Veritas-godkjent kurs Dokumenterer i arbeidspsykologiske forretningsdriften tester 27.–29. november Påmelding: 815 48 333 – www.vegasmb.no www.cut-e.com/no/services/training.php Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS

6. OKTOBER 2006 NR. 35 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 NORSKE BEDRIFTER TAR Sissel Rundblad i Konica Minolta: IKKE SALG PÅ ALVOR FINANSDIREKTØR

UTEN UTDANNING YLIFE

– TAPER PENGER SIDE 28 SIDE 20 O: EAS FOT

FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX

Omdømmekrise kan trigge læring SIDE 14 Justis- minister

DAG TERJE ANDERSEN: Stoltenbergs nye i jury- arbeider SIDE 2 Mobil: Bruk- og-kast-kultur motvind SIDE 36 UKEFORUM: tok fra første stund et godt og tydelig grep om justispolitikken. Det har ikke manglet på utspill og planer om å effektivisere og forbedre. Nå vil Hvordan leve med han hive ut store deler av den 120 år gamle juryordningen og får høre at han LEDERVERKTØY: truer rettssikkerheten. Storberget har skaffet seg en saftig lederutfordring. høye strømpriser? BYGG TILLITSIDE 24 SIDE 34 Side 12 I TEAMET

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og og er kostnadseffektiv for bedriften. til rett tid, hver gang.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no Huldt & Lillevik er trygghet. 2 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS utstøtte Opticom, og Tilbake sitter en forbitret Gude- fi kk Gudesen inn i sen, med mange aksjer, men uten Denne gangen STYRINGEN av Thin Film Electronics styret. Nå er imidlertid Gudesen ute verv i selskapet han bygget opp. har utviklet seg til en ren farse, og igjen. Troen på forretningsideen har han røk investor denne uken kulminerte med at en Stridens kjerne denne gangen er imidlertid i behold. I all skittkastin- Robert Keith og rasende Keith kalte Gudesen for at Thin Film Electronics har sagt opp gen er det nesten så man glemmer at «forhekset», «en forretningsbløff» og forskerstaben, for heller å satse på dette egentlig handler om et selskap gründer Hans en hel del andre mindre fl atterende kommersialisering av eksisterende som skal lage minnebrikker i plast Gude Gudesen så ting. teknologi. Keith ble så opprørt over istedenfor silisium. Den jobben akter kraftig i hop at Gudesen støttet Stordalen og at dette skjedde uten at aksjonærene Gudesen å gjennomføre, med eller Spetalen i den betente kampen om ble informert at han satte inn et nytt uten verv i eget selskap. Gudesen måtte Opticom i fjor. Aksjonærene Keith styre i selskapet. Dét foregikk i kjent Hans Gude Gudesen ut av styret. og Fussell fi sjonerte ut Thin Film fra stil, med amper ordbruk. AM

FOTO: VEMUND HAGEN/SCANPIX FOTO: CORNELIUS POPPE / SCANPIX POPPE CORNELIUS FOTO:

Stoltenberg har lenge hatt Dag Terje Andersen på sin ministerønskeliste, men fant ikke plass til ham da regjerings- kabalen ble lagt i 2005. Da Eriksen valgte å gå, åpnet det seg imidlertid Stoltenbergs en ny mulighet. nye arbeider va er likheten mellom industrieier Kjell Inge Røkke Navn i uken Hog statsminister Jens Stolten- berg? Når behovet er som størst, rekrutterer de toppsjefer i et tempo Dag Terje som ingen hodejeger kan matche. Andersen (49) Røkke rekrutterte Inge Hansen ■ Går inn i regjeringen som som konsernsjef i Aker Kværner ny næringsminister etter nærmest over natten. Stoltenberg . ringte til Dag Terje Andersen for å tilby ham ny jobb forrige ons- dag. Fredag var Andersen blitt mer enn et snaut år før Bondevik- nærings- og handelsminister, og regjeringen overtok i 1997. Fra toppolitikk til øvrig god tid til å tenke over hva forrige helg. Elgjakta sitter imid- løp i skytteltrafi kk mellom lands- Stoltenberg og Andersen er tømmerskogen det var som hadde gått galt med lertid lenger inne. styremøtet i Arbeiderpartiet, nøk- gamle kjenninger. De to ble valgt Da Andersen røyk ut av Stortinget det røde partiet, og overfor jour- Overfor nyhetsbyrået ANB kelseremoni på ministerkontoret inn i Arbeiderpartiledelsen sam- etter Arbeiderpartiets katastrofe- nalisten konkluderte han med argumenterer Andersen noe tynt og radio- og fjernsynsintervjuer. tidig i 1992; Andersen som par- valg i 2001, søkte han seg bokstave- at Arbeiderpartiet måtte være et med at selv en næringsminister Andersen er hva Stoltenberg kan tisekretær og Stoltenberg som lig talt tilbake til røttene i Fritzøes parti som tok hverdagsmennes- må ha mat, og han avslører at han trenge nå – en minister som selv nestleder. Begge var statsråder skoger i Lardal i . kene på alvor. Vanlige folk skulle har et inderlig håp om noen turer har vært arbeider. En minister som i Jagland-regjeringen, og de har I et intervju med Dagsavisen føle at partiet talte deres sak. etter elg i Lardal-skogene denne til og med har et mangeårig med- også jobbet sammen i Arbeider- fortalte han at han tenkte at det Det er fi re år siden Andersens høsten også. lemskap i Fellesforbundet som ett partiets sentralstyre og i - hadde vært artig å prøve seg i sko- ord fra skogene, men fram og til- Nå skal man ikke se bort fra at ess i ermet. gruppen. gen igjen, til tross for at det var 14 bake er som kjent like langt. I den regjeringsmedlemmer får mat også Flere medier lanserte feilaktig år siden sist. Slik ble det, og arbei- ferske striden om sykelønnsord- når de er på jobb, men sjefen Jens Kjenning av Jens Andersen som kommende stats- det gikk etter hans eget utsagn så ningen har LO irritert seg kraf- vil sannsynligvis bevilge elgjakt til Dag Terje Andersen er en dre- råd da Stoltenberg skulle utnevne bra at han til og med ble kvitt de tig over nettopp det Andersen regjeringens nyrekrutterte mann. ven politiker, har en fortid som regjering i 2005. Stoltenberg har ryggplagene han hadde da han påpekte den gangen: De følte at Er det noe han trenger akkurat skogsarbeider og er godt likt i imidlertid avslørt at han har hatt satt på Stortinget. regjeringen ikke tok dem på alvor nå, så er det en fornøyd, jordnær fagbevegelsen. Han ble ordfører Andersen på sin ministerønske- Hvordan det er med ryggpla- i sykelønnssaken. minister som kan vise til så vel i Lardal allerede som 30-åring i liste, men at han ikke fant plass til gene for tiden, vites ikke, men erfaring med fysisk arbeid som 1987. Han ham da han skulle få regjerings- Vestfoldvelgerne valgte i alle fall Sikter på elgjakta interesse for naturen og kontakt har vært partisekretær i Arbei- kabalen til å gå opp i fjor. Når Odd Andersen inn på Stortinget igjen, Statsministeren var såpass rask med helt vanlige folk. derpartiet, og ble landbruksmi- Eriksen nå valgte å gå, åpnet det og det var fra Vestfoldbenken han i avtrekkeren at friluftsglade nister i 1996. Statsrådskarrieren seg imidlertid en ny mulighet for kom da han ble minister. Andersen mistet den rypejakta AV ANITA MYKLEMYR ble imidlertid kort. Det gikk ikke Andersen. Der ute i skogen hadde han for han hadde planlagt i Østerdalen [email protected]

FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX FOTO: BJØRN SIGURDSØN / SCANPIX Ny bok om Jagland langet ut I «Siv. Portrett av en formann» forteller en åpenhjertig Frp-formann om livet som kvinne i norsk maktelite. Vi blir mot makteliten kjent med hennes familiebakgrunn, der den berømte olde- Stortingspresident Thorbjørn Jagland stjal showet moren, kvinnesaks pioneren og fabrikkinspektøren Betzy under tirsdagens høytidelige åpning av Stortinget. Kjeldsberg, er det naturlige utgangspunktet. Erindringer og Jagland nøyde seg ikke med å være seremoni- episoder fra barndom og oppvekst på Majorstua, farens mester, men leverte en usedvanlig klar politisk tale. tidlige bortgang og morens sterke kamp som ufaglært Stortingspresidenten sa det var et mysterium at så gründer blir skildret. Ikke minst gir boka innsyn i de mange mange i samfunnet faller utenfor, selv om Norge dramatiske episodene i Siv Jensens vei til toppen i FrP. er et land med en rikdom helt uten sidestykke i Boken har også viet et helt kapittel til hvordan det er å historien. Kampen om budsjettmidlene blir en være singel kvinne, og hun avkrefter også at hun er lesbisk. kamp mellom de ressurssvake og de ressurssterke – Jeg er så voksen at hadde jeg vært det, ville jeg vært hvor de sterke alltid vinner, sa han til forsamlin- ute av det skapet for lenge siden. Hvorfor må en politi- gen av Norges maktelite. Kong Harald leste det ker være et A4-menneske med hus og Volvo når det er som er blitt omtalt som en «tannløs» trontale og så mange andre som ikke er slik? Det er ganske mange Stoltenberg-regjeringen får kritikk for en tale nesten kvinner som lever som meg, sier Siv Jensen til VG. renset for retning og politikk. &/564*"4.& *OTQJSBTKPOr&OHBTKFNFOUr(KFOOPNTMBHTLSBGU r#FHFJTUSJOHr"SCFJETHMFEFr,SFBUJWJUFUr &íFLUJWJUFUr.PUJWBTKPOr1FSTPOMJHVUWJLMJOH

4+&,,7ª3/&554*%&

,VSTPHLPOGFSBOTFSmXXXDPOGFYOP 4 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS Enoksens miljøvennlighet dd Roger Enoksen vil bruke 20 milliarder kroner Marius Holm, som er Bellonas energiekspert, på å skaffe oss miljøvennlig strøm. Ti milliarder synes det blir for fi slete og at det ikke vil gi noe løft Oskal brukes neste år og de ti neste i 2009. Da for fornybar energi. Også Kennet Bransås, direktør i kan han tilby åtte øre per kWt til vindkraftprodusen- Nord-Trøndelag Energiverk, mener støtten er for liten Ved redaktør Magne Lerø tene, fi re øre til vannkraft og ti øre til de som satser på og henviser til at det gis 20 øre til dem som vil satse bioenergi og nye teknologier. Ordningen skal gjelde i på vind og kraft i Sverige. [email protected] 15 år. Dette er da en god begynnelse. Nå bør både

FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX

Martine Aurdal har skrevet så nært og godt om Siv Jensen at hun anklages for å drive markedsføring av Frp. Intim med Siv Jensen n del politisk korrekte undret seg boken oppsiktsvekkende. Den ble lansert om kjærestene sine. Hun er godt innenfor av at de bringer sine egne følelser og over at i VG med overskriften «Siv Jensen er ikke det anstendige. opplevelser inn i en politisk debatt. Det Eorket å være gift med høyreman- lesbisk». Martine Aurdal har spurt henne Når Aurdal går så tett på, og gjør det på kan være virkningsfullt. Det ender med at nen Arne Olav Brundtland. Det ble ristet om det, og om når hun mistet dyden, en dyktig måte, skaper det troverdighet. de får fokus på seg selv og saken kommer på hodet da Aps miljøvernminister Siri hvem hun har vært kjæreste med og om Og radikale Aurdal oppdager at selv om i skyggen. Bjerke begynte som direktør i NHO. Og hvor lenge forholdene har vart. Dagbla- de to er dundrende uenige om politikken, Kjell Magne Bondevik er også blitt riktig ille syntes mange i den radikale dets anmelder peker på at har de mye felles. De er begge moderne, kritisert for å ha gått for langt i å snakke leir det er at Martine Aurdal, ung og aldri hadde fått spørsmålet om når han ambisiøse og samfunnsbevisste kvinner. om følelser og opplever knyttet til egen fremadstormende redaktør i det radikale mistet dyden. Det virker nesten som om det har utviklet sykdom og egen familie. Under valg- nyhetsmagasinet Ny Tid, har skrevet bok De som mener dette seg et vennskap mellom kampen i fjor la ut om om Siv Jensen. er en form for kvin- de to. at hun hadde så sterke negative følelser Martine Aurdal var nysgjerrig på Siv nediskriminering eller «Det er tid for – Signalet til mange overfor Dagfi nn Høybråten at hun måtte Jensen. Hun undret seg over at en ung og eksempel på at kvinner utbretting av jenter er at de må gi psyke seg opp ved å se på et bilde av ham moderne kvinne som Siv Jensen kunne ikke tas på alvor som mer av seg selv enn som hun hadde hengende på skapdøren. ende opp som Frp-politiker. Men som politikere, tar helt feil. private forhold, om guttene hvis de vil opp Om intimiteten er kommet inn i den modige og selvstendige kvinne hun Dette handler om den politikerne orker og fram her i verden. politikken for å bli, er ikke godt å si. Det er, valgte hun å si ja til utfordringen fra nye intimiteten som Vil du bli musiker, virker som om politikerne er blitt noe Kagge forlag om å skrive et portrett av Siv kvinnene tar med seg og ser seg tjent skuespiller eller idretts- mer tilbakeholdne med å delta i alle typer Jensen. inn i politikken. stjerne må du vise hud, underholdningsprogrammer. Det er Flere av dem som har kommentert Martine Aurdal med det.» om du vil bli politiker, grense for hva politikere skal si og gjøre boken i mediene, mener den kan bidra er feminist. Hun har bør du i alle fall snakke for å få oppslag. til at Frp får enda større oppslutning. levert bidrag i bøker om det, skriver Halvor Siv Jensen har vært modig og åpen. Underforstått: Aurdal burde gråte høyt som har vakt oppsikt fordi kvinner skri- Magerøy i en kommentar i Vårt Land. Hun formidler ekthet og troverdighet. og lenge over å ha hjulpet «fi enden» på ver åpent, ærlig og direkte om seksualitet. Det er delvis riktig. Men det er ikke Hun risikerer imidlertid å miste kontrol- denne måten. De fl ytter grensene for hva som er privat. menn som bestemmer at de skal bli slik. len over hvor grensene for hva som er Aurdal sier til Klassekampen at man For ti år siden ville det vært utenkelig at Boken om Siv Jensen er et eksempel på privat går. Det hun snakker med Martine ikke kan drive med polemikk hvis man seriøse, dyktige kvinner inviterte mediene at to sterke, dyktige og bevisste kvinner Aural om, vil Se og Hør gjerne skrive om, skal skrive et portrett. Da er det personen inn i intimsfæren, slik det nå skjer. har valgt å tilby mer intimitet enn det når det passer dem og ikke Siv Jensen. som er hovedsaken, ikke politikken. Aur- Siv Jensen opplever det ikke truende politikere vanligvis gjør. Feministene Martine Aurdal og Siv dal har skrevet en bok ut fra profesjonelle eller frekt å få spørsmålet om hun er For to år siden ble Inga Marte Thor- Jensen har fl yttet grensen for hva som er kriterier, og synes det er trist at hun blir lesbisk. Hun har tidligere sagt at hun kildsen i en artikkel i Samtiden utpekt privat noen hakk. Det er tid for utbretting kritisert for å markedsføre Frp. ønsker seg mann og barn, og verden går som landets fremste politiske intimitets- av private forhold, om politikerne orker og Som politikerportrett er imidlertid da ikke av hengslene om hun forteller litt tyrann. Intimitetstyranner kjennetegnes ser seg tjent med det. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 5

Bellona og andre ha mulighetene i fokus inn med store årlige subsidier. Derfor kan umulig dyrt. I dag kan jeg gå lenger og slå issmelting, mer fl om – og at det vil oppstå og ikke syte over at regjeringen i denne ikke Enoksen være for rundhåndet. Han må fast at det er rasende billig, det er nærmest store fl yktningstrømmer verden over som omgang ikke har kunnet legge mer penger gi så mye at etableringen skyter fart. Man gratis, sier utvalgsleder og BI-professor følge av det. Lavprisutvalget lister opp på bordet. kan gjerne mene at Enoksen burde hoppet Jørgen Randers til NTB. Han mener det elleve tiltak som bør kunne gjennomføres i Alt tyder på at miljøvennlig strøm vil bli lenger, men han kan også ha truffet plan- ikke vil koste mer enn rundt 15 milliarder denne stortingsperioden. Dette ligger ikke god business i fremtiden. De som vil satse ken godt og hoppet langt nok. kroner hvert år. Miljøbevegelsen er redd det langt fra det som kan bli regjeringens poli- på dette feltet kan ikke forvente at staten Denne uken la Lavutslipputvalget fram lange perspektivet kan bli en sovepute. De tikk. Lavutslipputvalget foreslår mest mulig, skal fjerne risikomomentet. Det skal være sin rapport. De konkluderer, ikke uventet, vil ha handling nå. Bellona minner om at raskest mulig. I løpet av høstens budsjett- risiko å satse på det en kan tjene gode med at det er nødvendig og ikke dyrt å klimautslippene i dag påfører menneskene behandling får vi se hvem som vil hive fl est penger på i fremtiden. Når de som har redusere klimagassutslippene med to tred- en større sosial lidelse enn noen krig noen milliarder på bordet for at vi skal få mer satset på miljøvennlig strøm tjener gode jedeler innen 2050. gang har gjort. Forskerne synes å være miljøvennlig strøm og mindre utslipp. penger, tar det seg dårlig ut at staten skal – Tidligere har vi sagt at det ikke er enige om at det blir mer ekstremvær, mer Siste sjanse med Andersen ag Terje Andersen har alt – full tillit sterkere statlig engasjement i forhold til ervervslov som skal «fremme større sam- Vi må for all del ikke få en ervervslov fra og de fl este som næringslivet. Det er defi nitivt slutt med funnsansvar ved den typen dramatiske til bruk for politikerne som vil hindre at Dkan krype og gå i Ap, og ikke minst næringsnøytraliteten. Hva det betyr, er omstillinger som vi så ved Union i Skien. denne typen nedleggelser skjer. i LO. Han har en folkelig profi l, humor og heller ikke så lett å få tak i. Børge Brende Det spesielle var at virksomheten gikk Vi får godta at Andersen fremmer et en god replikk. Som tidligere landbruks- (H) har også tatt til orde for å droppe med overskudd, og at eierne nektet å selge lovforslag om at de ansatte skal sikres minister viste han at han kan styre et snakket om næringsnøytralitet. Han ser til andre. Når man vil avvikle lønnsom lønn ut over tre måneder på visse vilkår departement. Andersen har en praktisk, også behovet for at staten stimulerer til produksjon, er det for enkelt å avvikle». dersom en bedrift nedlegges. Slike regler handlingsorientert tilnærming til politik- nyskaping, og ikke deler ut penger til Hva dette betyr, er heller ikke klart. har man i andre land. ken. Han mestrer også den politiske bedrifter med bind for øynene. Det er Kan man legge ned hvis man går med De rødgrønne har lovet en betydelig retorikken. Det er i den enden han må visse bransjer, klynger, satsingsområder, 1000 kroner i overskudd? Hvem andre omlegging av næringslivspolitikken. begynne når han over natten skal ta over eller hva vi nå kaller det, som i praksis blir enn de som eier en bedrift skal vedta ned- Andersen går til verket med et ønske om ledelsen av et departement. favorisert. På dette området er det ikke leggelse? Han har vel ikke tenkt at man en kursomlegging som merkes. Jan Bøh- Samme dag som han ble utnevnt, fi kk sikkert den prinsipielle forskjellen er så skal søke departementet om godkjennelse ler og Gerd-Liv Valla har store forventnin- han sagt noen advarende ord om den stor mellom Høyre og Ap. for å avvikle dersom de ansatte mener ger til Andersen. sterke økningen i lederlønningene. Det Dag Terje Andersen varsler ytterligere bedriften en lønnsom? Vi er redd han kommer til å skuffe. Det var som forventet. Ingen hadde heller utsettelse av eierskapsmeldingen. Det er Union i Skien var ikke lønnsom nok. er ikke mulig lenger å drive politikk slik ventet han skulle ha en klar om staten bør det ikke noe å si på. Han må få tid til å Norske Skog skal jo kutte enda mer verden Finn Lied, , Jan Bøhler eller selge ut av eller kjøpe seg opp i SAS. sette sitt eget preg på den. Det aner oss at over. Det samme gjør de andre papirprodu- Hallgeir Langeland ønske seg. Til NTB sa Andersen at han ikke akter det er en del runder å gå internt i Ap for sentene. Så å si alle ved Union har fått ny Det vil imidlertid ikke føre til at de vil å drive næringspolitikk slik den forrige å fi nne ut av hva slags verktøy man skal jobb. Det er et stort behov for arbeidskraft gyve løs på Andersen med kritikk. De vil regjeringen gjorde, etter Doris Day-meto- putte nedi Andersens verktøykasse. i Vestfold. Nedleggelse av Union var en nok heller tenke slik: Får ikke Andersen den: Det som skjer, det skjer. Han vil Andersen varsler i en samtale med riktig beslutning. Jan Oksum hadde rett. det til, er det ikke mulig. altså ikke la markedet råde, men varsler et Aftenposten at det skal innføres en ny Dag Terje Andersen tok feil.

DHL leverer til Asia på så mange slags måter! Som verdens største transportør, når vi frem til flere asiatiske destinasjoner før kl 9 og 12 enn noen andre. Det skyldes at vi har regionens mest dedikerte og lokalkjente medarbeidere og de er alle klare for å hjelpe deg. Hva venter du på? Ta kontakt med oss i dag!

FØR 9:00. FØR 12:00. INGENTING STOPPER OSS. RING OSS IDAG PÅ 810 01 345 ELLER BESØK dhltime.com/norge 6 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv Rykter skapte skattepanikk i fi nanseliten Saken: Rykter om at statsbudsjettet ville inne- holde skatt på tilbakebetaling av aksjekapital til eiere skapte skattepanikk i fi nanseliten. Aktørene: Aksjonærer, skatteeksperter og regjeringen. Kjell Inge Røkke, Johan H. FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN / SCANPIX Andresen jr. og Celina Midelfart har tatt ut henholdsvis 1,5 milliarder, 1,2 milliarder og 30 millioner kroner fra selskapene de eier. Perspektivene: En rekke selskaper er blitt tappet for egenkapital. Pengene tilbakebetales til eierne. Aksjonærenes omdisponeringer kan innebære langt mindre penger til statskassa enn det regjeringen hadde tenkt seg. Kjell Inge Røkke, Celina Midelfart og andre fi nanskjendiser reagerte spontant på rykter om skatteskjerpelser i statsbudsjet- ettere panikk. Det var ordene advokat og partner i tet, og tappet selskapene sine for egenkapital. Wiersholm, Arvid Aage Skaar, brukte for å beskrive Eierne passet på å ta ut utbytte før utbytteskatten trådte Norge har verdens beste skattesystem for investorer med Lstemningen som har rådet blant velinformerte i kraft, for så å putte pengene inn igjen i samme selskap aksjeselskaper. Det har eksempelvis vært mulig å ha 200 aksjonærer den siste tiden. gjennom en utvidelse av aksjekapital og overkursfond. millioner kroner i innskutt kapital i et selskap, for så å ta Panikken gjaldt statsbudsjettet som legges frem i dag I motsetning til uttak av utbytte, har aksjonærenes ut cirka seks millioner kroner per år skattefritt. (fredag), og noen hardnakkede rykter fra lobbyister med uttak fra overkursfond til nå vært skattefritt, og dermed Det kan det bli slutt på, og i løpet av de siste ukene tett kontakt med Finansdepartementet. Ifølge ryktene kunne aksjonærene ta ut store skattefrie summer fra har landets rikeste fl yttet på store summer for å unngå skulle det ligge innføring av skatt ved uttak av aksjekapi- selskapene hvert eneste år. skattesmell. Eksempelvis har Kjell Inge Røkke tatt ut 1,5 tal (for selskaper som alternativt kunne delt ut utbytte) i Finansminister Kristin Halvorsen har ved fl ere anled- milliarder kroner fra The Resource Group (TRG), mens statsbudsjettet fra de rød-grønne. I tillegg gikk det rykter ninger uttrykt misnøye med at vanlige lønnstagere beta- Johan H. Andresen jr. har sikret seg 1,2 milliarder fra om begrensninger i den såkalte fritaksmodellen. ler en forholdsvis stor andel skatt av lønn sammenlignet Ferd Holding. Celina Midelfart har tatt ut 30 millioner I skrivende stund er det ennå ikke kjent om ryktene med storkapitalistene. Dette, sammen med ryktene om fra sitt investeringsselskap. var sanne, men hvis de fryktede endringene skulle bli skatteendringer, har fått fi nanseliten til å reagere med Kristin Halvorsen har klart å skremme noen og innført, kan det bli fryktelig dyrt for en rekke storinves- spontan skattetilpasning: Her gjaldt det å få ut mest enhver, og det allerede før budsjettet var klart. torer. Det visste både de og advokatene deres, og dermed mulig kapital fra overkursfondet før en eventuell skatt var panikken et faktum. eller andre begrensninger på uttak ble en realitet. AV ANITA MYKLEMYR, Da utbytteskatten ble innført, svarte mange aksjonæ- Dagen før statsbudsjettet ble lagt frem slo advokat [email protected] rer med en snedig tilpasning til de nye skattereglene. Arvid Aage Skaar i et intervju i Dagens Næringsliv fast at

viser forskjellene. Norske toppsjefer tjener ifølge undersø- – Det er ikke mulig for EU å lage en samordnet mari- Norske lederlønninger kelsen normalt mellom 3,4 og 5 millioner kroner, inkludert tim politikk uten et godt forhold til sine naboer. Derfor

FOTO:KNUT FALCH / SCANPIX FALCH / SCANPIX FOTO:KNUT bonuser, mens svenske toppsjefer årlig stapper 7,5 milli- er Norge viktig for oss i disse spørsmålene, sier Borg til på bunn oner kroner i lomma. Aftenposten. u NORSKE LEDERE tjener minst av sjefene i Skandina- via. Svein Aaser i DnB NOR Positive til børsavgift Kan tjene 1000 og Thorleif Enger i Yara er de u SV-NESTLEDER stiller seg to norske toppsjefene som positiv til å innføre en aksjeavgift, og ber fi nansminister ganger oljefondet på tjener mest i Norge, men de Kristin Halvorsen vurdere forslaget. Sosialøkonomene håver inn betraktelig mindre Rune Skarstein og Ander Skonhoft tok i går til orde for å energirevolusjon enn Sveriges best betalte innføre en omsetningsavgift på Oslo Børs i en kronikk i u EN FYSIKKPROFESSOR tror Norge kan dra inn så topper, Carl-Henrik Svanberg Klassekampen, og argumenterte blant annet med at alle mye penger på grunnstoffet thorium at selv oljefondet i Ericsson og Leif Johansson Svein Aaser er en av varer og tjenester har en moms på mellom ni og 25 pro- blekner. Stoffet kan løse verdens energikrise for de neste i Volvo. De norske sjefene de best betalte norske sent, mens omsetningen av aksjer ikke skattlegges. ti tusen år, og Norge har mesteparten av det. Fysikkpro- har lønninger på rundt 5,5 toppsjefene. Skonhoft og Skarstein argumenterte blant annet for fessor Egil Lillestøl mener grunnstoffet kan vise seg å bli millioner i året, noe som blir forslaget ved å si at det norske skattesystemet ikke er nøkkelen for å løse verdens fremtidige energibehov, ifølge småpenger i forhold til de svenske toppenes lønninger progressivt, men regressivt: jo bedre råd man har, jo min- NA24. på opp mot 20 millioner kroner. Det er en gjennomgang dre skatt trenger du å betale. Sosialøkonomene håper en Han mener Norge har nok thorium til å tjene 250.000 av toppledernes lønninger fra svenske Næringsliv24 som aksjeavgift skal kunne rette opp denne skjevheten. milliarder amerikanske dollar. Det er tusen ganger oljefon- det vårt. NØKKELTALL Vil ha milliarder Trekker ut milliarder i dXo

Foto: Glenn Røkeberg 8 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn

– Fornuftig av regjeringen å lekke Langsiktighet og forutsigbarhet må til for å redusere CO2-utslipp: u STATSBUDSJETTET legges fram i dag, men mange opplysninger er allerede lek- ket til pressen. Valgforsker Frank Aarebrot mener budsjettlekkasjer er smart. – Det er normalt med budsjettlekkasjer. Teknisk mulig – politisk umulig Det ville være dumt av regjeringen ikke å benytte seg av dem og på den måten bruke Saken: Denne uken la Lavutslipps- mevilkår. Dette er vårt politiske ansvar», var konkluderer Lavutslippsutvalget. Men er journalistene som nyttige idioter for å lekke utvalget frem sin rapport. Der går hennes budskap til offentligheten. det politisk mulig? noen godbiter, sier valgforsker Frank Aare- brot til NTB. det frem at Norge kan kutte utslipp Langsiktig og forutsigbart Moralisme og fi skalskatt Ved å lekke informasjon, er regjeringen av klimagasser med 60-80 prosent I korte trekk tenker Lavutspillsutvalget seg For det første er miljøvern i Norge en blan- sikret at saker som kanskje ville drukne i at fra en start med god og saklig klimain- ding av moralisme og fi skalskatt, presentert informasjonsfl ommen selve budsjettdagen uten at det vil koste noe særlig. formasjon går veien videre via langsiktig og gjennom streng konsumkritikk – aller helst får oppmerksomhet. Aktørene: Utvalgets eksperter, som stabil støtte til CO2-fangst og lagring, alter- konsumentkritikk – og offentlige avgifter har sagt sitt, folk fl est, som raskt nativ energi, alternativ motorteknologi, som – gjerne med et miljønavn. Lavutslippsutval- hybridbiler og brenselcelleteknologi, bedre gets konklusjoner passer de mer pragmatiske Satser milliarder tok konklusjonen – og politikere logistikk og byplanlegging, standardisering partiene på den økonomiske høyre-venstre på energiløft og miljøeliter, som kanskje ikke av energieffektivisering, mer CO2-nøytral aksen i norsk politikk, som Ap, Høyre og Sp. har kommet seg over sjokket. oppvarming, prosessforbedring i indus- For symbolpolitikk-rettede varianter som SV u OLJE- OG ENERGIMINISTER Odd trien, elektrifi sering av sokkelen, utbygging og miljøelitene, er de umulige. Løsning på Roger Enoksen (SP) skal bruke 20 milliarder Perspektivene: Utvalget krever av vind- og småkraftverk, opprusting av el- globale miljøspørsmål skal svi i lommeboka kroner på et fond for fornybar energi. Bel- implisitt en helt ny grad av ansvarlig- nettet og innfasing av lavutslippsfartøyer. til hver enkelt. Velgerne tror ikke at den lona er ikke fornøyd. het hos politikerne: De må la andre Denne teknologiske tilnærmingen kan gjøre sittende regjeringen vil lykkes i å redusere Regjeringen skal bevilge ti milliarder at Norge oppfyller Kyoto-protokollens mål. utslippene, viser en fersk undersøkelse Vis- neste år og ti milliarder fra 2009 til en stå for styringen, for langsiktighetens indi har gjort for WWF. Da nytter det ikke innmatningsordning (IMO) for fornybar og og forutsigbarhetens skyld. Må være kostnadseffektivt med «Innfasing når det er tid for utskiftning, miljøvennlig elektrisitet. Fondet skal styres Lavutspillsutvalget anbefaler politikerne likevel». Slikt kan de aldri mobilisere til valg av Enova, og det er avkastningen av de 20 avutslippsutvalget ble nedsatt av regje- å fokusere på, men store tiltak, ikke spre på – og gjenvalg for foran alt. milliardene som skal brukes til fornybar ringen Bondevik II for å se hvordan forskningsmidler på alle mulige oppfi nn- energi. Per innbygger utgjør satsingen åtte LNorge kunne oppfylle klimamålene somme ideer om rensing som kunne dukke En ny grad av ansvarlighet øre pr. kWt til vindkraft, fi re øre til vannkraft i Kyoto-protokollen. Onsdag overleverte opp, men satse på kjent teknologi. For å For det andre er utvalgets eksplisitte forut- og ti øre til bio-el og umodne teknologier. utvalgets leder, BI-professor Jørgen Randers, sikre en slik innretning mot en løsning, setning om langsiktighet og forutsigbarhet i – Dette blir litt fi slete. Jeg tror ikke dette anbefalingene til miljøvernminister Helen må politikerne utvikle gode virkemidler, overkant hva man kan forlange av politikere vil gi noe løft for fornybar energi. Dette er Bjørnøy (SV). Hun sa først noen ord om at tenke langsiktig og også se tiltakene som som bare kan styre årsbudsjett – planer over ikke noe som monner. Jeg tror ikke åtte øre dette var et viktig arbeid, for så å fortsette forretningsmuligheter. Det kan tjenes lengre tid, blir endret hele tiden – og som kilowattimen til vindkraft vil utløse noen stor med hva som er politisk korrekt i miljølsaker: noen kroner på å bli best i miljøklassen. har valgperioden som den eneste, endelige vindkraftutbygging, sier energiekspert og «Vi skal likevel ikke narre oss selv til å tro at Et kjernepunkt for utvalget er også at grense. Store, omforente løsninger har sta- nestleder i Bellona, Marius Holm, til VG. overgangen til et lavutslippssamfunn vil bli omleggingen mot reduserte utslipp skal dig kortere levetid. Implisitt har utvalget smertefri og uten kostnader. Tøffe valg må koste hver enkelt nordmann, næringslivet derfor vist at en teknologisk løsning til lav tas. Jeg merker meg også budskapet om at og samfunnet eller så lite som mulig, ved kostnad knapt er mulig om den skal inngå i To milliarder slike omstillinger ikke skjer av seg selv, men at tiltakene fases inn når det likevel er tid det daglige, politiske arbeid i parti, mer i bistand krever tydelige og tidlige signaler og ram- for utskiftning. Dette er gjennomførbart, og regjering. En mulighet kan være å løfte u NORGES BISTAND til verdens fattige økes med om lag to milliarder kroner neste år. 400 millioner skal gå til å styrke kvinners av de friske veimidlene skal gå til vedlikehold inneholder mellom 15 og 20 millioner friske til miljøvernminister Helen Bjørnøy. situasjon i utviklingsland. og drift av eksisterende veinett, ifølge VG. kroner til Norsk kulturråd. Blant annet skal Transport står for en stor del av Norges Når neste års statsbudsjett legges fram Når fi nansminister Kristin Halvorsen i dag det opprettes en egen støtteordning for litte- utslipp, og utvalget slår fast at en fundamen- i dag, økes bistandens andel av Norges legger fram sitt første budsjettforslag, håper raturfestivaler på 1,5 millioner kroner tal endring av det norske bosettingsmønste- brutto nasjonalinntekt (BNI) fra 0,96 til 0,97 hun dette vil tilfredsstille de enorme for- ret kan hilses velkommen fra et utslippsper- prosent. Utviklingsminister ventningene som er skapt av de rødgrønne spektiv. (SV) blir dermed en av de store budsjettvin- partienes tillitsvalgte sentralt og lokalt. Pengeadelen nerne. Regjeringen bevilger blant annet 400 Bevilgningene til barnevernet øker også med millioner kroner i nye midler til målrettede 312 millioner kroner. raser ifra Godt fornøyd tiltak for å styrke kvinners situasjon i utvi- u DE ØKONOMISKE forskjellene i Norge klingsland. blir større, og inntektstoppene håver inn med Andersen – Dette er en satsing jeg er veldig stolt av, Mer til distriktene stadig mer. u LO OG VENSTRESIDEN i Arbeiderpar- sier Solheim til VG. u I REGJE- De 5000 rikeste her i landet hadde i 2004 tiet er godt fornøyd med den nye nærings- Han mener det ikke er mulig å nå FNs RINGENS første en netto inntekt på 10,8 millioner kroner, ministeren. tusenårsmål om å bekjempe fattigdom uten selvlagde budsjett mens gjennomsnittsinntekten i 2004 lå på – Vi kjenner Dag Terje godt, sier LO-leder at en satser mer på utdanning, helse og vil det brukes 150 280.000 kroner. En undersøkelse utført av Gerd-Liv Valla. styrking av kvinners rettigheter. millioner mer til til- Fafo for Dagbladet viser en eksplosiv vekst – Han har reist mye rundt i partiet, og – Denne konkrete kvinnesatsingen er tak for distriktene. i inntektene til de rikeste i Norge fra 1993 til bevist at han kan tolke stemningen. Han har FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: viktig, men kvinners stilling skal også inte- Det tilsvarer en 2004. også stor tillit blant veteranene, sier leder i greres i den øvrige bistanden, sier utviklings- økning på ti prosent Undersøkelsen viser at Norges 5000 Oslo Ap, Jan Bøhler, til Aftenposten. ministeren. i forhold til i år. Til rikeste har økt sine inntekter med 10,9 pro- NHO-sjef Finn Bergesen jr. sier til avisa I Soria-Moria erklæringen har regjeringen sammen vil det set- sent årlig i perioden, mens vanlige arbeids- at han kjenner Andersen som en konstruktiv forpliktet seg til å øke bistandsandelen av tes av 1,6 milliarder Regjeringen gir mer takere har hatt en vekst på 3,2 prosent. politiker og at NHO ønsker et tett samar- BNI til én prosent innen 2009. kroner til distrikts- penger til distriktene. beid med ham. og regionalpolitiske tiltak. Av dette vil fylkeskommunene få 1,2 Bygda skaper Mer til vei, bane milliarder kroner for å støtte distrikts-Norge, Ap tar ifølge Nationen. økte utslipp

og barnevern u LAVUTSLIPPSUTVALGETS innstilling sjølkritikk FOTO: KNUT FALCH/ SCANPIX u DEN RØDGRØNNE regjeringen vil ble sluppet i går, og der blir det blant annet u AP ER IKKE bevilge to milliarder kroner mer til vei og Millionløft til slått fast at sentralisering er positivt fra et FORNØYD med bane neste år enn Bondevik-regjeringen miljøperspektiv. egen skolepolitikk, foreslo før den gikk av. Også barnevernet får Norsk kulturråd – Dessverre for norsk landbruk: Det er og la sist uke fram et mer å rutte med. u kutter i byråkratiet men bedre å kjøre tomater hit fra Italia enn å pro- forslag til en ny. Vi har gjort noen Bevilgningene vil være noenlunde likt øker pengestrømmen til Norsk kulturråd. dusere her, sa utvalgsleder og BI professor – Vi har gjort noen feil, vedgår Anniken fordelt mellom vei og bane, og mesteparten Dagbladet skriver at kulturbudsjettet Jørgen Randers da han overrakte rapporten feil i likhetens navn. Vi Huitfeldt. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no

FOTO: BJØRN SIGURDSØN / SCANPIX Forsvarsverket olitikerne har bare kontroll over slutter seg også til dette prinsippet, selv noen meget få av de mange tallene i om partiet mener at rammene bør være Pstatsbudsjettet. Det er kanskje derfor videre enn det Regjeringen og den øvrige budsjettet er så viktig. opposisjonen på Stortinget mener. Forrige uke skjedde det noe uvanlig Frps syn nevnes spesielt for å få frem i Oslo. Den fremste opposisjonslederen at disiplineringen ikke henger sammen roste Byrådet da det la frem sitt budsjett med handlingsregelen for bruk av olje- for neste år. Det var nesten ikke et kritisk penger. Dersom Frp hadde fått makten, ord å høre. Heller ikke fra den største ville partiet ha kastet handlingsregelen på lokalavisen, selv om kommentatoren antok søppelhaugen, men Siv Jensen forsikrer at det var noe galt med budsjettet, men at at hun ville ha beholdt en regel eller en det bare var ekstra godt retningslinje som sikret skjult. Stortingets lydighet overfor Selvfølgelig gjorde «Ekstra komisk Regjeringen. han det. Det som skjedde Også Fremskrittspartiet i Oslo var unntaket som blir det når vet at det er helt avgjørende bekrefter regelen. Bud- for den økonomiske styrin- sjetter – enten de gjelder statsregnska- gen av et land at konkur- for landet eller kommu- pene kommer, ransen om å gi nye goder til nene – blir alltid kritisert folket ikke utarter. Regje- av pressen og opposisjo- og det viser seg ringen må hvert år beslutte nen. Denne fredagen vil at staten ikke hvor mye penger man kan Siv Jensen, , bruke på lavere skatt eller Dagfi nn Høybråten og har fulgt politi- billigere velferdsgoder, og hudfl ette kernes budsjet- så er det opp til Stortinget å Regjeringen for alle de kjempe for og imot Regje- løftene den ikke har ter.» ringens tiltak – vel vitende innfridd. om at årets pott er gitt. Det er komisk, fordi Og i en slik virkelighet Utvalgsleder Jørgen Randers overleverer alle i politikken husker at tre av de fi re er det greit at statsbudsjettet er et resul- miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) som nå kritiserer selv ble kritisert for to år tat av en uendelig Lavutslippsutvalgets utredning. siden – da Stoltenberg, Halvorsen og Haga mengde statistikk var opposisjonsledere. Og budsjettet var og ganske mange stort sett det samme. De samlede utgif- fremskrivninger. den over i en organisasjon tilpasset «lang- ning, om Norge skal kunne oppfylle sine tene på statsbudsjettet var 650 milliarder Jo mer automatikk siktighet og forutsigbarhet», omtrent som internasjonale forpliktelser her. da, og blir kanskje 700 milliarder neste år, det ser ut til å ligge for statens pensjonsfond og renten. En slik men det aller meste av økningen er kom- bak tallene, jo større grad av ansvarlighet er det knapt tradisjon AV BJØRN R. JENSEN met automatisk. Strengt tatt er det ikke autoritet får Regjerin- for, men den kan vise seg å bli en forutset- [email protected] mulig for den enkelte regjering å styre gen – i hvert fall mer enn 10-20 milliarder. på det som er Ekstra komisk blir det når statsregnska- aller viktigst: pene kommer, og det viser seg at staten Å holde disi- har nedprioritert betydningen av kunnskap. vare for «sannhetstester» på nettet, som vil ikke har fulgt politikernes budsjetter. plinen. Vi har i altfor stor grad godtatt at det ikke gjøre velgere i stand til å sjekke sannsynlig- Spriket kan noen år være på mer enn de er så farlig at noen faller helt av, sa Anniken heten for at politikeres påstander er korrekte, 10 – 20 milliardene som den politiske Huitfeldt, som har ledet Ap-utvalget, til ved å sammenligne med historiske data. dragkampen har dreid seg om. Aftenposten. Det er da man kan spørre om ikke Blant punktene i det nye forslaget er både politikere og presse burde gi stats- førskole til alle barn, gratis kjernetid i barne- Frp får krim- budsjettet litt mindre oppmerksomhet. hagen og gratis læremidler i den videregå- Det er rett og slett ikke et så viktig sty- ende skolen. konkurranse ringsverktøy som politikerne og pressen u FRP FÅR KONKURRANSE om kriminali- gir inntrykk av. tetsbekjempelse. – Vi skal ikke være «soft on Nei, det er kanskje ikke så viktig som SAS-streik avblåst crime,» lover justisminisiter Knut Storberget. man tror, men det er likevel det kraf- u 22 TIMER ved forhandlingsbordet førte Nå vil han at Ap og regjeringen skal tigste virkemidlet politikerne har. I en til løsning mellom partene i SAS. Det var beholde ledelsen i kriminalitetsbekjempelsen gjennomregulert og stor velferdsstat er de svenske kabinansatte som varslet streik ved å varsle nye grep i justispolitikken. Dette ikke politikernes handlingsrom spesielt fra 5. oktober om det ikke ble innført en ny innebærer at det skal utdannes fl ere politi- stort på noen områder. De kan satse litt felles arbeidsavtale med SAS. folk, tidlige tilståelser skal belønnes i from av ekstra på et par saker – barnehage og – Kjempefl ott – nå har vi fått i stand en lavere straff. Det skal i tillegg legges vekt på eldreomsorg (via kommuneøkonomien) avtale, sa en lettet forhandlingssjef Jonas raske reaksjoner og konsentrert innsats mot – men det er også det. Tilsynelatende Bernunger i SAS til det svenske nyhetsbyrået gjengangere, DNA-registeret skal utvides, og er dette frustrerende for politikerne. De TT onsdag morgen. Økokrim skal styrkes i forhold til skattesnusk. rød-grønne har åpenbart hatt ekstra store De kabinansatte selv er ikke helt fornøyd problemer med å innse at handlingsrom- med avtalen, men skrev under likevel. met er lite. Innerst inne er imidlertid nes- Angriper ten alle topp-politikere enige om at det er bra at det er slik. Google-sjef advarer diskriminering Det mest fantastiske med statsbudsjet- u BJARNE HÅKON HANSSEN annonse- tet er nemlig den disiplinerende effekten. politikere rer en lov mot diskriminering av funksjons- Alle partiene er enige i at Regjeringen u POLITIKERE må raskt våkne opp til hemmede. I dag er lovparagrafene som skal sette rammene for pengebruken effekten av internett. Den vil framtvinge beskytter funksjonshemmede mot diskri- i statsbudsjettet – og at Stortinget skal ærlighet ved å utsette dem for online «sann- minering samlet i fl ere forskjellige lover. respektere rammene. Fremskrittspartiet hetstester, advarer toppsjefen i Google. Inkluderingsminister Hanssen har satt ned Eric Schmidt, Googles fremste sjef, sa et utvalg som har fått to år på seg til å utar- Aslak Bonde er frittstående analytiker. Vi har gjort noen dette i en tale til det britiske Conservative beide en enhetlig lov mot diskriminering. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. feil, vedgår Anniken Party i går, melder The Financial Times. Sch- Loven skal sikre tilgjengelighet til transport, Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Huitfeldt. midt spår at innen fem år vil vi fi nne program- kommunikasjon og informasjon. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: SCANPIX FNs nye toppsjef: Tannløs eller ulv i fåreklær? ■ Sør-Koreas utenriksminister Ban Ki-moon blir etter alt å dømme FNs nye generalsekretær. ■ Han har sikret seg stillingen ved å fremstå som ukarismatisk, ukonkret og lavmelt. ■ Å bli toppleder i FN handler ofte om å være det motsatte av en tradisjonell sjef.

AV WANDA KRISTIANSEN for oppgaven Ban [email protected] har og for å i det hele tatt bli valgt. Den 62 år gamle Ban vant man- – Ethvert poli- dagens kritiske prøveavstemning tisk utspill fra han om hvem som skal bli ny general- kan skape intenst sekretær i FN, hvor alle de fem bråk på kryss og Janne Haaland Ban Ki-moon, verdens fremste diplomat, har sikret seg tronen i FN ved å ikke virke truende på stormaktene. landene med vetorett i Sikkerhets- tvers mellom Matlary rådet stemte for sørkoreaneren. stormaktene, Dermed gjenstår bare formalite- så han må være forsiktig med å forstå hva FN består av og går ut fem store – og aller mest ligger «sivil servant,» altså en byråkrat tene før han krones til «verdens» komme med bombastiske uttale- på, sier Matlary. den hos USA. og administrator – og ikke en poli- nye sjef. leser. Til det kreves en leder som – Den er utgjort av suverene sta- Hun forteller at USA bare er tiker. Riktignok har ulike gene- er så ukontroversiell at han kan ter, og ingen av disse vil si fra seg interessert i deltagelse i FN så ralsekretærer fylt på i stillingen Ukonkret og ukontroversiell samle landene i FN. makt og bruker bare FN sålangt lenge den tjener denes egenin- med sin personlighet og strukket Ban Ki-moon er kjent som en mild Men Eli Stamnes, leder for FN- den fremmer statenes egeninte- teresser, og som største kontin- sine mandater mer i politisk ret- og konsensussøkende diplomat programmet på Norsk utenriks- resser. FN handler til syvende og gentbetaler har USA vært svært ning, men i utgangspunktet har med lav profi l. politisk institutt (NUPI) påpeker sist om klassisk makt- og realpo- kritiske av FN som et ineffektivt han ingen formell makt på egen Han har snakket om reformer at vi ikke skal undervurdere den litikk, mener hun. Her handler pengesluk. Uten USA blir FN hånd og politisk rolle. og utfordringer som verdensor- stillferdige Asiatiske kulturen, det om den sterkestes rett, og i marginalisert og mister den nød- Selv har Ban presisert at han ganisasjonen står overfor. Ikke som er veldig ulikt den vestlige. FN er all vesentlig makt samlet vendige tyngden. ikke vil være en administrator, en eneste gang har han sagt noe – Hans lavmelte fremtoning kan hos de fem vetomaktene - Kina, men først og fremst en diplomat, konkret. Han har ikke kommet ligge vel så mye i han kultur som i USA, Storbritannia, Frankrike og Avhengig av USA tilføyer Stamnes. med bombastiske programerklæ- hans personlighet – han kan være Russland. Lavmælte Ban Ki-moon får full Den nye generalsekretæren ringer, men lover administrative en ulv i fåreklær, sier hun. støtte fra Bush, som kan være en overtar et FN som er viktigere enn reformer som kan gjøre verdens- Må ikke virke truende fordel i den stadig økende uenig- på lenge, men som også har akutte organisasjonen mer effektiv. – FN Mindre makt enn de styrte Stormaktene vil forhindre at FN heten mellom USA og FN. indremedisinske problemer. bør love mindre og levere mer, sier Det er på mange måter fun- kan bygge seg opp til å bli en uav- Den fattige og USA-kritiske han ifølge NTB. damentale forskjeller i hvilke hengig maktbase. Dermed er det verden har samlet seg i G77-lan- Er han sterk nok? Ifølge riksavisene fremstår personlige egen- lurt av Ban å holde dene, en gruppe bestående av Stamnes påpeker at general- han som en pregløs karrièredi- skaper som kre- en forsiktig profi l 130 lav- og mellominntektsland. sekretæren må takle spennin- plomat. Det har vist seg å være ves for å lede FN «Nettopp så han ikke virker Samlet har disse fl ertall i FNs gen mellom å være diplomat hans styrke. For det er nettopp sammenlignet truende på dem, hovedforsamling, men denne og likevel autoritær nok til å derfor FNs sikkerhetsråd nå ser med tradisjonell hans pregløse understreker pro- koalisjonen utgjør allikevel ingen kunne skjære gjennom sørge for ut til å være enige om å velge Ban bedriftsledelse, personlighet fessoren. maktforsyvning, for den tar ingen at medlemslandene følger opp til Kofi Annas etterfølger over mener Matlary og – FNs rolle viktige avgjørelser og er mindre bestem melser. nyttår, mener eksperter Ukeavi- Stamnes. gjør ham er faktisk veldig mektig enn Sikkerhetsrådet uan- – Han har liten makt og en stor sen Ledelse han snakket med. Oppgaven er perfekt for begrenset. Dette er sett, sier Matlary. oppgave, sier Stamnes. Han må først og fremst noe vi ikke forstår – Men han må også være for- være en forsiktig kompromissøker, Pregløs – og lur å være en kom- jobben.» i Norge, hvor vi har siktig med å ikke bli oppfattet som men likevel ha ryggrad – noe – Nettopp hans pregløse person- promissøkende et nærmest «teo- for nær USA og skape motstand Stamnes mener han har bevist lighet gjør ham perfekt for jobben. megler som har logisk» forhold til fra G77 landene, miste troverdig- gjennom å ha spilt en nøkkelrolle Han må hele tiden megle mellom evnen til å skape konsensus - og FN og hva den kan utrette. Den het og bli ansett som nikkedukke, i å stanse Nord-Koreas atomvåpen- interessene til fem stormakter, og han har mindre makt enn de han har bare den makten stormaktene sier Stamnes, som mener general- program. da er hans viktigste evner å være skal lede. Han må ofte være den har vilje til å tillate den å ha i den sekretæren ført og fremst må være Selv forsikrer Ban at han er tøff diplomatisk og skape konsensus, ydmyke motsetningen til tradi- grad det tjener dem selv– og den en samler. nok for jobben: sier professor i internasjonal poli- sjonelle autoritære og maktsterke vil derfor nødvendigvis alltid være – Jeg kan kanskje virke myk tikk, Janne Haaland Matlary. ledere. mindre mektig og holdes nede av Byråkrat, ikke politiker utenfra, men jeg har en indre styre Hun mener den ubomastiske For å forstå hvilke egenskaper dem, sier hun og legger til: Matlary påpeker at jobbeskrivelsen når det virkelig er nødvendig, sier tilnærmingen er taktisk lur både som kreves av en FN-sjef må man All makten i FN ligger hos de til generalsekretæren er å være en han selv ifølge NTB. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 11

LEDERVERKTØY: LIV & Bygg tillit i teamet LEDELSE Side 24

Omdømmekrise – en viktig kilde til læring Da Tine ble anklaget for å bryte konkurranseloven for å holde Synnøve Finden ute av butikkhyllene, havnet Tine, med sjef Jan Ove Holmen (bildet) i spissen, i en omdømmekrise. Det gikk på identiteten løs. Jørgen Håkon Riise har skrevet en doktoravhandling om sammenhengen mellom organisasjonslæring og organisasjonsidentitet. Han er opptatt av å se kriser som en viktig spore til endring. Side 14–16 FOTO: KNUT ERIK KNUDSEN/SCANPIX ERIK KNUT FOTO: 12 LIV & LEDELSE NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE ARBEIDSGIVEREN: STORTINGSPOLITIKEREN: LEDERUTFORDRINGEN «Han er åpen og raus, og «Jeg kaller ham de samtidig tydelig til stede.» kriminelles beste venn.» Justisminister Knut Storberget (Ap) har Tor Erling Staff Nestleder i justiskomiteen (Frp) en leder utfordring i å begrunne hvorfor Advokat han vil fjerne store deler av den 120 år gamle tradisjonen med jury i norsk rett.

Knut Storberget: Tigergutt med klør

ustisminister Knut Storberget Bandidos-forsvarer og Blitz-venn, kjendisadvokat og – Nei, vi hadde mange forslag som nok ville ha mangemillionær, tja-mann til EU og nei-mann til vært vel så effektive som det han har foreslått, men (Ap) har midt mellom gjeng- Jagland, stortingsrepresentant og statsråd for justis- dette er typisk Storberget: Effektivitet i rettsvese- kriminalitet og æresdrap, og politidepartementet, har han ikke ytret ett vondt net er et ressursspørsmål. Da fi nner han en pas- J ord om juryordningen. sende, juridisk innpakning til en sak som egentlig menneskehandel og terrorisme, gjelder økonomi. Å vurdere juryordningen er helt funnet rom for et forslag om å Raskt og effektivt «Bakgrunn greit etter min mening, men troverdigheten kan De om lag 3000 edsvorne menn og kvinner som hvert fra jus har få seg en knekk om man aner at det kanskje ligger redusere bruken av jury i norsk rett. år avgir kjennelser som jurymedlemmer, trekkes fra andre føringer bak enn rettssikkerheten, mener parti- og manntallslister. Det er den jevne mann og han nok Ellingsen. Storberget, som sverger til Tigergutt kvinne. De ble ikke nevnt da Stortinget i 2004 an modet fått bruk — som mener seg å like alt og kunne regjeringen Bondevik II om å redusere den stadig En selger av rang økende behandlingstiden i straffesaker – et krav klip- for blant – Har han endret seg mye fra opposisjonstiden? alt — har funnet fram klørne på mas- pet fra Den europeiske menneskerettserklæringens – Ja, han var høyt profi lert og solgte saker i alle artikkel seks, liksom oppfølgeren i Soria Moria er det. fagfolkene fasonger og innpakninger og ville hjelpe alle som koten fra Hundremeterskogen, til Men i høringsnotatet fra Storberget er lekfolket etter i departe- hadde problemer. Jeg kaller ham for øvrig de kri- 120 år redusert som de «aktørene i straffesakskjeden» minelles beste venn, noe han vet. I posisjon har bruk mot den jevne kvinne og mann. som han mener det bør «skapes en felles kultur» for, mentet. Det det blitt 180 graders vendinger svært mange ganger «hvor rask og effektiv saksbehandling står sentralt», skal noe til nå – og fl ere vil det bli. Men han er fortsatt en sel- AV BJØRN R. JENSEN som det heter i notatet. ger av rang, nå innad i regjeringen, og bakgrunn [email protected] å stå på sitt, fra jus har han nok fått bruk for blant fagfolkene Kriminelles beste venn i departementet. Det skal noe til å stå på sitt der. I de sikkert 3000 artiklene i riksdekkende medier – Første nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Jan der.» Mer pinlig ble styrken i kompetansen hans da han som er skrevet om Storberget fra han dukket opp Arild Ellingsen, Frp, satt i komiteen sammen med ham vel nærmest tok over ledelsen av justiskomiteen i som avholdspolitisk dommedagspredikant fra Øst- hele forrige periode og var en av dem som mente behand- forrige periode. Det var nok et tøft kjør innad i Ap Hedmarks mørke taiga, og gjennom de påfølgende lingstiden på straffesaker måtte kuttes vesentlig. Men også på det, sier han. nesten tyve årene fremstod i offentligheten som kanskje ikke akkurat på denne måten? – Kan en justisminister møte seg selv i døren omtrent UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 LIV & LEDELSE 13 EX-JUSTISMINISTEREN: LÆREMESTEREN: ANALYSE: Knut Storberget «Han er en dypt engasjert «Han har det ikke fra meg, og kunnskapsrik person.» å avvikle juryordningen.» STERKE SIDER MULIGHETER Odd Einar Dørum Thomas Mathiesen + ■ Åpen og raus ? ■ Finner ny plass ■ Justisminister i Bondevik I og II (V) Professor, Universitetet i Oslo Rask og effektiv til lekfolket ■ Populær og ■ Kan vise at reform tillitvekkende gir effekt ■ Kan stake ut SVAKHETER en helt ny kurs ■ Kan gå vel fort

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX i svingene TRUSLER ■ ■ Kamp om kronene Har gitt løfter ! Får ikke fi nansiert – I opposisjon var Storberget høyt og lavt med sine inn- i øst og vest reformene ■ ■ Knut Storberget (42) spill. Mener du kanskje at det ligger for ham å velge Har foreløpig Får ikke samkjørt raske løsninger? ikke levert noe alle tiltakene ■ STILLING: Justisminister i regjeringen ■ – Knut Storberget er en dypt engasjert og kunn- Får ikke støtte Stoltenberg II. fra velgerne ■ UTDANNING: Cand.jur. Universitetet i skapsrik person. Jeg har rost ham for hans arbeid i Oslo, 1990. forhold til traffi cking, mens han derimot ikke har ■ KARRIERE: Yrkesmessig som advokat- holdt et jevnt og sterkt trykk på kriminalitetsbekjem- fullmektig (1990-92), egen advokatpraksis pelse. Han var svært aktiv i opposisjon og det var vel FOTO: HALLGEIR VÅGENES/SCANPIX (-92) med møterett for Høyesterett (02). ikke en ting han ikke mente at «noen» måtte kunne Han har gitt ut to hefter om jus og alkohol- gjøre noe med. Nå er det han som er «noen», og så politikk for Avholdsfolkets landsråd. Han langt har han ikke overbevist. For eksempel styrket har hatt sommerjobb som slottsknekt hos han Kirkens Bymisjon med en skattejurist – fl ott Olav V. Politisk har han blant annet erfaring – men ressursen tok han fra rettshjelpskontoret i som kommunestyrerepresentant i Elverum Oslo. Det er ikke slik det skal gjøres, sier Dørum. (1991-95), vararepresentant til Stortinget fra – Det hevdes da også at det kan ligge økonomiske Hedmark (93-01), Stortingsrepresentant for føringer bak hans mange reformforslag? samme fylke (01-05), med plass i justisko- – Det vil jeg virkelig ikke håpe. Men jeg vil vente miteen og valgkomiteen. Statsråd i justis- og til etter statsbudsjettet med å kommentere ham mer. politi departementet fra oktober 2005. Der må han virkelig vise styrke og retning, sier tid- ligere justisminister Odd Einar Dørum.

Retten i samfunnet I Storbergets bokhylle fi nnes fortsatt en lærebok fra Knut Storberget jobbet en periode studietiden: Professor Thomas Mathiesens «Retten hos advokat Tor i samfunnet». Storberget sa til VG i fjor at dette Erling Staff (t.v.). fortsatt var en svært viktig bok for ham. Når jeg sitter her og blir litt utålmodig og tenker at «nå må du gjøre noe, Knut», da sier jeg til meg selv: Tenk på Thomas Mathiesen! – Så det er du som har fått ham på ideen om å Lekmenn og velgere kutte ut juryen? – Nei, han har det ikke fra meg, å avvikle juryord- ustisminister Knut Storberget lig defi nert som tillhører av Aps ningen. Jeg mener den har en viktig funksjon. Man (Ap) åpner for å redusere bru- venstreside, med avholdssak som kan justere den, som i forhold til begrunnelse, men Jken av juryordningen i norsk fundament. I 1990 kjøpte han seg ikke avvikle den, sier professor i rettssosiologi ved rett. Ordningen er gammel, fra sin første leilighet i Waldemar Thra- Universitetet i Oslo, Thomas Mathiesen. 1887, og var en demokratisk reform nes gate i Oslo, men havnet til slutt begrunnet med at en tiltalt skal helt vest i byen, i Hoffsjef Løvenski- Tenkning og løsning dømmes av sine likemenn – ikke olds gate – ikke langt fra der han en Landets mest profi lerte forsvarsadvokat, Tor Erling av embetsmennene. At «likemen- gang hadde hatt sommerjobb, som Staff, debatterte alkoholpolitikk med Storberget på nene» kanskje ikke er så like de slottsknekt hos Olav V. Økonomisk tv i -89. Staff ga ham jobb straks han var ferdig kriminelle likevel, dømmer emo- var han plassert på samme side utdannet. Han ble i to år. sjonelt og ikke trenger å begrunne av byen som Stoltenberg. Politisk – Han var allerede den gang en kjent fi gur i sam- sine avgjørelser, er ankepunktene i pleiet han sitt mer rurale opphav: Justisminister funnsdebatten, med interesse for både nasjonale og dag. Det går rundt 300 saker med Elverumsingen fra Tårnborgbakken Knut Storberget internasjonale spørsmål. Jeg har alltid vært impo- jury for retten her i landet, i året. i Leret – for de lokalkjente – ble vara har funnet fram klørne og vil nert over hans tankekapasitet og hans løsningsiver Medlemmene blir i stor grad trukket til Stortinget fra Hedmark og repre- juryordningen – men så må han vel også gjøre noe for å innfri alle fra parti- og manntallslistene. Det sentant fra 2001. Da var han blitt til livs. løftene regjeringen har gitt. vil si at hver fjerde av dem i teorien kjendisadvokat og mangemillionær – Men å kutte i juryordningen er heller ikke tilhører Storbergets parti, og fl ertal- – den fjerde rikeste på tinget. Staffs metode? let sympatiserer med regjeringen. – Nei, jeg har kommet til at det vil være en spiker Justisministeren hvert kvartal og overleve som statsråd? i kista for juryordningen. Jeg synes det er fi nt at det Avholdsmannen Året 2001 led også Ap et knusende – Ja, jeg tror han blir sittende til 2009. Han er fi nnes en valgmulighet – jury- eller meddomsrett Som 22-åring i 1987 dukket Knut valgnederlag. Storberget satt i Aps populær i regjeringen, er en god debattant og har en – men jeg må jo si det er et fantasifullt forslag. Han Storberget opp i offentligheten da «Havarikommisjon», og i fjor høst tillitvekkende fremtoning. Stoltenberg vil ikke kvitte bør berømmes for å ha fått med seg embetsverket i Vinmonopolet gikk over til å bruke ville Stoltenberg ha ham med seg seg med ham, sier Jan Arild Ellingsen. justisdepartementet på dette og andre friske utspill. skrukork på en type rødvin. Han var til kongens bord: Både det tidligere Det er en bragd, sier Staff. da en talefør nestleder av Norges «røde» innlandet, liksom Aps Må vise retning nå Godtemplar Ungdomsforbund venstreside, skulle ha sitt – og der Men nå er han oppe til dom, ved at han både må Åpen, raus og tydelig (NGU), nåværende Juvente, og så hadde han rette personen i sitt vise at han har vunnet kampen om kronene i Stats- I Stortinget gikk Storberget under navnet «Dura- for seg en eksplosjon i alkoholfor- eget nabolag så å si. Det endte budsjettet 2007, og gjennom det også vise tydelige cell» – etter batterikaninen som bare fortsetter og bruket nå som korketrekkeren var med ja til justis. Soria Moria er dif- føringer for hvilke prioriteringer han gjør for en fortsetter og fortsetter. På statsrådskontoret er det overfl ødig. Åtte år tidligere hadde fus på jussen, utenom et varsel om ny kurs i justispolitikken – for Soria Moria er hel- en bit av Hundremeterskogen som får råde, med han avlagt avholdsløfte, etter en en kursendring også her. Det har ler diffus på dette området. Det mener i hvert fall Tigergutt i fremste rekke. Tigergutt klorer ikke, i dårlig rus som 13-åring. Da han blitt opp til Storberget å stå for inn- tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V). utgangspunktet. Tigergutt er «myk» så det holder, ble leder i NGU, gikk han inn for å retningen – med regjeringskollegiet – Det kan kanskje også forklare de mange og en side ved Storberget også Staff så hos ham, for senke straffene for narkotikaforbry- i ryggen. Det har blant mye annet ulike utspillene hans, at Soria Moria er så åpen på snart femten år siden. telser, og høyne dem for alkohol- ført til et forslag om redusert bruk dette området at det gir rom for så mange slags – Han er en av de få som kan tenke på andre forhandlere. Ti år seinere ble han av jury. Men domstolene nyter stor tiltak. Men nå må han vise en tydelig retning. enn seg selv, som kan berømme politiske motstan- vara til styret i AS Vinmonopolet. tillit i befolkningen, mye større enn – Og retningen bør ikke vises gjennom å kutte i jury- dere, som aldri blir tabloid eller kommer med enkle Disse årene ble også brukt til stu- politikere gjør. Med fl ertall i Stor- ordningen og begrense ankeretten? karakteristikker – heller ikke i retten har han gjort dier i statsvitenskap og jus. Han fi kk tinget blir hans ord lov, men om et – Nei, det går på rettssikkerhet løs og bidrar det. Hans sosiale antenner og fi ngerspitzgefühl jobb hos Tor Erling Staff. par-tre år er det «de vrakete» som neppe til et mer effektivt rettsvesen og at soningskø- har jeg med glede konstatert mange ganger. Han har siste ordet: De samme som ene kuttes. Hans øvrige utspill, som å gjøre hjem til er åpen og raus, og samtidig tydelig til stede. Det er Stoltenberg-vennen den rødgrønne regjeringen anså soningsanstalt og la politiet nærmest spille «game åpenbart et valg han selv har tatt. Det er dessuten Etter to år åpnet Storberget egen som en bremsekloss i 2006, er det boy» med elektronisk merkete voldsforbrytere, blir åpenbart at han nå er en av de sterkeste statsrådene praksis. Deretter begynte hans helt nødvendig å få mobilisert for å også helt galt, sier Dørum. Stoltenberg har, sier Tor Erling Staff. voksne karriere. Han hadde tid- sikre seg gjenvalg i 2009. 14 LIV & LEDELSE NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Møt kaos på jobben med kaos Medarbeidere rekrutterer medarbeidere IFØLGE FORTUNE kan stadig det er mulig å leve med en økende SYV AV TI danske handels- og sede arbeidsmarkedet som tvinger fl ere selskaper komme til å orga- grad av kaos. Én mulighet er å servicebedrifter regner med å rekrutt- danske virksomheter til å tenke i nye nisere seg etter den kaotiske møte kaos med kaos, skriver For- ere gjennom de ansattes nettverk. baner for å tiltrekke seg nye medar- «Hollywood-modellen». Det vil tune. Ifølge magasinet velger sta- En undersøkelse gjort av den dan- beidere. 17 prosent av bedriftene i si at du samler de riktige men- dig fl ere vellykkede virksomheter ske næringslivsorganisasjonen for HTSIs undersøkelse svarer at de er neskene og lar de jobbe sammen desentralisering og en arbeidsetikk handel, transport og service, HTSI, villige til å betale sine ansatte for at om et gitt prosjekt i noen måneder som ikke inkluderer tett kontroll viser at 68,5 prosent av virksom- de skaffer nye medarbeidere. Også eller år, og deretter går hver til og faste organisasjonsstrukturer. hetene regner med at de vil fi nne nye i Norge er det fl ere bedrifter som sitt igjen, videre til nye prosjekter. Internettselskapet Google skal Stadig fl ere benytter medarbeidere gjennom de ansat- lover de ansatte bonus hvis de klarer De fl este mennesker synes det er være et av selskapene som dyrker kaos som arbeids- tes nettverk. Jens Brendstrup, sjef- å rekruttere sårt tiltrengt arbeidskraft vanskelig med forandringer, men kaos som arbeidsmetode. modell. økonom i HTSI, sier det er det pres- til selskapet.

– Press på selskapsidentiteten kan trigge læring Når omverdenen har negative holdninger til et selskap, kan det gå på Det er fristende å bedriftens identitet avvise kritikk fra omverdenen når løs. Dét kan imidlertid du er helt uenig. Det er sjelden noen bli starten på en inten- god strategi. Bruk heller gapet mellom siv læringsprosess. omverdenens mening og bedriftens mening til å utvikle læringen i egen organisasjon. Nye studier Anita gjort av Jørn Hakon Riise Myklemyr viser at press på selskapsi- dentiteten kan trigge læring. [email protected]

organisasjoner blir seg –Når bevisste at det er alvor- lige gap mellom hvordan de oppfat- ter seg selv og hvordan de tror andre oppfatter dem, kan det trigge læring og endring, fastslår Jørn Hakon Riise, forfatter av doktorgradsarbeidet «En studie av sammenhengen mellom organisasjonslæring og organisasjon- sidentitet». Det kan være smertefullt å oppdage at andre har en annen oppfatning av deg enn du selv har. I enkelte selska- per er identitetsgapet blitt så stort at det rett og slett har endt i krise. Vi så det blant annet hos Tine i ICA/Syn- nøve Finden-saken, hos Meny i saken om gammelt kjøtt som ble tint og solgt som ferskvare og hos Statoil i Iran- saken.

Identitet og image Krisene kan imidler- tid være en spore til Humankapitalgruppen. endring, konkluderer I forbindelse med doktorgradsarbei- Jørn Hakon Riise. det sitt har han utviklet en modell for Riise har jobbet læring (se modell), og samlet inn data med organisasjon fra 530 virksomheter i 14 europeiske og ledelse i fl ere tiår, land, hvorav rundt 100 av virksomhe- blant annet i NIPA. Jørn Hakon tene er norske. Han har skrevet Riise Funnene han har gjort viser at boken «Unik og ettertraktet. Hvordan intensiteten på læringen i organisasjo- skape en attraktiv virksomhet», og job- nene avhenger av størrelsen på gapet ber som konsulent både i sitt eget fore- mellom identitet og image. Image tak «Unik og ettertraktet» og gjennom her forstått som målinger av hvordan UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 LIV & LEDELSE 15 ALDRI/ALLTID – ER OFTE GENERALISERINGER HVORFOR – KAN LEDE TIL NEGATIVE Bytt ut de Hvis du sier «Rapportene dine er alltid for SVAR OG FORSVAR lange» eller «Du er aldri motivert for å gjøre Hvis du sier: «Hvorfor fungerer ikke samarbei- ladede ordene dette.», spør deg først: Er det virkelig berettiget det?», så kan den som svarer lett velge en for- MEN, ikke, hvorfor, må, aldri og alltid er ord å bruke ord som aldri og alltid? Risikoen er at svarsstrategi. Hvis du i stedet bruker ord som som kan oppfattes som negative. I verste fall du fremfører en generalisering som mottake- hvordan og hva, vil det være lettere å svare misforstår folk det du vil si. Forsøk å bytte ut de ren vil protestere mot. uten å gå i forsvar. Spør for eksempel: «Hvor- ladede ordene: Forsøk heller noe i retning av: «Rapporten dan fungerer samarbeidet?» «Hva i samarbei- MEN – KAN SIGNALISERE DOBLE BUDSKAP din hadde et godt innhold denne gangen. Deri- det er det som fungerer bra og mindre bra?» Hvis du vil rose, og sier: «Foredraget ditt var mot føltes den for lang. Forrige gang var den Stadig fl ere benytter seg av de bra, men kort.» svekker ordet «men» den inn- kortere, og fungerte bedre.» Eller: «Du virker ansattes nettverk for rekrute- ring av nye medarbeidere. ledende rosen. Forsøk i stedet å si: «Foredraget ikke å være så motivert for denne oppgaven. Kilder: Chef / Boken «Leda med förtroende» av ditt var bra, og kort.» Stemmer det? Hva kommer det av? » Charlotte Alexandersson og Susanne Pettersson.

Læring i Organisasjons identitet organisasjoner – Jeg kjenner selskapet bare inn data. Har man kunnskapen, ■ Aktiv skanning av gjennom media, men det kan se ut kan denne i neste omgang brukes omgivelsene (målinger, Nåværende identitet til at SAS er inne i en slik prosess. aktivt til å stimulere til læring. undersøkelser) I Janne Carlssons tid var SAS for- – Hvor viktig er topplederen i ■ Lærende tilnærming til retningsfolkets fl yselskap. Nå er de denne prosessen? strategi blitt tvunget til å konkurrere med – Svært viktig. Ledelsen kan ■ Læring fra andre virksom- lavprisselskapene. Dette påvirker understreke viktigheten av at resul- heter priser, lønn og arbeidsforhold, og tatene følges opp i alle enheter, og ■ Fremtidsorientering jeg vil tro at prosessen går på iden- sørge for at denne typen rapporte- ■ Innovasjonsevne titetsforståelsen løs. Ledelsen og de ring blir like viktig som økonomisk ■ Åpenhet ansatte i SAS har ikke vært vant til rapportering. Det vil alltid være ■ Internt læringsklima å tenke på seg selv et gap mellom ■ Egenutvikling for alle Nåværende image som et lavprissel- liv og lære, men skap. «Organisasjoner, skal man komme Hvorvidt fl ysel- noen vei, er det er skapet erkjenner som mennesker, viktig at man har at det er et gap har ofte en en bevissthet om justerer seg inn ved å foreta en tilpas- mellom identitet hvem man ønsker ning til reglene. På nivå to er lærin- og image, og om idealisert å være. Ledere, gen dypere og mer utfordrende. Her de har lært noe av oppfatning av som jobber mye lærer man ved å stille spørsmål ved dette, vites ikke. med strategier for eksisterende regler, normer og pro- Riises studie viser seg selv.» fremtiden, risike- sedyrer. På høyeste nivå – nivå tre imidlertid at jo rer å falle hen til – setter man læringen fra nivå to i større et slikt iden- ren ønsketenk- system. Man bruker kunnskapen titetsgap er, desto høyere skåre får ning hvis de ikke har konkrete til å etablere systemer for læring, og selskapene på de åtte læringsfakto- kunde- og medarbeidermålinger å bruker bevisst tid på å lære. Det er i rene (se modellen). Selskapet som støtte seg til. skår på læringsprosessene på nivå to og tre erkjenner problemet, har med andre læring at begrepet identitet blir fruktbart. ord et stort læringspotensial. Krymp identitetsgapet blant Skal man utvikle organisasjoner, – øk læringsintensiteten annet Folk som betyr noe kan det også være fruktbart å iden- Gjennomfør en måling av iden- ved å Konsulentens erfaring er at det ofte tifi sere andre «gap», for eksempel 1titetsstyrke. Mål for eksempel gjennom- er motstand mot å tenke nytt rundt gap mellom dagens identitet og kjennskap og holdninger til for- føre sys- identitet og læring i organisasjo- ønsket fremtidig identitet og gap mål, visjon, kjerneverdier, posisjon, tematiske nene. Han mener at én av årsakene mellom dagens image og ønsket image og kjernekompetanse. Foreta under- er at topplederne ofte foretrekker et image. egne målinger av image og/eller søkelser eksternt fokus, mens omdømme. for om- avdelingen for men- Ønsketenkning Tolk resultatene på ulike nivåer i dømme og neskelige ressurser «Tilbake- Når et identitets- 2organisasjonen. Vurder om dere image, har (HR) gjerne er mer gap eller andre gap trenger hjelp utenfra eller om egne større sjanse opptatt av interne meldinger fra oppdages, reagerer avdelinger, som for eksempel perso- til å identifi - forhold enn av for- kunder som enkelte organisa- nalavdelingen, kan hjelpe til. sere et identi- holdet mellom med- sjoner med å gå i Følg opp funnene. Sett i gang tetsgap enn arbeidernes enga- betyr mye for forsvar. De avviser 3tiltak. selskaper som sjement og eksterne selskapet, er kunnskap om hvor- Innarbeid en holdning om at ikke er på like høyt krav. dan folk oppfatter 4denne typen målinger er like læringsnivå. – Organisasjoner, vanskelige å dem som irrelevant, viktige som regnskapet. Tillit er Det mest alvorlige som mennesker, har og fortsetter i gam- enormt viktig for å unngå fremti- er ifølge Riise når ofte en idealisert opp- avvise.» melt spor. dige tap. bedriften verken har fatning av seg selv. – En slik praksis Ha som strategi at dere jevn- et høyt læringsnivå eller Hvis vi som enkelt- vil føre til at organi- 5lig måler identitet og image/ er seg bevisst at det fi nnes mennesker får tilbakemeldinger fra sasjoner stivner, og til slutt møter omdømme, og lærer av de resul- et gap mellom egen identitet og folk som virkelig betyr noe for oss, de en virkelighet de ikke forstår og tatene dere får. Enkelte bedrifter menneskene i virksomhetene tror image/omdømme. er de imidlertid vanskelige å avvise. ikke kan takle. Bedrifter som mis- foretar slike målinger kvartalsvis. at utenforstående oppfatter dem. – Da kjører man seg lett fast i ett De setter som regel i gang noe i oss, ter evnen til å være selvkritiske og Andre måler en gang i året. og samme spor, og det kan bli far- og dette er ofte nødvendig for å få selvrefl ekterende risikerer å miste Kilde: Jørn Hakon Riise Bevisst og kritisk lig. Slike selskaper blir lett for lite til dypere læring. Det kan imidlertid kontakten med sine omgivelser, og – Hvorfor fører et større identitetsgap kritiske til egen virksomhet. innebære at du må endre selvoppfat- kan havne i krise. Organisasjoner, til mer intens læring? telse og identitet, og det kan være som mennesker, trenger tilbake- – Jeg har ikke studert hvorfor det Læring på nivå tre smertefullt. Det samme gjelder for meldinger for å korrigere seg. Man er slik, men forklaringene kan gå Læringen i organisasjoner kan organisasjoner. Får de tilbakemel- må jevnlig tørre å stille spørsmål Saken fortsetter: begge veier: Bevisstheten om at det foregå på minst tre plan, og Riise dinger fra kunder som betyr mye for ved interne «sannheter» om egen fi nnes et identitetsgap kan føre til at mener at organisasjoner bør ha som dem, er de vanskelige å avvise. identitet for å fi nne ut hvordan Telenor lærer man setter i gang lærende proses- mål å komme seg opp på nivå tre. omverdenen faktisk oppfatter en, Bla ser i organisasjonen. Forklaringen – På det laveste nivået erkjen- Identiteten i SAS sier Riise, som oppfordrer organi- av dårlig om! kan imidlertid også gå motsatt vei: ner man at man har gjort en feil i – Har du et eksempel på en slik smer- sasjoner til å aktivt søke kunnskap Det kan være at de som oppnår høy forhold til regler som skal følges, og tefull prosess? om identitetsgap gjennom å hente omdømme 16 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: – Press på selskapsidentiteten kan trigge læring FOTO: TELENOR Telenor lærer av dårlig omdømme Opplæringsprogrammer Dårlig likt Opplevd kundeservice måles blant Telenor ligger på sjetteplass på kunder hver uke. Andre målinger og jevnlige undersøkelser listen over Norges dårligst likte skjer månedlig eller kvartalsvis. skal hjelpe Telenor over bedrifter i Synovate MMIs profi l- Resultatene fra målingene dis- omdømmekneika. undersøkelse «Store norske bedrif- kuteres i ledergrupper på ulike ter 2006». Heller ikke Norsk Kun- nivåer, helt opp på toppnivå. Atle Lessum, informasjonssjef for debarometers årlige målinger av privatmarked i Telenor, kjenner kundetilfredshet er særlig lystig Kjølls kundeservice seg igjen i Jørn Hakon Riises funn lesing for telekonsernet. På 2006- – Hvordan lærer dere av tilbake- om at et gap mellom identitet og listen ligger Telenor Mobil på 89. meldingene dere får? omdømme kan påvirke læring og plass, Telenor fasttelefon på 137. – Det kan handle om detaljer, omvendt. plass og Telenor internett på 146. som at en taleløsning på kunde- – Vi forsøker å fri oss fra den plass. service ikke er bra. Da endrer vi Informasjonssjef for privatmarked i Telenor, Atle Lessum, mener han kjenner gamle ingeniørkulturen, og job- Lessum innrømmer at selska- det. Det kan også handle om over- igjen mange av funnene Jørn Hakon Riise har gjort i sitt doktorgrads arbeide. ber med økt kundeorientering. I pet har en utfordring, og sier at ordnede ting, som leveranser på den prosessen er det nødvendig det muligens kan være snakk om bredbånd. Informasjonen vi får ha vært med ut på bredbåndsin- gjøre de tingene kundene forven- å avdekke om det er et gap mel- et identitetsgap. hjelper lederne i prioriteringene stallasjon. Kjøll er ikke fornøyd før ter. For å få til det, må vi stille de lom identitet og omdømme. I Telenor har tatt opp kampen de gjør, sier Atle Lessum. hver eneste medarbeider tar even- rette spørsmålene og ha evne til å den grad vårt virksomhetsbilde mot det dårlige omdømmet, og – Får de ansatte noen form for tuelle dårlige tilbakemeldinger ta selvkritikk. er annerledes enn kundens, må måler også selv tingenes tilstand. opplæring? innover seg på vegne av Telenor. Ifølge Lessum sliter hele tele- vi vri fokuset over til deres forstå- I en måling av intern verdiska- – Vi har fl ere programmer, bransjen med et omdømmepro- else. Vi vinner ikke konkurran- ping forteller ansatte om forhol- blant annet ett som Berit Kjøll har – Midlertidig tilbakeslag blem. sen i et tøft marked uten å være det til nærmeste leder, forholdet innført for samtlige ansatte på pri- – Dere falt på Synovate MMIs – Siden Telenor er størst, er det opptatt av det kundene er opptatt til toppledelsen, vurdering av egen vatmarked. I løpet av programmet omdømmemåling i år. Hjelper de naturlig at vi får vår del av dette, av. Dette er en av de aller viktigste arbeidssituasjon og så videre. De skal alle skal ha lyttet på samtaler tiltakene dere har satt i gang? sier informasjonssjefen, som vel- motivasjonsfaktorene for endring svarer også på om de kjenner på kundeservice, alle skal ha vært – Jeg er ganske sikker på at vi ger å se målingene som et «mid- i Telenor. bedriftens visjon, mål og verdier. ute hos forhandlerne og alle skal skal klare å tette gapet. Vi skal lertidig tilbakeslag».

Tilsynsmyndighetene godtar nå en løsning hvor man nå gjen- Grunnopplæring nomfører dette som en kombi- nasjon av egeninnsats og tradis- jonelle kursdager. 2 kursdager i arbeidsmiljø kjøres obligatorisk, og mellom disse dagene har man 14 dager hvor man på egenhånd skal ar- Stavanger: 16. okt. og 6. nov. (2-dagers kurs m/e-læring). beide med Norges beste inter- Trondheim: 17. og 31. oktober (2-dagers kurs m/e-læring). aktive HMS- opplæring. Dette Begge byer: 13.-17. november (tradisjonelt 40- timers kurs). medfører at man slipper å være Ta kontakt eller se www.utvikling.org for fl ere datoer borte fra arbeidet i 5 dager.

Kursets målsetting: Telefon: 21 690 690 Deltakerne skal etter endt kurs [email protected] ha en forståelse av arbeidsmiljø- loven og HMS forskriften samt hvilke problemstillinger som omfattes av disse. Videre skal kurset gi innsikt i hvordan en fremmer HMS-relatert problem- løsning innen ens egen bedrifts organer.Kurset er delt i to hvor vi andre dagen fokuserer på psyko- sosialt arbeidsmiljø, og er lagt opp med vekt på plenumsdebat- ter og gruppearbeid, samt selv- stendig jobbing i mellom kurspe- riodene.

Målgruppe: Obligatorisk for Verneombud, linjeledere og medlemmer av Arbeidsmiljøutvalg. Innovation 06 - innovasjon & entreprenørskap i praksis

DANIEL PINK From The Informational Age To The Conceptual Age – What It Means For Business Møt Daniel Pink, forfatter og en av verdens ledende trend- og forretningsanalytikere, som i denne presentasjonen tar utgangspunkt i sin bestselger A Whole New Mind, som introduseres i Europa i disse dager. Pink skisserer et samfunn og en økonomi bygget på innovasjon, empati og helhetlig tankegang. Dette samfunnet krever en helt annen kompetanse enn tidligere og reiser spørsmålet: Hvordan skal man finne og lede kreative medarbeidere? Presentasjonen følges opp med plenumsdiskusjon ledet av Espen Andersen, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI. Foto: WBS Pink er også foredragsholder på den anerkjente internasjonale konferansen ”Leaders in London” 30. november, sammen med bl.a. Tim Collins, John Kotter, Colin Powell og Richard Branson.

DR. PETER SENGE på storskjerm Tranformational Change And Innovation Hør Dr. Peter Senge, professor ved MIT i Bosten, som mener utfordringene dagens ledere står overfor krever innovativ tenking og samarbeid på tvers av tradisjonelle grenser – avdelinger, organisasjoner, bransjer, sektorer og kulturer. Ledere må lære seg å se organisasjonen på en ny måte for å kunne skape endring. Dr. Senges presentasjon følges opp av plenumsdiskusjon ledet av Espen Andersen.

Dr. Senge er kjent som en av verdens ledende forskere innen ledelse og endring. Magasinet Journal og Business Strategy hevder at Senge er blant de 24 mest innflytelsesrike mennesker innen forretnings- strategi de siste 100 år.

Du møter også: • Bjørn Kjos Norwegian Meld deg på før fredag 3. november og delta i • Bjørn Myklebust Elopak AS trekningen av billetter til festaften med prisut- • Erik Gudbrandsen Ernst & Young AS deling og kunstnerisk program i forbindelse med • Stig Remøy Olympic Shipping AS den nasjonale kåringen av Ernst & Young • Jan Magnussen Vensafe ASA Entrepreneur Of The Year 2006 i Oslo Konserthus. • Espen Andersen Handelshøyskolen BI

Konferanse, Oslo Konserthus, 29. november 2006 www.kompetanseforum.com

e-post: [email protected] telefon: 46 41 08 88

BI Kompetanseforum Nasjonal arena for kompetanseutvikling og innovasjon

I samarbeid med 18 LIV & LEDELSE NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS KURS OG 24–25 Psykisk helse blant barn og unge OKTOBER Bedre dialog, barn med psykisk syke 9–11 foreldre, tverrfaglig samarbeid Fra kontroll til forbedring med fokus på Oslo – www.confex.no kvalitet dnv.no/konsulenttjenester/kurs 24–27 Modul 1 TASC Kristiansand – www.erickson.no KONFERANSER 9–12 Modul 2 TASC Trondheim – www.erickson.no 25 Key Account Management Kurs – Oslo – www.chamber.no 10–11 Integrering av fl erkulturell ungdom %6%.492&/2!,,% Kommunikasjon, helhetstenkning og 25–26 Undersøkelser av uønskede hendelser kulturforståelse – Oslo – www.confex.no dnv.no/konsulenttjenester/kurs 10–11 Selvledelse og indremotivasjon 25–27 Fra kontroll til forbedring med fokus på Arbeidsseminar – Oslo –Handelshøy- miljø skolen BI – www.kompetanseforum.com dnv.no/konsulenttjenester/kurs 12 Selvledelse og samspill 25–29 Kvinnelige ledere som kulturbærere – et utviklingsprogram Firenze, Italia – www.klm-lahnstein.com Oslo – 12/10–12/12, 2+1+1 26–27 www.statskonsult.no/kurs Nordisk konferanse om Bærekraftig samfunnsutvikling 12 Den nasjonale styredagen Oslo – www.kskonsulent.no Holder styret mål? Om styreetikk og 26–27 styreevaluering – Konferanse – Oslo Nordisk konferanse om +ONFERANSE*ULEBORD Handelshøyskolen BI og StyreAkademiet Bærekraftig samfunnsutvikling +ONFERANSEPAKKETIL)SLAND *ULEBORDPÌ)SLAND www.kompetanseforum.com, Oslo – www.kskonsulent.no 7EEKENDPAKKE INKL mY TR OVERNATTING I  7EEKENDPAKKE INKL mY TR OVERNATTING I  www.styreakademiet.no 29–1 Innføringsseminar: Systemisk coaching NETTERMEDFROKOSTPÌF’RSTEKLASSESHOTELL NETTER MED FROKOST PÌ TURISTKLASSE HOTELL 12–22 Konstellasjonsarbeid og andre 4RANSFER TR mYPLASSEN š DAGS M’TE INKL TRANSFERTRMEDBADIDEN"LÌ,AGUNEVED Kunnskapsløftet – et felles løft LUNSJ UTmUKTINKLENTRETILDEN"LÌ,AGUNE ANKOMST JULEBORDOG4INA4URNERSHOWPÌ Oslo – www.kskonsulent.no systemiske forandringsteknikker For coacher/ledere/rådgivere 0RISFRAKR  RESTAURANT"ROADWAY0RISFRAKR  12–13 Fra måling og analyse til forbedring Haugesund – www.alreit.no 0RISPERPERSONGJELDERENGRUPPEPÌ 0RISPERPERSONGJELDERENGRUPPEPÌ – balansert målstyring i praksis 30–1 dnv.no/konsulenttjenester/kurs Coachuntdanning ŒVRE3LOTTSGATE . /SLO4LF% MAILINFO ISLANDIANO Kurs – www.nvi.no 13–15 NLP Practitioner (Samling 2: 11–12 desember) Modul II – Oslo – www.nlpca.no )SAMARBEIDMED 31 Humor & Lønnsomhet 16–17 God virksomhetsstyring (også som kveldskurs 23.+30. nov.) Tredelt kurs – Del 2 (del 1: 18–19 sept; Oslo – www.begeistring.no del 3: 15–17 nov) 31 Oslo – www.kskonsulent.no Langtidsfrisk Slik skapes helse, effektivitet og lønnsom- WWWISLANDIANO 16–18 Systmatisk forbedring het – Arbeidsseminar – Stavanger dnv.no/konsulenttjenester/kurs Handelshøyskolen BI www.kompetanseforum.com 16–18 Prosjektledelse: Kontraktsstyring i prosjekter 31–1 Skolekonferansen 2006 Oslo – www.statskonsult.no/kurs – Hva er en god skole Lillestrøm – www.kskonsulent.no 17 Digital kompetanse i videregående opp- læring 31–1 Skolekonferansen 2006 Stjørdal – www.kskonsulent.no –Hva er en god skole? Lillestrøm – www.kskonsulent.no 17–19 Norsk kommunesektor og EU/EØS Styremedlemmene Lillehammer – www.kskonsulent.no 31–1 Executive Coaching - stadig oftere i medienes søkelys Arbeidsseminar – Oslo 18–19 Bedriftskultur og arbeidsmiljø Handelshøyskolen BI – nye perspektiver Styremedlemmer møter tøffere krav enn noensinne. www.kompetansefourm.com Oslo – www.kskonsulent.no Styreakademiet er derfor en viktig forening for alle 31–1 Skolekonferansen 2006 som ønsker å gjøre en profesjonelt god styrejobb. 18–20 I komitéer og korridorer – EØS-arbeid Lillestrøm – www.kskonsulent.no i Brussel – Forhandlinger og lobbyvirk- Dra nytte av – og bidra til – den erfaringsutvekslingen somhet i internasjonale møter og læringen som skjer i denne viktige møteplassen. Hadeland – www.statskonsult.no/kurs NOVEMBER 19–20 Prosjektledelse Kan inngå i modulbasert leder- Programmet for høsten er klart. Temaene varierer fra det rent 1 ATA-carnet – tolldokument ved utdanning – høyskolenivå prinsipielle til det helt dagsaktuelle. midlertidig innførsel Oslo – www.klm-lahnstein.com Kurs – Oslo – www.chamber.no 28. august kl. 1900: Styret som ressurs for gründerbedrifter. 19–22 Lederutviklingsprogrammet Sted: DogA, Norsk Design- og Arkitektursenter, 1 Langtidsfrisk Ledelse og Kommunikasjon Hausmannsgt. 16, Oslo. Slik skapes helse, effektivitet og lønnsom- Del 2 – Oslo – www.mindtoo.no het – Arbeidsseminar – Trondheim 25. september kl. 1900: Kjønnskvoteringsloven for allmenn 20–29 Messereise til Hong Kong og Guangzhou Handelshøyskolen BI aksjeselskap skal sikre mangfold i styrerommet. Hva kreves Delegasjonsreise med Oslo Handels- www.kompetanseforum.com av styret for å få det til å fungere? og kammer – www.chamber.no Åse Aulie Michelet. Sted: Håndverkeren. 1–2 Virksomhetsstyring med fokus på miljø- 23–24 God Virksomhetsstyring og samfunnsansvar 12. oktober kl. 0800 – 16.00: Den nasjonale styredagen. Tredelt kurs dnv.no/konsulenttjenester/kurs Hovedtema: Holdet styret mål? Om etikk og evaluering. Jølster – www.kskonsulent.no 3–5 NLP Master Practitioner & NLP Coach Sted: Handelshøyskolen BI, Nydalen. 23–24 Virksomhetsstyring med risikofokus Modul III – Oslo – www.nlpca.no 31. oktober kl. 1700: NSB – omstilling, samspill og ledelse. dnv.no/konsulenttjenester/kurs 6–7 Avansert testbruk Einar Enger, NSB. Sted: Håndverkeren. 23–24 Praktisk personalledelse Modul 4 – Oslo – www.cut-e.no Kan inngå i modulbasert leder- 2. november kl. 1900: Formuesforvaltning i makroperspektiv. 6–8 Virksomhetshetsstyring med fokus på utdanning – høyskolenivå Knut N. Kjær og Simen V. Simensen. Sted: Drammensveien 44. kvalitetsledelse Oslo – www.klm-lahnstein.com dnv.no/konsulenttjenester/kurs 7. november kl. 1900: Plenumsmøte PF: Etikk mellom liv og lære. 24–25 Landskonferansen 2006 Kristin Halvorsen, Idar Kreutzer m.fl. Sted: Drammensveien 44. 7 Me dar b e i d e r skap Utsatt til våren 2007 Kompetanse og mestring, Lillestrøm Oslo – www.kskonsulent.no www.kskonsulent.no 16. november kl. 1900: Hvordan bør styret forholde seg til 7–10 Modul 3 TASC fløyteblåsere? Lars Holo, Sted: Håndverkeren. 24–25 Mulighetskonferansen 2006 Oslo – www.erickson.no Tromsø – www.norsupport.no 8 Medlemskap for høsten 2006 koster bare 500 kroner. 24–25 Kommunikasjons- og presentasjonsteknikk Landskonferansen 2006 Kurs – Oslo – www.chamber.no – Kompetanse og mestring StyreAkademiet - Norsk Forening for Styrearbeid Lillestrøm – www.kskonsulent.no - avdeling Oslo - gruppe av Polyteknisk Forening. www.styreakademiet.no Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 LIV & LEDELSE 19

9c`d\[g‚ ;jWdd[hb[Z[iakhi C\[\ijbfc\e Å/))c[j[hel[h^Wl[j Lb\Xm`j\eC\[\cj\k`cYpi[\ee\_µjk\e\ebfebi\kf^ Blij#bfe]\iXej\\cc\iÔidX$ giXbk`jbc\[\ijbfc\fm\i`ek\ie\kk]fij`e\c\j\i\% jXdc`e^6M`bXek`cYpcfbXc\i]iX )k`c))'g\ijfe\i%BfdY`e\ik d\[\klkXccXbk`m`k\k\if^\e <;iµeegi`j`d`[klb\`_\c\)''-% =IF;<;8?C<FSMFEFMTFTLPOTVMFOUPHGPSFESBHTIPMEFS levende musikk hver kveld. Inn mot jul, span- Gi`j\e\ig\ig\ijfe`\eb\ckifd )BOIBSUJEMJHFSFHJUUVUCPLFO£1lSBOEFOBWMFEFMTF¬FO d\[]lccg\ejafe#dµk\ifd# WFJWJTFSJGSTUFHBOHTMFEFMTF¤ derer vi julemiddag på våre kursgjester, uten 8&M$lkjkpi#bX]]\gXlj\if^ ki‚[cµjke\kkm\ib%BfekXbkfjj C<;pekM\^\e# )''. EF$)-+->wCw#Efi^\  ¬GPSFESBH&OMFEFSTGPSTUlFMTFGPSVUWFMHFMTFPH landegrenser! JOUFHSBTKPOBWOZBOTBUUF  ¬GPSFESBH&OMFEFSTGPSTUlFMTFGPSMFEFSTLJGUFSPH MFEFSTGSTUFEBHFSJOZKPCC  ¬GPSFESBH&OMFEFSTTUSFTTNFTUSJOHTGPSTUlFMTF Kursene er for deg som: Et profesjonelt konferanse hotell GI@JG1 • Har utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge med idyllisk beliggen het 2 km "CPOOFOUQl6LFBWJTFO-FEFMTFBI., • Har norske arbeidstakere som arbeider i utlandet *LLFBCPOOFOUQl6LFBWJTFO-FEFMTFBI(,' utenfor Oslos bygrense. Her får du alt til et perfekt kurs- Kursene gir lønns- og personalmedarbeidere kompetanse om blant GwD1 ikke medlemskap i folketrygden. ● 2 konferansesaler, (FJS+PIBOTFO¬HFJSKPIBOTFO!VLFBWJTFOOP 8 møterom og 30 grupperom "SOU0WF%SBHFTFU¬BSOUPWF!VLFBWJTFOOP By Kursnavn Hotell Kode Dato ● Eget EDB-rom for Oslo Lønn - arbeid i utlandet Clarion Hotel Royal Christiania EFA1 16.10.2006 dataopplæring Oslo Lønn - utlendinger i Norge Clarion Hotel Royal Christiania EFB1 17.10.2006 Fullt Oslo Folketrygd utland Clarion Hotel Royal Christiania EF1 18.10.2006 ● Bibliotek med 5 pc-er Oslo Lønn - utlendinger i Norge Scandic KNA EFB5E 23.11.2006 Ekstra til gratis disposisjon Stavanger Lønn-arbeidiutlandet ParkInnStavanger EFA2 01.11.2006 ● Grupper får egen stue Vi Stavanger Lønn - utlendinger i Norge Park Inn Stavanger EFB3 02.11.2006 til disposisjon Bergen Lønn - utlendinger i Norge Radisson SAS Royal Hotel EFB2 19.10.2006 ● Trimrom/badstu/solarium bygger Trondheim Lønn - utlendinger i Norge Radisson SAS Royal Garden EFB4 16.11.2006 ut! ● Flott turterreng og eget tjern Fra Mer informasjon og påmelding: og 2007 har vi 503rom www.infotjenester.no eller telefon 07505 ny plenumssal til 360 personer

Enkelt å bestille. Enkelt å bruke. Enkelt å finne. Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- gardermoen.radissonsas.com leverandører innen personal, lønn og regnskap eller booking på 02525 Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no

Kursopphold med overnatting: Skreddersydde fra kr. 790,- per person inkl. alle måltider, møterom, teknisk utstyr og internett. Ta kontakt og vi skreddersyr konferanser. etter dine ønsker. Booking: Telefon: 64 85 82 00 tlf: 23 08 02 00 – E-post: [email protected] Det skulle bare mangle. www.thonhotels.no www.sormarka.no Enebakkveien 625, 1404 Siggerud 20 LIV & LEDELSE NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Megautbytte for Røkke Kjendisadvokat 4KJELL INGE RØKKE tar ut et solid utbytte fra The Resource Group (TRG). «Kr 1 500 000 000 utdeles til etterforskes selskapets aksjonær» står det i protokollen fra den ekstra- 4ADVOKAT ELLEN HOLAGER ANDENÆS og ordinære generalforsamlingen i Kjell Inge Røkkes TRG. hennes sekretær er anmeldt for trusler og implisitt fri- Røkke er eneste aksjonær i The Resource Group (TRG), og hetsberøvelse, ulovlig ransaking og ulovlig beslag. Bak kan dermed vente seg en pen utbetaling om to måneder. anmeldelsen står fi nansmannen Christer Tromsdal, og Ventetiden skyldes at eventuelle kreditorer skal få tid til å i forrige uke besluttet politiet å igangsette etterfors- Kjell Inge Røkke kan være protestere. Røkke har også besluttet å fusjonere TRG med kning av saken. fornøyd med utbyttet. selskapet TRG Invest, hvor han også er eneaksjonær. – Jeg er innkalt til avhør hos politiet om en ti dagers Ellen Holager Andenæs tid, og der har jeg tenkt å forklare meg, sier Ellen er anmeldt av Christer Holager Andenæs til N24. LEDERE I FARTEN Tromsdal . FOTO: ØRN E. BORGEN / SCANPIX FOTO: ERLEND AAS / SCANPIX Naturist, vokalist og finansdirektør

issel Rundblad er fi nansdirektøren uten for- Å selge seg selv er dermed null problem – for Medfødt «sjefsgen» mell utdannelse. I stedet var hun vokalist i Rundblad har tro på seg selv som leder. Hun fi kk Den viktigste lederegenskapen er å motivere folk til Scoverband. Leder visste hun at hun ville bli jobben som senior regnskapsfører i Skandinavias å dra i samme retning, mener Rundblad. uansett, det var medfødt. Uten papirer har hun har hovedkontor for Levi Strauss i Sverige, bare ved å Å gjøre ting fort og få ting unna er hennes fi lo- snakket seg til sjefsstillinger gjennom livet, og har overbevise sjefen på telefon. Han var imponert over sofi , og helst en ting av gangen. Den tekniske data- landet som sjef for økonomi og logistikk i kopigi- pågangsånden. sammenføringen etter fusjonen mellom Konica og ganten Konica Minolta. – Uten formell utdannelse og papirer kunne jeg Minolta foretok hun på fem uker. ikke bare sende en skriftlig søknad, så jeg ringte – Vi som var nøkkelpersonene jobbet 18-20 Toppsjef uten for å sikre meg et intervju. Da jeg kjørte inn inn- timer i døgnet. Det kunne tatt et halvt år hvis man formell utdannelse gangsporten til intervjuet bare visste jeg at jobben skulle gjøre andre ting parallelt, men da mister man LEDERSPEILET – Å ikke ha hatt formelle var min, sier Rundblad og legger til: fokus. kvalifi kasjoner når jeg – Etter intervjuet sa sjefen: «Jobben var jo din Å svare raskt gjelder også konfl ikter – ellers byg- har søkt sjefsstillinger allerede etter telefonen.» ger det seg bare opp og energi suges opp i den. Det har vært tøft, forteller Overtalelsesevnen og selgertalentet har kommet fi nnes ikke motgang – bare utfordringer, mener Sissel Rundblad er en Rundblad til Ukeavisen godt med fl ere steder. Da hun ville delta på trenings- hun og legger til: fi nansdirektør uten formell Ledelse. – Det har ført senteret i Moss men alle gruppene var fulle, sørget – Jeg har blitt kalt en terrier – jeg biter meg fast og til at jeg har måttet pre- hun for å rekruttere nok medlemmer til å starte en gir meg ikke før jeg har lyktes. Jeg hater å tape, og er utdannelse. I stedet var hun stere ekstra. Jeg må over- ny gruppe. Hun vervet ganske enkelt nye medlem- et kronisk konkurransemenneske. Først og fremst bevise ved prestasjoner mer ved å gå fra vogn til vogn på pendlertoget hun elsker jeg å være sjef. Jeg har alltid vært det. Det å vokalist i coverband. Leder og personlighet og ikke tar mellom Moss og Oslo hver dag. være leder er medfødt og ligger i genene. med papirer, sier direk- – Mor pleide å si jeg styrte familien. Jeg hadde visste hun at hun ville bli tøren. Skoletrøtt med toppkarakterer alltid hovedrolle i alle skuespill på skolen, og topp- – Da jeg skulle anset- Rundblad hadde bare hatt toppkarakterer og begynte karakter i alle fag. Jeg er veldig selvsikker, og tenker uansett. – Jeg har alltid vært tes som fi nansdirektør i på allmennlinjen på videregående, men sluttet etter alltid at det ikke fi nnes en ting jeg ikke kan lære sjef, på alle områder. Som Konica Minolta la ikke et halvt år. Nettopp fordi hun var så skolefl ink, var meg. Jeg har aldri vært redd for utfordringer, heller sjefen skjul på at han hun skoletrøtt av kjedsomhet og mangel på utfor- at det har vært for få av dem. liten var jeg sjefen i familien. tvilte. Han sto mellom dringer, ikke av å være dum. en kandidat med sivilø- – Jeg har klisterhjerne og uforskammet lett for God på profi tt, dårlig på omsorg Jeg var sjef på skolen. Jeg konomutdannelse og en å lære. I en personlighetsprofi l fra ledertreningskurs fi kk med bare videregående Hun begynte like godt som vokalist i et cover- hun den litt merkelige beskrivelsen «en kreativ øko- er sjef på jobben. Bare som skole. Men han tvilte band fra Sarpsborg. To år seinere startet hun på nom». Hun fi kk hun toppskår på det strategiske, aldri på min personlig- økonomilinjen på videregående, og denne gangen men bunnplassering på det sosiale og det «venn- kjæreste vil jeg være den lille het, min autoritet og fullførte hun. lige». mine lederegenskaper, – Uten nettverk dør du, man må ha personer som og svake. sier hun. Tok jobben til sjefen kan gå god for seg. Jeg er ekspert i sosial nettverking Og sjefen lot seg over- Som 21-åring ble hun mor og gift, før hun traff og i det å utnytte folk som en ressurs, ellers hadde Wanda bevise – noe Rundblad mann nummer to da hun var 25 og fl yttet til Sve- jeg aldri fått jobbene jeg har hatt. Men jeg er dårlig Kristiansen [email protected] er god til. rige. Det var her hun snakket seg til jobb i Levis- på sosial omsorg, innrømmer Rundblad og legger – Det er klart at i etter- konsernet, før hun returnerte til Norge 17 år seinere. til at hun med tiden har jeg blitt mer bevisst myke påklokskapens navn kan Da var hun manns- og jobbmessig frifot igjen, og verdier og skjønt at trivsel også er profi tt. si at man ikke angrer på at man tok formell høyere ble ansatt som controller i Pure Water Company, – Som ansvarlig for å innføre IA-avtalen i bedrif- utdannelse. Men jeg har visst hele livet at jeg ville et fattig gründerselskap som solgte rensesystemer ten har jeg for første gang i mitt liv skiftet fokus bli sjef uansett, sier fi nansdirektøren. for vann. bort fra profi tt. Snart kapret hun jobben til sjefen og ble driftsdi- Kan selge sand i Sahara rektør, før selskapet ble nedlagt etter kroniske røde Raskest i verden – Som leder har jeg sterk gjennomslagskraft og en tall. Som del av sluttpakken ble hun med på et pro- Rundblad har satset på alltid å ligge foran på tek- usedvanlig sterkt evne til å overbevise, folk tror på gram for karriereutvikling for ledere som søker nye nologi og data – også dette selvlært gjennom prak- meg når jeg sier noe. Jeg kunne selge sand i Sahara, jobber. Det var her hun etter anbefaling fra kursleder sis. Hun blir kalt for «Miss Gadget», og hjemme bare jeg selv tror på det jeg selger. endte opp som fi nansdirektør i Konica Minolta. har hun fem PC-er tilkoblet sitt trådløse nettverk. I UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 LIV & LEDELSE 21 Hareide sa nei til jobbtilbud Farskapsklage fra Thon 4LANDSLAGSTRENER ÅGE HAREIDE fi k k k o n k r e t e 4OLAV THON klager TV2 Nettavisen inn til Pressens tilbud fra to klubber i Europa, men vil ikke forlate landsla- Faglige Utvalg for å ha navngitt ham i en farskapssak. get. Etter at en 51 år gammel mann har hevdet at Thon er – To av tilbudene jeg har fått var helt konkrete, et fra hans far, må eiendomskongen avlegge DNA-prøve for De britiske øyer og et fra en klubb med Middelhavet, sier å avgjøre saken. Til tross for at det var nedlagt referat- Hareide til VG, uten å konkretisere nærmere hvilke land og forbud fra rettsmøtet i saken, valgte TV2 Nettavisen å ligaer det er snakk om. offentliggjøre Thons navn. Thon, som nekter for å være Hovedårsaken til at Hareide ikke ønsker å slutte som mannens far, svarer med å be Oslo tingrett bøtelegge landslagstrener akkurat nå er at landslaget «har noe på TV2 Nettavisen, og klager dem også inn for Pressens gang». Han ønsker heller ikke en reprise av det kontroversi- Olav Thon har meldt TV2 Faglige Utvalg. Åge Hareide har avslått elle bruddet med Rosenborg i 2003. Nettavisen inn til PFU. fl ere jobbtilbud. FOTO: KNUT SNARE/SCANPIX FOTO: MORTEN F. HOLM / SCANPIX

Sissel Rundblad (49) FOTO: EASYLIFE Stilling: Finansdirektør i den norske avdelingen til kopigiganten Konica Minolta. Norgesavdelingen har cirka 190 ansatte og en forventet omsetning på over 400 millioner kroner i 2006. Familie: Alenemor for tre barn på 15, 18 og 27, har kjæreste på 32. Bosted: I Moss, har bodd i Sverige i 17 år. Utdannelse: Kun videregående. Karrièreglimt: Vokalist i coverband, regnskapsassistent for Eurosko, regnskapsansvarlig for Norgesav- delingen til Levis’ skandinaviske hovedkontor, controller og seinere driftsdirektør i Pure Water Company.

mer enn menn for å oppnå respekt for min dyk- tighet, sier Rundblad, som nå er eneste kvinne i ledergruppen i Konica Minolta. – Uten at jeg vil kalle det sextrakassering, er det klart jeg særlig som ung opplevde et og annet av disse klypene i baken og klamme kommentarer. Men dette har endret seg da man med alderen får en viss pondus. Det er aller vanskeligst å være kvinne «Skulle det og ung samtidig. vært laget – Visste ikke bedre fi lm om mitt Tredje oktober en gang på åttitallet ble det andre barnet hennes tatt med keisersnitt. Den 21. oktober liv, ville den var Rundblad tilbake på jobb. Istedenfor at hun var vært en husmor, var mannen husfar. Hun dro hjem i lunsjen og ammet, og hadde publikums- brystpumpe på det ene brystet og ungen på det suksess, og andre. Den første oktober det året ble det i Sverige innført ny svangerskapsordning hvor man kunne Demi Moore være borte fra jobben med full lønn i ett og et halvt hadde spilt år. – Legen min ville «time» keisersnittet slik at jeg hovedrol- kom innenfor den nye ordningen, men den ville ikke jeg benytte meg av uansett. Han visste ikke len. Vi er bedre, ler Rundblad. begge glad i Hun understreker at hun har et «fantastisk for- hold» til ungene selv om hun har vært mye fravæ- veldig yngre rende. Begrepet kvalitetstid tror hun på. menn.» Finansdirektøren følte seg ikke presset til å komme tilbake på jobb – hun bare måtte, av egen trang. – Da mitt tredje barn ble født i 1991 brukte jeg noe mer tid, sier Rundblad – og med dette mener hun at det tok en hel måned før hun var tilbake på Jeg lar ingen ting stoppe meg men tråkker på, sier fi nansdirektør Sissel Rundblad. Med sin overtalelsesevne har jobb. hun snakket seg opp i sjefssjiktet. Hun vervet også deltakere til sitt lokale treningssenter ved å overtale trøtte dagpendlere på toget. Naturist og urtedoktor 1988 var hun den første i Helsingborg med hjem- Fusjonssuksessen ble hennes stolteste øyeblikk Nå pendler hun mellom Norge og kjæresten på 32 mekontor, med faks, diger mobil og data tilkoblet som sjef, men også hennes tristeste øyeblikk da hun i Sverige. datidens internett. måtte si opp 27 ansatte. Skulle hun vært noe annet her i livet ville det vært Da kopigigantene Konica og Minolta fusjonerte doktor i alternativ medisin. på verdensbasis ledet Rundblad den teknologiske Eneste kvinne i ledelsen Og skal fi nansdirektøren riktig slappe av så slip- samordningen i Norge. En rask integrering av de to I jobben hos Levis var Rundblad en 80-talls «jetsett per hun løs naturisten i seg, på Sjøhaug i Moss. selskapenes infrastruktur var essensielt, og Konica businesswoman», og følte seg ganske så glamorøs – Det befriende med å være naturist er at her er og Minolta i Norge ble først i verden med å samordne der hun pendlet i helikopter mellom Helsingborg alle like. Jeg kom en gang i snakk med noen andre sine systemer – som de brukte fem uker på. og København. Men hun var også eneste kvinne, på damer der, og vi fant ut at den ene var overlege på Sammenslåingen ble så effektiv at de japanske businessclass på fl y, i helikopteret, i restauranten Ullevål, den andre var rengjøringshjelp og jeg var eierne fra hovedkvarteret kom til Oslo for å lære. Så på hoteller. fi nansdirektør – herlig, sier Rundblad ivrig. kopierte både Japan og resten av Europa den norske – I de fl este sammenhenger har jeg vært den Hun mener sjef er noe man er inni seg, ikke fusjonsprosessen. eneste jenta. Jeg har opplevd å alltid måtte bevise utenpå – der er alle like. 22 LIV & LEDELSE NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Thor-Arne Wullum i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. ADVOKATGUIDEN Tjenesten er gratis. Kari Thor-Arne Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Wullum Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen thor-arne.wullum E-post: [email protected] @schjodt.no @schjodt.no OM ARBEIDSRETT

ARBEIDSRETT pakkes, og dette medfølger at det blir Oslo: Eva I. E. Jarbekk og Oppsigelse 3 til 4 timer overtid. Kan arbeidsgiver Henning M. Heitmann forlange at vi går overtid? Telefon 23 23 90 90 i prøvetid Er det noen lov som sier at plan- HJELPER DEG FREMOVER Sandvika: Espen Rønningen SPØRSMÅL: Jeg har 14 dagers opp- lagt overtid ikke kan påtvinges arbei- www.bd.no Telefon 67 80 90 60 sigelsestid i prøvetiden. Hvis jeg sier derne? Hvis fabrikken holder fri en opp for eksempel 5/10-06, slutter jeg torsdag og folk må være hjemme, slik da 19/10-06 eller blir det først 14/11- at bedriften sparer lønnsutgifter og 06. Jeg mener det første alternativ, skal da på fredagen ha igjennom 20 men vi er litt usikre. tonn med reker, slik at arbeiderne må jobbe overtid på fredagen i stedet for Spør oss om lov SVAR: Hvis kontrakten din sier at at dette ble delt på to dager. Plan- du har 14 dagers oppsigelsestid i lagt overtid på en dag for å holde en prøvetiden, regnes oppsigelsestiden annen dag fri … fra den dato arbeidsgiver mottar den Arbeidskontrakten min sier at jeg advokatfirmaet fra arbeidstaker. Dette betyr at hvis kan bli sent hjem hvis det er man- du sier opp for eksempel 5. oktober gel på råstoff. Men dette er ikke et 2006, utløper oppsigelsestiden din problem siden det er mye å gjøre Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo. Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01 19. oktober. gjennom et år og mye overtid. Men www.haavind.no hvor langt kan en arbeidsplass presse Innhenting av arbeiderne til å jobbe overtid? SVAR: Her er det mange spørsmål, helseopplysninger og enkelte av svarene vil avhenge av SPØRSMÅL: Har arbeidsgiver rett til ordlyden i kontrakter og eventuelle Schjødt - din partner når å opplyse til sin ansattes nye arbeids- tariffavtaler. Generelt kan vi likevel si giver om/når/hvor mye ansatte har følgende: det gjelder arbeidsrett vært syk/sykmeldt? Alminnelig arbeidstid etter arbeids- «Petter» arbeider hos meg og miljøloven regnes som ni timer i løpet søker ny jobb. Ny arbeidsgiver ringer av 24 timer og 40 timer i løpet av sju meg og spør om Petter har hatt mye dager, jamfør § 10-4, men grensene fravær hos meg. Har jeg rett/plikt til å kan være noe lengre for ulike former OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM informere om dette? for skiftarbeid. Arbeid ut over avtalt Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00 arbeidstid, det vil si «overtid», kan www.schjodt.no SVAR: Dette er en typisk praktisk kun gjennomføres når det foreligger situasjon som vanskelig kan reguleres et «særlig og tidsavgrenset behov for

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med fullt ut i lovverket, og hvor det nok er det», jamfør arbeidsmiljøloven § 10-6. ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. mye forskjell mellom teori og praksis. Overtidsarbeidet må ikke overstige ti Vi kan imidlertid si følgende: timer i løpet av 7 dager, 25 timer i fi re Arbeidsrett Arbeidsmiljøloven § 9-3 sier at en sammenhengende uker og 200 timer ny arbeidsgiver ikke, i verken utlys- innenfor en periode på 52 uker. Disse • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, ningen etter nye arbeidstakere eller grensene kan imidlertid økes en del nedbemanning, pensjonsforhold m.v. på annen måte, har rett til å be om ved tariffavtale. • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og at søkerne skal gi andre helseopplys- I ditt spørsmål skriver du at arbeids- avskjed ninger enn dem som er nødvendige kontrakten din sier at «arbeidstiden kan • Prosessoppdrag for å utføre de arbeidsoppgaver som variere på grunn av råstoff (reker)». Vi knytter seg til stillingen. Videre sier lurer da på om det kanskje kan være

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 bestemmelsen at arbeidsgiver heller avtalt såkalt «gjennomsnittsbereg- Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger ikke må iverksette tiltak for å innhente ning av arbeidstid»? Arbeidsmiljøloven helseopplysninger på annen måte. åpner for at arbeidstiden kan variere Spørsmål om fravær hos tidligere i forhold til virksomhetens spesielle eller nåværende arbeidsgiver vil etter behov under forutsetning at daglig og vår vurdering være å anse som innhen- ukentlig arbeidstid ikke overstiger visse ting av en form for helseopplysning og grenser og at gjennomsnittet over en derfor i strid med arbeidsmiljølovens lengre periode ikke overstiger lovens bestemmelse. Du er som tidligere eller grenser for alminnelig arbeidstid. Har “Et av landets fremste og største fagmiljøer gammel arbeidsgiver ikke forpliktet til man avtalt gjennomsnittsberegning for arbeidsrett og pensjon.” å gi fra deg slik opplysning. Dersom du av arbeidstid i ansettelsesavtalen, kan får spørsmålet og likevel velger å svare, alminnelig arbeidstid fortsatt ikke være vil du i teorien medvirke til at potensiell mer enn 9 timer pr 24 timer men 48 ny arbeidsgiver får opplysninger han timer pr 7 dager. Er gjennomsnittsbe- ikke har rett til å innhente og således regning avtalt ved tariffavtale øker gren- ¸ Kontorer i Oslo og Trondheim ¸ 95 advokater og rådgivere ¸ www.selmer.no ¸ ikke rett til å benytte. sene til 10 timer i løpet av 24 timer og 54 timer i løpet av 7 dager. I sistnevnte tilfelle kan imidlertid ikke arbeidstiden /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI Pålagt overtid forlenges i forhold til lovens hovedregler SPØRSMÅL: Jeg jobber i fi ske- sammenhengende i mer enn 6 uker. industrien, i en rekefabrikk. Mitt Uansett må svaret på ditt spørsmål 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT spørsmål gjelder overtid. Min arbeids- være at en arbeidsgiver kan pålegge ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå kontrakt sier at arbeidstiden kan arbeidstakerne overtid slik loven ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER variere på grunn av råstoff (reker). Har defi nerer begrepet kun når det forelig- arbeidsplassen lov til å tvinge folk til å ger et «særlig og tidsavgrenset behov +ONTAKT gå overtid? Hvis vi har 20 tonn reker for det», og kun så lenge en ikke har *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM som ikke kan stå rå over helgen, så overskredet de relevante maksimums- de må kjøres gjennom fabrikken og grensene som nevnt ovenfor. JLB WRNO TLE WRNO TLFåååå TLFåååå Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 LIV & LEDELSE 23 LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Morten Emil Berg gir råd om bruk av coaching — ikke bare til selvledelse og ledelse av grupper, men også for resten av organisasjonens ledernivåer. På vei til å utvikle en coachende lederstil? oachen skal hjelpe coachi hing derimot, bygger på tre helt universell kunnskapslogikk. Det ter ved nåværende kultur, utvikle sammen, for eksempel altruis- til å leve det hele og andre antakelser: Mennesket har er dessuten trolig begrenset hvor resultatkriterier og atferdskrite- tisk egoisme, stå til ansvar for Cmeningsfulle liv, og/eller talenter og «skjulte» ressurser, lang man kan gå i å utvikle en rier for den nye kulturen, avklare resultater, tillit: å ville andre vel, nå konkrete mål på jobben. men greier ikke å utvikle sitt universell kunnskapslogikk i belønningsmekanismer for samt kaizen: endring gjennom Aktørene kan være opptatt av potensial alene. Individet trenger coaching. resultater og ønsket atferd, prøve mange små skritt. Slike verdier fi losofi ske spørsmål som: gode hjelpere som kan utfordre ut dette i praksis, leve ut den nye fi nnes i den personlige hand- ■ Hva gjør livet verdt å leve? og støtte for å nå personlige og Coachingkultur kulturen og stabilisere ønsket lingslogikken der mening er noe ■ Hvordan få medarbeidere til å organisatoriske mål. Mennes- Den rådende antakelse i dag, er tenkning og atferd. Sentrale av det sentrale. blomstre? ket må hjelpe andre, for selv å at det tar lang tid å utvikle en virkemidler er coachende leder- Alfred Adler hevdet at for å ■ Hvis økonomisk vekst er vir- kunne lykkes. ny kultur. Selv stil, deltidscoacher, ildsjeler og oppleve mening, må individet kemidlet, hva er da målet? Den sistnevnte den lengste marsj eksterne coacher. til enhver tid ha «livsprosjekter» ■ Hva er det viktigste spørsmålet antakelsen er «Som start begynner imid- Coaching brukes mest ved som innebærer å hjelpe andre til ledere bør stille? farget av den lertid med et lite selvledelse og ledelse av grup- å lykkes. Å utvikle en coaching- gylne regel: Gjør på prosessen skritt. I stedet for per. Coaching kan imidlertid kultur kan være et slikt livspro- Coaching dreier seg også om mot andre det du bør et fl ertall å bruke mye tid på også benyttes ved administrativ, sjekt. daglige paradokser, dilemmaer ønsker andre skal analyse og plan- strategisk og ideologisk ledelse. og motsetninger: gjøre mot deg. av lederne legging, kan det Dermed jobbes det aktivt med Balanse Frykten for å bli avslørt: «Jeg er Ideen om altru- involveres settes i gang enkle alle de fem ledelsesnivåene i en Gode endringsprosesser balan- egentlig ikke så dyktig, de andre istisk egoisme læreprosesser som organisasjon. Dette øker sann- serer bruk av fl ere virkemidler. har bare ikke oppdaget det ennå.» fi nnes i nær sagt og føle et etter hvert kan bli synligheten for å lykkes med å Al Capone sa det på sin måte: Revansjetenking og omkamp: alle religioner eierforhold selvbærende og bygge en coachingkultur. «Du kommer lenger med et «Når sjefen endelig tar en avgjø- og konstruktive selvforsterkende. Som start på prosessen bør et smil og en pistol, enn bare en relse, er dette signalet om at ideologier. Det i prosjektet.» Suksess avler fl ertall av lederne involveres og pistol.» Pistolen kan symbolisere diskusjonen kan begynne». er dessuten gjort suksess og tidlig føle et eierforhold i prosjektet. tradisjonell ordre og kontrolle- Misforstått ledelse: «Jeg har et forsøk med små suksess er viktig. Dette kan gjøres ved å la mindre delse, mens smilet symboliserer sterkt behov for at mine medar- barn. Her har man funnet ut at En kan begynne med enkle grupper med 12–24 deltakere, coaching. beidere skal like meg». En sikker det er naturlig for små barn å tiltak, for eksempel øke hand- eller større grupper med opp vei for å mislykkes i lederrollen, hjelpe andre. lingsenergien i organisasjonen til 100–120 deltakere trene på er å blidgjøre alle. Gjennom sentrale spørsmål, og dempe energilekkasjer. Det coaching gjennom rollespill, Knowing-doing gapet: En leder oppfordring til handling, tilba- som skaper energi er blant annet personlige case, intervjuer og kan ha mye kunnskap, men kemelding og bidrag til selvtillit, positive mestringsopplevelser, tilbakemeldinger, samt gjen- mangler energi og ferdigheter hjelper coachende ledere med- følelser som glede, håp og frem- nomføre konkrete prosjekter, til å omsette dette i handling. arbeidere til å lykkes. Medarbei- tidstro, samt å hjelpe andre til måle og presentere resultatene, Testen på troverdighet er om dere inviteres til å retolke egen å lykkes. Energilekkasje frem- slik at det blir en kontinuerlig lederen følger opp med handling situasjon, reformulere mål, kalles av blant annet negativt læreprosess. Morten Emil Berg er amanuensis det han/hun sier i ord. Ledere prøve ut nye virkemidler og hele selvsnakk, destruktive konfl ikter Det er imidlertid neppe til- ved Handelshøyskolen BI. Han arbei- bør være gode rollemodeller. tiden lære av prosessen. og manglende raushet. Å bygge strekkelig med en stor «verktøy- der med ledertrening, teamutvikling og organisasjonsendring og har bl.a. Selvoppfyllende profetier: «Ting Tradisjonelle lederkurs en coachingkultur innebærer kasse» med mange virkemidler. skrevet bøkene Coaching. Å hjelpe tar tid». Dersom en leder har bygger imidlertid på en såkalt prosesser for å øke tillit og trover- Det viktigste er at aktørene har ledere og medarbeidere til å lykkes. grunnleggende tro på at det universell kunnskapslogikk dighet, forstå styrker og svakhe- noen grunnleggende verdier E-post: [email protected] tar lang tid å utvikle kulturen i som er farget av tankene til organisasjonen, kan denne anta- Isak Newton. Gjennom å fi nne kelsen i seg selv øke tidsbruken, positiv korrelasjon mellom et selv om antakelsen objektivt sett virkemiddel og prestasjonsfrem- ADVOKAT skulle være feil. mende variabler, mener aktører Dårlig selvbilde: «Dersom jeg å kunne antyde hva som kan spør om hjelp, vil jeg oppfattes virke og hva som ikke kan virke SINDRE KOPPANG som svak og ikke egne meg som i en ledersituasjon. Relasjoner leder». mellom mennesker er imidler- tid sammensatte. Det kan være Man er ofte selv sin ver- vanskelig å forstå ledelse ut fra Etter Å ere år som bedriftsrådgiver, lobbyist og ste fi ende. Mange av disse enkle modeller. Selvoppfyllende leder i ulike NHO-organisasjoner og på Stortinget utsagnene bygger på negativ profetier, subjektiv mestringstro, fortsetter jeg som ADVOKAT i samarbeid med kognitiv ledelse. Blir man bevisst maktforhold, personkjemi og en hvordan man tenker og hvilke rekke andre variabler kan virke Advonor, bestående av 14 advokater. mentale kart man bruker, kan inn. En alternativ fremgangs- Jeg har en mastergrad i økonomi og har bred dette danne grunnlag for end- måte ved ledertrening er derfor kompetanse innen konÅ ikthåndtering, forhandlinger, ring av tenkemåte og væremåte. å involvere aktørene, prøve ut arbeidsrett, eiendomsrettsforhold, forsikrings- og Flere og fl ere ledere og organisa- det de har mest tro på og fi nne erstatningsrett, kontrakter og generasjonsskifte. sjoner tar nå tak i både «de store ut i hvilken grad dette virker. og de små» spørsmål. Denne tenkningen har nær Jeg har tidligere praktisert som advokat i over 10 år sammenheng med en personlig og har prosedert over 50 saker for domstolene. Coachende lederstil handlingslogikk og er farget av God ledelse er situasjonsbetinget tankene til Jean-Jacques Rous- og ledere bør ha fl ere alternative seau. Advokat SINDRE KOPPANG teorier å velge mellom. Ordre- Foreløpig er det forsket lite og kontrolledelse medfører at på coaching. Trening i coaching Telefon: 22 91 00 53 • Mobil: 91 14 50 77 lederen bestemmer målet, veien bygger i dag mer på personlige E-post: [email protected] • www.advonor.no og hvordan kartet ser ut. Coac- handlingslogikk og mindre på 24 LIV & LEDELSE NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE i årene som kommer. Mandag Morgen 4. TILSLUTNING TIL BEDRIFTENS VERDIER oppsummerer kravene til fremtidens ledere Dette for å skape en god relasjon mellom bedrift 11 krav til i følgende punkter: og medarbeider. fremtidens ledere 1. HØYERE UTDANNELSE Gjerne fl ere fag 5. ÆRLIGHET OG INTEGRITET kombinert med spesialisering. Bedriften må vite hvor medarbeideren står. FORVENTNINGENE til fremtidens ledere er stigende, viser en spørreundersøkelse ukebre- 2. INTERNASJONAL ERFARING Arbeids- 6. EMPATI Viktig egenskap om virker vet Mandag Morgen har gjort blant internasjo- erfaring, studieopphold eller praksisopphold. motiverende på omgivelsene. nale bedriftsledere og eksperter. Svarene viser at den rette kombinasjonen 3. STERK PERSONLIGHET OG VILJE TIL Å 7. HØY MORAL OG ETIKK I fremtiden vil av «harde» og «myke» kvalifi kasjoner vil gjøre LYKKES For eksempel dokumentert gjennom man ikke bare være opptatt av bunnlinjen, men medarbeidere ettertraktede i nøkkelposisjoner suksess tidligere i yrkeslivet. også av hvordan resultatet er blitt oppnådd. Bygg tillit i teamet Skal et team fungere godt, må Deler ansvaret ligger i bunnen, er det vanskelig å få Videre er Lencionis erfaring at gjort noe med de øvrige manglene. medlemmene ha tillit til hver- team som forplikter seg til å følge Patrick Lencioni observerer imid- andre. Teamekspert Patrick opp beslutninger som er tatt, sam- lertid at tillit er et sjeldent fenomen Lencioni har fl ere metoder tidig som de har visse standarder i teamene han møter. for hvordan de skal opptre, vil holde Og det er kanskje ikke så rart, all for å fremskynde prosessen. hverandre ansvarlige. De legger den tid tillit handler om vise åpen- ikke alt ansvaret for delaktighet på het og om å våge å være sårbar. Len- AV ANITA MYKLEMYR teamlederen skuldre. De henvender cioni mener at tillit er så vanskelig [email protected] seg direkte til kollegene sine. som det er fordi mennesker, og da Ifølge konsulenten gjør dette spesielt voksne mennesker, har et Hvis et team over tid skal nå de at i team der folk stoler på hveran- dypt ønske om å ta vare på seg selv. målene de har satt seg, må de dre, engasjerer seg i konfl ikter, står Å utsette seg selv for risiko i forhol- overvinne følgende fem mangler: sammen om beslutninger og holder det til andre er ikke naturlig, og det Mangel på tillit, frykt for konfl ik- hverandre ansvarlige, vil medlem- blir sjelden belønnet. ter, mangel på engasjement, unnvi- mene sannsynligvis sette egne behov Nøkkelen, skriver konsulenten, kelse av ansvar og manglende fokus og ønsker til side, og være opptatt av er derfor å lære medlemmene i et på resultater. hva som er best for teamet. team å være komfortable med å være Det fastslår Patrick Lencioni, ærlige og modige nok og si ting som grunnlegger og styreleder av The – Et konkurransefortrinn «jeg tok feil», «jeg trenger hjelp», Table Group Inc, et amerikansk Teameksperten har vært konsulent «jeg er ikke sikker», «du er fl inkere konsulentfi rma som blant annet for direktører og teamene deres i enn meg til dette» og «jeg er lei for jobber med ledergrupper og team mange år, og hevder at han med det». Hvis det ikke er naturlig å si for å få disse til å fungere optimalt. trygghet kan si at teamarbeid nesten slike ting når situasjonene krever Hans nyeste bok «Hvordan over- alltid er fraværende i organisasjo- det, vil heller ikke deltakerne lære å vinne et teams fem mangler» er nå ner som mislykkes, mens det som stole på hverandre, mener han. oversatt til norsk. regel fi nnes hos dem som lykkes. Det første steget Tillit og åpenhet «Når folk kjenner Før man gyver I boken sin presenterer Lencioni Basisen i Lencionis løs på oppgaven en rekke øvelser til hjelp for alle de fi losofi om teamar- hverandre, er det med å bygge et fem manglene ved team. Når det beid er i korte trekk sannsynlig at godt team, må gjelder tillit, er det mange måter å som følger: Men- man imidlertid jobbe med det på, og et par av Len- nesker som skaper de viser empati avklare om grup- cionis øvelser kan kanskje være til virkelig gode team, og forståelse for pen man har vir- inspirasjon: stoler på hverandre kelig er et team, Konsulenten starter gjerne med på et grunnleg- hverandre.» skriver Patrick å forsøke å få folk til å bli komforta- Gode team tør å utfordre hverandre og stille spørsmål. For at dette skal gende, emosjonelt Lencioni. ble med en viss grad av sårbarhet. skje på en god måte, må teammedlemmene ha tillit til hverandre. nivå. De er åpne Jobber du I øvelsen med personlige historier overfor hverandre, og synes det er med en gruppe som rapporterer må derfor alle fortelle tre ting om greit å vise at de er sårbare. De tren- til den samme lederen, men som seg selv: hvor de vokste opp, hvor lærer å bli komfortable med å være risikerer man å bryte folk ned iste- ger ikke skjule sine svake sider. i liten grad samhandler og føler et mange barn det var i familien og åpne også om andre ting. Når folk denfor å bygge dem opp. En grunn til at tillit er så viktig, felles ansvar? Eller jobber du med hva de syntes var utfordrende med kjenner hverandre, er det dessuten Lencionis understreker imidler- er at teammedlemmer som stoler på en relativt liten gruppe mennesker å være barn. mer sannsynlig at de vil vise empati tid at de her ikke er ute etter den hverandre ikke er redde for å gå inn i (fra tre til tolv deltagere) som deler Resultatet er at det som regel og forståelse for hverandre enn hvis indre barndommen, de dypeste og heftige diskusjoner. De er uenige, de felles mål, så vel som belønningene kommer opp historier som kolle- det er en gruppe fremmede som sit- mørkeste hemmelighetene eller utfordrer hverandre og stiller spørs- og ansvaret for å oppnå dem? Alter- gene ikke kjente til. Én har kanskje ter rundt bordet. annen form for «føleri». Noen vil mål med tanke på å fi nne de beste nativ to er et team, alternativ én er åtte søsken, en annen har fl yttet ikke fi nne utfordringer fra barn- svarene og ta de beste beslutningene. ikke det. rundt hele livet, en tredje har kan- Personlig og relevant dommen, ganske enkelt fordi de En av fordelene med å ha et slikt skje vokst opp uten foreldre. Lenci- Kritikken mot denne typen øvelser, hadde det bra. Andre har opplevd klima i laget, er at alle deltagernes Den vanskelige tilliten oni bruker øvelsen fordi han mener er at man kan risikere å bevege seg sensitive ting, og fortjener respekt meninger og tanker blir lagt frem, Den alvorligste mangelen ved team, at folk som avslører nye sider ved sitt over i terapifeltet, uten å ha nok fra gruppen hvis de forteller om hørt og vurdert. Og det vet de. er mangel på tillit. Hvis ikke den privatliv overfor kollegene, samtidig kunnskap nok om det. I verste fall det. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 LIV & LEDELSE 25 8. EVNE TIL Å VISE VEI Skape struktur og klarhet, få folk til å arbeide i samme retning. Fedre ønsker fl eksibilitet NYBAKTE BRITISKE FEDRE vil ikke jobbe mindre, 9. EVNE TIL SAMARBEID Sammensatte men ønsker seg mer fl eksibilitet fra arbeidsgiver, viser problemstillinger krever arbeid i grupper og vilje ny rapport fra universitetet i Bristol. til tverrfaglig arbeid. Dermed kan det se ut til at mennene ikke er inter- essert i den britiske «kvinnemodellen», som gjerne er 10. KOMMUNIKASJONS TALENT En god leder en kombinasjon av deltid og barnepass. Sosiologen må være åpen og i dialog med medarbeiderne sine. som er ansvarlig for undersøkelsen, Esther Dermott, sier til nettstedet CIPD at det menn verdsetter høyest 11. FORANDRINGSVILJE I en turbulent verden er muligheten til å kontrollere arbeidstiden sin, slik at er nye arbeidsformer og teknologisk fornyelse er de kan dra tidligere for å delta på skolearrangementer en del av hverdagen. og foreldremøter.

LEDERVERKTØY

Unnvikelse av ansvar Et teams fem mangler 4 Team som forplikter seg til å følge fattede beslutnin- ger og er enige om standarder for hvordan de skal opptre, Skal et team fungere maksimalt, må holder hverandre ansvarlige. De legger ikke alt ansvaret på følgende fem mangler overvinnes: teamlederens skuldre. Manglende fokus på resultater Mangel på tillit 5 Team som har overvun- 1 Medlemmene i et fremragende team stoler på hveran- net de fi re første manglene, dre på et grunnleggende, emosjonelt nivå. De er komforta- vil sannsynligvis sette sine ble med å vise sårbarhet overfor hverandre. individuelle ønsker og behov til side og nesten utelukkende Frykt for konfl ikter være opptatt av de kollektive 2 I de beste teamene er ikke teammedlemmene redde resultatene. De gjør det som for å være uenige, utfordre hverandre og stille spørsmål. er best for teamet. på en rekke spørsmål, hverandre. Etter disse første skrit- Mangel på engasjement for deretter å få en vur- tene, som gjerne skjer på en sam- Team som engasjerer seg i ufi ltrerte konfl ikter, er i 3 Kilde: «Hvordan overvinne et dering av seg selv som ling eller et seminar, er det imid- stand til å oppnå samstemmighet i viktige beslutninger teams fem mangler» av Patrick beskriver hvilken type lertid viktig at temamedlemmene fordi alle meninger er blitt tatt opp, hørt og vurdert. Lencioni, N. W. DAMM & SØN AS de er. Etterpå presen- ikke så lenge etterpå setter av tid terer alle sin profi l for til å diskutere hvordan de har brukt teamet. Dette pleier det de lærte i jobben. Det går for øvrig an å fi nne skal avsløre noe som er personlig og ring. Det fi nnes mange modeller å føre til atskillig humring, nikking Enkeltøvelser er en begynnelse, andre spørsmål til en slik øvelse, for relevant overfor de andre. for å beskrive og forstå typer, og selv og snakk rundt bordet, skriver Len- men det er ikke nok. Patrick Lenci- eksempel om den første jobben folk bruker han Myers-Briggs typeindi- cioni. oni fastslår da også følgende: «Som har hatt, en tabbe de har gjort eller – Som et ekteskap kator (MBTI), som deler mennesker Ved hjelp av øvelser som dette i et godt ekteskap, er tillit i et team den mest innfl ytelsesrike lederen Et annet verktøy for å bygge tillit er inn i 16 forskjellige typer. lærer teamet hverandre bedre å aldri etablert for alltid; den må ved- de har hatt. Poenget er at hver og en det Lencioni kaller atferdsprofi le- Medlemmene i teamet må her svare kjenne, og de blir tettere knyttet til likeholdes etter som tiden går.» 26 LIV & LEDELSE NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Er jeg en moralsk dilettant?

eg hadde bestemt meg for å skrive om moral, eller rettere sagt vårt ytrestyrte Jsamfunns manglende vilje til å anerkjenne moral og moralske prinsipper. Mitt ståsted var i utgangspunktet at de færreste av oss vet hva moral er, i tillegg til at vi i liten grad er interes- serte i de endringer som må til dersom vi mener alvor med å ta moral alvorlig. Jeg begynte nokså friskt og refsende, men et da det eller annet sted ned i andre avsnitt gikk opp for meg at jeg snak- ket om meg selv, og at det hele var i ferd med å bli en ganske pinlig demonstrasjon av min egen manglende forståelse, ga jeg opp. For hva er moral egentlig? Hva betyr ordet moral? Er det et sekkebegrep for ulike livs- anskuelser, for eksempel, eller er det er ord som leder til én sannhet? Finnes det mange moraler, eller fi nnes det bare én moral? Og hvordan skal vi klare å gjøre moral til en del av oss selv? Hva skal jeg egent- MER ENN lig med moral, og hva slags konsekvenser får et moralsk verdisyn for livet mitt? Hvor kommer ordet moral fra? Hva betydde det da det ble brukt JOBBEN første gang, og hva betyr det nå, Av BERIT mange hundreår seinere? Hva betyr Moral? Ikke bare CAPPELEN etymologisk og på forskjellige Berit Bertling Cappelen er forfatter med yrkeserfaring fra språk, men i kontekst, kon- markedsføring og utdannelse i jus, sekvens og kulturell forstå- psykologi, engelsk og litteratur. Hun bor i Oslo og har to barn. else. Har jeg for eksempel det E-post: [email protected] samme moralske perspektivet som en amerikaner, eller en jøde, eller en araber? Jeg er en sekularisert nordkvinne. Betyr det noe Hva er moral? spør Berit Cappelen. for moraloppfatningen min? Og igjen, hva er moral? Ord, slik jeg kjenner dem, peker på en bestemt ting, de betyr en bestemt ting. Moral, er «Av ærefrykt for den ufattelige, uendelige og Jeg har ikke råd til å være moralsk? Og hva vil et substantiv. En moral, og en etikk. Kan noen levende som vi kaller Gud, skal vi aldri ha lov til det si «å ha råd til»? Er det mulig å bli rik uten å være så snill å hente moralen, så jeg kan få tatt å kjenne oss fremmede for noe menneske, men gå over lik? Må vi alltid la hensynet til andre fare Lisa en titt på den og endelig forstå hva den er? tvinge oss til hjelpende medopplevelse.» hvis vi vil oppfylle våre egne ambisjoner? Kan Wade Jeg famler. Jeg har en slags vag forståelse, Det er vanskelig å være uenig, men selv en tyv være like ærlig, eller kanskje ærligere, satt sammen av det jeg lærte på søndagsskolen, dette perspektivet løser ikke alle dilemmaer. I enn en rik mann? det jeg lærte av fi losofi da jeg tok ex-phil og det en verden hvor økonomi styrer mange av våre I det meste av det vi gjør må vi lære å streve, jeg lærte av foreldrene mine. Basert på det lille handlinger, kan det synes som om vi ikke alltid og orke å streve til vi klarer det vi har satt oss jeg vet, tror jeg ikke moral er fraværet av å gjøre har råd til å være moralske eller etiske. Jeg er fore. Jeg kan leve med at jeg ikke vil fi nne det noe galt. Eller å gjøre noe galt, men gjøre det litt ikke stolt av meg selv for dette, men da jeg var perfekte svaret, men må streve. Det vil alltid mindre galt enn naboen. Moral kan heller ikke nyskilt, med ett lite barn og dårlig økonomi, være en motsetning mellom det som er det være å gjøre det samme som alle andre, på tross hendte det at jeg la en pakke bleier under vogna moralske valget og det menneskelige. Av og Ellen av en mulig mistanke om at det alle de andre og «glemte» å betale for den. Min egeninteresse, til vil det være nesten umulig å se hva som er Kjos-Kendall gjør er galt. Andres umoral forsvarer ikke min og mitt behov for å gi ungen det han trengte, var riktig, av og til kan det som først syntes riktig, egen. Ei heller kan mine overgrep forsvares med sterkere enn hensynet til en butikkeier jeg ikke være galt. mitt offers påfølgende raseri. kjente. Moralsk, nei. Menneskelig? Ja. Med det lar jeg Albert Schweitzer få det siste Albert Schweitzer sier at moralen er å fi nne Kan fattigdom skape umoral? Vil en verden ordet: «Den sanne etikkens stemme blir farlig i ærefrykten for alt liv. Moralen er både en hvor godene er urettferdig fordelt også være en for de lykkelige, hvis de våger å lytte til den. Den hjertets og en fornuftens sak. Hjertet er fylt av verden hvor umoral tvinger seg fram? Er moral forsøker å drive dem ut av deres trygge, mette kjærlighet til alt som lever, den mest elemen- bare mulig for dem som har overskudd og ro, forvandle dem til godhetens eventyrere, dem Morten tære morallov, forstått med hjertet, er denne: økonomi til å være moralske? Er det lov å si at: verden har for få av». Müller-Nilssen Vi minnes Truls Frogner Jan enne uken var det Truls person. Fra sin utsiktspost konstatere at han ikke hadde het han opplevde i ord som Spurkeland Frogner som skulle i Manpower hadde han god lenge igjen å leve. Han kjempet nådde fram til oss og skapte Dskrive i denne spalten. oversikt over det som rører seg for å leve – og arbeide – så ettertanke. Man gikk ikke ube- Mandag fi kk vi melding om at i arbeidslivet. Han har alltid lenge som mulig med alle sine rørt fra en samtale med Truls. han i helgen måtte gi tapt mot vært et sterkt samfunnsenga- krefter. Samtidig var han rea- Truls var en ambassadør for kreften han hadde kjempet mot sjert menneske, og har ytret list, bånn ærlig og nøktern. livet når han selv ble drevet mot i to år. Truls levde i tråd med seg både i bøker, artikler og i Truls var klok. Sykdommen døden. Truls det denne spalten handler om, utallige intervjuer. gjorde at han boret enda dypere Vi lyser fred over Truls Frogner at livet er mer enn jobben. Det gjorde et dypt inntrykk i tilværelsens gåter og menin- Frogners minne. Truls har satt spor etter å møte Truls etter at han hadde gen med livet. Han hadde seg både som leder og fag- fått kreft og etter hvert måtte evnen til å fange den virkelig- Magne Lerø ;?DGuG:IHHIDG:HJ@H:HH>DHAD;DGIH:II:G 7:HI>AACu;DG=£HI$K>CI:G'%%+

?JA:7DG9 ;G6*.*!"

HE>AA:96<:G'%%+ ;gZ +# d`i# `a#&./(%JIHDAAA ;gZ '%# d`i# `a#&./(%JIHDAAA HBJ<:I9>CC:GH=DL Idg '# cdk# `a#&./(% 7>AA:II7:HI>AA>C< ;gZ (# cdk# `a#&./(%;u7>AA Hbj\Zi'')'*'+' Hbj\Zi9^ccZgh]dlZgZc]ZaV[iZcbZYcnYZa^\bVi! A³g )# cdk# `a#&./(%;u7>AA YVch!bV\^d\egV`i[jaaZkd`VaegZhiVh_dcZg!eZg[Z`i[dg Idg .# cdk# `a#&./(% _jaZWdgYd\[^gbV[ZhiZg#>€ghdb^[_dg]Vgk^bZYdhhk€g ;gZ &%# cdk# `a#&./(% =DI:AAE6@@:G A³g &&# cdk# `a#&./(%;u7>AA ]jbdg^hi^h`ZXadhZ"jebV\^`ZgGdn7_Zg`ZhdbdkZg" Idg &+# cdk# `a#&./(% gVh`Zgd\ajgZgYZ\kZYWdgYZi\_Zccdb]ZaZ`kZaYZc# I=DC=DI:AH Ia['(%-%'%% ;gZ &,# cdk `a#&./(% K^hiVgiZg^YZi\VbaZ!bZYhi^a^\ZXVWVgZia€iZgd\ A³g &-# cdk# `a#&./(%JIHDA8 Idg '(# cdk# `a#&./(% ;gZ ')# cdk# `a#&./(%JIHDAAA cdgh`Za€iZghdb\VgVciZgik^ag^hiZa^k^gdX`Z[diZc#;dg G>86K>8IDG>6=DI:A Idg (%# cdk# `a#&./(% €[€iV`Zii^a€a³[iZhZ\VkgjcYZh`kZaYZcbZYcnZd\ ;gZ &# YZh# `a#&./(%JIHDAZiiZg`VciVkh]dlZid\b^YYV\Zc`VcYj[dgihZiiZ ;gZ -# YZh# `a#&./(%JIHDAAA hiZY# Idg &)# YZh# `a#&./(% ;gZ &*# YZh# `a#&./(%;u7>AA ;dgbZg^c[dhZ/lll#egdYjhZcihZah`VeZi#cd A³g &+# YZh# `a#&./(% 28 LIV & LEDELSE NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE På banen igjen – Som å være fyrbøter i helvete ETTER TRE måneder er kelsen, speide etter nye spillere FRA HELSEREFORMEN i 2002 til i dag har 31 direktører gått av. Rosenborg-trener Per-Mathias og hente impulser i utlandet. – Å være foretaksdirektør er som å være fyrbøter i helvete. Høgmo tilbake på jobb. Han kommer fortsatt til å stikke Krysspresset er enormt; fra pasienter, brukerorganisasjoner, – Det er merkelig at psykisk innom Rosenborg på treninger media, fagmiljøet, økonomiske krav og selvsagt presset fra hele helse fortsatt blir sett på som – men uten å delta. eierkanalen, sier tidligere direktør ved Hålogalandssykehuset, veldig annerledes enn fysisk – Å drive tungt organisa- Ivar Frans Hagenlund, til Dagbladet. Avisa har studert direktør- helse. Det er viktig vi pleier og sjonsutviklingsarbeid i tillegg utskiftningene i fem regionhelseforetak og 27 helseforetak de siste tar vare på hele mennesket, til kamp og trening, lar seg ikke fem årene. 64 menn og kvinner har vært toppleder gjennom disse både kropp og sjel, sier han til forene over lengre tid. Nå må årene. Dagbladet. Hans rolle blir nå å jeg smale inn fokus på trening Per-Mathias Høgmo er I dag legger regjeringen fram Nasjonal helseplan. Den skal vise planlegge Royal League-delta- og kamp, opplyser Høgmo. tilbake på jobb etter tre vei for å løse de mange problemene Helse-Norge har. måneders sykemelding.

FOTO: GORM KALLESTAD / SCANPIX Norske bedrifter taper penger: Tar ikke salg på alvor

Norske bedrifter går glipp Fakta av store summer fordi de ikke tar salg på alvor. Det hevdet administrerende Dette er Mercuri International ■ Mercuri International er Europas største konsulentselskap direktør Ole-Bengt Løgith innen salgsprestasjoner og opplæring, og ble etablert for Moe i Mercuri International nesten 50 år siden. Firmaet har spesialisert seg på å hjelpe Norge da bedriften arran- selskaper å vokse organisk via forbedret salgseffektivitet. De vil gjøre dette ved å optimalisere salgsprosessene og utvikle gerte Salgets dag 2006. medarbeiderne og lederne som er involvert i dem. Konsu- lentselskapet har i dag mer enn 700 medarbeidere i 40 land i AV KLAUS WÆRPEN Europa, Asia, Nord- og Sør-Amerika, Midtøsten, Sør-Afrika og [email protected] Australia – og de er konsulent for mer enn 15 000 organisa- sjoner. Over 200 ledere og selgere i 120 bedrifter deltok på konferan- sen med mottoet «Taking sales ning for kundens gjenkjøp enn seg noen tanker om dette og har to a higher level» 18.september. selve produktet. Tallene viser at kommet med et utspill, men det Den ble arrangert av Mercuri 78 prosent av kundene fortsetter er også det eneste jeg vet om av International Norge, Europas å kjøpe produkter hos bedrifter formell utdannelse, sa Moe før største konsulentselskap innen hvor de får et produkt uten proble- han fortsatte: salgsprestasjoner og opplæring. mer, mens hele 89 prosent fore- – Vil du jobbe som markedsfø- Målet er å gjøre arrangementet tar gjenkjøp et sted hvor de får et rer har du fl ere alternativer. Men til en årlig tradisjon. produkt med problemer men hvor som selger har du ingen tilbud – Salg er den raskeste og problemet håndteres profesjonelt. utenom enkelte kurs, og da gjerne enkleste måten å skaffe vekst på. Profesjonell kundebehandling og etter at du har tatt din hovedutdan- Norske bedrifter går glipp av et sterkt fokus på service i en bedrift nelse først innenfor marked eller enormt potensial fordi de ikke tar er altså viktigere enn selve pro- økonomi. Vi har som sagt ingen salg på alvor, hevdet Ole-Bengt duktet. høyskoler med et slikt tilbud. Løgith Moe, administrerende Den tredje undersøkelsen fore- Topplederen mente utdannel- direktør i Mercuri International tok Mercuri International selv sen av selgere var mye bedre utvi- Norge. blant norske bedrifter. Den viser klet i utlandet: På konferansen la han fram at selgerne tror de har solgt mye – I USA fi nnes det høyskoleut- tre forskjellige undersøkelser som mer av kundens potensial enn de danning for selgere. Selv hos våre underbygger denne påstanden. i virkeligheten har gjort. Hele 60 naboer i øst, i Sverige, fi nnes det prosent av selgerne mener de har anerkjent selgerutdannelse, men Salgsbedrifter vinner klart å få ut mer enn 60 prosent ikke i Norge. Er det vår kultur som Den første undersøkelsen var fore- av kundens potensial, mens kun hindrer dette? Jeg tør påstå at vi tatt av universitet i St. Gallon i sam- ti prosent av kundene mener det ikke tar salg på alvor! arbeid med Mercuri International samme. Direktøren mente årsaken kan Holdningen til bedriftens selgere er helt avgjørende for bedriftens totale og omfattet 747 ledere i hele 14 være at salg fortsatt ikke er et «stu- vekst og posisjon, hevder administrerende direktør i Mercuri International land. Hovedkonklusjon var at Ingen selgerutdannelse erent» begrep som er tilstrekkelig Norge, Ole-Bengt Løgith Moe. fokus på og holdningen til selger- Ole-Bength Løgith Moe kritiserte akseptert. rollen er alfa og omega for bedrif- norske utdanningsinstitusjoner – Hvorfor? Vi må få til en kul- mange er ubevisste på at det er lenge jeg gjorde å godt jeg kunne, tens resultat. Av de ti prosent av sterkt for å legge så liten vekt på turendring i vårt samfunn slik at nettopp det de gjør. så var det bra nok. Hvilken dyktig bedriftene som hadde sterkest salg og å utdanne selgere, til tross salg både fremstår som viktig og Direktøren mener negative selger eller salgsorganisasjon kan posisjon i markedet, hadde hele for at det er et enormt behov for riktig, utfordret Moe tilhørerne. holdninger til salg blir innprentet leve med denne påstanden? spurte 87 prosent sterk fokus på salg og selgere i næringslivet. Han viste helt fra barnsben av: Mercuri-direktøren. selgerne hadde topp anerkjen- til en uhøytidelig opptelling Mer- Salg gjennom livet – Som lillebror lærte jeg at jeg – Det er i meget stor grad opp til nelse internt i bedriften. Blant de curi International foretok i uke – Salg er noe som preger oss gjen- ikke skulle snakke med frem- bedriftene selv og ikke minst den ti prosent av bedriftene med sva- 33 i Aftenposten, som viste at 24 nom hele livet enten vi er selgere mede. Er det et godt grunnlag for å enkelte selger å gjøre selgeryrket kest posisjon i markedet, hadde prosentene av stillingsannonsene av yrke eller ikke. Salg er nok noe skape nye kontakter seinere i livet? både akseptert og stuerent, hevdet derimot bare 39 prosent sterk ønsket ferdigheter innenfor salg. som er nedfelt i oss som mennes- Så lærte jeg at jeg ikke skulle mase han helt til slutt i foredraget. fokus og intern anerkjennelse av – På norske høyskoler lærer ker, mente Moe og ga eksempler men godta at var det sånn, så var Seansen ble avsluttet med sine selgere. man om salg, men ikke om å bli som alle skulle kunne kjenne seg det sånn. Kan en selger akseptere paneldebatt hvor deltakerne fi kk Den andre undersøkelsen var selger. Å bli selger er noe de fl este igjen i: dette? Så fi kk jeg formant at hadde sjansen til å diskutere påstander gjennomført av Purdue Univer- har blitt «underveis» eller ved en – For eksempel når vi søker en sagt nei, så var det nei. Er et og fakta med folk både fra stor- sity i USA, og konkluderer med tilfeldighet. Det fi nnes ingen, jobb. Når vi skal ha oss en part- nei noe en skal godta hver gang ting, Handelshøyskolen BI, For- at bedriftens selgere og kundebe- med noen få hederlige unntak, ner. Når vi ønsker å oppnå noe til uten å stille spørsmål om hvorfor? brukerombud og andre fagfolk. handling har langt større betyd- som utdanner selgere. BI har vår fordel. Da selger vi, selv om Og en siste ting: Jeg lærte at så UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 LIV & LEDELSE 29 Bytt jobb for en dag Hver tredje direktør ute HVA KAN ikke sjefen lære om virksomheten hvis han setter I LØPET AV ett år er hver tredje sjef i de mest seg i medarbeiderens sted? omsatte selskapene på A- og O-listene på Stadig fl ere virksomheter benytter seg av børsen i Stockholm blitt byttet ut. Det viser «omvendte dager», skriver Berlingske Tidende. Dette er en gjennomgang den svenske avisen Dagens dager der medarbeiderne, i alle posisjoner, bytter jobb Industri har gjort av samtlige selskap på bør- for en stund. Øvelsen kan utløse både latter og frustra- sens A-lister og O-listens Attract 40. I 33 av de sjon over uvante arbeidsoppgaver, både hos medarbeidere 111 selskapene er toppsjefen blitt byttet ut siden og kunder, men det kan komme mye godt ut av eksperi- 1.oktober i fjor. Det betyr at forbruket av topp- mentet. Formålet er først og fremst å få en forståelse for sjefer i de store selskapene er høyere enn det Hver tredje sjef ble byttet hvilken rolle den enkelte spiller i den store sammenhengen. Prøv jobben til sjefen for er hos alle selskapene på den svenske børsen, ut i Sveriges mest omsatte selskaper på børsen i fjor. Resultatet kan bli bedre samspill medarbeiderne imellom. en dag før du slipper løs totalt sett. raseriet.

FOTO: BERIT ROALD / SCANPIX DET SKJEDDE — neste uke

Søndag 8. skuespill «Samfundets støtter» ut Benedikte og Bente har navnedag. ■ i 1962 ble det 2. Vatikankonsil ■ i 1939 ble det begått et (mis- åpnet lykket) attentat mot Adolf Hitler ■ i 1940 ble det innført rasjone- Torsdag 12. ring på sykkeldekk og -slanger i Valter, Walter og Vibeke har Norge navnedag og det er nasjonaldag i ■ i 1948 ble Norge medlem av Ekvatorial-Guinea og i Spania. FNs sikkerhetsråd ■ i 1847 grunnla den tyske oppfi nneren og industrimannen Mandag 9. Werner von Siemens bedriften Raser mot Forsvarets ledelse: Leidulf og Leif har navnedag, og Siemens AG det er nasjonaldag i Uganda. ■ i 1956 ble den første norsk- ■ i 1920 ble Jens Bjørneboe produserte bilen, «Troll», vist i født Telemark Vil stanse nedleggelse av ■ i 1963 passerte for første gang ■ i 1999 ble verdensborger num- et norsk statsbudsjett ti milliar- mer seks milliarder født der kroner ■ i 1967 omkom Ernesto Fredag 13. «Che» Guevara under en Tarjei, Terje og Torgeir har navnedag. ledelsesinstitutt skudd veksling med boliviansk ■ i 1923 ble Ankara ny hovedstad militære. Det er usikkert om han i Tyrkia etter Istanbul ble skutt den 8. eller 9. oktober ■ i 1925 ble Margaret Thacher Personellforbundet varsler i Forsvaret. Konsekvensen av ned- sasjon uten å ta veien gjennom født Tirsdag 10. foreløpig stans i nedleggelsen av leggelsen er at norsk forskning på de formelle prosessene, som ■ i 1977 kapret fi re palestinske Forsvarets institutt for ledelse. militær ledelse blir kraftig redu- innebærer som innebærer drøf- Fridtjof, Frida og Frits har navne- terrorister (medlemmer av PFLP) sert, samtidig som det satses på tinger og forhandlinger med de dag, og det er nasjonaldag i Fiji og blant dem Souhaila Andrawes, et Forbundet kritiserer forsvars- dette feltet internasjonalt. lokale og sentrale forbundene, Taiwan. Lufthansa-jetfl y og tvang det til sjefenes fremgangsmåte og har sier Værøy og legger til: ■ i 1914 ble brennevinsforbu- Somalia, hvor de krevde løslatel- protestert til forsvarsministeren. Stopp i prosessen – Denne måten å håndtere det, som ble innført 18. august sen av 11 RAF-terrorister – Vi har tatt opp saken i Forsva- omstilling på vitner om dårlig samme år, delvis opphevet WANDA KRISTIANSEN rets Hovedarbeidsmiljøutvalg og lederhåndverk og manglende ■ i 1934 ble Sognsvannbanen i Lørdag 14. [email protected] det vil være helt uaktuelt å iverk- innsikt hos forsvarssjefen. Vi er Oslo innviet Kaia og Kai har navnedag. sette noen form for endringer før sjokkerte over at forsvarssjefen ■ i 1959 ble Haldenreaktoren ■ i 1817 ble politikeren Marcus Personellforbundet og Krigssko- saken er behandlet i full bredde har gått til slike skritt. Her har åpnet av kong Olav Thrane født leutdannede offi serers lands- der og siden drøftet og forhandlet Forsvaret investert for å bygge ■ i 1943 ble Landsforeningen for forening har, med full støtte med de sentrale arbeidstakeror- opp kompetanse om militær Onsdag 11. hjerte- og lungesyke stiftet fra de andre organisasjonene i ganisasjonene, sier Værøy. ledelse, og så velger de å legge Kevin, Kennet og Kent har navne- ■ i 1997 ble Thorbjørn Jag- Forsvaret, protestert mot nedleg- Til Ukeavisen Ledelse sa sjefen ned dette kritiske området. Dette dag. lands Ap-regjering avløst av gelsen både muntlig og skriftlig for Forsvarets skolesenter, admi- er et skritt som går fl ere tiår til- ■ i 1840 ble gapestokk benyttet Kjell Magne Bondeviks treparti- til forsvarsminister Anne-Grete ral Arne Røksund, at omstillings- bake i tid. offentlig for siste gang i Norge regjering Strøm-Erichsen. planene ville være sluttført i løpet ■ i 1877 kom Henrik Ibsens – Vi er sterkt uenige i frem- av et par uker og gjennomføres – Dårlig bedriftsledelse gangsmåten forsvarssjef Sverre umiddelbart etter dette, men nå Forsvaret har vært gode på fag- Disen har benyttet. Vi vurderer varsler Værøy stopp i prosessen militær ledelse. Men bedrifts- ei%,- det hele som lite gjennomtenkt med omorganiseringen av For- ledelsen av forsvaret som virk- JL;FBL og dårlig håndverk som setter svarets skolesenter og nedleggel- somhet er altfor dårlig, mener ledelsens troverdighet og for- sen av FIL. forbundslederen. svarets perso- – Forsvars- Med nedleggelsen forsvinner Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl nellpolitikk i et sjefen ga klare Forsvarets egne lederutviklings- \i_‚e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ meget uheldig «Denne måten føringer om at program for sivile i Forsvaret, jgfej\jXm8^i\jjf8J# lys, sier Edvin å håndtere FIL skulle ned- som har skapt grunnlaget for de c\m\iXe[µi\eXm

Aksjehandel har aldri vært enklere

Som kunde i Nordnet kan du på en enkel måte handle aksjer når det passer deg – uten å være avhengig av megler. Med PC eller mobiltele- fon har du alltid tilgang på opp- daterte kurser, og du har full over- sikt over dine egne investeringer.

Som ny kunde i Nordnet får du et velkomst-tilbud: De første 3 månedene betaler du minstekur- tasje på kun kr 9,- (0,05%). Deretter betaler du en fast, lav kurtasje på kun kr 39,-.

Velkommen til www.nordnet.no

Nordnet er Nordens største Internett- megler, og tilbyr handel på børsene i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Canada og USA.

Handel med fi nansielle instrumenter innebærer alltid en risiko. Dine investerte penger kan såvel øke som minske i verdi og det fi nnes ingen garanti for at du får tilbake den investerte kapitalen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 31

ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR: NYSKAPING: Bruk-og-kast-mobiler: Surfer på Kamp om levetid gjeldsbølgen Side 36 Side 40

FOTO: KLAUS WÆRPEN Nytt nettsted for den

Bla politisk interesserte om! 32 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Fremtidens arbeidsliv TØFFERE MILJØ, færre venner, privatlivet sjekkes og syke arbeidstagere siles ut. Slik blir Fremtidens jobben i fremtiden, mener svenske forskere. arbeidsliv blir tøffere, Forskere i det svenske Arbetslivsinstitutet ifølge svenske har laget fi re ulike scenarioer på hvordan forskere. arbeidslivet blir i 2012. De mener etiske spørsmål, sjefsrollen og SAMFUNN samspillet mellom helse og økonomi vil bli satt på agendaen i åra framover. Den økte glo- baliseringen vil være den sterkeste drivkraften for endringene. Nytt nettsted for politisk debatt og oversikt Lederne av de politiske ungdoms- database, en ordbok eller et leksikon for politisk interesserte. organisasjonene vil blogge på det nye Hver morgen vil journalister og frilansere i nettstedet «nyttompolitikk.no» som Ukeavisen Ledelse gjennomgå ti aviser og sjekke fl ere nettsteder for å hente fram dagens viktigste Ukeavisen Ledelse lanserte onsdag. politiske saker. En vil også følge nyhetsbildet og sende ut et nyhetsbrev hver dag klokka femten. Hvor aktive ungdomspolitikerne vil være, er opp – De store sakene får man med seg via radio, til dem selv. Om kort tid blir det også opprettet et TV og den avisen man leser fast. Men det er diskusjonsforum for politisk interesserte. mange viktige utspill og saker i mediene en – Dette skal være et nettsted hvor det er mulig å ikke leser til vanlig som er verd å få med seg. føre en seriøs politisk debatt. Vi vil oppfordre folk Vi tror det er behov for et nettsted der den poli- til å bruke fullt navn og vil ikke åpne for vrøvl og tisk interesserte leser kan fi nne alle nyheter useriøse meninger, sier ansvarlig redaktør Magne om politikk – og hvor den politiske debatt kan Lerø. Nettstedet vil også få en politisk kunnskaps- utfolde seg, sier redaktør Magne Lerø.

Blogg: Trond Birkedal, Fremskrittspartiet Regjeringen skusler bort respekten Blogg: Lars Henrik Michelsen, Unge Venstre VEL, NÅ SITTER JEG altså skulle de gjøre både det ene og det andre og og skriver mitt første blogg- det var liksom ikke noen begrensninger på innlegg noensinne. Tregt og hva som skulle gjennomføres. Om de bare umoderne, vil noen si. Men fi kk fl ertall. Og det skulle være så forutsig- Tvilsomt sporings grunnen til at jeg ikke har bart og stabilt. Om de bare fi kk fl ertall. startet med dette før og grunnen til at jeg Vel, de fi kk fl ertall. For første gang på lenge DET ER OPPSIKTS- altså det som blir sagt og skrive. ikke kommer til å starte en fast, personlig kan ikke den sittende regjering klage på oppo- VEKKANDE at regje- I dag kan teleselskapa lagre blogg med det første er rett og slett at det sisjonen for at regjeringen ikke får oppfylt ringa – heilt utan debatt relevant kundedata i 3–5 månader krever for mye tid og arbeid. Og tilbakemel- løftene sine (med mindre man regner med – har akseptert EU sitt for fakturaomsyn, i tilfelle kunde- dingene man stort sett får er fra folk som er sine egne, da. De man som kjent skal ha det omfattande sporingsdi- klagar. Men medan dagens praksis så grunnleggende uenig med en (som oftest fra) Det betyr også at folk har forventninger til rektiv. Frå hausten 2007 vil direktivet er eit unnatak frå personvernopplys- notoriske nettkverulanter). Så enn så lenge at regjeringen da leverer det de lovte før valget. pålegge selskap som NetCom og Tele- ningslova, så fører det nye sporings- nøyer jeg meg med en post og to i uken her Når de så ikke leverer varene, men gang på nor å lagre sensitive opplysningar om direktivet til at selskapa får pålegg på nyttompolitikk.no. gang blir tatt for løftebrudd (nå sist med syke- din og min bruk av internett, sms og om å lagre trafi kkinformasjon frå all Det nærmer seg med stormskritt fremleg- lønnsordningen) er det riktig at opposisjonen telefoni i opptil to år. Direktivet er like telekommunikasjon. gelsen av Valla-regjeringens første statsbud- blir sinte, selv om de burde vært glade. For autoritært som det høyres ut som. Føremålet er å nedkjempe krimi- sjett. Mange har høye forventninger mens regjeringen skusler bort siste rest av det som Sporingsdirektivet pålegg alle tele- nalitet, men vis meg den organiserte andre av oss frykter det verste. Begge deler går eventuelt måtte være av respekt for politikere selskap å lagre informasjon om kven krimbanden som ikkje klarar å fi nne ut på at regjeringen holder det den har lovet. i dette landet. Nå kan alle velgere med rette si: som ringer, kven det blir ringt til, når smartare måtar å kommunisere på Det har vært en hyppig øvelse for opposi- politikerne lover og lyver. For det er det vi gjør, det blir ringt og kvar det blir ringt frå. den dagen direktivet blir implemen- sjonen det siste året (mitt eget parti inklu- regjeringen er det beste bevis på dette. Dei same opplysningane skal lagrast tert. Dersom ein vil unngå å bli over- dert) å kritisere regjeringen for gjentatte I Ungarn ble det opptøyer når statsmi- for tekstmeldingar. Internettilbyda- vaka, så er det strengt tatt berre å stele løftebrudd. Det morsomme med dette er nisteren på et internt møte innrømte at de rane får pålegg om å lagre informa- eit simkort eller å sende e-post frå ein jo at vi strengt tatt burde vært glade for at hadde ført velgerne bak lyset over lengre sjon om involverte IP-adressar, namn internettkafé. Dermed er det først og regjeringen ikke gjennomfører den politik- tid. I Norge har ikke Stoltenberg like mye og adresse på registrerte nettbrukar, fremst dei lovlydige borgarane som ken vi er så grunnleggende uenige om. Men selvinnsikt, men vi vet alle at ordene fra tidspunkt for innlogging og utlog- blir rama av sporingsdirektivet. Det er det er vi ikke, og grunnen er enkel: de gjør den ungarske statsministeren kunne vært ging, avsendar og mottakar for all og viktig å understreke at politiet alle- det bare verre for oss andre. I og med at LO- lagt i Stoltenbergs munn og vært like sanne e-post, samt geografi sk lokalisering. reie i dag har moglegheit til å «fryse» regjeringen Valla før valget gikk høyt ut på her hjemme som de var i Ungarn. Om vi er Det einaste som ikkje blir registrert er trafi kkdata frå mistenkte personar. banen og lovet at dersom de bare fi kk fl ertall ærlige med oss selv … sjølve innhaldet i kommunikasjonen, Å lagre informasjon om kontakt UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 33

Flere eldre i arbeid Åsmund Fylt 53? Da er du «eldre» YRKESDELTAKELSEN blant personer over 55 år går oppover, og Lunde I GJENNOMSNITT er 53 år svarer den gjennomsnittlige ledere har blitt mer positive til å ansette eldre. Det siste året har rundt grensen for å være blant de arbeidstaker at 56 år er gren- 12 000 personer over 55 år fått seg jobb. Det bidrar til at yrkesdeltakel- «eldre» i arbeidslivet. sen for å være «eldre». Den sen i aldersgruppen 55 til 66 år har steget fra 64 til 66 prosent, mens Det mener ledere i samme undersøkelsen viser yrkesdeltakelsen blant befolkningen som helhet har stått tilnærmet i ro. arbeidslivet, som setter at et stort fl ertall av alle de Tall fra Senter for seniorpolitikk (SSP) viser at holdningen til eldre grensen for å være «eldre» spurte, 90 prosent, tror fl ere arbeidskraft har blitt mer positiv det siste året. lavere enn arbeidstakerne arbeidstagere vil stå i arbeid – Mangelen på arbeidskraft setter søkelyset på den eldre arbeids- selv. Både ledere og arbeid- til de er 67 hvis arbeidsdagen kraften på en god måte. Det tvinger både offentlige og private arbeids- stagere har deltatt i undersø- blir kortet ned til seks timer givere til å gjenoppdage den ressursen som en rett og slett kan ha kelsen Norsk Seniorpolitisk og de får kompensert for 90 glemt, sier direktør Åsmund Lunde i SSP til Næringsliv24. barometer 2006, og her prosent av lønnen. FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Med riktig kunnskap finner du veien

Vi tilbyr kurs som vil gi deg og din virksomhet faglig påfyll og oppdatering innenfor regnskap, skatt, avgift og økonomisk og finansiell rådgivning. Besøk våre hjemmesider og meld deg på i dag!

Avgiftsuken 2006 Høstens kursprogram i Oslo Oslo Atrium, 9. - 13. oktober 09.10.2006 Nyheter på avgiftsrettens område En hel uke med ulike kurs som tar opp aktuelle og spennende – Statsbudsjettet for 2007 temaer innenfor fagområdet avgift, herunder fast eiendom, 09.10.2006 Innføringskurs i merverdiavgift merverdiavgift i EU (EU VAT), organisasjoners muligheter for å 10.10.2006 Merverdiavgift ved drift av fast eiendom optimalisere avgiftsberegning, ny bokføringslov og avgiftsplan- 10.10.2006 Merverdiavgift ved utvikling av fast eiendom legging generelt. Hvis du vil vite mer om Avgiftsuken, kan du be om 11.10.2006 Statsbudsjettet 2007 å få tilsendt brosjyre, eller gå inn på våre nettsider, www.ey.no. 11.10.2006 Nyheter for Eiendomsbransjen 11.10.2006 Avgiftsplanlegging for organisasjoner IFRS i årsregnskapet – praktiske erfaringer og observasjoner 11.10.2006 Nyheter på tollområdet – import 12.10.2006 Avgiftsplanlegging direktiv Oslo Atrium, 17. oktober 12.10.2006 Nye bokføringsregler – merverdiavgift i regnskapet I 2005 avla norske og europeiske børsnoterte foretak årsregnskap 12.10.2006 Styring og kontroll i statlig sektor mellom menneske som ikkje er etter IFRS for første gang. Etter gjennomgang av disse regnskapene mistenkt for nok – i tilfelle det 13.10.2006 EU VAT – introduksjon har Ernst & Young dannet seg oversikt over hvordan IFRS fortolkes skjer noko kriminelt i framtida – er 13.10.2006 Etablering og virksomhet i utlandet og anvendes i praksis. På dette frokostseminaret vil vi gjennomgå eit alvorleg brot med det liberale – avgiftsmessige spørsmål viktige observasjoner i denne sammenheng, med fokus på note- rettsprinsippet om at ein er «uskul- 17.10 2006 IFRS i årsregnskapet – praktiske erfaringer og opplysninger, og seminaret vil således gi verdifull innsikt i forhold til dig inntil det motsette er bevist». Det observasjoner forberedelsene av 2006-regnskapet. er mildt sagt oppsiktsvekkande om 25.10.2006 Finansdagen 2006 regjeringa bruker fl eirtalsmakta til å 01.11.2006 Eiendomsseminar gå vekk frå dette rettsprinsippet utan Sted: 02.11.2006 Oppkjøp og restrukturering offentleg debatt. Bjørvika Konferansesenter i Oslo Atrium, Christian Fredriks plass 6. Direktivet vil resultere i ein 07.11.2006 Internasjonal beskatning alvorleg inngripen i vår rett til å 14.11.2006 Praktisk konsolidering kommunisere privat, ein rett som Påmelding: 21.11.2006 Årsoppgjørskurs menneskerettsdomstolen har slått E-post: [email protected] eller via påmeldingsskjema på våre 23.11.2006 IFRS Update fast og skal inkludere elektroniske internettsider. Ved spørsmål, vennligst kontakt Beathe Stafseng på 29.11.2006 Pensjoner kommunikasjonsformar. Informa- tlf. 24 00 21 59. 05.12.2006 EY à jour – nyheter innenfor skatt, sjon om kven eg sender tekstmeldin- merverdiavgift og regnskap gar til og kva for sider eg besøker på nettet, tilhøyrer privatlivet mitt, og ikkje Telenor og NetCom. Sporingsdirektivet høyrer heime i autoritære regime som Kviteruss- www.ey.no/kurs land og Nord-Korea, ikkje i liberale demokrati som det norske. Det må difor stoppast. 34 SAMFUNN NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Mange fagfelt må samarbeide for å utvikle en god strømpolitikk, skriver Arvid Hallén. Arvid Hallén er administrerende direktør i Norges forskningsråd. E-post: [email protected] Hvordan leve med høye strømpriser? FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCANPIX enne høsten ser ut til å kunne bli utfordrende for Dbåde strømforbrukere og politikere. Det er grunn til å forvente at prisen på elektrisitet også på lang sikt vil ligge på et høyere nivå enn det vi så for eksempel på 1990-tallet. Myn- dighetene trenger kunnskap for å komme velgere og forbrukere i møte uten at man samtidig torpederer viktige miljøpolitiske målsettinger. Norge er gjennom uten- landskablene en del av et nordisk og nordeuropeisk kraftmarked. Utviklingen i brenselpriser, miljøreguleringer, CO2-priser og takten i integreringen av energi- og kraftmarkedene vil påvirke kraftprisutviklingen i Europa. Høyere priser på både elektri- sitet, olje og gass vil gjøre elek- trisitets- og varmeproduksjon fra fornybare kilder mer konkurran- sedyktige. Innfasing av forny- bare ressurser slik som vindkraft og bioenergi, er nødvendig for å Bioenergi er ett av mange virkemidler som kan bidra til å redusere strømforbruket og dermed dempe virkningene av høyere strømpriser, skriver Arvid Hallén. oppnå en bæredyktig utvikling. Stigende priser styrker også kan gjøres mer energieffektivt på hvilke måter ulike tiltak ulike hensyn, noe som kan by på på nettopp denne målgruppen. motivasjonen for effektivisering ved bruk av varmepumpe, og påvirker oss: Hvordan reagerer betydelige utfordringer. For hus- Et alternativ til dette kan være av energibruken. Utfordringen elektrisitetsforbruket til opp- vi egentlig på ulike signaler, holdninger med lav inntekt vil mer standardiserte ytelser og en for samfunnet vil være å møte varming kan reduseres ved å ta for eksempel prissvingninger? økte strømpriser ramme hardt, mer avgrenset og forenklet form høye energipriser med tiltak i bruk for eksempel bioenergi. Denne kunnskapen gir verdi- fordi utgiftsøkningen utgjør en for behovsprøving. Utfordringen som gjør den påkrevde tilpasnin- Har man elektrisk oppvarming, fulle bidrag til politikere som relativt stor andel av inntekten. er at da støtter man også mange gen så smertefri som mulig for kan den gjøres skal utforme en «Virkemidler som for eksempel som ikke trenger det, og ordnin- både husholdninger, industri og mer effektiv effektiv virke- toprissystem for strøm vil kunne gen kan bli dyr og lite treffsikker. andre forbrukere. ved bruk av sty- «Utfordringen middelpolitikk gi utilsiktede fordelingsvirknin- Økonomer, teknologer, sam- ringssystemer med minst ger i disfavør av store hushold- Langsiktighet funnsvitere, jurister og forskere som regulerer for samfunnet vil mulig uønskete ninger. Økt barnetrygd vil være Vi var tidlig ute med å de regulere fra tilstøtende fagfelt er enga- innetempe- være å møte høye og utilsiktede et mer treffsikkert virkemiddel energimarkedet, og vi er derfor sjert i arbeidet med å fremskaffe ratur etter virkninger. for å hjelpe store barnefamilier også av de første som høster kunnskap som skal gjøre det faktisk behov. energipriser med Det fi nnes med lav inntekt,» sier forsker erfaring med dette. Det er viktig enklere for politikere og andre Toveiskommu- tiltak som gjør altså mange Bente Halvorsen i SSB. Denne at man nå ikke forhaster seg og beslutningstakere å gjøre valg. nikasjon, som gode tekniske typen kunnskap er nyttig for tyr til virke midler som kan få Forskningen foregår både på en muliggjør et den påkrevde løsninger på politikere ved utforming av konsekvenser vi i dag ikke kan norsk, nordisk og internasjonal samarbeid mel- tilpasningen så fl ere av de tiltak for grupper som rammes overskue. I stedet bør det som arena. lom elbruker utfordringene spesielt hardt. en kortsiktig løsning etableres og nettselskap/ smertefri som vi står overfor. Fordi enkelte grupper i sam- virkemidler som av bøter situa- Økonomene kraftleverandør, mulig for både Imidlertid fi n- funnet vil kunne bli særlig hardt sjonen for de hardest rammede. Økonomene forsker på hvor- kan redusere nes det også en rammet av høye strømpriser, Deretter bør man, i tillegg til å se dan markedsmekanismen kan forbruket i husholdninger, rekke barrierer kan det være aktuelt å hjelpe på uheldige sider av markedet, gi effektiv utnyttelse av sam- perioder med som gjør at de disse spesielt via ordninger utvikle mer langsiktige virkemid- funnets ressurser. Er dagens spesielt høy industri og andre ikke tas i bruk. som for eksempel sosialstøtte, ler som gjør at det blir enklere for virkemidler tilstrekkelige for å få belastning. forbrukere.» Et nytt oppvar- bostøtte eller økt barnetrygd. for brukerne å tilpasse seg høyere fram investeringer og omleg- Dette er et mingssystem Her kan en trekke erfaring fra priser på strøm, både i form av ging til andre energiformer? lite knippe kan være en velferdsforskningen. Å tilby økt mer effektiv energibruk og ved å Slike problemstillinger er høyst av et utall ulike løsninger som uoverkommelig investering for sosialhjelp til de som får størst ta i bruk andre energibærere. relevante for beslutningstakere forskning har frembrakt og som en husholdning, selv om det kan problemer med betaling av en Forskningen gir viktige som skal legge til rette for en bidrar til å dempe konsekvensene lønne seg på lengre sikt. Her uventet høy strømregning, er bidrag til utviklingen av en langsiktig energipolitikk. av høyere pris på elektrisitet. er det viktig å se teknologisk imidlertid ikke nødvendigvis langsiktig energipolitikk, men og samfunnsfaglig forskning et treffsikkert virkemiddel, da problemstillingene og derved Teknologene Samfunnsviterne sammen, slik at en sikrer svært mange kvier seg for å også løsningene er så komplekse Teknologisk forskning har gitt Andre disipliner enn de tekniske implementering av de samfunns- oppsøke sosialkontoret på tross at de ikke kan adresseres av oss tilgang til løsninger som kan og økonomiske er nødvendige økonomisk beste løsningene. av et reelt behov. Forskning viser ett fagfelt alene. Derfor må vi gi en betydelig energieffektivise- for å få en bredere forståelse at jo mer «målrettet» en ytelse er utvikle et tett samarbeid der ring. Et viktig bidrag til dette er av husholdninger og andre Politikerne for å sikre at pengene går til dem beslutningstakerne kan ta i bruk utvikling av bygg som krever lite forbrukere. Sosiale og kulturelle Politikernes fremste oppgave som har alvorlige problemer, jo kunnskap fra mange områder tilført energi. Varmeproduksjon innfalls vinkler bidrar til å belyse er å gjøre en avveining mellom mer avskrekkende virker ytelsen innen forskningen. FLY & HOTELL-PAKKER Sjekk mot internett og våre konkurrenter!

BALI BALI LOMBOK

Grand Mirage 5* The Westin Hotel Resort 5* Sheraton Senggigi 5*

Et av våre mest populære hoteller ligger på Det beste resort-hotellet på Bali! Ligger på Ligger idyllisk til på Senggigi stranden på øyas FOTO: Balis flotteste strand, Nusa Dua. Her er 285 den vakre Nusa Dua stranda,355 luksuriøse vestkyst.161 rom i lave bygninger omgitt av flotte rom med alle bekvemmeligheter. rom med topp fasiliteter. en frodig, tropisk hage. Pakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost Pakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost Pakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost 7 netter Deluxe Ocean View rom fra 8.995,- 7 netter Classic Garden View rom fra 9.800,- 7 netter Deluxe Seaside rom fra 8.815,- THAILAND THAILAND THAILAND

Banthai Beach Resort & Spa 4* Shangri La Hotel Bangkok 5* Ban Laem Sai Beach Resort & Spa 4+* Rimelig og bra hotell ved stranden sentralt på I en tropisk hage ved elvebredden av Chao Åpne og romslige bungalows som ligger vakkert Patong Beach i Phuket.217 trivelige rom med Phraya. Smakfullt innredet rom på 34 m2. til i et privat, tropisk hagelandskap direkte på air-conditioning, safe, TV, telefon, kjøleskap mm. Prisen inkluderer også bl. a. middagscruise: Maenam stranden på Koh Samui. Pakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost Pakkepris fly/skatter/transport/hotell Pakkepris fly/skatter/transport/hotell/frokost 7 netter Superior rom fra 8.370,- 3 netter Deluxe rom fra 9.730,- 7 netter Chalet fra 10.850,- SINGAPORE MALAYSIA MALAYSIA

Shangri La Rasa Sentosa Resort 5* Sheraton Perdana 5* Berjaya Tioman Beach Golf & Spa 4* Singapores eneste strandhotell har 459 velut- Elegant hotell med 200 flotte og modene rom Hotell med 400 rom. Ligger i vakker natur ved styrte rom, og ligger på den spennende øya med alle fasiliteter. Ligger fredelig til på en blått hav, dampende jungel og tropiske fjell. Sentosa,15 min fra byens travle handlesenter. privat strand ved Kua by på øya Langkawi. Pakkepris fly/skatter/2 netter i Kuala Lumpur Pakkepris fly/skatter/hotell/frokost Pakkepris fly/skatter/transport/hotell/helpensj. og 7 netter på Tioman/frokost 4 netter Superior Hill View rom fra 8.860,- 7 netter Superior rom fra 12.940,- 9 netter Standard Chalet fra 9.860,- SPENNENDEGRUPPETURERMEDNORSKTURLEDER Thailand fra 16.550,- 1 5 dager: 4.nov, 22.des, 13.jan Afrikas høydepunkter fra 33.900,- 1 9 dager:7.okt, 11.nov, 22.des Singapore-Lombok-Bali fra 15.950,- 1 8 dager:5.okt,9.nov,21.des Sør-Afrika vin/golf/safari fra 32.900,- 1 5 dager: 1.okt,3.nov,20.des Laos-Kambodsja fra 26.900,- 1 9 dager:2.mar,7.jul,2.nov Sør-Afrika by/vin/ville dyr fra 24.500,- 1 5 dager: 7.okt, 11.nov, 22.des Vietnam fra 21.800,- 1 8 dager: 5.okt,16.nov,23.feb Australia fra 34.250,- 1 7 dager: 20.okt,16.feb,6.jul Malaysia-Singapore fra 17.900,- 1 8 dager:31.mar,3.nov NYHET! Sør-Amerika fra 42.900,- 2 7 dager:15.feb,8.nov Jordan fra 15.700,- 1 2 dager:6.okt,30.mar,12.okt NYHET! Peru fra 33.800,- 1 7 dager: 15.feb,8.nov Kenya&Tanzania fra 28.400,- 2 1 dager:17.nov,20.feb Brasil fra 19.900,- 17 dager: 9.nov,2.mar Inkl fly, norske flyskatter, transport, hotell, flere måltider, utflukter. Pakkeprisene inkluderer: Våre suverene pakkepriser inkluderer flybilletter med Singapore Airlines, norske flyskatter, transport mellom flyplass og hotell (ikke i Singapore), overnatting og frokost. Tillegg (skatt) ved stopp i Singapore er kr 85,-.

Sentralbord 35 90 04 10 • Gruppeavd 35 90 04 15 • www.wreiser.no 36 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE – Ville holde forskerjukset skjult FORSKERFORBUNDET ville ikke og Norges Forskningsråd, som hadde ETIKK & at Universitetet i Oslo og Norges støttet mannens forskning, skulle få Forskningsråd skulle få vite at de beskjed om juksmistanken. Dette ga økonomisk støtte til en forsker ville Forskningsforbundet forhindre. mistenkt for juks. – Dette var litt spesielt. Vi måtte Da forskeren sa opp sin avtale stå på ganske hardt for å få dem SAMFUNNS- med Universitetet for miljø- og med på dette, sier rektor Knut Hove biovitenskap i Ås (UMB) deltok ved UMB til Aftenposten. Avisen Forskerforbundet i forhandlingene skriver videre at kunnskapsminister om forskerens sluttavtale. UMB ville Øystein Djupedal skal ha bedt om Trond Giske at UiO, hvor mannen også var ansatt, en redegjørelse om saken. ANSVAR FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

Mobiltelefoner bør ha reklamasjonstid på fem år, mener Forbrukerforsikring, mens – Elektronikkbransjen tvinger elektronikkbransjen mener to år bør holde. folk til en bruk-og-kast-kultur, mener forskningsleder: Kamp om mobilens levetid

Er en mobiltelefon ment nisasjoner vi har snakket med, er og burde være mulig å få til også noen vil kanskje bytte mobil for bekymret: for telefoner, sier Haltbrekken. å få en mer fancy modell. Men Fakta å vare i bare to år? Miljø- – Elektronikkbransjen tvinger Miljøvernminister Helen dersom de bare skal vare i to år, vernere krysser fi ngre når folk til en bruk-og-kast-kultur, sier Bjørnøy er ikke negativ til ideen: er det for lite. Mobilstrid dette spørsmålet snart skal forskningsleder Mekonnen Ger- – Pant kan være aktuelt å vur- ■ miso i Framtiden i våre hender. dere. Alle virkemidler til å få bukt Tøff bruk OSLO TINGRETT skal avgjøres i Oslo tingrett. – Det beste miljøtiltaket er å med miljøproblemer er viktige, – En mobiltelefon er ikke ment å snart avgjøre om en mobilte- få lovfestet en reklamasjonstid selv om mobilpant ikke er noe vare vesentlig lenger enn to år, sier lefon har forventet levetid på AV ALF KJETIL WALGERMO på fem år. Det vil tvinge produ- vi diskuterer i departementet for informasjonssjef Erik Andersen i vesentlig mer enn to år. ■ PARTENE som står mot [email protected] sentene til å lage ting som varer, tiden, sier hun. Elektronikkbransjen, med trykk mener han. på «vesentlig». hverandre er forsikringssel- Nokia nekter å gi fem års rekla- Forskningslederen viser til at Miljøgifter Det er bransjeforeningen Elek- skapet Forbrukerforsikring og masjonstid på mobiltelefonene nordmenn kjøper godt over to Bjørnøy viser til en aksjon for inn- tronikkbransjen som møter i retts- bransjeforeningen Elektronikk- bransjen. de selger i Norge. Det likte ikke millioner mobilte- samling av saken på vegne av Nokia. ■ kunden som opplevde at tastaturet lefoner i året. Han elektronisk – Dette kan også bety tre til fi re FORBRUKERFORSIKRING på hans tre år gamle mobiltelefon mener at både avfall som år, men ikke så lenge som fem krever en reklamasjonstid på «En mobiltelefon mobiltelefoner på fem år. sluttet å virke. Nå havner saken i den enorme pro- ble igang- år. Det handler om at bruken av ■ Oslo tingrett. duksjonen og den er ikke ment å satt i vår, der mobiltelefoner er veldig tøff, for- ELEKTRONIKKBRANSJEN – Dette er en prinsipielt viktig manglende resir- også mobil- klarer Andersen. Informasjons- ønsker ikke å gi mer enn to års vare vesentlig reklamasjonstid. sak for alle mobiltelefonbrukere kuleringen utgjør telefoner var sjefen sier at mobilen er gått fra å ■ i Norge. Hvis vi vinner fram, må et miljø problem. lenger enn to år.» et tema. Når være en «smykkelignende» gjen- I FJOR var det 4,6 milli- butikkene akseptere fem års rekla- det gjelder stand til å være en bruksgjenstand, oner mobilabonnementer i masjonsrett på alle mobiltelefo- Pant den miljø- og at gjennomsnittstiden for en ny Norge, og nordmenn kjøpte ner, sier administrerende direktør – Mobiltelefonene samles ikke inn messige gevinsten ved en fast mobil er på rundt to år. rundt 2,3 millioner nye mobil- Johan Dolven i forsikringsselska- i samme takt som de selges. Det reklamasjonstid på fem år, synes – Nå skifter vi mobiltelefoner telefoner. pet Forbrukerforsikring. betyr at det enten ligger enorme hun det høres både «fornuftig og som vi skifter bukser, sier han. – Varer som kan koste opptil hauger med telefoner hjemme hos klokt» ut. Norge er ifølge Andersen det mange tusen kroner, skal man folk, eller at de blir kastet i søpla. Og – Ellers skifter vi ofte ut eneste landet som har reklama- som i andre land, sier Andersen. ha mulighet til å bruke i mer enn mobiltelefoner inneholder en rekke mobiltelefonene våre før det er sjonstid på mer enn to år, og Etter rundene i rettssystemet to år. farlige miljøgifter, sier Germiso. nødvendig, og da beslaglegger informasjonssjefen ser fram til å gjenstår bare to muligheter: Rekla- Han får støtte av leder i Norges vi jordas ressurser og sprer mil- få prøvd dette i retten. masjonsrett på to år eller rekla- Bruk-og-kast Naturvernforbund, Lars Haltbrek- jøgifter. Dette er en negativ side – Hva sier du til dem som mener masjonsrett på fem år. Både Erik Slik situasjonen har vært de sei- ken. Naturvernleder peker på to ved forbrukerkulturen vår, mener at dere oppfordrer til en bruk-ogkast- Andersen i Elektronikkbransjen nere årene, har ikke mobilbran- hovedløsninger på problemet: Bjørnøy. kultur? og Johan Dolven i Forbrukerforsik- sjen vært enig i en rekke avgjørel- Lengre mobil-levetid og bedre – Hvor lenge bør en mobiltelefons – Der synes jeg du snur det litt ring sier at de kommer til å anke ser i Forbrukerrådets tvistutvalg innsamling. levetid være, Mekonnen Germiso? på hodet. Vi ønsker bare at med- dersom de taper i tingretten. som har gitt forbrukeren rekla- – Vi ser for oss pant på mobilte- – Fem år er ikke urimelig. Den lemmene våre skal forholde seg – Vi vil følge saken helt til Høy- masjonsrett på fem år. Miljøorga- lefoner. Det fungerer jo for fl asker, tekniske utviklingen løper fort, og til den samme reklamasjonsretten esterett, sier de to. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 37

Foten ned for nettspill Kåre – Må tåle Muhammed-karikaturene Valebrokk KULTURMINISTER Trond Giske (Ap) kan stoppe nettspillet NORSK PRESSEFORBUND av alle parter, sier han til Nett- her i landet i høst, om han gjør som USA og forbyr banker og gir TV 2 full støtte for å vise de avisen. Generalsekretæren i Norsk kredittkortselskap å utføre betalinger til spillsteder på nettet. omstridte Muhammed-karikaturene Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, – Jeg har dette til vurdering i departementet, og vil for- i dokumentarprogrammet «Truet til mener også et var riktig av TV 2 å søke å få til en avgjørelse i løpet av høsten. Jeg ser med taushet». UD varslet fl ere ambas- vise karikaturene i dokumentaren. meget stor interesse på det som nå har skjedd i USA, sier sader om at TV 2 publiserte tegnin- Styreleder i World Islamic Mis- kulturminister Trond Giske (Ap) til Dagsavisen. gene mandag kveld. sion, Mohammad Azhar, er derimot Den amerikanske kongressen har vedtatt en lov som Sjefredaktør Kåre Valebrokk tror kritisk: hindrer banker og kredittkortselskap å utføre betalinger til ikke det vil bli bråk. – Det er respektløst og provose- spillsteder på nettet. Når president George W. Bush har – Nei, jeg tror ikke det. I den kon- rende. Dette tjener ingen av par- signert den, vil den være gjeldende. tekst dette er vist, vil det bli forstått tene, sier Azhar til VG Nett.

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Ikke bare si det – gjør det!

Dobbel anke av SAS-dom Økokrim mener det var fl ere feil og mange uklarheter i dommen som frikjente SAS Braathens for industrispionasje mot Norwegian. SAS anker også sin egen frifi nnelse. SAS Braathens ble tiltalt for å ha snoket i Norwegians billettsystem og misbrukt informasjonen derfra til å skvise Norwegian ut av marke- det. Førstestatsadvokat Elisabeth Roscher mener det hefter en rekke feil og uklarheter ved dommen. Hun sier det vil være svært uheldig om tingrettens dom blir stå- ende. – Dommen er uklar på en del punkter. Blant annet er det vanskelig å skjønne begrunnelsen for at SAS Braathens er frifunnet, sier hun til Næringsliv24. SAS Braathens har også anket dommen og en bot på 400 000 kroner selskapet fi kk for urettmessig å ha brukt informasjon i en konfi - densiell e-post. Ber Støre ta selvkritikk Deler av Stortingets presidentskap og venstreleder Lars Sponheim, retter fl engende kritikk av utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) for håndtering av Muhammed-karikaturene. – Tirsdag hadde Støre mulighet til å beklage overfor redaktøren det Hovedprogrammet 2007 som hadde skjedd, men i stedet satt han på TV i beste sendetid og MARKUS RAETZ, SVEITS., «HODE». VESTVÅGØY KOMMUNE ,1992. SKULPTURLANDSKAP NORDLAND. FOTO: WERNER ZELLIEN. fortalte at Selbekk ville stanse visningen av Monty Pythons komedie ”Life of Brian”. En uhørt beskyldning. Selbekk var ti år da fi lmen hadde première, sier Stortingets visepresident Carl I. Hagen til Dagbladet. Lagtingspresident Inge Lønning (H) ber Støre merke seg alle de Meld deg på nå! kritiske spørsmålene fra gårsdagens nettdebatt i Dagbladet. – Støre er en av de få norske politikerne som holder et høyt, inter- nasjonalt nivå. Men nå avslører han sin svakhet, han kan ikke inn- Opptaket er begynt rømme egne feil, sier Lønning til Dagbladet. – Problemet er at Støre har et bilde av seg selv av en mann som aldri begår feil. Jeg anbefaler ham å sette seg ned og skrive 100 gan- Oppstart 5. februar 2007 ger «ingen er fullkommen, heller ikke Støre», sier venstre-leder Lars Sponheim.

Kritiserer sluttavtalen til FOTO: ELISABETH TOLLISEN/SCANPIX Tjeldberget 7, 8012 Bodø Telefon 75 58 81 80 juksemistenkt www.nnl.no [email protected] Telefaks 75 58 81 81 Jusprofessor Henning Jakhelln mener Universitetet i Ås inngikk en beten- kelig sluttavtale med forskeren de mistenker for juks. Professoren i arbeidsrett har sett sluttavtalen som ble inngått mellom Universitetet for miljø- og bioviten- -BOHUJETGSJTL skap (UBM) og den 47 år gamle +PIOOZ+PIOTTPO "OEFST-VHOPH#JSHFS3FYFE

forskeren som nå er mistenkt for Hvordan kan sykefraværet reduseres? M BH juks, og mener den er en bommert Langtidsfrisk handler om å flytte oppmerksomhet- fra UBM. Teksten i varslingsbrevet til 

en fra sykdom og sykefravær, til helse og friskhets- M G

Universitetet i Oslo og Forsknings- nærvær. 5 rådet, som var en del av sluttavtalen Forfatterne viser hvordan kartongfabrikken i Fors med forskeren, ble utformet i samar- ble Sveriges friskeste bedrift. Sykefraværet sank beid med den mistenkte forskeren og fra 12 % til 3,2 %, samtidig som lønnsomheten hans representanter i fagforeningen. og effektiviteten økte dramatisk. – En slik avtale er betenkelig. UMB har delvis avskåret seg selv fra å FOFT J T  GPS En høyaktuell bok!

gi fullstendig informasjon slik de egentlig ønsket, sier Jakhelln til Aften- ( posten. ISBN 82-476-0331-4 Han mener de hadde en plikt til å varsle Norges forskningsråd, siden ,S *OOCVOEFUPHHKFOOPNJMMVTUSFSUJGBSHFS der er snakk om skattepenger øremerket forskning, og at de også burde Omtalt i Aftenpostenposten 17.09.2006  J TOP XXXHFOFT advart UiO bedre. 38 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Årets nye nettbutikk IT-BRANSJEN HAR KÅRET årets beste nye nett- butikk. Årets nykommer ble Fess.no, som selger klær på internett. Ikke mindre enn 76 butikker var nominert i denne kategorien, skriver Teknisk Ukeblad. Dette var en ny pris på tilstelningen. Kåringen av Årets Nettbutikk gikk i favør av komplett.no. BEDRIFT Det er Posten som står bak kåringen, og nesten 2200 netthandlere hadde avgitt stemmer. Posten får stadig Små og mellomstore bedrifter nye netthandelsbutikker som kunder. Bedriften hadde en økning i pakkevolumet fra 2004 til 2005 på 8,6 prosent. Når hurtige salg teller mer enn prinsipielle dommer: The Solvit team – Solvit er et fantastisk høyere. Det viser også økningen i antall saker fra år til år – siste år en Fakta verktøy. Lær deg å bruke økning på 60 prosent. Fire av fem det, sier Mariann Grubben, saker blir løst. En uformell Cristina Gimenez og Lise – Solvit kan i prinsippet behandle alle typer problemer. Det trenger kanal Lotte Toft i EU-kommisjonens ikke bare være saker i forbindelse ■ EU-kommisjonen oppret- med lovene for det indre marked Solvit team – til daglig å fi nne tet i 2002 problemløsning- og enkeltpersoner og bedrifters ret- i hovedkvarteret i Brussel. skanalen Solvit for å sikre tigheter på dette området. På den befolkningen og næringslivet annen side er praktiske problemer i EU/EØS-området så god AV BJØRN R. JENSEN lettere å løse enn de som vil trenge tilgang til det frie markedet lovreguleringer eller på annen måte [email protected] for varer og tjenester, arbeids- kunne skape presedens i det med- kraft og kapital som traktaten Det er fi re år siden EU-kommisjo- lemslandet hindringen har oppstått. om det indre marked i EU nen opprettet en online problem- Men vi tar ikke saker som ligger i forutsetter. Med årene var det løsningsinstans for innbyggerne og domstolene, fortsetter de tre. blitt klart at det fortsatt var virksomhetene i medlemslandene mange hindringer som kunne og de tre EØS-landene. Uformelt og pragmatisk dukke opp – spesielt i forhold De saker som blir antatt, skal sikres til medlemslandenes byråkra- Tolkningsproblemer en uformell og pragmatisk behand- tier – selv om personer eller Solvit kan ta seg av problemer som ling i nettverket. Det hele er ganske foretak hadde traktaten på sin oppstår over de nasjonale grensene. gratis. side. Før 2002 var det da bare Fokus er på en pragmatisk og ufor- – Når det gjelder varer, er pro- en mulighet: Domstolsavgjø- mell tilnærming knyttet til offent- blemet vanligvis at det blir stilt relser. Etter 2002 kan saker lige myndigheters feiltolkninger av ytterligere nasjonale krav til pro- av mer pragmatisk art løses hva som er lov og rett dukter selv om de alle- uformelt og online gjennom for det indre marked. rede markedsføres i Solvit-nettverket i løpet av Hensikten er å sikre et annet EU-land. Det «Å benytte noen få dager. Solvit har i dag den frie fl yten av varer, kan oppstå problemer kontor 28 steder – og får to tjenester, kapital og Solvit med å få tilbakebetalt nye fra nyttår. Solvits tjenester personer i dette mar- avgifter. For EØS-land hindrer er gratis. kedet. kan det i tillegg være at – De fl este som ikke bruk EU-landet som stopper benytter Solvit er pri- av formelle varen ikke er klar over ret kontakt med senteret i det landet vatpersoner som hen- at EØS-landets vare hvor problemet har oppstått. Om vender seg i forbindelse løsnings- omfattes av EU-lovgiv- dette senteret er villig til å forsøke å med godkjennelse av ningen om det indre løse problemet, skjer forhandlingene — Når man vet at man har rettighetene etter EU-lov, men likevel hindres i profesjonsutdannel- muligheter marked. Det er en mellom dem og de av dette landets å utøve dem, er Solvit den rette instansen å henvende seg til, sier Mariann Grubben, Cristina Gimenez og Lise Lotte Toft i The Solvit team. ser, og andre, ulike seinere.» fordel at de som tilbyr myndigheter som eier saken. kompetansespørsmål. varer over de nasjonale – I samme øyeblikk en sak er På andre plass følger grensene kjenner sine registrert i Solvit-databasen som formell klage til Europakommisjo- ver likevel ikke klageren å godta den problemer med markedsadgang rettigheter og vet hvordan saksgan- antatt, begynner nedtellingen: nen. Den veien tar lett ett år. Solvit løsningen som foreslås. Men siden for varer. I forhold til virksomheter gen er i landet eller landene de sel- Resultatet skal være klart innen som en uformell kanal for tvisteløs- Solvit er en uformell kanal, kan løs- er det også mange saker på områ- ger til. Det er når man vet at man ti uker. I gjennomsnitt tar det 65 ning er dermed et godt alternativ ningsforslaget heller ikke påklages. det markedstilgang for tjenester og har rettighetene, men at man hin- dager. Finnes det en løsning, vil det for personer og bedrifter som har På den annen side, dersom det ikke ansettelsesrettigheter. Bedriftsom- dres i å utøve dem, at Solvit er rette gå fram hvordan klager skal kunne EU rettighetene på sin side, men lykkes Solvit å løse problemet, eller rådet utgjør i overkant av en fjerde- instans å henvende seg til, sier de. dra nytte av den. Blir det ikke funnet som har blitt hindret likevel. Og i klageren ikke godtar løsningen, kan del av samtlige saker, kan teamet en løsning, vil det nasjonale senteret de tilfellene der klager ikke har tid klageren likevel bringe saken inn fortelle. Løsningsfrist på ti uker hjelpe til med å fi nne en annen måte til å vente for lenge på å vinne fram for en nasjonal domstol eller kom- Personer og bedrifter kan henvende å løse problemet på, sier de tre. med sine rettigheter. For små og misjonen. Å benytte Solvit hindrer Fire av fem saker løses seg til det av de 28 Solvit-sentrene de mellomstore bedrifter er i mindre ikke bruk av formelle løsnings- Etter fi re år i drift håndterte Sol- selv ønsker, men vanligvis blir deres Ingen bindende løsning grad opptatt av prinsippavgjørelser i muligheter seinere, sier Mariann vit-nettverket i fjor 1 200 saker, nasjonale senter kontaktet – på faks, Uten en løsning gjennom Solvit blir domstol enn å få solgt sine varer. Grubben, Cristina Gimenez og Lise men Solvit har regnet ut at det telefon eller e-post. Om saken ansees det å gå den formelle veien, som – Om Solvit fi nner fram til en Lotte Toft i Europakommisjonens reelle antallet problemer er langt som egnet for Solvit, tar dette sente- kan være via en domstol eller en mulig løsning på et problem, behø- Solvit-team. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 39

Rikdom på rot Tor Tønseth på solsiden Fuglestein BONDE TOR FUGLESTEIN i Lågendalen ved Larvik og TIDLIGERE KVÆRNER-SJEF han, og antyder en prising på familien er blitt søkkrik på små gulrøtter. Fuglestein leier Erik Tønseth skal produsere selskapet på «mange hundre jord fra åtte bønder, har et hundre mennesker i arbeid silisium til solceller. millioner kroner». Firmaet antar og akter å selge 3,5 millioner poser knaskerøtter i inne- Tønseth, som eier over å generere 40 millioner dollar i værende år. Fuglestein har utviklet den spesielle gulerot- 80 prosent av aksjene i Nor- inntekter det første året, hvorav sorten selv, og har solgt knaskerøttene i 11 år. Bedriften wegian Silicon Refi nery (NSR), halvparten skal være rent over- hans omsatte for 21 millioner kroner, to millioner kroner sier til Finansavisen at de nå skudd. Selv om både Tønseth og mer enn året før, og driftsoverskuddet ble åtte millioner. er på jakt etter én eller noen få kompanjong Jan Reidar Stubergh Fuglestein hadde en formue på 18,8 millioner kroner i investorer. er norske, har de ikke bestemt 2004. Siden har formuen økt med ytterligere noen milli- – Hva prisingen er, blir et seg for om bedriften skal settes oner kroner, i følge Dagens Næringsliv. forhandlingsspørsmål, sier opp i Norge. FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX

FOTO: BJØRN R. JENSEN FOTO: JON HAUGE/SCANPIX

I forhold til folke- tallet benytter Island Solvit- nettverket fem ganger mer enn gjennom snittetsnittet i EU. Mye av pro- blemene skyldes handel med fi sk. Storbruker av Solvit-tjenester: Island på hugget SOLVIT-SENTERE FINNES i alle omtrent dobbelt så mange, Norge en medlemslandene og i de tre EØS- tredjedel og Danmark akkurat like landene. Til sammen kan privatper- mange saker som EU-gjennomsnit- soner og virksomheter henvende seg tet i forhold til folketallet. At Norge, til 28 lokale kontorer for å få løst pro- for øvrig sammen med Hellas og blemer. Grensen for å komme med Irland, har et underforbruk av Sol- på statistikken over antallet saker vits tjenester, mener Kommisjonen hvert lands kontor har arbeidet med, kan skyldes manglende oppmerk- var i 2005 ti saker. Ingen av konto- somhet omkring tilbudet, eller at det rene i de fi re nordiske landene har er de nasjonale sentrenes politikk hatt så mange saker. Men i forhold å ikke godta klager på egen admi- til folketallet har Island fem ganger nistrasjon i databasen (som mange så mange saker som gjennomsnit- andre Solvit-sentre gjør. (europa. tet i EU, Sverige og Finland har eu.int/Solvit) Solvit tar kompetansespørsmålene: Byråkratisk hinder SOLVIT KAN IKKE LØSE alle slags trering av motorkjøretøyer, grense- tverrnasjonale tvister mellom per- kontroll, markedstilgang for varer soner og bedrifter på den ene siden, og tjenester, etablering som selv- og nasjonale myndigheter på den stendig næringsdrivende, offent- andre, men i løpet av de siste årene lige innkjøp, skatter og avgifter og har Solvit opparbeidet seg en lang fri bevegelighet for kapital og beta- liste over områder hvor det har vært linger. Adressene til de nordiske mulig å fi nne løsninger på enkelt- Solvit-sentrene er for Island: Solvit saker. Her følger en del av denne (a) utn.stjr.is, Finland: kaupaneste listen: Godkjenning av faglige kva- (a) ktm.fi , Sverige: Solvit (a) kom- lifi kasjoner og diplomer, tilgang til mers.se, Danmark: BBC (a) ebst.dk, utdanning, oppholdstillatelse, stem- Norge: Solvit- (a) nhd.dep. merett, trygdeytelser, rettigheter på no. Nettside: europa.eu.int/Solvit. arbeidsmarkedet, førerkort, regis- (ec.europa.eu/Solvit) Solvit-statistikken lyver ikke: Start bedrift i POLEN – vi ordner alle formaliteter Frankrike er verst ● bedriftsetablering i Polen ● hjelp med kjøp SOLVIT HAR LAGET STATISTIKK let fl est saker. I snitt ble fi re av fem av selskap i Polen over hvilke land som mottar fl est saker løst, men på nasjonalt plan er ● juridisk rådgivning klager, og i fjor var det Frankrike det store forskjeller: Portugal topper (85 saker), Spania (57), Tyskland (42), listen med en løsningsprosent på 95. ● skatterådgivning Portugal (38), Italia (32), Storbritan- Deretter følger Tsjekkia, Spania og ● bokføring nia (31), Belgia (27), Østerrike (27), Polen, og deretter Belgia, Slovakia, ● revisjon Ziemski & Wspólnicy Nederland (25), Polen (25), Tsjekkia Storbritannia og Frankrike – alle Telefon: + 48 61 8560 125 (25) og Luxembourg (25). Portugal over gjennomsnittet på 77 prosent. ● forretningsplaner, Faks: + 48 61 8515 786 er det hjemmesenter-landet som har Under streken følger Nederland, økonomiske analyser Frankrike topper statistikken godtatt fl est saker mot seg selv. Tysk- Tyskland, Italia, Luxembourg, Øst- www.ziemski.poznan.pl som det landet det klages mest land, Tsjekkia og Nederland er de errike og Irland – sistnevnte på 44 Kontor i Warszawa og Poznań. [email protected] på gjennom Solvit-nettverket. hjemmesentrene som har behand- prosent. (ec.europa.eu/Solvit) 40 NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Vind erstatter diesel INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK (IFE) har brukt to år på å utvikle et kompakt vind- og hydro- genanlegg som er ment å erstatte dieselanlegg som elektrisitetsleverandør på isolerte steder. – Det fi nnes mange steder hvor slike anlegg er aktuelle, for eksempel bakkestasjoner for satellitt- kommunikasjon, telekommunikasjonsstasjoner NYSKAPING på fjelltopper, polarforskningsanlegg og mobile fyllestasjoner for hydrogen, sier postdoc-stipen- diat Harald Miland ved IFEs ENSYS-avdeling til forskning.no.

FOTO: IFE.NO Surfer på gjeldsbølgen

– Bank2 har fått kritikk fra enkelte hold? GRÜNDEREN – Ja, men at vi tjener på vår virk- somhet må en jo forstå. Men kan Med Bank2 og B2 Holding har Jon H. Nordbrekken gitt vi samtidig hjelpe folk til en langt bedre hverdag så har vi jo en misjon. seg ut på et nytt gründereventyr. Han har langsiktighet Vi får faktisk inn blomsterhilsener og enkelhet som sine viktigste ledetråder for å lykkes. hit hver dag. Det skulle vel si noe om behovet.

AV KLAUS WÆRPEN får det som de vil. Tålmodig type [email protected] I tillegg har B2 Holding kjøpt Nordbrekken mener langsiktighet opp det familieeide svenske selska- og tålmodighet er resepten på hans – Ja det er riktig, bekrefter Jon H. pet Gotia Financial Group. suksess: Nordbrekken der han sitter på sitt – Langsiktighet er alfa og omega kontor i Bank2 midt i Oslo sen- Enkel fi losofi og forretningsidé for å lykkes. Tenker en bare kort- trum. Han har gangavstand til det – Jeg er opptatt av å tenke enkelt og siktig, kan en ikke vinne i leng- meste og det beste, men trives med løsningsorientert. Enkelhet er for den. Man er nødt til å ha tilstrek- det enkle både i væremåte og handle- meg et viktig parameter, sammen kelig langsiktighet og tålmodighet måte. med langsiktighet selvfølgelig. og være strategisk. Da har alle en Siden 2004 har Nordbrekken Derfor er forretningskonseptet vårt sjanse for å lykkes, mener Nordbrek- brukt både tid og penger på å bygge også enkelt. Like enkelt som beho- ken. Selv har han lyktes i det meste opp Bank2 og fi nanskonsernet B2 vet var stort, har det vist seg. han har tatt seg fore siden han som Holding. Bank2 vil kaste seg over de I løpet av kort tid ble Bank2 vel- 18-åring forlot sin fødeplass, fjell- kundene som de andre bankene tra- dig populær, og folk med betalings- bygda Brekken i Røros kommune, disjonelt har skydd som ilden: Folk problemer strømmet til gjeldsof- for å lære om markedsføring og for- med betalingsproblemer. Banken ferbanken. I løpet av det første året retningsdrift i praksis. — Selv i gode tider sliter en tidel av befolkningen økonomisk, sier Jon H. Nordbrekken. vil fi nne løsninger for de som har fi kk banken 31 000 henvendelser Og praktiker er nok et godt ord misligholdt gjeld og gi muligheter fra folk som ønsket refi nansiering. for å beskrive Nordbrekken. Noe Romeriksklinikken Etter elleve år i helsebransjen, for refi nansiering. Nordbrekken er ikke overrasket: markedsutdannelse har gründeren Årene med Jens Moe vekket sterk solgte han seg i 1998 ut av Omnia – Er ikke det å ta vel mye risiko? – Vet du at selv i gode økono- og investoren, men det meste har interesse for helsesektoren hos med en hyggelig fortjeneste på – Nei, jeg miske dager sliter han lært seg selv. gründerspiren. I 1987 kjøpte han investeringen. mener ikke det. hele ti prosent av – Da jeg kom til Oslo, tok jeg noe opp Ring medisinske senter på At folk har pådratt «Jeg er opptatt befolkningen med utdannelse innen markedsføring, Lillestrøm, og fl yttet like godt hele Klar for ny bransje seg inkassokrav å betjene sine øko- men gikk meget raskt over til aktiv bedriften til Strømmen under nav- Gründeren var klar for nye erob- behøver ikke nød- av å tenke enkelt nomiske forplik- handling. Min karriere begynte net Romeriksklinikken. Grunnen ringer. Denne gang falt valget på vendigvis være og løsnings- telser? Av de 1500 innen media, salg og markedsfø- til at han valgte helse? Nordbrekken inkassobransjen. synonymt med at milliardene som ring og jeg jobbet forskjellige steder må tenke litt før han svarer: – Lengre unna helse går det vel han eller hun er en orientert.» er lånt ut til norske før jeg etter noen år var så heldig å – Fordi det var så innmari spen- nesten ikke an å komme? dårlig betaler. Det husholdninger, bli kjent med en jeg har stor respekt nende. Er ikke det god nok grunn? – Ja det kan du kanskje si. Det kan være mange er 42 milliarder for, nemlig lege Jens Moe. Romeriksklinikken vokste raskt eneste må vel være at begge bran- grunner til at det går så langt. Det misligholdt. Det er store og alvor- Dette møtet ble et vendepunkt og fi kk nærmere tolv tusen med- sjer tar fatt i noe som ikke er som viktigste er at noen er villige til å lige tall. Ser en dette i et fremtids- for Nordbrekken. Han ble ansatt lemmer. Seinere skiftet den navn til det skal være med en målsetning hjelpe og legge forholdene til rette perspektiv med noe økende rente som markedssjef i Ring Medisinske Omnia Medisinske senter. Under- om en bedring, ler Nordbrekken. for at en skal kunne gjøre opp for og en utfl ating av boligprisene, kan senter og ble kjent med helsefaget veis ble også Røde Kors sykehus i – Nei, for å være alvorlig: Jeg fat- seg. Dette er vår forretningsidé, sier en jo bare gjette at prosenten vil øke. på godt og ondt. Oslo kjøpt opp og lagt under Omnia tet interesse for inkassobransjen Nordbrekken og fortsetter: Alle kan få problemer, og da er det – Her lærte jeg veldig mye om paraplyen. Nordbrekken og hans allerede i 86, mens jeg var engasjert – Vi skal være et attraktivt binde- jo greit å ha en ekstern aktør som det å være gründer. Jens Moe sto partnere kunne nå tilby et fullver- i Romeriksklinikken. ledd mellom debitor og kreditor for eksklusivt tar seg av dette markedet for det aller meste innen nytenk- dig helsetilbud til de fl este pasient- Nordbrekken arbeidet ikke å få til en løsning begge kan leve og prøver å fi nne en løsning, sier ning og kreativitet innenfor norsk grupper: selv på klinikken, og ble i denne med. Derfor er det viktig at vi har han til Ukeavisen Ledelse. helse vesen. Gudskjelov var han – Da vi prøvde å lage et enklere perioden ansatt som markedssjef noe å tilby kreditor når situasjonen Ikke alle har vært like begeis- både sta og langsiktig, og sto imot og rimeligere helsetilbud til de i inkassoselskapet Intrum Justitia, ellers har låst seg. tret for nykommeren på markedet. alle kritikerne og dommedags- yngre medlemmene fordi vi mente før han ble administrerende direk- I dag er Bank2 også etablert i Gjeldsoffer-Alliansen er blant dem profetene både blant hans egne og at disse ikke behøvde full sjekk tør i det samme selskapet. I 1991 Sverige. Per dags dato er 215 perso- som har kritisert virksomheten for i det offentlige. Hvor mange liv har hvert år, ble det rabalder. De skulle sluttet han i jobben, og startet sitt ner ansatt i B2 Holding og Bank2, å tjene penger på at folk ikke klarer den karen reddet bare gjennom sin også ha den årlige sjekken mente eget inkassoselskap, nemlig Aktiv og nå står Finland og kanskje Stor- å betjene lånene sine gjennom å oppfi nnelse Norsk Luftambulanse? de, så da ble det sånn for alle, ler Inkasso. britannia for tur, hvis investorene tilby dyr refi nansiering. spør Nordbrekken. Jon Nordbrekken. – Hovedformålet var å kjøpe UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 41

suksess skyldes bakterien Yersinia Vaksine mot pestis. Det er denne mikroben som Flere satser på design nå er fralurt sine hemmeligheter av ÅTTE AV TI bedriftsledere skriver Teknisk Ukeblad. svartedauen den norske forskeren Egil Lien, skri- mener det er en positiv sam- I 2005 fi kk Patentstyret 25 EN NORSK FORSKER mener å ver forskning.no. Svartedauden, som menheng mellom investering prosent fl ere søknader om ha funnet ut hvordan pest bakterien trolig var en kombinasjon av bylle- i design og økonomisk lønn- designbeskyttelse fra norske som forårsaket Svartedauen lurer og lungepest, har sammen med somhet. Det viser en under- bedrifter enn året før. Regje- immunforsvaret, slik at det vil være lignende epidemier drept mer enn søkelse utført av Opinion på ringen øker nå bevilgningene mulig å lage en vaksine. Opp dagel- 200 millioner menneske, tror histo- vegne av Norsk Designråd. til næringsrettet design med sen kommer 700 år for sent for rikerne. Også i dag tar pestbakterien Av norske bedrifter som har seks millioner kroner. Bransjer de som døde av den opprinnelige liv i fl ere verdensdeler, og dessuten opplevd økt lønnsomhet de som skal prioriteres er mari- epidemien, men den kan komme til frykter mange at den kan bli brukt i siste årene, mener en tredel at tim industri, trebearbeiding, nytte for oss andre. Pestens dødelige fremtidige biologiske terrorangrep. dette skyldes bruk av design, mat og turisme.

FOTO: KLAUS WÆRPEN Mer miljøvennlig trålpose I JAKTEN på en ny og bedre trål, fi kk Ulrik Jes Hansen en

innskytelse: Hva om vi vrir SCANPIX FOTO: nettet 90 grader? Seniorfor- skeren ved Sintefs prøvetank i Hirtshals tar utgangspunkt i at trålfanget fi sk ofte blir skadd i fi skeposen, den bakerste delen av trålen hvor fangsten blir liggende. Skadene besto av slitasje på fi sken fordi trålen beveger seg mye i vannet som følge av turbulens. Laboratoriet begynte derfor på et arbeid med å i trålen ble snudd 90 grader, utvikle en trål som beveget forteller Sintefs eget nettsted. seg mindre. En rekke løsnin- Den nye trålposen er alle- ger ble forsøkt, før løsningen rede i kommersielt bruk fl ere ble funnet. Den besto i at steder, blant annet i Island og selve nettet som ble montert New Zealand.

aktivitet i nord vil innebære,» Forsknings- og videre: «Omtrent hver gang petroleumsnæringen omtales, rådet krangler kommer forbeholdene om denne næringens potensielle med NHO skadevirkninger». FORSKNINGSRÅDETS nord- – At Forskningsrådet nær- områdestrategi har for lite mest skal være petroleums- positivt fokus på petroleums- fi endtlig, slik det blir antydet i virksomhet i nord, skriver NHO brevet, stiller jeg meg uforstå- i et brev til Forskningsrådets ende til. Vi er en hovedaktør overordnede departementer. innenfor petroleumsforskning – Brevet vitner om at NHO og bevilget senest i juni 160 har misforstått Forskningsrå- millioner til oljeteknologiske dets rolle, protesterer adm.dir. prosjekter. Vi forvalter en Arvid Hallén. Det han reagerer portefølje av forskningspro- på er formuleringer som at sjekter på petroleum som til «Forskningsrådets nordområ- sammen har et volume på over destrategi har en skeptisk, til 900 millioner kroner, sier Hal- dels negativ, holdning overfor lén på Forskningsrådets egne opp fordringer og da fortrinnsvis de muligheter økt petroleums- nettsider. av banker som var i krise og som Jon H. Nordbrekkens gründerråd hadde store tap på sine fordringer. Vi vokste fort og ble etter hvert ■ rundt femten ansatte. Det var bare Bygg gode relasjoner mellom deg og et problem. Bankene så ikke først menneskene du møter. Det gjør livet lettere. det behovet vi avdekket for dem. Vår tankegang var tydeligvis for ny og ■ Ikke lov mer enn du klarer å innfri, men utradisjonell. Men etter hvert ord- net ting seg og selskapet gikk meget innfri gjerne mer enn du lover. bra, forteller gründeren. Utvikling av grupper I 1996 ble Nordbrekken kjent med skipsreder John Fredriksen og og ledere – UGL investoren Øystein Stray Spetalen. renga VIF fi kk ham som styremed- Nye ideer og nye prosjekter. Men jeg De to andre tente på ideen om et lem i fl ere år. Her fi kk Rørosingen har fått et hjertebarn i Bank2 og B2 Ønsker du å lære hvordan du kan påvirke selskap som kunne kjøpe opp ute- fullt utløp for sin store lidenskap. Holding. Der blir jeg lenge. Ellers er stående fordringer, og samme år – Jeg har fortsatt disse tre klub- jeg jo engasjert innen eiendomsin- gruppens effektivitet og arbeidsglede som startet de Aktiv Kapital – som alle- bene i mitt hjerte. Men i motset- vestering som omfatter både Furu- leder eller gruppe medlem? rede året etter gikk på børs. I 2004 ning til alt det andre jeg driver med, set Senter og fl ere bygårder i Oslo, På våre kurs får du delta i et trygt laboratorium som solgte Nordbrekken seg ut av Aktiv så lever jeg for fotballen men ikke forklarer Jon Nordbrekken. Kapital, også denne gang med en av den, humrer han. I dag sitter I tillegg har Rørosingen nedlagt gir en unik mulighet til å trene på å gi og ta tilbake- pen fortjeneste. Nordbrekken i styret til Fotballfor- mange kroner i restaurering av meldinger, konfl ikthåndtering og kommunikasjon. bundet og er medeier i idrettshallen barndomshjemmet i Brekken, hvor Begrenset antall plasser. Fotball for alle pengene Valhall, som han også i sin tid var han har nærmere hundre overnat- Nye kurs i høst. Når Nordbrekken ikke tenker på nye idémakeren til. tinger i året. Nå har gründeren investeringer, er det gjerne fotball – Hva gjør du når du blir 60? like godt meldt fl ytting tilbake til www.kurs.statskonsult.no som fyller tankene hans. Den fot- Nordbrekken må tenke litt før barndomshjemmet på Røros både ballgale gründeren kunne ikke bare han svarer. for seg selv og en del av sine for- Kontakt: Heidi Lyngstad, telefon 41 90 76 31 holde seg til hjemklubben Brekken. – Det er seks år til, det. Hva gjør retninger. En gang Rørosing, alltid [email protected] Også Strømmen og ikke minst Våle- jeg da? Business som nå, tenker jeg. Rørosing. 42 NYSKAPING NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Internett-TV er fremtiden Moser bakteriene i ferskvaredisken FREMTIDEN TILHØRER TV gjennom internett. Glem det Vireo, en spinoffbedrift fra NTNU, skal utnytte en ny teknologi som nye digitale bakkenettet, mener redaktør for digi.no, Einar har som mål å øke holdbarheten til matvarene i ferskvare disken Ryvarden. Han mener internett-TV kommer til å slå knock- med tretti prosent. Utgangspunktet er norsk mose. Det kan blant out på det digitale bakkenettet som nå er under bygging. annet bety at fersk fi sk, som normalt ikke kan være mer enn ti På internett-TV kan du ved hjelp av fjernkontrollen bestille dager gammel, kan selges i hele tretten dager, håper gründerne akkurat hvilket program du vil se akkurat når det passer deg Fredrik Halmøy Wisløff og Thor-Egil Solhaug. Allerede i riktig – helt uavhengig av sendeskjemaet til TV-kanalene. gamle dager, kanskje helt tilbake til vikingtiden, var man klar over – Teknologien kommer til å endre måten vi ser på TV at mosen Sphagnum kan holde fi sk og andre matvarer ferske en radikalt, varsler Ryvarden i Dagbladet. god stund. Men NTV-sjef Svein R. Aarvik mener det digitale bakke- Med støtte fra Norges forskningsråd undersøker forskere nå hvor- nettet vil være overlegent Internett-TV i mange år. dan denne prosessen optimaliseres.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Camilla Tepfers og Nina Engberg håper at årets vinner av DnB Nors innovasjonspris ikke fl ytter fra Norge etter at blomsterbukettene er utdelt. DnB NORs innovasjonspris deles ut neste uke: I fjor rømte vinneren fra landet norske offentlige midler ofte inne Finn Bergesen og Gerd-Liv Valla, støtte norske ideer på et tidlig tids- i bildet når et kunnskapsprodukt skal sammen med inviterte tilstede- punkt. Det er et velkjent faktum at INNOVASJON utvikles og kommersialiseres, og da værende diskutere nettopp hvordan vi mangler sterke investormiljøer i er det naturlig av den norske offent- man skal kunne sikre at de gode Norge, både i tidlig såkornfase og DnB NOR startet sin innovasjonspris fordi konsernet ønsket å lighet å ønske at også verdiene kom- norske ideene forblir i Norge. seinere i livsløpet til en nystartet mer landet til gode. – Vi legger selv- bedrift, fastslår Camilla Tepfers. bidra til å utvikle norsk næringsliv. Men ikke før hadde blomster- Samtidig er denne sagt ikke opp til noen bukettene som ble delt ut under fjorårets prisutdeling visnet, så saken noe som bør «Det var en diskusjon rundt En idé med vekstmuligheter vedtok selskapet som vant å fl ytte hele butikken til Sveits. føre til en debatt her mulige lovmessige DnB Nors innovasjonspris er i i landet. Vi må stille nedtur for oss tvangstiltak, men utgangspunktet en pris til en god oss spørsmålet om også at Revolt spør hva som kan idé med vekstmuligheter, ikke en AV DAG HÅKON HELLEVIK ske investorer gjennom en kapital- hva vi skal gjøre for gjøre det attraktivt pris til et selskap som har bevist hva [email protected] utvidelse hadde sikret seg aksjema- at ikke lignende sel- forsvant å bli i Norge. Det det duger til allerede, fremholder joriteten i selskapet. skaper skal fi nne på utenlands.» mest interessante Tepfers. Trondheimsselskapet Revolt fi kk – Synd for banken eller synd for å gjøre det samme med Revolt i dag, er – Det er ingen Reodor Felgen–pris prisen for en ny type oppladbare kongeriket? seinere. år sakene bak fl yttin- til den mest kreative oppfi nneren, og batterier med fl ere ganger lenger – Selvfølgelig mest synd for gen ut av landet. det er heller ingen vekstbedriftspris brukstid enn hva som er vanlig i konge riket, fastslår lederen for DnB Investorenes makt – Og det er? slik Ernst & Young arrangerer. Vi dag. Oppfi nnelsen er norsk, og Sin- NOR Innovasjon, Camilla Tepfers. Nettopp det spørsmålet kommer – Revolt er et selskap hvor uten- er ute etter et kunnskapsbasert pro- tef har vært involvert i utviklingen – Det var imidlertid en nedtur til å bli stilt under tildelingen av landske investorer tidlig kom inn og dukt med et vekstpotensial. Motiva- av produktet. Flyttingen til Sveits for oss også at prisvinnerne forsvant årets utgave av DnB NORs inno- fi kk betydelige eierandeler og mye sjonen vår er at vi som fi nansinsti- ble begrunnet med at det var van- utenlands. Det er helt klart en fordel vasjonspris, som fi nner sted 10. makt. Hadde disse eierne vært nor- tusjon lever av å selge tjenester til skelig å få kompetente medarbei- for Norge at industri med kompe- oktober. Jurymedlemmene, som ske, hadde fl yttingen kanskje ikke både næringslivet og deres ansatte, dere til å bosette seg i Trondheim. tanse og vekstmuligheter, på linje teller fremtredende samfunnsbor- skjedd. Et spørsmål er derfor hva og da har vi alt å tjene på å bidra til at Det ble imidlertid oppfattet mer med Revolt, blir i landet slik at vekst- gere som statsråd Øystein Djupe- som kan gjøres for å skaffe mer dette næringslivet er så konkurranse- som en konsekvens av at utenland- skapingen foregår her. Dessuten er dal samt arbeidslivets frontfi gurer norsk risikovillig kapital som kan dyktig som bare mulig. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 35 – FREDAG 6. OKTOBER 2006 NYSKAPING 43

Bildetekst Slå på www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdiskaping, samfunnsansvar og faglig laptopen. utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk,

FOTO: økonomi og næringsliv. Vær på nett Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. 325 bidrag, ti nominerte fi nalister 325 ideer var påmeldt til DnB NORs sent av de påmeldte i år var kvinner, overalt. REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 innovasjonspris for 2006, og ti av dem mot 25 prosent i 2005. Dessuten er Telefaks: 22 31 02 15 er i det fi naleheatet som konkurrerer 20 prosent av ideene kom fra eta- E-post: [email protected] blerte bedrifter, mens de klassiske om prisen førstkommende tirsdag. gründerne sto bak 40 prosent av de ABONNEMENT KL. 9-15: påmeldte ideene. Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51

Det er gjennomført syv regionale Banken har sikret seg en svært FOTO: GETTYIMAGES E-post: [email protected] konkurranser, men det er den topptung jury til konkurransen. Her nasjonale juryen som har valgt ut fi nner vi blant andre kunnskaps- ANNONSE: fi nalistene. Derfor er bare tre av minister Øystein Djupedal, NHO- Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 de syv regionale vinnerne fortsatt direktør Finn Bergesen jr, Frp-leder E-post: [email protected] med. Til gjengjeld er Rogaland og Siv Jensen, stortingsrepresentant for Agder, som i denne sammenhengen Fremskrittspartiet, Telenor-direktør POSTADRESSE: er en region, representert med fi re Berit Kjøll, IT-gründer Shahzad Rana Postboks 1180 Sentrum, bedrifter. og LO-sjef Gerd-Liv Valla. 0107 Oslo 17 prosent av ideene er fors- Vinneren får 250 000 kroner til kningsbaserte. Like mange, eller videreutvikling av sin idé, i tillegg til BESØKSADRESSE: kanskje det er bedre å si like få, av tilbud om gratis idétest i DnB NORs Kongens g. 22, Oslo ideene kommer fra kvinner. 18 pro- innovasjonslaboratorium. UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: Interkommunalt kompetanse- kr 1245 per år (45 utg.) og kunnskapssenter TRYKKERI: Finalistene Nr1Trykk as Kandidaten er et interkommunalt Ny metode for luftrensing selskap eid av Fjell, Øygarden og Air Care AS utvikler en teknologi Sundt kommuner. Selskapet har ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: som mål, i samarbeid med regio- Magne Lerø 22 31 03 22 som kan fjerne mikroorganismer [email protected] og sterilisere luft på en effektiv nens næringsliv, å tilføre regio- måte. Produktet er en såkalt nen forskningsbasert kunnskap DESK: på internasjonalt nivå, og å skape Jørn Støylen 22 31 02 06 «kanallampe» som kan plasseres MobilData tilbyr mobile løsninger for små og [email protected] åpent i et rom eller i et ventila- større balanse mellom tilbud og mellomstore bedrifter. Vi er i nærheten. Vi har med- sjonsanlegg. Den fjerner eksem- etterspørsel av kompetanse. arbeidere som kan sette sammen løsninger. Og vi har KLART JOURNALIST/REDAKSJONSASSISTENT: pelvis mugg, sopp, bakterier, utviklet et service konsept som virker. MobilData er Wanda Kristiansen 22 31 02 13 best for lokale bedrifter og deres ansatte. DET [email protected] virus, lukt og fett. Økt rekkevidde ved oljeboring ReelWell utvikler i samarbeid med VIRKER JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 Spraybasert biomembran Statoil, Shell og Norges fors- [email protected] Albedo Technology International kningsråd, en teknologi for å bruke Anita Myklemyr 22 31 02 19 deltar med en biomembran som væsketrykk fra overfl aten, isteden- [email protected] kan sprayes på jordsmonnet for for vekter og tyngdekraft, for å øke Marit Rasten 22 31 02 44 å regulere jordens refl eksjon rekkevidden for horisontal boring. Lynrask og sikker løsning med Mobilt Kontor, marit.rasten @ukeavisen.no av solstråler. Membranen øker Metoden vil kunne øke utvinnin- bærbar PC og Fastpris Data fra Telenor PC-kortet Mobilt Kontor bringer deg online overalt hvor det Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 jordens produksjonsevne og skal gen av olje og gass betydelig. [email protected] fi nnes et digitalt mobilnett, og med Fastpris Data-avtale kan kunne halvere vannbehovet for Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 matproduksjon. Foredlingsprosess for laks du jobbe mobilt så mye du vil til fast pris. [email protected] Salmon Brands er en foredlings- REDAKSJONSSJEF WEB: Keramiske veggelementer prosess for laks og annen fet fi sk. Marianne Reinskou Granerud Cerwa Bygningselement har Fisken foredles til et ferdig kon- 22 31 02 17 Mobilt Kontor [email protected] utformet brannplate- og lett- sumentprodukt innen fi re timer * veggsløsninger som er konkur- etter slakting, og før fi sken blir kr 399,- ANNONSER: ransedyktige med tradisjonelle dødsstiv. Produktene får dermed eks. mva. Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 salgs-/markedssjef arnt-ove gipsplater. Platen kan bores, en unik kvalitet.. @ukeavisen.no sages og skrus i som i vanlig tre Hilde Leitring 22 31 02 12 og den er lett å montere. Platene Borerigg på havbunnen [email protected] egner seg blant annet til bruk i WS Seabed Rig er en borerigg + Per Myhre 22 31 02 21 brannvegger og på våtrom. som kan bore olje- og gassbrøn- [email protected] ner fra en posisjon på havbunnen. Bærbar PC fra OPPLAG: Ny vannrenseteknologi Løsningen kan fjernstyres fra et Fujitsu Siemens Lise Tangen 22 31 02 81 Clarity Water Treatment System lett overfl atefartøy, er mer miljø- salgs-/markedssjef [email protected] AS har utviklet en patentert tek- vennlig enn tradisjonell teknologi nologi for å skille ut næringsstof- og vil muliggjøre boring i arktiske PFU er et fer fra fersk- og saltvann på en strøk en større del av året. klage organ opp- Tilgjengelig nevnt av Norsk enkel og kostnadseffektiv måte. Presse forbund. Flytende vindkraft når du Organet, som har medlemmer fra Lydabsorberende mikro- Sway AS har utviklet en fl ytende presseorganisa sjonene og fra allmenn- + Fastpris Data = trenger det heten, behandler klager mot pressen spalter i harde metaller vindmølle som kan plasseres på i presseetiske spørsmål (trykt presse, DeAmp AS har utviklet lydabsor- dypere vann og lengre til havs radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, berende elementer i harde mate- enn hva som er mulig i dag. 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: rialer som metall, plast og glass. Konstruksjonen utnytter den * Prisen forutsetter Fastpris Data-avtale med binding i 12 mnd. 22 40 50 55 E-post: [email protected] Elementene inneholder ikke fi ber, sterke vinden til sjøs, og unngår Månedspris Fastpris Data er kr 469,- eks mva. PC inngår ikke i prisen – selges separat.

og virker derfor ikke foruren- samtidig utfordringene knyttet til ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder sende på luft og innemiljø. støy og visuell forurensing. Klikk www.mobildata.no seg retten til å lagre og utgi alt innsendt eller ring 815 48 200 og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS DJEVEL: E-post: [email protected] – Å kalle Bush en djevel synes jeg er å gi et glansbilde av mannen, sier generalsekretær ABONNEMENT: Finn Erik Thoresen til Bergensavisen. For Telefon: 23 33 91 80 Thoresen fortoner djevelen seg tydeligvis som Telefaks: 23 33 91 51 den reneste engel når han tenker på Bush. E-post: [email protected] FOTO: JÜRGEN EFFNER/SCANPIX FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX ERLEND FOTO:

Etter at de har fått guttene til å sitte når de tisser så de treffer doskåla, blir neste prosjekt for Dvergnes skole å sørge for at de treffer oppi søppelbøtta når de kaster avfall. UKENS TISSEAKSJONIST: Hagen for og imot – NÅR GUTTENE ikke skal få lov det står uttrykkelig at gutten kan stå til å tisse på den naturlige måten, når de ønsker det. I VÅR INNTOK Stein Erik Hagen enn det er i den som skal portret- slik gutter har gjort i generasjoner, Ellers er dette et nytt eksempel på alle tenkelige meninger om hvor- teres. Blikket må være som det er. er det å tukle med skaperverket. at hjemmene svikter. Det er en opp- vidt Orkla Media skulle selges og Det er ikke alltid Hagen ser helt Det er en menneskerett å ikke gave for far å lære sønnene å treffe. om hvem som i så fall kunne få klart, i alle fall ikke når journalister måtte sette seg på jentevis, sier Istedenfor å legge ned forbud mot å kjøpe. Hagen var for et salg som ringer. Og en mann som har karet Vidar Kleppe, som nå er leder for stå, burde kommunen heller holde han egentlig var imot. Nå har det til seg så mye som Hagen har partiet Demokratene, til Dagbladet. kurs i sikting. Det er spesielt viktig at samme skjedd når det gjelder klart, må selvsagt ha store Bakgrunnen er at Dvergsnes skole i guttene på Sørlandet kan dette. De portrettene som Vebjørn Sand har hender på et portrett. Og Kristiansand har gitt beskjed om at er jo mye ute i båt. En godt oppdratt malt av Hagen og kona Mille-Marie selvsagt må han avbil- guttene må sitte på toalettet når de sørlending skal kunne late vannet fra Treschow. – Vi synes portrettene er des i ridebukser. Det er tisser. Det blir så mye urin utenfor dekket på ei snekke som går i åtte fl otte, sa Hagen til VG 26. septem- for å minne om at han skåla. Det vil ikke skoleledelsen ha. knop i bris vindstyrke- og det uten at ber. Dagen etter, etter at VG kunst- en gang ga prinsesse Vidar Kleppe har nå tatt opp det blir så mye søl av det. kritiker hadde slaktet Sands arbeid, Märtha Louise en hest saken i formannskapet. Dagbladet har skrevet leder på hadde pipa fått en annen lyd. i gave. Men hesten I dette tilfellet har Vidar Kleppe saken, og minner om at det i alle fall – Men jeg deler kritikerens syn. nådde ikke de høyder ikke tatt for sterkt i. Det er ikke bare er to perioder i livet gutter har proble- Hendene er for store og blikket er som Hagen har nådd i noen generasjoner guttene har mer med å treffe skåla. Når en er ung ikke bra. Jeg hadde håpet det var i Orkla. Det ble ingen stått i nødvendig ærend. Det har de er trykket for sterk og når en blir gam- mye mer kraft i bildet. retur til giveren. Prin- holdt på med siden tidenes morgen. mel blir det som regel for svakt. Men Hagen da. Det kan da sessen solgte den. Det er også, så vidt vi kjenner til, en ml ikke være mer kraft i et portrett paragraf i menneskerettighetene der FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX CORNELIUS FOTO: Gruer seg til kjeften UKENS GLEDE: DAGENS NÆRINGSLIV undrer hogst i ti år. Han kapper aldri en – Jeg gleder meg til pengene, sa Kristin Halvorsen seg selvsagt over hvordan det skal kubbe uten fullt verneutstyr. da hun åpnet gassfeltet Kristin utenfor trøndelags- gå med den nye næringsministeren Dette kommer til å gå bra. Men kysten. Hun burde sagt milliardene. De kommer vår. Dag Terje Andersen innrømmer fullt politisk verneutstyr vil han være til å renne i strie strømmer inn i statskassa. Det i en samtale med avisen at han gruer i stand til å overleve i den rød- man selvsagt ikke kunne forvente at hun sa, var at seg til å få kjeft. Men, som han sier: grønne kampen om hvem som skal hun i sin tid var motstander av utbygging av feltet. «Jeg har høggi i motvind før.» Det er bestemme hva slags politikk som Men det er da heller ingen nyhet at de rødgrønne da en må stå på for ikke å ødelegge skal føres, regjeringen eller Gerd-Liv mener noe annet nå enn de mente før de dannet regjering. akkordene. Andersen har drevet med Valla. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

Vi leser 10 aviser, sjekker nettsteder og følger nyhetsbildet hver dag – for deg!

Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredag