Nr. 10 – 2007

– Få opp farten! Lederne av ungdomspartiene har det travelt med å begynne å forme fremtidens samfunn. Der skal jernbanen spille en viktigere rolle enn i dag – for miljøets skyld. SIDE 4–7 si g nale r

Årsavslutning Innhold Så er vi der igjen. Et nytt år står for døren, og 38 det gamle som snart ebber ut, skal summeres TranzAlpine opp. Denne gangen er dette ganske hyggelig, Den 231 kilometer lange for årskavalkaden for 2007 har mye positivt å by banen gjennom Alpene i på. Trafikken med jernbanen har igjen nådd nye New Zealand er i sannhet høyder, både for personer og gods. Og sikker- en alpin opplevelse. Det hetsstatistikken viser nok en gang at vi legger ene postkortet avløser et godt år bak oss. det andre.

Likevel vil 2007 særlig bli husket for den store, positive oppmerk- somheten jernbanen har fått. Sentrale interesseorganisasjoner, transportbrukere og store deler av opinionen har vært ganske unisone i kravet om at det nå må satses på jernbanen. Erkjen- nelsen av at vegnettet ikke kan ta framtidas trafikkvekst, bevisst- heten om at klimatrusselen er høyst reell og næringslivets nye fokusering på at jernbanen er et godt alternativ, har virkelig satt Posten-sjef Arne Bjørndahl er oss på dagsordenen. ikke fremmed for at det innføres 8 en ordning med bompenge­ Høyhastighetsutredningen som ble presentert i november, har Bompenger finansiering på jernbanen. også bidratt til en heftig og interessant debatt. Meningene er ulike, men den som følger med, vil registrere at debatten ikke handler om ja eller nei til jernbane. Den handler mer om hva slags jernbane vi skal ha, og hvor det skal bygges ut i framtida. I denne utgaven har de politiske ungdomsorganisasjonene fått anledning For nesten tre til å uttrykke sitt syn på høyhastighetsbaner. Det er liten tvil om år siden satt hun hva flertallet av fremtidens politikere ønsker seg. fast på en plan­ overgang og fikk Det er viktig at all denne positive oppmerksomheten ikke bare i siste liten kastet En forelsket ung jernbane- retter seg mot tiltak som skal komme langt inn i framtida. I Jern- seg ut av bilen før mann beretter om hvordan baneverket har vi flere utfordringer som det haster med å ta fatt den ble smadret En brann i disse kablene han opplevde julekvelden på. Kapasiteten på store deler av nettet vårt er svært godt av toget. Forleden lammet togtrafikken og et på Byglandsfjord stasjon utnyttet. Godstogene lengter etter lange nok kryssingsspor, og fikk hun møte stort tele- og datanett. på Setesdalsbanen for 110 godsterminalene trenger å bygges ut. Stasjonene bør rustes opp ­lokføreren … Det skal ikke skje igjen. år siden. i tråd med nye krav, og fornyelsesbudsjettet for den jernbanen vi faktisk har, trenger å økes.

Dette er en av de store utfordringene for vår neste nasjonale 16 12 33 transportplan (NTP). Samferdselsetatenes forslag til NTP for Tre år etter Etter brannen Elskelig jul ­perioden 2010-2019 blir presentert nå rundt årsskiftet. Opp­ følgingen av den vil gi signaler om hvilken evne vi får til også å løse de forholdsvis nære ting. Linjeskifte for jernbane 4 Månedens gjest: Ved et årsskifte vil jeg også takke alle mine medarbeidere for Ungdommen tror på høyhastighetstog 6 Irene Johansen 28 den innsats som er lagt ned gjennom året. Det ytre apparatet har Vil bidra til raskere jernbanebygging 8 hatt mange tøffe oppgaver samtidig som usikkerheten rundt den endelige organiseringen har vært til stede. Det er mitt håp at vi – CargoNet uten kundeforståelse 10 Møte med: Nr. 10 – 2007 nå har fått landet denne diskusjonen på en god måte for alle. I Liten brann- kraftlig lærepenge 12 Gla’gutten i Trafikk 30 administrasjonen har det vært et hektisk år, der særlig arbeidet Smånytt innenriks 14 Julekvæld 33 Ansvarlig redaktør Forside-foto: Øystein Grue med å få alle våre styrende dokumenter på plass og godkjent av Svein Horrisland Adresse, redaksjonen: redaktør Tore Holtet Statens jernbanetilsyn har tatt mye tid. Siden år 2000 har vi nå Planoverganger Satsar høgt på Raumabanen 34 Tore Holtet Jernbaneverket HK lagt ned cirka 600 årsverk i slikt arbeid. Om kort tid regner jeg – Sekunder fra døden 16 På skinner gjennom Alpene FOTOJOURNALIST: Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo med at dette krafttaket er fullført. Øystein Grue 22 45 52 98 (916 55 298) Færre ulykker – flere hendelser 20 i New Zealand 38 JOURNALIST: E-post: [email protected] Arvid Bårdstu Redaksjonen avsluttet 5. desember 2007. Jeg ønsker alle en medarbeidere i dette nummer: UTGITT AV: Njål Svingheim Jernbaneverket, Stortorvet 7 riktig god jul og et godt nytt år! Min arbeidsdag: Mitt jernbanebilde 44 Reidar Skaug Høymork www.jernbaneverket.no Doktor in spe 22 Smånytt utenriks 46 Egil Nyhus Opplag: 6.100 Steinar Killi Lone Arnsted Layout: Cox, Oslo Jernbanedirektør Smånytt innenriks 24 Skrått bakfra 48 Jon Iver Grue Trykk: Stens trykkeri Dekket for eksplosiv helg 26 Distribusjon: Grafisk Mailing

 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007  Fo t o: M a s

Ungdomspolitikere te r f il e / S c a npix Linjeskifte for jernbane

Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen mener det har skjedd et linjeskifte når det gjelder jernbane. – Jernbanepolitikk har blitt klimapolitikk for de borgerlige samarbeidspartiene, sier han. Tekst: ARVID BÅRDSTU, Foto: ARVID BÅRDSTU OG ØYSTEIN GRUE «I Høyre har vi ikke for

– Bygging av høyhastighetsbaner inn for at det blir bygd dobbelt­ Finansiering vane å kødde med pengene» mellom de store byene er en visjo­ spor innenfor intercity-trianglet Når det gjelder finansiering av nær tanke vi er positive til. Når rundt Oslo aller først. høyhastighetsbaner, tror Røe vi mener det, er det ikke fordi vi Isaksen at det kan være flere ulike er for tog for togets skyld, men av Miljøtiltak måter å gjøre det på. Offentlig- hensyn til miljøet, sier leder av – Når vi ser den kraftige økningen privat samarbeid (OPS) kan ifølge Unge Høyre, Torbjørn Røe i flytrafikken, er den klart ugun­ Unge Høyre-lederen være ett ­Isaksen, og viser til den kraftige stig for miljøet. I framtida kan alternativ.

økningen i flytrafikken. økt kostnad på CO2-utslipp gjøre Dessuten mener Røe Isaksen Han vedgår at han ikke har gått bygging av jernbane relativt sett det ligger penger til samferdsel veldig nøye inn på tallene. Og han billigere, sier Røe Isaksen. Dess­ i «handlingsregelen», det vil si peker på at at ideen om høyhas­ uten trengs det tilrettelegging for avtalen som er inngått mellom tighetsbaner ennå er i støpeskjeen. at folk skal agere på en miljøvenn­ partiene på Stortinget om hvor – Det er fortsatt slik i Høyre at lig måte: mye av oljepengene som skal vi ikke har for vane å kødde med – Selv om mange på egen hånd ­kunne brukes i de årlige stats­ penger. Jo rimeligere dette kan vil velge det som er mest miljø­ budsjettene. realiseres, jo mer realistisk blir vennlig, er det viktig å sørge for at – Vi skal ikke røre pensjons­ prosjektet. det som er miljøvennlig, også er fondet. Det er penger vi skal ha det mest praktiske. Det er å kunne til framtidige pensjoner. Men av Linjeskift i Høyre reise fra sentrum i Oslo til for avkastningen var avtalen på Stor­ Røe Isaken legger ikke skjul på eksempel sentrum av Bergen på tinget at en tredel skulle brukes til at Unge Høyre alltid har vært litt samme tid som det faktisk tar å forskning og utvikling, en tredel grønnere i kantene enn moder­ bruke fly. Men da må vi sørge for skulle gå til redusert skatt og en VISJONÆR: – Bygging av høy- partiet. å satse der det gir størst uttelling, tredel til samferdsel. Sånn har det hastighetsbaner mellom de store – Men Høyre har kommet seg og ikke blande inn distriktshen­ jo ikke blitt, men her ligger det en byene er en visjonær tanke vi er betraktelig. Øyvind Halleraker syn, understreker Unge Høyre- del penger, sier Torbjørn Røe positive til, sier Unge Høyre- har en betydelig del av æren for lederen: Isaksen. ­leder Torbjørn Røe Isaksen. det, sier Røe Isaksen og minner – Skal et slikt tilbud bli attrak­ om at jernbanepolitikk har blitt tivt fra sentrum til sentrum, må klimapolitikk for samarbeidspar­ det ha færrest mulig stopp. Det tiene Høyre, Kristelig folkeparti er reisetiden som er avgjørende. Hva mener de andre politiske ungdomsorganisasjonene om jernbane? BLA OM og Venstre. De går da også sterkt

 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007  Ungdomspolitikere Ungdommen tror på høyhastighetstog

De politiske ungdomsorganisasjonene vil ha fart på bevilgningene til jernbane og tror på høyhastighetstog i framtida – alle så nær som Fremskrittspartiets Ungdom. Sosialistisk Ungdom ­ Fremskrittspartiets – Vi i SU vil bort fra en oljebasert infra struktur og over på fornybar energi. For AUF Ungdom å nå de målene vi har satt oss, skal ikke – De store miljøutfordringene vi står overfor, vil måtte medføre at vi tar skjea – Vi er imot å bygge høyhastighetsbaner Unge Venstre Kristelig Folkepartis kostnadseffektivitet være noe -argumentleder Kirsti i i Norge, erklærer Trond Birkedal, leder i – Vi har vært for høyhastighetsbane i lang­ investeringsspørsmål, sier SU i en annen hånd, mener Martin Henrik­ Senterungdommen -Norge. Høyhastighets Ungdom sen, leder i AUF (Arbeidernes Ungdoms­ Fremskrittspartiets Ungdom. tid, spesielt i Sør Bergstø, og legger til at det vil – og skal – Det er galskap å bruke så mye penger – Miljø, næring og bosetting er kjerne­ baner vil være viktige tilskudd til en bedre – Det er ikke bare realistisk, men også – koste penger å bygge landet. fylking). verdiene våre. Jernbane handler om å – Vi må fri oss fra lønnsomhetsper­ på jernbane når det er så store mangler kollektivtrafikk, men vil også kunne ta nødvendig å bygge høyhastighets­ Hun forventer heller ikke at det kan i veinettet. Dessuten vil høyhastighets­ legge til rette for dette. Jeg tror det vil opp konkurransen mot fly, sier leder i baner i Norge. Fly er gammeldags og kreves av folk at de bruker tog uten at spektivet som benyttes i dag. Vi må bli bygd høyhastighetsbaner fordi folk begynne å måle økonomi på en annen toget kun komme de store byene til gode. Unge Venstre, Anne Solsvik, og registrer­ tog er framtiden. Nå er det tid for det er lagt til rette for det: – Når det gjelder klima, er det mer for- er opptatt av miljøperspektivet, sier er at tanken om høyhastighetsbaner er ­raske tog, sier KrFU-leder Kjell Ingolf – For å få ned klimautslippene må det og mer bærekraftig måte. Da vil også Christina Ramsøy, nyvalgt leder av penger brukt på jernbane bli mer lønn­ nuftig å bruke 300 milliarder kroner på blitt en fin idé for stadig flere i det siste. ­ ­Ropstad. være praktisk og lønnsomt å bruke tog. CO -rensing og forskning på fornybar SpU. – Spørsmålet om bygging av høyhastig KrFU mener det må tas et stort grep somt, sier Henriksen. 2 På landsmøtet nå i høst vedtok «SU vil bort fra en – Jeg tror det vil bli bygd høyhastig­ energi. hetsbaner er ikke en debatt det er noen for å få på plass et komplett høyhastig­ ­ ­Senterungdommen at de skal presse på vits i å skyve foran seg. Høyhastighets­ hetsnett i Sør-Norge. Men hvordan oljebasert infra hetsbaner i Norge. Men først må vi gjen­ «Galskap å bruke for å få realisert planene om høyhastig­ banene vil måtte bli bygd. Men når man utbyggingen skal finansieres, har de nom forskjellige faser i debatten. Og det hetsbaner. skal gjøre det, må det gjøres fullt ut, ennå ikke tatt stilling til. struktur» er ikke tvil om at det vil bli mer og mer så mye penger på -lederen. «trøkk» i denne saken med årene. «Det vil bli bygd høy­ understreker UV – Vi ser ikke noe galt i at det legges jernbane …» «Høyhastighets­ på en avgift på flybillettene som går «Vi må fri oss fra hastighetsbaner fordi til dette formålet, sier Ropstad. lønnsomhets­ folk er opptatt av banene vil måtte «Fly er gammel­ perspektivet som ­miljøperspektivet» bli bygd» dags og tog er framtiden» benyttes i dag»

Jernbane og NTP – Politikerne avgjør Flertallet i Stortingets transport- og kommunika- sjonskomité, med unntak av Fremskrittspartiet, – Det er klart at det ligger begrensninger i nytte-/kostnads­ en metode som er vanlig i Tyskland, dere investeringer opp mot hverandre. PROFESSOR: vil ha utredet hvilke traséer som er best egnet for analyser. En lang rekke forhold er vanskelige å verdsette. Østerrike og Sveits. De som regner Dr. oecon Vidar høyhastighetstog, og hvor stasjonene skal ligge. ­nytte vurdert mot kostnad slik dette blir Felles løft Christiansen er Utredningen skal gjøres i forkant av endelig Penger brukt på Forsvaret kan være eksempel på det. gjort i Norge, mener det er samfunns­ Da den unge, norske staten prioriterte professor i sam­ vedtak om Nasjonal transportplan (NTP) for økonomisk ulønnsomt. å bygge Bergensbanen, var det neppe funnsøkonomi 2010–2019. Vidar Christiansen (59) er professor – Hvordan man bruker offentlige Ifølge Vidar Christiansen er det uan- etter en nytte-/kostnadsvurdering. og togpendler Innen 31. januar 2008 legger etatene fram sitt i samfunnsøkonomi ved Universitetet midler vil til syvende og sist være sett liten vits i å skjele til den enorme Var dette en riktig investering? fra Nedre Eiker. forslag til NTP, som deretter legges ut på høring i Oslo og samfunnsøkonom i norsk og en politisk avgjørelse, enten det er oljeformuen vår for å finne penger: – I det øyeblikket en kostnad er tatt, med tre måneders høringsfrist. internasjonal toppklasse. ­gjennomført analyser eller ikke. – Handlingsregelen, som sier at vi er det ikke lenger noe å diskutere. I Samtidig vil Jernbaneverket presentere sin – Uansett om det foreligger en bare kan bruke av avkastningen fra ettertid er det uansett vanskelig å se ­anbefaling vedrørende høyhastighet. ­nytte-/kostnadsanalyse eller ikke, vil Lurt eller dumt? pensjonsfondet, innebærer at selve hva en har gått glipp av om pengene I desember 2008 legger regjeringen fram bruken av pengene måtte skje etter en Mye av den offentlige diskusjonen om ­fondet er investerte verdier som skal hadde blitt brukt annerledes, konsta­ ­stortingsmeldingen om NTP. prioritering. Man vil aldri komme i en et norsk høyhastighetsnett har gått på komme framtidige generasjoner til terer samfunnsøkonomen, som også Våren 2009 behandler Stortinget regjeringens posisjon der man kan realisere alle hvor lønnsomt det vil være å bruke gode. Men en investering i Fast­ har et privat forslag: forslag. prosjekter. Derfor er det hele tiden noen hundre milliarder kroner til dette. landsNorge kan jo også være en – Som mangeårig togpendler kunne Høsten 2009 skal etatene ha ferdig sine hand- en kamp om disse midlene, sier Vidar Konsulentselskapet VWI mener det ­investering for framtida. Derfor må jeg selv ønsket meg flere lavhastighets- lingsprogrammer for perioden 2010–2013. Christiansen, og poengterer: er litt lønnsomt, når de regner etter vi stille krav til forrentning for å vur­ tog – bare de er punktlige!

 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007  J e r n ba n e ut byg g i n g

Vil bidra til raskere jernbaneutbygging – Mer gods på tog er bra for miljøet og god butikk, sier konserndirektør Arne Bjørndahl i Posten Norge AS. For å få til en raskere utbedring av det norske jernbanenettet åpner han for å bidra med finansiering. TENK NYTT:– Hvis staten ikke bevilger pengene, ser jeg for meg Tekst: TORE HOLTET, Foto: ØYSTEIN GRUE at ulike aktører kan gå sammen om å finansiere visse prosjekter, Ved å investere fire milliarder ­terminal, for så å leie den ut til i dag er ikke kapasiteten slik at vi kanskje først og fremst termi­ ­kroner i et utbedret jernbanenett operatøren som skal drive den. I kan sette oss konkret mål om en naler, sier Posten-direktør Arne kan vi fjerne 300 000 vogntog fra slike tilfeller kan ikke manglende slik overføring, sier Bjørndahl og Bjørndahl. norske veier. Det viser en rapport bevilgninger over statsbudsjettet poengterer at nesten 50 prosent av som konsulentselskapet Econ Pöyry eller statlig byråkrati hindre en Postens omsetning i dag kommer har utarbeidet for CargoNet. ­riktig framdrift, mener Bjørndahl. fra logistikk. Jernbaneverket har presentert en Posten AS satser på tog – også strategi for å doble godstrafikken i Kan ikke vente utenfor Norge. løpet av det neste tiåret, men – Hva legger du for øvrig i uttryk­ – Vi har for eksempel satt opp et CargoNet vil gå langt raskere fram. ket «bidra med finansiering? eget tog mellom Sverige og Norge i Ifølge Econ Pöyry-rapporten vil – Hvis staten ikke bevilger samarbeid med IKEA. Dette toget samfunnet tjene 500 millioner ­pengene, ser jeg for meg at ulike alene vil erstatte 10 000 semitrai­ ­kroner hvis nødvendige kryssings­ aktører kan gå sammen om å lere i løpet av ett år. Det tilsvarer et

spor og terminaler bygges ut raskt. finansiere visse prosjekter, kanskje redusert CO2-utslipp på 7340 tonn. først og fremst terminaler. Jeg Og her snakker vi om EN kunde! – Lønnsomme investeringer ­avviser heller ikke bompengefinan­ – Her handler det om lønnsomme siering – en slags rushtidsavgift på Like fort hver gang investeringer som både samfunnet enkelte jernbanestrekninger. Staten Bjørndahl har erfart at toget er en og næringslivet vil ha. Likevel kla­ har jo pengene, og det er på ingen meget effektiv framføringsmåte, og rer vi ikke å få det til i det tempoet måte ønskelig, men det kan være legger til: – Vi vil gjerne gjennom­ alle ønsker. Da sier jeg: Finansier en måte å finansiere ekstra infra­ føre transporter på en mest mulig noe av dette på andre måter, sier struktur på. I dag opplever vi at skånsom måte. Kundene ønsker konserndirektør i Posten AS, Arne det vedtas tidsplaner, og i neste det, og vi ser på togtransport som Bjørndahl, til Jernbanemagasinet. omgang skyves det ene prosjektet et konkurransefortrinn. Han bruker nye Alnabru gods­ etter det andre ut i tid. – Men, fortsetter han. – Skjer det terminal som eksempel: – Vi trenger imidlertid snarest noe med toget, blir veldig mye gods – Her er byggestarten utsatt i to mulig en effektiv infrastruktur som og mange vogner stående. Det år, fra 2007 til 2009, på grunn av sikrer at varene kan bringes til og betyr ikke all verden hvor fort toget endring i planene og høyere kost­ fra markedene. Jeg ser jernbanen går, men det må gå like fort hver nader. Dette handler om navet i som utrolig viktig i framtida, men gang. Dessverre er ikke det tilfelle Gods-Norge. Hvis Alnabru blir en da må vi ta noen strukturelle grep i dag. Jernbanenettet må bli mer enda større flaskehals, blir den en – nå. Vi kan ikke vente veldig len­ robust. Flaskehalsene må fjernes og propp i hele systemet. Selv om en ge. Da vil en stadig økende andel kapasiteten økes. Og ikke minst: ny terminal vil koste oppimot 700 gå på vei. Vi må ikke spare på vedlikeholdet, millioner kroner, vil den uansett som er blitt forsømt gjennom en være lønnsom. Det vil ikke være Erstatter 10 000 semitrailere årrekke. noe problem å få banker eller liv­ Konserndirektøren minner om – Stadig flere politikere sier de vil selskaper til å finansiere en slik at Posten kanskje er den største ha mer jernbane. Problemet er at kjøperen av godstransport på utbedringen og utbyggingen ikke ­skinner. skjer i det tempoet som markedet – På strekninger med jernbane etterspør. «Vi har satt opp ett tog som går 65 prosent av våre transporter med tog. Av de 35 prosentene som – Forpliktende NTP-mål alene vil erstatte 10 000 er igjen, slipper vi ut 36 500 tonn – Hvilke tanker gjør du deg om CO2 eller like mye som utslippet Nasjonal transportplan (NTP), fra 20 000 privatbiler i året. Det som i året som kommer skal gjen­ semitrailere i løpet av ett år.» sier litt om hva vi kan oppnå ved å nom en grundig høringsrunde før Arne Bjørndahl, direktør i Posten overføre gods fra vei til bane. Men den legges fram for Stortinget neste

 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007  J e r n ba n e ut byg g i n g K apasitetskrise?

høst og vedtas våren 2009? – Noe av det viktigste er at man setter opp forpliktende, tydelige og CargoNet uten kvantifiserbare mål og delmål. Jo mer tydelig man er på dette, og spesielt på tid, jo viktigere er det. Ett mål må være at jernbanen skal ha en større markedsandel kundeforståelse av transporter enn i dag, og jeg synes man skal tallfeste det målet. CargoNet mener kapasiteten for godstransport på jernbanen er god nok. Bjørndahl tar til orde for å ­tenke i nye baner: – Politikerne ­Problemet, ifølge CargoNet, er at kundene vil ha sendt varene på feil tidspunkt. bør utrede effektive investerings­ modeller som bygger på en hel­ Det sier en del om hvordan man opplever kundene i den tidligere statsbedriften. hetstenkning, ikke bare med nye kryssingsspor og terminaler. Det CargoNets administrerende direktør Are ni prosent, Finland syv prosent og Tyskland må ligge terminaler i begge ender, Kjensli sier i oppslag i flere medier, blant fem prosent. Innenfor transportsektoren er og godsaktørene må gis anledning annet i Jernbanemagasinet nr 9 i år, at det er utslippsøkningen fra vår egen bransje, gods­ til å etablere seg i nærheten. «Ingen kapasitetskrise» for godstransport på transporten, verst med en økning på 50 pro­ ­Poenget er kortest mulige jernbanen. sent fra 1990 til 2005. transportveier til og fra. En effek­ Problemet er, ifølge Kjensli, at vareeier vil En av hovedårsakene til dette er at det nor­ tiv utveksling av gods på termi­ ha flyttet godset i løpet av noen nattetimer, ske jernbanenettet er for dårlig. Det er i dag nalene vil bety mye. I dag kjører og da blir det trangt. stort sett sprengt kapasitet mellom alle større vi godset flere titalls kilometer destinasjoner. Det betyr i korthet at all vekst for å sette det på en konkurrents Krise for oss i godstrafikken må tas med bil. Det betyr terminal. Vi kan være enige i at hvis det var mulig å titusener ekstra vogntog på norske veier hvert spre godset helt jevnt utover i døgnet, kunne eneste år. Miljøregnskap vi oppnådd en bedre kapasitetsutnyttelse og Posten-direktøren foreslår at det med dagens kapasitet klart å frakte mer gods Problemet er tredelt: utarbeides et miljøregnskap som på banen enn vi gjør. Men selv ikke det ville • Mange av godsterminalene er legges ved NTP. vært nok i dagens situasjon. På strekninger for små eller lite hensiktsmessige.

– Vi snakker mye om CO2-rens­ som Sørlandsbanen og Nordlandsbanen er • CargoNet har ikke materiell (vogner) til å ing her og CO2-rensing der. I for­ det verken plass på natt-, kvelds- eller dagtid. ta mer gods. bindelse med NTP kan det regnes Vårt hovedpoeng er at etterspørselen etter • Jernbaneverket har ikke bygd ut tilstrekke­ ut hvor mye investeringene koster godstransport på jernbanen ikke kommer lig skinnekapasitet. per tonn redusert CO2. Jeg tror at jevnt over døgnet. Etterspørselen etter gods­ vi ved å investere i tiltak som både transport på bil kommer heller ikke jevnt. Klimaproblemet er økende og våre kunder tjener gods- og persontrafikken på Etterspørselen kommer når kundene er der blir stadig mer bevisst disse forhold. Det er jernbanen, vil få mye igjen for med sine behov. På samme måte som vi i derfor all grunn til at Kjensli og andre som ­pengene, sier Arne Bjørndahl. Tollpost Globe og Schenker forholder oss til jobber ved jernbanen kjenner sin besøkelses­ Posten ønsker konkrete svar på våre kunders behov, må CargoNet forholde tid og sørger for en kapasitet som kan dekke dette spørsmålet: Hva skal til for seg til våre behov for jernbanefrakt. den stigende etterspørselen etter grønn trans­ å få til mer togtransport? Og vi som kunder av CargoNet opplever at port. – Vi går inn i et spennende sam­ det er kapasitetskrise. Vi skulle gjerne sendt La oss komme med en helt konkret utfor­ arbeid med CargoNet; lager en 20 prosent mer av vårt gods mellom de sto­ dring til Kjensli. Både Tollpost og Schenker mulighetskonferanse hvor ledelsen re byene med jernbane og ikke på bil, men ønsker en ekstra avgang klokken 20:00 fra i de to selskapene setter seg ned CargoNet har ikke plass til å ta med pakke­ Alfaset i Oslo. Det ville lette trykket på oss og sier: Hvordan kan vi overføre ne. Da er det krise for oss, som vi løser ved å vesentlig. Det er en krise for oss, som vi løser flere transporter til jernbane? leie inn mer langtransport. ved å kjøre mer bil. Hvilke tiltak må gjennomføres? Vi er ikke interessert i å høre teoretiske Etterpå skal begge bedriftene betraktninger om hva som kunne vært resul­ Kan CargoNet gjøre noe med det? ­forplikte seg til å gjennomføre de tatet, hvis man tok all godsmengde og smurte tiltakene som vi er blitt enige om. den tynt utover hele døgnet. Vi vil ha plass, – Det er mulig at det også bør som dekker våre kunders behov. gjennomføres en tilsvarende TITUSENER EKSTRA:VOGNTOG: Kommentar mulighetskonferanse mellom Forfatterne mener at all vekst i god- Høyest vekst i CO2-utslipp næringslivet og Jernbaneverket. strafikken må tas med bil. Det betyr I Vest-Europa er det ingen land som har hatt Adm.dir. Robin Olsen, Tollpost Globe og viseadm.dir. Erling Sæther, Vi er i alle fall villige til å bidra titusener ekstra vogntog på norske en høyere vekst i CO2-utslippene fra den med det vi kan, konkluderer kon­ veier hvert eneste år. samlede transportnæring enn Norge. Mens ­Schenker serndirektør Arne Bjørndahl i Foto: Tollpost Globe vi hadde en økning på 27 prosent fra 1990 til Posten Norge AS. 2004, var den samme økningen i Sverige bare

10 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 11 Bra n n e n p å Os lo S Liten brann – kraftig lærepenge Kabelbrannen ved Oslo S ble en kraftig lærepenge for flere: Tirsdag 27. november klokken stoppe der. Det skulle ta nesten av brann i en høyspentkabel, og trakt med BaneTele med krav om 22.48 starter Jernbaneverkets ett døgn før de gikk i rute igjen. den ble sannsynligvis utløst av et oppetid. Da strømforsyningen – Vi har lært at det ikke er tilstrekkelig å ha reservesystemer for nødstrømsaggregat og indikerer gravearbeid i forbindelse med sviktet, viste det seg imidlertid at at det har vært et strømbrudd Gravearbeid anleggsarbeid på det nye Jernba­ teleleverandøren ikke hadde sikret egen virksomhet. Vi må også forsikre oss om at underleveran­ et sted. En liten time senere går – Hvordan kunne togtrafikken netorget – et arbeid som er utenfor seg en reservestrømsløsning. Jern­ brannalarmen på togledersentra­ bli stående i nærmere ett døgn på jernbanens kontroll, opplyser baneverket vil i tiden framover dørene har slike systemer, sier infrastrukturdirektør Jon Frøisland. len i 9. etasje på Oslo S. Togled­ grunn av en kabelbrann? Frøisland. gjennomgå egne rutiner og se på elsen evakueres etter at togene – Hovedårsaken var at hele flere tiltak i samarbeid med de Tekst: ARVID BÅRDSTU OG TORE HOLTET, Foto: ØYSTEIN GRUE først har fått beskjed om å kjøre hovedstrømforsyningen til Oslo S Måtte evakuere øvrige involverte, som Hafslund, inn til nærmeste plattform og forsvant. Dette skjedde på grunn Brannen oppsto inne i kulverten BaneTele og togselskapene. som gir tilgang til tekniske rom og inneholder jernbanekabler, Hindre gjentakelse høyspentkabler fra Hafslund BaneTele har satt inn store ressur­ Nett AS og strømtilførsel til ser på å analysere det som har data- og teleanlegget, som tilhører skjedd. BaneTele AS. Varmeutviklingen – Vårt mål er å finne fram til var stor, og fem kabler brant. Den ­tiltak som kan forhindre at dette ­store røykutviklingen gjorde at gjentar seg, sier informasjonssjef Oslo S måtte evakueres, inkludert Terje Lübeck i BaneTele AS. Jernbaneverkets trafikkstyrings­ Hafslund Nett har siden kabel­ sentral. brannen hatt løpende møter med – Da strømforsyningen forsvant, Jernbaneverket, Direktoratet for trådte våre reservesystemer i kraft. samfunnssikkerhet og beredskap Og de virket. Problemet var at (DSB) og med Norges vassdrags- det ikke fantes noe tilsvarende og energiverk (NVE). ­systemer for BaneTele sine anlegg. – Vi har sendt en rapport til Dermed ble både fjernstyring av DSB som vi avventer en reaksjon signalanlegg og togradio- og på, sier informasjonsdirektør ­nødkommunikasjonsnettet GSM- Karen Onsager i Hafslund ASA. R satt ut av spill, forteller Frøis­ land. Dette skjedde Hafslund først Først ved 11-tiden om formidda­ 22.48: JBVs reservestrømsaggregat starter. gen onsdag ble skadestedet frigitt ­Indikerer strømbrudd av politiet. Hafslund fikk første­ 23.40: Brannalarmen går på togledersentralen prioritet til å rykke inn for å 23.47: Brannvesenet rykker ut. Oslo S blir begynne reparasjonsarbeidene ­evakuert og avstengt sine. 04.30: Toglederne kan innta trafikkstyrings­ Nærmere fire timer senere sentralen igjen ­kunne Jernbaneverket starte på sin 07.30: Toglederne får beskjed om at utrop ikke del av jobben. Og halvannen time når fram til stasjonene etter det igjen hadde alle kritiske 08.15: Høyttalerne virker igjen, men systemet jernbaneanlegg fått tilbake strøm­ er ustabilt utover hele dagen tilførselen fra Hafslund. Først da 10.50: Skadestedet frigis av politiet. Hafslund Dagsrevyen rullet over skjermene, får prioritet til å starte reparasjonsarbeidet kunne togene begynne å gå igjen 14.44: Hafslund har skjøtet ferdig høyspent­ på Østlandet. kablene. JBV slipper til 16.30: Alle kritiske jernbaneanlegg har igjen EN UKE ETTER: En uke etter Gjennomgår rutiner ­normal strømtilførsel kabelbrannen ble det fremde- – Hvordan kunne kabelbrannen 18.00: JBV Infrastruktur melder at kjøreveien les jobbet døgnet rundt for å få så omfattende konsekvenser? er klar sikre strømforsyning til alle – Vi delte skjebne med mange 19.15: Trafikkavviklingen starter gradvis deler av Oslo S. andre institusjoner, blant annet 19.30: Oslo S åpnes for reisende politiet. For vår del har vi kon­

12 jernbanemagasinet NR 9 – 2007 jernbanemagasinet NR 9 – 2007 13 S MÅN Y t t I n n E n rI KS

Pilot på Jæren 22,5 tonn på Rogaland fylkeskommune har søkt Glede på Strømmen Meråkerbanen ­staten om 12 millionar kroner i støtte Statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet til utgreiing av ein bybane på Nord- STRØMMEN: Frå å vere ein bane på veg mot ned- Jæren. Sjølve har dei lagt 20 millionar fikk hjelp av førsteklassinger fra Sagdalen barneskole da han åpnet legging har Meråkerbanen dei siste i potten. Allereie sit det fleire tilsette Strømmen kollektivterminal.. åra gradvis reist seg og står no fram frå fylket og kommunane som no med akseptabel standard. Dei omfat- ­arbeider med å greie ut og planleggje Tekst: KJELL BAKKEN tande arbeida med å skifte sviller og bybanen. Når dei har søkt om å få skjener er over med unnatak av noko ­arbeidet definert som eit pilotprosjekt, Barna ble invitert frem av statssekretæren har deltatt med midler for å skape en felles svillebytte på Gudå bru. Resultatet er er det fordi dei vil utnytte det nye da han skulle skjære over snora som marker- terminal for tog, drosjer og busser sentralt at godstoga kan ta med seg meir last i ­dobbeltsporet mellom Sandnes og Sta­ te åpningen av terminalen den 26. oktober. på Strømmen. De som velger å kjøre bil til vognene, og at persontoga kjempar i vanger som ein del av bybanen, med Med god bistand fra de små ble snora delt i stasjonen, har fått parkeringsplasser inntil Noregstoppen i å halde ruta. Standar- andre ord vil dei ha ein kombibane. to, og flere hundre ballonger ble sluppet til stasjonen. Regionvegsjef Sidsel Sandelien i den banen held i dag, er god nok til å værs til stor glede for de mange som hadde Statens vegvesen slo i sin tale fast at det er klare om lag to millionar tonn om året. kommet for å overvære åpningen. viktig å satse på kollektive transportløsnin- Derfor er det marknaden og etter- Digital togradio Alle fremmøtte ble deretter invitert til ger for å avlaste vegnettet og oppfordret spurnaden etter gods på tog som av- Den 1. november vart det gamle ana­ ­kaffe og kake for å feire at kollektivtermi­ folk til å bruke toget. gjer om banen skal få ein enda høgare loge togradiosystemet på jernbanen nalen endelig står klar til bruk etter at totalt Statssekretær Lahnstein minnet for­ standard ein gong i framtida. skifta ut med eit moderne digitalt: 142 millioner kroner av offentlige midler og samlingen om at det har vært stasjon på GSM for tog. Med det er ei utbygging bompenger fra bilister er brukt på det om- Strømmen siden 1854, og at en nå endelig PÅ ETT BRETT: Nærmere 50 lærlinger fra hele landet deltok på den historiske landskon­ av naudradio og togradio for 1,8 milli- fattende arbeidet. hadde fått til en nødvendig oppgradering feransen for lærlinger i Jernbaneverket på Hamar. Personleg ardar kroner over. Utbygginga starta for fremtiden. opp hausten 2003 og sto ferdig som Kollektivt løft – Gode overgangsløsninger mellom tog ­hørselsvern naudsamband i fjor. No kan lokførarar, Strømmen kollektivterminal er bokstavlig og andre transportmidler er viktig for at folk Øyreklokker er «ut» og formstøypt konduktørar og banearbeidarar lett talt et resultat av et kollektivt løft, der Jern- skal velge å reise kollektivt, understreket hørselsvern er «in». Skadar på hørsel kunne ta kontakt med kvarandre eller baneverket, Skedsmo kommune og Statens Lahnstein i sin tale. Historisk samling er den vanlegaste yrkesskaden i med togleiar uansett kvar i landet dei vegvesen gjennom midler fra Oslopakke 2 ­Europa. Derfor er det utarbeidd føre- køyrer tog. segner om kor mykje lyd som kan for lærlinger ­aksepterast på ein arbeidsplass. Om gjennomsnittleg leven er på 85 dB, HAMAR: De aller fleste av Jernbaneverkets nesten 50 lærlinger over ­eller maksimalt lydnivå når 130 dB, skal hørselsvern nyttast. Ein arbeidstakar hele landet deltok på historiens første landskonferanse på Hamar den kan krevje hørselsvern frå arbeids­ 7. og 8. november. Lønnspolitikk og tiltak som kan være til forbedring gjevaren om gjennomsnittleg støy ligg for lærlingene, var blant temaer som ble diskutert på samlingen. på 80 dB. Formstøypt hørselsvern har den føremonen at ein kan høyre telefo- Tekst og foto: JON IVER GRUE nen, høyre varslingssignal eller snakke saman sjølv når ein har hørselsvernet Foto: ØYSTEIN GRUE Lønnsforskjellene mellom de forskjellige fag­ Aspirantlønn på, takka vere eit akustisk filter i gruppene i Jernbaneverket er tydeligvis noe – Hele gruppa har kommet med klar tale om ­apparaturen. Verda går framover! som opptar lærlinger sterkt. Samtidig ble det hvilke forventninger de har til Jernbane­ Namsoslina nærmest fremsatt et krav om at alle skal ha verket, mens vi har sagt hva vi forventer av Funnet av ein verdfull bergart, aplitt, aspirantlønn. Det siste er noe Norsk Jernbane- dem. Samlingen har gitt oss en gylden anled- i Namsskogan kommune kan gjere det forbund varsler at de vil engasjere seg for. ning til å komme ned på grasrota, sier Storli. aktuelt å setje i stand Namsoslina for – Formålet med konferansen var først og I etterkant av samlingen er lærlingene stor- togtrafikk att. Selskapet som står bak fremst at Jernbaneverket skal bli bedre fornøyde med at de er lovt aspirantlønn fra drifta på aplitten, Heli Utvikling AS, kjent med lærlingene og deres forventninger 1. januar. vurderer å nytte tog til transporten frå til oss og vice versa. Dette har vært en kom- – Vi hadde en kar som nær sagt sluttet før Namsskogan til kai i anten Namsos munikasjonssamling der vi har snakket han rakk å begynne. Han hadde bygd hus og ­eller Mosjøen – eller til begge. Heli Ut- sammen både formelt og uformelt, sier Liv- tok seg ikke råd til å bli lærling da han fant ut vikling vil årleg produsere 1-1,5 millio- Turid Storli som er rådgiver i Region Nord. hva den lønna gikk ut på. Lønnsplasseringen nar tonn aplitt for utskiping. Om trans- Hun ble positivt overrasket over ungdom- er ett av flere positive resultat av samlinga porten skal gå med godstog, må det gå menes engasjement og åpenhet og synes på Hamar, sier Liv-Turid Storli. to-tre godstog om dagen til utskiping. det tydelig skinner gjennom at de er opptatt Opprusting av Namsoslina vil minst av en fremtid i Jernbaneverket. kome på 155 millionar kroner, har GLAD: Statssekretær Erik Lahnstein gledet seg sammen med barna over at Strømmen Døme på moderne, personleg hørsels­ Structon Rail rekna ut. ­stasjon er oppgradert. Foto: HILDE LILLEJORD vern

14 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 15 o b s! P l a n ove rga n g

«Jeg hørte togfløyta. Det skrek i Sekunder fra døden bremser da jeg kastet meg ut …» HEIDI BUE, bilist

Ranheim: Her – mellom bommene på Grytbakkstranda planovergang nord for Trondheim – opplevde Heidi Bue sitt livs ­mareritt: Hun satt fast mellom bommene og fikk kastet seg ut avBM W’en mens det skrek i togbremser fra et persontog som nærmet seg i 100 km/timen.

Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE

Vi kjører på en privat villavei i et etablert arbeiderstrøk mellom Trondheim og Værnes. Velholdte eneboliger ligger tett i tett inntil Nordlandsbanen.

– Forstår ikke … Det var fredag 21. januar rett BILEN: Den smadrede BMW´en veltet flere ganger etter sammenstøtet. før klokken 11.30 det skjedde. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen – Jeg forstår ikke hvordan jeg kunne overse lyset på planover­ – Lufttrykket skulle både lukte og sjekke om jeg gangen som skiftet fra hvitt til – Jeg var knapt kommet meg fri kunne være påvirket og noterte rødt idet jeg nærmet meg bom­ bilbeltet og ut døra da jeg hørte personopplysninger. men, sier Heidi. – Jeg må ha over­ togfløyta gjennom svingen mindre hørt ringeklokken som starter enn 100 meter fra planovergan­ Lokføreren skjermet samtidig med at bommene går gen. Det skrek i bremser, og jeg – Jeg forsøkte et par ganger å ned, fortsetter hun. kastet meg til siden. komme i kontakt med lokføreren – En BMW 520 er temmelig Lufttrykket fra toget slo mot gjennom NSB. Men de ville ikke godt lydisolert ... meg samtidig som det smalt, og hjelpe meg med å komme i kon­ – Men jeg hadde ikke høy bilen vår ble kastet rundt i det takt med ham, sier Heidi Bue som musikk i bilen, og det var midt kraftige sammenstøtet. godt kan forstå at lokførere blir på lyse dagen. Jeg husker bare at Toget suste videre og stanset skjermet etter slike hendelser. bommen dunket ned og slo borti mer enn 75 meter forbi planover­ – Men jeg ville formidle at jeg bilen. Jeg så meg tilbake for å gangen. Den smadrede bilen veltet var lei meg for det som hadde ­rygge, men støtte med et dunk flere ganger. skjedd, og høre hvordan det gikk mot bommen bak meg … – Jeg husker hvordan varene med ham. Jeg skjønte jo at hendels­ – «Jeg må få stoppet toget med jeg nettopp hadde kjøpt inn til en måtte oppleves minst like trau­ mobilen.» Det var første tanke et selskap jeg skulle ha hjemme matisk for ham som for meg, sier mens jeg grep mobilen. samme kveld, lå strødd utover. hun til Jernbanemagasinet. Men hvor skulle jeg ringe? Men jeg var like hel. Jeg var fort­ Vi kan fortelle at lokføreren Så slo det ned i hodet mitt: satt fortumlet da konduktøren og «Kom deg ut av bilen før toget tre sykepleierstudenter nådde frem kommer!» til meg. Så kom lokføreren. Hans Årsaken var en samtale jeg første spørsmål var om det satt SKREK I BREMSER: – Her smalt ­hadde hatt med mannen min og andre i bilen. Han trakk et let­ det, forteller Heidi Bue som ble guttene mine rundt middagsbordet telsens sukk da jeg fortalte at jeg ­sittende fast mellom bommene på et par uker tidligere etter at et var alene. Grytbakkstranda planovergang 21. eldre ektepar ble påkjørt av toget – De første pressefotografene sto januar 2005. Takket være snarrådig på en tilsvarende planovergang sør allerede rundt oss, og jeg ble hjul­ tankegang berget hun livet da toget for Ranheim stasjon. pet inn i en ambulanse. Politiet nærmet seg i 100 km/t.

16 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 17 o b s! P l a n ove rga n g

«Jeg har tenkt mye på hvordan du klarte å gjøre det riktige…» EINAR M. RYAN, lokfører

– Jeg har tenkt mye på hvordan – Du er ikke den første! Godt å du klarte å gjøre det riktige – og se at du klarte deg bra … Her kan komme deg ut av bilen og ut av du se hvordan planovergangen ser sporet? Jeg skimtet bare at du ut fra toglederplass. Akkurat nå ­kastet deg ut og i sikkerhet i siste er et tog i ferd med å nærme seg liten. Grytbakkstranda planovergang. Heidi forteller om samtalen Ser du den sorte streken som hjemme ved middagsbordet. Kan­ ­skifter farge til rødt? Det betyr at skje det nettopp var den mentale bommen har gått ned, at lokfører øvelsen som berget henne. får klarsignal om at bomanlegget er nede, og at han kan passere – Kunne gått galt planovergangen uten å redusere Sammen med Jernbanemagasinet farten. får Heidi også besøke togledersen­ – Og der sto jeg, bare sekunder SLUTTER: tralen på Marienborg. Hun møter fra at det kunne gått forferdelig – Etter møtet på en av toglederne som var på vakt galt, repliserer Heidi Bue mens planovergangen den ulykkelige og dramatiske den røde boksen med tog nummer bestemte jeg ­fredagen. «477» passerer Grytbakkstranda. meg for ikke å – Var det du som havnet i fortsette i dette ­sporet? spør en av toglederne. Han yrket, forteller husker hendelsen godt og husker lokfører Einar at han måtte forklare veien til M. Ryan til politipatruljen som ikke fant frem Heidi Bue. under utrykningen.

gjerne vil møte henne om etter­ – Etter at jeg møtte deg på plan­ timen med full nødbremsing. I middagen. Vi har avtale med overgangen, bestemte jeg meg for ettertid har jeg telt hvor mange ­lokfører Einar M. Ryan. ikke å fortsette i dette yrket, men sekunder det tok fra jeg oppdaget Simulator skal gi tryggere planoverganger benytte anledningen til å gå av bilen din til det smalt. Og det gikk Vil bli pensjonist med pensjon før jeg blir innhentet maksimalt fire sekunder, opplyser Jernbaneverket tar nå i bruk nye overgang, sier teknisk sjef og prosjekt­ særlig halvbomanlegg en populær løsning – Kjenner du meg igjen? spør av et drama som vi lokførere er lokføreren. leder, Christopher Schive. mange steder. ­lokfører Einar M. Ryan som hjelpeløse ofre for, forteller Einar Heidi forteller hva hun tenkte metoder for å redusere faren for Mye av debatten omkring planovergan- Schive ønsker en mer vitenskaplig til­ møter oss i lokførerantrekk: M. Ryan. fra hun var fanget mellom bom­ planovergangsulykker. Ved hjelp ger i Norge handler om hvor mange vi nærming til problemene som kan oppstå der Nystrøket skjorte og slips og Etter smellen på planovergangen mene. av simulatortester hos SINTEF ­legger ned og bygger erstatningsløsninger bane møter veg. Flere analyser og rapporter mørk skinnjakke med vernevest sa det stopp. – Det er så menneskelig å feile. for. Men dette koster mye. Samtidig viser er utarbeidet de siste årene, og nå skal det på lokførernes pauserom utenfor – Jeg ble sykmeldt i en periode, Vi gjør alle feil, innskyter Einar skal det avdekkes svakheter ved analyser at Jernbaneverket kan få mye også tas i bruk simulatorer i arbeidet med å togledersentralen på Marienborg. men klarte å komme tilbake. I dag M. Ryan. – Det er bare det at noen dagens skilt-, lyd- og lyskonsep- ­sikkerhet igjen for pengene ved å iverk­ forebygge planovergangulykker. – Ja visst gjør jeg det, svarer går det greit. Men jeg ser med let­ ganger blir følgene av våre feilvur­ ter. sette enklere tiltak enn den medisinen Jernbaneverket har gitt SINTEF i Trond- Heidi Bue. De to blir stående et telse frem til å bli pensjonist, ved­ deringer eller feilhandlinger så som historisk sett har vært foreskrevet heim i oppdrag å utvikle et simulatorpro- øyeblikk og betrakte hverandre går den erfarne lokføreren, før dramatiske. Derfor har alle tog i Tekst: SINDRE ÅNONSEN for å redusere antallet planovergang­ gram som vil gjøre forskere i stand til å før Einar klemmer henne i et han spør Heidi nærmere om Norge ikke mindre enn tre sikker­ ulykker. gjennomføre tester av bilføreres atferd sterkt favntak. Tårene triller, og omstendighetene da hun havnet hetssystemer som skal forhindre at – Målet er å finne de beste løsningene I dag sikres de mest trafikkerte plano- ved kryssing av planoverganger. det er ikke nødvendig å si så mye. mellom bommene. menneskelige feil blir skjebnes­ for framtiden, og da må vi må ta utgangs- vergangene med hel- eller halvbom, og Simulatorprosjektet startet opp i De ser på hverandre, lykkelige svangre. Automatisk togstopp er punkt i bilførerens situasjon og hvordan lyd/lys. Disse tiltakene kom først på slutten ­begynnelsen av november og skal slutt­ over at det endte godt. 4 sekunder ett av disse og stopper et tog som vedkommende opplever det å passere en av 1950-tallet, og utover på 1970-tallet ble føres våren 2008. Over nyttår blir Einar 62. – Jeg kjørte i 100 kilometer i kjører mot rødt.

18 jernbanemagasinet NR 9 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 19 o b s! P l a n ove rga n g

Færre ulykker – for man ge hendelser – Det er mindre fare forbundet med jernbane nå enn tidligere. På den andre siden skulle vi sett at folk flest tok færre sjanser ved passering av planoverganger og respekterte forbudet mot å gå over og langs sporet, sier sikkerhetssjef Atle William Heskestad «Du må se deg for, lytte godt og i JBV Infrastruktur. for eksempel ikke kvele bilen …» Tekst: ØYSTEIN GRUE og ARVID BÅRDSTU, Foto: Arvid Bårdstu

I fjor ble det registrert 2500 kritiske I 2003 kom det inn 1300 rappor­ hendelser ved planoverganger, men ter på uønskede hendelser – i fjor antall ulykker går nedover: I perio­ 2500. den 1980–2000 skjedde det i snitt – Økt fokus på dette betyr at det 3,5 dødsfall i ulykker knyttet til blir sett mer, uten at det dermed er planoverganger hvert år. For perio­ sagt at det er flere tilfeller. Kjenne­ den 2001–2007 er tallet halvert til tegnet på godt sikkerhetsarbeid er 1,7. at man er mer oppmerksom på nestenhendelser samtidig som de Større aksept på veg faktiske ulykkene går ned, sier Atle – Vi har fra fire til åtte kollisjoner William Heskestad, som har en mellom tog og kjøretøy på plano­ doktorgrad i sikkerhetsarbeid. Han verganger hvert år. Disse sammen­ har dessuten deltatt i to fagkomiteer støtene skjer halvt om halvt på for sikkerhetsarbeid i The European planoverganger som er sikret med Railway Agency (det europeiske bommer, og på såkalte usikrede jernbanetilsynet) og det samme i planoverganger, sier Heskestad. EIM (den europeiske organisasjo­ Noen av ulykkene skjer på bak­ nen for infrastrukturforvaltere). grunn av hasardiøs atferd, andre fordi det rett og slett er menneskelig Samfunnsproblem å feile. Uansett er det uakseptabelt. Heskestad er fullt klar over at det – Det er slik at det ikke tillates at eksempelvis er vanskelig å påvirke det gjøres feil ved passering av en atferden til «udødelige» ungdom­ planovergang. Du må se deg for, mer – som også i jernbanesammen­ lytte godt og for eksempel ikke heng er registrert med overhyppig­ ­kvele bilen inne på en planovergang. het når det gjelder brudd på så Det synes jeg selv også er nifst å vel jernbanelov som trafikkregler. tenke på. Dessverre er det større – Det vi registrerer som et pro­ aksept for ulykker i vegtrafikken blem for oss, er i realiteten et sam­ enn på jernbanen, sier Heskestad. funnsproblem. Og selv om det ikke er noe vi kan løse, tar vi naturligvis Flere er oppmerksomme ansvar for det som angår vår virk­ Alle som har sitt arbeid knyttet til somhet, understreker sikkerhets­ serer i 90 km/t og underholder seg mindre barn sitter i sporet inne på nødbremse, er eneste årsak til at er det for dem som sitter foran i KAN STENGE: jernbanevirksomhet, varsler inn sjefen. med å slå greiner bort i togvindu­ holdeplassen og nekter å flytte seg det ikke oppstår en voldsom kolli­ toget og ikke kan gjøre noe som Sikkerhetssjef i ferdsel som er i strid med lovverket. For de hendelsene som blir rap­ ene. På Heggedal stasjon i sommer for toget. Dette skjedde på Skogn sjon. Andre lokførere har opplevd helst – annet enn å bruke hornet JBV Infrastruktur, Disse rapportene legges inn i en portert inn til Synergi-registeret, er klatret to gutter bak på togsettet stasjon i Nord-Trøndelag. Det var at unge bilførere kappkjører paral­ og bremse ned litt. Atle William database kalt «Synergi». skremmende lesning, kan informa­ inne på stasjonen, og ble med ut på først da lokomotivføreren gikk ut lelt med toget, og forsøker å – Det er en påkjenning å sitte Heskestad, mener – Noen av de hendelsene som blir sjonsrådgiver Stig Herjuaune beret­ fri linje og i høy hastighet. En av toget, at de små tok til vettet og ­komme over planovergangen foran forrest i togsettet. I alle fall voksne Jernbaneverket rapportert inn, blir vurdert som te. Han arbeider i disse dager med årvåken nabo fikk varslet togleder løp bort fra jernbanen. toget. Dette har skjedd flere ganger som finner på å ferdes langs sporet i prinsippet kan ­kritiske – andre som alvorlige. Hvis en kampanje rettet mot ungdom som i sin tur varslet lokfører. på forskjellige steder i landet de to eller forsøker å komme over en stenge planover- det er barn involvert, blir hendelsen og bilførere om jernbane og risiko. ­Guttene hadde selvsagt stukket av Også voksne siste årene. planovergang foran snuten på ganger som denne uansett registrert som kritisk og gårde da toget rakk å stanse, for­ – Vi har rapporter om traktor­ Historiene er bare et lite knippe toget, bør kunne tenke over hva ved Stavne i skal umiddelbart følges opp med Livsfarlig oppførsel teller Herjuaune som eksempel på førere som stanser traktoren med eksempler. Det er ille fordi resul­ de utsetter andre for, sier Stig Trondheim. tiltak, forklarer Atle William – Vi har rapporter som forteller om hva som er observert. frontlesserapparatet inne på tog­ tatet av en kontakt mellom et ­Herjuaune. ­Heskestad. barn som løper langs tog som pas­ Norske lokførere opplever at linja. At lokomotivfører rekker å ­menneske og et tog er gitt. Verst

20 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 21 sagt o m J e r n ban e n

«Jernbaneverket skal fortelje om eit nytt lokomotiv passar inn eller ikkje. Men då må me ha noko anna enn kjensler og skjønn å tufte vurderinga på»

«Jeg har kvalitetssikret en del av tallene til Norsk Bane, og de har vært helt i tåkeheimen» føre seg eksemplarisk eller ikkje Akkurat no er det tre JBV-arar KJELL WERNER JOHANSEN i samspel med straumforsyninga: som er stipendiatar i samband Forsker Transportøkonomisk Institutt korleis det samhandlar med andre med samarbeidsavtalen medan lokomotiv som får straumen frå ytterlegare to berre delvis er den same kjelda. ­knytte til Jernbaneverket. «Jeg er blitt raljert med av politiske motstan- – Eg er no tilsett i ei stipendiat­ dere og jeg har mistet troverdighet overfor CAND. MEIR: Fem år etter at Steinar Danielsen gjekk ut frå NTNU som sivilingeniør, er han attende som doktorgradsstipendiat. Frå tru til viten stilling på NTNU i 87,5 prosent ­velgerflokken, men har holdt kritikken innenfor Oppgåva er å få el-lokomotiv og straumforsyning til å snakke betre saman Dei beste døma på denne proble­ stilling medan eg er tilsett i Jern­ partiet. Nå er jeg grundig lei av å stå til rette matikken er El 18 og lokaltoget av baneverket i resten. Programmet for vår egen regjerings brutte valgløfter» type 72. Det var arbeidet med å få er normert til fire år der tre år er STEINAR GULLVÅG til samspelet mellom desse aggre­ arbeid med eiga oppgåve, eit halv Stortingsrepresentant (Ap) gata og dei roterande omforma­ årsverk er undervisning og eit rane som fekk Steinar Danielsen halv årsverk er knytt til arbeid for til å gå laus på doktorarbeidet. Jernbaneverket, fortel Danielsen, «Vestfold har nå ventet i sju år på jernbane­ – Jernbaneverket har systeman­ som reknar med å vere ferdig i bevilgninger og Regjeringen uttaler at de svar for heile straumforsyninga. 2009. Doktor in spe har «forståelse» for at vi er skuffet. Vi er ikke Det er vår rolle å fortelje om eit ­skuffet, men forbanna, fordi Regjeringen nytt lokomotiv passar inn eller Internasjonalt ­direkte motarbeider satsingen i Vestfold og Steinar Danielsen er doktorgrads­ gong. Då kan det lett oppstå ikkje. Men då må me ha noko Ein føresetnad for eit doktor­ Nye el-lok som kjem til Noreg, har har gitt velgerne brutte valgløfter» stipendiat ved Noregs teknisk- ­ustabilitet eller «munnhoggeri» anna enn kjensler og skjønn å gradsarbeid er å vite kva som ­problem med å fungere ordentleg i naturvitskaplege universitet mellom loket og infrastrukturen. ­tufte vurderinga på, seier Steinar, skjer i andre land. Særleg har LO Vestfold samspel med straumforsyninga vår. (NTNU) i Trondheim. som no skal prøve å finne fram til ­Steinar Danielsen hatt eit tett Uttalelse fra fylkeskonferanse Både NSB, CargoNet og Hector Glisent med omformarar ein måte å beskrive og analysere samarbeid med Banverket: Det skal Steinar Danielsen sjå om han Rail har varsla at dei er på utkikk Før i tida vart lokomotiv og mot­ grensesnittet mellom straumfor­ – Me har same type omforma­ etter nye lokomotiv. Desse vil vere orvogner bygde i Noreg. Då var syning og lok på. Sagt med andre rar som Sverige. Og me har tog «Når næringslivsledere uttaler at flytoget blir kan gjere noko med. annleis enn dei gamle dei skal det enkelt å ta omsyn til dei sær­ ord: Om spenninga blir endra, som skal krysse riksgrensa. for puslete og vi må opp i den dobbelte hastig- erstatte – naturlegvis. Ikkje minst norske tilhøva. Men den tida er kva skjer med straumen til loko­ ­Derfor prøver me å halde krava heten, har de mistet enhver bakkekontakt» Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU er dei utstyrte med raskare krafte­ over. Difor må produsentane av motivet då? til rullande materiell så like som ODDVAR SKAIAA lektronikk. nye lok og motorvogner ha kjenn­ mogleg. Fylkesordfører (KrF) Aust-Agder skap til korleis det er i Noreg. Dr. ing. Det er lurt å skjele til Sverige og leder Jernbaneforum Sør «Munnhoggeri» – Det som skil straumforsyninga Steinar Danielsen, som er frå også på anna vis. Dei lokomotiva MIN ARBEIDSDAG Skilnaden på gamle lok, som til vår frå land på kontinentet, er at Kristiansand, studerte først tre år som ein gong kjem til Noreg, dømes El 14, og dei teknologisk me ikkje har eit så finmaska jern­ ved Høgskulen i Agder, avdeling kjem normalt først til Sverige. «Hadde vi ikke hatt en samferdselsminister fra NAMN: Steinar Danielsen meir avanserte som blir bygde i banenett som dei. Det inneber at Grimstad. Då vart han ingeniør. – For oss i Jernbaneverket er Vestlandet, hadde det ikke en gang blitt utredet ALDER: 31 år dag, forklarar Steinar Danielsen det kan bli lang avstand frå der To år seinare kunne han gå ut av det eit poeng å bidra til å gjere noen høyhastighetsbane til Bergen» Tittel: Dr. stipendiat ved NTNU på folkeleg vis slik: straumen kjem frå, og til lokomo­ dørene på Gløshaugen i Trond­ prosessen fram mot godkjenning Arbeidsstad: Stortorget, Oslo, – Gamle lok er lok som tar til tivet. Dessutan har me ein stor del heim som sivilingeniør. Det var av nye lok så enkel og rimeleg som OLAV TERJE BERGO og Gløshaugen, Trondheim takke med den straumen dei får. roterande omformarar med ein for fem år sidan. No er han mogleg for togselskapa. Jo betre Ansvarlig red redaktør Bergensavisen Forskar på: Stabilitet i kraftsystem Det kan straumforsyninga ha ein dårlig dempa resonans som gjer ­attende. informasjon me kan gje til pro­ for jernbanen og mekanikk god relasjon til. Nye lok, derimot, at dei lett tek til å svinga, fortel Det kjem av at Jernbaneverket dusentane av nytt materiell, jo Avdeling i JBV: Infrastruktur Teknikk Premiss har kjappare regulering. Det vil Danielsen. har ein samarbeidsavtale med enklare blir det for dei å byggje ­Utvikling Elkraft (ITPE) seie at loket er utolmodig og krev Enda ein faktor er avgjerande NTNU om stipendiatstillingar tog som fungerer godt i Noreg, den straumen det vil ha med ein for om eit nytt lokomotiv vil opp­ for dei som vil ta dr. ing.-graden. understrekar Steinar Danielsen.

22 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 23 S MÅN Y t t I n n E n rI KS

Flere Heder til Heksem Oddleif Heksem er tildelt Norges Vels ­parkeringsplasser Lyste av glede medalje for lang og tro tjeneste etter I løpet av noen dager i november er 45 år i NSB og Jernbaneverket. De parkeringsplassene på Spikkestad og i SANDNES: Barna i Rissebærstraen barnehage kan nå kle seg i refleks­ ­siste tjue årene har Heksem vært Røyken utvidet med henholdsvis 20 og vester fra Jernbaneverket. Det har nabokontaktene på dobbeltsporet ­instruktør i Region Nord og sørget for ti nye plasser. At behovet er til stede, Sandnes-Stavanger sørget for. at togledere, txp’er, lokførere, sikker- er det ingen tvil om. Allerede da noe hetsmenn og alle som har behov for å av arealet var ryddet, ble det umiddel- Tekst og foto: LONE ARNSTED ferdes lovlig langs spor, har fått sine bart tatt i bruk av en bilist. – Bilen sto sikkerhetskurs og fått avlagt sine så tett inntil containeren at vi måtte Barna samlet seg mandag formiddag 12. no- gingen. Selv om anleggstrafikken er inngjer- ­kontrollprøver. Medaljen ble overrakt flytte på containeren for å komme til vember for å få refleksvester med Jernbane- det, er det likevel viktig at barna er synlige. av driftsleder Per Høgholt på Røros- hjullasteren, forteller en av arbeiderne verkets logo på. Informasjonsrådgiver og Samtidig er det også en måte å gjøre fore- banen (t.h. på bildet). som sørger for utvidelsen, Tore Vass- ­nabokontakt Astrid Nodland forsøker å få satte oppmerksom på sikkerheten for seg moen, til BaneNettet. oppmerksomhet fra nærmere 40 barn som selv og barna på, forklarer hun videre. finner seg en plass på gulvet. – Vi ønsker å gi barna en opplevelse i til- – Vi kommer fra Jernbaneverket. Vi legg til å gi dem refleksvester. Det kan også Nye lok ­ønsker dere skal være synlige når dere er gjøre at de husker vi har vært på besøk og CargoNet vil i løpet av vinteren få opp ute i mørket, sier Nodland. ikke minst hvorfor. Responsen fra både skole et diesel-lok av type Euro4000 til test­ Dobbeltsporutbyggingen går i kanten av og i barnehage har vært svært god på dette ing på vinterføre langs fjorder og over barnehagens uteplass hvor en anleggsvei er opplegget, sier Astrid Nodland. fjell på Nordlandsbanen. Euro4000, inngjerdet. Fremover blir det en del trafikk i Og nabokontaktene har ikke tenkt å gi seg som blir produsert i Valencia i Spania, nærheten av barnehagen når undergangen med dette. vil deretter muligens avløse CD66- i Rissebærstraen skal bygges ut. – Vi har flere vester på lager. Så vi følger Foto: ARVID BÅRDSTU ­loket som i dag brukes nordover. Test- opp når nye skoleklasser kommer til neste loket går akkurat nå på prøvekjøring i Synlige barn høst. Og når byggevirksomheten vår foregår ELDSJEL: Sigurd Bredal framom togkapellet på Åndalsnes – det einaste i sitt slag i Noreg Tyskland, men kan være å se her i - Mange av dem bruker en midlertidig under- i nærheten av der hvor barn ferdes, lover og mest truleg i heile verda. Aksjonerer for tog ­landet i februar. CargoNet skal også gang som er bygget i forbindelse med utbyg- Nodland. I Vestfold er det samlet inn 4–5 000 fase ut de 30 El 14-lokene de bruker i underskrifter til kravet om investe- dag i nærmeste framtid. ringsmidler til dobbeltspor mellom ­Barkåker og Tønsberg neste år. Det var Togkapell ble attraksjon ventet at det skulle komme midler med høstens statsbudsjett. Men da det ikke ÅNDALSNES: Den gamle intercityvogna, som i sitt liv etter gjorde det, tok tidligere sjefredaktør i Tønsbergs Blad og togpendler Marit dauden har vorte togkapell på Åndalsnes, er i ferd med å bli Haukom, sammen med Olaf Brastad, mest kjent som han som sørget for at ein av dei største attraksjonane i togbyen ved fjorden. I år øyperlen Østre Bolærne ble tilgjengelig vil 20 000 kome innom dørene. for allmennheten, initiativet til under- skriftsaksjonen. Aksjonen får også Foto: VOSSLOH Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU støtte av biskop Laila Riksaasen Dahl og domprost David Gjerp. Den gamle CB2-vogna på sidesporet rett Stifting Sju millioner mer ved sida av stasjonen på Åndalsnes er sann- Sigurd Bredal fekk 47 år i ulike stillingar innan Jernbaneverket får sju millioner synlegvis det einaste togkapellet i verda. Her NSB før han vart pensjonist. Men han heldt Flere rallarer ­kroner mer til planlegging i år. I den kan folk kome innom kvar einaste dag året fram med å vere engasjert i kyrkjelivet. ­anken Rallarmuseet på Finse og Fagernut vil såkalte nysalderingen av årets stats- rundt til ei stille stund. Men her har òg vore om eit togkapell tok han med seg på eit møte i få en sentral rolle når Bergensbanen budsjett foreslås det at de ekstra bryllaup og barnedåp. bispedømet. Temaet var gatekapellprosjektet, runder 100 år i 2009. Men museet har ­pengene brukes til forsert planlegging - Særleg søreuropearar blir himmelfalne som hadde starta i Tønsberg nokre år tidleg­ en anstrengt økonomi og trenger tilsig av nye kryssingsspor. I tillegg til krys- når dei kjem inn hit. Dei er vande til dei are. Der fekk han full oppslutnad. av flere venner. I Rallarmuseets venner singsspor-planlegging kan pengene ­store, forseggjorte katedralane i Italia, Ein føresetnad for å få IC-vogna frå NSB er flertallet av medlemmene alt annet også brukes til annen forsert planleg- Frankrike og Spania. Men togkapellet gjer var at det var nokon til å ta hand om ho. Slik enn jernbanefolk. Medlemskap i venne- ging av tiltak som ligger inne i NTP- inntrykk på fleire. Mellom anna fekk vi sendt vart det skipa ei stifting eigd av statskyrkja, foreninga gir penger til museet og ­perioden 2006 - 2009. Spesielt 10 000 kroner frå ei dame i Singapore. Ho pinsevenene og Frelsesarméen. Stiftinga er ­kanskje også tilgang på dugnadshjelp. ­nevnes planlegging av det påtenkte hadde vitja togkapellet og vart så fylt av økonomisk ansvarleg for drifta. Alle monner drar! De som kan tenke Jensrud kryssingsspor mellom ovundring at ho sendte oss pengar. No kjem I gjesteboka står det helsingar frå folk frå seg medlemskap, sender bare års­ ­Hakadal og Stryken på Gjøvikbanen. ho attende til Åndalsnes for å vitje kapellet, heile verda. Men dei første som var innom, var kontingent på 250 kroner til konto (BaneNettet) VEST MED LOGO: Informasjonsrådgiver og nabokontakt Astrid Nodland sammen med fortel han som fekk idéen til det heile, Sigurd kong Harald og dronning Sonja. Dei var med 3450.05.06034 sammen med navn barna i Rissebærstraen barnehage, som fikk refleksvest med logo på. Bredal. då togkapellet vart vigsla sommaren 2003. og adresse på innbetalingen.

24 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 25 Eksplosiv helg 1 3 Krystallglass og porselen er mangelvare når den hvite duken trekkes over to tonn med gummi­ matter. Under befinner det seg ni kilo dynamitt.

Tekst og foto: Lone Arnsted

Hvite pølser pakket inn i hvitt sporet, Knut Fredrik Sørhusbak­ papir forsvinner ned i hullene som ken, følger nøye med. er boret i steinknausen like inntil – Ja, se her. Nå legger de den jernbanen ved Gauselvågen mellom ­hvite duken over mattene for å Sandnes og Stavanger. Røde plast­ sikre at ikke småstein skal sprute ledninger festes i enden på pølsene alle veier, sier han. som skal sende tonn med stein opp av grøften. – Aldri helt sikre … – Nå setter jeg på tenningen. Egentlig skal det gå an å sitte på ­Disse grønne plastdelene fordeler mattene når det sprenges. Men kruttet ut til dynamitten, forklarer Knapstad sørger pent og høflig for skytebas Geir Knapstad og smiler. at alle blir sendt over på den andre Humøret hans smitter over på siden av jernbanen og plassert bak alle rundt ham. Som om det å et tett nettinggjerde. sprenge en haug med stein er selve – Dere må stå der til vi er ferdige, livet. sier han bestemt. 1) Dekker på: – To tonn med gummimatter og hvit Bak gjerdet er det ikke mye å se. duk må til når vi sprenger så tett på jernbane og boliger, Rosa krutt Sikkerhetsrådgiveren stopper en 2 sier skytebas Geir Knapstad (til venstre) som sammen I fjellet er det boret hull hvor gas­ nabo på vei forbi i bil. med boreriggfører Bjørn Wold gjør klar for sprengning. sen fra sprengningen kan komme – Sprengning er ikke ufarlig. Vi ut. Det er snart klart for smellet, kan aldri være helt sikre på at alt 2) Husnært: – Vi må være ekstra forsiktige når vi som regnes for svært lite for skyte­ skal gå slik vi ønsker, sier han. bruker dynamitt nært til bygninger og jernbane, sier basen fra entreprenør T. Stange­ Naboen følger lydig oppfordrin­ skytebas Geir Knapstad som holder en pølse med land. gen i det sirenen begynner å ule ­dynamitt i den ene hånden og ledning i den andre. – Kruttet befinner seg i de rosa med korte støt i to minutter. ledningene. Det fordeles til de røde 3) Kruttfordeler: – Denne grønne fordeleren gjennom den grønne fordeleren, Ett langt støt ­sørger for at kruttet finner veien ned i dynamitten, sier sier Knapstad. Med ett rister bakken på en under­ skytebas Geir Knapstad (til venstre). Boreriggfører Nærmeste hus ligger et par meter lig unaturlig måte. Det varer kun et Bjørn Wold samler ledninger før skytingen. fra grøften som skal sprenges fri øyeblikk, og ulingen stoppes med for stein. I tillegg ligger stein­ ett langt støt. Røykskyen på andre massen tett inntil støttemuren siden av sporet siver raskt opp mot for jernbanen. en skyet himmel. Sikker på jobb – Det gjør at vi ikke kan ta den Knapstad vinker. Alt gikk bra Å sprenge tonnevis med stein krever nøye planleg- 20 meter lange grøften på en gang. med sprengningen. Naboen kjører ging. Det utføres sikker jobbanalyse (SJA) hvor Vi må sikre oss med dobbelt lag forbi med bilen mens han smiler. ­arbeidsoperasjonene og mulige risikoer gjennomgås. med gummimatter og hvit duk – Dette gikk bra gitt, sier Sørhus­ – Alle som skal delta i dette arbeidet må lese over, forklarer Knapstad og fort­ bakken og ser lur ut. gjennom analysen og skrive under på at de har sett setter energisk arbeidet med å få En annen nabo finner veien til og forstått den. Vi kan ikke utføre et slikt arbeid festet de siste ledningene. skytebasen for å sjekke forholdene. uten å tenke på farene knyttet til det, forklarer Boreriggfører Bjørn Wold har Det er ennå ti meter igjen av grøft­ ­sikkerhetsrådgiver Sørhusbakken under analysen holdt øye med både pølser og en som er to meter dyp og tre og en som foregikk på riggplassen dagen før. ­ledninger. Han forsvinner inn halv meter bred. Det går ni kilo – Vi må også ha befaring på området. Sikkerheten i maskinen for å løfte gummi­ dynamitt per salve. Sprengningen ved alle arbeidsoperasjoner på dobbeltsporet er mattene av gamle traktordekk vil ta to dager. viktig for å unngå skader på arbeidsfolk, bygninger over hullene fulle av dynamitt. og de som ferdes ved våre anlegg, sier han. Sikkerhetsrådgiver på dobbelt­

26 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 27 Vi må få opp farten Høyhastighetsutredningen er nå lagt fram. Aldri før har interessen for jernbanen vært større! «Alle» har en mening om høyhastighets- tog, og meningene og hva de legger vekt på, er delte. Skal vi ha «Er vi så forskjellige fra resten av høyhastighetstog eller ikke? Europa at vi må ha egne beregnings­ Enkelte er entusiastiske tilhengere både gods- og persontrafikk på av høyhastighetsbaner og vil ha en effektiv, sikker og bærekraftig det bygd ut på kryss og tvers og måte? modeller …?» i ring. Andre er mer opptatt av utbygging av dagens jernbanenett Grundigere og er redde for at en prioritering av Høyhastighetsutredningen er utbygging av høyhastighetsbaner bestilt av Regjeringen Stoltenberg kan ta fokuset bort fra nødvendig og skal være ett av grunnlagsdoku­ vedlikehold og utbygging av eksis­ mentene i arbeidet med neste terende jernbanenett i Norge. Atter transportplan (NTP) som er star­ andre igjen er mest opptatt av selve tet. Utredningen viser ut fra tyske nytte-/kost-analysene og om de beregninger at det er mulig å bygge lønnsomhetsberegningene som er samfunnsøkonomisk lønnsomme gjort i utredningen, er riktige for høyhastighetsbaner i Norge. norske forhold eller ikke. Merkelig nok viser norske ­beregninger ikke det samme. Spore av Det er imidlertid i ettertid stilt Jeg mener vi er i ferd med å spore spørsmålstegn ved holdbarheten av i denne debatten. Vi har tilsyne­ i de tyske beregningene. Det er latende glemt andre vesentlige derfor helt nødvendig å gjennomgå momenter, som: Hva vi skal oppnå disse i det videre arbeidet og sam­ med framtidig satsing på jern­ tidig få en debatt om hva som skal banen i forhold til andre transport­ ligge til grunn for lønnsomhets­ former? Skal jernbanen fortsatt beregninger av infrastrukturpro­ hovedsakelig være et tilfredstil­ sjekter i Norge. Er vi så forskjellige lende pendlertilbud i intercitytri­ fra resten av Europa at vi må ha angelet, eller skal det også være et egne beregningsmodeller, og hvor­ effektivt og kvalitetsmessig godt for er ikke norske samferdsels­ alternativ til fly og bil over lengre prosjekter lønnsomme? strekninger? Hvordan vil et høy­ Vi må få de samfunnsmessige hastighetstilbud påvirke samfunns­ ringvirkningene et slikt tilbud gir, utviklingen generelt med hensyn inn i planleggingen og kalkylene. til bosetting, arbeidsmarked, Gjennom en slik tilnærming og en næringsutvikling, regional utvik­ grundigere utredning av selve høy­ ling mv.? Og hvordan skal vi til­ hastighetsbanene og lønnsomhets­ godt transportalternativ til bil eksempel: Når de tyske utrederne ferdig. Begge banene er bygd for Jeg skal ikke legge skjul på at JA TIL HØY­ rettelegge for et intermodalt trans­ beregningene, vil vi kunne konklu­ og fly. Det betyr ikke at de ikke foreslår høyhastighetsbaner til en topphastighet på store deler av jeg i utgangspunktet mener vi må HASTIGHET: portsystem i Norge som integrerer dere i forhold til framtidig jern­ bygger ut vei- eller øvrig jernbane­ Trondheim og Göteborg, forutset­ strekningene på over 200 km/t. Vi bygge ut jernbanenettet for høy­ Månedens banetilbud. nett. Hvorfor skulle vi ikke kunne ter de at det først bygges dobbelt­ kan etter min mening ikke bygge hastighet på strekninger der det gjesteskribent oppnå det samme her i landet? spor opp mot Hamar og mot ut jernbanenettet for lavere has­ ligger til rette for det. Dette forut­ vil «bygge ut Ja takk, begge deler! Det behøver ikke være noe enten ­Halden. Og disse utbyggingene tigheter enn dette, om det er setter imidlertid en sterkere sat­ jernbanenettet MÅNEDENS GJEST Sett i denne sammenheng blir eller, det kan like godt være et ­ligger allerede inne i eksisterende dagens nett eller eget høyhastig­ sing på jernbane framover og en for høyhastighet det merkelig når Frp kategorisk ja takk, begge deler! planer. hetsnett vi bygger ut. sammenhengende og forutsigbar på strekninger NAVN: Irene Johansen avviser en satsing på høyhastig­ Faktisk er det slik at det eksi­ Vi må ha ambisjoner om å øke utbygging og finansiering, slik at der det ligger til TITTEL: Stortingsrepresentant, hetsbaner som galskap. Høy­ sterende jernbanenettet må rustes Farten må opp jernbanens konkurransekraft, ikke vi kan fortsette å gjennomføre ­rette for det.» jernbanepolitisk talsperson for hastighetstog bygges ut i Europa opp og bygges ut i og rundt Oslo Dobbeltsporet jernbane mellom minske den, for å møte samfunnets også andre nødvendige sam­ FOTO: DB Arbeiderpartiet og Japan fordi det er et lønnsomt, – uansett om vi bygger høyhastig­ Ski og Moss sto ferdig i 1996, og krav til et effektivt, sikkert og ferdselsprosjekter. sikkert, effektivt og miljømessig hetsbaner eller ikke. Et illustrerende tre år senere sto Gardermobanen bærekraftig transportnett.

28 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 29 MØTE MED Torry Kristiansen (44), trafikkdirektør i Jernbaneverket

Gla’gutten i Trafikk

Da Torry Kristiansen (44) som 16-åring søkte seg til NSB som konduktøraspi- rant, fikk han beskjed om at han var for ung. 28 år senere inntok den sindige gla’gutten direktørkontoret i Jernbaneverkets trafikkdivisjonen.

Tekst: Sindre Ånonsen Foto: Øystein Grue

– Jeg har egentlig ikke noe behov under årets ledersamling på Lille­ Etter en tid som konduktør for å stikke meg frem, sier Torry strøm gikk på podiet uten det store ­engasjerte Kristiansen seg også Kristiansen når Jernbanemagasinet manuset. Det tyder ikke akkurat i fagforeningsarbeid. tar plass ved møtebordet på trafikk­ på debutnerver? – Det var nok tiden som perso­ direktørens kontor. Han kommer – Nei, jeg har ingen problemer nalrepresentant som gjorde meg rett fra et møte og har hentet seg et med sånne oppgaver. Dessuten var tryggere i forsamlinger. Men jeg brett med brødblingser, brunost og det gitt så gode fremstillinger av husker hvordan jeg i forkant av et melkeglass. Og mellom munnful­ status for jernbanen før det var min møte ikke sov på tre netter fordi lene forsøker han å redegjøre for tur at jeg valgte å kjøre et noe mer jeg gruet meg til innlegget mitt. innledningsspørsmålet: Hvem er spontant løp. Det synes jeg er greit egentlig Torry Kristiansen? noen ganger. Gikk gradene – Jeg er en stille, rolig og avslap­ Samtidig som frykten for å høre sin pet person. Jeg tror ikke det er Trygg i fagforening egen stemme i forsamlinger forlot mange som opplever meg som Like tøff var nok ikke Kristiansen guttekroppen, ble Kristiansen stresset, og stort sett er jeg i veldig den gangen han flyttet fra Skjeberg ­nysgjerrig på andre deler av jern­ godt humør. Og så liker jeg å ha til Oslo som 17-åring for å begyn­ banedriften. I 1986 tok han togek­ noe å henge fingrene i – noen ne som konduktøraspirant høsten speditørutdannelse og tjeneste­ utfordringer. Og kona mi ville 1980. Men motivert var han. Ja, gjorde i en periode på Østfold­ ­legge til egenskapene snill og faktisk hadde han allerede året før banen, blant annet på den nå omsorgsfull, smiler han. søkt seg til NSB, men den gangen ­nedlagte Ise stasjon, der han også – Kona di har jeg ikke snakket fikk han beskjed om at han var fungerte som postmester. med, men irriterende nok er det for ung og trengte maskinteknisk Det er mulig at det var i denne nettopp slik tidligere kolleger ­skolering for å bli tatt opp som funksjonen noen oppdaget Kristi­ beskriver deg. konduktøraspirant. Kristiansen ansens administrative talenter, for – Det tyder vel på at jeg kjenner nølte ikke og satte seg på skole­ etter hvert ble det mer inne- enn meg selv godt, og det må være et benken igjen. Men før skoleåret uteaktiviteter på skjebergingen. I veldig pluss i en situasjon som var omme, tok NSB kontakt og det 90-tallet var i ferd med å avløse ­dette, flirer Kristiansen, godt for­ spurte om han var interessert i å 80-tallet, lokket nye administrative nøyd med denne første scoringen, jobbe ved godsekspedisjonen på oppgaver Kristiansen til en kontor­ 1–0 til trafikkdirektøren. Sarpsborg stasjon. tilværelse og lederstoler. Etter hvert – Men privat kan du være – Læreren min hadde en sønn valgte han bort fagforeningsarbeid GODT HUMØR: – Jeg ­sjenert? som var togekspeditør i NSB, så for ikke å møte seg selv på andre tror ikke det er mange – Ja, det er nok riktig. For øvrig han lot meg slutte flere uker før siden av bordet. Han ble leder for som opplever meg som tok det noen år før jeg turte å semesteret var over, uten at jeg ble konduktørene, sjef for persontog stresset, og stort sett er hevde meg i store forsamlinger. registrert med en eneste fraværsdag på Bergensbanen, sjef for alle fjern­ jeg i veldig godt humør. – Men jeg noterte meg at du når vitnemålet skulle deles ut. tog i Sør-Norge og til slutt plansjef

30 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 31 m

« … folk skjønner hva jeg sier, og jeg skjønner hva mine medarbeidere sier til meg.»

i NSB, en stilling han hadde da han de siste årene, innrømmer Kristi­ vi nedtoner det tette kundeforhold­ meldte overgang til Jernbaneverket ansen, som står med et anstendig et vårt da? våren 2007. handikap på 18. Som ved idretts­ – Det er selvfølgelig ikke bra å disipliner flest har også golfsporten høre om slike tilfeller. Det er nett­ To ganger på Blindern sine smittebærere, og nå er også opp i slike situasjoner vi må sette – Du utøver ledelse sammen med den yngste sønnen i gang med å oss inn i kundens situasjon. Men m folk med kule-ring på fingeren og besudle tidligere jordbruksmark. nå har Trafikkdivisjonen ansatt en tunge vitnemål hengende over Skulle nesten tro at faren hadde egen person som skal jobbe med ­senga hjemme. Har du noen gang bedre vett, han som møtte kona si nettopp disse utfordringene i tiden savnet en akademisk bakgrunn? på et treff i Bondeungdomslaget. fremover, opplyser Kristiansen. – Nei, men jeg har fra tid til – Nå er det vel ikke tilfeldig at Han er opptatt av at Jernbane­ annen savnet flere bein å stå på, det stort sett er trafikkansatte som verket skal bli enda mer service­ selv om jeg aldri har vurdert å for­ dominerer jernbanemesterskapet i orientert, og han er ikke i tvil om late jernbanen. Da stillingen som golf hvert år. For dere er vel kan­ at Jernbaneverket og togselskapene trafikkdirektør ble lyst ut, var det skje de eneste som har tid og råd er knyttet sammen i et skjebne­ første kravet jernbaneerfaring og til spille det? fellesskap. Som pendler på Østfold­ det andre høyere utdannelse. Vel, – Altså, den der kjøper jeg ikke, banen fra Vestby tar han pulsen på Bak signaturen det andre har jeg ikke, men jeg kontrer Kristiansen kjapt (scoring­ jernbanen hver eneste arbeidsdag, Julaften for 110 år siden på Byglandsfjord stasjon på Jostein Liven, også han jernbanemann, som har latt oss har i hvert fall gått på Blindern to en annullert). og Kristiansen ­Setesdalsbanen: En ung jernbanemann med forfatter­ trykke fortellingen. Salb.s skildring av sin ankomst til ­ganger, flirer Kristiansen (les: den For øvrig bruker ikke 44-åringen vet at den ene ikke kan oppnå talenter har gitt oss denne selvopplevde skildringen av en Christiana i 1891 har også litterære kvaliteter, men nu er gamle jernbaneskolen var lokalisert mye tid på særnorske lusekofteak­ suksess uten den andre. julekveld krydret med forelskelse. Bak signaturen Salb. fin- der julen der står for døren … på Blindern): 2–0 til trafikkdirek­ tiviteter. Når mannen kommer på ner vi Simen Albert Liven (1872–1952). Det er barnebarnet, tøren. jobb etter påskeferien og sier han EIÅF De analytiske egenskapene kan har vært på Ski, mener han Ski – I framtiden blir flere strekninger det ikke være noe i vegen med. Storsenter. og stasjoner fjernstyrt. Hvordan Folk som kjenner ham, sier at – Men jeg får med meg mye ski skal dere løse dette med hensyn til m Kristansen har en beundringsver­ og annen sport på TV, bedyrer togekspeditørene? dig evne til å forklare komplekse Kristiansen. – Der har jeg en klar målsetting Julekvæld problemstillinger med et enkelt om å gjennomføre bemannings­ språk, en sterkt undervurdert Publikum = kunder reduksjoner ved naturlig avgang Endelig var man parat; enhver hop af gamle, tause minder. hjerte var snart aldeles optøed; ­egenskap. Torry Kristiansen er ellers glad i å og at andre viser vilje til å flytte på var belavet paa at møde den Stationstomten laa der, omgi­ frk. M……., som havde en gan­ – Fordelen med bakgrunnen min reise, og denne interessen omsetter seg, sier Kristiansen. fremtrængende jul med mest vet af den skumle mægtige gran­ ske liden aktie der, var ikke uden er vel kanskje at folk skjønner hva han også i arbeidsreiser til sine Han har vært delaktig i tøffe mulig respekt. I kjælderen stod skog. Nu var den troløst forlatt skyld deri. jeg sier, og jeg skjønner hva mine medarbeidere rundt om i hele omstillingsprosesser før hvor øltønden skrævende paa 4 ben af enhver. Kun vinden, der af og Ja hyggeligt var det; Stm skul­ medarbeidere sier til meg. ­landet. ­mandatet var å redusere antallet med tappen frem, skrinlagte til tog sig en lystig svingom i den de netop forsøge med en liten Like mye skjønte han ikke av de – Jeg har ennå en del steder igjen, konduktører innenfor en enhet fra «fattigmænd», lefser og forskjel­ lette nysne, var forblevet paa julehistorie. Da med et gik et ryk mange og kryptiske forkortelsene men jeg kan love at det vil være 80 til 32. ligt tilbehør. valpladsen. gjennom os alle: Et skud – lige da han begynte i Jernbaneverket. en prioritert oppgave for meg å se – Underveis i forhandlingene ble Fra stationen var utleveret Var det dystert ude, skulde det udenfor væggen, nok et, saa et Og mens kunnskapsrike kolleger og høre hvordan folk har det på jeg møtt med «Internasjonalen» på kort, pakker, smaa klukkende krible saa meget desto bedre i ved det andet hjørne o.s.v. og godt arbeidsmiljø får gode attest­ jobben sin. full guffe og en rekke personer som kasser etc. Omsider blev det mig, idet jeg traadte ind paa fru Jeg skulde ud for at undersøge er så det holder av trafikkdirektør­ Han blir engasjert når han ikke var direkte blide. Men det ensomt og stille over alt. Morse­ stationsmesterindens territori­ sagen, da pigen – en indfødt – en, undrer han seg ennå litt over de ­snakker om trafikkavdelingens ordnet seg til slutt. Skjønt én apparatet stammede ogsaa sit: um. Her var det lyst, varmt og ­sagde, at der var bevist os en stor mange snurrige benevnelsene. Men utfordringer, enten det dreier seg ­medarbeider kunne ikke dy seg: Glædelig jul! P.M. – g.n., og saa koseligt, og fra kjøkkenet, hvor ære, og at det skulde «sjænk» til, han vet i hvert fall hvordan han om fjernstyring eller publikums­ «Du vet at det eneste som gleder – og saa var det julekvælden. det fræsed i gryder og pander, det var skik og brug sa hun. Paa skal koble ut jernbanen når han informasjon over høyttalere. Apro­ meg, Torry, er at du tok feil når du Pludselig følte jeg mig betaget slog det mig en oplivende duft Stms anmodning gik jeg ud og har fri. pos publikumsinformasjon: sa hvor mange som kom til å bli af en tung, trykkende fornem­ imøde. inviterede de saluterende paa en ­Kristiansen tar ladegrep i forhold igjen etter nedbemanningen. Du sa melse. Aa, hvor jeg aligevel var Hun var en af disse omsorgs­ juledram hvilken modtoges med Golf – en lidenskap til bruken av begrepet publikum. 32, men det ble 24!», forteller Kris­ fremmed her. Nu savnede jeg fulde kvinder, som gjerne vil stel­ hatter og luer godt nedtrukket, – Det er vel et faktum at kona di – Det må vi erstatte med kunder, tiansen, som kan smile av episoden omgangen med det af julestem­ le og hygge om folk, og hadde saa mindst mulig af ansigterne ikke ser deg stort i sommerhalv­ slår han fast. i dag. Han er på god fot med de ning fyldte publikum. Enhver heller ikke forglemt den hjemløse kom tilsyne. Man vilde ikke bli m året? – Men for ikke lenge siden sto fleste. Det er nok fordi Torry hadde søgt hjemmet. Saa fikk telegrafist. kjendt. tanken vinger og fandt snart kjæ­ Efter aftenmaden blev jule­ – Hehe…det der er helt sant jeg sammen med mange andre på ­Kristiansen ved siden av å være Og saa var julen indviet. (journalisten reduserer til 2–1). Det Oslo S og ventet i evigheter på å få TD også er EIÅF: En Innmari re, kjendte steder hvor den træet tændt, og saa blev jeg atter er vel golf du tenker på? Ja, det er informasjon om et tog som var 40 Ålreit Fyr. begyndte at tumle sig med en gjenstand for overraskelser. Mit Salb. en lidenskap som har utviklet seg minutter forsinket. Kanskje greit at

32 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 33 Raum a ba n e n

Satsar høgt på Raumabanen

Åndalsnes: Mange har lenge snakka om at Raumabanen må vere glitrande som turistbane der han går mellom høge fjell og djupe dalar. Til sommaren startar NSB opp med togtrafikk tilpassa turist­ ar. ­ålet er å få 100 000 passasjerar ­gjennom sommarsesongen.

Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU, Foto: Ole J. Olestad/NSB

– Ambisjonane for sesongen 2008 er meir moderate, men vi har håp om å nå målet vårt i 2011, fortel Anders Venbakken, som er pro­ sjektleiar for satsinga i NSB.

Forretning På den eine sida av Romsdalen tro­ nar Romsdalshorn 1550 meter over havet. På den andre ligg mektige Trollveggen med den høgaste lodd­ rette fjellveggen i Europa. Mellom dei steile fjella renn elva Rauma, smaragdgrøn og til tider vill. Og langs heile dalen slynger Rauma­ banen seg heilt inn til Verma, der toget går over imponerande Kylling bru før det forsvinn inn i Stavem vendetunnel og kjem ut att ein ­etasje over stasjonen på Verma. Jau då, Raumabanen er noko for seg. For å finne ut om han kan utviklast som turistbane har NSB gått saman med Berg Jacobsen- gruppa i Molde. Berg Jacobsen- gruppa har bygd seg opp ein solid kapital på kjøpmannsverksemd i Molde og går no tungt inn som ­reiselivsaktør i Møre og Romsdal. Dei driv selskapa Classic Norway, som eig fleire hotel frå Flatflesa fyr i havgapet til Bjorligard hotel på Bjorli, Fjord Magic og 62˚Nord med tilbod om rundreiser både til sjøs og på land. Mange av invester­ ingane gjer Erik Berg og Stig Jacobsen saman med forretnings­

34 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 35 Raum a ba n e n

partnaren og venen Stein Erik «Rimi» Hagen.

Førstehjelp? For nokre år sidan, då det så svart ut for Raumabanen med låge tra­ fikktal og det vart snakka om ­nedlegging av persontrafikken, ­stifta dei selskapet Raumabanens Utviklingsselskap AS saman med eigarar av lokale pengebingar som Wenaasgruppa, brørne Stokke, som er gründerane bak Tollpost-Globe, og investeringsselskapet Kentra . – Føremålet med selskapet var å sikre persontrafikken på Rauma­ banen, seier dagleg leiar, Thomas Brekken, som no kan vise til ei rad medeigarar frå så vel privat næringsliv som frå kommunar og fylkeskommunar. Selskapet gav i nokre år tilbod om opplevingstur med damptog mellom Åndalsnes og Bjorli til cruisepassasjerar og andre. Oppi­ HØGT OG VAKKERT: Ei togreise mellom høge fjell og djupe dalar. KLART: Trafikkstyrar Kristin Ulsletten gjev klårsignal for meir liv på Bjorli stasjon. mot 8 000 passasjerar tok del på Romsdalshorn bak toget rager 1550 meter over havet. slike turar. Men for å styrkje naden som vi vil ha nytte av. Dess­ – Om satsinga vår skal lukkast, ­trafikken på banen mona det lite. toget til Bjorli, kan nytte buss om å byggje ei plattform for oss utan skal vi naturlegvis marknads­ må vi klare å levere eit godt pro­ attende til Åndalsnes og omvendt. ved Skjerve bru, som går over elva føre Raumabanen gjennom våre dukt kvar dag. I eit godt produkt Legg om trafikken Det andre toget vil bli køyrt Rauma like ved Trollveggen. Der eigne kanalar. Dei viktigaste mark­ ligg og omgjevnadene. Stasjonane For å få enda fleire passasjerar vil ­mellom Åndalsnes og Dombås slik skal me stoppe slik at passasjerane nadene vil bli cruisepassasjerar og må sjå bra ut, og vegetasjonen må NSB frå neste sommar leggje om at me opprettheld korrespondanse kan gå ut for å høyre elva, sjå opp i gruppereisande. Men ettersom vi bort på utsiktspunkta. Folk kjem trafikken i tre månader. Mest med tog til og frå Oslo og Trond­ fjella og ta bilete, seier Venbakken. vil køyre toga som ein vanleg del av ikkje til Romsdalen for å reise gjen­ ­endring blir det då folk flest har heim morgon og kveld, seier Dessutan skal turistane få guid­ togtilbodet, med våre eigne prisar, nom ein grøn tunnel, slår Venbak­ ferie, nemleg i sommarferien til Anders Venbakken. I dag går det ing på norsk, engelsk og tysk over vil òg tilbodet vere lett tilgjengeleg ken fast, og er glad dei har fått eit skulane. fire tog i kvar retning mellom høgtalarane samstundes som for individuelle reisande, seier godt samarbeid med Jernbanever­ – Då vil me nytte fem togsett av Åndalsnes og Dombås. ­displayet i toget vil bli nytta betre ­Venbakken, som reknar med at ket Region Øst om dette. type 93-sett saman i to togstam­ til informasjon. Tyskland og England vil bli dei Jernbaneverket har dei siste åra mar. Den eine togstammen, med Saktekøyring Lågare fart og ein ekstra stopp ­store utanlandske marknadene. fått hogd ut noko skog og skal tre tog, køyrer me mellom Åndals­ Tilbodet til dei «vanlege» passa­ vil gje eit kvarter lengre køyretid, Mange av dei turistane som ­byggje ny plattform ved Skjerve bru, nes og Bjorli slik at dei som tek sjerane vil med andre ord bli litt noko som inneber at Jernbanever­ ­reiser på Bergensbanen og Flåms­ på NSB si rekning. NSB og eige­ dårlegare til fordel for tilbodet til ket må stille med trafikkstyrar på bana i dag, kjem til dømes til domsselskapet ROM Eiendom, skal MED BÅT: Anders Venbakken trur mange av turistane turistane midt på sommaren. Ein stasjonane Marstein og Verma for Noreg på ferjer frå Danmark og på si side omskape Åndalsnes sta­ på Raumabanen vil kome med båt – anten med cruise­ av grunnane til det er at NSB ikkje å få det heile til å gå opp. Tyskland. For dei vil det vere like sjon til slik han var før nokon klarte skip til Åndalsnes eller med ferje frå kontinentet til Lange tradisjonar har personell og materiell nok til å enkelt å gå på eit tog til Dombås og å byggje på ein stygg «kloss» på den Oslo. gjere ting annleis. Ein annan er at Lærdom frå Flåm Åndalsnes som på eit tog til Myrdal gamle bygningen på 70-talet. Dei Turisttrafikk på Raumabanen har nesten saman- toga skal køyre saktare. Dei vil òg – Det er naturleg at vi har skjela og Flåm. England blir nådd gjen­ har òg gått inn med pengar for å få hengande tradisjon sidan banen vart opna. Allereie få ein ekstra stopp på ein stad der litt til Flåmsbana. Men likt opplegg nom flyruta SAS har starta opp sett i stand dei vakre stasjonsbyg­ på slutten av 1920-talet kom det cruiseskip med rike det ikkje stopper tog i det heile i som dei har, blir det likevel ikkje, mellom Ålesund og London. ningane på Lesja og Lesjaverk. God trafikkauke turistar inn til Åndalsnes. For NSB vart trafikken dag. fortel prosjektleiar Anders Ven­ – Når vi skal køyre lengre tog, sett på som så viktig at dei bygde ein jernbaneres- – Me har gjort eit grundig kart­ bakken i NSB. Opprusting blir plattformene på nokre av sta­ Etter at nattoget på Raumabanen vart lagt ned taurant på Bjorli med plass til 700 spisegjester! leggingsarbeid på førehand før Det som til dømes vil bli annleis, Anders Venbakken fortel at NSB sjonane for korte. Det må Jernba­ seinhausten 2000, gjekk trafikktala på Raumaba- Restauranten sto ferdig i 1927. Dessverre vart me gjekk inn for ei slik løysing. er at NSB vil stå for trafikken på har førebudd seg over tid til å satse neverket gjere noko med. Dessutan nen kraftig attende. Men no har det snudd. ­restauranten bomba våren 1940 då tyskarane var i Mellom anna har me spurt cruise­ Raumabanen heilt i eigen regi. slik dei no vil gjere frå sommaren trengst betre toalettkapasitet på Samanlikna med botnåra 2003 og 2004 ser hælane på konge, regjering og 49 tonn med gull frå båtpassasjerar og turoperatørar om – Vi har inngått ei samarbeids­ av. Dei har hatt tett kontakt med Bjorli, seier Anders Venbakken, ­trafikken i år ut til å bli meir enn 40 prosent større Noregs bank. Restauranten brann ned til grunnen kva dei vil ha. Då var svaret at dei avtale om marknadsarbeid med Raumabanens Utviklingsselskap, som forsikrar at satsinga NSB gjer etter jamn auke både i 2005 og 2006. og vart aldri bygd opp att. er fascinert av reint, rennande vatn. Raumabanens Utviklingsselskap. så tett at dei i vår gjekk inn med ein på Raumabanen, er av langsiktig Derfor har me bedt Jernbaneverket Dei har sine kanalar inn til mark­ eigardel i selskapet. karakter.

36 jernbanemagasinet NR 9 – 2007 jernbanemagasinet NR 9 – 2007 37 På skinner gjennom alpe ne i New Zealand

Med et mektig alpelandskap, som for dagen er avtegnet på et ­himmelblått lerret, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Tranz­ Alpine på New Zealands sørlige øy er regnet som en av de flotteste jernbanestrekningene i verden.

Tekst og foto: Sindre Ånonsen

StorslageNT: Det er ikke vanskelig å forstå at TranzAlpine har rasket med seg det som er av turist­ priser. FOTO: Neil Macbeth

38 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 39 N e w Z e a l a n d

Arthurs Pass: Stasjonen midt­ veis mellom Christchurch og Greymouth er oppkalt etter mannen som oppdaget en veg for hest og kjerre over ­alpene. Den ­ligger flott til mellom fjellene.

Westernfilm: Enkelte deler av strekningen mellom Arthurs Pass og Christchurch gir en præriefølelse.

Arthurs Pass, og selv om vognene er utrustet med behagelige seter, er det naturlig nok den åpne vognen i midten som frister – i hvert fall når været viser seg fra sin beste side. Og så er det bare å kjempe til seg en plass på første rekke blant Den smalsporede jernbanen Mellom fjell og langs elveleier seg derfor høflig gjennom alpene japanske turboturister bevæpnet ­mellom Christchurch og Grey­ Jernbanemagasinet entrer toget uten å gjøre et forsøk på å erobre med fotomitraljøser og gigabytes. mouth bærer egentlig navnet Mid­ ved Arthurs Pass, midtveis mellom dem, med unntak for 17 tunneler. Men når telelinsene har senket seg land Line og ble fullført i 1923. Greymouth på vestsiden og Men uten disse perforeringene vil­ og den japanske turistguiden har Men etter at turisttoget Tranz­ ­Christchurch i øst, som med sine le verden vært en fire og en halv kalt inn troppen til briefing, kan Alpine Express begynte å trafik­ 350.000 innbyggere er New timers turristattraksjon mindre. landskapet inntas i relativ fred og kere strekningen tilbake i 1987, ­Zealands nest største by etter Hele to ganger er TranzAlpine fordragelighet. Selv om det er lik­ har banen bare gått under navnet Auckland. Arthurs Pass, oppkalt Express gitt førstepris som den hetstrekk med norsk natur, dekker TranzAlpine. Og den 231 km etter mannen som oppdaget den største turistattraksjonen innenfor trærne mer av fjellsidene. Og ­lange banen er i sannhet en alpin første mulige hesteruten over fjel­ transportsektoren i New Zealand, ­mellom Arthurs Pass og Spring­ opplevelse. Det ene postkortet let, ligger i alpin målestokk på en og med sine inntil 15 vogner og field (se kart) kjører toget over etter det andre møter meg og en beskjeden høyde med sine 737 maksimalt 600 reisende er den særegne tundrasletter. busslast japanere i dyp Nikon-rus, meter over havet. Dette er banens blitt god butikk for eierne, sel­ Langs jernbanen bukter Waima­ der toget tar oss gjennom et foto­ høyeste punkt, noe som gir de skapet Tranzscenic. kariri-elven seg, der jetbåten ble album av skiftende landskap og opp mot 2000 meter høye fjellene utviklet av Sir William Hamilton fargerike kontraster. rundt banen et visuelt overtak. I Åpen vogn tilbake på 1950-tallet. Denne opp­ Ivrige turister: Minnebrikkene i kameraene testes til bristpunktet når landskapet skal en slags ærbødighet beveger toget Vi reiser i retning Christchurch fra finnelsen har sammen med strikk­ ­foreviges.

40 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 41 N e w Z e a l a n d

Waimakariri- hopp bidratt til å gjøre New ­elven: Toget ­Zealand til verdens ubestridt ­følger den ­største eksportør av ekstremsport­ ­berømte Waima­ disipliner. Og om reiseforsikringen kariri-elven, der er vanntett og adrenalinbehovet jetbåtkonseptet melder seg, så kan togreisen kom­ ble utviklet på bineres med en tur på elva, der 1950-tallet. grunnkonseptet er å se hvor nært opp til en fjellvegg det er mulig å manøvrere en båt i 80 kilometer i timen. En irrasjonell og tullete greie, men ufattelig gøy. Og så får du anledningen til å se den 72 Ved reisens slutt: Silhuettene fra gårdsbruk og trær ved utkanten av Christchurch minner om at dag går mot kveld, og reisen meter høye jernbanebrua Staircase nærmer seg slutten. Gully fra et elveperspektiv.

Kle deg godt Da jeg entret toget The Ghan, TranzAlpine (Midland Line) nord i nabolandet Australia for et par år tilbake, var det 35 klamme og TranzAlpine Express varmegrader ute, selv tidlig på morgenen. En åpen vognløsning 1866: Byggingen av den smalsporede banen ble der ville vært å sammenligne med påbegynt av det engelske selskapet Midland en bakerovn ettersom gradestok­ ­Railway Company ken utenfor de luftkondisjonerte 1918: Den lengste tunnelen, Otira (8, 5 kilometer), vognene viste godt over 50 ubarm­ blir ferdigstilt, og da arbeiderne fullfører løpene hjertige grader i sola. Men i det fra øst til vest er det bare 28 millimeter i nivå­ new zealandske høylandet bør du forskjell ved gjennombruddspunktet selv en tidlig vårdag kle deg som 1923: Det er nå en komplett bane mellom etter norske forhold. La deg ikke ­Christchurch og Greymouth. lure av at deler av New Zealand 1987: Dagens persontogkonsept blir til gjennom har subtropisk klima. En opti­ etableringen av TranzAlpine Express, som i mistisk australier i t-skjorte og ­starten ikke tar mer enn 130 reisende kortklipte jeans rakk knapt å 1988: TranzAlpine Express vinner sin første «New ­skyte et bilde eller to fra den åpne Zealand Tourist Award» vogna før begynnende rigor mortis 1997: TranzAlpine Express winner sin andre tvang stakkaren til å gjøre vende­ Kryssing: Det foregår en betydelig transport av kull på TranzAlpine- Stille etter fotostormen: Når japanerne har fylt opp minnebrik­ «New Zealand Tourist Award» reis. Good going mate! ­banen. kene sine, er det mulig å beskue landskapet i relativ fred og fordragelighet. 2004: TranzAlpine Express er nå det lengste pas- For øvrig har vognene gode sasjertoget i New Zealand med sine 15 vogner og panoramavinduer om du ønsker å Kulltog kulltog. Over to millioner tonn millioner sauer ly for vind og snø. tidige sorti over hustakene i ytter­ kapasitet på 600 personer. ta bilder innendørs. Men det skal Et stykke ned Waimakariri-elven kull blir fraktet på banen hvert år, Klokken nærmer seg fem om kanten av Christchurch. Vi har Strekningen har 17 tunneler (ifølge boken «The god vinduspuss til for å hindre at forandrer landskapet seg. Tundra­ og sammen med melkeprodukter ettermiddagen, og sulten er i sett fjelltopper, trukket inn dype TranzAlpine Express» skrevet av Roy Sinclair, neseavtrykkene fra nærsynte turist­ en og de relativt tørre elveleiene er det godstrafikk som dominerer anmarsj. Enn så lenge døyves den drag av den friske vårlufta og men i enkelte brosjyrer står det at tallet er 19) er ikke setter et varig preg på foto­ erstattes av grønne daler, og elven strekningen. Så forlater vi både med en flaske fra det hyggelige ­testet ut grensene på den digitale Hovedtrafikken består av kulltransport fra gruve- albumet ditt. Så kom deg utendørs bærer mer vann – isblått i fargen godstoget og elven. Store sletter sortimentet med lokalt brygg i minnebrikka. Det eneste som ne ved Westport og Greymouth, som fraktes til om du ønsker å forevige det prakt­ og rent. med vegger av grantrær tar over ­serveringsvogna. Mens flaska manglet var en kiwi. Christchurch fulle landskapet. Det er verdt Idet vi nærmer oss sivilisasjo­ utsikten. Grantrærne er satt opp nærmer seg grensen for resirku­ ­frostrosene i kinnene. nen, krysser vi med et vestgående for å gi noen av New Zealands 40 lering, bivåner vi solens midler­

42 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 43 Jakt på DITT jernbanebilde og bli vinner av et flott digitalkamera! Bildet sender du til: Jernbanens Fotoklubb v/Øyvind Bardalen på mailadressen: [email protected]. Vinn kamera PS! Nøl ikke – ta med kamera neste gang du skal ut i et jernbanemiljø !

Forberedt

Bildet av Jernbaneverkets snøryd- dingslokomotiv (MZ) er manipulert i Photoshop for skape mer dynamikk og fart. Det bildet ble antatt i Nor- disk jernbanemesterskap i foto 2007.

Mitt jernbanebilde

NAVN: Rune Fossum TITTEL: Opplæringsleder, Cargonet KAMERA: Nikon D200 BOR: Oslo

44 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 45 S MÅN Y t t UTE n rI KS presse ko ntak tar

Hybridtog i Frankrike Overskuddet krymper Det første franske hybridtoget er på Green Cargo-konsernets overskudd på 61 millioner svenske kroner skinnene. Togtypen har fått navnet «BIBI» og er konstruert av togprodu- for tredje kvartal 2007 ligger 20 millioner under resultatet for Sentralt senten Bombardier. Ny teknologi gjør samme periode i fjor. Informasjonsdirektør det nå mulig å veksle mellom diesel Anne Marie Storli og elektrisitet som drivstoff til toget Green Cargo, som er minoritetseier i Cargo- Investerer tungt Telf: 22 45 52 50/917 33 650 uten å stoppe. Toget kan motta kjøre- Net, investerer for tiden tungt for å møte Green Cargo har besluttet å investere 1,3 mil- e-post: [email protected] strøm med spenning på både 1500 fremtidens behov og den sterke veksten i liarder svenske kroner, med opsjon på ytter­ Informasjonssjef volt og 25 000 volt. Det siste ved gods på jernbane, men sliter med økende ligere 620 millioner, i nye vogner, moderniser­ Sindre Ånonsen hjelp av en transformator på taket. personalkostnader i et raskt voksende ing av lok og forbedrede miljøprestasjoner. Telf: 22455275/91675707 Med en toppfart på 160 km i timen ­marked preget av mangel på lokførere. – Vi investerer for å møte fremtidens behov, e-post: [email protected] og 200 sitteplasser, vil toget slippe – Med personalmangel og økende volum både når det gjelder langsiktige transport­

ut 20–25 prosent mindre CO2 enn et i sommer har vårt personale stilt opp på en løsninger og vårt personale, sier toppsjefen i tilsvarende dieseldrevet tog. beundringsverdig måte og jobbet overtid og Green Cargo, som for eksempel startet en flyttet ferier. Men dette har sin pris – og egen skole i Borlänge for grunn- og videreut- Info Utbygging sammen med resultatet av årets lønnsopp- danning nå i september. Informasjonssjef Gigantprosjekt i UK gjør summerer vi en kostnadsøkning som – Dessuten har vi har tatt plass i infrastruk- Kjell Bakken Network Rail startet i slutten av ­reduserer selskapets overskudd i forhold til turministerens «Logistikforum», hvor vi Telf: 22 45 59 40/916 57 573 ­oktober moderniseringsprosjektet i fjor, sier administrerende direktør Sören ­gjerne bidrar med kunnskap om næringslivets e-post: [email protected] «Thamslink» i samarbeid med First ­Belin. voksende transportbehov og muligheten til Capital Connect. Prosjektet har en klimasmarte løsninger, sier nylig påtroppet budsjettramme på 5,5 milliarder administrerende direktør, Sören Belin. Info Øst pund (NOK 63 mrd.), og er et av de Informasjonssjef største jernbaneprosjekter i UK noen­ Foto: HANS SCHAEFER sinne. Målet er at det skal bli mulig Ellen Svendsvoll å kjøre 50 prosent lengre tog i rush­ Telf: 22 45 72 42/916 57 242 tiden og derved gi de reisende i Julematen skal fram e-post: [email protected] ­London og sørøst-England flere ­sitteplasser, mindre trengsel og flere Nå i disse førjulstider er grisen et yndet dyr. Svinekjøtt er stasmat her ­direktetog fra 2011. Prosjektperioden Info Vest vil vare fram til 2015. på berget – som i landsbyen Xianrenjiao i Kina. Der er det kanskje ikke Informasjonssjef så svinedyrt med et måltid svinestek heller? Inge Hjertaas Telf. 59966050/91650176 Samordner Heldigvis har befolkningen i Xianrenjiao ­svinet kan bringe av bordets gleder. Muli- e-post: [email protected] ­adgang til tog, som er eneste transportalter- gens legger de rett og slett opp til en real ­kollektivtrafikken nativ til og fra landsbyen. Banen er riktignok grisefest i landsbyen? På oppdrag fra den svenske regjering bare 20 kilometer lang og dessuten smal­ Noe magert kjøtt er det nok heller ikke på er Banverket og Vägverket i gang sporet. Men det holder til å få grisen på dette svinet. Info Nord med å utforme et langsiktig hand- slakteriet i tide. Fem personer må til for å ledsage grisen til Informasjonssjef lingsprogram for kollektivtrafikken De som skal sørge for å se grisen vel av toget. Det hadde nok vært enklere om den Dag Svinsås i Sverige. Ved å legge vekt på de gårde, ser ut til å ha forhåpninger til hva hadde vært svinebundet. Telf: 72 57 25 25/916 72 725 ­reisendes behov, ønsker man å øke e-post: [email protected] kollektivtrafikkens andel av den Informasjonsrådgjevar ­totale persontransporten, samt ­fremme regional utvikling. Handlings- planen skal omfatte flere forskjellige Komfort I Komfort II Info Sørlandsbanen innsatsområder. Noen stikkord er God kvalitet og komfort for de reisende er I Finland har selskapet Avecra, som driver Informasjonssjef samordnet informasjon, bestilling og ­viktig for å få flere til å velge toget. I Sverige ­restaurantvognene på den finske jernbanen, billetthåndtering; attraktive og effek- er de godt i gang med å renovere og opp­ nylig fullført et prosjekt for å fornye tilbudet Henning Lode tive steder for overgang mellom ulike gradere totalt 40 ligge- og sovevogner som til de reisende. Hele seks nye restaurantvogn- Telf. 51569650/91669650 transportmidler, tilgjengelighet for er i bruk på Norrlandståget til en langt høyere typer med ulike forretningskonsepter er nå i e-post: [email protected] funksjonshemmede, kollektivtran- standard. 90-talls vogner blir pusset opp og bruk. Pendolinotågenes Prego-restauranter sport i grissgrendte strøk og på utrustet med moderne sanitærutstyr, nye tilbyr for eksempel italienske delikatesser, landsbygda, samt kvalitet i kollektiv- SATSER: Administrerende direktør Sören Belin i Green Cargo satser for tiden offensivt. gulv, gode madrasser og strømuttak for elek- mens intercitytogenes restaurant konsen­ trafikken generelt. Foto: Peter Lydén tronisk utstyr som PC og DVD-spillere. trerer seg om mer tradisjonell finsk mat.

46 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 jernbanemagasinet NR 10 – 2007 47 A Returadresse: Grafisk Mailing, Prof. Birkelandsvei 31, 1081 Oslo

Også en bjørn … Det har vært mye snakk om bjørner i var en boggivogn som fraktet jernbane­ jernbanevogn og trekkvogn kunne være høst. Både i Norge og enda mer i Sverige vogner på vei trukket av en lastebil. hele 50 tonn. Det vil derfor være en har bamser gått omkring og gjort livet Det var fortidens satsing på dør- ­overdrivelse å si at vegmyndighetene mer enn spennende for folk før bjørnene til-dør-transport som avfødte denne var begeistret for denne nykommeren i ble skutt. I budsjettsammenheng – og skapningen. Mens du selv ikke har en transportfaunaen. Og siden bjørnen også ikke minst i forventningene til kom­ sjanse til ­kostet en smule, var det uomgjengelig mende satsing på jernbanen – er det som å løpe fra en virkelig bjørn, ville du nødvendig med et visst volum for at ­vanlig mer tale om bjørneskinn. Hvor hatt større muligheter mot vognbjørnen. ­vognen skulle lønne seg. befriende er da ikke å kunne presentere På sine 16 hjul hadde en lastet vognbjørn Det var i Halden at den siste vognbjørn en helt ekte, historisk jernbanebamse: en maksimal hastighet på 18 kilometer i endte sine virksomme dager – og det uten timen. at bjørnen kom på noen liste over truede «VOGNBJØRNEN» Det var imidlertid ikke hastigheten, dyrearter. Hvorvidt veg- og gatenettet men vekten som var hovedproblemet fortsatt bærer preg av bjørnens herjinger, Vognbjørn er et redskap som dukket med jernbanebjørnen som ikke ble noen forteller historien intet om. opp i jernbaneverdenen i 50-årene. Det suksess. Samlet vekt av vognbjørn, lastet Reidar S. H.

48 jernbanemagasinet NR 10 – 2007