Friidrettslandskampene USA–USSR

Langdistansene 1958–1965

______

av Øystein Madsen ______

I denne artikkelen vil jeg se på landskampene i friidrett satt 14 verdensrekorder i de 7 landskampene. mellom USA og Sovjetunionen som startet i 1958 og Landskampene var også blant de mest sette idretts- pågikk med et avbrudd helt fram til 1985, altså en stor sendingene i USA i sekstiåra, og hadde stort sett veldig del av den epoken som blir kalt den kalde krigen. For å mye publikum på stadion. Så mye ble det lagt i dette at begrense omfanget, vil jeg spesielt ta for meg , olympisk mester i tikamp og verdens- langdistansene for menn mellom 1958 og 1965. Jeg vil rekordholder, kalte duellen mot Vasiliy Kuznetsov i fortelle relativt utførlig om prestasjonene i denne møtet i 1958: «Ikke bare en kamp mann mot mann, det perioden, og forklare hvorfor dette var de beste årene var kommunismen mot den frie verden». I våre dager er for slike landskamper. det OL, VM, EM og Diamond League som har overtatt det meste av oppmerksomheten fra media og tilskuere. At det var høyt nivå i disse møtene, vistes ved at det ble

Etter OL i Helsinki i 1952 begynte friidrettsledere fra USA og De to første landskampene, 1958 og 1959 Sovjet å sondere mulighetene for at landene kunne møtes i konkurranser. USA ville at utøvere skulle konkurrere Helgen 27.-28. juli 1958 fant det første møtet endelig sted i individuelt mens Sovjet ønsket landskamper. Forhandlinger Moskva. Det ble kalt både «the meet of the century» og pågikk i seks år før de kom fram til en avtale. «den største idrettsbegivenheten utenom de olympiske leker». Denne første landskampen startet i en vennskapelig Uenigheten gjenspeilte at hver av partene ville vise at deres atmosfære. Amerikanerne ble mottatt med blomster og eget politiske system var best. Dette var under den kalde innkvartert godt. Det ble sågar spilt jazz over høyttalerne på krigens kaldeste periode og med stor mistro fra begge banen der de trente. Men da USA vant de tre første sider. Et av de siste hindrene var at amerikanerne forlangte øvelsene, stoppet Moskva Radio overføringene. Og da at alle sovjetiske idrettsfolk skulle avgi fingeravtrykk ved amerikanerne også vant de to neste øvelsene, ble også TV- innreise i USA. Dette nektet Sovjet kategorisk. Da innbitte skjermene svarte. amerikanske antikommunister som Joseph McCarthy falt i unåde, ble kravet frafalt, og det ble enighet om en Etter at USA vant de fem første øvelsene første dag, slo landskamp, først i Moskva i 1958 og deretter en ny i USA i russerne tilbake på 10 000 meter. Helt i ørska i den sterke 1959. varmen stoppet den ene amerikaneren, Gordon McKenzie, ved 6000 meter, begynte å gå og var kanskje noen skritt på Enighet om poengberegningen var det også blitt. Hvert indre bane før han kom seg videre og fullførte. De russiske land skulle stille med to deltakere i hver øvelse, med 5-3-2- dommerne diskvalifiserte ham og USA gikk dermed glipp av 1 poeng etter plassering og 5-3 i stafettene. Menn og det ene poenget. USA protesterte forgjeves og uttalte: «Vi kvinner skulle ha separate landskamper. Likevel fravek har hørt om kappgjengere som blir disket for å løpe, men Sovjet raskt dette og regnet seg som vinner når de la aldri om en løper som har blitt disket for å gå». sammen poengene for menn og kvinner og fikk best sum. Amerikanerne holdt strikt på at menn og kvinner skulle På 5000 meter hadde de to russerne, Piotr Bolotnikov og regnes hver for seg – i USA hadde friidrett for menn Hubert Parnakivi, nylig løpt under 14 minutter i sitt desidert størst prestisje. mesterskap. Men i tungt regn fulgte amerikanerne, Bill Delli-

nger og dem som skygger. Med to runder igjen I all forvirringen som oppsto, glemte rundetellerne sin gjorde Bolotnikov et mislykket forsøk på å rykke og falt i oppgave og ringte med klokka da løperne egentlig skulle stedet bakover. Dellinger utfordret Parnakivi og de to løp være i mål. over mål på samme tid, med Truex like bak. Truex skjønte at han likevel kunne slå Parnakivi, og brukte I likhet med 5000-løpet i 1958 ble det sovjetisk dobbeltseier sine siste krefter på å passere russeren. I mål kollapset han. i 1959. Denne landskampen ble holdt 18.-19. juli 1959 i Da hadde han i likhet med vinneren Desyatchkov løpt en Philadelphia. I tretti graders varme hadde sovjeterne bare runde for mye. små problemer, og løp fra USAs representanter etter bare fire runder. Den lille overraskelsen var at favoritten Parnakivi fullførte også, men brukte godt over to minutter Bolotnikov ble spurtbeseiret av sin mindre kjente på sin siste runde før han falt over mål. I tumultene etterpå landsmann. hevdet russerne at Parnakivi hadde tatt igjen Truex med en runde og egentlig skulle være nummer to. Amerikanerne 10 000 meteren ble et desto større drama der tre av de fire unnlot å protestere og ennå er vel ikke resultatet av dette løperne mer eller mindre kollapset i varmen og den høye «Århundrets mest kaotiske internasjonale distanseløp» helt fuktigheten. Sovjet stilte med to av løperne fra året før, USA klart. med Truex og den mindre kjente Bob Soth. I 1960 ble det ikke holdt noen landskamp grunnet OL i Overraskende nok falt Truex raskt fra, halvveis var han en Roma. I 1961 kom de sterkt tilbake med høye tilskuertall og halv runde etter. Sovjeterne ledet i åtte runder før Soth tok verdensrekorder. over. Soth gikk først opp som nummer to etter Desyatchkov før amerikaneren begynte å vise tegn på heteslag. Med tre Landskampen i Moskva 15.-16. juli 1961 ble en sportslig og runder igjen falt han bevisstløs om på indre bane. Da hadde publikumsmessig suksess, selv om mottagelsen for Desyatchkov tatt igjen både Truex og lagkameraten amerikanerne ikke var like hjertelig som ved det første Parnakivi med en runde. møtet. Pravda kalte stevnet «gigantenes møte», og totalt så 130 000 at det ble satt verdensrekorder i høyde ved Valeri

Brumel, i lengde ved og i 4x100 m for herrer Sovjet dominerte ikke desto mindre langdistansene. På ved USA. 10 000 meter ble de to uerfarne amerikanerne en lett match for sovjeterne. Den ene amerikaneren, Gutknecht, hang på så lenge han orket, og satte underveis personlige rekorder 5000 meter 1958: på tre og seks miles. Om seieren gjorde sovjeterne opp seg 1. Zhukov 29.59.8, 2. Desyatchkov 30.20.4, 3. Smartt 31.11.4. imellom, og Zakharov trakk det lengste strået. 10 000 meter 1958: 1. Parnakivi 14.28.4, 2. Dellinger 14.28.4, Max Truex hadde blitt nummer 6 på 10 000 meter i OL året 3. Truex 14.32.0, 4. Bolotnikov 14.43.4. før, men løp nå 5000 meter. Han hadde ikke tenkt å gi mesteren Bolotnikov noe gratis. Med to runder igjen gikk 5000 meter 1959: han opp i teten, men da klokka ringte satte russeren inn 1. Artinyuk 14.17.8, 2. Bolotnikov 14.18.0, støtet og fikk raskt noen sekunders ledelse som han beholdt 3. Dellinger 14.48.8, 4. Stieglitz 15.24.1. inn.

10 000 meter 1959 (offisielle resultater): Neste år, da landskampen ble holdt 21.-22. juli 1962 i 1. Desyatchkov 31.40.6, 2. Parnakivi 32.49, 3. Truex 33.13. Stanford, California, vant Bolotnikov imponerende seire på

begge de lange distansene. Han lot sågar amerikaneren 10 000 meter 1959 (Track & Field News): 1. Desyatchkov 30.29.9, 2. Truex 32.49.6, 3. Parnakivi 33.13.4. Clark lede en stund etter passering 3000 m før han satte inn et par 66-runder. Den andre sovjeteren hadde heller ikke noe problem med å slå begge de to fra USA.

I landskamper blir det sjelden satt rekorder på mellom og På den doble distansen kastet USA denne gangen inn sin langdistansene. Poengene teller mer enn resultatene og få beste, Max Truex. Bolotnikov måtte derfor stille opp også på tider fra disse grenene var fremragende. På sprint og i den lengste distansen. Russeren prøvde å stikke av tidlig, tekniske øvelser er det annerledes. Verdensrekordene som men Truex limte seg på ham. Underveis satte han ble satt i 1961 vil for alltid stå i annalene og utøverne som amerikanske rekorder på 4, 5 og 6 miles. Men fire runder fra satte dem vil bli husket. mål måtte han melde pass. Han hadde fått store

blodblemmer på begge hælene og måtte se også den andre Tre år med bare hjemmeseiere russeren passere seg. Bolotnikov løp den raskeste 10 000 meter til da på amerikansk jord. Oppgjøret i Moskva 20.-21. juli 1963 var en av de minst sette av disse landskampene. Bare 30 000 tilskuere så Den kalde krigen var nå på sitt aller kjøligste. Spionflyet U-2 oppgjøret hver dag. I ettertid er det vanskelig å se grunnene var nettopp skutt ned over Sovjetunionen, og russerne var i til at det skulle være mindre interesse for stevnene i ferd med å sende raketter til Cuba. Likevel foregikk Philadelphia i 1959 og i Moskva 1963 enn vanlig. De som friidretten i en vennskapelig atmosfære. Ved avslutningen møtte opp, fikk imidlertid mange minner, da sovjeterne gikk de to lands deltagere arm i arm, nesten som ved en dominerte langdistansene fullstendig. De «Lazy Americans» olympisk avslutningsseremoni. Til sammen var det mer enn som russerne sa, var sjanseløse og fikk bare gratispoengene. 150 000 tilskuere de to dagene, og det ble satt Resultatlistene ble helt snudd om året etter, hvor interessen verdensrekorder i høyde og slegge. også ble større igjen på grunn av at det var et OL-år.

5000 meter 1961: Med Bolotnikov skadet i 1963 hadde en av amerikanerne, 1. Bolotnikov 13.58.4, 2. Truex 14.05.4, , egentlig tatt sikte på å følge russerne. Han 3. Samoilov 14.14.8, 4. Clark 14.45.4. hadde seks uker tidligere satt ny verdensrekord i maraton med 2.14.28 og løpt 6 miles på 28.00, 21 sekunder under 10 000 meter: den gamle amerikanske rekorden. Men disse løpene satt i 1. Zakharov 29.34.4, 2. Virkus 29.43.0, beina, som var tunge, og han maktet ikke å følge verken 3. Gutknecht 30.13.8, 4. Kitt. 32.47.8 russerne eller sin lagkamerat.

5000 meter 1962: Landskampen i Los Angeles 25.-26. juli 1964 ble, i 1. Bolotnikov 13.55.6, 2. Artinyuk 14.05.4, 3. Clark 14.09.8, 4. Gutknecht 14.31.5. motsetning til forrige olympiske år, et møte mellom gigantene før lekene i Tokyo på høsten. På OL-stadionet 10 000 meter 1962: Coliseum var det mer enn 100 000 tilskuere til sammen de 1. Bolotnikov 29.17.7, 2. Ivanov 29.30.3, to dagene, og disse fikk se strålende amerikanske 3. Truex 29.36.1, McArdle 30.57.3. prestasjoner også på de lange distansene.

I dette OL-året hadde amerikanerne fått frem en del unge først en runde i titusenmeterstempo, så en runde med full folk som hadde trent solid, 160-220 km i uka og som hadde sprint, deretter tilbake til en runde i konkurransetempoet. store ambisjoner om å hevde seg i toppen på 5000 og Dette ble så gjentatt 8-10 ganger per økt. Flere ganger var 10 000 meter. De var løpere med både god utholdenhet og Lindgren så medtatt etter dette at han knapt greide sterke avslutninger. Dette var ikke russerne forberedt på. nattøkta på 15-16 kilometer. Men han kom gjennom programmet, og etter seks uker var han klar. På 5000 meter var farten laber, og alle fire løperne var samlet da klokka ringte. Ut av nest siste sving var Bill Russerne fryktet neppe den spinkle high school-eleven som Dellinger den første til å gjøre et rykk. svarte i 30 graders varme stilte opp på startstreken med dem. momentant og de to var snart mange meter foran russerne. Dessuten hadde han personlig rekord som var 50 sekunder Schul løp sisterunden på 54.4 og kunne løpe inn 15 meter svakere enn deres. Men de kjente ikke hans viljestyrke. Han foran sin landsmann. Russerne var distansert med bortimot var vokst opp med en alkoholisert far, og tross manglende 50 meter og kunne bare ta gratispoengene. Også 10 000 talent og mange nederlag hadde han gått den tunge veien meteren skulle handle mest om en amerikaner, Gerry med hard trening. Lindgren. Russerne tok straks ledelsen, men på tross av at 5000 meter Lindgren hadde løpt bare en 10 000 meter tidligere. Han ble passert på sterke 14.07, var den spede 18-åringen som fullførte da med store mavesmerter og lovet seg selv at han limt fast til dem. Han visste at russerne pleide å sette inn et aldri ville løpe distansen igjen. Men da ledere og treneren støt ved 6000 meter, og det kom. Ivanov dro fra Dutov og insisterte på at det ville være bruk for ham på 10 000 meter fikk 20 meter før treneren ga tegn til at Lindgren skulle sette i landskampen mot USSR, sa han likevel ja. Han og treneren inn spurten slik han hadde gjort utallige ganger under satte i gang med et seks ukers treningsprogram der livet trening. Han passerte raskt russer nummer to og spiste i et skulle bestå av kun løping, spising og soving. Ikke noe skulle jafs opp forspranget til Ivanov. I full sprint fikk han hurtig en forstyrre treningen. stor luke som russeren ikke greide å tette.

Lindgren løp om morgenen, en baneøkt om ettermiddagen Lindgren forteller at han ikke turte slakke av på tempoet og en økt ved midnatt. To ganger i uka besto baneøkta av fordi han stadig hørte piggskoene til Ivanov like bak seg.

Derfor måtte han fortsette i så raskt tempo han bare maktet. Bolotnikov hadde vært med helt fra starten i 1958, i 1965 I virkeligheten var det lyden av sine egne sko han hørte, og skulle han opp på 5000 meter mot OL-vinneren fra året før, han ble altså jaget rundt banen av seg selv! Bob Schul. Ingen av dem var helt skadefri, men det ble et

Med en sisterunde på 63 var han 130 meter foran Ivanov; 5000 meter 1963: den andre russeren hadde han for lengst tatt igjen med en 1. Tyurin 13.50.0, 2. Ivanov 13.50.4, runde. For første gang hadde en amerikaner vunnet den 3. Keefe 14.30.0, 4. Fishback 14.50.4 lengste distansen. Daværende justisminister Robert Kennedy og 50 000 med ham jublet, og unggutten ble en 10 000 meter 1963: helt i USA. Hadde han løpt på samme tid i et vanlig stevne, 1. Ivanov 29.10.2, 2. Yefimov 29.25.0, ville han ikke fått slik oppmerksomhet. 3. McArdle 29.46.0, 4. Edelen 30.04.0.

I 1965 var fjorårets amerikanske helt Lindgren oppe mot de 5000 meter 1964: samme to russerne som året før. Men nå var han dårligere 1. Schul 14.12.4, 2. Dellinger 14.14.2, forberedt og hadde dessuten en plagsom forkjølelse. 3. Orentas 14.18.0, 4. Bolotnikov 14.20.0.

Kanskje russerne også hadde lært noe av løpet i Los 10 000 meter 1964: Angeles? De kjørte jevnt hardt hele veien og denne gangen 1. Lindgren 29.17.6, 2. Ivanov 29.39.8, måtte Lindgren slippe halvveis. Dutov løp inn som den 3. Dutov 30.51.8, 4. Gutknecht 31.22.2 tredje beste noensinne på distansen, bare Ron Clarke og Bolotnikov hadde løpt raskere. 5000 meter 1965: 1. Bolotnikov 13.54.2, 2. Schul 13.54.4, Faktisk løp også begge de to amerikanerne inn til 3. Larrieu 13.54.8, 4. Orentas 14.00.8. personlige rekorder. USA manglet sin olympiske mester , men uansett ville han fått litt å bestille denne 10 000 meter 1965: augustdagen i Kiev. Og russerne hadde fått sin revansj. 1. Dutov 28.22.0, 2. Ivanov 28.20.8, 3. Lindgren 29.00.8, 4. Morgan 29.32.0.

tett og spennende løp. Alle fire var samlet da klokka ringte, eller det som varte bare få minutter. Unntaket som bekrefter og Bolotnikov økte tempoet. Nedover bortre langside fikk regelen er Bob Schul og Billy Mills’ triumfer i Tokyo i 1964. han en ledelse, men både Schul og den andre amerikaneren Ron Larrieu gikk etter ham. Landskampenes neste og siste fase, 1969–1985

Schul passerte ved inngangen til siste sving, men russeren I 1966 erklærte Sovjet boikott av landskampen bare to uker klarte å ta igjen teten. Schul ga seg imidlertid ikke, kom opp før den skulle ha funnet sted. De oppga USAs framferd i på siden og gjorde et desperat dypdykk mot målsnøret. Vietnam som grunn. Amerikanerne mente det like mye var Forgjeves, ettersom Bolotnikov var en snau halvmeter foran. at de fryktet å tape. Uansett grunn så ble det arrangert et Larrieu holdt godt følge på det spennende oppløpet og var erstatningsstevne som ga en ekstra sjanse til å på samme sekund som de to andre i mål. angripe milerekorden til Michel Jazy. Med godt programmerte harer knuste han den og løp inn til 3.51,3. Mellom 1959 og 1965 vant Sovjet langdistansene med 100– Rekorden var etter 30 år igjen på amerikanske hender. 52 poeng etter den gjeldende poengskalaen. På mellomdistansene og i sprint dominerte USA i omtrent I ettertid ser vi at stevnet var et tidlig symptom på at samme grad, og det var her de la grunnlaget for sine seks rekorder var i ferd med å bli viktigere enn landskampseire. seire på mannssiden. Landskampen i Kiev 31. juli.-1. august Dog ble stormaktene i 1969 enige om å gjenoppta 1965 var året da USSR for første gang vant mennenes landskampene med første møte i Los Angeles. Og de ble oppgjør. Interessant er det da at Sports Illustrated, som avholdt ganske jevnlig fram til 1985. Men de fikk aldri den hvert år hadde referert i detalj fra landskampene, denne betydningen og den interessen som de hadde i den første gang bare hadde en notis under ukas sportsnyheter. fasen. Nederlag hørte ikke hjemme blant nyhetene under den En hovedgrunn til dette var framveksten av en annen type kalde krigen verken hos den ene eller andre part. stevner. I Oslo, Köln, Stockholm og Milano var det jevnlig Årsaken til dominansen i de forskjellige greinene ligger nok verdensrekordforsøk og stevner som trakk andre stjerner først og fremst i at tradisjonene for løp var det langvarige enn bare dem fra USA og USSR. slitet i Sovjet, mens amerikanernes hang lå til det eksplosive,

Økende profesjonisme minsket interessen blant Kilder amerikanske stjerner for å være med i landskamper de ikke tjente penger på. I 1975 sa at han antagelig Aftenposten hadde brutt samtlige amatørregler det var mulig å bryte. Nettsiden Racing Past Det var også uenighet mellom National Collegiate Athletic Association (NCAA) og Amateur Athletic Union (AAU) om Cordner Nelson: The Jim Ryun Story uttakning og om utestengelse av deltagere som ikke fulgte deres påbud. : Gerry Lindgrens Book of Running

En siste grunn var at Øst-Tyskland utover i 70-åra passerte Joseph M. Turrini: «It Was Communism versus the Free Sovjetunionen som Europas friidrettsstormakt. Vi vet i World»: The USA-USSR Dual Track Meet Series and the ettertid hva dette skyldtes, men de to gamle gigantene Development of Track and Field in the United States, 1958– hadde fått en utfordrer. Vinneren av USA-USSR var ikke 1985. lenger nødvendigvis verdens beste friidrettsnasjon.

I 1977 kom så nyskapningen World Cup som samlet friidrettsutøverne fra alle de beste nasjoner og alle kontinentene i samme stevne, og i 1983 kom det første VM i friidrett. Med dårligere deltagelse minsket interessen fra tv og media for landskampen, og to år etter var det slutt på landskampene USA-USSR.