Rapport 2006.8

Karlsøy Skjervøy Kvænangen Tromsø Lyngen Lenvi Nordre Kåf k Berg jo isa rd Balsfjo Torsken Storfjord r Tranøy Sørreisa d Bjarkøy Dyrøy Målselv Harstad Ibestad Salangen Gra- Bardu Kvæfjord S tangen kån la n Lavangen d

Tromskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer

Inge Berg Nilssen

Tittel: Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer Forfatter: Inge Berg Nilssen

Norut NIBR Finnmark- rapport: 2006:8

ISBN: 82-7571-157-6

Oppdragsgiver: Troms fylkeskommune

Prosjektleder: Inge Berg Nilssen

Oppsummering: Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i Troms. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker.

Fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser i kommuner eller regioner skal i gang- settes, og dette grunnlagsmaterialet er utarbeidet på oppdrag fra Troms fylkeskommune.

Emneord: Omstilling Næringsliv Kommunal utvikling

Dato: August 2006

Antall sider: 62 sider

Utgiver: Norut NIBR Finnmark Follums vei 33 9510 ALTA

Foretaksnummer NO 983 5551 661 MVA

Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: [email protected] www.finnmark.norut.no

Trykk: Norut NIBRFinnmark

©Norut NIBR Finnmark 2006

1

Innhold

1 Bakgrunn ...... 3

2 Organisering av rapporten ...... 5 2.1 Geografisk analyseområde...... 5 2.2 Valg av kriterier...... 6 3 Rangering av kommuner ved indekser...... 9 3.1 Indekser ...... 9 3.2 Rangering...... 9 4 Fem kommuner som har høy ”score” på indeksverdiene...... 11 4.1 Torsken ...... 11 4.2 Karlsøy...... 12 4.3 Ibestad...... 12 4.4 Gaivuotna-Kåfjord...... 13 4.5 Bjarkøy ...... 14 5 Sysselsettings- og næringsstrukturen ...... 15 5.1 Generelt om sysselsettingsutviklingen fra 1990 ...... 15 5.2 Pendling...... 16 5.3 Nå-situasjonen ...... 18 5.4 Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv...... 23 6 Situasjonen på arbeidsmarkedet ...... 27 6.1 Generelt ...... 27 6.2 Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet ...... 27 6.3 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet...... 33 7 Utdanningsnivå i arbeidsstyrken ...... 37 7.1 Status ...... 37 7.2 Utviklingstrekk - utdanningsnivå ...... 40 8 Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling...... 43 8.1 Status ...... 43 8.2 Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur...... 48 9 Sosioøkonomiske strukturtrekk...... 53 9.1 Nå-situasjonen – sosio-økonomiske strukturtrekk...... 53 9.2 Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn...... 54 9.3 Utviklingstrekk ...... 56 10 Kommunaløkonomiske indikatorer...... 59 10.1 Strukturtrekk...... 59 Liste over figurer...... 61

Liste over tabeller ...... 62

3

1 Bakgrunn

Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i Troms. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. I den statlige omstillingspolitikken er det fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver.

Målet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Troms Fylkeskommune, er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for beslutninger om igangsettelse av avklaringsfase for omstillingsprosesser, og identifisering av viktige strukturelle forhold i kommuner der slik avklaringsfase er igangsatt

Kommunal- og Regionaldepartementet legger til grunn at samfunnsmessige konsekvensanalyser som skal gjennomføres i avklaringsfasen i omstillingsprosessene skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. For et analyseopplegg som skal være utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med slike konsekvensanalyser, er det naturlig at det tas utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk.

I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i omstillingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske og kulturelle dimensjoner er heller ikke belyst.

Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2005 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene (med unntak av en indikator for ledighet i februar 2006) og pr. 1.1.2006 for befolkningstallene. Noen tall, som kommuneøkonomitallene, utdanningstallene og sosio-økonomiske data er fra 2004. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i omstillingsarbeidet bør tilrettelegges for.

Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten. Analyseopplegget bygger i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut NIBR Finnmark gjennomførte for Finnmark fylkeskommune i 20021.

1 Nilssen, I B: Finnmarkskommunene – omstillingsutfordringer? Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 4

5

2 Organisering av rapporten

2.1 Geografisk analyseområde

Denne analysen omfatter de 25

Karlsøy kommunene i Troms fylke. 64 Skjervøy prosent av innbyggerne bor i de tre Kvænangen største kommunene Tromsø, Harstad Tromsø Lyngen og Lenvik. Ti av kommunene har Le Nordr n v i K under 2000 innbyggere. k åfjord e Berg isa B a Torsken lsf jo Storfjord r Tranøy Sørreisa d Bjarkøy Dyrøy Målselv Harstad Ibestad Salangen Figur 2-1 Kart over kommunene i Gra- Bardu Kvæfjord S tangen kå Troms nla n Lavangen d

Tabell 2-1 Kommunene i Troms sortert etter folketall

Kommune Folketall Endring siden 2001 01.01.06 gj.sn pr. år Tromsø 63 596 1,0 % Harstad 23 228 0,0 % Lenvik 11 051 0,1 % Målselv 6 578 -0,7 % Balsfjord 5 569 -0,7 % Nordreisa 4 772 -0,4 % Bardu 3 799 0,0 % Sørreisa 3 322 -0,3 % Lyngen 3 161 -0,8 % Kvæfjord 3 067 -1,0 % Skjervøy 2 971 -0,2 % Skånland 2 918 -1,0 % Karlsøy 2 369 -0,9 % Salangen 2 263 -0,9 % Gaivuotna-Kåfjord 2 261 -1,4 % Storfjord 1 932 0,1 % Ibestad 1 630 -2,1 % Tranøy 1 598 -0,8 % Kvænangen 1 387 -1,3 % Dyrøy 1 295 -1,1 % Gratangen 1 245 -1,0 % Lavangen 1 035 -0,9 % Torsken 1 005 -1,8 % Berg 996 -1,5 % Bjarkøy 537 -1,5 %

Sum Troms 153 585 0,1 % Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 6

2.2 Valg av kriterier

Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av

o sysselsettings- og næringsstrukturen o arbeidsmarkedstrukturen o utdanningsnivået og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken o befolkningsstrukturen o sosio-økonomiske strukturtrekk o kommunaløkonomiske forhold i kommunene i Troms.

Kriteriene er gruppert i to: o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen o kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag

Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes.

En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført.

Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklings- retning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte stør- relsene ikke nødvendigvis representerer ”sannheten” eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag.

Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene.

7

Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen

Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur

Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Avhengighet av offentlig tjenesteyting - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende

Utviklingstrekk - Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri siste 5 år - Endring selvstendig næringsdrivende

Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen

Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur

Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Barnehagedekning

Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken

Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken

Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken

Nå-situasjonen - Andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Kvinner med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Menn med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Utviklingstrekk - Endring i andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Endring i andel kvinner med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Endring i andel menn med høyere utdanning i arbeidssstyrken

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 8

Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling

Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling

Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd

Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra 1996 - Folketallsutvikling fra 2001 - Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd

Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk

Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk

Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov

Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner

Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold

Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold

Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbyrde

9

3 Rangering av kommuner ved indekser

3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved bruk av disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av ”pilretningene” i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange.

Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller ”beste” intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks.

Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1.

Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall

Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall

Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene – kommunene rangert etter indekser

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 10

En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekkk i indekser er vist i Figur 3-2.

Nå-situasjon Utviklingstrekk Indeks Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking i Kompetanse arbeidsstyrken Befolknings- struktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Indeks Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking i Kompetanse arbeidsstyrken Befolknings- struktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Karlsøy 3,5 3,8 2,6 5,0 2,8 3,7 3,0 Torsken 3,8 4,0 2,8 4,0 3,8 4,5 Torsken 3,5 4,3 2,1 5,0 3,2 3,7 2,5 Karlsøy 3,6 3,8 2,5 3,0 3,8 5,0 Gratangen 3,5 3,3 2,9 3,0 3,6 5,0 3,0 Bjarkøy 3,4 4,2 4,3 5,0 2,2 1,5 Bjarkøy 3,3 3,5 3,0 4,7 3,4 2,7 2,5 Tranøy 3,3 3,8 3,5 2,3 3,8 3,0 Ibestad 3,3 3,3 3,4 3,3 3,6 3,7 2,5 Målselv 3,2 3,2 3,8 2,7 3,6 3,0

Gaivuotna-Kåfjord 3,2 4,0 3,5 3,3 2,8 4,3 1,5 Ibestad 3,2 4,0 4,0 2,7 3,6 1,5 Kvænangen 3,2 2,3 3,4 3,3 2,8 4,0 3,5 Salangen 3,1 3,8 4,0 1,3 3,6 3,0 Skjervøy 3,1 2,3 3,3 4,0 1,8 4,0 3,5 Berg 3,0 4,4 2,5 1,7 3,6 3,0 Berg 3,1 3,8 2,1 4,0 3,0 2,3 3,5 Lenvik 2,9 2,4 3,0 3,0 2,8 3,5 Kvæfjord 3,1 4,3 2,4 2,0 2,8 2,7 4,5 Skjervøy 2,9 2,6 3,3 2,0 2,6 4,0

Dyrøy 3,1 2,5 2,9 3,0 3,0 3,7 3,5 Dyrøy 2,8 2,4 2,5 3,7 3,0 2,5 Lavangen 3,0 3,3 3,0 1,7 3,0 4,3 2,5 Lyngen 2,8 3,2 2,8 2,0 3,6 2,5 Lyngen 2,9 2,5 2,5 4,0 2,8 3,0 2,5 Balsfjord 2,8 3,4 2,3 2,7 3,2 2,5 Balsfjord 2,8 3,0 2,1 4,3 2,6 3,0 2,0 Bardu 2,8 3,2 2,8 2,3 3,2 2,5 Tranøy 2,8 1,8 2,5 2,7 3,2 3,3 3,5 Harstad 2,7 2,6 2,5 2,3 2,8 3,5

Nordreisa 2,6 2,0 2,3 2,3 2,0 3,3 3,5 Gaivuotna-Kåfjord 2,7 3,8 2,5 1,7 3,2 2,5 Storfjord 2,5 2,5 2,1 3,7 2,2 2,7 2,0 Kvæfjord 2,7 3,2 3,0 2,0 3,4 2,0 Salangen 2,5 2,8 2,5 1,3 2,8 2,3 3,0 Kvænangen 2,7 3,0 2,5 2,0 4,0 2,0 Sørreisa 2,4 2,5 2,3 2,3 2,6 1,7 3,0 Skånland 2,6 2,4 3,5 2,3 3,0 2,0 Skånland 2,3 1,8 2,9 2,0 2,6 3,0 1,5 Sørreisa 2,6 2,8 2,8 3,0 3,0 1,5

Lenvik 2,2 1,8 2,5 3,0 2,2 2,0 2,0 Lavangen 2,5 1,8 2,3 2,7 3,0 3,0 Målselv 2,0 2,5 1,0 1,7 3,2 1,0 2,5 Tromsø 2,4 1,6 2,0 2,3 2,4 3,5 Bardu 1,9 3,3 1,1 1,3 3,0 1,0 1,5 Storfjord 2,3 2,2 2,5 2,3 3,2 1,5 Harstad 1,7 1,3 2,0 1,0 1,8 1,0 3,0 Gratangen 2,3 2,8 1,5 2,0 3,4 2,0 Tromsø 1,5 1,8 1,3 1,3 1,4 1,3 2,0 Nordreisa 2,2 2,0 2,5 2,0 3,0 1,5

Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk – uveiet sammmensetting i indekser 11

4 Fem kommuner som har høy ”score” på indeksverdiene

Det er fem kommuner i Troms som peker seg ut med i særlig grad å ha høy ”score” på flere av indeksverdiene. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i disse kommunene med tanke på å vurdere mulig igangsettelse av omstillingsprosesser. Dette er kommunene Torsken, Karlsøy, Ibestad, Kåfjord, og Bjarkøy

4.1 Torsken Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til

Sysselsettings- og næringsstruktur: - Næringsensidighet fiskeri, Fiskerirelaterte næringer utgjør til sammen med offentlige arbeidsplasser nær 80 prosent av de sysselsatte - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid - Lav kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende, nedgang i mannlige næringsdrivende

Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken, men høy yrkesdeltakelse og lav ledighet både blant kvinner og menn, til tross for relativt høy andel uføre. Yrkesdeltakelsen har vært enda høyere før. - God barnehagedekning. - Torsken og Karlsøy har laveste utdanningsnivå i arbeidsstyrken i Troms, særlig er det få kvinner med høyere utdanning i Torsken. I motsetning til i Karlsøy avtar imidlertid andelen personer med utdanning over grunnskolenivå.

Befolkningsstruktur og –utvikling: - Kommunen har hatt negativ folketallsutvikling over lang og kort tid - Kommunen har relativt få i yrkesaktiv alder pr. barn og eldre (relativt høy eldreandel i befolkningen) - Fødselsunderskudd - Mobiliteten i kommunen ligger i øvre skikt av kommunene, dersom en ser bort fra Bardu og Målselv, men nivået for utflytting av yngre voksne ligger ”midt på treet”, langt unna flytteratene for en kommune som Berg.

Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå for kvinner, relativt lavt også for menn - Svak inntektsutvikling, særlig for kvinner

Kommunaløkonomiske forhold: - Negativ utvikling i kommunaløkonomisk handlefrihet, lav handlefrihet, men - Gunstig gjeldssituasjon

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 12

4.2 Karlsøy

Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til

Sysselsettings- og næringsstruktur: - Næringsendigighet fiskeri, primærnæringer utgjør sammen med offentlige arbeidsplasser en vesentlig del av yrkeslivet - Svak utvikling i service- og andre næringer - Forholdsvis negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid

Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Høy ledighet for kvinner over tid, men det ser ikke ut til å ha påvirket kvinnelig yrkesdeltakelse nevneverdig - Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken - Torsken og Karlsøy har laveste utdanningsnivå i arbeidsstyrken i Troms, men i motsetning til Torsken ser videregåendeandelen i Karlsøy ut til å ha økt sterkt siste fem år

Befolkningsstruktur og –utvikling: - Fødselsunderskudd - Negativ folketallsutvikling siste ti år, ikke så sterkt siste fem. - Ikke spesielt høyt nivå på utflytting, mobilitet nær nivået til Torsken kommune

Sosioøkonomiske forhold: - Relativt lavt inntektsnivå både for kvinner og menn - Svak inntektsutvikling for begge kjønn

Kommunaløkonomiske forhold: - Høy score på forbedret gjeldssituasjon 4.3 Ibestad

Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til

Sysselsettings- og næringsstruktur: - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid, men vekst i service- og andre næringer, samtidig som der er negativ utvikling for selvstendig næringsdrivende menn - Ikke så næringsensidig som de to foregående - Relativt høy kvinneandel i selvstendigegruppen

Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Lav yrkesdeltakelse blant menn - Sterk vekst i antall uførepensjonster og høy andel uførepensjonister i befolkningen - Høyt nivå på ledigheten i 2006 - Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken, men denne har avtatt over tid, (sannsynlig sammenheng med økningen i uføre) - God barnehagedekning. - Noe lav andel kvinner med høyere utdannelse i arbeidsstyrken, men vekst i denne gruppen

13

Befolkningsstruktur og –utvikling: - Negativ folketallsutvikling over lang og kort tid - Høy andel barn og eldre pr person i yrkesaktiv alder, høy eldreandel. Kombinert med lave yrkesfrekvenser og høy uføreandel, gir dette få yrkesaktive pr. innbygger. - Relativ lav kvinneandel i yngre voksne befolkning - Relativt lav utflyttingsrate

Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå, særlig blant kvinner, men inntektsnivået har vært i sterk vekst. - Til tross for alt dette, relativt lavt antall sosialhjelpstilfeller pr. innbygger

4.4 Gaivuotna-Kåfjord

Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til

Sysselsettings- og næringsstruktur:

- Både primærnæringene og offentlige tjenester har en relativt høy andel av sysselsettingen, samlet gir dette høy næringsensidighet, men ikke så ensidig som Kvæfjord,Torsken, Karlsøy og Berg. - Sysselsettingsutviklingen har vært relativt svak over siste ti- og femårsperiode, særlig har utviklingen vært svak for tjeneste- og andre næringer utenom primær i privat sektor. - Relativt god utvikling i selvstendig næringsdrivende menn, relativt svakere for kvinner

Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Dårlig ”ranking” for arbeidmarkedsituasjonen alle indikatorer sett under ett med unntak av utdanningsindikatorene, men utviklingstrekkene fram til i dag har ikke vært svakere enn gjennomsnittet - Noe lav yrkesdeltakelse blant menn - Høyt nivå på ledigheten de siste 5 år både blant menn og kvinner, også relativt høy ledighet i 2006. - Noe høy andel uførepensjonister, nivået har endret seg lite over tid - Positiv endring i utdanningsnivået i arbeidsstyrken over tid

Befolkningsstruktur og –utvikling: - Relativt negativ folketallsutvikling fra 1995, ikke så sterk siste fem år. - Lav kvinneandel blant yngre voksne, negativ utvikling over tid, men relativ økning i fødselsoverskudds-nivået - Lavt nivå på inn- og utflytting

Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå for både menn og kvinner

Kommunaløkonomiske forhold: - Forholdsvis god kommunaløkonomisk handlefrihet og gunstig gjeldssituasjon

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 14

4.5 Bjarkøy

Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til

Sysselsettings- og næringsstruktur: - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid, også for andre næringer i privat sektor. - Noe næringsensidig, opp mot Kåfjord - Negativ utvikling i antall selvstendig næringsdrivende. Lav andel kvinnelige selvstendig næringsdrivende.

Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Høy andel eldre i arbeidsstyrken, sterk vekst over tid - Høy uføreandel, sterk vekst over tid - Relativ høyt nivå på ledigheten blant kvinner over en femårsperiode, men høy kvinnelig yrkesdeltakelse - Lav dekningsgrad barnehagetjenester - Lavt utdanningsnivå i arbeidsstyrken, negativ utvikling over tid

Befolkningsstruktur og –utvikling: - Svakt befolkningsgrunnlag - Høyeste andel barn og eldre pr person i yrkesaktiv alder i Troms, nest høyest andel eldre (etter Ibestad), men andelen har vært høyere før - Sterk endring i kjønnsbalansen blant yngre voksne, høy kvinneandel - Relativt høy fraflytting av yngre voksne i siste fireårsperiode - Fødselsunderskudd

Sosioøkonomiske forhold: - Inntektsvekst, særlig for menn - Få sosialhjelpstilfeller

Kommunaløkonomiske forhold: - God kommunaløkonomisk handlefrihet, forbedret handlefrihet over tid, men - stor gjeldsbyrde

15

5 Sysselsettings- og næringsstrukturen

5.1 Generelt om sysselsettingsutviklingen fra 1990

Den langsiktige sysselsettingsutviklingen siden 1990 har vært ulik for de ulike regionene i Troms. Tromsø, som i 2005 sysselsatte nær halvparten av de sysselsatte personene i fylket, har hatt sterk vekst helt siden kommunen nådde den landsomfattende konjunkturbunnen inn i 1990-tallet i 1991, en vekst som var sterkest fram til slutten av 90-årene, og som siden har flatet noe ut, men fortsatt sterkere enn landsgjennomsnittet. Harstad og Lenvik har i store trekk hatt samme vekstforløp som

Sysselsatte etter arbeidssted, Troms, Indeks, 2001=100 landsgjennomsnittet fram til 2004, med

110 nedgang i registrert sysselsetting fram til 2005, sterkest i Lenvik med 2,3 prosent nedgang siden året før, mens nedgangen i sysselsettingen i 105 Tromsø; 103,7 Harstad var 1,8 prosent. Dette har medført

Landet; 101,0 redusert netto innpendling til disse to 100 Harstad og Lenvik; 10 Indeks, 2001=100 kommunene med om lag halvparten av

Troms for øvrig; 96,4 sysselsettingsreduksjonen. For de øvrige 95 kommunene i fylket sett under ett har det, etter en forutgående oppgang som fulgte 90 konjunkturutviklingen, vært en vedvarende reduksjon i sysselsettingen fra 1993-1994 fram

85 til 2002, en utvikling som skyter ny fart fra 2003 2005. Kommunene Målselv og Balsfjord, som er hhv. fjerde og femte største kommune i 80 1 6 8 3 5 fylke står for en betydelig del av denne 989 99 001 1988 1 1990 199 1992 1993 1994 1995 1 1997 199 1999 2000 2 2002 200 2004 200 År nedgangen.

Figur 5-1 Sysselsatte etter arbeidssted, Kommuner i Troms, Indeks, 2001=100

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 16

5.2 Pendling

En relativt høy andel av de Sysselsetting etter arbeidssted Sysselsetting etter bosted sysselsatte i flere av kommunene, særlig i nærheten av Tromsø, er pendlere med arbeidssted utenfor kommunen. Også Målselv, Lenvik og Troms for øvrig Troms for 29 % Harstad har netto innpendling øvrig Tromsø Tromsø (2005). Mens 34 prosent av 38 % 42 % 49 % arbeidsplassene i fylket var lokalisert utenom Tromsø, Harstad og Lenvik 22 % Harstad og Harstad og Lenvik ved utgangen Lenvik av 2005, var 38 prosent av de 20 % sysselsatte i fylket bosatt i kommunene utenom disse tre. 80 604 sysselsatte i kommuner i Troms 2005 81 820 sysselsatte bosatt i Troms 2005 For fylket under ett var det netto utpendling over fylkesgrensen.

Figur 5-2 Sysselsatte etter arbeidssted og bosted, kommuner i Troms, 4. kvartal 2005

Indikatorsettene er forutsatt å være innrettet mot utfordringene knyttet til næringsutvikling i den enkelte kommune, indikatorene for sysselsetting her vil følgelig bygge på tall for sysselsetting etter arbeidsstedskommune. Pendlenivået i kommunene er ikke direkte tatt med som indikator i indikatorsettet for sysselsetting og næringsliv. Pendlesituasjonen i den enkelte kommune vil indirekte påvirke øvrige indikatorer innen de øvrige områdene arbeidsmarked (sysselsettingsnivå og ledighet), befolkningsstruktur, sosio-økonomiske forhold og kommunaløkonomiske forhold.

17

Registerbaserte pendletall2 er usikre, blant annet kan utenbysboende studenter med bijobber på studiestedet gi kunstig Netto utpendling i forhold til sysselsatte i kommunen, prosent 2005 Andel av arbeidsplassene i kommunen inndekket ved innpendling, 2005 -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % høye pendletall. Med 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Storfjord 47,8 % dette forbeholdet, viser Kvæfjord 27,2 % Kåfjord 46,1 % sysselsettings- Tranøy 23,8 % Sørreisa 43,9 % Lenvik 22,7 % Skånland 39,0 % statistikken at det er Målselv 22,5 % Dyrøy 32,8 % store variasjoner Sørreisa 21,3 % Tranøy 32,6 % Skånland 19,3 % Gratangen 29,7 % kommunene i mellom Salangen 16,0 % Lavangen 27,6 % når det gjelder nivået Balsfjord 15,5 % Karlsøy 27,3 % Harstad 15,5 % Berg 23,8 % på pendlestrømmene. Gratangen 14,4 % Lyngen 21,6 % Målt i forhold til Lavangen 13,9 % Bjarkøy 20,0 % sysselsettingen i ar- Tromsø 13,5 % Kvænangen 19,4 % Bardu 12,4 % Balsfjord 19,3 % beidsstedskommunene, Skjervøy 11,4 % Salangen 18,5 % var netto utpendling Dyrøy 11,1 % Ibestad 17,3 % Nordreisa 10,9 % Torsken 14,4 % størst i Storfjord, Storfjord 10,1 % Bardu 14,1 % Kåfjord, Sørreisa og Bjarkøy 9,7 % Kvæfjord 11,9 % Kvænangen 9,2 % Nordreisa 11,4 % Skånland i 2005, i Lyngen 8,1 % Skjervøy 8,2 % Storfjord utgjorde Berg 8,0 % Harstad -0,7 % Karlsøy 7,8 % Lenvik -3,9 % registrerte utpendlere Torsken 7,5 % Målselv -4,9 % nær 50 prosent av Ibestad 6,4 % Tromsø -6,4 % Kåfjord 5,5 % Ut av fylket 1,9 % sysselsettingen i Netto Netto arbeidsplasser i inn- ut- pendling pendling kommunen. Av kommunene med netto utpendling var nivået lavest i Skjervøy, etterfulgt av Nordreisa og Kvæfjord. Figur 5-3 Netto utpendling Figur 5-4 Brutto innpendling

Flere av kommunene også av de med høy netto utpendling, tilhører imidlertid større felles arbeidsmarkedregioner, med høy andel innpendlere til arbeidsplasser i egen kommune, se figur 5.4. I kommunene Kvæfjord, Tranøy, Lenvik, Målselv og Sørreisa utgjør registrert innpendling over 20 prosent av registret sysselsetting.

2 Basert på Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret – ansatte etter bosted og bedrifter etter bedriftskommune

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 18

5.3 Nå-situasjonen Indikatorene som er valgt for å beskrive sysselsettingssituasjonen er tre indikatorer for næringsensidighet; først en indikator for avhengighet av fiskerirelaterte næringer og landbruk, så en indikator for avhengighet av offentlig tjenesteyting og endelig en samleindikator for disse to. I tillegg er valgt en indikator for kvinneandel av selsvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene. Indikatorene er beskrevet mer detaljert nedenfor. Kommune Kriteria De kommunene som kommer svakest ut etter disse indikatorene er Torsken, Kvæfjord, Kåfjord, Karlsøy og Berg. Torsken, Karlsøy og Berg er de mest primærnæringsavhengige, Torsken har i tillegg lav kvinneandel av selvstendig næringsdrivende. Kommuner med Indeks Næringsensidighet Næringsensidighet fiskeri- og primær off. av Avhengighet tjenesteyting Kvinneandel selvstendige Torsken 4,3552 5 høye verdier på indikatoren for Kvæfjord 4,3525 5 avhengighet av offentlig tjenesteyting Kåfjord 4,0534 4 er Kvæfjord, Bjarkøy og Kåfjord. Berg 3,8 5 4 2 4 Kvæfjord har også lite kvinner blant Karlsøy 3,8551 4 selvstendige, Kåfjord Berg og Karlsøy Bjarkøy 3,5 4 2 4 4 noe høyere, men likevel lavere enn Ibestad 3,3423 4 gjennomsnittet for fylket. Gratangen 3,3 4 2 4 3 Lavangen 3,3 4 1 5 3 Andre kommuner med stor Bardu 3,3 4 1 5 3 avhengighet av offentlig tjenesteyting Balsfjord 3,0 3 3 2 4 er Bardu, Lavangen, Salangen og til Salangen 2,8415 1 dels Gratangen og Bjarkøy. Med Målselv 2,5314 2 unntak av Bjarkøy har disse imidlertid Sørreisa 2,5 2 1 3 4 lav sysselsettingsandel innenfor Dyrøy 2,5323 2 primærnæringene og høy kvinneandel Lyngen 2,5332 2 blant selvstendige utneom Storfjord 2,5 3 1 3 3 primærnæringene. Skjervøy 2,3 3 3 1 2 Kvænangen 2,3 3 2 3 1 I den andre enden av skalaene, med Nordreisa 2,0 2 1 2 3 indikatorverdier for god Tromsø 1,8112 3 sysselsettingssituasjon, finner vi Skånland 1,8213 1 Tranøy og Skånland i tillegg til Tranøy 1,8 2 1 2 2 Tromsø, Lenvik og Harstad. Lenvik 1,8 1 1 1 4 Harstad 1,3111 2

Figur 5-5 Indikatorsett for nåsituasjonen for sysselsetting og næringsliv 19

5.3.1 Næringsensidighet

Det er valgt tre indikatorer for ensidig næringsstruktur; den første er andelen sysselsatte i fiskerirela- terte næringer (fiske, fangst og fiskeforedlingsindustri) og landbruk, så kommunens avhengighet av offentlig tjenesteyting målt ved en indikator for andelen sysselsatte i kommunal og statlig tjenesteyting3 og endelig en ”samleindikator” for samlet andel sysselsatt i fiskerirelaterte næringer, andre primærnæringer og offentlig tjenesteyting. Oppdrett, som er betraktet som en næring med vekstpotensiale4, er gruppert sammen med samferdsels- næringer, privat tjenesteyting og øvrig industri i en gruppe som ikke inngår i grunnlaget for indikatorene for ensidig næringsstruktur.

Sysselsettingstallene omfatter 4. kvartal 2005. Figur 5-6 viser de tre næringssektorenes andel av sysselsettingen i kommunene i Troms, rangert fra minst til størst næringsensidighet. Høyre del av figuren viser fordelingen på næringssektor, venstre del er fargekodet etter indikatorverdi. Kvæfjord, med sin høye andel offentlig tjenesteyting, er rangert som mest næringsensidig, etterfulgt av Torsken, Karlsøy og Berg, kommuner med høye primærnæringsinnslag.

Sysselsetting fordelt på næringssektor 2005 Sysselsatte i fiskerirelaterte næringer ekskl. oppdrett, andre primærnæringer og offentlig tjenesteyting, , andel av sysselsatte 2005 Statlig og kommunal Fiskerirelatert og landbruk Øvrig Andel av samlet sysselsetting 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Landet 33,9 % Landet Harstad 39,2 % Harstad Lenvik 40,8 % Lenvik Tromsø 43,7 % Tromsø Troms 47,6 % Troms Nordreisa 51,1 % Nordreisa Tranøy 51,2 % Tranøy Skånland 51,9 % Skånland Sørreisa 53,5 % Sørreisa Målselv 54,6 % Målselv Dyrøy 54,7 % Dyrøy Storfjord 55,0 % Storfjord Balsfjord 56,5 % Balsfjord Skjervøy 58,5 % Skjervøy Lyngen 59,9 % Lyngen Kvænangen 60,8 % Kvænangen Salangen 61,8 % Salangen Ibestad 64,0 % Ibestad Gratangen 64,7 % Gratangen Bardu 65,4 % Bardu Lavangen 67,7 % Lavangen Bjarkøy 68,1 % Bjarkøy Kåfjord 69,9 % Kåfjord Berg 69,9 % Berg Karlsøy 74,3 % Karlsøy Torsken 75,1 % Torsken Kvæfjord 76,5 % Kvæfjord Andel av sysselsatte

Figur 5-6 Sysselsetting fordelt på næringssektor 2005

3 Eksklusive offentlig forretningsdrift innen samferdsel og telekommunikasjon 4 Sysselsettingsmessig har utviklingen i fiskeoppdrett i fylket vært negativv fra 2001 med 552 sysselatte i næringen til 2005 med 331 i næringen, hvorav en tredel sysselsatt i Harstad

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 20

Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med nær 20 000 sysselsatte fra 1995 til rundt 86 000 i 2005, tilsvarende nær en femdel over perioden eller to prosent i gjennomsnitt pr år. I Troms er sysselsettingen i disse næringene redusert med rundt 1 750 til under 4 500 sysselsatte i samme periode, en gjennomsnitlig årlig reduksjon på 3,2 prosent. Historisk har sysselsettingen i primærnæringene gått ned i takt med produktivitetsendringene. Sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av ikke minst økende internasjonal konkurranse. I tradisjonelt kunnskapsparadigme er det forventet at denne utviklingen vil fortsette også fremover. Tankegangen bak denne indikatoren er følgelig at kommuner med høyt innslag av disse næringene vil møte større omstillingsutfordringer enn andre kommuner.

Den vekst i sysselsettingen i offentlig sektor som har vært i Troms fra 1998 fram til 2005 har stort sett funnet sted i Tromsø, Harstad og Lenvik, med sterkest vekst i Tromsø, se kapittel 5.4. For de øvrige kommunene sett under ett har sysselsettingen i sektoren i store trekk ligget stabil på 1996-nivå fram til 2003, med nedgang de to siste år. Økende fristilling av statlige virksomheter, nedbemanninger i Forsvaret og effektivisering i kommunesektoren framover tilsier at kommuner med stor andel offentlig sysselsatte vil møte særskilte omstillingsutfordringer framover.

Sysselsatte i offentlig tjenesteyting, Troms, Indeks, 2001=100 (korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjon 2001) 110 Tromsø; 108,8

105 Landet; 104,9

Harstad og Lenvik; 102,4 Indeks, 2001=100 100

Troms for øvrig; 95,9 95

90

85

80 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År

Figur 5-7 Sysselsettingutvikling i offentlig tjenesteyting, kommuner i Troms og landet 1995-2005, indeks, 2001 =100 (korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjon i 2001)

21

Figur 5-8 og Figur 5-9 viser henholdsvis andelen fiskeri- firkeindustri- og landbrukssyssesatte av totalsysselsettingen i kommunene, og andelen av de sysselsatte som er sysselsatt i offentlig tjenesteyting, rangert fra laveste til høyeste verdi. Høyest andel sysselsatte i primærnæringer og fiskeindustri har Karlsøy, Torsken og Berg, mens høyest sysselsettingsandel i offentlig tjenesteyting finner vi i Bardu, Lavangen, Kvæfjord, Salangen og Gratangen.

primær Sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk, Sysselsatte i kommunal og statlig tjenesteyting, andel av sysselsatte 2005 andel av sysselsatte 2005 Lenvik 30,2 % Tromsø 2,4 % Landet 30,9 % Harstad 2,5 % Karlsøy 35,2 % Landet 3,7 % Skjervøy 35,8 % Målselv 4,1 % Harstad 36,6 % Bardu 4,3 % Torsken 39,2 % Salangen 5,4 % Balsfjord 39,2 % Sørreisa 5,9 % Lyngen 39,9 % Troms 5,9 % Berg 40,5 % Skånland 6,1 % Tromsø 40,9 % Lavangen 6,8 % Troms 41,6 % Tranøy 7,9 % Nordreisa 41,6 % Storfjord 9,0 % Tranøy 44,7 % Lenvik 9,4 % Ibestad 45,4 % Nordreisa 9,5 % Dyrøy 45,8 % Dyrøy 11,1 % Storfjord 46,0 % Gratangen 11,5 % Skånland 47,8 % Kvænangen 12,2 % Kvænangen 48,9 % Kvæfjord 14,7 % Kåfjord 51,1 % Bjarkøy 15,1 % Bjarkøy 51,6 % Ibestad 16,0 % Målselv 51,8 % Balsfjord 18,0 % Sørreisa 52,4 % Kåfjord 18,2 % Gratangen 56,7 % Lyngen 20,5 % Salangen 56,7 % Skjervøy 21,5 % Kvæfjord 58,0 % Berg 29,8 % Lavangen 59,2 % Torsken 34,6 % Bardu 63,2 % Karlsøy 38,4 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Andel av sysselsatte Andel av sysselsatte

Figur 5-8 Andel av sysselsatte i fiskeri- Figur 5-9 Andel av sysselsatte i offentlig fiskeindustri og landbruk, 2005 tjenesteyting 2005

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 22

5.3.2 Kvinnelige næringsdrivende

Det satses på kvinnelige etablerere. Kvinnelige næringsdrivende har sterk lokalsamfunnstilknytning og service- og produksjonsbedrifter ledet av kvinner på stedet utgjør et stabiliserende element på steder med tradisjonelt ensidig næringsgrunnlag5. Kvinneandelen blant selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt som hovedinntektskilde er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Næringsdrivende i primærnæringene er holdt utenfor i fordelingen6

Kommuner med høy andel kvinnelige næringsdrivende er Salangen, Skånland og Kvænangen, mens Kvæfjord og særlig Torsken har lav kvinneandel blant de selsevstendig næringsdrivende.

Kvinneandel selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringer 2005

Salangen 41,8 % Kvænangen 37,7 % Skånland 36,8 % Skjervøy 32,8 % Dyrøy 32,0 % Lyngen 31,5 % Harstad 31,4 % Landet 30,9 % Tranøy 30,1 % Målselv 29,6 % Bardu 29,3 % Nordreisa 28,6 % Gratangen 28,6 % Storfjord 26,0 % Lavangen 25,6 % Tromsø 25,1 % Troms 24,5 % Ibestad 22,4 % Berg 22,1 % Kåfjord 21,7 % Balsfjord 20,7 % Bjarkøy 18,4 % Sørreisa 18,0 % pr. 4. kv 2005 Lenvik 17,8 % Karlsøy 17,3 % Kvæfjord 11 % Torsken 5 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Andel av selvstendig næringsdrivende, prosent

Figur 5-10 Kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende 2005

5 Se Berglund et al.: Stedets betydning - Kvinnelige og mannlige bedriftsledere i distriktene. Norut Finnmark 2001:2 6 Primærnæringene er i hovedsak basert på selvstendig næringsdrift, og tradisjonelt i kjønnsmessig ubalanse. Hvis selvstendige i disse næringene tas med i utvalget vil det kunne gi et skjevt bilde av kjønnsfordelingen i kommuner med høy primærnæringsandel av sysselsettingen. 23

5.4 Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv

Indikatorene som er valgt for å beskrive utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv er

- endring i samlet sysselsetting i kommunen over lang tid (10 år) - endring i sysselsetting over kortere tid (3 år) - vekst i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor (utenom primærnæringer og fiskeindustri) - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner og - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende menn.

De kommunene som kommer svakest ut etter disse indikatorene for utviklingstrekk er Berg, Bjarkøy, Ibestad og Torsken. Ibestad og Torsken har imidlertid hatt en mer positiv utvikling i tjeneste- og andre næringer i privat sektor enn de øvrige. Lavangen og Nordreisa har indikatorverdier i den andre enden av skalaen sammen med Tromsø

Kommune Kriteria Indeks Endring sysselsetting lang syssel- Endring 2002-05 setting indu- øvrig Vekst tj.yt og priv. stri selvst Endring kvinner næringsdr. selvst Endring menn næringsdr. Berg 4,454454 Bjarkøy 4,234455 Ibestad 4,055235 Torsken 4,055235 Salangen 3,844542

Tranøy 3,833355 Karlsøy 3,844533 Gaivuotna-Kåfjord3,844542 Balsfjord 3,443253 Kvæfjord 3,234234

Bardu 3,234342 Målselv 3,233343 Lyngen 3,233343 Kvænangen 3,033324 Gratangen 2,835411

Sørreisa 2,834151 Harstad 2,613333 Skjervøy 2,624421 Skånland 2,424411 Dyrøy 2,441124

Lenvik 2,413332 Storfjord 2,231142 Nordreisa 2,022123 Lavangen 1,822131 Tromsø 1,612221

Figur 5-11 Indikatorsett for utviklingstrekk i sysselsetting og næringsliv

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 24

5.4.1 Endring i sysselsetting

De generelle trekk i sysselsettingsutviklingen er nærmere omtalt i kapittel 5.1.

Endringen i den totale sysselsettingen i kommunene over lang tid (1995-2005) og de siste årene (2002- 2005) er vist i hhv. Figur 5-12 (venstre figur) Figur 5-13 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2005 (høyre figur) 1995-tallene (Panda) er justert for endring i sysselsettingsdefinisjonen fra 2001.

I tillegg til de tre største kommunene har Nordreisa og Skånland hatt en viss vekst i sysselsettingen over tid. Torsken, Ibestad og Berg har hatt den mest negative langsiktige sysselsettingutviklingen. De siste tre årene har sysselsettingsnedgangen i Torsken og Ibestad blitt forsterket, også Gratangen har hatt sterk sysselsettingsreduksjon. Dyrøy har derimot hatt en positiv sysselsettingsutvikling de siste tre årene, målt prosentvis. Også Storfjord, som i tillegg er fylkets største utpendlingskommune, har hatt sterk arbeidsplassvekst innenfor kommunegrensene.

Endring i samlet sysselsetting fra 2002 til 2005, Endring i samlet sysselsetting fra 1995 til 2005, gjennomsnittlig årlig vekst, prosent gjennomsnittlig årlig endring, prosent

Dyrøy 4,7 % Tromsø 1,3 % Storfjord 3,1 % Lenvik 0,8 % Lavangen 2,3 % Landet 0,8 % Nordreisa 1,5 % Harstad 0,6 % Tromsø 1,0 % Troms 0,4 % Landet 0,9 % Nordreisa 0,3 % Balsfjord 0,6 % Skånland 0,2 % Harstad 0,3 % Skjervøy -0,1 % Troms 0,1 % Lavangen -0,3 % Kvænangen -0,3 % Kvæfjord -0,6 % Lenvik -0,3 % Bardu -0,6 % Lyngen -0,4 % Lyngen -0,6 % Tranøy -0,9 % Bjarkøy -0,7 % Målselv -1,2 % Sørreisa -0,8 % Kvæfjord -1,4 % Storfjord -1,0 % Sørreisa -1,6 % Kvænangen -1,0 % Salangen -2,2 % Gratangen -1,1 % Bjarkøy -2,2 % Målselv -1,3 % Karlsøy -2,4 % Tranøy -1,3 % Skånland -2,6 % Karlsøy -1,5 % Bardu -2,8 % Dyrøy -1,6 % Kåfjord -2,9 % Kåfjord -1,8 % Berg -3,1 % Salangen -1,9 % Skjervøy -3,2 % Balsfjord -2,0 % Ibestad -3,9 % Berg -2,8 % Gratangen -4,9 % Ibestad -3,1 % Torsken -5,3 % Torsken -3,2 %

-6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % Gjennomsnitlig årlig endring i prosent 2002-2005 Gjennomsnitlig årlig endring i prosent 1995-2005

Figur 5-12 Endring i samlet sysselsetting fra 1995 til 2005 (venstre figur) Figur 5-13 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2005 (høyre figur) 25

5.4.2 Sysselsettingsendring de siste fem år i privat tjenesteyting, samferdselsnæringer, oppdrettsnæring og industri utenom fiskeindustri

Dette er en indikator på i hvilken grad sysselsettin-gen endrer seg bort fra et ensidig næringsgrunnlag. Den positive sysselsettingsveksten i Dyrøy de siste tre årene, skyldes vekst i en rekke næringer, forretningsmessig tjenesteyting, næringsmiddel-industri, elektrovareindustri, bygg og anlegg og transportnæringen. Lavangen, Storfjord, Sørreisa og Nordreisa har også hatt betydelig vekst innefor slike næringer. Salangen, Kåfjord og Karlsøy har hatt sterkest sysselsettingsreduksjon i slike næringer i privat sektor. Endring i sysselsetting i oppdrett, priv. tj.yting og øvrig industri fra 2002 til 2005, gjennomsnittlig årlig vekst, prosent Gjennomsnitlig årlig endring i prosent 2002-2005 -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 %

Dyrøy 11,4 % Lavangen 5,8 % Dyr;y trunkert Storfjord 5,4 %

Sørreisa 4,5 % Nordreisa 3,1 % Ibestad 2,7 % Balsfjord 2,6 % Torsken 1,0 % Tromsø 1,0 % Landet 0,8 % Kvæfjord 0,6 % Troms 0,2 % Tranøy -0,1 % Kvænangen -0,2 % Bardu -0,2 % Harstad -0,6 % Målselv -1,1 % Lenvik -1,4 % Lyngen -2,3 % Gratangen -2,9 % Bjarkøy -3,2 % Berg -4,7 % Figur 5-14 Endring i sysselsetting i Skjervøy -4,8 % tjenestenæringer og andre næringer i privat Skånland -4,9 % sektor utenom primærnæringene og Karlsøy -6,0 % 7 Kåfjord -6,8 % fiskeindustri Salangen -8,2 %

7 Nest høyeste verdi, endringsraten for Lavangen er brukt som det ene ytterpunktet for inndeling av indikatoren i fem ulike intervaller, slik at Dyrøy-verdien for indikatoren ikke skal tillegges urimelig stor vekt.

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 26

5.4.3 Vekst i antallet selvstendig næringsdrivende over tid

Dette kan være en indikator på hvorvidt kommunene får flere nye etablerere. Tallene omfatter de selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt større enn evt. lønnsinntekt. Gratangen er den eneste kommunen i Troms som har hatt vekst både i i selvstendig næringsdrivende kvinner og menn. Antallet selvstendig næringsdrivende kvinner har også økt i Skånland. Tibakegangen blant kvinner har prosentvis vært sterkest i Bjarkøy, etterfulgt av Berg, Balsfjord, Sørreisa og Tranøy, mens Torsken har sterkest tibakegang av mannlige selvstendig næringsdrivende, etterfulgt av Tranøy, Bjarkøy og Ibestad.

Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner Endring i antall selvstendig næringsdrivende menn 1995-2005, gjennomsnitlig årlig endring 1995-2005, gjennomsnitlig årlig endring

Gratangen 1,9 % Gratangen 2,9 % Landet 0,9 % Skånland 2,7 % Lavangen Landet 1,0 % -0,3 % Skånland Nordreisa 0,8 % -0,6 % Tromsø 0,5 % Tromsø -0,8 % Dyrøy 0,0 % Sørreisa -0,9 % Kvænangen -0,4 % Skjervøy -1,0 % Skjervøy -0,9 % Bardu -1,6 % Ibestad -1,2 % Salangen -1,7 % Troms -1,8 % Lenvik -1,9 % Karlsøy -2,1 % Troms -2,0 % Harstad -2,3 % Storfjord -2,2 % Lenvik -2,3 % Gaivuotna-Kåfjord -2,2 % Lavangen -2,5 % Nordreisa -2,5 % Kvæfjord -2,6 % Målselv -2,7 % Torsken -2,8 % Harstad -2,7 % Storfjord -3,1 % Karlsøy -2,7 % Målselv -3,9 % Balsfjord -2,8 % Salangen -4,0 % Lyngen -3,0 % Bardu -4,1 % Kvæfjord -3,3 % Gaivuotna-Kåfjord -4,2 % Dyrøy -3,8 % Lyngen -4,4 % Berg -3,9 % Tranøy -4,8 % Kvænangen -4,1 % Sørreisa -4,8 % Ibestad -4,5 % Balsfjord -5,6 % Bjarkøy -4,5 % Berg -5,9 % Tranøy -4,6 % Bjarkøy -6,7 % Torsken -5,2 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % -8 %-6 %-4 %-2 %0 %2 %4 % Årlig endring i prosent Årlig endring i prosent

Figur 5-15 Endring i antall selvstendig Figur 5-16 Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner næringsdrivende menn

27

6 Situasjonen på arbeidsmarkedet

6.1 Generelt

Når det gjelder utviklingen i arbeidsmarkedet over tid kan det være litt for enkelt å bare ta utgangspunkt i arbeidsledigheten, som beveger seg syklisk i takt med konjunkturene. Mange, særlig blant de yngste (og eldste), tilpasser seg ved å entre eller gå ut av arbeidsmarkedet helt. Yrkesfrekvenser etter kjønn og alder er derfor supplerende indikatorer, som sammen med flyttebevegelsene gir et mer samlet bilde av arbeidsmarkedstilpasningen. En kan forvente sykliske bevegelser i yrkesfrekvensene for de yngste aldersklassene både for menn og kvinner i tråd med konjunktursvingningene, der økst satsing på utdanning kan være et alternativ til entring av arbeidsmarkedet i nedgangsperioder. En vil også se mer trendmessige trekk, der særlig yrkesaktiviteten for kvinner fra 25 år og oppover har økt over tid. Økning i antallet uførepensjonister har også medført endring i yrkesdeltakelsen. 6.2 Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet

Som indikatorer for å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet er valgt

- Yrkesdeltakelse for kvinner og menn 20-66 år, 4. kvartal 2005 - Ledighetsnivå over tid: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, kvinner og menn, (gjennomsnitt 2002-2005) - Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006 - Andel personer i aldersgruppen 55 år og eldre i arbeidsstyrken 4. kvartal 2005 - Andel uførepensjonister pr. 1000 innbyggere i alderen 16-66 år - Barnehagedekning, dekningsgrad alle barn i alderen 1-5 år

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 28

Kommunene ”scorer” noe ulikt på de ulike indikatorene, men en uveid sammenstilling av disse gir høyest indeksverdier for Kåfjord, Ibestad, Kvænangen, Skjervøy, Bjarkøy pg Lavangen. Felles trekk for disse er høy eller relativt høy andel uførepensjonister og en stor andel eldre i arbeidsstyrken. Med unntak av Lavangen og Bjarkøy hadde disse kommunene også høy ledighet i begynnelsen av 2006. Kåfjord har også hatt høye ledighetstall over tid både for kvinner og menn, mens Skjervøy har hatt høy ledighet blant kvinner over tid og lav kvinnelig yrkesdeltakelse ved utgangen av 2005. Ibestad er blant kommunene med lav mannlig yrkesdeltakelse, yrkesdeltakelsen blant menn er også relativt lav i Kåfjord, Kvænangen og Lavangen.

Målselv, Bardu og Tromsø har indikatorverdier i den andre enden av skalaen for de fleste av disse indikatorene, noe som indikerer god situasjon på arbeidsmarkedet sammenlignet med øvrige kommuner i Troms.

Kommune Kriteria Indeks Yrkesdeltakelse kvinner 20-66 år Yrkesdeltakelse menn 20-66 år Arbeidsledige kvinner 02-05 Arbeidsledige menn 02-05 Arbeidsledige 2006 Andel eldre i arbeidsstyrken Andel uføre- pensjonister Barnehagedekning 1-5 år Kåfjord 3,534554343 Ibestad 3,435235451 Kvænangen 3,434245452 Skjervøy 3,342535343 Bjarkøy 3,013433555

Lavangen 3,034143451 Skånland 2,943333433 Gratangen 2,954233242 Dyrøy 2,933154345 Karlsøy 2,622523433

Salangen 2,533133432 Tranøy 2,524221542 Lenvik 2,543323144 Lyngen 2,522235333 Kvæfjord 2,433222343

Sørreisa 2,342223235 Nordreisa 2,312343235 Torsken 2,123211441 Berg 2,131122442 Balsfjord 2,112233423

Storfjord 2,123123334 Harstad 2,022333213 Tromsø 1,311222112 Bardu 1,111212112 Målselv 1,011111121

Figur 6-1 Indikatorsett for strukturelle trekk på arbeidsmarkedet 29

6.2.1 Yrkesdeltakelse for kvinner og menn

Yrkesdeltakelse personer 16-74 år etter avtalt arbeidstid, 2005 Avtalt arbeidstid: 30 timer eller mer pr. uke 20-29 timer pr. uke 1-19 timer pr. uke Arbeidsledige Yrkesdeltakelsen (yrkesfrekvenser) måles som andel Tromsø 56 % 13 % yrkesaktive pr. innbygger etter alder og kjønn. Bardu 54 % 13 % Målselv 52 % 15 % Yrkesaktive i arbeidsstyrken inkluderer arbeidsledige. Landet 50 % 14 % Yrkesdeltagelsen faller med økende alder fra slutten Troms 50 % 14 % Berg 48 % 15 % av 40-årene, noe som skyldes at mange Harstad 48 % 15 % førtidspensjonerer seg eller blir uføretrygdet. Det Nordreisa 45 % 16 % Karlsøy 46 % 14 % foreligger ikke kommunevise kjønns- og aldersdelte Sørreisa 48 % 14 % Lyngen 41 % 20 % tall for sysselsetting inndelt etter heltids- og Storfjord 46 % 15 % deltidsarbeid. For aldersgruppen 16-74 år sett under Balsfjord 45 % 15 % Lenvik 44 % 16 % ett fordelte yrkesaktiviteten i 1995 seg på avtalt Skjervøy 43 % 16 % arbeidstid for sysselsatte etter bosted som vist i Figur Kvæfjord 43 % 15 % Salangen 45 % 14 % 6-2, med høyere yrkesdeltakelse enn Skånland 43 % 16 % landsgjennomsnittet i Tromsø og Bardu og lavest Torsken 48 % 14 % Bjarkøy 40 % 17 % yrkesdeltakelse i Gratangen og Ibestad. Kommunene Dyrøy 43 % 14 % Gaivuotna-Kåfjord 42 % 14 % Lyngen og Bjarkøy hadde relativt høy andel Tranøy 43 % 15 % deltidsarbeid (andel med under 20 timer avtalt pr. Lavangen 41 % 14 % Kvænangen 40 % 15 % uke) Gratangen 37 % 14 % Ibestad 36 % 14 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Figur 6-2 Yrkesdeltakelse 16-74 år etter Andel av befolkningen 16-74 år, yrkesaktive fordelt på heltid/deltid og arbeidsledige heltid/deltid

Yrkesfrekvensene for kvinner og menn i alderen 20-64 år i Tromskommunene er vist i Figur 6-3. Gratangen har lavest yrkesfrekvens for kvinner i dette aldersspennet, mens kommuner som Balsfjord Nordreisa og Yrkesfrekvenser, kvinner 20-64 år, 4. kvartal 2005 Yrkesfrekvenser, menn 20-64 år, 4. kvartal 2005 Bjarkøy er blant Tromsø 79,4 % Berg 86,5 % Balsfjord 78,7 % Målselv 85,5 % kommunene med Målselv 78,7 % Bardu 85,0 % høyest yrkesfrek- Bardu 78,5 % Landet 84,2 % Nordreisa 78,0 % Tromsø 83,6 % vens, høyere enn Bjarkøy 77,7 % Balsfjord 82,8 % landsgjennomsnittet Landet 77,4 % Sørreisa 82,5 % for kvinner. Tranøy 77,2 % Skjervøy 82,5 % Troms 77,2 % Troms 81,7 % Lyngen 76,9 % Karlsøy 81,3 % Ibestad har lav Torsken 76,5 % Harstad 81,0 % Karlsøy 76,0 % Nordreisa 80,0 % yrkesdeltakelse blant Harstad 75,9 % Lyngen 79,7 % menn i dette Storfjord 75,5 % Storfjord 79,5 % vuotna-Kåfjord 75,0 % Skånland 79,1 % aldersspennet, mens Kvæfjord 74,9 % Lenvik 78,5 % Berg er den kommu- Kvænangen 74,4 % Salangen 78,4 % Berg 74,3 % Dyrøy 78,4 % nen i fylket som har Ibestad 74,2 % Torsken 77,7 % høyest mannlig Lavangen 73,9 % Bjarkøy 77,5 % yrkesdeltakelse. Salangen 73,8 % Kvæfjord 77,4 % Dyrøy 73,6 % Gaivuotna-Kåfjord 75,7 % Skånland 72,7 % Kvænangen 74,7 % Lenvik 72,1 % Tranøy 74,6 % Sørreisa 72,0 % Lavangen 74,3 % Skjervøy 71,0 % Gratangen 73,4 % Gratangen 68,9 % Ibestad 69,2 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Yrkesaktive som andel av folketallet i aldersgruppen 20-66 år Yrkesaktive som andel av folketallet i aldersgruppen 20-64 år

Figur 6-3 Yrkesfrekvenser for kvinner og menn i alderen 20-64 år

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 30

6.2.2 Arbeidsledighet

Utvikling i arbeidsledigheten 1990-2005, Ledighetsutviklingen i Troms de siste arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken 7 % femten årene har i stor trekk fulgt utvingen på landbasis, både i Tromsø, 6 % Harstad og Lenvik og for de øvrige kommunene sett under ett, med Harstad 5 % og Lenvik på et noe lavere nivå

4 %

3 % Troms for øvrig Tromsø Landet 2 % Harstad og Lenvik Figur 6-4 Arbeidsledige som prosent

1 % av arbeidsstyrken 1990-2005, kommuner i 0 % Troms og landet

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Det gjennomsnittlige ledighetsnivået i perioden 2002-05 for kvinner og menn i kommunene i Troms er vist i Figur 6-5. Med unntak av Skjervøy har ledigheten blant kvinner vært lavere enn landsgjennomsnittet i perioden, lavest i Lavangen og Berg. Kåfjord og Karlsøy har også hatt kvinneledighet nær landsgjennomsnittet. Ledigheten blant menn har vært lavest i Torsken i tillegg til Målselv og Bardu, og høyest i Dyrøy og Kåfjord.

Arbeidsledige kvinner i prosent av arbeidsstyrken, gj.sn 2002-2005 Arbeidsledige menn i prosent av arbeidsstyrken, gj.sn 2002-2005 0 %1 %2 %3 %4 %5 %6 % 0 %1 %2 %3 %4 %5 %6 % Lavangen 0,6 % Bardu 1,1 % Berg 0,7 % Torsken 1,6 % Gratangen 0,8 % Målselv 1,7 % Salangen 0,9 % Berg 2,1 % Målselv 1,0 % Sørreisa 2,1 % Lyngen 1,1 % Lenvik 2,5 % Tromsø 1,2 % Tromsø 2,5 % Bardu 1,2 % Kvæfjord 2,5 % Sørreisa 1,3 % Karlsøy 2,7 % Storfjord 1,3 % Troms 2,8 % Torsken 1,3 % Tranøy 2,8 % Balsfjord 1,3 % Landet 2,9 % Kvænangen 1,3 % Storfjord 2,9 % Troms 1,3 % Skånland 3,0 % Dyrøy 1,4 % Salangen 3,0 % Tranøy 1,4 % Gratangen 3,0 % Kvæfjord 1,4 % Lyngen 3,2 % Ibestad 1,5 % Balsfjord 3,3 % Lenvik 1,6 % Harstad 3,3 % Nordreisa 1,6 % Bjarkøy 3,6 % Harstad 1,6 % Ibestad 3,7 % Skånland 1,7 % Skjervøy 3,8 % Bjarkøy 1,9 % Nordreisa 4,1 % Karlsøy 2,3 % Kvænangen 4,2 % Kåfjord 2,5 % Lavangen 4,3 % Landet 2,5 % Dyrøy 5,6 % Skjervøy 2,6 % Kåfjord 5,7 % Prosent av arbeidsstyrken Prosent av arbeidsstyrken

Figur 6-5 Arbeidsledige kvinner og menn i prosent av arbeidsstyrken, gjennomsnitt 2002-05 31

Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006 0 %1 %2 %3 %4 %5 %6 % I februar 2006 var ledigheten høy i Kvænangen, Torsken 1,2 % Skjervøy, Lyngen og Ibestad. Ledigheten steg Tranøy 1,7 % Målselv 1,9 % med over 3 prosentpoeng i Lyngen og Skjervøy Tromsø 2,7 % fra 4.kvartal 2005 til første del av 2006. Bardu 2,8 % Berg 2,9 % Kvæfjord 3,1 % Salangen 3,4 % Harstad 3,6 % Storfjord 3,6 % Skånland 3,7 % Bjarkøy 3,7 % Lavangen 3,8 % Lenvik 3,8 % Figur 6-6 Arbeidsledige i prosent av Gratangen 3,9 % Sørreisa 3,9 % arbeidsstyrken, februar 2006 Karlsøy 3,9 % Balsfjord 4,1 % Nordreisa 4,2 % Dyrøy 4,9 % Kåfjord 5,2 % Ibestad 5,6 % Lyngen 5,9 % Skjervøy 6,3 % 6.2.3 Andel eldre i Kvænangen 6,3 % arbeidsstyrken Andelen eldre i arbeidsstyrken er eksempel på en indikatorvariabel som kan være problematisk å fortolke. I denne rapporten er det foretatt en rangering der lav andel eldre i arbeidsstyrken er rangert som ”gunstigst”. En slik måte å rangere på er nødvendigvis ikke den riktigste. I løpet av de siste ti årene har holdningene til eldre arbeidstakere sudd om, i tråd med at arbeidslivet nå i større grad etterspørrer erfaring og realkompetanse, i Andel personer i aldersgruppen 55 år og over motsetning til tidlig på 90-tallet, da ungdommelig i arbeidsstyrken, utvikling 1990-2005 kreativitet, tempo og lønnsomhet ble dyrket. 25 % Seniorene i arbeidsstyrken har generelt lang 22 % erfaring med de store omstillinger i arbeidslivet

20 % som har foregått på 80- og 90-tallet, og det kan 19 % 19 % hevdes at den overveiende del av denne gruppen har vist stor tilpasningsevne til dette. I den siste 16 % 15 % tiden med høy sysselsetting har også arbeidstagere over 50 år i økende grad blitt etterspurt på arbeidsmarkedet Men kombinert med ensidig 10 % næringsstruktur vil høy eldreandel i arbeidsstyrken Troms for øvrig representere særlige utfordringer i omstillings- Landet sammenheng, blant annet i sammenheng med

5 % Harstad og formalkompetansekrav i nye næringer og i Lenvik fornyelsesprosesser i eksisterende næringer. Tromsø

0 % Andelen personer i aldersgruppen 55 år og over i arbeidsstyrken har økt sterkt fra midten av 1990- 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 tallet, både på landsbasis og i Troms

Figur 6-7 Andel personer i arbeidsstyrken 55 år og over 1990-2005, kommuner i Troms og landet

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 32

Andel personer i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 år og over, 2005 Bjarkøy skiller seg ut som en kommune med høy Tromsø 16,0 % andel eldre i arbeidsstyrken i 2005. Også Tranøy har Målselv 18,1 % 8 Bardu 18,2 % høy eldreandel. Tromsø, Målselv, Bardu og Lenvik Lenvik 18,3 % har lavest andel eldre i arbeidsstyrken. Troms 18,7 % Gratangen 19,2 % Harstad 19,4 % Landet 20,0 % Nordreisa 20,1 % Sørreisa 20,5 % Storfjord 21,7 % Kvæfjord 21,9 % Dyrøy 22,2 % Skjervøy 22,5 % Gaivuotna-Kåfjord 22,8 % Lyngen 23,1 % Salangen 23,3 % Berg 23,3 % Lavangen 23,4 % Skånland 23,5 % Torsken 24,0 % Balsfjord 24,2 % Karlsøy 24,5 % Ibestad 25,0 % Kvænangen 25,1 % Tranøy 28,0 % Figur 6-8 Andel personer i arbeidsstyrken i Bjarkøy 36,7 % aldersgruppen 55 år og eldre, 2005 Bjarkøy trunkert 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Andel personer i arbeidsstyrken 55 år og over

6.2.4 Andel uførepensjonister all uførepensjonister pr. 1000 innbyggere i alderen 16-66 år, 31.12.2004 I de siste årene har det også på landsbasis vært en sterk Tromsø 86 Bardu 95 økning av tallet på uførepensjonerte. Sykefravær, Landet 96 uføretrygd og tidlig pensjon bidrar til å svekke tilgangen Harstad 106 Målselv 111 på arbeidskraft til alle deler av samfunns-livet. Troms 114 Utviklingen de senere år har vært at stadig flere går ut av Balsfjord 127 arbeidslivet på langvarige trygdeordninger. På bakgrunn Karlsøy 134 Salangen 135 av at dette ikke til det beste verken for individ, bedrift Lyngen 137 eller samfunn, har partene i arbeidslivet og Sørreisa 138 Nordreisa 140 myndighetene gått sammen om tiltak for å styrke Storfjord 143 arbeidslinjen i arbeidslivet. Målsetningen har vært å få Skånland 146 et mer inkluderende arbeidsliv ved reduksjon i bruk av Kvæfjord 153 Berg 155 uføretrygd og i sykefraværet og å ta bedre i bruk eldre Tranøy 161 arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft. Kåfjord 165 Skjervøy 165 Dyrøy 166 Ved inngangen til 2005 var antallet uførepensjonister pr Lenvik 169 1000 innbyggere i aldersgruppen 16-66 år i kommunene Gratangen 171 Torsken 171 Lavangen, Ibestad, Kvænangen og Bjarkøy om lag det Bjarkøy 182 doble av tallene for Tromsø, Bardu og Tromsø, som alle Kvænangen 187 lå nær landsgjennomsnittet. Ibestad 189 Lavangen 196 0 50 100 150 200 250 Figur 6-9 Antall uførepensjonister pr. 1000 innbyggere i alderen 16-66 år, 2004

8 Intervallinndelingen for indikatorverdiene har nest høyeste verdi, verdien for Tranøy, som øvre utgangspunkt 33

6.2.5 Barnehagedekning Barnehagedekning 1-5 år, 2005

Lavangen 95 % Ibestad 89 % Barnehagedekningen kan være en indikator på Torsken 89 % Målselv 86 % tilrettelegging for yrkesdeltakelse for småbarnsforeldre, Tromsø 84 % særlig yngre kvinner. Tall fra Kostra viser at Bjarkøy, Berg 83 % Kvænangen 83 % Nordreisa, Sørreisa og Dyrøy hadde lavest andel barn i Gratangen 83 % barnehage i alderen 1-5 år i 2005. Best dekning var det i Bardu 82 % Tranøy 82 % Lavangen, Ibestad, Torsken og Målselv, etterfulgt av Salangen 81 % Tromsø. Harstad hadde en dekning på gjennomsnittet for Troms 80 % Balsfjord 79 % landet, og Lenvik noe under. Lyngen 78 % Skånland 78 % Kvæfjord 77 % Kåfjord 77 % Skjervøy 77 % Landet 76 % Harstad 76 % Karlsøy 75 % Storfjord 73 % Lenvik 72 % Dyrøy 70 % Sørreisa 67 % Nordreisa 65 % Bjarkøy 50 % Figur 6-10 Andel barn i barnehage i prosent av alle 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 barn i alderen 1-5 år Andel barn i barnehage av i prosent av alle barn i alderen 1-5 år Lavangen trunkert

6.3 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet

Fire indikatorer er valgt for å beskrive utviklingstrekk i arbeidsmarkedet i kommunene

- Endring i yrkesdeltakelse blant kvinner 20-66 år 1996-2005 - Endring i yrkesdeltakelse blant menn 20-66 år 1996-2005 - Endring i andel personer i aldersgruppen 55 år og over i i arbeidsstyrken 1995-2005, og - Endring i andelen uførepensjonister pr innbygger 2000-2005

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 34

Kommune Kriteria Etter disse indikatorene er det kommunene Bjarkøy, Ibestad og Salangen som kommer samlet ut med de høyeste indikatorverdiene. Bjarkøy har hatt sterk aldring i arbeidsstyrken og høy vekst i andelen uførepensjonister, og en viss nedgang i yrkesaktiviteten blant menn. Ibestad har hatt reduksjon Indeks Yrkesdeltakelse år 20-66 kvinner Yrkesdeltakelse 20-66 år menn i eldre Andel arbeidsstyrken Uførepensjonister, 2000 fra endring Bjarkøy 4,33455i yrkesdeltagelsen for begge kjønn og voksende Ibestad 4,05515uførepensjonistandel, men økningen i andelen eldre i Salangen 4,05344 Målselv 3,84425arbeidsstyrken har vært blant de laveste. Skånland 3,5 2 2 5 5 Tranøy 3,5 4 4 2 4 Blant kommunene med sterk negative utviklingstrekk, Skjervøy 3,3 2 4 4 3 med nedgang i yrkesaktiviteten og økende andel Kvæfjord 3,0 3 3 2 4 Lenvik 3,0 2 3 3 4 uførepensjonister finner vi også Målselv, til tross for at Bardu 2,84223Målselv hadde laveste indikatorverdier i indikatorsettet Sørreisa 2,83233for arbeidsmarkedsstrukturen (kapittel 6.2). Torsken 2,84421 Lyngen 2,8 3 3 3 2 Harstad 2,52323Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord, Karlsøy, Berg og Dyrøy 2,54222Dyrøy er alle kommuner som har hatt relativt positiv

Berg 2,5 4 1 4 1 utvikling etter en eller flere av indikatorene. Karlsøy 2,53322 Storfjord 2,5 2 1 3 4 Gaivuotna-Kåfjord 2,5 3 3 1 3 Nordreisa 2,5 2 3 2 3 Figur 6-11 Indikatorsett for utviklingstrekk på Kvænangen 2,53412 arbeidsmarkedet Lavangen 2,3 1 1 4 3 Balsfjord 2,33321 Tromsø 2,0 1 2 3 2 Gratangen 1,52112

Gjsn årlig endring i andel personer i arbeidsstyrken 6.3.1 Vekst i andel eldre i i aldersgruppen 55 år og over, 1995-2005 arbeidsstyrken Gratangen -1,2 % Kvænangen 2,2 % Gratangen er den eneste kommunen med Gaivuotna-Kåfjord 2,8 % reduksjon i eldreandelen i arbeidsstyrken. Landet 2,9 % Ibestad 3,1 % Bjarkøy og Skånland er kommuner med Kvæfjord 3,4 % sterkest økning i andelen personer i Målselv 3,5 % aldergruppen 55 år og over i arbeidsstyrken, Balsfjord 3,7 % Nordreisa 3,7 % etterfungt av Skjervøy, Salangen, Lavangen Torsken 3,7 % og Berg. Harstad 3,9 % Bardu 3,9 % Tranøy 3,9 % Troms 4,0 % Dyrøy 4,1 % Karlsøy 4,1 % Sørreisa 4,3 % Tromsø 4,5 % Lenvik 4,5 % Lyngen 4,7 % Storfjord 5,1 % Berg 5,3 % Figur 6-12 Gjennomsnitlig årlig endring i Lavangen 5,3 % andel personer i arbeidsstyrken Salangen 5,5 % i aldersgruppen 55 år og over, Skjervøy 5,7 % Bjarkøy 6,4 % 1995-2006 Skånland 7,1 %

-2 %0 %2 %4 %6 %8 % Endring, andel personer i arbeidsstyrken 55 år og over 35

6.3.2 Vekst/reduksjon i yrkesaktiviteten for kvinner og menn

Yrkesaktiviteten blant kvinner har økt mer enn blant menn siden 1990, både på landsbasis og for kommunene i Troms. Lavangen er kommunen i Troms med sterkest vekst i kvinnelig yrkesaktivitet i perioden fra 1996, mens Ibestad og Salangen har hatt nedgang. For menn i i aldersgruppen 20-66 år er det Gratangen, Storfjord og Berg som har hatt sterkest økning, mens Ibestad har hatt sterkest reduksjon i perioden.

Endring i yrkesaktivitet, kvinner 20-66 år, Endring i yrkesaktivitet, menn 20-66 år, gjennomsnitlig årlig vekst i yrkesaktivitet 1996-2005 gjennomsnitlig årlig vekst i yrkesaktivitet 1996-2005 Lavangen 2,1 % Gratangen 1,2 % Landet 1,9 % Storfjord 1,1 % Tromsø 1,5 % Landet 0,9 % Lenvik 1,2 % Berg 0,9 % Harstad 1,1 % Skånland 0,6 % Skånland 1,1 % Dyrøy 0,6 % Troms 1,0 % Bardu 0,5 % Gratangen 1,0 % Tromsø 0,5 % Storfjord 0,8 % Sørreisa 0,5 % Skjervøy 0,8 % Balsfjord 0,4 % Nordreisa 0,8 % Troms Kvænangen 0,7 % 0,3 % 0,3 % Karlsøy 0,6 % Nordreisa Sørreisa 0,3 % Karlsøy 0,3 % Bjarkøy 0,3 % Salangen 0,2 % aivuotna-Kåfjord 0,3 % Kvæfjord 0,2 % Lyngen 0,3 % Gaivuotna-Kåfjord 0,2 % Balsfjord 0,1 % Harstad 0,1 % Kvæfjord 0,1 % Lenvik 0,1 % Torsken 0,0 % Lyngen 0,1 % Bardu 0,0 % Målselv 0,0 % Dyrøy -0,2 % Skjervøy -0,1 % Tranøy -0,2 % Torsken -0,2 % Berg -0,3 % Bjarkøy -0,2 % Målselv -0,3 % Kvænangen -0,3 % Salangen -0,7 % Tranøy -0,4 % Ibestad -1,2 % Ibestad -1,0 % -1,5 % -1,0 % -0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % -1,5 % -1,0 % -0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Gjennomsnitlig årlig vekst Gjennomsnitlig årlig vekst

Figur 6-13 Endring 1996-2005 i yrkesaktivitet for kvinner og menn i aldersgruppen 20-66 år,

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 36

6.3.3 Endring i andel uførepensjonister

Bjarkøy har hatt en betydelig øking i andelen uførepensjonister siden 2000 (målt i prosentpoeng). Ibestad, Skånland og Målselv har også høy score på denne indikatoren. Andelen uførepensjonister har gått tilbake flere kommuner, mest i Berg og Torsken.

Endring i andel uførepensjonister pr. 1000 innbyggere i alderen 16-66 år fra 2000 til 2004, prosentpoeng pr år

Berg -2,6 Torsken -2,3 Balsfjord -1,5 Lyngen -0,9 Gratangen -0,9 Dyrøy -0,6 Karlsøy -0,4 Tromsø -0,2 Kvænangen 0,2 Kåfjord 0,5 Skjervøy 0,6 Troms 0,7 Landet 0,7 Nordreisa 1,0 Sørreisa 1,1 Lavangen 1,2 Bardu 1,3 Harstad 1,6 Kvæfjord 2,2 Storfjord 2,4 Tranøy 2,6 Salangen 3,0 Lenvik 3,1 Målselv 3,4 Skånland 3,6 Ibestad 4,7 Bjarkøy trunkert Bjarkøy 12,7 -4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0

endring, prosentpoeng fra 2000

Figur 6-14 Endring i andel uførepensjonister pr.1000 innbyggere i alderen 16-66 år fra 2000 til 2004, prosentpoeng pr år. 37

7 Utdanningsnivå i arbeidsstyrken

7.1 Status

Dette kapitlet omfatter indikatorer for utdanningsnivået blant kvinnelige og mannlige arbeidstakere9 i kommunene, andel arbeidstakere med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå og andelene av arbeidstakere som har videregående- og høyere utdanning.

I takt med den såkalte ”utdanningseksplosjonen” i Norge fra midten av 1980- årene og framover har en også i Troms i perioden som nå har gått over tjue år hatt en generell økning i ungdoms utdanning på videregående skole-nivå, og en sterk vekst i høyere universitets- eller høyskoleutdanning særlig blant yngre kvinner. Det er imidlertid store ulikheter i utdanningsnivå (høyest fullførte utdanning) blant befolkningen i Troms, ulikheter som følger kjønn, alder og bosted.

Kompetanse blir sett på som en viktig driver for utvikling på alle samfunnsområder, der livslang læring er en ny dimensjon ved karriereløpet i arbeidslivet. Kompetansereformen (også omtalt som etter- og videreutdanningsreformen) hadde som målsetting å gi den enkelte voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving, med hovedelementer rett til grunnskole og videregående opplæring for voksne, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse og rett til utdanningspermisjon for arbeidstakere. Reformen er videreført i programmet ”Ny sjanse!”. Dette programmet har som mål å yte støtte til offentlige og private bedrifter som vil tilby opplæring blant sine ansatte, og det omfatter også arbeidssøkere. ”Ny sjanse” skal bidra til at alle typer bedrifter investerer i kompetanseheving for de av sine ansatte som har den laveste kompetansen fra før. Sammen med andre tiltak vil en satsing innen dette feltet være viktige virkemidler for kommuner med store omstillingsutfordringer.

9 Lønnstakerdelen av arbeidsstyrken

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 38

Kommune Kriteria Figur 7-1 viser at Karlsøy, Torsken, Bjarkøy, Balsfjord, Berg, Lyngen og Skjervøy har lavest utdanningsnivå i arbeidsstyrken målt etter de valgte indikatorene. Storfjord har også

relativt lav andel personer i Indeks Grunnskoleandel i arbeidsstyrken Kvinner med høy- ere utd. i arb.st. medMenn høyere arb.styrken utd. i arbeidsstyrken med høyere utdanning, Torsken 5,0 5 5 5 men har større andel personer på Karlsøy 5,0 5 5 5 videregående skole-nivå enn de Bjarkøy 4,7 5 5 4 Balsfjord 4,3 4 4 5 ovennevnte. Harstad har Berg 4,0 4 4 4 indikatorverdi 1 på alle indikatorene. Lyngen 4,0 4 4 4 Skjervøy 4,0 4 4 4 Storfjord 3,7 3 4 4 Ibestad 3,3 3 4 3 Kåfjord 3,3 3 3 4

Kvænangen 3,3 3 3 4 Gratangen 3,0 2 3 4 Dyrøy 3,0 3 3 3 Lenvik 3,0 3 3 3 Tranøy 2,7 2 3 3 Sørreisa 2,3 2 2 3 Figur 7-1 Indikatorsett for Nordreisa 2,3 2 2 3 Kvæfjord 2,0 2 2 2 nåsituasjonen for Skånland 2,0 1 3 2 utdanningsnivået hos Lavangen 1,7 2 1 2 arbeidstakerne Målselv 1,7 2 2 1 Tromsø 1,3 2 1 1 Bardu 1,3 1 2 1 Salangen 1,3 1 1 2 Harstad 1,0 1 1 1

Andel arbeidstakere med grunnskoleutdanning 7.1.1 Andel arbeidstakere med som høyeste utdanningsnivå, 2004

Salangen 3,5 % grunnskoleutdanning som Harstad 4,2 % Skånland 4,3 % høyeste utdanningsnivå Bardu 4,7 % Tromsø 5,8 % I Karlsøy er grunnskoleandelen i arbeidsstyrken over 20 Landet 5,9 % Kvæfjord 5,9 % prosent, etterfulgt av Torsken med 15 prosent og Bjarkøy Gratangen 6,3 % Lavangen 6,4 % med 13. Salangen, Harstad, Skånland og Bardu har alle en Troms 6,6 % grunnskoleandel i arbeidsstyrken lavere enn fem prosent i Målselv 6,7 % Sørreisa 7,1 % 2004. Nordreisa 7,4 % Tranøy 7,8 % Dyrøy 7,9 % Ibestad 8,2 % Storfjord 8,3 % Lenvik 8,3 % Kvænangen 9,5 % Kåfjord 9,7 % Figur 7-2 Andel arbeidstakere med grunnskoleutdanning Skjervøy 10,2 % som høyeste utdanningsnivå Berg 10,3 % Lyngen 11,3 % Balsfjord 11,8 % Bjarkøy 12,7 % Karlsøy trunkert Torsken 14,5 % Karlsøy 20,5 %

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %

Andel av syssselsatte 2004 39

7.1.2 Kvinnelige og mannlige arbeidstakere med høyere utdanning

Tromsø bidrar til å trekke andelen med høyere utdanning blant kvinnelige arbeidstakere i Troms opp til landsgjennomsnittet på rundt 33 prosent. Tromsø har også høyest andel mannlige arbeidstakere med høyere utdanning, med Bardu, Harstad og Målselv rundt landsgjennomsnittet. Torsken og Karlsøy har lavest andel med høyere utdanning både blant menn og kvinner. Andelen med høyere utdaninng er også lav for kvinner i Bjarkøy og menn i Balsfjord.

Andel kvinnelige sysselsatte med høyere utdanning, 2004 Andel mannlige sysselsatte med høyere utdanning 2004

Tromsø 41,4 % Tromsø 32,8 % Troms 33,1 % Tromsø trunkert Bardu 27,4 % Tromsø trunkert Landet 32,6 % Landet 27,0 % Harstad 31,8 % Harstad 26,9 % Salangen 30,0 % Målselv 26,6 % Lavangen 29,4 % Troms 25,5 % Bardu 28,5 % Salangen 23,1 % Kvæfjord 26,9 % Kvæfjord 21,6 % Målselv 26,8 % Skånland 20,2 % Sørreisa 26,7 % Lavangen 19,4 % Nordreisa 26,6 % Sørreisa 19,0 % Kåfjord 25,6 % Nordreisa 18,3 % Gratangen 25,0 % Lenvik 17,5 % Skånland 24,9 % Ibestad 16,3 % Kvænangen 24,5 % Tranøy 16,1 % Lenvik 24,5 % Dyrøy 15,9 % Dyrøy 24,3 % Skjervøy 15,0 % Tranøy 23,0 % Storfjord 15,0 % Storfjord 22,0 % Kvænangen 14,8 % Berg 21,8 % Lyngen 14,5 % Ibestad 21,3 % Bjarkøy 14,3 % Lyngen 21,0 % Gratangen 14,1 % Skjervøy 20,9 % Berg 13,8 % Balsfjord 20,0 % Kåfjord 13,0 % Balsfjord Bjarkøy 18,3 % 10,4 % Torsken trunkert Torsken 9,1 % Karlsøy 17,1 % Karlsøy 6,8 % Torsken 12,7 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Andel mannlige arbeidstakere med utdanning på høgskole/universitesnivå Andel kvinnelige arbeidstakere med utdanning på høgskole/universitesnivå

Figur 7-3 Andelen kvinnelige og mannlige arbeidstakere med høyere utdanning i kommuner i Troms 2004

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 40

7.2 Utviklingstrekk - utdanningsnivå

Kommune Kriteria Indikatorene for utviklingstrekk bygger på endringen fra 2000 til 2004 i andelene personer med grunnskoleutdanning og høyere utdanning. I denne perioden har andelen med høyere utdanning gått ned både for kvinner og menn i Bjarkøy, og andelen med grunnskoleutdanning som Indeks i Grunnskoleutd. arbeidsstyrken Universitets/høysko kvinner leutd Universitets/høysko menn leutd Bjarkøy 5,0 5 5 5 høyeste utdanningsnivå har økt. Torsken 4,0 4 5 3 Dyrøy 3,7 3 5 3 Kåfjord, Berg og Skjervøy er alle blant Sørreisa 3,0 5 2 2 kommunene som har hatt størst bevegelse Lenvik 3,0 3 3 3 i utdanningsnivået i perioden, både til Karlsøy 3,0 1 4 4 videregående nivå og til høyere Ibestad 2,7 3 2 3 utdanningsnivå. Lavangen 2,7 3 2 3 Målselv 2,7 3 2 3

Balsfjord 2,7 2 2 4 Harstad 2,3 3 2 2 Tromsø 2,3 3 2 2 Skånland 2,3 3 1 3

Bardu 2,3 3 1 3 Tranøy 2,3 2 4 1 Storfjord 2,3 3 2 2 Kvæfjord 2,0 3 2 1

Gratangen 2,0 1 3 2 Lyngen 2,0 1 3 2 Figur 7-4 Indikatorsett for Skjervøy 2,0 1 3 2 utviklingstrekk for Nordreisa 2,0 2 2 2 utdanningsnivået hos Kvænangen 2,0 1 2 3 arbeidstakerne Berg 1,7 1 1 3 Gaivuotna-Kåfjord 1,7 1 2 2 Salangen 1,3 2 1 1

41 Endring i andelen arbeidstakere med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, 2000-2004 7.2.1 Utvikling i andelen med Kvænangen -0,7 % grunnskoleutdanning som høyeste Berg -0,6 % Lyngen -0,5 % utdanningsnivå Gratangen -0,5 % Karlsøy -0,5 % Skjervøy -0,5 % Med unntak av Bjarkøy, Sørreisa og til dels Torsken, Kåfjord -0,5 % Nordreisa -0,4 % har andelen arbeidstakere med utdanningsnivå på Balsfjord -0,4 % grunnskolenivå blitt redusert i alle kommuner fra Salangen -0,3 % Tranøy -0,3 % 2000. Sterkest endring har det vært i Kvænangen og Storfjord -0,2 % Berg, etterfulgt av Lyngen, Gratangen, Karlsøy, Troms -0,2 % Ibestad -0,2 % Skjervøy og Kåfjord. Lenvik -0,2 % x| Tromsø -0,2 % Skånland -0,2 % Bardu -0,2 % Landet -0,2 % Målselv -0,2 % Kvæfjord -0,2 % Figur 7-5 Endring i andelen arbeidstakere med Harstad -0,1 % Lavangen -0,1 % grunnskoleutdanning som høyeste Dyrøy -0,1 % utdanningsnivå 2000-2004 Torsken 0,1 % Sørreisa 0,2 % Bjarkøy 0,4 % -0,8 % -0,6 % -0,4 % -0,2 % 0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % Gjennomsnitlig årlig endring 7.2.2 Utvikling i andelen av kvinnelige og mannlige arbeidstakere som har utdanning på høyere nivå Andelen med høyere utdanning økte mer for kvinnelige arbeidstaker enn for mannlige både på landsbasis og for de fleste kommunene i Troms fra 2000 til 2004. Salangen har hatt sterkest vekst for begge kjønn, mens Bjarkøy har hatt sterkest tilbakegang.

Andel kvinnelige arbeidstakere med høyere utdanning, Andel mannlige arbeidstakere med høyere utdanning, årlig endring 2000- 2004 årlig endring 2000- 2004 Skånland 1,2 % Salangen 0,7 % Salangen 1,2 % Kvæfjord 0,6 % Bardu 1,1 % Tranøy 0,5 % Berg 1,0 % Skjervøy 0,4 % Lavangen 0,8 % Tromsø 0,4 % Tromsø 0,8 % Kåfjord 0,4 % Landet 0,8 % Gratangen 0,3 % Troms 0,7 % Landet 0,3 % Sørreisa 0,7 % Nordreisa 0,3 % Kåfjord 0,7 % Troms 0,3 % Harstad 0,7 % Sørreisa 0,3 % Ibestad 0,7 % Storfjord 0,3 % Målselv 0,7 % Lyngen 0,2 % Kvænangen 0,7 % Harstad 0,2 % Storfjord 0,6 % Kvænangen 0,2 % Balsfjord 0,6 % Bardu 0,2 % Nordreisa 0,6 % Berg 0,1 % Kvæfjord 0,5 % Ibestad 0,1 % Lenvik 0,5 % Torsken 0,1 % Gratangen 0,5 % Lenvik 0,1 % Skjervøy 0,3 % Skånland 0,1 % Lavangen Lyngen 0,3 % 0,0 % Målselv Karlsøy 0,2 % 0,0 % Dyrøy 0,0 % Tranøy 0,1 % Balsfjord 0,0 % Torsken -0,2 % Karlsøy -0,1 % Dyrøy -0,3 % Bjarkøy -0,5 % Bjarkøy -0,4 % -0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % -0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % Gjennomsnitlig årlig endring Kvinnelige arbeidstakere med utdanning på høgskole/universitesnivå

Figur 7-6 Endring i andelen kvinnelige og mannlige arbeidstakere med høyere utdanningsnivå

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 42 43

8 Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling

8.1 Status

Indikatorer basert på følgende kriteria inngår i statusbeskrivelsen av befolkningsstrukturen i kommunene:

- Andel unge under 16 år og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder – ”omsorgsmengde” - Kvinner pr. menn blant yngre voksne - Netto utflytting blant yngre voksne - ”Gjennomtrekk” – mobilitetsrater blant yngre voksne - Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 44

Ingen av kommuene har gjennomgående høye verdier på alle indikatorene som inngår i dette indikatorsettet, og det kan være vanskelig å rangere kommunene ut fra dette. Ibestad, Gratangen og Bjarkøy ligger i øvre del av skalaen for indikatorsettet, alle med stor ”omsorgsmengde” pr person i yrkesaktiv alder og høyt fødselsunderskudd. Ingen av disse kommunene er preget av høy mobilitet, Ibestad og Gratangen har ubalanse i kjønnsbalansen for yngre voksne, men ikke spesielt høy netto utflytting. For Bjarkøy er det motsatt, kommunen har relativt høy utflytting, men god balasnse mellom kjønnene blant yngre voksne. Målselv, Tranøy og Torsken havner også i øvre skikt, for Målselvs vedkommende skyldes det stor ”gjennomtrekk” og få kvinner pr menn blant yngre voksne. For Tranøy er det relativt høy andel unge og eldre pr yrkesaktiv og kjønnsubalanse som slår ut, mens Tranøy har lav kvinneandel og høy omdorgsmengde som utslagsgivende indikatorer.

Skjervøy er en kommune som ligger i den nedre del av skalaen for hoveddelen av indikatorene, sammen med Harstad og Tromsø.

Kommune Kriteria

Indeks Omsorgsmengde alder yrkesakt. Kjønnsbalanse voksne yngre Gjennomtrekk voksne yngre yngre Fraflytting voksne Fødselsoverskudd Ibestad 3,654225 Gratangen 3,655224 Bjarkøy 3,451245 Målselv 3,225522 Tranøy 3,244323 Torsken 3,243324 Lavangen 3,045123 Bardu 3,025521 Dyrøy 3,053124 Berg 3,031254 Kvæfjord 2,833323 Salangen 2,823243 Karlsøy 2,824323 Lyngen 2,835123 Gaivuotna-Kåfjord2,835123 Kvænangen 2,834124 Skånland 2,614323 Sørreisa 2,633322 Balsfjord 2,634123 Lenvik 2,232222 Storfjord 2,223222 Nordreisa 2,022222 Harstad 1,822212 Skjervøy 1,831122 Tromsø 1,411221

Figur 8-1 Indikatorsett for befolkningsstrukturen 45

8.1.1 Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder – ”omsorgsmengde”

Indikatoren for ”omsorgsmengde” illustrerer hvor mange personer i ikke-yrkesaktiv alder, barn og eldre, det er i den enkelte kommune pr. 100 personer i yrkesaktiv alder 20-66 år. Dette er en endimensjonal indikator for aldersstrukturen i kommunene. Tromsø har færrest personer i ikke- yrkesaktiv alder i forhold til de i yrkesaktiv alder, mens Bjarkøy og Gratangen har flest barn og eldre i forhold til innbyggerne i yrkesaktiv alder med et forholdstall nær 80 pr. 100. Ibestad har flest eldre i forhold til innbyggere 20-66 år, 45 pr. 100.

Barn og unge (0-15 år) og eldre (67+ år) Barn og unge (0-15 år) og eldre (67+ år) pr 100 personer i yrkesaktiv alder, 2006 pr 100 personer i yrkesaktiv alder, 2006 Barn Eldre

Tromsø 47,5 Tromsø 34 13 Skånland 51,8 Skånland 26 26 Troms 54,1 Troms 34 20 Harstad 54,2 Harstad 34 21 Storfjord 54,9 Storfjord 34 21 Bardu 55,3 Bardu 34 21 Landet 55,7 Landet 34 21 Salangen 56,7 Salangen 34 23 Nordreisa 57,8 Nordreisa 34 24 Karlsøy 58,3 Karlsøy 31 28 Målselv 58,5 Målselv 35 23 Lenvik 60,2 Lenvik 37 23 Kvæfjord 60,5 Kvæfjord 36 24 Skjervøy 60,6 Skjervøy 38 23 Sørreisa 60,9 Sørreisa 38 23 Gaivuotna-Kåfjord 61,0 Gaivuotna-Kåfjord 33 28 Lyngen 62,1 Lyngen 34 28 Balsfjord 64,9 Balsfjord 35 30 Kvænangen 65,2 Kvænangen 32 33 Berg 66,2 Berg 34 32 Torsken 68,2 Torsken 30 38 Tranøy 68,5 Tranøy 33 36 Lavangen 72,0 Lavangen 35 37 Dyrøy 73,9 Dyrøy 36 38 Ibestad 75,5 Ibestad 30 45 Gratangen 77,6 Gratangen 37 40 Bjarkøy 78,9 Bjarkøy 36 43

- 102030405060708090 0 102030405060708090 Antall pr person i yrkesaktiv alder

Figur 8-2 (til venstre)Andel unge 0-15 år og eldre 67+ år pr innb. 20-66 år, 1.1.2006

Figur 8-3 (til høyre) Andel unge 0-15 år pr innb. 20-66 år og eldre 67+ år pr innb. 20-66 år.

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 46

8.1.2 Kvinner pr menn blant yngre voksne

Kvinner pr 100 menn i alderen 20-39 år pr. 1.1.2006

Berg 102,9 Tall for kvinner pr. 100 menn blant yngre voksne Bjarkøy 102,4 Tromsø 99,1 kan betraktes som en "indirekte" indikator for Skjervøy 98,9 velferdsnivået i en kommune. Mange kvinner i Landet 97,5 Harstad 96,3 aldersgruppen 20-39 år velger å flytte til og blir Troms 93,8 Lenvik 93,0 værende i kommuner som har et godt Nordreisa 92,7 Dyrøy 91,8 utdanningstilbud og gode jobbmuligheter og en høy Sørreisa 90,3 Kvæfjord 89,3 kvinneandel i denne aldersgruppen kan indikere et Storfjord 88,4 Salangen 87,7 godt likestillingsklima i en kommune. Torsken 86,9 Kvænangen 86,4 Balsfjord 84,8 Skånland 84,4 Pr. 1.1 2006 hadde Berg og Bjarkøy overvekt av Ibestad 84,2 kvinner blant yngre voksne, lavest lå Lyngen med Karlsøy 84,0 Tranøy 82,8 75,6 pr 100. Bardu 79,9 Lavangen 79,2 ivuotna-Kåfjord 79,1 Målselv 79,0 Gratangen 78,7 Figur 8-4 Kvinner pr 100 menn i alderen 20-39 Lyngen 75,6 år, 1.1.2006 0 20406080100120

8.1.3 Netto utflytting pr 1000 yngre voksne – migrasjon

Netto flytting pr 1000 innbyggere i alderen 20-39 år gjennomsnitt 2001-2005 -25-20-15-10-50 5 10 I fireårsperioden fra 2001 til 2005 var Harstad 5,3 nettoutflyttingen av personer i alderen 20-39 år, Målselv 0,0 Tromsø -0,1 den mest flytteaktive aldersgruppen, størst i Berg. Gratangen -0,3 Her var det i gjennomsnitt netto utflytting nær 2 Nordreisa -0,3 prosent av folketallet i denne aldersgruppen pr. år. Sørreisa -0,5 Lenvik -0,6 Bjarkøy og Salangen hadde også stor utflytting i Troms over fylkesgrensen -0,8 perioden. Skånland -0,9 Lyngen -1,0 Balsfjord -1,0 Harstad er den eneste kommunen som hadde netto Bardu -1,1 Skjervøy -1,5 innflytting i perioden. Storfjord -1,8 Ibestad -1,8 Karlsøy -2,1 Kåfjord -2,5 Tranøy -3,1 Kvænangen -3,2 Torsken -3,4 Lavangen -3,8 Kvæfjord -4,2 Dyrøy -4,3 Figur 8-5 Netto flytting pr 1000 Salangen -12,4 Bjarkøy -12,9 innbyggere 20-39 år, Berg -18,9 gjennomsnitt for perioden 2001-2005

47

8.1.4 Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere

Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere, gjennomsnitt 2001-2005 I den grad det er forskjell mellom kommunene i -20 -15 -10 -5 0 5 10 fruktbarhetsnivå og dødelighet vil dette kunne Tromsø 8,1 4,8 gjenspeile seg i fødselsoverskuddet, men Målselv 3,4 fødselsoverskuddet reflekterer i første rekke 3,3 Troms 3,2 aldersstrukturen i kommunene, der effektene av 3,0 Harstad 2,3 utflytting i stor grad har virket inn. I siste femårs- 1,9 periode sett under ett har det i gjennomsnitt vært Sørreisa 1,1 0,8 fødselsunderskudd i 17 av 25 kommuner i Troms. Nordreisa -0,8 -1,9 Lavangen -2,3 -2,4 Kvæfjord -2,4 -2,9 Balsfjord -3,1 -3,2 Salangen -4,2 -4,4 Figur 8-6 Fødselsoverskudd pr 1000 Gratangen -5,7 innbyggere, gjennomsnitt 2001-05 -6,9 Kvænangen -7,2 -7,3 Torsken -7,5 -12,3 Bjarkøy -14,2

8.1.5 ”Gjennomtrekk” - mobilitet Inn- og utflytting pr. 1000 innbyggere i alderen 20-39 år, gjennomsnitt 2001-2005 Samlet inn- og utflytting pr. 1000 innbyggere i Troms over fylkesgrensen 139 Lyngen 149 mest flytteaktivealdersgruppe (20-39 år) kan Kåfjord 151 være en indikator for mobiliteten eller Skjervøy 164 ”gjennomtrekken” i en kommune. Balsfjord 169 Lavangen 178 Dyrøy 180 Bardu og Målselv var de kommunene som Kvænangen 180 hadde størst ”utskiftning” i den flytteaktive Lenvik 186 Tromsø 188 delen av befolkningen i perioden 2001-2005. Harstad 191 Nordreisa 195 Storfjord 200 Minst mobil befolkning i flytteaktiv alder Berg 205 hadde kommunene Lyngen, Kåfjord, Skjervøy Bjarkøy 213 Balsfjord, Lavangen, Dyrøy og Kvænangen. I Gratangen 215 Ibestad 216 denne rapporten er mobilitet rangert med Salangen 219 stabilitet og lav flytteaktivitet som ”gunstigst” Skånland 227 Sørreisa 228 og høyest aktivitet som minst gunstig. Dette Karlsøy 228 behøver ikke nødvendigvis å være tilfelle. Høy Torsken 233 mobilitet kan bidra til dynamikk og nye Kvæfjord 252 Tranøy 253 impulser, mens lav mobilitet kan medvirke til Målselv 329 det motsatte; en statisk og stagnerende Bardu 376 utvikling i lokalsamfunnene og liten Bardu trunkert 0 50 100 150 200 250 300 350 400 fleksibilitet i arbeidsmarkedstilpasningen.

Figur 8-7 Inn- og utflytting pr 1000 innbyggere i alderen 20-39 år, gjennomsnitt 2001-2005

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 48

8.2 Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Fem indikatorer er valgt for å tallfeste utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur i kommunene; en indikator for folketallutvikling på lang sikt, en for folketallsutviklingen siste fem år, en for endring i ”omsorgsmengde” pr person i yrkesaktiv alder, en for endringer i kjønnsbalansen blant yngre voksne og til sist en for endring i vekstkraften i naturlig folketilvekst - fødselsoverskuddet.

Kommune Kriteria Med det valgte indikatorsettet er det Bjarkøy som kommer gunstigst ut med hensyn til demografisk utvikling, sammen med Tromsø. Kommunen har hatt sterk vridning i aldersstrukturen siden 1996, og Indeks Folketallsutvikling fra 1996 Folketallsutvikling fra 2002 i Utvikling omsorgsmengde Kjønnsbalanse yngre voksne Fødselsoverskudd Kvænangen 4,043535 andelen barn og eldre pr person Tranøy 3,834534 i yrkesaktiv alder har blitt sterkt Torsken 3,855324 redusert. Selv om kommunen Karlsøy 3,843435 fortsatt har høyest Ibestad 3,654333 fødselsunderskudd, har Salangen 3,643245 underskuddet blitt en del Målselv 3,633435 redusert siden forrige Berg 3,654225 femårsperiode. Folketallet har Lyngen 3,632355 imidlertid gått en del tilbake Kvæfjord 3,443334 siden 2001 Gratangen 3,444351 Bardu 3,222453 Kvænangen, Tranøy, Torsken Balsfjord 3,2 3 2 5 2 4 og Karlsøy ligger i den andre Storfjord 3,2 2 1 4 5 4 delen av skalaen for Gaivuotna-Kåfjord 3,2 4 3 3 4 2 indikatorverdiene. Skånland 3,043143 Lavangen 3,042441 Sørreisa 3,032433 Dyrøy 3,042432 Nordreisa 3,0 3 2 3 3 4

Harstad 2,822334 Lenvik 2,822433 Skjervøy 2,632413 Tromsø 2,411343 Bjarkøy 2,243112

Figur 8-8 Indikatorsett for utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur

49

8.2.1 Langsiktig folketallsutvikling

-0,021005295

Vekst/reduksjon i folketallet 1996-2006, gjennomsnitlig årlig endring, prosent. Tromsø 1,0 % Landet 0,5 % Troms 0,1 % Over siste ti-årsperiode har Storfjord 0,1 % Torsken og Berg hatt Lenvik 0,1 % Harstad 0,0 % sterkest tilbakegang i Bardu 0,0 % Skjervøy -0,2 % folketallet. Tromsø har Sørreisa -0,3 % Nordreisa -0,4 % vært i sterk vekst, mens Balsfjord -0,7 % Målselv -0,7 % Storfjord. Lenvik og Tranøy -0,8 % Lyngen -0,8 % Harstad har hatt en liten Lavangen -0,9 % Karlsøy -0,9 % økning. Salangen -0,9 % Kvæfjord -1,0 % Skånland -1,0 % Gratangen -1,0 % Dyrøy -1,1 % Kvænangen -1,3 % Gaivuotna-Kåfjord -1,4 % Bjarkøy -1,5 % Berg -1,5 % Torsken -1,8 %

-3,0 % -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % Gjennomsnitlig årlig endringsrate Figur 8-9 Gjennomsnitlig årlig vekst/reduksjon i folketallet 1996-2006, prosent

8.2.2 Folketallsutvikling siste 5 år

Vekst/reduksjon i folketallet 2001-2006, gjennomsnitlig årlig endring, prosent. Tromsø 1,1 % Storfjord 0,8 % Veksten i Tromsø har Landet 0,5 % Sørreisa 0,3 % vedvart siste Troms 0,2 % Harstad 0,2 % femårsperiode, og Lavangen 0,1 %

Lenvik -0,2 % Storfjord har hatt en Skjervøy -0,2 % gjennomsnitlig vekstrate Nordreisa -0,2 % Lyngen -0,2 % på 0,8 prosent pr år siden Bardu -0,2 % Dyrøy -0,4 % 2001. Gaivuotna-Kåfjord -0,4 % Kvænangen -0,6 % Balsfjord -0,6 % Karlsøy -0,8 % Nedgangen i folketallet i Salangen -0,8 % Gratangen -1,0 % Torsken har blitt Kvæfjord -1,0 % Ibestad -1,1 % forsterket siste 5 år. Skånland -1,2 % Målselv -1,3 % Tranøy -1,3 % Bjarkøy -1,7 % Berg -1,9 % Torsken -2,3 %

-3,0 % -2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % Gjennomsnitlig årlig endringsrate

Figur 8-10 Gjennomsnitlig årlig vekst/reduksjon i folketallet 2001-2006, prosent

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 50

8.2.3 Vridning i aldersstruktur i befolkningen i kommunene – barn, unge og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder, endringsrate

Barn, unge og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder, gjennomsnitlig årlig endringsrate 1996-2006 Andelen barn og eldre Bjarkøy -1,8 % Skånland -1,5 % pr. person i yrkesaktiv Berg -0,8 % Salangen -0,8 % alder har blitt sterkt Landet -0,4 % redusert siden 1996 i Kvæfjord -0,4 % Gratangen -0,4 % kommunene Bjarkøy Harstad -0,4 % Tromsø -0,3 % og Skånland. Også i Ibestad -0,3 % Berg og Salangen har Nordreisa -0,2 % Lyngen -0,2 % denne andelen gått Troms -0,2 % Gaivuotna-Kåfjord -0,1 % relativt mye ned. I Torsken -0,1 % Storfjord 0,1 % Balsfjord, Dyrøy 0,2 % Kvænangen og Sørreisa 0,3 % Lavangen 0,3 % Tranøøy har denne Lenvik 0,3 % Bardu 0,4 % andelen av ikke- Skjervøy 0,5 % yrkesaktive pr person Målselv 0,6 % Karlsøy 0,6 % i yrkesaktiv alder økt Tranøy 0,8 % Kvænangen 1,1 % mest. Balsfjord 1,3 % -2,0 % -1,5 % -1,0 % -0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 %

Figur 8-11 Gjennomsnitlig årlig endringsrate 1996-2006 for barn og unge 0-15 år og eldre 67+ år pr. innbygger i yrkesaktiv alder 20-66 år

8.2.4 Endringer i kjønnsbalansen blant yngre voksne

Kvinner pr 100 menn i alderen 20-39 år, gjennomsnitlig årlig endring i prosentpoeng fra 1996 til 2006

Bjarkøy 1,9 Andelen kvinner pr Skjervøy 1,4 menn i Torsken 1,2 Berg 0,9 aldersgruppen 20-39 Balsfjord 0,8 Tranøy 0,5 år har blitt redusert Lenvik 0,5 Nordreisa 0,3 mest i Lyngen siden Kvæfjord 0,3 1996, målt i Karlsøy 0,2 Dyrøy 0,2 prosentpoeng. Bardu Landet 0,2 Ibestad 0,1 og Storfjord har også Målselv 0,1 Sørreisa 0,0 hat relativt sterk Troms 0,0 forrykking av Kvænangen 0,0 Harstad 0,0 kjønnsbalansen i Gaivuotna-Kåfjord -0,1 Skånland -0,2 denne aldergruppen Tromsø -0,2 Lavangen -0,5 siste ti år. Bjarkøy Salangen -0,5 og Skjervøy er de Gratangen -0,7 Storfjord -0,9 kommuner der Bardu -0,9 Lyngen -1,3 kvinneandelen har -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 endring i prosentpoeng, gj.sn. pr. år økt mest.

Figur 8-12 Kvinner pr. 100 menn i alderen 20-39 år, gjennomsnitlig årlig endring i prosentpoeng fra 1996 til 2006 51

8.2.5 Endring i fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere fra perioden 1996-2000 til perioden 2001-2005

Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere, nivåendring fra perioden 1996-2000 til perioden 2001-2005 -6 -5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4

Lavangen 3,6 2,8 Kåfjord 1,4 1,0 Dyrøy 0,9 -0,3 Lenvik -0,5 -0,9 Skjervøy -1,0 -1,0 Ibestad -1,0 -1,2 Bardu -1,2 -1,3 Kvæfjord -1,6 -1,7 Balsfjord -1,8 -2,1 Torsken -2,3 -2,5 Nordreisa -2,5 -3,0 Målselv -3,2 -3,5 Kvænangen -4,4 -4,5 Salangen -4,6

Figur 8-13 Endring i fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere fra perioden 1996-2000 til perioden 2001-2006, prosentpoeng

Fem av kommunene har hatt en positiv utvikling med hensyn til den naturlige befolkningstilveksten i forhold til forrige femårsperiode, størst endring i Lavangen og Gratangen men det var også økning fra nivået i forrige periode i kommunene Kåfjord, Bjarkøy og Dyrøy. Sterkest reduksjon i fødselsoverskuddet i forhold til perioden 1996-2000 har det vært i Salangen og Karlsøy.

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 52

53

9 Sosioøkonomiske strukturtrekk

9.1 Nå-situasjonen – sosio-økonomiske strukturtrekk

Kommune Kriteria Som indikatorer for andre sosio- økonomiske strukturtrekk som kan ha betydning for omstillingsprosessene i kommunene er valgt

- Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Andel sosialhjelpstilfeller

Indeks Bruttoinntekt menn Bruttointekt kvinner Sosialhjelps- tilfeller Gratangen 5,0 5 5 5 Indikatorene for inntektsnivå Lavangen 4,3 5 4 4 samvarierer i stor grad. Unntakene er Kåfjord 4,3 5 5 3 Kvæfjord og Salangen, med høyt Skjervøy 4,0 3 5 4 inntektsnivå for kvinner sammenlignet Kvænangen 4,0 5 5 2 med de andre kommunene, og relativt Ibestad 3,7 4 5 2 lavt inntektsnivå for menn, i tillegg Dyrøy 3,7 5 4 2 Skjervøy som har lavt gjennomsnitlig Torsken 3,7 4 5 2 inntektsnivå for kvinner og middels Karlsøy 3,7 4 4 3 nivå for menn. Gratangen har høy Tranøy 3,3 4 4 2 score og Målselv, Bardu og Harstad lav score på alle tre indikatorene. Nordreisa 3,3 4 3 3 Skånland 3,0 4 4 1 Balsfjord 3,0 4 4 1 Lyngen 3,0 4 4 1 Kvæfjord 2,7 4 1 3

Bjarkøy 2,7 3 4 1 Storfjord 2,7 4 3 1 Salangen 2,3 4 1 2 Berg 2,3 3 3 1 Lenvik 2,0 2 3 1 Sørreisa 1,7 1 2 2 Tromsø 1,3 1 1 2 Harstad 1,0 1 1 1 Bardu 1,0 1 1 1 Målselv 1,0 1 1 1

Figur 9-1 Indikatorsett for sosioøkonomiske strukturtrekk

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 54

9.2 Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Inntektstallene er hentet fra siste selvangivelsesstatistikk, for skatteåret 2004. Forskjeller i lønnsinntekter har betydning for fordelingen av arbeidskraftressurser mellom bedrifter og næringer i arbeidsmarkedet, og innvirker på sysselsetting, flytting og bosetting. Personinntekter er også viktige utgangspunkt for levestandardsforskjeller10. Generelt har de sentrale regioner både høyere inntekter og formue enn distriktsregionene, og forskjellene øker over tid, mest for formuesoppbyggingen.11

Gjennomsnitlig bruttoinntekt i Troms for menn var kr 297 400 i 2004 , 85 prosent av landsgjennomsnittet og for kvinner kr 208 300, like i underkant av landsgjennomsnittet.

Høyest gjennomsnitlig bruttoinntekt for mannlige skattytere i 2004 hadde Tromsø, mens Kåfjord hadde fylkets laveste skattepliktige gjennomsnittsinntekt for menn, 64 prosent av landsgjennomsnittet. Mye av forskjellen i gjennomsnitlig inntekt mellom menn og kvinner kan forklares med ulikheter i yrkesdeltakelse, større kvinnelig deltidssysselsettingsandeler og næringstilknytningen i yrkeslivet.12 For kvinnelige skattytere var det i 2004 Tromsø som hadde høyest gjennomsnitlig bruttoinntekt, kr 233 000 som utgjorde 72 prosent av tidsvarende gjennomsnitt for menn i denne kommunen og 110 prosent av landsgjennomsnittet for kvinner Lavest bruttoinntekt i snitt for kvinnelige skattytere hadde Ibestad og Gratangen.

Gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte personer over 16 år, Gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte personer 17 år og over, Menn 2004 Kvinner 2004 Landet 351 400 Tromsø 233 200 Tromsø 325 600 Landet 212 100 Målselv 314 400 Troms 208 300 Bardu 309 600 Harstad 205 700 Harstad 304 900 Bardu 205 500 Sørreisa 298 200 Målselv 200 500 Troms 297 400 Kvæfjord 198 900 Lenvik 294 700 Salangen 198 800 Skjervøy 270 400 Sørreisa 195 700 Berg 268 200 Nordreisa 190 100 Bjarkøy 261 800 Berg 187 700 Lyngen 259 100 Lenvik 187 000 Nordreisa 257 600 Storfjord 184 700 Balsfjord 257 000 Skånland 181 900 Kvæfjord 256 000 Dyrøy 180 500 Skånland 255 400 Bjarkøy 179 800 Karlsøy 255 200 Tranøy 179 000 Tranøy 253 700 Lyngen 178 200 Torsken 252 800 Lavangen 177 500 Ibestad 248 500 Balsfjord 177 200 Storfjord 247 600 Karlsøy 176 800 Salangen 244 800 Kvænangen 175 000 Dyrøy 240 100 Torsken 174 400 Gratangen 239 400 Kåfjord 173 300 Lavangen 237 800 Skjervøy 173 000 Kvænangen 226 100 Gratangen 168 600 Kåfjord 222 700 Ibestad 168 400

0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000

Tromsø trunkert Tromsø trunkert

Figur 9-2 Gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte personer over 16 år, menn og kvinner 2004

10 Stig Karlstad: Klassiske analyser – Regional utvikling og forskjeller i personinntekt og formue, NIBR-notat 2000:118. 11 ibid 12 ibid 55

9.2.1 Andel sosialhjelpsmottakere

Det var fra 2003 til 2004 en nedgang på Sosialhjelpstilfeller pr 100 innbyggere 16-66 år, 2004 landsbasis i antall sosialhjelpsmottakere til Berg 1,6 rundt 130 000 personer. Dette svarer til 4,6 Bjarkøy 1,6 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år. Skånland 2,0 Bardu 2,3 I Troms var det i 2004 i overkant av 4 300 Målselv 2,4 sosialhjelpsmottakere, tilsvarende 4,2 prosent Harstad 2,5 av aldersgruppen 16-66 år i gjennomsnitt. Balsfjord 2,8 Høyest andel sosialhjelpsmottakere i fylket Lyngen 2,9 hadde Gratangen, etterfulgt av Skjervøy og Lenvik 2,9 Lavangen. Storfjord 2,9 Sørreisa 3,6 Torsken 3,6

Tranøy 3,9 Landet 3,9 Kvænangen 3,9 Tromsø 4,0 Troms 4,2 Ibestad 4,3 Salangen 4,4 Dyrøy 4,4 Kvæfjord 4,7 Kåfjord 4,9 Nordreisa 5,0 Karlsøy 5,0 Lavangen 6,6 Figur 9-3 Sosialhjelpstilfeller pr 100 Skjervøy 7,1 innbyggere 16-66 år 2004 Gratangen 9,0 0246810

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 56

9.3 Utviklingstrekk

Som indikatorer for sosio-økonomiske utviklingtrekk er valgt vekstratene i gjennomsnitlig bruttoinntektsnivå for menn og kvinner. Det er stor samvariasjon også mellom inntektsvekstratene for menn og kvinner i de ulike kommunene, med unntak av Salangen og Berg, som har hatt sterk vekst i gjennomsnitlig inntekt for kvinner og svak vekst for menn, I en viss grad er det noe av samme utvikling i Lavangen. Nordreisa, Storfjord, og Ibestad. Disse har hatt sterk inntektsvekst for kvinner og relativt sterk vekst for menn, mens nntektsveksten har vært sterk for menn og relativt sterk for kvinner i Sørreisa og Bjarkøy. Karlsøy har hatt svak gjennomsnittsvekst både for menn og kvinner.

Kommune Kriteria

Indeks Bruttoinntekt menn Bruttointekt kvinner Karlsøy 5,0 5 5 Torsken 4,5 4 5 Skjervøy 4,0 4 4 Harstad 3,5 3 4 Tromsø 3,5 3 4

Lenvik 3,5 3 4 Lavangen 3,0 4 2 Salangen 3,0 5 1 Målselv 3,0 3 3 Tranøy 3,0 3 3

Berg 3,0 5 1 Bardu 2,5 2 3 Dyrøy 2,5 3 2 Balsfjord 2,5 2 3 Lyngen 2,5 3 2

Gaivuotna-Kåfjord 2,5 3 2 Kvæfjord 2,0 3 1

Skånland 2,0 3 1 Gratangen 2,0 2 2 Kvænangen 2,0 3 1

Bjarkøy 1,5 1 2 Ibestad 1,5 2 1 Sørreisa 1,5 1 2 Storfjord 1,5 2 1 Nordreisa 1,5 2 1

Figur 9-4 Indikatorsett for sosio-økonomiske utviklingstrekk 57

9.3.1 Vekst i bruttoinntekt for kvinner og menn

Gjennomsnitnig årlig nominell vekst i bruttoinntekter fra 1999 til 2004 var på landsbasis 5,1 prosent for menn og 4,9 prosent for kvinner. Gjennomsnitlig vekst for bosatte i Troms var noe lavere, særlig for menn (4,3 prosent). Sterkest inntektsvekst for kvinner var det i Salangen, Nordreisa, Kvæfjord, Skånland og Berg, mens veksten var svakest i Torsken og Karlsøy. For menn var det sterkest vekst i Bjarkøy og Sørreisa og svakest i Karlsøy, Berg og Salangen.

Årlig vekst i gj.sn. bruttoinntekt for bosatte kvinner 17 år og over, Årlig vekst i gj.sn. bruttoinntekt for bosatte menn 17 år og over, 1999-2004 1999-2004

Salangen 5,7 % Bjarkøy 6,2 % Nordreisa 5,7 % Sørreisa 5,5 % Kvæfjord 5,6 % Storfjord 5,3 % Skånland 5,6 % Gratangen 5,0 % Berg 5,6 % Bardu 5,0 % Storfjord 5,5 % Nordreisa 5,0 % Ibestad 5,4 % Landet 4,9 % Kvænangen 5,4 % Ibestad 4,8 % Kåfjord 5,4 % Balsfjord 4,6 % Dyrøy 5,4 % Kvæfjord 4,5 % Lyngen 5,4 % Lenvik 4,4 % Sørreisa 5,4 % Kåfjord 4,4 % Lavangen 5,3 % Harstad 4,4 % Bjarkøy 5,2 % Troms 4,3 % Gratangen 5,2 % Målselv 4,3 % Landet 5,1 % Tranøy 4,3 % Målselv 5,0 % Tromsø 4,2 % Troms 5,0 % Dyrøy 4,0 % Tranøy 5,0 % Skånland 3,9 % Bardu 4,9 % Lyngen 3,9 % Balsfjord 4,8 % vænangen 3,7 % Skjervøy 4,8 % Skjervøy 3,7 % Harstad 4,8 % Lavangen 3,3 % Tromsø 4,8 % Torsken 3,1 % Lenvik 4,7 % Salangen 2,3 % Karlsøy 4,4 % Berg 2,3 % Torsken 4,2 % Karlsøy 2,1 % 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 %

Figur 9-5 Årlig vekst i gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte kvinner og menn 17 år og over 1999-2004

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 58

59

10 Kommunaløkonomiske indikatorer

10.1 Strukturtrekk

Kommune Kriteria

Indeks Handlefrihet Gjeldsbyrde Kvæfjord 4,5 4 5 Innenfor ressursrammen for dette Dyrøy 3,5 4 3 analysearbeidet har vi valgt to Tranøy 3,5 4 3 enkle indikatorer for Berg 3,5 2 5 kommunaløkonomisk handlefrihet Skjervøy 3,5 4 3 og kommunaløkonomisk Nordreisa 3,5 5 2 gjeldsbyrde, De to indikatorene er Kvænangen 3,5 4 3 netto resultat av driften i prosent Harstad 3,0 5 1 av driftsinntektene de siste og Gratangen 3,0 2 4 netto lånegjeld pr. innbygger.

Salangen 3,0 3 3 Sørreisa 3,0 4 2 Ut fra disse indikatorene har Bardu Karlsøy 3,0 3 3 over en periode på tre år hatt god Bjarkøy 2,5 1 4 handlefrihet og relativt gunstig Ibestad 2,5 2 3 gjeldssituasjon, mens Kåfjord og Skånland over samme periode har Lavangen 2,5 2 3 Målselv 2,5 4 1 gunstig gjeldssituasjon og relativt Torsken 2,5 4 1 god handlefrihet. Kvæfjord ligger i Lyngen 2,5 2 3 andre enden av skalaen med høye Tromsø 2,0 3 1 indeksverdier på begge indikatorene. Lenvik 2,0 3 1 Balsfjord 2,0 3 1 Storfjord 2,0 3 1 Skånland 1,5 2 1 Bardu 1,5 1 2 Kåfjord 1,5 2 1

Figur 10-1 Indikatorsett for kommunaløkonomiske strukturtrekk

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 60

10.1.1 Kommunaløkonomisk handlefrihet

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter, gjennomsnitt 2001-2004 Bjarkøy 2,4 Lavangen 2,0 Indikatoren for kommunaløkonomisk Kåfjord 1,8 handlefrihet er netto driftsresultat i Ibestad 1,5 prosent av driftsinntektene i gjennomsnitt Lyngen 1,5 for de tre regnskapsårene 2001-2004. Her Skånland 1,3 Gratangen 1,3 ligger Bjarkøy og Lavangen best an, med Berg 1,2 netto driftsresultat over to prosent av Balsfjord 1,2 driftsinntekter, mens Nordreisa og også Lenvik 1,0 Landet utenom Oslo 0,7 Harstad har hatt større negative netto Salangen 0,6 driftsresultat i gjennomsnitt for perioden Karlsøy 0,3 og følgelig liten handlefrihet. Tromsø 0,2 Troms 0,2 Storfjord 0,2 Dyrøy -0,1 Kvæfjord -0,2 Sørreisa -0,3 Målselv -0,3 Figur 10-2 Netto driftsresultat i prosent Kvænangen -0,5 Torsken -0,5 av driftsinntekter, gjennomsnitt 2001- Tranøy -0,5 2004 Skjervøy -0,8 Harstad -1,2 Nordreisa -2,0 -3 -2 -1 0 1 2 3

Netto lånegjeld pr innbygger 2004 10.1.2 Netto lånegjeld pr det utenom Oslo 59 408 Storfjord 64 057 innbygger 2004 Tromsø 68 196 Målselv 70 099 Kostra-tall 2004 Balsfjord 70 147 for xxx mangler Alle kommunene i Troms hadde høyere Torsken 70 998 lånegjeld pr innbygger enn landsgjen- vuotna-Kåfjord 72 760 (2003-tall) Lenvik 76 499

nomsnittet i 2004. Største gjeldsforpliktelser Skånland 76 536 målt pr. innbygger hadde Kvæfjord og Troms 76 792 Gratangen, Storfjord hadde minst gjeld og Harstad 78 259 Nordreisa 86 381

var den kommunen som lå nærmest Bardu 87 075 landsgjennomsnittet. Sørreisa 92 290 Tranøy 94 128 Skjervøy 97 162

Ibestad 97 689 Figur 10-3 Netto lånegjeld pr innbygger Lyngen 97 912 (2003-tall) Kvænangen 97 932

2004 Lavangen 104 092

Dyrøy 105 089

Karlsøy 105 764 (2003-tall) Salangen 106 672 Bjarkøy 112 985 Gratangen 122 871 kr. pr. innbygger Kvæfjord 134 103 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 180000 200000 61

Liste over figurer

Figur 2-1 Kart over kommunene i Troms ...... 5

Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene – kommunene rangert etter indekser...... 9 Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk – uveiet sammmensetting i indekser...... 10

Figur 5-1 Sysselsatte etter arbeidssted, Kommuner i Troms, Indeks, 2001=100 ...... 15 Figur 5-2 Sysselsatte etter arbeidssted og bosted, kommuner i Troms, 4. kvartal 2005 ...... 16 Figur 5-3 Netto utpendling Figur 5-4 Brutto innpendling...... 17 Figur 5-5 Indikatorsett for nåsituasjonen for sysselsetting og næringsliv...... 18 Figur 5-6 Sysselsetting fordelt på næringssektor 2005 ...... 19 Figur 5-7 Sysselsettingutvikling i offentlig tjenesteyting, ...... kommuner i Troms og landet 1995-2005, indeks, 2001 =100 ...... 20 Figur 5-8 Andel av sysselsatte i fiskeri- fiskeindustri og landbruk, 2005...... 21 Figur 5-9 Andel av sysselsatte i offentlig tjenesteyting 2005 ...... 21 Figur 5-10 Kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende 2005 ...... 22 Figur 5-11 Indikatorsett for utviklingstrekk i sysselsetting og næringsliv...... 23 Figur 5-12 Endring i samlet sysselsetting fra 1995 til 2005 ...... 24 Figur 5-13 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2005 ...... 24 Figur 5-14 Endring i sysselsetting i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor utenom primærnæringene og fiskeindustri...... 25 Figur 5-15 Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner ...... 26 Figur 5-16 Endring i antall selvstendig næringsdrivende menn...... 26

Figur 6-1 Indikatorsett for strukturelle trekk på arbeidsmarkedet...... 28 Figur 6-2 Yrkesdeltakelse 16-74 år etter heltid/deltid...... 29 Figur 6-3 Yrkesfrekvenser for kvinner og menn i alderen 20-64 år...... 29 Figur 6-4 Arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken 1990-2005, ...... kommuner i Troms og landet ...... 30 Figur 6-5 Arbeidsledige kvinner og menn i prosent av arbeidsstyrken, gjennomsnitt 2002-05...... 30 Figur 6-6 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006 ...... 31 Figur 6-7 Andel personer i arbeidsstyrken 55 år og over 1990-2005, kommuner i Troms og landet31 Figur 6-8 Andel personer i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 år og eldre, 2005...... 32 Figur 6-9 Antall uførepensjonister pr. 1000 innbyggere i alderen 16-66 år, 2004...... 32 Figur 6-10 Andel barn i barnehage i prosent av alle barn i alderen 1-5 år...... 33 Figur 6-11 Indikatorsett for utviklingstrekk på arbeidsmarkedet...... 34 Figur 6-12 Gjennomsnitlig årlig endring i andel personer i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 år og over, 1995-2006...... 34 Figur 6-13 Endring 1996-2005 i yrkesaktivitet for kvinner og menn i aldersgruppen 20-66 år, .....35 Figur 6-14 Endring i andel uførepensjonister pr.1000 innbyggere i alderen 16-66 år fra 2000 til 2004, prosentpoeng pr år...... 36

Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 62

Figur 7-1 Indikatorsett for nåsituasjonen for utdanningsnivået hos arbeidstakerne...... 38 Figur 7-2 Andel arbeidstakere med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå ...... 38 Figur 7-3 Andelen kvinnelige og mannlige arbeidstakere med høyere utdanning i kommuner i Troms 2004...... 39 Figur 7-4 Indikatorsett for utviklingstrekk for utdanningsnivået hos arbeidstakerne ...... 40 Figur 7-5 Endring i andelen arbeidstakere med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå 2000-2004 ...... 41 Figur 7-6 Endring i andelen kvinnelige og mannlige arbeidstakere med høyere utdanningsnivå...41

Figur 8-1 Indikatorsett for befolkningsstrukturen...... 44 Figur 8-2 Andel unge 0-15 år og eldre 67+ år pr innb. 20-66 år, 1.1.2006 ...... 45 Figur 8-3 Andel unge 0-15 år pr innb. 20-66 år og eldre 67+ år pr innb. 20-66 år...... 45 Figur 8-4 Kvinner pr 100 menn i alderen 20-39 år, 1.1.2006...... 46 Figur 8-5 Netto flytting pr 1000 innbyggere 20-39 år, gjennomsnitt for perioden 2001-2005 ...... 46 Figur 8-6 Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere, gjennomsnitt 2001-05...... 47 Figur 8-7 Inn- og utflytting pr 1000 innbyggere i alderen 20-39 år, gjennomsnitt 2001-2005 ...... 47 Figur 8-8 Indikatorsett for utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur...... 48 Figur 8-9 Gjennomsnitlig årlig vekst/reduksjon i folketallet 1996-2006, prosent ...... 49 Figur 8-10 Gjennomsnitlig årlig vekst/reduksjon i folketallet 2001-2006, prosent ...... 49 Figur 8-11 Gjennomsnitlig årlig endringsrate 1996-2006 for barn og unge 0-15 år og eldre 67+ år pr. innbygger i yrkesaktiv alder 20-66 år ...... 50 Figur 8-12 Kvinner pr. 100 menn i alderen 20-39 år, gjennomsnitlig årlig endring i prosentpoeng fra 1996 til 2006...... 50 Figur 8-13 Endring i fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere fra perioden 1996-2000 til perioden 2001-2006, prosentpoeng...... 51

Figur 9-1 Indikatorsett for sosioøkonomiske strukturtrekk...... 53 Figur 9-2 Gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte personer over 16 år, menn og kvinner 2004...54 Figur 9-3 Sosialhjelpstilfeller pr 100 innbyggere 16-66 år 2004 ...... 55 Figur 9-4 Indikatorsett for sosio-økonomiske utviklingstrekk...... 56 Figur 9-5 Årlig vekst i gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte kvinner og menn 17 år og over 1999-2004 ...... 57

Figur 10-1 Indikatorsett for kommunaløkonomiske strukturtrekk...... 59 Figur 10-2 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter, gjennomsnitt 2001-2004...... 60 Figur 10-3 Netto lånegjeld pr innbygger 2004...... 60

Liste over tabeller

Tabell 2-1 Kommunene i Troms sortert etter folketall ...... 5 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen...... 7 Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen ...... 7 Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken ...... 7 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling ...... 8 Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk ...... 8 Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold ...... 8