Y – Kvænangen 1:50 000 WGS84 34 Sunndalsøra Ålesund Åndalsnes

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Y – Kvænangen 1:50 000 WGS84 34 Sunndalsøra Ålesund Åndalsnes Nr Tittel Målestokk Datum 120 Hjeltefjorden. Stureterminalen – Mongstad 1:50 000 WGS84 024 Fensfjorden – Sognesjøen 1:50 000 WGS84 121 Ytre Sognefjorden 1:75 000 WGS84 Nr Tittel Målestokk Datum 095 Brynnilen – Loppa – Sørøya 1:50 000 WGS84 122 Indre Sognefjorden 1:75 000 WGS84 096 Altafjorden og Langfjorden 1:50 000 WGS84 124 Aurlands- og Nærøyfjorden 1:50 000 WGS84 097 Sørøysundet, Stjernsundet og Rognsundet 1:50 000 WGS84 025 Sognesjøen – Stavenes 1:50 000 WGS84 098 Sørøysundet – Vargsund – Hammerfest 1:50 000 WGS84 026 Håsteinen – Batalden 1:50 000 WGS84 099 Kvalsundet – Revsbotn – Reinøysundet 1:50 000 WGS84 027 Sunnfjord 1:50 000 WGS84 100 Ytre Sørøya 1:50 000 WGS84 028 Bremanger 1:50 000 WGS84 101 Hammerfest – Fruholmen 1:50 000 WGS84 123 Nordfjord 1:80 000 WGS84 102 Rolvsøysundet – Måsøya 1:50 000 WGS84 103 Måsøya – Nordkapp – Honningsvåg 1:50 000 WGS84 029 Stad 1:50 000 WGS84 104 Nordkapp – Lille-Tamsøya – Sværholt 1:50 000 WGS84 030 Haugsholmen – Ålesund 1:50 000 WGS84 105 Repvåg – Kistrand 1:50 000 WGS84 125 Haugsholmen – Volda 1:50 000 WGS84 106 Porsangerfjorden. Kistrand – Lakselv 1:50 000 WGS84 126 Storfjorden. Ytre del med Hjørundfjorden 1:50 000 WGS84 107 Laksefjorden. Kunes – Tømmervik – Mårøya 1:50 000 WGS84 127 Storfjorden. Indre del med Sjøholt – Geiranger 1:50 000 WGS84 108 Sværholt – Hopseidet – Nordkinn 1:50 000 WGS84 031 Breidsundet – Fjørtoft 1:50 000 WGS84 109 Nordkinn – Tanahorn 1:50 000 WGS84 032 Steinshamn – Hustadvika 1:50 000 WGS84 110 Tanafjorden 1:50 000 WGS84 033 Harøyfjorden – Molde 1:50 000 WGS84 111 Berlevåg – Båtsfjord 1:50 000 WGS84 112 Båtsfjord – Hamningberg 1:50 000 WGS84 034 Romsdalsfjorden. Molde – Åndalsnes 1:50 000 WGS84 113 Hamningberg – Vardø 1:50 000 WGS84 035 Hustadvika 1:50 000 WGS84 114 Ytre Kiberg – Vadsø 1:50 000 WGS84 128 Kristiansund – Sunndalsøra 1:50 000 WGS84 115 Vadsø – Varangerbotn 1:50 000 WGS84 129 Halsafjorden – Surnadalsøra 1:50 000 WGS84 116 Sør-Varanger. Bugøynes – Grense Jakobselv 1:50 000 WGS84 036 Kristiansund – Kyrhaug 1:50 000 WGS84 Vega 65° Velfjord Nr Tittel Brønnø ysund Målestokk Datum 52 53 134 081 Nordmela – Andenes – Dverberg 1:50 000 WGS84 Sklinna Nordkyn Gamvik Nordkapp 11 50 Tosen 109 1 082 Andfjorden51 133 1:50 000 WGS84 Berlevåg Leka y Hjelmøy Magerø 104 108 y Kjøllefjord 2 Ingø Sværholt 11 Kongsfjord Foldereid Honningsvåg 083 Dyrøya – Gibostad 1:50y 000 WGS84 Tanafjorden Vikna Rolfsø 102 Havøysund Hamningsberg Rør vik Båtsfjord 49 103 Syltefjord Kongsmo 101 Vardø 143 Malangen48 og Balsfjorden 1:50 000 LaksefjordenWGS84 110 ya 113 Folla 71° 7 Varangerhalvø 10 Lebesby 492 Tana 084 Gibostad – Rystraumen – Hekkingen 1:50Hammerfest 00099 105 WGS84 Flatanger 100 Porsanger 47 144 4 røya 11 Namsos Sø Vadsø 085 46Ytre Senja 1:50Kv alsund000 Kistrand WGS84 Nesseby 64° rselv 45 Bø Varangerfjorden Seiland 98 115 086 Ytre Kvaløya Loppa 97 1:50 000 106 WGS84 nøy Halten Bessaker Stjer 6 95 11 Jarfjorden Torsvåg Fugløya Bergsfjord 42 087 Rystraumen – Tromsø – Grøtsundet Øksfjord 1:50 000 Lakselv WGS84 Froan 44 Stokksund Malm 89 92 93 Kirkenes Steinkjer y Arnøy 96 088 Lyngøya – Nordkvaløya Vannø 1:50 000 WGS84 Skjervøy Alta V 131 41 Tar va errastranda 70° 88 94 Kværnangen F 4 Ringvassøy y røy a 3 089 SørfugløyaVerdalsø ra – Torsvåg Reinø 91 1:50 000 WGS84 Ørlandet Lev anger Nordreisa Leksvik Lyngen Hitra 090 Ullsfjorden og Lyngenfjorden86 1:50 000 WGS84 Tromsø Kåfjord 40 Lensvik Kvaløy 13 87 Ullsfjord Smøla 37 38 0 39 091 StjøGrøtsundetrdal – Lyngstuva – Kågen 90 1:50 000 WGS84 63° Trondheim 85 36 Kyrksæterø ra 84 Orkanger Malangen 143 Kristiandsund 092 Karlsøy – Flatværet Gibostad– Gåsan 1:50 000 WGS84 Senja Balsfjord Finnsnes Ve v ang 83 32 Av erø y 093 Fugløya – Arnøya Sørreisa 1:50 000 WGS84 Bud 35 129 Aukra 128 Harøy 144 Lopphavet 69° 1:100 000 WGS84 31 Molde 33 Romsdalsfjorden Vigra 094 Skjervøy – Kvænangen 1:50 000 WGS84 34 Sunndalsøra Ålesund Åndalsnes Fosnavåg 30 Ulsteinvik 18° 20° 22° 24° 26° 28° 126 Statt 12 Ørsta Ålesund 7 86 62° 29 Volda 125 Fosnavåg 3 0 Ulsteinvik Geiranger Statt 126 4° 6° Ørsta 8°127 10° 12° 14° 29 125 Volda 85 1384 Målø y Geiranger Gr yllefjord Bremanger Andenes Senja 82 Finnsnes 28 Nordfjord 123 81 83 62° Sørreisa 10 Florø 69° Andøya Andfjorden 26 27 78 79 80 Salangen Harstad Lavangen 25 Langøya 122 Sor tland 77 Gratangen 121 Sognefjorden 76 Hinnøya Storkmar knes Tjeldsund 24 Ramsund Evenes vik Mongstad 75 Lødingen Ofotfjorden Nar Fedje Austvågø y 141 124 Skjomen Vestvågø 69 120 61° y Sture 74 Svolvær 142 Flakstadøy 73 11 Stamsund Tysfjord 23 9 68° Hamarøy Ballstad Bergen 68 140 Sotra 118 Moskenesøy Vestfjorden Hardangerfjorden 72 Steigen Reine 67 21 117 Engelvær 22 71 Nordfolla Værøy 139 Odda 66 Stord Røst Sørf olla 19 Landegode Bømlo 2 70 138 0 60° Helligvær Oslo 65 Sauda Fauske Drammen Bodø Fleinvær Skjerstadfjorden Haugesund 4 Drøbak 67° 136 137 Utsira 17 15 64 Saltdal Kar møy Kårstø Ryfylkefjordene Beiar n Holmestrand Skudeneshavn Støtt Hor ten Moss Kvitsøy 3 63 Tønsberg Glomfjord Myken 16 Sar psborg 135 Stav Skien Tananger anger Fredrikstad Porsgrunn Risavika Sandefjord Sandnes 132 Brevik Halden 61 Lar vik 6 Jærens Re Langesund 2 v 2 1 Træna 14 Kragerø 5 Staver n 59° Lovund 6 MoiRana Sirevåg Risør Tvedestrand 58 59 Egersund Åsvær 60 13 Nesna Arendal 7 Flekkefjord 66° Dønna 12 Grimstad Ytterholmen 56 Sandnessjøen Lillesand 8 57 Kristiansand Farsund Mandal Mosjøen Skjær vær 11 Lindesnes 9 1 54 55 0 Vega 58° 6° 8° 10° Brønnø ysund Velfjord 52 53 134 Sklinna 50 51 133 Tosen Leka 65° 9 12° 14° 16° 18° Kart 68, 67, 137, 138, 139, 133, og 134 utgis 1/4-2006 12.
Recommended publications
  • 50582-NGT Innmat Nr.4-03
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea 333 Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea, Norway Sofie Lindström Lindström, S.: Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea, Norway. Norwegian Journal of Geology,Vol. 83, pp. 333-349. Lund 2003. ISSN 029-196X. Nine palynological intervals, A-I in ascending order, are recognised in the Carboniferous succession of the well 7120/2-1 on the Loppa High in the western Barents Sea. Within the Billefjorden Group intervals A-E are correlated with the early Viséan to Serpukhovian Pu to TK Miospore Zones of western Europe. The known sedimentation break between the Billefjorden and Gipsdalen groups occurred in the Serpukhovian, as interval G of the lower part of the Gipsdalen Group is equivalent to the late Serpukhovian SO Miospore Zone. Lycospora pusilla and Densosporites spp. dominate these assemblages, indicating humid conditions. The topmost interval I correlates with early Moscovian palynofloras of the Arctic. It is at the oldest equivalent with the NJ Miospore Zone. Assemblages within this interval are dominated by the monosaccate pollen Florinites and Potonieisporites, with abundant taeniate and non-taeniate bisaccate pollen, indicating deposition under a dry climatic regime. S. Lindström, Department of Geology, University of Lund, Sölvegatan 12, SE-223 62 Lund, Sweden (E-mail: [email protected]). Introduction ding basins and more stable platforms (Stemmerik & Worsley 2000). The Atlantic rift system between Green- The Carboniferous palynostratigraphy of Western land and Norway was first initiated during the latest Europe presented by Clayton et al. (1977) is well esta- Devonian and earliest Carboniferous (Stemmerik et al.
    [Show full text]
  • Te Tauihu O Ngā Wānanga
    Tracing of old settlements and place names in a Sea Sámi region1 Marit B. Henriksen Sámi University College, Norway [email protected] Introduction The basis for this article is my work with an old land surveying document from Finnmark, in the north of Norway. The document is named Finnmarken Sorenskriveri Landmaalerprotokol, which in English would be The Landsurveying protocol of the County of Finnmark. The main objective for this presentation is to introduce some preliminary results of my work with the protocol and I will present parts of the process, as well as maps, figures and photos showing how the process turns out. About the region Finnmark is the northernmost county of Norway. Finnmark was the last area that became part of the Norwegian territory. The border between the Norwegian and Swedish area was drawn in 1751 and the border between the Norwegian and Russian area was drawn in 1826. Before the closing of the borders, several nation states were interested in this area, that is for taxation purposes. Because of this, the (mainly Sámi) population of the area had to pay taxes to at least three different nation states in periods (Denmark/Norway, Sweden and Russia). Norway was a dependency (satellite state) of Denmark from 1537 to 1814. From 1814, Norway was in union with Sweden, until Norway was declared an independent nation state in 1905. About the Sámi people and the Sámi languages The Sámi area covers parts of four different nation states, Norway, Sweden, Finland and Russia. There are ten different Sámi languages: South Sámi, Ume Sámi, Pite Sámi, Lule Sámi, North Sámi, Inari Sámi, Skolt Sámi, Akkala Sámi, Kildin Sámi and Ter Sámi.
    [Show full text]
  • Høringsinstanser I H.T
    Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Direkte tlf.: 73567134 Dato: 20.04.2021 Saksnr.: 21/663 - 4 Arkivkode: - Deres ref.: Til høringsinstanser i h.t. liste Balsfjord kommune Høring - rettssted for Hålogaland lagmannsrett i Finnmark lagsogn 1 Innledning og problemstilling Behovet for fast rettssted i Finnmark for Hålogaland lagmannsrett har blitt aktualisert som følge av avgjørelsen i Høyesterett (HR 2020-1913-U). Her behandlet Høyesterett en anke over lagmannsrettens beslutning om å holde ankeforhandlingen i en straffesak i et annet lagsogn enn der hovedforhandlingen i tingretten ble avholdt. Høyesteretts ankeutvalg uttaler at det er uheldig at Hålogaland lagmannsrett ikke har fast rettssted i Finnmark og at det er problematisk at meddommere fra Finnmark langt på vei utelukkes fra å gjøre tjeneste fordi lagmannsretten ikke har fast rettssted eller egnede lokaler der. Dette høringsnotatet tar utgangspunkt i den nye domstolstrukturen slik at det fra 26.4.2021 vil være to tingretter i Finnmark med til sammen fire lokasjoner. Jordskifteretten i Finnmark er ikke omfattet av de pågående strukturendringene. Høringsnotatet tar utgangspunkt i lagmannsrettens behov for et fast rettssted i Vest-Finnmark. Domstoladministrasjonen ber samtidig om synspunkter på om det også bør etableres et rettssted i Øst-Finnmark lokalisert til Tana. Eventuelle høringsuttalelser merkes med saksnummer 21/663 og sendes til [email protected] innen 20.mai 2021. 2 Bakgrunn – dagens situasjon 2.1 Rettssteder og øvrige lokaliteter for Hålogaland lagmannsrett Hålogaland lagdømme omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard og Jan Mayen. Hålogaland lagmannsrett er ankeinstans for de seks tingrettene i lagdømmet, samt for seks jordskifteretter. I tillegg er lagmannsretten første instans for rettslig overprøving av avgjørelser fra Trygderetten.
    [Show full text]
  • Svar På Høring Av Forslag Til Lopphavet Marine Verneområde I Hasvik, Loppa, Hammerfest Og Alta Kommuner
    Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fylkesmannen i Finnmark Dato:21.06.2017 Statens hus 17/00701 -2 9815 VADSØ Deres ref: Svar på høring av forslag til Lopphavet marine verneområde i Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta kommuner Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til Postboks 3021 Lade ovennevnte sak, datert 6. april 2017. N-7441 Trondheim TELE ON + 47 73 90 46 00 Om saken E-2:1.151: [email protected] Fylkesmannen i Finnmark har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet et forslag www.dirmin.no til verneplan for deler av sjøområdene i og utenfor Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest 0 7694.05.05883 kommuner, kalt Lopphavet marine verneområde. Forslaget om Lopphavet marine DNBANOKK verneområde er et ledd i arbeidet med 2rne et representativt utvalg av norsk natur N05376940505883 NO 974 760 282 for kommende generasjoner. SVALBARDKONTOR Formålet med vernet er å ta vare på et område som representerer bestemte typer TELEFO +47 79 02 12 92 natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som er representativt for denne delen av kysten. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning. Området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Det er spesielt viktig å beskytte sjøbunnen mot store inngrep, som for eksempel utfylling, mudring, uttak av masser, deponering av masser, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Uttalelse fra DMF Det drives med uttak av nefelinsyenitt på Stjernøy. Dette er uttak som har vært drevet 610#3569:6dd0b3f2-0706-4384-bfb5-0672bfc76675:3 siden 1961.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart – Fastsettelse Av Snøskuterløyper I Loppa Kommune
    Loppa kommune Driftsavdelingen Vår ref Deres ref Saksbehandler Dato 2021/210-1 Maja Giselsson Mannsverk 14.01.2021 Varsel om oppstart – Fastsettelse av snøskuterløyper i Loppa kommune Loppa kommune varsler herved oppstart av prosess med å fastsette snøskuterløper etter nytt regelverk. Løypenettet vil fastsettes ved lokal forskrift med tilhørende løypekart iht. motorferdselsloven §4a og motorferdselforskriften §4a. Bakgrunn for fastsettelse av lokal forskrift Gjennom endringene av motorferdselloven 19.06.2015 ble alle landets kommuner gitt mulighet til å fastsette snøskuterløyper i lokal forskrift med hjemmel i motorferdselloven §4a. Særreglene for Nord-Troms og Finnmark jf. §5 tredje ledd ble opphevet og kommunene gitt en frist til 19.06.2021 for å konvertere løypene til gjeldende regelverk jf. §4a. I den forbindelse ønsker Loppa kommune å sette i gang arbeidet med å videreføre eksiterende løyper, evt. utrede mulighetene for å finne andre og bedre løsninger gjennom medvirkning med berørte parter. Prosessen Loppa kommune vil involvere berørte rettighetshavere, myndigheter, interessegrupper og brukere i tidlig i prosessen for å fastsette løyper. Grunneiere vil tidlig bli kontaktet med forespørsel om samtykke for videreføring av eksisterende løyper. Videre vil virkningene av løypeforslaget utredes og sendes på høring. Endelig vedtak gjøres av kommunestyret. Forskriftsvedtaket kan påklages av grunneiere, rettighetshavere, berørte organisasjoner og sektormyndigheter, jf. motorferdselforskriften §4a åttende ledd. Postadresse: Epostadresse: Telefon: Besøksadresse: Web adresse: Parkveien 1/3 www.loppa.kommune.no Krav til utredning og hensyn Kommunen forplikter seg å hensynta følgende punkter ved utredning: - Støy - Friluftsliv - Naturmangfold - Bolig- og hytteområder - Landskapsvirkning - Kulturminner og kulturmiljø - Sikkerhet for de som kjører og andre I tillegg gjelder følgende begrensinger ifm.
    [Show full text]
  • Alta Kraftlag in Norway Chooses an IT Solution from Rejlers
    Press release, 9 June 2020 Alta Kraftlag in Norway chooses an IT solution from Rejlers The Norwegian company Alta Kraftlag has entered into an agreement with Rejlers on the introduction of Quant Insight, a market-leading platform for the analysis of IoT data and measurement data for energy companies. With Quant Insight, Alta Kraftlag gains a tool that reduces the turnaround time for handling network failures, provides proactive maintenance analytics, and helps the company to make more accurate decisions about future investments. Quant Insight is an advanced platform for analysing the customer's own data from the distribution network. These data may include information from both new smart meters and other infrastructure in the network. Alta Kraftlag provides electricity and fibre services to the Norwegian municipalities of Alta, Loppa and Kvænangen. Among other things, the company has installed smart meters and updated other infrastructure in the distribution network, yielding new opportunities for network operation. “After reviewing the available solutions on the market, we chose to go with Quant Insight, which we believe offers us the best functionality,” says Rolf Erik Jenssen, an engineer at Alta Kraftlag. “We look forward to using Quant Insight as a very useful tool for the operation and development of the company,” continues Jenssen. “By harnessing the power of modern cloud solutions, Quant Insight is able to rapidly transform data into valuable information for the network company, and our customers really appreciate that," says Espen Kåsin, Director of Energy at Rejlers in Norway. For further information, please contact: Thomas Pettersen, CEO Rejlers Norway, +47 950 22 323, [email protected] Malin Sparf Rydberg, Director of Communications, +46 70 477 17 00, [email protected] About Alta Kraftlag Alta Kraftlag was founded in Norway in 1948 and provides electricity and fibre services to the municipalities of Alta, Loppa and Kvænangen.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Kingdom of Sweden
    Johan Maltesson A Visitor´s Factbook on the KINGDOM OF SWEDEN © Johan Maltesson Johan Maltesson A Visitor’s Factbook to the Kingdom of Sweden Helsingborg, Sweden 2017 Preface This little publication is a condensed facts guide to Sweden, foremost intended for visitors to Sweden, as well as for persons who are merely interested in learning more about this fascinating, multifacetted and sadly all too unknown country. This book’s main focus is thus on things that might interest a visitor. Included are: Basic facts about Sweden Society and politics Culture, sports and religion Languages Science and education Media Transportation Nature and geography, including an extensive taxonomic list of Swedish terrestrial vertebrate animals An overview of Sweden’s history Lists of Swedish monarchs, prime ministers and persons of interest The most common Swedish given names and surnames A small dictionary of common words and phrases, including a small pronounciation guide Brief individual overviews of all of the 21 administrative counties of Sweden … and more... Wishing You a pleasant journey! Some notes... National and county population numbers are as of December 31 2016. Political parties and government are as of April 2017. New elections are to be held in September 2018. City population number are as of December 31 2015, and denotes contiguous urban areas – without regard to administra- tive division. Sports teams listed are those participating in the highest league of their respective sport – for soccer as of the 2017 season and for ice hockey and handball as of the 2016-2017 season. The ”most common names” listed are as of December 31 2016.
    [Show full text]
  • Høringsbrev.Pdf
    Nordreisa kommune Utvikling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar) : Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2016/1372-49 1949/2018 L12 19.02.2018 Høring og offentlig ettersyn: Detaljregulering Storslett sentrum - plan id: 19422016_002 Med hjemmel i plan og bygningslovens §§ 12- 10 og 12- 12 jf. § 12-3 vedtok Miljø-, plan- og utviklingsutvalget (MPU) i sak 99/17 forslag til detaljregulering Storslett sentrum med plan ID 19422016_002, og legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Dette brevet sendes til offentlige høringsinstanser, planområdets grunneiere og naboer til planområdet. Planens formål Formålet med detaljreguleringen er å følge opp endringer av arealformål vedtatt i kommuneplanens arealdel for 2014-2026, forbedre trafikksikkerheten i området, omlegging av veikryss E6 og fylkesvei 865 ved Trekanten, tilrettelegge for torgområde og parkering samt tilrettelegging for midlertidig bruløsning med atkomst i forbindelse med ny Storslett bru. Etter 1. gangs oppstartsvarsel er det avtalt med Statens vegvesen at de forestår selv å utarbeide reguleringsplan som omfatter Storslett bru og tilstøtende områder for adkomster til midlertidig bru og riggområde. Dette planområdet framkommer som en tilnærmet øy i planen for Storslett sentrum.. Plandokumenter Plandokumentene og sak 99/17 for MPU kan lastes ned fra kommunens hjemmeside: http://www.nordreisa.kommune.no/planlegging/ De er også tilgjengelige på ServiCetorget på kommunehuset og biblioteket på Halti. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: + 47 77 58 00 00 Bankkonto: 4740.05.03954 Postboks 174, N- 9156 Storslett Sentrum 17 Telefaks: + 47 77 77 07 01 Org.nr: 943 350 833 E-post: Internett: [email protected] www.nordreisa.kommune.no Merknader til planforslaget sendes skriftlig til Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 Storslett eller på e-post til [email protected] , innen 6.
    [Show full text]
  • 1 Biskopens Visitasforedrag Visitas I Måsøy Sokn
    BISKOPENS VISITASFOREDRAG VISITAS I MÅSØY SOKN HAMMERFEST PROSTI I NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME 30.-31.AUGUST OG 4.SEPTEMBER 2016 Kjære Måsøy sokn! Visitasen i Måsøy har vært en lærerik og god opplevelse for meg som biskop. Jeg og følge mitt; prost Arve Marton Martinssen og rådgiver Jon Marius Kobro Hammer har blitt mottatt på en gjestfri og åpen måte. Det er vi veldig takknemlige for! Og for meg har det vært ekstra fint å være tilbake på gamle tomter. I min tidlige prestetjeneste arbeidet jeg en del i Samemisjonen, og feiret gudstjeneste i Slotten kirke i forbindelse med samemisjonens sommerstevne. Jeg har også hatt gleden av å besøke Havøysund flere ganger. Når biskopen kommer på visitas til en menighet, viser det at menigheten tilhører et større fellesskap: den verdensvide kirke, Den norske kirke og Nord-Hålogaland bispedømme. Som biskop skal jeg ha tilsyn med menighetene og de ansatte, og har et særlig oppdrag i å ha tilsyn med de som er vigslet til kirkelig tjeneste. Ordet visitas betyr egentlig besøk. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til å se menighetens liv og virke, men også til å fokusere på særlig viktige oppgaver i soknet, og til å samtale og tenke høyt sammen om veien videre. Hensikten med visitasen er å oppmuntre og inspirere, og sammen se på muligheter og oppgaver i tiden fremover, se menighetene, de ansatte og de frivillige. Det å være på visitas er spesielt. I løpet av noen dager gjør man et dypdykk i et sokn, møter ansatte og frivillige. Det oppstår sterke inntrykk fra møter som man vil bære med seg lenge etter visitasen.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Diploma Program__Magdalena Alfredova.Pdf (4.469Mb)
    DIPLOMA PROGRAM FALL 2018 Diploma candidate: Magdalena Alfredova Institute: Architecture Main supervisor: Jørgen Tandberg Second supervisor: - External supervisor: - Company cooperation: Title of project: “ A fish processing facility: Sørvær” FISH PROCESSING FACILITY: SØRVÆR - BY MAGDALENA ALFREDOVA Fig. 1 Lofoten 1971, Robert Capa. Sjark vessels between 25-35 foot are still very common in small fishing villiages along the Norwefian coast. 1 “Et land mot ishavet, som alle gutter langs kysten drømte om å få komme til. Der ble det øvd storverk. Der kunne en vinne rikdom, der kappsegla karene med døden. En folkevandring hadde søkt der opp gjennom mange hundre år,og en god del bleiv på sjøen. Noen kom heim med en blank skilling, men de fleste segla livet igjennom i fattigdom. Og likevel – dit opp søkte de igjen, år etter år, den ene slekta etter den andre. Det var eventyret. Dit måtte de. Og nå var det hans tur. Nå så han Lofoten.” From the book “The last of the Vikings” by Johan Bojer, 1921 2 SUPERVISOR - Jørgen Johan Tandberg THESIS - In 2013 the Norwegian Coastal Administration registered a total of 673 fisheries, 93 of which are facilities located along the coastal line of Troms and Finnmark. The project will investigate these industries in transition and the architectural opportunities they have. Today the locally based fish production is economically challenged by the growing industry of fish farming and large fishing vessels with production on board. Because of its incapability of competing, the differences of these industries will only diverge further. The traditional industries along the coast decreases in size, but survives focusing on high quality products and local traditions (Fig.2).
    [Show full text]