Friidrettslandskampene USA–USSR
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Friidrettslandskampene USA–USSR Langdistansene 1958–1965 _____________________ av Øystein Madsen _____________________ I denne artikkelen vil jeg se på landskampene i friidrett satt 14 verdensrekorder i de 7 landskampene. mellom USA og Sovjetunionen som startet i 1958 og Landskampene var også blant de mest sette idretts- pågikk med et avbrudd helt fram til 1985, altså en stor sendingene i USA i sekstiåra, og hadde stort sett veldig del av den epoken som blir kalt den kalde krigen. For å mye publikum på stadion. Så mye ble det lagt i dette at begrense omfanget, vil jeg spesielt ta for meg Rafer Johnson, olympisk mester i tikamp og verdens- langdistansene for menn mellom 1958 og 1965. Jeg vil rekordholder, kalte duellen mot Vasiliy Kuznetsov i fortelle relativt utførlig om prestasjonene i denne møtet i 1958: «Ikke bare en kamp mann mot mann, det perioden, og forklare hvorfor dette var de beste årene var kommunismen mot den frie verden». I våre dager er for slike landskamper. det OL, VM, EM og Diamond League som har overtatt det meste av oppmerksomheten fra media og tilskuere. At det var høyt nivå i disse møtene, vistes ved at det ble Etter OL i Helsinki i 1952 begynte friidrettsledere fra USA og De to første landskampene, 1958 og 1959 Sovjet å sondere mulighetene for at landene kunne møtes i konkurranser. USA ville at utøvere skulle konkurrere Helgen 27.-28. juli 1958 fant det første møtet endelig sted i individuelt mens Sovjet ønsket landskamper. Forhandlinger Moskva. Det ble kalt både «the meet of the century» og pågikk i seks år før de kom fram til en avtale. «den største idrettsbegivenheten utenom de olympiske leker». Denne første landskampen startet i en vennskapelig Uenigheten gjenspeilte at hver av partene ville vise at deres atmosfære. Amerikanerne ble mottatt med blomster og eget politiske system var best. Dette var under den kalde innkvartert godt. Det ble sågar spilt jazz over høyttalerne på krigens kaldeste periode og med stor mistro fra begge banen der de trente. Men da USA vant de tre første sider. Et av de siste hindrene var at amerikanerne forlangte øvelsene, stoppet Moskva Radio overføringene. Og da at alle sovjetiske idrettsfolk skulle avgi fingeravtrykk ved amerikanerne også vant de to neste øvelsene, ble også TV- innreise i USA. Dette nektet Sovjet kategorisk. Da innbitte skjermene svarte. amerikanske antikommunister som Joseph McCarthy falt i unåde, ble kravet frafalt, og det ble enighet om en Etter at USA vant de fem første øvelsene første dag, slo landskamp, først i Moskva i 1958 og deretter en ny i USA i russerne tilbake på 10 000 meter. Helt i ørska i den sterke 1959. varmen stoppet den ene amerikaneren, Gordon McKenzie, ved 6000 meter, begynte å gå og var kanskje noen skritt på Enighet om poengberegningen var det også blitt. Hvert indre bane før han kom seg videre og fullførte. De russiske land skulle stille med to deltakere i hver øvelse, med 5-3-2- dommerne diskvalifiserte ham og USA gikk dermed glipp av 1 poeng etter plassering og 5-3 i stafettene. Menn og det ene poenget. USA protesterte forgjeves og uttalte: «Vi kvinner skulle ha separate landskamper. Likevel fravek har hørt om kappgjengere som blir disket for å løpe, men Sovjet raskt dette og regnet seg som vinner når de la aldri om en løper som har blitt disket for å gå». sammen poengene for menn og kvinner og fikk best sum. Amerikanerne holdt strikt på at menn og kvinner skulle På 5000 meter hadde de to russerne, Piotr Bolotnikov og regnes hver for seg – i USA hadde friidrett for menn Hubert Parnakivi, nylig løpt under 14 minutter i sitt desidert størst prestisje. mesterskap. Men i tungt regn fulgte amerikanerne, Bill Delli- nger og Max Truex dem som skygger. Med to runder igjen I all forvirringen som oppsto, glemte rundetellerne sin gjorde Bolotnikov et mislykket forsøk på å rykke og falt i oppgave og ringte med klokka da løperne egentlig skulle stedet bakover. Dellinger utfordret Parnakivi og de to løp være i mål. over mål på samme tid, med Truex like bak. Truex skjønte at han likevel kunne slå Parnakivi, og brukte I likhet med 5000-løpet i 1958 ble det sovjetisk dobbeltseier sine siste krefter på å passere russeren. I mål kollapset han. i 1959. Denne landskampen ble holdt 18.-19. juli 1959 i Da hadde han i likhet med vinneren Desyatchkov løpt en Philadelphia. I tretti graders varme hadde sovjeterne bare runde for mye. små problemer, og løp fra USAs representanter etter bare fire runder. Den lille overraskelsen var at favoritten Parnakivi fullførte også, men brukte godt over to minutter Bolotnikov ble spurtbeseiret av sin mindre kjente på sin siste runde før han falt over mål. I tumultene etterpå landsmann. hevdet russerne at Parnakivi hadde tatt igjen Truex med en runde og egentlig skulle være nummer to. Amerikanerne 10 000 meteren ble et desto større drama der tre av de fire unnlot å protestere og ennå er vel ikke resultatet av dette løperne mer eller mindre kollapset i varmen og den høye «Århundrets mest kaotiske internasjonale distanseløp» helt fuktigheten. Sovjet stilte med to av løperne fra året før, USA klart. med Truex og den mindre kjente Bob Soth. I 1960 ble det ikke holdt noen landskamp grunnet OL i Overraskende nok falt Truex raskt fra, halvveis var han en Roma. I 1961 kom de sterkt tilbake med høye tilskuertall og halv runde etter. Sovjeterne ledet i åtte runder før Soth tok verdensrekorder. over. Soth gikk først opp som nummer to etter Desyatchkov før amerikaneren begynte å vise tegn på heteslag. Med tre Landskampen i Moskva 15.-16. juli 1961 ble en sportslig og runder igjen falt han bevisstløs om på indre bane. Da hadde publikumsmessig suksess, selv om mottagelsen for Desyatchkov tatt igjen både Truex og lagkameraten amerikanerne ikke var like hjertelig som ved det første Parnakivi med en runde. møtet. Pravda kalte stevnet «gigantenes møte», og totalt så 130 000 at det ble satt verdensrekorder i høyde ved Valeri Brumel, i lengde ved Ralph Boston og i 4x100 m for herrer Sovjet dominerte ikke desto mindre langdistansene. På ved USA. 10 000 meter ble de to uerfarne amerikanerne en lett match for sovjeterne. Den ene amerikaneren, Gutknecht, hang på så lenge han orket, og satte underveis personlige rekorder 5000 meter 1958: på tre og seks miles. Om seieren gjorde sovjeterne opp seg 1. Zhukov 29.59.8, 2. Desyatchkov 30.20.4, 3. Smartt 31.11.4. imellom, og Zakharov trakk det lengste strået. 10 000 meter 1958: 1. Parnakivi 14.28.4, 2. Dellinger 14.28.4, Max Truex hadde blitt nummer 6 på 10 000 meter i OL året 3. Truex 14.32.0, 4. Bolotnikov 14.43.4. før, men løp nå 5000 meter. Han hadde ikke tenkt å gi mesteren Bolotnikov noe gratis. Med to runder igjen gikk 5000 meter 1959: han opp i teten, men da klokka ringte satte russeren inn 1. Artinyuk 14.17.8, 2. Bolotnikov 14.18.0, støtet og fikk raskt noen sekunders ledelse som han beholdt 3. Dellinger 14.48.8, 4. Stieglitz 15.24.1. inn. 10 000 meter 1959 (offisielle resultater): Neste år, da landskampen ble holdt 21.-22. juli 1962 i 1. Desyatchkov 31.40.6, 2. Parnakivi 32.49, 3. Truex 33.13. Stanford, California, vant Bolotnikov imponerende seire på begge de lange distansene. Han lot sågar amerikaneren 10 000 meter 1959 (Track & Field News): 1. Desyatchkov 30.29.9, 2. Truex 32.49.6, 3. Parnakivi 33.13.4. Clark lede en stund etter passering 3000 m før han satte inn et par 66-runder. Den andre sovjeteren hadde heller ikke noe problem med å slå begge de to fra USA. I landskamper blir det sjelden satt rekorder på mellom og På den doble distansen kastet USA denne gangen inn sin langdistansene. Poengene teller mer enn resultatene og få beste, Max Truex. Bolotnikov måtte derfor stille opp også på tider fra disse grenene var fremragende. På sprint og i den lengste distansen. Russeren prøvde å stikke av tidlig, tekniske øvelser er det annerledes. Verdensrekordene som men Truex limte seg på ham. Underveis satte han ble satt i 1961 vil for alltid stå i annalene og utøverne som amerikanske rekorder på 4, 5 og 6 miles. Men fire runder fra satte dem vil bli husket. mål måtte han melde pass. Han hadde fått store blodblemmer på begge hælene og måtte se også den andre Tre år med bare hjemmeseiere russeren passere seg. Bolotnikov løp den raskeste 10 000 meter til da på amerikansk jord. Oppgjøret i Moskva 20.-21. juli 1963 var en av de minst sette av disse landskampene. Bare 30 000 tilskuere så Den kalde krigen var nå på sitt aller kjøligste. Spionflyet U-2 oppgjøret hver dag. I ettertid er det vanskelig å se grunnene var nettopp skutt ned over Sovjetunionen, og russerne var i til at det skulle være mindre interesse for stevnene i ferd med å sende raketter til Cuba. Likevel foregikk Philadelphia i 1959 og i Moskva 1963 enn vanlig. De som friidretten i en vennskapelig atmosfære. Ved avslutningen møtte opp, fikk imidlertid mange minner, da sovjeterne gikk de to lands deltagere arm i arm, nesten som ved en dominerte langdistansene fullstendig. De «Lazy Americans» olympisk avslutningsseremoni. Til sammen var det mer enn som russerne sa, var sjanseløse og fikk bare gratispoengene. 150 000 tilskuere de to dagene, og det ble satt Resultatlistene ble helt snudd om året etter, hvor interessen verdensrekorder i høyde og slegge. også ble større igjen på grunn av at det var et OL-år. 5000 meter 1961: Med Bolotnikov skadet i 1963 hadde en av amerikanerne, 1.