Hedmarken Nr 2. 2012

Landbruker´n Hedmarken Nr 2. 2012

Ringsaker Hedmark Landbruksrådgiving

Tlf: 62 55 02 50 Hjemmeside: http://hedmark.lr.no E-post: [email protected]

Tilpasset rådgiving For inneværende sesong kan vi tilby følgende tjenester:

• Lokale markvandringsgrupper i korn, potet og grovfôr • E-postmeldinger i korn, potet og grovfôr • Jordprøvetaking • Gjødselplan

BLI MEDLEM DU OGSÅ Følg et av punktene under:

• Skann QR-koden med smart- telefonen. Fyll inn ditt navn • Send tekstmelding til 908 25 909 med ditt navn • Gå inn på vår hjemmeside og fyll ut innmeldingsskjemaet • Send brev til Hedmark Landbruksrådgiving Høyvangvegen 40 2322 Ridabu

Beiteslipp! Drøvtyggere som slippes på beite får ofte i seg for lite mineraler. Sau og geit som får mindre enn ca. 400 gram kraftfôr pr. dyr. pr. dag, og ungdyr, sinkyr, ammekyr og alle melkekyr som får mindre enn ca 3 kg kraftfôr pr. dyr pr. dag, bør få fri tilgang til Pluss Multitilskudd Appetitt eller Pluss VM-blokk på beite. Dette vil vikre positivt på dyras fruktbarhet, trivsel og produksjon. For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det i tillegg være gunstig å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik noen uker før beiteslipp. Det er vanligvis svært lite salt i beitegras. Dyr som ikke får annet mineraltilskudd på beite bør ha fri tilgang til Pluss Saltslikkestein. Pluss tilskuddsfôr er en billig forsikring mot mangler og sykdommer, og du kan spare penger både på medisiner og veterinær. Bønder som bruker Pluss går oftere i pluss, enkelt og greit.

Pluss VM-blokk

2 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 innhold Landbruker`n Nr 2. - 2012, 10. årgang. Landbruker`n er et informasjonsblad for jord- og skogbruket på Hedmarken. Bladet utgis av Hedmarken landbrukskontor og landbrukskontoret i Ringsaker. Opplag 1600. Redaktør Marte Friberg Myre / Guro Alderslyst. Forsidebilde; Lam på Nyhus, foto Marte Friberg Myre. Grafisk utforming: Willy Berg Grafisk

Hedmarken – de store muligheters område Landbruksdirektør Haavard Elstrand har ordet...... 3 Bygdeutviklingsmidler...... 15 Landbrukskontorene - kontaktinformasjon...... 4 Skog ...... 16 Portrettet av Signe Louise Berthelsen...... 5 Naturtyperegistreringer i Ringsaker ...... 18 Graminor...... 6 Rud 4H gård...... 20 Økonomi i økologisk korndyrking...... 7 Inn på tunet...... 20 Tilskuddsordninger i jordbruket...... 9 Verdt å vite...... 21 Husdyr...... 12 Søknadsfrister...... 23

er knyttet til, og som også er grunnlaget for land til sammen. Når Meldinga fokuserer mange av de andre goder og tjenester land- viktigheten av verdikjede, er Hedemarken Har ordet bruket produserer. At det nå er politiske og Mjøsområdet ett tyngdepunkt for norsk mål om økt produksjon, er derfor veldig po- næringsmiddelindustri. Når Meldinga sitive signaler både for landbruket og andre fokuserer kompetanse, har vårt fylke hele 6 landbruksbaserte næringer. læresteder for jord og skog. Når Meldinga For jordbrukets del har vi ikke sett dette fokuserer FoU og innovasjon, er Hedemar- siden 1970-tallet. Uten å dra sammenlignin- ken et tyngdepunkt for norsk forskning gen for langt, var bakteppet for de politiske på avl og bioteknologi, og har en sterk målsetningene mye av de samme den gang rådgivningstjeneste. Vi har også nærhet som nå; ustabile priser på verdensmarkedet til de største markedene. Poenget er at vi, og økt internasjonalt fokus på matsikkerhet. selv med store omstillinger også i Hedmark, Mye annet har imidlertid endret seg siden fortsatt har det som skal til både i form av et den gang. Ikke minst gjelder det på mar- sterkt landbruk og en sterk verdikjede for å kedssiden i form av økt import, økte kvali- lykkes i framtidas landbruk. Og ikke minst tetskrav, økt prispress, flere reguleringer, har vi en relativt fruktbar jord som ingen mer krevende forbrukere osv. Tilsvarende kan ta fra oss. Vi er godt posisjonert til å Haavard Elstrand, landbruksdirektør gjelder for skogbruket. Denne utviklingen møte framtida. Ambisjonen må være minst hos Fylkesmannen i Hedmark retter også helt nye krav både til gardbruke- å ta vår andel i fremtidig økning av verdiska- ren, skogbrukeren og alle andre som lever pingen i landbruket! av verdikjedene for jord og skog. Samtidig Norsk landbruk kan med rette karakterise- er alle aktørene i verdikjeden mye mer res som et samarbeidsprosjekt, ikke minst avhengige av hverandre. Jordbruket trenger mellom næringa og staten. At samarbeid Hedemarken en sterk matindustri, og matindustrien også er en forutsetning for å lykkes, ligger – de store muligheters trenger et sterkt jordbruk. Økte krav og at også til grunn for Fylkesmannens prosesser alt er blitt så mye mer sammenvevd, er også for oppfølging av Meldinga. Næringas fag- område! hovedårsaken til at den nye Landbruks- lag, kommunene, fylkeskommune, region- meldinga er mer omfattende og tar for seg råd, rådgivningstjeneste, utviklingsmiljøer, Økt produksjon av mat og skog er hoved- hele verdikjeden i langt større grad enn industri m.fl. vil derfor alle bli invitert til å budskapet i Landbruks- og matmeldinga tidligere Landbruksmeldinger. Utviklingen bidra når ny strategi for næringsutvikling som Stortinget behandlet for noen uker er utfordrende, men gir også mange og nye i Hedmark, nytt regionalt miljøprogram, tilbake. Økt aktivitet i skogbruket er også et muligheter. nytt regionalt bygdeutviklingsprogram og viktig budskap i Klimameldinga som Regje- I dette bildet er det ingen tvil om at Hed- ny skog- og trestrategi for Innlandet skal ringen la fram i slutten av april. mark, men kanskje enda mer Hedemarken, utformes i 2012 og 2013. Vi håper disse M.a.o. har vi på kort tid fått to meldinger har større muligheter for å lykkes enn prosessene vil skape både engasjement, som begge fokuserer på selve basisvirk- mange andre fylker og regioner. Og hvorfor eierskap, og også nye allianser for næringa somheten i landbruket. For selv om det? Jo, fordi når Meldinga fokuserer økt vår. Vi håper også at du vil bidra aktivt, landbruket også produserer en rekke andre produksjon, er det Hedmark som har mest gjennom faglag eller på annen måte, for å varer og tjenester storsamfunnet etterspør, dyrka areal og størst potensial for nydyr- løfte landbruket vårt. For som sagt, land- så er det produksjon av mat og skog som er king. Det er også Hedmark som er landets bruket på Hedemarken har det som skal til kjernen. Det er også produksjon av mat og største skogfylke. Bare Ringsaker alene for å lykkes - Men mulighetene må gripes! skog mye av yrkesstoltheten i landbruket avvirker mer årlig enn Rogaland og Horda-

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 3 landbrukskontorene

Ansatte på Hedmarken Landbrukskontor; Ansatte på landbrukskontoret i Ringsaker; fv. Johannes Ingvoldstad, Arild Wennersgaard, Guro fv. Gerd Lodden Solberg, Ingunn Sigstad Moen, Marte Friberg Myre, Alderslyst, Anton Tøsti, Stein Enger, Erik Holmen. Anne Marthe Lundby, Odd Willy Sandbakken, Finn Sønsteby, Ruth Foran; Anne Holen og Anne Hval. Foto: Hedmarken Kalberg, Stein Inge Wien. Ole Fredrik Dæhli var ikke til stede Landbrukskontor da bildet ble tatt.

Hedmarken Landbrukskontor Landbrukskontoret i Ringsaker

Internettsider: www.blæstad.no www.løten.kommune.no Internettsider: www.ringsaker.kommune.no/landbruk. www.stange.kommune.no www.hamar.kommune.no

Landbrukskontoret 62 33 55 60, postmottak.landbruk@ringsaker. (Hamar, Stange, Løten) kommune.no. Husk å oppgi avsenders navn og postadresse ved Sentralbord tlf. 62 53 30 50 henvendelser pr. e-post. Postadresse: Hedmarken Landbrukskontor Stange kommune, Boks 214 - 2336 Stange Ruth Kalberg 62 33 55 60 (pensjonist fra 1. juli 2012) [email protected]

Stein Enger 62 56 24 26 Stein Inge Wien 62 33 55 63 [email protected] [email protected]

Karl Owren 62 56 24 22 Finn Sønsteby 62 33 55 64 [email protected] [email protected]

Guro T. Alderslyst 62 56 24 28 Odd Willy Sandbakken 62 33 55 65 [email protected] [email protected]

Johannes Ingvoldstad Gerd Lodden Solberg 62 33 55 66 62 56 24 24 [email protected] [email protected] Erik Holmen 62 56 24 25 [email protected] Ole Fredrik Dæhli 62 33 55 67 [email protected] Arild Wennersgaard 62 56 24 27 [email protected] Anne Marthe Lundby 62 33 55 68 [email protected] Arnfinn Olsen Anne Holen 62 56 24 21 [email protected] Marte Friberg Myre 62 33 55 69 (slutter 14. aug.) [email protected] Anne Hval 62 56 24 20 [email protected] Ingunn Sigstad Moen 62 33 55 70 [email protected] Anton Tøsti 62 56 24 23 [email protected] Landbruksvikarordningen i Ringsaker Arnfinn Olsen – landbruksvikar. Tlf: 62 36 87 23 (p)/ 951 21 091

Magne Aasdal – landbruksvikar. Odd Willy Sandbakken – daglig leder Magne Aasdal

4 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 portrettet Bynært landbruk på Børstad

– portrett av Signe Louise Berthelsen Av Guro Alderslyst, Hedmarken landbrukskontor

Signe Louise Berthelsen driver bynært landbruk på gården Børstad i Hamar kommune sammen med sin mann og noe innleid ar- beidshjelp. Gården er bosted for fire gene- rasjoner.

igne tok over gården etter sin mor ved årsskiftet 2010/11, og er forholdsvis fersk som bonde. Helt siden hun var liten har hun hatt et bevist forhold til at hun var odelsjente, og at hun hadde mulighet til å ta over eiendommen. Det var derforS en veloverveid avgjørelse da hun tok over gården– og hun er oppriktig glad i Børstad og fornøyd med valget hun har tatt. ”Det å drive gård, er en livsstil”, sier Signe som også har vært opptatt av at den hun skulle dele livet med også var interessert i et slikt liv.

Signe er fjerde generasjon på eiendommen, og familien hennes kjøpte gården i 1932. I dag består eiendommen av 670 daa dyrket mark og skogen Klukhagan på 536 daa. Etter kjøpet på 30-tallet er eiendommens areal redusert til 1/3, men med fortsatt like stor bygningsmasse. Det dyrkes korn på hele det dyrka arealet, og Signe har et klart mål om å øke både mengden og kvaliteten på hvete- produksjonen. Det er ingen husdyrproduksjon på gården i dag, og flere av driftsbygningene er leid bort til ulike formål blant annet til opp lavvoer og gapahuker får de som oftest lov til det, men det er en blikkenslager og til noen som mekker bil. Utleie vil også være ikke greit at folk tar seg til rette uten å spørre. De har nok hendt aktuelt videre fremover, en virksomhet det ligger godt til rette for at folk har måttet fjerne slike plasser. Ellers ble det reaksjoner og når gården ligger bynært og har en stor bygningsmasse. mange sinte telefoner fra turfolk i forbindelse med hogst i Klukha- gan. Folk likte dårlig at de ødela skogen. ”Da var det bare å trekke På spørsmål om hvordan det er å drive en eiendom som er såpass pusten dypt og forklare at skogen er en del av ressursgrunnlaget på bynær, er svaret at det gir både muligheter, men også utfordringer. Børstad og at det nå var tid for høsting”, sier Signe. Det er et stadig utbyggingspress mot Børstad men Signe har et be- visst syn på jordvernet, og har et stort ønsket om å produsere mat Signe jobber i en 70 % - stilling som jurist i Hamar kommune, og før på den dyrka jorda. Hun både ønsker og tror at Børstad kan bestå hun tok over gården gikk hun VK 3 på Jønsberg, noe hun syntes var som en samla enhet på dagens størrelse og bidra til viktig matpro- en nyttig opplæring. Signe ser på seg selv som en forvalter av res- duksjon. Videre peker Signe på at landbrukseiendommen og spesi- sursene på landbrukseiendommen, og ønsker å ta vare på gården elt skogen er en del av bybefolkningens rekreasjonsområde. Det er og driftsapparatet. Den dagen et av hennes tre barn skulle ønske å mange turgåere å treffe på – og noen ”slår seg nesten til i hagen for ta over, skal landbrukseiendommen framstå på en slik måte at det å se hvordan en gård drives», sier Signe. Dette kan noen ganger bli er attraktivt å ta over. litt nærgående, og spesielt i forhold til det ansvaret hun som gård- bruker har, om noen skulle skade seg inne på tunet. For det meste Som de andre bøndene Landbruker`n har møtt, ble også Signe er det positivt at byens befolkning viser interesse for gårdsbruk, og spurt om hva hun helst spiser, og på det spørsmålet svarte hun; bruker turmulighetene eiendommen byr på. Spør folk om å få sette «Det må bli noe gubben har skutt!»

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 5 Steinar Lier, Hedmark Landbruksrådgiving

Graminor – nasjonal aktør med lokal betydning

Av Jostein Fjeld, produkt- og markedssjef i Graminor

raminor ble etablert i 2002 hvor det er besluttet hvilke vekster Selskapet har i dag ca. 30 ansatte. som følge av at Staten og ei- det skal drives sortsutvikling innen, Virksomheten som drives er kompe- erne i Norsk Kornforedling og aktiviteten er i dag i all hovedsak tansekrevende. ble enige om at all norsk samlet på Bjørke. I tillegg til Bjørke har Gplanteforedling skulle samles i ett sel- Graminor en avdeling i Leikanger hvor Finansiering skap basert på det tidligere selskapet det drives sortsutvikling av frukt og Aktiviteten i Graminor er dels finansi- Norsk Kornforedling. Bakgrunnen for bringebær. ert av markedsinntekter og dels av dette var at det ble ansett at norsk Graminor er eid av Felleskjøpet Agri ”Statlige midler”. Det er en politisk planteforedling ville stå sterkere rusta som den største eieren, Staten, Strand målsetning at det skal være sortsutvik- for framtida i et samla miljø, samt at det Unikorn, Gartnerhallen og Lantmän- ling innen de viktigste jordbruksvek- ble sett på som viktig at planteforedlin- nen SW Seed (Svensk planteforedlings stene, og siden markedsinntektene er ga hadde en sterkere markedsstyring. selskap). for små til å fullfinansiere et program Det ble bestemt at selskapet skulle få Det er gjort utbygging på Bjørke for- innen engvekster, poteter, frukt og bær flere eiere, og selskapet fikk nytt navn. søksgård i regi av Eiendomsselskapet bidrar staten med finansiering til disse Det ble bestemt at aktiviteten skulle Bjørke Eiendom som er eid 51% av vekstene. Sett under ett er det kun samlokaliseres til Bjørke Forsøksgård. Felleskjøpet Agri og 49% av Grami- korn som gir store nok markedsinntek- I dag 10 år etter er Graminor veleta- nor. Anlegget i dag framstår som et ter til å bære egen satsing videre. blert på Bjørke Forsøksgård. Selskapet moderne og godt tilpassa anlegg for Markedsinntektene får selskapet gjen- har vært gjennom strategiske runder virksomheten. nom at det betales en lisens av omsatt

6 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 kvantum av sortsmaterialet. Disse aktuelt for Hedmarken, spesielt for kreves inn via såvareforretningene. de områdene som har potensial for I sum gjør dette at Fra og med 2012 er de ”Statlige mid- å dyrke andre vekster og ønsker en Hedmarkslanbruket har de lene” overført til Jordbuksavtalen. intensiv eng. aller beste forutsetninger for å I alle sortsutviklinger, enten det er Planteforedling for Hedmarken egen sortsutvikling eller utprøving av ha godt lokalt tilpassa plante- Graminor har egen sortsutvikling utenlandsk materiale, er det slik at jo materiale, og det nærliggende innen alle de viktigste landbruks- nærmere denne aktiviteten gjøres i å tro at dette gir plante- vekstene for hedmarksjordbruket. I forhold til hvor sortene skal brukes, jo dyrkinga her et konkurranse- korn er det egne foredlingsprogram- større er den teoretiske sannsynlighe- mer innen bygg, havre og vårhvete. ten for at sorten er tilpassa området fortrinn. I engvekster er det sortsutvikling av der den er valgt ut. Dette gjelder fordi alle de viktigste grasartene og kløver. en da har prøvd ut sortene under kli- Samarbeid med andre Det drives sortsutvikling av poteter og matiske vilkår og dyrkingsvilkår som er lokale aktører og satsing jordbær. svært nær opp i mot der som sortene på ny teknologi I tillegg til egen sortsutvikling, prøves skal dyrkes i praksis. Når det gjelder Graminor samarbeider med alle aktu- det ut utenlandsk sortsmateriale i alle korn så har vi felter både på Staur og elle bedrifter og institusjoner på Hed- de samme artene som en har egen på Bjørke eller Arneberg. Dette gir en marken. De viktigste er Norsvin, Geno sortsutvikling pluss i aktuelle arter hvor ytterligere differensiering som øker og Høgskolen i Hedmark. I tillegg er en ikke har egen sortsutvikling. Dette tilpassingen. det selvsagt et utstrakt samarbeid med gjelder for eksempel innen høsthvete, Landbruket på Hedmarken har et våre eiere og kunder som Felleskjøpet rug og rughvete. Aktuelle utenlandske vidt spenn fra de klimatisk aller beste Agri, Strand Unikorn og NORGRO. sorter representeres så for det norske områdene rundt Mjøsa til dyrking tett Ut over samarbeidet med våre eiere markedet. oppunder tregrensa. og kunder, dreier samarbeidet seg om FoU prosjekter hvor ny teknologi nye bioteknologiske metoder utvikles for videre bruk i sortsutviklingen. Meto- deutviklingen går fort på verdensbasis, og en snakker ofte om kapital- og kompetansekrevende utstyr og teknik- ker. Ved å samarbeide om metodeut- vikling på tvers av fagmiljøer sikres en effektiv bruk av ressursene og risiko reduseres. Dette er meget viktig for en effektiv sortsutvikling framover. Nytt av året er at Graminor går inn i et Forsøk med kornsorter på Møystad ”samarbeidsprogram” - Arena Heidner. Dette er et program som skal stimulere til økt innovasjon i næringslivet i Nytt av året er at Graminor vurderer Graminor sin nasjonale oppgave med Hedmark gjennom samarbeid mellom oppstart av eget foredlingsprogram å sikre godt tilpassa plantemateriale for næringsaktører, FoU- og kunnskaps- innen to-rads bygg. I dette vil det bli hele landet, favner derfor om hele dyr- aktører og det offentlige. Hovedmålet fokusert på tidlig og halvtidlige sorter. kingsområdet til Hedmarkslandbruket. med dette programmet er å styrke To-rads bygg er en viktig vekst på Hed- Foredling og utprøving av for eksempel rammene for forskning og innovasjon marken. Det har ikke kommet sorter i engvekster for høyereliggende strøk, innen den blågrønne bioteknologien denne tidlighetsklassen på snart 20 år, sørger derfor også for at dyrking i de for å sikre at innovative ideer kan bli noe som er nærliggende å tro at har mer tøffe klimatiske strøka har et godt omgjort til nye varer og tjenester som vært spesielt negativt for kornområde- tilpassa sortsmateriale. skaper vekst og bidrar til den bioba- ne som har vekstid til å dyrke halvseint serte økonomien. to-radsbygg. Det at Graminor driver sin sortsut- Landbruket i regionen er i en særstil- Et annet eksempel er innen engvek- vikling med base på Bjørke sentralt ling med den samlingen som er av ster hvor det framover vil satses på plassert på Hedmarken burde derfor foredlingsinstitusjoner for både av dyr å foredle flerårig raigras med bedre gi de aller beste forutsetninger for at og planter. vinterherdighet. Dagens sortsmate- sortsmaterialet som tas fram er lokalt For ytterligere informasjon: riale har for dårlig vinterherdighet for meget godt tilpassa. Graminor har www.graminor.no. vårt område. Dersom det lykkes å få dessuten sortsutvikling innen alle fram sorter som har tilfredsstillende de viktigste landbruksvekstene som vinterherdighet vil dette være meget dyrkes på Hedmarken.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 7 Økonomi i økologisk korndyrking

Av Steinar Lier, Hedmark Landbruksrådgiving Foto: Ole Fredrik Dæhli

edmark Landbruksrådgiving Tilskudd ligger fast: økt gjødselpris på kr 0,95 pr kg fra har siden sammenslåing Økologisk tilskudd til korn utgjør en 2009, og at vi har økt gjødselmengden med FØKO i 2004 hatt fokus vesentlig del: kr 300/daa. I tillegg får med 15 kg/daa. De økologiske alterna- på agronomi og økonomi en konvensjonelt tilskudd som opp til tivene har 25 % eng, beregningene fra Hi økologisk korndyrking. Målet har 250 daa er kr 314/daa i tilskuddssone 2009 hadde 20 %. vært å formidle kunnskap om at bedre 1. Alle fikk tilskudd for åker i stubb etc. utnytting av gardens resurser gir mer kr 50 til 80 pr daa på hele eller deler av Oppsummering: miljøvennlig dyrking og bedre økonomi kornarealet. Vi har belyst faktorer som påvirker for bonden. Det er i tråd med myndig- Innsatsfaktorer kan variere: driftsøkonomien i økologisk korn- hetenes satsing og markedets behov Husdyrgjødsla var lagt inn hos alle med dyrking, og vi har sammenlignet med for norskprodusert økologisk fôr og kr 30/tonn ferdig spredd. Mengdene konvensjonell korndyrking. matkorn. varierte fra 3,5 til 6 t/daa (gylle). Alle driver med pløying, noen stubbharver. Det kan konkluderes med at produsen- Tidligere resultat: Det er ikke med i kalkylene. tene får betydelig økning i deknings- Punktvis oppsummering fra en under- bidrag pr /daa, dersom de lykkes med søkelse fra driftsåret 2009: Kalkyler 2011/2012: økologisk korn og kan ta ut merpriser. - Under vanlige vekstforhold gir Byggdyrking er vurdert med ulike Det er satt fokus på at økologisk økologisk korn ca. kr 300 mer gjødslingsalternativer korndyrking krever mer arbeid og i DB pr daa. mer kjøring, som skal dekkes av økt - Mye av differansen går til pløying Alternativ 1: Økologisk med dekningsbidrag. Det gir bonden økt og ekstra tiltak mot ugras. husdyrgjødsling, avling 400 kg/daa arbeidsfortjeneste, som ikke tallfestes. - DB grønngjødsling pr daa er ca. det samme som ved salg av 1500 kg Alternativ 2: Økologsik med innkjøpt Spredd, bløt husdyrgjødsel, som er gras i rundballer. organisk gjødsel, avling 400 kg/daa lagt inn med kr 30/tonn, er basert på - Kornkvalitet, mengde, pris og HLR`s beregninger av manns- og mas- tilskudd påvirker det konkrete Alternativ 3: Konvensjonelt med hus- kinkostnader. Her ligger det også en økonomiske resultatet. dyrgjødsling, avling 400 kg/daa mulig arbeidsfortjeneste for bonden. - Agronomiske forhold betyr mye Verdisetting av husdyrgjødsel er viktig for å lykkes. Alternativ 4: Konvensjonelt med i sammenligning med bruk av mineral- mineralgjødsel, avling 500 kg/daa. gjødsel. Kalkyler fra fire garder i 2010: Vi har brukt gjødselpriser 1. kvartal Avlingsmengde har størst betydning. 2012, og kornpriser 2011/2012. Kalkylene viser at økologisk korndyr- DB/daa varierte fra kr 1106 til kr 1682 king gir ekstra vederlag. Likevel er når avlingene var henholdsvis 246 kg Vi har lagt inn 25 % eng til grønn- vederlaget for lite til at mange bønder 538 kg. gjødsling på alt. 1 og 2. legger om arealer til å fylle markedet Avregningspriser har en del betydning: for norskprodusert økologisk korn. Prisene varierte fra 2,78 (havre), 2,85 Resultatene bekrefter under- (bygg), kr 3,30 (stamsæd bygg). For- søkelsen fra 2009: skjellen på kr 0,45/kg utgjør kr 111/ Kr 400 mer i DB økologisk med daa med avling 246 kg bygg og kr 209/ husdyrgjødsel enn konvensjonelt med daa med 465 kg bygg. mineralgjødsel. Økt differanse skyldes

8 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Tilskudd til generelle miljøtiltak og rullering av Regionalt miljøprgram

Av Kristin Ø. Bryhn, Gravhaug på Sveinhaug. Foto Kristin Ø. Bryhn fylkesmannens landbruksavdeling

Tilskudd til generelle skuddssatsene fra i fjor. Søknadsfristen begrenset gjengroing av kulturland- miljøtiltak for jordbruket er 20. august 2012 for både Tilskudd skapet, skjøtsel av kulturminner og i Hedmark 2012 til generelle miljøtiltak for jordbruket ivaretagelse av seterområder er de Tilskudd til generelle miljøtiltak for i Hedmark og for Pilotordning med miljøutfordringene som programmet jordbruket i Hedmark skal bidra til tilskudd til miljøvennlig spredning av har vært innrettet på. å hindre erosjon og avrenning fra husdyrgjødsel. Veiledningsmateriell Regionalt miljøprogram for jordbruket jordbruksarealer og ivareta viktige og søknadsskjema sendes ut i midten i Hedmark skal nå rulleres, og nytt kulturlandskapsverdier. Foretak som av juli. program skal gjelde fra 2013. Det kan er berettiget produksjonstilskudd og derfor bli endringer i ordninger og som har miljøplan trinn 1 kan søke Rullering av Regionalt innretningen av disse fra søknadsom- om Tilskudd til generelle miljøtiltak for miljøprogram gangen 2013. Styringsgruppa for jordbruket i Hedmark. Ordningen vil bli Vi er nå inne i det niende året med miljøprogrammet ønsker en debatt den samme i 2012 som i 2011. Regionalt miljøprogram og Tilskudd og et bredt engasjement i kommuner Pilotordningen med tilskudd til miljø- til generelle miljøtiltak for jordbruket og faglag i forbindelse med rulleringa. vennlig spredning av husdyrgjødsel i Hedmark. Tilskuddsordningene er For å sikre god forankring er det lagt videreføres også i 2012. Formålet med utformet på bakgrunn av definerte opp til en åpen prosess der alle vil ha ordningen er å bidra til at husdyrgjøds- miljøutfordringer for hver av de fire re- mulighet til å komme med innspill. la blir spredd på en mer miljøvennlig gionene Nord-Østerdal, Sør-Østerdal, Prosessen i kommunene, regionene og måte. Ordningen gjelder for foretak i Glåmdalen og Hedmarken. faglag vil pågå fram mot desember, og kommunene Ringsaker, Hamar, Løten Redusert erosjon og avrenning fra nytt program skal etter planen vedtas i og Stange. jordbruket, riktig bruk av husdyrgjød- mars 2013. Det vil ikke bli vesentlige endringer i til- sel, redusert plantevernmiddelbruk,

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 9 TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Husdyrgjødsel. Foto: Kristin Ø. Bryhn

Miljøplan Av Anne Marthe Lundby, landbrukskontoret i Ringsaker

lle som mottar produksjonstilskudd, må ha en Gjødslingsplan, sprøytejournal og sjekkliste skal oppdateres fullstendig Miljøplan for å unngå trekk eller reduk- årlig. sjon i tilskudd. Miljøplanen er også en forutsetning Ved manglende eller mangelfull Miljøplan trinn 1 vil det føre for å søke på miljøvennlig spredning av husdyr- til følgende reduksjon i produksjonstilskudd. Ved kontroll kan Agjødsel, og de regionale miljømidlene. Miljøplanen skal ikke ytterligere avkorting være aktuelt, hvis det feilaktig er krysset sendes til kommunen, men oppbevares på foretaket og være av for miljøplan ved søknad om produksjonstilskudd.. tilgjengelig for kontroll. Miljøplan deles i to trinn. Areal, dekar trekk, kr Trinn 1 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd. <250 8 000 I søknad om produksjonstilskudd krysser du av ja eller nei på 251 - 500 12 000 om du har miljøplan. For å unngå trekk skal Trinn 1 av Miljøplan inneholde følgende: >500 18 000

• Gjødslingsplan for alle skiftene, og kart med skifte- inndeling. Jordanalysene må ikke være eldre enn 8 år. Gjødslingsplanen skal ta hensyn til jordprøver, vekst og Spredeareal gjødslingsnormer, avlingsnivå og fôrgrøde. Det er krav til spredeareal på minst 4 dekar fulldyrket • Sprøytejournal. jord pr. gjødelsdyrenhet (GDE). • Kart over jordbruksarealet som foretaket disponerer. Tilførsel av husdyrgjødsel skal ikke overstige 17 kg total Her skal kulturminner, områder med biologisk nitrogen pr. dekar pr. år. mangfold, erosjonsutsatte områder, områder med fare for punktutslipp eller annen avrenning være merket av Dyreslag aNt. dyr pr. GDE Dekar pr. dyr på kartet og beskrevet. De ulike elementene skal Mjølkeku 1 4 nummereres og føres opp på et registreringsskjema. Ungdyr, storfe 3 1,333 • Sjekkliste skal fylles ut. Denne dokumenterer at det Ammeku 1,5 2,666 Voksne hester 2 2 gjort en gjennomgang av viktige miljømessige forhold Avlspurker/råner 2,5 1,6 på foretaket det siste året. Slaktegriser 18 0,222 Sjekklisten finnes på www.slf.dep.no Sauer/geiter (vinterfora) 7 0,571 • Hvis det oppdages feil og mangler ved utfylling av Verpehøns 80 0,05 sjekkliste, skal det lages en tiltaksplan. Her skal det være en Slaktekylling 1400 0,00286 plan og frist for gjennomføring av tiltak. Sjekkliste og eventu- Kalkun, slaktedyr 240 0,0167 ell tiltaksplan skal foreligge innen 15. november hvert år. Landbrukskontoret hjelper deg gjerne med å beregne ditt behov for spredeareal.

10 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Søk produksjonstilskudd på Riktig er viktig! det areal du disponerer og den veksten du reelt har på arealet! Av Lars Martin Hagen, fylkesmannens landbruksavdeling

pplysninger du gir i søknaden om produk- eksempler på at foretak oppgir større areal i søknaden om sjonstilskudd danner grunnlag for flere andre tilskudd til generelle miljøtiltak og erstatning ved avlingssvikt ordninger, bl.a. tilskudd til generelle miljøtiltak enn arealet kommunen har godkjent produksjonstilskudd for jordbruket i Hedmark og erstatning ved for med aktuell vekst. Oavlingssvikt. Fylkesmannen tester opplysninger du har gitt i sistnevnte ordninger mot arealet kommunen har godkjent I enkelte tilfeller er avlinga levert på et felles foretak, mens to produksjonstilskudd for. Mange kommer på feilliste både for eller flere brukere har søkt produksjonstilskudd på arealene tilskudd til endret jordarbeiding og spredning av husdyr- hver for seg. Det er det foretaket som disponerer arealene gjødsel om våren og i vekstsesongen ved at de har ført opp og leverer produktene som er berettiget produksjonstil- arealet de har med grønnfôrvekster som fulldyrket eng i skudd og evt. erstatning ved avlingssvikt. søknaden om produksjonstilskudd. Dette skaper mye ekstra arbeid for forvaltningen. Gjenlegg med korn som dekkvekst Sjekk nye Gårdskart Husdyrgjødsel. Foto: Kristin Ø. Bryhn skal føres som korn i søknaden om produksjonstilskudd. Institutt for skog og landskap har nå gjort en ny gjen- Korn som høstet som grønnfôr skal føres som andre grov- nomgang av arealene på hele Hedmarken. Det har skjedd fôrvekster til fôr i produksjonstilskuddssøknaden. mange endringer i landskapet siden forrige gang det ble laget Gårdskart. Svært mange eiendommer vil derfor ha fått Ved søknad om erstatning ved avlingssvikt er det flere endret arealtallene på eiendommen, og de nye tallene er nå eksempler på at søkere har oppgitt en annen kornart enn de overført til Landbruksregisteret, som søknad om produk- har søkt produksjonstilskudd for og har leveranseoppgaver sjonstilskudd kontrolleres mot. for. Selv om det er samme sats for produksjonstilskudd er det ulik verdi i erstatningssammenheng. Det er også mange Det er viktig å sjekke arealtall i nye Gårds- kart når du søker produksjonstilskudd! www.skogoglandskap.no/gardskart Tidligpensjon i jordbruket

Av Anne Hval, Hedmarken landbrukskontor rdningen med tidligpensjon til jordbrukere skal forpaktningsavtale og skattekort. bidra til å lette og framskynde generasjonsover- Siden eiendommen må være overdratt for å få tidligpensjon, ganger i næringa. Både eier av landbrukseien- kan det sendes forhåndssøknad for å få beregnet tidligpen- dom og forpakter av landbrukseiendom kan sjonen før en overdrar eiendommen eller sier fra seg andre Ovære berettiget tidligpensjon. For å få tidligpensjon er det pensjoner eller trygdeytelser. Forhåndstilsagnet gjelder i krav om at hjemmelen til landbrukseiendommen er tinglyst 6 måneder fra det har kommet fram til søker. på ny eier. Ved forpaktning skal det foreligge skriftlig oppsi- Ny alderspensjon fra folketrygden kan mottas samtidig som gelse av forpaktningsavtalen. Bruker og ektefelle/samboer det mottas tidligpensjon. Men den som mottar tidligpen- kan ikke lenger eie eller forpakte landbrukseiendom og kan sjon til jordbrukere kan ikke samtidig motta AFP-pensjon, ikke ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruk arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller gjenlevende- samtidig som det ytes tidligpensjon. pensjon fra folketrygden. Det kan søkes enbruker- eller tobrukerpensjon. Den som Satsen for hhv enbruker- og tobrukerpensjon er på kr er bruker må ha fylt 62 år. For å ha krav på tobrukerpensjon 100.000 og kr 160.000 pr 1/5-2012. Satsene kan endres må i tillegg ektefelle/samboer ha fylt 57 år, og ektefelle/ etter jordbruksoppgjøret hvert år. En kan ha annen inntekt samboer må ha bodd og arbeidet på eiendommen de siste 5 uansett størrelse samtidig som en mottar tidligpensjon uten årene før overdragelsen. Den som utløser enbrukerpensjon at tidligpensjonen blir avkortet. må ha vært jordbruker i minst 15 år. Tidligpensjon kan utbetales fra og med den måneden Det er krav til næringsinntekt og til forholdet mellom næ- fullstendig søknad med nødvendige vedlegg er mottatt av ringsinntekt og annen inntekt. Når det søkes tidligpensjon kommunen. Du kan lese mer om ordningen på: https:// må det legges ved utskrift av ligning for de 5 siste godkjente www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/velferdsordnin- inntektsår (dvs inntekt to år tilbake i tid i forhold til søk- ger/tidligpensjon. nadsåret), kopi av tinglyst skjøte eller skriftlig oppsigelse av

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 11 HUSDYR Oppsummering av Melkeprosjektet Av Gerd Lodden Solberg, landbrukskontoret i Ringsaker

skrivende stund nærmer vi oss avslutning av Melkeprosjektet Foto: Thomas Smeby (i regi av landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken Landbruks- Ikontor, representanter fra næringen, Tine, Innovasjon Norge og Hedmarken Landbruksrådgiving). Ut fra oppslutningen på temasamlingene, og antall melkeprodusenter som har takket ja til veivalgsamtale i regi av Tine og bygningsbefaring fra Hedmar- ken Landbruksrådgiving, har prosjektet så langt vært en suksess. Det har tydelig vært et behov hos næringen for en møteplass hvor melkeproduksjon og melkeprodusent står i fokus, og hvor flere aktører har vært på ba- nen. Som en avslutning på prosjektet skal det arrangeres en tur for å se på ulike driftsbygninger og driftsmåter for melkeproduksjon. gode og effektive handteringslinjer. store investeringer for å kunne opp- Hva kjennetegner gode handterings- rettholde og øke produksjonsvolumet. Nedenfor gis en kort oppsummering linjer, hvordan går en fram for å finne Det er små marginer fra ei vellykka av de ulike fokusområdene og de ulike en mer rasjonell drift av fjøset? lønnsom drift til bedriftsøkonomisk måla vi har hatt for temasamlingene: fiasko. Kunnskap og evne til å Fokus på helse, miljø og omsette dette i fjøset er avgjørende. • Ulike melkeprodusenter forteller sikkerhet Landbruksmeldinga gir ingen garanti sin historie om sitt melkebruk • Fokus på gjennomføring av for antall melkebønder framover, men • Den enkelte melkeprodusent skal bygging i forbindelse med oppsett legger vekt på at matvareproduksjon se at de er en viktig bidragsyter og ombygging av driftsbygninger skal økes med 1 % pr år de neste 20 til norsk matvareproduksjon, eier i landbruket. Hvordan kan en sikre åra, og at næringa skal være over hele yrkesstolthet og ser viktigheten av en god gjennomføring av byg landet. Hedmarken har store mulig- å sette mål for egen gårdsdrift. geprosesser og være god bygge heter til å være med videre, men skal • Gi et innblikk i norsk melke- leder. Fra idé til ny/ombygd drifts det være en levevei for den enkelte produksjon i forhold til situasjo bygning melkeprodusent må det fortsatt legges nen på verdensmarkedet, og se • Fokus på muligheter for økono- stor vekt på å få til et optimalt resultat potensialet til å produserer melk misk lønnsom melkeproduksjon i fjøset og ut i fra den enkelte gårds framover på Hedmarken. også når det gjøres investeringer i ressursgrunnlag. • Gi den enkelte melkeprodusent bygningsmassen. et innblikk i de ulike prosessene • Framtidig melkeproduksjon sett i Det store spenningsmomentet i som foregår ved endringer. Hva lys av Landbruksmeldinga. prosjektet blir å se hvor mange kjennetegner de bedriftene som melkeprodusenter som velger å se lykkes i slike endringsprosesser? framtidas muligheter nye muligheter, og som viderefører • Gi innspill om hvordan en kan Selv om prosjektet avsluttes i løpet av melkeproduksjonen på gården i årene få til en god flyt og organisering 2012, må melkeproduksjonen på Hed- som kommer! av arbeidet i fjøset og hvordan marken vies stor oppmerksomhet skal en skal planlegge for å få framover også. Næringen står foran

12 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 HUSDYR

Næringen åpner nå for at de som ønsker å gå over til å vaksinere slaktegrisene mot rånelukt i stedet for å kastrere spedgrisene kan gjøre det. God- kjenning av slaktene gjøres på spesielle vilkår. Grunnen til dette er at man ønsker å sikre norske forbrukere mot risikoen for å få kjøtt med rånelukt.

Foto: Animalia

Vaksinering mot rånelukt

Av Bente Fredriksen, spesialveterinær, Helsetjenesten for svin, Animalia

en viktigste grunnen til at kastrering av hanngri- slakteriet og at metoden deretter benyttes på alle hann- ser gjennomføres rutinemessig både i Norge og griser. All vaksinasjon skal utføres av veterinær og antall store deler av verden for øvrig er at man ønsker vaksinerte dyr skal dokumenteres ved attester. På slakteriet å eliminere risikoen for rånelukt i produktene. inspiseres grisene både før og etter slakt. Det tas ut spekk- DLukten (og smaken) skyldes stoffene androstenon og skatol, prøve for androstenonanalyse fra minimum 1 % av alle som man finner høye verdier av hos en del slakt fra hanngri- vaksinerte griser. Prøveuttaket skal være risikobasert. ser som ikke er kastrert. Selv om kirurgisk kastrering siden 2002 har blitt utført av veterinær og med bruk av bedøvelse, Ved avvik fra vilkårene vil grisene avregnes som råne. noe som var et stort framskritt for dyrenes velferd, ser Dersom det påvises høye nivåer av androstenon i en næringen det fortsatt som et mål å avvikle kastrering helt. stikkprøve, ilegges også produsenten et gebyr på kr 25 000. Kostnadene ved oppfølgingen av vaksinerte griser på slak- Vaksinering mot rånelukt innebærer at grisene får to teriet dekkes ved at avregningsprisen for denne typen gris injeksjoner, henholdsvis 4 og 8 uker før slakt. Det dannes settes 0,50 kr lavere (per kg) enn ordinær avregningspris. antistoffer mot et av grisens egne hormoner, noe som gjør at kjønnsutviklingen stopper opp. Også dyrenes atferd en- Motivasjonen for å gå over fra kastrering til vaksinering, dres til å bli mer lik kastrater, noe som innebærer at de blir vil være at man slipper det kirurgiske inngrepet. Økonomisk roligere med mindre slåssing og ridingsatferd. ligger det en gevinst i at vaksinerte hanngriser har bedre fôrutnytting enn kastrater. Effekten av vaksinen er god og Selv om testiklene til vaksinerte griser i gjennomsnitt vil sikker. Dersom man har gode rutiner, godt samarbeid med være mindre enn om de ikke var vaksinert, er det ikke enkelt veterinær og god oversikt over dyr og puljer, er det derfor ut fra anatomiske kriterier å fastslå om et dyr er vaksinert el- liten risiko forbundet med å gå over til vaksinering. I motsatt ler ikke. Næringen har derfor sett behov for å stille spesielle fall kan det bli et dyrt eksperiment. krav for å godkjenne disse slaktene. Et av kravene er at det på forhånd er inngått avtale mellom svineprodusenten og Det fullstendige regelverk kan finnes på www.animalia.no.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 13 HUSDYR

Foto. Guro Alderslyst Oppstart av to nye prosjekt høsten 2012 på sau og storfe

Av Guro Alderslyst og Gerd Lodden Solberg, landbrukskontorene

rfaringene vi har fått i forbin- sjektene skal bidra til å skape framtids- er å få flere gårdbrukere til å satse på delse med gjennomføringen tro og se muligheter innen næringene. storfekjøttproduksjon, utvide eksiste- av prosjektet ”Veivalg for Den enkelte produsent skal gjennom rende produksjon samtidig som lønn- melkeprodusenter på Hedmar- prosjektene få et bedre grunnlag for å somheten i produksjonen og mengde Eken mot 2015”, gjør at vi nå planlegger kunne øke lønnsomheten og omfanget kjøtt til forbrukerne økes, samt at å sette i gang to nye prosjekt: ett på av sin produksjon. dyrevelferden og kulturlandskapet storfe og ett på sau. Saueprosjektet skal rette fokus mot på Hedmarken ivaretas. Hedmarken økonomien i sauenæringen og hoved- landbrukskontor har hovedansvar for Gjennom prosjektene ønsker vi at trekka er hentet fra småfeprogrammet gjennomføring av dette prosjektet. kompetansen hos den enkelte pro- i Fjellregionen i Hedmark. Målet med dusent skal heves, og at den enkelte prosjektet er å øke lønnsomheten, I begge prosjektene er det et tett deltaker får en bevisstgjøring rundt ivareta dyrevelferd og skjøtte kultur- samarbeid med næringen, Nortura ressurser og muligheter som er knytta landskapet gjennom er godt sauehold og for storfekjøttprosjektet er også Tyr til gården. Videre vil det i prosjektene på Hedmarken. Landbrukskontoret med. Det søkes om støtte fra Fylkes- være fokus på god utnyttelse av areal i Ringsaker har hovedansvar for mannens Landbruksavdeling til begge og beiteressurser, fokus på rasjonelle gjennomføring av dette prosjektet. prosjektene. husdyrrom og god dyrevelferd, kva- Det andre prosjektet retter seg mot litetsproduksjon på kjøtt samt at pro- storfekjøttproduksjon. Hovedmålet

14 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 BYGDEUTVIKLINGSMIDLER

Søknader om BU-midler i 2012

Av Tron Ola Lundby, Innovasjon Norge

tter et litt avventende år i 2011, tradisjonelle landbruket og 9,17 mill. til Dette innebærer følgende geografiske kom det i 2012 inn 94 søkna- Bygdenæringer. I tillegg fikk Innovasjon fordeling: Hedemarken 30 %, Nord- der om investeringer innenfor Norge overført 3 mill. fra Fylkesman- Østerdal 35 %, Sør-Østerdal 15 % og det tradisjonelle landbruket i nen i Hedmark i ekstra bevilgning, Glåmdalen 20 %. For Hedemarken EHedmark. Dette er en økning på ca. 20 som skulle benyttes innenfor det innebærer dette i utgangspunktet prosjekter fra foregående år. Tilfanget tradisjonelle landbruket. Denne ek- kr 6 900 000 i tilskudd og av søknader har i år vært størst for strabevilgningen er benyttet innenfor kr. 23 000 000 i rentestøtte. Hedemarken og med Ringsaker i fører- kraftforkrevende produksjoner hvor setet. Totalt 39 prosjekter fra Hamar, Innovasjon Norge i år har prioritert Ser vi på Hedemarken og de 39 Løten, Stange og Ringsaker, vitner det satsning på slaktekylling, som en følge prosjektene er det 5 søknader på om at det fortsatt er stor investerings- av at Nortura har åpnet opp for nye mjølk, 6 på annen grovforproduksjon, vilje blant bøndene i regionen. Det er leveringsavtaler på Østlandet. Begrun- 7 på planteproduksjon og hele 21 på i år prosjekter fra alle kategorier og nelsen for denne prioriteringen er at kraftforkrevende produksjon. Dette produksjoner, men det er fortsatt få nye prosjekter innenfor slaktekylling gjør at det har vært krevende å fordele prosjekter innenfor mjølkeproduksjon er med på å støtte opp under Norturas midlene. Legger man til grunn at kraft- og frukt/bær/grønnsaker. anlegg i Elverum og i Våler. forkrevende produksjoner ihht strate- gien bare skal ha 13 % av tilgjengelige I 2012 ble potten for tilskudd innenfor Fordelingen av midlene gjøres fortsatt midler, gjør dette at avkortningene blir BU til fordeling i Hedmark på 29,17 etter strategiplanen “Ta Hedmark i relativt store i forhold til søknadsbelø- mill. Rammen for rentestøtte er 76,9 bruk” og etter det årlige oppdragsbre- pet på gris og eggproduksjon. mill. Tilskuddsmidlene øremerkes vet fra Fylkesmannen i Hedmark og med 20 mill. til investeringer i det Hedmark Fylkeskommune.

Saksbehandlingsperioden er inne i siste fase, slik at ikke alle bevilgninger er gjort. Grovt fordelt ser fordelingen slik ut pr 10. mai:

GrovfôrbasertGrovfôrbasert hus- Kraftfôrbasert Kraftfor PlanteproduksjonPlanteproduksjon dyrproduksjonerhusdyrproduksjon husdyrproduksjon

Tilskudd Rentestøtte Tilskudd Rentestøtte Tilskudd Rentestøtte

Ringsaker kr 2 650 000 kr 8 300 000 kr 3 550 000 kr 15 000 000 kr 600 000 kr 1 500 000 Løten, Stange kr 650 000 kr 1 500 000 kr 1 450 000 kr 6 500 000 kr 650 000 kr 3 200 000 Hamar

Sum kr 3 300 000 kr 9 800 000 kr 5 000 000 kr 21 500 000 kr 1 250 000 kr 4 700 000

Prosjektene i 2012 bærer preg av jevnt Norge håper på flere gode prosjek- prosjektene i en tidlig fase. Et vellykket over store prosjekter og gjennom- ter i 2013 og oppfordrer de som har prosjekt kjennetegnes ofte av god snittsinvesteringen ligger på drøyt 3 prosjekter eller planer om å ta kontakt planlegging, rask gjennomføring mill. Dette vitner om stor investerings- med sine respektive landbrukskontor og en motivert bonde til å drifte. vilje og fortsatt tro på framtida som eller direkte med Innovasjon Norge for matprodusent i Norge. Innovasjon resursgjennomgang og bearbeiding av

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 15 SKOG

Markberedning gir bedre overlevelse og tilvekst på plantene. Hva kan Foto Marte Friberg Myre skogfond brukes til?

Av Karl Owren og Finn Sønsteby

Må forhåndsgodkjennes av Investering Skogfond kommunen – ta kontakt

Planting ja Markberedning ja Såing ja Plantekjøp ja Ungskogpleie ja Suppleringsplanting ja Nybygg av skogsbilveger ja ja - søknadspliktig Opprusting av skogsbilveger ja ja - søknadspliktig Vedlikehold av skogsbilveg ja ja – når kostnad > 4 kr. /m Nybygging av traktorveg ja ja - søknadspliktig Vedlikehold av traktorveg nei Brøyting, strøing av skogsbilveg nei Etablering av juletre/pyntegrøntfelt ja Forhåndsrydding før tynning ja Underskudd ved 1. tynning ja Stammekvisting ja Stubbebehandling ja Gjødsling ja Grøfterensk / suppleringsgrøfting ja Skogbruksplan ja Kjøp av programvare for digital skogbruksplan og årlige oppdateringer ja Skogforsikringspremie ja Kursmateriell ja Bioenergi – varmeleveranse ja ja – spesielle regler gjelder Grensemerking etter jordskifte ja Merverdiavgift ja (u/skf) Tømmerdrift med hest nei Serviceavgift skogandelslag nei Kjøp av utstyr, som plantespett, motorsag, ryddesag, GPS eller tilsvarende. nei

Alle utbetalinger fra skogfond, må dokumenteres i form av bilag på innkjøpte varer og tjenester eller skjema over egeninnsats

Ved spørsmål om bruken, ta kontakt med skogbruksansvarlige ved landbrukskontorene

16 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 SKOG

Skogfond - råtebekjempelse

Råte koster skogbruket store summer hvert år og i vårt område kan enkelte granbestand ha store angrep av råte og da spesielt rotråte.

Rotråte sprer seg ved at sporer etablerer seg i nylig blottlagte ved, eks sår i røtter eller stubber ved tynning/sluttavvirkning. Råten kan spre seg ved hjelp av sporer så lenge temperaturen er over 0 grader C og bakken ikke er snødekt. Den kan også smitte via rot- kontakt mellom infiserte trær og friske trær.

Hvis det tynnes i granbestand i sommerhalvåret kan skogfond brukes til å dekkes kostnadene med å stubbebehandle slik at risikoen for råte reduseres.

Stubbebehandling vil da redusere risiko for rotråte!

Andre tiltak for å redusere råterisiko; • Tidlig ungskogpleie • Redusere antall tynninger i gran og tynne om vinteren hvis du skal tynne gran • Ha kort omløpstid i råteutsatt skog Foto: Marte Friberg Myre • Vurder treslagsskifte til lauv på råteutsatt høg bonitet

Tilskudd til skogkultur 2012

Hamar, Løten og Stange 2012 I 2012 vil det gis tilskudd til markberedning og avstandsregulering/ungskogpleie

• Tilskuddsats 35 % • Maks tilskudd pr. dekar ungskogpleie kroner 150.- • Maks tilskudd pr. dekar markberedning kroner 150.- • Maks tilskudd pr tiltak pr. eiendom kroner 75 000.-

Det forutsettes at kostnadene er forsvarlig i forhold til utførte tiltak og effekten av dette. Midlene som kommunen disponerer til dette formålet er begrenset og tilskudd vil bli tildelt så lenge det er tilgjengelige midler.

Søknadsfrist; Løpende, inntil 20. november

Ringsaker Det gis tilskudd til markberedning, suppleringsplanting (planter og planting), avstandsregulering og kunstig kvisting.

• Tilskuddssats 30 % • For 2012 gis det også tilskudd til manuell / mekanisk bekjempelse av uønskede arter som kjempespringfrø i skogplantefelt • Motormanuell tynning blir salderingspost • Tildeling av tilskudd skjer etter prinsippet om første mann til mølla. Foto: Finn Sønsteby Søknadsfrist; Løpende, inntil 20. november

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 17 Solblom er en truet art som også er en indikator for slåttemarker.

Naturtyperegistreringer i Ringsaker

Tekst og foto: Marte Friberg Myre, landbrukskontoret i Ringsaker

et er foretatt nye naturtyperegistreringer i Ringsa- den kalkrike berggrunnen i deler av kommunen. Områder ker, som nå er gjort tilgjengelige. Registreringene som trekkes fram som særlig verdifulle i Ringsaker er tørrbak- viser at Ringsaker har et betydelig antall nasjonalt ker i kulturlandskapet, naturbeitemarker, sørvendte og kalkrike og regionalt viktige lokaliteter. Tilsvarende registre- berg, mudderbanker og gruntvannsområder i Mjøsa. Det er i Dringer vil også bli gjennomført i Stange, Løten og Hamar. alt registrert 450 naturtypelokaliteter i Ringsaker. Av disse har BioFokus utførte på oppdrag fra Direktoratet for naturforvalt- 95 lokaliteter fått verdien A (nasjonalt viktig område), 204 har ning og Fylkesmannen naturtyperegistreringer i Ringsaker fått verdien B (regionalt viktig område) og 151 har fått verdien i 2010, som en supplerende kartlegging til registreringer fra C (lokalt viktig område). 1998-99. Det er også foretatt en kvalitetsheving av data fra for- Kommunen vil benytte kunnskapen som foreligger som en del rige registrering. Registreringene er nå kvalitetssikra og blir i av grunnlaget for alle typer arealforvaltning i kommunen for løpet av forsommeren tilgjengelige i www.naturbase.no. Rundt å sikre det biologiske mangfoldet for framtida. Hvilke direkte 35 % av kommunens areal er godt kartlagt, mens store deler konsekvenser naturtypekartleggingen vil få for den enkelte av kommunen ennå ikke er undersøkt. Det antas imidlertid at grunneier, kommer blant annet an på hva naturtypen er klas- de fleste lokalitetene av nasjonal og regional verdi er innenfor sifisert som og om eventuelle tiltak vil kunne påvirke det biolo- det området som er kartlagt. giske mangfoldet i lokaliteten. Alle A og B lokaliteter som ligger Ringsaker kommune har særlig ansvar for naturtyper knyttet til i skog vil bli synliggjort i de kommende skogbruksplanene.

18 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 naturmangfold

Slåttemarker er en naturtype som er registrert i Ringsaker. Slåttemarker har sta- tus som «Utvalgt naturtype» etter naturmangfoldloven. Begrepet slåttemark brukes om eng som har vært i langvarig hevd gjennom regelmessig slått, uten gjødsling eller jordarbeiding. Gjennom lang tid, og da snakker en om kontinuerlig bruk gjennom en periode på minst 100 år, skapes da en naturtype som har stort artsmangfold. Dette er med andre ord en naturtype som det er vanskelig å gjen- skape, og for å bevare naturtypen er det nødvendig å skjøtte og drifte et utvalg av de slåttemarkene som fortsatt finnes. Slåttemarker er en trua naturtype med stort artsmangfold av både planter og insekter. Slåttemarker sees på som viktig for å opprett- holde et mangfold av pollinatorer, som sørger for bestøvning i et landskap, og en svært viktig genbank for eng – og beiteplanter. Slåttemarker er også levende kulturminner og har stor estetisk verdi. Direktoratet for naturforvaltning har vedtatt en handlingsplan for slåttemark som har som mål å bevare nasjonalt eller regionalt viktige lokaliteter av denne naturtypen gjennom å stimulere til ak- tiv skjøtsel. Fylkesmannen i Hedmark har ansvar for å følge opp handlingsplanen, og grunneiere som har en slik lokalitet vil få et informasjonsbrev fra Fylkesmannen.

Hule eiker er faktisk også en «Utvalgt naturtype» som det finnes flere eksem- plarer av i Ringsaker. Naturtypen hule eiker består av eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule ningstruet, både av sopp, lav og insekter. Dette er fordi det stadig og har en omkrets på minst 95 cm. Eik er antagelig det treslaget i blir færre grove, gamle eiker, som kan bli hule og være levested for Norge som har flest arter knyttet til seg, kanskje så mye som 1 500. disse spesialiserte og sjeldne artene. Pr. oktober 2011 var det regis- Mange av artene er spesialister på eik og har en fåtallig forekomst trert 117 eiketrær i Ringsaker som tilfredsstilte kravet til naturtypen i hele Europa. I Norge er mange eikespesialister regnet som utryd- hule eiker. Kilde; Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark.

Utvalgte naturtyper

Utvelging av noen naturtyper som det skal tas spesielt hensyn til, er et nytt virkemiddel for å bevare biologisk mangfold. De fem første utvalgte naturtypene er slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker.

For Utvalgte naturtyper gjelder det blant annet at: • det er en generell aktsomhetsplikt for å unngå reduksjon av naturtypenes utbredelse og forringelse av naturtypenes økologiske tilstand • offentlige myndigheter skal ta hensyn til naturtypene ved tilskuddsforvaltning • offentlige tillatelser til inngrep i forekomster av naturtypene forutsetter at konsekvensene er klarlagt • det er meldeplikt til kommunen for jord- og skogbrukstiltak som ellers ikke krever tillatelse før det gjøres tiltak i disse naturtypene

Kilde; Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark. Hule eiker er en Utvalgt naturtype

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 19 Rud 4H gård på Brøttum Tekst og foto: Gerd Lodden Solberg

andbruker’n vil gratulere Hilde Rud og Jarle Krogsrud med godkjenning som 4H gård! De kan nå tilby alle 4H klubber opphold på setra på Sjusjøen, eller et pedago- gisk tilrettelagt opplegg hjemme på gården for klubber, barnehager,L skoler med flere. Dette er den tredje 4H gården i Hedmark, de to andre er Jøns- berg og Storsteigen. Hovedmålet med 4H gårdene er å profi- lere landbruket og synliggjøre hva som skjer på en gård med planter og dyr. Gi økt kunnskap om matproduksjon, kultur og tradisjoner og være et sted hvor det skapes begeistring. I 2007 startet Hilde og Jarle med Inn på tunet tjenester og har nå avtale med barnevernet i Ringsaker og Lillehammer om av- lastning, og avtale med Nav om arbeidstrening. Dette utgjør et årsverk på gården, og Hilde og Jarle er nå i ferd med å skape arbeidsplass på full tid for begge hjemme på gården. Godkjen- ninga som 4H gård vil i den sammenhengen er et positivt sup- plement, og vil kunne øke virksomheten på Rud Gård samtidig som det er et kvalitetsstempel å bli godkjent som 4H gård. Hilde og Jarle er utdannet gartnere, og i tillegg henholdsvis blomsterdekoratør og tømrer. De har god erfaring i å tilby tilrettelagte tjenester gjennom Inn på Tunet, og Rud som 4H Hilde Rud og gård vil være en ny og spennende møteplass for små og store. Jarle Krogsrud Landbruker’n ønsker lykke som 4H gård!

Inn på Tunet

Av Ingunn Sigstad Moen og Jon Karlsen , landbrukskontorene

et er nå utviklet et eget kvalitetssikringssystem for en Inn på tunet-gård. Gården vil da kunne selge sine tjenester Inn på tunet, som forvaltes av Matmerk på samme som Inn på tunet-tjenester, og fritt bruke den nye Inn på tunet- måte som de andre kvalitetsstandardene for ek- logoen, og maler for skilt, brosjyrer, hjemmeside m.m. som er sempelvis potet, korn, svin, fjørfe m.m. Vi som job- utviklet. Du finner dette på Matmerks hjemmesider www.mat- Dber med Inn på tunet skal ta i bruk standard 1 og standard 11. merk.no under fanen designguide og logo. Standard 1 er generelle krav til gården som går på helse, miljø Hvis du trenger hjelp til egenrevisjon etter standard 1 og 11, og sikkerhet, og standard 11 er en spesifikk standard rettet kan du melde deg på kurs gjennom Landbrukets HMS-tjenes- mot Inn på tunet. te. Kurset som hjelper deg gjennom standard 1 kalles “Praktisk I løpet av høsten vil det komme en godkjen- HMS-arbeid” og kurset for standard 11 “Inn på ningsordning for alle Inn på tunet-tilbydere. Det tunet”. Det er et krav at du må ha tatt kurset i betyr i praksis at kravene i standard 1 og stan- “Praktisk HMS-arbeid” før du tar Inn på tunet- dard 11 må være oppfylt, og at tilbyderne i til- kurset. Det er ikke krav om gjennomføring av legg må fylle kravene som stilles i definisjonen kurs for å bli godkjent tilbyder, men til hjelp hvis av Inn på tunet. du har behov for det. (se også www.lhms.no) Norges Bondelag og Norges Bonde- og små- brukerlag er blitt enige om denne definisjonen på Inn på tunet; Inn på Tunet- løftet i Hamar, Stange og Løten “Inn på Tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjeneste- Prosjektet er nå kommet gått i gang, og det er opprettet tilbud på gårdsbruk. Tilbudene skal gi mestring, utvikling og arbeidsgrupper for alle de tre prioriterte gruppene, mennes- trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som brukes til jord-, skog- ker med demens, barn og unge samt flyktninger. Neste skritt eller hagebruk. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til nå er at de tilbyderne som ønsker å satse innenfor de priori- gården, livet og arbeidet der.” terte gruppene skal få presentere seg for kjøperne (kommu- Etter at egenrevisjon av standard 1 og 11 er oppfylt må tilbyder nene). Jon Karlsen er fortsatt prosjektleder, men på timebasis. ta kontakt med Matmerk og melde gården opp til godkjenning. I skrivendestund er det litt uklart om han fortsetter til høsten. En revisor kommer på gårdsbesøk og utfører revisjon, og hvis Men prosjektet lever og føres videre uavhengig av hvem som alt er i orden (ingen anmerkninger) vil gården bli godkjent som er prosjektleder. Jon treffes på telefon 62 56 24 29.

20 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 Verdt å vite...

Varsel – rutiner ved viltpåkjørsler redskapen som stikker mer enn 5 cm utenfor traktoren. Husk Ved viltpåkjørsler ring Politiet 2800. Du kan også ringe nødte- også at maks bredden på redskapen kun kan være inntil 3,50 lefonen 112. Har du kjennskap til den lokale fallviltordningen m. Har du bredere redskap, må du søke om dispensasjon for og deres mannskaper kan disse også kontaktes. å forflytte den.

DyrevernnemNd for Hedmarken Personalia Medlemmer: Ruth Kalberg har vært fast ansatt ved landbrukskontoret i Ragnhild Myklebust, Brumunddal, tlf. 480 26 734 Ringsaker siden 1994 og har i en alder av 68 år valgt å gå over Harald Hagen, Romedal, tlf. 995 06 676 i ny stilling som pensjonist fra 1. juli i år. Ruth har gjennom 18 Per Sandbakken, Brumunddal, tlf. 909 99 065 år ved kontoret hatt ansvaret for alle de merkantile arbeidsopp- gavene i tillegg til ren saksbehandling etter ulike tilskuddsord- Rovvilt – varslingstelefon (SNO) ninger. I forbindelse med ansvar spesielt for arkivet, men også Ringsaker: i forbindelse med andre arbeidsoppgaver gjennom mange år, Olaf Tørudbakken, tlf. 950 31 065 har Ruth opparbeidet seg en svært bred oversikt over de ulike Hamar, Løten, Stange: fagområdene ved landbrukskontoret. Ruth er særdeles ryddig Rune Bjørnstad, tlf. 908 35 709 og nøyaktig i sitt arbeidet og den som til enhver tid har visst Rovviltkoordinator i Hedmark hvor både papirer og folk har vært eller burde vært. Vi har alle Stein Arne Brendryen, tlf. 482 26 027 satt stor pris på Ruth som kollega ved landbrukskontoret og vil takke for den innsatsen Ruth har lagt ned for landbruket i Det er gjennom hele året ønskelig at spor og synsobservasjo- Ringsaker generelt og spesielt ved holde orden på både oss og ner av fredet rovvilt umiddelbart meldes rovviltkontaktene i papirene våre. Vi ønsker alle Ruth en meget god pensjonstil- regionen. Dette er viktig i forbindelse med bestandskartleg- værelse og velkommen innom. Det vil i løpet av sommeren blir ging av rovvilt. En god kartlegging av bestandet er avgjørende ansatt ny medarbeider etter Ruth. i forbindelse med tildeling av kvoter ved bl.a. lisensfelling. Der- som du ikke får kontakt med rovviltkontaktene i din kommune, prøv nabokommunen, rovviltkoordinatoren i Hedmark eller landbrukskontoret. Blæstad-dagen 17. august 2012 (10-16) 17. august arrangeres den første Blæstad dagen i dette Telefonnummer veterinærvakt århundret. Dette blir en dag proppfull av faglige oppdate- Hamar, Løten, Stange 62 35 04 50 ringer og et hyggelig treffpunkt, mens vi venter på skår- Ringsaker nord 480 98 770 onna. Ringsaker sør 62 35 90 05 / 995 31 466 Hedmark Landbruksrådgiving fyller 75 år i år og ønsker å markere dette i forbindelse med årets Blæstad-dag. De vil vise en del feltforsøk i umiddelbar nærhet til Blæstad tu- Landbruksvikarer net. I tillegg vil de sette opp en utstilling som viser utviklin- Landbrukstjenester Hedemarken har 3 landbruksvikarer; gen på enkelte maskiner og redskaper gjennom 75 år. Rolf Glorud, Trond Ola Statshaug og Thomas Lindstad har alle På formiddagen vil det bli korte fagforedrag innenfor ulike mye erfaring og høy kompetanse. Landbruksvikarene skal temaer. Det blir servert en god lunsj og du får anledning først og fremst prioriteres ved sjukdom og krisetilfeller, man til å treffe gode kollegaer innenfor landbruket. Det blir kan også nyttes til annet arbeid, for eksempel ferie/fritid. også en liten maskinutstilling med aktuelt utstyr til bruk Arbeidstiden er 7,1 time pr. dag og hovedsakelig i uke dager. på høsten. For å bestille landbruksvikar til avløsning må du ringe LtH Maskinteknisk rådgiver i Landbruksrådgivingen vil de- kontoret på tlf: 62 50 99 16. Første mann til mølla prinsippet monstrere sprøyteutstyr og bruk under ugunstige for- gjelder, når det ikke er sjukdomsavløsning. hold. I tillegg vil de bli mye annet godt snadder, så sett av dagen 17. august allerede nå! Ringsaker kommune to kommunalt ansatte landbruksvikarer; Arnfinn Olsen og Magne Aasdal. De har begge lang og solid InnlandsMarkedet erfaring og administreres av Ringsaker landbrukskontor. Velkommen til InnlandsMarkedet 24. og 25. august 2012 i Moelv, en årlig tradisjon og et populært arrangement ved skolestart. Her vil de beste sidene av landbruket i Hed- Sikring av last og merking mark og Oppland bli presentert, samt bedrifter knytta til av bredt utstyr landbruket. Hovedmålet er å presentere trygg og sunn Det er igjen tid for å minne om sikring og merking av last når mat produsert og foredlet i innlandet. Arrangører er man kjører langs offentlig vei. Kjører man rundballer, kasser Ringsaker Bondelag og Moelv Handelsstand. Moelv sen- etc skal disse være forsvarlig sikret under transport, slik at in- trum, som er et knutepunkt og et trivelig handelssted, er gen del av godset kan forskyve seg eller falle av. Kjører man rammen rundt InnlandsMarkedet. med redskap på offentlig vei, er det spesielt viktig å merke

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 21

Hogst  Har du planer om å levere tømmer? Planlegg ungskogpleien nå!   Ønsker du hjelp til hogsten? Gir større produksjon av god kvalitet.  Gunstige skogfond- og tilskuddsordninger gjør Ta kontakt med Mjøsen Skogs skogbruksledere for investeringen svært lønnsom.  befaring og en skogprat! Bør utføres når hovedtreslaget er mellom 1,3 og 4 m, og før framtidstrærnes høydevekst hindres av Skogbrukslederne på Hedmarken – skogeiernes eget redskap! overstandere. Totalleverandører av skogtjenester: Skogplanting, ungskogpleie, markberedning, tynning, hogst og veiledning. Ikke vent – ta kontakt med oss i Mjøsen Skog, så kommer vi med tilbud. Vi har ledig kapasitet! Ringsaker: Anders Flugsrud, 900 55 662, [email protected] Kontakt: Pådriver skogkultur Ringsaker: Vang, Løten og Stange: Anne Guri Kløvstad, 901 23 883, [email protected] Frank Monsen, 905 99 732, [email protected] eller skogbrukslederen i din kommune. Furnes, Vang og Løten: Håvard Dufseth, 922 28 565, [email protected]

22 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 SØKNADSFRISTER Dato: Søknadsfrist for:

15. jan. tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader (FMLA)

20. jan. Produksjonstilskudd i jordbruket, herunder tilskudd til husdyr, driftstilskudd til melkeprod., driftstilskudd til spesialisert kjøttprod, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, tilskudd til grønt- og potetprod. tilskudd til avløsning ved ferie (Kommunen) 1. mar. statstilskudd til vegbygging i skog (Kommunen)

1. apr. Investeringstilskudd til organisert beitebruk (for beitelag) (FMLA)

15. apr. smIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) (Kommunen)

15. jul. tilskudd etter vinterskade på eng. Landbrukskontoret må varsles innen 15.6 (Kommunen)

20. aug. Produksjonstilskudd, herunder til husdyr, tilskudd til dyr på beite, areal- og kulturlandskapstilskudd, tilskudd til økologisk husdyrprod., arealtilskudd økologisk landbruk, omleggingstilskudd til økologisk landbruk, driftstilskudd i melkeprod., driftstilskudd til spesialisert kjøttfeprod. (Kommunen) tilskudd til generelle miljøtiltak herunder tilskudd til endret jordarbeiding, grassoner langs vassdrag og i vannveier, spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesong. (Kommunen) tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (eks. nedmolding innen 2 timer) (Kommunen)

1. okt. statstilskudd til skogsbilveger (Kommunen) Innmeldingsfrist for salg av melkekvote på ku (både kjøp og salg, SLF) søknad om utleie av melkekvote ku (SLF)

20. okt. tilskudd til beitelag (FMLA)

31. okt. erstatning for avlingssvikt og erstatning for svikt i honningproduksjon (Kommunen)

1. nov. erstatning for skader på husdyr drept av fredet rovvilt (FMLA). Varsle Landbrukskontoret så rask som mulig. Innovasjon Norge (BU) – tradisjonelt landbruk (Kommunen)

1. des. søknad om melkekvote på ku for nyetablering (SLF)

31. des. erstatning for katastrofetap i husdyrhold for tap av sau på beite (Kommunen)

Hele året tidlig pensjon for jordbrukere (Kommunen) tilskudd til avløsning v/ sykdom m.v. – frist 3 mnd. etter siste sykedag. (Kommunen) tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), herunder ungskogpleie. (Kommunen)

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012 23 www.dmt.no hjelpe deg–ringoss idag! Våre dyktigefagpersoner erklare tilå Veksten fjor. dyregrupper. erinnen alle 16,5 %foran tilsvarende periodei Etter første kvartal i2012liggervi veksten øktytterligere iår. Etter et svært godtåri2011har Strand Unikorn tarmarkedsandeler! 2391 Moelv•Telefon: 623515 00•Faks: 62351555•[email protected] •www.strandunikorn.no KRAFTFÔR Sol ogregn –duogoss... Ordretelefon: 62 351500 Hyggelig får betjening du«attpå». ﬂ eksibilitet. dine forventninger tilservice og vårt yttersteVi gjør for åinnfri volum. kjøpt Vi harattraktive rabatter basertpå Haugsveen ogFjelstad iStange. plantevern iMoelvoghos Strand av Unikorn harutsalg altplantevernetKjøp hososs! – et selskapiNorgesfôrkjeden PLANTEVERN Sikre degsåvarer nå! under vanskelige forhold. Sorten harveldig høytfalltall, selv god overvintringsevne. erensværtEllvis yterik sortmed 04/12. Norsk Landbruk utmerker seg».Etsitat«Ellvis fra høstkornSå iår! Postboks 14,Postboks Rudshøgda 2360 i Ringsaker Landbrukskontoret Returadresse: HØSTKORN