Reguleringsplan for Utvinning Av Rutil I Engebøfjellet I Naustdal

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Ny gruveverksemd? Reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal

Av Annlaug H. Kjelstad

Annlaug H. Kjelstad er cand.agric NLH 1993 med studieretning planfag og er tilsett som rådgjevar plan og næring i Naustdal kommune.

Innlegg på seminar i Norsk vannfore media. Dei planansvarlege kommunane ning 31. mai 2011. Artikkelen er en bear gjorde mange vanskelege vurderingar beidet versjon av materialet presentert undervegs. Saka er stor og konsekven på seminaret. sane av tiltaket monalege. Politikarane i Askvoll og Naustdal har undervegs stilt Samandrag seg spørsmål om kva lokalsamfunna får Artikkelen har fokus på reguleringsplan att for å tillate ei stor industrietablering i og prosessen for planlagt utvinning av eit nokolunde urørt fjordlandskap på ein av dei største kjente rutilførekomstane Vestlandet? i fast fjell i verda. Rutil, TiO2, nyttast til pigment (kvit) i produkt som blant anna Summary maling og tannkrem. Artikkelen følgjer New mining enterprise? Development- planen frå framlegg til reguleringsplan plan for rutile-mining in Engebøfjellet med konsekvensutgreiing kom inn til in Naustdal municipality. This article kommunane Askvoll og Naustdal i feb focuses on the development plan and ruar 2009 og fram til vedtak av plan i mai planning process for the operation of 2011. I prosessen vart det sterkt fokus på mining one of the largest known rutile sjødeponiet og miljøkonsekvensane av resources found in solid rock worldwide. deponering av avgangsmasse i fjorden. Rutile, TiO2, is an accessory mineral that Artikkelen drøftar verknaden dei sterke is mainly used as a white pigment for meiningsbrytingane, mellom dei med commercial products such as paint and interesse i saka og også dei faglege mei toothpaste etc. This article follows the ningsskilnadane, har hatt på prosessen. process from the project proposal and Engebøprosjektet har fått mykje omtale i development plan that was sent from

218 Vann I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Nordic Mining ASA to the municipality lemstillingane vil vere samanfallande Askvoll and Naustdal in February 2009 med andre gruveprosjekt i Norge. Difor up until the municipality council deci kan det vere av interesse, utover Sunn ded to approve the plan in May 2011. fjord, å beskrive prosessen og saka. One of the greatest concerns and dis Mineralindustrien er spådd og verte agreements during the process has been den «nye oljen» og difor bør ein sjå the decision to use Førdefjord for the gruveplanane for Engebøfjellet også i eit disposal of the mining deposits (tailings) nasjonalt perspektiv. Eit spørsmål er til and the possible consequences of the kva pris skal ein tillate gruveverksemd tailings on the environment. This article og let det seg å kombinere med urørte discuss the impact the strong differences fjordlandskap og berekraftig ressursfor of opinion, both between professional valtning? Artikkelforfattaren meiner at and stakeholders, have had in the pro prosessen avdekker behovet for utfor cess. The media has been very interested ming av ein nasjonal mineralpolitikk som in the Engebø Project. The planning drøftar forholdet mellom lokalt og nasjo authority has raised many considera nalt nivå med omsyn til blant anna plan tions throughout the process and the prosessar, utgreiingskrav, miljøoppfølging, Engebø project is comprehensive both in avgiftspolitikk (grunnrente), skattlegging scale and in the environmental impact og konsesjonar. For andre næringar, som assessments conducted in response. The t.d. oljeutvinning og vasskraftutbygging local politicians have asked themselves: er det utforma lovkrav og retningsliner “what’s in it for the community?” The for dette. politicians have concerns that they Artikkelen gjer greie for lovgrunnla would have to decide to approve, or not, get til reguleringsplanen og presenterer this huge mining project in the unspoiled ein del fakta om sjølve tiltaket frå konsek scenery of the Norwegian fjords. vensutgreiinga. Planen, med arealbruk på land og i fjorden visast i kart og stor Innleiing leikar. Det størte fokuset er på planpro Reguleringsplan for utvinning av rutil i sessen, med formalia og framdrift, om Engebøfjellet i Naustdal kommune, med engasjementet, meiningsbrytningane, fag sjødeponi som også ligg i Askvoll kom leg usemje og dei mange vurderingane mune, er den mest omfattande regule som vart gjorde av kommunane i proses ringsplansaka som desse to kommunane sen. Media har hatt mange oppslag, både nokon gong har handsama. Eit eventuelt lokalt, regionalt og nasjonalt. vedtak av plan og oppstart av gruvedrift i Mange av utfordringane for kommu Naustdal har stor nasjonal interesse, nane i prosessen knyter seg til utgreiin både i forhold til miljøutfordringane og gane om sjødeponiet og fagleg usemje utvikling av gruveindustri. Planen kan om konsekvensane av deponering av av sjåast som eit eksempel på kva utfordrin gangsmasse i ein nokolunde urørt fjord. gar kommunane møter og mange av prob Fiskeridirektoratet region vest reiste

Vann I 02 2012 219 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN motsegn mot planen i 2. gongs offentleg munen ligg på topp i Sogn og Fjordane i ettersyn fordi dei meiner at han strir mot arbeidspendling ut av kommunen. Kom viktige regionale og nasjonale interesser, munen har pr 1. januar 2012 i alt 2710 spesielt med omsyn til konsekvensane av innbyggarar (Statistisk sentralbyrå, 2012). sjødeponi. Engebøfjellet ligg i Vevring krins og Parallelt med handsaminga av regule strekk seg langs nordsida av Førdefjor ringsplanen har kommunane gitt uttale til den frå Redal til Horne. søknad om utsleppsløyve knytt til gruve drifta og deponiet, forhandla fram ein Lovgrunnlaget og plan avtale om industriinkubator og nærings- program − Reguleringsplan og kulturfond og Naustdal har forhandla med konsekvensutgreiing fram ein utbyggingsavtale for utbetring av Reguleringsplanen vart handsama etter FV 611 frå Naustdal til Engebø. Plan- og bygningslov 19851. Det vart Artikkelen drøftar sterke meinings varsla oppstart av planarbeidet i 2007, brytingar i prosessar, mediamerksemd samstundes med utlegging av framlegg og verknad på lokalsamfunnet. Politika til planprogram på høyring. Tiltaket vart rane har sett fokus på kva lokalsamfunna vurdert til og vere så stort at det utløyser får att ved eventuelt og gje løyve til ei så krav om utarbeiding av planprogram og stor industrietablering og kva utfordrin konsekvensutgreiing, i samsvar med §2 i gar kommunar kan få i prosessar der ein forskrift om konsekvensutgreiingar. Plan jobbar både med å avklare plan og med å programmet og dermed krava til konse forhandle fram nødvendige avtalar. kvensutgreiingane fekk mykje av si form Artikkelen baserer seg i stor grad på gjennom eit «scooping-seminar» i høy dokumenta og saksutgreiingane i plan ringsperioden, der berørte offentlege saka. Planarbeidet vart gjennomført i mynde, allmenne interesser og andre nært og tett samarbeid mellom Askvoll deltok. Innhaldet i planprogrammet er og Naustdal. Eg vil akkreditere Kjersti svært viktig for kvaliteten på konsek Sande Tveit, plan- og miljøvernleiar i vensutgreiinga i denne saka. Planpro Askvoll kommune. Mykje av stoffet i gram vart fastsett av Askvoll kommune denne artikkelen bygger på vår felles 29. oktober 2007 og av kommunestyret i innsats som planleggarar. Naustdal 15. november 2007 (Naustdal Per mai 2012 ligg planen til avgjerd i kommune, 2011c). Miljøverndepartementet. Tiltakshavar Nordic Mining ASA har utarbeidd planen som privat planfram Fakta om legg, også ut frå dei utgreiingskrava som Naustdal kommune er sett i planprogrammet, jfr. PBL 1985 § Naustdal kommune er 370 km3 og ligg i 30 og § 2 i forskrift om konsekvensut Sunnfjord i Sogn og Fjordane fylke og er greiingar (Naustdal kommune, 2011c). først og fremst en jordbrukskommune, 1 «Plan- og bygningslova 1985» vert i artikklen kanskje mest kjent for elva Nausta. Kom forkorta til «PBL 1985»

220 Vann I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Bilde 1. Engebøfjellet i Vevring, sett frå Russeneset i sør (Annlaug H. Kjelstad, 2009)

Planen og tiltaket – Omfang og storleikar Reguleringsplan for utvinning av rutil i Kommunane fekk i februar 2009 til Engebøfjellet i Naustdal kommune er sa sendt privat framlegg til reguleringsplan mansett av konsekvensutgreiing, risiko- med konksekvensutgreiing m.m. frå og sårbarheitsanalyse, plankart og regu Nordic Mining ASA (Nordic Mining leringsføresegner. Materiellet er samla i ASA, 2009). Dette er ei av dei største ut ein hovudrapport og 43 delrapportar greiingane knytt til minerallutvinning/ (Naustdal kommune, 2011c, s. 2) og fins gruvedrift i Norge i nyare tid. også tilgjengeleg på heimesida til Naust Naustdal, og Vevring, er i hovudsak dal kommune. Sidan planen og tiltaket jordbruksbygder og det er dermed ingen gjeld areal i kommunane Askvoll og store naturinngrep i kommunen frå før. Naustdal skal planen handsamast av Førdefjorden er nasjonal laksefjord ut til begge kommunane, der kvar kommune Ålasundet, som ligg aust for regulerings gjer vedtak for den delen av planen som området (Stortinget, 2007). Nye indus ligg i eigen kommune. Dette følger av trietableringar vil vere viktig både lokalt kapittel II og VII i PBL 1985. og regionalt og klart ha store konsekven

Vann I 02 2012 221 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN sar knytt til natur, miljø og samfunn. ville verte ei sak med fokus på konsek Kommunane forstod allereie tidleg i pro vensane for miljøet, spesielt miljøet i sessen at etableringa også ville ha nasjo fjorden (Naustdal kommune, 2009). nal interesse og betyding, og meinte det

Figur 1. Plankart, del 1/2, framlegg til reguleringsplan for rutiluvinning i Engebøfjellet i Naustdal, datert 25. mai 2009.

222 Vann I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Fakta om tiltaket og gruvedrifta gangsmassen, blanda med sjøvatn, er Føremålet med tiltaket er utvinning av planlagt ført i leidning frå produksjon på rutilmalm (titan dioksid) frå Engebøfjel land og ned til sjøbotn. Det vil over tid let. Det er planlagt ca. 15 års dagbrotts byggast opp eit djupvassdeponi som vist drift og etter det ca. 35 års gruvedrift på reguleringsplankartet, sjå figur 1 under bakken. Totalt forventa malmut (Nordic Mining ASA, 2009). tak er opp til 250 millionar tonn malm over heile driftsperioden på ca 50 år. I Dei ulike delane av planen og tillegg vil det verte teke ut ca 35 millio tiltaket – Fjorddeponiet nar tonn gråberg frå dagbrotet som vert Sjøbotnen utanfor Engebø der deponiet lagt i landdeponi på baksida av Engebø er planlagt er om lag 300 m djup, og fjellet og ned mot Engjabødalen. Depo skrånar jamnt ned mot 350 m djup lenger niet vil vere på ca 15 millionar m3 når ute. Fjordsidene er svært bratte. Det er dagbrotsfasen er over. Prosessanlegget ein terskel på 50 m djupne ved Ålasundet, skal etabablerast ved fjorden, på Engebø. innover fjorden mot aust, og ein terskel Restmasse frå rutilproduksjonen (av på 312 m djupne ved Hegreneset, utover gang) vil vere ca 140 millionar m3. fjorden mot vest. Etter endt dagbrotsdrift Restmassen er planlagt deponert i (15 år) vil deponiet ha ei maksimums Førdefjorden. Årleg produksjon av av høgde på om lag 220 m djup. Etter av gangsmasse er 4-6 millionar tonn. Av slutta drift (50 år) vil deponiet ha ei

Figur 2. Tiltaket illustrert frå øst mot vest (fugleperspektiv)(Nordic Mining ASA/ Asplanviak, 2009, s. 15). Tilleggsopplysning: Engebø ved Førdefjorden – Bilde frå 3-d modell

Vann I 02 2012 223 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

maksimumshøgde på om lag 150 m djup til inneheld denne førekomsten svært ne, og dekke om lag 2,9 km2, sjå figur 1. små mengder radioaktive mineral. Titan har ei rekkje bruksområde innan medi Mineralindustri og bruksområde sin/helse, miljøteknologi og forbruksva for rutil rer, sidan mineralet er ikkje er giftig Rutilførekomsten på Engebøfjellet er ein (Nordic Mining ASA, 2009). av største kjente førekomst i fast fjell i verda. Med planlagt produksjonsnivå vil Avgangsmassen gruvedrifta produsere rutil tilsvarande Avgangsmassane vil ha ei kjemisk og mi 20 % av verdsmarknaden. Frå rutil i neralogisk samansetning som er svært Naustdal kan det bli det produsert høg lik malmen (eklogitten), dette også sidan kvalitets rutil. Råstoffet skal nyttast til berre ei mindre mengde rutil (og granat) produksjon av miljøvennleg pigment til vert fjerna frå malmen. Avgangsmassen bruk i t.d. maling og tannkrem, men vil vil ha eit lågt innhald av tungmetall og og kunne nyttast som råstoff til produk radioaktive stoff og vere svært lik dei na sjon av titanmalm. Samanlikna med turlege botnsedimenta (Nordic Mining eksisterande produksjon av naturleg ru ASA, 2009).

Figur 3. Terrengmodell som viser Førdefjorden, både på land og i fjord, med sjødeponi sett frå vest og innover (Asplan Viak 2011).

224 Vann I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Planlagt arealbruk – arealstorleikar til september 2009 (Naustdal kommune, Området som er regulert til sjødeponi er 2011c) ca 4,4 km3, medan berekna utstrekning av sjølve sjødeponiet utgjer ca 2,9 km3 1. gongs offentleg ettersyn – etter ca 50 års drift. Deponiet er planlagt Fokusområde bygd opp frå ca 300m djupne og vil ha ei Når kommunane la ut planen på 1. gongs kjegleform. Prosessområdet på land på offentleg ettersyn fokuserte administra Engebø ved fjorden er ca 95 daa og det sjonen på vurderingar av tema som var vert nødvendig å fjerne 3 bustader/ viktige for kommunen og innbyggarane i gardsbruk. Landdeponiet oppe i Engja det vidare arbeidet. Dei viktigaste tema bødalen er regulert til 476 daa med plass for høyringsprosessen var konsekven til inntil 15 millionar m3. Dagbrotsområ sane for miljøet i Førdefjorden med det med serviceområde er ca 210 daa. fjorddeponiet: mogeleg spreiing av parti Rundt dagbrot og landdeponi og ned klar, strømingsforhold i fjorden ved opp mot prosessområdet er det regulert eit bygging av deponi, økologi og levekår i parkbelte, sjå også figur 1 (Nordic Mining fjorden, nasjonal laksefjord og opp ASA, 2009 og Naustdal kommune, drettsnæringa. 2011c). Det skal setjast opp eit viltgjerde Andre viktige tema var verknaden av for sikring rundt dagbrot og landdeponi tiltaket med omsyn til støy og støv, dei (Naustdal kommune, 2011d). trafikale løysingane for Fv. 611 og sam funnskonsekvensar i vidaste forstand, Prosess – Kort om både arbeidsplassar, ringverknader for planprogrammet næringslivet og verknader for nærmiljøet Planarbeidet starta i 2007 med varsling og regionen. Hovudsiktemål for kom av planoppstart og høyring av planpro munane var å hente inn innspel og gram. Planprogram vart fastsett av Ask merknader til alle delane av regulerings voll i oktober 2007 og i Naustdal i no planen, medrekna om tiltaket burde vember 2007 (Naustdal kommune, 2011c). gjennomførast eller ikkje (Naustdal kommune, 2009). Framlegg til reguleringsplan Kommunane mottok framlegg til privat Prosessen etter 1. gongs offentleg reguleringsplan i februar 2009 frå Nordic ettersyn Mining ASA. Kommunane gjekk gjen Det kom inn 59 høyringsuttaler. Ingen nom alt materialet og nytta eksterne fag offentlege fagmynde varsla eller reiste miljø til kvalitetssikring av fagrapporta motsegn. Mange av høyringsuttalane ne, for å sikre at planframlegget var fageleg peiker på mangelfull utgreiing av ulike godt nok til høyring og i tråd med plan fagområde og mange uttaler knyter seg programmet (Naustdal kommune, både til arealplanspørsmålet og til urei 2009). Planframlegget vart lagt ut på 1. ningsspørsmåla. I høyringssvara kom gongs offentleg ettersyn i perioden juni det fram fagleg usemje mellom NIVA

Vann I 02 2012 225 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

(Norsk institutt for vannforskning) og 2. gongs offentleg ettersyn av Havforskningsinstituttet (HI) om sjø planen – med tilleggutgreiingar deponiet og konsekvensane av det. Sam Etter gjennomgang av høyringsuttalene, stundes med 1. gongs offentleg ettersyn møter med ureiningsmynde, ulike møter låg også søknad om utsleppsløyve ute til med berørte partar, dialogen og tilleggs offentleg ettersyn. Fylkesmannen i Sogn utgreiingane som nemnt ovanfor, gjorde og Fjordane hadde ansvaret for utslepps administrasjonane endringar i regule søknaden. (Naustdal kommune, 2010). ringsføresegnene og la til tilleggsutgrei I desember 2009 overtok Klima- og ingane m.m. til konsekvensutgreiinga. forureiningsdirektoratet (KLIF) ansvaret Planen vart lagt ut på 2. gongs offentleg for handsaminga av utsleppssøknaden ettersyn i perioden juni til september frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2010. Hovudfokus i høyringa var sjø (Naustdal kommune, 2011c og g). deponi og kommunane hadde framleis KLIF tok initiativ til avklaringsmøte ikkje teke stilling til sjølve tiltaket mellom NIVA, Det norske Veritas (DNV) (Naustdal kommune, 2010). og HI, der også kommunane deltok. For målet med møtet var å avklare kva usemja Medverknad og motstand mot mellom Havforskingsinstituttet på den planen og tiltaket eine sida, og NIVA og Det Norske Veritas Gruvedrift i Engebøfjellet vil berøre på den andre sida, besto i (KLIF, 2010). mange: dei nære grendene Vevring og NIVA, DNV og HI kommenterte og ut Kvammen i Askvoll aller mest, folk i greia sine synspunkt i fleire notater og ut kommunane Naustdal og Askvoll gene taler i løpet av vinteren og våren 2010 relt, og tiltaket engasjerer blant anna (Naustdal kommune, 2010 og 2011c). miljørørsla, fiskeoppdrettarar, industri Parallelt med reguleringsplanproses forkjemparar, villaksforvaltarar og alle sen gjennomførte Naustdal kommune andre som engasjerer seg i utviklinga i forhandlingar om utbyggingsavtale etter Sunnfjord. Det har vore sterke meinings PBL 1985. Det var lagt inn ein føresetnad brytningar både mellom fagmiljøa om om at utbyggingsavtalen skulle forhand sjødeponiet og mellom andre engasjerte last fram parallelt med reguleringspla om mange tema i planen (Naustdal kom nen, i samsvar med PBL 1985 § 64, og mune, 2011c). slutthandsamast i lag med regulerings Miljørørsla og andre interesser som planen. Utbyggingsavtalen tek for seg i er i mot gruvedrifta og planen har vore hovudsak avbøtande tiltak som er nød svært aktive med eigne folkemøter, lesar vendig på Fv. 611 på strekninga Sæla- innlegg i lokale og regionale aviser og dei Engebø. Naustdal kommune meinte at har fått mange mediaoppslag. utbetring av vegstrekningen er eit avgje Motstandarar kome med ulike uttaler rande avbøtande tiltak for at regule som ligg noko på sida av sjølve planen. ringsplanen skal kunne tilrådast (Naust Innspela gjeld både forhold til kommu dal kommune, 2011 c s. 21 og h). nen og dei fagmiljøa som har ansvaret

226 Vann I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN for konsekvensutgreiingane og gjeld 2010. Konklusjonen etter møta var at blant anna: FRV opprettheldt motsegna. Slik det går • Kritikk av fagmiljøa som har stått for fram av dei godkjende møtereferata, konsekvensutgreiinga, blant anna trekte FRV einsidig alle krav om tilleggs påstandar om at når eit fagmiljø får utgreiingar som var framsett i motsegns betalt for å skrive ein rapport, så er brevet. I dialogen stilte kommunane seg dei ikkje uhilda. Havforskningsinsti opne for spørsmålet om kva utgreiingar tuttet (2010), Norges Fiskarlag og som kunne bidra til eit redusert risiko Sogn og Fjordane Fiskarlag (2010) og bilde for FRV sitt fagområde og kva som Naturvernforbundet (2010) er i sine kunne gje ytterlegare kunnskap om kon høringsuttaler inne på dette. sekvensane av tiltaket (Naustdal kom • Påstandar om feil i det offisielle kart mune, 2011a). grunnlaget for fjordbotn. Dette gjeld blant anna motsegna frå Fiskeridirek 3. gongs handsaming av planen toratet (2010) og uttale frå Havdyr Planutvala i kommunane handsama heile kerne (2010). planframlegget med innkomne merkna • Påstandar om umoden/feil hand der (Naustdal kommune, 2011b og e) frå tering av saka i kommunen i uttale 2. gongs offentleg ettersyn og motsegna i frå Vevring Grendalag (2010). februar 2011. Planutvala gjorde vedtak om å gå vidare med framlegg til regule Prosessen etter 2. gongs offentleg ringsplan slik det låg føre, og bad Fylkes ettersyn mannen gjennomføre mekling mellom Det kom inn 30 uttaler til 2. gongs kommunane og Fiskeridirektoratet region offentleg ettersyn. Fiskeridirektoratet vest (Naustdal kommune, 2011b). Mek region vest (FRV) reiste motsegn mot re linga må skje før saka vert oversendt til guleringsplanen med utgangspunkt i kommunestyra. Planutvala skal hand merknad frå Havforskningsinstituttet same saka etter mekling (Miljøvern (HI) og blant anna tiltaket sin verknad departementet, 1995). på det marine miljø. Motsegnstemaet var Fylkesmannen gjennomførte mek at planen strir mot viktige regionale og lingsmøte med partane 15. mars 2011. nasjonale interesser, spesielt med omsyn Fylkesmannen la fram ei skisse til løy til konsekvensane av sjødeponi. Konse sing som innebar at FRV kunne trekke kvensutgreiinga meiner FRV ikkje har motsegna under føresetnad av at dei var fått fram tilstrekkeleg med opplysningar aktiv høyringspart til utsleppssøknaden om partikkeldrift og effektar på viktige og i ein vidare dialog med KLIF i saka. bestandar av fisk og viser til uttale frå HI. Meklinga førte ikkje fram, og motsegna (Naustdal kommune, 2011b og Fiskeri vart ståande (Fylkesmannen i Sogn og direktoratet region vest, 2010). Fjordane, 2011a). Det vart gjennomført 2 dialogmøter mellom FRV og kommunane før jul i

Vann I 02 2012 227 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Lovgrunnlag for handsaming av vedta planen med juridisk verknad, jam motsegn før PBL 1985 §27-2 nr. 2. Plansaka vart Retningslinene frå Miljøverndeparte difor sendt via Fylkesmannen til Miljø mentet seier at varsel om motsegn og verndepartementet for endeleg avgjerd. motsegn bør komme så tidleg som Partane sine syn skulle kome fram i mogeleg i prosessen (Miljøverndeparte oversendinga og Fylkesmannen gav si mentet, 1995). I planprosessar har offent sjølvstendige vurdering av saka (Fylkes lege mynde høve til å varsle eller reise mannen i Sogn og Fjordane, 2011b). motsegn tidleg. Offentlege mynde har Saka ligg pr mai 2012 i Miljøverndepar vore deltakarar i prosessen sidan utfor tementet. minga av planprogrammet i 2007 og det I tillegg til handsaming av regule ikkje er gjort monalege endringar i pla ringsplanen, gav kommunane og ein ut nen frå 1. til 2. gongs offentleg ettersyn i tale til søknaden om utsleppsløyve etter høve til temaet i motsegna. I denne saka ureiningslova for tiltaket til KLIF med har motsegna komme først ved 2. gongs blant anna krav om miljøoppfølgings offentleg ettersyn, utan førevarsel program med lokalforankring (Naustdal (Naustdal kommune, 2011b og c). kommune, 2011 g). Parallelt med handsaminga av regule Endeleg vedtak av planen i ringsplanen har Naustdal kommune for kommunane handla fram ein utbyggingsavtale for ut Kommunestyra må gjere vedtak i regule betring av fv. 611 frå Naustdal til Vevring ringssaka seinast 12 veker etter at plan (Naustdal kommune, 2011 h), og kom forslaget er ferdighandsama av planut munane har saman forhandla fram ein vala, jamfør § 27-2 i PBL 1985 og 12 avtale om industriinkubator og nærings- vekers fristen gjaldt frå vedtak i planut og kulturfond (Naustdal kommune, vala i februar 2011. 2011f). Alle desse 4 sakene knytt til Administrasjonane gjorde det heilt Engebøprosjektet vart handsama og gjort klart i sakutgreiing at viss sjødeponi, slik vedtak om i kommunestyra i mai 2011. det er utgreia, ikkje er miljømessig ak septabelt, må framlegget til regulerings Drøfting – kommunane sine plan forkastast og eventuelt ny prosess vur vurderingar av plan, derast (Naustdal kommune, 2011c, s. 19) meiningsbrytningane i Utval for plansaker i Naustdal tilråd saka, medverknad og de planen slik han låg føre, og eit fleirtal lokalsamfunn i Naustdal kommunestyre vedtok planen Administrasjonane i kommunane vur 11. mai 2011 (Naustdal kommune, derte det slik i saksutgreiinga for endeleg 2011c, s. 27-30) og i Askvoll vart planen vedtak av planen at utgreiingane hadde vedteken dagen etterpå (Askvoll kom oppfylt planprogrammet. Hovudføre mune, 2011). Kommunestyret har på setnaden i tilrådinga var at det ikkje var grunn av motsegna ikkje mynde til å monaleg tvil om dei grunnleggande

228 Vann I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

vurderingane og hovudkonklusjonane i (jfr. ”ulovleg bygging”) viss det viser seg konsekvensutgreiinga, og då heller ikkje at dei føresetnadene som er lagde til til arealplanen. Saksutgreiinga legg vekt grunn for reguleringsplanen ikkje er til på at konseskvensutgreiing kan aldri gje stades (Naustdal kommune, 2011c). eit 100% svar og fjerne all usikkerheit og I saksutgreiinga legg kommunane utgreiingane nyttar modelleringar som vekt på at sikkerheit om konsekvensane i er forenklingar av dei komplekse tilhøva driftsfasen må knytast til overvaking og i naturen. For alle vurderingane ligg føre oppfølging, gjennom eit lokalstyrt miljø var-prinsippet i botnen. For kommunane oppfølgingsprogram og krev tryggleik er det eit vilkår at usikkerheita for miljø for å få fastsett klare vilkår for overva og natur som framleis finst, skal følgjast king av påverknad på oppdrettsanlegga i opp gjennom etablering av eit miljøopp fjorden, verknaden på kysttorsken og følgingsprogram knytt til utsleppsløyvet. verknaden på laks/smolt vart vektlagt Kommunane skriv at dei har lagt vekt på både i planen og i uttalen til utsleppssøk at deira oppgåve, som planmynde, er å naden. Kommunane ynskjer å ha kom sikre at utgreiingane, modellane og be petanse til å møte dei miljømessige ut rekningane er fagleg gode nok, gjennom fordringane i ein driftsfase og vere aktive prosessane og då at planen oppfyller i oppfølginga av miljøkrava (Naustdal krava stilt i planprogrammet (Naustdal kommune, 2011c og g). kommune, 2011 c). Artikkel tek ikkje for seg alle vurde Eit av hovudmomenta i saka har vore ringane som kommunen har gjort, men tilstrekkeleg avklaring av spørsmålet om hovudkonklusjonen er at dei samfunns konsekvensane av sjødeponiet. I saksut messige positive konsekvensane samla greiinga er det klart dei lokale miljøverk sett overstig dei negative konsekvensane nadane i fjorden er negative for deponi på miljø, natur og (delvis for) samfunn. området. Kommunane la vekt på at det Kommunane tydeleggjer i saksutgreiinga er dokumentert at det er mogeleg å eta at dei i vurderingane har lagt vekt på at blere et fjorddeponi der ein i stor grad det er viktig og positivt og legge til rette har tryggleik for korleis spreiing av par for utvikling og nye arbeidsplassar som tiklar kan skje, kva miljømessigverknad kan gje grunnlag for folketalsauke, auka spreiinga kan ha og for stabiliteten i de skatteinngang, vekst og dermed auka poniet. Ved ei eventuell spreiing av parti velferd i lokalsamfunna og regionen. Det klar i fjorden, utover reguleringsgrensa har også vore viktig å forhandle fram ein for deponiet og opp i vassmassane er det utbyggingsavtale for vegstrekningen frå sannsynleggjort ut frå berekningar og Sæla til Engebø og elles stille nødvendige målingar av tålegrenser for fisk at verken krav i reguleringsføresegner for blant gyteområda for torsk eller oppdrettsan anna sikring på land, både med overva legg vil få partikkelspreiing med ein tett king av sprenginga sin effekt på bygnin leik som kan ha negativ økologisk effekt. gar og viltgjerde rundt industriområdet Tiltaket vil ikkje vere i samsvar med planen (Naustdal kommune, 2011c).

Vann I 02 2012 229 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Sjødeponiet – fagleg usemje om har teke omsyn til innspela og krava frå konsekvensane for Førdefjorden HI, både i reguleringsplansaka og i uttale Kommunane har forstått det slik at fag til utsleppssøknaden, men at kommunane miljøa i HI og NIVA tek som utgangs legg til grunn at NIVA har dokumentert punkt modellar, fagkunnskap m.m. som konsekvensane av dei mogelege scenarioa, dei i hovudtrekk er samde om. Usemja medan HI i all hovudsak ikkje har kvan mellom NIVA og HI går i hovudsak ut tifisert miljøkonsekvensane (Naustdal på kva for konsekvensar deponeringa i kommune, 2011c). sjø kan få for marint liv i vassøyla og på botnen utover i fjorden, utanfor deponi Open prosess – meiningsbrytingar området. Begge faginstansane forventar og mediamerksemd at det vil førekomme partikkeltransport Planleggarane i Naustdal og Askvoll har utover sjølve deponiområdet, men NIVA erfart at det er ei stor utfordring for små hevdar at konsentrasjonane vil vere så kommunar å ha god nok kompetanse og låge at dei ikkje er skadelege for organis ressursar til og handsame plansaker av mar eller har andre miljømessig negative slikt omfang, med slik kompleksitet og så konsekvensar. HI på si side hevdar at det openbart høgt konfliktpotensial. Det har kan oppstå situasjonar som kan ha kon vore brei kontaktflate i prosessen, med sekvensar for marint liv og trekker i tvil folkemøter i regi av både kommunane og konklusjonane til NIVA (Naustdal kom organisasjonar, møter med privatpersonar, mune, 2011c). lag og organisasjonar, offentlege mynde. NIVA fokuserer blant anna på aksept Høyringsuttalene har vore mange og om grenser for partikkelinnhald i sjøvatn, fattande. berekna partikkeltettleik i ulike vasslag i Kommuneplanleggarane observerte fjorden, minking/uttynning av partikkel at næringspositive politikarar i 2009 innhald over avstandar, verknaden av gjekk ut og sa at dei ikkje ville ta ei ende nedslamming av fjordbotn i forhold til leg stilling til om tiltaket burde gjen miljørisiko og økologisk skadeverknad. I nomførast eller ikkje, før plansaka var utgreiingane underbygger NIVA dette tilstrekkeleg utgreidd og alle partar had med referansar og modelleringar og har de hatt høve til å påverke saka. Kombina konkrete anbefalingar om avbøtande til sjonen av ei «opa høyring» av planen og tak og miljøoppfølgingsprogram i drifts at næringspositive politikarar sa dei av perioden (NIVA, 2010). HI skisserer venta prosessen, ser ut til å ha opna me mogelege miljøkonsekvensar, dreg opp dia-arenaen for motstandarane av gru riskokobilder og mogelege scenarioa for vedrift og sjødeponi. Det har vore eit konsekvensane for økologien i fjorden sterkt trykk på kommunane i saka frå (HI, 2009). NIVA og DNV er langt på media og aktive interessentar i saka. veg samde med HI om at scenarioa og Administrasjonane uttrykker at dei risikobilda er mogelege (NIVA 2010). har halde fokus på openheit i saka, blant Det går fram av plansaka at kommunane anna ved at alle offentlege arkivdoku

230 Vann I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN ment i sakene knytt til Engebøprosjektet likevel vere klar til å møte dei store skulle vere tilgjengelege både på nettet utfordringane med å ha ei stor industri og på papir. Det har vore god kontakt bedrift med teknologi- og prosessmessige både med Fylkesmannen og fylkeskom kompetanse i regionen. Dette vil gje ut munen i samband med spørsmål om for fordringar knytt til miljøoppfølging, til malia, openheit, medverknad og krav til utvikling av samfunnsfunksjonar som prosessane i saka (Naustdal kommune, skule/barnehage, bustadareal med meir 2011c). og med endringar og nok ei etablert Sidan saka har stor interesse for of uvisse i lokalsamfunnet (Naustdal kom fentlegheita har det også vore interne mune, 2011c). drøftingar i kommunane kring krav til planleggingsmynde sin profesjonalitet Avsluttande refleksjonar og fagkompetanse. Som planleggar må ein halde tunga beint i munnen i prosessar der politikarar og Kva får kommunane og andre startar diskusjonen "kva får kom lokalsamfunna att munen att for å tillate dette?". Ein har her I saksutgreiinga for vedtak av plan har parallelle prosessar der ei jobbar både kommunane lagt vekt på at det er viktig med å avklare planen og med å forhandle og positivt og legge til rette for utvikling fram nødvendige avtalar. Noko av og nye arbeidsplassar som kan gje utfordringa for politikarane såg ut til å grunnlag for folketalsauke, auka skatte vere forholdet mellom sjølve planved inngang, vekst og dermed auka velferd i taket og ynskje om økonomisk utteljing i lokalsamfunna og regionen. Kommunane «side-avtalar» i prosjektet. Fokuset på satsar på ein monaleg eigedomsskatt frå kva lokalsamfunna får att ved ei eventuelt industriverksemda, ca 170 arbeidsplas stor industrietablering er viktig, men sar og om lag like mange arbeidsplassar i kan leie inn i pressituasjonar, både for regionen som vil følgje indirekte av in politikarar, interessentar og utbyggarar, dustrietableringa og dessutan ein utbetra når lover og retningsliner ikkje synes veg frå Naustdal til Engebø. Uvissa som klare nok. er skapt kring konsekvensane for lokal Prosessen har vist at planane om gruve samfunnet og den aktive motstanden drift i Naustdal har stor nasjonal inter kan verke negativt, men likevel kan tilta esse, også sidan mineralindustrien er ket opplevast som positivt for dei lokale spådd og verte den «nye oljen». Dette er som er for tiltaket eller ynskjer å flytte til ein verdidebatt, der miljøutfordringane Naustdal og Vevring (Naustdal kommune, og utviklinga av gruveindustri står mot 2011c). einannan. Slik kommunane ser det kan gruve Denne artikkelen reiser fleire spørs verksemd i Engebøfjellet vere starten på mål og er eit eksempel på kva utfordrin ei framtidsretta og bærekraftig industri gar kommunane møter i planlegging av utvikling i regionen. Kommunane må gruveprosjekt i Norge. Planprosessen i

Vann I 02 2012 231 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Engebøprosjektet avdekker absolutt Offentlege arkivdokument på behovet for utforming av ein nasjonal Naustdal kommune si heimeside mineralpolitikk som drøftar forholdet Nordic Mining ASA (2009, 24. februar): mellom lokalt og nasjonalt nivå med Reguleringsplan for utvinning av rutil i omsyn til blant anna avgiftspolitikk Engebøfjellet i Naustdal kommune (Hovud (grunnrente), skattlegging, konsesjon, dokument). planprosessar, utgreiingskrav og miljø oppfølging. Naustdal kommune (2009, 4. juni) Regu- leringsplan for utvinning av rutil i Engebø Litteraturliste fjellet i Naustdal kommune – utlegging til Statlege rundskriv og rettleiarar offentleg ettersyn. Kommunal- og regionaldepartementet (2006, 26. mai) Veileder om utbyggings- Havforskningsinstituttet (HI) (2009) avtalar. Høringsuttalelse vedrørende reguleringsplan med konsekvensutredning for utvin- Miljøverndepartementet (1995, 6. okto ning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal ber) Innsigelse i plansaker. Retningslinjer kommune. Henta frå for bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. T-5/95. Klima- og forurensingsdirektoratet (2010) Møtereferat frå 1. mars. KLIF, HI, Miljøverndepartementet (2006, 21. no NIVA og kommunene. vember) T-1480 Plan og kart etter plan- og bygningsloven 1985. Veileder (Planvei- Norsk institutt for vannforskning (NIVA) leder). (2010) Engebø og sjødeponering – His og NIVAs ulike syn – notat frå NIVA. Stortingsavgjerder/–dokument Stortinget (2007, 15. mai) Vern av villaksen Naustdal kommune (2010, 24. juni) Regu- og ferdigstilling av nasjonale laksevass- leringsplan for utvinning av rutil i Engebø- drag og laksefjorder St.prp. nr. 32 (2006- fjellet i Naustdal – 2. gongs handsaming. 2007), Innst. S. nr. 183 (2006-2007). Havforskingsinstituttet.(2010) Hørings- Nettsider uttalelse fra Havforskningsinstituttet ved- Statistisk sentralbyrå (2012, 23. februar) rørende reguleringsplan med konsekvens- Tabell 2 Folkemengd 1. januar 2012 og utredning for utvinning av rutil i Engebø- endringane i 2011. Henta 9. mai frå fjellet i Naustdal kommune – andre gangs http://www.ssb.no/folkendrkv/tab- høring. 2012-02-23-02.html Norges Fiskarlag og Sogn og Fjordane Fiskarlag (2010) Høringsuttalelse vedr. 2. gangs høring av reguleringsplan for evt.

232 Vann I 02 2012 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naust- rutilutvinning i Engebøfjellet - protokoll dal kommune. etter mekling mellom Fiskeridirektoratet region vest og kommunane Naustdal og Norges Naturvernforbund (2010) Hørings Askvoll. innspill 2.høringsrunde om Nordic Mi- ning sitt forslag til reguleringsplan for Naustdal kommune. (2011c, 11. mai) utvinning av rutil i Engebøfjellet, med til- Reguleringsplan for rutilutvinning i Enge- hørende dumping av avgangsmasse i bøfjellet – vedtak av plan. Førdefjorden. Naustdal kommune (2011d, 11. mai) Fiskeridirektoratet region vest (2010) Reguleringsplan for utvinning av rutil i Naustdal kommune Sogn og Fjordane – Engebøfjellet i Naustdal kommune og del Reguleringplan for utvinning av rutil i av sjødeponi i Askvoll kommune. Regule- Engebøfjellet – Motsegn. ringsføresegner.

Havdyrkerne (2010) Høringsuttalelse Naustdal kommune (2011e, 11. mai) vedr. Reguleringsplan med konsekvensut- Reguleringsplan for utvinning av rutil i redning for utvinning av rutil i Engebø Engebøfjellet i Naustdal – Oppsummering fjellet i Naustdal kommune, 2. gangs avhøyringsuttaler 2. gongs offentleg etter- offentlig ettersyn. syn.

Vevring Grendalag (2010) Fråsegn/høy- Naustdal kommune (2011f, 11. mai) Av- ringssvar frå Vevring Grendelag 2. gongs- tale om kultur- og næringspolitiske mål- høyring av reguleringsplan med konse- settingar som del av mineraluttak på kvensutgreiing for Rutilutvinning i Enge- Engebø. bøfjellet. Naustdal kommune (2011g, 11. mai) Naustdal kommune (2011a, 5. januar) Søknad om utsleppsløyve etter ureinings- Referat frå arbeidsmøte 15.12.2010 mel- lova til utvinning av rutil i Engebøfjellet i lom Fiskeridirektoratet region vest og As- Naustdal – Høyringsuttale. kvoll og Naustdal kommunar. Motsegn til reguleringsplan for utvinning av rutil i Naustdal kommune (2011h, 11. mai) Engebøfjellet. Utbyggingsavtale – Reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfjellet – Hand- Naustdal kommune (2011b, 10. februar) saming av avtale. Reguleringsplan med konsekvensutgreiing Engebøfjellet – 3. gongs handsaming. Askvoll kommune (2011) Regulerings- plan for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Naustdal kommune. Oversending av ved- (2011a, 22. mars) Reguleringsplan for teken plan med motsegn.

Vann I 02 2012 233 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Den originale litteraturlisten innehol (2011b,23. juni) Reguleringsplan for der lenker til offentlige arkivdokument rutilutvinning i Engebøfjellet i kommu- frå Naustdal kommunes nettside. Disse nane Naustdal og Askvoll - oversending er ikkje tatt med her av plasshensyn. av sak med motsegn. Spesielt interesserte kan få fullstendig litteraturliste med lenker tilsendt frå re daksjonen for VANN (red. anm.).

234 Vann I 02 2012