DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Herøy Kommune, Møre Og Romsdal

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Herøy Kommune, Møre Og Romsdal KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFALD I HERØY KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL av John Bjarne Jordal og Karl Johan Grimstad Herøy kommune Forfattarar: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Karl Johan Grimstad 6062 Brandal Tlf: 70 09 33 21 epost: [email protected] Kan siterast fritt med vising til kjelde. Rapporten kan tingast frå: Herøy kommune 6099 Fosnavåg Telefon 70 08 13 00 Denne rapporten kan refererast som: Jordal, J. B. & Grimstad, K. J., 2001: Kartlegging av biologisk mangfald i Herøy kommune, Møre og Romsdal. Herøy kommune, rapport. 123 s. + kart og bilete. Framsidebileta: Herøy er ein kystkommune med særprega flora og fauna. Fuglane og landskapet er vel kjende. Vi har her velt å presentera på framsida nokre svært særprega innbyggjarar på ytterkysten som ikkje er så godt kjende. Øvst t. v.: Havburkne er ein sjeldan ytterkystbregne med viktige førekomstar i Herøy, særleg i sørvestvende bergholer ut mot storhavet. Skageneset, Nerlandsøy 16.04.2001. Foto: Karl Johan Grimstad Øvst t. h.: Hinnebregne krev stabilt fuktig lokalklima, og veks i nordvendte skrentar på ytterkysten. Mange nye lokalitetar vart oppdaga under arbeidet med denne rapporten. Goksøyrvika, Runde 16.04.2001. Foto: Karl Johan Grimstad Nedst t. v.: Gullprikklav er ein sjeldan og svært fuktkrevande lavart med få funn i fylket. Goksøyr, Runde 16.04.2001. Foto: Karl Johan Grimstad Nedst t. h.: Purpurlyng er ein sørleg og lite frost-tolande lyngart knytt til ytterkysten. Herøy har truleg blant dei viktigaste bestandane i fylket. Mange lokalitetar i denne rapporten er avgrensa på grunn av purpurlyngen. Skorpa 27.09.1994. Foto: John Bjarne Jordal 1 FØREORD 2 INNHALD SAMANDRAG ...................................................................................................................................................... 6 INNLEIING......................................................................................................................................................... 10 BAKGRUNN ....................................................................................................................................................... 10 FORMÅL ............................................................................................................................................................ 10 NOKRE BEGREP ................................................................................................................................................. 10 METODAR OG MATERIALE......................................................................................................................... 12 INNSAMLING AV INFORMASJON......................................................................................................................... 12 ARTSBESTEMMING OG DOKUMENTASJON.......................................................................................................... 14 VERDSETTING OG PRIORITERING ....................................................................................................................... 14 PRESENTASJON.................................................................................................................................................. 16 NATURGRUNNLAG OG NATURBRUK ....................................................................................................... 17 HISTORIKK OMKRING UTFORSKINGA AV HERØY-NATUREN............................................................................... 17 LANDSKAP M.M................................................................................................................................................. 19 KLIMA............................................................................................................................................................... 20 GEOLOGI ........................................................................................................................................................... 21 LAUSMASSAR.................................................................................................................................................... 21 NATUR- OG BIOGEOGRAFISK PLASSERING......................................................................................................... 21 MARINE OMRÅDE, HAVSTRAND OG KYST.......................................................................................................... 22 KULTURLANDSKAP ........................................................................................................................................... 22 FERSKVATN ...................................................................................................................................................... 24 SKOG................................................................................................................................................................. 25 MYR.................................................................................................................................................................. 25 BERG OG RASMARK........................................................................................................................................... 25 FJELL ................................................................................................................................................................ 26 OMRÅDESKILDRINGAR (FAKTAARK)...................................................................................................... 27 BERGSØYA: HORNSETSTRANDA (NATURBEITEMARK)....................................................................................... 27 BERGSØYA: HORNSETEN (NORDVENDTE BERG) ................................................................................................ 28 BERGSØYA: MJELTEVIKNESET (NATURBEITEMARK)......................................................................................... 28 BERGSØYA: IGESUND: SØRE VAULEN (HAVSTRAND)........................................................................................ 29 BERGSØYA: MYKLEBUSTVATNET (FERSKVATN)............................................................................................... 29 BERGSØYA: STOREHAUGEN (KYSTLYNGHEI) .................................................................................................... 30 BERGSØYA: STRAUMANE (UNDERVASSENGER)................................................................................................. 31 GURSKØYA: ASPEVIKVÅGEN (UNDERVASSENGER) ........................................................................................... 31 GURSKØYA: ASPEVIKVATNET (FERSKVATN) .................................................................................................... 32 GURSKØYA: DRAGSUND (HASSELSKOG M. M.).................................................................................................. 32 GURSKØYA: DRAGSUND: DJUPVIKVATNET (FERSKVATN) ................................................................................ 32 GURSKØYA: DRAGSUND: HULDREHORNET (KYSTFURUSKOG).......................................................................... 33 GURSKØYA: DRAGSUND: RAMBJØRHAMMAREN (NORDVENDTE BERG, SKOG).................................................. 34 GURSKØYA: DRAGSUND: KVENNAVÅGEN, MAKRELLVÅGEN (UNDERVASSENGER).......................................... 34 GURSKØYA: DRAGSUND: STYGGESJØEN (BRAKKVASSPOLLAR) ....................................................................... 35 GURSKØYA: JØSOKBAKKEN (NATURBEITEMARK)............................................................................................. 35 GURSKØYA: JØSOK (EDELLAUVSKOG) .............................................................................................................. 37 GURSKØYA: JØSOK: RAUDSKAR (NATURBEITEMARK, KALKSKOG)................................................................... 37 GURSKØYA: JØSOK: RAUDSKAR (OLIVIN)......................................................................................................... 38 GURSKØYA: JØSOK: VOLDNES (SVARTOR, KRISTTORNLOK.) ............................................................................ 38 GURSKØYA: JØSOK: VOLDNESGJERDET (KYSTLYNGHEI, KRISTTORN) .............................................................. 39 GURSKØYA: LEIKONG: KLEPPEFURENE (KYSTFURUSKOG) ............................................................................... 39 GURSKØYA: LEIKONG: NYKREIM (KRISTTORNLOK.) ........................................................................................ 40 GURSKØYA: MOLDTUSTRANDA: TARBERG (NATURBEITE) ............................................................................... 40 GURSKØYA: MOLDTUSTRANDA: TARBERGTUA (NORDVENDTE BERG).............................................................. 42 GURSKØYA: MOLDTUSTRANDA: VEST FOR LØSET (NATURBEITEMARK)........................................................... 42 GURSKØYA: MÅLØYA (KYSTLYNGHEI)............................................................................................................. 43 3 GURSKØYA: STOKKSUND (NATURBEITEMARK, HAGEMARK) ............................................................................ 43 GURSKØYA: STOKKSUND (UNDERVASSENGER)................................................................................................. 44 GURSKØYA: TJØRVÅG (HAVSTRAND) ............................................................................................................... 44 GURSKØYA: TJØRVÅG (NATURBEITEMARK) ....................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Project Report Innovation Norway
    1 Project Report Innovation Norway Authors: Claudia Erber Nils-Roar Hareide 2 Distribution: Open Runde Miljøsenter AS Funded by: Rundavegen237 Innovation 6096 Runde Norway and Org. Nr. 987 410 752 MVA Runde Telephone: 70 08 08 00 Environmental Email: [email protected] Centre Web: www.rundecentre.no Date: 27.02.19 Title: Runde Miljøsenter THE DEEPSEA ENVIRONMENTAL MONITORING CLUSTER Report number: 2019-01 Authors: Number of pages: Claudia Erber (Runde Environmental Centre) 21 Nils-Roar Hareide (Runde Environmental Centre) Key words: Network, Subsea, offshore, deep-sea, biology, cluster, environment 3 1. SUMMARY This report summarizes the DeepSea Environmental Monitoring Cluster project conducted in the period from July 2018 to February 2019. The aim of the project was to consolidate the bilateral network from Brazil and Norway by participating during events in Norway and Brazil. During the events REC team tried to investigate the opportunities for new business and science during oil and gas operations. In 2018, with the GCE Subsea support, Runde Environmental Centre (REC) was granted funding from Innovation Norway for participating in many important events for the energy sector in Norway and Brazil (ONS-Offshore Northern Seas and ROG-Rio Oil and Gas). REC was invited by Innovation Norway and Finep (Brazilian Innovation Agency) to organize a multidisciplinary round-table Conference during the Norway-Brazil Week 2018, in November in Brazil. In 2019, REC participated on the GoGlobal Brazil Oil&Gas Seminar, organized by Innovation Norway at ÅKP GCE Blue Maritime, in Ålesund, Norway. During the present project, strong ties were made with Norwegian companies, as we share many common goals: access the deep-sea environment and the Brazilian oil and gas market.
    [Show full text]
  • Runde Miljøsenter: North Atlantic Seabird Seminar
    North Atlantic Seabird Seminar – Fosnavåg, Norway 20-21 April 2015 Michael Hundeide (ed.) Runde Environmental Centre In cooperation with: Birdlife Norway (NOF) and Norwegian Biologist Association (BiO). Distribution: Open/Closed Runde Miljøsenter AS Client(s) 6096 Runde Org. Nr. 987 410 752 MVA Telephone: +47 70 08 08 00 E-mail: [email protected] Date: Web: www.rundesenteret.no 18.09.2015 Report Runde Miljøsenter Norsk: Nordatlantisk sjøfuglseminar 2015. Fosnavåg 20. og 21. April Rapportnummer: English: North Atlantic Seabird Seminar – Fosnavåg, Norway 20-21 April 2015 Author(s): Number of pages: Michael Hundeide (ed.) 52 Key words: Seabird ecology, Runde, North Atlantic, sand eel Sammendrag (Norsk):Rapporten er en gjengivelse av de temaer som ble presentert og diskutert på det internasjonale sjøfuglseminaret i Fosnavåg 20. og 21. april 2015: En rekke sjøfuglbestander har hatt en drastisk tilbakegang på Runde i senere år. Særlig gjelder dette artene: Krykkje, havhest, toppskarv, lomvi, alke, lunde m.fl. Med unntak av havsule, storjo og havørn som har hatt en økende tendens, har så å si samtlige av de andre sjøfuglartene gått ned. Denne situasjonen er ikke enestående for Runde og Norge, samme tendens gjør seg også gjeldende i Storbritannia, på Island og i hele Nordøst -Atlanteren. Selv om årsakene til krisen hos sjøfuglene er sammensatte og komplekse, var de fleste innleggsholderne enige om følgende punkter: 1) En vesentlig del av årsaken til krisen for sjøfuglbestandene på Runde og i Nordøst-Atlanteren skyldes mangel på egnet energirik mat (fettrik fisk av rett størrelse særlig tobis i Skottland, Færøyene og Sør-Vestlige Island) i hekkesesongen. Dette kan i sin tur forklares som en indirekte effekt av en liten økning i gjennomsnittstemperatur i havet.
    [Show full text]
  • Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
    1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind conditions at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as observations of precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were 15 erected in 2014 and the measurement campaign will continue to at least 2024. The current paper describes the observational 16 setup and observations of key atmospheric parameters are presented and put in context with observations and climatological 17 data from a nearby reference weather station.
    [Show full text]
  • Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) – 2009-2012 Version
    Information Sheet on Ramsar Wetlands (RIS) – 2009-2012 version Available for download from http://www.ramsar.org/ris/key_ris_index.htm. Categories approved by Recommendation 4.7 (1990), as amended by Resolution VIII.13 of the 8th Conference of the Contracting Parties (2002) and Resolutions IX.1 Annex B, IX.6, IX.21 and IX. 22 of the 9th Conference of the Contracting Parties (2005). Notes for compilers: 1. The RIS should be completed in accordance with the attached Explanatory Notes and Guidelines for completing the Information Sheet on Ramsar Wetlands. Compilers are strongly advised to read this guidance before filling in the RIS. 2. Further information and guidance in support of Ramsar site designations are provided in the Strategic Framework and guidelines for the future development of the List of Wetlands of International Importance (Ramsar Wise Use Handbook 14, 3rd edition). A 4th edition of the Handbook is in preparation and will be available in 2009. 3. Once completed, the RIS (and accompanying map(s)) should be submitted to the Ramsar Secretariat. Compilers should provide an electronic (MS Word) copy of the RIS and, where possible, digital copies of all maps. 1. Name and address of the compiler of this form: FOR OFFICE USE ONLY. DD MM YY Maria Aastum, County Governor of Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde Designation date Site Reference Number 2. Date this sheet was completed/updated: May 2013 3. Country: Norway 4. Name of the Ramsar site: The precise name of the designated site in one of the three official languages (English, French or Spanish) of the Convention.
    [Show full text]
  • Important Bird Areas and Potential Ramsar Sites in Europe
    cover def. 25-09-2001 14:23 Pagina 1 BirdLife in Europe In Europe, the BirdLife International Partnership works in more than 40 countries. Important Bird Areas ALBANIA and potential Ramsar Sites ANDORRA AUSTRIA BELARUS in Europe BELGIUM BULGARIA CROATIA CZECH REPUBLIC DENMARK ESTONIA FAROE ISLANDS FINLAND FRANCE GERMANY GIBRALTAR GREECE HUNGARY ICELAND IRELAND ISRAEL ITALY LATVIA LIECHTENSTEIN LITHUANIA LUXEMBOURG MACEDONIA MALTA NETHERLANDS NORWAY POLAND PORTUGAL ROMANIA RUSSIA SLOVAKIA SLOVENIA SPAIN SWEDEN SWITZERLAND TURKEY UKRAINE UK The European IBA Programme is coordinated by the European Division of BirdLife International. For further information please contact: BirdLife International, Droevendaalsesteeg 3a, PO Box 127, 6700 AC Wageningen, The Netherlands Telephone: +31 317 47 88 31, Fax: +31 317 47 88 44, Email: [email protected], Internet: www.birdlife.org.uk This report has been produced with the support of: Printed on environmentally friendly paper What is BirdLife International? BirdLife International is a Partnership of non-governmental conservation organisations with a special focus on birds. The BirdLife Partnership works together on shared priorities, policies and programmes of conservation action, exchanging skills, achievements and information, and so growing in ability, authority and influence. Each Partner represents a unique geographic area or territory (most often a country). In addition to Partners, BirdLife has Representatives and a flexible system of Working Groups (including some bird Specialist Groups shared with Wetlands International and/or the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN)), each with specific roles and responsibilities. I What is the purpose of BirdLife International? – Mission Statement The BirdLife International Partnership strives to conserve birds, their habitats and global biodiversity, working with people towards sustainability in the use of natural resources.
    [Show full text]
  • 2019 Wild Norway & Svalbard Field Report
    Wild Norway & Svalbard May 17 - June 2, 2019 SVALBARD ARCHIPELAGO Smeerenburg Magdalenefjorden SPITSBERGEN Longyearbyen Poolepynten Van Mijenfjorden Storfjorden Hornsund Bear Island ARCTIC OCEAN Skarsvaag/ North Cape LOFOTEN ISLANDS Trollfjord Stamsund Tromsø Kjerringøy Reine CLE Røst ARCTIC CIR Husey/Sanna Runde Geirangerfjord Bergen NORWAY Sunday, May 19, 2019 Bergen, Norway / Embark Ocean Adventurer Unusual for Bergen, it was a dry, warm, and sunny weekend when we arrived here to begin our travels in Wild Norway and Svalbard. Bergen experiences only five rain-free days a year, and this exceptional weather was being fully enjoyed by the locals, especially as this was also the Norwegian National Day holiday weekend. We set out on foot early this morning, for a tour of the old wharf-side district of Bryggen with its picturesque and higgledy-piggledy medieval wooden houses, their colorful gables lit up by today’s bright sunshine. Next, we boarded coaches which took us to Troldhaugen, the home of Norwegian composer Edvard Grieg for over 20 years. The hut where he did much of his work still stands on the lakeside at the foot of the garden. We were treated to an excellent piano recital of some of Grieg’s music before we went to lunch. All too soon, it was time to return to Bergen where our home for the next two weeks, the Ocean Adventurer, awaited us. Once settled in our cabins, our Expedition Leader, John Yersin, introduced us to his team of Zodiac drivers and lecturers who would be accompanying us on our journey over the next two weeks.
    [Show full text]
  • Norway Ramsar Information Sheet Published on 17 April 2018 Update Version, Previously Published on : 27 May 2013
    RIS for Site no. 2164, Runde, Norway Ramsar Information Sheet Published on 17 April 2018 Update version, previously published on : 27 May 2013 Norway Runde Designation date 27 May 2013 Site number 2164 Coordinates 62°24'33"N 05°39'54"E Area 351,00 ha https://rsis.ramsar.org/ris/2164 Created by RSIS V.1.6 on - 18 May 2020 RIS for Site no. 2164, Runde, Norway Color codes Fields back-shaded in light blue relate to data and information required only for RIS updates. Note that some fields concerning aspects of Part 3, the Ecological Character Description of the RIS (tinted in purple), are not expected to be completed as part of a standard RIS, but are included for completeness so as to provide the requested consistency between the RIS and the format of a ‘full’ Ecological Character Description, as adopted in Resolution X.15 (2008). If a Contracting Party does have information available that is relevant to these fields (for example from a national format Ecological Character Description) it may, if it wishes to, include information in these additional fields. 1 - Summary Summary The Site is located on the northwest coast of Norway and it consists of several protected areas on the island Runde, as well as the neighbouring island Grasøyane . Island Runde is exposed to the Norwegian Sea and includes large parts of the western coastline protected as bird reserves, and an inland mire area protected as a nature reserve, Goksøyrmyrane . The mountains rise steeply around the island Runde, and the island is the southernmost and third largest bird cliff nesting site in Norway.
    [Show full text]
  • Hafast for Framtida! Oppstart 2020
    Hafast for framtida! Oppstart 2020. Kjell Sandli Daglig leder • Norge er ikke, og vil neppe bli, et lavkostland. • Norge er ikke og vil neppe bli et lavkostland. • Velstand og velstandsvekst koster. • Norge er ikke, og vil aldri bli et lavkostland. • Velstand og velstandsvekst koster. Flere nasjonale utfordringer • Maritime og marine bransjer er trolig viktige fremtidsbransjer nasjonalt/globalt, sammen med petroleumsindustrien. Her sitter Sunnmøringen med 3 ess på hånda. Noen utfordringer til våre besluttende myndigheter: * Hele tiden er det snakk om prioritering av begrensede(?) økonomiske midler, men hva er alternativet? Er 0-alternativet å leve med? For A/S Norge, for regionen, for næringslivet, for folk flest? * Hvem skal betale for den velstanden vi ønsker/krever? * Før var det akseptert at politikerne tenkte stort og langsiktig. Hafast koster ca. det samme som 4 måneders omsetning i den maritime klynga. Og Hafast skal vare i minst 100 år? Hvorfor Hafast? Oversikt over hvor de 20 største private bedriftene på Sunnmøre ligger. (Sum ansatte: 11.000) Ålesund 5 stk, Ulstein 4 stk, Herøy 4 stk, Sula 2 stk, Hareid 1 stk, Haram 1 stk, Ørsta 1 stk, Volda 1 stk, Sykkylven 1 stk Hafast-sambandets rolle. • Vi snakker om transportkorridorer. Og vi snakker om E39 som en hovedveg mellom Kristiansand og Trondheim, via Vestlandet. • Men, mest sannsynlig vil 70-80% av all trafikk på fremtidig fergefri E39 foregå innenfor avstander opp mot 70 km – dvs. pendlingsdistansen. • E39 største oppgave blir derfor å bidra til å skape/sikre/ forbedre bo- og arbeidsregioner langs traséen – som perler på en snor, eller som overlappende regioner. • For næringslivet på Sunnmøre er det viktig å ha tilgang på nok kompetanse, kort veg til utlandet via Ålesund lufthavn, Vigra, kort veg til Oslo via Vigra eller Hovden, tett kontakt med Høgskolen og Campus, tett kontakt med samarbeidende bedrifter eller egne avdelinger, og dessuten tilgang til en urban og attraktiv by.
    [Show full text]
  • The Status and Trends of Seabirds Breeding in Norway and Svalbard
    The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard Per Fauchald, Tycho Anker-Nilssen, Robert T. Barrett, Jan Ove Bust- nes, Bård-Jørgen Bårdsen, Signe Christensen-Dalsgaard, Sébastien Descamps, Sigrid Engen, Kjell Einar Erikstad, Sveinn Are Hanssen, Svein-Håkon Lorentsen, Børge Moe, Tone K. Reiertsen, Hallvard Strøm, Geir Helge Systad NINA Publications NINA Report (NINA Rapport) This is a electronic series beginning in 2005, which replaces the earlier series NINA commissioned reports and NINA project reports. This will be NINA’s usual form of reporting completed research, monitoring or review work to clients. In addition, the series will include much of the institute’s other reporting, for example from seminars and conferences, results of internal research and review work and literature studies, etc. NINA report may also be issued in a second language where appropri- ate. NINA Special Report (NINA Temahefte) As the name suggests, special reports deal with special subjects. Special reports are produced as required and the series ranges widely: from systematic identification keys to information on im- portant problem areas in society. NINA special reports are usually given a popular scientific form with more weight on illustrations than a NINA report. NINA Factsheet (NINA Fakta) Factsheets have as their goal to make NINA’s research results quickly and easily accessible to the general public. The are sent to the press, civil society organisations, nature management at all lev- els, politicians, and other special interests. Fact sheets give a short presentation of some of our most important research themes. Other publishing In addition to reporting in NINA’s own series, the institute’s employees publish a large proportion of their scientific results in international journals, popular science books and magazines.
    [Show full text]
  • Hareid Kommune - Flodbølger Etter Skred Fra Åknes
    Hareid kommune - flodbølger etter skred fra Åknes Beregning av oppskylling ved Brandal, Hareid sentrum og Hjørungavåg 20100899-00-2-R 8. februar 2011 Prosjekt Prosjekt: Hareid kommune - flodbølger etter skred fra Åknes Dokumentnr.: 20100899-00-2-R Dokumenttittel: Beregning av oppskylling ved Brandal, Hareid sentrum og Hjørungavåg Dato: 8. februar 2011 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Hareid kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Signe Rønnestad Kanstad Kontraktreferanse: Brev av 2010-11-01 og endringsordre signert 2010-11-24 og 2011-01-06 For NGI Prosjektleder: Carl Bonnevie Harbitz Utarbeidet av: Sylfest Glimsdal Kontrollert av: Carl Bonnevie Harbitz Sammendrag På oppdrag fra Hareid Kommune har NGI beregnet oppskylling av flodbølger ved Brandal, Hareid sentrum og Hjørungavåg basert på fjellskred scenarioer på 18 mill. m3 (dimensjonerende) og 54 mill. m3 (for evakuering) fra Åknes. Volum, utfallsområde og dynamikk for skredet er gitt gjennom Åknes-Tafjord prosjektet, se Åknes/Tafjord (2009) og NGI (2010). Etter anbefaling fra NVE og Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er det i oppskyllings- og hastighetsberegninger tatt hensyn til en antatt framtidig havnivåstigning. Tillegget på havnivået estimert for 2010 – 2100 er beskrevet i rapporten DSB (2009). Ut fra dette er det i analysen gitt et tillegg for fremtidig havnivåstigning på 0,7 m (d.v.s. 0,7 m over dagens middelvannstand). Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: 20100899-00-2-R Dato: 2010-11-08 Side: 4 Våre beregninger for de tre lokasjonene er oppsummert i Tabell 0.1. Det er verdt å merke seg at beregningene er basert på estimert fremtidig middelvannstand (dvs. inkludert en estimert havnivåstigning på 0,7 m) og ikke flo sjø. Oppskyllingen i tabellen er gitt i meter i forhold til dagens middelvannstand.
    [Show full text]
  • Nødhavn:Hareid
    Nødhavn:Hareid Nautisk og beredskapsmessig informasjon om nødhavnlokaliteten Nødhavnnr: 3151501 UNLOCODE: Navn: Hareid Kilde: Kategori: 2 Dimensjonerende fartøy: LOA=200m, B=25m, D=10,5m Beskrivelse, generelt: Vik fra Sulafjorden vestdise. Åpen fra nord. Status høring: Gjennomført Status vedtak: Vedtatt Sjøkartnr: 30/31 Posisjon: N 62 22.12' E 06 02.54' Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Hareid IUA: Sunnmøre IUA Egnethet for nødhavnen ut fra konfliktvurdering Uten forurensningsfare: Godt egnet Med forurensningsfare: Uegnet Med brann- og eksplosjonsfare: Uegnet Adkomst til nødhavn: Gode Navigasjonsforhold: Enkle navigasjonsforhold Dybdeforhold i innseiling: Gode Dybdeforhold i nødhavn: 0-60 meter Ankrings- og bunnforhold: 0 til 60 meter noe utsatt Kaiforhold:For skip med maks dypgående 7m Avsperringsmulighet: Ja, ikke optimalt Starandsetting/nedsenkning på grunt vann: Mulig Eksponering: Åpen for nordlige vinder og sjø Strømforhold: Tidvis vanskelig Tidevannsforskjell (m):2,0 Isproblemer: Nei VHF-dekning: God Mobil-dekning: God Bebyggelse i området: Hareid Beredkapsmessig informasjon Vei/adkomst: Lett tilkomst Oljevernutstyr: Mottak av oljeholdig avfall: Dokk/verft/verksted: Lokal mekanisk industri Slepebåter: Ålesund Merknader: Vanninntak til akvakultur på land, kan bli dypvannskai (under planlegging) Merk: Fys. hindr = o, forutsetter at havnen ikke blir bereørt ved event. forurensning Konfliktområder --------------------------------------------------------------------------- Type: Bebyggelse Område: Hareid Avstand (km):< 2 km Beskrivelse:
    [Show full text]
  • Hareidfastlandsamband As
    HAREIDFASTLANDSAMBANDAS MOREOGROMSD;:..;YLKESKOMMUNE Statens Vegvesen region midt 16JUL2012 v/ Regionvegsjef Berit Brendskag Lied Fylkeshuset .?) 6404 MOLDE ,»I Ålesund, 12.7.2012 Hafast skal startes opp for 2020. Det vises til artikkel i Vikebladet Vestposten 6.7.12. (se vedlegg 1) hvor det kommer frem at Statens Vegvesen region midt, på et vegmøte i Volda 26.6.2012 uttalte at "Det vil ta flere ti-år før Hafast kan bygges." Hvis det medfører riktighet at dette har blitt fremsagt, og at det er riktig at dette er Statens Vegvesen region midt sin offisielle holdning, så ber Hareid Fastlandsamband A/S om en bekreftelse på dette. Artikkelen har ikke bare opprørt Hareid Fastlandsamband A/S, men også næringslivet og kommuner på Sunnmøre. Slik vi i Hareid Fastlandsamband A/S vurderer situasjonen for Hafast så er den slik: Økonomi, herunder inntektspotensiale og finansieringsbehov. Legger man betingelsene som lå til grunn for Eiksundsambandet er Hafast et mer lønnsomt prosjekt. Nå er det slik at staten forventer en større andel brukerbetaling enn den tidligere gjorde, men likevel er prosjektet svært lønnsomt. Mer detaljerte kostnadskalkyler og inntektsestimater vil bli utarbeidet samtidig med at sambandet reguleres. Planlegging etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL). Hareid Fastlandsamband A/S har nå igangsatt arbeidet med planprogrammet for sambandet. Vi vil følge opp med å gjennomføre regulering og nødvendige konsekvensutredninger som fremkommer i planprogrammet. Vår strategi er å gjennomføre planleggingen etter Lov om planlegging og byggesaks- behandling samtidig som vi jobber videre med flytebrukonseptet. Videre må vi avklare finansieringsbehov og finansieringsmuligheter. Alt dette samtidig som Hafast må forankres hos fagmyndigheter og hos de ansvarlige folkevalgte.
    [Show full text]