Ekstrakt Siste Sjanse – notat 2005-4

Siste Sjanse har foretatt en kartlegging og verdivurdering Tittel av naturtyper i Re. Arbeidet har dels bestått i en gjennomgang Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk av eksisterende litteratur om mangfold i Re kommune natur i kommunen, men i hovedsak har kartleggingen Forfatter blitt foretatt som feltarbeid. Kim Abel Notatet er utarbeidet for å gi en kort oversikt over hvordan arbeidet har blitt gjennomført Dato og for å gi en beskrivelse av hva som er funnet. 19. januar 2005

Antall sider 15 + vedlegg Nøkkelord

Biologisk mangfold Naturtyper Økonomisk støtte Nøkkelbiotoper Rødlistearter Naturtypekartleggingen i Re kommune er finansiert av Re Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdeling og Re Vestfold kommune.

Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected] Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon 37 06 04 18/95 97 96 12. E-post: [email protected]

Nettadresse: www.sistesjanse.no

Forord Siste Sjanse har i løpet av perioden april – desember 2004 kartlagt og verdisatt viktige naturtyper i Re kommune. Arbeidet har bestått av feltarbeid og databehandling, samt rapportering. Siste Sjanse takker for godt samarbeid med miljøvernleder Berit Svensson og skogbrukssjef Jon Økter. Videre takker forfatteren av denne rapporten Per Marstad, Sigve Reiso, Kjell Magne Olsen, Tom Hellik Hofton og Øystein Røsok, for viktige bidrag i arbeidet med å samle inn data til naturtypekartleggingen i Re. Det er ikke prioritert å bruke mye penger på å lage en utfyllende rapport. Presentasjonen i dette notatet er derfor et kort sammendrag over metodebeskrivelse, tidsbruk og hva som er funnet.

Oslo, 19. januar 2005

Kim Abel

Sammendrag Siste Sjanse har gjennomført kartlegging og verdisetting av naturtyper i Re kommune etter DN-håndbok 13. Kartleggingen er basert på eget feltarbeid, gjennomgang av litteratur, herunder også herbariemateriale, samt kontakt med ressurspersoner.

218 lokaliteter med viktige naturtyper er med i utvalget som presenteres. Områdene er etter DN-håndbok 13 fordelt på 5 hovednaturtyper og 19 ulike naturtyper. Det er flest lokaliteter med viktige naturtyper innen hovednaturtypen skog (63 %). Blant de registrerte lokalitetene i skog er rik edellauvskog den hyppigste naturtypen. For øvrig er 9 andre naturtyper i skog registrert under kartleggingen i Re kommune. Hovednaturtypen kulturlandskap er også hyppig representert og 19 % av totalt antall registrerte lokaliteter tilhører kulturlandskapet. Innen kulturlandskapet er store gamle trær den hyppigst registrerte naturtypen. De resterende lokalitetene fordeler seg på hovednaturtypene fersvann/våtmark (15 %), myr (2 %) og havstrand/kyst (1 %).

Av de 218 lokalitetene er 45 (21 %) vurdert som svært viktige (verdi A), 81 (37%) som viktige (verdi B) og 92 (42 %) som lokalt viktige (verdi C).

Innen lokaliteter med viktige naturtyper er det registrert 150 funn av rødlistearter. Dette er til sammen 85 forskjellige rødlistearter innenfor artsgruppene sopp, moser, lav, karplanter, insekter, amfibier og fugler.

Grunnet begrensede ressurser, har det på langt nær vært mulig å gjennomføre en nøyaktig registrering av alle arealene i Re kommune. Videre registreringsarbeid er derfor sterkt ønskelig. En kan med stor sikkerhet anta at det finnes mange uoppdagede lokaliteter med viktige naturtyper i kommunen

Alle registreringsdata er lagt inn i databasen Natur2000 og er overført til kommunen i form av egenskapstabeller i Exelformat. Det er utarbeidet faktaark med beskrivelse av naturtypen, artsforekomster o.s.v. for alle lokaliteter og digitalt kart over alle områdene.

Innholdsfortegnelse FORORD ...... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ...... 4 1. BAKGRUNN ...... 5

2. GJENNOMFØRING ...... 5 2.1. PRIORITERING AV ARBEIDSOPPGAVER ...... 5 2.2. TIDSBRUK...... 5 3. METODE...... 6 3.1. KRITERIER FOR VERDISETTING ...... 6 4. RESULTATER...... 8 4.1. OVERSIKT OVER KARTLAGTE NATURTYPER...... 8 5. ARTER...... 10 5.1. RØDLISTEDE SOPP ...... 10 5.2. RØDLISTEDE LAV ...... 11 5.3. RØDLISTEDE MOSER ...... 11 5.4. RØDLISTEDE KARPLANTER ...... 11 5.5. RØDLISTEDE AMFIBIER...... 11 5.6. RØDLISTEDE INSEKTER...... 12 5.7. RØDLISTEDE FUGLER...... 13 6. LITTERATUR ...... 14 VEDLEGG 1. LITTERATURLISTE FRA NATUR2000...... 16 VEDLEGG 2. OBSERVATØRLISTE FRA NATUR2000...... 17 VEDLEGG 3. RØDLISTEKATEGORIER ...... 18 VEDLEGG 4. KORT LISTE OVER REGISTRERTE NATURTYPER...... 19

-Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

1. Bakgrunn Det er en politisk målsetting at alle landets kommuner i løpet av år 2003 skal ha gjennomført kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk viktige områder på sine arealer (St. meld. nr. 58 (1996/97) 1996-97). Direktoratet for naturforvaltning startet i 1999 opp prosjektet: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Direktoratet har i denne anledning utarbeidet en håndbok som angir hvordan kommunen skal finne fram til et utvalg viktige naturtyper, samt/og hvordan de skal verdisettes og innpasses i kommunens arealplaner (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). Naturtypekartleggingen fokuserer direkte på de viktigste områdene for biologisk mangfold.

2. Gjennomføring

2.1. Prioritering av arbeidsoppgaver Kommunens naturtypekartlegging er i utgangspunktet tenkt som en sammenstilling av eksisterende informasjon, kfr. Direktoratet for Naturforvaltning (1999a). Imidlertid er det et generelt trekk i de fleste kommuner at eksisterende informasjon om biologisk mangfold ofte er gammel, lite presis og at det meste av arealet er ”hvite flekker” på kartet. Re kommune ønsket derfor at feltkartlegging skulle være høyt prioritert ved naturtypekartleggingen. Videre ønsket de at eksisterende informasjon fra Miljøregsitrering i Skog (MiS) som er gjennomført i Ramnes og Våle i henholdsvis 2000 og 2002 skulle konverteres/tilpasses til naturtypekartet.

Konsulenten har forsøkt å spre feltarbeidet på alle antatt forekommende naturtyper i kommunen og har også forsøkt å få en viss geografisk spredning på registreringene. Geografisk fordeling er tilstrebet for å dekke inn flest mulig naturtyper på flest mulig ulike geologiske regioner av kommunen.

Status for registreringer i Re kommune er gitt senere i denne rapporten.

2.2. Tidsbruk Forarbeid (ca 5 dagsverk) ble gjennomført vinteren/våren 2004 og inkluderer oppstartsmøte, kartarbeid, gjennomgang av noe litteratur og forberedelse av feltsesong. Feltregistreringer har vært gjennomført i perioden juni til oktober 2004 av Kim Abel, Kjell Magne Olsen, Sigve Reiso og Tom Hellik Hofton fra Stiftelsen Siste Sjanse. I tillegg har Per Marstad fra Tønsberg bidratt med verdifull informasjon og hjelp i felt. Totalt har det blitt brukt ca 20 dagsverk på feltarbeid.

Data fra alle områder er lagt inn i databasen Natur2000 (Naturkart DA 2000) som Siste Sjanse selv besitter, men kommunen har mottatt all informasjon i form av egenskapstabeller i Exel- format. Til sammen har det blitt brukt ca 23 dagsverk på databasearbeid, konvertering av MiS og rapportering.

Metodebeskrivelsen for naturtypekartleggingen (kapitel 4 i denne rapporten) er meget summarisk og for en utdyping vises det til innledende kapitler i DN håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). For en utdyping av MiS metoden og Siste Sjanse metoden som verktøy for kartlegging av biologisk mangfold i skog, vises det til Baumann m.fl. (2001) og Løvdal m.fl. (2002).

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 5- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

3. Metode For en gjennomgang av anbefalt metodikk for prosjektet, vises det til kapitlene 1-4 og 6 i DN- håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). I det resterende av metodekapittelet gis det bare en summarisk gjennomgang av noen viktige punkter.

For en gjennomgang av MiS metoden , vises det til Baumann m.fl. (2001). For en systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse for Siste Sjanse-metoden, vises det til Løvdal m.fl. (2002). I boka ”Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog” (Haugset m. fl. 1996) finnes dessuten praktisk informasjon til bruk ved registrering av nøkkelbiotoper/naturtyper i skog.

3.1. Kriterier for verdisetting Alle lokaliteter som er prioritert i dette prosjektet er viktige for biologisk mangfold, enten det er lokalt (i Re), regionalt (i regionen/fylket) eller i nasjonal målestokk. Til sammen utgjør de en viktig del av nettverket av lokaliteter/områder som skal være bærebjelken for bevaring av biologisk mangfold i Re kommune. Verdien til lokaliteter fra ulike hovednaturtyper er ikke satt opp mot hverandre og lokaliteter som tilhører ulike hovednaturtyper kan derfor heller ikke rangeres på bakgrunn av verdi.

Rangeringen/verdisettingen av lokaliteter med viktige naturtyper bør basere seg på flere kriterier. I lista under er de viktigste kriteriene som er brukt i Re kommune gjengitt (lista bygger på DN-håndbok 13, kap 6.2. og egne momenter): ¾ Størrelse og velutviklethet ¾ Arrondering ¾ Grad av tekniske inngrep ¾ Forekomst av rødlistearter ¾ Kontinuitetspreg ¾ Artsrike utforminger ¾ Utforminger med viktig biologisk funksjon ¾ Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) ¾ Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt).

Kriteriene størrelse, grad av tekniske inngrep, forekomst av rødlistearter, artsrike utforminger og utforminger i sterk tilbakegang er objektive og lette å vurdere. Kriteriene velutviklethet og arrondering forutsetter større grad av skjønn og lokalkjennskap til kommunen. Kriteriene kontinuitetspreg og sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) er en blanding av objektive og skjønnsbaserte.

Skjematisk er det fire komponenter (”delverdier”) som skal avgjøre den endelige verdien til en lokalitet; Naturtypeverdi, status til eventuelle funn av rødlistearter, høyeste viltvekt og data fra ferskvann (se figur 1). Alle temaene skal verdisettes til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktige) og den endelig naturtypeverdien er en syntese av verdiene for alle delene. ”Reglene” for verdisetting forutsetter at høyeste verdi i ett deltema skal overstyre andre deltemaer, dersom disse har lavere verdi. Eksempel: Dersom et av temaene får verdi A, skal naturtypen vurderes som en svært viktig lokalitet, selv om andre temaer kun når opp i B eller C verdi. Kommer man ut med B eller C verdi for alle temaene som er representert på lokaliteten, vil naturtypen være en B eller C lokalitet. DN-håndbok 13 legger opp til et rigid

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 6- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune- system for verdisetting der artsfunn i rødlistekategori direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) automatisk gir lokaliteten verdi A. I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, bruker Siste Sjanse et kvalifisert faglig skjønn for å verdisette.

Kriteriene for å gi verdiene svært viktig og viktig for ulike naturtyper, er gitt i DN-håndbok 13 sammen med en faktabeskrivelse og kriterier for utvelgelse og verdisetting. Lokalt viktige områder (C-områder), er ikke beskrevet i håndboka. Et brev fra DN til fylkesmennene beskriver hvordan disse områdene skal tas inn i prosjektet (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b).

Figur 1: Verdisetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13:

Verdi for Naturtypekartleggingen skal biologisk mangfold i prinsippet gi oversikt over viktige naturtyper (1) og rødliste-arter (2). 1. Naturtyper A1, B1, C1 Eksisterende, nye og Svært framtidige Vilt-data (3) som A viktig overlapper med naturtyper, 2. Rødliste- bør i tillegg innvirke på A2, B2, C2 arter verdien til naturtypen. Ferskvann, tema (4), er Viktig B delvis kartlagt i kommunen. Dataene fra disse fire 3. Vilt A3, B3, C3 temaene bør syes sammen slik at det blir mulig å Lokalt verdisette på basisi av all C viktig tilgjengelig kunnskap om 4. Ferskvann A4, B4, C4 biologiske verdier på hver lokalitet.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 7- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

4. Resultater

4.1. Oversikt over kartlagte naturtyper Det er registrert 218 lokaliteter med viktige naturtyper i Re kommune. 45 lokaliteter er verdisatt som svært viktige (verdi A), 81 som viktige (verdi B) og 92 som lokalt viktige (verdi C), se figur 2. 19 av de 56 naturtypene definert i DN-håndbok 13 ble funnet i kommunen. Tabell 1 oppsummerer de registrerte naturtypene og deres antall. Naturtyper som for eksempel sørvendte berg og rasmarker, kantkratt, fuktenger og mudderbanker forekommer dessuten innen de registrerte områdene, men bare som del av lokaliteter der andre naturtyper dominerer. I databasen er det bare mulig å tilegne én naturtype per lokalitet og mindre utforminger av naturtypene blir dermed ikke synlig i naturtypestatistikken. Totalt finnes det altså flere enn 19 naturtyper etter DN-håndbok i Re kommune. I tillegg kommer ”Andre viktige forekomster”, til sammen 2 lokaliteter i hovednaturtypen ferskvann/våtmark og skog. Dette er lokaliteter som ikke tilhører noen av de 56 naturtypene definert av DN-håndbok 13, men som allikevel ansees som biologisk interessant.

Figur 2: Andel lokaliteter i hver av de tre verdiklassene Verdifordeling

45 21 % 92 A 42 % B C 81 37 %

Det er et potensiale for å finne flere lokaliteter som kvalifiserer som viktige naturtyper i kommunen, også blant andre enn de 19 naturtypene som allerede er registrert.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 8- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Tabell 1: De ulike naturtypene som er registrert og deres antall. Hovednaturtype Naturtyper Antall Ferskvann/ våtmark Dammer 20 Rike kulturlandskapssjøer 1 Viktige bekkedrag 10 Andre viktige forekomster 1 Kulturlandskap Store gamle trær 36 Hagemark 3 Naturbeitemark 3 Myr Intakt lavlandsmyr 1 Intakt høgmyr 3 Skog Bekkekløfter 5 Gammel edellauvskog 6 Gammel lauvskog 1 Kalkskog 1 Rik edellauvskog 59 Rikere sumpskog 14 Gråor-heggeskog 11 Urskog/gammelskog 35 Andre viktige forekomster 1 Havstrand/ kyst Andre viktige forekomster 1 Strandeng og strandsump 1 Antall naturtyper (inkludert to “Andre viktige forekomster”): 30 218

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 9- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

5. Arter Dette kapitelet omhandler først og fremst rødlistearter og andre spesielt interessante arter av sopp, lav, moser, karplanter, amfibier og insekter. På 58 av lokalitetene med viktige naturtyper (27 %) ble det påvist rødlistede arter. Totalt 150 funn av rødlistearter fordelt på 85 forskjellige arter. Kildene er hovedsakelig fordelt mellom arter funnet gjennom eget feltarbeid i naturtypekartleggingen i 2004, MiS i Ramnes som Prevista gjennomførte i 2000, MiS i Våle som Siste Sjanse gjennomførte i 2002, konsekvensutredningen av ny E18 Moskvil-Gulli og eldre herbariebelegg fra museene.

5.1. Rødlistede sopp Per vinteren 2005, har vi oversikt over 32 rødlistede sopparter påtruffet i Re kommune innenfor de registrerte naturtypener (tabell 2).

Tabell 2: Rødlistede sopparter registrert i Re kommune per vinteren 2005. Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 3. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste- Antall kategori lokaliteter Registreringer innen viktige naturtyper Småkjuke Antrodiella onychoides V 1 Svartnende kantarell Cantharellus melanoxeros V 1 Ospekjuke Ceriporiopsis aneirina DC 1 Begerfingersopp Clavicorona pyxidata DC 1 Kjempeslørsopp Cortinarius praestans E 1 Duftskinn Cystostereum murraii DC 1 Grå mosehatt Gerronema strombodes R 1 Kastanjerørsopp Gyroporus castaneus DC 1 Lindebeger Holwaya mucida DC 2 Blek fnugghette Hydropus subalpinus R 2 Bøkekreftkjuke Inonotus nodulosus V 3 Okerporekjuke Junghuhnia luteoalba DC 1 Narrepiggsopp Kavinia himantia DC 4 Lakkriske Lactarius cremor R 1 Rynkesagsopp Lentinellus vulpinus R 1 Grønn parasollsopp Lepiota grangei V 1 Piggsvinrøyksopp Lycoperdon echinatum R 1 Safranhette Mycena crocata V 2 Eikegreinkjuke Pachykytospora tuberculosa DC 1 Eggegul kjuke Perenniporia tenuis E 1 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC 7 Rustkjuke Phellinus ferruginosus DC 2 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC 6 Ospekragesopp Pholiota albocrenulata R 1 Hvit væpnerhatt Rhodocybe fallax R 1 Sibirkjuke Skeletocutis odora V 1 Grå trompetsopp Pseudocraterellus undulatus DC 1 Skjeggfrynsesopp Thelephora penicillata R 1 Kullskorpe Ustulina deusta DC 6 Ruteskorpe Xylobolus frustulatus DC 3 Stor løksopp Marasmius alliaceus DC 10 Phlebia martiana V 1

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 10- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

5.2. Rødlistede lav Det er kun funnet en rødlistet lavart i Re kommune innenfor de registrerte naturtypene, og det er skorpelaven vifteglye (Collema multipartitum) som er funnet på Langøya. Den står oppført som R (sjelden) på den norske rødlista.

5.3. Rødlistede moser Totalt fire ulike arter av moser som er oppført på den norske rødlista er registrert i Re (tabell 3).

De fire rødlistede moseartene som finnes i kommunen per 2002 er oppført med rødlistestatus DM (bør overvåkes). ”Bør overvåkes” betyr at det er manglende data vedrørende artenes forekomst og utvikling. Status for artene i denne kategorien er altså ikke helt klarlagt.

Tabell 3: Rødlistede mosearter påvist i Re kommune per vinteren 2005 Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 3. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste- Antall kategori lokaliteter Registreringer innen viktige naturtyper Grønnsko Buxbaumia viridis DM 6 Sveipfellmose Neckera pennata DM 6 Ròteflak Calypogeia suecica DM 1 Ròteflik Lophozia adscendens DM 2

5.4. Rødlistede karplanter Per 2002 ligger 5 rødlistede karplanter inne i naturtypebasen for Re (tabell 4).

Tabell 4: Liste over rødlistede karplanter som er funnet i Re kommune per vinteren 2005. Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 3. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste- Antall kategori lokaliteter Registreringer innen viktige naturtyper Vasskryp Lythrum portula V 1 Nikkebrønsle Bidens cernua DC 1 Strandrødtopp Odontites litoralis DC 1 Flueblom Ophrys insectifera DC 1 Tusengylden Centaurium littorale DC 1

5.5. Rødlistede amfibier

Amfibier Av Norges 4 rødlistede amfibiearter, er kun en registrert i Re; liten salamander. Den er oppført som sårbar (V) i den norske rødlista.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 11- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Naturtypekartleggingen i Re kommune har fanget opp 12 lokaliteter med liten salamander.

Oversikten over levesteder for salamandere i Re er meget ufullstendig. En mer helhetlig undersøkelse av amfibiefaunaen i kommunen bør gjennomføres. Videre er det en utfordring å forvalte salamanderenes levesteder, slik at de bevarer sine kvaliteter. Det typiske levestedet for salamandere amfibier i den ”våte delen av livssyklusen” er små og større ferskvanns- ansamlinger. Temporære vannansamlinger og stillestående bekker kan også være egnet som leveområde. Levesteder for salamandere er en naturtype som har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Den største trusselen er gjenfylling, drenering, gjengroing og forurensning/forsøpling. Utsetting av fisk og ender/gjess også et problem, og det finnes mange eksempler på hvordan tamender har tømt gårdsdammer for salamandere på kort tid. Alle amfibier er dessuten negativt påvirket av sur nedbør. Videre er det ikke nok å bevare selve vannspeilet intakt. Salamanderne oppholder seg mesteparten av tida på land; i omgivelsene rundt yngledammene. Forvaltning av salamanderdammer fordrer derfor bevaring av grøntarealer (skog, skrotemark, etc) rundt dammene.

De to salamanderartene våre har mistet mange av sine leveområder og artene er derfor plassert i høye rødlistekategorier: Direkte truet (E) for stor salamander og sårbar (V) for liten salamander.

5.6. Rødlistede insekter

Per 2002 ligger 39 rødlistede insekter inne i naturtypebasen for Re (tabell 5).

Tabell 5: Liste over rødlistede insekter som er funnet i Re kommune per vinteren 2005. Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 3. Norsk navn Vitenskapelig navn Gruppe Rødliste- Antall kategori lokaliteter Registreringer innen viktige naturtyper Aphthona pallida Biller DC 1 Diplocoelus fagi Biller DC 1 Georissus crenulatus Biller DC 1 Gnorimus nobilis Biller DC 1 Lathrobium pallidum Biller DC 1 Lissodema cursor Biller DC 1 Meligethes bidens Biller DC 1 Quedius cruentus Biller DC 1 Xylophilus corticalis Biller DC 1 Agonopterix astrantiae Sommerfugl R 1 Praktengfly Apamea scolopacina Sommerfugl R 1 Cochylidia richteriana Sommerfugl V 1 Coleophora colutella Sommerfugl V 1 Coleophora prunifoliae Sommerfugl V 1 Cryptoblabes bistriga Sommerfugl R 1 Gullrishettefly Cucullia gnaphalii Sommerfugl R 1 Markmalurtflatmøll Depressaria artemisiae Sommerfugl R 1 Elachista bisulcella Sommerfugl R 1 Bøkeflikmåler Ennomos quercinaria Sommerfugl R 1 Kystmauremåler Epirrhoe galiata Sommerfugl R 1

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 12- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Eucosma pupillana Sommerfugl DC 1 Euzophera cinerosella Sommerfugl DC 1 Kystnellikfly Hadena albimacula Sommerfugl DC 1 Krattbladmåler Hemithea aestivaria Sommerfugl DC 1 Flikengmåler Idaea emarginata Sommerfugl R 1 Purpurengmåler Idaea muricata Sommerfugl R 1 Metzneria lappella Sommerfugl R 1 Alantfjærmøll Oidaematophorus Sommerfugl V 1 lithodactyla Kjølfly Opigena polygona Sommerfugl R 1 Pammene suspectana Sommerfugl DM 1 Pelochrista caecimaculana Sommerfugl V 1 Rødtopplundmåler Perizoma bifaciata Sommerfugl DC 1 Geitvedmåler Philereme vetulata Sommerfugl R 1 Springfrøvikler Pristerognatha penthinana Sommerfugl R 1 Hydrometra gracilenta Teger DM 1 Lype reducta Vårfluer DC 1 Blåbåndvannymfe Calopteryx splendens Øyenstikker E 2 Blodrød høstlibelle Sympetrum sanguineum Øyenstikker V 2 Sørlig høstlibelle Sympetrum vulgatum Øyenstikker R 2

5.7. Rødlistede fugler

Per 2002 ligger tre rødlistede fugler inne i naturtypebasen for Re (tabell 6).

Tabell 6: Liste over rødlistede fugler som er funnet i Re kommune per vinteren 2005. Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 3. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste- Antall kategori lokaliteter Registreringer innen viktige naturtyper Vandrefalk Falco peregrinus V 1 Hønsehauk Accipiter gentilis V 1 Dvergspett Dendrocopos minor DC 3

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 13- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

6. Litteratur Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H.H., Sætersdal, M., Nilsen, J.-E., Løken, B. og Ekanger, I. (Red.), 2001. Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog, Totalt 4 hefter. Skogforsk, NIJOS, Landbruksdepartementet. Bendiksen, E., Høiland, K., Brandrud, T.E. og Jordal, J.B., 1997. Truede og sårbare sopparter i Norge - en kommentert rødliste. Fungiflora. Bergstrøm, B., 1981. Nordagutu, kvartærgeologisk kart 1713 IV - M 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Bergstrøm, B., 1984. Nordagutu. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart 1713 IV - M 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Bergstrøm, B., 1985. Kilebygd. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart 1713 III - M 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Bergstrøm, B., 1995. Porsgrunn. Kvartærgeologisk kart 1713 II, M 1:50 000. Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Bergstrøm, B. og Løwe, A., 1988. Porsgrunn 1713 II - Kvartærgeologisk kart 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Bergstrøm, B. og Riieber, K., 1984. Kilebygd, kvartærgeologisk kart 1713 III - M 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Bjørndalen, J.E., 1974. Verneverdige naturområder på kambro-silur i Grenland. Norsk geografisk Tidsskrift, 28: 253-263. Bjørndalen, J.E., 1988. Nedbygging av naturareal i et pressområde gjennom 15 år, belyst ved hjelp av vegetasjonskart over Grenland. Rapp. Bot. Ser. 1987 - 1, Univ. Trondheim Vitensk. Mus. Rapp. 55 - 62 s. Bjørndalen, J.E., Rønning, K.J. og Tvermyr, S., 1973. Naturverninventering på Grenlands kambo-silur sone. Rapport til Fylkesmannen i Telemark, Utbyggingsavdelingen. Stensiltrykk. Brandrud, T.E., 1997. Biologisk mangfold, verneverdi og forekomster av sjeldne/truete sopparter og orkideer i Gullerudtjern-Grunntjern-området, Åsa, Ringerike. NIVA- rapport LNR 3697-97, NIVA. 20 s. Brandrud, T.E., 1998. Soppfloraen, biologisk mangfold og truete arter i kalkfuruskogsreservater i Hole og Ringerike kommuner. NIVA-Rapport LNR 3857- 98, NIVA. 31 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere?, s. 3. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999c. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN- rapport 1999-3. 161 s. Dons, J.A. og Jorde, K., 1978. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart RE. Norges geologiske undersøkelse. Eriksen, J.E., 1997. Botaniske registreringer på kulturmark på austsida av Gjerpensdalen, Re kommune. Forslag til skjøtsel. Universitetet i Oslo. Botanisk museum. 76 s. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Frisvoll, A.A. og Blom, H.H., 1997. Trua moser i Noreg med Svalbard. Førebelse faktaark. Botanisk Notat 1997-3, Norges teknisk - naturvitenskaplige universitet. 1-169 s. Fylkesmannen i Telemark, 1979. Utkast til verneplan for våtmarksområde i Telemark Fylke. Rapport. 70 s.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 14- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Fylkesmannen i Telemark, 1999. Statusrapport for trua arter i Telemark. Fagrapport 08/1999, Fylkesmannen i Telemark og Telemark Fylkeskommune. 219 s. Gjerde, I. og Baumann, C. (Red.), 2002. Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Hovedrapport. Skogforsk. Norsk institutt for skogforskning, Ås, 224 s. Gärdenfors, U. (Red.), 2000. Rödlistade arter i Sverige 2000. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. Haugset, T., Alfredsen, G. og Lie, M.H., 1996. Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Oslo. Heggland, A., 2000. Edelløvskogsreservater i Telemark. Dokumentasjon av naturverdier og innspill til skjøtsel. Siste Sjanse-rapport 2000 - 3. Heggland, A., 2001. Kalkfuruskogsreservater i Telemark. Dokumentasjon og innspill til skjøtsel. Siste Sjanse-rapport 2001-3. 68 s. Heggland, A. og Gaarder, G., 2001. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Drangedal kommune. Siste Sjanse-rapport 2001-8, Siste Sjanse. 33 s. Høiland, K., 2002. Planter i utmarkas kulturlandskap. Biolog, 20(3/4): 27 - 28. Høiland, K. og Wergeland Krog, O.M., 1999. Hemmelighetskremmeri eller ansvarliggjøring? Blyttia, 57(1): 10-13. Lavherbariet, 2002. Lavherbariets internettsider: Http://www.toyen.uio.no/botanisk/lavherb.htm Lia, H., 1998. Biologisk mangfold i Re kommune. Nøkkelbiotoper og nøkkellandskap. Cand agric. thesis, Ås-NLH. Løvdal, I., Heggland, A., Gaarder, G., Røsok, Ø., Hjermann, D. og Blindheim, T., 2002. Siste Sjanse metoden. En systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse. Siste Sjanse-rapport 2002 - 11. 151 s. Moen, A., 1998. Najonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturkart DA, 2000. Natur2000. Database for FilemakerPro. Programmert av Ola Wergeland Krog og Håkon Borch. Nilson, G. og Andrén, C., 1992. Slettsnok. I: B. Jonsson og A. Semb-Johansson (Red.), Norges Dyr. Fiskene 1. J. W. Cappelens Forlag AS, s. 34-36. Nordiska Ministerrådet, 1977. Naturgeografisk regionindelning av Norden, Stockholm, 137 s. Olsen, S.R., 1995. Climatic factors in eleven Norwegian forest edges. I: P. Hyttinen, A. Kähkönen og P. Pelli (Red.), Multiple use and environmental values in forest planning. EFI proc. Soppherbariet, 2002. Soppherbariets internettsider: ww.toyen.uio.no/botanisk/bot- mus/sopp/soppdb.htm. Februar 2002 St. meld. nr. 58 (1996/97), 1996-97. Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - dugnad for framtida. Miljøverndepartementet. Statens Kartverk, 2001. Arealstatistikk for Norge. Kommunevis informasjon: Karsten Lien i elektronisk brev. Fylkesvis informasjon på: http://www.statkart.no/ Tangen, J.E. og Halvorsen, R. (Red.), 1992. Grenlandsboka. Turguide. Natur, friluftsliv, lokalhistorie. Natur-Informasjon, Porsgrunn 1991 (1. opplag), 379 s. Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., 2001. Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, 2001-4, s. 15-44.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 15- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Vedlegg 1. Litteraturliste fra Natur2000 Lileng 2001 Lileng, A.S.W. 2001. Brev til Fylkesmannen i Vestfold fra Norconsult AS. Saksnummer 2001/6642-1. Dato 5.des 2001. Arkiv 432.41. Korsmo og Svalastog 1995 Korsmo, H. og Svalastog, D. 1995. Inventering av verneverdig barskog i Vestfold. Oppdragsmelding 369, NINA Norsk Institutt for Naturforskning. Bendiksen 2000 Bendiksen, E. 2000. Konsekvensutredning - ny E18 Moskvil-Gulli, Vestfold. Tema: Konsekvenser for sopp- og lavflora. Norsk Institutt for naturforskning. Bratli 1996 Bratli, H. 1996. Vestfold. Lavregistreringer i forbindelse med Oslofjordverneplanen. Christensen 1991 Christensen, G. 1991. Sjøørret, registrering av kystnære vassdrag i Vestfold 1991. Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen. Coulianos 1998 Coulianos C.-C. 1998. Annotated catalogue of the Hemiptera- Heteroptera of Norway. - Fauna norvegica Serie B 45 (1-2): 11-40. Dolmen m.fl. 1993 Dolmen D., Olsvik H. og Tallaksrud P. 1993. Statusrapport om øyenstikkere i Kopstadelva med omgivelser 1993. Konsekvensutredning mht. inngrep og råd om skjøtselstiltak for truete og sjeldne arter. - Univ. i Trondheim, Vitenskapsmuseet. Notat fra Zool. Av Hagelund 1976 Hagelund, K. 1976. Utkast til verneplan for myrer i Vestfold fylke. Fylkesmannen i Vestfold 1976. Hagelund og Norderhaug Hagelund, K. og Norderhaug, M. 1975. Utkast til verneplan for 1975 våtmarksområder i Vestfold kommune. Fylkesmannen i Vestfold 1975. Hansen 1998 Hansen, L.O. 1998. Konsekvensutredning - ny E18 Moskvil-Gulli, Vestfold. Insekter: Konsekvenser for insektsfaunaen. Korsmo 1974 Korsmo, H. 1974. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogreservater i Norge : rapport utarbeidet på grunnlag av plantesosiologiske undersøkelser i edellauvskog etter oppdrag fra Avdelingen for naturvern og friluftsliv, Miljøverndepartementet Korsmo 1975 Korsmo, H. 1975. Edellauvskoginventeringer i Vestfold, Telemark, Aust-Agderog Rogaland 1975 : Tilleggsrapport i forbindelse med Naturvernrådets landsplan for edellauvskogreservater i Norge Lindemann 1999 Lindemann, Hans (red). 1999. Langøya. En spesiell øy i Oslofjorden. NOAH. Norsk Avfallshåndtering. Olsvik og Dolmen 1992 Olsvik H. og Dolmen D. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. - Fauna norvegica Serie B 39 (1): 1-21. Sandberg 1993 Sandberg, J.H. 1993. Dalselva. Registreringer og forslag til tiltak. Våle kommune. Thorsrud 1999 Thorsrud, K. 1999. Rødlistearter i Vestfold. En statusrapport med oversikt over registrerte lokaliteter for rødlistearter av ulike plante- og dyregrupper. Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/99. Økland 1990 Økland J. 1990. Lakes and snails. - Universal Book Services/Dr. W. Backhuys. Oestgeest. (516 s.) Aagaard og Dolmen 1996 Aagaard K. og Dolmen D. (red.) 1996. Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. - Tapir. Trondheim. (310+diskett s.)

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 16- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Vedlegg 2. Observatørliste fra Natur2000 Lista under gjengir navnene til observatører for naturtypeinformasjon i Natur2000-basen for Re kommune. Anne Sofie Western Lileng Arne Hov Berit Svensson Egil Bendiksen Erik Blomdal Fylkesmannen i Vestfold Harald Bratli Inger Kristoffersen Jon Økter Kim Abel Kjell Magne Olsen Kjersti Dahl Lars Ove Hansen Per Marstad Prevista AS Sigve Reiso Terje Blindheim Tom Hellik Hofton Trine Haugset

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 17- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Vedlegg 3. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kateori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 18- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Vedlegg 4. Kort liste over registrerte naturtyper.

1 Hem nordre: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Tuntrær foran Nordre Hem gård. Tre store ask på ca 70-80cm i brysthøyde, en alm og en lind. Eventuell skjøtsel:

2 Hem søndre I: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: En stor, hul og styvet ask på ca 110 cm i brysthøyde. Eventuell skjøtsel: Fortsette med å styve treet jevnlig.

3 Hem søndre II: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: En allé med gamle og styva asketrær. Brysthøydediameteren ligger på ca 30-70cm. Eventuell skjøtsel: Fortsette med å styve trærne jevnlig (ca hvert femte år).

4 Holt I: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: En stor, gammel og styvet ask på ca 90 cm i brysthøyde. Står på tunet til Holt gård. Eventuell skjøtsel: Fortsette med å styve treet jevnlig.

5 Holt II: Kulturlandskap, Naturbeitemark, Lokalt viktig Kommentar: Et lite område med ugjødsla naturbeite. Lokaliteten er glissent tresatt og med et par mindre partier med bart fjell. Eventuell skjøtsel: Fortsette med aktivt beite. Hindre at området gror til med busker og trær. Området må ikke gjødsles. Fristille enkelte større trær slik at de får gunstige vekstvilkår, eventuelt styve et par trær.

6 Holt III: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig Kommentar: En gårdsdam inne i et beiteområde. Dyra bruker dammen som drikkevannskilde og dammen er sterkt påvirket av dyretråkk. Dammen bør renskes opp. Eventuell skjøtsel: Dammen bør renskes opp. Dette bør gjøres sent på høsten etter at salamanderne har vandret opp på land. Dammen bør renskes opp gjennom minst to år. Ikke mer enn halve dammen graves opp om gangen.

7 Holt IV: Kulturlandskap, Naturbeitemark, Lokalt viktig Kommentar: Et lite område med ugjødsla naturbeite. Lokaliteten er glissent tresatt. Eventuell skjøtsel: Fortsette med aktivt beite. Hindre at området gror til med busker og trær. Området må ikke gjødsles. Fristille enkelte større trær slik at de får gunstige vekstvilkår, eventuelt styve et par trær.

8 Holt V: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: En stor, gammel og styvet ask. Står inne i en lokalitet med naturbeitemark. Treet bør styves snarest. Eventuell skjøtsel: Treet bør snarest styves da greinene er i ferd med å bli for store og tunge. Styvingen må gjentas med jevne mellomrom.

9 Undrumsdalsbekk Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Svært viktig en Østre del: Kommentar: Viktig bekkedrag som har korridorfunksjon for vilt. Eventuell skjøtsel:

10 Holtung søndre: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: Tre store asketrær på et gårdstun. To på ca 80-100 cm i brysthøyde og en på ca 50-60 cm i brysthøyde. Trærne er mosekledde og en er hul. Eventuell skjøtsel:

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 19- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

11 Himbergrønninge Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig n: Kommentar: Dam med sannsynlig observasjon av liten salamander. Eventuell skjøtsel:

12 Torp: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: En åkerholme med fem store og gamle eiketrær. Eventuell skjøtsel: Trærne bør fristilles slik at de får utviklet store og brede kroner. Underkratt bør holdes nede.

13 Søby søndre: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig Kommentar: Kunnstig vanningsdam med ynglende liten salamander. Eventuell skjøtsel:

14 Våle sykehjem: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: Sør i lokaliteten er det en liten rekke med gamle og grove eiketrær hvorav to av trærne er på ca 110 cm i brysthøyde. I nord er det to enkeltstående eiketrær. Eventuell skjøtsel:

15 Våle prestegård: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: Stor og gammel eik på ca 100-130 cm diameter i brysthøyde. Eventuell skjøtsel:

16 Heian nord: Ferskvann/våtmark, Dammer, Lokalt viktig Kommentar: Gårdsdam med gjess og en relativt sjelden buksvømmerart. Salamander ikke påvist. Eventuell skjøtsel:

17 Kleiva: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: En stor og gammel styvet ask på ca 70 cm i brysthøydediameter står i kanten av en hage. Treet trenger å styves. Eventuell skjøtsel: Det er lenge siden treet har blitt styvet og for at greinene ikke skal bli for store og tunge må de kuttes. Blir de for store og tunge vil treet ramle overende.

18 Mulvika: Kyst og havstrand, Strandeng og Viktig strandsump, Kommentar: Mulvika er et relativt stort grunntvannsområde som er spesielt viktig for fugl. Store mudderflater blottlegges ved lavvann og de indre deler mot land er dominert av noe takrørsump. Eventuell skjøtsel:

19 Grøum: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Relativt stor og gammel ask med mye mose. Ca 60cm i brysthøydediameter. Eventuell skjøtsel: Treet trenger å fristilles slik at det får gunstige vekstvilkår.

20 Grette I: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Stort og gammelt asketre med mye mose på stammen. Eventuell skjøtsel:

21 Grette II: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Stort og gammelt asketre med mye mose på stammen. Eventuell skjøtsel:

22 Grette III: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 20- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Kommentar: Dam med rødlisteartene liten salamander, nikkebrønsle og vasskryp. Eventuell skjøtsel:

23 Valstad: Kyst og havstrand, Kalkrike strandberg, Viktig Kommentar: En lokalitet med kalktørrberg i ytre deler mot sjøen og kalkfuruskog i de indre deler. I skogen er det stedvis en del innslag av blåbær. Det ytre partiet er gjennomgående rikere. Eventuell skjøtsel:

24 Våleveien: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: En kjempeeik på ca 120 cm i diameter. Eika er råtten innvendig med rødmuld, men det er ingen større åpninger inn i stammen. Eventuell skjøtsel: Passe på å tynne skogen i bakkant for å gi gode lysforhold for eika.

25 Snekkestaddamme Ferskvann/våtmark, Dammer, Viktig n: Kommentar: Dam med salamander, sannsynligvis liten. Eventuell skjøtsel:

26 Snekkestad Ferskvann/våtmark, Dammer, Lokalt viktig nordre: Kommentar: Dam med potensial som salamanderlokalitet. Eventuell skjøtsel:

27 Waltersborg nord Kulturlandskap, Store gamle trær, Svært viktig I: Kommentar: Kjempeeik på ca 150 cm i diameter. Eika er hul og en del av stammen har falt av og ligger på bakken. Eventuell skjøtsel: Passe på at treet får gode lysforhold. Holde skogen åpen rundt treet. Døde greiner fra eiketreet bør bli liggende.

28 Waltersborg nord Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig II: Kommentar: Et lite skogholt/hagemark med tre relativt grove eiketrær på ca 60-80 cm i diameter. Det bør ryddes noe rundt trærne. Eventuell skjøtsel: Passe på at trærne får gode lysforhold. Holde skogen åpen rundt trærne. Døde, grove greiner bør bli liggende.

29 Waltersborg allé: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: En lang allé langs innkjørselen til Waltersborg. Trærne er ikke spesielt grove, men de er gamle, mosekledde og flere av dem er hule. Det er hovedsakelig ask og lind i alléen. Eventuell skjøtsel: Styve trærne jevnlig (ca hvert femte år). Enkelte av trærne bør styves innen kort tid på grunn av at greinene har blitt veldig store og tunge.

30 Revåvannet: Ferskvann/våtmark, Rike Svært viktig kulturlandskapssjøer, Kommentar: Rik kulturlandskapssjø med bestander av flere rødlistede ferskvannsorganismer. Eventuell skjøtsel:

31 Storelva Nordre Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Svært viktig del: Kommentar: Viktig bekkedrag med bl.a. den direkte truete øyenstikkerarten blåbåndvannymfe Calopteryx splendens. Eventuell skjøtsel: Tilrettelegge bedre for den direkte truete øyenstikkerarten blåbåndvannymfe. Dette kan gjøres ved å ha en variert kantsone langs elven hvor det veksler mellom åpne

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 21- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

soner langs kanten og mer tredekte soner. Blåbåndvannymfa er en art som stiller store krav

32 Ekelund I: Ferskvann/våtmark, Dammer, Viktig Kommentar: En liten dam i forbindelse med en beitemark/hagemark. Ifølge grunneier skal det ha vært salamander i dammen for en del år siden. Det lå is på dammen ved befaringen og dammen kunne derfor ikke undersøkes. Eventuell skjøtsel:

33 Ekelund II: Kulturlandskap, Hagemark, Svært viktig Kommentar: En hagemarkskog med en del gammel og grov eik. En del meget gamle trær hvorav en er ca 100 cm i brysthøyde. Også innslag av andre eddelløvtrær som lønn og ask. Sentralt i biotopen er det en mindre vanningsdam som det skal ha vært liten salamander i. Eventuell skjøtsel: Fortsette beiting, holde en del av krattet nede og sikre at de store trærne får nok lys.

34 Ekelund nordøst I: Kulturlandskap, Store gamle trær, Svært viktig Kommentar: En kjempeeik på ca 150 cm i diameter. Står i overgangen mellom hagemarlk og et jorde. Eika er hul. Eventuell skjøtsel:

35 Ekelund nord: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: To relativt store eiketrær som står i kanten mot et jorde. Ca 80 cm i diameter. Eventuell skjøtsel:

36 Ekelund nordøst Kulturlandskap, Hagemark, Svært viktig II: Kommentar: En hagemarkskog med en del gammel og grov eik. Også en del innslag av bl.a. bjørk i østre deler. I lokaliteten står det en kjempeeik på over 150 cm i diameter (lok 34). Det ble funnet svovelkjuke på tre av eikene. Eventuell skjøtsel: Fortsette beiting, holde en del av krattet nede og sikre at de store trærne får nok lys.

37 Syrstad- Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Raggestad: Kommentar: En lang allé langs hovedveien forbi Syrstad og langs innkjørselen til Raggestad søndre. Trærne er ikke spesielt grove, men de er gamle, mosekledde og flere av dem er hule. Det er hovedsakelig ask i alléen. Eventuell skjøtsel: Styve trærne jevnlig (ca hvert femte år).

38 Waltersborg nord Ferskvann/våtmark, Dammer, Viktig III: Kommentar: EEn liten skogsdam med mulighet for salamander. Dammen ble ikke undersøkt grunnet is på dammen. Eventuell skjøtsel:

39 Rønningen: Ferskvann/våtmark, Dammer, Lokalt viktig Kommentar: Dam med potensial som salamanderlokalitet. Eventuell skjøtsel:

40 Tinghaug: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig Kommentar: Dam med yngling av liten salamander. Eventuell skjøtsel:

41 Tinghaugbakken: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig Kommentar: Liten dam med liten salamander.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 22- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Eventuell skjøtsel:

42 Fjærklepp: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig Kommentar: Hagedam hvor det ifølge grunneier og Jon Økter skal være liten salamander (registrert senest i 2002). Under feltbefaring ble det ikke funnet noen salamander, men dammen er godt egnet. Eventuell skjøtsel:

43 Jerpetjønn: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Relativt stor eik på 50-60 cm i diameter. Eventuell skjøtsel:

44 Røssedalssetra: Kulturlandskap, Naturbeitemark, Svært viktig Kommentar: Gammelt seterlandskap i en nord-sør gående dal. Området veksler mellom hagemark, naturbeitemark og gjødsla eng. Verdiene er knyttet til de områdene som ikke blir gjødslet. Eventuell skjøtsel: Fortsette med beiting i området. En del av området brukes til grasproduksjon og gjødsles aktivt. Det er viktig at området som gjødsles ikke utvides da artene som er knyttet til naturbeitemarka/hagemarka er avhengig av ugjødsla beitemark.

45 Fon kirke: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Fire stammer av ask. Tre av dem kommer fra samme basis. Stammen er hul og det vokser mye mose på treet. Eventuell skjøtsel:

46 Fon kirke nord: Kulturlandskap, Store gamle trær, Svært viktig Kommentar: En allé inn til boligområdet rundt Krakken. En del relativt grove og gamle trær av bøk (60-70cm i diameter), eik (100-110 cm i diameter), lønn og ask. Flere av dem har begynt å råtne og har blitt godt substrat for bl.a. sopp. Eventuell skjøtsel: Døde og døende trær må ikke fjernes.

47 Krakken: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: Et større område med mange grove og til dels gamle trær. En del står i hager og på åpne fellesareal, mens andre står inne i skogholt. Eik er mest vanlig, men det er også innslag av bl.a. lønn og ask. Noen av eikene er blitt hule. Eventuell skjøtsel: Døde og døende trær må ikke fjernes. Trær som holder på å skygges ut av andre må fristilles.

48 Bjerkely: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig Kommentar: Liten skogsdam med liten salamander. Eventuell skjøtsel:

49 Våle kirke: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: En allé med styva asketrær rundt Våle kirke. Det er mye mose og lav på trærne. Varierte dimensjoner på trærne, men mange ligger opp mot 60-70 cm i diameter. Eventuell skjøtsel: Fortsette med å styve trærne.

50 Våle kirke nord: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Stor og gammel eik i hage. Ca 60 cm i diameter. Eventuell skjøtsel:

51 Sørby søndre: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Stor, gammel og frittstående eik i beitemark med stor og vid krone. Ca 50 cm i diameter. Eventuell skjøtsel:

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 23- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

52 Bjerke nord: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig Kommentar: Gård/skogsdam som er brukt til drikkevann. Dammen ble rensket i 2000. Det ble funnet liten salamander i dammen. Eventuell skjøtsel:

53 Bjerke: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: Stort tuntre på gårdsplassen til Bjerke gård. Ask på ca 100 cm i diameter. Eventuell skjøtsel:

54 Haga I: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Stor ask Eventuell skjøtsel:

55 Haga II: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: Stor, delvis hul eik Eventuell skjøtsel:

56 Sjuve nord: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: Stor, gammel, grov og styvet ask i vegkant. Ca 120 cm i diameter. Eventuell skjøtsel: Treet bør styves, men da over to år. Greinene har blitt veldig store og tunge og må fjernes før de blir så tunge at de velter/knekker treet. Styva trær bør styves jevnlig (ca hvert 5 år). Busker og trær i den nærmeste omkretsen bør fjernes slik at treet

57 Kjølsrud: Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig Kommentar: Gårdsdam med rik invertebratfauna. Dammen er omkranset av gressplen. Det ble ikke funnet salamander i dammen, men på land ble det funnet flere av liten salamander. Eventuell skjøtsel:

58 Sunneklepp: Ferskvann/våtmark, Dammer, Lokalt viktig Kommentar: Gårdsdam som trenger opprenskning. Dammen ble undersøkt under befaring uten å finne salamander. Eventuell skjøtsel: Dammen bør renskes opp. Dette bør gjøres over minst to år hvor en graver opp ikke mer enn halvparten av dammen hvert år. Gravearbeidet bør gjøres så sent på høsten som mulig.

59 Kåpe: Ferskvann/våtmark, Dammer, Lokalt viktig Kommentar: En gårdsbrønn i kant av skogen. Lite brukbar for salamander, men mye vanlig frosk i dammen. Eventuell skjøtsel:

60 Bøteigen: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Seks styva asketrær. Det er lenge siden de har vært styvet og de bør restaureres. Eventuell skjøtsel: Trærne bør styves før grenene blir så store at de velter/knekker treet. Styva trær bør styves ca hvert femte år.

61 Langøya: Skog, Kalkskog, Svært viktig Kommentar: Mesteparten av øya består av et kalkbrudd, men på øst, nord og nordvestsiden av øya er det intakt kalkfuruskog, kalktørreng, kalkberg, edelløvskog og strandvegetasjon. Det er funnet en rekke interessante arter i disse områdene. Eventuell skjøtsel:

62 Tangenbekken Skog, Gråor-heggeskog, Svært viktig naturreservat: Kommentar: Lokaliteten ligger i et ravinelandskap mellom jernbanelinjen og E-18, ca. 5 km SØ for

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 24- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Holmestrand. Lokaliteten er vernet som naturreservat. Formålet med fredningen er å bevare en frodig og sjeldent velutviklet edellauvskog i et aktivt ravinelandskap. Eventuell skjøtsel:

63 Douff: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Lokaliteten ligger i en Ø-NØ helling og består av or-askeskog i de nedre deler og alm-lindeskog i de øvre deler. Lokaliteten ble registrert i 1975 i forbindelse med edelløvskogsinventeringer i bl.a. Vestfold. Eventuell skjøtsel:

64 Krøsstjernåsen Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig naturreservat: Kommentar: Edelløvskogen vokser på ur og rasmark og består av alm-lindeskog. Formålet med vernet er å bevare en alm-lindeskog med opprinnlig preg. Området er av kvartærgeologisk interesse ("skjæljastein"- forekomst). Eventuell skjøtsel:

65 Våle prestegård Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig naturreservat: Kommentar: Lokaliteten består av ulike varianter smyle-bøkeskog, samt en bestand med alm- lindeskog i SV. Lokaliteten er vernet som naturreservat og formålet er å bevare en edelløvskogbestand med b.l.a. en stor og sjelden bregneutforming av smyle- bøkeskog. Eventuell skjøtsel:

66 Tolvmannsmyr: Myr, Intakt høgmyr, Viktig Kommentar: Tolvmannsmyr er et forholdsvis stort, urørt nedbørsmyrkompleks med elementer av flatmyr. Området forøvrig domineres av flere hvelvete delområder med svak tresetting. Området er et utpreget fattigmyrkompleks. Eventuell skjøtsel:

67 Nyhusmyra Myr, Intakt høgmyr, Viktig naturreservat: Kommentar: Den nordlige delen består av et furukledd nedbørselement, den midtre delen har fattigmyrvegetasjon. Formålet med fredningen er å bevare et myrkompleks med stor variasjon i vegetasjon og med flere floristiske særegenheter. Eventuell skjøtsel:

69 Dalselva - Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Svært viktig Rostadelva: Kommentar: Dalselva utgjør en viktig korridor for bl.a. vilt. Langs bredden er det en variert sammensetning av ulike vegetasjonstyper og skogtyper i et ellers hardt påvirket jordbrukslandskap. Viktig gytebekk for sjøørret. Eventuell skjøtsel:

70 Ektvet, sør for: Ferskvann/våtmark, Andre viktige Svært viktig forekomster, Kommentar: Opprinnelig løp for elven/bekken fra Lønskollen/Vivestad med mange regionalt uvanlige arter. Eventuell skjøtsel: Bekken bør graves delvis opp

71 Klepperåsdammen Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig e: Kommentar: Et kompleks av dammer med bl.a. liten salamander. Eventuell skjøtsel:

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 25- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

72 Jasmyr: Myr, Intakt lavlandsmyr, Viktig Kommentar: Tilsynelatende intakt lavlandsmyr med en del orkideer. Eventuell skjøtsel:

73 Ektvet nordre, Ferskvann/våtmark, Dammer, Svært viktig dam: Kommentar: Dam som er støttet opp av gammel tømmerkasse. Skal være salamander i dammen. Eventuell skjøtsel:

74 Undrumsdalsbekk Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Lokalt viktig en Vestre del: Kommentar: Viktig bekkedrag som har korridorfunksjon for vilt. Eventuell skjøtsel:

75 Bjune søndre, Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig tuntre: Kommentar: Stor ask ved en av de søndre Bjune-gårdene Eventuell skjøtsel:

76 Storelva Søndre Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Svært viktig del: Kommentar: Viktig bekkedrag som har korridorfunksjon for vilt og hvor det i samme vassdrag er funnet den direkte truete øyenstikkerarten blåbåndvannymfe Calopteryx splendens. Eventuell skjøtsel:

77 Storelva Midtre Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Svært viktig del: Kommentar: Viktig bekkedrag som har korridorfunksjon for vilt og hvor det i samme vassdrag er funnet den direkte truete øyenstikkerarten blåbåndvannymfe Calopteryx splendens. Eventuell skjøtsel:

78 Bettumsbekken: Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Lokalt viktig Kommentar: Viktig bekkedrag som har korridorfunksjon for vilt og hvor det i samme vassdrag er funnet den direkte truete øyenstikkerarten blåbåndvannymfe Calopteryx splendens. Eventuell skjøtsel:

79 Stampeelva: Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Lokalt viktig Kommentar: Viktig bekkedrag som har korridorfunksjon for vilt og hvor det i samme vassdrag er funnet den direkte truete øyenstikkerarten blåbåndvannymfe Calopteryx splendens. Eventuell skjøtsel:

80 Ramneselva: Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Lokalt viktig Kommentar: Viktig bekkedrag som har korridorfunksjon for vilt og hvor det i samme vassdrag er funnet den direkte truete øyenstikkerarten blåbåndvannymfe Calopteryx splendens. Eventuell skjøtsel:

81 Gjøtterødmyra: Myr, Intakt høgmyr, Lokalt viktig Kommentar: Fattig lavlandsmyr hvor det er gamle rester etter grøfter i de nordlige delene, men hoveddelen av myra er intakt. Eventuell skjøtsel:

82 Rastaelva: Ferskvann/våtmark, Viktige bekkedrag, Lokalt viktig Kommentar: Viktig bekkedrag som har korridorfunksjon for vilt. Eventuell skjøtsel:

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 26- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

83 Liverød II: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: En stor og gammel barlind på ca 60 cm i diameter. Eventuell skjøtsel:

84 Kjønnerød: Kulturlandskap, Store gamle trær, Lokalt viktig Kommentar: Stor, gammel og hul eik på godt over meteren i diameter. Det vokste svovelkjuke på stammen. Eventuell skjøtsel: Treet bør fristilles da det er flere trær rundt som har vokst seg så store at de har begynt å skygge ut eika.

85 Grøumgrana: Skog, Andre viktige Viktig forekomster, Kommentar: Meget stor og gammel gran som er vernet etter naturvernloven. Grana står i et område med relativt ung skog, men når den blir hogstmoden er det viktig å ikke hogge snaut rundt grana. Eventuell skjøtsel:

86 Grøum Nordvest: Skog, Gråor-heggeskog, Viktig Kommentar: Gråor-heggeskog langs en bekk. Stort sett mindre dimensjoner på trærne, men miljøet er fuktig og rikt. Stort innslag av edelløvtrær. Eventuell skjøtsel:

87 Mulåsen: Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Kommentar: Område som har ligget inne i verneplanen for Oslofjorden. Mulåsen består av barblandingskog med en del innslag av edelløv. I forbindelse med undersøkelsene av Mulåsen ble det funnet noen sjeldne lavarter og insektsarter. Eventuell skjøtsel:

88 Gjerpen: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Nord-østvendt blandingskog/edelløvskog i forbindelse med en leirravine. Eventuell skjøtsel:

89 Prestegårdseika: Kulturlandskap, Store gamle trær, Viktig Kommentar: Stor frittstående eik midt på et jorde. Godt over en meter i brysthøydediameter. Eventuell skjøtsel:

101 Verpelva: Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Kommentar: Den østre delen av en nord-sørgående ravine langs Verpeelva. Meget rikt og variert område. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

102 Bjerkeskaug Skog, Gråor-heggeskog, Lokalt viktig Søndre: Kommentar: Relativt flatt område med flere mindre bekkeløp som har gravd seg ned i leira. Biotopen er en veksling mellom tørre rygger mellom bekkene og fuktige drag langs med bekkene. Eventuell skjøtsel: Plukkhogst på gran. Ikke hogst på løv.

103 Bakke Søndre: Skog, Gråor-heggeskog, Lokalt viktig Kommentar: Gråor-heggeskog i forbindelse med en regnvannsbekk og en større elv. Relativt grove dimensjoner av gråor. Liten biotop, men godt utviklet med noe død ved og gunstig topografisk plassert. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 27- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

105 Søndre Skog, Rik edellauvskog, Viktig Bjerkeskaug Ø II: Kommentar: Sørvestvendt skråning med innslag av rasmark. Hovedsakelig tørt og rikt, men i nord er det et lite område på ca 2 daa med snelle-askeskog som omkranser en liten dam. Dette er en av få registreringer av snelle-askeskog i Våle. Eventuell skjøtsel: I den nordre delen (biotop 5) er det ikke mulig med noen form for hogst. I den søndre delen (biotop 95) er det mulighet for å ta ut gran. Alle store løvtrær må spares i biotop 95.

107 Verpelva V II: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Østvendt og til dels bratt liside ned mot Verpeelva. Gråor dominerer langs elva, mens gran og alm dominerer opp i lia. Stedvis er det innslag av annet edelløv, bl.a. er det enkelte konsentrasjoner av hasselkratt. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

109 Verp Ø: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Bratt, østvendt og grov blandingskog med hovedsakelig gran og osp. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

110 Langås: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Liten flekk med edelløvskog. Hovedsakelig ask, men noe innslag av eik og lønn. Noen få relativt grove trær. Flere av trærne er mosekledde. Vegetasjonen er tørr og grasrik. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

111 Berg Nordre: Kulturlandskap, Hagemark, Lokalt viktig Kommentar: Relativ flat hagemarkskog med mye små dimensjoner av ask og eik. Like ved gården står det en stor ask på ca 110 cm i brysthøyde. Deler av området har tidligere vært grandominert og er nå hogd. Eventuell skjøtsel: Fortsatt beiting og tynning. Bevare hagemarkspreget. Beholde en del trær slik at de kan bli gamle og store.

112 Berg: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Askebestand med en del middels stor ask. De største trærne er hovedsakelig konsentrert til kantene av bestandet. Relativt rik bakkevegetasjon. Det går en gammel traktorveg gjennom bestandet. Eventuell skjøtsel: Kan tynne ut krattet og fristille enkelte ask. Ikke hogst på større løvtrær.

116 Haug NV II: Skog, Rikere sumpskog, Viktig Kommentar: Variert og vestvendt biotop. De øverste partiene er rasmark med hovedsakelig forskjellig edelløv av små til middels dimensjoner. Det er relativt rikt og tørt. Under rasmarka er det en del sumpskog i nord og langs bekken som renner langs den vestre grens Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

117 Haug V: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Vestvendt bøkebiotop. Stedvis glissent og hardt plukkhogd. Det er en del relativt høystammet bøk i området. Vegetasjonstypene er hovedsakelig lågurt og noe blåbær, men det er enkelte innslag av myske-bøkeskog. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

118 Bjerke: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Løvskog i forbindelse med en nordsørgående leirravine. Vestsiden går over i en tørrere lågurtskog med en del nordlige treslag og med noe innslag av edelløv. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 28- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

120 Lofstad: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Slakt østvendt biotop dominert av bøk. Flere av bøkene er meget grove (50-60 cm i brysthøyde). Iblandet er det en del ask av yngre klasse. Spredt i biotopen er det noe død ved av edelløv. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

121 Frellumstad Øvre: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Edelløvskog rundt et lite topparti plassert ute på en åker. Det er en del grove trær i biotopen, bl.a. en eik på ca 60 cm. Meget variert treslagssammensetning og rik bakke. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

123 Kjær I: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: En sørvendt og til dels bratt li med en del middels grov osp. Det er lite død ved. Eventuell skjøtsel: Kan ta ut gran eventuelt ikke hogst.

124 Kjær II: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Sørvendt og soleksponert skråning med en del småvokst og krokete bøk og furu. Enkelte steder er det noe innslag av gran og eik. Det er stedvis mye død ved av gran, både stående og liggende. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

125 Kjær III: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Biotopen er en liten del av en ravine. Øverst i ravinekanten er det smale kanter med bøk og i bunn av ravinen er det ask og gråor. Vegetasjonen i bunn av ravinen er frodig og dominert av strutseving. De eldste trærne står nord i biotopen. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

127 Siltvedt: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Nordvestvendt søkk dominert av bøk. Trærne er middels grove og det er lite død ved. Det er noe innslag av eik, ask og alm av varierte dimensjoner. Nederst er det sumppreget gråor-askeskog med noe død ved av gråor. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

130 Ramberg S: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Nord-sørvendt ravine/bekkedal med mye edelløv og gran, hovedsakelig ask. Det er mye død ved av gran, or og edelløv. Biotopen er godt utviklet med mange forskjellige nøkkelelementer og godt sjiktet skog. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

131 Bettum Vestre: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Vestvendt smal kant med eik i de øvre delene og bøk i de nedre delene. Ensjiktet og skjøttet skog. Antagelig tidligere beitemark/skog. Eventuell skjøtsel: Alle grove trær bør spares. Kratt kan tynnes.

132 Svartormyr: Skog, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Kommentar: Svartorsump i et svakt søkk. Hovedsakelig små dimensjoner og lite død ved, men en av få registrerte svartorsumpskoger i Våle. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

133 Elgåsen: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Vestvendt og bratt skråning med hovedsakelig gran i de øvre delene og ask i de nedre. Meget rik bakke med blåveis, myske, vårerteknapp og trollbær. Midt i lia er det en liten konsentrasjon med barlind hvorav flere er gamle og grove. Største på ca 40 cm. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 29- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

134 Elgåsen S: Skog, Rikere sumpskog, Viktig Kommentar: Sørøstvendt og velutviklet svartorsump. En av de største og best utviklede forekomstene som er registrert i Våle. De nordlige og vestre delene har de rikeste utformingene med svartor. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

135 Karlsrudåsen: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Lite søkk på en åskolle. Litt bedre bonitet i søkket gjør at det er litt grovere dimensjoner på bøka enn i områdene rundt, men det er fortsatt relativt små dimensjoner. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

136 Grytemark: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Nord-sørvendt bekkedal. Eventuell skjøtsel: Kan tynne i kantene, men må beholde hagemarkspreg i denne sonen. Området kan fortsatt beites. Fra kanten og ned i bekkedalen skal det ikke hogges eller ryddes.

137 Sande V: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Vestvendt liten ravine med blandingskog. En del bjørk i kantene. Variert treslagssammensetning og relastivt mye død ved. Lågurtskog i sidene og høgstaude- gråor-heggeskogi bunn. Relativt grove dimensjoner på en del av trærne. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

138 Hals I: Skog, Gammel løvskog, Lokalt viktig Kommentar: Vestvendt li ned mot en elv. Løvdominert med hovedsakelig osp av relativt grove dimensjoner. Enkelte konsentrasjoner med noe yngre skog innimellom. Det er stedvis noe død ved. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

141 Grøtås: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Lågurt-bøkeskog i forbindelse med en fremstikkende kolle. Noe innslag av annet edelløv. Det er enkelte middels grove trær og det er litt parkpreg spesielt i nord. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

142 Liverød: Skog, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Kommentar: Ensjiktet svartorsump med noe graninnslag. Ikke spesielt fuktig. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

143 Grøum: Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Kommentar: Relativt stort område med bøkeskog. Det består av et slakt høydeparti med skråninger ned mot dyrket mark i øst og vest. Dimensjonene på bøka er stort sett av middels dimensjoner. Gran har vært tatt ut i lang tid og det er lite død ved. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

144 Gjerpen: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Østvendt leirravine med en del edelløv. De vestre delene er dominert av ask, mens det blir mer gråor i øst. Dimensjonene på trærne er av middels størrelse og flere av dem er mosekledde. Det er relativt mye død ved i biotopen. Eventuell skjøtsel: Grana i nord kan hogges. Ikke hogst på resten.

148 Ryksåsen I: Skog, Rikere sumpskog, Viktig Kommentar: Hoveddelen av nøkkelbiotopen ligger i Holmestrand kommune og utgjøres av en svartorsump. Den delen som hører til i Våle er stort sett kantsonen til nøkkelbiotopen. Sumpen ligger i en forsenkning innenfor en bergrygg. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 30- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

149 Ryksåsen II: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Østvendt og bratt li med bøk som dominerende treslag. Det er også en del innslag av gran og noe eik, ask, osp og bjørk. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

150 Borge Søndre: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Østvendt liten li ned mot et jorde. Noen middels store eik og noen middels store ask. Eventuell skjøtsel: Tynne ut løvoppslag slik at de største får gode vekstvilkår. Spare alle gamle trær.

153 Bakstevold Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Mellom: Kommentar: Relativt flatt bøkebestand. Ensjiktet med noen middels grove bøk. Skogen har vært plukkhogd og har nå parkpreg. Lite død ved. Eventuell skjøtsel: Lukket hogst. Alle store trær må spares. Driftsvegen kan fortsatt brukes. Kanter mot åker kan ryddes.

154 Rygg: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Østvendt, bratt og steinete li med blandingskog. Hovedsakelig bøk, men noe innslag av gran og eik. Biotopen er godt sjiktet og innehar mange forskjellige nøkkelelementer. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

155 Siltvedt: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Vestvendt li ned mot en større bekk. Veksling mellom bøke- o gaskedominerte partier. Det er noe middels grove eksemplarer av bøk og ask. Vegetasjonen er preget av relativt rike typer. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

157 Dal: Skog, Gråor-heggeskog, Lokalt viktig Kommentar: Nord-sørvendt flommarkskog. Noe lågurtskog øverst i sidene. Noe innslag av ask og alm. Skogene er ikke spesielt gammel, men beliggenheten er gunstig slik at biotopen har et godt potensiale. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

158 Bjerkesti V: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Sør og østvendt ravine med mye edelløv. I starten i nord er det en foss ved noen relativt høye bergvegger. Bergveggene strekker seg ca 50 meter sørover og er mosekledde. En del av trærne i ravinen er mosekledde og det er lungenever på flere av dem. Veget Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

159 Dalselva: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Vestvendt li med noe ravinepreg. Tresjiktet er dominert av edelløv i form av ask, alm og lønn av middels dimensjoner. Det er noen læger av selje ellers lite med død ved. Flere av trærne er mosekledde. Vegetasjonstyen er relativt rik og fuktig. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

160 Sperre Ø I: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Slakt søkk med blandingsskog. Veksling mellom grandominert blåbærskog og askedominert lågurtskog. I lågurtskogen er det mye myske. Granskogen er i forfall slik at det er mye død ved av gran. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

161 Sperre Ø II: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 31- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Kommentar: En kolle med en nordvestvendt liside. Godt sjiktet furuskog med en del innslag av småvokst, men gammel eik. Furua er relativt gammel og er en av Våles eldste furupartier. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

162 Sameieåsen N: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: En liten kolle med sør- og østvendte lisider. Furua dominerer rundt toppartiet, mens det er en del eik i de nedre delene av lisidene. I sørøst er det en liten flekk med alm- lindeskog. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

163 Ryksåsen III: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Bratt og østvendt skråning med hovedsakelig bøk. I de nedre delene kommer det inn en del annet edelløv. Bøka er høyreist men dimensjonene er relativt små. Biotopen har et potensiale på sikt. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

164 Lærum: Skog, Gråor-heggeskog, Lokalt viktig Kommentar: Sørvendt gråor-heggeskog i forbindelse med en elv/bekk som renner gjennom åkerlandskapet. I sør er det noen grove osper, mens det i nord er et lite innslag med alm og ask langs en sidebekk. Det er noe død ved, men det er ingen gammel skog. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst. Forsiktig rydding av elveløp tillates.

165 Lærum Ø: Skog, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Kommentar: Snelle-askeskog i forbindelse med en bekk. Mye av skogen er hogd og det er mye krattskog av ask. Eventuell skjøtsel: Kratt kan tynnes. Ikke hogst på større løvtrær og gran.

166 Kornto: Skog, Gammel edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Smalt bøkebestand med parkutforming. Noe lågurtskog på flatene mens det er blåbærskog i forbindelse med knausen midt i lokaliteten. Det går en sti gjennom lokaliteten. Eventuell skjøtsel: Alle gamle og grove trær må spares. En meget forsiktig plukkhogst er mulig så lenge parkpreget beholdes.

169 Østre Holtås N: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Nord-østvendt liside ned mot en bekk. Blandingsskog dominert av gran. Inne i bestandet står det en del grov bøk sammen med noen gamle bjørk, videre er det noe innslag av annet edelløv. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst. Driftsveg/sti kan fortsatt brukes.

170 Holt: Skog, Rikere sumpskog, Viktig Kommentar: Nordvendt bekkedrag (ravine) med noe edelløv. Skogen er tynnet for en del år siden. Vegetasjonen er rik og forsumpet flere steder. Det er antydning til flommarkskog i de nedre deler. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

171 Nyerrød: Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Kommentar: En lang og østvendt kantsone mot et jorde. Hoveddsakelig bøk, men variert innslag av andre edelløvtrær. Det er mange grove trær og dette er den lokalitetene med størst snittdimensjoner som er registrert i Våle. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

173 Sørbyåsen: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Sørvendt bøkebestand rundt en liten kolle. Relativt hardt plukkhogd. Det er noen middels grove bøketrær og lite til ingenting av død ved.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 32- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Eventuell skjøtsel: Lukket hogst. Bevare bøkeskogen ved å la de eldste og grøvste stå igjen. Sikre rekrutering.

176 Solumåsen: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Østvendt og til dels bratt liside med edelløvskog. Tresjiktet er dominert av eik og osp med noe innslag av annet edelløv. Stedvis er det noen konsentrasjoner av barlind. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

178 Brekke S I: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Østvendt lite parti med middels grov bøk. Noe innslag av andre treslag. Skogen er åpen med noe blokkmark. Det er lite død ved. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

179 Døvik: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Vestvendt li ned mot en elv/bekk. Ask dominerer i tresjiktet, men det er en del innslag av annet edelløv også. Det er innslag av flommarkskog med en del død ved av gråor. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

180 Brekke S II: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Vestvendt li ned mot en elv/bekk. De nedre delene i syd er gjennomhogd. Det står fortsatt noen trær over 20 cm i brysthøyde og det er mye oppslag av ask. I nord går lia over i småvokst alm-lindeskog. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

181 Svartedal V: Skog, Urskog/gammelskog, Svært viktig Kommentar: En variert lokalitet i forbindelse med en sidebekk til Undrumsdalsbekken. Bekken er sydvestvendt. Grana dominerer i tresjiktet, men det er også en del innslag av bøk i nord og ask og lønn i sørhellinger. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst.

182 Bruserud: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Ravinekompleks med flere forsenkninger. Dominert av ask, men stedvis er det en del innslag av gran og gråor. Dimensjonene på trærne er stort sett middels, men det er noe innslag av grovere trær også. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

183 Haugan Nordre: Skog, Urskog/gammelskog, Svært viktig Kommentar: Nordvestvendt ravineside med en del gran og gråor og noe edelløv. Den andre siden av ravinen er hogd. I busksjiktet er det mye platanlønn. Det er mye død ved av gran og til dels gråor. Flere av lægerne er grove. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

185 Klavenes: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Lang og sørøstvendt liside (del av ravine) med edelløv. Lia er stedvis meget hardt plukkhogd, men det står igjen spredte elementer. Lia er dominert av ask og lønn. I bunn av lisiden er det noe flommarkskog og noe snelle-askeskog. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

188 Hellandselva: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Rik blandingsskog langs nordøstvendt og meandrerende elv/bekk. Det er innslag av grov gran, ask, gråor og alm. Det er noe død ved spredt i lokaliteten, både stående og liggende. Variert lokalitet med mange nøkkelelementer. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

190 Almedalen: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 33- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Kommentar: Lokaliteten består av en flate i bunn av en bekkedal. Tresjiktet er dominert av lønn, men det er et stort innslag av andre løvtrær. Dimensjonene er til dels grove. Opp i siden er det noe rasmak og berglendt. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst. Kyststien kan ryddes.

192 Gamle Verven N: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Vestvendt og bratt side ned mot sjøen. Lokaliteten er dominert av furu hvorav flere er grove. Det er også noe innslag av eik, osp og litt gran. Det er hovedsakelig blåbærskog, men også noe innslag av lågurt. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

193 Hem: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Lokaliteten utgjør et relativt slakt, vestvendt parti med bøkeskog. Tresjiktet er helt dominert av storvokste, rettstammete bøketrær. Se nærmere beskrivelse i Bendiksen 2000 (Konsekvensutredning - ny E18 Moskvil - Gulli, Vestfold.) Eventuell skjøtsel: Gran kan tas ut. Lukket hogst i bøkeskogen. Spare de eldste og grøvste eksemplarene av bøk. Sikre rekrutering av bøk.

194 Klavenes II: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Lang og sørøstvendt liside (del av ravine) med edelløv. Lia er stedvis meget hardt plukkhogd, men det står igjen spredte elementer. Lia er dominert av ask og lønn. I bunn av lisiden er det noe flommarkskog og noe snelle-askeskog. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

195 Søndre Skog, Rik edellauvskog, Viktig Bjerkeskaug Ø II: Kommentar: Sørvestvendt skråning med innslag av rasmark. Hovedsakelig tørt og rikt, men i nord er det et lite område på ca 2 daa med snelle-askeskog som omkranser en liten dam. Dette er en av få registreringer av snelle-askeskog i Våle Eventuell skjøtsel: I den nordre delen (biotop 105) er det ikke mulig med noen form for hogst. I den søndre delen (biotop 195) er det mulighet for å ta ut gran. Alle store løvtrær må spares i biotop 195.

201 SV for Skog, Rik edellauvskog, Viktig Tybergkollen: Kommentar: Biotopen ligger i en slak dal, sydvest for Tybergkollen, i en middels bratt sydvendt helling. Bestandet er edelløvskog med godt innslag av alm, noe som er relativt uvanlig i landskapet. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

202 Mellom Skog, Rik edellauvskog, Viktig Hornsåsen: Kommentar: Svært rik flora av sjeldne lav og mosearter på stammer av edelløvtrær. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

203 Vestre Holtås: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Viktigste elementer for utvelgelse av biotopen er de godt utviklede furukvalitetene: Gamle, til dels grove furutrær med noe død ved av furu, både læger og gadd. Området har kontinuitet av furuelementer. I tillegg inneholder området krongleeik. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

204 Mellom Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Løkkeåsen: Kommentar: Biotopen ligger i en ravine mellom Sameieåsen og Løkkeåsen i vest og Vestre Holtås i øst. Gråor-askeskog med godt innslag av gran samt enkelte andre treslag. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 34- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

208 Stamnås S: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Eldre blandingsskog i et sydvendt søkk. Bergvegger med rik moseflora vest i bestandet. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

209 Stamnås Ø: Skog, Gammel edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Gammel blandingsskog (eik, furu, osp og enkelte gran), på dårlig til middels bonitet (6-11). Bratt østhelling med en del blokkmark. En del lobarion på eik. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

212 Kåpe: Skog, Gråor-heggeskog, Viktig Kommentar: Ta vare på/ skape gammel edelløvsuksesjon, og på sikt store mengder dødved. Eldre edelløvsuksesjon i nordvendt ravine på marine avsetninger (leire). Svært god bonitet (23) med trær over 40 m. Eventuell skjøtsel: Urørt

214 N for Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Rånerødkollen: Kommentar: Biotopen ligger rett nord for Rånerød gård og avgrenses til små rygger på begge sider av slak sørvendt bekk. Området representerer en sjelden grov utforming av bøk. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

215 Rånerødkollen Ø: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Biotopen ligger i en bratt østvendt helling av Rånerødkollen. Partier med alm- lindeskog og lågurtgranskog. Rik treslagsammensetning. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

216 Rolighet S: Skog, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Kommentar: Ivareta sumpskogs lokalitet. Liten sumpskog i SV/NØ gående søkk. Foryngelse av gran er bra. Skjermet beliggenhet. Bøk, bjørk, gran og osp er tilstede. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

217 Vardås: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Ivareta område med mange elementer, og en bra treslagsblanding. Lite nordvendt søkk m/mye løv og edelløv. Læger av gran. Holt med mye rogn og osp. Noen eldre eik og bøk. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

218 Høgåsen: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Opprettholde eldre furuskog med dødved. Vestvendt skråning og topp m/furu på røsslyngmark. En del blokkmark. Godt sjiktet furuskog. Noen trær er storfuglbeita. De helt store og gamle furutrærne mangler. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

219 Vardås SØ: Skog, Gammel edellauvskog, Viktig Kommentar: Meget grov bøkeskog med noen få læger. Mange trær opp mot 80cm i diameter. En av de groveste bøkeskogene i Re kommne. Det ble funnet rødlistede sopparter på død ved. I nord er det et lite inslag av alm-lindeskog med noe død ved. Eventuell skjøtsel: Avvirkning av gran, ikke-hogst av løv.

221 Nordre-Brattås: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Åpen skog med mye tørrgran og læger i nedbr.stadie 2. Noe urolig mark gir vedvarende løvsuksesjon. Mest bøk i vestre del. Ett mellomsjikt av gran mangler. En del foryngelse i sidene, mindre i forsenkningene. Sumpet i bunn enkelte steder. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 35- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

223 Skarsåsen: Skog, Gammel edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Skape / ta vare på gamle trær og dødved Eldre løvskog med et relativt stort innslag av gran. Fra dårlig til god bonitet. Eik på dårlig bonitet, gran på god. Nordvestvendte bergvegger i vest med mye moser. Eventuell skjøtsel: Gjennomhogst. Presisering av forvaltningsforslaget gjennomhogst i bestand med liggende død ved: Etter hogst skal det stå igjen nok trær til at bestandsklimaet i bestandet bevares (anslagsvis 30-40 trær/daa etter hogst). Ved terrengkjøring skal det tas he

224 Studsrød: Skog, Gråor-heggeskog, Viktig Kommentar: Biotopen ligger nord for Studsrød, i en ravine mellom dyrket mark. På vestsiden avgrenses biotopen opp til traktorvei. Høgstaudegranskog med rik treslagsammensetning. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

225 Ramneselva- Skog, Gråor-heggeskog, Viktig Styrse: Kommentar: Biotopen utgjør en kantsone mellom Ramneselva og vei rett øst for Styrseng. Biotopen er avgrenset av dyrket mark på vestsiden. Gråor-heggeskog, med innslag av andre treslag. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

226 Brannåsen NV: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Ivareta område med mye død ved av gran. granskog på lav bonitet, som har gått helt i sammenbrudd, svært mye dødved i nedbrytningsstadium 1. En "tørr" dødvedtype - har stått som gadd en stund. Foryngelse, står hovedsakelig i hkl.2. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

228 Bakke/Fjørklepp: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Biotopen ligger i en ravine øst for Bakke, nord for Fjørklepp, mellom områder med dyrket mark. Gråor-askeskog (ask: 40 cm) med rikt innslag av svartor og andre treslag Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

229 Fjørklepp: Skog, Rikere sumpskog, Viktig Kommentar: Biotopen representerer en naturtype som er sjelden i landskapet. Rett vest for Fjørklepp, i sump ved bekk. Svartorsumpskog med innslag av gran og andre treslag. Relativt grov (ca. 30 cm i brysthøydediameter) og høyreist svartor i godt utviklet sumpskog. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

230 Storelva: Skog, Gråor-heggeskog, Lokalt viktig Kommentar: Biotopen ligger langs en sving av Storelva, rett sør for stedet der Vesleelva møter Storelva. Blant de viktigste elementene er flommarkskogen langs elva og de grove lauvtrærne. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

231 Ås: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Eldre løvsuksesjon i nordvendt søkk (ca. 70år). Enkelte store osper på +100 år. Mye leire ned mot bekk. Bergvegg og rasmark vest i bestandet. Rik moseflora på berg og stein. Eventuell skjøtsel: Ikke behov for skjøtsel, men uttak av gran OK. All gran kan tas ut.

232 Ø for Geitryggen: Skog, Gammel edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Eldre blandingsskog i østvendt ras og blokkmark.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 36- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

234 Sukke Vest: Skog, Bekkekløfter, Lokalt viktig Kommentar: Eldre blandingsskog i sydvent bekkekløft. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

236 Askedalen: Skog, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Eldre løvskog (ca.80-100 år) med innslag av gran i vest. Lokalt mye død ved av gran i vest. Mosegrodde trestammer og bergvegger. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning vest i bestand 2. Om ønskelig kan gran tas ut.

240 Nordre Ørvika: Skog, Bekkekløfter, Viktig Kommentar: Biotopen ligger i en rett nordvendt kløft som munner ut ved Nordre Ørvika ved Revåvannet, mellom Hagasetra og Ørvika. Biotopen avgrenses til kløfta. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

241 Nabberen: Skog, Gammel edellauvskog, Viktig Kommentar: Større bøkebestand i vestvendt side. Småkuppert terreng. Godt sjiktet bøkeskog med enkelte grove bøketrær (men ikke svært høye) m/bla lungenever. Eventuell skjøtsel: Uttak av gran. Ingen avvirkning av bøk.

243 Kjyrildalen N: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Verdien til biotopen er knyttet til edelløvtrær, men disse fordeler seg på to biotoptyper. I øst dominerer gran på fuktig, flatt parti. I vest står et mer rent edelløvbestand i bratt østvendt skrent. Blokkmark sørger for videre løvsuksesjon her. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning av løv.

244 V Brånafjellbk: Skog, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Sørlig område består av åpen skog (gran) på toppen av skrent. Flere grove osper, selje og rogn står spredt. Mye lungenever/lobarion samfunn. Små områder med svært grov osp og bjørk lenger nord. Endel lungenever. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning av løv. Gran kan tas ut om ønskelig.

245 Hvamsdalen: Skog, Bekkekløfter, Svært viktig Kommentar: Biotopen er en sydvendt kløft med bekk, og ligger i den bratteste delen av Hvamsdalen. Biotopen er stort sett avgrenset til de bratteste delene. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

246 Kaståsen: Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Kommentar: Bekkedal øst for Kaståsen. Or-askeskog med ask som dominerende treslag og med godt innslag av lønn, samt andre treslag,lite parti med blåbærgranskog i sørvest, urterikt sumpskogpreg langs bekken. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

247 Kaståsen Ø: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Biotopen er en østvendt rasmark under markert stup øst for Kaståsen. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

248 Kølavedhogstet: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Biotopen ligger i en sørvendt helling fra Kølavedhogstet, rett nord for Søndre Smalmyr, nær grensen til Andebu. Alm-lindeskog med lønn som dominerende treslag, samt godt innslag av edelløvtrær og andre treslag. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 37- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

249 Svartvann: Skog, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Kommentar: Biotopen er en liten rik sumpskog med bekk og myr. Den er ikke godt utviklet, og inneholder lite elementer og ingen påviste sjeldne arter. Naturtypen betraktes likevel som relativt sjelden i landskapet. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

251 Treschowdalen: Skog, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Kommentar: Biotopen ligger i Treschowdalen, øst for Damås, og er avgrenset av traktorvei i øst, myr i nord og rasmark i vest. Svartorsumpskog med godt innslag av andre treslag. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

252 Treschowdalen: Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Kommentar: Biotopen ligger i Treschowdalen, i østvendt skråning på østsida av Damås, og avgrenses til det bratte området mellom platået på Damås og det flatere partiet under. Lågurtgranskog med høyt innslag av edle løvtrær, mest lønn. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

253 Seteråsen SØ: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Ivareta grove edelløvtrær, og tilrettelegge for videre løvsuksesjon. Østvendt bratt side, en del grove løvtrær. Noen grove trær og åpen skog pga. urolig mark. Ganske ensaldret granskog uten gamle trær, noe foryngelse. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning av løv og barlind. All gran kan tas ut.

254 SV for Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Lånekollen: Kommentar: Ivareta løvbestand og samtidig få opp foryngelse. Bratt østvendt side ned mot vann. Løvbestand/oppslag i rasmark. Noe foryngelse av gran. Løvsuksesjon har ikke nådd sent stadium, få grove trær. Mye lungenever på lønn. Eventuell skjøtsel: Uttak av gran. Ingen avvirkning av løv.

255 Seteråsen Øst: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Verdien ligger i grove løvtrær. Hogst av gran kan gi ny foryngelse. Øst-Nordøst vendt bratt side med løvsuksesjon fra gammel rasmark. Løvtrærne har begynt å bli grove, men lite foryngelse av løv. En del lungenever på lønn og selje. Noe dødved. Eventuell skjøtsel: Ivareta løvtrærne og barlind. Gran kan tas ut om ønskelig.

256 Andersmyråsen Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig sør for: Kommentar: Østvendt bratt side med løvsuksesjon på urolig mark med enkelte grove eik og relativt grove lønnetrær. I nord, bra med dødved av gran i et lite, relativt urørt parti av bekkekløft mellom to høydepartier. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

258 V for Rokkemyr: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Død ved rik granskog i forfallsfase. Nesten alle lægerne er lite til middels nedbrutt. Ingen kontinuitet i død ved. Ispedd er det noen relativt grove ospetrær med bl.a. stor ospeildkjuke på stammen. Området har stort potensial på sikt. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

259 Ø for Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Høymyråsen: Kommentar: Østvendt dalside under langt stup på 5-7 meter, øst for Høymyråsen. Biotopen avgrenses av stupet på vestsida og fuktdrag i midten av dalen på vestsida. Lågurtgranskog (gran: 50 cm) med høyt innslag av lønn (30 cm) og andre lauvtrær. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 38- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

260 N. Kvennefossen: Skog, Bekkekløfter, Lokalt viktig Kommentar: En bekkekløft med løvskog bestående av selje, en del osp, lønn og hassel. Noe innslag av gran. Eventuell skjøtsel: Uttak av all gran.

261 Hjulsmyr: Skog, Rikere sumpskog, Viktig Kommentar: En noe spesiell biotop ved Hjulsmyr med sumpskogkarakter. Store mengder gadd og død ved av gran, spesielt i øst. Sumpskogpreget er et resultat av mislykket grøfting - fuktig og urolig mark gir rotvelt, råte, soppangrep. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

262 Bjønnehytta: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Nordsydvendt søkk med rasmark. Mye lønn og noe eik i den vestvendte skråningen, med bl.a. mye lungenever på stammene og skrubbenever på eik. Noe gadd av lønn. I den Østvente siden mye gran, bra med gadd og stor forekomst av dødved. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

263 N. Loftåsene: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Eldre granskog med en del dødved (gadd + læger). Stedvis bra med epifyttisk lav. Eldre granskog i nordvendt li med en del gadd og dødved av gran. Noe selje og bjørk, også noe gadd. Stevis mye epifyttisk lav spesielt på gadd av gran. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

264 Snippane: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Løvrik rasmark med en del dødved av lønn og gran. Rasmarkskog med mye lønn i sør-østvendt skrå li ved Snippane. En del gran, stedvis mye, og da med god forekomst av gadd og læger. Noe eik, osp og hassel. Viktig biotoptype i landskapet. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

265 Ø Storås: Skog, Urskog/gammelskog, Svært viktig Kommentar: Mye rasmark med ur og store steiner, samt enkelte bergvegger. Innslag av lønn gir muligheter for sjeldne lavarter. Enkelte ospelommer med innslag av død ved. Enkelte grove eiker. Biotopen inneholder en god del død ved, særlig av gran. Eventuell skjøtsel: Ikke hogst

267 Ø. Lønnskollen: Skog, Rik edellauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Edelløvskog hvor lønn er det dominerende treslaget. En del rasmark i biotopen. Eventuell skjøtsel: Uttak av gran, opptil 100%, anslagsvis volumuttak ellers er 20% lønn og bjørk.

268 Storåsen: Skog, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Bevare ospeholt, med tanke på hakkespetter og andre hullrugere, samt andre arter som er avhengig av osp i landskapet. Ospeholt med ca. 50% osp på Storåsen. Gran kan tas ut, bedrer foryngelsen av osp. Eventuell skjøtsel: Urørt

270 Sagbakken: Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Kommentar: Knaus med lågurteikeskog med grove eiker, opp til 60 cm. Nedenfor veien er det edellauvskog med innslag av gran. Hule og grove eiker opp til 60 cm, og en hul gadd på 40 cm. Eikene har en viktig forekomst av neverartene sølvnever og kystnever. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

271 Østre Kjærsåsen: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Vegetasjonstypen er lågurtgranskog med godt innslag av edle lauvtrær og andre lauvtrær. Viktige elementer er rikt innslag av lauvtrær som gir grunnlag for arter i lungeneversamfunnet. Innslag av osper og grov selje er også av stor betydning.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 39- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

272 Skotvedttjern: Skog, Rikere sumpskog, Viktig Kommentar: Biotopen representerer en god utforming av en naturtype som er sjelden i Ramnes, fuktig gransumpskog. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

273 Ø for Gærnås: Skog, Urskog/gammelskog, Svært viktig Kommentar: Biotopen omgir begge sider av bekken som renner nord til Skotvedttjern. Biotopen blir gjennomskåret av en meandrerende bekk omgitt av sumpskog. Det finnes også et parti med svært grovvokst granskog (> 70 cm). Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

274 V for Lianhøgås: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Død ved i fuktig, skyggefull skog på høy bonitet, er de viktigste kvaliteter i biotopen. Flekker med sumpskog i nord, myr i sør, samt rasmark i øst og en "kant" også på vestsida av biotopen, bidrar vesentlig til å holde på fuktigheten i luft og bakken. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

275 Skotvedt: Skog, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Kommentar: Biotopen utgjøres av et lite parti med østvendt rasmark. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

276 Hvamseter: Skog, Urskog/gammelskog, Svært viktig Kommentar: Biotopen utgjør et restbestand av gammelskog i ei østvendt rasmark. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

277 Skotvedt N: Skog, Rik edellauvskog, Viktig Kommentar: Området har en svært rik treslagsammensetning, med til dels grove trær. Skogen er variert, med innslag av flere vegetasjonstyper: Alm-lindeskog, sumpskog og gammel bøkeskog. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

278 V i Budalen: Skog, Rikere sumpskog, Viktig Kommentar: Viktigste kvalitet er den næringsrike, fuktige bakken, med fuktig sig. Biotopen har partier med mer normal sumpskogspreg. Bunnsjiktet utgjøres en moserik bakke med fagermoser, palmemose, og et godt innslag av ullmose. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

280 Røssedalen: Skog, Rik edellauvskog, Svært viktig Kommentar: Viktigste kvalitet er en intakt dal med gammelskog som strekker seg fra vannet og langt inn i bekkedalen. Innslaget av edle lauvtrær er dominerende, men grana finnes i påfallende større dimensjoner. Det er stedvis mye død ved av gran Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

281 Ramneselva N: Skog, Gråor-heggeskog, Viktig Kommentar: Ta vare på et lite område med flommarkskog med en del dødved av or. Eldre suksesjon av løv i et flommarksområde inntil ei elv. Marine avsetninger (leire). Relativt grov or. Enkelte graner og edelløv > 100 år. Mye strutseving. Eventuell skjøtsel: Urørt

282 Vardås Nord: Skog, Bekkekløfter, Lokalt viktig Kommentar: Området utgjør en nordøst-vendt bekkekløft ca. 200 moh. Eventuell skjøtsel: Urørt. Granfeltet over veien betraktes som en kantsone mot nøkkelbiotopen. Det er en fordel

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 40- -Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Re kommune-

for biotopen, og bevaring av dennes verdier at noen av disse granene settes igjen for å unngå at biotopen eksponeres direkte fra sol fra vest. Grensen for biotop

283 V Brånafjellbk Skog, Gammel lauvskog, Lokalt viktig III: Kommentar: Sørlig område består av åpen skog (gran) på toppen av skrent. Flere grove osper, selje og rogn står spredt. Mye lungenever/lobarion samfunn. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning av løv. Gran kan tas ut om ønskelig.

284 Snippane: Skog, Urskog/gammelskog, Viktig Kommentar: Rasmarkskog med mye lønn i sør-østvendt skrå li ved Snippane. En del gran, stedvis mye, og da med god forekomst av gadd og læger. Noe eik, osp og hassel. Viktig biotoptype i landskapet. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning.

285 V Brånafjellbk II: Skog, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Kommentar: Sørlig område består av åpen skog (gran) på toppen av skrent. Flere grove osper, selje og rogn står spredt. Mye lungenever/lobarion samfunn. Eventuell skjøtsel: Ingen avvirkning av løv. Gran kan tas ut om ønskelig.

-Siste Sjanse-notat 2005-4, side 41-

Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse.

Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen.

Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere.

Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: • Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. • Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner.

Siste Sjanse Maridalsveien 120 0461 OSLO Tlf: 22716095 Internettadresse: www.sistesjanse.no