26 Fredag 15. desember 2017

HELG

Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke fri og uavhengig journalistikk. Artikkelen er i sin helhet laget av en ekstern bidragsyter. INNSENDT Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler. Dampbåttrafikk på By

I 1840 måtte du rekne halvanna til to veker om du skulle kome deg frå til eller på handletur.

1899 kunne du (iallfall i teorien) eller . Tradisjonelt hadde handel telefonere til Kristiansand om mor- med tømmer knytta sterke band mellom gonen, og be dei sende vara med bønder i og kjøpmenn i byane. jernbanen til . Deri- Bonden måtte take imot overprisa varer I frå med dampbåt til bryggja på Ose som oppgjer for levert tømmer. Dette (eller opp til Granheim når det var nok vart ruska opp i 1864, og kjøpmennene vatn). Der stod valldølen klar med hest vart pålagde til å gå over til oppgjer med og kjerre, leste opp og køyrde heim etter kontantar. Det gjorde bonden fri til å sel- Postvegen, og var heime med lasset seint je tømmeret til den som betalte best, og om kvelden. kunne kjøpe varene sine der det var best Kva som vert oppfatta som viktig og pris. Han kunne endåtil setje pengane revolusjonerande er sjølvsagt individu- i banken i staden for å kjøpe noko for elt. Og det forandrar seg over tid. Vi som dei. (Det kom sparebankar både i er vane med at butikken er oppe iallfall og , og Valle i løpet av til kl. 21, og at ein bytur kan gjerast i lø- 1860-åra.) pet av ettermiddagen, har vanskeleg for Det å byggje vegar var på denne tid ein FOLKSOMT: . Når ein ser på dette biletet frå Bygland, får vi kanskje tru at det var ein grunn til at å førestille oss kva dette betydde. Men i del av «tidsånda». Landet skulle knytast sjøfartsmyndigheitene lurte noko på korleis båtdrifta vart praktisert samtida måtte vissheita om at mat var saman. Vestlandske Hovedvei mellom tilgjengeleg nær sagt kva tid som helst, Stavanger og Christiania var heller ikkje vere overordna det meste som hadde fullført då arbeidet med Postvegen til skjedd til då. Setesdal begynte. Georg Daniel Barth Johnson var vegmeister på fram til 1842, og hadde såleis ansvar både Kommunikasjonane i Setesdal for vegen vestover og vegen oppover til I 1839 løyvde Stortinget pengar til det Valle. som offisielt fekk namnet Sætersdalske Som vi skjønar må det ha vore inter- Hovedvei. I vanleg tale kalla Postvegen, esse for å knytte Setesdal saman med og sidan år 2000 offisielt riksveg 9. Ve- kysten. Ei interesse som var økonomisk gen skal ha vore farbar alt i 1844 då Ivar motivert frå borgarskap og kjøpmenn Aasen kom på samlarferd til Valle for i Kristiansand. Men støtta var uansett første gong. Avlevering var i 1847, og frå viktig når prosjektet skulle realiserast. då av var det mogeleg å køyre med hest Det høyrer med til historia at på grunn og hjulkjerre frå Valle til Kristiansand. av «ein misforståelse» vart prosjektet ak- ( fekk ikkje Postveg før i 1879.) kurat dobbelt så dyrt som det i utgangs- På to stader vart det etablerte ferje- punktet var kalkulert til å bli. teneste i staden for å byggje bru; ved Vegen frå Arendal lot vente på seg. Storstraumen i Bygland og Flårenden i Den hadde kome til i 1880-åra, Valle. Det gjekk berre eit par tiår så var men var ikkje framme på Evje før i 1908. det bruer også der. Vegen førte til at det meste av ferdsla vart flytta til dalbotnen, og at Kristian- «...anskaffelse af et Dampskib» sand vart «byen» for dei fleste dølane. Då det 23. mars 1866 vart sendt ut inn- Alle skulle bruke den same vegen. Så bjoding til å teikne aksjar i eit prosjekt lenge ein brukte kløvhest, eller av og til med sikte på «anskaffelse af et Damp- også slede på barmark, gjekk vegane nær skib paa », var det om lag 100 sagt kvar som helst mellom gardane. dampdrevne fartøy her i landet. Meinin- Skulle ein langt, tok dei fleste heller ve- ga var at båten skulle gå på Kilefjorden, gen over fjellet i staden for å følgje dal- dvs. mellom Evje og Hægeland. Oberst botnen. Det var som regel mindre ulendt Ferdinand Henriksen, ein god ven av der. general Oscar Wergeland som vi trur er Frå Valle til Arendal gjekk vegen frå mannen som kom med ideen om ein gamalt over til Birtedalen, om Gjøvdal dampbåt, hadde planar om å starte opp til Arendal. Dalevegen til Kristiansand gruvedrift og etablere eit nikkelverk på tok på heia ved Ose og kom ikkje ned att Evje. Båten skulle mellom anna brukast i dalen før på Senum (ved Byglandsfjord) til å trekkje lekterar med nikkelmalm eller på Hornnes. Byklarane la gjerne ve- ned til Hægeland. gen vestover til Stavanger. Det vart kor- Men det var det største trelastfirmaet i tast for dei med båtskyss frå Lysebotn byen, Samuel Otto & Co, som sende ut BJOREN: Med cruisegjester sommaren 2017. Fredag 15. desember 2017 27

HELG

glandsfjorden i 150 år

VEDSTOPP: . Langs ruta vart det stabla opp ved, . Når ein ser på dette biletet frå Bygland, får vi kanskje tru at det var ein grunn til at og av og til måtte også passasjerane vere med å bere om bord. Her ser det ut som det er mannska- pet som gjer jobben. Dette biletet er frå Storstrau- men på Bygland kring 1903. Den store robåten i slusekanten, kan vere det einaste kjende biletet av ein av dei gamle robåtane dei brukte på fjorden før 1867. Foto August Abrahamson.

FOTO: LEONHARD JANSEN, SETESDALSMUSEET 28 Fredag 15. desember 2017

HELG

innbyding til å teikne aksjar. Målet var å få inn 2500 Spd. Responsen var upåklageleg. Det vart teikna 331 aksjar til eit samla beløp av 6620 Spd. Det vart ei betydeleg overteikning, og ikkje overraskande bestemte dei seg raskt «til ogsaa at faa anskaffet et Dampskib paa Byglandsfjord.» At 265 av ak- sjane var teikna i Kristiansand viser kor viktig opplandet var for byen, men også dølane en- gasjerte seg. 41 aksjar hamna i Bygland og 12 i . Sjølv om det alltid var lite tilgang på kontantar på bygdene, var det altså vilje til å satse pengar på eit slikt risikabelt prosjekt. Båtane vart bestilte ved jon- soktider på Akers Mek. Verk- HOVDEN: Vegane var mildt sagt dårlege, og bruene kunne vere ei sted, og 19. desember 1866 utfordring i seg sjølv. Dette er brua over elva ved Hovden ca. 1903. Foto kunne dei to båtane, som kom ca. 1903, August Abrahamson. som «byggesett», fraktast med sluppen «Anna» frå Kristiania til Kristiansand. I mellomtida hadde det vorte bestemt at båtane skulle heite «Bjoren» og «Dølen». «Bjoren» skulle gå på Kile- fjorden, og vart sett saman der. «Dølen» vart køyrt til Byglands- fjorden. I februar kom det folk frå Aker og klinka saman båt- ane. Byggjeåret for ein båt vert alltid rekna som det året kjølen vart strekt, og det vart gjort på Aker i 1866. Byggjeåret for båt- ane er altså 1866 sjølv om dei ikkje stod ferdige før året etter. GAMMELT: Bjoren gjekk på Kilefjorden frå 1867-1896. Fotograf Knud I pinsa 1867 vart båe båtane Knudsen tok bilete av han ved bryggja på Kile i 1875, og er det eldste, godkjende og sertifiserte til 92 kjende foto båten (i bakgrunnen). passasjerar. (I dag er dette redu- sert til 55.) 8. juni var det jom- frutur, og mykje folk var samla. Det vart kyrkjetur til Årdal kyrkje i denne sommar- dagen. Vi gjev ordet til Torgeir Moseid, som skreiv jubileums- soga «Frå kveg til cruise», som kom ut i august: «På kyrkjeturen til Dølen var Oscar Wergeland med, og båten stemna ut – dørgande full av folk. På land i Gullsmedmoen BJOREN: Ved bryggja på Frøysnes. Dei mange sekkene om bord tyder SAMAN: Frå 1897 går dei to båtane saman på . Her er dei båe ved bryggja på Bygland, Bjoren til venstre og stod det att ei røys med ungar på at dei frakta korn ned til mølla på Byglandsfjord. Det var i alt 14 bryggjer, men elles stoppa båten der det var mogeleg å stoppe. og illræma – dei ville vere med. Med ein offisers myndigheit gav Wergeland ordre til kaptein Bor- gen om å snu og ta med borna. ferdige, og det vart mogeleg å Noregs storheitstid i levande og båtane la til rette for at dette I sum var båtane avhengige av Og slik vart det.» kome heilt til Ose. I 1898 vart live. Ivar Aasen kom for å samle vart mogeleg. tilskot for å halde det gåande. arbeidet med Granheim ho- ord, Jørgen Moe var på leit etter Så kom Setesdalsbanen i 1896, Dei første åra tell sør for påbegynt, eventyr, og Ludvig Lindemann Inga gullgruve og ein kunne tru at det var som Det var ikkje sjølvsagt at Se- og båten gjekk opp der når det etter musikk. I tillegg kom alle Som tenkt kom malmfrakt for å sparke beina under båtdrifta. tesdal som ein av dei første var nok vatn. Også på Evje vart målarane som festa dei siste re- nikkelverket til å utgjere ei vik- Til og med det som gav mest innlandsregionane skulle få det lagt til rette slik at «Bjoren» star av oldtida til lerretet. Til og tig inntekt, men det vart også inntekter, malmtransporten, rutetrafikk med dampbåt. Men kunne gå heilt opp til nikkel- med den norske kongsgarden, fleire passasjerar enn ein had- skulle over på banen! Og kva båtane fylte raskt si rolle som verket, ved Fossvik, for å henta slik vi kjenner den frå eventyr- de rekna med. Mellom anna med «Bjoren»? Båt på Kilefjor- eit bindeledd mellom kysten lasta si. bøkene, vart fyrste gong teikna begynte folk frå Åseral å reise den vart sjølvsagt meinings- og . Også posten vart Med tanke på drivstoff, så var i Setesdal sommaren 1870 av denne vegen. (Veg til laust. sendt med båten. Båten gjorde ikkje det noko stort problem i August Schneider. kom ikkje før i 1879.) For mange det raskare sjølv om avisene skogrike Bygland. Båe båtane Så kom turistane. Dei som vart det likevel ein kombina- Gode år framleis var fleire dagar gamle vart fyrte med ved, slik «Bjo- berre kom for å gå tur, oppleve sjon av sending av gods og bruk Løysinga vart at Bjoren vart delt når dei endeleg kom fram til ren» framleis vert. Den er lan- naturen og det eksotiske. I 1887 av eigen hest. Inntil jernba- i to: Frakta til Byglandsfjord, abonnenten. Men det var iall- dets einaste vedfyrte dampbåt vart det oppretta eit nett av tu- nen kom i 1867, måtte bylasset forlenga med 6 fot, og sett på fall nok til at avislesing begynte i passasjertrafikk, og er såleis riststasjonar langsetter heile fraktast med hest mellom Gull- vatnet att. Fram til 1930 kom å spreie seg oppover dalen, og eit klenodium i seg sjølv. dalen. Dei fyrste hotella vart smedmoen (Byglandsfjord) og båe båtane til å trafikkere Byg- folk følgde med i det som rørte Folk begynte å kome til Se- bygde; Dølen på Evje og Som- Evje, og frå Hægeland og ned til landsfjorden. Dei reisande tok seg i verda. tesdal av andre grunnar enn merhjemmet på Bygland, og byen. Hesten måtte altså vere toget til Byglandsfjord, der det Dei to første åra gjekk «Dø- tidlegare. Frå 1840-åra hadde på heia sette Kristiansand og med uansett, og var det moge- etter kvart vaks fram ein hyg- len» berre til Bygland, men i dalen hatt besøk av samlarane, Oplands Turistforening opp si leg å spare nokre kroner, gjorde geleg liten stasjonsby, og båten 1869 var slusene i Storstraumen dei som skulle finne spor frå fyrste hytte i 1889. Postvegen ein det. vidare oppover dalen. Det vart Fredag 15. desember 2017 29

HELG

til enklast å sjå gjennom fing- rane på. Drifta gjekk sin gang, og siste dagen med «Bjoren» vart 27. de- sember 1957. Det er 60 år sidan om ikkje lenge. I 1994 vart «Bjoren» sett på fjorden att etter mange år i for- fall og ei omfattande restaure- ring. Den soga skal heller fortel- jast ein annan gong. Sidan har båten vorte den kanskje viktigaste turistat- traksjonen i Setesdal. Vel 3000 gjester var med på tur somma- ren 2017. Derav omkring halv- parten frå cruisebåtar som ligg til land i Kristiansand. Den vert OSE: Bjoren ved bryggja på Ose. Vi ser at dei fleste av dei reisande no drifta som ein del av Setes- antageleg ikkje tilhøyrde «bondestanden». Dei to karane til høgre har nok dalsmuseet. kome ned for å sjå kven som er med båten. Foto August Abrahamson. Hovudkjelde: Torgeir Moseid: Frå kveg til cruise. DS Bjoren 150 år. Setes- dalsmuseet 2017. Alle foto frå Jubileumsbok.

DØLEN: Ved bryggja ved Breidablikk på Byglandsfjord. Der var det også slipp. Foto: Eberhard Oppi.

FAKTA

DAMPBÅTENE b 1867 Dampbåtane Bjoren og Dølen vart sette i rutedrift på Kilefjorden og Byglandsfjorden 8. juni. b1897 Bjoren vert flytta til Byglandsfjorden og sett inn i ru- tetrafikk frå 15. juni. b1930 Dampbåtselskapet vert oppløyst etter vedtak i gene- Artikkelforfatter: ralforsamlinga i september. Leonhard Jansen 1957 Etter 27 år med privat drift, vert Bjoren sett på land b er konservator ved Setesdals- 27. desember. museet (del av Aust-Agder mu- 1994 Ein nyrestaurert Bjoren kjem tilbake til Byglandsfjord b seum og arkiv) og har dampbå- 20. mai. ten DS Bjoren som ein del av sitt ansvarsområde. Frå 1897 går dei to båtane saman på Byglandsfjorden. Her er dei båe ved bryggja på Bygland, Bjoren til venstre og Dølen til høgre. Foto August Abrahamson

også snakka om skaffe større landevegen til byane for å slak- erstatta med veg i halvtunell På vestsida båtar, men det enda opp med at tast. I staden sendte folk dei rundt. Nokre andre kneikar vart Fleire av gardane på vestsida FAKTA Bjoren vart forlenga med ytter- med båt og bane. Onsdag var også retta på, og i løpet av kort av Byglandsfjorden var utan legare 10 fot i 1914. Dølen hadde fast dag. «Så fekk det heller vå- tid vart det rutebilkøyring heile veg, og Olav Fransson Vassend, fått 8 fot i 1899. ge seg at lensepumpa var tett av vegen til og frå Byglandsfjord. som hadde hatt arbeidet sitt på I ET HISTORISK LYS Før «Bjoren» kunne forlengast kyrelort på torsdagane, eller at Tida hadde begynt å gå raskare, båtane, overtok og starta opp meir, måtte slusene ved Stor- ein stut sleit seg og stanga das- og folk hadde ikkje lenger stun- privat drift. Varetransport til b Under denne vignet- straumen byggjast om, og det sen over bord – heldigvis utan der til å sitje på båten i timesvis dei på vestsida, postkøyring ten skriver historikere og vart gjort 1912-13. folk inni!» skriv Torgeir Moseid når det var mogeleg å gjere tu- og ikkje minst køyring av ved andre fagfolk på Agder I staden for konkurranse, vart i jubileumssoga. ren mykje raskare. Til og med frå veglause skogsteigar, vart om spørsmål de brenner det samspel. Postvegen mellom transporten av slaktedyr smul- ei inntektskjelde. Godskøyring for. Spalten er et samar- Evje og Byglandsfjord hadde i I konkurranse dra vekk. Det vert hermt frå var det lite att av. beid mellom Aust-Agder 1887 vorte flytta over på aust- Våren 1920 begynte den fyrste eitt av dei siste åra båten var i Det hendte au at det vart med museum og arkiv, HIFO sida, slik at Postvegen gjekk rutebilen å rulle mellom Ose i drift, at ein mann kom om bord passasjerar over fjorden, og Agder og Agderposten. parallelt med jernbanen opp til Bygland og Berdalsbru i Bykle. med ei radmager ku. «Kva,» sa Skipskontrollen i Kristiansand b Har du tips og ideer Byglandsfjord, og derfrå saman (Veg til Hovden kom ikkje før kapteinen, «har du sendt kjøtet begynte å interessere seg for kontakt oss på e-post: med båten. Det vart bygd pakk- i 1935.) Som vi skjønar var det med bilruta?» drifta. Etter ein heftig korre- kristoffer.vadum@aama. hus, og der varene vart leste av som ei forlenging av den kom- Hausten 1930 var det slutt. spondanse med lensmann Ån- no eller redaksjonen@ og på var det kort veg til Post- munikasjonslinja som alt var For å unngå konkurs, vart sel- und Haugaa, der lensmannen agderposten.no veg. etablert. Alle var fornøgde. skapet «oppløst og likvidert» og utrykkeleg slo fast at kapteinen Dette vart gode år. Mellom Men Postvegen var under drifta innstilt. garantert ikkje tok betaling av anna minka det av med krø- utbetring. I 1923 vart vegen passasjerane, tykkjest det å ha terdrifter som vart driven etter over den stupbratte Fånekleiva roa seg. Nokre ting var det av og