z ~ dz ~ ~ ~ ~ ~ :'~ C/) I ,;'~ ~ ~0~ I Q\ ~I ~0 ~ I~ ~0 ~'1"""-1 z~ C/JQ I C/)~ <~ ~> ~ ~ ~~ >0 @~~ ~ ~~ 00~ c:qd ~ ~~ o< 00 ~ ~~ f'
INNHOLD
Forord ...... 5 Klasseromma ...... 50 Hilsen til skolen ...... 7 Kretsgrenser ...... 51 Sang til skolen ...... 7 Foreldreforening/Samarbeidsorganer ...... 52 Skole og undervisning i eldre tid ...... 9 Skolen faner ...... 54 t~ Den f0rste skoleloven ...... 10 9-arig skole - Fors0ksplan ...... 56 Landsskoleloven av 1860 ...... 12 Sluttord fra Sverre By ...... 56 Trekk fra dagliglivet ...... 12 Fram mot skolen i dag ...... 58 Undervisning og utstyr ...... 13 Fritidsaktiviteter ...... 58 "Kuglerammer" til aile l n FORORD Store forandringer har skjedd i norsk skole de siste felles innsats. Takk skal alle ha for det uegennyttige hundre ar. Asvang skoles na hundrearige historie skiller arbeidet som er utf0rt. En takk ogsa til vare annons0rer seg neppe ut pa noen mate, men kan kanskje vcere og Trondheim kommune ved skolesjefen som langt pa representativ for historien til de landsskoler som gjen vei har st0ttet boka 0konomisk. nom tiden har blitt oppslukt av et bysamfunn i vekst. En vil hape at boka kan bli til glede for de mange .<: Skolens utvikling har fulgt den endring fra bygd til by tidligere Asvang-elever og Asvang-ansatte, og alle sam som har skjedd i det samfunn den er en del av. f0ler en tilknytning til skolen og kretsen. Kanskje kan Ved hundrearsmarkeringen fant en det naturlig a la et den ogsa gi en verdifull innsikt for de som i dag arbeider skrift om Asvang skole gi en rommelig plass for den i skolen og for de som i morgen skal f0re den videre. historiske framstillingen. Med stor velvilje fra mange personer ble det mulig a Asvang skole h0sten 1980. fa til dette jubileumsskriftet. Samarbeid er et sentralt Lars Fagerheim, ord i dagens skole, og denne boka er et produkt av en red. v 1.7 5 c · z · 4 J l .Ubi > ·· ' · · · ~~··· HILSEN FRA SKOLESJEFEN Pa vegne av den kommunale skoleadministrasjonen Vi onsker skolen alt godt i de kommende ar! til daglig kalt "skolekontoret" - har jeg den glede a Matte skolens personale i sin fortsatte streben etter a hilse og lykkonske Asvang skole ved hundrearsjubileet. fornye og forbedre skolen gjore dette med SANG TIL SKOLEN Apent landskap. fritt og frodig. Livet var sa annerledes, Av Audhild By Rise eng og akrer vidt omkring. skolen var nok ogsa det. Asen bakom. steil og modig Var det lettere a gledes, landeveg i krok og sving. lett a v Hundre ar er ingen alder! Bygninger med skolestuer. Rik og fattig. stort var skillet. - Eller er det kanskje det? to i tallet. ikke fler. barn fikk ofte slite hardt. Skal vi !age !itt rabalder? Fjos med honer. griser. kuer, - Ikke lett. selv om en ville. Skal vi jubilere med? ellers ikke noe mer. mange fikk sa tung en start. J a, Ia festfanfaren gjalle! Men sa kan vi se elever. 0nsk for aile "vare" unger, La oss feire skolen var! jentene med fletteband. - lyse. morke. store. sma. La oss samle mange, aile, Lange rekker, barn som strever at de ler. med fulle Iunger. Ia oss minnes hundre ar! inn til skolen. hand i hand. far sin sjanse og star pa! Forst til atten en og atti, Guttene med korte lugger. 0nsk at Asvang. na og siden liv og virke startet da. sommerstid med naken fot. blir en skole. lys og glad. Bvor ble navnet laget, fatt i, lange staker. freske plugger. blir en plass der gleden. fliden ) - Asvangnavnet som de gav? noen stille. mindre mot. kan forenes i et ja! <1::> Det har sikkert mening, ordet. Ja, for l 11 7 ==·ec SKOLE OG UNDERVISNING I STRINDA I ELDRE TID Ved Hakon Odd Christiansen Skole, slik vi bruker ordet, h\Zlrer en ny tid til. Det blir stiden av, at en skulle tilegne seg "b\Zlrnelc.erdommen" klart for oss nar vi tenker pa at begrepet folkeskole ikke pa dansk. kommer inn i lovverket i Norge f\Zlr i 1889. Dr\Zlyt et De krav som den nye lc.eren stilte, er tidligst formulert hundre ar fllr dette har det riktignok vc.ert et undervis i kirkeordinansen av 1537 og 1539. Fremdeles er det en ningstilbud som stort sett nadde ut til aile. av prestens oppgaver a "forklare katekismen" fra / Naturligvis var det skoler i Norge lenge f\Zlrden tiden prekestolen. Men i tillegg til det skal han s\Zlrge for at ogsa. Men gar vi noen hundre ar tilbake, rna vi "det unge bondefolk" far undervisning av "sognedegne konstatere at det bare var de som siktet mot et ne". Det foregikk gjerne om s\Zlndagen, enten f\Zlreller universitetsstudium, som fikk et slikt tilbud. I tidlig etter gudstjensten, og hovedvekten ble ogsa her lagt pa middelalder var vel skolen egentlig forbeholdt dem som katekismen. skulle bli prester. En "katedralskole" rna det ha vc.ert i Om det har lykkes for prestene i Strinda a gjen Trondheim ogsa f\Zlr erkebispestolen ble opprettet i nomf\Zlre de bestemmelsene som ble gitt i katolsk eller 1152-53. tidlig protestantisk tid, vet vi ikke. Men hvordan var det for "folk flest"? En ting blir ofte Men en kan vel ga ut fra at det har stiitt relativt bra til oversett nar vi snakker om skole og opplc.ering i eldre i denne bygda, der en hadde sa nc.er kontakt med kirken. tid: Den yrkeskunnskap som det ble stilt krav om ogsa Det meste av jorda i Strinda h\Zlrte enten erkebispesto dengang. Den fikk ikke de unge i noen skole. De len eller Bakke kloster til. Det ville vc.ere rimelig om de praktiske ferdigheter som yrkeslivet krevde, tilegnet en geistlige som tok seg av undervisningen i kristendoms seg i det daglige arbeidet med gardsbruk og fiske, i kunnskap, f\Zllte et sc.erlig ansvar for "sine" b\Zlnder. verksteder, i markedsplassens handel, i kj0kken og fj\Zls. Et annet forhold kan ha virket i samme retning: Alt i Det lille som aile skulle tilegne seg av boklig lc.erdom, katolsk tid var det slik at erkebispen samtidig var knyttet seg til de krav som kirke og samfunn stilte. Aile sokneprest i Strinda. Denne ordningen stod ved lag skulle kunne barnelc.erdommen som ledd i en oppdrag ogsa etter reformasjonen, - faktisk helt til 1851! else til moralsk vandel. En av de mest sc.erpregede bispene i det 17. hundrea Slike krav kommer fram alt i de gamle landskapslove ret var Erik Bredal, biskop fra 1643 til 1672. Han laget ne, forteller Johan B. Rian i kapitlet om skolehistorien i en skoleplan som han pr\Zlvde a fa innf\Zlrt i bisped\Z)m Strinda bygdebok. Og han f\Zlyertil: "Klarest og fyldigst met. Han ville bl.a. gjennomf\Zlre skoleplikt for aile barn er det tilfelle i erkebiskop Jon Raudes kristenrett fra fra 8-ars-alderen. Det ser ikke ut til at Bredals 1270-ara. Her heter det at den som star fadder til et c.ergjerrige planer hadde noen fremgang. barn, er pliktig til a !cere det Credo, Pater noster og Ave Kristian 5.s Norske lov bringer ikke noe sc.erlig nytt. Maria (trosbekjennelsen, Fadervar og skriftstykket Sokneprestene pa landet skulle bruke den siste delen av Luk. 1, 28~3)."Hvis voksne folk ikke behersket dette, prekenen til "b\Zlrnelc.erdommens forklaring", slik at kunne de id\Zlmmes b\Zlter. Rian f\Zlyer til: "Stykkene ble bade gamle og unge kunne ha utbytte av det. Ved siden lest pa latin, ofte med norsk omsetting ved sida av." av presten er det klokkeren eller "degnen" som har Slike beskjedne krav til boklig kunnskap bestod ansvaret for undervisningen i kristendomskunnskap: faktisk i 400-500 ar, med den endring fra reformasjon- "Degnene skulle foruden den undervisning som sker lSi 9 om s~ndagen,ogsaa en gang om ugen, hvor det ske kan, Han fungerte som "vicepastor" i Strinda fra 1754 til han undervise ungdommen i b~rnel Den ft~rsteskoleloven. at det tok to ar a ga "runden" til aile skolesteder. Wolff Den 23. januar 1739 kom den f~rstenorske skolelov: innkalte derfor "samtlige m melser kom sj~lsagtogsa for Danmark. ort pr. ar til skolen, og hver husmann 1 skiiling. I tiilegg Denne skoleloven, som var en naturlig konsekvens av kom det et bidrag pa 5 riksdaler fra kirke-eierne, 3 fra konfirmasjonsloven av 1736, bestemte at det skuile bispen og 1 fra Wolff. Det skuile gi en samlet inntekt fra v lesning, kristendomskunnskap, og - om foreldrene En av de f~rsteskoleholderne i Lade sogn het Erich ~nsketdet- ogsa skrivning og regning. Aile barn skuile Thomesen. Bade han og etterf~lgerenNils Olsen Dahl ! Forordningen m~ttesterk motb~r.s sen om faste skoler. Det viste seg ogsa vanskelig a barna som kom pa skolen, og over "fors~mmeligebarn skaffe kvalifiserte l reduserte verdien av reformen. og utenad samt skrive og regne." Hver s~ndagskuile Strinda var tidlig ute med a organisere skolen etter de han holde "overh~ring"i kirken f~rgudstjensten. nye krav. L og undervisningen foregikk pa den maten at elevene dets skole i gang, som den f~rstefaste skolen i Strinda. pugget sp~rsmalog svar i forklaringen, - formulert i et Det var Bakke kirke og seinere "de Angeilske legater" sprak som var alt annet enn elev-vennlig. som betalte l~nntil l Strinda pa 1700-tallet, var Simon Wolff (1728-1778). blitt to l ];1 10 111"vicepastor" i Strinda fra 1754 til han Torgersen, var dessuten klokker bade i Bakke og Lade Slik Ioven krevde, ble prestegjeldet inndelt i roder. kirke. Men arbeidsbyrden for lcereren var sa stor at det kunne ar bedre utdannet enn prester flest. Schjelderups etterf!lllger var Henrik Angell (1788- ta ham over to maneder a komme gjennom aile skoler i logisk embetseksamen hadde han en 1861). Han var den siste "vicepastor" i Strinda, fra 1814 kretsen. filosofi. til 1840, - og en foregangsmann pa mange omrader, Fra 1830 av ble det holdt eksamen,- den f!llrste var pa bl.a. var han den f!llrste ordf(llreren i bygda. Angell Ranheim. Et medlem av skolekommisjonen skulle vcere til Strinda, var det fremdeles bare en hadde vcert Jeerer i noen ar f!llr han kom til Strinda, og til stede under eksamen. ·estegjeldet. Distriktet hans var sa stort han skapte ny framgang for skolen. I 1840 var det 869 skolepliktige barn i Strinda, fordelt !1g<1 "runden" til aile skolesteder. Wolff I 1819 foreslo han a kj!llpe eiendommen "Lykkens pa 4 distrikter: Lademoen, Charlottenlund-Ranheim, 'samtlige mcend" til et m!llte fm} dr!llfte Pr!llve" for a fa en fast skole for Lademoen og Valene-Bratsberg og Byasen. I tillegg kom sa Malvik. Han klarte a motivere dem ti(a styrke Bakkestranden. (Lykkens Pr(llve svarer omtrent til Det var et stykke igjen f!llr !ovens krav med ·hensyn til .. Hver gardbruker gikk med pa a yte 1 kvartalet Frostaveien-Aslak Bolts gate-Gamle Kon de nye fagene var oppfylt; 230 barn fikk undervisning i len. og hver husmann 1 skilling. I tillegg gevei). Der var Strindas "faste skole" i over 20 ilr. skrivning, og 100 i regning. ag pa 5 riksdaler fra kirke-eierne, 3 fra I Angells tid kom skoleloven av 1827. ~olff.Det skulle gi en samlet inntekt fra "Lov angaaende almueskole-vcesenet paa landet" Lokalene pa "Lykkes Pr!llve" var ikke tilfredsstillende i iet pa noe over 73 riksdaler. Lcer~rl!lln- bestemte at det skulle vcere en fast skole i hvert det lange l!llp. I 1841 kj!llpte derfor kommunen eiendom 11varierte fra 12 rdlr. opp til 20-30. Det prestegjeld, - en bestemmelse som mange kommuner men Eliplass, som ble ny fastskole. Skolebygningen Ia ord solid (llkonomisk grunnlag for a saboterte. Av st(llrre betydning var det at den inneholdt omtrent der vi har Lademoen kirke i dag. Fram til 1860 r i hvert sogn. klare regler for hvordan omgangsskolen skulle organi hadde skolen bare bruk for ett av de to disponible te skoleholderne i Lade sogn het Erich seres. rommene. I det ledige rommet hadde Strinden Spare e han og etterf!lllgeren Nils Olsen Dahl Loven sa ogsa at det skulle vcere fast skole ved "bruk bank sitt f(llrste lokale. ~.som den f!llrste faste skolen i Strinda. med sognepresten som formann i "skolekommissi som ble leid til denne skolen, stod i omradet mellom tftene. skolen i s~msvarmed den nye Ioven. 1855 av - mellom tre skolesteder: Ferstad, Kystad og le Peder Schjelderup prest i Lade. Han Som vi har sett, var det allerede etablert fast skole: Munkvoll. Dette var et ledd i en ny-organisering av :rt i skolens saker. men en innberetning F0rst Bakklandet og siden Lykkens Pr(llve. Men Bakk skolen, med det formal a avskaffe omgangsskolen. Det ms vitner likevel om vekst: Na var det landet var i realiteten en byskole, selv om ikke ble leid "rode-stuer", slik at denne vekslet mellom 2 i Lade sogn. F!llrstelcereren. Hans "forstaden" ble innlemmet i Trondheim f!llr i 1848. eller 3 skolesteder. 11 Enna pa 1850-tallet var det direkte skatt til skolen, selv om Jensens lesebok brukte dette navnet, het det men na gradert etter skatteyternes inntekt. fremdeles "allmueskole" i Ioven. Som vi har sett var Strinda-skolen inne i en vekstperi Landskoleloven av 1860 ode da 1860-loven kom. De kommunale myndigheter Dette er utvilsomt den mest betydningsfulle skolere passet likevel vakent pa a nytte ut de ressurser som na form i det forrige hundrearet, og denne Ioven var en ble tilbudt. I Strinda, som i mange andre bygder, kan vi manns verk. enna se dette: De eldste deler av eksisterende skolean Hartrup Nissen hadde formulert et skoleprogram, der legg er skapt ut fra det 0konomiske systemet som Ioven han satte fram tre hovedkrav: Ia opp til. Skolen matte gi bedre og mer allsidige kunnskaper. Pa 5 ar ble det reist 3 nye skolebygg, Steinaunet og Det matte bli en mer demokratisk skole, der folke Byasen (1863), og Solbakken (1864). I en seinere fase, valgte organer fikk en avgj0rende innflytelse. men ogsa innenfor 1860-lovens funksjonstid: Asvang Staten matte bidra med penger, slik at skolen kunne (1881) og Nidarvoll (1884) egentlig parsellen Void av settes i stand til a 10se sine oppgaver. Sluppen gard). Nissen argumenterte sa overbevisende for sine ideer Til aile de nye skolene ble det kj0pt en parsell at kravene langt pa vei ble oppfylt. ("skolegard" eller "l 12 ; lesebok brukte dette navnet, het det Verksskolen pa Leira hadde sviktende elevgrunnlag, revselse". Det er den eneste gangen at prylestraff er llleskole" i Ioven. og ble nedlagt i 1876. nevnt, i en periode pa 6 ar. tt var Strinda-skolen inne i en vekstperi Skolen pa Lademoen var 5-delt, de andre var 2- eller Enkelte smittsomme sykdommer var det dengang len kom. De kommunale myndigheter 3-delt. nodvendig a ta mye mer alvorlig enn vi er vant til: "Paa ~kentpa a nytte ut de ressurser som na En far inntrykk av at skolekommisjonen var papasse grund af, at skarlagensfeber var udbrudt i klokker rinda, som i mange andre bygder, kan vi lig med vedlikehold. Vi horer bl.a. om maling, om Srethers hus, standses undervisningen i begge Klademo )e eldste deler av eksisterende skolean takreparasjoner pa et par skoler, og om nytt fjosgulv pa skolenes afdelinger, indtil Sundhedskommissionen tilla fra det okonomiske systemet som Ioven Steinaunet. der skolens gjenoptagelse". •' Forsl}mmelser er et gjennomgangstema pa skolestyre let reist 3 nye skolebygg, Steir(~unetog Undervisning og utstyr. og Solbakken (1864). I en seirtere fase, motene. Det er forstelrereren som sender inn rapport Skolearets lengde kunne variere noe. Alt pa 1850-tallet nfor 1860-lovens funksjonstid: Asvang om fravrer, tilsynsmannen i kretsen som undersoker ble det bestemt at storskolen skulle ha 18 ukers skole. I Lrvoll (1884) egentlig parsellen Void av forholdet, og skolekommisjonen som til slutt gjor smaskolen var det en tid bare 9 uker, men det okte i vedtak. 1860-ara til 12. En sak fra Bones-skolen tyder pa at nye skolene ble det kjopt en parsell Noen ganger kan det vre;e nok med en advarsel. Til dette ikke har vrert gjennomfort fullt ut. Oppsittere i tilsynsmann blir bedt om "at undersogde forholdene i ~ller"l ¥:~ 13 ke nyskapninger som skulle gj0re undervisningen mer Dette aret ble det arrangert to 60 timers kurs "bare anskuelig. for gutter". I 1878 var det fire skoler som hadde slike Ellers er kravene til utstyr fremdeles beskjedne. Etter kurs. at "skolevrerelset i Bonres" er satt i stand - ogsa det i I forbindelse med et bidrag fra stiftsdireksjonen ble 1876- blir det bevilget til nytt inventar: "1 bogskab og 1 det spurt om en fant det rimelig at det var bade gutter bord". og jenter med pa kursene. Skolekommisjonen uttalte I 1879 kom det brev fra skoledirekt0ren om nye enstemmig: "Skoler med et saadant frellesskab ansees rettskrivningsregler. De to viktigste nye bestemmelsene ikke tilraadelig". Hvis et flertall av s0kerne ved en skole var: gjennomf0ring av sma forbokstaver i substantiver var jenter, skulel det arrange res kurs for jentene -men ("fellesnavn"), - og sl0yfing av flertallsformer i verb: guttekurs hvis de s0kerne var i flertall. "Undervisnings former av typen "Vi alene vide". Vedtaket i den saken fagene og deres fordelinga ble overlatt til soknepresten, gikk ut pa at skolekommisjonen "anser det rettest, at som dengang var formann i skolekommisjonen, - i den gamle retskrivningsmaade bibeholdes indtil videre, samarbeid med lrereren. hvorom skolelrererne'blir underrettede til iagttagelse". At disse aftenskolekursene vakte interesse, er tyde Kropps0ving stod ikke pa timeplanen i Strinda-skolen lig. Det ble derfor lagt vinn pa a dyktiggj0re lrerere for forel0pig, men sp0rsmalet var et par ganger framme pa denne nye oppgaven. I 1878 arrangerte stiftsdireksjo m0tene. Et brev fra stiftsdireksjonen om denne saken nen kurs "til uddannelse af aftenskolelrerere". ble besvart med at en ikke fant det hensiktsmessig a ta med "gymnastik og militrerundervisning" som undervis Strinda-skolen i vekst og framgang. ningsfag. Bygging av nye skoler, utvidelse av undervisningstiden ut over det som Ioven pabyr, og arrangement av ulike Opplrering ut over folkeskolens ramme. slags kurs: alt dette er vitnemal om at Strinda 0nsker a Noe av det mest interessante som skjer i Strinda-skolen vrere en foregangskommune i skolesaker. fram mot 1880, er de undervisningstilbudene som blir Det var jo ogsa en kommune i sterk vekst. En gitt i tillegg til det som var obligatorisk i "almueskolen". by-utvidelse i 1864 f0rte til at skolen i Vollabakken kom (Betegnelsen folkeskole ble ikke lovfestet f0r i 1889). inn i byen, - og at Eliplass mistet 200 av sine elever. Ett av disse tilbudene var "haandarbeidsskolen". Liekvel var deten jamn og sterk 0kning i folketallet. I Allerede i arene fra 1810 og utover hadde Strinda hatt 1865 hadde Strinda-skolene 508 ele er- i 1890 var tallet en arbeidsskole for gutter. Isiste halvdel av hundrearet 1 047. Den st0rste veksten finner vii et bredt belte langs ble det aktuelt a sette i gang en syskole for jenter, og bygrensen. En oversikt sa tidlig som i 1874 kan fortelle iallfall tre skoler hadde slike kurser pa 1870-tallet: at forholdene i Lademoen og ogsa i Berg krets Eliplass, Berg og Steinaunet. I 1877 far vi vite at "dagligen forandre sig". skolekommisjonen 0nsker at flest mulig skal kunneta Flere ganger hadde vrert snakk om a fa en endring i imot dette tilbudet. Det ble bevilget 8 kroner "til leieforholdet ved Bonres-skolen. 27. februar 1877 valgte indkj0b af materialier for fattige b0rn i Hlademoens skolekommisjonen en annen 10sning. Det ble nedsatt en haandgjerningsskole". komite "for at tage under overveielse en mulig sammen D:et andre tilbudet var en "videregaende" undervis slaaen af Bergs og BonresA/s skoler samt bygning af et ning som ble gitt pa kveldstid. skolehus deroppe." Om komite-arbeidet og arbedet Strindens Sparebank gfl arlige bidrag til begge disse , med a reise den nye skolen vii det bli fortalt i neste skoletilbudene. I 1875 bevilget f.eks. banken 300 kr. til kapittel. "aftenskolen". Det m0tet i skolekommisjonen som vedtok at kom- 11 14 ll' nn.:l ble clet arrangert to 60 timers kurs " bare II ~·1·".I I H78 var clet fire skoler som hadcle slike f ~ ~~ l'llin 1111.!1', sku lcl clet arrangeres kurs for jentene.- men :111'S hvis de s!llkerne var i flertall. "Unclerv)~nings : og IH.:id meet la:re ren. dl sse nftcnskolekursene ·vakte interesse, er tyde .:1 hie clc rfor lagt vinn pa a dyktiggj!llre lrerere for 1 nyu oppgaven. I 1878 arrangerte stiftsdireksjo .u,·s " ti l uddanne lse af aftenskolelrerere". Stl'inda-skolen i vekst og framgang. ngt tV nyc skoler, utvidelse av undervisningstiden H .:n foregangs kommu ne i skolesaker. l vu r jo ogsa en kommune i sterk vekst. E n Delle bildel fra Strinda tall i 1'!07 med Asvang skolc i fo rgrunncn til h0yrc fortc llcr mer cnn ord om cndring og ut viklin g i krctscn. "(Biiud er utlant av vldulsc i 1864 f!llrte til at skolen i Vollabakken kom Byrge Karlgard og star gjcngitt i boka ...... og bygda blc by"'.) hyu n, - og at E liplass mistet 200 av sine elever. munestyret skulle "a ns!llges" om et bidrag til reising av opphavlig " Volden" og " E milies Minde" . - Vi finner ·~.:lVII Ij' dctc n amn og sterk !llkning i folketallet. I hlltkle Stri ncla-skolene 508 ele er- i 1890 var tallet nytt skolehus ved Angelltr!lla, bad ogsa om at kommu den samme " nasjonale" tendensen ved navnsetting pi\ . l)e n st0rste veksten finner vii et bredt belte langs nestyret matte arbeide videre med a fa reist en ny skole i nye parseller og vill aer bade i Strinda og Trondheim. I nscn. En oversikt sa tidlig som i 1874 kan forte lie Sluppen-omradet. byen gar den igjen ogsi\ ved fastsetting av gatenavn. D et ll'holdenc i Lademoen og ogsa i Berg krets Tanken var at den nye skolekretse n Asvang skull e er sannsynlig at denne norskhets-iveren har sammen lgc n forancl re sig" . omfatte kretsene Berg og Bonres, og en del av heng meet unionsstriden. t'c gungcr haclde vrert snakk om a fa en endring i Steinaunet. Resten av Steinaunet skolekrets skulle slaes H aakon Odd Christiansen. •l'hoklcl vccl Bonres-skolen. 27. februar 1877 valgte sammen med omradet Siuppen-Va lene, der en som lw mmisjonen en annen l!llsning. Det ble nedsatt en nevnt regnet meet at den neste fo lkeskolen pi\ Strinda Kilder: lc " for at tage under overveielse en mulig sammen- ville bli bygd. Skolehistorien i Strinda bygdebok II , side 329, av Johan Til slutt skal vi merke oss de'n navnepolitikken som·cte B. 11 111' 13e rgs og BonresAfs skoler samt bygning af et Rian og Olaf Bjerke. hus deroppe." O m komite-arbeidet og arbedet kommun lile myndigheter i Strinda f!llrer, meet norsk 0. J. A lmo : Skoleforhold i Strinda 1772-1926. t'eise den nye skolen vii det bli fortalt i neste klingende navn pa de nye skolene: Asvang (1881) , Artikkelserie i Norsk Skoletiende 1926. Nidarvoll (1884) og Strindheim (1895) . De eiendomme Strinda skolestyres protokoll 1874-1880. II.'I. !ll ( 111\iltel i sko leko mmisjonen som vedtok at kom- ne som var kj pt inn til de to sistnevnte skolene, het Strinda formann skaps protokoll 1879-1880. 15 NYSKOLEN 1881 ER BLITT GAMMELSKOLEN 1981 Ved Tormod Tvete ~r I referat fra ml')te i Lade skolekommisjon 27. februar som agtes opfl')rt for 'Bergs og Bonres Kredse samlet 1877 star dette: med tilhl')rende Lrererjord. Man besluttede at udnrevne en Kommitte for at tage I henhold til Heredsstyrelsens Bemyndigelse ved Be under Overveielse en mulig Sammenslaaen af Berg og slutning af 20de f. M. havde Formandskabet gjentag Bonres's Skoler, samt bygging af et Skolehus. Til ende befaret og bed0mt de som Byggetomt og Lrere Kommitteens Medlemmer valgtes: Lrererne Aasved og rjord paa Foranledning faldbudne Jordstykker og om Moxnes, 0. Brurok, Lars Srether og Torsten Tellugen, Salget underhandlet med vedkommende Grundeiere, samt N. H. Bugge. og har efter n0ie Overveielse af aile berettigede Hensyn Seinere ble ogsa Lars Blrekkan og lrerer Ofstad med i besluttet at vrelge og indkjl')be den Johan Ranheim komi teen. tilhl')rende Udmarksstrrekning nordenfor Johnsvands Bonres skole Hi pa nordsida av Jonsvannsvegen veien mellem Angelltrl')ens, 0stre Moholts (Ole Simon mellom Ramstad og Stokkanbekken. Skolehuset ble sens Part), og forlrengelsen af Karinelunds Gjerder, der revet noen ar etter at Asvang skole ble tatt i bruk, og antoges at udgj0re om trent 15 Maal til en Pris af Kr. 100 jorda lagt til Granasen. pr. Maal. hvorfor den er anbuden. Srelgeren indrl')mmes Berg skole holdt til i leid lokale pa Sl')ndre Berg. Ret til uden Betaling at anlregge og vedligeholde Etter at flere forslag om ny skole hadde blitt behandla Vandledning over og indlrege Vand paa hans sl')ndenfor i skolekommisjonen og sendt tilbake til komiteen med Johnsvandsveien beliggende Eiendom ligesom han op noen merknader, vedtok skolekommisjonen i ml')te 27. sretter og altid vedligeholder Gjerdet som paa vestre januar 1880 dette forslaget: Side af Skolejorden grrendser mod hans Eiendom. Kommunestyrelsen ansl')ges til Opfl')relse af en Skole Samtlige fornl')dne Omkostninger i Anledning af denne bygning med Udhus og 12 Maal Jord paa Angeltrl')en Overdragelse breres af Kjoberen, der forpligtes til at (Grrendsen mellem Moholdt og Angeltr0en) et Bidrag erlregge Kj0besummen naar rent Skj0de skaffes. - start 9 000 Kr. med Henvisning til dobbelt Skoles 81. Derefter gjennemgikkes de indkomne Anbud Opf0relse paa Sluppen. paa Opf0relse af ovennrevnte Skolebygning med Ud Skidag i skolearct 1910-1911. Mange av clcvcnc' Dobbelt skole v.s. en skole med 2 klasserom. Skolen hus, hvorved er paaregnet at Anbyderen har at bef0lge Hegerberg. pa Sluppen ble tatt i bruk i 1884. Den het fra fl')rst av den af Architekt Ebbel udarbeidede Tegning og Ar Volden skole, men aret etter fikk den navnet Nidarvoll beidsplan for samme samt at tillregge aile forn0dne skole. Materialier af ethvert Slags, ligesom at det samlede Lade formannskap hadde noen uker seinere ekstra Arbeide skal vrere frerdigt til Afleverelse inden 31de hvortil ggsaa henrignis indvendig Mali m0te for a behandle denne sak. Referatet fra dette December 1880. - trekket tmed Skiffersten: dog undtag( ml')tet har sikkert stor interesse pa mange mater, og blir Af disse Anbud viste sig Thorsten Gundersen Tellugens Kakkelt'ivne og udvendig Maling. - her tatt med slik som det star i protokollen. paa 6 350 Kroner at :< 16 1,1 N 1981 ..,..... ------~~· lt~lcso pf0 rt for Bergs og Bon n~ nf 20cle f. M. havde Formandskabet gjentag hcfU I'Cl og bed0mt de som Byggetomt og L 1 pnu ro ranledning faldbudne Jordstykke~og om 11 un tlcrhandlet med vedkommende Grundeiere, II' c l'tcr n0ie O ve rveielse af aile berettigede Hensyn ltlct ut vcclge og indkj0be den Johan Ranheim I'Cndc Udmarksstr 111111d, hvorfor e n er anbuden . S 111' Skolejorden gr ll~cf orn0clne Omkostninger i Anledning af denne 'dl'llgc lsc breres af Kj0beren. der forpligtes til at ~c Kj0bcsummen naar rent SkjQlde skaffes. - , l)c rcftcr gjennemgikkes de indkomne Anbud O pl'0 rclsc af ove nn 17 kretsen lever det ogsa i dag etterkommere av de kvinner uke i kostholdsgodtgjorelse. Og 14. itt,ljli s.a. ble Jakob og menn som budde her for 80-100 ar tilbake. Og for Moxnes tilsatt som Jeerer ved skolen me'd J. A. Olsen og dem er vel de fleste navn kjente, og sikkert ogsii kjeere 0. Rostad som varamenn. Han var da Jeerer ved navn. Solbakken og Bonees skoler, og kom til a fa sitt arbeid ved Asvang skole i 34~ar. I Asvang krets var det da omkring 85 elever fordelt pii Hva hadde de i sekken sin eller veska si disse barna 3 klasser (3 de it skole). som sa forventningsfulle stod utafor skofedora pa Alt det som hittil er fortalt om den nye skolen, Asvang skole den kalde januardagen 1881? gjelde( vestre halvpart av den bygningen som vi nil Ja, de hadde vel matpakke aile sammen. Men boker kaller Gammelskolen. I 1914 fikk skolen et tilbygg pa 2 var det mindre av. De minste hadde kanskje ingen. De klasserom mot aust. storre hadde vel noen. De hadde sikkert Vogts bibelhis torie og Erik Pontoppidans forklaring. Disse bokene Navnet. matte heist pugges, og elevene matte si fram leksa Vi kjenner ikke til om det var noen strid om navnet ordrett. Sa hadde vel de fleste stQ!rre barn lesebok. Men pii skolen, slik som det sa ofte er i viire dager. Det var leerebQ!ker i 0-fag var mangelvare. De var dessuten sikkert mange gode navneforslag. dyre. Kanskje leereren hadde noen han !ante ut til Lade formannskap avgjorde navnesporsmiilet i mote elevene. SkrivebQ!ker og kladdebQ!ker var det lite av. 6. april 1880. Der ble dette forslaget vedtatt: Elevene rekna pii steintavler som de fikk lane pa Efter Konferanse med Hlade Skolekommision beslut skolen, men griffe! matte de kjQ!pe sjol. tedes Skolestedet paa Moholdt givet navnet Aasvang, Og inne i skolestua var det heller ikke mye av hvilket bliver at meddele de af Fogden under 19. f.M. undervisningsmidler. Det var kanskje et Palestinakart, opneevnte Meend at forrette ved Stedets Skyldseetning. et Europakart og kart over de to halvkuler. Det Og i Strinda bygdebok, bind 1, kan vi lese- under viktigste undervisningsmiddel for leereren var kvitt Moho it (ostre): skolekritt og ei svart tretavle- og sa ordet- det levende I 1880 ble fradelt garden en parsell, Asvang, skyld 64 ordet. ore, kjopt av Strinda kommune til skolested. Skylddelingsutgiftene ble betalt med 3,20 kroner. Hvis vi i tankene gar hundre ar tilbake og ser ut over det omriide som ble innkj!Zipt til skoletomt og skolejord, Det var visstnok bestemt at 0. Aasved skulle bli Jeerer hva ville vi da fa se? ved den nye skolen, men han dode like for jul1880. Ole Ordet Moholt forteller oss en del bade om landskap Tilseth fra StOren ble derfor tilsatt som vikar skoleiiret og vegetasjon. I formannskapsprotokollen er jordstyk ut. Han var da 20 iir gammel. ket kalt en Udmarkstreekning, og vi kan vel da gil ut fra Den forste leererinne ved Asvang var Petrine Engen. at omriidet ikke var oppdyrka. Her var sikkert busker Og 10. januar 1881 og folgende dager kunne sa og treer, bartreer og lauvtreer, store og sma. Og kunne vi i ASVANG 1 Petrine Engen og Ole Tllseth onske elever fra Bonees se videre utover, ville vi se at det er langt mellom 1. rekkefJ.v.: skole, fra Berg skole og omkring halvparten av elevene Eleseus Ellnan, Leif Schei, Ottar Massing, Arne heimene. Velde, Sverre S. Klingenberg. fra Steinaunet skole velkommen til Asvang skole. Det Sommeren 1880 vedtok formannskapet a be om 2. rekke f.v.: var sikkert en stor og lykkelig dag bade for elever og anbud pa Oprydning, Drenering og PIQ!ining af 10 Maal Oline Farbu, Helga Evensen. Selma Vigtil. k foreldre. Bull-Hansen, Elsa Nygard. Agnes Hegstad, Ast af Skolejorden, og sa seint som i 1915 vedtok tilsynsut 3. rekke f.v.: Varen 1881 ble sa stillingen som Jeerer ved Asvang valget a fjerne stubbene ute pa gardsplassen foran ·Anne Hegstad, Karen Selbekk, Karen Lassen, 4. rekke f.v.: skole avertert ledig med 36 ukers lesetid og kr. 6,40 pr. skolen. Einar Knutsen, Asbjorn Berg, Olav Stene, An 18 kostho lclsgodtgjl?lrelse. Og 14. juni s.a. ble Jakob os tllsult som lrere r ved skolen med J. A. O lsen og ,0slnd so m varamenn. Ha n var da lrerer ved kk iJn og Bonres skoler , og kom til a fa sitt arbe id \svn ng skole i 34 ar. 11 httddc de i sekke n sin eller veska si disse barna s~ f'orv c ntningsfulle stod utafor skoledl?)ra pa '~-'sko lc de n kalde januardagen 1881? . dt• hnddc ve l matpa kke aile sammen. Men bl?lker •I mindrc av . De minste had de kanskje ingen. De llltddc vel noen . De hadde sikkert Vogts bibelhis o~ nr i k Pontoppidans forklaring. Disse bl?lkene hclsl pugges, og elevene matte si fram leksa II. S~h aclcle vel de fleste stl?lrre barn lesebok . Men f1kur· i 0 -fag va r mange lvare . De var dessuten Kn nskjc la~reren hadde noe n han !ante ut til ~~·.Skriv cbl?)ker og kl adde bl?lker var det lite av. n~·rc kn a p~1 ste intavler som de fikk lane pa t, 111cn griffe! matte de kjl?lpe sjl?ll. llltC i skolestua var det heller ikke mye av •vlsnlngsmid le r. Det var kanskje et Palestinakart, II'Opnkn rt og kart over de to halvkuler. Det Nil.! undc rvisningsmiddel for lrereren var kvitt kl'ill og ci svart tretav le - og sa ordet- det levende Is vll tnnkc ne gar hundre ar til bake og ser ut over m ~dcso m ble innkjl?lpt til skoletomt og skolejord , •Ill~:vi da fa se? lt•l Moho lt forteller oss en del bade om landskap 1\Cinsjon .f I o rmannskapsprotokollen er jordstyk tlt un Uclmarkstrrekning, og·vi kan vel da ga ut fra lt'~dclikk c var oppdyrka. He r var sikkert busker / I', hiil'll'tl.!l' og lauvtrrer , store og sma. Og kunne vi ASV ANG SKOLE. 3. OG 5. KLASSE MAl 1921 I. rekke f. v.: l~·r·c ut ovcr, ville vi se at det e r langt mellom Eleseus Ellnan. Leif Schei. Ottar Mossing. A rne Aa rvag. Rasmus Hegdal. Arne Melhus, Bjarne Andersen, Erling Tangstad, Einar Aune• • Matheus tH: , Yelde. Sverre S. Kh ngenberg . lllllCI'Uil 1880 vedtok forma nnskapet a be om 2. rekke f. v. : Oline Far6U. Helga Evensen. Selm a Vigtil. Ase Skare Brende, Karin 0 fsteng, Magnhild Skj0nberg, l.ererinne Lovise Bakk, lrerer Johannes fi l?l I p O prydning, Dre nering og Pl ining af 10 Maal Bull-Hansen. Elsa Nygard. Agnes Hegstad. Astrid Yerkland. Aagot Presthus. til•jordc n' og sa sein t som i 1915 vedtok tilsynsut- 3. rekke f. v.: Anne Hegstad, Karen Selbekk. Kam n Lassen. Fr0ydis Van~.J-lj 0rd is 0f steng. Reidun Gundersen. Karoline Kopreitgrind. Anna S.eter. l'jc rnc stubbe ne ute pa g~rdsplassenforan 4. rekke f.v.: \, Einar Knutsen. Asbj0rn Berg. O lav Stene. Arne Mossin g. John Hogstad. Johan Selbek. Leif Yerk land, Ka rl J-lugas. 1.'6 19 ""'"'" ...... ~~...IM--"-~"0,~,~-~~"""-' I~ Alt nytt blir en gang gammelt - av iir. Noe mister sin Prost Ole Berge var den fl'lrste for.pannen i Lade utvikling i demokratisk retning. N: verdi, forfaller og blir mer eller mindre gll'lmt. Noe far skolestyre og res. kap. Br. Smith i Strinda skolestyre. fedre gjennom valg av tilsynsutvalg alderens patina, og blir mer og mer verdifullt etter som Ansvaret for skolen blir na i sterkere grad enn fl'lr lagt framtida for skolen og dermed og1 ,'/ ara giir. Nyskolen fra 1881 er blitt Gammelskolen 1981. pa foreldrene. Derfor skulle det ved hver skole va:re et Det var sikkert bade ml'ldre og f De som planla og reiste skolen, de som hadde sitt tilsynsutvalg valgt av foreldrene/foresatte til elevene. valgml'ltet, enda kvinnene ikke fikk < virke der de fl'lste ara, og de fl'lrste elevene har for lengst Det skulle ta seg av de na:re ting og va:re et bindeledd stemmerett fl'lr 1910, men som m\'ldn gatt bort. Men skolen star der. mellom heim og skolestyre. c. stemme ved valg av tilsynsutvalg. I il'lpet av disse hundre ara har tusenvis av barn gatt Straks etter at Ioven tradte i kraft, ble Lars E. Sa:ther Pa et ml'lte seinere s.a. star dett inn og ut av denne bygningen, barn med ulike evner og valgt av Lade skolestyre til formann i det kommende Paul 0. Fjermstad bad tilfl'liet, < fra ulike heimer og miljl'l, glade og tilfredse barn- far vi tilsynsutvalg for Asvang skole, og han fikk i oppdrag a M0det var berammet pa en tid da hape. sammenkalle til valgm\'lte. Na ble protokoll innkjl'lpt og umuligt for Kvinder at fremml'lde. Na er hundrearingen skrl'lpelig og ikke i brukbar signert av prost Ole Berge med fl'llgende ord: I ml'lte 19. jan. 1894 ble ei kvinne fc som medlem i tilsynsutvalget. Det \ stand. Denne Protokol, bestaande af 68, otte og sexti blade, Riv ned, sier noen. Den er fors\'lmt, og det koster for som bl~med i utvalget i 3 ar. Neste g. godkjendes. 25-3 90 mye a sette den i brukbar stand. Reis et moderne med i utvalget, var i 1901, da Edrik skolebygg pa denne tomta. Ole Berge innvalgt. Ta vare paden, sier andre. Den er et kulturminne, et p.t. Formand bindeledd mellom fortid og framtid. Den viser de unge Etter hvert ble det na gitt ut flere I< av i dag hvordan deres ml')dre og fedre hadde det da de Her kommer referat fra fl'lrste m\'ltet - valgml'ltet: og tatt,i bruk ved skolene i Strind< gikk pa skole. Aar 1890 16. Januar afholdtes efter forudgaaet Om kring hundrearsskiftet var dissc Hvem vinner? Ja, det vii framtida vise. Bekendtgjl'lrelse ved Cirkula:rer inden Kredsen, Kreds skolene i kommunen ( etter Strinda I dag star Gammelskolen som et minne fra ei tid som ml')te paa Aasvang skole til Valg paa 3 Medlemmer til Kristendomskunnskap: Vogts lille I Tilsynsudvalg for Kredsen for indeva:rende Aar. For aldri kommer til bake. Sverdrups f1 handlingerne lededes af Skolestyremedlem L. Sa:ther, Norsk: Lesebok av Fra Tilsynsutvalgets forhandlingsprotokoll1890-1932 og der i Skolestyreml')te den 3. Januar sidstl. valgtes til for de stl')n noe til Kredsformand. Som Valgvidner opna:vntes Johan Ran For smaklas 26. mai 1889 fikk vi ny lov om folkeskolen pa landet heim og Arnt Grenda!. Jensens lese og i kjl'lpstedene. Valget havde saadant Udfald: Historie: Norges histc Den nye Ioven inneholdt en del endringer bade for 1 Carl Andersson 42 Stemmer Geografi: Reusch's gee 2 Gunnerius Venaas paa Stokk 41 Stemmer administrasjon og fagkrets i skolen. Naturkunnskap: . Reusch's nal 3 Johan Ranheim fo 41 Stemmer Historie, naturfag og geografi (na kalt 0-fag) blir na Regning: Nikolaisens sjl'llstendige fag. Handarbeid for og gutter, Derna:st havde Paul Fjermstad og Meland 31 jenter 0. Skriving: Forskjellige Stemmer. tegning og kroppsl')ving fikk ogsa sin plass i fagkretsen. Tegning; La:rer M. N Navnet Almueskole blir til folkeskole - da skolen Disse bliver at betragte som Supleanter ifl'llge Kreds ,, ' tegneapparat skulle va:re skole for barn av alle samfunnslag. ml'ldets Godkjendelse. t- Hlade Skolekommision blir Lade skolestyre. Lars E. Srether C. Andersson Joh. Ranheim Na ble.det ogsa etter hvert oppretta bell I 1891 hadde Lade skolestyre 9 medlemmer og A. Grenda) G. Venaas ved skolene. Bade stat og kommune Brats berg skolestyre 7 medlemmer. I 1901 ble sa disse 2 innkjl'lp av bl'lker. Omkring 1900 fikk } skolekommunene slatt sammen til en - Strinda skole Nar sa mange som 40-45 avga stemme pa dette barnebibliotek, og var den skolen i kommune, med Strinda skolestyre som styringsorgan ml'ltet, vitner dette om stor interesse for skolen. I hadde flest bl'lker, 142 bl')ker i alt. Nit lu for skolen. mange ar hadde det i folket vart foregatt ei sterk linga ved skolen omkring 4 000 b0ke 20 L_ utvikling i demokratisk retning. Na kunne modre og Budsjett m.m. ~evar den torste formannen i Lade kap. Br. Smith i Strinda skolestyre. fedre gjennom valg av tilsynsutvalg vrere med a forme Noe budsjett eller overslag vedrorende utgifter til olen blir na i sterkere grad enn for lagt framtida for skolen og dermed ogsa for sine barn. skolen er ikke omtalt i protokollen de forste ara. Skolen :rfor skulle det ved hver skole vrere et Det var sikkert bade modre og fedre pa det forste var ny, og det var kanskje ikke nodvendig med noen t av foreldrene/foresatte til elevene. valgmotet, enda kvinnene ikke fikk allmenn kommunal reparasjoner. De sakalte lopende utgifter ble sikkert av de mere ting og vrere et bindeledd stemmerett for 1910, men som modre hadde de rett til a ordna direkte mellom skolekontoret og skolen. skolestyre. stemme ved valg av tilsynsutvalg. Referat fra mote august 1899: oven tradte i kraft, ble Lars E. S.rether Pa et mote seinere s.a. star dette i protokollen: Den 23. August 1899 var Kredsformannen sam men )lestyre til formann i det komrriende Paul 0. Fjermstad bad tilfoiet, at han beklaget at med 2 af Tilsynsudvalget, nemlig G. Venaas og K. Modet var berammet pa en tid da det maatte ansees Kvaal, paa Aasvang til Undersogelse af de forestaaende ~svangskole, og han fikk i op~llraga 1· algmote. Na ble protokoll innkJopt og umuligt for Kvinder at fremmode. Reparasjoner. Man enedes om folgende: Ole Berge med folgende ord: I mote 19. jan. 1894 ble ei kvinne for forste gang valgt 1 Skab til Lrererindens Skolevrerelse til Opbevaring af som medlem i tilsynsutvalget. Det var Anne Aasved, Haandgjerningsarbeider. Hertil medgaar: ·1, bestaande af 68, otte og sexti blade, som bl~med i utvalget i 3.ar. Neste gang ei kvinne kom 54 meter Bord a 10 ore kr. 5,40 25-3 90 med i utvalget, var i 1901, da Edrikke Bekkevold ble 8 meter Lister a 12 ore >> 0,96 Ole Berge innvalgt. Laas, Gangjern, Spiger >> 1,50 p.t. Formand Maling og Arbeide ca. >> 2,14 kr. 10,00 Etter hvert ble det na gitt ut flere lrerebol,<.eri aile fag 2 Gulv i Grisehuset: ·eferat fra forste motet - valgmotet: og tatt i bruk ved skolene i Strinda. · 30 Meter 2 Toms Planker a 0,20 >> 6,00 1 Januar afholdtes efter forudgaaet Om kring hundrearsskiftet var disse bokene innfort i 20 Meter 1 /z Toms Planker a 0,20 >> 4,00 ved Cirkulrerer inden Kredsen, Kreds skolene i kommunen (etter Strinda bygdebok): 10 Meter 1 Toms Planker a 0,15 ·>> 1,05 lg skole til Valg paa 3 Medlemmer til Kristendomskunnskap: Vogts lille bibelhistorie og 3 Tretning af Privetbingen >> 1,00 · Kredsen for indevrerende A,ar. For Sverdrups forklaring 4 Cementering af Murpiberne paa Taget cir >> 5,00 edes af Skolestyremedlem L. Srether, Norsk: Lesebok av Paus og Lassen 5 Jernbeslag paa Husstigen >> 2,00 note den 3. Januar sidstl. valgtes til for de storre klassene. om Valgvidner opnrevntes Johan Ran For smaklassene 1. del av kr. 29,05 •rendal. Jensens lesebok saadant Udfald: Historie: Norges historie av 0. Jensen Ja, dette var et rimelig budsjett. Det er sikkert n 42 Stemmer Geografi: Reusch's geografi vanskelig for oss, som lever i et velferdssamfunn, a Jaas paa Stokk 41 Stemmer Naturkunnskap: Reusch's naturlrere nr. 2 forsta verdien av arbeid og varer ved hundrearsskiftet. 11 41 Stemmer Regning: Nikolaisens regneskole Juletrefest for elevene er nevnt forste gang i protokol ~ Paul Fjermstad og 0. Meland 31 Skriving: Forskjellige Sandbergs hefter len i 1904. Da ble det vedtatt a holde juletrefest for Tegning: Lrerer M. Nikolaisens elevene slik som de foregaende ar. En kan her legge betragte som Supleanter ifolge Kreds tegneapparat merke til at inngangsbilletten blir dyrere etter som ara delse. gar. C. Andersson Job. Ranheim Na ble det ogsa etter hvert oppretta barneboksamlinger I 1911 betalte elevene 10 ore og de voksne·40 ore. I G. Venaas ved skolene. Bade stat og kommune· gav tilskott til 1915 var det juletrefest og samtidig avskjedsfest for innkjop~vboker. Omkring 1900 fikk Asvang skole sitt Jakob Moxnes. Inngangsbilletten var 15 ore for barn og : som 40-45 avga stemme pa dette barnebibliotek, og var den skolen i Lade sokn som 50 ore for voksne - bevertning 2 ganger. I 1928 var ~tteom stor interesse for skolen. I hadde flest boker, 142 boker i'alt. Na har barneboksam billettprisen steget til 40 ore for barn og 1 krone for : det i folket vart foregatt ei sterk linga ved skolen omkring 4 000 boker. voksne. 21 . ~-- " ...."""''•'•"- Sporsmalet om frit't skolemateriell ble reist i Strinda Varme- og Renholdet i sit Leeseveerelse.fra Nytaar, og at skolestyre i 1909. men flertallet fraradde det av okono Skolestyret havde anmodet Tilsynsudvalg&t at ordne miske grunner. Etter noen ar forte skolestyret opp 200 Sagen, samt at Leereren paa Foresporgsel hadde erklee kroner til elever som trengte det mest. I tillegg til dette ret sig uvillig at holde Ved- og Renlighed for den \. ble det innfort fritt sloydmateriale for guttene og 80 ore fastsatte Betaling. I den Anlt:;.dning hens tiller Tilsynsud pr. elev til handarbeid for jentene. valget til Leererinden at overtage· Ved- og Renholdet I 1914 ble det nedsatt en komite som skulle utarbeide for dette Aar for samme Betaling som hun havde forrige regler for fritt skolemateriell. Samme ar ble det vedtatt Aar, nemlig Kr. 2,22 pr. Skoleuge, hvilket Leereri~den at aile klasser skulle fa fritt skrive- og tegnemateriell, og erkleerede sig villig til. fri here- og leseboker for aile klasser i smaskolen. Noen I 1907 sier Jeerer Brit Grytbak (hun kom til Asvang i ar seinere ble sa fritt skolemateriell innfort for aile fag 1884) pa nytt opp arbeidet med Opildning og Renhold i og aile klasser. sitt klasseveerelse fra nyar 1908, og Jeerer J. Moxnes sa · For skolearet 1980 har Asvang skole fatt tildelt seg villig til a overta arbeidet for 1908 for 125 kroner. 190 000 kroner til fritt skolemateriell. Samme ar foreslar tilsynet for Strinda skolestyre at det Det var streng rasjonering pa matvarer o.a. t. under opprettes en klasse til ved Asvang. sa skolen blir 5-delt, forrige verdenskrig 1914-1918. da elevtallet na er om kring 120. Men skolen har bare I 1918 fikk tilsynsutvalget foresporsel fra Strinda rom for 4 klasser. og en klasse matte da plasseres skolestyre om det var nodvendig a skaffe mat til noen utenom skolen- i Kirkestua (den er na revet). Det blir elever, og tilsynsutvalget bad om 2 000 kroner som foreslatt at Anna 0stborg. som budde der. far arbeidet skolen fikk. Det ble ordna slik at de heimene som med reinhold og oppvarming for kr. 1,25 pr. skoleuke. trengte det mest, fikk anvisning pa matvarer for kr. 1,50 Sloydundervisning for gutter i de overste klassene ble pr. uke for hvert barn. Samme ar anviste Strinda innfort i 1910. Skolen fikk leie undervisningsrom pa provianteringsrad 100 kg bygg til mat for skolebarn. Moholt ostre (nav. eier Inge 0fsteng). da det ikke var Og tilsynsutvalget bestemte: rom til dette faget pa Asvang. Der foregikk sloydunder Man serverer hvert barn en tallerken grot med en visninga- og delvis ogsa undervisning i skomakersloyd kopp nysilt melk til. - i 17 ar. Dette gjaldt 32 elever. Anton Moe slutta som skoletjener i 1942, og Karl I 1920 ble det vedtatt a reise flaggstang pa skolen. Gjervan ble tilsatt i stillingen fra 1. jan. 1943. 1 Det var et slit a veere skoletjener/vaktmester ved ~ Aret etter ble flaggstanga reist- kostnad 118.15 kroner. I. rekke f.v.: skolen for den fikk sentralvarmeanlegg i 1957 (ikke Astrid Berg. Ingeborg Lassen. Anna Pettersen. Annn ~ Gammelskolen). Vinterforsyningav bjorkeved og koks Hegstad. Renhold, oppvarming m.m. 2. rekke f.v.: matte lagres i kjelleren - enkelte ar 30-35 havner 0 Det var ikke skoletjener eller vaktmester ved skolen de Nils • Artur Andersen. Isak Berg. Ukjent. Odd Lysl bjorkved og 70 -80 hi koks eller mer. Sa matte 3. rekke f.v.: forste ara. Her-som sa mange andre steder i bygdene vaktmesteren daglig beere ved og koks opp i 9-10 rom Jon Jonsen. Paul Petersen. Einar Knuben. Olav IIVIv var det l 22 ~ • og Rcnholdct i sit La:seva:relse fra Nytaar, og at tyl'cl huvdc anmodet Tilsynsudvalget at ordne Sllllll nt L ~·111lig Kr . 2.22 pr. Skoleuge , hvilket La:rerinden :de sig villig til. . tl sh.:r lu:rcr Brit Grytbak (hun kom til Asvang i )A nyll opp arbeidet mecl Opildning og Re-hhold i ssevtl!rclsc fra nyar 1908 , og la:rer J. Moxnes sa lA til ~ ovc rta arbeiclet for 1908 for 125 kroner. : 1\r forcslttr tilsynet for Strinda skolestyre at det k·~C ll klassc til ved Asvang, sa skolen blir 5-delt , llullct ni\ cr om kring 120. Men skolen har bare )I' II klassc r. og en klasse matte da plasseres 1 ~kolcn- i Kirkestua (den er na revet). Det blir II 111 /\ nna 0s tborg. sam budde der. far arbeidet •lnholtl og oppvarming for kr. 1.25 pr. skoleuke. dllmlcrvisning for gutter id e ¢verste klassene ble i II) I0 . Sko len fikk leie unclervisningsrom pa I v\~trc ( na v. cier loge 0fste ng) . da de t ikke va r tk ll c fagc t pit Asva ng. Der fo regikk sl¢ydunder ,ll og tlclvis ogsa unde rvisning i skomakersl¢yd 1'. 111 Mocs slutta a m skoletjener i 1942. og Karl n hie tilsatt i stillingen fra 1. jan. 1943. 3. KLASSE 15/5 -1917 VIII' Cl slit a va:re skoletj ener/va ktmester ved I. rck kc f.v.: 1'01' den fikk se ntralva rmeanlegg i 1957 (ikke Astrid Berg. lngcbo rg Lasse n. A nna Pett ersen . A nna Scibek. Malfrid 0fs tcng. Isabella Ive rsen, Signc G un dersen, ? Sole m, A malie Presthus, Olga Hegstad. :l~kolcn).Vinterforsy ning av bj0rkeved og koks 2. rckke f. v.: 0 logn:s i kjclleren - enkelte ar 30-35 havner Nils . A rt ur A nderse n. lsak Berg . Ukjen t. Odd Lysholm. O lga Lyngen. C harlott e 0 steras. Lilly Leist ad. Gu nvo r Yiddel. lngcborg Johansen. 3. rckke f. v.: L'd 0!! 70 - 1:\0 hi ko ks eller mer. Sa matte Jon Jo nse n. Pa ul Petersen . Einar Knutsen. O lav H0vem. Erling Sive rtsen. O laf Kli nge nberg. L ~~lCI'cn daglig ba:re ved og koks opp i 9-10 rom de vurmcn vecllike i like mange ovner. hvis inge n Forst0dning blir gjort i stand, ka n man faa en farlig smitteba:rer og vedtok a ordne vann til barna :n l'ikk va nn fra en dam oppe ve d Bergheim. Ubehageligheder fra Erik Bye. pa en mer betryg ende mate. llH11c i tilsynsutvalge t 1901 ka n vi lese : Enn a omkring 1900 va r det.va nlig at barn a fikk va nn .l sp1·ingdammen til Skolen er i ustand. saa de r av ei b¢tt~e ller et ka r sam stod inne i klasserommet Fra f¢rst av var det bare ett do pa skolen . IIII'CSI gjvlrcs noget. Dammen ligge r lige indtil eller ute pi\ gange n. Barn a drakk av samm e kopp eller Tilsynsutva lget sier i 1902: I vet! 13crghcim. Erik Byes Eiendom. og Jord- a use . Da der find es kun et privet paa Skolen. og Tilsynsud mod dctt c Ma~rketh older paa ·at glide ud . og I 1912 fa nt til synsutvalget ut at felles drikkekopp va r valget finder at det er uforsvarligt at bade gutterne og 23 ==""""------,M~~,, pigerne benytter samme privet, og da det ogsa forstyr Skomikk - eller skomakershlyd rer undervisningen at barna ikke far benytte privetet i Skomikk er vel et ukjent ord og ta[i'for elevene i vare fristunderne, finder Tilsynsudvalget at foresla bevilget dager, men i 1914 innforte Strinda skolestyre undervis det som tiltnenges til et sadant. ning i skomakersloyd ved 4 skoler i Strinda. Guttene i 6. Protokollen er na underskrevet av: og 7 0 klasse fikk undervisning 6 dager hvert ar i dette M. Aasen, C. Andersson, S. Svendesen, Edrikke faget. De fikk ta med seg slitt skotoy heimefra, og sa Bekkevold. fikk de hjelp til a reparere det pa skolen. D~tvar ikke sa lett a feste bust til en bektrad eller sla en treplugg i en Tilsynsutvalget bad om a fa fore opp et tilbygg pa leersa!e. uthuset, stort 2.3 m - kostnad 80 kroner. Skomikk var et populeert fag. Asvang skole hadde utedo til nybygget 1957 ble tatt i Den forste leereren var Fr. Venas. bruk. Etter noen ar ble denne undervisninga innstilt, men kom seinere i gang igjen. I mote 17. des. 1927 har tilsynsutvalget fort opp pa DA KLOKKA KLANG, sA FORT VI SPRANG budsjettet 4 stk. langbenker til bruk ved undervisning i Vi som er eldre, husker kanskje leereren som stod pa skomakersloyd og handgjerning a kr. 10 = kr. 40. skoletrappa og vinka med handa - na matte vi komme Tilsynsutvalgene ved Strindheim og Asvang skoler inn, for na skulle timen begynne. Men barn er barn. Det hadde sammote 14. juni 1930 for a innstille leerer i er ikke sa lett a slutte med leiken og springe inn i skomakersloyd. Innstilt ble Simon Veeras med Ola J. skolestua. Bye som varamann. Det matte sikkert veere vanskelig for enkelte jurister a fa arbeid denne tida, for en av Mote i tilsynsutvalget 21. desember 1910: sokerne var cand. jur. Den siste leereren i skomaker Formanden overleverede leererpersonalet en haand sloyd ble tiltsatt i 1933. Det var E. 0. Engen. klokke indkjobt for kommunens regning til benyttelse Sa kom krigen, og da ble det slutt med undervisning i ved ut- og indring, for paa denne mate at Jette ordenen skomakersloyd. vedk. begyndelse og avslutning av undervisningstimene. Det paalagdes Jeerer J. Moxnes at sammenkalde leerer personalet og utarbeide inspektionsrute. Eksamen, karakterer, disiplin 0. Vasseljen A. 0steraas Det hadde veert eksamen eller overhoring, og barna venter spent pa resultatet. De skulle snart konfirmeres, Og sa kunne Jeerer Jakob Moxnes forste skoledagen i og de visste at denne overlioring bestemte deres plass pa 1911 sta ute pa skoletrappa og ringe med den nye kirkegolvet. klokka. Etter noen ar fikk den dessverre en sprekk, og Bjorenson forteller i En glad gutt: ny klokke ble innkjopt. Handklokke ble brukt heilt til Da kom skolemesteren (Baard skolemester). Enhver skolen fikk automatisk ringeanlegg da nybygget 1957 forlot sin plass og stormet omkring ham. Hva nummer ble tatt i bruk. Den ene handklokka henger na pa har jeg?- Enn jeg?- Enn jeg, jeg?-- Hyss, opplopne Fra ,.skomikken". Elevene er fra venstrc Gunnur ~ leererrommet. unger, intet spetakkel her- rolig, sa skal I fa hore det, Johan Orendahl. Ottar Melhus. Lcif Moe, Pede barn. -Han sa seg langsomt om. Du er nummer 2, sa Ring, klokke, ring - - han til en gutt med bla oyne. Du er nummer 3,-- du er og minn oss aile om a ta vare pa var tid - var korte, nummer 5, du er nummer 8 osv. Han fikk se Marit: Du tilmalte tid. er nummer 1 av jentene. -- Du nummer 12, har veert 24 Skomikk - eller skomakershilyd lkk c r vel et ukjent ord og fag for elevene i vfue , men i 1914 innf(llrte Strinda skolestyre undervis ~ skomakersl0yd ved 4 skoler i Strinda. Guttene i 6. klnsse fikk undervisning 6 dager hvert ar i dette l)c f"ikk ta med seg slitt skot(lly heimefra, og sa lo hj clp til a reparere det pa skolyn. Det var ikke sa l'cstc bust til en bektrad eller sla en treplugg i en lc. y ~:...;;.,_ - lmikk var et populcert fag. ' n f'0rste lcereren var Fr. Venas . +.. ~.. nocn ar ble denne undervisninga innstilt, men ' scincre i gang igjen. 1 10tc 17. des. 1927 har tilsynsutvalget f(llrt opp pa :ttct 4 stk. langbenker til bruk ved undervisning i nkersl0yd og handgjerning a kr. 10 = kr. 40. synsutvalgene ved Strindheim og Asvang skoler sa mm(llte 14. juni 1930 for a innstille Jeerer i ukcrsl0yd. Innstilt ble Simon Vceras med Ola J. ;om va ramann. Det matte sikkert vcere vanskelig nk clte jurister a fa arbeid denne tida, for en av ·nc var cand. jur. Den siste lcereren i skomaker- blc tiltsatt i 1933. Det var E. 0. Engen. kom krigen, og da ble det slutt med undervisning i nkcrsl0yd. Eksamen, karakterer, disiplin hndcle v ~rcnson forteller i En glad gutt: 1 kom skolemesteren (Baard skolemester). Enhver t sin plass og stormet omkring ham. Hva nummer cg? - Enn jeg?- Enn jeg, jeg?-- Hyss, opp10pne Fra ,.skomikken" . Elevene er fra venstre Gunnar Skj0nberg, Jon Johansen. Kristian Presthus, Arne Wahl , Einar Island. Agnar Melhus, Joar Gjervan, r, intet spetakkel her- rolig, sa skal I fa h(llre det, Johan Grendahl. Ottar Melhus. Leif Moe. Peder M0lnhus og Martin Skj0lberg , Uerercn heter Wulff. , - ll an sa seg langsomt om. Du er nummer 2, sa '5o (B ildct cics av Arnt Grendahl.) il e n gutt med bla 0yne. Du er nummer 3, -- du er 11cr 5, clu er nummer 8 osv. Han fikk se Marit: Du 1111mer L av jentene. -- Du nummer 12, har vcert 25 doven, din knekt og en stor skoyerfant, - du nummer time, og i neste time underholdt barna sjol med Han maa tiltale'Bornene med h0viske 13, rna lese dyktig og mote frem til overhoring, ellers opplesing, sang og mus1kk. Flagget var heist, og Asvang han maa ingen af dem foragtelig tiltale, 1 gar det deg galt, - -- skolekorps spilte ofte i storfriminuttet. og gemene de end maatte vrere, de e Na er det blitt enda enklere, og lite igjen av Planter. Han maa ingen slaa med Kjre Ja, slik skildrer Bjornson eksamensdagen pa en liten skoleplanen av 1909. 0redask eller paa anden grov Maade. I' skole i ei norsk bygd omkring 1860. Men pa Asvang ger eller smaa Forhaanelser ikke vii fn skole var det vel ikke akkurat slik den forste tida. I 1890 mottok tilsynsutvalget et skriv fra Lade skolestyre som ber tilsynsutvalget uttale seg om karak han dem paa beh0rig Maade. Logn m Det har vel vrert en form for muntlig eksamen eller ustraffet, og Banden ansees paa skarpes overhoring sa lenge barn har fatt organisert undervis terbok i skolen. ning, forst og fremst i kristendomsfaget. Skoleloven av Dette forslaget ble vedtatt: 1860 bestemmer at det skal holdes eksamen eller Kredsmodet henstiller til Skolestyret at indtage i Legemlig refselse eller kroppslig straff overhoring ved slutten av skolearet. Da skal presten Skoleplanen bestemmelse om at Karakterbog fores for norsk skole for hundrer av ar tilbake. ' mote opp, men ogsa andre medlemmer av skolekommi hvert Barn, og ialfald for Flid og Forhold udfyldes en Ein skuledag i gamle dagar av Hallvarcl sjonen kan mote. gang hver Uge-- -. huske at ble det for mye brak og s,iau · I Skoleplan for Strindens folkeskoler 1909 er det I skolens arkiv finnes 2 protokoller som inneholder glytte lreraren opp pa Meister Eirik (bjor bestemt hvilke fag lrereren skal eksaminere elevene i, og elevenes karakterer - en Karakterprotokol og en pa skaptaket - og da ble clet som hvor lang tid han skal bruke pa hvert fag. Hovedprotokol. Begge er fra 1882. I den forste er klasserommet. Der star det: karakterene i Lresning skrevet, den andre inneholder I mtoe 13. juni 1890 diskuterte tilsyn Inden de avsnitt, som er gjennomgaaet i skoleaaret, karakterene i andre fag. sporsmi'tlet: Kan legemlig Straff anven eksamineres ca. 11/ztime i religion, ca. 11fztime i norsk, Det er brukt heile tallkarakterer med + eller ..;-bak. Etter enclel samtale ble dette forsla1 ca. Vz time i historie og ca. Vz time i hvert av fagene Seinere ble det 1,5 - 2,5 osv. Legemlig Refselse maa i denne skolc regning, geografi og naturfag. I 1948 ble det gatt over til bokstavkarakterer. for grovere moralske Forseelser, og ch I smaaskole med srerskilt lrerer eksamineres ca. 1Vz Na er dette ogsa blitt enklere. I barneskolen er det Nrervrer af 2 af Tilsynsudvalgets Medii ikke karakterer Ienger. time i religion, ca 1Vz time i norsk, ca. 1/2 time i regning For hvert Tilfrelde bliver Tilforsel at: gj og ca. 1f2 time tilsammen i historie og geografi. Op, unger, ropte skolemesteren, i dag er det forste saavel om Forseelsens som Straffens Ar Lreseprover foretages baade i rigsmaal og landsmaal dagen, sa I skal slippe tidlig, men forst rna vi holde bonn len underskrives at Lrerer og Tllsynsm for at undersoge om bestemmelsen i skolelovens § 73 og synge. Skoleplanen for Strindens folkeskolc overholdes -- -. Det ble et Ieven i skolen --- Stille fantunger, ogsa et avsnitt om Tugt og Orden. Der Dessuten skulle alle skriftlige arbeider, utfort heime skarvunger, fjorunger- stille og ga vakkert over gulvet, Hvis et barn utviser dovenskap, ulyclig eller pa skolen, legges fram til gjennomsyn. Tegneboker smabarn --- Ga na vakkert hjem, barn, takk eders slet opforsel har lrereren myndighet til a og handarbeider skulle ogsa legges fram. Gud og gled eders foreldre. Takk ogsa eders gamle naar forq~aningerhar vist sig frugteslose. Skriftlig eksamen i norsk og rekning for avgangsklas skolemester. I hadde sittet der og gnagd ben, hadde tildeles med ris og ikke i klassens pa: sene (7. arskulle) ble innfort i 1905. ikke han vrert. (Baard skolemester i En glad gutt.) Men det er ett unntak - for ,;enter: Strindaplanen av 1909 bestemmer at i norsk skal Ja, slik kunne en lrerer snakke med sine elever i den Legemlig straf maa aldrig anvencles ptl elevene ha prove i gjenfortelling og diktat, og i rekning tida. Han hadde sikkert ingen disiplinrere problemer. aar. skal det vrere minst 6 oppgaver. Men i dag--- N~rer kroppslig straff forbuclt i skole1 Seinere ble det stil istedenfor gjenfortelling og diktat. m.v. til Lov om grunnskolen heter ck Etter som ara gikk, ble nok den muntlige arsprove noe I 1748 utga Erik Pontoppidan, biskop i Bergen, et Kroppsleg refsing m~rikkje nyttast. enklere enn det som var bestemt i skoleplanen av 1909. hefte: Kort og enfoldig Undervisning for Skoleholdere rekna som kroppsleg rcl'sing om ein l:.cn Omkring 1950-1960 mottes elever, foreldre og lrerer til og der forteller han hvordan en lrerer rna vrere for a for 1:\stunse hun eller vise han til rett:e, el et par timers samvrer. Lrereren samtalte med barna i en kunne holde god disiplin: 1:\ verne eleven eller undre. "lfi ...... 1 • H.J~,.~, ______ Han maa tiltale B0rnene med h0viske og 27 .iU ""i+,",, f ':''~j,~i~;.j'~,:-~f•,<•L;f:;!;,;;;>~f'+t"'J.c,~!'J>,\"WS\ii#!¥LK,~&,_ ~·-:11AM de der som sma busker, og ble spart da skolen ble bygd. H. Bra:tterud, Gustav Troan og fru Gundrun Skjon gard) at dersom det ble n¢dvendig, matt Folk med faglige kunnskaper trur de Rana veere omkring berg. timer fra faget kropps¢ving til skoleha! 100 ar gamle. Som varamenn for disse K. Skjonberg, fru Klingen det ble enstemmig vedtatt. En kan vel ga ut fra at Jeerer Jakob Moxnes bade berg og A. Hagen. Inntil1917 haddetilsynsutvalget ansvar dyrka gronnsaker og planta prydbusker i hagen sin ved Motet slutt. gearbeidet, men ansvaret ble da overh John Blekkan, P. J. Lovo, J. 0. Hagen, M. skolen, men skolehage og undervisning i hagestell er skolestyre. Evensen, Anders Hagen, K. Skjonberg, H. M. f¢rst nevnt i tilsynsutvalgets protokoll i moteJ-,9. februar 1913. Da ble det nemlig bestemt at tilsynsutvalget skulle Bratterud, Olaf Heggdal. F¢rsteleerer Olaf Heggdal kom til Asvt overta ansvaret for skolehagen. Det ble vider bestemt a han var en ivrig talsmann for skolehag1 De forste 50 ar er na gatt, og Asvang skole er blitt kj¢pe inn dette til bruk i skolehagen: Fra f0rst av var demonstrasjonsfeltet 20 storre. Skolen er na 7-delt med parallellklasser i enkelte 2 Ices gj¢dsel kr. 4,00 1920 ble feltet gjort st¢rre til 3/4 maJ. San· arskull. Elevtallet er omkring 240, og 5-6leerere har sitt 15 kg superfosfat )) 1,00 for f¢rste gang valgt en skolehagekomite faste arbeid pa skolen. Det er na blitt bra tilgang pa 10 kg kjilisaltp. )) 2,00 tilsyn med arbeidet. Medlemmer av komi leereboker og undervisningsmidler. Gammelskolen har 10 kg kalisaltp. )) 1,10 Lassen, fru L¢v¢, assistent Fjeervoll Ol fatt et tilbygg, og det er reist en ny bygning. Det er 1 hl kalk )) 0,70 Moe. foretatt flere kretsreguleringer, og mange nye heimer er I 1924 drofta kretsmotet et skriv fra sl blitt bygd. I tillegg til dette skulle disse busker og treer kjopes: Osnes om skolehageundervisninga skulle v Omradet kring skolen er enna fritt og apent. Her er 5 stk. stikkelsbeer kr. 2,25 risk eller firvillig. Det var delt syn pit clett leererjord med uthus og ku pa biisen og gris i grisehuset 4 stk. ribs » 1,00 der L¢vo ville tilra at undervisninga ble g, og hoy pa Iaven. 2 stk. solbeer » 0,50 risk, men kretsformannen, gardbruker S. 10 stk. bringebeer » 0,60 berg, ville frara dette. Klingenbergs forsla I sommerhalvaret gar enna hest for plog og harv, med 12 mot 8 stemmer. slamaskinen durer utover engene, hoyhesjene star tett i Besluttedes ligeledes at anmode Jeerer Moxnes at Olaf Heggdal ble avsatt av NS-styret i tett, storre og mindre buskaper gar pa beite, korn tilsige de b¢rn af skolen der skal deltage i arbeidet med Sverre By kom til Asvang i 1945, overtok staurene star og torker i hostvinden - alt dette i skolens skolehaven, ligesom leereren sammen med tilsynsudval geundervisninga. neerhet - og videre utover i kretsen. get har at fore det fornodne tilsyn med haven. En kan si at Asvang skole na er en middels stor Men sa ble det vedtatt a bygge gy Uthuset ble revet, og gym.salen dekte ogsil bygdeskole med gode arbeidsforhold og et godt bygde Demonstrasjonsfeltet for skolehagen Ia vest for skolehagen Ia. Og dermed ble det slutt 111 miljo. uthuset- paden grunn gym.salen na dekker. Barna fikk ning i hagestell. spa opp jorda, gj¢dsle, sa og plante. Sa fikk de med seg I flere ar ble det delt ut premier til cle Asvang skolehage fr¢ og planter til heimehage:Og den skulle holdes fri for deltok i skolehageundervisninga. Ofte var cl Tett ved stova stod ei bjork so breid, ugras. Om hosten kom leereren - ofte sammen med en eller et anne frukttre. Det star sikkert enni der hadde skjorene sitt gamle reid. jordbrukskyndig - og sa at alt var i orden. etter enkelte hager i Asvang krets. Staren song i kvar den topp som beid, Om h¢sten ble det ogsa holdt en festlig tilstelning som t og erlor i tunet sprungo. avslutning pa skolehagearbeidet - som oftest pa Amts Ivar Aasen. skolen (na Moholt videregaende skole), da det der var Skogplanting - Estenstadmm·ku st¢rre m¢telokale enn et klasserom pa Asvang. Da ble Enn om vi kledde fjellet, sa eneren til hu Det star rester av 2-3 bjorker ved Gammelskolen. Det ogsa produktene solgt. andre siden (Bj¢rnson: Arne) --- har statt flere der, men de er blitt ¢delagt av alder og Undervisningstimene i hagestell ble for det meste tatt Ja, ikke bare fjellet, men myrene, liene, storm fra s¢r og vest. Hvem som planta disse bj¢rkene, fra naturfagtimene. Hagestell er vel ogsa naturfag. Pa et av mange grunner Ia der skoglause. og nar de ble planta, kan ingen fortelle oss. Kanskje sto mote i 1915 foreslo fors¢ksleder Gleerum (Vol! forsoks- A gjenreise skogen i. Norge var en av 28 L____ gard) at dersom det ble n(lldvendig, matte en kunne ta oppgavene til Det Norske Skogselskap som ble grunn timer fra faget kropps0ving til skolehagearbeidet, og lagt av konsul Axel Heiberg i 1898; det ble enstemmig vedtatt. Og dette matte vrere en hyggelig oppgave ogsa for lnntil1917 hadde tilsynsutvalget ansvaret for skoleha skolebarn. Snart drag de f0rste klassene ut pa skog gearbeidet, men ansvaret ble da overf(llrt til Strinda planting - ogsa fra Asvang skole. skolestyre. Inge 0fsteng var flere ganger med pa skogplanting, og her forteller han: F(llrstei 29 ~·' ,,Jf':\'' !J Etter en liten pa~sevar det a begynne pa igjen, og vi Nede pa demningen ser vi oppover mot Manen. Pa hakket og plantet til klokken ble 3 (15). Da var det full begge sider av dammene star stor, vakker skog---. fart pa heimveien, de fleste var vel trett av arbeidet, En stor del av den skogen du ser her, er planta av men beina gikk fort ned til Bekken. Ved Bekken ble det elever fra Asvang skole. Estenstadgarden Ia oppe ved pause. Her var det dengangen fisk i bekken og en del av 0vre Estenstaddammen, og i 1870-ara var den en guttene, som bodde der omkring, kunne kunsten a middels stor gard - omkring 130 mal dyrka jord. Da fange fisk med hendene. Vi Ia pa magen ved bekken og Strinda kommune kj0pte garden, ble bygningene revet ventet til det kom en fisk, og de som var raskest, klarte og drifta innstilt. Du kan enna se restene av murene. da a ta fisken. Men det var en risiko, det fantes nemlig Her til h0yre for oss ser du Lauvasen. Jeg var med pa vannrotter i bekken, og tok du en slik, kunne du bli bitt, skogplanting der i 1929. Vi planta furu, du ser den der og det var ikke sa hyggelig. Det ble vanligvis ikke sa oppe. store fangsten, og etter hvert som vi ble lei av a vente pa Skolestyrer Heggdal var med oss, og det var en streng fisk, dro vi l],jem. herremann, skal jeg si deg. Det nytta ikke a fuske med il I dag star skogen fin og gr0nn der vi kalte det plantinga der, nei. Pr0vde du a sette 2 eller 3 planter i I•I "Snau-haugan". Ja. de f0rste tner er allerede hugget. samme bullet for a bli fort ferdig med bunten du hadde Og ny skog er plantet for annen gang. Men i dag er det fatt, var han straks der. og du matte gjQ!re arbeidet om !11 god fortjeneste pa skogplanting og er en del av det att. Vi arbeider ikke for a tjene noen kroner i morgen, arlige arbeid til skogsarbeiderne. Vi matte utf0re sa han, vi arbeider for framtida. Det er vare barn og jobben gratis. uten a fa sa mye som ei flaske brus for barnebarn som skal ha nytte av det arbeidet vi gj0r i jobben. men jeg tror de fleste var godt tilfreds med at dag. Lengre borte der ser du Myrsneppen. Jeg har ogsa de en gang har fatt v~remed pa a "kle fjellet". v~rtmed pa skogplanting der - -- Inge 0fsteng. Vi gar tilbake og krysser vegen som f0rer til Estenstadhytta, og kommer fram til Massagruva - -- Etter det jeg har h0rt, var det her elevene fra Asvang Estenstadmarka er vel i vare dager blitt fellesnavn pa skole planta skog f0rste gang de var pa skogplantiJJg i flere skogeiendommer i omradet- Estenstad, T0mmer Estenstadmarka. Det var visstnok omkring 1915, og da holt m.fl. Gardsnavngranskeren Oluf Rygh forteller at var l~rerMoxnes med --- d~topphavelige navnet pa Estenstad er 0ysteinstadir. Vi kommer til ei stor furu (den star pa venstre side av Helge Hagen har v~rttilsynsmann for Strinden vegen et kort stykke f0r en kommer opp til hytta). Teglverks skogeiendom i Estenstadmarka fra 1940. Han Dette skal v~redet st0rste treet i heile Estenstadmar kjenner Estenstadmarka ut og inn, og pa foresp0rsel var ka, sier Hagen. Det er ogsa et merketre mellom 2 han straks villig til a bli med i marka som kjentmann og skogeiendommer og skal ikke hogges --- vise noen steder der elever fra Asvang hadde planta Jeg tar fram malbandet og maier omkretsen ved rota. skog. t> Den er omkring 3 meter. 30 ------1!...~ ------~~~~ adde v1:ert innom Tommerholt og ordna Du som har gatt pa Asvang skole, kan sikkert finne Jeg forteller at i 1946 fikk skolen 200 kroner av •ikk vi inn pa forbudt omriide ned mot diameteren na nar du kjenner omkretsen - Strinden Teglverk som takk for utfort skogplanting. nedre Estenstaddammen. Vi sa straks 3 Ja, det er bare a - Ja, jeg husker det, og jeg var med som tilsynsmann ndre sida av dammen. Hysj, ikke si det. Vi skalla elevene ved skolen finne der. Vi planta da skog mellom den gamle vegen je tjuvfiskere, mente Hagen, som kunne det ut sjol. (Vaskebrettet) og den nye vegen (den nav. veg), som ·· fisking og bading er forbudt i Estenstad- Etter en god kopp kaffe pa Hytta legger vi vegen innom ble apna omkring 1938 - -- en av de nedlagte husmannsplassene - Auneplassen. Var det Vaskebrettet som var vegen fra Bekken og :mningen ser vi oppover mot Manen. Pa For hundrearsskiftet var det visstnok 3 husmannsplas opp til T(l)mmerholt og Estenstadmarka for den tid? 1 dammene star stor, vakker sk0g - - - . ser her oppe, men na er aile 'nedlagt, forteller Hagen. Ja, men den viktigste vegen opp til Estenstad og av den skogen du ser her, er'/planta av Vi ser rester etter muren der stua hadde statt. Men vi Tommerholt ved hundrearsskiftet gikk gjennom Stok vang skole. Estenstadgarden 1i·oppe ved ser ogsa andre ting pa var ferd. kangardene og opp Stokk-kleiva, sa Helge Hagen - og :lddammen, og i 1870-ara var den en Her har noen hatt ei hyggestund, mente min kjent han kunne ogsa fortelle at i 1860-70-ara var det enna ulv gard - omkring 130 mal dyrka jord. Da mann - papiravfall, melkekartonger o.fl.t. Ia strodd i Estenstadmarka. mne kjopte g~rden,ble bygningene revet utover. ·~ .tilt. Du kan enna se restene av murene. Ille er det at barn skjemmer ut marka, men verre er re for oss ser du Lauvasen. Jeg var med pa det at voksne gj(l)r det --- der i 1929. Vi planta furu, du ser den der Og jeg er enig. · Heggdal var med oss, og det var en streng kat jeg si deg. Det nytta ikke a fuske med ·, nei. Provde du a sette 2 eller 3 planter i : for a bli fort ferdig med bunten du hadde straks der' og du matte gjore arbeidet om Jer ikke for a tjene noen kroner i morgen, ·beider for framtida. Det er yare barn og )m skal ha nytte av det arbeidet vi gjor i borte der ser du Myrsneppen. Jeg har ogsa Lykke-AngelltrsaA/S i skogplanting der --- ilbake og krysser vegen som forer til tta, og kommer fram til Massagruva - -- eg har hort, var det her elevene fra Asvang All i kolonial og kjattvarer. skog f0rste gang de var pa skogplanting i trka. Det var visstnok omkring 1915, og da Telefon 18 125 loxnes med --- :r til ei stor furu (den star pa venstre side av >rt stykke for en kommer opp til hytta). I v1:eredet storste treet i heile Estenstadmar tgen. Det er ogsa et merketre mellom 2 ""' nmer og skat ikke hogges - -- tm malbandet og miller omkretsen ved rota. kring 3 meter. j.'; 31 Ui:...I ASV ANG SKOLE UNDER KRIGEN 1940-1945. noen som heist demonstrasjone r i med. Bruk av '.'pisseluer" --for a m: tiv hensikt forbys pa skolens omrac Det samme gjelder merke med lo\ Rex) H.7.o.l. Likesa bruk av rikets fl: Fra Strinda bygdebok, 3. bind: med uthus ble beslaglagt fra 10. mars ''""1945 til juli. kla:r eller pa annen mate. -- Tegnin: Nattmorket Ia over Trondelag, noen fa kuldegrader, Dessuten var det fra hosten 1941 til okkupasjonens slutt pulter og vegger, gjerder o.l. -- n oppholdsva:r, hoge snokarmer langs vegkanter og gater, beslaglagt rom tillagring. Et vaktmannskap pa 5 mann storste omhu besorges fjernet. en liten maneskalk pa himmelen, gatene nesten folke holdt seg der, og romma skulle brukes til innkvartering Brudd pa ovenstaende medforer pa tomme, bare enkelte mennesker pa veg heim eller til av soldater pa gjennomreise fra Finnmark. Ei tid var et straffer, i grovere tilfeller anvendes bo arbeide, alle ante fred og ingen fare, dette var mottakin kompani pa 180 mann der, for det meste ledige elt ogsa politimessig behandling - ~ gen av en stor fiende --- marinesoldater. Det kan ogsa nevnes at det ikke ~ Sloydlokalet ble delt i to og brukt til kjokken. kongesangen i skolen eller pa skole1 Mange forstod nok at noe var i gja:re. Kringkasting Forskjellige andre forandringer og odeleggelser ble Det ble mangel pa flere slag metallc1 og aviser gav opplysning om livlig aktivitet ved var kyst. utfort.--- derfor b!e det bestemt at metallgjenst. Likevel kom vel okkupasjonen av Norge - og for oss tinn, nikkel, b!y og legeringer av clissc Trondheim - uventa pa de fleste. Tyskerne hadde ogsa et storre luftvernbatteri med fra kommunale bygninger. Bare gjcnst Aile la:rerne motte pa skolen til vanlig tid 9. april brakker for mannskap og et ammunisjonslager pa kunsterisk verdi, og som ikke kun1 1940. Men bare en liten del av elevene var mott fram. Ormhaugen bare 3-400 meter fra skolen. Mange tenkte fritatt. Barna var redde, og aile forstod alvoret. Barna ble pa hva som kunne hende hvis bomber fait ned der. Skoleinspektor Osnes skriver: sendt heim, og vi tok farvel med hverandre. Ingen visste Da den nye bygningen ble beslaglagt 1. november Savidt jeg skjonner er cler vel ikkc Ill hva som kom til a hende. 1944, matte all undervisning forega i Gammelskolen. skulle va:re dortrykkerter, skiltcr, vimJ Allerede forste dagen tok folk til a forlate byen og De overste klassene fikk undervisning 3 timer hver messing - -. byggebeltet. Det var en strom av biler og gaende skoledag, smaklassene noe mindre. Ved slutten av lnns1 oppover Brosetvegen, Jonsvannsvegen og Steinanve krigen, da tyskerne beslagla heile skolen, matte aile Kjopmannsgata 24. gen. Sa:rlig ille var det 11. april, for da spurtes det at sammen flytte til Veiskillet. Undervisningstida var fra Sa matte vaktmesteren fram nwd engelske krigsskip var pa veg inn Trondheimsfjorden klokka 9.00 til17.30 og hver klasse var der 2 timer. Og Asvang ble sendt inn 19 d0rvridCI'C o~ for a angripe de tyske krigsskipa som Ia ved byen. Det vi matte ha 2-3 klasser samtidig pa samme rommet. 2 9,5 kg, antatt verdi 190 kroner. Nytl var full forvirring. Folk for lot heimene sine- ofte uten a brakker som tilhorte Strmden Teglverk ble ogsa ei kort samme ting ville koste ~177kronct·. lase dorene. Men snart kunne politiet opplyse at det tid brukt som undervisningsrom. bare var et rykte, og folk vendte snart tilbake. Dagene gikk og ble til ar. Vart samva:r- eller rettere I 1942 bestemte departement:ct ut tys Det ble naturlig nok ikke 17. maifeiring dette aret, og sagt mangel pa samva:r - forte ikke til noen strict. De i folkeskolen istedenfor engelsk. 7. kl skolen kom ikke i gang for etter 17. mai. hadde sitt omriide - vi hadde vart. fortsette med engelsk ut skole~rct,n Snart kom pabud og forordninger, bl.a. pabud om For a bevare ro i skolen bad styrene for la:rerorgani skulle begynne med tysk fra h0stcn blendingsgardiner for aile vinduer pa skolen og sand sasjonene bade elever og la:rere om a tro varsomt og sekker foran vinduene i kjelleretasjen. ikke demonstrere utfordrende mot okkupasjonsmakta Det var rasjonering bade paenkcltc 11 Tyskerne tok etterhvert til a beslaglegge jord og hus i og deres hjelpesmenn. under krigen. For a styrkc skolcburns kretsen. Skolestyrer Sverre By har gitt disse opplysnin Etter hvert kom na flere forbud. Strinda skolestyre at banut skullc I'll ger om Asvang skole til Strinda bygdebok: I et rundskriv til skolene 1941 skriver kirke- og Enkelte familier fikk ogsa pas0knud 1 Den nye skolepaviljongen (bygd 1928) ble beslaglagt undervisningsminister R. Skanche bl.a. dette: matte hcnte den Sj01 hos sin kj0p111 fra 1. november 1944 til 1. januar 1945. Heile skolen -- at skoleungdommen ikke rna Ia seg utnytte til krigs~rctfikk ogsil clcvcnc suppc ~,enb 32 __ _r•' ··~~~~~·------·~"""'"''' noen som heist demonstrasjone r i statsfiendtlig oye og kjott. Den ble kalt Svenskesuppa, og var visstnok en med. Bruk av "nisseluer"-- for a markere demonstra gave fra Sverige. ,, tiv hensikt forbys pa skolens omrade. Det samme gjelder merke med love, H. R. (Hakon Mandag 9. februar kunngjorde Quslings regjering 2 Rex) H.7.o.l. Likesa bruk av rikets flagg pa hodeplagg, nye lover i aviser over heile landet: Lov om Norsk klrer eller pa annen mate. -- Tegning og innskjrering i Lrerersamband og Lov om Nasjonal Samlings ungdoms pulter og vegger, gjerder o.l. -- rna straks og med tjenste. Lov om Nasjonal Samlings ungdomstjeneste storste omhu besorges fjernet. skulle gjelde all norsk ungdom mellom 10 og;'18 iir. De Bru@d pa ovenstaende medforer passende disiplinrer skulle lreres opp til a forsta den nye tid og den nazistiske straffer, i grovere tilfeller anvendes bortvisning, eventu ide. Etter Lov om Norsk Lrerersamband hadde lrererne elt ogsa politimessig behandling - - plikt til a delta i denne opplreringa. Det kan ogsa nevnes at det ikke var tillatt a synge Storparten av de norske lrererne protesterte og kongesangen i skolen eller pa skolens omriide. meldte seg ut av Lrerersambandet. Regjeringa gjorde da Det ble mangel pa flere slag metaller under krigen, og kjent at utmelding var det samme som avskjed fra derfor ble det bestemt at metallgjenstander av kopper, lrererstillingen, og innstilte all utbetaling av lonn. Sanrt tinn, nikkel, bly og legeringer av disse skulle samles inn stod skolene tomme uten bade elever og lrerere. fra kommunale bygninger. Bare gjenstander som hadde For a vinne tid kunngjorde regjeringa 1 maneds kunsterisk verdi, og som ikke kunne erstattes, var brenselsferie fra 27. februar. fritatt. Og 20. mars slo styresmaktene til for alvor. Den Skoleinspektor Osnes skriver: dagen og de nrermeste dagene ble over 1000 lrerere over Savidt jeg skjonner er der vel ikke meget a finne. Det heile landet arrestert. De arresterte lrerere fra Strinda ~! skulle vrere dortrykkerter, skilter, vindusvridere o.l. av og Trondheim og fra resten av Trondelag ble for det messing-- meste sendt til 0rland eller Ekne. Men over 600 lrerere Innsamlingssted var fra 0stlandet og Vestlandet ble sendt til Kirkenes pa Kjopmannsgata 24. tvangsarbeid. Sa matte vaktmesteren fram med skrujernet. Fra Den sterke motstanden og den store offerviljen fra Asvang ble sendt inn 19 dorvridere og 29 skilter, vekt lrererne gjorde at regjeringa matte boye av. Etter 9,5 kg, antatt verdi 190 kroner. Nytt innkjop av de 25.april ble lrererne !itt etter litt satt fri. Men de siste samme ting ville koste 177 kroner. fra Kirkenes - slapp ikke fri for november samme ar. Sa kom 8. mai 1945 med fred. og da ble det glede og I 1942 bestemte departementet at tysk skulle innfores jubel over heile landet bade i skole og heim. Men ikke i folkeskolen istedenfor engelsk. 7. klassene skulle fa bare glede for aile. Mange hadde mista en eller flere av fortsette med engelsk ut skolearet, men 6. klassene sine kjrere under krigen, og satt igjen i sorg og saknad. skulle begynne med tysk fra hosten 1942. Det var rasjonering bade pa enkelte matvarer og klrer 8. mai 1945 under krigen. For a styrke skolebarns helse bestemte Flagga i varsol lyser' Strinda skolestyre at barna skulle fa tran pa skolen. dagen er rein og klar. Enkelte familier fikk ogsa pa soknad gratis melk. De Himmelen bla seg kvelver matte hente den sjol hos sin kjopmann. Det siste over var fridoms var. krigsaret fikk ogsa elevene suppe - en blanding av erter Noreg i band var bunde, 33 L ~ ·''-'" ;:<>_tn'"'~'"'"--~,/:,--'f, no er det atter fritt, En Asvangelev, Karl Johan Roosf.,25. januar 1916, 1 AsvANG SKOLE OG NORS ligg der i gnlt og smiler. ble drept i krigen i april 1940. ' Landet er mitt og ditt. Han var i Lillestrom da krigen kom, og han tenkte a reise til Storen for a slutt seg til de norske styrkene der. Ved Innset traff han sine foreldre og sosken, som hadde Klokkene glade kimte evakuert dit. Han slutta seg til motstandsstyrkene som Norsk Skipsadopsjon er et bindeledd n fred etter lange natt. var der, og der ble han truffet av ei kule fra ehtysk fly og skoler og norske skip i langfart. Skolen Noreg som lag i morker av en bombesplint. Han dode pa krigs!asarettet i skip, d.v.s at den far tildelt et skip av Nor ligg der i solglans att. Oppdal og er gravlagt pa Moholt kirkegard. sjon. som ordner med korrespondansen r Striden var tung a vinne, I mange ar etter krigen gikk skolens lrerere og elever og skipet. Det kan vrere hyggelig for folk dyrt kjopt er fedrejord. - etter endt gudstjenste i kirka 17. mai- bort til grava til skip langt borte fra heim og fedreland il fil Soner og dotre stupte, Karl Johan Roos. Der ble det sunget noen salmevers, elever pi\ en norsk skole, og elevene kan dode er far og mor. skolestyreren eller en annen holdt en liten tale, skolefa og glede av a lese det offiserer og mannsk nen ble senket, og en krans lagt pa grava. mennesker og forhold i fremmede land og En krans ble ogsa lagt pa grava til en annen ungdom Asvang skole fikk i august 1950 tildelt [ som fait i krigen - Odd Lervold, Klrebuvegen. Han tilhorende Christen Smith & Co., Oslo. , dode pa Innherred sykehus. 10 330 tdw. og gikk i Stillehavsfart. Met fikk skolen beskjed om a benytte MIS Beli for Beljeann~.Belbetty- ca. 6 000 tclw. Kobenhavn i 1949 og ble fort av kaptein 13 skole var den 10. skolen i Sor-Trondelag sc adopsjonsskip. Strindheim skole var den det der med flytting . . Asvang-elevene valgte a kalle sine sc brev/aviser til ski pet Asvangposten. og f0r: allrede sendt i oktober 1950. Og snart kom fra Sor-Amerika, Haiti, Galapagos, C . . det er noe vi kan Mauritania, Australia for a nevne noen ~ brev ble lest med stor iver og interesse. IJ pa en annen mate. Og seinere ble det ogsa gaver, b~tdefru • skipet. Skolen fikk m.a. flere kasser appc VI sending kokosnotter. I oktober )953 kom Belbetty til Fosdale Maim, og ;Kaptein Jahr, som da forte s~ hos innbudt el~verog lrerere fra Asvng skole skipet. Aile onsket a vrere med, men en bus: ta sa mange, sa bare 3-4 fra hver storskolek ved loddtrekning - fikk reise. Vi ble godt VINJE etter at vi hadde sett oss om, ble det ser Var gave til skipet var et maleri av Oskar I journalist fra Nidaros- Rita- var med oss 34 L-_ A.svANG SKOLE OG NORSK SKIPSADOPSJON Norsk Skipsadopsjon er et bindeledd mellom norske noen dager seinere hadde hun et referat fra turen i skoler og norske skip i langfart. Skolen adopterer et bladet. Hun begynner slik: ,, skip, d.v.s at den far tildelt et skip av Norsk Skipsadop Eventyret for de 38 barna ved Asvang skole og sjon, som ordner med korrespondansen mellom skolen hererpersonalet begynte allerede kl. 7 tirsdag morgen, og skipet. Det kan va:re hyggelig for folk ombord pa et da den store bussen fra Bynesruten, som var leiet for skip langt borte fra heim og fedreland a fa hilsninger fra anledningen, holdt utenfor skolen, opplyst og innbyd elever pa en norsk skole, og elevene kan ha stor nytte ende i gralysningen. Adopsjonsskipet Belbetty som og glede av a lese det offiserer og mannskap skriver om ventet sine gjester utpa formiddagen, Ia i Maim, 16 mil mennesker og forhold i fremmede land og verdensdeler. borte, sa bussturen ble lang og kostbar, men regningen Asvang skole fikk i august 1950 tildelt DIS Bel jeanne ble betalt av rederiet: Christen Smith & Co., Oslo - og tilhorende Christen Smith & Co., Oslo. Skipet var pa da star det ikke pa. - - -. 10 330 tdw. og gikk i Stillehavsfart. Men straks etter Og som et uttrykk for hvordan barna folte det, siterer fikk skolen beskjed om a benytte M/S Belbetty isteden hun hva den 14-arige Kenneth sa: Dette er den storste for Beljeanne. Belbetty- ca. 6 000 tdw. - var bygd i opplevelse i mitt liv. (Hvis han Ieser dette, vii han Kobenhavn i 1949 og ble fort av kaptein Barth. Asvang sikkert kjenne seg igjen). skole var den 10. skolen i Sor-Trondelag som fikk tildelt Etter som ara gikk, ble kontakten mellom skolen og adopsjonsskip. Strindheim skole var den forste. skipet dessverre mer og mer sjelden, og bade skip og Asvang-elevene valgte a kalle sine sendinger eller skole far nok ta sin del av skylda for dette. Var siste brev/aviser til skipet Asvangposten, og forste pakke ble kontakt med Norsk Skipsadopsjon hadde vi 14. des. allrede sendt i oktober 1950. Og snart kom brev tilbke 1959 da vi mottok dette brevet: Mange takk for fra Sor-Amerika, Haiti, Galapagos, Cuba, Aderi, mottatte hilsen til adopsjonsskipet. Den var riktig fin, Mauritania, Australia for a nevne noen steder. Disse synes vi, og den lille skalen vii nok bli satt pris pa om brev ble lest med stor iver og interesse. Det var 0-fag bord. Vi far hape det ikke varer lenge for kaptein pa en annen mate. Johnsen og hans besetning gir lyd fra seg. Og seinere ble det ogsa gaver, bade fra skipet og til Vi onsker Dem og elevene en riktig god jul og vel skipet. Skolen fikk m.a. flere kasser appelsiner og en mott igjen til samarbeide . ..:::...- -. sending kokosnotter. Men kapteinen og hans besetning har nok ikke gitt I oktober 1953 kom Belbetty til Fosdalen bergverk i lyd fra seg. Det ble stille fra begge parter. Maim, og kaptein Jahr, som da forte skipet, hadde Vel mott igjen til samarbeid, sier adopsjonskontoret. innbudt elever og la:rere fra Asvng skole til a besoke Ja, deter kanskje noe a tenke pa for Asvang skole i dag, skipet. Aile onsket a va:re med, men en buss kunne ikke det. De viktigste kilder: ta sa mange, sa bare 3-4 fra hver storskoleklasse- uttatt Forhandlingsprotokoll for Hlade Formandskab. ved loddtrekning- fikk reise. Vi ble godt mottatt. Og Forhandlingsprotokoll for Hlade Skolekommision. etter at vi hadde sett oss om, ble det servert middag. Forhandlingsprotokoll for Tilsynsudvalget for Aasvang Var gave til skipet var et maleri av Oskar Hokstad. En Skole. journalist fra Nidaros- Rita- var med oss pa turen, og Strinda bygdebok. 35 - L_ KLIEBU SEMINAR TIL ASVANC vihe dagar arbeider styresmaktene mcd ~ Trondheim lcerarskole ut av byen , og mange kon i S0r-TnzJndelag vii gjerne ha skolen. I 1880-1890 iira arbeidde styresmaktenc mcd 1 av Klcebu seminar (lcerarskole). Smii og urm undervisningsrom, vanskar med innkvartcrin~:~. mi'tlet om fellesundervisning for jenter og gulur· < grunnar gjorde at skolen matte flytte. Ogsii da var det mange kommunar som gjcmc ~ skolen, m.a. Stj0rdaL OrkdaL Melhus. Malvik , H og Levanger. Jacob Aall Bonnevie, som da var skolcdil'l.! Trondhjems Stift (no Nidaros bisped0mrnc) 1 foresliitt for Stortinget ii flytte Klrebu scmln Trondheim, men hans framlegg vart vraka ov Stor i 1891, sii sp0rsmiilet om flytting matte opp J1 • Storting. •\\'"'r) 1o. Det var stortingsval i 1891. og mange nyc r'C]H' .:.~-··~ ~· tantar m0tte pii tinget i 1892. men Bonnevic sk,l\11 ...... eit nytt framlegg om ii flytte Klrebu scrnlrH Trondheim ikkje ville bli vedtatt. Etterkvart kom to namn i forgrunn cn: Asv1 Strinda og Levanger. og striden kom til 5 st~111 desse to stadene. Wilhelm Andreas Wexelsen var kyrkjcstrriNI' rektor Steens regjering ' (V). og han In f'r'lllll Stortinget proposisjon om ii flytte Klrebu scrnln Levanger. Wexelsen vart sei nare biskop i Nld bisped0mme, og det var han som kronte kong llnko dronrting'.Maud i Nidaros domkyrkje i 1906. Kyr•kJr miteen delte seg. Fleirtalet, 5 medlernmcr, vlllc 11 seminaret til Asvang i Strinda med Asvang skolll 0vingsskole. Mindretalet, 4 medlemmcr, vll((1 II seminaret til Levanger. Skolens adopsjonsskip gjennom flere ar, M/S , BELBEITY". · Det var stor interesse for dette sp0rsmMct II minst i Tr0ndelagsfylkene. 36 KLJEBU SEMINAR TIL AsvANG I 1892? vare dagar arbeider styresmaktene med a flytte 4. april 1892 kom sp0rsmalet om flytting av Klrebu Trondheim lrerarskole ut av byen, og mange kommunar seminar opp i Stortinget. Det vart ein av dei store dagar i S0r-Tr0ndelag vii gjerne ha skolen. i tinget, med kjenslesterke innlegg bade for og imot av ~J I 1880-1890 ara arbeidde styresmaktene med flytting begge partar. Referatet fra de batten fyller 25 sider i 'f av Klrebu seminar (lrerarskole ). Sma og upraktiske Stortingstidende. ' ~~ undervisningsrom. vanskar med innkvartering, sp0rs Bonnevie var formann for fleirtalet i kyrkjekomiteen miilet om fellesundervisning for jenter og gutar og fl.a. og ein ivrig talsmann for Asvang. Han var ikkje mye grunnar gjorde at skolen matte flytte. glad i Lev anger: Med al Agtelse for Levanger-- er den Ogsa da var det mange kommunar som gjerne ville ha dog ikke egentlig nogen By, kan jeg gjerne sige. Dagen skolen, m.a. Stj0rdal, Orkdal, Melhus, Malvik, Strinda har en Begivenhed, det er naar Dampskibet kommer, og Levanger. og en anden naar Dampskibet gaar, og naar denne Jacob Aall Bonnevie, som da var skoledirekt0r i begivenhed er over, saa sker der ikke mere--Deter Trondhjems Stift (no Nidaros bisped0mme) had de ikke hensigtsmessig at stenge Menneskene inde paa et foreslatt for Stortinget a flytte Klrebu seminar til saadant afsides Sted - -. Trondheim, men hans framlegg vart vraka av Stortinget Nei, ein matte heller flytte seminaret til Asvang i i 1891, sa sp0rsmiilet om flytting matte opp pa neste Strinda som lag nrer trafikk - og kultursentret Trond Storting. heim. Her ville elevane ved sida av vanleg skolegang, fa Det var stortingsval i 1891, og mange nye represen h0ve til a hente lrerdom og visdom fra det andelege og tantar m0tte pa tinget i 1892, men Bonnevie skj0nte at kulturelle liv i byen. Trondheim hadde ogsa eit allsidig eit nytt framlegg om a flytte Klrebu seminar til nreringsliv, og elevane ville ha stor nytte av a fa Trondheim ikkje ville bli vedtatt. · kjennskap til dette. Elevane ville fa meir luft under Etterkvart kom to namn i forgrunnen: Asvang i vengene pa Asvang enn i Levanger. Strinda og Levanger, og striden kom til a sta mellom Bonnevie fekk st0tte for sitt syn av mange. m.a. av desse to stadene. Bergan (S0r-Tr0ndelag). Han Ia vekt pa at eit stifts - Wilhelm Andreas Wexelsen var kyrkjestatsrad i lrerarm0te og lrerarkollegiet ved Klrebu seminar hadde rektor Steens regjering (V), og han Ia fram for radd til a flytte seminaret til Trondheim eller ein stad Stortinget proposisjon om a flytte Klrebu seminar til nrer Trondheim. Dersom noen syntes at Asvang lag for Levanger. Wexelsen vart seinare biskop i Nidaros nrer byen, kunne ein flytte seminaret til Gimse i Melhus. bisped0mme, og det var hansom kronte kong Hakori og ( Det hadde ogsa vore diskutert i komiteen). dronrting Maud i Nidaros domkyrkje i 1906. Kyrkjeko Statsrad Wexelsen og folkeh0gskolestyrar Olaus Ar miteen delte seg. Fleirtalet, 5 medlemmer, ville flytte vesen var dei fremste talsmenn for Levanger. Arvesen seminaret til Asvang i Strinda med Asvang skole som var ein kjent skolemann og stortingsmann fra Hedmark. 0vingssko~.Mindretalet, 4 medlemmer, ville flytte Det var han som sammen med Hermann Anker grunnla seminaret til Levanger. den f0rste fo]keh0gskolen i Noreg - Sagatun ved Det var stor interesse for dette sp0rsmalet - ikkje Hamar. minst i Tr0ndelagsfylkene. Mindretalet i kyrkjekomiteen Ia mindre vekt pa at 1) 37 ,,,_,,,,-.:.., ',,'.,.;""" ,,.~i_:~ seminret skulle Iigge ved eit trafikk-knutepunkt eller pa a plassere seminaret sa mer Trondheim som mogleg, ved ein stor by. Elevane hadde ikkje noe mot ein lang fikk han fleirtalet i komiteen til arendre si innstilling til: skoleveg nar dei berre kom til ein god skole. Sja pa Asvang i Strinda e!ler Gimse i Melhus. Hamar l t t•· 38 IIIIL_ e seminaret sa mer Trondheim som mogleg, rtalet i komiteen til a endre si innstilling til: trinda eller Gimse i Melhus. er ikkje det forte fram. ringa fekk mindretalet sitt framlegg om a •u seminar til Lev anger 69 stemmer. 45 tar stemte for Asvang i Strinda eller Gimse i ekk det. Og vi som lever i dag, kan sporre: de Asvang skole og omradet J1ring skolen tid dersom Stortinget i 1892 hai'Jde vedtatt a Sl'liNG.HElGESTUEDALI 1 seminar hit? II, ar vi fatt Universitet pa Dragvoll. Det vart rlevert og opna 3. mai 1979. Sluppenv. 3 - 7000 Trondheim - Tlf. 40 110 opplysningane til denne artikkelen har eg in kronikk lektor Karl R~der,Levanger, resseavisen februar 1965. * KONSULENTTJENESTE * PROSJEKTERING * LEVERANSER ----BVGG t'1 39 SKOLENS INDRE LIV q brl'ldre i Asvang krets matte dele ett pa ET GLIMT INN I DEN GAMLE SKOLES HVERDAG matte ga pa skolen hver sin dag. Skrivning hadde enna status som e Ved Roar Dille tillagt betydelige estetiske kvaliteter. ' postulerte at det skulle vrere en "sm1 Hvordan kunne en vanlig skoledag fortone seg i store dagboka var det en dyd av n\'ldvendighet a sette handskrift", og det var ikke uten grunn : begynnelsen av vart arhundre? Om morgenen var det pene, sirlige skrastrek i den svakt opQrutete boka for skj0nnskrift. I lyset fra parafinlampene vanlig at elevene sa over leksene - det seg na vrere i hver elevs tilstedevrerel~e.O> fikk skolen f0rst til jul i 1917- kan en k! katekisma, leseboka eller andre bl')ker- fl'lr de bega seg I fl'lrste time var det vanlig a ha kristendomskunn seg clever som m0ysomt utf0rte sine sir! til skolen. F\'lr skolen kalte sin plikt, matte de fleste ogsa skap, og dette faget var ogsa det mest leksekrevende. den opplinjerte skjl'lnnskriftboka. utfl')re andre ulike gjl'lremal i hjemmet, f Lrererne startet sj0lve undervisninga med h0ring i de Rundt arhundreskiftet var ikke elevt eks. fjl'lsstell og husarbeid. aller fleste timer, og denne Ia ofte beslag pa det meste med skriveb0ker. I rekning matte eleven Skoledagen startet med at lrereren stod pa trappa og av timen. Oppreist ved pulten matte elevene tilkjennegi steintavle og griffe!. Var tavla fullskreve ringte med. hiindklokka si. Med m\'lrkdress og en sin u!enatlrering i Pontoppidans fortellinger for klassen. spytte og bruke handa. glinsende klokkesnor i en liten bue fra brystlomma Det er ingen tvil om at pugg var en del av skolens Dette bringer oss over pa hygien ventet han pa elevene. Til hans lrererhabitt hl'lrte ogsa hverdag, sjl'll om normalplanen av 1922 tok til orde mot forhold. Til tross for at tuberkulosen hvitskjorte med ll'ls celluloidsnipp, vest og slips. Jakken overdreven pugg i skolen. Bare i kristendomskunnskap folkesykdommen og !usa florerte i klas ble til nl')d kastet hvis vedovnen hadde fatt opp dampen forsvarer planen utenatlrere: "Katekismetekstene og det lenge gjort lite for a fjerne store eller av at spesielle pedagogiske gestikulasjoner hadde skriftordi rna bori lrera. Det krevst at borni lrerer skolen. Det tok lang tid f\'lr spyttebakkc tvunget svetten fram. katekismetekstene utenat". og det samme kan sies om vannb0tta c Vel inne i skolestua tok elevene plass ved sine doble Om hvordan hl'lringa manifesterer seg i klassen felles benyttelse for tl')rste clever. I Nor pulter klar til bl')nn og morgensalme - jentene gjerne i forteller dr. phil. Einar Sigmund i Norsk Skoletidende 1918 uttrykkes fl'llgende indignasjon: hjemsydde blat\'lys forklrer som var tredd over kjole og 1920: "Hvor godt kjender vi ikke den type pa undervis "Her foregaar frellesdrikking i stor genser for a vrere slitasjehindrende. Guttene sang ning- jeg mener ophl'lring- hvor lrereren tar en eller et syke, rene og urene munde, samme ausc andektig i vide vadmelsbukser ( eller den knelange par clever for sig, kanske fremme ved tavlen, og riktig - og det som er igjen i ausen slaas naturli1 kortbuksa om sommeren) og raggsokker som gjerne pumber dem, mens klassen for0vrig enten kjeder sig igjen. Det skulde vrere artig at vitc stakk noen centimeter over de tjukke beks0mskoene. eller simpelthen- sover! Deter en type som desvrerre er bakterier en slik b0tte indeholder til slu Salmesangen ble oftest akkompagnert av orgel. I mere almindelig end egentlig anbefalelsesvrerdig". svineri!" skolens f0rste tid og fram til ca. 1910 ble ogsa Det syncs a vrere en utbredt oppfatni11 salmodikon brukt, og den f\'lrste kvinnelige lrerer ved Skoleloven av 1889 apnet veien for de estetiske fag og for lrererne var st0rre f0r enn na. Mang Asvang - Brit Grytbak - brukte dette. Det samme orienteringsfagene slik--at barnas time plan bestod av seg nrermest med en nadell'ls respekt Of salmonikonet finnes den dag i dag pa Asvang skole. kristendomskunnskap, rekning, norsk, geografi, histo grense nrer nullpunktet. Det er innlysc Dagboka ble fl'lrt umiddelbart etter at sang og bl')nn ric, naturfag, skrivning, tegning, sang, gymnastikk, overdrevne respekten kunne ga utover k var ferdig i fl'lrste time. Forfatterinnen Ingeborg Refling heimstadlrere og sl0yd-hiindarbeid. :f. Hagen beskriver denne situasjonen slik i "Den nye Sll'lyden var pa langt nrer noen fri forming, og elevene t:· lrereren" fra 1939: matte holde seg strengt etter tegninger med faste mal. "Lrereren satte seg ved det skrale kateterbordet, grep Faget var pragmatisk orientert, slik at elevene kunne ha etter protokollen, slo opp og sa pa navn og alder, med seg bruksgjenstander hjem, f.eks. kleshengere, skottet fra registeret og utover ongeflokken, som rivetenner, vaskebrett, taburetter. En merker seg ogsa glodde stort og fortenkt tilbake". at guttene skulle beherske skomakersll'lyd. Sko skulle Lrereren gjorde seg flid med fravrersfl')ringa. I den lappes og syes med bektrad. Det fortelles for\'lvrig at to 40 ------br0dre i Asvang krets matte dele ett par sko, slik at de nen mel! om lrerer og elever, og elevent: torde knapt AG matte ga pa skolen hver sin dag. apne munnen uteri at de uttrykkelig ble bedt om det. Skrivning hadde enna status som eget fag og ble Respekten for !;ereren var ikke bare begrenset til tillagt betydelige estetiske kvaliteter. Normalplanen skolestua. Nar elevene sa !;ereren komme pa veien, var postulerte at det skulle v;ere en "smukk og vakker det vanlige•at mange gikk omveier for a slippe a hilse. ka var det en dyd av n!'ldvendighet a sette handskrift", og det var ikke uten grunn at faget ble kalt Her b!ilr det ogsa bemerkes at l;ereren generelt hadde en ,e skrastrek i den svakt opprutete boka for skj!ilnnskrift. I lyset fra parafinlampene - elektrisk lys h!'lyere sosial status i skolekretsen og samfunnet og tilstedev;erelse. fikk skolen f!ilrst til jul i 1917- kan en kanskje forestille spilte en mer framskutt rolle i srerlig sosiale og kirkelige time var det vanlig a ha kriste.ndomskunn seg elever som m!ilysomt utf!ilrte sine sirlige bevegelser i sp0rsmal. L;ererne i den gamle skolen holdt en streng ette faget var ogsa det mest lek'sekrevende. den opplinjerte skj!ilnnskriftboka. disiplin og kunne benytte seg av korporlig avstraffelse. artet sj!'llve undervisninga med h!ilring i de Rundt arhundreskiftet var ikke elevne bortskjemte Fra slutten av 1920-ara bidro en skjerpet !ovgivning og timer, og denne Ia ofte beslag pa det meste med skriveb!ilker. I rekning matte elevene greie seg med en moralsk ford!ilmmelse av skolens straffemidler til a )ppreist ved pulten matte elevene tilkjennegi steintavle og griffe!. Var tavla fullskrevet var det bare a mildne den harde straffeut!ilvelsen av pr!ilyssisk m!ilnster ering i Pontoppidans fortellinger for klassen. spytte og bruke handa. som lrererne av den gamle skole var eksponent for. 1gen tvil om at pugg var en del av skolens Dette bringer oss over pa hygiene og sanit;ere Et departementsskriv slo fast i 1925 at skolestyret 12llom normalplanen av 1922 tok til orde mot forhold. Til tross for at tuberkulosen var den store skulle bestemme om en skulle ha legemelig straff eller pugg i skolen. Bare i kristendomskunnskap folkesykdommen og lusa florerte i klasserommet, ble ikke og hvordan straffen skulle iverksettes. Det var ogsa ,lanen utenatl;ere: "Katekismetekstene og det lenge gjort lite for a fjerne store smittekilder i relativt vanlig at spesiell udisiplinert adferd f!ilrte til na bori !;era. Det krevst at borni l;erer skolen. Det tok lang tid f!ilr spyttebakkene ble fjernet, avstraffelse pa et skolestyrem!ilte. Fra Asvang er det ~ksteneutenat". og det samme kan sies om vannb!iltta og vassausa, til kjent fra sa sent som 1930 at en gutt fikk smake riset rdan h!ilringa manifesterer seg i klassen felles benyttelse for t!ilrste elever. I Norsk Skoletidend fordi han visstnok imiterte r!ilyking pa skolen. Riset ble . phil. Einar Sigmund i Norsk Skoletidende 1918 uttrykkes f!illgende indignasjon: formelt avskaffet som straffemiddel fra 1. juli 1937. ·r godt kjender vi ikke den type pa undervis- "Her foregaar f;ellesdrikking i stor stil. Friske og 1ener oph!ilring - hvor l;ereren tar en eller et syke, rene og urene munde, samme ause, samme b!iltte Det b!ilr papekes at korporlig avstraffelse var betyde 'or sig, kanske fremme ved tavlen, og riktig - og det som er igjen i ausen slaas naturligvis op i b!iltten lig mer utbredt i byskolen enn i landsskolen, men det m, mens klassen for!ilvrig enten kjeder sig igjen. Det skulde v;ere artig at vite hvor mange skal ikke underslaes at enkelte lrerere ved landsskolen then- sover! Deter en type som desv;erre er bakterier en slik b!iltte indeholder til slut. - For noget Asvang ogsa omga seg med !ilrefiker. tdelig end egentlig anbefalelsesv;erdig". svineri!" Hver dag f!ilr en gikk hjem fra skolen var det vanlig a Det synes a v;ere en utbredt oppfatning at respekten reise seg og synge en sang til avslutning. Hjemme ventet :n av 1889 apnet veien for de estetiske fag og for l;ererne var St!ilrre f!ilr enn na. Mange !;erere omga mange oppgaver, f. eks. vannb;ering, vedb;ering, vask .fagene slik at barnas timeplan bestod av seg n;ermest med en nadel!ils respekt og en toleranse ing og fj!ilsstell for de som bodde pa gard, i tillegg skulle ;kunnskap, rekning, norsk, geografi, histo grense n;er nullpunktet. Det er innlysende at denne en vrere faglig forberedt til neste skoledag. tg, skrivning, tegning, sang, gymnastikk, overdrevne respekten kunne ga utover kommunikasjo- ·e og sl!ilyd-handarbeid. ar pa langt n;er noen fri forming, og elevene : seg strengt etter tegninger med faste mal. agmatisk orientert, slik at elevene kunne ha ·uksgjenstander hjem, f.eks. kleshengere, "'' vaskebrett, taburetter. En merker seg ogsa :kulle beherske skomakersl!ilyd. Sko skulle es med bektrad. Det fortelles for!ilvrig at to !1 41 NOEN AV SKOLENS PERSONALE 1881-1981 () Jacob Moxnes ble f¢dt i Leksvik i 1841. Han tok senere ble hun tilsaft ved Asvang og Nidarvoll skole slik eksamen ved Kl medlem av overstyret for Strindens Sparebank. Som formann i barnevernsnemnda nedla By et stort i 1926, og h~rvar han til 1932, da han ble a1 Tilseth d¢de 07.01.1936 og ·ble gravlagt pa Moholt arbeid. Ogsa i FN-sambandet var han engasjert. Like ett~'i-krigen ga Tvete ut en diktsa kirkegard, hvor DNT har reist en vakker minnestein pa Sverre By utga flere barneb¢ker, hvorav to ble mold". Opp gjeunom ara har han gledet 1: grava hans. prisbel¢nnet. Aile hans b¢ker ble utgitt pa nynorsk, og - og man,ge fler - med sin poesi. Brit Grytbak underviste svrert lenge ved skolen. Hun da malsaka stod hans hjerte svrert nrer, var det aldri pa Malfrid. og Tormod Tvete bor na i Ange overtok etter Petrine Engen i 1884. Sistnevnte hadde tale a oversette til bokmal. Sverre By d¢de i 1975. har ei clatter. vrert midlertidig tilsatt som Irererinne ved Asvang skole Tormod Tvete var lrerer pa Asvang skole fra 1937 til Ingvar Lanke er den navrerende rektor fra dens start 10. janur 1881. Brit Grytbak var f¢dt i han gikk av med pensjon i 1973. Fra 1965 var han Han er f¢dt 30. august 1923 i Rennebt Rindal i 1861 og tok lrererinneeksamen i 1880. Fire ar skolestyrer. Tvete er f¢dt 22. mars 1905 pa Frosta. Han allsidig utdannet med landbruksskole, h 42 J t'l' hie hun tilsatt ved Asvang og Nidarvoll skole slik 111 vekslct med a undervise f0rsteklassene ved disse n:tsenc. Seinere fikk hun full post ved Asvang, og 1ie hun til hun gikk av med pensjon 1. janu.ar 1922. luv llc~gdalva r ogsa lcerer i mange ar ve'p. skolen. hie ansatt som skolestyrer her i 1916 og gikk av !t' den andre verdenskrig. Foruten a vcere lcerer, var llcggdal klokker i menigheten, en kombinasjon Jakob Moxnes Brit Grytbak Olav Heggdal F0rstelrerer 18.81~1915 Lrererinne 1884- 1922 F0rstelrerer 1916-1942 slett ikke var uvanlig pa denne tida. :gp.dal markerte seg som en ivrig skolehagemann og nevncs som en foregangsmann pa dette omradet. f0rstc tiltaket med hagestell og botanisk undervis ble l'aktisk gjort ved Asvang skole i aret 1913-14 ) II litcn hage pa 200 kvm. Denne ble noen ar re utvidet til 750 kvm. 'l'ITC Uy er f¢dt 04.02.1897 i Vik i Helgeland. Han sin pcdagogiske utdannelse ved lcererskolen i tnger og studerte senere ett ar ved Norges Lcerer ,kolc pa Lade. By har ett ars praksis ved S¢r H.lelug l'ylkes amtskole - senere yrkesskole. Senere 11111 ltcrcr ved Ranheim skole i 18 i\.r. I 1945 tiltradte sorn bcstyrer ved Asvang, og her ble han til han Sverre By Tormod Tvete uv 20 ar se nere. Skolestyrer 1945-1965 Lrerer 1937-1965 Skolestyrer 1965- 1973 •et·rc By var en aktiv og engasjert peson - ogsa om skolen. Han var i mange ar styremedlem i har eksamen fra Levanger lcererskole 1926, mellomsko engelskartium, lcererpr¢ve fra Hamar off.liererskole og 0ntlelag Lcererlag, hvor han for¢vrig ble ceresmed- leeksainen Volda 1930 og eksamen artium ved Firda eksamen fra Norges lcererh0gskole. ll un var ogsa med i styret for Norges Lcererlag. Gymnas 1935 . Han startet sin lcerergjerning i A i Afjord Han begynte sin pedagogiske 10pebane i folkeh¢gsko formann i barnevernsnemnda nedla By et stort i 1926, og her var han til1932, da han ble ansatt i Bjugn. len , der han praktiserte i tre i\.r. Ved Asvang skole har ld . Ogsa i FN-sambandet var han engasjert. Like etter krigen ga Tvete ut en diktsamling "Fr¢ i han hittil undervist i 26 ar, fra 1973 ogsa som rektor. •e t'l'e By utga flere barneb¢ker , hvorav to ble mold" . Opp gjennom ara har han gledet lcererkollegiet Ingvar Lanke bor i Moholtlia og er gift med sin Inger >el(llnnct. Aile hans b¢ker ble utgitt pa nynorsk, og - og mange fler - med sin poesi. f. Myrmo. De har barna Ingrid, Kari og Endre. Malfrid og Tormod Tvete bor na i Angelltr0a, og de l~lsukasto d hans hjerte svcert ncer, var det aldri pa ovc rsctte til bokmal. Sverre By d¢de i 1975. har ei clatter. Kilder til biografiene: u·nwd Tvctc var lcerer pa Asvang skole fra 1937 til Ingvar Ll'mke er den navcerende rektor ved skolen. Norske skoleforl. b. 1 og 2. ikk av mecl pensjon i 1973. Fra 1965 var han Han er f0dt 30. august 1923 i- Rennebu. Lanke er Strinda Bygdebok. ;styrer. Tvete er f0dt 22. mars 1905 pa Frosta. Han allsidig utdannet med landbruksskole, handelsskole, Muntlige og skriftlige beretninger. 43 ledd fra grunnskolen til den hoyeste ur, ETTERKRIGSTID naturlig over i hverandre enten det gje ~~ Ved Ingvar Umke eller boklige skoleformer." Idette ligger e utvikling vekk fra en sterkt oppdelt skole integrert skole. Dette perspektivet ror trekkene i utviklinga av skoleverket frarr Bakgrunn 'H~sten1945 Da krigen kom i 1939 var mye lagt til rette for Det var nok under til dels meget vanskelige forhold forandringene som er skjedd pi\ det lokale framgangsrike ar i skolen. For folkeskolen i Strinda mange skoler startet opp igjen hosten 194.f.'Mangt var i sees mot denne bakgrunnen. gjaldt da Lov om folkeskolen pa landet av 1936. uorden etter at tyskerne hadde oppholdt seg i skolelo Av lover og andre offentlige doku Norll)alplan for landsfolkeskolen kom i 1939. Loven ga kalene. Noe utstyr var nedslitt, og en del var kommet etterkrigstida har vcert bestemmende for v den ytre ramme. og i Normalplanen kunne en finne vekk. Det hadde i flere ar vcert liten eller ingen grunnskolen kan nevnes: 1951: fagplaner. timefordelingstabeller. minstekrav og ar fb~nyelseav boker og lceremidler. Nye folk skulle overta beidsmater. Normalplanen br0t pa mange mater med ledelsen pa aile plan. Mange mennesker hadde under Felleslov om spesialskoler for utviklingshe det som hdde vcert vanlig praksis i skolen. Det hadde krigen midlertidige oppholdssteder, sa manntall og 1954: etter hvert vokst fram stadig sterkere kritikk av registre matte igjen bringes i orden. Det var heller ikke Lov om fors0k i skolen. tradisjonell lekseskole og klasseundervisning. Innen lett for mange foreldre a fa satt barna i stand til a ga pa Forsoksradet for skoleverket blir oppretl pedagogisk tenkning var na aktivitetstanken kommet i skolen. Deter utover hosten 1945 notert fravcer grunnet 1955: forgrunnen. Det enkelte barn skulle ha rett til a fa mangel pa klcer og sko. Men sa hadde fredsaret ogsa gitt Endringer i folkeskolelovene for land o utvikle seg i samsvar med individuelle evner og gis inspirasjon og tent optimismen. Karakteristisk var vel endringene ga kommunene mulighet til a gc mulighet til a utfolde sin egen form for aktivitet. sluttordet i et brev til skolene i Strinda: "Na skal vi skolen slik at den ble mer i samsvar med Dermed kom kravet om elastisitet i organisering av riktig ta fatt!"' sosiale forhold og nye pedagogiske krav t undervisninga. Normalplanen understreker ogsa betyd Sverre By ble na tilsatt som styrer ved Asvang skole skoleutstyr. Minimumslesetid i landsfolkes ningen av gruppearbeid. Den fysiske fostringa og de og flyttet inn i styrerboligen i den eldste bygningen. uker. Med skole annenhver dag ble skold praktiske faga skulle styrkes. Samtidig skulle barnesko Lcerer Johan Selvag hadde da vcert konstituert i stillinga Maksimallesetid pa landet ncermet seg mini len gi et stodig grunnlag for videregaende skolegang. en periode etter krigens slutt. Vaktmester Karl Gjervan i byfolkeskolen. fikk sammen rued familien flytte tilbake til sin bolig pa Kommunene fikk plikt til a gi scerskilt uncle Asvang skole var da den eneste av de 7-delte skolene skolen. elever som av en eller annen grunn ikke I i Strinda som manglet skolekjokken og gymnastikksal. Hosten 1945 var disse lcererne rued ved oppstarting av rued i vanlig undervisning. Krav om at skolen matte fa disse spesialromma ble satt skolearet: Lovise Bakk. Sverre By. Margit Hagen. 1959: fram av Tilsynsutvalg og Kretsm0te allerede i 1930. og Johan Selvag. Tormod Tvete. Lov om folkeskolen (felles for by og la111 kravet ble senere gjentatt hvert ar. Varen 1939 forela Lesetida blir na ogsa pa landet regnet i trrl ferdige planer for skolekjokken og gymnastikksal. Skolepolitikk og lovverk mer. Maksimum 1050 t. i aret blir likt for I Tegningene ble lagt fram for Tilsynsutvalget til fornyet Skolen matte na bade lokalt og sentralt bygge videre pa Kommunene kunne gjore vedtak om 9-!rrig uttalelse 22. august. Utvalget ble da bedt om a ta det grunnlaget som var lagt for krigen kom. med de Bestemmelscr'om lcererrad og skoler~rd.Sko standpunkt til et forslag om en endring vedr. planlosnin lovene og regelverket som da var gitt. Men krigssitua ren blir ovqste administrative Ieder innen k gen. Byggesaken skulle behandles av Formannskapet sjonen hadde utvikla et samhold og en f0lelse av 1959: . samme uke, sa fristen for uttalelse var kort. Kretstilsy fellesskap som ogsa ga grobunn for framtidsvyer og Lcereplan for forsok med 9-arig skole. net var utilfreds rued den vending saken hadde tatt, og reformtanker. Tanken om en mer enhetlig skoleorga 1969: ville heist ha innkalt til Kretsmote. Sa kom krigen. Det nisasjon manifesterte seg allerede i 1945. I det fellespro Lov om grunnskolen. Samarbeidsorganer v skulle bli 18 ar a vente pa skolekjokken. og det skulle ga grammet som de politiske partiene la fram. het det: 19n 24 ar for gymnastikksalen sto ferdig. "Hele skolevesenet rna samordnes sa alle de enkelte Monsterplan for grunnskolen. midlert. ut.g. 44 .. - ledd fra grunnskolen til den hoyeste undervisning gar 1974: naturlig over i hverandre enten det gjelder praktiske Monsterplan for grunnskolen. eller boklige skoleformer." I dette Jigger et onske om en 1975: utvikling vekk fra en sterkt oppdelt skole og fram til en Tillegg til Lov om grunnskolen. (Integrering av funk integrert skole. Dette perspektivet rommer hoved sjonshemmede). trekkene i utviklinga av skoleverket fram til i dag. De HJfsten 1945 forandringene som er skjedd pa det lokale plan rna ogsa Skolen vokser under til dels meget vanskelige forhold sees mot denne bakgrunnen. Etter hvert som forholdene begynte a bli mer normale · startet opp igjen hosten 1945. Mangt var i Av lover og andre offentlige dokument som i igjen etter krigsara, tok Tilsynsnemnda opp igjen saker at tyskerne hadde oppholdt seg i skolelo etterkrigstida har va:rt bestemmende for virksomheten i som ble stanset ved krigsutbruddet. Tilsynsnemnda utstyr var nedslitt. og en del var kommet 1· grunnskolen kan nevnes: gjennomgikk sa tidlig som 17. desember 1945 igjen wdde i flere ar va:rt liten /eller ingen 1951: planene for gymnastikkbygg og kom til at saken matte 10ker og la:remidler. Nye folk skulle overta Felleslov om spesialskoler for utviklingshemmede barn. revurderes. Bade jente- og guttetoaletter matte komme die plan. Mange mennesker hadde under 1954: med i den nye bygningen, likesa leiligheter tilla:rerinne :rtidige oppholdssteder. sa manntall og Lov om forsok i skolen. og vaktmester. Sentralfyringsanlegget matte omfatte ~igjen bringes i orden. Det var heller ikke Forsoksradet for skoleverket blir opprettet. ogsa den eldre del av skolen. Det ser imidlertid ut til at e foreldre a fa satt barna i stand til a ga pa 1955: vedlikeholds- og reparasjonsarbeider Ia band pa aile r utover hosten 1945 notert frava:r grunnet Endringer i folkeskolelovene for land og by. Disse tilgjengelige midler. og forst ut pa hosten 1948 fant .cr og sko. Men sa hadde fredsaret ogsa gitt endringene ga kommunene mulighet til a sentralisere Tilsynsnemnda, i forbindelse med behandling av bud g tent optimismen. Karakteristisk var vel skolen slik at den ble mer i samsvar med geografiske og sjettforslag for 1949, a kunne foresla for skolestyret at :t brev til skolene i Strinda: '"Na skal vi ,.. sosiale forhold og nye pedagogiske krav til lesetid og det matte bli avsatt 25 000 kr. til gymnastikksal. For skoleutstyr. Minimumslesetid i landsfolkeskolen ble 19 1950 ble foreslatt a avsette 100 000 kr. (utvidet plan for ble nc\ tilsatt som styrer ved Asvang skole uker. Med skole annenhver dag ble skolearet 38 uker. nybygg). Ny omstendigheter var i ferd med a gjore seg 1 i styrerboligen i den eldste bygningen. Maksimallesetid pa landet na:rmet seg minimumskravet gjeldende. Det ble etter hvert sterk okning i elevtallet. Selvag hadde da va:rt konstituert i stillinga i byfolkeskolen. Dette hadde bl.a. sammenheng med de hoge fodselstal ter krigens slutt. Vaktmester Karl Gjervan Kommunene fikk plikt til a gi sa:rskilt undervisning for la like etter krigen. Tilsynet sier i sine kommentarer: med familien flytte tilbake til sin bolig pa elever som av en eller annen grunn ikke kunne folge " ... fortsetter utviklingen slik som na, vii sporsmalet med i vanlig undervisning. om klasserom bli preka:F i skolearet 1952-53". Det blir 15var disse la:rerne med ved oppstarting av 1959: tydelig understreket at det er sterkt behov hade for :JVise Bakk. Sverre By. Margit Hagen. Lov om folkeskolen (felles for by og land). klasserom og spesialrom. Skolestyret ble pa nytt minnet l. Tormod Tvete. Lesetida blir na ogsa pa landet regnet i arlige skoleti om dette i forbindelse med budsjettforslagene for 1951 Skolepolitikk og lovverk mer. Maksimum 1050 t. i aret blir likt for by og land. og 1952 .. Hosten 1953 var situasjbnen blitt ytterligere Kommunene kunne gjore vedtak om 9-arig skoleplikt. forverret. Skolen matte leie lokaler av tvilsom kvalitet i n~tbade lokalt og sentralt bygge videre pa Bestemmelse om la:rerrad og skolerad. Skoleinspekto forsamlingshuset pa Veiskillet. Barn fra "Blomsterby ~~som var lagt for krigen kom. med de ren blir overste administrative Ieder innen kommunen. en" utgjorde ogsa etter hvert en storre del av elevtallet, ~elverketsom da var gitt. Men krigssitua e utvikla et samhold og en folelse av 1959: og det var ikke til a unnga at en del timer matte legges m ogsa ga grobunn for framtidsvyer og La:replan for forsok med 9-arig skole. til ettermiddager. 1969: '0> . Tanken om en mer enhetlig skoleorga Endelig 26. mars 1954 kunne Tilsynsnemnda motes d'esterte seg allerede i 1945. I det fellespro- Lov om grunnskolen. Samarbeidsorganer ved skolen. for a uttale seg om plan for tilbygg utarbeidet av 1971: ' arkitekt Tagseth. Planen omfattet 2 klasserom og 1 de politiske partie11e Ia tram. het det: evesenet ma samordnes sa aile de enkelte Monsterplan for grunnskolen. midlert. utg .. la:rerrom. vannklosetter for elever, la:rere og vaktmes- 1.1 45 ter, matbuer og fyrrom. Departementets for bud mot Deter na igang bade et hornorkester og et sangkor pa bygging av spesialrom var forel¢pig ikke opphevet, men 50 jenter. Et ¢vingsrom ville utvi:l:Somt virke stimuler Tilsynsnemnda sa seg likevel tilfreds og glad fordi det na ende pa de musikalske interessene, og bygget i forlen endelig sa ut til a Iysne. I sine merknader peker gelsen av gymnastikksalen med skyvd¢rer i me11om, Tilsynsnemnda pa behovet for styrerkontor, og de er ville rommet ogsa ~utgj¢reen bra tilvekst til salen. ogsa i tvil om lxrerrommet har fatt tilstrekkelig Det samme rommet kunne en da bruke til fritidssy st¢rrelse. Saken fikk ellers en gledelig vending. Tre sler, og i n¢dsfall til klasserom. maneder senere forela nye tegninger for tilbygg i 2 G> etasjer, og na var skolekj¢kkenet kommet med i Asvang skole, 10. mai 1957 planen. I august samme ar ber skolestyret Tilsynsnemn Olav Rikstad Tormod Tvete da om a ta standpunkt til et forslag om a utvide skolens Astrid Foss. Jenny Astrid Svanholm areal nordover med om lag 6 dekar. Tilsynsnemnda ga Hilmar Fuglem Ingvar Lanke sin tilslutning til dette. Sverre By Gudrun Berge". Nedenstaende framstilling viser hvordan elevtallet steg i Asta Pr¢sch ara 1940-80. Nedenstaende framstilling viser hvordan elevtallet Dette initiative! viste seg senere a fa stor betydning steg i ara 1940-80,__ for skolen og lokalmilj¢et. Skolestyret var im¢tekomm ende, og dette "musikkrommet" fikk plass i sokkeleta fi(I{J sjen under gymnastikksalen ved siden av dusjrom og garderobe. Rommet fikk en form som riktig nok ikke 500 var sa god, men ble et meget kjxrkomment tilskudd til skolens romareal. Det ble ¢vingsrom for kor og korps, 4()() m¢terom, og dessuten, som en ogsa pa forhand hadde .11111 ant, uunnvxrlig som klasserom i mange ar framover. I 1975 ble rommet ombygd til garderobe og dusjrom for 200 jentene. H¢sten 1958 forela planer og tegninger for bygging av tOO gymnastikksal, klasserom, vaktmesterbolig m.m. fra arkitekt Roar T¢nseth. Samtidig fulgte et forslag til l 940 -45 -50 -55 -(10 -(l5 -70 -75 -HO regulering og videre utbygging av skolen. Det siste Dette klasserommet var gymnastikksalen ved skolcn. vinduene, og nar det skulle hoppes bukk. sattc vi op Dr,;mmen ble virkelighet innebar at den nye bygningen som skulle omfatte veggen. Bildet er taU i 1960. 10. mai 1957 sendte lxrerpersonalet dette brevet til gymnastikksal m.m. skulle reises som vinkelbygg pa Tilsynsnemnda for Asvang skole: vestre side av skoletomta. Den gamle uthusbygninga 1: "En er kjent med Skolestyrets vedtak om bygging av matte da rives. Videre skulle eldste bygning rives og ' f" gymnastikksal ved Asvang skole, og aile gler seg over erstattes av uvxrsskur langs Jonsvannsveien. Framtidig Videre·.' kom Tilsynsnemnda med forsl< dette." utbygging av skolen ble forutsatt a skulle forega ¢st for ing av rdm i eldste bygningen slik at den Na er det ved skolen ogsa behov for et ¢vingsrom for navxrende bebyggelse. Tilsynsnemnda unnlot a uttale behov for biblioteklokaler m.m .. Dette n sangkor og orkester. En ber derfor Tilsynet medvirke til seg om forslaget til regulering av hele skoleomradet, nemnda allikevel kunne utsta inntil videre at skolestyret overveier muligheten av a fa et slikt rom men fant at planen for nybygget hadde fatt en heldig a. komme igang med nybygget. under samme tak som gymnastikksalen. l¢sning. Varen 1960 ble det sendt foresp¢rsel t 46 '~'I(! I' nl\ iga ng bade et hornorkester og et sangkor pa 'lll(!r. Ct 0vingsrom ville utvilsomt virke stimuler- P~ tic musikalske interessene, og bygget i forlen L'tl nv gymnastikksalen med skyvd0rer i mellom, ' 1'0111mct ogsa utgj0re en bra tilvekst til salen. · "'( summc rommet kunne en da bruke til fritidssy ' og i n0clsfall til klasserom . Asva ng skole , 10. mai 1957 ~/ Oluv Rikstad Tormod Tvete t Astrid Foss Jenny Astrid Sva~holm llilmar Fuglem Ingvar Lanke Sve rrc By Qudrun Berge" . Asta Pr0sch 'l' l((! initiativet viste seg senere a fa stor betydning ko l(!n og loka lmilj0et. Skolestyret var im0tekomm ~.o g dettc " musikkrommet" fikk plass i sokkeleta- under gymnastikksalen ved siden av dusjrom og il•I'Obe. Rommet fikk en form som riktig nok ikke s~p, od, men ble et meget kjcerkomment tilskudd til ~·nsr omarcal. Det ble 0vingsrom for kor og korps, !1'0111, og dessuten, som en ogsa pa forhand hadde 11111111VtCrligk so m lasserom i mange ar framover. I hie I'Ommet ombygd til garderobe og dusjrom for ill C. 10stcn 1958 forela planer og tegninger for bygging av 11\IISlikks;d, klasse rom, vaktmesterbolig m.m. fra lukl Roar T0nse th. Samtidig fulgte et forslag til il cl'i ng og videre utbygging av skolen. Det siste Dette ktasserommet var gymnastikksalen ved skolen. Vi se r ribb-veggen , bommen og bukken med matte og springbrett i kroken. Pultene ble stablet ved vinduene, og ni\r det sk ulle hoppes bukk. satte vi opp d0ra Iii gangen og tok far!. Det var i p 47 1111 bruk 10. oktober 1962 etter 1 iirs byggetid. En av nede rom og nylakkerte golv, velkomstsmil og hand ble servert. Til overmal kom gjerne 1 elevene skriver folgende: trykk. Blomsterbuketter pa b~fdet.Skolestyreren had I0nnsposer som han hadde hentet IH de en time til radighet for a dele ut timeplaner og Tiller, noe som for l.ererne ogsa p~ts1 "Da vi iipna gymnastikksalen. orienterte om b0ker og skrivemateriell. Sa ringte kaste glans over den f0rst skoledag 4. oktober 1962 apna gymnastikksalen pa Asvang skole. skolelokka og ute pa skolegarden sto elevene oppstilt i De f0rste ukene om h0sten var ei Forst marsjerte aile l.ererne og aile skolebarna til hver sine "baseFI' merket med romertall. Kommet inn i Elever og l 1 professor ved Norges ldrettshogskole, Hans B. Skaset), begynne med nye l.ereb0ker, og disse ble henta fram og for a gj0re undervisninga livsn 48 nylakkerte golv, velkomstsmil og hand ble servert. Til overmal kom gjerne vaktmesteren med andre Strindaskoler. Det gjaldt srerlig handball, hopp ;terbuketter pa bordet. Skolestyreren had lonnsposer som han hadde hentet hos herredskasserer renn, bakkerenn og gangsport. til radighet for a dele ut timeplaner og Tiller, noe som for lrererne ogsa pa sin mate bidro til a Lekselrering og skriftlig heimearbeid horte med i de m boker og skrivemateriell. Sa ringte kaste glans over den forst skoledagen. fleste fag, og arbeidsdagen kunne bli lang ogsa for g ute pa skolegarden sto elevene oppstilt i De forste ukene om hosten var ei fin tid for skolen. elevene. Elevene i Strindaskolene skulle konkurrere ser" merket med romertall. Kommet inn i Elever og lrerere startet opp igjen med nye krefter og med elevene i byskolene om opptak i realskolen. Til .t, ble elevene staende, hver ved sin pult. friskt mot etter gode ferieuker. Det var bade hyggelig sammenligning kan nevnes at inntil 9-arig skole ble noen hyggelige velkomstord, en'.salme ble og !itt spennende a fa starte opp igjen med nytt stoff og innfort i begge kommunene hadde Strindaelevene 114 tdervar lest. Elevens timeplan ble skrevet nye boker. Disse forste dagene om hosten dro gjerne uketimer tilsammen pa de 6 forste klassetrinn, mens te dag for sommerferien Ia hve'r elev sine klassene ut i nrermiljoet for a hente stoff til naturfag og Trondheim-elevene hadde 159 uketimer for de samme pakke. I noen fag ble nem!iglide samme heimstadlrere. Kornakrene sto gule, bondene hadde arstrinn. Omregnet til arstimer ble dette for Strinda t pa flere klassetrinn. Na ble skapet apnet, startet innhostinga, kyrne gikk pa beite, skog og mark 4 359 t. og for Trondheim 6 068 t. tilsammen for de 6 ~neble delt ut. I noen fag skulle klassen var like utenfor skolegarden. Her var fine muligheter forste klassetrinn. (Tallene er hentet fra "Innstilling om I nye lrereboker, og disse ble henta fram og for a gjore undervisninga livsnrer og anskuelig. Sa lenge 9-arig enhetsskole i Strinda og Trondheim"). Nar det I formaning om a sorge for varetrekk. vreret var fint om hosten, var det lett a finne leikeakti gjaldt faglig niva var det et vanlig inntrykk at Strinda :kelrer og trekkpapir horte ogsa med. Ved viteter ute. Bade jentene og guttene drev med handball, elevene allikevel ikke sto tilbake for elevene i Trond likt materiell ble det brukt et kontrollskje og det ble trent med tanke pa idrettsdagen tidlig pa heims-skolene. ble krysset av for hver blyant og hvert hosten. Da kunne aile fra 4. klasse og oppover avlegge Strinda kommune hadde pa den tid gjort forste ar i 1 ble delt ut. Det var vel noksa vanlig a prover for idrettsmerket. For de fleste var'vel dette en framhaldsskolen obligatorisk for de som ikke sokte nter og 2 viskelrer som normalt arsforbruk. srerlig hyggelig dag, men for noen barn kunne det vel annen videregaende utdanning, d.v.s. at Strinda hadde lte en til forsiktighet nar blyanten skulle ogsa vrere en dag de grudde seg til. 8-arig obligatorisk skole, mens Trondheim hadde 7- let var heller ikke lurt a plukke viskelreret i arig. blokk tegnepapir og en eske fargestifter Etter hvert gled aile inn i den jevne arbeidsrytmen. Arbeidspresset kunne som sagt vrere hardt, srerlig i 6. For ferien ble aile blekkhus gjort rene. I Norsk, regning og engelsk var eksamensfag og hadde og 7. klasse. Det var et press pa mange av elevene for a flaske med blekk, og sa fikk hver elev sin derfor en srerlig sterk stilling. Engelsk var fra 1956 blitt komme inn i realskolen, og lrererne pa sin side var ~nelever ba om ny splitt i pennholderen. I obligatorisk for aile elevene i 6. og 7. klasse. Ellers var opptatt av a kunne oppna gode karakterer for klassen. sa sparebankbokene og skolespareskrinet. gjerne kristendom lagt til klassens 1. time pa dagen. Fag Da var det ikke bra a ga glipp av undervisningstimer. ble gjerne karakterbokene samlet inn av som historie, geografi og naturfag med egne lrereboker A vgangsk!assene hadde 3 dager med eksamen i de : ble et forholdsvis kort mote med elvene korn medfra 4. klassetrinn av. Sangen hadde stor plass. skriftlige faga norsk, regning og engelsk. Medlemmer , og det ble vel heist ikke gitt noen lekse til Hver elev hadde sitt eksemplar av Mads Berg: Skolens av Tilsynsnemnda fungerte som eksamensvakter. Opp orsteklassingene motte til 1. time som de sangbok. Sangglade klasser begynte gjerne hver time gavene kom i forseglet konvolutt fra Skoleinspektoren, teste av dem kom i folge med mor, men med en liten sang. Det ble enna ikke brukt instrumenter og seglet ble brutt forst etter at klassene var kommet pa len e. til klassesangen. De forste blokkfloytene kom i 1958. plass i sine rom. Eksamensreglementet var strengt og e motet med klassene, samlet lrererne seg Her kan nevnes at lrerer Olav Rikstad fikk i stand: et tillot ingen uregelmessigheter. ~rtpa lrererrommet igjen. Klassedagboka blokkfloyteorkester med sopran-, tenor-, alt- og bass Pa Asvang var regelen at de lrererne som hadde en ble Ievert til skolestyreren i oppgjort floyter. Aile elevene i klassen spilte med, og presta avgangsklasser spanderte kaffe og snitter pa eksamen ravrersdager samt prosent fravrer for hele sjonene Ia pa et beundringsverdig niva. Orkesteret svaktene. Det ble ogsa laget til en festlig avslutning for 1a henta fram. Sa var det a bla om og skrive opptradte f5r stort publikum ved flere anledninger bade 7. klassingene. Da ble ogsa foreldrene innbudt. Det var fodselsdato pa neste side. For lrerernes i kirker og forsmlingshus og fikk mye ros. lrererne som spleiset pa serveringen. Men da skolen fikk :le endte forste skoledagen gjerne med en Skolen hadde da ingen gymnastikksal, men elevene Foreldreforening, ble det den som sorg~tfor kaffe og ;jon til skolestyreren;· ·hvor kaffe og kaker gjorde fin sportslig innsats i konkurranse med elever fra kaker til denne avslutningsfesten. 1:1 49 Aile de andre klassene hadde ogsa sin festdag ved malt kvite for a hindre at elevene kunne bli distrahert av det mest menneskelige og naturlige. E I 50 tinclre at elevene kunne bli clistrahert av det mest menneskelige og naturlige. Ellers har folke arbeidene ble presenter! i form av veggmontasjer. I skolen forandret seg pa 24 ar. Men l~rerinnener ikke klasserom som bare ble benyttet av en og samme klasse, ~nkan ikke seat clette har v~rtgjort pa crigen ble clet montert lystette rullegar- helt enig. Da hun begynte som l~rerinne,var barna kunne en na se at pultene ble plassert i grupper. Men sa krigen var clet mangel pa tekstiler, og fam~lteog beskjedne. - Na vii jeg si clet er velgj0rende lenge romsituasjonen var slik at flere klasser skiftevis skolen de f0rste kul0rte fortrekksgar a ha med barn a gj0re som ikke er for freidige. Det er matte nytte samme rom, ville en slik plassering av vene var enna gjennomgaencle clystre vanskelig a fa dem til a vente pa tur' nar de er ivrige pultene oftest skape problemer. Plassforholdene har derfor bidratt til a begrense l~rernesmuligheter til a belysningen var clarlig. Allerecle i 1917 etter a svare.- Jeg tror barna i dag kunne ha godt av a trisk belysning pa Asvang, og clei.te var l~re!itt mer disiplin. - Da jeg begynte pa Sakshaug variere arbeidsformene. Det legges i dag stor vekt pa a mskritt den gangen, selv om det var skole i 1924, lot jeg barna pynte opp !itt i klassev~relsetutstyre kalsseromma slik at de frambyr et vakkert og I 1950-ara ble de gamle lampe,holcler med_sine egne tegninger. Men jeg forsto at de andre stimulerende arbeids- og unclervisningsmilj0 hvor klas l~rerne sebibliotek, veggavis, samling av gjenstancler, planter, sstoffrl'lr. Samticlig ble vecl-kQ'ksovne syntes det var noe t0ys. Det er anderledes na, formingsarbeider, bilder og hjelpemidler ellers har sin )len fikk sentralfyringsanlegg i 1957. I sier hun og nikker til de tallrike friske kunstverk, clisse ovnene fortsatt i bruk inntil de illustrasjoner til heimstadl~reog av fri fantasi, som naturlige plass. dekker veggene. - Norsk er miH festligste fag. Barna er Jle erstattet a,v elektriske panelovner. glad i a spille litteraturen. De oppf0rte Gudbrand i Lia rs var vel pa clenne ticla stort sett likt Kretsgrenser I artikkelen som omhandler skolens elclste historie ene. Pa Asvang var for en stor del de med stor begeistring. Og denne form for norskundervis er i bruk. De var n0yaktig plassert i rae! ning gjl'lr seg stadig mer gjeldende -- -". Margit gjort recle for hvem som var med i den komiteen som ne og guttene pa hver sin side av Hagen, gardbrukerkone pa Strinda, slutter intervjuet f0rst kom med forslag til kretsgrenser for Asvang skole. ;gene var et utvalg bilcler i glass og med a anbefale sykkel og spark, og sier at hun kommer De grensene som den gangen ble vedtatt, kom til a til a savne skoleveien i all slags v~retter disse 24 ara. gjelcle i lang tid framover. ng skole var klasseromma forsynt med istusbilcler, portrett av de store dikter Nar formingsaktiviteter og barnas egne arbeider etter I 1931 ble Berg skolekrets skilt ut med et omrade fra ;en og Lie. eventyrfortelleren P. Chr. hvert kom til a prege klasseromsmilj0et, sa skyldes vel hver av kretsene Nidarvoll, Asvang og Strindheim og en ematikeren Nils Henrik A abel, Roald dette den innvirkning som Normalplanen fikk for prektig skolebygning ble reist der. Etter skolestyrets vedtak ble grensen trukket slik: vestenfor Nidaro, ridtjof Nansen, polarskutene "Fram" arbeidsmater i skolen. "--- For formingsaktivitetenes vedkommende var clet et Frydenberg og Lilleberg og op dalen 0st for "Smia" og eterbilde, et fjordlandskap og et par r. I forbindelse med banksparing fikk begrenset omrade av teknikker som ble angitt. Det var sa videre efter Reitgjerdsveien, -- - til veikrysse ved ert ar en veggkalender fra Strindens ogsa sparsom tilgang pa materialer og hjelpemidler. Det Valentinelyst." Dette vedtaket ble ikke bare godt var enda ikke sa mye plass for barnas var Fors0ksplanen fra 1959 som ga disse aktivitetene et mottatt av oppsittere pa Asvangsiden av den nye nytt_innhold. Samtidig ble skolen satt i stand tl a skaffe grenselinjen. De mente at for manges vedkommende 1 veggene. Men det var noen unntak. dheim hadde 24. juni 1954 et intervju rikere og mer variert til gang pa materialer. Som var veien til Berg skole kortere enn til Asvang, eksempel pa dette kan nevnes stl'irre formater og nye henholclsvis 740 m og 1600 m. Videre fant noen det t Hagen som da sluttet etter 24 ar ved .. Det var hennes siste skoleclag etter papirkvaliteter, nye farger og fargeteknikker, me tall, urimelig at Stendalgardene ~g Moholtlia ble lagt til I) 51 skolestyret skulle ha rett til med Overtilsynets godkjen fram mot det skoledemoktatiet som vii dag forsoker.a I tillegg til de mange interessante tem ning a fore barn over fra en krets til skolen i en annen praktisere ved den enkelte skole~rMen historien om med kunstneriske innslag, tok foreninga krets nar elevtal!et i klassene gjorde dette pakrevet. disse forteller bare en del om f.eks. foreldres engasje praktiske oppgaver, ogden arbeidsforme 11. januar 1946 forela utskrift av protokoll fra ment i sko!esammenheng. Srerlig i ara etter krigen har av etterfolgende formenn og styrer. Bl skolestyremote vedr. grenseregulering mellom Berg, dette engasjement okt. Det har utlost et samarbeid som oppgaver foreninga tok seg av kan ne\ Nidarvoll og Asvang. Av denne utskrifta gar det fram at har vrert stimulerende, og det har gitt gode resultater pa Dugnadsarbeid pa skolen, sikring av b< Stendalgardene og Moholtlia fra da av skulle tilhore mange mater. Mange foreldre er glade og takknemlige og tiltak for a bedre trafikkforholda mec Asvang krets. Men elevprotokollene viser at barn fra for a fa gjore en frivi!lig innsats for skoien:: 52 :t skoledemokratiet som vii dag forsl'lker.a I tillegg til de mange interessante temaml'ltene, ofte 1972. Det ble videre vedtatt a sende orienteringsskriv til 'ed den enkelte skole. Men historien om med kunstneriske innslag, tok foreninga seg av mange aile foreldre om den nye ordninga. Tilsynsnemnda er bare en del om f.eks. foreldres engasje praktiske oppgaver, og den arbeidsformen ble fulgt opp foreslo at nyvalg pa arbeidsutvalg i Foreldreradet :sammenheng. Srerlig i ara etter krigen har av etterfl'!lgende formenn og styrer. Blant de mange skulles skje i mai, til samme tid som arsml')tet i ement l'lkt. Det har utll')st et samarbeid som oppgaver foreninga tok seg av kan nevnes: Foreldreforeninga har vrert holdt. 1ulerende, og det har gitt gode resultater pa Dugnadsarbeid pa skolen, sikring av barnas skoleveg Tilsynsnemnda foreslo 7 medlemmer og like mange r. Mange foreldre er glade og takknemlige og tiltak for a bedre trafikkforholda med f.eks. veglys personlige varamedlemmer til arbeidsutvalget. Tilsyns ~en frivillig innsats for skolen. D~vet at det og gangbane. Videre kan nevnes konferansetimer nemnda sammen med styret i Foreldreforeninga skulle ~nasbeste. . lrerer-foreldre, juletrefester, melk til elevene, avslut Iegge fram forslag pa hvem som skulle velges. Ellers m a fa en foreldreforening pa Nsvang skole ningsfest for avgangsklassene, innkjl'lp av piano og skulle foreldreforeningens stilling bli tatt opp som egen allerede fl'lr krigen. I referat f.Ila Tilsynsut TV-apparat, innkjl'lp av kopper og kjl'!kkenutstyr, sak pa arsml')tet i mai. ~ 8. juni 1939 star f0lgende "- En drl'lftet skolefane og l'!konomisk stl')tte til en rekke andre formal 13. januar 1972 ble fl'!lgende valgt til medlem av av a fa i stand en slags skoleforening, med innenfor skolen. Det ble ogsa satt i gang trimaktiviteter Foreldreradets arbeidsutvalg: lrereresom medlemmer, og besluttet a ga for voksne, noe som har fortsatt hvert ar fram til i dag. 1. Ole A. Solheim >lanen til hl'lsten". Ardis Furuseth var den Fra foreningens styreprotokoll 12.10.61: 2. Gunnar Rygh m i Tilsynsutvalget, og gjorde i mange ar en "Det ble enighet om fl'!lgende program for ml')tet pa 3. Age Wall')en i skole/heim samarbeidet. Tilsynsutvalget Veiskillet mandag 23.10.61 kl. 20.00: 4. Else Ulstad ml')te i november samme ar. Det ble da Foredrag om den 9-arige skolen ved skolestyrets 5. Ann Mari War!') lkalle til ml')te for a stifte foreldreforening. formann Oskar B0gseth, med anledning for foreldrene 6. Marie Rosanoff slatt 1 kr. som arskontingent og at det skulle til a stille spl'!rsmal. Bevertning, musikk, sang, utlod 7. Randi Mohus J.:J 53 ,;.J:·;t£k$-:o#{;:' ·,~e.·,;,' ---·~-.·;:~~'!f ~--· Allerede tidlig pa 1960-tallet ble det kaldt inn til symboler. Pa fanens bakside star denne innskrifta: klasseforeldremoter pa Asvang, men vanlig praksis ble "Som du sar, skal du hoste." 54 1ll0ier. Pft fa ne ns bakside sti'ir denne innskrifta: m du s5 r. skal du h0ste. " 40 ~r va r denne fanen skolens samlingsmerke pa • og h0ytidsclager. Noen ganger ble den baret i sorg. Ite r· s~m ange ar hadde alder og slitasje satt sine r. V~ren J 967 ble Asvang skoles foreldreforening lm let om a skaffe skolen ny fane . En komite ble :t til ~ ta seg av oppgaven. Det var: arkitekt Isak r'h0, husmor Sigrun Aftret, husmor IngerHjertaas , skonsulcnt 0 istein Solum , arkitekt Sissel J{atvik og II' lngva r Li'lnke. Et minnediplom med ' bilde av li1S gn ml e fa ne ble sendt til tidligere elever av \ l l1 i tidsrommet 1918-1950. En giroblankett I me n mcd en anmodning' om bidrag til ny skolefane \ lng t vecl. Flere muligheter for a samle penger til \ \ tnlet ble prQJvd. Det enclelige resultat av pen nsumlinga ble slik : St rindcns sparebank kr. 300,00 Norskame rikaner )) 35,60 )u tetombola ) ) 3.068,50 Postgiro i forb . med minnccliplom )) 3.655 ,00 I nnsaml. vecl elevene ) ) 1.238,31 Mnrtnastombo la ) ) 2.690,00 rl oreleir efo reningen )) 316,40 I) Ive rse >> 275,20 kr. 11 579,01 11 nv bidragsyte rne skrev: "Se nder et bidrag til ny .. leg var mecl og spilte skuespill til inntekt for den : l'nne. Synes a huske vi fikk inn 15,75 kr. som vi 1Npl lle re stolt overrakte skolen. Stykket het " Fette l'r·o Amcrika", og jeg var gardsgutt. Lykke til. 11 Murgit Kj cerran E nsby." cl hie fra flere hold samlet forslag og utkast til rrnlng nv fanen. Ogsa elevene ble engasjert. Bade teen og styret i forelclreforeninga samlet seg om et tkn st lugct av Tsak Ytterb¢. Ogsa lcererpersonalets •1 1 lise gikk i fav0r av dette. I 1969 ble den nye fanen avduket ved en enkel h!llytidelighet pa skolegarden. Bade den gamle ogden nye fanen ble baret i 17. 1gnlngcn viser en solsikke pa gr0nn bunn. !nne i mai-toget det aret. Den gamle fann e ble baret av gardbruker Kjell Schj!llnberg som for 40 ar siden bar den for f0rste gang. Damene i kk c11c r· en fore nklet tegning av rhotivet pa skolens forgrunnen er f.v. Petra Grytan Evensen , Helga Fanes Iversen og Asbj0rg Stene. 55 gamle fane. Tegnesjef Kjell Dahl var konsulent vedr. Forsoksplanen signaliserte nyorie1Hering pa en rekke folgende linjer i skolens journal: "Sis den handverksmessige og materialltekniske del av fagomrader. Storst interesse samledleg om forandringe protokollen fra mi side. Ein augustdag arbeidet. Kari Mobeck pi\tok seg a sy fanen. Hun ne innenfor fagene matematikk og forming. Faginte til Asvang skole. Vi var eit mannskap p gjorde en prisverdig innsats, og i lopet av fa maneder grering-emneundervisning kom ogsa til a prege under . rydde for a fa alt pa stell etter tyskern fikk hun fan en ferdig til 17. mai 1969. N ar resultatet ble visninga i sterkere grad enn tidligere. Den nye situasjo kor mykje strev vi fekk med alt amt sa vellykket, skyldes det scerlig samarbeidet mellom nen ble en sterk utfordring til lcerebokforfattere og utover golvet pa Veiskillet. Isak Ytterbo, Kjell Dahl og Kari Mobeck. forlag. Mangel pa hovelige lcereboker ver folbart de Barnetalet var 140 i 8 klasser. Are Det ble en stralende vakker 17. mai. Mange foreldre forste ara. fulgte med barna til skolen denne dagen. Den nye fanen Strinda og Trondheim kommuner som na hadde hatt ble avduket ved en hoytidelighet pa skolegarden. Bade et n 8. klasse pa Blussuvoll skole, matt~de forst velge I det Sverre By er i ferd med a forlate kontoret pa mellom 3 kursplaner slik ordninga da var. skolen etter siste arbeidsdag, 30.06.65, skriver han 56 ~nsignaliserte nyorientering pa en rekke folgende linjer i skolens journal: "Siste orda i denne klasser, og Johan Selvag flytta til Berg skole. Sia auka 0rst interesse samlet seg om forandringe protokollen fra mi side. Ein augustdag 1945 kom eg hit barnetalet jamnt og er no pa omlag 400. Desse 20 ara gene matematikk og forming. Faginte til Asvang skole. Vi var eit mannskap pa 5 som tok til a tenkjer eg attende pa med takk og glede: ein overberan undervisning kom ogsa til a prege under rydde for a fa aJt pa Stell etter tyskerne, hugsar serJeg de, flink og hyggeleg flokk kolleger, ein real og ere grad enn tidligere. Den nye situasjo~ kor mykje strev vi fekk med alt amterialet som lag tenesteviljug vaktmeister, forstaelsesfull tilsynsnemnd ~rkutfordring til herebokforfattere og utover golvet pa Veiskillet. og myndighet, skikkelege born og samarbeidsviljuge pa hovelige hereboker var fol.bart de Barnetalet var 140 i 8 klasser. Aret etter berre 7 foreldre Sa takk for meg. Sverre By" rondheim kommuner som na ha.dde hatt eid i utbygging og utvikling a~/enhetlig slatt sammen til en kommune fra 1. : nevnt hadde Strindaelevene 114 uketi en pa de 6 'forste klassetrinn, mens vene til sammenligning hadde 159 uke- "10-mannskomiteen" gikk inn for at die vedta et uketimetall pa 147 for for barnetrinnet ble da slik: :;;a :;;a :;;a :;;a :;;a 6 ~ ;::l (") -T v-i ~ VJ - N 6 6 6 6 6 6 36 3 4 4 4 5 5 25 0 2 2 2 3 2 2 13 Vi gratulerer Asvang skole 2 3 5 10 3 3 3 9 med 100-ars jubileet og takker 2 3 3 8 4 4 8 for mange drs forbindelser. 1 1 2 2 1 8 1 1 2 2 2 8 1 2 1 1 1 7 1 2 2 5 lei 2 2 2 6 1 1 2 4 Rydling Bokhandel 15 18 21 27 33 33 147 <15~ ~tterendt arbeidsdag i skolen y er i ferd med a fqrlate kontoret pa ste arbeidsdag, 30.06.65, skriver han 1.'' 57 FRAM MOT SKOLEN I DAG brukere av skolens lokaler kan nevncs barn, konfirmantgrupper, velforening Ved Ingvar Umke kor og korps, husmorlag, helselag, "fo ke lag og dertil en rekke kurser for vok nisasjonenes regi. Fritidsaktiviteter musikk, kursvirksomhet eller organisasjonsarbeid, vii At all denne virksomheten gir svwr Fritidstilbud for barn og voksne har fatt stadig st¢rre f¢le st¢rre interesse for skolen derSOQ1 de kan finne trivsel og utvikling for barn og voksnc omfang omkring pa skolene. Aktivitetstilbudene har gode muligheter for a drive sin virksomhet i tilknytning om. vokst fram pa frivillig basis ved ul¢nnet innsats fra til vare skolebygg. personer som har hatt interesse og syn for nytten og Bystyret ber om at det i samarbeid med fritidsadmini Samarbeid med Trondheim verdien av det. Innenfor Asvang skoles omri'lde b¢r strasjonen og skolene blir funnet fram til en best mulig Musikkskolt! sa:rlig nevnes idrettslagenes aktivitetstilbud, musik utnytting av skolene, slik at disse blir naturlige sentra i Av de mange nye tiltak innenfor Tron< korpset, jentekoret, Framlaget, speidertropp og tilbud aile deler av kommunen. De samarbeidsorganene som som skolene og lokalmilj¢et har hatt : fra kristelige organisasjoner. Foreldre og andre voksne en na har ved skolene rna sa:rlig trekkes med i dette av, rna nevnes opprettelsen av Tronclh har slatt ring om disse aktivitetene og gitt mye av tid og arbeid, og millet rna va:re at de som bor i de enkelte musikkskole i 1973, og det samarbeicl penger. Senere ble det fra politisk hold forstaelse for at skolekretser skal fa st¢rst mulig innflytelse over "sin stand med de enkelte skoler. Senere ful det matte va:re riktig a st¢tte opp om disse aktivitetene skole." samordnet musikkfors¢k i 1974. Dettc med tilskudd fra offentlige midler. I mai 1957 gikk det Fra 1. august 1969 ble vaktmestertjenesten ved tilbud av mange slag innenfor sang-1 ut skriv fra formannen i Strinda skolestyre til aile Asvang skole utvidet fra a va:re 1-mannsbetjent til a bli skolen rike impulser. Her kan nevnes 1 skolene i kommunen med sp¢rsmal om behovet for 11/z-mannsbetjent. Etter 1. januar 1976 har skolen va:rt kester som ble opprettet h¢sten 1974 fritidssysselsetting av barn og ungdom. Det var naturlig betjent av 2 vaktmestrer. I tillegg til dette er det ogsa fikk en fin utvikling. Musikkskolens f1 at. skolene matte sta sentralt i en slik sammenheng. apnet adgang til a engasjere tilsynsvakter i vaktmestre hatt stor betydning for Asvang skoles j1 Hittil hadde nok tiltak med sikte pa positiv fritidssyssel nes fritid. Dermed er det muligheter til stede for a er Trondheim komm. musikkskoles setting altfor mye blitt hemmet av darlig ¢konomi og kunne disponere skolebygningene for fritidsaktiviteter daglige undervisninga pa skolen vecl at mangel pa h¢velige lokaler. Skolene var vaktmesterbe aile dagene i uka. ble startet valgfaggrupper pa 3. klassct tjent bare deler av dagen, og ekstra tilsyn og renhold Siden 1972 har kommunen gitt arlige tilskudd til mentaloppla:ring og sang som en del "' kunne derfor falle dyrt for leietakerne. fritidsaktiviteter ved skolene. Foreldreradet forvalter At skolen kan stille rom til radighet I' 7. juni 1973 had de Trondheim bystyre et emnedebatt disse pengene. og midlene blir bl. a. brukt til a gi pa ettermiddagstid, er et viktig ledd i b1 m¢te om Grunnskolen i Trondheim. I forbindelse med elevene rimeli~ekurstilbud i fritida. For skolearet desentralisere musikkundervisninga, O! debatten ble det lagt framforslag til en uttalelse fra \980-81 ble Asvang skole tildelt 4 600 kr. til slike at bade foreldre og elever er takknc Trondheim bystyre. I denne uttalelsen, som ble enstem formal. I tillegg ble skolen etter s¢knad tildelt 2 500 kr. mig vedtatt, star det bl.a.: ""Skolestyret og byggenemn til innkj¢p av utstyr. da rna vurdere n¢ye hvordan skolebyggene best kan H¢sten 1974 fikk musikkaktivitetene ved skolen en Praktisk estetiske valgf1 ny tilvekst. Det var da Asvang strykeorkester startet formes for formal ogsa utenfor skoletiden. I de fleste I M¢n~ferplanener det apnet mulig bydeler vii skolebygget va:re det eneste offentlige bygg opp. Fra samme tid har Trondheim komm. musikkskole eleven~·pa grunnskolens barnetrinn ki hvor befolkningen kan drive aktivitet av forskjellige disponert lokaler og instrumenter ved skolen pa etter fag selv. Som allerede nevnt startet en \ slag, og det er viktig at skolebygget blir et naturlig middagstid til musikkundervisning. med praktisk/etiske valgfag pa 3. kl samlingssted i kretsen. Elever og foreldre vii f¢le seg 5. oktober 1976 vedtok Trondheim formannskap nye 1974. Tilbudet omfattet da forming, na:rmere knyttet til skolen dersom de pa fritiden kan retningslinjer for utleie av skolelokaler. If¢lge disse musikk, kropps¢ving, folkedans. Ut fr drive fritidssysler der. Aile som er med pa aktiviteter kunne skolens lokaler med fa unntak leies ut gratis. hittil er h¢stet, og etter hvert som I som legges til skolen, enten det er idrett, sang og I tillegg til de som allerede er omtalt som faste oppla:ring" har gjort seg sterkcrc 58 brukere av skolens lokaler kan nevnes Arbeidsstuer for skolens lrererrad det riktig a tilra at valgfagtilbud ble barn, konfirmantgrupper, velforeninger, st¢ttelag for innf¢rt ogsa pa 6. klassetrinn. Skolearet 1980-81 har kor og korps, husmorlag, helselag, "fotpleien", politis skolen en pr¢veordning med f¢lgende tilbud for 6. ke lag og dertil en rekke kurser for voksne i studieorga klassene: nisasjonenes regi. 1. Fo!kedans, jazzballett m.m. virksomhet eller organisasjonsarbeid, vi! At all denne virksomheten gir svrert mye av glede, 2. Foto film-Forming i !eire teresse for skolen dersom de kan finne tiivsel og utvikling for barn og voksne er vel aile enige 3. Friluftsliv-Naturkunnskap ter for a drive sin virksomhet i tillmytning om. 4. Gitar-Visesang bygg. " 5. Heimkunnskap-Hagestell r om at det i samarbeid med fritiiisadmini- Samarbeid med Trondheim komm. 6. Idrett-Teori og trening skolene blir funnet fram til en~bestmulig Musikkskole 7. Ve!ferdsarbeid kolene, slik at disse blir naturlige sentra i A v de mange nye tiltak innenfor Trondheim kommune communen. De samarbeidsorganene som som skolene og lokalmilj¢et har hatt srerlig stor glede :1 skolene rna .srerlig trekkes med i dette av, rna nevnes opprettelsen av Trondheim kommunale Leirskole llet rnavrere at de som bor i de enkelte musikkskole i 1973, og det samarbeid som her kom i Leirskolen som ide og undervisningsform har slatt kal fa st¢rst mulig innflytelse over "sin stand med de enkelte skoler. Senere fulgte etablering av sterkt igjennom, kanskje srerlig i Tr¢ndelag, ide siste 15 samordnet musikkfors¢k i 1974. Dette har gitt utslag i ara. Det ble etab!ert leirskoler, kanskje noe tilfeldig, pa ;ust 1969 ble vaktmestertjenesten ved tilbud av mange slag innenfor sang-musikk og ti!f¢rt flere steder i landsdelen. Det pedagogiske opplegget utvidet fra a vrere 1-mannsbetjent til a bli skolen rike impulser. Her kan nevnes Asvang strykeor kunne vrere noe forskjellig. Fra 1975 dannet seg etter ent. Etter 1. januar 1976 har skolen vrert kester som ble opprettet h¢sten 1974, og som senere hvert et fast ere m¢nster med bakgrunn i lov, retningsli aktmestrer. I tillegg til dette er det ogsa fikk en fin utvikling. Musikkskolens fagmilj¢ har ogsa njer og fylkesplan. Fra 1978 regnes det med at aile til <1engasjere tilsynsvakter i vaktmestre hatt stor betydning for Asvang sko!es jentekor. Direkte kommuner i fylket har innf¢rt leirskolen som arbeids rmed er det m uligheter til stede for a er Trondheim komm. musikkskoles integrert i den form. :re skolebygningene for fritidsaktiviteter daglige undervisninga pa skolen ved at det h¢sten 1974 De f!ilrste fors¢k pa a praktisere leirskole var vel i uka. ble startet valgfaggrupper pa 3. klassetrinn med instru form av sj¢lbergingsopplegg. Som alternativ til skoletur har kommunen gitt arlige tilskudd til mentalopplrering og sang som en del av valgfagtilbudet. valgte en 7. klasse fra Asvang skole sa tidlig som i 1957 a er ved skolene. Foreldreradet forvalter At skolen kan stille rom til radighet for musikkskole,n reise til Nerskogen og oppholdt seg pa en seter 3-4 . og midlene blir bl.a. brukt til a gi pa ettermiddagstid, er et viktig ledd i bestrebelsene pa a dager. Dette var noe som interesserte elevene sterkere ige kurstilbud i fritida. For skolearet desentralisere musikkundervisninga, og det sier seg selv enn skoletur i tradisjonell forstand, og som pedagogisk Asvang skole tildelt 4 600 kr. til slike at bade foreldre og e!ever er takknemlige for dette. sett hadde fortrinn framfor 1 eller 2 dagers reise med g ble skolen etter s¢knad tildelt 2 500 kr. tog eller buss. Dette ble senere praktisert flere ganger utstyr. inn til det kom faste leirskoler med ferdige undervisning ~fikk musikkaktivitetene ved skolen en Praktisk estetiske valgfag sopplegg. Det var vel flere grunner til at disse da ble et var da Asvang strykeorkester startet I M¢nsterplanen er det apnet mulighet for at ogsa foretrukket. I flere ar har Asvang skole hatt klasser ved 1e tid har Trondheim komm. musikkskole elevene pa grunnskolens barnetrinn kan fa velge noen Mjuklia leirskole pa Berkak. Senere har ogsa kyst ler og instrumenter ved skolen pa etter fag selv. Som allerede nevnt startet en ved Asvang skole leirskolene kommet inn i bildet. I 1979 og 1980 har musikkundervisning. med praktisk~tiskevalgfag pa 3. klassetrinn h¢sten klasser fra Asvang hatt leirsko!eopphold pa Lauv¢ya i 976 vedtok Trondheim formannskap nye 1974. Tilbudet omfattet da forming, heimkunnskap, Afjord og pa Drageid leirskole i Osen. Drageid for utleie av skolelokaler. If¢lge disse musikk, kropps¢ving, folkedans. U,t fra erfaringer som !eirskole er blitt m¢tested i forbindelse med et norsk - lokaler med fa unntak leies ut gratis. hittil er h¢stet, og etter hvert som begrepet "utvida svensk !eirskolesamarbeid som ogsa Asvang skole tar de som allerede er' ·omtalt som faste opplrering" har gjort seg sterkere gjeldende, fant del i. !tl 59 1957 0 Fra da av fikk ogsa guttene vc.ere mcd 1 matlagingo F(ijr den tid var slik undervisning forbchol jentene o Musikkorpset som ble startet i 1945 fikk navn Asvang guttemusikkorps o I 1953 ble navnet forandra Asvang skolekorpso En del jenter var da tatt opp so medlemmer av korpseto Asvang skoles jentekor kom i gang i 19550 D fremmes i ar et torstag om a. forandre navnet. Asva1 skolekor er blitt foreslil.tt. Framtida vii vise om ikl ogsa guttene blir med i koret. Fra 1963 til 1975 hadde jentene og guttene kropps vingstimer hver for seg i gymnastikksalenoI 1975 blc d innrettet separate rom for garderobe-dusj for jcnt og gutter, og dermed er ikke Ienger jentene og gutte1 atskilt i kropps(ijvingstimeneo Siden 1975 har jenter og gutter ogsa hatt fell undervisning i sl(ijydpreget og tekstilpreget fonnin 1975: Tillegg til Lov om Grunnskolen (Integrerin funks jonshemmede) 0 1981: Funksjonshemmedes internasjonale ftro Molt " Full del taking og likestilling" 0 5-dagers skoleuke Ved overgang til ny m(ijnsterplan i 1974 ble uketime11 let for barenetinnet redusert til 141. I forbindelsc 111< denne reduksjonen ble uketimetallet for 50 og klassetrinn satt ned fra 33 til 30 timer pr. ukeo En skoler i Trondheim var da allerede gatt over ti l 5 dagl skoleukeo Og da nybygget sto ferdig h(ijsten 1974, ~ dette blitt mulig ogsa pa · Asvango Etter 0nske I Nrermilj0undervisning. Gardbruker Arnt Grendahl forteller om Stokkanbrua som na er restaurert og fredet. elever,foreldre og lc.erere ble det vedtatt a gil. over ti: Foto: L. Fa. dagers skoleuke ved Asvang skole fra h(ijsten 197 1 Pa vei mot likestilling I november 1959 gjorde Strinda skolestyre vedtak om t• Tilbygg og rehabilitering Inntil 1955 var det utvelgelse av elever som kunne nyte at jentene i 7 0 klasse skulle fa sl(ijydundervisningo Et I m(ijte i Tilsynsnemnda for Asvang skole 80 mars I~ godt av engelskundervisning i 60 og 7 0 klasseo Utvelgel forslag fra skolen framsatt i et kretsm(ijte pa Asvang, ble den framtidige utbygging av Asvang skole dr0ft, senskjedde etter bed(ijmmelse av en skriftlig norskp(ijve i med sikte pa a fa godkjenning pa forlengelse av dette En var allerede da kjent med at det forela planer I slutten av 50 klasseo I januar 1948 ble det vedtatt en sl(ijydkurset for jenter fra 30 til 36 uker, fikk ikke utbygging, og tilsynsnemnda (ijnsket a komme 111 ordning slik at elever som ikke fikk engelskundervisning tilstrekkelig oppslutningo synspunkter pa detteo I brev til Trondh eim skol es!) i stedet fikk 3 t/u ekstra i norsk og regningo Skolekj(ijkkenet pa Asvang ble tatt i bruk i januar ble det bl.ao pekt pa f(ij!gend e: 60 1957. Fra da av fikk ogsa guttene vrere med pa Skolen bor ikke utbygges for mer enn 18 klasser. matlaging. For den tid var slik undervisning forbeholdt Videre ble nevnt aile de funksjoner skolen har i dag, og jentene. at hensyn til disse matte bli ivaretatt i forbindelse med Musikkorpset som ble startet i 1945 fikk navnet planlosningen. Behovet for svommebasseng ble ogsa Asvang guttemusikkorps. I 1953 ble navnei forandra til nevnt. Asvang skolekorps. En del jenter var da tatt opp som Skolen mottok 14.02.70 forslag til romprogram for medlemmer av korpset. tilbygget. Forslaget omfattet et brutto areal pa 1339 Asvang skoles jentekor kom i gang i 1955. Det kvm. I skolens merknader ble det radd til at tekstil-, fremmes i ar et forslag om a forandre navnet. Asvang sloyd- og tegnepreget forming matte fa tre atskilte rom. skolekor er blitt foreslatt. Framtida vii vise om ikke Det ble fraradd a kombinere sang-musikk med biblio ogsa guttene blir med i koret. tek. Videre ble det pekt pa at en del aktiviteter var Fra 1963 til 1975 hadde jentene og guttene kroppso foreslatt tildelt for knappe arealer. Lrererne ville trenge vingstimer hver for seg i gymnastikksalen. I 1975 ble det et arbeidsrom i tilknytning tillrererrommet. Til slutt ble innrettet separate rom for garderobe-dusj for jenter det pekt pa det sterke behovet for svommebasseng i og gutter, og dermed er ikke Ienger jentene og guttene omradet. atskilt i kroppsovingstimene. Trondheim skolestyre gjorde i sak 174/70 vedtak om Siden 1975 har jenter og gutter ogsa hatt felles romprogram for tilbygg til Asvang skole med nettoareal undervisning i sloydpr'eget og tekstilpreget forming. 1200 kvm. 1975: Tillegg til Lov om Grunnskolen (Integrering av Byggetillatelse ble gitt 06.09.1972 for nybygg med en funksjonshemmede). grunnflate pa 950 kvm. i 2 etg. pluss kjeller med en 1981: Funksjonshemmedes internasjonale ar. Motto: samlet bruttogolvflate pa 2 940 kvm. Ferdigattest for "Full de !taking og likes tilling". bygget ble utstedt 16.12.1974. Byggetid 18 maneder. Bygget inneholder skolelokaler i 1. og 2. etg. foruten 5-dagers skoleuke helsestasjon i 1. etg., mens kjelleren inneholder offent Ved overgang til ny monsterplan i 1974 ble uketimetal lig tilfluktsrom og folkebiliotekfilial. let for barenetinnet redusert til 141. I forbindelse med Byggherre: Trondheim kommune. denne reduksjonen ble uketimetallet for 5. og 6. Byggenemnda for skolebygg: Arne Kaarstad, Kjell klassetrinn satt ned fra 33 til 30 timer pr. uke. En del Granbo, Per Erlien, Rolf Antonsen, Einar Janssen. skoler i Trondheim var da allerede gatt over til 5 dagers Prosjektledelse: v-byggesjef Per Erlien og ark. skoleuke. Og da nybygget sto ferdig hosten 1974, var MNAL Johan Skomsvoll. dette blitt mulig ogsa pa Asvang. Etter onske fra Utforende arkitekt: Bjarne Borgersen rk. MNAL. elever,foreldre og lrerere ble det vedtatt a gil. over til 5 Byggeleder: Ing. Erling Mathisen. !ft og fredet. Foto: L. Fa. dagers skoleuke ved Asvang skole fra hosten 1974. Konsulenter 59 gjorde Strinda skolestyre vedtak om Tilbygg og rehabilitering Bygningsteknikk: Siv.-ing. Andreas Tyholt v-siv.ing. c dasse skulle fa sloydundervisning. Et I mote i Tilsynsnemnda for Asvang skole 8. mars 1968 Bergiton 0strat. n framsatt i et kretsmote pa Asvang, ble den framtidig~utbygging av Asvang skole droftet. VVS: Treu og Darre v-siv.ing. Jon Darre. a godkjenning pa forlengelse av dette En var allerede da kjent med at det forela planer for Eelktro: Ing. bjarne Hekkelstrand. jenter fra 30 til 36 uker, fikk ikke utbygging, og tilsynsnemnda onsket a komme med Landskapsarkitekt: Trygve Opheim. slutning. synspunkter pa dette. I brev til Trondheim skolestyre Pedagogisk ril.dgiver: Skolesjefen i Trondheim v :t pa Asvang ble tail i bruk i januar ble det bl.a. pekt pa folgende: skoleinspektor Inge Ladegard. 11 61 Entreprenflrer og leverandflrer: ing, og Karl Gjer Grunn- og betongarbeider: Gunnar Thesen A-S . va n ble da tilsatt T!Z!mmer- og snekker: Baardsgaard A~ S. som vaktmester. Mur og puss: 0. Langlo. Glassarb.: Andr. L. Riis. I 1969 ble As Blikkenslagerarb.: H. P. Berntsen. bj!l!rn Anthonse n Malerarb.: M. Nakken. tilsatt som vakt Elektriske installasjo ner: A. Skjrervold. mesterassistent pa Sanitreranlegg: A-S R!Z!rlegger. deling mellom Ran Ventilasjon: A. Hamstad. heim og Asvang Innventar: Interi!Z)rspesialisten. skoler. 0konomi: Bygget var kostnadsberegnet til kr. 5,2 mill . i 1971 og kostet ferdig oppsatt kr. 5,4 mill. pluss Fra 1. jan. 1976 innventar kr. 500 000,-. Totalt kost kr. 4,9 mill. ble det fastsatt at Asvang skole sk ulle Foruten arlige pakostninger pa den eldre bygningsmas vrere 2-m·ann sbe Karl G jcrvan haddc vrert vaktmesler ved se bevilget Trondheim kommune poenger i 1975 til en Asvang skolc i nrermere 35 ar tjent, og dermed da han slullet i 1977. total oppussing av disse. Tegninger og beskrivelse ble ble Asbj !l!rn A n utarabeidet ved Bygge- og eiendomskontoret. thonsen tilsatt i he! stilling. 01.11.77 sluttet vaktmester Rehabiliteringsarbeidene ble utf0rt i 1975-1976. Karl G jervan i tjenesten etter oppnadd alclersgrense. Hele skoleanlegget var dermed brakt sa nrer opp ti l Han hadde da vrert vaktmester vecl Asvang skole i nrer dagens standard som bevilgningene ga muligheter for. 35 ar. H!Z!sten 1977 ble Kjell Ni lsen ansatt. og tiltraclte Kontortjeneste stillingen som vaktmester fra 1. november 1977. Skolens behov for kontorteknisk tjeneste har !l!kt jevnt. Fra 1. januar 1963 fikk skolen tildelt en timeressurs til kontorhjelp. Gunvor Solum ble da engasjert som Sekretrer - fflrstelrerer kontorassistent ved Asvang skole. Fern ar senere ble underinspektflr 1 hun ansatt i l2-stilling, og siden 1. mars 1974 har hun Elevtallet har !Z!kt jevnt i ara etter krigen. Samtidig er tj enestegjort i :Y4-stilling som kontorassistent. nye funksjoner etter hvert lagt til skolen. E n skole i forandring har fatt st!Z!rre og flere administrative oppga Vaktmestertjenesten ver a skj!l!tte. Fra 1. mars 1961 ble clet opprettet I en arrekke fram til 1943 hadde skolen en ordning med sekretrerstilling ved skolen, og lrerer Tormod Tvete ble skoletj ener i 1l2-stilling. Det var A nton Moe som hadde tilsatt i denne stillingen. Fra h!l!sten 1965 var Ingvar denne stillingen, og han fungerte samtidig som kirketje Lanke skolens sekretrer. Denne stillingen ble omgjort til ner i den tid han ikke varve d skolen. Han hadde ansvar f!l!rste lrererstilling 01.08.71 . .,.. for bl.a. oppvarming og renhold. H!Z!sten 1973 ble Lars By tilsatt som f!l!rstelrerer. F!Z!rord ningen med skoletjener kom i stand , hadde Stillingsbetegnelsen f!l!rstelrerer ble i 1977 forandret til lrererne ved skolen ekstra godtgj!Z!relse for renhold og undervisningsinspekt!l!r. Fra h!l!sten 1978 var skolen fyring i klasseromma. berettiget ti l a fa 2 undervisningsinspekt!l!rer, og Lars Fra 1. januar 1943 ble det opprettet vaktmesterstill- Fagerheim ble tilsatt som undervisningsinspekt!l!r II. l7 62 o~o~Karl G jc r h lc da til satt vnk tmcstc r. l %l) h ie As 'll A nthonsen tt so m vakt !l.!t'IISSistc nt pi\ llg 1111.!11o m Ran- 11 og Asva ng I I', I'll I. jan. 1976 de l fa stsatt at 11111-1s kolc sku lie 2-ma nnsbe Karl Gjervan hadde vrerl vaktmester ved Asvang skole i nrermere 35 ar t, og clcrmecl da han sluttet i 1977. A shj0r n A n lS\! 11 tilh sa tt i e l stilling. 01.11.77 sluttet vaktmester I Cij c rvan i tje nesten etter opp naclcl alcle rsgrense. 1 hoddc da va::rt vaktmester vecl Asva ng sko le i mer lr. 0~tl!n 11)77 bl e Kjell Nilsen ansatt. og tiltradte llgl.!n som vaktmeste r fra 1. novemb e r 1\!77. Elevradet 1980/81: Bakerste rekke f. v.: Erling Meyer. Qlystein By Rise . Helge Arntsen. Jan Pett er Eid. Anne Grethe Gabrielsen, Cathrine 1-lcfte, Mona G uldbrandse n. Fremsle rekke f. v.: Sekretrer - f0rstelrerer Kristian Melhus. Tom Nordseth. Magne Tuseth . Bj0rn R0nne, I-Ianne Digre, Ida Moen. underinspekt0r V!llllc t har ~ktj evnt i ara etter krigen . Samtidig er SAMARBEIDSORGANER I JUBILEUMSARET. l'unksjoncr etter hvert lagt til sko len. En skole i 111dl'lng har Hltt st~rreog flere administrative oppga- skj0t tc . Fra l. mars 1961 ble det opprettet SAMARBEIDSUTV ALGET: FORELDRERADETS ARBEIDUTV ALG: Kar i Auran ·~:ta:rstilling ved skolen , og lrerer Tormod Tvete ble Skolestyrets representant: Aud Hoel Evensen. ,(( I dcn nc stillingen. Fra h~sten1965 var Ingvar La::rerradet : Marit Lynum , Ragnar Kulsetas. Aage Bjertna::s, formann kc skolc ns sekreta::r. Denne stillingen ble omgjort til Foreldrer adet: Aage Bjertn a::s, Hilde Tuseth. Jan E. Hokstad ll' ltl' I'Crstilling 01.08.71. Andre tilsatte: Asbj~rnAnthonsen. Ragnhild Lande Bente Rathe l~iSicn 1973 ble Lars By tilsatt som f~rstela::rer. Rektor : Ing,var Lanke. Hilde Tuseth llj.ISI)C(cgnc lsen f~rstela::rerble i 1977 forandret til Formann: Aage Bjertna::s. Knut Vik ~r·vlsningsinspekt~r.Fra h~sten1978 var skolen LA:.RERRAD. 1ttl gct til fr m 2 undervisningsinspekt~rer,og Lars Formann: Undervisningsinspekt!ilr Lars By. ~l'lrulm hie til satt som undervisningsinspekt~rII. Sekreta::r: La::rer Audhi ld By Rise. 63 ELEVRADET. Sett med vare 0yne som befinner oss i 1980-arenes Formann: Cathrine Hefte 5c skole, synes en 100 ars epokeEia v:rre historien om Sekret:rr: Ida Moen 4e faglige, sosiale og materielle framskritt og voksende Kristian Melhus 6a forstaelse for barnets utvikling og behov. Her melder Helge Arntsen 6b seg likevel noen sp0rsmal: Fantes det likevel kvaliteter i Mona Gulbrandsen 6c den gamle skolen som del vis er giitt tapt i vart samfunn? Erling Meyer 6d Hva kunne elevene oppleve den gangen ved n:rrhet og Anne Grete Gabrielsen 5a kontakt, i arbeid og n0ysomhet, i strmspill mellom Jan Petter Eid 5b mennesker, i h0ytid, glede og sorg, i naturen, i hushold Bj0rn R0nne 5d og handverk, ved a lytte til levende ord? Magne Johan Tuseth 4a A gi kunnskaper og ferdigheter vii alltid v:rre en Roger Rendum 4b viktig oppgave for skolen. Matte heim og skole samtidig 0ystein By Rise 4c lykkes i a formidle livsverdier som kan gi barna hjelp til Hanne Digre 4d a utvikles som mennesker og medmennesker i en urolig og problemfylt tid. Sluttord Den gamle skolen kan nok for oss i dag fortone seg fattigslig og gnl. I denne skolen m0tte barna strenghet Kilder: og autoritet. Noen kan fortelle om gjensitting, 0retever M0teprotokoller. og en truende Mester Erik. Barndoms skolegang Dagb0ker og andre notater i skolens arkiv. rommer savisst ikke bare lyse minner. Oppg. fra Bygge- og eiendomskontoret. SAMARB.RI Foran f.v.: Aage Bjertmcs (formann). llild' Bak f.v.: Ragna Kulset 64 mccl vare 0yne som befinner oss i 1980-arenes syncs en 100 ars epoke a va:re historien om ;, sosiale og materielle framskritt og voksende lsc for barnets utvikling og behov. Her melder ,uvcl noen sp0rsmal: Fantes det likevel kvaliteter i unl c sko len som delvis er gatt tapti vart samfunn? unnc elevene oppleve den gangen ved na:rhet og kt , i arbeid og n0ysomhet, i samspill mel! om ;skcr, i h0ytid , glede og sorg, i naturen, i hushold ndvcrk , ved a. lytte til levende ord? '/ I kunnskaper og ferdigheter vii alltid ~a:reen oppgave for skolen. Matte heim og skole samtidig , I A form idle livsverdier som kan gi barna hjelp til tics som mennesker og medmennesker i en urolig lblcml'ylt tid . ll'Otokoller. lkcr og andre notater i skolens arkiv. fra Bygge- og eiendomskontoret. ... SAMARBEIDSUTV ALGET I JUBILEUMSARET Foran f.v.: A age Bjertmes (formann) . Hilde Tuse th. Astrid La the. (varakvinne) og Asbj0rn Anthonse n. Bak f.v .: Ragna Kulsetas. lngvar U mke og Aud Hoe! Evensen. 6.5 -- -·· - - -- -·-·-~·- M0TE MED ELDRE ELEVER pa skolen ble han m0tt med et triw ra narr"- Heldigvis var guttungen rusk t Ved Audhild By Rise for intens forf0lgelse, slapp han lykkc raseriet iallefall. ~ Asvang Ia pa tjukkeste landsbygd1 Den 6. mars 1980 m0ttes en !itt uvanlig forsamling pa og lekseh~Jring.Ikke sjelden matte elever sitte igjen var garder og smabruk. I tilleg!~ Asvang skole. Det var gamle elever, kvinner og menn etter skoletid fordi de ikke kunne salm~ersog forkla handverkere g l~Jnnstakereher. l f'ler som hadde gatt pa skolen for 60--70 ar siden. De fleste ringer pa rams. Ringeklokka varslet timer og friminutt, vanlig a ta til seg fosterbarn. Dettc VIII' trakket d~Jrstokkenei gammelbygget de aller f0rste den var manuel! helt til langt opp i 1950-arene. Den eller heist barn av enslige m~Jclre.Den tia"rene av dette arhundret. Ja, eldstemann startet som hadde nok enda mindre gjennomslagskraft enn den og si umulig a fors0rge et barn som en~ elev allerede i 1900. elektriske. Det hendte visst slett ikke sjelden at elevene av gjestene vare var fosterbarn, men For oss pa skolen var det spennende. Vi hadde bladd hadde problemer med a h~Jreden. Om vinteren drog minner fra den familien hun vokstc O] gjennom gamle protokoller, snakket med lokalkjente ungene ofte i bakkene overfor skolen for a renne seg. fikk vi et lite uttrykk for hvor lite folk og fundert pa egen hand for a finne fram til Da var klokka lett a overh~Jre,om det na var bevisst forandret seg, tross alt. Vi lar hennc I pensjonister med en fortid som elev ved skolen var. eller ubevisst. Nar lcereren endelig klarte a samle sine tror ikke jeg var scerlig flink P''skolcn Enda ble sikkert noen glemt, er vi redde for. - Det ble disipler vanket det ofte bade skjenn og slag, fortalte en aldri scerlig fine karakterer. Allel' en interessant kveld, iallefall for oss "unge" (les: under av gjestene vare. regning, syntes jeg. Vi fikk karakterb 50). La oss pr~Jvea .videref~Jre noen spredte glimt fra Steintavlene var i bruk helt opp i mellomkrigstida, i for aret, og det var tallkarakterer n de nne kvelden. aile fall som daglig "~Jvingsark".En av de eldste elevene karakter. En gang var vi pa veg hjem 1 husket godt at tavla var i bruk. Ofte spyttet lcereren pa igjen. Da sa jeg til min store overrnsk, Det f0rste som slo oss, var et generelt uttrykk for tavla nar et galt regnestykke skulle viskes ut, og fatt 1,5 i regning. Gledestralencle sanm glede og kjcerlighet i forholdet til skolen. De fleste snusrestene hang igjen. Om ikke alter bedre i moderne venninnen min som var mye flinkere p, hadde gode minner. og de minnene som kanskje ikke skole, sa er iallefall hygienen blitt bedre! Hun hadde fatt samme karakte1·1 u var bare lyse i utgangspunktet, hadde fatt et formild I friminuttene var det ikke bare leik heller. Lcereren ende skjcer over seg, naturlig nok. Lcererne ble husket hadde jord og fj0s med dyr pa basen, og elevene var A·S med forstaelse og overbcerenhet. Et par av dem vi villige hjelpere til forskjellig arbeid. Det var for snakket med hadde fremdeles en klar og utvetydig eksempel fast takst i en del ar at noen av guttene matte f~Jlelseav den forskjellsbehandling som kunne finne dra hakkelsmaskina i storfriminuttet. steel i skolen for 50 ar siden. De mente at lcererne mange Respekten for lcereren var stor, men kanskje ikke ganger kunne vcere urettferdige. De som kom fra alltid sa stor som vi tror na. Det ble fortalt om velstaende hjem med solid bakgrunn, ble av en del gjensitting. Det var ikke"alltid like morsomt for lcereren lcerere behandlet mer lempfeldig og fikk fordeler. De to a sitte vakt over synderne. Det hendte han laste d~Jraog II kunne nok ogsa forsta dette. Det var i 20--30-ara st0rre gikk seg en tur. De fremmeligste benyttet da enkelte DU FINN: forskjell pa fattig og rik, og for de darligst stilte kunne ganger sjansen og stakk av gjennom vinduet! Det ble 't skolen vcere et n~Jdvendigonde som tok ungene vekk fra ogsa fortalt en histofie som skjedde f~Jrsteapril et ilr. viktig, gjerne inntektsbringende arbeid. Dessuten Denne lcereren var noe snarsint, og en av guttene var trengtes det klcer. sko og annet utstyr for a ga pa skolen. modig nok til a pr0ve seg med en aprilsp~Jk.Ncermeste Det matte bli et slags motsetningsforhold. telefon var pa telefonsentralen pa Veiskillet, og gutten VI UTl Skoledagene var organisert slik vi har h0rt tidligere. overbrakte lcereren beskjed om at han matte skynde seg Kristendomskunnskap var det viktigste faget, og denne til telefonen sa fort som mulig. Lcereren Ia i veg, men pa timen var alltid f~Jrst.Det var mye pugg, utenatlcering sentralen ventet selvf~Jlgeligingen telefon. Vel tilbake (1(1 pa skolen ble han m(l)tt med et triumfernde: "Aprils lcereren snakke med meg. Moren til klassevenninnen narr"- Heldigvis var guttungen rask tilbeins, og til tross min hadde vcert og snakket med han, hun var forundret for intens forf(l)lgelse, slapp han lykkelig unna det f(l)rste og misforn(l)yd over at vi hadde fatt samme karakter! raseriet iallefall. Det var den eneste gangen det stod den karakteren i Asvan.g Ia pa tjukkeste landsbygda den gangen, her regning i karakterboka mi." Var det ikke Sigrid Undset lkke sjelden matte elever sitte igjen var garder og smabruk. I tillegg bodde det noen som skrev at tidene forandrer seg, men menneskenes >rdi de ikke kunne salmevers og'forkla handverkere g l(l)nnstakere her. I flere familier var det hjerter forandrer seg ikke? Ringeklokka varslet timer og frirninutt, vanlig a ta til seg fosterbarn. Dette var foreldre!(l)se barn Ellers var skolekretsen st(l)rre i utstrekning. Her kom II helt til langt opp i 1950-are~e.Den eller heist barn av enslige m(l)dre. Den gangen var det sa elever fra Nardo, Blussuvoll, Jonsvatnet og Brundalen. la mindre gjennomslagskraft ~~nnden og si umulig a fors(l)rge et barn som enslig, ugift mor. En De som bodde pa Blussuvoll kj(l)rte med hest, i aile fall hendte visst slett ikke sjelden at elevene av gjestene vare var fosterbarn, men hadde bare gode nar det var vinter og vanskelig veer. er med a h(l)re den. Om vinteren drog minner fra den familien hun vokste opp hos. Av henne Vi tror Asvang rna ha vcert en bra skole a vcere elev akkene overfor skolen for a renne seg. fikk vi et lite uttrykk for hvor lite menneskene har ved, ut fra tidens forhold. Mange av lcererne var flinke lett a overh(l)re, om det na var bevisst forandret seg, tross alt. Vi lar henne fortelle selv: "Jeg og menneskelige i sin behandling av elevene. Flere av \lar lcereren endelig klarte a samle sine tror ikke jeg var scerlig flink pa skolen, iallefall fikk jeg de tidligere elevene fortalte sma, meget personlige det ofte bade skjenn og slag, fortalte en aldri scerlig fine karakterer. Aller vanskeligst var tildragelser som tyder pa det. En husker at lcereren gav re. regning, syntes jeg. Vi fikk karakterbok et par ganger henne bryllupsgave, for eksempel. En annen fortalte at var i bruk helt opp i mellomkrigstida, i for aret, og det var tallkarakterer med 1 som beste lcererinnen hadde en koselig, ung gutt som hun var tante ~lig"(l)vingsark". En av de eldste elevene karakter. En gang var vi pa veg hjem med karakterbok til pa bes(l)k. Denne ungdommen var i klassen og pratet tavla var i bruk. Ofte spyttet lcereren pa igjen. Da sa jeg til min store overraskelse at jeg hadde og spilte salmodikon. Seinere ble han biskop og het ~altregnestykke skulle viskes ut, og fatt 1,5 i regning. Gledestralende sammenlignet jeg med Smemo. tg igjen. Om ikke alter bedre i moderne venninnen min som var mye flinkere pa skolen enn jeg. For oss som var vertskap, takk for en hyggelig og llefall hygienen blitt bedre! Hun hadde fatt samme karakter! - Neste dag ville interessant kveld! e var det ikke bare leik heller. Lcereren fj(l)s med dyr pa basen, og elevene var ELEKTROFIRMAET ~ til forskjellig arbeid. Det var for akst i en del ar at noen av guttene matte skina i storfriminuttet. )r lcereren var stor, men kanskje ikke som vi tror na. Det ble fortalt om : var ikke alltid like morsomt for lcereren INTERVO r synderne. Det hendte han laste d(l)ra og r. De fremmeligste benyttet da enkelte DU FINNER OSS. I BR0SETVEGEN 119 og stakk av gjennom vinduet! Det ble histohe som skjedde f(l)rste april et ar. var noe snarsint, og en av guttene var Telefon 15 000 pr(l)ve seg med en aprilsp(l)k. Ncermeste <1::> telefonsentralen pa Veiskillet, og gutten VI UTF0RER ALT I ELEKTRISKE :ren beskjed om at han matte skynde seg fort som mulig. Lcereren Ia i veg, men pa ARBEIDER :t selvf0lgelig ingen telefon. Vel tilbake J) 67 TRAFIKKPATRULJEN Sverre By fram et forslag o m at skolc n hurt!\.' OPJ OG TRAFIKKUNDERVISNINGEN en trafikkpatrulj e for a regul e re trafikk i.:ll ft'll I Ved Roar Dille skolen. L sveien-Steinanveien. Om ette rmiddagc n 1.)1' I lagene ved Veiskillet. En av l 1 • i! kreves at medlemm ene av patruljc n Ct' p~lll1ll .. bestemt , dessuten rna de ha ki assestyrc rs og f'Ot't1ld ~ll'Ul samtykke. Den e ndelige godkj ennelsc og myiHllil.h c.~ \f~.:.~ "' ~;: t·' Skolepatrulje·n gjilr en stor i.nnsa ts for a trygge elevenes skolevei. 68 Sverre By fram et forslag om at skolen burde opprette av politikammeret, som utsteder patruljebevis som' aile en trafikkpatrulje for a regulere trafikken fra og til skal ha med seg under tjeneste. Skolepatruljen har bare skolen. Lrererradet sluttet seg til forslaget, og det ble myndighet over skolens egne elever. poengtert at den stadig okende trafikken gjorde at Som paskjonnelse for patruljetjenesten arrangerer trafikkreglene matte innskjerpes overfor barna. En skolen en hyggekveld med enkel bevertning og elevene yen. Det skjedde i 1953, bare ett ar patrulje ville ogsa ha en oppdragende verdi. far diplom ved tjenestens slutt. Om varen bruker ·uljesystemet kom til Norge. Asvang I forstningen var det elever fra 6. klassene som ble politiet aha en tilstelning i Verdensteatret for patrulje ·ulje i 1960. I et brev datert 6. oktober uttatt til skolepatruljen, slik at f.eks. a og b-klassene ne ved de seks skolene i kommunen som har patrulje. ektoren for Strinda fram en pl;an og fikk ansvaret for hosthalvaret og c og d-klassene for Trafikkundervisningen er i dag integrert i de ulike kkundervisningen i skolene. ·;; varhalvaret. I dag er det 20 elever pluss en reserve fra 5. fagplanene, november samme ar0 satte skoJestyrer'" klassene som er palagt patruljetjeneste, og hver av disse primrert fagene heimstadlrere, 0-fag og norsk. Dessuten elevene har en morgen- og ettermiddagsvakt pr. uke. distribuerer Trygg Trafikk hvert ar rikelig med materi Om morgenen er ett lag postert i krysset Bergheimvei ell, hovedsaklig trafikkmapper. Det bor bemerkes at en-Jonsvannsveien og ett ved Veiskillet-Jonsvann trafikkundervisning er et obligatorisk emne i monster sveien-Steinanveien. Om ettermiddagen er begge planen. I tillegg er det vanlig at skolen arrangerer lagene ved Veiskillet. trafikkdager, sykkellop og ferdighetsprover som skal En av lrererstaben fungerer alltid som instruktor for bevisstgjore barna i trafikken. patruljen, og denne i samarbeid med politiet sorger for Trafikkforholdene rundt Asvang skole er blitt vesent at elevene blir tilstrekkelig skolert for oppgaven. Det lig mer komplisert de siste ara, srerlig etter at Univer kreves at medlemmene av patruljen er palitelig og sitetet pa Dragvoll ble apnet. Det er med spenning bestemt, dessuten rna de ha klassestyrers og foreldrenes skolen venter pa den nye reguleringsplanen for om samtykke. Den endelige godkjennelse og myndighet gis radet. <;:. r1 69 -'", ~,,, SKOLE-IDRETTEN Ved Asta Pr¢sch Skoleidretten har ingen lang historic. Landsnemnda for elevtallet ved skolen ¢kte. kunne ikke rommet brukes skoleidrett ble stiftet 27. mars 1922. men i Strinda til gymnastikk. og aile kropps¢vingsaktiviteter ble kommune som Asvang tilh¢rte. var det liten aktivitet presset utend0rs. Det sier seg selv at det kunne v •' f¢r 2. verdenskrig. De f0rste resultater som er arkivert. meget vanskelig enkelte ganger under vekslende v -~~ .,~ ski, handball og fri-idretL En innbydelse til deltaking i godt i idretL fri-idrett finner vi rett nok fra 1941. Konkurransen Fra 1953 innf0rte vi en fast idrettsdag om h0sten her foregikk pa den maten at det ble regnet ut gjennoms ved skolen, der barna kunne ta skoleidrettsmerkeL nitts poengsum for guttene ) 7. klasse basert pa Skolegarden var for liten til 60-meter. sa den tok vi pa resultater oppnadd under idrettsmerkepr¢ver, men veien utenfor skolen. Trafikken var sa minimal at det heller ikke denne konkurransen kom i gang f¢r etter gikk bra. Seinere fikk vi plass nok inne pa skoleomra krigen. deL Na er denne dagen utvidet til en aktivitet~dag,der Her pa Asvang hendte det nok at enkelte klasser fikk elevene kan velge mellom turer til fots og sykkeL ;elskap. en skitur. men noen fast dag hvert ar var det ikke. merkepr0ver. sykkell¢ype. hinderl0ype o.s. v. Dessuten deltok skolen i skogplanting. noe som resul Ogsa ski-idrett har ligget godt til rette for skolen. Da terte i en markadag om varen enkelte ar. men det h¢rte Asvang enda var en liten skole og plassen god. "samlet" vel snarere til under naturfagundervisningen. Faste l .t"J 71 Bildet er tall v>Iren 1957. og jenlene gar i 7. klasse . Asvang jentclag har for f0rste gang- erobrel el skj old til skolen. Del er i kurvball . I. rekke f. v.: Asc Tvergrov . Randi Olstad. Asta Pr0sch (lrercr). Johannc Mclhus og Asbj0rg Stene. 2. rckkc f. v.: Aud Nordscth. Aud hild Tr0an. Randi G rinde og Randi Tr0an . 3. rekke f. v.: Kari Halvorsen. Lai la Evensen og Randi Melhus. jenter og gutter i hve r 0velse. Hs0ten 1972 greide G uttene hadde et napp i skjoldet i 1960. At vi gjorde jentene vare a erobre fr i-idrettspoka len. det sa godt i ballspill hang nok sammen med at vi spilte E llers var det konkurranser i kurvball-ha ndball. og mye ball ute fordi vi manglet gy m-sal. Pa den tida var vi der h~vdetvi oss godt. Jentene vant i 1952. 56 og 57. og nemlig en av de minste skolene i kommunen. I 1973 erobret dermed skolens f0rste skjold til ode! og eie. Vi vant jentene vare handballpoka len i en turnering som rakk ogsa a fa to napp i ne~te skjold. og da Trondheim hvert ar blir arrangert av handballkretsen. og Strinda bl e slatt sam men. fikk vi ogsa det skj oldet. O gsa pa ski fikk vi en de l 0ving i det daglige. Vi vant 72 >liSle ~1111g crobrct ct skjold til skolcn. Det cr i kurvball. SI~IIC. Bade i 1948 og 1954 ble del arra ngert Norgesmcsterskap pa ski med start like ved Asvang skole. Bildet er fra 1954 da det sto 50 km og stafett pa programmct. og personenc er fra v. arrange me ntsformann Anders Estenstad, sk iforbundcts styremedlem John Gullbcrg, J-I.K. H . Kronprins Olav, skiforbundcts styremedlemmer T rygve Bjanes og Knut Korsvoll og hell til hti:lyre forbundets forma nn Arvid Fossum. bakkerenn fo r gutter i 1957 og i hopp i 1958. I ble vi altsa en Tro ndheimsskole, og det ble vanskeligere lcnc hndclcn ct app i skjoldet i 1960 . A t vi gjorde begynnelsen av 60-arene hadde vi en frisk jentegjeng a hevde seg, men i siste halvdel av 60-arene drev Idar ~ngo dt i ballspill hang nok sammen med at vi spilte ved skolen med G rete Strand , Lise Solum , Torhild Dahl ( ogsa tidligere Asvang-elev) en effektiv og inspi llullu tc forcli vi manglet gym-sal. Pa den tida var vi Volan D!llsvik og Berit Dybvad i spissen. De vant rerende trening av langrennsrekruttene i Strindheim , og tli11 en uv de mi nste skolene i kommunen. I 1973 bakkerennef tre ar pa rad og erobret derm ed skj oldet. det kom ogsa var sko le tilgode. Bade jentene og guttene jcntcnc v£1re handballpokalen i en turnering som De samme jentene " nappet" ogsa i sk!llyteskj oldet et i\r. hevdet seg godt, og guttene vant i 1966. I n,· blir arrangert av handballkretsen. Det skj oldet har ogsa guttene vcertp borti et ar ganger I en annen idrettsgren har vi ogsa hatt glede av '"Nnp i\ ski l'ikkd vi en el !llving i det daglige. Vi va nt uten at det lyk tes dem a fa det til ode! og eie. Seinere tidligere elever. Det gjelder kappgang. Bade Harald 73 A.svANG SKOLEKORPS Av Audhild By Rise Asvang skole var en av de f0rste sko lenc i d illl Strinda kommune som fikk eget korps. Oc t s h0sten 1945 , altsa for vel 35 ar sidcn. Bukgt·unt oppstartingen er !itt spesiell, og blir gjern c lt'ukkt ved h0ytidelige anledninger: Pa Reitgje rd c sy kc sykehus som Jigger innnenfor skolekrctscns g1 hadde pleierne hatt et hornmusikklag. Del VII I' ill men en del av instrumentene var fremd elcs i ht'll Pa Reitgjerde fikk de nyss om at Asvu ng sko l pr(ilve a starte et guttemusik korps. Brev hie SCIIt fikk skolen tilbud om a overta det tid ligerc hOt'lllll lagets instrumenter. Det var et str~lendc tiliH skolen takket med glede ja. Slik ble ll.t'lii111CI korpset var virkelighet. Vi finner alltid ildsjeler bak nystartedc tll11 Asvang var det to ildsjeler , Sverre By OA '1'1 Tvete. Allerede samme h(ilst startet (')vclsctw dirigent Skogstad. Den f(ilrste periodcn vu r d~:t. etterhvert ble de flere . I 1945 var det cnclu en S\.\1 at korpset skulle v Strindheim idrettslag har pr0vd a stimulere id retten Det er na de fo rskjellige s 74 AsvANG SKOLEKORPS Av Audhild By Rise Asvang skole var en av de f0rste skolene i den gamle 17. mai marsjerte hele skolen fra Asvang til byen, sa Strinda kommune som fikk eget korps. Det skjedde gikk de i tog gjennom byens gater, etterpa marsjerte de h0sten 1945, altsa for vel 35 ar siden. Bakgrunnen for hjem igjen. Vi tenker med respekt pa den karen som oppstartingen er litt spesiell, og blir gjerne trukket fram bar stortromma disse f0rste arene etter krigen! ved h0ytidelige anledninger: Pa Reitgjerde sykehus, et Korpsets protokoller er interessant lesning. De viser sykehus som ligger innnenfor skolekretsens grenser, en stadig utvikling, bade musikalsk, administrativt og hadde pleierne hatt et horomusikklag. Det var nedlagt, nar det gjelder det sosiale aspekt. De 9 som startet er na men en del av instrumentene var fremdeles i bra stand. blitt til n·esten 80 stykker, bade jenter og gutter. En har Pa Reitgjerde fikk de nyss om at Asvang skole ville fatt et system med notekurs hvert ar for 3. klassingene, prQJve a starte et guttemusikkorps. Brev ble sendt, der der de aktuelle kandidatene blir plukket ut. Sa far de fikk skolen tilbud om a overta det tidligere hornmusikk utvalgte vrere aspiranter til de blir fun net dyktige nok til lagets instrumenter. Det var et stralende tilbud, og a spille med i hovedkorpset. skolen takket med glede ja. Slik ble grunnen lagt, korpset var virkelighet. A administere et korps av en slik st0rrelse krever ikke ~j Vi finner alltid ildsjeler bak nystartede tiltak. Pa Ienger bare en eller ti ildsjeler, det krever utrolig mange Asvang var det to ildsjeler, Sverre By og Tormod ildsjeler. Bare dirigenter og timelrerere er 10nnet, aile Tvete. Allerede samme h0st startet QJvelsene under andre verv fylles av mQJdre og fedre som jobber uten dirigent Skogstad. Den f0rste perioden var de 9 gutter, v~derlag.Tilskuddet fra Trondheim kommune utgj0r etterhvert ble de flere. I 1945 var det enda en selvfQJige en br0kdel av de samlede utgiftene, barnas medlem at korpset skulle vrere forbeholdt gutter. Jenter kunne skontingent likesa. Nar en da vet at budsjettet utgj0r et synge i kor, de kunne spille piano, men a spille i korps mangesifret be10p , skj0nner en at bade fantasi og 'C"I\Cf. var for maskulint for sarte sma piker. Det skulle ga innsats rna til for a fa det hele til a henge sammen. Og l'}mming har heller ikke vrert en idrettsgren der vi innpa 10 ar f0r jentene slapp til i skolekorpset! fantasien er stor, her benyttes aile muligheter for a Jort clct goclt. men vi har vrert meet, og clet er som Et ar etter starten, i januar 1947, pa en juletrefest, skaffe penger til driften: Loddsalg, bingo, julemesse, l del viktigste. debuterte guttene med a spille to julesanger. Det gikk loppemarked, flaskeinnsamlinger , arrangementer pa visst bra, for i 17-maitoget samme ar deltok korpset i skolen og andre steder. Hva brukes sa aile disse Jl cr nft de forskjellige srerkretser som star for nye uniformer: Bla battlejakker, bla bukser, hvit pengene til? Hvis noen undres, kan vi nevne at 1gcmcntcne for skolebarna, og de gar pa ettermicl skjorte med blatt slips og bla montyluer. Uniformene uniformer, instrumenter og noter stadig rna vedlikehol tid . Fo tballkretse n har f.eks. en arlig turnering der var tydelig inspirert av draktene til de populrere des og kompletteres. I tillegg kommer jevnlige nyan utter ogsa er meet. hjemmefrontkarene, men de var sjarmerende og gjorde skaffelser. Dirigenter og timelrerere skall0nnes , ja, det sin tjene! te i mange ar framover. Repertoaret denne skal til og med betales skatt av disse 10nningene! Hvert )( hor V 75 I. rekke f.v.: John Heggem. Tor Haugan. Martin Sch0lberg, lvar Presthus. Arvid Skan0y , Harald St0rse th. 2. rekke f.v.: Per Thanem. Roar Lund, Arne Presthus, Jon Bromseth, Ove Antonsen , John Gusth, Ragnvald Grande, dirigent. 3. rekke f.v.: Oddvar Haraldsen, Karl Johan Hestad, Ole Bromseth, Oddbj0rn Srether. Bildet er tall 17. mai 1947. pa milj(l!et i korpset. For de yngste er korpsturen ofte blast sine f(l!rste toner i korpset. Det forteller nok !itt om den f(l!rste turen uten mors og fars trygge f!2!lge. kontinuiteten i Asvang skolekorps. Det er et ansvarsfullt oppdrag a Iede et korps. Det Vi kan trygt si at korpset vart har.vcert en vesentlig gjelder formenn og styremedlemmer, det gjelder diri- trivselsfaktor i milj!2!et pa skolen. Det samler elever og .,;.genter, timelcerere, reiseledere. Asvang skolekorps har foreldre , det er et ypperlig sosialt tilbud til elevene. I alltid hatt ansvarsfulle ledere. Nar det gjelder dirgienter tillegg har det ved uttallige anledninger skapt fest ved har utskiftningene vcert usedvanlig fa. Med et par meget mange av skolens arrangementer. Hva ville barnetoget korte avbrekk har korpset hatt tre dirigenter: Ragnvald ha vcert for skolens elever uten korpsets muntre toner? Grande, Gunnar Talseth og Fridtjof Hjertas. Den siste, som er den navcerende, har selv gatt oa Asvang skole og Vi bare sp(l!r! " 76 ltt'iild Stl!rseth. ASV ANG SKOLEKORPS 1980 lu~th,Ra gnvald Grande, dirigent. I. rekke f.v .: Cl' IIIII 17. mai 1947. Stale Betten. Jon E. Lnuritl~ll.Sb sc l Kvnm. Gry Roa ldseth . Arnstein Bostad. Anita Oxaas. Fridtjof Hjcrtaas. Jan Skarholt. Siv· Schancke. Gjermund Sigel. Karin Hokstnd . lltulltC Rllssvold. Mllrtcn llclgc mo. 2. rekke f. v.: sine f(l)rste toner i korpset. Det forteller nok !itt om Frank Stubmo. Jnn c Bctt ctt. Mnl'iunn c Wlt~\1.Tm Witm. Phi T. Nilse n. Vidar Danielsen. Tom Horghagen. Erling Mever. Gu nnar Aftret. Steele Nilsen. nuiteten i Asvang skolekorps. G0rild L0nvik . Kjcll Tt"l'llll. '1\ li'Stcln 1~1-ltlllittg.i\ tle Auran . Roar Skj0nherg~Fred Horghage~. " " · 3. rekke f. v.: ka n trygt si at korpset vart va:rt vesentlig har en GeirT. Dahl. Mads Mox ncss. llcldl Rt1cd. Wcnchc Mcid:tl. Lars L0vaas. Aslc R0nning. Hakon War0. Dan Horghagen. Stig Trane. Tore Digre. Beate :lsfaktor i milj(l)et pa skolen. Det samler elever og Kvam . Oddvar Kl'llgsc th . Rngnhllll Sttt'std n. Morte n Andrese n. Arnt I. Berget. Cesilie lmhse n. John C. L0vaas. 4. rekke f.v. : ~Ire,d et er et ypperlig sosialt til bud til elevene .. I Sigbj0rn R0sten. Erik Gtlltn cs. llcilll St11t'kcrscn. I tilde Alstad. Anne lndergaarct. Aud Heps0. Solbj0rg Pedersen. Torkil Auran. Inger H0sstad . Bcrit ~ har det ved uttallige anledninger skapt fest ved Westgard . Hilde A,ndcrscn. i\ nn K. I. vlllVlk. tl ivillll Gr0nheck. Olav· S•lvseth. 5. rekke f. v: ~eov skolens arrangementer. Hva ville barnetoget Jomar Bakken. Ronr M~lclnl.O ht Ummsc th . .IOt'tlll S0rtt: ts. Mona SkatH>v.Me rete Hestad. BrittS. Hestv·ik. Hans Br:ein. Stig Bromseth. Morten Kvam. rt fo r skolens elever uten korpsets muntre toner? Elke Selmcs. B0rgc Rossvnld. 1Jj0rrt !2, Mtlltkvo ld. · " 6. rekke f. v.: Bj0rn Oxaas. Arvc Konstnd . Anucrs Fugluus. (;~irTn·lllll.Tc rje Johan sen. Tore Johansen. Havard R0ed. Jostein Vage. Petter Fuglaas. Torkil L0nvik nre sp(l)r! Dag Bjerke . Tovc Rcllllum , Ninn Rogues . Svcrrc By Rise. 77 STOFFSPESIALISTEN a OO~~@~WKLINGEa A.EGGEN ,s ltJtJ•Ijllf;t:l•)jl NORDRE GT. 2f) R J ERNVAREFORRETN I NG TELEFON 16 260 -- TRONDHEIM Prinsensgt. 51 - Tlf. (075) 20444 7000 Trondheim >> Ferst med det siste << ------~ a Heimdal Fargehandel fRIDllOFVALSEln ~ GARSHOL-JOHANSEN A/S INDUSTRIVEGEN 30- TELEFON 86 600,86 720 tintorama !1 78 ----.r AsvANG SKOLES JENTEKOR Av Sissel Wolan Asvang skoles jentekor ble stiftet hosten 1955. Det var og som og monteringsarbeidet av Kari Kobberod og davcerende skolestyrer By som fikk lcerer Ronneid til a Malfrid Lyng Nilsen. prove a fa i gang et jentekor ved skolen. Den 29. Koret har helt siden starten vcert med pa en del av a september 1955 mottes jentene til den forste sangovel .EGGEN ~s skolens faste tilstelninger, sasom 17.. mai og juleavslut 0 sen, og ved en tilstelning pa skolen den 14. desember ninger. Ellers har vi deltatt i en hel del konserter rundt ~ s.a. opptradte koret for forste gang. om i byens kirker og forskjellige arrangement. Rver var 'AREFORRETNING Her ble ogsa det forste styret for koret valgt, og disse er vi med pa en varkonsert pa Ringve Museum, og det tsgt. 51 - Tlf. (075) 20444 ble med: er blitt tradisjon at vi synger ved apningen av Samemi 7000 Trondheim Formann: Gerd Ydse, sjonens julesalg. Nestformann: Fru Hovshagen, Mange store sangopplevelser har det blitt for jentene, Kasserer: Astrid Foss. men det som sikkert nok er den storste er vel Rosten 1956 fikk koret ny dirigent da Jeerer Olav oppforelsen av "Under kirkehvelv" av Ludvig Nielsen. Rikstad kom til skolen. Hos han var koret i de beste Urframforelsen var i Nidaros Domkirke den 28. mars hender - og han var korets faste dirigent helt til 1964, 1976. med unntak av et ar han hadde permisjon. Da var det Vi har ogsa vcert med pa framforelsen i Malvik kirke Ola Kai Ledang og Olav Ratkje som tok seg av og vi var pa tur til Sverige og oppforte den i Storkyrkan i Iedelsen. 0stersund. Oppforelsen av dette verket var ogsa med Etter 1964 har folgende vcert dirigenter for koret: som avslutning pa den store Rikskirkesangfestivalen for Ingrid Haugen, fru Ronnekleiv, Alf Skjemstad, Per barnekor i Trondheim 1978. Det var en fullsatt Domkir Jossund, Gunn Langseth, Sveinung Gravas, Berit Al ke som lyttet til de 1300 barnestemmer som sang for full berg Husebo og Asbjorg Haugan. hals. Asbjorg Haugan har na vcert korets dirigent siden 1977. Hun har Liv Inger Hojem som medhjelper og Deter blitt en tradisjon at koret hver sommer drar pa akkompanator. en kortere eller lengre tur. Den forste turen var i 1959, 'OfVALSElfH~ Like etter starten av koret begynte arbeidet med a det var en dagstur til Rissa. Arets tur varte i 4 dager og skaffe korjentene drakter. Anna Lien var da hiindar gikk til Hamar og Lillehammer. Forovrig en tur hvor vi beidslcererinne og hun tok pa seg a risse monster og )age fikk mye ros av jentene vare' save) nar det gjaldt sanglig modell av en 10s kappe. Denne ble godkjent av bade kvalifikasjoner som oppforsel. foreldre og korjentene. Forste gang jentene tok de'nye Koret har deltatt i 3 barnekorfestivaler. Det var pa draktene i bruk var ved en konsert i Moholt kirke i Alvdal i 1973, pa Roros i 1975 og i Trondheim 1978. 1958. Etter den gang har koret skiftet drakter noen Koret har ogsa statt for en del arrangement selv. En ganger for man kom fram til den modellen vi har i dag. av de mest populcere rna vel sies a vcere varfesten for de Egen fane til koret var ogsa en sak som det ble eldre i skolekretsen. En sammenkomst som synes a arbeidet mye med. Den 13. mai 1969 ble den nye fanen vcere til glede for bade de yngre og eldre. avduket. Den er handmalt av Roy Aaro, trearbeidet er Rver host inviterer vi foreldrene til jentene til en utfort av l 79 AsvANG SKOLES STRYKEORKE Ved Magne Lamvik Det idemessige og pedagogiske grunnlag for dl.l strykeorkestrene ved barneskolene i Trondhl.lit• vcert a finne ved Trondheim Kommunalc Musikk1 TKM . Sa ogsa for Asvang skoles strykcorkcsli: Musikkskolen ble opprettet ved et vedtak i bysl 1972, og den startet sin virksomhet h0stcn sumt med Kare Opdal som rektor. E n av skolcns opp skulle vcere a stimulere til 0ket musikalsk aktlvil~ barneskolene og a gi aile elever som ha ckle lyl dekkende undervisning i sang og instrumental! spi del elever ved Asvang skole fikk undervisning i 1'1 pill. De ble etterhvert kvalifisert for en opplrcd den 23 . mars 1974 arrangerte TKM og Asvang sk< musikk-kveld hvor bl.a. 10 fiolinelever opptr~dll.l, elevene rna kunne betraktes som pioncrcnc i sk strykeorkester. Etter konserten samlet elevenes foreldrc (l' pionerene) seg til diskusjon. De ble enigc om ~ I en prQ!vestart med et strykeorkester. Gunnm 'l'h• ble vagt som orkesterets formann . Orkcstcrc l s Q!vingen h0sten 1974, med 12 fioliner og 2 trombon med f0rstelcerer Oddvin Vatlestad, TKM , som dl ri Orkesteret vokste raskt til 29 medlemme r. Anlull~ imidlertid med tiden vist en sykende tendcns, og 1 tiden ca. 23. Besetningen har bestatt av en ccllogt varierende fra 1 til7 og forQ!vrig av fiolin er fordc liJ stemmer , 3. stemme som bratsj-stemmcn. Asvang skoles jentekor ved sitt 25-arsjubileum 1980. Medlemmene har vcert rekruttert hovcdsukllj Asvang tskole, men har ogsa hatt elevcr fra N, korjentene , servering og utdeling av pokaler, medaljer I anledning 25 . ars jubileet til jentekoret arrangerte vi Strindhpim, Charlottenlund og Solbakken skolct', 1 og stjerner. konsert pa Ringve museum den 7. deserriber. ogsa fr·a Blussvoll, Brundalen og Ranhcim sk Korets styre jobber mye for a fa en god 0konomi. Vi Medlemstallet i jubileumsaret er 70 jenter. Rekrutteringen har med andre ord v 80 AsvANG SKOLES STRYKEORKESTER Ved Magne Lamvik Det idemessige og pedagogiske grunnlag for de fleste lemmene glede og erfaring i samspill som et tillegg til strykeorkestrene ved barneskolene i Trondheim har undervisningen de har fiitt ved TKM. For noen har det vcert a finne ved Trondheim Kommunale Musikkskole, vcert kvalifiserende for senere a ga over til byens TKM. Sa ogsa for Asvang skoles strykeorkester. amator-orkestre, for kanskje i sin tur ogsa a ende opp Musikkskolen ble opprettet ved et vedtak i bystyret i med en profesjonell karriere. Strykeorkesteret ved 1972, og den startet sin virksomhet hosten samme ar Asvang skole kan med andre ord vise til en posisjon og med Kare Opdal som rektor. En av skolens oppgaver en gjerning som bl.a. samsvarer med bystyrets ide ved skulle vcere a stimulere til oket musikalsk aktivitet ved opprettelse nav TKM. Det er her riktig a nevne rektor barneskolene og a gi aile ,elever som hadde lyst, en Kare Opdal ogden hjelp han har gitt orkesterets styre, dekkende undervisning i sang og instrumentalt spill. En ideelt og administrativt, og ikke minst ved "a spore del elever ved Asvang skole fikk undervisning i fiolins opp" dyktige dirigenter. pill. De ble etterhvert kvalifisert for en opptreden, og den 23. mars 1974 arrangerte TKM og Asvang skole en Orkesteret har gjort seg musikalsk gjeldende utad pa musikk-kveld hvor bl.a. 10 fiolinelever opptradte. Disse tre plan. Det har spilt ved tilstelninger pa Asvang skole elevene rna kunne betraktes som pionerene i skolens som ved foreldremoter, ved skolens avslutninger, ved strykeorkester. veldedige arrangementer og ved konserter arrangert Etter konserten samlet elevenes foreldre (foreldre sammen med skolens pikekor og korps. Det har vcert pionerene) seg til disk us jon. De ble enige om a for eta invitert som gjesteorkester ved musikalske tilstelninger en provestart med et strykeorkester. Gunnar Thorsen som andre strykeorkester har arrangert. Sammen med ble vagt som orkesterets formann. Orkesteret startet byens 7 andre orkestre har det vcert med pa den arlige ovingen hosten 1974, med 12 fioliner og 2 tromboner og Trondheimfestivalen for skoleorkester. Videre har det med forstelcerer Oddvin Vatlestad, TKM, som dirigent. spilt ved TKMs arlige konserter i Frimurerlogen. Orkesteret vokste raskt til 29 medlemmer. Antallet har De mest vidloftige arrangementer for orkesteret har imidlertid med tiden vist en sykende tendens, og er for vcert deltagelse i de landsomfattende skoleorkesterfesti tiden ca. 23. Besetningen har bestatt av en cellogruppe valene: i Trondheim i 1977, i Bergen i 1978, med bl.a. varierende fra 1 til 7 og forovrig av fioliner fordelt pa tre opptreden i Grieghallen, - og i Bodo i 1980. stemmer, 3. stemme som bratsj-stemmen. Orkesterets repertoar har variert gjennom arene. Det Medlemmene har vcert rekruttert hovedsaklig fra har nodvendigvis blitt tilpasset medlemmenes spillefer Asvang skole, men har ogsa hatt elever fra Nardo, dighet til enhver tid. Det har ikke alltid vcert lett a Strindheim, Charlottenlund og Solbakken skoler, tidvis 81 bemannet et hovedork este r. T il de ttc hur im ltl rekrutteringen hittil vcert utilstrekke lig. Orkesterets 0konomi har hovedsaklig va:rt hnst en bevilgning fra Trondh eim ko mmun c, som I n har ligget pa ca. 6000,- kr. Videre har del I du arene fatt tilskudd fra Trondhj e ms og Slri ndc ns S bank pa 100,- kr. Honor ar for musikalsk undc t ning, gaver og overskudd ved utlod ninge r hUt' og~ bel0p av en viss betydning. Midle ne har g~llm u dekke dirigenthonorar , reisebid rag i fo rbi ndclsc skoleorkesterfestival ene og til innkj0 p av no tc r, Strykeorkesterets eksistens og drift e r fo rtsn lt I· pa musikalsk skolering ved TKM , pa e n e ntusiusll dyktig dirigents innsats og pa o ppofre nclc for~ st0tte og administrasjon . For fra mtida e r clel mulij en utvikling i retning av e n integre ring av inslrur spill i valgfrie estetiske fag i grunnskole n. f.'o r IntH ende ar meldes eksempelvi s at i alt 2J clevct' hilt' fiolinspill i slike fag ved Asvang skole. Dell e k11n en st0rre rekruttering til TK M og i sin IUt' 0/!1 strykeorkesteret. Strykeorkesteret ved Asvang har tro lig e n lov framtid . Ikke minst skyldes det de n sisle utvlkll med hap om en bedre og systemati sk re kru11el'in1 t AsvANG SKOLES STRYKEORKESTER t~ Dirigent : Berti! Johansen 1. rekke f. v.: Kristi an Melhus, Ole Martin Mobeck, Havard Halsteinli , Knut Bj l1!rhovde, Sigmund Tvete Vik , Tori! Heglum , Marianne Thorsen, Kj ersti Kvam, Tone Langseth , Hild Lamvik. 2. rekke f.v .: Randi Tvete Vik , Ulrika Espmark . Anne Berit Go mo, Kari Hallan. lnga Hallan, Kjetil By Rise, Tho rbjl1!rn Heglum , John Erlend Solem , 0 ystein Gomo , Erik Bjl1!rhovde, 0yv ind Prytz. Arc Skjervold. 82 bemannet et hovedorkester. Til dette har imidlertid utvikling som ogsa st\'lttes av rektor Ingvar Lankes store rekrutteringen hittil vrert utilstrekkelig. interesse for orkesteret. Orkesterets ~konomihar hovedsaklig vrert basert pa Av orkesterets repertoar nevnes her eksempelvis (i en bevilgning fra Trondheim kommune, som i aile ar engelsk -spraklig utgivelse); har ligget pa ca. 6000,- kr. Videre har det i de siste J. S. Back: Fuge XI F-dur fuene fatt tilskudd fra Trondhjems og Strindens Spare G. Bizet: March from Carmen bank pa 100,- kr. Honorar for musikalsk underhold F. Curzon: March of the Bowen ning, gaver og overskudd ved utlodninger har ogsa gitt E. Elgar: Pump and Circumstances bel~pav en viss betydning. Midlene har gatt med til a F. Mendelssohn: On Wings of Song dekke dirigenthonorar, reisebidrag i forbindelse med W. A. Mozart: Ave Verum Corpus skoleorkesterfestivalene og til innkj¢p av noter. A. Vivaldi: Fiolinkonsert A-moll (med et Strykeorkesterets eksistens og drift er fortsatt basert orkestermedlem som so list) pa musikalsk skolering ved TKM, pa en entusiastisk og Ch. Woodhouse: Rosemary dyktig dirigents innsats og pa oppofrende foreldres stl'ltte og administrasjon. For framtida er det mulig a se Orkesterets dirigenter har vrert: en utvikling i retning av en integrering av instrument 1974-78: Oddvin Vatlestad spill i valgfrie estetiske fag i grunnskolen. For innevrer 1978-79: Olaf Eggestad ende ar meldes eksempelvis at i alt 21 elever har valgt 1979- : Berti! Johansen fiolinspill i slike fag ved Asvang skole. Dette kan bety og styrets formenn: en st¢rre rekruttering til TKM og i sin tur ogsa til 1974-76: Gunnar Thorsen strykeorkesteret. 1977- : Gunnar Langseth Strykeorkesteret ved Asvang har trolig en lovende 1977-79: Agot Hugsted framtid. lkke minst skyldes det den siste utviklingen 1979-81: Magne Lamvik med hap om en bedre og systematisk rekruttering, en 1981- Randi Tvete Vik KESTER "oril Heglum, Marianne Thorsen, Kjersti Kvam, Tone "' sc, Thorbj0rn Heglum, John Erlend Solem, 0ystein !) 1\3 - f EY' I, ' PEDAGOGISK PSYKOLO< e:r TJENESTE Ved psykolog Rut Nervik Da pedagogisk psykologisk tjeneste I i midten av 70-arene, pekte Asvang "" skole som kunne huse P.P.-tjenestem P.p.tjenesten i distriktet har i dag e bestar av logoped, psykolog og sosiono a <: har videre et beskjedent tillop til mangler i dag hovelige lokaler for smal er mulig lokalproblemet kunne loses de Strinda Samvirkelag har et utsalg bygget" ble satt i rimelig stand. Person og eies av 720 medlems familier. foler i dag sterkt behov for a forsterk Netto omsetning 1979: 8.2 mill. barn i forskolealderen slik at tjenes1 tidligere inn med tilbud om forebyggen Arsoverskudd: kr. 126.000, for funksjonshemmede smabarn i dis Tilbakebetalt pa kjop 1979: kr. 50.000, Ved dette jubileum er det naturlig a ~ barns kar i skolen. Fra dette skrivel:: Garantert 1% kjopeutbytte pa brutto kjop for 1980. stund er det vanskelig a vite noy; 81/2% rente pa medlemmenes laneinnskudd. problemer de barn hadde som i forri1 elever ved Asvang skole. Ettersom landsens skole i et noenlunde oversikt Lavpris pa dagligvarer. siktig miljo, skulle man tro at atferds- 01 utgjorde et mindre problem enn det rna Ekstra tilbud hver uke. byskoler. Pa den annen side sa stiltes dt storre krav til orden, disiplin og Alydi~ lettere bod seg fram forhold a sla n enkelte elev. Mange av barna hadde si av en dose autoritet, men for andre bar med at den autoritrere oppdragelse og t heller bidro til a gi dem storre vanskel En re:t-:ke barn ble antagelig oppfattet Strinda Samvirkelag fordi de led av dyslexi eller hadde sr skrivev~nskersom de heller fikk bebrei MOHOLTAN for enn hjelp og behandling. Andre ba hundset fordi de ikke greide a holde t faglige prestasjoner. Atter andre blc OJ .fordi de ikke mestret den puggingcn hjornesteinene i alll K-+ PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Ved psykolog Rut Nervik Da pedagogisk psykologisk tjeneste ble desentralisert rekke barn ble utsatt for nedsettende forskjellsbehandl i midten av 70-arene, pekte Asvang seg ut som den ing p.g.a. de store og mer markerte klasseskiller og skole som kunne huse P.P.-tjenestens distriktskontor. p.g.a. familieforhold som ikke samsvarte med det P.p.tjenesten i distriktet har i dag et personale som riktige m0nster. •' ''·{ bestar av logoped, psykolog og sosionom. P.p.tjenesten Det er derfor ganske sikkert at mange av de barn som ,''-~~ har videre et beskjedent till0p til et lekotek, men gikk ut fra Asvang skole i slutten av forrige arhundre og mangler i dag h0velige lokaler for smabarnsarbeid. Det i de f0rste decennier av dette, bar med seg bade fra er mulig lokalproblemet kunne 10ses dersom "Gammel skole og hjem atskillige ulykkelige erfaringer og f0lelser lg bygget" ble satt i rimelig stand. Personalet i distrikt III som ble dem et merke for livet. r. f0ler i dag sterkt behov for a forsterke sitt arbeid for Kanskje synes man det er upassende a trekke fram barn i f0rskolealderen slik at tjenesten kan komme denne type ubehageligheter ved et festlig jubileum der tidligere inn med tilbud om forebyggende tiltak spesielt man tar skolens historie fram for a pusse den blank for funksjonshemmede smabarn i distriktet. Selv om man ofte rna sp0rre seg om forandringer reelt 000,- Ved dette jubileum er det naturlig a se !itt bakover pa betyr framskritt, sa kan man i hvert fall nar det gjelder barns kar i skolen. Fra dette skrivebord og i denne skolens forstaelse for barn konstatere at det i dette p for 1980. stund er det vanskelig a vite n0yaktig hva slags arhundre har skjedd en utvikling til en mer barnevenn tskudd. problemer de barn hadde som i forrige arhundre var lig og human skole. Man har akseptert at barn har elever ved Asvang skole. Ettersom Asvang var en forskjellige evnemessige forutsetninger for a hevde seg i landsens skole i et noenlunde oversiktlig og gjennom skolefagene, og man har erkjent den ncere sammenheng ~I i siktig milj0, skulle man tro at atferds- og disiplinvansker mellom skoleprestasjoner og atferd, - og organiske, utgjorde et mindre problem enn det man finner i dagens f0lelsesmessige og sosiale forhold. byskoler. Pa den annen side sa stiltes det den gang langt De vitenskapr som Pedagogisk psykologisk tjeneste I st0rre krav til orden, disiplin og AlydigheHi, slik at det st0tter seg til, nemlig moderne psykologi, pedagogikk lettere b0d seg fram forhold a sla ned pa hos den og sosialkunnskap har uten tvil vcert med a bidra til en enkelte elev. Mange av barna hadde sikkert ikke ondt mer omfattende og dypere forstaelse av barn og til av en dose autoritet, men for andre barn rna man regne hensiktsmessige forandringer av skolens innhold og med at den autoritcere oppdragelse og behandlingsmate undervisningsmetoder. heller bidro til a gi dem st0rre vansker og problemer. I dagens skole oppfatter Pedagogisk psykologisk En rekke barn ble antagelig oppfattet som ubegavede tjeneste seg som en n0ytral ins tans mellom skole, g fordi de led av dyslexi eller hadde spesielle lese- og foreldre og samfunnsliv og ser det som sin fremste skrivevansker som de heller fikk bebreidelser og patale oppgave a ivareta barns interesser der problemer for enn hjelp og behandling. Andre barn ble antagelig oppstar enten innen leering og framgang i skolefagene hundset forrli de ikke greide a holde tritt med andre i eller i atferd, trivsel og tilpasning i skole og hjemme faglige prestasjoner. Atter andre ble oppfattet som late milj0. fordi de ikke mestret den puggingen som var en av Ved et jubileum b0r historien vcere fortidens erfaring, hj0rnesteinene i all leering. Man rna ogsa ga ut fra at en visdom og tale til ettertiden og minne om at der i enhver f) 85 ----- ·II tid er problemer som f0rst og fremst barn merker, men milj0 man har ved den enkelte skole har betydning for ASVANG HELSESTAS.JO som samtiden ikke alltid er rask nok til a oppfatte. Hver aile barn. Jo flere problemer som eksist'g'rer i klasserom, Ved Bj0rg 0stnor tid krever ny ettertanke og nye tanker. Ser man pa skolegard og fritid, jo mer vii ogsa ens egne barn fanges dagens barn sa er de innfanget av en generelt h0y inn pa forskjellige mater og med forskjellige virkninger. levestandard, og de fleste barn er velfors0rgede materi De heldig stilte foreldrt, som f0ler ansvar og overs elt. Mentalt viser det seg at mange barn er kastet ut i det kudd, b0r derfor se det som en scerlig oppgave a Vi rna tilbake til1929 for afinnc Sl store intet hvor de savner foreldrenes tid og interesse og etablere omkring sine barn brede og gode mi\j0er som og helsestasjonsvirksomhet som cl f0lelsesmessig kontakt og omsorg. De ytre milj0er som ogsa fanger inn de barn som pa mange mfter faller skole i dag. Det var Asvang helsclu~ etablere,s i de st0rre byer lider ikke bare av mangel pa utenfor, som kanskje har et darligere utgangspunkt, og og som drev denne virksomhctcn barnevennlighet og ivaretagelse av barns sikkerhet og som mangler n0dvendig st0tte i egne hjem. UtsMting av overtok distriktslegen i Strincla del interesser, men de har sagar innebygd i seg strukturer barn forsterker og aksellerer problemer, ivaretagelse av har det vcert kommunens ansvar ~ I som innbyr til fremmedgj0ring, hjeml0shet og sosiale barn og innlemmelse i fellesskapet kan dempe og rette. Tidligere fantes det ikkc cgn problemer. eliminere det problematiske. Den dagen det skulle vcere barnckon Midt i tiden har skolen et stort ansvar. En skole b0r Med Pedagogisk psykologisk tjenestes gratulasjoner et klasserom i den gamle skolcbyg11 vcere en menneskelig og kulturell oase. Aile barn gar pa f0lger utstrakte 0nsker om at skole og foreldre rna satt da i det provisoriske vcntcrom skole og skolen er et samfunn der foreldre b0r oppfatte m0tes i et bredt samarbeid om a etablere et godt og rikt Noen samtale med m0clrcne ()tn bu seg selv som medarbeidere og f0le et medansvar. Det milj0 for aile 100-arsjubilantens barn. ikke mulig a gjennomf0re. Lcgcn !1 det var ham en matte ta Opp ]JI"Ob]~ med. F0rst da Nybygget i 1974 hh helsestasjonen egne permuncnt:c lol start framskritt for virksomhct:cn. Arbeidets art og omfang hUI' fm1 siden det hele startet opp. 1-lclscstnHjl i dag etter retningslinjcr i "t,,ov 0111 helsetiltak blant barn 111.111." som ko er a forebygge medf0cltc og CI'VCrVl skader blant barn og frcmmc but'llliH helse. Smittsomme sykdommcl' HOIIl !itt og tuberkulose ser vi i dug lilt' III ' \ H6 -----,.;, red den enkelte skole har betydning for AsvANG HELSESTASJON ·e problemer som eksisterer i klasserom, Ved Bj(.}rg 0stnor tid, jo mer vii ogsa ens egne barn fanges ge mater og med forskjellige virkninger. ~~- ' foreldre, som f(.}ler ansvar og overs-· 'or se det som en srerlig oppgave a Vi rna tilbake til 1929 for a finne starten til den skole og voksne na er vaksinert mot disse sykdommene. I g sine barn brede og gode milj(.}er som II, og helsestasjonsvirksomhet som drives ved Asvang tillegg til a opprettholde den navrerende vaksinasjons de barn som pa mange mater faller ~- skole i dag. Det var Asvang helselag som tok initiativet status pr(.}ver vi ogsa a rette blikket mot sykdommer og nskje har et darligere utgangspl\nkt, og og som drev denne virksomheten fram til 1931. Da skader som mennesker i var verden i dag er plaget med. :lvendig st(.}tte i egne hjem. Utst6ting av overtok distriktslegen i Strinda dette arbeidet. Siden Jeg tenker da pa ulykker, allergi, feilnrering o.s.v. Nar )g aksellerer problemer, ivaret.~gelseav har det vrert kommunens ansvar a Iegge forholdene til det gjelder skole-helsearbeidet er det lov om helsear 1melse i fellesskapet kan dempe og rette. Tidligere fantes det ikke egne lokaler til dette. beidet i skoler og andre undervisningsinstitusjoner av roblematiske. Den dagen det skulle vrere barnekontroll, ble det ryddet 1957 som er retningsgivende. Disse retningslinjene isk psykologisk tjenestes gratulasjoner et klasserom i den gamle skolebygningen. Helses(.}ster begynner na a bli noe foreldet, og vii i den nrermeste (.}nsker om at skole og foreldre rna satt da i det provisoriske venterommet og vaksinerte. framtid bli erstattet av et nytt lovverk. Skolehelsear samarbeid om a etablere et godt og rikt Noen samtale med m(.}drene om barnas trivsel var det beidet tar sikte pa a fremme elevenes helse og er en DO-arsjubilantens barn. ikke mulig a gjennomf(.}re. Legen hadde eget rom, sa videref(.}ring av arbeidet som allerede er gjort i spe- og det var ham en matte ta opp problemer og usikkerhet smabarnsalderen. med. F(.}rst da Nybygget i 1974 ble tatt i bruk, fikk helsestasjonen egne permanente lokaler. Dette var et Til Asvang distrikt h(.}rer omradene innenfor Stok stort framskritt for virksomheten. kan, Steinan, 0vre Othilienborg, Moholtsvingen, Tra Arbeidets art og omfang har forandret seg kolosalt fostasjonen. Likeledes omradene rundt Br(.}setveien siden det hele startet opp. Helsestasjonsarbeidet utf(.}res ned til Trondsletten, Granasveien og Dalheimveien. i dag etter retningslinjer i "Lov om helsestasjoner og Tilveksten av nye spedbarn i distriktet har gatt sterkt helsetiltak blant barn m.m." som kom i 1972. Forma!et til bake siden 1976. Antallet nye spedbarn Ia da pa rundt er a forebygge medf(.}dte og ervervede sykdommer og 100 pr. ar. I 1979 var det mellom 60-70 nye spedbarn i skader blant barn og fremme barnas fysiske og psykiske distriktet. Men da det er ventet en kraftig utbygging i helse. Smittsomme sykdommer som difteri, poliomye omradet, haper vii hvertfall at dette tallet ikke vii synke litt og tuberkulose ser vi i dag lite til fordi de fleste barn ytterligere. <;'); 11 87 ------!1!!1111111------ET UTVALG DAGBOKNOTATER •,r 7. sept. 1952: Klipp fra "Nidaros· FRA ARENE 1945-1963 Amerika besoker bestefars skole . .lm "reiser i fly'. Han er selger vccl Corporation i Los Angeles. Hans 1 omkring iirhundreskiftet og cler blc .I 16. okt. 1945: Brev fra Eriksen, Reitgjerdet. Tilbud om 6. nov. 1947: Skoleidrettsmerket. 34 bronsemerker 1905. Under besoket i Tronclheim 101 en del instrumenter til guttemusikkorps pii Asvang. bestilt. han vist rundt av sin fetter, bokhun• 30. mars 1946: Innsamling til frihetsgaven ved elever, 22. nov. 1948: Innkjop av sykkelstativ for ""'30 sykler. forballspiller Thor Moxnes og andre Asvang sykepleieforening og Moholt Rode Kors, tits. Oliver Moxnes kom til Tronclheim 1'1 720,35 kr. 17. mai 1949: Oppmote kl. 0800. Guttemusikken spil ler. Kort tale. Oppmote .ved soldatgravene. "Nokken" hadde representert sitt firma vecll'orh jetfly til Sverige. Videre til Frankl'ilt 9. april 1946: Innkjop av brukt skrivemaskin, 400 kr. sang. Marsj til byen. Elevene pii Solbakken og Valset Jacob Oliver Moxnes fulgte onwisnin, 5. nov. 1946: 15 amerikanske julepakker oppdelt med bakken fulgte med. Jitt til alle. stor interesse. Han fikk til fon~ring 8. des. 1949: Soknad til forsyningsnemnda om kakao og gammelt bilde og et fotografi nv 1.\UI 7. mai 1946: Listeinnsamling av penger til musikk 17. sukker til juletrefesten. 18. juni 1953: Muntlig eksamcn. Tllsl mai. 71istebrerere fordelt utover kretsen, tits. 457,00 kr. 21. juni 1950: Muntlig eksamen. 75 voksne til kaffebor sklassen. Utdeling av vitnemfil, p1'UI Solgt 1590 maiblomster = 159 kr. det. Avg.elever med foreldre og lrerere, tilsammen 115 Lovise Bakk slutter etter 32 /II' VI 20. des. 1946: Aile elevene i 1. klasse (27) fikk hver sin stk. Skolen slutt 24.06.50. Kretsformann Frode Hoff OVCI'I'Cid\CI julegave fra Amerika, utdelt ved Strinda Rode Kors. 18. jan. 1951: Gutt i 2. klasse drept ved rygging av buss foreldre og eldre elever i lm:tscn, Guttene et par stromper, jentene ei lue. Stor be i Heggclalskrysset. Skolens elever motte opp ved lysestake og to enkle. geistring. begravelsen 24.01.51. Sorgeflor om skolens fane. Sommeren 1953: Uv 88 ~I 7. sept. 1952: Klipp fra "Nidaros". S0nnes0nn fra s0r for skolen. 2000 skolebarn m0tte opp: Asvang, Amerika besl')ker bestefars skole. Jacob Oliver Moxnes Solbakken, Lial0kken, Brurak, Nidarvoll, Berg, Strind "reiser i fly'. Han et selger ved Douglas Aircraft heim. L::erer Aftret fra Selbu m0tte med 17 skolebarn. Corporation i Los Angeles. Hans far reiste til USA "Leik" vant stafetten 10rdag. S0ndag var det +20°C. 1 omkring arhundreskiftet og der ble Jacob Oliver f0dt i Rennet bl~utsatt /2 time. Kronprinsen sammen med koleidrettsmerket. 34 bronsemerker 1905. Under bes0ket i Trondheim 10rdag og s0ndag ble rennledelsen kom sammen til radslagning i klasserom han vist rundt av sin fetter, bokhandlermedhjelper og met i 2. etasje i Gammelskolen. Det var lunsj i mkj0p av sykkelstativ for 30 srkler. forballspiller Thor Moxnes og andre slektninger. Jacob styrerboligen kl. 11.20. Kronprinsen, general Brun, Oliver Moxnes kom til Trondheim fra Sverige der han fylkesmann Skjanes, biskop Fjellbu, Anders Estenstad 1pm0te kl. 0800. Guttemusikken spil hadde representert sitt firma ved forhandling om salg av var ved et bord, ellers ca. 30 herrer i den stl')rste stua. 'Pm0te .ved soldatgravene. "Ndkken" jetfly til Sverige. Videre til Frankrike i samme ::erend. Larsens hotell skaffet servering: snitter, buljong, 01 og en. Elevene pa Solbakken og.Valset Jacob Oliver Moxnes fulgte omvisningen pa skolen med kaffe. Pa grunn av kulden ble de sittende over 1 time. ~d. stor interesse. Han fikk til for::ering 3 gamle b0ker, et Ca. 3500 tilskuere overvar rennet. 2 dager senere kom 1ad til forsyningsnemnda om kakao og gammelt bilde og et fotografi av guttemusikk-korpset. folk fra kommunen og plomberte vannklosettet. festen. 18. juni 1953: Muntlig eksamen. Tilstelning for avgang 1. mars 1955:Malerier som gave etter avd0de kunstma ntlig eksamen. 75 voksne til kaffebor sklassen. Utdeling av vitnemal, premier og diplomer. ler Paal Kastbrekken. John Stendahl, overrekker sko led foreldre og l::erere, tilsammen 115 Lovise Bakk slutter etter 32 ar ved Asvang skole. len de 3 bildene: et bilde malt ved Loholt, et fra 24.06.50. Kretsformann Frode Hoff overrekker en minnegave fra Estenstadvegen og et fra Estenstad-dammen. tt i 2. klasse drept ved rygging av buss foreldre og eldre elever i kretsen, - en dobbelt sl')lv t. Skolens elever m0tte opp ved lysestake og to enkle. 13. mai 1955: Byggenemnda har sitt f0rste m0te pa .. 51. S0rgeflor om skolens fane. Sommeren 1953: Uv::ersskur mellom ny og gammel skolen. Birger Evensen, disponent Furuseth, og sko skole bygd. Budsjettert 5.500 kr. til arbeidet. Anbud fra leinspekt0r H. P. T0nne. Arkitekt Tagseth og skolesty t h0ytaleranlegg pa skolen. Stentors rer Sverre By var tilkalt. ·ammafonuttak, mikrofon og 7 h0yt byggmester pa 7.825 kr. Skolevaktmester Karl Gjervan ;1Q,40 kr. - 200 kr. for skolens gamle tok pa seg arbeidet for det budsjetterte bel0p 5.500 kr., 29. sept. 1955: Kl. 1600. Det f0rste spadestikk for og gjorde et utmerket arbeid. Men sable det nok ingen tilbygget. fritid denne sommeren. ntlig eksamen. Fra skolestyret Schj01- 1. okt. 1955: Asvang jentekor starter opp. 20 jenter. g fru Karlsen, Byasen. Bevertet 140 20. okt. 1953: Klipp fra Nidaros med bilde: Til fest pa Dirigent Kjell R0neid. r 7. klasse pa vanlig mate med kakao 5000-tonneren Bel betty. Skolebarn fra Asvang fikk stor 25. okt. 1955: Utlodning til inntekt for jentekoret. arbeidssalen. Skoleinspekt0r T0nne opplevelse. 35 barn og l::erere bes0kte adopsjonsskipet mens det Ia ved Fosdalen bergverk i Maim. Lapskaus og Brukt orgel til salgs. En organist mener at skolen kan betale 700 kr. for instrumentet. 350 kr. betalt kontant. vduking av bilde av Jacob Moxnes, en kasse appelsiner til barna. Resten senere. 1ang skole fra 1881 til 1916. (Gikk av 1954: S0r-Tr0ndelag skik_rets og Strinda idrettslag star 'ikarierte etterpa i 4 ar pa skoler i for arrangement av Norgesmesterskapet pa ski. 3 x 10 Des. 1955: Melding: "Herr l::erer. lnge har vel som rsonalet har forst0rret og rammet inn km stafett og 50 km langrenn ved Asvang skole slik som mange av oss andre ment at innsatsen i Cortina var i Det ble opphengt pa l::ererrommet i 1948. Skolebarna stiller med flagg mellom skolen og skraleste laget. Resultatet viste seg onsdag. Etter en s0nn, Einar, var etter anmodning til Veiskille'f for a hilse kronprins Olav velkommen. intens dag i 10ypa og pa isen, for a kunne rette pa Jere var satt pa sa l::erere og elever Arrang0rene gir lunsj for innbudte i styrerens leilighet. forholdene i 1968, kom reaksjonen. Outten var kunne 1talen mellom Moxnes og bestyreren. Provisorisk vannklosett rna monteres etter vedtak i rett og slett ikke ga pa beina onsdag morgen. Vi lot'n .panderte kaffe og bt0d. formannskapet. L0rdag og s0ndag gikk NM pa jordet ligge den formiddagen. Skal en le eller grate? Haner jo 89 ------.. ~~~----~-----.~------~~~- svcert glad i skolen, og Iegger seg ikke med god vilje vinnerlaget: Lise Solum, Tori! Vollan-D¢svik, Ann LJERERE VED ASV ANG SKOLF heime. Karin H¢yby, Berit, Dybvad, Grete Strand. Beste hilsen " pappa". 17. mai 1960: Asvang skolekorps i nye uniformer. Denne meldingen kom pa en eller annen mate til en av Batluer og jakker i bla gabardin, gra skj¢rt og bukser av terylen. Gulltresser pa benklcerne, pa Iuene, pa krage Trondheimsavisene. Og avisa legger til for egen reg Petrine Engen I HH og jakkeslag. ning: " Vel, vel, guttene i denne skolen tar sine Jacob Moxnes I HH framtidsoppgaver alvorlig. Det s¢rgelige er jo bare at de 1. juni 1960: Asvang skole far skolepatrui'je pa 16 Ole Tilseth I HH ikke ha; rukket a bestemme seg - ski eller sk¢yter?" medlemmer. Brit Grytbak I HH· 8. mai 1956: Tak over det nye tilbygget. Inga m¢nsa 20. nov. 1960: "Spill selv uken". Asvang er represen Arnt Bonesvoll I1)0, skanne, men ei ekstra dagl¢nn til arbeiderne. tert med korps (35), jentekor (63) og blokkfl¢yteorkes Andreas Hegerberg I I) II Rake! B j¢rngaard I I) I, 7. jan. 1957: Skolen mottar 250 kr. i gave fra elever i 7. ter (43). Referat i Adresseavisen fra stor matine i Kino Sentrum: "---- Fjerdeklassingene ved Asvang skole John Bj¢rnstad 11111 kl. 1930. Gaven overlevert ved Arnt Grendahl. Penge Olav Heggdal II) I1 . ne nyttes til innkj¢p av bandopptaker. troppet opp med sitt mannsterke blokkfl¢yteorkester og matte spille dacapo. Det var en makel¢s konsentrasjon Gjertrud Barlaup I\l l l 29. jan. 1957: Det nye skolekj¢kken tatt i bruk. som pre get Jeerer Rikstads unge musikere -. ". Lovise Bakk II , Husstellcerer Gunnbj¢rg Hongset, seinere Melkeraen, Birgit Lorentzen I() tilsatt. 26. mars 1962: Jentene fra Asvang best i den arlige Johs. Bull Hansen skikonkurranse for elever i Strindaskolene. Guttelaget Sofie Angen 14. febr. 1957: Gudrun Berge og Astrid Foss med sine kom pa 5. plass. Grete Strand vant individuelt. Per 0stborg klasser flytter inn i de nye klasseromma. 10. okt. 1962: Lcerer Sissel S¢rheim har f¢rste gymna Hilda Vehre 21 . sept. 1957: Minnestund i forb. med Hakon 7. 's d¢d. stikktime i den nye salen med 4. kl. jenter. Johan Selvag t Margit Hagen 11. mars 1960: Jenter fra Asvang vant Strindaskolenes 9. mai 1963: Overlevering av nybygg med gvmna skjoldkonkurranse i slalam. Disse jentene deltok i stikksal. Tormod Tvete Sigrid Reed Hj¢rdis Moxnes Gilbert B j¢rnebo I\) 11: Sverre By 19tl~ Kirsti Lien T¢rstad J 1)11~ Malfrid Myrholt 111 ~1 Folkvard Samdal Il) fi I Johannes Vigum I()~I Per Helland Ill~' Asta Pr.0sch Ill~. Hilmat;'Fuglem Ill! ( Ingvar 'Unke Ill~~ Dorthea By (timelcerer i skolckj0kkcn) Iii I Jenny Astrid Svanholm 111~~ Egil R¢nning I11 ~•1 Rengj0ringspcrsonalet i jubileumsaret: · Astrid Foss 111~ Sittende f.v.: Klara Hagen. Solveig Lcfstad og Milly Rosvold . Stilende f.v .: Sigfrid Johansen, Elsa Dahl, Brit Kvam og Mary S0rgard. (Asc Klungerbo var borte da bildct blc tall). Kjell R¢neid 111 90 1( Solum, Tori! Vollan-Dosvik, Ann L.tERERE VED A.SVANG SKOLE rit, Dybvad, Grete Strand. ;vang skolekorps i nye uniformer. bla gabardin, gra skjort og bukser av :r pa benklcerne, pa luene, pa krage Petrine Engen 1881-1884 Gudrun Berge 1956- Jacob Moxnes 1881-1915 Olav Edvin Rikstad 1956-1964 rang skole far skolepatrulje pa 16 Ole Tilseth 1881 Audhild By Rise 1961- .· Brit Grytbak 1884-1922 lvar Bakke 1961-1962 pill selv uken". Asvang er replesen Arnt Bonesvoll 1908-1910 Elna Sjotun 1962-1967 ), jentekor (63) og blokkfloyteorkes Andreas Hegerberg 1910-1915 Sissel Sorheim 1962- Adresseavisen fra stor matine i Kino Rake! Bjorngaard 1915-1917 Sverre Harstad 1963-1977 Fjerdeklassingene ved Asvang skole John Bjornstad 1916-1920 Ingrid Haugen Ronnekleiv 1964-1973 tt mannsterke blokkfloyteorkester og Olav Heggdal 1916-1942 Birgit Foss 1965-1967 ). Det var en makelos konsentrasjon Gjertrud Barlaup 1920-1921 Randi Rein 1966-1969 Rikstads unge musikere -." Lovise Bakk 1921-1953 Ingrid Fuglem Berg 1966-1971 Birgit Lorentzen 1921-1923 Per J. Killing berg 1966-1967 ntene fra Asvang best i den arlige Johs. Bull Hansen 1921-1924 Svein Hugas 1967-1968 · elever i Strindaskolene. Guttelaget ,, Sofie Angen 1923-1926 Marit Lynum 1967- Grete Strand vant individuelt. Per 0stborg 1924-1928 Per Jarstein 1968-1971 ·er Sissel Sorheim har forste gymna I Hilda Vehre 1926-1940 Sigfred Fla 1969-1972 re salen rued 4. kl. jenter. j Johan Selvag 1928-1945 Eva Midtbo 1969- Margit Hagen 1930-1954 Eline Fla 1970-1972 !rlevering av nybygg rued gvmna- Tormod Tvete 1937-1973 Ragna Kulsetas 1970- Sigrid Reed 1938-1939 Svein Roar Rodsjo 1970 Hjordis Moxnes 1939-1942 Elfrid Stuedal 1970- Gilbert Bjornebo 1942-1945 Per Jossund 1971- Sverre By 1945-1965 Brit Mandai 1971-1972 Kirsti Lien Torstad 1948-1953 Johanne Flakne 1971-1973 Malfrid Myrholt 1950-1951 Berit Kjensjord 1971-1975 Folkvard Samdal 1951-1952 Bjorg Langset 1971-1977 Johannes Vigum 1951-1955 Vidar Vik 1972- Per Helland 1952-1953 Hans Vinsents Ncess 1972-1973 Asta Prosch 1953- Sissel Nordal 1972-1973 og 1974-1977 Hilmar Fuglem 1953-1974 Gunvor Olsen 1972- Ingvar Lanke 1954- Nils Petter Ulset 1973-1978 Dorthea B:Y (timelcerer i skolekjokken) 1954-1971 Marit Eie 1973-1974. 1980 Jenny Astrid Svanholm 1954-1962 Randi Melhus 1972-1977 Egil Ronning 1954-1955 Edle Kathrine Henden 1973-1978 Astrid Foss 1955- Jan Asbjorn Saltvik 1973- le da bildet ble tatt). Kjell Roneid 1955-1956 Lars By 1973- ,.. 91 ------Ki'tre Smatand 1974-1977 Liv Sivertsen ,,. 1977-1979 Else Mebust 1975-1977 Bj!Z!rnThorvaldsen 1977- Elin Reiten 1975-1976 Brit Ellinor Vie 1977-1978 I STF Dagrun Sjohelle 1975-1980 Anne Marie Aanonlie 1977-1980 Leif Lambine 1975-1976. 1977-1978. 1979 Lars Fagerheim •' 1978 Solveig Myhre 1977-1978 Reidun Hagerup 1978 GLA Sally Bente Bakken 1977- Astrid Lothe <:J.978 l Roar Dille 1977- Hildur Lund 1978 Hilma -Holm 1977-1980 Nils Chr. Meland 1978 Randi Jorem Hansen 1977-1978 Gerd Buhaug 1980 Anne Lise Lauritzen 1977- Reidar Lund 1980 Turid Lundby 1977-1981 Gunn Karin Vamrak 1980 Kari Smehaug 1977- ~ I TRAOI KRETSFORMENN/FORMENN I TIL SYNSNEMNDA FOR SKOLEN 1.' Lars E. Scether 1890-1893 S. S. Klingenberg 1933-1935 C. Anderson 1894-1901 H. E. Bratterud 1936-1938 M. Aasen 1902-1905 Ardis Furuseth 1939-1946 0. Vasseljen 1906-1911 Olaf Vige 1946-1948 ESSO MOTOR Jakob Iversen 1912-1914 Aksel L!Zinnum 1948 M. Aasen 1915 Frode Hoff 1949-1963 Petter 0fsteng 1916-1917 Odd Str!Zimme 1964-1967 Tt•ondheim J. Algarheim 1918-1920 Inge 0fsteng 1968-1969 BR0SETVEIEN 186 0. Skjonberg 1921-1923 Magnor Antonsen 1970-1971 * Postboks 7001 TRONDI 1909- TeL (075) 39500 ,., Telegr.adr./cable ESSOTEL- Tr Tdex 55420 ··' I I •l 92 1977-1979 n 1977- 1977-1978 STR0KETS GLASSMESTER on lie 1977-1980 1978 1978 1978 1978 19713 198P 1980 rak 1980 ALT I GLASS OG METALL Tempeveien 33 - Tlf. 37371 - 37952 7000 Trondheim TRADGLASS - SPEILGLASS - MASKINGLASS - VINDUSGLASS ORNAMENTGLASS - DOBBELISOLERGLASS Spesialitet: Bilruter lkke stf)rst - men god nok. rg 1933-1935 1936-1938 1939-1946 1946-1948 ESSO MOTOR HOTEL 1948 La det bli sport 1949-1963 1964-1967 T1•ondheim 1968-1969 BR0SETVEIEN 186 :n 1970-1971 * Postboks 1909- 7001 TRONDHEIM Tel., 1075) 39500 Telcgr.adr./cable ESSOTEL- Trondheim Telex 55420 'I GA. TIL l!lH:t:i-ti! I] 93 24 II i Trc fm dett 1·( r A I I 4 SKOLENS PERSONALE I JUBILEUMSARET (,!(· 1. rekke f.v.: Astrid Foss. Hilma Holm. Marit Lynum . Kari Smehaug. Anne Lise Lauritzen. Kjell Nilssen (vaktmester). 2. rekke f.v.: Svein Roar R0dsjll) . Gunvor Solum (kontorass.) Astrid Lat he. Sally Bente Bakken. Per J0ssund, Roar Dille, Sissel Slllrheim , Gudrun Berge, Marit Eie. 3. rekke f.v .: 1~/ Asbjlllrn Anthonsen' (vaktmester) . Vidar Yik. Reidun 1-lagerup, E lfrid Stuedal, Gerd Buhaug, Elsa Meidal (assistent), Ragna Kulsetas, Gunvor O lsen , Asta Pr0sch. Eva Midtb<>. G unn Yamri1k. Rc ida r Lund. 4. rekke f.v .: Nils Chr. Meland , Lars By, Leif Lambine. Bernt Stokstad (praktikant), Lars Fagerheim, Jan Asbjlllrn Saltvik, Bjlllrn Thorvaldsen, Ingvar Uinke . A udhild By Rise var bort c da bi ldet ble tat!. l)4 24 steder i Trondheim fmnerdu ~ctetteIherket i T rondheim benytte; dct m ~soPAREBANY( MSARET <;'ill~ vaktmester). tr Dille, Sissel S,;rheim, Gudrun Berge, Marit Eie. Vleidal (assistent), Ragna Kulsetas, Gunvor Olsen, ;bj,;rn Saltvik, Bj,;rn Thorvaldsen, Ingvar Lanke. 95 \C o- ~ ~ ::J 00 "';.;- 0 ":r G "' "'::J 00 "'~ 0 0 ~ "" ""..., ...,~ "" 0 §3...., "'~ "' "'3 3 "' "' 5 0. -a § :r.- 0 3 Sf. 0:: !!