KULTUR

Strategi for toppidrett i August 2017

Vedtatt Bystyret 20.09.2017 1. INNLEDNING

Kristiansand bystyre vedtok den 14.12.2016 følgende: Arbeidet med utvikling av Strategi for toppidrett, har Følgende representanter for SiA, Cultiva, toppidrett- På idrettsfeltet har kommunen følgende plandokument vært utført våren 2017. Arbeidsgruppen har vært ledet strenere og toppidrettsutøvere fra lokale klubber har som er retningsgivende for kommunens idretts- og fri- «Det utarbeides en Strategi for Toppidrett i Kristi- av Idrettsetaten og gruppen har bestått av følgende: vært trukket inn til drøftinger: luftspolitikk: Kommunedelplan idrett og friluftsliv ansand. 2015-2018. Kristiansand Idrettsråd, Geir Thorstensen Kr.sands Cykleklubb ved sportssjef Jan Fredrik Stiansen En arbeidsgruppe bestående av idrettsetaten og re- Olympiatoppen Sør, Solveig Pedersen Kr.sand Sandvolleyballklubb ved leder Tor Inge Askeland Planen er prolongert for perioden 2019 – 2020. Planen presentanter for toppidretten, skal synliggjøre hvilke Olympiatoppen Sør, Arild Jørgensen Vipers Kristiansand ved hovedtrener Kenneth Gabrielsen er grunnlag for kommunens planlegging på feltet, samt behov som må ivaretas for at toppidrettslagene og Kristiansand Katedralskole , Vegard Witzøe Vipers Kristiansand ved trener/spiller Kristine L. Borgersen at dokumentet er underlagsdokument for årlig søknad Kristiansand Katedralskole Gimle, Jørg Inge Stray Pedersen IK Start ved administrerende direktør Even Øgrey Brandsdal toppidrettsutøverne får en best mulig tilrettelegging fra Akademiet, Johan Holte IK Start ved hovedtrener Steinar Pedersen om statlige spillemidler. kommunens side. Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Terje Abrahamsen IK Start ved driftssjef Per Egil Andreassen Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Astri E.Sødal IK Start ved utviklingsleder Bård Borgersen Foreliggende forslag til Strategi for Toppidrett er utar- Talentsatsingen til idretten, idrettslinjer ved de videre- Kristiansand kommune, kulturdirektør Stein Tore Sorthe Cultiva ved prosjektrådgiver Jan Erik Tønnessen beidet av arbeidsgruppen i fellesskap og man er eni- gående skolene og tilstedeværelsen av Olympiatop- Studentsamskipnaden i ved adm.direktør Pål Harv ge i strategi og tiltak. Målsettingen er at dokumentet pen i byen tas inn arbeidet.» Olympiatoppen Sør ved fagansvarlig Øystein Sylta bidrar til langsiktig og god utvikling til beste for riktig prestasjonsutvikling av morgendagens og dagens top- I 2017 ble Norsk Idrettsindeks for ASSS-kommunene pidrettsutøvere. Foto: Svein Tybakken utgitt for første gang (de 10 mest folkerike kommune- ne i landet). Den gir en oversikt over aktivitetsomfang Forslag til Strategi for toppidrett i Kristiansand og gjel- og anleggsdekning i egen kommune, vurdert opp mot dende Kommunedelplan idrett og friluftsliv vil samlet de andre ASSS-kommunene og landsgjennomsnittet. sett utfylle hverandre og gi helhetlig overblikk over idretten i Kristiansand.

Foto: Øystein Sylta

2 3 2. HVA ER TOPPIDRETT?

2.1 Olympiatoppen 2.2 Kulturdepartementet Kristiansand kommune har hatt en offensiv anleggs- Olympiatoppen definerer «Toppidrett» som: Hvordan staten – og dermed også våre stortingspoliti- Foto: Anders Martinsen politikk innen idrett de siste 15 årene. Målsettingen er kere – ser på toppidrett i samfunnet kommer til uttrykk at befolkningen skal få gode opplevelser, samt oppnå «Trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de i Stortingsmelding nr.26 – «Den norske idrettsmodel- bedre helse, trivsel og livskvalitet gjennom godt tilret- beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egen- len» (2011-2012). Olympiatoppen mener at meldingen telagte idrettstilbud. I gjeldende handlingsprogram for art og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjo- gir tydelige signaler om toppidrettens betydning i norsk aktivitet i kommunedelplan idrett og friluftsliv, er barn ner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse ut- idrett, forholdet til samfunnet, og om departementets og unge, samt toppidrettsutøvere prioritert i tidsbruk i øverne en hovedbeskjeftigelse.» syn på prioriteringer av toppidretten i framtiden. anleggene.

I tillegg skal hver idrett ha en spesifikk toppidrettsdefi- «Norsk toppidrett har ikke samme ressursgrunnlag, Målgruppen i kommunedelplan idrett og friluftsliv er: nisjon, som skal kvalitetssikres av Olympiatoppen. Det verken befolkningsmessig eller økonomisk, som en er avgjørende for samspillet mellom Olympiatoppen rekke andre større nasjoner. Idretten framhever der- Alle – med spesielt fokus på barn og unge i alderen og det enkelte særforbund å ha en felles forståelse av for selv at en viktig grunn til de mange sterke norske 6-19 år. toppidretts-begrepet. Særforbundene må begrunne at toppidretts-prestasjonene, har vært det utstrakte sam- den satsingen som finner sted i det enkelte forbund arbeidet mellom særidretter og den kompetansen som Kommunen planlegger, bygger og drifter de aller fleste kvalifiserer som toppidrett. er bygget opp i et samlet, tverrfaglig toppidrettsmiljø. idrettsanlegg i kommunen. Idrettens oppgave er å fylle disse med innhold. Olympiatoppen har også en egen definisjon av «mor- En styrking av toppidretten vil legge til rette for at norsk gendagens toppidrettsutøvere»: idrett også i framtiden skal tilby utøverne et trenings- I Norsk Idrettsindeks, med resultater fra 2015, ble Kris- og konkurransetilbud av høy kvalitet. tiansand rangert som den beste anleggskommunen «Morgendagens utøvere er de som på varierende al- Gode rammebetingelser for toppidretten er viktig for av ASSS-kommunene. Kristiansand skiller seg ut som ders- og prestasjonsnivå driver omfattende kvalitets- at norske utøvere skal kunne satse på sin idrett og ha den eneste storbykommunen som har en anleggs- utvikling gjennom en langsiktig progresjonsplan som mulighet til å utnytte sitt potensial. Toppidrett inspirer og bidrar positivt til å rekruttere til dekning som er på høyde med landsgjennomsnittet. normalt vil føre fram til internasjonalt toppidrettsnivå.» idrettsaktivitet. Oppmerksomheten rundt toppidrett Kommunen skårer høyt i anleggsdekning både innen- Dersom Norge fortsatt skal hevde seg på samme og dens utøvere er med på å rette fokus mot gleden, for fotball og hallidrett, men ligger midt på treet blant Forutsigbarhet og gode rammevilkår anses for å være nivå i internasjonal toppidrett, er det Kulturdeparte- samholdet og muligheten for egenutvikling som delta- storbykommunene når det gjelder svømmeanlegg. sentralt i arbeidet med å skape gode toppidretts- og mentets vurdering at det økonomiske grunnlaget for kelse i idrett innebærer. utviklingsmiljøer, og et fundament i den norske top- toppidrettssatsingen må styrkes. Det innebærer at de- Anleggskapasiteten er vurdert i lys av det totale be- pidrettsmodellen er en toppidrett som har støtte og tillit partementet på sikt vil prioritere en opptrapping av det En absolutt forutsetning for statlig støtte til toppidrett folkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten i samfunnet. statlige tilskuddet til toppidrett. er at denne drives innenfor faglige og etisk forsvarlige slik den fremkommer av Norges Idrettsforbunds akti- rammer. vitetsregistrering. I samme undersøkelse fremkommer I Idrettspolitisk dokument 2015 - 2019 er ett av pro- En styrking av toppidretten vil legge til rette for at norsk det at kommunen er tredje best av storbykommune- gramerklæringens 9 punkter formulert slik: idrett også i framtiden skal tilby utøverne et trenings- Kulturdepartementet understreker at toppidrett for per- ne i målingen av organisert idrettsaktivitet. Organisert Styrke Norge som toppidrettsnasjon. og konkurransetilbud av høy kvalitet. soner med nedsatt funksjonsevne skal ivaretas innen- idrettsaktivitet i kommunen ligger akkurat på lands- for rammen av tilskuddet til toppidrett.» gjennomsnittet. Olympiatoppen Sør (OLTS) skal lede an og være en Toppidrett er underholdning, men også dypere sett en pådriver for å utvikle morgendagens toppidrettsutø- identitetsskaper for publikum. Dette befester idrettens 2.3 Kristiansand kommune I vedtatt Kulturstrategi fremkommer: Bredde og del- vere og internasjonale toppidrettsutøvere i vår region. posisjon som et viktig kulturfenomen. I tillegg er idrett Samfunnsdelen til ny kommuneplan; Kristiansand mot takelse i kulturlivet er viktig, men samtidig skal kom- Hovedfokus ligger på talentutvikling av utøvere mel- på øverste nivå uttrykk for en positiv prestasjonskultur 2030, er under behandling. Visjonen er: En skapen- munen våge å satse på enerne. Dette inkluderer også lom 15 og 23 år, samt kompetanseheving av trenere. som har klare fellestrekk med og overføringsverdi til de by med ambisjoner. To av satsningsområdene er: idretten. Kristiansand har i dag flere toppidrettsutøve- Arbeidsgruppen benytter Olympiatoppens definisjoner andre samfunnsområder. Samskaping som drivkraft og Kompetanse for verdi- re/toppidrettslag i ulike idretter. Flere av disse hevder i dette arbeidet. skaping. seg nasjonalt og internasjonalt.

4 5 3. STATUS I KRISTIANSAND I DAG

3.1 Universitet i Agder (UiA) 3.3 Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) 3.6 Vest-Agder fylkeskommune 3.12 Lokale klubblag på nasjonalt Bred idrettsfaglig kompetanse og forskningserfaring, Videregående skole med blant annet 360 idrettselever Støtter toppidretten med tre idrettsstipend à kr 40 000 toppnivå samt et stort utdanningstilbud innen idrett. Samarbei- fra høsten 2017. 170 av disse velger faget toppidrett. som fordeles på utøvere i fylket. Bidrar årlig til finansi- der godt med OLTS og KKG. 25 av disse elevene konkurrer på topp nasjonalt og ering av «Idrettsgalla Sør». Vipers Kristiansand – håndball, kvinner. Tok historisk internasjonalt nivå. Disse får et spisset opplegg gjen- sølv i serie og sluttspill på øverste nivå våren 2017. 3.2 Olympiatoppen Sør (OLTS) nom Talent i Agder (TiA). Samarbeider tett med OLTS, 3.7 Vest-Agder Idrettskrets Benytter Aquarama som hjemmebane – kommunalt Regional avdeling av Olympiatoppen. OLTS skal lede UiA og de lokale idrettsklubbene. Vest-Agder og Aust-Agder Idrettskrets er eier av anlegg. an og være pådriver for å utvikle morgendagens top- «Idrettsgalla Sør». Arrangeres for tredje gang i 2017. I pidrettsutøvere og internasjonale toppidrettsutøvere i TiA elevene er morgendagens toppidrettsutøvere. 2016 ble det delt ut 11 priser til enkeltpersoner og 2 til IK Start – fotball, herrer. Spiller på nest øverste se- vår region. Dette inkluderer også funksjonshemmede Flere av dem kan bli viktige ambassadører for Kris- idrettslag i Agderfylkene. rienivå i 2017. Benytter Sør Arena som hjemmebane toppidrettsutøvere. Jobber i hovedsak med enkeltut- tiansandsregionen i framtiden. Skolen skreddersyr – kommunalt anlegg. øvere og «teambuilding» - ikke mot lag. Samarbeider hverdagen så de beste kan bli BEST! 3.8 Kristiansand kommune med 18 særforbund. Særforbundene plukker ut utø- Planlegger, bygger og drifter de fleste idrettsanlegge- Sandvolleyball vere som følges tett opp av ressursene ved OLTS. 3.4 Akademiet ne i kommunen. Gratis trening for alle i anleggene. Har Regionen har over 800 volleyballspillere og er Nor- Toppidrettsgymnas med 180 plasser med studiespe- ikke idrettsstipend. ges største rekrutteringsmiljø for barn og unge innen Samarbeider tett med UiA, KKG og klubber og gir et sialisering med toppidrett. Har utøvere på høyt nivå. sandvolleyball. Flere unge utøvere er potensielle OL helhetlig tilbud til studenter ved UiA som er toppidretts- Samarbeider i stor grad med lokale klubber, IK Start Kristiansand skiller seg ut som den eneste storbykom- deltakere i framtiden. Har hovedbase på Gimlebanen utøvere. OLTS legger stor vekt på utøvernes helhet- og OLTS. munen som har en anleggsdekning på høyde med – kommunalt/privat anlegg på leid grunn av Statsbygg. lige utvikling og tilbyr mange ulike fagområder med landsgjennomsnitt. kompetansepersonell som kan støtte opp om den en- 3.5 Kvadraturen videregående skole kelte utøver. OLTS skal gjøre de beste bedre og de Har én klasse med programområde idrett. 3.9 Cultiva HVORFOR BLIR DE beste flere. «Cultiva Express Idrett» - stipendordning til enkeltutø- vere mellom 15 og 35 år. Total tildeling i 2016 fordel- BESTE BEST? Foto: Stein Arvid Samuelsen te seg på ett talentstipend og 48 andre idrettsstipend, samlet utgjorde dette kr 850 000. Cultiva har gitt støtte Sitat tidligere til etablering og utvikling av Olympiatoppen Sør. TOPPIDRETTSUTØVER: l Indre motivasjon 3.10 Private aktører l Trener som ser deg Enkelte private banker, forsikringsselskap med mer til- l Kontinuitet i trenerrollen deler også årlige idrettsstipend. l Individuell tilpasning l Klubbmiljø 3.11 Idrettsgrener med enkeltutøvere på høyt nivå i dag i Kristiansand Idrettsgrener som orientering, sandvolleyball, sykkel, Sitat nåværende svømming, håndball, badminton, dans, friidrett, pad- TOPPIDRETTSTRENER: ling, roing, kampsport, fotball og riding er blant annet l Treningsfasiliteter som er godt planlagt; ref. idretter med utøvere på høyt nivå. Aquarama – idrettshall med tilstøtende styrkerom, pressefasiliteter, godt Skating vil være prøvegren i neste OL, men foreløpig med tribuneplass etc. er ikke denne idretten tatt opp i Norges Idrettsforbund l Anlegg som er godt planlagt gjør trenings- (NIF). Lokalt er det utøvere på svært høyt internasjo- hverdagen smidig. nalt nivå.

6 7 4. HVILKE RAMMEFAKTORER MÅ IVARE- TAS FOR AT TOPPIDRETTSLAG OG TOPPIDRETTSUTØVERE FÅR EN BEST MULIG TILRETTELEGGING?

4.1 Samhandling l Et kvalitativt godt miljø rundt utøverne og god nok trenerkompetanse. l Alle parter involvert rundt en utøver må ha samme mål for øye og det må være en helhetlig og lang- siktig plan for den enkelte.

4.2 Olympiatoppen Sør l Tilbyr fagkompetanse innen teknikk/motorikk, kraft/styrke, utdanning og karriere, idrettsernæ- ring, coaching, idrettspsykologi, helse, utholden- het, talentutvikling, medierådgiving, teknologi, forskning og utviklingsarbeid. l Utøver skal være i fokus – skal utvikle seg – mål l Klubber må ha en strategi i forhold til toppidrett. å få utøvere som presterer. l Klubbene må ha kapasitet til å ha utvikling av utø- l Trener og klubbledelse må være samkjørt i hen- verne i fokus. hold til ambisjoner for utøvere – mange aktører l Klubbene må ha en økonomi som muliggjør å løf- i denne sammenheng; utøver, foreldre, trenere, te frem toppidrettsutøvere. klubbledelse, skole mm. l Tett samarbeid med særforbund som har ansvar 4.5 Utøveren for utøver og trenerutdanning. l Helhetlig tilrettelegging i form av en langsiktig l Viktig å tilrettelegge gode rammevilkår der utøve- utviklingsplan som inkluderer studier eller jobb ren bor. etter videregående skole i kombinasjon med utø- l OLTS kan være støttefunksjon og bidra til å løfte/ velse av toppidrett. optimalisere utøveren. l Økonomiske forutsetninger må være på plass. l Kunne bo og videreutvikle seg i hjemmemiljøet så 4.3 Topptreneren lenge som mulig og så lenge det er hensiktsmes- l Trenerrollen er særlig viktig i denne sammen- sig. heng. Å evne og se den enkelte utøver er vesent- l Deltidsjobb, studier, stipend med mer er alle vikti- lig. Individuell tilpasning og evne til helhetlig og ge bidrag og ordninger for at enkeltutøveren kan langsiktig planlegging rundt den enkelte utøver. ha fokus på det sportslige. l Trener må ha topptrenerkompetanse. l Topptrenerlivet er svært krevende på høyt nivå, 4.6 Anlegg/treningsfasiliteter og det bør være et lokalt faglig stimulerende miljø l Idrettsanlegg er optimalisert med gode kvaliteter, som man kan være del av. strukturer, utforming og løsninger for å få effektiv l Lokal trenerutdanning på høyt nivå bidrar til et trening/bruk. sterkt trenermiljø som igjen rekrutterer, utvikler og l God tilgjengelighet og nok mengde treningstid i beholder utøvere. idrettsanlegg som har tilfredsstillende kvaliteter. l Bruk av offentlige idrettsanlegg bør likestille alle 4.4 Klubbmiljø brukere innen toppidrett. Toppidrettsklubber må l Gode klubbmiljø som bidrar til å beholde utøvere, ha forutsigbare, likeverdige økonomiske ramme- Foto: Ulf.R.Nilsen samt rekruttere nye. vilkår ved bruk av offentlige idrettsanlegg.

8 5. HVA ER BRA I KRISTIANSAND? 6. LOKALE UTFORDRINGER

l Kommunen har lenge prioritert utvikling og etable- l Kristiansand har godt klima, god lokalisering og l Manglende topptrenerutdanning lokalt. en toppidrettsutøver. ring av idrettsanlegg til beste for innbyggerne, og kommunikasjonsmuligheter mot kontinentet. l Manglende topptrenerkompetanse i enkelte l Gode utøvere flytter i for stor grad ut fra byen før kommunen har best dekning av ASSS-kommune- l Kommunen har et godt utgangspunkt for bar- idrettsgrener. eller rett etter videregående skole. ne på idrettshaller og fotballbaner. marksidretter. l For få lokale trenere som har trenerjobben som l Økonomi til toppidrettssatsning kan være en l Gratis trening for idretten i kommunens idrettsan- sin hovedbeskjeftigelse med fullt fokus på idret- brems for utøvere. legg. ten. Kombinasjon annen jobb og trenerrollen gir l Trenger tettere kobling/dialog i overgangen mel- l Kommunen planlegger, bygger og drifter de aller ikke denne muligheten. Med utøvere som trener lom ungdomsskoletrinnet og videregående skole fleste idrettsanlegg i kommunen. opptil 1000 timer i året kreves tilstedeværelse og for idrettselever. l Idrettshallene i Aquarama har gode helhetlige an- oppfølging av fulltidstrenere. leggsløsninger som ivaretar og bidrar til å forenkle Foto: Øyvind Thorsen l Klubber mangler ressurser til å innkvartere og be- l Mangler kommunale idrettsstipend. treningsrutiner for toppidrettslag. tale topptrenere som bør hentes utenfra. l Driftsmodellen i Aquarama gir svømmemiljøet til l Toppidretten oppfatter at det er god tilgjengelighet l Mangler rimelig overnattingskapasitet for gjes- tider utfordringer. i forhold til deres behov i kommunale idrettsan- tetrenere samt utenbys klubblag som ønsker å l Ulike økonomiske premisser og rammevilkår for legg. være her på treningsleir. de to toppidrettsklubbene i håndball og fotball i deres bruk av offentlig idrettsarenaer. Dette gjel- l Manglende kunnskap/forståelse blant ledere/tre- der bruk av Sør Arena versus Aquarama. Offentlig l Positive aktører innen idretten og utdanningsfeltet nere i klubbene om hva som skal til for å utvikle likebehandling etterlyses. som ønsker å optimalisere hva vi har og som vi er gode på, til beste for utvikling av morgendagens og dagens toppidrettsutøvere. l Et bredt og godt idrettsfaglig miljø på Gimleområ- det i dag som alle parter ønsker å videreutvikle. l Olympiatoppen Sør er etablert midt i dette idretts- faglige studiemiljøet på Gimle. l Det er faglig spisskompetanse i idrett både på KKG, UiA og i OLTS. l Egen toppidrettslinje på KKG (Talent i Agder) hvor de aller beste følges tett opp. l KKG, klubber og OLTS samarbeider godt i forhold til utvikling av utøvere. l Gimleområdet er del av metroaksen. l Mange enkeltutøvere i ulike idrettsgrener hevder seg på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. l Gode profiler over tid (for eksempel Andreas Thor- kildsen, Kristine og Katrine Lunde) som inspirerer lokal rekruttering. l Unge miljøer i sandvolleyball og skating har stor bredde og flere svært gode utøvere. l Cultiva med flere tilbyr gode støtteordninger som Foto: Anders Martinsen idrettstalenter og toppidrettsutøvere kan søke på.

10 11 7. SATSINGSOMRÅDER

For å få frem og beholde gode toppidrettsutøvere, er l Olympiatoppen Sør videreutvikler sin rolle basert l Ulike former for «schoolarships» for toppidrettsut- skoler og klubbmiljøene. blant annet utvikling og tilrettelegging av gode anlegg, på sitt mandat, og inntar en sentral posisjon i ut- øvere på UiA vurderes etablert. l Ny plan for Gimle-området skisseres i tråd med klubbmiljø og høy trenerkompetanse av vesentlig be- viklingen av et sterkt kompetansemiljø i regionen. l Kommunen vurderer muligheten for bruk av del- de anleggsbehov som er drøftet i arbeidet. Gjel- tydning. I dag er et bredt og sterkt idrettsfaglig miljø l Idrettskrets og Idrettsråd bør vurdere en lokalise- tidsstillinger spesielt tilrettelagt for toppidrettsutø- der først og fremst basis-/motorikkhall, sandvol- samlet på Gimleområdet. En samordning og et tettere ring på Gimle. vere. leyballhall, innendørs 7-er kunstgressbane, «stor- samspill som baserer seg på felles måloppnåelse og l De tre ledige stillingshjemlene for leger hos Olym- mølle» for OLTS og skatehall. helhetlig planlegging mellom aktører som OLTS, UiA, piatoppen Sør bør besettes. Disse kommer idret- 7.4 Kompetanseheving l Tilrettelegging og utvikling av anlegg på Gimle må KKG, SiA, Akademiet, Cultiva, idretten og kommunen, ten, studenter og lokalbefolkningen til gode. Kompetanseutvikling for lokale trenere styrkes og løf- også bygge opp om et «senter for paralympiske bør ha alle muligheter til å bidra til å fremme et idretts- l 1-2 faste samlinger årlig med aktører fra OLTS, tes lokalt. grener». lig miljø som kan løfte lokale utøvere til høyere na- UiA, videregående skoler, SiA, kommunen med l Tilrettelegge for å styrke og videreutvikle den l Kommunen drøfter videre bruk av Gimlebanen sjonale og internasjonale prestasjonsnivåer. Et sterkt flere for å ha fokus på videre satsing på målgrup- idrettsfaglige kompetansen som i dag er samlet med Statsbygg (eier). samhandlende idrettsmiljø blir fort selvforsterkende pen. på Gimle. l Overnattingsmulighetene i Badmintonhallen sjek- ved å tiltrekke seg både toppidrettstrenere, toppidrett- l Ta initiativ til at fylkeskommune, kommune og Uni- l Trenerkompetansen heves lokalt. Utvikling og kes ut med sikte på å få brannteknisk godkjen- skompetanse, nye og etablerte toppidrettsutøvere. Det versitet har egen dialog om samordnet tilretteleg- tilrettelegging for lokal topptrenerutdanning/spe- ning. Kan gi rom for treningsleirer, overnatting for handler om å bygge opp under, styrke og videreutvikle ging for toppidrett. sialtrenerkompetanse, i samarbeid med UiA og gjestetrenere, spillere til testing m.m. det vi allerede er gode på og satse sterkere på dette. OLTS. l Behov for nye anlegg implementeres i kommu- 7.2 Aktivitet l Mentorkompetanse systematiseres – dialog med nens langsiktige planlegging. At kommunen tilrettelegger for utvikling av, og har lo- De særidrettene som har utøvere på vei opp i sin tre- særforbundene. l Ved nyetablering av andre idrettsanlegg sikres kale idrettsutøvere på toppnivå nasjonalt og/eller inter- ningsutvikling eller har etablerte toppidrettsutøvere det at enkelte tilpasses den bruk og de behov som nasjonalt handler om stolthet, identitet, om toppidretts- satses på. 7.5 Klubbmiljø toppidretten har. utøvere som forbilder og som inspirasjon i samfunnet. l Satse på 4-5 idretter som får et større fokus i en Styrke lokale klubbmiljø som vil satse og løfte frem l Gjennomgå dagens ordninger og avtaler med sik- Å mestre utfordringer på høye prestasjonsnivåer, har kortere eller lengre periode. toppidrettsutøvere. te på at toppidretten har likeverdige forhold for å røtter i en prestasjonskultur som det er aksept for. l OLTS videreutvikler fokus på talentutvikling og til- l Klubbene må få økt sin kompetanse og forståelse utøve sin idrett i offentlige idrettsanlegg i kommu- Utvikling og ivaretakelse av toppidrettsutøvere lokalt, rettelegging for toppidrettsutøvere. for toppidrettens egenart. nen (først og fremst Aquarama og Sparebanken kan i større grad bidra til å sette regionen/landsdels- l Ivareta mulighetene for hyppigere samling av utø- l Identifisere miljøene som vil satse – støtte opp om Sør Arena). hovedstaden på kartet. vere på tvers av idrettsgrener. lokale initiativ. l OLTS, i samarbeid med relevante aktører, vurde- l Bidra til utvikling av god treningskultur. 7.7 Økonomi Kommunen vil tilrettelegge best mulig for talentutvik- rer etablering av Pre Camp for morgendagens ut- l Idrettsklubber må utvikle strategi i forhold til top- Gjennomgå kommunens økonomiske virkemidler og ling og et høyt prestasjonsnivå lokalt for morgenda- øvere etter modell fra Bergen. pidrett der det er naturlig. Et etablert, godt og ak- innretningen på disse. gens toppidrettsutøvere og dagens toppidrettsutøvere tivt trenings-/konkurransemiljø med utøvere over l Driftstiltak eller nye investeringer tilpasses kom- ved å ha et særlig fokus på følgende områder: 7.3 Helhetlig løp for utøveren 20 år har stor betydning for utvikling av nye talen- munens handlingsrom og prioriteres i den årlige Utøveren tilbys en helhetlig langsiktig plan som kombi- ter. budsjettbehandlingen. nerer studie/jobb/idrett. l Et styrket klubbmiljø som bidrar til å beholde utø- l Vurdere å innføre kommunal stipendordning som 7.1 Samhandling l OLTS/KKG/Akademiet/UiA og klubbene bidrar til vere, samt rekruttere nye. kan bidra økonomisk til utvikling både for utøvere Et samlet og sterkt kompetansemiljø videreutvikler å styrke og samordne trening og et langsiktig ut- l Trenertalentene i klubbene må letes frem. og trenere. samhandling aktørene imellom til beste for lokale ut- danningsløp rundt den enkelte utøver på et tidlig l Vurdere om kommunen skal bidra med årlig drifts- øvere. Det skapes en attraktiv møteplass og et høyt stadium. 7.6 Anlegg tilskudd til Olympiatoppen Sør. idrettsfaglig miljø for utøvere og trenere på Gimle. l Overgang ungdomsskole-videregående videreut- Systematisk utvikling av Gimle som et kraftsenter for l Gratis trening i kommunale idrettsanlegg opprett- l Stimulere til god og løpende dialog mellom det vikles og styrkes. utvikling av toppidrettsutøvere. Legge enda bedre til holdes. idrettsfaglige miljøet rundt utøverne, kompetanse- l Muligheten for kombinasjon av toppidrett og stu- rette for toppidrettens bruk av kommunale anlegg. miljøene og kommunen for å styrke arbeidet rundt dier på UiA videreutvikles og synliggjøres bedre l Sørge for sambruk og effektiv utnyttelse av an- gode utøvere. enn i dag. leggene av KKG, OLTS, UiA, andre videregående

12 13 KILDER

Kulturdepartementet: Stortingsmelding nr.26 – «Den norske idrettsmodellen» (2011-2012)

Olympiatoppen: Olympiatoppens Strategiske utviklingsplan 2017 - 2022

Norges Idrettsforbund: «Idrettspolitisk dokument 2015- 2019» og «Den norske toppidrettsmodellen 2022».

Kristiansand kommune: Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel 2017- 2030

Kristiansand kommune: Kulturstrategi 2013 - 2023

Kristiansand kommune: Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018 (2019-2020)

Telemarksforskning: Norsk Idrettsindeks. Resultater for ASSS-kommunene i 2015

Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap: Sluttrapport: Gimle natur- og aktivitetspark (2017)

14

Omslag foto: Anders Martinsen Anders Omslag foto: Grafisk utforming: Helge utforming: DyrholmGrafisk

Kultursektoren Telefon 38 07 50 00 Postboka 417 [email protected] 4604 Kristiansand www.kristiansand.kommune.no