Hareidfastlandsamband As

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hareidfastlandsamband As HAREIDFASTLANDSAMBANDAS MOREOGROMSD;:..;YLKESKOMMUNE Statens Vegvesen region midt 16JUL2012 v/ Regionvegsjef Berit Brendskag Lied Fylkeshuset .?) 6404 MOLDE ,»I Ålesund, 12.7.2012 Hafast skal startes opp for 2020. Det vises til artikkel i Vikebladet Vestposten 6.7.12. (se vedlegg 1) hvor det kommer frem at Statens Vegvesen region midt, på et vegmøte i Volda 26.6.2012 uttalte at "Det vil ta flere ti-år før Hafast kan bygges." Hvis det medfører riktighet at dette har blitt fremsagt, og at det er riktig at dette er Statens Vegvesen region midt sin offisielle holdning, så ber Hareid Fastlandsamband A/S om en bekreftelse på dette. Artikkelen har ikke bare opprørt Hareid Fastlandsamband A/S, men også næringslivet og kommuner på Sunnmøre. Slik vi i Hareid Fastlandsamband A/S vurderer situasjonen for Hafast så er den slik: Økonomi, herunder inntektspotensiale og finansieringsbehov. Legger man betingelsene som lå til grunn for Eiksundsambandet er Hafast et mer lønnsomt prosjekt. Nå er det slik at staten forventer en større andel brukerbetaling enn den tidligere gjorde, men likevel er prosjektet svært lønnsomt. Mer detaljerte kostnadskalkyler og inntektsestimater vil bli utarbeidet samtidig med at sambandet reguleres. Planlegging etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL). Hareid Fastlandsamband A/S har nå igangsatt arbeidet med planprogrammet for sambandet. Vi vil følge opp med å gjennomføre regulering og nødvendige konsekvensutredninger som fremkommer i planprogrammet. Vår strategi er å gjennomføre planleggingen etter Lov om planlegging og byggesaks- behandling samtidig som vi jobber videre med flytebrukonseptet. Videre må vi avklare finansieringsbehov og finansieringsmuligheter. Alt dette samtidig som Hafast må forankres hos fagmyndigheter og hos de ansvarlige folkevalgte. Kontoradresse: Postadresse: Telefon/faks: Notenesgt, 12, 3. etasje Postboks 122 Sentrum Tel: 70 11 65 22 6001 Ålesund 6001 Ålesund Faks: 70 11 65 21 E-post: [email protected] NAREIDFASTLANDSAMBANDAS Teknisk løsning. Hareid Fastlandsamband A/S har på eget initiativ tidligere utredet en løsning med dyp fjelltunnel. Vi kan dokumentere at dyp fielltunnel under Sulafjorden mellom Hareid og Sula er teknisk gjennomførbar og innenfor akseptable økonomiske rammer. Styret i Hareid Fastlandsamband A/S har likevel full forståelse for de motargumentene og den skepsis som fagmyndigheten har kommet med vedr. dyp fjelltunnel; (trafikantopplevelsen, sikkerhet, miljø og vedlikeholdskostnadene). I forståelse med Statens Vegvesen har Hareid Fastlandsamband A/S derfor på eget initiativ igangsatt et prosjekt for å få avklart om et flytebrukonsept kan være aktuelt for kryssing av Sulafjorden. Det er særlig bølge- og vindforholdene som har skapt usikkerhet. Rapporten fra denne utredningen er akkurat ferdig, og vi vil med denne henvendelsen sikre at relevant informasjon gjøres tilgjengelig for regionale fagmyndigheter. (Rapporten fra prosjektet ligger vedlagt. Vedlegg 2.) Hovedresultatene i rapporten er: Flytebrokonseptet kan brukes på kryssing av Sulafjorden. Flytebrokonseptet til Hafast er basert på kun bruk av kjent teknologi. Planlegging, prosjektering og bygging kan skje innenfor en tidsperiode på 6 år. Kostnadene for flytebrokonstruksjonen er estimert til ca. 4,6 mdr., dvs, en løpemeterpris på ca. 1,15 mill kr. Formelle vedtak. Hareid Fastlandsamband A/S er innforstått med at en avklaring av om E39 skal legges over Hareidlandet, er et spørsmål som får sin endelige avklaring i behandlingen av regjeringsnotatet om KVU Skei-Ålesund i løpet av høsten 2012. Likeledes er vi klar over at NTP 2013-2024 vil være en kritisk suksessfaktor i forhold til en snarlig realisering av Hafast. Oppsummering. Det er ingen kjente forhold som tilsier at Hafast ikke kan påbegynnes innen 2020. Oppstart innen 2020 er Hareid Fastlandsamband A/S sitt mål. Men, det er klart at Hareid Fastlandsamband A/S får det vanskelig å realisere Hafast hvis Statens Vegvesen region midt ikke er med på laget. Vi håper dette ikke er riktig, og vi håper at det ikke er riktig at Statens Vegvesen region midt har konkludert med at det vil taflere ti-år for Hafast kan bygges. Er det noe Hareid Fastlandsamband A/S nå trenger er tydelige alliansepartnere som jobber mot felles mål. Og målet er vel å få realisert fjordkrysningene i Møre og Romsdal så raskt som mulig? Hele Sunnmøre står bak Hareid Fastlandsamband A/S, og Fylkestinget har fiernet all tvil om hvilket samband som skal prioriteres. Kontoradresse: Postadresse: Telefon/faks: Notenesgt, 12, 3. etasje Postboks 122 Sentrum Tel: 70 11 65 22 6001 Ålesund 6001 Ålesund Faks: 70 11 65 21 E-post: [email protected] HAREIDFASTLANDSAMBANDAS Når så både samferdselsministeren og lederen av transport og kommunikasjonskomiteen stadig understreker at sentrale myndigheter vil legge avgjørende vekt på Fylkestingets vedtak, så vil vi i Hareid Fastlandsamband A/S bare vise til Fylkestingets vedtak. Mer tydelig enn det Fylkestinget i Møre og Romsdal har vært, kan man ikke forvente. Oppslaget i Vikebladet Vestposten kan tyde på at Statens Vegvesen region midt ikke er oppdatert om Hafast. Det er alvorlig om Hafast skulle bli valgt bort på feilaktig eller manglende beslutningsgrunn- lag. Her har Statens Vegvesen region midt et stort ansvar som offentlig fagetat, med å være nettopp faglig oppdatert, og samtidig etterrettelig. Vi håper derfor vedlagte rapport kan fungere som en faglig korreksjon til holdningene som kommer frem i oppslaget i Vikebladet Vestposten. Vi vil gjerne informere Statens Vegvesen region midt om Hafast og arbeidet til Hareid Fastlandsamband A/S , og inviterer med dette regionvegsjefen til et møte med Hareid Fastlandsamband A/S. Vi vil ta kontakt rett over ferien for å avtale møtetid og møtested. Med ønske om en god sommer. Mvh. (c ( Kjell Sandli Daglig leder Vedlegg: Artikkel i Vikebladet Vestposten 6.7.12. "Konseptbeskrivelse for flytebru for Hafast-sambandet." LMG Marin, juni 2012. Kopi: Statens Vegvesen region midt v/Leif Magne Lillebakk Statens Vegvesen region midt v/Kjetil Strand Møre og Romsdal fylkeskommune v/fylkesordfører Jon Aasen Møre og Romsdal fylkeskommune v/leder av samferdselsutvalet Oddbjørn Vatne Kontoradresse: Postadresse: Telefon/faks: Notenesgt, 12, 3. etasje Postboks 122 Sentrum Tel: 70 11 65 22 6001 Ålesund 6001 Ålesund Faks: 70 11 65 21 E-post: [email protected].
Recommended publications
  • Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
    1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind conditions at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as observations of precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were 15 erected in 2014 and the measurement campaign will continue to at least 2024. The current paper describes the observational 16 setup and observations of key atmospheric parameters are presented and put in context with observations and climatological 17 data from a nearby reference weather station.
    [Show full text]
  • Hafast for Framtida! Oppstart 2020
    Hafast for framtida! Oppstart 2020. Kjell Sandli Daglig leder • Norge er ikke, og vil neppe bli, et lavkostland. • Norge er ikke og vil neppe bli et lavkostland. • Velstand og velstandsvekst koster. • Norge er ikke, og vil aldri bli et lavkostland. • Velstand og velstandsvekst koster. Flere nasjonale utfordringer • Maritime og marine bransjer er trolig viktige fremtidsbransjer nasjonalt/globalt, sammen med petroleumsindustrien. Her sitter Sunnmøringen med 3 ess på hånda. Noen utfordringer til våre besluttende myndigheter: * Hele tiden er det snakk om prioritering av begrensede(?) økonomiske midler, men hva er alternativet? Er 0-alternativet å leve med? For A/S Norge, for regionen, for næringslivet, for folk flest? * Hvem skal betale for den velstanden vi ønsker/krever? * Før var det akseptert at politikerne tenkte stort og langsiktig. Hafast koster ca. det samme som 4 måneders omsetning i den maritime klynga. Og Hafast skal vare i minst 100 år? Hvorfor Hafast? Oversikt over hvor de 20 største private bedriftene på Sunnmøre ligger. (Sum ansatte: 11.000) Ålesund 5 stk, Ulstein 4 stk, Herøy 4 stk, Sula 2 stk, Hareid 1 stk, Haram 1 stk, Ørsta 1 stk, Volda 1 stk, Sykkylven 1 stk Hafast-sambandets rolle. • Vi snakker om transportkorridorer. Og vi snakker om E39 som en hovedveg mellom Kristiansand og Trondheim, via Vestlandet. • Men, mest sannsynlig vil 70-80% av all trafikk på fremtidig fergefri E39 foregå innenfor avstander opp mot 70 km – dvs. pendlingsdistansen. • E39 største oppgave blir derfor å bidra til å skape/sikre/ forbedre bo- og arbeidsregioner langs traséen – som perler på en snor, eller som overlappende regioner. • For næringslivet på Sunnmøre er det viktig å ha tilgang på nok kompetanse, kort veg til utlandet via Ålesund lufthavn, Vigra, kort veg til Oslo via Vigra eller Hovden, tett kontakt med Høgskolen og Campus, tett kontakt med samarbeidende bedrifter eller egne avdelinger, og dessuten tilgang til en urban og attraktiv by.
    [Show full text]
  • Hareid Kommune - Flodbølger Etter Skred Fra Åknes
    Hareid kommune - flodbølger etter skred fra Åknes Beregning av oppskylling ved Brandal, Hareid sentrum og Hjørungavåg 20100899-00-2-R 8. februar 2011 Prosjekt Prosjekt: Hareid kommune - flodbølger etter skred fra Åknes Dokumentnr.: 20100899-00-2-R Dokumenttittel: Beregning av oppskylling ved Brandal, Hareid sentrum og Hjørungavåg Dato: 8. februar 2011 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Hareid kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Signe Rønnestad Kanstad Kontraktreferanse: Brev av 2010-11-01 og endringsordre signert 2010-11-24 og 2011-01-06 For NGI Prosjektleder: Carl Bonnevie Harbitz Utarbeidet av: Sylfest Glimsdal Kontrollert av: Carl Bonnevie Harbitz Sammendrag På oppdrag fra Hareid Kommune har NGI beregnet oppskylling av flodbølger ved Brandal, Hareid sentrum og Hjørungavåg basert på fjellskred scenarioer på 18 mill. m3 (dimensjonerende) og 54 mill. m3 (for evakuering) fra Åknes. Volum, utfallsområde og dynamikk for skredet er gitt gjennom Åknes-Tafjord prosjektet, se Åknes/Tafjord (2009) og NGI (2010). Etter anbefaling fra NVE og Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er det i oppskyllings- og hastighetsberegninger tatt hensyn til en antatt framtidig havnivåstigning. Tillegget på havnivået estimert for 2010 – 2100 er beskrevet i rapporten DSB (2009). Ut fra dette er det i analysen gitt et tillegg for fremtidig havnivåstigning på 0,7 m (d.v.s. 0,7 m over dagens middelvannstand). Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: 20100899-00-2-R Dato: 2010-11-08 Side: 4 Våre beregninger for de tre lokasjonene er oppsummert i Tabell 0.1. Det er verdt å merke seg at beregningene er basert på estimert fremtidig middelvannstand (dvs. inkludert en estimert havnivåstigning på 0,7 m) og ikke flo sjø. Oppskyllingen i tabellen er gitt i meter i forhold til dagens middelvannstand.
    [Show full text]
  • Nødhavn:Hareid
    Nødhavn:Hareid Nautisk og beredskapsmessig informasjon om nødhavnlokaliteten Nødhavnnr: 3151501 UNLOCODE: Navn: Hareid Kilde: Kategori: 2 Dimensjonerende fartøy: LOA=200m, B=25m, D=10,5m Beskrivelse, generelt: Vik fra Sulafjorden vestdise. Åpen fra nord. Status høring: Gjennomført Status vedtak: Vedtatt Sjøkartnr: 30/31 Posisjon: N 62 22.12' E 06 02.54' Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Hareid IUA: Sunnmøre IUA Egnethet for nødhavnen ut fra konfliktvurdering Uten forurensningsfare: Godt egnet Med forurensningsfare: Uegnet Med brann- og eksplosjonsfare: Uegnet Adkomst til nødhavn: Gode Navigasjonsforhold: Enkle navigasjonsforhold Dybdeforhold i innseiling: Gode Dybdeforhold i nødhavn: 0-60 meter Ankrings- og bunnforhold: 0 til 60 meter noe utsatt Kaiforhold:For skip med maks dypgående 7m Avsperringsmulighet: Ja, ikke optimalt Starandsetting/nedsenkning på grunt vann: Mulig Eksponering: Åpen for nordlige vinder og sjø Strømforhold: Tidvis vanskelig Tidevannsforskjell (m):2,0 Isproblemer: Nei VHF-dekning: God Mobil-dekning: God Bebyggelse i området: Hareid Beredkapsmessig informasjon Vei/adkomst: Lett tilkomst Oljevernutstyr: Mottak av oljeholdig avfall: Dokk/verft/verksted: Lokal mekanisk industri Slepebåter: Ålesund Merknader: Vanninntak til akvakultur på land, kan bli dypvannskai (under planlegging) Merk: Fys. hindr = o, forutsetter at havnen ikke blir bereørt ved event. forurensning Konfliktområder --------------------------------------------------------------------------- Type: Bebyggelse Område: Hareid Avstand (km):< 2 km Beskrivelse:
    [Show full text]
  • Science C Author(S) 2020
    Discussions https://doi.org/10.5194/essd-2020-32 Earth System Preprint. Discussion started: 30 April 2020 Science c Author(s) 2020. CC BY 4.0 License. Open Access Open Data 1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind climate at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were erected in 2014 and 15 the measurement campaign will continue to at least 2024.
    [Show full text]
  • Verditakst Brandal Fiskerihavn
    Matrikkel: Norconsult AS Kommune: 1517 HAREID KOMMUNE Retirovegen 4, 6019 ÅLESUND Adresse: Brandal, 6062 BRANDAL Telefon: 70170500 Verditakst Brandal fiskerihavn Matrikkel: Kommune: 1517 HAREID KOMMUNE Betegnelse: Brandal fiskerihavn Adresse: Brandal, 6062 BRANDAL Dato befaring: 22.11.2018 Utskriftsdato: 23.01.2019 Oppdrag nr: 51872684 Utført av autorisert medlemsforetak i Norsk takst Norconsult AS Retirovegen 4, 6019 ÅLESUND Telefon: 70170500 Sertifisert takstmann: Arnt-Ove Roald Telefon: 911 56 309 E-post: [email protected] Rolle: Uavhengig takstmann Norsk takst er markedsnavnet til Norges Takseringsforbund Matrikkel: Norconsult AS Kommune: 1517 HAREID KOMMUNE Retirovegen 4, 6019 ÅLESUND Adresse: Brandal, 6062 BRANDAL Telefon: 70170500 Forutsetninger Dokumentet er bygget opp på basis av Norsk takst sine instrukser og regelverk. Dokumentets innhold er skrevet i fritekst og alle kvalitets- og kontrollfunksjoner er ivaretatt gjennom takstmannens egne rutiner. Egne forutsetninger Verdivurdering er bygget på den kjennskap takstmannen har til omsetning av eiendommer i området. Eiendommen er besiktiget ved en enkel visuell gjennomgang. Det er ikke foretatt spesielle undersøkelser med hensyn til evnetuelt skjulte feil eller mangler eller andre bygningsmessige feilkonstruksjoner. Taksten er derfor ikke en tilstandsrapport. Herav kan forekomme forhold ved eiendommen som ikke fremkommer i takstrapporten. Det er ikke foretatt oppmålinger av tomt/konstruksjoner. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger, feil, mangler som ikke kunne oppdages etter å ha undersøkt eiendommen som beskrevet ovenfor. Det er forutsatt at all opparbeidelse og bebyggelse på eiendommen er omsøkt og godkjent av bygningsmyndighetene, og at brukstillatelse eller ferdigattest foreligger. Rapportdata Kunde: Kystverket Midt-Norge Takstmann: Arnt-Ove Roald Befaring/tilstede: Befaringsdato: 22.11.2018. - Arnt-Ove Roald.
    [Show full text]
  • Konseptvalutgreiing E39 Skei - Ålesund
    Konseptvalutgreiing E39 Skei - Ålesund Valsøya Bergsøya Ålesund Skei Region vest Region midt Oktober 2011 Konseptvalutgreiing E39 Skei – Ålesund Forord Konseptvalutgreiinga (KVU) for E39 Skei-Ålesund omfattar strategiar for utvikling av denne vegstrekninga fram mot 2040. Rapporten er utarbeidd av Statens vegvesen, Region vest (RV) og Region midt (RM) etter oppdrag frå Samferdselsdepartementet. Utgreiinga skal danna grunnlag for Regjeringa sin konklusjon om val av konsept og vidare planlegging. KVU skal kvalitetssikrast i regi av Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet av eksterne konsulentar (KS1). KVU skal byggjast opp i samsvar med krav frå Finansdepartementet (Rammeavtalen) i fire hovuddelar: 1. Behovsanalyse 2. Mål og strategidokument 3. Overordna kravdokument 4. Mulighetsstudie 5. Alternativsanalyse 6. Føringar for forprosjektfasen Kapittelinndelinga i denne konseptvalutgreiinga bygger opp om dei fire hovuddelane slik: Behovsanalyse 1. Innleiing 2. Situasjon 3. Behovsvurdering – prosjektutløysande behov Mål og strategidokument 4. Mål – samfunnsmål, effektmål Overordna kravdokument 5. Overordna krav Mulegheitsstudie 6. Mulegheitsstudie 7. Konsept Alternativsanalyse 8. Oppfylling av mål og krav 9. Samfunnsøkonomisk analyse 10. Andre verknader 11. Drøfting og tilråding Føringar for forprosjektfasen 12. Oppfølgjande planlegging Prosjektgruppa har hatt denne samansetjinga: Region vest: Kjell Kvåle – prosjektleiar, Bjørn Alsaker, Dina Lefdal, Heidi Ravnestad Region midt: Jon Arne Klemetsaune, Jan Stavik, Ali Taheri, Wiggo Kanck
    [Show full text]
  • Effects of CO2 on Microbes, Nanobenthos and Meiofauna
    REPORT SNO 5305‐2007 The Benthic Chamber experiment in Storfjorden (Norway) 2005 – effects of CO2 on microbes, nanobenthos and Runde miljøsenter meiofauna Norwegian Institute for Water Research – an institute in the Environmental Research Alliance of Norway REPORT Main Office Regional Office, Regional Office, Regional Office, Regional Office Sørlandet Østlandet Vestlandet Midt-Norge Gaustadalleen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 P.O. Box 1266 N-0349 Oslo, Norway N-4879 Grimstad, Norway N-2312 Ottestad, Norway N-5008 Bergen, Norway N-7462, Norway Phone (47) 22 18 51 00 Phone (47) 37 29 50 55 Phone (47) 62 57 64 00 Phone (47) 55 30 22 50 Phone (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 73 54 63 87 Internet: www.niva.no Title Serial No. Date The Benthic Chamber experiment in Storfjorden O-24052 March, 2007 (Norway) 2005 – effects of CO on microbes, 2 Report No. Sub-No. Pages Price nanobenthos and meiofauna 5305 75 Author(s) Topic group Distribution John Arthur Berge, Hiroshi Ishida, Julia West, Knut Sjåstad, Oceanography Open Martin Krüger, Patricia Coombs, Tatsuo Fukuhara, Lars Golmen, Nils Roar Hareide, Michimasa Magi, Jonathan M. Pearce, Anne Geographical area Printed Stene, Yuji Watanabe, Jun Kita Norway NIVA Client(s) Client ref. RITE, EU-NoE ‘CO2GEONET’ and the Norwegian Research Council Abstract (Japanese abstract and summary is inside the report) Carbon capture and storage (CCS) either sub-seabed or in the ocean is considered among the options for reducing future emissions of CO2 to the atmosphere.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Herøy Kommune, Møre Og Romsdal
    KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFALD I HERØY KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL av John Bjarne Jordal og Karl Johan Grimstad Herøy kommune Forfattarar: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Karl Johan Grimstad 6062 Brandal Tlf: 70 09 33 21 epost: [email protected] Kan siterast fritt med vising til kjelde. Rapporten kan tingast frå: Herøy kommune 6099 Fosnavåg Telefon 70 08 13 00 Denne rapporten kan refererast som: Jordal, J. B. & Grimstad, K. J., 2001: Kartlegging av biologisk mangfald i Herøy kommune, Møre og Romsdal. Herøy kommune, rapport. 123 s. + kart og bilete. Framsidebileta: Herøy er ein kystkommune med særprega flora og fauna. Fuglane og landskapet er vel kjende. Vi har her velt å presentera på framsida nokre svært særprega innbyggjarar på ytterkysten som ikkje er så godt kjende. Øvst t. v.: Havburkne er ein sjeldan ytterkystbregne med viktige førekomstar i Herøy, særleg i sørvestvende bergholer ut mot storhavet. Skageneset, Nerlandsøy 16.04.2001. Foto: Karl Johan Grimstad Øvst t. h.: Hinnebregne krev stabilt fuktig lokalklima, og veks i nordvendte skrentar på ytterkysten. Mange nye lokalitetar vart oppdaga under arbeidet med denne rapporten. Goksøyrvika, Runde 16.04.2001. Foto: Karl Johan Grimstad Nedst t. v.: Gullprikklav er ein sjeldan og svært fuktkrevande lavart med få funn i fylket. Goksøyr, Runde 16.04.2001. Foto: Karl Johan Grimstad Nedst t. h.: Purpurlyng er ein sørleg og lite frost-tolande lyngart knytt til ytterkysten. Herøy har truleg blant dei viktigaste bestandane i fylket. Mange lokalitetar i denne rapporten er avgrensa på grunn av purpurlyngen. Skorpa 27.09.1994.
    [Show full text]
  • Føreord Blir Skrive Av Kommunen Mot Slutten Av Prosjektet Bør Daterast Og
    Føreord Blir skrive av kommunen mot slutten av prosjektet Bør daterast og underskrivast av ansvarleg person 1 INNHALD FØREORD........................................................................................................................................................................................................... 1 INNHALDSLISTE................................................................................................................................................ 2 SAMANDRAG ...................................................................................................................................................... 4 INNLEIING........................................................................................................................................................... 7 BAKGRUNN ........................................................................................................................................................................................................ 7 FORMÅL............................................................................................................................................................................................................. 7 FORKLARINGAR PÅ NOKRE OMGREP ................................................................................................................................................ 7 METODAR OG MATERIALE..........................................................................................................................
    [Show full text]