Innst. S. nr. 128 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

St.meld. nr. 44 (2002-2003)

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- 1.1.3 Sammendrag komiteen om digitalt bakkenett for fjernsyn Utbygging av digitalt fjernsyn skal være markedsba- sert Stortinget har forutsatt at en eventuell utbygging av Til Stortinget et digitalt bakkenett for fjernsyn må skje på markedets premisser. Det statlige engasjementet skal begrense seg til å regulere nettet og å sikre norske allmennkringkas- 1. SAMMENDRAG tere gode rammevilkår. 1.1 Innledning Det analoge bakkenettet til NRK1 dekker hele 1.1.1 Bakgrunnen for meldingen befolkningen. Et digitalt bakkenett vil sikre fjernsyns- sendinger til hele befolkningen. Det digitale bakke- Kulturdepartementet la i juni 1999 frem St.meld. nr. nettet forutsettes å være tilnærmet landsdekkende. Det 46 (1998-1999) Digitalt fjernsyn. Departementet la her er imidlertid åpnet for å benytte annen, supplerende til grunn at etablering av et digitalt bakkenett for fjern- distribusjonsteknologi enn bakkenett for å oppnå full syn vil være positivt, først og fremst begrunnet i hensy- riksdekning. net til vår tradisjon for allmennkringkasting og eksis- Stortinget har tidligere bl.a. understreket at et digitalt tensen av et godt riksdekkende, norskspråklig bakkenett må føre til en reell forbedring i tjenestetilbu- fjernsynstilbud. Stortingets flertall sluttet seg i behand- det for alle og at overgangen til den nye teknologien blir lingen av meldingen til departementets positive vurde- enkel å håndtere for publikum. ring av digitalt fjernsyn, Innst. S. nr. 53 (1999-2000). Disse forutsetningene er lagt til grunn for utlysnin- Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ba gen av konsesjonen for utbygging og drift av et digitalt samtidig departementet om å komme tilbake til Stor- bakkenett for fjernsyn. NTV har som eneste søker for- tinget på egnet måte om utviklingen av et riksdekkende utsatt en hurtig avvikling av det analoge nettet. En slik nett for digitalt fjernsyn. avvikling får konsekvenser som gjør at det er naturlig å legge saken frem for Stortinget. De politiske forutsetningene er beskrevet i meldin- 1.1.2 Avvikling av de analoge sendingene gens kapittel 1. Bakgrunnen for at det nå fremmes en stortingsmel- ding er primært Norsk televisjon AS' (NTV) forutset- MARKEDSFORHOLDENE FOR ET DIGITALT BAKKENETT ning om at de analoge sendingene skal avvikles. NTVs I NORGE planer innebærer at analoge sendinger vil være avviklet Det er alminnelig antatt at all distribusjon av fjernsyn innen utgangen av 2007. En slik avvikling vil ha etter hvert vil skje digitalt. Et fjernsynstilbud til hele vesentlig betydning for en stor andel av fjernsynsse- befolkningen forutsetter bruk av bakkesendere fordi erne. Departementet ser det derfor som naturlig at Stor- verken kabel, satellitt eller andre distribusjonsformer tinget inviteres til å vurdere hvilke kriterier som bør vil kunne nå ut til alle. Skal man kunne opprettholde et være oppfylt før de analoge sendingene avvikles. Kri- fjernsynstilbud til alle også etter at digitaliseringen er teriene vil danne rammen for forvaltningens senere gjennomført, kommer man ikke unna å bruke digitale vurdering av konsesjonssøknaden. bakkesendere i noen grad. 2 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004

Departementet antar at det analoge bakkenettet over – Hele befolkningen skal ha tilbud om digitale fjern- tid kan bli marginalisert, fordi det ikke er konkurranse- synssignaler dyktig sammenlignet med kabel og satellitt. NRK vil – Overgangen til digitalt fjernsyn må representere en på grunn av sitt allmennkringkasteroppdrag likevel merverdi for seerne - NRKs sendinger skal være et måtte fortsette å betale for analog distribusjon, dvs. at gratistilbud NRK er tvunget til å videreføre en distribusjon som – Anskaffelseskostnadene for mottakerutstyr skal målt i kostnad per seer blir stadig dyrere inntil digitale være begrensede nett eventuelt blir riksdekkende og forutsetningene for – Publikum skal ha reell tilgang til mottakerutstyr og en avvikling foreligger. Parallell distribusjon er kostbar teknisk assistanse og vedlikeholdskostnader i det analoge nettet vil – Beredskapshensyn skal være tilfredsstillende iva- påløpe. Disse vil bli betydelige dersom nettet skal opp- retatt rettholdes over lengre tid. – Behovene til lokalfjernsynssektoren må være iva- Tendensen internasjonalt er at en rekke land nå er i retatt og det må legges til rette for en "åpen kanal" ferd med å legge til rette for og stimulere etablering av digitale bakkenett. Kriteriene for analog avstengning er nærmere I meldingens kapittel 2 og 3 gis en redegjørelse for beskrevet i meldingens kapittel 5. status på fjernsynsmarkedet nasjonalt og utviklingen internasjonalt. NTVS FORRETNINGSPLAN OG DENS ØKONOMISKE KONSEKVENSER ETABLERING AV ET DIGITALT BAKKENETT HAR EN Departementet anser NTVs søknad for i hovedtrekk REKKE FORDELER å være i overensstemmelse med vilkårene i utlysings- Det analoge nettet står overfor betydelige investerin- teksten og de skisserte kriteriene for analog avvikling. ger i vedlikehold og oppgradering de nærmeste 15 Departementet har foretatt en grundig kvalitetssik- årene. Nåverdien av vedlikeholdskostnadene er tilnær- ring av de forretningsmessige sidene av NTVs pro- met like stor som nåverdien av investeringene i et digi- sjektplan og anser det økonomiske fundamentet for talt nett. Dette utgjør i seg selv et argument for å prosjektet for tilfredsstillende. NTV rår over de admi- erstatte det analoge nettet med et digitalt bakkenett. nistrative ressurser som er nødvendige for å gjennom- I tillegg gir digitalt fjernsyn en rekke gevinster. føre prosjektet. Digitale fjernsynssendinger vil bli Seerne får et bedre tilbud både teknisk og innholds- videreført selv om NTV skulle gå konkurs. Departe- messig. En avvikling av det analoge nettet vil frigjøre mentet er på dette grunnlag innstilt på at konsesjonen verdifulle frekvensressurser. Distribusjon via bakke- kan tildeles og at analog distribusjon kan avvikles, for- nettet har beredskapsmessige fortrinn. Bakkenettet vil utsatt at kriteriene nevnt ovenfor er oppfylt. kunne bidra til Internett-tilgang i distrikts-Norge. Et Isolert sett innebærer selve etableringen av et digitalt digitalt bakkenett vil dessuten kunne virke stimule- nett i første omgang kostnader. De betydeligste gevin- rende på konkurransen i flere markeder. stene utløses først ved avvikling av de analoge fjern- Meldingens kapittel 4 redegjør nærmere for momen- synssendingene. En hurtig avvikling av det analoge ter som taler for etablering av et digitalt bakkenett. nettet, slik NTV legger opp til, er i samfunnets inter- esse fordi det reduserer perioden med kostbar parallell STATEN MÅ SIKRE AT BELASTNINGENE VED EN RASK analog og digital distribusjon og frigjør potensielt ver- AVVIKLING AV DET ANALOGE BAKKENETTET BLIR difulle frekvensressurser. BESKJEDNE Dersom det ikke blir bygget et digitalt bakkenett nå, Stortinget har forutsatt at et bakkenett skal bygges ut står man i realiteten overfor to alternativer. Det ene er på markedsbaserte vilkår. NTV er den eneste søkeren å videreføre dagens analoge nett med betydelige vedli- på konsesjonen og følgelig den eneste interessenten keholdskostnader. Det andre alternativet er en statlig som har ønsket å påta seg utbygging av nettet. For NTV finansiert, hel eller delvis utbygging av et digitalt bak- er utsiktene til å kunne skru av de analoge sendingene kenett på et senere tidspunkt. Begge disse alternativene en helt avgjørende del av motivasjonen og en forutset- fremstår som mindre fremtidsrettede enn NTVs ning for prosjektets lønnsomhet. Dersom staten ikke modell. aksepterer rask analog avvikling vil NTVs prosjekt Vurderingen av NTVs søknad og de økonomiske neppe være interessant for TV2 og NRK. konsekvensene av forretningsplanen er gjort rede for i En avvikling av de analoge sendingene vil innebære meldingens kapittel 6 og 7. en belastning for mange seere i form av en engangsut- gift til en mottaker (som i dag koster 1 300 til 1 500 1.2 Fjernsynsmarkedet i Norge kroner). For at staten skal kunne akseptere at de ana- 1.2.1 Markedet for distribusjon av fjernsyn loge sendingene blir avviklet må seernes og statens 1.2.1.1 KABEL grunnleggende interesser være ivaretatt. Departemen- Om lag 65 pst. av norske husholdninger har i dag en tet mener at engangsutgiften seeren påføres er aksepta- beliggenhet som gjør det mulig å abonnere på kabel- bel, gitt at følgende kriterier for analog avvikling er fjernsyn. Så langt har om lag 40 pst. av befolkningen oppfylt: koplet seg til kabelanlegg. Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 3

Prognoser anslår at kabelfjernsyn etter digitalisering vil bli nærmere drøftet i stortingsmeldingen om av nettene vil kunne vokse fra dagens markedsandel på ytringsfrihet som planlegges lagt fram i løpet av 2003. 42 pst. til rundt 45 pst. innen 2014. Et digitalt bakkenett kan i tillegg ha virkninger med relevans for andre politikkområder enn mediepolitik- 1.2.1.2 SATELLITT ken, bl.a. ved at det på sikt vil kunne inkludere nye I praksis er dekningsgraden mellom 85-90 pst. av deler av befolkningen i det moderne informasjonssam- befolkningen. Plattformens markedsandel var ved funnet og fremme tilbudet av bredbånd i distrikts- utgangen av 2001 på om lag 26 pst. av husholdningene. Norge. I prognosene over markedsutviklingen antas det like- vel at satellittplattformen fram mot 2014 netto vil øke 1.3.2 Digitaliseringsprosessen innen fjernsyn sin markedsandel fra dagens 26 pst. til rundt 35 pst. 1.3.2.1 GENERELT OM DIGITALTEKNOLOGIEN Den digitale teknologien har erstattet den analoge på 1.2.1.3 ANALOGT BAKKENETT en rekke områder de siste 20 årene. Mens tele- og Det er bare NRK1 og TV2 som har tilnærmet riks- kringkastingssektorene historisk sett har anvendt ana- dekkende distribusjon via bakkenettet alene. NRK1 har log teknologi, har IT-sektoren hatt utspring og forank- en dekning på 99,8 pst., mens TV2 dekker om lag 90 ring i digital teknologi. De senere årene har også tele- pst. av husholdningene via bakkenettet. NRK2s bakke- sektoren i tiltakende grad tatt i bruk digital teknologi. dekning anslås til 52 pst. Kringkastingssektoren har vært preget av en noe langsommere utvikling. Produksjon av kringkastings- 1.2.1.4 DET SAMLEDE BILDET programmer skjer riktignok allerede i stor grad ved Utbredelsen av kabel og satellitt det seneste tiåret har hjelp av digital teknologi. Også distribusjon av fjern- skjedd på bekostning av bakkenettet hvor markedsan- syn skjer i noen grad via digitaliserte nett. Dette gjelder delen nå er på under 30 pst. først og fremst satellittnettene, som i Norge har vært Tallmaterialet viser at tidsaspektet spiller en vesent- heldigitale siden 2001. Også kabelnettene er i ferd med lig rolle. Stadig flere husholdninger velger å skaffe seg å bli digitalisert, men her går utviklingen vesentlig sak- satellitt- eller kabeltilknytning. Dette fører til at det tere. Bakkenettet er det eneste distribusjonsnett for potensielle kundegrunnlaget for et digitalt bakkenett fjernsyn som fortsatt utelukkende benytter analog tek- stadig blir mindre. Kundeveksten på kabel- og satellitt- nologi. plattformen har i de siste årene vært markert. I dag er Selve mottaket av fjernsynssignaler er i liten grad det omkring 600 000 husstander som utelukkende digitalisert. I løpet av noen år vil sannsynligvis hele baserer seg på mottak av fjernsyn via analoge bakke- verdikjeden i fjernsynsmarkedet være heldigitalisert. sendere. Det er antatt at dette tallet synker med om lag Det vil si at både produksjon, distribusjon og mottak av sju pst. i året, primært fordi folk skaffer seg parabolan- fjernsyn vil skje digitalt. Den digitale teknologien har tenner. Dette kan ifølge meldingen bety at det om få år en rekke fortrinn, som gjør at både programprodusen- ikke vil være kommersielt grunnlag for en markedsba- ter, kringkastere, distributører og seere vil være tjent sert utbygging, fordi kundegrunnlaget vil være for lite. med et teknologiskifte. Digitalteknologiens viktigste Dette innebærer likevel ikke at et digitalt bakkenett fortrinn er at alle typer informasjon enkelt kan kopie- er eller vil bli overflødig. De to andre plattformene vil res, bearbeides og distribueres. aldri kunne dekke hele landet. Dessuten vil økt konkur- Disse fortrinnene gjør at kringkastings-, tele- og IT- ranse fra bakkenettet trolig kunne medføre at prisene sektorene etter hvert trolig vil få en felles basis i digi- på de andre plattformene faller. Tidsaspektet er viktig, talteknologien. Dette legger til rette for delvis utvis- primært fordi bakkenettplattformen må være etablert king av grensene mellom disse ulike sektorene, en på et så tidlig tidspunkt at den kan delta i konkurransen utvikling som ofte kalles konvergens. om kundene på relativt like vilkår. Det er velkjent at det Digitaliseringen innebærer at utbyggingen av ulike ved kjøp av en ny type utstyr oppstår såkalte inne- nett i noen grad kan samordnes slik at såkalt nettsy- låsingseffekter. Det betyr at en kunde som under ellers nergi oppstår. Fjernsynsnett krever helt andre egenska- like vilkår ville ha valgt å knytte seg til bakkenettet per enn private nett som telefonnett og lukkede nett. likevel ikke vil gjøre dette om vedkommende allerede Gitt forutsetningen om riksdekkende distribusjon, har investert i mottakerutstyr, for eksempel for satellitt. eksisterer det ikke alternativer til analoge eller digitale bakkenett for fjernsyn. Dette innebærer likevel ikke at en utbygging av et 1.3 Nærmere om bakgrunnen for å bygge et digi- digitalt bakkenett for fjernsyn ikke vil kunne ta ut sam- talt bakkenett for fjernsyn ordningsgevinster. For eksempel ligger det en åpenbar 1.3.1 Generelt gevinst i at eksisterende infrastruktur kan utnyttes ved I meldingens kapittel 4 redegjør departementet for etableringen av et digitalt bakkenett. Konsesjonæren hvorfor det er ønskelig at det blir bygget et digitalt bak- vil dessuten sannsynligvis utnytte eller leie ut overka- kenett i Norge. Bakkenettets mediepolitiske relevans er pasitet i nettet nattestid, når fjernsynstrafikken tradisjo- primært knyttet til at det kan stimulere til økt medie- nelt er lav. Det er sannsynlig at byggingen av et digitalt mangfold og et bredere tilbud av fjernsyn til hele bakkenett vil stimulere tilbudet av bredbånd i distrik- befolkningen. Infrastrukturkravet på fjernsynsområdet tene. Departementet viser for øvrig til at Regjeringens 4 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 stortingsmelding om bredbånd, St.meld. nr. 49 (2002- av tilleggstjenester. På denne måten kan digitaliserin- 2003) som inneholder en samlet og detaljert redegjø- gen bidra til å opprettholde, og styrke, fjernsynets relse for samordning av nett og nettsynergi i Norge. sterke posisjon i befolkningens mediekonsum. Dette Det pågående teknologiskiftet i fjernsynsmarkedet tilsier at det er viktig å sikre at alle fortsatt har tilgang vil på noen års sikt innebære at de aller fleste seere vil til fjernsynsmediet etter at det har blitt digitalisert. nyte godt av et større og mer mangfoldig tilbud av pro- grammer og andre digitale tjenester. Departementet 1.3.3 Bakgrunnen for at det er ønskelig å digitali- betrakter digitalisering av kringkastingssektoren som sere bakkenettet en uunngåelig, men samtidig en positiv utvikling. 1.3.3.1 GENERELT Utfordringen for myndighetene blir følgelig å ta stilling til på hvilken måte dette teknologiskiftet bør skje i Kringkastingsfeltet har visse særtrekk som krever Norge, og i hvilket tempo. regulering fra myndighetenes side. Om aktørene stod De aller fleste fjernsynsapparater i Norge er analoge. helt fritt til å fatte beslutninger på kommersielt grunn- Seerne må for å kunne ta inn digitale sendinger ha en lag, er det ifølge meldingen sannsynlig at utsendelsen dekoder som konverterer de digitale signalene til et av de analoge signalene ville bli avviklet lenge før hele analogt format. Behovet for dekoder gjelder på alle befolkningen hadde et tilfredsstillende digitalt tilbud. I digitale plattformer. et demokratiperspektiv er dette ikke akseptabelt. Dekningsforpliktelsen i bakkenettet stiller dette net- 1.3.2.2 DIGITALISERING AV FJERNSYNSMEDIET GIR tet i en annen situasjon enn kabel- og satellittnettene, ØKT MEDIEMANGFOLD OG SKJERPET der det er opp til plattformoperatørene selv å ta stilling KONKURRANSE til hvordan de vil gjennomføre overgangen til digital Digital overføring representerer en langt bedre utnyt- distribusjon. telse av båndbredden i distribusjonsnett enn analog Meldingen viser til at fellesskapet har sterke interes- overføring. Digitaliserte nett kan formidle 4-6 ganger ser knyttet til at de analoge bakkesendingene blir erstat- så mange kanaler som analoge. tet av digitale. For det første gir digitalt fjernsyn seerne Mangfold har vært et bærende element i mediepoli- et bedre tilbud, både teknisk og innholdsmessig. For tikken i en årrekke og ligger til grunn for flere av de det andre vil det kunne frigjøre verdifulle frekvensres- mest sentrale virkemidlene i norsk mediepolitikk. surser. For det tredje vil det i løpet av de nærmeste Digitaliseringsprosessen vil i seg selv fremme målet årene påløpe vedlikeholdskostnader i det analoge nettet om mediemangfold. Til nå har knappheten på frekvens- som langt på vei tilsvarer kostnadene for bygging av et ressurser gjort det nødvendig å fastsette programkrav nytt digitalt nett. For det fjerde har bakkenettdistribu- for kringkastere som tar i bruk disse ressursene. For- sjon beredskapsmessige fortrinn. For det femte vil bak- målet med kravene er å sikre tilstrekkelig mangfold og kenettet kunne bidra til utrulling av Internett-tilgang i kvalitet i tilbudet av kringkastingsprogrammer. Digita- distrikts-Norge. Til sist kan et digitalt bakkenett også liseringsprosessen reduserer behovet for å stille detal- ha konkurransestimulerende virkninger i flere marke- jerte vilkår. De digitale nettene gir plass til et mangfold der. av aktører. Mangfoldet av aktører vil i henhold til mel- Det er derfor viktig å finne et balansepunkt som iva- dingen i seg selv kunne bidra til å sikre også et inn- retar grunnleggende krav til dekning, men som samti- holdsmessig mangfold. dig ikke innskrenker aktørenes handlefrihet på en slik Økt mediemangfold innebærer også økt konkurranse måte at den teknologiske utvikling hemmes. i kringkastingsmarkedet. Distribusjonskostnadene for den enkelte fjernsynskanal blir sannsynligvis lavere 1.3.3.2 BAKKENETT ER EN FORUTSETNING FOR fordi det blir flere å dele regningen på. Følgelig vil både LANDSDEKKENDE TILBUD AV FJERNSYN de tekniske og kostnadsmessige etableringshindrin- I overskuelig fremtid vil det ikke være noen alterna- gene i kringkastingsmarkedet bli redusert. Dette vil på tiv til bakkenett som kan sikre et fullt ut landsdekkende lengre sikt få positive virkninger for både seere, uav- fjernsynstilbud. Dette skyldes at ingen av de alternative hengige innholdsleverandører og annonsører. nettene for overføring av fjernsynssignaler kan forven- tes å bli fullt ut landsdekkende. 1.3.2.3 DEMOKRATISERING AV INFORMASJONS- Meldingen anfører at overgangen til digital distribu- SAMFUNNET sjon i Norge nødvendigvis må inkludere et mer eller Digitalisering av fjernsynssektoren vil på sikt kunne mindre omfattende innslag av bakkesendere for å sikre bidra til at større deler av befolkningen blir deltakere i målet om full landsdekning. Det er ingen tegn til at tek- det som gjerne omtales som informasjonssamfunnet. nologiutviklingen vil endre på dette. Det vil imidlertid Digitalfjernsyn gir befolkningen et alternativt til- være uforholdsmessig dyrt å bygge et digitalt bakke- knytningspunkt til informasjonssamfunnet. Den umid- nett som alene dekker hele landet. Dette har sammen- delbare virkningen er at større deler av befolkningen heng med at en økning i dekningsgraden for et digitalt vil få tilgang til flerkanalfjernsyn. Digitalfjernsyn gir i bakkenett fra 95 til 99 pst. ville innebære en dobling av tillegg mulighet for å tilby andre, digitale interaktive investeringskostnadene. Etter departementets oppfat- tjenester som et supplement til det tradisjonelle fjern- ning kan målet om full landsdekning kun oppnås gjen- synstilbudet. Dersom man ser noen år frem i tid vil nom en kombinasjon av ulike distribusjonsformer der fjernsynstilbudet trolig være preget av et bredt spekter bakkenett inngår som et nødvendig element. Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 5

Dette behøver ikke å bety at man nødvendigvis tren- samtidig til hele befolkningen. Bruk av bakkesendere ger å bygge et digitalt bakkenett i tilnærmet full skala. er en forutsetning for å etablere et fullt ut landsdek- Man kan tenke seg en mellomløsning der kabel- og kende digitalt tilbud. Dette gir bakkenettet en særstil- satellittdistribusjon utgjør grunnstammen i distribu- ling også i et beredskapsperspektiv. sjonssystemet, og der bakkesendere brukes som et sup- plement i satellittskyggeområder. Utbygging av bakke- 1.3.3.6 ØKT KONKURRANSE nett som kun dekker skyggeområdene ville koste noe Selve digitalteknologien gir et potensial for stimule- mer enn halvparten av hva en (tilnærmet) full utbyg- ring av konkurransen. Dette gjør seg med stor tyngde ging koster. Svakheten med en slik løsning er bl.a. at gjeldende for et digitalisert bakkenett, som vil kunne det neppe finnes private aktører som vil ønske å finan- ha positive konkurransemessige virkninger i to sepa- siere et bakkenett som kun dekker satellittskyggeområ- rate markeder; markedet for fjernsynstjenester og mar- dene. En slik utbygging vil derfor eventuelt forutsette kedet for distribusjon av fjernsynstjenester. Flere kana- at staten betaler. I tillegg ville ikke en begrenset bakke- ler vil gi publikum et større programtilfang, nettutbygging være en fullgod løsning i forhold til annonsørene får flere medier å velge mellom og pro- ønsket om å tilby hele landet dekning for mobile mot- gramprodusentene får flere potensielle kjøpere til sine takere, øke konkurransen mellom ulike distribusjons- programmer. nett etc. Et digitalt bakkenett vil også kunne føre til sterkere konkurranse i distribusjonsmarkedet, fordi det i større 1.3.3.3 FRIGJØRING AV FREKVENSRESSURSER grad enn dagens analoge nett vil være en fullverdig Digital distribusjon gir en mer effektiv utnyttelse av konkurrent til kabel- og satellittnettene. frekvensressursene enn analog distribusjon. Det digi- Konkurransetilsynet stiller seg i utgangspunktet tale bakkenettet som nå er under planlegging vil i positivt til den planlagte utbyggingen av et digitalt bak- utgangspunktet omfatte tre signalpakker, noe som gir kenett med henvisning til at det vil kunne konkurrere rom for mellom 15 og 18 kanaler dersom all kapasite- med andre distribusjonsnett som kabel og satellitt. ten utnyttes til fjernsyn. Avvikling av de analoge sen- Departementet vil legge vekt på at overgangen til dingene til NRK, TV2 og TVNorge/lokalfjernsynska- digital distribusjon skjer på en måte som i størst mulig nalene vil i tillegg frigjøre attraktive frekvensressurser. grad ivaretar konkurransehensyn. Ett viktig hensyn er I et digitalisert bakkenett kan frekvensressursene å sikre andre kringkastere enn NTVs eierbedrifter reell utnyttes fleksibelt til en lang rekke andre tjenester enn mulighet til å sende i nettet. Et annet er å sikre at NRK tradisjonelt fjernsyn, for eksempel portabelt/mobilt og TV2s dominerende posisjon i det norske kringkas- mottak av fjernsyn, f.eks. i buss, båt eller tog. tingsmarkedet ikke blir utnyttet på en måte som virker konkurransebegrensende i distribusjonsmarkedet. 1.3.3.4 SPARTE VEDLIKEHOLDSKOSTNADER I DET Slike hensyn vil bli ivaretatt i forbindelse med konse- ANALOGE NETTET sjonsbehandlingen i samråd med konkurransemyndig- En del sentrale komponenter i det analoge bakkenet- hetene. tet nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Dersom nettet skal videreføres vil Norkring måtte investere 1.3.3.7 BREDBÅND TIL DISTRIKTENE betydelige summer i vedlikehold og oppgradering av Et digitalt bakkenett vil ha visse "bred- infrastruktur, master, bygninger etc. Disse kostnadene båndsliknende" egenskaper. Nettet egner seg likevel vil antakelig måtte dekkes inn ved at brukerne (kring- primært til tradisjonell massekommunikasjon der ens- kasterne) betaler en høyere pris for distribusjonen. artet innhold distribueres fra én avsender til mange Dette vil i første rekke ramme NRK, som har det eldste sluttbrukere, og der det ikke eksisterer noen returkanal. og mest omfattende nettet. Nettet er derfor ikke egnet til f.eks. Internett-surfing. Departementet legger til grunn at det analoge nettet Nettet vil imidlertid ha relevans for bred- ved fortsatt drift vil kreve investeringer på mellom 1,1 båndsutviklingen. og 1,4 mrd. kroner. Til sammenlikning er det anslått at Den vesentligste synergien mellom utbygging av det vil koste ca. en milliard kroner å bygge ut et digitalt fjernsynsnettet og bredbåndsnettet ligger trolig i at bakkenett med én signalpakke til 92 pst. dekning. Et samme mottakerutstyr som benyttes for fjernsynsnettet nett med tre signalpakker er anslått til å koste 1,4 mrd. (antenne og dekoder) også kan benyttes for bred- kroner. båndstilbudet. Departementet vil understreke at både anslagene for Regjeringen gjør i stortingsmeldingen om bredbånd vedlikeholdskostnader i det analoge nettet og investe- bl.a. rede for status for utbredelsen av bredbånd i Norge ringskostnader i det digitale nettet er beheftet med og Regjeringens mål og virkemidler på området. usikkerhet. I tillegg er enkelte av tallstørrelsene ikke direkte sammenlignbare. 1.3.3.8 DET ANALOGE BAKKENETTETS På sikt er det ifølge meldingen all grunn til å anta at FREMTIDIGE ROLLE digitalt nett vil være mer rasjonelt å drive og vedlike- Bakkenettet har de siste år mistet markedsandeler til holde enn dagens nett. kabel og satellitt. Dersom nettet ikke digitaliseres, er det grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. 1.3.3.5 BEREDSKAP Etter hvert vil det kunne være relativt få husholdninger Kringkastingsnettene er et viktig innslag i totalfor- som baserer seg på mottak via bakkesendere. Dette vil svaret fordi de gjør det mulig å formidle informasjon representere en stor kostnad for kringkastere som uan- 6 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 sett må være distribuert i bakkenettet. Dette gjelder Som nevnt anser departementet det som en nødven- særlig NRK, som på grunn av sin forpliktelse om å dig forutsetning for markedsbasert utbygging av digi- være tilgjengelig for alle, må forbli representert i bak- talt bakkenett i Norge, at kringkasterne gis anledning kenettet selv om nettets seergrunnlag skulle bli vesent- til å avvikle sine analoge sendinger. Det er imidlertid lig mindre. Dette vil gi NRK en vesentlig kostnads- en rekke kriterier som må være oppfylt, før staten kan ulempe sett i forhold til selskapets kommersielle akseptere avvikling av de analoge sendingene. Disse konkurrenter. blir drøftet nærmere i meldingen. Videre vil eventuelle digitale tjenester NRK utvikler i fremtiden ikke være tilgjengelig for hele befolknin- Kriterium 1: Hele befolkningen skal ha tilbud om gen. digitale fjernsynssignaler Den andre gruppen kringkastere som vil komme uheldig ut er lokalfjernsynsselskapene. Disse baserer Departementet legger til grunn at det ikke er realis- seg i dag i stor grad på å nå frem til sine seere via bak- tisk eller hensiktsmessig at samtlige husholdninger kenettet. Dersom bakkenettet mister oppslutning vil skal dekkes av det digitale bakkenettet alene, dersom dette ha negative konsekvenser for lokalfjernsynssek- man forutsetter at nettet skal være privatfinansiert og torens seergrunnlag. Satellittdistribusjon vil være ufor- lønnsomt. Sammenliknet med en dekning på drøyt 90 holdsmessig dyrt for lokalfjernsynsselskapene, og pst. vil et vilkår om dekning på nivå med dagens dek- mange steder i landet er kabeldistribusjon ikke et aktu- ning for NRK1 medføre at utbyggingskostnadene blir elt alternativ. Det er derfor vanskelig å se gode, lang- mer enn doblet. Man antar dessuten at 8 av 10 hushold- siktige alternativer for denne sektoren, dersom bakke- ninger som ikke vil bli dekket av et digitalt bakkenett nettet ikke digitaliseres. bygget ut til 92 pst. allerede har skaffet seg satellitt- mottakere. 1.4 Kriterier for avvikling av de analoge Departementet ser det likevel som uaktuelt å avvikle sendingene de analoge sendingene før tilnærmet hele befolkningen faktisk har et tilbud om digitale sendinger. Kjernen i Departementet konstaterer at det foreligger sterke dette kriteriet er at alle skal ha tilbud om tilgang. Det er argumenter for utbygging av et digitalt bakkenett for av underordnet betydning om denne tilgangen skjer via fjernsyn. bakkesendere, satellitt eller kabel. NTV er det eneste selskapet som har søkt konsesjo- nen. NTV har imidlertid stilt som forutsetning for sin konsesjonssøknad at selskapets eierbedrifter, NRK og Kriterium 2: Overgangen til digitalt fjernsyn må TV2, tillates å avvikle de analoge sendingene. NTVs representere en merverdi for seerne - NRKs sendin- søknad innebærer at analoge sendinger avvikles innen ger skal være et gratistilbud utgangen av 2007. Etter departementets vurdering må Overgangen til digitalt fjernsynsmottak innebærer det legges til grunn for det videre arbeid med søknaden merkostnader for seerne, fordi de må anskaffe seg digi- at lønnsomheten i prosjektet kritisk avhenger av at de talt mottakerutstyr. Departementet legger til grunn at analoge sendingene kan avvikles. NTVs eierbedrifter det ikke er aktuelt å påføre publikum denne merkostna- vil spare betydelige årlige beløp når de analoge sendin- den om det ikke er sannsynliggjort at det digitale tilbu- gene avvikles. Uten disse besparelsene vil NTV neppe det representerer en klar merverdi for seerne. Denne være et interessant prosjekt for eierne. merverdien kan komme til uttrykk i form av større Departementet legger videre til grunn at det også er valgmuligheter mellom ulike kanaler, bedret teknisk sterke ressursøkonomiske begrunnelser for å gjøre kvalitet, mobilt mottak, tilbud om et bredere spekter av perioden med parallelldistribusjon av analoge og digi- andre digitale tjenester etc. tale sendinger så kort som mulig. Departementet legger til grunn at publikum bør ha Departementet legger til grunn at det er i fellesska- anledning til å se NRKs tilbud uten vesentlige tilleggs- pets interesse å stimulere til at analoge signaler blir kostnader ut over kringkastingsavgiften. avviklet så tidlig som mulig. Den viktigste oppgaven Departementet legger videre stor vekt på at hele blir å sikre at en avvikling av analoge sendinger i bak- befolkningen fortsatt skal ha tilgang til de eksisterende kenett skjer på en måte som ivaretar seernes grunnleg- norske analoge allmennkringkastere, dvs. TV2 og gende interesser. Dette hensynet må samtidig balanse- lokalfjernsynskanalene. Disse aktørene befinner seg res mot et mål om effektiv ressursutnyttelse. For hvert imidlertid i en annen situasjon enn NRK, fordi myndig- år som går, mister bakkenettet seere til andre distribu- hetene ikke kan pålegge private aktører å la seg distri- sjonsplattformer, i første rekke til satellittdistribusjon. buere til hele befolkningen om de ikke selv finner det Dette innebærer i realiteten at det potensielle kunde- regningssvarende. grunnlaget for et digitalt bakkenett gradvis forvitrer. Antakelig vil denne utviklingen i løpet av noen år ha kommet så langt at det ikke vil være mulig å gjennom- Kriterium 3: Anskaffelseskostnadene for mottaker- føre en markedsbasert utbygging i Norge. I en slik situ- utstyr skal være begrensede asjon vil staten ha valget mellom å bruke betydelige Ved et skifte fra analog til digital distribusjon av økonomiske ressurser på å vedlikeholde et analogt nett fjernsynssignaler vil alle husholdninger, uavhengig av med fallende antall seere og smalt tilbud, eller å selv distribusjonsplattform, måtte investere i mottaker- bekoste byggingen av et digitalt nett. utstyr. Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 7

Husstander som utelukkende baserer seg på mottak 1.5 NTVs søknad om konsesjon til utbygging og av signaler via satellitt eller kabel berøres ikke direkte drift av et digitalt bakkenett for kringkasting av avvikling av de analoge bakkesendingene. 1.5.1 Departementets vurdering Departementet legger til grunn at det ikke er rimelig Det er nødvendig å gjennomføre et teknologiskifte i eller realistisk å stille som vilkår at en evt. bakkenett- bakkenettet for kringkasting fra analog til digital distri- konsesjonær skal subsidiere husholdningenes motta- busjon. For seerne vil teknologiovergangen medføre en kerutstyr. Det er heller ikke aktuelt for staten å subsidi- engangskostnad. Departementene anser gevinstene ere slikt mottakerutstyr. teknologiskiftet vil føre med seg som større enn kost- Innkjøpspris for mottakere med den funksjonalitet nadene. Departementet vil også påpeke at de som går aktørene er blitt enige om på nordisk basis vil være over til det digitale bakkenettet, fortsatt vil nyte godt av mellom 1 300 og 1 500 kroner (inkl. mva.). Det er fore- billigere fjernsynstilbud enn de 2/3 av befolkningen løpig nødvendig med én mottaker for hvert fjernsyns- som befinner seg på kabel- og satellittplattformene. apparat som skal motta digitale signaler. På noe sikt fremstår et teknologiskifte uansett som Etter departementets vurdering utgjør et utlegg på uunngåelig. Departementet ser det som avgjørende å opp mot 1 500 kroner for en mottaker et akseptabelt gjennomføre teknologiskiftet så snart som mulig i og øvre nivå for hvilke kostnader seerne kan påføres for med at markedsgrunnlaget er i ferd med å forvitre. tilgang til de digitale tjenestene. Utsettes teknologiskiftet til et senere tidspunkt, vil en Departementet forutsetter videre at publikum i all markedsbasert utbygging sannsynligvis ikke være hovedsak vil kunne benytte eksisterende utendørs mulig å gjennomføre. I et slikt tilfelle kan staten måtte antenner, bordantenne eller innebygd antenne for å ta bære store deler av kostnadene ved en utbygging, om imot digitale signaler via bakkenettet. prinsippet om landsdekkende kringkasting skal opp- rettholdes. Kriterium 4: Publikum må ha reell tilgang til mot- Departementet anser et digitalt bakkenett som det takerutstyr og teknisk assistanse mest framtidsrettede og frekvensøkonomiske alternati- Departementet ser det som en helt avgjørende forut- vet til det analoge bakkenettet. Dersom bakkenettet setning for en eventuell avslutning av de analoge sen- ikke bygges ut, utsettes omdisponering av frekvensene dingene at dette ikke påfører publikum uholdbare tek- som de analoge fjernsynssignalene i dag legger beslag niske belastninger. på på ubestemt tid. Denne problemstillingen har to viktige dimensjoner. Departementet anser NTVs søknad for i hovedtrekk For det første må departementet ha en tilstrekkelig sik- å være i overensstemmelse med vilkårene i utlysings- kerhet for at nødvendig mottaksutstyr faktisk er tilgjen- teksten og de skisserte kriterier for analog avvikling. gelig for publikum i butikkene, før de analoge sendin- Departementet har foretatt en grundig kvalitetssik- gene avvikles. ring av de forretningsmessige sidene av NTVs pro- For det andre må publikum ha god tilgang til teknisk sjektplan, blant annet gjennom det britiske konsulent- assistanse ved overgangen til digitale sendinger. selskapet Analysys’ omfattende vurdering av NTVs Departementet vil stille som vilkår at bakkenettkonse- forretningsmessige opplegg. Analysys konkluderte sjonæren sørger for at publikums behov for teknisk med at NTVs forretningsplan ikke var godt nok under- assistanse er tilfredsstillende ivaretatt før de analoge bygd, at søknaden burde vært mer detaljert og gjen- sendingene blir avviklet. nomarbeidet på en rekke områder, og at man hadde undervurdert en del mulige kostnadselementer. Kriterium 5: Beredskapshensyn må være tilfreds- Etter at Analysys' rapport ble gjort kjent for selska- stillende ivaretatt pet, har NTV lagt om sin forretningsplan og dermed Departementet forutsetter at et digitalt bakkenett for kommet konsulentselskapets hovedinnvendinger i fjernsyn samlet sett ikke svekker totalberedskapen i møte. forhold til dagens situasjon. Departementet vurderer det økonomiske fundamen- tet for prosjektet som tilfredsstillende, og at NTV rår Kriterium 6: Behovene til lokalfjernsynssektoren må over de administrative ressurser som er nødvendige for være ivaretatt og det må legges til rette for en "åpen å gjennomføre prosjektet. På grunnlag av dette er kanal" departementet i sitt videre arbeid med NTVs søknad Departementet vil sikre lokalfjernsyn rimelige ram- innstilt på at konsesjonen kan tildeles og at analog dis- mevilkår i bakkenettet. Ved siden av lyd og bilde kan tribusjon kan avvikles. digitalt lokalfjernsyn også formidle spesielt tilrettelagt interaktiv informasjon om lokaltrafikk, lokalt kulturliv og lokale nyheter mv. Departementet vil forutsette at 1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser lokalfjernsyn får plass i den elektroniske program- EØS-avtalens regler om offentlig støtte guiden. Departementet har lagt til grunn at NRKs investering Departementet vil legge vekt på å sikre at bakkenet- i NTV ikke utgjør offentlig støtte så lenge kapitalinn- tet ikke i for stor grad blir dominert av kommersielle skuddet baserer seg på markedsmessige kriterier. tilbud. I denne forbindelse må en mindre del av kapasi- Departementet legger videre til grunn at det i en even- teten i nettet forbeholdes en "åpen kanal" eller andre tuell konsesjon tydelig vil kommuniseres at staten ikke former for ikke-kommersiell kringkasting. vil skyte inn kapital for å redde selskapet ved økono- 8 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 miske problemer eller garantere for låneopptak på Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan vegne av NTV. Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Ole- Departementet har konkludert med at NRKs engasje- mic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, ment i prosjektet er markedsbasert og forenlig med Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, EØS-avtalens regler for offentlig støtte. Etter departe- fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar mentets syn er det derfor ikke nødvendig å få ESAs for- Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig håndsgodkjennelse av saken. Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Totalkostnadsvurdering Øveraas, viser til at Regjeringen i tråd med Stortin- Departementet legger til grunn at nåverdien av nød- gets tidligere anbefalinger har lyst ut en konsesjon for vendige investeringer til oppgradering og utskiftning utbygging og drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn av det analoge bakkenettet ligger på mellom 900 mill. i Norge. Komiteen viser videre til at det innen søk- kroner og 1,3 mrd. kroner. Dette tilsvarer spennet i nadsfristens utløp forelå én søker til konsesjonene, nåverdi ved investering i et digitalt bakkenett for fjern- Norges televisjon AS (NTV). Komiteen viser også syn med henholdsvis 1 eller 3 signalpakker. til at bakgrunnen for å fremme en ny stortingsmelding Verdien av frigjorte frekvensressurser samt merver- primært er at NTV i sin søknad forutsetter at de ana- dien seerne vil få ved et digitalt bakkenett må vurderes loge sendingene skal være avviklet innen en nærmere opp mot de totale utgiftene husstandene vil få som fastsatt dato (utgangen av 2007), og at en slik avvikling følge av avviklingen av det analoge nettet. Dersom man vil kunne ha vesentlig betydning for en stor del av forutsetter at seerne må investere i mottakere til samt- fjernsynsseerne. Komiteen har også merket seg at lige av dagens om lag 600 000 hovedapparater og 500- departementet ser det som naturlig at Stortinget gis 700 000 biapparater som i dag er knyttet til det analoge anledning til å vurdere hvilke kriterier som bør være bakkenettet, vil totalkostnaden ligge på mellom 1,4 og oppfylt før de analoge sendingene avvikles. Komi- 1,9 mrd. kroner. Den positive verdien av etableringen teen er innforstått med dette og har for øvrig ingen av et digitalt bakkenett med påfølgende avvikling av merknader til departementets håndtering i forbindelse det analoge nettet (særlig verdien av frigjorte frekvens- med utlysingen av konsesjonen. ressurser og forbrukernes verdsettelse av kvaliteten på det nye tilbudet) er vanskelig å anslå. Prisingen kabel- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene og satellittplattformene har lagt seg på tyder på at fra Fremskrittspartiet, ser fortsatt satsing på allmenn- befolkningens betalingsvilje for å få et utvidet fjern- kringkasting og eksistensen av et godt riksdekkende, synstilbud generelt er høy. Befolkningens betalingsvil- norskspråklig fjernsynstilbud som en viktig kulturpoli- lighet for forbrukerelektronikk er også generelt høy. De tisk utfordring og mener dette tilsier utbygging av digi- fleste husstander vil antakelig oppleve en engangsutgift talt jordbundet fjernsyn. Flertallet viser i denne på mellom 1 300 og 1 500 kroner som overkommelig. sammenheng til de prinsipper og forutsetninger Stor- tinget tidligere har lagt til grunn for en slik utbygging, 1.7 Tilråding jf. Innst. S. nr. 142 (2001-2002), men finner at det er Departementet ser det som ønskelig at det blir bygget behov for utdypende merknader. et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge. Dersom en Flertallet understreker at de ser nødvendigheten slik utbygging skal kunne skje på markedsbaserte vil- av fortsatt satsing på jordbundet kringkasting i Norge kår, vil dette med all sannsynlighet forutsette at staten og at dette forutsetter gjennomføringen av et teknologi- aksepterer at de analoge bakkesendingene avvikles. skifte i bakkenettet fra analog til digital distribusjon i Departementet legger til grunn at en avvikling av de nær framtid. Flertallet begrunner i hovedsak dette analoge sendingene bare kan skje dersom kriteriene er med at det ikke finnes noe fullgodt alternativ til bakke- oppfylt, jf. pkt. 1.1.3. nettet som til akseptabel pris kan sikre et bredt TV-til- Etter departementets syn oppfyller NTVs konse- bud til hele det norske folk i tiden framover. Når fler- sjonssøknad de overordnede politiske forutsetningene tallet også understreker behovet for en overgang fra som er lagt til grunn for utlysningen. Kriteriene for analog til digital distribusjon nå, vil en bl.a. vise til at analog avvikling vil utgjøre det videre politiske grunn- det analoge sendenettet i nær framtid vil trenge omfat- lag for departementets vurdering av NTVs konsesjons- tende fornyelse og vedlikehold som vil kunne koste søknad, og de konsesjonsvilkår som vil bli fastsatt. like mye som bygging av et digitalt bakkenett, samtidig Konsesjonen vil ikke bli tildelt dersom NTV ikke som et digitalt bakkenett vil være driftsmessig kost- aksepterer disse kriteriene. De analoge sendingene vil nadseffektivt i forhold til tilsvarende analog distribu- ikke bli avviklet før samtlige kriterier er oppfylt lokalt, sjon. regionalt eller nasjonalt. Flertallet mener at Regjeringen i størst mulig grad må bidra til at fellesskapets interesse ivaretas ved utbyggingen av et digitalt bakkenett, og vil understreke 2. KOMITEENS MERKNADER at tildelingen av frekvenser må være tidsavgrenset. 2.1 Bakgrunn og innledning Flertallet viser til Kultur- og kirkedepartementets svar på en rekke spørsmål fra komiteen i vedlagte brev Komiteen, medlemmene fra Arbeider- datert hhv. 14. januar 2004, 27. januar 2004, 4. februar partiet, Eirin Faldet, Trond Giske og 2004 (2 brev) og 10. februar 2004. Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 9

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra sammenligning kan man med digitalt parabolutstyr Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser allerede i dag ta ned flere hundre TV-kanaler, mens også til at digitalisering av bakkenettet vil legge grunn- UPC tilbyr omkring 40 TV-kanaler over kabel. laget for en mer effektiv forvaltning av frekvensressur- Disse medlemmer mener at det er viktig å for- sene, samtidig som det bedrer muligheten for samord- holde seg til hva folk ønsker av TV-tilbud i fremtiden. I ning internasjonalt. I den sammenheng viser dette dag er det sterkt varierende ønsker fra befolkningen til flertallet til at de fleste land vi kan sammenlignes et fremtidig fjernsynstilbud. Ettersom teknologien med, bl.a. våre nærmeste naboland, er i ferd med å inn- utvikler seg og gir stadig større muligheter i form av føre digitalt bakkenett. antall kanaler, type sendinger, interaktivitet og sterkere segmentering av mottakergrupper, blir også publikums Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ønsker stadig mer forskjellige. I fremtidens marked for tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- fjernsyn vil vi kunne oppleve: partiet mener prinsipielt at staten bør ha eierskap og kontroll over den grunnleggende infrastrukturen på – "tunge" brukere som ønsker et bredest mulig tilbud dette området. Det er ønskelig både ut fra et samfunns- – kravstore brukere som ønsker et tilbud mest mulig hensyn og ut fra konkurransehensyn at fellesskapet har etter sin smak styringen på bruken av nettet. – mobile brukere som stort sett ser levende bilder "på farten" Komiteens medlemmer fra Fremskritts- – tilfeldige tittere som ønsker et visst tilbud uten partiet viser til Dokument nr. 8:17 (2002-2003) om store krav til innhold stans i planene om digitalt bakkenett, og revurdering av – "tradisjonstro" brukere som verken ønsker eller vil Norges digitale infrastruktur. Forslaget argumenterer forholde seg til mer enn én kanal. for at alle digitale infrastrukturbehov bør sees i sam- menheng. De ulike nett bør henge sammen. De for- Disse medlemmer mener at mye tyder på at det skjellige behov bør vurderes dekket innenfor en samlet er naivt å tro at én distribusjonsteknologi passer alle utbygging av bredbånd. I saken ble det også redegjort disse brukergruppene. For noen brukergrupper vil et for ulike teknologiske og økonomiske argumenter mot digitalt bakkenett ikke tilby et bredt nok tilbud, et til- en utbygging. Det knytter seg stor usikkerhet til om den bud etter deres smak og ønsker, eller rett og slett bli valgte teknologi er tilstrekkelig for fremtidige behov, dyrere enn de ønsker. noe vi allerede i dag ser klare tegn til i de land hvor det Disse medlemmer merker seg at de teknolo- allerede er satt i drift digitale bakkenett. Dessuten er giske muligheter for å formidle fjernsynssignaler over kostnadene ved en utbygging svært usikre. Disse ulike digitale nett (slik som bredbånd) er, eller er i ferd medlemmer mener at dokument 8-forslaget, samt med å bli, reelle muligheter. Allerede i dag er NRK og diskusjonen i forkant av den foreliggende stortings- TV2 godt i gang med enkle løsninger for distribusjon melding, har vist at det er stor uenighet i fagmiljøer i av sine programmer over Internett. Det finnes også en forhold til kostnadsnivået. rekke utenlandske stasjoner som det er mulig å hente Disse medlemmer merker seg at stortingsmel- ned TV-signaler fra. Tilbudet er i ferd med å øke sterkt dingens kapittel 2 redegjør for hvor liten del av landets de neste årene, både i antall kanaler/programmer og i husstander som er avhengige av dagens analoge bakke- kvalitet. Kvaliteten er i stor grad avhengig både av de nett og prognoser for utbredelse av et digitalt bakke- utsendte signaler, men også av den enkelte brukers nett. Meldingen redegjør for at det analoge bakkenettet Internett-tilknytning. Disse medlemmer forventer har en markedsandel under 30 pst., mens andelen for at med utbredelsen av bredbånd vil stadig flere få til- andre distribusjonsformer vokser. Disse medlem- gang til en uutømmelig kilde av kanaler/programmer. mer mener at dette viser hvor liten andel av norske Disse medlemmer vil derfor ikke anbefale en husstander som vil være villige til å betale for et nytt utbygging av et riksdekkende digitalt bakkenett. digitalt bakkenett. Disse medlemmer viser til at de tjenester som Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tilbys over digitale satellittsendinger og over stadig Venstreparti er positiv til at Stortinget behandler flere digitale kabelnett overgår stort det tilbudet som St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for det digitale bakkenettet er tenkt å inneholde. Samtidig fjernsyn. Etter disse medlemmers oppfattelse leg- utvikles digital distribusjon over Internett, og allerede i ger meldingen opp til at Stortinget skal ta stilling til: dag er det mulig for hjemmebrukere med forholdsvis "enkle" ADSL (bredbånd som per i dag kan legges inn 1. Om Norges Televisjon AS (NTV) skal få bygge ut i 65 pst. av alle husstander) å ta inn sendinger fra NRK et digitalt bakkenett som teknologisk distribusjons- og TV2 i VHS-lignende standard. plattform for digitalt fjernsyn og tilleggstjenester. Disse medlemmer merker seg at distribusjon 2. NTVs forutsetning for sin konsesjonssøknad og over et digitalt bakkenett vil ha en svært begrenset forretningsidé er at det analoge nettet avvikles kapasitet. Siden teknologien forutsetter distribusjon av innen utgangen av 2007. et begrenset antall kanaler over hver frekvens og fordi 3. Hvilke kriterier skal ligge til grunn for å kunne antallet tilgjengelige frekvenser er begrenset, gir dette akseptere en avvikling av det analoge nettet i i dag en maksimal kapasitet på omkring 20 kanaler. Til utgangen av 2007. 10 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004

Disse medlemmer ser at dette er kanskje den "Stortinget ber Regjeringen sørge for at hele befolk- viktigste mediedebatten på mange år. Omleggingen til ningen i Norge får tilbud om digital TV og at 95 pst. av digital sendeplattform vil berøre alle fjernsynsseere og befolkningsdekningen skal kunne ta imot signaler fra vår tilnærming til moderne teknologi. Vi har i dag flere det digitale bakkenettet." muligheter for valg av digital distribusjonsplattform. Det er primært kabel, satellitt, bredbånd og digitalt "Stortinget ber Regjeringen sørge for en regionvis bakkenett. Disse medlemmer mener det er nød- eller fylkesvis utbygging av det digitale bakkenettet og vendig å benytte seg av forskjellige digitale distribu- en parallell avvikling av det analoge nettet, slik at even- sjonsmåter for å oppfylle kravet om dekningsgrad som tuelle uventede situasjoner skjer innenfor et område, tilsvarer dagens dekningsgrad for analoge sendinger. samtidig som utbyggerne kan dra erfaring av en situa- Disse medlemmer henviser til St.meld. nr. 57 sjon til en annen region." (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste. Mål og virke- midler i mediepolitikken og Innst. S. nr. 142 (2001- "Stortinget ber Regjeringen sørge for at eventuelle 2002). Under behandlingen av denne meldingen sa andre kommersielle TV-kanaler som får plass i det digi- disse medlemmer blant annet: tale bakkenettet, skal følge til enhver tid gjeldende nor- ske lover og regler også når det gjelder reklame rettet "Disse medlemmer er meget skeptiske til den rollen mot barn, reklame for pengespill/gambling, alkohol, NRK og TV2 jobber mot som distributører av det digi- røyk og ikke-reseptbelagte eller reseptbelagte medisi- tale bakkenettet gjennom det nystartede selskapet Nor- ges Televisjon AS. Prinsipielt er dette en rolle som ikke ner." er ønskelig at en allmennkringkasterne har, som har et klart oppdrag å være en innholdsprodusent og ikke en "Stortinget ber Regjeringen sørge for at Datatilsynet distributør. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få får en aktiv rolle i forhold til beskyttelse av personver- enerett og monopolisere en teknologisk plattform". net og uønsket informasjonsinnhenting av brukermøn- ster, dersom eventuelle kundelister fra NTV og registre Ut fra denne bakgrunn og ønske om å sikre kulturpo- over lisensbetalere blir koblet sammen." litiske, mediepolitiske og nasjonalpolitiske interesser med særlig tanke på nærings- og distriktshensyn, Disse medlemmer vil bemerke at departementet ønsker disse medlemmer å etablere et statlig må utarbeide kriterier for redaktøransvar, kvalitetskrav, infrastrukturselskap med formål å bygge ut og drive det hvem skal få sende på nettet til hvilken tid og annet. digitale bakkenettet. Dette selskapet skal ivareta disse Etter erfaringer med lokal radio er det også nødvendig hensyn for å kunne legge forholdene best mulig til rette at det utarbeides en fordelingsnøkkel, som skal sikre for å sikre en positiv utvikling for den digitale framti- forskjellige aktører å sende program i en åpen kanal- den. Disse medlemmer mener St.meld. nr. 44 ordning. Etter disse medlemmers syn er det spe- (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn og sielt viktig å sørge for at universitets- og høg- St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og skolesektoren skal kunne få sikre formidling av forsk- vekst, burde vært behandlet i sammenheng. ning og fag til befolkningen, som en naturlig del av vår Ut fra denne bakgrunn fremmer disse medlem- nordiske opplysningstradisjon. mer følgende forslag: 2.2 Forutsetninger/kriterier for innføring av "Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig infra- digitalt bakkenett strukturselskap med formål å bygge ut og drive det digitale bakkenettet." Avvikling av det analoge sendenettet Komiteen viser til at Stortinget tidligere har forut- satt at finansiering og utbygging av digitalt jordbundet "Stortinget ber Regjeringen se St.meld. nr. 44 (2002- fjernsynsnett ikke skal være en statlig oppgave, men 2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn og St.meld. skje på markedsbaserte vilkår. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst i sammenheng." Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil Disse medlemmer ser at det er behov for å imidlertid understreke at det vil være i alles interesse at komme med noen tilleggskriterier dersom Norges et landsdekkende digitalt bakkenett kan gjøres økono- Televisjon AS skal være en aktuell aktør i det å skulle misk bærekraftig. Flertallet vil i denne sammen- gjennomføre en vellykket utbygging og drifting av et heng påpeke at flere forhold vil ha betydning for om et digitalt bakkenett og samtidig ivareta kulturpolitiske, digitalt bakkenett blir lønnsomt, eksempelvis vil tids- mediepolitiske og nasjonalpolitiske interesser. faktoren spille en rolle ved at bakkeplattformen må Disse medlemmer stiller følgende kriterier, som være utbygd på et så tidlig tidspunkt at den kan konkur- må sikres gjennom konsesjon eller gjennom en tidsav- rere om seerne på relativt like vilkår. grenset handlingsplan fra departementets side i samar- Flertallet mener derfor det er påkrevd å legge vekt beid med valgt konsesjonær, før det er aktuelt å si ja til på de økonomiske aspekter i den videre håndtering av en avvikling av det analoge nettet så tidlig som 2007. saken, og at dette er et avgjørende moment som taler Disse medlemmer fremmer følgende forslag: for en styrt avvikling av det analoge distribusjonsnettet Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 11 for fjernsyn. Flertallet viser også i denne sammen- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene heng til at fortsatt satsing på analoge sendinger (paral- fra Fremskrittspartiet, er derfor innforstått med at lelt med digitale sendinger) vil medføre store vedlike- målet om dekning av hele befolkningen kun kan nås holdskostnader og nyinvesteringer i bakkenettet, sam- gjennom en kombinasjon av ulike distribusjonsformer. tidig som det vil stå i veien for en mer effektiv og frem- Flertallet viser i denne forbindelse til kunngjørin- tidsrettet bruk av frekvensressursene. gen av konsesjonen der det ble forutsatt at hoveddelen Flertallet mener imidlertid, i likhet med departe- av distribusjonen skal foregå via digitale bakkesen- mentet, at en avvikling av de analoge sendingene vil dere, og at signalpakken som inneholder allmennkring- innebære en belastning for mange seere i form av en kasterne, skal bygges ut til en samlet dekning som engangsutgift til mottaker. Flertallet ser det derfor minst tilsvarer dekningen for NRK1. som avgjørende viktig at denne belastningen kan Flertallet legger imidlertid til grunn at utbyggin- betraktes som en investering i et nytt og bedre fjern- gen skal sikre at alle i Norge får tilbud om digital TV synstilbud. og minst 95 pst. av befolkningen skal kunne ta inn sig- naler fra det digitale bakkenettet. Flertallet mener at Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra før konsesjon gis må det avklares hvordan utbyggingen Fremskrittspartiet, mener samtidig det er viktig at den også sikrer best mulig dekning utenom fast bosetting skjevhet som i dag eksisterer ved at mange seere mottar som i større hytteområder, langs kysten og for mobilt et redusert TV-tilbud på grunn av geografisk plasse- mottak langs hovedferdselsårene. ring, i stor grad blir rettet opp ved overgang til digital Flertallet mener det må stilles krav om regionsvis distribusjon. eller fylkesvis utbygging og analog slokking for å sikre at overgangen til digitalt bakkenett blir vellykket for Komiteen har med tilfredshet merket seg at depar- seerne og slik at erfaringer kan høstes og brukes i andre tementet har til hensikt å anmode NTV ved eventuell deler av landet. Det er viktig at det gis god informasjon tildeling av konsesjon, i den fylkesvise utbyggingen av og omfattende gratis kundestøtte. bakkenettet, om å prioritere regioner der NRK2 ikke Flertallet ser det som viktig at flest mulig kan ta distribueres. inn NTVs sendinger. Flertallet har med tilfredshet merket seg at Telenor har nedjustert anslaget for hva Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene det vil koste å bygge nettet, og ser det som naturlig at fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet i mel- dette gjør det mer aktuelt å vurdere en økning av nettets dingen har satt opp en rekke kriterier som må oppfylles dekningsgrad. Flertallet forutsetter derfor at depar- for at avvikling av det analoge sendenettet skal kunne tementet vurderer muligheten for å pålegge NTV kon- godtas fra statens side. Flertallet er enig i at en sesjonsvilkår som sikrer en noe høyere dekning enn det engangsutgift i nevnte størrelsesorden som påføres som ble skissert i konsesjonssøknaden. seeren er akseptabel dersom de nevnte kriterier er opp- fylt. Komiteen vil understreke at dersom det analoge kringkastingsnettet skal avvikles, er det ikke tilfreds- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk stillende at bare deler av befolkningen blir dekket av et Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i digitalt fjernsynstilbud. Alle husstander i Norge må ha dag er mange lisensbetalere som er avskåret fra å få inn tilgang til et fullverdig digitalt alternativ som inklude- NRK 2. Disse medlemmer forventer at NTV etter rer alle NRKs kanaler, TV2, helst også de øvrige nor- en eventuell tildeling av konsesjon og ved en ske kanalene og gjerne abonnementstilbud på de mest påfølgende regionvis utbygging av et digitalt bakke- sentrale nordiske og utenlandske TV-kanalene i tillegg. nett, starter med de delene av landet der befolkningen i Komiteen har merket seg at dette samsvarer med dag ikke har tilgang til sendingene fra NRK 2. intensjonene i NTVs konsesjonssøknad.

Dekningsområde for digitalt bakkenett Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Venstreparti og Senterpartiet viser til at den fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at også den havgående fiskeflåten på midten av 1990-tallet fikk til- nye fjernsynsteknologien kommer hele landet til gode gang til teknologi som gjorde det mulig å ta inn tv- og og legger derfor til grunn at den som gis konsesjon for radiosendinger via satellitt. I forbindelse med omleg- utbygging av digitalt bakkenett, forplikter seg til å sikre gingen fra et analogt system til et digitalt system høsten at hele befolkningen har et tilbud om digitale fjern- 2002 mistet flåten signalet i det dekningsområdet som synssignaler. ligger lengst vest. I brev av 17. november 2003 fra Norges Fiskarlag Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra blir det vist til korrespondanse med NRK, der disse Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener problemstillingene tas opp. NRK viser blant annet til at imidlertid at selv om det ville være ønskelig av hensyn det kan være en løsning å flytte distribusjonen av sen- til mobildekning og utbygging av lokal-TV, at digitale dingene over til satellitten Thor II. fjernsynssignaler via bakkenett var tilgjengelig i abso- Disse medlemmer forutsetter at det ved digita- lutt hele landet, er dette neppe realistisk dersom pro- liseringen av bakkenettet blir gjort nødvendige tiltak sjektet også skal være økonomisk bærekraftig. slik at den havgående fiskeflåten får mulighet til å ta 12 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 inn radio- og tv-sendinger. Dette gjelder også områ- Dette fordi det etter Konkurransetilsynets oppfatning dene som ligger lengst vest, og som mistet signalene vil kunne sikre virksom konkurranse om tilbudet av høsten 2002. innhold internt i det digitale bakkenettet.

Kanaltilbudet Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har forståelse for dette, samtidig fra Fremskrittspartiet, har merket seg departementets som den vil legge stor vekt på at lokalfjernsyn sikres en forutsetning om at det ikke er aktuelt å påføre seerne reell mulighet til distribusjon allerede fra starten av. utgifter til mottakerutstyr dersom det ikke er sannsyn- Flertallet begrunner dette med at lokalfjernsynet liggjort at det digitale tilbudet representerer en klar har etablert seg som en så viktig del av mediemangfol- merverdi for publikum. Flertallet er enig i dette og det utover landet, samtidig som hensynet til å kunne vil understreke at denne merverdien må komme til distribuere lokalfjernsyn i framtida framstår som et av uttrykk gjennom større valgmuligheter mellom ulike hovedargumentene for fortsatt satsing på bakkenettsen- kanaler, bedret teknisk kvalitet, muligheter for mobilt dinger overhodet. mottak, tilbud om et bredt spekter av andre digitale tje- Flertallet har også merket seg at departementet vil nester etc. legge vekt på at overgangen til digital distribusjon skjer på en måte som ivaretar disse hensyn og forutsetter at Komiteen viser til at departementet har lagt til dette følges opp i forbindelse med konsesjonsbehand- grunn at publikum bør ha anledning til å se NRKs til- lingen. bud uten vesentlige tilleggskostnader ut over kringkas- tingsavgiften og er enig i denne vurderingen. Allmennkringkasting ikke svekkes Komiteen er også enig i at hele befolkningen fort- Komiteen ser det som viktig at et digitalt bakke- satt skal ha tilgang til de eksisterende allmennkana- nett gir plass til flere kommersielle norske kringkastere lene, det vil si TV2 og lokalfjernsynskanalene. Komi- enn TV2. Komiteen forutsetter at departementet i teen har merket seg at departementet ikke finner at forbindelse med utformingen av konsesjonsvilkår iva- staten kan garantere alle tilgang til disse kringkasternes retar dette hensyn. Det er samtidig viktig at det sam- sendinger, siden de kommersielle selskaper selv skal lede tilbud av allmennkringskasting ikke blir svekket. betale for sin distribusjon. Derimot mener departemen- TV2 har i mange år nytt godt av å være den eneste kom- tet at statens primære rolle er å bidra til at norske, kom- mersielle kringkaster med landsdekkende distribusjon. mersielle kringkastere har en reell mulighet til å nå ut Dette har gjort det mulig for selskapet å etablere seg til hele befolkningen, dersom de selv ønsker det. som den ledende kommersielle kringkaster i Norge. Det er overveiende sannsynlig at selskapet vil kunne Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra bevare denne ledende posisjonen, også i en situasjon Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er av der andre nasjonale kringkastere har fått landsdek- den oppfatning at digital distribusjon via bakkenett vil kende distribusjon. Komiteen ser det derfor som kunne bidra til større konkurranse og derved også naturlig at TV2s allmennkringkasterrolle videreføres i større mangfold i TV-tilbudet sammenliknet med det det digitale bakkenettet. analoge nettet, fordi det vil skape rom for flere fjern- synskanaler som dekker hele befolkningen. Samtidig Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene vil et digitalt bakkenett i større grad kunne konkurrere fra Fremskrittspartiet, viser til at en utbygging av et med kabel- og satellittnettene. digitalt bakkenett kan bidra til å gi andre kommersielle kanaler enn TV2, med Norge som hovednedslagsfelt, Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene nær full dekningsgrad. Flertallet ber departementet fra Fremskrittspartiet, viser til at dersom politiske myn- se på muligheten for å stille krav om allmennkring- digheter gir klarsignal til utbygging av et digitalt bak- kaste-forpliktelse også for disse kanalene og mulighe- kenett og slukking av det analoge sendenettet, vil dette ter for å basere regelverk på mottager-land-prinsipp. utløse endringsklausuler i TV2s konsesjon. Flertal- let understreker at en forutsetning for etablering av et bakkenett er at TV2 sikres som gratistilbud på det digi- Muligheter for lokal-TV tale bakkenettet minst tilsvarende lenge som nåvæ- Komiteen er tilfreds med at departementet i kunn- rende konsesjonsperiode. gjøringen fastslo at konsesjonæren plikter å finne "hen- siktsmessige løsninger" for lokalfjernsynsselskaper Komiteen har merket seg at Konkurransetilsynet i som ønsker å leie sendekapasitet, og at departementet i utgangspunktet også stiller seg positivt til etableringen meldingen så klart understreker at lokalfjernsyn skal av digitalt bakkenett, men peker samtidig på enkelte sikres rimelige rammevilkår. Komiteen viser også til konkurransemessige problemstillinger man bør være at meldingen gir en god beskrivelse av så vel den øko- oppmerksomme på ved konsesjonstildelingen. nomiske situasjonen i mange lokale TV- selskaper som Komiteen har særlig merket seg at Konkurransetil- de muligheter for lokal informasjonsformidling digitalt synet mener det bør stilles som vilkår at minst én lokalfjernsyn vil kunne ha. Komiteen mener det ekstern aktør som ikke står i et eiermessig forhold til også bør være aktuelt å tilrettelegge for samarbeidsløs- eierne av NTV, får tilgang til kapasitet i signalpakke én. ninger med et større kringkastingsselskap, slik et fler- Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 13 tall av lokalkringkasterne har hatt i lengre tid gjennom Kostnader for seerne "TVNorge-avtalen". Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kostnaden for den Komiteens medlemmer fra Fremskritts- enkelte seer som velger bakkesendt digitalt fjernsyn partiet mener det er klart at hvis Regjeringens krite- blir en engangskostnad tilsvarende prisen på mottaker- rium om sikring av lokalfjernsyns behov for distribu- utstyret, det vil si ca. 1 300-1 500 kroner. Husstander sjon ikke følges opp, så vil det bety en umiddelbar død som velger kabel- eller satellittplattformene vil for en for lokal TV. Lokale TV-stasjoner har i ytterst få tilfel- årlig utgift på ca. 500 kroner få tilgang til en kanal- ler i dag distribusjon over satellitt eller Internett. pakke som kan sammenliknes med det tilbud man vil kunne motta gratis via NTV. I tillegg kommer utgifter til mottakerutstyr, dvs. dekoder og evt. parabolantenne. Åpen kanalordning og kunnskapsformidling Flertallet mener det er grunn til å anta at prisene på Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene tilbudene fra satellitt- og kabelselskapene vil bli pres- fra Fremskrittspartiet, vil videre understreke at det skal set nedover i forbindelse med etableringen av NTV, settes av kapasitet til en åpen kanal, der frivillige orga- samtidig som erfaringene viser at prisene på forbru- nisasjoner, livssynsorganisasjoner og andre ikke-kom- kerelektronikk faller etter hvert som teknologien innar- mersielle virksomheter kan tildeles sendetid på rime- beides. Flertallet slutter seg derfor til departemen- lige vilkår. Flertallet viser til at det har vært gode tets vurdering når det legger til grunn at det vil være erfaringer med tilsvarende kanaler i andre land og regningssvarende for mange seere å velge bakkesendt mener det er viktig i en tid med sterk kommersiell digitalfjernsyn. dominans i mediebildet å sikre at ikke-kommersielle tilbud kan slippe til, og at man søker å finne finansielle For komiteens medlemmer fra Frem- løsninger som gjør at dette tilbudet også blir reelt. skrittspartiet og Sosialistisk Venstre- Det er viktig at dette organiseres mest mulig ubyrå- parti var et av de sentrale poeng i behandlingen av kratisk og med størst mulig egenstyring for organisa- St.meld. nr. 46 (1998-1999) at kostnadene for den sjonene selv. enkelte bruker må holdes nede. Dette bør fortsatt være Flertallet vil understreke de muligheter for kunn- en viktig bærebjelke for beslutning. Det er klart at skapsformidling en utbygging av digitalt bakkenett ingen distribusjon av TV er kostnadsfri, og de ulike dis- åpner for. Flertallet mener det bør reserveres kapa- tribusjonsmodeller (utbygging av digitalt bakkenett, sitet i bakkenettet for slik formidling fra for eksempel annen digital distribusjon, fortsatt analogt bakkenett universitet og høyskoler. Flertallet mener dette vil eller en kombinasjon av flere alternativ) har alle en gi tilgang til kunnskap formidlet på en ny måte både til kostnadsside. Disse medlemmer merker seg at studenter og andre interesserte. Denne typen fjernun- Regjeringen tar som utgangspunkt at fortsatt analog dervisning vil bidra til å heve kunnskapsnivået generelt distribusjon ikke er ønskelig og at det bør bygges et i befolkningen. digitalt bakkenett. Regjeringen redegjør derfor ikke for kostnadssidene ved andre alternativ. Kostnadene ved et Komiteens medlemmer fra Fremskritts- digitalt bakkenett deler Regjeringen opp på de private partiet mener at en sikring av konseptet "Åpen husholdninger og kringkastingsvirksomheter. Regje- kanal" ikke er nødvendig. Siden et digitalt bakkenett ringen har i likhet med disse medlemmer et ønske ikke har ubegrensede antall kanaler, må det prioriteres om å holde kostnadene for brukerne nede og forutsetter hvilke kanaler som skal slippe til i hver kanalpakke. derfor at det tilbys rimelige dekodere (boks som hvert Disse medlemmer mener at konseptet "Åpen TV apparat trenger for å ta inn signaler fra det digitale kanal" ikke er viktig nok til at Stortinget skal sikre det bakkenettet). Med en kostnad per dekoder på 1 300- distribusjon i første kanalpakke. Lokale fjernsynssta- 1 500 kroner og 600 000 hovedapparater og opp mot sjoner og livssynsstasjoner bør gå foran. 700 000 biapparater vil totalkostnadene bli mellom 1,4 Disse medlemmer fremmer følgende forslag: og 1,9 mrd. kroner. Kostnadene for virksomhetene er langt vanskeligere å vurdere, men vil ifølge Regjerin- "Stortinget ber om at Regjeringen ikke prioriterer gen ligge fra 1 mrd. kroner og oppover. "Åpen kanal" i distribusjon i første kanalpakke. Lokale Disse medlemmer merker seg at IKT Norge har fjernsynsstasjoner og livssynsstasjoner bør gå foran." kritisert de tall Regjeringen legger frem. Det er flere punkter i denne kritikken. I løpet av konsesjonsperio- den på 12 år må dekoder trolig byttes flere ganger, noe Nordiske kanaler som øker brukernes kostnader til flere tusen kroner. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene IKT Norge viser til at antallet husstander som er inter- fra Fremskrittspartiet, mener at departementet må se på essert i det digitale bakkenettet er langt lavere enn hva mulighetene for at det de nordiske allmennkringkas- NTV kalkulerer med, og at dette vil redusere inntek- tingskanaler blir tilgjengelige i det digitale bakkenettet. tene for NTV. De kostnader som ikke kan belastes bru- Dette vil være et godt eksempel på nordisk kultursam- kerne må belastes kringkastingsvirksomhetene. arbeid. Flertallet vil peke på at det kan få krypte- Disse medlemmer frykter at siden NRK må distri- ringskonsekvenser som må avklares nærmere. bueres betyr det at NRK enten må redusere sine øvrige 14 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 budsjetter, øke lisensen eller få ekstraordinære til- kanalpakker, og muligheter for å sikre seerne reell og skudd. god innflytelse på hvilke kanaler som skal tilbys, inklu- dert differensiering mellom lokale områder slik at flest Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mulig får et godt tilbud. partiet vil advare mot slike overskridelser og vil ikke være med på fremtidige bevilgninger for å dekke Beredskapshensyn underskudd. Komiteen viser til at radio og fjernsyn er viktige kanaler i beredskapssammenheng, som informasjons- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- formidler ved naturkatastrofer og i krigs- og krisesitu- partiet og Sosialistisk Venstreparti merker asjoner. Komiteen viser videre til uttalelse fra Total- seg derfor at anskaffelseskostnadene for mottakerut- forsvarets råd for sikring av Tele- og styr lett kan bli større enn det meldingen beskriver. Det informasjonssystemer (TRSTI), hvor det anbefales at er grunn til å merke seg at Analysis bedømmer forut- man opprettholder et landsomfattende bakkebasert setningen om at seerne kan benytte sin eksisterende sendernett for TV-signaler fordi dette er har bered- TV-antenne som "a fairly optimistic assumption" (side skapsmessige fordeler framfor et satellittbasert system, 41). jf. vedlegg nr. 4. TRSTI anbefaler videre at hele bered- Disse medlemmer mener at enkle konvertere skapsplanverket for kringkasting gjennomgås i lys av bør være tilgjengelig for folk som ikke ønsker en egen ny mediesituasjon. Komiteen ber departementet set-top-box, slik som beskrevet i brev fra kulturkomi- vurdere behovene for en slik gjennomgang, herunder teen til kulturministeren av 5. januar 2004, med svar også mulighetene for å pålegge aktuelle aktører å sørge fra statsråden 14. januar 2004. Tilgjengelighet til slike for en mekanisme som sikrer at viktig beredskapsmes- billige konvertere vil gjøre det mulig for minimums- sig informasjon kan "bryte gjennom" sperringene også brukere å slippe større anskaffelseskostnader og tek- hos seere som ikke har betalt eventuell avgift. niske utfordringer, samtidig som de får tilgang til flere kanaler enn i dag (økt merverdi for seerne). At slike bil- Bredbånd/kabelnett lige konvertere ikke inneholder tilgangskontrollsys- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene tem, bør ikke forringe økonomien i NTVs forretnings- fra Fremskrittspartiet, mener at utbyggingen av et digi- modell, da de seere som velger slike enkle konvertere talt bakkenett må sees i sammenheng med tilbud om uansett ikke kan forventes å abonnere på betalingska- trådløst inngående bredbånd i deler av Norge hvor det naler. De seere som velger slike enkle konvertere, vil ikke vil lønne seg eller ta svært lang tid å bygge ut formodentlig være fornøyd med de gratis tilgjengelige annet tilbud. Det er derfor viktig at det i utbyggingen i kanaler, uten å ønske ytterligere tjenester. At NTV disse områdene settes av plass til utstyr for trådløst ønsker å stille visse minimumskrav til mottakere, bør bredbånd. Dette vil kunne styrke økonomien i utbyg- ikke forhindre seere fra å velge enklere løsninger. gingen og dermed bidra til økt dekningsgrad. En bør Disse medlemmer mener derfor at det er et krite- også raskest mulig etablere muligheter for returlink. rium for avvikling av de analoge sendingene at bru- Flertallet vil peke på betydningen av lokale bru- kerne gis mulighet til å velge billige konvertere i stedet kereide kabelnett og at disse er viktige i formidlingen for set-top-box. av digital TV. Flertallet viser til at det er viktig å Disse medlemmer fremmer følgende forslag: sikre brukernes rett til å bestemme bruken av kapasitet i sine nett. Det er viktig at det legges til rette for at disse "Stortinget ber Regjeringen sørge for at enkle og bil- nettene kan motta signalene fra et digitalt bakkenett på lige konvertere er tilgjengelig for folk som ikke ønsker linje med andre tilbud, slik at valgfriheten sikres. en egen set-top-box, slik som beskrevet i brev fra komi- teen til kulturministeren av 5. januar 2004, med svar fra Lokalisering statsråden 14. januar 2004." Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sørge for at Brukervennlighet sentrale samfunnsinstitusjoner blir lokalisert rundt i Komiteen er tilfreds med at det stilles krav om at landet og ber derfor departementet vurdere om konse- det er tilstrekkelig sikkerhet for at nødvendig mottaks- sjonæren for det digitale bakkenettet NTV kan lokali- utstyr faktisk er tilgjengelig for publikum i butikkene seres utenfor Oslo-området. før de analoge sendingene avvikles, samtidig som publikum har god tilgang til teknisk assistanse ved overgangen til digitale sendinger. 2.3 Konklusjon/tilrådning Komiteen vil understreke dette og regner det som Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene selvsagt at tilgjengeligheten til utstyr og assistanse fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, gir gjelder i alle deler av landet. sin tilslutning til at Regjeringen gir konsesjon til eta- blering av et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge og Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene at sendingene i det analoge bakkenettet kan avvikles fra Fremskrittspartiet, understreker at departementet innen utgangen av 2007, på de premisser som er nær- må ha hjemmel til å kunne stille krav til systemer for mere beskrevet i denne innstillingen. brukermedvirkning når det gjelder sammensetning av Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 15

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- NRK-kort, er koblet til kabel-TV-anlegg som distribu- partiet mener at følgende prinsipper bør legges til erer NRK, eller er koblet til annen distribusjon av grunn for distribusjon av digitalt fjernsyn: NRK-signaler når det analoge bakkenettet er avviklet.

1. Det gis ikke konsesjon for å bygge og drive et riks- Forslag 4 dekkende, brukerfinansiert digitalt bakkenett. Det gis ikke konsesjon for å bygge og drive et riks- 2. NRK stilles ansvarlig for universell dekning av dekkende, brukerfinansiert digitalt bakkenett. NRK1 og en videreutvikling av dekningen av NRK2 inntil universell dekning er nådd. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: 3. TV2 stilles ansvarlig for dekning i henhold til sin Forslag 5 konsesjon. Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig infra- 4. Hvordan de to kringkastingsvirksomhetene distri- strukturselskap med formål å bygge ut og drive det buerer sine signaler er deres ansvar. digitale bakkenettet. 5. Følgende kriterier stilles for avstengning av det analoge bakkenettet (som kan gjøres distriktsvis): Forslag 6 – Hele befolkningen skal ha tilbud om digitale Stortinget ber Regjeringen se St.meld. nr. 44 (2002- fjernsynssignaler 2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn og St.meld. – Anskaffelseskostnadene for enkelt mottakerut- nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst i styr for digitale signaler skal være minimale sammenheng. – Publikum må ha reell tilgang til enkelt motta- kerutstyr og teknisk assistanse til slike Forslag 7 – Beredskapshensyn må være tilfredsstillende Stortinget ber Regjeringen sørge for at hele befolk- ivaretatt ningen i Norge får tilbud om digital TV og at 95 pst. av – Behovene til lokalfjernsyn må være ivaretatt befolkningsdekningen skal kunne ta imot signaler fra –Kostnadene for publikum må være så små som det digitale bakkenettet. mulig Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Forslag 8 "Stortinget ber Regjeringen frita fra kringkastingsav- Stortinget ber Regjeringen sørge for en regionsvis gift husstander som har TV-er som ikke har digital eller fylkesvis utbygging av det digitale bakkenettet og dekoder for mottak av NRK, satelittmottaker med en parallell avvikling av det analoge nettet, slik at even- NRK-kort, er koblet til kabel-TV-anlegg som distribu- tuelle uventede situasjoner skjer innenfor et område, erer NRK, eller er koblet til annen distribusjon av samtidig som utbyggerne kan dra erfaring av en situa- NRK-signaler når det analoge bakkenettet er avviklet." sjon til en annen region. "Det gis ikke konsesjon for å bygge og drive et riks- Forslag 9 dekkende, brukerfinansiert digitalt bakkenett." Stortinget ber Regjeringen sørge for at eventuelle andre kommersielle TV-kanaler som får plass i det digi- 3. FORSLAG FRA MINDRETALL tale bakkenettet, skal følge til enhver tid gjeldende nor- Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk ske lover og regler også når det gjelder reklame rettet Venstreparti: mot barn, reklame for pengespill/gambling, alkohol, Forslag 1 røyk og ikke-reseptbelagte eller reseptbelagte medisiner. Stortinget ber Regjeringen sørge for at enkle og bil- Forslag 10 lige konvertere er tilgjengelig for folk som ikke ønsker Stortinget ber Regjeringen sørge for at Datatilsynet en egen set-top-box, slik som beskrevet i brev fra komi- får en aktiv rolle i forhold til beskyttelse av personver- teen til kulturministeren av 5. januar 2004, med svar fra net og uønsket informasjonsinnhenting av brukermøn- statsråden 14. januar 2004. ster, dersom eventuelle kundelister fra NTV og registre Forslag fra Fremskrittspartiet: over lisensbetalere blir koblet sammen. Forslag 2 4. KOMITEENS TILRÅDING Stortinget ber om at Regjeringen ikke prioriterer "Åpen kanal" i distribusjon i første kanalpakke. Lokale Komiteen har ellers ingen merknader, viser til fjernsynsstasjoner og livssynsstasjoner bør gå foran. meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

Forslag 3 v edtak: Stortinget ber Regjeringen frita fra kringkastingsav- gift husstander som har TV-er som ikke har digital St.meld. nr. 44 (2002-2003) - om digitalt bakkenett dekoder for mottak av NRK, satelittmottaker med for fjernsyn - vedlegges protokollen.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 19. februar 2004

Sonja Irene Sjøli Ola T. Lånke leder ordfører 16 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004

Vedlegg 1

Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 14. januar 2004

St.meld. nr. 44 (2002 - 2003) om digitalt bakkenett I og med at senderstrukturen i NTVs nett vil være for fjernsyn - komiteens behandling skreddersydd frekvenser i bånd IV og V vil det neppe Vi viser til familie-, kultur- og administrasjonskomi- være aktuelt å "flytte" til lavere frekvensbånd for å teens brev av 5. januar 2004 med spørsmål knyttet til oppnå full landsdekning. Det er imidlertid klart at det St. meld. nr. 44 (2002-03) om digitalt bakkenett for digitale bakkenettet vil kunne utvides som følge av at fjernsyn. frekvensene som de avviklede analoge sendingene etterlater seg i bånd III og IV blir ledige. Disse frekven- 1. I fremtiden når det digitale nettet er etablert og de sene vil kunne benyttes til bl.a. å utvide tilbudet i det analoge signalene er slukket frigjøres betydelige digitale bakkenettet med nye tilbud (eksempelvis flere frekvensressurser. I meldingen er disse beskrevet fjernsynskanaler, mobilt mottak, spesielle sendinger som liggende lavt i frekvensspekteret og derved myntet på håndholdte apparater/mobiltelefoner, retur- meget robuste i forhold til topografiske og byg- kanal for Internett over bakkenettet, DAB osv.) ningsmessige hindringer. Vil det være hensikts- messig/regningssvarende/aktuelt å "flytte" det da 2. På side 22 i meldingen sier departementet at det etablerte digitale bakkenettet "tilbake" til disse fre- "legger til grunn at publikum bør ha anledning til kvensområdene for å oppnå bedre dekning? å se NRKs tilbud uten vesentlige tilleggskostnader utover kringkastingslisensen". Hva legger man i Vi forstår spørsmålet slik at det bes om en vurdering "uten vesentlige tilleggskostnader" og tenkes det av om det vil være lettere å oppnå full landsdekning her på andre utgifter enn engangskostnaden i for- dersom bakkenettet "flytter ned" til et frekvensbånd bindelse med anskaffelse av dekoder? - Og hva som blir ledig når de analoge sendingene avsluttes. legger man i begrepet "et mindre etableringsge- Departementet vil innledningsvis understreke at det byr" under kap. 7.2 på side 27? er en klar forutsetning at analoge sendinger ikke blir avviklet før tilnærmet alle husstander har tilbud om til- Formuleringen "uten vesentlige tilleggskostnader" gang til digitale sendinger. Etter departementets syn er sikter til at husholdningene skal kunne ta inn digitale det av underordnet betydning om tilgangen skjer via sendinger fra NRK uten å betale særlig mer enn det en bakkesendere, satellitt eller kabel. Vi har videre lagt til dekoder koster. NTV har lagt til grunn for sin justerte grunn at det neppe er realistisk eller hensiktsmessig at forretningsmodell at selskapet vil kreve inn et etable- samtlige husholdninger skal dekkes av det digitale bak- ringsgebyr for å "dekke kostnader til krypteringskort kenettet alene, dersom man forutsetter at nettet skal og NTVs investeringer i informasjonsarbeid og andre være privatfinansiert. tjenester overfor seerne i forbindelse med overgangs- Dagens analoge fjernsynssignaler benytter store prosessen". Enkelte vil måtte investere i ny antenne. deler av kringkastingsbåndene; Bånd I - 47-68 Mhz Departementet har i påvente av Stortingets behandling (NRK1), Bånd III - 174-230 Mhz (NRK1) og Bånd IV/ og en eventuell konsesjonstildeling ikke tatt stilling til V - 470-862 Mhz (NRK1, NRK2, TV2, lokalfjernsyn). forutsetningen om et etableringsgebyr. Departementet Det er bare NRK1 som har hovedvekten av senderne er imidlertid av den oppfatning at husstandenes total- sine i bånd I og III. kostnader neppe bør overstige 1500 kroner, inklusive Det digitale bakkenettet for fjernsyn som vil bli byg- eventuelle gebyr, mva etc. get etter en eventuell tildeling av konsesjon til NTV vil benytte ledige frekvenser i bånd IV og V. Nettet vil 3. I høringen har det kommet fram at den omtalte imidlertid i stor grad være skreddersydd de frekvenstil- dekoderen dreier seg om en forenklet "folkeut- latelser som gis. Dersom målet er å oppnå tilnærmet gave" og at man må investere i en dyrere boks for riksdekning er det antakelig mest regningssvarende å å få tilgang til f. eks. deler av NRKs tilbud. Stem- supplere dagens planlagte nett med et stort antall små- mer dette og hvordan vurderer i så fall departe- sendere. Som det er redegjort for i stortingsmeldingen, mentet dette med tanke på den merverdi seerne er vil hovedsenderstrukturen NTV planlegger dekke forespeilet? anslagsvis 92 pst. av befolkningen. Det er teknisk mulig å bygge ut et digitalt nett slik at det får tilnærmet Departementet viser i stortingsmeldingen til at NRK full riksdekning, En slik utbygging vil imidlertid inne- i egenskap av lisensfinansiert allmennkringkaster står i bære en vesentlig økning i investeringsbehovet, samti- en særstilling. NRKs kanaler er å betrakte som et uni- dig som de marginale senderne i stor grad vil dekke verselt basistilbud som skal komme hele befolkningen husstander som allerede abonnerer på fjernsyn via til gode. Departementet vil stille som vilkår for avvik- satellitt. Det er derfor verken i bedrifts- eller samfunns- ling av analoge sendinger at NRKs tilbud skal være økonomisk forstand fornuftig å pålegge en utbygger å gratis tilgjengelig. Departementet vil derfor ikke bygge et bakkenett som dekker hele befolkningen. akseptere at det lisensfinansierte basistilbudet til NRK Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 17

(NRK1, NRK2 og NRKs tekst-tv) ikke er fullt ut til- bli svært kostbar. NTVs eiere har uttalt at de vil stille gjengelig for seere som investerer i mottakere som krav om at staten gir selskapene en rett til å avvikle de oppfyller NTVs krav. analoge signalene såfremt vilkårene for avstengning av NTV forutsetter ikke at seerne må investere i en analoge sendinger er oppfylt. Dersom staten aksepterer dyrere boks for å få tilgang til deler av NRKs digitale dette kravet og etter en tid skulle ønske å reversere tilbud. NTV gir tvert om uttrykk for at alle mottakere beslutningen om analog avstengning, vil det høyst som gjøres tilgjengelige på det norske markedet vil ha sannsynlig bli stilt krav om at oppstart og drift av det en minimumsfunksjonalitet som gjør det mulig å få til- analoge nettet må finansieres av staten. Man må også gang til samtlige tjenester NTV-nettet tilbyr ved opp- gå ut fra at både virksomhetene og utstyrparken raskt start. NTV forutsetter at mottakeren vil ha et system for vil tilpasse seg digitale sendinger slik at de økonomiske tilgangskontroll for å kunne gi tilgang til betalings- og organisatoriske kostnadene forbundet med en rever- fjernsyn, dersom seeren ønsker det. Videre forutsetter sering trolig vil vokse i takt med avstanden i tid fra den man at mottakeren har et operativsystem som kan opprinnelige beslutningen om å stenge de analoge sig- håndtere en elektronisk programguide, supertekst-tv, nalene. Det er også et spørsmål om private kringkastere tilleggstjenester fra store kringkastere og uavhengige som f. eks. TV 2, vil ønske å levere analoge signaler til tjenester fra andre tilbydere. I tillegg forutsetter man at et analogt nett etter at et digitalt nett er bygget. mottakerne har innebygd hukommelse og en proses- sorytelse som kan sikre at tjenestene er brukervenn- 5. I høringen (NORTIB) ble det framholdt at mini- lige. mumsbrukere kunne få en billig boks (konverter) NTV verken vil eller bør gi en garanti for at det på som omformer allmennkanalene i signalpakke 1 til sikt ikke vil utvikles tjenester som krever at husstan- parallelle analoge TV-kanaler slik at disse kan dene må skaffe seg nye mottakere dersom man ønsker mates rett inn på antennekontakten. Så kan også å benytte seg av tjenesten. Dette er et relativt vanlig biapparater kobles til samme antenneledning. fenomen innen forbrukerelektronikk, jf. eksempelvis Anslått pris for en sånn boks var 500 kroner. NOR- at seerne må skaffe seg fjernsynsapparat med 16:9 for- TIB hevdet også at de nevnte boksene burde være mat for å kunne se filmer i kinoformat, mens de som gratis og dekkes gjennom innsparingen digitalise- ønsker å beholde apparat med 4:3 format fremdeles vil ring vil medføre. Hvordan vurderer departementet ha tilnærmet fullt utbytte av dette. Tilsvarende må et slikt innspill? mobiltelefonbrukere som ønsker å motta MMS-mel- dinger anskaffe telefoner som støtter denne tjenesten. Det er korrekt at det rent teknisk er mulig å benytte Et eventuelt pålegg om at alle tjenester NTV tilbyr til mottakere ("konvertere") som ikke har annen funksjo- enhver tid skal være tilgjengelig for alle seere, ville nalitet enn at de omdanner digitale signaler slik at de antakelig gjøre det svært vanskelig for selskapet å utvi- analoge fjernsynsapparatene kan "lese" dem, slik kle nye, fremtidsrettede tjenester i nettet. NORTIB har hevdet. NTV vil spesifisere minimumskrav til funksjonalitet. I det britiske bakkenettet ("Freeview") kan seerne Det er sannsynlig at det i fremtiden vil bli gjort tilgjen- benytte slike konvertere. I Storbritannia er dette mulig gelig mottakere som inneholder funksjonalitet utover fordi man på grunn av et betydelig større marked har et det som er beskrevet over og som er dyrere enn 1500 relativt stort antall gratis tilgjengelige reklame- eller kroner. Dette kan for eksempel være mottakere med lisensfinansierte kanaler. I Norge er situasjonen slik at lagringsmuligheter, eller med to tunere slik at den kan det begrensede markedet neppe gjør det mulig å reali- betjene flere fjernsynsapparater samtidig. sere en markedsdrevet utbygging av et digitalt bakke- nett for fjernsyn. NTV har i sin forretningsmodell plan- 4. Vil det når de analoge sendingene er slått av være lagt å supplere gratis tilgjengelige kanaler med lagt innen buffer i form av et tidsrom hvor det kan betalingskanaler. For å kunne tilby et betalingstilbud være mulig å reversere avstengningen eller vil de må sendingene være krypterte og mottakere inneholde være ugjenkallelig borte? et tilgangskontrollsystem. Et nett som åpner for bruk av rene konvertere vil ikke Departementet vil her bemerke at hensikten med å utnytte fordelene ved digitalisering og gi begrenset etablere kriterier for avvikling av analoge signaler er å merverdi, siden nettet kun vil være interessant for sikre en mest mulig smertefri overgang til digital distri- kanaler som formidles gratis. Konvertere vil heller ikke busjon. Dersom departementets kriterier for avvikling kunne håndtere betalingskanaler, interaktivitet, super- er oppfylt, bør en reversering av avstengningen ikke bli teletekst, døvetolking etc. noe aktuelt tema. NTV gir uttrykk for at selskapet ønsker å stille visse NTV har i sin søknad ikke lagt opp til noen "buffer" minimumskrav til mottakere for å sikre potensialet for ut over at analoge og digitale sendinger vil bli sendt merverdi som det digitale bakkenettet representerer. Et parallelt i minimum seks måneder i samtlige regioner. eventuelt pålegg om å tilby konvertere vil kunne få I denne perioden må NTV ha godgjort at samtlige vil- vidtrekkende konsekvenser for NTVs forretningsplan. kår for avstengning av analoge sendinger er oppfylt. Billige konvertere vil etter vår vurdering kunne inne- Det vil etter at avstengning har funnet sted rent teknisk bære at NTV ikke vil finne det regningssvarende å tilby være mulig å reversere beslutningen om å stenge ana- betalingsfjernsyn og interaktive tjenester. Dette vil i så loge signaler. I praksis vil en slik beslutning imidlertid fall fjerne grunnlaget for utbygging av den andre (og 18 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 tredje) signalpakken. Dermed vil store deler av mer- Vi vil for øvrig også vise til at det i andre deler av verdien ved en omlegging til digitalt fjernsyn for- IKT-markedet, eksempelvis mobiltelefoni, er forbruke- svinne. Én signalpakke vil bare gi plass til allmenn- ren selv som finansierer eget mottakerutstyr. Tilsva- kringkasterne og én kanal til, noe som vil gjøre det rende har historisk sett også alltid vært tilfelle i fjern- vanskelig å legitimere en styrt og hurtig avvikling av synssektoren. analoge signaler. Det fremgår av det som er sagt over at departementet 6. Det ble også hevdet at slike bokser som over nevnt ikke er innstilt å kreve at NTV åpner for bruk av kon- ikke finnes tilgjengelig i det norske markedet. Er vertere. Et slikt pålegg ville dels underminere det for- det aktuelt for myndighetene å bidra til å presse på retningsmessige grunnlaget for utbyggingen, dels for at slike "Set Top Box"- er blir satt i produksjon? redusere sannsynligheten for at nettet gir seerne en"digital merverdi" i form av nye, attraktive tjenester. Departementet viser til svar på spørsmål 5 over, der Del 2 av spørsmålet referer til NORTIBs forslag om vi viser til at det er sannsynlig at et pålegg rettet mot at boksene bør være gratis. Det er neppe økonomi i en NTV om å tillate konvertere vil underminere sentrale forretningsmodell som forutsetter at konsesjonæren forutsetninger i NTVs forretningsmodell. Det er følge- skal dekke seernes utgifter til mottakere. Det ville være lig heller ikke aktuelt for myndighetene å presse på for vanskelig å finne rettferdige og praktikable kriterier for å fremme en slik utvikling. å begrense hvilke husstander som skulle ha rett til gra- Det er etter hvert utviklet et internasjonalt marked for tis mottakere. Trolig ville så godt som alle som hadde mottakere, og tilgjengeligheten av konvertere vil først fått tilbud om gratis mottaker takke ja. Totalkostnadene og fremst bero på hvordan markedet for mottakere ved å pålegge konsesjonæren å dele ut mottakere gratis reguleres. Dersom NTV ikke gis anledning til å kreve ville bli så høye at det digitale bakkenettet ikke vil være en minimumsfunksjonalitet i mottakerne, vil tilgjenge- økonomisk interessant. Vi vil i den forbindelse minne ligheten av mottakere primært styres av etterspørselen om at NTV i sin opprinnelige forretningsplan la opp til i markedet. I en slik situasjon vil det neppe være nød- å dele ut gratis bokser mot at seerne tegnet et NTV- vendig for myndighetene å foreta seg noe for å sørge abonnement. Denne modellen ble forkastet bl.a. fordi for tilgjengeligheten av konvertere. NTV innså at den økonomiske risikoen kunne bli uhåndterlig.

Vedlegg 2

Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 27. januar 2004

St.meld.nr 44 2002-2003 om digitalt bakkenett for Stortinget har tidligere lagt til grunn at en eventuell fjernsyn - henvendelse fra TVInvest til Familie- utbygging av et digitalt bakkenett for fjernsyn må være kultur- og administrasjonskomitéen markedsbasert. Dette forutsetter at bakkenettet kan Kultur- og kirkedepartementet viser til brev av 20. bygges ut på en bedriftsøkonomisk forsvarlig måte. I januar 2004 fra Stortingets Familie-, kultur- og admini- de senere år har de konkurrerende distribusjonsplatt- strasjonskomité. I brevet ber komiteen om departemen- formene, i første rekke satellitt, gradvis fått økt seer- tets merknader til en henvendelse fra TVInvest v/Erik oppslutning. Jo flere seere som abonnerer på kabel- Rynning. Etter det departementet kan se inneholder eller satellitt-tilbud, desto vanskeligere vil det være å henvendelsen fra TVInvest fire anbefalinger. Våre etablere et konkurrerende alternativ. En forsinkelse av kommentarer til TVInvests synspunkter følger neden- konsesjonssaken ville derfor kunne bidra til å undermi- for. nere grunnlaget for en markedsbasert utbygging av bakkenettet. Departementet viser videre til omtalen i St. meld. nr 1. Stortinget bør utsette sin behandling av St. meld. 44 av de økonomiske konsekvenser dersom de analoge nr 44 (2003-2004). sendingene ikke avvikles (kap 7.9) Siden meldingen Første gang spørsmålet om digitalt fjernsyn ble lagt ble fremmet har Telenor som kjent fremlagt nye og frem for Stortinget var i St. meld. nr. 46 (1998-99) lavere anslag for hva det vil koste å bygge et digitalt Digitalt fjernsyn. Saken ble også utførlig omtalt i St. bakkenett. Lavere utbyggingskostnader vil styrke bak- meld. nr. 57 2001-2002) I ytringsfrihetens tjeneste, før kenettets relative konkurransekraft. Vurderingene i Regjeringen presenterte sitt endelige opplegg i St. meldingens kap. 7.9 har imidlertid fortsatt relevans i meld. nr 44 (2002-2003). Saken er følgelig allerede den forstand at dersom beslutningen om å bygge et gjort til gjenstand for en svært omfattende og tidkre- digitalt bakkenett i Norge drar ut i tid, så vil dette kunne vende politisk behandling. I dette perspektivet kan vi svekke bakkenettets relative konkurransekraft vis a vis ikke se at det med rimelighet kan kalles hastebehand- konkurrerende nett. Dette vil være beklagelig, fordi det ling om Stortinget behandler saken nå. per i dag ikke finnes reelle alternativer til bakkenett Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 19 dersom man ønsker å gi hele befolkningen et tilbud om mellom søkeren og den som eventuelt vil stå som digitalt fjernsyn. utbygger. Departementet viser også til de forestående interna- sjonale frekvenskonferanser i Genéve i 2004 og 2006. 3. NRK og TV 2 bør ikke få konsesjonen. Tema for disse konferansene vil være hvordan man Vi oppfatter TVInvest slik at rene konkurransemes- skal utnytte de deler av frekvensbåndene som vil bli fri- sige betraktninger tilsier at NRK/TV 2 gjennom sitt gjort når de analoge fjernsynssendingene blir avviklet. datterselskap NTV ikke bør få konsesjonen. Disse frekvensene kan anvendes til f. eks. ordinært NTV var eneste søker til konsesjonen. Departemen- fjernsyn, høykvalitetsfjernsyn (HDTV), fjernsyn for tet kjenner ikke til at det finnes andre, seriøse interes- mobilt mottak, fjernsyn til håndholdte terminaler senter. Følgelig må det legges til grunn at dersom (DVB-H), eller til ulike former for datatrafikk. Erfa- NRK/TV 2 skulle diskvalifiseres som konsesjonær, vil ring tilsier at de land som har de mest konkrete planer konsekvensen være at det ikke lar seg gjøre å realisere for bygging av nett/utvikling av tjenester også har det et markedsbasert bakkenett i Norge. Dette vil innebære gunstigste utgangspunktet i frekvenskonferansene. at man ikke får realisert de konkurransemessige gevin- Man kan følgelig ikke se bort fra at en utsettelse av ster som følger av etableringen av et bakkenett. Disse saken vil kunne svekke Norges posisjon i de kom- gevinster følger primært av at bakkenettet vil bli en mende frekvenskonferanser. konkurrent til kabel- og satellitt-tilbyderne, samt at TVInvest hevder også at "saken er i en meget tidlig nettet gir mulighet for flere kringkastere (enn TV 2) til fase i Europa". Vi kan vanskelig se at det er dekning for å nå ut med sitt tilbud til hele befolkningen. Vi viser i en slik påstand. Det er redegjort for utviklingen ellers i denne forbindelse også til Konkurransetilsynets brev Europa i et eget vedlegg til Stortingsmeldingen. Vi av 18. desember 2002 til Arbeids- og administrasjons- viser for ordens skyld til at det allerede er bygget ut departementet (vedlegg 5 til St. meld nr 44). digitale nett i Sverige, Storbritannia, Spania, Finland, Departementet vil samtidig understreke at vi er opp- Nederland og deler av Tyskland. Etter det vi kjenner til merksom på at NRK og TV 2s dominerende posisjon planlegger bl.a Italia, Frankrike og Danmark lansering på kringkastingsmarkedet tilsier at man i selve konse- av digitale bakkenett i løpet av 2004. En utsettelse av sjonsvilkårene tar inn bestemmelser som sikrer andre saken vil snarere innebære at Norge sakker akterut i kringkastere reell tilgang til nettet. Denne tilgangen må forhold til utviklingen ellers i Europa. skje på vilkår som tilsvarer de NRK/TV 2 selv tilbys av NTV. Som varslet i meldingen vil vi involvere konkur- 2. Konsesjonen bør utlyses på nytt. ransemyndighetene i forbindelse med utforming av TVInvests subsidiære påstand er at konsesjonen bør konsesjonsvilkårene. lyses ut på nytt, fordi det har fremkommet nye opplys- ninger. Konsesjonen ble kunngjort i juni 2002. Vi kan ikke se noe forhold som tilsier at konsesjonen bør 4. Dersom konsesjon tildeles bør det utlyses en ny kunngjøres på nytt. Departementet vil her vise til at det konsesjon for en ny kanal i signalpakke 1. er nødvendig å skille mellom de forutsetninger som ble Etter det vi kjenner til legger NTV opp til at man i lagt av konsesjonsmyndighetene ved kunngjøringen av første omgang vil bygge ut to signalpakker med tilnær- konsesjonen, og de økonomiske forutsetninger som met lik befolkningsdekning. Dette vil innebære at net- potensielle interessenter la til grunn på søke- tet innledningsvis vil gi rom for opp mot 10 riksdek- tidspunktet. Endringer som ikke omfattes av kunngjø- kende kanaler. Som nevnt over vil vi i forbindelse med ringen, f. eks. det antatte nivået på investeringsbehovet utforming av konsesjonsvilkår stille krav om tilgang i et nytt nett, kan ikke gi grunnlag for ny utlysning av for andre kringkastere. Dette vil ivareta de hensyn vi konsesjonen. Sistnevnte må betraktes som et forhold antar ligger til grunn for TVInvests synspunkt.

Vedlegg 3

Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 4. februar 2004

Vedrørende artikkel om "Digitalt bakkenett for Siden de påstander som fremsettes kan synes å ha kringkasting og EØS-avtalen" alvorlige implikasjoner for behandlingen av saken, har Kultur- og kirkedepartementet viser til Familie- kul- departementet funnet grunn til en relativt utførlig vur- tur- og administrasjonskomiteens brev av 28. januar dering. Et hovedtema i artikkelen er at departementet i 2004 vedrørende stipendiat Tarjei Bekkedals brev til arbeidet med St. meld. nr. 44 skal ha neglisjert de for- komitéen, med henvisning til hans artikkel om "Digi- pliktelser som følger av EØS-avtalen. talt bakkenett for kringkasting og EØS-avtalen". Som Departementet har i arbeidet med utlysningen av Bekkedal selv opplyser, har han tidligere vært ansatt i konsesjonen og senere utarbeidelsen av stortingsmel- Medieavdelingen i KKD. dingen lagt stor vekt på vurdere alle EØS-rettslige spørsmål. I dette arbeidet har vi trukket på den kompe- 20 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 tanse som finnes i sentralforvaltningen, herunder UD, drift ligger hos selskapsledelsen. Når det gjelder NTV SD, NHD, AAD og JD. Det har også blitt avholdt møter er kravet om "strukturell separasjon" oppfylt idet sel- med EU-kommisjonen og ESA for å avklare ulike skapet er eiet av NRK og TV 2 i fellesskap, og KKD har EØS-rettslige aspekter. ikke noen reell innflytelse over aktivitetene i selskapet. Det fører for langt å kommentere alle påstander i Departementet vil før øvrig vise til at hensynet bak artikkelen. Vi har valgt å fokusere på hans tre hovedpå- separasjonskravet i direktivet er at det ikke skal være stander. På generelt grunnlag vil vi peke på at artikke- tvil omkring reguleringsmyndighetenes habilitet. Dette len inneholder en del relativt bastante tolkninger av et hensynet vil, uavhengig av det som er sagt over, være meget komplekst og (for ekomlovens del) helt nytt ivaretatt i kraft av at det kun har meldt seg én interes- regelverk. Gjennomføringen og fortolkningen av EØS- sent til konsesjonen.. regelverk utvikles i en prosess over tid gjennom med- delelser o.l. fra EU-kommisjonen, drøftelser i de aktu- elle arbeidsgrupper i EU, samråd mellom medlemslan- Påstand 2: Stortingets mulighet til å påvirke konse- dene og EUs ulike organer, samt rettspraksis. sjonsprosessen er begrenset Kompleksiteten i disse prosessene tilsier at man bør Av autorisasjonsdirektivet, som er ett av EUs direkti- være varsom med å trekke for absolutte konklusjoner, ver for elektronisk kommunikasjon, fremgår det at pro- særlig i forhold til helt nytt regelverk. En annen obser- sedyrene for tildeling av tillatelser skal være åpne, vasjon er at Bekkedal ved å anlegge en ensidig juridisk transparente og ikke-diskriminerende. Bekkedal hev- tilnærming tilsynelatende overser at EU også er et poli- der at særlig kravet til transparens begrenser i hvilken tisk system, der f. eks. hensynet til sterke nasjonale all- grad Stortinget kan fastsette vilkår ut over de forplik- menne hensyn ofte har stort gjennomslag. telser NTV har påtatt seg i sin søknad. Argumentasjonen under dette punktet er preget av at Påstand 1: KKD er inhabilt som konsesjonsmyndig- Bekkedal ser ut til å ha misforstått hvilket tema Stortin- het pga eierskapet i NRK. get blir invitert til å ta stilling i St. meld. nr 44. Bekke- Under henvisning til at EUs rammedirektiv for elek- dal uttaler i avsnitt 5.1 følgende: tronisk kommunikasjon inneholder et krav om struktu- relt skille mellom reguleringsmyndigheter og konse- "Stortingsbehandlingen har to formål. For det første inviteres Stortinget til å ta stilling til om det skal byg- sjonær, hevder Bekkedal at det er tvilsomt om Kultur- ges et DTT-nett. For det andre gir behandlingen Stor- og kirkedepartementet vil ha kompetanse til å opptre tinget en mulighet til å oppstille tilleggsvilkår til NTV." som tildelingsmyndighet. EUs direktiver om elektronisk kommunikasjon, her- Som komitéen er kjent med, er ikke dette en dek- under rammedirektivet, er allerede implementert i kende gjengivelse av tilrådingen i St. meld. nr. 44. norsk lovgivning ved vedtagelsen av Lov 4. juli 2003 Spørsmålet om det skal bygges et DTT-nett tok Stortin- nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). get stilling til i forbindelse med behandlingen av St. Direktivene vil formelt bli gjort til en del av EØS-avta- meld. nr. 46 (1999-2000). Stortinget sluttet seg den len ved EØS-komiteens behandling 6. februar d.å. gang til at det på visse vilkår kunne bygges et digitalt En aktør som ønsker å bygge et digitalt bakkenett bakkenett for fjernsyn. Når saken fremmes på nytt for trenger konsesjon både etter ekomloven og kringkas- Stortinget i St. meld nr 44, så skyldes dette at NTV i sin tingsloven, og KKD og SD vil derfor begge være kon- søknad stilte som forutsetning at NRK og TV 2 skal til- sesjonsmyndighet. På denne bakgrunn valgte Regjerin- lates å avvikle sine analoge sendinger. Dette er en gen på et tidlig tidspunkt å slå sammen beslutning som har så vidt store mediepolitiske og sam- konsesjonsprosessene for bakkenettet. Formålet var å funnsmessige konsekvenser at regjeringen så det som unngå at konsesjonssøkerne måtte forholde seg til mer påkrevet å forankre beslutningen i Stortinget. enn én søknadsprosess, samt å finne en modell som sik- Det er ut fra dette lite dekkende å si at Stortinget gis ret at både medie- og telepolitiske hensyn ble tilstrek- anledning til å oppstille tilleggsvilkår til NTV. Stortin- kelig ivaretatt. Når det er KKD alene som står som get står selvsagt fritt til å drøfte alle aspekter det måtte avsender av St. meld nr 44 har dette sammenheng med finne relevant. I tilrådingen i meldingen er imidlertid at meldingen primært tematiserer hvilke mediepoli- Stortinget invitert til å ta stilling til seks konkrete krite- tiske hensyn som bør være oppfylt for at staten skal rier som må være oppfylt dersom NRK og TV 2 skal kunne akseptere at NRK og TV 2 skrur av sine analoge kunne avvikle sine sendinger. Det er NTVs eiere som sendinger. er adressat for disse vilkårene, som følgelig ikke vil Bekkedals påstand om at kravet om "strukturell sepa- være å betrakte som deler av NTVs konsesjonsvilkår. rasjon" er til hinder for at KKD er konsesjonsmyndig- Bekkedal argumenterer for at myndighetenes frihets- het er av flere grunner lite treffende. Selv om statsråden grader er begrenset av hvordan konsesjonsutlysningen utgjør generalforsamlingen i NRK, eksisterer reelt sett er blitt utformet. Selv om det generelt vil være vanske- en separasjon i den forstand at statsråden av formelle lig for konsesjonsmyndighetene å pålegge konkrete og prinsipielle grunner må utvise tilbakeholdenhet ved konsesjonsvilkår som ikke følger direkte av utlysnin- styringen av selskapet. Dette gjelder selvsagt i forhold gen eller av relevant regelverk, er Bekkedals resonne- til redaksjonelle beslutninger, men også i forhold til menter i forhold til dette uten relevans for de politiske den forretningsmessige drift. Det følger av aksjesel- vurderinger Stortinget er invitert i å gjøre forhold til St. skapsformen at ansvaret for den forretningsmessige meld. nr. 44. Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 21

Vi vil for ordens skyld føye til at det i de fleste land i rettslige problemstillinger. I meldingen signaliseres det vest-Europa i øyeblikket pågår en diskusjon omkring derfor at vi vil innlede et samarbeid med konkurranse- overgangen til digital distribusjon av fjernsyn. Dette er myndighetene for å sikre at konkurransehensyn blir til- en diskusjon som overalt skjer i det politiske rom, i regi strekkelig ivaretatt. Etter ekomloven skal det tilbys til- av regjeringer og nasjonalforsamlinger. gang til digitalt kringkastingsnett på "objektive, rimelige og ikke-diskriminerende" vilkår. KKD og SD Påstand 3: NRK og TV 2 kan neppe drive et digitalt vil i samarbeid med konkurransemyndighetene vurdere bakkenett uten at dette kommer i konflikt med om det er behov for å fastsette særlige vilkår for å sikre EØS-avtalen art 59. virksom konkurranse (utover de plikter som følger av Innholdet i art. 59 er at tildeling av "særlige eller eks- ekomloven og konkurranseloven). klusive rettigheter" ikke skal være i strid med øvrige Bekkedals resonnement ser ut til å hvile på en forut- avtalebestemmelser. Bekkedal hevder at det neppe vil setning om at en tildeling av konsesjon til NTV nød- være forenlig med art. 59 å tildele NTV mer frekvens- vendigvis vil skade konkurransen i markedet for distri- kapasitet enn det eierne selv trenger. Bekkedal baserer busjon av kringkasting. Denne forutsetning er ikke sin påstand på en argumentasjonsrekke der et hovedpo- holdbar. Det er riktignok vel kjent fra konkurranse- eng synes å være at art. 59 setter en sperre for myndig- rettslig praksis at såkalt vertikal integrasjon kan ha hetene mot gi en markedsaktør med en dominerende konkurranseskadelige virkninger. Dette gjelder spesi- posisjon i ett marked en "særlig eller eksklusiv rettig- elt i situasjoner der en aktør har en dominerende posi- het" i et annet. sjon i ett ledd i en verdikjede og utnytter denne til å Det er ikke et ukjent fenomen i EU-land at kringkas- skaffe seg dominans i et annet ledd i en verdikjede. tere driver som operatører av distribusjonsnett. For Samtidig er det også kjent at de konkurransemessige eksempel er BBC direkte involvert i bakkenettet i Stor- virkningene av vertikal integrasjon alltid må vurderes i britannia. Situasjonen er tilsvarende i Nederland. Også forhold til den markedsmessige sammenheng de opp- på tele-feltet er det vanlig at aktører som har konsesjon trer i. Sagt på en annen måte: Vertikalt integrerte sel- for å bygge og drive telenett også tilbyr tjenester i net- skap vil i noen sammenhenger kunne ha en uheldig tene. I slike tilfeller vil det oppstå et behov for å sikre innvirkning på konkurransen, i andre situasjoner kan konsesjonærens konkurrenter tilgang til nettet. Dette er virkningen av vertikal integrasjon være nøytral eller bakgrunnen for at det nye ekom-regelverket omfatter endog positiv. regler om hvilke prinsipper som skal gjelde for tilbud Bekkedals argumentasjon i forhold til NTV som ver- om tilgang til nett. Dersom Bekkedals forståelse av art. tikalt integrert aktør fremstår i et slikt perspektiv noe 59 hadde vært korrekt ville det følgelig ha omfattende ensidig. Han problematiserer f. eks. i liten grad det fak- konsekvenser for tele- og kringkastingspolitikken i tum at den rett NTV eventuelt blir tildelt ikke er en eks- mange EU-land. klusiv rett til å drive med distribusjon av kringkasting. Hensikten med art. 59 er å sikre at medlemslandene Konsesjonen gir kun en rett til å drive distribusjon av ivaretar konkurransehensyn når de tildeler eksklusive fjernsyn i konkurranse med etablerte kabel- og satellit- rettigheter. I stortingsmeldingen vier departementet taktører som sammen kontrollerer over 70 pst. av mar- plass til en diskusjon av hvilke konkurransemessige kedet. NTVs potensielle mulighet til å misbruke sin virkninger bygging av et digitalt bakkenett vil kunne posisjon, f. eks. til å stenge konkurrerende kringkastere få. I kap. 4.3.6 beskrives hvordan et digitalt bakkenett ute fra nettet vil være svært begrensede. Vi vil tvert vil kunne virke konkurransestimulerende i to separate imot anta at NTV vil ha sterke incentiver til å prøve å markeder. I markedet for innholdstjenester vil det digi- tiltrekke seg flest mulig attraktive fjernsynskanaler for tale nettet gi mulighet for flere aktører enn NRK og TV å gjøre bakkenettet konkurransedyktig. 2 til å sikre seg landsdekkende distribusjon. I markedet Vi vil avslutningsvis peke på at dersom alternativet for distribusjon av fjernsyn vil det nettet kunne bli en til å tildele konsesjon til NTV er at det i overskuelig reell utfordrer for kabel- og satellittaktørene. fremtid ikke vil bli bygget et digitalt bakkenett i Norge, Departementet er samtidig oppmerksom på at NRK har vi vanskelig for å se at dette kan virke konkurran- og TV 2s eierskap i NTV reiser enkelte konkurranse- sestimulerende i noe marked. 22 Innst. S. nr. 128 – 2003-2004

Vedlegg 4

Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiten, datert 4. februar 2004

St.meld. nr. 44 (2002-2003) Digitalt bakkenett for legg til selve investeringsbeløpet kommer utgiftene til fjernsyn - spørsmål om kostnader i det analoge bak- årlig drift og vedlikehold i ytterligere fem år, avhengig kenettet av bl.a. om et digitalt bakkenett blir bygget ut parallelt Vi viser til komitéens brev av 3. februar d.å. I forbin- med fortsatt drift av det analoge nettet. Norkrings vur- delse med komiteens behandling av St.meld. nr. 44 ba deringer følger vedlagt. Departementet vil for ordens komiteen departementet om svar på følgende spørs- skyld presisere at det ikke har vært mulig å kvalitetssi- mål: kre anslagene fra Norkring. Departementet vil likevel peke på at dersom man vel- "Hva vil de årlige kostnadene være ved å utsette ger å forlenge det analoge nettets levetid med fem år, avstengningen av det analoge nettet utover år 2007? Vi vil alle nye investeringer måtte avskrives over disse få vil gjerne vite kostnadene til vedlikehold mv. pr. år, og samlede kostnader ved en utsettelse med 5 år - til årene (selv om den tekniske levetiden kanskje er 20 år). 2012." Følgelig vil NRKs og TV 2s leiekostnader i nettet anta- kelig stige vesentlig de siste årene av det analoge net- Departementet vil innledningsvis vise til at beregnin- tets levetid. ger av vedlikeholdskostnader ved videreføring av det Departementet viser for øvrig til at Stortinget tidli- analoge bakkenettet er omtalt flere steder i St.meld. nr. gere har forutsatt at en eventuell utbygging av et digi- 44, særlig under kapitlene 4.3.4 og 7.9. Disse kost- talt bakkenett for fjernsyn skal være markedsbasert. nadsanslagene fra Norkring har departementet kvali- Det er samtidig en forutsetning for NTVs søknad at det tetssikret gjennom bistand fra det britiske konsulentfir- skjer en hurtig avvikling av de analoge sendingene. maet Analysys, som i hovedsak gikk god for Norkrings Dersom man får en lang periode med parallelle analoge anslag. og digitale sendinger, antar departementet at det er Beregningene av vedlikeholdskostnader for videre- sannsynlig at NTVs eiere vil kunne miste interessen for føring av det analoge bakkenettet i St.meld. nr. 44 er prosjektet, fordi merkostnadene knyttet til parallelldis- knyttet til andre tidsperspektiver enn det som fremgår tribusjon vil være uakseptable. av komiteens spørsmål. Komiteen ønsker beregninger Dersom byggingen av det digitale nettet blir utsatt av kostnadene til vedlikehold m.v i perioden 2007 - noen år, er det en reell fare for at det ikke lenger vil 2012, mens det i meldingen opereres med en 15-års være grunnlag for en markedsbasert utbygging av et periode fra 2003. I St. meld. nr 44 ble oppgraderings- fullt ut landsdekkende bakkenett. Dette har sammen- kostnadene anslått til mellom 900 og 1300 mill. kr heng med det potensielle kundegrunnlaget for et digi- (nåverdi). Departementet vil understreke at kost- talt bakkenett reduseres i takt med at kabel- og satellitt- nadsanslagene i meldingen er akkumulerte investerin- distributørene vinner terreng. Dersom det ikke blir ger over en periode på 15 år. bygget et digitalt nett nå, er det følgelig sannsynlig at Norkring har på kort varsel søkt å utarbeide et anslag en utbygging av et digital bakkenett på et senere tids- over kostnadene ved å utsette avstengningen av nettet punkt vil forutsette en form for statlig deltakelse og fra 2007 til 2012. Norkring er ikke i stand til å gi et finansiering, jf kap. 7.9 i St. meld. Nr. 44. eksakt anslag på disse kostnadene, men anslår selve investeringebeløpet til ca. 790 millioner kroner. I til- Innst. S. nr. 128 – 2003-2004 23

Vedlegg 5

Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 10. februar 2004

St.meld. nr 44 2002-2003 om digitalt bakkenett for Kan utbyggingen av digitalt bakkenett medføre at fjernsyn TV2 ikke lenger vil være et gratistilbud for seerne? Vi viser til familie-, kultur- og administrasjonskomi- I henhold til TV2s analoge konsesjon kan selskapet teens brev av 9. februar 2004 med spørsmål knyttet til allerede nå finansieres gjennom abonnementsinntekter, St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for dersom selskapet ser seg tjent med det. I praksis er fjernsyn. Komiteens spørsmål er gjengitt i uthevet dette en teoretisk mulighet, fordi en abonnementsord- skrift. ning i det analoge nettet ville forutsette utplassering av mottakerutstyr hos seerne. I det digitale nettet er det Viser til dagens oppslag i Dagens Næringsliv (9. enklere å etablere en betalingsordning fordi dekoderne februar 2004) om at konsesjonsavgift for TV2 kan vil være utstyrt med tilgangskontrollsystem. falle bort med digitalt bakkenett. Medfører dette Departementet vil vise til at det i land som USA og riktighet, og hvor stort kan et slikt tap i så fall Storbritannia nå markedsføres dekodere med harddisk utgjøre for staten? og opptaksmuligheter. Disse gjør det bl.a. mulig for TV2s konsesjonsvederlag er knyttet til konsesjonen seerne å "hoppe over" reklameblokkene. Dette har for analogt riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. bidratt til å skape tvil om grunnlaget for å finansiere TV2 betalte ved tildelingen av konsesjonen et engangs- fjernsynsselskapet via reklameinntekter alene på sikt. vederlag på 150 mill. kroner til statskassen. I tillegg Dette tilsier at det neppe er hensiktsmessig at TV 2 skal plikter selskapet i konsesjonsperioden (2003-2009) å ha et tidsmessig ubegrenset og ufravikelig krav på seg betale inn årlige vederlag som dels er inntektsuavhen- til å ha reklame som eneste inntektskilde. gige og dels inntektsavhengige (jf. konsesjonens § 2-2 og 2-3), men som minimum utgjør 25 mill. kroner Hvilke ordninger vil NTV innføre for å sikre årlig. Med dagens nivå på reklameinntektene er størrel- brukerinnflytelse, valgfrihet og differensiering mel- sen på vederlaget noe i underkant av 30 mill. kroner lom ulike geografiske områder når det gjelder sam- årlig. mensetningen av ulike kanalpakker. I henhold til konsesjonsvilkårenes § 2-5 kan størrel- Kunngjøringen av konsesjonen for drift av et digitalt sen på det årlige vederlaget reforhandles, bl.a. dersom bakkenett for kringkasting inneholder ingen eksplisitte andelen av seerne som faktisk mottar TV 2s allmenn- forutsetninger om at det ville stilles vilkår om bruker- kringkastingskanal direkte fra analoge bakkesendere innflytelse, kanalvalg mv. reduseres til mindre enn 15 prosent i løpet av konse- NTV har i sin konsesjonssøknad heller ikke orientert sjonsperioden. Reduksjonen av vederlaget skal da stå i om eventuelle ordninger som skal sikre brukerinnfly- rimelig forhold til den reduserte betydningen av analog telse, valgfrihet og differensiering mellom ulike geo- distribusjon. grafiske områder når det gjelder sammensetningen av Det er imidlertid mange usikre faktorer forbundet ulike kanalpakker (utover en henvisning til lokal-tv- med utbyggingen av digitalt bakkenett. Det er vanske- sektorens behov). lig å si noe sikkert om hvilket tidspunkt den analoge I kunngjøringen av konsesjonen heter det bl.a. at dekningen vil være mindre enn 15 pst., men i henhold andre rettigheter og plikter for konsesjonæren enn det til NTVs planer vil dette muligens kunne inntreffe i som fremgår av kunngjøringen, også kan inngå i kon- 2006-2007. På denne bakgrunn kan det vanskelig sies sesjonsvilkårene. Det vil imidlertid være vanskelig for noe sikkert om en eventuell reduksjon av det årlige konsesjonsmyndighetene å pålegge konkrete konse- vederlag i siste del av konsesjonsperioden. sjonsvilkår som ikke følger direkte av utlysningen, søknaden eller relevant regelverk. Departementet vil avslutningsvis opplyse om at det følger av lov om elektronisk kommunikasjon § 4-3 at NTV må tilby innholdsleverandører tilgang på objek- tive, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår. Dette vil følgelig ivareta seernes valgfrihet indirekte gjennom å legge til rette for at ulike tilbydere slipper til i nettet. www.stortinget.no Lobo Media AS