Kvæfjord kommune Møteinnkalling

Utvalg: Kvæfjord formannskap Møtested: Ungdomshuset Fram, Borkenes Dato: 23.11.2020 Tid: 08:30

Eventuelt gyldig forfall meldes til kommunens servicekontor på tlf 77 02 30 00 eller ved e-post: [email protected] som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Larsen Ordfører AP Karoline Gabrielsen Medlem AP Liz-Mari Vangsvik Medlem AP Kåre Joakim Bakken Medlem SP Birger Holand Varaordfører SP Johan Helge Elde Varamedlem FHF Linda Wikeland Medlem SV

1 Saksnr Innhold PS 84/20 Godkjenning av møtebok fra formannskapets møte 09.11.2020 PS 85/20 Kvæfjord kommunes næringslivspris for 2020 PS 86/20 Kvæfjord Matkultur SA - søknad ekstraordinære midler næringsfond: økt verdiskapning gjennom samarbeid PS 87/20 Gåra Næringspark- Ekstraordinær næringsstøtte PS 88/20 Dog Activities AS- søknad ekstraordinære midler næring 2020 PS 89/20 Arctic Presentation Tom Erik Moe- Ekstraordinær Næringssøtte PS 90/20 Kvæfjord kommunes budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024 PS 91/20 Budsjettregulering - tidsforskyvning av investeringer PS 92/20 Politisk møteplan 2021 PS 93/20 Bredbåndsutbygging i områdene Hemmestad, Austerfjorden og deler av Gullesfjorden i Kvæfjord kommune PS 94/20 K-Sekretariatet IKS - endring i selskapsavtale pr 1.1.2021 PS 95/20 Referatsaker RS 102/20 Uttallelse ifm behandling av dispensasjonssøknad om oppdrett ved Gapøya og Kinnholmen RS 103/20 Underretning om valg av styrerepresentant fra Kvæfjord kommune til HLK Holding AS RS 104/20 Valg HLK Holding og Norkraft AS - innspill på navn RS 105/20 Søknad om økonomisk støtte - Jusshjelpa Eventuelle tilleggssaker.

Med hilsen

Torbjørn Larsen ordfører

2 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 12.11.2020 Saksbeh: Merete Hessen Arkivref: 2020/11 Saksbeh. tlf: 77023011

Saksnr Utvalg Møtedato 84/20 Formannskapet 23.11.2020

Godkjenning av møtebok fra formannskapets møte 09.11.2020

Kommunedirektørens innstilling Kvæfjord formannskap godkjenner møtebok fra formannskapets møte 09.11.2020. Til å signere møteboka velges: 1. .. 2. ..

Dokumenter i saken Møtebok formannskapets møte 09.11.2020 K-sak 6/20 Reglelent for folkevalgte organer i Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune 12.3.2020: Rundskriv nr 2/2020 – Politiske reglementer Kommuneloven av 22.6.2018 nr 83 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.3.2018: Prop.46L (2017-2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner http://innsyn.kvafjord.kommune.no/eInnsyn/utvalg

Saksopplysninger Denne saken gjelder godkjenning av møtebok for møte i formannskapet avviklet 09.11.2020; jf godkjenningsprosedyre i de lokalpolitiske reglementer § 1-18. Den aktuelle møteboken kan ses på kommunens hjemmesider under menyvalgene Politikk og Politiske møter, link: http://innsyn.kvafjord.kommune.no/eInnsyn/utvalg.

Kommuneloven regulerer føring av møtebok slik:

Kommuneloven § 11-4. Møtebok Det skal føres møtebok for møter i alle folkevalgte organer. Med unntak av delene som er unntatt fra offentlighet, skal møteboken være tilgjengelig for allmennheten. Møteboken skal inneholde opplysninger om

a) tid og sted for møtet b) hvem som møtte, og hvem som var fraværende

3 c) hvilke saker som ble behandlet d) hvilke vedtak som ble truffet e) avstemningsresultatet

Hvis det blir vedtatt at et møte skal lukkes, skal hjemmelen for vedtaket tas inn i møteboken. Det samme gjelder for vedtak om at et medlem av organet er inhabilt eller får fritak av personlige grunner.

Videre forutsetter kommuneloven § 11-12 at kommunestyret fastsetter et reglement med nærmere regler for saksbehandlingen i de folkevalgte organer. Ut fra ordinære juridiske prinsipper, går loven foran dersom det på noe punkt skulle oppstå motstrid mellom kommuneloven og et lokalt reglement.

Ved kommunestyrets behandling av nye politiske reglementer under K-sak 6/20, ble regler om møteboka samlet i en egen paragraf som gjelder for kommunestyret så vel som øvrige folkevalgte organer i kommunen, jf for eksempel innledende bestemmelse i reglement for formannskapet: «Reglene for møteavvikling under del A Kommunestyret gjelder så langt det er høvelig også formannskapets virke, ...».

Kommunelovens bestemmelser er i det lokale reglementet supplert slik:

§ 1-18 Protokollføring av forhandlingene. Møtets slutt (1) Kommunestyret fører møtebok for sine forhandlinger, jf kommuneloven § 11-4 Møtebok. Møtelederen ser til at det føres møtebok, jf reglementets § 1-2 nummer (6) hvorved kommunedirektøren eller særskilt møtesekretær ivaretar føringen av møteboka.

(2) I møteboka føres det inn for hvert møte: a. Tid og sted for møtet. b. Innkallingen (dato og måte) samt eventuelle merknader til innkallingens lovlighet. c. Hvilke representanter og vararepresentanter som møtte samt hvilke faste representanter som var fraværende. Trer noen fra eller trer noen til under forhandlingene, protokollføres dette slik at det av møteboka sammenholdt med medlemsfortegnelsen framgår hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. d. Møteboka skal også vise andre deltakere i møtet innenfor rammene av § 1-3, det vil si uten å være valgt representant av det folkevalgte organ. e. For øvrig protokollføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtak gjøres etter rett framgangsmåte. Sakene protokollføres i nummerert rekkefølge for kalenderåret, og slik at det framgår hva saken gjelder. Under hver sak protokollføres alle framsatte forslag, også forslag som i løpet av forhandlingene blir trukket før saken tas til avstemning. f. Avstemningsresultatet og endelig vedtak i saken. g. Opplysninger om andre vesentlige forhold under møtet, herunder om noen fratrådte grunnet ugildhet eller fikk fritak av personlige grunner, jf § 1-8. h. Dersom møtet lukkes, skal hjemmel for slikt vedtak tas inn i møteboka. Møtebokas innhold er ellers offentlig dersom ikke annet følger særskilt av lov. i. Møteleder skal ved møteslutt opplyse om at møteboka blir godkjent i førstkommende møte og at dette da bekreftes ved at møteboka signeres av to representanter som var til stede i det aktuelle møtet. Møteboka gjøres likevel i foreløpig versjon kjent for allmennheten snarest mulig etter møtets slutt, med forbehold om at det kan komme inn korrigeringer ved endelig godkjenning. En slik godkjenning betyr ikke at det aktuelle organ har fri rådighet når det gjelder møtebokas innhold. Vedtak som ble gjort i et møte, kan således ikke endres eller justeres i ettertid ved kun å endre møteboka.

Det er altså siste bokstavnummer i som angir de særskilte godkjenningsprosedyrer for møteboken.

Når møteboken ut fra prinsippene om møteoffentlighet blir gjort tilgjengelig for allmennheten før godkjenning, kan det tas et forbehold om endelig godkjenning i den versjonen som blir offentliggjort. På den måten kommer informasjonen raskt ut til innbyggerne, og det gis et signal om at det kan komme endringer og korreksjoner ved endelig godkjenning.

4 Det er påpekt som ulempe at det kan være langt fram til neste møte, og at administrasjonen da kan nøle med å iverksette et vedtak før man sikkert vet at det som er protokollert vil bli godkjent. En prosedyre for godkjenning betyr imidlertid ikke at vedkommende folkevalgte organ har fri rådighet når det gjelder innholdet i møteboken. Vedtak gjort i et møte, kan således ikke endres eller justeres ved i ettertid kun å endre møteboken. Om det er på det rene hvilket vedtak som ble truffet, kan administrasjonen sette det ut i livet uten å vente på denne godkjenningsprosedyren.

Møtebøker legges fortløpende ut på Netpublicator-plattformen når den er administrativt ferdigstilt, i samme undermappe som utvalgsmøtet, og er da tilgjengelig for utvalgsmedlemmene.

Unntak fra disse bestemmelser følger av overstående bokstavnummer h for saker som lovhjemlet er unntatt offentlighet. Den offentlige versjonen skal ikke røpe taushetsbelagte opplysninger. Slike opplysninger tas derfor ikke inn i den del av møteboken som er åpent tilgjengelig for allmennhetens innsyn.

Både utvalgsmedlemmer og andre har med dette forbehold også tilgang til møtebøker via kommunens hjemmesider www.kvafjord.kommune.no og menyvalget Politikk. Papirversjonen kan også fås ved henvendelse til servicekontoret.

Vurderinger Det er ikke kommet inn noen merknader eller anførsler til møteboka fra ovennevnte møte i formannskapet.

Merete Hessen Kommunedirektør

5 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 12.11.2020 Saksbeh: Merete Hessen Arkivref: 2020/1002 Saksbeh. tlf: 77023011

Saksnr Utvalg Møtedato 85/20 Formannskapet 23.11.2020

Kvæfjord kommunes næringslivspris for 2020

Kommunedirektørens innstilling Saken legges frem uten administrativ innstilling.

Dokumenter i saken Annonse i dagspressen og på kommunens hjemmeside K-sak 34/07 Vedtekter for næringslivsprisen K-sak 43/19 Kommunale hederspriser – justerte satser

Saksopplysninger Kvæfjord kommune ved formannskapet kan årlig dele ut Kvæfjord kommunes næringslivspris. Prisbeløpet er på kr 10.000,-. Med prisen følger et synlig tegn på at prisen er tildelt vedkommende. Det synlige tegnet er kunstnerisk utformet trykk med aktuelt motiv.

Prisen skal være en inspirasjonskilde til etablering eller videreutvikling av næringsvirksomhet i Kvæfjord kommune. Og den kan tildeles personer eller firma med virksomhet innen kommunen.

Overrekkelsen av prisen foretas av ordfører på et eget arrangement i kommunens regi, i januar det påfølgende året. Kommunens næringslivspris, kulturpris og miljøpris deles ut i et felles arrangement. Administrasjonen, i samråd med ordfører, fastsetter prisutdelingstidspunkt ut fra hva som passer både for prismottaker(e) og de øvrige impliserte.

Kunngjøring av næringslivsprisen har skjedd ved annonsering i Harstad Tidende og på kommunens hjemmeside. Frist for å sende inn forslag på kandidater var satt til 13. november 2020.11.12 Forslag på kandidater opplyses i formannskapets møte. Det kan også tas hensyn til tidliger foreslåtte kandidater, uten at disse er foreslått på nytt.

Formannskapet kan også selv på fritt grunnlag peke ut kandidater til næringslivsprisen, herunder velge blant de tidligere foreslåtte. Formannskapet kan også velge å ikke utdele noen næringslivspris for 2020

6

Kommunestyret fastsatte i 2007 vedtekter for Kvæfjord kommunes næringslivspris: 1. Kvæfjord kommunes næringslivspris kan deles ut hvert år. Første gang for 2007. Prisen består av et kunstverk med plakett, innenfor en kostnadsramme på kr. 5.000,-. 2. Gjennom kunngjøring i pressen og på kommunens hjemmeside gjør administrasjonen det kjent at det innen 1.november hvert år kan fremmes forslag på kandidater til Kvæfjord kommunes næringslivspris. 3. Kvæfjord kommunes næringslivspris skal være en inspirasjonskilde til etablering, eller videreutvikling, av næringsvirksomhet i Kvæfjord kommune. 4. Kvæfjord kommunes næringslivspris kan tilfalle personer eller firma med virksomhet i Kvæfjord kommune. 5. Næringsutvalget, eller det utvalg som har tilsvarende kompetanse, treffer avgjørelse om hvem som tildeles Kvæfjord kommunes næringslivspris. Det forutsettes en skriftlig begrunnelse for avgjørelsen. 6. Kvæfjord kommunes næringslivspris overrekkes av ordføreren, varaordføreren eller lederen i næringsutvalget. Prisen overrekkes fortrinnsvis i tilknytning til et arrangement der allmennheten kan være til stede.

Kommunestyret vedtok 20.06.2019 at hedersprisene (kulturprisen, miljøprisen og næringslivsprisen) fra og med utdelingen for 2019 er kr 10.000,- pluss et signert billedtrykk for hver av prisene. Forøvrig gjelder vedtektene uendret.

Etter at næringslivsprisen ble innstiftet i 2007 er den tildelt slik:  2007: Evensen Bussreiser AS  2008: KOA/Morten Sørgård  2009: Nordisk Profil  2010: Marianne og Frode Vik  2011: Autoline/John Egil Bustadmo  2012: Borkenes Håndverksenter  2013: Motorhuset Borkenes AS  2014: Wold Samdrift  2015: Eidissen Merkantil AS  2016: Trond-Inge Vebostad  2017: Mette Mari Gamst  2018: Takstolfabrikken AS  2019: Nordlaks Oppdrett AS

Innkomne forslag på kandidater vil bli framlagt i formannskapets møte. Forslagene er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 26, 2. ledd: ”Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar om kven som skal få ein pris, eit heiderstekn eller liknande inntil tildelinga er gjort. For opplysningar om kven som har vore vurdert for ein pris, eit hederstekn eller liknande, gjeld dette også etter tildelinga.”

Dette saksframlegg er i seg selv ikke unntatt offentlighet. Møtebok fra formannskapets behandling av saken kan unntas offentlighet med hjemmel i offentleglova § 13 jf forvaltningsloven § 13, hvorved vedtak om eventuell pristildeling ikke er offentlig før overrekkelsen har funnet sted.

Merete Hessen Kommunedirektør

7 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 11.11.2020 Saksbeh: Birger Bjørnstad Arkivref: 2020/829 Saksbeh. tlf: 77 02 30 05

Saksnr Utvalg Møtedato 86/20 Formannskapet 23.11.2020

Kvæfjord Matkultur SA - søknad ekstraordinære midler næringsfond: økt verdiskapning gjennom samarbeid

Kommunedirektørens innstilling

1. Kvæfjord formannskap viser til søknad fra Kvæfjord Matkultur om tilskudd fra ekstraordinære næringsfondmidler med 111 000 kr, gitt en samlet kostnadsramme med 222 000 kr til prosjekt: Kvæfjord Matkultur SA – økt verdiskaping gjennom samarbeid. 2. Formannskapet bevilger i egenskap av næringsutvalg bagatellmessig støtte med inntil 111 000 kr fra fondet Ekstraordinære midler næringsfond. 3. Utbetaling foretas mot tilstrekkelig kostnadsdokumentasjon og med forholdsmessig avkortning dersom kostnadene framkommer lavere enn oppgitt i søknaden. Tilsagnet om tilskudd står ved lag i to år regnet fra vedtaksdato. 4. Formannskapets vedtak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 og kan påklages av søker eller annen part med klageinteresse i saken. Klagefrist er tre uker fra vedtaket er gjort kjent, jf. samme lov kapittel VI Om klage og omgjøring.

Dokumenter i saken K-sak 53/20 Tertialrapport 2/2020 K-sak 30/20 Strategisk næringsplan Kvæfjord Matkultur SA 26.10.2020 Søknad ekstraordinære midler Avtale Tildeling av kommunalt næringsfond 2020 mellom Kvæfjord kommune og Troms og Finnmark fy Troms og Finnmark fylkeskommune 20.8.2020 dokumenter kommunalt næringsfond coronatiltak Troms og Finnmark fylkeskommune 3.7.2020 Tildeling av kommunalt næringsfond 2020 Kvæfjord kommune 11.11.2020 Forslag til budsjett 2021 økonomiplan 2021-2024

Saksopplysninger Det foreligger søknad fra Kvæfjord Matkultur SA ved Frode Vik, adresse Vikevågen 56, 9475 Borkenes, om tilskudd fra de ekstraordinære næringsfondsmidlene med 111 000 kr til dekning av 50 pst av utgiftene i prosjektet «Kvæfjord Matkultur SA – økt verdiskaping gjennom samarbeid». Det tilhører saken at kommunens næringsrådgiver er utleid i halv stilling fram til 31.7.2023, for å fungere som prosjektleder i

8 Kvæfjord Matkultur SA, jf. senest omtale i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 (side 27).

Bakgrunn for de ekstraordinære næringsfondsmidlene er at fylkesrådet den 3.7.2020 har foretatt tildeling av midler til kommunale næringsfond som del av krisepakke 3 etter virusutbruddet, i henhold til etablert fordelingsnøkkel for tildeling til kommunale næringsfond. Midlene tildeles via statsbudsjettet kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, øremerket til kommunale næringsfond. Dette er en engangsbevilgning til kommuner som er rammet av arbeidsledighet som følge av virusutbruddet og som skal forvaltes i tråd med ny, midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av covid 19-utbruddet.

Kvæfjord kommune er ut fra dette tildelt 1 700 000 kr til kommunalt næringsfond for 2020. Det er en klar forventning om at midlene raskt gjøres tilgjengelig for næringslivet. Det stilles krav om at midlene skal brukes i samsvar med gjeldende planer og strategier for næringsutvikling vedtatt av kommunen. Kommunale planer og retningslinjer for bruk av tilskuddsmidler skal også være i tråd med både nasjonale og regionalpolitiske mål og strategier. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial.

Aktuell kommunal plan i forhold til foreliggende søknad er vedtatt av kommunestyret under K-sak 30/20 Strategisk næringsplan. Det vises her særlig til omtale i næringsplanens satsingsområde «Primærnæring og avlede næringer» der det blant flere veivalg pekes på «merkevarebygging bla. gjennom Kvæfjord Matkultur og Kvæfjord Miljøjord», jf. Strategisk næringsplan side 8 mv.

Kommunedirektøren ga i framlegget til K-sak 53/20 Tertialrapport 2/2020 en særskilt omtale av nærings- rettede tiltak i kjølvannet av virusutbruddet. Ut fra budsjettreguleringen som inngikk i tertialrapporten, kan budsjettbevilgningene for slike tilskuddsordninger for året 2020 nå oppsummeres slik:

Budsjettkap/konto Tekst Budsjett 2020 Bevilget 2020 10312 Tilrettelegging sysselsetting 14710 10312 325 120102 Lokal støtteordning Covid-19 150 000 105 000 10313 Kommunalt næringsfond 14712 10313 325 120103 Ekstraordinære engangsmidler 1 000 000 103 929 14712 10313 325 Ordinært næringsfond 300 000 409 000 14712 10313 325 120101 Nydyrkingstilskudd 125 000 122 000 1 575 000 739 929

Oversikten her viser at 1 mill kr av tildelingen med 1,7 mill kr fra de ekstraordinære midler i kjølvannet av virusutbruddet er ført opp i 2020-budsjettet. Både restbevilgningen og eventuelle ubrukte 2020-midler kan ses mot senere budsjettår.

Det framgår i søknaden at Kvæfjord Matkultur er et nettverk med 17 medlemsbedrifter. Nettverket ønsker å dra på studietur til Lofoten for å se og lære mer om opplevelsesutvikling på egen gård, salg og distribusjon av lokalmat mot både privatkunder og Horecamarkedet (hotell, restaurant og storhusholdning). En studietur er et ledd i arbeidet med å bygge samhold og tillit mellom aktørene i nettverket. Økt verdiskaping hos aktørene og på sikt flere arbeidsplasser er et overordnet mål.

Prosjektbeskrivelse i søknaden:

«Med bakgrunn i fokusområdene til nettverket: samarbeid, kunder, markedsmuligheter og nye partnerskap ønsker nettverket å dra på studietur til Lofoten for å se og lære av andre som har lykkes med utvikling av sin region, og hvor lokalmat og opplevelser på egen gård er to av suksesskriteriene til produktet Lofoten.

9 I Lofoten har de gjennom mange år jobbet målrettet med satsningen på lokalmat, og regionen har mange lokalmatprodusenter og opplevelsesprodukter som har en historie som vil være av interesse for nettverket. Nettverket ønsker i samarbeid med bedriftssamvirket LofotenMat SA å utarbeide et målrettet program for en tur over 2 dager. LofotenMat SA er en nettverksorganisasjon bestående av ca. 110 bedrifter som har som visjon å gjøre Lofoten til et fyrtårn innen matkultur og matopplevelser gjennom samhandling og merkevarebygging. Kvæfjord Matkultur SA tror de har mye å lære av et nettverk som har eksistert i 13 år, og som har lykkes i sin satsning.»

Kvæfjord Matkultur SA har tidligere mottatt tilskudd fra Innovasjon Norge til hovedprosjektet for årene 2020-2023 og tilskudd fra fylkeskommunen til gjennomføring av en konferanse. Kommunen har i 2019 gitt tilskudd fra kommunalt næringsfond med 77 600 kr til gjennomføring av opplæringstiltak.

Vurderinger Kommunedirektøren oppfatter at Kvæfjord Matkultur SA vil være et viktig bidrag for realisering av de mål som er nedfelt i Strategisk næringsplan under satsingsområdet «Primærnæring og avlede næringer».

Foreliggende søknad synes også å være i tråd med vilkårene for bruk av de ekstraordinære tildelinger til næringsfond i kjølvannet av virusutbruddet, hvor det framgår at disse midlene skal forvaltes i samsvar med gjeldende planer og strategier for næringsutvikling vedtatt av kommunen og videre at midlene skal sette kommunen i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial. I dagens situasjon vil lokal nettverksbygging innenfor næringslivet framstå av særlig betydning.

Det tilrås derfor at Kvæfjord formannskap i egenskap av kommunalt næringsutvalg bevilger støtte med inntil 111 000 kr fra fondet for ekstraordinære midler til næringsfond, i tråd med foreliggende søknad fra Kvæfjord Matkultur SA. Ellers er det i forslag til innstilling innarbeidd ordinære formalvilkår for tildeling av midler, jf. ellers omfattende vilkår som fulgte tildelingsbrevet fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

Merete Hessen Kommunedirektør

10 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 26.10.2020 Saksbeh: Ellen Eliseussen Arkivref: 2020/829 Saksbeh. tlf: 77023006

Saksnr Utvalg Møtedato 87/20 Formannskapet 23.11.2020

Gåra Næringspark AS - Ekstraordinær næringsstøtte

Kommunedirektørens innstilling 1. Kvæfjord formannskap viser til søknad fra Gåra Næringspark AS om støtte til forprosjektet «Videreutvikling av Gåra Næringspark AS». De søker støtte fra ekstraordinære midler næringsfond 2020 som er et påfyll til kommunale næringsfond som en følge av Covid-19. 2. Formannskapet bevilger i egenskap av næringsutvalg bagatellmessig støtte med inntil kr 369.000,- fra fondet ekstraordinære midler næringsfond 2020. Det legges ut fra opplysninger gitt i søknaden, og ellers med henvisning til begrensningsreglene for offentlig støtte, til grunn at søker ikke har mottatt slik støtte regnet for de tre siste regnskapsår. 3. Bevilgning tildelt av formannskapet under F-sak 32/19 på inntil kr 125.000,- til Gåra Næringspark AS utgår til fordel for bevilgningen gitt i denne saken. 4. Utbetalingen foretas mot tilstrekkelig kostnadsdokumentasjon og med forholdsmessig avkortning dersom kostnadene fremkommer lavere enn oppgitt i søknaden. Tilsagnet om tilskudd står ved lag i to år regnet fra vedtaksdato. 5. Formannskapets vedtak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven§ 2 og kan påklages innen tre uker fra det er gjort kjent for søker eller andre klageinteresse i saken, jf. samme lov kapittel VI.

Dokumenter i saken Søknad fra Gåra Næringspark AS Prosjektplan forprosjekt «Videreutvikling av Gåra Næringspark AS» Fremdriftsplan Budsjett Kart over eiendommen Tilbud fra Sea-Service AS Tildelingsbrev fra Troms og Finnmark Fylkeskommune 06.07.2020. på kommunalt næringsfond 2020, kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, øremerket til kommunale næringsfond.

11 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, (jr. Lovdata FOR-2018-05-23-747, Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av fylkeskommunen). F-Sak 79/14 Gåra Næringspark AS – søknad om tilskudd til utbygging av produksjonshall F-Sak 61/16 Gåra Næringspark AS- søknad om tilskudd i forbindelse med investering i porter samt asfalt F-Sak 59/17 Gåra Næringspark AS – Søknad om tilskudd til bredbåndsløsning F-Sak 32/19 Gåra Næringspark AS- Søknad om tilskudd til utvidelse av tomteareal for oppføring av nytt produksjonsbygg. K-sak 30/20 Strategisk næringsplan

Saksopplysninger Det foreligger søknad fra Gåra Næringspark AS om tilskudd på kr 369.000,- fra ekstraordinært næringsfond 2020 til gjennomføring av forprosjektet «Videreutvikling av Gåra Næringspark AS». Forprosjektet skal kartlegge og utrede mulighetene for det aktuelle næringsområdet, og avklare hvilke lokale bedrifter som kan være interessert i å samlokalisere seg her. Forprosjektet skal også kartlegge hvor mange og hvilke bedrifter som ser nytten i en oppgradering av områdets kaianlegg til et nytt og effektivt logostikktilbud i kommunen. Forprosjektet skal resultere i en prosjektplan for realisering av hovedprosjektet; bygging av industrikai med oppgradert og tilrettelagt næringsområdet for samlokalisering av bedrifter.

Utgangspunktet for prosjektet er et næringsområde på ca.100 mål i Gåra like utenfor Borkenes sentrum. Næringsparken eier tre tomter, og på tomtene står det i dag et administrasjonsbygg, et produksjonslokale for Takstolfabrikken, et kaldlager på 1500 kvm og to mindre lagerbygg. I tillegg har næringsområdet en trekai og et stort uteområde som egner seg for lagring. Områdets front mot sjøen er fylt ut med stein og det foreligger tillatelse til å fylle ut hele frontens lengde (90 meter) ca 15 meter ut i havet. Næringsparkens verdier ble i januar 2020 taksert til 10,3 millioner kroner. Siden 2007 har næringsparken brukt mye midler på å ruste opp området og byggene til et attraktivt område for det lokale næingslivet.

Pr. i dag består driften i næringsparken av utleie av bygg til Takstolfabrikken og Solnes Multiservice AS. XL Bygg og Takstolfabrikken benytter kaien for større leveranser av trevirke.

I søknaden skriver de at en realisering av hovedprosjektet er avhengig av at de finner strategiske samarbeidspartnere som enten vil leie seg inn på området, bli medeiere eller som kan være strategiske partnere i utviklingsprosjektet. I løpet av forprosjektet skal de derfor jobbe med å få på plass intensjonsavtaler eller inngå leiekontrakter med noen av interessentene. Dette vil være avgjørende for utarbeidelsen av finansieringsplanen for hovedprosjektet. I forprosjektet skal det også jobbes med utvikling av næringsparkens forretningsplan dersom hovedprosjektet realiseres. En forretningsplan skal bla. se på hvordan bedriften skal organiseres etter fullførelsen med fokus på sunn drift av næringsparken.

I søknaden viser de også til at prosjektering av kai og næringsområdet må gjennomføres før de kan få tilbud fra entreprenør på bygging av kai og utbedring av næringsområdet. Prosjekteringen skal utføres av selskapet Sea-Service AS som har lang erfaring fra lignende kaier. Som en del av forprosjektet skal det også utarbeides byggesøknad til kommunen, samt en prosjektplan for hovedprosjektet.

Gåra Næringspark AS skriver videre at de allerede har fått interessante forespørsler fra mulige samarbeidspartnere, og de henviser til bedriften Fiskå Mølle som ser på muligheten for å etablere et lager hos dem, samt Kvæfjord Miljøjord som ser nytten i en industrikai. Gåra Næringspark AS har i en epost til Kvæfjord kommune informert om at Felleskjøpet har tatt kontakt med dem med ønske om å etablere seg i næringsparken med et lager. Varene vil bli levert over kaien og skal distribueres videre ut til kundene fra Gåra. Felleskjøpet betaler i dag for leveranse over kai i Harstad, og har dårlig lagringskapasitet. Det opplyses til kommunen at Fellesskjøpet ser muligheten for en mer effektiv og rimelig lagring og

12 distribusjon ved å flytte lageret til Kvæfjord. De estimerer at det vil bli behov for tre ansatte for å drifte lageret deres i Kvæfjord.

I søknaden viser næringsparken også til at de sammen med skogrådgiver i kommunen skal utrede mulighetene for at kaianlegget kan bli en tømmerkai for regionen.

Kostnadsplan Tittel 2020 2021 SUM Byggetillatelse 28000 28000 Egne timer 145000 105000 250000 Prosjektering av 250000 250000 kaianlegg Prosjektering av 180000 180000 næringsområde Prosjektplan 20000 20000 Søke om tilskudd 10000 10000 Sum kostnader 145000 593000 738000

Finansieringsplan Tittel 2020 2021 SUM Egenfinansiering 369000 369000 Kvæfjord kommune 369000 369000 Sum finansiering 738000 738000

Om bakgrunnen for støtteordningen vises det til omtale i saken om søknad fra Kvæfjord Matkultur, jf. omtale i K-sak 53/20 Tertialrapport 2/2020. I saken om Kvæfjord Matkultur er også vist status for disponible midler til næringsrettede støtteordninger i budsjettet for 2020.

Vurderinger Gåra Næringspark AS er blant få lokale industriproduksjonsbedrifter der markedet i hovedsak er lokalisert utenfor kommunens grenser. For Kvæfjord kommune er det viktig å være en god tilrettelegger og støttespiller slik at bedriften kan vokse og fremdeles utøve sin virksomhet fra vår kommune. De investeringene som selskapet nå står ovenfor er store og krevende, og på sikt vil en utvidelse av næringsparken bety økt bemanning, økt oppdragsmengde og inntjening noe som også vil få positive ringvirkninger for Kvæfjord kommune.

Lokalt er det behov for ei industrikai, og et kaianlegg med et oppgradert og tilrettelagt næringsområdet hos Gåra Næringspark AS vil gi positive ringvirkninger for kommunens næringsliv (industri, landbruk, reiseliv mfl). I dag blir større leveranser til kommunen sendt til kai i nabokommuner og fraktet langs vei til Kvæfjord. En utvidelse av kaianlegget i både størrelse og dybde vil øke anleggets muligheter og attraktivitet, og samlokalisering av nye logistikktjenester vil bidra til økt verdiskaping for såvel Gåra Næringspark AS som Kvæfjord kommune. Samlokalisering av flere bedrifter kan gi store synergieffekter bla. gjennom økt bruk av kaia. Flere leveranser vil kunne gå med båt og på den måten spare miljøet ved bruk av en mer effektiv og miljøvennlig fraktmetode. Regionen vil kunne få ei tømmerkai som kan benyttes av lokalt skogbruk, og tømmerkaier er en viktig del av infrastrukturen i skogbruket.

Landbruksdirektoratet som har ansvar for tømmerkaier sier følgende om effekten av disse: «En hensiktsmessig kaistruktur langs kysten er et avgjørende grep for å sikre kostnadseffektive virkeleveranser til innenlands foredlingsindustri og produktflyt til markeder nasjonalt og internasjonalt, som bidrag til positive sysselsettings- og verdiskapingseffekter».

13 I søknaden viser Gåra Næringspark til flere lokale aktører som har vist interesse for en flerbruks industrikai, bla. Fiskå Mølle, Kvæfjord Miljøjord og Felleskjøpet. En ny industrikai i Kvæfjord vil også være et viktig bidrag i arbeidet med å nå de nasjonale målene om redusert klimagassutslipp ved bla. å overføre frakt av gods langs vei til frakt på sjø.

Dersom utredningen i forprosjektet gir grunnlag for realisering av hovedprosjektet «bygging av en industrikai med oppgradert og tilrettelagt næringsområde for samlokalisering av bedrifter», vil dette føre til økt verdiskaping både lokalt og regionalt, økt sysselsetting og økt aktivitet i kommunen, og søknaden fra Gåra Næringspark AS er dermed i tråd med formålet for de ekstraordinære midlene til kommunalt næringsfond.

Et forprosjekt er helt nødvendig før man igangsetter et hovedprosjekt av denne størrelsen, både med tanke på å redusere risikoen i prosjektet, samt for å få på plass en gjennomarbeidet forretningsplan for det kommende næringsområde. Gåra Næringspark AS går inn med 50 % av kostnadene til forprosjektet og viser på denne måten vilje til selv å ta økonomisk risiko på veien frem mot en realisering av et hovedprosjekt.

Ut fra foreliggende søknad sett opp mot retningslinjene for ekstraordinære fondsmidler og næringsplanen, tilrår kommunedirektøren støtte til Gåra Næringspark med inntil kr 369.000,- til forprosjektet. Kvæfjord kommune bevilget gjennom sak 32/19 kr 125.000,- til Gåra Næringspark fra det ordinære næringsfondet. Dette beløpet skulle gå til utvidelse av tomteareal for oppføring av nytt produksjonsbygg for utvidelse av produksjonslinjen til pre-kutt. Så vidt kommunen kjenner til er dette arbeidet ikke igangsatt og kommunedirektøren tilrår derfor at denne bevilgningen utgår til fordel for bevilgningen gitt i denne saken. Det forutsettes forholdsvis avkorting ved lavere kostnader.

Merete Hessen kommunedirektør

14 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 12.11.2020 Saksbeh: Ellen Eliseussen Arkivref: 2020/829 Saksbeh. tlf: 77023006

Saksnr Utvalg Møtedato 88/20 Formannskapet 23.11.2020

Dog Activities AS- søknad ekstraordinære midler næring 2020

Kommunedirektørens innstilling 1. Kvæfjord formannskap viser til søknad fra Dog Activities AS om støtte til produksjonsstart og forprosjekt. De søker støtte fra ekstraordinære midler næringsfond 2020 som er et påfyll til kommunale næringsfond som en følge av Covid-19. 2. Formannskapet bevilger i egenskap av næringsutvalg bagatellmessig støtte med inntil kr 400.000,- fra fondet ekstraordinære midler næringsfond 2020 til produksjonsstart av hundeselen Releashe. Det legges ut fra opplysninger gitt i søknaden, og ellers med henvisning til begrensningsreglene for offentlig støtte, til grunn at søker ikke har mottatt slik støtte regnet for de tre siste regnskapsår. 3. Utbetalingen foretas mot tilstrekkelig kostnadsdokumentasjon og med forholdsmessig avkortning dersom kostnadene fremkommer lavere enn oppgitt i søknaden. Tilsagnet om tilskudd står ved lag i to år regnet fra vedtaksdato. 4. Formannskapets vedtak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2og kan påklages innen tre uker fra det er gjort kjent for søker eller andre klageinteresse i saken, jf. samme lov kapittel VI.

Dokumenter i saken Søknad fra Dog Activities AS 29.10.2020 Vedlegg informasjonsmemorandum IM DA.Unntatt offentlighet jf ofl § 13, 1. ledd jf fvl § 13, 1. ledd nr 2 F-sak 41/20 Søknad kommunalt næringsfond fra Eldevik Industridesign AS K-sak 53/20 Tertialrapport 2/2020 K-sak 30/20 Strategisk næringsplan Tildelingsbrev fra Troms og Finnmark Fylkeskommune 06.07.2020. på kommunalt næringsfond 2020, kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, øremerket til kommunale næringsfond. Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, (jr. Lovdata FOR-2018-05-23-747, Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av fylkeskommunen). Kvæfjord kommune 11.11.2020 Forslag til budsjett 2021 økonomiplan 2021-2024

15 Saksopplysninger Det foreligger søknad fra Dog Activities AS v/ Håvard Tømmerås, om tilskudd fra ekstraordinære næringsfondsmidlene på kr. 1.100.000, - til produksjonsstart av hundeselen Releashe (kr. 60.0000,-) og til gjennomføring av forprosjektet Releashe kompetansesenter (kr. 500.000,-).

Det fremgår i søknaden at Dog Activities AS siden 2013 har jobbet med å utvikle et funksjonelt og salgbart produkt med ideen om et trådløst hundebånd – Releashe.

Aksjonærer i Dog Activeties AS er: Eldevik Industridesign AS v/ Frode Eldevik 54 % P M E Invest AS v/ Per Mikal Eriksen 23 % Finance Holding AS v/ Håvard Tømmerås 23 %

Utdrag fra prosjektbeskrivelse i søknaden for produksjonsstart av Releashe:

Patentet på produktet ble godkjent i februar 2014 og vi har nå patent i de fleste land i verden hvor det er modne markeder som det er strategisk viktig å beskytte. Vi har utviklet flere testversjoner som er prøvd på over 100 ulike hunder med gode resultat. Med bakgrunn i at det har vært mulig å utføre design, modellering og produksjon av mange testenheter gjennom 3D-teknologien har produktutviklingen av tidlig «mock-up»/prototype for funksjons testing av prinsippet vært mulig å gjennomføre fra Kvæfjord.

Nåværende status og bakgrunnen for søknaden: I perioden fra juni 2020 til august 2020 har vi hatt en testserie av vår siste versjon av Releashe på langtidstesting hos 6 ulike hundeeiere. Dette for å kvalitetssikre at brukeropplevelse og funksjon var tilfredsstillende før vi går i gang med større produksjon.

For å ha kontroll på produktet ønsker vi å produsere elektronikken i Norge, sy selen i Kvæfjord og å sammenstille alle komponentene i Kvæfjord. Norge er konkurransedyktig på pris på elektronikkproduksjonen så lenge produksjonen er helautomatisert – noe vi har lagt opp til. Når produksjonsvolumet blir stort må vi nok i tillegg sette ut deler av produksjon av seler for å kunne klare å produsere ønsket volum. Vi ønsker uansett å bygge opp en produksjonskapasitet i Kvæfjord for å ha kontroll på kvaliteten på produktet og for å kunne ha en kompetansebase for å gjøre videre produktutvikling med løpende forbedringer.

Å utvikle et høyteknologisk produkt til et internasjonalt marked i fra Kvæfjord er utfordrende. Per nå er det brukt ca. 5 millioner kroner i utviklingskostnader hvorav lokale eiere har betalt tett på 80% av sine oppsparte midler. I tillegg har eierne lagt ned tusenvis av dugnadstimer for utvikling av produktet og oppfølging av selskapet. For å sette det ferdig utviklede produktet i produksjon kreves det 1,2 millioner kroner til innkjøp av former for produksjon av plast og silikonknapper, innkjøp av komponenter og ferdigstilling av de siste forbedringene. Vi har tidligere forsøkt å finansiere dette gjennom ulike banker uten å lykkes. Eierne er i stand til å finansiere 0,6 millioner, men vi mangler den andre halvdelen av kapitalbehovet.

Utdrag fra prosjektbeskrivelse i søknaden for forprosjektet Releache hundebånd:

Gjennom lokal produksjon i tilknytning til et lokalt kompetansesenter for Releashe vil vi trekke strategiske partnere til Kvæfjord for å få opplæring i bruk av vårt patenterte produkt. Vi vet at produktet fungerer godt og at det gir bedre turopplevelser for hund og eier. Vi har patent på produktet og vi kan ta en posisjon hvor vi bestemmer hvor vi gjennomfører opplæringen.

I første omgang vil invitere personer som kan gi oss positiv omtale på sosiale medier til Kvæfjord for å få innføring og opplæring i Releashe. Her kan vi vise dem hvordan produktet blir sammenstillet og vi kan

16 arrangere turer og opplevelser i vår vakre natur hvor Releashe testes ut i praktisk bruk. Besøk fra disse personene og slike turer må dokumenteres godt gjennom bilder og videoer og benyttes aktivt i vår markedsføring på sosiale medier. I neste omgang ser vi for oss at det er en selvstendig forretningside å avholde slike kursopphold på vårt kompetansesenter. Det er mulig å ta betalt for disse oppholdene og det er mulig å opparbeide et nettverk av underleverandører innenfor opplevelser som sammen med oss skaper gode opplevelser og gode bilder som kan markedsføres på sosiale medier.

Kostnadsplan

Tittel 2020 2021 Sum

CE -godkjenning 400000 400000

Innkjøp verktøy sammenstilling 47000 47000

Plaststøpeformer design og 200000 200000 produksjon Sluttføring utviklingsarbeid 200000 200000 Testing kvalitetssikring tilbud 53000 53000 (100 timer) Varekjøp 150000 150000 300000 Forretningsplan (270 timer) 143100 143100 Konsulent, reiser etc. 100000 100000 Lager kravspesifikasjon (160 84800 84800 timer)

Opplegg for kurs mv. (160 timer) 84800 848000

Partnersøk influencere (50 26500 26500 timer) Partnersøk underleverandører 63600 63600 (120 timer) Sum kostnader 629500 1073300 1702800

Finansieringsplan

Tittel 2020 2021 Sum Emisjon/EK 29500 573300 602800 Kvæfjord kommune 600000 500000 1100000 Sum finansiering 629500 1073300 1702800

Om bakgrunnen for støtteordningen vises det til omtale i saken om søknad fra Kvæfjord Matkultur, jf. omtale i K-sak 53/20 Tertialrapport 2/2020. I saken om Kvæfjord Matkultur er også vist status for disponible midler til næringsrettede støtteordninger i budsjettet for 2020.

Vurderinger I søknaden søkes det om to prosjekter; 1. Produksjonsstart av hundeselen Releashe 2. Forprosjekt etablering av kompetansesenter i Kvæfjord

17 Gründerne bak Releashe har investert mye tid og penger i utviklingen av produktet. Dette viser at de har tro på produktet og vilje til å ta økonomisk risiko på veien frem til endelig produkt. Arbeidet med utviklingen har tatt lang tid, bla. pga. økonomiske utfordringer, men også pga. kompleksiteten i produktet. Patent på produktet ble godkjent så tidlig som i februar 2014, og selskapet har patent i mange land. Produktet anses å ha et stort markedspotensial, og etter en lang testperiode er gründerne nå klare for å starte serieproduksjon av hundeselen, hvor elektronikken produseres i Fredrikstad, mens selen skal sys og settes sammen fra Kvæfjord.

Kommunedirektøren oppfatter at produksjonsstart av Releashe vil være et viktig bidrag for realisering av mål som er nedfelt i strategisk næringsplan under punktet «Overordnede mål», spesielt punktene; - Sikre og trygge arbeidsplasser, og bidra til å skape flere - Stimulere til, og legge til rette for gründerskap

Lokalsamfunnet Kvæfjord trenger flere arbeidsplasser, og produksjon av Releashe i Kvæfjord vil være et bidrag i den retning. Foreliggende søknad synes også å være i tråd med vilkårene for bruk av midlene med hovedfokus på økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping.

Med bakgrunn i foreliggende søknad synes det som om en snarlig oppstart av produksjon av hundeselen Releashe er realistisk. Kommunedirektøren tilrår derfor at Kvæfjord formannskap i egenskap av kommunalt næringsutvalg å bevilge støtte med inntil 400.000 kroner fra ekstraordinære midler til næringsfond til søknadens første del; produksjonsstart av hundeselen Releashe. Det å komme i gang med produksjon av produktet vurderes som avgjørende for selskapets videre eksistens, og kommunedirektøren tilrår derfor å øremerke støtten til dette formål.

Kvæfjord kommune bevilget gjennom F-Sak 41/20 kr.84.000,- til Eldevik Industridesign AS fra det ordinære næringsfondet til investeringer av maskiner til lokal produksjon av trådløs hundesele. En bevilging gitt i denne sak vil bygge opp under allerede bevilgede midler fra Kvæfjord kommune.

Det forutsettes forholdsvis avkortning ved lavere kostnader.

Søknadens andre del; Forprosjekt etablering av kompetansesenter i Kvæfjord, vurderes som et prosjekt som ligger noe frem i tid. Vi kommer også til at søkerne i denne omgang mest bør ha fokus på produksjonsstart for hundeselen Releashe, som har vist seg tidkrevende å føre fram til realisering. Også med henvisning til de budsjettmessige rammer for tilgjengelige fondsmidler (se for eksempel opplisting i saksframlegg til F-sak 86/20), foreslås derfor i denne omgang ikke tilskudd fra næringsfondet til forprosjektet for et kompetansesenter.

Merete Hessen kommunedirektør

18 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 16.11.2020 Saksbeh: Ellen Eliseussen Arkivref: 2020/829 Saksbeh. tlf: 77023006

Saksnr Utvalg Møtedato 89/20 Formannskapet 23.11.2020

Arctic Presentation Tom Erik Moe- Ekstraordinær Næringsstøtte

Kommunedirektørens innstilling 1. Kvæfjord formannskap viser til søknad fra Arctic Presentation om støtte til prosjektet «Ressursoversikt i Nord-Norge – mulighetens landsdel». De søker støtte fra ekstraordinære midler næringsfond 2020 som er et påfyll til kommunale næringsfond som en følge av Covid-19. 2. Formannskapet avslår søknaden om støtte på kr. 10.000,- med begrunnelse i at søker ikke er hjemmehørende i Kvæfjord kommune, og at søknaden ikke synes å oppfylle retningslinjene for midlene; økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial. 3. Formannskapets vedtak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven§ 2og kan påklages innen tre uker fra det er gjort kjent for søker eller andre klageinteresse i saken, jf. samme lov kapittel VI.

Dokumenter i saken Søknad fra Arctic Presentasjon v/ Tom Erik Moe Prosjektbeskrivelsen Ressursoversikt i Nord-Norge mulighetens landsdel. K-sak 53/20 Tertialrapport 2/2020 K-sak 30/20 Strategisk næringsplan Tildelingsbrev fra Troms og Finnmark Fylkeskommune 06.07.2020. på kommunalt næringsfond 2020, kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, øremerket til kommunale næringsfond. Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, (jr. Lovdata FOR-2018-05-23-747, Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av fylkeskommunen). Kvæfjord kommune 11.11.2020 Forslag til budsjett 2021 økonomiplan 2021-2024

19 Saksopplysninger

Det foreligger søknad fra Arctic Presentasjon v/ Tom Erik Moe fra Tromsø om støtte til en felles markedsføring av naturgitte muligheter for etablering i Nord-Norge.

Utdrag fra søknaden: Forretningsmodellen til kommunen er enkel. Innbyggerne er de som skaper inntekter. Nedgang i antall innbyggere betyr også nedgang i kommunens inntekter. Som en hvilken som helst annen virksomhet må tiltak iverksettes i en slik situasjon. Ett av tiltakene for å sikre at innbyggere flytter til/ blir boende i kommunen er arbeidsplasser. Dette prosjektet er på ingen måte en magisk løsning på utfordringen, men et lite steg i riktig retning.

I min tid som nærings- og utviklingsrådgiver fikk jeg tidvis spørsmål fra utlandet om mulighet til etablering i Nord-Norge. Det var her jeg oppdaget at det ikke finnes en helhetlig oversikt over hvilke muligheter vi har for næringsarealer i de forskjellige kommunene. Nå var det ikke alltid at kommunen jeg representerte kunne tilfredsstille behovene til de utenlandske investorene. I slike situasjoner kunne det vært hendig å supplere med en kortfattet oversikt over hvilke nærigs- og ressursmuligheter det finnes i Nord-Norge. For det viktigste var ikke å få til etablering i nettopp min kommune, men å kunne få investorer til å velge Nord-Norge fremfor noen andre alternativer. Målet med denne søknaden er å legge til rette for at en slik nærings- og ressursoversikt kan lages til glede for alle parter som arbeider med å markedsføre sine kommuner.

Prosjektmål: Gjennom et samarbeid om presentasjon av de naturgitte forutsetningene som finnes for bedriftsetablering i Nord-Norge, vil en kunne optimalisere markedseffekten på følgende måte; * 80 kommunale hjemmesider (Nordland, Troms og Finnmark) * 2 fylkeskommunale sider * Innovasjon Norge * Agenda Nord-Norge * Nord-Norsk Reiseliv * Finansleksikonet

Finansleksikonet er et finansielt leksikon med over 80 000 lesere per måned i mer enn 66 land på fem kontinenter. Men ved å kombinere alle disse plattformene, vil en kunne nå hele verden.

Prosjektet ledes av Arctic Presentation/ Finansleksikonet, men hvor det forutsettes nært samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge. Målgruppen er det nasjonale og internasjonale investor markedet.

20 Vurderinger

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har gjennom fylkeskommunene tildelt ekstraordinært påfyll til kommunale næringsfond som en følge av Covid-19. Kvæfjord kommune er tildelt 1,7 millioner kroner ekstra til kommunalt næringsfond 2020.

Midlene skal sette kommunen i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensiale. Målgruppen er bedrifter og næringsaktører. Med næringsaktør menes en aktør som tilrettelegger for og/eller gir støtte til næringsutvikling. Midlene skal benyttes til bedriftsrettet støtte, og til andre næringsrettede tiltak som kommunen mener er viktig for å motvirke negative virkninger av koronavirusutbruddet.

Betydningen av arbeidsplasser, verdiskaping og økonomisk aktivitet skal vektlegges.

Støtten til bedrifter må gis tråd med regelverket om offentlig støtte. Bedriftsstøtte kan gis etter reglene for bagatellmessig støtte. Det skal ikke gis støtte til foretak i vanskeligheter. For "foretak i vanskeligheter" gjelder definisjon jf. art. 2.18 a) og e) og ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter.

I vurderingen av søknadene om tilskudd legges det særlig vekt på a) I hvor stor grad tiltaket fremmer økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial b) I hvor stor grad bedriftsrettede tiltak, tilskudd til etablerere og andre næringsrettede tiltak antas å motvirke negative virkninger av covid-19-utbruddet c) Hvor raskt tiltaket kan settes i gang.

I henhold til foreliggende søknad tilrår kommunedirektøren å avslå søknaden fra Arctic Presentasjon. Avslaget begrunnes i at søker ikke er hjemmehørende i Kvæfjord kommune og at søknaden ikke synes å oppfylle retningslinjene for støtteordningen; økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial. Formålet i prosjektet «Ressursoversikt i Nord-Norge mulighetens landsdel» kommer heller ikke inn under satsningsområdene i strategisk næringsplan for Kvæfjord kommune.

Merete Hessen kommunedirektør

21 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 12.11.2020 Saksbeh: Birger Bjørnstad Arkivref: 2020/631 Saksbeh. tlf: 77 02 30 05

Saksnr Utvalg Møtedato 90/20 Formannskapet 23.11.2020 Kommunestyret 10.12.2020

Kvæfjord kommunes budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024

Kommunedirektørens innstilling

1. Kvæfjord kommunestyre vedtar Kvæfjord kommunes budsjett for 2021 med totale utgifter og inntekter på 551 755 000 kr, herunder

Driftsbudsjett Totale utgifter 437 487 000 kr Totale inntekter – 437 487 000 kr Investeringsbudsjett Totale investeringer 107 480 000 kr Avdrag på utlån 848 000 kr Utlån av startlån 4 000 000 kr Egenkapitalinnskudd 1 940 000 kr Inntekter – 17 733 000 kr Finansieringsbehov – 96 535 000 kr

2. Kommunestyret vedtar finansiering av investeringsbudsjettet for 2021 ved (1) overføring fra driftsbudsjettet 1 940 000 kr, (2) opptak av formidlingslån i Husbanken 4 000 000 kr og (3) låneopptak til investeringer inntil 90 595 000 kr. For formidlingslån i Husbanken løper rentepåslag med ¼ prosentpoeng til dekning av kommunens utgifter i låneordningen. Låneopptak til investeringer betjenes med maksimal avdragstid i henhold til avdragsforskriften, jf. ellers vilkår for å ta opp lån til investeringer gitt i kommuneloven § 14-15. Kommunedirektøren godkjenner øvrige lånevilkår i henhold til finansreglement og delegeringsreglement.

3. Løpende nettoutgifter i driftsbudsjettet for 2020 medregnet avsetning til eller bruk av fond, fordeles slik på rammeområder:

RO0 Styringsorganer 3 814 000 kr RO1 Fellesadministrasjon 26 421 000 kr RO2 Oppvekst 92 970 000 kr RO3 Helse/omsorg 182 588 000 kr

22 RO4 Teknisk 25 203 000 kr RO6 Selvkost – 939 000 kr

4. Budsjettet vedtas med detaljeringsnivå i tråd med budsjett- og regnskapsforskriften kapittel 5:

§ 5-4 Bevilgningsoversikter – drift, jf. tabell 12 Del B § 5-5 Bevilgningsoversikter – investering, jf. tabell 12 Del A § 5-6 Økonomisk oversikt etter art – drift, jf. tabell 12 Del C § 5-7 Oversikt over gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser, jf tabell 15.

5. Finansielle måltall for netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond vedtas som vist i tabell 1, jf. tabell 14 til 16. 6. Økonomiplan 2021-2024 vedtas med tiltak og saldering som vist i tabell 17. 7. Skattøre 2021 vedtas med høyeste lovlige sats etter Stortingets vedtak. 8. Eiendomsskatt 2021 utskrives i medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 på alle faste eiendommer i hele kommunen, jf. eiendomsskatteloven § 3a og kommunale eiendomsskattevedtekter. Eiendomsskattesatsen er 4,00 promille. Eiendomsskatten forfaller til betaling samtidig med de kommunaltekniske gebyrer.

9. Det gis for skatteåret 2021 fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7a og b for følgende eiendommer:

a Gbnr 13/25 Samhold ungdomslaget b Gbnr 16/13 Ungdomslaget Nytt mot c Gbnr 18/5 Grendelaget Godt Håp d Gbnr 22/8 Moelv skole Bygdelaget Gullhornet e Gbnr 27/11 Harstad Turlag f Gbnr 30/51 Ungdomslaget Vårglimt g Gbnr 30/89 Kvæfjord Kystlag h Gbnr 32/24 Hemmestad Grendehus i Gbnr 39/23 Kveøy Grendehus AL j Gbnr 47/128 Ungdomslaget Varden k Gbnr 55/41 Kvæfjord Skytterlag l Gbnr 55/41 Fnr 2, Kvæfjord Røde kors m Gbnr 56/12 Gunhild Fochsen n Gbnr 56/20 Snr 1, Bygdeveien 32B Kvæfjord Pensjonistforening o Gbnr 56/92 Hans Egedes vei 7 UL Fram p Gbnr 56/98 Fnr 1, Kvæfjord båtforening q Gbnr 56/179 Vidar Andreas Larsen r Gbnr 61/4 Parsell av, Elde Moloanlegg s Gbnr 66/51 Bremnes/Aspenes velforening t Gbnr 900/13 Kveøy Marina AL

10. Det gis for skatteåret 2021 fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7c for nyoppført bolig i inntil 10 år, regnet fra ferdigstillelse i 2021. Med bolig menes her enebolig og leilighetsbygg som fullt ut skal brukes til husvære. Med ferdigstillelse menes ferdigattest fra kommunal bygningsmyndighet. Videresalg, skifteoppgjør eller annet eierskifte setter til side fritak for eiendomsskatt med virkning fra neste skatteår. 11. Kommunale betalingssatser og gebyrer for 2021 vedtas i samsvar med vedlegg til budsjettforslaget på side 75 med videre. Kommunaltekniske gebyrer vedkommende vann, avløp, slam, avfall og feiing med tillegg av utskrevet eiendomsskatt blir å betale i månedlige terminer.

23 Årsbeløp lavere enn 2 400 kr faktureres dog som én samlet faktura. Kommunedirektøren fastsetter ellers nærmere betalingsfrister. 12. Budsjettområdene 64012 Vannforsyning, 64013 Avløp/rensing og 64020 Feiertjeneste skal være selvfinansierende via gebyrinnkrevingen, jf. forskrifter om gebyrer. 13. Kurdøgnpris for institusjonsopphold settes til 56 074 kr i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 14. Kommunedirektøren gis fullmakt til å inngå nye leasingavtaler for tjenestebiler innenfor en samlet ramme med inntil 20 biler i 2021. 15. Med hjemmel i forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Kvæfjord kommune, vedtas slike godgjøringer for 2021:

a Forskriften § 4: Dekning av utgifter som følger av vervet: inntil 510 kr pr møtedag. Dekning av ikke-dokumentert tapt inntekt: inntil 510 kr pr møtedag. Dekning for kontorhold: 1 115 kr pr år. b Forskriften § 5: Ordinær møtegodtgjøring: 575 kr pr møtedag. c Forskriften § 6: Godtgjøring til ordfører: 919 800 kr pr år. Godtgjøring til varaordfører: 331 128 kr pr år. Formannskapets øvrige medlemmer og lederne av teknisk utvalg, levekårsutvalg og kontrollutvalg: 27 594 kr pr år.

16. Folkevalgte råd og utvalg samt kommunedirektøren pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatt budsjett. For enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal det påvises økonomisk inndekning i vedtaket. Avviksrapportering til folkevalgt nivå skjer ved tertialrapporter, årsmeldinger og regnskapssaken og ellers slik kommunedirektøren finner nødvendig. 17. Kvæfjord kommunes økonomiplan 2021-2024 danner grunnlag for arbeidet med senere årsbudsjett. Kommunedirektøren forbereder foreslåtte tiltak og endringer, slik at disse kan iverksettes etter kommunestyrets godkjenning. Ut over skisserte tiltak og endringer i økonomiplanen, kan kommunedirektøren også fremme alternative forslag som grunnlag for senere behandling av budsjett og økonomiplan.

Vedlegg Husby barnehage, samarbeidsutvalget 13.11.2020: Tilbakemelding på forslag til budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024 § 5-4 Bevilgningsoversikter – drift, jf. tabell 12 Del B § 5-5 Bevilgningsoversikter – investering, jf. tabell 12 Del A § 5-6 Økonomisk oversikt etter art – drift, jf. tabell 12 Del C

Særtrykk Kvæfjord kommune 11.11.2020 Forslag til budsjett 2021 økonomiplan 2021-2024

Dokumenter i saken Finansdepartementet 7.10.2020 Prop.1S (2020-2021) Statsbudsjettet for budsjettåret 2021 Finansdepartementet 7.10.2020 Prop.1LS (2020-2021) Skatter, avgifter og toll 2021 Finansdepartementet 7.10.2020 Meld.St.1 (2020-2021) Nasjonalbudsjettet 2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 7.10.2020 Grønt hefte Inntektssystemet for kommunar og f Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1.9.2020 Ettersendelse av kriteriedata for inntektssystemet f Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3.7.2020 Kvalitetssikring av kriteriedata for kommuner 20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25.6.2020 Kommuneproposisjonen 2021, revidert nasjonalb Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.5.2020 Prop.105S (2019-2020) Kommuneproposisjonen Kulturdepartementet 10.9.2020 Om rapportering til Kulturdepartementet om eventuelt etablerte og nedlag

24 Helse- og omsorgsdepartementet 17.12.2019 Rundskriv I-1/2020 om endring av fribeløp og egenandeler f Helsedirektoratet 24.2.2020 Endring av utbetalingsterminer – Vertskommunene sendt fra Helsedirektorat Helsedirektoratet 13.1.2020 Tilskudd til vertskommuner over statsbudsjettet kap. 761, post 61 – 2020 TBU jun.2020 Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Fylkesmannen 27.10.2020 Fordeling av tilbakeholdte skjønnsmidler for 2020 Fylkesmannen 7.10.2020 Orientering om statsbudsjettet for 2021 og det økonomiske opplegget for komm Fylkesmannen aug.2020 Utviklingen i økonomiske nøkkeltall for Troms og Finnmark i 2019 Fylkesmannen 22.5.2020 Gjennomgang av Årsbudsjett 2020 og Økonomiplan 2020-2023 for Kvæfjord k Fylkesmannen 13.5.2020 Orientering om RNB 2020 og kommuneproposisjonen 2021 Fylkesmannen 2.4.2020 Informasjon om økonomiske virkemidler i kommunene ifm korona Fylkesmannen 27.3.2020 Tildeling av prosjektskjønnsmidler 2020 KLP 31.8.2020 Att. økonomi – Premiesatser pensjon 2021 KLP:00654031043 Statens pensjonskasse 3.6.2020 Prognose årspremie 2021 for kommuner og fylker KS 12.10.2020 Oppdatert prognosemodell KS 26.8.2020 Oppdatert demografimodell KS 17.8.2020 Oppdatert regnearkmodell for ressursbruk og prioritering (2017-2019) KS 4.8.2020 Økt lånegjeld og svekket økonomisk handlingsrom i kommunene i 2019 KS 2.6.2020 KS kontingent for 2021 Jan Meyer 30.10.2020 Om utviklingen av Gjøreredet på Trastad til et mylderhus med store muligheter for Kvæfjord menighet 29.10.2020 Investeringsplan 2021-2024 Vedlikeholdsplan 2021-2024 Norges Handikapforbund Nord-Norge 28.10.2020 Engangstilskudd til rehabilitering og avlastning for bar SAFO Nord 26.10.2020 Ekstra tilskudd til kommunene Kvæfjord Idrettslag 14.10.2020 Fra Kvæfjord idrettslag Hovedtillitsvalgt Fagforbundet 7.10.2020 Inspill til budsjettbehandling fra fagforbundet Stiftelsen Sør-Troms Museum 7.10.2020 Forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 Viktor Johnsen 26.9.2020 Kommunale avgifter for 2021 SMISO 25.9.2020 Avtale mellom kommune og Smiso1. SMISO 27.8.2020 Tilskudd til støttesenter mot incest og seksuelle overgrep for 2021 Kvæfjord Båtforening 16.9.2020 Forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland 9.9.2020 Søknad kommunale tilskudd 2021 – Landbrukstjenesten Sør-Troms HMS-tjeneste 9.9.2020 Forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 Arkiv Troms 31.8.2020 Info til budsjettprosessen – driftstilskudd for 2021 Kvæfjord kommune 10.11.2020 opphopningsindeks Kvæfjord kommune 7.10.2020 Forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 Kvæfjord kommune 28.9.2020 Kommunale avgifter for 2021 Kvæfjord kommune 23.9.2020 Multicultura Kvæfjord kommune 23.9.2020 budsjett 2021 – deflator 2,5 prosent (?) Kvæfjord kommune 14.9.2020 Strategiprosess Kvæfjord Eiendom AS Kvæfjord kommune 10.9.2020 Om rapportering til Kulturdepartementet om eventuelt etablerte og nedlagt Kvæfjord kommune 2.9.2020 Kommunebarometeret 2020 (for 2019) – Endelig versjon av 7.7.2020 Kvæfjord kommune 26.8.2020 Forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 Kvæfjord kommune 15.5.2020 Orientering om RNB 2020 og kommuneproposisjonen 2021 Kvæfjord kommune 14.2.2020 Rundskriv nr 1/2020 – Budsjettrundskriv 2020 F-sak 60/20 Rammedebatt F-sak 26/20 Husbanken – startlån 2020 F-sak 25/20 Budsjettregulering – endring i godtgjøring til folevalgte og lokale lønnsjusteringer LEV-sak 38/20 Plan for habilitering og rehabilitering i Kvæfjord kommune K-sak 54/20 Tilstandsrapport 2020 for grunnskolen i Kvæfjord kommune K-sak 53/20 Tertialrapport 2/2020 K-sak 50/20 Kommunal planstrategi 2020-2023 og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel K-sak 49/20 Fusjon mellom HLK AS og Nordkraft AS. Etablering av HLK Holding AS K-sak 48/20 Kvæfjord menighet – opparbeidelse av minnelund. Kommunal garanti

25 K-sak 44/20 Utsatt sak: Gbnr 900/13 Kveøy Marina – søknad om fritak for eiendomsskatt K-sak 37/20 Tertialrapport 1/2020 K-sak 36/20 Oppfølging av budsjettvedtak – fysioterapitjenesten K-sak 35/20 Oppfølging av budsjettvedtak – barneverntjenesten K-sak 31/20 Ny renovasjonsforskrift K-sak 30/20 Strategisk næringsplan K-sak 26/20 Regnskap 2019 og finansiell rapportering pr 31.12.2019 K-sak 25/20 Kvæfjord kommune – Årsmeldinger for 2019 K-sak 24/20 Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Kvæfjord kommune K-sak 11/20 Statlige spillemidler 2020 – prioritering av ordinære anlegg og nærmiljøtiltak fra Kvæfjord k K-sak 10/20 Finansiering – oppgraderingstiltak Flesnes oppvekstsenter og Vik oppvekstsenter K-sak 70/19 Kvæfjord kommunes budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Saksopplysninger Kommunedirektøren fremmer her forslag til innstilling om Kvæfjord kommunes budsjett for 2021 og økonomiplan for perioden 2021-2024 samt innstilling om eiendomsskatt, kommunale betalingssatser og gebyrer for 2021 og de øvrige forhold som tilhører budsjettsaken.

Kommuneloven gir i § 14-3 regler for behandling av budsjett og økonomiplan. Økonomiplanen for de neste fire årene og budsjettet for det kommende året skal vedtas før årsskiftet. Formannskapet innstiller til vedtak om budsjett og økonomiplan. Innstillingen skal, med alle forslag til vedtak som foreligger, offentliggjøres minst 14 dager før kommunestyret behandler saken. Budsjett og økonomiplan med saksdokumenter skal innen en fastsatt frist sendes fylkesmannen til orientering og gjennomgang.

Kommunedirektøren la i møte i formannskapet 9.11.2020 under F-sak 77/20 fram forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024, med kommunale gebyrer og betalingssatser for 2021. Budsjettforslaget er tilgjengelig:

 for de som har kommunalt nettbrett: under mappen Budsjett og økonomiplan.  for øvrige folkevalgte utsendt i særtrykk på papir.  på kommunens hjemmeside www.kvafjord.kommune.no, under oppslagene Økonomi og deretter Budsjett og økonomiplan.  via lenke: https://www.kvafjord.kommune.no/budsjett-og-oekonomiplan-2021-2024.6345120- 415609.html.  via bestilling av papirutgaven fra kommunens servicekontor, enten telefon 77023000 eller epost [email protected].

Det har også i år vært tekniske utfordringer i produksjonen av de obligatoriske budsjettoversikter, jf. budsjettinnstillingen punkt 4. Det er derfor tatt inn foreløpige versjoner i budsjettforslagets tabell 12, hvoretter de endelige versjoner vedlegges budsjettsaken så snart disse foreligger. Dette omfatter:

 Bevilgningsoversikter – drift, jf. tabell 12 Del B og budsjett- og regnskapsforskriften § 5-4.  Bevilgningsoversikter – investering, jf. tabell 12 Del A og budsjett- og regnskapsforskriften § 5-5.  Økonomisk oversikt etter art – drift, jf budsjett- og regnskapsforskriften § 5-6.

Formannskapet tok i første omgang forslaget til budsjett og økonomiplan for 2021-2024 til orientering. Budsjettsaken fremmes som høringssak for felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse, ungdomsrådet, teknisk utvalg, levekårsutvalget, arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget samt samarbeidsutvalgene i skoler og barnehager. Disse kan komme med sine synspunkter på foreliggende forslag. Også andre høringsuttalelser vedlegges saken etter hvert som de måtte innkomme.

26

Forslag tilknyttet budsjettet om endring i de kommunaltekniske gebyrer gis formelt sett ved forskrift etter forvaltningsloven, og ikke som enkeltvedtak. Forvaltningsloven § 37 forutsetter utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte og videre ut fra § 38 også kunngjøring forut for vedtaket, for å sikre allmennheten innsyn, kunnskap og mulighet til å si sin mening om beslutningsprosessen, men på den annen side ikke senere klagerett slik som for enkeltvedtak. Kunngjøring ivaretas samtidig med at forslaget til budsjett og økonomiplan blir lagt ut til alminnelig ettersyn, etter formannskapets behandling og fram til saken tas til behandling i kommunestyret 10.12.2020.

Ellers bidrar utlegging av kommunedirektørens forslag på kommunens hjemmesider fra 9.11.2020 til allmennhetens kunnskap og muligheter for innspill i en måned fram til saken kommer til kommunestyrets endelige behandling.

Som det framgår på side 7, er det i forslaget til budsjett for 2021 ikke innarbeidd noen ekstra utgifter eller mindreinntekter som følge av den pågående koronapandemien. Det må likevel legges til grunn at denne situasjonen får økonomisk konsekvens i budsjettåret, trolig også i etterfølgende år. Regjeringen har nylig lagt fram et tillegg til statsbudsjettet, med anslag på merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren. For året 2020 vil bevilgninger ut over det som ble gitt særskilt omtale i tertialrapport 1/2020 ta form av skjønnsmidler til de kommunene som er hardest rammet. For året 2021 foreslår regjeringen i budsjettillegget at kommunesektoren får 7,3 mrd. kr ekstra, hvorav 6,2 mrd. kr til kommunene. Av dette foreslås 4,4 mrd. kr gitt som økt innbyggertilskudd, mens 1,5 mrd. kr skal fordeles som skjønnsmidler. I tillegg får kommunene 321 mill kr over rammetilskuddet til stillinger knyttet til kontroll med etterlevelse av smittevernreglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere.

Gitt fordeling av økt innbyggertilskudd lik fordelingsnøkkelen i forslaget til statsbudsjett, tilsier dette økt innbyggertilskudd til Kvæfjord kommune i 2021 med 2 315 834 kr ut over det som framgår på side 11 i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024. Som nevnt på side 7, er vi kommet til at disse forholdene må innarbeides i budsjettet enten i form av en budsjettreguleringssak på nyåret eller i tilknytning til tertialrapport 1/2021. Det framstår ikke som realistisk å fremme dette som et tillegg til den ordinære budsjettbehandlingen for 2021.

Om bakgrunn og grunnlag for budsjettarbeidet, vises det ellers til omtalen i det foreliggende forslag til budsjett og økonomiplan.

Vurderinger Til punktene i kommunedirektørens forslag til innstilling om budsjett og økonomiplan med videre, skal her anføres i tillegg til omtalen i selve budsjettdokumentet:

PUNKT 1 er forslag til vedtak om årsbudsjettet. Det presiseres klarere enn tidligere år de totale beløp som inngår i budsjettforslaget, for investeringsdelen også med et finansieringsbehov for året 2021.

PUNKT 2 viser konkret til hvorledes finansieringsbehovet for investeringsdelen med 96 535 000 kr er finansiert, i form av overføring fra driftsdelen, opptak av formidlingslån i Husbanken og lånemidler.

Selv om delegeringsreglementet punkt 27.5.8 gir rom for at kommunedirektøren vurderer behovet for opptak av formidlingslån for videre utlån (startlån), har vi i budsjettsaken innarbeidd en ramme for låneopptak framfor at dette fremmes som særskilt sak til folkevalgt nivå. Delegeringsreglementet legger også til grunn at det løper et rentepåslag med ¼ prosentpoeng til (delvis) dekning av kommunens utgifter i utlånsordningene og angir også regler om administrativ saksbehandling av utlånsordningene.

For årets låneopptak med inntil 90 595 000 kr er det vist til lovhjemmel i kommuneloven § 14-15, der det framgår at kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i varige driftsmidler som skal eies av

27 kommunen selv. Kommunen tar ikke lenger opp lån til de enkelte tiltak, men samlet ut fra budsjettårets bevilgningsbehov. Låneavdrag føres i driftsdelen og som minimumsavdrag beregnet etter kommuneloven § 14-18, det vil si avdragene skal samlet ses mot størrelsen på kommunens avskrivninger i regnskapsåret.

Kommunedirektøren har fullmakt til å godkjenne lånevilkår i tråd med budsjettets øvrige rammer, jf. finansreglementet punkt 7 og delegeringsreglementet punkt 27.5.8.

PUNKT 3 angir årets nettoutgift som grunnlag for rammeområdenes videre budsjettoppfølging, dvs. ut fra delegeringsreglementet punkt 27.5.1 bruttoutgifter fratrukket tilhørende inntekter. Dette angir nettoutgifter medregnet de avsetninger til eller bruk av bundne fond som berører noen rammeområder, jf. fotnote til tabell 13 på side 64, som summerer netto bruk av slike fondsmidler med 1 939 000 kr i 2021.

Kommunestyrets vedtak angir bindende utgiftsrammer for budsjettåret. Som hovedregel kan ingen andre enn kommunestyret selv pådra kommunen utgifter som ikke er tatt med i nettoutgiften for rammeområdet. Innenfor vedtatt ramme kan det på visse vilkår foretas reguleringer i budsjettet som også betyr økte utgifter og inntekter. Formannskapet, teknisk utvalg og levekårsutvalget kan ved budsjettregulering øke utgiftene i budsjettåret, gitt at tilsvarende økning i inntektene reelt sett gir grunnlag for det og videre at dette ikke påvirker aktivitetsnivået i senere budsjettår, jf. delegeringsreglementet punkt 27.1.2.

Tilsvarende kan også kommunedirektøren eller andre etter hennes fullmakt foreta budsjettregulering for et rammeområde, så lenge dette gjelder for saker som ikke krever prinsipielle avveininger eller saker som ikke påvirker utgiftsnivået i senere budsjettår, jf. delegeringsreglementet punkt 27.5.1.

At budsjettet er bindende for alle som treffer beslutninger på kommunens vegne, følger ellers direkte av kommuneloven § 14-5 første ledd. Samme regel viser i siste setning til at krav om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet ikke gjelder for utbetalinger som kommunen har en rettslig plikt til å foreta; det være seg kontraktsmessig, arbeidsrettslig, erstatningsrettslig eller basert på rettighetsbestemmelse i lov.

Det er ikke noe vilkår at det foreligger rettskraftig dom for slikt krav, dersom det må legges til grunn at en slik forpliktelse foreligger. Dette gjelder lønn til tilsatte, uten hensyn til om det på forhånd er satt av midler til dekning av disse utgiftene i budsjettet. Det samme gjelder forpliktelser overfor innbyggere som følger av lov; som plikt etter Nav-sosialtjenesteloven § 18 til å gi økonomisk stønad til den som ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold og plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 til å yte nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1a.

Kommunestyret vedtok i 2003 bruk av statens veiledende satser for utmåling av stønad til livsopphold. Budsjettet legger til grunn at det ved utmåling av økonomisk sosialhjelp for hjemmeboende ungdom i alderen 18-25 år foretas en individuell vurdering av reelle utgifter en slik midlertidig ytelse er ment å dekke. Vilkåret om aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk bistand er nå en lovfestet plikt, unntak gjelder brukere som har tungtveiende grunner for ikke å oppfylle aktivitetskravet. Ved andre brudd på aktivitetsplikten skal stønaden ut fra § 20a i sosialtjenesteloven reduseres. I forhold til helse- og omsorgstjenestelovens regler om nødvendig helsehjelp, har Helse- og omsorgsdepartementet påpekt at omfanget av bistand og tjenester fra kommunen også må ses mot de rammer og ressurser som kommunen har til rådighet.

PUNKT 4 viser som tidligere nevnt til obligatoriske budsjettoversikter hjemlet i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner med videre. Forskriften stiller i kapittel 5 krav om slike oversikter. En foreløpig versjon er tatt inn i budsjettforslagets tabell 12, arbeidsmålet er at endelig versjon kan vedlegges budsjettsaken før den kommer til kommunestyrets endelige behandling. Kommunedirektøren oppfatter ellers at foreliggende forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 bør være tilstrekkelig grunnlag til at den lokalpolitiske del av budsjettprosessen kan ta til.

28

PUNKT 5 følger av ny bestemmelse i kommuneloven § 14-2 hvorved kommunestyret etter bokstav c selv plikter å vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Det vises ellers til omtale i budsjettforslaget kapittel 2 og videre til side 66-67 i økonomiplandelen.

PUNKT 6 er forslag til vedtak om økonomiplan. Det følger av kommuneloven § 14-3 at kommunestyret skal vedta en rullerende økonomiplan før årsskiftet, jf. innledende omtale på side 3 i budsjettforslaget og 65 i økonomiplandelen. I økonomiplanens budsjettsammendrag i tabell 17 er det på side 74 anvist dekning for negativt netto driftsresultat i planperioden med 9 166 000 kr.

PUNKT 7 legger som tidligere til grunn at kommunen følger maksimalsatsene for skattøre lik Stortingets vedtak. Den kommunale skattøren angir hvor stor andel av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere som tilfaller kommunene. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom stat, kommune og fylkeskommune. Mulig endring i skattøre i statsbudsjettet, betyr at kommunestyret vanskelig kan fatte et entydig vedtak. Skattøre er over tid også blitt et mer aktivt verktøy for statlig styring av kommunenes samlede finansieringsgrunnlag, selv om praksis nå en tid har vært at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst av kommunenes samlede inntekter.

Stortinget er i Prop.1LS (2020-2021) Skatter, avgifter og toll 2021 invitert til å fatte vedtak om at den kommunale skattøren økes med 1,05 prosentpoeng til 12,15 pst for 2021, mot 11,1 pst i 2020. Den fylkeskommunale skattøren foreslås økt med 0,25 prosentpoeng, til 2,7 pst for 2021.

Den forholdsvis sterke økningen i skattøren skyldes bla. relativt lav lønnsvekst og betydelig nedjustering av anslaget på skatt fra utbytte i 2020. Som vist på side 15 i budsjettforslaget, betyr omfordelingseffektene som ligger i inntektsutjevningen at skatteutviklingen på landsbasis har større innvirkning på inntektsutviklingen isolert for Kvæfjord kommune enn skattetallene lokalt i kommunen.

Forslaget til skattesatser i Prop.1LS (2020-2021) viderefører alle satser for arbeidsgiveravgift uten endringer, herunder sone IV med 5,1 pst. Formuesskatt til kommunene er videreført med skattesats 0,7 pst og innslagspunkt 1 500 000 kr for enslige skattytere og det dobbelte for ektefeller som får skatten sin fastsatt under ett med felles formue.

PUNKT 8 bygger på at kommunestyret i tilknytning til budsjettbehandlingen også fatter årlig vedtak om omfanget på eiendomsbeskatningen. Det vises til omtale i budsjettforslagets kapittel 3, som for skatteåret 2021 bygger på de skattesatser som var lagt til grunn i økonomiplan 2020-2023, med 4,0 promille. I tråd med reglene i eiendomsskatteloven og kommunens eiendomsskattevedtekter, blir eiendomsskatt å skrive ut på alle faste eiendommer i hele kommunen, med unntak nevnt i etterfølgende punkter 9 og 10.

PUNKT 9 lister opp samlet forslag til fritak for eiendomsskatt i 2021 grunngitt i eiendomsskatteloven § 7 bokstav a om «eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, ...» og § 7 bokstav b om «bygning som har historisk verde». Lovens bestemmelse er at kommunen «kan fritaka», dvs. kommunen bestemmer selv om der skal innvilges konkrete fritak fra eiendomsbeskatningen og slike fritak må da ha en lovhjemmel.

Opplistingen bygger på tidligere vedtak om fritak og særskilt behandling av søknader om fritak. Det kan i løpet av året også tilkomme nye søknader. Kommunestyret kan ikke fatte et generelt vedtak om fritak for bestemte typer av eiendommer, for deretter å overlate vedtak om fritak (eller om avslag) til andre. Fritakssøknader må slik som § 7 bokstav a og b er formulert, forelegges kommunestyret til behandling, jf. motsetningsvis § 7 bokstav c som åpner for at «formannskapet eller utval som er nemnt i kommuneloven § 5-7, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak» etter denne bokstav, men der tilsvarende hjemmel for delegering ikke er koblet til de fritak som eventuelt kan skytes under eiendomsskatteloven § 7 bokstav a og b.

29

Ut fra dette, fremmer kommunedirektøren i budsjettsaken forslag som listet opp fritak med hjemmel i § 7 bokstav a og b, her tilføyd fritak for Kveøy Marina AL i tråd med særskilt K-sak 44/20. Det legges til grunn at den som omfattes av fritak heller ikke trenger å fremme ny søknad så lenge vilkårene for fritak ellers ikke er endret. Eventuelle nye søknader i løpet av budsjettåret bør henvises til behandling mot senere budsjettår.

PUNKT 10 angir et nytt fritaksgrunnlag for eiendomsskatt fra 2021 med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7 bokstav c, ut fra kommunestyrets vedtak i K-sak 53/20 Tertialrapport 2/2020; vedtakets punkt 5 om fritak for eiendomsskatt i inntil 10 år for nyoppførte boliger. Målet med ordningen er slik kommunedirektøren oppfatter det å stimulere til nybygging, jf. forslag først fremmet i budsjettsaken for 2020. Regelsettet som her er tatt inn i punkt 10, er i tråd med saksframlegget til tertialrapporten.

Fritak for eiendomsskatt skal regnes i inntil 10 fra ferdigstillelse i 2021 eller senere år. Med ferdigstillelse menes ferdigattest fra kommunal bygningsmyndighet innenfor rammene av plan- og bygningsloven fjerde del: byggesaksdel. Ettersom motivet for fritaksordningen er å stimulere til nybygging, avgrenses også fritaket til førstegangsbeboer i nyoppført boenhet på det vis at videresalg, skifteoppgjør eller annet eierskifte i fritaksperioden setter til side fritaket for eiendomsskatt med virkning fra og med etterfølgende kalenderår etter eierskiftet, gitt generelt vedtak om eiendomsskatt i kommunen. Med bolig menes her ellers både nyoppført enebolig og leilighetsbygg som fullt ut skal brukes til boligformål.

Som nevnt ovenfor, åpner eiendomsskatteloven for at formannskapet eller annet utvalg kan gis fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak. For sak som krever skjønnsmessig vurdering, kan sakkyndig eiendomsskattenemnd ut fra kommunens delegeringsreglement punkt 9.1 fatte vedtak i enkeltsaker, gitt at kommunestyret eller har vedtatt rammene for fritak etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav c.

Kommunen utarbeider i sammenheng med utskriving av eiendomsskatt også fritaksprotokoll, ikke kun for fritak hjemlet i eiendomsskatteloven § 7 bokstavene a-c slik som nevnt ovenfor, men også fritak hjemlet i § 5 bokstav a (statens eiendom), bokstav c (kirker) og bokstav d (kommunale eiendommer).

PUNKT 11 omhandler betalingssatser for kjøp av kommunale tjenester og de kommunaltekniske gebyrer. Kommunestyret fatter som hovedregel selv vedtak om betaling for kommunale tjenester, gitt at det ikke direkte utledes av statlige bestemmelser. Med slike unntak, har opplistingen i budsjettforslaget fra og med side 75 ambisjoner om å gi uttømmende oversikt. Det legges til grunn at kommunedirektøren med hjemmel i delegeringsreglementet kan foreta korrigering for feil i gebyrregulativet, f.eks. ved endringer i hjemmelsgrunnlaget eller for opplagte regnefeil.

Kommunestyret har lagt til grunn at det løpende gjelder fribeløp og ellers øvre beløpsgrenser for betaling for kommunale helse- og omsorgstjenester, i tråd med satser i årlige rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet med forskrift om slike egenandeler av 2011, jf. betalingsregulativets punkt 3700. Det gjelder tilsvarende føringer også på noen andre områder, for eksempel slik at det ut fra punkt 3800 må foretas vurdering av husleiesatsene når utviklingen i konsumprisindeksen er kjent.

PUNKT 12 presiserer at kommunens virksomheter innenfor vannforsyning, avløp og feiing skal være selvfinansierende, via gebyrinnkrevingen. Det er også nedfelt i § 3b i kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer at abonnementsgebyret skal dekke kommunens kostnader for vann og avløpstjenester. For slamtømming og renovasjon er kravet om selvfinansiering direkte gitt ved forurensningsloven § 34 første ledd: «Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling og etterkontroll mv. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene».

30 Kommunestyret vedtok i budsjettsaken for 2019 at «administrasjonen skal i budsjett for 2020 legge til rette for at Kvæfjord kommunes eiendomsgebyrer deles i månedlige avdrag». Kapasitetsutfordringer ut fra koronapandemien, medførte at denne omleggingen er skjøvet ut til 2021, jf. omtale på side 51 i budsjettforslaget. Det er ikke avklart i hvilket omfang omleggingen i seg selv kan komme til å påvirke gebyrnivået. Ut fra kravet om selvkost, må det derfor legges til grunn at administrative merutgifter ut fra månedlig fakturering blir vurdert mot gebyrene fra og med 2022. Samtidig med omleggingen til månedlig fakturering, forutsettes det at årsbeløp lavere enn 2 400 kr blir å skrive ut som én samlet årlig faktura, i utgangspunktet i løpet av første tertial.

Beregning av de kommunaltekniske gebyrene foretas via innkjøpt selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune, på det vis at forutsetningen om selvkost sammenstilt med historiske regnskapstall, planlagte framtidige investeringer og kravet om bruk av gebyrinntekter innenfor en femårsperiode, gir et beregnet gebyrnivå. Kravet om bruk av gebyrinntekter innenfor en slik tidshorisont, kan medføre svingninger i gebyrnivået. Budsjettforslaget viser i tabell 10 et anslag på endringer i gebyrnivået i planperioden og i tabell 11 en illustrasjon av summen av gebyrer og eiendomsskatt for en gjennomsnittsbolig på 120 m2.

Det framkommer i budsjettforslagets kapittel 10 (side 49) at budsjettet bygger på «at miljøstasjonen har åpent én dag i uken hele året, men to dager i uken i månedene mai og juni». Dette er en feilformulering. Vi har beklageligvis oversett at Hålogaland Ressursselskap også har lagt inn to tømmedager i uken som en fast ordning også i august og september, dvs. samlet for fire måneder i løpet av året. En åpningsdag ekstra i uken koster drøyt 31 000 kr. Overnevnte lovkrav om selvkost for avfallssektoren, tilsier tillegg i årsgebyret for hver abonnent med om lag 48 kr. Kommunedirektøren er likevel kommet til at gebyret isolert for 2021 kan stå som foreslått i budsjettet og slik at eventuelle justeringer ses mot selvkostfondet og budsjettforslaget for 2022.

PUNKT 13 er en konsekvens av at kommunestyret ut fra krav i forskrift av 1995 må vedta kurdøgnpris for opphold i institusjon tilsvarende det «det koster å drive en institusjonsplass». Dette beregnes ut fra brutto driftsutgifter fratrukket driftsinntektene og slik at inntekter fra beboere samt renter og avdrag holdes utenfor. Hensikten er at pasienter ikke skal betale mer enn det en plass koster kommunen å drive. Ved førstegangsberegning i 2006-budsjettet framsto kurdøgnpris med 43 000 kr. Dette angir et øvre tak og ligger langt høyere enn det som er vanlig lokal månedsbetaling for institusjonsopphold. Det er lagt til grunn oppjustering av satsen fra 2020 til 2021 med 2,7 prosent, lik anslaget for deflator i forslaget til statsbudsjett for 2021 og dermed en øvre kurdøgnpris med 56 074 kr.

PUNKT 14 henspeiler på at Kvæfjord kommune i løpet av 2021 må gjennomføre ny anbudsrunde på rammeavtale om leiebiler. Kommunedirektøren ser det ut fra flere hensyn ikke som realistisk å erstatte de løpende avtaler om 18 leiebiler med innkjøp av nye biler til kommunal bruk. Tvert imot kan det være at vi må vurdere å fase ut noen tilårskomne biler i kommunalt eie, og erstatte disse med leiebiler. I kommunal bruk er f.eks. en bil som runder 20 år i 2021. Det foreslås derfor at rammen for å inngå nye fireårige leasingavtaler for tjenestebiler utvides fra 18 til inntil 20 biler. Leieutgiftene må dekkes innenfor de aktuelle budsjettområder.

PUNKT 15 bygger på forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Kvæfjord kommune vedtatt under K-sak 24/20. Forskriften angir i seg selv ikke nivå på endring i godtgjøringssatsene. Ut fra forskriften § 12 kan kommunestyret således videreføre praksisen med endring lik lønnsvekstandelen innenfor anslaget for kommunal deflator, eller kommunestyret kan velge en annen tilnærming til eventuelle endringer i nivået på de folkevalgtes godtgjøring. Kommunedirektøren har i tråd med tidligere praksis, innarbeidd justering i de lokale satser for godtgjøring i tråd med endring i lønnsvekstandelen i deflator med 2,2 pst, jf. omtale på side 24 i budsjettforslaget.

PUNKT 16 er et pålegg ikke kun til administrativt nivå, men til alle med forvaltningsansvar i forhold til kommunale budsjettmidler, om å bidra til et aktivitetsnivå innrettet i henhold til de rammer som følger av

31 kommunestyrets vedtak om budsjettet. Det formelle grunnlaget for et slikt pålegg er gitt i kommuneloven § 14-5, som presiserer budsjettets bindende virkning både for kommunestyret selv og alle underordnede organer. Det er derfor ikke akseptabelt å basere aktivitetsomfanget på forventninger om tilleggsbevilgninger ut over det som følger av kommunestyrets vedtak om budsjett og økonomiplan. En slik opptreden ville være i strid med budsjettfullmaktene og budsjettvedtakets forutsetninger.

Det kan derfor igjen pekes på betydningen av et samlende og forpliktende budsjettvedtak, framfor en oppstykket behandling som lettere inviterer til omkamper på enkeltsaker og spørsmål om tilleggsbevilgninger som ikke kan tilveiebringes på realistisk vis, jf omtale i rammeberegningen på side 22 og i økonomiplanen som på side 66 viser til at inndekningen for utgifter og inntekter for de enkelte budsjettår «bør være så godt fundert at dette ikke fordrer flere budsjettbehandlinger i løpet av året, men slik at vedtatt budsjett og økonomiplan står seg som et forpliktende styringsverktøy, både sett fra politisk og administrativt nivå».

Punkt 16 presiserer også at det for enkeltsaker som vedtas i løpet av året, skal vises til økonomisk inndekning i vedtaket. Et slikt vilkår kan også utledes av kommuneloven § 14-5 som i andre ledd legger til grunn at kommunestyret skal endre budsjettet når det er nødvendig for å oppfylle lovens krav om realisme og balanse. Ellers er det ved kompetansestrid mellom budsjettvedtaket og andre vedtak førstnevnte som går foran som styrende for administrativ innretning av aktivitetsomfanget. Unntatt fra et krav om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet er ellers som tidligere nevnt, kun de utgifter som kommunen har en umiddelbar rettslig forpliktelse til å dekke. Slike utgifter skal likevel også innarbeides i budsjettet så snart det er på det rene at det ikke er dekning for dem.

PUNKT 17 presiserer at økonomiplanen danner grunnlag for arbeidet med senere årsbudsjetter. I utgangspunktet viser budsjettsammendraget på side 73 også netto utgifter for rammeområdene i senere år i planperioden. Jo lengre fram i tid vi beveger oss, er beregningene beheftet med større usikkerhet. For 2022 må de oppførte beløpene når den tid kommer justeres for deflator, for budsjettsaker i løpet av 2021 med betydning for senere år og for andre vedtak, herunder føringer i statsbudsjettet for 2022 medregnet en samlet avstemming mot dette årets inntektsgrunnlag, jf. den tilsvarende rammeberegning for 2021 som er tatt inn i budsjettforslagets kapittel 4.

Gitt vedtak som foreslått, innebærer dette en bestilling til administrativt nivå om å forberede foreslåtte tiltak slik at disse kan iverksettes etter senere budsjettgodkjenning. Deler av forslaget til budsjett og økonomiplan har ellers ikke direkte form av bevilgningsvedtak, men kan være avgrenset til tiltak som krever nærmere utredning. Ut fra hensynet til den videre framdriften, vurderes derfor også behovet for framlegging av enkeltsaker på tiltak skissert i økonomiplanen.

Avslutningsvis er kommunedirektøren i forslaget til punkt 17 i innstillingen også gitt høve til å fremme alternative forslag, som grunnlag for senere års rulleringer av budsjett og økonomiplan.

Merete Hessen Kommunedirektør

32

FORSLAG TIL

BUDSJETT 2021

ØKONOMIPLAN 2021 - 2024

33 Kvæfjord kommune Kommunedirektørens forslag til Budsjett 2021 Økonomiplan 2021-2024 Dato: 20201111

INNHOLD Side

1: Innledning og sammendrag 3 2: Finansielle måltall 8 3: Frie inntekter 10 4: Rammeberegning 20 5: RO0 Styringsorganer 24 6: RO1 Fellesadministrasjon 26 7: RO2 Oppvekst 29 8: RO3 Helse/omsorg 33 9: RO4 Teknisk 41 10: RO6 Selvkost 47 11: Om investeringstiltak 52 12: Økonomiplan 65

Tekstboks: Budsjett på én side 5

Tabell 1: Finansielle måltall 9 Tabell 2: Utgiftsutjevning, beregnet utgiftsbehov 2021 11 Tabell 3: Rammetilskudd 2018-2021 14 Tabell 4: Eiendomsskatt 2014-2021 17 Tabell 5: Frie inntekter 2021-2024 19 Tabell 6: Rammeberegning 2021 20 Tabell 7: Nettoutgifter RO0 Styringsorganer 24 Tabell 8: Helsehus, finansieringsplan 35 Tabell 9: Budsjettsammendrag RO4 Teknisk, RO6 Selvkost 42 Tabell 10: Gebyrendring selvkost 2020-2024 51 Tabell 11: Gebyrberegning bolig 120 m2 2019-2021 51 Tabell 12: Obligatoriske budsjettoversikter 57 Tabell 13: Budsjett - fordeling pr prosjekt, ansvar 59 Tabell 14: Netto driftsresultat 2019-2024 66 Tabell 15: Gjeldsgrad 2019-2024 67 Tabell 16: Disposisjonsfond 2019-2024 67 Tabell 17: Økonomiplan 2021-2024 71

Figur 1: Helsehus under oppføring 4 Figur 2: Kommunens planprosess 6 Figur 3: Borkenes skole nybygg, prinsippskisse 32 Figur 4: Driftsutgifter og kapitalkostnader vann 47 Figur 5: Driftsutgifter og kapitalkostnader avløp 48 Figur 6: Driftsutgifter og kapitalkostnader slamtømming 49 Figur 7: Driftsutgifter og kapitalkostnader renovasjon 50 Figur 8: Driftsutgifter og kapitalkostnader feiing 50 Figur 9: Berg/Engen boligfelt, kommunale tomter fase 1 53 Figur 10: Helsehus under oppføring 54 Figur 11: Borkenes skole nybygg, kartskisse 55 Figur 12: Ny brannstasjon, foreløpig skisseforslag 56

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 75

/Budsjett økonomiplan 2021-2024/BBJ

2

34 x x x x x 1: Innledning og sammendrag Kommunedirektøren fremmer her forslag til Kvæfjord kommunes budsjett for 2021 og økonomiplan for perioden 2021-2024. Budsjettet utgjør det første året i økonomiplanen, som for de tre neste årene også bygger på et saldert opplegg i tråd med kommuneloven § 14-4 tredje ledd som legger til grunn at: «økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige».

Budsjettforslaget for 2021 er gjort opp med totale utgifter og inntekter med 551 755 000 kr. Innenfor dette er det ført opp utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet med 114 268 000 kr. Driftsbudsjettet er summert til 437 487 000 kr. Justert for antatt pris- og lønnsvekst (dvs. kommunal deflator) fra 2020 til 2021 med 2,7 pst i tråd med anslaget i forslaget til statsbudsjett for 2021, er den løpende driften om lag 2 ½ mill kr lavere enn tilsvarende fra budsjettforslaget for 2020.

Samlet for planperioden 2021-2024 kan budsjettvolumet medregnet investeringer anslås til 1,966 mrd. kr. Det planlegges fortsatt for et betydelig investeringsvolum, i sum med 201,8 mill kr for de fire årene og i første rekke knyttet til utbygginger ved Borkenes skole, dernest klargjøring av 16 kommunale tomter i Berg/Engen boligområde samt en foreløpig avsetning med 25 ½ mill kr i økonomiplanens to siste år til ny brannstasjon i Råsjøen.

Kommunedirektøren bygger ellers budsjettforslaget på aktiv bruk av økonomiplanen. Det betyr også at helt nye tiltak som en hovedregel må avstemmes med økonomiplanen, før de eventuelt kan tas inn i et årsbudsjett. For å understreke behovet for langsiktighet i styringen, inneholder forslaget til budsjett og økonomiplan også et nytt kapittel 2 om finansielle måltall i tråd med kravene i kommuneloven § 14-2. Måltallene videreføres her som vedtatt i budsjettsaken for 2020; dvs. med mål for utviklingen i netto driftsresultat, lånegjeldsbelastning og disposisjonsfond.

Da bruken av finansielle måltall er et nytt verktøy i økonomiplanleggingen, har kommunedirektøren i denne omgang ikke funnet grunnlag for å foreslå noen endringer i disse måltallene. Den lokalpolitiske utfordringen ligger nå i aktiv og forpliktende bruk av måltallene i den langsiktige forvaltningen av de kommunale ressurser, for eksempel slik at investeringsvolumet etter at helsehuset og nytt skolebygg på Borkenes er fullført, igjen må reduseres i betydelig grad.

Kommunene pålegges i lovverket å vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier skal følges opp i planperioden, senest ved at kravet om finansielle måltall er blitt en del av kommuneloven. Det framstår i denne sammenheng som et paradoks at statlig nivå som en sentral premissleverandør for innretningen av kommunenes aktivitetsnivå, ikke trenger å ta de samme langsiktige hensyn men knapt nok budsjetterer innenfor et ettårig perspektiv. Statsbudsjettet for 2021 underbygger dette inntrykket. For eksempel er grunnlaget for utskriving av kommunal eiendomsskatt endret ut over det som senest var nedfelt i revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai. Ellers er innslagspunktet for å oppnå statstilskudd til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester igjen hevet ut over deflator, slik at kommunene må bære en stadig mer tyngende finansieringsandel av tjenester som er rettighetsfestet av statlig nivå via lovverket, sågar med innvirkning også på 2020-budsjettet.

De økonomiske utfordringene forsterkes ved at budsjettarbeidet fortsatt har fokusert på å framskaffe et tilstrekkelig handlingsrom til å fullføre det nye helsehuset i Kveldroveien (se figur 1 på neste side og figur 10 på side 54), føre opp et nytt skolebygg på Borkenes og tilrettelegge for boligbygging i Berg/Engen. Det er som nevnt ovenfor også foreslått avsetninger til ny brannstasjon og det er ført opp midler til opprusting og påkostning av kommunale bygg som i for stor grad preges av tidens tann, herunder rådhuset, småskolen på Borkenes og Flesnes oppvekstsenter.

3

35

Figur 1: Helsehus under oppføring

Kommunedirektøren ser det fortsatt som vesentlig at forslaget til budsjett og økonomiplan så langt det ellers er mulig, skal bygge på en stor grad av forutsigbarhet for innretningen av kommunehverdagen. Vi oppfatter at dette har stor betydning både for tjenesteytingen og for arbeidsmiljøet. I tillegg til effektiviseringskrav som i løpet av planperioden tilsier stillingskutt med inntil 18 årsverk ut over 2021-nivået, har vi derfor funnet det nødvendig å saldere det økonomiske opplegget i 2021-2024 med netto bruk av 23,8 mill kr fra frie disposisjonsfond.

Om lag halvparten av dette beløpet er dog knyttet til forventninger om (sendrektige) utbetalinger av spillemiddeltilskudd fra statskassen, slik at disse midlene når den tid kommer forhåpentligvis igjen kan tilbakeføres til disposisjonsfond. Isolert tilsier dette at vi denne gangen gjør budsjettopplegget noe mindre avhengig av fondsmidler enn for et år siden. Kommunedirektøren oppfatter at dette også kan betraktes som en oppfølging av at fylkesmannen i gjennomgangen av Kvæfjord kommunes budsjett og økonomiplan 2020-2023 understreket viktigheten av «at kommunen allerede ved neste rullering av budsjett/økonomiplan gjennomfører tiltak og bedrer budsjettbalansen sånn at den økonomiske handleevnen bedres sammenlignet med gjeldende økonomiplan».

Saldering av den økonomiske planleggingen via oppsparte midler i disposisjonsfond, er innenfor en lengre tidshorisont uansett ikke bærekraftig. Etter fullføringen av helsehuset og skoleutbyggingen, er det via måltallene igjen stilt opp forventninger om driftsresultat som skal baseres på anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU), at gjeldsgraden skal reduseres og at oppbyggingen av disposisjonsfond skal ta høyde for et større økonomisk handlingsrom. En slik tilnærming vil i sin tur også fordre klarere politiske styringssignaler enn det som har vært bakteppet for det administrative arbeidet med forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024.

Forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 er gjort opp med negativt netto driftsresultat i alle år, for budsjettåret 2021 med 2 280 000 kr og samlet for hele planperioden med vél 9 mill kr. Det betyr likevel halvering av samlet negativt driftsresultat fra økonomiplan 2020-2023, noe som er muliggjort ved å ta inn forventninger om midler fra havbruksfondet med 14,5 mill kr. Dette forslaget samsvarer med at kommunedirektøren som omtalt på side 18, senest i tertialrapport 2/2020 tok til orde for at mer forutsigbare utbetalinger fra havbruksfondet må brukes til å bedre de finansielle måltallene framfor å dekke opp utgifter til den løpende driften.

4

36

Tekstboks: Budsjett på én side

Forslaget til Kvæfjord kommunes budsjett for 2021 er balansert med utgifter og inntekter på 551,7 mill kr. Innenfor dette framstår det også i 2021 en ambisiøs investeringsplan, med 114,3 mill kr. Driftsutgifter med 437,5 mill kr betyr realreduksjon fra 2020 med om lag 2,5 mill kr. Samlet for planperioden 2021-2024 er budsjettvolumet i økonomiplanen summert til 1,96 mrd. kr. Det legges fortsatt til grunn at økonomiplanen skal brukes som et aktivt verktøy for de årlige budsjettrammer og -prioriteringer.

For å ivareta en grad av forutsigbarhet i budsjetteringen og dermed for innretningen av den daglige tjenesteproduksjonen, har kommunedirektøren funnet det nødvendig å saldere økonomiplanen med netto bruk av 23,8 mill kr fra frie disposisjonsfond. Nærmere halvdelen av dette beløpet forutsettes dog tilbakeført ved utbetaling av statlige spillemidler, slik at bruken av disposisjonsfond reelt sett er halvert fra forslaget til økonomiplan 2020-2023. Dette er i første rekke muliggjort ved at vi i budsjettene har tatt inn mer forutsigbare midler fra det statlige havbruksfondet, summert til 14,5 mill kr i planperioden.

Budsjettarbeidet har hatt fokus på å framskaffe tilstrekkelig handlingsrom til å fullføre helsehuset, planlegge og føre opp nytt skolebygg på Borkenes og tilrettelegge for boligbygging i Berg/ Engenområdet. Tverrsummen av investeringsmidler i disse tre tiltakene utgjør nå 313 mill kr. Dette bygger, også ut fra tidligere økonomiplaner, på effektiviseringstiltak innenfor etablert drift. Det forutsettes således iverksatt stillingskutt i løpet av planperioden med inntil 18 årsverk. Erfaringsmessig betyr det grep som er krevende når slike tiltak skal finne sin realisering.

Budsjettforslaget viderefører de finansielle måltallene for netto driftsresultat, gjeldsgrad og disposisjonsfond som ble introdusert i økonomiplanen for 2020-2023. Måltallene blir svekket i løpet av planperioden. Det legges derfor til grunn at disse igjen skal styrkes etter fullføring av de tunge investeringsprosjektene, i første rekke helsehus og skoleutbygging. Kommunedirektøren ser det, i et mer langsiktig perspektiv, som avgjørende for kommunens økonomiske handleevne at kommunestyret tar de nødvendige grep for å oppnå en slik utvikling.

Investeringsutgifter i planperioden med 201,7 mill kr betyr at kommunens lånegjeldsbelastning stiger til nye høyder. Gitt et slikt investeringsvolum, vil lånegjelden ved utgangen av planperioden beløpe seg til 414,4 mill kr eller om lag 146 000 kr målt pr innbygger. Dermed vil kommunens gjeldsgrad øke fra 63,6 pst i 2019 og til 100,2 pst i 2024.

Økt gjeldsgrad betyr økte årlige utgifter til å betjene lånegjelden. Økonomiplanen er gjort opp med et kjent historisk lavt rentenivå. Isolert betyr renteheving med ett prosentpoeng økte renteutgifter på årsbasis med drøyt 4,0 mill kr. Det fremmes derfor også forslag om å tilføre årlige midler til et nytt disposisjonsfond benevnt som lånefond, for å møte framtidige svingninger i rentenivået.

Det legges fortsatt til grunn at de kommunaltekniske gebyrer knyttet til vannforsyning, avløp, slamtømming, renovasjon og feiing skal beregnes ut fra selvkost. Med tillegg av eiendomsskatt med 4 promille av skattegrunnlaget, tilsier dette at gebyrer medregnet merverdiavgift, for en gjennomsnittsbolig på 120 m2 øker fra 17 655 kr i 2020 til 18 301 kr i 2021, eller med 3,7 pst.

Det er et arbeidsmål at kommuneplanens samfunnsdel kommer til kommunestyrets behandling i løpet av 2021. Det tilsier at behandlingen av budsjett og økonomiplan om ett år fra nå av, i enda større grad bør kobles til langsiktige føringer gitt i den overordnede kommuneplanen.

Kravet om en langsiktig tidshorisont vanskeliggjøres også i 2021 ved at statlig nivå ikke tar slike hensyn i sin planlegging. Ved denne korsvei er for eksempel nye innstramminger i grunnlaget for eiendomsskatt og økt innslagspunkt for statlig medfinansiering av ressurskrevende tjenester igjen kommet inn bakdøra sett i forhold til det som senest ble skissert i kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett i mai. Det er forhold som undergraver viljen til langsiktig styring.

5

37

Intern arbeidsdeling for kommunens plan- og budsjettprosess ble i sin tid gitt ved formannskapets behandling av F-sak 38/09 Plan- og budsjettprosessen, med tillegg av styringslinjer som senere er nedfelt av kommunestyret i K-sak 30/17 Delegeringsreglement. Sentral premissleverandør har også vært F-sak 60/20 Rammedebatt. Forslaget til budsjett og økonomiplan bygger ellers på regjeringens framlegg av kommuneproposisjonen 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, kommunens gjeldende økonomiplan 2020-2023 og andre lokalpolitiske politiske føringer for de etterfølgende år samt andre forhold som kan påvirke kommunens økonomiske situasjon og utfordringsbilde.

Forslaget til budsjett og økonomiplan har i hovedsak den samme framstillingsform og innretning som de seneste årene, med vekt på å være verktøy for overordnet politisk drøfting, styring og prioritering.

Kommunestyret har nylig behandlet K-sak 50/20 Kommunal planstrategi 2020-2023 og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Vi har med dette også valgt å la kommunal planstrategi være en del av oppstartarbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Dette gir en mer sammenhengende planprosess, nedfelt i figuren nedenfor som viser de ulike stegene i en planprosess som til sist skal ende ut i prioritering av oppgaver og fordeling av midler i budsjettet og økonomiplanen. Økonomiplanen utgjør da kommuneplanens handlingsdel slik som det også åpnes for i plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd, jf. kommuneloven § 14-2 bokstav a.

Figur 2: Kommunens planprosess

Kommuneplanens samfunnsdel antas nå å komme til kommunestyrets behandling i løpet av 2021. Det tilsier at behandlingen av budsjett og økonomiplan om et drøyt års tid, både for politisk og for administrativt nivå, på langt mer forpliktende vis bør kobles til føringer gitt i den overordnede kommuneplanen, dersom denne skal tjene sin hensikt slik som også kommuneloven legger opp til.

Gjeldende samfunnsdel er fra 1998 og dermed for lengst gått ut på dato. Kommunedirektøren oppfatter likevel at det foreliggende forslag til budsjett og økonomiplan for 2021-2024 kan ses mot overordnet mål i kommuneplanen om «å opprettholde så gode tjenestetilbud til befolkningen at kommunen kan opprettholdes som selvstendig enhet». Gitt dette planmålet og med koblinger til de finansielle måltall, må lokalpolitisk nivå fortsatt være en bidragsyter for å sikre videreføring av den økonomiske utviklingen som har festet seg over de seneste årene. En aktiv og lojal budsjettstyring på alle nivåer, vil være et avgjørende fundament for de betydelige investeringstiltakene som også dette styringsdokumentet legger til rette for; med særlig prioritet til grunnleggende kommunale tiltak og tjenester som helse, skole og tilrettelegging for boligbygging.

6

38

Det er gitt en nærmere omtale av kommunens antatte økonomiske handlingsrom i kapittel 3. Her anslås inntektsnivået for 2021 og videre i planperioden ut fra føringer gitt i kommuneproposisjonen og i forslaget til statsbudsjett for 2021. Anslagene er kvalitetssikret ved hjelp av KS Prognosemodell, en praksis som over år også er utviklet slik at avvikene mellom forrige års beregninger i økonomiplanen og det endelige budsjettopplegget mest har opphav i endringer i (de statlige) rammevilkårene.

Kommunens nettobudsjettering av den løpende driften, bygger på en rammeberegning slik som vist i kapittel 4. Denne beregningen tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan 2020-2023, budsjettvedtaket for 2020 og andre lokalpolitiske styringsvedtak samt tertialrapportene; dernest også føringer fra statlig nivå, i hovedsak ut fra kommuneproposisjonen, revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet.

Med nettobudsjettering menes at der for bevilgninger til de ulike driftsformål også er gjort fradrag for de tilhørende driftsinntekter. Det er ikke nødvendig å spesifisere utgifter og inntekter hver for seg, noe som samsvarer med at kommunestyret over flere år har vedtatt nettorammer for driftsbudsjettet. Vi merker oss i denne sammenheng også at de obligatoriske budsjettoversiktene som vist i tabell 12 etter ny kommunelov har beveget seg mer i retning av kommunens egenvalgte budsjettframstilling vist i tabell 13, og slik sett har fått et langt mer matnyttig format.

Et fullstendig detaljbudsjett til bruk i den videre administrative oppfølgingen blir satt opp ut fra det vedtatte nettobudsjettet. For investeringsbudsjettet føres det fortsatt opp utgifter og inntekter hver for seg til de ulike formål i forslaget til budsjett og økonomiplan, for å gi en mer fullstendig oversikt over omfanget av slike mer årsvariable tiltak. Detaljbudsjetteringen kan for enkeltposter bety kontostreng med 19 siffer for henholdsvis budsjettart, ansvar, funksjon og prosjektkode.

Det er ikke innarbeidd noen ekstra utgifter eller mindreinntekter i forslaget til budsjett for 2021 som følge av koronapandemien, selv om det opplagt må påregnes at både smitteverntiltak og andre forhold også vil pågå med økonomisk konsekvens utover i 2021. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett varslet at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter som følge av virusutbruddet, på linje med det som så langt gjelder for inneværende budsjettår. Regjeringen vil legge fram et tilleggsnummer til statsbudsjettet med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, og med tilhørende bevilgningsforslag.

Kommunedirektøren velger å ta på alvor denne forutsetningen om inndekning for merutgifter og mindreinntekter. Ut fra så vel den usikkerheten som følger av koronapandemien også når det kommer til budsjettering, som hensynet til kommunens egen kapasitet, er vi kommet til at slike forhold må tas opp enten i særskilt budsjettreguleringssak på nyåret eller i tilknytning til tertialrapport 1/2021, slik som dette også ble fulgt opp i 2020. Det framstår i skrivende stund heller ikke som realistisk å fremme dette som et tillegg til formannskapets budsjettbehandling i november.

For den som ønsker mer bakgrunnsstoff, kan kommuneproposisjonen og nasjonalbudsjettet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, lastes ned via nettadressen www.regjeringen.no. Fylkesmannen i Troms og Finnmark har også lagt ut et mer kortfattet informasjonsskriv om det økonomiske opplegget for kommunene og oversikt over den kommunevise utviklingen i økonomiske nøkkeltall på sine hjemmesider https://www.fylkesmannen.no/troms-finnmark.

Relevant bakgrunnsinformasjon for vurderinger av budsjett og økonomiplan, kan også hentes fra Kommunebarometeret utarbeidd av Kommunal Rapport, som i foreløpig versjon var vedlegg til kommunens årsmeldinger for 2019.

7

39

2: Finansielle måltall Ny kommunelov § 14-2 bokstav c sier at kommunestyret selv skal vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Lovens utgangspunkt er at kommunestyret har overordnet ansvar for styring og kontroll med økonomien. Mens den tidligere 1992-loven ikke hadde særskilte regler for kommunens egen økonomiforvaltning eller noen forventninger om bruk av finansielle måltall som styringsverktøy, stiller loven nå opp et entydig krav om at kommunestyret i sin økonomiplanlegging skal gjøre bruk av finansielle måltall. Lovgiver legger til grunn at dette kan gi et bedre grunnlag for beslutninger i økonomiplan- og budsjettprosessen, og et bedre grunnlag for åpenhet og vurderinger av den økonomiske utviklingen i kommunedirektørens årsberetning.

Lovgiver fant det ikke hensiktsmessig å fastsette bindende regler for valg av måltall eller hvilket nivå måltallene bør ligge på. Det er derimot lagt vekt på at kommunen selv må ta et eierskap til utarbeidelse og bruk av finansielle måltall som styringsverktøy. Måltallene må ses som et redskap for å øke bevisstheten om langsiktig økonomiforvaltning, bedre den lokalpolitiske kunnskapen om kommunens økonomiske stilling og hvilke politiske ambisjoner det er rom for i et lengre perspektiv.

Ut fra drøftinger i F-sak 40/19 Rammedebatt ble netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond valgt som finansielle måltall opp mot arbeidet med budsjett og økonomiplan 2020-2023. Flere kommuner har valgt tilsvarende måltall, som også brukes av andre aktører for å se på kommunenes økonomiske situasjon, jf. omtalen på neste side.

Netto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter, renter og avdrag på lån. Det viser hva som er igjen til investeringer eller fondsavsetninger etter at den løpende driften er gjort opp. Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) tilrår netto driftsresultat med mer enn 1,75 pst av brutto driftsinntekter sett over flere år. Hva som er tilstrekkelig i en enkelt kommune kan dog variere ut fra rådende omstendigheter, og må ses mot lånegjeld, lånebehov og nivået på økonomiske buffere.

Gjeldsgrad måler hvor mye gjeld kommunen har i forhold til inntektene. Med økende gjeldsgrad blir en kommune mer avhengig av lave renter, samtidig går en større del av inntektene med til å betale på renter og avdrag på lån. Kommunenes interesseorganisasjon KS tilrår gjeldsgrad under 75 pst målt mot brutto driftsinntekter.

Disposisjonsfond er kommunens økonomiske buffer til å håndtere merforbruk og andre plutselige økonomiske problemer. KS er kommet til at disposisjonsfond med under 5 pst målt mot brutto driftsinntekter tilsier begrenset økonomisk handlefrihet, mellom 5 og 8 pst tilsier moderat økonomisk handlefrihet, mens over 8 pst tilsier en større grad av økonomisk handlefrihet.

I F-sak 60/20 Rammedebatt har kommunedirektøren ellers pekt på at utfordringen ligger i «å gjøre de finansielle måltallene til et reelt planverktøy og ikke kun en rituell øvelse for å tilfredsstille lovgiver». Det ligger også i dette at kommunestyret i behandlingen av budsjett og økonomiplan må være seg mer bevisst hvorledes de ulike veivalg kan virke inn på utviklingen av de finansielle måltallene.

Kommunestyret vedtok for første gang finansielle måltall i budsjettsaken for 2020. Kommunen har derfor liten erfaring med bruken av slike måltall. Kommunedirektøren har i denne omgang ikke funnet grunnlag for å foreslå noen endringer i måltallene, som ut fra kommunestyrets behandling av K-sak 70/19 Kvæfjord kommunes budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023 kan nedfelles i en matrise slik som vist på neste side.

Med basis i tilnærmet samme parametere driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond, har KS foretatt en vurdering av kommunenes økonomiske handlingsrom. Samlet for kommunesektoren er utviklingen svekket ut fra regnskapene for 2019, med gjeldsvekst og et mindre økonomisk handlingsrom.

8

40

Tabell 1: Finansielle måltall

MÅL Netto driftsresultat Lånegjeld Disposisjonsfond Økonomiplan- 1-1 Negativt netto 2-1 Lånegjelden skal ikke 3-1 Disposisjonsfond skal i perioden driftsresultat må ses mot overstige 100 pst målt mot planperioden være i betydelige investeringsbehov brutto driftsinntekter. intervallet 5-8 pst målt mot i planperioden. brutto driftsinntekter. På lengre sikt 1-2 På lengre sikt skal 2-2 Etter fullføring av 3-2 På lengre sikt skal resultatet baseres på helsehus og skoleutbygging, kommunen planlegge for anbefalingen fra TBU. skal gjeldsgraden reduseres. større grad av økonomisk handlefrihet. I rene tall 1,75 % Under 100 % Mer enn 5-8 %

STATUS Netto driftsresultat Lånegjeld Disposisjonsfond Regnskap 1,3 % 53,7 % 11,2 % 2019 Budsjett –1,6 % 79,6 % 10,2 % 2020 Økonomiplan –0,8 % 98,4 % 6,4 % 2023

KS bruker «trafikklyssystemet» rødt-gult-grønt for å illustrere graden av handlingsrom. Det er bare Kvæfjord kommune blant kommunene i tidligere Troms fylke som får grønt lys i dette oppsettet. Det står ellers noe bedre til i resten av landsdelen, med 21 kommuner i Finnmark og Nordland i grønt. 25 kommuner i Nord-Norge er rødlistet i beregningen av økonomisk handlingsrom. De fleste i vår region er dog gitt gult lys. KS påpeker at dette handlingsrommet ikke trenger å være sammenfallende med resultat i det enkelte budsjettår, men det viser om kommunen er rustet for å møte trangere tider.

Tilsvarende utarbeider også fylkesmannen årlige oversikter over utviklingen i økonomiske nøkkeltall for kommunene i Troms og Finnmark, som blant flere faktorer også omtaler netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond. Fylkesmannen kommer her til at økonomibildet er preget av svake driftsresultater, økende lånegjeld og reduksjon i disposisjonsfondene etter framlegging av regnskapene for 2019. I tverrsum framstår det et svekket økonomisk handlingsrom for flere av kommunene.

Den generelle situasjonen kan illustreres ved at Kvæfjord kommune selv med et driftsresultat i 2019 som er svakere enn anbefalingen fra TBU, kommer ut blant kommunene med best resultat. Når det ellers gjelder disposisjonsfond og lånegjeld, er Kvæfjord kommune blant de bedre stilte i fylket. Fylkesmannens oversikt underbygger slik sett resultatet i KS sitt trafikklyssystem.

Fylkesmannen bruker i sin vurdering lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, utlån til andre (startlån, formidlingsutlån og ansvarlige lån) og ubrukte lånemidler. Dette er i hovedsak på linje med grunnlaget i kommunens eget planarbeid. Ellers er ikke all gjeld renteeksponert, dvs. gjeld der et økt rentenivå vil påvirke budsjettbalansen. Fylkesmannen kommer for Kvæfjord kommune til at den direkte renteeksponerte lånegjelden utgjør 29,5 pst av brutto driftsinntekter etter regnskap 2019 eller drøyt halvparten av kommunens lånegjeld. Kommunedirektøren har ved tidligere høve også pekt på at et økt rentenivå gitt et visst intervall, isolert sett ikke nødvendigvis er uheldig for kommuneøkonomien da det ut fra kommunens særskilte pensjonsforpliktelse kan bety lavere pensjonsutgifter enn økningen i utgifter til renter på lån.

Fylkesmannen har i en grundig gjennomgang av kommunens budsjett og økonomiplan 2020-2023 understreket viktigheten av «at kommunen allerede ved neste rullering av budsjett/økonomiplan gjennomfører tiltak og bedrer budsjettbalansen sånn at den økonomiske handleevnen bedres sammenlignet med gjeldende økonomiplan». Kommunedirektøren oppfatter at dette i kortform også kan oppsummeres til en økonomisk planlegging som understøtter dagens finansielle måltall.

9

41

3: Frie inntekter De frie inntektene består av rammetilskudd, løpende inntektsutjevning og skatteinntekter, som disponeres av kommunestyret uten andre føringer fra staten enn det som følger av lover og regelverk. Skatteinntektene varierer betydelig fra kommune til kommune. For å få til en inntektsfordeling slik at kommunene kan yte likeverdige tjenestetilbud, tas det derfor via det kriteriebaserte inntektssystemet hensyn til strukturelle ulikheter i utgiftene (via utgiftsutjevning ut fra ulike utgiftsbehov) og ulikheter i skatteinntektene (ved delvis inntektsutjevning), når rammetilskuddet beregnes og fordeles.

Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra deflator, innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet, korrigering for oppgaveendringer og ulike statlige satsinger via inntektssystemet, herunder de politiske ambisjoner for samlet inntektsvekst. Etter at nivået på frie inntekter er fastsatt i forslaget til statsbudsjett, beregnes rammetilskuddet ved først å trekke ut anslaget for skatteinntekter. Inntektsutviklingen blir en konsekvens av statlige føringer i kommuneproposisjonen og mer konkrete forslag til bevilgninger i statsbudsjettet, samt utviklingen i de ulike kriteriedata som påvirker utgiftsutjevningen, både på kommunenivå og avstemt mot tilsvarende utviklingstall på landsbasis.

Det ble i økonomiplan 2020-2023 også gjort et anslag på inntekter for 2021, ut fra kjent grunnlag for et år siden. Beregningene som nå er tatt inn i budsjetteringen for 2021, bygger på et inntektsanslag fra rammetilskudd, netto inntektsutjevning og skatter som ligger vél 2,7 mill kr lavere enn forventet i forrige års økonomiplanarbeid. Av dette skyldes 1,6 mill kr oppgaveendringer fra 2020 til 2021; som økt elevtall i statlige og private skoler, overføring av ansvaret for skatteoppkreving og for utbetalinger av tilskudd til trossamfunn til statlig nivå samt endret finansiering av frivilligsentraler.

Korrigert for oppgaveendringer, er nominell vekst i frie inntekter til kommunesektoren samlet fra 2020 til 2021 anslått til 3,0 pst i forslag til statsbudsjett. Gjennomsnitt for kommunene i Troms og Finnmark er nominell vekst med 2,8 pst, for Kvæfjord kommune 1,8 pst. Korrigert for anslaget på deflator, betyr dette reelt sett reduksjon i de frie inntekter for Kvæfjord kommune fra 2020 til 2021 med 0,9 pst eller om lag 1 ¼ mill kr. Dette er altså nær opp til inntektssvikten ut fra beregningene i økonomiplan 2020- 2023. Blant kommunene i tidligere Troms fylke er det ellers kun Tromsø, Harstad og Kvænangen som ut fra statsbudsjettet opplever realvekst i de frie inntektene fra 2020 til 2021.

Kommunedirektøren har over flere år vektlagt arbeidet med en realistisk tilnærming ved beregning av inntektsanslagene i budsjett og økonomiplan. Selv om vi har hatt år med større avvik enn vél 1 mill kr, indikerer avviket likevel at saldering av budsjettopplegget opp mot ambisjonene i økonomiplanen har vært krevende. Dette henger ikke kun sammen med inntektssvikten. Som omtalt senere i forslaget til budsjett, er der også et kostnadspress innenfor grunnleggende kommunal tjenesteyting knyttet til omsorgstjenester og skoledrift av større omfang enn denne inntektssvikten.

Det ble i framlegget til tertialrapport 1/2020 gitt en beskrivelse av tilleggsfinansieringen knyttet til koronakrisen. Ut fra virusutbruddet i mars, kan netto kompensasjon til Kvæfjord kommune så langt i 2020 anslås til 1 823 000 kr. Regjeringen varsler nå to nye (budsjett)proposisjoner i november måned: for det første en nysaldering av statsbudsjettet for 2020, herunder ny vurdering av kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter som følge av virusutbruddet; dernest også et tillegg til statsbudsjettet for 2021 med anslag på merutgifter og mindreinntekter for kommunene i 2021 og med tilhørende bevilgningsforslag. Inntektsanslagene ovenfor er korrigert for direkte effekter av virusutbruddet. Avhengig av omfang, legger kommunedirektøren ellers til grunn at slike forhold enten kan behandles i særskilt sak til kommunestyret eller fanges opp i tilknytning til tertialrapport 1/2021, dvs. omtrent slik det ble håndtert i 2020. En slik tilnærming må både ses mot administrativ kapasitet og den usikkerhet som også preger kommuneøkonomien sett i lys av koronapandemien.

Kommunen gjør i sine inntektsanslag bruk av en prognosemodell utviklet av KS. Beregningen er oppdatert etter forslaget til statsbudsjett for 2021. Vi har ut fra flere forhold ikke maktet det fokus på beregninger for de etterfølgende år som er ønskelig. Erfaringsmessig betyr det også at inntekter for de etterfølgende år, blant annet ut fra folketallsutviklingen både lokalt og på landsbasis, blir overvurdert. Det foreligger ellers ikke sluttsummer på inntektene for budsjettåret før vi kommer til februar 2022.

10

42

RAMMETILSKUDD Rammetilskuddet til kommunene er summen av innbyggertilskudd, distriktstilskudd, skjønnstilskudd, regionsentertilskudd, veksttilskudd og storbytilskudd. I forslaget til statsbudsjett for 2021 er samlet rammetilskudd til kommunene beregnet til 140 mrd kr.

Størrelsen på innbyggertilskuddet fastsettes ved at summen av de øvrige tilskudd trekkes fra, hvoretter innbyggertilskuddet ses mot samlet anslag på nivået for frie inntekter. Innbyggertilskuddet blir fordelt med et likt beløp pr innbygger 1.juli året forut for budsjettåret og utgjør 24 761 kr pr innbygger i 2021, før utgiftsutjevningen. 2829 innbyggere pr 1.7.2020 gir innbyggertilskudd i 2021 med 70 050 000 kr.

Det beregnes deretter utgiftsutjevning ut fra delkostnadsnøkler. Kommunene kompenseres i dette for ufrivillige kostnadsforhold som de ikke direkte kan påvirke selv; så som aldersfordeling, ulike sosiale forhold og reiseavstander. Kompensasjonen skjer gjennom en kostnadsnøkkel, med ulike kriterier og med ulik vekting av disse. Via kostnadsnøkkelen og oppdaterte kriteriedata både for kommunen og på landsbasis, beregnes det et teoretisk utgiftsbehov for kommunen ut fra oppsettet i tabellen nedenfor.

Tabell 2: Utgiftsutjevning, beregnet utgiftsbehov 2021

Kriterium Kriteriedata Kvæfjord Vekt x Indeks kriterium = Beregnet utgiftsbehov Innbyggere 0-1 år 50 0,0055 x 0,8648 = 0,0048 Innbyggere 2-5 år 92 0,1363 x 0,7366 = 0,1004 Innbyggere 6-15 år 304 0,2628 x 0,9005 = 0,2367 Innbyggere 16-22 år 238 0,0231 x 0,9979 = 0,0231 Innbyggere 23-66 år 1565 0,1054 x 0,9613 = 0,1013 Innbyggere 67-79 år 426 0,0572 x 1,3360 = 0,0764 Innbyggere 80-89 år 133 0,0781 x 1,3403 = 0,1047 Innbyggere over 89 år 21 0,0393 x 0,8697 = 0,0342 Basiskriteriet (km/gradering) 15,9/0,81 0,0160 x 5,6057 = 0,0897 Reiseavstand innen sone gj.snitt 2018-2020 24295 0,0100 x 2,2163 = 0,0222 Reiseavstand til nabokrets gj.snitt 2018-2020 11299 0,0100 x 2,2553 = 0,0226 Landbrukskriteriet (jordbr.bedrifter/landbr.eiendom/areal) 0,0021 x 2,9228 = 0,0061 Innvandrere 6-15 år, ekskl Skandinavia 27 0,0070 x 0,9977 = 0,0070 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 28 0,0497 x 2,7031 = 0,1343 Ikke-gifte 67 år og over 256 0,0464 x 1,3231 = 0,0614 Dødelighetskriteriet 30 0,0464 x 1,4078 = 0,0653 Uføre 18-49 år 93 0,0063 x 1,5270 = 0,0096 Flyktninger uten integreringstilskudd 79 0,0082 x 0,9630 = 0,0079 Opphopningsindeks 0,1025 0,0093 x 1,1366 = 0,0106 Aleneboende 30-66 år 255 0,0189 x 0,9915 = 0,0187 Barn 0-15 år med enslig forsørger 82 0,0167 x 1,3752 = 0,0230 Lavinntektskriteriet 169 0,0105 x 1,1253 = 0,0118 Barn 1 år uten kontantstøtte 15 0,0166 x 0,7307 = 0,0121 Innbyggere med høyere utdanning 612 0,0182 x 0,8005 = 0,0146 Sum indeks for beregnet utgiftsbehov 1,0000 1,1983

Utgiftsbehovet bygger på Kostra-tall for netto driftsutgifter i 2019, for de tjenester som inngår i kostnadsnøkkelen. For kommunene gjelder dette i budsjettåret 2021 tjenestene barnehage, grunnskole, kommunehelsetjeneste, sosialtjeneste, barnevern, pleie/omsorg, landbruk og administrasjon. Summen av utgifter for disse tjenestene er framskrevet med veksten i de frie inntektene 2019-2021, hvoretter det framkommer et utgiftsbehov i 2021 med 303 mrd kr eller i gjennomsnitt 56 318 kr pr innbygger.

Vektingen for det enkelte kriterium i kostnadsnøkkelen angir hvor stor andel av beregnet utgiftsbehov som er knyttet til dette kriteriet. For eksempel er kriteriet «Innbyggere 67-79 år» vektet 0,0572 i 2021. Det betyr at 5,72 pst av samlet beregnet utgiftsbehov for landets kommuner er knyttet til dette kriteriet. Kvæfjord kommune har 426 av landets 605814 innbyggere i denne aldersgruppen og samtidig 2829 av 5374995 innbyggere samlet sett pr 1.7.2020. Lokal indeks for kriteriet «Innbyggere 67-79 år» blir da andel av landsbasis innenfor aldersgruppen dividert med andel av landets totale innbyggertall: (426/605814)/(2829/5374995) = 1,3360.

11

43

Tilsvarende sammenligninger av andeler mot landsbasis blir foretatt for de øvrige kriterier, for å finne fram til de lokale indekser basert på det enkelte kriterium. Deretter multipliseres andelen av kriteriets vekting med den lokale indeksen. For «Innbyggere 67-79 år» multipliseres andelen av kriterievekt 0,0572 med den lokale indeksen 1,3360. Ut fra dette summeres Kvæfjord kommunes samlede indeks for beregnet utgiftsbehov, dvs. i 2021 til 1,1983. Dette tilsier at kommunen er 19,83 pst tyngre å drive enn landsgjennomsnittet for kommunene.

Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling. Vekting av kostnadsnøklene brukes altså sammen med de oppdaterte kriteriedata til å beregne kommunens utgiftsbehov, og har til ambisjon å si noe om hvor tungt eller lett det er å drive kommunen. Det som blir trukket inn fra lettdrevne kommuner, deles ut igjen til de mer tungdrevne kommuner.

Indeks 1,1983 blir multiplisert med gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov 56 318 kr pr innbygger. Det gir et beregnet utgiftsbehov med 67 488 kr pr innbygger i Kvæfjord kommune. Omfordelingen via utgiftsutjevningen er deretter differansen mellom beregnet utgiftsbehov for kommunen 67 488 kr og gjennomsnittlig anslått utgiftsbehov for alle kommunene 56 318 kr, dvs. 11 170 kr pr innbygger eller samlet tilskudd i utgiftsutjevningen med 31 599 000 kr i 2021.

Det er verdt å merke seg at utgiftsutjevningen gjerne presenteres som et objektivt og nøytralt system som kompenserer for helt ufrivillige kostnadsforhold. Kommunedirektøren oppfatter imidlertid at inntektssystemet også innenfor utgiftsutjevningen kan ses som redskap for «tilpasninger til politiske føringer», slik formannskapet i 2016 påpekte i høringsrunde om koblinger mellom kommunestruktur og nytt inntektssystem. Regjeringen ser i statsbudsjettet fortsatt endret kommunestruktur og omtalen av inntektssystemet i sammenheng, herunder vil den legge «til rette for gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen».

Det er flere innfallsvinkler som synliggjør politiske vurderinger. Regjeringen varslet for eksempel i kommuneproposisjonen 2020 at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester så vel som kriteriet «antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over» i inntektssystemet, skulle vurderes i et prosjektarbeid som ser på hvordan ordningene påvirker finansiering av velferdstjenester og innretning av tjenestetilbudet, samt om det er andre virkninger av ordningene. Prosjektet skulle se på om det kan gjøres endringer i finansieringsordningenes utforming for å motvirke uheldige virkninger, og som kan tilrettelegge for kommunale tjenester av god kvalitet. Prosjektet er utført av Telemarksforskning, som fant få tegn til at toppfinansieringsordningens innretning eller rapporteringen av utviklingshemmede i seg selv påvirker kommunenes innretning av tiltak og tjenester, dvs. fravær av «uheldige virkninger» som mandatet la til grunn. Telemarksforskning kom likevel til at kriteriet antall personer med psykisk utviklingshemming er lite treffsikkert når det gjelder å kompensere forskjeller i utgiftsbehov og har i sin rapport synliggjort effekter av å fjerne dette kriteriet.

Det ble i mai oppnevnt et utvalg som skal foreta en vurdering av inntektssystemet. Utvalget skal komme med prinsipielle og faglige vurderinger av fordelingen av inntekter og behovet for utjevning mellom kommunene, vurdere de ulike elementene i inntektssystemet og eventuelt foreslå endringer i inntektssystemet. Utvalget skal levere sin utredning innen 1.6.2022.

Under tilsvarende systemgjennomgang i 2016, framførte Kommunal- og moderniseringsdepartementet også argumenter for å redusere vektingen av kriteriet knyttet til antall psykisk utviklingshemmede. Formannskapet uttalte i høringsrunden at departementets standpunkt syntes påvirket av et ønske om «å frigjøre ressurser til bruk mot andre kommunale brukergrupper, slik som for eksempel omtalt i den ambisiøse primærhelsemeldingen». KS anslo inntektstap for kommunene med 412 mill kr ved redusert vekting og at det blir en særlig aktuell problemstilling i kommuner med relativt sett mange mennesker med psykisk utviklingshemming. Isolert for Kvæfjord kommune kom vi til at redusert vekting ville medført nedjustering av rammetilskuddet med 3,5 mill kr sett i forhold til 2016-bevilgningen.

12

44 Ellers er betydningen av endringer i kriteriedata over et lengre tidsspenn tidligere vist ved at reduksjon i aldersgruppen 6-15 år, sammenfallende med elever i grunnskolen, fra 495 innbyggere i 2005 til 329 innbyggere i 2019, isolert sett tilsa reduksjon i rammetilskuddet med mer enn 12 mill kr på årsbasis.

Finansieringsordningen bygger på at redusert elevtall med 1/3-del, også utløser et tilsvarende redusert utgiftsbehov for kommunen. Den lokalpolitiske utfordring ligger i å vedta tilpasninger av utgiftsnivået til endringer i kriteriedata, vekting og dermed til sist endrede inntekter via rammetilskuddet.

Mange kommuner har elever i statlige og private grunnskoler, men ikke utgifter for disse elevene. Det løper derfor også en korreksjonsordning for utgiftsutjevningen der kommunene trekkes et gitt beløp for elever som de ikke yter grunnskoletjenester til. Dette trekket beregnes ut fra elevtall pr 1.10.2019, med satser for vanlig undervisning, spesialundervisning og eventuelt innlosjering ved skolen. Trekket er for Kvæfjord kommune summert til 739 000 kr i 2021. Samlet trekk fordeles deretter ut igjen på kommunene ut fra andeler av beregnet utgiftsbehov, for Kvæfjord kommune med 1 732 000 kr. Ut fra kommunenes ansvar for å gi alle innbyggere grunnskoleundervisning, omfordeler dette midler fra kommuner med mange elever i statlige eller private skoler til kommuner med få eller ingen elever i slike skoler. Nettoeffekten blir tilbakeføring med 993 000 kr, slik at utgiftsutjevningen kan oppjusteres tilsvarende i 2021 til 32 592 000 kr.

Inntektsgarantiordningen INGAR skal sikre at ingen kommuner har vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kr under beregnet vekst på landsbasis målt i kroner pr innbygger pr 1.juli, før finansieringen av selve INGAR. Garantiordningen skjermer dermed mot brå nedganger i rammetilskuddet ut fra endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang eller inntektssystemendringer. Unntatt fra INGAR er skatteinntekter og inntektsutjevning, men også endringer i skjønnstilskudd, veksttilskudd, regionsentertilskudd eller saker med særskilt fordeling.

Med slike unntak og korrigering for koronatiltak i 2020, blir INGAR beregnet ut fra rammetilskuddet etter revidert nasjonalbudsjett 2020 og forslag i statsbudsjettet for 2021. Korrigert vekst i tilskuddet fra 2020 til 2021 utgjør etter dette –145 kr pr innbygger. Det betyr at kommuner med korrigert vekst lavere enn –545 kr pr innbygger, kompenseres i INGAR opp til –545 kr. For Kvæfjord kommune utgjør korrigert vekst i rammetilskuddet –319 kr pr innbygger. Kvæfjord kommune får dermed ingen kompensasjon gjennom INGAR i 2021. Siden dette er en omfordelingsordning, er alle kommunene med på å finansiere INGAR. Trekket i 2021 utgjør 38 kr pr innbygger. For Kvæfjord kommune tilsier dette et finansieringsbidrag til INGAR i 2021 med 107 000 kr.

Noen saker fordeles midlertidig ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis av ymse årsaker en særskilt fordeling for senere eventuelt å bli en del av inntektssystemet. Lokale forhold med slik særskilt fordeling i 2021 er tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkludert jordmor med 442 000 kr basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet med 143 000 kr basert på antall lærerårsverk og delkostnadsnøkkelen for grunnskole samt en engangsbevilgning med 70 000 kr til å delfinansiere mer habilitering og avlastning til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, basert på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse. Sistnevnte er grunngitt i økt pårørendebelastning i sammenheng med virusutbruddet. Tilskuddet til økt lærertetthet i skolen skal fra 2022 fordeles etter inntektssystemets ordinære kriterier. Ut fra dette framkommer tilskudd med særskilt fordeling til Kvæfjord kommune i 2021 med 655 000 kr.

Fram til og med 2020 ble også tilskudd til frivilligsentraler gitt etter særskilt fordeling. Som omtalt i budsjettforslagets kapittel 6, ba Stortinget ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2021 om at finansieringen av frivilligsentraler skulle overføres til et øremerket tilskudd. 207 mill kr er etter dette flyttet fra rammetilskuddet til Kulturdepartementets budsjett. Rammetilskuddet til kommunene reduseres tilsvarende, for Kvæfjord kommune utgjør dette 430 000 kr i 2021.

I inntektssystemet inngår også regionalpolitiske virkemidler som skal bidra til å gi noen kommuner muligheter til et bedre tjenestetilbud enn ellers. Ordningene skal også bidra til å muliggjøre en høyere kommunal sysselsetting i områder med konjunkturutsatt næringsliv. Med endringer i inntektssystemet

13

45 fra 2017, ble Nord-Norgetilskuddet og småkommunetilskuddet slått sammen til et «Distriktstilskudd Nord-Norge», nå også omfattende kommuner i Namdalen. Tilskuddet til kommuner i Nord-Norge og Namdalen blir delvis gitt med en sats pr innbygger pr 1.januar; i 2021 differensiert slik at kommuner i Namdalen og Nordland gis tilskudd med 1 861 kr, Troms utenfor tiltakssonen 3 570 kr, tiltakssonen i Nord-Troms 4 206 kr og Finnmark 8 716 kr pr innbygger pr 1.1.2020. Tilskuddet er justert i samsvar med deflator og gir fordeling til Kvæfjord kommune i 2021 med 10 135 000 kr.

Det gis også småkommunetillegg til kommuner med færre enn 3 200 innbyggere pr 1.januar etter de samme satser som for distriktstilskudd Sør-Norge, gitt at kommunen de tre siste årene også har hatt skatteinntekter under 120 pst av landsgjennomsnittet. Tildelingen bygger også på en distriktsindeks, som uttrykker graden av distriktsutfordringer etter indikatorer for sentralitet, reiseavstand, befolkningstetthet, befolkningsstruktur, befolkningsutvikling, inntektsnivå og arbeidsmarkedsstatus. Småkommunetillegget målrettes via denne distriktindeksen mot kommuner med distriktsutfordringer. Distriktsindeksen har stått uendret fra 2017 og utgjør for Kvæfjord kommune 24. Det utløser tilskudd innenfor indeksintervallet 0-35; for kommuner utenfor tiltakssonen tilskudd i 2021 med 6 034 000 kr.

Skjønnstilskuddet skal kompensere spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Samlet skjønn som Fylkesmannen i Troms og Finnmark har til fordeling er denne gangen redusert fra 124 mill kr i 2020 til 108 mill kr i 2021, dvs. med 12,9 pst. Dette tilskuddet er blitt redusert over flere år, grunngitt i fortsatt store forskjeller i skjønnstilskuddet målt pr innbygger mellom fylkene. Basisrammen for skjønnstilskudd nedjusteres for å utjevne forskjellen og reduksjonen er i prinsippet tilbakeført til kommunene via innbyggertilskuddet. Det fordrer dog regneferdigheter av et visst nivå for å spore tilbakeføringen og kommunedirektøren mener det kan være grunnlag for å se på endringer i denne delen av kommunefinansieringen. Virkningene av denne reduksjonen er i løpet av de ti siste årene for Kvæfjord kommune alene nærmere 6,4 mill kr på årsbasis, justert for deflator. Kommunen mottar etter dette ordinært skjønnstilskudd i 2021 med 1 130 000 kr.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har fordelt 67 mill kr som basisskjønn i 2021 mens det er holdt tilbake skjønnsmidler med 41 mill kr. Av dette er 15,5 mill kr avsatt til prosjektskjønn i 2021, hvortil fylkesmannen vil sende ut eget brev til kommunene om søknadskriterier og satsingsområder.

Nedenfor er vist den løpende utviklingen i ordinære rammetilskudd til Kvæfjord kommune for årene 2018-2021, ut fra opprinnelige forslag i de årlige statsbudsjetter. Dette oppsettet tar ikke hensyn til deflator, Stortingets budsjettsaldering, koronajusteringen i 2020-opplegget eller endringer ut fra innlemming av øremerkede midler eller saker med særskilt fordeling.

Tabell 3: Rammetilskudd 2018-2021 Beløp i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Innbyggertilskudd 70 870 71 460 71 363 70 050 Utgiftsutjevning 29 729 31 804 32 554 32 592 INGAR -11 -154 137 -107 Saker med særskilt fordeling 790 861 1 357 655 Nord-Norge-/Namdalstilskudd 9 791 9 870 9 934 10 135 Småkommunetillegg 5 543 5 698 5 875 6 034 Ordinært skjønn 1 789 1 637 1 550 1 130 Sum ordinært rammetilskudd 118 501 121 176 122 770 120 489

For den som måtte ønske flere dypdykk i inntektssystemets irrganger og den kommunevise oppbygging og fordeling av rammetilskudd, vises det til omtale i budsjettproposisjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side 183 mv, eller til såkalt Grønt hefte som er beregningsteknisk dokumentasjon til inntektssystemet for 2021 og som kan hentes ned fra Regjeringens hjemmesider; lenke dit: https://www.regjeringen.no/contentassets/257c8bf71f0146c0801f39e4f559826b/no/sved/h-2468n- groenthefte.pdf.

14

46

SKATTEINNTEKTER Skatteinntekter medregnet løpende inntektsutjevning, men ikke eiendomsskatt, er samlet ført opp med 89 647 000 kr i kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021.

Mens nivået på rammetilskuddet for neste år fastsettes ved Stortingets budsjettsaldering nå i desember, kjenner vi ikke de endelige beløpene fra formues- og inntektsbeskatningen før i februar 2022. Det er derfor gjort et foreløpig anslag på disse inntektene. Ut fra den betydelige usikkerheten som hefter ved kommunesektorens økonomiske rammevilkår pga. koronapandemien, har vi denne gangen ikke funnet grunnlag for å ta inn vesentlige avvik fra inntektsanslagene som er utarbeidd i statsbudsjettet.

Ut fra kjente historiske beløp, er det foretatt et anslag på skatteinntekter til kommunene i 2020 og 2021 i statsbudsjettet for 2021. For å beregne kommunenes skatteinntekter, tar Finansdepartementet her utgangspunkt i kjent skatt pr innbygger i kommunen i 2019, framskrevet med innbyggertall i 2020. Ut fra dette beregnes kommunens prosentandel av beregnet samlet skatt. Denne prosentandelen brukes også til å fordele samlet skatteanslag på inntekt og formue mellom kommunene, både for 2020 og for 2021. Dette trekker dog i retning av at kommuner med svakere folketallsutvikling enn landsbasis fra 2020 til 2021, vil få lavere vekst i skatteinntektene enn det som ellers følger av forutsetningene for en slik beregning. Utjevningen av ulikheter i skatteinntektene i 2021 via inntektsutjevning bygger også på innbyggertall pr 1.1.2020.

Kvæfjord kommune sin andel av anslaget på skatteinntekter medregnet inntektsutjevning i forslaget til statsbudsjett for 2021 er dermed også 89 647 000 kr. Dette bygger på skatter på formue og inntekt med 66 691 000 kr, mens den løpende netto inntektsutjevningen er summert til 23 056 000 kr.

Et anslag basert på siste versjon av KS Prognosemodell tilsier inntekter med 89 758 000 kr, dvs. nær opp til anslaget i statsbudsjettet. Prognosemodellen fordeles dog på skatter med 69 796 000 kr og inntektsutjamning med 19 962 000 kr. Dette skatteanslaget bygger på gjennomsnittstall for de tre siste årene. Kvæfjord kommune står dog med en særlig høy skatteinngang i 2018, ut fra enkeltskattyteres formuesskatt og uttak av aksjegevinster etter skattelikningen for 2017 av et omfang som i seg selv virker inn på prognosemodellens skatteanslag for 2021.

Når samlet anslag på skatter og inntektsutjevning likevel kommer ut om lag på samme nivå, illustrerer dette ellers den utjevningseffekten som nettopp ligger i inntektsutjevningen, ved at denne delvis skal utjevne inntektsforskjeller mellom kommunene. Systemeffekten er altså at høyere skattevekst (som for Kvæfjord kommune i 2018) også gir en reduksjon i den løpende inntektsutjevningen.

For delvis å utjevne inntektsforskjeller mellom kommunene, omfordeles altså skatteinntekter etter som skattetallene foreligger, via en løpende inntektsutjevning. Til forskjell fra utgiftsutjevningen, blir ulike skatteinntekter dog bare delvis utjevnet. For det første kompenseres kommuner med inntekter fra skatter under landsgjennomsnittet for 60 pst av differansen mellom egen skatteinngang og landsbasis, tilsvarende trekkes kommuner med skatt over landsgjennomsnittet for 60 pst. Det gis dernest også en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 pst av landsgjennomsnittet, ved at disse kompenseres med 35 pst av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst av landsbasis. Inntektsutjevningen blir oppdatert for faktisk skatteinngang ut over i året, hvoretter endelig netto inntektsutjevning for 2021 foreligger i februar 2022. Et detaljert regneeksempel på inntektsutjevning for Kvæfjord kommune er vist i kommunedirektørens forslag til budsjett for 2018 (side 10).

Anslaget for skatteinntekter på landsbasis er 33 665 kr pr innbygger. Det lokale budsjettanslaget på skatter med 65 700 000 kr eller 23 142 kr pr innbygger, tilsvarer knapt 69 pst av landsgjennomsnittet. Det foreløpige anslaget for løpende inntektsutjevning, løfter kommunens skatteinntekter til 31 577 kr pr innbygger eller 93,8 pst av skatteinntektene på landsbasis medregnet inntektsutjevning. Det er altså en direkte sammenheng mellom nivåene på budsjetteringen av henholdsvis skatteinntekter og netto inntektsutjevning.

15

47

Ved siden av ordinær skatt på formue og inntekt, kan kommunene skrive ut eiendomsskatt. Kvæfjord kommune innførte eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom i 2014, fra 2015 også på andre faste eiendommer i hele kommunen. Skattenivået var på sitt høyeste i 2017, med 5 promille av takstverdien. Eiendomsskatten ble for 2020 vedtatt med 4 ¼ promille av takstverdien, i tråd med økonomiplan 2019-2022. Økonomiplanen ble for de etterfølgende årene gjort opp med eiendomsskatt beregnet til 4 promille av takstverdien. Lokalt har det hele veien siden 2014, vært en intensjon å holde nivået på eiendomsskatt under den maksimale skattesatsen som da var 7 promille. Budsjettforslaget er i tråd med økonomiplanen gjort opp med eiendomsskatt i 2021 med 4 promille.

Regjeringen har over flere år foretatt grep som svekker både forutsigbarheten og handlingsrommet for den kommunale eiendomsskatten og dermed for økonomiplanlegging. Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig er fra 2020 redusert fra 7 til 5 promille. Det foreslås nå ytterligere å redusere maksimal skattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille med virking fra og med eiendomsskatt- året 2021, selv om regjeringen senest i mai i RNB 2020 tok sikte på slik reduksjon med virkning først fra 2022. Forslaget oppgis å følge opp Granavolden-plattformen, der det framgår at regjeringen vil «fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget».

Det isolerte inntektsbortfallet som følge av satsreduksjonen fra 2020 til 2021 anslås samlet til 380 mill kr for kommunene, men blir trolig litt mindre enn det ut fra endringer som kommunene kan gjøre i de lokale reglene. Kvæfjord kommune kan ikke gjøre slike tilpasninger. Lokalt utgjør én promilleenhet ellers på årsbasis inntekter fra eiendomsskatter med om lag 2 mill kr.

En vesentlig inngang til eiendomsskatt i Kvæfjord kommune har vært å begrense den administrative ressursbruken. Dette må også avveies mot tilstrekkelig kapasitet til den løpende oppfølging, korrekt beskatning og skattyternes rettssikkerhet. Det er lagt til grunn at eiendomsskatten så langt mulig bygger på verdier fastsatt ved ligningen året forut, framfor et omfattende takseringsarbeid via en kommunal takstnemnd. Det har ut fra samme hensyn ikke vært etablert ressurskrevende varianter som bunnfradrag eller særskilte fritaksordninger. Nå ligger der likevel et fradrag i valget av kommunal beskatningsmodell, ved at det for eiendom med formuesgrunnlag fra Skatteetaten også må innregnes en gjennomgående reduksjonsfaktor. Denne utgjorde 20 pst fram til og med 2019, men regjeringen fremmet i statsbudsjettet for 2020 forslag om økt reduksjonsfaktor til 30 pst. Økt reduksjonsfaktor betyr i seg selv en inntektssvikt for Kvæfjord kommune i 2020 med nærmere 1 ½ mill kr.

Lokale erfaringer tilsier at eiendomsbeskatningen så langt er ivaretatt på et betryggende vis og med et fåtall formelle klagesaker fra skattyterne. Det legges derfor til grunn at beskatningsreglene videreføres i uendret form, men tilpasset de innstramminger i rammevilkårene som nå ligger i statsbudsjettet. For å sikre en rimelig grad av forutsigbarhet, er det i vårt budsjettopplegg gjort bruk av 1 183 000 kr fra disposisjonsfond for å møte sviktende inntekter fra eiendomsskatter. Dette er i første rekke muliggjort ved tilførsel av havbruksmidler til disposisjonsfondet.

I skattevedtaket for 2017 fastsatte kommunestyret gjennomgående fritak for «eiendommer som eies av frivillige lag og foreninger», videre for «lokaler som eies av religiøse samfunn» og for «lokaler som disponeres til museumsformål» samt for «fredede bygninger» og «bygninger av historisk verdi», med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7 bokstavene a og b. Vedtak om slike fritak tilligger kommunestyret selv, også slik at et generelt fritaksvedtak eventuelt følges opp ved at nye søknader blir å forelegge kommunestyret til behandling.

Kommunestyret må konkret vurdere søknader om fritak for eiendomsskatt og så fatte vedtak om det skal gis fritak eller ikke for den enkelte eiendom. Kommunestyret plikter på den annen side neppe å vurdere en søknad om fritak dersom kommunestyret først har truffet generelt vedtak om at fritak ikke skal innrømmes. I ettertid har praksis vært at kommunestyret samtidig med fastsettelse av det årlige skattenivået i budsjettsaken også er blitt forelagt forslag om fritak grunngitt i de overnevnte regler i eiendomsskatteloven.

16

48 I oppfølging av skattevedtaket for 2020, vedtok kommunestyret nylig fritak fra eiendomsskatt for nyoppførte boliger i inntil 10 år regnet fra ferdigstillelse og med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7 bokstav c om «heilt eller delvis» å frita «bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære». For enkeltsaker som eventuelt måtte kreve ytterligere skjønnsmessige vurderinger, kan sakkyndig eiendomsskattenemnd ut fra delegeringsreglementet punkt 9.1 fatte vedtak, når først kommunestyret har vedtatt slike fritak etter § 7 bokstav c.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i de løpende nominelle inntekter fra eiendomsskatt i Kvæfjord kommune, først de faktiske beløp for regnskapsårene 2014-2019 og deretter de foreløpige anslagene på inntekter i regulert budsjett for 2020 og kommunedirektørens budsjettforslag for 2021.

Tabell 4: Eiendomsskatt 2014-2021 Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 4,50 Skattenivå promille 2,00 4,00 4,00 5,00 4,00 4,00 4,25 4,00 Skatteinntekter: Bolig, fritidsbolig 6 406 6 774 8 746 7 765 7 615 6 760 6 550 Annen eiendom 441 868 865 1 077 884 885 920 850 Summer 441 7 274 7 639 9 823 8 649 8 500 7 680 7 400

VERTSKOMMUNETILSKUDD Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede i 1991, overtok 33 vertskommuner ansvaret for tiltak og tjenester for mer enn 1500 personer som på dette tidspunktet egentlig var hjemmehørende i andre kommuner. 116 av disse bosatte seg i Kvæfjord kommune etter avviklingen av Trastad Gård. Fra 1993 gjelder en særskilt tilskuddsordning for å kompensere vertskommunene for beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Vertskommunetilskuddet avvikles når alle beboerne er falt fra, i 2021 står også den første av disse kommunene i en slik situasjon.

Vertskommunetilskuddet fordeles i henhold til antall gjenværende vertskommunebeboere. Tilskuddet til kommunen settes ned årlig i forhold til antall beboere som faller fra. På grunn av frafall, kan noen kommuner få store endringer i inntekter fra ett år til et annet. Det kan gi utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre kommunene mot brå inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner ved frafall trekkes mer enn et beløp knyttet til antall innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet målt pr innbygger utgjør nå 400 kr og tilsvarer det som gjelder for inntektsgarantiordningen INGAR. Uttrekket skjer ellers uavhengig av INGAR og tilskudd som ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved kommunen. En kommune kan derfor også få trekk uten frafall blant beboerne, dersom der står en slik heftelse fra tidligere. Uttrekk ved frafall gjennomføres årlig fram til alle beboerne er falt fra og ordningen kan avvikles i sin helhet.

Dimensjoneringen av vertskommunetilskuddet tok i 1993 utgangspunkt i den daværende finansiering av institusjonsomsorgen. Det betød ulike tilskuddsnivå for vertskommunene. Det løper derfor også en skjermingsordning hvor kommuner med tilskudd under gjennomsnittet målt pr beboer for de 33 kommunene samlet, ved frafall kun trekkes 50 pst av kommuneoverføringen målt pr beboer.

Rammene for vertskommunetilskuddets innretning har i hovedsak stått fast fra 2011. Det er fra 2013 stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap, som på forespørsel må legges fram for Helsedirektoratet. Ellers betyr kommunereformen raskere nedbygging av tilskuddet for de berørte kommuner, fordi skjermingsordningene ikke får den samme relative effekt i større kommuner.

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2020 forslag om å innlemme en rekke øremerkede tilskudd i inntektssystemets rammefinansiering. Selv om et regjeringsoppnevnt utvalg først kom til at vertskommunetilskuddet burde vurderes for slik innlemming, konkluderte regjeringen i proposisjonen med at vertskommunetilskuddet ikke er blant de tilskuddsordninger som foreslås innlemmet, og da begrunnet i at tilskuddet er under gradvis avvikling og at dette på sikt vil bidra til å redusere andelen av øremerkede midler. Denne grunngivingen er sammenfallende med innspill som ble fremmet av vertskommunesammenslutningen LVSH på vegne av de berørte kommunene.

17

49

Det er i forslaget til statsbudsjett for 2021 ført opp tilskudd til vertskommunene med 932 mill kr over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I dette ligger det forslag om å redusere bevilgningen ut fra frafall av beboere fra 2019 til 2020, med 36,3 mill kr.

Anslag på kommunevise tilskudd for 2021 er så langt kun foretatt av LVSH. Vertskommunetilskudd til Kvæfjord kommune ble bevilget med 115 430 300 kr i 2020. I 2021 tar anslagsbevilgningen utgangspunkt i uttrekk av midler ved frafall av fem personer i løpet av 2019, med drøyt 12,2 mill kr. Skjermingsordningene begrenser trekket til 1 135 600 kr, det resterende hefter ved kommunen til senere år. Oppjustert for deflator kan vertskommunetilskuddet for 2021 anslås til 117 mill kr.

INTEGRERINGSTILSKUDD Kommunene mottar integreringstilskudd ved bosetting av personer som får innvilget opphold på bakgrunn av søknad om asyl og familiegjenforente til disse. Alle berørte kommuner får tilskudd etter de samme satser og i fem år regnet fra bosetting. Kombinasjonen av langt lavere ankomster av flyktninger enn tidligere og ny statlig strategi for bosetting der det i hovedsak er kommuner med minst 5000 innbyggere som er anmodet om bosetting, betyr at Kvæfjord kommune beveger seg fra bosettingstilskudd med 9,3 mill kr i 2018 og til ingenting i 2023.

Det er i budsjettforslaget for 2021 beregnet integreringstilskudd med 944 000 kr. Tilskuddet er deretter for 2022 anslått til 221 000 kr. Kommunen må i planarbeidet ta løpende hensyn til inntektsbortfallet, i tillegg til reduksjon i øremerkede tilskuddsordninger knyttet til bosettingen. Som nevnt i kapittel 7, legges det ikke til grunn at Kvæfjord kommune skal foreta nybosetting av flyktninger eller asylsøkere i planperioden. Det betyr nedbygging av kapasitet og kompetanse på området, noe som også vil gjøre det krevende å stille opp dersom ankomsten av flyktninger igjen tar seg opp.

MIDLER FRA HAVBRUKSFONDET Kvæfjord kommunestyre påpekte i en høringsuttalelse allerede i 2004 urimeligheten som lå i fordelingen av inntekter fra havbruksvirksomheten. Kommunestyret konkluderte i K-sak 43/04 Fordeling av det offentliges inntekter fra oppdrettsnæringa med at det burde etableres ordninger med konsesjonsbehandlingsgebyr, etableringsgebyr og årlig grunnleie som også tilførte inntekter til de berørte kommunene, ikke kun til statskassen.

Det statlige havbruksfondet ble opprettet i 2016. Inntektene til fondet kommer fra innbetalinger fra oppdrettsaktørene som kjøper tillatelser til større produksjonsvolum, samt fra en avgift på årlig produksjon. Målet med fondet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen, fondets innretning har så langt derfor understøttet vekst i denne næringen.

Tilbud på vekst er styrt av et trafikklyssystem som skal bygge på miljøpåvirkningen av lakselus og resultatene av kontinuerlig overvåking av lakselus. Kysten er nå delt i 13 oppdrettsområder der hvert område får et trafikklys innenfor en toårig syklus. Grønn sone kan få inntil 6 pst vekst i produksjonen, gul sone ingen endring mens rød sone kan få 6 pst reduksjon i produksjonen. Havområdene i Kvæfjord hører under produksjonsområde 10 fra Andøya til Senja, som fra februar i år er satt i gult lys.

Havbruksfondet fordeler kommunesektorens andel av inntekter fra havbruksnæringen. I 2016-2019 fikk kommunene og fylkeskommunene 80 pst av salgsinntektene. Utbetalingene fra fondet har i dette regimet vært både uforutsigbare og variable; for Kvæfjord kommune med 272 324 kr i 2017, deretter vél 14 mill kr i 2018 og 1 088 359 kr i 2019. I tillegg har avklaring om utbetalinger for det enkelte år kommet mot slutten av året, slik at det har vært krevende å få til en planlagt bruk av disse midlene.

Dette har snarere understøttet dårlig økonomistyring. Kommunedirektøren pekte derfor i tertialrapport 2/2020 på at kommunen må «unngå den situasjon som enkelte kommuner nå erfarer, der den løpende tjenesteproduksjonen blir avhengig av påfyll via havbruksfondet». En kommune kan over tid ikke bygge sin økonomiske planlegging på tilfeldige utbetalinger. Samtidig viste vi dog likevel til at den pågående omlegging av fondet trolig vil gi mer forutsigbare utbetalinger og der slike inntekter kan

18

50 brukes «til å styrke kommunens disposisjonsfond, både for å møte framtidige betalingsforpliktelser og for å bedre de finansielle måltallene», dernest også til å «toppfinansiere investeringsprosjekter som fortsatt ikke er tilstrekkelig ivaretatt i økonomiplan 2020-2023». En slik tilnærming vil understøtte de finansielle måltallene og dermed det handlingsrommet som også fylkesmannen etterlyste i kommunens økonomiplan 2020-2023.

Som ledd i omleggingen av havbruksfondet, har Stortinget nylig bestemt at kommunene skal tildeles en fast sum i 2020 og 2021, summert til henholdsvis 2,25 mrd kr og 1 mrd kr. For Kvæfjord kommune utløser det utbetaling i 2020 med 11 158 822 kr. Fiskeridirektoratet har utarbeidd et anslag på hvor mye den enkelte kommune vil få utbetalt i 2021. For Kvæfjord kommune omfatter dette anslag fra ordinær pott med 2 656 862 kr og fra pott for nye lokaliteter med 2 302 614 kr, dvs. i sum 4 959 476 kr. Fiskeridirektoratet understreker at dette kun er anslag som ikke må betraktes som endelige beløp.

Kommunene får fra 2022 40 pst av salgsinntektene samt inntekter fra en produksjonsavgift beregnet til 40 øre pr kilo laks. Dette er anslått å gi inntekter på rundt 500 mill kr pr år. Kommunedirektøren har ut fra dette anslaget samt fordelingene i tidligere år og faktisk konsesjonsvolum, foreløpig estimert inntekter til kommunekassen i hvert av årene 2022-2024 med 3,2 mill kr.

Nærings- og fiskeridepartementet har i årets tildeling pekt på at inntektene fra havbruksfondet for 140 kommuner og 7 fylkeskommuner kommer i tillegg til de ordinære tilskudd og i prinsippet disponeres fritt av kommunestyret. Departementet viser i denne sammenheng til at disse inntektene kan ses mot finansieringen av viktige statlige og kommunale velferdstjenester.

Formannskapet har senest under rammedebatten i september gitt innspill om å påvirke at tildelingen av midler fra havbruksfondet blir størst mulig, men også at det er grunnlag for en større forutsigbarhet når det gjelder tildelinger fra fondet. Formannskapet kom til at midlene ikke bør legges inn i ordinær drift.

UTBYGGINGSKOMPENSASJON Det er innenfor de frie inntekter ført opp årlig utbyggingskompensasjon ut fra tidligere innvilget statstilskudd til delvis dekning av renter og avdrag på lån til finansiering av utbyggingen av Husby sykehjem og omsorgsboliger, med 500 000 kr. Beløpet er justert for endret rentenivå.

I økonomiplanen er utbyggingskompensasjon vedkommende helsehuset ut fra nye beregningsregler så vel som foreliggende tilsagn fra Husbanken, alternativt forutsatt å ta form av et engangstilskudd ved fullført utbygging, med 17 740 000 kr for 10 nye korttidsplasser.

Tabell 5 viser et anslag på frie inntekter fra rammetilskudd og skatter samt inntekter fra eiendomsskatt, vertskommunetilskudd, integreringstilskudd, midler fra havbruksfondet og utbyggingskompensasjon. For årene 2022-2024 er de frie inntektene beregnet ut fra siste versjon av KS Prognosemodell.

Tabell 5: Frie inntekter 2021-2024 Beløp i 1000 kr og 2021-priser 2021 2022 2023 2024 Rammetilskudd 120 489 121 251 121 239 121 228 Netto inntektsutjevning 23 947 23 947 23 947 23 947 Skatt på formue og inntekt 65 700 65 700 65 700 65 700 Sum rammetilskudd og skatt 210 136 210 898 210 886 210 875 Eiendomsskatt 7 400 7 600 7 800 8 000 Vertskommunetilskudd 117 000 116 000 115 000 113 900 Integreringstilskudd flyktninger 944 221 0 0 Midler fra havbruksfondet 4 959 3 200 3 200 3 200 Utbyggingskompensasjon 500 500 500 500 Sum frie inntekter 340 939 338 419 337 386 336 475

19

51

4: Rammeberegning Kommunens frie inntekter skal finansiere nettoutgiftene som kommunestyret vedtar for den løpende driften. Som vist i kapittel 3, kan de frie inntekter medregnet eiendomsskatt, vertskommunetilskudd, integreringstilskudd, havbruksfond og utbyggingskompensasjon i sum anslås til 340,9 mill kr i 2021. Korrigert for oppgaveendringer knyttet til overføringen av skatteoppkreving til Skatteetaten samt utlemming av tilskudd til frivilligsentraler og tilskudd til trossamfunn fra inntektssystemet, kommer de frie inntekter fra rammetilskudd og skatter i 2021 ut om lag 1,3 mill kr lavere enn vårt eget anslag i økonomiplan 2020-2023. Avviket skyldes redusert innbyggertilskudd ut fra folketallsutviklingen, både lokalt i kommunen men enda mer ut fra endring i landsbasis.

Kommunedirektøren bygger rammeberegningen for 2021 på kommunestyrets vedtak om økonomiske rammer fra behandlingen av økonomiplan 2020-2023, ut fra forutsetningen om at denne skal danne grunnlag for beregninger av rammer i arbeidet med årsbudsjettene. En slik tilnærming blir også muliggjort både ved de gode bakenforliggende regnskapsårene så vel som (uforutsigbare) inntekter fra det statlige havbruksfondet.

Tabell 6 kan synes omfangsrik, men viser kun et utdrag av rammeberegningen som har dannet basis for arbeidet med driftsbudsjettene for 2021. Denne oversikten favner bare tiltak med direkte økonomisk innvirkning på 2021-opplegget. Beregningen skal så langt mulig være en omforent regneøvelse basert på politiske styringsvedtak, primært i kommunestyret men også hensett sentrale statlige føringer som virker inn på det lokale budsjettopplegget, mest via kommuneproposisjonen i mai og forslaget til statsbudsjett i oktober. I den grad kommunedirektøren i dette nærmer seg mer skjønnsmessige vurderinger, er slike plassert innenfor de avsluttende linjer i avsnittet «Lokale rammetilpasninger» og med nærmere omtale nedenfor.

Tabell 6: Rammeberegning 2021 RO0-6 RO0 RO1 RO2 RO3 RO4 RO6 Summer Styring Fellesadm Oppvekst Hel/oms Teknisk Selvkost Beløp i 1000 kr 1 K-sak 70/19 Budsjett 2020 329 871 3 489 27 730 94 319 180 015 25 602 -1 284

2 K-sak 70/19 Tiltak i økonomiplan 2021: 3 årsvariable utgifter valgavvikling 164 164 4 resultatbasert rammekorrigering -1 361 -33 -318 -418 -593 5 budsjettandel kutt v/frafall vek-beboere -3 697 -15 -229 -604 -2 628 -179 -42 6 overf skatteoppkreving til skatteetaten -285 -285 7 lånekompensasjon kirkekassen, oppdateres 19 19 8 pensjonsforlik, korrigert premienivå 67 4 11 48 3 1 9 korrigering finansiering fra fondsmidler -2 289 -636 -430 -36 -1 187 10 nettoreduksjon flyktningebosetting, anslag -2 000 -2 000 11 styrket tilskuddsbevilgning lag/foreninger 30 30

12 tilskudd særskilt fordeling, tidlig innsats skole -208 -208 13 tilsk særsk fordeling, helsestasjon/skolehelse 7 7 14 effektivisering ved drift helsehus -683 -683 15 kompetansekrav, omgjør assistentstillinger 80 80 16 FACT spesialisttilbud, økt kommunal andel 45 45 17 vedlikeholdsplan bygg, styrkningsmidler 87 87 18 veier, veilys, styrkningsmidler 100 100 19 Kveøyforbindelsen, økt kommuneandel 50 50 20 bortfall finansieringsbidrag gulv Kvæfj.hallen 41 41 21 FV7780 Flesnes-Holand, engangsbevilg 2020 -1 000 -1 000 22 SUMMER endringer i økonomiplan 2021 -10 833 116 -1 445 -3 189 -4 154 -934 -1 228

23 (fra 1) vedtatt Budsjett 2020 329 871 3 489 27 730 94 319 180 015 25 602 -1 284 24 (fra 22) endringer i økonomiplan 2021 -10 833 116 -1 445 -3 189 -4 154 -934 -1 228 25 Budsjett m/økonomiplan 2021, oppdatert 319 038 3 605 26 285 91 130 175 861 24 668 -2 512

20

52 Tabell 6: Rammeberegning 2021 RO0-6 RO0 RO1 RO2 RO3 RO4 RO6 forts. Summer Styring Fellesadm Oppvekst Hel/oms Teknisk Selvkost Beløp i 1000 kr 26 Budsjettsaker i 2020 med virkning i 2021: 27 K-10/20 oppgradering oppvekstsentrene -134 -134 28 K-36/20 budsjettvedtak fysioterapitjenesten 199 199 29 K-36/20 (3) inndekning fysioterapitjenesten -199 -2 -17 -57 -110 -14 30 K-37/20 tertial 1: IKT-lisens/-stillingsressurs 305 305 31 K-40/20 godtgjøring folkevalgte, lønnsendr 1 007 260 137 149 355 39 67 32 K-53/20 tertial 2: interkommunale tiltak -26 -26 33 SUMMER budsjettsaker i løpet av 2020 1 151 258 399 92 445 -109 67

34 (fra 25) budsjett m/økonomiplan 2021 319 038 3 605 26 285 91 130 175 861 24 668 -2 512 35 (fra 33) budsjettsaker i løpet av 2020 1 151 258 399 92 445 -109 67 36 Budsjett 2021, grunnlag fra regulert budsjett 320 189 3 863 26 684 91 222 176 306 24 559 -2 445

37 Statsbudsjett - innlemminger/korreksjoner: 38 overf skatteoppkreving, korrigering for 2020 328 328 39 overføring skatteoppkreving, helårsvirkning -581 -581 40 utlemming frivilligsentraler -430 -430 41 utlemming tilskudd til tros-/livssynssamfunn -287 -287 42 økning elevtall statlige og private skoler -117 -117 43 ny gjennomføringsløsning skoleprøver -5 -5 44 moderasjon SFO 2020, helårsvirkning 2021 70 70 45 moderasjonsordning SFO 3. og 4.trinn 15 15 46 Stine Sofie barnehagepakke, reversering kutt 2 2 47 regulering barnehagemiljø, helårsvirkning 3 3 48 utvidet aldersgrense ettervern barnevern 15 15 49 utfasing pensjon private barnehager -216 -216 50 skjermingsordning private barnehager 83 83 51 handlingsplan fastlege, korrigering for 2020 -126 -126 52 handlingsplan fastlegeordning, nytt beløp 246 246 53 skjermingsordning økt egenandelstak 31 31 54 habilitering, avlastning funksjonshemmede 68 68 55 SUMMER korreksjoner rammetilskudd 2021 -901 -970 -149 218

56 Lokale rammetilpasninger: 57 kompensasjon pris- og lønnsvekst 2,7 % 8 657 105 703 2 470 4 782 663 -66 58 justering pensjoner, nytt premienivå 2021 -2 640 -6 -72 -1 737 -761 -51 -13 59 kontrollutvalgssak 18, budsjettramme 2021 -32 -32 60 økt egenandel ressurskrevende tjenester 230 230 61 utleie stillingsressurs næring, helårsvirkning -216 -216 62 justering stillingsressurs mellom RO1 og 6 -74 92 -165 63 justering for stillingsressurs vaktmester 630 378 252 64 leasing bil ZA19734 flyttes mellom RO2 og 3 61 61 65 korrigering rammeberegning RO2 1 163 1 163 66 korrigering for kriterium puh 16 år og over 1 373 1 373 67 lovpålagt opplæring utrykningsledere brann 150 150 68 SUMMER lokale rammetilpasninger 9 303 67 507 1 896 6 063 1 014 -244

69 (fra 36) grunnlag for budsjett 2021 320 189 3 863 26 684 91 222 176 306 24 559 -2 445 70 (fra 55) korreksjoner rammetilskudd 2021 -901 -970 -149 218 71 (fra 68) lokale rammetilpasninger 9 303 67 507 1 896 6 063 1 014 -244 72 Nettorammer for budsjettering 2021 328 592 3 930 26 221 92 970 182 588 25 573 -2 689

Linje 1 i tabellen er netto driftsutgifter for 2020 ut fra opprinnelig vedtatt budsjett i K-sak 70/19. Den administrative oppfølging via kommunedirektørens budsjettrundskriv for 2020 bygger på de samme beløp og er også utgangspunkt for overstående beregning av disponible rammer for 2021.

21

53 Linje 2-21 lister opp tiltak i økonomiplan 2020-2023 med antatt økonomisk konsekvens i 2021, deretter summert i Linje 22 og med ny nettoutgift pr rammeområde vist i Linje 25. Det vises til omtale i budsjett og økonomiplan 2020-2023. Oversikten favner som nevnt kun tiltak med økonomisk effekt på 2021-opplegget.

Linje 26-32 viser uttrekk fra saker behandlet i kommunestyret i løpet av 2020 med antatt økonomisk virkning inn i neste budsjettår 2021. Budsjettjusteringer i tertial 1/2020 ligger av beregningstekniske årsaker også i Linje 38, 47 og 51-52. For å framheve ordinær behandling av budsjett og økonomiplan som styrende for virksomhetsomfanget, legger kommunedirektøren til grunn at slike saker så langt mulig begrenses i omfang fordi noen saker med budsjettkonsekvens også kan ta form av omkamp på enkeltsaker uten tilstrekkelig helhetlig økonomiperspektiv. Erfaringsmessig vil en slik praksis over tid svekke økonomistyringen. Nettovirkning i 2021 av slike saker er summert i Linje 33 til utgiftsøkning med 1 151 000 kr. Dette må finne sin inndekning over 2021-budsjettet. I Linje 36 framstår dermed et nytt grunnlag for overvelt til 2021.

Linje 37-54 er anslag på lokale virkninger av innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet, ut fra statsbudsjettet både for 2020 og 2021. Tabellen viser her også beløp brukt for oppgavekorrigering fra 2020 til 2021 beregnet ved hjelp av samlet kostnadsnøkkel i inntektssystemet, mens korrigeringen egentlig er gjort på andre måter. Avvik ut fra dette er dog av lite omfang. Oppsettet viser at staten influerer på kommunens økonomiske kår både i stort og i smått. Noen av sakene er kommentert i andre deler av budsjettet, det vises også til omtale i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Linje 55 summerer korreksjoner i rammetilskuddet til nettoreduksjon med 901 000 kr og dermed statlige forventninger om lokale tilpasninger i tråd med dette.

Linje 56-67 viser lokale rammetilpasninger som er tatt inn i budsjettarbeidet med direkte økonomisk betydning for 2021. Slike tilpasninger kan for noen tilfelle inneholde elementer av skjønnsmessige vurderinger. Ut fra en prinsipiell tilnærming, kan det hevdes at økte nettoutgifter ut fra denne delen av rammeberegningen ikke uten videre er gitt, men delvis tilhører politisk del av budsjettprosessen. Kommunedirektøren oppfatter likevel at det som er tatt inn her, må med i grunnlaget for å få et reelt bilde på utgangspunktet for budsjettet for 2021, gitt at dette skal reflektere politiske styringsvedtak og andre føringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan 2021-2024.

Linje 57 tar høyde for fullstendig kompensasjon for antatt pris- og lønnsvekst (kommunal deflator) fra 2020 til 2021 med 2,7 pst. Dette er i tråd med anslaget i statsbudsjettet. Deflator er satt sammen av lønnsvekst med 2,2 pst (teller 2/3-deler) og prisvekst på andre varer og tjenester med 3,6 pst (utgjør 1/3-del i deflator). Slik kompensasjon er summert til 8 657 000 kr. Deflator er kun et anslag på utgiftsveksten; om denne senere viser seg å bli høyere vil det svekke finansieringen av den løpende driften tilsvarende. I koronaåret 2020 framstår effekten så langt motsatt vei: anslag på lavere prisvekst enn i forslaget til statsbudsjett for et siden, betyr isolert sett sparte penger for kommunene.

Med bruk av kjent lønnsnivå i budsjetteringen, har noe av lønnveksten i 2021 inndekning i ordinære bevilgninger. Innenfor overnevnte kompensasjon er det derfor også beregnet et behov for å sette av reservemidler til å møte lønnstillegg gitt i løpet av 2021 med 3 420 000 kr. Denne avsetningen er i budsjettet foreløpig fordelt på rammeområdene ut fra andeler av fastlønn og ulempetillegg i 2020- budsjettet og inngår dermed i nettoutgiften for de respektive rammeområder.

Linje 58 gjelder justeringer av pensjonsinnskuddene for 2021 ut fra oppdaterte premieanslag fra KLP og Statens pensjonskasse for lærere (SPK). For KLP-pensjoner er premienivået nedjustert fra 16,95 pst i 2020 til 16,43 pst i 2021. For SPK-pensjoner er det nedjustert fra 13,98 pst i 2020 til 9,1 pst i 2021. SPK-justeringen utgjør betydelige 35 pst, og bidrar særlig til nedtrekk av pensjonsutgiftene innenfor RO2 Oppvekst. Tverrsummen er et anslag for reduserte pensjonsutgifter i 2021 med 2 640 000 kr.

Linje 60 kompenserer for innstramminger i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Alternativet til slik kompensasjon ville være å svekke grunnlaget for å gi kommunale helse- og omsorgstjenester til mottakere som har et lovmessig krav på omfattende tiltak. Selv om formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud, velger regjeringen igjen å velte en økende del av ansvaret over på kommunene ved at innslagspunktet for statstilskudd heves mer

22

54 enn prisveksten. Hevingen er nå 46 000 kr ut over deflator. Det betyr en samlet innstramming med om lag 300 mill kr. Fylkesmannen har i omtale av statsbudsjettet beint fram vist til at «innstrammingen vil i utgangspunktet ikke påvirke tjenestetilbudet til mottakerne, da de vil ha rettigheter etter blant annet helse- og omsorgstjenesteloven». Regnet fra 2014 er innslagspunktet reelt sett økt med 200 000 kr pr bruker, for Kvæfjord kommune tilsvarer det 1 mill kr for fem personer i 2021. Ut fra regnskapsreglene vil denne innstrammingen også påvirke budsjettet for 2020, fordi innbetalingene som kommer i 2021 skal anordnes til 2020-regnskapet.

En gjennomgang foretatt av Telemarksforskning, viser at denne tilskuddsordningen har økt betydelig siden den ble innført i 2004, både i antall tjenestemottakere og i utbetalinger fra staten til kommunene. Telemarksforskning finner likevel ikke noe grunnlag for å si at økonomiske insentiver påvirker beslutninger ved tildeling og produksjon av tjenester i kommunene. Rapporten fra Telemarksforskning viser også at utgiftsveksten i perioden har vært større på kommunenes hånd enn for statskassen.

Linje 63 viser forslag om midler til ny stillingsressurs som vaktmester i et spleiselag mellom RO3 Helse/omsorg og RO4 Teknisk, jf. omtale på side 37 og 45 i budsjettforslaget. Som det framgår her, vil kommunedirektøren på lengre sikt vurdere om dette gir rom for å reetablere et arbeidslag innenfor RO4 Teknisk.

Linje 65 representerer det mest skjønnsmessige elementet i oppstillingen av lokale rammetilpasninger for budsjettåret 2021. Kommunedirektøren oppfatter at det gjennomgående nedtrekket for frafall av vertskommunebeboere med 593 000 kr i 2020 og 604 000 kr i 2021 (se Linje 5) har svak treffsikkerhet for RO2 Oppvekst. Ut fra interne omorganiseringer avspeiler dette ikke tjenesteproduksjonen innenfor rammeområdet, utover å fungere som direkte budsjettkutt. Hensett det særlige utgiftspresset som er på skoletilbudet i Gullesfjord, der kjøp av skoleplasser fra andre kommuner for flere enn de som mottar et skoletilbud ved Flesnes oppvekstsenter, ved siden av drift av oppvekstsenteret koster mer enn 3 ½ mill kr på årsbasis, kommer vi til at nedtrekket bør tilbakeføres med 1 163 000 kr i rammen for 2021.

I budsjettet for 2020 tok vi også høyde for en lokal variant av den statlige ABE-reformen. ABE står for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. På tross av et ambisiøst navn er dette i realiteten bare et ostehøvelkutt med ½ pst på gjeldende budsjettrammer. Praktisert over flere år, utgjør dette betydelige budsjettkutt. Avstemt mot vår resultatbaserte rammekorrigering, utgjorde dette grepet i budsjettet for 2020 isolert sett utgiftskutt med 532 000 kr.

Selv om regjeringen har regnet kommunal effektivisering på linje med ABE-reformen som del av det lokale handlingsrommet, har kommunedirektøren utelatt denne tilnærmingen i budsjettforslaget for 2021. En hovedårsak blir også her svak treffsikkerhet i forhold til politiske prioriteringer, ut over kun å fungere som gjennomgående budsjettkutt uavhengig av vurderinger mot tjenestegrunnlag og -omfang.

Linje 66 er koblet til endret kriteriegrunnlag for kriteriet «personer med psykisk utviklingshemming, 16 år og over» innenfor inntektssystemets utgiftsutjevning, jf omtale i kapittel 3. Kriteriet favner personer med psykisk utviklingshemming som er 16 år og eldre pr 1.1.2020 og som ikke kommer under den særskilte vertskommunefinansieringen, men med vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, jf. § 3-8. Ut fra særskilt vekting av kriteriet og den direkte koblingen til kommunale tjenester, finner kommunedirektøren det rimelig at omfattende økte utgifter innenfor RO3 Helse/omsorg kompenseres via rammeberegningen med 1 373 000 kr. Dette tilsvarer 90 pst av anslått økning i rammetilskuddet ut fra endret antall fra 26 til 28 personer pr 1.1.2020.

Linje 67 er forslag om tilleggsressurs med 150 000 kr til opplæring av utrykningsledere i brannvernet. I tillegg til skolering av tre utrykningsledere mangler også fem av brannmannskapene grunnopplæring. I motsetning til kommunestyrets vedtak under K-sak 32/18 om kurs i kjøring av lastebil og utrykning, er dette en lovpålagt opplæring som også må avstemmes med endringer i tilbudet ved brannskolen.

Medregnet lokale rammetilpasninger, framkommer til sist i Linje 72 nettorammer for budsjetteringen i 2021. Kommunedirektøren mener tabellen også dokumenterer til dels innfløkte sammenhenger og hvor de endelige budsjettstørrelser ikke har noe tilfeldig preg. For RO6 Selvkost er vi dog etter nye vurderinger kommet til at rammeberegningen fullt ut må vike for den lovpålagte selvkostberegningen, slik at tabellen for dette rammeområdet ikke gir et tilstrekkelig bilde på budsjetteringsgrunnlaget.

23

55

5: RO0 Styringsorganer Dette rammeområdet omfatter de lokalpolitiske styringsorganer, valgavvikling og kontrollfunksjoner. Rammeberegningen med basis i budsjett 2020, tiltak i økonomiplan 2021-2023, budsjettreguleringer i løpet av 2020 med virkning for 2021 og føringer i forslaget til statsbudsjett slik som vist i kapittel 4, tilsier netto utgiftsramme for RO0 Styringsorganer med 3 930 000 kr.

Budsjettforslaget er gjort opp med netto utgift 3 814 000 kr. Det er 116 000 kr under beregnet ramme. Dette må ses mot at den relative utgiftsøkningen på rammeområdet, for årene 2019 og 2020, har vært høyere enn for de øvrige driftsbudsjetter. Dette henger sammen med virkninger av ny frikjøpsordning for varaordfører, forskrift om folkevalgtes godtgjøring og merutgifter til deltakelse i Hålogalandsrådet. En fellesnevner er at dette er tiltak som ikke har vært avstemt mot kommunens økonomiplan. Justert for de særskilte koronamidler i 2020-budsjettet, kan utgiftsutviklingen vises ved slik tabell:

Tabell 7: Nettoutgifter RO0 Styringsorganer 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Netto drift 2 733 260 2 934 931 2 819 513 3 163 079 3 607 000 3 814 000 Prosentendring fra forrige år 0,87 7,38 -3,93 12,19 14,03 5,74 Realendring i prosent -1,73 4,98 -7,03 8,99 12,33 3,04

2016-2019 er regnskap. 2020 er regulert budsjett utenom reserveavsetninger knyttet til virusutbruddet. 2021 er forslag til budsjett.

I forhold til opprinnelig budsjett for 2020, betyr budsjettforslaget økning i driftsutgiftene fra 2020 til 2021 med 325 000 kr. Korrigert for fravær av valgutgifter i 2020, er økningen 160 000 kr. Tar vi også hensyn til anslaget for deflator, kan realøkningen fra 2020 til 2021 nedjusteres til 1,9 pst.

Stortinget har nedsatt et utvalg som skal «utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer», herunder også kommunene. I mellomtiden er godtgjøringen til stortingspolitikere frosset på 2019-nivå med 987 997 kr. Tilsvarende er vedtatt av noen kommuner, der flere har koblet godtgjørelse for ordfører til godtgjørelse for stortingspolitikere, da ordfører i de fleste kommunene er eneste heltidspolitiker. Gjennomsnittlig godtgjørelse til ordførere er ifølge en undersøkelse utført av Kommunal Rapport 915 202 kr. For kommunegruppen fra 1000 til 2999 innbyggere er gjennomsnittlig godtgjørelse til ordførere 815 236 kr.

01011 Kommunestyret/formannskap. Kommunestyret har vedtatt forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Kvæfjord kommune, i tråd med krav i ny kommunelov. Forskriften angir flere kronebeløp og avslutningsvis i § 12 at «nivået på kronebeløp oppgitt i denne forskriften blir å vurdere årlig i budsjettsaken». Andre endringer i forskriften må også behandles som forskrift i tråd med reglene i forvaltningsloven.

Kvæfjord kommune har over flere år lagt til grunn årlig justering i godtgjørelser til de folkevalgte lik lønnsvekstandelen i regjeringens anslag for kommunal deflator i forslag til neste års statsbudsjett. Anslaget på lønnsvekst i kommunene er i statsbudsjettet satt til 2,2 pst. Ut fra § 12 i forskrift om folkevalgtes godtgjøring, kan kommunestyret videreføre denne praksis eller kommunestyret kan velge en annen tilnærming til eventuelle endringer i nivået på de folkevalgtes godtgjøring.

Budsjettforslaget tar høyde for oppjustering av godtgjøringer til de folkevalgte med om lag 2,2 prosent fra kommende årsskifte. Ut fra etablert lokalt nivå, ser vi ellers ikke noe grunnlag for å avvente forslag fra det stortingsoppnevnte utvalget. Koblet til forskriften som ble vedtatt på forsommeren, betyr dette slike justeringer i godtgjøringene pr 1.1.2021:

§ 4 Utmåling av utgifter og økonomisk tap. Dekning av utgifter som følger av vervet og dekning av ikke-dokumentert tapt inntekt økes fra 500 kr til 510 kr pr møtedag. Utgiftsdekning for eget kontorhold økes fra 1 091 kr til 1 115 kr pr år, jf. § 3 annet ledd.

§ 5 Arbeidsgodtgjøring. Ordinær møtegodtgjøring økes fra 562 kr til 575 kr pr møtedag.

24

56 § 6 Godtgjøring ved frikjøp. Ordfører frikjøpes i 100 pst stilling. Godtgjøring til ordfører økes fra 900 000 kr til 919 800 kr pr år.

Varaordfører frikjøpes i 40 pst stilling. Godtgjøring til varaordfører utgjør 90 pst av godtgjøring til ordfører, dvs justert for stillingsstørrelse 36 pst av samlet godtgjøring til ordfører. Godtgjøring til varaordfører økes ut fra dette fra 324 000 kr til 331 128 kr pr år.

Formannskapets øvrige fem medlemmer og lederne av teknisk utvalg, levekårsutvalg og kontrollutvalg har frikjøpsordning lik 3 pst av godtgjøring til ordfører. Godtgjøring etter denne frikjøpsordningen økes dermed fra 27 000 kr til 27 594 kr pr år.

Både som ledd i gjennomgående tilpasning til budsjettrammen som kan utledes av økonomiplanen og som en konsekvens av virusutbruddet, legges det til grunn en noe lavere møtefrekvens også i 2021. Bevilgningsforslaget tar utgangspunkt i fire møter i kommunestyret, seks møter i formannskapet og fire møter i de øvrige utvalg og råd i 2021.

01012 Hovedutvalg/andre nemnder. Møteutgifter til de politiske utvalg bygger på overnevnte forskrift samt noe redusert møtefrekvens; med fire møter i teknisk utvalg, levekårsutvalget, felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelser samt ungdomsrådet. Det er ført opp 3 000 kr til (eldrerådets) innsatspris og en tilleggsbevilgning med inntil 25 000 kr som kan disponeres av rådene, herunder til avvikling av eldredagen.

Det er ført opp bevilgninger til medlemskontingenter i Hålogalandsrådet, Friluftsråd for Sør-Troms og Ofoten og Vertskommunesammenslutningen LVSH med inntil 293 000 kr. Beløpet bygger på nivået på kontingenter i 2020, tillagt prisomregning på nivå med deflator.

01113 Kontrollfunksjoner. Budsjettforslaget fra kontrollutvalget kan bare endres av kommunestyret selv. Bakgrunnen for dette er at utvalget skal være fritt og uavhengig av de organer det skal kontrollere. Det ville framstå som prinsipielt uheldig om for eksempel kommunedirektøren kunne ha innflytelse på tilsynsorganets aktivitetsnivå, så lenge hovedoppgaven for kontrollutvalget formelt sett er å føre tilsyn med virksomhet som utøves (på vegne) av kommunedirektøren.

Det er derfor i tråd ned kontrollutvalgssak 18/20 ført opp nettoutgift med 1 103 000 kr, etter justering i tråd med deflator. Sak 18/20 bygger på «netto driftsutgifter på til sammen kr 1 073 800,- før lønns- og prisjusteringer for kontrollutvalgets egen virksomhet og eventuelle andre politiske vedtak». Kjøp av revisjonstjenester er ført opp med 810 000 kr. Kjøp av sekretariatsfunksjoner til kontrollutvalget er beregnet til 151 000 kr. Budsjettforslaget er 32 000 kr lavere enn 2020-opplegget. Utgiftsrammen for RO0 Styringsorganer er derfor nedjustert tilsvarende, jf. omtale i kapittel 4.

01221 Valg. Det skal i 2021 gjennomføres valg til Stortinget og Sametinget. Kommunestyret har nylig vedtatt valgavvikling over to dager, slik som tidligere. Det er i tråd med økonomiplanen ført opp valgutgifter med 166 000 kr. Dette er på nivå med utgiftene til valget i 2017, justert for deflator.

01222 Støtte til politiske partier. I tråd med kommunestyrets vedtak i 2019 om endringer i den lokale partistøtten, ble denne oppjustert fra 32 000 kr i 2019 til 83 000 kr i 2020. Økningen må ses mot at kommunen etter endringer i partiloven i 2006, ikke har utbetalt støtte etter faste regler og mot refusjon fra statskassen. I ettertid ble partistøtten i stedet redusert. I K-sak 44/19 ble det ut fra de mer grunnleggende demokratihensyn tatt til orde for bedre tilrettelegging for aktivitet i partigruppene, hvoretter den lokale partistøtten ble løftet til samme relative nivå som gjaldt før 2006. I 2020 ble det derfor utbetalt gruppestøtte med 5 000 kr og representantstøtte med 2 300 kr. De samme satsene er lagt til grunn i budsjettforslaget for 2021.

09990 Reserverte tilleggsbevilgninger omhandler formannskapets disposisjonspost, som er foreslått med 70 000 kr i 2021, mot 50 000 kr i opprinnelig 2020-budsjett. Kommunedirektøren legger til grunn at det kan trekkes veksler på denne reservebevilgningen ved folkevalgtes deltakelse i møter utenom kommunen og dersom den politiske møtefrekvensen i 2021 ellers blir større enn det som framkommer ovenfor.

25

57

6: RO1 Fellesadministrasjon Rammeområdet omfatter kommunedirektøren og hennes faglige stab innenfor IKT, økonomi og personal, endel fellesutgifter for hele kommuneorganisasjonen, drift av rådhuset, arbeidsmiljøutvalg, næringstiltak og tilskudd til kirkelige formål.

Rammeberegningen i kapittel 4 tilsier netto utgiftsramme for RO1 Fellesadministrasjon på 26 221 000 kr. I dette ligger også gjennomgående innstramminger og effektiviseringskrav som utgjør 550 000 kr. Dette tilsvarer 2 pst av etablert aktivitetsnivå i 2020 eller vesentlig mer enn den statlige ABE-reformen som det er henvist til på side 23.

Budsjettet er saldert med netto utgifter 26 421 000 kr. Justert for avsetninger til eller bruk av bundne fondsmidler, framkommer deretter netto driftsutgifter i budsjettforslaget for 2021 med 27 121 000 kr. Dersom vi i tillegg til deflator også tar hensyn til fjerningen av kommunale tilskudd til trossamfunn, ny finansiering av frivilligsentraler og helårseffekten av overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, tilsier dette realnedgang i budsjettbevilgningene med 1,2 mill kr eller 4,2 pst fra 2020 til 2021.

10010 Kommunedirektørens kontor vil i løpet av 2021 stå med tre stillingshjemler, ut fra kutt med 20 pst stilling. Samtidig med denne stillingsreduksjonen, avsluttes føringen av en lønnsandel mot selvkostområder. Det er ført opp en reservebevilgning med 20 000 kr til mer utadrettet virksomhet i stillingen som samfunnsplanlegger.

10011 Fellesutgifter favner også samling av utgifter som vedrører andre rammeområder. Budsjettet er summert til 3 358 000 kr. Det er ført opp lønnsmidler for hovedverneombudet og etablerte frikjøpsordninger for hovedtillitsvalgte med 1 128 000 kr.

Det er videre ført opp medlemskontingenter med 314 000 kr. Dette omfatter mellom annet kommunenes interesseorganisasjon KS medregnet KS Forskning, KS Eiendomsskatteforum, KS Innkjøpsforum og KS KommIT; videre tilrettelegging for lærlinger via Kommunal Opplæring og vederlag til Kopinor, Tono og Gramo for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale.

Utgifter knyttet til interkommunale tiltak er budsjettert med 460 000 kr i 2021. Driftstilskudd til Arkiv Troms utgjør 250 000 kr. Det øvrige gjelder utvidet innkjøpssamarbeid med Harstad kommune ut fra kommunestyrets vedtak i K-sak 6/19, denne ordningen kan bli gjenstand for utvidelser i løpet av 2021.

Kjøp av tjenester fra private tjenesteytere utgjør 70 000 kr. Dette spenner fra utgifter til utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser til lokale avtaler om oppsett av julegater, flaggheising og postombæring samt makulering av ikke-arkivverdig materiale.

Tilskudd til fritidstiltak med 597 000 kr gjelder tilskudd til Kvæfjord Frivilligsentral. Regjeringen la i statsbudsjettet for 2020 opp til endringer i rammefinansieringen av frivilligsentraler. For Kvæfjord kommune ville det medført at statstilskuddet fra 2021 ble redusert fra 427 000 kr til 106 000 kr. Dette tilsvarer nær halvparten av budsjettvolumet for Frivilligsentralen i Kvæfjord. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2021, ba imidlertid Stortinget regjeringen om å sørge for at finansieringen av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd fra 2021. 207 mill kr flyttes etter dette fra rammetilskuddet til Kulturdepartementets budsjett. Rammetilskuddet til kommunene reduseres tilsvarende, for Kvæfjord kommune utgjør dette 430 000 kr.

Kulturdepartementet vil i 2021 overføre midler til kommunene for utbetaling til frivilligsentralene. Dette skal sikre den forutsigbarhet for kommunene og de eksisterende frivilligsentralene som lenge var fraværende i 2020-opplegget. Kommunedirektøren foreslår ut fra dette driftstilskudd til frivilligsentralen med 525 000 kr, dvs. lik 2020-bevilgningen, dernest også 72 000 kr til dekning av husleie, leksehjelpsordning og ivaretakelse av brannvernlederfunksjon ved Boas og Miniboas; i sum overføring fra kommunen til frivilligsentralen i 2021 med 597 000 kr.

26

58

Dette forutsetter at uttrekk fra rammetilskuddet utløser øremerket tilskudd fra Kulturdepartementet til kommunen i 2021 av tilsvarende omfang. Budsjettforslaget fra Frivilligsentralen bygger på tilskudd fra kommunen med 616 670 kr. Som bidrag til å møte de løpende rammekorrigeringer i en tilnærming på linje med kommunens egen virksomhet, er kommunetilskuddet ikke prisjustert fra 2020 til 2021.

I Kulturdepartementets budsjettproposisjon (side 47) framgår dog at regjeringen vil «komme tilbake med eventuelle forslag til endringer i innretningen. Dette vil skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2022». Dette kan minne om en slags omkamp, erfaringene med de mange krumspring rundt finansieringen i 2019 og 2020, tilsier at det er grunn til å følge innretningen på «eventuelle forslag».

10112 Arbeidsmiljøutvalg foreslås tilført noe midler til arbeidsmiljømessige tiltak, hvoretter konto 14904 Arbeidsmiljøutvalgets disposisjoner - kun budsjettkto står oppført med 50 000 kr. Gitt vedtak i arbeidsmiljøutvalget, bør omfordeling av slike midler til andre rammeområder fanges opp i tertialrapportene. Det er ført opp utgifter til verneombudsordningen med 131 000 kr. Driftstilskudd til bedriftshelsetjenester henføres nå direkte på de ansvarsområder i budsjettet der det blir gjort bruk av slike tjenester uten å gå veien om arbeidsmiljøutvalgets budsjett.

Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nylig kom til at valg av arbeidsgiver- representanter til arbeidsmiljøutvalget hører under kommunedirektørens kompetanse, vil det bli fremmet særskilt sak som avklarer denne oppnevningen.

10113 IKT-kontor er videreført med to stillingshjemler. Kommunedirektøren har inntil videre ikke funnet rom for å tilbakeføre stillingen som ble kuttet i 2018, etter at det i tertialrapport nr 1/2020 ble skissert tilbakeføring i en samfinansiering med RO3 Helse/omsorg, for å møte kravene om flere velferdsteknologiløsninger. Vi ser i skrivende stund for oss at dette forslaget må vurderes på nytt i løpet av budsjettåret. Utenom lønnsmidler er det ført opp IKT-utgifter i 2021 med vél 5 ½ mill kr, i tillegg føres også utgifter til flere lisenser og driftsavtaler direkte under de aktuelle ansvarsområder.

10211 Økonomikontor må møte omstillingsutfordringer knyttet til reduksjon med to stillinger. I behandling av statsbudsjettet for 2020 ble det besluttet å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten fra 1.6.2020. I lys av den pågående pandemisituasjonen, ble overføringen forskjøvet til 1.11.2020. Rammetilskuddet til kommunene er korrigert for overføringen, med helårseffekt fra 2021. For Kvæfjord kommune medfører dette redusert rammetilskudd i 2020 med 72 000 kr og deretter ut fra helårseffekt med ytterligere 581 000 kr i 2021. Budsjettrammen er justert tilsvarende i rammeberegningen. Ansvarsoverføringen konkretiseres ved reduksjon med en stillingshjemmel på økonomikontoret, hvoretter den tilsatte tilbys stilling i Skatteetaten i Harstad. I tillegg til dette inndras ytterligere en stillingshjemmel ved ledighet omkring årsskiftet.

10312 Tilrettelegging sysselsetting er ført opp med nettoutgift 590 000 kr i 2021. I dette ligger også en treårig avtale om salg av tjenester til Kvæfjord Matkultur til 31.7.2023, som favner 50 pst av stillingen som næringsrådgiver, men slik at denne fortsatt har ordinært tilsettingsforhold i kommunen. Dette må også betraktes som oppfølging av budsjettforutsetningen fra 2020-opplegget, som skisserte delfinansiering via tjenestesalg.

Det er videreført tilskudd til landbruksrådgivningstjenester med 84 000 kr. Bevilgningen fordeles med like andeler til Norsk Landbruksrådgivning Nordland, forutsatt ivaretakelse av lokal rådgivning innen landbrukstjenesten, og Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland, forutsatt ivaretakelse av avløserordning og kontorlokalisering på Rå. Tilskuddet er ikke prisjustert, både fordi prisutviklingen i 2020 kommer ut med lavere beløp enn årets kompensasjon tilsa og fordi ikke kun kommunens egen virksomhet, men også andre tiltak finansiert over kommunekassen bør bidra til å møte gjennomgående innstramminger vist i rammeberegningen i kapittel 4.

Som ledd i oppfølgingen av Strategisk næringsplan, finansieres noen tiltak ved eksterne tilskudd der kommunen både står som søker og tilskuddsmottaker. Senest gjelder dette for bredbåndsutbygging i områdene fra Hemmestad og innover Austerfjorden og Gullesfjorden. Kommunen har nylig mottatt tilsagn om tilskudd med inntil 3 970 740 kr eller 49 pst av godkjente utgifter 8 191 000 kr. Det må

27

59 legges til grunn at oppfinansieringen av slike tiltak kan vurderes enten i særskilt sak eller tilknyttet tertialrapportene.

10313 Næringsfond har i løpet av kort tid møtt betydelige statlige kutt i tilførselen av ordinære midler; fra årlige millionbeløp til og med 2017 og til 100 000 kr fra 2019. Ut fra virussituasjonen, trådte andre virkemidler til dels i stedet for næringsfondet i 2020. Gitt gjeldende budsjettregime, kan tildelinger fra ordinært næringsfond videreføres på dagens nivå ut budsjettåret 2022, men vil deretter være avhengig av de ressurser som tilføres utenfra. Det er ført opp samlet tilskuddsramme over kommunalt næringsfond i 2021 med inntil 700 000 kr. Innenfor dette avgrenses bevilgningene til nydyrkingstilskudd til 125 000 kr samlet på årsbasis og 37 500 kr pr søker, ut fra tilskudd med 2 000 kr pr godkjent dyrket dekar. Dette kan bety at søknader forskyves til behandling på senere budsjettår. Ellers kan omfanget av slike tilskudd også ses mot de særskilte fondsmidler avsatt til nydyrking i regnskapsavslutningen for 2019.

10411 Kirkelig fellesråd/10412 Gravplasser/gravlunder. Kommunen yter driftstilskudd til menighetsrådet, til kirkelig virksomhet og fellesdrift av gravplasser, ut fra regler i kirkelovgivningen. Budsjettopplegget fra 2019 foreslås videreført, med tilpasning av tilskuddet til kirkelig virksomhet til medlemstallet i Den norske kirke og dermed om lag slik som innbyggertilskuddet påvirkes innenfor inntektssystemet. Tilskuddet til kirkelig virksomhet justeres fra 2019 i tråd med endret medlemstall de siste ti årene. I perioden 2011-2020 har det vært en reduksjon med 347 medlemmer. Det tilsvarer årlig gjennomsnittlig reduksjon med 1,4 pst. Det legges derfor til grunn at tilskuddet til menighetsrådets kirkelige virksomhet nedjusteres tilsvarende, fra 1 530 000 kr i 2020 til 1 509 000 kr i 2021.

Tilskudd til drift av gravplasser foreslås videreført på 2020-nivået, med 1 142 000 kr. Det er som hovedregel ikke innarbeidd prisjustering for tilskudd til andre i budsjettet for 2021. For det første kommer prisutviklingen i 2020 ut med lavere beløp enn årets priskompensasjon tilsa. For det andre legger vi til grunn en tilnærming der ikke kun kommunens egen virksomhet, men også andre tiltak finansiert over kommunekassen må bidra til å møte de gjennomgående innstramminger som er vist i rammeberegningen i budsjettforslagets kapittel 4 (se tabell 6, linje 4 og 5).

Kommunedirektøren vil oppdatere kompensasjonsordningene for låneopptak vedkommende Kvæfjord kirke samt gravplassene på Rå og Flesnes, ut fra faktisk gjeldsbelastning og løpende rentenivå, i løpet av 2021. I denne omgang er det ført opp kompensasjon som i 2020, med 344 000 kr.

10413 Andre religiøse formål utgår fra 2021. Stortinget har vedtatt ny trossamfunnslov. Det betyr at staten overtar ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Basert på anslag for utbetaling fra kommunene i 2020 samt administrative utgifter, legges det til grunn en besparelse for kommunene på 468 mill kr i 2021. Rammetilskuddet reduseres tilsvarende, for Kvæfjord kommune utgjør dette 287 000 kr.

Kommunens regnskapsførte utbetalinger til 29 tros- og livssynssamfunn utgjorde 242 213 kr i 2019. Selv om uttrekket med 287 000 kr ikke helt uventet kan synes noe i overkant, er kommunedirektøren som ledd i et gjennomgående forenklingsarbeid ubetinget enig i overføringen av ansvaret for denne ordningen fra kommunene til statlig nivå.

19990 Reserverte tilleggsbevilgninger. Lønnsveksten som del av deflator er i forslaget til statsbudsjett for 2021 anslått til 2,2 pst. Ut fra beskjedne tillegg i lønnsoppgjøret i 2020 har KS anslått lønnsoverhenget fra 2020 til 2021 å være moderate 0,3 pst. Overhenget viser i hvor stor grad lønnstillegg i 2020, slår ut på lønnsveksten i 2021. Overhenget inngår i hovedsak i den ordinære lønnsbudsjetteringen og kan derfor trekkes ut ved beregningen av de nødvendige reserveavsetninger.

Som nevnt i kapittel 4, tilsier dette behov for avsetninger til å møte lønnsveksten med 3 420 000 kr. Ut fra andelen av lønnsmasse innenfor RO1 Fellesadministrasjon, er det før opp reservemidler på kapittel 19990 med 229 000 kr. Tilsvarende reserveavsetninger foretas på de øvrige rammeområdene. Disse midlene må omfordeles i løpet av budsjettåret, med begrensning om at de bare kan brukes til å møte økte utgifter til fastlønn inklusive pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift til folketrygden.

28

60 7: RO2 Oppvekst Budsjettforslaget for RO2 Oppvekst er gjort opp med brutto driftsutgifter i 2021 på 109 094 000 kr. Hensyntatt tilhørende driftsinntekter på til sammen 16 124 000 kr, gir dette netto driftsutgifter på 92 970 000 kr. Beregnet ramme i kapittel 4 framkommer også med netto utgifter 92 970 000 kr, slik at budsjettforslaget er gjort opp i tråd med rammen.

Beregnet ramme for 2021 er mindre enn for 2020. I tillegg til økte utgifter på noen områder, betyr det at noen enheter må gjøre mer og bedre arbeid innenfor trangere rammer. Lovpålagte oppgaver må prioriteres, og flere stillinger knyttes direkte opp mot refusjoner fra stat, fylkeskommune eller andre kommuner. Det er viktig å ha i mente at det er kommunestyret som til sist fastsetter mål og rammer for virksomheten, mens den enkelte ansatte skal ha fokus på å gi et best mulig tjenestetilbud innenfor de rammer som blir gitt.

For 2021 vil aktørene innenfor oppvekst fortsatt ha sterkt fokus på tidlig innsats, kompetanseutvikling og forbedringsarbeid. Virksomhetsbasert kompetanseutvikling, med veiledning fra våre samarbeidspartnere i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektor) og KS, kommer også i 2021 til å være hovedstrategien i utviklingsarbeidet. I 2021 vil:

 Kvæfjordskolen fortsette samarbeidet med SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) ved Høgskolen i Innlandet. Dette samarbeidet er finansiert av statlige midler.  Kvæfjordbarnehagen fortsette samarbeid med Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet om kompetanseutvikling og forbedringsarbeid i Kvæfjordbarnehagen. Dette er også finansiert av statlige midler.  Kvæfjordskolen fortsette arbeidet med å heve personalets profesjonsfaglige digitale kompetanse.  Kvæfjordskolen og Kvæfjordbarnehagen fortsette arbeidet med språk, lesing og skriving.  Barnevernstjenesten delta i KS sin satsing «Barnevernløftet».

Det vil fremdeles være stort fokus på at barn og ungdom skal oppleve et trygt og godt leke- og læringsmiljø. Kvæfjordskolen og Kvæfjordbarnehagen har nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Det er ønskelig med en ungdomsarbeider som kan bistå Kvæfjord Frivilligsentral med sitt ungdomstilbud «Kjellern». Budsjettforslaget preges av at lovpålagte oppgaver må prioriteres, men oppvekstkontoret vil i løpet av 2021 se etter andre muligheter for å kunne realisere dette.

Budsjettet for 20000 Oppvekstsjefens kontor må sees i sammenheng med 20015 Flyktningebosetting. Ansvarsområdene deler kontor og dette skaper en situasjon der personalet utfyller hverandre i forhold til fagkompetanse og arbeidserfaring.

I 2020 ble det kuttet 1,4 årsverk på 20015 Flyktningebosetting. I dag gjenstår 0,2 årsverk som flyktningkonsulent og 0,4 årsverk som pedagog. I budsjettforslaget for 2021 flyttes driftsinntekter og driftsutgifter over på 20011 Fellesutgifter. Utgifter til lønn (0,6 årsverk) flyttes over på 20000 Oppvekstsjefens kontor, slik at kommunen fortsatt vil kunne:

 Oppfylle krav, jf. opplæringsloven § 2-16 og § 4a-2. Kommunen har innbyggere som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne. I slike tilfeller har kommunen plikt til å tilby spesialundervisning, noe som ivaretas av denne pedagogstillingen.  Følge opp personer som får opplæring etter introduksjonsloven.  Følge opp barnefamilier med innvandrerbakgrunn som er bosatt i Kvæfjord.

I 2020 har oppvekstkontoret gjennomgått en omorganiseringsprosess. For å samle nødvendig kompetanse og for å avlaste enhetsledere, har kontoret påtatt seg større ansvar for arbeidet med GDPR (Personvernforordningen), anskaffelse av nettbaserte fagsystemer og digitalisering innenfor rammeområdet.

29

61 På 20011 Fellesutgifter er følgende uendret i 2021:

 0,4 årsverk som ressurslærer med ansvar for utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse i Kvæfjordskolen og Kvæfjordbarnehagen. Denne stillingen finansieres av statlige midler fra den nasjonale satsingen for desentralisert kompetanseutvikling og kommunens egenandel.  Ett årsverk som spesialpedagog i barnehage/ressursperson for kommunens arbeid med språk, lesing og skriving. Stillingen finansieres delvis av statlige prosjektmidler.  0,3 årsverk som IKT-ansvarlig ved Borkenes skole. Funksjonen tjener hele Kvæfjordskolen.

Nytt for 2021 er:

 0,4 årsverk som lærerspesialist/ressurslærer i begynneropplæring i Kvæfjordskolen, fra 1.8.2021. I stortingsmelding 6 (2019-2020) «Tett på» er det tilrådet en plikt for kommunene til å sørge for at alle skoler skal ha tilgang på lærerspesialist i begynneropplæring på 1.-4. trinn innen 2025. Denne stillingen og eventuelle utgifter til videreutdanning vil kunne finansieres av statlige midler og kommunens egenandel.  0,2 årsverk som koordinator for spesialpedagogikk i Kvæfjordskolen, fra 1.1.2021. I nevnte stortingsmelding 6 tilrådes det tiltak hvor alle barnehager og skoler kan få tilgang til spesialpedagogisk kompetanse. Innehaver av denne stillingen vil ha ansvar for å koordinere det spesialpedagogiske arbeidet i Kvæfjordskolen.  0,2 årsverk som DKS-ansvarlig (DKS er Den kulturelle skolesekken) flyttes til ansvar 21311 Kulturskole, fra 1.1.2021.

I tillegg er det budsjettert tilskudd til Pedagogisk psykologisk tjeneste på 1 923 000 kr. Fra 1.1.2021 vil Kvæfjord kommune bla. kjøpe 80 pst logopedstilling.

I budsjettforslaget for 21111 Borkenes skole er det lagt inn 51 årsverk fra 1.1.2021.

 I Kvæfjord kommune er det to barnevernsinstitusjoner som gir tilbud til ungdom med behov for omsorg og videre kartlegging. I 2020 hadde Borkenes skole to faste lærerstillinger knyttet direkte til institusjonsplasserte elever. Antallet institusjonsplasserte elever varierer gjennom skoleåret, noe som skaper en situasjon hvor skolen må rekruttere nye lærere på veldig kort varsel. Det er svært vanskelig å rekruttere lærere med godkjent utdanning i skoleåret, og dette må ofte løses med vikarer uten godkjent utdanning. Fra 1.1.2021 økes antall årsverk knyttet direkte til institusjonsplasserte elever til fire. Utgiftene forutsettes finansiert ved refusjoner fra Troms og Finnmark fylkeskommune eller fra andre kommuner.  Det videreføres også en ordning med en lærerstilling knyttet til tidlig innsats i skolen, jf. Opplæringsloven § 1-4.

21115 Borkenes skolefritidsordning (SFO) videreføres med fire årsverk fra 1.1.2021.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble det innført en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.-2.trinn fra skoleåret 2020/2021. Regjeringen foreslår å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO til også å omfatte 3.-4.trinn fra skoleåret 2021/2022. Fra skoleåret 2020/2021 gjelder også gratis SFO for elever på 5.-7.trinn med særskilte behov. Ordningene betyr inntektsbortfall for kommunene som kompenseres ved økt rammetilskudd. Medregnet kompensasjon gitt i 2020, betyr dette økning i rammetilskuddet til Kvæfjord kommune i 2021 med 134 000 kr, som er tilført budsjettrammen for RO2 Oppvekst.

22121 Vik oppvekstsenter, skoledelen, er budsjettert med 8,35 årsverk fra 1.1.2021. Økningen fra 6,15 årsverk i 2020 er knyttet direkte til enkeltvedtak om spesialundervisning. Det videreføres også ordning med ressurs knyttet til tidlig innsats i skolen, jf. Opplæringsloven § 1-4.

22124 Vik oppvekstsenter - barnehage er pga. økning i barnetallet budsjettert med økning i antall årsverk fra 11 til 12,5 fra 1.1.2021:

30

62  Ett årsverk som pedagogisk leder for å oppfylle norm for pedagogisk bemanning, jf. forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoner i barnehager § 1, og for å oppfylle enkeltvedtak, jf. barnehageloven §§ 19 a og 19 g.  I tillegg til eksisterende stilling som enhetsleder/rektor, må barnehagen styrkes med 0,5 årsverk som styrer. Dette for å oppfylle krav i Standard tariffavtale - barnehage § 4.6.1.

Vik barnehage- og skolekrets er et område i vekst. Barnetallet vokser og antall årsverk ved oppvekstsenteret øker nå fra 17,15 i 2020 til 20,85 i 2021.

Budsjettforslaget for 22141 Flesnes oppvekstsenter baserer seg på drift i forhold til dagens nivå med 6,44 stillinger. Pr 1.11.2020 er det registrert 10 elever på skoledelen og fire barn i barnehagedelen. Kommunestyret har under K-sak 52/18 Utredning av fremtidig skole- og barnehagestruktur for Vik skolekrets og Flesnes skolekrets, om sistnevnte vist til at barnetall og elevtall «på Flesnes er marginalt men at det nå kan vises til en positiv utvikling i bosetting og barnetall. Saken må vurderes på nytt i 2023 dersom barnetallet og elevgrunnlaget ikke blir som forventet i kretsen». Kommunedirektøren ønsker ikke å koble slike vurderinger direkte til budsjett og økonomiplan, men til de faktorer som ble trukket fram i skoleutredningen. Det er ellers lokale forhold som i seg selv kan komme til å påkalle vurderinger av tilbudene ved Flesnes oppvekstsenter også før vi kommer til 2023.

21144 Flesnes svømmehall videreføres som i 2020.

23181 Husby barnehage er budsjettert med 19,9 årsverk fra 1.1.2021. Økningen fra 18 årsverk er for å kunne:

 Oppfylle enkeltvedtak, jf. barnehageloven §§ 19 a og 19 g.  Dekke vikarbehov når ansatte er på videreutdanning. Dette finansieres av statlige midler.

Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager fra 2021. Nedjusteringen betyr reduksjon i pensjonspåslaget på de berørte kommunenes lønnskostnader. For å skjerme barnehager med svak økonomi, foreslås det en overgangsordning med gradvis reduksjon i pensjonstilskuddet for enkeltstående barnehager. Rammetilskuddet reduseres ut fra dette med 216 mill kr i 2021 og dette uttrekket er fordelt på alle kommunene, uavhengig av om der faktisk er private barnehager i kommunene. For Kvæfjord kommune betyr dette reduksjon i rammetilskuddet med 133 000 kr som trekkes ut av budsjettrammen for RO2 Oppvekst. Kommunedirektøren antar at argumentet for en slik skjevfordeling av denne reduksjonen ligger i en nærmest ideologisk tilnærming til trekk uavhengig av omfanget av private barnehager i kommunen og dermed trekk som om dette er situasjonen i alle kommunene.

21311 Kulturskole er budsjettert med 2,4 årsverk. 0,2 årsverk som DKS-ansvarlig flyttes som tidligere nevnt fra 20011 Fellesutgifter, slik at rektorstillingen økes til 0,6 årsverk fra 1.1.2021. Det hører med at kommunen etter avtale kjøper en 20 pst stillingsressurs av Den norske kirke, Kvæfjord menighet.

25111 Folkebibliotek videreføres med 100 pst stilling som bibliotekleder og 0,6 årsverk som bibliotekar. Ved eventuell flytting av biblioteket til servicebygget, legges det til grunn at kommunedirektøren kan vurdere nåværende bibliotekbygg i Bygdeveien 6 for salg.

For 25211 Museum er budsjettet videreført fra 2020, men uten kompensasjon for antatt prisstigning. Som tidligere nevnt, er det gjennomgående ikke innarbeidd prisjustering for tilskudd til andre i budsjettet. For det første kommer prisutviklingen i 2020 ut med lavere beløp enn det som årets priskompensasjon tilsa. For det andre legger vi til grunn en tilnærming der ikke kun kommunens egen virksomhet, men også andre tiltak finansiert over kommunekassen må bidra til å møte de gjennomgående innstramminger som er vist i rammeberegningen i budsjettforslagets kapittel 4.

For 25511 Tilskudd lag/foreninger er budsjettet videreført i tråd med føringer gitt i økonomiplanen om en mindre årlig økning i tilskuddsordningene for lokale lag og foreninger.

31

63 Budsjettet for 27019 NAV-kontor videreføres med to kommunale stillinger. I tillegg til dette betaler kommunen 50 pst av en hel stilling som jobbspesialist, 50 pst av en hel stilling som gjeldsrådgiver og 50 pst av en hel lederstilling. Øvrige konti videreføres fra 2020.

27061 Barne-/ungdomsvern videreføres med 5,8 årsverk. Det er budsjettert med 200 000 kr til kjøp av akuttberedskapstjenester fra Harstad kommune. Pga. usikkerhet rundt fosterhjemsplasseringer og tjenestefrikjøp for fosterforeldre må eventuelt merforbruk tas med i tertialrapporteringen i 2021.

Stortinget har utvidet aldersgrensen for rett til ettervern i barnevernet fra 23 til 25 år. Som kompensasjon for merutgifter økes rammetilskuddet til kommunene, for Kvæfjord kommune med 15 000 kr som er tilført budsjettrammen for RO2 Oppvekst.

På 29990 Reserverte tilleggsbevilgninger er det avsatt 966 000 kr til å møte antatte virkninger av lønnsforhandlinger høsten 2020 og i løpet av 2021, dvs. økninger ut over kjent lønnsnivå på budsjetteringstidspunktet. Denne bevilgningen må senere omfordeles til aktuelle budsjettområder og forutsatt at midlene bare kan brukes til å møte lønnsvekst og ikke til andre driftsformål. Profilen på slike omfordelinger styres via utfallet av lønnsforhandlinger og er dermed ikke nødvendigvis konsistent med størrelsen på avsetningen innenfor hvert rammeområde. Dette kan også bety omfordeling av midler mellom rammeområder.

Figur 3: Borkenes skole nybygg, prinsippskisser

Se også omtale under kapittel 11: Om investeringstiltak

32

64 8: RO3 Helse/omsorg Budsjettet for RO3 Helse/omsorg er gjort opp med brutto driftsutgifter i 2021 på 221 139 000 kr. Når vi tar hensyn til tilhørende driftsinntekter på til sammen 38 551 000 kr, gir dette netto driftsutgifter på 182 588 000 kr. Budsjettforslaget er dermed gjort opp i tråd med rammeberegningen i kapittel 4.

Budsjettforslaget fremlegges før innflytting i helsehuset er gjennomført. Det er også i år behov for omfordeling av ressurser internt i helse/omsorg. Helsehuset er ikke tatt i bruk, men en ser her at det kan være behov for styrking av felles mottakstjeneste. Kommunestyrets forutsetning om uttak av effektiviseringsgevinster ved drift av helsehuset i økonomiplan 2019-2022, er senere fulgt opp med nedjusteringer i de årlige utgiftsrammer for RO3 Helse/omsorg; først i rammeberegningen for 2020 (se forslag til budsjett og økonomiplan 2020-2023, side 17, linje 13) og dernest i dette budsjettforslaget (side 20, linje 14); i sum med vél 1,3 mill kr. Det har delvis vist seg krevende å konkretisere slike nedjusteringer, jf. senest K-sak 36/20 Oppfølging av budsjettvedtak - fysioterapitjenesten, hvor innsparing av 100 pst stilling fysioterapeut ble redusert til 50 pst stilling. Budsjett 2021 inneholder forslag om at 100 pst stilling som psykisk helsearbeider i skolehelsetjenesten settes vakant i 2021. Dette for å delfinansiere de vedtatte reduksjoner ved innflyttingen i helsehuset.

Forebyggende arbeid. Kommunen forsøker å vri tjenestetilbudet mot mer forebyggende tiltak, men omfordeling av ressurser fra direkte lovpålagte helsetjenester til systematisk forebyggende opplæring og lavterskeltilbud er krevende, da behovet for helse- og omsorgstjenester øker både blant eldre og yngre innbyggere. Befolkninga øker spesielt i aldersgruppa 80 år og eldre, og da øker også behovet for helsetjenester både til somatiske og psykiske tjenester, spesielt mange får demenssykdom.

Kommunen har tatt i bruk velferdsteknologiske tiltak som varslingsalarmer og trygghetsalarmer. Vi tilbyr legemidler via multidose som pakkes og leveres kommunen av apotek. Kommunen betaler for hver multidose, mens det for pasienten er gratis. Stykkprisen per multidose har nesten fordoblet seg på et par år, noe som krever at det må avsettes penger også til tjenester som kjøpes privat, inklusive velferdsteknologiske hjelpemidler i større format. En medisindispenser som står i hjemmet og leverer medisin til faste tider koster ca. 40 000 kr i årlig leasing, pluss driftsutgifter.

Frisklivsentralen gir et forebyggende tilbud til voksengruppa, og helsestasjonen tilbyr bistand i forhold til ernæring og røykeslutt. Frisklivsentralen gjør et meget viktig arbeid for folkehelsa i kommunen, jf. omtale senere i budsjettforslaget.

Kommunepsykologer skal drive systematisk forebyggende folkehelsearbeid, veiledning av ansatte og individuell behandling. Dette vil styrke det psykiske helsetilbudet til både barn og voksne. Kommunen har to fast ansatte kommunepsykologer, hvorav den ene jobber i forhold til barn og unge, lokalisert på helsestasjonen, mens den andre jobber mot voksne med psykiske lidelser, lokalisert sammen med psykisk helsetjeneste (tidligere omtalt som rus- og psykiatritjenesten).

Psykisk helsearbeider som foreslås satt i vakanse, har drevet miljøterapeutisk arbeid i skolene og 20 pst av stillinga på det frivillig drevne ungdomstilbudet «Kjellern». Fritidsklubben «Kjellern» drives videre av frivillige, uten kommunalt fagpersonell.

VAF-enheten (VAF er velferds-, aktivitets- og fritidstilbud) har til nå vært et helse- og omsorgstilbud til mennesker med utviklingshemming, men denne gruppa reduseres gradvis. Med stortingsmelding 15 (2017-2018) «Leve hele livet» som bakteppe, er det under etablering en arbeidsgruppe på tvers av enheter. Gruppa skal kartlegge hvilke ressurser kommunen disponerer av materiell og personell, og se dette i sammenheng med hvilke behov befolkninga har for dagtilbud, aktivitet og fritidstilbud. Her vil en også se på behovet for lavterskeltilbud og i samarbeid med frivillige og øvrige helsepersonell videreføre og etablere flere tilbud som kan gi livsglede og forebygge ensomhet.

Rekruttering av helsepersonell er en stadig større utfordring. Det er spesielt vanskelig å rekruttere helsepersonell til sykehjem. Rekruttering av helsepersonell er en utfordring for hele landet og dette er et viktig område å jobbe videre med også i Kvæfjord kommune.

Frafall av vertskommunebeboere videreføres ved en forholdsvis belastning på rammeområdene. Rammeberegningene forutsetter budsjettkutt pr antatt frafall som i sum svarer til 1 ½ stilling, med

33

65 virkning fra 1.juli i det enkelte budsjettåret. Helse- og omsorgsavdelingas andel er beregnet til vel 70 pst. Dette er i budsjett 2021 lagt inn med reduksjon av seks stillinger og til sammen 2 628 000 kr for et halvt år. I 2020 har så langt fire vertskommunebeboere falt fra, antallet vertskommunebeboere er nå 38 personer, med gjennomsnittsalder på drøyt 67 år.

Ny helse- og omsorgsplan i 2021 vil bygge på kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet». Nevnte stortingsmelding 15 har fem hovedområder: Et aldersvennlig Norge – Aktivitet og felleskap – Mat og måltider – Helsehjelp – Sammenheng i tjenestene. Det forventes at reformen skal følges opp innenfor de eksisterende rammer, men det kan søkes statlige prosjektmidler underveis.

Øvrige tiltak i henhold til økonomiplan forsøker å få en dreining mot mer forebyggende arbeid. Nye lovpålagte oppgaver er forsøkt ivaretatt. Forslaget innebærer bla. økte utgifter på vel 4 mill kr for lovpålagte tiltak for flere ungdommer med bistandsbehov som flytter i egen bolig.

Stillingsbudsjettet er videreført med omtrent samme antall årsverk som i 2020: 237,1 årsverk. Begrunnelsen for det er at flere ungdommer er flyttet i egne boliger og nå mottar omfattende tjenester fra kommunen. Dette har krevd flere nytilsettinger. 2,2 prosjektstillinger i helsestasjonen og to prosjektstillinger i psykisk helsetjeneste er delvis statlig finansiert frem til 2023. Finansiering av 20 pst jordmorstilling som foreldrestøttende tiltak finansieres ut 2021, mens kommunen finansierer 10 pst stilling som jordmor. Kommunen må etter det vurdere fremtidig behov for jordmor.

Statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester er budsjettert med 7 740 000 kr og antallet brukere har økt fra tre til fire, med dertil økte utgifter til helsetjenester til en person etablert utenfor foreldrehjemmet. Kommunal egenandel i slike tiltak er økt med 46 000 kr pr person fra 2020 til 2021 og dette er tilført ved økning i ramma, jf. omtale i rammeberegningen nederst på side 22.

Det interkommunale velferdsteknologiprosjektet er inne i sitt fjerde år. Forslaget til statsbudsjett betyr videreføring i ett år. Mål for prosjektet er valg av plattform og responssenter, og økt kompetanse i kommunene. Kvæfjord kommune har deltatt i styringsgruppa, og to av våre ansatte har deltatt i det interkommunale prosjektet. En av våre prosjektmedarbeidere har ledet kurs der til sammen 20 ansatte har gjennomført Velferdsteknologiens ABC. 12 ansatte fra helsehuset starter med kurset nå i november.

Kvæfjords helsehus var pilotprosjekt i velferdsteknologiprosjektet. Prosjektets framdrift krevde at vi måtte fatte beslutninger lokalt før endelig valg av leverandør var klart. Kommunen har valgt Sensio som plattformleverandør for digitale tjenester til helsehuset, mens prosjektet har gjort et annet valg. Kvæfjord kommune har opsjon på å bli med på dette hvis vi ønsker det. Kvæfjord kommune har tilegnet seg god kompetanse på velferdsteknologi, og vi skynder oss langsomt videre. Når helsehuset er på plass, prioriteres felles varslingssystemer mellom institusjonene og helsehuset. Det er avsatt midler til anskaffelse av hotellås på Kvæfjordheimen, og det vil da kobles via Sensio. Det er også behov for å bytte ut pasientvarslingssystemer og hotellås på de øvrige byggene, slik at alle går til felles varsling. Dette er spesielt viktig samkjøring for nattjenesten som er fleksible og betjener alarmer fra alle avdelingene på Husby, Kvæfjordheimen og helsehuset med videre.

Psykisk helsetjeneste, tidligere rus- og psykiatritjenesten, er en stor enhet i Kvæfjord kommune. Den disponerer ca. 30 årsverk, og har ansvar for psykisk helsetjenester til en stor gruppe av mennesker. Tjenestens enhetsleder har hatt lederansvaret for både nattjenesten og psykisk helsetjeneste. Omfang og kompleksitet i tilbudet til mennesker med psykisk lidelser har økt kraftig, og tjenesten får nå egen leder. Psykisk helsetjeneste gir tjenester i to bokollektiv med fire leiligheter i hver, samt ambulerende tjenester og tjenester ved Møteplassen som har tilhold i servicebygget.

Psykisk helsetjeneste flytter fra underetasjen i servicebygget, som planlegges brukt til Mylderhus og inn i lokalene i hovedetasjen etter helsestasjonen, som flytter til helsehuset. Tjenesten er styrket med psykolog og flere høgskolestillinger finansiert av statlige tilskuddsmidler, som dog gradvis trappes ned og overtas av kommunen i løpet av fire år.

Behovet for tjenester fra mennesker med psykiske helseutfordringer øker kraftig. Det finnes ikke lenger psykiatriske avdelinger hvor pasienter blir boende, så også alvorlig kronisk psykisk syke er nå kommunenes ansvar. Kvæfjord kommune har for få tilrettelagte boliger med døgnbemanning til

34

66 mennesker med alvorlige psykisk lidelser eller rusproblemer. Et slikt tilbud bør ha egen personalenhet og tverrfaglig sammensetning, for å kunne bistå den enkeltes behov.

Fact-teamet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Harstad og Kvæfjord. Skånland kommune trakk seg ut da de ble del av nye Tjeldsund kommune. Prosjektperioden 2017- 2022 er delvis statlig finansiert. Dette er et oppsøkende helsetilbud som bistår alvorlig psykisk syke mennesker med tidlig hjelp. Erfaring viser at antall innleggelser reduseres.

Fontenehuset i Harstad er et regionalt lavterskeltilbud som skal bidra til bygge bro mellom utenforskap og arbeidsliv. Det er et gratis lavterskeltilbud for mennesker med psykiske helseutfordringer som hjelper folk ut av isolasjon og utenforskap. Fontenehuset opplyser om at også personer fra Kvæfjord kommune er innmeldt. Budsjett for 2021 er satt til 4 130 000 kr, forutsatt 50 pst statlig finansiering. Fontenehuset søker tilskudd med 100 000 kr fra Kvæfjord kommune, mens det i budsjettforslaget er lagt inn tilskudd på 50 000 kr.

Tilbudet til pasienter i sykehjem har behov for styrking. Det anslås at 80 pst av sykehjemspasienter har en demenssykdom. Husby sykehjem er en skjermet avdeling med ni plasser. Kvæfjordheimen (18 pasienter) har en avdeling for personer med demens og en såkalt ordinær sykehjemsavdeling. Tanken var at rolige demenspasienter skulle bo her, men etterspørselen fra personer med demenssykdom er så stor at avdelinga også tar inn urolige pasienter som krever svært mye av ansatte og der medpasienter forstyrres. Det er behov for mer personell og kompetanse i sykehjemmene.

Fire hybler som har fungert som korttidsavdeling frigjøres på Boas når helsehuset tas i bruk. Disse vil tilbys til personer som har kortvarige behov.

Helsehus. Budsjettforslaget fullfører investeringsbevilgningene til helsehuset med 6 637 000 kr i 2021. Det er etter dette ført opp samlede bevilgninger til dette tiltaket over flere år, med til sammen 131 938 000 kr og forutsatt slik finansieringsplan:

Tabell 8: Helsehus, finansieringsplan Låneopptak 88 805 000 Kompensasjon for merverdiavgift 25 093 000 Tilskudd til forstudie 300 000 Tilskudd til 10 korttidsplasser 17 740 000 131 938 000

2021-bevilgningen var opprinnelig knyttet til opprusting av Kveldroveien og de tilliggende deler av Bergsveien. Kommunedirektøren er imidlertid kommet til at dette i første omgang må avgrenses til opprusting av ca. 130 løpemeter av Kveldroveien fram til Kvæfjordheimen beløpende til 600 000 kr, mens de øvrige midler først ses mot fullføring av helsehusprosjektet medregnet uteanleggene.

Statstilskudd via Husbanken til korttidsplassene med 17 740 000 kr bygger på et engangstilskudd med 1 774 000 kr for hver plass ut fra en beregning i statsbudsjettet for 2020 av 55 pst tilskudd innenfor en maksimalt godkjent anleggskostnad med 3 226 000 kr for hver plass.

Ferdigstillelse og innflytting i nytt helsehus er det største løftet i budsjettet for 2021. Planleggingen startet i 2013, men innflyttingen er forskjøvet, nå også begrunnet med koronaproblemer. Planen er nå at lege, fysioterapi, ergoterapi, psykolog og helsestasjon flytter inn før jul, mens etablering av korttids-/ rehabiliteringsavdeling er planlagt med oppstart på nyåret. Dette gir et forbedret korttidshelsetilbud og kan bidra til at flere får god rehabilitering og kan leve selvstendige liv lenger. Korttidsavdelinga på Boas med fire plasser har vært et midlertidig tilbud. Kommunen får nå 10 nye korttids-/rehabiliterings- plasser med umiddelbar nærhet til fysio-/ergoterapitjenester og legetjeneste. Det vil også bli tilbudt dagrehabilitering, et tilbud som kommunen mangler.

35

67 Nytt helsehus innebærer samling av flere helsetjenester og profesjoner i et felles bygg, som igjen bygges sammen med sykehjemmene og basen til nattjenesten, sykepleietjenesten og felleskjøkkenet. Samhandling og samarbeid på tvers av hele kommunen er nødvendig på alle nivå i tjenesteleveringen, og forebyggende arbeid må stå i fokus. Helse- og omsorgsavdelinga er i samarbeid med Sør-Troms HMS-tjeneste i gang med organisasjonsutviklingsprosessen «Inn i helsehuset». Kommunen får OU- midler fra KS, og prosjektleder er tidligere rådgiver i helse/og omsorg, som har vært delaktig siden oppstart i 2013. Hovedfokus er tverrfaglig samarbeid, avklare fellesfunksjoner og lederutvikling. Nytt helsehus berører hele helse- og omsorgstjenesten, øvrige tjenester og ledere vil derfor også involveres i prosessen etter hvert.

Legetjenesten disponere fire fastlegehjemler inkludert 65 pst tilsynslegefunksjon, ett årsverk som spesialsykepleier og 1,8 årsverk for helsesekretærer. Det er nå tre fast ansatte leger og 85 pst fastlege med privat driftsavtale. Alle stillinger er besatt! Det betyr mye for tjenestetilbudet. Det har vært flere år med vikarstafett, noe som ikke er en ønskelig situasjon.

Det ble fra 1.5.2020 innført et knekkpunkt i basistilskuddet for fastleger og et grunntilskudd til leger med få listepasienter. Som kompensasjon for endringene ble rammetilskuddet i RNB 2020 økt med 266 mill kr, hvorav kommunen ble tilført 189 000 kr. Rammetilskuddet foreslås korrigert i 2021. Sammen med helårseffekten, medfører dette økt tilskudd med 194 mill kr, hvorav Kvæfjord kommune tilføres ytterligere 120 000 kr som er regnet inn i budsjettrammen for RO3 Helse/omsorg.

Tilsynslege i 50 pst stilling ved sykehjemmene og rehabiliteringsavdelinga fungerer meget bra. Dette styrker legetjenesten i institusjon og gir bedre kvalitet. Tilsynslegen har fleksibel arbeidstid og kan også kontaktes utenfor kontortid. Legen kjenner pasientene og kan bistå med råd også telefonisk. Dette trygger helsepersonalet i sine vurderinger.

Sykepleiepoliklinikk en dag i uken gir i samarbeid med legene tilbud til pasienter med kroniske sykdommer, f.eks. diabetes. Det betyr et mer målrettet tilbud til pasientene som avlaster fastlegene og sykepleietjenesten.

Gjeldende interkommunale avtale om legevakt, legevaktsentral og nødnett videreføres. Fra sist sommer er det interkommunal legevakt også på ettermiddager, mens det fortsatt er tilbud om lokal legevakt på dagtid. Kompetansekravet til legevaktsleger er økt, og fastlegesituasjonen er vanskelig også i denne regionen. Det er satt av 2 552 000 kr til dette samarbeidet.

Harstad er vertskommune for det lovpålagte interkommunale akutte døgntilbudet (KAD), som driftes i samarbeid med kommunene Lødingen, Tjeldsund og Kvæfjord. Kvæfjord kommunes andel er 973 000 kr pr år. Kommunen kan disponere 161 døgn i KAD-tilbudet, og har så langt benyttet ca. 30 døgn i 2020. Kvæfjord kommune har gjort flere henvendelser til Helsedirektoratet med spørsmål om måltallet som ble satt ved etablering kan endres, men disse er ikke besvart. Kvæfjord kommune har så langt i 2020 ikke betalt for utskrivningsklare pasienter, konto for opphold utskrivningsklare pasienter er videreført med 100 000 kr.

Korttids-/rehabiliteringsavdeling. Etablering av korttidsavdelinga med 10 plasser blir et stort løft for innbyggerne i Kvæfjord kommune. De fire plassene på Boas har vært midlertidige. Samlokalisering med fysio- og ergoterapi, legetjeneste, psykolog og sykepleietjeneste, betyr kvalitetsforbedring i kommunens rehabiliteringsarbeid. Fysioterapeut og ergoterapeut vil delta i daglig rehabilitering, og fleksibiliteten med nærhet vil være til det beste for pasientene. Erfaringen fra tidligere korttidsavdeling i Oscarsvei 9, med fysio- og ergoterapitjenestene i samme lokale var gode. Korttidsavdelinga disponerer 10 årsverk fordelt på seks med høgskoleutdanning og resten helsefagarbeidere. Nattjenesten er inne med to årsverk hvor en ansatt er lokalisert i korttidsavdelinga og ellers får bistand fra øvrige nattvakter ved behov.

Kommunepsykologene er med to årsverk budsjettmessig lagt til helse- og omsorgssjefens kontor, men i praksis lokalisert sammen med helsestasjonen og psykisk helsetjeneste. De inngår i fast faglig samarbeid med øvrige helsepersonell, som leger og fysioterapeuter. Psykologene vil også bidra med

36

68 individuell behandling og gi veiledning til øvrige ansatte på helsehuset. Begge psykologene er i spesialiseringsløp.

Ergo- og fysioterapitjenesten/frisklivssentralen. Det videreføres samlokalisering av disse tjenesten i det nye helsehuset med en felles leder. Fysioterapitjenesten har 3,8 årsverk pluss en turnuskandidat som skifter hver sjette måned. For å få inn igjen nødvendige budsjettmidler etter at kommunestyret under nevnte K-sak 36/20 uten nærmere anvisning kun vedtok at «kommunedirektøren innarbeider stillingen i budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024», tok dette i rammeberegningen form av forholdsvise kutt pr rammeområde, herunder en andel for RO3 Helse/omsorg med 110 000 kr. Ellers er privat driftsavtale videreført med 448 000 kr.

Ergoterapitjenesten og hjelpemiddelsentralen disponerer 1,6 årsverk; en ergoterapeut og forslag om å formalisere den lovpålagte transporttjenesten med ca. 60 pst stillingsandel til vaktmester og transport av hjelpemidler, samt 40 pst vaktmester til vedlikeholds- og tilsynsoppgaver underlagt RO4 Teknisk. Kommunen har ikke lykkes i nytilsetting av ergoterapeut. Stillingen inngår som en del av hjelpepersonellet på korttidsavdelinga, og ergoterapeuter ønsker arbeid organisert på dagtid. 10 årsverk gir ikke rom for at en ansatt bare skal jobbe på dagtid og på ukedager, da det vil medføre mer belastning på de øvrige medarbeiderne, med flere kvelds- og helgetimer. Ergoterapeutisk kompetanse er viktig i rehabilitering og opptrening av pasienter, og vi ser derfor på overføring av deloppgaver fra ergoterapeut til annet personell.

Frisklivsarbeidet viderefører 50 pst stilling til koordinator og frisklivstilbud. Sammen med fysioterapitjenesten tilbys ni gruppetilbud med forebyggende aktivitet: fallforebygging, treningsgruppe på Boas og på sykehjemmet, bassenggruppe, gruppe med intervall og styrke samt bevegelsesgruppe. Helsestasjonen tilbyr i samarbeid med Harstad kommune kurs i ernæring og røykesluttstøtte. Kommunen har tilbudt Kurs i mestring av belastninger (KIB) og høsten 2020 startet et nytt kurs med 12 deltagere. Dette tilbudet gis av psykolog og frisklivskoordinator i samarbeid med Bikuben. Frisklivssentralen har i samarbeid med 10.klasse på Borkenes skole laget aktivitetsstien «Bedringens vei» med 12 ulike aktiviteter langs stien. Frisklivskoordinator samarbeider med frivilligsentralen, og sammen har de fått ulike tilskuddsmidler, sist til forebygging av ensomhet blant eldre i Gullesfjord.

Helsestasjonen disponerer tre årsverk som helsesykepleiere. En prosjektstilling er redusert fra 1.7.2020 og budsjettforslaget betyr reduksjon av 100 pst stilling som psykisk helsearbeider. Denne stillingen har i hovedsak brukt miljøterapeutisk kompetanse i skolene og fulgt opp elever med spesielle utfordringer, også i videregående skole. Som del av helsestasjonstjenesten inngår kommunepsykolog med deler av sin stilling, 30 pst stilling jordmor, 15 pst tilsynslege og fysioterapeut. 2,2 stillinger er delvis statlig finansierte prosjektstillinger, hvor tilskuddet reduseres over fire år, med siste tilskudd i 2022.

Kommunepsykolog i 100 pst stilling er rettet mot forebyggende arbeid med barn og unge. Stillinga styrker det forebyggende arbeidet i forhold til psykisk helse og rus, og kan ses som en del av satsingen med prosjekttilskudd. Innvilgede prosjektmidler er rettet mot forebyggende rusarbeid, og forebygging av langvarige og sammensatte behov for bistand, foreldreveiledning samt oppstart og utprøving av hjemmekonsulent. Helsestasjon for eldre er også et forebyggende tilbud som inngår i satsingene, og denne tjenesten tilbys alle innbyggere over 80 år. Forebyggende arbeid mot barn og unge foregår også via SLT-prosjektet som kommunen drifter i samarbeid med politiet (SLT er Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). Forslaget om å la stilling som psykisk helsearbeider stå vakant betyr at ungdomstilbudet «Kjellern» må driftes videre av frivillige, uten kommunal fagperson. Ungdommens helsestasjon tilbyr tjenester noen timer den samme dagen som ungdomsklubben er åpen.

Kvæfjord kommune har i 2020 vedtatt en lovpålagt utviklingsplan på området habilitering og rehabilitering. Planen skal bidra til å gi et godt rehabiliterings- og habiliteringstilbud til innbyggerne. Planen viser at kommunen mangler noen tilbud, bla. dagrehabiliteringen som kommer på plass når korttidsavdelinga åpner. Samarbeid med Harstad kommune om pårørendeskole for nærpersoner med demenssykdom videreføres.

37

69

Kommunen har avtale om 23 varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) ved Inko, avdeling Borkenes. Budsjettforslaget viderefører også to private avtaler om tilrettelagt arbeid. I tillegg videreføres et tilrettelagt arbeidstilbud i kommunal virksomhet.

37055 BPA, omsorgsstønad og avlastning (BPA er Brukerstyrt personlig assistanse). Det er innvilget omsorgsstønad for tre familier, to familier er innvilget avlastning hos privat tjenesteyter annenhver helg og to BPA-tiltak driftes av private leverandører. Budsjettet er videreført med brutto utgifter 9 400 000 kr som fratrukket statlig tilskudd gir netto utgift med 5 700 000 kr.

37057 Støttekontakttiltak foreslås videreført med et nettobudsjett på 655 000 kr. Dette er et individuelt tilbud som skal bidra til å forebygge ensomhet og bistå til meningsfull fritid. Støttekontakt kan være en viktig støtte også for personer med demenssykdom, og her har vi spesielt god erfaring.

Felleskjøkkenet disponerer 3,31 årsverk fordelt på tre faglærte kokker, hvorav to i deltidsstillinger. Omsetningen er fortsatt økende, og det er behov for utvidelse og oppgradering av lokaler. Som en del av «Leve hele livet» kan kommunen søke statstilskudd for å få kjøkken tilbake til institusjonene.

Nattjenesten disponerer 20,5 årsverk. Tjenesten er lokalisert i området Husby, Kvæfjordheimen, Boas og sentrum. Nattevaktene på Boas følger med til rehabiliteringsavdelinga i helsehuset. For å trygge beboerne på Boas, flyttes basen for to ambulerende nattevakter dit, fortsatt som ambulerende nattevakter for hjemmetjenestene. En felles nattjeneste med fleksible medarbeidere bidrar til gode tjenester som brukes der behovene er størst, men trykket især på sykehjemmet kan bli veldig stort. Nattjenesten har hatt felles enhetsleder med psykisk helsetjeneste, men da oppgavene ble for omfattende får tjenestene hver sin enhetsleder. I startfasen vil enhetsleder ha 60 pst stilling, som senere vurderes utvidet og tilført flere oppgaver.

Kommunens botilbud. Kvæfjordheimen disponerer 17,71 årsverk og har 18 plasser i bruk, hvorav to korttidsplasser. Det blir 18 langtidsplasser etter åpning av korttidsavdelinga. Seks rom er satt ledig på Kvæfjordheimen og ressursene omdisponert til oppstart av ny korttidsavdeling. Det er ikke funnet plass for økt bekvinning til Kvæfjordheimen. Større andel av pasientene med demenssykdom trenger skjerming, og ni plasser på Husby sykehjem er for lite. 80 pst av sykehjemspasienter har en demenssykdom. Det er ledighet i stillinger på Kvæfjordheimen og en stor utfordring å få disse besatt, noe som bidrar til mer press på de som er på jobb. Ved siste utlysning etter sykepleiere ble det tilbudt 20 000 kr ekstra i lønn, men vi fikk ingen søkere. Personalet jobber med å få til mer individuelt tilpasset tilbud etter modellen vips, en sykepleiefaglig dokumentasjonsmodell basert på fire nøkkelbegreper i kontakten mellom pasient og helsevesen. Det er satt av 150 000 kr til hotellåser, noe som bidrar til mindre uro for alle pasienter.

Husby sykehjem videreføres med 10,82 årsverk og ni pasientrom i et skjermet tilbud til mennesker med demenssykdom. Det er krevende å arbeide med mennesker med alvorlig demenssykdom. Ansatte arbeider kontinuerlig med å få til et bedre tilrettelagt individuelt tilbud, også her etter vips-modellen.

Husby bosenter er omsorgsboliger med 14,9 årsverk og 12 rom. Det er godkjent som sykehjem og det planlegges gradvis omdisponering til sykehjem, i første omgang seks plasser. Bosenteret har fortsatt en del beboere som ikke kvalifiserer for sykehjemsplass, men som trenger dette botilbudet. Etter hvert som antallet vertskommunebeboere reduseres, vil det frigjøres plasser både på Husby bosenter og på Kveldro bosenter.

Kveldro bosenter er omsorgsboliger med 10 plasser. Fire opprinnelige sykehjemsplasser er etter ombygging ikke godkjent som sykehjem. Kveldro bosenter videreføres som omsorgsbolig, og har god innredning med mulighet for delvis skjerming og to grupper á fire beboere, pluss to sjølstendige leiligheter med egen utgang og atkomst til fellesarealer. Disse leilighetene kan også disponeres helt uavhengig av Kveldro bosenter.

38

70 Når korttidsavdelinga flytter fra Boas vil fire ledige hybler tilbys som korttidsutleie for personer med behov for midlertidig bolig. Dette gir et ekstra trinn i kommunens omsorgstrapp, noe vi hadde tidligere på Kvæfjordheimen og før korttidsavdelinga på Boas ble etablert.

Sykepleietjenesten disponerer 17 årsverk, etter reduksjon av stilling på grunn av flytting av en ressurskrevende bruker til omsorgsgruppe Borkenes. Sykepleietjenesten flytter inn i underetasjen på Kvæfjordheimen, og restaureringsarbeid pågår. Budsjettet gir rom for leasingavtale for en ny bil pga. større etterspørsel etter tjenester. Tjenestebilene får garasje i underetasjen på helsehuset.

Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens er en lovpålagt tjeneste etablert i 2012. Tilbudet videreføres med fire plasser to dager i uken og 40 pst stilling. Tilbudet planlegges etablert på Boas, i lokaler som frigjøres når korttidsavdelinga flyttes og lokaler der frigjøres. Kommunen tilbyr dagtilbud for hjemmeboende demente som bor i Gullesfjord, med avtale med det nyetablerte «Inn på tunet» ved Bømark gård. Felles pårørendeskole til mennesker med demenssykdom videreføres i samarbeid med Harstad kommune.

Omsorgsgrupper og hjemmetjenester til innbyggere med store bistandsbehov Kvæfjord kommune har 60-70 innbyggere med diagnosen utviklingshemming, hvorav 38 er tidligere verstkommunebeboere. Hjemmetjenester til mennesker med kognitiv svikt gis i hovedsak av omsorgsgruppene Berg og Borkenes samt nattjenesten. Psykisk helsetjeneste har fått et større omfang og gir også bistand til personer med kognitiv svikt og alvorlige psykiske lidelser. Husby bosenter og Kveldro bosenter gir i hovedsak tilbud til eldre med kognitiv svikt, men det er tidvis en utfordring å få søkere til ledige plasser. Beboere og personale har opparbeidet langvarige relasjoner som er vanskelig å bryte, og flytting til bosenter er et vanskelig valg også for pårørende og verger. Dette har medført at vi periodevis har langvarig ledighet av plasser på bosentrene.

Bruk av makt og tvang. Antall personer som har vedtak om bruk av makt og tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 reduseres stadig. Pasientrettighetsloven kap. 4 hjemler bruk av tvang for å gi helsehjelp, her har kommunen stadig flere saker. Samtykkekompetanse er blitt en mer krevende oppgave, da helsepersonell skal vurdere den enkeltes samtykkekompetanse på ulike områder. Ny lov om bruk av tvang i forbindelse med helsehjelp er sendt på høring, med forslag om at særrettigheter for mennesker med utviklingshemming utgår. Bruk av tvang i helsehjelp skal ikke gjennomføres ut fra diagnoser, men det skal foretas en individuell vurdering av pasientens samtykkekompetanse. Tillitsskapende arbeid skal ha fokus, og dokumentasjon av arbeidet skal foreligge. Dette arbeidet har fått økt fokus spesielt i sykehjem, og veiledning av ansatte pågår.

Frivilligsentralen. Samlokalisering av Møteplassen og Frivilligsentralen har bidratt til større aktivitet og deltagelse. Rekruttering av frivillige til og bruk av frivilligsentralens tilbud øker stadig. Leder av frivilligsentralen er en sentral medspiller og samarbeidspartner ved ulike arrangementer. Frivilligsentralen har fast mandagskafé og drifter ungdomsklubben «Kjellern» som er et populært tilbud til ungdom mellom 13 og 18 år, onsdager fra kl. 13:30 til 20:00.

Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO). Budsjettet bygger på en treårig avtale fra 2018-2020, men økt fra 10 000 kr til 15 000 kr årlig for de neste årene 2021-2023. Kommunen har over flere år gitt tilskudd mot at SMISO gir undervisning på et skoletrinn og opplæring for ansatte i barnehager og SFO. SMISO ber kommunen spesielt legge merke til at det de tilbyr ikke er mulig for eksisterende hjelpeapparat i kommunen å gi, da SMISO-medarbeiderne bygger på egne erfaringer.

For å ivareta oppfølging av helsefaglærlinger, videreføres 30 pst stilling som faglig leder. Endringer i opplæringsloven benevnt som «Kandidat for fagbrev på jobb», er et tilbud som reduserer kravene til praksis for utdanning til fagbrev. Fylkeskommunen vil etter hvert tilby opplæring etter den nye ordningen. Kommunen vil tilrettelegge og motivere ufaglærte ansatte til å ta fagutdanning mens de er i jobb, og forventer større etterspørsel fra egne ansatte når praksiskravet er redusert fra fem til ett år.

Ordningen med aktivitetsvenner på Boas ble ikke videreført i 2020 pga. koronapandemien. Det er ikke avsatt egne midler til videreføring, men vi anser det som mulig å finne ressurser hvis det lar seg gjøre å gjenoppta dette i 2021. Utgiftene i 2019 var ca. 45 000 kr.

39

71

Kompetansebygging. Kommunen inngikk i 2019 avtale med KS Læring, et kompetanseprogram som gjennomføres digitalt. Kommunen hadde stor nytte av programmet da pandemien veltet over oss. De ansatte fikk på en enkel digital måte tilgang til tre viktige smittevernkurs, noe som gir kunnskap om smittevern. Enhetslederne fulgte opp at alle ansatte inklusive sommervikarer fikk gjennomført disse kursene. Alle kurs som gjennomføres blir dokumentert og lagret digitalt. En arbeidsgruppe lager nå en kompetanseplan for de ulike yrkesgrupper, og hyppighet på kompetanseoppdatering på en del faste fagområder.

Kommunen er pliktig til å gi lovpålagt opplæring og søker årlig om statlige kompetanse- og innovasjonsmidler fra fylkesmannen og ellers andre prosjekter som gir tilskudd til kompetanseheving. Ansatte må i tillegg til støtte fra kommunen og ulike statlige prosjektmidler, fortsatt bidra med en stor egeninnsats. Samlet sett bidrar dette til en kontinuerlig utvikling av medarbeidere og tjenester. En del av disse midlene går til formell videreutdanning, mens resten går på intern kompetansebygging. Det er i budsjettforslaget satt av 435 000 kr til opplæringstiltak, 411 000 kr til vikarer ved studiepermisjoner eller kurs og 347 000 kr til opplæring av vikarer i slike sammenhenger.

Omstilling er en pågående prosess. Budsjettforslaget for 2021 betyr flere organisatoriske endringer. Psykisk helsetjeneste får egen enhetsleder, da oppgavene som er pålagt kommunene er av et omfang som krever det. Ergo- og fysioterapitjenesten videreføres med felles enhetsleder. Antallet enhetsledere ble redusert fra 10 til 9 da enhetsleder ved VAF-enheten ble pensjonist sist sommer, ved at enhetsleder i omsorgsgruppe Berg overtok lederansvaret også for VAF-enheten. Enhetsleder for nattjenesten og psykisk helsetjeneste blir enhetsleder for psykisk helsetjeneste, mens nattjenesten får ny enhetsleder, foreløpig i 60 pst stilling. Stillingen planlegges utvidet til 100 pst ved endret oppgavefordeling i løpet av 2021.

Sykepleietjenesten flytter fra Oscarsvei 9 til underetasjen på Kvæfjordheimen, mens sju enhetsledere blir igjen inntil nye lokaler kan tilbys. Kvæfjordheimen har seks ledige pasientrom. Hvis etterspørsel på langtidsplasser kan dekkes innenfor eksisterende plasser, kan vi vurdere om enhetslederne kan lokaliseres her.

VAF-enheten skal gjennomgå en endring fra å gi tjenester til innbyggere med utviklingshemming til å bli et tjenestetilbud til hele befolkningen. Tilbudet skal bygge på reformen «Leve hele livet» og øke samarbeidet med frivillige og øvrige tjenesteområder. VAF-enheten skal fortsatt gi tilbud til brukere med kognitiv svikt, men også gi et fremtidsrettet og godt tilbud til flere innbyggere. De tidligere vertskommunebeboerne erstattes ikke av nye, og VAF-enheten har både materielle og personalmessige ressurser som bidra til dette.

Behovet for omstilling i tjenesteytinga gjelder innenfor alle områder, og kommunen forsøker å tilpasse tjenestene i forhold til statlige føringer og endrede krav, både fra myndigheter og fra brukere. Helse- og omsorgsadministrasjonen har tidligere byttet ut tre av seks medarbeidere, og i løpet av første halvår 2021 vil det skje nye utskiftinger ved at ytterligere to ansatte blir pensjonister.

Med unntak for betalingssatser som er underlagt statlige føringer, som for eksempel egenandelstak på hjemmehjelpstjenester koblet til egeninntekt, legges det til grunn økninger i betalingssatsene fra 2020 på 2,5 pst. Det vises til fullstendig oppsett i vedlegg til budsjettet.

Egenandelstak 1 og 2 for frikort for helsetjenester slås fra 2021 sammen til ett nytt egenandelstak. For å skjerme utsatte grupper som kan få utfordringer med høyere egenbetaling, økes rammetilskuddet med 50 mill kr. Gitt fordeling etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp, gir dette økt rammetilskudd til kommunen med 31 000 kr. Budsjettrammen for RO3 Helse/omsorg er oppjustert i tråd med dette.

På 39990 Reserverte tilleggsbevilgninger er det avsatt 2 056 000 kr for å møte neste års virkninger av forventede lønnstillegg. Bevilgningene må senere omfordeles og det legges til grunn at midlene bare disponeres til å møte lønnsvekst og ikke til andre formål. Profilen på slike omfordelinger styres via lønnsforhandlinger og er derfor ikke nødvendigvis konsistent med størrelsen på avsetningen for hvert rammeområde. Dette kan i sin tur også bety omfordeling av midler mellom rammeområder.

40

72

9: RO4 Teknisk Rammeområdene RO4 Teknisk og RO6 Selvkost ses i sammenheng. Rammeområdene omfatter kommunalteknisk drift, investeringsoppgaver, lovpålagte tjenester, myndighetsoppgaver og forvaltningsoppgaver. RO6 Selvkost ble i 2011 skilt ut fra RO4 Teknisk, for samling av alle budsjettansvar med helt eller delvis krav om selvkostfinansiering via gebyrer på tjenestene.

RO4 Teknisk består av følgende budsjettansvarsområder: 40000 Teknisk kontor, 44021 Brannvern, 44031 Havnevesen, 44032 Veier, 44033 Veilys, 44042 Kommunale bygg, 44051 Renholdstjeneste, 44061 Idrettshall/basseng, 44062 Kvæfjord kulturhus og 44063 Parker/baneanlegg.

RO6 Selvkost består av følgende ansvarsområder: 64012 Vannforsyning, 64013 Avløp/rensing, 64014 Slamtømming, 64015 Renovasjon/miljøstasjon, 64020 Feiertjeneste, 64301 Plansaksbehandling, 64302 Byggesaksbehandling og 64303 Kart og oppmåling.

Stillinger: Det er i dag 25 stillingshjemler i RO4 Teknisk og RO6 Selvkost, fordelt på flere av ansvarsområdene. I tillegg kommer stillinger som er knyttet til vertskommunesamarbeidet og som Harstad kommune er arbeidsgiver for.

Det ligger i tillegg inne en ny fast stilling på 44042 Kommunale bygg som fagarbeider, fordelt med 60 pst på hjelpemidler i samarbeid med RO3 Helse/omsorg og 40 pst på kommunal drift av bygg og eiendommer. Denne funksjonen dekkes i dag av vikar.

Fra 1.9.2021 blir det reduksjon med 30 pst stillingsandel som er fordelt på 64301 Plansaksbehandling, 64302 Byggesaksbehandling og 64303 Kart og oppmåling.

Vertskommunesamarbeid: Kvæfjord kommune har med hjemmel i kommuneloven § 20-2 inngått et administrativt vertskommunesamarbeid med Harstad kommune, på følgende ansvarsområder: 64012 Vannforsyning, 64013 Avløp/rensing, 64014 Slamtømming, 64015 Renovasjon/miljøstasjon, 44021 Veier, 44033 Veilys, samt 44021 Brannvern og 64020 Feiertjeneste.

Dette samarbeidet er fordelt på to avtaler, henholdsvis teknisk drift og brannvern. Harstad kommune er vertskommune og utfører tjenestene på disse områdene på vegne av Kvæfjord kommune.

Lovreglene om vertskommunesamarbeid åpner for samarbeid om lovpålagte oppgaver og tjenesteyting som også innebærer myndighetsutøvelse. Et slikt samarbeid har ingen selvstendig organisatorisk overbygning, men blir del av tjenesteapparatet i vertskommunen. I tråd med dette har kommunedirektøren i samarbeidskommunen Kvæfjord delegert administrative styringsfullmakter på disse områdene til kommunedirektøren i vertskommunen Harstad.

Harstad kommunes drifts- og utbyggingsavdeling er i praksis Kvæfjord kommunes drifts- og utbyggingsavdeling på de områdene vi samarbeider om. Samarbeidsavtalen om brann- og feiertjenester betyr at brannsjefen i Harstad kommune også er leder for brann- og feiertjenestene i Kvæfjord kommune. Brannmannskapene er ansatt i Harstad kommune og brannvesenet er del av Harstad Brann og Redning.

Samarbeidsavtalene er fra 2013. Avtalen om brann- og feiertjenester ble evaluert i 2019, og begge avtalene er videreført. Avtalene sikrer en nødvendig robusthet og faglig kompetanse på svært viktige drifts- og forvaltningsoppgaver i Kvæfjord kommune. Under koronapandemien har dette samarbeidet vært avgjørende for å kunne opprettholde en sikker og tilfredsstillende tjeneste på disse områdene i Kvæfjord kommune.

41

73 Kvæfjord kommune og Harstad kommune har også et samarbeid på skogforvaltning, med Kvæfjord kommune som vertskommune. Avtalen ble inngått 1.1.2020, og det er et godt og vellykket samarbeid om skogpådriv og annen utvikling på dette fagområdet.

Budsjettforslaget for 2021 er gjort opp med følgende sluttsummer:

Tabell 9: Budsjettsammendrag RO4 Teknisk, RO6 Selvkost

RO4 Teknisk Utgifter 27 589 000 herav avsetning bundne fond 3 000 Inntekter -2 386 000 herav bruk av bundne fond -39 000 Netto utgift 25 203 000 Netto driftsutgift 25 239 000

RO6 Selvkost Utgifter 16 410 000 Inntekter -17 349 000 herav bruk av bundne fond -1 247 000 Netto inntekt -939 000 Netto driftsutgift 308 000

Budsjettet er altså i utgangspunktet saldert med netto utgift 25 203 000 kr innenfor RO4 Teknisk og med netto inntekt –939 000 kr for RO6 Selvkost. RO4 Teknisk er dermed gjort opp 370 000 kr under rammeberegningen i kapittel 4. For RO6 Selvkost går selvkostberegningen foran rammeberegningen, slik at tallene ikke er sammenlignbare. Justert for avsetninger til bundne fond med 3 000 kr og bruk av bundne fond med 1 286 000 kr (se også fotnoten på side 64), framkommer deretter netto driftsutgifter i forslaget til budsjett for 2021 med 25 239 000 kr for RO4 Teknisk og 308 000 kr for RO6 Selvkost.

Budsjettforslaget følger i hovedsak opplegget i økonomiplan 2020-2023. Det er innarbeidet et generelt nedtrekk som følge av redusert ramme og effektiviseringskrav. Det er ikke innarbeidet prisstigning på varer og tjenester, med unntak av der dette er avtalefestet. Det er i tillegg lagt inn midler til styrking av noen områder.

Det er ikke medtatt noe ekstra utgifter i budsjettforslaget som følge av nødvendig smitteverntiltak som er iverksatt i 2020 og skal pågå utover i 2021. Kommunedirektøren legger til grunn at slike forhold kan tas opp i særskilt (budsjettregulerings)sak, jf innledende omtale i kapittel 1.

Oppgaver og ansvarsforhold er i hovedsak uendret fra 2020. Det er gjort noen justeringer på ansvarene plan, byggesak og kart/oppmåling for å få en bedre fordeling av stillingsressurser i forhold til oppgavene på disse ansvarsområdene.

Her beskrives noe særskilte tiltak og endringer i budsjettforslaget:

40000 Teknisk kontor består blant annet av administrasjon av teknisk avdeling og oppfølging av samarbeidsavtaler, eiendomskattekontor, generell saksbehandling, landbruk og skogbruk (i samarbeid med Harstad kommune), tilskudd i landbruket, viltforvaltning og motorferdsel.

Kvæfjord kommune har i samarbeid med fylkesmannen og andre etater forvaltningsansvar for «Skallan-Rå utvalgte kulturlandskap». Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Kvæfjord kommune tildeler årlig midler til gode prosjekter i området, etter bestemte kriterier.

Forprosjekt for Kvæfjord Miljøjord er avsluttet. Kommunen bistår foretaket i det videre arbeidet med dette prosjektet i 2021. Det er også igangsatt et forprosjekt for utvikling av drivhus på Rå og etablering av et prøveprosjekt på biokull. Begge prosjektene er svært interessante og vil være viktige klimatiltak for landbruket og næringslivet i Kvæfjord. Dette kan sammen med andre tiltak bidra til at landbruket i kommunen er klimanøytralt i løpet av noen år.

42

74

Det er videreført tilskudd til landbruksrådgivningstjenester med 84 000 kr. Bevilgningen fordeles med like store andeler mellom Norsk Landbruksrådgivning Nordland og Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland, jf. omtale i budsjettforslagets kapittel 6.

Ressurskartlegging og kartlegging av arealer gjennom arealressurskart i målestokk 1:5000 (AR5) utføres nå i egenregi, og er helt avgjørende for utbetaling av støtte til bonden i landbruket og et viktig grunnlag i planarbeidet og saksbehandlingen.

44021 Brannvern er oppjustert med 3,0 pst økning i driftsutgifter som følge av avtalen med Harstad Brann og Redning.

Det er innarbeidet 150 000 kr til lovpålagt opplæring for utrykningsledere. Det er signalisert behov for opplæring av ytterligere fem brannmannskaper på grunnkurs, men ikke funnet rom for dette i 2021. Det er medtatt 200 000 kr eksklusive merverdiavgift til bærbar brannsprøyte og motorsprøyte på hjul. Den gamle er defekt.

Det ble i 2020 nedsatt et arbeidsutvalg for å vurdere videre lokalisering av ny brannstasjon på Borkenes. Deltakere har vært brannsjef, to brannmannskap/utrykningsleder på Borkenes stasjon og teknisk sjef. Det er utarbeidet en mulighetsstudie i samarbeid med Norconsult AS, for ny plassering og utforming av brannstasjon samt kostnadsanslag. Utvalget konkluderer med at det bør bygges ny brannstasjon på den kommunale eiendommen i Råsjøen. Utgiftene til ny stasjon er anslått til 20 mill kr eksklusive merverdiavgift. Tiltaket er innarbeidet i siste del av økonomiplanperioden. Det må samtidig anlegges ny og sikrere adkomstvei fra Industriveien til dette området, for øvrig i tråd med gjeldende reguleringsplan, jf. skisseforslag vist på side 56.

Kvæfjord kommune har samarbeid med kommunene Sortland og Lødingen om utrykningsberedskap i Gullesfjord, i tillegg til mannskap på Flesnes branndepot. Etter innføringen av nødnett skal nærmeste enhet kalles ut fra 110-sentralen.

Det jobbes videre med de kommunene som har samarbeid om branntjenester i Harstad-regionen, for å styrke og utvikle samarbeidet i tråd med nye forskriftskrav og oppgaver. «Forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene» er nå ute på høring. Denne vil blant annet stille nye krav til samarbeid og utrustning av brannvesen.

Kvæfjord kommune kan ikke stå alene med branntjenester i fremtiden. Det vil være svært krevende å stille tilfredsstillende bemanning eller ressurser til å oppfylle krav og gjennomføre de oppgaver som kommunene er pålagt etter brannloven. Det er derfor nødvendig å styrke og videreutvikle samarbeidet om branntjenester i Harstad-regionen, evt. på sikt etablere et nytt brannvesen som eksempel «Midtre Hålogaland brann og redning» sammen med flere kommuner. Lokal forankring er likevel en styrke og bør vektlegges i videre samarbeid.

Ny risiko- og sårbarhetsundersøkelse for branntjenesten er nødvendig for å se på dimensjonering av branntjenesten. Dette er ikke gjennomført. Harstad Brann og Redning vil derfor i samarbeid med kommunene jobbe videre med en løsning for dette i 2021 og 2022. Dette vil også bli en oppfølging av TU-sak 12/19 Evaluering – samarbeidsavtale brannvern og feiertjenester, jf. vedtakets punkt 6 om å se på brannordninga på Flesnes med hensyn til dimensjonering.

44031 Havnevesen: Kommunene har en del oppgaver etter havne- og farvannsloven. Kvæfjord kommune krever ikke inn noen havneavgifter etter loven, og utgifter må derfor fullt ut dekkes over budsjettrammen.

Det etableres ny gjestebrygge i Borkenes småbåthavn, i samarbeid med en lokal oppdrettsbedrift. Drift av denne utføres av Kvæfjord Båtforening i henhold til etablert samarbeidsavtale.

43

75 Moloen i Leikvika har fått noen stormskader og må på sikt forsterkes og plastres med store stein. Det er ikke funnet midler til dette i budsjett 2021, men det utredes videre.

Kommunens kai i Råsjøen er i dårlig stand, og ikke i bruk. Tiltak for utbedring vurderes. Sjøfyllinga i Råsjøen er delvis utvasket og det er setningsskader på de kommunale byggene i området. Fyllinga bør forsterkes og plastres, noe som bør vurderes i sammenheng med kaia. Det er ikke satt av midler til dette arbeidet i budsjettet for 2021.

44032 Veier er lagt inn med 3,0 pst økning i driftsutgifter som følge av avtalen med Harstad kommune om kommunaltekniske tjenester.

Kommunalt finansieringsbidrag til Kveøyforbindelsen utgjør nå 1 250 000 kr pr år. Det årlige bidraget fra lokalsamfunnet gjennom Kveøyforbindelsen AS blir i tråd med tidligere vedtak avtrappet; først til 100 000 kr i 2021 og 50 000 kr i 2022, for deretter å utgå fra 2023.

Det er satt av midler til opprusting av Kveldroveien som del av helsehusprosjektet. Forutsatt ny brannstasjon i Råsjøen, vil det ble nødvendig å anlegge ny og sikrere adkomst til området. Denne vil også ha betydning for utvikling av havne- og industriområdet i Råsjøen.

Det er i tråd med økonomiplanen lagt inn 100 000 kr i ekstra styrkningsmidler til vei og veilys, som foreslås brukt til skogrydding og sikring langs kommunale veier.

Utgiftene til sommer- og vintervedlikehold på veier har økt. Dagens bevilgning dekker ifølge vår driftsavdeling i Harstad kommune, nødvendig snøbrøyting og strøing på de kommunale veiene, brøytestikker, feiing og noe sommervedlikehold. Veivedlikehold utover dette og reasfaltering krever ekstra midler. Vinteren 2019/2020 har gitt et overforbruk i forhold til budsjett og medførte økte skader på veinettet.

Adresseprosjektet er på det nærmeste ferdigstilt. En del veier skal skiltes med nye veinavn, men det er det ikke avsatt midler til i 2021.

44033 Veilys: budsjettet er redusert med 70 000 kr i forhold til 2020. Det er inngått ny avtale om vedlikehold og ny strømavtale som kan medføre noen besparelser på drifta som kan forsvare dette. Styrkningsmidler på vei og veilys er foreslått brukt på veivedlikehold, skogrydding pga. økt behov.

Vedlikehold av veilys utføres av ekstern entreprenør som Harstad kommune har rammeavtale med. Det vil naturlig nok ta litt tid fra et veilys slokker til det igjen blir fikset, avhengig av kapasitet og beliggenhet, samt årsak til feilen. Meldingsportalen som ble etabler for ett år siden, er et viktig verktøy for å registrere og melde om feil. Harstad kommune følger opp og iverksetter utbedring av feil som meldes, innenfor rammen av budsjettet.

Kravet til oppgradering av veilys til målt kraft, er oppfylt på kommunale veier. På fylkeskommunale veier med kommunale veilys, er kravet oppfylt på flere strekninger. Fristen som NVE har satt for å bygge om veilys fra stipulert til målt kraft, er for lengst utgått. Kommunen har fått flere varsler fra HLK Nett om dette. Det er ca. 150 veilys som ennå ikke er målt i henhold til krav. Disse defineres nå som enkeltlys og det er veldig kostbart å etablere måling av disse. Det har vært jobbet med å klargjøre søknad om dispensasjon fra kravet om måling, og det har over tid pågått drøfting med HLK om dette. Foreløpig har vi ikke fått pålegg om utkopling. Arbeidet videreføres i 2021, med mål om at flest mulig av disse lysene blir godkjent uten måling. Resterende lys må ombygges til målt kraft, hvis ikke får vi pålegg om utkopling.

Kostnaden til ombygging er ikke innarbeidet i budsjettet.

44042 Kommunale bygg er i tråd med økonomiplanen ført opp med noe styrket vedlikeholdsbudsjett i forhold til 2020. Dette gir noen flere muligheter til å dekke noe av vedlikeholdsbehovet på byggene.

44

76

Vedlikeholdsbehovet er stort på kommunale bygg. Kvæfjord kommune eier og har ansvar for mange bygg. Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan med oversikt over drifts- og investeringsbehov. HMS- tiltak og brannsikkerhet har prioritet. En stor andel av budsjetterte midler bindes også til lovbestemte serviceavtaler på heiser, elektriske anlegg, sprinkling og brannalarmanlegg. Det er nødvendig med streng prioritering pga. begrensede vedlikeholdsmidler.

Det er flere tiltak som det ikke er funnet rom for å gjennomføre i 2021-budsjettet, bla. nødvendig oppgradering av fasaden på Borkenes barneskole og maling av bygg.

Vedtatte tiltak fra 2020, som brannverntiltak Vik oppvekstsenter og innvendig arbeid på Flesnes og Vik oppvekstsenter avsluttes i 2021.

Det nye helsehuset tas i bruk mot slutten av 2020. Dette vil kreve noe økt kompetanse for drift av bygget pga. høy teknisk standard og nye IT-løsninger. Det jobbes med å få sentral driftsstyring (SD- anlegg) som på det nye helsehuset på flere andre bygg, blant annet Husby sykehjem og nye Borkenes skole. Dette vil på sikt gi mer rasjonell drift og bedre oversikt.

Det skal bygges ny skole på Borkenes i 2021, og det vil være noe merarbeid knyttet til flytting og tilpasning av drifta under byggearbeidene.

Det videreføres en ordning med teknisk vakt utenom normalarbeidstid for kommunale bygg. Kvæfjord kommune har også et samarbeid med Kvæfjord Eiendom på drift og vedlikehold av kommunale bygg.

Kommunen har gått til innkjøp av nytt web-basert verktøy for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg: FamacWeb. Planen er å ta dette gradvis i bruk i 2021/2022. Det ligger mye arbeid i registering og innlegging av data for byggene. All dokumentasjon for det nye helsehuset blir lagt inn i databasen for bruk i drifta.

Det er medtatt utgifter til en ny fast stilling som fagarbeider/driftspersonale. 60 pst av denne stillingen er knyttet til hjelpemidler innenfor RO3 Helse/omsorg, i samarbeid med ergo- og fysioterapitjenesten. Dette er et helt nødvendig tiltak for å ivareta denne tjenesten, og samtidig ha kapasitet til å drifte de kommunale byggene.

Det jobbes i samarbeid med helse- og omsorgsavdelingen for igjen å kunne etablere et arbeidslag i Kvæfjord. Finansieringen er ikke klar. Arbeidslaget kan ta oppgaver det i dag er vanskelig å utføre som strøing, snørydding, vedlikehold uteområder, søppelhåndtering, flytting og transportoppgaver, hjelpemidler etc. Den nye stillinga kan da ha en lederfunksjon for et slikt arbeidslag og ordningen kan administreres av teknisk kontor.

Når helsehuset tas i bruk, vil Oscarsvei 9 som brukes til bla. enhetsledere, sykepleiertjenesten, ergo- og fysioterapitjenesten, gradvis bli ledig. Det legges til grunn at kommunedirektøren kan vurdere bygget for salg.

44051 Renholdstjeneste dekker daglig renhold på de fleste kommunale bygg, med unntak av boliger og servicebygget. Renholdstjenesten er et svært viktig fagområde for å ivareta smittevern, vedlikehold av bygg og godt innemiljø for brukere og ansatte i kommunen.

Det er ikke medtatt ekstra renhold for nye nytt helsehus, men det forutsettes at renhold overføres fra de bygg som blir overflødig når helsehuset tas i bruk. Hvis det må renholdes parallelt på disse stedene, vil det kreve ekstra ressurser.

Det er medtatt vikarutgifter for å dekke utgifter til ordinære sommervikarer på helseinstitusjoner og kontorer. Det er ikke medtatt utgifter til ekstra renhold og andre smitteverntiltak i budsjettforslaget.

45

77 Kommunedirektøren legger til grunn at slike forhold kan tas opp i særskilt (budsjettregulerings)sak eller i tertialrapport 1/2021, jf innledende omtale i kapittel 1.

44061 Idrettshall/basseng. Leieprisene foreslås gjennomgående økt med 2,7 pst, dvs. lik anslaget på kommunal deflator i forslaget til statsbudsjett.

Driftsbudsjettet er på samme nivå som tidligere år.

Det er ikke medtatt kostnader til ekstra renhold og smitteverntiltak, heller ikke mangel på inntekter som følge av redusert leie. Kommunedirektøren legger som tidligere nevnt gjennomgående til grunn at budsjettvirkninger av koronapandemien kan vurderes særskilt i 2021, enten i budsjettreguleringssak eller i sammenheng med tertialrapport 1/2021.

Idrettshallen og bassenget har utdatert teknisk anlegg, og drifta skjer i dag manuelt. Det er på sikt behov for å oppgradere hallen med nytt varmeanlegg, elanlegg, styringssystemer og ventilasjon. Dette vil i tillegg til mer rasjonell og sikrere drift, være et viktig ENØK-tiltak. Deler av investeringen kan finansieres gjennom reduserte fyringsutgifter. Det er i prosjektet med nytt skolebygg planlagt at det bygges en fremtidig felles energisentral for skolen og Kvæfjordhallen. Det legges nå varmerør mellom byggene, klargjort for felles jordvarmeanlegg.

44062 Kvæfjord kulturhus er lagt inn med en besparelse på driftsutgifter med bakgrunn i redusert drift av bygget. Pga. pandemisituasjonen er bygget for tiden ikke utleid. Dette vil pågå utover i 2021 og vi har derfor lagt inn en reduksjon på 110 000 kr som i hovedsak er reduserte fyringsutgifter.

Nye Borkenes skole er planlagt med en fullverdig kultursal med skyveamfi. Når skolen er ferdig i 2023, kan salen erstatte dagens kulturhus. Det legges derfor til grunn at kommunedirektøren kan vurdere dette bygget for salg.

44063 Parker/baneanlegg. Driftsbudsjettet er på samme nivå som tidligere år. Idrettsbanen krever vedlikehold. Oppgradering av friidrettsanlegget er gitt prioritet i Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Kvæfjord, og blir derfor undergitt nærmere vurdering i økonomiplanens siste år.

Pga. bygging av ny skole, må dagens ballbinge flyttes. Den er foreslått etablert på grusbanen som en del av et nærmiljøprosjekt vedrørende nytt skolebygg.

Vedlikehold av kommunale grøntanlegget inngår i ansvarsområdet. Kommunen har mange grøntområder og anlegg som skal vedlikeholdes. Dette gjøres av ansatte ved Kvæfjordhallen samt sommervikarer. Det er ikke mulig med dagens ressurser å vedlikeholde alle disse anleggene like godt. Uteområdet på det nye helsehuset vil også kreve mer vedlikehold og det er et parkanlegg ved rådhuset som trenger bedre stell og oppgradering.

Det bør derfor utarbeides en plan for vedlikehold av uteanlegg med hvilke anlegg som skal prioriteres. Noen områder som vedlikeholdes i dag, må da utgå. Det kan også være tiltak som kan iverksettes slik at vedlikeholdet kan forenkles.

49990 Reserverte tilleggsbevilgninger er ført opp med 154 000 kr til å møte antatte virkninger av lønnsforhandlinger, dvs. lønnstillegg ut over kjent nivå på budsjetteringstidspunktet. Bevilgningen må senere omfordeles til berørte budsjettområder og forutsatt at midlene bare brukes til å møte lønnsvekst og ikke til andre driftsformål.

46

78

10: RO6 Selvkost Det er vedtatt at områdene 64012 Vannforsyning, 64013 Avløp/rensing, 64014 Slamtømming, 64015 Renovasjon/miljøstasjon og 64020 Feiertjeneste skal være 100 pst til selvkost og dermed finansiert av gebyrinntekter fra abonnenter. Kravet om selvkostfinansiering for renovasjon og slamtømming følger av forurensingsloven, for de øvrige må det nedfelles i budsjettvedtaket.

Beregninger og grunnlagstall for hele økonomiplanperioden er samlet i kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Eventuelle regnskapsoverskudd fra områdene settes av i bundne fond, til senere bruk på de samme ansvarsområdene. Det er utarbeidet en egen budsjettrapport for disse selvkostområdene, vi vil i det etterfølgende gi en mer omfangsrik omtale enn i tidligere budsjetter.

Her beskrives tiltak og endringer særskilt:

64012 Vannforsyning er lagt inn med 3,0 pst økning i driftsutgifter som følge av samarbeidsavtalen med Harstad kommune.

Gebyrene for vannforsyning øker med 5,0 pst fra 2020 til 2021.

Dette skyldes generell lønns- og prisstigning som inngår i avtalen med Harstad kommune samt dekning av økte investeringer tidligere år; bla. ledningsanlegg, høydebasseng, vannbehandling Flesnes og felles infrastruktur i Lamhagen boligfelt. Budsjettet på området er gjort opp med et underskudd på 105 000 kr som dekkes med bruk av tidligere års overskudd avsatt på bundet fond.

Bygging av Berg/Engen boligfelt starter i desember 2020. I prosjektet inngår en del felles infrastruktur for vannforsyning, som dekkes av selvkostområdet. Det er også medtatt utgifter for ny vannledning fra Bygdeveien til Råelva med 5,8 mill kr. Prosjektet er forskjøvet fra 2020.

Det skal også utarbeides en saneringsplan for vann- og avløpsnettet.

Figur 4: Driftsutgifter og kapitalkostnader vann

47

79 64013 Avløp/rensing er også lagt inn med 3,0 pst økning i driftsutgifter som følge av samarbeidsavtalen med Harstad kommune.

Gebyrene for avløp og rensing øker med 5,0 pst fra 2020 til 2021.

Dette skyldes generell lønns- og prisstigning som inngår i avtalen med Harstad kommune samt dekning av økte investeringer i tidligere år, bla. ledningsanlegg og felles infrastruktur i Lamhagen boligfelt. Budsjettet på området er gjort opp med et underskudd på 441 000 kr som dekkes med bruk av tidligere års overskudd avsatt på fond.

Det er medtatt utgifter til felles infrastruktur for avløp i Berg/Engen boligfelt. I feltet inngår også arbeid med å samle privat avløp fra eksisterende boliger i området.

Det er i økonomiplanen for 2022 medtatt forlengelse av overløpsledningen fra Leikvika renseanlegg, som sikrer at overløp og avløpsvann fra renseanlegget føres ut på dypere vann utenfor moloen i båthavna. Utgiftene til dette er beregnet til 2,0 mill kr eksklusive merverdiavgift.

Det skal også utarbeides en saneringsplan for vann- og avløpsnettet.

Figur 5: Driftsutgifter og kapitalkostnader avløp

Driftsutgifter og kapitalkostnader Avløp 3 500 27 28 26 3 000 26 925 909 915 24 25 2 500 632 403 24 421 2 000 Indirekte kostnader 371 Kapitalkostnader

Varer og tjenester 1 500 2 206 2 272 Lønn og sosiale utg. 2 080 2 142 1 000 1 961 2 019 1 638

500

0 62 63 64 66 68 70 72 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

64014 Slamtømming er lagt inn med 3,0 pst økning i driftsutgifter som følge av vertskommuneavtalen med Harstad kommune.

De eksisterende gebyrene for slamtømming endres ikke i 2021. Det foreslås dog et ekstra gebyr for tømming av tette tanker i gebyrregulativet. Utgiftene forbundet med slik tømming er betydelig høyere enn vanlige slamavskiller.

Utgiftene på dette budsjettområdet varierer naturlig fra år til år, noe som løpende må avstemmes mot selvkostfondet. Dette skyldes tømmefrekvensen på slamavskillerne i kommunen. Det er Stokland transport som nå har anbudet på slamtømmingen.

Budsjettet for slamtømming er gjort opp med et underskudd på 397 000 kr som dekkes med bruk av tidligere års overskudd som er avsatt på bundet selvkostfond.

48

80

Figur 6: Driftsutgifter og kapitalkostnader slamtømming

64015 Renovasjon/miljøstasjon er gjort opp med 3,0 pst økning i driftsutgiftene som følge av samarbeidsavtalen med Harstad kommune.

Gebyret for renovasjon øker med 5,5 pst fra 2020 til 2021.

Dette skyldes blant annet at Hålogaland Ressursselskap IKS har varslet prisstigning på alle varer og tjenester som følge av økte utgifter og behandlingsgebyrer. Restavfallet går til forbrenning i Sverige. Den svenske staten har lagt på forbrenningsskatt pr tonn som øker frem til 2022. I tillegg slår valuta NOK mot SEK/EUR ut i vår disfavør med 5,0 pst i kalkylen. Det blir også økte transportutgifter. Kravene til mer utsortering, innebærer også andre behandlingsprosesser internt og mindre avfall må transporteres over større avstander til sentralmottak for videre prosessering. Ellers har utgiftene til drift av miljøstasjonen på Trastad økt mye. Årets drift på innsamling viser et underskudd til nå på vel ½ mill kr, som må fordeles på kommunene.

Ny sorteringsløsning for avfall ble innført i Kvæfjord kommune i 2020. Jo bedre vi sorterer, jo lavere blir utgiftene for alle.

Budsjettet på dette området er gjort opp med et underskudd på 227 000 kr, som dekkes med bruk av tidligere års overskudd som er avsatt på bundet fond. Dette gir lavere en gebyrøkning enn forventet kostnadsøkning tilsier.

Det er i budsjettet lagt til grunn at miljøstasjonen i Kvæfjord har åpent en dag i uken hele året, men to dager i uken i månedene mai og juni. Lengre åpningstid enn dette gir høyere driftsutgifter som da må dekkes inn med økt renovasjonsgebyr.

Ny renovasjonsforskrift ble vedtatt av kommunestyret i K-sak 31/20. Det innebærer at det skal innføres hytterenovasjon i Kvæfjord kommune. Dette vil sannsynligvis kommer i gang i 2021, etter en kartlegging og med etablering av innsamlingspunkt. Gebyr for renovasjon for fritidsboliger iverksettes først når ordningen er på plass.

49

81

Figur 7: Driftsutgifter og kapitalkostnader renovasjon

64020 Feiertjeneste er lagt inn med 3,0 pst økning i driftsutgifter som følge av avtalen med Harstad om brannvern. Tjenesten omhandler feiing og tilsyn av fyringsanlegg i boliger og hytter.

Gebyret for feiertjenester reduseres med 5,0 pst fra 2020 til 2021.

Feiing og tilsyn for fritidsboliger og hytter iverksettes fra 2021/2022, jf. K-sak 38/19 Forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Kvæfjord kommune. Utvidelsen av ordningen er av forskjellige årsaker forsinket i forhold til opprinnelig plan. Det blir behovsprøvd feiing, med noe lengre intervaller for feiing/tilsyn på fritidsboliger for å holde utgiftene nede. Det blir likt gebyr for fritidsbolig/hytter som for bolig.

Figur 8: Driftsutgifter og kapitalkostnader feiing

50

82 Gjennomgangen av grunnlagstallene for overnevnte gebyrer via selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune, gir slike anslag på gebyrendringer i planperioden som vist i tabellen nedenfor.

Tabell 10: Gebyrendring selvkost 2020-2024, pst fra forrige år

2020 2021 2022 2023 2024 Vann 15 % 5 % 5 % 5,3 % 4,5% Avløp 0 % 5% 9 % 30 % 7,5% Renovasjon 8 % 5,5 % 8 % 4,7 % 4,5% Slam 0 % 0 % 5,6 % 5.0% 5,1% Feiing -5 % -5 % 2,9 % 3,1% 3,4%

Tabellen nedenfor viser beregnet nivået på de kommunaltekniske gebyrer medregnet eiendomsskatt, for en gjennomsnittlig enebolig i Kvæfjord kommune med bruksareal (BRA) på 120 m2:

Tabell 11: Gebyrberegning bolig 120 m2 2019-2021, inkl mva

2019 2020 2021 Vann 3 770 4 336 4 553 Avløp 2 688 2 688 2 822 Renovasjon 5 311 5 736 6 051 Feiing 632 600 570 Eiendomsskatt 4 050 4 303 4 281 Summer 16 451 17 630 18 277

Årets endring i pst 1,9 7,2 3,7

Samlet oppsett over gebyrene inngår i budsjettvedlegget gebyrer og betalingssatser.

Det klargjøres nå for månedlig fakturering av gebyrene, i tråd med tidligere vedtak i budsjettsaken for 2020. Planen er at dette iverksettes fra årsskiftet. Dette gir et merarbeid som må dekkes innenfor dagens budsjettrammer. Det er ikke avklart i hvilket omfang dette i seg selv kan komme til å påvirke gebyrnivået.

For de øvrige budsjettområdene plan, byggesak og kart/oppmåling, er det ikke vedtatt selvkost, men en varierende selvkostgrad for hvert område. Det er urealistisk å se for seg fullstendig inndekning av utgiftene via gebyrinntekter i planperioden. Analysene viser at fullstendig selvkostdekning vil gi stor gebyrøking. I tillegg er det flere lovpålagte oppgaver innenfor områdene som ikke kan gebyrlegges. Kvæfjord kommune ligger ellers under landsgjennomsnittet for byggesaksgebyrer, og en del lavere enn nabokommunene Harstad og Sortland.

Det pågår en digitaliseringsprosess på disse ansvarsområdene. Bla. med bedre kartløsning, saksbehandlingsverktøy, kvalitet på matrikkelen, digitalt planarkiv og måleutstyr. Utgiftene til dette utviklingsarbeidet med nye IKT-løsninger skal inngå i gebyrberegningen. På sikt vil dette gi raskere og høyere kvalitet på saksbehandlingen med bedre service til innbyggere og utbyggere.

Momentum Selvkost Kommune brukes på områdene, bla. for å dokumentere at Kvæfjord kommune ikke krever inn høyere gebyrer enn det de tilhørende utgiftene tilsier.

Gebyrinntektene for plan, byggesak og kart/oppmåling øker med rundt 10 pst fra 2020 til 2021. Dette skyldes økte IT-utgifter og andre utgifter på områdene, med en ny gjennomgang av oppgaver på områdene ved gebyrberegningen. Det foreslås endrede og noe forenklede betalingssatser for byggesak. Vinterrabatt videreføres, med 10 pst redusert gebyr i vintermånedene, som ledd i å utnytte saksbehandlingsressursen bedre og overholde tidsfrister.

51

83

64301 Plansaksbehandling gjelder detaljplaner som kan gebyrlegges. Kommunale områdeplaner, kommuneplaner og temaplaner kan ikke gebyrlegges og inngår derfor ikke i ansvarsområdet.

Selvkostgraden på området er beregnet til 30 pst, dvs. en liten økning fra 2020.

Det arbeides videre med digitalt planarkiv. Planene er nå digitalisert og ligger på et web-kart. Arbeidet er også et helt nødvendig grunnlag for arbeidet med ny kommuneplan.

64302 Byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, tilsyn og veiledning i byggesaker. I tillegg saksbehandling etter forurensningsloven.

Selvkostgraden på området er beregnet til 70 pst, også en liten økning fra 2020.

Matrikkelen er mangelfull. Det jobbes med å forbedre denne. I tillegg skal alle nye bygg legges inn i kartet. Dette arbeidet ble tidligere utført av Kartverket, men er en oppgave som kommunen nå utfører selv.

Det er fortsatt en del ulovlige byggesaker som er registrert og skal følges opp.

64303 Kart og oppmåling omhandler kart- og delingsforretninger etter matrikkelloven, tildeling av adresser og matrikkelføring.

Selvkostgraden på området er beregnet til 50 pst, en liten økning fra 2020.

Kommunereformarbeidet og sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark, har medført mye ekstra arbeid for kommunene med registering og samtidig retting av feil i matrikkelen. Statens Kartverk følger opp kommunene på dette området, og vi er forpliktet til å rette en del feil. Dette arbeidet fortsetter i 2021 og kan ikke gebyrlegges.

Det er også mange gamle oppmålingsaker, helt tilbake til 1970-tallet, som ikke ble ferdigstilt og med mangler i matrikkelen eller manglende oppmåling og feil grenser i kart. Disse sakene er tidligere fakturert, og kan derfor ikke gebyrlegges. Kommunen er pliktig til å rette opp i disse saken, noe som tar tid. Arbeidet fortsetter inn i 2021.

11: Om investeringstiltak

BERG/ENGEN BOLIGFELT Kommunestyret har i særskilt K-sak 31/17 vedtatt rammer for videreføring av Berg/Engen boligfelt. Prosjektet har i høst vært ute på anbud, og det planlegges i disse dager for valg av entreprenør.

Det er i økonomiplanen innarbeidet 29,9 mill kr til prosjektets fase 1. Foreløpige beregninger tilsier at utgiftene vil ligge innenfor denne budsjettrammen. Utbyggingen gir 16 byggeklare kommunale tomter som er vist i kart og skisse på neste side. Målt pr tomt er utgiftene vesentlige. Dette må ses mot at en del av arbeidene som igangsettes i fase 1, også omhandler felles infrastruktur for hele området og dermed forberedende arbeid for videre utbygging av feltet.

Prisen på tomtene er foreløpig vedtatt med 650 kr pr m2. Harstad kommune ivaretar prosjektledelsen for feltet via samarbeidsavtalen, med Rambøll AS som prosjektkonsulent.

Bildet som gjengis på neste side er også tilgjengelig i en tomteoversikt på kommunens hjemmesider.

52

84 Figur 9: Berg/Engen boligfelt, kommunale tomter fase 1

HOVEDVANNFORSYNING Det skal bygges ny hovedvannledning i Bygdeveien-Råelva i henhold til plan for oppgradering av ledningsnettet. Det er innarbeidet 5,8 mill kr til dette prosjektet i 2021. Dette er en del av det gamle ledningsnettet på Borkenes, med svak trykklasse og som derfor er utsatt for stadige lekkasjer.

Harstad kommune vil ivareta prosjektledelse som del av vertskommuneavtalen.

53

85

HELSEHUS Det er planlagt overtakelse av bygget i november 2020. Det vil pågå noe etterarbeid også inn i 2021, bla. oppgradering av Kveldroveien og ferdigstillelse av utearealer, jf. omtale i budsjettforslagets kapittel 8.

Totalentreprenør er Harstadbygg AS. Norconsult AS har prosjektledelse på vegne av kommunen.

Figur 10: Helsehus under oppføring

BORKENES SKOLE. Det er fra tidligere avsatt 140 mill kr til dette utbyggingstiltaket i økonomiplan 2020-2023. Foreløpig prosjektkostnad etter ferdigstillelse av forprosjektet viser utgifter summert til om lag 150 mill kr.

Anbud for ny skole har nylig vært lyst ut. Etter kontrollregning av anbud og oppdatering av byggebudsjettet, vil saken i sin tur bli lagt frem for behandling i kommunestyret, herunder med overføring av ubrukte midler fra 2020-budsjettet. Budsjettopplegget for 2021 videreføres inntil slik avklaring foreligger, i tråd med de rammer som er gitt i økonomiplanen.

Forprosjektet er utarbeidet av Norconsult AS. Asplan Viak har prosjektledelsen.

Kartskissen på neste side viser hvordan forprosjektet har innplassert nybygget i forhold til de eksisterende skolebygninger og Kvæfjordhallen, jf. prinsippskisser vist på side 32.

54

86

Figur 11: Borkenes skole nybygg, kartskisse

MYLDERHUS Prosjektet Mylderhus har opphav i forprosjektet Rå kompetansesenter, som ble fullført i 2018. Forprosjektet utredet etter hvert ny bruk av deler av Borkenes Servicebygg med tanke på samlokalisering av kommunalt bibliotek og et folkeverksted, samt en visuell framstilling av mulige lokaler for en framtidsrettet og attraktiv møtearena. Etter innledende fokus på annen bygningsmasse, ble Mylderhuset tegnet inn i underetasjen i servicebygget. Mylderhuset er tiltenkt å samle flere tilbud i kommunal regi, herunder bibliotek, Møteplassen og Frivilligsentralen.

Med i planleggingen er også de unges behov for en møteplass. Hvilke ønsker og behov som kan ses mot Mylderhuset må avstemmes med planleggingen av nye Borkenes skole. Mylderhuset må også ses som et tiltak i arbeidet med å gjøre Kvæfjord til en attraktiv oppvekstkommune og som ledd i arbeidet med sentrumsutvikling.

I tillegg til oppstartbevilgning i 2019 med 250 000 kr, ble det ført opp bevilgning med 4,9 mill kr i 2020-budsjettet til finansiering av halvdelen av de antatte utgifter. Prosjektet har i 2020 fokusert på videre finansiering, uten at det i skrivende stund foreligger nødvendige avklaringer.

Kommunedirektøren er kommet til at dette tiltaket bør undergis en fornyet vurdering i løpet av 2021. I tillegg til å se på fullfinansiering med mulige bidrag fra andre aktører, må dette også omhandle en vurdering av innholdet i prosjektet. Ut fra interne kapasitetsutfordringer, må dette arbeidet ivaretas med innleid prosjektbistand som finansieres fra de midler som er bevilget over 2020-budsjettet. Disse midlene vil i særskilt sak vil bli foreslått overført til 2021.

55

87 NY BRANNSTASJON Som omtalt i kapittel 9, er det i 2020 jobbet videre med planer for lokalisering av en ny brannstasjon på Borkenes. Vi har av ulike årsaker skrinlagt alternative plasseringer på Trastad, i Leikvika og på det tidligere fergeleiet. Arbeidsutvalget som har jobbet med dette, har konkludert med at det bør bygges en ny brannstasjon på kommunal tomt i Råsjøen. Norconsult AS har bistått i arbeidet med en mulighetsstudie med skisser for ny brannstasjon. Det har vært sett på flere mulige løsninger. Pga. forventet framtidig vannstandstigning, setningsskader i eksisterende bygg og strengere HMS-krav for brannstasjoner, er det nødvendig å bygge ny stasjon fremfor bruk av eksisterende lokaler.

Adkomsten til området er i dag vanskelig og krevende på dårlig føre. Det må derfor anlegges ny atkomstvei ned fra Industriveien, i tråd med reguleringsplanen. Denne gir også sikrere adkomst til havne- og industriområdet i Råsjøen.

Utgiftene til ny brannstasjon er foreløpig anslått til 20 mill kr eksklusive merverdiavgift. Utgiftene er som vist i kapittel 12, innarbeidet i siste del av økonomiplanperioden.

Figur 12: Ny brannstasjon, foreløpig skisseforslag

Oversiktsskisse sett fra sør. Brannstasjonen til høyre ved Råelvas utløp.

Fasade fra vest

56

88

Tabell 12: Obligatoriske budsjettoversikter

Del A: Bevilgningsoversikt - investering (budsjett) Budsjett 2021 Budsjett 2020

1 Investeringer i varige driftsmidler 107 480 000 97 854 000 2 Tilskudd til andres investeringer 0 0 3 Investeringer i aksjer og andeler i selskaper 1 940 000 1 900 000 4 Utlån av egne midler 0 0 5 Avdrag på lån 0 0 6 Sum investeringsutgifter 109 420 000 99 754 000

7 Kompensasjon for merverdiavgift 16 083 000 12 752 000 8 Tilskudd fra andre 0 17 740 000 9 Salg av varige driftsmidler 546 000 14 102 000 10 Salg av finansielle anleggsmidler 0 0 11 Utdeling fra selskaper 0 0 12 Mottatte avdrag på utlån av egne midler 0 0 13 Bruk av lån 90 595 000 53 260 000 14 Sum investeringsinntekter 107 224 000 97 854 000

15 Videre utlån 4 000 000 0 16 Bruk av lån til videre utlån 4 000 000 0 17 Avdrag på lån til videre utlån 848 000 699 000 18 Mottatte avdrag på videre utlån 848 000 699 000 19 Netto utgifter videre utlån 0 0

20 Overføring fra drift 1 940 000 1 900 000 21 Netto avs. til eller bruk av bundne investeringsfond 241 000 0 22 Netto avs. til eller bruk av ubundet investeringsfond 15 000 0 23 Dekning av tidligere års udekket beløp 0 0 24 Sum overføring fra drift og netto avsetning 2 196 000 1 900 000

25 Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp) 0 0

Bevilgning inv. i varige driftsmidler, tilskudd til andres inv., inv. i aksjer og andeler, og utlån av egne midler

016101 IKT-investeringer 779 000 779 000 017201 Borkenes skole 73 000 000 30 000 000 015301 Helsehus 6 637 000 28 082 000 011401 Boligfelt Berg/Engen 15 790 000 17 544 000 016604 Vann: Berg/Engen 6 602 000 6 447 000 016605 Avløp: Berg/Engen 4 672 000 4 302 000 019402 Mylderhuset 4 900 000 019602 Vann: Ledning Bergsveien – Høydebasseng 5 800 000 Sum bevilgning investeringer i varige driftsmidler 107 480 000 97 854 000

Sum bevilgning tilskudd til andres investeringer 0 0

Investering i aksjer/andeler i selskap KLP egenkapital 1 940 000 1 900 000 Sum bevilgning investeringer i aksjer og andeler i selskaper 1 940 000 1 900 000

Sum bevilgning utlån av egne midler 0 0

57

89 Del B: Bevilgningsoversikt - drift (budsjett) Budsjett 2021 Budsjett 2020

1 Rammetilskudd 144 436 000 142 613 000 2 Inntekts- og formueskatt 65 700 000 67 000 000 3 Eiendomsskatt 7 400 000 8 310 000 4 Andre generelle driftsinntekter 123 403 000 119 350 000 5 Sum generelle driftsinntekter 340 939 000 337 273 000

6 Sum bevilgninger drift, netto 332 040 000 332 150 000

7 Avskrivninger 9 761 000 9 761 000 8 Sum netto driftsutgifter 341 801 000 341 911 000 9 Brutto driftsresultat -862 000 -4 638 000

10 Renteinntekter 1 318 000 2 397 000 11 Utbytter 2 200 000 2 250 000 12 Gevinst og tap på finansielle omløpsmidler 0 0 13 Renteutgifter 3 693 000 5 985 000 14 Avdrag på lån 11 005 000 10 582 000 15 Netto finansutgifter -11 180 000 -11 920 000

16 Motpost avskrivninger 9 761 000 9 761 000 17 Netto driftsresultat -2 280 000 -6 797 000

Disp. eller dekning av netto driftsresultat 18 Overføring til investering -1 940 000 -1 900 000 19 Netto avs. til eller bruk av bundne driftsfond 1 939 000 2 279 000 20 Netto avs. til eller bruk av disposisjonsfond 2 281 000 6 418 000 21 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 22 Sum disp. eller dekning av netto driftsresultat 2 280 000 6 797 000 23 Fremført til inndekning i senere år (merforbruk) 0 0

Bevilgning drift, netto rammeområde 0 3 814 000 3 489 000 Sum budsjettområde 3 814 000 3 489 000 Bevilgning drift, netto rammeområde 1 26 421 000 28 356 000 Netto avsetninger til eller bruk av bundne fondsmidler -700 000 -626 000 Sum budsjettområde 25 721 000 27 730 000 Bevilgning drift, netto rammeområde 2 92 970 000 94 319 000 Sum budsjettområde 92 970 000 94 319 000 Bevilgning drift, netto rammeområde 3 182 588 000 180 445 000 Netto avsetninger til eller bruk av bundne fondsmidler 0 -430 000 Sum budsjettområde 182 588 000 180 015 000 Bevilgning drift, netto rammeområde 4 25 203 000 25 638 000 Netto avsetninger til eller bruk av bundne fondsmidler -36 000 -36 000 Sum budsjettområde 25 239 000 25 602 000 Bevilgning drift, netto rammeområde 6 -939 000 -97 000 Netto avsetninger til eller bruk av bundne fondsmidler -1 247 000 -1 187 000 Sum budsjettområde 308 000 -1 284 000 Netto avsetninger til eller bruk av bundne fondsmidler (RO8) 44 000 40 000 Sum bevilgninger drift, netto 330 101 000 332 190 000 Sum overføring til investering 0 0 Sum netto avsetninger til eller bruk av bundne driftsfond -1 939 000 -2 279 000 Sum netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond 0 0 Sum budsjettområdene 328 162 000 329 911 000

58

90

Tabell 13: Budsjett, fordeling pr ansvar Budsjett Budsjett Regnskap 2021 2020 2019 0 INVESTERING Regulert Investeringsutgifter/-inntekter: 10113 IKT-kontor Utgifter 779 000 779 000 716 021 Inntekter -156 000 -156 000 -143 204 10312 Tilrettelegging sysselsetting Utgifter 0 300 000 0 Inntekter 0 -300 000 0 10411 Kirkelig fellesråd Utgifter 0 800 000 0 21111 Borkenes skole Utgifter 73 000 000 33 835 000 385 475 Inntekter -14 856 000 -6 767 000 -69 583 30011 Fellesutgifter Utgifter 6 637 000 42 586 000 61 901 780 Inntekter -1 327 000 -26 257 000 -12 186 083 44021 Brannvern Utgifter 0 100 000 0 44032 Veier Utgifter 0 1 810 000 3 956 560 Inntekter 0 -1 310 000 0 44033 Veilys Utgifter 0 0 574 922 44042 Kommunale bygg Utgifter 0 9 132 000 347 340 Inntekter 0 -3 442 000 -68 263 44044 Utbyggingsområder boliger Utgifter 15 790 000 19 644 000 62 417 Inntekter -546 000 -12 852 000 -646 435 44061 Idrettshall/basseng Utgifter 0 130 000 300 710 Inntekter 0 0 -60 142 64012 Vannforsyning Utgifter 6 602 000 12 347 000 5 034 974 64013 Avløp/rensing Utgifter 4 672 000 4 602 000 2 371 227 Inntekter 0 0 -100 000 Sum investeringsutgifter 107 480 000 126 065 000 75 651 426 Sum investeringsinntekter -16 885 000 -51 084 000 -13 273 710 Nettoutgift/-inntekt 90 595 000 74 981 000 62 377 716

Finansutgifter/-inntekter: 80511 Husbanken Utgifter 4 848 000 4 699 000 7 497 912 Inntekter -4 848 000 -4 699 000 -7 497 912 91000 Lånefinansiering Inntekter -90 595 000 -74 981 000 -61 187 572 92000 Aksjer og andeler Utgifter 1 940 000 1 900 000 1 939 733 94000 Disposisjonsfond/ubundne investeringsfond Inntekter 0 0 -800 000 95000 Bundne fond Inntekter 0 0 -374 038 96600 Salgsinntekter anleggsmidler Inntekter 0 0 -16 105 97000 Overføring fra driftsregnskap Inntekter -1 940 000 -1 900 000 -1 939 733 98000 Årets regnskapsresultat Utgifter 0 0 0 Sum finansutgifter 6 788 000 6 599 000 9 437 644 Sum finansinntekter -97 383 000 -81 580 000 -71 815 360 Nettoutgift/-inntekt -90 595 000 -74 981 000 -62 377 716

Totalsummer investering: Sum utgifter 114 268 000 132 664 000 85 089 070 Sum inntekter -114 268 000 -132 664 000 -85 089 070 Nettoutgift/-inntekt 0 0 0

59

91

Budsjett Budsjett Regnskap 2021 2020 2019 Regulert

1 DRIFT regulert 0 RO0 Styringsorganer Sum utgifter 3 828 000 4 233 000 3 193 659 Sum inntekter -14 000 -5 000 -30 580 Nettoutgift/-inntekt 3 814 000 4 228 000 3 163 079 Nettoutgift/-inntekt fordelt: 01011 Kommunestyre/formannskap 1 922 000 1 815 000 1 552 678 01012 Hovedutvalg/andre nemnder 475 000 522 000 367 797 01113 Kontrollfunksjoner 1 103 000 1 137 000 975 998 01221 Valg 166 000 0 233 542 01222 Støtte til politiske partier 78 000 83 000 33 064 09990 Reserverte tilleggsbevilgninger 70 000 671 000 0

1 RO1 Fellesadministrasjon Sum utgifter 29 983 000 31 813 000 34 313 708 Sum inntekter -2 862 000 -4 028 000 -8 702 359 Nettoutgift/-inntekt 27 121 000 27 785 000 25 611 349 Nettoutgift/-inntekt fordelt: 10010 Kommunedirektørens kontor 3 165 000 3 095 000 2 604 094 10011 Fellesutgifter 3 358 000 3 732 000 3 452 956 10013 Administrasjonslokaler 343 000 367 000 466 379 10014 Rådhuskantine 280 000 261 000 230 176 10017 Servicekontor 1 859 000 1 856 000 1 914 710 10111 Personalkontor 2 364 000 2 357 000 2 357 608 10112 Arbeidsmiljøutvalg 209 000 185 000 150 786 10113 IKT-kontor 5 976 000 5 984 000 5 621 608 10211 Økonomikontor 4 853 000 5 863 000 5 363 811 10271 Bostøtteordninger med videre 300 000 308 000 23 000 10312 Tilrettelegging sysselsetting 590 000 1 044 000 329 327 10313 Kommunalt næringsfond 600 000 -500 000 121 167 10411 Kirkelig fellesråd 1 674 000 1 695 000 1 708 000 10412 Kirkegårder/gravlunder 1 321 000 1 321 000 1 218 060 10413 Andre religiøse formål 0 217 000 242 993 19990 Reserverte tilleggsbevilgninger 229 000 0 0

2 RO2 Oppvekst Sum utgifter 109 094 000 105 952 000 115 825 329 Sum inntekter -16 124 000 -13 079 000 -21 964 280 Nettoutgift/-inntekt 92 970 000 92 873 000 93 861 049 Nettoutgift/-inntekt fordelt: 20000 Oppvekstsjefens kontor 3 274 000 2 790 000 2 184 686 20011 Fellesutgifter 9 949 000 8 465 000 6 820 367 20015 Flyktningebosetting 0 1 257 000 5 317 757 21111 Borkenes skole 33 803 000 35 278 000 32 884 906 21115 Borkenes skolefritidsordning 1 387 000 1 609 000 1 498 605 21144 Flesnes svømmehall 87 000 87 000 71 492

60

92

Budsjett Budsjett Regnskap 2021 2020 2019 regulert RO2 Oppvekst forts. 21311 Kulturskole 1 772 000 1 563 000 1 388 340 22121 Vik oppvekstsenter 4 829 000 4 759 000 4 676 964 22124 Vik oppvekstsenter - barnehage 5 798 000 5 018 000 4 060 632 22141 Flesnes oppvekstsenter 4 165 000 4 707 000 4 407 223 23181 Husby barnehage 9 363 000 9 415 000 10 332 979 25111 Folkebibliotek 1 554 000 1 567 000 1 038 424 25211 Museum 378 000 378 000 415 517 25511 Tilskudd lag/foreninger 620 000 550 000 513 923 27019 Nav-kontor 6 619 000 6 834 000 7 996 972 27061 Barne-/ungdomsvern 8 405 000 8 596 000 10 252 263 29990 Reserverte tilleggsbevilgninger 966 000 0 0

3 RO3 Helse/omsorg Sum utgifter 221 139 000 210 534 000 211 480 632 Sum inntekter -38 551 000 -32 796 000 -37 648 494 Nettoutgift/-inntekt 182 588 000 177 738 000 173 832 138 Nettoutgift/-inntekt fordelt: 30000 Helse-/omsorgssjefens kontor 6 246 000 5 575 000 4 672 541 30011 Fellesutgifter 1 750 000 2 870 000 594 823 30151 Felleskjøkken 2 197 000 2 043 000 1 860 470 31111 Legetjeneste 9 312 000 10 100 000 9 657 787 31211 Helsestasjonstjeneste 1 166 000 1 991 000 2 836 537 31413 Ergoterapitjeneste TIL 31415 0 688 000 823 197 31415 Ergo- og fysioterapitjeneste 3 613 000 2 887 000 2 453 990 37041 Omsorgsboliger Råsjøveien -1 688 000 -1 512 000 -1 507 145 37042 Omsorgsboliger Heimlyveien -529 000 -532 000 -543 231 37043 Omsorgsboliger Langvassbukt -83 000 -117 000 -104 623 37053 Omsorgslønn UTGÅR 0 0 38 793 37055 BPA, omsorgsstønad og avlastning 5 700 000 6 805 000 4 799 544 37057 Støttekontakttiltak 655 000 633 000 776 157 37121 Kvæfjordheimen sykehjem 12 362 000 11 375 000 14 066 832 37124 Husby bosenter 11 043 000 11 202 000 10 485 105 37125 Husby sykehjem 7 627 000 7 887 000 8 211 897 37127 Avlastning/rehabilitering 6 741 000 3 062 000 3 009 479 37151 Kveldro bosenter 12 382 000 13 508 000 14 094 089 37163 Sykepleietjeneste 15 580 000 16 440 000 16 037 373 37173 Psykisk helsetjeneste 22 120 000 22 103 000 15 536 127 37220 Nattjeneste 17 352 000 17 105 000 16 841 131 37222 Miljøarbeidertjeneste TIL 37173 0 0 4 363 849 37225 Omsorgsgruppe Berg 17 676 000 15 010 000 14 294 985 37227 Omsorgsgruppe Trastad 5 718 000 6 401 000 7 541 724 37228 Omsorgsgruppe Borkenes 16 301 000 15 690 000 16 440 164 37230 VAF-enheten 7 291 000 6 182 000 6 263 732 37231 Aktivitetsstue Boas TIL 37230 0 342 000 306 813 39990 Reserverte tilleggsbevilgninger 2 056 000 0 0

61

93

Budsjett Budsjett Regnskap 2021 2020 2019 Regulert 4 RO4 Teknisk Sum utgifter 27 586 000 27 420 000 29 360 310 Sum inntekter -2 347 000 -1 819 000 -4 271 713 Nettoutgift/inntekt 25 239 000 25 601 000 25 088 597 Nettoutgift/-inntekt fordelt: 40000 Teknisk kontor 2 277 000 2 422 000 2 268 298 44021 Brannvern 3 748 000 3 628 000 3 429 893 44031 Havnevesen 45 000 45 000 17 250 44032 Veier 5 143 000 5 827 000 5 453 736 44033 Veilys 930 000 1 000 000 693 193 44042 Kommunale bygg 4 342 000 3 767 000 4 222 645 44043 Festetomter -10 000 -10 000 -9 063 44051 Renholdstjeneste 6 162 000 6 056 000 6 184 457 44061 Idrettshall/basseng 2 191 000 2 507 000 2 392 476 44062 Kvæfjord kulturhus 182 000 283 000 400 027 44063 Parker/baneanlegg 76 000 76 000 35 684 49990 Reserverte tilleggsbevilgninger 154 000 0 0

6 RO6 Selvkost Sum utgifter 16 410 000 15 425 000 14 632 278 Sum inntekter -16 102 000 -15 400 000 -14 226 095 Nettoutgift/inntekt 308 000 25 000 406 183 Utgifter/inntekter fordelt: 64012 Vannforsyning Utgifter 3 549 000 3 399 000 3 180 945 Inntekter -5 275 000 -5 095 000 -4 466 407 Netto -1 726 000 -1 696 000 -1 285 462 64013 Avløp/rensing Utgifter 2 079 000 1 987 000 1 714 878 Inntekter -2 084 000 -2 004 000 -1 998 692 Netto -5 000 -17 000 -283 814 64014 Slamtømming Utgifter 796 000 381 000 389 271 Inntekter -412 000 -412 000 -397 486 Netto 384 000 -31 000 -8 438 64015 Renovasjon/miljøstasjon Utgifter 6 314 000 6 029 000 5 359 395 Inntekter -6 139 000 -5 822 000 -5 371 269 Netto 175 000 207 000 -11 874 64020 Feiertjeneste Utgifter 544 000 532 000 488 028 Inntekter -503 000 -531 000 -562 552 Netto 41 000 1 000 -74 524 64301 Plansaksbehandling Utgifter 480 000 351 000 426 516 Inntekter -116 000 -106 000 -149 913 Netto 364 000 245 000 276 603 64302 Byggesaksbehandling Utgifter 1 271 000 954 000 1 124 867 Inntekter -877 000 -789 000 -876 522 Netto 394 000 165 000 248 345 64303 Kart og oppmåling Utgifter 1 340 000 1 792 000 1 948 379 Inntekter -696 000 -641 000 -403 031 Netto 644 000 1 151 000 1 545 348 69990 Reserverte tilleggsbevilgninger Utgifter 37 000 0 0 Netto 37 000 0 0

62

94 Budsjett Budsjett Regnskap 2021 2020 2019 regulert

Summer løpende drift: 0 RO0 Styringsorganer 3 814 000 4 228 000 3 163 079 1 RO1 Fellesadministrasjon 27 121 000 27 785 000 25 611 349 2 RO2 Oppvekst 92 970 000 92 873 000 93 861 049 3 RO3 Helse/omsorg 182 588 000 177 738 000 173 832 138 4 RO4 Teknisk 25 239 000 25 601 000 25 088 597 6 RO6 Selvkost 308 000 25 000 406 183 Sum løpende drift RO0-RO6 A 332 040 000 328 250 000 321 962 395

8 RO8 Frie inntekter, betjening lån Sum utgifter 24 459 000 26 319 000 23 251 039 Sum inntekter -354 218 000 -348 738 000 -350 798 153 Nettoutgift/inntekt -329 759 000 -322 419 000 -327 547 114 Utgifter/inntekter fordelt: 80111 Eiendomsskatt -7 400 000 -7 680 000 -8 379 595 80111 Skatt på inntekt og formue -65 700 000 -64 000 000 -63 611 528 80211 Netto inntektsutjamning -23 947 000 -17 300 000 -21 946 039 80211 Rammetilskudd -120 489 000 -126 238 000 -121 104 000 80211 Vertskommunetilskudd -117 000 000 -115 500 000 -113 355 010 80214 Generelt tilskudd flyktninger -944 000 -2 952 000 -5 162 119 80219 Havbruksmidler -4 959 000 0 -1 088 359 80219 Utbyggingskompensasjon -500 000 -750 000 -757 568 Sum frie inntekter B -340 939 000 -334 420 000 -335 404 218

80311 Avskrivninger Utgifter 9 761 000 9 761 000 9 854 180 80311 Motpost avskrivninger Inntekter -9 761 000 -9 761 000 -9 854 180 80311 Korrigering motkonto avskrivninger C 0 0 0

Utbytte og eieruttak -2 200 000 -2 400 000 -2 718 815 Renteinntekter -1 318 000 -2 157 000 -2 471 359 Renteutgifter 3 693 000 5 976 000 3 665 912 Sum netto renteutgifter med videre D 174 000 1 419 000 -1 524 262 Avdragsutgifter 11 005 000 10 582 000 9 381 366 Sum netto avdragsutgifter E 11 005 000 10 582 000 9 381 366 Utbytte/renter/avdrag fordelt: 80421 Renteinntekter med videre -2 300 000 -2 450 000 -2 769 948 80511 Husbanken -247 000 -54 000 -40 519 80512 Hovedbankforbindelse -900 000 -1 680 000 -2 111 330 80513 Kommunalbanken 10 990 000 12 568 000 9 161 424 80516 KLP Kommunekreditt 3 636 000 3 617 000 3 617 477 Sum netto rente-/avdragsutgifter 11 180 000 12 001 000 7 857 104

Netto driftsresultat A+B+C+D+E 2 280 000 5 831 000 -5 584 719

63

95 Budsjett Budsjett Regnskap 2021 2020 2019 regulert 9 RO9 Intern finansiering Sum utgifter 4 989 000 6 820 000 22 678 882 Sum inntekter -7 269 000 -12 651 000 -17 094 163 Nettoutgift/-inntekt -2 280 000 -5 831 000 5 584 719 Nettoutgift/-inntekt fordelt: 93000 Disponering tidligere års mindreforbruk (overskudd) 0 -9 681 000 -10 170 182 94000 Disposisjonsfond/ubundet investeringsfond -2 281 000 3 063 000 5 770 000 95000 Avsetning til bundne fond 147 000 1 857 000 1 276 333 95500 Bruk av bundne fond -2 086 000 -2 970 000 -2 911 981 97000 Overføring til investeringsregnskap 1 940 000 1 900 000 1 939 733 98000 Årets regnskapsresultat (mindreforbruk) 0 0 9 680 817

Totalsummer investering: Sum utgifter 114 268 000 132 664 000 85 089 070 Sum inntekter -114 268 000 -132 664 000 -85 089 070 Nettoutgift/-inntekt 0 0 0

Totalsummer drift: Sum utgifter 437 487 000 428 516 000 454 735 837 Sum inntekter -437 487 000 -428 516 000 -454 735 837 Nettoutgift/-inntekt 0 0 0

Totalsummer: Sum utgifter 551 755 000 561 180 000 539 824 907 Sum inntekter -551 755 000 -561 180 000 -539 824 907 Nettoutgift/-inntekt 0 0 0

Fotnote: For beregning av netto driftsresultat, er avsetning til eller bruk av bundne fond trukket ut av rammeområdene i tabell 13 og ført på RO9 Intern finansiering, henholdsvis ansvar 95000 Avsetning til bundne fond og ansvar 95500 Bruk av bundne fond. For budsjettkapitler som berøres av slike uttrekk, er utgifter eller inntekter i tabell 13 satt i rødt. Dette uttrekket gir for berørte rammeområder også et tilsvarende avvik fra rammeberegningen i tabell 6. Korrigering av bundne fond berører rammeområdene slik i forslag til budsjett 2021:

Rammeområde Avsetning til/bruk av bundne fond Summer RO1 Fellesadministrasjon Avsetning til næringsfond (utgift) 100 000 Bruk av næringsfond (inntekt) -700 000 Bruk av fondsmidler bostøtte (inntekt) -100 000 RO4 Teknisk Avsetning fondsrenter viltfond (utgift) 3 000 RO1-RO6 Bruk av viltfondinntekter (inntekt) -39 000 utgift 147 000 RO6 Selvkost Bruk av selvkostfond (inntekt) -1 247 000 inntekt -2 086 000 RO8 Betjening av lån Avsetning fondsrenter (utgift) 44 000 netto inntekt -1 939 000 Korrigert til: RO9 Intern finansiering Avsetning til bundne fond (utgift) 147 000 RO9 Bruk av bundne fond (inntekt) -2 086 000 netto inntekt -1 939 000

Tabellen viser at forslaget til budsjett 2021 for berørte budsjettområder er finansiert opp med netto bruk av 1 939 000 kr fra bundne fond; dvs. fond som ikke kan brukes til andre formål. Dette gjelder i 2021 næringsfond, bostøtteordninger, viltfond, fondsavsatte gebyrinntekter på selvkostområdene vann, avløp, slam, renovasjon og feiing samt renteinntekter fra fondene.

64

96

12: Økonomiplan Kommuneloven har i § 14-1 nedfelt grunnleggende krav til økonomiforvaltningen, herunder at kommunen skal:

 forvalte økonomien slik at økonomisk handleevne ivaretas over tid  utarbeide realistiske planer for egen virksomhet, økonomi og utvikling  forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

Som ledd i oppfølging av disse kravene, skal kommunestyret selv vedta budsjettet og økonomiplanen for de neste fire årene, etter innstilling fra formannskapet. Innstillingen til budsjett og økonomiplan skal offentliggjøres minst 14 dager før kommunestyret behandler den.

Det følger av § 14-4 at økonomiplanen skal vise hvorledes langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale planer skal følges opp. Budsjett og økonomiplan skal deles inn i en investerings- og en driftsdel, de skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige.

Økonomiplanen kan inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd. Kommunedirektøren finner det i tråd med K-sak 50/20 Kommunal planstrategi 2020-2023 og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel naturlig å gi økonomiplanen slik status, jf. ellers omtale i budsjettforslagets kapittel 1.

Etter at 2016-regnskapet anviste inndekning for siste del av betydelige merforbruk i 2012 og 2013, ble Kvæfjord kommune meldt ut av ROBEK-registeret fra 14.8.2017. ROBEK er register om betinget godkjenning og kontroll, for kommuner som er i økonomisk ubalanse og hvor staten blant annet må godkjenne vedtak om budsjett og økonomiplan.

Samtidig har Kvæfjord kommune de seneste årene framstått med gode regnskapsresultater; ut fra kombinasjonen av

 vektlegging av økonomiplanens langsiktige føringer i budsjettarbeidet  god, lojal og treffsikker budsjettstyring  positivt utfall for kommunen av saker som midler fra havbruksfondet, pensjonsforlikene med KLP og Overføringsavtalens sikringsordning samt flere omfattende tvistesaker  økte skatteinntekter til kommunal sektor.

Budsjettet for 2021 utgjør første år i økonomiplan 2021-2024. De tre etterfølgende årene 2022-2024 har fokus på investeringstiltak og driftsmessige endringer, sett mot det foreslåtte aktivitetsnivået i 2021. Styringsverktøyer for dette arbeidet har vært gjeldende økonomiplan med særskilte vurderinger av de frie inntekter fra rammetilskudd og skatter medregnet eiendomsskatt, vertskommunetilskudd, et stadig mindre integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og midler fra havbruksfondet, slik som omtalt i kapittel 3. Samtidig er beregningen av økonomiske rammer for budsjettåret 2021 i kapittel 4, også brukt til framskrivning av utgifter for de etterfølgende år i planperioden. Kommuneproposisjonen 2021 og nasjonalbudsjettet for 2021 står også sentralt i arbeidet med ny økonomiplan. For årene etter 2021 er beløp målt i antatt kroneverdi for året 2021, dvs. uten anslag for senere års pris- og lønnsvekst.

Økonomiplanen bygger på videreføring av vertskommunefinansieringen slik som omtalt på side 17. Da Stortinget i 2010 sluttet seg til dagens innretning på vertskommunetilskuddet, pekte Helse- og omsorgskomitéen på at ordningen framsto mer forutsigbar og robust for de berørte kommunene, men også «at landets største vertskommuner vil kunne komme til å oppleve store utfordringer knyttet til regulering av pensjonene til nåværende og tidligere ansatte». Vertskommunene har i senere dialog

65

97 ikke fått gjennomslag for kompensasjonsordninger for pensjonsutfordringene en del av kommunene møter. Bakgrunn for dette er disse kommunenes særskilte omstendigheter etter ansvarsreformen av 1991, der store pensjonsforpliktelser oppsto mer enn 10 år senere ut fra endret lovverk for beregning og belastning av reguleringspremie. I 2012 gjaldt for eksempel 56 pst av Kvæfjord kommunes reguleringspremie på pensjoner med 26,4 mill kr, pensjonsrettigheter for personer som i 1990 var tilsatt ved Trastad Gård og dermed med pensjonsrettigheter opparbeidd før Kvæfjord kommune ble deres arbeidsgiver. Denne særskilte belastningen avtar over tid. Kommunedirektøren er derfor enig i at vertskommunefinansieringen framstår som mer robust, også fordi den har fått virke over flere år. Vertskommunetilskuddet finansierer 26,7 pst av Kvæfjord kommunes driftsbudsjett i 2021. Dette er fortsatt en urovekkende høy andel.

Forslaget til budsjett for 2021 er gjort opp med totale utgifter og inntekter med 551 755 000 kr. Samlet for planperioden 2021-2024 kan budsjettvolumet anslås til 1,966 mrd. kr. Det økonomiske bakteppet er ellers fortsatt høye årlige driftsutgifter ut fra ansvarsreformen på 1990-tallet. Også nivået på andre tjenesteområder er høyt. Det planlegges også for et betydelig investeringsvolum, etter at relativt sett store driftsoverskudd de seneste årene, samtidig med beskjedne investeringer, har gitt grunnlag for å bygge fondsreserver av et omfang som lokalt var ukjent i tidligere år. Kommunedirektøren ser også at en positiv regnskapsutvikling har medført et underliggende forventningspress på flere nivå, og føler på ansvaret for å bidra til å forvalte store ressurser til det beste for lokalsamfunnet.

Økonomiplan 2020-2023 ble saldert ved bruk av 22 mill kr fra disposisjonsfond. Økonomiplan 2021- 2024 er gjort opp med netto forbruk av frie ubundne fondsmidler med vél 23,8 mill kr. I dette beløpet ligger også midlertidig bruk av midler fra disposisjonsfondet med 10,9 mill kr, i påvente av tilskudd fra spillemiddelordningen som skal tilbakeføres til fondet. Finansiering av et ambisiøst aktivitetsnivå er derfor saldert ved bruk av disposisjonsfond, hvorved driftsresultatet alle år i planperioden framstår med negative beløp. Driftsresultatet er likevel forbedret med knapt 8,3 mill kr fra fjorårets planforslag.

På lengre sikt er det ikke bærekraftig å basere kommuneøkonomien på bruk av fondsmidler. Dette kan også underbygges ved å vise til at fylkesmannen i sin vurdering av kommunestyrets vedtak om budsjett og økonomiplan 2020-2023, understreket viktigheten av «at kommunen allerede ved neste rullering av budsjett/økonomiplan gjennomfører tiltak og bedrer budsjettbalansen sånn at den økonomiske handleevnen bedres sammenlignet med gjeldende økonomiplan».

I arbeidet med forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 har det for kommunedirektøren stått sentralt å få på plass en realistisk inndekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp for de enkelte årene. Dette bør være så godt fundert at det ikke fordrer flere budsjettbehandlinger i løpet av året, men slik at vedtatt budsjett og økonomiplan står seg som et forpliktende styringsverktøy; både sett fra politisk og administrativt nivå. Dette er også viktige bidrag til å skape forutsigbarhet for den løpende tjenesteproduksjonen.

Saldering av økonomiplanen er vurdert mot de finansielle måltall for netto driftsresultat, gjeldsgrad og disposisjonsfond, som er gitt nærmere omtale i kapittel 2. Kommunedirektøren oppfordrer folkevalgt nivå til å ha fokus på disse måltallene som et reelt verktøy i den økonomiske langtidsplanleggingen. Måltallene viser i seg selv hvilke ambisjoner det er handlingsrom for i et lengre perspektiv.

De etterfølgende tabeller viser utviklingen innenfor de finansielle måltallene, gitt de forslag til tiltak med utgifter og inntekter som er innarbeidd i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024:

Tabell 14: Netto driftsresultat 2019-2024 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Resultat i 1000 kr 4 860 -6 767 -2 280 -3 700 -2 712 -474 Resultat i pst av driftsinntekter 1,3 -1,6 -0,5 -0,9 -0,7 -0,1

66

98 Økte utgifter til renter og avdrag på lån i kjølvannet av planlagte investeringer som helsehus, nybygg ved Borkenes skole, ny brannstasjon i Råsjøen og tilrettelegging for boligbygging, innebærer et press på resultatutviklingen. Mens det i regnskapet for 2019 ble ført rente- og avdragsutgifter på lån med 13,7 mill kr; er slike utgifter i økonomiplanen anslått til 20,5 mill kr i 2024.

Økningen kommer selv om det er foretatt to grep for å redusere den årlige budsjettbelastningen; i det siste planåret med mer enn 3,0 mill kr i forhold til økonomiplan 2020-2023. For det første er avdrag fullt ut beregnet etter låneforskriftens minimumsavdrag. For det andre er renter beregnet ut fra dagens rentefot for løpende lån og med 1,0 pst rente for nye lån. Vi satser altså på at økte låneopptak fortsatt faller sammen med et historisk langvarig lavt rentenivå. Gitt at renten i 2024 for eksempel ligger ett prosentpoeng høyere enn dette, vil det isolert utløse merutgifter på lån med drøyt 4 mill kr på årsbasis.

Som vist i oppsettet nedenfor, øker kommunens gjeldsbelastning ut fra det foreslått investeringsnivået betydelig i planperioden. Lånegjelden vil ved utgangen av planperioden beløpe seg til nærmere 415 mill kr eller om lag 146 000 kr målt pr innbygger. Dermed vil kommunens gjeldsgrad øke fra 63,6 pst i 2019 til 100,2 pst i 2024, målt mot anslaget på brutto driftsinntekter.

Etter fullføring av helsehuset og den vedtatte skoleutbyggingen, skal den økonomiske planleggingen ut fra vedtatte måltall bygge på at lånegjelden reduseres.

Tabell 15: Gjeldsgrad 2019-2024 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Lånegjeld pr 1.1. i året 1000 kr 200 365 271 767 332 424 397 193 411 249 403 765 Bruk av nye lån i året 61 321 71 938 76 622 28 047 7 521 26 064 Avdragsutgifter i løpet av året 10 081 11 281 11 853 13 990 15 005 15 432 Lånegjeld pr 31.12. i året 271 767 332 424 397 193 411 249 403 765 414 396

Lånegjeld pr 31.12. hele kr pr innb 95 090 117 092 139 906 144 857 142 221 145 966

Gjeldsgrad (lån i pst av driftsinntekter) 63,6 81,9 94,5 98,6 97,2 100,2

En tilnærming i tråd med dette, må også ses mot realismeperspektivet i kommuneloven. Et viktig virkemiddel vil være fortsatt fokus på tilstrekkelige økonomiske buffere i form av disposisjonsfond. Dette er oppsparte midler som fritt kan brukes av kommunestyret i finansieringen både av drifts- og investeringsregnskapet. Samtidig er kommunen, gitt svakere økonomiske resultater, også pålagt å gjøre bruk av disse fondsmidlene for å dekke inn et regnskapsmessig merforbruk.

Etter at disposisjonsfondet i 2012 ble helt tømt, har Kvæfjord kommune fått på plass betydelige fondsavsetninger i regnskapene etter 2014. Gitt en balansert regnskapsutvikling i 2020 slik som skissert i tertialrapport 2/2020, vil det ved inngangen til planperioden være avsatt nærmere 60 mill kr på disposisjonsfond, eller vél 14 pst målt mot de budsjetterte driftsinntekter. Dette indikerer et større økonomisk handlingsrom enn tidligere.

Økonomiplan 2021-2024 er gjort opp med lånerenter som i gjennomsnitt er under 1,0 pst. For å kunne møte et økt rentenivå, foreslås det fra og med 2021 etablert et særskilt disposisjonsfond benevnt som lånefond hvortil det i 2021 avsettes 2,9 mill kr og samlet for hele planperioden vél 5,4 mill kr. Som tidligere nevnt, gir et styrket disposisjonsfond også økonomiske muskler til å mellomfinansiere investeringer med 10,9 mill kr, i påvente av statstilskudd fra spillemiddelordningen. Det må påregnes at utbetalinger fra denne ordningen drøyer 3-4 år ut over iverksettingen av godkjente tiltak.

Tabell 16: Disposisjonsfond 2019-2024 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Fond pr 31.12. i året 1000 kr 46 795 56 276 59 339 46 446 40 375 38 446 Fond i pst av driftsinntekter 11,2 13,4 14,1 11,1 9,7 9,3

67

99

I tillegg til det som framkommer i omtalen av budsjettforslaget for 2021 i kapitlene 5-11 og da med særlig vekt på omtalen av investeringstiltak i kapittel 11, kan det i kortform anføres følgende til etterfølgende tabell 17 som summerer opp forslaget til økonomiplan:

 Nybygg ved Borkenes skole er ført opp med samme totale budsjettbeløp som i økonomiplan 2020-2023, dvs. en kostnadsramme med 140 mill kr. Prosjektet har nylig vært gjennom en anbudsrunde. Med forbehold om pågående kontrollregning, synes det så langt som om tiltaket kan iverksettes innenfor kostnadsrammen. Det meste av budsjettmidlene på 2020-budsjettet må overføres til bruk i 2021/2022.

Det er i dette tiltaket innarbeidd både et nærmiljøanlegg og en kulturdel med bruttoutgifter beregnet til om lag 23 mill kr. Gitt tilstrekkelig prioritet i kommunedelplanen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet, er det inntil videre lagt til grunn at disse kan utløse tilskudd fra spillemiddelordningen med 9,0 mill kr. I påvente av slik utbetaling, må kommunen selv mellomfinansiere dette ved uttak fra eget disposisjonsfond.

Det vises ellers til omtale på side 54.

 Det er ført opp inntil 6 637 000 kr til fullføring av helsehusprosjektet. Som nevnt på side 54, innregnes i denne sammenheng oppgradering av Kveldroveien og ferdigstillelse av utearealer. Det vil også bli vurdert om denne kostnadsrammen gir rom for å opparbeide flere parkerings- plasser innenfor dette området, som nå samler et betydelig antall arbeidsplasser innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

 Berg/Engen boligområde har også vært gjenstand for nylig anbudsrunde som så langt også synes å være greit tilpasset de oppførte budsjettbeløp i budsjett og økonomiplan 2020-2023. Det vil dog bli fremmet en særskilt sak om budsjettregulering der det meste av bevilgningene på 2020-budsjettet blir tidsforskjøvet til 2021, men også slik at oppstartmidler inntil videre med 2 829 000 kr blir videreført i 2020.

Det vises ellers til omtale på side 52.

 Avløp Trastad inngikk i K-sak 31/17 Berg/Engen boligområde med videre, selv om det her ble pekt på behov for opprydding i avløpssituasjonen på Trastad også «uavhengig av hva som vedtas om utbygging av Berg/Engen». Bakgrunnen er at eksisterende urensede avløpsutslipp på Trastad bygger på utslippstillatelse gitt av fylkesmannen tilbake i 2000 og som slo fast at det skal etableres tilfredsstillende rensing med dyputslipp. Framskriving av kostnadene i et forprosjekt tilsier utbyggingskostnader med 8,3 mill kr, som til sist forutsettes finansiert via gebyrinntektene over avløp og rensing.

 Det er ført opp 750 000 kr til kjøp av en ny minibuss i 2022, primært for bruk ved VAF- enheten, men sekundært også tilgjengelig for annen kommunal virksomhet. I mellomtiden satser vi på at en sliten Mercedes Benz Sprinter fra 2012 kan stå løpet ett par år til.

 Som nevnt på side 48, foreslås det i 2022 bevilgning med 2,0 mill kr eksklusive merverdiavgift for å forlenge avløpsutslippet i Leikvika renseanlegg ut på dypere vann.

 Ved siden av de ordinære vedlikeholdsmidler til kommunale bygg, er det også ført opp midler til utbedringstiltak ved Boas (sprinkleranlegg), småskolen på Borkenes (utvendige arbeider), sentralstyringsanlegg ved Husby sykehjem som også planlegges avstemt med det nye helsehuset og ny varmepumpe ved Husby barnehage. I sum krever disse tiltakene bevilgninger med nærmere 2,8 mill kr.

68

100

 Rådhuset er ført opp med 10,5 mill kr mot slutten av planperioden, først med inntil ½ mill kr til et forprosjekt for vurdering av tiltak, deretter i 2024 med 10 mill kr til bygningsmessige opprustninger. Dette betyr at tiltaket igjen er skjøvet ut i tid med ett år. Rådhuset preges av mangelfullt vedlikehold over flere år og som vil kreve større påkostninger. Det er i en intern forstudie også pekt på fasadeløsninger basert på mer klimavennlige løsninger, med bruk av solenergi til oppvarming av bygget.

 Det er både på side 43 og 56 omtalt forslag om oppføring av ny brannstasjon i Råsjøen. Ut fra en forstudie er det ført opp 25,5 mill kr til dette tiltaket, fordelt på 2023 og 2024.

 Oppgradering av Borkenes friidrettsanlegg er prioritert i Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Kvæfjord, med nytt dekke for fire løpebaner og seks sprintbaner. Ut fra foreliggende forstudie er det nå ført opp 5,8 mill kr til dette tiltaket i 2023. Det forutsettes delfinansiering med 41 pst fra spillemiddelordningen med 1,9 mill kr. I påvente av slik utbetaling, må kommunen mellomfinansiere dette ved uttak fra eget disposisjonsfond.

 Utredningen som lå til grunn for K-sak 52/18 Utredning av fremtidig skole- og barnehagestruktur for Vik skolekrets og Flesnes skolekrets, forutsatte bygningsmessige opprustinger ved Flesnes oppvekstsenter, gitt videre drift av senteret. Kommunestyret vedtok videreført drift, men samtidig også at «saken må vurderes på nytt i 2023 dersom barnetallet og elevgrunnlaget ikke blir som forventet i kretsen».

Ut over bygningsmessige tiltak som iverksettes innenfor 2020-budsjettet, med utgiftsramme 1 380 000 kr, legger kommunedirektøren til grunn at andre tiltak skyves ut i tid til 2024, for avstemming mot en ny vurdering av framtidig driftsgrunnlag for Flesnes oppvekstsenter.

 Effektiviseringstiltak står fortsatt som et krevende element i driftsdelen av økonomiplanen og som krever gjennomgående fokus med oppfølging og iverksetting innenfor hele virksomheten til Kvæfjord kommune. For det første videreføres de årlige nedtrekkene ut fra anslag på frafall blant vertskommunebeboerne som nevnt på side 34, i sum med 18,5 mill kr ut over 2021- nivået, hvorav 13,1 mill kr ligger innenfor helse- og omsorgstjenestene.

For det andre er det videreført en såkalt resultatbasert rammekorrigering ut fra vektet sum av regnskapsmessige mindreforbruk for de fem seneste årene, medregnet 2020 til og med årets tertialrapport 2/2020. Rammeområder som over en femårsperiode står med mindreforbruk, får ved dette grepet reduksjon i neste års rammeberegning med 1/5-del av det vektede avviket i de fem foregående årene. I tverrsum betyr dette reduserte utgiftsrammer ut over 2021-nivået med 1,5 mill kr.

Som vist i rammeberegningen i kapittel 4, gir dette også nedtrekk for året 2020 med nærmere 1,4 mill kr. Dette er videreført i planperioden. Som nevnt på side 23, har vi ut over dette ikke foretatt noen andre tilnærminger til den såkalte ABE-reformen, som kommunedirektøren ikke oppfatter å være målrettet ut over det å fungere som et gjennomgående ostehøvelkutt i offentlige budsjetter.

For det tredje la LEV-sak 24/19 Nybygg - Borkenes skole til grunn forventninger om effektiviseringstiltak med 2,0 mill kr, regnet på helårsbasis fra og med 2024. Selv om levekårsutvalget i dette også stilte opp en forventning om at effektiviseringstiltak må finne sin inndekning mot samlet kommunalt driftsnivå, har kommunedirektøren i denne omgang fullt ut plassert tiltaket innenfor RO2 Oppvekst. Også hensett det faktum at slike grep gjerne viser seg mer krevende når vi kommer til realisering, legges det til grunn at dette kan vurderes nærmere opp mot neste års budsjett og økonomiplan 2022-2025.

Avhengig av hvor stor del av disse tre elementene som skal knyttes til stillingskutt, tilsier dette inntil 18 færre årsverk i bruk i 2024 sammenlignet med forslaget til budsjett for 2021.

69

101

Økonomiplanen viderefører ikke tidligere forslag om midler til trafikksikkerhetsmessige tiltak, i første rekke i form av fortau langs fylkesveien på Vikeland. Det er heller ikke satt av nye investeringsmidler til veier eller veilys, ut over de styrkningsmidler til den løpende driften på RO4 Teknisk som er tatt inn ut fra tidligere rammedebatter. Kommunedirektøren legger til grunn at slike tiltak først skal gis fornyet vurdering i ny kommunal trafikksikkerhetsplan.

Det er ikke ført opp budsjettmidler til fast veidekke på boligfeltveiene i Lamhagan, 225 meter av Åsryggen, og på Flesnes, 350 meter av Einhågveien. Disse kan i sum anslås til om lag 2 mill kr og må slik kommunedirektøren ser det gis en ny vurdering i forhold til byggeaktivitetene som forhåpentligvis blir utløst i disse områdene.

Det er heller ikke oppført budsjettmidler vedkommende Mylderhuset, som er planlagt i underetasjen i Borkenes Servicebygg i Hans Egedes vei 5. I tråd med omtalen på side 55, vil vi dog i særskilt sak om budsjettregulering foreslå at nettobevilgningen på 2020-budsjettet med 3,65 mill kr blir tidsforskjøvet til 2021. Ved siden av mulig fullfinansiering fra andre aktører, er vi kommet til at det også må foretas en vurdering av innholdet i prosjektet, trolig med noe nedskalering i forhold til tidligere ambisjoner. Kommunedirektøren tar her som utgangspunkt at det via de gitte budsjettmidler kan kjøpes inn ekstern prosjektbistand i 2021.

Budsjettopplegget bygger på bruk av disposisjonsfond i 2021 i tråd med økonomiplan 2020-2023. Forutsatt utbetalinger av statlige spillemiddeltilskudd, blir bruken av disposisjonsfond deretter lavere enn tidligere forutsatt. Ellers er økonomiplanen saldert med renteinntekter og aksjeutbytte på antatt nivå for 2021, herunder også forutsatt økt utbytte som tilsvarer bortfallet av renteinntekter fra det ansvarlige lånet som tidligere er gitt til Hålogaland Kraft AS.

Selv om kommunen innenfor tidsspennet 2015-2019 står med langt bedre økonomisk utvikling enn i årene forut, påkaller den økonomiske situasjonen fortsatt fokus på lojal budsjettstyring på alle nivåer, så vel som en fortsatt betydelig kommunal omstillingsevne. Dette blir også avgjørende for å kunne gjennomføre de betydelige investeringstiltakene som det er ryddet plass for, både i tidligere budsjettbehandlinger og i foreliggende forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024.

Det blir til sist kommunestyrets ansvar å foreta de nødvendige langsiktige avveininger for å forvalte økonomien slik at Kvæfjord kommunes økonomiske handleevne, og dermed grunnlaget for tjenesteproduksjonen så vel som lokalsamfunnsutviklingen, kan ivaretas både innenfor planperioden 2021-2024 og i et lengre tidsperspektiv.

70

102 Tabell 17: Økonomiplan 2021-2024

I N V E S T E R I N G Prosjektsum 2021-2024 2021 2022 2023 2024 Investeringsutgifter: IKT-investeringer 7 834 3 116 779 779 779 779 Borkenes skole, nybygg 140 000 105 351 73 000 32 351 Helsehus, nybygg 131 938 6 637 6 637 Berg/Engen boligområde 40 983 27 064 27 064 Avløp Trastad 8 335 8 335 8 335 Minibuss helse/omsorg 750 750 750 Boas, oppgrad. sprinkleranlegg 875 875 875 Borkenes småskole, påkostning 1 000 1 000 1 250 Husby sykehjem, SD-anlegg 150 150 187 Husby barnehage, varmepumpe 375 375 469 Avløp Leikvika renseanlegg 2 000 2 000 2 000 Rådhus, påkostning 11 143 10 500 500 10 000 Brannstasjon, nybygg 25 500 25 500 5 500 20 000 Borkenes friidrettsanlegg 5 800 5 800 5 800 Flesnes oppvekstsenter, påkostn 4 880 3 500 3 500 Leikvika moloanlegg, påkostning 375 375 375 SUMMER investeringsutgifter 201 709 107 480 45 090 13 829 35 310

Investeringsutgifter finansiert ved: 06700 Salg av fast eiendom -5 460 -546 -1 092 -1 638 -2 184 07290 Kompensasjon for merverdiavgift -33 119 -16 339 -6 951 -2 766 -7 062 09100 Bruk av lån -152 227 -90 595 -28 047 -7 521 -26 064 09400 Bruk av ubundne fond -10 903 -9 000 -1 903 SUMMER investeringsinntekter -201 709 -107 480 -45 090 -13 829 -35 310

Finansutgifter: Avdrag startlån Husbanken 4 300 848 1 007 1 127 1 317 Utlån startlån Husbanken 10 938 4 000 3 000 2 250 1 688 Egenkapitalinnskudd KLP 8 336 1 940 2 132 2 132 2 132 SUMMER finansutgifter 23 573 6 788 6 139 5 509 5 137

Finansutgifter finansieres ved: 09102 Bruk av startlån til utlån -10 938 -4 000 -3 000 -2 250 -1 688 09200 Mottatte avdrag startlån -4 300 -848 -1 007 -1 127 -1 317 09700 Overføring fra drift til investering -8 336 -1 940 -2 132 -2 132 -2 132 SUMMER finansinntekter -23 573 -6 788 -6 139 -5 509 -5 137

Totalsummer investering: SUMMER utgifter 225 282 114 268 51 229 19 338 40 447 SUMMER inntekter -225 282 -114 268 -51 229 -19 338 -40 447 Årets resultat investering 0 0 0 0 0

71

103

D R I F T med endring fra budsjett 2021 2021 2022 2023 2024

RO0 Styringsorganer 3 814 3 613 3 854 3 606

Budsjettandel kutt v/frafall vertskommuneboere -13 -25 -36 Pensjonsforlik 2018 - gradvis tilbakeføring 1 Resultatbasert rammekorrigering -22 -13 -6 Årsvariable utgifter valgavvikling -166 78 -166 SUMMER endring netto driftsutgift -201 40 -208

RO1 Fellesadministrasjon 27 121 26 679 26 581 26 505

Budsjettandel kutt v/frafall vertskommuneboere -205 -381 -557 Pensjonsforlik 2018 - gradvis tilbakeføring 4 7 11 Resultatbasert rammekorrigering -215 -137 -41 Lånekompensasjon kirkekassen, løpende oppdatering -25 -29 -29 SUMMER endring netto driftsutgift -442 -540 -616

RO2 Oppvekst 92 970 92 365 90 918 89 723

Budsjettandel kutt v/frafall vertskommuneboere -542 -1 007 -1 473 Pensjonsforlik 2018 - gradvis tilbakeføring 10 19 28 Resultatbasert rammekorrigering -240 -93 -29 SFO-moderasjon 3. og 4.trinn 2021, helårseffekt 21 21 21 Skjermingsordning private barnehager, helårseffekt 116 116 116 Styrkningsbevilgning tilskudd lag, foreninger 30 60 90 LEV-24/19 effektiviseringskrav ved skoleutbygging -1 167 -2 000 SUMMER endring netto driftsutgift -605 -2 052 -3 247

RO3 Helse/omsorg 182 558 179 912 178 171 176 382

Budsjettandel kutt v/frafall vertskommuneboere -2 362 -4 386 -6 411 Pensjonsforlik 2018 - gradvis tilbakeføring 43 82 121 Resultatbasert rammekorrigering -382 -217 -102 Tilskudd særskilt fordeling habilitering, engangsbevilgning -70 -70 -70 Økt kompetansekrav - 2ÅV/år omgjøres fra assistent 82 161 242 Egenandel FACT-tiltak interkomm spesialisttjenestetilbud 13 13 13 SUMMER endring netto driftsutgift -2 676 -4 417 -6 206

72

104

D R I F T med endring fra budsjett 2021 2021 2022 2023 2024

RO4 Teknisk 25 239 25 623 25 730 25 595

Budsjettandel kutt ved frafall vertskommunebeboere -160 -298 -435 Pensjonsforlik 2018 - gradvis tilbakeføring 3 6 8 Resultatbasert rammekorrigering Vedlikeholdsplan bygg, styrkningsmidler 88 178 178 Veier, veilys, styrkningsmidler 103 205 205 Kveøyforbindelsen - avvikling lokal medfinansieringsandel 50 100 100 Områdeplan Borkenes ekstern bistand planarbeid 300 100 Arealplan Kvæfjord ekstern bistand planarbeid 200 300 SUMMER endring netto driftsutgift 384 491 356

RO6 Selvkost 308 -124 -514 -540

Budsjettandel kutt ved frafall vertskommunebeboere -38 -70 -102 Pensjonsforlik 2018 - gradvis tilbakeføring 1 1 2 Resultatbasert rammekorrigering Korrigering selvkost mot gebyrinntekter -395 -753 -748 SUMMER endring netto driftsutgift -432 -822 -848

B U D S J E T T S A M M E N D R A G RO0 Styringsorganer 3 814 3 613 3 854 3 606 RO1 Fellesadministrasjon 27 121 26 679 26 581 26 505 RO2 Oppvekst 92 970 92 365 90 918 89 723 RO3 Helse/omsorg 182 588 179 912 178 171 176 382 RO4 Teknisk 25 239 25 623 25 730 25 595 RO6 Selvkost 308 -124 -514 -540

SUMMER netto driftsutgifter A 332 040 328 068 324 740 321 271

73

105

D R I F T 2021 2022 2023 2024

RO8 Inntekter, betjening av lån Eiendomsskatt -7 400 -7 600 -7 800 -8 000

Skatt på formue og inntekt -65 700 -65 700 -65 700 -65 700 Netto inntektsutjamning -23 947 -23 947 -23 947 -23 947 Rammetilskudd -120 489 -121 251 -121 239 -121 228 SUMMER Frie inntekter -217 536 -218 498 -218 686 -218 875

Vertskommunetilskudd -117 000 -116 000 -115 000 -113 900 Integreringstilskudd flyktninger -944 -221 Midler fra havbruksfond -4 959 -3 200 -3 200 -3 200 Utbyggingskompensasjon -500 -500 -500 -500

Avskrivninger 0 0 0 0 SUMMER frie inntekter B -340 939 -338 419 -337 386 -336 475

Brutto driftsresultat A+B -8 899 -10 351 -12 646 -15 204

Aksjeutbytte, renter og avdrag Utbytte og eieruttak -2 200 -2 200 -2 200 -2 200 Renteinntekter -1 318 -1 318 -1 318 -1 318 Renteutgifter 3 693 4 576 4 968 4 990 SUMMER nto renteutgifter C 174 1 058 1 450 1 472

Avdragsutgifter 11 005 12 993 13 908 14 205 SUMMER nto avdragsutgifter D 11 005 12 993 13 908 14 205

Netto driftsresultat A+B+C+D 2 280 3 700 2 712 474

Intern finansiering Avsetning til disposisjonsfond 2 902 1 451 726 363 Bruk av disposisjonsfond -5 183 -6 015 -4 893 -2 292 Avsetning til bundne fond 147 Bruk av bundne fond -2 086 -1 267 -676 -676 Overføring fra drift til investering 1 940 2 132 2 132 2 132 SUMMER intern finansiering -2 280 -3 700 -2 712 -474

Regnskapsresultat

Regnskapsresultat 0 0 0 0

74

106

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

1100 UTLEIE SKOLEBYGG 1101 Pr klasserom pr døgn 158,00 154,00 149,00 1102 Tillegg overnatting pr person 49,00 48,00 46,00

1200 SKOLEFRITIDSORDNING – pr måned 1201 Inntil 6 timer/uke (i 10 mnd) 659,00 642,00 622,00 1202 Inntil 10 timer/uke (i 10 mnd) 883,00 860,00 833,00 1204 Inntil 19 timer/uke (i 10 mnd) 1 543,00 1 502,00 1 455,00 1205 Halvdagstilbud (i 11 mnd) 1 499,00 1 460,00 1 414,00 1206 Heldagstilbud (i 11 mnd) 2 437,00 2 372,00 2 298,00 1210 SFO - kjøp av time-/dag-/ukeplass: 1211 Timeplass - pr time 60,00 58,00 56,00 1212 Dagplass - pr dag 164,00 160,00 155,00 1213 Ukeplass - pr uke 659,00 642,00 622,00

1400 KULTURSKOLE – pr år 1401 Musikkbarnehage 1 663,00 1 619,00 1 568,00 1402 Øvrige elever 2 757,00 2 685,00 2 601,00 1403.1 Instrumentleie fiolin og gitar 654,00 637,00 617,00 1403.2 Instrumentleie klarinett 916,00 892,00 864,00

1500 BARNEHAGE – pr måned 1501 100 pst plass 3 230,00 3 135,00 3 040,00 1502 90 pst plass 3 050,00 2 960,00 2 870,00 1503 80 pst plass 2 870,00 2 785,00 2 701,00 1504 70 pst plass 2 689,00 2 610,00 2 531,00 1505 60 pst plass 2 509,00 2 435,00 2 361,00 1506 50 pst plass 2 329,00 2 260,00 2 192,00 1507 40 pst plass 2 149,00 2 085,00 2 022,00 1508 30 pst plass 1 968,00 1 910,00 1 853,00 1509 20 pst plass 1 788,00 1 736,00 1 683,00 Tillegg for kost - pr måned : 1521 100 pst plass 259,00 252,00 244,00 1522 90 pst plass 234,00 228,00 220,00 1523 80 pst plass 207,00 202,00 195,00 1524 70 pst plass 182,00 177,00 171,00 1525 60 pst plass 155,00 151,00 146,00 1526 50 pst plass 129,00 126,00 122,00 1527 40 pst plass 105,00 102,00 98,00 1528 30 pst plass 78,00 76,00 73,00 1529 20 pst plass 52,00 73,00 49,00

1701 UTLEIE BIBLIOTEK – pr dag 143,00 139,00 134,00

1800 BIBLIOTEK – BOKERSTATNING 1801 Nye bøker = nybokpris 1802 Andre bøker – voksenbøker 382,00 372,00 360,00 1803 Andre bøker – barnebøker 191,00 186,00 180,00

75

107

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

3100 VAKSINASJON 3101 Egenandel ikke-obligatorisk vaksinasjon 130,00 127,00 123,00 3103 Egenandel influensavaksine ikke-prioriterte grupper 130,00 127,00 123,00

3400 ANNET MATSALG I INSTITUSJON 3401 Middag/dessert utenom beboere 98,00 95,00 92,00 3402 Middag/dessert utenom beboere halv porsjon 87,00 85,00

3600 AVLASTNINGSLEILIGHET 3601 Egenandel pr døgn 113,00 110,00 107,00

3700 HELSE-/OMSORGSTJENESTER UTENFOR INSTITUSJON Egenandel/måned utfra timer/måned 3701.1 Nettoinntekt inntil 2 G 1-4 timer se Merknad 3701.2 Nettoinntekt inntil 2 G 5-8 timer se Merknad 3701.3 Nettoinntekt inntil 2 G 9-12 timer se Merknad 3701.4 Nettoinntekt inntil 2 G + 12 timer se Merknad 3702.1 Nettoinntekt 2 - 3 G 1-4 timer 357,00 348,00 337,00 3702.2 Nettoinntekt 2 - 3 G 5-8 timer 666,00 649,00 629,00 3702.3 Nettoinntekt 2 - 3 G 9-12 timer 1 018,00 991,00 961,00 3702.4 Nettoinntekt 2 - 3 G + 12 timer 1 235,00 1 203,00 1 167,00 3703.1 Nettoinntekt 3 - 4 G 1-4 timer 417,00 406,00 394,00 3703.2 Nettoinntekt 3 - 4 G 5-8 timer 821,00 799,00 775,00 3703.3 Nettoinntekt 3 - 4 G 9-12 timer 1 324,00 1 289,00 1 250,00 3703.4 Nettoinntekt 3 - 4 G + 12 timer 1 551,00 1 510,00 1 464,00 3704.1 Nettoinntekt 4 - 5 G 1-4 timer 559,00 544,00 527,00 3704.2 Nettoinntekt 4 - 5 G 5-8 timer 1 024,00 997,00 967,00 3704.3 Nettoinntekt 4 - 5 G 9-12 timer 1 674,00 1 630,00 1 581,00 3704.4 Nettoinntekt 4 - 5 G + 12 timer 1 954,00 1 903,00 1 846,00 3705.1 Nettoinntekt over 5 G 1-4 timer 683,00 665,00 645,00 3705.2 Nettoinntekt over 5 G 5-8 timer 1 225,00 1 193,00 1 157,00 3705.3 Nettoinntekt over 5 G 9-12 timer 1 938,00 1 887,00 1 830,00 3705.4 Nettoinntekt over 5 G + 12 timer 2 277,00 2 217,00 2 150,00 Merknad: Egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester ved inntekt inntil 2G (pkt 3701.1-3701.4) følger øvre beløpsgrense slik denne fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet. Justeres når beløpsgrense er fastsatt av HOD.

3800 KOMMUNAL HUSLEIE – pr mnd/kvm 3801 Av de første 60 kvm 98,50 97,00 94,20 3802 Av de neste 40 kvm 52,20 51,40 49,90 3803 Av de neste 20 kvm 31,60 31,10 30,20 3804 Av kvm over 120 kvm 22,00 21,60 21,00 3805 Garasjeleie pr garasje 648,00 638,00 620,00 Merknad: Ut fra husleieloven § 4-2 kan husleie ikke endres mer enn endringen i Konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting. Endringer i husleie gjelder fra 1.mai. Foreløpig etter Konsumprisindeksen september 2020 lik 1,6 pst.

76

108

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

3900 ALARMTELEFONER 3902 Egenandel pr måned 218,00 212,00 206,00 3903 Egenandel pr døgn 20,00 19,00 18,00 Egenandel for trygghetsalarm ses i sammenheng med egenandel under pkt 3700. Dersom trygghetsalarm erstatter andre vederlagsfrie kommunale helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, er trygghetsalarm vederlagsfri. 3904 Tillegg pr mnd for GSM-abonnement 137,00 133,00 112,00 3905 Gebyr for medgått tid pr time ved installering/innmelding/flytting/opphør/utmelding av alarm 1 143,00 1 113,00 1 080,00 Dersom bruker får tildelt trygghetsalarm med GSM-abonnement, kommer tillegg med 110 kr til dekning av telefonleie og tellerskritt. Egenandeler for bruk av GPS/sporingsteknologi er til vurdering og fremmes eventuelt som egen sak til politisk behandling.

4000 LEIEPRISER IDRETTSANLEGG 4001 Idrettshall – alle leiesatser pr time 4001.1 Lag/foreninger fra kommunen i åpningstid 4001.2 Andre leietakere i åpningstid 1 hall inklusive garderobe 196,00 191,00 185,00 ¾ hall inklusive garderobe 151,00 147,00 142,00 ½ hall inklusive garderobe 124,00 121,00 117,00 ¼ hall inklusive garderobe 113,00 110,00 106,00 Minisal 106,00 103,00 99,00 4001.3 Andre skoler/institusjoner 1 hall inklusive garderobe 594,00 578,00 560,00 ¾ hall inklusive garderobe 518,00 504,00 488,00 ½ hall inklusive garderobe 447,00 435,00 421,00 ¼ hall inklusive garderobe 377,00 367,00 355,00 Minisal 223,00 217,00 210,00 4001.4 Trening/kurs/samling utenom åpningstid 196,00 191,00 185,00 4001.5 Arrangement Leie m/garderobe 16 år og eldre 524,00 510,00 494,00 Leie m/garderobe under 16 år/seriekamper 316,00 308,00 298,00 Arrangement i treningstid 151,00 147,00 142,00 Rigging/øving i forkant mindre arr (1-2 dgr) 50 pst av timepris Rigging/øving i forkant større arr (over 2 dgr) 750 kr/dag 4001.6 Mini-arrangement/treningskamper Inntil 3 timer 255,00 248,00 240,00 4002 Miniatyrskytebane – alle leiesatser pr time 4002.1 Trening lag fra kommunen i åpningstid 62,00 60,00 58,00 4002.2 Trening lag fra kommunen utenom åpningstid 62,00 60,00 58,00 4002.3 Trening andre leietakere 107,00 104,00 100,00 4002.4 Arrangement (minimum 2 timer) 248,00 241,00 233,00 4003 Kjøkken m/vestibyle – leiesatser pr dag Tilfluktsrom pr sal 4003.1 Inntektsbringende arr kjøkken/vestibyle 699,00 681,00 660,00 4003.2 Annen utleie, møter, kurs og lignende 376,00 366,00 355,00 4003.3 Leie en sal m/kjøkken tilfluktsrom 331,00 323,00 313,00 4003.5 Kjøkken/kafeteria ved mini-arrangement Inntil 3 timer – leie pr time 106,00 103,00 100,00 4003.6 Kjøkken/kafeteria Salg i åpningstid mot renhold 0 0 0

77

109

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

4004 Svømmehall – alle satser pr time 4004.1 Trening Klubb innen kommunen 227,00 221,00 214,00 Trening utenom åpningstid 227,00 221,00 214,00 Kurs med lokal arrangør 286,00 279,00 270,00 Andre; trening/kurs 408,00 397,00 385,00 Andre skoler/institusjoner 594,00 578,00 560,00 4004.2 Arrangement (minimum 2 timer) 568,00 553,00 536,00 4004.3 Fellesbading Barn under skolealder med foresatt 0 0 0 Billettpris barn inntil 2 timer 43,00 42,00 40,00 Billettpris voksne inntil 2 timer 59,00 57,00 55,00 Klippekort barn 6 klipp 153,00 149,00 144,00 Klippekort voksne 6 klipp 201,00 196,00 190,00 Ledsager når badegjest trenger ledsager 0 0 0 Sesongkort (høst + vår) 1 493,00 1 454,00 1 410,00 Sesongkort dusj/badstu 773,00 753,00 730,00

4005 UTEANLEGG – alle leiesatser pr time 4005.1 Lokale lag trening 152,00 148,00 143,00 4005.2 Lokale lag arrang. 16 år og eldre pr kamp 152,00 148,00 143,00 4005.3 Lokale lag arrangement under 16 år 152,00 148,00 143,00 4005.4 Lag utenom kommunen 1 kunstgressbane trening/arrangement 459,00 447,00 433,00 ½ kunstgressbane trening/arrangement 304,00 296,00 287,00 Friidrettsbane trening/arrangement 183,00 178,00 172,00 4005.6 Garderobe uteanlegg Utenom åpningstid 1 garderobe/treningsøkt 113,00 110,00 106,00 Arrangement 2 garderober – pr kamp 169,00 165,00 160,00 Tilfeldig leie gard/dusj/mindre gruppe/per person 29,00 28,00 27,00

4006 Utleie inventar/utstyr – alle satser pr dag 4006.1 Bord 46,00 45,00 43,00 4006.2 Stoler 11,00 10,00 9,00 4006.3 Sceneelement 67,00 65,00 63,00 4006.4 Flagg/flaggstenger 143,00 139,00 134,00 leie av flagg pr stk/dag 73,00 71,00 69,00 leie av flaggstenger m/fot pr stk/dag 73,00 71,00 69,00 levering/tilkjøring av flaggstenger 216,00 210,00 203,00 henting/retur av flaggstenger 216,00 210,00 203,00 avtalt tilkjøring/retur av flaggstenger pr arr 354,00 345,00 334,00 4006.5 Forsterkeranlegg 1 176,00 171,00 166,00 ved leie av lokale/anlegg komm 4006.6 Forsterkeranlegg 2 472,00 460,00 446,00 utenbygds/inntektsbringende 851,00 829,00 804,00 ved leie av lokale/anlegg komm 162,00 158,00 153,00

4007 Døgngebyr utkvittert nøkkel som leveres etter frist 44,00 42,00 40,00 4008 Ropert 74,00 72,00 69,00 4009 Bærbart (disco)anlegg 216,00 210,00 203,00

4010.1 Leie biltilhenger lokalt oppdrag pr dag 216,00 210,00 203,00 4010.2 Leie biltilhenger langhelg fredag-mandag 568,00 553,00 536,00

78

110 Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

4100 UTLEIE LYSANLEGG – pr dag 4101 Kommunal virksomhet/arrangement 0 0 0 4102 Lag, organisasjoner i kommunen 568,00 553,00 536,00 4103 Lag, organisasjoner utenfor kommunen 994,00 968,00 938,00 4500 UTLEIE KULTURBYGG 4501 Kommunal virksomhet/arrangement 0 0 0 4502 Andre arrangementer 4502.1 Hele bygget 1 842,00 1 794,00 1 740,00 4502.2 Storsalen 1 562,00 1 521,00 1 475,00 4502.3 Lillesalen 572,00 557,00 540,00 4502.4 Øving/rigging foran arrangement - pr dag 356,00 347,00 336,00 4502.5 Øving/rigging foran arrang - pr ekstra dag 144,00 140,00 135,00 4503 Leie av bestikk 318,00 310,00 300,00 4504 Renhold av lokale 1. ved leie av lillesal pluss hall 715,00 696,00 675,00 2. ved leie av storsal pluss hall 1 141,00 1 111,00 1 077,00 3. ved leie av kjøkken - tillegg 292,00 284,00 275,00 4. ved leie av hele bygget 1 851,00 1 803,00 1 748,00 4505 Rigging av lokale 458,00 446,00 432,00

4900 GEBYRER ETTER MATRIKKELLOVEN (§ 32) 4901 Oppretting av matrikkelenhet 4901.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 0 - 500 kvm 12 875,00 12 488,00 areal fra 0 - 200 kvm 12 875,00 areal fra 201 - 2000 kvm 25 750,00 areal fra 501 - 2000 kvm 25 750,00 24 975,00 areal fra 2001 kvm - økning pr påbegynt dekar 2 631,00 2 392,00 2 320,00 4901.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0 - 500 kvm 12 875,00 12 488,00 areal fra 0 - 200 kvm 12 875,00 areal fra 201 - 2000 kvm 25 750,00 areal fra 501 - 2000 kvm 25 750,00 24 975,00 areal fra 2001 kvm - økning pr påbegynt dekar 2 631,00 2 392,00 2 320,00 4901.3 Gebyr for oppmåling av uteareal pr eierseksjon areal fra 0-50 kvm 8 093,00 7 357,00 7 136,00 areal fra 51-250 kvm 12 140,00 11 036,00 10 704,00 areal fra 251-2000 kvm 16 185,00 14 714,00 14 271,00 areal fra 2001 kvm - økning pr påbegynt dekar 1 013,00 921,00 893,00 4901.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr for oppretting av anleggseiendom volum fra 0-2000 kbm 27 588,00 27 588,00 26 758,00 volum fra 2001 kbm - økning pr påbegynt kbm 1 471,00 1 471,00 1 427,00 4901.5 Registrering av eksisterende jordsameie etter medgått tid 4901.6 Oppretting av punktfeste 50 pst av minstebeløpet i pkt 4901.1 4901.7 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 4901.1, 4901.2, 4901.4 og 4901.5 7 084,00 6 440,00 6 245,00 I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning 4901.8 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 4901.1 og 4901.2 4901.9 Ekstra oppmøte som følge av manglende oppmøte på kartforretning som må utsettes, faktureres etter medgått tid

79

111

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

4902 Grensejustering 4902.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal for involverte eiendommer kan justeres med inntil 5 pst av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 kvm). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 pst av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veiformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 0 - 250 kvm 7 542,00 6 856,00 6 650,00 areal fra 251 - 500 kvm 11 311,00 10 283,00 9 974,00 4902.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 pst av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 kbm. volum fra 0 - 250 kbm 12 855,00 12 855,00 12 468,00 volum fra 251 - 1000 kbm 14 568,00 14 568,00 14 130,00

4903 Arealoverføring 4903.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veiformål. areal fra 0 - 250 kvm 13 500,00 12 855,00 12 468,00 areal fra 251 - 500 kvm 17 100,00 16 283,00 15 793,00 arealoverføring pr nytt påbegynt 500 kvm medfører en økning av gebyret på 3 600,00 3 430,00 3 325,00 4903.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0 - 250 kbm 16 283,00 16 283,00 15 793,00 volum fra 251 - 1000 kbm 20 566,00 20 566,00 19 948,00 volumoverføring pr nytt påbegynt 500 kbm medfører en økning av gebyret på 1 030,00 1 030,00 999,00 4903.3 Landbrukseiendom Ved arealoverføring under 100 mål skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Gebyr beregnes etter medgått tid timepris pr medgått time, rundes opp til hele timer 1 150,00 1 116,00 1 082,00 minstegebyr 5 657,00 5 143,00 4 988,00

4904 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 3 771,00 3 428,00 3 325,00 For overskytende grensepunkter, pr punkt 945,00 859,00 833,00 4905 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 7 542,00 6 856,00 6 650,00 For overskytende grensepunkter, pr punkt 2 828,00 2 571,00 2 494,00 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.

80

112

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

4906 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde 3 771,00 3 428,00 3 325,00 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 945,00 859,00 833,00 Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid.

4907 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven 1 150,00 1 090,00 1 050,00

4908 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene som kommunen har hatt, kan kommunedirektøren eller den han/ hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.

4909 Betalingsbetingelser Gebyrene fastsettes etter det regulativ som er gjeldende på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret kreves inn etterskuddsvis.

4910 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.

4911 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 220,00 202,00 196,00 Matrikkelbrev over 10 sider 444,00 404,00 389,00 Endring av maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i tråd med den årlige kostnadsutviklingen.

4912 Tidsfrister i saker som krever oppmåling Etter matrikkelforskriften § 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretning og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vinterhalvåret 1/11-15/5

5130 GRAVEMELDINGSTJENESTE 5131 Påvising veilyskabel ved graving i/langs offentlig veg 1 610,00 1 563,00 1 516,00

5132 Elektronisk melding for mindre graving i trafikkareal 2 536,00 2 462,00 2 388,00 5133 Elektronisk melding for mindre graving utenom trafikkareal 2 734,00 2 072,00 2 010,00 5134 Elektronisk melding for mindre graving i trafikkareal 4 656,00 4 520,00 4 384,00 5136 Forsinkelsesgebyr for ikke utført asfaltering innen 6 uker, pr m2 602,00 584,00 566,00 5139 Gebyr for graving i vei og ved VA-anlegg uten søknad, pr tilfelle 5 310,00 5 155,00 5 000,00

81

113

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

5200 BYGGESAKSBEHANDLING MV 5201 Personlig ansvarsrett som selvbygger, samt godkjenning av 3 560,00 3 560,00 3 453,00 foretak der foretak ikke oppfyller kravene for å kunne erklære ansvarsrett

5202 Melding/tiltak av mindre omfang 5202.1 Søknad etter pbl § 20-4 om tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver UTGÅR 3 560,00 3 453,00 5202.1 Søknad etter pbl §§ 20-1 og 20-4a-e om tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver 5 000,00 5202.2 Søknad etter pbl § 20-4 om tiltak som gjelder bagatellmessig tilbygg og utvidelser UTGÅR 1 795,00 1 740,00 5202.2 Søknad etter pbl § 20-4 om tiltak som gjelder små tilbygg og utvidelser inntil 15 kvm BYA som ikke omfattes av unntaksreglene i pbl § 20-5 2 500,00 5202.4 Søknadspliktige tiltak ikke nevnt under 5203 - søknad om tillatelse til tiltak og som er i henhold til pbl § 20.1 b-g, i, j gebyrsats mindre omfang 3 560,00 3 453,00 (tidli lov: pbl § 93 b-g, i, j) gebyrsats større omfang 17 796,00 17 261,00 5202.7 Utslippstillatelse plan- og bygningsloven § 27-2 (tidl § 66 nr 2) 2 500,00 1 781,00 1 727,00 5202.9 Hastesvar eiendomsmekling/taksering > "meglerpakke" 3 750,00 3 637,00 5202.10 Hastesvar > "kartpakke" 3 750,00 3 637,00

5203 Søknad om tillatelse til tiltak 5203.1 Boliger/andre bygninger inntil 100 kvm BRA UTGÅR 8 900,00 8 631,00 5203.2 Boliger/andre bygninger 100-150 kvm BRA UTGÅR 12 458,00 12 083,00 5203.3 Boliger/andre bygninger 151-200 kvm BRA UTGÅR 16 017,00 15 535,00 5203.4 Boliger/andre bygninger 201-250 kvm BRA UTGÅR 19 576,00 18 987,00 5203.5 Boliger/andre bygninger over 250 kvm BRA UTGÅR 23 135,00 22 439,00 5203.6 Boliger/andre bygninger tillegg kr/kvm over 250 kvm UTGÅR 36,00 35,00 5203.7 Tillegg for ekstra boenhet per boenhet UTGÅR 3 560,00 3 453,00

5203.11 Hytter inntil 50 kvm BRA UTGÅR 7 119,00 6 905,00 5203.12 Hytter 51-70 kvm BRA UTGÅR 10 678,00 10 357,00 5203.13 Hytter 71-100 kvm BRA UTGÅR 14 237,00 13 809,00 5203.14 Hytter 101-120 kvm BRA UTGÅR 17 796,00 17 261,00 5203.15 Hytter tillegg kr/kvm over 120 kvm UTGÅR 36,00 35,00

5203.1 Bolig/fritidsbolig/hytte pbl § 20-1a 15 000,00 Tillegg for ekstra boenhet pr boenhet 3 000,00 5203.2 Driftsbygning i landbruk BRA/BYA overstiger 1000 kvm pbl § 20-1a 15 000,00 5203.3 Tilbygg/påbygg/underbygg til driftsbygning i landbruk der total BRA/BYA overstiger 1000 kvm pbl § 20-1a 15 000,00 5203.4 Bygning utenom bolig/fritidsbolig/driftsbygning pbl § 20-1a Mindre bygg inntil 100 kvm BRA 10 000,00 Større bygg 15 000,00 5203.5 Plassering av konstruksjon anlegg utover 2 år pbl § 20-1a 2 500,00 5203.6 Vesentlig endring eller reparasjon av tiltak pbl § 20-1b 5 000,00 Reparasjon av mindre avløpsanlegg pbl § 20-1b 2 000,00 5203.7 Konstruksjoner og anlegg etter pbl § 20-1a Mindre tiltak 5 000,00 Større tiltak 15 000,00

82

114

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

5203.8 Fasadeendring som ikke fritas etter pbl § 20-5f. § 20-1c 2 500,00 5203.9 Bruksendring, varig eller tidsbestemt, vesentlig utvidelse Eller endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under pbl bokstav a. § 20-1d 5 000,00 5203.10 Riving av bygning pbl § 20-1e Enkle bygg uten krav om miljøkartlegging 4 000,00 Kompliserte med krav om miljøkartlegging 7 500,00 5203.11 Oppføring, endring eller reparasjoner av bygningstekniske installasjoner pbl § 20-1f 3 500,00 5203.12 Oppdeling og sammenføyning av bruksenheter bolig pbl § 20-1g 5 000,00 5203.13 Søknadspliktig innretning mot vei pbl § 20-1h 2 500,00 5203.14 Søknadspliktig plassering av skilt og reklame § 20-1i 2 500,00 5203.15 Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg pbl § 20-1j 2 500,00 5203.16 Vesentlig terrenginngrep som er søknadspliktig pbl § 20-1k 4 000,00 5203.17 Anlegg av vei, parkeringsplass og landingsplass som er søknadspliktig pbl § 20-1l 4 000,00 5203.18 Opprettelse av grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller festegrunn (mer enn 10 år) pbl § 20-1m 5 000,00

5205 Gebyr seksjonering, eierseksjonsloven § 7 4123 Seksjonering uten befaring = 3x rettsgebyr 4124 Seksjonering med befaring = 5x rettsgebyr Tinglysningsutgifter kommer i tillegg 4125 Avbrutt seksjoneringssak = 50 pst av behandlingsgebyr Gebyret følger rettsgebyr fastsatt av staten

5206 Tillegg for merarbeid i saksbehandling 5206.1 Dispensasjon fra plan, lov, forskrift i regulert område eller bebygd eiendom i uregulert område UTGÅR 3 560,00 3 453,00 i uregulert/ubebygd område UTGÅR 5 340,00 5 179,00 5206.1 Dispensasjon som ikke krever høring eller politisk behandling 4 000,00 Dispensasjon som krever høring men ikke politisk behandling 6 000,00 Dispensasjon som krever høring og politisk behandling 8 000,00 5206.2 Innmåling av bygg der dokumentasjon for plassering er mangelfull 3 000,00 5206.3 Overtredelsesgebyr med hjemmel i pbl (5206.9) § 32-8 pr overtredelse av lovens bestemmelser 16 000,00 8 500,00 8 219,00 5206.4 Tilsyn i henhold til pbl §§ 25-1 og 25-2: (5206.10) tillegg med 20 pst på gebyr for søknadspliktig tiltak 5206.5 Avbrutt søknad etter at behandling er igangsatt: 1/3 av gjeldende gebyr 5206.6 Søknad om igangsettingstillatelse 2 trinns søknad pr gang 1 500,00

5208 Fradrag for ferdigattest innen 24 mnd UTGÅR 515,00 500,00 Fradrag i samlet byggesaksgebyr dersom det for søknadspliktige tiltak etter pbl §§ 20-1, 20-3 eller 20-4 kan gis ferdigattest senest 24 mnd regnet fra dato for gitt byggetillatelse

5209 Fradrag for byggesøknad levert 1.oktober-28.februar Det gis fradrag i samlet byggesaksgebyr med 10 pst for søknad levert og journalført innenfor dette tidsrom, forutsatt fullstendig og komplett byggesøknad

83

115

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

5400 GEBYRER I PLANSAKER ETTER PBL (§ 33-1) 5401 Mindre reguleringsendringer og dispensasjoner i plansaker Saksbehandling av mindre reguleringsendringer og dispensasjoner i plansaker 6 000,00 4 760,00 4 616,00

5402 Reguleringsplaner 5402.1 Saksbehandling av planområde - grunngebyr inntil 5000 kvm 11 030,00 10 030,00 9 725,00 over 5000 kvm 22 374,00 20 340,00 19 725,00 5402.2 Tillegg beregnet etter areal inntil 5000 kvm - kr/kvm 4,80 4,33 4,20 over 5000 kvm - kr/kvm 2,50 2,27 2,20

5403 Tilleggsgebyr 5403.1 Forslagsstiller er ansvarlig for å betale eventuelle gebyrer/ regninger fra eksterne sektormyndigheter. 5403.2 For spesielt arbeidskrevende planer kan det beregnes og faktureres tilleggsgebyr. 5403.3 Planer skal framstilles på ajourført kartverk og leveres som vektorisert data i digital form, jf pbl § 2-1. Planer som ikke er digitalisert eller mangelfullt digitalisert etter forskrift av 26.juni 2009 nr 861, faktureres med kostnad for digital opptegning/oppretting. Kommunen skal gi melding om manglene til forslagsstiller før retting igangsettes og forslagsstiller gis anledning til selv å foreta oppretting. I tilfelle retting blir gjennomført av kommunen, skal det settes opp en detaljert oversikt som viser hva som er rettet opp.

5404 Timepris Timepris for arbeider etter punkt 5403.2 og 5403.3 er 1 200,00 1 090,00 1 028,00 Minstegebyr er 5 000,00 4 895,00 4 745,00

5405 Reduksjon av gebyr etter punkt 5402 5405.1 Planforslag som forkastes under behandling faktureres med 50 pst av totalt beregnet gebyr. Dette gjelder ikke for tilleggsgebyr fakturert etter punkt 5403. 5405.2 Dersom kommunen ønsker en vesentlig utvidelse av planområdet, begrenses gebyrberegningen til forslagsstillers planforslag. 5405.3 Det skal ikke beregnes gebyr for planforslag eller den del av planforslaget som omfatter områder for: - samferdelsanlegg og teknisk infrastruktur, pbl § 12.5 2.ledd nr 2, med unntak for parkeringsplasser - grønnstruktur, pbl § 12.5 2.ledd nr 3 - forsvaret, pbl § 12.5 2.ledd nr 4 - landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, pbl § 12.5 2.ledd nr 5

5406 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene som kommunen har hatt, kan kommunedirektøren eller den han/ hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.

84

116

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

5407 Betalingsbestemmelser Første tredel av beregnet gebyr faktureres ved planstart. Kommunens saksbehandling av planforslaget igangsettes først når gebyret er betalt. Andre tredel av gebyret faktureres og skal være betalt innen første gangs behandling i utvalget for plansaker/offentlig ettersyn. Hele gebyret skal være fakturert og betalt før utvalget for saker sin merknadsbehandling og kommunestyrets sluttbehandling. Gebyrer inntil 10 000 kr betales samlet uten deling.

5600 LANDBRUKSGEBYR 5602 Konsesjons- og delingssaker pr sak 2 677,00 2 677,00 2 596,00 5605 Planarbeid pr time - timepris som 6902

5700 FELLINGSGEBYR 5701 Voksen elg 562,00 562,00 562,00 5702 Elgkalv 331,00 331,00 331,00 Merknad: Fellingsgebyrer for å jakte hjortevilt gjelder jaktåret slik at satser for 2019 gjelder jaktåret 2019/2020. Fellingsgebyrer følger de til enhver tid gjeldende statlige maksimalsatser hjemlet i viltloven, jf K-sak 16/16.

6020 GEBYRREGULATIV VANN - pr år 6021 Tilknytningsgebyrer 6021.1 Næringsbygg 14 127,00 13 454,00 11 699,00 6021.2 Boligeiendom 4 710,00 4 486,00 3 901,00

6022 Årsgebyrer - abonnement 6022.1 Stor næring 25 255,00 24 052,00 20 915,00 6022.2 Middels næring 14 734,00 14 032,00 12 202,00 6022.3 Liten næring 6 316,00 6 015,00 5 230,00 6022.4 Borettslag 6022.5 Boligeiendom 2 109,00 2 009,00 1 747,00

6023 Årsgebyrer - forbruk 6023.1 Enhetspris forbruk pr kbm vann 9,87 9,40 8,17 6023.2 Stipulert forbruk pr kvm bruksareal bolig: 6023.3 Boliger 12,77 12,16 10,57 6023.4 Hytter/fritidshus/forsamlingshus 2,55 2,43 2,11

6024 Årsgebyrer - vannmålerleie 6024.1 Vannmålerleie tom 25 millim diameter 474,00 451,00 392,00 6024.2 Vannmålerleie 26 - 50 millim diameter 1 198,00 1 141,00 992,00 6024.3 Vannmålerleie 51-150 millim diameter 4 241,00 4 039,00 3 512,00 6024.4 Vannmålerleie større enn 150 millim diameter 5 951,00 5 668,00 4 929,00 6024.5 Avlesningsgebyr 945,00 900,00 782,00

6026 Gebyr for midlertidig tilknytning: faktiske kostnader

6027 Gebyr for plombering, stenging og gjenåpning vannforsyning 963,00 917,00 797,00

85

117

Vedlegg: Gebyrer og betalingssatser 2021 2020 2019

6120 GEBYRREGULATIV AVLØP - pr år 6121 Tilknytningsgebyrer 6121.1 Næringsbygg 8 700,00 8 286,00 8 286,00 6121.2 Boligeiendom 2 901,00 2 763,00 2 763,00 6122 Årsgebyrer - abonnement 6122.1 Stor næring 14 511,00 13 820,00 13 820,00 6122.2 Middels næring 8 463,00 8 060,00 8 060,00 6122.3 Liten næring 3 629,00 3 456,00 3 456,00 6122.5 Boligeiendom 1 212,00 1 154,00 1 154,00 6123 Årsgebyrer - forbruk 6123.1 Enhetspris pr kbm forbrukt vann 6,72 6,40 6,40 6123.2 Stipulert forbruk pr kvm bruksareal bolig: 6123.3 Boliger 8,72 8,30 8,30 6123.4 Hytter/fritidshus/forsamlingshus 1,74 1,66 1,66 6126 Gebyr for midlertidig tilknytning: faktiske kostnader

6200 SLAMTØMMING – pr år 6201 Våtvolum inntil 4 kbm 979,00 979,00 950,00 6202 Våtvolum inntil 5 kbm 1 197,00 1 197,00 1 162,00 6203 Våtvolum inntil 6 kbm 1 419,00 1 419,00 1 378,00 6204 Våtvolum inntil 7 kbm 1 642,00 1 642,00 1 594,00 6205 Våtvolum inntil 8 kbm 1 863,00 1 863,00 1 809,00 6206 Våtvolum inntil 9 kbm 2 082,00 2 082,00 2 021,00 6207 Våtvolum inntil 10 kbm 2 303,00 2 303,00 2 236,00 6208 Våtvolum inntil 11 kbm 2 528,00 2 528,00 2 454,00 6209 Våtvolum inntil 12 kbm 2 746,00 2 746,00 2 666,00 6210 Tillegg våtvolum over 12 kbm – pr kbm 225,00 225,00 218,00 6211 Nødtømming = årsgebyr x 2,7 6212 Våtvolum inntil 4 kbm - fritidsbebyggelse 468,00 468,00 454,00 6213 Tømming av tett tank = dobbelt gebyr av overnevnte

6300 AVFALLSGEBYR – pr år 6301 Ordinært gebyr 4 842,00 4 590,00 4 250,00 6302.1 Fradrag for hjemmekompostering -691,00 -665,00 -616,00 6302.2 Fradrag hjemmekomp/redusert tømming -322,00 -305,00 -282,00 6306 Rabatt samledunk 4 husstander pr ab 351,00 333,00 308,00 6307 Rabatt samledunk 6 husstander pr ab 526,00 499,00 462,00 6308 Rabatt samledunk 8 husstander pr ab 702,00 665,00 616,00 6320 Frivillig hytterenovasjonsordning 1 754,00 1 663,00 1 540,00 6340 Betaling for hjelp til håndtering av avfallsdunk 6341 Avstand 4-6 meter 335,00 318,00 294,00 6342 Avstand 6-10 meter 668,00 633,00 586,00 6343 Avstand 11-15 meter 1 000,00 948,00 878,00

6600 FEIE-/BRANNSYNSGEBYR 6601 Pr år pr pipe for bolig/fritidsbolig/hytte 475,00 500,00 527,00

6900 DIVERSE 6902 Dersom ikke annet framgår i særskilt bestemmelse overfor, faktureres kostpris pluss 25 pst og merverdiavgift når kommunal arbeidstaker benyttes til arbeid for privat. 6903 Kommunalt tilsatte kan vederlagsfritt leie kommunale lokaler hvor de har arbeidsmessig tilhørighet til «eget bruk». Kommunedirektøren kan gi nærmere opplysninger om ordningen. 6910 Satsene er ført opp eksklusive merverdiavgift dersom ikke annet er anført. 6911 For andre bestemmelser, feks. moderasjonsordninger, vises det til betalingsreglene.

86

118 87

119 120 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 10.11.2020 Saksbeh: Birger Bjørnstad Arkivref: 2020/1 Saksbeh. tlf: 77 02 30 05

Saksnr Utvalg Møtedato 91/20 Formannskapet 23.11.2020 Kommunestyret 10.12.2020

Budsjettregulering - tidsforskyvning av investeringer

Kommunedirektørens innstilling

1. Kvæfjord kommunestyre viser til vedtatt investeringsbudsjett for 2020. 2. Kommunestyret vedtar slik budsjettregulering nr K-9/20 som vist i vedlegg til saken; for tidsforskyvning av hele eller deler av investeringsprosjektene 011401 Boligfelt Berg/Engen, 016604 Vann: Berg/Engen, 016605 Avløp: Berg/Engen, 017201 Borkenes skole og 019402 Mylderhuset Hans Egedes vei 5, fra 2020 til 2021 eller senere budsjettår.

Vedlegg Utfylt budsjettreguleringsskjema nr K-9/20

Dokumenter i saken K-sak 23/20 Investeringsbudsjett 2020 – budsjettregulering av tidsforskyvninger fra 2020 K-sak 70/19 Kvæfjord kommunes budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023 K-sak 31/17 Berg/Engen boligområde mv. Opparbeidelse av infrastruktur. Finansiering K-sak 30/17 Delegeringsreglement LEV-sak 24/19 Nybygg – Borkenes skole Kvæfjord kommune 9.11.2020 Forslag til budsjett 2021 økonomiplan 2021-2024

Saksopplysninger Det vises til omtalen i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024; om Berg/ Engen boligfelt side 52 og 68, om Mylderhuset side 55 og 70 og om Borkenes skole side 32, 54-55 og 68.

Investeringsbudsjettet er ettårig og bindende for kommunens virksomheter. Det er nødvendig med årlige bevilgninger for å kunne pådra utgifter i det enkelte budsjettår. Investeringsbudsjettet bør derfor reguleres ved behov i forhold til avvik og endringer i prosjektframdrift. Budsjettregulering i investeringsbudsjettet av denne form må ut fra delegeringsreglement vedtas av kommunestyret selv.

121 Det er en fellesnevner for disse tre prosjektene at endret framdriftsplan tilsier forskyvning av budsjett- midler fra 2020 til 2021. For Berg/Engen boligfelt er det, av hensyn til prosjektets iverksetting og videre framdrift, i budsjettforslaget for 2021 alt forutsatt slik forskyvning ved at det meste av bevilgningene på årets budsjett også er tatt inn i forslaget til investeringsbudsjett for 2021. Kommunedirektøren har ut fra gitt budsjettramme og foreliggende tilbud, besluttet å gå videre med utbyggingsprosjektet i tråd med kommunestyrets vedtak under K-sak 31/17 Berg/Engen boligområde mv. Opparbeidelse av infrastruktur. Finansiering.

Når det gjelder Mylderhuset vil kommunedirektøren med innleid prosjektbistand foreta en fornyet vurdering av prosjektomfang, trolig også med noe nedskalering i forhold til tidligere ambisjoner, før vi eventuelt foreslår tiltaket tatt inn i 2021-budsjettet. Budsjettregulering kan da eventuelt vurderes i tilknytning til senere tertialrapporter.

For Borkenes skole er det i tråd med økonomiplan 2020-2023 ført opp en budsjettramme med 73 mill kr i 2021. Det er derfor i skrivende stund uklart om 2020-bevilgningen helt eller delvis vil medgå i 2021 eller like gjerne kan utestå til 2022.

Vurderinger Ut fra investeringsbudsjettets koblinger til det enkelte budsjettåret, bør kommunestyret inviteres til å vedta tidsforskyvning av budsjettmidler for overnevnte prosjekter fra 2020 til 2021 eller senere, formelt sett her også for å unngå store avvik på 2020-budsjettet.

For Berg/Engen boligfelt er det rimelig grunn til å anta at en del utgifter også vil påløpe på inneværende år. Det foreslås derfor skjønnsmessig at 1/10-del av årets opprinnelige bevilgninger videreføres i 2020- budsjettet, mens det øvrige skyves ut og innarbeides i 2021. Som vist i budsjettreguleringsskjema nr K- 9/20, foreslås derfor årets bevilgninger til tiltaket i tverrsum nedjustert fra 28 293 000 kr til 2 829 000 kr, som for 2020 i sin helhet blir å lånefinansiere.

Lån til vannforsyning og til avløp/rensing vil inngå i grunnlaget for beregning av de kommunaltekniske gebyrer. Det er tidligere anslått at fullføring av utbyggingstiltakene innenfor Berg/Engen isolert sett vil bety økning i årsgebyrene med 10 pst for vann og 47 pst for avløp. I sistnevnte ligger da også utbedring av avløpssystemet for hele Trastad-området.

For Mylderhuset og Borkenes skole er det også gjort anslag på forbruk i 2020, som det er tatt høyde for i denne budsjettreguleringen. For Borkenes skole er det p.t. medgått 3,25 mill kr i prosjekteringsarbeidet.

Samlet foreslås årets investeringsutgifter i disse tiltakene nedjustert fra 67 278 000 kr til 8 079 000 kr. Tilsvarende reduseres inntektssiden med 59 199 000 kr ved bortfall av tomtesalgsinntekter i Berg/Engen med 12 852 000 kr, bortfall av andre salgsinntekter med 1 250 000 kr, redusert momskompensasjon med 6 747 000 kr og mindre bruk av lånemidler med 38 350 000 kr.

Merete Hessen Kommunedirektør

122 123 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 13.11.2020 Saksbeh: Merete Hessen Arkivref: 2020/11 Saksbeh. tlf: 77023011

Saksnr Utvalg Møtedato 92/20 Formannskapet 23.11.2020

Politisk møteplan 2021

Kommunedirektørens innstilling Kvæfjord formannskap vedtar politisk møteplan for 2021 i samsvar med forslag vedlagt saken.

Vedlegg Kvæfjord kommune – Politisk møteplan for 2021

Saksopplysninger Folkevalgte organer skal behandle saker og treffe vedtak i møter. Dette møteprinsippet er nedfelt i kommuneloven § 11-2:

§ 11-2. Møte

Folkevalgte organer skal behandle saker og treffe vedtak i møter.

Møter i folkevalgte organer skal holdes hvis ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Organet selv, kommunestyret eller fylkestinget vedtar det. b) Organets leder mener det er nødvendig. c) Minst 1/3 av medlemmene krever det.

Kommunestyremøtene avvikles på ungdomshuset Fram på Borkenes. Det er et unntak fra dette: Møtet i mars avvikles på grendehus eller annet egnet møtelokale i kommunen, etter ordførerens beslutning om møtested.

Øvrige møter legges som hovedregel til møterom 2 på rådhuset (det store møterommet i 2. etasje).

Møtestart settes som hovedregel til klokken 08:30, bortsett fra for to utvalg: 1. Kontrollutvalget har møtestart kl 10:30 2. Ungdomsrådet har møtestart kl 18:30

124

Møteplanen er en vedtatt oversikt over alle politiske møter i hele 2021. Denne er retningsgivende for den nærmere planleggingen for politikerne, administrasjonen og allmenheten.

Møteplanen ligger på kommunens hjemmeside, slik at alle til enhver tid kan følge med på denne.

I tillegg blir det sendt ut møteinnkalling til alle møtene. Møteinnkallingen skal sendes til organets medlemmer med rimelig varsel, se kommuneloven § 11-3. «Rimelig varsel» betyr at medlemmene normalt skal ha mottatt møteinnkallingen senest fire-fem dager i forveien. Det er ikke krav om at saksdokumentene skal sendes ut fysisk/per post, men de skal være tilgjengelige.

Kvæfjord kommune benytter elektronisk politisk møtebehandling i kommunestyret, formannskapet, levekårsutvalget og teknisk utvalg. Disse utvalgene får møteinnkallingene og saksdokumentene på politiker-nettbrett.

Vurderinger Forslag til møteplan bygger på vedtatt utvalgsstruktur for 2019-2023, møteplaner for de foregående år og erfaringer i tilknytninger til disse. Møteplanen er videre basert på vedtatt forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring og velferdsgoder i Kvæfjord kommune, i tråd med kommuneloven. Forslag til møteplan er tilpasset forslag til budsjett 2021, hvor det blant annet fremkommer: «Både som ledd i gjennomgående tilpasning til budsjettrammen som kan utledes av økonomiplanen og som en konsekvens av virusutbruddet, legges det til grunn en noe lavere møtefrekvens også i 2021. Bevilgningsforslaget tar utgangspunkt i fire møter i kommunestyret, seks møter i formannskapet og fire møter i de øvrige utvalg og råd i 2021.»

All erfaring viser at forutsigbar møteplan kombinert med rettidig utsending av møtedokumenter bidrar til bedre saksbehandling og god møtekultur. Dette ivaretar også på en god måte offentlighetens krav på innsyn.

Siden politiske møter er offentlige og åpne, er det viktig at innbyggere og offentligheten forøvrig alltid er, eller kan gjøre seg, kjent med når og hvor møtene avvikles.

Dersom det besluttes andre unntak fra møtelokale eller møtetidspunkt enn det som står i møteplanen, må dette gjøres offentlig kjent så tidlig som mulig. Dersom det skal være befaringer i løpet av et møte må vi passe på at det kommer tydelig frem i møteinnkallingen hvor og når befaringen skal være.

Møteplanen er å betrakte som en arbeidsplan. Det kan bli endringer i denne i løpet av året, se kommuneloven § 11-2. Møteplanen justeres fortløpende for besluttede endringer.

Det anbefales likevel at alle utvalgsmedlemmene og varamedlemmene legger møteplanen inn i sine respektive kalendere allerede nå.

Men møteplanen er likevel ikke å regne som en slags foreløpig møteinnkalling. Det vil bli sendt ut møteinnkalling til medlemmene før alle møtene. Dersom noen av de faste medlemmene har lovlig fravær til et møte, vil det bli sendt ut særskilt innkalling til de varamedlemmene som skal møte.

Merete Hessen Kommunedirektør

125

126

KVÆFJORD KOMMUNE - POLITISK MØTEPLAN FOR 2021 Forslag til formannskapet 23.11.2020

Arbeidsmiljø- Administra- Fellesråd Ungdoms- Teknisk Levekårs- Kontrollutvalg Formannskap Kommunestyre utvalg sjonsutvalg eldre/funksjons- råd utvalg utvalg nedsettelser

Fre 12/3 Fre 12/3 Tir 9/3 Tir 9/3 Tir 16/3 Ons 10/3 Man 8/3 Tor 25/3 Man 3/5 Fre 4/6 Fre 4/6 Tir 1/6 Tir 1/6 Tir 8/6 Ons 2/6 Man 7/6 Tor 17/6 Fre 24/9 Fre 24/9 Tir 21/9 Tir 28/9 Tir 28/9 Ons 29/9 Man 27/9 Tor 14/10 Man 15/11 Fre 26/11 Fre 26/11 Tir 23/11 Tir 23/11 Tir 23/11 Ons 24/11 Man 29/11 Tor 16/12

Møter for kommunestyret på Fram, Borkenes, unntatt for aprilmøtet som avvikles i grendehus. Møter for øvrige utvalg i Kvæfjord rådhus, møterom 2. (Dersom ikke annet er konkret berammet.) Møtestart kl 08:30. (Dersom ikke annet er konkret berammet.) Kontrollutvalget har møtestart kl 10:30. Ungdomsrådet har møtestart kl 18:30. Administrasjonsutvalget har møtestart kl 12:00. Utvalgsleder eller 1/3-del av representantene i et utvalg kan ellers sette fram krav om møte utenom møteplanen, når dette finnes påkrevd.

127 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 16.11.2020 Saksbeh: Birger Bjørnstad Arkivref: 2020/1011 Saksbeh. tlf: 77 02 30 05

Saksnr Utvalg Møtedato 93/20 Formannskapet 23.11.2020 Kommunestyret 10.12.2020

Bredbåndsutbygging i områdene Hemmestad, Austerfjorden og deler av Gullesfjorden i Kvæfjord kommune

Kommunedirektørens innstilling 1. Kvæfjord kommunestyre viser til tilsagn fra Troms og Finnmark fylkeskommune av 2.11.2020 om tilskudd til bredbåndsutbygging med inntil 3 979 740 kr eller 49 pst av godkjente totalkostnader, over kapittel 541 IT- og ekompolitikk, post 60 Bredbåndsutbygging. 2. Kommunestyret viser videre til foreløpig omtale i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024. 3. Kommunestyret legger ut fra dette til grunn at Kvæfjord kommune vil finansiere opp prosjektets øvrige kostnader til samlet bevilgningsramme 8 191 000 kr i tråd med søknad og tilsagn; ved bidrag fra andre eksterne aktører, egeninnsats og pengetilskudd fra årets mottatte havbruksmidler. Fullstendig budsjettregulering i tråd med dette innarbeides senest i tertialrapport 1/2021. 4. Kommunedirektøren bes iverksette prosjekt for bredbåndsutbygging i områdene Hemmestad, Austerfjorden og deler av Gullesfjorden i tråd med foreliggende tilsagn om støtte til slik utbygging.

Dokumenter i saken Troms og Finnmark fylkeskommune 2.11.2020 Tilsagn om tilskudd over bredbåndstilskudd (KMD) til prosjektet Kvæfjord kommune – søknad om støtte til bredbåndsutbygging v/ Kvæfjord kommune http://opengov.cloudapp.net/Meetings/tffk/Meetings/Details/347449?agendaItemId=201863 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 7.4.2020 Oppdragsbrev for statsbudsjettet 2020 – bredbånd K-sak 30/20 Strategisk næringsplan F-sak 2/17 Inngåelse av avtale om bredbåndsutbygging på strekningen Borkenes til Bremnes Nordlaks 17.11.2020 Tildelte midler bredbandsfylket Kvæfjord kommune 11.11.2020 Forslag til budsjett 2021 økonomiplan 2021-2024

Saksopplysninger Stortinget vedtok 31.3.2020 økt bevilgning av tilskudd til bredbåndsutbygging i kommunene med mål om å sikre «et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet». Det skal ut fra dette ytes tilskudd til bredbåndsutbygging i geografiske områder

128 der det ikke er kommersielt grunnlag for slike investeringer. Fra 2020 har fylkeskommunene overtatt forvaltningen av denne ordningen fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fordelt rammer til fylkeskommunene for 2020 over statsbudsjettet kapittel 541 IT- og ekompolitikk, post 60 Bredbåndsutbygging; basert på siste tilgjengelige tall for bredbåndsdekningen. Det er ut fra dette tildelt en økonomisk ramme til Troms og Finnmark fylkeskommune med 20 069 708 kr.

I dialog med Bredbåndsfylket Troms (BBFT), sendte Kvæfjord kommune 2.8.2020 omfangsrik søknad om tilskudd innenfor denne ordningen, for områdene fra og med Storjorda/Vik/Kveøya og regnet sørover i hele kommunen, summert til tilskudd i størrelsesorden 12 ½ mill kr.

Fylkesrådet har under sak 256/20 i møte 8.10.2020 innvilget kommunens søknad over Bredbåndstilskudd 2020, om støtte til etablering av høykapasitets bredbåndstilskudd for:

Område Totalkostnad Innvilget tilskudd 8k Hemmestad 2 363 000 kr 1 156 500 kr 8k Austerfjorden, Refsnes 2 788 000 kr 1 314 240 kr 8k Holand, Flesnes, Bogen, Gambogen 3 040 000 kr 1 500 000 kr SUMMER 8 191 000 kr 3 970 740 kr

Med henvisning til disponibel ramme for ordningen og øvrige søknader, ble følgende deler av søknaden fra Kvæfjord kommune avslått av fylkesrådet:

Område Totalkostnad Avslag tilskudd 9v Kveøya 3 994 000 kr 2 090 320 kr 9w Vik 353 000 kr 121 690 kr 9x Salen 361 000 kr 229 360 kr 9y Storjorda 1 666 000 kr 1 135 740 kr 9z Langvassbukt, Våtvoll, Moelv 7 719 000 kr 5 060 990 kr SUMMER 14 093 000 kr 8 638 100 kr

Det er et absolutt vilkår for å motta innvilget tilskudd at Kvæfjord kommune i egenskap av prosjekteier signerer og returnerer (1) bekreftelse på aksept av vilkår for tilsagn og (2) et omfattende akseptskjema for tilskuddsordningen, innen tre uker etter mottatt tilsagnsbrev. Det må foreligge en finansieringsplan og et politisk vedtak om de kommunale finansielle midler før kunngjøring i Doffin. Tilbudet om finansiering trekkes tilbake dersom anmodning om sluttutbetaling ikke er sendt Troms og Finnmark fylkeskommune innen 15.5.2022, tilsagnet kan etter søknad gis forlenget gyldighet med inntil ett år.

I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 framgår (på side 27):

«Som ledd i oppfølgingen av Strategisk næringsplan, finansieres noen tiltak ved eksterne tilskudd der kommunen både står som søker og tilskuddsmottaker. Senest gjelder dette for bredbåndsutbygging i områdene fra Hemmestad og innover Austerfjorden og Gullesfjorden. Kommunen har nylig mottatt tilsagn om tilskudd med inntil 3 970 740 kr eller 49 pst av godkjente utgifter 8 191 000 kr. Det må legges til grunn at oppfinansieringen av slike tiltak kan vurderes enten i særskilt sak eller tilknyttet tertialrapportene.»

«Breibånd i hele kommunen» er blant de overordnede mål i Strategisk næringsplan, for å understøtte seks utpekte satsingsområder i næringsplanen.

Det foreligger 17.11.2020 bekreftelse fra Nordlaks Oppdrett AS om at selskapet vil bidra med 500 000 kr «til prosjektet for å sikre breiband på strekningen Holand-Gombogen». Dette må oppfattes som et gledelig bidrag til å delfinansiere egenandelen med 1 540 000 kr i overstående oversikt over prosjekter som er innvilget tilskudd.

129 Vurderinger Prosessene rundt finansiering av bredbåndsutbygging i distriktene lar seg ikke helt enkelt avstemme med de ordinære plan- og budsjettprosesser. Som ledd i å kunne følge opp slike tilskuddsordninger, blir det derfor viktig å opparbeide og føre videre et kommunaløkonomisk handlingsrom som på rimelig kort varsel gjør det mulig å tilveiebringe egenandel i slike ordninger fra finansielle buffere.

Som vist ovenfor, har kommunedirektøren derfor i forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 lagt til grunn at kommunen må oppfinansiere tilsagnet om tilskudd til bredbåndsutbygging for Hemmestad, Refsnes, Austerfjorden og deler av Gullesfjorden, om lag slik som dette i 2017 også ble fulgt opp for strekningen fra Borkenes til Bremnes. Her ble fullfinansiering vedtatt ved bruk av disposisjonsfond og forutsatt tilsvarende tilbakeføring av fondsmidler, i tråd med økonomiplanens mål om økt avsetning av slike midler. Sistnevnte framstår i dag for så vidt som enda mer entydig forpliktelse etter at det fra og med økonomiplan 2020-2023 er vedtatt finansielle måltall for kommuneøkonomien.

Særvilkår i tilsagnet forutsetter kommunal avklaring slik at Troms og Finnmark fylkeskommune kan gjennomføre felles utlysning av bredbåndsprosjektet i Doffin-basen. Kvæfjord kommune må også ta flere aktive roller i den videre oppfølging, herunder:

 bidra med informasjon og kravspesifikasjon for utbygging  velge tilbyder, skrive kontrakt og følge opp prosjektet i egen kommune  juridisk ansvar for utbyggingsprosjektet i egen kommune  bidra med kart og eiendomsoversikt som del av tilbudsinnbydelsen.

I tillegg til kommunal kontaktperson i prosjektet, vil Kvæfjord kommune i det videre arbeidet også knytte til seg ekstern prosjektbistand. Resultater fra den videre anbudskonkurranse må til sist også avstemmes med eventuelle prosjektendringer i tråd med kostnadsrammen. Slike endringer krever også samtykke fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

Ut fra foreliggende tilsagn så vel som forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 og overstående vurderinger, inviteres formannskapet til å gå til kommunestyret med forslag om at Kvæfjord kommune skal finansiere opp bredbåndsprosjektets øvrige kostnader til samlet bevilgningsramme med 8 191 000 kr. Den lokale andelen må ta form av bidrag fra eksterne aktører som for eksempel Nordlaks Oppdrett AS for delprosjektet fra Holand til Gambogen slik som nevnt ovenfor, videre kommunal egeninnsats og direkte pengetilskudd fra årets mottatte havbruksmidler. Bidrag fra eksterne aktører er i skrivende stund ikke fullt ut avklart, men påregnes å bli del av finansieringsplanen i løpet av rimelig tid.

Budsjettregulering i tråd med dette, bør senest innarbeides i årets første tertialrapport, alternativt tidligere dersom nødvendige avklaringer tilsier det.

Merete Hessen Kommunedirektør

130 Kvæfjord kommune Saksframlegg

Dato: 16.11.2020 Saksbeh: Birger Bjørnstad Arkivref: 2020/8 Saksbeh. tlf: 77 02 30 05

Saksnr Utvalg Møtedato 94/20 Formannskapet 23.11.2020 Kommunestyret 10.12.2020

K-Sekretariatet IKS - endring i selskapsavtale pr 1.1.2021

Kommunedirektørens innstilling Kvæfjord kommunestyre godkjenner ny selskapsavtale for K-Sekretariatet IKS pr 1.1.2021 som vist i vedlegg til saken, ut fra tilslutning til selskapet fra Nordland fylkeskommune og Narvik kommune.

Vedlegg (forslag til ny) Selskapsavtale for K-Sekretariatet IKS

Dokumenter i saken K-sak 8/20 K-Sekretariatet IKS – endring i selskapsavtale pr 1.1.2020 K-sak 73/19 Valg til folkevalgte organer, andre kommunale organer, råd, utvalg med videre K-sak 41/04 Organisering av sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene i Troms K-Sekretariatet IKS 11.11.2020 K-Sekretariatet IKS – endring selskapsavtale pr 1.1.2021

Saksopplysninger Kommunestyret sluttet seg i 2004 til et nyetablert interkommunalt selskap for sekretariatstjenester for en rekke kontrollutvalg i Troms; K-Sekretariatet IKS. Selskapet eies av flere kommuner i Troms og nordre Nordland samt Troms og Finnmark fylkeskommune. K-Sekretariatet IKS skal ivareta kravene i kommuneloven § 23-7 om at kontrollutvalgene har sekretariatsbistand som tilfredsstiller utvalgenes behov. Sekretariatet skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig utredet, og at utvalgenes vedtak blir iverksatt. Selskapet har tilgang på en bredt sammensatt kompetanse.

Det er etter 2004 foretatt en rekke justeringer i vedtektene for K-Sekretariatet IKS. Dette har mest dreid seg om tilgang på nye deltakere, jf vedlagte selskapsavtale som i § 20 legger til grunn at endringer må vedtas med hjemmel i lov om interkommunale selskaper, dvs. at kommunestyret selv må gi tilslutning til endringer i selskapsavtalen. Fylkestinget i Nordland fylkeskommune og kommunestyret i Narvik kommune har nå vedtatt å gå inn som deltakere i selskapet, jf opplisting i avtalens § 1 hvor det nå er føyd til Nordland fylkeskommune og Narvik kommune.

131 Det foreligger brev fra K-Sekretariatet IKS av 11.11.2020 om behov for endring i selskapsavtalen i tråd med dette, ved at deltakerkommunene gir sin tilslutning til ny avtale. Gyldig selskapsavtale krever tilslutning fra alle deltakerne. Av hensyn til endret selskapsregistrering i Brønnøysundregistrene fra årsskiftet har sekretariatet anmodet om at saken prioriteres og behandles i førstkommende møte i kommunestyret.

Kommunestyret har under K-sak 73/19 Valg til folkevalgte organer, andre kommunale organer, råd , utvalg med videre foretatt valg av varaordføreren som kommunens representant til selskapets representantskap, og med ordføreren som vararepresentant.

Det er i vedtatt kommunebudsjett for 2020 ført opp 144 000 kr til kjøp av kontrollutvalgstjenester over RO0 Styringsorganer, budsjettkapittel 01113 Kontrollfunksjoner. I kommunedirektørens ferske forslag til budsjett for 2021 er det ført opp 151 000 kr til kjøp av kontrollutvalgstjenester (se omtale på side 25).

Vurderinger Kommunedirektøren oppfatter ikke at der foreligger noe reelt alternativ til fortsatt tilslutning til K- Sekretariatet IKS. Etablering av slike tjenester i egenregi vil neppe falle rimeligere ut. Selskapet har også tilgang på kompetanse og kapasitet som neppe lar seg innhente på annet vis, noe som også understøttes ved de stadige utvidelser av selskapets geografiske nedslagsfelt.

Kvæfjord kommunes innskutte eierkapital i K-Sekretariatet IKS er 11 851 kr. Denne justeres ikke ved tilslutning av flere deltakere. Derimot forrykkes deltakernes eierandeler i forhold til innskutt kapital, jf. oppsettet i selskapsavtalens § 5. Kommunens eierandel blir nå å nedjustere fra 1,24 til 0,94 prosent. De endrede deltakerforholdene påvirker isolert sett heller ikke nivået på kommunenes årlige driftstilskudd.

Merete Hessen Kommunedirektør

132 133 134 135 136 137 138

PS 95/20 Referatsaker

139 Fra: Birger Bjørnstad ([email protected]) Sendt: 13.11.2020 12:01:36 Til: Merete Hessen; Ole Øystein Lindebø Kopi:

Emne: VS: Uttalelse ifm behandling av dispensasjonssøknad om oppdrett ved Gapøya og Kinnholmen Vedlegg: Uttalelse2 ifm oppdrett - Eidsfjord Sjøfarm.doc

Med vennlig hilsen

Birger Bjørnstad Rådgiver

Tlf. 77 02 30 00 / 97506360 [email protected] www.kvafjord.kommune.no

Fra: Postmottak Sendt: fredag 13. november 2020 11:38 Til: Torbjørn Larsen ; Birger Bjørnstad Emne: VS: Uttalelse ifm behandling av dispensasjonssøknad om oppdrett ved Gapøya og Kinnholmen

Fra: Stein G. Moksness [mailto:[email protected]] Sendt: 13. november 2020 10:25 Til: [email protected] Kopi: [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; Postmottak; [email protected] Emne: Uttalelse ifm behandling av dispensasjonssøknad om oppdrett ved Gapøya og Kinnholmen

Til Sortland kommune v/ ordfører og formannskap

På vegen av styreleder Steinar Strimp oversendes vedlagte uttalelse fra Kvæfjord Båtforening ifm søknad om dispensasjon fra kommunens arealplan, - arkivsak 19/1807.

Med hilsen Stein G. Moksness, styremedlem

140

Kvæfjord Båtforening, 9475 Borkenes

Til: Sortland kommune v/ ordfører og formannskap Fiskeridirektoratet, Kvæfjord kommune, Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Nordland fylkes Fiskarlag, Fiskarlaget Nord

Vedr.: Uttalelse ifm dispensasjonssøknad om oppdrett ved Gapøya og Kinnholmen (Sortland kommune, Nordland) Arkivsak 19/1807 (Sortland kommune)

Kvæfjord Båtforening (småbåthavn på Borkenes, 100 medlemmer) viser til omsøkte lokaliteter for produksjon av oppdrettsfisk i Sortland kommune, - lokaliteter ved Gapøya (naturreservat) og ved Kinnholmen. Søker for alle lokaliteter er Eidsfjord Sjøfarm AS, Sortland. Kvæfjord er nabokommune til Sortland og de omsøkte lokaliteter ligger enten helt inntil eller svært nær grensen til Kvæfjord. Medlemmene i Kvæfjord Båtforening er aktive brukere av områdene og mener seg derfor meningsberettiget i sakens anledning, og fremlegger med dette sine synspunkter som er basert på allmen kunnskap og generasjoner av erfaring.

Godfjorden er fra gammelt av kjent som en rik fiskefjord og så langt en av de svært få oppdrettfrie fjordene i regionen, - ja kanskje i Norge. Ihht Sortland kommune's arealplan (2017) skal akvakultur IKKE tillates i området. Godfjorden og begge sider av Gapøya (Sortland og Kvæfjordsida) er svært populære blant båtfolk i Sortland og Kvæfjord, og hele området har mange gode og mye brukte fiskeplasser. Et oppdrettsanlegg ved Gapøya, er vi redd, vil ha ei ødeleggende virkning på dagens gode gyte/yngel- og oppvekstforhold av mange fiskeslag, og vil på sikt og for alltid ødelegge Godfjorden som fiske- og rekreasjonsområde.

Vi har videre registrert at Eidsfjord Sjøfarm har meddelt et ønske om å flytte en av de omsøkte lokaliteter fra Finnsæter til Kinnholmen noen få sjømil lengre mot nord og vest. Kinnholmen har rike fiskeplasser 360 grader rundt holmen og er blant de mest populær fiskeplasser året rundt for folk fra Sortland, Kvæfjord, Andøya og Grytøya (Harstad komm.), - særlig for fiske etter auar, sei, torsk og kveite. Området har også rike korallforekomster. Et oppdrettsanlegg ved, eller i nærheten av Kinnholmen vil med stor sannsynlighet ødelegge områdets særs viktige funksjon som gyte/yngel- og oppvekstområde for mange fiskeslag og annet liv i næringskjeden.

Oppdrettslokasjoner er svært arealkrevende og fortrenger andre brukere ut av områder som tradisjonelt har vært brukt til rekreasjon og fiske. Store arealer blir fysisk sperret og hindrer/begrenser populære sjøfartsårer og kan også hindre innsig av mange fiskeslag, sild og makrell. Slik fortrengning har i lang tid skjedd langs hele kysten, og nå føler svært mange at grensen er nådd. Tildeling av nye oppdrettsarealer bør absolutt avventes til det pågående arbeidet med den interkommunale kystsoneplanen for Vesterålen blir ferdig.

1

141 Hva gjelder miljøet i havet foreligger mengder av dokumentasjon på de negative konsekvenser fra oppdrett som følge av medisinering og avfall/avføring. Det forventes at ansvarlige myndigheter som kommuner og fylke er sitt ansvar bevisst, og gjennom ansvarsfull bruk av lovverket vil bidra til fremtidig sikring av den fantastiske fauna og livet i havet som også vi er en del av.

Forøvrig støtter vi Kvæfjord kommunes uttalelser i sakens anledning.

Kvæfjord Båtforening ber følgelig Sortland kommune si NEI til Eidsfjord Sjøfarm AS' søknad om dispensasjon fra vedtatt arealplan med formål å etablere oppdrettsanlegg ved Gapøya og Kinnholmen.

For Kvæfjord Båtforening styret v/ Steinar Strimp, formann

Kopi av tekst sendt til: Bladet Vesterålen, Harstad Tidende

2

142 Fra: Merete Hessen ([email protected]) Sendt: 13.11.2020 13:02:07 Til: 'Ida Texmo Prytz' Kopi: Birger Holand; Torbjørn Larsen

Emne: SV: Underretning om valg av styrerepresentant fra Kvæfjord kommune til HLK Holding AS Vedlegg: Hei

Det er foreløpig ikke valgt. Jeg antar formannskapet 23. november supplerer med det.

Med vennlig hilsen

Merete Hessen Kommunedirektør

Tlf. 77023000/ 77023011 / 95837181 [email protected] www.kvafjord.kommune.no

Fra: Ida Texmo Prytz Sendt: fredag 13. november 2020 11:44 Til: Merete Hessen Kopi: Birger Holand ; Torbjørn Larsen Emne: SV: Underretning om valg av styrerepresentant fra Kvæfjord kommune til HLK Holding AS

Hei igjen,

Hvem er valgt som personlig varamedlem?

Med vennlig hilsen ______Ida Texmo Prytz Administrerende direktør Hålogaland Kraft AS, N-9480 HARSTAD, Norway +47 41 55 94 06

Fra: Merete Hessen Sendt: torsdag 12. november 2020 20:23 Til: Ida Texmo Prytz ; Elin Westvik Kopi: Birger Holand ; Torbjørn Larsen Emne: Underretning om valg av styrerepresentant fra Kvæfjord kommune til HLK Holding AS

Hei

Jeg viser til vedlagt saksprotokoll fra Kvæfjord formannskap 09.11.2020

143

Med vennlig hilsen

Merete Hessen Kommunedirektør

Tlf. 77023000/ 77023011 / 95837181 [email protected] www.kvafjord.kommune.no

144 Fra: Kari-Anne Opsal ([email protected]) Sendt: 17.11.2020 09:55:04 Til: Torbjørn Larsen; Helene Berg Nilsen; Anita Karlsen; Dag Sigurd Brustind; Helene Berg Nilsen; Hugo Jacobsen Kopi: Hugo Thode Hansen; Torbjørn Simonsen; [email protected]; Merete Hessen; Hildegunn Thode Dalsnes; Arild Bratsberg

Emne: Valg HLK Holding og Norkraft AS - innspill på navn Vedlegg: Gode ordførerkollegaer!

Torbjørn Larsen, Helene Berg Nilsen og undertegnede utgjorde valgkomiteen i HLK. På det siste eiermøtet fikk vi i oppdrag å fungere som valgkomite for det nye holdingsselskapet, samt for de tre medlemmene(herunder styreleder) med personlig varamedlemmer som skal velges i konsernstyret. Denne eposten sendes ut på vegne av dem.

Frist for tilbakemelding: Innen en uke.

Holdingselskapet Vi ber derfor om at aksjeklasse A kommer med forslag til 4 navn med personlige varamedlemmer, aksjeklasse B med to navn + personlige varamedlemmer, og klasse c med 1 navn + personlig varamedlem fra hver kommune.

Vi vil forsøke å sammenstille forslagene til ett, herunder vil det på vanlig vis bli tatt hensyn til kjønn, kompetanse m.m.

Det har vært en diskusjon om ordførerne kan sitte som styremedlemmer i holdingsselskapet. Spørsmålet er tatt opp med fagdirektøren hos fylkesmannen, og Finn‐Håkon Jørstad som igjen har snakket med Ida Texmo Prytz og Bjørn Eirik Olsen. Dag Sigurd Brustind har et annet syn. Korrespondansen fremgår av strengen nedenfor, med unntak av Dag Sigurds respons som jeg har klipt inn.

For meg framstår det klart at det kan oppstå habilitetsproblematikk dersom ordførere sitter som styremedlem i selskapet. Uansett, er det opp til den enkelte kommune å ta hensyn til dette eller ei.

Konsernstyret Videre ber vi om at dere kommer med forslag på kandidater til konsernstyret. Her er det bare tre plasser, så det fordrer samordning mellom eiere. Det kan enten gjøres i forkant av dere, eller av valgkomiteen i samråd med eierne når innspillene er mottatt.

Hilsen

Kari-Anne Opsal Ordfører Harstad kommune | Hársttáid suohkan Mobil:91898732 [email protected] www.harstad.kommune.no

Følg oss i sosiale medier: www.facebook.com/harstadkommune www.twitter.com/harstadkommune

Habilitet holdingselskap

Fra Dag Sigurd 16.11 Intet nytt her.

145 Når holdingselskapet er part i saken er vi inhabile. Samme vil gjelde for de ordførerne som tidligere var medlemmer av styret i HLK. Men har ikke hatt noen saker i min perioder der HLK var en part, med ett unntak. Og som ble behandlet av fmskap/k‐styret (kommuneloven).

Behandler vi eierspørsmål er vi ikke inhabile. Dette har vi hatt en sak på i Ibestad der fylkesmannen trakk den konklusjonen i forhold til vårt eiendomsselskap (AS) og vi brukte også HLK som eksempel. Her trer i så fall aksjeloven inn.

Hvis ikke ordførerne kan sitte i denne posisjonen vil vi få en helt annen eiersituasjon.

Dag Sigurd Brustind Ordfører Ibestad Mobil: 95 33 25 00 [email protected] Kopparvika 7 9450 Hamnvik

---

Fra: Finn Håkon Jørstad Sendt: onsdag 4. november 2020 14:51 Til: Kari‐Anne Opsal Emne: SV: MULIG HABILITETSPROBLEMATIKK

Hei igjen,

Ja, har sett litt nærmere på dette. Enig i at det er problematisk å ha ordførere i styret i holding. Vi kan ikke risikere at ordførerne blir inhabil i behandling av de store sakene, og spesielt i saker som omhandler struktur.

Men, jeg tenker at det å ha politiskrekruttering til det styret er smart, selv om også disse blir inhabil ved slik behandling. Det har jo vært tilfelle i denne prosessen, og har jo vært løst på en grei måte. Det er jo ikke snakk om mange saker av slik karakter, og det er viktig at eierne er nær sitt holdingsselskap.

Hvordan ligger dere an i prosessen?

Med vennlig hilsen ______Finn Håkon Jørstad Styreleder Hålogaland kraft as, N-9480 HARSTAD, Norway +47 91 57 66 44 (Mobil) |

Fra: Kari‐Anne Opsal Sendt: 29. oktober 2020 12:58 Til: Finn Håkon Jørstad Emne: VS: MULIG HABILITETSPROBLEMATIKK

Ser ikke så smart ut at ordførerene er medlemmer i holdingselskapet. 146

Hva synes du?

---

Hilsen

Kari-Anne Opsal Ordfører Harstad kommune | Hársttáid suohkan Mobil:91898732

Fra: Hugo Thode Hansen Sendt: onsdag 28. oktober 2020 21:46 Til: Kari‐Anne Opsal Emne: VS: MULIG HABILITETSPROBLEMATIKK

Fra: Andreassen, Jan‐Peder Sendt: onsdag 28. oktober 2020 14:56 Til: Hugo Thode Hansen Emne: SV: MULIG HABILITETSPROBLEMATIKK

Hei

I saker som skal behandles av et folkevalgt organ der ordfører, varaordfører og opposisjonsleder er medlem (for eksempel formannskap og kommunestyre) og HLK Holding AS er part i saken, vil de som styremedlemmer i HLK Holding AS være automatisk inhabil til å delta ved behandlingen av saken i medhold av forvaltningsloven § 6 første ledd, bokstav e nr. 2 første setning.

Dersom et folkevalgt organ der de tre nevnte er medlem skal behandle en sak der det fusjonerte Nordkraft AS er part, må deres habilitet vurderes ut fra forvaltningsloven § 6 andre ledd. I et slikt tilfelle må det gjøres en konkret vurdering av om det foreligger slike «særegne forhold» bestemmelsen viser til, som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet ved behandlingen av den aktuelle saken.

Se for øvrig vedlagte uttalelse fra Bernt om et sammenlignbart tilfelle når det gjelder habilitet der Nordkraft AS er part. http://www.konsek.no/wp‐content/uploads/2017/06/0014‐Vedlegg‐N%C3%A5r‐blir‐styremedlemmer‐inhabile‐ som‐politikere‐_.pdf

Med vennlig hilsen Jan-Peder Andreassen fagdirektør

Telefon: 77 64 20 40 Mobil: 41 47 04 66 E-post: [email protected] Web: www.fylkesmannen.no/tf

Fra: Hugo Thode Hansen 147 Sendt: onsdag 28. oktober 2020 12:19 Til: Andreassen, Jan‐Peder Emne: MULIG HABILITETSPROBLEMATIKK

I forbindelse med fusjonen mellom Nordkraft og Hålogaland Kraft dannes et HLK Holding AS.

HLK Holding AS, eies av eierkommunene i tidligere Hålogaland Kraft, og eier 38,8 % av aksjene i det fusjonerte Nordkraft AS.

Styret i HLK Holding AS skal bestå av 10 styremedlemmer. Harstad kommune skal ha 3 styremedlemmer. En mulig modell for sammensetning av styret i HLK Holding AS er at ordfører, varaordfører og opposisjonsleder går inn i styret for Harstad kommune.

Spørsmålet er om dette vil føre til habilitetsproblemer ved behandling av saker i kommunale folkevalgte organer som gjelder 1) HLK Holding AS og 2) Nordkraft AS?

Kan du se på dette og gi en rask tilbakemelding.

Mvh

Hugo Thode Hansen Kommunedirektør Harstad kommune Telefon 97789673

148 .»:q, ,» »! ” Wu ai;; ss hjelpa ” lNORD—NORGE ,» . QO/g, 5

Kvæfjord kommune Bygdeveien 26 9475 Borkenes

Deres ref.: Var ref.: EW/308 Dato: 30. [0.3020

SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE

Jusshjelpa i Nord-Norge har i over 30 år tilbudt gratisjuridisk bistand til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark. Vår målsetning er å bedre rettshjelpstilbudet i Nord-Norge.

Kvæfjord kommune Jusshjelpa i Nord-Norge mottok for driftsåret 2020 driftsstøtte fra mange kommuner i Nord- Norge. Støtten bidro til at vi kunne reise på saksinntaksturer rundt om i landsdelen.

Fra Kvæfjord kommune mottok vi 5 saker i løpet av 2019. Vi håper at deres kommune ønsker å bidra til at vi kan besøke dere til neste år.

Vi tillater oss derfor å søke om kr 1 000 ,- i støtte fra dere for driftsåret 2021.

Jusshjelpa i Nord-Norge i kommunens økonomiplan Forutsigbarhet i bevilgninger er en nødvendig forutsetning for å kunne tilby en stabil tjeneste. Derfor ber vi også om at dere vurderer muligheten for å la oss inngå i økonomiplanen til Kvæfjord kommune. Vår virksomhet vil med det kunne planlegges i et lengre perspektiv og innenfor mer stabile rammer.

Om Jusshjelpa i Nord-Norge Jusshjelpa i Nord-Norge skal ha en sosial profil og gi gratis rettshjelp til dem som har størst behov for det. Behovet for rettshjelp er større enn det offentlige tilbudet klarer å dekke. Mange mennesker har av geografiske, økonomiske, sosiale eller andre årsaker ikke tilgang til nødvendig juridisk bistand. I praksis er disse avskåret fra å ivareta sine rettigheter. Jusshjelpa i Nord-Norge er et av fire studentrettshjelpstiltak i landet. I Nord-Norge er vi det eneste.

Org.nr.: 989 974 645 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: (+47) 77 64 45 59 Jusshjelpa i Nord-Norge Terminalgata 38 Internett: www.jusshjelpa.no UiT Norges arktiske universitet 9019 Tromsø

Breivika senter

9037 Tromsø 149 Vår virksomhet fordeler seg mellom å tilby bistand i enkeltsaker, oppsøkende virksomhet, foredrag, rettsinformasjon og annen type prosjektbasert arbeid, herunder også noe rettspolitisk innsats. Vi skriver innimellom høringsuttalelser, gjennomfører undersøkelser med videre.

Jusshjelpa er på mange måter et selvstendig tiltak, men har en viktig administrativ og faglig tilknytning til Detjuridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet. Medarbeiderne ved Jusshjelpa i Nord-Norge er i hovedsak studenter ved Det juridiske fakultet. De nedlegger en betydelig andel frivillig arbeid, i perioder over det dobbelte av lønnet stillingsprosent.

I 2019 hadde vi 47 uker med full drift, og behandlet til sammen 1736 saker.

For ytterligere informasjon om vårt tiltak vises det til vår hjemmeside www.'ussh'el a.no. Her finnes også vår årsrapport for 2019: htt s://'ussh'el LLHO/W — content/u loads/2020/03/Arsra ort2019. df

Hvorfor støtte Jusshjelpa i Nord-Norge? Jusshjelpa i Nord-Norge yter bistand i saker som er av stor velferdsmessig betydning for klientene. Vi bistår primært dem som ikke har økonomiske ressurser til å engasjere advokat eller som faller utenfor offentlige eller andre rettshjelpsordninger.

Jusshjelpajobber en god del forebyggende ved å spre rettsinformasjon og holde foredrag. Dette fordi vi ønsker kunnskap og gode løsninger på lavest mulig nivå, for å forhindre videre rettergang. Det er en effektiv måte å spare både den enkelte part og samfunnet på.

Vår oppsøkende virksomhet er ressurskrevende både når det gjelder reisekostnader, tidsbruk og annonsering av turene. Denne aktiviteten er likevel helt essensiell, fordi den bidrar til en tilgjengeliggjøring og senker terskelen for å kontakte oss. Det er spesielt viktig for de mest sårbare klientene at vi kommer dit de er.

Driften av Jusshjelpa finansieres i hovedsak av Justis— og beredskapsdepartementet, gjennom årlige bevilgninger. Den årlige driftsstøtten fra departementet er viktig for oss, men den alene er ikke nok for å opprettholde drifta. Denne støtten har imidlertid blitt mer usikker, etter at øremerkingen til spesielle rettshjelpstiltak ble opphevet i 2020.Vi er uansett helt avhengig av andre bidragsytere. Støtten vi jevnlig har fått fra kommuner, fylkeskommuner, Det juridiske fakultet og Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet har også vært helt nødvendig for oss.

Vi holder driftskostnader på et minimum, slik at støtten vi får i størst mulig utstrekning kommer våre målgrupper til gode.

For flere detaljerer om finansieringen se årsrapport side 38 flg.

Org.nr.: 989 974 645 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: (+47) 77 64 45 59 Jusshjelpa i Nord—Norge Terminalgata 38 lnternett: www.jusshjelpa.no UiT Norges arktiske universitet 9019 Tromsø

Breivika senter

9037 Tromsø

150 Søknadsbeløp Gjennom økonomisk støtte fra Kvæfjord kommune kan vi fortsette med å ta ansvar for at de mest sårbare i samfunnet får mulighet til å ivareta sine rettigheter. Vi håper at Kvæfjord kommune vil anerkjenne den innsatsen Jusshjelpa i Nord-Norge gjør for landsdelens befolkning.

Jusshjelpa i Nord-Norge søker Kvæfjord kommune om et tilskudd på kr 1 000 ,-.

Hvis dere innvilger vår søknad, kan støtten innbetales på kontonr. 7694.05.18691 og merkes «Avdeling 360390, prosjekt A48009».

Dersom dere har spørsmål eller ønsker ytterligere opplysninger, ønsker vi velkommen til å ta kontakt med daglig leder per telefon 776 20770 eller via e-post lederGf 'ussh'el a.uit.no.

Vi takker så mye for at dere vurderer vår søknad, og håper på positivt svar.

Med vennlig hilsen

Eirin Wilhelmsen daglig leder Jusshjelpa i Nord-Norge

Vedlegg: 1) Tentativt budsjett for 2021 2) Driftsrute for 2021

Org.nr.: 989 974 645 Postadresse: Besøksadresse:

Telefon: (+47) 77 64 45 59 Jusshjelpa i Nord—Norge Terminalgata 38

Internett: www.jusshjelpa.no UiT Norges arktiske universitet 9019 Tromsø Breivika senter 9037 Tromsø 151 Jusshjelpa i Nord-Norge Tentativt budsett 2021*

INNTEKTER Justis- og beredskapsdepartementet / Staten sivilrettsforvaltning Kommunner og fylker Studentparlamentet UiT Norges arktiske universitet

Det juridiske fakultet )

‘1 Bergesenstiftelsen -r Andre tilfeldige inntekter Inntekter totalt 1.0

iår”?! ”' ,. >" .. it,—* Lønn: faste, engasjerte, vikarer, feriepenger, forsikring, avgifter m.m. 3 170 000 Styrehonorar 40 000 Tjenestereiser, oppsøkende virksomhet (utgifter, diett) 130 000 Tjenestereiser, annet (utgifter, diett) 50 000 Kurs og seminarer 110 000 Personalkostnader (julebord, sommerfest, kaffe/te m.m.) 30 000 Velferdstilskudd (gaver o.l.) 18 000 Bevertning ved interne møter (interne kurs, felleslunsj, prosjektpizza o.l.) 40 000 Bevertning for øvrig (ved eksterne deltakere) 2 500 Gaver til eksterne 6 000 Advisor, saksinntaksside, nettside (drift) 118 000 Kontorkostnader (porto, nettside m.m.) 16 000 Forsikringskostnader 14 500 Inventar 10 000 lT- og AV utstyr 10 000 Telefon 3 000 Kontorrekvisita 7 000 10 000 Bøker, tidsskrifter, litteratur LM ll ('l \J x.'!XJUJCO Profileringsartikler 14 000 , I-‘ Ud h.) (;.)NR)U1 LJI ut U" (. T4 UiC) (3 15 000 Trykningsutgifter O C) CJ r) OC) (:> C) (' j C) C) C) <.) ” c; Kunngjøring, generell 10 000 C) C) (;;) L") C: CJ Kunngjøring, oppsøkende virksomhet 35 000 Avis—abonnement 16 000 Oversettelsestjenester 10 000 titgiftet totaät RESULTAT 150 000 * Ikke vedtatt per oktober 2020 (budsjett vedtas på genera/forsamling i desember)

152 ] u ss hjelp a lNORD-NORGE

Driftsrute for Jusshjelpa i Nord-Norge for driftsåret 2021

VÅREN2021

J anuar F ebruar Mars April Mai 4 uker drift 4 uker drift 4 uker drift 4 uker drift 4 uker drift Oppstart drift: Påskestengt i Siste driftsdaoz mandag 04.01.21 uke 13 mandag 31.05.21 Oppstart nye: mandag 11.01.21

Uke 1, 2, 3,4 Uke 5, 6,7, 8 Uke 9, 10, ll, 12 Uke 14, 15, 16, Uke18, 19,20, 17 21

Jusshjelpa i Nord—Norge legger opp til 20 uker ordinær drift Våren 2021.

SOMMERDRIFT 2021

Juni og juli August 8 uker drift Stengt [ uke 30 0g 31 Sommergruppa: 01.06.21 — 23.07.21 Stengt: 26.07.21 — 09.08.21 Uke 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28 og 29

Jusshjelpa i Nord—Norge vil ha sommerdrift i 8 uker sommeren 2021.

HØST 2021

August September Oktober November Desember 3 uker drift 5 uker drift 4 uker drift 4 uker drift 3 uker drift Oppstart drift: Siste driftsdaoz mandag 09.08.21 fredag 17.12.21 Oppstart nye: mandag 16.08.21 Uke 32, 33, 34 Uke 35, 36, 37, Uke 40, 41, 42, Uke 44, 45, 46, Uke 48, 49 og 50 38, 39 43 47

Jusshjelpa i Nord-Norge legger opp til 19 uker ordinær drift høsten 2021.

Totalt legger Jusshjelpa til 47 ukers drift i 2021.

153