Medaljen for lang og tro tjeneste er et resultat av 30 års samspill Krise? Nå får du den i ny drakt! - vi finner løsninger Tlf: 64 83 20 00 [email protected] år www.norgesvel.no/ medaljen www.bd.no A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: 20. MARS 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 11 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX REGJERINGEN Jan Olav Brekke: ETABLERER GRÅDIGHETS-

FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX LEDERNES LEDER KOMMISJON SIDE 37 SIDE 24

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Bonnier-sjef Stig Jakobsen: Tapte saken De nye – fortsetter krigen Oppsigelsen av redaktør Kristin Valla ble dømt som usakelig, men Jakobsen fortsetter krigen utenfor over- rettslokalene. SIDE 12

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: sjefene Teknologien har gitt ikke-sjefer helt nye verktøy til å overstyre sjefen. Og stadig fl ere gjør det. Det sier : Trond Arne Undheim, direktør for Hodet på teknologistrategi i Oracle. SIDE 16–19 hoggestabben LEDERVERKTØY: SKAP BALANSE FOR BÅDE A- OG B-MENNESKENE SIDE 30 SIDE 4

Omstilling og nedbemanning? Hvordan vil du sikre…

…at ledelsen er forberedt og trygg? - Rådgivning ledelse …at de som må gå blir ivaretatt profesjonelt? - Karriereomstilling …at din virksomhet ikke mister, men styrker konkurransekraften? - Gjenværende organisasjon Vi i Assessit vet at dette ikke er enkelt. Vi vet også at det er kritisk. Assessit ivaretar helhetsperspektivet og skreddersyr bistand. Kontakt gjerne Trine Bjertnes Tangen mob. 90 55 35 25, Helen Aasgaard mob. 90 06 59 75 eller Rune Rimol mob. 40 85 57 54. Ledende skandinavisk HR-konsulentselskap www.assessit.no 2 NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

Nav-sjef Tor Saglie har ikke myndighet til å få satt en stopper for lokal organisering han mener er ineffektiv. Tvilende Nav-sjef Når Nav-sjef Tor Saglie sår tvil om Nav-reformen kan bli vellykket, utfordrer han både regjeringen og Stortinget. Den slags modighet følger det fallhøyde med.

lere steder i landet åpnes det Nav-kontorer er slitne og som utsettes for mye frustrasjon og arbeids-og sosialkomitè, , sier der man baserer seg på at alle saksbehand- sinne fra brukere. I noen tilfeller blir ansatte Stortinget aldri har ment at en saksbehandler Flere skal kunne gjøre alle oppgaver. Det også truet. Økte bevilgninger vil lette presset skal «gjøre alt». Hun sier til ukeavisenledelse. betyr at de må sette seg inn i regelverket for 44 på de ansatte. Og det er selvsagt mye som vil bli no at hun er rede til å gi Tor Saglie utvidete full- forskjellige ytelser i tillegg til en rekke andre bedre når gigantfusjonen går seg til. Men det er makter hvis det er det som trengs. Det er neppe tjenester som Nav har ansvaret for. Nav-sjef Tor de rammebetingelser Nav må jobbe under som så enkelt. Saglie sier til Aften- har fått Saglie til å lufte sin tvil om man komme Det er slitsomt å være leder når en opplever posten at han er sterkt i mål langs den veien en nå sliter seg fremover. at det er noe i rammebetingelsene som gjør at «En stiller seg lagelig til uenig i en slik organi- I et intervju med «Velferd» leser vi også en ikke kan lykkes slik en hadde tenkt. Da kan sering. mellom linjene at han ikke har fått de ressurser man resignere og legge seg i en «vi får gjøre det for hogg ved å utfordre «Det ligger i han trenger for opplæring av ansatte som får beste ut av det»-modus. Eller man må gå løs på politikerne. En kan bli stående reformens formål at nye oppgaver og utvidet ansvar. Resultatet har rammebetingelsene. Det kan være det siste som vi skal gi et integrert Riksrevisjonen dokumentert denne uken. Det er Saglies agenda. Han vil utfordre politikerne i kampen uten tjenestetilbud, og det svikter i kontrollrutinene og det skjer altfor til ikke bare å hive innpå noen millioner mer og ryggdekning.» er kanskje en kortslut- mange feilutbetalinger. Dette bør ikke overraske slukke brannen, men stille mer grunnleggende ning fra det perspekti- noen. Slik blir det når man kjører igjennom en spørsmål. vet at det betyr at den underfi nansiert reform på kort tid, og det i en tid Statsråder liker ikke at etatssjefer snak- Ved redaktør Magne Lerø enkelte skal kunne hvor utbetalingen av trygd øker rekordraskt. ker åpent ut om hvordan de opplever tingenes [email protected] klare alt», sier Saglie. Nav har 16 000 ansatte som skal fordele 290 tilstand. Forsvarssjef Sverre Diesen har gang på Men det hjelper milliarder kroner i 2009. Nav er det norske vel- gang irritert både forsvarsministeren og poli- ikke hva øverste sjef ferdssamfunnet i praksis. Hvis ikke regjeringen tikere, man han har klart å holde seg innenfor sier. Det lokale Nav-kontoret består nemlig av klarer å få Nav på skinner, vil Nav kunne bli en grensen for hvor fritt en kan tale. Det gjør nok to statlige etater og en kommunal, henholdsvis stor belastning for de rødgrønne i valgkampen. Tor Saglie også med sitt utspill. Trygdeetaten, Aetat og Sosialtjenesten. Dermed I forbindelse med at Dag Terje Andersen leg- En stiller seg lagelig til for hogg ved å utfordre er organiseringen gjenstand for lokale forhand- ger fram forslag om økte ressurser til Nav, kan politikerne. En kan bli stående i kampen uten linger mellom statlige og kommunalt ansatte. det være duket for en mer grunnleggende debatt ryggdekning. Det skjedde med Åge Danielsen, Et Nav-kontor er et samarbeidsprosjekt mellom om fremtiden for Nav. Opposisjonen har selvsagt direktøren ved Rikshospitalet. Han ble for staten og kommunene. forsøkt å utnytte Nav-krisen, men det har stort frittalende og dro det for langt med hensyn til «Skal partnerskapet fungere, krever det to sett handlet om å kreve at regjeringen rydder egen handlefrihet, mente kretsen rundt helse- eiere som tar et felles ansvar og er aktive i opp- opp, og da særlig i forhold til utbetalingen av ministeren. følgingen av Nav-kontoret i den løpende daglige penger til arbeidsledige. Høyre har snakket om Den som utfordrer sine oppdragsgivere, driften. Om den ene sier at noe er den andres at man burde overlate til private bemanningsby- risikerer å få argusøynene mot seg. Saglie utspill problem, bryter vi med partnerskapsmodellen», råer å skaffe folk ny jobb. Det løser neppe Navs kan føre til nærgående spørsmål om han gjør sier Saglie. utfordringer. jobben som toppsjef godt nok. Det har han nok På spørsmålet om han med hånden på hjertet Det er ikke godt å si hvor planlagt Saglies tenkt på. Og sannsynligvis er svaret at han kan si at han tror reformen lar seg gjennomføre utspill er. Han er en dreven byråkrat og kan mener det er topplederens oppgave å meddele etter modellen med to eiere, svarer han at han alt som er verdt å kunne om forholdet mellom offentligheten hvordan han ser på de utfordrin- «velger å tro at dette går bra og at det er spen- politikere, administrasjon, etatsledelse og det ger etaten står overfor. nende å se om dette er bærekraftig på sikt». En offentlige regelverket om medbestemmelse. Det Saglies vurderinger bør ikke fi ltreres gjen- slik nøktern, for ikke si avventende og tvilende, er ikke sikkert Saglie har en agenda. Han kan nom en statsråd som i et valgår er opptatt av å holdning ligger milevis fra de visjoner den ene ha tenkt at han må være åpen og si det som det skape et inntrykk av at «nå kommer alt til å gå så statsråden etter den andre har slått om seg med. er. Utenfra ser det ut til at han havnet i den klas- mye bedre». At det går bedre, håper nok Saglie Saglie innrømmer at man i Nav jobber tung- sisk konfl ikten om manglende samsvar mellom på, men han er ikke sikker. vint og at han er bekymret for de ansatte som ansvar og myndighet. Lederen for Stortingets NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Hagens skatteøkning FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Endelig har Stein Erik Hagen forstått at næringslivsledere må gå i en smertefull dialog med politikerne dersom de vil endre bedriftsbeskatningen.

tein Erik Hagen stemmer ikke rødgrønt. industribygger. Stein Erik Hagen har havnet i Han støtter Frp fordi de konsekvent er imot bås med Olav Thon, som er kjent for å gjøre som Sformuesskatten, men han stemmer fortsatt han selv vil, og med jevne mellomrom kritisere Høyre selv om han er misfornøyd med at Høyre politikerne for sommel, byråkrati og inkompe- ikke fi kk fjernet formuesskatten da de satt i tanse. regjering. Thon har valgt som strategi å holde seg til Stein Erik Hagen har så langt valgt en «slå løs hotell- og eiendomsimperium, som han har full Stein Erik Hagen tar til orde for økt utbytteskatt i med slegge»-strategi i møte med de rødgrønne. kontroll over. De fl este med milliarder i verdier bytte med lavere formueskatt. Han har påstått at regjeringen fører en politikk engasjerer seg mer i bredden. av gammelt østeuropeisk merke og motarbei- Stein Erik Hagen solgte seg ut av varehande- utbytteskatt med den høyre hånden, kan den gi der dem som vil drive næringsvirksomhet her len. Med denne kapitalen har han bygget opp lavere formuesskatt med den venstre. Det er det til lands. Gjentatte ganger har han klaget over investeringsselskapet Canica. Gjennom Canica Hagen foreslår. På denne måten vil han stimu- hvor mye formuesskatt «jeg og min familie» må eier han 23 prosent av Orkla, 100 prosent av Jer- lere til at kapital blir holdt tilbake i bedriftene. betale. Det har endt opp nia og har eierandeler i diverse andre selskap. Mange bedrifter kommer til å gå dukken frem- med at Stein Erik Hagen, Jens Ulltveit-Moe opererer også som investor, over. Det kreves kapital til å starte nye. Blir det «For Stoltenberg ble Stein uten at han ønsket det, er men i mindre målestokk, og han er ikke tungt lavere formuesskatt, blir det mer kapital som kan blitt et symbol på de hold- inne i et fl aggskip, slik Hagen er det med sin stilles til rådighet for nyetableringer. Erik Hagen en lett match.» ninger og næringslivsledere investering i Orkla. Ulltveit-Moe har bakgrunn Det er vel verd å diskutere Hagens utspill. som de rødgrønne ønsker å som president i NHO og er en frittalende mann, Ved å si høyt at næringslivet på gitte betingelser bekjempe. vel frittalende, mente mange da han var NHO- kan være positive til at utbytteskatten økes, åpner har nærmest løpt etter Stein Erik Hagen for å få president. Ulltveit-Moe er en dialogens mann, og han for dialog. I NHO får de også ta en runde debattere med ham fremfor TV-kameraene. For han makter å fremføre næringslivets anliggen- på denne saken. Hvis NHO kommer tilbake Stoltenberg ble Stein Erik Hagen en lett match. der uten å bruke slegge og stenge for dialogen. med advarsler mot en økning av utbytteskatten Stein Erik Hagen ønsker ikke å bli oppfattet Ulltveit-Moe forstår at det nå er de rødgrønne uansett, må Hagen konstatere at han ikke har som en særing som bare syter og klager over som regjerer. Da må en legge dette til grunn og oppnådd særlig mye med sitt utspill – skattemes- at han må betale for mye skatt. Han har inn- ikke drive å herje rundt med primærstandpunk- sig sett. Men hvis Stein Erik Hagen fortsetter tatt posisjonen som Orklas sterke mann og vil ter hele tiden, slik Stein Erik Hagen har for vane. med denne typen dristige og uventede utspill, gjerne bli oppfattet som en langsiktig industri- Nå er det tegn som tyder på at Stein Erik vil han i større grad oppleve å bli lyttet til. I møte bygger. Han ville nok gjerne hatt den posisjonen Hagen er i ferd med å endre strategi. På eier- med politikere er dialog som regel bedre enn Jens P. Heyerdahl og Kjell Inge Røkke har klart skapskonferansen tirsdag tok han til orde for slegge, i alle fall hvis målet er å oppnå noe. Er å opparbeide seg i forhold til politikerne. Det er høyere utbytteskatt som et virkemiddel for å det noe politikerne bestemmer, så er det skatter Røkke som i dag fremstår som landets fremste motvirke fi nanskrisen. Og når staten tar høyere de tar inn både med høyre og venstre hånd.

Still krav til din coach – det gjør vi!

ICF utvikler og fremmer coaching som profesjon globalt. ICF organiserer profesjonelle coacher og er i dag en ledende organisasjon med mer enn 16.00066.0000 cocoacheracher i 900 lland.aand. Frokostmøte Ingeniørenes Hus Møtesenteret – Kronprinsensgate 17, Oslo Torsdag 23.april 2009 kl. 08.00 til 11.00

Tema: Hvordan kan coachende lederskap bidra til økt verdiskapning i din bedrift.ift. Agenda:

08.00 – 08.30 Frokost, mingling og nettverksbygging 08.30 – 08.40 Presentasjon av ICF 08.45 – 09.30 Adm. dir. Sverre Bjerkeli fra Protector Forsikring snakker om «Coachens rolle – fra visjon til virkelighet» Diskusjon 09.30 – 09.45 Pause 09.45 – 10.30 Idedugnad/gruppearbeid «Hvorfor skal bedriften investere i sine medarbeidere?» «Hvilke gevinster kan oppnås?» 10.35 – 10.55 Kort tilbakemelding fra gruppene 10.55 – 1 1 .00 Oppsummering

For informasjon og påmelding: se våre hjemmesider www.icfnorge.no Deltakeravgift: 495,- Les Magne Lerøs ledere på ukeavisenLedelse.no Ny leder på nettet hver dag mandag-fredag 4 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

Navn i uken Dag Terje Andersen (52) Hodet på hoggestabben ■ Snur i MUF-saken ømmerhogger Dag Terje Andersen fra som har vært i Norge uten oppholdstilla- for skiftende regjeringer. De har vært gjen- I pressemeldingen fra departementet Frogn i , for tiden arbeids-og telse i fl ere år. stand for en politisk vingling som mangler heter det at kurderne som ikke har fått sin Tinkluderingsminister, har stilt seg lag- – Her gjør vi det klart for omverdenen sidestykke i norsk fl yktningpolitikk. oppholdstillatelse fornyet skal få adgang til lig til for hogg denne uken. Han har gjort at får man avslag om opphold, er det bare I 2000 endret Bondevik-regjeringen å få sin sak vurdert på nytt, med sikte på helomvending i den såkalte MUF-saken. å trenere saken, så får man bli. MUFer- praksis med at kurdiske fl yktninger fra varig opphold. MUF er forkortelse for fl yktningstatusen saken viser regjeringens, og særlig Arbei- Nord-Irak fi kk opphold på humanitært til en gruppe kurdiske fl yktninger fra Irak: derpartiets, manglende evne til å håndtere grunnlag i Norge. Isteden innførte Bon- Balansekunst Midlertidig opphold Uten rett til Familie- innvandringspolitikken. Det viser også at devik og co. MUF-ordningen. Så kom Snuoperasjonen krever ikke bare forklaring, gjenforening. Aps uttalelser om å stramme inn innvan- (Ap) og avviklet ordningen men balansekunst av ypperste klasse. dringspolitikken kun er et spill for galleriet. Bondevik-regjeringen hadde innført. Hun Så sent som 11. mars i år mener Ander- Frp-agn MUFerne har ikke krav på å bli i Norge. ga i stedet MUFerne rett til å søke om opp- sen i Aftenposten at MUFerne burde dratt Før den opphetede debatten om hijab De har misbrukt systemet, og bør derfor holds- og arbeidstillatelse i Norge. Men før hjem for lengst. Andersen har vært tøm- har stilnet helt, og midt i krangelen mel- sendes ut av landet, sier Frps innvandrings- de rakk det, kom kommunalminister Erna merhogger i Lardal i mange år, i skauen lom partikollegene Thorbjørn Jagland og politisk talsmann Per-Willy Amundsen. Solberg på post i 2003 og strammet til. Hun til Mille-Marie Treschow, men nå kan han om radikal islam, som Siv Høyres Bent Høie mener at regjeringens føyde til at kurderne måtte ha vært i jobb et få god bruk for erfaringene fra sin første Jensen og Frp nylig satt på dagsordenen, MUF-håndtering vil føre til økt asylstrøm, år. Hadde de ikke jobbet lenge nok, måtte ordentlige sommerjobb: Tømmerfl øter i gjør Andersen helomvending og åpner for og vanskeliggjøre hjemsendelse av dem de ut. I 2005 og 2006 fi kk mange av de Numedalslågen. Til Aftenposten har han at de såkalte MUFerne skal få bli i Norge. som får avslag. 130 kurderne fornyet sin oppholdstillatelse. sagt at det han lærte av jobben var å bruke Andersen kunne neppe valgt et dårligere I 2005 og 2006 fi kk mange av de 130 Senere ble den trukket tilbake fordi mange naturkreftene. Å jobbe med dem og ikke tidspunkt. kurderne fornyet sin oppholdstillatelse. av dem som ikke oppfylte Erna Solbergs mot. Frp fosser fram på meningsmålin- Senere ble den trukket tilbake. krav likevel fi kk innvilget oppholds- og – Disse sakene har en helt spesiell karak- gene. Partiet brukte bare minutter etter at Dag Terje Andersen kan ikke beskyldes arbeidstillatelse i Norge av UDI. Da dette ble ter. Denne gruppen har vært i Norge i 10 avgjørelsen ble kjent MUFerne som nok for ikke å være modig i denne saken, med kjent, ble det sterke reaksjoner mot UDIs år. Jeg mener det er riktig at de som fi kk et eksempel på regjeringens, etter deres fare for å gi Frp nok et kort på hånden, i ferske sjef Manuela Ramin-Osmundsen. opphold i 2005, og som da fi kk en forvent- mening, manglende evne til å kontrollere blasfemi-hijab-islamifi sering av Norge- Hun valgte å gå av. ning om å få bli, nå får en ny sjanse, sier innvandringen til Norge. radikal islam føljetongen. Regjeringen Stoltenberg varslet tvungen statsråd Andersen. Snuoperasjonen får også Høyre til å tilbakesending til Nord-Irak. AV KJERSTI DØRUMSGARD MOXNESS steile. Frp og Høyre mener, ifølge Nettavi- Mistrøstig Og nå gir Andersen dem en ny sjanse [email protected] sen, at regjeringen nå premierer en gruppe MUFerne har vært en het potet i fl ere år, til få bli.

UKENS høyt elskede

X Jens Stoltenberg ble 50 ledet av den politiske veteranen Det er selvfølgelig Jens vi år på mandag. Vi har hele uka og tallsjongløren Geir Helljesen. herved gratulerer, selv om vi lest i avisene om hans modning I en sending, som forekom oss også føler sterkt for å berømme som mann og hans premature å vare i dagevis, tuslet Helljesen omtalte Helljesen for en reporta- SIGURDSØN/SCANPIX FOTO:BJØRN femtiårskrise – som muligens mellom bordene i Folkets Hus, sje som kunne forsvart sin plass var en forsinket førtiårskrise for mens han ramset opp alle som i Nord-Korea. Det manglet bare alt vi vet. Vi har sett ham spise skulle tale for Jens og alle som at han viste frem 20 bind med TV-middag med sin mor og sin skulle synge for Jens, for ikke å Stoltenbergs politiske tanker i sønn, hvor han sto og smattet snakke om alle som hadde gitt løveskinn og gullinnfatning. Men over grytene som om han var et gaver til Jens. Vi fi kk ta del i det det var kanskje nettopp enn slik normalt menneske som alle oss faktum at jubilanten, blant mye spesialutstyrt utgave av «Ærlig andre. annet, var begunstiget med et talt» Fremskrittspartiets kontor Men helt vanlig er han ikke, par smørefrie ski, en ny fl ott hadde sendt statsministeren på kunne NRK trøste oss med. De ryggsekk, en bunke CD-plater av den store dagen? lot oss derfor få del i en lang ukjent opprinnelse og en selvbio- DHH direktesending fra 50-årsfesten, grafi signert Carl I. Hagen. Delta på Arbeidsmiljødagene i Trondheim 12.-13. mai 2009 Hvordan blir forholdene i arbeidslivet hvis Fremskrittspartiet får regjeringsmakt i 2009? Petter Nome intervjuer .

Vil IA-avtalen bli videreført etter 31. desember 2009? spør seniorkonsulent Tanja Juul Rødahl.

Hersketeknikker før og nå. Berit Aas og Astrid Nøklebye Heiberg i samtale med Petter Nome.

NRK-veteran Andreas Lunnan vil fortelle om hvordan det oppleves å jobbe hardt i år etter år, og deretter få en bråstopp på grunn av sykdom.

Forskningssjef og overlege Helge Kjuus fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt vil holde foredrag om nye godkjente yrkessykdommer.

espen beranek holm siv jensen petter nome cecilie aagestad tanja juul rødahl cesilie tanderø, berit ås

astrid nøklebye heiberg else michelet unni steinsmo helge kjuus andreas lunnan elin ørjasæter stein tyrdal

6gWZ^Yhb^a_¬hZciZgZi º_b¬jYjZ]a\k\Y_]f\afZ]\j]

Programmet finner du på www.arbeidsmiljo.no. Her kan du også melde deg på Arbeidsmiljødagene. Eller: Ta kontakt med Arbeidsmiljøsenteret på tlf. 815 59 750; e-post: [email protected] 6 SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Tall i fokus

DXib\[jm\i[` di[EFB

0'' Efi[\X#J<9# ?Xe[\cjYXeb\e# Kollektiv lobotomi /'' ;Xejb\9Xeb# FOTO: SPENCER PLATT/SCANPIX Jn\[YXeb# .'' ;e9EFI Hallo? Er det American -'' International Group? Hallo? ,'' JkXkf`c?p[if … det synes dessverre som +''

*'' ?D om forbindelsen er brutt.

)''

('' ' )'', )''- )''. )''/ Kommentar ved B`c[\1?fcY\i^=fe[\e\ Frode Haukenes Fått bank [email protected] X StatoilHydro er nå dobbelt så Ikke rart den amerikanske sentralbank- mye verdt som Nordens seks største sjefen slengte på røret da han gjorde et banker til sammen. Og kleskjeden forsøk på å snakke fornuft med ledelsen Hennes & Mauritz er like mye verdt i forsikringsselskapet AIG. som bankene. 2008 var året da tilliten til økonomer og Årsaken er naturligvis at bankak- det økonomiske system ble knust, i løpet sjene er de som har falt mest i verdi av de første månedene i 2009 er den blitt etter at investorene forsto at vi er i en pulverisert. fi n a n s k r i s e . Bankeierne har fått bank på en helt Verdens største skandale annen måte enn de tenkte seg da de Det toppet seg denne uken da det ble kjent AIG, som var verdens største forsikringsselskap, har mottatt verdens største krisepakke. Pengene investerte. Det er Holberg Fondene at det som var verdens største forsikrings- brukes blant annet til å utbetale millionbonuser til sjefene og pusse opp kontorene deres. som har satt opp den oversikten. selskap for kort tid siden la fram verdens største underskudd, og som nå har mot- blir strammere og arbeidsledigheten øker i og økonomiske system er den største trus- tatt verdens største krisepakke, bruker et tempo vi sjelden har sett maken til. selen i øyeblikket. ?Xe[\cjYXcXej\eaXelXi$]\YilXi pengene til å utbetale millionbonuser til Det var knyttet store forhåpninger til di[EFB sjefene. Barack Obama, men så langt har han ikke Sjokkterapi AIG har siden oktober mottatt tre krise- innfridd. Han har tvert imot skapt ytter- Rent teknisk er problemet lett å løse. Det pakker på til sammen 270 milliarder dol- ligere usikkerhet ved å legge fram svært er bare å innføre et globalt regelverk for 2008 2009 lar, samt en garanti på 300 milliarder. diffuse planer. hele fi nansmarkedet, innføre krav om at Eksport av Det som kan kalles verdens største all verdipapirhandel skal foregå på børsen, olje og gass 93,1 81,4 fi nansskandale er en prestasjon som fak- Europas klassiske problem samt defi nere krav til innsyn i fi nansinsti- tisk kan være et argument for å la AIG- Den globale krisen krever enighet blant tusjonene. Eksport av andre varer 60,3 49,0 toppene beholde sine bonuser. alle verdens ledere. Og vi må gjenopprette forbindelsen Men det er mer uenighet som kommer mellom fi nansverdenen og den verden vi Import 79,1 68,4 Spikeren i kista til syne. USA vil ha fl ere krisepakker. EU andre lever i. Men for tilliten til fi nansinstitusjonene vil ikke, de vil heller satse på strengere Det ikke så enkelt som det høres ut til, Handels- generelt er AIG-saken den siste spikeren reguleringer. selv om alle mener gjenoppbygging av tillit balansen 74,3 62,0 i kista. Det er uenighet innad i Europa, men må være første prioritet. B`c[\1JJ9 Siden årsskiftet har vi dessuten fått EU har ingen felles regjering som kan ta Ideologiske, religiøse og moralske mot- vite at Merrill Lynch-sjefen John Thain avgjørende beslutninger. setninger gjør at en fellesløsning praktisk har pusset opp kontoret sitt for halvannen EU har en felles sentralbank, men talt er umulig. Handler mindre million dollar, blant annet med en forgylt den er handlingslammet fordi den har 16 Det er på tide med sjokkterapi. X Varestrømmen ut og inn over papirkurv. regjeringer å forholde seg til – regjeringer landets grenser er skrumpet kraftig Vi har funnet ut at tidligere børsdirektør vanligvis krangler så fi llene fyker. Eller kollektiv lobotomi inn. Hittil i år (januar og februar) har Bernard Madoff har svindlet halve Holly- Den eneste som kan snu den negative vi importert for 10,6 milliarder kroner wood og alle sine venner i de humanitære Alvorlighetsgrad stemningen, er et politisk initiativ så mindre enn året før. Mesteparten av jødiske stiftelsene. Politikerforakt og skepsis til makteliten er stort at det tar pusten fra makteliten, et fallet skjedde i februar. Varer for 68,4 Det vil ta år før folk stoler på en banksjef ikke noe nytt. tiltak så spektakulært at den mest blaserte milliarder ble kjørt og seilt inn til konge- eller en bankrådgiver igjen. Men vi er i hvert fall sikre på at den hun- kommentator sperrer øynene opp, så over- riket i årets to første måneder. drelappen vi har i lommen også er verdt raskende at mannen i gata tror det er en I motsatt retning gikk varer for 49,0 Tviler på statslederne det samme i morgen. aprilspøk. Det kan skape den holdnings- milliarder kroner (60,3 milliarder i tilsva- Men mangelen på tillit rammer også poli- Verdien av dagens penger er direkte endringen som trengs. rende perioden i fjor), oljevirksomheten tikere og statsledere. knyttet til vår tro på at regjeringene er i Alternativet er kollektiv lobotomi; da og skip ikke medregnet. Til tross for massive tiltak i form av ren- stand til å forsvare valutaene. kan vi fortsette å vandre rundt lallende Vi eksporterte olje og gass for 81 tekutt og økonomiske stimuleringstiltak, Hva om denne troen forsvinner? Da blir likeglade, mens de økonomiske, økologiske milliarder, så Norge er fremdeles et er de økonomiske dataene like elendige, pengene våre verdiløse over natten. og sosiale problemene vokser til det smel- overskuddsland når det gjelder handels- boligmarkedet faller videre, lånemarkedet Kollapsen i tillit til vårt demokratiske ler med en kraft jeg ikke tør tenke på. balansen.

NØKKELTALL dXo

Siviløkonomene tilbyr stillingsannonsering i tre kanaler: s Tidsskriftet Magma. 10 utgivelser per år. Opplag: 15 400. s Elektronisk nyhetsbrev til 15 500 medlemmer s www.sivilokonomene.no

Bestille annonse? Se www.magma.no/annonser for komplett medieplan med priser og utgivelsesplan, eller kontakt salgssjef Rune Wold på [email protected] tlf 93 03 59 10. 8 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Arbeiderpartiet bidrar til å holde islam-debatten varm FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX Kampen om spørsmålet Saken: Kampen mot (som i 2004), men når spørsmålet er hvor- dan man skal unngå å ramle ut i en økono- radikal islam er viktig misk depresjon, stemmer de på demokra- Hudfl etter for Arbeiderpartiet, tene (som 2008). Det samme fenomenet kan tydeligvis lønningssystemet sier Martin Kolberg. overføres til Norge: I 1993 var spørsmålet X Finansminister om EU det aller viktigste, og Senterpartiet går hardt ut mot avlønningsnivået i norske Aktørene: Arbeiderpartiet gjorde et fenomenalt valg. Frp, som aldri banker og meglerhus. har hatt noe særlig svar på EU-spørsmålet, Utspillene kom i forbindelse med en pres- bidrar til å holde islam- verken i den ene eller andre retningen, ble sekonferanse etter et møte mellom ministre debatten varm, og Frp klatrer halvert. og næringslivstopper på onsdag. I den grad spørsmålet er hvordan, eller – Å vise et minimum av sosial intelligens på meningsmålingene. om, man skal bekjempe det som nå omtales i avlønning vil være et konkurransefortrinn, som «radikal islam», eller «snikislamise- sa Halvorsen. Perspektivene: Kan ring», er det tydeligvis Fremskrittspartiet Hun vil ha en kollektiv lønnsreduksjon i Arbeiderpartiet vinne valget som vinner. Det vet valgforskerne, det vet en samlet fi nansbransje, og tok til orde for Frp, og det vet Ap. Fremskrittspartiet tje- Avtroppende stortingsrepresentant offentlig publisering av vilkårene. Finansmi- så lenge Fremskrittspartiet ner på å holde debattene om innvandring, sammenlignet nylig nisteren ville dessuten ha seg frabedt adva- setter dagsorden? integrering og islam godt varme. De siste hijabbruk med omskjæring, avtroppende rende pekefi ngre fra privat sektor om at det månedene har de vært på kokepunktet. partisekretær Martin Kolberg sa forrige uke offentlige skal være mer kostnadseffektive. at Arbeiderpartiet skal bekjempe radikal Halvorsen vil trolig likevel ikke foreslå olk tror at valgkamper handler om Frps vekst islam, mens avtroppende (aner vi en trend lov- eller regelendringer som utviser dagens «Fto forskjellige svar på det samme Debatten begynte så smått med blasfemis- her?) stortingspresident Thorbjørn Jagland påbud om å offentliggjøre lønnsopplysnin- spørsmålet. De tar feil. Valgkamper er pørsmålet før jul, fortsatte med hijabdebat- slo tilbake i et av de mange debattmøtene ger for ledende ansatte. kamper om spørsmålet i seg selv.» ten, tok et sveip innom «sharia-bydelen» om religion denne uka, og avviste at radikal – Poenget er at denne informasjonen Dette sa en av tidenes mest kjente valg- Rosengård i Malmø, og har nå endt opp islam er en trussel. Dermed innkalte partiet bør bli lettere tilgjengelig, sier Halvorsens kampstrateger, den fi ktive Josh Lyman i som en slags oppsamlingsdebatt om kam- til hastemøte tirsdag kveld for å avklare hva statssekretær Roger Sandum til Dagens tv-serien Presidenten. Får du debatten til å pen mot radikal islam i Norge. Helmaks for de skulle mene om saken, hvorpå det ifølge Næringsliv. handle om spørsmålet som ditt parti har Frp, som på den siste målingen fra Opinion Dagbladet ble avklart at Kolberg har en god det beste eller mest salgbare svaret på, har får drøyt 30 prosents oppslutning, et par del av fylkeslederne i ryggen: Kampen mot du vunnet. prosentpoeng mer enn Arbeiderpartiet. radikal islam er viktig for Arbeiderpartiet. Prøvekaniner Lyman snakket om amerikansk politikk: Spørsmålet er hvorfor Arbeiderpartiet Dermed bidrar Ap til at valgkampens så X Medisinske forsøk fl yttes i hurtig Når spørsmålet er hvordan man skal sørge hjelper til med å holde debatten i live i stedet langt viktigste spørsmål er det spørsmålet tempo til fattige land, viser ny rapport. Grov for at USA skal beskyttes mot terrorisme, for å dreie den over på de spørsmålene hvor hvor Frp har det mest populære svaret: Norge skjevfordeling, mener norsk professor. stemmer amerikanerne på republikanerne de har større tillit blant velgerne. islamiseres, det kan vi ikke ha noe av, stem Frp. Fattige mennesker i u-land er stadig oftere prøvekaniner for vestlig medisin. Testingen foregår oftest i Øst-Europa, Afrika og Afrika. i medisinske forsøk er mer enn doblet fra lite på sykdommer som rammer dem, månedene opplyst om hemmelige kontoer i Mange av medisinene som testes ut er 1995 til 2005, viser rapporten. Det skal være mener Solbekk. utlandet. ikke engang vanlige i disse landene. Det er billigere å utføre forsøkene i u-land, som i – Bare til Skatt Øst har det kommet 160 her snakk om typiske i-landsykdommer som tillegg har stor tilgang på forsøkspersoner. skatteytere som vil gjøre opp for seg, og det hjerte- og karsykdommer, muskelsmerter og – Slik forskning er grovt problematisk, Melder fra synes vi er veldig gledelig. Det er ganske blærekatarr. sier professor i medisinsk etikk Jan Helge X Stadig flere nordmenn sier fra til store beløp også, blant disse 160 personene Rapporten fra Duke Clinical Research Solbakk, til Dagsavisen. norske myndigheter om sine hemmelige har vi blant annet talt 600 millioner utenfor Institute ble publisert i The New England Mennesker i u-land blir dobbelt utnyttet kontoer i utlandet. Siden 2007 har staten selvangivelsen, sier skattedirektør Svein Kris- Journal of Medicine. fordi de brukes i forsøk som tjener den rike fått innrapportert over 600 millioner kroner. tensen til NRK. Antallet land utenfor USA som blir brukt delen av verden, samtidig som det forskes Rekordmange nordmenn har de siste Av de drøyt 600 millionene som er inn- rapportert, er størstedelen penger på hem- melige kontoer. Den største innrapporterte har benyttet et oversettelsesprogram enkeltsaken er på 50 millioner kroner. Skat- Betalte 1,7 millioner på nettet. Avsenderens navn varierer, temyndighetene tror også at fl ere hundre men innholdet i e-posten er det samme, millioner kroner er gjemt bort i truster og til Nigeria-svindlere nemlig at ingen har gjort krav på formuen stiftelser i skatteparadiset Liechtenstein. X En norsk kvinne har betalt 1,7 etter mannen som døde i fl yulykken. – Vi har fått opplysninger om 50 nord- millioner kroner til Nigeria-svindlere, og Flyulykken og den rike amerikaneren menn i Liechtenstein som vi nå går grundi- er dermed én av mange som har latt seg det henvises til, er korrekte opplysninger. gere igjennom, sier Kristensen. lokke av tilbudet om å få tilsendt en «arv» At den omkomnes navn er blitt misbrukt (©NTB) på 32 millioner kroner. i en slik svindelsak, gjør ikke saken noe «Arven» skal være formuen etter en bedre. Økokrim mener det er nigerianske søkkrik amerikaner som døde i en fl yu- svindelbander som også står bak dette Dyre klimamål Det vil koste lykke i Alaska i 2000. tilbudet. 7 milliarder kroner årlig å gjennomføre – Vi har fått mange henvendelser om – Jeg vil advare folk som mottar en slik de norske klimamålene fram til 2020, dette arvetilbudet. Senest i dag fra en e-post mot å ta kontakt tilbake. Da sitter viser en ny rapport. Det tilsvarer om norsk kvinne som har oppdaget at hun er du raskt i klisteret. Dette er et rent bedra- lag 1 prosent av statsbudsjettet. fralurt 1,7 millioner kroner. Hun ble lokket geri. Ingen vil gi deg penger, det burde de – Vår hovedstrategi for å nå energi- og kli- til å betale inn 1,7 millioner kroner i skat- fl este skjønne, sier Dybo. mamålene er å fase ut olje og gass av Norges ter og avgifter, med lovnad om at gevin- Hun legger til at hun har sluttet å energibruk så raskt som mulig, og erstatte sten skulle bli på over 30 millioner kroner, forundre seg over folk som virkelig går på den fossile energien med fornybar energi, sier rådgiver Anne Dybo i Økokrim til limpinnen. Til det er det for mange som vann- og vindkraft og bruk av biomasse, heter Adresseavisen på torsdag. lar seg lure. det i rapporten som er laget av BI-professor Tilbudet om «arv» er skrevet på et for- (©NTB) Jørgen Randers, direktør Sverre Aam ved underlig norsk som tyder på at svindlerne SINTEF Energiforskning og direktør Steinar Bysveen i Energibedriftenes Landsforening. NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9 Miljøbevisst 100-åring

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: X Det er ikke bare Petter Stordalen som vil bruke miljøet til å gjøre sine hoser grønne hos reisende. 100 år gamle Thon Hotel Gildevangen i Trondheim sentrum er blitt miljøtårn-sertifi sert. Og nå har hotellet fått nye klær til sin fødselsdag. Forretningshotellet har fått 55 splitter nye hotellrom, og er nå oppe i 165 i tallet. Frokostsal er ny og resepsjonen er utvidet.

Skytsengel – Det er fl ott å kunne drive et moderne hotell i en 100 år gammel bygning, sier administrerende direktør Morten Thorvald- sen i Thon Hotels. Hotellet ligger på kulturhistorisk grunn. Navnet Gildevangen henger sammen med Gildeskål, som beskriver en bygning som fungerte som samlingslokale for gildet der handelsstanden møtes. Gildene hadde sterke religiøse koblinger, og skytsengelen for gildet i Trondheim var sannsynligvis Hellige Margrete. Man kan spore historien til bygningen tilbake til 1909, og man tror at bygget opp- rinnelig ble bygget som hotell. Globalt perspektiv enn at tre millioner afrikanere smittes av Som fl ere har pekt på, gang etter gang: Det HIV hvert år. er ingen mangel på radikale islamister i Uansett: Utdanning. Likestilling. Vak- verden, men de befi nner seg for det meste sinering. Tre av Arbeiderpartiets hjertesa- i andre land enn Norge. I Swat-distriktet i ker. Arbeiderpartiet har mye å tjene på å Pakistan, hvor sharia faktisk har blitt inn- dreie debatten over til å handle om disse – Si opp eller ta ført, har minst 170 jenteskoler blitt brent spørsmålene i stedet for å la Frp defi nere ned av Taliban, i Saudi-Arabia – hvor sharia debatten. Da har de en sjanse til å beholde livet av dere er loven i det ganske land og kvinnen der- makta til høsten. X At forsikringsgiganten AIG med for er underordnet mannen – har en åtte Hvis debatten skal foregå på Fremskritts- den ene hånden tar imot over 170 milliarder FOTO: SPENCER PLATT/SCANPIX år gammel jente nylig blitt nektet å skille partiets premisser fram til valget, er det dollar i krisehjelp, og med den andre hånden seg fra sin 58 år gamle ektemann, og med mange tidligere statsråder, statssekretærer deler ut 165 millioner dollar i bonuser, er jevne mellomrom hører man om muslim- og stortingsrepresentanter fra Arbeiderpar- svært lite populært i USA. ske geistlige som advarer mot vaksinering tiet som får god tid til å se Presidenten på President Barack Obama har kritisert i Afrika siden vaksinering i deres øyne DVD etter valget i september. manøveren og satt spørsmålstegn ved om strider mot islam. Sistnevnte argument ble meglerne fortjener bonuser i det hele tatt. for øvrig nylig fremsatt i en annen form av AV MATHIAS RONGVED Han har bedt sin fi nansminister Tim Geith- Pave Benedict, som tilsynelatende mener [email protected] ner vurdere rettslige skritt. at kondombruk er mer bekymringsverdig – Hvordan rettferdiggjør de denne for- nærmelsen overfor skattebetalerne som holder selskapet fl ytende? spurte president Obama på tirsdag. Rapporten lister opp ni tiltak som vil Den republikanske senatoren Chuck Gras- oppfylle målene i Stortingets klimaforlik og sley, som er med i senatets fi nanskomité, er kravene som forventes å komme når EUs mer brutal i sin kritikk av ledelsen i AIG. energi- og klimapakke blir del av norsk lov. – Det første som ville fått meg til å føle Blant tiltakene som foreslås er å fase meg bedre, ville vært om de fulgte det japan- ut all oljefyring, elektrifi sere 25 prosent av Foto: Bjørn Sigurdsøn/SCANPIX ske eksempelet og ba om unnskyldning til bilparken og like mye av virksomheten på det amerikanske folk og deretter gjorde én norsk sokkel. av to ting: sa opp eller tok livet av seg, sa (©NTB) Grassley i et intervju med en radiostasjon i Iowa på mandag. – Hva angår japanere, tar de ofte heller Advarer mot livet av seg enn å be om unnskyldning, la han til. kvotehandel Ifølge Det hvite hus’ pressetalsmann, X (SV) beskriver den ame- Robert Gibbs, er myndighetenes advokater rikanske klimaforskeren James Hansen som i ferd med å «gå gjennom kontraktene for en personlig helt. Men miljøvernministeren å fi nne ut hvordan man kan fravriste motta- gjør ikke som kvoteskeptikeren sier. kerne sine bonuser.» Ifølge professoren, som til daglig er direk- (©NTB) tør i det amerikanske romprogrammet, vil et internasjonalt kvotesystem for CO2-handel neppe kunne bremse klimaendringene. Oljepenger i – Det tar lang tid å forhandle fram et spillselskap virksomhet på norsk jord eller markedsføre kvotesystem. I tillegg vil prisen på CO2 bli sine tjenester mot nordmenn. Det skriver for lav, og det gjør systemet utilstrekkelig og sen ble en personlig helt for miljøvernminis- X Staten har kjøpt aksjer for 440 Dagens Næringsliv. ineffektivt, sier Hansen. ter Erik Solheim (SV) da han i 1988 advarte millioner i store spillselskaper. Kulturminis- Ladbrokes forsøker for tiden å utfordre I stedet for kvoter, tar klimaforskeren til mot klimaendringer i en tale i Kongressen, ter sammenligner de samme monopolet til Norsk Tipping, og har stevnet orde for å skattlegge CO2-utslipp. men heltens skepsis demper ikke Solheims selskapene med narkotikatrafi kk. den norske stat for retten. – USA, EU og Kina må gå foran og bli entusiasme for internasjonal kvotehandel. Statens Pensjonsfond Utland har det siste Da rettssaken var opp i Oslo i mai i enige om en felles avgift som tilbakeføres til – Jeg har sansen for Hansens argumen- året kjøpt seg opp i utenlandske spillselskap fjor, stemplet kulturminister Trond Giske forbrukerne. Et slikt system belønner dem ter, men det er mye mer sannsynlig å få som Unibet, Betsson og Ladbrokes. De Ladbrokes som kyniske profi ttjegere. Han som slipper ut lite og straffer dem som slip- med USA og andre viktige land på et kvote- driver blant annet med poker og gambling sammenlignet selskapets virksomhet med per ut mye, sier han. system. Skatt på CO2 er det umulig å tenke på nett. Til sammen eier oljefondet aksjer narkotikatrafi kk. Amerikaneren er en av verdens fremste seg at verden kan samle seg om i 2009, sier for over 440 millioner kroner i fi re selska- – Å kjøpe narkotika på nett i et land der klimaforskere. Mandag var han i Oslo for å Solheim. per som satser tungt mot norske spillere. slikt er tillatt, gjør det ikke lovlig å bruke stof- holde foredrag i Polyteknisk Forening. Han- (©NTB) Denne typen selskap har ikke lov til å drive fet i Norge, sa Giske under rettssaken. 10 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Stopper demokra- Tirsdag denne uken var toppene i norsk næringsliv samlet til eierskapskonferanse tiseringsprosjekt hos næringsminister Sylvia Brustad (til høyre). Fredriksen-systemets talsmann, Tor X Norsk senter for demokratistøtte Olav Trøim, demonstrerte operativt eierskap legges ned med umiddelbar virkning. – Vi ved å trekke i kjeledress: – Styret og eiere vil ikke videreføre et system der de politiske må bli litt møkkete på hendene og skjønne partiene bevilger penger til hverandre med hva som foregår i selskapene, sa han. uklare ansvarsforhold, sier utviklingsminis- ter Erik Solheim (SV). Partisekretærene i alle partiene på Etterlyser Stortinget møtte mandag hos utviklingsmi- nisteren for å forklare seg om demokratise- ringsprosjektet. Etter møtet ble det klart at senterets virksomhet avvikles. Alle partiene var enige om nedleggelsen, skriver Dagens Næringsliv. operativt eierskap – Jeg vil ikke stoppe prosjekter som alle- rede er i gang, men vi vil ikke gi penger til Saken: Næringsminister Sylvia Fredriksens modell nye prosjekter før vi er blitt enige om en ny modell, sier Solheim. Brustad inviterte denne uken for eierskap: (©NTB) toppene i norsk næringsliv ■ Enkle, rendyrkede forretningsmodeller ■ Klare målsettinger til eierskapskonferanse ■ Først analyse, så tunge investeringer Vil stramme inn ■ Aktører: Regjeringen, Konsolidering virker oljefondets mandat ■ Kostnadsfokusering norsk næringsliv ■ Fokuser på cash/kontantstrøm/netto X Finansminister Kristin Halvorsen rentebærende gjeld (SV) vil stramme inn ytterligere på retnings- Perspektiv: Tittelen på ■ Egenkapitalavkastning linjene til Norges Bank. ■ Små ledelsesgrupper med betydelig Tidligere har Norges Bank selv kraftig konferansen lød: «Tid for et press strammet inn på mandatet til oljefondet. mer operativt eierskap?». ■ Raske beslutningsprosesser Halvorsen mener resultatene som er lagt ■ Dividende: Et selskap er bare verdt denne modellen vil være avgjørende betyd- fram er for dårlige. Tor Olav Trøim besvarte det det over tid kan betale i utbytte ning når vi nå skal komme oss igjennom Fondet tapte 633 milliarder kroner i fjor spørsmålet med et «ja», (Graham & Dodd, 1940) fi nanskrisen. og 70 milliarder av tapet skyldes den aktive ■ Aktivt og dynamisk forhold til kapi- Når det gjelder bruken av den rike onke- forvaltningen. Det er den aktive forvaltnin- under forutsetning av at talmarkedet – bruk det når det er der lens penger, var Brustad lite konkret. Hun gen fi nansministeren nå vil stramme inn, ■ Ansatte, styre og eiere skal føle at de oppfordret imidlertid de dress- og drakt- ifølge Dagens Næringsliv. eierne er der det skjer og vet er på samme lag kledde næringslivstoppene til dialog, og ba Halvorsen viser til at regjeringen snart hva selskapene driver med. om innspill om hvor pengene trengs. Inn- skal legge farm en stortingsmelding om for- Kilde: Dagens Næringsliv. spillene, ledsaget av bønner om mer penger, valtningen av Statens pensjonsfond. Her vil taten er ingen lat, gammel onkel, vil garantert komme. Og det vil bli fryktelig hun omtale endringene, som så vil bli sendt –Sproklamerte næringsminister Sylvia deretter kostet på seg å fastslå at det i disse mange av dem i månedene som kommer. ut på høring. Brustad da hun ønsket kongerikets nærings- krisetider er lengre mellom ropene om at Brustad hadde imidlertid allerede advart Etter oljefondets dårlige fjorårsresul- livstopper velkommen til eierskapskonferan- staten bør selge seg ned som eier i norsk mot å tro at onkelen er lat. Onkel Stat følger tat ble klart, har Norges Bank hovedstyre sen «Tid for et mer operativt eierskap?». næringsliv. med, og mener han at det ikke er liv laga for vedtatt regler som gir oljefondets sjef, Yngve At onkelen hun viser til er rik, vet alle, og bedriften som ber om penger, vil bedriften Slyngstad, strammere tøyler. Dette gjelder det var antakelig derfor hun følte behov for Onkel Stat følger med heller ikke få noen penger, var budskapet. særlig i rentemarkedet, hvor oljefondet gikk å understreke at han ikke er lat i tillegg. En Næringsministeren ga uttrykk for at regje- på den største smellen som følge av aktiv rik og aktivt tenkende onkel er langt mer ringen er villig til å bruke en betydelig sum Kjeledresseieren forvaltning. utfordrende å håndtere for dem som er ute penger på å hjelpe næringslivet gjennom Konferanser som dette er gjerne forutsig- etter pengene hans enn den late varianten fi nanskrisen med fl est mulig arbeidsplasser bare og politisk korrekte. Ikke så rart da ville ha vært. Og i disse dager er det mange i behold. Hun benyttet også anledningen til at Tor Olav Trøim fra Fredriksen-systemet som vil ha onkelens penger. Altså er det å slå et slag for den norske modellen, hvor stjal, og fi kk, masse oppmerksomhet ved betimelig at næringsministeren først kom fagbevegelsen, ansatte, arbeidsgivere og å stille med knall oransje kjeledress som med advarselen om at onkelen ikke er lat, og regjeringen samarbeider. Ministeren mener staffasje til foredraget sitt. Kjeledressen FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Frp størst i ny måling Skal ta X Fremskrittspartiet bykser fram 6,4 prosentpoeng og er nå landets største parti skatteparadisene med en oppslutning på 30,9 prosent. X – Det blir stadig færre plasser på

Arbeiderpartiet går tilbake 2,1 prosentpo- kloden å gjemme unna svarte penger, sier FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX eng og havner på 28,4 prosent i menings- fi nansminister Kristin Halvorsen til VG. målingen Opinion har utført for Avisenes Norge og de andre nordiske landene har Nyhetsbyrå (ANB) i mars. nå kommet til enighet med Cayman Islands – Dette er en veldig hyggelig måling. om en avtale om utveksling av skatteopplys- Det er opplagt at vi har fått en gevinst på ninger, i straffesaker og sivile saker. Dermed hijabdebatten og den siste tids kaos og rot i kan norske myndigheter få opplysninger om regjeringen, sier Frp-formann Siv Jensen. bankkonti og hvem som opprettet dem. Dersom målingen hadde vært - Morten Eriksen, førstestatsadvokat i Øko- – Øk utbytteskatten valg i dag ville de borgerlige partiene fått 96 krim, peker på at selv om listen av skattepa- X Stein Erik Hagen foreslår å øke skat- mandater. Det er 14 mer enn stortingsvalget radiser blir kortere er det fortsatt fristeder. ten på utbytte og la inntektene fi nansiere for snart fi re år siden. – Det er positivt at det inngås skatteavta- kutt i formueskatten. – Det går opp og ned på meningsmålin- ler, men det vil ikke nødvendigvis føre til inn- Hagen la fram forslaget i et møte mel- gene. Arbeiderpartiets tilbakegang er her syn i alle saker. Mange av skatteparadisene lom næringslivstopper og statsminister innenfor feilmarginene, sier Ap-sekretær har ikke oppbevaringsplikt eller revisorplikt, vi må ta avstand fra ytterliggående grupper Jens Stoltenberg, fi nansminister Kristin Martin Kolberg. og selskaper og formuer kan over natten som bruker islam for å forsvare bruk av vold Halvorsen, næringsminister Sylvia Brustad – Men det er tydelig at det er Høyre som fl yttes til andre land, sier Eriksen til VG. og brudd på menneskerettighetene. Dette er og kommunalminister Magnhild Meltveit nå betaler for Fremskrittspartiets framgang, selvsagte og helt grunnleggende ting, som Kleppa i onsdag. tilføyer Kolberg. alle norske partier er enige om, og som Milliardæren mener bedriftenes utbytte Høyre går tilbake 3,5 prosentpoeng og får – Kolberg sa Arbeiderpartiet har ment i alle år, sier for å dekke eiernes formueskatt er feil. bare 13,2 prosent. Stoltenberg. – Det er viktigere enn noen gang å ta bort Senterpartiet er større enn SV på målin- det selvsagte I et intervju med NRK varslet Kolberg i formueskatten, og heller øke utbytteskatten. gen. Sp går fram 1,6 prosentpoeng til 6,8, X Statsminister Jens Stoltenberg forrige uke kamp mot det han kalte radikal Da vil man holde tilbake kapital i bedriftene, mens SV går tilbake 0,4 til 6,4 prosent. (Ap) er en smule forundret over debatten islam. Mandag gikk stortingspresident og sier Hagen til Dagbladet. Venstre går tilbake 1,2 prosentpoeng og som har oppstått om radikal islam. Han tidligere Ap-statsminister Thorbjørn Jagland Hagen sier til avisen at han ikke fi kk noen får 6,1 prosents oppslutning. Kristelig Folke- mener partisekretær Martin Kolberg kom ut mot partisekretæren og fastslo at radikal umiddelbar respons på forslaget sitt fra parti får 5,6 prosent, ned 0,4. med rene selvfølgeligheter. islam ikke forekommer i Norge. politisk hold. (©NTB) – Jeg er helt enig med Martin Kolberg i at (©NTB) NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no

FOTO: JON HAUGE/SCANPIX Umoden integreringsdebatt allup-svingningene etter hijab- og plutselig begynner å diskutere, er de relativt islamiseringsdebatten viser at de utrente og famlende – dessuten sprer det Gpolitiske integrerings- og religions- seg et inntrykk hos mange velgere at de er debattene er umodne. Nå er det bråmod- bakpå. De følger den kjente Monte Python- ning på gang. fi losofi en om at de er folkets ledere og derfor Jens Stoltenberg virker like ustø i integre- må følge dem. ringsspørsmål som han er stø i økonomisk Det oppmuntrende i denne situasjonen krisehåndtering. Under hans ledelse frem- er den brede offentlige samtale om integre- står både Arbeiderpartiet og Regjeringen ringspolitikk er i ferd med å bli både bredere som så famlende at det nesten ikke er til å og mer nyansert. De stort sett høyreradi- tro. Det er tross alt mange år siden Stolten- kale og spissformulerte bloggerne akkom- berg begynte å snakke om at integrering var pagneres nå av mange unge mennesker en av de aller største politiske utfordringene. som fi nner det bryet verdt å gå på reelle Nå virker det som om han ikke har forberedt diskusjons- og dialogmøter. Det ser ut til å seg på dem i det hele tatt. være en respektfull meningsutveksling på Den siste ukens vingling i Arbeiderpar- mange arenaer. tiet gjør også at inntrykket av Regjeringens Politikernes oppgave er antageligvis ubesluttsomhet endrer seg. Frem til denne å koble seg opp til denne mer nyanserte vinteren kunne man tro at det var dragkam- offentlige samtale. Et mulig virkemiddel pen mellom SV og den såkalte høyresiden i er å følge opp Dagfi nn Høybråtens forslag Arbeiderpartiet som førte til at Regjeringen fra denne uken om å etablere en integre- fremsto som utydelig i innvandrings- og ringskommisjon. integreringspolitikken. Nå virker det som Det er ikke første gang Kristelig Folke- om toppledelsen rett og slett ikke vet hva parti foreslår en kommisjon for å løse alvor- han trakk på seg overstrålte alle draktene Og deretter sa han at han synes kvotering den mener. lige samfunnsproblemer. og dressene og skulle symbolisere Trøims er meningsløst. Dermed sa han det kan- Et eksempel er denne Partiet har mange ganger budskap: Eiere må være operative, stille skje likevel? ukens beslutning om å la «Nå er det markert seg som det sen- krav, utfordre ledelsen og forstå hva som I en kommentar til E24 utfordrer Trøim de såkalte MUF’erne fra de bråmodning på trumspartiet som forener foregår i de forretningene og virksomhe- politikerne: Her sier han at politikere som kurdiske delene av Irak få alle de andre – og som fi n- tene de er inne i. vil ha stort statlig eierskap må forstå driften prøve sin sak på nytt. Det gang.» ner de fornuftige løsnin- – Vi må ta på oss kjeledressen og bli av de statseide selskapene bedre. Budskapet ville under andre omsten- gene. Kynikerne blant oss møkkete på hendene, sa han. hans til staten og politikere er: Skaff dere digheter ha fremstått som politiske kommentatorer Fredriksen-selskapene har tapt mye kompetanse. et resultat av den evige dragkampen i Regje- mener at det er fordi partiet ikke har noe penger under fi nanskrisen, men har en ringen. Arbeiderpartiet presset igjennom annet å komme med. KrF har velgere i alle klar formening om hvordan eierskap bør – Prinsippløst en innstramning i asyl- og innvandringspo- leire, og det er vanskelig å mene noe sterkt utøves. Trøim understreket viktigheten av Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit- litikken på ettersommeren i fjor. Da ble det uten å støte noen fra seg. at styremedlemmene må ha kunnskap nok Moe var blant deltakerne på eierskapskon- naturlig at SV fi kk en gavepakke i forkant På den annen side er det åpenbart godt til å utfordre ledelsen. Skal du være styre- feransen. Hun sier til VG at hun biter seg av sitt landsmøte ved at Regjeringen viste for norsk politikk at det fi nnes noen krefter medlem i StatoilHydro, må du ha bakgrunn merke i at næringslivsaktører som vanligvis storsinn overfor MUF’erne. som søker enighet i stedet for konfronta- fra oljevirksomhet, sa Trøim, før han la til er skeptiske til statlig eierskap nå ser ut til Det er kanskje slik det er, men det er sjon. På integreringsfeltet kan det være at det er livsfarlig å engasjere folk som ikke å ha blitt varme tilhengere: minst like sannsynlig at Dag Terje Ander- spesielt prisverdig.g har kompetanse. – Det er et paradoks. Det er jo en lang kø sens beslutning kom fordi man måtte slukke Forutsetningenningen eerr Han sa ikke direkte at kvoteringsloven av aktører som vil inn i varmen til nærings- de brannene som oppsto internt i Arbeider- at en politikeropp-itikeropp- har gjort at man har fått inn en del kvin- departementet nå. Jeg synes det er prin- partiet etter at Martin Kolberg varslet kamp nevnt kommisjonmisjon blir ner som ikke er dyktige nok i styrene, men sippløst. mot radikal islam. De vi ser er en partiin- oppfattet somm et reelt ifølge Aftenposten sa han at fl inke folk tern kamp om posisjonering og Frp-koden, forsøk på å møtemøte ffrem-rem- ikke kan betales godt nok, mens dårlige AV ANITA MYKLEMYR og ikke en mer klassisk politisk tautrekking tidens utfordringer,dringer, ogog folk må ut av styrene så fort som mulig. [email protected] om integreringspolitikken i seg selv. at velgerne ikkeikke ser på Årsakene til at Stoltenberg kan misten- det som et forsøkforsøk frafra kes for å være mer opptatt av Frp enn av politikerne påå enendada integrering er selvfølgelig de siste ukenes en gang å ffeideeide gallupsjokk. Det består ikke i at Fremskritts- de vanskeligeige SV-debatt om partiet igjen nærmer seg 30 prosents opp- debattene slutning – det har skjedd fl ere ganger før. under teppet regjeringsframtid Det sjokkerende for Ap.-strategene er hvor –eller denne X Partiledelsen i SV er uenige fort det har gått, og hvor fort Arbeiderpar- gangen inn om partiet bør fortsette i regjering med Ap tiet ser ut til å kunne miste den medvinden i en kommi-i- og Sp dersom fl ertallet på Stortinget skulle økonomikrisen ga dem. sjon. ryke til høsten. Er det noe den siste tidens meningså- Det blir eenn Torsdag åpnet SVs landsmøte i Bergen. linger har vist, så er det at dagsorden er vanskelig balan-alan- Her skal partiet blant annet vedta en utta- viktig. Det blir avgjørende for mange par- segang. Dett eerr lelse om SVs framtid i regjering. Etter det tier at mediene og velgerne er opptatt av de verdt å merkeerke Dagsavisen kjenner til har sentrale SV-ere ”riktige” tingene i ukene frem til valget. seg at karika-ika- vurdert at SV er best tjent med å fortsette Arbeiderpartiet kommer til å gjøre det bra, turtegnerne selv om partiet skulle komme til å miste dersom velgerne er opptatt av krisehåndte- nå begynnerer å fl ertallet på Stortinget. ring på valgdagen, men partiet kan gjøre tegne et stadigdig I følge sentrale kilder i partiet kan SV få det elendig, dersom folk fl est føler at krisen mer outrertert til mer SV-politikk i en mindretallsregjering er tatt hånd om, og at det er andre politiske bilde av Jonasnas enn med fl ertall. En mindretallsregjering spørsmål som betyr noe her hjemme. Gahr Støre somom av Ap, Sp og SV ville se seg nødt til å søke Det temaet som ser ut til å skape størst en pratmakerker støtte fra KrF og Venstre, noe som kan forandringer i det politiske landskapet er som bare harar etet være en fordel for SV fordi partiet står Terrortrussel innvandrings- og integreringspolitikken. standardsvarr påpå nærmere Venstre og KrF på områder som X Et flertall av befolkningen mener Det har sannsynligvis sammenheng med alle politiskee ppro-ro- bistand og miljø. at radikal islam er et problem i Norge. En av at alle partier utenom Fremskrittspartiet blemer – nemligemlig – Det høres ganske meningsløst ut SV fi re spurte i en ny måling mener slike miljøer har hatt en interesse av å snakke lite om dialog. Karikatur-katur- skal fortsette i regjering hvis det ikke en utgjør en reell terrortrussel. temaene. Meningsmålingene gir en indi- tegnerne opptrerpptrer gang er en fl ertallsregjering. Det kommer fram i meningsmåling kasjon på at det er på dette området at det sjelden i bbesteeste Da vil det bli fritt fram for Ap å fi ske InFact har gjort for VG. er minst samsvar mellom politikernes og mening. oppslutning fra sak til sak som det passer Over halvparten (51 prosent) mener vanlige velgeres dagsorden. Når politikerne dem. Det kan bli med FrP eler med Høyre, såkalt radikal islam utgjør et problem i advarer Rune Skarstein som sitter i fylkes- Norge. En av fi re (26 prosent) mener radi- styret i Sør-Trøndelag SV til Dagsavisen. kale islamske miljøer utgjør en reell ter- Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. rortrussel mot landet i «ganske stor» eller Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. «svært stor grad». Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Mediekrig om oppsagt redaktør

Det blir veldig uheldig når en arbeidsgiver etter Mange ganger hører slike forhold Kristin Valla var redaktør. hjemme i en rettssal, fordi retten en dom i retten oppskalerer en konfl ikt i stedet tross alt er der for å rydde opp i Konfl ikt og sykemelding uenighet. Det som skjedde her er Kristin Valla ble ansatt som konsti- for å bidra til å legge en opprivende strid bak spesielt fordi arbeidsgiveren etter tuert ansvarlig redaktør i Costume i at dom er falt starter en mediepro- april 2008, etter å ha jobbet der som seg. En arbeidsgiver skal ikke kompensere sedyre ved å frem- redaksjonssjef i to for en tapt sak ved å ta hevn i media! stille den oppsagte år. Perioden var som inkompetent «Som ment å vare fram og udugelig. til august 2009. AV DAG HÅKON HELLEVIK I ettertid har hennes overord- Det var en argu- administrerende Etter kort tid kom [email protected] nede, Stig Jakobsen, fremstilt Valla mentasjon som direktør i hun i konfl ikt med som så inkompetent i stillingen at overhodet ikke var to medarbeidere, Det sier advokat Nicolay Skarning hun truet bladets eksistens. fremme da saken Bonnier Media en prosess som i i Bull & Co. Han representerte – Som administrerende direktør ble forhandlet i kunne jeg ikke august fi kk form Kristin Valla, som nylig fi kk Oslo i Bonnier Media kunne jeg ikke retten. Tvert imot av en skriftlig mis- tingretts medhold i at hun ble usak- sitte og se på at en så mislykket ble det lagt vekt sitte og se på at tillitserklæring fra lig oppsagt fra sin redaktørstilling sjefredaktør skulle ødelegge et helt på at konsernet en så mislykket hele redaksjonen. i det Bonnier-eide motemagasinet blad, er han sitert på i Kampanje. hadde bedt henne Begge hun var i Costume. fortsette i jobben sjefredaktør konfl ikt med ble Valla måtte gå etter kort tid i Ren hevn på et tidspunkt skulle ødelegge fjernet. Den ene Kristin Valla, her portrettert i forbindelse jobben, en periode som var preget Det er denne utblåsningen Nicolay hvor hun snakket ble oppsagt, den av interne konfl ikter og en uttrykt Skarning reagerer særlig på. om å slutte, påpe- et helt blad.» andre ble omplas- mistillit fra staben. Bonnier på sin – I utgangspunktet dreide dette ker Skarning. sert internt i kon- før måneden var omme ble Valla side håndterte situasjonen på en seg om forhold som egentlig ikke – For meg sernet. Da dette sagt opp fra stillingen. Hun hadde måte som retten fant var på tvers er så uvanlige. Arbeidstaker mener fremstår Jakobsens uttalelser som skjedde var imidlertid Valla syke- selv sagt opp sin opprinnelige jobb av arbeidslivets regler, og da opp- at arbeidsgiver har gjort en del for- ren hevn i frustrasjon over en sak meldt på grunn av stress. som redaksjonssjef, og fortsatte å sigelsen kom opp i tingretten, vant melle feil, og i retten er partene han har tapt. Særlig meningsløst To dager før hun kom tilbake på jobbe i bladet med lønn som ansvar- den oppsagte redaktøren saken uenige om hvorvidt dette betyr at blir det når det i ettertid er blitt slått jobb i oktober, ble staben presentert lig redaktør fram til 31. januar. fullstendig. oppsigelsen er usaklig eller ikke. fast at bladet solgte svært bra mens for en annen ansvarlig redaktør, og – Bonnier gjorde en serie for-

ca. 450.000 kr, hvorav 250.000 var for fremtidstap. Det fi kk hun ikke. At resultatet kun ble kr. 75.000 kr, en brøkdel av hva hun ba om, kan – Dommen er et paradoks ikke kalles noen knusende seier, sier han. Stig Jakobsen mener ikke er sannsynliggjort at Kristin vant på alle punkter, løp han til VG Valla sto bak eller hadde noe med Valla ville fungert i stillingen som og Kampanje og bevisst fremstilte datainnbruddet å gjøre. Vi gjorde Feil argument det gir et skjevt bilde sjefredaktør fram vikariatet utløp, det som om Bonnier hadde tapt. bare retten oppmerksom på at et En arbeidsgiver kan ikke argu- av saken å si at Kristin mens den på den andre siden sier Begge mediene kjørte dagen etter datainnbrudd hadde funnet sted, mentere med at fordi den oppsagte at oppsigelsen er usaklig. Da må en rettelse. Han har også i Dagens og reagerte på at motparten påsto arbeidstakerens erstatning ble satt Valla har «vunnet saken de jo mene at man bare skal sitte Næringsliv hevdet at dommen sier at Valla og gjerningspersonen ikke lavt, så er vedkommendes seier i fullstendig», til tross for og se på at bladet går til grunne. I at vi har brutt redaktørplakaten, noe kjente hverandre, ettersom de hadde retten mindre verd. Får arbeidsta- motsetning til Skarning har ikke vi som er rent oppspinn. jobbet ti meter fra hverandre, over keren så mye som en krone i retten, at det er dette uttrykket løpt til pressen før og under retts- åtte måneder, i et åpent kontorland- så er det fordi arbeidsgiveren har tingretten selv bruker. saken, så da må vi ha lov til å uttale Uenig i saksfremstillingen skap. Vi godtar imidlertid at retten opptrådt klanderverdig. oss om logiske brister i etterkant, På fl ere punkter er Jakobsen uenig ikke tok hensyn til datainnbruddet Det sier professor og arbeids- Jakobsen viser til at Valla tidligere sier han. i den fremstillingen retten gir av i sin dom. rettsekspert Henning Jakhelln. hadde krevd med egen forføyning å Bonnier-sjefen mener at han bare saken. Blant annet fastslår dom- Bonnier er generelt oppgitt over Han presiserer at han uttaler seg få stå i stillingen fram til 1. februar. tar til motmæle etter at motparten men at Valla ble mistenkeliggjort en dom som ikke gir noen entydige generelt, og ikke på bakgrunn av Her tapte Valla i både lagmannsret- selv har prosedert saken i media. i forbindelse med det omtalte data- råd om hvordan utgiveren skulle saken mellom Bonnier og Kristin ten og tingretten. – Skarning var så freidig at da innbruddet. Det er påstander Stig ha løst den alvorlige situasjonen Valla. – Vi ønsket bare å gjøre opp- spørsmålet om å få stå i stillin- Jakobsen mener Bonnier aldri har magasinet var kommet i, sier Stig – Men hvis det er slik at den opp- merksom på det store paradokset at gen hadde vært oppe i tingretten kommet med. Jakobsen. sagte i dette tilfellet har fått ny jobb retten på den ene siden uttaler at det i november 2008, hvor Bonnier – Vi har aldri hevdet at Kristin – Valla krevde en erstatning på og bare har vært uten inntekt en NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 13 FOTO: LES KANER/SCANPIX

med en bokutgivelse. Karrieren som ansvarlig redaktør i bonnier-systemet har gitt henne mindre å glede seg over.

melle feil som førte til at Valla vant har. Videre fi kk hun ingen for- godt som hun burde. Det har hun fortsatt som sjefredaktør. hadde innrømmet å stå bak. En saken i retten, mener Skarning. melle møter med, eller oppfølging selv erkjent, men hun vant saken tidligere ansatt hadde hacket seg – Hun fi kk ingen ansettelsesav- av, sine overordnede. Dette er ele- fordi dette ikke fritar arbeidsgive- Datainnbrudd inn i bedriftens system og hentet tale da hun skiftet jobb, noe som mentære rutiner ved oppsigelser. ren fra å følge de spillereglene som Et annet særlig grovt forhold, mener ut e-poster som angikk forholdene er særlig viktig for redaktører fordi Det er helt riktig at hun kom i en fi nnes i arbeidslivet. Kristin Valla Skarning, var at Kristin Valla ble i Costume. Disse ble sendt videre de har en mye friere posisjon i for- konfl ikt med to ansatte og at hun mente at hun hadde lært av kon- beskyldt for et datainnbrudd hos til Vallas advokat. hold til eiere enn hva andre ledere ikke håndterte disse konfl iktene så fl iktene, og at hun derfor kunne Bonnier som en annen person – Det var vi som oppdaget dette lovbruddet og varslet Bonnier. Gjer- ningsmannen innrømmet forhol- FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX det, og presiserte at han hadde vært kort periode, kan det være en grunn alene om det. Likevel beskyldte for retten til å fastsette en lav erstat- Bonnier senere, i et prosesskriv til ning. Med mindre det er snakk om retten, Valla for å ha stått bak. Det «tort og svie», skal jo erstatningen er en grov og usann påstand som bare dekke reelle økonomiske tap, ville forringet hennes muligheter sier han. vesentlig dersom retten hadde trodd på dem, sier Skarning. Verdt en utgift Dommen i tingretten slår fast at At arbeidsgivere med åpne øyne tar Kristin Valla ble offer for en usaklig en rettssak om en oppsigelse som oppsigelse. Bonnier ble dømt til å de vet kan være i grenseland, med betale 75.000 kroner i erstatning den holdningen at «det er verdt en og 248.000 kroner i saksomkost- utgift», er imidlertid ikke uvanlig. ninger. – Det er velkjent at dette fore- – Dommen viser at arbeidsmil- kommer. Det jeg ikke vet, er hvor jøloven også gjelder for sjefredak- ofte det forekommer, så det ønsker tører, og det er selvsagt bra. Men jeg ikke å mene noe om, sier jus- enda bedre ville det være hvis par- sprofessor Henning Jakhelln, og tene etter en rettssak forholdt seg til understreker at han ikke har Bon- hverandre på en saklig måte, også nier i tankene. om de skulle være uenige i den dommen som har falt, sier Nicolay Skarning. Stig Jakobsen mener Kristin Valla gir et skjevt bilde av saken. 14 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Ordet «krise» betyr egentlig avgjørende vendepunkt, eller plutselig forandring. Med den betydningen til grunn blir det lettere å forsøke å se forbi krisen, skriver Gunn Ovesen. Gunn Ovesen er administrerende direktør i Innovasjon Norge. E-post: [email protected] Carpe diem! i er enige om at det er Derfor vil multinasjonale krise. Det er fi nanskrise fora som samordner politikk, Vog det er krise i realøko- som G20, WTO, IMF, Verdens- nomien. Vi vet at det er tøft, og banken og OECD nå bli enda at det kommer til å bli tøffere. viktigere. Alternativet er ikke Vi ser også at krisen åpner helt hyggelig å tenke på, spesielt nye muligheter for dem som er i for et lite land, som har en høy stand til å fi nne dem. Vi vil bidra levestandard, basert nettopp på til å gjøre det mulig for fl ere å omfattende handel og et sterkt gripe disse mulighetene. spesialisert næringsliv. Få land er så avhengige av eksport som Situasjonen Norge. Hver dag snakker vi med Regjeringen og Stortinget har hundrevis av norske gründere tatt denne situasjonen på alvor. og bedrifter. De forteller oss det Politikerne hjemme og ute har samme: virkeligheten nå er noe innsett at krisen rammer hardt, helt annet enn bare for kort tid og at den kan bli langvarig. Flere siden. Krisen har beveget seg land har satt i verk, eller arbeider fra avisenes førstesider og inn i med betydelige fi nanspolitiske norsk næringsliv. Plutselig har pakker. I tillegg kutter de renten, bedrifter som ellers har hatt øker kredittilførselen og styrker solid økonomi, vansker med å få bankenes kjernekapital. Derfor den fi nansieringen de trenger. har vi fått en rekke tiltakspak- Globaliseringen har sveiset verden tettere sammen, skriver Gunn Ovesen. Plutselig stopper de gode, velfun- ker også i Norge, og derfor har damenterte prosjektene, fordi Innovasjon Norge en sentral generelt. Bare med det gode medarbeidere med blikk for nye å bistå, blant annet med et nytt bankene ikke lenger vil låne ut rolle i å gjøre disse pakkene om samarbeidet kan vi fi nne de muligheter lokalt, regionalt, tilbud til etablerere og nystartede penger. Dermed er krisen ikke til handling i hele landet – også i riktige løsningene. nasjonalt og internasjonalt. bedrifter over hele landet. 150 lenger bare en fi nanskrise. Fallet de store byene. Hva koster det å skape eller Den som har evnen til å millioner kroner i landsdek- i etterspørsel internasjonalt ram- bevare en arbeidsplass på varig foreta de riktige vurderingene, kende etablererstipend skal sette mer nå bredt. Det er første gang Mulighetene basis i Norge? Våre evalueringer er den som er i stand til å se spor etter seg. De gode ideene vi har et markert, globalt kon- Vi er stolte av den rollen vi har viser at prislappen ligger på ca. forbi krisen og inn i det som fi nnes fortsatt, vi må bare lete junkturtilbakeslag som rammer fått, og vi går til oppgaven med 200 000 kroner. Det betyr at kommer etterpå. Utfordringen mer og bruke kløkt! - Og vi har alle land samtidig. Det er ikke ydmykhet, forventning og sterk de 2,5 krisemilliardene i tillegg er å hjelpe de bedriftene som på mer midler enn før, også i mer lenger kampen mot infl asjon, tro på at også det internasjonalt til våre normale budsjetter kan andre siden av krisen står godt sentrale strøk, der vi har hatt men faren for langvarig økono- rettede næringslivet vi har, vil bidra til at mange får sikret eller rustet til å vinne i markedet. mindre å stille opp med tidli- misk nedgang og defl asjon som reise seg gjennom innovasjon og kan skape sin egen arbeidsplass. Å bidra til nyskaping så vel som gere. Dessuten kan vi nå bruke er premiss for sentralbankenes omstilling. Men penger er ikke alt. langsiktig, bærekraftig verdi- mer penger på hver mottaker. handlinger og den økonomiske I alt har vi fått 2,5 milliar- Erfaring, kompetanse og evne til skaping nå, er en formidabel Det bør kunne gi mange en god politikken. der kroner mer å bistå norsk å foreta de riktige vurderingene oppgave. Det er den utfordrin- start. Men bildet er ikke helsvart: næringsliv er avgjørende gen vi må møte for å bringe Vi ser også tydelig at nyska- Det fi nnes – mange – bedrifter med i år enn i slike tider. norsk næringsliv videre. Og vi pingen fortsetter, ikke minst som fremdeles gjør det svært i fjor. Det kan «Utfordringen Sammen med må legge spesielt stor vekt på fordi etterspørselen etter offent- bra, som har lagt tidenes beste bli penger av dyktige kunder å bidra til at de internasjonalt lige og private forsknings- og år bak seg, og som forventer et slikt! – Det kan er å hjelpe de og engasjerte orienterte bedriftene med livets utviklingskontrakter stadig er minst like godt år i år. Det fi nnes bli penger av bedriftene som samarbeids- rett overlever og omstiller seg stor. Det samme gjelder låne- også de som mener at det er det, fordi det gir partnere i det gjennom krisen. Mange av de ordningene våre; både lavrisiko- nettopp nå de får muligheten til oss muligheten på andre siden av offentlige så vel bedriftene vi her snakker om lånene og innovasjonslånene er å vise hva de er gode for. til å være med krisen står godt som i det pri- holder til i distriktene, i områder sterkt etterspurt. Dersom vi med På kort sikt er det først å avlaste risiko vate, sitter vi på med ensidig næringsstruktur i de ekstra midlene vi nå har, kan og fremst de bedriftene som og refi nansi- rustet til å vinne store mengder sårbare lokalsamfunn. Samti- klare å bidra til at også et norsk opererer i de internasjonale ere levedyktige erfaring. Og dig må vi unngå å konservere næringsliv som jobber i mot- markedene som merker kon- bedrifter som i i markedet.» kompetansen næringsstrukturer som ikke er bakke kan innovere, styrke sine junkturnedgangen. Hvis svikten for stor grad er fi nnes i Norge: bærekraftige på sikt. Vi må øke, nettverk og posisjonere seg best fortsetter, vil også resten av kortsiktig fi nan- Den fi nnes ikke redusere omstillingstakten. mulig i et tungt marked, da har norsk økonomi merke det. siert, slik at de gode prosjektene i høyskolemiljøer som stadig vi oppnådd mye. Globaliseringen har sveiset får leve. Med de ekstra pengene leverer kreative, spennende og Visjonen Når motbakken fl ater ut skal verden tettere sammen. Tidligere kan vi styrke utviklingen av fl ere levedyktige spin-off-selskaper. Ordet «krise» betyr egentlig norske bedrifter stå først ved kunne utviklingen gå i forskjellig bedrifter, fl ere prosjekter, og Den fi nnes i store selskaper som avgjørende vendepunkt, eller startstreken. retning i ulike land og verdens- ikke minst bidra i større prosjek- gir sine medarbeidere frie tøyler plutselig forandring. Når vi legger Krisen skaper muligheter for deler. Nå er landene knyttet ter og bedrifter. til å utvikle de nye ideene som den betydningen til grunn, er det enda et mer kreativt og veltilpas- sammen på en sterkere måte, og Bankene er helt sentrale i å bryter med all tradisjon og løfter lettere å forsøke å se forbi krisen. set norsk næringsliv. Det er når går mer i takt. Svikt i etterspørsel fi nansiere gode prosjekter. De er selskapet til nye høyder. Den Vår visjon er å bygge videre på krisen står skrevet i rødt på veg- et sted skaper redusert produk- den største kilden til bedriftenes fi nnes i småbedriftene og hos våre fortrinn, og mobilisere fl ere gen, at omstilling lettest skjer. sjon andre steder. Det reduserer fi nansiering, nest etter bedrifte- gründerne, som tør å satse alt de til å se muligheten til å skape Og Innovasjon Norge er bedre igjen inntektene og etterspørse- nes egen inntjening. Innovasjon eier for å få sin ide til å fl ytte seg nytt arbeid, nye bedrifter nå – rustet enn noen gang tidligere til len på disse stedene, og slik sprer Norge har løpende dialog med fra skrivebordet til verdensmar- fordi mulighetene fortsatt vil å hjelpe bedriftene med å gripe og forsterker både nedganger og bankene over hele landet, både i kedet. Og i all beskjedenhet, den komme for dem som er i stand de mulighetene. Carpe diem – oppganger seg raskt. enkeltsaker og om samarbeidet fi nnes hos Innovasjon Norges til å se dem. Vi skal gjøre vårt for grip dagen! NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 15

FREMRAGENDE FAGFOLK Michael Regester: LIV & Å planlegge for det uventede LEDELSE Side 26

Nye samfunnstrender – nye former for lederskap Nye sosiale samfunn dukker opp overalt, særlig på Internett: Vi har fått en «menneskeøkonomi» som stiller nye krav til ledelse, mener Emmanuel Gobillot, som er rådgiver for ledere i noen av verdens største selskaper. Her hjemme konstaterer Trond Arne Undheim at lederskap ikke nødvendigvis følger organisasjonskartet. I praksis kan andre enn ledere lede, og de gjør det – nedenfra. Side 16-20 16 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Initiativ og kompetanse viktigere enn formell posisjon: Du kan lede NEDENFRA Du behøver ikke være den samme enten man vil påvirke hånd, men gjennom nettet er de en bedrift eller et helt land. ekstremt sosiale. Hierarkiet synes sjef for å lede. Du kan – Slike fenomener til tross, ikke, for ingen har tittel verken på lede nedenfra. Det er det fi nnes ikke noen litteratur på dørskiltet eller i telefonlista. De for- området, slår Trond Arne Undheim melle møtene er fjernet, men fel- en måte å lede andre fast. leslunsjen er hellig. Avgjørelser tas – Tradisjonell ledelseslitteratur og fagmøter holdes uformelt over på som dagens unge tar for det meste utgangspunkt i en sandwich og en tekopp. nettgenerasjon er i nettopp det tradisjonelle, i å lede – Her arbeider mennesker som ovenfra gjennom formell makt. Det ser alle som kolleger uavhengig av ferd med å gjøre til er også skrevet om å lede innenfra, alder, jobb og posisjon. Her fi nner sin spesialitet, og som om å lede gjennom andre, men det du folk som har holdninger som å lede nedenfra har ingen gjort noe gjør at de tar ledelsen når de føler formelle sjefer må lære på. Ikke før nå, i alle fall. behov for det, enten de er ansatt å forholde seg til. I prinsippet er det ingen nyhet som ledere eller ikke. De har fer- at bevegelser som oppstår nede i digheter og de utstråler en energi organisasjoner kan endre eller velte som gir dem innfl ytelse uten at de AV DAG HÅKON HELLEVIK store pyramider. Det er all verdens nødvendigvis behøver å stille seg [email protected] revolusjoner gode eksempler på – selv i sentrum, understreker Und- fra den franske til den russiske og heim. Det sier Trond Arne Undheim, som til teselskapet i Boston. nylig lanserte en bok med nettopp Toårig leder dette som tittel. «Leadership from Blir uregjerlige Hjemme har Trond Arne Undheim below» beskriver hvordan det er – Men dagens unge generasjon Y en to år gammel datter som er mulig for mindre grupper eller har en praktisk mulighet som ikke svært sentral når han presen- enkeltpersoner å fantes tidligere. terer sine tanker. Hun vokser Trond Arne Undheim (36) arbeide for en sak Nettet gir i bok- opp med pc i stedet for tv, og ■ Opprinnelig fra Trondheim. Tok doktorgrad i sosiologiske tekno- internt i en orga- «Lederskap stavelig forstand snakker med jevnaldrende på logistudier ved NTNU i 2002. nisasjon, skape tilgang til et nett- Skype, og i tillegg er hun så ■ Har vært med på fl ere oppstartsbedrifter, og har blant annet en forankring på nedenfra er viktig verk ingen andre kortvokst at hun må utøve det drevet sitt eget rådgivningsfi rma. Som prosjektleder i Teknologi- grunnplanet, og å beskrive. Unge har hatt før dem. meste av sin innfl ytelse nede rådet hadde han IKT, så vel som bærekraftig industripolitikk, som med dette som Facebook, Twit- fra gulvnivå. Imidlertid har arbeidsområder. Han jobbet i EU-kommisjonen i Brussel fra 2004 utgangspunkt, og kunnskapsrike ter og LinkedIn hun også mange av de mentale til 2008 som nasjonal ekspert i e-forvaltning. å «dytte» saken mennesker må vite og andre tilsva- egenskapene som kjenneteg- ■ I dag er han bosatt i London og har en direktørstilling som oppover og få rende samfunn ner de som leder nedenfra. teknologistrateg i Oracle. den gjennom- hvilke muligheter gjør at folk let- – Hun er fryktløs og full ■ Boka på kan du lese mer om på www.leadershipfrombelow.com. ført. tere får snøbal- av selvtillit. Hun har ingen Fenomenet de har selv om de len til å rulle, respekt for autoriteter. Hun er ikke ukjent mangler formell de har kanaler ser på alle som sin egen like, og gir i Norge. Det i alle retninger. seg ikke. Vil hun ha en bolle, kan mest velkjente ledelses posisjon.» Dessuten har de hun i bokstavelig forstand gjenta ren på to har styringen på familiens de nødvendigvis har en kompetanse eksemplet fra unge vokst opp det ett hundre ganger. Får hun ikke økonomi eller bestemmer hvordan som matcher selvbildet og ambisjons- nyere historie er sammen med viljen sin hos den ene, går hun til man disponerer bilen. Slik beskri- nivået? kanskje den vellykkede aksjonen nettet, og har brukt tusenvis av den andre, og hvis onkel er på besøk ver Undheim også de uformelle – Det er riktig. Internett er for å få fjerne paprikaen fra Gran- timer der. Folk blir kunnskapstør- satser hun på nettverksbygging og lederne. De velger sine arenaer med beskrevet som et verktøy for ekstrem diosa Pizza. Nylig ble det startet en ste, endringsvillige og uregjerlige prøver å få viljen sin gjennom ham. omhu. De vil lede på noen felter, demokratisering, hvor alle kan tilsvarende bevegelse, som kanskje av slikt. Taper hun kampen om bollen, går men fi nner seg samtidig i å bli ledet skaffe seg innfl ytelse og spre sine har vel så store ambisjoner i retning Utgangspunktet for boken er hun direkte på neste kamp, «jeg vil på andre. Han som startet anti-pap- tanker. Men samtidig kan det også av samfunnsomveltning. Her har Undheims doktorgrad fra NTNU. sitte på fanget» eller «jeg vil ikke rika-kampanjen nøyde seg med det, være et redskap for økte forskjeller. man tatt mål av seg til å få tatt livet Blant annet tilbrakte han et halvt år legge meg». Når mange oppfører og har så langt ikke prøvd å kuppe Hvis du mangler de riktige fi ltrene, av NRK-lisensen. i et større nordisk it-selskap, i denne seg som henne i det «voksne» sam- statsministerjobben i Norge. kan det du gjør slå tilbake på deg selv sammenhengen kamufl ert under funnet, er det klart at samfunnet – Du beskriver dette ønsket om med stor kraft, for eksempel hvis Første bok fi rmanavnet Opentech. Her foregår forandrer seg, forklarer far. uformell ledelse som positivt, men det du legger ut feil fi lm av deg selv på I begge disse tilfellene er det «A/S det daglige arbeidet i fysiske rom kan vel også skape arenaer for kveru- YouTube. Du må ha en ryggsekk av Norge» som er organisasjonen, preget av stillhet. Folk hater telefo- Velger sin arena lanter? Din datter er vel et eksempel kompetanse for å lykkes. Mangler du men arbeidsmåten er langt på vei ner og snakker helst på fåmanns- Samtidig er det ikke slik at datte- på at folk kan kreve innfl ytelse uten at den, er det at du blir ignorert noen NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Vis initiativ, og du kan lede nedenfra. Men ikke glem at du også må ha kompetanse, sier Trond Arne Undheim. ganger det beste som kan skje deg. relse med det jeg ville ha hatt om eksempel på egen innfl ytelse i det kom på plass. Den lever sitt liv og – Du skriver hele tiden om de unge De som har denne faglige og jeg publiserte en artikkel i en avis. store og tunge europeiske byrå- gjør sin funksjon fortsatt, også etter og fremadstormende. Dette er vel sosiale kompetansen, og ikke å På samme måte vil jeg kunne nå et kratiet. at jeg selv har reist for å jobbe andre tanke sett og metoder som ikke avhen- forglemme evnen til å inspirere og stort publikum via interne kanaler i – Jeg hadde en idé om en nettje- steder. ger av noens alder? dra andre med seg, har imidlertid bedriften hvor jeg jobber, om den er neste som jeg mente EU trengte. Jeg – Det er riktig. Svært mange på muligheter til å spre evangeliet som aldri så diger og aldri så internasjo- kom med forslaget via tjenestevei, Vil bli vanlig 40 eller 50 eller mer har den samme tidligere generasjoner aldri har vært nalisert. Globaliseringen er nemlig men ble slått i hodet med de klas- – Hvorfor har du skrevet denne boka? teknologiske og kulturelle ballasten i nærheten av. ingen hindring for de menneskene siske argumentene. Dette hadde – Fordi lederskap nedenfra er som «generasjon Y». Forskjellen vi snakker om her. De har reist mye folk prøvd tidligere, men ikke klart. viktig å beskrive. Det er viktig for er at de har fått den senere i livet, Stort publikum og kjenner andre land og kulturer, Slik har vi aldri gjort ting før. Slik unge og kunnskapsrike mennesker slik at nettgenerasjonens fryktløse – Jeg har 500 kontakter på Lin- og de tar med største selvfølgelig- jobber vi ikke i denne bedriften. Da å vite hvilke muligheter de har selv holdninger kanskje ikke er like kedIn, folk jeg har truffet og som het kontakt på tvers av alle typer bestemte jeg meg for å bygge fun- om de mangler formell ledelsespo- dominerende hos dem alle. Derfor husker meg. Hvis jeg sender en grenser. damentet for endringen nedenfra, sisjon, og det er viktig for de for- vil det lederskapet nedenfra som melding eller en idé til dem, og På sin CV har Trond Arne Und- og benyttet aktivt de metodene jeg melle lederne å vite hva som etter jeg beskriver bli mer og mer vanlig de sender det videre til sine, har heim fi re år som rådgiver ved EU- beskriver i boka. Resultatet ble at alt å dømme skjer i deres egne virk- både i arbeidslivet og i samfunnet for jeg plutselig et publikum på stør- kommisjonen. Herfra har han et tjenesten, som kalles epractice. eu, somheter. øvrig, sier Trond Arne Undheim. 18 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Nye internettsamfunn – nye former for lederskap: Klar for menneske- økonomien? Hva har skjedd når din datter på ti lurer på hvor mye penger hun får for å bli med til besteforeldrene sine? Hvorfor låner privatpersoner ut penger til vilt fremmede til en rente som er lavere enn den de ville fått på en sparekonto i banken?

AV ANITA MYKLEMYR legg til å være far, er lederbokfor- Han har også en helt annen idé om en dame som forteller at hun kunne økonomi der administrasjon og [email protected] fatter, foredragsholder og rådgiver hva et samfunn er. Skolen slutter kjøpe seg en bil takket være lånet institusjoner fremdeles er til stede, for toppledere i mange av verdens klokken halv tre. Klokken fi re er fra deg. Du liker det når du får en men hvor samfunnet som er sen- Hun hadde bedt faren om lomme- største selskaper. han på internett. Her snakker han e-post fra gutten som fi kk råd til trert rundt menneskene og det er penger. Faren, toppkonsulenten Da «guruen» i høst gjestet med en gutt i nabolaget og en liten togbilletten som tok ham til job- nye faktorer som driver folk. Emmanuel Gobillot, skred syste- Norge og HR Norges Personal- gutt i India samtidig. bintervjuet som ga ham jobb. – De etablerte institusjonene, matisk til verket: Han designet et forum, snakket han om hvordan Dette er ikke – Er du som som fagforeningene, fungerer gjen- godt, gammeldags insentivsystem: han mener nye samfunnstrender noe som skjer meg, og ikke har nom tre faktorer: Roller, regler og Hans kjære datter fi kk 10 pence for endrer kravene til lederskap. I de kun med kon- «Min sønn har en fått valentinskort økonomiske insentiver. I fagfore- å pusse tenner, 40 pence for å rydde nye samfunnene som er i ferd med sulentens barn. på fl ere år, synes ninger er rollen din å være arbei- rommet sitt og et helt pund for å la å vokse fram rundt oss er det først Det er en sam- helt annen idé om du det er verdt å der, regelen er mobilisering og det være å erte lillebroren. Hver opp- og fremst mennesker og tilhørighet funnstrend at tape penger for økonomiske insentivet er at du får gave fi kk en pris, og til slutt hengte til ulike samfunn som er drivkraf- det dukker opp hva det er å være denne typen his- mer penger. Men dette engasjerer far prislisten opp på kjøleskapet. ten, hevder han. nye internettba- individ enn jeg har. torier. Mange av ikke folk lenger. Det som motive- Men så en lørdag skjedde det: – Vi er i bevegelse, og vi er på vei serte samfunn dem som låner rer i menneskeøkonomien, er de Emmanuel Gobillot roper på dat- mot menneskeøkonomien. overalt. Det Han har også en ut penger her sosiale nettverkene: Det handler teren: «Du må komme. Vi skal til være seg nett- helt annen idé om gjør det ikke for om individer, gjensidighet, om å gi bestemor og bestefar.» Datteren Barnas nye samfunn verkssamfun- rentes skyld. De og ta og om å ta valg ut fra sosiale stormer ned trappene, men løper Når Gobillots sønn på syv gir faren net Facebook, hva et samfunn er.» gjør det fordi de og moralske forpliktelser. rett inn på kjøkkenet. Hun stir- klar beskjed om at han ikke under TV-kanaler som elsker ideen om rer på kjøleskapsdøren, leser pris- noen omstendigheter må logge seg kun sender seer- å høre til i et Den virkelige organisasjonen listen opp og ned, men fi nner ikke inn i barnenettsamfunnet Club- produserte innslag som er stemt samfunn. De ønsker å hjelpe folk, Organisasjonene i arbeidslivet er det hun leter etter. Så roper hun: penguin om ettermiddagen, sier fram av publikum og nettsteder og her får de vite hvem de låner bort bygget opp som institusjoner, med «Pappa, hvor mye får jeg for å dra det noe om hvordan samfunnet har som www.zopa.com, der privatper- pengene sine til. roller, regler og økonomiske insenti- til bestemor og bestefar?» endret seg. Sønnen på syv vet at det soner kan låne og låne ut penger til ver. Denne modellen er forutsigbar, er da barna i USA våkner, og at det en selvbestemt rente. Sosiale og moralske effektiv og produktiv, men den gir Menneskeøkonomien første mange av dem gjør er å logge forpliktelser lite energi og motivasjon til medar- – Vi har satt sammen insentivsyste- seg inn på Clubpenguin, hvorpå Utlån med tap Gobillot skisserer en utviklings- beidere som er vokst opp i og med mer som ikke oppmuntrer folk til å serveren kan bryte sammen. – På Zopa ser man folk låne bort trend som går fra etterkrigstidens de nye nettsamfunnene. gjøre noe som helst, med mindre vi – I en alder av syv vet min sønn penger til en lavere rente enn de velferdsøkonomi, med institusjoner – Du har en formell organisa- vet akkurat hva vi vil de skal gjøre noe om både serverkapasitet og tids- ville fått hvis de satte pengene i og store organisasjoner, via forbru- sjon, men innunder denne fi nnes framover. Dag etter dag. År etter år. forskjeller. Da jeg var syv, visste jeg banken. Ut fra de rasjonelle reglene kerøkonomien og individualismen det en annen organisasjon, den Og det vet vi ikke. Ikke hjemme, og ikke at det fantes noe USA, og langt vi kjenner fra økonomifaget er det som blomstret opp på åttitallet til en virkelige organisasjonen. Denne ikke i arbeidslivet. På denne måten mindre at det var noen tidsforskjell. ingen fornuft i dét, så hvorfor skjer menneskeøkonomi der mennesker organisasjonen består av et nett- går vi dessuten aktivt inn for å Våre barn lever i en annen verden, det? spør Gobillot. og samfunnstilhørighet er det som verk av venner, og det er dette folk ødelegge enhver form for sosial og og det som fascinerer meg er at min Han mener at svaret er at folk driver folk. er opptatt av. Det er et Clubpen- moralsk forpliktelse folk måtte ha, sønn har en helt annen idé om hva ønsker å være en del av et samfunn. Lederrådgiveren mener vi er guin for voksne, om du vil. Når sier Emmanuel Gobillot, som i til- det er å være individ enn jeg hadde. Du liker det når du får en e-post fra i ferd med å bevege oss over i en du har et problem, følger du ikke NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19

Paradoksale samfunnstrender 1. Globalisering versus hyperfragmentering På den ene siden lever vi i en stadig mer global verden som knytter folk nærmere hverandre. På den andre siden foregår det en frag- mentering hvor nye nasjoner oppstår og man går tilbake til lokale samfunn og språk.

2. Misnøye versus hyperforbruk Folk stoler ikke lenger på forretningsfolk, men kjøper likevel fl ere varer og tjenester av dem enn noen gang før.

3. Individualisering versus stammedannelser Samfunn og institusjoner forvitrer: Fagforeninger og menigheter verden over mister medlemmer, familier splittes. Vi er mer indivi- dualistiske enn noen gang. Samtidig vokser det imidlertid fram en rekke nye sosiale samfunn, ikke minst på internett. Dette er sam- funn som trekker til seg stadig fl ere medlemmer. Kilde: Emmanuel Gobillot

Emmanuelnuel GobillotGobillot hvordan man omgås folk og tenke ■ Direktør i Emmanuel Gobillot Ltd, og råd- Samfunnsutvikling over hvor sterk innfl ytelse en leder giver for toppledereppledere i fl ereere av verdens største faktisk har på ansatte, poengterer selskaper. ØKONOMI SOSIAL MODELL Gobillot. Og vil du ha medarbeidere ■ I tillegg ttilil å være en etterspurt foredraforedrags-gs- som brenner for jobben sin, må du holder, har hhanan forfattet den populære Velferdøkonomien Institusjoner som sjef også selv kunne legge for ledelsesboken ken «Th«Thee CoConnectednnected LLeader».eader». Forbruksøkonomien Utvikling Individer dagen et brennende engasjement. ■ Han er Menneskeøkonomien Samfunn fransk, Lytt og lær men har Energien som strømmer i de sosi- bodd i Kilde: ale nettverkene skapes gjennom Emmanuel Gobillot Storbritan- mening, mener konsulenten. Og nia de siste dette handler om de store spørsmå- 20 årene. organisasjonskartet, du ringer en gode lærerne du har hatt. Det var lene: Om hvem vi er, hvor vi går og ■ Gobillot varvar venn, som ringer en som igjen kan kanskje en som fi kk deg til å strekke hvorfor vi går dit. vært «Head of kjenne en som kan ha løsningen deg litt, og det var en du hadde tillit – Dette er vanskelig, og det er Consumer SSectorector på problemet. Det er slik du fi kser til fordi han eller hun gjorde deg derfor lederskap er vanskelig, sier Consulting»» oogg ting. Den formelle organisasjonen sterkere og dyktigere. Dette er rege- han. «Director off LLeader-eader- har de overordnede målene, men len for lederskap: Spør deg selv om – Disse spørsmålene snakker ship Services»es» i det internasjonale det er i de sosiale nettverkene du du har gjort noen sterkere og dyk- man om i en-til-en-samtaler. Dette konsulentselskapetelskapet Hay Group. fi nner energien og engasjementet tigere. Er svaret ja, er du en leder. handler om den enkelte medar- ■ I fjor høstst var han i Norge og til folk. Vi trenger begge deler, og Er svaret nei, er du ikke en leder. beider. Hvem han eller hun er og holdt foredragrag på HR NorNorgesges for lederen er det viktig å være en Ingen vil knytte seg opp mot noen hva vedkommende er ute etter å Personalforum. um. del av også av det sosiale nettver- eller følge noen som ikke har gjort oppnå. Og her det skjer ingenting FOTO: ANITA MYKLEMYR ket. Spørsmål er: Hvordan bruke dem sterkere og dyktigere. uten dialog. Den eneste måten å energien som strømmer gjennom Hva kan så en leder gjøre for å skape et bærekraftig engasjement gjorde en studie, og fi kk disse sva- på ti lurer på hvor mye penger hun de sosiale nettverkene for å nå den faktisk gjøre folk sterkere og dyk- på, er gjennom dialog. Problemet rene: De ville ha stoppet oftere opp får for å bli med til besteforeldrene formelle organisasjonens mål? tigere? I hverdagen handler det på arbeidsplassene er imidlertid at for å stille de store spørsmålene. De sine? Hun responderer på en type ifølge Gobillot mye om å gi folk den alle snakker, uten å lytte. Skal du ville ha vært mer nysgjerrige i kjær- insentivsystem som ødelegger de Sterkere og dyktigere informasjonen og de kontaktene de få til en dialog, er første bud å lytte. ligheten og på jobben. Og de ville ha sosiale og moralske forpliktelsene Det er bare én måte å komme seg trenger. En god leder knytter folk Lytt dobbelt så mye som du snakker, forsøkt å leve med mening; utgjort folk måtte ha. Hvorfor låner pri- inn i et sosialt nettverk på: Gjen- sammen gjennom å snakke med vis ydmykhet og at du er engasjert en forskjell. Det 65-åringene gjerne vatpersoner ut penger til vilt frem- nom tillit. Du kan ikke være i et folk. Han tipser eksempelvis én i samtalen. skulle gjort om igjen, handler om mede til en rente som er lavere enn sosialt nettverk hvis folk ikke stoler som jobber med en oppgave om en det samme som vi fi nner igjen som den de ville fått på en sparekonto i på deg. Men hvordan bygger du til- annen han vet om som jobber med Å leve med mening drivkraft i det Gobillot kaller men- banken? Fordi de liker å være men- lit? Gobillot bruker i foredraget sitt det samme. Han bygger broer for at Hva ville 65-åringer gjort annerle- neskeøkonomien. Det handler om nesker i en ny type samfunn, med lærere som eksempel. folk skal bli sterkere og dyktigere. des i livet hvis de skulle gjort ting å være menneske. de sosiale og moralske forpliktel- – Du glemmer aldri de virkelig Som leder må man også tenke over om igjen? Gobillot og kollegene Hva har så skjedd når din datter sene som følger med. 20 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØRS omPØR råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. ADVOKAT GUIDEN Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post:E-pos [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] [email protected]

OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Når man er ansatt i omsorgsyrket i en Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen kommune som vikar, Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler og har gått i mid- lertidige stillinger Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no i halvannet år, kan man søke på internt utlyste stillinger?

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Kontaktpersoner: Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

telefonselger. Jeg syntes dette virket Hvem kan søke på spennende siden jeg kunne være med å cordfl øyel forme bedriften fra start så jeg takket ja. vs utlyste stillinger? De produktene jeg skulle ha ansvaret for I Haavind er vi et mangfold. Av personligheter, Spørsmål: Eg er ansatt i omsorgsyr- omsatte da for 300.000 årlig. pinstripe av faglige tilnærminger, av erfaringer og ket i en kommune som vikar, har vert Etter som årene gikk fi kk vi god – av antrekk. Vi tror dette gjør oss bedre ansatt i 1,5år med kontrakter som går kontroll på den IT tekniske biten og i stand til å møte kundenes utfordringer. på 3-6mnd om gangen. Det er stillinger jeg jobbet med support og salg, samt som blir lagt ut internt, kan jeg søke markedsføring. Jeg har også produsert Løsninger fi nnes. på disse eller er det bare fast ansatte alt innholdet på våre internett sider, som kan søke? Eller er vi vikarer mindre noe jeg er rimelig stolt over. I dag selger attraktive? de samme produktene for 2.2 millioner kroner pr år, 4 år etter at jeg begynte å Svar: Alle kan søke på utlyste stillinger, selge dem. Vi er også vokst til 5 ansatte. både faste og midlertidige ansatte og Problemet mitt er desverre følgende: søkere som ikke er ansatt i kommunen. Jeg er ikke komfortabel med min Kommunen plikter å tilby stillingen til jobbsituasjon. Jeg føler at stillingen min den som er best kvalifi sert. Kommunen har endret seg markant fra da jeg star- har ikke rette til i negativ retning å legge tet og nå er fokuset mitt kun salg, noe vekt på at du er midlertidig ansatt. Dette jeg ikke er komfortabel med. Jeg er ikke ville stride mot diskrimineringsforbudet i personen som greier å sitte på telefon arbeidsmiljøloven § 13-1. hele dagen og booke møter. Dette har Vi vil anbefale deg å søke på de jeg informert arbeidsgiveren min om stillinger du fi nner interessante. For- mange ganger. Men den eneste respon- anlediget av din mail vil vi også gjøre sen jeg får er at jeg er jo så fl ink til det, deg oppmerksom på at arbeidsgivers og deretter et krav om at jeg må selge adgang til å inngå midlertidige kontrak- mere. De lytter rett og slett ikke på meg ter er svært begrenset. Det kan således når jeg sier at jeg er misfornøyd. Og nå være grunn til å sjekke ut om vilkårene tror jeg min arbeidsgiver vurderer å si for midlertidig ansettelse er oppfylt i meg opp grunnet manglende prestasjo- ditt tilfelle. Hvis så ikke er tilfellet, har ner på jobb. du rett på fast ansettelse. Hvilke rettigheter har jeg her? Jeg har Du vil kunne få god hjelp hos din jo prestert både innenfor salg og har fagforening dersom du er organisert. økt omsetningen på disse produktene Dersom du ikke er organisert vil vi fra 300.000 til 2.2 millioner pr år. I til- sterkt oppfordre deg til å vurdere og legg har vi full kontroll på det tekniske om de rene salgsoppgavene, ikke system akseptere at jobben din i det vesentligste melde deg inn i en fagforening. aspektet. Vi har også veldig gode websi- og organisasjonsutvikling. Hvorvidt dette er knyttet til salg. Styringsrettens grenser der som vi får masse skryt for. Men jeg er klokt eller ikke, kan ikke vi ha noen kan ikke trekkes opp klart og entydig; den blir mer og mer frustret på grunn at jeg formening om. Ut fra din beskrivelse av er skjønnsmessig. Dersom man skulle Lite komfortabel misliker å havne i en ren salgsstilling. faktum synes det dog rent rettslig som komme til at arbeidsgiver har gått utover Har dere noen gode råd å gi meg? forholdsvis klart at arbeidsgivers valg styringsrettens rammer - hvilket vi ikke i min Hvordan bør jeg gå frem? Har arbeidsgi- av retning ligger innenfor arbeidsgivers tror - vil nok arbeidsgiver uansett ha sak- veren min en saklig grunn til oppsigelse? styringsrett; retten til å lede, fordele lig grunn til å endre arbeidsoppgavene arbeidssituasjon og kontrolere arbeidet. I dette ligger at jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Dersom du Spørsmål: For 4 år siden ble jeg ansatt Svar: Så vidt vi forstår deg så ligger arbeidstaker i en viss utstrekning må tåle motsetter deg endringene vil du således i et lite fi rma med bare 2 personer. Hen- problemet i at du gjennom ditt gode at arbeidsoppgavene over tid endres i tråd kunne risikere en saklig begrunnet oppsi- sikten med ansettelsen min den gang arbeid har løst mange av de ikke direk- med arbeidsgivers ønsker. Situasjonen gelse med tilbud om ny stilling i form av var at jeg skulle overta etter en elendig tesalgsrelaterte oppgavene i selskapet hadde vært annerledes dersom dine tidli- en ny ren selgerstilling. Dersom du ikke selger, samt supportere programvaren slik at man nå har gode og velfunge- gere arbeidsoppgaver hadde blitt tildelt en etterkommer arbeidsgivers endringer, vil vi solgte, jobbe med markedsføring og rende systemer, herunder en god hjem- annen, men så vidt vi forstår deg så er ikke dette også kunne gi grunnlag for oppsi- utvikle våre internettsider. Rett og slett meside. Du skriver også at virksomhe- dette tilfellet. gelse. Som nevnt vil vi derfor råde deg til en fl eksibel stilling. Jeg takket ja siden ten har ekspandert, både i omsetning Vårt råd vil være at du gjerne må å etterkomme arbeidsgivers behov, men jeg har god IT teknisk kompetanse og antall ansatte. Virksomheten har komme med innspill og forslag til orga- kom gjerne med kreative innspill til den og liker å jobbe «litt» med salg og således gått inn i en «ny fase» hvor nisasjonsmessige og/eller tekniske videre drift. mennesker. Jeg er ikke noen utpreget man i større grad konsentrerer seg kun forbedringer, men at du samtidig må NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 Vil ha flere utfordringer Nesten halvparten av lifi sert ble de målt på i hvilken ■ Tre av fi re (76 prosent) er grad de overholdt tidsfrister, åpne for nye stillinger og/ arbeidstagerne i admi- om de hadde evnen til å dele- eller oppgaver nistrative stillinger, gere og til å forhandle. Under- ■ 68 prosent er åpne for mener de ikke får nok søkelsen viser videre at nesten reisevirksomhet seks av ti kvinner er fornøyde ■ 65 prosent ber jevnlig om utfordringer på jobben, eller svært fornøyde med kar- nye utfordringer viser en undersøkelse rieren. Nesten halvparten (46 fra 18 land. prosent) av de kvinnene som Når det kommer til innsatsen i anser seg selv som «vellykket», krisetider, så viser undersøkel- Dette til tross for at arbeids- mener at de også har en jobb sen at 35 prosent av de norske tagerne blir sett på som dyktige som krever at de må strekke arbeidstagerne strekker seg og fullt ut i stand til å mestre seg lenger enn det som for- lengre i krisetider. Med dette oppgavene, viser undersøkel- ventes av dem. Undersøkelsen er vi det landet som får lavets sen som er gjennomført av viser at kvinner generelt ønsker score på dét punktet. Accenture. Undersøkelsen er å strekke seg litt ekstra: – Skal Norge være konkur- gjort blant 3600 arbeidstakere i ransedyktig på det globale mellomstore og store virksom- ■ Åtte av 10 (81 prosent) markedet må kvinner og menn heter i 18 land i Europa, Asia, «vellykkede», sa at de tar på tørre å ta fl ere utfordringer, Nord-Amerika, Sør-Amerika og seg ekstra ansvar og utford- inkludert å jobbe i andre land. Afrika. 46 prosent av kvinnene ringer for å gjøre karriere Gjennom en smidig og nyten- og 49 prosent av mennene sa ■ Tre av fi re (75 prosent), kende tilnærming til faglig de ikke fi kk nok utfordringer strekker seg lenger enn de utvikling blant de ansatte, kan i sin nåværende stilling, selv føler de har kontroll over. virksomheter komme styrket om mer enn tre fjerdedeler ble ■ 78 prosent mener de lærer ut, sier Kirsti Kierulf, Innova- Omtrent halvparten av deltakerne i en internasjonal undersøkelse føler at de kunne vurdert som godt kvalifi serte. mye nytt som kan bidra til sjonsdirektør i Accenture i en fått mer utfordende oppgaver på jobben. For å bli sett på som godt kva- forfremmelse pressemelding. Silicon Valley omskolerer! ilicon Valley’s viktigste aktivum er innbyggerne. INNLEGG De driver fram økonomien S ■ og skaper velferden. Kvaliteten Av Av Rasmus Falck. på utdanningsinstitusjonene i E-post: [email protected] regionen og tiltrekningskraf- ten på unge talenter er av vital «Til tross for stigende arbeids- betydning for den økonomiske suksess. løshet de to siste måneder i fjor, Dalen har hatt stor glede av entreprenørskapsånden til de har man opplevd en vekst i sysselsettingen mange som har strømmet til fra innen de såkalte grønne industrier.» hele USA og resten av verden. Innvandrerne har bidratt til innovasjon og skapt nye jobber. ling og omfatter helsetjenester, investeringer med 7 prosent i fjor. En region som tiltrekker seg utdanning, butikker, transport, 29 prosent av de totale venture- internasjonale talenter øker også offentlig administrasjon og investeringer i USA fi nner sted sannsynligheten for å utnytte andre lokale tjenester. i Silicon Valley. I motsetning til Silicon Valley er en «hot-bed» for muligheten for nærmere inte- fallet i totalinvesteringene økte ren teknologi,skriver Rasmus Falck. grering med andre innovative Ren teknologi investeringene i ren teknologi regioner. Resultatet er økt global Dalen er en «hot-bed» for ren med 94 prosent i fjor. bolig forhold og næringsbygg Dalen er ikke forberedt på å konkurranseevne. teknologi. Bedrifter som bidrar I en kunnskapsbasert øko- og til slutt deltagelse i frivillige møte det forventede behov for Til tross for stigende arbeids- med produkter og tjenester nomi er en regions fremtidige organisasjoner og offentlige arbeidskraft i 2016. Man frem- løshet de to siste måneder i som konserverer ressurser og suksess i stor grad avhengig inntekter. skaffer ikke tilstrekkelig med fjor, har man opplevd en vekst reduserer forurensningen har av i hvilken grad barneskolen, talenter. Det vil ikke la seg gjøre i sysselsettingen innen de økt med 29 prosent de siste tre ungdomsskolen og videregå- Livslang læring å fylle jobbene med import av såkalte grønne industrier. Å år. Her snakker vi om nyeste tek- ende skole forbereder elevene I år er det også utarbeidet arbeidskraft fra andre delstater føre statistikk over jobber som nologi på områder som fornybar for høyere utdanning. Det er en egen spesialrapport som eller fra utlandet. forsvinner og jobber som skapes energi, energi ledelse, så vel som stor sannsynlighet for at «high omhandler de fundamentale Den økende mismatch mel- er en viktig målestokk for den lavteknologi gjenbruks tjenes- school drop-outs» ender som økonomiske forandringer som lom jobber og ferdigheter vil økonomiske helsetilstand. I ter. Energijobber representerer arbeidsløse eller tjener mindre fi nner sted i Silicon Valley og resultere i en polarisering der løpet av konjunktursykkelen kan den største prosentandel av alle når de får arbeid. 85 prosent av betydningen for nærmiljøet. det begrensede utbud av høyt endringer i arbeidsplasser være grønne jobber. Mange av dem er ungdommen fullfører nå videre- Særlig i forbindelse med dagens kvalifi serte medarbeidere vil syklisk. Det kan imidlertid også innen installasjon av solceller. gående skole. Det er imidlertid økonomiske klima forventes det kreve ekstra høye lønninger og fi nne sted permanente forand- Nye jobber har siden 2005 i stor store variasjoner avhengig av at temaet vil bli diskutert i tiden overskuddet av ufaglært arbeids- ringer som er et uttrykk for at grad funnet sted i grønne byg- etnisk bakgrunn. 78 prosent av fremover. kraft vil oppleve fallende lønnin- den bransjemessige miks er i ninger, transport og avanserte de som fullførte 8. klasse med Konklusjonen er at det må ger. Silicon Valley trenger derfor forandring. materialer. matematikk på avansert nivå utvikles politikk for å hjelpe et robust system for videreutvik- I Silicon Valley arbeider man Innovasjon er driveren i hadde gode resultater. bedriftene og utdanningsin- ling av arbeidsstyrken. Man må innen seks hovedområder; infor- Silicon Valley. Det innebærer Dette ifølge Silicon Valley stitusjonene til å lære, tilpasse også få på plass et sikkerhetsnett masjon, produkter og tjenester, ikke bare ny teknologi, men også Index som har vært utarbeidet seg, og omorganisere for fortsatt som støtter voksne arbeidstake- life science, kommunal & lokal bedre prosesser og forretnings- årlig siden 1995. Her er ikke å beholde en blomstrende dal res videreopplæring og overgang infrastruktur, innovasjon & modeller. Evnen til å generere bare økonomiske forhold med. enten det gjelder som et sted å til nye typer utfordringer i til- spesialiserte tjenester, annen nye ideer, produkter og prosesser Indeksen måler regionens til- leve eller arbeide i en global tid. legg til å bedre utdanningen av produksjon og forretningsmes- er en viktig kilde for regional stand innen fem ulike områder Kostnadene ved ikke å gjøre noe dagens ungdom. sig infrastruktur. 57 prosent konkurranseevne. Venture-inves- som; talentfl yt og mangfold, vil underminere regionens kapa- Økonomien er i endring. arbeider innen disse områdene. teringer over tid gir et spennende innovasjon, sysselsetting og sitet til å innovere og derved den Politikkutformerne må evalu- Den regionale og lokale infra- bilde av i hvilken retning det inntekter, tidlig utdanning, generelle konkurranseevne, og ere hvor godt dagens politikk struktur legger grunnlaget for går. Etter en jevn økning siden kunst og kultur, helse og sikker- med det den økonomiske vekst er tilpasset morgendagens regionens økonomiske utvik- 2005 falt de totale venturekapital- het, miljø, bruk av landområder, og livskvalitet. utfordringer! 22 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE I organisasjoner og industrier med mange disipliner og spesialisert kompetanse involvert i prosjektene, er multifunksjonelle og multidisiplinære team en fornuftig og attraktiv måte å jobbe på, skriver Tom Rosendahl og Asbjørn Egir.

Suksessformel for innføring av effektive team

lere og fl ere organisasjoner beveger seg fra en arbeidsstruktur, der ulike fagmiljøer Fog avdelinger jobber hver for seg, mot en mer parallell og tverrfaglig måte for de ansatte å jobbe på. Dannelsen av multidisiplinære team er en vesentlig del av denne endringsproses- K\c\Zfd ;fZld% sen. I organisasjoner og industrier med mange disipliner og spesialisert kompetanse involvert Gfn\i FiY

Concurrent Design Concurrent Design er en multidisiplinær 8m`fe`Zj D\Z_&:8; arbeidsmetode. Den kombinerer elementene av >E: tverrfaglige disipliner, prosesser og verktøy på J`dlcXk`fe en ny og distinkt strukturert måte. Disiplinen J\jj`fec\X[&:fe[lZkfi tilhører derfor fagområdet endringsledelse. Ved å bruke en slik integrert og strukturert metode, kan man fatte bedre og raskere beslutninger i Gifglcj`fe K_\idXc det aktuelle prosjektet, samt at man opplever en helhet og sammenheng i prosjekter som en tidligere ikke fi kk gjennom å jobbe sekvensielt. Dessuten får man inkludert tverrfaglig kunn- skap og ekspertise tidlig i prosessen. Concurrent har man kunden på plass for å kunne foreta 5. Det kreves jevnlige tilbakemeldinger fra Design-metoden er basert på kommunikasjonen beslutninger og veivalg. Dette sørger for at man involverte deler av organisasjonen og integrasjonen mellom team-medlemmene, får en rask avklaring, og dermed en fortgang, i 6. T eknisk støtte må være tilgjengelig prosessimplementering og bruk av verktøy så prosjektet, til forskjell fra om kunden skulle sitte Klare målformuleringer er selve grunnpilaren tidlig og så aktivt i arbeidet som mulig. langt unna. Tilretteleggeren spiller en viktig rolle i et vellykket prosjekt. Uten klare mål er det I dag bruker de fl este mye av tiden sin i møter i Concurrent Design-metoden. Personen har vanskelig å få støtte i organisasjonen og det er som er tildels uproduktive og tidkrevende. Å ansvaret for at kommunikasjonen fl yter under vanskelig å få de nødvendige ressursene. Selv jobbe i Concurrent Design-sesjoner gir team- sesjonen, og at alle disiplinene får den informa- om de fl este vil se på dette som opplagt, er dette medlemmene mulighet til å jobbe fram design sjonen de skal for å kunne gjøre sin jobb mest noe det ofte syndes mot. Det er viktig å under- og analyser i sanntid, sammen med alle de rele- mulig effektivt. Samtidig er tilretteleggeren også streke at målsetningen og bakgrunnen for det vante disiplinene for det aktuelle prosjektet. En ansvarlig for at man kommer i mål i henhold til enkelte prosjekt må være klar. Og godt defi nert spesiell arbeidsarena ble bygget hos StatoilHydro den overordnete problemstillingen for den enkelte for at teamet skal nå sitt fulle potensial. Teamet for denne typen prosjektgjennomføring. Dette sesjonen. Til sist er tilretteleggeren også ansvarlig må forstå målsetningen og bakgrunnen. Da fun- beskriver vi i detalj i en studie gjennomført som for å involvere og konsultere både prosjektleder og gerer det som en tett, integrert og effektiv enhet. en del av StatoilHydro-Handelshøyskolen BIs «kunde» der det måtte være nødvendig. I sesjo- Samtidig er det viktig å understreke at mål i samarbeidsavtale. Arbeidsarenaen er illustrert i nene, som beskrevet over, bruker disiplinene så denne konteksten slett ikke alltid er av kvantita- fi guren over. Arbeidsa- avanserte verktøy som mulig så tidlig som mulig tiv karakter. renaen viser fi re grup- i prosessen. Da får man data så tidlig som mulig Videre må kommunikasjonen være integrert per. Medlemmene av i prosjektet. Disiplinene deler dataene der det og problemforståelsen felles for både teamet teamet er gruppert for «Uten klare mål er det vanskelig er naturlig og lar seg gjøre, noe som gjør at den og organisasjonen. Det er i alles interesse at Concurrent Design å få støtte i organisa sjonen enkelte disiplinen er effektiv, har et høyt presi- både team og organisasjonsledelsen er involvert arbeid. Gruppen i sjonsnivå og jobber tett og integrert med de andre i utformingen. Evner man å involvere begge midten er for tilret- og det er vanskelig å få de disiplinene gjennom hele prosjektet. parter, vil dette legge grunnlaget for en felles teleggeren (gjerne kalt nødvendige ressursene.» problemforståelse, samt forenkle og strukturere fasilitator), som er den Støtte innad i organisasjonen prosessen. Til slutt er det nødvendig å under- som styrer sesjonene, StatoilHydro-studien fokuserer på hva som er de streke betydningen av teknisk støtte, effektiv «kunden» og gjerne en ekstern ekspert hvis det viktigste suksessfaktorene for å lykkes med innfø- informasjons- og kommunikasjonsteknologi, skulle være behov for det. Man ser også seks ringen av team i en organisasjon. I tillegg til støtte samt tilgjenglig støtte og opplæring. store skjermer på tre av veggene i rommet. Alle fra organisasjonen, viser studien at det er seks arbeidsstasjonene som den enkelte disiplin har sentrale elementer som må på plass for at team- på sin pult, kan kobles opp mot en hver av disse ene skal lykkes. De seks suksesselementene er: skjermene. 1. Prosjektet må ha klare mål Studien er gjennomført av førsteamanuensis Tom Gjennom å bruke metodikken Concurrent 2. Det må være tilfredsstillende ressurser til Rosendahl ved Handelshøyskolen BI, Institutt for Design, inkluderer man «kunden» for prosjektet disposisjon ledelse og organisasjon og Asbjørn Egir, som har en i sesjonene. Det sørger for at beslutninger som 3. Prosjektet må ha tilgang til oppdatert master innen organisasjon og ledelse fra Handelshøy- skolen BI og nå jobber som konsulent innen Human blir tatt og arbeidet underveis er i samsvar med informasjon Capital Management i IBM. De to har tidligere publi- kundens ønsker og krav. Er det nødvendig å gjøre 4. Medlemmene må jevnlig trene i bruk av sert artikler om implementering av multidisiplinære endringer eller se på fl ere aktuelle scenarioer, arbeidsmetodikk arbeidsmetoder i større organisasjoner. NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Tom Colbjørnsen mest i media av alle rektorene: Omstridt og omtalt Tom Colbjørnsen ved BI er den av rektorene ved de store utdannings institusjonene her i landet som profi lerer sin skole desidert mest.

AV DAG HÅKON HELLEVIK september 2008 til 28. februar [email protected] 2009. Da var han på trykk 44 ganger, 15 ganger som hovedak- Analysebyrået Cision har sett på tør, 23 ganger som biaktør og seks medieomtalen av rektorene ved ganger som «statist». de viktigste universitetene og høy- Til sammenligning har rektorene skolene i Norge, og Colbjørnsen ved de øvrige seks institusjonene er den suverent mest profi lerte. samlet sett bare omtalt 37 ganger. Cision har tatt for seg rektorene Helt nederst på listen havner Jan ved Handelshøyskolen BI, Uni- Haaland, som leder Colbjørnsens versitetet i Oslo, Universitetet i hovedkonkurrent, Norges Han- Tromsø, Universitetet i Bergen, delshøyskole NHH. Felles for alle Norges teknisk-naturvitenskape- rektorene er at avisoppslag hvor de Kanskje han leser om seg selv? lige universitet i Trondheim og opptrer i andre roller enn som leder Tom Colbjørnsen er mest i media Norges Handelshøyskole i Ber- for sin institusjon, er holdt utenfor. av alle rektorene ved de viktigste gen – og har sett på medieomta- BIs studentavis Inside har truk- utdannings institusjoneneinstitusjonene i Norge. len disse har fått i riksavisene VG, ket en tilsvarende konklusjon etter Aftenposten, Dagbladet, Dagens å ha gjort artikkelsøk på arkivba- Næringsliv og Dagsavisen. sen Retriver. Colbjørnsen selv sier for at samfunnet er interessert i BI tivt. Colbjørnsen har vært omstridt torens gamle kolleger ved NHH til avisa at han ser det som posi- som studie- og forskningsinstitu- både for sin interne lederstil, og for som kontaktet bekjente på BI og Synlig rektor tivt å være en synlig rektor, og at sjon, legger han til. sine faglige innspill. Han beskyl- ga uttrykk for at ansettelsen var Colbjørnsen lykkes i å profi lere dette er noe folk han snakker med des for å skape unødvendige kon- for ren risikosport å regne. sin skole både oftere og tydeligere i næringslivet forventer. Omstridt fl ikter med sin faglige stab, og det enn sine kolleger i den perioden – Jeg tolker medieoppmerk- Dette er imidlertid en interesse vakte oppmerksomhet da han for Hyggelige tall undersøkelsen omfatter – fra 1. somheten rundt BI som et uttrykk som ikke alltid formuleres posi- ikke lenge siden førte en offentlig Kommunikasjonsdirektør Janne debatt med en av sine egne pro- Log ved Handelshøyskolen BI er fessorer om hva som var gode og på sin side godt fornøyd med at mindre gode avlønningssystemer sjefen er mye i media. Kfd:fcYaµiej\e#9@ (, )* - for ledere. – Dette er hyggelig tall for Han- I siste nummer av samme delshøyskolen BI, sier hun. Inside går BI-professor Petter – Men undersøkelsen er sam- >\`iiµedf#L`9 + ) Colbjørnsens første fi re år utlø- ren har aldri vært så viktig for så 9`Xbkµi per i 2010, og innen da har sty- mange mennesker. Dette skulle relederen som hentet ham, Inge tilsi at institusjonene har en bre- Kfi^\`i;`^\ie\j#EKEL ) * ( ?fm\[Xbkµi Hansen, gått av. Derfor må evalu- dere allmenn interesse enn medi- eringen ledes av påtroppende sty- egjennomslaget tilsier. Dette er en releder, understreker Gottschalk. utfordring både for utdannings- AXe@%?XXcXe[#E?? ( Han tilføyer at da Colbjørnsen ble og forskningsinstitusjonene og for ansatt i 2006, var det fl ere av rek- redaksjonene, mener hun.

Temautgave 3. april: Helse og arbeidsliv For annonser, ta kontakt med Hilde Leitring på telefon 22 31 02 12 eller e-post [email protected]. Materiellfrist: onsdag 1. april 24 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

■ Gal temperatur (37 prosent) Irriterende nok ■ Mangel på støtte (36 prosent) Rådmannsfl ukt Lange, meningsløse møter ■ Arbeidsplasspolitikk (31 prosent) Antallet rådmenn som skiftes ut er rekordhøyt. irriterer mest på jobben, viser ■ Dødtid ved skriveren Nesten tre ganger så mange rådmenn sluttet i 2008 som undersøkelse. (30 prosent) i 2006. En undersøkelse ICM Tecnology ■ F olk som kommer uforberedt til I 2006 ble det ansatt 25 nye rådmenn i Norge. Året etter har gjort blant rundt 2000 euro- møter (30 prosent) var det 44 nyansettelser, mens det i 2008 ble skiftet ut hele peiske kontoransatte viser at dette ■ Bristende teknikk (28 prosent) 66 rådmenn, viser en sammenfatning Kommunal Rapport. er det som irriterer folk mest på ■ At folk ikke er miljøvennlige Og økningen ser ut til å fortsette. Hittil i år har hele 33 jobben: (24 prosent) kommuner ansatt nye rådmenn. ■ Lange, meningsløse møter ■ Nidkjære sjefer Bertil Zahl i Trollfjord Consulting anslår overfor avisen at (50 prosent) Kilder: Wellbeing in the turnoveren kan koste 30-40 millioner kroner i sluttpakker, Møter, særlig lange og meningsløse, irriterer ■ mest på jobben, viser en undersøkelse. Dårlig oppførsel (48 prosent) workplace / shortcut.nu advokathonorarer, sykemeldinger og uro i organisasjonen. Ledernes leder

adde jeg visst at det skulle bli såpass tøft å Jan Olav Brekke (58) operatør og telegrafi st, og senere i ulike leder- –Hreise ut, med så mye mobbende atferd og stillinger, blant annet som administrasjonsleder ledelse, ville jeg tenkt meg om en gang eller to. på Statfjord C. Men samtidig, det er en læring i dét og, sier Jan Stilling: Forbundsleder i «Lederne» Sistnevnte innbefattet blant annet organisering Olav Brekke, som i dag, drøye 40 år senere, er leder Familie: Er gift, to voksne barn av helikoptertrafi kken, boligkvarteret og catering. for 15 000 ledere av ulike slag i fagforeningen og De jobbet 12-timers dager når de var ute, ansvarsom- serviceorganisasjonen «Lederne». Utdanning: radiotelegrafi st, rådet var stort, det var store avdelinger med mange Brekke og de 14 medarbeiderne i «Lederne» hol- toårig økonomiutdanning fra BI ansatte som skulle følges opp, og det skjedde alltid der til i Oslo. Sjefen selv bor Stavanger, men pendler veldig mye. et par ganger i uka inn til hovedstaden. Dialekten Karrièreglimt: Startet sin yrkes- – Jobbeglasset var alltid fullt, men arbeidsmiljøet avslører imidlertid at han verken er fra Oslo eller karriere som fi sker, dro deretter til var godt, sier Brekke. Stavanger. Han kommer fra øykommunen Bømlo, sjøs hvor han gikk gradene i hierarkiet. – Hva skjedde når du selv steg i gradene til sjøs og i mellom Haugesund og Nordsjøen? Oppførte du deg som de første lederne dine Bergen, og her var det Jobbet i fl ere år som telegrafi st til sjøs, gjorde? vanlig at man etter obli- før han fortsatte som telegrafi st for – Nei, det får jeg inderlig ikke håpe. LEDERSPEILET gatorisk skolegang rei- Brekke har aldri har refl ektert over om hans egen ste til sjøs eller tok ut på utbyggeren Mobil Exploration lederstil er en konsekvens av at han ble utsatt for en fi ske. Eller «fi sje», som i Nordsjøen. Var administrasjonsleder krevende lederstil i ungdommen. det heter på Bømlo. – Som leder har jeg imidlertid forsøkt å legge opp Han var 17 år og førstereis- Brekke gjorde begge på Statoils Statfjord C fra 1986. Brekke til at de som har vært hos meg skal få anledning til gutt. I maskinrommet på deler. Som 17-åring har vært hovedtillitsvalgt på heltid å utvikle seg. Jeg vet også hvordan jeg selv jobber mønstret han på som siden 1993, og ble forbundsleder i 1995. best: Det er når jeg ikke har noen hengende over vei til Sør-Amerika fi kk underordnet mannskap meg med en formanende pekefi nger. på båt. Den første turen I september 2008 ble han gjenvalgt Jan Olav Brekke, nå leder gikk til Talchahuano i Redningsselskapet Chile. Det var en kraftig som leder av «Lederne» for fi re nye år. Brekke snakker lavmælt og rolig. Tenker seg om før for foreningen «Lederne», overgang for en unggutt Fritid: Reise, fotografering, lytte til han snakker. Han har da heller ikke vært den som fra Bømlo, og som hadde musikk. Har sluttet å samle på country- har ropt høyest og mest spissformulert i mediene, sitt første harde møte sett lite eller ingenting ei heller som leder av «Lederne». med ledelse. av verden utenfor det plater, men reiser gjerne helt til USA for Under den betente striden mellom mellomledere rolige øysamfunnet. å få fi nne den rette stemningen og de og tidligere sjef i Redningsselskapet, Monica Kris- – Det ble et kultursjokk tensen Solås, jobbet imidlertid «Lederne» aktivt på Anita på mange måter, forteller virkelig gromme countryopplevelsene. vegne av fl ere av medlemmene sine. Myklemyr Brekke. På land så han en Engasjerer nå: Videreutvikle – Det var en brokete sak, med oppsigelser, uenig- [email protected] fattigdom i gatene som het om innsyn i e-post, granskinger og påstander han aldri hadde vært i «Lederne» til en moderne organisa- om ærekrenkelser. Vi brukte store ressurser på de nærheten av. Om bord fi kk han føle hvordan det var sjon for alle typer ledere. av medlemmene våre som var involvert. Hadde å være den som hadde aller minst status. ikke disse sakene blitt grepet fatt i, kunne det blitt ødeleggende for de enkelte medlemmene, men det Knallhard erfaring i gradene. Han utdannet seg til telegrafi st, og seilte ble også stilt mange viktige prinsipielle spørsmål i – Møtet med den ledelsen som ble praktisert til sjøs i mange år i linjetrafi kk mellom USA, Den persiske denne saken, blant annet i forhold til bruk av med- var relativt knallhard, sier han ettertenksomt. gulfen og India. arbeideres e-post. Vi var med på å sette ned noen – Det var et klassedelt samfunn. Førstereisgut- – Da jeg mønstret av på 70-tallet for å søke jobb i merkesteiner gjennom den saken. ten var helt nederst på rangstigen og ble satt under Nordsjøen, var det fordi det var lite forenlig å kombi- press. Særlig fra dem som hadde steget et hakk i nere et familieliv med to små barn med et liv til sjøs Lederne gradene, og nå kunne bruke sin makt på de nye. hvor du var borte i et halvt år om gangen. Brekke og fl ere av hans lederkolleger i Nordsjøen Vi ble herjet med og satt til alt av drittjobber. Vi Den norske måten å drive ledelse på kom til Nord- meldte seg inn i Norges Arbeidslederforbund på måtte krype inn i de trangeste og mest møkkete sjøen først mot slutten av åttitallet. De første årene åttitallet, og organisasjonen var lenge dominert av rommene i maskinen. Vi ble kommandert rundt Brekke var ute, var imidlertid oljeutbyggingen i en ledere fra industrien og sokkelen. I 1998 endret og kjeftet på. tidlig fase, og det var de amerikanske oljeselskapene imidlertid organisasjonen strategi og tok navnet Han fant imidlertid en måte å håndtere sjikane- som rådde grunnen. «Lederne». Målet var å tiltrekke seg mellomledere ringen på. Unggutten kom til at den eneste mulige – De kjørte en temmelig tøff lederstil. De prak- og førstelinjeledere fra stadig fl ere grupper. løsningen var å gjøre en så god jobb som han bare tiserte en amerikansk måte å lede på. Fremdeles er ledere på sokkelen den største kunne klare. Og dét skulle vise seg å være en frukt- – Hvordan artet det seg? enkeltgruppen i «Lederne», men andre store grup- bar taktikk. Erfaringen var at når han lyktes, fi kk – Det ble satt klare krav, som måtte oppfylles, per er kommet til etter hvert. Herunder ledere som han også mer respektfull behandling. ellers risikerte du å få sparken. Gjorde man feil, er tilknyttet bedrifter i HSH (Handels- og Service- kunne sjefen svare med å brøle «you´re fi red». næringens Hovedorganisasjon), ledere i samvirket Amerikansk lederstil Coop og i private barnehager. Sjømannskapet tok seg etter hvert opp. Han avan- Vil utvikle folk Man kan spørre seg om det er behov for en orga- serte fra drittjobbene og kommanderingen i mas- Brekke gikk igjennom pionérårene i Nordsjøen nisasjon som spenner fra en leder i en gruve på kinrommet, fi kk andre oppgaver og begynte å stige uten å falle i sjefenes unåde. Først som radio- Svalbard til barnehagestyreren. Brekke mener fel- NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25

fl ere begrensninger i karrie- ber mindre, mens mannen Barn er lykken for Barn bremser ren, sier Forsker Inés Hardoy blir frigjort fra oppgaver mange, men ikke nødvendigvis bra ved Institutt for samfunns- hjemme for å kunne konsen- for karrieren, mener karrieren forskning til Dagbladet. trere seg om jobben og tjene seks av ti nordmenn. Kvinner går glipp av Hun har undersøkt mer. karrieremuligheter hvis de hvordan barn påvirker lønn, En studie fra Arbeids- får barn. Det mener seks av og funnet følgende tendens: forskningsinstituttet viser ti nordmenn som har deltatt En kvinne som får fl ere barn at også menn som jobber i en undersøkelse gjennom- taper mer og mer lønnsmes- mindre for å heller å ta ført av Manpower. sig for hvert barn, mens omsorgsansvar hjemme, – Dette bekrefter funnene mannen tjener mer. rammes karrieremessig. i våre egne undersøkelser. Jo Årsaken til at dette skjer, Også familiemannen taper i fl ere barn kvinner får, desto er at kvinner med barn job- arbeidslivet. FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

Også Jan Olav Brekke – «Ledernes» leder – har erfart at ledelse er vanskeligere i praksis enn i teorien. Etter en periode med fallende medlemstall og interne motsetninger har imidlertid utviklingen snudd. lesnevneren er ledergjerningen, og mener behovet klimaet har blant annet handlet om å avklare opp- den så fort som overhodet mulig. Da er muligheten for en felles organisasjon er til stede. gaver, men Brekke sier det viktigste har vært at de til å fi nne gode løsninger den beste. Man kan ikke – Lederne kan få tradisjonell fagforeningshjelp, har brukt mye tid på å jobbe sammen. De har hatt lukke øynene og håpe at ting går over av seg selv. og via lederkurs og andre møteplasser kan de treffe mange fellesmøter hvor de har jobbet med konkrete De gjør veldig sjelden det. andre som har lederskoene på. Mange mellomledere oppgaver. Dette har vært nødvendig for å skape et føler at de står mellom barken og veden, med mot- godt team, mener Brekke. De har også brukt tid Lysthus stridende krav fra toppledelsen på den ene siden og sammen utenom jobb. Jan Olav Brekke ble gjenvalgt som leder for organisasjonen fra den andre. Det kan være ensomt – Man blir bedre kjent når man møtes utenom «Lederne» høsten 2008. Når han er ferdig med den å være leder, og da er det positivt å treffe noen man «Møtet med arbeidstid, og jeg synes dét har bidratt til å sveise kommende fi reårsperioden, har han sittet som leder kan dele erfaringer med. oss bedre sammen. Det fi nnes mye god teori om for denne organisasjonen i 17 år. – Hvordan påvirker fi nanskrisen medlemmene deres? den ledelsen ledelse, men det er mange variabler som spiller – Hvorfor ville du fortsette? – Vi har en del medlemmer i industrien som er som ble inn, og i praksis er ledelse er ganske krevende. Per – Det fristet ikke å bryte ut for å gjøre noe annet blitt permittert, men vi har ikke sett de store permit- i dag synes jeg vi har kommet langt, og resultatene nå. Det er fremdeles spennende å lede denne orga- teringsmengdene. En undersøkelse vi har gjort viser praktisert kommer. Det er et tegn på at vi har gjort noe riktig, nisasjonen. Det går godt om dagen, og jeg jobber for imidlertid at mange tror at fi nanskrisen kommer til til sjøs var sier «Lederne» leder. Disse resultatene refl ekterer å utvikle organisasjonen videre. Organisasjonen må å få konsekvenser for dem det nærmeste året. noe av det beste Brekke opplever som leder: At de oppleves som nyttig, og det på en annen måte enn relativt ansatte lykkes. de gamle fagforeningene. Folk organiserer seg ikke Interne motsetninger knallhard.» – Hva er det vanskeligste du har vært borti som lenger fordi alle andre gjør det. De må være overbe- Brekke skal via «Lederne» hjelpe ledere i konfl ikter leder? vist om at de personlig får noe igjen for det. og lære opp ledere. Dét har imidlertid ikke gjort at Brekke blir stille. Drar hånden over skjegget. Det begynner å bli noen år siden Brekke var til han som leder har klart å unngå vanskelige tider og Tenker seg om. sjøs, men han reiser mye. Når han og kona ikke motsetninger mellom ansatte i egen organisasjon. – Det er situasjoner når det ikke fungerer med reiser utenlands, går turen ofte tilbake til barndoms- – Vi har vært gjennom noen utfordrende år med medarbeidere, og det går så langt at man må gå til hjemmet på Bømlo. nedgang i medlemsmassen, men utviklingen har oppsigelse. Jeg har vært borti det noen ganger, og – Der sørger kona for at jobbeglasset er mer enn snudd og antallet medlemmer øker. Når det gjelder sånt er krevende. Å si opp noen er aldri kjekt eller fullt, smiler han. de interne utfordringene, har vi jobbet mye med å bra for en leder, men fra tid til annen er det nødven- – Hva er neste prosjekt? styrke det interne samholdet og samarbeidet. dig. Det jeg i alle fall har lært, er at om man har en – Å bygge lysthus. Når kona ser dét på trykk, blir Arbeidet med å styrke det interne samarbeids- situasjon som ikke fungerer, så gjelder det å ta tak i hun fornøyd. 26 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Å planlegge for det

En tragisk eller uforutsett hendelse kan sette selv de mest veldrevne selskaper i en krisesituasjon. Da er planleggingen og informasjonsfl yten viktigere enn noensinne.

Du gir råd til mange bedrifter om viktigheten av kriseplanlegging. Er det vanskelig å få ledere til å tenke det utenkelige, og planlegge for det? Ledere som er opptatt av det inneværende kvartalet har lite lyst til å bruke tid på hvordan man skal hånd- tere fremtidige kriser. Det er fortsatt nyttig å minnes om at Noah bygde arken før det begynte å regne. Krisesituasjoner er ofte vendepunkter for en organisasjon. De representerer muligheter for å etablere et omdømme ry av kompetanse, å forme organisasjonen og håndtere viktige utfordringer. Siden både tid og penger er begrensede ressurser må ledere holde seg til strategiske retningslinjer om hvordan man skal håndtere en krise.

Du har skrevet at en krisesituasjon riktignok er farlig for et selskaps rykte, men at det også fi nnes positive muligheter i situasjonen. Fortell mer om det. Å handle i en krise kan by på stor risiko. Man tren- ger en strategi for når man skal defi nere en situasjon som en krise, når man skal handle, og hvordan man skal jobbe sammen med andre for å løse krisen. «Krisehåndtering handler om En slik strategi er en stor fordel når spenningen risikoer som kan oppstå, og deretter tenke gjen- internett-tilgang, kopimaskiner, faksmaskiner, tv, å ta initiativet, og ta kontroll stiger. Evnen til å holde nom serien av handlinger en må ta i håndteringen radio og oppslagstavler hvor informasjon spres og over situasjonen før den sluker hodet kaldt når bakken av den krisen. Planleggingen kan oppsummeres avgjørelser dokumenteres. Disse oppslagstavlene gir etter er en verdsatt som følger: bør være utstyrt med overskrifter som gjør det let- organisasjonen.» kvalitet i ledere, spesi- tere å sortere informasjon, som for eksempel: elt siden en leder som ■ Lag en liste over potensielle krisesituasjoner beholder roen sprer ■ Kom med tiltak for å forebygge disse krise- ■ Mennesker den samme roen til sine underordnete. Planlegger situasjonene ■ Situasjonsstatus man for krisesituasjoner i forveien er man i stand ■ F ormuler strategier og taktikker for å håndtere ■ Miljø til å konsentrere om det faktiske problemet når det hver enkelt krise ■ Vær oppstår. ■ Finn ut hvem som vil rammes mest av de ■ Varekjede Krisehåndtering handler om å ta initiativet, og forskjellige krisene ta kontroll over situasjonen før den sluker organi- ■ Lag en effektiv kommunikasjonskanal til berørte Hvert medlem i komiteen må ha blitt tildelt spesi- sasjonen. Planlegging av krisehåndtering kan være parter for å unngå at omdømmet svekkes fi kt og individuelt ansvar for disse nøkkelfaktorene. nøkkelen til å overleve situasjonen. Har man ikke ■ Test alt Medlemmene må være klare over hva deres ansvar en utprøvd og innøvd plan for alle nødsituasjoner er, og ha øvd på å ivareta det. I tillegg bør hvert med- tvinges man til å gå i forsvarsposisjon, noe som Du hevder at en håndfull grupper med lem kunne erstattes av en reserve ved sykdoms- eller fratar organisasjonen initiativet. forskjellige ansvarsområder bør ha reisefravær. Når krisen er på sitt mest dramatiske hovedansvaret for krisehåndteringen. bør gruppelederen informere medlemmene jevnlig, Hva er de viktigste faktorene Kan du beskrive disse gruppene og hva og opptil hvert femtende minutt. for god krisehåndtering? deres ansvarsområder bør være? Prinsippene for krisehåndtering er i brede trekk For håndtere og begrense krisen bør man normalt Og Krisekontrollgruppen? de samme for alle bedriftskriser. Hvordan pla- ha organisert tre grupper: Kjernekomiteen, Krise- Krisekontrollgruppen er ansvarlig for den umid- nen implementeres vil stort sett være likt uansett kontrollgruppen og Kommunikasjonsgruppen. delbare responsen. Forskjellen mellom denne grup- hva slags krise man rammes av. Det er som regel Kjernekomiteen består av styremedlemmer og pen og Kjernekomiteen er viktig. Ingen av dem bør umulig å forutse hver eneste krise som kan opp- direktører som har ansvar for å holde «kommando- begi seg inn på den andres ansvarsområde, men stå, men det er enkelte grep bedriften kan ta for posten» under krisen. Medlemmene i denne grup- Krisekontrollgruppen – som bør holde til ved kri- å forberede seg. Man må lage seg en oversikt over pen må samles i et «krigsrom» med telefoner, sesituasjonens åsted – må oppdatere Kjernekomi- NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 uventede

■ Bilder ■ Diagrammer FREMRAGENDE FAGFOLK ■ Antall ansatte ■ Antall år anlegget eller bedriften har vært i drift ■ Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie ■ En beskrivelse av forretningsområdet intervjuer med internasjonale enere innen ledelsesfaget. ■ Navnene til nøkkelpersoner ■ Bedriftens helse-, miljø- og sikkerhets-arbeid ■ MICHAEL REGESTER er forfatter, foredragsholder og ekspert på risiko- og krisehåndtering, og er ansett for å ha utviklet mange Hvilke retningslinjer bør man bruke i av prosedyrene, systemene og treningsprogrammene selskaper forhold til å arrangere pressekonferanser om en krisesituasjon? kan bruke for å håndtere kommunikasjonsdelen i krisehåndterin- Ofte vil det være vanskelig eller frarådelig å holde gen. I et intervju med James Nelson utdyper han hvordan man en pressekonferanse i bedriftens lokaler. Derfor bør kan forberede seg på det uventede og håndtere situasjonen. man ha en avtale på plass med et hotell eller offentlig bygg i nærheten om at man kan sette opp et presse- senter der. Media må informeres om tidspunktene Her kan vel også bedriftens for pressekonferansene, og disse tidspunktene må internettside spille en rolle? man holde. Hvis bedriften kan fortelle sin versjon På samme måte som internett har vært brukt av av historien to ganger om dagen vil man begrense aktivister for å mobilisere opinionen og planlegge spredningen av misvisende informasjon. Halv elleve organisasjoner og bevegelser, kan bedriftens hjem- om formiddagen og halv fi re på ettermiddagen er meside være et raskt og effektivt verktøy for å kom- gode tidspunkter for pressekonferanser, siden de munisere direkte til involverte og interesserte parter passer med de fl este mediehusenes tidsfrister. uten å gå via media. Siden journalister også bruker bedriftenes Hvordan håndterer man henvendelser hjemmesider for å innhente informasjon har hjem- fra familiemedlemmer av ansatte? mesiden også en funksjon i forhold til media. Bruk Dette er ofte det lavest prioriterte området i krise- hjemmesiden til å publisere pressemeldinger og håndtering, men av to årsaker er det et av de viktig- bakgrunnsinformasjon om situasjonen, men husk ste. Kan man ikke gi informasjon om de ansattes at med en gang informasjonen er lagt ut på nettet situasjon vil mange bli mer opprørt, og de som rin- er den globalt tilgjengelig. Hvis du har å gjøre med ger for å få informasjon, og ikke får det, kan ende en lokal eller nasjonal situasjon kan det være unød- opp med å ringe lokale eller riksdekkende aviser, vendig å fortelle om krisen til hele verden. noe som øker PR-problemet bedriften er i. Hvis sel- Enkelte bedrifter opererer med en «skyggeside» skapet ikke er i stand til å bekrefte eller avkrefte om på sin hjemmeside. Skyggesiden er normalt ikke en ansatt var i nærheten da krisen oppstod vil fami- tilgjengelig til besøkende, men aktiveres i en kri- liemedlemmenes sinne fort bli til forbannelse. Det sesituasjon. Denne er alltid de samme spørsmålene som kommer: skyggesiden innehol- der forhåndsproduserte ■ Var han der da det skjedde? pressemeldinger og «De ansatte er selskapets ■ Hvis han var til stede, går det bra med ham? opplysninger, skrevet ut ambassadører, og må være ■ Hvis han er uskadd, hvor er han nå og når kan teen løpende oppdatert om situasjonen, og bør ha et fra de mest sannsynlige jeg prate med ham? medlem som har som sin eneste oppgave å ivareta krisene som kan oppstå. i stand til å kunne forklare ■ Hvis han er skadd, hvor alvorlig er det og hvil- denne informasjonsfl yten. Det er opp til Kjerneko- Når krisen først oppstår for kunder, familie og venner ket sykehus befi nner han seg på? miteen, som sannsynligvis holder til i et møterom slipper man dermed å ■ Kan du hjelpe meg med å komme meg dit? i hovedkvarteret, å gi strategisk råd og godta nød- produsere disse tekstene hva som foregår.» vendige utgifter som Krisekontrollgruppen ber om. fra bunnen av, og sparer Hvis det aller verste har skjedd og en ansatt har Krisekontrollgruppen trenger også et «krigsrom» verdifull tid. mistet livet må denne opplysningen aldri gis over for sine medlemmer, og man bør ha en plan for telefonen. Politiet skal informere familien, og hvis alternative møtelokaler dersom bedriftens område Hvor viktig er tiden umiddelbart mulig skal politiet ha med seg en representant for må totalevakueres. etter at krisen har inntruffet? bedriften. De første 24 timene er av ytterste viktighet. Får Hvile råd anbefaler du at man tar for å man ikke ut de harde fakta om situasjonen vil man Hva gjør et smart selskap kommunisere med ansatte, enten det er gjennom hele krisen måtte leve med å fremstå som når krisen er over? for å gi dem gode eller dårlige nyheter? svake eller hemmelighetsfulle på informasjonsfron- Etter en krise kan man være fristet til å glemme det Når en alvorlig hendelse har oppstått er det av ten. Denne svakheten kan unngås dersom man gir hele så raskt som mulig å gå tilbake til normal drift. høyeste viktighet at de ansatte holdes løpende media bakgrunnsinformasjon om bedriften eller Men når man har overlevd en krise har man fått orientert om situasjonen og hvordan den utvikler anlegget som har blitt rammet. Dette har to konse- en stor mulighet til å undersøke og omorganisere seg. De må for all del ikke være tvunget til å stole kvenser: Man demonstrerer for media at man har bedriften slik at situasjonen ikke kan oppstå fl ere på media for å vite hva som skjer. De ansatte er tenkt å være åpne og samarbeide med dem, og man ganger. Det kan være et vendepunkt for organisasjo- selskapets ambassadører, og må være i stand til å får selv innhentet viktig informasjon om hendelsen nen, presentere muligheter for å opparbeide seg et kunne forklare for kunder, familie og venner hva før man informerer media. Når man gir pressen ry som en kompetent og omsorgsfull organisasjon som foregår. Derfor bør de ha adgang til selskapets bakgrunnsinformasjon gir man media et oversiktlig som overlevde en stor utfordring – mer forberedt på pressemeldinger før de går ut, og i den grad det bilde over situasjonen de senere kommer til å skrive fremtidige utfordringer. Ikke glem at lynet kan slå er nødvendig bør det arrangeres interne briefi n- om eller lage innslag om. ned to ganger samme sted. ger med mulighet til å stille spørsmål. De ansatte Derfor bør man ha forberedt informasjonspakker kan også holdes løpende oppdatert via e-post fra om organisasjonen eller de mest fareutsatte deler OVERSATT AV MATHIAS RONGVED ledelsen. Ansatte må føle at de har en rolle både i av organisasjonen. Disse informasjonspakkene bør problemet og løsningen. inneholde: 28 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Forskerne studerte 5400 nye Konfl ikter kan Detaljstyring Pirker på sjefer og fant ut at den vanligste inspirere folk til å gjøre er en vanlig en bedre jobb. ledertabbe. tabben var at de konsentrerte seg detaljer for mye om detaljer. Problemet Detaljstyring er en vanlig var gjerne at nye sjefer ville ha ledertabbe. raske resultater og siktet seg inn Nyansatte ledere må bli fl in- på enkeltproblemer. Risikoen er kere til å delegere, se helhet og ta imidlertid at helhetssynet går tapt. kritikk. Det skriver Kvalitetsmaga- Andre svakheter ved lederska- sinet i en omtale av en studie fra pet var at lederne reagerte nega- den amerikanske forskningsorga- tivt på kritikk, at de trakk for raske nisasjonen Corporate Executive slutninger og at hadde vanskelig Board. for å delegere.

FOTO: FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Dette er de norske listene: Store Mellomstore virksomheter virksomheter 1. TANDBERG 1. Microsoft 2. FINN.no 2. SAS Institute 3. Steria 3. Webstep Best i 4. Statkraft 4. Optimum 5. Canon 5. Cisco 6. Berg-Hansen Reisebureau 6. UMOE Consulting 7. Storebrand 7. Kantega 8. Adecco 8. Devoteam daVinci Tandberg 9. Bertel O. Steen 9. Abbott 10. Nikita 10. PHARMAQ

Tandberg er den beste soft vinner rangeringen av små viser at det er mange veier som tene analyseres med hovedvekt 88 prosent av medarbeiderne arbeidsplassen blant store og mellomstore bedrifter. fører til Rom. Det viktigste er på fem kjerneverdier: troverdig- i frisør- og hudpleiekonsernet virksomheter som har deltatt i – Det er interessant å legge at man har fokus på ansattes het, respekt, rettferdighet, stolthet svarte i undersøkelsen positivt på undersøkelsen «Great place to merke til ulikhetene mellom de to fremgang og trivsel, og er tro mot og fellesskap. I år var over hundre påstanden «Mitt arbeid betyr noe work». Microsoft er best blant de vinnerne. Hos begge er tilliten til sin fi losofi . Det er slik tillit ska- bedrifter med i Norge. Den spesielt for meg, det er ikke bare mellomstore. ledelsen høy, men mens Micro- pes, sier Bjørn E. Hviding i Great samme undersøkelsen gjennom- en jobb». Great Place to Work Institute soft først og fremst poengterer Place to Work Institute Norge i en føres også i Europa og USA, og – Dette refl ekterer alle de har rangert de beste store (over systematikken og kontinuiteten pressemelding. navnene på de beste bedriftene i fl otte, lojale medarbeiderne vi har 250 ansatte) og mellomstore (50 i forbedringsarbeidet, legger Arbeidsmiljøundersøkelsen alle land blir offentliggjort. i Nikita, og den sterke bedrifts- – 250 ansatte) arbeidsplassene. Tandberg mest vekt på skape Great Place to Work er en under- Nikita, som er nummer ti på kulturen hos oss, sier gründer Vinneren blant de største foreta- entusiasme og har en mer impro- søkelse der bedrifter melder seg listen, skåret høyest på spørsmå- Inger Ellen Nicolaisen i en pres- kene er Tandberg, mens Micro- visasjonspreget satsing. Dette på etter eget initiativ. Alle bedrif- let om stolthet på arbeidsplassen. semelding. Lønn ikke viktigst Arbeidsmiljø og menings- om ansatte som individer NHH-symposiet står bak fulle arbeidsoppgaver er det ■ Høy jobbsikkerhet undersøkelsen, som er gjort i viktigste i en fremtidig jobb, ■ Høy lønn samarbeid med NHH-professo- mener studentene ved Norges rene Paul Gooderham og Odd Handelshøyskole (NHH). Undersøkelsen viser at det Nordhaug og professor Siri I forbindelse med arrange- er mange likheter mellom de Terjesen ved The Kelley Busi- mentet Symposiet ved NHH er norske og de amerikanske ness School i USA. Undersøkel- det blitt gjennomført en under- studentene. De amerikanske sen er gjennomført i januar i år søkelse blant NHH -studenter studentene prioriterer imidler- blant 280 studenter ved Norges og studenter ved fi re amerikan- tid trygghet i jobben høyere enn Handelshøyskole i Bergen og ske universiteter. Dette er hva nordmennene. Amerikanerne 183 amerikanske studenter ved studentene vektlegger i sin ønsker dessuten å være lenger fi re amerikanske universiteter. første jobb:obbb: i jjojobben,bben, og er mer opptatt av Kvinner på fremmarsj i styrene ■ Interessantressant arbeid etikk hos ssjefenejefene sine enn det Etter at kvinnene kom inn i styrer som måtte kvotere dem ■ Muligheterigheter for personlipersonligg ddee norskenorske stustudentenedentene er.er. inn, har også andre store selskaper fått øynene opp for styreda- utviklingng mene. ■ Mulighighetereter for å bygge komkom-- Det viser en ny undersøkelse av kvinners plass i styrer og petansee ledergrupper i Nordens 500 største selskaper gjennomført av ■ En vevennnnliglig kkulturultur på ararbeids-beids- Center for Corporate Diversity. plassenn Kjønnskvotering til styrene i lovs form gjelder allmennak- ■ Godddee sossosiaialele rerelasjonerlasjoner memel-l- sjeselskapene (ASA-ene). Forsker Marit Hoel har siden 2004, lom kollegerlleger da loven var ett år gammel, fulgt med på hvordan ASA-ene har ■ En arbeidsgiver med fulgt opp kvoteringsloven. Hun har også sett nærmere på andre godt rykteyykte store selskaper. ■ Mulighigheeterter for – De fl este store selskaper i Norge som er organisert som å byggee karrieren vanlige aksjeselskaper har fått kvinnelige styremedlemmer. Slik steg for var det absolutt ikke i 2004, sier Hoel til Aftenposten. steg overvver Forskeren sier det ser ut til at kvinnene har nådd en «kritisk lang tidd masse» i styrer og ledelse i store selskaper. Kvinnene utgjør ■ En ifølge Hoel nå også en økende andel av ledergruppene i bedrif- sjef somm ter. bryr seg Over 100 norske selskaper er med i undersøkelsen. NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

ten sa at konfl ikter ga bedre løsninger på problemer og ligheter og arbeidsmåter. utfordringer, mens fi re av ti argumenterte for at konfl ik- Hvis konfl ikter håndteres dårlig kan de være direkte Gode konfl ikter ter økte teamytelsen. Nesten en tredjedel mente konfl ik- ødeleggende for arbeidsplassen. De kan gå på produk- Konflikter må ikke være ødeleggende. Konfl ikter ter var bra for motivasjonen. tiviteten, medarbeidernes engasjement og relasjonene kan også inspirere folk til å gjøre en bedre jobb, viser I overkant av en femtedel av de spurte mente at løs. studie. konfl ikter til tider også kunne drive innovasjoner Ifølge personalmedarbeiderne i undersøkelsen sto Når konfl ikter håndteres godt kan de bidra til bedre fremover, skriver det britiske nettstedet Management- stridende egoer og personlighetsmotsetninger for over løsninger, innovasjon, økt motivasjon og andre fordeler Issues. åtte av ti konfl ikter. Den nest vanligste årsaken til kon- på arbeidsplassen. Det viser en kanadisk studie Edmon- Shawn Bakker, psykolog og forsker ved Psycho- fl ikter var dårlig lederskap. ton organisasjon Psychometrics Canada har gjennom- metrics Canada, understreker overfor nettsteder at Forskerne forventer at konfl iktnivået på arbeidsplas- ført blant 350 profesjonelle personalmedarbeidere. organisasjoner som ønsker at konfl ikter skal gi bedre sene øker i de økonomiske nedgangstidene. Dette Over tre fjerdedeler av de spurte mente at konfl ikter relasjoner og bedre resultater må bruke tid på å trene fordi vi får mer av det som ofte forårsaker konfl ikter: kunne føre til bedre forståelse av andre. Over halvpar- medarbeidere på å håndtere ulike synspunkter, person- Stress.

KURS OG KONFERANSER

Møt våren på Hurdalsjøen! Kurs og konferanser med fri transport for grupper på +20. Dekker strekningen Oslo - Hamar! Stor eiendom med strandlinje og mange spennende aktivitetstilbud. 21 godt utstyrte møte- og grupperom. Kjempegod hjemmelaget mat og dans til Alvorlig når politikere beriker seg levende musikk. Bare 25 min fra Gardermoen. Les mer om oss på: eg viser til «Lederplass» i Ukeavisen Ledelse nr. 10 – INNLEGG www.hurdalsj.no Jfredag 13. mars. ■ I en for øvrig interessant Av Nils Kvilvang. leder, fremkommer det mot slut- E-post: [email protected] HURDALSJØENEN HOTELL OG KONFERANSESENTER ten en relativt oppsiktsvekkende 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no påstand: «Skal vi tro at Magnus «Man kan stille spørsmål om det Stangeland, som har en formue på over 80 millioner kroner, har ikke er et aldri så lite sunnhetstegn gjort seg til skurk for en halv million i pensjon?» i et demokrati at man er spesielt vaktsomme Jaha. Og hva mener Uke- overfor de personer og instanser som avisen Ledelse med den påstan- den? At det er mindre sannsyn- forvalter et spesielt samfunnsansvar.» LAHNSTEIN a.s lig at Magnus Stangeland, som ,-.,KSSF -BIOTUFJOPH.FEBSCFJEFSF formuende, begår økonomisk kriminalitet enn en person som nok uansett. Men det blir faktisk forfølgbart, en annen ting er hva VELG MELLOM TO DAGERS KURS ELLER ikke er formuende? På hvilket langt mer alvorlig dersom det som er moralsk og etisk riktig. VIDEREFØRING TIL HØYERE UTDANNING. grunnlag mener Ukeavisen eventuelt gjøres av personer som Og det som nok først og fremst Våre kurs i praktisk rettet ledelse blir stadig mer populære. En av Ledelse å kunne påstå det? innehar et høyt anerkjent og vik- skaper denne «hekseproses- fordelene er at kursene kan videreføres til høyere utdanning i regi av vår Hvilke forskningsresultater tig politisk verv. At dette vekker sen», er folks indignasjon over at samarbeidspartner Universitetet i Agder. Hvert kurs er på to dager, med en videreføring og fordypning på to dager og påfølgende eksamen. Bestått mener Ukeavisen Ledelse kan «alminnelig folks» interesse og politikere gang på gang tilsyne- eksamen gir 5 studiepoeng. legges til grunn for en slik eventuelle vrede kan neppe være latende forsyner seg litt for mye Våren 2009 har vi satt opp følgende kurs i Oslo: påstand? Man vil vel like greit, overraskende. At media i tillegg av en felles kasse med penger, og med like lite forskningsmes- hiver seg over det, er like lite der de selv defi nerer regler og O Forebygging og håndtering av konfl ikter 30. og 31. mars sig hold, kunne påstå at det er overraskende. Muligheten for å forvalter disse reglene. Det kan O Rusforebygging 16. og 17. april nettopp personer som Magnus korsfeste en folkevalgt kan man jo være nok å vise til DNs nylige O Strategisk kompetanseutvikling og den lærende organisasjon 23. og 24. april Stangeland, altså formuende, jo ikke gå glipp av. Stangeland artikkelserie om demokratiutvik- O Det fl erkulturelle perspektivet i skolen 27. mai som begår alvorlig økonomisk og de andre to som fortsatt er på ling. I tillegg taler det naturligvis O Ledelsesteorier anvendt i praksis 28. og 29. mai kriminalitet nettopp fordi de er i Økokrims liste fortjener natur- ikke til politikernes fordel at det O Ledig i Villa-KLM i Spania, se vår hjemmeside posisjon til å gjøre det. Poenget i ligvis en vanlig prosess som i media avdekkes tilsynelatende dette sakskomplekset må jo være hvem som helst andre, men man parallelle saker der det kan iden- alt annet enn at Stangeland er kan stille spørsmål om det ikke tifi seres en vesentlig forskjells- For nærmere omtale og program se: formuende. Dette er dessverre er et aldri så lite sunnhetstegn i behandling mellom politiker og skivebom av Ukeavisen Ledelse, et demokrati at man er spesielt vanlige borgere. www.klm-lahnstein.com og enda verre, det er stigmatise- vaktsomme overfor de personer Det er neppe til Ukeavisen rende overfor dem som ikke er og instanser som forvalter et Ledelses fordel at man sleiver formuende (for de er jo tilsyne- spesielt samfunnsansvar, og i med slike kommentarer, da det latende mer troende til å begå særegenhet de som faktisk er vitterlig tar fokus vekk fra hoved- økonomisk kriminalitet). valgte representanter. De er budskapet. Man kan være enig Ukeavisen Ledelse synes i den enkelte borgers tillitsvalgte, eller uenig i hvilken behandling liten grad mene noe om hvorfor og det er ikke et urimelig krav Stangeland, Gulbrandsen og Tal- denne saken behandles på den at man forventer høyere etisk leraas har fått, men å holde snørr måten den gjør. Eventuell øko- standard av disse. En ting er at og barter adskilt er tydeligvis nomisk kriminalitet er alvorlig et forhold ikke er strafferettslig glemt i prosessen. 30 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Gjør dødtid til utviklingstid Avlegg uventede besøk Led i 15 minutter På vei tilbake til kontoret etter et Forlat plassen din. Ha som vane at du går Godt lederskap må ikke bety at møte kan du bruke noen minutter og prater med minst en medarbeider per du bruker masse tid på hver enkelt på å gi tilbakemelding til medarbei- dag, gjerne noen du ikke har snakket med medarbeider hver dag. deren som har holdt en presenta- på lenge. Spør vedkommende om hva han Det handler like mye om å gi rett sjon på møtet. Hvis medarbei- eller hun jobber med akkurat nå. Når du har tilbakemelding på rett tidspunkt, deren ikke presenterte noe, spør fått svar, kan du spørre om vedkommende mener forfatter og ledelseskonsulent han om hvordan han syntes møtet trenger hjelp fra deg som leder for å lykkes Daisy Wademan Dowling. I Harvard gikk og om han hadde ønsket å med oppgavene, eventuelt hva slags hjelp. I Business Review sier hun at lederen endre noe. Gi så respons. Direkte, en slik øvelse sender du signalene: jeg kjen- bør bruke 15 minutter per dag på å øyeblikkelig tilbakemelding er det ner deg, jeg har forventninger til deg og jeg veilede sine medarbeidere. Her er to beste redskapet man har for å stiller opp hvis du trenger hjelp. av de teknikkene hun anbefaler: utvikle medarbeidere. Kilde: Chef Bli en livsnavigatør Lag et regnskap for ukens 168 timer, og sørg for at mange nok av dem settes av til ro og LEDERVERKTØY ettertanke. Hvis et evig tidspress tvinger deg til alltid å reagere på det andre gjør i stedet for Skap balanse for både å agere ut fra deg selv, vil hele organisasjonen din bli seende ut som en alarmsentral. A- og B-menneskene ■ La medarbeiderne arbeide på selvvalgte tidspunkter, og skap en AV DAG HÅKON HELLEVIK nomsyrer samfunnet, som om dette fl eksibel arbeidskultur med respekt for selvstendige ønsker og valg. [email protected] er den eneste akseptable verdien. Folk føler selv når de er mest produktive, og det er ikke nødvendigvis – Vi får ørene fulle av det fra mellom klokken 8 og klokken 16. – Da drukner du i en tsunami av vi er små, som strenge pålegg og ■ prosjekter, helt uten muligheter som små rim. Men morgenstund Legg forholdene til rette for dette også rent praktisk, blant annet til refl eksjon og fordypelse, sier har ikke «guld i mund» for alle. ved å gi dine medarbeidere anledning til å arbeide hjemmefra. Camilla Kring. De som tvinges inn i en unatur- Begrens kravene om fysisk oppmøte til samlinger hvor det er abso- Hun er stifteren av det danske lig døgnrytme trives dårligere. De lutt nødvendig at alle er til stede. B-samfunnet, en forening som skal kommer ut av balanse og klarer ikke ■ Sett klare mål for hva hver enkelt skal bidra med, og evaluer dem ta vare dem av oss som er laget for nødvendigvis å yte sitt beste. slik at det blir synlig om de når målene eller ikke. Slik kan du styre en annen arbeidsdag enn åtte til fi re. Derfor står B-en i B-samfunnet medarbeider også når du ikke ser dem. Hun vil gjøre oss alle til livsnavigatø- først og fremst for «balanse», den ■ rer og sette oss i stand til å manøvrere likevekten hun mener vi alle kan Gi alle – også deg selv – den tiden som trengs til refl eksjon og oss gjennom tilværelsen på en måte oppnå i livet hvis vi tar hensyn til fordypelse. Husk stikkordene fokus, langsomhet og ro. Hold opp- som skaper balanse mellom den pro- vår naturlige rytme. merksomheten på de viktige sakene, legg de uviktige til side, og sett duktiviteten som kreves i jobben og til side den tiden du trenger til å tenke strategisk og fremtidsrettet. den helhetlige livskvaliteten vi tren- Arven fra industrien ger for å trives som mennesker. – Helt siden de første ledelsesteori- ene kom, tidlig på 1900-tallet, har skapssamfunnets ledere ikke bare – Det er viktig at du bygger også B for balanse det fremstått som viktig å putte til livsnavigatører, men også til det de langsomme aktivitetene inn i Utgangspunktet for Camilla Kring menneskene inn i industrisamfun- hun kaller «supernavigatører». Det livet og tar deg tid til fordypelse. Når er erkjennelsen av at mange men- nets mønster. Det var kanskje ikke er mennesker som behersker den du fi nner balansen mellom hurtige nesker ikke fungerer på sitt beste så rart den gang, for i industrien er kunsten det er å navigere seg gjen- og langsomme aktiviteter blir det som A-mennesker, som individer produktiviteten best når alle er på nom hverdagens inferno av mulig- lettere for deg å holde fast på det som står opp klokka seks hver mor- plass for å betjene maskinene samti- heter, krav og informasjon. du har defi nert som ditt egentlige gen og er i full fyr på kontorpulten dig. Tradisjonelle industriarbeidere fokus, mener hun. klokken åtte. lever av å bruke kroppen sin, ikke av Fokus, langsomhet og ro Og med langsomheten kommer – Mange er B-mennesker fra å bruke tankene. Industrisamfun- Dette krever tre ting, mener hun: roen. Personlig tid er en nødvendig- naturens side. De er ikke laget for net på sin side arvet denne døgnryt- Fokus, langsomhet og ro. het, det er den som gir deg energien å gå på jobb tidlig om morgenen, men fra bondesamfunnet, hvor det – Å holde fokus handler om hva du trenger til å leve et liv med andre og derfor er det direkte destruktivt var kuas klokke du skal gi din mennesker. å tvinge dem, fremhever hun. som styrte oppmerksom- – Ta en pause, slå av telefonen, Likevel er det teser av typen «tid- arbeidsdagen. I «I dagens danske og het. Stak ut kur- lukk mailboksen og si nei til alt og lig opp og tidlig i seng» som gjen- dagens danske norske kunnskaps- sen i livet ditt alle. Kanskje trenger du ikke mer og norske kunn- før andre gjør enn en halv time, noen ganger kan Camilla Kring skapssamfunn samfunn må vi det for deg. Sett det være nok til du får tilbake de må vi derimot derimot bruke opp tre-fi re mål kreftene du trenger. ■ Født 1977, bosatt i Køben- bruke tankene, som du gjerne Men som leder må du også havn. og vi må gi oss tankene, og vi må gi vil oppnå, og kunne gi de samme mulighetene ■ Utdannet sivilingeniør, med selv anledning prioriter dem. til andre mennesker, påpeker hun. en doktorgrad i balanse mellom til å stå friere oss selv anledning Dessuten må – Da snakker vi om å gi tillit. familieliv og arbeidsliv. med hensyn til å stå friere med du ikke glemme Med kunnskapssamfunnet forsvin- ■ Grunnla organisasjonen til å styre vår hva du skal velge ner også de gamle industriledernes B-samfunnet i 2006, og er egen tid. Det hensyn til å styre vekk. Defi ner muligheter til å kontrollere sine fortsatt styreleder. handler om å gi vår egen tid.» også en «not- medarbeideres produktivitet gjen- Hold fokus. Lag både en «what-to-do» og ■ Selvstendig næringsdrivende B-menneskene to-do»-liste, det nom å se hva de faktisk gjør. Du må gjennom selskapet Frau K, hvor anledning til å skjerper ditt innse at du ikke kan overvåke folk, Kulturendringer hun utdanner arbeidslivets utnytte det faktum at de er mest fokus og gir deg mer tid til det som og derfor bør du heller ikke prøve. Skal arbeidsplassen fungere, må de «supernavigatører» gjennom effektive sent på dagen, men også er viktig. Det blir en del av «not-to-do»-listen. individuelle rytmene tilpasses noen kurs og foredrag. om å fortelle A-menneskene at de Samtidig er det urealistisk å tro I stedet skal du gi medarbeiderne kollektive rytmer, og skal det gå an, ■ Initiativtaker til Forum for bør kunne tillate seg å gå på jobb før at alle kan arbeide konstruktivt i et klare mål og klare krav, og størst må det i mange tilfeller en kultur- selvstendige næringsdrivende i familien våkner noen dager i uka, konstant hektisk tempo. Strategisk mulig praktisk frihet i prosessene endring til i hele organisasjonen, Danmark. og i stedet komme tidligere hjem. og kreativ tenkning krever lang- fram til oppfyllelsen av kravene. sier hun. Camilla Kring vil gjøre kunn- somhet. – Den kulturendringen kan jeg NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

med folk i ulike deler av virksom- og la medarbeiderne få komme Ærlig talt heten for å skaffe seg de brikkene med ideer betyr ikke at alle skal få Fremgangsrike sjefer satset på som til sammen utgjør virkeligheten. bestemme. Å være ærlig betyr heller ærlig lederskap. Slik skaper de visjoner og mål som ikke at man må si alt man vet med I en bok der Barbro Curman har medarbeidere kan stå bak og kjenne en gang. Noen ganger kan det være snakket med tolv svenske fremgangs- seg engasjert i. Dette er en tidkre- heldig for en leder å vente en dag rike sjefer, vektlegges sann heten som vende arbeidsmetode, men resul- eller to, slik at han selv har fått tenkt et viktig organisasjonsverktøy, skriver tatet skal etter sigende være enga- over og sortert virkeligheten — og chef.se. sjerte, fornøyde medarbeidere som det som skal skje. Man er ikke uær- De tolv sjefene bruker samme stoler på og respekterer sine sjefer. lig hvis man lover å komme tilbake metodikk: Å se til at de får tilgang til Delaktighet er imidlertid ikke med utførlig informasjon. Dét kan Fremgangsrike sjefer bruker mye tid på å snakke med ansatte og får dermed tilgang til hele virkeligheten, ikke en frisert versjon. hele virkeligheten, ikke en frisert ver- ensbetydende med demokrati, tvert imot handle om å være ærlig sjon. Alle bruker de tid på å snakke understreker sjefene. Å være åpen mot seg selv.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

en «not-to-do»-liste, slik at du kan prioritere de riktige tingene, sier Camilla Kring. Hun kan hjelpe både ledere og medarbeidere med å drive livsnavigasjon og fi nne riktig balansepunkt. hjelpe bedriften med å innføre. Den – Noen ganger må alle i bedrif- samme trafi kkorken i rushtiden går i korthet ut på å gi frihet kombi- ten møtes, noen ganger må to eller hver morgen! Alle disse ønskene nert med å kreve selvdisiplin. Dess- fl ere jobbe sammen og noen gan- og mulighetene stiller imidlertid Flere lederverktøy fi nner du på uten må du selv også kunne tilpasse ger må du møte kunder og tilpasse nye krav. Bedriften må skape en deg til andre, for det fi nnes faktisk deg deres behov. Men alt behøver kollektiv respekt for de indivi- arbeidsoppgaver som forutsetter at jo ikke skje klokken åtte. Bare duelle ulikhetene, understreker ukeavisenledelse.no fl ere må bidra på det samme pro- tenk på hvor mye tid og utslipp vi Camilla Kring. sjektet samtidig. sparer hvis ikke alle satt fast i den 32 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Forhandlinger i nedgangstider Psykologiske forhold er viktige når man blir tvunget til å reforhandle en avtale, men det fi nnes gode grep å ta.

Den globale fi nanskrisen tvinger fram vanskelige forhandlinger både for personer og organisasjo- ner. På jobb og privat innser men- nesker at en ny innstilling er nød- vendig når de skal forhandle om lån og konkurser eller ta stilling til kontraktbrudd, avblåste avtaler og økende gjeld. Tanken på å forhandle seg gjen- nom slike utfordringer kan være skremmende. Hvis forhandlin- ger om uventet gjeld oppleves som forskjellig fra forhandlinger om overskudd og frynsegoder skyldes det at det er snakk om en annen prosess. Forhandlinger over tap er ofte reforhandlinger av eksisterende avtaler, og er der- for fundamentalt forskjellige fra åpningsforhandlinger om fordeler. I tillegg har vi som regel en annen holdning til tap enn til gevinst: en holdning som kan gjøre at vi ikke ser mulighetene som kan være skjult i en vanskelig situasjon. Denne artikkelen ser på disse forskjellene, både de psykologiske og de som ligger i selve situasjonen, Forhandlinger over tap er ofte reforhandlinger av eksisterende avtaler, og er derfor fundamentalt forskjellige fra åpningsforhandlinger om fordeler. og forsøker å vise deg hvordan du skal møte noen av de mest overvel- dene er for å avslutte en første- økonomisk tap enn for å få en mindre optimale resultater når Men fra ledelsens perspektiv dende forhandlinger du vil møte: gangsforhandling. Selv om det tilsvarende stor økonomisk det forhandles om tap. er det ikke sikkert at dette vil gi kontraktsbrudd, økonomisk tap er fristende å ignorere voksende gevinst. Fordi negative hendelser det optimale reforhandlingsre- og andre utfordringer som oppstår problemer, er det bedre å møte påvirker oss mer enn positive Utsikten til å forhandle om tap sultatet. De som var involvert i når økonomien er i problemer. dem før enn senere. hendelser, vil forhandlinger om kan få partene til å utsette for- den opprinnelige forhandlingen En økonomisk nedtur kan med- kostnader og tap være mer utfor- handlingene lengst mulig, noe føler seg noen ganger så forplik- føre at betingelsene i nåværende ■ Mens den opprinnelige drende og preget av konkurranse som sjelden lønner seg. I et inter- tet til forholdet med motparten kontrakter er umulige å oppfylle for kontrakten ble fremforhandlet enn forhandlinger om fordeler vju påpekte John S. Hammond at de blir ute av stand til å se at én av partene. Dermed kan det bli ut fra hva begge partene kunne og verdier. i Harvards nyhetsbrev «Negotia- samarbeidet bør ta slutt. Ledel- nødvendig å refor- tjene, handler tion» tre grep som kan tas for å sen kan tjene på å spørre seg om handle kontrakten, en reforhand- ■ Deltakerne i en reforhand- håndtere tap på en mest mulig det er riktig å la de samme per- selv om du eller «Parter som så ling gjerne ling vil som regel være mindre effektiv måte: sonene fortsette forhandlingene motparten din ikke om å unngå villige til å inngå kompromiss når man risikerer et økonomisk skulle like det. på forhandlingen tap. Trusselen og ha mindre sjanse for å ■ Gå i motpartens sko. Neste tap. Det kan være fornuftig å Ifølge profes- som en fordeling om søksmål, komme til enighet. I et eksperi- gang du ligger våken og bekym- sette inn en annen forhandler sor Jeswald Sala- kontrakts- ment utført av Margaret Neale rer deg for om høye oljepriser fra reservebenken. cuse ved Fletchor av gevinst i brudd eller tap ved Stanford University, Maz forhindrer deg fra å levere School of Law større grad var av fremtidige H. Bazerman ved Harvard bestillingen til en kunde, bør ■ Omformuler problemet. En and Diplomacy på forretnings- Business School og Thomas du huske på at motparten din av grunnene til at reforhandlin- Tufts University i villige til å inngå muligheter Magliozzi var resultatet at sannsynligvis er like stresset ger er mentalt utmattende, er Massachusetts, vil kan henge parter som så på forhandlingen som deg. at man fokuserer på potensielle en reforhandling kompromiss enn over forhand- som en fordeling av gevinst i Det faktum at motparten er tap, mens man opprinnelig av en eksisterende parter som så lingene. større grad var villige til å inngå interessert i å samarbeide med fokuserte på gevinster. Forhand- avtale avvike fra en kompromiss enn parter som deg for å løse problemene dine linger om tap gir ofte dårlige vanlig forhandling på forhandlingen Når en forverret så på forhandlingen som en kan gi deg et psykologisk løft, resultater. på tre måter: som en fordeling tilstand tvinger fordeling av tap. Forhandlere sier Hammond, så bruk tid på å Hammond foreslår at man fram reforhand- som fokuserte på gevinster få oversikt over hvor det kniper lar fortid være fortid og heller ■ Du og motpar- av tap.» linger, kommer oppnådde høyere lønnsomhet for motparten. En forståelse av at fokuserer på status quo. Der- ten din ved mer du og motpar- enn forhandlere som fokuserte motparten er interessert i å sam- som partene klarer å angripe om hverandre ten din til for- på tap. arbeide med deg for å løse sine problemet ut fra situasjonen slik og deres transaksjoner enn hva handlingsbordet med en innstil- egne problemer kan hjelpe dere den er, og ikke slik den var, vil dere gjorde da den opprinnelige ling som er svært annerledes enn ■ Reforhandlinger har en ten- til å sammen unngå de verste de i større grad være i stand til å kontrakten ble fremforhandlet. den dere hadde første gang dere dens til å gi resultater som ikke tenkelige utgangene. komme til en løsning som begge Når forpliktelser ikke holdes, forhandlet. Spesielt tre utfordrin- gir felles fordeler til partene. En kan leve med. Det lønner seg resultatene er skuffende og løfter ger er tydelige: undersøkelse Neale og Sondak ■ Bytt spillere. Når en det blir å se på situasjonen på en måte brytes, er veien kort til at begge utførte i 1995 påviste at forhand- problemer med implemente- som gjør at begge partene ser partene klandrer hverandre for at ■ Reforhandlinger er oftere pre- lere i mindre grad kommer til ringen av en avtale, er det visse på en potensiell avtale som en forhandlingene bryter sammen. get av bitterhet og spisse albuer løsninger som fordeler resultatet fordeler ved å ha med seg per- fordel og ikke en ulempe. enn førstegangsforhandlinger. likt når det skal forhandles om sonen som fremforhandlet den ■ Fordi dere allerede har en Hvorfor? Ifølge professor Harris byrder, som økonomiske tap, opprinnelige avtalen. Han eller © Harvard University. løpende avtale, er kostnadene Sondak og Adam D. Galinsky enn når de forhandler om forde- hun kjenner situasjonen godt og Denne artikkelen ble først publisert i nyhetsbrevet Negotiation, publisert ofte større ved å gå fra forhand- ved henholdsvis Utah University ling av gevinster. At forhandlere kan ha utviklet et godt forhold til av Program on Negotiation ved lingsbordet når avtalen skal og Northwestern University vil ser forskjellig på tap og gevinst motparten som kan gjøre det lett Harvard Law School. Distribuert av reforhandles enn hva kostna- partene betale mer for å unngå kan forklare hvorfor man ofte får å endre betingelsene. The New York Times Syndicate. I SALG NÅ Abonnement: lmd.kundesenter.com – kun kr 450,- for ett år 34 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

– at du er varm!

ar du hørt om kvinnen som ville klare seg selv? Nei, det er ikke et folkeeventyr, men Hen enkel beretning fra virkeligheten og som jeg forteller så ofte jeg kan. Terje Det var en gang en syk kvinne som valgte å Borg kjøre seg selv til sykehuset selv om hun hadde store smerter. Hun var alene på overvåkingen også, og på spørsmål om hvorfor hun ikke hadde fått noen til å hjelpe seg, eller til å reise sammen med henne, sa hun bare at hun ikke ville plage vennene som var på jobb. De visste jo heller ikke noe om hennes sykdom og kunne jo egentlig ikke være til noe hjelp. Da hun tilfeldigvis traff Berit sin faste lege på sykehuset spurte legen om Cappelen hvorfor hun ikke hadde tatt kontakt med henne? «Dette er vel egentlig ikke ditt spesialfelt,» svarte kvinnen. Legen svarte at alle, selv barn, søker mot andre når de har det MER ENN vondt. «Ja, det er en ting jeg aldri har skjønt – dette med å la andre blåse på såret – sånn som de voksne gjorde da vi var små. Så tåpelig! Det hjelper jo JOBBEN ikke i det hele tatt!» Da så legen undrende til kvinnen: «Det er Av ELLEN riktig at det ikke gjør mindre vondt når noen blåser på et sår. KJOS- Men det er ikke smerten det KENDALL handler om – det er ensomheten Ellen Kjos-Kendall jobber som konsulentonsulent som skal lindres!» innen ledelse, etikk og organisasjonssjons - utvikling og er daglig leder av Jeg kan kjenne meg godt selskapet Ethikon. E-post: [email protected] igjen i dette med å klare meg selv. Jeg er god til å bite tennene sammen og klare av brasene på egenhånd. Jeg innrømmer nødig at jeg er syk, lei meg eller sliten, kanskje fordi jeg ikke vil kjenne på denne siden av meg selv – vil helt enkelt bare være sterk. Gjennom et langt liv har jeg funnet ut at det lureste er å kun stole på seg selv, for andre vet jo ingen ting om hva jeg sliter med Gry eller har spesialkunnskap om akkurat det jeg Espedal står oppe i. Nettopp fordi dette ofte kjennes både Samtidig er det noen dukknak- også alltid om hva som skjer ensomt og stusselig, har jeg funnet ut at denne kede folk å se; de som kun sto- «Er det kanskje med oss i møtet med hveran- strategien fungerer dårlig. ler på seg selv i jakten på målet. dre. Og det vi oftest skjuler for For vi tror at det eneste som hjelper når vi Vi argumenterer som den syke en lindrende ‘blås hverandre er følelsen av å være sliter og jobber hardt, er bidrag av kunnskap og kvinnen. Hva er vitsen med på fi ngeren’ vi helt alene. Vi tror, som kvinnen kompetanse. Hjelpen må komme i form av kon- å involvere andre dersom det som ville klare seg selv at ingen krete innspill som faktisk har noe med saken ikke har direkte forbindelse trenger mest da?» egentlig er interessert heller å gjøre. For i vårt hode er det saken som er det med oppgaven vi står overfor? eller at de har lyst til å bruke Morten Müller-Nilssen aller viktigste. Målet er å levere. Stress reagerer For det er jo saken vi trenger tid. Og samtidig slår det meg vi selvfølgelig forskjellig på, men frustrasjon og hjelp til! at alt som skal til er å innrømme at jeg også er bekymring opplever de fl este av oss. Er det kan- Noen vil hevde at dette kun handler om effek- redd noen ganger. Historien minner oss om at skje en lindrende «blås på fi ngeren» vi trenger tivitet og de rette prioriteringer! Er tiden inne det faktisk ikke bare handler om selve smerten, mest da? og «deadlinen» er like rundt hjørnet, tar du deg det handler om redselen for å måtte være alene På jobben hos oss ønsker vi å skape en ikke tid til å lene deg inntil en kollega. Når tiden med smerten. Å prestere sammen betyr da at prestasjonskultur der vi motiveres til å yte mer. er knapp er det bare å bite tennene sammen og vi også setter pris på og utvikler vår «blåse på» Vi er opptatt av å gi kundene våre mer enn de håpe at dette går bra til slutt. Noen ganger er det kompetanse. forventer og forstår at slike store prestasjoner kanskje riktig å tenke slik. Jan fordrer noe spesielt av oss alle. Vi er enige om Min livslæring er likevel at det aldri kun Det hjelper da litt, Spurkeland at en slik kultur ikke først og fremt handler om handler om sak. Punktum. Det er aldri «saker» nokre få forfrosne, soloprestasjoner, men mer om å gjøre hverandre som møtes, men alltid mennesker. Det handler at du er varm! gode og det å la seg engasjere av et felles mål. sjelden kun om produktet vi skal levere, men – Haldis Moren Vesaas

Lisa Wade NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 35

OLJEFONDET: – Bør brukes ETIKK & for klima og mot fattigdom SAMFUNN Side 38 FOTO: GEIR OLSEN/SCANPIX FOTO: DON EMMERT/SCANPIX DON FOTO:

ØKONOMENE: Flokkdyrene som vanstyrer oss Økonomene går i fl okk, de tenker ikke selvstendig og har et naivt syn på hva sosial virkelighet er og på hvordan menneskelig psykologi virker. Kraftsalven kommer fra Øyvind Eikrem, som er psykolog med doktorgrad i økonomisk antropologi. Bla om! 36 ETIKK & SAMFUNN NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Økonomer må ‘tenke sjæl’ Haga er en av de mange som blir kvelden på kjerringa på hele øko- Psykologi Økonomer har mye å lære av Trond-Viggo brukt som ekspert i media. nomistanden. Økonomi er ekstremt sammensatt Torgersens klassiker: «Tenke sjæl». – Siden 2. verdenskrig har øko- og kan ikke forstås ut fra enkle vari- Yppersteprester nomien gått i bølger. Kriser har abler. Økonomien utvikler seg slett Det mener forsker Øyvind Eikrem. Eikrem mener det samme gjelder kommet og gått. Økonomiske ned- ikke lineært, mener han. for aksjemeglere og analytikere turer er avløst av ny økonomisk – Psykologi er undervurdert i Han sammenligner fi nansmiljøer med som trekkes fram vekst, som igjen økonomi, sier psykologen Eikrem, i lignende saker. har endt i ny ned- og minner om sammenhengen primitive kulturer, der alle går i fl okk. Og for eiendoms- «Hvis en trav- tur og krise osv. mellom et lands børsutvikling og meglere. eller fotball- Alle kriser er litt seier eller tap på fotballbanen. Han AV KJERSTI DØRUMSGARD Professoren deler prognose- – De brukes forskjellig fra tidli- sammenligner økonomimiljøene MOXNESS makerne inn i de dumme og kunn- alle, både til å pre- ekspert tok feil gere kriser, men er med primitive kulturer. [email protected] skapsløse, og de som modellerer dikere og forklare. hele tiden, ville dog en økonomisk – Vi mennesker tror vi er så virkeligheten feil. Men mye av det de krise. Dagens forferdelig rasjonelle, særlig med Tenke sjæl, og mene, måtte stå for – Det fi nnes alt fra kvartstu- sier er enten som media da bruke fi nanskrise er bare tanke på økonomi. Bare vi vet hva det du sa … Ikke si som andre, du må derte røvere til seriøse folk, men veldig uklart, eller en i rekken, sier som er rasjonelt å gjøre, vil vi for- tenke sjæl … hovedstrømmen av økonomer slik direkte feil. Tar de vedkommende Eikrem. stå hva som skjer, sier Eikrem, og Slik lyder teksten i Trond-Viggo de framstår er lite idérike og svært feil, får det ingen til stadighet?» – Den nyklas- viser til reklameindustrien, der det Torgersens klassiker fra 80-tallet. konforme. I tillegg er mye av det de konsekvenser, sier siske økonomien motsatte skjer hele tiden. Der pøses Trond Viggo henvender seg til barn sier direkte feil, viser det seg. han og spør: er ahistorisk (his- det inn milliarder for å få folk til å ta og unge. Førsteamanuensis ved Han trekker fram eksempler. – Hvis en trav- eller fotballekspert torieløs). De økonomiske model- valg som egentlig ikke gagner dem, psykologisk institutt ved NTNU I NA24, helt i begynnelsen av tok feil hele tiden, ville media da lene er dessuten for enkle, mener hevder han. i Trondheim, Øyvind Eikrem januar, spår rådgiver Svein Haga at bruke vedkommende til stadighet? han. Modellene baserer seg på et Eikrem mener økonomer mener sangen burde vært myntet bunnen i aksjemarkedet er nådd og Mange av økonomene, analyti- rasjonelt marked som ikke fi nnes, behandler psykologi som en «black på dagens økonomer. at pilene nå peker oppover. Garan- kerne og meglerne leker spåmenn, legger han til. box». – Økonomene går i fl okk. De tisten for et børsrally, er ifølge Haga, oppfører seg som yppersteprester – Jeg mener at dersom man – De har et naivt syn på hva tenker ikke selvstendig. Det er en Barack Obama. og prediker utviklingen løsrevet fra skal forstå et fenomen, er det langt sosial virkelighet er og på hvordan viktig grunn til at de kollektivt ikke – Han bommet fullstendig, og det teori og data, hevder han. bedre å gå til en tilsvarende hen- menneskelig psykologi virker. klarte å spå om dagens fi nanskrise samme har han gjort i fl ere år. Men Fra sin universitetspost ser også delse for å skjønne hva som skjer før den kom, sier Eikrem. gamle uttalelser glemmes fort, og Eikrem på mange av økonomene enn til modeller som aldri passer Psykopatiske trekk han trekkes ofte fram som en slags som spår om framtiden som kort- med virkeligheten, sier antropo- Eikrem viser til Joel Bakans bok Kunnskapsløse forståsegpå-er til tross for at han, slik siktige. logen Eikrem. Antropologien tar «The Corporation: The Pathaolo- Han ønsker å rive de godt betalte jeg ser det, har oftere feil enn rett. ikke for gitt hva som styrer men- gical Pursuit of Profi t and Power». økonomene, med høy prestisje og Videre ordlegger han seg så diffust Historieløse neskers samhandling. Den ser på Der skriver Bakan at Kapitalismen mye plass i den offentlige debatten, et det er umulig å trekke noen presis Eikrem mener det er helt utrolig at praksisen. Eikrem har doktorgrad og modellene den styres etter bærer ned fra deres pidestall. prediksjon ut av det, sier Eikrem. dagens fi nanskrise kom som jule- i økonomisk antropologi. i seg psykopatiske trekk, blottet for NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 37

FOTO: HENNY RAY ABRAMS FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

Sps fi nanspolitiske talsmann mener det i mange år har vært en kultur i Norge for annerledestenkende ikke har kommet til orde. Etablerer grådighetskommisjon Regjeringen er i ferd ken. Han tok til ordet for å opprette annerledes tenkende ikke har hatt Mange av økonomene, analytikerne og en kommisjon som skal gi svar på sjanse til å nå fram med sine syns- meglerne leker spåmenn, oppfører seg som med å opprette en egen yppersteprester og prediker utviklingen hvordan og hvorfor en slik krise kan punkter. Dermed har vi heller ikke løsrevet fra teori og data, hevder første- grådighetskommisjon i komme som lyn fra klar himmel og fått noen ordskifter. amanuensis i psykologi Øyvin Eikrem. kjølvannet av fi nanskrisen. hvordan vi kan komme ut av den. – Annerledes tenkende har blitt Her fra New York-børsen. Kommisjonen er nå, ifølge Lundtei- sett på som utenfor det gode selskap. Det opplyser Senterpartiets fi nans- gen, under etablering. Regjerings- Konsekvensen er at grådighetstenk- politiske talsmann, Per Olaf Lund- partiene jobber med å meisle ut ningen har bredt om seg til de fl este teigen. Han er selv initiativtaker til mandat og sammensetning. deler av samfunnet, sier han. kommisjonen. Kommisjonen har ikke fått man- Kritiske røster FN-kommisjon Noen spådde riktig dat ennå, men Lundteigen mener – Miljøet i Norge er for ensrettet. Lundteigen er ikke alene om å En annen som gjorde seg den må bestå både av internasjonalt Det er for lite meningsbrytninger kreve en kommisjon i kjølvannet Blant hele verdens egne tanker lenge før Celente, dyktige mennesker, folk fra ulike og for få fag involvert, sier Lund- av fi nanskrakket. økonomistand var det og viste seg å spå riktig, er fagmiljø, med ulike visjoner, sier teigen. Selv er han utdannet innen FN opprettet i høst sin egen noen som spådde krisen. økonomiprofessor ved Uni- Lundteigen. Han ønsker seg fl ere biologien. kommisjon som har som mål å versitetet i New York, Nouriel røster som er kritiske til dagens – Jeg vet at det er mange måter komme opp med tiltak som skal En av dem er den kjente ame- Roubini, også kaldt Dr. Doom. system. å drepe en plante på. Med sterk sikre en mer bærekraftig og sikker rikanske trendforskeren Gerald På et møte i Det internasjonale Per Olaf Lundteigen er kjent for å eksponentiell vekst blir det kreft. global, økonomisk verdensorden, Celente. Allerede våren 2007 pengefondet (IMF) 7. sep- gå mot strømmen. I høst da verdens Det er det som har skjedd i fi nans- som det hetet i mandatet. Institu- brukte han D-ordet (depres- tember 2006 sa han at USA fi nansboble sprakk, og de fl este øko- verdenen. Jeg har sagt helt siden sjonelle reformer og endringer av sion). Ikke bare spådde han sto overfor tidenes boligkol- nomer klødde seg i hodet og lurte 1995 at dette kom til å krasje, sier det internasjonale fi nanssystemet krisen, men fastslo at den laps, oljesjokk og nedgang i på hva som hadde skjedd, krevde han. Lundteigen mener det har vært og pengesystemet er et av målene allerede hadde begynt. forbruket, som hadde drevet Lundteigen ny kurs i fi nanspolitik- en kultur i Norge de siste årene hvor til ekspertkommisjonen Gerald Celente er direk- den økonomiske veksten i USA FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX tør i The Trends Reasearch i mange år. Han spådde rett Nye regler Institute i New York. På www. og slett en depresjon. Han Når den norske grådighetskommisjo- trendresearch.com ligger forutså også hvordan dette nen er ferdig med sitt arbeid, vil det videosnutten som viser det. ville skje. Og det skjedde. Etter få store konsekvenser for fi nansnæ- – Panikken i 2008 vil bli Roubinis tale uttalte konferan- ringen, ifølge Lundteigen. etterfulgt av kollaps i 2009, sens konferansier, ifølge E24: – Hensikten er å få en annerle- skriver instituttet i sin Trend «Jeg tror vi trenger en sterk des regulering av fi nanssektoren. Journal. drink etter dette». Finansnæringen skal være et stil- las rundt realøkonomien, ikke selve byggverket. folks følelser, ute av stand til å Eikrem gjør et kjapt nyhets- Lundteigen mener det er grunn vurdere mellommenneskelige søk på nettet med stikkord til å stille store spørsmål om dagens forhold, uten skyldfølelse og uten «Finanskrise» og får 4000 treff. store fi nanskonsern er forsvarlig. å ta hensyn til sosiale normer og Innholdet i artiklene er stort sett Han mener det er en uheldig rol- regler. Kapitalismen ekspanderer det samme mener han. leblanding mellom rådgivning og til den møter veggen. – Jeg er psykolog og vet litt om salg innen bank- og fi nans. Eikrem mener økonomstanden hvordan meninger dannes sosialt. – Videre må man spørre seg om må bli mer kritisk og begynne å De fl este bare overtar meninger behovet for hedgefond, sier han, hente ideer fra andre disipliner, fra andre, sier Eikrem. Derfor og mener det er på sin plass også fra realfag så vel som myke fag. går økonomene i fl okk, er hans å spørre om det skal være slik at Og tenke på økonomi som noe påstand. Dette skjønte til og med banker kan selge lån. langt mer komplekst enn de gjør Hitler. – Hvorfor kan ikke den som har i dag. Han påstår at en BI-student – I «Main Kampf» skriver tatt opp lånet kjøpe det tilbake for som gransker ting på egen hånd, Hitler om propaganda at: «Hvis en billig penge når bankene kan er unntaket. man gjentar en løgn mange nok selge det billig til andre? spør Lund- – Man må kreve mer av stu- ganger, får den et sannhetens teigen. Han mener kjøreregler må dentene. skjær». Jens Stoltenberg og regjeringen er i ferd med å etablere en grådighetskommisjon. erstatte fri fl yt. 38 ETIKK & SAMFUNN NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: GEIR OLSEN/SCANPIX Vil bruke Oljefondet for

Anette Trettebergstuen (Ap) NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 39 klima og mot fattigdom somheten så langt. Finansminister Kristin Halvorsen er i ferd med å legge – Vi har oppnådd gode resultater Ekskludert på områder som lederlønn, barne- siste hånd på sitt forslag til nye etiske retningslinjer for arbeid og styrenes uavhengighet, Oljefondet. Mange vil ha en strammere etikk, blant dem sier han. – Det plager meg litt at vi ikke stortingsrepresentant (Ap). kan fortelle mer detaljert om hva eierskapsutøvelsen helt konkret går AV KAARE M. BILDEN gene dine er forankret i resten av Ap, tiske magasinet Economist en større ut på, men Norges Bank mener de [email protected] Trettebergstuen? artikkel om Norge og klima. Econo- får større innfl ytelse om vi ikke – Det er dessverre lite diskusjon mist påpeker at Norge er verdens offentliggjør dette. Det kan vi leve Hun peker på at mye av årsaken til innad i regjeringspartiene om bru- tredje største gasseksportør og den med, så lenge arbeidet fører fram, å jordas miljø forringes og at vi har ken av fondet, men dette må komme fjerde største oljeeksportøren, og sier Schjerva. en global oppvarming, kommer fra framover, sier hun konkluderer: «Kort sagt: Norge pro- Både Kristin Halvorsen og Erik oljevirksomheten vår. I en kronikk – Hva tenker du om muligheten for fi tterer pent på planetens bekostning, Solheim har den siste tiden snakket i magasinet Ny Tid foreslår hun at at du vil få gjennomslag? og bruker en liten andel av oljeinntek- pent om å skille ut små fond som Oljefondet må ta hensyn til klimaet – Mange av høringsinstansene tene på prosjekter for å reversere en investeres i u-land og alternativ i sine investeringer, har tatt til orde brøkdel av skaden som er gjort.» energi. Gunhild Ørstavik i Forum blant annet fordi vi for disse forsla- Heir mener det ikke vil bli opp- for utvikling og miljø advarer mot er moralsk forplik- gene, så jeg håper fattet som radikalt i utlandet dersom at dette kan bli en hvilepute og en tet til det. I tillegg «Det er dess- det veier tungt. oljefondet går over til større grad av avledningsmanøver, som skyver bør fondet begynne verre lite dis- Å revidere ret- positiv fi ltrering. fokus vekk fra med temabaserte ningslinjer bare – Nei, ikke så resten av fondet. Det amerikanske våpenselskapet investeringer, som å kusjon innad i for å fi npusse lenge det er full – Miljø og utvi- Textron ble kastet ut av oljefon- «Fordi vi er så det i januar i år. putte penger i frem- regjeringsparti- på dem er etter åpenhet om kri- klingshensyn må tidsindustrier som min mening teriene, og olje- store og har sterkere inn i for- ene om bruken kan være med å løse meningsløst. Vi fondet fortjener tydelig fokus på valtningen av hele klimaproblemene. av fondet.» må komme med ros for åpenhet. fondet. Jeg frykter Ap-politikeren vil noe nytt som Men det burde etikk og eierskap, at fi nanskrisen også at fattigdoms- gjør fondet til et være mer politisk fører til at etik- utvikling skal være instrument ikke debatt om positiv får vi mye positiv ken kommer i en del av Oljefondets strategi. bare for å skape avkastning, men fi ltrering i Norge. oppmerksomhet bakleksa, selv om også utvikling, sier Trettebergs- Det fi nnes fl ere en skulle tro at Den største muskelen stuen. store fond med en i utlandet.» det tverrpolitiske Vi er nå inne i den store stortings- tydelig grønn pro- ropet på sterkere Wal-Mart ble ekskludert i 2006, meldingsvåren. Valgperioden går Profi tt på planetens fi l, så det er ingen politisk kontroll og til store protester blant annet fra den amerikanske ambas- mot slutten, og regjeringens store bekostning grunn til at ikke oljefondet kan få styring som fi nanskrisa har utløst, sadøren. prosjekter skal konkluderes. Ute i verden følges forvaltningen av det samme, sier Heir. ville resultert i det motsatte. Nemlig 13. mars la Jonas Gahr Støre oljefondet med stor interesse. Det er altså ikke bare det norske at sterkere politisk kontroll også må fram stortingsmeldingen om – Fordi vi er så store og har tyde- fondet som er gjenstand for debatt omfatte miljø og mennesker i stater Norge i en globalisert verden, den lig fokus på etikk og eierskap, får om etikk og politikk. Verden stør- uten vilje eller evne til å beskytte såkalte refl eksmeldingen. «Kamp vi mye positiv oppmerksomhet i ste statlige fond, Abu Dhabi-fondet, sårbare interesser mot internasjo- mot fattigdom og klimaendringer utlandet, sier Anne Kvam, som som eies av De forente arabiske nal storkapital, sier hun. er verdens største utfordringer, og leder eierskapsforvaltningen av emirater, sier ikke offi sielt at de 25. august 2001 skrev opposisjons- derfor også stadig mer sentralt i oljefondet i Norges Bank. følger islamske investeringsprin- politiker Kristin Halvorsen følgende i norsk utenrikspolitikk», sa Støre Vegar W. Heir er forsker i det sipper, men det er grunn til å tro at Dagens Næringsliv: «En etisk nødut- på pressekonferansen. Omtrent det kommersielle analyseselskapet en stor del av virksomheten drives gang ikke er nok, oljeformuen burde samme sa Erik Solheim da han 13. Sovereign Wealth Fund Institute, av islamske banker og investerings- jo plasseres slik at den aktivt bidrar Gruveselskapet Barrick Gold ble februar la fram utviklingsmeldin- basert i California. selskaper. til å forbedre verden!» Kommer hun kastet ut av oljefondets porte- følje i januar i år. gen «Klima, konfl ikt og kapital». – Oljefondets etiske praksis – Det er vanskelig å si i hvil- til å si det samme neste fredag? Da Begge meldingene har fått kritik- får stor anerkjennelse og gir store ken grad fond som investerer etter får vi svaret på om Halvorsen fore- ken «fi n analyse som ikke følges ringvirkninger, også blant private islamske prinsipper gjør det bedre trekker Jens Evensens opprinnelige opp i praktisk politikk» fra miljø- og fond og investorer. Mange tar etter eller dårligere enn andre, fordi eller alternative havrett. utviklingsorganisasjonene. og holder seg unna selskaper som mange fond gir lite innsikt i virk- 27. mars kommer Halvorsen oljefondet ekskluderer, sier Heir. somheten, sier Heir. med etikkmeldingen for Oljefondet. Samtidig er det internasjonalt et Det er uvisst hva Kristin Halvorsen økende fokus på hva Norge gjør i kli- Nødutgang Saken fortsetter: kommer til å legge fram, men mye maspørsmål. Blant de 15 største stat- Roger Schjerva, statssekretær i tyder på at dagens retningslinjer, lige fondene i verden er et stort fl er- Finansdepartementet, vil vente med Norges som ble kjempet fram av SV, vil bli tall oljefond, og Norge er det eneste å svare på om oljefondet vil begynne Bank lurt av Oljefondet valgte å trekke seg utvidet. stabile demokratiet blant de 15. med positiv fi ltrering, men sier seg ut av gruveselskapet Rio Tinto i september i fjor. – I hvilken grad føler du at menin- I slutten av januar hadde det bri- godt fornøyd med den etiske virk- Monsanto

Han la pistolen i fanget. Hun til heltinnen, Hege Tønnesen i grove uregelmessigheter og Jens Evensens hemmelighet tidde. Trykket bremsen ut og inn. Politiets sikkerhetstjeneste (PST). bestikkelser i prosessen da – Jeg er forbauset over hvor lite Dokumentene er ført i pennen av delelinjene til havs ble trukket. Jens Evensen har fått æren for at Norge stakk av med stas dere gjør på Jens Evensen her i Norges tidligere, ikke-fi ksjonelle Han kommer fram til at dagens det meste av oljen i Nordsjøen og dermed tjente seg landet, sa Mauer plutselig. Tonefal- havrettsminister, Jens Evensen. grenser til havs ikke er legitime, styrtrikt. 27. mars presenterer Kristin Halvorsen de nye let var saklig og bebreidende. Jens Evensens tilskrives og utarbeider derfor en «Alter- – Uten ham ville dere ikke vært gjerne æren for at Norge kom nativ havrett», som går ut på at etiske retningslinjene for oljefondet. Kan investeringene så nyrike og uspiselige. svært godt ut av forhandlingene inntektene fra olje og gass i havet aktivt fremme miljø og utvikling? om delelinjene i Nordsjøen og skal fordeles på alle land ut fra Jens Evensens dermed fi kk det meste av oljen. innbyggertall. – Jeg tenkte å foreslå enmilliard – For Evensens beviser. alternative havrett Etter at Evensen sluttet som Norges hemmelige tjenester kroner, sa han. Hjertet sank i henne. Utdraget overfor er hentet fra kri- minister, kom han derimot på forsøker å holde denne informa- – For hva? – Hva snakker du om? minalromanen Operasjon Snøhvit andre tanker, i hvert fall ifølge sjonen skjult, men i 2008 lekker Hun holdt på oppmerksom- Han smilte bredt. av Eirik Wekre fra 2008. I denne Wekres fantasi. opplysningene ut, samtidig som heten hans. Kanskje de kunne se – Du og jeg, Hege. Vi driver ikke scenen forsøker skurken Mauer å I romanen oppdager Evensen store deler av oljefondet forsvin- henne fra resepsjonen. pantomime for hverandre. selge et stort antall dokumenter at det bak hans rygg skjedde ner i et elektronisk ran. 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Vil bruke Oljefondet for klima og mot fattigdom

FOTO: WU HONG/SCANPIX FOTO: HO/SCANPIX FOTO: DESIREY MINKOH/SCANPIX InfrastrukturInfra GrønnGrø teknologi UtviklingslandUtvi

Positiv filtrering FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

Administrerende ■ I dag skal oljefondet holde miljøskade. Dette kalles negativ i forskning på globalt miljø og direktør i Norfund, Kjell Roland, mener det er seg unna selskaper som produ- fi ltrering. bedrifter som jobber med forny- merkelig dersom Norge serer atomvåpen og landminer, ■ Marte Nilsen og Einar Braa- bare energiformer, høyhastighets- ikke øker sine ivesterin- eller bidrar til grove krenkelser av then i Attac har eksempelvis tog i Norge, og investeringer i ger i utviklingsland. menneskerettighetene og alvorlig foreslått at fondet skal investeres fi nansinstitusjoner i fattige land. Norges Bank lurt av Monsanto FOTO: FOTO BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX PR-avdelingen i gigantselskapet Monsanto har manipulert det norske oljefondet, mener den franske juristorganisasjonen Mest lønnsomt å Sherpa. investere i u-land Kristin Halvorsen fi kk to motstri- dende råd fra de to etikkinstansene Det statlige investeringsfondet Norfund som vurderer selskapene i Oljefondet. investerer kun i u-land og slo i 2008 Etikkrådet, som anbefaler hvorvidt selskaper bør ekskluderes, sa i 2006 oljefondet ned i støvlene. at det multinasjonale biokonsernet – Vi hadde et godt år i fjor, og fi kk større avkast- Monsanto burde kastes ut på grunn ning i 2008 enn i 2007, sier Kjell Roland, direktør i av grove former for barnearbeid. Nor- Norfund. Norfund eies av Utenriksdepartementet. ges Banks eierskapsgruppe mente For oljefondet gikk det som kjent motsatt vei i fjor. derimot at investeringene burde opp- Fra utgangen av 2007 til utgangen av 2008 ble rettholdes, fordi det aktive eierskapet verdien av oljefondet redusert med 633 milliarder ga resultater. Halvorsen bestemte kroner. seg høsten 2008, og valgte å lytte til – Finanskrisa har i liten grad slått inn i fat- banken. tige land så langt. Men nå kommer nedgangen Den franske juristorganisasjonen Gro Nystuen leder oljefondets etikkråd. Etikkrådet anbefalte i 2006 at oljefondet i realøkonomien, og den vil fattige land merke Sherpa gransker Monsanto systema- skulle ekskludere Monsanto, men anbefalingen ble ikke fulgt. tydeligere, men likevel i mindre grad enn rike land, tisk. Benjamin Sourice i Sherpa har sier Roland. fulgt prosessen mellom Monsanto og Monsanto har skjerpet seg i forhold til Kvam på Norges Banks nettsider. Ikke bare Norfund, men også andre investe- oljefondet tett. barnearbeid, sier hun. – Kan det være en fare for at dere gir ringsfond i u-land, kan de siste fem-ti årene vise til – Dette er en skandale. Barnear- – Ville det ikke være en fordel å hente økt legitimitet til selskaper som ikke føl- en veldokumentert lønnsomhet. beid er fortsatt utbredt blant Monsan- inn informasjon fra uannonserte stikk- ger opp sine egne løfter? Verdensbankens president, Robert Zoellick, og tos datterselskaper og underleveran- prøver? – Vi vil aldri si at Monsanto er helt tidligere høyrestatsråd Viktor Norman har også dører, sier Sourice. – Det er ikke vår oppgave. Som uten barnearbeid. Vi lager et forvent- tatt til orde for at statlige investeringsfond vil tjene – Vi kan dokumentere at inspek- aksjonær må vi forholde oss til styret ningsdokument som blant annet forut- på å investere mer i Afrika og andre u-land. sjonene som Norges Bank har tatt for og få selskapene til å vedta og offent- setter at de har tilstrekkelige systemer – Det er tunge faglige argumenter for at dette god fi sk, er manipulert. I ett av tilfel- liggjøre sin policy, så vil mange andre for revisjon på plass. Hvis vi opplever at er fornuftig for staten som investor ut fra rent lene var det bare halvparten så mange instanser ha muligheten til å etter- vi ikke får gjennomslag, kan vi sende kommersielle vurderinger. Andre store private på jobb som vanlig, da inspektørene prøve at vedtakene følges opp. Husk at saken over til Etikkrådet, sier Kvam. pensjonsfond investerer langt mer i fattige land kom. Årsaken er at resten av arbeids- vi er investert i cirka 8000 selskaper, Benjamin Sourice i Sherpa mener enn hva oljefondet gjør, så det vil være merkelig stokken var barn, som ble holdt unna som ofte har fl ere hundre eller tusen derimot at teksten om Monsanto på om Norge ikke endrer praksis her, sier Roland. den dagen inspeksjonen ble gjennom- datterselskaper og underleverandører. Norges Banks nettsider viser at olje- – Hvis oljefondet skulle investere i u-land ført, sier Sourice. Vi kan ikke detaljstyre selskapene. fondet ignorerer at det fortsatt fore- tilsvarende hva andre private pensjonsfond gjør, Anne Kvam leder arbeidet med sier Kvam. går grove formene for barnearbeid innebærer det at mellom 10 og 40 mrd. settes av aktivt eierskap i Norges Bank. «Vi setter stor pris på Monsanto hos Monsantos underleverandører til slike investeringer. – Vi mener at det aktive eierskapet som en samarbeidspartner i vårt og datterselskaper. gir resultater, og at vi har bidratt til at arbeid mot barnearbeid» skriver Anne – Dette er ekstremt problematisk. NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41 Har redaktørene lest redaktørplakaten? om fl ere enn Trond Giske føremålet», akkurat som private politiske reklame mindre kraft. vet: Norske redaktører og eiere kan gjøre det gjennom sin Formuleringen er generell og Spresseorganisasjoner elsker generalforsamling og sitt styre. gir i praksis bare noen førin- redaktørplakaten, spesielt den Policy-spørsmål av denne typen ger om plikten til om å vise delen av denne avtalen om redak- avgjøres hverken av suverene en allsidighet og romslighet i tørens plikter og rettig heter som redaktører eller av allmanna- valgdekningen som går ut over INNLEGG slår fast at den ansvarshavende møter i redaksjonene. rene markedsvurderinger (les: ■ redaktøren «har det personlige For å si det i klartekst: Så favoriser de største partiene/ Av Sigurd Allern, professor i journalistikk ansvaret for mediets innhold». lenge NRK er en offentlig public inviter bare de mest kjente tv- ved Universitetet i Oslo og tidligere redaktør I fjor ble dette til og med serviceinstitusjon, så tilsier både ansiktene). Forslaget inneholder i Klassekampen. norsk lov i medier som driver redaktørplakaten og «lov om ikke ett ord om likebehandling, E-post: [email protected] med journalistisk produksjon. redaksjonell fridom» at kulturmi- det gir ingen resept for hvordan Det redaktører og journalister nisteren må ha all verdens anled- debatter bør legges opp. Det «I den vestlige del av verden er snakker lite om – ja helst gjem- ning til å drøfte NRK-plakatens pålegger ikke NRK en eneste mer bort – er imidlertid at både innhold – og foreslå justeringer. spesifi kk redaksjonell avgjørelse, det i dag knapt noe land som har en mer redaktørplakaten og den nye Det er en del av det politiske bare en viss plikt til å utøve loven også slår fast eiernes makt demokratiet. Hvis Bjerkaas ikke skjønn med en viss målsetting ensidig, markeds orientert og journaliststyrt og ansvar – og redaktørenes plik- liker forslagene, eller nekter å slik at også mindre partier (og fjernsynsdekning enn den TV2 og NRK ter. Det er for eksempel medieei- følge dem, så anbefaler redaktør- nye partier) med en viss oppslut- erne som defi nerer sitt mediums plakaten at han har plikt til å si ning omtales redaksjonelt. de siste valgene har lagt opp til.» grunnsyn og formålsbestem- fra om dette – og gå av. Det siste burde, uavhengig av melser. Det er innenfor denne Giskes forslag handler altså Giskes forslag, være en selvsagt rammen redaktøren skal ha en fri om et tillegg til et punkt om at ting, i det minste for journalister ensidig, markedsorientert og lig trygd – eller som Siv Jenssen og uavhengig ledelse av redaksjo- NRK har plikt til å gi hele befolk- i en public servicekringkasting. journaliststyrt fjernsynsdekning heller uttrykker det, på «skatte- nen. «Lov om redaksjonell fridom ningen tilstrekkelig informasjon Hadde NRK opptrådt litt mindre enn den TV2 og NRK de siste betalernes penger». Da er det jo i media» tar opp det samme. til å kunne være med i politiske arrogant i forhold til Pensjonist- valgene har lagt opp til. Og alle fristende å svi av noen millioner Eiernes grunnleggende prosesser. Tillegget pålegger partiet ville ikke Strasbourg hatt er de skjønt enige om at denne hos TV2. Personlig tror jeg ikke makt er altså ikke opphevet, NRK å ha en bred og balansert noen sak. At Giskes forslag fører norske særegenheten er en all- slike reklameinnslag blir den den er avgrenset og regulert. dekning av politiske valg. I til- til opphissede smerteskrik fra menn journalistisk naturlov. store trusselen. Norge er ikke Det gjelder enten vi snakker om legg gis det litt public service- både NRK-hold og pressens ideo- Om dette i lengden vil USA. NRK tillot jo litt politisk Schibsted, A-pressen, Vårt Land, medisin med teskje: «Samtlige loger, forteller oss først og fremst forhindre politisk fjernsyns- partireklame i valgsendingene i Klassekampen – eller NRK. I det partier og lister over en viss at kommersielle nyhetsvurderin- reklame er et annet spørsmål. 1977. Det virket – i hjemlig sam- siste tilfellet er det staten, i prak- størrelse omtales normalt i den ger har blitt laugets felles verdi- De politiske partiene er jo i dag menheng – nærmest litt komisk. sis gjennom Kulturdepartemen- redaksjonelle valgdekningen». grunnlag og målestokk. I den nesten uavhengig av bidrag fra At de fl este norske politikere tet (og Stortinget som lovgiver) Formålet er å gi argumentene vestlige del av verden er det i dag medlemmene sine og lever i stor har skjønt dette er sånn sett et som defi nerer «grunnsynet og for nødvendigheten av å tillate knapt noe land som har en mer grad, med Frp i spissen, på stat- demokratisk sunnhetstegn. Regnestykket som ikke går opp nder denne overskriften gir burde ha visst, og alle egentlig Kaare M. Bilden en fremstil- vet, er CO2 er en livsnødvendig Uling av dagens klimatilstand, gass, grunnlaget for alt liv på tydeligvis basert på det postulat at: jorden. I den store sammenhengen 1. global oppvarming fi nner sted, utgjør menneskeskapte utslipp 2. den skyldes utslipp av CO2, og en mikroskopisk del av CO2- 3. den er menneskeskapt. kretsløpet. I en artikkel fra 2007 oppgir forskerne A.B Robinson, Ukeavisen Ledelse har ved fl ere N.B. Robinson og Willy Soon anledninger ført klima-alar- følgende tall for CO2: mistenes budskap til torgs, og det har vært meget vanskelig å ■ menneskelige utslipp er komme til orde med motforestil- ca. 8 milliarder tonn /år linger. Jeg prøver igjen: ■ at mosfæren inneholder ca. 780 milliarder tonn INNLEGG Ad 1: Fra 1998 til 2008 har vi ■ overfl atevannet inneholder opplevd en vesentlig reduksjon ca. 1000 milliarder tonn Ad 3. Det er derfor åpenbart at ■ Av Svenn Korseth sr., styreleder i Klimarealistene. ■ av verdenstemperaturen, stikk i me llomdype og dype hav ganske andre forhold forårsaker www.klimarealistene.com strid med IPCCs (FNs klimapa- inneholder ca. 38000 klimaendringer helt uavhengig nel) modellberegninger, til tross milliarder tonn av oss mennesker. De senere år for at CO2 innholdet i atmosfæ- ■ vegetasjon, jorder og er der publisert et stort antall «Det er derfor åpenbart at ganske ren i samme periode har vist en avfall inneholder ca. 2000 bøker og vitenskapelige artikler sterk stigning. milliarder tonn som påviser de mange feil og andre forhold forårsaker klimaendringer mangler ved IPCCs modeller helt uavhengig av oss mennesker.» Ad 2. CO2-problematikken Den årlige utveksling mel- (IPPCs litteraturliste stopper i har sin egen historie. På slutten lom jord/hav og atmosfæren er 2005), og sannsynliggjør at det av 1980-tallet fi kk Gro Harlem anslått til 280 milliarder tonn. er solen og de kosmiske stråler ha klart for seg at Kyotoavtalen er en uhyre liten brøk. Norske Brundtland, sterkt påvirket av De menneskeskapte 8 milliarder som «driver» klimaet. omfatter land som står for 35 politikere bør besinne seg før de Al Gore, inkorporert CO2 i en tonn får en til å tenke på musa Når det gjelder internasjo- prosent av de menneskeskapte bruker våre skattepenger til nyt- lov om giftgasser! Som hun som pisset i havet. nale forhandlinger bør man utslipp, og Norges andel av dette teløse tiltak. 42 STILLINGSANNONSER NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Flora Hamn KF (FH) er Flora kommune sitt hamnevesen og administrerer hamneverksemda og hamnedistriktet på kommunen sine vegner. FH har ansvar for planlegging, utbygging og drift av alle offentlege Flora hamneanlegg i kommunen, og skal ivareta forvaltninga av hamnedistriktet jamfør Havne- og farvansloven. Florø hamn har fi re tilsette, og omsetjinga i 2008 var på nærare 10 mill kr. Vi legg vekt på eit tett Kommune samarbeid med Kystverket. Det er vedteke oppstart av bygging av ny hovudterminal for gods på Botnastranda som er ei forlenging av oljebasen Fjord Base. Det er også vedteke kjøp og etablering av hamneterminal i fi skerihamna i Gunhildvågen. Denne Utfordrande jobb i kystbyen Florø

HAMNESJEF / DAGLEG LEIAR avisen Hamnesjefen har det overordna ansvaret for all aktivitet i verksemda og rapporterer til FH sitt styre. Stillinga som hamnesjef er ei sentral stilling i Flora kommune, i eit KF med store og spennande oppgåver. Vil du ha ein spennande jobb, og likar du utfordringar? Då bør du søke denne stillinga. leses av Opplysningar om stillinga v/ styreleiar Hallgeir Helland, tlf 40 40 20 07, eller hamnesjef Nils A. Hovland tlf 90 17 78 26. Søknad med CV sendast til: Flora Hamn KF, postboks 17, 6901 Florø For fullstendig stillingsutlysing 43 000 eller: nils.arild.hovland@fl ora.kommune.no Søknadsfrist, måndag 23 mars 2009. www.fl ora.kommune.no

ledere.* Reklamebyrået Inform Media

Mange av dem er på utkikk etter nye utfordringer. Nå dem med en stillingsannonse her! Ring 815 44 110 eller se www.lederjobb.no * MMI Fagpresse- undersøkelsen 2008 NR. 11 – FREDAG 20. MARS 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 43 Tilbake- og fremoverblikk NESTE UKE www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for DETTE SKJEDDE ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- 20. mars ■ i 1904 ble det første fargebildet gjengitt 25. mars ansvar og faglig utvikling. på forsiden av avisen «Daily illustrated ■ har Joakim og Kim ■ har Maria, mirror» Vi fokuserer på det viktigste som navnedag Marie, Marielle ■ i 1977 åpnet det nye konserthuset i skjer innen ledelse, politikk, øko- ■ i 1815 rykket og Mari navnedag Oslo nomi og næringsliv. Napoleon inn i Paris ■ i 1016 vant ■ i 1998 innledet Verdikommisjonen sin og begynte på sine Olav den hellige Ukeavisen Ledelse er uavhengig første samling «hundre dager» slaget ved Nesjar og ikke et talerør for noen ■ i 1828 ble forfatte- ■ i 1807 åpnet organisasjoner. ren Henrik Ibsen født 23. mars verdens første REDAKSJON: ■ i 1932 ble det før- ■ har Gerda og Gerd navnedag regulære jern- Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 ■ ste Birkebeinerrennet arrangert i 1956 ble Pakistan banerute for E-post: [email protected] verdens første islamske passasjertrafi kk ABONNEMENT KL. 8-16: 21. mars republikk mellom Swansea ■ ■ Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 har Bengt og Bent i 2001 styrtet den og Mumbles E-post: [email protected] navnedag russiske i Wales, med ANNONSE: ■ i 1685 ble den romstasjo- hestetrukne tog ■ Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 tyske kompo- nen Mir i i 1996 besøkte Boris Jeltsin Norge E-post: [email protected] nisten Johann Stillehavet POSTADRESSE: Sebastian ved New 26. mars Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Bach født Zealand ■ har Gabriel og Glenn navnedag ■ ■ BESØKSADRESSE: i 1929 giftet i 1945 ble Steinar Bastesen født Grubbegata 2–4, Oslo prinsesse Märtha 24. mars ■ i 1953 kunngjorde den amerikanske for- UTGIVER: Mentor Medier AS og kronprins Olav seg ■ har Ulrikke og Rikke navnedag skeren Dr. Jonas Salk at han hadde funnet PRIS: kr 1330 per år (45 utg.) ■ i 1975 ble Etiopia republikk ■ i 1921 ble den første olympiaden for opp poliovaksinen TRYKKERI: Nr1Trykk AS kvinner arrangert i Monte Carlo ■ i 1995 trådte Schengen-avtalen i kraft 22. mars ■ i 1963 ble Willem Grann ordinert til ■ i 2002 fusjonerte Telia og Sonera ■ har Paula og Pauline navnedag katolsk biskop i Oslo ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

REDAKTØR: Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected]

DESKSJEF: UTVALGTE KURS, KONFERANSER, Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected]

SEMINARER OG EVENTS REDAKSJONSSEKRETÆR: HVA SKJER? Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] JOURNALISTER: Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected]

Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected]

Hold deg oppdatert - følg med på Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] våre kurs, seminarer og konferanser: Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] www.kskonsulent.no- konferanser Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] Maren Næss Olsen — 22 31 02 13 [email protected] KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 14–17 NLP Practitioner Selveldelse, 29 Heldagskurs 08.30-16.00: [email protected] MARS Kommunikasjon og Coaching Fokus Norden WEB: Modul 3. Mål og løsninger Kurset vil ta for seg handel med 24–25 Kommuneforlagets Marianne Reinskou Granerud (permisjon) CoachTeam as på Sjømanns- de nordiske landene ett for ett, Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] brukerkonferanse skolen – www.coachteam. hvor man kan delta på / betale www.kskonsulent.no no [email protected] for, de landene man ønsker å ANNONSER: 26 Lederkonferansen – fra krise til tlf 4000 4500 lære om. – www.chamber.no Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse ny vekst 22 31 02 18 — 92 44 58 46 15–16 Salgsledelse i turbulente tider [email protected] Handelshøyskolen BI. Handelshøyskolen BI. www.bi.no/kompetanseforum Nettadresse: www..bi.no/salgs- MAI Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] 31–1 Gode presentasjoner lønner seg ledelse 4–6 Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 – på kort og lang sikt! Et unikt 21 COACHING GENIUS Frokostmøte 08.30-10.00: NevroSemantikk Coaching. [email protected] to dagers kurs i presentasjons- Pensjonsreformen og formidlingsteknikk Åpent for alle som har grunn- Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 Hvordan vil den nye reformen kunnskap i coaching [email protected] www.coachteam.no info@ påvirke din bedrift? coachteam.no tlf 4000 4500 CoachTeam as på Sjømanns- Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator www.chamber.no skolen www.coachteam.no 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] 31–2 Praktisk prosjektledelse 21–22 Samarbeid om etisk kompetanse- [email protected] tlf 4000 OPPLAG: Prosjektforum AS gjennomfører heving i helse-, sosial- og 4500 kurs – www. prosjektforum. no omsorgstjenestene Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 5 Halvdagskurs 08.30-12.00: ATA [email protected] 31 Intromøte for nye medlemmer – oppstart pulje 2. april, Garder- carnet Benytt anledningen dersom du moen – www.kskonsulent.no Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 Her presenteres regelverket [email protected] har meldt deg inn i handels- 22 Gratis kveldsmøte om vår coach- rundt bruk av ATA carnet – kammeret i løpet av det siste utdanning mot Executive Coach tolldokumentet for midlertidig året, eller trenger en oppdate- kl 1700 - 1830 innførsel av vareprøver og ring på hva du kan bruke oss til. Hva er NLP? Hvordan bruke yrkesutstyr. Vi orienterer om våre tjenester coaching i ditt lederskap? Hva er www.chamber.no og aktiviteter. www.chamber.no PFU er et klage organ opp nevnt selvledelse og hvorfor er det vik- 5 Norsk kundebarometers årskon- av Norsk Presse forbund. tig? www.coachteam.no info@ feranse 2009 Organet, som har medlemmer coachteam.no Hvem blir årets vinner av fra presseorganisa sjonene APRIL tlf 4000 4500 og fra allmennheten, behandler klager mot pressen Kundetilfredshetsprisen 2009? ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 23 Ettermiddagsmøte 14.00-16.00: Svaret får du ved å delta på 12–14 Kommunedagen/ og nettpublikasjoner). «Mind the Gap» årets konferanse. Ordførerkonferansen Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Hvordan introdusere ny tekno- www.bi.no/nkb Rådmannslandsmøtet 2009 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] logi i gammel bedrift Bristol – www.kskonsulent.no www.chamber.no ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Fjcf9µij?fm\[`e[\bjmj9iXeejkXY\ccgcXjj\i`e^

,'' ( ) +,' * +'' + , *,' - . *'' FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX / ),' 0 (' )'' Fjcf9µij?fm\[`e[\bj

(( 9iXeejkXY\ccgcXjj\i`e^ () (,' (* ('' (+ 0, 0- 0. 0/ 00 '' '( ') '* '+ ', '- '. '/ B`c[\1?fcY\i^=fe[\e\

Visse sammenhenger er viktig å ta hensyn til her i livet. Holberg Fondene har funnet ut at børsen går opp når Brann gjør det bra, og omvendt. Så en bønn til restenesten av tippeliga-lagene:tippeliga lagene: Tenk på norsk økonomi og la Brann vinne fotballserien. UKENS DEBATTANT Eierskapet over Celina Martin Kolberg har vært enig Kast deg på brenn-en-hijab- Tirsdag var et par hundre Men det var mer av inter-r- med Siv Jensen denne uken, og bølgen. Kampanjen har startet, næringsledere samlet til regje- esse. har ment at radikal islam er noe men dette kan du gjøre dette bedre. rings eierskapskonferanse. Det Når en søker på «eier- ordentlig møkk. Det fi nnes vel ikke Alternativt kan du starte en kamp ble behørig dekket i Dagens skapskonferansen» på Sesam,am, en fremskrittspartist på jord som mot burka og ansiktsslør. Slike hel- Næringsliv og Aftenposten er det første en får opp tv2 . ikke er enig med ham i det, men dekkende telt med brevsprekk er det dagen etter. VG fant det mest nos dekning av saken med meningsmålingene viser at det er nesten ingen som bruker i Norge, interessant at Celina Midelfart tittelen «Her tar han Celina Siv de ønsker å stemme på likevel. så hvis du er imot dette er det knapt mistet skoen sin på vei ut av på rumpa». Det skjer på gatata Problemet er at Kolberg frem- noen innvandrere som blir fornær- konferansen og brukte hal- rett etter at Celina har fått på står som en copycat. Det kan bare met heller. vannen side på den uheldige seg skoene. Og det er Trøimm unngås ved at han går enda lenger Gå til kamp mot gjeninnførin- Celina som raskt ble hjulpet av som markerer sitt eierskap påpå enn Siv Jensen. Han må være litt gen av kalifatet. Kalifatet er ingen kjæresten Tor Olav Trøim. denne måten. original, ta noen overraskende gode nordmenn for – av den enkle grep. Vi har noen forslag til deg, grunn at ingen vet hva det er. Hvis FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Martin: det er noe som fenger potensielle Gå hardere ut mot Mulla Krekar. Frp-velgere, så er det sterke menin- Ut med demonene Damer som betaling Forlang at noen fjerner skjegget ger om ting de ikke aner noe om. Oslo utvider stadig sitt tjenestetilbud. For et Litt vel seint har vi fått med oss at hans for eksempel, hvis han ikke Det er nettopp derfor de stemmer par år siden startet prinsesse Märtha Louise en arkitekt Finn Sandmæl har vært på Kanari- frivillig lar seg vise ut. Sy skjegget Frp. Her ligger det mange ubrukte engleskole.englesko Den ser ut til øyene i embets medfør. Da ringte Dagens om til en parykk som denne tåpelige muligheter til å erobre velgere å dekkedekk et behov. Nå Næringsliv ham og lurte på hvordan det gikk skallete advokaten hans kan bruke. tilbake fra Siv Jensen. ssierier ppastor Jan-Aage med salget av hytta på Oppdal, etter han har TTorporp at han er klar for kunngjort at han vil senke prisen fra 20 til 15 å drivedriv ut demoner. millioner kroner. DetDet skalsk skje i regi av – Jeg fi kk akkurat et muntlig bud på 13 UKENS BUSINESSPUPP OslokirkensOsl Healing millioner der resten skulle betales med Centre.Ce Her blir damer og slikt, svarte Sandmæl. Et usedvan- – Jeg hadde 650 gram, men valgte å redusere detd full valgfrihet lig fristende tilbud. dem til 400. Jeg hadde mye å bære på, og var drittlei for den enkelte. – Samtalen fant sted 8. mars ,og Sand- to store pupper. Jeg er tross alt en forretnings- Noen vil synes mæl kunne opplyse at han ikke feiret kvin- kvinne nå – 650 gram ble rett og slett en ulempe, det holder med nedagen. sier modellmamma Helene Rask til Seher.no. å få drevet ut – Vi sitter her og tar en drink og ser på 400 er mer enn nok for å gjøre det bra i busi- enen ond ånd, mens noen lettkledte damer som danser mitt ute ness. Rask har brukt over 100 000 kroner på andreandre ikke vil gi seg på gulvet. puppene sine. Det er mulig å komme langt billigere

førfør de fårfå se en engel. fra det. LANGHELLE/TVNORGE MAY FOTO: FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX

CTI Coachutdanning og Leadership Nye kurs starter 17. april i Oslo, Vår praktiske modell er meget effektiv til å bedre dine 8. mai i Bergen og kommunikasjonsferdigheter. Bli dyktigere til å føre 12. juni i Stavanger. samtaler, med fokus på læring og til å gjøre andre gode. Vi tilbyr: L Coachutdanning som fører frem til sertifisering CPCC, ACC godkjent av ICF L Internasjonal lederutvikling L Bedriftsinterne kurs L Kursholdere av høy internasjonal klasse www.ctinorway.no Frigjør kraften i «Dette kurset burde alle ledere ha.» (Deltaker 2008) Telefon 22 22 46 15 deg selv og andre!