Reguleringsplan for Utvinning Av Rutil I Engebøfjellet I Naustdal

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Reguleringsplan for Utvinning Av Rutil I Engebøfjellet I Naustdal INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Ny gruveverksemd? Reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal Av Annlaug H. Kjelstad Annlaug H. Kjelstad er cand.agric NLH 1993 med studieretning planfag og er tilsett som rådgjevar plan og næring i Naustdal kommune. Innlegg på seminar i Norsk vannfore­ media. Dei planansvarlege kommunane ning 31. mai 2011. Artikkelen er en bear­ gjorde mange vanskelege vurderingar beidet versjon av materialet presentert undervegs. Saka er stor og konsekven­ på seminaret. sane av tiltaket monalege. Politikarane i Askvoll og Naustdal har undervegs stilt Samandrag seg spørsmål om kva lokalsamfunna får Artikkelen har fokus på reguleringsplan att for å tillate ei stor industrietablering i og prosessen for planlagt utvinning av eit nokolunde urørt fjordlandskap på ein av dei største kjente rutilførekomstane Vestlandet? i fast fjell i verda. Rutil, TiO2, nyttast til pigment (kvit) i produkt som blant anna Summary maling og tannkrem. Artikkelen følgjer New mining enterprise? Development- planen frå framlegg til reguleringsplan plan for rutile-mining in Engebøfjellet med konsekvensutgreiing kom inn til in Naustdal municipality. This article kommunane Askvoll og Naustdal i feb­ focuses on the development plan and ruar 2009 og fram til vedtak av plan i mai planning process for the operation of 2011. I prosessen vart det sterkt fokus på mining one of the largest known rutile sjødeponiet og miljøkonsekvensane av resources found in solid rock worldwide. deponering av avgangsmasse i fjorden. Rutile, TiO2, is an accessory mineral that Artikkelen drøftar verknaden dei sterke is mainly used as a white pigment for meiningsbrytingane, mellom dei med commercial products such as paint and interesse i saka og også dei faglege mei­ toothpaste etc. This article follows the ningsskilnadane, har hatt på prosessen. process from the project proposal and Engebøprosjektet har fått mykje omtale i development plan that was sent from 218 VANN I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Nordic Mining ASA to the municipality lemstillingane vil vere samanfallande Askvoll and Naustdal in February 2009 med andre gruveprosjekt i Norge. Difor up until the municipality council deci­ kan det vere av interesse, utover Sunn­ ded to approve the plan in May 2011. fjord, å beskrive prosessen og saka. One of the greatest concerns and dis­ Mineralindustrien er spådd og verte agreements during the process has been den «nye oljen» og difor bør ein sjå the decision to use Førdefjord for the gruve planane for Engebøfjellet også i eit disposal of the mining deposits (tailings) nasjonalt perspektiv. Eit spørsmål er til and the possible consequences of the kva pris skal ein tillate gruveverksemd tailings on the environment. This article og let det seg å kombinere med urørte discuss the impact the strong differences fjordlandskap og berekraftig ressursfor­ of opinion, both between professional valtning? Artikkelforfattaren meiner at and stakeholders, have had in the pro­ prosessen avdekker behovet for utfor­ cess. The media has been very interested ming av ein nasjonal mineralpolitikk som in the Engebø Project. The planning drøftar forholdet mellom lokalt og nasjo­ authority has raised many considera­ nalt nivå med omsyn til blant anna plan­ tions throughout the process and the prosessar, utgreiingskrav, miljøoppfølging, Engebø project is comprehensive both in avgiftspolitikk (grunnrente), skattlegging scale and in the environmental impact og konsesjonar. For andre næringar, som assessments conducted in response. The t.d. oljeutvinning og vasskraftutbygging local politicians have asked themselves: er det utforma lovkrav og retningsliner “what’s in it for the community?” The for dette. politicians have concerns that they Artikkelen gjer greie for lovgrunnla­ would have to decide to approve, or not, get til reguleringsplanen og presenterer this huge mining project in the unspoiled ein del fakta om sjølve tiltaket frå konsek­ scenery of the Norwegian fjords. vensutgreiinga. Planen, med arealbruk på land og i fjorden visast i kart og stor­ Innleiing leikar. Det størte fokuset er på planpro­ Reguleringsplan for utvinning av rutil i sessen, med formalia og framdrift, om Engebøfjellet i Naustdal kommune, med engasjementet, meiningsbrytningane, fag­ sjødeponi som også ligg i Askvoll kom­ leg usemje og dei mange vurderingane mune, er den mest omfattande regule­ som vart gjorde av kommunane i proses­ ringsplansaka som desse to kommunane sen. Media har hatt mange oppslag, både nokon gong har handsama. Eit eventuelt lokalt, regionalt og nasjonalt. vedtak av plan og oppstart av gruvedrift i Mange av utfordringane for kommu­ Naustdal har stor nasjonal interesse, nane i prosessen knyter seg til utgreiin­ både i forhold til miljøutfordringane og gane om sjødeponiet og fagleg usemje utvikling av gruveindustri. Planen kan om konsekvensane av deponering av av­ sjåast som eit eksempel på kva utfordrin­ gangsmasse i ein nokolunde urørt fjord. gar kommunane møter og mange av prob­ Fiskeridirektoratet region vest reiste VANN I 02 2012 219 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN motsegn mot planen i 2. gongs offentleg munen ligg på topp i Sogn og Fjordane i ettersyn fordi dei meiner at han strir mot arbeidspendling ut av kommunen. Kom­ viktige regionale og nasjonale interesser, munen har pr 1. januar 2012 i alt 2710 spesielt med omsyn til konsekvensane av innbyggarar (Statistisk sentralbyrå, 2012). sjødeponi. Engebøfjellet ligg i Vevring krins og Parallelt med handsaminga av regule­ strekk seg langs nordsida av Førdefjor­ ringsplanen har kommunane gitt uttale til den frå Redal til Horne. søknad om utsleppsløyve knytt til gruve­ drifta og deponiet, forhandla fram ein Lovgrunnlaget og plan­ avtale om industriinkubator og nærings­ program − Reguleringsplan og kulturfond og Naustdal har forhandla med konsekvensutgreiing fram ein utbyggingsavtale for utbetring av Reguleringsplanen vart handsama etter FV 611 frå Naustdal til Engebø. Plan­ og bygningslov 19851. Det vart Artikkelen drøftar sterke meinings­ varsla oppstart av planarbeidet i 2007, brytingar i prosessar, mediamerksemd samstundes med utlegging av framlegg og verknad på lokalsamfunnet. Politika­ til planprogram på høyring. Tiltaket vart rane har sett fokus på kva lokalsamfunna vurdert til og vere så stort at det utløyser får att ved eventuelt og gje løyve til ei så krav om utarbeiding av planprogram og stor industrietablering og kva utfordrin­ konsekvensutgreiing, i samsvar med §2 i gar kommunar kan få i prosessar der ein forskrift om konsekvensutgreiingar. Plan­ jobbar både med å avklare plan og med å programmet og dermed krava til konse­ forhandle fram nødvendige avtalar. kvensutgreiingane fekk mykje av si form Artikkelen baserer seg i stor grad på gjennom eit «scooping­seminar» i høy­ dokumenta og saksutgreiingane i plan­ ringsperioden, der berørte offentlege saka. Planarbeidet vart gjennomført i mynde, allmenne interesser og andre nært og tett samarbeid mellom Askvoll deltok. Innhaldet i planprogrammet er og Naustdal. Eg vil akkreditere Kjersti svært viktig for kvaliteten på konsek­ Sande Tveit, plan­ og miljøvernleiar i vensutgreiinga i denne saka. Planpro­ Ask voll kommune. Mykje av stoffet i gram vart fastsett av Askvoll kommune denne artikkelen bygger på vår felles 29. oktober 2007 og av kommunestyret i innsats som planleggarar. Naustdal 15. november 2007 (Naustdal Per mai 2012 ligg planen til avgjerd i kommune, 2011c). Miljøverndepartementet. Tiltakshavar Nordic Mining ASA har utarbeidd planen som privat planfram­ Fakta om legg, også ut frå dei utgreiingskrava som Naustdal kommune er sett i planprogrammet, jfr. PBL 1985 § Naustdal kommune er 370 km3 og ligg i 30 og § 2 i forskrift om konsekvensut­ Sunnfjord i Sogn og Fjordane fylke og er greiingar (Naustdal kommune, 2011c). først og fremst en jordbrukskommune, 1 «Plan- og bygningslova 1985» vert i artikklen kanskje mest kjent for elva Nausta. Kom­ forkorta til «PBL 1985» 220 VANN I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Bilde 1. Engebøfjellet i Vevring, sett frå Russeneset i sør (Annlaug H. Kjelstad, 2009) Planen og tiltaket – Omfang og storleikar Reguleringsplan for utvinning av rutil i Kommunane fekk i februar 2009 til­ Engebøfjellet i Naustdal kommune er sa­ sendt privat framlegg til reguleringsplan mansett av konsekvensutgreiing, risiko­ med konksekvensutgreiing m.m. frå og sårbarheitsanalyse, plankart og regu­ Nordic Mining ASA (Nordic Mining leringsføresegner. Materiellet er samla i ASA, 2009). Dette er ei av dei største ut­ ein hovudrapport og 43 delrapportar greiingane knytt til minerallutvinning/ (Naustdal kommune, 2011c, s. 2) og fins gruvedrift i Norge i nyare tid. også tilgjengeleg på heimesida til Naust­ Naustdal, og Vevring, er i hovudsak dal kommune. Sidan planen og tiltaket jordbruksbygder og det er dermed ingen gjeld areal i kommunane Askvoll og store naturinngrep i kommunen frå før. Naustdal skal planen handsamast av Førdefjorden er nasjonal laksefjord ut til begge kommunane, der kvar kommune Ålasundet, som ligg aust for regulerings­ gjer vedtak for den delen av planen som området (Stortinget, 2007). Nye indus­ ligg i eigen kommune. Dette følger av trietableringar vil vere viktig både lokalt kapittel II og VII i PBL 1985. og regionalt og klart ha store konsekven­ VANN I 02 2012 221 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN sar knytt til natur, miljø og samfunn. ville verte ei sak med fokus på konsek­ Kommunane forstod allereie tidleg i pro­ vensane for miljøet, spesielt miljøet i sessen at etableringa også ville ha nasjo­ fjorden (Naustdal kommune, 2009).
Recommended publications
  • Oversending Av Sak Med Motsegn
    Sakshandsamar: Nils Erling Yndesdal Vår dato Vår referanse Telefon: 57643120 / 95723372 23.06.2011 2011/750 - 421.4 E-post: [email protected] Dykkar dato Dykkar referanse Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Reguleringsplan for rutilutvinning i Engebøfjellet i kommunane Naustdal og Askvoll - oversending av sak med motsegn Kommunestyra i Naustdal og Askvoll har høvesvis 11. og 12.mai 2011 gjort likelydande vedtak i reguleringsplan for rutilutvinning i Engebøfjellet. Fylkesmannen viser til oversendingar med omfattande saksmateriale frå Naustdal kommune datert 6.juni. Reguleringsplanen gjeld også areal i Askvoll kommune. Kommunane har sams saksutgreiingar i alle delar av saka, og dei to kommunestyra har gjort likelydande vedtak. Askvoll kommune har sendt over vedtaka sine i ei eiga oversending datert 21.juni. Etter avtale mellom kommunane, og i samråd med Fylkesmannen, har Naustdal kommune oversendt all dokumentasjon i saka. Det ligg føre motsegn til reguleringsplanen frå Fiskeridirektoratet region vest. Motsegna er retta mot det planlagde sjødeponiet i Førdefjorden. Fylkesmannen gjennomførde mekling 15.mars 2011. Meklinga førde ikkje fram, og saka vert såleis sendt over til Miljøverndepartementet for endeleg avgjerd. Vedlagt følgjer saka i samsvar med § 5-6 i plan- og bygningslova og rundskriv T- 2/09 (jf også rundskriv T-5/95 som er følgt så langt det passar). Kommunane har motteke klage frå Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA på reguleringsplanvedtaka. Klaga vert oversendt til Miljøverndepartementet utan kommentarar frå Fylkesmannen. Dokumenta er også tilgjengelege på kommunane sine heimesider (Postliste – Søk etter sak – saksnr. 09/126 i Naustdal og saksnr.07/624 i Askvoll). Bakgrunn Reguleringsplanen for Engebøfjellet har som formål å tilretteleggje for utvinning av titanmalm (titanoksid).
    [Show full text]
  • Mai / Juni 2020
    2020 DEN ÅRLEGE HENTERUNDA Askvoll – Fjaler – Førde – Gaular – Hyllestad – Jølster – Naustdal Tlf. 57 72 41 50 [email protected] www.sum.sf.no Innsamling av Farleg avfall MAI / JUNI 2020 Sjåfør tlf. 951 16 431 Neste side: – Køyrerute / stoppestader – Dette kan du levere på bilen – Dette kan du ikkje levere på bilen Du finn SUM på Einestølen ved å ta av frå Rv 5 midt mellom Førde og Naustdal, følg skilting mot «AVFALLSPLASS» ca. 3 km. Opningstider Førde og Naustdal: Som abonnent i SUM, står du fritt til å bruke Einestølen gjenvinningsstasjon, SUMs hovudanlegg. den stasjonen som passar deg. Mottak for dei fleste avfallstypar. Askvoll /Olsetvikane Mandagar kl. 12.00 – 18.00 OPNINGSTIDER: Fjaler /Flekke Tysdagar kl. 12.00 – 18.00 mandag 09.30–17.00 tysdag 10.00 – 18.00 onsdag 08.30 – 16.00 torsdag 08.00–15.00 fredag 07.30 – 15.00 laurdag og søndag stengt Gaular /Sande Onsdagar kl. 12.00 – 18.00 Telefontid: Mandag – fredag 10.00 – 15.00 Hyllestad /Staurdalen Onsdagar kl. 12.00 – 18.00 NB! Alle einingar stengt 24. og 31. desember, Jølster /Fossheim Torsdagar kl. 12.00 – 18.00 reduserte opningstider mellom jul og nyttår, stengt onsdag før skjærtorsdag frå kl. 12.00. Bruk gjenvinningsstasjonane: Ikkje plasser avfall ulovleg rundt hytte- og glascontainerar! • Dunkane skal vere framsette før kl. 07.00 på tømedagen • Dunkar der loket ikkje går heilt att, vert ikkje tømde • Avfall oppå eller på sida av dunken, vert ikkje teke med • Har du for liten dunk, kontaktar du kommunen HENTERUNDE FARLEG AVFALL 2020 INFORMASJON Også denne våren vil Sunnfjord Miljøverk i samarbeid med Norsk Gjenvinning køyre ei ekstra henterunde der abonnentane og nærings- drivande personleg kan møte fram og levere farleg avfall direkte til hentebilen.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal
    REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal 2018 – 2019 12 22 28 Foto: Espen Mills. Foto: Jiri Havran. Foto: Knut Utler. Astruptunet Nasjonal Turistveg Gaularfjellet Førdefestivalen Side 3 .................................................................................. Velkommen til Sunnfjord Side 4 ................................................................................. Topptureldorado sommar Side 6 ............................................................................................. Å, fagre Sunnfjord! Side 7 ..................................................................................... Topptureldorado vinter Side 8 .............................................................................................. Jølster – vår juvél! Side 9 ................................................................................................. Brebygda Jølster INNHALD Side 10 ...................................................................... Nasjonal turistveg Gaularfjellet Side 12 ................................................................. Kunst og kultur – i Astrup sitt rike Side 14 ...................................................................................................................... Fiske Side 16 ................................................... «Ete fysst» – Lokalmat som freistar ganen Side 19 ................................................................................................... Utelivet i Førde Side 20 ................................................................................
    [Show full text]
  • Naustdal/Gjengedal Landskapsvernområde
    Gloppen kommune, kommunalt næringsfondet Gloppen kommune, Forvaltningsfondet Naustdal/Gjengedal lvo Sunnfjord Næringsutvikling (SNU) Innovasjon Norge Søknad om midlar til forstudie av næringsutviklingstiltak - Naustdal/Gjengedal landskapsvernområde Styringsgrupa for næringsutvikling i Naustdal/Gjengedal landskapsvernområde søkjer om midlar til eit forstudie slik; Sunnfjord Næringsutvikling (Jølster, Førde, Naustdal) kr. 60.000 Gloppen kommune kr. 30.000 Utviklingsfondet for Naustdal-Gjengedal lvo kr. 90.000 Innovasjon Norge kr. 70.000 1) Kort historikk om verneområdet Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde vart i 2009 vedtatt verna gjennom kongeleg resolusjon i statsråd. Arbeidet med vern av området dekker 394 kvadratkilometer i Gloppen, Naustdal, Jølster og Førde, hadde utgangspunkt i landsplanen for nasjonalparkar og andre store verneområde i Noreg, som Stortinget vedtok i 1993. Formelt blei arbeidet sett i gang i 1998, og skjedde i samarbeid mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen. Det blei såleis utarbeidd eit verneframlegg for dei sentrale delane av området etter naturvernlova, og ein fylkesdelplan etter plan- og bygningslova for stølsdalane rundt. Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde femnar om både lågland med stølsdalar, vakker vassdragsnatur, rike myr- og deltaområde, og fjellområde med brear. Her finn ein det største urørte villmarksarealet i ytre del av Sogn og Fjordane, og Naustdal-Gjengedal Forvaltingsplan for området skal på høyring i 2012. 10 mill. kroner er sett av til eit næringsfond i dei berørte kommunane, slik at vernet kan bidra til ei positiv utvikling lokalt. Forvaltingsmynde etter verneforskrifta er overført til kommunane. 2) Bakgrunn for søknad I møte på Skei den 21. mars var alle dei 4 kommunane og representantar for dei ulike grunneigarområda, samla for å drøfte om det var interesse for eit samarbeid på tvers av kommunegrensene om felles næringsutviklingstiltak i landskapsvernområdet.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Norway High Speed Rail Assessment Study: Phase III Model
    Norway High Speed Rail Assessment Study: Phase III Model Development Report Final Report 25 January 2012 Norway HSR Assessment Study – Phase III Model Development Report Notice This document and its contents have been prepared and are intended solely for Jernbaneverket‟s information and use in relation to the Norway High Speed Rail Study – Phase III. Atkins assumes no responsibility to any other party in respect of or arising out of or in connection with this document and/or its contents. This document has 83 pages including the cover. Document history Job number: 5101627 Document ref: Final Report Revision Purpose description Originated Checked Reviewed Authorised Date Rev 1.0 Phase III Final Report, JA TH / JA MH AJC / WL 19/01/12 Draft for Review Rev 1.1 Phase III Final Report JA TH / JA MH AJC / WL 25/01/12 Client signoff Client Jernbaneverket Project Norway HSR Assessment Study - Phase III Document title Norway HSR Assessment Study - Phase III Model Development, Final Report Job no. 5101627 Copy no. Document reference Norway HSR Assessment Study - Phase III: Final Report, 25 January 2012 Atkins Norway HSR Assessment Study - Phase III: Model Development Report 2 Norway HSR Assessment Study – Phase III Model Development Report Table of contents Section Pages 1. Introduction 5 1.1. Background 5 1.2. Purpose of the report 5 1.3. Structure of the report 5 2. Overview 7 2.1. Corridors 7 2.2. Key model outputs 8 2.3. Modelling and forecasting challenges 8 2.4. Requirements for Phase III model development 9 3. Modelling Overview 10 3.1.
    [Show full text]
  • Naustdal Og Vevring, Ulike Stadsforteljingar
    ”Kampen om den gode staden” Ei sosiokulturell studie av korleis planar om bergverksindustri kan innverke i stadsforteljingar om Naustdal kommune og bygda Vevring SPL - 3900 Ørjan Stubhaug Masteroppgåve i samfunnsplanlegging og kulturforståing Institutt for sosiologi, statsvitskap og samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Våren 2011 Oppgåva inneheld 29 118 ord frå og med kapittel 1 til og med kapittel 6 II Forord Masteroppgåva er endeleg i boks og Naustdal, Vevring og Nordic Mining blir for min del lagt i ei teoretisk dvale. No gjenstår det berre å sjå kva framtida faktisk vil bringe for Naustdal og Vevring. Eg har mange å takke for at oppgåva mi har oppgåva har kunna blitt realisert. Tusen takk til informantane mine, dykk har alle gitt meg mykje ny kunnskap og har alle tatt meg godt imot. Uansett utfall av Engebøprosjektet så får eg berre håpe på best mogleg resultat for alle partar i Naustdal og Vevring. Tusen takk alle saman. Tusen takk til min rettleiar Anniken, takk for alle dine kritiske og konstruktive tilbakemeldingar. Takk for at du har hjelpt til med å strukturere og fokusere mitt til tider så kaotiske arbeid. Takk til min medstudent Ingeborg for våre to år i lag på planlegging, det kan nesten ikkje overvurderast kor viktig den gode samtalen med deg har vore. Takk til alle på program for samfunnsplanlegging og kulturforståing for to særs lærerike år. Den største takken fortener min kjære sambuar og mor til vårt barn. Utan deg ville eg aldri greidd å levere masteroppgåva på normert tid. At du i tillegg til å vere fulltidsstudent også til tider har fungert som aleinemor for at eg skal fullføre mastergraden på normert tid er ei gåve så stor at eg er deg evig takknemleg.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Direkte Overføring Av Fossekrafta ……
    Energifylket – før og no! Glimt frå vår lokale energihistorie. Fornybar energi i framtida ….. Direkte overføring av fossekrafta …… • Vasshjulet var lenge i bruk til møller og sagbruk … • Så seint som rundt 1920 sto det om lag 2000 kverner rundt om i fylket • Lokale oppfinnarar som Rasmus L. Bjørnerheim på Byrkjelo, laga seg lange intrikate reimoverføringar frå vasshjul i elvane og brukte vasskrafta til ulike formål Dei første kraftverka/”lysverka” • Frå ca. midten av 1890-åra vart det bygt småkraftverk i fylket • Kraftverka låg nær ved elvar/fossar der det var i gang eller grunnlag for småindustri • Krafta vart i første omgang brukt nesten berre til lys Holten ved Loelva Elektrisk lys • Truls Rasmussen i Loen var truleg den første i fylket til å ta i bruk elektrisk lys i snikkarverkstaden sin. • Han hadde arbeidd med elektrisitet frå små kolfyrte damp-kraftverk i England, før han bygde Truls Rasmussen – bilete er vasskraftverket i Loen teke i Johannesburg i Sør-Afrika Vi hoppa over dampen som drivkraft • Dei første kraftverka – Små private anlegg knytt til småindustri – Kortreist kraft – • stoppa stort sett der verksemda låg, eller rakk fram til dei næraste husa rundt • Etterkvart vart kraft teken i bruk til elektromotorar • Fylket fekk difor få innslag av dampmeieri, dampbakeri eller dampmøller – Det var dampsag- og høvleri i Florø nokre år rundt 1900 Vadeim fyrst med elektromotor • Ein ullvarefabrikk- /shoddyfabrikk i Vadheim var truleg den første eigentlege industriverksemda som skaffa seg elektromotor og bygde kraftverk i 1895 • På
    [Show full text]
  • Sommerfeltia
    sommerfeltia 2 R.H. 0kland & E. Bendiksen The vegetation of the forest-alpine transition in the Grunningsdalen area, Telemark, S. Norway. - 1985 sommerfeltia is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo . SOMMER FELTIA is named in honour of the e minent Norwegian botanist and clergyman S~ren Christian Sommerfelt (1794- 1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Leguminosae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Compositae by :r.e ssing 1832, nom . cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phytosociology, plant ecology, plant mo rphology, and evolutionary botany . Papers are by Norwegian authors. They are in English or, less often, in Norwegian with an Enqlish summary. An article must be 32 printed pages or more to be accepted. Authors not on the staff of the Botanical Ga rden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 20.00. SOMMERFELTIA appears at irregular intervals, one article per volume. Editor: Dr . Anders Danielsen. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trondheimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30% discount. Separate volumes are supplied at the following regular rates (1985 prices): Volumes of 32-42 pages NOK 0.80 per page Volumes of 43 - 60 pages N0K 0.65 per page Volumes of 61-120 pages NOK 0.45 per page Volumes o f more than 120 pages NOK 0 .
    [Show full text]
  • Protokoll Fra Idrettskretsstyremøte 01/20
    BORGES I DRETTSFORBUND Vestland idrettskrets effi 099 PROTOKOLL FRA IDRETTSKRETSSTYREMØTE 01/20 Styremøte 01/20 ble avholdt lørdag 4. januar på Scandic Hotel Hamar. Møtet startet kl 0900 og ble avsluttet kl. 1105. Navn Til- For- Merknad stede Fall Nils R. Sandal, kretsleder X Anne-Grethe Naustdal, nestleder X Jarl Svanberg, styremedlem X Robert-Andre Teikari, styremedlem X Aina Merete Steinsland, styremedlem X Oddny Grete Njøten, styremedlem X Lilly Schøyen, styremedlem X Janne Landås, styremedlem X Ansattes representant Trond Olav Magnussen, varamedlem X Møtte med stemmerett Tone Stavland, varamedlem X Knut Songve, organisasjonssjef X Referent Sakliste: Sak 01/20: Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Sak 02/20: Presentasjon av styret og diskusjon av arbeidsform Sak 03/20: Møteplan kretsstyret 2020 Sak 04/20: Fastsette sted og dato for gjennomføring av kretsting vår 2020 Sak 05/20: Forberede saker som skal behandles på kretstinget - Budsjett, herunder særkretstilskudd - Strategidokument Sak 06/20: Velge representanter til styrer i Idrettens Olympiade AS og VOFO Regionalt Sak 07/20: Orienteringssaker, referatsaker, skriv og meldinger Sak 01/20: Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjent Sak 02/20: Presentasjon av styret og diskusjon av arbeidsform Saksunderlag: Notat fra styreleder Kommentarer: Nils R. Sandal ønsket velkommen til det første styremøtet i Vestland idrettskrets. Det enkelte styremedlem sa litt om sin bakgrunn og hvilke forventninger hun/han har til styrearbeidet i idrettskretsen. Det ble diskutert hvilken arbeidsform en skal ha i styret og hvordan arbeidet i styret skal fordeles, herunder: - Hvor ofte skal vi legge opp til å gjennomføre styremøter? (frekvens)? - Hvordan skal styremøtene gjennomføres? (fysiske møter - teams-møter)? - Aktiviteter mellom styremøtene - Opprettelse av et arbeidsutvalg/ AU i styret? - Funksjonen som ansattes representant Flere tok til orde for å fortsette med dialogmøter med særkretser og idrettsråd, som Sogn og Fjordane idrettskrins har hatt stort utbytte av de senere år.
    [Show full text]