Viltet i Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane

Modalen kommune og Fylkesmannen i 2004

MVA-rapport 6/2004

Viltet i Modalen

Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane

Modalen kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2004

MVA-rapport 6/2004

Foto på framsida frå øvst (namn på fotograf i parentes): Røy (T. Wiers), rein (T. Wiers), hjort (T. Wiers), dvergspett (T. Wiers), stokkand (O. Overvoll), frosk (T. Wiers)

Ansvarlege institusjonar: Rapport nr: Modalen kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 6/2004

Tittel: ISBN: 82-8060-031-0 Viltet i Modalen. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387

Forfattarar: Tal sider: Olav Overvoll og Tore Wiers 31 + vedlegg

Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Kristin Nåmdal 15.06.2004

Samandrag: Modalen kommune har i samarbeid med nabokommunane Osterøy og gjennomført ei kart- legging av viktige viltområde. Målet med kartlegginga har vore å gje kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibiar, krypdyr, fugl og land- pattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særleg vekt på trua og sårbare artar (raudlisteartar) og fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Kartverket er delt i fire tema: 1) hjortevilt, 2) småvilt, 3) opplysningar unnateke offentlegheit og 4) prio- riterte viltområde (viktige- og svært viktige viltområde). Av desse vil oversikta over prioriterte viltområ- de vil vere det viktigaste kartet i overordna plansamanheng. Dette kartet er vedlagt rapporten. Rapporten er eit viktig supplement til karta og inneheld generelt stoff om viltforvalting, litt om korleis kartlegginga i Modalen har blitt gjennomført, ein kort omtale av dei prioriterte viltområda og ei oversikt over alle viltartar som er registrerte i kommunen. To område i Modalen er rekna som svært viktige viltområde og ni som viktige. Det er registrert 127 viltartar i kommunen: 1 amfibium, 1 krypdyrart, 105 fugleartar og 20 pattedyrartar. Situasjonen for viltet kan endre seg, både naturleg og som ein følgje av tekniske inngrep og endra arealbruk. Det er naudsynt å oppdatere kartverket med jamne mellomrom, både for å fange opp end- ringar i arealbruk og ny kunnskap om viltet. Ein har hatt avgrensa ressursar til kartleggingsarbeidet og resultatet kan difor ikkje reknast som full- stendig. Gjennom oppdateringar ved supplerande feltundersøkingar og opplysningar frå lokalkjende, vonar ein at kartverket over tid kan bli både meir presist og meir komplett.

Referanse: Overvoll, O. & Wiers, T. 2004. Viltet i Modalen. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltarta- ne. – Modalen kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 6/2004: 31 s. + vedlegg.

Emneord: Modalen kommune, viltkartlegging, biologi, zoologi, amfibiar, krypdyr, fuglar, pattedyr

Fylkesmannen i Hordaland Modalen kommune Miljøvernavdelinga 5729 Modalen Postboks 7310 5020 Tlf: 56 59 90 00, Fax: 56 59 90 01 Tlf: 55 57 22 00, Fax: 55 57 22 01 www.modalen.kommune.no www.fylkesmannen.no/hordaland www.miljostatus.no/hordaland

FORORD

I ei tid då stadig nye naturområde blir utsette for inngrep av ulike slag, er det viktig å skaffe seg ei oversikt over område som er særleg viktige for det biologiske mangfaldet. Sidan ein stor del av areal- planlegginga skjer på kommunalt nivå, er det naturleg at også ei kartlegging av det biologiske mang- faldet skjer på dette nivået. I 1992 gav Noreg si tilslutning til Riokonvensjonen, ein internasjonal avtale der deltakarlanda forpliktar seg til å få oversikt over, og ta vare på biologisk mangfald innan lande- grensene sine. Nettopp den lokale forankringa i arbeidet med forvalting av biologisk mangfald vart understreka i dette dokumentet.

Som eit første steg på vegen mot å få ei betre oversikt over viktige naturområde har Osterfjordregio- nen med Vaksdal, Osterøy og Modalen kommunar, gjennomført ei kartlegging av viktige område for viltet (Dei same kommunane har også samarbeidd om kartlegging av naturtypar, og resultata frå dette arbeidet vil også bli publisert i 2004). Viltet følgjer ikkje kommunegrensa, men lever fritt i terrenget og brukar eigna leveområde der dei finst. T.d. brukar hjorten ofte tradisjonelle trekkruter som kryssar fleire kommunar. Samarbeid om viltkartlegging over kommunegrensene er difor ofte rasjonelt og effek- tivt for å få god oversikt over viltet sine leveområde, og sikrar dessutan at kartlegginga blir gjennomført på ein mest mogleg einsarta måte.

Viltkartlegginga i Vaksdal, Osterøy og Modalen kommunar vart sett i gang hausten 1997 etter initiativ frå kommunane sjølve. Me var dei første kommunane i Hordaland som samarbeidde om eit slikt pro- sjekt. Kartlegginga har vore eit samarbeid mellom kommunane og Fylkesmannen i Hordaland si miljø- vernavdeling, både når det gjeld praktisk arbeid og økonomisk. Tore Wiers vart engasjert som prosjektleiar til å gjennomføre viltkartlegginga i samarbeid med kommunen sin miljøansvarlege og ei eiga prosjektgruppe. Wiers har stått for innsamling av data og utarbeiding av manuskart. Innsamling av data har først og fremst skjedd gjennom intervju av lokale ressurspersonar med god kjennskap til lokale viltforhold. Me ønskjer å rette ei stor takk til alle informantar! Ein del område er sjekka i etterkant for å sjå om sårbare og truga artar framleis er å finna i områda.

Karta er digitaliserte av Bloms Oppmåling AS og Fylkesmannen i Hordaland. Olav Overvoll ved Fyl- kesmannen si miljøvernavdeling stått for skriving og framstilling av rapporten og har gjort ein flott jobb for oss i sluttfasen.

Me vonar viltkartlegginga kjem til nytte i den kommunale arealplanlegginga. Me vonar òg at grunneiga- rar ser på kartverket som ei moglegheit til å ta omsyn, og ikkje som eit hinder for næringsverksemd. Dei avmerka viltområda tyder ikkje vern, men bør sjåast på som ein ”ver varsam” plakat, der ein øn- skjer at viltinteressene skal bli tekne særskilt omsyn til. Det er òg eit ønskje at viltrapporten skal vere med å auke kunnskapen og interessa for vilt blant kommunen sine innbyggjarar.

Dalekvam 8.7.2004

Kristin Nåmdal Modalen kommune, miljøansvarleg Sture Helle Osterøy kommune, miljø- og viltansvarleg Sveinung Klyve Vaksdal kommune, miljøvernrådgjevar

5

INNHALD

FORORD...... 5 INNHALD ...... 7 1. INNLEIING ...... 9 BAKGRUNN ...... 9 LOVGRUNNLAG ...... 9 INTERNASJONALE KONVENSJONAR...... 9 ANDRE SENTRALE DOKUMENT ...... 9 KVIFOR SIKRE EIT MANGFALD AV VILTARTAR...... 10 2. FRAMSTILLING OG BRUK AV VILTKART ...... 11 PRAKTISKE PROBLEM VED VILTKARTLEGGING ...... 11 KVA SKAL KARTLEGGAST? ...... 11 UTFORMING AV VILTKARTVERKET...... 11 KORLEIS BRUKE VILTKARTA?...... 12 VILTRAPPORTEN ...... 12 BRUKARAR AV KARTFESTA INFORMASJON OM VILTET...... 12 OPPDATERING OG REVISJON AV VILTKARTA...... 12 3. METODIKK FOR ARBEIDET I MODALEN...... 13 STYRING/ORGANISERING AV PROSJEKTET...... 13 INNSAMLING AV INFORMASJON...... 13 KARTFRAMSTILLING...... 13 4. NATURGRUNNLAGET...... 14 GEOGRAFI OG AREALBRUK...... 14 LANDSKAP OG GEOLOGI...... 14 KLIMA...... 14 VEGETASJON ...... 14 5. SKILDRING AV VILTOMRÅDA I MODALEN...... 15 SVÆRT VIKTIGE VILTOMRÅDE ...... 15 VIKTIGE VILTOMRÅDE ...... 15 6. TRUA OG SÅRBARE ARTAR I MODALEN...... 16 RAUDLISTER...... 16 VIKTIGE TRUGSMÅL MOT VILTET...... 16 7. STATUS FOR VILTET I MODALEN ...... 18 AMFIBIAR ...... 18 KRYPDYR...... 18 FUGLAR ...... 18 PATTEDYR ...... 24 KVA BØR KARTLEGGAST BETRE? ...... 27 8. BRUKARINTERESSER I NATUREN OG KONFLIKTAR I FORHOLD TIL VILTET...... 28 SKOGBRUK ...... 28 JORDBRUK ...... 28 FRILUFTSLIV OG FERDSEL ...... 29 JAKT ...... 29 FAUNAKRIMINALITET...... 29 BUSTADAR OG INDUSTRI ...... 29 VEGAR ...... 29 VASSDRAGSREGULERING ...... 29 KRAFTLEIDNINGAR ...... 30 AVFALL...... 30 OPPDRETTSANLEGG...... 30 9. LITTERATUR ...... 31 VEDLEGG I. ARTSLISTE ...... 33 VEDLEGG II. KART ...... 37

7

1. INNLEIING

BAKGRUNN òg at vedkommande myndigheit på eit tidleg stadium i plan- legginga skal søke samarbeid med viltorgana. Naturområda våre blir i aukande grad utsette for • Plan- og bygningslova pålegg kommunen m.a. å utarbeide inngrep av ulike slag. Bygging av bustadfelt, in- kommuneplanar for arealdisponeringa der alle samfunns- interesser, også viltinteressene, skal vurderast. Det er òg dustriområde og andre naturinngrep utgjer eit rom innanfor PBL å regulere visse område til naturvernom- stadig større press på areala. I denne samanheng råde. er det viktig å kunne integrere viltinteressene i • Skoglova legg rammene for bruk og utnytting av skogarea- planarbeidet. Bakgrunnen for å lage eit viltkartverk la. Lova sitt føremål er å fremje skogproduksjon, skogrei- er først og fremst eit ønskje om at viltinteressene i sing og skogvern, men lova fastslår òg at det skal leggjast vekt på skogen sin funksjon som livsmiljø for plantar og større grad skal bli tatt omsyn til i arealforvaltinga, dyr og som område for jakt og fiske. I Hordaland er ein mest på lokalt nivå gjennom kommuneplanen sin relativt liten del av arealet skogkledd (ca. 17%), men arealdel, men òg på regionalt- og nasjonalt nivå. skogsmiljøa er viktige viltbiotopar. Forvalting og drift av Dei offentlege brukarane av kartverket vil først og desse områda er difor svært viktige i viltforvaltingssaman- heng. fremst vere kommunen, Fylkeskommunen, Fyl- • Naturvernlova. Områdevern og vern av enkeltobjekt skjer kesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. med heimel i naturvernlova. Områdevern er eit viktig verke- middel for å sikre spesielle naturområde. Det er òg eit ønskje at viltkartverket skal bidra til å • Friluftslova skal først og fremst avklare forholdet mellom grunneigarar og friluftsfolk, men lova nemner òg at ferdsel i auke kunnskapen og interessa for vilt blant kom- utmark skal føregå omsynsfullt overfor grunneigarar, brukarar munen sine innbyggjarar. Difor er det viktig at kart og andre. Ein skal difor òg ta omsyn til viltet ved ferdsel i og viltrapport blir tilgjengeleg for skular og naturin- skog og mark. teresserte i kommunen. • Lov om motorferdsel i utmark har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark skal vere forbode. Lova sitt føre- mål er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag ”med Tidlegare viltkart har vore prega av einsidig foku- sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”. To sering på det jaktbare viltet. Dei nye viltkarta er tilhøyrande forskrifter av 1988 er òg sentrale her. meir omfattande og skal i prinsippet omfatte alle viltlevande landpattedyr, fuglar, amfibiar og kryp- INTERNASJONALE KONVENSJONAR dyr. Dette er i tråd med det såkalla utvida viltom- Noreg har ratifisert (underteikna og gitt si tilslut- grepet, jamfør viltlova § 2. Det er ikkje økonomisk ning til) fleire internasjonale avtalar som er sette i mogleg å kartleggje alle viltartar, det er heller ikkje verk for å sikre det biologiske mangfaldet. Inter- praktisk forvaltningsmessig sett. Difor er det i kvar nasjonale avtalar forpliktar også på lokalt plan, kommune gjort eit utval over kva artar og arts- fordi det er her den praktiske forvaltninga finn grupper ein ut frå lokale, forvaltningsmessige stad. omsyn meiner det er viktig å få kartlagt. Typiske døme er vinterbeite og viktige trekkvegar for hjort, • Ramsarkonvensjonen (1975) gjeld vern av våtmarksområde, hekkeplassar for rovfugl, spelplassar for storfugl, særleg med tanke på fuglar. • Washingtonkonvensjonen – CITES (1975) regulerer den sjøfuglkoloniar, våtmarkslokalitetar og spettelier internasjonale handelen med trua og sårbare viltartar. (skogslier med gammal skog, eldre ospeholt og • Bernkonvensjonen (1979) har som føremål å verne euro- god tilgang på død ved). Førekomstar av trua- og peiske artar av ville dyr og plantar, og leveområda deira. sårbare artar står sjølvsagt òg sentralt. På denne • Bonnkonvensjonen (1979) gjeld vern av trua og sårbare viltartar som regelmessig kryssar landegrensene (trekkjande måten ønskjer ein å kartfeste område som er av artar). særskilt verdi for ulike viltartar, og som ein difor • Riokonvensjonen eller biodiversitetskonvensjonen (1993) bør ta spesielle omsyn til i arealplanlegginga. legg opp til nasjonale prosessar der partane sjølv må identifi- sere biologisk mangfald som krev bevaringstiltak. Partane er LOVGRUNNLAG dessutan forplikta til å utvikle nasjonale strategiar for bere- kraftig bruk og bevaring av biologisk mangfald. Riokon- At ein skal ta omsyn til viltet og viltet sine leve- vensjonen er den internasjonale avtalen som i størst grad har konsekvensar på lokalt plan fordi den understrekar verdien område er grunnfesta i lovverket. Viltlova er den av lokalt biologisk mangfald. Denne konvensjonen har truleg mest sentrale, men fleire andre sektorlover har vore ei viktig årsak til at den nasjonale forvaltninga ønskjer å relevans for viltforvaltinga. satse på ei landsdekkjande, kommunevis kartlegging av bio- logisk mangfald. • Viltlova legg rammer for forvaltninga og utøving av jakt og fangst. Sentralt står føremålsparagrafen, §1, som fastslår at viltet og viltet sine leveområde skal forvaltast slik at na- ANDRE SENTRALE DOKUMENT turen sin produktivitet og artsmangfald blir bevart. §7 fast- Fleire dokument utgjevne av styresmaktene er set at omsynet til viltinteressene skal innpassast i den oversiktlege planlegginga i kommune og fylke. Innpassing sentrale i forhold til viltforvalting. Gjennom stor- av viltinteressene i arealplanlegginga krev solid kunnskap om tingsmeldingane gir styresmaktene uttrykk for viltet i det aktuelle planområdet. Kunnskapen om ulike funk- korleis ein ønskjer å forme politikken på spesiel- sjonsområde må vere kartfesta, slik at arealplanleggjarar i sitt le område i åra framover. Her uttrykkjer ein gjer- daglege arbeid kan ta dei naudsynte omsyn. Viltlova fastset

9

ne politiske målsetjingar og kva verkemiddel ein våre er avla fram frå eit fåtal ville artar og relativt vil setje i verk får å nå desse måla. få individ. Ved stadig seleksjon på enkelte eigen- skapar dukkar det alltid opp uforutsette problem, • St. melding nr. 13 (1992-93) om FN konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro. ved at visse uønskte eigenskapar følgjer dei ønsk- • St. prp. 56 (1992-93) Om samtykke til ratifisering av konven- te eigenskapane. Seleksjon på eit fåtal eigenska- sjonen om biologisk mangfald par fører òg til tap av genetisk variasjon. Ville • St. melding nr. 31 (1992-93) Den regionale planleggingen og populasjonar kan i denne samanheng vere naud- arealpolitikken. • Miljøverndepartementet sitt rundskriv til kommunane (T-937) synt som kjelde til ”nytt” genetisk materiale. Gen- ”Tenke globalt - handle lokalt”. forsking på ville dyr kan òg vere viktig i samband • St. melding nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bære- med vidare husdyravl fordi det hjelper oss til å kraftig utvikling. Dugnad for framtida. forstå dei naturlege seleksjonsmekanismene. • St. melding nr. 8 (1999-2000) Regjeringas miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Kulturelle- og estetiske argument: Storviltjakta kan • St. melding nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfald. Sektor- vere ein økonomisk viktig ressurs, men det er ansvar og samordning. neppe økonomien som er drivkrafta bak jegeren

sin motivasjon for å drive jakt. Jakt har lange kul- KVIFOR SIKRE EIT MANGFALD AV turelle tradisjonar, og det å drive jakt er kanskje òg VILTARTAR ein del av mennesket sin nedarva biologi. Både Grunnen til at vern av viltet har blitt gjenstand for for jegeren og andre natur- og friluftsinteresserte, både nasjonale lovverk og internasjonale avtalar er opplevinga av naturen i seg sjølv ofte det vikti- er mange, men dei fleste er bygde på erkjenninga gaste. Og sjølv om særinteressene er mange, er at me sjølve er ein del av naturen og er heilt av- eit mangfald av viltartar ofte ei kjelde til rikare hengige av naturprodukt for å overleve. Grovt sett naturoppleving. kan argumenta delast inn i tre hovudgrupper: Etiske argument: Mennesket er den einaste dyre- Økonomiske- og materielle argument: Menneska arten som med fullt medvit kan utrydde andre har til alle tider vore avhengig av viltet for å over- artar, dette gir oss eit særskilt ansvar. Mange leve, og i nyare tid har viltet mange stader blitt ein hevdar at alle levande organismar har den same viktig økonomisk ressurs. Sjølv om ikkje alle dyre- retten til eksistens, uavhengig av om dei synes til artar er like viktige økonomisk og materielt i dag, nytte eller skade for mennesket. Vi har òg eit an- kan andre artar enn dei vi no utnyttar få stor verdi svar i forhold til framtidige generasjonar sine mog- for oss i framtida. legheiter for naturbruk og naturopplevingar. Også eit genetisk mangfald er viktig for menneska si materielle og økonomiske utvikling. Husdyra

10

2. FRAMSTILLING OG BRUK AV VILTKART

PRAKTISKE PROBLEM VED artar med spesielle biotopkrav. Slike artar knyter VILTKARTLEGGING det seg ofte store forvaltingsmessige utfordringar til fordi leveområda, grunna storleiken, ofte blir Dei ulike viltartane set ulike krav til leveområda utsett for fragmentering. Blant dei mest aktuelle sine. Eit leveområde skal dekke fleire funksjonar, artane i Hordaland er villrein, hønsehauk, storfugl først og fremst næring, hekke-/yngleplass og og kvitryggspett. skjul. Nokre artar er spesialiserte, medan andre artar er meir tilpasningsdyktige og kan finnast i ei Andre område som er stabile over fleire år og lette rekkje ulike biotopar. Enkelte små plante- og in- å kartfeste blir òg gjerne registrerte under viltkart- sektetarar kan klare seg med leveområde på legginga, slik som hekkekoloniar av gråhegre og berre nokre titals kvadratmeter, medan t.d. høn- sandsvale og reirplassar for ravn. Desse områda sehauken gjerne brukar eit areal på 20-50 km2. vil vanlegvis ha låg forvaltingsmessig interesse. Dei store rovdyra er ekstreme i sitt krav til storleik på leveområde. T.d. reknar ein med at ei familie- UTFORMING AV VILTKARTVERKET gruppe av gaupe (ho med to ungar) treng eit leve- område på ca. 500 km2. Einslege hanngauper kan Alle kommunar som har gjennomført viltkart- ha leveområde på opptil 1500 km2. legging har dei kartfesta opplysningane på digital Det som først og fremst bestemmer storleiken på form. På denne måten kan kartdata lett tilpassast leveområdet er den aktuelle arten si økologiske kommunen sitt kartinnsynsverkty og kommunen nisje og næringstilgang. Kor stort leveområde eit kan framstille kart med ulike tema etter behov. individ eller eit ynglepar med ungar treng kan variere geografisk, alt etter lokal næringstilgang. Å samle alle viltopplysningane på eit kart fører For mange artar forandrar kravet til leveområde ofte til at kartet blir lite lesbart fordi det inneheld for seg også med årstidene, både når det gjeld stor- mykje informasjon. Ved utskrift av viltkart er det leik og kvalitet. vanleg å dele informasjonen på fire temakart:

1) Hjortevilt. Oversikt over hjorteviltet sine vikti- KVA SKAL KARTLEGGAST? gaste beiteområde og trekkvegar. Når det gjeld Momenta nemnde ovanfor gjer viltkartlegginga beiteområde for hjort kan enkelte vinterbeite vere komplisert og det er umogleg å fange opp alle viktige å få kartfesta. Dette gjeld helst i område viktige funksjonsområde for alle artar. Alle artar der det er sannsynlig at tilgang på vinterbeite kan krev heller ikkje like store omsyn. Ein har difor vere ein minimumsfaktor i snørike vintrar. gjort eit utval av artar og funksjonsområde som 2) Småvilt. Oversikt over viktige førekomstar og skal kartleggast. Område ein ser det som viktig å funksjonsområde for småviltet. I praksis dreier få oversikt over i Hordaland er: denne informasjonen seg stort sett om fuglar. • Særleg viktige vinterbeite og særleg viktige trekkvegar for Men spesielt viktige førekomstar av amfibiar kan hjort og evt. elg og rådyr. Vinterbeite er berre interessant i òg vere viktig å kartfeste (t.d. alle førekomstar av kommunar i indre delar av fylket, der snørike vintrar kan ska- pe problem for hjorteviltet. stor salamander og særleg store yngleplassar for • Alle funksjonsområde for villrein (kalvingsområde, beiteom- frosk og padde). råde, trekkvegar). • Viktige funksjonsområde for ”sjøfugl” (m.a. viktige hekkeom- 3) Skjerma opplysningar. Nokre opplysningar er råde og større, årvisse konsentrasjonar i samband med rast- unnateke offentlegheit fordi det kan tenkast at ing eller overvintring). opplysningane kan bli misbrukt og at allmen • Viktige funksjonsområde for ”våtmarksfugl” (m.a. hekkeom- kjennskap til dei kan vere til skade for den aktuelle råde for sjeldne og fåtalige artar, viktige raste- og overvint- ringsområde). arten. Dette gjeld m.a. hekkeplassar for enkelte • Viktige funksjonsområde for spettar (”spettelier”). Eldre skog rovfuglartar og spelplassar for storfugl og orrfugl. på høg bonitet med godt innslag av eldre lauvtre (særleg Opplysningane er tilgjengelege for sakshandsa- osp) og god tilgang på død ved. marar i kommunen og hos Fylkesmannen, og vil • Spelplassar for storfugl. først og fremst bli nytta i tilfelle der ein står framfor • Hekkeplassar for rovfuglar og hubro. konkrete arealinngrep. • Viktige funksjonsområde for raudlisteartar 4) Prioriterte viltområde. Dette temaet er framstilt Nokre funksjonsområde er relativt enkle å av- med grunnlag i dei tre andre og viser område der grense, som t.d. artsrike våtmarksområde, faste viltet bør ha høg prioritet. Kartet over prioriterte hekkeplassar, rasteområde og spelplassar. Det er viltområde vil vere det viktigaste når det gjeld å atskillig verre å avgrense ein art sitt leveområde, trekke opp dei store linjene i arealplanlegginga. og ei slik avgrensing vil vere skjønsmessig. Når Ein deler dei prioriterte viltområda i to kategoriar; det gjeld leveområde har ein lagt vekt på å kart- svært viktige viltområde og viktige viltområde. feste område for arealkrevjande og/eller fåtalige

11

Svært viktige viltområde VILTRAPPORTEN Dette er område som ut frå artsførekomstar og funksjon blir vurderte å vere spesielt viktige. I desse områda bør viltinteres- Viltrapporten er ein viktig del av viltkartverket. Her sene bli tillagt avgjerande vekt i arealplanlegginga. Tekniske finn ein mellom anna ein kort omtale av dei priori- inngrep som fører til forringing av områda sin verdi for viltet er terte viltområda med ei grunngjeving for kvifor dei uønskt. Det same gjeld tiltak som fører til auka ferdsel og har fått høg prioritet. I tillegg blir alle dei ulike arta- forstyrringar i området. Ved planlegging av tiltak eller aktivitetar i slike område er det viktig at viltansvarlege på kommune- og ne som er registrert i kommunen omtala. Nokre fylkesnivå og blir kontakta tidleg i planprosessen slik at negati- artsomtalar gir viktig bakgrunn for å kunne sette ve konsekvensar blir så små som mogleg. artsinformasjonen på karta i rett perspektiv.

BRUKARAR AV KARTFESTA INFORMASJON Viktige viltområde Også i desse områda bør ein gi viltinteressene høg prioritet i OM VILTET arealsaker. Desse områda har ikkje like avgjerande kvalitetar Viltkarta er først og fremst meint å vere ein rei- for viltet som dei svært viktige viltområda. Likevel gjeld dei same retningslinjene her. skap til bruk i arealplanlegginga. Kommunen er difor viktigaste brukar, men også anna offentleg

og privat forvalting vil kunne bruke desse dataset- Også i områda utanfor dei prioriterte viltområda ta i ulike samanhengar. Særleg når det gjeld vikti- pliktar ein, jf. Viltlova, å ta normale omsyn til ge viltområde i skog, er det viktig at aktuelle viltet! grunneigarar blir informert og får tilgang til rele- vante opplysningar. Skular bør få tilgang til rap- Ein del mindre område som ikkje har kome med i port og kart til bruk i lokalundervisninga. viltkartlegginga kan òg reknast som viktige viltbio- Relevante lag, organisasjonar eller enkeltpersonar topar. Dette gjeld t.d. område med frodig skog i vil, gjennom kjennskap til kart og rapport, kunne kantar mot kulturmark, kantskog langs elvar og kome med konstruktive innspel til endringar og ny bekkar. Sjølv om desse områda ikkje er med på informasjon. viltkartet, er det viktig å vere klar over verdien Gjennom Fylkesmannen si miljøvernavdeling og slike område kan ha både som leveområde og Direktoratet for naturforvaltning blir datasetta fag- såkalla spreiingskorridorar for viltet. leg vurderte og lagt inn i Naturbasen. Naturbasen er ein nasjonal database for kartfesta naturinfor- KORLEIS BRUKE VILTKARTA? masjon som no er tilgjengeleg over internet.

Viltopplysningane kan ha mange bruksområde, OPPDATERING OG REVISJON AV men er først og fremst tenkt brukt i kommunal VILTKARTA arealforvalting. Oversikta over prioriterte viltområ- de eignar seg best når dei store linjene i kommu- Jamleg oppdatering av viltkartverket er viktig for neplanarbeidet skal trekkjast. Dei prioriterte å 1) påføre ny kunnskap og 2) fange opp even- viltområda tyder ikkje vern, men bør sjåast på tuelle endringar i viltet sin bruk av arealet, anten som ein ”ver varsam plakat”, der ein ønskjer at det skuldast naturlege endringar eller endringar viltinteressene skal bli tekne særskilt omsyn til. som følgje av tekniske inngrep. Det blir tilrådd Dersom det likevel skal gjerast større arealinn- ein årleg gjennomgang av viltopplysningane i grep i slike område, bør dei meir detaljerte opp- samråd med Fylkesmannen, for påføring av nye lysningane frå dei andre temakarta nyttast for å opplysningar og korrektur. Det blir òg tilrådd ein prøve å gjere konfliktane så små som råd. hovudrevisjon kvart fjerde år i samband med I mange tilfelle vil det vere naudsynt med supp- revisjon av kommuneplanen. lerande undersøkingar i forkant av større areal- Ein har hatt avgrensa ressursar til kartleggings- inngrep. Dette gjeld særleg der dei arbeidet og det er viktig å vere klar over at resul- underliggande artsopplysningane er usikre og tatet ikkje er fullstendig. Ved kartfestinga er det mangelfulle. gjort skjønsmessige vurderingar, som nok kan Dei prioriterte viltområda legg ikkje formelle rest- vere gjenstand for diskusjon. Gjennom revider- riksjonar på vanleg næringsverksemd som t.d. ingar, som både inkluderer informasjon frå pub- skogsdrift. Men ved planlegging av større inngrep likum og feltarbeid utført av fagfolk, vonar ein at i slike område oppfordrar ein den enkelte grunnei- presisjonen i viltkartverket vil bli betre med tida. gar til å ta særlege omsyn og å rådføre seg med Både kommunen og Fylkesmannen si miljøvern- personar med fagkompetanse innan viltbiologi. avdeling tek gjerne imot ny informasjon og forslag Også i slike tilfelle vil det ofte vere naudsynt med til endringar. supplerande undersøkingar.

12

3. METODIKK FOR ARBEIDET I MODALEN

STYRING/ORGANISERING AV PROSJEKTET Intervjua vart i hovudsak gjennomførte våren og hausten 1997, det meste av feltarbeidet vart Viltkartlegginga har vore eit interkommunalt sam- gjennomført sommaren same år. Viktige infor- arbeid mellom Modalen, Osterøy og Vaksdal mantar har vore: Jarle Heimdal (JHE), Torbjørn kommunar. Rammene for viltkartlegginga vart Trohaug (TTR), Harald Nøttveit (HNØ), Reidar diskutert i ei styringsgruppa med representantar Nåmdal (RNÅ), Audun Eidsnes (AEI), Terje frå kvar kommune, fylkesmannen og prosjektlei- Danielsen Kvamme (TDK), Tor Bjarte Reigstad ar/viltkartleggar. (TBR), Harald Farestveit (HFA), Magne Helland

(MHE), Arvid Langedal (ALA), Harald Steinsland Interkommunal arbeidsgruppe (HST), Jofrid Trohaug (JTR), Harald Nygård (HNY), Svein Mo (SMO). Sveinung Klyve Vaksdal kommune Tore Solberg Artslista er utarbeidd av Fylkesmannen si miljø- Osterøy kommune vernavdeling på grunnlag av generell kunnskap Sture Helle om fuglefaunaen i kommunen, opplysningar frå Osterøy kommune Zoologisk Museum Bergen og gjennomgang av Kristin Nåmdal litteratur. Mykje opplysningar er funne ved gjen- Modalen kommune nomgang av ”Krompen”, Norsk Ornitologisk Fore- Tore Wiers ning sitt regionaltidsskrift for Hordaland. Viltkartleggar Ingrid Danielsen Fylkesmannen si miljøvernavdeling (til 1999) Olav Overvoll KARTFRAMSTILLING Fylkesmannen si miljøvernavdeling (frå 1999) Vurdering av grenser og verdisetting av viltområ- da er gjort i samarbeid mellom viltkartleggar og I tillegg har følgjande personar deltatt på møte: Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Manuskarta er digitaliserte av Bloms Oppmåling Dag , Vaksdal kommune AS etter manuskart i målestokk 1:50 000 utar- Rune Nesheim, Vaksdal kommune beidd av viltkartleggar. Nokre område er sidan Terje Danielsen Kvamme, Vaksdal kommune justerte og digitaliserte på nytt ved Fylkesmannen Åsild Lien, Vaksdal kommune si miljøvernavdeling. Per Nordmark, Vaksdal/Modalen Den generelle metoden for kartframstilling er skildra i DN-handbok 11 (DN 1996). Her legg ein opp til at karta over prioriterte viltområde blir INNSAMLING AV INFORMASJON framstilt ved såkalla overlayanalyse. Av praktis- Innsamling og kartfesting av viltopplysningar har ke grunnar er denne metoden ikkje brukt i Mo- blitt gjennomført av viltkartleggjar. Følgjande in- dalen. Her er avgrensinga av prioriterte formasjonskjelder er nytta: viltområde gjort med fagleg skjøn, på grunnlag av opplysningar om artsførekomstar og kunn- • Områdeopplysningar frå Naturbasen ved fylkesmannen si miljøvernavdeling skap om dei aktuelle artane sine habitatkrav. • Intervju med ansvarlege for hjortevald og andre med kunnskapar og interesser for viltet i kommunen • Tidlegare viltkart • Litteratur • Eigne feltregistreringar

13

4. NATURGRUNNLAGET

GEOGRAFI OG AREALBRUK året (Moen 1998). Årsnedbøren er òg høg og ligg opp mot 2900 mm i året i dalføret. Det kjem Modalen kommune ligg nordaust i Hordaland normalt mest nedbør i oktober og minst i mai. fylke (sjå kart på framsida) og grensar til Mas- Nedbøren aukar også med høgd over havet, slik fjorden og Lindås kommunar i vest, Vaksdal i at fjellområda har høgare gjennomsnittsnedbør sør og Høyanger og kommunar, og enn dette. Fjordane i nord. Når det gjeld temperaturar er det stor skilnad på Kommunen sitt areal er ca. 384 km2 og talet på gjennomsnittstemperaturane i fjellet og i dalbot- innbyggjarar er ca. 350. Busetnaden er knytt til nen. Ved målestasjonen ved Farestveit, 104 hovuddalføret, særleg nedre del ved tettstaden moh., er gjennomsnittstemperaturen for januar - Mo og midtre del ved Øvre-Helland. Av kommu- 2 °C, og for juli 14 °C. Årsmiddeltemperaturen er nen sitt areal er ca. 7% produktiv skog, 1% jord- bruksareal i drift. Omlag 57% av arealet ligg 5,3 °C. Temperaturen i fjellområda ligg vesent- over 600 m. leg lågare enn dette, ned mot -5 °C for kaldaste og 10 °C for varmaste månad. LANDSKAP OG GEOLOGI Mykje av nedbøren i fjellet fell som snø, og dei store nedbørsmengdene gir eit tjukt og langvarig Modalen er ein typisk fjordkommune, med store snødekke i fjellet. høgdeforskjellar. Kommunen ligg omkring indre del av Osterfjordsystemet. Romarheimsfjorden, VEGETASJON Mofjorden og hovuddalføret med Moelva deler kommunen nærmast i to. Landskapet stig bratt I dei ytre delane av kommunen er furuskog er opp på begge sider av dalføret og fjella når ca. den dominerande skogtypen, medan bjørkeskog 1000 moh. på begge sider av dalbotnen. Kom- dominerer lenger inne. I solvente lier finn ein munen sitt høgste punkt er Runderabben 1292 varmekrevjande artar som eik, alm og hassel. moh. på grensa mot Høyanger kommune heilt i Ask veks berre i ytre del av kommunen, langs nord. fjorden. Berggrunnen består for det meste av harde Som dei fleste andre stader i Hordaland ber grunnfjellsbergartar. skogen sterkt preg av tidlegare utnytting, både til ved, tømmer og stadvis lauvsanking og husdyr- KLIMA beite. Verkeleg gammal skog finst ikkje, men ein del gamle lauvtre står att hist og her, og ein del Modalen ligg i ei sone med klart kystpåverka av furuskogen i dalsidene langs fjorden er nok klima (klart oseanisk seksjon), typisk for ytre og godt over 100 år. midtre fjordstrøk på Vestlandet (Moen 1998). Skoggrensa går ved omlag 500 m i ytre delar av Ved kysten er klimaet prega av milde vintrar og kommunen og omlag 600 m i indre delar. Omlag kjølige somrar, medan det i typiske innlandskli- 75% av arealet i Modalen ligg ovanfor skog- ma er varme somrar og kalde vintrar. Modalen grensa, ca. 20% av arealet ligg over 900 moh. ligg ein stad imellom desse ytterpunkta. og har svært lite vegetasjonsdekke. Området Modalen ligg i er prega av mange da- gar med nedbør, vanlegvis meir enn 180 dagar i

14

5. SKILDRING AV VILTOMRÅDA I MODALEN

Det er avgrensa 11 prioriterte viltområde i Moda- VIKTIGE VILTOMRÅDE len: 2 svært viktige og 9 viktige. I det følgjande blir 3. Nottveit kvart enkelt viltområde gitt ein kort omtale. Num- Område med dominans av eldre furuskog, men mera på dei ulike viltområda refererer til område- med innslag av lauvskog, m.a. eik. Skal vere eit nummera på viltkartet (Kart 2, Vedlegg 2). viktig leveområde for kvitryggspett. Av ressursmessige grunnar har det blitt gjort lite målretta feltarbeid for å plukke ut prioriterte viltom- 4. Heiane-Fossedalen råde i Modalen. Dei fleste av områda er plukka ut Furuskogsområde med tildels eldre skog. Områ- og avgrensa ut frå intervju og innmeldte opplys- det er sannsynleg hekkeområde for kvitryggspett ningar i 1997. I etterkant har det kome fram ein og storfugl. del nye opplysningar. Det er m.a. grunn til å tru at 5. Mostraumsvika fleire av områda kartlagte som naturtypar av Moe Området like nedanfor Mostraumen frys sjeldan (2004), også er viktige for ein del viltartar. Dette heilt til om vinteren, og på denne årstida ligg det gjeld særleg område med gammal skog mykje ofte ein del andefugl i området. Stokkand og kvin- død ved som er viktig for dei fleste spetteartane. and er dei vanlegaste, med opptil 10-20 individ, Ved framtidig revisjon av viltkarta bør desse om- medan siland er meir fåtalig. Toppand er registrert råda undersøkast med tanke på viltførekomstar, sporadisk. Det flate strandområdet søraust for det same gjeld andre område med eldre skog. utløpet av straumen blir tidvis nytta som næring- Også dagens prioriterte viltområde bør nok vurde- søksområde av vadefuglar som tjeld, vipe og rast på nytt etter meir grundige feltundersøkingar raudstilk, men i små tal. (sjå elles siste avsnitt kap. 7). 6. Otterstad Tildels bratt li nord for Mo og Otterstad. Furu- SVÆRT VIKTIGE VILTOMRÅDE dominert i øvre og vestre delar, men godt innslag av lauvskog ved Otterstad. Sannsynlig hekkeom- 1. Raudhelleren råde for kvitryggspett og gråspett som begge er Øvre del av området består av ganske gammal registrert i området fleire gonger. furuskog, men trea er nok for det meste under 150 år gamle (Moe 2004). Nedre del av lia, sør for 7. Nesheim Nottveit, er lauvdominert, med ein god del gam- Furudominert område, men innslag av lauvskog, mal, tidlegare styva, eik. Innslaget av død ved er m.a. eikeskog ved Eikhaugane. Både spor og ikkje spesielt stort, men det finst spor etter spette- observasjonar tydar på at området er hekkeområ- aktivitet på gadd, truleg kvitryggspett som er re- de for kvitryggspett. gistrert i området. I dette området finn vi den 8. Tjørnane einaste kjende hekkelokaliteten for hønsehauk i Grunn, liten innsjø, nærmast som ei bakevje i Modalen. Moelva. Vassgjennomstrøyminga er låg og det Det er mykje spor etter hjort i området, og truleg veks ein god del vassvegetasjon i området. Hek- sym hjorten over fjorden også her, særleg i den ke- og næringsøksområde for andefugl. nordlege delen av området, mot Nottveit, som er minst bratt. 9. Herlangen Herlangen er nærmast ei grunn forlenging av 2. Hestabotnen-Ottersatdstølen . Frodig vassvegetasjon gjer at Det meste av området er furudominert med tildels området ofte blir nytta som næringsøksområde for gammal skog. Ved Hestabotn er det eit uvanleg stokkand og krikkand. Songsvane er observert godt innslag av barlind, noko som er bakgrunnen her vinterstid, men berre sporadisk. for at delar av området er verna som naturreser- vat. Ved Otterstadstølen veks den einaste større, 10. Steinsland naturlege granskogen i Modalen, men det er ikkje Lauvskogsområde dominert av bjørk. Det er ein knytt særskilte viltførekomstar til granføre- god del døde tre i området, særleg i den øvre komsten. delen som er utsett for snøskred. Kvitryggspett er Området er truleg eit viktig leveområde for spettar. observert i området fleire gonger og området er eit Kvitryggspett er registrert i området fleire gonger, sannsynleg hekkeområde. og hekkar sannsynleg. Dvergspett er funne hek- 11. Fjellområda vest for hovuddalføret kande ved Otterstadstølen, i eit område som også Bakgrunnen for avgrensinga av desse store har godt innslag av lauvtre. Området er leveom- fjellområda som prioriterte viltområde, er at dei råde for storfugl, men er neppe viktigare for denne inngår som del av Fjellheimen villreinområde. arten en andre liknande furuskogsområde i Moda- Men områda innanfor Modalen kommune er len. nokså marginale i forhold til reinen sin område- bruk (sjå artsomtale).

15

6. TRUA OG SÅRBARE ARTAR I MODALEN

RAUDLISTER Ei raudliste inneheld òg ei oversikt over såkalla ansvarsartar. Dette gjeld artar som det aktuelle For å oppnå større fokus på artar som er sjeldne, landet har eit spesielt forvaltingsansvar for, fordi truga eller i tilbakegang, er det utarbeidd spesielle store delar av bestanden på gitte tidspunkt opp- oversikter over slike artar med ei vurdering av held seg i landet. Ansvarsartar treng ikkje vere dagens status (bestand og bestandsutvikling). Det sjeldne eller truga. Døme på norske ansvarsart- er dette som blir kalla raudlister. IUCN (Internatio- ar som er vanlege er fjellrype og bergirisk. nal Union for the Conservation of Nature) gir ut slike lister på verdsbasis og mange land har gitt ut VIKTIGE TRUGSMÅL MOT VILTET nasjonale raudlister. Den offisielle norske raudlista blir utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning. Dei Mange plante- og dyreartar er naturleg sjeldne, siste åra har også enkelte Fylkesmenn utgitt fyl- men mange er i tilbakegang som følgje av men- kesvise (regionale) raudlister. Meininga med regi- neskeleg aktivitet. Her er lista opp nokre viktige onale raudlister er å rette fokus på regional trugsmål mot biologisk mangfald: bestandssituasjon og dermed sikre at tiltak blir Handel med ville dyr er den tredje største illegale gjennomført for å sikre levedyktige bestandar marknaden på verdsbasis, og særleg i tropiske også på lokalt og regionalt plan. Nokre artar på strøk kan samling vere eit problem for allereie den nasjonale raudlista kan vere relativt vanlege fåtalige artar. Ville artar i Noreg som kan vere regionalt og lokalt. I slike tilfelle har det aktuelle attraktive i denne samanheng er m.a. jaktfalken. fylket eller den aktuelle kommunen eit særskilt Men her i landet er nok problemet først og fremst forvaltingsansvar. Ei raudliste kan òg innehalde aktuelt i samband med ulovleg import av viltartar artar som er i framgang, men som i nær fortid har som kjæledyr. hatt sterkt reduserte bestandar (t.d. havørn). Intensiv jakt eller forfølging har ført til at enkelte Raudlistene må reviderast etterkvart som kunn- dyreartar har blitt utrydda eller gått kraftig tilbake. skapen om artane aukar. Bestandssituasjonen for Døme frå vårt land er fjellrev og dei store rovdyra enkelte artar kan òg endre seg relativt raskt. Na- gaupe, ulv, bjørn og jerv. sjonale raudlister blir gjerne reviderte kvart femte Miljøgifter utgjer eit alvorleg trugsmål mot enkelte år. Raudlista denne rapporten byggjer på er Na- artar. Rovdyr er spesielt utsette, fordi giftstoffa blir sjonal rødliste for truede arter i Norge 1998 (DN meir konsentrerte for kvart ledd i næringskjeda. 1999). Det er òg utarbeidd ei regional raudliste for Vandrefalken er eit klassisk døme på dette: Bruk Hordaland: Handlingsplan for truete og sårbare av DDT i landbruket førte til at vandrefalken fekk viltarter i Hordaland (Danielsen 1996). Dei ulike problem med reproduksjonen (eggskalfortynning), kategoriane ein finn i den siste utgåva av den og bestanden vart kraftig redusert. Etter at bruken nasjonale raudlista er definerte under. av DDT vart forbode har bestanden tatt seg opp

att og er framleis i vekst. Utrydda - Ex (Extinct) Artar som har forsvunne som reproduserande i landet. Innføring av framande artar. På mange av Stille- Omfattar vanlegvis artar som ikkje har vore påvist dei siste havsøyane står mange bakkerugande fugleartar i 50 åra. ferd med å forsvinne som ei følgje av introduksjon Direkte trua - E (Endangered) av katt og rotter. I vårt land er minken eit døme på Artar som står i fare for forsvinne i nær framtid dersom dei introduksjon av ein art som har fått uheldige føl- negative faktorane held fram. gjer. Mange sjøfuglkoloniar på øyar nær fastlan- Sårbar - V (Vulnerable) det lid periodevis store tap grunna minken sin Artar med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppa direkte trua dersom dei negative faktorane held fram. predasjon på egg og ungar.

Sjeldan - R (Rare) Øydelegging av naturtypar og leveområde. Det Artar som ikkje er direkte trua eller sårbare, men som like- hjelper lite å verne artar dersom ein samtidig vel er i ein utsett situasjon, fordi dei er knytt til eit avgrensa ikkje vernar områda artane er avhengige av. Her geografisk område eller ein liten bestand med spreidd og sparsam utbreiing. i landet er problemstillinga først og fremst aktuell i samband med reduksjon i arealet av våtmark Omsynskrevjande - DC (Declining, care demanding) Artar som ikkje tilhøyrer føregåande kategoriar, men som og gammalskog og bortfall av enkelte kultur- grunna tilbakegang krev spesielle omsyn og tiltak. landskapstypar som følgje av endra driftsformer i landbruket. Bør overvakast - DM (Declining, monitor species) Artar som har gått tilbake, men som ikkje vert rekna som trua. For desse er det grunn til å halde eit auge med bes- Innføring av framande artar og øydelegging av tandssituasjonen. leveområde blir rekna som dei største trugsmåla mot biologisk mangfald.

16

Tabell 1. Raudlista viltartar og norske ansvarsartar i Modalen.

Status i Noreg Art Førekomst i Modalen Moglege trugsmål lokalt

Direkte truga (E) Ulv Sist obs. i 1910 - Sårbar (V) Hønsehauk Fåtalig hekkefugl • Reduksjon i areal av gammal furuskog Jaktfalk Mogleg fåtalig hekkefugl • Forstyrring på hekkeplass • Faunakriminalitet Vandrefalk Fåtalig hekkefugl • Forstyrring på hekkeplass • Faunakriminalitet Hubro Tidlegare hekkefugl • Kraftlinjer • Endra arealbruk i kulturlandskapet Vendehals Fåtalig, uregelmessig hekkefugl • Bortfall av beitemark og skogsbeite? Kvitryggspett Fåtalig hekkefugl • Reduksjon i areal av gammalskog og mangel på død ved Bjørn Siste individ skoten i 1880 - Sjeldan (R) Songsvane Sjeldan vintergjest • Kollisjon med kraftlinjer Kongeørn Fåtalig hekkefugl • Forstyrring på hekkeplass • Faunakriminalitet Jerv Tilfeldig streifdyr • Jakt Omsynskrevjande (DC) Smålom Fåtalig hekkefugl • Forstyrring på hekkeplass • Vassdragsregulering • Drukning i fiskegarn Storlom Tidlegare fåtalig hekkefugl • Forstyrring på hekkeplass • Vassdragsregulering • Drukning i fiskegarn Havørn Fåtalig streiffugl • Forstyrring på hekkeplass Gråspett Fåtalig hekkefugl • Reduksjon i areal av eldre lauv- og blandingsskog • Mangel på død ved Dvergspett Fåtalig hekkefugl • Reduksjon i areal av eldre lauv- og blandingsskog • Mangel på død ved Bør overvakast (DM) Oter Sporadisk streifgjest • Drukning i fiskereiskap

Ansv. hekkebestand Havørn Fåtalig streiffugl • Forstyrring på hekkeplass • Faunakriminalitet Jaktfalk Mogleg fåtalig hekkefugl • Faunakriminalitet Fjellrype Ganske vanleg hekkefugl i fjellet • Høgt jakttrykk • Kraftlinjer i fjellet Raudstilk Mogleg fåtalig hekkefugl - Svartbak Streif vinter, fåtalig - Bergirisk Fåtalig hekkefugl, streif vinter - Ansv. vinterbestand Siland Mogleg fåtalig hekkefugl - Fjøreplytt Fåtalig hekkefugl -

Ansv. heile året Oter Sporadisk streifgjest • Drukning i fiskereiskap Lemen Vanleg i fjellet -

For enkelte viltartar kan drukning i fiskegarn og ruser vere eit problem. Ein kjenner ikkje så godt omfanget av dette, men for enkelte fåtalige artar, som lomartane og oter, kan dette vere eit mogleg trugsmål lokalt (kvin- anda på bildet er ikkje raudlista). Foto: Tore Wiers.

17

7. STATUS FOR VILTET I MODALEN

Det er observert 127 viltartar i Modalen, 1 amfi- keleg. For å kvalitetssikre fugleobservasjonar bium, 1 krypdyr, 105 fugleartar og 20 pattedyr- har Norsk Ornitologisk Foreining, NOF, difor artar. Ei fullstendig artsliste er gitt i Vedlegg I. oppretta ekspertutval som vurderer innrapporter- For mange av artane er kunnskapen mangelfull, te observasjonar. Det regionale/fylkesvise orga- særleg gjeld dette småpattedyra, som òg er net for kvalitetssikring heiter LRSK (Lokal dårleg dokumenterte. Småpattedyr som sann- rapporterings- og sjeldenhetskomite), og det synleg førekjem i Modalen, men som ikkje er finst ein slik komité i kvart fylke. Enkelte artsfunn dokumentert, er kort omtala i teksten men er må imidlertid godkjennast av ein nasjonal komité ikkje med i artslista. NSKF (Norsk Sjeldenhetskomité for fugl). Det er utarbeidd lister over kva artar som krev god- kjenning av desse komiteane. Artsfunn blir pub- AMFIBIAR liserte i årlege rapportar i lokaltidsskriftet for NOF Hordaland, Krompen, av LRSK og i NOF Frosk Rana temporaria sitt fagtidsskrift, Ornis Norvegica, av NSKF. Truleg ganske vanleg over det meste av kom- Desse publikasjonane inneheld observasjonsda- munen, men ikkje i dei høgaste fjellområda. Er to, observasjonsstad og namn på observatør. m.a. funne ved Nygård i Krossdalen, omlag 400 Denne viltrapporten følgjer NOF sin praksis på m o.h. dette feltet. Blant artar som krev godkjenning er

difor berre artar med funn godkjent av LRSK eller NSKF omtalt og rekna som offisielle. For desse blir det referert til aktuelle publikasjonar frå sjeldanhetiskomiteane. For enkelte uvanlege eller spesielle observasjonar som ikkje krev godkjenning, er det referert til andre skriftlege kjelder eller til observatør. Talet på observa- sjonsdatoar for den enkelte art er ikkje nødven- digvis komplett, men er meint å vere konkrete døme på når arten er observert.

Meir stoff om LRSK sitt arbeid finn du på NOF-Hordaland sine internettsider. Her er det m.a. lagt ut oppdaterte lister over artar som må godkjennast og rapporteringsskjema for Frosken er truleg ganske vanleg over det meste av Modalen nedlasting: http://cyberbirding.uib.no/nof/lrsk/. kommune, med unntak av dei høgaste fjellområda. Foto: Sveinung Klyve. LOMMAR

KRYPDYR Smålom Gavia stellata Omsynskrevjande (DC) Eit par har hekka i eit vatn i ytre del av kommu- Hoggorm Vipera berus nen. Om arten framleis hekkar her er usikkert. Truleg vanleg art, utbreidd over det meste av Hekkar òg i Stølsheimen, men er ikkje funne kommunen under skoggrensa. hekkande i Modalen sin del av fjellområdet.

Storlom Gavia arctica Omsynskrevjande (DC) FUGLAR Har tidlegare hekka i Steinslandsvatnet, men det Av dei 105 registrerte fugleartane i Modalen kan er mange år sidan arten sist vart observert. omlag 80 reknast som hekkefuglar (Vedlegg 1). Dette er som forventa ut frå kommunen si geo- HEGRER grafiske plassering og topografi. Talet på obser- verte artar er lågt i forhold til mange andre Gråhegre Ardea cinerea kommunar, særleg kystkommunar der mange Enkeltindivid sjåast av og til langs Moelva og artar passerer og rastar under trekket. ved fjorden.

Kvalitetssikring av fugleobservasjonar Å artsbestemme fuglar i felt kan ofte vere svært ANDEFUGLAR vanskeleg, sjølv for erfarne ornitologar. Enkelte artar er svært like av utsjånad, og faktorar som Songsvane Cygnus cygnus Sjeldan (R) lysforhold, observasjonsavstand og observa- Fåtalig og sporadisk vintergjest. 3 individ er sett sjonstid gjer artsbestemminga ofte svært vans- i Herlangen dei siste åra.

18

Kanadagås Branta canadensis Kongeørn Aquila chrysaetos Sjeldan (R) Er observert nokre få gonger i Herlangen og på Fåtalig hekkefugl. Det skal vere fire gamle hek- Steinslandsvatnet. keområde i kommunen, men truleg er berre to av desse i jamleg bruk. Krikkand Anas crecca Fåtalig hekkefugl ved lågareliggande ferskvatn Tårnfalk Falco tinnunculus Kull er registrert ved Herlangen og Steinavatnet Truleg fåtalig hekkefugl i høgareliggande områ- (TBR). de. Hekkar i bratte bergveggar.

Stokkand Anas platyrhynchos Dvergfalk Falco columbarius Fåtalig hekkefugl ved lågareliggande ferskvatn, Truleg fåtalig hekkefugl i høgareliggande områ- t.d. ved Herlangen. Sjåast òg ofte ved Mostrau- de. men, særleg utanfor hekketida. Jaktfalk Sårbar (V) Toppand Aythya fuligula Falco rusticolus Ansvarsart hekkebestand Relativt fåtalig gjest i vinterhalvåret. Særleg Blir av og til observert i fjellet, men det er usik- nedanfor Mostraumen, men òg ein sjeldan gong kert om arten hekkar innan kommunegrensa. i Mofjorden. Jaktfalken er rypespesialist og er først og fremst knytt til høgfjellet. Ærfugl Somateria mollissima Vintergjest i ytre fjordområda. Eit myteområde, Vandrefalk Falco peregrinus Sårbar (V) der ein del hannar samlast på ettersommaren, Fåtalig hekkefugl. Ein hekkelokalitet er kjent i omfattar òg indre delar av Romarheimsfjorden. Modalen. Denne var blant dei første nyregistrer- ingane av hekkande vandrefalk i Hordaland, Kvinand Bucephala clangula etter at bestanden, grunna miljøgifta DDT, nes- Regelmessig fåtalig vintergjest. Kan observerast ten braut saman på 1970-talet. både på fjorden og i ferskvatn, sjeldnare i rolige parti av hovudelva. HØNSEFUGLAR

Siland Mergus serrator Ansvarsart vinterbestand Lirype Lagopus lagopus Mogleg fåtalig hekkefugl langs fjorden utanfor Ganske vanleg hekkefugl i bjørke- og vierbeltet. Mostraumen. Fjellrype Lagopus mutus Ansvarsart hekkebestand Laksand Mergus merganser Ganske vanleg hekkefugl i fjellet. Fåtalig, men regelmessig vintergjest i Moelva og Herlangen.

ROVFUGLAR

Havørn Omsynskrevjande (DC) Haliaeetus albicilla Ansvarsart hekkebestand Har truleg hekka i ytre del av kommunen tidlega- re, men er ikkje registrert dei siste åra.

Hønsehauk Accipiter gentilis Sårbar (V) Fåtalig hekkefugl. Ein hekkeplass er kjent, men det kan mogleg hekke to par i kommunen. Knytt til større, samanhengande område med eldre Fjellrype. Foto Tore Wiers. furu- og blandingskog. Orrfugl Tetrao tetrix Sporvehauk Accipiter nisus Ganske fåtalig hekkefugl i høgareliggande skog- Truleg fåtalig hekkefugl. Blir jamleg observert i område, og områda like ovanfor skoggrensa. dalføret sommarstid, og det føreligg òg vinterob- servasjonar, sjølv om arten normalt forlet områ- Storfugl Tetrao urogallus det på denne årstida. Fåtalig hekkefugl knytt til større, samanhengan- de område med eldre furuskog. Bestanden i Fjellvåk Buteo lagopus Modalen er marginal (Gjerde 1988, 1990). Ein Fåtalig hekkefugl i fjellet. Den vanlegaste rov- spelplass er kjent, men status (tal fugl) for den- fuglen i kommunen. Bestanden varierer i takt ne er usikker. med smågnagarbestandane.

19

VADEFUGLAR Sildemåse Larus fuscus Sjåast av og til i området ved Mostraumen Tjeld Haematopus ostralgeus sommarstid, men hekkar ikkje i kommunen. Sjåast av og til langs fjorden. Eit par hekkar truleg ved Mostraumen. Gråmåse Larus argentatus

Blir jamleg observert langs fjorden både sommar Heilo Pluvialis apricaria og vinter, men hekkar neppe i kommunen. Fåtalig hekkefugl ved myrar og heiar i fjellet.

Kan sjåast i mindre flokkar på dyrka mark under Svartbak Larus marinus Ansvarsart hekkebestand trekket. Det skal føreligge enkeltobservasjonar i området

ved Mostraumen. Truleg helst om vinteren. Hekkar ikkje i kommunen.

Makrellterne Sterna hirundo Kan sjåast av og til ved Mostraumen. Hekkar ikkje i kommunen.

DUER

Ringdue Columba palumbus Truleg fåtalig hekkefugl i skog i nærleiken av kulturmark. Heiloen er nok den vanlegaste vadefuglen i fjellområda i Modalen, sjølv om han heller ikkje der er særleg talrik. Foto: Tore Wiers. GAUKAR

Gauk Cuculus canorus Vipe Vanellus vanellus Fåtalig hekkefugl, særleg i høgareliggande Mogleg fåtalig hekkefugl i tilknytning til dyrka skogområde. Heipiplerka er ein av dei mest mark. Sjåast av og til under trekket. nytta vertsartane og ein gaukunge vart funne i eit heipiplerkereir i Sætradalen sommaren 2001. Fjøreplytt Calidris maritima Fåtalig hekkefugl. Er registrert hekkande i om- råda mot Stølsheimen. To varslande individ ved UGLER Svartevatnet ved Høganipa 16/6-1983 (Osaland 1985). Hubro Bubo bubo Sårbar (V) Det er kjent tre gamle hekkeplassar for hubro i Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Modalen. To av desse ligg så nært kvarandre at Fåtalig hekkefugl ved myrområde og fuktig kul- dei ligg innanfor same territorium. Når desse turmark. plassane sist var i bruk er usikkert, men ingen av dei ser ut til å vere i bruk i dag. Det blir imid- Rugde Scolopax rusticola lertid framleis stundom observert hubro i ytre Fåtalig hekkefugl som særlig er knytt til fuktig delar av kommunen. lauv- og blandingskog. Haukugle Surnia ulula Raudstilk Tringa totanus Ansvarsart hekkebestand Såkalla invasjonsart som enkelte år kan opptre i Mogleg fåtalig hekkefugl nær vatn, vassdrag og relativt stort tal i Noreg. Slike invasjonar skjer ved Mostraumen. etter gode hekkeår austpå (Russland) og etter- følgjande samanbrot i smågnagarbestanden. Strandsnipe Actitis hypoleucos Blir oftast observert i bjørkebeltet. 6 individ vart Ganske vanleg hekkefugl ved vatn og vassdrag. rapportert frå Modalen i 1983 (Jacobsen 1984).

Kattugle Strix aluco MÅSAR OG TERNER Fåtalig hekkefugl. Hekkar ofte i tilknytning til kulturmark og tar gjerne i bruk kunstige hekke- Fiskemåse Larus canus plassar. Har m.a. hekka i ein garasje på Mo. Fåtalig hekkefugl, både ved fjorden og oppe i dalføret.

20

SPETTEFUGLAR Grønspett Picus viridis Truleg fåtalig hekkefugl i eldre lauv- og blan- Vendehals Jynx torquilla Sårbar (V) dingskog. Fåtalig, og truleg uregelmessig hekkefugl i skog, gjerne nær beitemark. Har gått kraftig tilbake på Flaggspett Dendrocopos major landsbasis dei seinare åra. Kanskje som ei føl- Truleg fåtalig hekkefugl. Flaggspetten er mindre gje av endra beitebruk (attgroing av gammal kravstor til hekkeområdet enn dei andre spetta- beitemark), men vel så sannsynleg ligg årsaka i ne. Tar treborande insekt, bær og konglefrø av overvintringsområda i tropisk Afrika. furu og gran. Om vinteren er flaggspetten kong-

lespesialist. Dei såkalla spettesmiene er det Gråspett Picus canus Omsynskrevjande (DC) alltid flaggspetten som står bak. Oppsøkjer gjer- Sannsynleg fåtalig hekkefugl i eldre lauv- og ne foringsplassar. Flaggspetten kan òg opptre furublandingskog. M.a. høyrt varslande i lia ved invasjonsarta enkelte år og opptrer ofte meir Otterstad. Krev bestandar av gammal skog med talrikt haust og vinter enn i hekketida. ein viss tilgang på store osper innan leveområ- det. Hovudnæringa er maur, men går om vinte- Dvergspett Dendrocopos minor Omsynskr. (DC) ren over til vedlevande insekt, og er difor knytt til Fåtalig hekkefugl i lauv og blandingskog. Par og gammalskog med god tilgang på død ved. Re- tiggande ungar registrert ved Otterstadstølen duksjon i arealet av gammalskog lokalt vil vere sommaren 2001 (TBR). negativt for arten. Kan oppsøke foringsplassar om vinteren. Kvitryggspett Dendrocopos leucotos Sårbar (V)

Fåtalig hekkefugl. Arealkrevjande art som er heilt avhengig av ei viss mengd av død ved in- nan leveområdet. Trebukklarvar er viktigaste næring om vinteren.

SPORVEFUGLAR

Sandsvale Riparia riparia Hekkar i sandtaket ved Otterstad. I 2003 talde kolonien i underkant av 50 par, fordelt på to koloniar.

Låvesvale Hirundo rustica Fåtalig hekkefugl i løer og uthus i jordbruksland- skapet.

Taksvale Delichon urbica Fåtalig hekkefugl i tilknytning til kulturlandska- pet. Hekkar i små koloniar på bygningar. Kan òg hekke i klippeoverheng, men slike hekkeplassar er ikkje kjent frå Modalen.

Trepiplerke Anthus trivialis Talrik hekkefugl i både lauvskog og furuskog.

Heipiplerke Anthus pratensis Talrik hekkefugl knytt til områda i og ovanfor skoggrensa.

Vintererle Motacilla cinerea Eit individ vart observert ved Mo 19/3-2002 (Fal- kenberg 2003).

Linerle Motacilla alba

Ganske vanleg hekkefugl i tilknytning til kultur- Dvergspetten er berre funnen hekkande i Modalen ein gong, landskapet. Sjåast òg ofte på næringssøk langs men hekkar nok årvisst. Død ved er ein viktig ressurs for fleire av spetteartane, både for næringssøk og som reirtre. vatn og vassdrag. Foto: Tore Wiers.

21

Sidensvans Bombycilla garrulus Buskskvett Saxicola rubetra Fåtalig vintergjest. Småflokkar blir observert av Fåtalig hekkefugl. Gjerne i ope terreng med og til. spreidd vegetasjon som enger og fuktenger i kulturlandskapet. Fossekall Cinclus cinclus Relativt fåtalig hekkefugl ved rennande vatn. Steinskvett Oenanthe oenanthe Bestanden i Modalen, særleg langs hovudvass- Fåtalig hekkefugl i høgareliggande område. draget, er godt kartlagt gjennom fleire år (Over- Karakterart for seterlandskapet. voll & Reigstad 2000). Nærmare 40 hekke- plassar er kjende og reira langs hovudvassdra- Ringtrast Turdus torquatus get blir undersøkte årleg. Talet på hekkande par Ganske vanleg hekkefugl i skoggrensa. Helst i varierer alt etter vintertemperatur og nedbørs- område med litt glissen fjellbjørkeskog. forhold, men i eit normalår hekkar det truleg rundt 25 par i kommunen. Kvart par legg beslag Svarttrast Turdus merula på omlag ein km elvestrekning i hekketida. Vanleg og talrik hekkefugl i kulturlandskap og På grunn av reguleringa, går Moelva vanlegvis skog i heile kommunen. Overvintrar vanleg. open gjennom heile vinteren. Dette gjer at ein god del fossekall overvintrar her. På det meste Gråtrast Turdus pilaris er det registrert 37 individ på den omlag 12 km Vanleg hekkefugl ved kulturlandskap og i lauv- lange strekninga frå Mo til Steinslandsvatnet skog. Hekkar ofte i lause koloniar. (8/1-2001). Måltrast Turdus philomelos Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Vanleg hekkefugl i skog, fortrinnsvis i barskog. Vanleg hekkefugl i skog og kantvegetasjon i kulturlandskapet. Raudvengetrast Turdus iliacus Vanleg og talrik hekkefugl i skog. Jernsporv Prunella modularis Vanleg hekkefugl i skog. Kan overvintre spora- Gulsongar Hippolais icterina disk. Fåtalig hekkefugl. Karakterart for fuktig oreskog nær elvar og bekkar. Raudstrupe Erithacus rubecula Vanleg hekkefugl i all slags skog. Overvintrar Munk Sylvia atricapilla relativt vanlig men fåtalig. Vanleg hekkefugl i litt rikare lauvskog og kant- skog.

Bøksongar Phylloscopus sibilatrix Sporadisk. To syngande individ vart observert ved Helland 16/6-1985 (Osaland 1986).

Gransongar Phylloscopus collybita Relativt fåtalig hekkefugl, gjerne i litt rikare lauv- skog.

Lauvsongar Phylloscopus trochilus Svært talrik hekkefugl i skog over heile kommu- nen. Den mest talrike hekkefuglen i Modalen, som elles i landet. Raudtrupa er ein av dei vanlegaste hekkefuglane i Modalen. Enkelte stader blir raudstrupa kalla ”tiurklokka” fordi den ofte Fuglekonge Regulus regulus er den første som tek til å synge om morgonen (før tiuren byrjar spelet i grålysninga i april). Foto: Tore Wiers. Fåtalig hekkefugl i barskog, særlig i litt eldre granplantefelt.

Blåstrupe Luscinia sveicica Gråflugesnappar Muscicapa striata Hekkar sannsynlig ved nokre av våtmarksområ- Ganske vanleg hekkefugl ved kulturmark og i da i bjørke- og vierregionen. halvopen lauv- og blandingskog.

Raudstjert Phoenicurus phoenicurus Svartkvitflugesnappar Ficedula hypoleuca Sannsynleg fåtalig hekkefugl. Karakterart for litt Relativt vanleg hekkefugl. Finst i all slags skog skrinn furuskog, men kan òg hekke i andre som har førekomstar av spette- eller meisehol, skogtypar, t.d. eldre bjørkeskog. og tar gjerne i bruk fuglekasser.

22

Stjertmeis Aegithalos caudatus Kråke Corvus cornix Fåtalig hekkefugl, helst i litt eldre lauvskog. Fåtalig hekkefugl i skog tilgrensande kulturland- Småflokkar kan sjåast på streif vinterstid. skap og busetnad.

Lauvmeis Parus palustris Ravn Corvus corax Fåtalig hekkefugl, helst i open lauv- og bland- Fåtalig hekkefugl som nesten utelukkande hek- ingsskog. kar i bratte bergveggar. I Modalen er ravnen som hekkefugl knytt til fjellet og bergveggar ned Granmeis Parus montanus mot hovuddalføret, men sjåast ofte i dalføret på Vanleg og talrik hekkefugl i skog. næringssøk.

Stare Sturnus vulgaris Fåtalig hekkefugl nær dyrka mark. Hekkar i hol- rom og tar gjerne i bruk fuglekasser.

Gråsporv Passer domesticus Fåtalig hekkefugl ved busetnad og gardsbruk.

Bokfink Fringilla coelebs Vanleg og talrik hekkefugl i skog. Enkelte individ overvintrar av og til.

Bjørkefink Fringilla montifringilla Ganske vanleg hekkefugl i høgareliggande bjør-

Granmeisa er ein svært vanleg art i Modalen året rundt. keskog. Biletet syner godt det lyse partiet på vingen som er eit av kjenneteikna som skil granmeisa frå den svært like, men Grønfink Carduelis chloris noko mindre vanlege lauvmeisa. Foto: Tore Wiers. Truleg fåtalig hekkefugl i tilknytning til kultur- landskapet. Sjåast ofte på streif i vinterhalvåret og oppsøker gjerne fuglebrettet. Toppmeis Parus cristatus Fåtalig til vanleg hekkefugl i eldre furuskog. Grønsisik Carduelis spinus Ganske vanleg hekkefugl i dei fleste typar skog. Svartmeis Parus ater Fåtalig hekkefugl i barskog. Bergirisk Carduelis flavirostris Ansv. hekkebestand Truleg fåtalig hekkefugl i fjellet. Det føreligg Blåmeis Parus caeruleus også indikasjon på hekking ved Mostraumen. Vanleg og talrik art som hekkar i lauv- og bland- Kan sjåast på streif i mindre flokkar vinterstid. ingsskog. Tar gjerne i bruk fuglekasser.

Brunsisik Carduelis cabaret Kjøtmeis Parus major Truleg relativt vanleg hekkefugl. Arten var inntil Vanleg og talrik hekkefugl. Tar gjerne i bruk nylig rekna som ein underart av gråsisik, men fuglekasser og andre kunstige reirplassar. både utbreiing draktforskjellar og storleik gjer at

brunsisiken no har fått status som eigen art (men Spettmeis Sitta europaea dei kan ikkje skiljast på lyd, og det er ofte svært vanskelig å Ganske vanleg hekkefugl i eldre lauvskog. Tar skilje dei på draktkarakterar også). Brunsisiken er til- også i bruk fuglekasser. knytt kystnære furuskogsområde i Sør-Noreg. Arten opptrer også vanleg i større og mindre Trekrypar Certhia familiaris flokkar i trekktidene og om vinteren, gjerne i Fåtalig hekkefugl litt eldre skog, helst barblan- blandingsflokkar med gråsisik. dingskog. Gråsisik Carduelis flammea Nøtteskrike Garrulus glandarius Vanleg hekkefugl i høgareliggande bjørkeskog. Fåtalig hekkefugl i barskog. Oppsøker gjerne Opptrer vanleg i større og mindre flokkar i trekk- fuglebrettet vinterstid. tidene og om vinteren, gjerne i blandingsflokkar med brunsisik. Har som hekkeart langs kysten ei Skjor Pica pica meir nordleg utbreiing enn brunsisiken, og er i Vanleg hekkefugl nær busetnad og kulturland- vårt fylke knytt til bjørkeskogen i indre fjordstrøk skap. og områda opp mot bjørkebeltet.

23

Grankorsnebb Loxia curvirostra av Fylkesmannen si miljøvernavdeling (ei opp- Hekkar mogleg fåtalig i eldre barskog. Invasjon- summering er gitt i Stormark 1996). I 1998 og sart som enkelte år kan opptre ganske talrikt 1999 gjennomførte Norsk Zoologisk Forening, utanfor hekketida. på oppdrag frå Fylkesmannen si miljøvernavdel- ing, ei fylkesdekkande undersøking av flagger- Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus mus (Syvertsen m.fl. 2000). Desse Truleg fåtalig hekkefugl i eldre barskog. Kan òg undersøkingane har gitt mykje ny kunnskap om opptre relativt talrikt i vinterhalvåret, men opptrer utbreiing og førekomst av flaggermus i Horda- ikkje like invasjonsarta og talrikt som gran- land, og til no er sju artar med sikkerheit regist- korsnebb. rerte i fylket. To av desse er òg påviste i Modalen kommune. Dompap Pyrrhula pyrrhula Flaggermus er i ein spesiell forvaltingssituasjon, Fåtalig hekkefugl i skog, først og fremst bar- i og med at både dag-, vinter- og barselkoloniar skog. ofte er knytte til bygningar.

Meir informasjon om flaggermus finn du på internettsidene til Snøsporv Plectrophenax nivalis Norsk Zoologisk Forening. Her ligg det òg mykje informasjon Fåtalig hekkefugl i fjellet. om dei andre norske pattedyrartane: http://www.zoologi.no

Gulsporv Emberiza citrinella Vannflaggermus Myotis daubentonii Mogleg fåtalig hekkefugl ved kulturlandskap og Truleg relativt fåtalig art i Modalen. To funn vart open furuskog. Oppsøker gjerne fuglebrettet om gjort av Syvertsen m.fl. (2000) i 1999. vinteren, men må reknast som fåtalig også i vinterhalvåret. Nordflaggermus Eptesicus nilssonii Vanlegaste flaggermusart i Noreg og truleg også Sivsporv Emberiza schoeniclus i Modalen. Fleire funn vart gjort av Syvertsen Fåtalig hekkefugl ved enkelte våtmarksområde. m.fl. (2000) i 1999.

PATTEDYR Det er observert 17 pattedyrartar i Modalen (sjå Artslista). Førekomsten av småpattedyr er dår- leg dokumentert, og det førekjem det nok fleire artar enn det artslista viser. Også artar som sannsynleg førekjem i kommunen er gitt ein omtale under, sjølv om dei ikkje er tekne med i artslista.

INSEKTETARAR

Vanleg spissmus Sorex araneus Flaggermus er ei dyregruppe ein veit relativt lite om og berre Vanleg art over det meste av kommunen under to artar er funne i Modalen. Dyret på bildet er dødt og er ei nordflaggermus. Foto: Sveinung Klyve. skoggrensa.

Dvergspissmus Sorex minutus ROVDYR Truleg vanleg art over det meste av kommunen under skoggrensa, men dokumentasjon mang- Ulv Canis lupus Direkte truga (E) lar. I følgje bygdeboka for Modalen skal siste obser- vasjon av ulv i kommunen vere frå 1910 eller eitt eller to år seinare (Farestveit, J. 1990). FLAGGERMUS Raudrev Vulpes vulpes Grunna vanskeleg artsbestemming er flagger- Ganske vanleg art over det meste av kommu- mus ei dyregruppe ein veit relativt lite om. Fram nen. til 1989 var samlingane ved Zoologisk Museum Bergen den viktigaste kjelda til kunnskapen vår Bjørn Ursus arctos Sårbar (V) om førekomst og utbreiing av dei ulike flagger- I perioden 1802-1884 vart det skote 22 bjørnar i musartane i Hordaland. I 1989 og utover på området Modalen/ (Farestveit, J. 1990-talet gjennomførte Tor Stormark feltunder- 1990). Det vart skote flest i området ved Steins- søkingar i samband med ei hovudfagsoppgåve. land, opp mot Stølsheimen. Siste bjørnen her Han gjennomførte òg undersøkingar finansiert vart skoten i 1880. Siste bjørn i Hordaland vart

24

skoten ved Vallavik i i 1905. Det har gått Gråsidemus Clethrionomys rufocanus rykte om førekomst av bjørn i fylket også i nyare Finst truleg i fjellområda, men det føreligg ikkje tid, men dette har aldri blitt stadfesta. sikre funn.

Mink Mustela vison Klatremus Clethrionomys glareolus Fåtalig, men sjåast ganske ofte langs fjorden og Er truleg ganske vanleg i skog over det meste Moelva. Opphaveleg nordamerikansk art som av kommunen. Eit belegg frå Modalen føreligg vart innført til Noreg som pelsdyr i 1930-åra. ved Zoologisk Museum Bergen (ZMB). Ville minkar er etterkomarar av dyr som har rømt frå pelsdyrfarmar. Lemen Lemmus lemmus Ansvarsart Vanleg og til tider svært talrik art i fjellområda. Røyskatt Mustela ereminea Arten er kjent for store bestandssvingingar og er Vanleg art over store delar av kommunen, også ein svært viktig økologisk faktor i fjellet. i fjellet. Smågnagarspesialist.

Snømus Mustela nivalis Smågnagarspesialist som truleg er nokså van- leg i fjellet.

Mår Martes martes Utbreidd, men fåtalig art i skog, helst eldre skog.

Oter Lutra lutra Bør overvakast (DM) Ansvarsart Streifdyr, sjeldan og sporadisk. Eitt individ druk- na i ruse i Steinslandsvatnet august 2003.

Jerv Gulo gulo Sjeldan (R)

Førekjem som streifdyr i fjellet år om anna. Næ- raste kjende yngleområde ligg i Lærdalsfjella i Sjølv om smågnagarane i forvaltingsmesseig samanheng har lita interesse, er dei svært viktige i økologisk forstand. Sogn og Fjordane. Hausten 2002 vart det do- Særleg lemenet er kjent for sine store, sykliske bestands- kumentert at fleire sau var tekne av jerv i Støls- svingingar som har mykje å seie for mange andre artar. heimen. Eit kadaver vart funne nært Førekomsten av smågnagarar er dårleg kartlagt i Modalen, kommunegrensa til Modalen. berre to artar har dokumenterte funn. Foto: Frode Falken- berg.

HAREDYR HJORTEDYR Hare Lepus timidus Ganske fåtalig art men er utbreidd over det mes- Elg Alces alces te av kommunen, særleg i høgareliggande skog Streifdyr førekjem sporadisk. Både oksar, koller og i fjellet. og kalv er observerte, men det har neppe vore kalving i Modalen. Elgen er ingen talrik art i Hor- daland, men ein liten bestand finst i indre delar GNAGARAR av fylket. I Modalen ser det ut til at elgen oftast Ekorn Sciurus vulgaris kjem trekkande frå , som har ein liten, fast Førekjem truleg fåtalig i lågareliggande skog bestand. over det meste av kommunen. Rådyr Capreolus capreolus Lita skogmus Apodemus sylvaticus Sjeldan og sporadisk streifdyr. Ein drukna bukk Truleg vanleg art i skog over det meste av vart funne ved Mostraumen 1/8-1996 (Terje kommunen, men konkrete belegg manglar. Danielsen Kvamme). Etablerer seg ofte i hus og hytter og blir av den grunn ofte tatt for å vere husmus. Rein Rangifer tarandus Ansvarsart Fjellområda i Modalen ligg i ytterkanten av - Markmus Microtus agrestis heimen villreinområde, som omfattar eit område Truleg vanleg art over store delar av kommu- frå Fresvikbreen i Vik i Sogn, vestover til ei linje nen, men konkrete belegg manglar. mellom Steinslandsvatnet i Modalen og Øystre- bøvatnet i Høyanger. I sør blir området avgren- Fjellrotte Microtus oeconomus sa av Vossadalføret frå Bolstad til Gudvangen. Finst truleg i fjellområda, men det føreligg ikkje Reinen i dette området har sitt opphav frå tam- sikre funn. rein som vart sett ut på 1930-talet, men blir i dag

25

forvalta som villrein. Dagens bestand i heile teikn til reduserte slaktevekter, og auka konkur- området ligg truleg på 600-700 dyr, men fjellom- ranse om beiteressursane er truleg ei medver- råda rundt Modalen blir stort sett berre spora- kande årsak til dette. disk brukt av reinen. Hjorteforvaltinga er ein av dei store utfordringa- ne i viltstellsamanheng. Kor stor ein ønskjer at Hjort Cervus elaphus hjortebestanden skal vere, blir ei avveging mel- Hjorten er den største jaktressursen i Modalen, lom ønsket om størst mogleg bestand i forhold som i dei fleste andre Vestlandskommunar. I til beitegrunnlaget og minst mogleg beiteskadar 2003 vart det felt 46 dyr i, noko som utgjer ei på skog og innmark. slaktevekt på ca. 3 tonn og ein førstehands kjøt- Å peike ut område som er spesielt viktige for verdi på rundt 150.000 kr. hjorten i Modalen er vanskeleg. Men generelt vil Hjortebestanden har lenge vore i vekst over lågareliggande, sørvendte lauvskogslier med lite heile Vestlandet. Til no ser det ikkje ut til at den- eller kortvarig snødekke kunne vere viktige vin- ne veksten har vore særleg sterkt avgrensa av terstid, spesielt i snørike vintrar. beitegrunnlaget. Men fleire stader ser ein no

80 Tal felte dyr 70 Tildelte løyve 66 66 66

60

60 55 51 51 50 49 50 49 49 49 47 48 50 46 45 52 52 44 43 47 45 46 40 37 44 43 41 42 Tal dyr

30 33 34 34 34 31 32 32 31 32 29 26 20

10

0 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Figur 1. Tal felte hjort og tildelte løyve i Modalen kommune 1984-2003.

Av og til kan snørike vintrar skape problem for hjorten. I slike periodar kan bratte, lauvrike lier langs fjorden, der snødekket ikkje er så tjukt, vere viktige beiteområde. Foto: Tore Wiers.

26 KVA BØR KARTLEGGAST BETRE? komst og utbreiing av spettar, spesielt raud- listeartane kvitryggspett, dvergspett og Grunna eit lågt budsjett har ein hatt avgrensa tid gråspett. Om mogleg bør viktige spettebioto- til feltundersøkingar i dette prosjektet. Ved fram- par kartleggast meir presist. Større område tidige revisjonar av viltkartverket bør feltregist- med eldre skog er viktige, men desse kan vere reringar får ein større plass i kartlegginga enn vanskeleg å handtere forvaltingsmessig. Difor det ein har lagt opp til i denne omgang. Det vil er det viktig å kartfeste konkrete hekkeplassar kunne auke presisjonen av viltopplysningane, innanfor desse områda. Særleg interesse har noko som er viktig for å kunne drive god og pre- eldre ospeholt og gammalskog med god til- sis viltforvalting. Dagens kartlegging vil vere eit gang på gadd (ståande død ved). Nokre av viktig grunnlag for vidare arbeid. Under er det områda som er framheva gjennom kart- foreslått nokre konkrete felt ein ønskjer meir legginga av naturtypar i Modalen (Moe 2004) kunnskap om i Modalen. vil truleg vere aktuelle også i denne saman- • Avgrensinga av ein del funksjonsområde i heng. skog (beite- og leveområde for storfugl, spettar • Ein gjennomgang av ein del område i fjellet, og hjort) bør om mogleg bli meir presis. For t.d. høgareliggande våtmarkslokalitetar og vatn fleire av dei prioriterte viltområda er ønskjeleg er ønskjeleg for å få betre dokumentasjon på med eit betre underlagsmateriale. Dagens av- fuglefaunaen i desse områda. grensing av desse områda bør i større grad vurderast på grunnlag av synfaringar og felt- • Dokumentasjon på førekomst og utbreiing av undersøkingar i hekkeperioden. amfibiar (frosk), krypdyr (hoggorm) og småpat- tedyr er svært mangelfull. • For ein del fåtalige og sårbare artar i skog er det behov for ein gjennomgang av eksisteran- • Dokumentasjonen på hekkeførekomst av ein de opplysningar og nykartlegging. Det er m.a. del vanlege fugleartar, kan òg bli atskillig bet- ønskjeleg å få betre dokumentasjon på føre- re.

27

8. BRUKARINTERESSER I NATUREN OG KONFLIKTAR I FORHOLD TIL VILTET

SKOGBRUK • Ein bør unngå hogst i bekkekløfter, like under bratte berg- skrentar og på rasmark. Berre omlag 7% av arealet i Modalen er produk- • Mindre øyar på myr og i vatn er ofte viktige hekkelokalite- tiv skog, dvs. skog som veks raskt nok til å kun- tar og bør difor ikkje hoggast. ne danne grunnlag for lønsamt skogbruk. • Sumpskog bør i størst mogleg grad sparast for hogst. Sumpskog er ofte svært viktig som beiteområde og hek- Mange av dei truga og sårbare viltartane i Mo- keområde for fugl. Det er òg ein relativt sjeldan naturtype. dalen er likevel knytt til dei produktive skogsmil- • Ein bør unngå grøfting av myr og ”vassjuk” mark. jøa og difor har den enkelte skogeigar ei viktig • Sett igjen nokre store tre som får sjansen til å bli verkeleg rolle når det gjeld forvalting av viltet sine leve- gamle. område. • Set att døde tre og store lauvtre, særleg osp, for å opp- retthalde reirtre og viktige næringskjelder for spettar. Dagens konflikt mellom viltinteresser og skog- • Unngå treslagsskifte i rik lauvskog og eldre blandingsskog. bruksinteresser er knytt til intensiv utnytting av • Ta omsyn til funksjonsområde for spesielle artar, t.d. skogareala på høge bonitetar for tømmerpro- reirområde for rovfugl og leikområde for storfugl. duksjon. Slike konfliktar har vore lite aktuelle i • Ved vegframføring og hogst i prioriterte viltområde er det viktig at viltmyndigheitene tidleg blir tatt med i planleg- Modalen, men problemstillinga blir likevel gitt ein ginga. generell omtale her. Dei artane som først og fremst blir rekna som JORDBRUK sårbare i forhold til skogbruket er artar som krev større, samanhengande område med gammal Også jordbrukslandskapet er svært viktig for skog (fortrinnsvis barskog). Hønsehauk og stor- mange viltartar. Jordbrukslandskapet er kjenne- fugl er blant dei mest utsette, fordi dei områda teikna ved høg primærproduksjon, noko som som er mest attraktive for desse artane sam- også viltet kan dra nytte av (Jordbruksområda stundes er dei mest attraktive i skogbrukssa- får kunstig høg planteproduksjon ved gjødsling, manheng. Bestandstilbakegangen hos desse og i tillegg er jordbruksareala som regel lagt til artane på landsbasis har truleg først og fremst dei frå før mest produktive områda). Mange av skjedd etter ca. 1950, i samband med innføringa viltartane finst truleg i høgare tal i jordbruksland- av bestandskogbruket. Større hogstflater, tre- skapet enn i dei naturlege leveområda sine. slagsskifte og ein meir einsarta skogstruktur har Enkelte artar ville òg vore sjeldne eller kanskje mange stader ført til ei fragmentering av leve- heilt fråverande lokalt, utan jordbrukslandskapet områda for desse artane. (t.d. låvesvale, stare og gråsporv). Bestandsskogbruket har òg negative konse- Intensivering og mekanisering av jordbruket har kvensar for spetteartane. Naturleg døde, ståan- ført til eit meir einsarta landskap der tilgangen de tre er viktig for dei fleste av spetteartane, og på ulike levestader er lågare enn ved tradisjonell dette er ofte mangelvare i dagens skogkultur- jordbruksdrift. Karakteristiske trekk ved dagens landskap. Mangel på eldre ospeholt kan òg vere jordbruk som kan ha negative konsekvensar for eit problem. Spesielt gråspetten er avhengig av viltet er: Attgroing av beitemark, kanalisering og tilgang på eldre osp som reirtre. Ei rekkje andre lukking av bekkar, grøfting av fuktmark, fjerning holrugande fugleartar er avhengige av gamle av kantskog og åkerholmar, sprøyting, vassfor- spettehol som reirplass. Ein nedgang i talet på ureining ved utslepp av gjødsel og silosaft, tørr- spetter kan difor òg få konsekvensar for desse legging og oppdyrking av våtmark. såkalla sekundære holrugarane. Viltet kan på si side vere til ulempe for landbru- Etterkvart har auka kunnskap om økologi gjort ket. I vår del av landet har ei veksande hjorte- det mogleg å drive skogen meir økologisk riktig. stamme mange stader ført til auka problem med Dei siste åra har skogbruket vist større vilje til å beiteskadar på skog og innmark. I enkelte om- ta fleirbruksomsyn i skogbruksplanlegginga. Det råde med småfedrift kan rovvilt stundom føre til kan likevel ofte kome til konflikt mellom ønsket tap, men hos oss har dette problemet generelt om å drive skogen økologisk forsvarleg og sam- vore lite, sett i forhold til andre dødsårsaker stundes maksimere det økonomiske utbytet. blant småfe. Hausten 2002 gjorde imidlertid God skogbruksplanlegging, der også kunnskap jerven stor skade i sauebesetningar i Stølshei- om økologi har ein sentral plass, er svært viktig i men. Kongeørna kan òg stundom ta lam, og denne samanheng. Under følgjer nokre tiltak sjølv om dette vanlegvis må reknast som eit lite som vil vere viktige for å ta omsyn til viltinteres- problem, kan tapa år om anna bli større ved at sene: enkeltindivid nærast spesialiserer seg på å ta lam. • Eit visst minimumsareal med gammalskog må oppretthal- dast. • Ein bør sette att kantskog mot myr, elvar, vatn og dyrka mark.

28

FRILUFTSLIV OG FERDSEL felling av sjeldne artar for utstopping og ulovleg innsamling av egg og ungar t.d. for falkonering. I I Noreg har allmenta lovfesta rett til fri ferdsel i Noreg er det generelt forbod mort eggsamling, utmarka. Dette gjeld dei fleste former for frilufts- og medviten forstyrring av hekke/yngleplassar liv, men med visse avgrensingar (jakt, fiske og kan òg i alvorlege tilfelle reknast som faunakri- motorisert- og organisert ferdsel). Ferdsel i ut- minalitet. Omfanget av slik aktivitet lokalt i Mo- mark er ofte eit resultat av den enkelte si inte- dalen er ikkje kjent, men ved mistanke om resse for natur og naturopplevingar. Likevel vil ulovleg eller uansvarleg aktivitet bør lens- slik ferdsel, både til lands og til vanns, nesten mannsetaten og miljøvernansvarleg i kommu- alltid kunne ha visse negative konsekvensar for nen varslast. I enkelte tilfelle kan det vere viltet. Spesielt i yngletida er mange viltartar vare aktuelt å vurdere eit oppsynssamarbeid med folk for forstyrringar, men også til andre årstider kan frå lokalmiljøet. stress på grunn av ferdsel kunne føre til at en- kelte artar endrar bruken av området. BUSTADAR OG INDUSTRI Hundar kan gjere stor skade på viltet dersom dei blir sleppte laus i viltet si yngletid, det er difor Bygging av bustadar, hytter, industri, havneom- innført bandtvang i tida mellom 1. april - 20. råde mm. vil alltid ha visse negative konsekven- august. sar for enkelte viltartar. Direkte ved sjølve arealinngrepet og indirekte ved auka aktivitet, JAKT ferdsel og støy. I framtidig arealforvalting er det viktig at industri, bustadfelt eller hyttefelt ikkje Som ved anna ferdsel i utmark kan jakt, ved blir lagt innanfor prioriterte viltområde og heller ferdsla i seg sjølv, ha uheldige verknader på ikkje så nær opptil desse at dei blir vesentleg viltet, også på artar som ikkje er jaktbare. Jakta negativt påverka. føregår imidlertid til den tida på året då viltet er minst sårbart for forstyrringar. VEGAR Når det gjeld småviltet har uttaket i samband med jakta under normale forhold liten verknad Vegbygging er ofte store naturinngrep. Ein av på bestandsutviklinga. Likevel vil eit høgt lokalt dei største negative konsekvensane er den jaktpress over tid truleg kunne føre til ein reduk- fragmenteringa av landskapet som vegbygging sjon i lokale viltbestandar (Kastdalen 1992, Hjel- fører med seg. Særleg større vegar, med høge jord 1994), både som ein følgje av sjølve vegskjeringar og stor trafikk kan representere uttaket, og ved at viltet flyttar til andre område. vandringshinder for enkelte viltartar. Vegframfør- Det er sjølvsagt grenser for kor stort jakttrykk ein ing opnar dessutan for auka tilgjenge til område bestand tåler, difor er det viktig at den lokale som det frå før var meir tidkrevjande å nå. Dette viltforvaltinga til ei kvar tid vurderer kvar grensa kan føre til auka forstyrringseffekt langt utanfor for forsvarleg uttak går. sjølve vegtraséen. Påkjørslar av vilt er òg stad- Når det gjeld hjortevilt er jakta eit viktig bes- vis eit alvorleg problem, ikkje berre for viltet men tandsregulerande verkemiddel. Prinsippet om òg når det gjeld trafikktryggleik. Ved planlegging retta avskyting er innført for å oppnå ei ønska og tilrettelegging kan skadeverknadane avgren- kjønns- og alderssamansetjing i bestanden for sast. Ved bygging av traktorvegar og skogsbil- dermed å oppnå optimal produksjon. Retta av- vegar er det viktig at skogetaten tar kontakt med skyting føreset at ein har god kjennskap til bes- viltforvaltingsmyndigheitene, for i størst mogleg tandsstorleik og alders- og kjønnsfordelinga i grad å unngå alvorlege konfliktar. bestanden. ”For store” bestandar av hjortevilt kan føre til lavare slaktevekter (generelt dårlega- VASSDRAGSREGULERING re kondisjon), redusert overleving om vinteren Ved kraftutbygging kan det oppstå mange uhel- og store beiteskadar på skog og innmark. Kor dige konsekvensar for viltet, både ved direkte stor ein ønskjer at hjortebestanden skal vere blir inngrep i hekke- og yngleområde og indirekte difor ei avveging mellom ønsket om optimal ved forringing av næringstilgang. Anleggsverk- produksjon og omfanget av beiteskadar. semda fører ofte til store arealinngrep (vegfram- Det er viktig å understreke at jakt ikkje er nød- føring og tunneltipp), i tillegg kan aktiviteten i vendig for viltet eller naturen sin eigen del, men anleggsperioden verke forstyrrande. Anleggsve- berre ut frå vårt eige ønske om optimal produk- gane lettar dessutan tilgangen til avsidesliggan- sjon. de område.

Sjølve reguleringa kan føre til oversvømming av FAUNAKRIMINALITET hekkeområde og dårlegare næringstilgang gjen- Jakt og fangst av freda vilt, særleg truga og nom uttørking av bekkar og elvar (t.d. dårlegare sårbare rovfuglar og ugler, er eit utbreidd prob- produksjon av fisk, botndyr og insekt). Når det lem på landsbasis. Dette gjeld både ulovleg gjeld endringar i vasstand er særleg lomartane felling av det nokre oppfattar som ”skadevilt”,

29

utsette fordi dei oftast bygger reiret like i lemet er kjent både for hubro og hønsehauk, vasskanten. men hubroen er særleg utsett. Problemet kan Det har føregått storstillt vasskraftutbygging i fjernast ved å isolere leidningane med plast- Modalen, men ein kjenner ikkje til at dette har strømper dei første metrane ut frå kvar stolpe. fått store negative konsekvensar for viltet (kraft- På grunn av faren for påflyging og elektrokusjon, leidningsnettet og auka ferdsel på anleggsvegar er det viktig å ta omsyn til viltet ved plassering er truleg den største konsekvensen). av nye linjetraséar. Ein bør unngå å legge kraft- linjer gjennom dei prioriterte viltområda, men KRAFTLEIDNINGAR dersom det likevel ikkje er til å unngå, kan god planlegging redusere skadeverknadane. Kraftlin- Kollisjon med kraftleidningar tek livet av svært jer bør ikkje leggast i inn- og utflygingsruta frå mykje fugl, og dei årlege tala er truleg sjusifra. våtmarkslokalitetar, nær spelplassar for skogs- Når det gjeld dei jaktbare artane, særleg hønse- høns eller i nærleiken av hekkeplassar for rov- fuglar, reknar ein med at kraftleidningar kvart år fugl og hubro. I særleg utsette område bør ein tek livet av fleire fuglar enn det som blir felt un- vurdere jordkabel. der jakta.

AVFALL Opne avfallsplassar har ofte blitt trekte fram i samband med uønskt store populasjonar av rev og kråkefugl, som blir sett på som viktige preda- torar på egg og ungar av jaktbart vilt*. Små, private avfallsplassar ”bak løa” kan ha den same effekten som større kommunale fyllingar. Det har òg blitt reist spørsmål om slakteavfall frå hjortejakta kan vere med å oppretthalde ”kuns- tig” høge bestandar av rev og kråkefugl (Smedshaug & Sonerud 1997). Dersom ein har mistanke om at dette kan vere eit problem, bør ein ta konsekvensen av dette og ”feie for eiga dør”.

*Om kråkefuglane verkeleg spelar ei viktig rolle når det gjeld regulering av skogshønsbestandane er høgst usikkert. Reven ser ut til å spele ei langt viktigare rolle enn både rovfugl, kråkefugl og mårdyr til saman. I Aust-Agder vart det dokumentert ein auke i bestandane av både mår, hønse- hauk og storfugl ein periode etter utbrotet av reveskabb (Selås m. fl. 1995).

OPPDRETTSANLEGG Oppdrettsanlegg legg beslag på areal i kystsona og i og ved enkelte ferskvatn. Dette kan føre til visse konfliktar i forhold til viltinteressene. Eit oppdrettsanlegg kan ha ein direkte forstyrrings- effekt, og plassering av anlegget nært kjende hekkeplassar for sjøfugl og andre nøkkelområde

for viltet kan vere uheldig. Andre konfliktar går Mange fuglar misser livet ved kollisjon med kraftilnjer. Kor- på at enkelte dyreartar nyttar oppdrettsanlegg leis kraftlinjene blir plasserte kan ha avgjerande betydning for kor stort kollisjonsproblemet blir. Foto: Sveinung Klyve. som matfat. Dei mest aktuelle "konfliktartane" er skarv, gråhegre, måsar (spesielt gråmåse og Det er dei mindre høgspentlinjene som er farle- svartbak), ærfugl (som et blåskjel), oter og gast for viltet, fordi dei er mindre synlege og ofte steinkobbe. ligg i høgde med tretoppane. Men også større Det er langt ingen oppdrettsanlegg i Modalen, høgspentlinjer er farlege, særleg i skumringa og både resipientforhold og isforhold gjer kommu- om natta. nen til ein lite eigna stad for slik verksemd. Der- Dei fleste fuglane misser livet ved kollisjon med som det likevel skulle bli aktuelt i framtida, er det leidningane, men enkelte rovfuglar og ugler er viktig at ein er klar over dei problema som kan òg utsette for såkalla elektrokusjon. Desse oppstå i forhold til viltet. Dersom plassering av brukar stolpane som utkikkspost og kan få anlegga blir gjort i samråd med viltmyndigheite- straum gjennom seg når dei rører ved to leid- ne, vil ein i større grad kunne unngå opplagte ningar eller leidning og jord samstundes. Prob- konfliktar.

30 9. LITTERATUR

Danielsen, I. 1996. Handlingsplan for truete og Kastdalen, I. 1992. Skogshøns og jakt. – Rapport, sårbare viltarter i Hordaland - med rødliste. Norges Jeger og Fiskerforbund. 37s. MVA-rapport 2-1996. 74 s. Moe, B. 2004. Kartlegging og verdisetting av Direktoratet for Naturforvaltning 1996. Viltkart- naturtypar i Modalen. – Modalen kommune legging. DN-håndbok 11. 112 s. og Fylkesmannen i Hordaland, MVA- Direktoratet for Naturforvaltning 1999. Nasjonal rapport 4/2004: 1-52. rødliste for truete arter i Norge 1998. DN- Osaland, O.M. 1985. Ornitologiske observasjo- rapport 1999-3. 162 s. nar 1984. - Krompen 14 (2): 60-74. Falkenberg, F. 2003. Fugler i Hordaland 2002. – Osaland, O.M. 1986. Ornitologiske observasjo- Krompen 32 (3): 131-156. nar 1985. - Krompen 15 (2): 50-63. Farestveit, O. 1990. Fuglar i Modalen. - S. 63-69 Overvoll, O. & Reigstad, T.B. 2000. Ringmerking i Bygdebok for Modalen, Band II. Modalen og studie av fossekall i Hordaland (og and- kommune. re stader). – Krompen 29: 104-108. Farestveit, J. 1990. Bjørneveiding, jakt og fiske. Selås, V., Smedshaug, C.A., Lund, S.E. & Sone- - S. 360-376 i Bygdebok for Modalen, Band rud, G. 1995. Reveskabbens betydning for II. Modalen kommune. småviltet i Norge. – Fagnytt naturforvaltning Gjerde, I. 1988. Storfuglbestanden i Hordaland: nr. 10-1995: 1-4. Norges landbrukshøgskole. Størrelse, utvikling og forvaltning. – Fyl- Smedahaug, C.A. og Sonerud, G.A. 1997. Rov- kesmannen i Hordaland, miljøvernavd. dyr, åtsler og predasjon på småvilt. – Fagnytt Rapport. 33 s. naturforvaltning nr. 8-1997: 1-4. Norges Gjerde, I. 1990. Tiurleiker i Hordaland 1990. – landbrukshøgskole. Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavd. Stormark, T.A. 1996. Flaggermus i Hordaland. Internt notat. Del III, s. 174-180 i Olsen, K.M. (red.): Hjeljord, O. 1995. Ryper og jakt. Hvor stort uttak Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. – tåler en rypestamme? – Fagnytt Naturfor- Norsk Zoologisk Forening. Rapport 2. 210s. valtning nr. 6-1995. 4 s. Syvertsen, P.O., Isaksen, K., Olsen, K.M., Håland, A. & Ugelvik, M. 1987. Ornitologiske un- Rigstad, K. & Starholm, T. 2000. Kart- dersøkelser i Åsebotn og Blådalsområdet, legging av flaggermus i Hordaland. Kunn- Modalsvassdraget i Hordaland 1986. – skapsstatus 1999. – Norsk Zoologisk Rapp. ornitologi nr. 36. Zool. museum., Univ. Forening. Rapport 9, manuskript. i Bergen. Jacobsen, O.W. 1984. Haukugleinvasjon i Horda- land høsten 1983. - Krompen 13 (3): 133- 135.

31

VEDLEGG I. ARTSLISTE

I den følgjande artslista har vi prøvd å gi ein grov kvantitativ status for dei ulike viltartane i Modalen. Mange av desse vurderingane er høgst skjønsmessige. For det første er kunnskapsgrunnlaget i mange tilfelle for dårleg. Og særleg når det gjeld sykliske smågnagarar og ein del fugleartar varierer talet svært mykje frå årstid til årstid og frå år til år. Det er sjølvsagt òg store nyansar i førekomsten artane imellom, og ikkje minst mellom dei ulike artsgruppene, som er umogleg å få fram i ei slik oversikt. For nokre artar, der ein meiner å ha grunnlag for det, er det gjort eit estimat for talet på hekkepar. For nokre artar vil det òg kunne finnast noko meir utfyllande informasjon i statuskapitlet. Ein del av vurderingane i lista kan heilt sikkert diskuterast, og det er eit ønske at ein i framtida skal få betre kunnskap om dei ulike artane sin status i kommunen.

Kodar nytta i artslista: Oppsummering: Status Førekomst Status D påvist yngling (x) enkeltobservasjonar Gruppe D C B O Totalt C sannsynleg yngling (xx) fåtalig, uregelmessig Amfibiar 1 0 0 0 1 B mogleg yngling X fåtalig, regelmessig Krypdyr 1 0 0 0 1 O observert XX vanleg Fuglar 53 33 4 15 105 * tidlegare XXX talrik Pattedyr 12 2 0 4 18 Totalt 67 35 4 19 125

Førekomst Norsk navn Vitskapeleg navn Status Vår Sommar Haust Vinter

AMFIBIUM Frosk Rana temporaria D XX XX XX i dvale

KRYPDYR Hoggorm Vipera berus D XX XX XX i dvale

FUGLAR

LOMMAR Smålom Gavia stellata D X 1-2 par X Storlom Gavia arctica D* (xx) (xx) (xx)

STORKEFUGLAR Gråhegre Ardea cinerea O XXXX

ANDEFUGLAR Sangsvane Cygnus cygnus O (xx) Kanadagås Branta canadensis O (x) Krikkand Anas crecca D XXX Stokkand Anas platyrhynchos D XXXX Toppand Aythya fuligula O (xx) (xx) Kvinand Bucephala clangula O XXX Siland Mergus serrator C XXXX Laksand Mergus merganser O X (x) X X

ROVFUGLAR Havørn Haliaeetus albicilla B (xx) (xx) (xx) (xx) Hønsehauk Accipiter gentilis D X 1-2 par X X Sporvehauk Accipiter nisus C XXX(xx) Fjellvåk Buteo lagopus D XXX Kongeørn Aquila chrysaetos D X 2-3 par X X Tårnfalk Falco tinnunculus C XXX Dvergfalk Falco columbarius B XXX Jaktfalk Falco rusticolus O XXXX Vandrefalk Falco peregrinus D X 1 par X

HØNSEFUGLAR Lirype Lagopus lagopus D XXXX Fjellrype Lagopus mutus D XX XX XX XX

33 Førekomst Norsk navn Vitskapeleg navn Status Vår Sommar Haust Vinter

Orrfugl Tetrao tetrix D XXXX Storfugl Tetrao urogallus C XXXX

VADEFUGLAR Tjeld Haematopus ostralgeus C XXX Heilo Pluvialis apricaria C XXX Vipe Vanellus vanellus C XXX Fjøreplytt Calidris maritima D XXX Enkeltbekkasin Gallinago gallinago C XXX Rugde Scolopax rusticola C XXX Raudstilk Tringa totanus B XXX Strandsnipe Actitis hypoleucos D XX XX XX

JOAR, MÅSAR OG TERNER Fiskemåse Larus canus D XXXX Sildemåse Larus fuscus O (xx) (xx) (xx) Gråmåse Larus argentatus O XXXX Svartbak Larus marinus O XXXX Makrellterne Sterna hirundo O (xx) (xx) (xx)

DUER Ringdue Columba palumbus C XXX

GAUKEFUGLAR Gauk Cuculus canorus C XXX

UGLER Hubro Bubo bubo D* (xx) (xx) (xx) (xx) Haukugle Surnia ulula O (xx) (xx) Kattugle Strix aluco D XXXX

SPETTEFUGLAR Vendehals Jynx torquilla D (xx) (xx) (xx) Gråspett Picus canus C XXXX Grønspett Picus viridis C XXXX Dvergspett Dendrocopos minor D XXXX Flaggspett Dendrocopos major C XXXX Kvitryggspett Dendrocopos leucotos C XXXX

SPORVEFUGLAR Sandsvale Riparia riparia D XXX Låvesvale Hirundo rustica D XXX Taksvale Delichon urbica D XXX Trepiplerke Anthus trivialis D XX XX XX Heipiplerke Anthus pratensis D XXX XXX XXX Vintererle Motacilla cinerea O (x) Linerle Motacilla alba D XX XX XX Sidensvans Bombycilla garrulus O X Fossekall Cinclus cinclus D X 20-30 par X X Gjerdesmett Troglodytes troglodytes D XXX XXX XXX X Jernsporv Prunella modularis D XX XX XX Raudstrupe Erithacus rubecula D XXX XXX XXX X Blåstrupe Luscinia sveicica C XXX Raudstjert Phoenicurus phoenicurus C XXX Buskskvett Saxicola rubetra C XXX Steinskvett Oenanthe oenanthe D XXX Ringtrast Turdus torquatus D XXX Svarttrast Turdus merula D XXX XXX XXX XX Gråtrast Turdus pilaris D XX XX XX X Måltrast Turdus philomelos D XX XX XX Raudvengetrast Turdus iliacus D XXX XXX XXX (xx) Gulsongar Hippolais icterina D XXX Munk Sylvia atricapilla C XX XX XX Bøksongar Phylloscopus sibilatrix O (x) Gransongar Phylloscopus collybita C XXX

34 Førekomst Norsk navn Vitskapeleg navn Status Vår Sommar Haust Vinter

Lauvsongar Phylloscopus trochilus D XXX XXX XXX Fuglekonge Regulus regulus C XX XX XX Gråflugesnappar Muscicapa striata D XX XX XX Svartkvitflugesnappar Ficedula hypoleuca D XX XX XX Stjertmeis Aegithalos caudatus C XXXX Lauvmeis Parus palustris C XXXX Granmeis Parus montanus D XXX XXX XXX XXX Toppmeis Parus cristatus C XXXX Svartmeis Parus ater C XXXX Blåmeis Parus caeruleus D XXX XXX XXX XXX Kjøtmeis Parus major D XXX XXX XXX XXX Spettmeis Sitta europaea D XX XX XX XX Trekrypar Certhia familiaris D XXXX Nøtteskrike Garrulus glandarius C XXXX Skjor Pica pica D XX XX XX XX Kråke Corvus cornix D XXXX Ravn Corvus corax D XXXX Stare Sturnus vulgaris D XXX Gråsporv Passer domesticus D XXXX Bokfink Fringilla coelebs D XXX XXX XXX Bjørkefink Fringila montifringilla D XX XX XX Grønfink Carduelis chloris C XXXXX Grønsisik Carduelis spinus D XXXX Bergirisk Carduelis flavirostris C XXXX Brunsisik Carduelis cabaret C XX X XX XX Gråsisik Carduelis flammea D XXX XXX XXX XX Grankorsnebb Loxia curvirostra C XXX X Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus C XXXX Dompap Pyrrhula pyrrhula C XXXX Snøsporv Plectrophenax nivalis D XXX Gulsporv Emberiza citrinella B (xx) (xx) (xx) (xx) Sivsporv Emberiza schoeniclus C XXXX

PATTEDYR

INSEKTETARAR Vanleg spissmus Sorex araneus D XXX XXX XXX XXX

FLAGGERMUS Vannflaggermus Myotis daubentonii C XXXi dvale Nordflaggermus Eptesicus nilssonii C XX XX XX i dvale

ROVDYR Raudrev Vulpes vulpes D XXXX Mink Mustela vison D XXXX Røyskatt Mustela ereminea D XX XX XX XX Snømus Mustela nivalis D X XXX Mår Martes martes D X XXX Oter Lutra lutra O (x) Jerv Gulo gulo O (xx) (xx) (xx) (xx)

HJORTEDYR Hjort Cervus elaphus D XX XX XX XX Elg Alces alces O (xx) (xx) (xx) (xx) Rådyr Capreolus capreolus O (x) Rein Rangifer tarandus D XXXX

HAREDYR Hare Lepus timidus D XX XX XX XX

GNAGARAR Ekorn Sciurus vulgaris D XXXX Klatremus Clethrionomys glareolus D XX XX XX XX Lemen Lemmus lemmus D XXX XXX XXX XXX

35

VEDLEGG II. KART

Alle kommunar har informasjonen frå viltkartlegginga på digital form. På denne måten kan kommunen sjølv framstille temakart etter behov. I nokre samanhengar kan det vere praktisk å ha viltkart i plotta utgåve. Ved plotting og t.d. ved framstilling av viltinformasjon i kommuneplanen sin arealdel er det vanleg praksis å dele informasjonen i fire tema: 1) Småvilt, 2) Hjortevilt, 3) Opplysningar unnateke offentlegheit og 4) Prioriterte viltområde. I denne viltrapporten er berre hjorteviltkartet og kartet over prioriterte viltområde vedlagt. Kartet over prioriterte viltområde er framstillt på grunnlag av dei andre temakarta og nokre område er justerte ved fagleg skjøn på grunnlag av opplysningar om fåtalige og sårbare artar og kunnskap om dei aktuelle artane sine krav til leveområde. Med unntak av opplysningane som er unnateke offentlegheit (t.d. hekkeplassar for enkelte trua og sårbare artar), er underliggande opplysningar allment tilgjenge gjennom Naturbasen på Direktoratet for naturforvalting sine heimesider: www.naturforvaltning.no

37

ISBN 82-8060-031-0 ISSN 0804-6387