DOCSLIB.ORG

Fastsetting Kommunegrenser Gamvik Lebesby Berlevåg Fmbrev 02112007

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fastsetting Kommunegrenser Gamvik Lebesby Berlevåg Fmbrev 02112007 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKÁMANNI Adresseliste Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2007/740 02.11.2007 Ark 311 Saksbehandler/direkte telefon: Ørjan Werner Jenssen - 78 95 03 71 Vedtak om fastsetting av kommunegrense mellom Lebesby, Gamvik og Berlevåg kommuner Fylkesmannen i Finnmark sendte 12. april 2007 ut et forslag til fastsetting av kommunegrensa mellom kommunene Lebesby, Gamvik og Berlevåg til de berørte kommunene og fylkeskommunen. Forslaget samsvarte med tidligere forslag fra Statens kartverk. Alle de tre kommunene har nå gitt beskjed om at man går inn for Fylkesmannens forslag. Fylkesmannen følger i det videre de krav til utforming av fastsettingsvedtak som er gitt i rundskriv H-37/01 til inndelingsloven. 1. Problemstilling Mellom Lebesby og Gamvik og mellom Gamvik og Berlevåg kommuner er kommunegrensa i sjø ikke offisielt fastsatt. Gamvik kommune har i anledning opprettelse av eget havnedistrikt tilsvarende hele kommunens sjøareal nå et behov for å få fastsatt disse grensene. Mellom Gamvik og Lebesby er det heller ikke fastsatt kommunegrense på land, og Fylkesmannen benytter derfor anledningen til å inkludere fastsetting av landgrensa i saken. 2. Kort historikk De kommunegrensestrekningene saken gjelder har aldri vært endelig fastsatt. Statens kartverk utarbeidet i 1994 forslag til kommunegrense i sjø mellom Gamvik/Berlevåg, og i 2000 i sjø mellom Lebesby/Gamvik. Kommunegrensa på land mellom Gamvik/Lebesby har vært behandlet flere ganger uten at kommunene har blitt enige. En del av uenigheten skyldtes uklarheter omkring geografiske forhold, se mer om dette under punkt 3. Kartverket har ved utarbeidelsen av forslagene lagt til grunn alminnelige prinsipper for grensefastsetting samt sammenheng med andre grenser som grunnlinja og territorialgrensa. Tidligere grensebeskrivelser og kartfestinger er innarbeidet i grenseforslagene. Kommunegrensa i sjø mellom Gamvik/Berlevåg fikk i 1995 tilslutning fra Berlevåg kommune, men ble ikke fastsatt fordi Gamvik så vidt Fylkesmannen har kunnet bringe på det rene ikke svarte i saken. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 07 [email protected] http://www.fylkesmannen.no/Finn mark 9815 VADSØ Side 2 av 6 3. Partenes påstand og argumentasjon Når det gjelder kommunegrensene i sjø, er det mer mangel på kommunale vedtak enn faktisk uenighet som er skyld i at grensene ikke er fastsatt. Mellom Lebesby og Gamvik har kommunegrensa på land imidlertid vært tema for brevveksling og kommunestyrevedtak i flere omganger. Et hovedtema har vært uenigheten omkring grensedragningen i Langfjorddalen fordi en eiendom (Wøhni-eiendommen) registrert i Lebesby kommune ville bli liggende i Gamvik kommune. Kartverket kom i 2000 fram til at eiendommen uten tvil ligger i Gamvik kommune, og grenseforslaget er det samme som tidligere. Over Hopseidet ba kommunestyret i Gamvik i vedtak av 7. mai 1996 om at grensa måtte flyttes noen titalls meter vestover fordi man mente dette var mer i tråd med gradteigskartet fra 1903. Kartverket mener den nye grensa trolig er historisk riktig fordi datidens kart var nokså unøyaktige, og at justeringen uansett er så liten at den kan forsvares. På Kinnarodden ba kommunestyret i Gamvik samme dato om at grensa ble trukket via nordligste spiss slik at kommunene fikk samme råderett over Europas nordligste fastlandspunkt. Kartverket fastholder at grensa bør gå fra høyeste punkt på Kinnarodden (høyde 237) til grunnlinjepunktet på skjæret Avløysinga utenfor Kinnarodden fordi dette gir den mest naturlige grensa. Dersom man forstår Avløysinga som en del av fastlandet, blir kommunens og Kartverkets forslag det samme, ellers medfører Gamvik kommunes ønske at grensa må trekkes noe lenger vest (105 meter) og derfra ut i havet til vinkelrett på territorialgrensa. Forskjellen mellom de to grensedragningene arealmessig er 34,4 dekar land mer til Lebesby og 1230 dekar sjøareal mer til Gamvik (en god del mer med 12 nautiske mil som territorialgrense) etter Kartverkets anbefaling. Av andre justeringer viser Kartverket til at 5 av knekkpunktene på kommunegrensa ligger tett opptil men ikke gjennom trigonometriske fastmerker. Dette skyldes at grensa ble tegnet før den siste trianguleringen i 1982, dvs. grensa er mindre nøyaktig. Hadde fastmerkene vært tilgjengelige da kommunegrensa ble opptegnet, ville fastmerkene sannsynligvis blitt brukt. Det er ønskelig å legge kommunegrensa gjennom disse punktene slik at grensa er avmerket i terrenget og er nøyaktig oppmålt. Dette fører til mindre grenseforskyvninger mellom grensepunkt 110 til 115, med størst forskyvning mellom grensepunkt 111 og 112, dvs. over Hopseidet. Arealmessig gir justeringene mindre utslag som slår ut begge veier, og som i sum balanserer godt. Ut over dette har Kartverket foreslått et par opprettinger av grensa. Mellom de nye grensepunktene 109 og 110 var det i NGOs (nå Statens kartverk) forslag fra 1983 - og på dagens kart - et grensepunkt. Både kommunene og fylkeskartkontoret har tidligere gitt sin tilslutning til en slik justering, som medfører en arealtilvekst på 1,62 kvadratkilometer i favør av Gamvik. Også mellom grensepunktene 115 og 116 foreslås det å ta bort et grensepunkt ved bekkeutløpet fra Sverdvatnet. Opprettingen har liten arealmessig betydning. 4. Høringsuttalelser Berlevåg kommune har i e-post av 22. juni vist til sin tidligere uttalelse der kommunen ikke har innvendinger til kartverkets forslag til kommunegrense i sjø Gamvik/Berlevåg. Gamvik kommune har i kommunestyremøte 27. juni ingen merknader til Fylkesmannens forslag i brev av 12. april. Lebesby kommune har behandlet saken i formannskapet 22. august og gitt sin tilslutning til Fylkesmannens forslag. Kommunen tok sikte på å behandle saken også i kommunestyret, og Fylkesmannen utsatte derfor å gjøre vedtak i saken. Etter telefonbeskjed fra kommunen i Side 3 av 6 etterkant av kommunestyremøtet er det nå klart at formannskapets vedtak anses tilstrekkelig fra kommunens side. 5. Fylkesmannens vurdering og konklusjon Fylkesmannen er delegert myndighet til å fastsette kommunegrenser og til mindre justeringer av kommunegrenser der det er enighet mellom berørte parter. Vi er derfor fornøyd med at alle berørte har gitt sin støtte til det skisserte vedtaket, slik at saken nå kan ferdigstilles. Siden kartverkets grenseforslag nå kan følges uten endringer, er saken også ukomplisert. Territorialgrensa ble for øvrig utvidet fra 4 til 12 nautiske mil med virkning fra 1. januar 2004. Statens kartverk har enda ikke beregnet de helt nøyaktige nye knekkpunktene for ny territorialgrense, dette vil bli gjort for hele landet under ett. I denne saken forholder vi oss derfor til tidligere territorialgrense på 4 nm. Kommunegrensene her forutsettes forlenget utover av Statens kartverk på linje med alle andre kommunegrenser i sjø når ny territorialgrense med forlengete kommunegrenser blir ferdig beregnet og fastsettes for hele landet. Kommunegrensene kan etter dette fastsettes av Fylkesmannen. 6. Avgjørelse/vedtak Med hjemmel i inndelingsloven (lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser) § 7 og delegasjon i rundskriv H-37/01 punkt 2.1 fastsetter Fylkesmannen kommunegrensa mellom de tre kommunene Lebesby, Gamvik og Berlevåg slik det framgår under. Grensebeskrivelse Gamvik-Lebesby (Teksten sammenfaller med Kartverkets tekst i brev av 4. april 2000, men med oppdatert skrivemåte på stedsnavn) Ny, revidert beskrivelse av kommunegrensa mellom Gamvik-Lebesby blir etter dette: Kommunegrensa mellom Gamvik og Lebesby kommuner i Finnmark fylke tar til i et punkt på Eaštorskáidi, høyde 458 m o.h., der Tana kommune støter til. Grensa går videre i NVtN-lig retning ca. 1000 m til høyde 475 på samme fjell, videre i NtV-lig retning ca. 1350 m til høyde 457 på samme fjell og derfra i litt mer nordlig retning ca. 2000 m til høyde 426 på Eaštor čohkka. Herfra fortsetter grensa i nordlig retning ca. 3060 m til sammenløpet mellom elvene Eaštorjohka og Stuorrajohka. Grensa følger nå Lákkojohka/Langfjordelva først i nordlig, senere litt mer vestlig retning ca. 10,8 km og over 5 holmer dannet av elveløpet, til punktet der bekk fra Øverdalen renner ut i Langfjordelva ved Lákkomohkki. Fra bekkeutløpet går grensa i NtV-lig retning ca. 760 m til høyde 236 på Svineryggen/Suolovárri. Videre i NtØlig retning ca. 2290 m til høyde 300 på Nordhøgda hvor grensa bøyer litt østlig, ca. 4810 m til trigonometrisk punkt på Gavdnjavárri, høyde 455 m o.h. Her vinkler grensa til NØtN-lig retning ca. 10830 m til trigonometrisk punkt 428 m o.h. nord på Stohpogielas. Videre litt mer østlig ca. 8870 m til trigonometrisk punkt kalt Innerelvfjell, høyde 394 m o.h. (ved ubenevnt høyde 396 m o.h. på kartet!), så litt mer nordlig ca. 2100 m til trigonometrisk punkt kalt Reinelvfjell, høyde 321 m o.h. (ved høyde 332 på kartet!) sør for Hopseidet. Grensa bøyer så i NtØ-lig retning ca. 3930 m til høyde 270 øst for Hopseidvatna/Basášjávrrit. Herfra i Ntv-lig retning ca. 4400 m til trigonometrisk punkt kalt Aslakhaugen, høyde 310 m o.h. (ved høyde 314 sør for Aslakvatna på kartet!) og videre i NNV-lig retning ca. 3590 m til trigonometrisk punkt kalt H.352, høyde 349 m o.h. (ved høyde 352 vest-sørvest for Guvvačohkka på kartet!). Videre i N-lig retning ca. 9570 m til trigonometrisk punkt kalt Storfjellet, høyde 322 m o.h. sør for Sverdvatnet hvor grensa vinkler mot NtV-lig retning ca. 5250 m til trigonometrisk punkt 320 m o.h. på Bjørnviktuva. Her fortsetter grensa i NNV-lig retning ca. 2070 m til høyde 292, hvor den vinkler mot NNØ og går ca. 2290 m til høyde 276. Videre i NØtN-lig retning ca. 3100 m over Østavindskardet til høyde 281 vest for Trebårvika. Her bøyer grensa i NM-lig Side 4 av 6 retning ca. 650 m til trigonometrisk punkt 300 m o.h. på Magkeilfjordfjellet, og videre i NtV-lig retning ca. 2130 m over Nordavindskardet til høyde 308 på Reipnakktinden. Herfra i NNV-lig retning ca. 2430 m til trigonometrisk punkt 239 m o.h. på Nordkinn (ved høyde 237 på kartet!) hvor grensa vinkler til NØ-lig retning og går ca.
Load more

Recommended publications
  • Tilrettelegging for Turisme Som Ivaretar Naturverdiene På Slettnes, Gamvik Kommune
    RAPPORT nr. 2 – 2007 Revidert prosjektplan: Tilrettelegging for turisme som ivaretar naturverdiene på Slettnes, Gamvik kommune Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen 2007 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under ”Miljøvern” på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN 0800-2118 RAPPORT nr. 2-2007 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatterne: Trond Aarseth, seksjonsleder og Ørjan W. Jenssen, naturforvalter Forsidebilde: Slettnes - Kåre Grip Prosjekteier: Gamvik kommune Andre deltakere: Fylkesmannen i Finnmark Finansiering: Gamvik kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune Forord Dette er andre versjon av en prosjektplan eller tiltaksplan for tilrettelegging i Slettnes naturreservat. Den første versjonen ble skrevet vinteren 2004. Tiltakene ble godkjent i forhold til vernebestemmelsene for naturreservatet gjennom behandling hos Fylkesmannen i Troms (Fylkesmannen i Finnmark erklærte seg inhabil pga. sitt engasjement i utformingen av planen). Deler av planen er gjennomført, men de største og viktigste delene gjenstår. Den forsinkete gjennomføringen skyldes blant annet signaler fra lokalt hold om motvilje mot deler av planen. Fylkesmannen og Gamvik kommune arrangerte derfor, i samarbeid med Gamvik museum, et folkemøte i Gamvik den 7. november 2006, hvor planen ble gjennomgått med formål å oppnå enighet om hva som skulle og ikke skulle gjennomføres.
    [Show full text]
  • Russian Fishing Activities Off the Coast of Finnmark*A Legal History1 Kirsti Strøm Bull*, Professor, Faculty of Law, University of Oslo, Oslo, Norway
    Arctic Review on Law and Politics Vol. 6, No. 1, 2015, pp. 3Á10 Russian Fishing Activities off the Coast of Finnmark*A Legal History1 Kirsti Strøm Bull*, Professor, Faculty of Law, University of Oslo, Oslo, Norway Abstract The rich fishery resources off the coast of Finnmark have historically attracted fishermen from other parts of Norway and from neighbouring countries. This article discusses the legal history of Russian fishing activities off the coast of Finnmark and covers the historical period from the 1700s until the termination of this fishery in the early 1900s. The article shows that Russian fishermen, like the Sa´mi from Finland*and unlike fishermen from other nations, were authorized to establish shacks and landing places. Both the agreements and legal disputes surrounding the fishery, which lasted until World War I, are discussed in the article. Keywords: fishery; Russia; legal history; rights to marine resources; Finnmark; The Lapp Codicil Received: August 2014; Accepted: September 2014; Published: March 2015 1. Introduction protecting fishery resources for the benefit of Finnmark’s own population* From far back in time, the rich fisheries off the coast of Finnmark have attracted fishermen from beyond the county’s own borders. Some of these fishermen, known in Norwegian as nordfarere (‘‘northern seafarers’’), came from further south along the Norwegian coast, specifically from the counties of Nordland and Trøndelag. Others came from further east, from Finland and Russia. In more recent times, fishermen started to arrive from even further afield, notably from England. When the English trawlers ventured into Varangerfjord in 1911, they triggered a dispute between Norway and England concerning the delimitation of the Norwegian fisheries zone that continued until 1951, when the matter was decided by the International Court of Justice in The Hague.
    [Show full text]
  • Havneplan for Gamvik Kommune 2020 – 2024
    Havneplan for Gamvik kommune 2020 – 2024 Foto: Torill Olsen Forord 1.0 Innledning 1.1 Mål og strategier side 4 1.2 Rammebetingelser for utvikling side 5 2.0 Utviklingstrekk i Gamvik kommune 2.1 Fiskerinæringa side 6 2.2 Tilrettelegging for fremtidig oppdrettsvirksomhet side 7 2.3 Tilrettelegging for reiselivsnæringa side 7 2.4 Marin forsøpling side 7 3.0 Rammebetingelser og utfordringer 3.1 Mehamn side 8 3.2 Gamvik side 10 3.3 Skjånes side 11 3.4 Langfjordnes side 12 3.5 Nervei side 13 3.6 Laggo side 14 4.0 Tiltaksplan og ansvar 4.1 Tiltak for Mehamn havn side 15 4.2 Tiltak for Gamvik havn side 15 4.3 Tiltak for Skjånes havn side 16 4.4 Tiltak for Langfjordnes havn side 16 4.5 Tiltak for Nervei havn side 17 Vedlegg Vedlegg 1: Referat fra innspills-møter side 19 Vedlegg 2: Kartmateriale side 29 Vedlegg 3: Miljø- og sikkerhetskrav side 34 Vedlegg 4: Statistikk for ilandføring/antall fartøy side 36 Vedlegg 5: Retningslinjer for flytebrygger side 36 Kildehenvisning 2 Forord Havnene i kommunen er et knutepunkt mellom sjø og land og en forutsetning for næringsutvikling og fremtidig vekst. Denne planen viser hvordan Gamvik-Nordkyn Havn KF i samarbeid med innbyggerne i kommunen ser for seg utvikling av havneområdene frem mot 2023. Om det blir som ønsket og planlagt avhenger av hvordan politikerne prioriterer, hvilke ressurser som er til rådighet og om de utviklingstrekkene vi ser for oss i dag vil slå til. Det gjør at planen må være et levende dokument som årlig rulleres for at det skal kunne være det styringsverktøyet kommunen har behov for.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Prosjektkatalog Kultur 2011
    PROSJEKTKATALOG KULTUR 2011 1. Tournè Route B3 Journaldato: 01.03.2011 Saksbehandler: Margrethe Alnes Prosjektsøker: Barents DansRåd v/Susanne Næss Nielsen Prosjekttittel: Tournè Route B3 Programområde: Hovedprosjekt Kultur Søkers region: Finnmark fylke Prosjektpartnere: Murmansk kulturpalass, Danseensemblet Druzba Arkhangelsk Prosjektperiode: juni 2011 – desember 2011 Totalkostnad: 820 000 Søknadssum: 550 000 Søkt i %: 67,1 % Tilskudd i %: 42,6 % Innstilt beløp: 350 000 Annen finans: Søkers og samarbeidspartners egenandel Vedtak: 350 000 Kort prosjektbeskrivelse, norsk: Et felles barentsprosjekt der dansekunstnere turnerer sammen i en turne der dansekunst fra Norge, Russland,Finland og Sverige presenteres for publikum. Kort prosjektbeskrivelse, engelsk: A barentsproject where danceartists from Norway, Russia, Finland and Sweden tour together to presentdance. 2. Nordisk Ungdoms Filmfestival-NUFF v/ Hermann Greuel Journaldato: 03.02.2011 Saksbehandler: Laila Dalhaug Prosjektsøker: Nordisk Ungdoms Filmfestival-NUFF v/ Hermann Greuel Prosjekttittel: Barents Youth Film Academy (BYFA) - forprosjekt Programområde: Hovedprosjekt Kultur Søkers region: Troms fylke Prosjektpartnere: Murmansk Regional Youth Public Fund Prosjektperiode: april 2011 – juni 2012 Totalkostnad: 1 781 800 Søknadssum: 400 000 Søkt i %: 22,4 % Tilskudd i %: 22,4 % Innstilt beløp: 400 000 Annen finans: UD, KUD, Troms fylke, Tromsø kommune Vedtak: 400 000 Kort prosjektbeskrivelse, norsk: NUFF skal i samarbeid med ungdomsfilmfestivalen 0.1 Megapixel, Polar Lights International Film Festival, Murmansk Regional Public Fund ”Youth House”, Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) og Ungdomshuset TVIBIT utrede muligheter for å utvikle en samlingsbasert utdanningsmodell innen filmfaget og for å etablere Barents Youth Film Academy (BYFA) i Barentsregionen. Målet til forprosjektet er å kartlegge ungdomsfilmaktiviteter i Barentsregionen, bygge nettverket, utforskesamarbeidspotensialet, bygge kompetanse og utvikle hovedprosjektet. Forprosjektet gjennomføres både i Troms, Murmansk, Arkhangelsk og Petrozavodsk.
    [Show full text]
  • Øst-Finnmark Regionråd
    Nesseby Rådhus 9840 Varangerbotn Pressemelding Øst-Finnmarkrådet har i dag sendt inn høring på EU sin Arktiske politikk. EU har i løpet av 2020 begynt arbeidet med å revidere sin nye politikk for Arktis. I den forbindelse så ønsker Europakommisjonen innspill til hvordan deres fremtidige arktiske strategi burde se ut.Øst-Finnmarkrådet har nå sendt inn sitt høringssvar til EU. Siden Arktis blir et stadig viktigere tema for både stormakter og andre ikke-arktiske stater i Europa, er det nå ekstra viktig at vi, og spesielt oss som ligger sentralt i den Europeiske delen av Arktis, gir innspill til EU og deltar i den europeiske politikkutformingen ved å gi innspill på denne høringen. Nedenunder er spørsmålene i høringen med våre svar på disse: 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? • The feedback is given from the perspective that East-Finnmark Council (EFC) is located in the Arctic. • EFC notices little or no effect of EU priorities in our area. • EFC wants sustainable development in our Arctic area. • There is too little development related to cross-border infrastructure, such as the railway Rovaniemi - Kirkenes and boat routes for the freight of goods. • There is too little international cooperation to develop regional connections within the EU / EEA, for example, those related to the development of integration in the Scandinavian Arctic. The current regulations for cooperation under Nordkalottrådet were approved in 1967, and have not been updated along with EU cooperation regulations. The Nordkalottrådet is a regional body in the Scandinavian Arctic that coordinates development across national borders between Norway, Sweden and Finland.
    [Show full text]
  • RAPPORT Samfunnsøkonomisk Analyse Av Tiltak I Gamvik Fiskerihavn
    RAPPORT 2015/36 Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Gamvik fiskerihavn Karin Ibenholt og Simen Pedersen Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Gamvik fiskerihavn Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapportnummer 2015/36 Rapporttittel Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Gamvik fiskerihavn ISBN 978-82-8126-232-4 Forfatter Karin Ibenholt og Simen Pedersen Dato for ferdigstilling 18. januar 2016 Prosjektleder Karin Ibenholt Kvalitetssikrer Kristin Magnussen Oppdragsgiver Kystverket Tilgjengelighet Offentlig Publisert 18. januar 2016 Nøkkelord Nytte-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig investering Vista Analyse AS 1 Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Gamvik fiskerihavn Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. Troms og Finnmark utarbeidet en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av forbedring av Kiberg fiskerihavn. Analysen er gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om ´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´. Arnt Edmund Ofstad, Cato Solberg og Øystein Linnestad har vært Kystverkets kontakt- personer, og kommet med innspill og oppklarende informasjon i utredningsarbeidet. I prosjektet er det gjennomført befaring til Gamvik med deltakelse fra flere lokale aktører og vi har også hatt kontakt med flere av disse og andre aktører i etterkant av befaringen. Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god samarbeid. 18 januar 2016 Karin Ibenholt Prosjektleder Vista Analyse AS Vista Analyse AS 2 Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Gamvik fiskerihavn Innhold
    [Show full text]
  • Long-Term Salmon Catches in Finnmark
    Kolarctic ENPI CBC - Kolarctic salmon project (KO197) - Report X Long-term salmon catches at sea in salmon districts in Finnmark Eero Niemelä1, Esa Hassinen1 and Tiia Kalske2 1Finnish Game and Fisheries Research Institute (FGFRI), Teno River Research Station Utsjoki, Finland 2Office of the County Governor of Finnmark (FMFI), Vadsø, Norway Contents Abstract ....................................................................................................................................................... 3 1. Introduction ......................................................................................................................................... 4 2. Material and methods .......................................................................................................................... 5 3. Results ................................................................................................................................................. 5 Acknowledgements ....................................................................................................................................17 Cover photo: Alta type bag net in Altafjord in year 2012. Photo: Eero Niemelä This report has been produced with the assistance of the European Union, but the contents can in no way be taken to reflect the views of the European Union. 2 Abstract In Kolarctic salmon project we made an overview of the officially reported salmon catches in four salmon district areas in Finnmark County especially studying catches taken with bag nets,
    [Show full text]
  • Lokal Energiutredning
    LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 15.12.2008 Nordkyn Kraftlag Gamvik kommune 2008 2008-2025 Gamvik kommune Lokal energiutredning INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE .................................................................. 2 INNLEDNING .................................................................................... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON .................................................... 5 Mål for arbeidet .................................................................................................. 5 Historiske data .................................................................................................... 6 Energigradtall for kommunen ............................................................................. 6 Temperaturkorrigering av forbruket .................................................................. 7 Info Gamvik kommune ........................................................................................ 8 Folketall .......................................................................................................... 10 Boligtall .......................................................................................................... 11 ENERGI INFRASTRUKTUR ................................................................. 12 Strømnettet ....................................................................................................... 12 Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag ..................................................................... 12 ENERGIPRODUKSJON .....................................................................
    [Show full text]
  • Gamvik Kommune
    ••••••*••••••* FYLKESMANNEN I FINNMARK FYLKESKARTKONTORET GRUNNEIENDOMSREGISTER MATRIKKEL GAMVIK KOMMUNE Vardo Sorenskriverembete Grunneiendomsregisteret er ajour pr. 09.04.1984 ••••••I MATRIKKEL FOR 6AMVIK KCMMUNE 2023 DEL IJ GSRD 11 BRUK FESTE LNR K T HJEHMELSHAVER DAT.TIN6 DAT.HJOtf SAMF. MED UTSK. FRA SNR BRUKSNAVN DAT.ETEL DAT.SAKF 00/00-OOCO GO/GC-COCO UMATR. STJTSGRUNN V 1 L EjUTS. FREDRIKSEN FRANTS A. 15/12-1931 15/12- STATENS GRUNN. F2832 VSRELV Eks. r 0194 FREDRIKSEN STEIN 17/06-1976 C4/04- f RDK.CTAVKQDE F3178 J Ji flIKALSEK MARTIN OLAI 07/07-1842 24/OS-l Jordsalaskontorets festenr (Gjelder del I) KODE FOR HJEM>iELSHAVER/ A - Airport/Flyplasser FESTER FORHOLD B - Bedrifter/Forretnings- industritomter A - Aksjeselskap KODE HJEMMELSHAVER/FESTER C - Campingplasser/Fjellstuer/ B - Boligb./Borettslag Reiseliv D - Ansvarlig selskap H - Hjenunel shaver E - Ervervshytter E - Enkeltperson F - Fiskerettigheter/Lakseelver F - Fester F - Fylkeskommunen A - Aktuell eier G - Garasjetomt G - Annen eiendom H - Hyttetomter - vanlige K - Kommunen I - Idrettsanlegg/Festlokale L - Legat, stiftelse o.l. J - Jordbruksformal 0 - Off. intressentselsk. K - Kraft- og telefonanlegg. S - Staten NRK's TV-omformer m.m. 0 - Ooppgitt H - Hilitaere omrader V - Privat virksomhet N - Naust/Sjatomter W - Utenlandsk 0 - Opplagsplasser/Reinskillegjerder/ X - Annen eiertype Midlertidige tomter Y - Smf. ukjent hovedbruk £ - Hjellgrunn/Produksjonsareal Z - Konvertert R - Renovasjon/Seppelplasser S - Skoleanlegg/Barnehager/Sosiale institusjoner T - Tomter for bolig U - Uttak/Grus- og sandtak V - Vannforsyning/Kloakk-anlegg GAMVIK INNHOLD Side: Forklaring til koder brukt i registeret 0 Brukerveiledning - Ny matrikkel grunneiendomsregister 1 Retting av feil i Gamvik kommune 2 Dell Orientering - Kryssreferanseliste med inngang i "bruksnavnfeltet" etter gamle registerbetegnelser 3 Jordsalgskontorets nummerserie (4-sifret) 5 Matrikkel og I0penummer 13 Umatr.
    [Show full text]
  • Øst-Finnmark Regionråd Mener
    Kjelland Torkildsens gt 1, 9900 Kirkenes Mob: 90110562 E-post: [email protected] Til Nærings –og Fiskeridepartementet. HØRINGSSVAR – HØRING AV FORSLAG OM Å UTVIDE DELTAKELSEN I REGULERT FISKE ETTER KONGEKRABBE Bakgrunn: Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag om å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fiske etter kongekrabbe i det kvoteregulerte området øst for 26 grader øst i Øst- Finnmark. Forslaget er at fartøy fra alle kommunene i Finnmark som oppfyller vilkårene for å delta, skal få delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. De kommunene som i dag ikke er omfattet, er: Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Loppa og Alta. En økning i deltakelse kan skje på to alternative måter: Alternativ 1: Inkludere de resterende kommunene i Vest-Finnmark samtidig. Alternativ 2: En trinnvis inkludering med en eller flere kommuner innen en fastsatt tidsperiode Øst-Finnmark Regionråd mener: At det ikke er fremkommet nye momenter siden saken var oppe til vurdering av departementet vinteren 2017/18 som skulle tilsi at resten av kyst kommunene i Finnmark skal slippes til i det kvoteregulerte fiske øst for 26 grader. Stortinget behandlet så seint som for to år siden en omfattende evaluering av kongekrabbepolitikken der man på nytt stadfestet prinsippene om todelt forvaltning og at de som har de største ulempene med krabben også skal ha førsteretten til å fiske. Stortingsbehandlingen i 2017 var gjenstand for en omfattende politisk debatt, og derfor er det svært overraskende at regjeringen sender ut forslag til omfattende endringer i forvaltningen etter kun kort tid, og uten at det foreligger nye momenter på bordet. Lønnsomheten i krabbefiske er nå nede på et så lavt nivå at det for mange innenfor det kvotebelagte område ikke kompenserer for de ulemper man har for fiske med annen redskap.
    [Show full text]