TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 5

Sagnet om Steggel-Anna. Samisk fortid i norsk folke minne og folkeglemsel

Stein R. Mathisen Høgskolen i Finnmark, 9509 Alta [email protected]

Keywords: Abstract Historical legend, The old court books from Senjen in northern bear witness of a trial from 1749, where Sámi history, three local people; two men and a young girl, were sentenced to death for the brutal murder of two ethnic conflicts young Sámi men. They were later beheaded near the place where the misdeed had been commit - ted, and their heads were put on stakes, according to the law at that time. This historic incident became the raw material of several legends in the area, but the content and the perspectives of these narratives relate very different versions of what had happened, especially in relation to the possible ethnic conflicts between Sámi and Norwegians in the area. The article discusses this as different narrative strategies in coping with a situation where many people had a mixed ethnic background, and open ethnic conflicts between Sámi and Norwegians were evaded.

Historie og sagn etniske konflikter. Hvorfor har virkelighet - Midt på 1700-tallet ble to menn og en ung en blitt endret i sagnenes gjenfortellinger? kvinne henrettet på Steggelholmen midt i Den historiske bakgrunnen til samene i for å ha tatt livet av to unge -området har blitt fortalt i flere samegutter. I ettertiden har denne hen - versjoner, og det går an å se hvordan det delsen dannet utgangspunkt for en rekke samiske vekselvis marginaliseres og define - sagn som skal forklare hvorfor hodet til den res ut, for så å bli fortalt inn igjen i områ - unge Anna Steffensdtr. (i noen sagn omtalt dets fortid. Dette henger sammen med som Anna Roggeløy, Steff-Anna, Mordar- ulike fortellere, fortolkninger og interesser. Anna, osv.) havnet på en stake. Men de Forskjellige bygder får skiftende ”identite - fleste sagnene nevner ikke at ofrene var ter”, alt etter hvilken kontekst eller ”fortel - samer, og det finnes ikke referanser til ling” de innskrives i. Skiftende forståelser

Tidsskrift for kulturforskning. Volum 10, nr. 2-3 • 2011, s. 5–18 5 TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 6

kommer til uttrykk i forskning og historie - kulturell assimilasjon og giftemål på kryss skrivning, og de kommer til uttrykk i hva av den etniske grensen. folk flest forteller om fortiden. Holdningen Forholdet mellom historiske sagn og til det samiske er ulik i forskjellige bygder, historiske hendelser har lenge engasjert mellom forskjellige individer, og gjerne folkloristene, og i utgangspunktet var man også i forskjellige kontekster. Det samiske opptatt av sagnenes historiske kildeverdi kommer i forgrunnen eller forsvinner i (for eksempel Liestøl 1922; Bondevik bakgrunnen, det blir synlig og borte igjen, 1948), og sammenholdt sagnene med alt etter som situasjoner og relasjoner skriftlige kilder. Men Brynjulf Alver (1962) endrer seg. problematiserte spørsmålet om hva slags Et dominerende syn på de markesa - type sannheter man kunne forvente å finne miske bygdene i Nordland og Sør-Troms i sagnet: finnes i de lokale bygdebøkene (Lysaker 1956a, 1956b, 1958), og i mer skjønnlitte - Segnene er dikting, som søkjer å gi rære versjoner (Schøyen 1918). Opp - uttrykk for det som har hendt gjennom fatningen har vært at de har oppstått som biletmåling. Dei einskilde historiske en følge av kriser innenfor reindrifta i hendingane misser verdien sin, medan Nord-Sverige utover 1700- og 1800-tallet. hovudinntrykket av hendingane stig Fattigdom og nød gjorde at eneste utvei var fram for oss som episk drama (Alver å flytte over til norsk side av grensen. Men 1962, s. 112). seinere historisk forskning har på mange måter utfordret dette entydige bildet av Dramatiske hendelser går over i historien, hvordan disse bygdene har oppstått (for men også inn i fortellingene. Det skapes eksempel Andersen 2002; Johansen 1995; fortolkninger av det som skjedde, enten det Johansen og Pedersen 2004; Minde 2000). dreier seg om øvrighetens justisprotokoller, Den markesamiske bosetningen settes i vitnenes forklaringer, eller lokalbefolkning - sammenheng med en langt eldre samisk ens fortellinger i ettertiden. Fortellingene bosetning i fjordene og de indre strøk av skaper nye forståelser, nye fortellinger området (Hansen 1986 og 1990). Den kobles sammen med elementer og motiver samiske bosetningen i området var ikke ny, fra eldre fortellinger, og slik skapes nye men kunne dokumenteres tusen år tilbake, tekster og nye forståelser. ”I live in a world selv om det hadde skjedd næringsmessige of others’ words”, slik den russiske forske - endringer. På grunn av manglende kildeun - ren M.M. Bakhtin (1986, s.143) har dersøkelser hevdet forskere tidligere at det formulert det. Dette peker mot at intertek - gamle samiske befolkningsinnslaget ”for - stuelle forbindelser alltid vil være viktige å svant” etter hvert. ”De er her ennå”, formu - studere i en kulturell sammenheng. Men lerer historikeren Johan Borgos retorisk det er også viktig å kontekstualisere de resultatet av sine genealogiske undersø - ulike tekstene, fordi nye sammenhenger kelser av samisk bosetning i Vesterålen ofte skaper nye meninger. I den lokale (Borgos 1999). Selvfølgelig har ikke en hel konteksten blir enkelte ting fortalt, mens befolkningsgruppe forsvunnet, men med et andre ting blir fortiet (Alver 2008, s. 32), økende norsk befolkningspress har noe av og disse handlingene er i seg selv menings - det tradisjonelle samiske næringsgrunnla - bærende i fleretniske kontekster. Det er get forsvunnet, noe som igjen har ført til kanskje mulig å identifisere narrative strate -

6 Stein R. Mathisen TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 7

gier bak de ulike måtene å fortelle om var det fjære sjø, og valen mellom denne hendelsen på. holmene og fastlandet lå tørr. Vinterstid var det vanlig at man trakk båtene over Gressholmvalen istedenfor å ro utenom, Justisprotokollen, bygdebokas gjenfortel - og en husmann under store Fauskevåg, ling, og den romantiserte diktsyklusen Steffen Olsen, som bodde der ved sjøen, Justisprotokollen for Senjen 1741–1751 gir pleidde i slike tilfelle å være behjelpelig. en nokså detaljert beskrivelse av rettssakene Da guttene kom, var en av leilending - mot de tre personene som var anklaget for ene på store Fauskevåg, Iver Hansen, å ha tatt livet av to samiske ungdommer. også nede ved sjøen, og både Iver, De hendelsene som beskrives her har Steffen og den 17–18 år gamle datteren dannet utgangspunkt for en rekke sagn og hans Ane Steffensdtr. bød seg til å ta et fortellinger, mens dokumentene selv neppe tak i båten. Iver oppdaget så at guttene har vært folkelesning. Men på 1950-tallet hadde brennevin med seg i båten og ble hendelsesforløpet gjengitt i Trondenes forlangte å få smake, men guttene ville bygdebok (Lysaker 1958), basert på en ikke gi fra seg brennevinet, og det blanding av justisprotokollen og tradisjons - oppsto et voldsomt basketak. Guttene materiale. Jeg tar med hele denne framstil - forsvarte seg med årene, men Iver lingen, fordi det kan tenkes at versjonen i greidde å få tak på den ene av dem. Med bygdeboka har dannet et mønster for hvor - en kniv han hadde på seg kuttet han dan folk har fortalt om dette etter at bygde - strupen over på ham. Det lykkedes den boka kom ut, og de historiske kildene på andre å rømme, men den kjappe denne måten ble kjent: husmannsjenta satte etter ham. Uhellet ville at gutten snublet i komagbåndene Justisprotokollen inneholder ikke sine, og Ane greidde å holde ham inntil mange kriminelle saker av alvorligere art mannfolkene kom til og gjorde det av fra Trondenes i denne perioden. En sak også med ham. kom likevel til å skake opp det fredelige Guttenes lik ble gravd ned der i bygdesamfunnet, og minnet om den sanden, men våren etter kom en arm har levd videre i sagn og tradisjon like til tilsyne, og ugjerningen ble oppdaget. våre dager. Forbrytelsen må nok sees i Mistanken rettet seg straks mot sammenheng med det til dels skarpe husmannsfolket på Valen. Ane var iakt - motsetningsforhold som rådde i bygda tatt med et skjerf som hadde tilhørt en mellom bufolk og samer. av guttene, og hun hadde også latt falle Lørdag før jul 1748 rodde to noen ubetenkte ord. Guttenes slekt - samegutter nordover til Breivik for å ninger anmeldte saken, og fogden gjøre noen små innkjøp til helgen. berammet ekstrating på Sørvik 22. Guttene var brødre, men hvor de egent - august 1749. Det varte ikke lenge før lig bodde, gir saksdokumentene ingen Ane gikk til full tilståelse, og dermed ble direkte opplysninger om. Etter tradisjo - også de to andre trukket med. Enden nen var moren enke og bodde på neset ble at både ”Mordar-Iver”, Steffen og ved Kleiven på Stor-Skånland. Stedet ”Steffen-Anna” ble dømt for overlagt kalles ennå ”Finngamman”. Da de på mord. Alle tre skulle av skarpretteren hjemturen skulle passere Gressholman, knipes med gloende jerntenger, først på

Sagnet om Steggel-Anna. Samisk fortid i norsk folkeminne og folkeglemsel 7 TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 8

mordstedet, dernest to ganger mellom Peter Eberg Pedersen ut den lille boka: mordstedet og retterstedet og endelig på Anna Roggløy. Ei Segn fraa Nordland i selve retterstedet. Så skulle høyre hånd Songar (Pedersen 1881), der sagnet fritt er hugges av mens de ennå var i live og diktet om i det som nå framstår som nokså dernest hodet. Kroppene skulle legges svulmende, nasjonalromantiske verseføtter på steiler og hjul, og hender og hoder i bundet rim. I et forord kommer han med settes på staker, til skrekk og advarsel for interessante opplysninger om at sagnet likesinnede. finnes i flere og til dels motstridende vari - Dommen ble ikke omgjort av noen anter: høyere rett, og eksekusjonen fant sted sommeren 1750 på Stegelholmen sør Den Segni, som her vert framlagt i for Gressholman (Lysaker 1958, s. Songar, er sann. Ho vert enno fortald – 205f.) ho og mange andre like – i Throndarnes og dei nærmaste Bygdarne. Men du kan Det er påfallende hvor anonymiserte same - høyra den sama Segni fortald i mange og guttene er i rettsprotokollen og i bygde - motstridande Avbrigder. Soleis høyrde boka, der det bare henvises til etnisk eg og denne Segni, daa eg var liten, gruppe. Dette står i motsetning til omtalen fortald paa mange Maatar. Særleg tyktest av gjerningspersonene, som i langt større Minnet um ”Mordar-Anna” at hava ein grad trer fram som personer og skjebner. ustø Farge, men skjildest lel helst i tvo Det finnes heller ingen henvisninger i store Avbrigder, der den eine fortel, at justisprotokollen til hvor disse samene ho var skuldlaus, og den andre, at det var egentlig bodde, noe som understreker henar Hovud og ikkje Ivar sit, som beit i inntrykket av at de egentlig ikke hørte til i Graset, daa dei vart retta, og at ho var ei området. Bygdeboka gjengir riktignok en Trollheks” (Pedersen 1881, s. 4). tradisjon om at de skulle ha bostedet sitt på Skånland, som er lenger sør og på den I diktsyklusen fortelles sagnet i det store og andre siden av sundet. Men en annen lokal det hele som en romantisert og tragisk tradisjon plasserer bostedet deres langt kjærlighetshistorie: Anna Roggløy var nærmere, og gir dem også navnene Mikkel områdets vakreste kvinne (”Bygdi aatte og Peder Larsen (Lysaker 1956b, 139). I så ikkje Møy, ven som Anna Roggløy”), tilfelle var de nesten naboer med sine velstående rikmannsdatter (”Rik ho var og mordere, og det gjør drapene om mulig difyr kaut, Arving baad’ til Gard og Naut, ennå mer grufulle. Men det er også påfal - Egg og Dun og Bruk og Baat, blanke lende i hvor stor grad det sagnmaterialet Dalarar ataat”), og derfor omsvermet av alle som har utviklet seg i det nærmeste områ - guttene fra gårdene omkring, på begge det ikke tar utgangspunkt i den faktiske sider av fjorden. En av frierne var John fra hendelsen, når man ser bort fra selve full - Gressholman som kom fra en velstående byrdelsen av dommen. gård, en annen var Ivar Knutson Tenneviki, Selv om det ikke er samlet inn eldre, som også kom fra rike kår, men som hadde muntlige varianter av dette sagnet, så finnes et vanskelig sinn. Da Ivar frir til Anna, men det likevel et godt litterært holdepunkt, får nei, lover han å drepe den som Anna som kan vise hvordan fortellingene om foretrekker framfor ham. Da John frir, hendelsen etter hvert utviklet seg. I 1881 ga våger derfor Anna ikke annet enn å si nei til

8 Stein R. Mathisen TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 9

ham også. Ivar oppdager likevel kjærlighe - falles av røvere som er utstøtt fra bygdene. ten mellom dem, og han dreper John, røver Dette er ikke en så veldig overraskende Anna med seg, og flykter til den øde forandring av den episke strukturen, der Hallevika på Rolla, der han livnærer seg og det farlige og truende plasseres utenfor Anna ved å røve og drepe gjennomreisende fellesskapet. Mer interessant er omplasse - fiskere og folk fra gårdene i fjorden ringen av det samiske. Fra å være de omkring. Når folk begynner å forsvinne sentrale ofrene i de historiske hendelsene, forstår noen at det må være Ivar som har opptrer samen i Pedersens utgave av sagnet tatt dem av dage. Da en mann blir drept i i en tvetydig og ambivalent birolle, der han nærheten av Hallevika blir tilholdsstedet først er røverens hjelper, for så i neste oppdaget og brent av bygdefolket, men Ivar omgang å være bygdefolkets hjelper. Denne og Anna flykter og tar tilhold i ei berghule statusen er mulig nettopp ut fra den margi - der ingen finner dem. Ivar får med seg en naliserte posisjonen samen har hatt i det mann til på røverferdene, og de skiftes om norske samfunnet, og det episke motivet er å holde vakt over Anna. Da den andre lett å kjenne igjen fra det klassiske veiviser - mannen en gang prøver å forgripe seg på sagnet, som spiller en viktig rolle både i Anna, dreper hun ham. Nå får Ivar et bedre samisk og norsk fortellertradisjon (Ma - tak på henne, siden hun også er morder slik thisen 1989). Samen som streifer omkring som ham. Etter dette får Ivar en finnegutt i fjellet blir tvunget til å være veiviser for til å passe på Anna, men Anna klarer å tsjudene som skal røve og drepe hans vinne hans tillit. Denne finnegutten røper etniske frender ved kysten. I siste liten lurer tilholdsstedet for bygdefolket og øvrighe - han fienden utfor et stup. I stedet for å bli ten, og forklarer hvordan de best kan klare svikeren, blir han nå helten som redder å overraske røverne. På denne måten bygda fra en stor fare. I sagnet om Steggel- ”sviker” finnegutten Ivar, og blir altså en Anna spiller ikke samen en hovedrolle, slik slags ”veiviser” for bygdefolket, og klarer på som i veivisersagnet. Hans birolle er det denne måten å berge dem fra røveriene til som skal til for at røverne kan fanges. Ivar. Dermed blir både Ivar og Anna tatt til Samen passer inn i rollen som den potensi - fange, og seinere henrettet på Steglholmen. elle svikeren fordi han verken kan identifi - Da Ivar ble halshugget, trillet hodet bort - seres med bygdesamfunnet eller med de over, men tennene beit seg fast i gresset mest truende kreftene utenfor. Samen (Pedersen 1881, s. 45). befinner seg i en tvetydig posisjon, og det er Det er altså lite igjen av de opprinnelige både hans kortsiktige styrke og hans lang - hendelsene. Husmannsdattera på Valen blir siktige svakhet. en rik gårdmannsdatter på Roggløy, leilen - dingen ”Mordar-Iver” plasseres i trygg avstand på en gård på andre sida av fjorden, Kommagband som løsner: det samiske og etter hvert som en utstøtt røver som som hinder holder til i ei berghule. På denne måten En variant fra Rolla som har vært gjengitt i marginaliseres røveriet og mordene. Årbok for Senja har i all hovedsak den Røverne har ikke lenger tilhold midt i samme handlingsgangen som den Eberg bygda, men på øde steder og i berghuler. Pedersen forteller, men skiller seg litt når Og det er ikke lenger samene som overfal - det gjelder hvordan boplassen til Ivar og les av bygdefolk, men bygdefolk som over - Anna i Hallevika ble oppdaget:

Sagnet om Steggel-Anna. Samisk fortid i norsk folkeminne og folkeglemsel 9 TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 10

Etter hvert ble folk oppmerksomme på Da guttene kom tilbake hadde at det var kommet ”nybyggere” til Steffen og Anna sammen med Ivar Hallevik, og en dag landet to gutter der Hansen klekket ut en uhyggelig plan. for å besøke ”nybyggerne”. De fikk De skulle drepe guttene, og dele på tre langtfra noen hjertelig velkomst, for det som var i båten. Alle tre møtte frem ikke før hadde de satt foten på land, før og begynte å dra på båten. Plutselig hev en mann kom løpende mot dem. De Ivar Hansen seg over den ene samegut - skjønte straks at her var det best å ten og stakk ham ned med tollkniven rømme, og guttene la på sprang mot sin. Dette så den andre gutten og la på båten det beste de var god for. sprang derfra. Steffen og Ivar, som ikke Uheldigvis for den ene løsnet det ene var så sprek til å løpe, skrek da til Anna: komogbåndet, han snublet og falt, og ”Ta finndevelen, ta han!” Anna tok da Ivar nådde han igjen og slo han i hjel kniven og løp etter samegutten. Anna (Forsaa 1981). som var grunnkjent på stedet tok en snarvei og nådde gutten igjen, men han Men det har også eksistert en annen munt - klarte å holde avstanden mellom dem, lig ”redaksjon” av dette sagnet, som synes å så Anna ikke nådde frem med kniven være mer i overensstemmelse med rettspro - sin. Da plutselig løsnet det ene kom - tokollenes versjon av hendelsene. En vari - magbåndet på foten til gutten. Kom - ant fra 1989 er skrevet ned som avisartikkel magbåndet ble lengre og lengre etter på basis av muntlige fortellinger i 1930- hvert som de løp, og til slutt tråkket årene fra området rundt Sørvik, men tyde - Anna på det så gutten falt, og da var jo ligvis også på basis av skriftlige kilder og planen til Steffen vellykket. rettsprotokoller. Likevel gir den et inntrykk Begge sameguttene ble gravd ned i av at det også fantes andre fortellinger om fjæra, og alle spor etter ugjerningen ble bakgrunnen for avrettingen på Steggel - utslettet. Da guttene ikke kom tilbake holmen enn det romantiserte sagnet om som ventet, ble de regnet som forulyk - Anna Roggløy: ket på tilbaketuren (Ingeberg Mathisen i Tidende 15. juli 1989). Ved Brenna i Lille Fauskevåg bodde der en sameenke med sine to sønner Mikel Man kan se at sagnet om ”Steggel-Anna” og Peder Larsen. Disse to sameguttene har en intertekstuell forbindelse med andre skulle lørdag før jul 1748 ro til Breivik hendelser og sagnversjoner langs seilingsleia og foreta julehandel. Det skulle ligge en i munningen av Vågsfjorden. Disse forbin - Trondheims-jekt der, som drev med delsene kan klargjøre noen av de motivene vanlig kremmerhandel. som forekommer i sagnversjonene. Litt Det var flo sjø da de rodde gjennom lenger nord ligger Arnøya, der sagnet Valen. De var da klar over at det ble forteller at to brødre hadde tilhold, og de fjære når de kom tilbake. De snakket drepte og røvet fiskere som overnattet der med Steffen og Anna om hjelp til å dra på vei fra Lofoten. En gang ble planene båten over Valen, slik at de slapp å ro deres oppdaget av et båtlag, og brødrene den lange rundturen utenom Gress - ble overmannet og tatt til fange. En av dem holmene. Dette lovet Steffen og Anna å forsøkte å rømme, men ble innhentet da gjøre, for båten var jo ikke så stor. han snåvet i kommagbandet (Eidnes 1946,

10 Stein R. Mathisen TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 11

33f.). Ifølge denne sagnkretsen ble også Finnan budde på Innerberget disse brødrene avrettet på Steggelholmen. med sitt lange svarte skjegg. Motivet med det fatale løse kommag - Stor var kofta, sid var gaura 2, bandet dukker altså opp i flere sagnvarian - Og kommagbanda midt på legg ter i dette geografiske området. Mye tyder (Liljedal 1979, s. 47). på at dette er et gammelt motiv. Et sagn Edvard Ruud har skrevet opp fra Når kommagbandet blir et hinder, uttryk - Kvæfjorden skal være fra den tida svenskene ker det også omtrent det samme som finnes herja i landet. Svenskene kom der i strid i et annet kjent ordtak: ”Snyten paa finko - med to kjemper som ble kalt Kaltdalsbrørn: magen kommer altid tvert for” (Qvigstad 1922, 228). I mer overført betydning kan Striden vart kvass. Og den eine av det samiske ha blitt oppfattet som et hinder Kaltdalsbrørne fall. Eine komogbandet på flere områder, og særlig i forhold til losna, og då snova han. Den andre laut norsk næringsutøvelse. Hvordan skulle fylgje svenskane attende. Då han kom man forholde seg til et stadig økende sa - heim sat brorkona og steikte brød. Han misk befolkningsinnslag i området? tok ho og sette ho med enden på brød - Fjeldfinskatten i Senjens Fogderi mel- jarnet. ’Der fekk du fordi du rebba lom 1717 og 1753 (Qvigstad/Wiklund komogbanda så godt’(Ruud 1932, s. 1909, II, 306ff.) og bygdebøkene for Tron - 336). denes forteller om en rekke samer som kommer til fjellbeitene på Hinnøya med Det løse kommagbandet knyttes vekselsvis reinen sin, og om at mange av dem slår seg til offer og gjerningsmenn, slik at det ned permanent når de mister reinen eller tilsyne latende får en ny mening når det flokkene blir redusert. Guttene som ble opptrer i en annen sammenheng. Men det drept kan ha vært sønner av Lars Knudsen, sentrale i den episke handlingsgangen er at som hadde reinene sine på Kvæfjordeidet kommagbandet viser seg å være et avgjø - fra 1731 inntil 1742, da han mistet alle sine rende hinder , det setter i bokstavelig reinsdyr, og flyttet til Fauskevåg i 1744 forstand en stopper for videre bevegelse for (Qvigstad/Wiklund 1909, II, 312). Også den som har kommagen på. Man skal selv - mer bofaste etableringer var ikke uten følgelig være forsiktig med å plassere konflikter, i 1755 lot fogden Kristoffer etniske symboler i fortiden, og gi dem en Andersen fra Gausvik (sør for Fauskevåg) betydning lik den de har i dag. I dette innstevne ”for hand skal have øvet vold paa området kunne nok kommager være et en Fin som boede i en gamme i gaasvigens arbeidsfottøy både blant bumenn og samer. mark, i det bemelte Christopher har ned Men fottøyet kunne i noen sammenhenger Reven gammen for finnen og udkastet hans brukes for å kommunisere samisk etnisitet. ejendeele paa marken i finnens fraværelse” Dette kommer også fram i ordtak som: ”En (Qvigstad/Wiklund 1909, II, 355). Årsa - skal ikke rote lenge i slekta før komagtup - ken til dette overgrepet skal ha vært at pen stikker fram” (Berg 1975, 77) 1. bonden ikke var fornøyd med de ytelsene Kommagbandet som kjennetegn på det samen skulle gi som kompensasjon for plas - samiske kommer også fram i dette nidver - sen. Bygdeboka for Trondenes gir inntrykk set fra Salangen: av at mange samer fikk lov til å slå seg ned i utmarka mot å betale leie, som en slags

Sagnet om Steggel-Anna. Samisk fortid i norsk folkeminne og folkeglemsel 11 TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 12

husmenn (Lysaker 1956b). Men noen kan Brudd på lokalsamfunnets normer også ha slått seg ned uten nærmere tillat- Det er interessant å se hvordan andre else. På sommertinget for Hegstad og moralske dilemmaer enn drap trer fram i på Myklebostad i 1750 spurte versjoner av sagn knyttet til Steggelholmen. fogden allmuen ut om østlappene (som i Det kan nesten virke som det finnes et denne sammenhengen ble forstått som behov for en ytterligere legitimering av samer fra svensk side): henrettelsene, ut over det at sameguttene ble drept. Det finnes også en mulighet for … almuen samtlige svarede, at de i nogle at sagnet har hatt litt forskjellig utforming aaringer har maatt taalt disse øst lappers alt etter hvilken tilknytning man har følt til nedstrøfvende udj Skougmar cherne, berørte familier eller etniske grupper, og at hvor de iche andet foretager sig end at moralske dilemmaer dermed vektlegges Ruinere Skougen ved att de overLigger i ulikt. Fra gården Kvitnes (på andre siden av gammer her aar eftter andet om Tjeldsundet) samlet jeg inn følgende vari - Vinteren, og ligesom de afbrender skou - ant vinteren 1977: gen, fløtter gammen til bedre belejlighed i nærmeste Skoug, uden enten at have af Det var to brør, trur æg, og så et kvinn - øfrighed eller lejlændinge mindste tilla - folk, Steggel-Anna, som dreiv og røva delse der til, saa at om saadant længere folk som drog over Gressholmvalen. Så skulde Continuere, da vil landet lide hadde de drept to sameglunta, og det største Skade og fattelse paa brændefang blei de dømt førr og henretta. Og hauan og andre Skoug Materialier; Bliver disse blei sett på stake på Steggelholmen. af een eller anden tiltalt eller advarede, Men då de skulle halshøgge dem, så da udlade de sig med adskillige trudsler, fekk ikkje skarprettaren hauet av ho og derved sætte skræch hos dem, der Steggel-Anna med første høgget. Ho kunde frøgte for dend berøgtning de hadde fødd et ban og drept det óg. Og have af hexerie og Trolddom, hvor for då ho bekjente det så fekk dem hauet av almuen indstændig bad, at øfrigheden ho. Men om detta er sant, det veit æg vilde føye der den andstalt, hvorved de ikkje (Feltnotater 1977, informant kunde befries fra disse eegenraadige og kvinne, f. 1896). dumdristige Mennes ker, som hverchen Contribuerer noget til Kongen, og de Denne versjonen har samene som offer, fleste hverchen søger Kors eller Kirche men det er mulig at dette kan være hentet (Qvigstad/Wiklund 1909, II, s. 354). fra bygdebokas beretning. Siste del av sagn - versjonen finnes imidlertid ikke i noen av Da fogden i Senjen Jens Holmboe noen tiår de skriftlige variantene, og tyder på at dette seinere flyttet sitt fogdesete til gården Ervik er en kvinnetradisjon som går langt tilbake. utenfor Harstad i 1785, sørget han også for Barnedrapet blir et klart normbrudd, som at mange samefamilier som hadde slått seg fortsatt har relevans og som gjør at fortel - ned i gårdens utmark ble fordrevet, og disse lingene om Steggel-Anna kan fortelles som rydningene ble så stilt til disposisjon for moralske ”veivisere” for unge kvinner i innvandrede døler fra Østerdalen (Lysaker stadig nye generasjoner. Det er tydelig at 1956c, 266ff. og 1958, 231; se også Minde Anna ikke har den romantiserte posisjonen 2000, 51ff.). i denne versjonen, og det kan gå tilbake på

12 Stein R. Mathisen TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 13

en annen holdning til de hendelsene som framsto som et marginalisert og farlig sted i dannet utgangspunkt for sagnet. folks omdømme. En del varianter av sagnet I mange av variantene spiller stedet som er samlet inn på Steinsland, Skånland Hallevika på Rolla en viktig rolle. Retts - kommune i 1977, plasserer utgangspunktet protokollene vet også å fortelle om røvere for ugjerningene til Hallevika, selv om det som har hatt sitt tilhold i Hallevika. Ifølge er underforstått at retterstedet er Steggel - Ingeberg Mathisen (i Harstad Tidende 15. holmen (det er stedet som har brakt juli 1989) opplyses det i domsboken for sagnene på bane): Fauskevågs Tinglag at Steffen og Anna rømte fra arresten i Sørvik. De ble senere Det var røvere som holdt til i Hallevika oppdaget i en hule i flomålet i nærheten av på Rolla i ei holla der. De dreiv og røva Hallevika. Så langt stemmer altså dette folk og båta som for forbi (Feltnotater med sagnet, bortsett fra at det var far og 1977, kvinne fra Kvitnes, f. 1929). datter som flyktet dit. Men også en helt annen kriminalsak kan ifølge rettsprotokol - Røveran i Hallevika brukte kjøttet av de lene for Sands Tinglag knyttes til Hallevika. menneskan de slo ihel tel å egne med I 1745 ble to røvere fra Helgeland stilt for når de feska. Då de sku henrette røveran retten på Røkenes, etter tyverier langs hele kunne ikkje skarprettarn få hauet av den Nordlandskysten opp til Skjervøy, med et eine. Då va det en stemme som hørtes: høydepunkt i Tjeldsund området. For de ”Høgg i jord først, høgg i jord først!” mange tyveriene de var tiltalt for ble de Det gjor han, og då datt hauet av og henrettet. Men de hadde i forbifarten hatt begynte å trille bortover. Men tennern en del tilhold i Hallevika, der en del av beit sæg fast i gresset så hauet blei tyvegodset var blitt oppbevart, og der den ligganes fast (Feltnotater 1977, mann ene av dem fridde til datteren på gården. fra Steinsland, f. 1921). For denne forbindelsen ble også beboerne i Hallevika dømt: I ettertid har altså den grufulle hendelsen ved Gressholman dannet utgangspunkt for Ole Mortensen og hustru Beret tematiseringen av sentrale moralske tema i Mogensdatter og deres datter Engel, lokalsamfunnet. Bruken av menneskekjøtt samt svogeren Ole Pedersen med sin til agn representerer helt uakseptable brudd qvinde hendømis ifølge av det Kongl. på normer, på en måte som setter gjer - Allernaadigste reskript av 31te mars ningsmenn og -kvinner helt utenfor felles - 1743 til Omgangs Fiske væhr i skapet, og som understreker kontakten Findmarken for der deris Livis tiid at med onde makter. Dette motivet finnes forblive, samt have deris Bois lodder knyttet til flere områder i Nord-Norge (se (om nogen er) forbrudt (Jenssen 1947, Skjelbred 1995, 61ff.), og geografisk s. 239). nærmest til Gryllefjord i Senja som er like nord for Hallevika (Nicolaissen 1887, Det er derfor sannsynlig at Hallevika lå øde 91ff.; Brox 1970, 9f.). Men det har ikke på det tidspunktet da mordene på vært en selvfølge at noen av disse direkte Gressholmvalen skjedde, men at stedet har vært knyttet til spørsmål om etnisitet, hadde et friskt rykte knyttet til røveri og eller til etniske konflikter mellom samer og asosial virksomhet, og på denne måten nordmenn.

Sagnet om Steggel-Anna. Samisk fortid i norsk folkeminne og folkeglemsel 13 TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 14

Et annet eksempel på moralske spørs - Nye versjoner og forståelser av Steggel- mål kan være dette sagnet som skal forklare Anna hvorfor en hedersmann i bygda Kilbotn, Har den usynliggjøringen av det samiske som var en driftig høvedsmann og drev et som man finner i den romantiserte utgaven stort gårdsbruk, plutselig ble sinnsyk. av sagnmaterialet fortsatt helt til våre dager, Sagnet lyder slik, igjen i bygdebokforfatte - eller har det skjedd noen endringer? Selve ren Trygve Lysakers versjon: stedsnavnet fører nok stadig til en aktuali - sering av forskjellige muntlige varianter, Da de tre morderne fra Gressholmvalen som det er vanskelig å skaffe full oversikt hadde fått sin dødsdom i 1749, og satt over. Referatet fra rettsprotokollene i innesperret i stabburet på lensmanns - bygdeboka fra slutten av femtitallet be - gården i Sørvika, reiste folk lange veger tydde at samene fikk en mer ”autorisert” for å få et glimt av de arme forbryterne. plass i sagnet når det igjen skulle gjenfortel - Just dro også av gårde og kom til Sørvik les, for her sto det svart på hvitt at ofrene den dagen da gammelprosten Kildal var var samer. Opp gjennom årene kom noen der for å gi de dødsdømte et trøstens nye varianter på trykk i aviser og årbøker i ord. Mens prosten var inne på stabbu - området, ja sågar som et kapittel i en av den ret, krøp Just innunder golvet for bedre svenske forfatter Hans Lidmans bøker fra å høre hva som foregikk der inne. Nordkalotten (Lidman 1969, 30–35; der Presten holdt da nettopp på å mane den han skriver om ”Den trassige Steff-Anna”). Onde ut av fangehullet og ned gjennom I denne versjonen kommer det fram at det golvet, uten å ane at Just lå der nede. er to samegutter som blir drept, det samme Den Onde fór derfor i ham, og fra den i den allerede omtalte avisartikkelen fra dagen var Just sinnssyk. Det er mulig at 1989 (Ingeberg Mathisen i Harstad Tidende sagnet har en kjerne av sannhet. Den 15. juli 1989). Men sagnet dukker også blodige rettergangen mot de tre finne - opp i avisene i den romantiserte versjonen morderne må ha gjort et grufullt med den vakre Anna Roggløy (Steinar inntrykk på samtiden (Lysaker 1956b, Forsaa i: Nordlys 3. oktober 1979 = Forsaa s. 279). 1981), eller med begge versjonene presen - tert (Gunnar Hansen Gyltnes i: Harstad Dette synes også å være den riktige konklu - Tidende 15. juli 1989). sjonen: henrettelsen av de som drepte I 1990 ble det igjen mye oppmerksom - sameguttene har gjort et sterkt inntrykk på het rundt det gamle sagnet om Anna folk i området, og har bevart minnet om dette Roggløy. Det hang sammen med at Synne i mer enn 200 år. Men selve den grufulle Skouen var festspillkomponist dette året hendelsen som utløste rettergangen, at to ved Festspillene i Nord-Norge, som hver samegutter ble drept for litt brennevin eller sommer foregår i Harstad. Syngespillet mat, har tilsynelatende ikke festet seg like ”Balladen om Anna Roggløy” var hennes sterkt i folketradisjonen. I stedet har fortellere hovedverk, og handlingen var basert på knyttet henrettelsen på Steggelholmen til Peter Karl Eberg Pedersens diktsyklus fra andre viktige normbrudd og forbrytelser. En 1881, og formidlet altså den romantiserte mulig konklusjon er at både det samiske og versjonen, uten noen samiske offer. Synne forbrytelser mot samer i fortiden på denne Skouen forklarte i et intervju at hun fikk måten usynliggjøres og forties. kjennskap til boka gjennom den nordnor -

14 Stein R. Mathisen TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 15

ske forfatteren Herbjørg Wassmo, og fant boka hadde kommet ut ( Harstad Tidende ut at tekstene passet veldig godt til en idé 23. januar 2004), der det også henvises til hun hadde om at hovedverket under ”rasistisk betonte drap på to samer”. Så Festspillene skulle være et utendørs synge - kom det en ny gjenfortelling i lokalavisen spill. Stykket ble framført i tre deler, på (Harstad Tidende 28. desember 2010), som forskjellige dager og på forskjellige steder i nesten ordrett kopierer hans framstilling. Harstad. I forbindelse med disse framfør- Slik denne gjennomgangen av forskjel - ingene var det selvsagt mange oppslag i lige versjoner av fortellingen om Steggel- avisene. Aktørene ble tatt med på en båttur Anna har vist, så finnes det en uavsluttet og til de sentrale lokalitetene i dramaet med pågående produksjon av fortellinger som Asbjørn Eidnes 3 som lokalhistorisk veiviser, kretser rundt de hendelsene som fant sted og der kommer også den virkelige histo - nord i Tjeldsundet i 1748. Men det ville riske bakgrunnen fra rettsprotokollene være feil å si at sagnet om Steggel-Anna har fram ( Harstad Tidende 22. juni 1990). fått en sentral rolle i formidlingen av hold - I 2003 ga historiker og statsarkivar Nils ninger til samene og samisk etnisitet blant Johan Stoa fra Kongsberg en ny versjon av lokalbefolkningen i området. Da jeg gjorde ”samedrapene på Gressholmen” i boka I et feltarbeid og intervjuet folk om relasjo - hine hårde dager (Stoa 2003, 71ff.). På basis ner mellom samer og nordmenn i Skånland av justisprotokoller fra hele Norge har han i 1986, refererte enkelte til omtalen i presentert utvalgte rettssaker fra 1600- og bygdeboka for å vise til at det hadde eksis - 1700-tallet, deriblant saken fra Gress - tert store konflikter mellom samer og nord - holmen i 1749. Denne versjonen legger menn i området tidligere (Feltdagbok meget stor vekt på den etniske motset - 1986). Men det er overraskende at sagnet ningen mellom samer og nordmenn i ikke ble trukket inn i samisk revitalisering området, og forfatteren oppsummerer og etnopolitisk debatt. Det har vært hendelsene med at: konflikter knyttet til å ta i bruk samiske stedsnavn i det som har blitt oppfattet som To samegutter var nok lite å ta hensyn reint norske områder (Mathisen 2002), og til. De ble oppfattet som fritt vilt, trolig det har vært gjort et viktig arbeid for å på en annen måte enn to norske gutter synliggjøre den skjulte samiske forhistorien ville blitt. Motsetningene mellom samer i området (Johansen/Pedersen 2004). Men og bofaste nordmenn var til dels skarpe, mordet på to samegutter på Gressholm - og det er mot en slik bakgrunn vi må se valen i 1748 har altså ikke blitt en etnisk det som skjedde. Ugjerningen har åpen - symbolsak, verken i fortiden eller i nåtiden. bare etniske overtoner, dette var ikke Slik sett kan man kanskje si at usynliggjø - bare drap, men rasistiske drap (Stoa ringen av den samiske fortiden i området 2003, s. 75). har vært mer enn ”vellykket”. Men det kan finnes flere narrative stra - Stoas fortelling hadde ikke utgangspunkt i tegier bak de tilsynelatende ambivalente lokal fortellertradisjon, men i skriftlige og holdningene til disse historiske hendelsene. litterære kilder. Likevel ble også denne Mangelen på samiske aktører kan henge fortalt på nytt i de lokale avisspaltene, først sammen med at man ikke ønsker å som en bokomtale med tittelen ”Grotesk uttrykke de etniske relasjonene i området i drapshistorie fra Harstad” en tid etter at så konfliktfylte termer. Nærmere slektsmes -

Sagnet om Steggel-Anna. Samisk fortid i norsk folkeminne og folkeglemsel 15 TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 16

sige undersøkelser av bakgrunnen til folk i Aviser området har vist at det fantes ekteskap Harstad Tidende , Harstad: mellom samer og bufolk, og at barn fra ”’Steff-Annas’ hode på en stang.” (Ingeberg slike ekteskap like gjerne kunne regne seg Mathisen) Harstad Tidende 15.07.1989 som samer som nordmenn, alt etter hvor de ”Groteske drap og henrettelser (på Gress- valgte å bosette seg (Johansen/Pedersen holmene for 240 år siden).” (Gunnar 2004). En for konfliktfylt framstilling av en Hanssen Gyltnes) Harstad Tidende fleretnisk fortid kan ha truet samholdet i 15.07.1989. noen bygder. Men det sterke fornorsk - ”Anna Roggløy. Ei segn frå Nordland i nings- og assimilasjonspresset mot de som songar. Dikt og myte.” Harstad Tidende hadde samisk slektsbakgrunn kan også 22.06.1990 forklare tausheten. Derfor kan det også ha ”Balladen om Anna Roggløy.” Harstad vært en narrativ strategi å ikke plassere Tidende 22.06.1990 samene i offerroller der de ble tatt livet av. ”Grotesk drapshistorie fra Harstad.” I stedet har samene fått mer tvetydige roller (William Gunnesdal, referat fra Stoa i fortellingene, der de kunne bidra til å 2003) Harstad Tidende 23.01.2004. formidle endringer og transformere motset - ”Drapene på Gressholmen.” (Arild H. ninger. Gjerde, bygger på Stoa 2003) Harstad Tidende 28.12.2010. Nordlys , Tromsø: Noter ”Grotte skjuler dystert sagn på Rolla: 1. Denne oppskriften er fra Fauske, men ordtaket Tilholdssted for fredløs drapsmann.” er svært vanlig over hele Nord-Norge, også i vår tid. (Steinar Forsaa) Nordlys 03.10.1979 2. Gaura = buksa 3. Asbjørn Eidnes (1921–2009); folkehøgskolerek - Teater tor, redaktør av Håløygminne, og lokalhistorisk høvding, slik som hans far, Hans Eidnes ”Balladen om Anna Roggløy”. (Festspillene i (1887–1962) hadde vært før ham. Nord-Norge 1990) Syngespill i tre deler, del I: Generalhaven, Harstad sentrum; del II: utenfor Kunstnerhuset, Harstad Referanser sentrum; del III: Laugen friluftsscene, Trondenes. Komponist: Synne Skouen, Arkivkilder regi: Veselina Manolova, scenografi: SRM privatarkiv. Inghild Karlsen, musikalsk ledelse: Feltdagbok 1986: Feltnotater fra feltarbeid Christian Eggen, medvirkende: Anitta i Skånland 1986 ved Stein R. Mathisen. Sukkari (Anna), Lars Klevstrand (John) og Feltnotater 1977: Tradisjonsoppskrifter fra Eivin Bøksle (Ivar), m.fl. Skånland 1977 ved Stein R. Mathisen.

Statsarkivet i Tromsø. Litteratur Justisprotokoll for Senjen 1741–1751. fol. Alver, Bente Gullveig 2008. Mellem 158b–162a: Ting 7. juli 1749 på gården mennesker og magter. Magi i hekseforføl - Søevigen, Fuskevåg tinglag. fol. 162b– gelsernes tid. Oslo: Scandinavian 164a: Ekstrating 22. august 1749 på Academic Press / Spartacus Forlag. gården Søevigen, Fuskevåg tinglag. Alver, Brynjulf 1962. Historiske segner og

16 Stein R. Mathisen TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 17

historisk sanning. Norveg. Tidsskrift for Pedersen 2004. Et samisk samfunn på folkelivsgransking 9, 89–116. Oslo. Hinnøya. Samisk bosetting i Harstad - Andersen, Oddmund 2002. Flyttefolk og området fra vikingtida til 1900. Harstad: bofaste. En studie av samisk bosetting i Trondarnes Distriktsmuseum. Sør-Troms og Nordre Nordland. Dr.art. Lidman, Hans 1969. Under sølvbuen. Nye avhandling i arkeologi. Tromsø: Univer - vandringer på Nordkalotten . Oslo: sitetet i Tromsø. Gyldendal. Bakhtin, Mikhail M. 1986. Speech Genres Liestøl, Knut 1922. Norske ættesogor. and Other Late Essays. Austin: Univer- Kristiania: Norli. sity of Texas Press. Liljedal, Sigvard 1979. Folkeminne ifrå Berg, Gunnar 1975. Bygdebok for Skjerstad Salangen . Trondheim: A. Holbæk og Fauske I. Bodø. Eriksen & Co A/S. Bondevik, Kjell 1948. Studiar i norsk segn - Lysaker, Trygve 1956a. Trondenes bygdebok. historie. Oslo: Aschehoug. Gårdshistorie for Skånland herred. Har - Borgos, Johan I. 1999. De er her ennå. stad: Trondenes bygdeboknemnd. Samisk historie i Vesterålen. [Sortland]: Lysaker, Trygve 1956b. Trondenes bygdebok. Vesterålen kulturutvalg/ Vesteråls museet . Gårdshistorie for herred. Har - Brox, Arthur 1970. Folkeminne frå Ytre stad: Trondenes bygdeboknemnd. Senja I. Norsk Folkeminnelags Skrifter Lysaker, Trygve 1956c. Trondenes bygdebok. 105. Oslo: Universitetsforlaget. Gårdshistorie for Trondenes herred med Eidnes, Hans 1946. Tru og tradisjon. Harstad. Harstad: Trondenes bygdebok - Gamalt frå Hålogaland. Trondheim: F. nemnd. Bruns bokhandels forlag. Lysaker, Trygve 1958. Trondenes bygdebok. Forsaa, Steinar 1981. Morderen Ivar og Trondenes sogns historie. Harstad: Anna fra Rogla – og hula etter dem. Trondenes bygdeboknemnd. 86–87 i: Årbok for Senja 10. Stong - Mathisen, Stein R. 1989. Samen som veivi - landseidet: Sør-Senja bygde- og ser. Nordlandsmuseets årbok 1988–89, historie lag (= Nordlys 3. oktober 1979). 82–91. Bodø: Nordlandsmuseet. Hansen, Lars Ivar 1986. Samiske rettigheter Mathisen, Stein R. 2002. Sted, etnisitet og til jord på 1600-tallet. ”Finnejorder” i fortelling. Lokaliseringer av det samiske Sør-Troms. Oslo: Novus forlag. i Skånland. Tidsskrift for kulturforskning Hansen, Lars Ivar 1990. Samisk fangstsam - 1 (nr. 3/4 2002), 73–91. funn og norsk høvdingeøkonomi. Oslo: Minde, Henry 2000. Diktning og historie Novus forlag. om samene på Stuoranjárga. Rapport I, Jenssen, Jens L. 1947. Bjarkøy bygdebok Skoddebergprosjektet. (Diedut 4/2000) bind I . Trondheim: Aktietrykkeriet i Guovdageaidnu: Sámi Instituhtta. Trondhjem. Nicolaissen, O. 1887. Sagn og eventyr fra Johansen, Tore Einar 1995. På spor av Nordland. Anden samling. Kristiania: ”samiskhet” og ”norskhet”. Markabygd - P.T. Mallings boghandels forlag. bosetning i Stourranjárga i et livsløpsper - [Pedersen, Peter Karl] Eberg 1881. Anna spektiv, 1850–1900. Hovedoppgave i Roggløy. Ei Segn fraa Nordland i Songar. historie, Institutt for samfunnsviten - Kristiania: Nils Lunds Forlag. skap, Universitetet i Tromsø. Qvigstad, J. 1922. Lappische Sprichwörter Johansen, Tore Einar og Kjell Erland und Rätsel. Kristiania (Oslo) Etnogra -

Sagnet om Steggel-Anna. Samisk fortid i norsk folkeminne og folkeglemsel 17 TfK 2-3-2011 ombrukket_TfK 2-2010 26.07.11 13.12 Side 18

fiske Museums Skrifter 1, 137–251. Skouluk-Andaras beretninger. Kristiania: Kristiania. Gyldendalske boghandel. Qvigstad, J. og Wiklund, K.B. 1909. Skjelbred, Ann Helene Bolstad 1995. Dokumenter angaaende flytlapperne Menneskekjøtt som agn. I: Marit Anne m.m.: samlede efter Renbeites kommi- Hauan og Ann Helene Bolstad Skjel - sionens opdrag I–II (Renbeites - bred (red.): Mellom sagn og virkelighet i kommisionen af 1907). Kristiania: nordnorsk tradisjon , 61–70. Stabekk: [Grøndahl]. Vett & Viten. Ruud, Edvard 1932. ”Segner frå Kved- Stoa, Nils Johan 2003. Samedrapene på fjord.” Håløygminne III (hefte 1/1932), Gressholmen. I: I hine hårde dage. 335–337. Harstad: Håloga land Gamle norske kriminalhistorier , 71–75. Historielag. Cappelen: Oslo. Schøyen, Carl 1918. Tre stammers møte. Av

18 Stein R. Mathisen