VARMEKJIERLAUVSKOG

I STORFJORDEN'OG HJORUNDFJORDEN

NATURVERN/FRILUFTSLIV

MILIoVERNAVDELINGA FylkeshusaTlt.072 - 58 000 6400 MOLDE

MPPORTNR 3 -1988

rsBN 82-7430-008-4 I

VAR!{HdJffi I,AI'VSKOG I STORFJORDENOG TL'ORT]IIIDFJORDEN

Rapport fra synfaring ned bAt 1987

FYLKESMANNENI MOREOG ROMSDAL, MILJOVERNAVDELINGA 1. FORORI)

I Denne rapporten er eit resultat av det arbeidet Miljovernavdelinga I legg ned for A fA ei sanla oversikt over naturtilhOva i MOre og Romsdal. Da desse regj.streringane ogsA kan ha interesse for andre, vert denne rapporten trykt opp og distrj.buert.

Registreringane vart utford og rapporten skriven av frilufts- og naturvecnkonsulent Alv ottar Folkestad ved Milj@vernavdelinga og konsulent 0dd-Arild Bugge fra Biotopia.

Molde 10.1.88

(*;,,ift-".a'Ko1p[orn Mgf8rd v nil$fvernle-iar

naturverninspektOr INNHOLDSFORTEGNELSE

Seksjon Side 1. FORORD

2. INNLEIING 3 2.1 METODE 3

3. STORFJORDN 5 3.1 HOWDINNTRYKKAV VEGETASJONEN 5 3 . 2 LOKALITETSBESIGIVELSER: 6

4. s.rgnurDFJoRDEr{ L9

4.r GE'TSRELLETREKK L9

4. 2 LoKALITHISBESIGIvELSER 19 2. INNLEII}TG

I sa.nband med arbeidet ned verneplan for edellauvskog, og arbeidet ned landsplanen for nye nasjonalparkar og andre store verneonrAde, har det lenge vore onska t f& ei oversikt over naturtilhova i dei store Sunn- norsfjordane. Store onr&de er utan veg, og der det er bygd veg er det ofte sA bratt at det er umuleg A. f6 ei god oversikt over t.d. vegeta- sjonen.

Hjorundfjorden og Storfjorden/Geirangerfjorden vart derfor synfart fra b&t sei.nsommaren L987, MAlsettinga ned synfaringa var & fA eit over- s]m over skogsvegetasjonen, og da serleg edellauvskogsforekonstane, for A kunne vurdere og prioritere onrAde og einskildlokalitetar som bor r:ndersokast narare.

2.1 l,lEI0DE

Reglstreringane vart gjort slik at a1le lokalitetar ned varnekjar ve- getasjon av noko onfang vart avgrensa pe' kart j. nAlestokk 1:50 000. I tillegg vart a1le observerte treslag notert i kvar lokalitet. Nokre fA stader gjekk vi i land der dei mest interessante artane i feltsjik- tet vart notert.

A1le lokalitetane er verdivurdert utifra botarriske vernekrit,eriar, der det er lagt serleg vekt p& store lokalitetar der varnekjere treslag doninerar. A1n er viktigaste varnekjare treslag i dette onr&de, ruen det vart og registret nokre lokalitetar ned ask, lind og eik.

Verdivurderinga er svert usikker. Feilkildene er nange, og det er kun son ei rettreiing for vidare granskingar at den er satt opp. Likevel er det klart at fleire av lokalitetane ned hogaste prioritering er ak- tuelle I den fylkesvise verneplanen for edellauvskog.

VERDIVURDERING

*'t'* Truleg regj.onal/nasjonal verneinteresse. MA undersokast narare. ** Truleg lokal/regional verneinteresse. BOr undersokast nerare. * Truleg lokal verneinteresse/utan sarskilt verneinteresse

ANDRE REGISTBERINGAR

I tiilegg ti1 registreringane av skogsvegetasjon, vart fleire faste tilha-l-dsstader for oter og kvileplassar for skarv registrert og kart- festa. Desse opplysningane er lagt inn i niljOvernavdelinga sitt viltonr6deregister.

UNDERSOKELSESOMRADET

UndersokelsesonrAdet ligg i konnr.rnane 0rsta, , 0rskog, Stran- I da, og p& SunnnOre. OnrAdet er dekt av kartblad i M711-serien; L279 I, If, III og IV og 1319 III og IV, og koordinattil- vi.singane er i lJllM-systemet.

I I at a f.. c I Oversiktskart Ot rl :{Y' ,-gat \o

\o -t' \.. - - -- I

\ \ sj---r t- , \ \ \ \ a to tr AVEROY I \EIDE \J.-

FRIEHA t 'i1 - -'1 -: -/z

N€SSET =eP 7^ !?-s I \- \ t9- RAUMA \ '\ I -) \ I A -'i ol o ,b lSuHo \- -- I \ l-. ,; L-- a SYKXYLVE \ \Qt \ -- -t-1 TO;l 3t-\ '7t) .',fl\ -\3a *) ,E {: \ \Iz r ) \ I l\l I ORSrA ROOAL

l--i

\/l- .T 't\ \r | ;r" v.' )+ Y I Y___\ .. ..'' {r' x -.-+"'t 1'4.' -+. r. *l *-.t.-r"

Undersokte fjordlier 3. ST0ffiJ'ORDEN

20. og 21. august L9B7 vart Storfjorden sine lauvskogslier s5mfart fra b$t, Veret var godt ned god sikt og roleg sjo fqrste dagen. Registre- rirga starta pA sOrsida av Storfjorden langs under Sandviks- horne,t, nord i Sykkylven konmune. Vidare fOlgde vi s6r og vestsida av fJorden forbi Stranda inn , og inn ti1 Gei- ranger. Deretter langs nordsida av Geirangerfjorden, austsida av Sun- nylvsfjorrien, sorsida av forbi og Norddal ti1 vi kryssa over til Sylte (Vallda1) og tok kve1d.

Andre dagen var veret og godt, nen sjoen var grovare, slik at det ikkje vart landstiging. Vi tok f6rst sorsida av , og s& utatt langs nordsida av fjorden forbi Sy1te, Liabygda, Stordal og til SjOhol.t. Da var sjgen s6 grov at dei siste kreftene vart nytta pA A halde fast og kone seg heim.

3. 1 EOVIpu{lfrRyr(K Av r/EcEfAsJoNEN

Etter synfaringa vil vi dele vegetasjonen i fjordliene inn i nokre honrdgnrpper.

PIIRU/ITENCEBJORK.tsLANDINGSSKOC. Doninerande skogtype fra Liabygda ti1 Stordalsholnen, rnen ogsA vanleg innover fra Lj.abygda. Relativt storvaksen furu i s6r- og vestvende hellingar ued narkert innslag av frodig hengebjOrk. Beme der jords- nonnet er altfor skrint, dominerer furua aleine.

FBODIG LAWSKOGSLI MED BJORK PA god jord i nord- og austvende lier. Vanleg bJort doninerer, ned gr&or pA elvevifter og i strandsona, og furu spreidd og j. kantane ned skrinnare jord. Ofte innslag av hassel og aIm i kanten av fjell over bjorkeskogen.

SKREDMARKMED ALM OC TTASSEL Svert vanleg i Sunnylvsfjorden/Geirangerfjorden. OnrAde ned skrint jordsnonn, og der Arlege snoskred held skogen nede. 0fte svert frodig oppslag av hasselkratt i aLle sprekker. Aln ser ut til A vere svert tolerant not skred der den e1les har gode niljpkrav.

EDELLAWSKOGSLI Vanleg skogtype i heile i.ndre delar av fjordsystenet der tilhova e11es ) ligg ti1 rette. Dei fleste lokalitetane ned storvaksen skog er likevel snA pga. ras og tynt jordsaonn. A1m, hengebjOrk og gr6or er I doninerande treslag, ofte ned stor dekning av hassel i busksjiktet.

RIKE I"AWSKOGSLIER Van1eg i ytre deL av slmfaringsomr&det og pe lokalitetar ned nindre gunstige klinatilhOve. HengebjOrk og gr6or doninerer, ned eit kons- tant innslag av hassel.

SPESIELLE MERKNADER SOlvasal stAr karakteristisk ned eit tre her og eit der i torre bratt- hanrar i. store delar av onrAdet. Ser1eg "tett" stod asalen nellon Flatneset, rett ovafor Stranda, og Stordalsholnen ved nunningen av Stordalsvika. F& austsida av Sunnylvsfjorden observerte vi to gvert tydeleg:e skifte .i. vegetasjonen. Liene langs heil.e f'jorden fra C,eJ.ranger og ut ti1 Skjeret (tP 98O 989) er prega av rik lauvskogsvegetasjon ned hassel i rasnark son karbkteristisk. Ved Skj,eret er eit skarpt skilje der a1n og hassel g&r ut, nedarr rosslyng (Ca11una) kjen inn. Bjort< og grAor doninerer i tresjiktet, Neste dranatiske skj,fte kjee ved Snogelia, 2,5 fu lengre nord. Her kjen furu inn, eit treslag son heitt nanglar lenger inn pA austsida av fjorden og i Geirangerfjorden. PA vestsida av fjorden er det nindre av narkerte vegetasjonsskiljer, nen eit oar&de ued fattig funrskoC gar fra {Jksneset og eit stykke innover.

3.2ffi:

1. SgvIK LA 835-254 83-2j,84-26 T0O n srrandtin.ie Vestvendt Ii ned kjereveg i nedkant. BjOrk doninerar tresjiktet, sedan hassel doninerar busksjiktet. Ein del hegg og grtor, og innslag av aln og platanlOnn.

?l NAUSTVIIG LQ 9?2-2U q2-21,93-22 250 n strandlinje i S0-vendt lita li ned frodig grAorskog. Endel hegg. Hassel i rasnark ovafor grAorskogen. To naust i strarrda.

J . rrgvv t9-2L t-zt.9i-22 n e Glissen og skredprega nosaikkvegetasjon av hassel og hengebjork. Innslag av a1n. S0-vendt li. a. vtPHewnnlsryonn'IssE]La . Sananhengande rik livegetasjon ned veksldnde skogsamfunn. H-sel do- ninerar sanan ned grAor. rnnslag av hengebjork og aln. Nordre 2/3 av lokaliteten har eksposlsjon not 0s0, nedan sorlege delen vender moc N0. Fra Vidhamnar g&r det geit pA beite.

5. NAUSWIKA LQ 920:!37 9t-L3,93-14 150 n srrandU.n.ie Gr6orskog langs elva. Innslag av aln.

6. LITLEVITA LQ o5z-054 .qq-06.97-07 4oo n stranarhj. * Strj-per av hassel i furu/bjorkeskog. 4SA-Li i ein filen da1. f over- kant av lokaliteten er det planta gran. Mellon Litlevika og Ukseneset i N veks det furuskog, nedan det sorover ster glissen blandingsskog. z. m9$non Havanopl ue q6 Furu-/bjork-blandingsskog ned jannt innslag av hasJef i botnen.

8. orxwrxa strandlin.ie .* Skrednark med hasselkratt. Nokre f& store alnetre. Rogn i busksjik- tet.

t t . !|!..^ yysv 4ruutu uv 1v- -O1 800 n strandlin Stor snau skrednark med frodig busksjikt av hassel. Gei.trarns. Hassel i busksjiktet preger og 1ia fran not lokalitet 10.

. NORD FOR Graor-alneskog ned noko hassel og bjOrk.

11. YTREArEnrES Lp o57-q51 o5-q5,q7-o7 o r *t"*tdtitt.i. * Felt ued styva a1n nedanfor tunet pA den fraflytta garden. Kulturprega beitenark ned hassel og a1n. Frodig grusvifte ned gr&or- skog.

13. PLASSEN LP oq5-954 qq-oq,96-95 0 t tttand ** Alnebestand p6 grusrygg nellon to skredlgp.

14. NoRD FOR TIZNNBJ0RGANELP 941-93q 93-q3,q5-o4 9OO n srrand **(*) ed skrednark. Forutan aln er det i tre- og busksjiktet hegg, 916or, hassel, rogn og selje. I den frodigaste delen s6r 1 lokaliteten gjekk vi. i1and, og fOlgjande artar er notert: Kongslys, skogsvinerot, legeveronika, njgdurt, sl6k- je, lintorskenunn, turt, sm6nesle, storsresle, hengeaks, lundgr6naks, skogfaks, bergr6rkvein, hundekveke, hagtorn, storfrytle, bl&knapp, sa- nikel, borre, kung, svartburkne, skogburkne og svarterteknapp. I ope temeng/skredmark: markjordber, j&bIon, skogrikke, njplke, skogrprk- vein, svarttopp, njgdurt, storklokke, burot, hestehov og storarve. Sorover langs stranda stAr det sglvasal.

Denne lokaliteten er den ytterste av dei "fine" edellauvskogslokalite- tane i Sunnylvsfjorden.

15. SOR FOR TY-}INBJ0RGANELP 432-q24 a3-a2,94-q3 40O o srrand ** Mj.ndre alneli ned hengebjort i S0-vent 1i. q2-o0,q3-q2 _16. LJoVIKA LP c24-o11 1o0o n .ttandlirj. * Beiteprega lauvskogsu. ned hassel/graordoninans. Noko hengeuigrt og innslag av aln. I s6r stAr to svart store stlrva almetre.

Hengebjgrkskog ned hassel og innslag av a1n i nedre delen.

18. LJ LP z IT Rik Sg-vendt lauvskogsli ned n. a. to store lindetre. Betydeleg inn- slag av a1n. Dels kulturnark solll er ved A gro att.

1q.-{0GABD$TRANDA LP q1q-877 qt-87,93-88 t00O n stranatirj. ** SOrlige delen av lokaliteten er tett slutta lauvskog med a1n, osp, bjOrt og grAor. Dei sane treslaga veks neir glissent i nordlege delen.

20. FRI.IREN MP 010-867 00-86,02-88 1100 E srrandlinje ** Lauvskog i lw-vendt li der gr&or og bjork doninerar. Godt innslag av aln.

**(*l 21.. GEITFLA MP 015-!77 01-87.02-84 1OOOE .strandlinje Aloeskog, tettslutta bestand ned store dinensjonar pA trea. El1es inngAr hegg, grAor, rogn og hassel. Det er planta litt gran i lokaIi- teten.

22. SIGGEN MP 029-886 0e-88,04-8q Z00O n srranatirj. ** Stupbratte nordvende ha.nrar ned konstant innslag av a1n der det kan vekse tre. Vestdelen av lokaliteten er ein relativt tett og sanan- hengande vertikal alnebestand.

23. VEST FOR GRANDE MP 0q0-88q 04-88,05-q0 300 m strandlin.ie ** Lita nen relativt fint utvikla alneIi. BOr sj6ast i samanheng ned 1o- kalitet 24.

24. .trysKET Ir{PO41-8qq O3-8q,Oq-90 17OO n strandlinje *** I

Stor sanantrengande bestand edelleuvskog ned aln, grAor og hengebjOrt< som dominerande treslag. I vest er eit parti doninert av hassel. Lo- kaliteten er intakt og klart avg?ensa av hanrar og stup over og ti.1 begge sider. Denne lia er t::uleg ein av dei storste og best utvikla edellauvskogslokalitane i fylket. Kan eventuelt sj6ast saman ned loka- litet 23.

25. BRINGENAUST MP 027-8o8 02-89,03-q0 qoo n stranatinje * Skredutsett li.ned hasselkratt, nokre fine aloetre st6r spredd.

2 VEST MP O2O. 01 lin.ie S0-vendt hengebj6rkskog ned ein del alin oi hassel.

?7:. N0RDFOR IC{IVSFLA !'F 012-888 OO-88,02-q0 1qOO.n strandlin.ie ** OS0-vendt li ned skredutsett als oB bjorkeskog opptil 100 noh.

28. SoR FoR SJU SoSf,BE IrF 0o4-8TE m-87,01-88 lqo n srrandlinje ** Fint utvikla liten alnebestand.

rndre halvderen av Geirangerfjorden (lokalitet 2o-28) har, si nar som i skredl-op, snnanhengandevarnekjar vegetasjon pA begge sider av fjor- den. Lokalitet 21 og 24 er de nest interessante skogkledde Lokaliteta- ne, nen den storste verdien ligg i heilskapen der ein kan sjA alle va- riantar av varnekjer vegetasjon ned onslm ti.1 helling, soleksposisjon og skredp6verknad.

-85 lin Honogen og rein hengebjOrkbestand pA relativt torr, grov raskjegle. qaq-411 90. =IURNESVIKALP Frodig vestvendt li ned hengebJOrk, a1u og grAor. qT 11.=9aryssYcPA LP Frodig rauvskogslier ned doninans av graor og bjork. rnnsrag av a1m og hassel. vegetasjonen i Oaldsbygda er kartlagt i ei studentoppgeve.

v LP n strandl lauvskogsli. ned hassel og hengebjort. Enkelte innslag av aln.

vegetasJonsskilje. rnnafor dette punktet er det p& austsiaa iv sun- nylvsfjorden eit konstant innslag av varmekjar vegetasjon ned hassel og aln son karakterj.sti.ske artar. Nord for Skjeret kjen rOsslyng irur, og tresjiktet I er doninert av vanlig bjort og grAor. ALn og hassel er heilt borte. I @ Vegetasjonsskilje. Irurerste veksestad for furu p& denne si.da av fjor- den. Fattig furuskog pregar lia heilt ut til nunningen av fjorden, inkludert olivinforekonstane ved Robbersvika gruver. N6r lia snur not nord under Skrednakken (not Norddalsfjorden) kjen det igjen innsrag av aln.

Mindre NV-vendt lauvskogsli ned bjOrk, hassel og innslag av a1n.

35. 0svrK MQ 121-070 11-06,t3-08 t4O0 n stranatinje * Frodig nordvendt blandingsskog ned furu og bjort. Kraftig graorskog pA grusvifte nidt i lokaliteten. rkkje innslag av varnekjare tresrag. 9

37. elvrxe !a 154-0{9 15-04,t6-o6 50On srrandlinje Svart frodig lita lauvskogsJ.i ned doninans av bjOrk, grAor og selje. Innslag av aln og osp. Ein de1 hassel i busksjiktet.

. UNDEN ALV 041 15-03.1 ON0-vendt li ned glissen aln- oB bjorkeskog.

39. SEINESET MQ 159-032 16-03.17-04 300 n stnandlin.ie *.* Lita "ho1e!' med frodig a1o- og bjOrkeskog. *+(*) 40. s6R FOR SLIIFSA MQ -U2-O?3 15-01,18-03 800 n srrandlinle Svart frodig og tett lauvskogs'li p& rasvifte der bjOrk og'gr&or doni- nerer. PA den nordlege delen, nord for bekken, stAr det en relatlvt stor ogi honogen alnebestand. Noko aln st&r det og ovst i. skogslia sor i lokaliteten. Ned uot sjoen og eit stykke oppover i sorenden er det planta gran.

4r. ter.roRDAUST 8-01. 19-A2 0ns Rik vestvendt lauvskogsli ovafor vegen. Fleire stome tette al-nebe- stand oppdelt av gnrnnlendte fjellknausar. PA rasvifte stAr det frodig osp og gtrAor. ** !1. lar.lono vgst IrrQt7t-oo8 t6-oo.t8-0e o n stranatin.ie Den austvendte lia ovafor busetnaden er gnmnlendt, tsen tar eit rilct og varnekJart preg ned flekkvise forekonstar av a1n.

43. II(A 02.2O-O4 10OOn str Svart frodig og stor vestvendt lauvskogsli neaanfor nunni.ng'en av l,tut- dal-en. P6 konvekse for-qer ved Muldalsfossen doninerer hengebjorka. Nederst i lia stAr det ein der graor. E1les dominerer aln helt opp til den tynnast ut i rasnarka over lia. Fra tunnellApningen i skjegg- hanrnat€n og vestover tar furu over, tnerr ned eit narkert alneinnslag ogsa her. Denne 1ia er truleg ein av dei storste og best utvikla edellauvskogslokalitetane i fylket.

44. n IURUNESET 5-04.1 Fjellside son i stor grad er renska til berget. I aIle sprekker og der det ellers er litt ly stAr det frodig hasselkratt. SnA "klattar" ned aln pA dei nest egna lokalitetane.

45. KR YSIE ** ={ FURT]NESET MQ 15 StrArrd Frodig og godt utvikla lauvskogsli. Nesten reln alnedominans i aust- enden ned store trar. I vest doninerar hengebjorka, nen med eit narkert oppslag av hassel og a1n i busksjiktet.

46. LINGE n strandlinie Lite parti ned rik vegetasjon. r stranda stAr s@ Svartora er den sor- og austlegaste registreringa vi gjorde. Lokalite- ten er gjennonskore av veg og kraftlinje. r kraftgata er det eit kraftig oppslag av hassel. rrurslag av ask. Det stAr hytter i strand- sona.

. LINGE o62- -O8 0n Ovafor riksvegen, vest for bekken stAr eit skog@ hassel og osp. Furu i nedre delen.

48. stercc.r 1-083 04 0 meter st Frodig og tett lauvskogsli ned bjOrk, oJp, a1n og hassel i SV-vendt fjellskr6ning ovafor riksvegen. Bestandet grensar mot neir glissen furuskog. 10

-o8.04 2OO m e Det neste av lokaliteten er Oydelagt av vegfyllinga. Aust for fyl1in- ga stAr ein de1 pene ospetre, og det er eit kraftig oppslag av hassel. 5o.,gv!li1Me,ooglog iq _ _ "** Bratt SV-vendt Ii nedanfor dyrka uark, 0-14o noh. r ovre austre aeren stAr det uvanleg stor og frodig alneskog i tett bestand. E11es er det rik blandingslauvskog ned aln, hengebjork, haqser, morell, svar- tor' rogn, platanlonn, hegg, nispel og furu. Nede ved stranda star l-4 store, torre alsetre. Nedlopsrgr ger gjennon lokariteten.

51. LIASr0A.LQ 9?1 ig_ ** Stor bestand av villnorell i nedre deren. r'teffi nea grov a1n og grAor.

-104 10.99-11 0 r strandlin e* Storvokst og homogen bestand furuskog nellon gardane og vegen ned til ferjeleiet.

ue y.tuur -1 -15.95-1 JJ. vL uv 1 , trandlin.ie r (r Frodig blandingsskog ned furu og hengebjork i vestvendt bratt fjordli. Rikare feltsjikt.

. LATOn.IA 15.q4-1 Kulturprega lokalitet med strandberg og ganle slAtteenger kransa av frodig skogsnark ned aln, hassel, hengebjork og furu.

48-1 -17.96-18 strandlinie Frodlg nordvendt lauvskogsll p& Jois delen er doninert av bjort< og osp, og ned narkert innslag av grA-r. pA skredrenne langs e1ve19p ni.dt i onrAdet stAr eit svert frodig bestand ned grAor- og platanlonnskog. I aust er lia son i vest, men ned inn- slag av ask og platanlOnn. I tlllegg er det planta ein del gran i denne delen.

58. NE9PIASSEN.LQ 953-18q qt-lq,q5-zg rzoo rctranatir.i. *"* Sonrendt lauvskogsli pA nordsida a doninerande tteslag. Korsmo har skildra ein nindre lokalitet nidt i onradet, nen skogen aust for denne lokaliteten ser ut tiI 6 vere tettare og neir sananhengande. Nokre striper ned granplantefelt skjer gjennon lauvskogsbestandet.

Vestvendt fjordli ned doninans av osp. Markert forekonst av furu/ hengebjork-blandingsskog. Stort oppslag av hassel i busksjiktet.

400 n strandlin..ie ".(*) Tet,t frodig lauvskogsli der grAor domi ovre delen. God forekomst av ask, osp og hassel, og innstag av atn.

51. UNDER 5 94-27 22 strand Vestvendt lauvskogsli ned utforning lik lokalitet 60, men ned storre innslag av aln. Lokaliteten er avg?ensa av riksvegen i nedkant.

100On str Sprvestvendt fjordli ned fleire ninare oppdelt av konvekse terrengforner. Hassel og aIn dorninerer ned endel osp.og hengebJork. Gr&or i strandsona. Det best utvikla enkelt- bestarrdet stAr i nordenden av lia. 11

63. BJSRKENESETLA 926-246 92-24.94-25 700 n srrandlin.ie Sorvestvendt fjordli sed doninans av a1n. Sananhengande skog, nen lauvskogen er noko oppdelt av granplantefelt. Korsnos lokalitet ligg heilt nord i lia, og er noko redusert av tunellbygginga sots er gjort. I strandsona stAr det svartor og vivendel.

54. vAI€vrKA LQ 910-25q q0-25,q2-27 1(o n srrandl-in.ie * Strandskog nedanfor vegen ned ask, platanlgnn og endel gtan. ** 5q. SOR FER VESTBE LQ 905-270 90-26,q1-28 20O n strandlinje Gnrsoyr pA sorsida av elveutlopet. Gr&or og ask dominerer tresjiktet. Nedanfor fin steinstrand ned strandrug. Eit naust. **(*) 65. AMDAIu-VESIBELQ 8q4-276 88-27,91-28 Uoo n strandun.ie SOrvendt gruristrand og strandberg ned varmekjar vegetasjon. I aust nedanfor dyrka nark ned svartor, grAor, ask, platanlpnn, osp og rykne- rose. Mispel, vindel og vivendel pA strandberg i vest.

57. LISSTVIK LQ 874-277 8?-27,88-28 300 E srrandlinje r(*) Frodig lauvskogsli bjorkedoninans. Endel ask, platanl6nn og osp, og sed stort irmslag av hassel i busksji.ktet. Svartor i strandsona.

68. cAUSNES LA 867-276 85-27,87-28 50o n srrandlin.ie t* Endel svartor i strandsona. Her 96r og svartora litt bak sjOlve strandberga.

59. SJoHOLT La 856-304 85-30.8t-Zt 0 n strandlin.ie *t* Sgnrendt stor samanhengandelauvskogsli i konkav terrengforn. Ask, 916or, aln, platanlpnn og hassel. Noko gran er pLanta i nedre delar.

70. sT0RVrK LQ 84q-301 B4:2q,85-31 0 n strandlinje ** Lauvskogsli son lokalitet 5!, nen noko oppstykka av fjeIl i dagen. I ) I Kart over loka1i.tet 1-4 oe 64-70 Kart over lokalitet 5 og 53-63 14

Kart over lokalitet 5-9, 33-34 og 50-53

ie; STR&NDA

\'$ .l \\Q

:1)\ riq,Plr iF:rt \\, A< :\., . \-r Kart over loka].itet 10-19 aS 29-33

I n.erate i i rot ! Kart over lokalitet 20-29 oS 3L-32

't Ll

Kart over lokalitet 35 oS 46-50

-'_"_"..-.-;----,.----"

\rsn t-

-iiTr \-\ ,',4 *:t srY. i-*.: S; :'\ Kart over lokalitet 36-4,

NS L9

4. gt0Bumpronogr

Lauvskogsh.ene langs Hjorr:ndfjorden vart sSmfart ned bet 4.g.87. Veret var vindstllle, lettskya og nokre lette regnbyger. Sikta var god. Turen gjekk innover fJorden pA austsida, innon gye og inn i fjordbot- nen. S& ut igjen langs vestsida on SebO og: ut tiI Storfjorden.

4.r cmtmql,t,sEEa( . r-r ...,.:

Ileil"e vestsida av Hjprr:ndfjorden er, ned unnatak av Hustadnes, prega av bjorkeskog ued ein de1 hassel i busksjiktet innafor Sebo. Austsida av fjorden har ei.t konstant innslag av var"nekJar vegetasjon ned a1n som karakterart. Det gjeld ogsd nordsida av Norangsfjorden. I indre del av fjorden er fleire U-er sterkt prega av geitebeiting. Innafor Vi.ddal gjer fjorden ein sving, og her snur bj.1det, ned varnekjer vege- tasjon pA vestsida, og baksoles geitebeita bjOrkeli p& austsida.

4 . 2 L0IGLITETSTE$mIvH^Sm

*r* 1. -GJEVEIT,ES-STRATTDAB,O LQ 572-1qO 66-13,69-17 4O0O n Frrand Vestvendt j.auvskogsli i ytterenden av HjOrundfjorden. Dels svart bratt ned fleire nindre skredlgp, steinur og mektige juv. Vanleg bjOrk ued eit konstant innslag av hassel i. busksjiktet dominerer. Stadvis er det g;ode alnebestand, elles finst aln spreidd, sarleg i overkant, i det neste av lia. Osp st6r i tette, reine bestand fleire stader. rnnslag av hengebjork og lerk. GrAor er det lite e11er ikkje noko av utanon ein fin bestand pA grusvifte nedanfor Auelvgylet. Ovafor grAorvifta stir ein del furl i skrinn, bratt nark. Det skal vere barlind i onrAdet, utan at vi kunne obsenrere arten.

I nedkanten av heile lia gAr det ei stor kraftline (3OO kV?).

Dei beste alnebestandane er p& vedleggskartet skravert ut.

Ved LQ 6n-f45 vart feltsjiktet undersgkt. Nedanfor fOlgjer ei arrs- Iiste son n& sj&ast son eit utval av dei nest interessante artane son vart reglstrert: Lundgronaks, nyskegras, ornetelg, stankstorkenebb, narkjordbar, hundekveke, hestehov, revebjelle, englodnegras, nyske, storfrytle, hengeaks, breiflangre(?), sani.kel, kratthunleblon, brun- rot, kranskonvall, svarterteknapp, krattejplke, t&geber, vivendel, gulflatbelg og ei nyperose son likna nest pA kjgttnype, rnen som har n5'pa pA eit 12 nn langt skaft.

r 2. STRANDAB0-t{gLAtpEr'rLQ 577-12q 57-U,67-14 _1300 E srrand Skrirur lauvskogsli ned bjOrk. P& innnarka og rundt garden Strandabo er det planta ein de1 gran. SOr i oorAdet er det noko hassel i busksjiktet, sant litt gfAor. Nedanfor Molaupsha^nnaren stAr det ei og anna aln, og heilt nede ved sjoen st&r frodig griorskog p6 ei lita skrednark. Rundt garden Molaupen er det planta sitkagran.

3. SOR FOR MoLAUPEN LQ 580-112 57-10,5q-12 1OOOn srrand ** I bratte berg ned i sjgen, like sOr for garden, stAr fleire store og flotte alnetre. Pg begge sider av elvegjelet stAr det frodig, stor- vokst lauvskog ned bjOrk, gr&or, osp, rogn og ein del aln. Mykje 20

hassel 1 bueksjiktet. Sor for den frodige skogen er eit parti ned skrinnare skrednark ned neir glissen vegetasjon. Ilassel dominerer, ned spreidde bjOrk- og grAortre.

4. ST0ICGLIA-LYNGNESET LQ 687-oq0 58-0?,70-11 30oo n srrarrd *(*) Vestvendt li med glissen bjorkeskog. Noko aln i ovre delen, ei.n del hassel i busksjiktet. Elles ein del osp og pogn. Nokre furutre pA Barlindneset. Nannet tyder p& at det ogsA er el1er har vore barlind her. Del glisne skogbestandane er sterkt oppsplitta av juv, glatt fjel-J- og skredlon. ., '* 5. TRANpAL LQ 695-058' 69iO6,71-08 , 15OO'e srran&j,r\jd tl _- :'-' Sorvestvendt sterkt beiteprege lauvskogsU.. Bjprk, gtAor, selje',' osp- og hassel doqinerer. Flekkar ned ope steinur, veg i nedkanten.

5... SoR FOR R0NNTNGF{ LQ.708-043 70-04,?1-05 50o B srrandlinje *** Sgrrzestvendt 1i ned sjeldarrt frodig og honogen hasselskog. Berre ei og anna bjOrk, hengebj6rk og selje splittar opp kronetaket pA hassel- bestandet. Fra feltsjiktet er fOlgjande artar notert: Myske, skog- fredlOs, hengeaks, vivendel, nyskegrasi storklokke, narkjordber og brrrnrot,

7. LINDEREMIIE{LQ 714_:0317L-O2,72-O4 500 n strandlinje tt* Frodlg lauvskogsll ned osp og: hassel son donlnerande treslag, Eit konstant innslag av 41m i heile ria, og i ovre delen ein storre 'rein' alnebestend. Mellon to skredfar nord i lokaliteten st6r ein nindre bestand lindeskog, solr pA avstarrd sAg noko "pjuskete'r ut. Denne 1in- debestanden vart inventert av Korsno-75. Fra feltsjiktet er noterte vi nyskegras og lundgrOnaks.

8. LrA uNDmSAI€A Le 217-01471-00,73-03 260_0E srrand * Beiteprega lauvskogsli ned bjort og hassel, €in de1 aln ovst i 1ia. Over lia er elt felt ued olivin ned furuskog p6.

Sorwendt lauvskogsll yst i Norangsfjorden. Konstant innsfag: av stor- vaksen eik. BJork doninerer i tresjiktet, ned eit svart frodlg busk- sjikt ned hasseL. Eln de1 osp i ovre delen. A1n vart ikkje obser- vert. Ein del gtan er planta inntil lokaliteten, og det gAr veg og kraftlinje langs stranda.

10. 64-999 LP74-98.lQ ?8-01 4OOOn sr Sgrvendt lauvskogsli ned Bange skrednerker og sva. I vestlege delen (28) er det ein fin bestand grAor-alneskog, og ned nykje hassel og aln elles i lia. Fin ospebestand Ovst. Innover fjorden er skogen neir glissen ned bjOrk son douinerande treslag. E1les nykje osp og hassel, og noko aln. Flelre nindre granplantefelt. Veg og kraftlinje i nedkant av 1ia.

LP 0n s Lauvskogsli ovafor Oye sentrun. Bjork og hassel doninerer. Elles ein de1 ask, platanlonn og aln. * 1,2.= Sr=EltNg,SF 752-gg2 72 Nordvendt li pA sprsida av NorangsfJorden. ncstreut geiteUe:.te aer feltsjiktet nest liknar p& grasplen. Ein del bjOrt< i ytre delar, nen ovafor tunet er det berre einskilde spreidde tre. 2L

Sorvestvendt Li ned glissent tresJikt. Frodig busksjikt av hassel do- einerer. Skredur ned frodj.g lauvskog, rr.a. ned gr&or. Elles ein de1 osp, bjork og aln. Dei to beste elnebestandane er ein heilt i nord, og ein like r:nder BlAhor:net. I sor er eit granplantefelt.

14. SEVAG LP ?q1-q43 74-q4J5-95 Em m sqrandlinje * Vestvendt fjellsva ned hasselkratt.

15. N FqR VIDDAL LP 753-q36 75-q3,75-44 2q0 E strandlin.ie * Beitep6verka bjorkeskog ned ein del.store, "fine alnetre. '7IL&u";Y3-sq0 '-" 't 16. BJORKE LP 727.8q? l'Z0um"B'tr.Erut1ni='' " " ' . S6rvestvendt bratt bergherrmar og steinur ned alneskog.

17. FINNES LP 721-qO4 71-q0,73-s1 500 n srrandlinje ** Ar.lstvendt gnrsvifte ned svert tett og frodig grAorskog.

18. KVAI{SEELVALP 722-910 71-90.,73-92 70L E srrandlinje }* Austvendt lauvskogsli ned bjOrt og hassel. Ein de1 a1n i Ovre delen, og grAor i skredrenner. Innslag av selje og rogn.

t9. IUOLFOSSENI"P 729-9L5 72-91,74-92 11OOn strandlin.ie Frodig soraustvendt aLneli ned hassel i busksjiktet. Noko bjOrk, oB lrmslag €rv rogn og selje. r nedkant vart nokre torre aloetre obser- vert.

I feltsjiktet vart fOlgjande artar registrert: Burot, brunrot, skog- svinerot, gu1f1atbe1g, stornesle, vendelrot, skjOrbuksurt, storklokke, nyske, jordber, krossved, kratthunleblon, skogrikke, lundgronaks, hun- dekveke, strandror, jonsokbloo, storfrytle, kjenpesvingel og "kjott- n5pe' ned opptil 17 nn skaft p6 nypa.

Lokalitetane 17-19 bor vurderast i samanheng i sanband ned verneplan for edelLauvskog.

LP Vestvendt fjordli ned bjgrk, osp og noko hasseL. Spreidd aln 9ver- kant av lia. Pg skredsva stgr tette hasselbestand. 2t. * NN0-vendt fjordli ned bjgrkeskog. Ein de1 hassel i. busksjikter. Heilt sor og nord i lia er det irurslag av aln. Under Sk&ranakken er 1ia i ca 2,5 kn lengde kraftig nedbeita av gelt.

n strandlin.ie Svart god alnebestand i stupbratt austvendt berghammar. Alna stAr heilt fra toppen av Asen og ned ti1 fjorden der store tre har greinene hengande utover sj6en. I bestandet er det ogsA innslag av hassel, osp, bjork og gr&or. I nord grensar alneskogen not beitenark. 22

Kart over lokaLitet 1-4

Kantl. \ ghtdcl Kart over lohaLitet 5-9, 1,2-L4 og 22 24

I(art over lokalitet 8-21