Faktasamling Grunnlag for planarbeid

Foreløpig arbeidsversjon 9. mai 2016 Innhold 1. Innledning...... 3 1.1. Eksterne datakilder...... 3 1.2. Priser / utmerkelser...... 3 2. Demografi / befolkningsutvikling...... 4 2.1. Innbyggere i og utenfor tettsteder...... 4 2.2. Befolkningsframskriving 2014-2040...... 5 2.3. Etnisitet...... 7 2.4. En-personhusholdninger...... 7 2.5. Oppvekst- og levekårsforhold...... 7 3. Folkehelse...... 10 4. Næring og sysselsetting...... 11 4.1. Pendling...... 12 4.2. Arbeidsledighet ...... 13 4.3. Privat sektor...... 13 4.3.1. Detaljhandel...... 14 4.3.2. Reiseliv...... 14 4.3.3. Landbruk...... 15 4.3.4. Industri...... 15 4.3.5. Bygg og anlegg...... 15 4.4. Kommunal støtte til næringslivet...... 15 4.5. Tettstedsutvikling...... 15 4.6. Næringsarealer...... 15 5. Fritidsbebyggelse...... 16 6. Boliger...... 17 6.1. Boligpolitisk plan...... 17 6.2. Kommunale boliger...... 17 6.3. Bolyst...... 17 6.4. Boligtomter...... 17 7. Kommunal tjenesteproduksjon...... 18 7.1. Folkevalgte og administrasjon...... 19 7.2. Kultur...... 20 7.3. Barnehage...... 21 7.4. Skole...... 22 7.5. Helse og omsorg...... 23 7.6. Plan og teknisk...... 26

Side 2 av 2 1. Innledning Faktasamlingen er utarbeidet med formål å være 1.2. Priser / utmerkelser et kunnskapsgrunnlag i kommunalt planarbeid. Samlingen inneholder både data om Ringebu- og I 2010 ble Ringebu sentrum erklært landsby og i 2011 midtdalssamfunnet, såvel som kommunens tjenester til mottok Ringebu Statens Bymiljøpris. Landsbyen Ringebu innbyggerne. var også i finalen som en av fem i kåring av Norges mest attraktive sted i 2013. Mye statistikk i dette dokumentet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Statistikken er bare et lite utvalg av Barnehagene ble i 2011 tildelt nasjonal pris for kunst og tilgjengelig informasjon hos SSB. For ytterligere data, se kultur, på bakgrunn av utstillingen ”Vær sett med barns Statistikkbanken. øyne”. I 2013 fikk kommunen Europarådets pris for godt styresett og lokaldemokrati. 1.1. Eksterne datakilder Barnehagene ble i 2015 tildelt nasjonal pris for kunst og kultur, med prosjektet ”Stas å syngje gåmålt”. I forbindelse med kommunereform og folkehelsearbeid er det de siste år utarbeidet en rekke rapporter som forteller noe om Ringebusamfunnet. I faktasamlingen er en del funn, konklusjoner og utfordringsbilder gjengitt. Her er en oversikt over noen eksterne datakilder med nyttig bakgrunnsinformasjon: Østlandsforskning: • ØF Rapport 10/2014 - Gode i hop, Samspill og samarbeid mellom og omland • ØF Notat 12/2014 - Folkehelse og levekår i , resultater for kommunene i Midt-Gudbrandsdal • ØF Rapport 03/2015 - Funksjonelle samfunnsutviklingsområder, innspill til kommunereformarbeidet i Oppland • ØF Notat 05/2015 - Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudnrandsdalen, oppdatering av ”Gode i hop”, ØF Rapport 10/2014 • ØF Rapport 09/2015 - Sysselsetting og næringsliv i Oppland i 2015 • ØF Notat 02/2016 - Økonomisk innsparingspotensial for Nord-, Sør-Fron og Ringebu, Utredning politisk og administrativ ledelse og styring

Side 3 av 26 2. Demografi / befolkningsutvikling Demografi, eller befolkningslære, er Folkemengde Ringebu kommune per 1. januar 1951-2015 studiet av menneskelige befolkninger, 7000 deres størrelse, sammensetning og 6000 vekst. Demografer søker også å forklare sammenhengen mellom befolkningsutvikling 5000 og økonomiske, sosiale og politiske sider 4000 ved samfunnsutviklingen, gjennom såkalte sosiodemografiske studier. 3000 Grovt sett kan vi si at folketallet i Ringebu 2000 har vært sammenhengende fallende siden 1000 tidlig på 1980-tallet. Folketallet per 1. januar 2015 var på 4.459 personer, det laveste siden 0 1951 1961 1971 1981 1991 2001 2011 1951. (Kilde: SSB) Statistikken viser at det fram til ca. 1970 var stor utflytting fra kommunen. Etter dette har Nettoinnflytting Ringebu kommune 1951-2015 150 flyttestrømmene vært svært variable.

100 Det er etablert asylmottak med ca 100 plasser i Ringebu. Dette er med på å gi større 50 svingninger enn normalt i folketallet. De som kommer til mottaket har ikke innvilget 0 opphold enda og regnes da ikke som innbygger i statistikken. Når de får innvilget -50 opphold regnes de som innflytter, og når de -100 bosettes i annen kommune regnes de som utflytter fra Ringebu. Dette gjelder periodene -150 1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2011 2002-2007 (ca. 70 plasser), 2008-2012 (ca. (Kilde: SSB) 40 plasser) og 2013 fram til i dag (ca. 100 plasser).

2.1. Innbyggere i og utenfor tettsteder Østlandsforskning peker i sitt notat 05/2015, Befolknings- befolkningsvekst i løpet av 2013, og veksten oppveiet og næringsanalyse i Midt-, på at det nesten nedgangen utenfor tettstedene. Sammenlignet i Ringebu skjer en forflytning av innbyggere inn mot med folketallet i år 2000 har utviklingen vært negativ for tettstedene. Begge stedene hadde Fåvangs del og positiv for Ringebus del.

(Kilde: Østlandsforskning, notat ØF 05/2015, Befolknings- og næringsanalyse i Midt- Gudbrandsdalen)

Side 4 av 26 2.2. Befolkningsframskriving 2014-2040

Befolkningsframskriving er basert på modell MMMM er 83,5 år, 89,1 og 92,3 år. SSB forutsetter også at det (Moderat vekst) fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samme vil bli en markert økning i gjenstående levetid ved alder modell ble lagt til grunn ved forrige utarbeidelse av 62 og 70, og eldre vil utgjøre en stadig økende andel av Kommuneplanens samfunnsdel. Modellen er oppdatert i befolkningen. Ifølge SSB’s beregninger vil andelen som er 2014. Erfaringene fra siste fireårsperiode er at folketallet 80 år eller eldre øke fra rundt 4 prosent i dag til om lag har blitt litt lavere enn prognosene tilsa, men ikke så 10 prosent i 2060. store avvik at det er grunn til å endre modell. Oppsummert framskriving for Ringebu kommune SSB legger i denne modellen til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger Prognosen viser at det totale folketallet faller fram til år og innvandring. I dette alternativet vil den høye 2020 til et nivå på ca. 4.430 innbyggere. Derfra forventes befolkningsveksten vi har sett på nasjonalt nivå de siste en jevn befolkningsvekst fram mot år 2040 til ca. 4.600 årene, gradvis avta. Men det vil likevel være en klar innbyggere. befolkningsvekst i Norge gjennom hele dette hundreåret, Aldersfordelte prognoser viser at arbeidsstyrken særlig de nærmeste årene. I løpet av 2031 passerer vi 6 (aldersgruppen 25-66 år) blir mindre. Det innebærer millioner, og i 2065 passerer vi 7 millioner innbyggere i også at det vil fødes færre og at andelen barn og unge Norge, ifølge mellomalternativet. vil synke. I den aldrende delen av befolkningen er det I mellomalternativet har SSB antatt at fruktbarheten motsatt. Aldersgruppen 67 år og eldre stiger med 43 % i på lang sikt vil ligge på rundt 1,8 barn per kvinne, perioden fram mot år 2040 (fra 868 til 1.240 personer). at levealderen vil fortsette å øke – sterkere blant menn enn blant kvinner – og at nettoinnvandringen vil være Innbyggertall fordelt på alders-/behovsgrupper relativt høy, særlig i første del av 2014-2040 framskrivingsperioden. 5000 Levealder 4000 Levealderen har økt nesten uavbrutt i omtrent 200 år og vil 3000 fortsette å øke fram til 2100, ifølge 2000 befolkningsframskrivingenes mellomalternativ. I dette 1000 alternativet vil forventet levealder ved fødselen stige fra 79,6 år i 0 2013 til rundt 86,5 år og 91,3 år 2014 2019 2024 2029 2034 2039 for menn i henholdsvis 2060 og 0-5 år 6-15 år 16-24 år 25-66 år 67-79 år 80 år og eldre 2100. Tilsvarende tall for kvinner (Kilde: SSB)

år 2014 år 2025 år 2040 Endring Laveste Høyeste Variasjon 0-5 år 259 244 232 -27 232 259 27 6-15 år 483 478 475 -8 464 483 19 16-24 år 483 413 428 -55 413 483 70 25-66 år 2.402 2.338 2.219 -183 2.219 2.402 183 67-79 år 573 691 801 228 573 801 228 80 år og eldre 295 316 439 144 276 439 163 (Kilde: SSB)

Side 5 av 26 Aldersgruppen 0-5 år Aldersgruppen 25-66 år Denne alders-/behovsgruppen er særlig interessant Denne alders-/behovsgruppen kan gjerne betegnes mht. planlegging av barnehager og helsestasjon. som den arbeidsdyktige gruppen (perioden fra endt Innbyggertallet i denne aldersklassen ventes å falle de utdanning til pensjonsalder). Særlig vil arbeidsplasser kommende år. Det forventes små variasjoner fra dagens (næringsliv) og botilbud være viktig for denne gruppen, nivå på 259 barn som høyeste nivå, til 232 barn i 2040 men de vil (sammen med sine familier) være brukere som laveste nivå. av et svært bredt spekter av tjenester. Det er særlig denne gruppen som gir skatteinntekter til kommunen. Aldersgruppen 6-15 år Prognosen tisier en nedgang på 183 personer fram mot Denne alders-/behovsgruppen er særlig interessant år 2040. Det forventes forholdsvis stabile tall fram mot mht. planlegging av skoler, ettersom dette er barn i år 2028. Da vil de store barnekullene fra 1960-tallet etter grunnskolealder. Aldersgruppen er også den største hvert går over i pensjonistenes rekker. brukeren av kulturskolen. Det forventes svært små Aldersgruppen 67-79 år og 80 år og eldre variasjoner fra dagens nivå på 483 barn til 475 barn i 2040. Denne aldersgruppen er særlig interessant i forhold til omsorgstjenester. Spesielt gjelder dette Aldersgruppen 16-24 år hjemmetjenester, heldøgns omsorg og omsorgsboliger. Denne alders-/behovsgruppen er gjerne i en Prognosen viser at antall eldre i kommunen (67 år og utdanningsfase (videregående og høyere utdanning). eldre) samlet vil ha en jevn og sterk vekst i hele perioden Etter endt videregående utdanning må det forventes fram til 2040. I antall er denne gruppen forventet å at store deler av denne aldersgruppen flytter ut av øke med hele 43% i forhold til 2014 (fra 868 til 1.240 kommunen for høyere studier. Dette er tatt hensyn til i personer). De store barnekullene fra 1960-tallet vil prognosen som viser de som vil ha Ringebu kommune etter hvert gå over i pensjonistenes rekker og bidra til at som forventet bosted. Det forventes en nedgang på økningen i antall personer i denne aldersgruppen blir så 55 personer i denne aldersgruppen, fra dagens 483 stor. personer til 428 personer i 2040. Bunnivå på 413 personer forventes i år 2025.

Innbyggertall 67 år og eldre (MMMM) framskrevet 2014-2040 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2014 2019 2024 2029 2034 2039

67-79 år 80 år og eldre (Kilde: SSB)

Side 6 av 26 2.3. Etnisitet Av ”Kunnskapsgrunnlag folkehelse 2016” framgår det at kommunen har en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I 2014 tilsvarte det 9,3 % av befolkningen i Ringebu Kommune. Ringebu har den høyeste andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn eller norskfødte med innvandrerforeldre i Midt-Gudbrandsdalen gitt i prosent av det totale innbyggertallet. Kommunen ligger også noe over Oppland fylke i snitt. Etablert asylmottak i kommunen kan ha innvirkning på disse tallene, ettersom beboere (Kilde: Folkehelsa) som har fått innvilget oppholdstillatelse vil være registtrert som bosatte (og dermed innvandrere) i kommunen fram til de blir bosatt i andre kommuner.

2.4. En-personhusholdninger Tall fra samme levekårsundersøkelse viser at de fleste innbyggerne har lang botid i Ringebu. Kun 7,1 % av de I rapporten ”Kunnskapsgrunnlag folkehelse 2016” sies som har svar på undersøkelsen gir tilbakemelding om at det at aleneboende antas å være en potensielt utsatt de har bodd i kommunen under 9 år (kort botid). gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Ringebu Kommune har hatt en gradvis økning i antall En tilleggsfaktor som kan nevnes er tendensen til kortere en-personshusholdninger. Antallet har økt fra 14,7 % i botid om du er kvinne, samt har bachelorgrad eller 2005 til 18,2 % i 2014. Kommunen ligger nokså likt med høyere utdanning. landsgjennomsnittet på 18,9 %. Tallene fra Folkehelse (Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater fra kommunene i og levekårsundersøkelsen i Oppland oppgir 19,1 % en- Midt-Gudbrandsdalen. ØF-12-2014.) personshusholdninger i Ringebu Kommune.

Sosial støtte 2.5. Oppvekst- og levekårsforhold 74,7 % av innbyggerne i Ringebu føler seg aldri eller sjeldent ensom. I 2014 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i Oppland i regi av Oppland Fylkeskommune og I Midt-Gudbrandsdal som ellers i Oppland er Østlandsforskning (ØF-notat 12/2014). I tillegg er de enkeltvariablene som skiller seg ut som viktigst: «Bra viktigste indikatorene knyttet til levekår og folkehelse tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv», vurdert i forbindelse med ”Kunnskapsgrunnlag folkehelse «trygghet i nærmiljøet», og «Lite støy, ingen forurensning 2016”. eller andre fysiske ulemper».

(Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater fra kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. ØF-12-2014.) Trivsel Ringebu Kommune har de senere årene gjort mange En felles benevnelse for Midt-Gudbrandsdal er høy tiltak for å skape gode uformelle møteplasser, bolyst, trivsel blant innbyggerne. 90,8 % av de som svarte på sentrumsutvikling og landsbystatus. levekårsundersøkelsen i Ringebu i 2014 trives godt eller svært godt med å bo i kommunen. 7,5 % trivdes hverken godt eller dårlig. 1,1 % trivdes dårlig eller svært dårlig.

Side 7 av 26 Boforhold Arbeidsforhold En oppsummering av status i dag og hva som 67,5 % av de som svarte på folkehelse og er viktig ved ønske om boligbytte er gjengitt i levekårsundersøkelsen gir tilbakemelding om at de er Levekårsundersøkelsen fra 2014. i heltidsarbeid. Når man ser dette i sammenheng med tallene for antall arbeidsforhold, svarer 14 % at de er Byggetakten for nye boliger har økt de senere årene ansatt og samtidig jobber i primærnæring. 13,2 % er (se boligpolitisk plan). Spesielt er det blitt mange ansatt og samtidig selvstendig næringsdrivende. 9,1 % nye boliger på Ulberg. Det er størst etterspørsel etter har to ansettelsesforhold. tomter i kommunale boligfelt. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel, er det satt av areal til nye 63,6 % svarer nei på om de har flere arbeidsforhold. boligfelt både i Ringebu og Fåvang. Her skiller Ringebu kommune seg fra de andre midtdalskommunene og fylket for øvrig. Ser man Pr. i dag er det svært få boliger til salgs i Ringebu dette i sammenheng med tallene fra vurdering av kommune, spesielt i Ringebu. Det er størst etterspørsel egen arbeidssituasjon svarer 79,5 % at de har ønsket etter boliger sentralt i Ringebu eller Fåvang. arbeid- og stillingsstørrelse. Dette er noe lavere enn Ringebu/Fåvang: midtdalskommunene og fylket. • Enebolig: 69,9 % har, 65,6 ønsker seg enebolig hvis boligbytte. Nedsatt arbeidsevne • Rekkehus: 2,2 % har. Pr 01.12.2015 er det registret 141 personer med nedsatt • Leilighet: 3,8 %, 17,6 % ønsker seg leilighet hvis arbeidsevne i Ringebu kommune (6,2 % av innbyggerne boligbytte. i alderen 18-67 år, mot snitt for fylket på 6,4 %). 32 av • Sentrumsnær: 27,3 har, 41,9 % ønsker nærhet til disse er under 30 år, de øvrige opp til 67 år. 81 er kvinner sentrum ved boligbytte. og 60 er menn. Disse tallene gjenspeiler seg i de som • Nær natur: 51,4 % har, 42,1 % ønsker nærhet til går over til uføretrygd. Lav eller ingen utdanning og liten natur ved boligbytte. tilknytning til arbeidslivet kjennetegner hovedantallet. Resultatene for Ringebu kommune viser at det er en ubalanse mellom antall innbyggere som i dag bor i leilighet, og de som ønsker seg dette ved et Sykefravær boligbytte. Den samme tendensen ser vi i ønsket om en Legemeldt sykefravær i Ringebu har vært stabilt og sentrumsnær bolig. relativt likt med Oppland fylke for øvrig. At vi ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet (ca. 0,6 %) kan skyldes høyere andel primærnæring og bygg- og anleggsnæring. Inntekt og økonomi hos husholdninger I 2014 utgjorde muskel og skjelettlidelser 53,3 % av Opplevd inntektsforskjell er lav sammenlignet med de sykefraværet, og 15,5 % av sykefraværet relatert til andre kommunene i Midt-Gudbrandsdalen, men relativt psykiske lidelser. (Kilde: NAV Ringebu) likt snittet for Oppland fylke. I levekårsundersøkelsen, folkehelse og levekår i Oppland av 2014, framgår det at Ringebu kommune skiller seg fra Sosialhjelpsmottakere de andre kommunene i Midt- Gudbrandsdalen ved at 9,8 % har svart at de ikke har økonomi til en ukes ferie Tallene gjengitt i ”Kunnskapsgrunnlag folkehelse utenfor hjemmet i året. 2016” viser at Ringebu har lav andel på sosialhjelp til sammenligning med nabokommuner som er 73,2 % har svart at de har klart alle fem indikatorene: naturlig sammenlignbare. NAV Ringebu setter dette i sammenheng med at de har ressurser til å drive tett og • Løpende utgifter god oppfølging. Det bidrar til at stønadsperioder blir • En ukes ferie utenfor hjemmet i året kortere og andel som mottar sosialstønad som eneste • PC- og internettilgang i husstanden inntekt blir redusert. (Kilde: NAV Ringebu) • Eie en bil • Betale for undersøkelse og behandling hos tannlege

Side 8 av 26 Utdanningsnivå Generelt har innlandsfylkene relativt lavt utdanningsnivå hos en stor gruppe av innbyggerne. Dette gjelder også 42,1 % i Ringebu kommune har grunnskole eller lavere Ringebu kommune. som høyeste fullførte utdanningsnivå. Dette er noe høyere enn regionen og landet for øvrig.

Kjønnsfordelt andel av befolkningen over 16 år med høyere utdanning, fordelt på kort (1-4 år) og lang (over 4 år). År 2013

(Kilde: Østlandsforskning, notat ØF 05/2015, Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen)

Side 9 av 26 3. Folkehelse Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over arbeid er av stor betydning mht sosiale helseforskjeller. helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative Generelt har innlandsfylkene relativt lavt utdanningsnivå faktorer som kan virke inn på denne. hos en stor gruppe av innbyggerne. Dette gjelder også for Ringebu kommune, selv om det her er viktig at vi ikke Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i ser på statistikken alene. kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved Det er stadig færre gårdsbruk i drift, og i motsetning utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller til tidligere, da det bodde opp til flere generasjoner helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. på et gårdsbruk, er det nå ofte bare en generasjon Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert som bor på gårdsbruket. Ringebu kommune – har som fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige Gudbrandsdalen for øvrig - en utfordring i å beholde systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal danne primærnæringsdrift i årene som kommer, da dette er grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen en næring som bidrar til en stor andel arbeidsplasser skal samarbeide og utveksle informasjon med spesielt innenfor bygge – og transportnæringer. fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunen har det største behovet for ansatte med Det er i 2016 utarbeidet et eget dokument høgskole/universitetsutdanning, og er også den største ”Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune arbeidsgiveren i Ringebu. 2016”. For detaljer rundt folkehelse vises derfor til dette dokumentet. Utfordringsbildet som tegnes i dokumentet Tilbud til barn og unge – familier er oppsummert slik: I dagens samfunn er det viktig at barn og unge får en Befolkningsvekst, demografi god balanse mellom blant annet sosial omgang, fysiske aktiviteter, søvn og «skjermtid». Å være foreldre kan Folketallet i kommunen har gradvis gått ned siden være utfordrende, og det er derfor viktig at vi vektlegger midten av 1980-tallet. Fra 1990 og til 2015 har å styrke foreldrerollen slik at barns oppvekstsvilkår i folketallet sunket med nesten 800 innbyggere (SSB). Ringebu kommune får ei god og trygg ramme. Dette Mye av dette skyldes fraflytting av unge voksne som omfatter blant annet å øke kompetansen hos foreldrene reiser ut for å studere eller søke annen jobb. Ringebu når det gjelder samspill, tilknytning, grensesetting, var tidligere en industrikommune i tillegg til å være stimulering og mestring. Veiledning til foreldre som ledd en stor primærnæringskommune. I dag har mange i tidlig innsats er en viktig oppgave. For å lykkes i dette av de største bedriftene flyttet bort fra kommunen. arbeid er tverrsektorielt samarbeid en forutsetning. Det er størst nedgang i befolkningsveksten blant de yngste aldersgruppene. Eksempelvis er 10. klasse som Boforhold går ut av Ringebu Ungdomsskole i 2016, 68 elever. Til I Levekårsundersøkelsen av 2014 får vi et bilde av sammenligning er det født 31 barn i 2015, noe som er boligutfordringene i Ringebu Kommune. Undersøkelsen over en halvering. Kommunen er avhengig av tilflytting viser at det er mange som gjerne kunne tenkt seg for å holde barnetallene oppe. leilighet ved et eventuelt boligbytte. Den samme gjelder Statistikken viser at det i hovedsak er familier med liten ønsket om en sentrumsnær bolig. Byggetakten for nye eller ingen utdanning utover videregående skole som boliger har økt de senere årene (se boligpolitisk plan), flytter til Ringebu. Dette gjenspeiles av arbeidsmarkedet og det er i arbeidet med revisjon av kommuneplanens i kommunen. arealdel satt av areal til nye boligfelt både i Ringebu og Fåvang. Arbeidsplasser Pr. i dag er det svært få boliger til salgs i Ringebu Det er behov for å utvikle nye samt styrke eksisterende kommune, spesielt i Ringebu. Det er størst etterspørsel kompetansearbeidsplasser for å hindre fraflytting og etter boliger sentralt i Ringebu eller Fåvang. I sikre bærekraftig utvikling i Ringebu kommune. 42,1 kombinasjon med utviklingen og styrkingen av % i Ringebu kommune har grunnskole eller lavere som arbeidsplasser, er det også svært viktig for en bærekraftig høyeste fullførte utdanningsnivå. Dette er noe høyere utvikling at kommunen kan tilby boliger. Dette gjelder enn regionen og landet for øvrig. både de som ønsker jeg annen type bolig, men spesielt nye innbyggere som vi i fremtiden håper å kunne ønske Å være i arbeid er helsefremmende. Både utdanning og velkommen.

Side 10 av 26 4. Næring og sysselsetting Per 4. kvartal 2014 hadde Ringebu kommune 2.277 mange som jobber innen helsesektoren. Videre er det sysselsatte. relativt mange ansatte i Midt‐Gudbrandsdalen i bygg og anlegg og primærnæringer. I notat 05/2015, Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen, sier Østlandsforskning at Notatet sier videre at i Ringebu kommune har det vært næringsstrukturen blant de enkelte kommunene i sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks Midt‐Gudbrandsdalen varierer en god del, målt i antall årene. Innen denne næringsgruppen ligger blant annet sysselsatte. For eksempel varierer sysselsettingsandelene næringen «Sport‐ og fritidsaktiviteter» med innen industrien fra 2‐3 prosent i Sør‐ og Nord‐Fron alpinsenter som den største sysselsetteren. Innen til 18 prosent i Ringebu. Varehandelens andel av helse og sosialtjenester, primærnæringer og bygg‐ og sysselsettingen varierer fra 7 prosent i Sør‐Fron til anleggsvirksomhet har det vært en forholdsvis stor 16 prosent i Nord‐Fron. For øvrig er i overkant av en sysselsettingsreduksjon de senere årene. I 2014 skiller tredjedel av arbeidsplassene Sør‐Fron kommune og en industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. fjerdedel av arbeidsplassene i de øvrige kommunene i Veksten har her fortrinnsvis kommet innen regionen innen kommunal forvaltning. Det er her spesielt næringsmiddelindustrien.

Sysselsetting 2014 i de 10 største næringer 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

86-88 Helse- og sosialtjenester 410 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 325 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 310 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 235 10-33 Industri 230 85 Undervisning 138 49-53 Transport og lagring 108 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 101 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 94 90-99 Personlig tjenesteyting 86

(Tall for Ringebu kommune. Kilde: SSB)

Dersom vi ser på endring i Endring sysselsetting i de 10 største næringer 2012-2014 sysselsetting innen de ulike næringer -20 -10 0 10 20 30 40 siste tre år, viser tallene størst vekst 86-88 Helse- og sosialtjenester 1 innen varehandel og bygge- og 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 25 anleggsvirksomhet. Størst nedgang 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 29 i sysselsetting har vært innen landbruk, personlig tjenesteyting og 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske-17 offentlige arbeidsplasser. 10-33 Industri 2 85 Undervisning -5 Negangen innen overnatting/ 49-53 Transport og lagring 6 servering og personlig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring -14 tilskrives en kort periode med 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet -10 nedgang innen turisme. Foreløpig 90-99 Personlig tjenesteyting -16 statistikk for reiselivsbransjen i Ringebu i 2015 viser positiv utvikling. (Tall for Ringebu kommune. Kilde: SSB)

Side 11 av 26 4.1. Pendling Netto innpendling til Ringebu 200 Ringebu har netto innpendling fra nabokommunene. Det er flere som pendler 150 til Ringebu fra Nord-Fron, Sør-Fron og Øyer enn det er som pendler motsatt vei. Netto 100 utpendling til Lillehammer er ca. 100 pers. 50 Pendlingsstrømmer inn til kommunen 0 (brutto) kommer hovedsakelig fra nabokommuner. Det er særlig en -50 økning i pendling fra Nord-Fron og Sør- Fron. Nedgangen rundt 2009 skyldtes -100 finanskrisen, som bl.a. rammet bygge- og -150 anleggsbransjen hardt. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0501 Lillehammer 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0521 Øyer 0522 Pendlingsstrømmer ut av kommunen (Kilde: SSB) (brutto) viser at det er Lillehammer, Nord- Fron, Sør-Fron, og Øyer som er de største arbeidsmarkedene. Utpendling 4. kvartal 2014 (5 personer eller fler) I oversikten over utpendling er det kun tatt 160 med kommuner med 5 eller flere pendlere 140 fra Ringebu. 120 Det er verdt å merke seg at antallet 100 pendlere til Oslo er redusert med 38 80 personer siden år 2000, mens antallet 60 pendlere til Lillehammer har økt 40 tilsvarende. 20

0

Østlandsforskning har i sitt notat 05/2015, Befolknings- og næringsanalyse i Midt- Gudbrandsdalen, laget av matrise over bosted og arbeidssted for kommunene i (Kilde: SSB) Midt-Gudbrandsdal:

(Kilde: Østlandsforskning, notat ØF 05/2015, Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen)

Side 12 av 26 4.2. Arbeidsledighet Arbeidsledige i Ringebu I 2015 var det i 39 arbeidsledige i 80 Ringebu (kilde: SSB. Fra og med 2013 70 er arbeidsledige målt ved utgangen av november måned, mens tallene for tidligere 60 år er årsgjennomsnitt). 50 40 Kvinner Ledigheten nesten tredoblet seg (målt i antall personer) under finanskrisen i 2009, 30 Menn men har deretter gradvis avtatt igjen. Det 20 var særlig blant menn dette gjorde seg 10 gjeldende. Kvinner har hatt relativt stabil og 0 lav arbeidsledighet i hele perioden siden år

2000. Årsaken til at menn ble sterkt berørt 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 av finanskrisen henger trolig sammen med (Kilde: SSB) at det i hovedsak var industri og bygg- og anleggsbransjen som ble rammet, bransjer der de fleste ansatte var menn. Registrerte virksomheter i Ringebu 780

760

4.3. Privat sektor 740

Antallet virksomheter registert i Ringebu 720 kommune var relativt stabilt i overkant av Antall ca. 700 i årene 2009-2012. Fra 2013 har 700 antall registrerte virksomheter i Ringebu økt 680 jevnt og har nå passert 770. 660 Fra 2011 har SSB publisert egen statistikk 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 over grunnlag for arbeidsgiveravgift i privat 0520 Ringebu 714 720 706 702 732 750 771 sektor, fordelt på kommuner. Her framgår (Kilde: SSB) det at privat sektor i kommunen har hatt stor og tiltakende vekst. Veksten fra 2012 til 2013 (4,9 %) og fra 2013-2014 (6,8 %) Årlig vekst i grunnlag for arbeidsgiveravgift er langt høyere enn generell lønnsvekst privat sektor for landet. Når lønnskostnadene i privat sektor øker så mye, er det et tegn på at næringslivet er i vekst. I forslaget til nytt 7,0 % inntektssystem for kommunene (gjeldende 6,0 % fra 2017) er dette nøkkeltallet antydet brukt 5,0 % som kriterie for om kommunen er i vekst og 4,0 % dermed tildeling av vekstmidler. 3,0 % 2,0 % vis vekstvis året frafør - 1,0 % % 0,0 % 2012 2013 2014 Ringebu 3,1 % 4,9 % 6,8 % (Kilde: SSB, rettede tall per 17.07.2015)

Side 13 av 26 4.3.1. Detaljhandel Økning omsetning varehandel Oppland 2008-2014, kr per innbygger 25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0

-5 000

(Kilde: SSB)

Økning i detaljhandel i perioden 2008-2014 Vekst overnattinger totalt har vært blant de beste i Oppland. Det er 18,0 % særlig Lom og Ringebu som utmerker seg med 16,0 % høy vekst i perioden. 14,0 % 12,0 % Selv om økningen er blant de beste i fylket, har 10,0 %

Vekst 8,0 % kommunen fortsatt et godt stykke igjen opp til 6,0 % de beste når det gjelder total omsetning i kr 4,0 % 2,0 % per innbygger. Her ligger Nord-Aurdal høyest i 0,0 % 0501 0516 0519 0520 0521 0522 Oppland med kr 145.503, mens Ringebu ligger Lilleham Nord- Oppland Landet Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal som nr 11 med kr 75.016. mer Fron 2014-2015 5,8 % 0,0 % 0,0 % 16,1 % 3,8 % 0,0 % 7,8 % 4,4 % (Kilde: Statistikknett.no)

4.3.2. Reiseliv Antall nedfarter - sesongen 2015/2016 Innen reiseliv er utviklingen i antall 70 overnattinger positiv. Fra 2014 til 2015 var det 60 en vekst på 16,1% i antall overnattinger totalt i Ringebu. Dette er 9. høyeste veksttall på 50 landsbasis. 40 30 Alpindestinasjonen Kvitfjell er fortsatt blant 20 landets største, målt i antall nedfarter. 10 0 Hemsedal Hafjell Kvitfjell Norefjell Beitostølen skisenter (Kilde: Anleggenes hjemmesider)

Side 14 av 26 4.3.3. Landbruk For landbruksnæringen viser tallene at antall sysselsatte (med arbeidssted i Ringebu kommune) har falt fra 285 Sysselsetting etter arbeidssted Ringebu kommune (målt i 4. kvartal) personer i 2008 til 233 personer i 2014, en nedgang på 450 18 % over en 6-års periode. 400 350 300 250 200 4.3.4. Industri 150 100 Industrien i Ringebu hadde en nedgang i antall 50 sysselsatte på 13 % fra 2008 til 2009 under finanskrisen, 0 men er ved utgangen av 2014 tilbake på 2008-nivå. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 10-33 Industri 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 4.3.5. Bygg og anlegg (Kilde: SSB) Bygg og anlegg opplevde en nedgang på hele 29 % fra 2008 til 2009. Ved utgangen av 2014 er omtrent halvparten av nedgangen hentet inn igjen.

4.4. Kommunal støtte til næringslivet 4.5. Tettstedsutvikling Kommunen yter økonomisk støtte til næringslivet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestilte gjennom ordninger som Næringsfond, Utviklingsfond, våren 2014 Norsk Form til å hente ut gode eksempler på Fond for kulturbasert næringsutvikling og andre direkte byintegrert handel i sentrumskjerner i byer og tettsteder. tilskudd (kilde: SSB, foreløpige KOSTRA-tall 2015). Her ble Ringebu med vår landsby og fire byer i Norge valgt til å være med som en del av en sammensatt Netto driftsutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet gruppe eksperter sammen med næringsliv og FoU- pr. innb. i kroner - 2015 miljøer til å utvikle nye løsninger og verktøy for fremtidig 3000 handel i norske by- og tettstedssentre. Ringebu er brukt 2500 som et godt eksempel på god sentrumsutvikling i flere 2000 1500 utgivelser. Landsbyen Ringebu vekker positiv og god 1000 omtale både av egne innbyggere, fritidsinnbyggere og 500 besøkende. 0

4.6. Næringsarealer Det er en målsetting å ha regulerte areal til næringsformål tilgjengelig. I dag er det regulerte Netto driftsutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsareal som ikke er tatt i bruk i begge tettstedene næringsutvikling pr. innb. i kroner - 2015 og på Frya. Næringsarealene på Frya administreres

700 av Frya Industrianlegg, som er et interkommunalt 600 samarbeid mellom Ringebu og Sør-Fron kommuner. 500 400 300 Nye areal for næringsvirksomhet vurderes i den 200 100 pågående kommuneplanrevisjon. 0 Nye næringsareal som er tatt i bruk (nye bygg) i 2015 er: • REMA 1000, Ringebu: ca 5 daa • Agrodynamica, Fåvang, ca 5 daa

Side 15 av 26 5. Fritidsbebyggelse

Det er fortsatt vekst i antall Oppførte fritidsboliger 2001-2015 fritidsbygninger i kommunen, selv 120 om veksten har avtatt noe etter finanskrisen i 2009. 100 Det er i områdene Kvitfjell 80 (28 bygninger i 2015) og 60 Venabygdsfjellet (17 bygninger i Antall 2015) at byggeaktiviteten er størst. 40

I disse tallene regnes bare antall 20 bygninger. I en bygning kan det 0 ligger flere boenheter. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 SUM 48 54 54 47 77 112 92 108 45 64 60 35 36 48 51 I sum for perioden 2001-2015 er (Kilde: Matrikkelen. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning.) det oppført 931 bygninger, hvorav: • 466 i Kvitfjell (50 %) • 309 på Venabygdsfjellet (33 %) • 156 i andre områder (17 %) Antall fritidsbygninger 1998-2015 7 000 I sammenligning med andre store destinasjoner for hytter i , 6 000 ser vi at det nå bygges fler hytter i Trysil og Øyer enn i Ringebu (vises 5 000 som større vekst, særlig i perioden 2013-2015). 4 000

Østlandsforskning (ØF Rapport 3 000 03/2015 - Funksjonelle samfunnsutviklingsområder, innspill 2 000 til kommunereformarbeidet i Oppland) omtaler fritidsboligeiere 1 000 som deltidsinnbyggere, noe som de 0 mener er et mer dekkende begrep 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 enn turister. De har ofte et nært 0428 Trysil 0520 Ringebu 0521 Øyer 0544 Øystre forhold til sin fritidsboligkommune, og tilbringer mye tid der. De utgjør (Kilde: SSB) slik sett et stabilt supplement til heltidsinnbyggerne. Når antallet og omfanget blir stort nok, er effektene også synlige både på næringsstatistikk og kommunal tjenesteproduksjon. Det kan derfor være god grunn til å skjele til fritidsboligbestanden og dens brukere. Regional planstrategi for Oppland nevner at Oppland, som stort hyttefylke, må søke å utnytte potensialet for næringsutvikling knyttet til hytteeierne. I det pågående arbeidet med Kommuneplanens arealdel vurderes både nye hytteområder og fortetting i eksisterende. Det er fortsatt rom for vekst i fritidsbebyggelse innenfor eksisterende planverk.

Side 16 av 26 6. Boliger Antall nye boliger som bygges har ligget på et Antall nye boliger relativt jevnt nivå fra 2010. Foreløpige tall for 2015 ser ut til å ligge godt over 2014-nivå. 16 14 Statistikken skiller ikke mellom leiligheter og eneboliger, heller ikke mellom hva som er 12 sentrumsnært eller ikke. 10 8

Priser på eneboliger i Ringebu ligger lavt, 6 sammenlignet med kommunene rundt (kr 9.321 4 i Ringebu, mot kr 10.769 i Sør-Fron og kr 11.060 i Nord-Fron). Samtidig er antall boliger til salgs 2 0 på markedet gjennom året lavt. En årsak til et 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 gjennomsnittlig lavt prisnivå kan ligge i at de (Kilde: Ringebu kommune, Plan og teknisk) fleste boliger som selges er av eldre dato.

6.1. Boligpolitisk plan Boligpolitisk plan ble vedtatt i 2014 og i løpet av 2015, hvorav 22 fikk avslag. (Kilde: SSB, foreløpige oppsummerer kommunens utfordringer og muligheter Kostratall per 09.04.2016) slik: På St. Olavs plass er det bygd kommunale • Å føre en boligpolitikk som sørger for tilstrekkelig og flermannsboliger for utleie, ferdigstilt i 2015. variert privat boligmasse slik at flest mulig får dekket sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet. • Gjennom kommunal planlegging, å legge til rette for bygging av boliger og gode bomiljø for alle aldersgrupper. 6.3. Bolyst • Å øke kunnskapen om boligbehovet i kommunen. Et treårig prosjekt for å øke bolyst og utvikle landsbyen • Å gjøre bedre og mer målrettet bruk av statlige så vel videre ble startet opp 1. september 2014. Prosjektplanen som kommunale virkemidler. beskriver strategiene på disse to områdene som er • Å bruke bolig som et aktivt integrerings- og hentet fra kommuneplanens samfunnsdel. rekrutteringstiltak. • Å legge til rette for økt boligbygging i privat regi. • Å legge til rette slik at leietakere kan bli eiere av sin egen bolig. • Å ha tilgjengelige flyktningeboliger, slik at kommunestyrets vedtak om mottak kan oppfylles. 6.4. Boligtomter Det krever både mindre enheter for enslige, og Det er tilgjengelig regulerte boligtomter i Ringebu/ familieenheter. Vålebru. Innenfor Ulberg vest er mange av de byggeklare • Å ha tilgjengelig akuttboliger i tilstrekkelig omfang. tomtene solgt. Utbygging av infrastruktur fortsatte i 2015, og nye tomter ble klargjort for salg.

6.2. Kommunale boliger Utbygging av infrastruktur på Flyausa og Tromsnesmoen Ved utgangen av 2015 hadde Ringebu kommune totalt er planlagt gjennomført i 2016. Dette vil gi ca 20 nye 150 kommunalt disponerte boliger. Av disse var 119 tomter klare for utbygging i løpet av 2016. Saken har tilgjengelige for rullestolbruk. ligget hos Fylkesmannen i store deler av 2015. Kommunen mottok 54 nye søknader om tildeling av bolig

Side 17 av 26 7. Kommunal tjenesteproduksjon

Det overordnede plandokument for kommunal Som en del av kommunens løpende styringssystem er tjenesteproduksjon er Kommuneplanens samfunnsdel, noen plandokumenter sentrale i forhold til prioritering som ble vedtatt 17.06.2014. Dokumentet peker og gjennomføring av aktivitet. Disse dokumentene ut satsingsområder og mål for lokalsamfunnet og inneholder mye informasjon om kommunens kommunens virksomhet. I tillegg er det lagt en rekke tjenesteproduksjon. Spesielt nevnes: strategier for hvordan målene skal nås. • Økonomiplan (4-årig plandokument) Kommuneplanens arealdel er et planverk som • Årsbudsjett (1-årig plandokument) bestemmer bruken av arealene i kommunen. Arealdelen • Årsberetning (Rapportering i forhold til årsbudsjett er under revisjon og forventes vedtatt i løpet av 2016. og gjennomført aktivitet) Unntatt fra denne revisjonen er Kommunedelplan for Kvitfjell, som ble vedtatt 29.05.2012. Videre i dokumentet vil utvalgt informasjon om kommunens tjenesteproduksjon bli presentert.

Side 18 av 26 7.1. Folkevalgte og administrasjon Administrasjon Flere eksterne dokumenter har i senere tid omhandlet I begrepet administrasjon ligger overordnet kommunens folkevalgte og administrasjon. Det vises ledelse, koordinering og fellesfunksjoner (stab og spesielt til: støttefunksjoner). Agenda Kaupang, sammenligning av administrative I Agenda Kaupangs undersøkelse konkluderes det med at kostnader i utvalgte kommuner, 15.10.2015 den administrative bemanningen i Ringebu er holdt på et nivå som ligger litt under gjennomsnittet for kommuner ØF Notat 02/2016 - Økonomisk innsparingspotensial for på samme størrelse. Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu, Utredning politisk og administrativ ledelse og styring Kommunen er organisert etter såkalt 2-nivå modell. Administrativ ledelse består av rådmann, to kommunalsjefer og totalt 15 tjenesteledere (inkl. ledere for interkommunale samarbeidsselskap). Folkevalgte I 2013 fikk kommunen Europarådets pris for godt I notatet fra Østlandsforskning er representasjon styresett og lokaldemokrati. i folkevalgte organer og råd vist slik for Midt- Gudbrandsdal: Styrer / råd Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Kommunestyret 25 19 21 Netto utgifter administrasjon i % av kommunens totale netto Formannskap 7 7 7 driftsutgifter - 2015 Fagutvalg / komiteer 14 14

Planutvalg 9 7 12 Klagenemnd 7 7 7 10 Eldreråd 5 5 5 8 Råd for mennesker med nedsatt 5 5 6 6 funksjonevne 4 Ungdomsråd 11 6 7 2 0 Kontrollutvalg 5 3 5 Administrasjon-/ 5 7 7 partssammensatt utvalg (Kilde: Østlandsforskning, ØF Notat 02/2016 - Økonomisk innsparingspotensial for Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu, Utredning politisk og administrativ ledelse og styring (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Aktivitet i de sentrale folkevalgte organer: Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Styrer / råd Ant. Ant. Ant. Ant. Ant. Ant. møter saker møter saker møter saker Kommunen som arbeidsgiver Kommunestyret 10 158 6 126 13 133 Formannskap 17 176 13 138 18 143 Planutvalg 13 94 0 0 14 122 Ringebu kommune hadde 463 ansatte ved utgangen Hovedutvalg 1 * 11 54 11 53 av 2015, fordelt på 341 kvinner og 122 menn. Dette Hovedutvalg 2 ** 11 64 er inklusive de interkommunale selskapene Midt- Administrasjon-/ partssammensatt 4 22 4 4 1 1 utvalg Gudbrandsdal Regnskaps- og Skatteoppkreverkontor, (Kilde: Østlandsforskning, ØF Notat 02/2016 - Økonomisk Midt-Gudbrandsdal Barnevernskontor, Midt- innsparingspotensial for Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu, Utredning Gudbrandsdal Brannvesen og Midt-Gudbrandsdal politisk og administrativ ledelse og styring Renovasjonsselskap. De 463 ansatte utgjorde 352,75 * Utval for helse-, oppvekst- og kultursaker (Nord-Fron), årsverk. Dette inkluderer alle midlertidige tilsettinger. Levekårsutvalget (Ringebu) ** Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (Nord-Fron) Det vises til kommunens årsberetning for ytfyllende informasjon om nærvær, likestilling m.m.

Side 19 av 26 7.2. Kultur løpet av 2015. Ringebu skysstasjon Kommunen har innført en ordning for såkalte Fyrtårnsarrangement, som innebærer at en andel Ringebu skysstasjon har økende trafikk og positive av kommunens kraftinntekter avsettes til formålet. tilbakemeldinger vedrørende service og tilbud fra Det gir forutsigbarhet i finansiering og planlegging av brukere. Det var vekst i antall reisende med NSB til/fra arrangementer som er med å sette Ringebu på kartet. Ringebu på 19,5 % i perioden 2011-2015.

Lag og foreninger Kulturskole Kommunen har et rikt lag- og foreningsliv med stor Elevtallet ved kulturskolen er fortsatt høyt, med ca. 200 aktivitet. En opptelling i mars 2016 viser 88 registrerte elever (ekskl. voksenkor og korps). Andelen av elevene i lag og foreninger. Kommunen yter årlige driftstilskudd for grunnskolealder som er brukere av kulturskolen ligger på å stimulere frivillige lag og foreninger, såvel som ca. 35 %. Snittet for Oppland er 18 %, mens det for grendehusene. landet er 14 %. Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd - 2015 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 2015 40 35 40 30 35 30 25 25 20 20 15 10 15 5 0 10 5 0 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015) (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd - 2015

Ungdomshus 60000 50000 40000 Ringebu ungdomshus har gjennomgått en revitalisering 30000 i løpet av høsten 2015. Ungdommen har selv deltatt i et 20000 10000 oppussingsprosjekt for å skape et «kulere» hus som de 0 trives bedre i. Dette har ført til at besøkstallet har steget betraktelig, på fredagsarrangementene har det vært 90 besøkende på det meste. Huset har åpent mandag ettermiddag fra skoleslutt til kl. 18.00 og annenhver fredag fra kl. 18-00 – 22.00. (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Arrangement Bibliotek Arrangement og aktiviteter er Ringebu kommunes spydspiss. Arrangementene Vinterfest, Sommerfest, Biblioteket kan vise til stabile utlånstall, i en tid hvor kulturkveld med kulturprisutdeling, Fårikålfestival og utlån på landsbasis går ned. Det ble i 2015 lånt ut 5,2 bibliotekets arrangement skaper høy aktivitet og høster bøker pr. innbygger mot 5,1 i 2014, noe som ligger godt mange positive tilbakemeldinger både fra innbyggere, over det nasjonale snittet. besøkende og presse. Til sammen telles over 40 presseinnslag om arrangementene i Ringebu kommune i Det har i 2015 blitt avholdt en rekke arrangement for

Side 20 av 26 store og små, som litteraturkveld, får-fatterbesøk, I høyeste aldersklasse (3-5 år) har alle barn plass i litteraturquiz, foredrag, lesestunder, lesekampanjer, barnehage. bokprat på skolene, tegnekonkurranse m.m. Under Vinterfesten deltok biblioteket med 4 arrangement, og Andel barn med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år pr. 31.12.2015 det samme under Barnas bokuke. 100 Utlån alle medier folkebibliotek, 99 per innbygger - 2015 98 97 96 6 95 5 94 4 3 2 1 0

(Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

(Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015) Av Kostrastatistikken framgår det at Ringebu kommune ligger på landssnittet når det gjelder bemanning (antall ansatte) i forhold til barn i kommunale barnehager. Når det gjelder kompetanse, er andelen styrere og 7.3. Barnehage pedagogiske ledere med godkjent Barnehagetilbudet i kommunen er delt slik at barnehagelærerutdanning (89,5 %) lavere enn fylket aldersgruppen 0-2 år dekkes av familiebarnehager, mens (94,6 %) og landet (92,6 %): tilbudet til aldersgruppen 3-5 år dekkes av kommunale Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehager. I tillegg til dette kommer privat montessori barnehagelærerutdanning barnehage som dekker hele aldersgruppen 0-5 år. pr. 31.12.2015 Fordelingen av antall barn er slik: 96 94 0-2 år: 57 barn fordelt på 9 familiebarnehager og 4 barn i 92 90 montessori barnehage. 88 86 84

3-5 år: 114 barn i kommunale barnehager og 13 barn i andel Prosent 82 80 montessori barnehage. 78 Nord- Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Det er en kommunal barnehage i hvert av tettstedene Fron Ringebu og Fåvang. 2015 91,4 92,6 89,5 84,6 94,3 I aldersklassen 1-2 år er det 78,5 % av barna som går i barnehage. Alle som ønsker barnehageplass har fått Leke- og oppholdsareal (6,3 m2 per barn) ligger over tilbud. snittet for landet (5,8 m2), men så vidt under snittet for Oppland (6,4 m2). Andel barn med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år pr. 31.12.2015 Åpningstid for alle barnehagene i Ringebu er mellom

90 9-10 t. per dag. Dette er kortere åpningstid en snittet 85 for landet og fylket. På landsbasis har 35,8 % av 80 barnehagene åpningstid på mer enn 10 t., i Oppland er 75 andelen 32,7 %. 70 65 Barnehagene ble i 2011 tildelt nasjonal pris for kunst og kultur, på bakgrunn av utstillingen ”Vær sett med barns øyne”. I 2015 ble de tildelt nasjonal pris for kunst og kultur, med prosjektet ”Stas å syngje gåmålt”. (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Side 21 av 26 7.4. Skole Elevundersøkelsen på 7.trinn (100 % svarte) ble gjennomført like før jul 2015. Resultatene for 7. trinn er Grunnskoletilbudet i kommunen ivaretas gjennom to på landsgjennomsnitt eller over. Skolen skårer høyt når kommunale barneskoler (1. til 7. klassetrinn) og en privat det gjelder læringskultur, trivsel, felles regler, opplevelse Montessori barneskole (1. til 7. klassetrinn), samt en av mestring, støtte fra lærerne og vurdering for læring felles kommunal ungdomsskole (8. til 10. klassetrinn). Resultatene på nasjonale prøver ligger under skolens egne målsettinger. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn - 2015 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning - 14 2015 12 10 9 8 8 6 7 6 4 5 2 4 0 3 2 1 0

(Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

(Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015) Fordelingen av elever er slik: • Ringebu skole: 126 • Fåvang skole: 155 Fåvang skole • Venabygd Montessoriskole (privat skole): 58, hvorav 45 er hjemmehørende i Ringebu. Skolen har 155 elever. Årskullene varierer fra 15 elever i • Ringebu ungdomsskole: 162 minste årskull til 28 elever i største. Ringebu læringssenter (voksenopplæring) er Skolen har SFO-ordning for 1. til 4. trinn og leksehjelp for organisatorisk plassert under Ringebu ungdomsskole. 4. til 7. trinn. Læringssenteret har totalt 119 elever. Skolen er langt framme i bruk av elevsamtaler og læringsplaner. På kartleggingsprøver generelt ligger Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO - 2015 skolen tilfredsstillende an. Resultatene på nasjonale 70 prøver er gode og i tråd med kommunens målsettinger. 60 50 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng - 2015 40 30 20 45 40 10 35 0 30 25 20 15 10 5 0 (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Ringebu skole (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015) Skolen har 126 elever, hvorav 8 er asylsøkere. Årskullene varierer fra 13 elever i minste årskull til 23 elever i største. Ringebu ungdomsskole Skolen har SFO-ordning for 1. til 4. trinn og leksehjelp for Skolen har 162 elever, hvorav 9 er asylsøkere. Årskullene 4. til 7. trinn. varierer fra 48 elever i minste årskull til 61 i største.

Side 22 av 26 Gjennom elevundersøkelsen (Udir) sier elevene klart at problemer. Pasientene gis en helhetlig, likeverdig de trives, blir tatt vare på, blir sett, får oppfølging og og individuelt tilpasset tilbud. Målet er å gi hjelp til veiledning faglig og at de lærer noe. Tilbakemeldingen selvhjelp, slik at pasienter kan mestre sitt eget liv i elevundersøkelsen gir til skolen er god. Det gjennomføres lokalmiljø, på tross av sine helseplager. Tjenesten også en lokal trivselsundersøkelse som viser høy grad av arbeider også forebyggende og med indirekte trivsel. pasientarbeid. Rus og psykisk helse har 4,5 årsverk hvorav 0,5 årsverk er et samarbeid med Sør- Fron Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til kommune i forhold til ruskoordinator. Det er registrert videregående opplæring - 2015 124 pasienter i journalsystemet. 100 99 98 97 Terapeutisk enhet 96 95 Antall fysioterapiårsverk, målt i forhold til befolkningen, 94 er høyere i Ringebu kommune enn snittet for fylket og landet. Kommunen har driftsavtale med 4 private fysioterapeuter noe som utgjør 3,15 årsverk fordelt på 3 fysikalske institutt. (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Ringebu læringssenter Helsestasjonen yter tjenester til alle barn og yngre i aldersgruppen 0-20 år. Tjenestetilbudet omfatter: De gir tilbud om undervisning til voksne som har rett til grunnskoleopplæring, språktrening for afasirammede • undersøkelser og helseopplysning v/jordmor, lege, voksne, voksne med rett til spesialundervisning og helsesøster og fysioterapeut norskopplæring for innvandrere/flyktninger. • hjemmebesøk til alle nyfødte • rådgivning og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og Elevtall ved Ringebu læringssenter (skoleåret sosial funksjon hos barn og foreldre 2015/2016): • vaksinering av barnet etter • Grunnskoleelever: 7 barnevaksinasjonsprogrammet • Introduksjonselever: 16 • skolehelsetjeneste med helseundersøkelser, • Asylsøkere: 50 vaksinasjoner, trivselssamtaler, individuell oppfølging • Familiegjenforening/arbeidsinnvandrere: 40 (35 på og undervisning og rådgivning om pubertet, kosthold kveldskurs) og hygiene. Helsesøstertjenesten har 5,2 årsverk hvorav 0,6 årsverk som jordmor og 1,5 årsverk inn mot flyktningehelsetjeneste. Tjenesten har jentegrupper, er 7.5. Helse og omsorg ansvarlig for å koordinere familieteamet og arbeider nå med å starte opp helsestasjon for ungdom.. Legetjenesten Antall legeårsverk, målt i forhold til befolkningen, er Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - 2015 høyere i Ringebu kommune enn snittet for fylket og landet. Gjennomsnittlig listelengde for fastleger er 847 120 innbyggere, mens det i snitt for fylket ligger på 975 100 80 innbyggere og på landsbasis på 1.102. Legene (hvorav 3 60 private) er samlokalisert i Ringebu helsesenter. 40 20 0

Rus og psykisk helsetjeneste Rus- og psykiatritjenesten er et frivillig og gratis lavterskeltilbud til mennesker med rus og eller psykiske (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Side 23 av 26 Korttids- og rehabiliteringsavdeling Befolkningsmessig har Ringebu kommune en høy andel eldre. Av dette følger også at andelen av befolkningen Kommunens korttids- og rehabiliteringsavdeling er som mottar hjemmetjenester er høy i Ringebu, lokalisert på Linåkertunet i Fåvang. Avdelingen har 8 sammenlignet med tall for fylket og landet. I 2015 plasser for korttids-, rehabiliterings-, avlastnings- og mottok 42,4 % av innbyggerne over 80 år trygghetsopphold. I tillegg har avdelingen 4 plasser for hjemmetjenester, mens andelen for aldersgruppen 67-79 langtidsopphold (sykehjemsplasser).. år var 8,3 %.

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over - kommunehelsetjenesten - 2015 2015

4000 450 3500 400 3000 350 2500 300 2000 250 1500 200 1000 150 500 100 50 0 0

(Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015) (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Grunnet høy andel eldre i befolkningen, ligger også Samlet kostnad for pleie og omsorg per bruker over 80 år driftsutgifter knyttet til kommunehelsetjenesten samlet ligger lavt i Ringebu, med ca. kr 325.200 per år, mens over snittet for både fylket og landet. snittet for Oppland ligger på kr 357.700 og for landet kr 371.200.

Tildelingskontor Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over - 2015 For å sikre alle likeverdig behandling, uavhengig av hvor de er bosatt i kommunen har Helse og 390 000 380 000 370 000 Omsorg utarbeidet helhetlige kriterier for tildeling av 360 000 350 000 tjenester. Kriteriene ble i 2015 evaluert og oppdatert. 340 000 330 000 Tildelingskontoret har som oppgave å tildele tjenester 320 000 310 000 300 000 i tråd med kriteriene og koordinere dette på tvers av 290 000 tilbud i kommunen og Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Tildelingskontoret har 1,8 årsverk inklusiv konsulent for funksjonshemmede og har også det Gericafaglige ansvaret i kommunen. (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

Freskus – Ringebu frisklivssenter J.o.b.a./Miljøterapitjenesten Pr. 30.03.2016 er status slik for Freskus: J.o.b.a. består av to avdelinger: • Antall årskort totalt: 236 • Antall halvårskort totalt: 65 • Hjemmetjenesten miljøterapi • Antall frisklivsavtaler over 3 mndr: 60 • J.o.b.a. Hjemmetjenesten miljøterapi har hovedbase på Hageskogen bofelleskap i Ringebu som er et bofelleskap Hjemmetjeneste for utviklingshemmede bestående av 4 leiligheter. Ellers så yter de tjenester til hjemmeboende i hele kommunen. Hjemmetjenesten er inndelt i to distrikter: J.o.b.a. arbeid ligger i Tollmoen i Ringebu, og er et dag- • Hjemmetjenesten nord med Ringebu eldresenter og aktivitetssenter. Senteret yter primært tjenester til • Hjemmetjenesten sør med Omsorgen innbyggere mellom 18 -70 år i kommunen som har behov

Side 24 av 26 for tilrettelagt tilbud på dagtid. sine 24 tilrettelagte boenheter som heldøgns omsorgsbolig og ikke som tradisjonelt sykehjem (slik Statistisk sett har Ringebu kommune en høyere andel enn innrapporteringsskjema fra SSB forutsetter). landssnittet når det gjelder psykisk utviklingshemmede (kilde: kriteriedata til inntektssystemet for kommunene, grønt hefte). Kommunen har en indeks på 2,2625 i utgiftsbehov PU over 16 år (landsindeks er 1,0). Institusjonskjøkken og produksjon av mat til hjemmeboende Kjøkkenets hovedoppgave er å tilberede alle måltider for Matombringingstjeneste beboere og dagbrukere på Linåkertunet. Det serveres varme og kalde retter, spesialkost for dem som trenger Middag til hjemmeboende kan leveres 1 gang i uka det, samt middagsmat som kjøres ut til hjemmeboende. inntil 7 porsjoner. Middag som kjøres ut er vakuumert All mat tilberedes fra bunnen av etter retningslinjer for og kald ved levering og må varmes opp i kjele eller institusjonskjøkken. mikrobølgeovn.

Dagsenter Heldøgns omsorg Dagsenteret på Linåkertunet har tirsdag og torsdag tilbud Heldøgns omsorg er en helhetlig helse- og tilpasset brukere med demenssykdom. Tilbudet gjelder omsorgstjeneste til brukere med omfattende fortrinnsvis eldre som bor i eget hjem og har behov for hjelpebehov, og er spesielt tilrettelagt for personer med et aktivitetstilbud en til to ganger i uka. Dagsenterets demens, kognitiv svikt og psykogeriatri. 24 av totalt 32 personale vil legge vekt på aktiviteter ut fra brukerens boenheter er forbeholdt personer med kognitiv svikt. forutsetninger, interesser og ønsker i trygge omgivelser

% andel innbyggere 80 år og over som er beboere på og i fellesskap med andre i samme situasjon. Tilbudet institusjon - 2015 skal også være et avlastningstilbud for nære pårørende.

18 16 14 12 10 Sjåførtjeneste 8 6 4 • Transport til og fra dagtilbud 2 0 • Turkjøring • Utkjøring av hjelpemidler og montering av trygghetsalarmer

% andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns omsorg - 2015

25 20 15 10 5 0

(Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015)

I Kostra-statistikk fra SSB framstår det som om kommunen ikke har tilrettelagte plasser for demente. Årsaken er at kommunen har organisert

Side 25 av 26 7.6. Plan og teknisk merke seg at boliger til heldøgns omsorg (HDO-boliger) inngår i tallene. Alle leiligheter ved Ringebu eldresenter Plan og Linåkertunet HDO regnes dermed som kommunale boliger i statistikken. I de fleste andre kommuner er I 2015 er det godkjent 1 kommunal og 3 private leiligheter tilsvarende de Ringebu kommune har ved reguleringsplaner, i tillegg til at en reguleringsplan Linåkertunet definert som sykehjemsplasser (se kap. 7.5 utarbeidet av Statens vegvesen ble godkjent. om Heldøgns omsorg). Kommunen har også en høyere Andre viktige planoppgaver har vært revisjon av andel psykisk utviklingshemmede over 16 kommuneplanens arealdel og planlegging og utbygging av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen. Det er igangsatt Kommunalt disponerte boliger per 1.000 innbyggere - 2015 regulering av nye hytteområder i Fåvang østfjell, på Måsåplassen og i Kvitfjell. 35 30 25 20 Kart og oppmåling 15 10 5 Adresseringsprosjektet er nå ferdig og alle 0 adresseobjekter i Ringebu kommune har fått vegadresse. Noen tall fra 2015: • etablert 118 nye grunneiendommer/fester og 10 nye eierseksjoner. (Kilde: SSB, Foreløpige KOSTRA-tall for 2015) • gjennomført 14 grensejusteringer. En arealoverføring som vegvesenet har målt opp er Matrikkelført. • gjennomført 7 grensepåvisninger etter gamle skylddelinger og 8 grensepåvisninger etter målebrev Vaktmester- og renholdstjeneste der grensene har vært koordinatbestemt tidligere. • ved målesesongens start var det 22 ikke fullførte Kommunens vaktmestertjeneste består av 6 årsverk. oppmålingsforretninger, alle er fullført i løpet av året Renholdstjenesten består av 18 årsverk i tillegg til 1 og ved årsskiftet er antallet nye 7. årsverk i vaskeriet.

Nøkkeltall 2015 Antall matrikkelenheter(eiendommer) 9.342 Antall vegadresser 7.920 Vann og avløp Antall bygninger 18.507 Det ble i 2015 gitt 57 tilknytningstillatelser, det er en liten økning fra årene før. Det ble gitt 25 utslippstillatelser, noe Byggesak som er en vesentlig økning fra tidligere år. 3 Behandlingstiden på byggesaker har i 2015 vært på 7 Det er produsert i overkant av 540.000 m vann i 2015. dager (inkludert flere sakstyper med 12 ukers frist). Ringebu og Fåvang renseanlegg har behandlet 340.000 3 Saksbehandlingstiden er langt under det som er m avløpsvann mens Frya renseanlegg har renset 3 lovpålagte frister etter plan- og bygningsloven. I 2015 160.000 m avløp for Ringebu kommune, dette er ble det gjennomført tilsyn i rundt 20 % av byggesakene. inkludert avløp fra Tine. Dette er dobbelt så mye som loven pålegger kommunen.

Resultatet i brukerundersøkelsen for byggesaksavd- Vei elingen for 2015 er 5,2 av 6 mulige (5,3 i 2014 og 4,9 i 2013).Dette er vesentlig over landssnittet, som har ligget Nøkkeltall 2015 på 4,4. Kommunal veg og gate (km) 69 Kommunal veg og gate med belysning (km) 17 Europa- og riksveger (km) 27 Fylkesveger (km) 150 Private veger og gater (km) 637 Kommunale eiendommer I Kostrastatistikken framgår det at Ringebu kommune har en høy andel kommunale boliger i forhold til folketall, sammenlignet med fylket og landet. Her er det viktig å

Side 26 av 26