Bakgrunn for vedtak Elektrifisering av Ormen Lange fase 3

Aukra kommune i Møre og Romsdal fylke

Tiltakshaver A/S Norske Shell Referanse Dato 25.06.2021 Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer Saksbehandler Solveig Willgohs, Martin Haug

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1

Sammendrag NVE gir A/S Norske Shell tillatelse til å bygge og drive to 45 kV jord- og sjøkabler til Ormen Lange Fase 3. Kablene vil være om lag 120 km lange, med 25 km innenfor norsk grunnlinje og ca. 95 km utenfor norsk grunnlinje. Anleggene på land ligger på øyen Gossa i Aukra kommune i Møre og Romsdal fylke.

NVE gir tillatelse til nødvendige anlegg for strømforsyning til Ormen Lange Fase 3 NVE gir tillatelse til at det bygges to 45 kV kabler fra land til anleggene på havet ved Ormen Lange- feltet. Kablene vil bestå av ca. 550 meter med jordkabel fra frekvensomformer til landfall mellom Grynnvika og Futvika, ca. 25 km med sjøkabel fra landfall til norsk grunnlinje, og ca. 95 km sjøkabel fra norsk grunnlinje til anleggene på havet. Kabelen innenfor norsk grunnlinje får tillatelse etter energiloven § 3-1, og sjøkabelen utenfor norsk grunnlinje får tillatelse etter havenergiloven § 3-2 etter delegert myndighet fra Olje- og energidepartementet. NVE gir videre tillatelse til at det bygges en ny frekvensomformerstasjon i tilknytning til Norske Shells eksisterende industrianlegg på Nyhamna. Frekvensomformeren vil etableres på et område som er omregulert til industri, og ha et grunnareal på ca. 1400 m2 og en høyde på ca. 12 meter. Norske Shell får også tillatelse til å utvide eksisterende og å etablere nye nødvendige adkomstveier til ny frekvensomformer. A/S Norske Shell får tillatelse til utvidet områdekonsesjon på industriområdet på Nyhamna etter energiloven § 3-2.

De samlede investeringskostnadene for tiltaket vil være 9255 MNOK og dekkes i sin helhet av Norske Shell. På grunn av fallende produksjon og dermed fallende energiforbruk, vil ikke det samlede effektbehovet til Nyhamna øke som følge av det omsøkte tiltaket, men vil ligge på ca. 210 MW, maksimalt 230-240 MW, også etter at strøm til Fase 3 er etablert.

Hvorfor gir NVE tillatelse til å bygge kraftledningen? Ormen Lange ble bygget som et undervannsanlegg styrt og kontrollert fra Nyhamna og har ingen plattformer på feltet. Anlegget på Nyhamna er landbasert og er tilknyttet strømnettet, og Norske Shell har i dag utvidet områdekonsesjon for elektriske anlegg på Nyhamna. Undervannsanlegget på feltet er i dag tilknyttet strømnettet med sjøkabler. Norske Shell har søkt om å få bygge den nye strømforsyningen til Ormen Lange-feltet for å øke kompresjonskapasiteten ved bruk av havbunnsbaserte kompressorer fordi trykket i reservoaret er fallende. For å opprettholde gassutvinningen på feltet, er det nødvendig med økt strømtilførsel. NVE legger i vår vurdering av søknaden til grunn at Ormen Lange er et eksisterende anlegg som nå har behov for økt strømtilførsel for å opprettholde gassutvinningen på feltet. Vi vektlegger at investeringskostnadene for prosjektet vil dekkes av Shell og ikke i seg selv påvirke tariffene til nettkunder på land. NVE vurderer de samlede miljø- og samfunnskonsekvensene av tiltaket som små, og i stor grad midlertidige både på land og i sjø. Den utvalgte naturtypen kystlynghei som er kategorisert som sterkt truet, vil bli middels negativt påvirket av jordkabeltraseen, spesielt i anleggsfasen, og NVE vil stille krav om at topplag tilbakeføres og gjengros til opprinnelig tilstand etter endte anleggsarbeider. For sjøkabelen, vil det i hovedsak være midlertidige ulemper i forbindelse med anleggsarbeidene for fiskeri, skipstrafikk og i gyte- og klekkeperioden for fisk. NVE mener det er mulig å redusere de negative virkningene ved å sette vilkår om når anleggsarbeidene skal foregå, og ved at Norske Shell har en god dialog med fiskerinæringen og Kystverket. Sjøkablene skal også være overfiskbare for å unngå ulemper for fiskerinæringen.

Side 2

Innhold SAMMENDRAG ...... 1 INNHOLD ...... 2 1 SØKNADEN ...... 3

1.1 SØKNAD ETTER ENERGILOVEN OG HAVENERGILOVEN ...... 3 1.2 SØKNAD OM UTVIDET OMRÅDEKONSESJON ...... 4 1.3 BESKRIVELSE AV OMSØKTE TILTAK ...... 5 1.3.1 Frekvensomformer Nyhamna ...... 5 1.3.2 45 kV jordkabel Nyhamna-landfall ...... 8 1.3.3 45 kV sjøkabel til felt ...... 8 1.3.4 Veier og riggplasser ...... 9 2 NVES BEHANDLING AV SØKNADEN ...... 10

2.1 HØRING AV KONSESJONSSØKNAD, KONSEKVENSUTREDNING OG SØKNAD OM EKSPROPRIASJON ...... 10 2.2 INNKOMNE MERKNADER ...... 11 3 NVES VURDERING AV SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ...... 11

3.1 BEHOV FOR TILTAK ...... 11 3.2 SYSTEMLØSNING OG ANDRE TEKNISKE OG ØKONOMISKE FORHOLD ...... 12 3.2.1 Nettkapasitet og forsyningssikkerhet ...... 12 3.2.2 Kostnader for omsøkte tiltak ...... 13 3.2.3 Oppsummering ...... 13 3.3 VURDERING AV TEKNISKE SPESIFIKASJONER ...... 13 3.4 VURDERING AV VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN ...... 14 3.4.1 Visuelle virkninger, virkninger for landskap og friluftsliv og arealbruk ...... 14 3.4.2 Næring og arealbruk i sjø ...... 16 3.5 VIRKNINGER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ...... 21 3.6 VIRKNINGER FOR NATURMANGFOLD ...... 22 3.6.1 Fugl og annet dyreliv ...... 23 3.6.2 Naturtyper og vegetasjon ...... 23 3.6.3 Fisk og marint liv ...... 24 3.6.4 Naturmangfoldloven § 9, føre-var-prinsippet ...... 26 3.6.5 Samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven ...... 26 3.6.6 Oppsummering ...... 27 3.6.7 Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 ...... 27 3.7 ANDRE FORHOLD ...... 27 3.8 VURDERING AV SØKNAD OM UTVIDET OMRÅDEKONSESJON ...... 27 4 NVES KONKLUSJON OG VEDTAK OM SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ...... 28

4.1 OPPSUMMERING AV NVES VURDERINGER ...... 28 4.2 VURDERING AV VILKÅR ...... 28 4.3 NVES VEDTAK ...... 29 VEDLEGG A - OVERSIKT OVER LOVVERK OG BEHANDLINGSPROSESS ...... 30 VEDLEGG B – SAMMENFATNING AV HØRINGSUTTALELSER...... 32

Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden og konsekvensutredning

Side 3

1 Søknaden

1.1 Søknad etter energiloven og havenergiloven Norske Shell AS søkte den 20. november 2020 i medhold av energiloven § 3-1 om å etablere en frekvensomformer på Nyhamna i tilknytning til eksisterende anlegg, og å legge to ca. 25 km lange 45 kV jord- og sjøkabler fra anlegget i Nyhamna til norsk grunnlinje i sjøen utenfor Aukra. Videre fra norsk grunnlinje til Ormen Lange-anleggene i sjø, søker Norske Shell AS om tillatelse etter havenergilova § 3-2 for to om lag 95 km lange sjøkabler, samt nødvendige høyspentanlegg i sjø ute ved Ormen Lange-anleggene. (Kart 1) Norske Shell AS søker om konsesjon etter energiloven § 3-1 for: Anlegg på land: 1. En ny frekvensomformerstasjon på Nyhamna: o Én transformator med ytelse 55 MVA og omsetning 132/22,8 kV. o To inngangstransformatorer med ytelse 25 MVA og omsetning 6,6/46 kV. o To frekvensomformere med ytelse 2621 A og omsetning 0-6,6 kV, 75,6 Hz. o Tre luftisolerte 22 kV bryterfelt. o To 72,5 kV bryterfelt for tilkobling av sjøkabel med SF6/Gis isolering. o Nødvendig høyspenningsanlegg. 2. Kabeloverføring med 45 kV spenning: o To ca. 550 meter lange jordkabler fra frekvensomformer i Nyhamna til landfall mellom Futvika og Grynnvika. Kablene er dimensjonert som sjøkabel. o To ca. 24,5 km lange sjøkabler fra landfall nord for Grynnvika til norsk grunnlinje. o Nødvendig høyspenningsanlegg.

Norske Shell AS søker om konsesjon etter havenergilova § 3-2 for: o To ca. 95 km lange sjøkabler med nominell spenning 45 kV fra norsk grunnlinje til anleggene på Ormen Lange. o Nødvendig høyspenningsanlegg.

Side 4

Kart 1: Oversiktskart over de to omsøkte sjøkablene (rødstiplet linje) og plasseringen til det nye anlegget på Nyhamna, A/S Norske Shell 2021.

1.2 Søknad om utvidet områdekonsesjon Norske Shell AS søker også om utvidet områdekonsesjon etter energiloven § 3-2 for industriområdet på Nyhamna for å etablere nødvendig intern strømforsyning. Eksisterende områdekonsesjon har NVE- ref. 200707296-2. Norske Shell har innenfor eksisterende områdekonsesjon tillatelse til å gjøre endringer og utvidelser av anlegg opp til 132 kV spenning. Det er Istad Nett AS som er områdekonsesjon på Aukra for øvrig.

Kart 2: Oversiktskart over utvidet områdekonsesjon for Ormen Lange som gitt i konsesjonssøknad fra Norske Shell AS, 2021.

Side 5

1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak Gassfeltet Ormen Lange er et havbunnsanlegg og har vært i drift siden 2007, og har siden oppstart vært forsynt med kraft fra land fra transformatorstasjonen på Nyhamna. I Ormen Lange fase 2, ble flere brønner boret og to nye brønnrammer installert. Norske Shell planlegger nå øke utvinningsgraden fra feltet gjennom å installere kompresjonskapasitet på feltet, omtalt som Ormen Lange fase 3. Behov for fremtidig trykkstøtte etter 10-15 års drift for å opprettholde produksjonen var kjent før utbygging, og omtalt i opprinnelig konsekvensutredning for Ormen Lange (Hydro 2003). Forventet produksjon er fram til 2042. Norske Shell skriver i søknaden for Ormen Lange fase 3 at de omsøkte anleggene er nødvendige for å opprettholde gassproduksjonen på Ormen Lange-feltet på grunn av trykkfall i reservoaret. Anbefalt videre løsning er bruk av to rikgasskompressorstasjoner plassert på havbunnen og operert fra land. Kraften til det nye havbunnsanlegget vil forsynes fra land via to kombinerte kraft- og servicekabler med spenning på 45 kV. Installert effekt vil øke fra 300 MW til 340-350 MW etter at tiltaket er satt i drift. Totalt kraftforbruk for selve anlegget på Nyhamna vil ikke øke i særskilt grad på grunn av fallende produksjon og eksport av gass fram mot oppstart av de nå omsøkte anleggene. Effektbehovet i dag er ca. 210 MW, og er ventet å øke til 230 MW ved oppstart av fase 3. Totalt effektbehov for hele anlegget etter at Ormen Lange fase 3 er satt i drift, er estimert til 210-220 MW som i dag på grunn av videre fallende produksjon, maksimalt 230-240 MW.

1.3.1 Frekvensomformer Nyhamna Norske Shell AS søker om å bygge en ny frekvensomformerstasjon i tilknytning til eksisterende anlegg på Nyhamna på Aukra, og innenfor området som er omsøkt for utvidet områdekonsesjon (Kart 3: Situasjonsplan over frekvensomformer Nyhamna og jordkabel fra Nyhamna til landfall, A/S Norske Shell, 2021.Kart 3). Samlet grunnflate for det nye stasjonsbygget vil være 1400 m2 og en total høyde på ca. 12 meter. Mastehøyde for kommunikasjonsutstyr er på ca. 20 meter. Transformatorbygg og kabelkjeller vil bygges i betong, og fasader vil utføres i tråd med øvrig fargevalg på bygg i Nyhamna i dag. I tillegg vil området ha en HPU-container med plattform for materialhåndtering med et areal på ca. 84 m2, og et termineringsområde for sjøkabel på ca. 5,5x6,2 meter. Arealet for hele frekvensomformerstasjonen vil være ca. 7,6 dekar. Norske Shell planlegger å legge to ca. 330 meter lange 132 kV kabler mellom eksisterende transformator og nytt frekvensomformeranlegg. NVE anser dette som anlegg som kan bygges i medhold av den utvidete områdekonsesjonen Norske Shell har i dag, og vil derfor ikke behandle disse kablene ytterligere.

Side 6

Kart 3: Situasjonsplan over frekvensomformer Nyhamna og jordkabel fra Nyhamna til landfall, A/S Norske Shell, 2021.

Illustrasjon 1: Prinsippskisse med mål for frekvensomformerstasjon, A/S Norske Shell, 2021. Side 7

Illustrasjon 2: Fasadetegning frekvensomformer som gitt i konsesjonssøknad, A/S Norske Shell, 2021.

Side 8

Arealet der frekvensomformeren med tilhørende infrastruktur er planlagt, er regulert til industriområde av Aukra kommune.

1.3.2 45 kV jordkabel Nyhamna-landfall Norske Shell søker om å få bygge to ca. 550 meter lange kombinerte strøm- og servicekabler fra den nye frekvensomformeren til landfall mellom Grynnvika og Futvika (Kart 3), med nominell spenning 45 kV og tverrsnitt 3x1x240 mm2 Cu. Hver av kablene vil ha en overføringskapasitet på 26 MVA og en termisk grenselast på 340 A. Norske Shell opplyser at detaljprosjektering kan medføre at endring i ledetverrsnitt og i ytterste konsekvens at isolasjonsgraden, blir økt til 72,5 kV. Kabeltraseen vil ha en bredde på ca. 15 meter inkludert midlertidig anleggsvei. Båndlagt areal for kabeltraseen vil være likt arealet som er regulert til industriformål av kommunen, og det er inngått avtale med grunneier om arealet. Ved landfall der kablene går ut i sjøen planlegges kablene lagt i trekkerør, men detaljprosjektering kan vise at åpen grøft med tildekking etter endt installasjon kan være mer hensiktsmessig utførelse. Det kan også vise seg at det vil være behov sprenging for å oppnå tilstrekkelig tildekning av kabler og trekkerør i landfallet. Alternativet til sprenging er at trekkerør og kabler legges så dypt som mulig og dekkes til slik at strandlinjen og sjøbunnen heves sammenlignet med dagens nivå. Norske Shell søker derfor om alle alternative metodene likestilt.

1.3.3 45 kV sjøkabel til felt Norske Shell søker om å legge to sjøkabler fra landfall og ut til feltet på havet ved Ormen Lange installasjonene, der ca. 25 km vil være innenfor norsk grunnlinje og ca. 95 km utenfor norsk grunnlinje (Kart 4). Traseen vil hovedsakelig følge eksisterende kabeltrasé ut til feltet. Sjøbunnen det første stykket fra land er svært bratt, og det kan være behov for noen justeringer innenfor omsøkt korridor i dette området. Kablene vil grøftes ned i havbunnen og dekkes med stein/grus de første 250 meterne fra landfall. Utover dette vil det foretas kritikalitets- og risikovurdering for å identifisere hvor kablene skal grøfte/spyles ned i sjøbunnen med naturlig overdekning. Enkelte steder kan det være behov for ytterligere overdekning med stein. Det legges opp til overlengde på kablene for å ha rom for justeringer under installasjon, og de heltrukne lilla linjene i Kart 4 indikerer hvor det eventuelt planlegges en ekstra sløyfe dersom overlengden av kabelen ikke blir benyttet underveis. Kablene vil krysse eksisterende rørledninger, og eiere av eksisterende rørledninger vil bli kontaktet og krysningsavtale inngått.

Side 9

Kart 4: Trasékart for sjøkabel innenfor og utenfor norsk grunnlinje, A/S Norske Shell, 2021.

1.3.4 Veier og riggplasser Norske Shell søker også om å bygge en ny vei til frekvensomformeranlegget, og å etablere en midlertidig anleggsvei langs kabeltraseen. I forbindelse med utbyggingen vil eksisterende vei langs gjerdet utenfor anlegget utvides som vist i rosa i Kart 5 under. Det vil etableres en permanent vei fra eksisterende vei V11E og V12E fram til og rundt frekvensomformeranlegget som vist med brunt i kart under, med en total lengde på ca. 440 meter og en bredde på ca. 6 meter pluss 1 meter veiskulder på hver side. Veiene vil bygges innenfor området som er regulert til industri. Det vil etableres en midlertidig gangvei for personell som vist i grønt under. Norske Shell søker også om et midlertidig riggområde på østsiden av anlegget vist i rosa i kartet under. Norske Shell opplyser at de vil anlegge et massedeponi i forbindelse med frekvensomformeren, men at dette området er regulert til industriformål og reguleringsbestemmelsene slår fast at det kan brukes til deponi. Norske Shell søker derfor ikke NVE om å etablere massedeponi. Området der anleggs- og adkomstveier er planlagt, er regulert til industriformål av Aukra kommune, med unntak av gangveien vist i grønt, som vil gå delvis utenfor området som er avsatt til industri, men fremdeles innenfor grensen til selve reguleringsplanen. Side 10

Kart 5: Prinsippskisse over veier og riggplasser. Grønt strek viser adkomstvei for personell, rosa strek utvidelse av eksisterende vei V12E som vist med blå strek, gul stiplet linje eksisterende adkomstvei, A/S Norske Shell, 2021.

2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Olje- og energidepartementet har i brev av 14. juni 2021, delegert myndighet til NVE til å fatte vedtak etter havenergilova § 3-1 i denne saken. Videre skal tiltaket også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. Alle elektriske anlegg er underlagt forskrift om konsekvensutredning. Det omsøkte tiltaket er imidlertid ikke underlagt meldings- og utredningsplikten etter forskrift om konsekvensutredning for elektriske anlegg da spenningen på ledningen er 45 kV. Tiltaket som omhandler endringer på feltet for utvinning av gass, utløser likevel krav til konsekvensutredning med melding og utredningsprogram etter forskriften for utvinning av olje og gass, og Norske Shell har derfor laget og lagt ved en konsekvensutredning for de elektriske anleggene som en del av dette. NVE har derfor inkludert dette som en del av kunnskapsgrunnlaget selv om de elektriske anleggene som er omsøkt i seg selv ikke er utredningspliktig.

2.1 Høring av konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning ble sendt på høring 20. februar 2021. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt 26. mars 2021. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Romsdals Budstikke, Tidens krav og Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring, framgår av vedlegg B.

Side 11

2.2 Innkomne merknader NVE mottok totalt 11 høringsuttalelser til søknad. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Norske Shell AS kommenterte uttalelsene i brev av 23. april 2021. NVE vil kommentere og drøfte innspillene under de tematiske kapitlene videre i dokumentet. Høringsuttalelsene er i hovedsak positive til tiltaket, men ber om at fiskeri- og sjøfartsinteressene blir ivaretatt, spesielt under anleggsarbeidene og med tanke på gyte- og klekkeperioder for fisk. Natur og Ungdom er negative til tiltaket da de mener at olje- og gassnæringen skal avvikles på sikt og mener det ikke bør gis konsesjon.

3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper tiltaket har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av anleggene som Norske Shell AS har søkt om. Vi vil vurdere behovet for tiltaket og se på hvilke systemløsninger som kan møte behovet. Den tekniske utformingen av omsøkt løsning vil også vurderes.

3.1 Behov for tiltak Behovet for tiltaket er gitt av at Norske Shell ønsker å fortsette og å øke utvinningsgraden av gass fra Ormen Lange-feltet. For å få til dette er det behov for å øke kompresjonskapasiteten ved bruk av havbunnsbaserte kompressorer. Uten tiltak vil gassproduksjonen falle raskere enn det gjør i dag. Ormen Lange-feltet er allerede i dag forsynt med kraft fra land. Flere kompressorer krever økt kraftforsyning. Norske Shell sin omsøkte løsning er å forsyne kompresjonsanlegget til havs med kraft fra land, gjennom to nye sjøkabler fra anlegget på Nyhamna. Anlegget på Nyhamna er tilknyttet Nyhamna transformatorstasjon, som ligger ytterst på en industriradial fra transmisjonsnettstasjonen Fræna transformatorstasjon. Fræna er tilknyttet gjennom enda en radial, 420 kV-ledningen Viklandet-Fræna. (Kart 6) Eksisterende strømkabler til feltet er ikke dimensjonert for å overføre mengden kraft som er nødvendig for å drifte det nye kompressoranlegget. Norske Shell dekker selv kostnadene ved tiltaket. NVE har ikke gjort en nærmere vurdering av verdien av det nye/økte forbruket offshore, men legger til grunn tilknytningsplikten for forbruk, jf. energiloven § 3-4.

Side 12

Kart 6: Kartutsnitt fra NVE Atlas som viser forsyning av Nyhamna i dag, rød strek er transmisjonsnett, blå strek regionalnett og grønn strek er distribusjonsnett, NVE Atlas 2021.

3.2 Systemløsning og andre tekniske og økonomiske forhold Det er kun én omsøkt løsning. Dette går ut på å utvide det eksisterende elektriske anlegget på Nyhamna med et frekvensomformeranlegg og nye kabler helt ut til feltet Ormen Lange. Vi viser til kapittel 1.1 for mer utfyllende beskrivelse av det omsøkte tiltaket. Nullalternativet går ut på å ikke etablere de elektriske anleggene som er omsøkt. Dette vil i så fall medføre en raskere fallende gassproduksjon. NVE har ikke gjort vurderinger rundt dette, da det ligger utenfor vår myndighet. Norske Shell har ikke vurdert ulike systemløsninger, kun alternativer som i all hovedsak dreier seg om ulike teknikker for kompresjon. To av alternativene går ut påå installere frekvensomformere ute ved oljefeltet, enten ved havbunnen eller ved havoverflaten, men dette gir en mindre gunstig løsning i form av vedlikehold og teknologimodenhet enn omsøkte alternativ. De vurdertealternativene ble derfor forkastet. Valg av alternativ gir ingen forskjell i effekt- og energibehov. Norske Shell har vurdert både gassisolert (GIS) og luftisolert (AIS) anlegg for 72,5 kV-bryternei omformeranlegget. Valget deres falt på GIS fordi dette er bransjestandard på dette spenningsnivået. I tillegg har Norske Shell allerede liknende brytere på Nyhamna, og følgelig godt innarbeidede vedlikeholdsrutiner. GIS-brytere er ifølge Norske Shell å anse som mer pålitelige. NVE er enig i at GIS-brytere har lavere feilsannsynlighet enn luftisolerte brytere, samtidig kan utetiden være betydelig lengre og følgelig gi større konsekvenser.

3.2.1 Nettkapasitet og forsyningssikkerhet Nyhamna industriområde har historisk sett opplevd en rekke strømbrudd, men det har de siste årene blitt gjort tiltak i nettet i området. Det har derfor ikke vært strømbrudd på Nyhamna siden 2015 og forsyningssikkerheten vurderes i dag som god. Det er også gjennomført en rekke tiltak som bedrer spenningskvaliteten. Anlegget på Nyhamna er blant de største kraftforbrukerne i regionen. Effektbehovet ved normal drift er på 210 MW (per oktober 2020), mens den installerte maksimale effekten er på 300 MW.

Side 13

Tabell 1 viser historisk og framskrevet kraftbehov med omsøkte tiltak på Nyhamna. Effektbehovet i 2026 ventes å være på omtrent samme nivå som i 2022. Deretter faller kraftforbruket med fallende gassproduksjon.

Tabell 1: Historisk og framskrevet kraftbehov til Nyhamna. Verdiene fra og med 2026 er med omsøkte tiltak. Kilde: A/S Norske Shell, 2021.

Statnett skriver i sin høringsuttalelse at de ikke har noen innsigelser til det omsøkte tiltaket. Ifølge Statnett vil Norske Shell fortsatt være tilkoblet systemvern, men ulike løsninger undersøkes for å bedre kraftnettet regionalt. Høringsuttalelsen fra Statnett beskriver ulike konsepter for å bedre forsyningssikkerheten til Nyhamna, som har blitt utredet i «Konseptvalgutredning (KVU) Nyhamna» og blir utredet videre i «KVU Møre og Romsdal». Statnett skriver at omsøkte tiltak muligens vil gjøre noen av konseptene mindre gode, men i og med at det er stor usikkerhet om videre nettutvikling i området har ikke Statnett noen føringer for Ormen Lange Fase 3-prosjektet på nåværende tidspunkt. Siden omsøkte tiltak ikke vil medføre høyere kraftbehov enn Nyhamna har i dag, mener NVE at tiltaket ikke endrer på forsyningssikkerheten til Nyhamna.

3.2.2 Kostnader for omsøkte tiltak Kostnadene for omsøkte tiltak dekkes i sin helhet av Norske Shell, og inngår derfor ikke i NVE sin vurdering av tiltaket. Norske Shell har beregnet de totale investeringskostnadene til 9 255 MNOK, årlige drift- og vedlikeholds-kostnader til 275 MNOK og kostnader knyttet til riving til 392 MNOK. Det er brukt en kalkulasjonsrente på 4 % i nåverdiberegningene. Tiltaket vil ikke medføre endring i verken KILE- og tapskostnader.

3.2.3 Oppsummering NVE mener at den omsøkte systemløsningen er god og at den vil gi nødvendig kraftforsyning for å kunne øke kompresjonskapasiteten ved Ormen Lange-feltet. Vi kan ikke se at det finnes andre systemløsninger som burde vært vurdert.

3.3 Vurdering av tekniske spesifikasjoner Det omsøkte anlegget og tilhørende komponenter er beskrevet i kapittel 1.3. Nøkkelinformasjon for de elektriske anleggene i omsøkte tiltak:

Side 14

Nytt frekvensomformeranlegg: Hovedtransformator Omsetning 132kV/22kV Kapasitet 55 MVA Nytt frekvensomformeranlegg: Frekvensomformere og spesialtransformatorer Omsetning Inngangstransformator: 22 kV/(6x)1,98 kV Utgangstransformator: 6,6kV/46 kV Kapasitet Inngangstransformator: 2 stk. 26 MVA Utgangstransformator: 2 stk. 25 MVA Isolasjonsmedium 22 kV: Luftisolert. 72,5 kV sjøkabler: SF6-isolert GIS Antall felt 5 stk. (3 stk. for 22 kV, 2 stk. for sjøkabler) Sjøkabel, frekvensomformeranlegg til Ormen Lange-feltet Spenningsnivå 45 kV Overføringskapasitet 2x 26 MVA, (termisk grenselast: 320 A) Tverrsnitt og type 2 stk. 3x240mm2 * Lengde Omtrent 120 km Forlegningsmåte (kabel) Kobber * Det kan komme endringer i ledertverrsnitt. NVE har ingen innvendinger mot de tekniske spesifikasjonene gitt over.

3.4 Vurdering av virkninger for miljø og samfunn Norske Shell har i søknaden beskrevet virkninger for miljø og samfunn for anleggene på land og for sjøkablene ut til havanleggene. Selv om energilovens virkeområde bare gjelder ut til grunnlinjen, er det naturlig at NVE inkluderer hele traseen i vurderingen av virkningene for tema som strekkes seg ut over grunnlinjen, da de samlede virkningene er et resultat av den valgte kraftforsyningsløsningen. Konsekvensene av eventuelle tiltak på eller ved plattformene inkluderes ikke i vurderingene, da dette anses som deler av løsningene som eventuelt må vurderes av Olje- og energidepartementet etter petroleumsloven.

3.4.1 Visuelle virkninger, virkninger for landskap og friluftsliv og arealbruk Den nye frekvensomformeren og jordkablene er planlagt rett sør for eksisterende Nyhamna industriområde (Kart 7). Området for de nye anleggene er omregulert til industriformål av Aukra kommune som følge av utvidelsen av Nyhamna industriområde. Området er preget av dagens industri knyttet til elektriske anlegg, gassanlegg og næring. De nye anleggene skiller seg på den måten ikke fra eksisterende inngrep.

Side 15

Kart 7: Anleggets plassering i forhold til dagens anlegg og industriområde på Nyhamna. Område for nytt anlegg er markert i gul, A/S Norske Shell 2021.

Norske Shell søker om å bygge frekvensomformeren delvis på et relativt flatt jorde, og delvis inn i en skrent som tilhører landskapsryggen. Deponiet som planlegges, vil legges utover jordet. Permanent utvidelse av vei og ny adkomstvei, er også planlagt innenfor området som er regulert til industri. Midlertidig gangvei til anleggsområdet er lagt delvis utenfor området regulert til industri, der delen som ligger utenfor ligger i landbruk-, natur-, friluftsliv- og reindriftsområde (LNFR-område) over en kort strekning. Kabeltraseen er planlagt i et landskap med myr, koller og lav vegetasjon, som er avsatt som LNFR-område. Kabeltraseen er imidlertid regulert som hensynssone faresone høyspenning i reguleringsplanen for Nyhamna. For å ivareta sikkerhetskrav og unngå konflikt med eksisterende kabel, skriver Norske Shell at det er nødvendig å fjerne en del av den eksisterende landskapsformasjon slik at det kan etableres en skjæring i bakkant av frekvensomformeranlegget (Illustrasjon 3). Skjæringen vil stort sett skjules av frekvensomformeranlegget, og i liten grad være synlig fra turveien på grunn av vegetasjon. Ryggen på østsiden av anlegget vil i all hovedsak bli bevart, og det nye anlegget vil fremstå som en utvidelse av eksisterende anlegg. Nærmeste bebyggelse vil være to fritidsboliger 500-600 meter sør og sørøst, som ligger delvis skjermet av topografien.

Illustrasjon 3: 3D-illustrasjon over frekvensomformeranlegg på Nyhamna. Øverste bilde sett fra forside mot skjæring, nederste bilde sett fra bakside, A/S Norske Shell, 2021.

Side 16

Området der frekvensomformeranlegget med tilhørende infrastruktur, og kabeltraseen er planlagt, var opprinnelig regulert som område med særlige landskapshensyn, men Norske Shell søkte om planendring for dette i 2020. Aukra kommune godkjente endringen 18. mars 2021. I forbindelse med endring av reguleringsplanen, har reguleringsplanen vært på høring, og Møre og Romsdal fylkeskommune uttalte seg med hensyn til landskapsmessige forhold. Fylkeskommunen viser også til denne uttalelsen i sin uttalelse til NVEs høring av søknadenom anleggskonsesjon. Fylkeskommunen trakk fram viktigheten av å unngå inngrep i landskapsryggen i området, spesielt med hensyn til frekvensomformeranlegget og skjæringen i landskapsryggen i bakkant. Norske Shell gjorde i den forbindelse vurderinger av anleggets synlighet i landskapet ved å se på to andre plasseringer av frekvensomformstasjonen ved å trekke stasjonen vekk fra landskapsryggen for å unngå skjæringen i bakkant. Norske Shell konkluderte med at omsøkt løsning med å legge stasjonen inn i skrenten ved å lage en skjæring, vil være den som gir minst visuelle virkninger og blir minst synlig fra både sjøen og fra land. I sin behandling av reguleringsplanen sier Aukra kommune seg enig i dette, og fylkeskommunen stiller seg bak dette. Aukra kommune har behandlet tiltakets synlighet og virkninger for landskapet grundig i sin planomtale i behandlingen av reguleringsplanen, blant annet sett i lys av fylkeskommunens uttalelse. NVE er enig i kommunens vurderinger, og viser til Aukra kommunes dokument Planbeskrivelse Reguleringsplan Nyhamna, endring 01 (Ormen Lange Fase 3), Planid 1547201904 av 16. desember 2020 for ytterligere vurderinger. NVE vurderer at jordkabeltraseen i liten grad vil påvirke landskapet og gi små visuelle virkninger. Det vil hovedsakelig være i anleggsfasen at arbeidene vil være synlig. I driftsfasen vil traseen tilbakeføres til opprinnelig tilstand, men må holdes fri for høyere vegetasjon. Jordkabeltraseen vil krysse en grusvei med videre sti til henholdsvis Futvika og to fritidsboliger der, og til Ørnehaugen. Norske Shell skriver at området vil være vanskelig fremkommelig i anleggsperioden som forventes å være i siste kvartal 2022 til tredje kvartal 2023. Det planlegges å etableres en midlertidig løsning for fremkommelighet langs turstien med tydelig skilting. I sommerhalvåret 2023 vil det foregå kabeltrekking i to perioder på noen få uker, og turstien vil da måtte holdes stengt. Norske Shell skriver at tilkomsten til fritidsboligene vil være åpen hele anleggsperioden, bortsett fra når kablene skal trekkes inn fra sjøen til ny frekvensomformer. NVE vurderer at tiltaket ikke vil ha virkninger på friluftslivet i driftsfasen, men at anleggsarbeidet kan legge midlertidig begrensninger for fremkommelighet i en kort periode. NVE forutsetter at Norske Shell legger til rette for alternativ fremkommelighet til fritidsbolig i Futvika og for turgåere, og har en dialog med eierne av fritidsboligene rundt dette. Området der frekvensomformeren med tilhørende permanente og midlertidige adkomstveier skal etableres, er regulert til industriformål. NVE mener derfor at etablering av tiltakene ligger innenfor det som er formålet til reguleringsplanen, og viser til Aukra kommunes vurderinger i vedtak for omregulering. Den midlertidige gangveien som vil etableres til anleggene, vil gå delvis utenfor området avsatt til industri. NVE vurderer at dette vil være et midlertidig tiltak, og vil i liten grad ha virkninger for omgivelsene. NVE forutsetter at gangveien utenfor industriområdet, tilbakeføres til opprinnelig tilstand etter endte anleggsarbeider. NVE vurderer at støy ikke er en relevant problemstilling i denne saken, da frekvensomformeren etableres på et industriområde som er underlagt støyregulering, og frekvensomformeren har god avstand til bolighus.

3.4.2 Næring og arealbruk i sjø Virkninger for fiskeriinteresser Virkninger for kystområdene Norske Shell skriver i søknaden at det foregår lokalt kystfiske i området fra Julsundet utenfor Nyhamna og utover i kystsonen. Traseen er planlagt utenom Buagrunnen som er et særskilt viktig

Side 17

fiskeriområde. Norske Shell skriver at Hustadvika fiskarlag har gitt informasjon om lokale fiskeriforhold under høringen av programforslaget. Hustadvika fiskarlag opplyser at i området fra Nyhamna til Klakken foregår det krepsefiske hele året, samt garnfiske etter breiflabb (mai-februar), juksa, garn og linefiske etter andre arter hele året. Fra Klakken til N63º05’ er det fiske med garn, line og snurrevad store deler av året. Fra 6Nm grensen til Eggakanten er det bunntråling store deler av året, alt etter tilgang. Ved Eggakanten fra 1. mai til 31. august foregår det garnfiske, vesentlig etter lange og brosme, blåkveite, sei og uer. For hele området langs traseen er det linefiske nær sagt hele året. På Mørebankene foregår det tidvis et intensivt fiske, i hovedsak med not og pelagisk trål etter sild, men også etter sei (trål og garn) og makrell (not). Eggakanten/-skråningen vurderes til stor verdi av regional/nasjonal betydning for fiskeri. Sokkel- og kystområdet har varierende viktighet mellom delområder, men vurderes generelt til middels viktig (lokal/regional betydning).

Kart 8: Fiskeriaktivitet i kystsonen lokalt hentet fra havmiljo.no/Fiskeridirektoratet, Norske Shell 2020.

Det er angitt fire lokaliteter for akvakultur langs Julsundet—Harøyfjorden; Kråknes, Storvika, Indre Harøya og Aukrasanden. Norske Shell skriver i søknaden at anleggene ligger i god avstand til planlagt arbeid med legging av nye kabler fra Nyhamna til Ormen Lange. Det nærmeste anlegget til landfall er Kråknes med en avstand på 1 km. (Kart 9)

Side 18

Kart 9: Oversikt over anlegg for fiskeoppdrett i området hentet fra Fiskeridirektoratet/Yggdrasil, A/S Norske Shell, 2020.

Møre og Romsdal Fiskarlag skriver i sin uttalelse at hele området er preget av høy fiskeriaktivitet fra en differensiert flåte og hele året, og at tiltaket vil påvirke fiskeriene negativt (Kart 10). Det vil være spesielt kabelleggingen fra Nyhamna og ut mot feltet som vil være negativt. De vil derfor at det settes som krav at hele kabeltraseen må være overfiskbar, og at det ikke etableres hinder som frie kabelspenn som fiskeredskaper kan sette seg fast i. Eventuelt frie spenn, må underbygges med steinfylling slik at den er overtrålbar. Det er primært ønskelig at alle kablene er nedgravd/nedspylt i de deler av traseen der det foregår fiske. De ber også om at kablene i størst mulig grad legges nærmest eksisterende kabler/rørledninger. Fiskarlaget ønsker fortsatt god dialog i forkant og under anleggsfasen, og vil anbefale at det engasjeres vaktfartøy. Norges Fiskarlag støtter denne uttalelsen.

Side 19

Kart 10: Fiskeriaktivitet i regionen i 2018 basert på fartøysporing hentet fra Fiskeridirektoratet, A/S Norske Shell 2020.

Norske Shell skriver at kabelleggingen er planlagt sommeren 2023 og vil vare i åtte til tolv uker. Aktiviteten i fjorden lokalt utenfor Gossa vil være kortvarig, men vil i denne perioden kunne påvirke fiskeri lokalt. Norske Shell skriver i søknaden at de vil ha dialog med lokale fiskeriinteresser for å redusere ulempene i denne perioden. Norske Shell mener videre at de samlede konsekvensene for fiskeri i anleggsperioden vil være små og av midlertidig karakter. I driftsfasen vil kablene være nedgravet/overdekket i kystsone og på sokkelområdet, og det forventes ikke at tiltaket vil medføre ulemper for fiskeriaktivitetene. I områder med reketrålfelt, skriver Norske Shell at det vil tilstrebes å ikke etablere steinfyllinger, men graves ned uten overliggende stein. Norske Shell skriver i sin kommentar til høringsuttalelsene at de vil følge opp Møre og Romsdal Fiskarlags innspill. Med hensyn til anleggene for akvakultur i nærheten, har Norske Shell gjort beregninger for spredning av finstoff/partikler og sprengstein som skal brukes til å dekke kablene ved landfall. Resultatene av beregningene angir at svært lave konsentrasjoner av finstoff kan nå oppdrettsanleggene, med høyeste verdi 0,045 mg/l i størrelsesordenen 1% av laveste effektgrense for mest sårbare stadium for fisk (5 mg/l for egg- og larvestadiet). Beregningene konkluderer derfor med at det er neglisjerbar risiko for påvirkning av fisk i oppdrettsanleggene fra finstøv fra steintilførsel ved etablering av landfall. Norske Shell skriver i søknaden at de har regelmessige møter med fiskerinæringen og oppdrettsnæringen og diskuterer eventuelle tilpasninger. NVE mener at tiltaket vil ha noe negativ virkning for fiskeriinteressene i området, hovedsakelig under anleggsarbeidene. I driftsfasen mener NVE at tiltaket vil ha små virkninger for fisket, forutsatt at

Side 20

Norske Shell utfører kabelleggingen som beskrevet i søknaden og konsekvensutredningen, slik at ikke fiskeredskaper kan henge seg opp i kabelen, og at kabelen er overfiskbar. NVE mener at god dialog med fiskeriinteressene i området under planlegging og gjennomføring av tiltaket, kan bidra til at virkningene i anleggsfasen reduseres for fisket, ved at Norske Shell og fiskeriinteressene tilpasser seg hverandres aktivitet. Det er også viktig at Norske Shell planlegger utførelsen av anleggene slik at det ikke er til hinder for fisket under driftsfasen, det vil si at nedgravde/overdekkete kabler i kystsonen og på sokkelområdet. NVE forutsetter at Norske Shell tar hensyn til fiskeriaktiviteten slik Fiskarlaget beskriver, og følger opp innspillene til Fiskarlaget slik Norske Shell bekrefter i sitt tilsvar. NVE legger til grunn beregningene som er utført for spredning av partikkelstoffer fra anleggsarbeidene ved landfall til oppdrettsanleggene i området, og vurderer at arbeidene ikke vil ha særskilte virkninger for disse, da avstanden til nærmeste anlegg er så mye som 1 km. NVE fastslår at heller ingen av høringspartene har kommentert på dette temaet.

Virkninger på havet Norske Shell opplyser at det i området ved Ormen Lange ikke foregår bunntrålfiske, blant annet på grunn av stort havdyp. Bunntråling foregår imidlertid i Eggaskråningen og langs Eggakanten, og i deler av sokkelområdet som vil bli krysset av kablene. Sesongvise oversikter angir første kvartal som viktigste perioden, men at det foregår aktivitet også langs Eggaskråningen i andre sesonger. I feltområdet ved Ormen Lange er det tilnærmet ingen fiskeriaktivitet for årene 2016-2019, kun mindre omfang av garnfiske helt sør i området der det ikke finnes petroleumsrelatert infrastruktur. (Kart 11 og Kart 13)

Kart 11: Fiskeriaktivitet med ulike redskaper i området ved Ormen lange og sokkelområdet i perioden 2016-2019 hentet fra Fiskeridirektoratet, A/S Norske Shell 2020.

Hustadvika fiskarlag har påpekt viktigheten av Eggakanten i sin uttalelse til programforslaget.

Side 21

Norske Shell skriver at viktigheten for fiskeri av selve feltområdet ved Ormen Lange er vurdert som tilnærmet uten verdi, mens Eggakanten vurderes som stor verdi. Sokkelområdet har varierende viktighet mellom delområder, men vurderes generelt som middels verdi. Norske Shell skriver at installeringen til havs vil foregå i sommerhalvåret, og at perioden for intensivt fiske er i størst i første kvartal. Det forventes derfor å være begrenset konfliktpotensial med fiskeri i anleggsperioden i sokkelområdet. I selve feltområdet foregår det ikke fiskeriaktivitet. I driftsfasen vil havbunnsinstallasjonene være i et område med 860 meter vanndybde, og det er ikke registrert trålaktivitet i dette området. Norske Shell skriver i søknaden at det derfor er anbefalt å bruke ikke- overtrålbare havbunnsinstallasjoner her.

Basert på informasjonen som foreligger i søknaden, konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser, er NVE enig i Norske Shells vurderinger av at det vil bli små virkninger for fiskeri og oppdrettsnæringen som følge av tiltaket. NVE forutsetter likevel at Norske Shell har dialog med næringen under videre planlegging og gjennomføring av tiltaket, slik at de ulike aktørene kan tilpasse seg hverandre.

Virkninger for skipstrafikk Norske Shell skriver i søknaden at det er omfattende skipstrafikk i området, både kommersiell og privat. Ormen Lange-områdets verdi for sjøtransport, er vurdert til noe verdi (betydning for få), mens kystsonen har stor verdi (regional/nasjonal verdi). Fartøy som legger kabel, vil krysse hovedseilingsleden langs kysten og vil tidvis komme i konflikt med passerende skipstrafikk, men aktiviteten vil være kortvarig og vesentlige ulemper er ikke forventet. Shell oppgir i søknaden at midlertidig omlegging av trafikken kan bli aktuelt lokalt i den aktuelle korte perioden og at relevante forhold vil bli avklart i dialog med Kystdirektoratet. Kystdirektoratet skriver i sin uttalelse at arbeidet ikke vil medføre større konflikter eller uheldige konsekvenser for statlige interesser eller Kystverkets myndighetsområde. De påpeker imidlertid at ledningsanlegg innenfor 12 milsgrensen, krever tillatelse etter Lov om havner og farvann § 14, og arbeidene kan ikke starte opp før tillatelsen er gitt. NVE vurderer at det vil være anleggsfasen som eventuelt kan gi virkninger for skipsfarten i området. Dette vil imidlertid være tidsbegrenset og av midlertidig karakter, og NVE mener at det i liten grad vil påvirke skipstrafikken. NVE forutsetter likevel at Norske Shell har kontakt med relevante myndigheter og instanser for å redusere eventuelle ulemper og for å ivareta trafikksikkerheten på sjøen i anleggsfasen. NVE legger også til grunn at Norske Shell søker om andre nødvendige tillatelser hos relevante myndigheter. I driftsfasen mener NVE at det kun vil være ved vedlikehold at tiltaket kan føre til virkninger for skipsfarten, men at dette vil være svært begrenset. NVE mener derfor at tiltaket i driftsfasen ikke vil medføre ulemper for skipstrafikken.

3.5 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø Dette kapitlet handler om direkte inngrep i automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøet (fra før 1537) og eventuelle vedtaksfredete kulturminner. Norske Shell skriver at det er gjennomført traséundersøkelser med arkeologer både på land og på sokkelområdet i 2019, det vurderes derfor som lite potensial for nye funn. Det er registrert flere vernede steinalderfunn i området for kabeltraseen på land. Traseen vil gå gjennom ett automatisk fredet kulturminne angitt som Lok 16 Blautvika ID 98430-1 (nr. 1 i kart under) som er en bosetning/aktivitetsområde. Området er undersøkt av arkeologer i 2019. Det vil søkes dispensasjon for tiltaket, og behovet for utgravning før tiltaket gjennomføres vil da avklares. Kabeltraseen berører delvis et registrert kulturminne kalt Futvika ID 92143-1 (Nr. 2 i kart under) som er en ikke fredet gravrøys. Stedet er undersøkt av arkeologer i 2019, men det ble ikke gjort funn av gjenstander. Kulturminnet Blautvika 2 ID 263690-0 ble påvist i 2019 og er en automatisk fredet bosetning/aktivitetsområde, men berøres ikke av kabeltraseen (Nr. 3 i kart under). (Kart 12)

Side 22

Kart 12: Oversikt over registrerte kulturminner i jordkabeltrasé, A/S Norske Shell 2021.

Området er vurderes til å ha middels verdi for kulturminner (lokal/regional betydning).

Ved søk i Riksantikvarens database Askeladden, finner NVE de samme kulturminnene som Norsk Shell. I tillegg ligger jordkabeltraseen i nærheten av Lok5 ID 98450-1, en automatisk fredet bosetning til venstre for minne 2 og 3 i kartet over.

Norske Shell skriver i søknaden at de har gjennomført traséundersøkelser i kystsone og sokkelområdet og at eventuelle nye skipsfunn anses som lite sannsynlig. Det finnes imidlertid tre skipsvrak i relativ nærhet til sjøkabeltraseen henholdsvis 6 og 9 km fra Nyhamna. Ved søk i Askeladden, kan ikke NVE finne automatisk fredete kulturminner i sjøkabeltraseen. Tiltaket vil føre til at det automatisk fredete kulturminnet Lok 16 Blautvika vil fjernes. NVE forutsetter at Norske Shell søker om de nødvendige dispensasjonene fra kulturminnemyndigheten for å kunne gjennomføre tiltaket. De øvrige automatisk fredete kulturminnene vil ikke bli direkte berørt av tiltaket, men NVE forutsetter at Norske Shell i anleggsfasen søker å unngå påvirkning av kulturminnene i nærheten av traseen. NVE mener at tiltaket som helhet vil gi små virkninger for automatisk fredete kulturminner. NVE minner likevel om at det før anleggsstart vil være viktig med en god detaljplanlegging og dialog med kommunene og fylkeskommunen for å redusere tiltakets påvirkning på kjente kulturminner og kulturmiljøer. For det tilfelle at det avdekkes hittil ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet, skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. kulturminneloven § 8, annet ledd og kulturminnemyndigheter varsles. NVE forutsetter at Norske Shell oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at de er ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. NVE vurderer at kulturminneloven § 9, som krever avklaring av om undersøkelsesplikten er oppfylt, men forutsetter likevel at Norske Shell har fortsatt dialog med kulturminnemyndigheten der dette er relevant.

3.6 Virkninger for naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven § 7 plikter NVE å legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 når det skal vurderes om det skal gis konsesjon til et tiltak eller ikke. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av NVEs vurderinger av tiltaket opp mot naturmangfoldlovens paragrafer. Vurdering av konsekvenser for naturmangfold ved bygging av store kraftledninger knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller

Side 23

masteplasseringer. NVE fokuserer i vurderingene på arter/naturtyper som står på den norske rødlisten, prioriterte arter, jaktbare arter eller norske ansvarsarter, rovfugl og viktige eller utvalgte naturtyper. Samtidig omtaler vi kun arter eller naturtyper som tiltaket vil kunne få vesentlige virkninger for.

NVE vil videre i dette kapitlet vurdere hvilke arter og naturtyper vi mener er relevante å vurdere virkninger for, som følge av de omsøkte tiltakene. Dette er relevant for våre vurderinger av om beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig.

3.6.1 Fugl og annet dyreliv I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv og medføre at fugl trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Det er ikke registrert rødlistede fuglearter i området, men det er generelt mye fugl som har området som leveområde. På generell basis kan fuglearter som er sårbare for forstyrrelser kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges langs den traseen det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter å hekke selv om anleggsarbeid pågår. Området tiltaket vil etableres i er generelt preget av industri, og en kan anta at fugle- og dyrelivet i området er blitt vant til denne typen aktivitet. NVE mener at de omsøkte tiltakene i liten grad vil endre situasjonen for fugl og dyreliv i området sammenlignet med i dag. Det er gjort registrering av yngleområde for oter, kategorisert som nær truet (NT) i norsk rødliste, i Grynnvika sør for tiltaksområdet for kabel og landfall. Norske Shell skriver i søknaden at oterbestanden i området har vært under særskilt overvåkning etter etableringen av anlegget på Nyhamna. To hunner er stasjonære i området rundt planlagt anleggsarbeider, mens hannene er mindre stasjonære. Oterbestanden på Gossa er livskraftig og fremstår som upåvirket av industrianleggene (van Dijk og Ulvund, 2020). Tiltaket er vurdert til å gi noe negativ konsekvens for oter i anleggsfasen i form av forstyrrelser og støy i området, men ikke i driftsfasen. Norske Shell skriver i søknaden at de vil gjøre tiltak for å hindre at oter etablerer hi i området der anleggsarbeidene skal foregå, og eventuelle hi og dagleier vil bli undersøkt før anleggsarbeidene starter, under bygging og etter at arbeidene er ferdig. NVE mener at virkningene for oter vil være begrenset i anleggsfasen, da oteren holder seg i hovedsak nær sjøen. Det registrerte yngleområdet er ca. 300 meter i luftlinje sør for landfall, med flere viker og små nes mellom, og NVE anser at forstyrrelsene under anleggsarbeidene vil være små. Området er også preget av industri, og en må anta at oteren i noen grad er tilvent industriaktivitet i området. NVE mener likevel at er hensiktsmessig at Norske Shell undersøker anleggsområdet for oterhi før arbeidene starter slik de beskriver, og tar hensyn til eventuelle hi med unger ved gjennomføringen av anleggsarbeidene.

3.6.2 Naturtyper og vegetasjon For vegetasjon er det anleggsfasen som medfører størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og opparbeidelse av anleggsveier. I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon i hovedsak dreie seg om mastefestene, skogryddebeltet og eventuelle kantsoneeffekter. Direkte konflikter med sårbar flora kan i stor grad unngås ved tilpasning av traseen, hensyntagen under anleggsarbeidet og vilkår knyttet til driftsperioden, som for eksempel tilbakeføring av stedlige masser med tilhørende vegetasjon.

Side 24

Norske Shell skriver i søknaden at Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har gjennomført en kartlegging av vegetasjonstyper, flora og fauna i planområdet. Om lag halve lengden av jordkabeltraseen vil berøre kystlynghei som er kategorisert som sterkt truet og er definert som utvalgt naturtype. Tiltaket vil gi en middels negativ konsekvens for naturtypen på grunn av den brede traseen på ca. 15 meter over en strekning på om lag 250 meter. NVE kan ved søk i Miljødirektoratets database Naturbase eller Artskart ikke finne at området er kartlagt som kystlynghei, men legger til grunn NINAs kartlegging og vurdering. NVE finner ikke andre viktige eller sårbare naturtyper i de tilgjengelige databasene. NVE fastslår at tiltaket vil gi konsekvenser for kystlynghei ved at kabelgrøft og anleggsvei vil gå gjennom vegetasjonstypen. Virkningene kan reduseres ved at Norske Shell tilbakefører masser som er fjernet under graving og revegeteres til opprinnelig tilstand, noe de også beskriver i søknaden at de vil gjøre. NVE mener at ved å tilbakeføre topplaget med stedlig vegetasjon og gjengros, vil jordkabeltraseen gi begrensede virkninger for kystlyngheien.

3.6.3 Fisk og marint liv Norske myndigheter har definert flere geografiske avgrensede områder som inneholder en eller flere særlig betydelige forekomster av miljøverdier, verdsatt etter andel av internasjonal, nasjonal og regional bestand, samt restitusjonsevne, bestandsstatus og rødlistestatus. Disse områdene omtales som særlig verdifulle områder (SVO). Ormen Lange og rørledningen overlapper med SVO-ene Eggakanten, Kystsonen og Mørebankene (Kart 13). Eggakanten har stor biologisk produksjon og mangfold, med høy produksjon av plante- og dyreplankton, høy konsentrasjon av mange fiske- og sjøfuglarter, og det finnes store forekomster av korallrev og andre korallstrukturer. Yngel av sild og torsk driver nordover langs Eggakanten, og dypvannsarter som vanlig uer, snabeluer, blåkveite og vassild har viktige gyteområder her. Hustadvika Fiskarlag og Møre og Romsdal fiskarlag har i høringsuttalelser påpekt at Eggakanten er viktig oppvekstområde for sei, strømsild og kolmule. Lange, blålange og uer gyter i området i perioden mai- juli, og blåkveite på sensommeren. Det er i tillegg viktig beiteområde for hval, og av stor betydning for mange sjøfuglarter, spesielt krykkje og alkefugler. Hustadvika Fiskarlag har overfor Norske Shell påpekt at her er viktige gytefelt for sild, torsk, sei, hyse, lyr, lysing og oppvekstområde for flere av disse i tillegg til lange, brosme, breiflabb og kreps. Kystsonen inneholder et stort mangfold av biotoper, økosystemer og arter. Mange arter bruker hele dette kystnære området som leveområde og for næringssøk. Det finnes særlig mange viktig områder for lokale fiskebestander og sjøfugl langs kysten av Norskehavet. Mørebankene er kjerneområde for gyting og yngel for sild og sei, og er omtalt som en av de viktigste gyteområdene for sild i Norge. Silden gyter på bunnen og må ha spesielt sammensatt bunnforhold. De samme gytefeltene brukes fra år til år, men andelen av gyting mellom feltene kan variere over tid. Mørebankene er videre viktig som næringsområde for mange arter av sjøfugl, herunder havsule (LC – livskraftig), lomvi (CR – kritisk truet), lunde (VU – sårbar) og alke (EN – sterkt truet). Området er også viktig for steinkobbe, havert og nise. Det er flere korallforekomster i området.

Side 25

Kart 13: Oversikt over særlig verdifulle områder (SVO) som tiltaket kommer i berøring med, Miljødirektoratet 2019, A/S Norske Shell 2021.

Norske Shell skriver i søknaden at det er registrert flere avgrensede gyteområder for blant annet torsk, hyse og rødspenne innaskjærs i området, og for brosme i kystområdet utenfor. Også kveite gyter i fjordområdene i regionen. Totalt sett vurderes kystsonen og sokkelområdet som av stor verdi knyttet til SVO og fiskegyting, spesielt sild. Det er ikke funnet sårbare eller rødlistede bunnhabitater/-fauna eller korallforekomster langs ny kabeltrasé. Fiskarlagene og Miljødirektoratet skriver i sine uttalelser, at de forutsetter at gyteperioder blir tatt hensyn til under anleggsarbeidene. Miljødirektoratet skriver også at grøfting/nedspyling av kabler og plassering/legging av kabler på sjøbunnen er søknadspliktig etter forurensingsloven dersom disse gjennomføres i områder med sårbar fauna. Norske Shell skriver i søknaden at detaljert kabeltrasé vil bli bestemt basert på tekniske og miljømessige forhold. Deler av kabeltraseen vil bli dekket med stein som vil medføre lokal endring i bunnhabitat, og over tid mulighet for endret lokal bunnfauna på selve fyllingen. Flere av de gytende artene gyter på bunnen, og gyting foregår i perioden januar til april. Som følge av anleggsarbeidene vil det i korte perioder bli økt turbiditet på sjøbunnen. Anleggsarbeidene er planlagt første halvår 2023, men fortrinnsvis sent på våren/om sommeren etter sildegyting og klekking. Norske Shell mener at driftsfasen ikke vil gi virkninger for fisk eller bunnfauna langs traseen.

Side 26

NVE mener at det vil være anleggsfasen som vil gi størst påvirkning på livet i havet. Ved nedspyling av kabel, og overdekning med stein vil det blir partikler og økt turbiditet i vannet som kan påvirke fisk og yngel. NVE vil derfor i en eventuell konsesjon sette vilkår om at anleggsarbeidene skal foregå utenfor gyte og klekkesesong januar til april. NVE mener at tiltaket ikke vil påvirke annet marint liv i særlig grad, da det ikke er gjort særskilte registreringer i tiltaksområdet. NVE legger til grunn at eventuelle forstyrrelser i anleggsfasen for spesielt Mørebankene, gjør at fugler og arter som havert og steinkobbe trekker til områder med mindre aktivitet, men anser forstyrrelsene for disse artene til å være begrenset på grunn av Mørebankens størrelse. I driftsfasen mener NVE at tiltaket ikke vil gi virkninger for fugl, fisk eller annet marint liv. NVE forutsetter at Norske Shell søker om nødvendige tillatelser etter forurensingsloven i områder med sårbar fauna, dersom dette er aktuelt og i tråd med Miljødirektoratet sin uttalelse.

3.6.4 Naturmangfoldloven § 9, føre-var-prinsippet NVE mener at grunnlagsmaterialet for de utførte utredningene av naturmangfold er tilstrekkelig, jf. våre vurderinger av dette i kapittel 3.6. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet vil alltid være til stede. NVE vurderer at den samlede dokumentasjonen som foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten tiltaket har på naturmangfoldet ut fra sakens omfang og risikoen for skade, i samsvar med naturmangfoldloven § 8. NVE mener derfor at føre-var-prinsippet som fremgår av naturmangfoldloven § 9 ikke kommer til anvendelse i denne saken.

3.6.5 Samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s. 381–382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep. Ved søk i Miljødirektoratets database Naturbase, finner NVE at det finnes flere større forekomster av sterkt truede naturtypen kystlynghei i Aukra kommune, og for øvrig langs hele kysten i Møre og Romsdal fylke. I Aukra kommune er lokalitetene Smågeheiene og Smågeholmene nasjonale referanseområder for naturtypen, og ligger på vestsiden av øya Gossa og på motsatt side av Nyhamna industriområde og de omsøkte tiltakene. Det er innført et samarbeid med sauebønder og brannvesen om forvaltning av disse områdene med beite for sau og jevnlig bråtebrenning, det er utarbeidet en forvaltningsplan for området. Videre er det en økning i sauehold på utmarksbeite i Møre og Romsdal, som generelt bidrar til å opprettholde kystlyngheilokalitetene i fylket som ellers har vært preget av gjengroing. NVE vurderer at Norske Shells omsøkte tiltak ikke vil ha innvirkning på den totale forekomsten av naturtypen kystlynghei i Aukra kommune, og at kommunen gjennom forvaltningsplan for Smågeheiene og Smågeholmene bidrar til å opprettholde og ivareta naturtypen på andre mer verdifulle steder. Både området på land og på Ormen Lange-feltet til havs der det omsøkte tiltaket skal bygges er i dag preget av eksisterende industri og de nye anleggene vil etableres i forbindelse med disse. NVE kjenner ikke til at det er planlagt andre energianlegg i området på land eller til havs. Den samlede belastningen for det marine økosystemet og økosystemet på land vurderes som liten, basert på vurderingen i kapitlene 3.6.1, 3.6.2 og 3.6.3. For marint naturmangfold er det kun i anleggsperioden tiltaket vil kunne få midlertidige virkninger i form av eventuelle forstyrrelser i gyting, med mindre kabelleggingen i sin helhet legges utenom gyteperioden. Det vil også oppstå midlertidige endringer i bunnflora og -fauna i kabeltraseen på sjøbunnen, men virkningene vurderes som forbigående og ubetydelige for økosystemet. I driftsfasen forventes kablene ikke å bidra til endringer for økosystemet.

Side 27

3.6.6 Oppsummering NVE har vurdert den samlede belastningen, jf. naturmangfoldloven § 10, av eksisterende og planlagte tiltak i tiltaksområdet. NVE mener at tiltaket som helhet vil gi små virkninger for naturmangfold på land og i havet. Det vil være anleggsarbeidet som kan gi størst påvirkning, spesielt på gytende og klekkende fisk. NVE vil derfor stille som vilkår at anleggsarbeidene i forbindelse med sjøkablene, ikke gjennomføres fra januar til april. NVE vurdere på bakgrunn av dette at tiltaket ikke ha virkninger som er i konflikt med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

3.6.7 Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. I naturmangfoldlovens § 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger også til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Norske Shell må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. Vi viser blant annet til vurderingen av vilkår i om å unngå gyte- og klekkeperiode for fisk. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven §§ 11 og 12 er hensyntatt. Etter NVEs vurdering er det viktig at anleggsarbeid som potensielt kan berøre viktige biotoper og leveområder gjennomføres og tilpasses slik at inngrepene i disse områdene blir minst mulige.

3.7 Andre forhold Natur og Ungdom – Kristiansund tar i sin uttalelse opp en rekke problemstillinger rundt videre olje- og gassproduksjon, elektrifisering av sokkelen, CO2-utslipp og norsk strømproduksjon. Dette er problemstillinger og en debatt NVE er godt kjent med. Etter NVEs vurdering er en del av disse spørsmålene av politisk karakter, og ligger utenfor NVEs myndighet å vurdere i vår konsesjonsbehandling. Norske Shell dekker i sin helhet kostnadene ved tiltaket, og tiltaket belastes ikke ordinære kunder over nettleien. Norge har omfattende planer om elektrifisering av sokkelen som en del av våre reduksjoner av klimagasser, og NVE forholder seg til de politiske målene på området. NVE skiller ikke på hvem som ønsker å tilknytte seg strømnettet og hva forbruket går til når vi fatter vedtak, dette er også i tråd med nettselskapenes tilknytningsplikt, jf. energiloven § 3-4. På bakgrunn av dette gjør ikke NVE en nærmere vurdering av problemstillingene Natur og Ungdom – Kristiansund tar opp.

3.8 Vurdering av søknad om utvidet områdekonsesjon Norske Shell AS har søkt om utvidet områdekonsesjon for etableringen av frekvensomformeren, og til å gjelde hele området som nå er omregulert til industriområde av Aukra kommune. Istad Nett er områdekonsesjonær i Aukra kommune forøvrig, og har godkjent utvidelsen av Norske Shells områdekonsesjon. De påpeker imidlertid at de har noen kabler innenfor området, som i hovedsak er knyttet til alternativ forsyning ved feil og driftsstans, noe Norske Shell er kjent med. NVE finner det hensiktsmessig at Norske Shell får utvidet områdekonsesjon for arealet de søker utvidet til å gjelde hele arealet som nå er regulert til industriformål på Nyhamna når dette nå er utvidet Kart 2. Norske Shell sin områdekonsesjon er knyttet opp til deres industrianlegg på Nyhamna, og det vil være lite hensiktsmessig om områdekonsesjonen ikke også gjelder for nye anlegg innenfor det utvidete industriarealet. NVE finner det også hensiktsmessig at det er en utvidet områdekonsesjon som betyr at endringer av transformatoranlegg opp til 132 kV kan gjøres i medhold av områdekonsesjonen, så vel som å legge kabler med 132 kV spenning.

Side 28

4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert Norske Shells søknad om anlegg for kraft fra land til Ormen Lange Fase 3, bestående av sjøkabler fra land til havinstallasjonene, jordkabler fra landfall til en ny frekvensomformer og videre til eksisterende stasjon på Kollsnes. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene ansees som større enn de negative, jf. energiloven § 1-2. Norske Shell dekker selv kostnadene ved tiltaket. NVE begrenser sine vurderinger til virkningene av elektrifiseringen for kraftsystemet og lokale miljø- og arealvirkninger. En stor del av virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for næring, arealbruk, kulturminner, naturmangfold osv.). NVEs vurdering av om det bør gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.

4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger Norske Shell begrunner søknaden med at det er behov for å øke trykket på kompresjonsanlegget til havs for å kunne opprettholde produksjonen. Det vil da være behov for å bygge en ny frekvensomformer på land i tilknytning til eksisterende anlegg på Nyhamna, på nytt areal som er omregulert til industriformål. Det vil videre være behov for å legge en ca. 550 meter lang jordkabel fra frekvensomformeren til landfall, og videre en ca. 25 km lang sjøkabel til norsk grunnlinje, og videre en ca. 95 km lang sjøkabel fra norsk grunnlinje til anleggene til havs på Ormen Lange-feltet. NVE vurderer at tiltakene ikke vil gi konsekvenser for kraftsystemet og kan bygges uten at det er behov for å gjøre tiltak i overliggende nett. Statnett har uttalt at det er kapasitet i nettet til uttaket. Etter NVEs vurdering er de omsøkte anleggene den mest egnede måten å øke kraftforsyningen til Ormen Lange-feltet. Konsekvensene av tiltakene på land vil hovedsakelig være i anleggsfasen, og berører naturtypen kystlynghei. De negative konsekvensene kan her reduseres ved at topplag tilbakeføres til opprinnelig tilstand i driftsfasen. Det er observert yngleplass for oter sør for landfall, men NVE vurderer at virkningene for oter vil være små på grunn av geografisk avstand og topografi. De samlede virkningene for miljø- og samfunn forøvrig vurderes som små, og vil i hovedsak være for fiskeri, skipsfart og gytende og klekkende fisk i anleggsfasen. NVE vurderer at de negative konsekvensene for disse, kan reduseres ved at legging av sjøkabel hovedsakelig skjer utenfor den mest aktive fiskesesongen første kvartal, og utenom gyte- og klekkeperioden for fisk fra januar til april. NVE legger til grunn at sjøkabelen er overtrålbar i tråd med fiskeriinteressenes uttalelser, og Norske Shells egne vurderinger. God dialog med fiskeriinteressene og Kystverket er en forutsetning for å gjøre tilpasningene best mulig. Forstyrrelser for sjøfugl og marine pattedyr og annen fauna vurderes som ubetydelig. Kabelen vil endre bunnflora og -fauna i en kort periode. NVE vurderer at de samlede negative virkninger i sjø vil være små under de vilkårene som settes i konsesjonen.

4.2 Vurdering av vilkår Norske Shell har inkludert vurderinger og planer i tråd med krav til en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) for anlegget i søknaden. NVE vurderer at denne informasjonen tilfredsstiller kravene til informasjon i en MTA-plan, og informasjonen har vært på offentlig høring samtidig med konsesjonssøknaden. NVE vil derfor ikke stille et eget vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan i anleggskonsesjonen. Miljøtilsynet i NVE vil legge til grunn informasjonen i søknaden i tråd med kravene til MTA-plan og fatte vedtak etter dette. NVE vil videre sette ytterligere konkrete vilkår som gitt i kapittel 4.3.

Side 29

4.3 NVEs vedtak I medhold av energiloven § 3-1 og havenergiloven § 3-2 gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Aukra kommune i Møre og Romsdal fylke, ref. NVE 202015123-36. Anlegg for kraftforsyning av Ormen Lange Fase 3, bestående av: 1. En ny frekvensomformer på Nyhamna med grunnflate på 1400 m2 og høyde 12 meter med tilhørende adkomstveier, og med: o Én transformator med ytelse 55 MVA og omsetning 132/22,8 kV. o To inngangstransformatorer med ytelse 25 MVA og omsetning 6,6/46 kV. o To frekvensomformere med ytelse 2621 A og omsetning 0-6,6 kV, 75,6 Hz. o Tre luftisolerte 22 kV bryterfelt. o To 72,5 kV bryterfelt for tilkobling av sjøkabel med SF6/Gis isolering. o Nødvendig høyspenningsanlegg. 2. Kabeloverføring med 45 kV spenning: o To ca. 550 meter lange jordkabler fra frekvensomformer i Nyhamna til landfall mellom Futvika og Grynnvika, med tverrsnitt minimum tilsvarende 3x1x240 mm2 Cu. Kabelen er dimensjonert som sjøkabel. o To ca. 25 km lange sjøkabler fra landfall nord for Grynnvika til norsk grunnlinje, med tverrsnitt minimum tilsvarende 3x1x240 mm2 Cu. o Nødvendig høyspenningsanlegg Etter havenergilova § 3-2 for:  To ca. 95 km lang sjøkabel med nominell spenning 45 kV fra norsk grunnlinje til anleggene på Ormen Lange, og tverrsnitt minimum tilsvarende 3x1x240 mm2 Cu.  Nødvendig høyspenningsanlegg. Tillatelsen gis med følgende vilkår:  Anleggsarbeider for sjøkabel skal så langt det lar seg gjøre skje utenom høysesong for fiskeri som er januar til mars. Anleggsarbeidene skal planlegges i samråd med fiskerinæringen.  Anleggsarbeidene for sjøkabel skal så langt det lar seg gjøre skje utenfor gyte- og klekkesesong for fisk i perioden januar til april.  Hele kabeltraseen skal så langt det lar seg gjøre være overfiskbar. Det skal ikke etableres hinder eller «frie spenn» som kan komme i konflikt med fiskeredskap.  Norske Shell AS skal i dialog med fiskerinæringen og Kystdirektoratet vurdere behovet for et overvåkningsfartøy under legging av kabel for å ivareta sjøsikkerheten i området.  For jordkabelen skal topplag legges tilbake og gjengros med stedlige masser for å ivareta hensynet til naturtypen kystlynghei.

Side 30

Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:  konsesjon kan gis uavhengig av planstatus  det skal ikke utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon  det kan ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.

Side 31

A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. A.3.4 Petroleumsloven Endringer i kraftforsyningsløsningene på Ormen Lange Fase 3 kan kreve behandling etter petroleumsloven, der Olje- og energidepartementet er myndighet. A.3.5 Havenergiloven Havenergiloven av 4. juni 2010 har som formål å legge til rette for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs i samsvar med samfunnet målsettinger, og for at energianlegg bli planlagt, bygd og disponert slik at hensynet til energiforsyning, miljø, trygghet, næringsvirksomhet og andre interesser blir ivaretatt. Loven gjelder fornybar elektrisitetsproduksjon og omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Virkeområdet er norsk sjøterritorium utenfor grunnlinjene og på kontinentalsokkelen.

Side 32

Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 10. februar 2021. Fristen for å komme med merknader ble satt til 26. mars 2021. Aukra kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Romsdals Budstikke og Tidens krav den 17. februar og 17. mars 2021 og i Norsk lysingsblad i februar 2021. Aukra kommune fikk innvilget utsatt høringsfrist til 27. april 2021. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Aukra kommune, Averøy kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Hustadvika kommune, Kristiansund kommune, Molde kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Hustadvika bondelag, Hustadvika fiskarlag, Istad Nett AS, Krafti AS, Kystrederiene, Kystverket Midt-Norge, Miljødirektoratet, Miljøstiftelsen Bellona, MOWI AS, Møre og Romsdal Bonde- og småbrukarlag, Møre og Romsdal fiskarlag, Natur og Ungdom, Natur og Ungdom Kristiansund, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Norges Miljøvernforbund – Ålesund, Norsk Maritimt Museum, Norsk Ornitologisk Forening, Nyland Grendalag, Riksantikvaren, Salmon Evolution AS, Statens Vegvesen, Statnett SF, Sæter Velforening, Telenor Kabelnett, TeliaSonera Norge AS, WWF Norge AS og Zero Emission Resource Organisation AS. Følgende instanser fikk søknaden til orientering: DSB – Region Midt-Norge, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Norske Shell AS orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Innkomne merknader NVE mottok 11 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Norske Shell AS kommenterte uttalelsene i e-post av 23. april 2021. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene. Kommunale og regionale myndigheter Møre og Romsdal fylkeskommune skriver i brev av 22. mars 2021 at de har gitt uttalelse i forbindelse med behandling av reguleringsplanen i Aukra kommune. De forutsetter at konsesjon gis i samsvar med reguleringsplanen/reguleringsforslaget de har akseptert. Dette innebærer også forutsetning om arkeologiske undersøkelser i forkant av bygging, jf. brev til Aukra kommune 13. november 2021 og 28. januar 2021. Fylkeskommunen anbefaler at det blir lagt særlig vekt på eventuelle høringsinnspill fra fiskerinæringen. Norske Shell tar kommentaren til orientering. Statsforvaltaren i Møre og Romsdal skriver i brev av 26. mars 2021 at de har gitt uttalelse til reguleringsplanen for anleggene, og de forutsetter at anleggene blir bygget i samsvar med reguleringsplanen. Sentrale myndigheter Kystverket skriver i uttalelse av 17. februar 2021 at de ikke kan se at arbeidet vil medføre større konflikter eller uheldige konsekvenser for statlige interesser og arbeidsfelt som Kystverket er satt til å ivareta. De gjør oppmerksom på at etablering av denne typen ledningsanlegg, krever tillatelse etter Lov om havner og farvann av 21. juni 2019 nr. 70, § 14. Anleggsarbeidene kan ikke starte opp før en slik tillatelse foreligger. Ledningstrasé, spesifikasjoner og vilkår kan fastsettes nærmere i saksbehandlingen og gjennom vurdering av søknaden når den foreligger. Kystverket har ingen merknader til at det blir gitt konsesjon til tiltaket. Norske Shell skriver i sin kommentar at de vil søke om de nødvendige tillatelsene.

Side 33

Statens vegvesen skriver i brev av 15. februar 2021 at tiltaket ikke vil ha konsekvenser for veitransporten og har ingen merknader til at det gis konsesjon i samsvar med søknaden. Norske Shell tar kommentaren til orientering. Riksantikvaren skriver i brev av 23. mars 2021 at deres uttalelse gjelder kulturminner under vann. Konsekvensutredningen er tilstrekkelig når det gjelder kulturminner under vann. De viser til deres brev av 6. mars 2020 med utdypende informasjon om tema kulturminner og petroleumsvirksomhet. Riksantikvaren gjør oppmerksom på at om en finner skipsfunn m.m. plikter Norske Shell å melde disse til kulturminnemyndigheten, jf. kulturminneloven § 14 tredje ledd. Norske Shell skriver i sin kommentar at eventuelle skipsfunn vil bli meldt til vedkommende myndighet. Miljødirektoratet skriver i brev av 26. mars 2021 at de legger til grunn at for tiltak i strandsonen, vil det vurderes og iverksettes tiltak for å begrense effekten av den planlagte aktiviteten. De understreker viktigheten av å overvåke eventuelle uønskede effekter i anleggsperioden, og at det gjøres en vurdering av påvirkning av etablerte målestasjon i resipienten og eventuelt behov for tilleggsstasjoner. Miljødirektoratet skriver at grøfting/nedspyling av kabler og plassering/legging av steinmasser på havbunnen vil være søknadspliktig i medhold av forurensingsloven dersom disse gjennomføres i områder med sårbar bunnfauna. Ledningstraseen i sjøen overlapper med Særlig verdifulle områder (SVO) Eggakanten, Kystsonen og Mørebankene, og det er registrert flere avgrensede gyteområder for bl.a. torsk, hyse og rødspette innaskjærs i området og for brosme i kystområdet utenfor. Mørebankene er viktig gyteområde for sild og viktig næringsområde for mange sjøfuglarter og sjøpattedyr. Det er rikt fugleliv i kystområdene og lokalt i området utenfor Gossa. Det finnes spredte korallforekomster i området fra Ormen Lange til land, men ifølge undersøkelser er det ikke funnet rødlistede eller OSPAR-klassifiserte habitater langs den nye kabeltraseen, kun enkeltforekomster av steinkorall og fragmenterte eller døde rester av kaldtvannskorallkolonier, samt flekkvise funn av svamper ble avdekket langs traseen og nærområde. Kabeltraseen krysser gyteområde for flere fiskearter, hvor flere gyter på bunnen. Miljødirektoratet legger til grunn at traséarbeidet tar hensyn til gyte- og klekkeperioden, hekkeperioder og kasteområder for sel. Installering av havbunnsinnretninger og kabler vil medføre lokale fysiske inngrep, inkludert steinfyllinger, og lokale virkninger på bunnhabitater og bunnfauna. Miljødirektoratet legger til grunn at Norske Shell gjennomfører avbøtende tiltak for å minimere virkningene lokalt. Anleggsarbeider og eventuell sprengning i sjø, er kilder til undervannsstøy. Miljødirektoratet legger til grunn at støyreduserende tiltak gjennomføres ved undervannssprengning. De forventer at tiltak iverksettes for å unngå plastrester med sprengstein som benyttes for tilrettelegging og overdekning i forbindelse med landfall. Miljødirektoratet forutsetter at støygrenser blir overholdt i forbindelse med anlegg på land, og at støyreduserende tiltak vurderes og iverksettes gjennom planlegging og prosjektering av anlegget. Norske Shell skriver i sin kommentar at anleggsarbeidene vil bli fulgt opp gjennom planlegging og gjennomføring som beskrevet i konsekvensutredningen. Aktivitetene nevnt i kommentaren vil bli gjenstand for søknadsprosesser der det gjelder, som beskrevet i konsekvensutredningen. Støy både i sjø og på land vil bli fulgt opp gjennom målinger og eventuelt tiltak som angitt i konsekvensutredningen. Tekniske instanser Statnett skriver i sin kommentar av 25. mars 2021 at de eier Fræna transformatorstasjon og 420 kV ledningen Viklandet—Fræna, som begge er sentrale i forsyningen av Ormen Lange. Ormen Lange forsynes via en industriradial fra Fræna transformatorstasjon. Statnett eier verken 420 kV anleggene

Side 34

eller nedtransformeringen på Aukra, og eiergrensesnittet mot industriradialen er i Fræna transformatorstasjon. Fræna er forsynt via en 420 kV radial fra Viklandet transformatorstasjon. 132 kV-nettet mellom Viklandet og Fræna er ikke sterkt nok til å forsyne lasten som følge av en feil på 420 kV Viklandet-Fræna. Forbruket på Nyhamna ligger derfor på belastningsfrakobling (BFK). Dette betyr at lasten kobles ut ved feil på 420 kV Viklandet-Fræna. Statnett registrerer at effektbehovet etter oppstart vil ligge omtrent på samme nivå som dagens, rundt 220 MW, og maksimalt opp til 230-240 MW. Det har i flere omganger vært utredet alternativer for å gi Nyhamna bedret kraftforsyning. Som resultat av Konseptvalgutredning (KVU) Nyhamna, er det gjort tiltak for å bedre forsyningssikkerheten. På ledningen Viklandet-Fræna er det gjort tiltak for å redusere sannsynligheten for utfall, og Nyhamna er tildelt 20 MW i momentan reserve for å redusere konsekvensen av utfall. Det pågår nå en KVU Nordmøre og Romsdal, som har et bredere omfang enn KVU Nyhamna på grunn av ønske om økt nettkapasiteten. Som et første trinn i å legge til rette for mer forbruk i området har pågående KVU initiert prosjekter for å sette inn nye transformatorer i Surna og Ørskog. Den økte kapasiteten som disse tiltakene gir, er tildelt Istad og NEAS for videre tildeling til deres kunder. Nyhamna må derfor forvente samme forsyning som i dag, der forbruket ligger bak systemvern bortsett fra ca. 20 MW som har momentan reserve gjennom regionalnettet. KVU-en, som planlegges ferdigstilt i 2021, kan ende opp med et Trinn 2 som potensielt kan bedre forsyningssikkerheten for Nyhamna. Statnett kan imidlertid ikke forskuttere hvilke eventuelle løsninger KVU-en ender opp med og når disse kan forventes realisert. I normal driftssituasjon, med Viklandet-Fræna i drift, er det imidlertid god kapasitet til å forsyne det planlagte forbruket på Nyhamna gjennom 420 kV Viklandet-Fræna- Nyhamna forbindelsen. Ett aktuelt Trinn 2, er en forbindelse fra Ørskog til Nyhamna. Dette alternativet ble i en tidligere konseptvalgutredning, KVU Nyhamna, vurdert som dårligere enn en løsning i indre trase (Isfjorden- Istad-Fræna). Hvis pågående KVU denne gangen endrer opp med motsatt konklusjon, vil det være gunstig om det er plass til å utvide dagens 420 kV anlegg på Aukra eller alternativt etablere et nytt, tilsvarende anlegg i nærheten. Vi ser av konsesjonssøknaden at planlagte trase for Ormen Lange 3 kan gjøre det vanskeligere å utvikle Nyhamna transformatorstasjon videre med en ny sjøkabel fra Ørskog. Vi understreker at det er stor usikkerhet knyttet til om en 420 kV forbindelse Ørskog-Nyhamna uansett vil være et foretrukket tiltak, og det er ikke tatt noen beslutninger i denne retningen. Det er også vanskelig å si hvordan man eventuelt ville utvidet dagens transformatorstasjon (dersom aktuelt) uten å legge vesentlig mer arbeid i å planlegge/prosjektere dette. Det er derfor vanskelig for Statnett på nåværende tidspunkt å legge føringer for Ormen Lange 3 prosjektet basert på dette. Anleggenes funksjonsegenskaper er gjenstand for offentlig rettslig vedtak av systemansvarlig iht. forskrift om systemansvaret §14. Anleggene tillates ikke idriftsatt uten slikt vedtak. For omformeranlegget er de funksjonelle kravene strengere enn vanlige AC forbrukstilknytninger og tiltakshaver må regne med krav om funksjonsegenskaper knyttet til reaktive effekt og spenningsregulering i anlegget. Konsesjonær har ansvaret for å avklare anleggenes funksjonalitetsegenskaper før anleggene settes i bestilling, det vil si i god tid før planlagt idriftssettelse. Statnett gjør også oppmerksom på at søknad om funksjonalitet iht. fos § 14, skjer uavhengig av prosessen for å søke om nettkapasitet til ny produksjon og forbruk (nettilknytning). Statnett oppfordrer til å starte denne prosessen tidlig. Norske Shell skriver i sin kommentar at de vil fortsette dialogen med de involverte aktørene for å trygge kraftforsyningen til anlegget. Merk at installert effekt i driftsfasen for kompressorstasjonene er 2x2x8MW. Norske Shell er som «Technical Service Provider» på Nyhamna med i prosessen for KVU Nordmøre og Romsdal og orienteres fortløpende om framdriften i KVU prosessen. Norske Shell vil dele

Side 35

informasjonen som er tilgjengelig angående deres konsept for kabeltrasé og substasjon med Statnett/KVU teamet om ønskelig. Norske Shell vil søke Statnett funksjonalitetsegenskaper for de nye anleggene og endringer av eksisterende anlegg gjennom Statnetts systemer. Interesseorganisasjoner Møre og Romsdal fiskarlag skriver i uttalelse av 24. mars 2021 innledningsvis at all ny virksomhet i havet, i større eller mindre grad vil kunne ha negativ innvirkning på utøvelse av fiskerivirksomhet. Utbygging av Ormen Lange fase 3 vil bety at fiskerinæringen i noen grad vil bli negativt påvirket, spesielt i anleggs- og vedlikeholdsfasene. Ormen Lange-feltet og ilandføringstraseen inn mot Nyhavna ligger i eller krysser et av våre mest produktive havområder, både med hensyn til gyting, oppvekst og fiskeri på flere viktige arter. Området er derfor preget av høy fiskeriaktivitet fra en differensiert flåte, og foregår stort sett hele året. Området er definert av Miljødirektoratet som «særlig verdifulle og sårbare områder» (SVO) som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet. Fiskarlaget ber om at det i denne fasen av feltutbyggingen tas spesielle hensyn, slik at utbyggingen i minst mulig grad påvirker utøvelsen av fisket negativt. Det er spesielt kabelleggingen fra Nyhavna og ut mot feltet som kan påvirke fiskerinæringen negativt. Fiskarlaget vil sette som krav at hele kabeltraseen må være overfiskbar, og det ikke etableres hinder eller «frie spenn» som fiskeredskaper kan sette seg fast i. Primært er det ønskelig at alle kablene er nedgravd/nedspylt i de deler av traseen hvor der det fiskes. På områdene med tråleaktivitet, må alle «frie spenn» underbygges av steinfylling på en slik måte at den er overtrålbar. For å redusere arealbeslaget, må en tilstrebe at nye kabler i størst mulig grad legges nærmest mulig eksisterende kabler/rørledninger. Fiskarlaget vil påpeke at en må ta lærdom av erfaringer fra første fase av utbyggingen hvor det var svært god dialog med lokale fiskeriinteresser i forkant og under anleggsfasen. De vil anbefale å engasjere vaktfartøy med god lokalkunnskap i anleggsfasen, som kan koordinere aktiviteten i området slik at en oppnår god sameksistens. Norske Shell skriver i sin kommentar at som beskrevet i konsekvensutredningen, vil forholdet til fiskeriaktivitet bli vurdert i planlegging av gjennomføring av anleggsarbeidet. Dialogen med fiskeriinteressene vil fortsette for å informere om planlagt aktivitet og diskusjon av mulige tilpasninger og tiltak, blant annet i Ormen Lange sine årlige møter med Fiskeridirektoratet mtp. fiskeaktivitet i relevante områder. Ormen lange feltet ligger utenfor definert SVO, mens kabeltraseen krysser en mindre del av en SVO. Med hensyn til kabelleggingen ut fra Nyhamna, skriver Norske Shell at kablene ikke vil være til hinder for utøvelse av fiskeaktivitet og vil være overtrålbar. Med hensyn til å redusere arealbeslaget, vil kabeltraseen bli etablert basert på grundig gjennomgang av stedlige bunnforhold og tekniske krav. Traseen vil i stor grad følge eksisterende rute til Ormen Lange. Norske Shell vil vurdere bruk av vaktfartøy knyttet til deler av perioden med installasjonsarbeid. Foreløpig er det planlagt med vaktfartøy for perioden med kabellegging til land. Norges Fiskarlag skriver i uttalelse av 26. mars 2021 at de støtter uttalelsen fra Møre og Romsdal Fiskarlag, og at NVE hensyntar momentene som fremkommer i uttalelsen slik at fiskeriinteressene i området blir ivaretatt på best mulig måte. Norske Shell skriver at kommentaren tas til orientering.

Side 36

Natur og ungdom Kristiansund skriver i uttalelse av 25. mars 2021 at de krever at det ikke bygges ut elektrisitet til Ormen Lange-feltet for å unngå CO2-utslipp, tilretteleggelse for en industri som skal avvikles, og unødig strømforbruk. Natur og ungdom viser til tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som viser at olje og gass på norsk sokkel står for rundt 28% av Norges totale CO2-utslipp. Elektrifisering av gassfeltet vil ikke føre til reduksjon i Co2-utslipp, da den vil gå til å opprettholde produksjonen på feltet, og mer gass blir solgt i stedet for å bli brukt på plattformene. Utslippene vil bli de samme uansett hvor i verden de slippes ut, samtidig som at produksjonen vil opprettholde utslippene, og strømbehovet i Norge vil øke. For å dekke dette må Norge enten bygge nye kraftverk eller importere for eksempel forurensende kullkraft fra Tyskland, som øker etterspørselen etter kull og følgende globale utslipp. Strømbruken vil være unødvendig da det utelukkende gir negative konsekvenser, et svakt økonomisk utbytte, og en gassindustri som vil virke mer attraktiv for fremtiden. Natur og ungdom mener at gassindustrien må avvikles og ikke utvikles. Ved å elektrifisere olje- og gassrigger, legger man til rette for en industri som etter Parisavtalen vil være totalt unødvendig innen 2050, og trolig lite lønnsom de kommende årene. Olje- og gassindustrien må avvikles for å unngå en global oppvarming på 2 grader, som vil føre il irreversible klima- og naturødeleggelser, og derfor ikke elektrifiseres. En eventuell elektrifisering vil også gi industrien en god grunn til å opprettholde allerede begynt produksjon, da elektrifiseringen vil bli ulønnsom dersom man avvikler industrien etter elektrifiseringen er gjennomført. Natur og ungdom skriver at utslipp av CO2 fører til lokale og globale negative konsekvenser. Norge, som de fleste andre land i verden, har ratifisert Parisavtalen, som innebærer at man for enhver pris skal unngå å overstige 1,5 grader varmere enn før. Ved å overstige 1,5 grader, vil man se vær- og naturkatastrofer man aldri har sett tidligere, samt oppleve en ubehagelig havnivåstigning, som vil ha mange ringvirkninger som fraflytting av byer ved havet, nedbygging av matjord, sinking av Golfstrømmen, og i verste fall utryddelse av arter som er essensielle for menneskets naturlige eksistens. Å godkjenne elektrifisering av gassfelt, vil være det motsatte av å for enhver pris jobbe for å unngå overstigning av 1,5 grader, og noe som på sikt, sammen med mange andre faktorer, ramme samfunnet hardt økonomisk, og vil gå hardt utover velstanden. Natur og Ungdoms lokallag i Kristiansund krever at Norges Vassdrags- og Energidirektorat avviser Norske Shell AS sin konsesjonssøknad om elektrifisering av Ormen Lange-feltet, for å unngå de svært uheldige konsekvensene økt CO2-utslipp gir, og vil gi i fremtiden. Norske Shell skriver i sin kommentar at det er NVE som avgjør konsesjonsspørsmålet i saken. De skriver videre at innspillene til Natur og Ungdom er basert på forutsetninger som ikke gjelder Ormen Lange. Ormen Lange ble bygget som et undervannsanlegg styrt og kontrollert fra Nyhamna og har ingen plattformer på feltet. Anlegget på Nyhamna er landbasert og er tilknyttet strømnettet. Nyhamna bidrar med 0,2% av CO2-utslippene på norsk sokkel. Ormen Lange Fase 3 har i tillegg en svært lav GHG-intensitet. For at Norge skal klare å nå nasjonale klimamål i henhold til globale forpliktelser, må utslippene på norsk sokkel reduseres, og elektrifisering av norsk sokkel er en del av dette. Olje- og gassindustrien har som mål om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 og til nær null i 2050. Regjeringen er bedt om å oppjustere klimamålet fra 40 til 50% for 2030. Olje- og gassnæringen har konkludert med at elektrifisering av sektoren har størst klimaeffekt. Uten kraft fra land er det ikke mulig å nå verken næringens eller Stortingets klimamål for 2030. EU sitt kvotesystem regulerer taket for den totale mengden av klimagasser som kan slippes ut i petroleumssektoren. Når industrien trenger færre kvoter, kan disse kjøpes av andre, og der det blir overskudd på kvotene vil EU kunne inndra dem og dermed kuttes utslippene. Gassen fra Ormen Lange eksporteres i Langeled, som forsyner Storbritannia med gass. Overgang fra kull til gass er den raskeste og billigste måten å redusere utslipp av karbondioksid i mange marked. Norske Shell viser til et sitat fra Europakommisjonen om «Best Available Technique».

Side 37

Ormen Lange-operatør Norske Shell og Shell-gruppen støtter Parisavtalen, og vår strategi er å forsyne verdens økende energibehov med mer og renere energi. Gass inngår som en del av energimiksen, både i dag og i framtiden innenfor Paris-målene. Globalt er Shell sitt mål å bli et netto nullutslipps energiselskap innen 2050. Innen 2030 skal de redusere karbonintensiteten med 20%, noe som skal sikre at de vil nå våre 2035- og 2050-mål. Å ha felt som Ormen Lange er viktig for både Shell og det globale samfunnet om vi skal kunne nå våre klimamål. Målene er satt til 45% reduksjon innen 2035 og 100% innen 2050. Disse målene inkluderer vår egen aktivitet samt bruken av våre produkter.