Highlights Routes
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
A Post-Caledonian Dolerite Dyke from Magerøy, North Norway: Age and Geochemistry
A post-Caledonian dolerite dyke from Magerøy, North Norway: age and geochemistry DAVID ROBERTS, JOHN G. MITCHELL & TORGEIR B. ANDERSEN Roberts. D., Mitchell, J. G. & Andersen, T. B.: A post-Caledonian dolerite dyke from Magerøy, North Norway: age and geochemistry. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 71, pp. 28�294. Oslo 1991 . ISSN 0029-196X. A post-Caledonian, NW-SE trending, dolerite dyke on Magerøy has a geochemicalsignature comparable to that of continental tholeiites. Clinopyroxenes from three samples of the dolerite gave K-Ar ages of ca. 312, ca. 302 and ca. 266 Ma, suggesting a Perrno-Carboniferous age. In view of low K20 contents of the pyroxenes and the possible presence of excess argon, it is argued that the most reliable estimate of the emplacement age of the dyke is provided by the unweighted mean value, namely 293 ± 22 Ma. This Late Carboniferous age coincides with the later stages of a major phase of rifting and crustal extension in adjacent offshore areas. The dyke is emplaced along a NW-SE trending fault. Parallel or subparallel faults on Magerøy and in other parts of northem Finnmark may thus carry a component of Carboniferous crustal extension in their polyphase movement histories. David Roberts, Geological Survey of Norway, Post Box 3006-Lade, N-7(}()2 Trondheim, Norway; John G. Mitchell, Department of Physics, The University, Newcastle upon Tyne NE1 7RU, England; Torgeir B. Andersen, Institutt for geologi, Post Box 1047, University of Oslo, N-41316 Oslo 3, Norway. In the Caledonides of northernmost Norway, maficdy kes tolites indicate an Early Silurian (Llandovery) age (Hen are common in many parts of the metamorphic allochthon ningsmoen 1961; Føyn 1967; Bassett 1985) for part of the and are invariably deformed and metamorphosed, locally succession. -
Debate Concerning the Early Transport Infrastructure in the Sámi Area of Finnish Lapland
DEBATE CONCERNING THE EARLY TRANSPORT INFRASTRUCTURE IN TEH SÁMI AREA OF FINNISH LAPLAND RITVA KYLLI AND JUHA SAUNAVAARA | Pages 85– 105 85 Debate concerning the early transport infrastructure in the Sámi area of Finnish Lapland RITVA KYLLI, University lecturer, History, Culture and Communication Studies, Faculty of Humanities, University of Oulu, Finland Corresponding author: email: [email protected] JUHA SAUNAVAARA, Assistant Professor, Arctic Research Center, Hokkaido University, Japan, ABSTRACT Tis article examines early Arctic transport infrastructure, especially roads, in the Sámi area of Finnish Lapland during the interwar period. Te modernisation process accelerated the utilisation of northern natural resources, and the frst roads in northernmost Finland also facilitated mining industry and logging sites. In the research concentrating on infrastructure, indigenous peoples have ofen been depic- ted one-dimensionally as victims and forces resisting development. While this study introduces the views of various stakeholders, it also emphasises the importance of understanding indigenous peoples as active agents, some of whom actively lobbied for plans to build roads. While the Sámi resistance to roads referred to, for example, their ability to damage and erode the traditional way of Sámi community life, the supporters underlined the economic possibilities and other benefts to be gained from the improved connectivity. Even though the vocabulary of the 1920s and 1930s difers from today’s language use, many of the ideas which have been discussed more recently – such as remoteness as a potential asset and the value of being disconnected – were already present in the debates of the beginning of the twentieth century. Keywords: indigenous peoples, Lapland, transport infrastructure, roads, Sámi BARENTS STUDIES: Neo-liberalism and sustainable development in the Barents region: A community perspective 86 VOL. -
Second World War As a Trigger for Transcultural Changes Among Sámi People in Finland
Acta Borealia A Nordic Journal of Circumpolar Societies ISSN: 0800-3831 (Print) 1503-111X (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/sabo20 Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland Veli-Pekka Lehtola To cite this article: Veli-Pekka Lehtola (2015) Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland, Acta Borealia, 32:2, 125-147, DOI: 10.1080/08003831.2015.1089673 To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2015.1089673 Published online: 07 Oct 2015. Submit your article to this journal Article views: 22 View related articles View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=sabo20 Download by: [Oulu University Library] Date: 23 November 2015, At: 04:24 ACTA BOREALIA, 2015 VOL. 32, NO. 2, 125–147 http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2015.1089673 Second world war as a trigger for transcultural changes among Sámi people in Finland Veli-Pekka Lehtola Giellagas Institute, University of Oulu, Oulu, Finland ABSTRACT ARTICLE HISTORY The article analyses the consequences of the Lapland War (1944– Received 28 October 2014 45) and the reconstruction period (1945–52) for the Sámi society Revised 25 February 2015 in Finnish Lapland, and provides some comparisons to the Accepted 24 July 2015 situation in Norway. Reconstructing the devastated Lapland KEYWORDS meant powerful and rapid changes that ranged from novelties Sámi history; Finnish Lapland; of material culture to increasing Finnish ideals, from a Lapland War; reconstruction transition in the way of life to an assimilation process. -
Hele Tana Hele Troms Og Finnmark Hele Nordkapp
Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 11 2 3 IvarHerre B. PrestbakmoHerresson Dame,Anne Damsdotter Toril Irene AnoLange Nym Nordahl TorHerre Mikkola Herresson, 46 HeidiDame, Holmgren Damsdotter, 47 Hugo SalamonsenAno Nym 47 33,Salangen Namsos 22,Eriksen Trondheim Balto 44,Sørreisa Grong Fisker,33, Hammer Turisme22, Rendseth Yrkesdykker44, Horjem, Karasjok Honningsvåg Honningsvåg Kamøyvær 5 4 5 6 44 5 66 Charon Tauselv, 39 Fred M Johansen, 43 Tiril Olsen, 19 UtanFred Namnsen Johnsen RikkeU. KjentHårstad SpøkelsesladdenKurt Wikan AmbulaUtannsefagarbeider Namnsen AmbulansefagarbeiderU. Kjent RøkterSpøkelsesladden oppdrett, 77,Tana Røros 55, IndreBardu Fosen Sør-Varanger66, Steinkjer Honningsvåg77, Viosen Honningsvåg55, Sandnes Honningsvåg66, Snåsa HELE TROMS 7. Tor Arne Stensen 13. Sivert Heløy 20.Ole Ronny Indrøy 7. NamnMarlene Namnsesen, Bråthen; 10.10. HugoNamn Salamonsen, Namnsesen, 13. NamnKurt Michalsen, Namnsesen, 7.8. KonstanseNamn Namnsesen, Nilsen 10.14. NamnTora Helgesen Namnsesen, 213.1.Rolf-Arne Namn Namnsesen, Nikolaisen StadnamnTromsø StadnamnNordkapp StadnamnSkjervøy HELE TANA Stadnamn StadnamnIsaura Paula Brun 22. MariStadnamn Iren Johansen HELE TRØNDELAG 15. HELE NORDKAPP 9. Torgrim Helgesen Namn Namnsesen, Namn Namnsesen, Namn Namnsesen, 8. NamnJan Martin Namnsesen, Rishaug, 11.11. Linn-CharlotteNamn Namnsesen, Nordahl, 14. NamnGrethe Namnsesen, Liv Olaussen, OG FINNMARK 8.10. Lill-Anni Amundsen 11.16. Hege Trondal 214.3.Kurt Jonny Nilsen Stadnamn Stadnamn Stadnamn StadnamnAlta StadnamnSørreisa StadnamnPorsanger senterpartiet.no/trondelag senterpartiet.no/tana 11. Knut Lamøy, 17. Osvald P Johansen 24.Veronica Indrøy https://www.nordkappsenterparti.no Namn Namnsesen, Namn Namnsesen, Namn Namnsesen, 9. NamnKarin Namnsesen, Eriksen, 12.12. KlemetNamn Namnsesen,Klemetsen, 15. NamnGunnleif Namnsesen, Alfredsen, senterpartiet.no/finnmark 9. Marita Andreassen 12.18. May-Lehn Sandnes 215.5.Sondre Mikkola 12. -
Statusrapport for Artsregistrering Av Virvelløse Dyr, Sopp Og Karplanter 2017 Øygarden, Hordaland, Kautokeino, Porsanger Og Nordkapp, Finnmark
SABIMA kartleggingsnotat 20-2017 Statusrapport for artsregistrering av virvelløse dyr, sopp og karplanter 2017 Øygarden, Hordaland, Kautokeino, Porsanger og Nordkapp, Finnmark Av Sissel og Nigel Goodgame Blektuppet småkøllesopp Clavulinopsis laeticolor Kartleggingsnotat 20, 2017 – Artskartlegging i Hordaland og Finnmark 2017 1 av 23 Sammendrag Emneord: Kartlegging, sopp, insekter, planter; Hordaland, Finnmark Årets artsregistreringer har i hovedsak konsentrert seg om områder i Porsanger, Kautokeino og Nordkapp, hvor vi har forsøkt å finne så mange arter som mulig i ved tre forskjellige anledninger. Vi har brukt mye tid til feltobservasjoner av planter, sopp og innsekter i flere områder i Goarahat og Sandvikhalvøya, i tillegg noen registreringer i forbindelse med et TOV-E prosjekt for fugletelling på Finnmarksvidda og i Nordkapp kommune på en dagstur. Resultatet for feltobservasjonene ble 194 totalt arter registrert, med 85 nye arter registrert for Goarahat og Sandvikhalvøya, 16 nye arter for Porsanger og 4 første og 2 andre for Finnmark. Disse tallene er basert på data registrert Artsobservasjoner. I tillegg registrerte vi 21 arter i Kautokeino kommune og 33 arter i Nordkapp kommune. Vi gjorde en liten innsats med lysfelle i Øygarden noen få netter i 2017, men det var lite oppholdsvær og vanskelige forhold å jobbe under. I tillegg var vi i Finnmark store deler av sesongen. Personer involvert Bidragsytere til årets artsregistreringer har også i år vært Sissel og Nigel Goodgame, med god hjelp fra vår kollega Jeff Blincow fra England, som har bidratt med sin ekspertise og hjulpet til med artsbestemmelse og fotografier. Calathus micropterus Hygrocybe conica Helvella arctoalpina Kartleggingsnotat 20, 2017 – Artskartlegging i Hordaland og Finnmark 2017 2 av 23 Aktivitet Registreringen har pågått i to perioder: 22. -
Grensehandel I Sameland
Prosjektnotat nr. 4-2003 Runar Døving Grensehandel i sameland Prosjektnotat nr.4-2003 Tittel Antall sider Dato Grensehandel i sameland 40 12.05.2003 Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Runar Døving 11-2002-10 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Grensen mellom Norge og Finland går rett igjennom sameland. For samene er det derfor ingen grense. Når nordmenn krysser grensen drar de fra et eget norsk land til et svensk eller finsk land, med andre kulturer. For samer vaier det samme flagget, og grensen blir da bare en praktisk barriere, eller steder med billigere og andre varer eller tjenester. Kunnskapene om kvoter er minimal. Og man oppfatter ikke det man sørpå kaller smugling på samme måte. Den etniske og praktiske historiske erfaring gjør samenes forhold til grensehandelen meget avslappet. Moralske argumenter om at grensehandel er harry, eller at man bør støtte den norske stat er helt irrelevante problemstillinger i sameland. Heller ikke den strøm av ordet ”billig” hører man i Finnmark. Det kan synes som om både samer og finnmarkinger generelt har et mer avslappet og bevisst forhold til matens lave andel av husholdningsbudsjettet. Der nordmenn ser grensehandel som en politisk handling, er finsk sameland bare et sted der det selges billigere tobakk, øl eller kjøtt. Og det er ingen moralsk forskjell å dra til Lakselv for å handle møbler, enn det er til Karigasniemi for å handle tobakk. Finnmarkinger har en helt annet forhold til avstander enn man har sørpå. Man reiser mye og langt og veiene er gode. Man reiser gjerne gjennom Finland for å komme til andre steder i Norge. -
Regions and Counties in Norway
Regions and counties in Norway REGIONS AND COUNTIES IN NORWAY Northern Norway Northern Norway is located in the north and is also the most eastern region. This region comprises the two counties Troms og Finnmark and Nordland. If you visit Northern Norway in December or January, you can experience the polar night. The polar night is when the sun is under the horizon the whole day. In Northern Norway, you can see the northern lights in winter. Norway is divided into five regions. Northern Norway is located in the north of Northern lights. Photo: Pxhere.com the country. Trøndelag is located in the middle of the country. Western Norway is During summer, you can see the midnight in the west, and Eastern Norway is in the sun in Northern Norway. The midnight sun east. The region located in the south is is when the sun does not set, and a part of called Southern Norway. the sun is visible above the horizon all night. Every part of the country is divided into counties. There are 11 counties in Norway. Troms and Finnmark Troms og Finnmark is located furthest north and east and borders Russia, Finland 1 The National Centre of Multicultural Education, Native languages, morsmal.no Regions and counties in Norway and Sweden. Tromsø is the largest city in Troms og Finnmark. Norway's northernmost point, Knivskjellodden, is located in Troms og Finnmark. The North Cape (Nordkapp) is better known and is located almost as far north as Knivskjellodden. The North Cape is a famous tourist destination in Norway. Skrei cod hanging to dry on a rack. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Port of North Cape
NOrTH CAPe CruiSe POrT Events: North Cape Festival, June/North Cape Film Festival, September Midnight Sun: May 11 – July 31. Cruise season: all year, main season May – September Useful links: www.nordkapp.no Cruise Information: www.portofnorthcape.com Port information: www.portofnorthcape.com | www.visitnorway.com | Page 72 | Page | www.visitnorway.com Arctic weather Photo: Bjarne Riesto Northcape Photo: Destinasjon 71 Nord Guided Fishing Village Tour Visit to a Sami Camp “Siida” Tracking tours by Arctic Guide Service AS Duration: 3 hours/Capacity 1– 400 Duration: 2– 4 hours/Capacity: 1– 100 Kirkeporten, Knivskjellodden or Hornvika. Enjoy an excursion to nearby fishing villages. On the excursion to Nordkapp one will also visit a Duration: 2.5 hours, 7 hours or 4 hours / Experience daily life and fishing activities in the local Sámi “siida” (camp) and meet up with a Sámi Family. Capacity: 1– 15 pr. guide. community, and learn about the island of Magerøya in The guide will provide knowledge of local and general. Visit in local gallery and Christmas House, Sámi history, traditions and lifestyle. For more information of the tours please contact: among others. Optionals services can be arranged. [email protected] Walking Tour in the town of Honningsvåg Photo safari NEW qUAy Duration: 2 hours/Capacity 1– 15 pr. guide Duration: 3 hours/Capacity: 1- 50 The new pier will be ready for cruise season 2011 – Here the main theme is the life in Honningsvåg The Photo Safari gives you more than through-the- we have named it Quay North. It will not only help us – in both historical and today’s perspective. -
Heltid I Nord – Hvorfor Lykkes Finnmark? Leif E
Leif E. Moland og Lise Lien Heltid i nord – hvorfor lykkes Finnmark? Leif E. Moland og Lise Lien Hvorfor har kommuner i Finnmark dobbelt så mange heltidsansatte som gjennomsnittskommunen i Norge? Heltidsarbeid står sterkt i Heltid i nord – arbeidskulturen og organisasjonskulturen i flere finnmarkskommuner. En stor andel av kvinnene jobber heltid, fordi de både kan og vil. hvorfor lykkes Finnmark? Arbeidsgiverne på sin side tilbyr heltidsstillinger fordi de trenger arbeidskraften. Til sammen strekker partene i arbeidslivet seg langt for å finne nye måter å organisere arbeidet og arbeidstiden på. Mange av finnmarkskommunene praktiserer på denne måten det KS, Delta, Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund i fellesskap er blitt enige om i sin heltidserklæring. Heltid i nord – hvorfor lykkes Finnmark? Heltid i nord Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen Fafo-rapport 2013:37 N-0608 Oslo ISBN 978-82-324-0038-6 www.fafo.no ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20327 20327-omslag.indd 1 9/30/2013 12:22:27 PM Leif E. Moland og Lise Lien Heltid i nord – hvorfor lykkes Finnmark? Fafo-rapport 2013:37 © Fafo 2013 ISBN 978-82-324-0038-6 (papirutgave) ISBN 978-82-324-0039-3 (nettutgave) ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: Colourbox.com Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS 2 Innhold Forord ............................................................................................................. 5 Sammendrag ....................................................................................................7 1 Innledning .........................................................................................9 -
Kommunereform I Finnmark
Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Nordkapp 21. mai 2015 Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen er kjent: - Befolkningsutviklingen - Sentralisering - økende grad av velferdstjenestene leveres av kommunen - Regjeringen ønsker å se på oppgavefordelingen mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå. - Fylkesmennene har et regionalt ansvar Øst-Finnmark regionråd 9. febr 2015 Reformbehov • Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene • Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative grenser • Reformbehov 1 er gjeldende i Finnmark, og store deler av landet. Nordkapp 21. mai 2015 1969-2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing , bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, 1964: krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, Skole, skatt, sosial- nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, trygdevesen, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. vei. Plan og bygg i byene. Nordkapp 21. mai 2015 Avgjørende spørsmål Hvilke utfordringer står kommunene overfor? Har de tilstrekkelig kompetanse i dag? Har de tilstrekkelig kapasitet i dag? Hvordan håndtere nye oppgaver og nytt ansvar? Nordkapp 21. mai 2015 Refleksjon - Er vi rustet til å møte den nye oppgavefordelingen mellom stat og kommune? - Er vi rustet til å møte eventuelle endringer i inntektssystemet? Disse og flere andre utfordringer må løses i og av kommunene uavhengig av kommunesammenslåing eller ikke Denne prosessen er nyttig for kommunene uansett! Nordkapp 21. mai 2015 Vurderingskriterier: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. -
2019 Brukerplan Finnmark Fylke Psykisk Helse
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Kartlegging 2019 Finnmark fylke Brukere med kun psykiske lidelser Brukere av helse- og velferdstjenester Psykisk problem Prevalens Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 innbyggere Hammerfest 8516 81 9,5 Vadsø 4904 88 17,9 Nordkapp 2734 46 16,8 Karasjok 2252 23 10,2 Nesseby 807 28 34,7 Loppa 809 32 39,6 Totalt 20022 298 14,9 Norge 2018 3225680 35463 10,9 I alle tabeller er N=antall kartlagte brukere med mindre annet er spesifisert 3 Psykisk problem Andel brukere som har kognitiv problem Brukerkategori Kognitiv problem Norge 2018 Kun rusproblem 0,0 % 8 % Kun psykisk problem 9,4 % 15,0 % Både rus- og psykisk problem 0,0 % 21,3 % Sum 9,4 % 16,4 % 5 Psykisk problem Andel brukere pr tjenestetype Helse- og Kommune NAV Barnevern Fastlege omsorgstjeneste Hammerfest 100 % 0 % 0 % 0 % Vadsø 68 % 27 % 5 % 0 % Nordkapp 78 % 22 % 0 % 0 % Karasjok 100 % 0 % 0 % 0 % Nesseby 71 % 29 % 0 % 0 % Loppa 47 % 53 % 0 % 0 % Totalt 79 % 20 % 1 % 0 % Norge 2018 79 % 19 % 1 % 0 % 6 Psykisk problem Brukerens fødeland Norden utenom Vest-Europa Kommune Norge Andre land Ukjent Norge utenom Norden Hammerfest 90 % 0 % 1 % 9 % 0 % Vadsø 82 % 2 % 0 % 16 % 0 % Nordkapp 96 % 0 % 0 % 4 % 0 % Karasjok 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Nesseby 89 % 0 % 0 % 7 % 4 % Loppa 69 % 9 % 16 % 6 % 0 % Totalt 87 % 2 % 2 % 9 % 0 % Norge 2018 87 % 1 % 1 % 11 % 1 % 7 Psykisk problem Brukere fordelt på kjønn Kommune Andel menn