FOLKE- OG BUSTADTELJING 1990

KOMMUNEHEFTE

1224

STATISTISK SENTRALBYRÅ -KONGSVINGER 1992

ISBN 82-537-3520-0 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger

ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive Forord

Hovudformalet med Folke- og bustadteljing 1990 er Innan utgangen av 1992 vil det vere etablert ein gi eit bilete av befolkningen og leveldra i det endeleg folketeljingsfil, og det blir utarbeidd eit hefte norske samfunnet. som dokumenterer folketeljingsprosjektet.

Eit anna viktig formål er d gi statistikk for mindre Resultata fra FoB90 vil i tillegg vere tilgjengelege i geografiske omrade som kommunar og delar av kom- databasar i SSB, bl.a. Regionalstatisfisk database. Det munar. For A dekkje dette formålet gir Statistisk er vidare planar om ei spreiing av folketeljingsdata sentralbyra ut eit statistisk hefte for kvar kommune. samband med publisering av annan statistikk frå SSB. Resultata vil ein også kunne få på maskinlesbar form. I•Tar kommunehefta for alle kommunane i eit fylke er Brukarar som Ønskjer meir omfattande bearbeiding av publiserte, vil det bli laga eit samandrag for fylket materialet vil få dette gjort i SSB mot å betale kost- med tabellar som svarar til dei som finst i kommune- nadene. hefta. Nar alle kommunane i landet har fått hefta sine, vil det også bli laga eit samandrag for heile landet.

Oslo/Kongsvinger, 20. mai 1992

Svein Longva

Jan Furseth

Kommueee, oke og usaeig 0 3 4 Kommueee, oke og usaeig 0 Innhald

Side

Tabellregister 6 Figurdel 7

Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomforing 8 2.1. Kva statistikken omfattar 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utval 9 3. Feilkjelder og usikre resultat 9 3.1. Utvalsvarians 9 3.2. Fråfall og skeivt utval 10 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4. Einingar, geografiske nivå og kjennemerke 11 4.1. Einingar 11 4.2. Geografiske niva 12 4.3. Kjennemerke 13 4.3.1. Personkjennemerke 13 4.3.2. Bustadkjennemerke 16 4.3.3. Hushaldskjennemerke 17 5. Merknader til tabellane 18

Tabelidel 19

Vedlegg Kart over grunnkrinsar Kart over tettstader Personskjema Bustadskjema

Standardteikn i tabellar

. Tal er umogleg (ulogisk) - Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga : Talet er upaliteleg ( ) Talet ma nyttast med varsemd

Kommueee, oke og usaeig 0 5

Tabellregister

Side

1. Folkemengd ved folketeijingane 1875 - 1990, etter kommunegrenser pr. 1 november 1990 19 2. Folkemengd etter kjønn, ekteskapeleg status og alder. 3. november 1990 19 3. Hovudtal for utdanning. Personar 16-66 år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november 1989 - 2. november 1990 20 4. Personar 16 dr og over. Hovudtal for yrkesaktivitet i Aret 3. november 1989 - 2. november 1990 21 5. Hovudtal for yrkesaktive i året 3. november 1989 - 2. november 1990 22 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 23 6.2. Yrkesaktive 16 dr og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 24 7.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 25 7.2. Yrkesaktive 16 dr og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989- 2. november 1990 26 8. Hovudtal for yrkesaktive i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanleg/avtala arbeidstid . . 27 9.1. Yrkesaktive 16 dr og over i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanleg/avtala arbeidstid og næring 27 9.2. Yrkesaktive 16 Ar og over i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanleg/avtala arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt 28 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmoteplass pa arbeid i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter talet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 29 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, opprnoteplass, talet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder 30 12. Bustader og busette. Hustype, talet på rom, kjøkken. 3. november 1990 31 13. Bustader, rom og busette, etter hustype. 3. november 1990 31 14. Bustader etter eigeform og areal. Rom og busette, etter eigeform. 3. november 1990 31 15. Bustader etter talet på rom og talet pd busette. 3. november 1990 32 16. Bustader etter byggjeår for huset og hustype/eigeform/kjelde til oppvarming. Busette og rom, etter byggjeår for huset. 3. november 1990 32 17.1. Bustader etter sanitærutstyr og storleik. 3. november 1990 33 17.2. Bustader og busette. Sanitærutstyribyggjear, storleik og tilgjenge. 3. november 1990 33 18. Bustader etter standardindikatorar. Busette etter alder og standardindikatorar. 3. november 1990 34 19. Hushald, familiar og personar, etter hushaldstype. Hushald etter hushaldstype og talet på familiar i hushaldet/yrkesaktivitet i hushaldet/eigeform/talet pd rom i bustaden og kjøkken. 3. november 1990 35 20. Hushald, familiar og personar, etter hushaldsstorleik/hushaldstype. Absolutte tal og prosent. 3. november 1990 36 21. Hushald etter hushaidstype og disponering av personbil/sortering av avfall. 3. november 1990 • 37 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i veka 27. oktober - 2. november 1990 37 25. Personar 67 år og over i privathushald. Alder, talet på personar i hushaldet og indikatorar for bustadstandard, 3. november 1990 38 26. Folkemengd etter alder, kjønn og type bustadstrøk/grunnkrins. 3. november 1990 39 27.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter næring, kjønn og type bustadstraidelområde. 3. november 1989 - 2. november 1990 43 27.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bustadstrøk/grunnkrins. 3. november 1989 - 2. november 1990 45 28. Privathushald. Utvalde kjenneteikn for bustadstandard, og disponering av personbil. Bustadstrøk/grunnkrins. 3. november 1990 50

6 Kommueee, oke og usaeig 0 224 Kvnnhrd

r . Yrtv 6 år vr, ttr nrn. rnt. 80 0

ouk skoguk iske og ags

Oeuiig og egeksi

Iusi

Ka- og assosyig

ygge- og aeggseksem

aeae oe- og rtrntvrd

aso agig os og eekommuikasoa I ak- og iasieigseksem frrnvrd, ddrft og frrtnn eeseyig

Oeeg sosia og ia tnttn

0 20 2 0 40 4 ose MN 0 80

r 2. vdtl fr btdtndrd dpnrn v bl. rnt. 80 0

usae a åe a og WC

a jøn 6 2 ee søe

usae yae e 0 år (yg ee 060

usae eig usae

usae dpnrr bl

0 0 20 0 40 80 0 00 ose 0 l 80

Knhft, oke- og btdtljn 0 1. Formål som ville at det skulle utarbeidast statistikk pd grunn- lag av skjemaopplysningar frå alle busette i kommu- nen, fekk dette utfOrt av SSB mot at kommunen sjølv Hovudformdlet med Folke- og bustadteljing 1990 betalte SSB meirkostnadene. Sju kommunar fekk (FoB90) er d gi eit bilete av befolkningen og levekara giennomfOrt slik teijing (, Sula, Vestnes, Oppdal, det norske samfunnet. Moderne folketeljingar legg Stjørdal, BronnOy og VestvågØY). stor vekt pa a sjå opplysningar om bustader og Dei viktigaste kjennemerka som blir henta inn butilhove, sysselsetjing og yrke, utdannings- og direkte frå register, er kjønn, alder, andre demografis- inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i samanheng. ke kjennemerke og utdanning. Formalet med denne publikasjonen er å gi ei Det er laga eit eige informasjonshefte som m.a. omtale av kvar kommune, og av område som er gjer greie for bakgrunn, metode, fagleg innhald og mindre enn ein kommune (delområde, krinsar, tett- opplegg for bearbeiding av teljinga. Heftet kan ein få stader). ved å vende seg til SSB, Folketeljingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedteke at 2. Opplegg og gjennomforing Statistisk sentralbyrd skal gjennomfOre ei folke- og bustadteljing i 1990. Vedtaket har heimel i lov om 2.1. Kva statistikken omfattar offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikklova). Stortinget har lOyvd pengar til gjennomføringa av teljinga. FoB90 omfattar alle personar (også utanlandske Det har kosta 60 millionar kroner d gjennomføre statsborgarar) som var registrerte som busette i Noreg på denne måten. Dette er 40 millionar mindre på teljingstidspunktet 3. november 1990, 1 samsvar teljinga enn om heile befolkningen 16 dr og over skulle ha med forskriftene om føring og ordning av folke- svara på spørjeskjema. registra. Bustadteljinga har med privatbustader (leilegheiter) der minst din person var registrert som busett 3. 2.3. Datainnsamling november 1990. Teljinga omfattar ikke bustader der det ikkje budde Folketeljingsskjema blei sende i posten direkte til folk eller der det budde nokon berre mellombels (t.d. kvar einskild oppgAvegivar. Namn og adresse frå Det ugifte personar som oppheldt seg utanom foreldre- sentrale personregister (DSP) blei førde på i fOrehand. heimen pa grunn av skolegang). Det er heller ikkje I utvalskommunane fekk alle personane som var henta inn opplysningar om bustaden for dei som trekte ut ein person-/bustadblankett, rettleiing, infor- oppheldt seg i aldersheimar, pleieheimar, bameheimar masjon og svarkonvolutt. Oppgåvegivaren svara på og andre fellesinstitusjonar og far stell og tilsyn der. spOrsmAl om seg sjølv og om bustaden/hushaldet som Eininga hus er ikkje med i teijinga, men det blir han/ho budde i. Bustadsida pd blanketten inneheldt òg gitt nokre opplysningar om det huset som bustaden ei namneliste over dei personane 16 dr og over som ligg horte til same familie som oppgåvegivaren. Oppgåve- givaren supplerte namnelista med eventuelle andre 2.2. Grunnlag for statistikken personar som var registrerte som busette i bustaden (leilegheita) og svara på spOrsmål om yrkesaktivitet til personane på lista. Opplysningane er nytta i arbeidet I kommunar med 6 000 eller fleire innbyggjarar er med samansetjinga til bustadhushald (sjå nedanfor) og grunnlaget for statistikken opplysningar frå ulike til d gi ulike eigenskapar ved hushaldet, m.a. "talet på statistiske og administrative registre og skjemaopplys- yrkesaktive". ningar frå eit utval av befolkningen 16 dr og over I fullteljingskommunane fekk alle personane som i 1974 eller tidlegare). Slike kommunar blir (fOdde var 16 dr og eldre eit personskjema med rettleiing og heretter omtala som utvalskornmunar. informasjon. I tillegg fekk den eldste i kvar familie I kommunar med færre enn 6 000 innbyggjarar er eit bustadskjema og ein svarkonvolutt. Utfylte skjema det gjennomfOrt fullstendig teljing for skjemadelen frA alle oppgåvegivarane i bustaden blei sende samla 6g. (Fuliteljingskommunar.) tilbake i svarkonvolutten. Der det budde fleire fami- Kommunar med 6 000 eller fleire innbyggjarar

8 Kommueee, oke og usaeig 0

liar i same bustad, blei det berre brukt ein svarkonvo- er slik at dei aleine er gode nok for dette formdlet. lutt, og berre eitt bustadskjema blei fylt ut. Innsam- Metoden gar ut pa å samanlikne på individniva lingsmetoden gav derfor grunnlag for setje familiar opplysningar som er gitt i skjemaet med opplysningar og personar saman til hushald. i registeret. Med grunnlag i dette doble settet av Personar som ikkje hadde sendt inn folketeljings- opplysningar om det same kjennemerket for person- skjema i rett tid, fekk tilsendt inntil to adresserte ane i utvalet, er det laga justeringsfaktorar som er purringar. nytta i arbeidet med dei statistiske tabellane. Denne metoden som kombinerer opplysningar frd skjema og 2.4. Utval register, har redusert feilen i resultata til bortimot det halve samanlikna med tilsvarande utvalsdata aleine, Utvalet er trekt ut pa personniva og slik at det er for kjennemerka yrkesaktivitet og næring. Dei usikre representativt med omsyn til kjønn og alder. resultata er omtala under punkt 3 nedanfor. Sidan person utgjorde trekkegrurmlaget i ut- valskommunane, og det er sett saman ei bustad- eller hushgdseining for kvar person, er utvalet av bustader 3. Feilkjelder og usikre resultat nesten dobla i hOve til eit direkte utval av busta- der/hushald. 3.1. Utvalsvarians Utvalsprosenten varierte med kommunestorleiken: Når ein byggjer pd opplysningar om berre ein del av Kommunestorleik Utvalsprosent befolkningen, fAr ein usikre resultat. Standardavviket er eit mal på kor usikkert resultatet er. Storleiken på 6 000 - 7 999 innbyggjarar 20,0 standardavviket er mellom anna avhengig av talet på 8 000 - 9999 14,3 10 000 - 49 999 10,0 observasjonar i undersOkinga. Dess fleire observa-

50 000 innbyggjarar og over 8,3 sjonar, dess mindre standardavvik. Iblant blir relativt standardavvik 6g brukt som mål Såleis vil alle utvalskommunane få om lag den same på kor usikre utvalstal er. Dette er forholdet mellom kommunestatistikken. standardavviket og det talet som er rekna ut, målt i Resultata som byggjer pt eit utval av befolknin- prosent. SSS har ikkje gjort spesielle utrekningar for gen, blir noko usikre. Dette gjeld særleg for sma kor usikre tala i kvar einskild kommune er. I tabell 1 befolkningsgrupper, til clOrnes for yrkesgrupper med har vi kalkulert nokre relative standardavvik for dei fa utOvarar eller for smA geografiske omrade. SSB har ulike utvalsprosentane, etter verdien på det utrekna utvikla og teke i bruk ein ny statistisk metode som talet når person er eining. gjer det mogleg A utnytte administrative data i stati- stikkproduksjonen, sjølv om kvaliteten i registra ikkje

Tabell 1. Relativt standardavvik for persontala, etter utvalsprosent og utrekna tal pa personar i tabellen (cellestorleik). Prosent Utrekna tal på personar Utvalsprosent 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 200 000

8,3 47,0 33,2 14,9 10,5 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 4,0 2,7 1,3 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 2,4 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 1,7 Kalkylane i tabell 1 vil i nokre tilfelle overestimere registerdata i statistikkproduksjonen (sjå aysnitt 2.4). det relative standardavviket. Spesielt gjeld dette Tabell 2 viser tilsvarande relative standardavvik kjennemerka yrkesaktivitet og næring der vi omtrent når bustad eller hushald er eining. kan redusere det relative standardavviket med ein faktor pa 0,6. Dette har samanheng med at vi brukar

Kommunehefte, Folke- og bustadteljing 1990

Tabell 2. Relativt standardavvik for bustad- og hushaldstala, etter utvalsprosent og utrekna tal IA bustader/hushald i tabellen (cellestorleik). Prosent

...... ■.■■••••■,.... Utrekna tal på bustader/hushald Utvalsprosent 25 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000

8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7

For kjennemerka talet på personar i hushaldet og 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 talet på barn i hushaldet vil det relative standard- prosent, blir talet sett i parentes. Med dette meiner avviket vere ein god del mindre. Dette kjem av at vi at det kan forsvarast å oppgi talet, men at det opplysningane om familietilknyting i personregisteret må nyttast med varsemd. er nytta ved oppblåsing av tala. 3. Tal med relativt standardavvik på 30 prosent og For a illustrere kor usikkert eit tal er, kan vi bruke over har vi undertrykt ved å setje kolon i staden eit intervall for å finne nivået pd den sanne verdien for talet. Spiv om det er mogleg å rekne seg fram av eit gitt tal - det vil seie den verdien vi ville ha fått til det undertrykte talet, vil vi ikkje tilrå ein slik dersom vi hadde utfOrt ei totalteljing i staden for ei framgangsmåte fordi talet er for upåliteleg. utvalsundersøking. Slike interval! blir kalla konfi- densintervall dersom dei er konstruerte på ein spesiell 3.2. Fråfall og skeivt utval måte. I denne samanhengen kan vi bruke fOlgjande metode: La M vere den utrekna verdien, og la S vere I alt var det 968 030 oppgavepliktige personar ved eit tal for standardavviket til M. Konfidensintervallet teljinga. Av desse var det 12 584 personar som ikkje blir da intervallet med grenser (M - 2S) og (M + 2S). retumerte skjemaet. Dette vil seie at svarprosenten i Denne metoden vil i bortimot 95 prosent av tilfella gi folketeljinga er pd 98,7 for landet under eitt. For eit intervall som inneheld den sanne verdien. Med kommunar varierer svarprosenten mellom 100 og 95. andre ord vil hogst 5 prosent av tala ha ein feil på Dessutan er det noko fråfall på dei einskilde spOrsmå- meir enn 2 gonger standardavviket. la. Fråfallet kan fOre til skeivt utval sidan ein har Folgjande eksempel illustrerer korleis vi kan bruke brukt dei som har svara til å rekne ut verdiane for tabell 2 til å finne konfidensintervallet. manglande opplysningar. Utvalet som er brukt vil Vi har rekna ut eit tal på 1 000 bustader i ein 20 likevel vere akseptabelt ettersom svarprosenten er så prosent utvalskommune. Det relative standardavviket hOg. er 3,7 prosent, slik at standardavviket blir 3.3. Innsamlings - og bearbeidingsfeil 1 000 . 0,037 . 37 Ved gjennomfOring og bearbeiding av ei statistisk Det vil seie at det riktige talet i 95 prosent av tilfella undersOking vil det alltid kunne oppstå feil som kan ligg i intervallet med grenser gi utslag i resultata. Dette gjeld både ved totalteljingar og når resultata er baserte på eit utval. (1 000 - 2 . 37) og (1 000 4 2 . 37) Dei fleste feila oppstår vanlegvis under oppgåve- innhentinga og kjem av urette svar eller mangelfullt Altså er intervallet utfylte skjema. Ved bearbeidinga kan det oppstå feil når opplysningane blir koda, i vårt tilfelle spesielt (926, 1 074) opplysningane om næring og yrke. SSB har ikkje kontakta oppgåvegivarane dersom I hefta for utvalskommunane har vi valt A bruke ein det blei funne feil eller manglar ved utfyllinga. treledda publiseringsstrategi. Materialet har likevel gjennomgått omfattande maski- 1. Tal med relativt standardavvik under 20 prosent nelle kontroll- og opprettingsrutinar. For kjennemer- blir publiserte direkte.

10 Kommueee, oke og usaeig 0 ke med uoppgitt svar er det rekna ut eit mest mogleg mor/far med ugifte heimebuande barn utan sannsynleg svar pd grunnlag av dei andre opplys- omsyn til alderen på barnet ningane personen har gitt og ut fra svara fra andre kvar einskild person som ikkje høyrer med oppgavegivarar. gruppene over (einsleg) Kontroll- og opprettingsrutinane vil bli nærare omtala i publikasjonen som dokumenterer FoB90- Eit familienummer er eitt av kjennemerka for kvar prosjektet. Publikasjonen vil bli gitt ut sist i 1992. person i Det sentrale personregister. Grupperinga til SSB gjennomfOrer ei kvalitetsundersOking i sam- familie i teljinga er gjort med utgangspunkt i dette band med folketeljinga. UndersOkinga tek sikte pa a familienummeret. kontrollere kvaliteten av hushaldssamansetjinga Alle i ein familie i teljinga må vere registrerte som folketeljinga. Vidare skal ein vurdere eventuelle busette på same adressa (same kommune og poststad), konsekvensar for statistikken av å nytte regelverket i og dei kan berre inngå i eitt hushald. Personar, t.d. folkeregisterlova som grunnlag for geografisk plasse- ektefellar, som etter denne regelen er plasserte pa ring av befolkningen. Ein ventar at resultata vil liggje kvar sin stad, er ikkje grupperte til same familie fir/ire i 1992. teljinga, sjOlv om dei har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi dei har fan 4. Einingar, geografiske nivå og eigne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekte- kjennemerke skap, blir aldri rekna til foreldra sin familie pd eit seinare tidspunkt. Når t.d. eit ektepar bur saman med Nar ikkje anna er nemnt, gjeld opplysningane situa- eit skilt barn, utgjer ektefellane og barnet kvar sin sjonen 3. november 1990. familie. Ein familie kan aldri bestå av meir enn to genera- 4.1. Einingar sjonar. Ugifte sysken som bur saman i ein bustad der Person ingen av foreldra er busette, blir rekna som kvar sin Teljinga omfattar alle personar som etter folkeregiste- dinpersonfarnilie. ret er registrerte som busette i Noreg på teljingsdagen Personar med ukjend bustad eller familienummer 3. november 1990. Kven som skal reknast som blir rekna som einslege (dinpersonfamiliar). busette og kvar dei skal ha adressa si, går fram av I eit sambuarpar utgjer kvar sambuar sin eigen forskriftene om fOring og ordning av folkeregistra. familie saman med eigne barn. Felles barn er med familien til 6in av foreldra. Busette Med busette meiner vi personar busette i privathus- Hushald hald. Talet pd busette i alt vil derfor vere mindre enn Til same hushald er rekna personar som er registrerte talet på personar i alt i kommunen (folkemengd). som busette i same bustad. Slike hushald blir kalla bustadhushald. Eit hushald kan vere samansett av ein Barn eller fleire familiar. Grupperinga av personar til I tabellane 19-21 og 24 omfattar omgrepet Barn bustadhushald er hovudsakleg gjort ut frå opplysnin- ugifte barn under 18 år som bur heime og som er gar gitt på bustadskjemaet (namnelista) og ut frå registrerte som busette i familien til minst ein av innsendingsmåten (felles retur). Sjølv om Det sentrale foreldra eller andre foresette. Eldre bam som bur i personregister ikkje gir oversikt over kven som bur heimen, er ikkje rekna som barn etter denne definisjo- saman i kvar einskild bustad, er adresseopplysningane nen. registeret nytta som eit supplement i arbeidet med å setje saman hushaldet. Familie I teijinga blir det skilt mellom privat- og felleshus- Som familie reknar vi: hald. Alle tal for hushald i tabellane gjeld privat- hushald. - ektepar og eventuelle ugifte heimebuande barn utan omsyn til alderen på barnet Privathushald omfattar personar som er registrerte

Kommueee, oke og usaeig 0 som busette i privatbustader. 4.2. Geografiske nivå Til Felleshushald er rekna slike som er registrerte som busette i aldersheimar, pleieheimar, bameheimar Grunnkrins, delområde o.l. og som får stell og tilsyn der. Tilsette som er Grunnkrinsane er utforma slik at dei skal vere stabile busette i/ved felleshushaldet, er alltid rekna som over ein rimeleg tidsperiode. Ein grunnkrins er eit busette i privathushald. Det same gjeld militært samanhengande geografisk område, og har mest personell registrert som busett i forlegningen. I mogleg einsarta natur, næringsgrunnlag, kommunika- utvalskommunar er berre personar 67 Ar og over sjonsforhold og busetnad. Folkemengd og areal NI* rekna som busette i felleshushald. ikkje variere for sterkt. Visse variasjonar i befolk- Folketeljinga gir ikkje statistikk over felleshushald. ningsgrunnlaget finst likevel - ein krins i spreittbygde Det er hovudsakieg fordi personar som oppheld seg stra kan ha under 100 innbyggjarar, medan dei pa institusjon, men som er registrerte som busette i tettast utbygde byomrAda kan ha over I. 000. heimen, høyrer til privathushaldet dei er registrerte i. Fordi krinsen skal vere stabil, er han ikkje knytta Ein statistikk pa dette grunnlaget ville derfor gi eit opp til tettstadsavgrensinga. Ein krins kan derfor misvisande Mete. innehalde bade tett og spreitt busetnad. Det er ikkje stilt krav om at grunnkrinsgrensene Bustad (leilegheit) skal falle saman med grensene for kyrkjesokn, skole- Ein bustad er eitt eller fleire rom som er bygde eller eller vaikrinsar. ombygde til heiliars privatbustad for ein eller fleire Landet er delt inn i om lag 13 600 gninnkiinsar. personar. Det ma vere tilgjenge til rommet/romma Grunnkrinsane er grupperte saman til delområde utan at ein mA ga gjennom ein annan bustad. For (bydelar/bygdelag). I eit delområde er det vanlegvis gjere det enkelt blir det i tabellane brukt nemninga 1 000 - 3 000 personar i spreittbygde stra og 3 000 - bustad i staden for privatbustad. 5 000 i tettbygde. I alt er det om lag 1 550 delområde Ein bustad er t.d. rekkjehusleilegheit, leilegheit landet. tomannsbustad, leilegheit i leigegard, blokkleilegheit Alle adressene i landet er gitt kodar for grunnkrins og hybelleilegheit. Einebustad er også leilegheit. og delområde. Kodane er ein del av datagrunnlaget i Ein hybel i privathus er ein bustad dersom han har Det sentrale personregister. Grunnkrinsinndelinga i eigen inngang. I hybeihus er kvar hybel rekna som FoB90 kan samanliknast med FoB80. I visse tilfelle eigen bustad, ogsa der rom som t.d. kjaken og bad (ved krinsdelingar i perioden) ma samanlikninga skje er felles. Leilegheiter og hyblar som blir disponerte med utgangspunkt i grupper av 1990-krinsar. av privathushald i sjukehus, institusjonar, militær- Kart over grunnkrinsar og delområde er med som forlegningar o.l., er alltid rekna som eigen bustad. vedlegg til heftet. I somme tilfelle kan ein bustad omfatte meir enn ei leilegheit. Det gjeld når personar i same familie Kommune (t.d. ugifte bam) bur i eiga leilegheit (t.d. hybellei- Vi går ut i frå at kvar einskild person i teijinga har legheit) pd same adressa som resten av familien. I bustaden sin i den kommunen og den bustaden der slike tilfelle omfattar bustaden alle leilegheitene som vedkommande var registrert som busett i Folkeregiste- familiemedlemmane brukar. ret 3. november 1990. Fordi omgrepet bustadhushald blir brukt, blir talet Hovudregelen er at ein person skal registrerast som pa bustader det same som talet på privathushald i busett der han eller ho tar døgnkvila si. Dei viktigaste teljinga. unntaka fra denne hovudregelen gjeld: Det er ikkje innhenta oppgåver for bustader der ingen er registrerte som busette (sjå avsnitt 2.1). Ugifte personar som pga. studiar, skolegang Hus er ikkje eiga eining i teijinga, men bustad- eller vemeplikts-/sivilteneste oppheld seg kjennemerka omfattar nokre opplysningar om huset utanom foreldraiforsOrgjaren sin bustad. Dei som bustaden ligg i. skal vere registrerte i foreldra/forsørgjaren sin bustad.

12 Kommueee, ake og usaeig 0 Gifte personar som det meste av tida ma bu Kjennemerka gjeld personar 16 dr og over som uOrte borte fra heimen pga. arbeid, studiar, verne- inntektsgivande arbeid i teljingsveka frd 27. oktober plikts-/sivilteneste (t.d. yrkesaktive som er til 2. november 1990 og som hadde ein fast oppmote- vekependlarar). Dei skal vere registrerte plass. Arbeidsreiseopplysningane gjeld reisa frd ektefellen sin felles bustad. heimstaden (registrert bustad) til arbeidsstaden. Personar som er innlagde pa sjukehus eller Det blei lagt spesiell vekt på utforminga av ar- sette inn i fengsel, arbeidsanstalt e.l. Dei skal beidsreisesporsmdla. Bade i spørsmalsteksten og vere registrerte der dei var busette fOr dei blei rettleiinga blei det forklart at heimstaden er den innlagde/innsette. bustadadressa som vedkommande var registrert som busett pd i Folkeregisteret 3. november 1990. Personar som ikkje kan knytast til ein bestemt bustad/adresse, blir rekna med i den kommunen der Arbeidsreiser - talet pi dei sist hadde fast bustad. I fordelingane etter type Talet på arbeidsreiser er dei gongene oppgavegivaren bustadstrøk, delområde og grunnkrins er dei rekna reiste frå heimstaden til arbeidsstaden (din veg) med i gruppa Uopp gitt. teljingsveka. Med Heimstad meiner vi alltid den Det er ikkje innhenta opplysningar om mellombels bustadadressa som vedkommande er registrert busett bustad. Folketeijinga gir derfor ikkje oppgaver over pd. For personar som budde mellombels pa t.d. hybel den befolkningen som er til stades. eller brakke denne veka, er reisa mellom hybelen/ brakka og arbeidsstaden ikkje teken med. Personar Tettstad som arbeidde i heimen (t.d. bOnder) er grupperte til For at ei hussamling skal reknast som tettstad, må det reiste ikkje. Det same gjeld personar som ikkje var pa bu minst 200 personar der, og aystanden mellom husa heimstaden i teljingsveka. må normalt ikkje overstige 50 meter. Det er tillate med avvik etter skjøn for omrdde som ikkje skal eller Arbeidstid kan bli busette. Dette kan t.d. vere parkar, idrettsan- Teljinga har opplysningar om arbeidstid bade i året legg, industriområde, eller naturlege hindringar som (12-månadersperioden), og i teljingsveka fra 27. elvar eller dyrkbare omrade. Hussamlingane som oktober til 2. november 1990. For veka er det dess- naturleg hOrer med til tettstaden, blir tekne med i ein utan eit skilje mellom vanleg/avtala og faktisk ar- avstand pa 400 meter fra tettstadkjemen. beidstid. Tettstadsavgrensinga er uavhengig av grunnkrins- inndelinga, og kan også ga på tvers av kommuneinn- Arbeidstid i året delinga. I FoB90 er årleg arbeidstid det samla talet på heile Kart over tettstadene i kommunen er med som månader som vedkommande hadde arbeid, heiltid vedlegg til heftet. og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heiltid er Tal for kvar einskild tettstad er gitt i tabellane 26- rekna samla arbeidstid pa 30 timar eller meir i veka, 28, under Tettbygde strok. noko som svarar til 120 timar eller meir over ein 4- vekersperiode. Fråvære er ikkje trekt frå. Summen av 4.3. Kjennemerke månader med heiltids- og deltidsarbeid kan hOgst vere 12. 4.3.1. Personkjennemerke Arbeidstid i veka (vanleg/avtala) Alder Den avtala arbeidstida i veka er gitt i timeverk og I fordelinga etter alder er kvar person gruppert etter viser det timetalet den yrkesaktive har avtale om. For alder pr. 31. desember 1990. (Alder = 1990 minus yrkesaktive som ikkje hadde inngått avtale om ei fodselsk.) bestemt arbeidstid, Weld oppgava den gjennomsnitt- lege arbeidstida. Det same gjeld for personar med Arbeidsreiser generelt varierande arbeidstid eller for dei som har skiftarbeid Arbeidsreiseopplysningane omfattar oppmøteplass, kombinert med friperiodar. Faste fOrebuingar ut over talet pa arbeidsreiser, reisetid og reisemdte (sja dette). ordinær arbeidstid er rekna med (lærarar). Arbeidstid

Kommueee, oke og usaeig 0 13 i fleire arbeidsforhold skulle summerast. Betalt av avtala/vanleg arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 fråvære er ikkje trekt frå, medan tilfeldig meirarbeid timar eller meir i veka (120 timar eller meir over ein (sesongvariasjonar, overtid) derimot ikkje er lagt til. 4-vekersperiode).

Arbeidstid i veka (utført) Næring Faktisk utfOrt arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid Yrkesaktive personar 16 Ar og over er grupperte etter og anna ekstraarbeid er rekna med, men omgrepet næring ut frå opplysningar om 12-månadersperioden. omfattar ikkje fråvære pa grunn av sjukdom, ferie, Kjennemerket er knytta til det arbeidsforholdet som permisjon med lOnn o.l. Personar som ikkje var på hadde vara lengst. Det er ikkje innhenta særskilte arbeid i teljingsveka, t.d. på grunn av skift- eller oppgåver om næring for teljingsveka frå 27. oktober tumusfridagar, utførte ikkje inntektsgivande arbeid til 2. november. denne veka. Næringsgrupperinga er gjord etter 1983-utgava av Standard for næringsgruppering (Standardar for norsk Bustad statistikk 2). Standarden er eit fem-sifra pyramidisk Sjå Kommune i avsnitt 4.2. system der kvart siffer viser eit grupperingsnivå. Fo1380 blei gruppert etter den fOrre utgåva av Bustadstrok (tettbygd - spreittbygd) næringsstandarden (utgitt i 1978). Dei viktigaste SjA Tettstad i avsnitt 4.2. endringane frå denne utgava finn vi under Detaljhan- del. Standardendringane har ingenting å seie for Ekteskapeleg status jamføringane med siste teljing for næring på Det er brukt fire hovudgrupperingar etter ekteskapeleg eitt-siffernivå. status, nemleg ugifte, gifte, enkjer/enkjemenn og Næringsgrupperinga kan etter mindre modifika- separerte/skilde. Ekteskapeleg status omtalar den sjonar på tabellnivå samanliknast med International formelle situasjonen, ikkje faktiske samlivsforhold Standard Industrial Classification of all Economic (sambuarar). Activities (ISIC) frå 1968. FN vedtok ein ny versjon av ISIC i 1989. Den nye Familietype versjonen vil etter kvart bli innarbeidd i nærings- Under omtalen av eininga familie (avsnitt 4.1 ovan- standarden i dei fleste landa i Europa. Når den nye for) er det gjort greie for kven som skal reknast til standarden blir innfort i Noreg, vil folketeljings- same familie. PA grunnlag av kva for personar som materialet få næringskodar etter ISIC -89 i tillegg til innOr i familien og kva for ekteskapeleg status dei dei noverande. har, blir familiane inndelte i typar, slik: på arbeid Einsleg einpersonfamilie. Oppmøteplass Oppmøteplassen er den staden der oppgåvegivaren Ektepar utan bam familien inneheld eit ektepar, men ingen ugifte, heime- Witte fram då arbeidsdagen tok til. Crupperings- buande barn. kriterium er kommune. Personar som møtte pa ulike Ektepar med bam familien inneheld eit ektepar, stader, var til sjos e.l. har ikkje fast oppmøteplass. og paret sine ugifte, heime- buande barn utan omsyn til alder. Reisemåte til arbeidet Mor/far med barn familien inneheld mor eller Reisemåten gjeld dei transportmidla vedkommande til far og deira ugifte, heime- vanleg brukte på arbeidsreisa (din veg). buande bam utan omsyn til alderen på barnet/barna. Familietypen baserer seg pa den formelle ekte- Reisetid til arbeidet skapelege statusen til personane i familien. I eit Reisetida er den tida det tek å kome frå heimstaden sambuarpar utgjer kvar einskild sambuar derfor sin (registrert bustadadresse) til arbeidsstaden (din veg). eigen familie. I reisetida er gongtid og ventetid under reisa rekna med. Det same gjeld faste gjeremål, t.d. å bringe barn Heiltidideltid til barnehage. Tilfeldige gjeremål og forseiningar blir Ein person kjem i gruppa heiltidsarbeid når summen ikkje rekna med.

14 Kommunehefte, Folke- og bustadteljing 1990 For pendlarar som budde mellombels utanom lengst tid. Det er ikkje innhenta særskilte oppgAver heimen (hybelen, brakka) blir reisetida rekna frå om yrke for teljingsveka frå 27. oktober til heimstaden og fram til arbeidsstaden. 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperinga er Standard for Spreittbygditettbygd strok yrkesgruppering i offentleg norsk statistikk (utgitt av SjA Tettstad i avsnitt 4.2. Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtala som NYK (Nordisk yrkesIdassifisering). Til Utdanning folketeljinga i 1980 blei standarden ajourført av SSB Utdanningsopplysningane i publikasjonen er henta frå ved at nye yrkestitlar blei plasserte inn på riktig stad datafilen over hOgste utdanning for befolkningen pr. i systemet, ein del yrkesgrupper blei slått saman og 1. oktober 1990, såkalla omkoda utgåve (grupperinga andre blei splitta i fleire grupper. Etter 1980 har SSB av grunnleggjande fagutdanning - også den som blei halde fram med ajourføring med nye yrkesnemningar. fullfOrt fOr skoleåret 1972/73 - byggjer på 9-årig Yrke i folketeljinga er koda med tre av dei i alt grunnskole og er plassert på klassetrinn 10, nivå 3). fem sifra som standarden har. Opplysningane om utdanning flillfort i utlandet Yrke er koda på same måten og etter same standar- etter 1. november 1980 er noko mangelfulle i data- den både i FoB80 og FoB90, slik at det er mogleg å materialet. Dette gjeld blant anna utdanning fullfOrt samanlikne yrkesstatistikken mellom dei to teljingane. av nordmenn som har studert utomlands. Opplysning- NYK og dermed teljinga kan berre til ein viss grad ane om utdanning for dei fleste innvandrarane til samanliknast med den nyaste (1988) utgava av Noreg etter 1980 er tilfOrt datamaterialet for utvals- International Standard Classification of Occupations kommunar frå ei eiga spørjeundersOking blant per- (ISCO). Derimot er det godt samsvar med fOrre ISCO sonar fOcide i utlandet. (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk som pr. 1990 blir brukt i dei fleste europeiske landa. frå SSB brukt seks-sifra utdanningskodar, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 Yrkesaktivitet (Standardar for norsk statistikk 7). Standarden er bygd I FoB90 er det innhenta oppgåver om yrkesaktiviteten opp som eit pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdan- både for dei siste 12 månadene (3. november 1989 til ninga er fOrst ordna i grove grupper etter (samla) tid 2. november 1990) og for den siste veka for teljings- ved normal studieprogresjon. Gruppene blir kalla tidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). utdanningsnivå. Innanfor kvart nivå er utdanningane Som yrkesaktive blir rekna personar 16 Ar og over delte inn i fagfelt og faggrupper. Ein del utdanningar som hadde inntektsgivande arbeid i minst 100 timar som tidlegare var plassene på for Mgt nivå, har skifta 12-månadersperioden. Inntektsgivande arbeid er alt nivå ved overgangen til revidert standard. Dei største arbeid som blir utført mot betaling i form av lOnn, gruppene er ingeniOr- og helsefagutdanningar. inntekt av eiga verksemd, provisjon, honorar o.l. Resultata fra utdanningsstatistikken blir no presen- Deltidsarbeid, vikararbeid, barnepass, feriejobbar o.l. terte etter omkoda utdanningskode (s ip ovanfor), er også med. Det same gjeld sjukefråvære, ferie, medan folketeljinga i 1980 er basert på ein versjon av permisjon med lOnn o.l. Ved folketeljinga i 1980 den gamle standarden som ikkje er omkoda. Derfor skulle slikt fråvære ikkje reknast med. Arbeid som kan ikkje resultata fra dei to teljingane samanliknast. familiemedlemmer utan fast lønn i familiebedrift (t.d. SSB kan lage statistikk som kan samanliknast på butikk, gardsbruk) og vemeplikts-/sivilteneste blir grovt nivå (grupper av utdanningsnivå) ved å dele inn også rekna som yrkesaktivitet. FoB80 etter ny standard og kode om all grunn- Dei som var yrkesaktive i 12-månadersperioden leggjande fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må svarte også på om dei hadde inntektsgivande arbeid lagast som betalt oppdrag. som varte minst 1 time i veka 27. oktober til 2. november 1990. Ved folketeljinga i 1980 måtte ein Yrke ha utfort arbeid som vara minst 1 time for A bli rekna Yrkesaktive personar 16 dr og over er gruppene etter som yrkesaktiv i veka. Teljingane i 1980 og 1990 kan yrke ut frå opplysningar om 12-månadersperioden. samanliknast fordi FoB90 også kan fordele dei yrkes- Kjennemerket er knytt til det arbeidsforholdet som tok aktive etter utfort arbeidstid i veka.

Kommueee, oke og usaeig 0 15 Yrkesstatus ved d eige ein aksje eller ein part. Yrkesaktive personar 16 dr og over er grupperte etter Som leige for eit avgrensa tidsrom er rekna leige- yrkesstatus ut frå arbeidsforholdet dei oppgav for 12- avtaler som gr til ein bestemt dato, ogsa framleige. mdnadersperioden. Det er ikkje innhenta særskilte Bustader stilte til disposisjon gjennom arbeidsforhold oppgåver om yrkesstatus for teljingsveka frå 27. for ein avgrensa tidsperiode er derimot rekna med oktober til 2. november. blant tenestebustader. Personar (ogsd medeigarar) som arbeidde i firma Leige av bustaden pa Andre vilkår gjeld t.d. ved organiserte som aksjeselskap, andelslag eller andre leigekontrakt med heimel i husleigelova, munnleg selskapsformer med avgrensa ansvar, er alltid rekna leigeavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilegheiter og som tilsette. trygdeleilegheiter er også tekne med her. Ein person er rekna som sjOlvstendig dersom vedkommande dreiv verksemd aleine for eiga rekning Etasjeplassering eller saman med andre med uavgrensa ansvar (t.d. i Etasjeplasseringa viser i kva for ein etasje bustaden ansvarleg selskap). har rom til bustadformål. For bustader som gar over Gruppa Familiemedlem utan fast lOnn i famine- fleire plan, er alle etasjane oppgitt. bedrift omfattar personar som arbeidde i familie- verksemd utan fast lønn, og som verken var eigar Hustype eller medeigar i verksemda. Eit familiemedlem utan Ein einebustad ligg fritt med minst ein halv meter til fast lOnn kan likevel ha limn for arbeidet i form av andre hus. Han kan også innehalde ei hybelleilegheit, kost og losji, del av overskott e.1. og eitt eller fleire rom kan vere i bruk som hybel. Der ektefellar arbeidde i felles verksemd (t.d. Våningshus knytt til gardsdrift omfattar alle typar gardsbruk) som ikkje var organisert som aksjeselskap bustadhus pd gardsbruket. el., er den eine ektefellen rekna som sjølvstendig og Eit hus i kjede (også einebustad i kjede) er bunde den andre som familiemedlem utan fast lOnn, med saman med eit anna hus ved bu, garasje/carport, mindre begge ektefellane var registrerte som eigarar svalgang ei. av verksemda. I eit terrassehus er leilegheitene bygde saman i ei

skill-ling der fleire av leilegheitene har terrasse på 4.3.2. Bustadkjennemerke heile eller delar av taket til leilegheita under. Terrasseblokk er rekna som blokk og ikkje som Bustadkjennemerka gjeld berre for privatbustader og terrassehus. personar i privathushald. Anna bustadbygg med mindre enn tre etasjar omfattar til clOmes firemannsbustad, einebustad med Areal mindre enn ein halv meter mellom husa o.l. Arealet av bustaden er det samla arealet av rom på 6 Leilegheita ligg i eit forretningsbygg eller i eit m2 eller meir som blir brukte til bustadformål. I bygg for felleshushald dersom mindre enn halvparten tillegg er ogsd entre, gangar, trapperom, vaskerom o.l. av golvarealet i huset blir brukt til privatbustad. med i arealet. I nokre tabellar er hus i kjede, terrassehus og anna bustadbygg med mindre enn tre etasjar slått saman og Busette pr. bustad kalla småhus. Busette pr. bustad er lik talet pd busette i privat- bustader dividert med talet på bustader i alt. Kjøkken KjOkkenet er den delen av bustaden der det er instal- Byggjeår lert utstyr til matlaginga. Kjøkkenet kan vere eit eige Byggjeåret er det året da minst halvparten av bu- rom, men treng ikkje d vere det (opne løysingar). stadene i huset var ferdig til innflytting. For hus som Dersom fleire bustader har felles kjOkken, t.d. er ombygde, er det opprinnelege byggjeåret oppgitt. hyblar i eit hybelbygg, er alle bustadene rekna d vere utan kjOkken. I storleiken på kjøkkenet er også golvplassen til Eige -/leigeform Som eigarar er ogsA rekna personar som har burett benker og skap rekna med.

16 Kommueee, oke og usaeig 0 Kjelde til oppvarming og leverte/henta etter at dei er sorterte ut. Kvart I FoB90 er alle kjelder til oppvarming i bustaden hushald kunne krysse av for fleire typar utsortert tekne med, medan det ved førre teljinga berre var den avfall. Nokre hushald sorterer fleire typar avfall. viktigaste som blei registrert. Derfor blir summen av hushald etter avfallstype store enn talet på hushald som sorterer avfall i alt. Plan i bustaden Bustaden seier vi ligg på eitt plan dersom kjøkken, Bil talet pi bilar i hushaldet bad/dusj, wc og minst eitt bustadrom er i same etasje Med å disponere bil meiner ein å eige/leige bil eller utan trapper mellom. ha Nye til å bruke firmabil privat. Stasjonsvogn, kombinert bil eller varebil som blir brukt til privat- Tilgjenge kjøring, er også rekna med i talet på bilar. Som eit mal for korleis ein kan ta seg fram til busta- den, er det nytta ei inndeling etter plan i bustaden, Familiar - talet på familiar i hushaldet etasjeplassering i bustaden og om huset har heis. Sjå Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i avsnitt 4.3.

Rom - talet på Hushaldstype (talet på barn i hushaldet) I talet på rom er med bustadrom på 6 m 2 eller meir I tabellane er hushalda delte inn i einperson- og som kan nyttast året rundt. Kjøkken, bad, we, vaske- fleirpersonhushald. Fleirpersonhushald er vidare delte rom, gang o.l. er ikkje med, og heller ikkje rom som inn i hushald med og utan barn. berre blir nytta til næringsverksemd. Eininga Barn omfattar ugifte heimebuande barn under 18 år som er registrerte som busette i familien Rom pr. bustad til minst ein av foreldra eller andre føresette. Eldre er summen av alle rom dividert med talet på bustader. barn som bur i heimen, er ikkje rekna inn i talet på I FoB90 er det ikkje innhenta spesifiserte oppgåver barn i hushaldet. Hushald der alle dei heimebuande over talet på rom i bustader med ni eller fleire rom. barna er 18 Ar eller eldre, blir derfor rekna til gruppa I oppgåvene for rom i alt er tala på rom i bustaden fleirpersonhushald utan barn. med ni eller fleire rom derfor rekna ut frå eit gjen- nomsnittstal. Data frå BoforholdsundersOkelsen 1988 Privat-/felleshushald er brukt som berekningsgrunnlag. Privathushald omfattar alle personar som er registrer- te som busette i privatbustader. 4.3.3. Hushaldskjennemerke Personar som er registrerte som busette i alders- heimar, pleieheimar, bameheimar o.l. og som får stell Hushaldskjennemerka gjeld for privathushald og og tilsyn der, høyrer til Felleshushald. I utvalskom- personar registrerte som busette i privathushald. munane er berre personar 67 år og over rekna som busette i felleshushald. Det er ikkje innhenta Avfallssortering (kjeldesortering) hushalds- og bustadopplysningar for felleshushalda. Oppgåvene over avfallssorteringa viser eit utval avfallstypar som blir sorterte ut frå hushaldsavfallet

Kommueee, oke og usaeig 0 5. Merknader til tabellane oppgåvene komne inn da hefta for fullteljingskom- munane blei produserte. Manglande opplysningar om Tabell 1 vernepliktige er omtala under punkt 5 i desse hefta. Tabell 1 tek sikte pa ti de samanliknbare tal tilbake til 1875 etter kommuneinndelinga i 1990. Tabellnummerering Over eit sa langt tidsrom har det likevel funne I denne publikasjonen har det yore nødvendig å gjere stad så mange endringar i kommuneinndelinga at det nokre endringar i tabellane frå dei i hefta for full- for mange kommunar kan vere vanskeleg å gje teljingskommunane. Dette kjem av at utvalstala er samanliknbare tal for heile perioden. usikre. Tabellar som har endringar av noko omfang, I nokre tilfelle er endringane i kommuneinn- er delte i to. For d gjere det lettare å samanlikne delinga relativt store. Der har vi sett tala i parentes fullteljings- og utvalshefte, har slike tabellar fått for å markere at folkemengda ikkje er eksakt, men er tabellnummer som tilsvarar nummeret i full- rekna ut av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste teljingsheftet som hovudnummer. I tillegg har tabellen (NSD). Meir detaljert dokumentasjon fAr du ved å fått eit undernummer etter punktum, f.eks. tabellane vende deg til NSD. 6.1 og 6.2. I tabellar med undernummer 1 er endrin- I 1907 blei ein del av herad fOrt over til gane i hovudsak gjort i forspalten (linjene i tabellen). Kvinnherad. Tabellar med undemummer 2 har endringane i tabell- I 1965 blei , VaraldsOy (unnateke ein del hovudet (kolonnene i tabellen). av Mundheim krins) og ein del av SkAnevik (området I tabellane 3 og 8 er det nokre stOr-re endringar nord for Skånevikfjorden/Åkrafjorden austover til og fordi tabellane er spesielt krevande å utarbeide i den med Åkra) slått saman med Kvinnherad. form dei har i fullteljingsheftet. Dei blir derfor utarbeidde i ei meir fullstendig utgåve seinare og ein Tabellane 18, 25 og 27 kan få dei ved d vende seg til SSB, Folketeljings- I tabellane nyttar vi dei tala på kommunenivå som er prosjektet. mest pålitelege, og som samtidig sikrar konsistens I hefta for utvalskommunar er det ingen tabellar mellom dei trykte tabellane. For tabellane 18, 25 og med nummer 22 eller 23. 27 fOrer dette til at tala i tabellen ikkje summerer seg opp til det som står i "I alt"-linja. Årsaka til dette er Avrunding av tal at "I alt"-tala er rekna ut med bakgrunn i registerdata, Når ein reimar ut totaltal på grunnlag av eit utval, vil medan dei andre tala i tabellane er rekna ut berre ved ein vanlegvis ende opp med desimaltal som resultat. ei enkel oppblåsing av skjemautvalet. Tala som blir publiserte er derimot runda av til næraste heile tal. Eit oppgitt sumtal vil derfor ikkje Vernepliktige konsekvensar for sysselsetjingstala alltid stemme med summen av dei einskilde tala Oppgåver over dei vernepliktige og sivilt teneste- tabellen. Avviket er sjeldan stort, oftast 1 eller 2. pliktige er innhenta gjennom Forsvarets overkomman- Tilsvarande avvik vil òg kome fram mellom sumtal i do og Siviltenesteadministrasjonen. dei ulike tabellane. Pa grunn av rapporteringsrutinene var ikkje alle

18 Kommueee, oke og usaeig 0 ▪

224 Kiea

ae . okemeg i e okeeigae 80, ee kommuegese . . oeme 0

oke oke oke oke Ar meg A meg Ar meg Ar meg

8 . . . (848 20 . . . (004 60 42 80 28 00 . . . (86 46 . . . (66 0 20 0 . . 02 a i aees e eka u a S, så eksee. K e e: okeeiga, maeiae i SS og osk samusieskaeig aaeese (S.

ae 2. okemeg ee kø, ekeskaeeg saus og ae. . oeme 0

Me Kie Seae Ae I a Eke Seae e I a Ugie Gie e og I a Ugie Gie Eke skue me e

I a 02 662 488 28 2 224 646 2 2 64 22

0 4 882 40 40 42 42 82 4 4 0 4 62 0 0 4 4 6 6 6 2 20 24 0 600 0 2 .. 4 40 84 8

2 2 86 444 22 .. 4 46 20 2 0 4 8 48 4 2 2 0 00 44 86 446 22 44 40 44 2 4 6 6 0 4 44 4 4 2 6 282 8 2 04

0 4 62 6 2 2 8 26 8 24 2 20 24 0 20 26 20 2 60 64 0 260 4 20 2 20 8 26 4 6 6 4 26 20 6 282 4 6 2 0 4 0 264 44 2 6 06 0 4 8

4 8 2 4 24 24 84 2 80 84 26 8 48 2 20 28 4 8 8 6 4 22 2 2 8 44 2 0 6 2 8 48 8 2 2 i

0 - 6 20 66 66 62 62 2 6 60 60 8 8 600 08 08 _ 22 22 .. 6 8 482 482 46 4 20 44 468 240 4 82 4 268 6 2 0 4 66 264 6 0 2 6 2 6 022 6 84 8 6 44 0 06 84 0 2

6 24 20 082 02 2 860 8 8 2 264 6 2 84 28 2 4 8 40 66 4 82 228 4 24 26 2 8 8 2

6 2 286 26 44 60 22 0 006 2 0 4 40 6 04 46 62 8 42 20 2 0 66 88 48 2 8 4 4 8 22 48

Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae . oua o uaig. esoa 666 ee ykesakiie, kø og uaig .. oeme 8 2. oeme 0

Ykesakie ose ykesakie øgse uaig I a Ikke ykesakie I a Me Kie a Me Kie

I a 80 2 648 6 26 8, 86, Q

ae og ugomsskoeiå, å i a 26 64 4 86 6 0,4 80,4 60,6 okeskoeuaig 848 26 2 6 8 6, 8,2 4, åig ugomsskoe 84 2 26 24 62, 68,0 ,2 Ugomsskoeiå ees 4 (40 44 2 24 2,2 6, 88,6 Gymasiå I, 0 å, i a 242 84 84 8 028 6,0 82, , Ame age 28 44 288 ,6 , 0,6 Iusi, aek og ekikk . . . 688 46 4,6 4, ,0 Samese 66 . (66 (4 (00,0 (00,0 esee 4 •. 26 . 08 8,4 . 8,8

ouk, skoguk og iske a • • i. ( (4 (00,0 (00,0 Gymasiå I ees 2 266 646 22 24 0,8 8, 6,6 Gymasiå , 2 A, i a • . . 240 62 2028 40 8 84, 2, ,4 Aime age 60 40 84 22 2, 80,0 6,6 Amiisaso og økoomi 20 (64 226 82 44 , 00,0 6,2 Iusi, aek og ekikk . . . 2 (64 08 86 (4 ,4 4, (,4 Samese . 4 88, ,4 esee •. 2 2 4,8 00,6 ouk, skoguk og iske . ..• 6 i. 4 4 . 8,6 8, . eeseyig og osa 6 i. 0 (48 ( 8, (00,0 (6,0 Gymasiå II ees 28 i...... Uiesies og øgskoeiå I, 4 å, i a 82 ( 2 28 28 0, , 88, Ueisig 8 6 (0 8,4 (84, Amiisaso, økoomi, samusiska og us (4 (66 00,0 (00,0 (00,0 auiska og ekikk 2 2 2 6, 00,0 esee 88 . 6 88, . 8,4 Uiesies og øgskoeiå I ees 6 2 (46 80, ,8 (80, Uiesies og øgskoeiå , I og oskaiå, oe 4 , i a 44 48 240 8 2,4 86, 6, Ueisig 24 24 02 00,0 00,0 00,0 Amiisaso, økoomi, samusiska og us 8 i : auiska og ekikk 6 (. ( (8,. (00,0 Uiesies og øgskoeiå II, III og oskamiå ees 0 2 ( ( 86,2 (4,6 (00,0 Uogi, iga uaig og uaig å øskoeiå 08 (2 : ....._ (6 (, : I øgse uøe uaig . . okoe 0.

20 Kommueee, oke og usaeig 0 224 Kiea

ae 4. esoa 6 A og oe. oua o ykesakiie i åe . oeme 8 2. oeme 0

,...... ■...,■...... ■,.....■■••■• Ykesakie ose ykesakie I a Ikke ykesakie I a Me Kie I a Me Kie i a 00 44 62 8 280 6, ,0 6,

Ae 6• 8 0 4 20 24 46,4 4, , 2024 0 04 62 42 82,4 , 68,8 22 86 06 40 0 82,0 ,2 2,2 0 20 0 862 64 8, 4, 6,2 404 62 4 860 6 , ,6 84,4 0 4 2 6 2 40 8,6 8, , 6066 42 2 46 24 8 62,4 6, 4,2 66 24 (6 ( (,2 (0, . 0 40 4 ( (4 (4, (6,

Ekeskaeeg saus Ugie 224 082 242 64 8 66,4 , , Gie 60 06 404 222 82 2, 80, 6, øgie 1251 8 6 4 202 , 4, 22,6

amIeye Eisege 840 0 4 20 40, ,8 24, Ekea ua ugie a 82 88 6 6 4, 4, , Ekea me ugie a 66 0 40 266 0 80, 8,6 2, Moa me ugie a 0 6 8 22 6,8 0, ,

Kommueee, oke og usaeig 0 2 ▪

224 Kiea

ae . oua o ykesakie i åe . oeme 8 2. oeme 0

Me Kie a A ee A ee Prosent Ia (alt 62 04 066 62 04 066

I a 62 8 68 22 80 280 8 22 6 00,0

11■Irn ouk, skoguk, iske og ags • • • • 664 464 6 44 02 200 (4 ( 0, Oeuiig og egeksi (68 (68 .• (4 (,0 Iusi 4 484 02 62 4 26 2 26, Ka og assosyig 4 ( (8 2,6 ygge og aeggseksem 40 04 80. 22 8 (6 8,2 aeae, oe og esauaeksem 8 2 (66 86 (4 4 2 2 , aso, agig, os og eekommuikasoa 408 26 (2 2 (44 (40 6 6,2 ak og iasieigseksem, osikigseksem, eigeomsi og oeigsmessig eeseyig 6 6 (4 : 86 ( ( 2,4 Oeeg, sosia og ia eeseyig 2044 6 0 4 4 6 ,0

Ykese ekisk, iskaeeg, umaisisk og kusaeg aei 46 24 44 (0 2 (20 46 (8 22, Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseig (4 (22 .• .• (2,2 Kooaei . 24 (2 , aesaei 64 ( 4 (22 ( ,6 ouks, skoguks og iskeaei . 0 4 (6 (20 ( 2 (2 0, Gue og segigsaei mm. •. . . • • aso og kommuikasosaei . . 284 (2 ( •. 6,0 Iusi, ygge og aeggsaei . . . . 208 42 6 84 6 (66 • ( •. 2,0 Seiceaei og miiaa aei 8 (2 646 2 (8 (6 ,8

Ykessaus ise 80 282 0 40 68 22 824 6 0 88, Søseig 62 464 242 ( ( , amiiemeem ua as ø (60 : (2 (2,4

Aeisi I åe ee eii, i a 40 2 006 66 8 80 8 662 2 4, ee ei, i a 4 ( : 280 6 68 264 2, åe eii og ei, i a 28 ( : (4 ,

Ykesaki i 2 måae eii 802 2 62 442 62 00 (6 60 248 , ei 4 8 (4 46 2 4, åe eii og ei i eioe (2 •. •. •. . . . (2,0 Ykesaki 6 måae 88 20 (202 2 (62 (2 ,6 Ykesaki måae 826 42 24 . 484 48 . 2,

Aaa aeisi I eka ikke ykesaki i eka 4 2 606 4 ( •. , ima 800 (42 68 (4 42 ( 2, 202 ima . .. •. . 40 20 (24 8,2 0 ima 2 2 60 06 0 806 ( 40 (202 4,2 40 ima og oe 88 (20 4 (64 24 (4 . ,2 I eii e l aeisi å 0 ima ee mei i eka.(ae aeisoo, oko som sae i 20 ima ee mei oe ei ieekeseioe.

22 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 6.. Ykesakie 6 A og oe, ee ae og æigykese. . oeme 8 2. oeme 0

Ae I a ose 6 2024 22 0 404 0 6066 6

I a 62 4 04 06 0 6 46 4 00,0

æig ouk, skoguk, iske og ags 664 (46 8 88 (64 8 (6 0, Oeuiig og egeksi (68 (40 (,0 iusi 4 8 4 6 .. 26 0 •. 26, Ka og assosyig ( . . •. • •. 2,6

ygge og aeggseksem 40 (4 (0 4 8 0 (44 (4. 8,2 aeae, oe og esauaeksem 8 2 6 0 4 0 , aso, agig, os og eekommuikasoa 408 (2 20 2 (46 6,2 ak og iasieigseksem, osikigseksem, eigeomsi og oeigsmessig eeseyig 6 • : ( (40 (40 ( 2,4 Oeeg, sosia og ia eeseyig 2044 8. 2 42 8 24 4 ,0

Ykese ekisk, iskaeeg, umaisisk og kusaeg aei 46 : ( (0 46 428 22 22, Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseiig (4 .• •. (2,2 Kooaei : (0 .• , aesaei 64 (0 (0 ( • ,6 ouks, skoguks og iskeaei 0 . (60 0, Gue og segigsaei mm. •. . . aso og kommuikasosaei . .• : (0 (4 .• : 6,0 Iusi, ygge og aeggsaei 208 • 84 20 4 48 240 ( 2,0 Seiceaei og miiæ aei 8 (2. (0 . (6 (6 ,8 ■■■•...... ■..■.,....,,bb.....■,■,...■"...... ,...,.,....,

Kommueee, oke og usaeqig 0 2

224 Kiea

ae 6.2. Ykesakie 6 og oe, ee køaeaeisi i åe og æigykese. . oeme 8 2. oeme 0

Kø Alder Ykesaki i I a 2 6 Me Kie 62 04 066 6 måae måae måae

I a 62 8 280 204 04 4 48 88 826

amig ouk 44 4 4 46 (6 Skoguk .• . •. iske og ags 0 ( ( Oeuiig og egeksi (68 (68 (4 • • Iusi i a 4 484 26 6 46 80 480 (42 (6 æigsmie, ikkeae og oakksiusi 86 (2 (4 (4 eksi, kesae, e og eaeiusi • eaeiusi (4 • eoeig, gaisk iusi og oags. . . ( (4 i ( Kemisk iusi, mieaoe, ko, gummi og asiusi Keamikk og gasiusi, mieaske ouk ees •. •. •. . .i . • Meaiusi 8 (2 24 84 6 46 eksaiusi 0 84 6 8 46 46 . 46 (0 iusi ees •. . . . . •. Ka og assosyig 4 .• ( (8 ( .• (6 ygge og aeggseksem 40 04 (6 20 222 •. 20 (4 aeae 02 4 08 28 2 4 0 (2 oe og esauai 8 . (66 (68 . aaso (6 . . (62 Søaso 4 4 .• 8 (8 : ( aso ees, agig, os og ee kommuikasoa 66 ( 0 ( 8: : (48 ak og iasieigseksem 22 (48 (4 (4 ( osikigseksem, eigeomsi og oeigsmessig eeseyig ( Oeeg amiisaso, osa, oii . og esese 4 (6 ( (2 ( . ( eoaso og eigeig .. . Ueisig og oskigseksem 240 (6 2 (0 • 2 : eise og sosiaeese 2 2 06 26 6 28 6 (22 (2 Kuue eeseyig, ueaig og so . . . . esoeg eeseyig 46. ( 8 (66 (8. .• (

Ykese ekisk, iskaeeg, umaisisk og kusaeg aei 46 24 2 280 80 28 : 24 (4 (8 Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseiig i a (4 (22 : (2 Oeeg amiisasos og oaigs aei • eis og ogaisasoseiig (0 .• •. Kooaei •. 24 ( •. 28 • aesaei 64 ( 4 262 22 ( 42 : (24 ouks, skoguks og iskeaei 0 4 2 (222 24 (84 44 (20 ( Gue og segigsaei m.m •...... aso og kommuikasosaei 284 ( .• (22 .• • Iusi, ygge og aeggsaei i a 208 42 (66 8 6 4 . 284 224 . e og meaaeaei 46 6 . 0 22 (22 • 6 Eekoaei 2 2 .• ( (20 . •. (20 eaei (2 (2 .• . ( . ( æigsmieaei . . •. • . Maski og mooi (20 (20 ase, osse og ageaei . . •. • . • iusi, ygge og aeggsaei ees . . 6 ( (24 0 (6 04 .• ( Seiceaei og miiw aei 8 (2 646 (20 (6 46 (0 (62

24 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae .. Ykesakie 6 å og oe, ee aeisi i åe og køæigykese. . oeme 8 2. oeme 0

Ykesaki i 2 måae Ykesaki i 6 måae Ykesaki i måae åe åe åe eii eii eii I a og og og eii ei ei eii ei ei eii ei ei ee eio eio e e e

I a 62 802 4 (2 66 240 2

Kø Me 8 2 • 46 • 248 • Kie 280 00 8 : (20 28 (8

æig ouk, skoguk, iske og ags 664 Oieuiig og egeksi (68 • Iusi 4 : (6 Ka og assosyig (22

ygge og aeggseksem 40 260 : (4 aeae, oe og esaua eksem 8 0 (84 aso, agig, os og eekommuikasoa 408 28 ak og iasieigseksem, osikigseksem, eigeomsi og oeigsmessig eeseyig 6 (0 • Oeeg, sosia og ia eeseyig 2044 8 0 : ( (06 (80 (0

Ykese ekisk, iskaeeg, umaisisk og kusaeg aei 46 80 2 : (20 Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseiig i a (4 (2 Kooaei (202 aesaei 64 28 ( ouks, skoguks og iskeaei . 0 6

Gue og segigsaei mm . • • aso og kommuikasosaei 2 Iusi, ygge og aeggsaei 208 08 • 264

Seiceaei og miiw aei 8 ( 2. eii e l aeisi å 0 ima ee mei i eka (ae aeisoo, oko som sae i 20 ima ee mei oe ei ieekeseioe.

Kommueee, oke og usaeig 0 2

224 Kiea

ae .2. Ykesakie 6 å og oe, ee kø, aeisi i åe og æigykese. . oeme 8 2. oeme 0

Me Kie Ykesaki i I a Ykesaki i I a 2 6 ialt 12 6 måae måae måae måae måae måae

I a 62 8 2886 42 280 484

amig ouk, skoguk, iske og ags 664 464 22 200 (2 Oeuiig og egeksi (68 (68 .• : Iusi 4 484 24 •. ( 26 (2 Ka og assosyig 4 (08 ygge og aeggseksem 40 04 2 (. (6 aeae, oe og esauaeksem 8 2 (8 4 4 ( aso, agig, os og eekommuikasoa 408 26 242 ( ak og iasieigseksem, osikigseksem, eigeomsi og oeigsmessig eeseyig 6 86 Oeeg, sosia og ia eeseyig 2044 6 46 4 06 (62 24

Ykese ekisk, iskaeeg, umaisisk og kusaeg aei 46 24 4 2 62 ( (4 Amiisasos og oaigsaei, (143)eis og ogaisasoseiig (22 (0 • • Kooaei 24 (2 aesaei 64 ( (6 4 266 (6 ouks, skoguks og iskeaei 0 4 2 (6

Gue og segigsaei m.m . aso og kommuikasosaei . . 284 24 ( • usi, ygge og aeggsaei 208 42 4 284 (20 (66 (4 Seiceaei og miiæ aei 8 (2 646 48 (2

26 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 8. oua o ykesakie i eka 2. okoe 2. oeme 0, ee aegaaa aeisi

Me Kie 40 40 I a I a 202 0 ima 202 0 ima ima ima ima og I a ima ima ima og oe oe

I a 4 20 (42 2 88 220 68 40 806 24

Ae 62 8 60 (20 48 (4 •. ( • 04 2806 62 06 4 4 42 20 40 (4 066 2 24 0 (64 2 ( (24 (202 . 6 8 (8 . . (4 . . .

Uo aeisi I eka a ikke å aei . .i •. . ima 40 (4 (4 4 20 2 ima 88 (0 . .• 48 406 • 0 ima 262 84 8 .• 84 60 • 40 ima og oe 40 2 24 848 228 : (8

ae .. Ykesakie 6 og oe i eka 2. okoe 2. oeme 0, ee kø, aegaaa aeisi og æig

Me Kie 40 40 æig I a 202 0 ima 202 0 ima I a ima ima ima og I a ima ima ima og oe oe

I a 4 20 (42 2 88 220 68 40 806 24

ouk, skoguk, iske og ags . 48 66 : 24 Oeuiig og egeksi (4 (4 . . . • Iusi 6 46 •. 02 (8 6 Ka og assosyig 4 .• (06 . ygge og aeggseksem 6 8 •. (2 (8 aeae, oe og esauaeksem 64 8 406 (60 aso, agig, os og eekommuikasoa 6 268 : (2 ( 28 ak og iasieigseksem, osikigseksem, eigeomsi og oeigsmessig eeseyig . . • 4 (6 (4 Oeeg, sosia og ia eeseyig 42 48 244 42 268 40 (24

Kommueee, oke og usaeig 0 2

224 Kiea

Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i veka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanleg/avtala arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt

Me Kie

I a 2 0 ima A ee A ee ima og oe I a 0 ima I a 0 ima og oe og oe

I a 4 4 20 060 220 0

æig ouk 48 22 268 24 80 Skoguk •. •. iske og ags 24 (0 8 ( Oeuiig og egeksi (4 • (4 • • Iusi i a 6 (48 8 46 28 6 (02 æigsmie, ikkeae og oakksiusi (8 (42 eksi, kesae, e og eaeiusi • eaeiusi (46 eoeig, gaisk iusi og oags. (8 (42 Kemisk iusi, mieaoe, ko, gummi og asiusi Keamikk og gasiusi, mieaske ouk es •. °. •. • Meaiusi 0 466 46 4 eksaiusi 8 8 2 06 Iusi ies •. •. . Ka og assosyig 4 (20 (06 ygge og aeggseksem 6 : 62 8 • aeae 2 (8 48 (2 . (24 oe og esauai ( •. . aaso 86 • (6 • Søaso 4 (4 143 (4 aso ees, agig, os og eekommuikasoa 6 (02 (8 0 ak og iasieigseksem 0 (4 (62 osikigseksem, eigeomsi og oeigsmessig eeseyig (40 Oeeg amiisaso, osa, oii og esese 0 (28 8 (6 eoaso og eigeig •. •. . . .. • Ueisig og oskigseksem (0 22 8 (0 24 (22 ese og sosiaeese 06 484 8 26 (20 8 8 Kuue eeseyig, ueaig og so • esoeg eeseyig 4. (: (

Ykese ekisk, iskaeeg, umaisisk og kusaeg aei 20 4 8 40 44 80 0 Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseiig (2 (2 (0 (0 •. • Kooaei •. 24 2 (6 aesaei 466 ( 28 (2 (2 (66 ouks, skoguks og iskeaei 46 ( 8 (4 . Gue og segigsaei mm. . •. . aso og kommuikasosaei 8 . 26 284 2 (02 Iusi, ygge og aeggsaei 88 (24 664 66 8 (2 • Seiceaei og miiæ aei 6 6 (2 48 (26

28 Kommueee, oke og usaeqig 0 • •

224 Kiea

ae 0. Ykesakie 6 å og oe me as omoeass å aei i eka 2. okoe 2. oeme 0, ee ae å aeiseise, eisei og ykeseomaeass

Reiste 1 gog eise 2 goge eise 4 goge ee eie a eise eisei eisei ikke eisei a Ue 4 mi I a Ue 4 mi I a Ue 4 mi 4 mi og oe 4 mi og oe 4 mi og oe

I a 06 04 (22 (24 66 24 2 248

Ykese ekisk, iskaeeg, umaisisk og kusaeg aei 208 (2 : (8 (8 8 82 Amiisasos og oaigsaei, eis og ogaisasoseiig (2 • (0 Kooaei • • 240 20 aesaei 46 (0 • 26 2 ouks, skoguks og iskeaei 48 24 (04 Gue og segigsaei mm. • aso og kommuikasosaei 26 • • (4 (08 Iusi, ygge og aeggsaei 60 260 : (06 2 4 Seiceaei og miiæ aei 0 (0 (4 2 26

Omøeass og Ma I usayke 40 80 (44 ( . 46 2 0 2820 ( Me 228 42 : •. (44 ( 88 28 ( Kie 82 2 ( (04 .• 40 0 4 02 I usakommue 4 6 ( ( •. 8 280 20 (20 Me 2 4 . (44 ( 48 660 Kie 82 226 (04 (04 • 2 8 02 0 • 22 So ( • • •. • (6 • • • • Me ( • . •. • (2 • • • . • • Kie •. . . • • • 20 ege (6 ( •. • • • • • • • Me . . • Kie . •. • • 28 Kam . . • Me . . • Kie •. •. • • Ae kommua i yke . . • Me .• . . Kie .• . . Uao yke 24 (68 Me (202 (6 Kie . 2 osoe sy Me Kie .• . 4 Kamøy •. • Me .• • Kie • 06 augesu . Me • Kie .• • Ae sae uao yke ( ( Me (2 Kie : . • Uogi omøeass 2 • : 226 Me 246 • : (2 2 Kie .

Kommueee, oke og usaeig 0 2

224 Kiea

ae . Ykesakie 6 A og oe me as aeiseise I eka 2. okoe 2. oeme 0, ee eisemåe, omeieass, ae å aeiseise, eisei og ee eisemåe, kø og ae

Ei asomie To eller eie asomie Koeki as og, Sykke, o Koeki Ae I a ogee as komi i uss ikk, å goge Aa oe sykke, o aso ae 0 mi goge og i a oe 0 mi

I a 400 26 (2 (08 26 228

Omøeass, ae å aeiseise og eisei Omøeass i usakommue . 00 24 4 (8 ( (20 eise gog ( Ue 4 mi ( 4 mi og oe . eise 2 goge 26 Ue 4 mi 8 4 mi og oe . .• .• .• : • eise 4 gage ee eie 280 4 8 (0 (0 (8 Ue 4 mi 20 2 8 (0 (48 4 mi og oe (20 . . . Omøeass uao usa kommue 2 (0 eise gog Ue 4 mi 4 mi og oe eise 2 goge Ue 4 mi 4 mi og oe eise 4 goge ee eie (6 Ue 4 mi 4 mi og oe

Uogi omoeass 28 (6

Kø og ae Me 22 4 . 6 ( (46 62 60 . 04 68 .• (8 (0 (0 066 68 6

Kie 6 48 . 4 (02 62 0 (8 . 04 88 •. ( 066 42 (2 .• (8 6 . • .

0 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 2. usae og usee. usye, ae å om, køkke. . oeme 0

usae Busette

i oe iggae Ae ae IA om å 6 m 2 ee mei igs (køkke, gag, a I. e ikke eeusa eie og okk, ygg, eka me I a ee omas eigega ygg o I a . åigs usae e.. ees usa us ky og us i gas småus a e.. i 13034I a 4802 424 46 (4 2, om 20 20 , Me køkke i a 4 20 204 ,4 Køkke 6 m 2 ee søe Køkke mie e 6 m2 (04 ( ( (, Ua køkke • 2 om 20 (80 2 , Me køkke i a 6 26 (80 4 , Køkke 6 m2 e soe 26 ( 4 ,4 Køkke mie e 6 m 2 ( (84 (6 (, Ua køkke om 4 (2 64 2, 4 om 6 8 24 6 2,6 om 882 8 244 2,8 6 om 648 64 2 , om 402 402 42 , 8 om 28 ,6 om ee eie 24 24 0 ,

ae . usae, om og usee, ee usye. . oeme 0

iiggae us i kee, oisoae eieusa ee ekkeus, omasusa okk, oeigsygg, I a åigsus easseus, ee aa eigega ygg o usaygg me eesusa e.. ky eikae mie e gasi omasusa easa

usae i a 4802 424 8 0 (4

usee i a 04 8 4 (

om i a 222 208 86 4 (0

om . usa 4, 4, , ,0 (2,

usee . usa 2, 2,8 2, ,8 (,

ae 4. usae ee eigeom og aea. om og usee, ee eigeom. . oeme 0

Eig usae eige usae

I a Geom Som o ei A ae a ia uesag I a eese agesa ikå usa isom

4802usae i a 88 4 8 64 6 0 6

Ue 0 m2 204 (82 (6 22 (8 0 m 2 24 2 4 (2 60 m2 60 44 406 26 20 80 m2 02 084 84 20 28 46 00 2 m2 8 26 44 (2 6 (04 0 4 m2 0 8 20 ( 0 m2 2 4 40 200 m2 ee mei 26 20 6

usee i a 04 06 06 6 80 266 06 usee . usa 2, 2, 2, 2,4 2,0 2, 2, ,8

om i a 222 6 2 60 6 224 280 62 om . usa 4, ,0 , 4, ,4 , , ,4 Meeka køkke, gag, a o..

Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae . usae ee ae å om og ae å usee. . oeme 0

ae å om ae å usee I a I 2 4 6 ...____. 8 ee eie usae i a . . 4802 6 882 648 402 24 40 4 248 2 0 20 (0 (6 (48 2 6 (6 6 8 2 (6 2 (82 22 4 4 (6 242 6 28 (8 . 4 ( 6 0 6 ee eie . • 202 . (60

ae 6 usae ee yggeå o use og usyeeigeomkee i oamig. usee og om, ee yggeå o use. . oeme 0

yggeå o use 1901-I a 2 4 46 6 8 00 20 40 4 60 0 80 0

usae i a 4802 66 6 62 00 028 8 usye iiggae eieusa ee åigsus ky i gasi 424 4 8 6 26 8 60 us i kee, ekkeus, easseus ee eikae omasusa 8 22 (6 (0 oisoae omasusa ee aa usaygg me mie e easa 0 okk, eigega ee aa usaygg me easa ee mei (4 oeigsygg, esoa, aeseim, miiaioegig ee aa ygg o eesusa Eigeeigeom Eig i a 88 24 28 4 80 88 8 ia 4 80 2 2 448 6 6 Geom uesag ee usaakseseska 8 : • • 6 (88 eig i a 64 (04 ( 2 20 4 ( Som eeseusa 6 (4 (60 . • o ei agesa isom 0 • • • •

å ae ikå 6 2 (. (6. (91). 6 (2 (86 Kee i oamig Ei kiee, i a 4 80 2 2 4 8 Seaame (0 Eekiske oma, amekaa e.. 42 (4 (48 4 (79) (88 Oma o yae ese 0 •. . Oma o as ese 642 (02 ( (84 2 (0 ( (86 o ee eie kee, i a 488 86 20 240 4 64 82 60 Eekiske oma og oma o as ese 22 2 6 6 240 42 60 Eekiske oma og oma o yae ese 44: (0 Oma o as og yae ese 28 (2 Seaame og éi ee eie ae kee (64 Ae komiasoa 6 08. 20. 20

usee i a 04 8 40 4 202 40 26 usee . usa 2, 2, 2, 2,0 2, 2, , , om i a 222 26 604 46 28 466 06 4060 om . usa 4, 4,4 4,6 4, 4, 4,6 4, 4,

2 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae .. usae ee saiæusy og soeik. . oeme 0

Saiæusy I a Me WC Ua WC a Me a Ua a I a Me a Ua a

usae i a 4802 4608 44 0 4 (6 8

ae å om å 6 m 2 ee mei (køkke, gag, a o.. e j eka me 2 om 26 04 466 • om 44 2 (2 4 om 6 2 08 (4 om ee eie 20 22 2200 (0 • •

ae .2. usae og usee. Saiæusyiyggeå, soeik og igege. . oeme 0

Av ee yggeå o use I a me åe a og WC 00 060 60

usae i a 4802 44 66 0 2866

ae å om å 6 m 2 ee mei (køkke, gag, a o.. e j eka me I om ( (60 Me køkke 6 m 2 ee soe . Me køkke mie e 6 m2 (104) (8 (2 Ua køkke . • . 2 om 46 (0. (2. Me køkke 6 m 2 ee soe 26 2 (6 (8 Me køkke mie e 6 m2 (99) (80 . . (4 Ua køkke . . .• .• . om 2 (88 20 2 4 om 6 08 8 0 862 om 882 848 (4 2 6 6 om 648 628 . 20 46 om 402 2 0 260 8 om . (06 om ee eie 24 (2 (6 (0

Easeasseig. eis usae me usaom i Oi ease i a 26 2428 264 24 60 Keaease 6 (4 ( Ueease 86 6 •. (8 (6 . ease 80 2 42 44 24 2. ease 0 8 (6 202 . ease . 4. ease I us me eis I us ua eis . ease ee ogae I us me eis us ua eis usae me usaom i eie easa i a 220 20 0 646 2 . ease og ueeasekea 688 68 • •. 6 . og 2. ease 22 0 2. 442 44 . og 2. ease og ueeasekea 28 22 (0 6 ., 2. og . ease . . . Ae easekomiasoa (80 (

usee i a 04 2 8 264 882 usee . usa 2, 2,8 2, 2,2 , om i a 222 2 26 6 44 om . usa 4, 4, 4,4 4,6 4,8

Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 8. usae ee saaiikaoa. usee ee ae og saaiikaoa. . oeme 0

usee usae a 0 202 0 404 0 606 0 80

I ae 4802 04 8 62 4 0 8 44 usye iiggae eieusa e åigsus ky i gasi 424 60 6 642 22 00 8 88 6 Småus 46 08 6 242 (2 okk, eigega, oeigsygg, ygg o eesusa e.. ( ( ae å om. Køkke

2 om 26 82 •. (202 .• ( (4 Mekøkke 0 4 •. (202 .• ( (4 Ua køkke . . .• . . •. •. •. . . 4 om 400 42 60 6 06 40 44 40 ( om ee eie 20 24 66 06 042 0 662 2 (24 yggieå 00 66 8 240 ( (60 (42 (8 (2 0 60 0 264 6 4 0 (2 (222 4 28 (8 6 0 2866 882 44 4 248 860 0 2 (6 Kee I oamig Ei kee, i a 4 0 42 408 40 2 2 02 (46 Seaame, eekiske oma, amekaa e.. 42 20 26 242 (0 (44 (2 Oma o yae ese 0 04 . •. • Oma o as ese 642 6 426 (2 (20 (2 ( (88 (202 • o ee eie keke, i a 488 2 46 46 26 848 86 6 26 Eekiske oma og oma o as ese 22 62 2288 84 8 68 48 2 46 (8 Eekiske oma og oma o yae ese 44 24 22 ( (4 Oma o as og yae ese 28 248 Seaame og ei ee eie ae kee (64 (24 • • • • • •

Ae komiasoa 6 2 48. 0. (46 286. (28. (186) Saiæoo a åe a og WC 44 2 8 2 0 48 2 846 02 a WC, me ikke a 0 a a, me ikke WC (6 ( a eke a ee WC 8 2 Easeasseig. es usae me usaom i ei ease i a 26 60 4 88 82 62 8 260 . ease, keaease ee ueease 2 48 46 80 0 6 4 446 0 22 2. ease ee ogae 440 042 20 (82 (0 .• (0 I us me eis • i •.

I us ua eis 44. 0. 282 (. .(86 .• (0 usae me usaom i eie easa 220 6644 2 40 2 82 2 6 64 ( a I usae usae me køkke, a, WC og mis ei usaom å ei a 44 6 64 2 64 4 02 06 8 24

Ege Iegeom Eig i a 88 06 4 40 4 40 0 00 6 20 ia 4 06 0 22 42 6 6 86 2 Geom uesag e 8 06 06 (8 (62 •. .•

eig 64 6 42 48 20 ( (8 (40 (0. (122) ae å usee I 40 40 .• (2 (2 : (24 ( 0 26 2 6 22 (66 (202 (0 (8 2 66 40 2 28 8 42 2 08 (202 (04 • 4 22 8 44 (2 . . • s 26 4 4 486 8 (6 •. . • 6 ee eie 202 22 6 (2 ( ( . •. •. •

Så eksee, k. .

4 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae . usa, amiia og esoa, ee usasye. usa ee usasye og ae å amiia i usaeykesakiie i usaeeigeomae å om i usae og køkke. . oeme 0

eiesousa eiesousa Ei ua a me a I a eso e us 2 e soa a a I a soa ee I a a 2 a ee eie eie esoa i a 04 40 402 2088 8 242 26 248 amiia i a 8 40 064 64 8 820 68 4 usa i a 4802 40 0 8 86 2 6 460 ae å amiia I usae amiie 444 40 406 8 6 6 6 42 2 amiia 2 4 ( ( (88 amiia . . 4 amiia ee eie

Ykesakiie. ae i ykesakie I eka usa ua ykesakie 62 0 4 40 •. 6 (0 •. usa me ykesaki 48 4 6 2 ( 4 200 88 66 eii2 1117 2 26 8 (8 4 66 6 ei 22 (6 0 (0 . (6 •. . usa me 2 ykesakie 26 44 260 88 88 26 24 egge å eii 6 20 28 22 40 48 66 (88 Ei å eii 60 6 4 (6 4 2 4 Ige å eii (6 .• . •. . . . usa me ykesakie 88 88 8 ( (6 Ae å eii (0 (0 (48 . . o å eii ( ( (82 Ei å eii (8 . . . Ige å eii . usa me 4 ykesakie og oe 40 (8 (8 (2

Eigeeigeom Eig i a 88 04 82 46 82 4 48 ia 4 8 2 80 8 40 4 42 Geom uesag ei. 8 24 (84 (2 4 (2 (6 eig i a 64 0 8 28 4 6 Som eeseusa 6 (6 (4 . .• . . o ei agesa isom 0 . (6 å ae ikå 6 40 .: ( 6 (0: (60.

ae i om. Køkke om 4 Me køkke i a 4 4 Køkke 6 m 2 ee søe • • . • Køkke mie e 6 m 2 • • (04 (86 Ua køkke . . • • • • 2 om 248 (. (66 (0 (48 Me køkke i a 6 28 ( (66 (0 (48 Køkke 6 m 2 ee som • • • 26 8 ( (2 . . Køkke mie e 6 m 2 • • ( ( . . Ua køkke . . .• .• •. •. • om 2 8 4 . (0 (60 4 om 6 0 446 0 4 20 244 (2 om 882 20 8 44 40 42 24 (4 6 om 648 (0 22 4 4 6 (06 (0 0 om 402 (6 (6 (6 28 (6 (66 (8 8 om . (2 . . (6 . . . om ee ieie 24 (48 (8 (88

I I ee aee e a (ugie eimeuae 8 å og oe ae uao e gueiga a usa ee ye. usa som a a ee i aee 8 å og oe, e eo eka som eesousa ua a. 2 eii e aaaaeg aeisi å 0 ima ee mei i eka (ae aeisoo.

Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 20. usa, amiia og esoa, ee usassoeikusasye. Asoue a og ose. . oeme 0

Asoue a ose us Hus-esoa esoa amiia amiia a a

I a 04 8 4802 00,0 00,0 00,0 usassoeik 1 eso 40 40 40 0,8 2, 2, 2 esoa 22 26 6 , 2,8 2,2 esoa 28 88 2 6,8 6,4 ,2 4 esoa 82 24, 6,0 6, esoa ee eie 404 8 0, 6, ,

usasye iesousa 40 40 40 0,8 2, 2,

Ae 24 ( ( ( (0, (, (2,0 25- 4 2 2 2 , 4, 4,6 35- 44 (0 (0 (0 (0,8 (2, (2,2 45- 6 24 24 24 2, 6, 6, 70- 0 0 0 ,0 ,6 8, 80- 84 200 200 200 , , 4,2 8 (76) (6 (6 (0,6 (, (,6

eiesousa ua a 402 0, ,4 2,4

Ae ese eso - 44 0 44 0,4 , ,4 45- 6 6 84 8 ,0 6, 6, 0 606 08 2 4,6 6,0 , 80 84 , . . 8

eiesousa me a 8 8 86 8, ,0 8,2

Ae ygse a 0- 6 84 0 06 2,4 ,8 8, 7- 08 6 2 2, ,2 ,2 6 26 22 20 ,6 4, 4,2

ae å a I usae 1 a 242 820 2 8,6 6,0 , 2 a 26 68 6 20, , ,6 a 0 4 6 4, , ,6 4 a ee eie 0 4,4 2,0 , ee aee e a (ui( eimeuae 8 og oe ae uao e gueiga a usa ee ye. usa som a a ee i aee 8 å og oe, e eo eka som eiesousa ua a.

6 Kommueee, oke og usaeig 0 224 Kiea

ae 2. usa ee usasye og isoeig a esoisoeig a aa. . oeme 0

usa ua a I a usa Ae ese eso me a I a 24 244 46 0 80 usa i a 4802 86 266 2 0 66 28 isoeig a esoi i 268 444 6 28 660 20 (0 2 ia 4 46 28 (68 (64 ia ee eie • (0 • usae isoee ikke i 4 80. 4 (. 68 22. 402. 2E.

Soeig a aa (keesoeig usae soee aa, i a 8 2 8 0 6 6 80 ai2 304 0 (6 ( Gas2 645 6 2 (4 (6 2 (62 aei2 60 668 ( 28 2 2 Måig, akk, oe e.I. 2 290 4 4 . . ( Aa aa2 426 4 280 . 6 (8 usae soee ikke aa 2 04 2 80. 46 42 48 2

I I ee aee e a (ugie eimeuae 8 A og oe ae uao e gueiga a usa ee ye. usa som a a ee aee 8 å og oe, e eo eka som usa ua a. 2 oke usa soee eie ya aa. eo i summe a usa ee aasye soe e ae å usa som soee aa i a.

ae 24. a 0 å ee ae, amiieye og mosas ykesakiie i eka 2. okoe 2. oeme 0 -.•■■•,...,•■■••■•,...,•••■•,•■•• Ekea me a Moa me a A ee Ae a A ee I a Ei a egge I a me ykesaki oea oea moa ykesaki ykesakie a i ae 060 4 26 0 6å 20 6 48 80 (4 • 2 å 6 002 26 0 (6 ( å 08 22 (2 64 (6 (02 a 0 å i a e ikke e same som esoa 0 i a. Så eksee, k. 4..

Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 2. esoa 6 og oe i iausa. Ae, ae å esoa i usae og iikaoa o usasaa. . oeme 0

Aesgueig Aesgueig 2 6 å 80 å og oe 6 4 å A a Bur u u u u u u u aeie me aleine me aleine me aleine me fleire eie fleire eie I ae 8 4 864 2 (46 288 6 ( 24

usye iiggae eieusa ee åigs us ky i gasi 0 4 6 (2 ( 248 8 ( (20 Småus (02 okk, eigega, oeigsygg, ygg o eesusa e. ae å om. Køkke 2 om 264 •. (0 Me køkke 264 •. (0 Ua køkke •. i. •. . • . . 4 om 800 28 8 (24 : (62 26 : (24 om ee eie 64 ( 84 . : 02 yggeå 00 20 : (2 • 0 60 882 26 4 (4 : (2 284 (4 ( 6 0 4 (24 24 : 2 Kee i oamig Ei kee, i a 64 (62 26 (0 : (0 (66 Seaame, eekiske oma, amekaa e I (4 Oma o yae ese • • Oma o as ese : (6 • : (4 o ee ake kiee, i a 06 600 ( : (8 448 (24 (2 Seaame og 6i ee eie ae kee • • • • Ae komiasoa 8. 0. 86. (:. . (8 s 44. (24 . (2 Saiæoo a åe a og WC 4 8 88 (8 (2 248 88 ( (200 a ae a ee WC (2 a eke a ee WC (22 Easeasseig. eis usae me usaom i 6i ease a 04 24 40 (200 : (8 (4 ( . ease, keaease ee ueease 8 286 ( : (4 266 (4 (0 2. ease e wae i (143) us me eis I us ua eis (4 usae me usaom i eie easa 62 ( 406 : (0 0 : (04 a I usae usae me køkke, a, WC og mis ei usaom å ei a . . 84 8 (8 ( 28 ( (8

Eigeeigeom Eig i a 4 ( ( (20 6 (24 (8 ia 2 4 64 (2 ( (0 22 (24 (2 Geom uesag e.. . . . eig 64. (24i (8. (0. I Så eksee, k. .

8 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 26. okemeg ee ae, kø og ye usasokgukis. . oeme 0

Ae I a 06 6 2024 22 04 0 6066 66 0 80

Kommunen 02 20 6 8 0 86 40 4 42 00 48 Me 662 66 482 600 444 0 8 6 462 4 Kvinner 646 62 80 46 4 4 62 84 88 4 2 ye usasok og kø esae eyge søk 62 804 44 6 464 6 4 286 2 44 Me 2 26 42 22 28 2 8 2 4 6 46 Kvinner 260 0 222 2 22 82 2 4 64 20 2 0 esia 284 2 0 2 2 82 20 2 4 2 Me 4 44 2 4 Kvinner 4 4 8 4 8 8 2 2 02 osea 40 40 26 4 8 06 42 2 20 46 20 Me 22 22 2 20 4 2 4 4 Kie 24 8 26 20 22 8 8 2 6 0 Seimsoss 20 2 24 2 86 4 6 2 Menn 66 4 0 6 40 22 Kvinner 4 2 20 4 46 8 04 immesik 26 46 2 2 8 2 Menn 4 20 6 46 2 2 8 2 Kie 6 26 0 2 0 Uskea 46 4 66 2 2 8 Me 24 2 2 8 6 22 2 6 Kvinner 224 2 4 8 62 2 06 eøysu 424 4 66 2 2 2 4 6 6 Me 22 28 20 6 8 4 g Kvinner 20 2 2 6 2 62 2 2 0 4 0 uses 226 2 4 22 4 26 8 82 2 Menn 8 2 64 22 26 6 44 6 Kvinner 6 08 4 8 0 8 26 8 8 48 22 08 Sue 66 68 8 2 8 82 6 6 28 64 0 Menn 66 2 42 2 4 2 6 22 2 0 Kvinner 400 6 4 2 0 86 2 4 20 0 ae 66 4 0 44 40 204 2 2 28 2 Menn 42 6 2 22 08 26 2 0 Kie 2 42 28 22 2 6 8 2 080 Saaoik 4 2 60 8 88 22 4 26 Menn 62 2 0 8 4 6 8 Kvinner 8 8 28 6 8 4 8 4 Seiyge søk 66 6 40 84 6 4 226 66 08 Me 66 6 40 26 20 8 0 26 02 2 0 Kvinner 4 2 4 24 244 0 826 0 2 24 8 20 Uogi 8 2 6 6 2 eomie, gukis og kø 0 øeaesaa 2 84 0 60 6 6 22 80 62 4 Me 4 4 48 28 4 4 6 44 4 Kvinner 4 2 0 2 0 4 00 amaaug 6 2 2 6 4 8 6 Me 4 2 4 4 8 4 2 4 2 Kvinner 2 2 4 4 002 usa 2 20 0 8 2 2 2 2 Me 2 4 40 2 8 6 Kie 6 20 2 6 6 4 0 4 6 0 00 ua 0 2 8 4 6 22 4 2 2 6 Menn 4 6 4 2 2 4 2 Kvinner 4 2 2 8 4 004 oås 22 8 48 8 8 20 Menn 8 8 6 24 6 Kvinner 6 4 24 4 00 oa 24 20 4 8 2 2 6 20 Menn 2 0 2 6 2 2 2 6 Kie 20 6 2 6 4 006 Gøeik 42 2 0 8 Me 24 2 2 6 2 Kie 8 4 4 2 02 aasøy 20 0 2 8 8 20 0 4 28 Me 6 24 2 0 0 0 4 2 8 Kvinner 6 26 4 8 6 26 20 020 Oyaam 4 .. _ 2 Me 2 . . Kie 2 _ . 2 0202 Ake 68 6 2 4 2 4 Me 0 8 8 2 2 Kvinner 8 2 8 4 2 2

Kommueee, oke og usaeig 0 224 Kiea

ae 26 (am.. okemeg ee ae, om og ye usasøkgukis. . oeme 0

Ae I a 06 6 2024 22 04 0 6066 66 0 80

020 å 248 2 4 6 2 6 6 6 24 Me 2 6 4 6 2 8 Kie 2 8 2 28 8 0 4 2 0 AikMauageÆes 2 6 22 2 8 20 4 Me 4 8 2 2 2 4 2 6 4 8 8 Kie . 4 2 0 4 4 0 00 Aik 2 2 4 2 2 Me 2 Kie 0 2 2 002 Asa 2 2 2 Me i 4 2 Kie 8 2 2 00 Geigsae 2 2 Me 2 Kie 8 2 2 004 oeoe 2 2 4 2 6 Me 2 2 2 2 2 Kie 20 2 4 2 00 Auseoe 42 2 2 4 2 0 2 2 6 4 Me 2 4 2 2 2 Kie 2 2 2 2 4 2 006 Sua 84 0 6 4 6 24 4 4 2 0 Me 4 0 4 2 2 6 Kie 6 2 2 2 4 2 00 kes 26 0 6 8 8 2 Me 60 2 2 4 2 Kie 4 4 04 ygsaosea Omikae 246 22 0 62 84 2 64 220 6 20 2 Me 2 80 84 4 88 24 0 8 2 Kie 0 0 8 0 84 2 6 62 2 8 040 ygsa 48 6 2 4 2 2 6 Me 2 0 2 Kie 2 4 2 2 0402 oasa 6 20 28 6 8 6 4 6 Me 0 28 Kie 6 6 6 0 2 6 040 es 2 0 2 0 4 2 28 Me 62 20 2 4 Kie 6 4 4 42 2 8 2 0 24 0404 Skaa 2 28 2 2 24 6 28 2 Me 4 8 8 8 8 4 4 8 4 Kie 4 0 2 4 0 2 6 20 040 aeeg 2 4 26 0 Me 4 4 4 2 Kie 2 4 2 6 0406 Mamage 20 22 8 20 6 2 8 2 0 6 Me 4 2 8 8 2 0 8 Kie 6 2 8 4 8 4 040 Skeie 4 6 4 2 4 2 8 Me 22 2 4 Kie 2 2 2 0408 Seimsoss 6 64 4 22 26 4 6 Me 8 6 8 8 0 6 44 20 2 Kie 2 26 6 2 0 0 6 4 8 6 040 uses 0 2 2 4 2 0 2 6 8 Me 80 2 6 6 2 4 Kie 0 6 4 2 040 immesik 4 62 6 2 28 8 20 6 Me 202 2 2 2 2 6 4 4 4 Kie 22 0 4 6 . 04 Omikae 88 24 4 4 0 Me 8 2 0 8 2 2 4 Kie 0 6 20 4 042 Siseioy 2 2 2 8 4 Me 20 2 8 2 2 Kie 2 2 2 4 0 Uskeaeeøysu 6 22 2 8 44 8 20 48 Me 8 8 22 4 4 Kie 2 64 0 4 64 4 222 6 44 22 66 4 00 Koses 28 42 8 8 22 88 6 6 Me 46 2 4 4 0 6 0 2 Kie 2 8 2 4 4 2 6 4

40 Kommueee, oke og usaeig 0 224 Kiea

ae 26 (am.. okemeg ee ae, i og ye usasokgukis. . oeme 0

Ae I a 06 6 2024 22 04 0 6066 66 0 80

002 oaug 4 26 22 28 20 86 2 0 0 Me 80 2 2 4 6 46 8 22 2 6 Kie 6 6 8 2 40 2 0 24 00 Uskeae 2 8 6 4 8 4 Me 0 8 2 20 2 0 Kie 6 8 2 2 2 6 004 Eik 20 6 28 2 2 20 8 4 Me 8 8 2 24 g 6 2 Kie 0 2 28 2 8 00 Skoo 4 2 2 2 2 2 2 Me 2 Kie 2 006 ege 60 6 2 4 4 2 Me 28 4 6 2 8 2 2 Kie 2 0 2 2 00 igea 42 44 6 6 6 2 28 8 6 2 4 Me 28 24 4 20 66 6 6 4 Kie 20 20 6 62 22 2 2 008 eik 4 2 2 6 Me 8 6 0 8 0 4 0 2 0 Kie 68 4 6 2 2 06 usesSueae 4248 446 0 4 40 6 2 4 2 0 24 0 Me 242 228 2 44 220 6 86 20 6 6 Kie 206 28 2 0 0 4 20 20 0 6 060 oggo 8 2 4 2 Me 4 4 0 Kie 0 2 8 2 0602 oa 8 2 4 Me 8 4 4 Kie 6 4 8 6 6 6 4 060 ogses 2 22 0 6 2 Me 6 6 4 2 2 Kie 0 4 6 2 0 2 0604 oåsia 2 64 4 0 48 4 2 6 Me 8 0 2 6 4 4 8 6 4 4 Kie 20 4 8 2 2 20 4 2 4 060 oesauge 66 8 4 20 2 4 Me 2 2 8 22 6 2 Kie 20 28 2 2 6 0 4 2 0606 Kaaes 28 4 8 4 8 6 Me 6 2 0 22 0 2 Kie 4 6 8 20 48 2 8 2 4 060 ossa oe 8 68 4 6 2 2 22 Me 0 22 22 8 4 4 Kie 2 44 2 22 8 2 2 8 2 0608 ossa ee 2 4 20 2 2 8 42 2 2 Me 0 2 2 2 8 4 2 Kie 4 2 4 4 060 Kaesa 0 20 6 8 8 2 Me 66 4 2 6 4 2 2 Kie 6 6 8 0 4 2 8 6 2 4 060 oyik 2 4 0 4 0 0 0 6 4 Me 8 6 8 4 6 4 Kie 6 4 6 8 06 ea 28 6 20 0 20 4 2 4 2 26 6 Me 42 0 8 2 4 2 Kie 6 2 6 8 4 062 Sue 2 28 8 2 6 0 2 8 Me 6 0 6 4 0 4 6 2 Kie 62 24 2 20 2 6 2 06 Susaugae 0 24 6 2 8 0 22 6 Me 6 4 2 0 0 Kie 6 4 4 2 4 2 2 064 Osage 6 6 26 6 2 22 Me 8 0 8 8 Kie 4 6 6 8 4 4 4 6 06 osik 20 4 Me 82 2 4 4 2 2 Kie 20 26 6 066 eige 26 0 40 8 0 2 Me 6 0 2 2 2 2 Kie 8 6 4 06 Eikea 2 2 4 2 8 8 2 2 4 Me 4 6 2 0 44 4 4 4 Kie 44 6 4 4 8 6 8 0

Kommueee, oke og usaeig 0 41

224 Kiea

ae 26 (am.. okemeg ee ae, kø og ye usasokgukis. . oeme 0

Ae a 06 6 2024 22 04 0 6066 66 0 80

068 ae 26 2 24 2 26 8 8 22 8 0 Me 4 4 4 2 8 4 2 8 2 Kie 4 0 4 0 40 0 06 aea 42 2 6 2 Me 22 2 4 2 2 Kie 20 2 2 6 4 2 0 Saoomea 6 8 0 46 46 6 2 4 46 24 Me 42 4 0 2 2 Kie 8 6 20 2 6 2 2 00 Skaea 48 4 8 4 2 2 2 6 26 2 Me 244 2 2 28 66 22 0 4 Kie 24 2 40 6 8 002 omea 2 2 8 2 4 48 8 8 20 2 Me 8 6 2 8 4 Kie 04 2 6 8 2 0 8 4 08 MaeaugsaaAka . . . 6 4 20 2 82 4 4 Me 20 26 4 4 2 Kie 8 22 2 4 20 22 4 20 080 Ie Mae 6 2 2 4 2 2 Me 2 i 8 2 4 2 Kie 2 6 2 2 6 0802 Ye Mae 4 2 4 4 6 4 Me 2 2 2 4 4 4 Kie 2 2 4 2 080 augsaa 8 6 4 6 6 4 Me 4 4 2 4 4 8 6 Kie 6 4 2 0804 Aka 204 2 28 2 4 2 8 28 Me 0 0 4 2 6 4 Kie 4 6 6 8 6 2 0 asøyeegøyoguoy 24 2 2 6 64 6 86 Me 06 02 46 80 8 6 28 6 8 0 Kie 080 66 8 64 248 8 2 8 80 6 00 asøy Kose 0 4 2 e. Me 60 2 6 8 6 2 Kie 8 6 6 4 2 002 Saae 0 4 6 2 2 8 0 Me 60 2 28 8 8 8 4 0 0 2 Kie 0 8 8 46 8 2 00 Eie 264 26 2 8 8 2 20 6 Me 2 8 0 8 2 Kie 4 8 2 6 0 2 2 0 004 Sæøik 6 6 2 8 0 2 8 0 8 26 Me 8 0 8 2 8 8 20 Kie 20 2 2 0 0 6 0 8 00 oeåg 244 22 6 2 4 24 26 2 2 Me 6 2 8 2 0 0 4 Kie 28 24 6 22 6 6 0 8 006 aa 2 2 8 2 8 0 Me 64 4 6 2 8 2 Kie 6 g 2 8 2 00 agaes 2 24 44 0 6 24 2 8 4 Me 4 8 8 8 40 Kie 26 8 2 8 2 2 008 auge 42 6 2 8 8 2 0 6 6 8 8 Me 2 4 8 4 Kie 6 6 6 4 4 00 Søage 2 4 6 4 4 Me 22 2 4 4 Kie 2 2 00 aa 8 6 2 0 4 Me 2 4 4 2 4 4 2 2 8 2 Kie 46 4 6 2 0 eegøy 2 2 2 4 4 4 Me 2 Kie 0 .. .. 2 02 oguøy 20 6 4 2 0 24 Me 6 8 0 2 4 4 2 Kie 4 2 4 4 0

Uogi 8 2 6 6 2

42 Kommueee, oke og usaegig 0

224 Kiea

ae 2.. Ykesakie 6 å og oe, ee æig, om og ye usasokeomåe. . oeme 8 2. oeme 0

ak, ia o ae sieigs og Oe uk, Oeu ae, aso, osikgs eg, Ka ygge agig, eksem, skog iig og og oe sosia og os og eigeoms I a uk, Industri ass aeggs og og iske eg esau eekom i og ia for- ek muika oeigs og eks syig sem a ees ags i ek soa messig eyig sem eese yig

Kommuei 62 664 (68 4 40 8 408 6 2044 Me 3785 464 (68 484 4 04 2 26 6 Kie 2807 200 26 (6 4 86 4 ye usasok og kø esae eyge sok 066 . 82 24 46 (48 (2 06 Me •. 686 ( (2 (0 6 Kie 4 . (26 . 4 0 esia (4 .• . •. . Me . . •. •. •. Kie : .• •. •. •. • 02 osea •. . .• •. Me (20 •. •. •. •. • Kie (2 •. •. •. •. .• 0 Seimsoss (80 •. . •. •. •. • Me (0 •. •. .• •. •. Kie . •. •. . •. . • 04 immesik .• •. .• .• .• •. • Me .• •. .• . .• •. Kie . •. .• •. •. •. • 0 Uskea (202 •. .• •. •. •. • Me . .• •. . •. •. • Kie (04 •. •. •. . •. 06 eøysu (8 •. •. .• •. . Me (6 •. •. . •. .• • Kie •. .• • .• 0 uses 066 •. 6 •. (8. •. •. 2 Me 0 .• 0 •. •. •. Kie 6 •. . •. (64 •. •. 245 08 Sue 0 .• (22 •. .• (20 Me 26 •. (22 •. . •. . Kie (02 •. . •. •. . 0 ae .• •. .• •. . 2 Me 228 .• .• .• .• .• (20 Kie (4 •. •. . . •. ( 080 Saoik (48 •. .• •. •. •. . . Me . •. .• •. •. •. . • Kie • . •. • • . • Seiyge sok 6 60 8 2 42 20 •. 26 Me 206 40 4 2 (2 ( •. 24 Kie 4 24 . .• 28 ( •. 62 Uogi . . •. . . . • eomiie og om 0 øeaesaa 4 (20 Me 22 Kie (2 02 aasøy (4 • Me ( Kie . 0 AikMauageEes . . • (26 Me . • Kie •. • 04 ygsaosea Omikae 24 (26 22 . (208 .• 6 Me 00 2 .• . .• (08 Kie 4 •. •. .• (4 •. 24 0 Uskeaeeøysu 4 •. ( •. (2 •. 2 Me .• (06 •. . . . Kie 0 •. .• • • (26 06 usesSueae 22 .• 646 (64 . (02. 82 Me 28 •. 46 (22 0 Kie 06 . . . 26 . i Så eksee, k. .

Kommueee, oke og usaeig 0 4

224 Kiea

ae 2. (am.. Ykesakie 6 å og oe, ee æig, Wi og ye usasokeomåe. . oeme 8 2. oeme 0

ak, ia o ae sieigs og Oieu ae, aso, osikigs Oe uk, Ka yggie eg, skog iig og og oe agig, eksem, sosia I a uk, og Iusi ass aeggs og os og eigeoms og iske eg o ek esau eekom i og ia og eks syig sem a muika oeigs ees ags i ek soa messig eyig sem eese yig

0 Saoomea 28 • Me (24 • Kie 08 MaeaugsaaAka • • 2 (6 Me (2 Kie . • 0 aseiyeegøy oguoy 0 (8 20 ( (68 (8 Me 68 (0 2 : (0 Kie 408 . (26 (42

Uogi

44 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 2.2. Ykesakie 6 A og oe, ee æig, om og ye usasokgukis. . oeme 8 2. oeme 0 .....■•••■•••■■■•■• eiæ

I a ime Sekuæ O., sosia og Ae eiæ I a ia eeseyig aiga

Kommue 6592 664 20 400 2044 6 Me 8 464 220 22 6 Kie 280 200 2 228 4 ye usasok og e esae eyge sek 066 .• 0 860 06 4 Me .• 2 6 6 0 Kie 4 .• (8 66 4 424 0 esia (4 •. . (04 . . . Me . • • . . • Kie • .• .• . .• • 02 osea . . ( ( . Me (20 .• (04 . . • Kie (2 •. . (0 . 0 Seimsoss (80 •. .• (02 . Me (0 •. •. . •. • Kie 6 . . . •. • 04 immesik •. •. .• . • • Me .• .• •. .• • Kie . . . •. • 0 Uskea (202 .• (4 .• Me . •. . .• • Kie (04 .• .• (04 .• • 06 eoysu (8 •. •. . •. • Me (6 •. . . . • Kie . . : : : 0 uses 066 .• 40 6 2 28 Me 0 •. ( Kie 6 .• ( 44 24 (6 08 Sue 0 .• ( ( (20 . Me 26 .• ( . . • Kie (02 •. . (02 • • 0 ae .• .• 2 2. 6 Me 228 •. .• (60 (20 • Kie (4 •. .• ( ( • 080 Sæøik (48 •. •. . . • Me . 6. .• •. •. • Kie • • • • • • Seiyge sok 6. 66 0. 66. 26. 6 Me 206 40 44 24 0 Kie 4 24 • 2 62 44 Uogi •. • eomåe, gukis og ke 0 øeaesaa 4 ( (22 (20 (0 Me 22 (0 Kie (2 . (4. . 00 amaaug •. • • • • • Me . • • • • Kie • • .. • • 002 usa (8. • Me • Kie (0. • 00 ua • Me 6 • Kie .• • 004 o& •. • Me .• • Kie •. • 00 oa •. • Me •. . Kie •. • 006 Goeik •. • Me •. . Kie • • •

i Så eksee, k. .

Kommueee, oke og usaeig 0 4

224 Kiea

ae 2.2 (am. Ykesakie 6 A og oe, ee eaig, om og ye usasokgukis. . oeme 8 2. oeme 0

■•••■•■■■•■.....■■.■■■.•■ eiæ ...,■••■••...... ■...... ■

I a ima Sekuæ O., sosia og Ae eim I a i a . eeseyig aaiga

. . . . 02 aasøy (4 . . . • . . • • Me ( ...... • . Kie . . • • . . . . 020 Øyaam ...... Me ...... Kie • ...... 0202 Ake • ...... Me • ...... Kie ...... 020 å (2 ...... Me ...... Kie ...... 0 AikMauageEes (26 ...... Me ...... Kie • ...... 00 Aik • ...... Me • ...... Kie • ...... 002 Asa • ...... Me ...... Kie • ...... 00 Geigsae ...... Me ...... Kie ...... 004 oeoe • ...... Me ...... Kie • ...... 00 Auseoe • ...... Me ...... Kie • . . . . 006 Sua • . . . . . Me • . . . . Kie • . • . . • 00 Æes • . • . • . . . • Me . •. • . . Kie • • • • 04 ygsaoseaOmikae 24 (26 434 6 356 8 Me 00 4 (22 (08 (4 Kie 4 .• •. 4 24 (204 040 ygsa . . •. . . . . Me • .• .• .• .• . Kie • . •. •. •. •. . 0402 øasa (04 . •. •. •. •. . . . Me . . .• .• . Kie . . . . . 040 es (202 •. . (4i •. .• . Me . . . . Kie (22 .• •. (0i •. •. . 0404 Skåa (2 . . . . Me . . . . • . Kie .. . •...... 040 aeeg • . . • . . Me • . . .• . . . Kie • . . . . . 0406 Mamage (22 •. •. (0i •. •. . Me (0 ...... Kie ...... 040 Skeie . . . . . . . Me • . . . . . • . Kie . . •. . . . 0408 Seimsoss (8 ...... •. . . Me ...... Kie . . .• . . . . . 040 uses s . . • . Me . . . Kie . . . . . 040 immesik ( ...... Me ...... Kie . . . . 04 Omikae (0 . . .• .• . . . . Me . . • • Kie

46 Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 2.2 (am. Ykesakie 6 å og oe, ee æig, om og ye usasokgukis. . oeme 8 2. oeme 0

eiæ a imæ Sekuæ O., sosia og Ae eiaa I a ia eeseyig æiga

. 042 Siseiøy • •. •. . . . Me • .• •. . •. Kie • • • • 0 Uskeaeeøysu 4 26 413 2 ( Me 24 (04 Kie 0 • 0 (26 • . 00 Koses (28 . .• . . . Me . .• . . . . . • Kie • • . •. 002 oaug (8 •. ( •. • Me . . .• .. Kie (24 .• ( .• • 00 Uskeae ...... Me • . • .• . Kie • . .• . . . • 004 Eik • . .• . • . Me • . . . .• Kie • . . . . 00 Skoo • ...... Me • . . . . Kie • . .• .• . 006 ege • . . . . • • . Me • . .• .• . . . . . Kie • . • . 00 igea (0 •. (0 . •• . . Me (08 • • • . Kie . .• . .• .• 008 eik • . .• • . • . .• • Me • .• • • .• Kie • •. • •. • 06 usesSueae 22 82 6 82 04 Me 28 6 06 0 (20 Kie 06 (46 80 2 . • 060 oggo ...... • Me • . . . . • • . Kie • . . . .• 0602 ea • • • . Me • •. .• • . Kie • .• •. • . . 060 ogses . . ( • . . Me .• . . . Kie • • .• .• . 0604 oåsia (6 (2 •. . • Me .• .• . . Kie •. • • 060 øesauge (22 •. ( (2 • . . Me • . Kie ( •. (2i •. . . 0606 Kaaes (66 .• . Me Kie 060 ossa øe 4 ( ( • Me (84 (6• Kie (0 . (0. • 0608 ossa ee . . . Me . .• . . . . Kie • . . • . . 060 Kaesa • . • . Me • .• • . . Kie • . . 060 øyik • Me • Kie • 06 ea (46 Me (06 Kie 062 Sue (62 Me ( Kie 06 Susaugae (02 Me Kie .

Kommueee, oke og usaeUig 0 4

224 Kiea

ae 2.2 (am. Ykesakie 6 og oe, ee æig, kø og ye usasokgukis. . oeme 8 2. oeme 0

eiæ

I a imæ Sekuæ O., sosia og Ae eia I a ia æiga eeseyig

. 064 Osage •. • .• •...... Me •. • • . . . . • • . Kie •. • . . • . . • 06 osik •. . . . • . . . . Me •. • . . . . . • . . Kie •. • ...... 066 eige •. • . . . . Me •. • . .• .• . . . Kie : • . . 06 Eikea (82 • •. (44i (2i •. . . Me . . . . Kie • • . . 068 ae (2I • . (62i (42i •. . . Me • . . . . Kie •. • . •. . . . 06 aea •. • . •. •. . Me •. • . . Kie • • . . 0 Saoomea 28 • (28 (0 (109 • . Me (24 • (28 . Kie • . • . . . • 00 Skaea 22 • . .• ...... Me (64 • • . . Kie • . .• .• . . . . . 002 omea •. • ...... Me •. • ...... Kie •...... 08 MaeaugsaaÄka 2 (6 ...... Me (2 ...... Kie ...... 080 Ie Mae •. • ...... Me •. • ...... Kie . • ...... 0802 Ye Mae •. • ...... Me •. • . . . . Kie •. • . . . 080 augsaa •. • Me •. • . Kie •. • . •. •. •. . 0804 Aga •. • . .• •. •. Me •. • . • •. •. . Kie • • . •. • 0 asøyeegøyoguoy . 0 (8 40 24 (8 33 Me 68 (0 8 (8 (40 Kie 408 . . (42 ( 00 asøy Kose • . . . . Me . • . •. •. . Kie • • . •. •. 002 Smie (2 • Me (0 • Kie • (12100 Eie (8s • • Me • Kie (0 • • 004 Seaoik ( • •

Me (0 • • . . Kie • . . . . 00 oeåg . • . . . . . Me •...... Kie •. • ...... 006 aa •. • ...... Me •. ...... Kie • • ...... 00 agaes (. • ...... Me • ...... Kie •. • ...... 008 auge •. ...... Me •. • ...... Kie •. • ...... 00 Søage •. • ...... Me •. • . . . . Kie . •

48 Kommueee, oke og usaeqig 0 224 Kiea

ae 2.2 (am. Ykesakie 6 å og oe, ee æig, kø og ye usasokgukis. . oeme 8 2. oeme 0

eiæ

I a imæ Sekuæ O., sosia og Ae eiæ a ia æiga eeseyig

00 aa Me Kie 0 eegoy Me Kie 02 oguoy Me Kie

Uogi

Kommueee, oIke og usaeqig 0 4

224 Kiea

ae 28. iausa. Uae keeeik o usasaa, og isoeig a esoi. usasøkgukis. . oeme 0

usae usae usae usa igg i Ae ia usae a Køkke usae omma 2. e. ee åe a 6 m2 bygd eig iso usa og WC ee i e å ei øgae og og oe ee 60 usae a use a ikke eis Kommue 4802 44 442 2866 88 44 44 4 ye usasek esae eyge søk 2202 222 206 2 4 62 88 2. 0 esia 08 2 (8 (84 (8 (86 02 osea 22 2 2 8 20 8 24 ( 0 Seimsoss (8 (8 (8 (82 (6 (8 (82 04 immesik : . 0 Uskea 60 66 . . 48 . 4. .• 06 eoysu 4 4 2 (02 (06 28 .• 0 uses 8 00 60 628 4 4 • 08 Sue 2 2 228 2 6 200 208 • 0 ae 2 242 2 68 84 2 • 080 Seaoik 28 2 (62 (8 ( 2 Seiyge sok 22 268 26 22 20 82 224 264 Uogi . . • . . • . eomie og gukis 0 Øeaesaa 28 28 286 6 266 24 2 (4 00 amaaug • • 002 usa 24 2. 2 (4 0. ( 4. 00 ua 004 oås (60: (48 00 oa ( (0 (6 (2: (48: (62: (0 006 Gøeik 02 aasoy 2 (6. 2 (. (8. (4. (86 020 Øyaam

. 0202 Ake • . •. • 020 å (8 ( ( (60 (6 0 AikMauageEes . . 6 2 08 (04 ( 08 00 Aik . . . . . 002 Asa 00 Geigsae 004 oeoe 00 Auseoe 006 Sua 00 Æes (: (: ( 04 ygsaosea Omikae 8 860 44 64 682 ( 040 ygsa . 0402 øasa ( ( ( • ( (8 ( 040 es 4 44 (0 2 0404 Skåa 6 46 2 ( ( ( 46 040 aeeg i. .• .• 0406 Mamage 0 40 4 (0 0 040 Skeie . . . 0408 Seimsoss (82 (82 ( (66 (6 (82 (6 040 uses (4 (4 (4 040 immesik (4 (4 (4 ( (4 (6 04 Omikae ( (4 (6 (4 042 Siseioy . . . .• i. •. • 0 Uskeaeeøysu 608 28 62 24 422 60 (6 00 Koses 0 (00 (88 (4 ( (6 ( 002 ø aug 44 2 (86 2 (8 00 Uskeae ...... 004 Eik (8 (8 (8 (4 (84 (8 00 Skoo . . . . . 006 ege • • . • • • • 00 igea 4. 4. 4 . 008 eik usae a køkke, aug WC og mis ei usaom i same ease.

SO Kommueee, oke og usaeig 0

224 Kiea

ae 28 (am.. iausa. Uae keeeik o usasaa, og isoeig a esoi. usasokgukis. . oeme 0

usae usae usa igg i A usae a Køkke Bustaden usae omma 2. e. sie 2å e a 6 m egi usa yg soi e å ei øgae og og WC og over ee 60 usae ee i a use a ikke eis

06 usesSueae 8 2 0 288 68 (2 060 oggo i. . . •. 0602 ea .• .• . .• • 060 ogses (60 (60 ( (48 (60 (60 • 0604 oåsia 24 24 22 • 060 oesauge 2 0 (00 (8 (8 0606 Kaaes (8 (8 (8 (8 (8 (6 (8 • 060 ossa oe 8 8 8 4 68 88 • 0608 ossa ee (8 (0 (8 (2 (0 (48 (60 • 060 Kaesa (66 (66 (4 . (0 (66 060 øyik . . . : . .• . • 06 ea (04 (04 (04 (62 ( ( ( • 062 Sue (6 (6 (6 (0 (8 (86 06 Susaugae (6 (6 ( . (8 ( (6 • 064 Osage ( ( ( •. . . (4 • 06 osik (4 (4 (4 .• •. •. (4 • 066 eige .• . .• . 06 Eikea 6 0 08 (6 (06 (82 (4 • 068 ae 2 (02 08 (6 (8 (0 (8 • 06 aea • 0 Saoomea 2 4 206 6 6 • 00 Skaea 4 8 2 (0 2 002 omea ( (6 (66 . (6 . (6 08 MaeaugsaaAka . 26 2 ( (0 (4 26 080 Ie Mae ...... • 0802 Ye Mae •. . •. •. . •. •. 6 080 augsaa .• . .• .• . .• • • 0804 Aiwa ( (: (68 •. (64 •. ( 0 asoyeegøy oguøy 6 20 00 64 62 0 66 (02 00 asøy Kose . . 002 Sase 0 (4 (80 4 (8 ( 00 Eie (88 (88 ( (8 (6 (82 O04 Sæøik 6 (68 0 (06 00 oeåg ( (6 ( (6 . (6 006 aa (4 (64 (4 . . •. (64 • 00 agaes (6 ( •. .• (0 ( • 008 auge (6 (6 (6 •. .• ( (6 • 00 Søage . . •. •. . . . 00 aa .• •. •. .• •. •. •. • 0 eegøy .• .• .• .• .• •. •. • 02 oguøy .• .• • .• •6 •. •. •

Uogi

I Så oe å sia oa.

Kommueee, oke og usaeig 0 1224 KVINNHERAD

207 Grunnkrinsnummer — Kommunegrense — Grense for delområde og grunnkrins

Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 Loyvenr. 74/91 Statens kartverk

Knhft, l og btdtlpn 0 Utsnitt av krinskart

Itellenes + Vs. vkv16%, nAtt%

A

fsi

Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Loyvenr. 74/91 Statens kartverk

Knhft, l btdtljn 0 Avgrensing av Neslia tettstad

tl Avgrensing av Rosendal tettstad A

6 ndl 6 4 It:Orl:4 o (. Iamug

Ou44a/ Avgrensing av Seimsfoss tettstad IM Ytr Avgrensing av Dimmelsvik tettstad • I ,

immesik

Avgrensing av Uskedal tettstad

y_a-oa Avgrensing av Herøysund tettstad

imes

.••—•"" Uskeiae

Iei;

e

e IIS 0,‘,.•■•‘,n

ues

Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Løyvenr. 74/91 Statens kartverk

Knhtt, l btdtljn 0 Avgrensing av Husnes tettstad

9

C

ois„

4

11/ o k; 11f-

Avgrensing av Sunde tettstad Avgrensing av Valen tettstad

Q,‘

• . a f■

PIAP. (h n4.■ ic ,..

3/

/5 57

A

Avgrensing av Sæbøvik tettstad

Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Løyvenr. 74/91 Statens kartverk

Knhft, l btdtljn 0 ▪ esoskema oke og usaeig 0 Uegi eieik Oppvn e uegi eieik ei vl ee i ya i å uaeie ttt og i i oeae å ei ygg mae

IKIG: o 0 uk es oke- og blnt llr btdtljn 0 blåvrt lpnn i jnnført a Sik 4, lj sik 4 Saisisk ntrlbrå

M

1 Ke u u sama me i eiegeia? Ka o yke (ie ae u å ee 11 Ka møe u å aei i eka ttln frtl v v nr d aeissae? 7 ok - o? llht. St flr r nødvnd. Srv t.d. hhjlp, rørljr, frør, Sjå rttln. jplr, rnjrnhjlp, , plt Inn Sn rbdr, lnlnt, førllærr .l. E øtt ft på rbdtdn El dr ført pp i pørål 4 Yr:

Et Svrfrldr, E øtt ft på n nnn td. E vrnn, o Srv dr vr, vrbrn, 7 Koeis e/a u ky i aeissae Kn . Sbr tnt, nl, u eme i søsmå ? n, nvø Gtv: ttr, n tfrldr, S ft llr llbl tltt E brnbrn 0 ttd . S jølvtnd nærndrvnd Mr, fr Andr prnr E øtt på l tdr dnn v El (r El

ae u ieksgiae aei i mis Møe u å uike sae ee eka si S fldl tn ft lønn 1 ima i åe å 3 o 199 i u ikke ye u ese a ee sia E i flbdrft o 199? Arbd lønt fldl i fl bdrft blr å rn nntt 1 Ko mage goge eise ee gekk u vnd rbd (t.d. bt, rdbr. ae u ieksgiae aei i eka å eimsae i i aeissae i 7 ok - o 199? eka 7 ok - o? Sjå rttln. Md htd nr v dr i nn E fltt øs på jt.

Saa u ei e ska u ikke ▪ Inn, br på ye u ese a ee sia El n 0 0 rbdtdn (rbdr h Saa u ei e ska u ikke 2 nr 3 Ko mage måae ae u ye u ese a ee sia 0 eiis- og/ee eisaei i åe å 3 o 199 i o 199? Sjå rttln. 9 Ka e e aege/aaa ▪ Inn, ID vr 4 nr llr aeisia i i eka? ikke på hflr

ltd . måae tdn dnn v El tr 0 04 tr " eise u ikke ee eka ska u ltd . åndr ikke ye u ese a ee sia El 0 tr El tr ø o am og aesse å e aeis- sae (eia e u ae ieks- 13 Ko ag i uke u i aeg å eimsae i aeissae giae aei egs i i åe å El 202 tr 40 tr llr 3 o 199 i o 199 r (ei eg i eka 7 ok - o? Md bdrft nr v fbr, bt, rdbr, lnnntr .l. El Undr n El 4 n 1 Ko mage ima ieksgiae aei n: uøe u i eka 7 ok - o? 2 n 0 608 n tr tr Gtv: El n llr 044 n 0 El r 0 tr El 40 tr llr ttd . r 1 Ka o asomie uke u i Inn, aeg å eimsae i aeissae 5 Ge geie o eksema å ee 202 tr r rbdd j (ei eg i eka 7 ok - o? aeissae så øye som u ka dnn v St flr r nødvnd. Srv t.d. prdjn v øblr, l v blr, bhndl, jrdbr, tl 04 tr v nr, rttvrd .l. El l El åt

rd Aeie u ikke ee eka ska u r rt l, O ikke ye u ese a ee sia 6" j i r nn 0 n El , tr, bn El Ann

SEM GA SK E = nd usaskema oke og usaeig 0 Undrtt eieik

Søsmåa å ee sia ge eiegeia e ogåe Se e uye skemae iake i e eage giae e egise som use . oeme 0 sakooue. esom eie i eiegeia a i okeegisee, så aessa eao. å skema, så eeiiga.

Aesse: usee i eiegeia . oeme 0. Ieksgiae aei i eka 2. okoe 2. oeme 0. ekeaeisi. O O prnr fødd 4 llr tdlr j tår på nn SE KYSS fr nnttvnd rbd v 2. tbr lt frå før. brr d prnr r rtrrt 2. nvbr 0 vrbdtd fr ll btt llht (dr vnfr lrtrt. prnr på nnlt. Sjå rttln. Oppåvvr: ødlår dd j dd nnttvnd rbd:

nnttvnd 2 ima 0 ima ee rbd i eka mei i eka Ae btt eiegeia

uk ei sæski ak esom u eg mei ass

2 Ko mage om å 6 m 2 ee mei e 8 a eiegeia køkke, aus, wc og Ka sags us igg eiegeia i? e i eiegeia? j d jøn, mis ei usaom i same ease? Sjå rttln. n, bd 0.. 0 0 0 0 2 0 0 4 0 Ka ease igg eiegeia i? rttljnd nbtd llr St flr r dr llht hr E vånnh ntt tl rddrft btdr i flr tjr. O 6 0 08 0 llr flr Kjllrtj Underetasje i jd, rjh, trrh E E llr vrtldlt tnnbtd

Ko so e eiegeia må i kaa 2. . llr rntldlt tnnbtd llr nn mee? d ll r tl btdfrål, 0. 0 C. I:4. 0 E hør btdb d ndr nn tjr å jøn, n, bd 0.. l, lrd llr nn btdb O Undr 0 2 0 002 2 0 Ka sags eigeeigeoo e e i d tjr llr r eiegeia? St brr tt r.

2 2 Ev h jnn t brttl rrtnnb, pnjnt, ldrh, O 0 rI 0 04 E llr btdjlp ltrfrlnn llr nn b fr fllhhld 2 Ev h ln llr n d Ej 60 0 r 2 El E ndr 4 E e eis i use?

2 2 O 80 0 200 llr Ev lr h jnn rbdt 0 0 r 0 (tntbtd

4 Ko so e køkkee i eiegeia? Ko mage eiegeie e e i use? O Ev lr h fr t vrn tdr 2 6 llr ri t r j 0 02 0 04 0 I tørr jøn i llht El Ev lr h på ndr vlår Mndr 2 O 6 0 08 0 llr flr 0 nn 6 E e a ee us ie i eiegeia? Ko mage esoia isoee ei som u i eiegeia? 6 å a use yg? (pphvl bjår O CI O Inn Ej ci 2 0 llr flr O 00 llr før O 46 60 6 E e asskose ie i eiegeia? 2 Soee usae i aeg aae si? St brr r fr vflltpr blr lvrthnt ttr t d r rtrt t. flNei CI 0 20 CI 6 0 Iga ærld rtrn. rt Ka sags kee i oamig e e E vnl, nlr tlbd .l. i eiegeia? O 2 40 E 80 Sntrlvr Onr fr flt CI pr O Måln, l, lj .l. E (rdtrr .l. " nd brnl (lj, aa n .l. 0 4 4 O 8 0 Eekiske 171 Onr fr ft O Gl Ann vfll E nr, vr —j brnl (vd, O blr .l. .l. 0 ttr is k 0,00

uikasoe kem u i kommiso os Akaemika, Oso, og e i sas os ae okaiaa.

IS 82200