Et Språkpolitisk Perspektiv På Norsk Selskapsrett Særlig Om Regnskapsloven § 3-4 Tredje Ledd

Et språkpolitisk perspektiv på norsk selskapsrett Særlig om regnskapsloven § 3-4 tredje ledd

Kandidat: 233

Innlevering: 10.11.2016

Antall ord: 33 795 Innholdsfortegnelse

LISTE OVER TABELLER ...... III

LISTE OVER FIGURER ...... III

SAMMENDRAG ...... IV

1 INTRODUKSJON ...... 1

1.1 Næringslivet som språkpolitisk arena ...... 1 1.2 Oppgavens problemstilling ...... 2 1.3 Oppgavens struktur ...... 4

2 LITTERATUR OG RETTSKILDEBILDE ...... 6

2.1 Språkpolitikk i forskningslitteraturen ...... 6 2.1.1 Flerspråklighet i Norge – bokmål–nynorsk ...... 6 2.1.2 Flerspråklighet i Norge – norsk–engelsk ...... 9 2.1.3 Hvilken rolle spiller retten? ...... 15 2.2 Oversikt over relevante rettskilder ...... 17 2.2.1 Foretaksregistrering ...... 18 2.2.2 Verdipapirhandel ...... 20 2.2.3 Bokføring og årsregnskap ...... 26 2.2.4 Generell selskapsrett ...... 30 2.3 Oversikt over norsk språkpolitikk ...... 32 2.3.1 Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi ...... 33 2.3.2 St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk...... 35 2.3.3 Deklarasjon om nordisk språkpolitikk ...... 38

3 METODE ...... 41

3.1 Kvantitativ og kvalitativ tilnærming til norske bedrifters språkpraksis ...... 41 3.2 Datainnsamling ...... 42 3.3 Forberedelse av dataanalysen ...... 45 3.4 Dataanalyse ...... 47

4 RESULTATER: SPRÅKPRAKSIS BLANT NORGES 500 STØRSTE BEDRIFTER ...... 52

4.1 Oversikt over Norges 500 største bedrifter ...... 52 i

4.2 Norges 500 største bedrifter – Årsregnskap ...... 57 4.2.1 Introduksjon til språkvalg i årsregnskapene ...... 57 4.2.2 Årsregnskap – Særlig om parallellspråklighet ...... 59 4.2.3 Årsrapporter – Språk- og dispensasjonsstatistikk ...... 61 4.3 Dispensasjoner – Grunnlag for dispensasjon fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd ...... 66 4.3.1 Selskapets eiere ...... 66 4.3.2 Engelsk som konsernspråk ...... 68 4.3.3 Bransjetilhørighet ...... 69 4.3.4 Selskapets kunder ...... 70 4.3.5 Virksomhetens karakter ...... 72 4.3.6 Organisasjonsform ...... 72 4.3.7 Finansiering ...... 73 4.3.8 Særlige selskapsforhold ...... 74 4.3.9 Andre brukere av regnskapet ...... 75

5 DISKUSJON: SPRÅKPOLITIKK I NORSK NÆRINGSLIV ...... 77

5.1 Selskapene som språkpolitiske aktører ...... 77 5.2 Domenetapsproblematikken ...... 82 5.3 Mot en parallellspråklig fremtid? ...... 87 5.4 Nynorsk i norsk næringsliv – Et fremmedord ...... 90 5.5 Språkpolitikk – Et bedriftsansvar? ...... 93

6 KONKLUSJON ...... 97

6.1 Sammendrag av resultater ...... 97 6.2 Oppgavens begrensninger og mulige retninger for fremtidig forskning ...... 98

7 REFERANSER...... 101

7.1 Litteraturliste ...... 101 7.2 Norske lover og forskrifter ...... 107 7.3 Utenlandske lover ...... 108 7.4 Forarbeider ...... 108

8 VEDLEGG ...... 109

Vedlegg 1 ...... 109 Vedlegg 2 ...... 126 Vedlegg 3 ...... 129 Vedlegg 4 ...... 130

Liste over tabeller Tabell 1: Oversikt over koder ...... 51 Tabell 2: Oversikt over Kapital 500-selskapene ...... 109 Tabell 3: Oversikt over koder per selskap ...... 126

Liste over figurer Figur 1: Kapital 500 etter organisasjonsform ...... 53 Figur 2: Kapital 500 etter bransje ...... 54 Figur 3: Kapital 500 etter antall ansatte per bransje ...... 55 Figur 4: Kapital 500 etter omsetning per bransje ...... 56 Figur 5: Kapital 500 stiftelsesår ...... 56 Figur 6: Kapital 500 språk i årsregnskap...... 58 Figur 7: Eksempel parallellspråklig årsregnskap (Celsa Armeringsstål AS) ...... 60 Figur 8: Dispensasjoner etter organisasjonsform ...... 62 Figur 9: Dispensasjoner etter bransje ...... 63 Figur 10: Kapital 500 og selskaper med dispensasjon etter bransje...... 64 Figur 11: Dispensasjoner – selskapenes stiftelsesår ...... 64 Figur 12: Kapital 500 stiftelsesår og stiftelsesår for selskaper med dispensasjonstillatelse (kombinert) ...... 65 Figur 13: Dispensasjoner – innvilgelsesår ...... 65 Figur 14: Dispensasjoner – hvor lenge etter stiftelsesår ...... 66 Figur 15: Parallellspråklige strategier ...... 89

iii

Sammendrag Denne oppgaven ser på språklig regulering av norsk selskapsrett med et særlig fokus på språkkravet som følger av regnskapsloven § 3-4 tredje ledd ved rapportering av årsregnskap og årsberetning for regnskapspliktige. Oppgaven kartlegger relevante lov- og forskriftsbestemmelser som regulerer språkbruk innen selskapsretten, for deretter å undersøke hvordan en av disse bestemmelsene – regnskapsloven § 3-4 tredje ledd – etterleves i praksis blant Norges 500 største bedrifter målt etter omsetning (Kapital, 2016).

Oppgavens empiriske resultater viser ulik språkpraksis blant de totalt 492 (av 500) bedriftene som har sendt inn årsregnskap til Regnskapsregisteret for 2015. 44,9 % av selskapene presenterer sitt årsregnskap i parallelle språkversjoner med enten ett eller flere fremmedspråk i tillegg til den offisielle norskspråklige versjonen, 36,2 % av selskapene presenterer sitt årsregnskap utelukkende på norsk, mens 18,9 % av selskapene (93 selskaper) har fått innvilget dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd, og presenterer sitt årsregnskap utelukkende på engelsk. En kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ analyse synliggjør hvilke momenter Skattedirektoratet har lagt vekt på i dispensasjonsvurderingene: selskapets (utenlandske) eiere nevnes i 77 av 93 dispensasjoner; bruk av engelsk som konsernspråk i 60; selskapets bransjetilhørighet i 54; selskapets kunder i 33; virksomhetenes internasjonale karakter i 20; selskapets organisasjonsform i 18; selskapets finansiering i 9; særlige selskapsforhold i 8; og andre regnskapsbrukere i 7 av dispensasjonstilfellene.

Oppgavens resultater diskuteres i lys av de overordnede språkpolititiske målene i Norge, som i stor grad handler om å sikre det norske språkets stilling som et fullverdig, samfunnsbærende språk innen samtlige samfunnsområder. Fra et språkpolitisk perspektiv kan selskapene derfor anses som viktige språkpolitiske aktører, hvis språkbruk og språkpraksis er avgjørende for hvorvidt disse målene realiseres.

1 Introduksjon 1.1 Næringslivet som språkpolitisk arena Økt internasjonalisering og samarbeid på tvers av landegrenser har ført til at norske selskapers språkvalg og språkpraksis er blitt en meget aktuell samfunnsmessig problemstilling i de senere år. Da Norges desidert største bedrift, Statoil ASA, i 2010 forsøkte å innføre engelsk som eneste konsernspråk ved å be samtlige underleverandører i Norge om å benytte engelsk i skriftlig kontakt med selskapet, ble dette møtt med så krass kritikk at Statoil til slutt forsikret daværende Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen at ”selskapets generelle kontraktsvilkår for virksomheten i Norge vil være tilgjengelig både på norsk og engelsk, og at Statoil vil benytte både norsk og engelsk i avtaler og korrespondanse med sine leverandører” (Riis-Johansen, 2010). Denne helomvendingen fra Statoils side kom etter at styreleder Ida Berntsen og direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet – statens rådgivende organ i språkspørsmål – i et åpent brev til Riis-Johansen (Språkrådet, 2010a) påpekte at Statoils praksis var i strid med regjeringens språkpolitiske plattform nedfelt i St.meld nr. 35 (2007- 2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk (også kalt ”Språkmeldingen”). At Norges ledende næringslivsaktør gikk bort fra å benytte norsk språk var ikke forenelig med Norges språkpolitiske målsetting het det i Språkrådets kritikk: ”Målet med den norske språkpolitikken er å sikre norsk språk en fullverdig status og bruk innenfor all deler av norsk samfunnsliv. ” (Språkrådet, 2010b). Også lederen i Noregs Mållag, Håvard Øvregård, gjorde et språkpolitisk poeng ut av Statoils språkbruk og uttalte i en pressemelding at: ”Denne saka er særs alvorleg, og vert ein test på om regjeringa står ved dei fagre orda i språkmeldinga Mål og meining” (Noregs Mållag, 2010).

To år senere søkte Statoil imidlertid Skattedirektoratet om dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd, som slår fast at regnskapspliktige i Norge (jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 1–13) skal avlegge årsregnskap og årsberetning på norsk. På tross av at bestemmelsen åpner opp for at det kan søkes om tillatelse til å utarbeide årsregnskap og/eller årsberetning på et annet språk enn norsk, fikk Statoil avslag på sin dispensasjonssøknad. Språkrådet applauderte avgjørelsen og daværende direktør Arnfinn Muruvik Vonen kommenterte at ”[v]i synes det er flott at Skattedirektoratet på en så tydelig måte har minnet Statoil om hvilke regler som gjelder og at direktoratet på denne måten har bidratt til å opprettholde gjeldende norsk språkpolitikk” (Offshore, 2012).

Disse hendelsene viser at språkpraksis i næringslivet kan være mer omfattende og berøre flere interesser enn de parter som direkte deltar i eller på andre måter er involvert i kommunikasjonen det er tale om. Når sentrale næringslivsaktører, og særlig aktører innenfor den internasjonalt orienterte delen av næringslivet, velger å kommunisere på andre språk enn norsk, for eksempel ved å utarbeide egne språkpolitikker med e.g. engelsk som offisielt konsernspråk, reiser det en rekke selskapsrettslige spørsmål. Denne oppgaven ser nærmere på noen av disse spørsmålene ved å fokusere på betydningen av Norges overordnede nasjonale språkpolitikk på selskapsrettens område.

1.2 Oppgavens problemstilling Hensikten med denne oppgaven er todelt. For det første skal oppgaven kartlegge hvordan statens språkpolitikk gjør seg gjeldende innen selskapsretten i form av lovbestemmelser og forskrifter. Dette innebærer en systematisk gjennomgang av det gjeldende lovverket for å skaffe en oversikt over rettskildebildet på området. Formålet med en slik oversikt er å identifisere hvordan norske selskapers språkbruk og språkpraksis blir regulert i spørsmål som relaterer seg til selskapenes virksomhet. Ettersom det er ønskelig å analysere den språklige reguleringen av norsk selskapsrett ut fra et språkpolitisk perspektiv, er det – for å kunne besvare oppgavens første målsetting – også nødvendig å skaffe en tilsvarende oversikt over den nasjonale språkpolitikken i Norge og de kilder som danner grunnlaget for statens offisielle språkpolitikk. Med bakgrunn i denne målsettingen kan oppgavens første problemstilling formuleres som følger:

1) Hvordan reguleres selskapenes språkbruk og språkpraksis i det gjeldende lovverket?

I tillegg til å kartlegge relevante lovbestemmelser for oppgavens tema, er det også et mål med dette prosjektet å undersøke på hvilken måte og i hvor stor grad disse lovbestemmelsene etterleves i praksis blant norske bedrifter. Oppgavens annen del vil med andre ord forsøke å klarlegge den reelle situasjonen for virksomheter som omfattes av de aktuelle bestemmelsene. For å undersøke dette, vil oppgaven fokusere på en konkret lovbestemmelse, nemlig regnskapsloven § 3-4 tredje ledd, som lyder:

Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet og/eller årsberetningen kan være på et annet språk. 2

Årsregnskap og årsberetninger, som ofte presenteres i form av årsrapporter, er i mange tilfeller en viktig kilde til informasjon om selskapets økonomiske situasjon, selskapets virksomhet, og øvrige omstendigheter rundt selskapets drift. I tillegg til å opplyse om selskapets måloppnåelse for inneværende regnskapsår, sier årsrapporter gjerne også noe om selskapets strategiske retning og fremtidige målsettinger (e-conomic.no, 2016). Regnskapsinformasjon kan derfor ha mange potensielle mottakere, hvilket kan omfatte alt fra selskapets eiere, investorer, kreditorer, leverandører og samarbeidspartnere i Norge og utlandet, til ansatte, innbyggere i lokalsamfunnet der bedriften opererer, med flere (Skattedirektoratet, 2012). Det er derfor viktig å ivareta hensynet til de ulike regnskapsbrukerne ved utarbeidelsen av regnskapet, ettersom disse gruppene kan ha ulike språklige forutsetninger for å tilegne seg informasjonen.

Oppgavens annen problemstilling vil sette søkelyset på språkbruk i årsrapportene til et utvalg av Norges største bedrifter. Utgangspunktet for denne undersøkelsen er tatt i Kapitals rangering av Norges 500 største bedrifter målt etter omsetning for regnskapsåret 2015 (Kapital, 2016). Helt konkret vil oppgaven ta sikte på å besvare følgende problemformulering:

2) På hvilken måte og i hvilken grad etterlever norske selskaper språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd?

Kapital har i snart 40 år publisert sin årlige liste over de mest sentrale næringslivsaktørene i norsk økonomi. Listen er derfor anerkjent og bygger på offisielle data fra Brønnøysundregistrene (Kapital, 2016). I tillegg til å gjennomgå de 500 Kapital-selskapenes årsregnskaper for å undersøke hvordan selskapene oppfyller språkkravet i regnskapsloven § 3- 4 tredje ledd, legger problemformuleringen opp til en kvalitativ analyse av selskapenes språkpraksis. I den forbindelse vil oppgaven se nærmere på selskaper som har fått dispensasjon til å utarbeide årsregnskap på et annet språk enn norsk, og analysere momentene som er lagt til grunn for dispensasjonen.

Det skal også knyttes en kommentar til denne oppgavens faglige forankring. Språklig regulering av norsk selskapsrett er et komplekst og sammensatt tema med faglig tilknytning til både rettsvitenskap og sosiolingvistikk. Dette prosjektet kan beskrives som tverrfaglig i den forstand at det undersøker et rettsvitenskapelig tema som også har sterk tilknytning til den 3 sosiolingvistiske forskningstradisjonen, som blant annet fokuserer på språkets rolle i samfunnet det fungerer i og er en del av. Oppgavens empiriske resultater vil derfor diskuteres både på bakgrunn av rettsvitenskapelig og sosiolingvistisk forskningslitteratur og teori.

Oppgavens problemstillinger er retningsangivende og danner grunnlaget for innholdet i den videre fremstillingen. De to overordnede problemstillingene kan oppsummeres som følger: Denne oppgaven vil for det første kartlegge relevante lovbestemmelser som regulerer språkbruk innen selskapsretten, sett i lys av den overordnede språkpolitikken i Norge, for deretter å undersøke hvordan og i hvor stor grad disse etterleves i praksis ved å fokusere på regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Det kan kort presiseres at oppgaven ikke vil gå inn på problemstillinger eller språkpolitiske spørsmål knyttet til samisk språk, tegnspråk, eller andre minoritetsspråk i Norge.

1.3 Oppgavens struktur Oppgaven er inndelt i totalt seks kapitler. Kapittel 2 er et teorikapittel som vil presentere en oversikt over eksisterende litteratur og relevante rettskilder for oppgavens tema. Ettersom Norge er et land med en unik språkpolitisk historie, vil dette kapittelet starte med en kort introduksjon til flerspråklighet i Norge – først og fremst med henblikk på våre to norske skriftspråksvarianter bokmål og nynorsk, for deretter å komme inn på forholdet mellom norsk og engelsk. Kapittel 2 inneholder også en oversikt over lov- og forskriftsbestemmelser som regulerer språk- og kommunikasjonsspørsmål innenfor selskapsretten, samt en oversikt over dokumentene som danner grunnlaget for statens offisielle språkpolitikk i Norge.

Kapittel 3 er et metodekapittel som gjør rede for de forskningsmetoder som er lagt til grunn for oppgavens empiriske del. Dette kapittelet fokuserer på metodespørsmål knyttet til besvarelsen av oppgavens annen problemstilling, som innebærer et kvantitativt forskningsdesign av språkpraksis blant Norges 500 største bedrifter målt etter omsetning (Kapital, 2016), etterfulgt av en kvalitativ analyse av Skattedirektoratets dispensasjonspraksis. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i kapittel 4, som er inndelt i tre underseksjoner. For det første inneholder kapittel 4 en oversikt over noen generelle trekk ved Kapital 500-selskapene, som danner bakgrunnsviten og sammenligningsmateriale for den videre språkpolitiske analysen. Annen del av kapittel 4 ser på selskaper som har fått tillatelse fra Skattedirektoratet til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på engelsk, mens selve innholdet i disse dispensasjonene analyseres i siste del av kapittelet. 4

Undersøkelsens empiriske resultater samt innsikt fra oppgavens kapittel 2 diskuteres etterfølgende i kapittel 5. Dette diskusjonskapittelet vil forsøke å tolke oppgavens resultater ut fra et språkpolitisk ståsted, og peke på noen mulige samfunnsmessige og rettslige konsekvenser av de tendenser disse resultatene viser. Det avsluttende kapittel 6 oppsummerer kort oppgavens viktigste hovedpoenger og indikerer mulige retninger for fremtidig forskning.

2 Litteratur og rettskildebilde Dette kapittelet inneholder en oversikt over relevant litteratur og rettskilder for temaet språklig regulering av norsk selskapsrett. Kapittelet er inndelt i tre overordnede seksjoner. Den første seksjonen starter med et historisk tilbakeblikk på flerspråklighet i Norge og tidligere språkpolitiske initiativer, for deretter å rette søkelyset mot økt bruk av engelsk i Norge og de konsekvenser dette kan ha for det norske språket.

Seksjon to vil gjennomgå lov- og forskriftsbestemmelser som regulerer språk- og kommunikasjonsspørsmål innenfor selskapsretten. Denne oversikten tar sikte på å besvare oppgavens første problemstilling: Hvordan reguleres selskapenes språkbruk og språkpraksis i det gjeldende lovverket? I tillegg til de selskapsrettslige rettskildene som presenteres i seksjon to, vil seksjon tre skissere hovedtrekkene i dokumentene som danner grunnlaget for statens offisielle språkpolitikk i Norge.

2.1 Språkpolitikk i forskningslitteraturen 2.1.1 Flerspråklighet i Norge – bokmål–nynorsk Regulering og kontroll med det norske språk strekker seg tilbake til oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814. Under dansk styre ble det danske språket også brukt som det administrative språket i Norge, og den danske skrivestandarden ble ansett for også å være den norske skrivestandarden på den tiden (Glenthøj, 2008, s. 84–85). I perioden etter 1814 utviklet det seg to ulike syn på hvordan Norge burde håndtere sin språksituasjon. Der borgerskapet tok til orde for en ”fornorsking” av den danske skriftstandarden – ”Riksmål” – lanserte filologen Ivar Aasen ønsket om å bygge en ny standard basert på en blanding av eksisterende norske dialekter – ”Landsmål”. Det var en stor seier for landsmålet (senere nynorsk) da de to normene ble gitt samme status i skolen og for offentlige formål av det norske Stortinget 12. mai 1885 (Bull, 1993), under en venstreorientert regjering ledet av statsminister Johan Sverdrup. Med 78 mot 31 stemmer ble skjebnen til den nye norske språket forseglet, og Norge ble offisielt et tospråklig land (Regjeringen.no, 2014).

Oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge i 1905 markerte en annen viktig begivenhet i historien til den norske stat. Landsmålet opplevde en massiv økning i antall brukere etter unionsoppløsningen, hvilket resulterte i ulik språkpraksis i befolkningen. Det ble derfor besluttet å etablere et språkutvalg som skulle utrede muligheten for å slå sammen de to språkene til en felles norsk standard. Dette arbeidet resulterte i nye ortografiske normer for 6 både riksmål og landsmål, som i 1929 ble omdøpt til ”bokmål” og ”nynorsk”. Hensikten med disse reformene var å gradvis slå de to skriftspråkene sammen til et felles norsk språk, samnorsk. Sterke reaksjoner mot samnorsk-standarden førte imidlertid til at disse normene aldri ble tatt i bruk i praksis (Haugen, 1966; Linn, 2013).

Stortinget besluttet i 1951 å etablere et språkråd som kunne fungere som et rådgivende organ for den norske stat og regjering i språkspørsmål. Rådet ”Norsk språknemd” ble satt sammen av 30 medlemmer, 15 representanter fra hver side av språkdebatten. ”Norsk språknemd” er forløperen til rådet vi i dag kjenner som ”Språkrådet” (siden 2005), som arbeider for å styrke statusen for norsk språk og administrere de to skriftspråkene bokmål og nynorsk (Språkrådet, 2012a). Men ettersom statens overordnede språkpolitikk har endret seg over tid, har også Språkrådets dagsorden endret seg. Under samnorskpolitikken var rådets oppgave først og fremst å fokusere på teknikaliteter i det norske språket (såkalt ”korpusplanlegging”, Kloss, 1969), i arbeidet med å slå sammen bokmål og nynorsk til et enhetlig språk. I dag er Språkrådet mer opptatt av hvordan det norske språket anvendes i praksis. Man kan derfor si at det har vært et skifte i fokus fra å lede det norske språket til å håndtere brukerne av det norske språket (Edwards, 2012). De aktivitetene Språkrådet er involvert i i dag viser at rådet må anses som mer enn en høringsinstans. Blant sine mange oppgaver, overvåker rådet blant annet offentlige etaters språkbruk og fører kontroll med at stedsnavn skrives på en slik måte at de er i overensstemmelse med norsk lovgivning, for eksempel på kart og veiskilt (jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn). Språkrådet arbeider også aktivt for å fremme norsk språk generelt i samfunnet, og særlig i næringslivet og offentlig forvaltning (Språkrådet, 2011a).

Samnorskklausulen i loven om Norsk språkråd (lov 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk Språkråd) ble formelt fjernet i 2002 på bakgrunn av en stortingsmelding noen år tidligere (Besl. O. nr. 13 (2002–2003) Lov om endring i lov 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk språkråd, jf. St.meld. nr. 13 (1997–1998) Målbruk i offentleg teneste.). Denne beslutningen fremstår imidlertid først og fremst som en formalitet, ettersom både bokmål og nynorsk over lengre tid allerede hadde vært gjennom en rekke ortografiske reformer som i praksis hadde ført de to språkene i hver sin retning (Guttu, 1997). Dagens rådende bokmålstandard ble fastsatt i en språklig reform i 2005, mens den gjeldende nynorskstandarden ble fastsatt i 2012.

I Norge i dag er den største majoriteten av den norske befolkningen brukere av bokmål, som i stor grad også dominerer det norskspråklige landskapet i dagens samfunnet. Hvis man 7 vurderer tall fra det norske skolesystemet som en indikasjon på antallet nynorskbrukere, var ca. 12,2 % av norsketalende elever i 2015 registrert som ”nynorskelever”, mens 86,9 % var ”bokmålselever” (statistikken omfatter ikke elever med samisk som morsmål). I løpet av det siste tiåret er andelen nynorskelever redusert med nesten 2 prosentpoeng, fra 14,0 % i 2005 til 12,2 % i 2015. I Oslo, hvor det i 2015 var 64 319 elever i grunnskolen, hadde samtlige elever valgt bokmål som undervisningsspråk. På vestlandet er imidlertid situasjonen en ganske annen: I Sogn og Fjordane ble nesten alle elever, 97,6 %, undervist i nynorsk i 2015, mens bokmål kun utgjorde 2,4 % av morsmålsopplæring i dette fylket. Møre og Romsdal og Hordaland har også en høy andel av nynorskelever, med henholdsvis 50,7 % i Møre og Romsdal og 38,4 % i Hordaland (alle tall fra Statistisk sentralbyrå 2005–2015). Det finnes ingen offentlig statistikk over antall nynorskbrukere på landsbasis, men Kultur- og kirkedepartementet anslår i Språkmeldingen (2008, s. 52) at ca 600 000–640 000 nordmenn er nynorskbrukere.

Selv om antallet nynorskbrukere har variert gjennom tidene, har nynorskbevegelsen alltid vært i mindretall sammenlignet med antall bokmålsbrukere. Omfattende offentlig regulering er en av de viktigste grunnene til at nynorsk fortsatt har beholdt sin status som offisielt språk i Norge. Da Stortinget i 1885 besluttet å sidestille de to skriftspråksvariantene la de samtidig grunnlaget for en tospråklig situasjon som gjennom årene har blitt opprettholdt med ulike lover og forskrifter. Språkregulering formaliserer forholdet mellom den politiske utviklingen av en nasjon og dens nasjonale språklige identitet. Ifølge Järve (2002) kan språklover derfor si mye om hvordan språkene oppfattes i et flerspråklig samfunn, i tillegg til lovenes formål om å regulere bruken av språket eller språkene innenfor statens grenser.

I dag finnes det tre lover som eksplisitt fokuserer på bruken av nynorsk i det norske samfunnet. For det første har vi lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og videregående opplæring (opplæringslova), som inneholder regler om bruk av språk i den norske utdanningssektoren. Utdanningssystemet har alltid hatt en fremtredende posisjon i den norske språkdebatten, og flere anerkjente språkforskere understreker den sentrale betydningen utdanningsinstitusjoner spiller for språkplanlegging og implementering av språkpolitikk i praksis (Cooper, 1989; Kaplan og Baldauf, 1997; Spolsky, 2004). Den andre, lov av 11. april 1980 nr. 5 om språkbruk i sivil tjeneste (mållova), har som mål å sikre at både nynorsk og bokmål blir brukt i offentlig tjeneste og ved offentlige institusjoner (Språkrådet, 2011b). En sentral bestemmelse i mållova (§ 8, jf. forskrift 5. desember 1980 nr. 4938 om målbruk i 8 offentleg teneste, § 6) fastsetter at alle offentlige organer skal bruke både bokmål og nynorsk i sin eksterne kommunikasjon på en måte slik at begge skriftspråk er representert med minst 25% av den total språkbruken. Dette kravet gjelder også for det statseide Norsk rikskringkasting (NRK), som er det største mediehuset i Norge i dag (NRK, 2016). For det tredje har vi som tidligere nevnt lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stadnamslova) som bestemmer hvordan navnet på fysiske steder skal staves når det brukes av offentlige myndigheter (Mangset og Kleppe, 2011).

Statens tilnærming til den tospråklige situasjonen i Norge viser at det er tatt et aktivt standpunkt i den type spørsmål som ofte oppstår i skjæringspunktet mellom språk og demokrati. Beslutningen om å tilgodese både bokmål og nynorsk med status som offisielle språk i Norge er et uttrykk for likestilling og likebehandling. En slik forpliktelse til å opprettholde språklig mangfoldighet i samfunnet demonstrerer på en effektiv måte den symbolverdien som ofte tillegges språk og språkbruk – nemlig at språket i seg selv reflekterer mer enn dets instrumentelle funksjon som et middel for kommunikasjon. Hensikten med å bevare dagens tospråklige situasjon med bokmål og nynorsk som parallelle varianter av samme talespråk, er derfor først og fremst et politisk spørsmål (Kraus, 2008, s. 113). Som språkforskeren Linn uttrykker det (2010, s. 293): ”Lærepengen fra Norge er klar: i et demokrati vil språkbrukere ikke akseptere politikkdrevne endringer i deres språk eller språkbruk, dersom disse endringer ikke samsvarer med deres foretrukne praksis” (min oversettelse1). Dagens språksituasjon i Norge later til å bygge på prinsippet om at retten til språk og kommunikasjon er en grunnleggende byggesten for en moderne demokratisk stat.

2.1.2 Flerspråklighet i Norge – norsk–engelsk Norge har en lang tradisjon med å håndtere flerspråklighet i form av våre to norsk skriftspråksvarianter bokmål og nynorsk. De siste tiårene har økt bruk av engelsk i sentrale deler av samfunnet imidlertid introdusert en annen form for flerspråklighet, og fokus har flyttet seg fra forholdet mellom bokmål og nynorsk til forholdet mellom norsk og engelsk. På 1990-tallet begynte språkforskere i Skandinavia, journalister og andre med interesse for språk å snakke om konsekvensene av den økte engelskbruken (Phillipson og Skutnabb-Kangas,

1 “The Norwegian lesson is clear: in a democracy, language users will not accept policy-driven changes to their language or how they use it if such changes are not in step with their preferred practices.”

1996). Begrepet ”domenetap” ble skapt for å hentyde til den trusselen bruken av engelsk representerte på bekostning av det norske språk i Norge.

Domene, eller ”domain” på engelsk, ble først tatt i bruk av Fishman (1972) for å beskrive en avgrenset sosiolingvistisk kontekst kjennetegnet av bestemte mønstre for språklig praksis og - oppførsel. Ifølge Fishman (1972, s. 437) oppsummerer domenebegrepet den formen for interaksjon som foregår i flerspråklige samfunn hvor flere samtalepartnere eller språkbrukere er involvert. Domenene fremstår på denne måten som et teoretisk rammeverk for å forstå de språkvalg som språkbrukerne foretar seg, samt de sosiokulturelle normene og forventningene som påvirker disse språkvalgene internt i domenene. Spolsky (2004, 2009) bygger på Fishmans modell når han beskriver hvordan et domene er bygget opp av tre karakteristiske kjennetegn, nemlig deltagere, lokasjon, og tema for kommunikasjonen. Hvert domene er med andre ord underlagt en egen politikk for språkbruk, enten eksplisitt eller implisitt, som utvikles over tid på bakgrunn av interne krefter i domenet eller på grunn av påvirkning utenfra. Spolsky (2009) nevner for eksempel skolesystemet, militæret eller arbeidslivet som eksempler på sentrale sosiolingvistiske domener.

På bakgrunn av denne definisjonen av domene, benyttes begrepet domenetap om situasjoner hvor et språk – i dette tilfellet norsk – mister sin status internt i en bestemt flerspråklig kontekst til fordel for et annet språk – her engelsk. Et domenetap for norsk språk i det norske næringslivet innebærer med andre ord at økt bruk av engelsk, for eksempel ved valg av engelsk som konsernspråk, går på bekostning av norsk, og at det norske språk på denne måten ”mister” næringslivet som domene. I rapporten ”Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi” (jf. seksjon 2.3.1) utgitt av Språkrådet (2005, s. 15) defineres domenetap som ”en utvikling der engelsk (eller et annet fremmedspråk) erstatter norsk innenfor et bestemt domene [...]. I det øyeblikk norsk ikke lenger er i bruk i domenet, er domenetapet et faktum.”

En domenetapssituasjon kan oppstå på grunn av flere årsaker, men det er særlig to betydninger som gjerne trekkes frem i litteraturen. For det første kan språkbrukerne oppfatte språket som utilstrekkelig på grunn av manglende terminologi eller begrenset ordforråd, og derfor kompensere for språklige mangler ved helt eller delvis å kommunisere på et annet språk som fremstår mer nyansert og uttrykksfullt. I andre tilfeller kan domenetapet skyldes at språket som helhet fravelges innen det aktuelle domenet (Haberland, 2008; Simonsen, 2008). 10

I disse situasjonene mister språket sitt totale fotfeste innen domenet til fordel for et annet språk. Hultgren (2016a) oppsummerer disse to betydningene av konseptet ”domenetap” som henholdsvis ”leksikale lån” [”lexical borrowing”] og ”språkskifte” [”language shift”]. I dagligtalen er det gjerne sistnevnte kategori som assosieres med begrepet domenetap, da det i disse tilfellene er snakk om et totalt språklig skifte fra ett språk til et annet. ”Det virkelige problemet er et fullstendig skifte fra det nasjonale språket til engelsk” (min oversettelse2), skriver Hultgren (2016a, s. 155) om fenomenet.

I den sosiolingvistiske forskningslitteraturen er det særlig to primære konsekvenser av fenomenet domenetap som er relevante i denne sammenheng: for det første den situasjonen som oppstår når et domenetap fører til at språkene tilegnes ulik status internt i det flerspråklige samfunnet, kalt diglossia (Ferguson, 1959), og for det andre den situasjonen som oppstår når domenetap over tid fører til at et språk dør ut, kalt språkdød (Fishman, 2001).

Ferguson (1959) bruker begrepet diglossia om flerspråklige samfunn der beslektede varianter av samme språk blir brukt på ulik måte og for ulike formål internt i samfunnet. Årsaken til at språkene brukes forskjellig forklares med bakgrunn i at språkene tillegges ulik status blant språkbrukerne. Det mest prestisjetunge språket, som kan forstås som et høystatusspråk, anses ofte for å være mer sofistikert, logisk og mer uttrykksfullt enn det eller de språkene som anses for å ha lavere status, og på denne måten være mindreverdig(e) språk i domenet. Ferguson (1959, s. 336) skriver at:

Diglossia er en relativt stabil språksituasjon der [...]det finnes en svært annerledes, meget kodifisert [...] høyere ansett variant, kilde til en stor og anerkjent litteratur [...] som hovedsakelig tilegnes gjennom formell utdanning og for det meste anvendes for skriftlige og formelle formål, men ikke for vanlige samtaler i normale samfunnslag (min oversettelse)3.

Et sentralt poeng med Fergusons teori er at høystatus- og lavstatus-språkene utgjør et språklig hierarki basert på den verdien de tillegges blant språkbrukerne i samfunnet.

2 ”The real problem is the wholesale shift from the national language to English” 3 “Diglossia is a relatively stable language situation in which […] there is a very divergent, highly codified […] super-posed variety, the vehicle of a large and respected body of written literature […] which is learned largely by formal education and is used for most written and formal purposes but is not used by any sector of the com- munity for ordinary conversation.”

Økt globalisering har ført til mer omfattende bruk av engelsk i de fleste samfunn med små nasjonalspråk, og særlig i de nord-europeiske landende hvor innbyggerne tradisjonelt scorer høyt på engelskkunnskapstester. I den utbredte ”Test of English as a Foreign Language” (TOEFL) som hvert år publiserer en rapport over gjennomsnittlig engelskkunnskapsnivå på verdensbasis, oppnår de skandinaviske landene konsekvent høye rangeringer. Ut av en maksimal poengscore av 100 lå Norge i 2015 med en score på 92, og Sverige og Danmark oppnådde henholdsvis 92 og 98 poeng (ETS, 2015). Kombinasjonen av økt engelskbruk og høyere engelskkompetanse i Skandinavia har ført til at Fergusons diglossia-betegnelse også har blitt brukt for å skildre konsekvensene av engelsk i små, skandinaviske språksamfunn. Phillipson og Skutnabb-Kangas (1996, s. 446) beskriver for eksempel hvordan engelsk fremprovoserer en form for global diglossia, der de nasjonale språkene mister status og oppleves som mindreverdige til fordel for engelsk, som oppfattes som mer prestisjetungt:

Tegn fra Vest- og Øst-Europa viser at diglossia, med engelsk som det påtrengende, dominerende språket, kan være nært forestående. Dersom det nasjonale språket oppfattes som eller presenteres som uegnet til å fungere for visse formål, for eksempel for høyere utdanning eller som internt konsernspråk i kommersielle bedrifter som sikter seg inn på eksportmarkedet, vil språklige strukturer og ideologier gradvis resultere i spredning av det dominerende internasjonale språket, engelsk, i en diglostisk inndeling som marginaliserer det nasjonale språket. Det finnes slike tendenser i Skandinavia – konsekvensene av dette er i liten grad undersøkt (min oversettelse)4.

Kort oppsummert kan diglossia sett gjennom norske øyne beskrives som en situasjon der økt bruk av engelsk innenfor sentrale samfunnsområder, som næringslivet, fører til at det norske språket mister status og inntar en underdanig posisjon til fordel for engelsk. Det at et språk mister status i samfunnet, kan i seg selv være problematisk både for språket og for språkbrukerne, men det er likevel mindre utfordrende enn den situasjonen som oppstår når et språk fullstendig dør ut. I litteraturen knyttes gjerne frykten for domenetap til den trusselen domenetapet representerer ovenfor språket som helhet. Lønsmann (2011, s. 31) skriver for eksempel om hvordan språkpolitikker som definerer engelsk som konsernspråk i danske virksomheter blir ansett for å være en trussel for det danske språket: ”Innføring av engelsk

4“Evidence in western and eastern Europe shows that diglossia, with English as the intrusive dominant language, may be imminent. If the state language is construed or presented as unable to function adequately for certain purposes, for instance as the medium for higher education or as the in-house language in commercial enterprises aiming at the export market, arguably linguicist structures and ideologies will gradually result in the spread of the dominant international language, English, in a diglossic division of labour that marginalizes the state language. There are trends of this sort in Scandinavia, the implications of which have been little explored”. Se også Sanden (2013).

12 som konsernspråk i noen selskaper har vært knyttet til frykten for ‘domenetap’” og (s. 33) at ”Dansk oppfattes å være truet fordi innføringen av engelsk som konsernspråk kan tenkes å bety at engelsk vinner frem på bekostning av dansk” (min oversettelse5).

På global basis er språkdød langt fra et nytt eller særlig fremmed fenomen. Sallabank (2012) estimerer at det finnes ca. 7 000 språk som benyttes aktivt på verdensplan i dag. Bare åtte av verdens 7 000 aktive språk har flere enn 10 millioner språkbrukere. Ytterligere 210 språk har over 1 million språkbrukere – deriblant norsk. Langt de fleste av verdens språk anvendes av relativt få språkbrukere: ca. 80 % av språkene antas å ha færre enn 20 000 brukere. Liten språklig oppslutning kan bety at språkene på kort eller lang sikt er i fare for å dø ut. Språk med færre enn 10 000 aktive brukere regnes ifølge Krauss (1992) for å være utrydningstruet (se også Fishman, 1991). Dersom man legger dette til grunn, må ca. 60 % av alle verdens språk anses for å være i umiddelbar fare for å forsvinne. Denne globale statistikken over språkbrukere og språkenes omfang er med på å sette det norske språket status i perspektiv. Med nesten 5 millioner norskkyndige i verden i dag (Thompson, 2016), er det norske språket i en langt bedre stilling enn den store majoriteten av verdens språk som står overfor en mulig språkdød i nær fremtid.

Det er derfor noe påfallende at Makt- og demokratiutredningen fra 2003 kobler domenetap opp til fenomenet språkdød, som innebærer at et språk fullt og helt opphører å eksistere. Utredningen, som er et resultatet av fem års forskning på spørsmål relatert til temaet makt og demokrati i Norge (UiO, 2010), diskuterer blant annet konsekvensene av økt engelskbruk i Norge ved å henvise til det norske språkets tap av status. Denne analysen samsvarer med de konsekvensene språkforskere som Phillipson og Skutnabb-Kangas (1996) og Fishman (1959) tidligere har gjort rede for. I sluttrapporten fra Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003:19, s. 45) fremgår det at:

I Norge, som i mange andre land, har det nasjonale språket kommet under press. Det påvirkes og fortrenges av angloamerikansk, som er globaliseringens eget språk. Norsk er i ferd med å bli et underlegent språk. Dette har dyptgripende konsekvenser kulturelt sett, men også for makt og demokrati.

5“[T]he introduction of English as a corporate language in some companies has been linked with the fear of ‘domain loss’. […] Danish is perceived to be under threat because the introduction of English as a corporate language is thought to mean that English gains ground at the expense of Danish.”

Utredningens sluttbok fremholder at det norske språkets ”domenetap” er særlig påfallende innenfor visse samfunnsområder, herunder ”forretningsliv”:

Tilbakegangen for norsk språk er særlig markert innenfor forretningsliv og reklame, popkultur, kommunikasjonsteknologi og forskning. Det er dette som gjerne kalles det norske språkets domenetap (Østerud, Engelstad, og Selle, 2003, s. 283).

Denne tendensen kan tenkes å ha dramatiske konsekvenser for det norske folkestyret, hvor verdien av norskspråklig kommunikasjons blir ansett for å være tett knyttet opp til institusjonelle maktforhold:

Svak motstandskraft overfor presset mot norsk språk er én side ved forvitringen av den demokratiske infrastrukturen, svekkelsen av de kollektive prosjektene og de brede folkebevegelsene en annen (Østerud, Engelstad, og Selle, 2003, s. 288).

Makt- og demokratiutredningens behandling av det norske språkets domenetap er et poeng som gjentas både i Språkmeldingen (2008) og strategidokumentet ”Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi”, som ble utarbeidet av Språkrådet i 2005. I sistnevnte rapport diskuteres konsekvensene av domenetap for det norske språk blant annet på følgende måte (Språkrådet, 2005, s. 40).

Hvis norsk erstattes av engelsk på sentrale domener i det norske samfunnet, er ikke norsk lenger et samfunnsbærende og fullverdig nasjonalspråk. Dersom for mange domener må oppgis, fører det på lengre sikt ikke bare til at statusen som nasjonalspråk trues. Det fører også til at statusen som morsmål trues, og derved norskens eksistens som språk overhodet.

I Språkmeldingen (2008, s. 96) presenteres et noe mer moderert argument: ”I sluttrapporten frå den siste norske makutgreiinga blir det gjort gjeldande at domenetap er ein svakare variant av språkdød. Det betyr at norsk degenererer på sentrale og prestijefylte område; men kanskje overlever på meir avgrensa og private felt.” Denne formuleringen kan tolkes dit hen at et domenetap kan innebære en form for avgrenset språkdød internt i et aktuelt domene, i de situasjoner hvor norsk taper terreng til fordel for engelsk. Domenetap trenger likevel ikke innebære en trussel mot det norske språket som helhet, gitt at språket opprettholder sin stilling i andre, sosiolingvistiske domener.

Spørsmålet om hvorvidt det norske språket står i fare for å miste fotfeste i norsk næringsliv lar seg neppe besvare på generelt grunnlag. Det er derimot mye som tyder på at andre språk enn norsk, og da i all hovedsak engelsk, blir mer og mer viktig for virksomheter også i Norge. En analyse utført av Hellekjær (2012) blant 302 norske eksportselskaper dokumenterer den 14 omfattende bruken av engelsk (s. 15): ”Ikke bare er det [engelsk] ofte arbeidsspråket i virksomheter, det [engelsk] er også brukt for 95 % av eksportaktivitetene, til engelsk, men også ikke-engelsktalende områder.” (min oversettelse6). Disse resultatene viser tydelig at norske virksomheter i stor grad belager seg på engelskspråklig kommunikasjon. Hellekjær diskuterer imidlertid om den utstrakte bruken av engelsk kan føre til at andre store verdensspråk som tysk, fransk og spansk nedprioriteres til fordel for engelsk, selv om disse språkene kunne gitt bedre resultater i fremmedspråklige markeder med dårligere engelskkunnskaper enn i Skandinavia.

2.1.3 Hvilken rolle spiller retten? I norsk kontekst er rettens rolle sett i forhold til språklige domener og domenetap forholdsvis lite diskutert. Det kan ha sammenheng med at det ikke finnes noen overordnet språklov i Norge, slik det finnes i enkelte andre land, som for eksempel våre naboland Sverige (Språklag (2009:600)) og Finland (Språklag 6.6.2003/423). Mens Sverige fikk sin språklov i 2009, har Finland en lang tradisjon for språklovgivning på grunn av landets to nasjonalspråk, svensk og finsk. Da den nåværende finske språkloven trådte i kraft 1. januar 2004 erstattet den landets gamle språklov fra 1922 (Justitieministeriet, 2009).

I flerspråklige samfunn eller samfunn som opplever sterkt språklig press utenfra, kan en språklov anses som et verktøy for å adressere problemer knyttet til håndteringen av språkrelaterte spørsmål. Dovalil (2015, s. 361) skriver om fenomenet språklov at ”[a]lle lover er relatert til regulering av menneskelig atferd. Språklover regulerer den delen av denne oppførselen som omhandler språkbruk. Språklover er skapt som et sett juridiske normer som regulerer språkbruk i ulike kommunikative domener” (min oversettelse7). Ifølge Turi (1995) er det viktigste formålet med språklover å løse de problemer som måtte oppstå i konfliktsituasjoner eller tilfeller hvor det finnes språklige forskjeller ved en rettslig fastsettelse av regler for språkbruk i potensielt konfliktfulle situasjoner.

6 “Not only is it often a working language in the firm, it is also used for 95 % of the export activities, in English as well as in non-English speaking areas.” 7“All law is related to the regulation of human behavior. Language law regulates the segment of this behavior that consists in language use. Language law is conceived of as a set of valid legal norms regulating language use in various communicative domains.”

I europeisk sammenheng er det gjerne Frankrike som trekkes frem som eksempel på et land med omfattende språklig regulering. Dette har bakgrunn i Loi n° 94-665 du 4 août 1994 relative à l'emploi de la langue française, kjent som Loi Toubon, eller Toubon-loven, etter den franske kulturministeren i perioden 1993–1995, Jacques Toubon (Grigg, 1997). Lovens artikkel 1 slår fast det franske språkets status i Frankrike på følgende måte: ”Fransk er republikkens språk i kraft av grunnloven, og et grunnleggende element i den franske personlighet og arv. Det er språket for utdanning, arbeid, kommunikasjon og offentlige tjenester” (min oversettelse8). I tillegg fastslår Toubon-loven en rekke lovbestemmelser for språkbruk i sentrale samfunnsområder og kommunikasjonsmønstre knyttet til disse. Dette gjelder for eksempel bruk av språk i reklame, offentlig kringkasting og publikasjoner fra statlige organer, kommersielle kontrakter, og på arbeidsplasser. Lovens artikkel 9 omhandler nettopp arbeidsplasser i særdeleshet. Først og fremst bestemmer artikkelen at offisielle dokumenter må være skrevet på fransk, hvilket inkluderer arbeidsavtaler, instrukser og kollektive arbeidsavtaler. Men artikkel 9 går lenger enn dette ved å slå fast at alle dokumenter som forplikter ansatte eller inneholder informasjon som ansatte må ha tilgang på for å kunne utføre sitt arbeid må finnes på fransk (Saulière, 2014, s. 224):

Ethvert dokument som inneholder forpliktelser for ansatte eller kunnskap som er nødvendig for utførelsen av deres arbeid må skrives på fransk. Det kan være ledsaget av en oversettelse i ett eller flere fremmedspråk. Regelen gjelder ikke dokumenter fra utlandet eller adressert til utlendinger (min oversettelse9).

Toubon-loven legger dermed føringer på språkbruk knyttet til utformingen av interne virksomhetsdokumenter. Ifølge Saulière (2014, s. 225) er det i praksis vanskelig for multinasjonale selskaper i Frankrike å etterleve språkkravene som følger av loven, ettersom arbeidet i disse virksomhetene ofte foregår på tvers av landegrenser. Loven kan dermed fremstå som et eksempel top-down språkplanlegging hvor den franske staten på makronivå (nasjonalt) prøver å tvinge aktører på mesonivå (organisasjoner) til å overholde lovgivning som ikke tar høyde for ulike språklige behov. Motsatt hevdes det at den viktigste årsaken og motivasjonen bak Toubon-loven er å forsvare det franske språkets status i Frankrike. Vern

8 “French is the language of the republic by virtue of the constitution, and a fundamental element of French per- sonality and patrimony. It is the language of education, work, exchanges and public services.” (Engelsk oversettelse av fransk originaltekst) 9 “Any document containing obligations for employees or provisions knowledge of which is necessary for the performance of their work must be written in French. It can be accompanied by translation in one or several foreign languages. These dispositions are not applicable to documents from abroad or addressed to foreigners.” (Engelsk oversettelse av fransk originaltekst)

16 overfor ansatte i franske bedrifter trekkes også frem som et av lovens hensyn, hvor medarbeidernes krav til sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen anses å være bedre ivaretatt gjennom franskspråklig kommunikasjon. Loven er også ment for å forebygge språklig diskriminering av franskspråklige medarbeidere på franske arbeidsplasser, uavhengig av arbeidstakerorganisasjonens nasjonale opprinnelse (General Delegation for the French Language and the Languages of France, 2013.)

Selv om rettens rolle i mindre grad er diskutert i den skandinaviske forskningslitteraturen, er det klart at nasjonale lover legger føringer på hvilke språkstrategier multinasjonale virksomheter kan implementere når de ønsker å etablere internasjonale datterselskaper. Piekkari, Welch og Welch (2014) diskuterer hvordan multinasjonale virksomheter med hovedkontor i nordiske land er tvunget til å ta stilling til språkspørsmål på et relativt tidlig stadium i sin internasjonaliseringsprosess dersom de ønsker å gjøre suksess utenfor Norden. Dette er en av utfordringene med å utarbeide en strategi for språkbruk internt i virksomheter med kontorer underlagt ulik nasjonal lovgivning, ifølge Piekkari, Welch og Welch (2014, s. 218): En utfordring med å formulere en språkstrategi er i så stor grad som mulig å imøtekomme ulike krav i de ulike kontekster hvor datterselskapene befinner seg, særlig der nasjonale lover dikterer lokale språkpolitikker. Det er med andre ord behov for å gi et visst rom for fleksibilitet uten at det går på bekostning av målene med [å implementere] engelsk som konsernspråk (min oversettelse10).

Språkstrategier og språkpolitikker kan utvilsomt implementeres på flere ulike nivåer, og bruken av engelsk som konsernspråk i norske virksomheter er i seg selv en form for språkpolitikk med den hensikt å påvirke bruken av språk for virksomhetens medarbeidere. I hvilken grad norske virksomheters interne politikker formes av nasjonale krav er imidlertid et tema som er lite diskutert i den eksisterende litteraturen.

2.2 Oversikt over relevante rettskilder I kontekst av denne oppgaven, som fokuserer på sammenhengen mellom den norske stats språkpolitikk og den rettslige reguleringen av selskaper og deres rettsforhold, vil de relevante rettskildene på området nettopp falle inn under selskapsretten. Selskapsretten omfavner alle

10 “When formulating a language strategy, a challenge is to accommodate as far as possible the diverse require- ments of different subsidiary contexts, particularly where national laws dictate local language policies. In other words, there is a need to provide some room for flexibility without compromising CCL [Common Corporate Language] objectives.”

17 spørsmål som relaterer seg til selskapene og deres drift, herunder forholdet mellom selskapsdeltakerne, forholdet mellom selskapsdeltakerne og selskapet, og forholdet mellom selskapet og omverdenen. På denne måten regulerer selskapsretten både interne spørsmål knyttet til selskapenes organisering og virksomhet, og eksterne spørsmål knyttet til de relasjonene selskapene har til eksterne aktører og den rolle selskapene for øvrig spiller i det samfunnet de er en del av (Woxholth, 2012, s. 23). Språk- og kommunikasjonsrelaterte problemstillinger er aktuelle både for interne og eksterne selskapsforhold.

En gjennomgang av selskapsrettslige rettskilder i Lovdata viser at rettskildebildet for oppgavens tema er nokså sprikende og uoversiktlig. Det finnes enkelte bestemmelser og bemerkninger om språkvalg og bruk av språk i lovverket, som relaterer seg til ulike sider av selskapenes drift og virksomhet. Disse bestemmelsene vil bli gjort rede for i denne oversikten. Den etterfølgende presentasjonen vil fokusere på fire sentrale selskapsrettslige tema, hvor det finnes flere lovbestemmelser knyttet til språk- og kommunikasjonsspørsmål. Disse fire temaene er: foretaksregistrering, verdipapirhandel, bokføring og årsregnskap, og generell selskapsrett.

2.2.1 Foretaksregistrering Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) er den sentrale loven om foretaksregistrering i Norge. For å kunne drive næringsvirksomhet i Norge er det en forutsetning at virksomheten er registrert i Foretaksregisteret. Dette følger av foretaksregisterloven § 2-2:

Norske enkeltpersonforetak som ikke omfattes av registreringsplikten, har rett til registrering og er i så fall underlagt lovgivningens regler om registrering. Kongen kan for grupper av foretak gjøre unntak fra registreringsretten etter forrige punktum.

I Norge har vi Brønnøysundregistrene som fungerer som en sentral registeretat for flere statlige registre, herunder Foretaksregisteret, hvor alle norske og utenlandske foretak i Norge registreres (altinn.no, 2007). Ifølge Brønnøysundregistrene (2016) skal Foretaksregisteret ”sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv”. Registeret skal med andre ord legge til rette for at en tredjemann kan gjøre seg kjent med opplysninger om selskapsforhold, og det er derfor et viktig prinsipp at enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i Foretaksregisteret (jf. foretaksregisterloven § 8-1; se også Andenæs, 2007, s. 25–28).

Foretaksregisterets og Brønnøysundregistrenes virksomhet kan spores tilbake til foretaksregisterloven § 1-1 første til tredje ledd:

Foretaksregisteret er felles for hele landet. Registeret føres av en registerfører utnevnt av Kongen.

Registerføreren kan delegere sin myndighet etter første ledd annet punktum til andre tjenestemenn ved registeret etter nærmere regler gitt av Kongen.

Kongen gir nærmere forskrifter om registerets organisasjon, lokalisering og administrasjon, og om føringen av registeret. På samme måte kan det gis forskrifter om hvorledes meldingene til registeret skal utformes, og om dokumentasjon av opplysninger. Kongen kan også gi de nærmere forskrifter som ellers finnes påkrevd til gjennomføringen av loven.

Loven definerer hva som menes med begrepet ”norske foretak” i § 1-2:

Med norske foretak menes i denne lov ethvert foretak med hovedkontor i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. Andre foretak er utenlandske.

Det er imidlertid verdt å merke seg at lovens bestemmelser er preseptoriske (fravikelige) etter foretaksregisterloven § 1-3, som eksplisitt uttrykker at særlover skal ha forrang:

Lovens bestemmelser får anvendelse når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

Når det kommer til spørsmålet om hvilket språk som skal benyttes i forbindelse med foretaksregistreringen, er dette regulert i foretaksregisterloven § 6-3 om ”Registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Fellesskapets offisielle språk”. Her oppstiller loven følgende regel:

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har rett til å få registrert og kunngjort selskapsopplysninger og dokumenter som nevnt i artikkel 2 i rådsdirektiv 68/151/EØF med endringer ved artikkel 3a i rådsdirektiv 2003/58/EF på ethvert av Fellesskapets offisielle språk.

I tilfelle av manglende samsvar mellom dokumenter og opplysninger offentliggjort på registerets offisielle språk og oversettelser som er kunngjort frivillig, kan sistnevnte ikke påberopes overfor tredjeperson. Tredjeperson kan påberope seg oversettelser som er offentliggjort frivillig, med mindre selskapet godtgjør at tredjeperson kjente til den versjonen som er gjenstand for obligatorisk offentliggjøring.

Lovbestemmelsen suppleres med tre relevante bestemmelser om bruk av språk i forbindelse med registrering av foretak i Norge. I forskrift 18. desember 1987 nr. 984 om registrering av foretak angir § 4 følgende regel:

Dokumenter inneholdende opplysninger til registrering skal være skrevet på norsk. I spesielle tilfeller kan dokumenter på andre språk godtas dersom registerføreren finner det ubetenkelig. Det kan i tilfelle kreves framlagt oversettelse bekreftet av translatør autorisert av norsk myndighet.

Foretaksregisteret er tilknyttet Enhetsregisteret, som er et felles register over all registreringspliktig virksomhet i Norge (Woxholt, 2012, s. 373). Forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret har en regel i § 14 som i stor grad er identisk med § 4 i forskrift om registrering av foretak. For registrering i Enhetsregisteret slår § 14 fast at:

Dokumenter inneholdende opplysninger som danner grunnlag for registrering i Enhetsregisteret skal være skrevet på norsk, med mindre registerfører finner det ubetenkelig å godta opplysningene på et annet språk.

Dersom dokumentene er skrevet på et annet språk enn norsk, og registerfører ikke kan godta dette, skal de oversettes av translatør godkjent av norsk myndighet.

Endelig er det også verdt å nevne forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing som oppstiller regler for språk i forbindelse med tinglysning av dokumenter. Om dokumenter på fremmed språk som behandles i forskriftens § 5 heter det at:

Et dokument til tinglysing skal være skrevet på norsk.

I spesielle tilfelle kan også dokumenter på andre språk godtas til tinglysing dersom registerføreren finner det helt ubetenkelig. Han skal i tilfelle kreve fremlagt oversettelse bekreftet av translatør, autorisert av norsk myndighet. Attest om tinglysing gis på oversettelsen, og på originalen gis attest om at oversettelsen er tinglyst. Det skal leveres gjenpart av både original og oversettelse. Gjenpartene oppbevares samlet i pantebok eller aktomslag.

Er dokumentet skrevet på dansk eller svensk er det som hovedregel ikke nødvendig å kreve fremlagt oversettelse. Det samme gjelder for dokumenter som nevnt i § 2 som er skrevet på engelsk, hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

Hjelpedokumenter (se § 7) på fremmede språk trenger ikke oversettelse hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

2.2.2 Verdipapirhandel Når næringsvirksomheten innebærer handel med finansielle instrumenter som aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer, reiser dette gjerne spørsmål om hvilket språk som skal benyttes i forbindelse med transaksjonen. Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) angir de regler som gjelder ved tegning, kjøp, salg eller bytte av

20 finansielle instrumenter, med det formål å ”legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter” (verdipapirhandelloven § 1).

Verdipapirhandelloven inneholder to relevante bestemmelser om språkvalg og bruk av språk i forbindelse med handel av verdipapirer. Den første bestemmelsen, § 5-13, omhandler hvilket språk som skal benyttes for å etterleve det verdipapirhandellovens krav om løpende og periodisk informasjonsplikt. § 5-13 lyder i sin helhet:

(1) Utstedere med Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering bare på norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk. (2) Utsteder med Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked både i Norge og i en vertsstat, skal gi opplysninger på norsk og, etter utsteders valg, enten på et språk som bestemt av vertsstatens kompetente myndighet, eller på engelsk. (3) Finanstilsynet kan bestemme at utsteder som omhandlet i første og annet ledd kan unntas fra kravet om å gi opplysninger på norsk. Kravet om å gi opplysninger på norsk etter første og annet ledd gjelder ikke for rapporter som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-5a tredje ledd. Finanstilsynet kan delegere myndigheten etter første punktum til regulert marked. (4) Utsteder med Norge som vertsstat og som ikke har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked i hjemstaten, skal gi opplysninger på norsk, svensk, dansk eller engelsk. (5) Dersom omsettelige verdipapirer opptas til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke, påhviler forpliktelsene i første til fjerde ledd den person som uten utstederens samtykke har bedt om slikt opptak. (6) Dersom verdipapirer med en pålydende verdi på minst 100.000 euro eller, for obligasjoner i en annen verdi enn euro med en pålydende verdi som minst tilsvarer 100.000 euro på utstedelsesdagen, opptas til notering på et regulert marked i Norge, skal utsteder offentliggjøre opplysningene enten på norsk eller engelsk.

Et viktig unntak fra reglene i § 5-14 finnes imidlertid i forskrift 6. desember 2007 nr. 1359 om innsendelse og offentliggjøring i forbindelse med flagge- og meldepliktig verdipapirhandel, samt delegering av myndighet til å unnta fra språkkrav etter verdipapirhandelloven. Forskriftens § 3 åpner opp for dispensasjon fra kravet om at opplysninger etter verdipapirhandelloven § 5-13 skal gis på norsk:

Regulert marked der verdipapirene er opptatt til handel kan gjøre unntak fra kravet i verdipapirhandelloven § 5-13 første og annet ledd om å gi opplysninger på norsk. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak skal det legges vekt på utstederens aksjonærsammensetning, hvor byrdefullt det fremstår for utstederen å gi opplysninger på norsk i tillegg til andre språk, utstederens arbeidsspråk, og om utstederen før forskriftens ikrafttredelse har hatt dispensasjon.

Kredittilsynet har med andre ord delegert dispensasjonsmyndigheten fra språkkravet i verdipapirhandelloven § 5-13 første ledd, jf. tredje ledd, til Oslo Børs. I Børssirkulær nr. 1/2008 ”Språkkrav for utstedere med Norge som hjemstat”, som er adressert til utstedere av verdipapirer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess, angir Oslo Børs hvilke kriterier som vektlegges ved vurderingen av om det skal gis unntak fra hovedregelen om å gi opplysninger på norsk (Oslo Børs, 2008). Ifølge disse kriteriene (s. 1) skal det, i samsvar med verdipapirhandelloven § 5-13 annet punktum, legges vekt på aksjonærsammesetning, hvorvidt bruken av norsk innebærer en byrde, arbeidsspråk, og eventuell tidligere dispensasjon. Børssirkulæret angir dessuten retningslinjer for hva en søknad om dispensasjon skal inneholde, samt Børsens vurdering av dispensasjonssøknaden.

Videre finnes det en regel om språk i verdipapirhandelloven kapittel 7 om prospektkrav ved offentlige tilbud og opptak til notering. Det fremgår av verdipapirhandelloven § 7-17 at:

Prospekt skal utarbeides på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Prospektmyndigheten kan kreve at sammendraget oversettes til norsk.

Et prospekt skal ifølge verdipapirhandelloven § 7-13 første ledd inneholde opplysninger av en slik kvalitet og et slikt omfang at en potensiell kjøper er i stand til å foreta en ”velfundert vurdering” om sentrale forhold rundt handelen:

Et prospekt skal inneholde de opplysninger som, blant annet med hensyn til særlige forhold hos tilbyderen og arten av de verdipapirene som tilbys, er nødvendige for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter og av rettigheter knyttet til de nevnte verdipapirene. Opplysningene i prospekt skal fremstilles i en lett forståelig og analyserbar form. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysninger i prospekt.

For øvrig inneholder forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) § 10-12 (1) (b) også et språkkrav ovenfor verdipapirforetakets kunder. Det følger av denne bestemmelsen at verdipapirforetaket skal opplyse om de språk kunden kan benytte i kontakt med foretaket, dersom dette er relevant.

Språkkrav som gjøres gjeldende i forbindelse med verdipapirfond, forvaltningen av verdipapirfond og annen virksomhet som drives av forvaltningsselskap fremgår av lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). Verdipapirfondloven

22 inneholder regler om språk i §§ 5-4 (3), 6-14 (2), 8-3 (2) pkt. 6, 8-5, 9-2 (1) og (5), 9-4 (3) pkt. 4.

For det første oppstiller verdipapirfondloven et språkkrav i forbindelse med fusjon og avvikling av verdipapirfond. I § 5-4 som omhandler informasjon til andelseiere ved fusjon heter det i tredje ledd at:

Hvis et av fondene har meldt markedsføring i en annen EØS-stat, skal informasjonen også gis på det aktuelle landets språk eller annet språk godkjent av myndighetene i dette landet.

Videre fremgår det av § 6-14 at andelseiere skal gis en rekke opplysninger dersom et verdipapirfond konverteres til et tilføringsfond, eller et tilføringsfond bytter mottakerfond. Opplysningene omhandler myndighetenes godkjenning av konvertering eller bytte, nøkkelinformasjon for tilførings- og mottakerfondet, tidspunktet for investeringen, samt informasjon om at andelseierne har rett til gebyrfri innløsning av sine andeler innen 30 dager. Her oppstiller verdipapirfondloven § 6-14 annet ledd et krav om hvilket språk denne informasjonen skal formidles på:

Informasjonen som nevnt i første ledd skal gis på det offisielle språket i de EØS-stater hvor fondet markedsføres, eller annet språk godkjent av myndighetene i vertslandet.

Verdipapirfondloven inneholder også bestemmelser om språk i kapittel 8 om pliktig informasjon til investor og kapittel 9 om salg og markedsføring av verdipapirfond. Ifølge lovens § 8-3 skal ethvert forvaltningsselskap, som er lovens fellesbetegnelse på aksjeselskap og allmennaksjeselskap (jf. § 1-2 (1) nr. 2), utarbeide nøkkelinformasjon for hvert fond de forvalter. Denne informasjonen skal inneholde sentrale opplysninger om fondet som ”skal gjøre det mulig for investor å foreta en investeringsbeslutning på informert grunnlag”, jf. § 8- 3 (1) annet punktum. Hvilke opplysninger som skal fremgå av nøkkelinformasjonen er opplistet i § 8-3 (2) pkt. 1-7:

1. identifisering av fondet, 2. kort beskrivelse av investeringsmandat, 3. presentasjon av historisk avkastning eller antatt avkastning, 4. informasjon om kostnader og tilknyttede gebyrer, 5. risiko- og avkastningsprofil, herunder veiledning og advarsler om risiko knyttet til investering i fondet, 6. angivelse av hvor og hvordan prospekt, årsrapport og halvårsrapport er tilgjengelig, på hvilket språk dokumentene er utformet og at disse dokumentene er kostnadsfritt tilgjengelige,

7. opplysning om at nøkkelinformasjon ikke alene gir grunnlag for ansvar, hvis ikke informasjonen er villedende, unøyaktig eller inkonsistent i forhold til opplysninger i prospekt.

Det gjelder to språkkrav knyttet til utformingen av denne nøkkelinformasjonen. For det første er det verdt å poengtere språkkravet som følger av § 8-3 (2) pkt. 6. Denne bestemmelsen fastsetter en plikt til å opplyse om hvilket språk nøkkelinformasjonen er utformet på. Verdipapirfondloven § 8-5 inneholder imidlertid også et faktisk krav om hvilket språk informasjonen til investorene skal gis på:

Opplysninger og informasjon som skal gis til investorer eller myndigheter etter bestemmelser i eller i medhold av denne lov, skal gis på norsk med mindre departementet i forskrift eller Finanstilsynet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.

Bestemmelsene om salg og markedsføring av verdipapirfond i kapittel 9 inneholder regler som kan minne om reglene i kapittel 8. Lovens § 9-2 om markedsføring av norske UCITS, dvs. verdipapirfond som følger reglene i kapittel 6 eller tilsvarende bestemmelser i direktiv 2009/65/EF og som er etablert i en EØS-stat (jf. §1-2 (1) nr. 4), oppstiller et krav om utarbeiding og innmelding av dokumenter til Finanstilsynet. Meldeplikten gjelder forvaltningsselskap som ønsker å markedsføre norske UCITS i en annen EØS-stat. I meldingen til Finanstilsynet skal forvaltningsselskapet legge ved ”siste versjon av fondets vedtekter, prospekt og nøkkelinformasjon, i tillegg til fondets siste årsrapport og eventuell halvårsrapport.” Verdipapirfondloven § 9-2 (1) tredje punktum slår fast at ”Vedleggene skal utarbeides på et språk som tillates i vertslandet.” Det er også relevant å nevne at verdipapirfondloven § 9-2 (5) bestemmer at det generelle språkkravet som er angitt i lovens § 8-5 ikke gjelder ved markedsføring av norske UCITS i en annen EØS-stat:

Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om melding og bekreftelse som nevnt i denne paragrafen. Ved markedsføring etter denne paragraf gjelder ikke § 8-5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om på hvilket språk melding og bekreftelse kan utformes.

For utenlandske verdipapirfond som ikke omfattes av EØS-reglene, dvs. utenlandske verdipapirfond som ikke er UCITS, gjelder egne krav til markedsføring og bruk av språk. Disse kravene følger av verdipapirfondloven § 9-4. Utenlandske verdipapirfond kan ifølge § 9-4 (1) første punktum ”markedsføres til ikke-profesjonelle investorer i Norge etter tillatelse fra Finanstilsynet”, dersom en rekke krav (oppstilt i § 9-4 (1)–(6) er overholdt. Opplysningene som etterspørres i § 9-4 (1)–(6) skal ifølge forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til

24 verdipapirfondloven som hovedregel gis på et skandinaviske språk, men § 9-3 (4) åpner opp for at informasjonen kan gis på engelsk dersom visse krav er oppfylt:

Opplysninger og informasjon som skal gis investorer etter verdipapirfondloven § 9-4 og denne paragraf, skal gis på norsk, svensk eller dansk. Nøkkelinformasjon eller tilsvarende dokument skal gis på norsk. Engelsk språk kan benyttes for dokumenter etter første og annet punktum dersom: 1. fondet har et minste tegningsbeløp tilsvarende NOK 5 millioner, eller 2. fondet bare skal markedsføres mot institusjonelle investorer på individuell basis og uten bruk av annonsering eller lignende.

Finanstilsynet har imidlertid anledning til å trekke tillatelsen tilbake dersom det utenlandske verdipapirfondet ikke oppfyller kravene i verdipapirfondloven § 9-4, bryter med vilkårene for tillatelsen, eller på andre måter opptrer i strid med de regler om salg og markedsføring som følger av gjeldende forskrifter. Brudd på språkkravet i verdipapirfondloven § 8-5 gjør også at tillatelsen kan trekkes tilbake ifølge § 9-4 (3). Her heter det at ”Finanstilsynet kan kalle tilbake tillatelse etter første ledd dersom [...] krav i § 8-5 om språk ikke er overholdt.”

Regelen om godkjenning av forvaltere som oppstilles i forskrift til verdipapirfondloven § 13-2 (5) kan også neves i forbindelse med reglene om verdipapirfond. Ifølge § 13-2 (1) første punktum kan ”Norsk eller utenlandsk bank, verdipapirforetak, verdipapirregister eller forvaltningsselskap, som er underlagt offentlig tilsyn i sitt hjemland” søke Finanstilsynet om å registreres som forvalter i andelseierregister. Det er knyttet et språkkrav til denne søknaden, som etter § 13-2 (3) og (4) skal inneholde opplysninger som dokumenterer at søkeren er underlagt tilsyn i hjemlandet. Med referanse til disse bestemmelsene fastslår § 13-2 (5) at:

Dersom dokumentasjon etter tredje og fjerde ledd ikke er tilgjengelig på et skandinavisk språk eller engelsk, må søkeren vedlegge autoriserte oversettelser til norsk eller engelsk.

En tredje lov om verdipapirhandel er lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond. Lovens virkeområde er definert i § 1-1 (1) hvor det fremgår at ”Loven gjelder forvaltning av alternative investeringsfond og øvrig virksomhet som drives av forvalter etter denne lov.” Lov om forvaltning av alternative investeringsfond inneholder en kort bestemmelse (§ 7-5) om språk i forbindelse med markedsføring av alternative investeringsfond. Kravet er tilnærmet identisk med det kravet som følger av verdipapirfondloven § 8-5, men bestemmelsene henviser til ulike aktører i sin formulering.

Der verdipapirfondloven § 8-5 refererer til ”investorer eller myndigheter”, formuleres språkkravet i lov om forvaltning av alternative investeringsfond på følgende måte:

Opplysninger eller informasjon som skal gis til ikke-profesjonelle investorer etter denne loven eller i medhold av denne loven, skal gis på norsk, med mindre departementet i forskrift eller Finanstilsynet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.

En viktig form for opplysningsplikt følger av kravet om nøkkelinformasjon til ikke- profesjonelle investorer, som minner om reglene i verdipapirfondloven § 8-3. Selve plikten til å utarbeide nøkkelinformasjon fremgår av lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 7-2. Reglene om hvilke opplysninger nøkkelinformasjonen skal inneholde er imidlertid stilt opp i forskrift 26. juni 2014 nr. 877 om forvaltning av alternative investeringsfond § 7-2 (1) bokstav a–g:

a) identifisering av fondet, b) kort beskrivelse av formål og investeringsstrategi, herunder hvilke eiendeler og markeder fondet kan plassere i samt hvorvidt fondet kan oppta lån eller benytte finansielle instrumenter, c) informasjon om investors rett til innløsning eller salg av andeler i fondet, d) presentasjon av historisk avkastning eller antatt avkastning, e) informasjon om totale kostnader og tilknyttede gebyrer, f) risiko- og avkastningsprofil, herunder veiledning og advarsler om risiko knyttet til investering i fondet, g) angivelse av hvor og hvordan prospekt, årsrapport og halvårsrapport er tilgjengelig, på hvilket språk dokumentene er utformet og at disse dokumentene er kostnadsfritt tilgjengelige.

Språkkravet til utformingen av nøkkelinformasjonen følger av bokstav g, som tilsvarer bestemmelsen i verdipapirfondloven § 8-3 (2) pkt. 6.

2.2.3 Bokføring og årsregnskap En virksomhets økonomiske situasjon gir sentrale opplysninger om hvordan det står til med selskapets drift. Det finnes to sentrale lover som gir anvisninger om hvilke regler som gjelder for henholdsvis regnskapsføring og bokføring. Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) spesifiserer hvilke opplysninger et årsregnskap skal inneholde, i tillegg til å angi hvem som regnes som regnskapspliktrige og hvilke regler disse er underlagt (Ageras, 2015a). Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) regulerer selskapenes plikt til å bokføre alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner (Ageras, 2015b). Både regnskapsloven og bokføringsloven inneholder bestemmelser som gir retningslinjer for bruk av språk i forbindelse med bokføring og regnskapsføring.

Ifølge regnskapsloven foreligger det en plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning. Dette fremgår av § 3-1 første ledd:

Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

Hvem som regnes for regnskapspliktige fremgår av regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 1–13, hvilket omfatter både virksomheter hjemmehørende i Norge samt utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge. Her definerer regnskapsloven følgende virksomheter som regnskapspliktige: aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (jf. selskapsloven § 1-2, med visse unntak), finansinstitusjoner, verdipapirfond, samvirkeforetak, boligbyggelag og lignende organisasjoner, foreninger over en viss størrelse, stiftelser, enkeltpersonsforetak over en viss størrelse, utenlandsk foretak med virksomhet i Norge, og ”andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven” (jf. § 1-2 første ledd nr. 12).

Regnskapslovens krav til bruk av norsk i forbindelse med årsregnskapet fremgår av § 3-4 som angir regler for regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk. § 3-4 tredje ledd slår fast at:

Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet og/eller årsberetningen kan være på et annet språk.

Hovedregelen er med andre ord at årsregnskap skal være på norsk, men det åpnes samtidig opp for at Finansdepartement ved forskrift eller enkeltvedtak kan bestemme at årsregnskapet og/eller årsberetningen kan fremlegges på et annet språk. Ifølge en prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet (2012) er Skattedirektoratet delegert myndighet til å gi dispensasjoner fra språkkravet i regnskapsloven. I Skattedirektoratets uttalelse heter det at ”Skattedirektoratet kan etter § 3-4 tredje ledd ved enkeltvedtak gjøre unntak fra språkkravet på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering.” I denne vurderingen er det særlig seks momenter som skal vurderes spesielt ifølge Skattedirektoratet (2012). For det første skal det legges vekt på selskapets eiere, herunder eiernes nasjonalitet, størrelsen på eierkretsen og hvorvidt eierne er private investorer eller profesjonelle/institusjonelle investorer. For det andre vil Skattedirektoratet se på selskapsformen (AS eller ASA). Dersom selskapet er børsnotert, er det et krav for å innvilget dispensasjon at selskapet har fått dispensasjon fra språkkravet i verdipapirhandelloven § 5-13 første ledd, jf. tredje ledd, fra Oslo Børs. Det er imidlertid verdt å poengtere at dispensasjon fra Oslo Børs ikke automatisk gir dispensasjon fra språkkravet i 27 regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Her kommer Skattedirektoratet med følgende uttalelse: ”Skattedirektoratet gir ikke dispensasjon dersom dette gjelder store selskap med en sentral posisjon i det norske samfunnet og som derfor har en stor samfunnsmessig betydning.”

For det tredje vil Skattedirektoratet legge vekt på selskapets kunder, og hvorvidt virksomheten retter seg mot privat- eller bedriftsmarkedet. I denne forbindelse er det også relevant om selskapets marked hovedsakelig befinner seg i Norge eller utlandet. Det er derfor av betydning hvordan selskapet er organisert, og hvor den faktiske virksomheten foregår. Punkt nummer fire handler om bransjetilhørighet, hvor ”Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet driver i en internasjonal bransje”. Bakgrunnen for dette er at internasjonale bransjer som ”for eksempel offshore og shipping” ofte benytter engelsk som et felles bransjespråk, hvilket igjen skaper behov for å anvende engelsk på konsernnivå i den enkelte bedrift. For det femte kan Skattedirektoratet også legge vekt på eventuelle internasjonalt forpliktende former for samarbeid. Dersom ”det er et krav til deltakerne om å utarbeide regnskapene på engelsk” kan dette tale for at dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd innvilges.

Motsatt kan det imidlertid tale mot å gi dispensasjon dersom selskapet er å regne for en såkalt ”hjørnesteinsbedrift”. Her uttaler Skattedirektoratet at de ”legger vekt på om selskapet er en hjørnesteinsbedrift, og legger til grunn at slike regnskap er av interesse for hele lokalmiljøet.” Dette hensynet gjenspeiler et av hovedformålene med regnskapsloven, som er å er å ”bidra til informative regnskaper for ulike grupper av regnskapsbrukere som blant andre investorer, långivere, kunder, leverandører, ansatte og lokalsamfunnet” (Skattedirektoratet, 2012). Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til å utarbeide regnskap på et annet språk enn norsk, skal det derfor tas særlig hensyn til brukerne av regnskapsinformasjonen. Som Skattedirektoratet (2012) formulerer det: ”Det er avgjørende at mulige brukere av regnskapsinformasjon ikke blir vesentlig negativt berørt dersom selskapet får dispensasjon.”

Samtidig legger regnskapslovens forarbeider opp til at det i større grad enn tidligere skal være anledning til å søke om dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Dette kommer til uttrykk i forbindelse med behandlingen av språkkravet i Ot.prp. nr. 42 (1997– 1998) om lov om årsregnskap mv. (regnskapsloven) hvor lovutvalget uttaler (s. 197):

Det er ikke praksis å tillate årsoppgjøret ført på annet enn norsk språk. I 1991 foreslo Kredittilsynet overfor Finansdepartementet en endring i dispensasjonspraksis, slik at selskaper

og konserner som har annet språk enn norsk, får dispensasjon for å føre regnskapet på dansk, svensk eller engelsk. Departementet har ikke behandlet forslaget. Utvalget slutter seg til Kredittilsynets forslag. Lovteksten er foreslått uendret på dette punkt, men utvalget synes det er rimelig at det blir etablert en mer romslig dispensasjonspraksis.

I tillegg til regnskapsloven inneholder også bokføringsloven et krav til norskspråklig dokumentasjon. Bokføringsloven gjelder for enhver som har regnskapsplikt etter regnskapsloven (jf. bokføringsloven § 2 første ledd), men bokføringsplikten strekker lenger enn regnskapsplikten, og omfatter også enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsettingsoppgave etter merverdiavgiftsloven (jf. § 2 annet ledd). Ifølge bokføringsloven § 5 skal bokføringspliktige være i stand til å utarbeide en rekke opplysninger om selskapets transaksjoner og økonomiske disposisjoner. Bokføringsloven § 13 regulerer oppbevaring av regnskapsmaterialet. I den forbindelse er særlig bestemmelsene i § 13 første ledd nr. 2 og 3 av interesse, da det er knyttet et språkkrav til denne formen for oppbevaringspliktig regnskapsmateriale.

Bokføringsloven § 13 første ledd nr. 2 angir at ”spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i § 5, eller bokførte opplysninger som er nødvendig for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering” regnes som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale, og det samme gjelder ”dokumentasjon av bokførte opplysninger og slettede opplysninger, dokumentasjon av kontrollsporet mv. og dokumentasjon av balansen”, jf. § 13 første ledd nr. 3. Det gjeldende språkkravet knyttet til dette regnskapsmaterialet fremgår av bokføringsloven § 12. Bestemmelsen lyder i sin helhet som følger:

Spesifikasjoner og dokumentasjon som nevnt i § 13 første ledd nr. 2 og 3, som er utarbeidet av den bokføringspliktige, skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk, med mindre departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.

Den generelle hovedregel er med andre ord at all dokumentasjon som de bokføringspliktige selv utarbeider skal være på enten norsk, svensk, dansk eller engelsk, men det er kun spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering og dokumentasjon av regnskapssystemet som faller inn under bestemmelsen. Samtidig følger det av bokføringsloven § 14 tredje ledd at kontrollmyndighetene kan kreve at de bokføringspliktige oversetter regnskapsmateriale som er utarbeidet på annet språk enn norsk, dansk, svensk eller engelsk, til et av disse språkene.

2.2.4 Generell selskapsrett For spørsmål som omhandler generell drift av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper i Norge gjelder rettsreglene i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Felles for disse lovene er at de regulerer problemstillinger knyttet til etablering, styring, og andre forhold relatert til driften av aksjeselskaper. Den viktigste forskjellen på lovene er at der aksjeloven er utarbeidet for selskap med få aksjeeiere og der aksjene typisk ikke er så lett omsettelige, er allmennaksjeloven for store selskaper med betydelig likviditet i aksjene (Woxholt, 2012).

Allmennaksjeloven inneholder en bestemmelse som utrykkelig omhandler en språkrelatert problemstilling. Den aktuelle bestemmelsen finnes i kapittel 13 VII om fusjon over landegrensene. Dersom to eller flere selskaper vurderer å slå sammen sine samlede virksomheter, vil forhandlingene om dette som regel føre frem til en fusjonsplan (jf. allmennaksjeloven § 13–26; se også Bråthen, 2013, s. 219–227). Allmennaksjeloven § 13-28 oppstiller et krav til sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen når det dreier seg om en internasjonal fusjon, og bestemmelsen lyder i helhet som følger:

(1) Styret i hvert selskap som deltar i fusjonen, skal sørge for at det utarbeides en sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen. Redegjørelsen skal utarbeides av en eller flere uavhengige sakkyndige. Selskapene kan likevel i fellesskap anmode den ansvarlige myndighet i en EØS-stat hvor et av de deltakende selskapene er registrert, om å oppnevne en eller flere uavhengige sakkyndige, eller i fellesskap engasjere en eller flere uavhengige sakkyndige som er godkjent av en slik myndighet, til å gjennomgå den felles fusjonsplanen og utarbeide en felles skriftlig redegjørelse til alle aksjeeierne i de deltakende selskapene.

(2) Som uavhengig sakkyndig etter første ledd annet punktum skal benyttes en revisor. Det samme gjelder der selskapene engasjerer norsk uavhengig sakkyndig etter reglene i første ledd tredje punktum. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre yrkesgrupper kan benyttes som uavhengige sakkyndige etter første ledd.

(3) Redegjørelsen skal minst ha det innhold som følger av § 13-10. Redegjørelsen skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne senest en måned før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen. Dersom felles skriftlig redegjørelse etter første ledd tredje punktum er utarbeidet på et annet språk enn norsk, svensk eller dansk, skal en autorisert oversettelse av redegjørelsen til norsk gjøres tilgjengelig for aksjeeierne innen fristen i annet punktum.

(4) Kravet om sakkyndig redegjørelse etter første til tredje ledd gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapene som deltar i fusjonen, samtykker til dette.

Her er det særlig verdt å merke seg ordlyden i tredje ledd, som krever at den skriftlige redegjørelsen skal foreligge på et skandinavisk språk. Det følger imidlertid et viktig unntak av

30 fjerde ledd, som gir en generell hjemmel for å unnlate å utarbeide en sakkyndig redegjørelse. Denne hjemmelen gir også rom for å lempe språkkravet i tredje ledd dersom samtlige involverte aksjeeiere godtar dette.

En lignende bestemmelse er ikke direkte formulert i aksjeloven, men det fremgår av aksjeloven § 13-25 at allmennaksjelovens regler om fusjon over landegrensene også gjelder for aksjeselskap som reguleres av aksjeloven (jf. asl. § 1-1):

Ved fusjon mellom ett eller flere aksjeselskaper og ett eller flere utenlandske selskaper med begrenset ansvar som har sitt registrerte forretningskontor eller sitt hovedkontor i en annen EØS-stat, og som er underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge, gjelder bestemmelsene i §§ 13-25 til 13-36 i lov om allmennaksjeselskaper tilsvarende. Et aksjeselskap kan bare fusjoneres med et utenlandsk selskap etter første punktum som har en selskapsform som etter sin stats selskapslovgivning svarer til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Fusjoner som involverer utenlandske selskaper som tilsvarer ansvarlig selskap, selskaper med delt ansvar, eller kommandittselskaper vil ikke omfattes av reglene i allmennaksjeloven §§ 13-25 til 13-36 om fusjon over landegrensene. For fullstendighets skyld kan derfor lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) nevnes i denne oversikten. Selskapsloven oppstiller imidlertid ingen krav til språkvalg eller bruk av språk, og det finnes heller ingen regler som tilsvarer reglene i aksjelovene rundt språkrelaterte spørsmål i forbindelse med fusjon over landegrensene.

En annen situasjon hvor språkforskjeller kan tenkes å påvirke selskapenes interne arbeidsprosesser, er ved styrets forvaltning av selskapet. I aksjeselskap og allmennaksjeselskap har styret det overordnede ansvaret for forsvarlig organisering av virksomheten, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-12 (1). Ettersom flere internasjonalt orienterte virksomheter i større eller mindre grad har gått over til å benytte engelsk som konsernspråk, reiser det også spørsmål om bruk av engelsk blant styremedlemmene. I en tolkningsuttalelse fra lovavdelingen om ”engelsk som arbeidsspråk i styrer” kommer følgende synspunkt til uttrykk (Justis- og beredskapsdepartementet, 2001): ”Det må etter vårt syn legges til grunn som en forutsetning etter aksjeloven at styremøter skal gjennomføres på en slik måte at det enkelte styremedlem kan delta i drøftelsene og kommunisere med de andre medlemmene.” Uttalelsen viser deretter til omtalen av spørsmålet i odelstingsproposisjonen til aksjeloven (Ot.prp. nr. 36 (1993–1994, s. 211):

Når det gjelder norsk som arbeidsspråk, må det være en forutsetning etter loven at møtet gjen- nomføres på en slik måte at deltakerne kan kommunisere med hverandre. Dette synspunktet ble lagt til grunn av kommunalministeren i Stortingets spørretime 23 april 1975 i forhold til aksjeloven av 1957. Løsningen må være den samme etter gjeldende aksjelov, og også etter utkastet. Kommunalministeren uttalte følgende (St tid s 3708):

”Etter aksjelovens regler skal beslutningene i styrer og bedriftsforsamlinger skje i møter. Møte- ne må gi anledning til forutgående meningsutveksling. En selvsagt forutsetning for at det skal kunne finne sted meningsutveksling, er at man finner en løsning på de språkproblemer som foreligger mellom medlemmene i styret. Dette innebærer at det må sørges for oversettelse fra det ene språk til det andre. Å gjennomføre et møtespråk som hindrer enkelte medlemmer i å delta i drøftelsene og beslutningene, er etter min mening i strid med forutsetningene for aksjelovens regler.”

I praksis betyr dette ofte at styremøtene må gjennomføres på norsk. Departementet går likevel ikke inn for at det oppstilles et forbud i loven mot at styremedlemmene bruker andre språk enn norsk under styremøter. Det kan tenkes mange tilfeller hvor et annet møtespråk er praktisk, og hvor det heller ikke kan reises vesentlige innvendinger mot at ett eller flere styremedlemmer uttrykker seg på annet enn norsk. Å formulere en regel som tar tilstrekkelig høyde for dette, er vanskelig. Departementet viser for øvrig til at det som omtalt ovenfor, også uten en uttrykkelig lovregel er en forutsetning etter utkastet at møtet gjennomføres på en slik måte at det enkelte styremedlem kan delta i drøftelsene og kommunisere med de andre medlemmene.

Særlig Landsorganisasjonen i Norge (LO) tok til orde for at norsk normalt skal være hoved- språk for styremøtene. Dette synspunktet ble også uttrykkelig gjort rede for i Ot.prp. nr. 23 (1996–1997, s. 149) hvor følende er sitert fra LOs høringsuttalelse:

Et tilbakevendende spørsmål fra LO-medlemmer som er ansatterepresentanter i styrer, er hvilke dokumenter de har krav på og på hvilket tidspunkt de har krav på å få disse og om de kan kreves på norsk. LO krever at alle relevante dokumenter skal være tilgjengelige på norsk. Videre må det lovfestes rett til nødvendig tolkehjelp på selskapets regning, dersom styremøter ikke foregår på norsk. Det forutsettes at norsk normalt er arbeidsspråket.

Som det fremgår av tolkningsuttalelsen fra lovavdelingen er det imidlertid ikke slått fast et formelt krav om at norsk skal benyttes som arbeidsspråk i styrer.

2.3 Oversikt over norsk språkpolitikk Den overordnede språkpolitikken i Norge kan sies å ha sitt opphav i to omfattende dokumenter. Språkrådet, utarbeidet i 2004–2005 en strategi for en nasjonal språkpolitikk i Norge. Dette dokumentet fikk tittelen ”Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi” (Språkrådet, 2005). I 2008 ble St.meld. nr. 35 (2007–2008) ”Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk” (Språkmeldingen) utarbeidet av Kultur- og Kirkedepartementet. Meldingen ble behandlet i Innst. S. nr. 184 (2008–2009) ”Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk.” I tillegg til disse dokumentene er det verdt å nevne at Norge har sluttet

32 seg til Den nordiske språkdeklarasjonen av 2006 som er utarbeidet av Nordisk Ministerråd. Deklarasjonen danner grunnlaget for en felles nordisk språkpolitikk med det formål å skape en felles plattform og sammenheng i Nordisk Ministerråds språksatsinger (Nordisk Ministerråd, 2006).

Denne seksjonen vil gi en kort oversikt over de tre dokumentene som til sammen danner grunnlaget for statens offisielle språkpolitikk i Norge. Gjennomgangen vil fokusere på overordnede mål med språkpolitikken, samt dokumentenes behandling av språkpolitiske spørsmål spesielt for næringslivet.

2.3.1 Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi Arbeidet med dokumentet ”Norsk i hundre!” ble satt i gang av Språkrådet i 2004 med professor i nordisk språkvitenskap Gjert Kristoffersen som leder for en strategigruppe bestående av ytterligere seks medlemmer. Strategigruppens mandat ble definert på følgende måte (Språkrådet, 2005, s. 11): ”Strategigruppa skal utarbeide et dokument som drøfter utfordringer og oppsetter mål for den nasjonale språkpolitikken.” Målet med å utarbeide en strategi for den nasjonale språkpolitikken kommer, ifølge strategigruppen (Språkrådet, 2005, s. 12) til uttrykk gjennom et grunnleggende ønske om å bevare det norske språkets stilling i Norge. Dette synspunktet ligger til grunn for følgende målsetting: ”Det overordnede målet for en nasjonal språkpolitikk i denne perioden [2005–2105] er at norsk, bokmål og nynorsk, skal forbli et samfunnsbærende og fullverdig språk. Det er derfor vi må forme en offensiv forsvarspolitikk.”

Strategidokumentet ”Norsk i hundre!” fremsetter det synspunkt at et felles samfunnsbærende og fullverdig språk – et felles nasjonalspråk – er et viktig fundament for et velfungerende norsk demokrati. ”Norsk i hundre!” poengterer også at et felles nasjonalspråk er avgjørende for samfunnets sikkerhet og for en effektiv ressursutnyttelse i samfunnet (Språkrådet, 2005, s. 10). På bakgrunn av dette slår dokumentet fast at ”det overordnede målet for en språksikringspolitikk er at norsk skal være det naturlige språkvalget i alle situasjoner der det ikke er nødvendig å bruke et fremmedspråk” (Språkrådet, 2005, s. 85).

Nettopp denne siste formuleringen er av særlig betydning for næringslivet, som omtales i ”Norsk i hundre!” som et språkdomene hvor språkbrukere er under betydelig press til å 33 kommunisere på engelsk. Her heter det blant annet at ”Næringslivet er ved siden av høyere utdanning og forskning det domenet som er mest utsatt for press fra engelsk” (Språkrådet, 2005, s. 107). Selv om strategidokumentet anerkjenner at de internasjonalt orienterte delene av næringslivet har behov for å kommunisere på andre språk enn norsk, og da i hovedsak engelsk, stiller strategigruppen spørsmål ved om den omfattende bruken av engelsk kan få negative konsekvenser for produktivitet og trivsel på norske arbeidsplasser. ”Norsk i hundre!” kommer derfor med en sterk anbefaling om at næringslivet ”må prioriteres språkpolitisk i årene fremover” (Språkrådet, 2005, s. 107).

Strategigruppen er imidlertid noe tilbakeholden med hvilke initiativer den ønsker å sette i gang for at ambisjonen om å fokusere på språkbruk i næringslivet etterleves i praksis. Holdningsskapende arbeid anses for å være det viktigste virkemiddelet (Språkrådet, 2005, s. 116): ”En viktig del av framtidas språkpolitikk må være å søke å utvikle en holdning i næringslivet om at det selv har et samfunnsansvar for å bidra til at norsk i framtida forblir det samfunnsbærende nasjonalspråket.” Som del av dette holdningsskapende arbeidet utarbeidet Språkrådet i samarbeid med Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i 2009 noen retningslinjer for bruk av språk i næringslivet, som ble lansert i form av en språkplakat kalt ”Språkvett for næringslivet”. Disse retningslinjene inneholder Språkrådets anbefalinger til bruk av språk i norske virksomheter, med særlig fokus på å fremme bruken av norsk i selskapenes kommunikasjon. Plakaten er utarbeidet i bokmål og nynorsk, og bokmålsversjonen av plakaten er lagt ved i vedlegg 4.

Mye av Språkrådets holdningsskapende arbeid handler om å oppfordre virksomheter til å bruke norsk i sin kommunikasjon, eller utarbeide flere språkversjoner i situasjoner hvor det er behov for ett eller flere fremmedspråk i tillegg til norsk. Parallellspråklighet – dvs. hvor to eller flere språk benyttes parallelt – er et sentralt prinsipp i Språkrådets rapport ”Norsk i hundre!”. Her defineres parallellspråklighet som ”domener der to eller flere språk er i bruk, og der ett språk, i vårt tilfelle norsk, alltid vil være det foretrukne språkvalget når det ikke er nødvendig å bruke et fremmedspråk” (Språkrådet, 2005, s. 15). Språkrådets behandling av parallellspråklighet innebærer imidlertid at parallellspråklighet ikke bare fremstår som et prinsipp, men også som en strategi for å redusere risikoen for domenetap: ”Det overordnede målet for språkpolitikken må være å hindre slike domenetap for norsk ved at en greier å etablere de utsatte domenene som parallellspråklige” skriver Språkrådet (2005, s. 35).

Lovgivning blir derimot ikke ansett for en hensiktsmessig innfallsvinkel for å skape riktige holdninger til norsk språk i næringslivet. Språkrådet uttaler at norske virksomheter selv er ansvarlige for å ivareta det norske språkets status i Norge, og at dette ansvaret faller inn under bedriftenes generelle samfunnsansvar på linje med andre former for samfunnsansvarlig virksomhetsdrift (Språkrådet, 2005, s. 116). Det fremgår av Språkrådets behandling av lovreguleringsproblematikken i ”Norsk i hundre!” samt etterfølgende uttalelser fra Språkrådets side at rådet generelt har en meget forsiktig tilnærming til språkspørsmål som faller inn under utøvelsen av privatøkonomisk virksomhet. I Språkrådets statusrapport for 2010 kommer Språkrådet blant annet med følgende uttalelse (Språkrådet, 2010c, s. 32):

Språkbruken i næringslivet og arbeidslivet er lite lovregulert. […] Det har også vore sett i verk få språkpolitiske tiltak i denne sektoren, blant anna fordi den private eigedomsretten set klare grenser for kva styresmaktene har lov til.

Samtidig tar strategigruppen bak ”Norsk i hundre!” til orde for at språklige rettigheter knyttet til bruk av språk i næringslivet bør etableres ved lov i tre særlige tilfeller. Det gjelder for det første forbrukernes og arbeidstakeres rett til å motta produktinformasjon på norsk, og særlig for produkter hvor feilaktig bruk kan være potensielt skadelig for forbrukere og arbeidstakere. For det andre poengteres det at all informasjon og dokumentasjon knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS), herunder bruk av utstyr og maskiner på arbeidsplassen, skal foreligger på arbeidstakeren morsmål. En tredje språklig rettighet i arbeidslivet gjelder arbeidstakernes rett til norskspråklige arbeidsavtaler, sluttattester og andre lovpålagte dokumenter. Språkrådet legger også vekt på at ingen arbeidstakere skal diskrimineres fra sin rett til medbestemmelse i arbeidslivet, eller utestenges fra forhandlinger eller andre bedriftsdemokratitiske prosesser på grunn av språkkunnskaper. Dette er rettigheter hvor det er ”viktig at det sikres gjennom lov at grunnleggende dokumenter som stiftelsesdokumenter, vedtekter, årsberetninger og årsregnskap fremdeles utarbeides og sendes ut på norsk” (Språkrådet, 2005, s. 117).

2.3.2 St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk. Språkmeldingen (2008) ble utarbeidet av Kultur- og kirkedepartementet med det formål å ”leggja grunnlaget for ein ny, strategisk språkpolitikk med eit heilskapeles perspektiv på språk og samfunn” (s. 13). Stortingsmeldingen har bakgrunn i tre eksplisitt uttalte forhold. For det første refererer meldingen til Soria Moria-erklæringen fra 2005 som dannet grunnlaget for Jens Stoltenbergs andre regjering utgått av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk

Venstreparti i perioden 2005–2009. I Soria Moria-erklæringen (2005, s. 62) heter det at: ”Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv.”

De to andre grunnene til at Språkmeldingen kom i stand har sammenheng med en omorganisering av Språkrådet og Språkrådets virksomhet. Fra 1972 og frem til 2005 var Språkrådet (tidligere ”Norsk språkråd”) organisert som et råd bestående av ulike institusjoner og organisasjoner, i tillegg til et styre og et fast sekretariat. Dette ble gjort om i 2006 da det ble besluttet at Språkrådet i stedet skulle ledes av et departementsoppnevnt styre bestående av ulike fagråd, for å sikre en bred samfunnsmessig forankring av Språkrådets arbeid. I forbindelse med omorganiseringen av Språkrådet i 2006 pekte Språkrådet blant annet på behovet for en overordnet, nasjonal språkpolitikk i strategidokumentet ”Norsk i hundre!” (2005). Kultur- og kirkedepartementet henviser til utredningen i ”Norsk i hundre!” (2005) som en tredje bakenforliggende årsak for Språkmeldingen.

Formålet med Språkmeldingen er tydelig språkpolitisk motivert. Dette fremgår av formuleringen: ”Hovudgrepet i meldinga er framlegget om å etablera språkpolitikk som eit heilskapleg, sektorovergripande politikkområde med kulturpolitisk forankring.” (s. 22) Denne motivasjonen løper som en rød tråd gjennom rapporten, som diskuterer bruk av språk og språkvalg på en rekke samfunnsområder. Fokuset på å utvikle en helhetlig språkpolitikk som omfavner alle former for språkbruk i samfunnet kommer også tydelig frem i rapportens innhold. Et sentralt gjennomgangstema i rapporten, og dermed et viktig poeng i språkpolitikken som sådan, er vernet om det norske språk i Norge. Meldingen sår liten tvil om hva målet med språkpolitikken skal være: ”Det overordna målet med språkpolitikken må difor væra å sikra det norske språkets posisjon som eit fullverdig, samfunnsberande språk i Noreg.” (s. 22). De to begrepene ”samfunnsberande” og ”fullverdig” er beskrivelser som går igjen i rapportens utredning om det norske språkets status. Begrepene defineres på følgende måte (s. 22):

Med omgrepet samfunnsberande språk er meint eit overordna fellesspråk som i eit moderne, fleirkulturelt samfunn blir brukt til administrasjon og samfunnsdebatt, som held storsamfunnet saman og gjev det identitet, samstundes som det også gjev gode leve- og utviklingsvilkår for alle dei språklege delkulturane som finst i samfunnet. At språket er komplett eller fullverdig, betyr at det i tillegg har slik status at det kan brukast i alle samanhengar, og at det har utvikla eit spesialisert ordforråd som gjer at det er i 36

levande bruk i alle delar av samfunnslivet, på alle språklege bruksområde og i alle språklege bruksfunksjonar.

I tillegg til å skissere hovedprinsippene bak en generell språkpolitikk i Norge, gjennomgår Språkmeldingen også situasjonen for det norske språk på spesifikke samfunnsområder, deriblant språkbruk i nærings- og arbeidslivet. Språkmeldingen legger seg på den samme linjen som Språkrådet når det henvises til Språkrådets rapport ”Norsk i hundre!” som også diskuterer det norske språkets stilling i næringslivet. At næringslivet er under et betydelig press fra engelsk er et synspunkt som gjengis i Språkmeldingen (s. 124), og det vises blant annet til bruken av engelsk som konsernspråk i internasjonalt orienterte virksomheter som en av årsakene til at norsk oppleves å være særlig utsatt i denne sektoren (s. 125–126).

Språkmeldingen bygger også i stor grad på ”Norsk i hundre!”s diskusjon av hvorvidt språk i nærings- og arbeidslivet bør være underlagt statlig regulering. I denne forbindelse nevner Språkmeldingen muligheten for å benytte lovregulering for å sikre retten til norskspråklig produktinformasjon, sikre arbeidstakernes rett til dokumentasjon om helse, miljø og sikkerhet på norsk eller annet morsmål, samt arbeidsavtaler, sluttattester og andre lovpålagte dokumenter, i tillegg til stiftelsesdokumenter, vedtekter, årsrapporter og årsregnskap (jf. seksjon 2.3.1). Denne gjennomgangen (Språkmeldingen, 2008, s. 127) er med andre ord identisk med diskusjonen ”Norsk i hundre!” (Språkrådet, 2005, s. 116–117) legger opp til om lovregulering av språk. I Språkmeldingen avsluttes gjennomgangen med følgende bemerkning fra Kultur- og kirkedepartementet (s. 127):

Departementet vil gå gjennom kva behov det er, og kva opningar som finst, for å bruka lov eller anna regelverk for å sikra norskspråkleg produktinformasjon, helse-, miljø- og tryggleiksdokumentasjon og avtaledokumentasjon, dessuten for å unngå at språkbarrierar svekkjer grunnlaget for medråderett og demokrati i arbeidslivet.

På tross av at gjennomgangen i Språkmeldingen kan tolkes som en sterk oppfordring om å styrke det norske språkets status i næringslivet, avsluttes diskusjonen med en oppsummerende vurdering der det langt på vei åpnes opp for en parallellspråklig strategi: ”At morsmålet i større grad bør brukast der det let seg gjera, inneber likevel ikkje at det blir overflødig å bruka engelsk i framtidig nærings- og arbeidsliv. Poenget må vera å finna ein optimal balanse mellom framandspråk og norsk.” (s. 127).

Parallellspråklighet er som nevnt også et sentralt tema i ”Norsk i hundre!”, hvor bruken av engelsk og norsk om hverandre blir fremstilt som en mulig strategi for å forhindre et fullstendig domenetap for norsk. Språkrådets definisjon av parallellspråklighet (Språkrådet, 2005, s. 15) legges også til grunn i Språkmeldingens behandling av begrepet. Her omtales Språkrådets forståelse av begrepet ”parallellspråklighet” som ”parallellspråksbruk med preferanse for norsk”. Kirke- og kulturdepartementet støtter opp om dette prinsippet ved å slå fast (Språkmeldingen, 2008, s. 99): ”At norsk skal vera det føretrekte språket i Noreg, det naturlege språklege førstevalet, må vera eit grunnleggjande språkpolitisk prinsipp.”

2.3.3 Deklarasjon om nordisk språkpolitikk Deklarasjon om nordisk språkpolitikk, også kalt ”Språkdeklarasjonen”, ble utarbeidet av Nordisk Ministerråd i 2006 og signert av de relevante ministerne for de nordiske landene. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal signerte deklarasjonen på Norges vegne. Språkdeklarasjonen er ment å definere felles språkpolitiske mål for de nordiske landene med den hensikt å skape et overordnet rammeverk og stake ut en felles retning for nordiske initiativer på området. De felles språkpolitiske målene i deklarasjonen er mål som ”de nordiske landene er enige om å følgje opp i sitt nasjonale språkpolitiske arbeide.” (Nordisk Ministerråd, 2015). Språkdeklarasjonen er ikke juridisk bindende, og er derfor ikke gjennomført i norsk lovgivning. Det er også verdt å poengtere at selv om deklarasjonen angir en felles retning for de nordiske landenes språkpolitikk, er det likevel opp til hver nasjon å sikre at intensjonene i deklarasjonen overholdes på nasjonalt plan (Nordisk Ministerråd, 2006).

Hovedmålet og den grunnleggende motivasjonen bak Språkdeklarasjonen minner mye om de språkpolitiske målene som skisseres i Språkrådets strategirapport ”Norsk i hundre!” (2005), og Språkmeldingen (2008). I Språkdeklarasjonen (2006, s. 62) heter det at:

Utgangspunktet for den nordiske språkpolitikken er at Nordens samfunnsbærende språk er og forblir sterke og levende, at de som er samfunnsbærende, forblir samfunnsbærende, og at det nordiske samarbeidet fremover foregår på de skandinaviske språkene, dvs. dansk, norsk og svensk.

Språkdeklarasjonens fokus på å styrke de nasjonale språkenes status og stilling i de nordiske landene har derfor mye til felles med målsettingene som presenteres i de norske språkpolitiske dokumentene.

I tillegg til et eksplitt ønske om å styrke hvert enkelt nasjonalspråk, uttrykker Språkdeklarasjonen også et ønske om å styrke det nordiske språkfellesskapet og forståelsen av andre nordiske språk i Norden. Hensynet til en felles nordisk språkforståelse kommer blant annet til uttrykk ved følgende formulering (Nordisk Ministerråd, 2006, s. 64): ”Nordisk språkfellesskap kjennetegnes av borgernes streben etter å forstå og respektere hverandres morsmål.” Dette er et språkpolitisk mål som i mindre grad trekkes frem i den uttalte norske språkpolitikken, som nærmest utelukkende fokuserer på det norske språkets rolle i Norge, med liten vekt på den rollen det norske språket spiller overfor andre nordiske språk.

Uavhengig av dette er det en klar likhet mellom Språkdeklarasjonen (2006) på den ene siden og ”Norsk i hundre!” (Språkrådet, 2005) og Språkmeldingen (2008) på den andre siden når det gjelder synet på parallellspråklighet mellom nordiske språk og engelsk. I Språkdeklarasjonen (Nordisk Ministerråd, 2006, s. 63) defineres parallellspråklighet som: ”samtidig bruk av flere språk innenfor ett eller flere områder. Det ene språket slår ikke ut det andre, men språkene brukes parallelt.” Det er verdt å merke seg at denne definisjonen skiller seg fra definisjonen av parallellspråklighet i ”Norsk i hundre!”, hvor språkbrukere oppfordres til å anvende norsk i situasjoner som ikke krever at kommunikasjonen foregår på et annet språk, i.e. formuleringen ”[norsk] alltid vil være det foretrukne språkvalget” (Språkrådet, 2005, s. 15). Språkdeklarasjonens definisjon av parallellspråklighet kan derfor beskrives som en mer nøytral definisjon enn Språkrådets definisjon, som fremstår klart normativt motivert og hvor ønsket om å fremme bruken av norsk tydelig skinner igjennom.

I tillegg til en kort redegjørelse for hva parallellspråklighet i praksis innebærer, stiller Språkdeklarasjonen opp en rekke retningslinjer for gjennomføringen av en konsekvent politikk for parallellspråklighet i Norden. I denne forbindelse nevnes seks eksplisitte områder hvor innbyggere i Norden bør ha ”særlig gode forutsetninger for å utvikle parallellspråklighet mellom engelsk og ett eller flere av Nordens språk” (Nordisk Ministerråd, 2006, s. 63). Områdene det refereres til er vitenskap; vitenskapelig formidling; undervisningssituasjoner; vitenskapelige institusjoner; nordiske terminologiorganer; og foretak og arbeidsmarkedsorganisasjoner. Det er særlig interessant i denne sammenheng at Språkdeklarasjonen uttrykkelig nevner parallellspråklighet i næringslivet som en naturlig utvikling fremover ved å understreke at ”foretak og arbeidsmarkedsorganisasjoner bør oppfordres til å utvikle strategier for parallellspråklighet” (Nordisk Ministerråd, 2006, s. 64). 39

Det gis derimot få anvisninger på hvordan næringslivsaktører i Norden bør oppfordres til å utvikle de nevnte strategiene for parallellspråklighet eller hva disse strategiene bør inneholde for å gi mest mulig effektivt resultat ved bruk av to eller flere språk på samme tid.

3 Metode 3.1 Kvantitativ og kvalitativ tilnærming til norske bedrifters språkpraksis Som nevnt i seksjon 1.2 tar denne oppgaven sikte på å besvare to overordnede problemstillinger. Som svar på den første problemstillingen – hvordan reguleres selskapenes språkbruk og språkpraksis i det gjeldende lovverket? – presenterte forrige kapittel en oversikt over lovbestemmelser og forskrifter som inneholder krav til språkbruk og språkpraksis på selskapsrettens område. For å undersøke måten og omfanget norske bedrifter etterlever språkkravene de er pålagt etter det gjeldende lovverket, rettes fokus nå mot regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Dette kapittelet vil gjøre rede for de kvantitative og kvalitative forskningsmetoder som er benyttet i forbindelse med oppgavens undersøkelse av språkpraksis blant Norges 500 største bedrifter målt etter omsetning for regnskapsåret 2015 (Kapital, 2016). Undersøkelsen ble gjennomført for å besvare oppgavens annen problemstilling: På hvilken måte og i hvilken grad etterlever norske selskaper språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd?

Denne oppgavens tematiske avgresning – språklig regulering av norsk selskapsrett – innebærer at oppgaven utgjør en ”casestudie”. En casestudie kan ifølge Yin (1994, s. 23) defineres som ”en empirisk undersøkelse som undersøker et moderne fenomen i sin virkelige kontekst der grensene mellom fenomen og kontekst ikke er tydelig; og hvor flere typer data benyttes” (min oversettelse11). I samsvar med Yins definisjon av casestudier vil også dette casestudiet av språkpraksis blant norske selskaper dra nytte av både kvantitative og kvalitative data, hvilket gjerne omtales som et ”mixed method study” (Brannen, 2005) eller ”kombinasjonsstudie” på norsk.

Det hevdes gjerne i forskningslitteraturen at en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode øker validiteten til undersøkelsens resultater (e.g. Eisenhardt, 1989). En forskningsdesign som gjør nytte av ulike typer datamateriale kan med andre ord bidra til at undersøkelsen i større grad genererer sannferdige resultater i tråd med undersøkelsens formål. Hurmerinta and Nummela (2011) beskriver hvordan dette kan oppnås ved at kvantitativ og kvalitativ metode integreres i en såkalt ”aggregated strategy”, eller ”aggregert strategi”, der bruken av ulike metoder legger til rette for at andre metoder kan benyttes. Hurmerinta og

11 ”an empirical inquiry that investigates a contemporary phenomenon within its real-life context when the boundaries between phenomenon and context are not clearly evident; and in which multiple sources of evidence are used”.

Nummela (2011, s. 223) argumenterer for at ”[d]enne aggregerte strategien kan åpne opp for at forskerne får en dypere forståelse av fenomenet som undersøkes [...] Økt innsikt kommer hovedsakelig av at ulike typer data integreres og tolkes samtidig” (min oversettelse12). En kombinasjonsstudie som benytter en aggregert strategi skal være særlig fordelaktig for studier som gjennomføres på områder der det finnes lite tidligere forskning, hevder Hurmerinta og Nummela (2011), hvilket er tilfelle nettopp for undersøkelsen som gjennomføres for å besvare denne oppgavens empirisk-orienterte problemstilling.

Ved gjennomføringen av denne undersøkelsen ble kvantitativ og kvalitativ metode benyttet om hverandre på undersøkelsens ulike stadier, herunder datainnsamling, databehandling og dataanalyse. Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter dannet grunnlaget for den kvantitative datainnsamlingen, som i korte trekk gikk ut på å kartlegge disse selskapenes språkbruk i forbindelse med rapportering av årsregnskapet for 2015. Det innsamlede datamaterialet ble deretter sortert og behandlet med det formål å forberede analysen av datamaterialet. Her kom det blant annet frem at 93 av de 500 Kapital-selskapene har fått tillatelse fra Skattedirektoratet til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på engelsk. Den mest omfattende delen av dataanalysen innebærer derfor en kvalitativ analyse av Skattedirektoratets dispensasjoner fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. I tillegg til at dispensasjonene blir analysert etter innhold ved en grundig gjennomgang av de momentene Skattedirektoratet har lagt vekt på i sin dispensasjonsvurdering, vil analysen også legge vekt på forekomsten av de ulike momentene i samtlige tillatelser. Denne delen av analysen inneholder derfor et kvalitativt element som er med på å understøtte analysens kvalitative resultater.

De tre etterfølgende seksjonene vil gjøre nærmere rede for oppgavens metodebruk i forbindelse med datainnsamling (3.2), databehandling (3.3) og dataanalyse (3.4).

3.2 Datainnsamling Datamaterialet som ligger til grunn for oppgavens empiriske analyse kommer hovedsakelig fra tre databaser/nettsteder. Som tidligere nevnt er Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter målt etter omsetning utgangspunktet for den kvantitative datainnsamlingen. Listen

12 ”[t]his aggregated strategy may allow researchers to gain deeper understanding of the phenomenon under investigation, [...]. Improved knowledge creation is mainly due to the integration of different tupes of data and joint interpretation of the findings.”

42 over disse 500 selskapene er tilgjengelig på nettstedet http://www.kapital500.no/. For hvert av de 500 selskapene på listen, finnes det i Kapitals database opplysninger om selskapets omsetning, driftsresultat, resultat etter skatt, egenkapital, resultatmargin, EK-andel og EK- avkastning og driftsresultat. Databasen inneholder også opplysninger om antall ansatte, samt hvilken bransje selskapet opererer innenfor.

Det skal imidlertid presiseres at Kapital 500-listen baserer seg på selskapenes totalsituasjon, og ikke kun deres drift i Norge. Informasjon om antall ansatte i selskapet og selskapets omsetning refererer derfor til det totale antall ansatte i selskapet og selskapets totale omsetning. Som utgangspunkt er datterselskaper til norske selskaper ikke medregnet i tallmaterialet som legges til grunn for Kapitals rangering. Dette forklarer Kapital på følgende måte (Kapital, 2016):

Datterselskaper til norske selskaper er ikke med på listen. Det gjelder for eksempel Color Line som er en del av O. N. Sunde eller DnB NORs datterselskap Vital. De som likevel mener at de finner et par datterselskaper på listen vår, har helt rett i det. Årsaken er at morselskapenes tall eller konserntallene ikke er klare ved publisering, og da tar vi med tallene for datterselskapene for å få et så komplett bilde som mulig.

Til gjengjeld har Kapital inkludert enkelte utenlandskregistrerte selskaper i oversikten. Dette begrunnes ut fra deres størrelse og posisjon i det norske markedet (Kapital, 2016):

Vi har også tatt med noen selskaper som vi ikke finner igjen tallene til i Brønnøysund. Disse utenlandskregistrerte selskapene er nesten utelukkende virksomheter som noteres på Oslo Børs og dessuten har dominerende norske eiere. Her finner vi i første rekke regnskaper ført i dollar, og vi har da brukt Norges Banks snittkurs for hele året for å finne omsetningen. En liten håndfull norske selskaper fører også sine regnskaper i euro.

Ettersom denne oppgaven primært fokuserer på selskapenes språkbruk og språkpraksis er opplysninger om selskapets omsetning og driftsresultater ikke avgjørende for den etterfølgende analysen av datamaterialet, men det er likevel en fordel å være klar over disse premissene.

Brønnøysundregistrene ble benyttet for å få tilgang til Kapital 500-selskapenes årsregnskap. Etter regnskapsloven § 8-1 første ledd er årsregnskap offentlige dokumenter, og disse kan bestilles elektronisk gjennom Brønnøysundregistrenes nettbutikk https://www.brreg.no/. Brønnøysundregistrenes database ble benyttet til å søke opp årsregnskap for samtlige av de 500 Kapital-selskapene for regnskapsåret 2015. Da åtte av selskapene på listen ikke var regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 pkt. 1–13 eller ikke hadde sendt inn årsregnskap 43 for regnskapsåret 2015, ble det bestilt totalt 492 årsregnskap fra Brønnøysundregistrene. For hvert av disse årsregnskapene ble det som del av datainnsamlingen registrert hvilket språk regnskapet var skrevet på og om regnskapet forelå i flere språkversjoner.

Med tanke på at prinsippet om parallellspråklighet i stor grad er et gjennomgangstema i statens overordnede språkpolitikk, er praksisen med å utarbeide parallelle språkversjoner interessant sett i lys av denne oppgavens problemstilling. Enkelte av selskapene hadde sendt inn regnskapet på ett eller to språk i tillegg til norsk til Regnskapsregisteret, og disse ble umiddelbart registrert som parallelle språkversjoner. For de selskapene hvor det kun var registrert en språkversjon i Regnskapsregisteret, ble selskapets hjemmeside sjekket for alternative språkversjoner. Blant disse selskapene var det flere som kun hadde sendt inn en norskspråklig versjon av regnskapet til Regnskapsregisteret (hvilket er i tråd med regnskapsloven § 3-4 tredje ledd) mens det samtidig var mulig å oppdrive en engelsk eller annen fremmedspråklig versjon av regnskapet på nettsider henvendt til selskapets investorer. I enkelte tilfeller der det norske selskapet er datterselskap til et utenlandsk selskap, inngikk informasjon om selskapets norske drift i morsselskapets årsregnskap. Dette ble også regnet som en fremmedspråklig versjon av regnskapet, dersom informasjonen om det norske selskapet var på et så detaljert nivå at det var mulig å tilegne seg inngående kunnskap om det norske selskapets økonomiske resultater. I de fleste av disse tilfellene forelå morsselskapets regnskap på engelsk, men andre språkversjoner forekom også, herunder svensk, dansk, tysk og fransk. Det er imidlertid vanskelig å si med 100 % sikkerhet at samtlige språkversjoner ble registrert i forbindelse med datainnsamlingen. Det kan for eksempel tenkes at det er mulig å oppdrive årsregnskap fra andre informasjonskilder enn de som ble benyttet i denne sammenheng, eller at en komplisert konsernstruktur har ført til at enkelte fremmedspråklige årsregnskap ble oversett. Det kan også forekomme at informasjon om norske selskaper er skrevet på et språk som er såpass fremmed at det simpelthen ikke var mulig å plukke det opp på grunn av manglene språkkunnskaper. Selv om det er viktig å komme med denne presiseringen, har det likevel liten innflytelse på kvaliteten av dataanalysen som sådan, ettersom fokuset her er rettet mot selskaper i Norge og deres språkpraksis.

For de selskapene som har fått tillatelse til utarbeide årsregnskap på engelsk i samsvar med unntaksbestemmelsen i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd annet punktum, utgjorde Skattedirektoratet dispensasjoner også en viktig del av datainnsamlingen. Det fremgår av hver enkelt dispensasjon at det er den regnskapspliktiges ansvar å kunne dokumentere at tillatelsen 44 er gitt. På tross av at tillatelsen skal vedlegges årsregnskapet når det sendes Regnskapsregisteret i Brønnøysund, var det tre engelskspråklige årsregnskap for 2015 som ikke inneholdt dette vedlegget (Aker Solutions ASA, GKN Aerospace Norway AS og Laerdal Medical AS). For disse tre selskapene fantes imidlertid dispensasjonene i årsregnskapet for 2014, og disse tillatelsene ble dermed lagt til de øvrige 90 tillatelsene fra 2015-regnskapene. Det skal også nevnes at to av selskapene (CHC Helikopter Service AS og Heli-One (Norway) AS) har fått dispensasjon fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd på bakgrunn av den samme dispensasjonstillatelsen, da de inngår i samme konsern (CHC-konsernet) og dispensasjonen ble gitt til samtlige selskaper i konsernet. Det er imidlertid snakk om to selvstendige selskaper som utarbeider selvstendige årsregnskap, og selskapene vil derfor bli behandlet individuelt i oppgavens analysedel, selv om dispensasjonen naturlig nok er innvilget på nøyaktig samme grunnlag.

I tillegg til Kapital 500-databasen og Brønnøysundregistrene ble også Oslo Børs’ database for selskapsmeldinger kalt ”Newsweb” (http://www.newsweb.no/ ) sjekket for opplysninger om selskapenes språkbruk. Dette ble gjort fordi det ifølge Skattedirektoratets uttalelse (2012) er et krav for å få dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd at selskaper som er registrert på Oslo Børs også har fått dispensasjon fra språkkravet i verdipapirhandelloven § 5-13 første ledd. For øvrig har Oslo Børs uttalt i forbindelse med evaluering av regnskapsloven (NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven, s. 28) at de ”er av den oppfatning at antall regnskapsspråk bør holdes på et minimum.” Samtlige Kapital 500- selskaper ble derfor søkt opp i Newsweb, uavhengig av organisasjonsform. Totalt hadde 150 av de 500 selskapene sendt ut meldinger på Newsweb, hvilket dermed omfatter flere enn de 77 Kapital 500-selskapene som er organisert som allmennaksjeselskaper. For disse 150 selskapene ble det notert hvilket eller hvilke språk meldingene var sendt ut på, og denne opplysningen ble registrert sammen med de øvrige selskapsopplysningene innhentet fra Kapital og Brønnøysundregistrene. Opplysningene om språkvalg på Oslo Børs ble imidlertid ikke tatt med som et selvstendig moment i selve dataanalysen, da denne primært omhandler regnskapsloven § 3-4 tredje ledd, men inngikk som bakgrunnsinformasjon sammen med det øvrige bakgrunnsmaterialet.

3.3 Forberedelse av dataanalysen Datamateriale fra de tre ovennevnte databasene – Kapital, Brønnøysundregistrene og Oslo Børs – ble registrert i en pivottabell i Microsoft Excel for Windows. En pivottabell er en enkel 45 måte å lagre kvantitative data på, ettersom det gir mulighet for å gruppere, sortere og summere datamaterialet etter forskjellige variabler. På denne måten lagres datamaterialet i en systematisk, lett tilgjengelig oversikt som samtidig tilbyr gode løsninger for å analysere materialet.

Ettersom Kapital 500-listen ble brukt som utgangspunkt og rettesnor for datainnsamlingen, var det også naturlig at selskapenes rekkefølge på denne listen ble registrert i pivottabellen. Samtlige selskaper ble derfor som utgangspunkt rangert etter omsetning, og selskapets omsetning i NOK mill. ble også registrert for hvert selskap. Fra Kapital ble det i tillegg registrert opplysninger om antall ansatte, bransjetilhørighet, samt navn på administrerende direktør. Øvrige opplysninger om selskapets finansielle situasjon ble vurdert til å falle utenfor oppgavens fokus, og informasjon om egenkapital, resultatmargin og lignende ble derfor ikke registrert som del av oppgavens datainnsamling.

Fra Brønnøysundregistrene ble det i samme pivottabell registrert opplysninger om selskapets organisasjonsform, selskapets stiftelsesår, hvilket eller hvilke språk årsregnskapet presenteres på, om selskapet har fått dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd og i så fall hvilket år denne dispensasjonen ble innvilget. For hvert dispensasjonsbrev ble det også registrert saksbehandlingsnummer, navnet på de saksbehandlerne som har godkjent dispensasjonssøknaden, samt bakgrunnsinformasjon om selskapet som fremgikk av teksten i dispensasjonsbrevet utover selve dispensasjonsvurderingen. Denne informasjonen ble ikke benyttet i selve dataanalysen, men ble notert som bakgrunnsinfo dersom det kunne bli nødvendig å konsultere informasjonen på et senere tidspunkt.

I tillegg innehold pivottabellen også opplysninger om språkvalg i forbindelse med meldinger sendt ut på Oslo Børs, som nevnt over.

Et sammendrag av datamaterialet som ligger til grunn for undersøkelsens dataanalyse foreligger i vedlegg 1. Denne tabellen er en Word-versjon av pivottabellen som ble brukt i forbindelse med datainnsamlingen, og oversikten viser de mest sentrale selskapsopplysningene som danner grunnlaget for de kvantitative resultatene som presenteres i kapittel 4.

3.4 Dataanalyse Etter at undersøkelsens datamateriale var innsamlet og bearbeidet, gikk første del av dataanalysen ut på å skaffe et overblikk over de 500 Kapital-selskapene. Kapitals liste omfatter bedrifter som kan beskrives som ledende næringslivsaktører i Norge, og selskapenes kjennetegn kan derfor si mye om hvordan norsk økonomi er satt sammen. Det innsamlede datamaterialet gav mulighet for å analysere noen sentrale karakteristikker blant disse selskapene, som for eksempel selskapenes organisasjonsform, selskapenes bransjetilhørighet, selskapenes stiftelsesår, m.m. Dette er informasjon som kan tjene som sammenligningsgrunnlag og dermed belyse de resultatene som primært omhandler selskapenes språkbruk og språkpraksis. Resultatene av denne analysen presenteres i seksjon 4.1.

Som nevnt over viste innsamlingen av Kapital 500-selskapenes årsregnskap at 93 av selskapene har fått tillatelse fra Skattedirektoratet til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på engelsk. Kjennetegn ved disse 93 selskapene ble analysert på samme måte, for å skaffe oversikt over sammensetningen av de selskapene som har mottatt dispensasjon fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Resultatene av denne analysen presenteres i seksjon 4.2, som også inneholder en kort introduksjon til språkbruk i samtlige av Kapital 500-selskapenes årsrapporter.

Den mest omfattende delen av dataanalysen gikk ut på å analysere innholdet i de 93 dispensasjonene fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Hensikten med denne analysen er å se nærmere på de selskapene som har valgt å søke om dispensasjon fra kravet om å benytte norsk i forbindelse med utarbeidelsen av selskapets årsberetning. Ved å granske momentene Skattedirektoratet har lagt vekt på i sin dispensasjonsvurdering, vil det være mulig å trekke noen slutninger om hvilke forhold som fra myndighetenes side legges til grunn for at språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd kan fravikes.

Den innholdsmessige analysen av dispensasjonene innebar en kvalitativ koding av Skattedirektoratets vurdering i hvert enkel dispensasjonsbrev. I korte trekk går koding ut på å redusere kompleksiteten av datamaterialet ved å systematisere materialet etter kategorier, dvs. koder. Koder kan defineres som ”merkelapper eller etiketter som benyttes for å gi mening til

47 deskriptiv eller deduktiv informasjon samlet gjennom et studie” (min oversettelse13) (Miles og Huberman, 1994, s. 56). Ved å kode det kvalitative datamaterialet gjør man dermed materialet mer abstrakt for på den måten å skaffe bedre oversikt over den samlede mengden data. Helt konkret ble kodingen gjennomført i Microsoft Excel ved at det for hver dispensasjon ble registrert hvilke momenter Skattedirektoratet eksplisitt nevnte i sin vurdering.

Kodene som ble benyttet ved kodingen av dispensasjonene stammer fra to kilder: for det første Skattedirektoratets uttalelse (2012), og for det andre Skattedirektoratets praksis identifisert gjennom de faktiske dispensasjonsvurderingene. Som nevnt i seksjon 2.2.3 inneholder uttalelsen fra Skattedirektoratet (2012) noen retningslinjer for hvilke momenter Skattedirektoratet kan legge vekt på i sin dispensasjonsvurdering. Retningslinjene i Skattedirektoratets uttalelse (2012) dannet dermed grunnlaget for det første settet med koder, og kodene ble definert ut fra Skattedirektoratets egen forklaring, som gjengis i Tabell 1.

Mens Skattedirektoratet nevner seks momenter i sin uttalelse, var det derimot kun fem av disse som ble benyttet som koder innenfor rammene av dette prosjektet. Momentet som Skattedirektoratet refererer til som ”hjørnesteinsbedrift” ble ikke identifisert i noen av dispensasjonsbrevene, hvilket er naturlig ettersom dette er det eneste blant de seks momentene i uttalelsen som utelukkende taler mot at dispensasjon kan innvilges. I Skattedirektoratets uttalelse (2012) er dette formulert på følgende måte: ”Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet er en hjørnesteinsbedrift, og legger til grunn at slike regnskap er av interesse for hele lokalmiljøet. Dette taler mot at det gis dispensasjon.”

Totalt sett gav derfor retningslinjene i Skattedirektoratets uttalelse (2012) opphav til fem koder: eiere; organisasjonsform; kunder, bransje; og andre brukere av regnskapet. Med bakgrunn i metodelæren kan disse kodene beskrives som ”a priori-koder” ettersom de baserer seg på allerede eksisterende kunnskap og konsepter (Patton, 2002; Strauss, 1987). Den andre hovedgruppen av koder, som stammer fra Skattedirektoratets faktiske vurdering av selskapenes dispensasjonssøknader, kan på den andre siden beskrives som ”in vivo-koder” (Strauss and Corbin, 1998). Dette er koder som genereres ut fra selve datamaterialet.

13 “Codes are tags or labels for assigning units of meanings to the descriptive or inferential information compiled during a study.”

Ved å studere og sammenligne innholdet i de 93 dispensasjonsvurderingene ble det identifisert fire ”in vivo-koder”: engelsk som konsernspråk; virksomhetens karakter; finansiering; og særlige selskapsforhold. Dette er momenter som legges til grunn i flere av dispensasjonsvurderingene, uten at de eksplisitt fremgår av retningslinjene i Skattedirektoratet (2012). Tabell 1 viser en oversikt over de totalt ni kodene som ble benyttet ved den kvalitative kodingen av dispensasjonene, samt kodenes opphav, og hvordan kodene er definert, enten i Skattedirektoratets uttalelse (2012) eller gjennom Skattedirektoratets praksis. For to av momentene som inngår i Skattedirektoratets uttalelse (2012) – eiere og kunder – nevner Skattedirektoratet to–tre underpunkter. Disse underpunktene fremgår også av Tabell 1.

Kodene som listes i Tabell 1 ble benyttet til å analysere innholdet i samtlige dispensasjonsvurderinger. For to av selskapene (TUI Norge AS (tidligere Startour- Stjernereiser AS) og Visma Group Holding AS) manglet det imidlertid forklaring på hvilke momenter som var lagt til grunn for dispensasjonen. I dispensasjonen til TUI Norge AS slår Skattedirektoratet simpelthen fast at selskapet har fått tillatelse til å utarbeide årsregnskap på engelsk og svensk etter den gamle regnskapsloven (lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapslikt m.v.) § 4. Her er dispensasjonen fra språkkravet i (den gamle) regnskapsloven gitt i forbindelse med tillatelse til å føre og oppbevare regnskap i Sverige. For Visma Group Holding AS har det ikke vært mulig å foreta en innholdsmessig analyse av dispensasjonen, fordi det har forsvunnet en side av dispensasjonsbrevet (side 2 av totalt 3 sider). Det har ikke lykkes å oppdrive den manglende siden hvor Skattedirektoratets vurdering fremgår, selv om både Visma og Skattedirektoratet er blitt kontaktet i saken. Derfor er det for dette selskapet kun anledning til å konstatere at selskapet har fått tillatelse til å utarbeide årsregnskap på engelsk, men ikke hvilke momenter som er lagt til grunn for tillatelsen.

Analysen av dispensasjonene fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd presenteres i seksjon 4.3. Det skal knyttes en bemerkning til denne presentasjonen. Analysen av tillatelsenes innhold er i stor grad basert på at dispensasjonsteksten brytes ned for å identifisere hvilke momenter Skattedirektoratet har lagt vekt på i sin vurdering. Selv om disse momentene behandles enkeltvis i seksjon 4.3.1– 4.3.9 er det klart at disse momentene inngår som del av en helhetlig vurdering for hvert enkelt selskap som er innvilget dispensasjon. Det er derfor nødvendig å presisere at analysen ikke tar sikte på å forklare dispensasjonsgrunnlaget for den enkelte bedrift, men snarere å peke på noen overordnede tendenser i datamaterialet på bakgrunn av samtlige dispensasjonsvurderinger. 49

Vedlegg 2 inneholder en oversikt over hvilke momenter (koder) som inngår i Skattedirektoratets dispensasjonsvurderingen av hvert enkelt selskap. Denne oversikten viser også forekomsten av de ulike kodene totalt sett. I seksjon 4.3 vil momentene gjennomgås etter hvor ofte Skattedirektoratet eksplisitt har lagt vekt på dem i sin vurdering.

Kode Opphav Definisjon

Eiere Uttalelse Nasjonalitet: Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet som søker om dispensasjon er datterselskap eller filial av et utenlandsk foretak. Hvis selskapet må bruke engelsk for at eierne skal forstå regnskapet og ut fra et konsolideringshensyn, er dette noe som taler for at dispensasjon bør gis. Har selskapet både norske og utenlandske eiere, kan størrelsen på andelen av utenlandske eiere ha betydning. Selskaper vil ofte ha utenlandske styremedlemmer. Nasjonaliteten til styrets medlemmer er ikke alene avgjørende. Skattedirektoratet ser styrets sammensetning i sammenheng med hvem som eier selskapet.

Eierkrets: Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet har en begrenset eierkrets.

Type eiere: Skattedirektoratet legger vekt på om eierne er private investorer eller profesjonelle/institusjonelle investorer. Har selskapet bare eller hovedsakelig profesjonelle/institusjonelle eiere, vil Skattedirektoratet legge vekt på dette.

Engelsk som Praksis Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet har fattet beslutning om å anvende engelsk konsernspråk enten som offisielt konsernspråk, internt arbeidsspråk i selskapet, eller rapporteringsspråk for selskapets enheter og/eller datterselskaper i Norge eller utlandet

Bransjer Uttalelse Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet driver i en internasjonal bransje. I internasjonale bransjer foregår ofte all kommunikasjon på engelsk og arbeidsspråket i selskapet og konsernet er engelsk, som for eksempel i offshore og shipping.

Kunder Uttalelse Type marked: Skattedirektoratet legger vekt på om virksomheten retter seg mot privat- eller bedriftsmarkedet, og om markedet er i Norge eller utlandet. I større konsern ser Skattedirektoratet ofte at hele omsetningen skjer konserninternt, dvs. at selskapet som søker leverer varer og tjenester til andre selskaper i konsernet. Dette er noe som taler for at dispensasjon bør gis.

Hvor foregår den faktiske virksomheten: Skattedirektoratet legger vekt på om søkeren er et norsk morselskap der den operative virksomheten i det vesentlige forgår i datterselskaper eller filialer i utlandet.

Virksomheten Praksis Skattedirektoratet legger vekt på om den virksomheten selskapet bedriver er av en særlig s karakter internasjonal karakter, eller om virksomhetens aktiviteter på andre måter omfatter eller i utstrekning er relatert til store geografiske områder.

Organisasjons Uttalelse Er selskapet børsnotert krever Skattedirektoratet at selskapet som søker har fått tillatelse fra form Oslo Børs til å bruke engelsk språk på pliktig informasjon til børsen. Det er imidlertid ingen automatikk i at et selskap som har fått tillatelse fra Oslo Børs også får tillatelse fra Skattedirektoratet.

Finansiering Praksis Skattedirektoratet legger vekt på forhold relatert til måten selskapet er finansiert på og språk- og kommunikasjonshensyn i forbindelse med selskapets finansieringsstrategi.

Særlige Praksis Skattedirektoratet legger vekt på særlige selskapsforhold som kan ha betydning for selskaps- selskapets språk- og kommunikasjonsbehov, inkludert konserninterne forhold som relaterer forhold seg til selskapets tidligere eller nåværende språkpraksis.

Andre Uttalelse Deltar selskapet i et internasjonalt forpliktende samarbeid med andre selskaper der det er et brukere av krav til deltakerne om å utarbeide regnskapene på engelsk, kan Skattedirektoratet legge vekt regnskapet på dette.

Tabell 1: Oversikt over koder

4 Resultater: Språkpraksis blant Norges 500 største bedrifter Dette kapittelet vil presentere empiriske resultater fra en undersøkelse basert på data fra et utvalg av Norges største bedrifter (Kapital, 2016). Ved å studere språkbruk i årsrapporter for Norges 500 største bedrifter målt etter omsetning vil kapittelet besvare oppgavens annen problemstilling: På hvilken måte og i hvilken grad etterlever norske selskaper språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd?

Resultatene vil bli presentert i tre seksjoner. Den første seksjonen vil gi en generell oversikt over norsk økonomi ved å peke på noen sentrale karakteristikker og generelle tendenser blant selskapene som helhet. Dette bakgrunnsbildet danner grunnlaget for den videre språkpolitiske analysen. Seksjon to vil presentere statistikk for selskaper som har fått innvilget dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Den tredje og siste seksjonen ser på innholdet i disse dispensasjonstillatelsene, og analyserer hvilke momenter Skattedirektoratet har lagt til grunn i sin dispensasjonsvurdering.

4.1 Oversikt over Norges 500 største bedrifter Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter gir et overblikk over de største næringslivsaktørene i Norge, og dermed også et innblikk i hvordan det norske næringslivet er satt sammen. Selskapssammensetningen kan på denne måten være med på å danne et bilde av norsk økonomi sett under ett. En gjennomgang av de 500 selskapene viser at listen består av selskaper som på enkelte områder innehar mange fellestrekk, men til sammen også utgjør en mangfoldig sammensetning av bedrifter.

Hva gjelder organisasjonsform, er det tydelig at aksjeselskapene er i flertall blant Kapital 500- selskapene. Figur 1 viser at hele 73,0 % av selskapene er organisert som aksjeselskap. Allmennaksjeselskap er den nest mest utbredte organisasjonsformen, og utgjør 15,4 % av selskapene. Aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene representerer dermed 88,4 % av samtlige Kapital 500-selskaper. Blant de resterende 11,6 % utgjør samvirkeforetakene den største grupperingen, hvor 4,4 % av selskapene er organisert på denne måten. Figur 1 viser også fordelingen mellom de mindre utbredte organisasjonsformene, herunder sparebank, norskregistrert utenlandsk foretak, ansvarlig selskap, stiftelse og gjensidig forsikringsselskap.

Kategorien ”annet” er brukt som fellesbetegnelse for organisasjonsformer med færre enn tre selskaper. I denne kategorien faller statsforetak, kommunale foretak, fylkeskommunale foretak, organisasjonsledd, boligbyggelag, europeisk selskap og særlovselskaper.

Figur 1: Kapital 500 etter organisasjonsform

Kapital opererer med 14 bransjer i sin oversikt over de 500 største virksomhetene i Norge. Figur 2 viser en oversikt over hvordan selskapene er fordelt mellom disse bransjene. Figuren viser at handel og industri er de to mest utbredte bransjene, hvor henholdsvis 19,4 % og 16,2 % av selskapene opererer innen disse bransjene, men at det ellers er en forholdsvis jevn spredning når det gjelder antall selskap i hver bransje.

Figur 2: Kapital 500 etter bransje

Totalt sett er de 500 Kapital-selskapene registrert med 871 336 ansatte. Som tidligere nevnt er de enkelte selskapenes data basert på selskapenes totalsituasjon, hvilket innebærer at antall ansatte inkluderer selskapenes ansatte både i Norge og utlandet. For enkelte av selskapene er derimot ansatte i norske datterselskaper ikke regnet med (jf. seksjon 3.2). Selv om statistikken skal leses med noe varsomhet, kan den likevel gi en indikasjon på arbeidsstyrkens størrelse både på selskapsnivå og på bransjenivå.

Som vist over driver 35,6 % Kapital-500 selskapene virksomhet innen enten handel eller industri. Dette er også de to bransjene med flest ansatte totalt sett, men Figur 3 viser at bildet her er noe mer nyansert. Flest arbeidstakere finner man i industriselskapene, som ansetter 22,9 % av samtlige antall ansatte.

Figur 3: Kapital 500 etter antall ansatte per bransje

Industri kommer også høyt opp på listen når man ser hvordan selskapenes omsetning fordeler seg innen hver bransje. Bransjen med den høyeste totale omsetningen er imidlertid olje og gass, som vist i Figur 4, på tross av at denne bransjen kun ansetter 4,4 % av den samlede arbeidskraften. Mye av årsaken til at olje og gass kommer ut som den mest verdiskapende bransjen, skyldes Statoil ASAs dominerende posisjon i norsk økonomi. Statoil ASA hadde en omsetning på NOK 482 800 mill. i 2015, og innehar dermed en soleklar førsteplass på listen over Kapitals 500 største selskaper. Til sammen omsatte de 500 Kapital-selskapene for NOK 3 622 034 mill. i 2015, ifølge Kapitals datagrunnlag (Kapital, 2016).

Figur 4: Kapital 500 etter omsetning per bransje

Foruten selskapenes fordeling etter bransje, gir Kapital-statistikken også mulighet til å se på hvordan selskapene fordeler seg historisk etter stiftelsesår, som vist i Figur 5.

Figur 5: Kapital 500 stiftelsesår

Utviklingen viser at de fleste selskapene er stiftet i årene etter 1970. Faktisk er hele 80,6 % av samtlige selskaper på listen stiftet i perioden mellom 1970 og frem til i dag (2016). Men Figur 5 viser også at flere av selskapene har eksistert i sin nåværende form i en årrekke og dermed har en lang historie i Norge. Et eksempel på dette er Sparebank 1 SMN som ble stiftet i 1823, og er det eldste selskapet på listen. Totalt er 16 av Kapital-500 selskapene stiftet i perioden 1800–1900, hvilket utgjør 3,2 % av selskapene.

4.2 Norges 500 største bedrifter – Årsregnskap 4.2.1 Introduksjon til språkvalg i årsregnskapene Ifølge regnskapsloven foreligger det plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning for regnskapspliktige angitt i regnskapsloven § 1-2 første ledd. Blant de 500 selskapene på Kapitals liste, var det åtte selskaper som ikke var regnskapspliktige og/eller hadde sendt inn årsregnskap til Regnskapsregisteret for regnskapsåret 201514. All statistikk som presenteres i denne seksjonen er med andre ord basert på at det totale antall årsrapporter tilsvarer 492.

41,5 % av disse 492 selskapene har utarbeidet årsregnskap i norsk og engelsk språkversjon. Et lite antall selskaper (3,0 %) bruker i tillegg til norsk og engelsk et tredje språk, herunder svensk, dansk, tysk, eller fransk. To av selskapene (hvilket tilsvarer 0,4 %) som er helt eller delvis eid av svenske morselskap, presenterer sine årsregnskap på svensk og norsk. Disse tallene til sammen viser at den største gruppen (dvs. 44,9 %) av Kapital 500-selskapene utarbeider sine årsregnskap i parallelle språkversjoner med to eller flere språk. Seksjon 4.2.2 vil se nærmere på hvordan parallellspråkligheten gjennomføres i praksis.

14 Husbanken, Boligbygg Oslo KF, Statsbygg, Statens Kartverk, Rogaland Kollektivtrafikk FKF, Amedia AS, Tess AS, Risa Gruppen AS.

Figur 6: Kapital 500 språk i årsregnskap

Samtidig viser Figur 6 at en stor andel (36,2 %) av Kapital 500-selskapene har valgt å utarbeide årsregnskap kun på norsk. Dette er gjerne selskaper med sterk forankring i Norge og lokalmiljøet de opererer i, som for eksempel selskapene som inngår i Coop-gruppen. Samtlige av de 12 Coop-selskapene på Kapital 500-listen presenterer sine årsregnskap kun på norsk. En annen type selskaper i denne kategorien – dvs. blant de 36,2 % med kun norskspråklige årsregnskap – er holdingsselskapene. Holdingsselskaper er selskaper som er etablert med det formål å eie aksjer i andre selskaper, og holdingsselskapenes årsregnskap er derfor ofte utarbeidet kun for å tilfredsstille regnskapsplikten i regnskapsloven. En norsk versjon av selskapets årsregnskap vil dermed i mange tilfeller være tilstrekkelig for virksomheter som ikke har behov for å kommunisere sine resultater til et engelskspråklig publikum.

Det skal knyttes en kommentar til de norskspråklige årsrapportene hva gjelder bruken av de to norske skriftspråkene bokmål og nynorsk. Blant samtlige selskaper på Kapital 500-listen er det kun fem selskaper som presenterte sine årsregnskap på nynorsk. Disse fem selskapene er Coop Vest SA, Bremnes Fryseri AS, Fjord1 AS, Sogn og Fjordane Energi AS og Sparebanken Sogn og Fjordane, hvor sistnevnte selskap i tillegg til nynorsk også har utarbeidet en versjon på engelsk. Her kan man kort slå fast at andelen nynorsk i næringslivet er forsvinnende liten: kun 1,0 % av Kapital 500-selskapene benytter nynorsk i sine årsregnskap.

For denne oppgavens problemstilling er det imidlertid selskapene som kun utarbeider sine årsrapporter på engelsk som er mest interessante. Dette er selskaper som har fått tillatelse av Skattedirektoratet til å fravike språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Som det fremgår av Figur 6 gjelder dette 18,9 % av Kapital 500-selskapene, hvilket tilsvarer 93 selskaper. Disse selskapene behandles nærmere i seksjon 4.2.3

4.2.2 Årsregnskap – Særlig om parallellspråklighet Som det fremgår av de mest sentrale språkpolitiske dokumentene i Norge (seksjon 2.3.1– 2.3.3) er prinsippet om parallellspråklighet – hvilket innebærer flere enn ett språk benyttes parallelt – et tema som går igjen i samtlige rapporter. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at et stort antall av norske bedrifter utarbeider årsregnskap i parallelle språkversjoner med enten to eller flere språk. Faktisk er dette den mest utbredte språkstrategien blant de 500 Kapital-selskapene, og hele 44,9 % av selskapene, hvilket utgjør 221 selskaper, følger dermed prinsippet om parallellspråklighet i utarbeidelsen av sine årsregnskap. Den høye andelen parallellspråklige årsregnskap indikerer at en en rekke selskaper finner denne løsningen attraktiv.

Resultatene viser at parallelle språkversjoner kan utarbeides på flere måter. De 221 Kapital 500-selskapene som har utarbeidet parallellspråklige årsregnskap kan deles inn i to hovedgrupper når det kommer til hvordan de ulike språkene tas i bruk – enten benyttes språkene i separate språkversjoner eller de integreres i en flerspråklig versjon. Den helt klart største gruppen av selskapene, 208 selskaper (i.e. 94,1 %) har valgt å utarbeide separate språkversjoner av det samme regnskapet, dvs. en norsk og en engelsk versjon, og eventuelt en tredje språkversjon der dette foreligger. I disse tilfellene er det med andre ord snakk om selvstendige regnskap som foreligger på to eller flere språk. Men selv om regnskapene kan leses hver for seg, betyr det ikke at regnskapene er fullstendig identiske i form og omfang. 27 av de nevnte 208 selskapene har gitt Regnskapsregisteret en kortere norsk versjon eller et sammendrag på norsk enten i forkant eller etterkant av selskapets ”offisielle” årsrapport som foreligger på et annet originalspråk, som regel engelsk.

Et lite antall av de 221 selskapene med parallellspråklige årsregnskap har imidlertid valgt å utarbeide årsregnskap hvor norsk og engelsk benyttes om hverandre i samme rapport. 13 selskaper har valgt en ”integrert” språkløsning, hvor selskapets resultater presenteres 59 forløpende i to parallelle språkversjoner, norsk og engelsk. 10 av disse 13 selskapene har valgt en fullstendig parallell strategi gjennom hele regnskapet, hvor teksten presenteres i to språkversjoner. Et eksempel på et slikt årsregnskap vises i Figur 7. I vedlegg 3 finnes et eksempel på en integrert parallellspråklig layout med to tekstkolonner på henholdsvis norsk og engelsk.

Figur 7: Eksempel parallellspråklig årsregnskap (Celsa Armeringsstål AS)

Et av selskapene som har utarbeidet sitt årsregnskap i norsk og engelsk parallelt har valgt å kun presentere deler av årsregnskapet på denne måten, mens andre deler av årsregnskapet er utarbeidet utelukkende på norsk. Slik kan selskapets viktigste resultater og finansielle informasjon forstås av et engelskspråklig publikum, mens de øvrige opplysningene i rapporten henvender seg til en norsktalende målgruppe. To av selskapene har valgt en tredje løsning, hvor norsk og engelsk benyttes om hverandre i separate seksjoner gjennom årsregnskapet. På denne måten gjentas de forskjellige seksjonene i årsrapporten to ganger, for

60 eksempel ved at finansielle hovedtall først presenteres på norsk og deretter på engelsk som ”financial key figures”. Denne strategien benyttes for samtlige seksjoner i årsrapporten, slik at noen deler av rapporten er på norsk mens andre er på engelsk.

Avslutningsvis kan det også nevnes at to av de 500 Kapital-selskapene som har fått dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd også har utarbeidet en norsk versjon av regnskapet, på tross av Skattedirektoratets dispensasjon. Europris ASA fikk tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på engelsk i 2015, men har likevel sendt et sammendrag av selskapets resultatregnskap på norsk til Regnskapsregisteret for regnskapsåret 2015. Det andre selskapet, Yara International ASA, har gått enda lenger, og laget en fullverdig årsrapport på norsk, som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Yara fikk tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på engelsk i 2010, men har siden de mottok denne dispensasjonen likevel i en årrekke utarbeidet to identiske parallelle språkversjoner på norsk og engelsk. Den norske versjonen skal imidlertid kun forstås som en oversettelse av den engelske versjonen, hvilket går klart frem av følgende presisering: ”Dette er en uoffisiell norsk oversettelse av den engelske offisielle årsrapporten for 2015. Ved eventuelle avvik er det den engelske versjonen som gjelder” (Yara International ASA, 2016, s. 1). Det er for øvrig den engelskspråklige versjonen av årsregnskapet som er registrert i Regnskapsregisteret15.

4.2.3 Årsrapporter – Språk- og dispensasjonsstatistikk De 93 selskapene som har dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd fordeler seg jevnt over Kapital 500-listen. Av det totale antall ansatte i Kapital 500-selskapene (871 336), ansetter selskapene med dispensasjon til sammen 233 693, hvilket utgjør 26,8 % av alle ansatte. Dette er en liten overrepresentasjon sammenlignet med antall selskaper med dispenasjonstillatelse. Selskaper med dispensasjon omsetter for 20,7 % av den totale omsetningen for Kapital 500-selskapene (NOK 752 640 mill.).

Som vist over er aksjeselskapsformen den dominerende selskapsformen blant Kapital 500- selskapene. Det er derfor ikke overraskende at de fleste av selskapene som er innvilget

15 Ettersom den norske versjonen av regnskapet er å regne for en uoffisiell versjon, blir disse to selskapene kategorisert som selskaper med dispensasjon fra rskl. § 3-4 tredje ledd, jf. Figur 6. Dette forhindrer at selskapene telles dobbelt i statistikken.

61 dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd nettopp er organisert som aksjeselskap (62,4 %) eller allmennaksjeselskap (33,3 %). Til sammen utgjør disse to kategoriene nesten samtlige selskaper med dispensasjon – totalt 95,7 %. Figur 7 viser også at 3,2 % av selskapene med dispensasjon er organisert som gjensidig forsikringsselskap. I rene tall utgjør dette ikke flere enn tre selskaper, men det er tilgjengjeld de eneste tre selskapene som er organisert på denne måten blant Kapital 500-selskapene (Assuranceforeningen Skuld Gjensidig, Assuranceforeningen Gard Gjensidig og Norwegian Hull Club – Gjensidig Assuranseforening).

Figur 8: Dispensasjoner etter organisasjonsform

Ser man på hvordan selskapene med dispensasjon fordeler seg etter bransje, er det – som illustrert i Figur 8 – særlig én bransje som skiller seg ut. Over 30 % av selskapene med dispensasjon opererer innen industrien, hvilket er en klar overrepresentasjon i forhold til at 16,2 % av samtlige Kapital 500-selskaper er å regne som industriselskaper (jf. Figur 2). Offshore og olje og gass, hvor henholdsvis 12,9 % og 11,8 % av selskapene er hjemmehørende, er også to bransjer som er overrepresentert i forhold til det totale antall selskaper per bransje (5,2 % for offshore og 4,2 % for olje og gass).

Figur 9: Dispensasjoner etter bransje

For øvrig er det verdt å nevne at to av bransjene ikke er representert i statistikken over selskaper med dispensasjonstillatelse. Ingen av de 3,8 % av Kapital 500-selskapene som opererer innen kraftsektoren eller de 1,8 % av selskapene innen transportsektoren har med andre ord mottatt tillatelse til å utarbeide årsregnskap på et annet språk enn norsk. Figur 9 viser en sammenligning av bransjetilhørighet mellom samtlige Kapital 500-selskaper og selskaper med dispensasjon.

Figur 10: Kapital 500 og selskaper med dispensasjon etter bransje

Den historiske oversikten over Kapital 500-selskapenes stiftelsesår viste at de aller fleste av selskapene er stiftet i de siste tiårene. Figur 9 under gir en oversikt over stiftelsesår for selskapene med dispensasjonstillatelse. Ikke overraskede minner denne tendensen mye om utviklingen for selskapene sett under ett.

Figur 11: Dispensasjoner – selskapenes stiftelsesår

Ved å kombinere tallmaterialet for samtlige av Kapital 500-selskapene og de 93 selskapene med dispensasjon, ser man at de to kurvene i stor grad gjenspeiler hverandre. Dette betyr at de fleste av selskapene med dispensasjonstillatelse er stiftet i nyere tid – 82,9 % av disse selskapene er stiftet etter 1970.

Figur 12: Kapital 500 stiftelsesår og stiftelsesår for selskaper med dispensasjonstillatelse (kombinert)

Foruten å se på stiftelsesåret for selskapene med dispensasjonstillatelser, danner innvilgelsesåret for dispensasjonen et annet interessant datagrunnlag. Som det fremgår av Figur 11 er de fleste dispensasjonstillatelser gitt i de senere år. Nesten samtlige – 95,7 % – dispensasjoner er innvilget fra og med år 2010.

Figur 13: Dispensasjoner – innvilgelsesår

Ved å sammenligne datagrunnlaget for Figur 11 (innvilgelsesår for dispensasjoner) og Figur 9 (stiftelsesår for selskaper med dispensasjon) kan vi danne oss et bilde av hvor modne selskapene er når de søker dispensasjon. Figur 12 viser antall år mellom selskapenes stiftelsesdato og Skattedirektoratets dato for dispensasjonen. Som det fremgår av figuren under har de fleste selskapene (43,0 %, tilsvarende 40 selskaper) mottatt dispensasjon innen ti år etter at selskapet ble stiftet. Dette er i seg selv ikke overraskende med tanke på at de fleste dispensasjonene er innvilget i årene etter 2010. Men Figur 12 viser at det også finnes eldre selskaper som er innvilget dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven.

Figur 14: Dispensasjoner – hvor lenge etter stiftelsesår

4.3 Dispensasjoner – Grunnlag for dispensasjon fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd Denne seksjonen vil se på de konkrete momentene Skattedirektoratet har lagt vekt på i sin vurdering av dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Selv om momentene her presenteres enkeltvis, er det viktig å poengtere at de fleste momentene inngår som del av en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Det henvises derfor til vedlegg 2 for en oversikt over hvilke momenter som er lagt til grunn i de respektive dispensasjonene.

4.3.1 Selskapets eiere Selskapets eiere er et moment som går igjen i mange av dispensasjonene. I vurderingen av hvorvidt det enkelte selskap skal gis tillatelse til å utarbeide årsregnskap og årsberetning på

66 engelsk, nevner Skattedirektoratet eksplisitt forhold knyttet til selskapets eiere i hele 77 av 93 dispensasjonstilfeller. I Skattedirektoratets uttalelse (2012), som angir retningslinjer for hvilke momenter Skattedirektoratet kan legge vekt på i sin vurdering, oppstilles det tre undermomenter knyttet til selskapets eiere: eiernes nasjonalitet, størrelsen på eierkretsen og type eiere.

Av disse tre momentene er det eiernes nasjonalitet som er oftest nevnt når man ser de 93 dispensasjonene under ett. Dette momentet nevnes i 62 (av 77) tilfeller. Etter retningslinjene som følger av Skattedirektoratets uttalelser vil direktoratet legge vekt på ”om selskapet som søker om dispensasjon er datterselskap eller filial av et utenlandsk foretak” (Skattedirektoratet, 2012). I Skattedirektoratets vurderinger fremgår dette hensynet som at “Selskapene er eiet fra utlandet“ (Seadrill AS16), “selskapet er datterselskap til et utenlandsk selskap” (Total E&P Norge AS), “selskapet inngår i et utenlandsk konsern” (Engie E&P Norge AS) og lignende formuleringer.

Størrelsen på eierkretsen er også et moment som går igjen i mange av dispensasjonene. Totalt nevnes dette hensynet i 24 dispensasjonstilfeller. I flere av tilfellene skriver Skattedirektoratet like frem at ”Eierkretsen er begrenset.” (Technip Norge AS). I andre tilfeller behandles dette momentet i forbindelse med eiernes nasjonalitet, for eksempel med en formulering som ”I denne vurderingen har Skattedirektoratet lagt vekt på at selskapene er direkte/indirekte eid av et utenlandsk selskap og at eierkretsen dermed er begrenset” (Nexans Norway AS).

I tilknytning til selskapets eierskap kan Skattedirektoratet også legge vekt på om eierne er private investorer eller profesjonelle/institusjonelle investorer (Skattedirektoratet, 2012). Skattedirektoratet nevner type eierskap i 15 dispensasjonstillatelser. I sin vurdering av Opera Software ASA skriver Skattedirektoratet for eksempel at ”Konsernets aksjonærer er i all hovedsak institusjonelle og profesjonelle eiere samt ansatte som det daglige er vant til å forholde seg til engelsk som arbeidsspråk”. Kjennetegn ved selskapets eiere er i andre tilfeller nevnt i forbindelse med et av de to tidligere nevnte momentene, som for eksempel i forbindelse med nasjonalitet: ”I denne vurderingen har Skattedirektoratet lagt særlig vekt på at hovedaksjonæren er utenlandsk og at de øvrige aksjonærene er profesjonelle parter som

16 Henviser til selskapet som har mottatt dispensasjonen

67 behersker engelsk” (Megasport AS) eller størrelsen på eierkretsen: ”I denne vurderingen har Skattedirektoratet lagt særlig vekt på at eierkretsen er begrenset og består utelukkende av aksjeselskaper” (Grieg Maturitas AS).

4.3.2 Engelsk som konsernspråk Utenlandske eiere kan innebære et behov for å benytte engelsk som rapporteringsspråk i selskapets interne prosesser. Dette er anerkjent i retningslinjene fra Skattedirektoratet (2012) på følgende måte: ”Hvis selskapet må bruke engelsk for at eierne skal forstå regnskapet og ut fra et konsolideringshensyn, er dette noe som taler for at dispensasjon bør gis.”

I dispensasjonstillatelsene refererer Skattedirektoratet til dette hensynet enten som bruk av engelsk som ”rapporteringsspråk”, ”arbeidsspråk” eller ”konsernspråk”. Totalt blir hensynet nevnt i 60 tilfeller. Ikke overraskende omtaler Skattedirektoratet ofte bruken av engelsk i forbindelse med eiernes nasjonalitet, hvilket retningslinjene i Skattedirektoratets uttalelse (2012) også legger opp til. For eksempel skriver Skattedirektoratet i vurderingen av Scandza AS: ”I denne vurderingen har Skattedirektoratet lagt særlig vekt på at selskapene eier fra utlandet og at engelsk benyttes i stor grad ved rapporteringer innen konsernet og til andre brukere.” En lignende formulering finnes i vurdering av SG Finans AS: ”I denne vurderingen har Skattedirektoratet lagt særlig vekt på at selskapet er et datterselskap av et utenlandsk selskap. […] Selskapets rapportering skjer på engelsk.” Andre språk enn engelsk kan også forekomme som resultat av utenlandsk eierskap, som i vurderingen av Idemitsu Petroleum Norge AS: ”Selskapet er heleid av det japanske selskapet Idemitsu Snorre Oil Development Co. [...] Konsernspråket er engelsk/japansk.”

Det finnes imidlertid også en rekke tilfeller der bruken av engelsk som rapporteringsspråk/arbeidsspråk/konsernspråk legges til grunn uten at dette direkte kobles til selskapets eiere. Eksempler på dette kan finnes i vurderingen av Telio Holding ASAs dispensasjon, hvor det heter at ”Engelsk språk benyttes både internt som arbeidsspråk og eksternt”, eller ABG Sundal Collier ASA: ”Selskapets arbeidsspråk er engelsk og all kommunikasjon skjer på engelsk.” Når det fremgår av disse dispensasjonene at engelsk benyttes for samtlige kommunikasjonsformål både internt og eksternt, må dette være en bredere forståelse av hva begrepet ”rapporteringsspråk” innebærer enn hensynets omtale i Skattedirektoratets uttalelse (2012). I tilfellene til Telio Holding ASA og ABG Sundal Collier ASA er det her snakk om selskaper som har fattet en selvstendig beslutning om å bruke 68 engelsk som sitt offisielle språk også av andre hensyn enn å kunne rapportere regnskapsinformasjon til utenlandske eiere. En av årsakene til dette kan for eksempel være at selskapet driver virksomhet i en internasjonal bransje hvor bruk av engelsk er utbredt. Dette er lagt til grunn blant annet i vurderingen av SAPA AS’ dispensasjonssøknad. Her skriver Skattedirektoratet at de har ”lagt vekt på at konsernets arbeidsspråk er engelsk og at konsernet opererer i sektorer der engelsk er det klart dominerende språket”.

4.3.3 Bransjetilhørighet Bransjetilhørighet er listet som et selvstendig moment i retningslinjene som følger av Skattedirektoratets uttalelse (2012). Her heter det blant annet at ”Skattedirektoratet legger vekt på om selskapet driver i en internasjonal bransje. I internasjonale bransjer foregår ofte all kommunikasjon på engelsk”. Totalt nevner Skattedirektoratet bransjetilhørighet og utstrakt bruk av engelsk i den bransjen selskapet tilhører som et konkret hensyn i 54 dispensasjoner.

Blant disse 54 selskapene opererer den største andelen, dvs. 19 selskaper, innen industri, hvis man legger Kapital 500-listens bransjeinndeling til grunn (jf. seksjon 4.1). I vurderingen av industriselskapet Aker Solutions ASA skriver Skattedirektoratet for eksempel at ”selskapet driver virksomhet i en internasjonal bransje der alle sentrale aktører og samarbeidspartnere behersker og benytter engelsk.” Lignende formuleringer går igjen i dispensasjonene til selskaper som opererer i andre internasjonalt orienterte bransjer. 9 av de nevnte 54 virksomhetene opererer innen offshore, deriblant Seadrill AS. I dette selskapets dispensasjon skriver Skattedirektoratet at ”Selskapene driver innen en internasjonal bransje hvor engelsk språk er utbredt.” Innen shipping finnes det 7 eksempler på selskaper hvor bransjetilhørighet er lagt til grunn. I vurderingen til Rederiselskapet Torvald Klaveness skriver Skattedirektoratet at ”Gruppen opererer innen en sektor med sterk internasjonal karakter og arbeidsspråket er engelsk”. Også for selskaper innen olje og gass, som det finnes 7 tilfeller av, er Skattedirektoratets vurdering langt på vei den samme. For konsernet Scandinavian Bunkering AS har Skattedirektoratet ”vektlagt at selskapet opererer innen en internasjonal bransje og at selskapet i hovedsak har utenlandske kunder og leverandører”.

De resterende 12 selskapene (av de 54 hvor bransjetilhørighet inngår som et eksplisitt vurderingsmoment) fordeler seg mellom bransjene bank og finans (3 selskaper), handel (3 selskaper), mat og drikke (2 selskaper), service og tjenester (2 selskaper), bygg og anlegg (1 selskap) og IKT (1 selskap). 69

4.3.4 Selskapets kunder Et annet moment som kan tillegges vekt i Skattedirektoratets vurdering av dispensasjon, er de enkelte selskapenes marked og kundegrupper. Retningslinjene i Skattedirektoratets uttalelse (2012) slår fast at ”Skattedirektoratet legger vekt på om virksomheten retter seg mot privat- eller bedriftsmarkedet, og om markedet er i Norge eller utlandet.” Av hensyn til selskapets kunder vil det også være relevant å se på hvor selskapets faktiske virksomhet finner sted og hvordan denne virksomheten er organisert. Dette er formulert på følgende måte (Skattedirektoratet, 2012): ”Skattedirektoratet legger vekt på om søkeren er et norsk morselskap der den operative virksomheten i det vesentlige foregår i datterselskaper eller filialer i utlandet.”

Selskapets kontakt og kommunikasjon med kunder nevnes eksplisitt i 26 dispensasjonstillatelser, mens forhold knyttet til selskapets operative virksomhet neves eksplisitt i 10 tillatelser. I 3 av dispensasjonene nevnes disse to forholdene i forbindelse med hverandre. På den måten kan man si at hensynet til selskapets kunder forekommer i totalt 33 dispensasjonstillatelser.

I flere tilfeller er det tydelig at Skattedirektoratet har forholdt seg til selskapets omsetning og hvor denne kommer fra når de vurderer hensynet til selskapets kunder. I sin vurdering av Nordic Semiconductor ASA skriver Skattedirektoratet at ”the Directorate of Taxes has emphasized that nearly all of the company’s sales (over 99 %) are from customers outside of Norway”. Og i sin vurdering av Yara International ASA slår direktoratet på tilsvarende måte fast at ”kun 2% av selskapets omsetning skjer til det norske markedet.” Det er imidlertid uklart om det går noen nedre grense for hvor mye av omsetningen som må komme fra utlandet for at dette hensynet kan gjøres gjeldende. Den ”laveste” tallfestede omsetningsprosenten opparbeidet utenfor Norges grenser finnes i vurderingen til Infratek Group AS hvor det er ”vektlagt at over 50 % av konsernets omsetning foregår utenfor Norge”. I andre tilfeller er det ikke oppgitt noen nøyaktig prosentandel, men i stedet anvendt formuleringer som ”store deler av omsetning skjer til kunder utenfor Norge” (Nexans Norway AS) og ”Det vesentlige av virksomheten foregår utenfor Norge” (Atea ASA).

Som nevnt over kan Skattedirektoratet også se på hvorvidt selskapet henvender seg til privat- eller bedriftsmarkedet i sin vurdering. Skattedirektoratet legger i flere tilfeller dette hensynet 70 til grunn ved å slå fast at selskapet hovedsakelig tilbyr tjenester og produkter som er myntet på bedriftskunder, som for eksempel i sin vurdering av Kitron ASA: ”Konsernet sin virksomhet retter seg utelukkende mot bedriftsmarkedet”. I andre tilfeller er Skattedirektoratet mer utfyllende i sin behandling av kundehensynet, som i saken til Entra ASA, hvor det er ”vektlagt at Entras virksomhet er utleie av kontorlokaler og at selskapets kunder således er bedrifter og ikke privatpersoner”. Videre finnes det også eksempler på tilfeller der selskapets etablerte kommunikasjonspraksis neves som en del av Skattedirektoratets vurdering. I behandlingen av Akva Group ASA heter det for eksempel at: ”I denne vurderingen har Skattedirektoratet lagt vekt på at majoriteten av aksjonærene er investorer bosatt i utlandet, utenlandske personer eller selskaper og at kommunikasjon med konsernets primære kunder og kreditorer i all hovedsak foregår på engelsk.”

I tillegg til selskapets direkte kundekontakt, er selskapets operative virksomhet også vektlagt i flere av dispensasjonene, hvilket er i tråd med retningslinjene i Skattedirektoratets uttalelse (2012). For Jotun A/S fremgår dette på følgende måte: ”selskapet har flere datterselskap og felleskontrollerte selskap rundt om i verden og all rapportering fra disse selskapene gjøres på engelsk” (Jotun A/S). Lignende formuleringer går igjen i Skattedirektoratets behandling av dispensasjonstillatelser for andre selskaper med utenlandske datterselskaper. I fem konkrete tilfeller nevner Skattedirektoratet imidlertid språkbruk blant selskapets norske datterselskap i dispensasjonsvurderingen til morselskapet. Et eksempel finnes i B2 Holding AS’ dispensasjon, hvor Skattedirektoratet har lagt til grunn at ”all vesentlig operativ virksomhet i Norge skjer i underliggende norsk datterselskap som fortsatt vil avlegge årsregnskaper og årsberetninger på norsk.” De fire andre tilfellene hvor datterselskapets norske rapportering tillegges vekt i morselskapets dispensasjonsvurdering er Akastor ASA, Kongsberg Automotive ASA, Cermaq Group AS og NextGenTel Holding ASA.

Det er imidlertid ikke et krav om at selskapets datterselskap avlegger årsregnskap på norsk for å få innvilget dispensasjon. I vurderingen av Bonheur ASA slår Skattedirektoratet for eksempel fast at selskapet er et holdingsselskap, uten å gå inn på selskapets operative drift i Norge. Det fremgår av formuleringen ”selskapene er holdingsselskaper og det vesentlige av aktivitetene og driften i investeringene finner sted utenfor Norge.”

4.3.5 Virksomhetens karakter Et moment som ikke direkte fremgår av retningslinjene i Skattedirektoratets uttalelse (2012), men likevel eksplisitt nevnes i 20 av Skattedirektoratets dispensasjoner relaterer seg til selskapenes internasjonalt orienterte virksomhet. Skattedirektoratet er noe vag i formuleringene når dette momentet nevnes, men refererer gjerne til det som et kommunikasjonsrelatert hensyn basert på virksomhetens internasjonale karakter. For Philly Shipyard ASA er momentet behandlet på følgende vis: ”Selskapet driver med skipsbygging i USA. Aktiviteten har derfor sterk internasjonal karakter og arbeidsspråket er engelsk” (Philly Shipyard ASA). Det finnes imidlertid også eksempel på at Skattedirektoratet kort og godt slår fast at ”Virksomheten er internasjonal” (Norge Skog AS).

I andre tilfeller nevner Skattedirektoratet virksomhetens karakter i forbindelse med andre hensyn. Det kan for eksempel være selskapets utstrakte bruk av engelsk for interne og eksterne kommunikasjonsformål, som her i Odfjell SE: ”Ved vurderingen er det også tatt hensyn til at selskapets virksomhet i betydelig grad er internasjonalt rettet og at all intern og ekstern kommunikasjon er på engelsk.” Et annet selskap som kan tjene som eksempel på en lignende vurdering av dette hensynet er DNV GL AS, hvor Skattedirektoratet har ”lagt vekt på at selskapenes virksomhet er utpreget internasjonal og arbeidsspråket er engelsk”.

4.3.6 Organisasjonsform Skattedirektoratets uttalelse (2012) slår fast at ”Selskapsformen har i utgangspunktet ingen selvstendig betydning.” For børsnoterte selskaper er det likevel et kriterium at selskapet har fått innvilget tillatelse fra Oslo Børs til å fravike språkkravet i verdipapirhandelloven § 5-13 første ledd, jf. tredje ledd. Dispensasjon fra Oslo Børs er med andre ord ikke å regne som et selvstendig moment, men et krav for at Skattedirektoratet kan godkjenne søknad om dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd.

Skattedirektoratet nevner eksplisitt dispensasjon fra Oslo Børs som et moment i totalt 18 dispensasjoner. Dette tallet er lavere enn antallet allmennaksjeselskap som er innvilget dispensasjon fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd, hvilket kan indikere at Skattedirektoratet har lagt dette momentet til grunn uten at det utrykkelig fremgår av dispensasjonstillatelsen.

I de tilfellene hvor Skattedirektoratet nevner tillatelsen fra Oslo Børs i sin vurdering, gjøres det som regel kort, som i saken til Marine Harvest ASA: ”Selskapet er notert på Oslo Børs og 72 har tillatelse til å gi opplysninger på engelsk”. REC Silicon ASA kan trekkes frem som et annet eksempel. Her gjør Skattedirektoratet et poeng av å understreke at dispensasjonstillatelsen fra Oslo Børs innebærer at selskapets aksjonærer allerede må beherske engelsk for å kunne tilegne seg informasjon som virksomheten: ”Selskapet er innvilget fritak fra Oslo Børs fra å benytte norsk ved rapportering av informasjon til dem. Aksjonærene må derfor beherske engelsk språk for å følge selskapet.”

I begge disse tilfellene er det snakk om børsnoterte selskaper som har fått innvilget tillatelse fra Oslo Børs til å bruke engelsk for å tilfredsstille en informasjonsplikt de allerede er pålagt. Men blant de 93 dispensasjonene fra regnskapslovens språkkrav finnes det også et eksempel på at Skattedirektoratet har lagt fremtidige språkbehov til grunn for sin vurdering. Helt konkret gjelder dette Europris ASA som ble børsnotert i 2015. Selskapet søkte i den forbindelse dispensasjon både fra Oslo Børs (jf. vphl. § 5-13 første ledd) og Skattedirektoratet (jf. rskl. § 3-4 tredje ledd). Sistnevnte instans tok en fremoverrettet holdning til språkspørsmålet i sin vurdering: ”I denne vurderingen har Skattedirektoratet lagt særlig vekt på at en betydelig andel av selskapets aksjeeiere etter børsnoteringen vil være utenlandske og profesjonelle investorer. Selskapet har fått tillatelse fra Oslo børs til å rapportere på engelsk.”

4.3.7 Finansiering Som det fremgår av seksjon 4.3.1 er selskapets eiere – og særlig nasjonaliteten til selskapets eiere – et moment som er tillagt vekt i et stort antall dispensasjonstillatelser. Men det finnes også flere eksempler på at måten selskapet finansieres på og språk- og kommunikasjonshensyn i forbindelse med finansieringen, kan utgjøre et selvstendig moment i Skattedirektoratets vurdering. Forhold rundt selskapets finansiering er nevnt i totalt ni tillatelser. Disse tilfellene viser at språkbehov i forbindelse med finansieringen kan gjøres gjeldende både på grunn av konserninterne forhold, dvs. hvor selskapet er finansiert utelukkende ved egenkapital og konserninterne lån, men også på grunn av eksterne forhold, dvs. hvor behovet for engelskspråklig kommunikasjon oppstår på grunn av en ekstern, utenlandsk lånekilde.

Et eksempel på førstnevnte kategori – internfinansiering – finnes i dispensasjonstillatelsen til Idemitsu Petroleum Norge AS, som er et heleid datterselskap av det japanske selskapet Idemitsu Snorre Oil Development Co. Ltd. Her poengterer Skattedirektoratet at ”Selskapet er 100 % egenkapitalfinansiert av morselskapet”. På samme måte er det i tilfelle av Polarcus 73

Norway AS lagt vekt på at selskapet er ”finansiert gjennom egenkapital og lån fra morselskapet”. For selskaper som er helfinansiert gjennom egne midler kan selskapets finansieringsstrategi med andre ord tale for at dispensasjon kan gis, ettersom selskapet ikke har eksterne lånegivere med preferanse for norskspråklig regnskapsinformasjon.

Når det kommer til selskaper som er finansiert gjennom eksterne, utenlandske lånegivere, kan behovet for å benytte engelsk som rapporteringsspråk opp mot disse partene være et moment som legges til grunn for at selskapets gis tillatelse til å utarbeide årsregnskap utelukkende på engelsk. I dispensasjonstillatelsen til Faroe Petroleum Norge AS behandler Skattedirektoratet dette forholdet på følgende måte: ”Selskapet er finansiert av morselskapet gjennom britiske banker. Selskapet må i dag på grunnlag av britiske eierinteresser, styrets sammensetning og lånefasiliteter med britiske banker oversette årsberetning og årsregnskap i sin helhet fra norsk til engelsk.” I tilfellet til Hurtigruten AS legges det på samme måte vekt på at ”Konsernet har obligasjonslån notert på utenlandsk børs der det er et krav at regnskapene avlegges på engelsk språk.” I andre tilfeller blir det simpelthen slått fast at selskapet har behov for å benytte engelsk på grunn av rapporteringsformål, og at dette tillegges vekt i helhetsvurderingen, i.e. ”selskapet rapporterer på engelsk til sine obligasjonseiere” (Crayon Group Holding AS).

4.3.8 Særlige selskapsforhold Det finnes flere eksempler på at Skattedirektoratet eksplisitt never særlige forhold eller kjennetegn ved selskapet som et moment i dispensasjonsvurderingen. Totalt er det snakk om åtte tilfeller hvor et slikt moment legges til grunn, men disse tilfellene omfatter momenter av noe ulik karakter.

I dispensasjonstillatelsen til Norsk Medisinaldepot AS har Skattedirektoratet for eksempel lagt vekt på at selskapets styre, inkludert ansattrepresentantene har gitt tilslutning til at årsregnskapet kan utarbeides på engelsk. Dette fremgår av formuleringen ”Det er også vektlagt at de ansattes representanter i styret har gitt sin tilslutning til å utarbeide årsregnskapet på engelsk”. I et annet eksempel, her fra vurderingen av Polarcus Norway AS, skriver Skattedirektoratet at de har ”lagt vekt på at selskapet ikke har ansatte”.

I kategorien særlige selskapsforhold finnes det videre to forekomster av selskaper som tidligere har fått dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven. Når disse selskapene på grunn av interne selskapsendringer på ny har vært nødt til å søke Skattedirektoratet om dispensasjon, 74 er den tidligere tillatelsen tatt med i vurderingen. De to selskapene er Helly Hansen Group AS, hvor det uttales at ”I denne vurderingen har Skattedirektoratet lagt vekt på at selskapet tidligere er gitt tillatelse til å utarbeide konsernregnskapet på engelsk språk” og Knutsen NYK Offshore Tankers AS hvor Skattedirektoratet i sin vurdering avslutningsvis slår fast at ”For øvrig anses øvrige sentrale faktorer som fortsatt til stede”.

På lignende måte har Skattedirektoratet ved flere anledninger lagt vekt på at andre selskaper i konsernet allerede har fått innvilget dispensasjon. For Core Energy Holding AS er det for eksempel ”vektlagt at datterselskapet tidligere er gitt dispensasjon”. For Infocare Holding AS er det ”vektlagt at den tidligere konsernspissen hadde fått dispensasjon”. Det samme gjelder for Aker Solutions ASA, hvor ”Selskapet er utfisjonert fra et selskap som har dispensasjon”. Og i Norske Skog AS, hvor Skattedirektoratet har ”lagt særlig vekt på at selskapene er eid av et selskap som har fått dispensasjon fra språkkravet”.

4.3.9 Andre brukere av regnskapet Den siste kategorien av momenter i denne oversikten omfatter brukerne av regnskapet som ikke umiddelbart faller inn under en av de andre, tidligere nevnte kategoriene. I retningslinjene som fremgår av Skattedirektoratets uttalelse (2012) er det særlig selskapets forretningsparter som skal tillegges vekt i denne forbindelse: ”Deltar selskapet i et internasjonalt forpliktende samarbeid med andre selskaper der det er et krav til deltakerne om å utarbeide regnskapene på engelsk, kan Skattedirektoratet legge vekt på dette.”

I enkelte av dispensasjonstillatelsene fremgår hensynet til andre regnskapsbrukere direkte, ved at Skattedirektoratet for eksempel peker på utstrakt bruk av engelsk i spesifikke tilfeller. I vurderingen av GKN Aerospace Norway AS skriver Skattedirektoratet for eksempel at ”I forbindelse med prosjektene i utlandet foregår all kommunikasjon på engelsk”. I andre tilfeller nevnes hensynet til andre brukere mer indirekte, ved at Skattedirektoratet slår fast at det ikke finnes andre grupper (enn dem som allerede er omtalt i dispensasjonsvurderingen) som kan ha behov for norskspråklig regnskapsinformasjon fra det respektive selskapet. I saken til DNO ASA formuleres dette på følgende måte: ”Det norske årsregnskapet og - beretningen benyttes derfor i dag kun ved innsendelse til Regnskapsregisteret. Det fremstår derfor som det ikke er noen sentrale brukere av regnskapet som kan ønske dette på norsk.” Det samme argumentet kan også uttrykkes ved å poengtere at et engelskspråklig regnskap vil være tilstrekkelig til å tilfredsstille samtlige brukere av regnskapet, som her i vurderingen til 75

Norwegian Hull Club – Gjensidig Assuranseforening: ”Det er således lagt til grunn at både eiere, ansatte og andre brukere av regnskapet behersker engelsk språk.”Med andre ord anses ”andre brukere av regnskapet” ikke å være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan innvilges.

5 Diskusjon: Språkpolitikk i norsk næringsliv Dette kapittelet vil diskutere noen av oppgavens viktigste resultater ut fra et språkpolitisk perspektiv, og indikere mulige samfunnsmessige og rettslige konsekvenser av de tendenser resultatene peker i retning av. Diskusjonen er strukturert i fem tematiske seksjoner. Den første seksjonen begynner med å diskutere selskapenes rolle som språkpolitiske aktører og betydningen av selskapenes språkpraksis for gjennomføringen av den overordnede språkpolitikken. Seksjon to vil drøfte undersøkelsens resultater i lys av domenetapsproblematikken, som følges opp av en diskusjon om parallellspråklighet i seksjon tre. Seksjon fire ser på bruken av nynorsk i næringslivet – eller snarere fraværet av den. Kapittelet avsluttes med en diskusjon om hvorvidt språkbruk og språkpraksis bør falle inn under selskapenes eget bedriftsansvar, eller om lovverket i større grad bør tas i bruk på dette området.

5.1 Selskapene som språkpolitiske aktører Norsk språkpolitikk er, slik den foreligger i nåværende form, utarbeidet med et overordnet mål for øye: å sikre det norske språkets posisjon i Norge. De språkpolitiske dokumentene som danner grunnlaget for dagens språkpolitikk (jf. seksjon 2.3) bygger på en forutsetning om at dette målet best kan oppnås ved at språkpolitiske hensyn ivaretas i samtlige sektorer og samfunnslag. ”Dei språkpolitiske måla handlar i stor grad om språk og språkbruk innanfor alle sektorar av samfunnet” poengteres det i Språkmeldingen (2008, s. 25) og likelydende i strategidokumentet ”Norsk i hundre!” (Språkrådet, 2005, s. 8): ”Heile forvaltninga og samfunnet elles må trekkjast inn i språkpolitikken.” Et suksesskriterium for en sektorovergripende språkpolitikk vil med andre ord innebære at det norske språket er i stand til å tjene som et fullverdig kommunikasjonsmiddel innenfor samtlige deler av det norske samfunn. Dette omfatter naturlig nok også næringslivet og aktører innen norsk økonomi.

Næringslivets rolle i det moderne norske samfunn kan nesten ikke overdrives. Denne oppgavens gjennomgang av Norges 500 største bedrifter målt etter omsetning viser at aksjeselskapsformen er den dominerende organisasjonsformen på Kapitals (2016) liste. Disse selskapene er derfor ikke bare viktige næringslivsaktører; de er også viktige samfunnsaktører som i stor grad er med på å forme det norske samfunnet som helhet. Andenæs (2007) beskriver hvordan aksjeselskapets fremvekst i stor grad er historien om hvordan Norge utviklet seg fra å være et primitivt bondesamfunn til å bli et moderne penge- og industrisamfunn. Aksjeselskapsformen fungerte som et rettslig instrument som gjorde det 77 mulig å sette i gang større økonomiske foretak, skriver Andenæs (2007, s. 10–13). Slik var dannelsen av de første aksjeselskapene en forutsetning for at Norge fikk bygget opp nødvendig infrastruktur i form av landets første jernbaner, utvikling av telefonvesenet, samt overgangen fra seil- til dampskip. På samme måte gjorde aksjeselskapene det også mulig å opprette landets første større forretningsbanker, og skaffe investeringer til å etablere kostbare industrifasiliteter i form av fabrikker og produksjonsanlegg som har lagt grunnlaget for Norges økonomiske velstand. Næringslivet utgjør med andre ord en samfunnssektor som langt på vei former det norske samfunnet ved å påvirke og legge føringer på den øvrige samfunnsutviklingen. Dette gjelder også for de språklige og kommunikasjonsrelaterte spørsmålene som er med på å utfordre det norske språkets stilling. I tråd med Norges sektorovergripende språkpolitiske linje er det derfor vanskelig å la være å understreke betydningen av næringslivet som en av de viktigste samfunnsmessige arenaene for språk og språkpolitikk.

Samtidig med at næringslivet utgjør en viktig språkpolitisk arena, opptrer også de enkelte selskapene som viktige språkpolitiske aktører. Det er på selskapsnivå at språkpolitiske hensyn må gjennomføres i praksis for å oppnå de målsettingene statens strategidokumenter tar sikte på. Selskapene som figurerer på Kapitals liste over Norges største bedrifter har stor økonomisk makt sett i lys av deres omsetning og finansielle resultater. I tillegg ansetter disse selskapene et stort antall medarbeidere, hvilket også gir dem innflytelse overfor enkeltindivider og disse enkeltindividenes livssituasjon, herunder bruk av språk i forbindelse med arbeidsutøvelsen. Videre er flere av selskapene historisk viktige organisasjoner som har eksistert i sin nåværende form over en rekke tiår, og de eldste selskapene har en historie som strekker seg et par hundre år tilbake i tid. Med tanke på hvor stor innflytelse disse selskapene har i det norske samfunnet, enten direkte i form av selskapets aktiviteter eller indirekte i form av potensiell påvirkningskraft, kan det argumenteres for at innbyggere i Norge har en demokratisk rett til å kunne tilegne seg informasjon om selskapenes virksomhet og generelle tilstand. En av de mest nærliggende kanalene for formidling av denne type informasjon, er selskapenes årsregnskaper som inneholder opplysninger om de enkelte selskapenes økonomiske resultater (jf. regnskapsloven § 3-2). Det er derfor et grunnleggende prinsipp at årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning er offentlig tilgjengelige dokumenter (jf. regnskapsloven § 8-1 første ledd), slik at personer utenfor selskapets eierkrets også kan gjøre seg kjent med regnskapets innhold. Ifølge regnskapslovens forarbeider er et av lovens viktigste formål at ulike grupper regnskapsbrukere skal ha mulighet til tilegne seg 78 informasjon om regnskapene. I Ot.prp. nr. 42 (1997–1998) om lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) kommer dette til uttrykk på følgende måte (s. 7):

Regjeringen har som siktemål at regnskapsloven skal bidra til informative regnskaper for ulike grupper av regnskapsbrukere. Regnskapsbrukerne er dels investorer og kreditorer som tilfører kapital til foretakene, og dels andre grupper som har interesse av å vite hvordan foretaket drives, f.eks. de ansatte og lokalsamfunnet. Informasjonen til kapitalmarkedet skal gi grunnlag for riktig prising av finansielle objekter. Riktig prisdannelse på aksjer er en forutsetning for at ressursbruken i samfunnsøkonomien skal bli best mulig.

Det er derfor noe påfallende at Skattedirektoratet i meget stor utstrekning vektlegger hensynet til selskapets eiere og eiernes språklige preferanser i dispensasjonene fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Resultatene fra denne oppgavens seksjon 4.3.1 viser at selskapets eiere var et momentet som ble nevnt i hele 77 av 93 dispensasjonsvurderinger. For en aksjeeier vil det naturlig nok være essensielt å kunne bedømme om selskapets ledelse har forvaltet selskapet på en fornuftig måte, på samme måte som en selskapsdeltaker har stor interesse i å kunne vurdere den økonomiske verdien av sin selskapsandel (Woxholt, 2012). Det er derfor ikke overraskende at Skattedirektoratet legger vekt på at denne informasjonen skal være tilgjengelig på et språk selskapets eiere kan forstå, og i mange tilfeller vil det innebære at regnskapet foreligger på engelsk, dersom selskapet har utenlandske eiere. Men spørsmålet om hvorvidt hensynet til selskapets eierinteresser og eiernes språkbehov går på bekostning av hensynet til selskapets ansatte, lokalinnbyggerne og andre interessegrupper med andre typer språkbehov består ubesvart. Dette hensynet behandles nemlig i svært liten grad i Skattedirektoratets dispensasjonsvurdering i de tilfeller hvor vurderingen fører frem til en tillatelse til å utarbeide årsregnskap på engelsk. Dersom Skattedirektoratet i det hele tatt nevner ”andre brukere av regnskapet” (jf. seksjon 4.3.9), er det utelukkende for å avfeie at momentet er til stede på en slik måte eller i et slikt omfang at det taler mot dispensasjon.

Videre er undersøkelsens analyse av Skattedirektoratets dispensasjoner med på å belyse hvordan språkpolitiske hensyn utfordres i møte med næringslivsinteresser og næringslivets særegne kommunikasjonskrav. Resultatene som presenteres i seksjon 4.3.1–4.3.9 indikerer at en rekke forhold ved de enkelte selskapenes situasjon veier tyngre enn statens overordnende språkpolitiske prinsipp om å sikre det norske språkets stilling innenfor samtlige samfunnssektorer. I tillegg til resultatene fra den innholdsmessige analysen av dispensasjonene fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd, kan resultatene fra samtlige Kapital 500-selskaper være med på å støtte opp under dette inntrykket. Når 18,9 % av Norges 500 79 største bedrifter har fått tillatelse til å fravike lovverkets regulering av regnskapsspråk, vitner det om en romslig dispensasjonspraksis fra Skattedirektoratets side (jf. Ot.prp. nr. 42 (1997– 1998), s. 197). I disse selskapenes tilfeller er det åpenbart at de språk- og kommunikasjonsbehov som gjør seg gjeldende for det respektive selskapet har gått foran språkpolitiske hensyn.

Undersøkelsens resultater demonstrerer på en effektiv måte det dilemmaet Johansen (2012) beskriver i sin evaluering av Språkmeldingen (2008). Denne evalueringen ble gjennomført på oppdrag fra Språkrådet for å vurdere effekten av Språkmeldingen, og hvordan den har blitt fulgt opp i form av konkrete språkpolitiske tiltak. Dessverre tegner Johansen (2012, s. 76) et dystert bilde av holdbarheten til statens overordnede språkpolitikk når han skriver at ”gjennom denne rapporten har det tydelig vist seg at språkpolitiske hensyn, når de støter mot andre viktige verdier og interesser, nær sagt alltid må vike”. Innenfor arbeids- og næringslivet gjelder dette særlig hensynet til lønnsomhet og teknisk effektivitet (Johansen, 2012, s. 20). På tross av at både Språkmeldingen og Stortingets komitéinnstilling har poengtert at næringslivet er blant de områdene der norsk språk er under særlig stort press fra engelsk, og at språkbruk i næringslivet derfor må settes høyt på listen over prioriterte områder for gjennomføringen av statens språkpolitikk (Språkmeldingen, 2008, s. 124), finner Johansen (2012, s. 20–25) at lite har blitt gjort for å etterleve dette i praksis. ”På området arbeids- og næringsliv er det i regjeringens språkpolitikk altså et påfallende misforhold mellom framstillingen av utfordringer og tiltak [...] Det er nærliggende å konkludere med at det egentlig ikke foreligger noen utarbeidet språkpolitikk for dette høyprioriterte området” heter det i evalueringen (Johansen, 2012, s. 23).

Totalt sett tegner Johansen et bilde av en svært defensiv, nærmest ikke-eksisterende språkpolitikk innenfor næringslivet. Det er han ikke alene om. ”Når det gjeld språkpolitikk har staten resignert ovenfor næringslivet” uttaler språkforskerne Jónsson, Laurén, Myking og Picht (2013, s. 60) i sin analyse av nyere språkpolitiske initiativer i Norge. Skal man tro Johansen (2012) bunner mye av problemet i mange vage formuleringer om hvordan staten ønsker å gripe tak i spørsmål knyttet til språk og språkbruk i næringslivet. De fleste av tiltakene som foreslås i Språkmeldingen minner mer om utrykk for holdninger enn en politisk handlingsplan, som for eksempel målsettingen om å utvikle språkpolitisk samfunnsansvar i næringslivet (Johansen, 2012, s. 83–84).

Ifølge uttalelser fra Språkrådet er strengere regulering av språkbruk på selskapsrettens område lite sannsynlig på bakgrunn av dagens situasjon. ”Vi er skeptiske til å regulere språkvalg og språkbruk innenfor næringsliv og arbeidsliv ved hjelp av lovverket” heter det i Språkrådets strategidokument ”Norsk i hundre!” (Språkrådet, 2005) (se også seksjon 2.3.1). Denne holdningen har senere blitt gjentatt av Språkrådets konsulent Dag Simonsen (2008) som skriver at ”det er ikke et gunstig klima for omfattende rettslig regulering på språkbruksområdet i Norge akkurat nå, i motsetning til i Sverige og muligvis i Danmark” (min oversettelse17). Som støtte for dette argumentet henviser Simonsen (2008, s. 251) til opphevelsen av en bestemmelse i den tidligere universitetsloven (lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høyskoler) om at undervisningsspråket i universitet og høyskole til vanlig skulle være norsk. Bakgrunnen for at denne bestemmelsen ble opphevet var i stor grad et ønske om økt internasjonalisering innen norske utdanningsinstitusjoner, skal man tro uttalelsene fra Utdannings- og forskningsdepartementet. I Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell kommer dette til uttrykk på følgende måte (s. 12):

Etter departementets vurdering kan gjeldende bestemmelse om at undervisningsspråket til vanlig skal være norsk, være til hinder for at utdanningsinstitusjonene bygger opp fagtilbud på andre språk og ivaretar sitt ansvar for internasjonalisering av norsk utdanning og forskning. Departementet opprettholder derfor forslaget om at denne bestemmelsen oppheves.

Språkrådets uttalelser og måten uttalelsene er formulert på kan likevel tolkes som uttrykk for en generell holdning til regulering av norsk språk i Norge. Disse uttalelsene demonstrerer at strengere språklig regulering av norsk selskapsrett ikke er en ønsket utvikling sett fra Språkrådets ståsted. Resultatene som ble presentert i oppgavens kapittel 4 viser imidlertid at denne holdningen også kan spores i praktiseringen av det eksisterende regelverket. Gjennom sin dispensasjonspraksis legger Skattedirektoratet opp til stor grad av fleksibilitet rundt språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Dette kan synes å stå i strid med den uttalte språkpolitiske linjen som bygger på at statens sektorovergripende språkpolitiske mål etterstrebes innen samtlige samfunnsområder.

17 ”In Norway right now – as opposed to Sweden and perhaps Denmark – there isn’t a favourable climate for extensive legal regulation of the language use field.”

5.2 Domenetapsproblematikken Den norske språkpolitikkens fokus på å etablere språkpolitikk som et helhetlig, sektorovergripende politikkområde (e.g. Språkmeldingen, 2008, s. 22) kan langt på vei knyttes opp til den tidligere nevnte domenetapsdiskusjonen (jf. seksjon 2.1.2). Dersom det norske språket mister evnen til å fungere som et fullverdig kommunikasjonsverktøy innen visse samfunnsområder – domener – vil det i praksis innebære et domenetap for norsk. Som tidligere forklart benyttes begrepet domenetap gjerne om to situasjoner, for det første såkalte ”leksikale lån”, som innebærer at språket kompenseres med fremmedord fra et annet språk på grunn av manglende terminologi eller svekket ordforråd innen det aktuelle domenet, eller for det andre på grunn av et ”språkskifte”, der språket fullstendig byttes ut eller mister terreng til fordel for et annet språk (Hultgren, 2016a, s. 154–157). Oppgavens gjennomgang av dokumentene som danner grunnlaget for den overordnede norske språkpolitikken (jf. seksjon 2.3) viser at det hovedsakelig er trusselen for sistnevnte situasjon – ”språkskifte” – som ligger til grunn for den domenetapsdiskusjonen norske myndigheter har satt i gang rundt språk og språkbruk i næringslivet. Dette begrunnes ut fra næringslivets rolle som et fremtredende samfunnsmessig domene med betydning for etterlevelsen av statens overordnede språkpolitiske målsettinger.

Det finnes ikke et enkelt svar på om økt bruk av engelsk i næringslivet utgjør en form for domenetap for norsk språk. Til det er situasjonen for kompleks. Men det gir likevel mening å diskutere noen av denne oppgavens resultater på bakgrunn av domenetapsteorien og hva denne teorien kan innebære for det norske språkets stilling sett opp mot målsettingen om å sikre norsk som et ”fullverdig” og ”samfunnsbærende” språk i Norge (jf. Språkmeldingen, 2008, s. 22). Som rettesnor for denne diskusjonen, gir det mening å ta utgangspunkt i de to konsekvensene som gjerne trekkes frem i litteraturen i forbindelse med domenetapsproblematikken, nemlig diglossia og språkdød (se seksjon 2.1.2).

Begrepet diglossia beskriver, som tidligere nevnt, en situasjon der to eller flere språk tillegges ulik status blant språkbrukerne innen et flerspråklig domene, med det resultat at språkene benyttes til ulike formål basert på språkenes antatte status. Den kvalitative analysen av Skattedirektoratets dispensasjoner fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd indikerer at fenomenet diglossia er til stede i norsk næringsliv. Følgende observasjon ligger til grunn for dette argumentet: Samtlige dispensasjonssøknader bygger på en forutsetning om at et norsk årsregnskap er overflødig og unødvendig. Her fremstilles utarbeidelsen av et norskspråklig 82 regnskap utelukkende som en kostnad, en byrde, en type administrativ og økonomisk ekstraarbeid hvis innsats ikke gir selskapet noen form for verdi eller gevinst. Den eneste hensikten med å utarbeide et norskspråklig regnskap er med andre ord å tilfredsstille regnskapslovens språkkrav, heter det i flere av dispensasjonsvurderingene, som her i saken til DNO International ASA: ”Det norske årsregnskapet og -beretningen benyttes derfor i dag kun ved innsendelse til Regnskapsregisteret.” Med andre ord: Et norskspråklig regnskap er å regne for verdiløst.

I enkelte dispensasjonssøknader trekkes argumentet enda lenger. I dispensasjonssøknaden Yara International ASA sendte til Skattedirektoratet 24. november 2010 skriver selskapet blant annet at: ”Det er vår klare oppfatning at både aksjonærer og selskap blir skadelidende med et tospråklig krav. Kravet medfører betydelige kostnader og gir et dårligere produkt for brukerne.” Denne type formuleringer inneholder en tydelig diglostisk undertone, hvor bruken av norsk språk ikke bare fremstilles som unødvendig, men også som skadelig for avsender og mottaker av kommunikasjonen.

Momentene som legges til grunn i Skattedirektoratets vurdering er også med på å tegne et bilde av det norske språket som utilstrekkelig for selskapenes kommunikasjonsformål. Norskspråklig kommunikasjon tilfredsstiller ikke de språkrelatere behovene selskapet opplever i møte med fremmedspråklige eierinteresser, internasjonale kunder, kreditorer og/eller samarbeidspartnere, med flere. I disse situasjonene relateres fravalget av norsk språk til to hovedårsaker. For det første skyldes fravalget av norsk et tungtveiende behov for å utarbeide engelskspråklig regnskap på grunn av manglende norskkunnskaper hos sentrale brukerne av regnskapet, for eksempel selskapets eiere. Dette fører til at utarbeidelsen av en norskspråklig versjon fremstår som unødvendig ekstraarbeid. I andre type situasjoner legges det til grunn at utstrakt bruk av engelsk blant regnskapsbrukerne i seg selv gjør det norskspråklige regnskapet unødvendig. I flere tilfeller slår Skattedirektoratet fast at det aktuelle selskapet ”driver virksomhet i en internasjonal bransje der alle aktører behersker og benytter engelsk språk”, som her i dispensasjonen til Atea ASA. I andre tilfeller er direktoratet mer moderat i sin konstatering, men legger til grunn at bruken av engelsk er utbredt ettersom ”[a]lle sentrale aktører innen de bransjer selskapet driver, antas å måtte beherske og benytte engelsk språk” (Wilh. Wilhelmsen Holding ASA). Forskjellene på disse situasjonene skyldes hovedsakelig at årsaken til den norskspråklige utilstrekkeligheten bygger på ulikt grunnlag: I det første tilfellet skyldes fravalget av norsk manglende norskkunnskaper 83 hos en eller flere sentrale grupper av regnskapsbrukere, mens det i det andre tilfellet skyldes gode eller antatt gode engelskkunnskaper hos en eller flere sentrale grupper av regnskapsbrukere.

Det følger av den ovenstående observasjonen at det andre typetilfellet i langt større grad bærer preg av diglossia enn det første typetilfellet. Dersom bruken av norsk ikke oppfyller selskapets språkbehov på grunn av kommunikasjonsformål, som i de første tilfellene, kan dette langt på vei begrunnes ut fra instrumentelle, kommunikasjonsmessige hensyn. I disse tilfellene kommer fravalget av norsk som et resultat av et engelskspråklig krav i den forstand at selskapet har et udiskuterbart behov for å utarbeide sitt årsregnskap på engelsk. I forlengelse av dette behovet fremstår det som unødvendig å også utarbeide en norskspråklig versjon av det samme regnskapet. I den andre situasjonen av tilfeller er fravalget av norsk begrunnet ut fra det ståsted at regnskapsbrukernes engelskkunnskaper er tilstrekkelige gode til å kunne forstå et engelskspråklig regnskap. En slik argumentasjon vil ifølge Fergusons (1959) definisjon antagelig falle inn under diglossia-begrepet, dersom dette er det primære hensynet som legges til grunn for at norsk velges bort til fordel for engelsk. Her er bruken av engelsk strengt tatt ikke en nødvendighet, men et valg som blir gjort på bakgrunn av at engelsk fremstår som et mer effektivt og hensiktsmessig språkvalg. I begge typetilfeller er utfallet riktignok det samme, men ut fra et sosiolingvistisk ståsted er årsaken til språkvalgene en viktig faktor når man skal evaluere det norske språkets status og stilling.

På samme måte som diglossia kommer som et resultat av, eller oppstår i forbindelse med et språklig domenetap, er fenomenet språkdød også en konsekvens av endringer i språkbruk og språkpraksis blant befolkningen. ”Språkdød er den mest ekstreme form for språkskifte” (min oversettelse18), konstaterer språkforskeren Linn (2013, s. 296), som videre forklarer at et ”språkskifte er spesielt smertefullt i rikere, utdannede og mer kulturelt proteksjonistiske land” (min oversettelse19) på grunn av språkets fremtredende posisjon i samfunnet. Som diskutert i seksjon 2.1.2 innebærer språkdød at bruken av et språk fullt og helt opphører, og at språket til sist slutter å eksistere når det ikke lenger finnes kunnskap om det. Språkdød er med andre ord

18 ”Language extinction is the most extrme form of language shift” 19 ”[l]anguage shift is particularly painful in wealthier, literate and more culturally protectionist countries of the world”

84 betinget av at domenetap forekommer i samtlige deler av samfunnet, og at samtlige språkbrukere fravelger det (nasjonale) språket til fordel for et annet (fremmed)språk.

I de aller fleste vestlige land med ett eller flere veletablerte nasjonalspråk vil språkdød innebære så omfattende endringer i språkmønster blant et såpass stort antall språkbrukere over tid, at en slik prosess i virkeligheten ikke bare handler om et språklig skifte, men også store samfunnsmessige endringer. På denne måten har Østerud, Engelstad og Selle (2003, s. 288) rett når de i Makt- og demokratiutredningens sluttbok skriver at ”dyptgripende endringer i symbolske og institusjonelle maktforhold [er] knyttet sammen” med henvisning til at ”[s]pråkmakt er tett forbundet med andre former for makt – politisk, økonomisk, geografisk” (s. 287). På den andre siden er Makt- og demokratiutredningens behandling av fenomenet språkdød noe overfladisk og diskusjonen mangler forankring i den sosiolingvistiske forskningslitteraturen (se også seksjon 2.1.2). Når økt bruk av engelsk innenfor ett eller et mindre antall samfunnsområder kobles opp til en risiko for språkets eksistens, fremstår dette som en meget forenklet argumentasjonsrekke. Isolert sett er det derfor lite som peker i retning av at økt bruk av engelsk innenfor næringslivet har betydelig negativ påvirkning på det norske språkets fremtid sett under ett. Derimot er det en langt større fare for at økt bruk av engelsk, dersom det skjer på bekostning av norsk, kan føre til en svekkelse av norsk terminologi innen for eksempel økonomi- og administrasjonsrelaterte fag. I så fall kan denne formen for domenetap spores tilbake til begrepet ”leksikale lån” (Hultgren, 2016a), som beskriver hvordan et språk kompenseres med fremmedord fra et annet språk for å veie opp for eller på andre måter tilføre noe til det opprinnelige språkets vokabular.

Det skal imidlertid knyttes en presiserende kommentar til dette. Innenfor rammene av den opprinnelige domenetapsteorien beskrives ”leksikale lån” primært som en av årsakene til domenetap i den forstand at språket taper fotfeste innenfor et bestemt domene på grunn av at språket mangler de terminologiske forutsetningene som er nødvendig for å kunne fungere som et fullverdig språk. Samtidig virker det opplagt at behovet for ”leksikale lån” kan oppstå som et resultat av økt engelskbruk innenfor konkrete domener, som for eksempel i næringslivet. Et av problemene med domenetapsteorien er nettopp slik det beskrives av Haberland (2008, s. 234) at språkene ofte brukes om hverandre, og at det derfor er ”vanskelig å bruke domenekonseptet i de situasjoner hvor omfattende kodeveksling [veksling mellom flere

85 språk] er en del av samtalepartenes språklige repertoar” (min oversettelse20). Gitt at det i flerspråklige domener ofte er behov for å benytte de ulike språkene om hverandre, kommer Haberland (2008, s. 236) med følgende konklusjon: ”Med tanke på språkpolitikk, beskrives dynamikken i disse samfunnene sannsynligvis best ved å unngå en ”enten–eller”-tankegang, men heller ved å vurdere muligheten for å fremme individuelle og samfunnsmessige valg i størst mulig grad” (min oversettelse21).

Et tilsvarende argument later til å danne grunnlaget for Laurén, Myking, Picht og Jónssons (2008) videreutvikling av begrepet ”domenetap”. Ettersom ”domenetap” innebærer en negativ manifestasjon for det språket som presses ut til fordel for et annet, foreslår disse forfatterne at begrepet ”domenedynamikk” i stedet kan anvendes som et nøytralt begrep som også omfatter positive endringer innenfor et språkdomene. I flerspråklige samfunn er det ofte flytende overganger mellom hvordan språkene benyttes, hvilket innebærer at det gir lite mening å si at et språk ”taper” terreng til fordel for et annet språk. Begrepet ”domenedynamikk” er ment å ta høyde for at endringer i språkbruk kan foregå i form av ulike delprosesser som igjen kan føre til at språkene stilling endres over tid. ”Domenedynamikken er underordna omgrepet ‘domene’, og samansett av ulike delprosessar som kan kallast statusendringar [...], og desse statusendringane grupperer seg rundt ein negativ og ein positiv pol” skriver Laurén m.fl. (2008, s. 178).

Så langt har denne diskusjonen rundt begrepet domenetap i stor grad tatt utgangspunkt i næringslivet som helhet. Dette er fordi næringslivet behandles som et tilnærmet avgrenset språkpolitisk domene i Språkrådets strategidokument ”Norsk i hundre!” (2005) og Språkmeldingen (2008) – enten alene eller som en fellesbetegnelse i form av ”nærings- og arbeidsliv”. Denne undersøkelsens gjennomgang av dispensasjoner fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd tyder imidlertid på at bildet er mer nyansert, og at det, ikke overraskende, finnes ulike språklige behov innen ulike deler av næringslivet. Her er det viktig å presisere at undersøkelsen kun bygger på et begrenset antall dispensasjoner (93), men selv om det ikke er mulig å trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av dette utvalget, kan

20 ”It is also difficult to apply the domain concept to those situations where extensive code-switching is part of the linguistic reperoire of the interlocutors.” 21 ”With a view to language policy, the dynamics of these communities is probably best captured by not thinking in terms of ‘either-or’ choices, but by considering the possibility of enhancing individual and societal choices to the largest degree possible.”

86 resultatene likevel være med på å belyse forskjeller innad i næringslivet. Helt konkret viste resultatene i seksjon 4.2.2 at det særlig var én bransje som skilte seg ut i dispensasjonsstatistikken. Hele 30,1 % av dispensasjonene var gitt til selskaper innen industrisektoren, hvilket er en klar overrepresentasjon sammenlignet med denne bransjens øvrige størrelse. Også offshore var en bransje med forholdsvis høy andel dispensasjoner (12,9%), tett fulgt av olje og gass (11,8 %) og shipping (10,8 %). I motsatt ende av skalaen var det ingen kraft- eller transportselskaper som hadde fått innvilget dispensasjon. Og innen bransjene eiendom; bygg og anlegg; og forbruk og fritid var andelen så lav at det i rene tall involverer to eller færre selskaper i hver av disse bransjene.

Sett i lys av domenetapsteorien indikerer disse resultatene at begrepene ”domene” og ”domenetap” er for brede til å fange opp de forskjellene som finnes mellom de ulike bransjene. Bransjetilhørigheten til selskapenes med dispensasjon fra regnskapsloven § 3-4 tredje ledd peker i retning av at enkelte bransjer, særlig industri, har et større behov for engelskspråklig kommunikasjon, hvilket gjør disse selskapene mer tilbøyelig til å fravelge norsk i sin kommunikasjonspraksis. Men samtidig er bruken av norsk stadig utbredt i bransjer med mer lokal forankring, og for flere av disse selskapene er tilknytningen så sterk at behovet for engelskspråklig regnskapsinformasjon faktisk ikke er til stede i det hele tatt (jf. seksjon 4.2.1.). Det vil derfor ikke være riktig å beskrive næringslivet som et ”tapt” domene for det norske språk. Her er det snakk om et ”bransjetap” snarere enn et ”domenetap” i den grad et språktap faktisk foreligger. På bakgrunn av diskusjonen overfor vil den mest nærliggende konklusjonen være at språkvalg og språkbruk innenfor næringslivet og de ulike næringslivsbransjene er dynamisk og interaktiv – akkurat som i andre deler av samfunnet.

5.3 Mot en parallellspråklig fremtid? Som tidligere nevnt legger norsk språkpolitikk stor vekt på å fremme prinsippet om parallellspråklighet, dvs. bruk av to eller flere språk parallelt. ”Parallellspråkbruk er dermed den metoden som peikar seg ut for å hindra at pågåande prosessar i retning domenetap for norsk språk får utvikla seg vidare” heter det blant annet i Språkmeldingen (2008, s. 98). I sin evaluering av de to språkpolitiske dokumentene ”Norsk i hundre!” (Språkrådet, 2005) og Språkmeldingen (2008) skriver Jónsson m.fl. (2013, s. 51) at ”[b]egge dokumenta ser parallellspråksbruk som den einaste realistiske strategien mot domenetap.” Også Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) legger i stor grad opp til å fremme bruken av parallelle språk i nordiske land, og særlig innenfor næringslivet, som tidligere nevnt (seksjon 2.3.3). Basert på 87 disse dokumentenes overveldende fokus på bruken av parallelle språk, kan det virke som at språkpolitikken går en parallellspråklig fremtid i møte.

Samtidig blir konseptet parallellspråklighet i seg selv tidvis kritisert for å være uklart og åpent for flere ulike begrepsforståelser (Björkman, 2014; Hultgren, 2016b). ”Til tross for en nær universell aksept av begrepet parallellspråklighet, er det ikke alltid klart hva det egentlig betyr” (min oversettelse22), skriver Hultgren (2016b, s. 159). Den samme kritikken kan også gjøres gjeldende mot de norske språkpolitiske dokumentene. I mangel av en klar definisjon eller retningslinjer for hvordan begrepet parallellspråklighet skal forstås i praksis, blir det i stor grad opp til leseren å tolke hva dette innebærer. Språkmeldingen (2008, s. 98) gjør det klart at denne strategien er et bevisst valg fra Kultur- og kirkedepartementets side:

[D]et at to (eller flerire) språk skal brukast side om side, seier ikkje nødvendigvis noko om kor mykje kvart av dei skal brukast. Korleis bruksfordelinga vil være, kan difor variere innanfor eit parallellspråkleg domene.

En såpass vid og generell formulering legger opp til et bredt fortolkningsspektrum når det gjelder gjennomføringen av parallellspråkligheten, hevder blant annet Jónsson m.fl. (2013, s. 51). Også Johansen (2012, s. 23) kritiserer Språkmeldingens oppfordring om å utarbeide parallellspråklige strategier i næringslivet og fremholder at oppfordringen alene mangler videre substans.

Ettersom det finnes få retningslinjer for hvordan parallellspråklighet faktisk kan gjennomføres, kan det være relevant å se tilbake på resultatene fra de selskapene som har utarbeidet årsregnskap i parallelle språkversjoner, for å se hvordan disse selskapene følger prinsippet om parallellspråklighet i praksis. Som vist i seksjon 4.2.2 kan parallellspråklighet praktiseres ved å benytte ulike strategier, og selskapenes parallellspråklige årsregnskap kan overordnet sett kategoriseres enten som ”separate” eller ”integrerte” språkversjoner, som vist i Figur 15.

22 ”Despite a near universal acceptance of the term parallel language use, it is not always clear what it actually means.”

Parallelle språkversjoner

Separate språkversjoner Integrerte språkversjoner -Identiske versjoner -Gjennomgående parallellitet -Ulike versjoner -Delvis parallellitet -Parallelle seksjoner

Figur 15: Parallellspråklige strategier

De to hovedstrategiene kan kort summeres som følger. De fleste selskapene har valgt å utarbeide separate språkversjoner, enten identiske i form og innhold men på forskjellige språk, eller versjoner som er ulike i form og innhold, men hvor den viktigste informasjonen presenteres på to eller flere språk. Et lite antall selskaper har valgt å utarbeide integrerte språkversjoner med flere språk i samme rapport. Samtlige selskaper som gjorde bruk av den integrerte strategien hadde utarbeidet sine årsregnskap eller deler av årsregnskapene i to språkversjoner, norsk og engelsk. Resultatene viste tre forskjellige varianter av denne strategien: for det første årsregnskap med en layout hvor de to språkversjonene fulgte hverandre parallelt gjennom hele regnskapet, for eksempel som to parallelle kolonner med tekst; for det andre årsregnskap hvor deler av regnskapet var lagt opp etter en layout hvor de to språkversjonene fulgte hverandre parallelt som i første eksempel, mens andre deler av regnskapet var enspråklig; og for det tredje årsregnskap hvor regnskapet var delt inn i seksjoner som ble presentert på henholdsvis norsk og engelsk.

Undersøkelsens resultater kan være med på å belyse hvordan norske bedrifter kan adoptere prinsippet om parallellspråklighet ved utarbeidelsen av sine årsregnskap. Resultatene viser at parallellspråklighet er et fleksibelt prinsipp som kan gjennomføres på flere ulike måter og i ulik grad. Dette er en praktisk anvendelig konklusjon som demonstrerer at parallellspråklighet i virkeligheten åpner opp for flere muligheter, og at prinsippet derfor fremstår som et alternativ til å velge enten norsk eller engelsk. Parallellspråklighet innebærer at man går bort fra en enten-eller-tankegang når det gjelder språkvalg, og heller sikter seg inn på en løsning hvor man kan få både-òg (jf. Haberland, 2008, s. 236). Et behov for engelskspråklig kommunikasjon behøver ikke bety at det norske språket i seg selv er overflødig og på den måten kan velges fullstendig bort. Sagt på en annen måte: Ved å legge en parallellspråklig strategi til grunn, vil valget mellom norsk og engelsk fremstå som en falsk dikotomi.

Det er viktig å presisere at parallellspråklighet ikke er ensbetydende med at begge eller alle språkversjonene foreligger i nøyaktig samme format. Som det fremgår av resultatene ovenfor har flere av selskapene valgt å utarbeide språkversjoner som ikke følger et 1:1-forhold. Flere av dispensasjonssøknadene til Skattedirektoratet argumenterer for at parallelle språkversjoner krever mye ekstraarbeid, og som i eksempelet fra Yara International ASA over (seksjon 5.2) kan det finnes en risiko for at forskjeller i språkversjonene fører til miskommunikasjon. I de tilfellene hvor selskapet har et faktisk behov for å presentere sine årsresultater på engelsk, og ønsker å søke om dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd, kan en mulig løsning være at prinsippet om parallellspråklighet gjennomføres i moderert versjon. Dersom flerspråklige virksomheter skal kunne se parallellspråklighet som et reelt alternativ, er det sannsynlig at prinsippet også må kunne tas i bruk i mindre grad. I stedet for å søke dispensasjon til å kunne fravike språkkravet i regnskapsloven fullstendig, bør virksomheter i slike situasjoner heller oppfordres til å utarbeide et mindre omfangsrikt regnskap på norsk, eller inkludere norske seksjoner i et ellers engelskspråklig regnskap. Dette forslaget bygger på den observasjonen at en romslig dispensasjonspraksis undergraver prinsippet om parallellspråklighet, og dermed kommer i direkte strid med en av språkpolitikkens generelle grunnsetninger. Skattedirektoratets tillatelse til å utarbeide årsregnskap på engelsk representerer både et fravalg av norsk, men også et fravalg av alle de mulige mellomløsningene prinsippet om parallellspråklighet kan tilby. Bedre innsikt i hvordan disse mellomløsningene kan tilpasses den enkelte virksomhet, kan muligvis adressere noe av kritikken som har vært rettet mot begrepet parallellspråklighet og manglende retningslinjer knyttet opp til gjennomføringen av prinsippet.

5.4 Nynorsk i norsk næringsliv – Et fremmedord Resultatene fra seksjon 4.2.1 viste at et fåtall av Kapital 500-selskapene har valgt å utarbeide sine årsregnskap på nynorsk. Kun fem av selskapene presenterte sine årsregnskap på nynorsk, hvilket svarer til en prosentandel på skarve 1,0 %. Fire av disse selskapene har postadresse i en kommune tilhørende Sogn og Fjordane fylke (Coop Vest SA og Sparebanken Sogn og Fjordane i Førde; Fjord1AS i Florø; og Sogn og Fjordane Energi AS i Sandane), mens det femte selskapet holder til i Hordaland (Bremnes Fryseri AS i Bremnes). Dette indikerer at bruken av nynorsk i næringslivet langt på vei er lokalt forankret i områder hvor nynorsk tradisjonelt har bred oppslutning i befolkningen. Resultatene stemmer overens med statistikken som viser språkvalg blant elever i den norske grunnskolen (Statistisk sentralbyrå, 2005–2015). Som vist i seksjon 2.1.1 er nettopp Sogn og Fjordane og Hordaland to fylker 90 med høy andel nynorskelever. Språkmeldingen (2008, s. 201) ”Norsk i hundre!” (Språkrådet, 2005, s. 110) refererer til disse vestlandsfylkene som ”det nynorske kjerneområdet”.

Den forsvinnende lille andelen nynorske årsregnskap tyder imidlertid på at ”det nynorske kjerneområdet” står foran en seriøs språkpolitisk utfordring. I den grad man kan snakke om domenetap for norsk språk, er situasjonen for nynorsk langt mindre tvetydig. Her finnes det datagrunnlag som isolert sett gjør det mulig å konstatere et nesten fullstendig fravær av nynorsk blant Kapital 500-selskapene – men det innebærer likevel ikke et direkte domenetap i teoretisk forstand. Et domenetap foreligger når det skjer en endring i språkbruk innenfor et domene, ved at befolkningen enten i større eller mindre grad går over til å benytte et annet språk enn det språket de opprinnelig benyttet. Nynorsk har derimot aldri blitt tatt i bruk i særlig stort omfang innenfor næringslivet, og kan på den måten ikke tape et domene det aldri har hatt. Ettersom konseptet domenetap bygger på den forutsetning at et språk mister terreng til fordel for et annet, er det ikke særlig beskrivende for situasjonen nynorsk står overfor. Det samme synspunktet legges til grunn i ”Norsk i hundre!”s omtale av nynorsk i næringslivet (2005, s. 110), hvor det heter at ”[n]æringslivet er domenet nynorsken aldri vant”. Med andre ord: intet vunnet, intet tapt.

Denne konstateringen betyr likevel ikke at manglende nynorskbruk i næringslivet har falt ut av den språkpolitiske dagsordenen. Tvert imot er nynorsk et tema som diskuteres i stort omfang både i Språkmeldingen (2008) og ”Norsk i hundre!” (Språkrådet, 2005). Faktisk er hensynet til nynorsk et av de overordnende språkpolitiske prinsippene som presenteres i Språkmeldingens ”mål og prinsipp for ein ny språkpolitikk” (s. 24), som det ”skal takast omsyn til ved utforming og gjennomføring av all offentleg politikk”. Her heter det at ”[d]et skal leggjast spesielt til rette for at nynorsk blir meir reelt likestilt med bokmål”. Hensynet til nynorsk trekkes også særlig frem i forbindelse med Språkmeldingens overordnede mål om å sikre det norske språkets stilling som et fullverdig og samfunnsbærende språk i Norge. I den forbindelse kommer Kultur- og kirkedepartementet med følgende uttalelse (Språkmeldingen, 2008, s. 24):

Det språkpolitiske hovudmålet om å styrkja norsk som samfunnsberande og fullverdig nasjonalspråk inneber at det må skapast positive haldningar til og leggjast praktisk til rette for bruk av norsk språk generelt og nynorsk spesielt i alle sektorar av norsk samfunnsliv og i alle aktuelle språkbruksfunksjonar.

Med denne formuleringen legger Språkmeldingen opp til et usedvanlig bredt vern av nynorsk, med det formål å ivareta hensynet til nynorsk innenfor samtlige samfunnsområder. Det særlige fokuset på nynorsk sett i sammenheng med Språkmeldingens overordnede mål, vitner om at nynorsk ble tillagt stor vekt ved utformingen av den offisielle språkpolitikken. Den samme holdningen kommer til utrykk i Språkrådets strategirapport ”Norsk i hundre!”. Her trekkes argumentet enda lenger, når rapporten kommer med følgende bemerkning rundt temaet språklig likestilling mellom nynorsk og bokmål (Språkrådet, 2005, s. 42):

Nynorsk og bokmål er i utgangspunktet likestilte målformer. Likestilligen er imidlertid ikke reell, om vi ser på de to målformenes gjennomslagskraft i offentligheten. Vi må skille mellom offentlig sektor og den delen av offentligheten som hører til den privatrettslige sfæren. Da tenker vi særlig på det private næringslivet og pressen. Spissformulert kan vi si at så lenge en slik situasjon består, kan ikke norsk, forstått som to likestilte målformer, sies å være fullt ut samfunnsbærende.

Språkrådet kommer her med en uttalelse hvor bruken av nynorsk direkte kobles opp til målsettingen om å besvare norsk som et samfunnsbærende språk i Norge. Som nevnt ovenfor er dette en av Språkmeldingens (2008) overordnende språkpolitiske målsettinger. På bakgrunn av denne oppgavens tema kan det knyttes to konkrete kommentarer til Språkrådets uttalelse. For det første kan uttalelsen tolkes dit hen at undertrykkelse og/eller manglende bruk av nynorsk i realiteten er med på å undergrave den språkpolitiske målsettingen om å styrke det norske språkets stilling som et samfunnsbærende språk. For det andre følger det av uttalelsen at mangelen på nynorsk i næringslivet (og pressen) er en direkte årsak til denne negative tendensen. Sett opp mot resultatene fra denne undersøkelsens empiriske del, som viser at bruken av nynorsk er nærmest ikke-eksisterende blant Norges 500 største bedrifter, reiser det noen røde flagg i likestillingsdebatten mellom bokmål og nynorsk. Dersom Språkrådets vurdering legges til grunn, innebærer mangelen på nynorsk at det norske språket som helhet ikke kan ”sies å være fullt ut samfunnsbærende”, for å benytte formuleringen fra Språkrådets uttalelse.

Dette fremstår som en ganske sterk konklusjon, hvor betydningen av nynorsk strekkes forholdsvis langt hva gjelder det norske språkets totale samfunnsmessige posisjon. Uttalelsen fra Språkrådet må imidlertid ses i sammenheng med det mandatet Språkrådet er satt til å forvalte. Språkrådets formål og oppgaver er definert i vedtektene til Språkrådet, som er nedfelt i Forskrift 22. desember 2015 nr. 1914 om vedtekter for Språkrådet. Her fremgår det blant annet av § 1 første ledd at Språkrådet har en særlig oppgave overfor nynorsk:

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særleg arbeida med å styrkja det norske språkets status i notid og framtid og å forvalta dei to offisielle norske språknormene. Språkstyrkingsarbeidet omfattar både norsk språk generelt og den nynorske målforma spesielt.

Sett i lys av denne formålsparagrafen er det derfor ikke særlig overraskende at Språkrådet i stor grad vektlegger nynorsk og bruken av nynorsk i sine språkpolitiske uttalelser. Men samtidig må man på bakgrunn av dagens situasjon for nynorsk, slå fast at Språkrådets tiltak overfor næringslivet ikke har gitt særlig stor avkastning. Denne oppgaven viser at nynorsk i næringslivet nærmest er for en kuriositet å regne. Konklusjonen må derfor være at det foreligger et misforhold mellom politikken på dette området og hvordan den gjennomføres i praksis.

5.5 Språkpolitikk – Et bedriftsansvar? Denne diskusjonen har så langt fokusert på selskapenes rolle som språkpolitiske aktører, noen sentrale spørsmål rundt domenetapsproblematikken i næringslivet og prinsippet om parallellspråklighet, samt den nedslående situasjonen for nynorsk. Det er nå tid for å komme med noen avsluttende bemerkninger om hvordan den norske språkpolitikken gjør seg gjeldende på selskapsrettens område. I den forbindelse er det særlig relevant å rette søkelyset mot et gjennomgående tema i den ovenstående diskusjonen, nemlig debatten om hvorvidt språkbruk og språkpraksis i større grad bør reguleres ved hjelp av lovverket, eller om holdningsskapende tiltak og bevisstgjøring er veien å gå.

Tidligere nevnte uttalelser fra Språkrådet og Kirke- og kulturdepartementet levner forholdsvis liten tvil om hvilken av disse to linjene det offisielle Norge har valgt å legge seg på ved gjennomføringen av den overordnede språkpolitikken. I ”Norsk i hundre!” uttaler Språkrådet (2005, s. 116) rett ut at ”vi er skeptiske til å regulere språkvalg og språkbruk innenfor næringsliv og arbeidsliv ved hjelp av lovverket”. I stedet ønsker Språkrådet å satse på holdningsskapende arbeid rundt språk og språkansvar i næringslivet ved å promotere språk som en type etisk bedriftsansvar. Dette kommer blant annet til uttrykk på følgende måte (Språkrådet, 2005, s. 116):

På samme måte som det i dag arbeides med etikk og næringslivets ansvar i tilknytning til miljøspørsmål innenfor næringslivet selv, må Språkrådet arbeide for at næringslivet tar det nødvendige etiske og kulturpolitiske ansvaret som knytter seg til språkvalg og språksikring.

Språkmeldingen (2008, s. 128) presenterer et nærmest identisk innfallsvinkel på problemstillingen. Under tittelen ”Eit språkpolitisk ansvar i næringslivet” kommer holdningen tydelig frem – her er det næringslivet som må stå til ansvar for gjennomføringen av statens språkpolitikk:

Her kan ein trekkja ein parallell til det arbeidet som i dag går føre seg for å byggja opp både etisk refleksjon generelt og miljøansvar spesielt innanfor næringslivet. I tråd med dette bør det arbeidast for at det samfunnsansvar bedriftene har, også skal omfatta språkpolitiske omsyn.

Riktignok tar både ”Norsk i hundre!” og Språkmeldingen til orde for at rettigheter knyttet til bruk av språk i næringslivet bør etableres ved lov i tilfeller som angår informasjon til forbrukere, samt arbeidstakernes rettigheter på arbeidsplassen (se seksjon 2.3.1. og 2.3.2). Ifølge Johansen (2012, s. 21) har departementet ikke gått videre med dette arbeidet. Som tidligere nevnt viser Johansens gjennomgang av tiltakene i Språkmeldingen at de språkpolitiske initiativene rapporten omtaler som ”prioriterte tiltak” i liten grad er gjennomført eller igangsatt. I en interpellasjon på Stortinget 25. februar 2014 (sak nr. 11) vedrørende St.meld. nr. 35 (2007–2008) (Språkmeldingen) uttalte en av debattantene, Kårstein Eidem Løvaas fra Høyere, at det omfattende omfanget av Språkmeldingens tiltaksliste kunne ha en negativ effekt på gjennomføringen av tiltakene: ”Vi ser vel nå at en liste med 100 prioriterte tiltak i seg selv kanskje fører til det motsatte, nettopp at mye ikke blir prioritert. Mange av punktene er, som vi har hørt, ikke fulgt opp av den forrige regjeringen overhodet.” (Stortinget, 2014). Også Språkrådet, hvis språkpolitiske tiltak i næringslivet nærmest utelukkende kommer i form av kampanjer og holdningskapende arbeid hvor næringslivet oppfordres til å følge prinsippet om parallellspråklighet i sin kommunikasjon, innrømmer at innsatsen har vært mager. I Språkrådets siste statusrapport fra 2012, som tar for seg ”tilstanden for språk og språkbruk på ulike samfunnsområder”, kommer Språkrådet (2012b, s. 40) med følgende uttalelse: ”I Mål og meining heiter det at norske bedrifter må utvikla ein medviten parallellspråkleg politikk. Det er ingen som har undersøkt i kva grad bedriftene faktisk har gjort dette i praksis.” Lite er med andre ord gjort fra Språkrådets side på dette området.

Situasjonen som her beskrives vitner i stor grad om at strategien med å fremme språk som bedriftenes eget ansvar kunne vært mer effektiv. Særlig overfor nynorsk viser resultatene fra denne undersøkelsen at holdningsskapende arbeid ikke har vært nok. Få og lite slagkraftige tiltak innenfor næringslivet har ført til at Norge langt på vei har fått en ”laissez-faire”

94 språkpolitikk innenfor dette domenet (Phillipson, 2001), hvor markedskreftene i stor grad styrer virksomhetenes valg av språk og språkpraksis. Spørsmålet som da blir stående er hvorvidt det foreligger et behov for lovregulering av språk i næringslivet, for på den måten å ivareta de særlige samfunnsinteresser som ligger i å kunne bevare norsk språk som et ”samfunnsbærende” og ”fullverdig” nasjonalspråk i tråd med målene i den overordnede språkpolitikken.

På en side er det klart at mange norske bedrifter har et legitimt behov for å benytte engelsk og andre fremmedspråk i sin kommunikasjon med internasjonale samarbeidspartnere. For disse virksomhetene vil strengere regulering av norsk språk kunne fremstå som lite fruktbart for virksomhetens aktiviteter. På den andre siden er det klart at norske bedrifter på linje med alle andre sentrale samfunnsaktører også har et språkpolitisk ansvar knyttet opp til bruken av norsk som denne oppgaven har vist gjør seg gjeldende på flere måter. Innbyggere i Norge har en lovfestet rett til å kunne gjøre seg kjent med selskapenes årsregnskap, og slik lovverket er utformet i dag, skal denne informasjonen som hovedregel presenteres på det offisielle språket i Norge – norsk. På denne måten har selskapene et ansvar overfor mottakere av informasjonen de sender ut om sin virksomhet. Men selskapene har også et ansvar som avsendere av informasjonen, hvilket er hva Språkmeldingen og ”Norsk i hundre!” i virkeligheten påpeker når de poengterer bedriftenes samfunnsansvar ovenfor det norske språket. Dette ansvaret handler om å bruke norsk på en slik måte at det fortsetter å være et levende og utrykksfult språk som kan benyttes i alle samfunnslag og for alle kommunikasjonsformål også i fremtiden. Når dette sistnevnte hensynet kommer i klem med kostnadskrav og styrets overordnede forpliktelse til å jobbe for maksimal profitt, er det nok særlig i slike situasjoner at norsk ofte blir nedprioritert blant selskaper med engelsk- og fremmedspråklige kommunikasjonsbehov. Utfordringen ligger, som Linn (2010) uttrykker det, å få selskapene til å endre praksis, og i større grad legge til rette for flerspråklighet ved bruk av parallellspråklige kommunikasjonsstrategier. Men: ”I fravær av sanksjoner, er dette svært vanskelig” (min oversettelse23) (Linn, 2010, s. 301).

Denne oppgaven har pekt på noen tendenser når det kommer til hvordan norsk språkpolitikk gjør seg gjeldende på selskapsrettens område, samt på hvilken måte og i hvor stor grad

23 ”In the absence of sanctions, this is very difficult.”

95 lovbestemmelser som regulerer selskapenes språkbruk overholdes i praksis ved å fokusere på regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Resultatene viser at Skattedirektoratets romslige dispensasjonspraksis i kombinasjon med få initiativer fra Språkrådet og andre offentlige myndigheter innebærer at mye av ansvaret legges over på selskapene når det kommer til den faktiske gjennomføringen av språkpolitikken. Det følger noen uheldige konsekvenser av dette, som har blitt gjort til gjenstand for diskusjon i dette kapittelet. Konklusjonen må derfor bli at dersom det fra myndighetenes side er ønskelig å adressere disse konsekvensene på en slik måte at gapet mellom statens overordnede språkpolitiske mål og den faktiske gjennomføringen av disse målene blir mindre, så kan strengere lovgivning og håndheving av denne lovgivningen være en mulig løsning. Hvorvidt dette er en ønskelig retning er imidlertid en diskusjon som ikke alene bør omhandle språkbruk og språkpraksis i næringslivet, men snarere regulering av norsk språk generelt.

6 Konklusjon 6.1 Sammendrag av resultater Denne oppgaven har presenteret et språkpolitisk perspektiv på norsk selskapsrett med særlig fokus på språkkravet som følger av regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Språkpolitikk er et politikkområde med lang tradisjon i Norge, og det norske språket har vært gjenstand for omfattende reformer og forsøk på regulering gjennom historien. En grunnleggende motivasjon bak disse initiativene har vært å bevare og styrke det norske språket, for å sikre et fullverdig språk både for nåværende og fremtidige språkbrukere. Denne motivasjonen ligger også til grunn for dagens overordnede språkpolitiske målsettinger, som i stor grad baserer seg på en sektorovergripende språkpolitikk med det formål å bevare det norske språkets stilling innen alle samfunnsområder.

På tross av at rettskildebildet for oppgavens tema – språklig regulering av norsk selskapsrett – er nokså sprikende og uoversiktlig, viste en gjennomgang av selskapsrettslige rettskilder at det gjeldende lovverket inneholder en rekke bestemmelser hvor det fremgår et språkkrav eller krav til opplysninger om språkbruk. Dette indikerer at språkpolitiske hensyn til en viss grad blir ivaretatt i dagens regelverk. Situasjonen er imidlertid mer uklar når det kommer til hvorvidt disse språkpolitiske hensynene blir ivaretatt gjennom håndhevelsen av regelverket, hvilket oppgavens annen problemstilling forsøkte å se nærmere på.

Oppgavens empiriske del tok utgangspunkt i Norges 500 største bedrifter målt etter omsetning (Kapital, 2016), for å undersøke hvordan disse selskapene etterlever språkkravet som følger av regnskapsloven § 3-4 tredje ledd ved rapportering av årsregnskap. For de totalt 492 (av 500) bedriftene som har sendt inn årsregnskap til Regnskapsregisteret for regnskapsåret 2015 var resultatet som følger: 44,9 % av selskapene presenterer sitt årsregnskap i parallelle språkversjoner med enten ett eller flere fremmedspråk i tillegg til den offisielle norskspråklige versjonen, 36,2 % av selskapene presenterer sitt årsregnskap utelukkende på norsk, mens 18,9 % av selskapene (93 selskaper) har fått innvilget dispensasjon fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd og presenterer sitt årsregnskap utelukkende på engelsk. En kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ analyse viste hvilke momenter Skattedirektoratet har lagt vekt på i dispensasjonsvurderingene til de 93 selskapene som har fått tillatelse til å utarbeide årsregnskap på engelsk. Selskapets (utenlandske) eiere nevnes i 77 av 93 dispensasjoner; bruk av engelsk som konsernspråk i 60; selskapets bransjetilhørighet i 54; selskapets kunder i 33; virksomhetenes internasjonale karakter i 20; selskapets 97 organisasjonsform i 18; selskapets finansiering i 9; særlige selskapsforhold i 8; og andre regnskapsbrukere i 7 av dispensasjonstilfellene.

Dette er momenter som på bakgrunn av Skattedirektoratets dispensasjonspraksis er med på å begrunne fravalget av norsk språk innen selskapenes kommunikasjon med omverdenen. Sett i lys av den overordnende språkpolitiske målsettingen i Norge om å sikre det norske språkets stilling som et fullverdig, samfunnsbærende språk, kan disse momentene til en viss grad anses som en trussel mot bruk av norsk for et konkret kommunikasjonsformål. Samtidig er det viktig å understreke at valget av engelsk på bekostning av norsk i disse situasjonene bygger på en helhetlig vurdering av språk- og kommunikasjonsbehov. På denne måten er oppgavens resultater med på å illustrere hvordan pragmatiske og praktiske hensyn antageligvis er den største trusselen for gjennomføringen av norsk språkpolitikk innenfor et samfunnsområde som i større og større omfang preges av internasjonalisering og samarbeid på tvers av land og språk.

6.2 Oppgavens begrensninger og mulige retninger for fremtidig forskning En av målsettingene med denne oppgaven var å undersøke hvordan lovbestemmelser som regulerer bruken av språk på selskapsrettens område etterleves i praksis blant norske bedrifter. Det har imidlertid vært nødvendig å foreta visse avgrensninger for at denne målsettingen kunne omdannes til en problemformulering som igjen kunne lede frem til en gjennomførbar studie. Disse avgrensningene innebærer at oppgaven og oppgavens resultater foreligger med visse begrensninger, og der disse begrensningene sier noe om oppgavens svake sider, er de samtidig med på å peke ut mulige retninger for fremtidig forskning.

For det første fokuserer denne oppgavens empiriske undersøkelse på én konkret lovbestemmelse og det språkkravet som følger av denne, nemlig regnskapsloven § 3-4 tredje ledd. Dette er en begrensning i den forstand at oppgavens resultater utelukkende er med på å belyse språklig regulering av selskapenes årsregnskap, men altså ikke kan si noe om hvordan eller i hvilken grad språkkravene som fremgår av andre relevante lovbestemmelser etterleves av selskapene som dannet grunnlaget for undersøkelsens datamateriale. Et fremtidig forskningsprosjekt kan, dersom tid og ressurser tillater det, vurdere en mer helhetlig tilnærmingsmetode ved å undersøke hvordan samtlige av lovbestemmelsene som ble identifisert i denne oppgavens seksjon 2.2 overholdes i praksis. Dette vil innebære en meget grundig gjennomgang av generell språklig regulering av norsk selskapsrett. 98

Videre er det klart at denne undersøkelsens empiriske del baserer seg på et utvalg av Norges største bedrifter målt etter omsetning. De 500 selskapene som figurerer på Kapitals liste er dermed ikke representative for samtlige bedrifter i Norge, og det er ikke mulig å trekke generelle slutninger på bakgrunn av resultatene fra disse selskapene. Når det er sagt har det heller ikke vært denne oppgavens intensjon å generalisere resultatene fra undersøkelsen til norsk næringsliv som sådan, men snarere å få innsikt i problemstillingen som ble formulert innenfor dette prosjektets rammer. Fremtidig forskning kan ta høyde for at selskapenes økonomiske situasjon er en faktor som også kan være av betydning når det gjelder selskapenes håndtering av språk- og kommunikasjonsspørsmål ved å innhente data fra et større og mer representativt utvalg av norske bedrifter.

Når det gjelder analysen av dispensasjonene fra språkkravet i regnskapsloven § 3-4 tredje ledd er det verdt å poengtere at denne analysen utelukkende baserer seg på Skattedirektoratets dispensasjonstillatelser. Oppgaven har med andre ord ikke analysert de respektive selskapenes dispensasjonssøknader eller bakgrunnen for at selskapene valgte å søke om dispensasjon (med unntak av Skattedirektoratets gjengivelse av selskapets argumenter der disse inngår som momentene i dispensasjonsvurderingen). Denne innfallsvinkelen innebærer at undersøkelsen i virkeligheten sier lite om selskapets motivasjon for å søke om dispensasjon, hvilket fremstår som en mulig problemstilling for fremtidig forskning. I denne forbindelse kunne det for eksempel være interessant å se på hvilken betydning selskapenes språkbruk har for selskapets mulighet til å tiltrekke seg investorer og kapital. Dette er et viktig spørsmål for mange virksomheter, og særlig gründerbedrifter i oppstartsfasen og selskaper med planer om børsnotering.

Til sist kan det også knyttes en bemerkning til oppgavens fokus på Norge og norsk selskapsrett. Det har vært en naturlig avgrensning for denne oppgaven å undersøke hvordan den norske stats språkpolitikk gjør seg gjeldende innenfor norsk selskapsrett i form av lov- og forskriftsbestemmelser. Samtidig er språkpolitikk et politikkområde hvor det forekommer store variasjoner mellom forskjellige land, og hvor språklige hensyn ivaretas på svært ulike måter i de ulike rettssystemene. Denne oppgavens resultater kan derfor danne grunnlaget for en komparativ studie hvor situasjonen i Norge sammenlignes med situasjonen i andre europeiske land. Her kan det være nærliggende å undersøke språklig regulering av selskapsrett i våre naboland Sverige og Danmark, for å identifisere likheter og forskjeller 99 mellom de skandinaviske landene. En annen innfallsvinkel kan være å sammenligne det norske rettssystemet med rettssystemet i land med tradisjonelt strengere språkregulering enn Norge, som for eksempel Frankrike, for å se hvilke resultater dette har for rettstilstanden på området.

100

7 Referanser 7.1 Litteraturliste Agera, Regnskapsloven (2016a), https://www.ageras.no/ordbok/regnskapsloven [sitert 05.11.2016] Ageras, Bokføringsloven (2016b), https://www.ageras.no/ordbok/bokfoeringsloven [sitert 05.11.2016] Altinn, Brønnøysundregistrene (2007), https://www.altinn.no/no/Forms-and- services/Etater/Bronnoysundregistrene/ [sitert 05.11.2016] Andenæs, Mads Henry, Selskapsrett. Oslo: Lobo Media AS, 2007. Björkman, Beyza, ”Language Ideology or Language Practice? An Analysis of Language Policy Documents at Swedish Universities.” Multilingua, 33 nr. 3 (2014): 335–365. Brannen, Julia, ”Mixing Methods: The Entry of Qualitative and Quantitative Approaches into the Research Process.” International Journal of Social Research Methodology, 8 nr. 3 (2014): 173–184. Brønnøysundregistrene, Vedleggskrav ved Foretaksregisteret (2016), https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/skjemakatalog/vedlegg-ved- nyregistrering-endring-og-sletting-i-foretaksregisteret/ [sitert 05.11.2016] Bråthen, Tore, Selskapsrett. Oslo: Focus Forlag, 2013. Bull, Tove, “Conflicting Ideologies in Contemporary Norwegian Language Planning.” I Lan- guage Conflict and Language Planning, Trends in linguistics, Studies and mono- graphs; 72., Ernst Håkon Jahr (red.), s. 21–38. Berlin: Mouton de Gruyter, 1993. Cooper, Robert L., Language Planning and Social Change. Cambridge: Cambridge Universi- ty Press, 1989. Dovalil, Vit, “Language management theory as a basis for the dynamic concept of EU language law.” Current Issues in Language Planning, 16 nr. 4 (2015): 360–377. E-conomic.no, Årsrapport – Hva er årsrapport? (2016) https://www.e- conomic.no/regnskapsprogram/ordliste/arsrapport [sitert 05.11.2016] Edwards, John, “Language Management Agencies.” I The Cambridge Handbook of Language Policy, Bernard Spolsky (red.), s. 418–436. Cambridge: Cambridge University Press, 2012. Eisenhardt, Kathleen M., “Building theories from case study research.” Academy of Manage- ment Review, 14 no. 4 (1989): 532–550. ETS, Test and score data summary for TOEFL iBT Tests. (2015) https://www.ets.org/s/toefl/pdf/94227_unlweb.pdf [sitert 05.11.2016] 101

Ferguson, Charles A., ”Diglossia.” Word, 15 (1959): 325–340. Fishman, Joshua A., “Domains and the Relationship Between Micro- and Macrosociolinguis- tics.” I Directions in Sociolinguistics. The Ethnography of Communication, John J. Gumperz og Dell Hymes (red.), s. 435–453. Holt Rinehart and Winston, 1972. Fishman, Joshua A., Reversing Language Shift: Theoretical and Empirical Foundations of Assistance to Threatened Languages. Clevedon: Multilingual Matters, 1991. Fishman, Joshua. A., Can Threatened Languages be Saved? Reversing Language Shift, Revis- ited: A 21st Century Perspective. Clevedon: Multilingual Matters, 2001. General Delegation for the French Language and the Languages of France, Guide to Good Corporate Language Practice (2013), http://www.culturecommunication.gouv.fr/content/download/103331/1217315/version/ 1/file/guide_bonne-pratiq-ling-entreprise_anglais.pdf [sitert 05.11.2016] Glenthøj, Rasmus, En Moderne Nations Fødsel – Norsk National Identification hos Embedsmænd og Borgere. Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2008. Grigg, Peter, “Toubon or not Toubon: The Influence of the English Language in Contempo- rary France.” English Studies, 78 nr. 4 (1997): 368–384. Guttu, Tor, “Forskjellene Mellom Riksmål og Bokmål.” Språknytt 1 (1997):18–20. Haberland, Hartmut, ”Domains and Domain Loss.” I Consequences of mobility, Bent Preisler, Anne Fabricius, Hartmut Haberland, Susanne Kjærbeck og Karen Risager (red.), s. 227–237. Roskilde: Roskilde University, 2008. Haugen, Einar, Language Conflict and Language Planning. The Case of Modern Norwegian. Cambridge: Harvard University Press, 1966. Hellekjær, Glenn Ole, “A Survey of English Use and Needs in Norwegian Export Firms.” Hermes, Journal of Language and Communication in Business, 48 (2012): 7–18. Hultgren, Anna Kristina,”Domain loss: The Rise and Demise of a Concept.” I Investigating English in Europe: Contexts and Agendas. English in Europé, Volume 6, Andrew Linn (red.), s. 152–158. Berlin: De Gruyter Mouton, 2016a. Hultgren, Anna Kristina, ”Parallel Language Use.” I Investigating English in Europe: Contexts and Agendas. English in Europé, Volume 6, Andrew Linn (red.), s. 158–163. Berlin: De Gruyter Mouton, 2016b. Hurmerinta, Leila og Niina Nummela, ”Mixed-method Case Studies in International Business Research.” I Rethinking the Case Study in International Business and Management Research, Rebecca Piekkari og Catherine Welch (red.), s. 210–228. Cheltenham: Edwar Elgar, 2011. 102

Järve, Priit, ”Two Waves of Language Laws in the Baltic States: Changes of Rationale?” Journal of Baltic Studies, 33 nr. 1(2002): 78–110. Johansen, Anders, Språkmeldingen som handlingsplan: Retorikk og resultater. Rapport om oppfølging av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining, overlevert Språkrådet 15. mars 2012, 2012 http://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og- vart/publikasjoner/sprakmeldingen-som-handlingsplan_retorikk-og-resultater.pdf [sitert 05.11.2016] Jónsson, Sigurður, Christer Laurén, Johan Myking, og Heribert Picht, Parallellspråk og Domene. Oslo: Novus Forlag, 2013. Justis- og beredskapsdepartementet, § 6-19 - Engelsk som arbeidsspråk i styrer. Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen, Saksnummer: 2001/07596. 27.08.2001 (2001) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-6-19---engelsk-som-arbeidssprak-i- styre/id456448/ [sitert 05.11.2016] Justitieministeriet (Finland), Språklagen (2009) http://oikeusministerio.fi/sv/index/julkaisut/Broschyrer/kielilaki.html [sitert 05.11.2016] Kapital, Norges 500 største bedrifter (2016) http://kapital.no/redaksjonelt/kaaringer/norges- 500-storste-bedrifter [sitert 05.11.2016] Kaplan, Robert B. og Richard B. Baldauf Jr., Language Planning from Practice to Theory. Clevedon: Multilingual Matters, 1997. Kloss, Heinz, Research Possibilities on Group Bilingualism: A Report. Quebec: International Center for Research on Bilingualism, 1969. Krauss, Michael, “The World’s Languages in Crisis.” Language, 68 nr. 1 (1992): 4–10. Kraus, Peter A., A Union of Diversity. Language, Identity and Polity-Building in Europe. New York: Cambridge University Press, 2008. Laurén, Christer, Johan Myking, Heribert Picht, og Sigurður Jónssons, Insikter om Insikt. Nordiska Teser om Fackkommunikation. Oslo: Novus Forlag, 2008. Linn, Andrew, “Can Parallelingualism Save Norwegian from Extinction?” Multilingua, 29 nr. 2–3 (2013): 289–305. Linn, Andrew, “Vernaculars and the Idea of a Standard Language. I The Oxford Handbook of the History of Linguistics, Keith Allan (red.), s. 359-374. Oxford: Oxford University Press, 2013. Lønsmann, Dorte, English as a Corporate Language. Language Choice and Language Ideologies in an International Company in Denmark. Roskilde: Roskilde University PhD dissertation, 2011. 103

Mangset, Per og Bård Kleppe, Compendium of Cultural Policies and Trends in Europe: Country Profile Norway, 2011. http://www.culturalpolicies.net/down/norway_052011.pdf [sitert 05.11.2016] Miles, Matthew og Michael Huberman, Qualitative data analysis, 2. utg. London: Sage Publi- cations Ltd, 1994. Nordisk Ministerråd, Deklarasjon om Nordisk Språkpolitikk (2006) http://norden.diva- portal.org/smash/get/diva2:700895/FULLTEXT01.pdf [sitert 05.11.2016] Nordisk Ministerråd, Det nordiske språksamarbeidet (2015) http://www.norden.org/no/tema/udanning-og-forskning-i-norden/spraak [sitert 05.11.2016] Noregs Mållag, – Krev norsk i Statoil (2010) http://www.nm.no/tekst.cfm?id=3111 [sitert 05.11.2016] NRK, About NRK in Other Languages (2016), 3.10.2016 http://www.nrk.no/about/ [sitert 05.11.2016] Offshore, Statoil ville droppe norsk regnskap (2012), 27.01.2012 http://offshore.no/sak/34421_statoil_ville_droppe_norsk_regnskap [sitert 05.11.2016] Oslo Børs, Børssirkulære nr. 1/2008. Språkkrav for utstedere med Norge som hjemstat (2008) http://www.osloborsvps.no/index.php/Oslo-Boers/Regelverk/Boerssirkulaerer/1-2008- Spraakkrav-for-utstedere-med-Norge-som-hjemstat [sitert 05.11.2016] Patton, Michael Quinn, Qualitative Research and Evaluation Methods, 3. utg. London: Sage Publications Ltd, 2002. Phillipson, Robert, “English or ‘no’ to English in Scandinavia?” English Today, 17 nr. 2 (2001): 22–28. Phillipson, Robert og Tove Skutnabb-Kangas, “English only worldwide or language ecolo- gy?” TESOL Quarterly, 30 nr. 3 (1996): 429–452. Piekkari, Rebecca, Denice E. Welch og Lawrence S. Welch, Language in International Business: The Multilingual Reality of Global Business Expansion. Cheltenham: Edward Elgar, 2014. Regjeringen.no, Johan Sverdrups Regjering 26. juni 1884–13. juli 1889 (2014) https://www.regjeringen.no/no/om- regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/opplosningen-av-det-dansk-norske- rike/regjeringsliste1814-1905/johan-sverdrups-regjering-1884-1889/id506826/ [sitert 05.11.2016]

104

Riis-Johansen, Terje, Statoil og bruk av engelsk. Brev til Språkrådet, 25.6. 2010 (2010) http://www.sprakradet.no/localfiles/svar_statoil_og_bruk_av_engelsk.pdf [sitert 05.11.2016] Sallabank, Julia, “Diversity and Language Policy for Endangered Languages. “ I The Cam- bridge Handbook of Language Policy, Bernard Spolsky (red.), s. 100–123. Cambridge: Cambridge University Press, 2012. Sanden, Guro Refsum, Når reklamen selger mer enn et produkt (2013) http://sprogmuseet.dk/anmeldelser/nar-reklamen-selger-mer-enn-et-produkt/ [sitert 05.11.2016] Saulière, Jérôme, “Corporate Language: The Blind Spot of Language Policy? Reflections on France's Loi Toubon.” Current Issues in Language Planning, 15 nr. 2 (2014): 220–235. Simonsen, Dag F., “Over the Fence – and into English? Reflections on Adolescents, Academics, Linguistic Development and Language Policy in Norway in the Early 2002. “I Consequences of mobility, Bent Preisler, Anne Fabricius, Hartmut Haberland, Susanne Kjærbeck og Karen Risager (red.), s. 249–271. Roskilde: Roskilde University, 2008. Skattedirektoratet, Dispensasjon fra enkelte bestemmelser i årsregnskapsloven (2012), 2.10.2012 http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Soknad -om-tillatelse-til-a-utarbeide-arsregnskap-og-arsberetning-pa-annet-sprak-enn-norsk/ [sitert 05.11.2016] Soria Moria-erklæringen, Plattform for Regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, So- sialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005–09 (2005), 13.10.2005 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/smk/vedlegg/2005/regjeringsplatform_s oriamoria.pdf [sitert 05.11.2016] Spolsky, Bernard, Language Policy. Cambridge: Cambridge University Press, 2004. Spolsky, Bernard, Language Management. Cambridge: Cambridge University Press, 2009. Språkrådet, Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder Et forslag til strategi (2005) http://www.sprakradet.no/localfiles/9832/norsk_i_hundre.pdf [sitert 05.11.2016] Språkrådet, Språkplakaten Språkvett for næringslivet (2009) http://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Naringslivet/Sprakplakaten-sprakvett-for- naringslivet/ [sitert 05.11.2016]

105

Språkrådet, Statoil og bruk av engelsk. Brev til Olje- og energidepartementet (2010a), 11.6.2010 http://www.sprakradet.no/localfiles/statoil_og_bruk_av_engelsk.pdf [sitert 05.11.2016] Språkrådet, Statoil vil bruke norsk (2010b), 7.7.2010 http://www.sprakradet.no/Vi-og- vart/hva-skjer/Aktuelt/2010/Statoil-vil-bruke-norsk-/ [sitert 05.11.2016] Språkrådet, Språkstatus 2010. Kunnskap frå elleve språkpolitiske område (2010c) http://www.sprakradet.no/upload/Spr%c3%a5kstatus%202010.pdf [sitert 05.11.2016] Språkrådet, Om oss (2011a) http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Om-oss/ [sitert 05.11.2016] Språkrådet, Lov og rett (2011b) http://språkrådet.no/Politikk-Fakta/Lov_og_rett/ [sitert 05.11.2016] Språkrådet, Historikk (2012a) http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Om-oss/Historikk1/ [sitert 05.11.2016] Språkrådet, Språkstatus 2012. Språkpolitisk tilstandsrapport fra Språkrådet (2012b) http://www.sprakradet.no/upload/Spr%c3%a5kstatus/Spr%c3%a5kstatus%202012.pdf [sitert 05.11.2016] Statistisk Sentralbyrå, Elevar i grunnskolen (Database for 2005–2015) https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?Kort%20NavnWe b=utgrs&CMSSubjectArea=utdanning&checked=true [sitert 05.11.2016] Stortinget, Interpellasjon på Stortinget 25.02.2014 (sak nr. 11) vedrørende St.meld. nr. 35 (2007–2008) (2014). https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2013-2014/140225/11 [sitert 05.11.2016] Strauss, Anselm L., Qualitative Analysis for Social Scientists. Cambridge: Cambridge Univer- sity Press, 1987. Strauss, Anselm L., og Juliet Corbin, Basics of Qualitative Research. Grounded Theory Pro- cedures and techniques. Newbury Park: Sage Publications Ltd, 1998. Thompson, Irene, About World Languages: Norwegian (2016) http://aboutworldlanguages.com/norwegian [sitert 05.11.2016] Turi, Joseph-G., ” Typology of Language Legislation.” I Linguistic Human Rights: Overcoming Linguistic Discrimination, Tove Skutnabb-Kangas, Robert Phillipson og Rannut Mart (red.), s. 111-119. Berlin: Mouton de Gruyter, 1995. UiO, Makt- og demokratiutredningen (2010) http://www.sv.uio.no/mutr/ [sitert 05.11.2016] Woxholt, Geir, Selskapsrett. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012.

106

Yara International ASA, Finansrapport 2015 (2016) http://yara.com/doc/231644_Yara_Arsrapport_NO_2015_web.pdf [sitert 05.11.2016] Yin, Robert K, Case Study Research: Design and Methods, 3. utg. London: Sage Publications Ltd, 1994. Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad, og Per Selle, Makten og Demokratiet. En Sluttbok fra Makt- og Demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003.

7.2 Norske lover og forskrifter 1971 Lov 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk Språkråd 1977 Lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapslikt m.v. (regnskapsloven) 1980 Lov av 11. april 1980 nr. 5 om språkbruk i sivil tjeneste (mållova), 1980 Forskrift 5. desember 1980 nr. 4938 om målbruk i offentleg teneste 1985 Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) 1985 Lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) 1987 Forskrift 18. desember 1987 nr. 984 om registrering av foretak 1990 Lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stadnamslova) 1995 Forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret 1995 Lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høyskoler 1995 Forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing 1997 Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) 1997 Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). 1998 Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 1998 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og videregående opplæring (opplæringslova) 2004 Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) 2007 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) 2007 Forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) 2007 Forskrift 6. desember 2007 nr. 1359 om innsendelse og offentliggjøring i forbindelse med flagge- og meldepliktig verdipapirhandel, samt delegering av myndighet til å unnta fra språkkrav etter verdipapirhandelloven. 2011 Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) 2011 Forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven 107

2014 Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond 2014 Forskrift 26. juni 2014 nr. 877 om forvaltning av alternative investeringsfond 2015 Forskrift 22. desember 2015 nr. 1914 om vedtekter for Språkrådet

7.3 Utenlandske lover Loi Toubon Loi n° 94-665 du 4 août 1994 relative à l'emploi de la langue française [Frankrike] Språklag Språklag (2009:600) [Sverige] Språklag Språklag 6.6.2003/423 [Finland]

7.4 Forarbeider NOU, Proposisjoner, Innstilling til Stortinget, Lovvedtak og lovanmerkning, Stortingsdokumenter

NOU 2003: 19 Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven.

Ot.prp. nr. 36 (1993–1994) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven). Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Ot.prp. nr. 42 (1997–1998) Om lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell.

Innst. S. nr. 184 (2008–2009) Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk.

Besl. O. nr.13 (2002–2003) Lov om endring i lov 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk språkråd

St.meld. nr. 13 (1997–1998) Målbruk i offentleg teneste. St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk.

108

8 Vedlegg

Vedlegg 1 Tabell 2: Oversikt over Kapital 500-selskapene Selskap Org. form Antall Omsetning Stiftelses- Bransje Språk på Oslo Årsregnskap språk Disp. rskl. ansatte NOK mill. år Børs § 3-4(3) 1 Statoil ASA Allmennaksjeselskap 21581 482800 1972 Olje & Gass Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 2 Telenor ASA Allmennaksjeselskap 38000 128175 2000 IKT Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 3 Yara International ASA Allmennaksjeselskap 12883 111897 2003 Industri Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon + uoffisiell norsk versjon) 2010 4 Norsk Hydro ASA Allmennaksjeselskap 13263 88667 1905 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 5 DNB ASA Allmennaksjeselskap 11840 79268 1999 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 6 NorgesGruppen ASA Allmennaksjeselskap 14337 76224 1963 Handel Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 7 Reitangruppen AS Aksjeselskap 5094 62284 2013 Handel NA Norsk og engelsk NA 8 KLP Banken AS Aksjeselskap 939 58302 2009 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 9 Sapa AS Aksjeselskap 23500 55397 2012 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 10 Statkraft AS Aksjeselskap 4170 53094 2004 Kraft Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 11 ExxonMobil Holding Norway Aksjeselskap 51664 2001 Olje & Gass NA Norsk og engelsk NA AS 780 12 Coop Norge SA Samvirkeforetak 4214 42675 1906 Handel NA Norsk NA 13 Storebrand ASA Allmennaksjeselskap 2298 41945 1847 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 14 Subsea 7 Norway AS Aksjeselskap 9800 38417 1985 Shipping Engelsk Norsk og engelsk NA 15 Seadrill AS Aksjeselskap 6995 35001 1972 Offshore Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2009 16 Orkla Allmennaksjeselskap 14670 33198 1918 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 17 Aker Solutions ASA Allmennaksjeselskap 15395 31896 2014 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014 18 Total E&P Norge AS Aksjeselskap 472 30423 1977 Olje & Gass NA Engelsk (med dispensasjon) 2015 19 Norsk Tipping AS Aksjeselskap 404 29770 1947 Forbruk & Fritid NA Norsk og engelsk NA 20 National Oilwell Varco Aksjeselskap 3775 29445 1985 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2011 Norway AS 21 Atea ASA Allmennaksjeselskap 6779 27904 1967 Handel Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014 22 Marine Harvest ASA Allmennaksjeselskap 12454 27881 1990 Mat & Drikke Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2013 23 Wilh. Wilhelmsen Holding Allmennaksjeselskap 17000 26814 2010 Shipping Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2010 ASA 109

24 Laco AS Aksjeselskap 9203 26343 1985 Shipping NA Norsk NA 25 A/S Norske Shell Aksjeselskap 936 26064 1912 Olje & Gass NA Norsk og engelsk NA 26 Gjensidige Bank Holdning Allmennaksjeselskap 3908 25629 1924 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA ASA 27 Posten Norge AS Aksjeselskap 18590 25074 2002 Forbruk & Fritid Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 28 Veidekke ASA Allmennaksjeselskap 6995 24225 1936 Bygg & Anlegg Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 29 Møllergruppen AS Aksjeselskap 4107 24131 2002 Handel Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 30 DNV GL AS Aksjeselskap 14954 23390 1988 Service & Tjenester NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 31 Norwegian Air Shuttle ASA Allmennaksjeselskap 4576 22491 1993 Transport Engelsk Norsk og engelsk NA 32 Tine SA Samvirkeforetak 5362 22241 1928 Mat & Drikke Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 33 Nortura SA Samvirkeforetak 5353 22218 1931 Mat & Drikke Norsk Norsk og engelsk NA 34 Nordea Bank Norge ASA Allmennaksjeselskap 2874 21968 1848 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 35 ConocoPhillips Norge Norskregistrert 9702 17867 1995 Olje & Gass Norsk og engelsk Norsk NA utenlandsk foretak 36 Kongsberg Gruppen ASA Allmennaksjeselskap 7688 17032 1987 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 37 Jotun A/S Aksjeselskap 9842 16844 1971 Industri Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 38 Stolt-Nielsen Norway AS Aksjeselskap 6000 16017 1984 Shipping Engelsk Norsk NA 39 Akastor ASA Allmennaksjeselskap 5677 15869 2004 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2010 40 Circle K Norge AS Aksjeselskap 210 15836 1920 Handel NA Norsk og engelsk NA 41 Bama Gruppen AS Aksjeselskap 2575 15446 1914 Mat & Drikke NA Norsk og engelsk NA 42 Norges Statsbaner AS Aksjeselskap 12668 15372 2002 Transport NA Norsk og engelsk NA 43 Austevoll Seafood ASA Allmennaksjeselskap 4026 15240 1981 Mat & Drikke Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 44 Ferd Holding AS Aksjeselskap 4497 15214 2007 Industri NA Norsk og engelsk NA 45 Schibsted ASA Allmennaksjeselskap 6900 15117 1953 Forbruk & Fritid Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 46 Bonheur ASA Allmennaksjeselskap 4747 14640 1897 Shipping Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 47 Elkem AS Aksjeselskap 3628 14541 1904 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2011 48 Bertel O Steen AS Aksjeselskap 2569 13794 1956 Handel NA Norsk NA 49 Sparebank 1 Gruppen AS Aksjeselskap 1248 13589 1995 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 50 Lerøy Seafood Group ASA Allmennaksjeselskap 2527 13485 1995 Mat & Drikke Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 51 Felleskjøpet Agri SA Samvirkeforetak 1650 13387 1896 Mat & Drikke Norsk Norsk NA 52 EVRY AS Aksjeselskap 9422 12860 1983 Service & Tjenester Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 53 Aktieselskapet Vinmonopolet Aksjeselskap 1857 12806 1922 Handel NA Norsk NA 54 ENI Norge AS Aksjeselskap 460 12712 1965 Olje & Gass NA Norsk og engelsk NA 55 AF Gruppen ASA Allmennaksjeselskap 3030 12398 1985 Bygg & Anlegg Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 110

56 Skanska Norge AS Aksjeselskap 3945 12319 1986 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 57 Kistefos AS Aksjeselskap 1303 12241 1989 Shipping Norsk, svensk, Norsk og engelsk NA engelsk 58 O. N. Sunde A/S Aksjeselskap 4191 12197 1988 Shipping NA Norsk og engelsk NA 59 Kværner ASA Allmennaksjeselskap 3262 12084 2011 Industri Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 60 Avinor AS Aksjeselskap 3157 11989 2002 Transport Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 61 Hafslund ASA Allmennaksjeselskap 1117 11905 1898 Kraft Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 62 Engie E&P Norge AS Aksjeselskap 273 11890 2001 Olje & Gass NA Engelsk (med dispensasjon) 2015 63 Norske Skog AS Aksjeselskap 2557 11538 2014 Industri Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2016 64 Vard Group AS Aksjeselskap 9957 11307 1998 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2014 65 DONG E&P Norge AS Aksjeselskap 83 11296 1971 Olje & Gass NA Norsk NA 66 Varner AS Aksjeselskap 10867 11261 1986 Handel NA Norsk NA 67 OBOS BBL Boligbyggelag 2540 11013 1938 Eiendom Norsk Norsk NA 68 Archer AS Aksjeselskap 5900 10667 1986 Offshore NA Norsk og engelsk NA 69 SAS Norge AS Aksjeselskap 3600 10500 1946 Transport Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 70 DOF ASA Allmennaksjeselskap 5300 10291 1984 Offshore Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 71 Det Norske Oljeselskap ASA Allmennaksjeselskap 534 9865 2006 Olje & Gass Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 72 Norges Råfisklag SA Samvirkeforetak 60 9732 1938 Mat & Drikke NA Norsk NA 73 Danske Bank Norskregistrert 900 9700 1997 Bank & Finans Engelsk Norsk og engelsk NA utenlandsk foretak 74 Moelven Industrier ASA Allmennaksjeselskap 3426 9690 1899 Industri NA Norsk og engelsk NA 75 Grieg Maturitas AS Aksjeselskap 1928 9520 1962 Shipping NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 76 Olav Thon Gruppen AS Aksjeselskap 3364 9383 2005 Eiendom Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 77 ABB AS Aksjeselskap 2327 9283 2000 Industri NA Norsk og engelsk NA 78 Telia Norge AS Aksjeselskap 983 9242 2000 IKT NA Norsk og engelsk NA 79 Kongsberg Automotive ASA Allmennaksjeselskap 10004 9130 1987 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014 80 Holta Invest AS Aksjeselskap 400 9069 1983 Industri NA Norsk og engelsk NA 81 Fred. Olsen Energy ASA Allmennaksjeselskap 1335 9014 1997 Offshore Norsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 82 BW Offshore Norway AS Aksjeselskap 2600 8946 2010 Offshore Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 83 Wintershall Norge AS Aksjeselskap 457 8752 2002 Olje & Gass NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 84 Torghatten ASA Allmennaksjeselskap 5011 8521 1921 Shipping NA Norsk NA 85 Agder Energi AS Aksjeselskap 1294 8361 2000 Kraft Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 86 Visma Group Holding AS Aksjeselskap 7400 8338 2010 IKT NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 87 Tryg Forsikring Norskregistrert 1113 8100 2006 Bank & Finans Engelsk Norsk og engelsk NA 111

utenlandsk foretak 88 Nordic Choice Hospitality Aksjeselskap 9313 8061 2006 Eiendom NA Norsk og engelsk NA Group AS 89 BP Norge AS Aksjeselskap 970 7935 1999 Olje & Gass NA Norsk og engelsk NA 90 PGS Offshore AS Aksjeselskap 2153 7766 2005 Offshore Engelsk Norsk og engelsk NA 91 Assuranceforeningen Gard Gjensidig 460 7697 1907 Bank & Finans NA Engelsk (med dispensasjon) 2010 Gjensidig forsikringsselskap 92 Elkjøp Norge AS Aksjeselskap 2230 7678 1988 Handel NA Norsk NA 93 Sparebank 1 SR-Bank ASA Allmennaksjeselskap 1260 7666 1976 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 94 Odfjell SE Europeisk selskap 3034 7500 1991 Shipping Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2010 95 Odfjell Drilling AS Aksjeselskap 2400 7483 2002 Offshore Engelsk Norsk og engelsk NA 96 Aibel Holding I AS Aksjeselskap 4300 7385 2012 Industri NA Norsk NA 97 Brødrene Dahl A/S Aksjeselskap 1424 1424 1987 Handel NA Norsk og engelsk NA 98 Salmar ASA Allmennaksjeselskap 1182 7326 1991 Mat & Drikke Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 99 Komplett AS Aksjeselskap 739 7287 1998 Handel NA Norsk NA 100 Alliance Healthcare Norge Aksjeselskap 175 7229 1971 Handel NA Norsk og engelsk NA AS 101 Santander Consumer Bank Aksjeselskap 1410 7139 2001 Bank & Finans Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 AS 102 Ruter AS Aksjeselskap 287 7108 2007 Transport NA Norsk og engelsk NA 103 IKEA AS Aksjeselskap 3192 7083 1976 Handel NA Norsk og engelsk NA 104 Optimera AS Aksjeselskap 1571 6810 1993 Handel NA Norsk og engelsk NA 105 Kommunalbanken AS Aksjeselskap 72 6618 1999 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 106 Nexans Norway AS Aksjeselskap 1617 6577 1999 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2014 107 Coop Øst SA Samvirkeforetak 1379 6507 1970 Handel NA Norsk NA 108 XXL Sport & Villmark AS Aksjeselskap 3566 6487 2000 Handel NA Engelsk (med dispensasjon) 2014 109 Siemens AS Aksjeselskap 2000 6423 1960 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 110 Cermaq Group AS Aksjeselskap 3929 6388 1994 Mat & Drikke NA Engelsk (med dispensasjon) 2015 111 Alcoa Norway ANS Ansvarlig selskap med 722 6236 1963 Industri NA Norsk og engelsk NA solidarisk ansvar 112 Sparebank 1 SMN Sparebank 1273 6170 1823 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 113 Tomra Systems ASA Allmennaksjeselskap 2622 6143 1972 Industri Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2010 114 Arendals Fossekompani ASA Allmennaksjeselskap 2600 6076 1896 Kraft Norsk Norsk og engelsk NA 115 Pelagia Holding AS Aksjeselskap 1200 6064 2012 Mat & Drikke NA Norsk og engelsk NA 116 Technip Norge AS Aksjeselskap 615 6009 1991 Offshore NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 112

117 Folke Hermansen AS Aksjeselskap 4100 5986 1984 Shipping NA Norsk og engelsk NA 118 Skretting AS Aksjeselskap 249 5985 2005 Mat & Drikke Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 119 Statnett SF Statsforetak 1226 5906 1991 Kraft Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 120 Lyse AS Aksjeselskap 1279 5888 1998 Kraft Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 121 GE Healthcare AS Aksjeselskap 722 5863 1981 Industri NA Norsk og engelsk NA 122 Norsk Rikskringkasting AS Aksjeselskap 3485 5593 1996 Forbruk & Fritid Norsk Norsk NA 123 Bavaria Nordic AS Aksjeselskap 700 5508 2006 Handel NA Norsk og engelsk NA 124 Bilia Personbil AS Aksjeselskap 961 5503 1996 Handel NA Norsk og engelsk NA 125 Scandinavian Bunkering AS Aksjeselskap 23 5352 1998 Olje & Gass NA Engelsk (med dispensasjon) 2014 126 Boots Norge AS Aksjeselskap 2120 5339 2000 Handel NA Norsk og engelsk NA 127 Sparebanken Vest Sparebank 803 5333 1982 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 128 Hospitality Invest AS Aksjeselskap 9029 5310 2002 Service & Tjenester Engelsk Norsk og engelsk NA 129 Hent AS Aksjeselskap 705 5279 2006 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 130 Coop Sørvest SA Samvirkeforetak 1260 4989 1993 Handel NA Norsk NA 131 Opera Software ASA Allmennaksjeselskap 1671 4973 1995 IKT Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 132 TGS Nopec Geophysical Allmennaksjeselskap 747 4944 1996 Offshore Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2010 Company ASA 133 Travel Retail Norway AS Aksjeselskap 1158 4932 2004 Handel NA Norsk NA 134 Eramet Norway AS Aksjeselskap 530 4861 1999 Industri NA Norsk og engelsk NA 135 ISS Facility Services AS Aksjeselskap 9069 4726 1952 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 136 Crayon Group Holding AS Aksjeselskap 862 4688 2011 Service & Tjenester Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2015 137 Ineos Bamble AS Aksjeselskap 138 4649 1993 Industri NA Norsk og engelsk NA 138 Europris ASA Allmennaksjeselskap 2118 4629 2011 Handel Engelsk Engelsk (med dispensasjon + 2015 uoffisiell norsk versjon) 139 Grieg Seafood ASA Allmennaksjeselskap 684 4609 1988 Mat & Drikke Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 140 GK Konsern AS Aksjeselskap 2464 4504 2005 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 141 Løvenskiold-Vækerø AS Aksjeselskap 1362 4471 1974 Handel NA Norsk NA 142 H & M Hennes & Mauritz Aksjeselskap 3375 4445 1954 Handel NA Norsk og engelsk NA AS 143 Ahlsell Norge AS Aksjeselskap 1000 4386 1986 Bygg & Anlegg NA Norsk, svensk, engelsk NA 144 Sporveien Oslo AS Aksjeselskap 3540 4375 1924 Transport Norsk Norsk NA 145 Statsbygg Organisasjonsledd 908 4349 1995 Eiendom NA NA NA 146 Hurtigruten AS Aksjeselskap 1719 4302 1912 Shipping Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2015 147 Idemitsu Petroleum Norge Aksjeselskap 54 4228 1989 Olje & Gass NA Engelsk (med dispensasjon) 2010

113

AS 148 Nokas AS Aksjeselskap 7900 4213 1987 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 149 Kruse Smith AS Aksjeselskap 906 4203 2005 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 150 Borregaard ASA Allmennaksjeselskap 1075 4164 2012 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2013 151 Amedia AS Aksjeselskap 2386 4151 2016 Forbruk & Fritid NA NA NA 152 Songa Offshore SE Norskregistrert 850 4145 2009 Offshore Engelsk Norsk og engelsk NA utenlandsk foretak 153 Norsildmel AS Aksjeselskap 15 4144 2012 Handel NA Norsk og engelsk NA 154 Eidsiva Energi AS Aksjeselskap 1098 4143 2001 Kraft NA Norsk NA 155 Norsk Gjenvinning AS Aksjeselskap 1447 4091 1985 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 156 Betonmast AS Aksjeselskap 860 4088 2006 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 157 Mesta AS Aksjeselskap 1285 4078 2008 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 158 Inovyn Norge AS Aksjeselskap 340 4050 2000 Industri NA Norsk og engelsk NA 159 Toyota Norge AS Aksjeselskap 80 4039 1996 Handel NA Norsk og engelsk NA 160 Farstad Shipping ASA Allmennaksjeselskap 2100 4011 1960 Shipping Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 161 Norsk Scania AS Aksjeselskap 978 3988 1997 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 162 Selvaag Gruppen AS Aksjeselskap 302 3982 1960 Handel Norsk Norsk og engelsk NA 163 Norconsult Holding AS Aksjeselskap 3000 3975 1991 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 164 Sparebank 1 Nord-Norge Sparebank 865 3959 1989 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 165 BKK AS Aksjeselskap 1193 3958 1998 Kraft Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 166 Widerøes Flyveselskap AS Aksjeselskap 1300 3940 1934 Transport NA Norsk NA 167 Husbanken Annet foretak iflg. 336 3912 1946 Bank & Finans NA NA NA særskilt lov 168 TV 2 Gruppen AS Aksjeselskap 966 3895 1991 Forbruk & Fritid NA Norsk og engelsk NA 169 Fatland AS Aksjeselskap 600 3892 2011 Mat & Drikke NA Norsk NA 170 Prosafe AS Aksjeselskap 800 3833 1997 Offshore Engelsk Norsk og engelsk NA 171 Fjordkraft AS Aksjeselskap 150 3808 1996 Kraft NA Norsk NA 172 Ringnes Holding AS Aksjeselskap 397 3807 1988 Mat & Drikke NA Norsk NA 173 Stiftelsen Norsk Rikstoto Stiftelse 107 3793 1982 Forbruk & Fritid NA Norsk og engelsk NA 174 Schenker AS Aksjeselskap 1109 3787 1994 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 175 Nammo AS Aksjeselskap 2120 3783 1988 Industri NA Norsk og engelsk NA 176 Frontline AS Aksjeselskap 123 3705 1990 Shipping Engelsk Norsk og engelsk NA 177 Caiano AS Aksjeselskap 3035 3682 2008 Shipping NA Norsk NA 178 Coop Midt-Norge SA Samvirkeforetak 723 3676 1970 Handel NA Norsk NA

114

179 Solstad Offshore ASA Allmennaksjeselskap 1560 3656 1987 Offshore Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 180 IKM Gruppen AS Aksjeselskap 2553 3652 2013 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 181 BackeGruppen AS Aksjeselskap 873 3624 2012 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 182 Handelsbanken Norskregistrert 800 3598 1995 Bank & Finans Engelsk Norsk, svensk, engelsk NA utenlandsk foretak 183 Caverion Norge AS Aksjeselskap 2900 3586 1990 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 184 Scandic Hotels AS Aksjeselskap 4100 3525 1989 Eiendom NA Norsk og engelsk NA 185 Biltema Norge AS Aksjeselskap 1243 3431 2000 Handel NA Norsk og engelsk NA 186 Sparebanken Sør Sparebank 508 3414 1984 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 187 Volvo Car Norway AS Aksjeselskap 37 3412 1990 Handel NA Norsk og engelsk NA 188 Motor Gruppen AS Aksjeselskap 455 3412 1984 Handel NA Norsk NA 189 Siem Offshore AS Aksjeselskap 949 3411 2006 Offshore Engelsk Norsk og engelsk NA 190 Laerdal Medical AS Aksjeselskap 1361 3400 1997 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2014 191 Westcon Group AS Aksjeselskap 850 3399 2010 Industri NA Norsk og engelsk NA 192 Sulland Gruppen AS Aksjeselskap 700 3355 2010 Handel NA Norsk NA 193 Agra AS Aksjeselskap 932 3347 1998 Mat & Drikke NA Norsk og engelsk NA 194 I K Lykke AS Aksjeselskap 880 3329 1918 Handel NA Norsk NA 195 Gjelsten Holding AS Aksjeselskap 690 3317 1988 Industri NA Norsk NA 196 Norway Royal Salmon ASA Allmennaksjeselskap 132 3211 1992 Mat & Drikke Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 197 Sparebanken Hedmark Sparebank 762 3190 1988 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 198 Seaborn AS Aksjeselskap 29 3186 2001 Industri NA Norsk NA 199 Ekornes ASA Allmennaksjeselskap 2324 3172 1992 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 200 Stiftelsen Sintef Stiftelse 1975 3162 1950 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 201 Coop Nord SA Samvirkeforetak 718 3160 1926 Handel NA Norsk NA 202 Rederiselskapet Torvald Aksjeselskap 163 3142 1946 Shipping NA Engelsk (med dispensasjon) 2010 Klaveness 203 Coop Hordaland SA Samvirkeforetak 654 3126 2000 Handel NA Norsk NA 204 Manpower A/S Aksjeselskap 430 3109 1965 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 205 Eika Gruppen AS Aksjeselskap 421 3093 1997 Bank & Finans Norsk Norsk og engelsk NA 206 Onesubsea Processing AS Aksjeselskap 730 3055 1983 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 207 TTS Group ASA Allmennaksjeselskap 1093 3051 1974 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 208 Polarcus Norway AS Aksjeselskap 475 3048 2011 Offshore NA Engelsk (med dispensasjon ) 2011 209 Automobil Holding AS Aksjeselskap 704 3047 2005 Handel NA Norsk NA 210 Lundin Norway AS Aksjeselskap 339 3035 2003 Olje & Gass Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2015 115

211 Coop Orkla Møre SA Samvirkeforetak 721 2967 1966 Handel NA Norsk NA 212 Sevan Drilling ASA Allmennaksjeselskap 550 2962 2006 Offshore Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2012 213 Dentsu Aegis Network Norge Aksjeselskap 176 2960 1971 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA AS 214 Ving Norge AS Aksjeselskap 72 2942 1968 Forbruk & Fritid NA Norsk NA 215 Scandza AS Aksjeselskap 790 2939 2008 Mat & Drikke NA Engelsk (med dispensasjon) 2015 216 Danica Pensjonsforsikring Aksjeselskap 96 2898 1996 Bank & Finans NA Norsk og engelsk NA AS 217 HFN Group AS Aksjeselskap 2102 2882 2014 Forbruk & Fritid NA Norsk og engelsk NA 218 Barlindhaug AS Aksjeselskap 549 2871 1984 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 219 Bravida Norge AS Aksjeselskap 2215 2845 2004 Bygg & Anlegg NA Norsk, svensk, engelsk NA 220 Protector Forsikring ASA Allmennaksjeselskap 215 2843 2003 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 221 Aleris AS Aksjeselskap 1838 2837 2005 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 222 Fjellinjen AS Aksjeselskap 64 2821 1986 Service & Tjenester Norsk Norsk NA 223 Sector Alarm AS Aksjeselskap NA 2809 1995 Service & Tjenester NA Norsk NA 224 JM Norge AS Aksjeselskap 360 2808 1964 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 225 Get AS Aksjeselskap 759 2791 1969 Forbruk & Fritid NA Norsk, dansk, engelsk NA 226 Bauda AS Aksjeselskap 655 2788 1959 Handel NA Norsk NA 227 Assuranceforeningen Skuld Gjensidig 140 2775 1897 Bank & Finans NA Engelsk (med dispensasjon) 2007 (Gjensidig) forsikringsselskap 228 KB Gruppen Kongsvinger Aksjeselskap 1980 2771 1965 Industri NA Norsk NA AS 229 Felleskjøpet Rogaland Agder Samvirkeforetak 430 2757 1899 Mat & Drikke NA Norsk NA SA 230 Volvo Maskin AS Aksjeselskap 231 2736 1983 Handel NA Norsk NA 231 Tess AS Aksjeselskap 873 2714 2016 Handel NA NA NA 232 Infratek Group AS Aksjeselskap 1186 2712 2013 Service & Tjenester Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014 233 Clas Ohlson AS Aksjeselskap 1570 2699 1985 Handel NA Norsk, svensk, engelsk NA 234 Mondelez Norge AS Aksjeselskap 349 2666 1990 Mat & Drikke NA Norsk og engelsk NA 235 REC Silicon ASA Allmennaksjeselskap 656 2664 1996 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2010 236 Kuehne + Nagel AS Aksjeselskap 424 2660 1990 Service & Tjenester NA Norsk, tysk, engelsk NA 237 Nordek AS Aksjeselskap 87 2583 1999 Handel NA Norsk NA 238 Team Tankers Management Aksjeselskap 1320 2578 2006 Shipping NA Engelsk (med dispensasjon) 2015 AS 239 Helly Hansen Group AS Aksjeselskap 758 2567 2006 Handel NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 116

240 E A Smith AS Aksjeselskap 700 2556 1914 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 241 Multiconsult ASA Allmennaksjeselskap 2110 2555 1973 Bygg & Anlegg Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2016 242 Nord-Trøndelag Aksjeselskap 695 2551 2008 Kraft Norsk Norsk NA Elektrisitetsverk Holding AS 243 Wärtsilä Oil & Gas Systems Aksjeselskap 195 2527 2002 Industri NA Norsk og engelsk NA AS 244 Elektroskandia Norge AS Aksjeselskap 291 2520 1997 Handel NA Norsk NA 245 Securitas AS Aksjeselskap 6263 2519 1972 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 246 E-Co Energi AS Aksjeselskap 177 2511 1996 Kraft Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 247 Avance Gas AS Aksjeselskap 12 2510 2007 Olje & Gass Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2016 248 Glamox AS Aksjeselskap 1310 2498 1951 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 249 Philly Shipyard ASA Allmennaksjeselskap 598 2479 2007 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2010 250 Arcus-Gruppen AS Aksjeselskap 422 2471 1995 Mat & Drikke NA Norsk og engelsk NA 251 Lefdal Elektromarked AS Aksjeselskap 920 2467 1996 Handel NA Norsk NA 252 Also AS Aksjeselskap 70 2458 1986 Handel NA Norsk og engelsk NA 253 Island Offshore Subsea AS Aksjeselskap 700 2456 2005 Offshore Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2013 254 Onninen AS Aksjeselskap 324 2452 1998 Handel NA Norsk og engelsk NA 255 Tide ASA Allmennaksjeselskap 2759 2444 1880 Transport Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 256 Takeda AS Aksjeselskap 360 2403 1998 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2014

257 Tech Data Norge AS Aksjeselskap 70 2394 1984 Handel NA Norsk og engelsk NA 258 Nergård AS Aksjeselskap 383 2393 1992 Mat & Drikke NA Norsk NA 259 Sunnmøre og Romsdal Samvirkeforetak 11 2384 1970 Mat & Drikke NA Norsk NA Fiskesalslag SA 260 Trient AS Aksjeselskap 76 2384 1993 Mat & Drikke NA Norsk NA 261 Norsea Group AS Aksjeselskap 1091 2379 2010 Olje & Gass NA Norsk NA 262 Beerenberg Corp. AS Aksjeselskap 1604 2363 1979 Industri NA Norsk og engelsk NA 263 CHC Helikopter Service AS Aksjeselskap 515 2341 1995 Service & Tjenester NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 264 Ulsmo AS Aksjeselskap 770 2326 1985 Industri NA Norsk og engelsk NA 265 PricewaterhouseCoopers AS Aksjeselskap 1230 2302 2004 Bank & Finans NA Norsk og engelsk NA 266 GC Rieber AS Aksjeselskap 714 2302 1909 Shipping Engelsk Norsk og engelsk NA 267 Wilson ASA Allmennaksjeselskap 1640 2298 2000 Shipping Norsk Norsk NA 268 Treschow-Fritzøe AS Aksjeselskap 413 2257 1986 Handel NA Norsk NA 269 Jackon Holding AS Aksjeselskap 713 2257 2005 Industri NA Norsk NA

117

270 Wenaasgruppen AS Aksjeselskap 1782 2252 1986 Eiendom NA Norsk NA 271 Fjord1 AS Aksjeselskap 1235 2242 2001 Shipping NA Norsk (nynorsk) NA 272 Gartnerhallen SA Samvirkeforetak 12 2230 1930 Mat & Drikke NA Norsk NA 273 Heli-One (Norway) AS Aksjeselskap 400 2221 2000 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 274 Legula AS Aksjeselskap 390 2221 1989 Mat & Drikke NA Norsk NA 275 Sparebanken Møre Sparebank 410 2199 1985 Bank & Finans Norsk Norsk og engelsk NA 276 Scancem International DA Ansvarlig selskap med 27 2199 1986 Handel NA Norsk NA delt ansvar 277 Solar Norge AS Aksjeselskap 388 2198 1999 Handel NA Norsk og engelsk NA 278 Knutsen NYK Offshore Aksjeselskap 89 2175 2010 Shipping NA Engelsk (med dispensasjon) 2011 Tankers AS 279 Accenture AS Aksjeselskap 1010 2170 2007 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 280 Omnicom Media Group AS Aksjeselskap 98 2157 2006 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 281 Celsa Armeringsstål AS Aksjeselskap 315 2150 1989 Industri NA Norsk og engelsk NA 282 Pon Equipment AS Aksjeselskap 415 2142 1987 Handel NA Norsk NA 283 Troms Kraft AS Aksjeselskap 370 2118 1997 Kraft NA Norsk NA 284 Coop Innlandet SA Samvirkeforetak 556 2112 1997 Handel NA Norsk NA 285 Skeidarliving Group AS Aksjeselskap 853 2099 1966 Handel NA Norsk NA 286 Oceaneering AS Aksjeselskap 1320 2087 1973 Offshore NA Norsk og engelsk NA 287 Ocean Yield ASA Allmennaksjeselskap 18 2073 2007 Offshore Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014 288 GKN Aerospace Norway AS Aksjeselskap 500 2039 1987 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2015 289 Pareto AS Aksjeselskap 613 2038 1991 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 290 AS Nestlé Norge Aksjeselskap 499 2034 1975 Mat & Drikke NA Norsk og engelsk NA 291 Njord Gas Infrastructure AS Aksjeselskap 6 2020 2010 Offshore Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 292 Hæhre Entreprenør AS Aksjeselskap 1171 2019 2004 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 293 Entra ASA Allmennaksjeselskap 175 1999 2012 Eiendom Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014 294 Awilco AS Aksjeselskap 232 1995 1964 Offshore NA Norsk og engelsk NA 295 HP Norge AS Aksjeselskap 260 1983 2015 Handel NA Norsk og engelsk NA 296 Relacom AS Aksjeselskap 1800 1982 2004 Bygg & Anlegg NA Norsk, svensk, engelsk NA 297 Constructor Group AS Aksjeselskap 1101 1980 2007 Handel NA Engelsk (med dispensasjon) 2015 298 Norway Seafoods Group AS Aksjeselskap 730 1979 2010 Mat & Drikke NA Norsk og engelsk NA 299 Brødr. Sunde A/S Aksjeselskap 411 1964 1962 Industri NA Norsk NA 300 TUI Norge AS Aksjeselskap 61 1954 1977 Forbruk & Fritid NA Engelsk (med dispensasjon) 2004 301 Kitron ASA Allmennaksjeselskap 1182 1952 1996 Industri Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014

118

302 SG Finans AS Aksjeselskap 362 1951 2004 Bank & Finans NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 303 Bayerngas Norge AS Aksjeselskap 94 1950 2006 Olje & Gass NA Engelsk (med dispensasjon) 2010 304 LAB AS Aksjeselskap 317 1941 1998 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 305 Dresser-Rand AS Aksjeselskap 250 1939 1985 Industri NA Norsk og engelsk NA 306 Coop Økonom SA Samvirkeforetak 460 1922 1900 Handel NA Norsk NA 307 Nille AS Aksjeselskap 1227 1906 1989 Handel NA Norsk og engelsk NA 308 Sweco Norge AS Aksjeselskap 1357 1905 1996 Bygg & Anlegg NA Norsk, svensk, engelsk NA 309 Kverneland Bil AS Aksjeselskap 342 1896 1996 Handel NA Norsk NA 310 Gumpens Auto AS Aksjeselskap 365 1890 2002 Handel NA Norsk NA 311 Norwegian Finans Holding Allmennaksjeselskap 64 1885 2007 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk NA ASA 312 Nordan AS Aksjeselskap 621 1857 1998 Industri NA Norsk NA 313 Frydenbø Group AS Aksjeselskap 398 1851 1993 Handel NA Norsk NA 314 Gunnar Nordbø AS Aksjeselskap 274 1842 1997 Mat & Drikke NA Norsk NA 315 Denofa AS Aksjeselskap 65 1839 2004 Industri NA Norsk NA 316 Gyldendal ASA Allmennaksjeselskap 1039 1813 1925 Forbruk & Fritid Norsk Norsk NA 317 Bank 1 Oslo Akershus AS Aksjeselskap 435 1810 1898 Bank & Finans Norsk Norsk og engelsk NA 318 Stamina Group AS Aksjeselskap 2401 1809 2011 Service & Tjenester NA Norsk NA 319 Nova Sea AS Aksjeselskap 233 1809 1991 Mat & Drikke NA Norsk NA 320 Renonorden ASA Allmennaksjeselskap 1568 1808 2011 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014 321 Taubåtkompaniet AS Aksjeselskap 454 1785 2005 Shipping Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 322 Bristow Norway AS Aksjeselskap 376 1780 1993 Service & Tjenester NA Engelsk (med dispensasjon) 2014 323 Steen & Strøm AS Aksjeselskap 188 1776 1991 Eiendom Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 324 Eksportfinans ASA Allmennaksjeselskap 45 1776 1962 Bank & Finans Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 325 Høegh LNG AS Aksjeselskap 602 1771 2006 Shipping NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 326 Coop Nordland SA Samvirkeforetak 412 1769 1984 Handel NA Norsk NA 327 Havyard Group ASA Allmennaksjeselskap 815 1768 1999 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 328 Malorama AS Aksjeselskap 160 1753 2005 Handel NA Norsk NA 329 CO2 Technology Center Ansvarlig selskap med NA 1743 2009 Service & Tjenester NA Norsk NA Mongstad DA delt ansvar 330 Øglænd Group Holding AS Aksjeselskap 391 1738 2013 Industri NA Norsk NA 331 Coop Vest SA Samvirkeforetak 449 1733 1936 Handel NA Norsk (nynorsk) NA 332 Stangeland Gruppen AS Aksjeselskap 929 1729 1984 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 333 Norsk Stål AS Aksjeselskap 298 1728 1990 Industri NA Norsk NA

119

334 J. C. Broch AS Aksjeselskap 750 1724 1982 Industri NA Norsk NA 335 Jula Norge AS Aksjeselskap 623 1712 2006 Handel NA Norsk NA 336 Grilstad Holding AS Aksjeselskap NA 1711 2007 Mat & Drikke NA Norsk NA 337 Carat Norge AS Aksjeselskap NA 1699 1993 Service & Tjenester NA Norsk NA 338 Deloitte AS Aksjeselskap 990 1697 1998 Bank & Finans NA Norsk og engelsk NA 339 Bremnes Fryseri AS Aksjeselskap 329 1684 1983 Mat & Drikke NA Norsk (nynorsk) NA 340 Core Energy Holding AS Aksjeselskap 23 1676 2011 Olje & Gass NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 341 Leaseplan Norge AS Aksjeselskap 120 1662 1987 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 342 Ernst & Young AS Aksjeselskap 1800 1649 1996 Bank & Finans NA Norsk og engelsk NA 343 Rambøll Norge AS Aksjeselskap 1540 1648 1957 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 344 Coor Service Management Aksjeselskap 668 1640 2001 Service & Tjenester NA Norsk, svensk, engelsk NA AS 345 Coop Vestfold og Telemark Samvirkeforetak 338 1639 1962 Handel NA Norsk NA SA 346 Kjedehuset AS Aksjeselskap 227 1628 2004 IKT NA Norsk NA 347 Polaris Media ASA Allmennaksjeselskap 888 1624 2008 Forbruk & Fritid Norsk Norsk NA 348 Sparebanken Sogn og Sparebank 340 1624 1988 Bank & Finans Norsk (nynorsk) og Norsk (nynorsk) og engelsk NA Fjordane engelsk 349 Jysk AS Aksjeselskap 865 1623 1988 Handel NA Norsk, dansk, engelsk NA 350 Siem Shipping AS (Tidl. Star Aksjeselskap 830 1616 1997 Shipping Engelsk Norsk og engelsk NA Refeers AS) 351 Heidenreich Holding A/S Aksjeselskap 936 1613 1988 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 352 Norsk Medisinaldepot AS Aksjeselskap 3400 1595 1992 Handel NA Engelsk (med dispensasjon) 2014 353 Olympic Ship AS Aksjeselskap 1000 1589 1997 Shipping Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 354 Bladcentralen ANS Ansvarlig selskap med 98 1588 1933 Service & Tjenester NA Norsk NA solidarisk ansvar 355 Entercard Norge AS Aksjeselskap 201 1575 1999 Bank & Finans NA Norsk NA 356 Tools AS Aksjeselskap 470 1574 1998 Handel NA Norsk NA 357 Silex Gas Norway AS Aksjeselskap NA 1570 2011 Offshore NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 358 Havila Shipping ASA Allmennaksjeselskap 647 1567 2000 Shipping Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 359 Viken Skog SA Samvirkeforetak 230 1566 2005 Handel NA Norsk NA 360 Franzefoss AS Aksjeselskap 484 1564 2003 Industri NA Norsk NA 361 Nils Williksen AS Aksjeselskap 70 1563 2001 Mat & Drikke NA Norsk NA 362 Solera Beverage Group Aksjeselskap 134 1561 2011 Handel NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 Holding AS 120

363 Nordic Semiconductor ASA Allmennaksjeselskap 454 1559 1993 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2013 364 Omega AS Aksjeselskap 1100 1552 1991 Service & Tjenester NA Norsk NA 365 BA Holding AS Aksjeselskap 198 1538 1945 Handel NA Norsk NA 366 Golden Ocean Management Aksjeselskap 28 1536 2004 Shipping NA Norsk og engelsk NA AS 367 Euro Sko Norge AS Aksjeselskap 275 1526 1996 Handel NA Norsk NA 368 Trønderenergi AS Aksjeselskap 415 1523 1998 Kraft Norsk Norsk NA 369 Sopra Steria AS Aksjeselskap 1100 1516 1958 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 370 Schneider Electric Norge AS Aksjeselskap 456 1514 1977 Handel NA Norsk, fransk, engelsk NA 371 DNO ASA Allmennaksjeselskap 735 1513 1971 Olje & Gass Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2010 372 Saipem Offshore Norway AS Aksjeselskap NA 1513 2011 Offshore NA Norsk og engelsk NA 373 Infocare Holding AS Aksjeselskap 1177 1511 2012 Service & Tjenester NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 374 BDO AS Aksjeselskap 1110 1509 2009 Bank & Finans NA Norsk NA 375 Vegfinans AS Aksjeselskap 26 1506 2001 Service & Tjenester NA Norsk NA 376 Ocean Installer Holding AS Aksjeselskap 198 1494 2010 Offshore NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 377 Stiftelsen Handelshøyskolen Stiftelse 845 1475 1968 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA BI 378 Cowi AS Aksjeselskap 1084 1468 1997 Bygg & Anlegg NA Norsk og engelsk NA 379 Cappelen Damm Holding AS Aksjeselskap 532 1465 2007 Forbruk & Fritid NA Norsk NA 380 Kronos Norge AS Aksjeselskap 454 1464 1916 Industri NA Norsk og engelsk NA 381 Carlsen Fritzøe Handel AS Aksjeselskap 372 1459 1988 Handel NA Norsk NA 382 Capgemini Norge AS Aksjeselskap 741 1457 1986 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 383 Byggma ASA Allmennaksjeselskap 581 1453 1997 Industri Norsk Norsk og engelsk NA 384 Talisman Energy Investment Aksjeselskap NA 1446 2002 Olje & Gass NA Norsk og engelsk NA Norge AS 385 Strand Unikorn AS Aksjeselskap 112 1445 1974 Mat & Drikke NA Norsk NA 386 Hexagon Composites ASA Allmennaksjeselskap 428 1444 1985 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2014 387 Isachsen Gruppen AS Aksjeselskap 517 1442 1997 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 388 Fresenius Kabi Norge AS Aksjeselskap 568 1441 1998 Industri NA Norsk NA 389 Risa Gruppen AS Aksjeselskap 523 1433 2016 Bygg & Anlegg NA NA NA 390 Brødrene Sperre AS Aksjeselskap 151 1431 1969 Mat & Drikke NA Norsk NA 391 Anthon B Nilsen AS Aksjeselskap 844 1430 2007 Eiendom NA Norsk og engelsk NA 392 Akva Group ASA Allmennaksjeselskap 670 1425 1982 Industri Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 393 Neumann Bygg AS Aksjeselskap 268 1412 1997 Bygg & Anlegg NA Norsk NA

121

394 Fjordland AS Aksjeselskap 88 1403 1984 Mat & Drikke NA Norsk NA 395 Broadnet AS Aksjeselskap 295 1396 2006 Forbruk & Fritid NA Norsk og engelsk NA 396 Aspelin Ramm Gruppen AS Aksjeselskap 402 1395 2015 Eiendom NA Norsk NA 397 Strømberg Gruppen AS Aksjeselskap 484 1386 1998 Handel NA Norsk NA 398 AGA AS Aksjeselskap 242 1377 1984 Industri NA Norsk og engelsk NA 399 Vedal AS Aksjeselskap 104 1366 1986 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 400 DSV Road AS Aksjeselskap 540 1364 1960 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 401 Glitre Energi AS (Tidl. Aksjeselskap 241 1359 1993 Kraft NA Norsk NA Energiselskapet Buskerud AS) 402 Frende Holding AS Aksjeselskap 171 1350 2007 Bank & Finans NA Norsk NA 403 Würth Norge AS Aksjeselskap 612 1343 1973 Handel NA Norsk og engelsk NA 404 Sinkaberg-Hansen AS Aksjeselskap 166 1332 1996 Mat & Drikke NA Norsk NA 405 Johan G Olsen AS Aksjeselskap 751 1331 1998 Industri NA Norsk NA 406 ATB AS Aksjeselskap 66 1322 2009 Service & Tjenester NA Norsk NA 407 ABG Sundal Collier ASA Allmennaksjeselskap 247 1314 2001 Bank & Finans NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 408 Johannes Østensjø & CO AS Aksjeselskap 548 1309 1917 Shipping NA Norsk NA 409 Norwegian Hull Club - Gjensidig 118 1307 1936 Mat & Drikke NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 Gjensidig Assuranseforening forsikringsselskap 410 Glencore Nikkelverk AS Aksjeselskap 535 1305 1929 Industri NA Norsk NA 411 Conceptor AS Aksjeselskap 249 1293 1995 Eiendom NA Norsk NA 412 Boligbygg Oslo KF Kommunalt foretak 129 1286 1989 Eiendom NA NA NA 413 Tieto Norway AS Aksjeselskap 421 1285 1979 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 414 Norsafe AS Aksjeselskap 1191 1281 1969 Industri NA Norsk NA 415 NextGenTel Holding ASA Allmennaksjeselskap 398 1279 2003 IKT Engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2011 416 NHST Media Group AS Aksjeselskap 735 1272 1890 Forbruk & Fritid NA Norsk og engelsk NA 417 Sparebanken Øst Sparebank 235 1266 1970 Bank & Finans Norsk Norsk og engelsk NA 418 Protan AS Aksjeselskap 695 1259 2001 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 419 Infragas Norge AS Aksjeselskap 6 1259 2011 Offshore NA Engelsk (med dispensasjon) 2012 420 Scandinavian Business Aksjeselskap 559 1254 2007 Industri NA Norsk og engelsk NA Seating Group AS 421 Heidenreich AS Aksjeselskap 296 1254 1988 Handel NA Norsk NA 422 TomaGruppen AS Aksjeselskap 3100 1249 2001 Service & Tjenester NA Norsk NA 423 Jægergruppen AS Aksjeselskap 231 1249 1989 Handel NA Norsk NA

122

424 Bergene Holm AS Aksjeselskap 420 1247 1982 Industri NA Norsk NA 425 Rosenberg WorleyParsons Aksjeselskap 610 1246 2002 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 AS 426 Espira Gruppen AS Aksjeselskap 2100 1241 2007 Service & Tjenester NA Norsk NA 427 Eidesvik Offshore ASA Allmennaksjeselskap 534 1239 2004 Offshore Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 428 Lindex AS Aksjeselskap 1250 1234 1969 Handel NA Norsk og engelsk NA 429 Bouvet ASA Allmennaksjeselskap 1036 1232 1995 Service & Tjenester Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 430 Spencer Holding AS Aksjeselskap NA 1230 2005 Shipping NA Engelsk (med dispensasjon) 2010 431 Birger N Haug AS Aksjeselskap 207 1220 1989 Handel NA Norsk NA 432 Brightstar 20:20 Norway AS Aksjeselskap 40 1219 2000 Handel NA Norsk og svensk NA 433 REM Offshore ASA Allmennaksjeselskap 500 1211 2006 Offshore Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 434 Hansa Borg Holding AS Aksjeselskap 486 1202 2002 Mat & Drikke NA Norsk NA 435 BR Industrier AS Aksjeselskap 427 1198 2000 Industri NA Norsk NA 436 Tronrud Gruppen AS Aksjeselskap 258 1197 1985 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 437 BN Bank ASA Allmennaksjeselskap 116 1195 1961 Bank & Finans Norsk Norsk og engelsk NA 438 Jobzone Holding AS Aksjeselskap 229 1192 1999 Service & Tjenester NA Norsk NA 439 Bonnier Publications Aksjeselskap 110 1188 1996 Forbruk & Fritid NA Norsk, svensk, engelsk NA International AS 440 Statens Kartverk Organisasjonsledd 870 1187 1995 Service & Tjenester NA NA NA 441 RiksTV AS Aksjeselskap 63 1185 2005 Forbruk & Fritid NA Norsk NA 442 Incus Investor ASA Allmennaksjeselskap 639 1172 1976 Industri Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 443 Utkilen AS Aksjeselskap 308 1167 1967 Shipping NA Norsk og engelsk NA 444 Egmont Publishing AS Aksjeselskap 407 1163 1992 Forbruk & Fritid NA Norsk og engelsk NA 445 Bolig Partner AS Aksjeselskap 240 1160 1993 Eiendom NA Norsk NA 446 Helgeland Kraft AS Aksjeselskap 291 1156 1946 Kraft Norsk Norsk NA 447 Rogaland Kollektivtrafikk Fylkeskommunalt 49 1151 2001 Transport NA NA NA FKF foretak 448 Bundegruppen AS Aksjeselskap 245 1147 1997 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 449 Ragn Sells AS Aksjeselskap 305 1147 1989 Industri NA Norsk og svensk NA 450 KPMG AS Aksjeselskap 781 1147 1984 Bank & Finans NA Norsk og engelsk NA 451 Strongpoint ASA Allmennaksjeselskap 577 1146 2000 Handel Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 452 Nordic Crane Engineering Aksjeselskap 571 1143 2010 Bygg & Anlegg NA Norsk NA AS 453 Holmøy Holding AS Aksjeselskap 178 1139 2004 Mat & Drikke NA Norsk NA

123

454 Spabogruppen AS Aksjeselskap 1181 1139 1999 Service & Tjenester NA Norsk NA 455 Læringsverkstedet Gruppen Aksjeselskap 3000 1136 2012 Service & Tjenester NA Norsk NA AS 456 Tafjord Kraft AS Aksjeselskap 260 1132 1996 Kraft NA Norsk NA 457 Metallco AS Aksjeselskap 200 1128 1967 Industri NA Norsk NA 458 Havfisk ASA Allmennaksjeselskap 381 1120 2003 Mat & Drikke Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 459 Anbjørn Øglend AS Aksjeselskap 70 1118 2005 Mat & Drikke NA Norsk NA 460 Norwell AS Aksjeselskap 15 1112 1996 Mat & Drikke NA Norsk NA 461 Kappahl A/S Aksjeselskap 1150 1108 1988 Handel NA Norsk, svensk, engelsk NA 462 Phonero AS Aksjeselskap 165 1103 2008 Forbruk & Fritid NA Norsk NA 463 K A Rasmussen AS Aksjeselskap 176 1102 1969 Industri NA Norsk og engelsk NA 464 Constructa AS Aksjeselskap 152 1102 2005 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 465 SCA Hygiene Products AS Aksjeselskap 130 1091 1946 Handel NA Norsk, svensk, engelsk NA 466 Landkreditt SA Samvirkeforetak 104 1089 1915 Bank & Finans NA Norsk NA 467 Unicon AS Aksjeselskap 150 1086 1987 Industri NA Norsk NA 468 Byggsenteret AS Aksjeselskap 465 1081 2001 Handel NA Norsk NA 469 Asplan Viak AS Aksjeselskap 870 1081 1964 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 470 Allskog SA Samvirkeforetak 96 1080 2005 Handel NA Norsk NA 471 Ishavskraft AS Aksjeselskap 34 1078 1997 Kraft NA Norsk NA 472 B2Holding ASA Allmennaksjeselskap NA 1076 2008 IKT Norsk og engelsk Engelsk (med dispensasjon) 2015 473 Helgeland Sparebank Sparebank 177 1069 1977 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 474 ST1 Norge AS Aksjeselskap 1 1069 2014 Handel NA Norsk og engelsk NA 475 Albjerk Holding AS Aksjeselskap 168 1065 2005 Handel NA Norsk NA 476 Linstow AS Aksjeselskap 1219 1064 1999 Eiendom NA Norsk og engelsk NA 477 Dynea Industrier AS Aksjeselskap 180 1058 2013 Industri NA Norsk NA 478 Arrow ECS Norway AS Aksjeselskap 50 1056 1998 Handel NA Norsk og engelsk NA 479 Sea-Cargo AS Aksjeselskap 33 1054 2001 Shipping NA Norsk NA 480 Byggtorget AS Aksjeselskap 455 1054 1997 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 481 Selmerholding AS Aksjeselskap NA 1049 2005 Handel NA Norsk NA 482 Draka Norsk Kabel AS Aksjeselskap 245 1048 1913 Industri NA Norsk og engelsk NA 483 Sogn og Fjordane Energi AS Aksjeselskap 249 1042 2002 Kraft Norsk Norsk (nynorsk) NA 484 Haugaland Kraft AS Aksjeselskap 266 1041 2015 Kraft NA Norsk NA 485 Sandnes Sparebank Sparebank 146 1040 1875 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 486 Volvo Norge AS Aksjeselskap 336 1040 1956 Handel NA Norsk, svensk, engelsk NA 124

487 Staples Norway AS Aksjeselskap 270 1036 1971 Handel NA Norsk og engelsk NA 488 Eplehuset AS Aksjeselskap 350 1035 2000 Handel NA Norsk NA 489 Institutt For Energiteknikk Stiftelse 616 1032 1953 Service & Tjenester NA Norsk og engelsk NA 490 Gausdal Landhandleri AS Aksjeselskap 270 1026 1983 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 491 Competentia Holding AS Aksjeselskap 363 1026 2012 Service & Tjenester NA Engelsk (med dispensasjon) 2013 492 Glommen Skog AS Aksjeselskap 80 1023 1986 Handel NA Norsk NA 493 Sparebank 1 BV Sparebank 283 1018 1859 Bank & Finans Norsk og engelsk Norsk og engelsk NA 494 Studentsamskipnaden i Oslo Annet foretak iflg. 562 1015 1938 Eiendom NA Norsk NA og Akershus særskilt lov 495 Fjordlaks AS Aksjeselskap 189 1009 1972 Mat & Drikke NA Norsk NA 496 Vivaki Norway AS Aksjeselskap 82 1003 2002 Service & Tjenester NA Norsk NA 497 Peab Anlegg AS Aksjeselskap 200 1000 2014 Bygg & Anlegg NA Norsk NA 498 Dagligvare Gruppen Tromsø Aksjeselskap 987 1992 Handel NA Norsk NA AS NA 499 Autronica Fire & Security AS Aksjeselskap 4368 987 1998 Industri NA Engelsk (med dispensasjon) 2014 500 Faroe Petroleum Norge AS Aksjeselskap 38 987 2006 Olje & Gass NA Engelsk (med dispensasjon) 2009

125

Vedlegg 2 Tabell 3: Oversikt over koder per selskap

Moment i dispensasjonstillatelsen

ter

Selskap Eiere Engelsk som konsernspråk Bransje Kunder Virksomhetenes karak form Org. Finansiering Særlige selskapsforhold Andre regnskapsbrukere Yara International ASA X X X X Sapa AS X X X Seadrill AS X X X X Aker Solutions ASA X X X X Total E&P Norge AS X X X National Oilwell Varco Norway AS X X X X Atea ASA X X X X Marine Harvest ASA X X X Wilh. Wilhelmsen Holding ASA X X X X DNV GL AS X X X Jotun A/S X X X X Akastor ASA X X X X X Bonheur ASA X X X X Elkem AS X X Kværner ASA X X X X Engie E&P Norge AS X X X Norske Skog AS X X X X X Vard Group AS X X X X Grieg Maturitas AS X X X Kongsberg Automotive ASA X X X X Fred. Olsen Energy ASA X X X Wintershall Norge AS X X X Visma Group Holding AS* Assuranceforeningen Gard Gjensidig X X Odfjell SE X X X X Santander Consumer Bank AS X X X Nexans Norway AS X X X XXL Sport & Villmark AS X X Cermaq Group AS X X X Tomra Systems ASA X X X X Technip Norge AS X X X Scandinavian Bunkering AS X X X X Opera Software ASA X X X X TGS Nopec Geophysical Company ASA X X X Crayon Group Holding AS X X X X X Europris ASA X X X X Hurtigruten AS X X X Idemitsu Petroleum Norge AS X X X X Borregaard ASA 126

Laerdal Medical AS X X X Rederiselskapet Torvald Klaveness X X Onesubsea Processing AS X X Polarcus Norway AS X X X X X Lundin Norway AS X X X Sevan Drilling ASA X X X Scandza AS X X X Assuranceforeningen Skuld (Gjensidig) X X X Infratek Group AS X X X X REC Silicon ASA X X Team Tankers Management AS X Helly Hansen Group AS X X X X Multiconsult ASA X X X X Avance Gas AS X X X Philly Shipyard ASA X X X X Island Offshore Subsea AS X X X Takeda AS X X X CHC Helikopter Service AS X X X Heli-One (Norway) AS X X X Knutsen NYK Offshore Tankers AS X Ocean Yield ASA X X X GKN Aerospace Norway AS X X X Njord Gas Infrastructure AS X X Entra ASA X X Constructor Group AS X X X TUI Norge AS* Kitron ASA X X X X SG Finans AS X X X Bayerngas Norge AS X X Renonorden ASA X X X X Bristow Norway AS X X X Steen & Strøm AS X Eksportfinans ASA X X X Høegh LNG AS Core Energy Holding AS X X X X Norsk Medisinaldepot AS X X Silex Gas Norway AS X X X X Solera Beverage Group Holding AS Nordic Semiconductor ASA DNO ASA X X X Infocare Holding AS X X X X Ocean Installer Holding AS X X X X Hexagon Composites ASA X X X X Akva Group ASA X X X X X ABG Sundal Collier ASA X X X X Norwegian Hull Club - Gjensidig X X Assuranseforening NextGenTel Holding ASA X X X X Infragas Norge AS X X X X Rosenberg WorleyParsons AS X X X Spencer Holding AS X X X X B2Holding ASA X X X X

127

Competentia Holding AS X X X Autronica Fire & Security AS X X X Faroe Petroleum Norge AS X X

Totalt: 93 selskaper 77 60 54 33 20 18 9 8 7

* Skattedirektoratets vurdering mangler i dispensasjonstillatelsen

128

Vedlegg 3

Eksempel på integrert parallellspråklig layout i årsrapport (Hayard Group ASA)

129

Vedlegg 4

Språkvett for næringslivet (Språkrådet, 2009)

130