Hvem Kaster Terningen? – En Feltteoretisk Studie Av Den Norske Populærmusikkritikken
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Hvem kaster terningen? – En feltteoretisk studie av den norske populærmusikkritikken Ole Hovind Guldvog Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO Vår 2010 Sammendrag I denne oppgaven har jeg forsøkt å kartlegge dagens norske felt for populærmusikkritikk i et feltanalytisk perspektiv med utgangspunkt i teoriene til den franske sosiologen Pierre Bourdieu. I lys av dets historiske utvikling har jeg ønsket å kartlegge hva som kjennetegner dagens felt; dets system av likheter, forskjeller og motsetninger som relaterer anmelderne og deres anmeldelser til hverandre. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer med tolv profilerte musikkanmeldere, avdekker studien at dagens norske felt for populærmusikkritikk, hovedsakelig lever sitt liv innenfor (nett)aviser som Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og VG. Anmelderne som jobber i disse avisene har mange likhetstrekk med hensyn til bakgrunn, utdanning osv., og de jobber innenfor redaksjoner med relativ lik praksis i forhold til utvalg (av plater som skal anmeldes), format, tidsfrister, alder og kjønnsfordeling. Disse likhetene er med på å danne en egen logikk som gjør at anmelderne vurderer musikk ut fra egne musikkjournalistiske kriterier. Men på tross av mange fellestrekk er det allikevel viktig for de ulike avisene og deres anmeldere å posisjonere seg i forhold til hverandre. Studien viser blant annet at de ulike avisene har forskjellige holdninger med hensyn til hvilke artister som bør få mest oppmerksomhet. Anmelderne viser seg også å danne forskjellige posisjoner med hensyn til hva som er bra og dårlig musikk, og hva som kjennetegner en god musikkanmeldelse. Disse forskjellene viser seg imidlertid å være mer knyttet til variabler som alder og kjønn, enn til hvilken avis de forskjellige musikkanmelderne jobber for. Abstract In this thesis I have sought to map the contemporary Norwegian field of criticism of popular music in a field analytical perspectice based on the theories of the french sociologist Pierre Bourdieu. In light of the historical devolopment I have desired to establish a map of the characteristics of the contemporary field, its system of similarities, differences and antagonisms, which relate the different critics and their reviews to each other. Through in-depth interviews with twelve high profile music critics, the thesis reveals that the contemporary Norwegian field of criticism of popular music mainly exists within daily newspapers (also internet editions) such as Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen and VG: The critics who work for these newspapers, share many similarities when it comes to background, education etc. and they work in editorial environments with relatively similar practice regarding choice (of records to be reviewed), format of the text and deadlines and with quite similar variation when it comes to age and gender. These similarities contribute to the creation of a specific logic, which again makes the critics judge music according to specific criterias of music journalism. However, despite the many similarities, it is still important to the different papers and their critics to position themselves in relation to each other. The study shows, among other things, that the different newspapers have different attitudes regarding which artists should get most attention. The critics also prove to form different positions regarding what is good and bad music and what characterizes a good review. These differences, however, turn out to be more closely related to variables like age and gender than to the newspaper in which the different music critics work. i Forord Å skrive denne oppgaven har i all hovedsak vært en morsom og spennende opplevelse. Men det skal ikke stikkes under en stol at det også har vært mange utfordringer og mye arbeid. Å skrive masteroppgave om et tema jeg selv er lidenskapelig opptatt av har sine utfordringer. Ikke minst har det vært fristende å gå litt vel grundig til verks. ”Kill your darlings” – føler at jeg har stiftet bekjentskap med det uttrykket nå. Valget av en såpass omfattende teoretisk tilnærming som Bourdieus feltteori, har også kostet en del krefter og frustrasjon. Samtidig har det å få denne relasjonelle feltanalytiske tankegangen inn under huden, vært utrolig tilfredsstillende og lærerikt. Det er mange mennesker som har bidratt til å realisere denne oppgaven, og jeg vil gjerne få benytte anledningen til å takke disse. Tusen takk til Tore Slaatta for veiledning, og for å ha gitt meg bedre forståelse av Bourdieu. Takk til Eivind Løvaas og Øyvind Røsrud Gundersen for brainstorming og sparring på idéfronten. Takk til Birgitte Mandelid for uvurderlig bakgrunnsinformasjon og testintervju. Takk til Vita Melinauskaite for lån av opptaksutstyr. Takk også til Anne Stuhaug for fantastisk korrektur og språklige innspill. Jeg må selvfølgelig også få takke min kjære Ellen for analyserapport og for å ha holdt ut med en kjempenerd de siste par årene. Sist men ikke minst må jeg få takke alle mine informanter. Svein Andersen, Cecilie Asker, Sven Ove Bakke, Silje Larsen Borgan, Rannveig Fakenberg-Arell, Sigrid Hvidsten, Morten Ståle Nilsen, Bernt Erik Pedersen, Geir Rakvaag, Helle Skjervold, Thomas Talseth og Peter Vollset. Takk for at dere tok dere tid til å stille til et såpass langt intervju, og for at dere var så meddelsomme. Flere av dere har også bidratt ytterligere på mail eller teleforn i den videre skriveprosessen. Det var utrolig lærerikt å snakke med så mange reflekterte og imøtekommende folk. Dere gjorde denne datainnsamlingen til en lek. ii Innhold: Innledning ……………………………………………………………………………..1 Målsetting med oppgaven ……………………………………………………………..2 Oppgavens oppbygning ……………………………………………………………….2 1. Teori ……………………………………………………………………………………….4 1. 1 Hvilket perspektiv har Bourdieu å tilby? ................................................................4 1. 2 Habitus ……………………………………………………………………………5 1. 3 (Symbolsk) kapital ………………………………………………………………..6 1. 4 Sosial kapital ……………………………………………………………………...7 1. 5 Symbolsk makt ……………………………………………………………………7 1. 6 Felt ………………………………………………………………………………...8 1. 7 Smak ……………………………………………………………………………..11 1. 8 Populærmusikkjournalistikken (rockjournalistikken) …………………………...12 1. 9 En legitimerings- og kanoniseringsprosess ……………………………………...13 1. 10 Rock som en ideologisk og subversiv kraft ……………………………………13 1. 11 En autonom kreativ enhet ………………………………………………………14 1. 12 Formasjonen av en rockkanon ………………………………………………….14 1. 13 En genuin estetikk ……………………………………………………………...16 2. Metode ………………………………………………………………………………......17 2. 1 Feltanalyse som metodisk rammeverk …………………………………………..17 2. 2 En kvalitativ tilnærming ………………………………………………………....18 2. 3 Om å tenke relasjonelt …………………………………………………………...19 2. 4 Utvalg ……………………………………………………………………………20 2. 5 Intervjuguide …………………………………………………………………….21 2. 6 Få tak i, og å intervjue informanter ……………………………………………...22 2. 7 Analyse …………………………………………………………………………..23 2. 8 Etiske perspektiver ………………………………………………………………24 2. 9 Tekstanalyse ……………………………………………………………………..25 2. 10 Utvalg av anmeldelser ………………………………………………………….26 2. 11 Fremgangsmåte ………………………………………………………………...26 2. 12 Refleksivitet …………………………………………………………………....27 3. Rockkritikkens opprinnelse og fremvekst ……………………………………….28 3. 1 Fremveksten av feltet for rockkritikk ……………………………………………28 3. 2 Kvinner i feltet …………………………………………………………………..36 3. 3 Den norske rockkritikken ………………………………………………………..37 3. 4 Rockkritikken i Norge på 1960- og 1970-tallet …………………………………37 3. 5 Den uavhengige rockpressen i Norge ……………………………………………41 3. 6 Fra den uavhengige rockpressen til dagspressen ………………………………...45 4. Beskrivelse av feltet i dag ……………………………………………………………46 4. 1 Institusjonalisering av populærmusikkfeltet …………………………………….46 iii 4. 2 Avgrensing av feltet for populærmusikkritikk …………………………………..46 4. 3 Musikkjournalist/musikkanmelder ………………………………………………47 4. 4 Ny teknologi, ny hverdag ………………………………………………………..47 4. 5 Oppbyggingen av musikkredaksjonene …………………………………………48 4. 6 Arbeidssituasjonen i musikkredaksjonene ………………………………………49 4. 7 Et mer ”dannet” felt ……………………………………………………………..49 4. 8 Et mer fragmentert felt …………………………………………………………..50 4. 9 Kjønns- og aldersfordeling ………………………………………………………50 4. 10 Fire aviser, én gruppe ………………………………………………..................51 4. 11 Journalistenes bakgrunn ………………………………………………………..51 4. 12 Orientering ……………………………………………………………………..52 4. 13 Profilerte musikkanmeldere i flere medier ……………………………………..53 5. Praksis …………………………………………………………………………………..55 5. 1 Journalistene som skapere av musikkens ”metatekst” …………………………..55 5. 2 Utvalg og arbeidsfordeling ………………………………………………………55 5. 3 Ekspertiseområder ……………………………………………………………….56 5. 4 Tidsramme ……………………………………………………………………….58 5. 5 Tekstlige og journalistiske rammevilkår ………………………………………...58 5. 6 Speiling …………………………………………………………………………..61 5. 7 ”Først ute på den smale sti” versus ”aktuelle tabloidoppslag” …………………..61 6. Verdier i feltet …………………………………………………………………………..66 6. 1 Verdien av musikk og det å skrive om musikk ………………………………….66 6. 2 Musikkanmeldelsens egenverdi som tekst ………………………………………67 6. 3 Verdikriterier i forhold til musikken …………………………………………….71 6. 4 En egen stemme og en egen logikk ……………………………………………...75 6. 5 Engasjement som viktig kapital …………………………………………………78 7. Motsetninger og konflikter i feltet ………………………………………………….80 7. 1 Kamp mellom generasjonene ……………………………………………………80 7. 2 Kjønnsdebatt …………………………………………………………………….84 7. 3 Konflikter og ambivalens i forhold til format og stil i dagspressen ……………..89 8. Tekstene ………………………………………………………………………………...93