INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Ny gruveverksemd? Reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal Av Annlaug H. Kjelstad Annlaug H. Kjelstad er cand.agric NLH 1993 med studieretning planfag og er tilsett som rådgjevar plan og næring i Naustdal kommune. Innlegg på seminar i Norsk vannfore­ media. Dei planansvarlege kommunane ning 31. mai 2011. Artikkelen er en bear­ gjorde mange vanskelege vurderingar beidet versjon av materialet presentert undervegs. Saka er stor og konsekven­ på seminaret. sane av tiltaket monalege. Politikarane i Askvoll og Naustdal har undervegs stilt Samandrag seg spørsmål om kva lokalsamfunna får Artikkelen har fokus på reguleringsplan att for å tillate ei stor industrietablering i og prosessen for planlagt utvinning av eit nokolunde urørt fjordlandskap på ein av dei største kjente rutilførekomstane Vestlandet? i fast fjell i verda. Rutil, TiO2, nyttast til pigment (kvit) i produkt som blant anna Summary maling og tannkrem. Artikkelen følgjer New mining enterprise? Development- planen frå framlegg til reguleringsplan plan for rutile-mining in Engebøfjellet med konsekvensutgreiing kom inn til in Naustdal municipality. This article kommunane Askvoll og Naustdal i feb­ focuses on the development plan and ruar 2009 og fram til vedtak av plan i mai planning process for the operation of 2011. I prosessen vart det sterkt fokus på mining one of the largest known rutile sjødeponiet og miljøkonsekvensane av resources found in solid rock worldwide. deponering av avgangsmasse i fjorden. Rutile, TiO2, is an accessory mineral that Artikkelen drøftar verknaden dei sterke is mainly used as a white pigment for meiningsbrytingane, mellom dei med commercial products such as paint and interesse i saka og også dei faglege mei­ toothpaste etc. This article follows the ningsskilnadane, har hatt på prosessen. process from the project proposal and Engebøprosjektet har fått mykje omtale i development plan that was sent from 218 VANN I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Nordic Mining ASA to the municipality lemstillingane vil vere samanfallande Askvoll and Naustdal in February 2009 med andre gruveprosjekt i Norge. Difor up until the municipality council deci­ kan det vere av interesse, utover Sunn­ ded to approve the plan in May 2011. fjord, å beskrive prosessen og saka. One of the greatest concerns and dis­ Mineralindustrien er spådd og verte agreements during the process has been den «nye oljen» og difor bør ein sjå the decision to use Førdefjord for the gruve planane for Engebøfjellet også i eit disposal of the mining deposits (tailings) nasjonalt perspektiv. Eit spørsmål er til and the possible consequences of the kva pris skal ein tillate gruveverksemd tailings on the environment. This article og let det seg å kombinere med urørte discuss the impact the strong differences fjordlandskap og berekraftig ressursfor­ of opinion, both between professional valtning? Artikkelforfattaren meiner at and stakeholders, have had in the pro­ prosessen avdekker behovet for utfor­ cess. The media has been very interested ming av ein nasjonal mineralpolitikk som in the Engebø Project. The planning drøftar forholdet mellom lokalt og nasjo­ authority has raised many considera­ nalt nivå med omsyn til blant anna plan­ tions throughout the process and the prosessar, utgreiingskrav, miljøoppfølging, Engebø project is comprehensive both in avgiftspolitikk (grunnrente), skattlegging scale and in the environmental impact og konsesjonar. For andre næringar, som assessments conducted in response. The t.d. oljeutvinning og vasskraftutbygging local politicians have asked themselves: er det utforma lovkrav og retningsliner “what’s in it for the community?” The for dette. politicians have concerns that they Artikkelen gjer greie for lovgrunnla­ would have to decide to approve, or not, get til reguleringsplanen og presenterer this huge mining project in the unspoiled ein del fakta om sjølve tiltaket frå konsek­ scenery of the Norwegian fjords. vensutgreiinga. Planen, med arealbruk på land og i fjorden visast i kart og stor­ Innleiing leikar. Det størte fokuset er på planpro­ Reguleringsplan for utvinning av rutil i sessen, med formalia og framdrift, om Engebøfjellet i Naustdal kommune, med engasjementet, meiningsbrytningane, fag­ sjødeponi som også ligg i Askvoll kom­ leg usemje og dei mange vurderingane mune, er den mest omfattande regule­ som vart gjorde av kommunane i proses­ ringsplansaka som desse to kommunane sen. Media har hatt mange oppslag, både nokon gong har handsama. Eit eventuelt lokalt, regionalt og nasjonalt. vedtak av plan og oppstart av gruvedrift i Mange av utfordringane for kommu­ Naustdal har stor nasjonal interesse, nane i prosessen knyter seg til utgreiin­ både i forhold til miljøutfordringane og gane om sjødeponiet og fagleg usemje utvikling av gruveindustri. Planen kan om konsekvensane av deponering av av­ sjåast som eit eksempel på kva utfordrin­ gangsmasse i ein nokolunde urørt fjord. gar kommunane møter og mange av prob­ Fiskeridirektoratet region vest reiste VANN I 02 2012 219 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN motsegn mot planen i 2. gongs offentleg munen ligg på topp i Sogn og Fjordane i ettersyn fordi dei meiner at han strir mot arbeidspendling ut av kommunen. Kom­ viktige regionale og nasjonale interesser, munen har pr 1. januar 2012 i alt 2710 spesielt med omsyn til konsekvensane av innbyggarar (Statistisk sentralbyrå, 2012). sjødeponi. Engebøfjellet ligg i Vevring krins og Parallelt med handsaminga av regule­ strekk seg langs nordsida av Førdefjor­ ringsplanen har kommunane gitt uttale til den frå Redal til Horne. søknad om utsleppsløyve knytt til gruve­ drifta og deponiet, forhandla fram ein Lovgrunnlaget og plan­ avtale om industriinkubator og nærings­ program − Reguleringsplan og kulturfond og Naustdal har forhandla med konsekvensutgreiing fram ein utbyggingsavtale for utbetring av Reguleringsplanen vart handsama etter FV 611 frå Naustdal til Engebø. Plan­ og bygningslov 19851. Det vart Artikkelen drøftar sterke meinings­ varsla oppstart av planarbeidet i 2007, brytingar i prosessar, mediamerksemd samstundes med utlegging av framlegg og verknad på lokalsamfunnet. Politika­ til planprogram på høyring. Tiltaket vart rane har sett fokus på kva lokalsamfunna vurdert til og vere så stort at det utløyser får att ved eventuelt og gje løyve til ei så krav om utarbeiding av planprogram og stor industrietablering og kva utfordrin­ konsekvensutgreiing, i samsvar med §2 i gar kommunar kan få i prosessar der ein forskrift om konsekvensutgreiingar. Plan­ jobbar både med å avklare plan og med å programmet og dermed krava til konse­ forhandle fram nødvendige avtalar. kvensutgreiingane fekk mykje av si form Artikkelen baserer seg i stor grad på gjennom eit «scooping­seminar» i høy­ dokumenta og saksutgreiingane i plan­ ringsperioden, der berørte offentlege saka. Planarbeidet vart gjennomført i mynde, allmenne interesser og andre nært og tett samarbeid mellom Askvoll deltok. Innhaldet i planprogrammet er og Naustdal. Eg vil akkreditere Kjersti svært viktig for kvaliteten på konsek­ Sande Tveit, plan­ og miljøvernleiar i vensutgreiinga i denne saka. Planpro­ Ask voll kommune. Mykje av stoffet i gram vart fastsett av Askvoll kommune denne artikkelen bygger på vår felles 29. oktober 2007 og av kommunestyret i innsats som planleggarar. Naustdal 15. november 2007 (Naustdal Per mai 2012 ligg planen til avgjerd i kommune, 2011c). Miljøverndepartementet. Tiltakshavar Nordic Mining ASA har utarbeidd planen som privat planfram­ Fakta om legg, også ut frå dei utgreiingskrava som Naustdal kommune er sett i planprogrammet, jfr. PBL 1985 § Naustdal kommune er 370 km3 og ligg i 30 og § 2 i forskrift om konsekvensut­ Sunnfjord i Sogn og Fjordane fylke og er greiingar (Naustdal kommune, 2011c). først og fremst en jordbrukskommune, 1 «Plan- og bygningslova 1985» vert i artikklen kanskje mest kjent for elva Nausta. Kom­ forkorta til «PBL 1985» 220 VANN I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Bilde 1. Engebøfjellet i Vevring, sett frå Russeneset i sør (Annlaug H. Kjelstad, 2009) Planen og tiltaket – Omfang og storleikar Reguleringsplan for utvinning av rutil i Kommunane fekk i februar 2009 til­ Engebøfjellet i Naustdal kommune er sa­ sendt privat framlegg til reguleringsplan mansett av konsekvensutgreiing, risiko­ med konksekvensutgreiing m.m. frå og sårbarheitsanalyse, plankart og regu­ Nordic Mining ASA (Nordic Mining leringsføresegner. Materiellet er samla i ASA, 2009). Dette er ei av dei største ut­ ein hovudrapport og 43 delrapportar greiingane knytt til minerallutvinning/ (Naustdal kommune, 2011c, s. 2) og fins gruvedrift i Norge i nyare tid. også tilgjengeleg på heimesida til Naust­ Naustdal, og Vevring, er i hovudsak dal kommune. Sidan planen og tiltaket jordbruksbygder og det er dermed ingen gjeld areal i kommunane Askvoll og store naturinngrep i kommunen frå før. Naustdal skal planen handsamast av Førdefjorden er nasjonal laksefjord ut til begge kommunane, der kvar kommune Ålasundet, som ligg aust for regulerings­ gjer vedtak for den delen av planen som området (Stortinget, 2007). Nye indus­ ligg i eigen kommune. Dette følger av trietableringar vil vere viktig både lokalt kapittel II og VII i PBL 1985. og regionalt og klart ha store konsekven­ VANN I 02 2012 221 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN sar knytt til natur, miljø og samfunn. ville verte ei sak med fokus på konsek­ Kommunane forstod allereie tidleg i pro­ vensane for miljøet, spesielt miljøet i sessen at etableringa også ville ha nasjo­ fjorden (Naustdal kommune, 2009).