nR 2/2011

RiksantikvaRens magasin ALLE TIDERS 100 år – Sydpolen

Framheim – Amundsens hovedleir april 1911

«Rydd et kulturminne»

Sandefjordelever ordner stien til bygdeborgen

Åpne Mjøsgårder

Ingeborg Sørheim i døra på Sveinhaug i Ringsaker Regjeringsbygget – Pionerarbeid med Siktlinja

spennande kommuneval

Det blir spennande å sjå om lokalpolitikarane våre vel kulturminne som satsingsområde i dei neste fire åra.

Vi hos Riksantikvaren vil påstå at kulturminne som er i bruk, som er godt tatt vare på og med ei god historie å formidle vil bidra til å skape lokal samkjensle og identitet. Eit slikt kulturminne kan også vere ein del av verdiskapinga og næringsutviklinga i kommunen.

Vi påstår óg at alle politiske parti kan einast om at kulturminnevern er viktig. Ein kommune som tek godt vare på kulturminna sine, er ein klok kommune. Investering i fortida er også investering i framtida. Steinkjer rådhus. Foto: Harald Ibenholt ©Riksantikvaren Dei nasjonale måla for kulturminne og kulturmiljø handlar om at tapet av kultur- minne og kulturmiljø skal vere minst mogeleg, representativiteten skal betrast og den freda bygningsmassen skal setjast i stand. Slik ansvaret for kulturminna er organisert i dag, har kommunar og fylkeskommunar fyrstelinjeansvaret for kulturminna sine. Ressurssituasjonen deira er i dag svært varierande.

Vi har særleg tre utfordringar i det lokale kulturminnevernet. Dei fleste kommunar har ikkje registrerte sine kulturminne. Dei færraste kommunar har kulturminne- Kragerø rådhus. Foto: Ingrid Djupedal ©Riksantikvaren planar, det vil seie ei oversikt over dei viktigaste kulturminna i området og kva som eventuelt bør gjerast for å bevare dei. Den tredje utfordringa er å auke bruken av plan- og bygningslova til vern av kulturminne.

Over 70 prosent av kommunane har ingen kulturminnefagleg kompetanse. Her kan lokale og regionale museum vere viktige bidragsytarar. Kommunane bør saman med private eigarar, næringslivet, andre sektorar, organisasjonar og folk flest hjelpe til å aktivisere dei verdiane kulturminna representerer. Kommunane har, som resten av kultur minneforvaltninga, eit ansvar for at ein når dei politiske måla som er sette på nasjonalt nivå. rådhus. Foto: Bjørn Erik Wøyen ©Riksantikvaren

Lokalpolitikarar må prioritere kulturminnevern. Kulturminnevern er ikkje berre retorikk, men må følgjast opp med politikk. Ikkje alle lokalpolitikarar der ute er like merksame på fordelane ved bevaring og bruk av kulturminna våre. Kulturminne spelar ei viktig rolle for folk flest. ■

Jørn Holme RIKSANTIKVAR

Rådhuset i Bodø. Foto: Bjørn Erik Wøyen ©Riksantikvaren

FoRsideBilde: med fotografier av egen utsmykking i Høyblokka i regjeringskvartalet. © Succession Pablo Picasso / BONO, 2011. Foto: , Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 4 Fra Grubbegata til New York: 28 Åpne Mjøsgårder – Pionerarbeid med Picasso 30 «What did you learn in school 9 agenda: En stein på Toompea today…» 10 aktuelt 31 Sporjakt og minnespel 10 Funkisperler fredes 10 Funkisperler for framtida 32 billedreportasjen Forfallets estetikk 11 Urnesstilens stavkyrkje 34 bevares! Gamle hus bedre enn nye 14 glemte kapitler Gustav Helland – funkisarkitekt 36 nytt fra de frivillige med art deco-vri 38 det juridiske hjørnet: 14 glemte kapitler: 18 Kulturminner i is Kulturminner i kommunenes arbeid Gustav Helland – funkis- arkitekt med art deco-vri 19 Kampen om Sydpolen 39 Salta og Kjellingøy gjekk av med sigeren 22 portrettet Vår første kvinnelige arkeolog 40 dypdykk i arkivet Wilhelm Henrik Carl Swensen 24 Olavsklosteret gjenåpnet for publikum 41 fra bokhylla 22 Eva Nissen Meyer – vår 26 Bergen i middelalderen: Digitalt 43 vi spør første kvinnelige arkeolog – Hvorfor offentlig utsmykking? alle tiders · nr 2 · 2011

E JØM RKE Alle tiders vart etablert i 2010. Redaksjonen har rett til å forkorte og redigere layout: Melkeveien designkontor IL T Riksantikvarens magasin kjem ut to gonger i året. innsende bidrag. trykk: DMT kommunikasjon AS M issn 1891-9219 (trykt utg.)

2 4 1 ansvarleg redaktør: Eli Pauline Fiskvik. Riksantikvaren, Dronningensgt. 13 issn 1891-9413 (online) 1 8 6 Redaktør: Signe Ihlen Tønsberg. Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo Opplag 5000 Trykksak Redaksjon: Kaare Stang, Mari Mette Eriksen, Tlf: 22 94 04 00, Faks: 22 94 04 04 Leif Anker, Marte Boro, Simen Strand Jørgensen, Gurli Halin, Torborg Strand og Gunvor Haustveit. e-post: [email protected] alle tiders kan lastast ned frå: www.riksantikvaren.no http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Publikasjoner/ Fotoredaktør: Fredrik Eriksen. Tinging av abonnement: [email protected] Fotoredaksjon: Anders Amlo og Lene Buskoven. Regjeringsbygget : Fra Grubbegata til New York: – Pionerarbeid med Picasso

Picassos «Stranden» i 8. etasje, Carl Nesjar (t.v.) og i arbeid. Veggen ble rutet opp med blått kritt før motivet ble trukket opp med frihånd av Nesjar og Sitter. Deretter ble streken markert med forskjellige farger for å angi dybden på sandblåsingen. © Succession Pablo Picasso / BONO, 2011. Foto: Andreas Harvik, Nasjonalmuseet for kunst, arkitekter og design.

4 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Regjeringsbygget : Fra Grubbegata til New York: – Pionerarbeid med Picasso

Carl Nesjar har vanskelig for å sette ord på sommerens terror. Det er ofrene og ungdommene som er det viktige. En bygning som hadde så mye, som var et bilde på frihet – og så kommer dette og rammer. Foto: Leif Anker © Riksantikvaren

av leiF ankeR

– Erling Viksjø skapte en treenighet av ingeniørvitenskap, arkitektur og billedkunst i regjeringsbygget. Det sier Inger Sitter som var blant de unge kunstnerne som den gang sto for utsmykningen.

Det begynte som et eksperiment med et nytt materiale – naturbetong – da Høyblokka i regjeringskvartalet skulle bygges. Så tok det ene det andre, og slik ble utsmyknings- arbeidet ikke bare den non-figurative kunstens gjennom- brudd i monumentalformat i et offentlig bygg her hjemme. Det ble også forløsende for Picassos planer om offentlig monumentalkunst som har satt spor etter seg på begge sider av Atlanterhavet. Carl Nesjar var mannen som koblet natur- betongen med Picasso. Gjennom 17 år, fra utsmykningen av Høyblokka fram til Picasso døde i 1973, samarbeidet han og Nesjar om oppføringen av Picassos monumentalarbeider i Barcelona, New York, Chicago, Stockholm, Haifa og en rekke andre steder. Det var et sjeldent tillitsfullt samarbeid og det mest langvarige Picasso innlot seg på.

ny Betong og ny kunst Arkitekt Erling Viksjø hadde sammen med ingeniør Sverre Jystad eksperimentert med en ny måte å bruke betong på,

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 5 Nesjar og Picasso med modeller av , Mougins, Frankrike 1964. Foto Carl Nesjar (selvutløser).

«Arbeidet gikk som en lek». Carl Nesjar i vernedrakt – sørveggen i første etasje under arbeid. Fotograf: Trolig Inger Sitter. Foto © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

den såkalte naturbetongen. Naturgrus ble pakket i former og komprimert, og en be- tongblanding ble sprøytet inn under høyt trykk. Da betongen var herdet, ble over- flaten sandblåst så grusen ble eksponert. Med ulike grustyper og størrelser kunne en få forskjellige valører i den sandblåste flaten. Jystad og Viksjø hadde gjort en del

Foto: Leif Anker © Riksantikvaren Leif Foto: forsøk med teknikken på mindre veggfla- ter på Stortingsmennenes hybelhus som Viksjø hadde tegnet. Naturbetongen ble etter hvert et «varemerke» for Viksjø, og den ble tatt i bruk også av andre i et slikt omfang at det i dag er vanskelig å forestille seg hvor epokegjørende dette var ved inngangen til 1950-tallet. møtet mellom de unge kunstnerne Samtidig med at naturbetongen ble og arkitekten prøvet ut, fikk en gruppe yngre kunst- – Jeg møtte tilfeldig erling (viksjø) i Cadaques, på Costa Brava, nord for Barcelona sommeren 1955. vi kom i prat og han snakket omtrent ikke om nere oppdraget med å smykke ut det nye annet enn arbeidet med det nye regjeringskvartalet, forteller inger sitter. regjeringsbygget. Utsmykningen ble da Hun og Carl nesjar var nygift, og nesjar kom ned i helgene fra fotooppdrag også banebrytende som fullt integrert med hulemaleriene i dordogne i sør-Frankrike. med arkitekturen og bygningens pri- – så spurte erling om ikke vi kunne ville lage utkast til utsmykning. dette var rett etter at picasso-museet i antibes hadde åpnet, og erling var mære materiale, betongen. Viksjø trakk svært opptatt av picasso. Han ville gjerne ha «picasserier», men vi gjorde med Carl Nesjar og Inger Sitter som den nå våre egne ting, smiler sitter. gang var gift, foruten Odd Tandberg, Tore – naturbetongen er på en måte en moderne nordisk romantikk med bruken av naturens eget materiale med strand- og elvegrus. det var ingen Haaland og Kai Fjell. Det var et ukonven- nødvendighet teknisk, men bare et ønske om å bruke fjæresteiner fordi sjonelt valg i en tid hvor den figurative det er vakkert å se på, sier sitter. kunsten sto sterkt også i kunstnerorga- inger sitter fikk nylig norsk kulturråds ærespris. nisasjonene.

6 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Nesjar med sandblåseren foran egen utsmykning. © Carl Nesjar / BONO, 2011. Foto: Andreas Harvik © Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Kai Fjell var venn av Viksjø og et stort regjeringsbygget. Vi gikk til oppgaven meg som nordmann på grunn av Diriks, navn, akseptert og anerkjent i det etablerte som en lek. og at han tente på naturbetongens mu- kunstlivet. Det var nok medvirkende til at – Vi ble tilbudt 5000 kroner i honorar ligheter. Denne måten å tegne i betong det ikke ble mer støy i starten. for hver ferdig sandblåst vegg. Det syntes vi på hadde han aldri sett, da jeg viste ham – Viksjø tok dette på sin kappe, forteller var flott, den gang var det ikke mye penger foto av de veggene vi hadde ferdige i Høy- Carl Nesjar. mellom folk. blokka. Han ble fyr og flamme og løp ut – Det var Viksjø som hadde ideen til på kjøkkenet for å vise dem til kokka! Hos nesJaR å spørre Picasso. Jeg sa: «aldri i verden», Picasso hadde sagt ja til utsmykningen Et halvt århundre etter er Nesjar ikke det hadde lite med realiteter å gjøre å prø- av Unesco-hovedkvarteret i Paris. Han sa lenger den ungfolen som klatret rundt i ve å få med en verdensberømt kunstner. det var synd jeg ikke var kommet før: «da råbygget i Grubbegata, med sandblåsings- Men jeg måtte prøve, jeg var den eneste av kunne du tatt dekorasjonen». slange og skisser under armen. Hørselen oss som snakket en slags fransk, forteller Picasso ville ikke ha betalt, utsmyknin- er svekket og beina bærer ikke lenger, men Nesjar. gen var for offentligheten, og det passet blikket er fast og minnet klart der han tar Så Nesjar reiste til Cannes, men det var nok en gammel radikaler godt. Nesjar fikk i mot i atelieret hjemme på Bøler i Oslo. umulig å komme i kontakt med Picasso. med seg tegninger hjem som han skulle – Det var nok mange skuffete norske Nesjar var i ferd med å gi opp da han prøve å sandblåse. Picasso brydde seg ikke kunstnere fordi de syntes Viksjø tok seg besøkte båten til sin barndomsvenn fra om flerfarget betong, han ville ha den fram, og det var jo riktig. Viksjø så Høy- , Erik Hesselberg, som hadde vært ensfarget. Avtalen var at motivene skulle blokka som «sin» bygning med betong- med Kon-Tiki. Der møtte han Eugene viskes ut dersom Picasso ikke var fornøyd. prosessen og det hele hvor han bestemte. Fidler som hadde laget keramikk med Det hører også med til historien at Picasso – Erling Viksjø – han var amatørmaler, Picasso, og det ble ordnet et møte. på Nesjars forespørsel påtok seg å levere et søndagsmaler, han – og likte de tingene vi – Fidler presenterte meg som nord- opplag av litografier til klubben – Aktuell gjorde og hva det ble ut av det, forteller mann, og Picasso svarte at det er ikke kunst – til samme pris og vilkår som nor- Carl Nesjar. dårlig. Jeg ble svært forbauset. Senere har ske kunstnere. Interessen var så stor at det – Da vi begynte, sa Viksjø: «Bare prøv jeg skjønt at han satte svært stor pris på ble loddtrekning mellom medlemmene. å få til dette med betongen. Ikke ta det så Edvard Diriks – sønn av fyr-Diriks – som høytidelig, prøv noe nytt». Det var helt hadde understøttet en venn av Picasso i kunst laget på stedet riktig sagt. Da slappet vi av, og det ble ikke deres unge år i Paris. Så det var to ting Ingen av kunstnerne hadde arbeidet med så viktig at det faktisk var kunst i det nye som var viktige, at han var vennlig mot betong tidligere, og naturbetongen var ny.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 7 Carl Nesjar i atelieret hjemme på Bøler i Oslo. – Det er en glede å arbeide – hver dag. Det holder meg i gang, sier Nesjar (91). Malerier i arbeid står langs veggen, og i bak- grunnen kikker Picasso på med interesse. Satyr og dansende faun. © Succession Pablo Picasso / BONO, 2011. Foto: Andreas Harvik, Nasjonalmuseet Foto: Leif Anker © Riksantikvaren for kunst, arkitektur og design.

De første arbeidene var ren eksperimen- oui ringte fra hele verden med spørsmål om tering med felt i betong med forskjellige Picasso fikk forelagt sine tre vegger med hva som skjedde. farger og grus i ulike valører og størrelser. fotografier som Nesjar tok. En vegg ble – Viksjø ville ikke ha noen pressekon- Det var viktig at bildene ble sandblåst på visket ut, Nesjar var ikke fornøyd med feranse. Det var forsåvidt typisk at han rett tidspunkt før betongen hadde herdet resultatet. Den tredelte Satyr og dansende håndterte dette som sitt eget. Jaqueline for lenge, så sandblåsingen ikke skulle bli faun i 11. etasje ble opprinnelig tegnet (Picassos kone red.anm.) leste nyheten for tung. Arbeidet, som var fysisk krev- med tre figurer. Nesjar syntes det ble for om at det var ferdig i franske aviser og ende, gikk fortløpende etter hvert som trangt og droppet den ene: ringte. Vi hadde åpen linje og jeg kunne Høyblokka reiste seg etasje for etasje. «– Hva er dette, spurte Picasso, hvor- forsikre at alt var i orden, sier Nesjar. – Slangen vi sandblåste med var ingen for har du gjort det slik?» Jeg svarte at det spøk, den kunne være livsfarlig om du ikke ble bedre på den måten. «Hm. Javel,» sa monumentale FølgeR klarte å styre den. Trykket var stort, du Picasso etter å ha sett på det et øyeblikk, Picasso hadde lenge ønsket å lage offent- måtte ha sterke armer, sier Nesjar. forteller Nesjar. lige utsmykninger og kunst i monumen- Den flerfargete betongen fra prøve- Alle veggene ble godkjent av mesteren talformat. «» i olje og lerret var veggen i 1. etasje ble forlatt, og betongen med en påtegning «Oui», og signatur på det nærmeste han kom før annen verdens- i veggfeltene ble holdt ensfarget, lys grå, fotografiene. krig. Etter krigen utførte han veggmalerier svarte eller røde. Bare veggen i annen eta- blant annet i Unesco-hovedkvarteret i sje, utført av Sitter og Nesjar sammen, har pedeRsen Paris. Men med naturbetongen fikk han flere toner med sort og grå betong. Erling – Picassos arbeid skulle gjøres i all hem- et materiale til å realisere sine planer om Viksjø leverte ett motiv i 14. etasje, som melighet inntil det var ferdig og godkjent. offentlig monumental friskulptur. han sandblåste selv. Mønsteret på bære- Vi brukte Pedersen som dekknavn for Nesjar kvier seg for å ta i bruk store søylene i første etasje og dekorasjonene Picasso, minnes Nesjar. Så en dag sprakk ord når han blir spurt om arbeidet med på fasadens kortvegger ble også tegnet nyheten. Viksjø hadde fortalt det til Dag- regjeringsbygget fikk betydning for sitt av Viksjø. bladet hvor han kjente noen. Telefonene eget arbeid og for Picassos.

8 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 agenda

En stein på Toompea

En tilsynelatende ubetydelig gjenstand kan også bli et historisk monument og dermed et viktig kulturminne.

På Domkirkeberget like ved festnings- som sperringer i gaten på veien opp muren i Tallinn står en stein med mot riksdagsbygningen, symbolet på datoen 20/8-1991 hugget inn. estisk selvstendighet. Like overfor ligger Det er hvite og blå blomster rundt den russisk-ortodokse katedralen, reist den, to av de tre fargene i Estlands flagg. i 1905, et russisk maktsymbol. Sort mangler, det finnes ikke så mange Steinene ble liggende i mange år. sorte blomster. Og så er det ingen grav- Biler kunne kjøre slalåm mellom dem, stein, heller det motsatte. men stridsvogner kunne ikke komme Den er seiersmonumentet over de frem. baltiske lands gjenerobring av selvsten- Dagen etter det mislykte kuppet digheten, og steinen deltok. mot den sovjetiske partisjefen Mikhail I januar 1991, da Sovjetunionen gjor- Gorbatsjov, 19. august 1991, tok Est- de et siste forsøk på å lese mytteriloven land sin selvstendighet tilbake, 51 år – Jeg tror ikke den sandblåste betongen for de tre baltiske nasjoner, ble soldater etter den «frivillige» innlemmelsen i har hatt så stor betydning. satt inn mot fjernsynstårnet i Litauens Sovjetunionen. – Var ikke dette viktig for Picassos hovedstad Vilnius. 11 mennesker ble Men det var ikke begynnelsen. Den senere offentlige arbeider? drept. 23. august 1989, ti uker før Berlinmuren – Viktig og viktig, Nesjar drar beskje- I Estland fryktet man noe av det falt, dannet to millioner estere, latviere dent på svaret, vel vitende om sin egen rolle samme. Så store steiner ble plassert og litauere en kjede – fra det stedet hvor i realiseringen av Picassos monumental- den gjenværende steinen står, helt til kunst. Med erfaringene fra Høyblokka Vilnius. Det var 50-årsdagen for pakten fortsatte samarbeidet blant annet i Barce- mellom Hitler og Stalin, den som gjorde lona, New York, Stockholm, Halmstad, balterne til stormaktsbytte. To millioner Paris, Jerusalem og Y-blokka. Og han er et høyt tall; de tre landene har under medgir til slutt et litt motstrebende og ni millioner mennesker til sammen. beskjedent: – Joda. 20 meter fra steinen ligger et hus Regjeringsbygget ble reist i sosialde- hvor dikteren Pusjkins oldefar bodde, mokratiets glanstid. Med tilfeldighetenes en afrikaner som Peter den store tok spill og målbevisste aktører ble bygget med hjem fra en av sine reiser og gjorde – Viksjøs treenighet – modernismens til general. Han var gift med en kvinne gjennombrudd i det offentlige liv, arki- som nedstammet fra en norsk adelsslekt. tektonisk og kunstnerisk. Det har satt Esterne har alltid regnet seg som et internasjonale spor. Når man i dag kan Aftenposten Foto: nordisk folk. vandre rundt Picassos store skulpturer i New York eller Paris, så var det arbeidet med regjeringsbygget i Oslo som var fødselshjelperen. Per Egil Hegge

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 9 Aktuelt

Planetveien 12. Villa Schreiner Foto: Byantikvaren i Oslo Foto: Linda Veiby ©Riksantikvaren

Funkisperler for framtida

I desember fredar Riksantikvaren i samarbeid med byantikvaren opnast heilt, slik at ein i praksis sit ute på terrassen når ein sit inne i stoga, fortel i Oslo fire framifrå eksempel på moderisme og funksjonalisme. noverande eigar av huset, arkitekt Stein Riksantikvaren meiner desse er gode eksempel på norsk arkitektur Halvorsen. Dette gjer at huset, saman med mange andre av dei skandinaviske husa av internasjonalt kaliber. fra 60-talet, minner om japansk arkitektur. Samstundes følgjer Villa Schreiner det av simen stRand JøRgensen har teikna og laga eksteriør, interiør og ein japanske idealet med at arkitektur og natur stor del lausøyre spesielt for dette huset. heng saman. Villaen har vakker utsikt og Desse fredingane er også særs aktuelle i ligg nesten nedseinka i terrenget i skog- høve Arkitekturens år, som Norske Arkitek- Villa Schreiner stod ferdig i 1963 og er en ved Nordberg i Oslo, heilt på grensa til ters Landsforbund (NAL) har markert i 2011. teikna av ein av dei verkeleg store arkitek- Nordmarka. tane våre, Sverre Fehn. Fehn gjekk i lære hjå Planetveien 12 på Vettakollen i Oslo er Arne Korsmo, og arbeida hans ber preg av Villa Stenersen er eit av Noregs fremste ønskt freda av Byantikvaren i Oslo og er dette. Villa Schreiner er ein av dei fremste eksempel på internasjonal modernisme. ein av dei mest spesielle privatheimane frå eksempla på modernismen og fornyinga Huset på Vinderen i Oslo er teikna av Arne etterkrigstida. Huset inngår i ein fleirmanns- av trearkitekturen i etterkrigstida. Korsmo på oppdrag frå finansmannen, bustad (Planetveien 10–14) som vart teikna – Alle berande konstruksjonar er haldne kunstsamlaren og forfattaren Rolf Stener- av arkitektane Arne Korsmo og Christian utanfor veggene. Det gjer at hjørna kan sen og familien hans. Huset skulle vere Norberg-Schulz. Da bustaden stod ferdig både bustad og huse den store kunstsam- i 1954, flytta Korsmo og kona hans Grete linga. På denne tida var Korsmo ein av dei Prytz sjølv inn i nummer 12, og ho budde i verkeleg store arkitektane innanfor funk- huset til ho døydde i 2010. Arkitektane bak sjonalismen, og huset ber preg av dette. Planetveien 12 var heile tida opptekne av at Blant anna teikna Korsmo ein garasje som forma på huset skulle fylle ein funksjon. Inn- følgjer svingradiusen på bilen. Stenersen reiinga skulle gje maksimal fleksibilitet, blant var nemleg veldig oppteken av bilar, men anna hadde møbleringa i opphaldsrommet han var ein elendig sjåfør. Han kunne ikkje lause skumgummiputer som besøkjande ryggje, så han ville ha ein garasje der han kunne komponere etter behov. Nokre av kunne køyre rett inn og rett ut att på den dei kanskje mest kjende kunstnarane, arki- Villa Stenersen. andre sida. I 1974 gav Rolf Stenersen huset tektane og designarane i norsk etterkrigstid Foto: Mette Eggen © Riksantikvaren i gåve til staten. ■

10 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 «Urnesstilens kyrkje»

Med Urnesstilens kirke er det siste bandet om puslespelet Urnes sannsynleg ei enkel rektangulær kyrkje med eit smalare kvadratisk eller rektangulært kor. stavkyrkje no gitt ut. Det har vore tre kyrkjer på Urnes før Denne stavkyrkja er bygd ikkje lenge etter den som står der i dag. Forfattar er den danske arkitekten og 1069, men det er enno ikkje klarlagt kor mange år seinare. Ei samanhengjande bilet- arkeologen Knud J. Krogh. frise frå hjørnestav til hjørnestav i vestfronten av leiF ankeR av ordet. Boka av kyrkja var krona med utskorne gavlfelt i er i norsk sa- vest og i aust. Urnesstilens kirke viser at det Saman med Kristian Bjerknes og Håkon manheng noko på Urnes ikkje er spor etter ei rett, gradvis Christie har Knud J. Krogh vore med på så sjeldan som utviklingslinje i stavkyrkjearkitekturen frå undersøkingane på Urnes heilt frå 1960- ein vitskapeleg dei enkle jordgravne trekyrkjene og fram

åra. Med denne boka blir det også sett dokumentasjon Vibeke Fotograf: Krogh til dei bevarte midtromskyrkjene. Det følgjer sluttstrek for Norske Minnesmerkers Fond, av ein bygning også av dette at funna på Urnes avkreftar dei og det er heilt på sin plass at det blei med som ikkje lenger postulerte utviklingslinjene frå midtroms- to band om Urnes stavkyrkje. Det første finst. Planke for kyrkjene attende til «gudehov» eller bygg- bandet er skrive av Håkon Christie, og kom planke blir presentert på millimeterpapir verk for før-kristen kult, bygg ein så langt også ut på Pax Forlag. med fargelegging av merke etter verktøy, ikkje har noko prov for. dekor, bruksspor og seinare endringar. Slik Med Urnesstilens kirke er ei rekkje heilt sen- Ei eldre før den noverande set Krogh delar og spor saman til eit bilete trale forhold knytte til dei delane på Urnes Boka Urnesstilens kirke beskriv og doku- av det forsvunne byggverket så langt han som er brukte opp att, klarlagt og dokumen- menterer dei delane frå ei eldre stavkyrkje meiner å ha dekning for det. tert til glede for alle som er interesserte i stav- på Urnes som er brukte opp att. Saman kyrkjer og bygningsarkeologi. Framtidig for- med domkyrkja i Trondheim er dette den Den tredje på staden sking kan ta utgangspunkt i faktiske forhold viktigaste bygningen frå mellemalderen i Vi får sjå eit bilete der den førre kyrkja – som ein kan etterprøve. Dette er avgjerande Noreg, og utan tvil den viktigaste i inter- Urnesstilen si kyrkje – er den tredje på for vår forståing av den forsvunne kyrkja og nasjonal samanheng. Urnes stavkyrkje er staden og der heile konstruksjonen var gjennom det for heilt sentrale spørsmål om eit nøkkelmonument i den rette tydinga fundamentert oppå bakken. Det var mest opphavet til stavkyrkjene. ■ I Olav Duuns rike – Det er viktig at vi tek godt vare å snakke med folk som ein gong hadde på dette fiskeværet som ei kjelde til vore fastbuande på øyane. Utanfor Fiskar- kunnskap om utnytting av ressursane heimen var det arrangert folkefest med i havet og i naturen i tidlegare tider. flagg, keyboard, sild og skuffkake. Skode- spelaren Hildegunn Eggen fanga også Dette sa miljø- og utviklingsminister Erik publikum då ho las om livet på øyane i Solheim då han møtte folk på markeringa Mennesket og maktene av Olav Duun. av kulturmiljøfredinga av Sør-Gjæslingan. 5000 fiskarar Det var første gongen miljø- og utviklings- I si tid var Sør-Gjæslingan eit av dei største ministeren besøkte fiskeværet då han var og viktigaste fiskeværa sør for Lofoten. I Erik Solheim utanfor Fiskerheimen i fiskeværet Sør-Gjæslingan under markeringa av kulturmiljø- med på fredingsmarkeringa i sommar. høgsesongen for skreifisket var opp mot fredinga. Foto: Elisabet Haveraaen, Sør-Gjæslingan i Vikna kommune i Nord- 5000 fiskarar samla på Gjæslingan. Fram til Miljøverndepartementet. Trøndelag er det første fiskeværet som blir 1978 var dette eit levende fiskevær, men freda som kulturmiljø. fråflyttinga skaut fart då væreigaren gjekk hjellar og væreigarbustaden. Historiske konkurs og skolen blei lagt ned. spor i kulturlandskapet fortel oss om kor- Fest Kulturmiljøet omfattar rorbuer, fiske- leis folk opp gjennom tidene har utnytta Etter å ha overnatta i den restaurerte «Vær- mottak, salteri, trandamperi, forsamlings- ressursane i havet og på landjorda under eierboligen» tok Solheim seg god tid til hus, skole, bryggjer, moloar, rekkjer av fiske- heilt marginale vilkår. ■ (SIT)

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 11 Aktuelt

 Vik i Sogn kan illustrere landskapsutfordringar i kommuneplanlegginga. Korleis skal tettstaden sjeldant våningshus freda vekse – utover i jordbrukslandskapet eller oppover i liene? Spreidd eller konsentrert? Korleis forvalte dei opne jordbruksareala? Korleis greie å halde oppe tettstaden sin kontakt med fjorden Riksantikvaren har freda våningshuset og samtidig få plass for nye næringsareal og vegar? Foto: Ragnhild Hoel © Riksantikvaren i Svartediksveien 7 i Bergen. Huset var opphavleg hovudbygning på Kalveda- len gard og representerer det bynære jordbruket som låg utanfor bygrensa til Bergen fram til 1915. Hovudbygningen er landskap i kommuneplan sjeldan autentisk og har planløysing og detaljar frå 1700- og 1800-talet. Det godt Kva karakteriserer landskapet i kommunen vår? Kva for område bevarte våningshuset gjer eigedom- er viktige å ta vare på? Korleis kan vi bruke landskapet som ein men kulturhistorisk verdifull. Den vesle hagen som høyrer til huset, vart òg freda. ressurs for utvikling og verdiskaping? Hagen med mura terrassar, stakitt, heller og plantar skal bevarast som eit typisk av kRisti vindedal, RiksantikvaRen eksempel på ein tradisjonell bergensk byhage. ■ (SSJ) Landskapet er ein viktig del av «sjela» i ein pet slik at det er gjenkjenneleg for innbyg- kommune. Det er der liv blir levd, og det gjarane. Medverknad frå lokalbefolkninga er derfor viktig for folk si oppleving av nær- kan bidra til å få til dette, og ein rår til at miljøet sitt. All utbygging og arealbruk fører dette er ein del av metoden. til endringar i landskapet. Planlegginga bør Rettleiaren går systematisk gjennom derfor vere basert på ei god forståing av fem fasar: førebuing, beskriving, fastsetjing korleis ulike tiltak vil verke inn på landska- av landskapskarakter, verdisetjing og vur- pet. Ein landskapsanalyse kan gi kommu- dering av konsekvens av utbyggingsom- nen eit godt grunnlag for å vurdere korleis råde. Ein landskapsanalyse er nyttig for ein best kan ta vare på landskapet. kommunar som skal i gang med å rullere Direktoratet for naturforvaltning og arealdelen i kommuneplanen, eller som Riksantikvaren har utarbeidd ein rettleiar ønskjer å skaffe seg eit betre grunnlag for om landskapsanalyse i kommuneplanen. forvaltninga av landskapet. Analysemetoden byggjer på ei heilskapleg Rettleiaren Metode for landskapsanalyse Eit spesielt særtrekk ved huset er den høge forståing av landskapet der natur, kultur og i kommuneplan finn du på www.riksan- underetasjen som er i pussa gråsteinsmur, og med innreidde bustadrom. Denne bygge- det visuelle, og ikkje minst samspelet mel- tikvaren.no/Publikasjoner/Veiledere og skikken er sjeldan. lom desse, høyrer med. Metoden famnar håndbøker ■ Foto: Monica Rusten©Riksantikvaren alle landskap. Målet er å beskrive landska-

12 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Foto: Kjersheim © Riksantikvaren Arve Det vakre tegltaket

Ikkje utan grunn seier ein at taket er huset sin femte fasade. Riksantikvarens klare haldning er at ein i størst mogleg grad skal bruke om igjen gamal tegl, men dersom ein må byte, er det viktig å bruke tegl som er mest mogleg identisk med den opphavlege steinen i form, farge og stil. Riksantikvaren har kome med eit informasjonsark om vedlikehald av tegltak, serie nr 3.5.3 i Riksantikvarens informasjon om kulturminne. Du kan laste ned informasjonsarket ved å klikke deg inn på nettsidene våre under publikasjonar. ■ (GHA)

http://www.riksantikvaren.no/filestore/3.5.3vedlikeholda vtegltak.pdf

arkiv på flyttefot lensmannsgarden tingvoll Kvalsum kirke. Tegnet av Christian Thams i 1892. Riksantikvaren har varsla start av fredingssak for lensmannsgarden Tingvoll i Stryn sentrum. Varselet gjeld freding av to bygningar og områdefreding av hagen. Ei framtidig freding skal sikre vern av arkitektoniske kvalitetar og fri arrondering av Tingvoll, som døme på ein eige- dom frå norsk rettshistorie. Huset med tilhøyrande fjøs har intakt lensmannskontor og fengsel i kjellaren. Hovudhuset er oppført i særs sein sveitserstil (frå 1932) med jugend-detaljar som òg er lite tidstypisk for 1930-åra. Lensmannsgarden vart teikna av arkitekt Jon Os. Bygningen var politistasjon for Stryn frå 1932 til 1960. Under andre verdskrigen fekk trapperommet i hovudbygningen eit usynleg rom for radiosendar. Stryn hadde garnisonsleir for Det unike historiske arkivet til Riksantikvaren skal bli tyske soldatar, og det var knytta stor risiko til å ha slike apparat digitalisert og overlevert Riksarkivet. Ein kilometer saks- i løyndom i ein offentleg bygning.■ (KS) mapper skal avleverast for digitalisering og oppbevaring.

– Det er første gongen vi går inn i eit prosjekt som inneber at heile arkivet til ein etat, både gamle, historiske og dagens dokument, blir digitaliserte, sa riksarkivar Ivar Fonnes da han underteikna avtalen med Jørn Holme tidlegare i år. – Vi overlét materialet i trygge hender og er glade for at vi får den beste kompetansen i landet til arbeidet med digitaliseringa, sa riksantikvar Holme. Arkivet til Riksantikvaren er eit eineståande historisk arkiv med samla historie om norske kulturminne heilt frå 1830-åra. Arkivet inneheld brev, dokument, bilete og teikningar, sortert på kulturminne. Her kan ein finne historisk dokumentasjon av Tingvoll: Lensmannsgard med intakt fengselscelle, lensmannskontor bygningar, kyrkjer, bruer, jernbaner, arkeologiske utgravingar, og, i løyndom, eit eige rom for radiosendar under andre verdskrigen. Foto: Harald Vartdal, © Fjordingen fartøy, kraftleidningar, parkar, vassdrag med meir. Digitaliseringa skal skje i perioden frå 2011 til 2015. ■ (SIT)

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 13 glemte kapitleR

Gustav Helland – funkisarkitekt med art deco-vri

Kjent i samtiden som en av de beste funkisarkitekter i Stavanger og Sandnes. I dag er Gustav Helland et ukjent navn for de fleste.

av kaaRe stang år, men underveis også med et utviklings- prosjekt i England. Ved utbruddet av før- I 1930-årene var Gustav Helland en av ste verdenskrig i 1914 flyttet han til Norge de viktigste arkitektene i Stavanger, men og bosatte seg i foreldrenes hjemby. hans røtter og arkitektoniske påvirkning I Stavanger tegnet Helland eneboliger kom fra andre steder. Han ble født i i det fornemme villastrøket Eiganes. Boli- Nissedal i i 1879. Under opp- gene bar gjerne preg av nybarokk, oppført veksten fikk faren nytt presteembete, og i mur med høye valmtak. Men han brukte familien flyttet til Stavanger. Etter artium også andre nyklassisistiske former. Ifølge dro unge Gustav til Kristiania for å stu- kunsthistoriker Hild Sørby var en av hans dere ved Den kongelige Tegneskole. Han sentrumsbygninger i Dronningens gate fullførte ikke utdannelsen, men dro videre 48 i Stavanger «monumental og palass- til Tyskland. Der studerte han ved Strelitz aktig, nesten i slekt med renessansens tekniske høyskole i Mecklenburg og på italienske villapalass, med sitt elegante høyskolen i Dresden. Studieoppholdet tak og sin gedigne balustrade». gjorde at Helland senere ble påvirket av Bauhaus-bevegelsen. FunksJonalismen Viktigere er likevel Gustav Hellelands aRBeidet i tyskland betydning for funksjonalismens regionale Ferdig utdannet i 1904 fikk han jobb i gjennombrudd i Rogaland. Et sentralt arkitektfirmaet Siemens Schukert i Berlin. eksempel er utformingen av Sandnes Ved denne bedriften jobbet Helland i ti rådhus og kino fra 1938, som han tegnet

14 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Gustav Helland på sitt kontor i Stavanger i 1944. Fotograf: Lars Øglænd

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 15 Arkitektkontoret i 1944. Helland står i døren. Arkitekter ved tegnebord: Eilif Tonning (foran) og Lars Øglænd. Foto: Privat. sammen med kollegaen Sverre Brands- kansk filmscenografi, og mange kinobygg krigen tegnet Helland flere hovedkirker. berg Dahl. fikk preg av art deco. Det er dette Helland Sammen med arkitekt Endre Arneberg Fasaden på rådhuset har rektangulære og Dahl refererer til når de bruker stilen i utførte han i 1950 Orre nye kirke. Kirken former i horisontale plan og viser påvirk- veggflater og lyssetting. Lamper med re- er utformet som langkirke med kirkeskip ning fra Bauhaus-bevegelsen. Den lange flektorer som kastet lys mot taket, var van- og tårn med pyramidal avslutning. hovedveggen er brutt opp på elegant måte lig i datidens kinoarkitektur. Et forbilde I Sola kirke (1955) er langskipet lagt ved at inngangspartiet er adskilt med et kan ha vært arkitekt Erich Mendelsohns lavt slik at det folder seg ut i terrenget, smalt parti med trappehus. Denne ver- utforming av Universum Kino i Berlin og med et lavt kirketårn. Det borg- tikale delen krager utover hovedveggen (1931), som hadde slike lysreflektorer. lignende uttrykket vekker assosiasjoner og følger alle etasjenivåer. Kinoen har til middelalderens byggekunst. Dette var eget inngangsparti under en rettvinklet stReng modeRnist neppe tilfeldig ettersom kirken ligger i baldakin som følger gatehjørnet. Fra 1938 og frem til sin død i 1958 fikk nærheten av stedets middelalderkirke. Helland mange offentlige oppdrag. Han Sola kirke viser hvordan Gustav Helland aRt deCo tegnet to institusjoner for eldre i Stavanger. mestret mange arkitektoniske formspråk Innvendig er kinodelen utformet i art I 1938 utformet han fabrikkbygninger: og bygningstyper – fra kinobygg i art deco deco. Kinosalens veggflater har bølgende Øglænd Sykkelfabrikk i Sandnes, en enkel til eneboliger som minnet om italienske form som gjentas langs benkeradene. I funkisbygning med valmet tak, samt lager- renessansepalass. ■ 1930-årene ble stilarten brukt i ameri- bygning til Sandnes Ullvarefabrikk. Etter

16 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Tegning, Sandnes Rådhus og Kino (1938), utført sammen med Sverre Brandsberg Dahl.

Art deco-interiør med bølgende flater, Sandnes kino (1938). Ukjent fotograf

Kinosalens reflektorlamper ga fint lys i taket. Ukjent fotograf

kildeR: Lars Erik Jaatun: «Sandnes Kino i våre hjerter», Sandnes historie og ættesogelag, Årbok nr 7 Hild Sørby og Mette Paavola: Sandnesarkitektur, Fagbokforlaget 2011 Hild Sørby: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger», Stavanger Museum Årbok 2001 Hild Sørby: «Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1850 og 1930», Stavanger Museums Årbok 1973

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 17 Kampen om Sydpolen

Den 14. desember 1911 sto fem nordmenn på jordaksens sydlige ende, plantet det norske flagg og ga området navnet etter kong Haakon VII.

av susan BaRR, FRammuseet Kulturminner i is og signe iHlen tønsBeRg Amundsens telt på Sydpolen har for lengst forsvunnet i isen. Kanskje dukker sydpolteltet opp en gang, der hvor iskanten møter havet. Antarktisisen skjuler spor fra mange ekspedisjoner og forskningsaktiviteter.z

av susan BaRR, FRammuseet av teltet i det antarktiske traktatsystemet. og signe iHlen tønsBeRg I tillegg heter det at alle kulturminner, kjente og ennå ukjente, som kan antas å Også «Framheim», som var utgangs- dateres fra før 1957, ikke skal forstyrres punktet for nordmennenes framstøt mot før deres eventuelle kulturminneverdier Sydpolen for 100 år siden, har for lengst er fastslått og tatt hånd om. forsvunnet. «Norway Station», forsk- ningsstasjonen, fra det tredje polaråret i antaRktis, som er større enn hele vest- 1957–58, har også isen tatt. europa, er dekket av en gjennomsnittlig Opphopning av snø og is i Antarktis 2000 meter tykk iskappe. dronning maud trykker det som er lagt igjen av ekspedi- land er omkring seks ganger så stort sjoner ned. Etter hvert blir gjenstandene som norge. ved kysten er temperaturen midtvinters nede i minus 60 grader, og i med i is-siget som beveger seg i retning lange perioder er det høye vindstyrker. havet, fra polpunktet. Skjulte kulturhis- sommerstid er det få steder der tem- toriske minner kan dukke opp der hvor peraturen kommer opp i null grader. om vinteren omgir havisen antarktis i de store isfjellene brekker av i havkanten. mange hundre kilometers bredde. en isbar- riere danner kystlinjen rundt store deler av kultuRminnene Beskyttes kontinentet. isbarrieren er ytterkanten av en 100 kilometer bred flytende isbre (isshel- I 1993 forsøkte Monica Kristensen å finne fen), som stor sett er 300–400 meter tykk og hente Amundsens telt for å stille det og ender i en 30 meter høy loddrett vegg. ut under OL på Lillehammer året etter. Dette resulterte i en protest fordi flere heller ønsket å verne om det abstrakte noRWay station bildet av teltet med vaiende flagg på Pol- i det tredje polaråret, også kalt det interna- punktet enn å hente frem noen ødelagte sjonale geofysiske året 1957–58, opprettet norge en overvintringsstasjon i dronning tøybiter. Kulturminnekrefter, inkludert maud land. i tre år fram til 1960 holdt 14 daværende riksantikvar Stephan Tschudi nordmenn til her. programmet omfattet Madsen, engasjerte seg. Dette var kimen meteorologiske, glasiologiske, geologiske til at Norge i 2005 fikk vedtatt fredning og topografiske undersøkelser.

18 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Kampen om Sydpolen

Roald Amundsen og hans menn hadde Hvalbukta på sin tilbaketur. og til alle tider unntatt ved måltidene. I tilbakelagt 150 mil på 53 dager. Et lite Britene hadde gått mye av veien til fots går måtte vi holde oss i teltet under en reservetelt ble stående igjen etter nord- og trukket sledene selv. Scotts ponnier snøstorm, og i dag går det fryktelig tregt. mennene, med ett brev til Robert Falcon hadde frosset og slitt seg i hjel, og mot- … Dagbøker osv. og de geologiske prøvene Scott og ett til kong Haakon. Brevet til orsledene han hadde satset på, viste seg å ble tatt med på Wilsons henstilling, og den norske kongen fikk Scott beskjed være ubrukelige. Medbrakte ski og hunder vil bli funnet sammen med oss på sleden, om å ta med, i tilfelle nordmennene ikke ble også benyttet. Hundenes egnethet skriver Scott i sin dagbok. skulle komme tilbake til sin hovedleir, overrasket Scott, men han hadde ikke Framheim. forberedt og beregnet at de skulle trekke 29. mars ... Det er jo trist, men jeg tror mer enn inn til foten av Beardmorebreen. ikke jeg kan skrive mer. møtte noRsk telt Skriftlige kilder forteller at engelskmen- Året etter, i november 1913, ble britene Nesten en måned senere, den nene fikk 1000 kalorier for lite per dag funnet av kamerater, blant dem nordman- 18. januar 1912, ankom Scott og per mann mens de gikk. nen Tryggve Gran. Scott og hans menn hans menn Sydpolpunktet. Synet av det var bare 17 kilometer fra det siste depotet spisse, lille norske teltet fortalte britene at – fredag 16. mars eller lørdag 17. Har før hovedleiren. Scott etterlot seg en fyl- de hadde tapt. Samme dag var Amundsens mistet styring på datoene, men tror den dig beretning om den heroiske innsatsen gruppe kun åtte dager fra hovedleiren i siste er riktig. … Vi fryser under marsj nå, hans menn hadde ytt under framstøtet.

Britene var utslitte og underernærte da de ble møtt av Amundsens telt på Sydpolen. I siste framstøt mot polpunktet var foruten Robert Falcon Scott, Lawrence Oates, Edward Adrian Wilson, Henry Robertson Bowers og Edgar Evans. Foto: H. Bowers/Nasjonalbiblioteket

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 19 Framheim med hundene i 1911. Da Fram seilte fra Norge, var det 97 hunder på dekk. Før de ankom Hval- bukta, var antallet økt til 116. Foto: Amundsens sydpolekspedisjon / Nasjonalbiblioteket

dekkopeRasJon telegram til Scott med følgende setning; heim var det 110 kilometer kortere Allerede i 1909, den 13. september, hadde «Tillater meg å informere om at Fram inn til polpunktet enn fra Scotts base. Scott lansert sine planer om å nå Sydpolen. går til Antarktis. Amundsen» Fra Hvalbukta gikk Amundsen og hans Samme dag møtte Roald Amundsen En hel verden skulle få vite at den norske menn rett syd over den store isbarrieren, broren Leon og startet arbeidet med polarfareren hadde samme mål som den oppover Axel Heiberg-breen og innover tidenes største polare dekkoperasjon. britiske polarhelten Robert Falcon Scott. polplatået. Dype bresprekker og sterk – Stille og rolig måtte alt forberedes, Kappløpet var i gang. vind var blant hindringene underveis. skrev Amundsen senere i sin bok. Kampen om å komme først til Syd- koRteste vei FeRdigHus polen skulle bli en av de råeste i vår polar- I begynnelsen av januar 1911 kom både Overvintringshuset Framheim ble først historie. Samtidig som Scott og hans bri- den britiske og den norske ekspedisjonen bygget på Amundsens eiendom på Svart- tiske ekspedisjon hadde satt kursen syd- fram til Antarktis. Scott etablerte seg på skog ved Bunnefjorden ved Oslo. Deretter over, trodde hele verden at Amundsen var Rossøya i McMurdo-bukta og Amundsen ble huset demontert for å bli fraktet om- på vei mot Nordpolen. Fridtjof Nansen i Hvalbukta. Stedene ligger på hver sin bord på Fram i sine enkelte deler. Huset hadde bifalt Amundsen å bruke Fram. side av Rosshavet. hadde to rom. Veggene målte åtte ganger Amundsen la sin hovedleir Fram- fire meter og besto av planker med luft – tillateR meg å inFoRmeRe...... heim inne på selve isen, fire kilometer mellom lagene. Loftet tjente som lager Først da Fram hadde forlatt Madeira på fra havkanten. Scott la sin leir tryg- for proviant og utstyr. vei sørover, sendte Roald Amundsen gere på tørt land ved sjøen. Fra Fram-

20 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 På Framheim tjente også 14 telt som oppholdssted for hunder og proviant. Nedsnødd Framheim i måneskinn i april 1911. Håndkolorert. Foto: Amundsens sydpolekspedisjon / Nasjonalbiblioteket Foto: Amundsens sydpolekspedisjon / Nasjonalbiblioteket

Roald Amundsen og seilmaker Martin Rønne under solseilet om bord i Fram. Underveis sydde og endret Rønne på det meste av telt, klær og skotøy. Det var han som sydde teltet som ble stående igjen på polen. Seilmakeren skriver i dagboken at han sparket bort hundene med den ene foten, og tråkket på symaskinpedalen med den andre. Foto: Amundsens sydpolekspedisjon/ Nasjonalbiblioteket

Hundene – en suksess nene fordi de satset på å bruke hunder. tilbaketuren fra polen kunne mennene til Da nordmennene returnerte til Framheim Amundsen hadde valgt å få hundene fra tider bruke seil på hundesledene. Amund- etter 99 dager, var det 11 hunder igjen av Grønland. De trakk sledene og tjente som sen hadde vinden i ryggen. ■ opprinnelig 52. Vel og merke de 52 som mat, både for mennene og hverandre. Hvis var plukket ut og egnet seg til polferden. hundene falt ned i de dype bresprekkene i Ifølge Amundsen lyktes nordmen- Antarktis, ble de dratt opp etter selen. På

Fru klausens havrekjeks 500 gr havregryn 500 gr smør kildeR: i et brev fra 1925 takker Roald amundsen 100 gr sukker Roald Amundsen, Tidenes polfarer, av Susan esther klausen som har sendt ham en hel boks 6 toppede store teskjeer bakepulver Barr, J. M. Stenersens Forlag A.S. Oslo 2005 med havrekjeks til jul. 5 dl kald melk til sammen laget hun 50 kilo kjeks, eller 7500 500 gr hvetemel Norsk Polarinstitutt 50 år i statens tjeneste, Norsk stykker, til bruk på amundsens ekspedisjoner. smelt smør og sukker, bland i melken, hell Polarinstitutt, Harald Lyche & co. A. s, 1978 om de spiste hennes kjeks på sydpolen, vet vi over grynene, og la det stå natten over. Bland i Robert F. Scott. Den siste reisen. Kaptein R.F. ikke. men det ble sagt at ekspedisjonsdelta- bakepulver med litt mel og kna dette i. Resten Scotts dagbok, Kagge forlag 2004 kerne «kunne arbeide så meget lenger» med av melet brukes til utkjevling. ikke kjevl for fru klausens kjeks! tynt, og stek kjeksene ved svak varme. de blir Royal Bakebok fra 1929. meget sprø!

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 21 Norges første kvinnelige arkeolog – Si meg, frøken Meyer, mener De dette alvorlig?

Professor Brøgger ved Oldsaks-samlingen i Oslo stilte Eva Nissen for påliteligheten av det han [enhver le- Meyer spørsmålet ved studiestart. I 1933 skulle hun bli landets ser] leder av våre og andres publikasjoner, første kvinne som tok magistergraden i nordisk arkeologi. er for en vesentlig del avhengig av at han erkjenner den begrensede rekkevidde av Hennes lange virke skulle bli på Vestlandet, ofte i vitenskapelig gjengivelsen.» samarbeid med ektefellen Per Fett. Der Per ville ha oversikt, grov Eva og Per påpeker viktigheten av å skille mellom hva vi vet og hva vi tror. Vi- Eva seg ned i dybden. ten gjelder fakta om at de samme figurty- pene finnes på personlige gjenstander som av ingeR kaRlBeRg, BuskeRud FolkevandRingstidens eksempelvis rakekniver (barberhøvel) Fylkeskommune RelieFFspenneR og på gravheller fra bronsealder. Troen Med avhandlingen Relieffspenner i Norden knytter seg til tolkning av dette som my- Eve Nissen Meyer vokste opp i Bergen, tok og hovedvekt på spiral- og dyreornamen- tologisk, for eksempel bilder på religiøse artium på Lillehammer og kom til Oslo tikk viste hun med en kronologisk plas- seremonier, og at helleristningene kan ha som student. Likevel hadde hun profes- sering en evne til å se likheter og ulikheter en magisk plassering i landskapet. Om sor Haakon Shetelig ved Bergens Museum i mønstre. Hun hadde også blikk for å se et forholdet mellom primitivitet og ferdig- som nærmeste veileder, fordi studiet for- fåtall kunstnere med deres tekniske fines- het når det gjelder kunstnerisk kvalitet, melt måtte tas ved Universitetet i Oslo. ser og særtrekk. I arkeologisk materiale tolker forskere alltid mye. Der kan Eva og Arkeologisk feltarbeid ble ansett som er dette ofte svært vanskelig å få grep om. Per Fetts rettesnor kanskje fortsatt være upassende for kvinner, selv om dette var Svært interessant er hennes debatt om- en tankevekker: «Selv den primitiveste på en tid da arkeologen selv gjorde lite av kring enkeltmannsarbeider, om industriell femtiåring har langt større erfaring enn det tunge gravearbeidet; innleid mann- tilvirkning eller hvilken verdi kunstnerne selv den mest siviliserte tiåring». skap gjorde dette. og deres kunst kunne ha hatt i fortidssam- Dersom hun likevel skulle bestemme funnet. Hun betegnet merovingertidens liv og viRke seg for yrket, ville det ikke være en jobb for kvinner som bar og eide relieffspennene, Etter avlagt eksamen og bryllup med Per henne fordi dette var de harde 30-årene. som «the upper ten», og kunstneren selv like før annen verdenskrig, ble Eva Fett Frøken Meyer trosset professoren og en som ble skattet og satt pris på. Vi kan hovedsakelig hjemme med fire barn fram framtidsutsiktene. I en alder av 23 år avla si det samme om Eva Fetts magistergrad. til 1968. Det ble aldri en fast stilling for hun magistergraden i arkeologi med av- fru Fett ved Historisk museum i Bergen. handlingen Relieffspenner i Norden. med nansenFondet til lista Likevel kombinerte hun mesterlig sitt Det hører med til historien at omkring Allerede sommeren 1932 var studentene yrke med hjemmets oppgaver. Fra 1933 30 år senere ble en mannlig student som Eva Nissen Meyer og Per Fett i Rogaland til 1978 produserte hun 121 rapporter, var langt på vei i sitt arkeologistudium, for en gjennomgripende kontroll av og i de mest aktive årene leverte hun i kalt inn på kontoret til professor Anders forekomster av helleristninger. Kartleg- gjennomsnitt 24 feltarbeidsrapporter Hagen, og da lød det mer som en forfer- gingsarbeidet var finansiert av Nansen- per år. I flere bygdebøker skrev hun for- delse, enn et spørsmål: fondet, og flere senere fagstørrelser deltok historie og knyttet på den måten fakta fra – Jeg har hørt at du har tenkt å gi deg, i arbeidet i Sør-Norge. Publikasjonen arkeologien opp mot samtidshistorien. men kan du ikke fortsette. Vi er bekymret Sydvestnorske Helleristninger, Rogaland Fra 1968 deltok hun ofte som sensor i for fagets fremtid, da det er blitt så mange og Lista kom i 1941 i begge forfatternes eksamenskommisjoner. Hennes faglige kvinner. navn. I hovedsak var dette en material- styrke var innenfor bosetningshistorie Paradoksalt hadde arkeologien nå utvi- publikasjon da tolkning av figurer og de og forhistorisk religion, begge basert på klet seg til å omfatte tungt feltarbeid. Selv større sammenhenger burde avventes til grundighet og en klar metodikk. var Eva Fett lite opptatt av kjønnsdebat- flere av landets helleristninger var publi- ten og at hun var blitt en rollefigur. Hele sert. Likevel må vi sakse noe fra kapitelet antRoposoFisk vinkling livet var hun gjennom vitenskapelig, til «Ristninger og vi», som gir et innblikk i Gjennom Eva Fetts utgangspunkt som fingerspissene. selvkritikk i prosessen mot forståelse: «… antroposof var åndelige og materielle

22 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 For Eva Fett var vitenskapen kjønnsnøytral, så det er en smule paradoksalt når vi velger å ta henne frem i lyset som Norges første kvinnelige arkeolog. Hun var gift med Per Fett, sønnen til Harriet og riksantikvar Harry Fett. Foto: privat

verdier vevet tett i hverandre. Denne blir det viktig å ha en åpen, nysgjerrig og pedagogiske retningen som Rudolf vitenskapelig innstilling til studiet. Eva kildeR: Steiner grunnla, ble en erkjennelsesvei Fett hadde dette. Dette preget hennes Samtaler med Tryggve Fett, sønn av Eva Fett og arbeidsmetode for å få sammenheng faglige inngang til ulike tema, og det ble Bergsvik, Knut Andreas: «Eva og Per Fett – to mellom det ytre og det åndelige. Dette ga hennes berikende bakteppe. veteraner i vestnorsk arkeologi», i ARKEO nr. henne mulighet til å bringe deler av den Eva Fetts magisteravhandling er blitt 1, 1988. fysiske virkelighet opp mot et høyere og stående som en klassiker. Selv ble hun den Fett, Eva Nissen, 1972: Førhistorisk tid, åndelig nivå. Prosessen er mer verdifull doble kvinnelige pioner i norsk arkeologi Særtrykk av Kvinnherad bygdesoga. Bergen. enn bare innholdet, og det er avgjørende i 1930-årene både som den første kvinne- Fett, Eva og Per, 1941: Sydvestnorske helleristninger. Rogaland og Lista. Stavanger med en kontinuerlig utvikling for den lige arkeologen og som den første norske Museum. som studerer. I møte med arkeologien kvinne som forsket på helleristninger. Mandt, Gro, 2003: «Minneord om Eva Nissen kan dette kanskje bli vanskelig da avstand Hun satte fokus på kunstens formspråk Fett», i Årbok for Bergen Museum. til fortidens mennesker og deres åndelige enten det var i berg eller metall. Eva Fett Meyer, Eva Nissen, 1934: Relieffspenner i kultur skal forstås gjennom de få fysiske fastholdt viktigheten av den arkeologiske Norden, Bergens Museums Årbok, Historisk- sporene som er bevart. Der kunst og kul- konteksten. ■ antikvarisk rekke nr. 4. tur møtes, ikke minst i helleristningene,

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 23 Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim avduker klostermodellene ved åpningen. Foto Karin Axelsen ©Riksantikvaren

Beskyttende mur på toppen av middelalderkjernen er laget som to skift med tegl i murskallene og bruddstein med islag av tegl i kjernen. Målsetningen er at topp- avdekningen skal vise kistemurens Den ene bronsemodellen viser ruinen slik oppbygning samtidig som den ruinen framstår i dag, med tre rom i kjelleren på danner et slitasjesjikt over originalt bispegården. Den andre forestiller bygningsmas- murverk. Foto C. S. Engebretsen sen slik den kan ha sett omkring 1350. Trygve ©Riksantikvaren. Fosnæs og Terje Berner har laget modellene. Foto av Harald Ibenholdt ©Riksantikvaren.

Olavsklosteret gjenåpnet for publikum

Olavsklosteret og Bispegården i Gamlebyen er i dag – sammen veRn og FoRmidling med Gamle Aker kirke – Oslos eldste bygningsanlegg med Samarbeid og spleiselag mellom Kultur- etaten, Byantikvaren og Riksantikvaren bevarte rom. Med en brukstid på 800 år er anleggets historiske har sørget for et godt resultat. kontinuitet uvanlig i Norge. Nylig ble klosterruinen gjenåpnet En vellykket ruinbevaring er også av- hengig av lokal forankring og forståelse for publikum etter fem år med ruinkonservering. for kulturminnevern og kulturminnenes betydning. Siden en ruin er en ødelagt av CatHRine stangeBye engeBRetsen, vis gjengrodde da ruinkonservering ble eller forfalt bygning, eller anlegg, er den RiksantikvaRen igangsatt høsten 2007. ikke umiddelbart lett for alle å forstå. Formidling er nødvendig, ikke bare om Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim konseRveRing bygningshistorie, form og struktur på an- sto for åpningen og avduket nye bronse- Klosteret er bygget med solide kistemurer, legget, men også om livet som utspilte seg modeller av klosteranlegget. Foruten der et ytre og et indre murskall er utført i, og omkring murene. Et av de viktigste dagens dominikanerbrødre i Oslo var også i murstein, eller naturstein. Murkjernen formidlingsgrepene i ruinen av Olavsklos- biskop Ole Christian Kvarme, riksantikvar består av en blanding av kalkmørtel, knust teret er de støpte modellene av klosteret Jørn Holme, direktør for Kulturetaten i tegl og småstein. Uten overdekning er slike både som ruin – og i en fortolkning av Oslo, Gro Balas og byantikvar Janne Wil- ruinmurer svært utsatt for forvitring. I hvordan det en gang kan ha sett ut. berg tilstede. Oslo kommune Kulturetaten Olavsklosteret er det valgt en løsning med Kulturetaten ved Oslo Ladegård har er grunneier og var tiltakshaver for istand- tegl som både beskytter og viser hvordan omvisninger i Olavsklosteret og Middel- settingen. muren er konstruert. alderbyen Oslo hele sommerhalvåret. ■ Klosterruinene var nedbrutte og del-

24 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Fra dominikanerkonvent til bispegård

Olavsklosteret lå i hjertet av middelalderens geistlige sentrum i Oslo. av CatHRine s. engeBRetsen, RiksantikvaRen

Formelt sett er det ikke riktig å snakke om munker og klostre i forbindelse med domi- nikanere, da de omtalte seg selv som fratres – brødre – og bygningsanleggene deres ble kalt konvent, eller bare hus. Navnet Olavs- klosteret er imidlertid godt innarbeidet. Anlegget har vært i sammenhengende og skiftende bruk fra tidlig på 1200-tallet og frem til i dag, først som kirke, domi- nikanerkonvent frem til reformasjonen, senere katedralskole, ladegård og bispe- residens. Østfløyens nedre etasje inngår i den nåværende bispebolig fra 1880.

Bispegården og Minneparken på 1930-tallet, med Halvardskatedralen i forgrunnen. Den store i Biskopens Hage ombyggingen av bispegården i 1882-83 ble utført i nygotisk stil, men den nye fløyen og tårnet i I lang tid var det ingen som visste at de- historismeanlegget er inspirert av renessansens Bispegård fra 1622-23. Foto: ©Riksantikvaren. ler av et kloster skjulte seg i Bispegårdens murer og under den store hagen. Ikke før i 1865, da antikvar Nicolay Nicolay- med kongen som byggherre, ble i stedet sen foretok flere mindre utgravninger fullført i form av en kirke viet Sant Olav. i biskopens hage, ble det fastslått at et Olavskirken og en stor tomt på nordsiden klosteranlegg lå gjemt i kjelleren og un- ble i 1239 gitt til Dominikanerordenen. der prydvekster. Trolig var Nicolaysens På tomten bygget de sitt konvent etter Konventsegl for undersøkelser den første middelalder- det faste mønsteret for dominikanerhus Dominikanerne i arkeologiske utgravningen gjennomført i med en hage i midten, omgitt av en kirke, Oslo ca. 1230 – 1250 Norge. Siden er anlegget undersøkt i flere sakristi, bibliotek, kapitelsal, vaskerom, med den tronende Olav og konvent- omganger med skiftende metoder og hen- spisesal, kjøkken, samtalerom, gjestehus brødre i bønn. Rekon- sikter, men grunnen under Olavsklosteret og flere rom. Brødrene skulle ikke leve struksjonstegning ved inneholder stadig mange uløste spørsmål. avsondret fra verden, men bevege seg Harald Trætteberg 1976. blant folk, forkynne evangeliet, preke en gave FRa kongen omvendelse og tigge til livets opphold. Kilder: En gang i første halvdel av 1200-tallet Ekroll, Øystein, 2011. Olavsklosterets historie i begynte kongemakten å reise en mektig tiggeRoRdenen FRa spania Olavklosteret. Ruinkonservering 2007-2011, red. bygning av stein like nord for St. Hall- Dominikanerordenen var en av de mest Cathrine Stangebye Engebretsen og Anne Olaisen. Kulturetaten, Oslo kommune. vardskatedralen. Det anlegget som tro- kjente nye bevegelsene etablert omkring lig var påbegynt som et tårn, eller bolig 1200 som forkynte evangeliet og Kirkens Hommedal, Alf Tore, 1986. Olavsklostret i Oslo: bygningshistorikk, med datering lære ute blant folk. Ordenen ble grunn- av klosteranlegg og eldre bygningsdelar. –1239: den eldste olavskirken lagt av spanjolen Dominikus Guzman i Magistergradsavhandling i arkeologi. 1239–1300: d ominikanerklosteret 1216, og i løpet av få år spredte den seg Universitetet i Bergen bygges utover store deler av Europa. Lange, Chr. C.A. 1856, De norske Klostres 1300–1537: dominikanernes tid Historie i Middelalderen. Christiania. 1546–1627: Bispebolig og Nicolaysen, Nicolay, 1866. Om Udgravningen katedralskole FøRste RuinpaRk i det gamle Aaslo 1865. Illustreret Nyhedsblad 1627–1705: Renessansens bispegård og Arkitekt Gerhard Fischer (1890–1977) 9-10-11, 1866. Christiania ladegård 1705–1820: Barokkens bispegård etablerte Minneparken. Den ble den Hallvard Trætteberg, 1977. Geistlige segl i 1820–1882: empire og engelsk park første ruinparken i Norden. Parken ble Oslo bispedømme ca. 1200-1537. Det Norske 1882–2011: Historismeanlegget: åpnet i 1932 av riksantikvar Harry Fett videnskaps-akademi, Oslo. Bispebolig og kulturminne (1875–1962). ■ Foto O. Væring. O. Foto «Fuglefrisen».

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 25 Murertreff Restaurering av ruiner krever bred kompetanse. Mest på murarbeid. Murerne som er engasjert i Riks- antikvarens ruinprosjekt, er alle spesialister på kalk, mur og mørtel.

av ingeR-maRie aiCHeR olsRud, RiksantikvaRen

Å konservere ruiner er et smalt fagområde. Hvert annet år arrangerer Riksantikvaren Illustrasjon: ©Arkikon. seminar for murerne der de kan disku- tere faglige oppgaver og dele erfaringer. I samarbeid med Bergen kommune ble det Filmen har allerede vakt sterk debatt. Fagfolk har kommet med i år arrangert murertreff i Bergen. Maria- kirken, Lyse kloster og Bergenhus sto på kritikk til måten bygninger er framstilt på. I en neste versjon av den programmet for 50 deltakere. ■ digitale filmen vil vi blant annet se at noen av bygningene er endret. Byantikvaren i Bergen forteller at det har vært 20 000 treff på filmen Søylene på Lyse kloster. Klosteret på You Tube. ligger slik det har gjort siden etableringen i 1146 ved rennende vann i landlige Bergen i middelalderen omgivelser. Mye er borte, men ennå kan vi oppleve hele klosteranlegget der de ulike rommene ute og inne lar seg Digitalt gjenkjenne. Lyse kloster står foran omfattende restaureringsarbeider, men vil fortsatt være For første gang er flere av Bergens monumentale bygg fra åpent for besøkende. Foto: Cathrine Stangebye middelalderen rekonstruert digitalt. Byantikvaren i Bergen har Engebretsen © Riksantikvaren Konstantinos sammen med Riksantikvaren og Arkikon AS laget en film av Langhelle fra byen slik den kan ha sett ut i 1350. Bergen kirke- lige fellesråd fyller flytende kalkmørtel – Filmen formidler et forslag til hvor- derbygninger er lokalisert i dag, og i veggene i murene dan Bergen kan ha sett ut på et gitt tids- historisk korrekt topografisk. På den di- i Mariakirken. punkt i middelalderen. Filmen er ikke gitale filmen er flere av steinbygningene Metoden er relativt ny i Norge. Foto: ■ en fasit, understreker arkeolog Heming rekonstruert for første gang. (SIT) Cathrine Stangebye Hagen hos Byantikvaren i Bergen. Engebretsen © Riksantikvaren Filmen viser Bergen bys struktur sammenliknet med andre land i europa har og bygningenes utforming basert på norge svært få byggverk i stein fra mid- kilder, byggeskikk og resultater av ut- delalderen. dette gjør det spesielt viktig å ta vare på dem vi har igjen. med en ruin gravinger. Det har særlig vært fokusert menes i vår sammenheng restene etter på steinbygningene, som i dag enten er anlegg bygget av stein eller av tegl lagt sterkt ombygget, revet, eller i ruiner. i kalkmørtel, som er fra før reformasjon- Steinbygningene i filmen er plassert en (1537). det er til sammen om lag 100 middelalderruiner i norge. nøyaktig der hvor ruiner og middelal-

Riksantikvarens ruinprosjekt I Mariakirken pågår omfattende restaurering startet i 2006. innen 2020 skal et utvalg av ruinene være satt i stand og gjort tilgjengelig for med bruk av avanserte metoder. Professor Hans besøkende. i tillegg skal arbeidet med Ruinprosjektet føre til at både kompetanse og øvrige Emil Lidénforteller om kirkens arkitekturhisto- ressurser holder ved like anleggene. Hovedtyngden av innsatsen i Ruinprosjektet legges i selve rie, som de pågående restaureringsarbeidene restaureringsarbeidet, men sentralt i arbeidet står også dokumentasjon, tilstandsvurdering, gir en unik anledning til å studere. Foto: Cathrine konservering, informasjon og formidling. Stangebye Engebretsen © Riksantikvaren

26 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Illustrasjon: ©Arkikon. Fundamentene ble funnet langt nede i bakken. – Selv om det er langt igjen, er det synlig at vi har tatt et grep. Forhåpentligvis er det nytt tak på Røhnegården før vinteren, sier Svein Ørsnes. Berget i 12. time Hamar fant redningsmannen for byens eldste gård, Røhnegården kReative idioteR fra 1851. Bakgårdene var i sterkt forfall, men Svein Ørsnes så I 1990-årene kom en gruppe som kalte seg «Kreative idioter» for å redde gården. potensialet og bretta opp ermene. Sammen med Kirsti Hougen De ville ha med ungdom og aktivisere åpnet han også kafeen «Tante Gerda». lokalene med kunst og musikk. Da de fikk opprettet en kommunal stil- tekst og Foto: anne maRie stenmaRk, med høyloft og fjøs med møkkakjeller. Da ling, forsvant de kreative sjelene og arbei- HamaR kommune befolkningen økte, ble festsalen for liten, det ble avsluttet. Hougen og Ørsnes fant og ny virksomhet, transformasjon ville vi ut at gården var regulert til spesialområde Røhnegården er en toetasjers bygning. sagt i dag, fant sted over tid. Salen ble byg- for bevaring. Hedmark fylkeskommune Trebygningen som ligger i bykjernen, har get om til systue. I 60 år fram til 1970 fikk har bevilget midler til rehabilitering. vært kontinuerlig utleid. Bakgården fra folk sydd det ene og det andre. Til og med Dugnader ble organisert, arkitekt og 1851 og tilbygget fra 1864 har stått og brudekjoler. Noen gamle menn forteller konsulenter engasjert, og kommunen forfalt. Her har det vært pakkboder, sove- at de som visegutter henta isblokker til støttet opp. ■ sal og festsal. I gården var det også stall byens første kjølerom.

krigsveteran 100 år

– «Hestmanden» er viktig og unik av På 100-årsdagen, 23. september, Skipet vart opphavleg bygd ved mange årsaker. Som museumsskip vart det nyrestaurerte skipet «Hest- Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyg- og minnesmerke over krigsseglara- manden» teke ut av dokken på geri i Bergen og har vore ein trufast nes innsats gjennom to verdskrigar Bredalsholmen Dokk og Fartøyvern- slitar i norsk kystfart, aktør i fleire vil Hestmanden bli ein viktig formid- senter i Kristiansand. «Hestmanden» hevings- og bergingsprosjekt. Dei lar av vår krigshistorie til stadig nye er i dag det einaste skipet som er att siste 45 åra har «Hestmanden» anten generasjonar, sa riksantikvar Jørn frå Nortrashipflåten og dermed eit av lege i opplag eller vore under restau- Foto: Bredalsholmen Dokk Bredalsholmen og Fartøyvernsenter Foto: Holme ved 100-årsmarkeringa. våre viktigaste maritime kulturminne. rering ■ (SSJ). Åpne Mjøsgårder

– Gamle skisser, beskrivelser og den detaljerte planen fra 1840–årene var utgangspunktet for den omfattende tilbakeføringen av hageanleg- get på Hovelsrud. Eierne Marianne Olssøn og Are Herrem brukte hennes tippoldefars strenge symmetriske plan for hagen. Foto: Elisabeth Seip, ÅpneHedmark fylkeskommune Mjøsgårder dags dessertbord og brød med urter fra 4.-10. juliegen hage 2011 stekes i bakerovnen.

anno 1840 Design: Grafisk Form • Foto: Ingrid Aas • Trykk: Konsis Hovelsrud ligger på Helgøya og har en Og dessuten har disse Mjøsgårdene Skafferiet på Hovinsholm slike åpningstider dennestorslått uka: utsiktCafé med over raus hjemmebakst Mjøsa og og hyggelig Totenlan landlivs- - Storgårdene rundt Mjøsa slår dørene opp og ønsker velkommen butikk i fantastiske omgivelser på Helgøya. Edel Design & Galleri Hjerterom Man–fre: 11–16, lør–søn: 11(12)–18. Mob: 928 09 711 Edel Design er blitt en ettertraktetdet. merkevare, I frukthagen med er det plantet trær som Snilsberg Familiepark i Gaupen sin rå eleganse i rene naturmaterialer. Alt designes inn. Ballsaler, driftsbygninger og hageanlegg vitner om storhus- Ikke den største familieparken, men helt klart og produseres på gården. Man–sønvar 11(12)–16. vanlige på 1800-tallet. Den store kjøk- en av de hyggeligste. Dyr, aktiviteter, lekesteder, Tlf: 62 36 02 00 Mob: 915 45 843 kenhagen ergrillplasser også og tilbakeført. kafé. Man-søn kl 11–17. Grusgan- holdning og fordums prakt. Godværskafeen på Sveinhaug Pris kr 110,-/90,- Mob: 908 68 950 Friske, grønne, gode lunsjretter og herlige drikker, gene er kantetStabburspub’en med rekker på Fjetre av røde og hvite servert i hagen på Sveinhaug gård & historisk Midt i kornåkrene på Stange, serveres salt neva- pensjonat i Ringsaker. Man–søn i godvær: 11(12)–16. av elisaBetH seip, HedmaRk Fylkeskommune lindeallé mat, bakte Fjetrepoteter og tradisjonsrike dråper. Tlf: 62 36 44 21 Mob: 909 38 045rips, røde og gule stikkelsbær, bringebær, Tors–lørd: 18-24, søn: 12-16. Mob: 404 79 319 Kulturlandskapet rundt MjøsaHagehuset preges på Sveinhaug av solbær og korinter. Selvfølgelig finnes Viken ii i Totenvika Hagehistoriske varer; nytt, brukt og antikt, til Maritim strandrestaurant helt ut i Mjøsa, stilige og morsomme hager, på Sveinhaug gård For andre året på rad jobber 15 mjøs- utstrakte åkervidder, gårder med domi- også syrinlysthus,i idylliske Totenvika. fontener Meny med lokaleog denråvarer sam- & historisk pensjonat i gamle Ringsaker. serveres fra byssa. Ankomst med båt er det Man–søn kl 11(12)–16. Mob: 996 41 681 gårder på lag om å gi folk opplevelser med nerende uthusbygninger, monumentale menvokste nøttealléen.aller fineste. Søn-tors: Totalt12-22, fre-lør: er 12-23. det over Hagen på Hovelsrud Mob: 958 13 385 gardshistorie, restaurerte hageanlegg, bolighus og ikke minst langeVandring alléer. i det nylig tilbakeførte,På 1000 storslåtte meter med grusganger. De gamle hageanlegget fra 1840. Fortellinger om gårds- Disse Mjøsgårdene har overnatting levende gardstun, designklær og salg av Hoel gård på Nes fører Norgesog hagehistorien. lengste Søn kl 12 og 14.rosene Pris kr 100,- skal hellerpå bestilling: ikke glemmes. Tilskudd Mob: 909 64 070 eple- og solbærsaft. Mat lages etter gamle lindeallée, med sine 1600 meter, fram til fra Norsk kulturminnefondSelvhushold, b & b og inspirasjon Simenstad gard på Rudshøgda Fjetre gård i Stange, mob: 404 79 319 oppskrifter og med lokale råvarer. Over- inngangen til den fredete hovedbygninEn kulturhistorisk reise fra- sal tilfra sal. Omfylkeskommunens ball Krageberg gård på Biri, hageprosjekt mob: 970 19 565 har og selskaplighet, og livet på en storgard før og nå. Nerlien gardsovernatting på Nes, mob: 975 78 169 Ons–søn kl 12. Pris kr. 200,- inkl kaffe. Stokke Nedre i Redalen, mob: 995 74 753 ■ natting, dans på låven, landlivsbutikker, gen fra 1719. Låven har medLunsj sineå få kjøpt 3000 på gardskjøkkenet hatt etterpå. betydning for tilbakeføringen. Mob: 930 66 582 Full forpleining kafeer og husdyr er også en del av pakka. kvadratmeter to klokketårn. På Hoel er Bryhni Søndre i Stange, mob: 976 55 858 Lier gård i Veldre, mob: 913 22128 På gårdene feires både bryllup og konfir- det blitt både gardsmuseum og lysthus. Mer informasjon:Sveinhaug gård www.mjosgardene.no & historisk pensjonat i gamle masjon, men også møter og konferanser Ved brygga legger Ringsaker, mob: 909 38 045 arrangeres. Bygningene er satt i stand etter «Skibladner» til. 1. Viken 2 2. Stokke Nedre antikvariske prinsipper. 3. Haupberg Gård 4. KragebergN Gård 4 Hauk aaBel og 5. Sveinhaug Gård Biri 6. Snilsberg Familiepark Moelv 7. VSimenstad Gard Ø FRa gåRd til gåRd … BJøRnson Ringsaker 8. Lier gård 7 9. Nerlien gardsovernatting 3 5 10. Edel Design Sveinhaug gård i Ringsaker tilbyr «restau- Mat og litteratur står i 6 8 S 2 11. Hoel Gård 12. Hovelsrud Gård reringssafari» med fokus på gamle farger fokus. I pensjonatet på Brumunddal 13. Skafferiet på Hovinsholm 14. Bryhni Søndre og stilhistorie. Byggeskikk og tundannelse Sveinhaug kan du sove 15. Fjetre Gård 4 E6 Løten forteller de om på Bryhni Søndre i Stange, i de samme rommene 9 og på Simenstad i Ringsaker kan du van- som Hauk Aabel og Hamar dre fra «fra sal til sal» og høre om restau- Bjørnstjerne Bjørnson 10 Gjøvik 3 reringen av kjøkkenet. I eplehagen på Lier en gang brukte. Pile- 11 15 gård i Veldre tilbys «litterært fotbad», og grimsleden går også i Snilsberg familiepark kan dyrene fores forbi. Nærmeste nabo Kapp 12 13 14 og barna boltre seg. Flere av gårdene har er Ringsaker kirke. På 33 Stange mottatt Norsk kulturarvs kvalitetsmerke Simenstad satser de Mjøsa Olavsrosa. på temabaserte mat- 4 24 1 I kjølvannet av «Åpne Mjøsgårder» og kulturopplevelser E6 har det dukket opp både butikk, restau- i ulike verneverdige rant, galleri og kaféer. bygninger. Gammel-

28 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 – Nå bruker vi mjøsgårdene som de engang var tenkt, – til selskaper i små og store formater», sier lederen for prosjektet, Ingeborg Sørheim. Her i hagedøra på Sveinhaug med gravhaugen bak. Foto: Tore Lahn, Hedmark fylkeskommune

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 29 Med hagesakser, knivar og ungt pågangsmot gjer Unn Elisabeth, Hasna og Tone den småkronglete stigen opp til bygdeborga meir framkommeleg. – Vi er her av og til på fritida også, saman med foreldra våre. Da fortel vi om folka som bygde borga for lenge, lenge sidan slik at dei kunne forsvare seg mot fiendar.

Fakta: «What did you learn unneberg skole adopterte tre kulturminne, ei bygdeborg og dei to steinsettingane kalla Brekkeringen og møllers ring, etter avtale med in school today …» fylkeskultursjefen i vestfold i 1992.

Ein regntung dag i haust tok elevar ved Unneberg skole i Sandefjord med seg fleire gjester, mellom dei riksantikvaren, ut på rydding. Kva skulle så ryddast? Jau – områda rundt sjølvaste bygdeborga og to gravplassar frå jarnalderen. tekst og Foto: maRi mette eRiksen

Unneberg skole har delteke og fått midlar gjennom prosjektet «Rydd eit kultur- minne» i regi av Norsk Kulturarv. Vi ynskjer at elevane skal sjå verdien av og ta vare på kulturminna dei har rett utanfor klasserommet. I fleire år har vi jobba med temaet og hatt stor glede av det, for vi ser at gjennom historia lærer elevane mangt om notida også, seier av- delingsleiar Hans Christian Nystad ved skolen. ■ Det er plass til skøyarstrekar innimellom. Fredrik og Andreas fortel at det er to vidt forskjellige ting å ha matte og vere ute for å rydde eit kulturminne. Men kva som er best, seier dei ingenting om.

30 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Sporjakt og minnespel Karmøy kommune tek opp att suksessen frå 2009 og set i gang Sporjakten på nytt. Sporjakten har sitt utspring i kommunen sin versjon av Den kulturelle skule- sekken, Kulturskrinet. Kommunen ynskjer at Kulturskrinet òg skal gjelde for barnehagane, og gjer ein ekstra innsats for å få dei med.

av gunvoR Haustveit

Alle barnehagane i kommunen får høve til å gå ut og finne sitt eige kul- turminne, for eksempel ein potet- kjellar eller ein jernaldergravhaug. Det er mange av dei, og kulturvern- konsulenten hjelper gjerne til. Det blir ein konkurranse der den som har Barna i Skudenes barnehage det beste prosjektet, vinn. Premien helsar på gallionsfiguren frå er ein iPad og ei teaterførestelling for seglskuta «Concordia» som står i Mælandsgården. Ho er skore heile barnehagen. Konkurransen va- ut i cedertre, forestiller gudinna rer frå 17.oktober til 30.november. Concordia og er ei personifisering Minnespelet, med brikker og bilete av «Enigheten» hos dei gamle romarane. Ein kopi av Concordia- av 15 kulturminne i kommunen, blir figuren står inne i Skudeneshavn, vidareutvikla i år. I Minnespelet er det og vert kalla «Damå i Parken» . om å gjere å finne to og to like kul- Foto: Ane Steingildra Alvestad, © Karmøy kommune. turminne. Det ligg òg ved eit faktark. Det er veldig kjekt at spelet blir brukt mykje. Nokre finn brikker og reiser på synfaring for å sjå om dei finn sjølve kulturminna, det er jo ikkje alle som er så lett å få auge på, seier Ane Steingildra Alvestad som er kulturvernkonsulent i Karmøy kommune. ■

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 31 Forfallets estetikk

Elevene søkte å finne det vakre i forfall. av elisaBetH seip, HedmaRk Fylkeskommune

 Historien ble formidlet i samarbeid med eieren. Drifta med dyr, melk og osteproduksjon ble levendegjort, etter samtaler med budeia som en gang var på setra.Elevene satte seterbygningene og historien i sammenheng med definisjonen av kulturminner, noe som førte til en fortjent førsteplass.

– Bildene har fanget opp det mystiske og forfalne på en god måte som stimulerer til besøk, var noe juryen begrunnet vinnerne med.

som en oppfølging av kulturminneåret inviterte Hedmark fylkeskommune til en konkurranse om kulturminner. Fylkes- kommunen inngikk et samarbeid med ungdommens fylkesting. to klasser fra nord-østerdalen videregående skole på tynset gikk av med seieren. i tekst og bil- der formidlet de hver sin historie fra en  På Taksgådsvangen seter i gammel seter og en nedlagt kraftstasjon. Falningsdalen på Kvikne fikk elevene til å se detaljene.

32 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Elevene synes at kraftstasjonen har en mystisk atmosfære. Verket forsynte Røstvangen gruver med strøm. Gruvene ble lagt ned i 1921. Totalt arbeidet det 60 mann og to formenn på Eids- fossen, som hadde maskinistboliger, arbeider- brakker, smie og redskaps- og sementboder.

 Det nedlagte kraftverket Eidsfossen fra 1917 i Kvikne.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 33 BevaRes! Foto: Boro ©Riksantikvaren Marte Gamle hus bedre enn nye

Hva er mest miljøvennlig – et gammelt laftehus eller et nytt lavenergibygg? Riksantikvaren har fått utført en sammenligning av to slike hus. Nå foreligger resultatene i en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Civitas. Resultatene viser at det gamle huset hevder seg godt i konkurransen med det nye.

av maRte BoRo

Hva kan vi lÆRe? Hva HaR vi Regnet på? eneRgiFoRsyning Undersøkelsen er en viktig påminnelse Vi har sammenlignet klimagassutslippene Vi har regnet med at byggene varmes om at bruk av eldre bygg er bra for kli- fra det nye og det gamle huset med hensyn opp med pellets og solvarme til vann- maet fordi vi da utnytter de ressursene til to forhold: utslippene fra materiale- båren romoppvarming og varmt vann. som allerede er nedlagt i byggene. Selv produksjonen og utslippene fra energi- I beregningen er det regnet med utslipp om et gammelt hus ikke kan oppgraderes bruken. Vi har regnet med en levetid for fra elektrisitetsproduksjon tilsvarende ut- så mye at det blir et lavenergibygg, kan byggene på 60 år framover. Det gamle slippene fra slik produksjon i EU i dag. Vi det være like miljøvennlig. Når vi bygger huset er allerede bygget, og klimagass- har óg forutsatt at denne produksjonen nytt, innebærer selve byggingen en stor belastningen fra selve byggingen er for blir mer miljøvennlig i framtiden i tråd miljøbelastning. De fleste gamle hus kan lengst unnagjort og er ikke tatt med. med vedtatte planer i EU. utbedres uten at de kulturhistoriske verdi- Vi har brukt Statsbyggs klimagass- ene blir redusert. Dermed er det mulig regnskap til utregningene. Resultatet viser å oppnå vesentlig energisparing også for at det gamle huset, totalt sett, kommer litt verneverdig bebyggelse. Energikilden vi bedre ut enn det nybygde lavenergihuset. bruker, er vesentlig for hvor mye klimagas- ser vi slipper ut. Vi kan kompensere for en noe dårligere isolert bygning som trenger mer energi til oppvarming, ved å bruke en miljøvennlig energikilde. Riksantikvaren ønsker med denne undersøkelsen å øke kunnskapen og be- visstheten omkring klimabelastning og bygningsarv. Foto: Marte © Riksantikvaren Boro Foto:

34 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Foto: Boro ©Riksantikvaren Marte

det gamle huset det nye huset i nedre Bakklandet 33 i trondheim ble bygget i 1812. dette panelte er et tenkt bygd som bindingsverkshus, basert på vanlig material- tømmerhuset er tenkt etterisolert innvendig, og får nye inner- bruk i dag. Bygningen har samme form som det gamle huset, men vinduer. i tillegg er de gamle og lite effektive elektriske apparatene med et svært lavt energibruk, tilsvarende det som kalles lavenergi byttet ut med nye som krever mindre strøm. det er lagt opp til at klasse ii. Bygningen er derfor svært godt isolert. man skal benytte pellets og solenergi i tillegg til elektrisk kraft. slik blir forbruket til apparater og selve energiforsyningen tilnærmet lik for de to husene.

Reduksjon i klimagassutslipp fra bygg. Belastningene laftet verneverdig boligbygg før og etter tiltak Belastningene grafen viser at utslippene av klima- sammenlignet med nytt boligbygg lavenergiklasse ii grafen viser at klimagassbelastningen gasser blir sterkt redusert når vi el-utslippsfaktor som eu-referanse fra materialene er høy for det nye huset,

gjennomfører forbedringene. energi- 115 i og med at det skal bygges. Forbruket bruken blir mye mindre. 110 av energi mens bygget er i bruk, er 105 utslippet av klimagasser fra materi- 100 imidlertid mindre enn for det gamle alene er svært lavt fordi vi bruker min- 95 huset. 90 dre av materialer til oppgraderingen 85 når vi fordeler belastningen over 80 enn til å bygge helt nytt. Forbruket stasjonær energi levetiden på 60 år er den totalt høy- 75 av energi mens bygget er i bruk, er 70 materialer ere for det nye huset enn for det opp- redusert etter oppgraderingen, men 65 graderte gamle huset. en stor del av 60 er allikevel større enn for det nye lav- 55 belastningen kommer fra materialpro- energihuset. 50 duksjonen. Hadde det nye huset vært 45 når vi fordeler belastningen over 002-ekv./m2*år kg 40 bygget med miljøvennlige materialer, levetiden på 60 år, er den totalt lavere 35 ville det kommet bedre ut. vi har valgt å 30 for det gamle, oppgraderte huset enn 25 bruke materialer som er vanlige å bruke for det nye huset. 20 i dag i vår sammenligning. 15 10 5 0 Laftet, før tiltak: El, Laftet, tiltakstrinn Nytt lavenergiklasse olje, ved 1+2+3: El, pelletskjel, II: El, pelletskjel og solkollektor solkollektor

Rapporten kan du finne på Riksantikvarens nettside: http://www.riksantikvaren.no/

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 35 nytt FRå dei FRivillige

FORTIDSMINNEFORENINGEN På veien mot en ny kulturminnemelding!

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim lovet før sommeren en ny kulturminnemel- ding. Hva forventer vi av den? Nylig satte Miljøverndepartementet i en konferanse lys på bruken av 50 årlige milliarder som vi pusser opp for. Hvilken sjanse har bevaringsarbeidet når så mye endres av så mange? Nylig kom også Knud Kroghs bok med ny forskning fra Urnes: tre forgjengere har dagens stavkirke fra 1130 hatt. Historien utvides. Skal vi lykkes med å verne fortiden og våke over fremtiden, må en ny kulturmin- nemelding bygge på sikker kunnskap om tilstanden. Ambisjonene fra 2005 med 2020-målene for kulturminnevernet var: redusere tap, sikre vedlikehold, øke mang- foldet og verne et representativt utvalg kul- turminner. Nå må ambisjonene være større. Vi savner nødvendige redskaper som kulturminneplaner i alle kommuner, for- ankret i lovverket. Kulturminnefondet må økes og dessuten bygges ut med egen Det er nå det gjelder! ordning for kirkene. Håndverkskunnskap må sikres. Eiere av fredete eiendommer Riksantikvaren og Miljøverndepartemen- Vi må trolig kon- må gis en håndsrekning, som skattein- tet vurderer en ny støtteordning som skal struere en ordning centiver eller annen automatisk bistand. bedre vedlikeholdet av fredete hus i privat som baserer seg på Kulturminnevern må bli enklere når det eie. Dette arbeidet er viktigere enn både årlige bevilgninger og gjelder begreper. høstens statsbudsjett og den kommende tilskudd, da det ser ut til å være vanskelig Vi ber og for vår «syke mor»: Uten frivilli- kulturminnemeldingen. å innføre skatte- og avgiftslette i denne ge i byer og bygder stopper vernet om våre Denne nye ordningen vil kunne få svært samfunnssektoren nå. kulturminner opp. Kulturminner trenger stor betydning for fremtiden til landets vik- I så fall anbefaler vi i Fredet et system omsorg og at noen våker over dem, noe tigste kulturminner. Alt vil være avhengig hvor det årlige tilskudd overføres til «byg- nettopp det frivillige korpset gjør. Gi oss av hvor godt ordningen er innrettet, og gets vedlikeholdsfond», som administreres tillit og tilskudd, ikke flere søknadsskjemaer! hvor mye midler som settes av. Innretnin- av fylkeskommunen. Et slikt nytt system Til sist: Gjør kulturminnevernet synlig i gen avgjøres trolig i disse dager. vil føre til at eier får delvis refusjon av kulturminnevernets departement. Navnet Jevnt og godt vedlikehold er helt av- dokumenterte kostnader til vedlikehold. må bli Miljø- og kulturminnedepartemen- gjørende for å ivareta fredete bygninger. Ubenyttede midler vil bli stående på konto tet! ■ Siden omleggingen av boligbeskatningen for bruk senere. En slik ordning vil trolig gi 1. januar 2005 har det ikke vært noen of- mye vedlikehold for hver krone bevilget. ■ fentlige insitamenter som har oppmuntret til dette. Det haster med å finne kompen- serende ordninger. Fredet ønsker primært at det innføres en Elisabet Seip, ordning tilsvarende Danskenes «Forfald pr Foto: Foreningen Fredet Foreningen Foto: generalsekretær i år». Danskenes system er basert på skatte- Foto: Fortidsminneforeningen Foto: Fortidsminne- lette ved vedlikehold og fungerer utvilsomt Knut Aall, foreningen meget godt. styreleder i Fredet

36 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Kulturarv aktivt med i reiselivsstrategien

inngår i vurderingen. Dette systemet kan mangfoldige Norge gjennom kulturland- med fordel videreutvikles og integreres skap, tradisjonsmat, kultur, kulturminner i den offisielle reiselivsstrategien som et og ikke minst mennesker. Tematurer og nasjonalt og helhetlig kvalitetssikrings- spesialiserte reiser kan ta opp og legge system. vekt på disse områdene. Norsk Kulturarv skal ha et møte med den Norsk Kulturarv har kommet med innspill Masse turister – ikke masseturisme politiske ledelsen i Nærings- og handels- til den nye reiselivsstrategien. En skal ikke ha masseturisme som mål, departementet i løpet av høsten. Der vil men invitere til at flere turister etterspør innspillet drøftes nærmere. ■ Det er ikke nok med vakker natur. Kultur og spesielle opplevelser som integrerer norsk kulturarv må også med for at den reisende natur, kultur og kulturminner. skal få et fullverdig opphold i Norge. En god reiseopplevelse skal formidle opplevelse, Flere norske og nordeuropeiske turister kunnskap og inspirasjon. Nordmenn reiser ofte ut av landet for kul- turopplevelser og besøk av kulturminner. Det er spesielt fire strategier vi ønsker å Det må i langt sterkere grad satses på å trekke fram: formidle det trygge og rene landet samt verdiene i den norske kulturarven for nord- Kvalitetssikring menn og de nordeuropeiske landene. Stiftelsen Norsk Kulturarv tildeler det na- Norsk Kulturarv Foto: Inger-Lise sjonale kvalitetsmerket Olavsrosa til kultur- Tematiske innsatsområder Skarstein, arvopplevelser av høy kvalitet. Både den Poenget er ikke bare å reise, se vakker styreleder i Norsk materielle og den immaterielle kulturarven natur og overnatte, men å oppleve det Kulturarv

Nye søknadsregler fra Miljøverndepartementet bekymrer

Nye søknadsregler for grunnstøtte/driftstil- reglene innebærer en økt statlig påvirk- skudd fra Miljøverndepartementet ble lagt ning av organisasjonene gjennom nye fram 1. oktober, etter en høringsrunde på krav til organisasjonsstruktur, dokumen- departementet til oss datert 3. oktober får forsommeren. tasjon, rapportering, tilsyn med mer. vi vite at fristen for framtiden vil være 1. mai Kulturvernforbundet har stilt spørsmål Dette fører igjen til økt administrasjon som tidligere. Dette er vi glade for. ved om kulturvernorganisasjonene blir for organisasjonene. Vi mener dette blir Målet vårt er ingen hemmelighet; godt nok ivaretatt i de nye søknadsreglene. grunnleggende feil fordi driftstilskudd/ grunnstøtte til alle kulturvernorganisasjo- Vi tror reglene er utformet ut fra og tilpas- grunnstøtte i størst mulig grad bør tildeles nene! ■ set naturvernorganisasjonene uten tanke uten betingelser. på kulturvernorganisasjonenes egenart, En liten gladnyhet er imidlertid at det og vi er bekymret for virkningene av det ser ut til at departementet har hørt vår nye systemet for grunnstøtte for våre innsigelse om ny søknadsfrist. I år ble søk- Foto: Jan Solberg Foto: medlemsorganisasjoner. Vi reagerer på at nadsfristen satt til 31. oktober – etter at departementet ikke har redegjort for hva budsjettet er behandlet i Stortinget. Dette Jan Solberg, de økonomiske konsekvensene blir for mente vi ville føre til en avpolitisering av generalsekretær mottakerne. tildelinger til organisasjoner over Miljø- i Norges I vårt høringsnotat la vi vekt på at de nye verndepartementets budsjett. I et brev fra Kulturvernforbund

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 37 det JuRidiske HJøRnet

Bystranda. Drammen elvepark. Drammen fikk Bymiljøprisen i 2002. Bak gamle Aass bryggeri. Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet. Kulturminner i kommunenes arbeid

Den nye plan- og bygningsloven gir kommunene plikt § 10-1 kommunal planstrategi til å utforme en overordnet planstrategi. Dette vil i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 ble det innført klarlegge kommunenes egne mål for kulturminner følgende bestemmelse: kommunestyret skal minst én gang i hver valgpe- i reguleringsarbeidet. riode, og senest innen ett år etter konstituering, utar- beide og vedta en kommunal planstrategi. planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg av maRgRetHe tviBeRg, RiksantikvaRen knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig are- albruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kravet om regional og kommunal planstrategi slår altså første gang kommunen skal i arbeidet med kommunal planstra- inn nå i forbindelse med konstitueringen etter kommunestyre- og tegi innhente synspunkter fra statlige og regionale orga- fylkestingsvalget i år. Her skal kommunene vurdere sine planbehov og ner og nabokommuner. kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag hente inn synspunkter fra statlige og regionale organer. Det er viktig at for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret kommunene i denne prosessen tar stilling til hvordan de vil legge plan skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets for kulturminnene i kommunen. Riksantikvaren har bedt fylkeskom- behandling. ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til munene være observante og å komme med konstruktive faglige råd om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal og innspill til kommunene som nå går i gang med behandlingen av revideres, eller om planen skal videreføres uten endrin- planstrategier. Kulturminnene som en viktig ressurs for kommunens ger. kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i nærings- og reiseliv, og kulturminnene som sentrale i stedsutvikling og valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres identitet er eksempel på problemstillinger som kan tas opp i planen. ■ eller oppheves. utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapitel 11.

38 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 Salta og Kjerringøy gjekk av med sigeren Om lag 40 000 menneske frå heile landet var med på å feire Kulturminnedagen i september. Til saman 200 aktiviteter blei arrangerte land og strand rundt, og Kystlaget Salta og Kjerringøy Markedsråd stakk av med førsteprisen på 30 000 kroner.

Segling med gamle og nye nordlandsbåtar, Karlsøyvær, som ligg vest for Kjerringøy guiding på det fråflytta Karlsøyvær, tra- i Nordland. Om lag 120 barn og vaksne disjonsmat, forteljarstund og rusefiske hadde teke sjøvegen ut til øyriket. Ferda var innhaldet på feiringa deira av Den gjekk med motorkuttaren «Faksen», europeiske kulturminnedagen. to fembøringar, ein åttring, to mindre Vi trur at arbeid med kulturminnevern motorkuttarar og fleire private små- kan hjelpe til å samle lokalsamfunn på nye båtar. måtar og på tvers av alder, kjønn og reli- Fjell Kulturminnelag og Fjell kommu- gion, sa leiaren for Nasjonalkomiteen for ne i Hordaland delte andreplassen med Leiaren for Nasjonalkomiteen for Kulturminne- Kulturminnedagen, Torveig Dahl, då ho Rørosmuseet og historielaga i Rørosre- dagen i Noreg, Torveig Dahl, om bord i fembør- ingen «Nordlendingen». delte ut førsteprisen. gionen. Begge vinnarane av andreplassen Foto: Louise Brunborg-Næss Prisoverrekkinga gjekk føre seg på fekk 10 000 kroner kvar. ■

Flagget til topps. Flagget til Den europeiske kulturminnedagen blei heist i motorkuttaren «Faksen» før avreisa frå Kjerringøy. Foto: Louise Brunborg-Næss

«skjulte skattar, spor i land- skapet», var temaet for kul- turminnedagen i år. i 1985 tok europarådet initiativet til den felles europeiske kulturminne- dagen. noreg har vore med frå 1993, og frå i haust har norges kulturvernforbund ansvaret for koordineringa av dagen.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 39 dypdykk i aRkivet

I Riksantikvarens arkiv er den historiske kulturarven godt representert med gamle brev, dokumenter, fotografier og tegninger. Dette er viktige kilder til studier av våre kultur- minner.

Historien om en restaureringsarkitekt – og en geitemelksreise Foto: © Riksantikvaren Foto:

Wilhelm Henrik Carl Swensens kart. I løpet av fire dager besøkte han ti og Aust- Agder. Han laget mange oppmå- innberetning fra en reise i gårder og Åmotsdal kirke. Bygninger, na- lingstegninger til dels i nydelig akvarell. tur og landskap skildres med kjærlighet i Swensen foretok inspeksjoner av gamle Åmotsdal i Telemark i 1934. en langt mer lyrisk stil enn i dagens rap- kirker og fredete bygninger, skrev rappor- Det kan fortone seg som porter. Samtidig er arkitektens faglighet ter og ledet flere restaureringer. Under høyst nærværende når han forsvarer in- arbeidet viste han pietet for de historiske en utholdenhetsprøve å tegriteten i den gamle bygningskulturen. verdier, samtidig som han på en fornuftig undersøke kulturminner. måte tok hensyn til de praktiske krav som pianolÆReR og musikkanmeldeR den moderne tid stiller. Hans litterære av toRBoRg stRand Bare 20 år gammel tok Wilhelm Swen- produksjon var også meget omfattende, sen arkitekteksamen ved Trondheims men det er et annet kapittel. ■ Da arkitekt Swensen skulle kartlegge til- tekniske læreanstalt. Fra 1920 var han standen på kulturminnene i Åmotsdal, byarkitekt i Porsgrunn. Byggebransjen Wilhelm swensen (1894–1966) var det utfordrende nok å komme seg var i en vanskelig periode, og stillingen fram. Bussavgangene var ujevne, han ble ble inndratt. Det gjaldt å ha mange jern var kjent som en nyskapende arkitekt og fløtet over elven, brukte apostlenes hester i ilden. W. H. C. Swensen etablerte dyktig til å restaurere kulturminner. Fra 1946 var han knyttet til nidaros domkir- for til sist å få haik med bil. Da er det eget arkitektkontor hvor han tegnet kes restaureringsarbeider, og to år etter kanskje ikke så rart at arkitekten gjør et utallige utkast til skolebygg og admi- byens domkirkearkitekt. Han ledet også selvstendig poeng i sin innberetning av nistrasjonsbygg, som ikke ble realisert. arbeidet på austråt. Blant bygninger han satte i stand var også kirkene i langesund, reiseruten og tidsbruken. I eldre tid var Han hadde mange talenter. Arkitekten Hjartdal, kongsberg og porsgrunn. Blant Åmotsdal vanskelig å komme til i. Ikke virket også som lærer ved den tekniske hans arkitektoniske verk er Rødstua i pors- desto mindre var området kjent for rik aftenskolen, som pianolærer og som fast grunn, villa knausen i skien og dilsdalen feriekoloni i telemark. dilsdalen ble fredet folkekunst og gammel bebyggelse. musikkanmelder i Porsgrunns Dagblad. i 2005. i 1949 bygget han om uthuset ved Waisenhuset i trondheim til egen bolig. kJÆRlig og lyRisk tillitsmann dette var en arkitektonisk genistrek i form Ikke mindre enn 11 sider omfatter innbe- Swensen ble de antikvariske myndigheters og integrering med hensyn til miljøet for øvrig. retningen med Swensens håndkolorerte tillitsmann i Telemark, og deler av Vestfold

40 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 nytt FRa BokHylla

Pharos bibliografi, «et godt redskap gjør et godt arbeid»

av guRli Halin

Et av bibliotekets unike verktøy for gjenfin- en planlagt trafikkmaskin for området. Dette ning av litteratur om norske kulturminner er kunne bli en «turistattraksjon av de store di- laget av Alf Lowum Pharo, Riksantikvarens mensjoner». Et sylindrisk 20-etasjers hotell første bibliotekar fra 1950 til 1979. Dette med roterende restaurant på toppen og en er en bibliografi som viser til artikler som på marknivå samt parkeringshus for 1000 speiler tidsskrifts- og avisdebatter i Norge biler, kongresshall, busstasjon og butikker. fra 1899 til 1983. Pharos arbeid omfatter Alt omsluttet av trafikkmaskinen. ikke mindre en 27 000 referanser skrevet på såkalte katalogkort. Et par kuriositeter Bryggen i Bergen fra klipparkivet handler om Bjørvika i Oslo Et hollandsk lasteskip med dynamitt i et og Bryggen i Bergen. skjult lasterom eksploderte 20. april 1944. Kanskje det var en selvantennelse. Tyske- Bjørvika og nye reguleringsplaner: bryggen ble så sterkt skadet at området var Morgenposten og Arbeiderbladet presen- truet med rivning. En spørreundersøkelse terte 1. april 1965 et privat forslag til ny regu- viste at om lag 80 prosent av byens befolk- leringsplan for Bjørvika. Datoen til tross, det- ning ville ha Bryggen fjernet. Men folkeviljen te var et seriøst initiativ, offentliggjort noen vant ikke fram. Etter krigen oppsto en debatt dager tidligere av skipsreder Jens C. Hagen om navnet Tyskebryggen. I bystyremøtet og arkitekt Dag Rognlien. Skissen og model- 26. mai 1945 ble navnet Bryggen vedtatt. len var visjonær og sett i sammenheng med Flere skrev i avisene om dette ukloke valget.

en LevanDe Finnskog, Suzanne Palmquist, niDarosDomen, nY Forskning PÅ gammeL Monica Björklund og Tore Lahn (RED.), vÅrt kirke. Bjørlykke, Kristin, Øystein Ekroll og Birgitta FeLLes ansvar. sLUtraPPort. HamaR, Syrstad Gran (RED.) tRondHeim, nidaRos Fylkeskommunen, 2011. 228 s. domkiRkesRestauReRingsaRBeideRs FoRl., 2010. 355 s. Fra 1500-tallets slutt Nidaros restaurerings- og i en 100 årsperiode arbeider (NDR) er en «Ennu ligger gårdene med sin male- fremover innvandret statlig etat underlagt riske gruppedannelse, med den fine skogsbønder fra Fin- Kirkedepartementet sølvgrå tonen over tømmerveggene land til grenseområ- for restaurering og ved- som bare fjellbygden eier og med torv- dene mellom Norge likehold av Nidarosdo- taket som så vakkert lar hus og jord og Sverige. Svedje- men. Boken er skrevet forenes. Den nye tid trenger inn med bruk og finsk kultur satte varige spor, ma- av ansatte i NDR og bureising, cement og bølgeblikk. Men terielle og immaterielle. viser mangfoldet i den fjellbygden må ikke skjemmes ved hjelp Helt innpå 1960-tallet fantes det fort- omfattende og spennende restaureringen. av statsstøtte, … Når de gamle bygnin- satt en finsktalende befolkning her. For- En aktiv menighet har måttet dele kirkerom- ger fredes er det ikke for at de skal stå valtningsmyndighetene i Värmland og met med restaureringsarbeidet i over 100 år, som merkelige levninger fra en utdødd Hedmark fylker har gått sammen for å do- et symbiotisk forhold som nok vil bestå. Nye epoke i norsk bygningskunst, men for kumentere Finnskogens kulturminner og metoder for dokumentasjon og tilstandsana- at de kan bli rettledning for det som lage en verneplan, et prosjekt som pågikk lyser gjøres i dag ved hjelp av laserskanning. skal komme.» i årene 2008 til 2011. Til sammen ble 400 Nidarosdomen finnes dermed i digital ver- bygninger dokumentert. sjon. En liten digresjon: I boken får vi vite at Boken beskriver prosjektets gang og Harry Fett forsket på katedralens skulpturer. kildeR: inneholder flere fordypningsartikler. Et I sitt studium innførte han også en stilkritisk Norsk Kunstnerleksikon Bind 4. løst kartbilag viser «skogsfinska karaktärs- metode til Norge. Hans doktoravhandling an- Porsgrunnshistorie III byggnader». ses fortsatt som et hovedverk innenfor norsk Fortidsminneforeningens årbok 1966–1967 middelaldersk steinskulptur.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 41 På Grue Finnskog har det blitt svedjet etter den gamle metoden. Foto: Ingunn Holm

Mortens svedje Skogfinnene brente granskog for å så rug, neper og korn i aska. I rettssaker om eiendomsrett i utmarka fra 1700- og 1800-tallet er det opplysninger om dette spesielle jordbruket. Pollenprøver har gitt svar på hvor svedja til Morten Mortensen fra Finnskogen lå.

av ingunn Holm funnet pollen av trær og urter og spesielle soppsporer som viser at det hadde beitet I skogene øst for Glomma finner vi mange husdyr i området. Dette kan være spor av spor etter skogfinnene: i bygninger, steds- beite fra før den finske innvandringen, da navn, sagn og tradisjon. Skogfinner er området var setermark. Prøven fra selve navnet på en av Norges nasjonale minori- kullaget inneholdt rugpollen. Den som teter. De vandret ut fra Finland på slutten ble tatt over kullaget, inneholdt pollen av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, som bekrefter at skogen var i ferd med og slo seg først ned i Nordøst-Sverige. å vokse igjen. Her ble det ikke funnet Siden vandret de videre til Värmland og Det er mulig å se de forskjellige jordlagene ved noe som kunne indikere jordbruk. Det å grave prøvestikk og rense opp jordveggene. deretter inn i Norge en gang før 1650. Det Foto: Ingunn Holm er ikke noen spor på overflaten som røper har bodd skogfinner så langt vest som Te- at det har vært en mer permanent åker lemark, på Krokskogen og i Nordmarka, her. Bare trekullaget og pollenkornene men kjerneområdet er Finnskogen i østre forteller om hvordan faren drev plassen. viser at skogen har vært brent, og at det Hedmark. Nordvest for Mortenstorpet ligger har vært dyrket rug. Det passer med ei Bevarte lag med trekull rett under bak- Gubbtjernsbekken. Barna fortalte at Mor- svedje som har vært dyrket i en sesong kenivået er tydelige spor etter svedjer. Også ten fikk tillatelse til å svedje her. I dag er eller to før den fikk gro til igjen, slik det pollenkorn, eller blomsterstøv, fra kornet det bare skog og blåbærlyng i denne lia. var vanlig at finnene gjorde. som skogfinnene en gang sådde, forteller Ingen skulle tro at en skogfinne en gang Skogfinske interesser i Norge og sin historie. I vanlig jord kan pollenkorn hentet avlingen sin herfra. Man skulle Hedmark fylkeskommune finansierte bevares gjennom flere hundre år. tro at det å finne noe her var som å lete undersøkelsen, som ble gjort i privat regi etter nåla i høystakken, men et spadestikk sommeren 2010. ■ på Jakt ved guBBtJeRnsBekken avdekket rikelig med trekull. Pollenprø- I 1732 var det en stor rettssak om eien- vene stemmer med opplysningene fra domsforholdene i utmarka rundt en liten rettssaken og bekrefter at dette er svedja kildeR: skogfinsk gård som het Mortenstorpet. til Morten. Høeg, Helge Irgens, 2010. En pollenanalytisk Her er det nevnt flere svedjer. Brukeren Trekullet i prøvestikket viser at skogen undersøkelse av prøver fra Finnskogen; Hedmark. var Morten Mortensen av slekta Käiväräi- hadde brent. Det måtte til pollenanalyser Upublisert rapport nen. Han bodde på Mortenstorpet fra om for å finne ut om dette var en naturlig Høyendahl, Sten, 2008. «Skogbruk og konflikt tidlig på 1700-tallet, en lokalhistorisk studie fra lag 1690 til 1702, da det ble nedlagt. I skogbrann eller rester av ei svedje. I prø- Brandval finnskog.» Finnkultur nr. 4-08 rettssaken er to av barna hans vitner og ven som ble tatt under kullaget, ble det

42 | ALLE TIDERS · 2 · 2011 vi spøR

– Hvorfor offentlig utsmykking? Foto: privat Foto: Foto: Thomas Tveter Tveter Thomas Foto: Tveter Thomas Foto:

Jon gundersen peter Butenschøn Wenche gulbransen bildekunster og skulptør arkitekt grafiker og billedhogger

– Offentlige utsmykkinger er viktige, fordi disse gir – En kunstnerisk bearbeidelse av offentlige rom er – Offentlige rom og bygg bør representere det et tilskudd til den rene praktiske nytteverdien som viktig fordi det gir allmenningen, fellesrommene, beste i arkitektoniske løsninger, på vegne av felles- en plass eller en bygning har. En offentlig utsmyk- en særlig betydning og verdighet. skapet. Men dette leves det ikke opp til. Politikerne king er et visuelt fellesgode, og innholdet bør være Kunstneriske bidrag til et sted kan gi et viktig har små kunnskaper om kunst- og arkitekturfeltet- tankevekkende for de som ser og opplever denne. signal om at dette stedet har en spesiell fortelling og om mulighetene. De forstår nok viktigheten av Den frie kunsten, bør integreres og kan gjøres i å komme med, en posisjon som hever det utover eksempelvis Oslo Rådhus sin signalbetyding, men samarbeid med arkitekter og landskapsarkitekter, det alminnelige. det er vanskeligere å ta sjansen på det nye. Også og være en helt naturlig del av et offentlig bygg- En kunstners arbeid kan være overraskende, gi Rådhuset og kunsten der har vært svært moderne verk. Man må tro at kunstneriske utsmykkinger en uventet impuls, et annerledes eller skjevt blikk, en gang, og kontroversiell. skal være en stilhistorisk utvikling i det offentlige en estetisk utfordring eller glede som krydrer og Kunstnerisk utsmykking kan samspille med rom, og da må dette være en kontinuerlig prosess. skjerper opplevelsen av noe som ofte sløves inn i arkitekturen, eller bryte med den. I vellykket form Offentlige utsmykkinger er ganske enkelt en helt en dagligdags tåke. er den en viktig, i hovedsak som spirituell og visuell naturlig del av by- og landskapsrommet. Det er Da er det samtidig viktig at bruksområdet for bidragsyter. Kunsten skaper åndelige rom. jo ofte også slik at offentlige utsmykkinger gir kunstnerisk utsmykking er bevisst og kritisk. Ved å Olafur Eliasson sa det sist i Århus, der han har stedet identitet, og blir viktige landemerker. En plassere kunst i trappeløp, i tilfeldige rundkjøringer, laget en stor lysinstallasjon på toppen av det mo- utsmykking kan også være en måte å gi et histo- eller når kunst klistres utenpå smekre brokonstruk- derne museet; risk tilbakeblikk på, og hjelpe til slik at vi forstår sjoner som aller helst skulle klart seg uten, oppstår – Kunsten skal være en motvekt til reklamen fremtiden. Kanskje som knagger for forståelse av en trivialisering av kunsten. Den blir dekorasjon. og kommersialiseringen av det offentlige rommet. historisk utvikling. For både fremtid og historie er Det gir sikkert et ettertraktet levebrød for mange tankevekkende prosesser! kunstnere, men det svekker kunstens betydning som kulturell markør.

anna elisa tryti fylkeskultursjef i Hordaland

– Møtet mellom kunst, menneske og arkitektur. Det er dette offent- leg utsmykking handlar om. Utvikling og konstituering av identitet og av stader. Kvalitetssikring av den fysiske samfunnsforminga og opning av nye rom for undring og erkjenning. Møte mellom

Foto: Hordaland Fylkeskommune Hordaland Foto: kunst og menneske, utanfor institusjonane og dei tradisjonelle kanalane for kunstformidling, med inkludering av folk som ikkje sjølv oppsøker kunst. Ei ny stortingsmelding om visuell kunst skal snart lanserast. Fylkeskommunen har spela inn til kulturministeren at det bør «vur- derast om ordninga med fast prosentsats til kunst kan utvidast til og å gjelde tiltak innan energi- og samferdselssektoren, til dømes krafttrasear, veg- bru- og skinneanlegg. Dette vil på ein heilt ny måte kunne medverke til å bringe kunsten ut i det offentlege rom- met og i landskapet, der folk ferdast og der folk møtest». Dette vil kunne transformere det fysiske Noreg. Bergen har gjennom 20 år vore i front nasjonalt når det gjeld utvikling av uterom. «Den blå steinen» av Asbjørn Andresen er no den sjølvsagte møteplassen i sentrum, etter 22. juli også etablert som minnestad. Av Simen Strand Jørgensen

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · NR 2 · 2011 | 43 Returadresse: Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo

B