Rådmannen

Rådmannens forslag til økonomiplan 2007-2010

Budsjett 2007

Budsjetthefte nr. 1/2007 Innhold

Del Kap Tema Side

I Innledning 1

II Innstilling om skatte- og budsjettvedtak 3

III Sammendrag av forslaget til budsjett- og 5 økonomiplan

1 Kommunens økonomiske situasjon ved inngangen til 2007 5

2 Det økonomiske opplegget 5

3 Nærmere om konsekvenser og profil 9

4 Avgifter og gebyrer 15

5 Realistisk budsjett ? 15

6 Investeringsopplegget 16

IV Utviklingstrekk og perspektiver 17

1 Befolkningsutviklingen 17

2 Sysselsetting og arbeidsmarked 22

3 Levekårsindikatorer 23

4 KOSTRA 24

5 Statlig politikk 29

6 Lokale føringer 30 Del Kap Tema Side

V Forutsetninger, rammer og saldering 47

1 Forutsetninger 47

2 Rammeendring og saldering 47

3 Om inntektsøkningene 49

4 Om overordnede kostnadsforhold 52

5 Saldering 55

6 Hovedoversikt 57

7 Avgifter og gebyrer 59

8 Investeringsplan 60

VI Virksomhetene

1 Skoler 64 2 Barnehager 76 3 Barne- og familietjenester 85 4 Forvaltningsjtjenester, helse og velferd 93 5 Oppfølgingstjenester, helse og velferd 97 6 Helsetjenester 106 7 Hjemmetjenester og dagtilbud 114 8 Sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner 121 9 Kultur 130 10 Plan- og bygningstjenester 150 11 Miljø-, landbruk- og labaratorietjenester 158 12 Boligtjenester 161 13 Tekniske tjenester 165 14 Brann- og redningstjenester 181 15 Feietjenester 186 16 Eiendomstjenester 188 17 Folkevalgte, bystyret, bystyresekr., kontrollkom., revisjon 196 18 Rådmannen og strategisk ledelse 197 19 Interne tjenester og andre tjenester under rådmannen 198 20 Diverse bykasseutgifter 205 21 Tilleggsbevilgninger 206 Vedlegg

1 Hovedoversikter og tallbudsjett

2 Overføringer og tilskudd

3 Oversikt over nybygg og nyanlegg

4 Budsjettskjema for lånefondet

5 Investeringsplan for byutviklingsfondet

6 Avgiftsbalansen

Utrykte vedlegg

1 KOSTRA-tall for tjenesteområdene

2 ASSS-rapporter 2005 om KOSTRA x ASSS-Hovedrapport x ASSS-Rapport om Trondheim

ASSS = Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner. Består av: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Drammen, Bærum, Oslo og Fredrikstad. ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

I Innledning

Mitt forslag til budsjett for 2007 har en samlet utgiftsramme på hele 9,4 mrd. kroner. Driftsbudsjettet utgjør 6,8 mrd. kr mens knapt 2 mrd. går til investeringer. Resten går stort sett til å betale renter og avdrag på lån.

Det er et rekordstort budsjettt jeg legger fram denne gangen. Utgiftene øker reelt med 238 mill. kroner sett i forhold til det bystyret opprinnelig vedtok for 2006. Investeringene øker fra (1,1) mrd. kroner som forutsatt i forrige økonomiplan til nå 2 mrd. kroner. En så sterk satsing både på drift- og investeringer er å tøye strikken langt. Det gir oss sterke bindinger i årene framover i form av økt gjeld og binding av ressurser til å finansiere et høyt driftsnivå. Samtidig klarer vi ikke å frigjøre egne ressurser som kan settes av som reserver til å møte dårligere tider og til å finansiere investeringer. Mens det fra sentrale myndigheters side anbefales et nettodriftsresultat på 3 prosent årlig, legger jeg til grunn om lag en null.Over tid kan et så svakt driftsresultat bidra til å svekke vår økonomiske handlefrihet.

Når jeg likevel foreslår et så ekspansivt budsjett, er det et uttrykk for at den underliggende utgiftsveksten innenfor deler av vår tjenesteproduksjon er svært sterk. Spesielt gjelder dette innenfor deler av eldreomsorgen og innenfor barne- og familietjenester. Tar vi ikke denne utgiftsveksten inn over oss, så er alternativet en betydelig innstramning. Det meste av utgiftsveksten går med til å finansiere det aktivitetsnivået vi allerede har. Og på investeringssiden er det fortsatt på mange felter en rekke velbegrunnede ønsker om tiltak vi ikke kan imøtekomme.

I økonomiplanperioden legger jeg til grunn et fortsatt høy aktivitetsnivå, men med en klar avdemping av veksttakten. Investeringsnivået forutsettes redusert betydelig ned mot et mer normalt nivå mot 2010. På mange måter vil dette oppleves som stramme rammer, både for drift og investering.

Dokumentene

Rådmannens budsjettforslag for 2007, budsjetthefte nr 1, består av ett dokument:

I Innledning II Innstilling om skatte- og budsjettvedtak III Sammendrag av forslaget til budsjett og økonomiplan IV Utviklingstrekk og perspektiver for planperioden V Økonomiske forutsetninger, disponering og konsekvenser VI Virksomhetene

Vedlegg; Hovedoversikter, tallbudsjett, div. budsjettskjema

I kapittel III har jeg beskrevet hovedtrekkene i dette forslaget til budsjett og økonomiplan. Jeg har spesielt lagt vekt på å presentere balanseutfordringen og de vesentligste tiltakene for at budsjettet skal være realistisk og i balanse.

Kapittel IV gir innblikk i hvilke perspektiver og forutsetninger som jeg har lagt til grunn for budsjettet og økonomiplanen. Jeg har sett nærmere på både eksterne og interne utviklingstrekk som berører kommunen i årene fremover.

Kapittel V gir en detaljert beskrivelse av inntektsutsiktene i årene fremover, hvilket økonomisk handlingsrom vi antas og få, og hvordan dette foreslås disponert. Selve budsjettsalderingen, budsjettets hovedoppstillinger og forslag til endringer i avgifter og gebyrer er presentert . Det samme gjelder hovedtrekkene i forslaget til investeringsplan.

1 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

I kapittel VI er utfordringene vi står ovenfor i planperioden i detalj beskrevet for de enkelte virksomhetsområdene, og hvilke tilpasninger og løsninger som foreslås. Investeringsplanen for det enkelte virksomhetsområde er også fremstilt under dette kapitlet.

Nytt av året er at drifts- og investeringsbudsjettet fremstilles samlet for hvert enkelt virksomhetsområde.

Budsjettforslagene fra Trondheim Parkering KF, Stavne Gård KF, kontrollkomiteen (inkl sekretariatet) og enhet for revisjon og resultatkontroll er ikke vedlagt dette dokumentet. Disse sendes frem for bystyret som egne saker.

Det er under innholdsfortegnelsen også oppført to utrykte vedlegg til budsjettet og økonomiplanen. Vedleggene omhandler KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), og gir detaljert informasjon om økonomi og tjenesteproduksjon i de største kommunene i landet.

2 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

II Innstilling om skatte- og budsjettvedtak

Jeg foreslår at bystyret forelegges slik innstilling:

1 Skattevedtak 2007

1.1 For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. Eiendomsskatt utskrives med kr. 3,70- for hvert kr. 1000,- av takstverdien for eiendommer som ligger i de sonegrenser bystyret tidligere har bestemt, og for verker og bruk uansett beliggenhet.

1.2 Alle godkjente boligenheter innenfor sonegrensen for eiendomsskatt gis et bunnfradrag på kr 500.000.

2 Budsjettvedtak 2007

2.1 Rådmannens forslag til budsjett for bykassen vedtas slik det går fram av det spesifiserte driftsbudsjett og kapitalbudsjett i budsjetthefte nr. 1/2007.

2.2 Rådmannens forslag til budsjett for lånefondet vedtas.

2.3 Avgifter, gebyrer, kontingenter mv. vedtas endret som det framgår av i budsjettheftet.

2.5. Nybygg og nyanlegg forutsettes finansiert i samsvar med oversikt i rådmannens budsjetthefte 1/2007, vedlegg 2.

2.6 Bystyret vedtar å ta opp lån i 2007 i samsvar med rådmannens forslag. Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å inngå de nødvendige låneavtaler. Dette gjelder også refinansiering av lån innenfor tidligere vedtatt nedbetalingstid.

2.7 Gjennomsnittlig avdragstid kan være inntil 30 år med jevne årlige avsetninger / avdrag. Nye lån i henhold til investerings- og finansieringsplanen for budsjett 2007 og økonomiplanperioden 2007 til 2010 opptas som avdragsfrie lån. Låneopptak som til nå ikke er gjennomført for investeringsprogrammene 2005 og 2006 opptas som avdragsfrie lån i henhold til forutsetningene for økonomiplanen 2007 til 2010. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere løpende lån med sikte på å redusere de årlige avdrag i henhold til forutsetningne i budsjettet og økonomiplanen.

2.8 Bystyret vedtar å ta opp startlån på inntil 180 mill. kroner i til boligkjøp og inntil 20 mill. kroner til bruk for depositum i private boliger.

2.9 Bystyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 300 mill. kroner i budsjetterminen 2007 dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette.

2.10 Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til økonomiplan.

2.11 Bystyret gir rådmannen fullmakt - innenfor de gitte rammer - å foreta korreksjoner av budsjettet på kapitler og poster for å fordele avsatt beløp til intern-husleie.

3 ‘.2120,3/$12*c56%8'6-(77

 %\VW\UHWJLUUnGPDQQHQIXOOPDNWWLOnIRUHWDQ¡GYHQGLJHNRUUHNVMRQHULEXGVMHWWHWVRP I¡OJHUDYPRPVUHIRUPHQ

 6RQHQIRUHLHQGRPVVNDWWXWYLGHVWLOnRPIDWWHKHOHNRPPXQHQIUDRJPHG 5nGPDQQHQInULRSSGUDJnJMHQQRPI¡UHWDNVHULQJ

5c'0$11(1,7521'+(,06

,QJH1RUGHLGH 6QRUUH*O¡UVWDG

 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

III Sammendrag av forslaget til budsjett- og økonomiplan

1 Kommunens økonomiske situasjon ved inngangen til 2007

Regnskapsrapporten etter 1. tertial indikerte et betydelig negativt avvik mellom budsjett og regnskap i 2006. For den tjenesteytende virksomheten dreide det seg om et forventet merforbruk på om lag 90 mill kr etter foreslåtte tiltak. Det ble varslet om betydelig merforbruk innenfor barne- og familietjenester, forvaltningstjenesten (sosialhjelp), omsorgstjenestene (utskrivningsklare) og samferdsel (kollektiv trafikk). I tillegg ble det avdekket en forventet svikt i statstilskuddet knyttet til ressurskrevende brukere på ca 30 mill kr. Samlet sett ble det altså påvist et balanseproblem på ca 120 mill kr.

Sterkere skattevekst enn forventet og en betydelig økning av premieavviket (inntektsføring av 250 mill kr som følge av innbetaling til Trondheim kommunale pensjonskasse i 2002 og 2003) bidro til en tilnærmet inndekning av den prognostiserte ubalansen mellom budsjett og regnskap. Barne- og familietjenesten, forvaltningstjenesten, omsorgstjenesten og samferdsel ble til sammen styrket med ca 75 mill kr gjennom behandlingen av 1. tertialrapport.

Vel 10 mill kr av det forventede merforbruket på tjenesteområdene ble ikke dekket inn gjennom økte bevilgninger. I hovedsak gjaldt dette forvaltningstjenesten. Etter behandlingen av 1. tertialrapport stod dette tjenesteområdet igjen med et forventet merforbruk i 2006 på ca 8 mill kr.

Det ble ved behandlingen av 1. tertialrapport avsatt midler til å finansiere økonomisk oppreisning for personer som var plassert i barnehjem, skolehjem og fosterhjem mens de var under barnevernets omsorg fram til 1980, og for elever ved Osloveien skole til 1986. Ved økonomisk oppreisning vil det også bli gitt tilbud om rådgivning. Kommunen vil også videreføre samarbeidet med støttegruppene om råd, veiledning og rehabilitering.

Situasjonen etter 2. tertial, innenfor den tjenesteytende virksomheten, er totalt sett ikke mye endret. Det forventes et merforbruk innenfor barne- og familietjenestene og forvaltningstjenesten. I tillegg ble lønnsoppgjøret ca 6 mill kr dyrere enn forutsatt i det opprinnelige budsjettet. Til sammen er det antatt at vi vil komme ut med merforbruk i 2006 på ca 20 mill kr.

De overordnede inntektspostene; frie inntekter og momsrefusjon blir høyere enn budsjettert. Per utgangen av august ligger vi an til ca 40 mill kr i høyere frie inntekter enn i revidert budsjett. Dette skyldes betydelig høyere skattevekst i kommunesektoren generelt sett enn forutsatt ved inngangen til året. Skatteanslaget ble økt med 30 mill kr ved behandlingen av 1. tertialrapport, slik at det totalt sett ligger an til en skattevekst som er 70 mill kr høyere enn i opprinnelig budsjett. Momsrefusjonen synes å bli høyere enn budsjettert. Per medio september er anslaget på 30 mill kr.

Det er fortsatt ubalanse på noen tjenesteområder, noe som fordrer fortsatt stor innsats for å bringe budsjett og aktivitet i balanse, men utsikter til høyere inntekter bidrar til løsning av salderingsproblemet. Jeg vil i egen sak om regnskapssituasjonen etter 2. tertial komme med mer utfyllende informasjon og vurdering av den økonomiske situasjonen. Sak blir lagt frem i midten av oktober.

2 Det økonomiske opplegget

2.1 Frie inntekter, økte kostnader og driftsrammer

I tabellen nedenfor har jeg vist forventet økning i de frie inntektene i planperioden, hvilke kostnadsøkninger og rammeøkninger som er lagt inn og til slutt hvilket salderingsproblem dette opplegget har gitt.

5 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Tabell 2.1: Endring frie inntekter og økning kostnader i forhold til opprinnelig budsjett 2006. Mill kr. 2007 2008 2009 2010 A Økning i frie inntekter -90 -128 -129 -170 B Økning kostnader og økte driftsrammer 238 365 458 539 Dette består av: - Kapitalkostnader og FDV 7 103 143 177 - Erstatning av saldering 2006 (jf 1. Tertialrapport) 61 57 57 57 - Økte rammer økonomiplan 2006-2009, og vedtak gjennom året 2006 44 59 87 103 - Økte kostnader uten økt tjenesteproduksjon 79 78 74 74 - Styrking tjenesteområder 40 32 32 32 - Div. endringer -14 -14 -14 -14 - Buffer 20 50 80 110 Salderingsproblem (A-B) 148 237 329 369

Tabellen viser at vi har hatt en utfordring med å finne en løsning på et salderingsproblem i 2007 på 148 mill kr, og økende til 369 mill kr i 2010. Jeg vil nedenfor beskrive forslaget til løsning, men først en beskrivelse av innholdet i tabellen.

Frie inntekter Frie inntekter slik de er definert her består av: Skatt og rammetilskudd, eiendomsskatt, tilskudd til ressurskrevende brukere, momskompensasjon, avkastning fra kraftfondet og utbytte fra egne selskap/foretak. Det er lagt til grunn at den statlige rammen for de frie inntektene økes totalt med 2,5 mrd kr. Eiendomsskattesatsen er forutsatt uendret i perioden, men det er forutsatt at sonen for eiendomsskatt utvides til å gjelde hele kommunen fra 2008, jf endring av eiendomsskatteloven. Fullt innført vil utvidelsen gi en merinntekt på ca 3 mill kr. Inntekter fra momskompensasjon til dekning av driftsutgifter er økt noe fra 2006 til 2007. Dette som følge av et meget høyt investeringsvolum i 2007. Ut over i planperioden vil inntektene avta noe. En andel av inntektene fra momskompensasjonen er ført til finansiering av investeringer. Avkastning fra Kraftfondet er lagt inn med en forventet avkastning på 4 pst i 2006 og 2007, og redusert til 3,5 pst i 2008 og 2009. Utbytte fra egne selskaper og foretak omfatter overføring fra Trondheim parkering.

Økningen i frie inntekter fra 2006 til 2007 innebærer en vekst på 2 pst.

Økning i kostnader og økte driftsrammer Tabellen viser at de samlede kostnadsøkninger og forslag til utvidelse av aktivitet beløper seg til vel 238 mill kr i 2007 i forhold til 2006. Dette øker til hele 539 mill kr i 2010.

x Kapitalkostnader og FDV – som følge av store investeringsvolum i planperioden øker kapitalutgiftene formidabelt fra og med 2008. Utgiftene til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) øker med vel 20 mill kr i planperioden som følge av arealutvidelser. x Oppfølging av vedtak – dette omfatter konsekvenser av vedtatt budsjett 2006 og økonomiplan 2006-2009, oppfølging av vedtak i forbindelse med 1. tertialrapport 2006 og andre politiske vedtak. Konsekvenser av økonomiplan 2006-2009 og andre vedtak gjennom 2006 utgjør 44 mill kr av beløpet for 2007. Oppfølging av vedtak i forbindelse med 1. tertialrapport utgjør 61 mill kr. Da finansieringen av økningen av tjenesteområdene etter 1. tertial var av midlertidig karakter må dette i budsjettet for 2007 erstattes med permanent finansiering. x Nye tiltak - det er lagt inn 40 mill kr til styrking av tjenesteområdene i 2007. Det er ikke fordelt ytterligere vekst på tjenesteområdene i planperioden. Det er imidlertid lagt inn en økt ”buffer” på 20 mill kr i 2007, økende til 110 mill kr i 2010, for å møte uforutsette forhold på både inntekts- og utgiftssida. I tabellen nedenfor er det vist hvordan den fordelte veksten er fordelt på tjenesteområder.

6 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Tabell 2.2: Styrking av tjenesteområdene. Tall i mill kr. 2007 Park- og grøntanlegg 2,0 Skole 4,0 Barne- og familietjenesten 7,0 Forvaltningstjenestene helse og velferd 5,3 Hjemmetjenestene 9,7 Kultur og kirke (Inkl Gråmølna 8 mill kr) 10,0 Byutvikling 2,0 Sum 40,0

x Kostnadsendringer – denne omfatter en rekke justeringer som følge av endringer i kostnadsforhold på ulike områder. Det er bl a lagt inn styrking av tiltak for å redusere sykefraværet (10 mill kr), finansiering av økte strømpriser, helårsvirkning av et dyrere lønnsoppgjør i 2006 enn forutsatt etc.

2.2 Saldering

Tabell 2.3: Saldering av budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 2007 2008 2009 2010 Vedtatte kutt/effektivisering (øk.plan 2006-2009) -13 -25 -35 -35 Forslag til nye kutt i tjenesteområdene -56 -56 -56 -56 Finansielle tiltak -79 -130 -161 -191 Nye effektiviseringer -26 -77 -87 Sum -148 -237 -329 -369

x Vedtatt kutt tjenesteområder – dette omfatter oppfølging av gjeldende økonomiplan hvor det ligger inn krav om generell effektivisering. x Forslag til nye kutt – dette er fordelt ut på tjenesteområdene som et flatt kutt, fordelt etter antall årsverk. x Nye effektiviseringer – dette er foreløpig en uspesifisert post for effektiviserings- /innsparingstiltak senere i planperioden. Det henvises til beskrivelse nedenfor. x Finansielle tiltak – det legges i planperioden opp til å øke den gjennomsnittlige avdragstiden for kommunens lånemasse slik at den ved slutten av perioden er tilnærmet 30 år. Dette foreslås gjort ved å ta opp lån i perioden uten avdragsbelastning, samt å refinansiere deler av lånemassen for å øke avdragstida. Det er videre lagt inn en forventning om et noe høyere rentenivå vil gi høyere renteinntekter på egne midler samt at dekning av kapitalkostnader fra staten hva gjelder skole og institusjoner for eldre blir noe høyere.

Jeg henviser til kap V for nærmere omtale av inntekts- og utgiftspostene

7 ‘.2120,3/$12*c56%8'6-(77

 %XGVMHWWSURILORJXWIRUGULQJHU

)LJXU5DPPHHQGULQJIRUGHOWSnWMHQHVWHRPUnGHUPLOONUIUDRSSULQQHOLJEXGVMHWWWLO

5DPPHHQGULQJLPLOONU

    

0LOONU       P Q HU Q U XU Q HU J HU HU Y HU MH WMH II WMH VN OW MH W LQ W W U O K  X I H X W HV Q HV HV IR NR H P % HO U . H Q \J Q Q V 6 N ID Y W\ VN MH E MH MH P \ J \V QL W 5nGPDQQW W R 6 RJ R E N H RJ VH H QG  H  H P HO UQ H V Y 7 P Q + H LH UQ HO NH MH OD +HOVHWMHQHVWHUQW ( D + RO ++MHPPHWMHQHVWHU3ODQRJE\JQLQJ3 0LOM¡RJODQGEUXN , % J ) LQ OWQ YD RU ) 2SSI¡OJQLQJ+HOVHRJYHOIWMHQ

)LJXUHQYLVHUDWGHWVDPOHWVHWWHUODJWLQQHQEHW\GHOLJYHNVWLWMHQHVWHRPUnGHQHVLQHEXGVMHWWHUIUD WLO,VXPHUYHNVWHQSnNQDSWPLOONURJGHWWHVHOYHWWHUDWGHWHUIRUHWDWWHWNXWWSn WMHQHVWHRPUnGHQHVLQHEXGVMHWWHU9HNVWHQLWMHQHVWHRPUnGHQHVLQHEXGVMHWWHUIRUNDQIUHPVWLOOHV VRPI¡OJHU

7DEHOO‘NQLQJWMHQHVWHRPUnGHULIRUKROGWLORSSULQQHOLJEXGVMHWW7DOOLPLOONU  (UVWDWQLQJDYVDOGHULQJ MI7HUWLDOUDSSRUW   ‘NWHUDPPHU¡NRQRPLSODQRJYHGWDN JMHQQRPnUHW  6W\UNLQJWMHQHVWHRPUnGHU  %XIIHU  6XP¡NQLQJ  9HGWDWWHNXWWHIIHNWLYLVHULQJ ¡NSODQ   )RUVODJWLOQ\HNXWWLWMHQHVWHRPUnGHQH  6XPUHGXNVMRQHU  1HWWR¡NQLQJWMHQHVWHRPUnGHU 

$YWDEHOORYHQIRUIUHPJnUGHWDWYHNVWHQLIULHLQQWHNWHUIUDWLONXQGHNNHUHQOLWHQDQGHO DYGHNRVWQDGVRJDNWLYLWHWV¡NQLQJHUVRPMHJKDUODJWLQQLIRUVODJHWWLOEXGVMHWWIRU'HW YHVHQWOLJVWHJUHSHWVRPHUJMRUWIRUnEULQJHGHW¡NRQRPLVNHRSSOHJJHWIRULEDODQVHHUnUHGXVHUH GHQJMHQQRPVQLWWOLJHDYGUDJVEHODVWQLQJHQSnNRPPXQHQVOnQHPDVVH'HWWHJM¡UHVYHGnXWYLGH JMHQQRPVQLWWOLJQHGEHWDOLQJVWLGIRUOnQHPDVVHQ

-HJKDUIRUHVOnWWnDYVHWWHPLOONULQHVWHnUVEXGVMHWWVRPHQEXIIHUIRUnP¡WHXIRUXWVHWWHIRUKROG 'HWWHHULNNHnEHWUDNWHVRPHQWLOOHJJVEHYLOJQLQJVNRQWRPHQHQUHVHUYHIRUnP¡WHIRUKROGSn LQQWHNWVHOOHUXWJLIWVVLGDLEXGVMHWWHWGHWHUNQ\WWHWVWRUXVLNNHUKHWWLO

 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

En vekst i budsjettrammene til tjenesteområdene på knapt 100 mill kr fra opprinnelig budsjett 2006 til 2007 gir ikke rom for utvidelse av aktiviteten i særlig grad. Gjennomgangen av økningene ovenfor viser at det i stor grad dreier seg om å finansiere allerede eksisterende aktivitet. Selv om budsjettrammen viser økning har det også gjennom denne budsjettprosessen vært behov for noen runder med reduksjoner. Dette henger sammen med at behovs- og kostnadsutviklingen overstiger det rom inntektsveksten gir.

Jeg har innenfor rammen av det økonomiske opplegget som her presenteres ikke funnet rom for å videreføre bevilgningen til kollektivtrafikk. Dette medfører en betydelig takstøkning fra 2007. For å dekke inn de forventede kostnadene til kollektivtransport må prisene økes med vel 27 pst. Billettprisene for enkeltreiser vil øke med 6 kr.

Tallene ovenfor viser at utfordringene med å komme i balanse er enda større senere i planperioden. I prinsippet er det tre faktorer som kan bidra til å skape balanse: Økning av eindomsskattesatsen, en ytterligere effektivisering/innsparing i den kommunale driften og en høyere vekst i de frie inntektene. Jeg har i dette forslaget til økonomiplan lagt inn som premiss at den kommunale virksomheten må gjennomgås med mål om betydelige innsparings- og effektiviseringstiltak med virkning fra 2009.

3 Nærmere om konsekvenser og profil

Jeg skal nedenfor gå nærmere inn på hva dette forslaget til budsjett og økonomiplan betyr for hvert enkelt område.

Oppvekst og utdanning I 2007 vil det være full barnehagedekning i Trondheim og vi vil gjennomføre et servicepreget opptak til et mangfold av forskjellige typer barnehager både når det gjelder beliggenhet, faglig profil, oppholdstyper og utforming. Hele planperioden vil gå med til å erstatte midlertidige løsninger med permanente bygg der behovene er størst. Dette vil legge beslag på arbeidskapasiteten i mange deler av den kommunale organisasjonen.

Foreldre er langt mer bevisste på faglig kvalitet. Dette har vi forberedt oss på gjennom plan for implementering av ny rammeplan og igangsetting av nytt utviklingsprogram for Trondheimsbarnehagene. Trondheim har effektivisert barnehagesektoren i flere omganger og har relativt lav bemanning i forhold til de andre storbyene. Dette setter begrensninger for videre fleksibilitet og kvalitetsarbeid og gjør virksomheten sårbar. Uten økte rammer vil det være nødvendig å se på hvordan vi kan få til en best mulig utnyttelse av personalressursene. Så langt er kostnadene med reformen dekt opp av statlige skjønnsmidler, men det er stor usikkerhet knyttet til de langsiktige økonomiske rammene.

Et helhetlig læringsløp vil være i fokus i planperioden og innebærer å sikre sammenhengen fra barnehage til grunnskole og en overgang til videregående skole som er basert på bedre rådgiving og samarbeid om programfag. Dette sammen med tverrfaglig samarbeid er ment å sikre at alle drar i samme retning mot felles mål.

Kunnskapsløft Trondheim er godt i gang med ”læring i fellesskap” som overskrift. Med en omfattende etter- og videreutdanning skal lærerne sikre et bedre læringsutbytte for elevene. Gjennom felles satsing på matematikk, teknologi og entreprenørskap forventes et løft for realfag og det framtvinger nye arbeidsmåter. Bedre tilpasset opplæring for alle elevene er den store utfordringen og det erkjennes at redusert lærertetthet gjør dette til et krevende løft. Gjennom prosjektet ”Vi bryr oss” vil det bli jobbet målrettet med å utvikle skolemiljø der både voksne og barn og unge tar ansvar og sørger for rask hjelp til de som har vanskeligheter. Når det er nødvendig med økonomiske tilpasninger, så har ikke rådmannen funnet rom for å innfri de føringer som er gitt for kontingenten i SFO og ved musikk- og kulturskolen, men det vil bli arbeidet med å få en bedre profil på satsene.

9 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Arbeidet med å løse elevtallsvekst og erstatte nedslitte skolebygg med rehabilitering/nybygg har nå pågått siden midten av 90-tallet. Etterslepet er snart unnagjort, men det er beklagelig at de siste skolene må vente så lenge og slite med uønska konsekvenser av det. Rådmannen kan ikke forsvare å etablere et høyere investeringsvolum. Videre avdekkes store behov også i andre skoleanlegg og det må påregnes behov for store investeringer i grunnskolen videre framover også.

Den nye barne- og familietjenesten har utvidet tiltaksapparatet sitt slik at vi nå kan si at både det forebyggende helsearbeidet og hjelpen som gis til familier i risiko er på et forsvarlig nivå. Samspillet med barnehager og skoler videreutvikles, spesielt ved en satsing på utvikling av den pedagogisk/psykologiske bistanden. Det er også en betydelig innsats i bydelene og av byomfattende aktører som vi tror har betydning for ungdom i Trondheim. Som eksempel på dette viser politiets tall at ungdomskriminaliteten går ned. Det er likevel udekka behov for helsetjenester og midler til å støtte frivillige aktører i konkret innsats. Det gis omfattende og langvarig hjelp til et økende antall barn med alvorlige og langvarige problemer. Dette representerer en stor utgiftsvekst og store faglige utfordringer for kommunen. I forhold til ressursbruken er det nødvendig å se nærmere på prioriteringer, terskler for hjelp og å utnytte samordningspotensialet i de nye offentlige servicekontorene. To nye boliger for avlastning til familier med funksjonshemmede barn vil gi mulighet for en bedre og mer effektivisert hjelp. Tilsvarende forventer vi fortsatt effekt av alternative hjelpetiltak for ungdom. Det fastslås både i egen organisasjon og av eksterne aktører at barnevernsforsøket faglige sett er vellykket. Fosterhjemsarbeidet er forbedret og det gjennomføres mye faglig omstillingsarbeid. Det må snart tas stilling til veien videre for dette forsøket og da vil den økonomiske utiklingen og usikkerheten omkring de statlige overføringene bli en avgjørende faktor.

Helse og velferd

Rådmannens forslag til budsjett for helse- og velferdsområdet er meget stramt i forhold til de oppgavene som skal løses. For å opprettholde/øke tjenestetilbudet og holde eksisterende budsjett, har det de siste årene vært foretatt en betydelig effektivisering innen området. Bortsett fra på området ”Tjenester til utviklingshemmede” og ”Heldøgns omsorgstjenester i omsorgsbolig” er det liten grunn til å tro på betydelige effektiviseringsgevinster fremover. Bemanningen både på sykehjem og i den ambulante hjemmetjenesten er marginal, ikke bare på natt men også på dag, kveld og helg. Med marginal bemanning mener jeg at vi stort sett klarer å gi nødvendig helsehjelp som loven krever av oss, men at vi ofte ikke klarer å yte omsorg ut over dette nivået. Det betyr for eksempel at ikke alle brukere kan gjøre det de vil til enhver tid. Hadde vi hatt økte rammer, ville jeg ha anbefalt å øke bemanningen både i hjemmetjenesten, helse, forvaltning, oppfølging og sykehjem.

Innenfor de rammene vi har, kan kvaliteten på tilbudet heves og ansattes arbeidsforhold bedres ved økt andel heltaidsansatte, fortsatt satsning på kompetansebygging, organisering i arbeidslag og videre lederutvikling. Vi sliter med rekrutteringsproblemer og høyt sykefravær.

Selv om rammene er trange, viser både brukerundersøkelser og resultatet at det jobbes meget bra i organisasjonen, og at iverksatte tiltak gir effekt. Vi er best i landet på mange områder!

Vi har allerede rekrutteringsproblemer, og det er all grunn til å tro at dette problemet vil forsterke seg i årene som kommer. Vi må bedre arbeidsforhold, arbeidsmiljø og kanskje også øke lønningene for å konkurrere om arbeidskraften i et vanskelig arbeidsmarked de kommende årene.

I budsjettprosessen har jeg involvert ledere og ansatte i helse og velferdstjenestene. Jeg har også invitert interesseorganisasjoner og andre engasjerte til et åpent møte i rådhuset for å få innspill. I dette høringsmøtet ble følgende ønsker/ behov vektlagt spesielt sterkt:

10 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

1. Ønske om å styrke frivillighetssentralene slik at de kan rekruttere bedre og ta vare på de som yter frivillig innsats. 2. Behov for økt bemanning på avdelinger for demente, spesielt kveld og natt. 3. Behov for å koble sammen organisatorisk tilbudet i sykehjem og omsorgsboliger. 4. Muligheter for å låne busser til frivillige lag og organisasjoner fra kommunen. 5. Bedre utstyr på Brundalen sykehjem mht løft; skinner i taket etc. 6. Jobbe med kulturen blant ansatte mht å ta i mot frivillig innsats. 7. Info-senteret bør bruke studenter for å øke innsatsen i utadrettet virksomhet; kartlegging og informasjon.

De fleste av disse forslagene er ikke ressurskrevende og vil bli tatt inn i våre planer framover. Ved evt. økt tilgang på resurser vil bemanning og tekniske hjelpemidler i spesielt krevende enheter bli prioritert.

Jeg har i dette budsjettsforslaget (som i fjor) forsøkt å bygge på en mestringsstrategi som medfører at alle deler av tiltakskjeden skal tenke og agerer forebyggende og bygge opp under den enkelte tjenestemottakers ressurser. Tjenestene må organiseres på en måte som gir smidighet og fleksibilitet nok for å kunne skreddersy tilbud ut fra individuelle behov. Mestring er viktig for mennesker i alle aldre; barn, unge, voksne og eldre. Mestrer du ikke hverdagen, klarer du heller ikke gå på jobb, eller ta vare på egen helse.

For å effektivisere arbeidet med vurdering og tildeling av økonomisk sosialhjelp, vil jeg utrede muligheten for en sentralisering av dette arbeidet i kommunen. Samtidig vil jeg sikre at vi har en optimal arbeidsfordeling mellom Forvaltning, Oppfølging, Arbeid og Kompetanse, Stavne gård og NAV-organisasjonen.

Innenfor arbeidet med yngre brukere med ulike sosiale problemer er det viktig å sikre god samhandling mellom de ulike aktørene som skal gi bistand til personen. Sentrale aktører her er de ulike kommunale helse- og sosialtjenestene, NAV (arbeid/trygd), fastlegene og aktuelle 2.linjetjenester. Det er også sentralt å sikre god kontakt med brukerens private nettverk.

Rådmannen ønsker fortsatt å ha fokus på arbeid og aktivitet og ser at et nært og godt samarbeid mellom kommunen og NAV er helt avgjørende for å virkeliggjøre arbeidslinja. Det er også nødvendig at kommunen gir gode oppfølgingstjenester i de tilfeller der brukere får sysselsettingstiltak gjennom NAV.

Jeg ønsker å intensivere innsatsen i forhold til ungdom i overgangen fra barn til voksen. Det er fortsatt mye å hente både i forhold til en tettere link mellom barne- og familietjenestene og helse og velferd, og i å bidra mer aktivt i arbeidet knyttet til frafall fra videregående skole.

Det er behov for å ha økt fokus på voksenopplæring. Denne tjenesten har ikke vært tydelig nok. Mange trenger å ta opp igjen fag fra grunnskole og videregående, og det er også mange som trenger konkret bistand i forhold til lese- og skrivevansker.

Trondheim kommune vil sammen med NTNU og HiST fortsette arbeidet med å etablere et miljø for kunnskap og forskning innenfor sosialt arbeid.

En av de største utfordringene når det gjelder forebygging og rehabilitering, er å komme inn med tiltak på et riktig tidspunkt. I dag kommer vi ofte inn for sent til at tiltakene får den effekten de kunne ha hatt.

Vi må samarbeide tettere med frivillige lag og organisasjoner for å utvikle mer generelle aktivitetstilbud. Et eksempel på at vi kan lykkes med en slik strategi, er samarbeidet mellom helsetjenestene og pensjonistforeningene om etablering av treningsgrupper. Vi ser også at eldre er en gruppe som i økende grad nyttiggjør seg private tilbud som treningsstudio.

11 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Eldreomsorgen i Trondheim må bygges opp på en slik måte at vi kan tilby hjelp til den enkelte ut fra individuelle behov. For at hjemmetjenester skal være et godt tilbud, forutsettes det at brukeren kan klare seg med sporadisk hjelp. Uansett hvor mye ressurser vi setter inn via hjemmetjenesten og hvor ofte vi kommer på besøk, er tjenesten bygget opp på en slik måte at brukeren i perioder må kunne være alene uten pleiepersonale tilstede. Det er en forutsetning at brukerne skal kunne varsle selv om det oppstår behov for hjelp utenom fast avtalte besøk. Vi må kunne skille de brukerne som kan og vil motta slike sporadiske tjenester fra de brukerne som verken ønsker eller kan få et faglig forsvarlig tilbud gjennom sporadiske besøk. Den siste gruppen må ha sitt tilbud i sykehjem, bokollektiv eller bofellesskap med nærhet til andre brukere og nærhet til døgnbemannet base for ansatte. Å gi hjemmetjenester til en person som trenger døgntilsyn blir dyrt og dårlig på samme måte som det blir dyrt og dårlig å gi døgntilsyn til personer som både kan og vil bo alene.

Jeg foreslår følgende som overordnet mål for tjenesteområdene Helse og velferd; Alle som har behov for bistand for å mestre egen hverdag skal få nødvendige tiltak, behandling og omsorg av høy faglig kvalitet.

Skal vi kunne oppfylle vårt overordnede mål og oppfylle delmålene i ulike delplaner som for eksempel eldreplanen, må vi satse på følgende strategier;

1. Helsefremmende og forebyggende innsats skal bidra til at befolkningen mestrer eget liv og egne utfordringer 2. God kontroll på tildeling av tjenester og ressursbruk 3. Styrke og målrette tilbudet om utredning, behandling og rehabilitering. 4. Sikre et nødvendig spekter av bo- og omsorgstjenester samt nødvendige tjenester til den enkelte. 5. Sikre tilstrekkelig bemanning med nødvendig kompetanse 6. Legge til rette for fellesskap, aktivitet og opplevelser 7. Sikre samarbeid og samordning med aktuelle instanser – inklusive frivillige lag og organisasjoner. 8. Bygge tjenestetilbudet i nær dialog med ansatte, brukere og samarbeidspartnere.

Kultur Driftsbudsjettet for 2007 er økt med kr. 7 mill. til tilskudd og drift av kommunale tiltak, kr. 12 mill i investeringstilskudd til Gråmølna og kr. 2,7 mill til kommunens innvandrerarbeid. Det absolutt meste av økningene er knyttet til allerede vedtatte tiltak. Jeg har også økt investeringsrammene til kulturformål. De foreslåtte endringene i budsjettet vil medføre at også staten øker sine økonomiske bidrag til byens kulturliv.

I budsjettet foreslås det økte tilskudd til styrking av byens kulturarenaer, økt tilskudd til kirkelig fellesråd, økte driftsutgifter til idrettsanlegg, øking av kulturfondet, kompensasjon for bortfall av statsmidler til ungdomsarbeid og sikring av tilrettelagte fritidstiltak for funksjonshemmede.

Jeg foreslår økte investeringer knyttet til arenaer i Østbyen, økte investeringer til idrettsformål, og ikke minst fremmer jeg forslag om en betydelig heving av rammene for investeringer til rehabilitering av byens kirker.

I økonomiplanen har jeg lagt vekt på de muligheter og utfordringer byen har ved utvikling av arenaene i Østbyen. I løpet av perioden vil denne delen av byen få flere nye kulturarenaer og mangfold av aktiviteter.

I de nærmeste årene vil det bli gjennomført flere store nasjonale og internasjonale arrangement i Trondheim. Arbeidet med å få tildelt vinter – OL 2018 og andre store idretts- og kulturarrangementer , vil ytterligere forsterke byens posisjon som en festival- og arrangementsby.

12 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Trondheim har fokus rettet mot regional utvikling, bla. gjennom felles fylkesplan. I planperioden vil de fleste tiltakene på det profesjonelle kulturområdet realiseres i samarbeid med offentlige og private aktører i Midt - Norge og Midt - Norden. Etablering av samarbeidtiltak er viktig for utviklingen av regionen og viktig for Trondheim som by.

Selv om både drifts- og investeringsrammene foreslås økt, er det fortsatt betydelige utfordringer knyttet til:

- Vedlikehold av byens idrettsanlegg - Vedlikehold av kirker/kirkegårder - Oppfølging av bystyrets vedtak om byens kirkepolitikk - Oppfølging av handlingsplan for kunst – og kultur - Oppfølging av Handlingsplan for idrett - og friluftsliv

Byutviklingsområdet Trondheim er en by i sterk og økende vekst. Befolkningstallet passerte i sommer 160.000 registrerte innyggere. Vi har en boligbygging på mer enn 2.000 nye boliger pr. år og i tillegg kommer store utbyggingsprosjekt innen helse, skoler, barnehager og generelle næringsbygg. Dette, sammen med fortettingsstrategien, gir betydelige utfordringer og et høyt konfliktnivå knyttet til byutviklingssakene. På mange måter kan det synes som om Trondheim opplever en sterkere grad av urbanisering med de fordeler og ulemper det medfører. Dette har for eksempel blitt svært tydelig i forhold til utbygging av barnehager som – til tross for sitt samfunnsnyttige og positive vesen – har medført betydelige konflikter. Vi ser også en tendens til at selv store og samfunnsmessig omfattende byutviklingsspørsmål tenderer til og individorienteres. Dette er forståelig, og er en vesentlig del av beslutningsunderlaget. På den annen side vil en for sterk individ- og gruppeorientering i alle saker kunne representere en trussel mot en videre utvikling av bysamfunnet. Det vil derfor være viktig at vi i årene som kommer reiser en bred debatt om hva fortetting betyr, og innebærer, og hvordan vi ønsker å utvikle Trondheim videre til et godt og levende bysamfunn.

Budsjettet slik det ligger har en rekke positive sider. På mange områder er dette et ”all time high” budsjett for byutviklingsområdet. På den annen side har vi fortsatt betydelige områder hvor vi både burde og gjerne skulle hatt større økonomisk handlefrihet.

Innenfor Byutviklingsområdet er det spesielt økonomien knyttet til kollektivdelen av transportforsøket som har voldt problemer i 2006. Ved behandlingen av 1 tertialrapport besluttet bystyret å bevilge 28 millioner utover den avsatte rammen for å dekke inn forventet merforbruk. Jeg har ikke sett meg i stand til å sette av tilsvarende midler for 2007 noe som resulterer i en vesentlig takstøkning. For å dekke inn de forventede kostnadene knyttet til kollektivtransport må jeg øke prisene med litt over 27 prosent. I dette er et ekspansivt lønnsoppgjør for sjåfører på nærmere 9% en vesentlig faktor. Konkret betyr dette at billettprisen for en enkeltreise for voksne øker med 6 kroner.

Transportforsøket skal evalueres i løpet av 2007 og det skal besluttes en videre skjebne. Jeg har tidligere signalisert at en ikke-permanent forlengelse synes lite aktuelt. En problemstilling med transportforsøket har vært at opprinnelige midler ikke har vært dekkende, noe som har medført til dels betydelige trekk på kommuneøkonomien. Dette må avklares i det videre arbeidet. Konsesjon for busstransport i Trondheim går ut i 2007. P.t. har Team Trafikk AS konsesjon, men Graakallbanen AS har signalisert et ønske om å komme i posisjon i forhold til ny konsesjonsbehandling. Dette skaper en helt ny situasjon og jeg vil anbefale at Graakallbanen AS gis anledning til å dokumentere hvordan en eventuell konsesjon vil håndteres i praksis. I neste omgang vil det eventuelt bli aktuelt å vurdere konsesjonssøkerne opp mot hverandre.

Jeg har funnet plass til å øke driftsrammen knyttet til grønttiltak med 2 millioner. Sammenlignet med andre kommuner bruker Trondheim lite på grønttiltak, så økningen kommer godt med. Bevilgningen

13 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT vil gjøre det mulig å gjøre byen renere, gi noe bedre forhold på badeplassene og noe bedre vedlikehold av byens grøntområder. Vi vil imidlertid fortsatt ligge et stykke bak sammenlignbare kommuner.

Som en oppfølging av de politiske ekstrabevilgningene knyttet til vegvedlikehold de siste årene har jeg med økte vegbevilgninger på 5 millioner i 2007 budsjettet, økende til 15 millioner i 2009, virkelig tatt tak i problemene knyttet til forfallet av vegene. Sammen med de økte bevilgningen knyttet til vedlikehold av bygninger gitt i fjor, er det nå tatt betydelige grep for å hente inn etterslep etter flere års manglende vedlikehold. Det er en utfordring å unngå at generelle driftskutt ”spiser” opp effekten av økningene innen langsiktig vedlikehold.

Innenfor planområdet har kapasiteten knyttet til overordnete planlegging og oppfølging av trafikkforespørsler vært for lav. Tallene viser klart at Trondheim benytter lite midler på egenplanlegging, så jeg har funnet rom til å sette av 2 millioner til området. Med en økning av rammebevilgningen til fysisk planlegging vil bygningsråd og bystyre kunne få bedre redskaper til å styre byutviklingen. Forutsigbarheten for utbyggere og innbyggere vil også bedres. I tillegg til å få et bedre overordnet plangrunnlag vil man takket være rammeøkningen også være i stand til å følge opp henvendelsene knyttet til trafikk bedre enn i dag.

Innenfor byggesaksbehandlingen har det over tid bygget seg opp en rekke ubehandlete saker knyttet til ulovlighetsoppfølging. Takket være fondsavsetninger kan ulovlighetsoppfølging prioriteteres høyt de nærmeste årene. Når mengden ubehandlete saker er redusert til akseptabelt nivå vil ulovlighetsoppfølging bli en del av den ordinære byggesaksbehandlingen. For å kunne utnytte den kompetansen og det fagmiljøet som ulovlighetsgruppen representerer på en best mulig måte, jobbes det med å utvide prosjektet til også å omfatte andre områder innenfor byutviklingsområdet (brann, feiing, miljø mv).

I tråd med forslag i Boligprogrammet har politikerne vedtatt at det skal settes av midler til å subsidiere tomter knyttet til ungdom og foreldre med handikappede barn. Jeg har, ved å omdisponere avsatte ubenyttede midler knyttet til kommunal bostøtte, blitt i stand til å sette av 1,2 millioner til tiltaket.

Trondheim brann og redningstjeneste har fortsatt noen utfordringer knyttet til lovpålagt tilsyn. Beredskap er på et akseptabelt nivå, men det blir vikigt i årene som kommer å vurdere balansen mellom innsats mot forebygging kontra beredskap. Det er også viktig at det etableres en klarere forståelse av brannvesenets ønskede ansvar knyttet til ulike redningsoppdrag. Det er nå gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse som vil legges til grunn for en brannstrategi. Dette arbeidet vil ferdigstilles i 2007.

Det er nødvendig med større innsats for å motvirke forsøpling, forurensning av jord, luft og vann, ulovlige deponi og uforsvarlig behandling av bygge- og rivningsavfall. Miljøenheten vil også øke aktiviteten mht energispørsmål i bred forstand, både innad i kommunen og ellers i bysamfunnet. Enhetens skal i større grad samarbeide med nærmiljø, næringsliv, organisasjoner og lag for å inspirere til økt miljøbevissthet og flere miljøtiltak. Her er friluftsliv og markatiltak sentrale elementer.

På grunn av stort press i markedet, er det meget store utfordringer knyttet til gjennomføring av planlagte anlegg-, bygge- og vedlikeholdsprosjekter i økonomiplanperioden. Utfordringene er først og fremst knyttet til kostnadsrammer, framdrift og egen rekruttering.

Et prøveprosjektet knyttet til 6-timers arbeidsdag vil bli gjennomført av Trondheim eiendom i 2007 og 2008. Enheten har blitt tilført 6 millioner for å se om innføring av 6 timers arbeidsdag har noen effekter på sykefraværet og medarbeidertilfredsheten blant en gruppe renholderne.

14 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

4 Avgifter og gebyrer

Avgifter for renovasjon foreslås økt fra 2006 til 2007 med 7 pst. Avgiftene for vann, avløp og feiing foreslås redusert med henholdsvis 15, 10 og 10 pst fra og med 2007.

Gebyrene for plan og kart og oppmåling foreslås økt i gjennomsnitt med 3,25 og 8 pst nominelt. Det foreslås ingen endring av gebyrene for byggesaksbehandling.

Betalingssatsene for skolefritidsordning foreslås økt for de med lavere oppholdstid enn fulltid. Rådmannen vil legge frem en egen sak om betalingssatsene for skolefritidsordningen. Betalingssatsen for musikk- og kulturskolen foreslås økt med vel 18 pst, fra kr 1600 per år til kr 1900 per år.

Betalingssatsene for praktisk bistand i hjemmet foreslås økt med 3,2 pst for de med inntekt over 2G. Betaling for matombringing foreslås økt med 1,75 pst, tilsvarende forventet prisstigning.

5 Realistisk budsjett ?

Etter min vurdering er budsjettet for 2007 realistisk i den forstand at det er gjennomført tiltak både i fjor og inneværende år for å tilpasse aktivitetsnivået til disponible driftsrammer, og på noen områder en betydelig økning i rammene i løpet av året.. På noen områder er det foreslått ytterligere tilpasninger i forslaget til neste års budsjett. Regnskapstall for både første og andre tertial 2006 tyder på at det er rimelig godt samsvar mellom budsjettrammer og aktivitetsnivå.

Likevel må jeg understreke at budsjettet inneholder usikkerhet. Noen eksempler på dette er:

På inntektssida :

x Vi har budsjettert med høyere anslag på frie inntekter til kommunene for neste år enn signalisert gjennom kommuneproposisjonen. Dette fordi vi har en høyere befolkningsvekst en gjennomsnittet for landet. Usikkerhetsmomentet er om i hvor stor grad dette gir utslag i skattevekst og om hvordan dette slår ut i den statlige rammeoverføringen. x Tilskuddet for ressurskrevende brukere er usikkert. I 2006 får vi en svikt i forhold til budsjett på vel 30 mill kr, og dette lavere nivået er videreført for 2007. Slik systemet er i dag er tilskuddet til den enkelte kommune avhengig av både egne utgifter og gjennomsnittet for landet. Det er derfor vanskelig å predikere resultatet. I tillegg har regjeringen signalisert at den vil legge frem et alternativ til dagens fordelingsmodell i statsbudsjettet for 2007. x Vi har forutsatt en økning i statstilskuddet til barnevernet med 7 mill kr i 2007. Beløpet er usikkert, og vil ikke være klart før statsbudsjettet legges frem.

På utgiftssida:

x Budsjettet inneholder generelle innstramminger på en del områder. Dette bidrar til å redusere enhetenes handlingsrom x Usikkerhet om budsjettrammen innenfor barne- og familietjenestene er tilstrekkelig og om tiltakene som er foreslått vil virke slik som forutsatt. x Sosialhjelpsutgiftene har steget betydelig det siste året – er det avsatt tilstrekkelig ? x Usikkerhet om gjennomføring og effekten av omstillinger innenfor omsorgstjenesten, jf sak B 144/05

Dette er noen sentrale eksempler på at selv om budsjettet vurderes som realistisk inneholder det flere store usikkerhetsposter. Jeg har i dette forslaget til budsjett og økonomiplan avsatt 30 mill kr til å møte denne usikkerheten i 2007.

15 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

6 Investeringsopplegget

Forslaget til investeringsplan har et betydelig volum, ca 5,2 mrd kr for planperioden. Dette er en økning på hele 1,3 mrd kr i forhold til økonomiplanen for 2006-2009. I dette beløpet ligger den vedtatte forskotteringen av forlengelse av tunnel i Osloveien på 166 mill kr. Investeringsopplegget medfører et låneopptak som vil belaste bykassen i fremtiden på 2,4 mrd kr.

Hovedtrekkene i investeringsplanen for 2006-2009 er videreført i det foreslåtte opplegget. Det er fortsatt fult trykk på barnehageutbyggingen. Det er lagt inn beløp for erstatte midlertidige løsninger i planperioden. Investeringer i sykehjem ligger inn med et betydelig større beløp enn i gjeldende plan. Nytt sykehjem på Persaunet er lagt inn i planen, og i tillegg er kostnadene for Øya korttidssykehjem blitt betydelig høyere enn det som var lagt inn i planen for 2006-2009. Det er i planen ført opp betydelige beløp til å fortsette arbeidet med rehabilitering av skolene, men jeg har foreslått å forskyve deler av planen ut i tid. Med dette forslaget til investeringsplan blir ikke rehabiliteringsplanen fullført før i 2011/2012.

Innenfor rammen av mitt forslag er det en rekke tiltak som ikke er blitt prioritert. Det er et stort behov for investeringsmidler til veg og gater, idrettsanlegg, byutviklingstiltak og tiltak innenfor friluftsliv/rekreasjon.

Jeg er smertelig klar over at vår realkapital på flere områder er i ferd med å forvitre og at det for mange av disse områdene foreligger vedtatte planer med godt dokumenterte investeringsbehov. Men innenfor en ansvarlig økonomisk ramme har jeg ikke funnet det økonomisk forsvarlig å øke kapitalutgiftsbelastningen på bykassen og de fremtidige generasjoner.

16 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

IV Utviklingstrekk og perspektiver

1. Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen i storbyene og storbyregionene

Innbyggertallet i storbyene fortsetter å vokse. Ved årsskiftet 2005/2006 bodde 47 % av landets innbyggere i de fire storbyregionene mot 44% i 1990. De fire storbykommunene stod for 23 prosent av landets innbyggere. Både arbeidsmarkedet og lokalisering av de store utdanningsinstitusjonene gjør at storbyene trekker til seg unge voksne. Dette har igjen virkning på framtidige barnekull.

Tabell: Befolkningsutviklingen i storbyene og storbyregionene. Per 01.01 Antall personer Endring 1990-2006 Endring 2000-2006 1990 2000 2006 Antall Prosent Antall Prosent Oslo 458 364 507 467 538 411 80 047 17 30 944 5,75 Oslo regionen 1 319 980 1 444 994 1 531 881 211 901 16 86 887 5,67 Stavanger 97 570 108 818 115 157 17 587 18 6 339 5,50 Stavanger regionen 228 405 259 837 278 537 50 132 22 18 700 6,71 Bergen 211 826 229 496 242 158 30 332 14 12 662 5,23 Bergen regionen 307 247 332 201 353 717 46 470 15 21 516 6,08 Trondheim 137 346 148 859 158 613 21 267 15 9 754 6,15 Trondheim regionen 246 190 261 345 276 385 30 195 12 15 040 5,44 Sum storbyregioner 2 101 822 2 298 377 2 440 520 338 698 16 142 143 5,82 - andel av landet 49 % 51,5 % 52,5 % * Osloregionen består av 32 kommuner, Stavangerregionen av 13, Bergensregionen av 11 og Trondheimsregionene av 12

I hele perioden 1990-2006 var det Stavangerregionen som opplevd størst prosentvis økning i folketallet med 22%, mens Trondheimsregionens folketall økte med 12%. Antall innbyggere i Trondheim kommune gikk opp med 21 267 personer fra 1990 til 2006, som tilsvarer 15 prosent vekst.

Befolkningsutviklingen i Trondheim

Trondheim kommune hadde ved årsskiftet 2005/2006 158613 innbyggere. Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 2452 personer siste år(1,57 pst). Den høyeste årlige veksten i løpet av de siste 25 år. Den sterke veksten har fortsatt i 2006, og vi passerte 160000 innbyggere i juli. Gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten på 1990-tallet var på 1059 personer (0,76 pst), mens den i de fem siste årene var på 1690 personer (1,12 pst).

Befolkningsveksten de siste tre årene var betydelig høyere enn de foregående år. Dette skyldes i hovedsak en større netto innflytting til kommunen enn det som har vært ”normalt” de siste årene. Vi må tilbake til 1999 for å finne tilsvarende høy befolkningstilvekst.

17 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Figur: Befolkningsutvikling 1980-2006

165 000 160 000 155 000 150 000 145 000 140 000

Befolkning 135 000 130 000 125 000 120 000

0 2 4 6 8 0 2 8 0 4 6 8 8 8 198 198 19 19 19 199 199 1994 1996 199 200 2002 200 200 År

Kilde: SSB

Tabell: Befolkningsstruktur 1997-2005 Endring 1997- 1997 2000 2006 2006 %-vis endring 0-5 12640 12527 12191 -449 -3,6 6-12 12476 13726 13919 1443 11,6 13-15 4624 4807 6062 1438 31,1 16-18 4658 4728 5693 1035 22,2 19-24 12141 11418 12448 307 2,5 25-66 79690 83188 90408 10718 13,4 67-79 13657 13249 11647 -2010 -14,7 80-89 4195 4606 5446 1251 29,8 90+ 589 610 799 210 35,7 Sum 144670 148859 158613 13943 9,6

Kilde: SSB

Hovedtrekkene ved utviklingen av aldersprofilen siden 1997 er:

x Antall barn i førskolealder er redusert med ca 450 personer (-4 pst). x Antall barn i barneskolealder har økt med ca 1450 personer (12 pst), veksten kulminerte i 2003. x Antall barn i ungdomsskolealder økte med vel 1400 (22 pst), veksten har tiltatt fra 2003. x Generelt har det vært en økning i antall personer i yrkesaktiv alder, 25-66 år, spesielt sterk vekst i den eldste delen av befolkningen i yrkesaktiv alder. x Antall personer i aldersgruppen 67-79 år har hatt en nedgang på knapt 15 pst, mens antall personer i aldersgruppen 80-89 år og 90 år har økt med henholdsvis 30 og 36 pst fra nivået i 1997.

18 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Befolkningsprognose

Figur: Prognostisert befolkningsendring 2006-2013 i forhold til 2006.

15000

10000

5000

0

-5000

-10000

-15000 Antall innbyggere i forhold til 2006 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År

Kilde: Prognose, KOMPAS 37A06-03

Figuren viser at innbyggertallet har økt med vel 11000 innbyggere fra 1999 til 2006. Fra 2006 til 2013 forventes en befolkningsøkning på vel 13000 innbyggere. Innbyggertallet passerer 170000 i løpet av 2011.

Figur: Prognostisert befolkningsendring for aldersgruppene 0-15 år i forhold til 2006.

Utviklingen i aldersgruppen 0-15 år

i 1000

500

0

-500 2006 -1000

-1500

Antall innbyggere i forhold t -2000 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År

0-5 år 6-12 år 13-15 år

Kilde: Prognose, KOMPAS 37A06-03

Antallet barn i alderen 0-5 år forventes å øke relativt mye fram til 2010. Barn i barneskolealder forventes å gå noe ned i planperioden, ca 300 færre elever i 2010 enn i 2006. Elevtallet i ungdomsskolen forventes stabilt i planperioden.

19 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Figur: Prognostisert befolkningsendring for aldersgruppene over 67 år i forhold til 2006.

Utvikling i aldersgruppene 67 år og over

i 2000

1500

1000

500

2006 0

-500

-1000

Antall innbyggere i forhold t -1500 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År

67-79 år 80-89 år 90+

Kilde: Prognose, KOMPAS 37A06-03

Antallet innbyggere i de eldste aldersgruppene øker noe i planperioden planperioden. Relativt sett er antallet i gruppen 90 år + som øker mest. I følge prognosen er det 150 flere personer over 90 år ved utgangen av 2010 enn ved inngangen til 2007, en økning på ca 20 pst.

Befolkningsutviklingens betydning for kommunens inntekter og utgifter

Tabell: Antall personer etter aldersgrupper per 0101. Registrerte 1999, 2006. Prognose 2011,2021. Endring 1999 2006 2011 2021 2006-2011 0-5 år 12 594 12 191 12 585 13 819 394 6-12 år 13 295 13 919 13 663 14 579 -256 13-15 år 4 653 6 062 6 031 6 020 -31 16-18 år 4 718 5 693 6 255 6 116 562 19-24 år 11 606 12 448 14 120 14 800 1 672 25-39 år 36 750 38 501 41 017 44 784 2 516 40-49 år 20 642 22 062 23 697 25 719 1 635 50-59 år 17 153 19 767 20 229 22 628 462 60-66 år 7 316 10 078 12 377 13 071 2 299 67-79 år 13 351 11 647 12 361 17 979 714 80-89 år 4 517 5 446 5 369 5 006 -77 90+ 592 799 958 1 094 159 Sum 147 187 158 613 168 662 185 615 10 049

Totalt sett forventes det en betydelig høyere folketilvekst i Trondheim enn gjennomsnittet for landet de kommende årene, noe som isolert betraktet trekker i positiv retning. Men det endelige fordelingsresultatet avhenger av hvordan de enkelte befolkningskriterier og andre kriteriene i inntektssystemet i sum påvirker utgiftsbehovet. Slik det ser ut med gjeldende prognoser, og med det inntektssystemet vi har i dag, vil befolkningskriteriene føre til en liten vekst i rammeoverføringene.

20 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

I det følgende skal jeg se nærmere på hvilke konsekvenser dette kan gi for utvalgte tjenesteområder i økonomiplanperioden og årene etter. Det understrekes at man her kun ser på utviklingen i ulike aldersgrupper og ikke tar hensyn til endringer i sosioøkonomiske forhold, endrede prioriteringer eller andre faktorer som kan ha betydning for de kommunale utgiftene.

Det blir fokusert på følgende målgrupper for tjenestene:

Barnehage Innbyggere 1-5 år Grunnskole Innbyggere 6-15 år Barne- og familietjenester Innbyggere 0-18 år Sosialtjeneste Innbyggere 19-66 år Omsorgstjenestene Innbyggere 80 år og over Kommunehelsetjeneste Hele befolkningen Infrastruktur; veier, grøntanlegg, utfartsterreng etc Hele befolkningen Kultur og idrett Hele befolkningen x Den forventede utviklingen i antall barn i barnehagealder vil føre til større utgiftsbehov. En fortsatt usikkerhet om statens opplegg for finansiering av barnehagereformen gjør det vanskelig å predikere det fremtidige utgiftsbehovet. x Estimerte tall viser at antallet barn i aldersgruppen 6-15 år synker i perioden 2006 til og med 2010. Fra og med 2011 forventes antallet i aldersgruppen å stige noe igjen. Med utgangspunkt i dagens utgiftsnivå (ekskl kapitalutgifter) forventes en liten nedgang i sektorens utgiftsbehov i planperioden som følge av den demografiske utviklingen. x Ut fra rene befolkningstall og basert på en forutsetning om konstante bruksrater forventes et tilnærmet uendret utgiftsbehov til barnevernstjenester i perioden fram til 2011. Det er grunn til å presisere at en rekke andre faktorer enn rene demografiske endringer har betydning for utgiftsbehovet. x Isolert sett tilsier prognostiserte befolkningstall en økning i utgiftsbehovet til sosialtjenesten gjennom hele perioden. Utgiftsbehovet for dette området avhenger av en rekke faktorer, bl a arbeidsledighet, boligutgifter, rentenivå etc. x Det forventes en jevn økning i antall innbyggere over 80 år i årene fremover. En videreføring av dagens bruksrater og utgiftsnivå vil føre til en økning i utgiftsbehovet. Selv små endringer i befolkningstall og befolkningssammensetning i denne gruppen kan føre til betydelig økning i utgiftsbehovet. I budsjettforslaget for helse- og velferdsområdet er dette nærmere behandlet. x En relativt sterk vekst i den totale befolkningen, og spesielt for den yrkesaktive (19-66 år), gir store utfordringer på det infrastrukturelle området. Økende befolkning setter ytterligere press på transportsystemene; veier, gater og gang/sykkelveier. I dag bevilges det ikke tilstrekkelig med ressurser til å opprettholde standarden på transportnettet, og presset vil i årene forsterkes. Økende befolkning gir også økt press på kollektive goder som; parker, grøntområder og det bynære utfartsterrenget. x En økende befolkning medfører større etterspørsel av kulturelle tilbud og opplevelser, og anlegg for mosjons- og idrettsaktiviteter. Mange av idrettsanleggene i kommunene er nedslitte og har stort vedlikeholdsbehov. Befolkningsveksten i årene forsterker behovet for økt innsats på dette området.

21 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

2. Sysselsetting og arbeidsmarked

Arbeidsledigheten i Trondheim var i følge Aetat på 3,6 pst ved utgangen av juli 2006. 3,2 pst av arbeidsstokken i Sør-Trøndelag var arbeidsledige, mens landsgjennomsnittet var på 2,8 pst.

Ved utgangen av juli var 3060 helt arbeidsledige i Trondheim, en nedgang på 605 personer, eller 17 pst fra juli i fjor. 4544 var helt arbeidsledige i Sør-Trøndelag, en nedgang på 1058 personer, eller 19 pst fra i fjor. Nedgangen for landet som helhet var i samme periode på 24 pst.

Ledigheten er nå i ferd med å komme ned til samme nivå som i 1998. I september 1998 var det 3 864 helt ledige i fylket (2,9% av arbeidsstyrken) mot 4544 i juli 2005.

Den positiv utviklingen på arbeidsmarkedet det siste året har resultert i:

x Sterk nedgang i antall helt ledige x Langtidsledigheten er redusert x Nedgang i ungdomsledigheten under 25 år x Redusert ledighet i 21 av fylkets 25 kommuner x Økt tilgang på ledige stillinger

I vår gjennomførte Aetat en undersøkelse blant 827 bedrifter i Sør-Trøndelag (Bedriftsundersøkelsen 2006). Undersøkelsen viste blant annet at 33 pst av alle bedrifter forventet å øke antall ansatte kommende år. I tilsvarende undersøkelse i 2005 svarte 25 pst av bedriftene at de forventet en økning i antall ansatte det kommende året. Undersøkelsen viser at optimismen er størst i Frøya- og Trondheimsregionen. 42 pst av bedriftene i Frøyaregionen har forventninger om økt bemanning det kommende år, mens tilsvarende tall for Trondheimsregionen er på 37 pst. Innenfor Trondheimsregionen er det industribedrifter og bedrifter innenfor bygg/anlegg og finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting som er mest optimistisk

I bedriftsundersøkelsen ble bedriftene spurt om de hadde problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Tilbakemeldingene viser at mer enn hver fjerde bedrift har rekrutteringsproblemer. 12 pst av bedriftene melder om at de har alvorlige rekrutteringsproblemer, noe som medfører at de har færre ansatte enn om tilgangen av arbeidskraft hadde vært tilfredsstillende.

I tabellen nedenfor er det vist hvordan bedriftenes tilbakemeldinger på rekrutteringsproblemene fordeler seg etter næring.

Tabell: Rekrutteringsproblem fordelt på næring. 2006 Næringsgruppe Generelle Alvorlige rekrutteringsproblemer rekrutterinngsproblemer Jordbruk, skogbruk og fiske 21 % 8 % Bergverk og energi 28 % 7 % Industri 34 % 15 % Bygge- og anleggsvirksomhet 48 % 30 % Varehandel, hotell og restaurant 20 % 5 % Transport og kommunikasjon 22 % 12 % Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 28 % 16 % Offentlig og privat tjenesteyting 18 % 6 % Sum alle næringer 27 % 12 % N=827 Kilde: Aetat, Sør-Trøndelag, ”Bedriftsundersøkelsen 2006 i Sør-Trøndelag”

22 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

3. Levekårsindikatorer

Hvordan levekårene er i en kommune vil kunne ha betydning for hvilke tjenester, og i hvilket omfang, kommunen skal eller må gi sine innbyggere. Dette vil dermed også påvirke kommunens utgifter til ulike tjenester, og kanskje også det totale utgiftsnivået. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en indeks for levekår presentert i Styringshjulet. Denne indeksen inkluderer noen indikatorer for levekår som kan ha betydning for kommunens tjenestesammensetning.

Indeksen er et gjennomsnitt av 7 delindekser basert på følgende variabler:

„ Sosialhjelpstilfelle 16 år og over per 100 innbyggere . „ Dødelighet i alt per 100 000 innbyggere. Alders- og kjønnsstandardiserte tall. „ Uførepensjonister 16–49 år per 31. desember per 1000 innbyggere. „ Attføringspengetilfeller. Løpende tilfeller 31. desember per 1000 innbyggere 16–66 år. „ Voldskriminalitet. Siktelser etter bostedskommune. Per 10.000 innbyggere. „ Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak 25–66 år per100 innbyggere. „ Overgangsstønad. Mottakere i alt per 100 kvinner 20–39 år per 31 desember.

For hver indikator i indeksen er kommunene rangert i 10 like store grupper. For eksempel innebærer verdien 1 at kommunen tilhører de 10 % av kommunene med lavest verdi på indikatoren. Verdien 1 på sosialhjelpstilfeller betyr at kommunen er blant de 10 % av landets kommuner som har lavest andel sosialhjelpstilfeller.

Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindekser publisert i 2006 for de 10 største kommunene i landet: ( Levekårsindeksen er gjennomsnittet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Tabell: Levekårsindeks 2006

Sosial- Dødelig- Uføre- Attførings- Vold Arbeids- Overgangs- Lav Indeks Indeks Kommune hjelp het trygd penger ledige stønad utdanning 2006 2000 Fredrikstad 9 7 7 7 7 9 7 8 7,6 7,4 Oslo 8 7 2 4 10 9 3 6 6,1 6,6 Bærum 3 2 2 1 5 3 2 2 2,6 2,4 Drammen 8 7 5 8 8 9 4 9 7 6,9 Kristiansand 8 5 7 7 8 8 7 5 7,1 7,3 Stavanger 7 5 2 3 7 7 3 4 4,9 5,1 Sandnes 3 3 2 4 5 6 4 7 3,9 4,3 Bergen 8 4 4 5 7 7 4 5 5,6 6,6 Trondheim 8 5 4 5 5 8 4 4 5,6 7,6 Tromsø 6 5 3 9 9 6 6 6 6,1 6,9 Kilde: http://www.ssb.no/hjulet

Statistisk sentralbyrås levekårsindeks inkluderer indikatorer for levekår som kan ha betydning for kommunens tjenestesammensetning og sosialtjenesten spesielt. Diagrammet viser at Bærum har den klart laveste indeksen i 2006 med 2,6 etterfulgt av Sandnes med indeks på 3,9. Fredrikstad og Kristiansand har høyest indeks med henholdsvis 7,4 og 7,0. Tabellen viser at Trondheim har hatt den relativt sterkeste forbedringen i levekårsindeksen fra 2000 til 2006.

23 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

4. Kostra

Det som beskrives nedenfor er et utdrag fra en analyse utarbeidet av KS, som er sekretariat for ASSS. ASSS står for, ”Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner”, og omfatter: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Drammen, Bærum, Oslo og Fredrikstad.

Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Trondheim kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Det er i analysen også tatt med tall for konsern, dvs bykasse+kommunale foretak.

Driftsinntektene

Figur 1 viser den prosentvise nominelle inntektsveksten i Trondheim i 2004 og 2005 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene.

Figur : Prosentvis nominell inntektsvekst. 2004 og 2005.

12

10 Trondheim kom Trondheim kons 8 ASSS kom

% 6 ASSS kons 4 Andre kom 2 Andre kons

0 2004 2005 År

Figur 1 viser at Trondheim hadde relativt høy vekst i driftsinntektene i 2004. Også i 2005 hadde Trondheim kommunekasse sterk vekst sammenliknet med de andre kommunekassene, mens konsernet Trondheim hadde forholdsvis lav inntektsvekst.

I 2004 var skatteveksten i Trondheim sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene. Merskatteveksten i Trondheim skyldes både at skatt på inntekt og formue økte noe mer enn i de andre kommunene og en sterk vekst i eiendomskatten. Trondheim hadde en vekst i frie inntekter (skatt på inntekt og formue+ rammetilskudd+ selskapsskatt+eiendomsskatt) i 2004 på 2,2 prosent. Til sammenlikning var veksten i de øvrige ASSS- kommunene på 1,1 prosent, mens veksten i de andre kommunene var på 0,5 prosent. Veksten i frie inntekter i Trondheim må ses i sammenheng med at de økte inntektene fra eiendomsskatt ikke utjevnes i inntektssystemet.

I 2005 hadde Trondheim svakere vekst i skatteinntektene enn de øvrige ASSS-kommunene, men om lag like sterk vekst som de andre kommunene. Innføringen av selskapsskatt slår isolert sett positivt ut for Trondheim, men ikke like mye som for de øvrige ASSS-kommunene. Selskapskatten øker isolert sett skatteinntektene i Trondhein med 7,8 prosent, i de øvrige ASSS-kommunene gir selskapsskatten isolert sett en økning i skatteinntektene på 9,1 prosent, mens selskapsskatten i de andre kommunene isolert sett gir en økning i skatteinntektene på 4,2 prosent.

24 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Trondheim hadde en vekst i frie inntekter i 2005 på 7,5 prosent. Dette var om lag det samme som de øvrige ASSS-kommunene som hadde en vekst i frie inntekter på 7,6 prosent.

Driftsutgiftene

Figur 2 viser veksten i driftsutgiftene i 2004 og 2005. Vi ser at utgiftsveksten i Trondheim var større enn i de øvrige kommunene i både 2004 og 2005. Driftsutgiftene i Trondheim kommunekasse økte med 6,0 prosent i 2004 og med 9,3 prosent i 2005, mens driftsutgiftene i de øvrige ASSS-kommunene økte med 3,7 prosent i 2004 og 2,7 prosent i 2005. I de andre kommunene økte driftsutgiftene med 4,3 prosent i 2004 og 5,4 prosent i 2005. Det var klart lavere utgiftsvekst i konsernet Trondheim i 2005 enn i kommunekassen. Den høye veksten i bykassens utgifter fra 2004 til 2005 omfatter en dobbeltføring som følge av en omorganisering. Byggservice ble formelt omdannet fra foretak til enhet, men styringsmessig fortsatte det som foretak i 2005.

Figur: Prosentvis nominell vekst i driftsutgiftene (eksklusiv avskrivninger) 2004 og 2005

10 9 Trondheim kom 8 Trondheim kons 7 6 ASSS kom

% 5 ASSS kons 4 3 Andre kom 2 Andre kons 1 0 2004 2005 År

Lønnsutgifter i Trondheim kommunekasse eksklusiv sosiale utgifter i 2005 økte med 9,0 prosent, men når vi ser på konsernet Trondheim økte lønnsutgiftene bare med 5,5 prosent. Hovedforklaringen til den sterke veksten av lønnsutgiftene til kommunekassen skyldes en omorganisering. Foretaket ”Byggservice” ble omdannet til en kommunal enhet fra og med 2005, og medførte derfor sterkere vekst i kommunekassen enn for konsernet. Lønnsveksten i Trondheim var noe sterkere enn i de andre kommunene i både 2004 og 2005. I 2005 økte lønnsutgiftene i de øvrige ASSS-kommunekassene og de andre kommunene med henholdsvis 3,4 og 4,6 prosent. Når vi ser på konsernene var lønnsveksten i de øvrige ASSS-kommunene 4,4 prosent i 2005, mens lønnsveksten var på 4,1 prosent i de andre kommunene.

I både 2004 og 2005 hadde Trondheim kommunekasse og konsern også klart sterkere vekst i andre utgifter (utenom lønn) enn de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene.

Handlingsrom

I tabell 3 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds, inndekning av regnskapsmessig underskudd og avviket mellom avskrivninger og avdrag.

25 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Tabell: Handlingsrom. Trondheim kommunekasse. Prosent av driftsinntekt. 2003 2004 2005 Netto driftsresultat 0,4 4,7 4,6 Bruk/avsetn bundne fonds 0,7 -0,5 -0,1 Bruk/dekn tidl års over/undersk 0,0 0,0 0,0 Avvik avdrag/avskrivn 1,9 2,0 1,7 Handlingsrom 2,9 6,2 6,3

Vi ser at Trondheim hadde et relativt godt handlingsrom, slik det er definert her, alle tre årene, men særlig i 2004 og 2005. Handlingsrommet styrkes som følge av at avdragene er høyere enn avskrivningene. I tabellen er tolkningen av dette at Trondheim betaler høyere avdrag enn nødvendig med utgangspunkt i beregnet kapitalslit. Men dersom avskrivningene er satt for lavt, vil tabellen overvurdere handlingsrommet.

Beregnet utgiftsbehov og ressursbruk

I dette kapitlet ser vi først på beregnet utgiftsbehov i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Her tar vi utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Deretter ser vi på kommunens ressursbruk (dvs netto utgifter), og sammenstiller ressursbruken innenfor ulike sektorer med beregnet utgiftsbehov.

Om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil det si grunnskolen og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon.

Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte kriteriene). Derimot synliggjøres ikke beregnet utgiftsbehov for de enkelte sektorer. I og med at kostnadsnøkkelen er bygget opp av delnøkler for de enkelte sektorene, er det også mulig å beregne sektorvise kostnadsindekser.

Figuren nedenfor viser samlet og sektorvis beregnet utgiftsbehov i Trondheim basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

26 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Figur: Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune (justert) fordelt på sektorer. 2004 og 2005

1,3

1,2

1,1

1,0

0,9

0,8

0,7 2004 2005 0,6 Gj.sn 0,5 Kostnadsindeks 0,4

0,3

0,2

0,1

0,0 Totalt Administr Grunnskole Pleie/omsorg Helsetjenester Sosialhjelp Barnev ern

Figuren viser at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Trondheim ligger under landsgjennomsnittet. Trondheims kostnadsindeks for beregnet utgiftsbehov per innbygger var på 90,6 prosent av landsgjennomsnittet i 2004 og på 89,3 prosent i 2005. Kostnadsindeksen for Trondheim gikk dermed ned med om lag 1,3 prosentenheter fra 2004 til 2005.

Det er innenfor pleie og omsorg at Trondheim har lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger. Beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg var på 84 prosent av landsgjennomsnittet i 2004 og på 82 prosent i 2005. Der er innenfor sosialhjelp og barnevern at beregnet utgiftsbehov per innbygger er høyest. Beregnet utgiftsbehov til sosialhjelp per innbygger var på 121 prosent av landsgjennomsnittet i 2004 og på 118 prosent i 2005. Beregnet utgiftsbehov til barnevern per innbygger var på 103 prosent av landsgjennomsnittet i 2004 og på 101 prosent i 2005

Innbyggertallet i Trondheim økte med 1,6 prosent fra 01.01.2004 til 01.01.2005, mens folkeveksten på landsbasis var på 0,7 prosent. Når vi både tar hensyn til forskjellen i befolkningsvekst og endringen i kostnadsindeksen, tilsier dette at veksten i utgiftsbehovet i Trondheim var om lag 0,6 prosentenheter lavere enn for landsgjennomsnittet i 2005.

Ressursbruk Her ser vi på netto driftsutgifter per innbygger innenfor de ulike sektorene. Vi sammenlikner Trondheim med landsgjennomsnittet og sammenstiller netto driftsutgifter med beregnet utgiftsbehov. Dette gjør vi ved å konstruere indekser for utgiftene på samme måte som for utgiftsbehovet. Det vil si at en indeks for netto driftsutgifter på 1,0 er lik landsgjennomsnittet, mens en indeks på 1,10/0,90 betyr at utgiftsnivået per innbygger ligger 10 prosent over/under landsgjennomsnittet.

For å synliggjøre at kommuner med ulik inntekt også har ulike utgiftsmuligheter, har vi anslått et potensielt utgiftsnivå for den enkelte kommunes samlede netto driftsutgifter innenfor de sektorene som omfattes av inntektssystemet og for sektorene hver for seg. Det potensielle utgiftsnivået viser hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha innenfor ulike sektorer, gitt at kommunens prioriteringer sammenfaller med beregnet utgiftsbehov for de ulike sektorene. I prinsippet kan ikke kommunen ha utgifter som overstiger utgiftsbehovet innenfor en sektor, uten at dette vil ha sitt motstykke i lavere utgifter enn det utgiftspotensialet tilsier innenfor en annen sektor. Forskjeller mellom kommunens samlede netto driftsutgifter til tjenestene som omfattes av inntektssystemet og det potensielle utgiftsnivået, kan

27 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT skyldes forskjeller i bruk av frie inntekter til tjenester som ikke omfattes av inntektssystemet (f.eks barnehager), forskjeller i rente- og avdragsbelastning, forskjeller i netto driftsresultat etc.

I figur 4 ser vi på data for Trondheim i 2005. Kolonnene for beregnet utgiftsbehov i 2005 er de samme som vist i figur 12. Kolonnene for utgiftspotensialet fremkommer ved å multiplisere beregnet utgiftsbehov med indeksen for korrigert inntekt. I 2005 var korrigert inntekt i Trondheim 1 prosent lavere enn for landsgjennomsnittet, derfor har Trondheim også et utgiftspotensial i 2005 som er 1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Den tredje kolonnen viser faktiske netto driftsutgiftene per innbygger i Trondheim. Linjen med trekantene viser landsgjennomsnittet som er 1,0.

Figur: Trondheim kommune. Beregnet utgiftsbehov, utgiftspotensial og ressursbruk per innbygger. 2005. Indekser. Landsgjennomsnitt = 1,0

1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 Utgbehov 0,9 Utgpotens 0,8 Drutgift 0,7 0,6 Gj.sn Indeksverdi 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sum Adm Grskole Pleie/oms Helsetj Sosial Barnev

Figuren viser at netto driftsutgifter per innbygger i Trondheim innenfor sektorene som omfattes av inntektssystemet (sum på figuren) var på om lag 90 prosent av landsgjennomsnittet, mens beregnet utgiftsbehov per innbygger var på om lag 89 prosent. Netto driftsutgifter var dermed om lag på nivå med det beregnede utgiftspotensialet som også var på om lag 89 prosent av landsgjennomsnittet.

Figuren viser videre at det først og fremst er innenfor barnevern, sosialhjelp og pleie og omsorg at driftsutgiftene per innbygger er høye i forhold til beregnet utgiftsbehov. Trondheims netto driftsutgifter per innbygger til barnevern var på 146 prosent av landsgjennomsnittet, mens beregnet utgiftsbehov og utgiftspotensial var på henholdsvis 101 prosent og 100 prosent. Netto driftsutgifter per innbygger lå lavest i forhold til utgiftsbehovet innenfor administrasjon og helsetjenester.

Innenfor grunnskole var både Trondheims netto driftsutgifter per innbygger, beregnet utgiftsbehov og beregnet utgiftspotensial på 87 prosent av gjennsnittet.

28 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

5. Statlig politikk

Som følge av at budsjett- og økonomiplan legges frem før forslaget til statsbudsjett har vi ikke noen nye konkrete føringer fra statlig hold å redegjøre for. I St.prp. nr 61 (2005-2006) ”Kommuneproposisjonen” beskrives noen føringer for regjeringens kommunaløkonomiske opplegg og satsinger for 2007.

I proposisjonen er det antydet en vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2006 til 2007 på 4 - 5 mrd kr, hvorav 2-2,5 mrd skal komme som frie inntekter. Innenfor denne rammen skal følgende forhold dekkes:

x Økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Det er beregnet at det er behov for 1,4 mrd kr til å dekke dette, og at 1,1 mrd kr gjelder fylkeskommunene, i første rekke knyttet til veksten i antallet 16-18 åringer. I og med at befolkningsveksten har vært høyere i 2006 enn forutsatt har KS beregnet at det er behov for ytterligere 0,5 mrd kr til å dekke konsekvenser av den demografiske utviklinga. x 2000 nye årsverk i pleie og omsorg, totalt 1 mrd, hvorav 0,4 mrd relatert til demografien (tall fra KS) x NAV – oppstartskostnader, 0,9 mrd over tre år (tall fra KS). x Opptrappingsplan for psykiatri – nærmere om dette i statsbudsjettet. x Skolesatsing – nærmere om dette i statsbudsjettet.

I tillegg kommer regjeringens forslag om endring av sykelønnsordningen som innebærer et større økonomisk ansvar for arbeidsgiverne. Hvordan ordningen blir er ennå ikke avklart. For Trondheim kommune er den økonomiske merbelastningen forslaget innebærer anslått å utgjøre 25 mill kr på årsbasis.

Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet er behandlet i proposisjonen og det ble foreslått følgende:

x Tilskuddet til språklige minoriteter innlemmes fra og med 2007, med unntak av den andelen av tilskuddet som går til undervisning av barn i asylmottak.

Jeg vil komme med en utførlig redegjørelse om det statlige kommunaløkonomiske opplegget for 2007 når den nye regjeringa har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett.

29 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

6. Lokale føringer

6.1 Miljø og bærekraftig utvikling

”Trondheim skal utvikles som miljøby med en bærekraftig forvaltning av ressursene”

Kommuneplanen har mål om at: x Trondheim skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel, med ren jord, luft og vann. x Trondheims grønne preg skal gi rammene for fysisk byutvikling x Trondheim skal ta vare på sine naturressurser med sikte på næringsmessig bruk, rekreasjon og naturopplevelser for alle x Trondheim skal ta vare på historiens spor og sitt historiske særpreg, en by preget av både respekt for fortiden og rom for nye arkitektur- og kulturuttrykk x Trondheim skal være i forkant innen miljøvennlig transport x Trondheim skal være ”motoren” i regionens utvikling – også på miljøsida

I det følgende gis en oversikt over Trondheim kommunes arbeid innenfor miljø og bærekraftig utvikling. Oversikten er ikke fullstendig, fordi en lang rekke enheter og virksomheter driver et bredt spekter av miljøarbeid, både som egne tiltak og integrert i andre oppgaver.

Miljødata og miljøinformasjon Grunnlaget for miljøarbeidet er gode lokale miljødata, miljøbevissthet og miljøkompetanse.

Miljøstatus i Trondheim (www.miljostatus.no/trondheim) er de siste årene bygd opp til et bredt informasjonsverktøy om våre lokale miljøforhold. Dette suppleres nå med Faktaark om miljø til bruk i skoleverket, og for befolkningen for øvrig. Etter vedtak i bystyret vil det i økonomiplanperioden bli arbeidet med å få fram et Miljø- og ressursregnskap for Trondheim. Dette går inn i det arbeidet vi allerede har påbegynt med miljøindikatorer for bærekraftig utvikling, og vil inngå i videreutviklingen av Miljøstatus Trondheim.

Miljøinformasjonsloven gir rett til opplysninger fra offentlige myndigheter og private virksomheter om hvordan deres aktiviteter påvirker miljøet, og det offentlige har plikt til å ha kunnskap og lett tilgjengelig oversiktsinformasjon om miljøtilstanden. Sammen med kravet om utvikling av miljøbevissthet og miljøkompetanse både blant kommunens medarbeidere og for byens befolkningen er dette førende for kommunens arbeid med miljøinformasjon.

Miljøledelse og miljøsertifisering Trondheim kommune har de tre siste år arbeidet for å innføre miljøledelse etter ISO 14001 i egen organisasjon. Miljøledelse omfatter både kommunens rolle som innkjøper og som tjenesteprodusent, og dens rolle som forvalter og samfunnspåvirker. Trondheim kommune fikk 9.02.06 tildelt ISO 14001-sertifikat for sin sentrale miljøstyring. Etter ISO-sertifiseringen forplikter kommunen seg til årlig revisjon/evaluering og til en kontinuerlig forbedring av sitt miljøarbeid..

Følgende prinsipper har vært sentrale i arbeidet: x Miljøledelsessystemet skal være enkelt og inngå som del av det ordinære styringssystemet x Det skal ha god forankring i toppledelsen x Medvirkning og informasjon for 10.000 ansatte skal sikres x Miljøstyringen skal omfatte kommunens drift, men også dens rolle som forvalter og samfunnspåvirker x Kommunerevisjonen skal gjennomføre det interne tilsyn av miljøledelsessystemet.

Miljøledelsessystemet inngår som del av kommunens ordinære styringssystem. Foreløpig er det godt forankret i toppledelsen i kommunen, og enhetslederne er gjort kjent med det gjennom lederavtalen,

30 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT der de forplikter seg til å ”vise miljøansvar for byen, gjennom bevisstgjøring og utvikling på egen enhet”. På medarbeidernivå, blant 10.000 ansatte i Trondheim kommune, gjenstår det mye. Målet er å skape miljøbevissthet i hele organisasjonen og ”at alle ansatte skal kjenne til prinsippene for bærekraftig utvikling”.

Det er ikke tatt sikte på å videreføre ISO14001-sertifiseringet utover i alle kommunenes 215 enheter, i stedet vil rådmannens årlige evaluering og revidering av lederavtalene gi styringssignaler for miljøarbeidet ute i enhetene. I tillegg skal sju enheter som er særskilt viktige for det samlede miljøarbeid i kommunen ha egne ISO 14001-sertifikat.

Miljøkrav ved kommunale innkjøp Trondheim kommune kjøper årlig varer og tjenester for nesten 2 mrd kr. Innkjøp er derved en av de viktige miljøaspekter ved Trondheim kommunes virksomhet. Det er tidligere politiske vedtak om å sette miljøkrav ved alle kommunale innkjøp, og dette er fulgt opp i Innkjøpskontorets generelle retningslinjer for innkjøp. I praksis har det imidlertid vært vanskelig å sette dette ut i livet. Derfor har Innkjøpskontoret, Miljøenheten, Trondheim Byteknikk og Trondheim Eiendom gjennom året samarbeidet om et prosjekt for å se hva som i praksis skal til for å etterleve bystyrets vedtak. Resultatene fra prosjektet behandles av bystyret i høst. Dersom disse nye retningslinjene blir vedtatt, vil Trondheim bli blant de fremste kommuner i landet når det gjelder miljøtilpassede innkjøp.

Trondheim kommune stimulerer små og mellomstore bedrifter til bedre miljøarbeid gjennom å gi støtte til Miljøfyrtårnsertifisering. I Trondheim er det særlig Malermesterlauget og håndverksbedriftene som har vist interesse for Miljøfyrtårn, men vi opplever nå at stadig flere offentlige og private virksomheter oppdager at slik sertifisering kan gi konkurransefortrinn og reduserte kostnader. Innføring av nye retningslinjer for innkjøp som nevnt over, må følges opp med leverandørutviklende tiltak, slik at de som leverer varer og tjenester til Trondheim kommune skal kunne tilpasse seg de nye miljøkravene. Her vil Miljøfyrtårn være et viktig virkemiddel. Samtidig vil dette bidra til et ”grønnere” lokalt næringsliv, og dermed til en framtidsrettet næringsutvikling i regionen.

Ved St. Olavs Hospital har det vært arbeidet med miljøkrav ved matinnkjøp, der økologiske matvareinnkjøp også har fått en plass. Trondheim kommune vil vurdere tilsvarende muligheter for langsiktige innkjøpsavtaler om sunn, lokal og kortreist mat til institusjoner, barnehager mv. Også dette kan bidra til lokal leverandørutvikling.

Trondheim gikk inn i Grønn barneby-prosjektet i 2001. Siden da har prosjektet bidratt med en revitalisering av miljøarbeidet i skoler og barnehager i Trondheim, og flere skoler og barnehager i Trondheim er sertifisert etter Grønt Flagg. I tilknytning til Grønn Barneby foretas det nå en utredning om å starte et eget ReMidasenter for kreativ gjenbruk i Trondheim, med målgruppe skoler og barnehager.

Arealbruk, transport og forvaltning av naturressurser og friluftsliv Kommuneplanen med arealdel legger føringer for byutvikling i Trondheim, der fortetting innover og bevaring av sammenhengende jord- skog og friluftsområder er viktige miljømessige premisser. En samordnet areal- og transportpolitikk har som mål å redusere energi- og ressursbruk i bysamfunnet. Byfortetting skaper press på viktige fri- og rekreasjonsarealer, også de mer ”rufsete” grønnarealene i skråninger og langs bekkedrag som er viktige områder for dyreliv og biologisk mangfold. Transportpresset på byen gir støy- og støvplager langs de viktigste innfartsårene. Og folk som har ønsket seg til sentrumsnære boliger får samtidig merke noen av ulempene ved støy fra uteliv, konserter og nattebråk. Samtidig har det vært en stor fordel for byen å få flere sentrumsnære boliger. Det har skapt en livligere by og et bedre grunnlag for sentrumshandel, gang-, sykkel og kollektivtrafikk, samtidig som det er skjedd store forbedringer av offentlige uterom. Framover i økonomiplanperioden ligger miljøutfordringene i en videre utvikling av disse trendene med overgang til gang- og sykkel- og kollektivtrafikk, og begrensning av privatbiltrafikken i de sentrumsnære områdene.

31 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Forvaltning av ressursgrunnlaget vil få en ny giv gjennom realisering av ”Handlingsprogram for naturmiljøet” som ble vedtatt av bystyret i august 2006. Programmet er basert på en grundig kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold i Trondheim, og vil danne grunnlag for videre arbeid med planer og programmer for natur og friluftsliv. Kommuneplanens arealdel legger grunnlag for bevaring av friarealer og naturområder innenfor byggesonen. Dette arbeidet skal nå følges opp. Spesielt vil det være viktig med planer for opparbeidelse og oppkjøp av areal for turdrag fra sentrale områder av Trondheim og ut til Bymarka og Strindamarka.

Energibruk og klimaplan Både på internasjonalt, nasjonalt og lokalt plan står vi overfor store utfordringer når det gjelder energi- og klimapolitikken. Norge har tiltrådt Kyotoprotokollen og forpliktet seg til reduserte CO2-utslipp. På nasjonalt nivå arbeides det med å få fram retningslinjer for oppfølging av Kyotoavtalen. EU har vedtatte mål om 20% reduksjon i energiforbruket fram til 2020, mens vårt naboland har lagt fram visjonen om et Sverige basert på fornybar energi innen 2020. Svenskene har her gått inn på en radikal politikk for økning av alternativ energibruk, (i stor grad basert på bioenergi), og er i ferd med å få nye retningslinjer for lavutslippsbiler og alternativer til bensin/diesel.

Trondheim kommune har hatt samarbeid med Trondheim Energiverk, der nettleverandør har plikt til å utarbeide energiutredning innen sitt område. Dette arbeidet vil i økonomiplanperioden bli videreført som i form av en kommunedelplan for energi. Energiplan for Trondheim, skal ta for seg status og utvikling både for stasjonær og mobil energibruk. Trondheim er kommet langt i utbygging av sitt fjernvarmenett, og en stor del av tettbebyggelsen omfattes nå av konsesjonsområdet for fjernvarme. Retningslinjer for tilknytning inngår i kommuneplanen, mens utfordringene også her ligger på de praktiske tiltak, og insitamenter for å få større bruk av vannbåren varme både ved rehabilitering og nybygg. Energikrisen i Midt-Norge burde gi grunnlag for nye virkemidler.

Miljøvennlig transport Holdningsendringer i forhold til transport er nøkkelen til å redusere mobil energibruk. Trondheim deltar i European Mobility Week. I 2006 hadde dette arrangementet fokus på trafikkforholdene på Tiller, mens tidligere arrangementer har vært i Midtbyen Å se virkemidlene i transportpolitikken som en helhet fortsettes gjennom samordningsprosjektet for kollektivtrafikken i Trondheim. En styrking av kollektivtrafikk gjennom tilførsel av midler via bensinavgift eller vegbruksavgift er stadig tilbakevendende tema, men foreløpig uten noe politisk flertall bak seg. Utbedring av gang- og sykkelvegnettet, tiltak for triveligere offentlige uterom og en aktiv parkeringspolitikk er andre lokale virkemidler for overgang til mer miljøvennlige transportformer.

Miljø, levekår og helse Trondheim kommune deltar i nettverk som Safe Community og Healthy City. Medlemskapet forplikter kommunen til å forbygge ulykker, vold og selvmord ved å arbeide intersektorielt.

Trondheim kommune bruker prinsippet om universell utforming ved planlegging av sykehjem og omsorgsboliger.

De fleste skoler og barnehager tilfredstiller allerede krav om innemiljø i henhold til forskrift om Miljørettet helsevern og arbeidsmiljøloven. Innen utgangen av 2007/starten på 2008 skal alle barnehager og skoler i Trondheim tilfredstille gjeldene krav til innemiljø.

Bedre byluft Målinger viser at de største luftforurensingsproblemene er knyttet til svevestøv. Piggdekkavgiften er et viktig virkemiddel for å redusere støvplagen langs innfartsårene og i Midtbyen. Andelen som kjører piggfritt er nå kommet opp i ca. 67% mens målet er 80%.

32 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Antall dager med støvnivå som overskred forskriften (helsefare for astmatiker mv) var i 2005 nesten 50. Piggdekkavgiften gir viktig tilskudd til arbeidet med renhold (støvsuging) av innfartsgatene for å redusere støvplagen, og påregnes videreført utover i økonomiplanperioden. Økt fokus på bruk av biobrensel blir viktig i planperioden. Ellers henvises det til tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet.

Forsøpling: Trondheim - Ren by som er et samarbeidsprosjekt mellom ulike etater i Trondheim kommune, Politiet og Næringsforeningen fortsetter. Prosjektet har gitt god erfaring i å samarbeide med næringsliv og frivillige organisasjoner i felles anstrengelser for en triveligere by.

Regionalt og internasjonalt miljøsamarbeid Trondheim kommune deltar i regionale og internasjonale nettverk, ofte i samarbeid med forsknings- og undervisningsmiljøet i regionen. I Interregprosjektene Liveable cities og ProMidNord (innenfor henholdsvis Nordsjø- og Østersjøsamarbeidet), og i SØT-samarbeidet (Sundsvall-Østersund- Trondheim) er miljø et viktig tema. Vi deltar i videreføringen av prosjektet Nordens Grønne Belte, og gjennom Aalborg Commitments har bystyret forpliktet seg til å følge opp arbeidet for en bærekraftig utvikling gjennom statusrapport og handlingsplaner. I det nordiske vennskapsbysamarbeidet om utdanning, skole, næringsliv og miljø, har Trondheim lederskapet for miljøsamarbeidet. Trondheim har også gått inn i nettverkssamarbeidet Safe Communities (Trygge lokalsamfunn), der forebygging av ulykker og kriminalitet i bysamfunnet er tema. Kommunen deltar også i det EU-baserte ECO-City prosjektet i samarbeid med SINTEF, boligssamvirket, St. Olavs Hospital og private entreprenører. Målet er å etablere tiltak for redusert energibruk.

6.2 Overordnet plan- og strategiarbeid, regionalt samarbeid og næringsrettet arbeid

Trondheim kommune skal være motor i regionen og bidra til økt verdiskapning

Trondheim kommunes fokus på regionalt samarbeid har resultert i en rekke prosjekter og samarbeidsavtaler om utvikling av Trondheimsregionen og Midt-Norge. I det følgende gis en oversikt over Trondheim kommunes arbeid innenfor overordnet plan og strategi inkludert forvaltingsreformen, regionalt samarbeid og næringsrettet arbeid. Det gis videre en kort redegjørelse for kommunens ressursinnsats i dette arbeidet, planlagte oppgaver for økonomiplanperioden, og forslag til ressursbruk for å kunne utføre oppgavene.

Region- og forvaltningsreformen, kommuneplan, felles fylkesplan

Region- og forvaltningsreformen - forslag fra regjeringen De regionale spørsmål er satt på dagsorden, blant annet gjennom Distriktskommisjonens utredning, stortingsmeldingene om distrikts- og regionalpolitikken, nr 25 (2004-2005) og nr 21 (2005-2006), og om forvaltnings- og regionreformen (oktober 2006). Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen varslet at nye landsdelsregioner skal være på plass senest fra 1.1.2010. Storbyenes rolle i det regionale og nasjonale bildet er en viktig del av denne prosessen.

I stortingsmelding høsten 2006 vil regjeringen legge fram forslag til hvilke oppgaver de nye regionene skal ha. Når disse er fastlagt vil inndelingen i landsdelsregioner være neste skritt.

Kommuneplanen - strategidelen Rådmannen har i 2006 startet arbeidet med rullering av kommuneplanen. Planarbeid og politiske prosesser vil strekke seg ut 2007. Grunnlaget for kommunens arbeid er lagt gjennom den strategiske kommuneplanen for perioden 2001-2012.

Prosjektene knyttet til campuslokalisering og utvikling av Trondheim som kunnskapsby danner et viktig grunnlag for arbeidet med kommuneplanen, likeså arbeidet med O L og andre store begivenheter av betydning for byens framtidige utvikling.

33 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Felles fylkesplan for Trondheim og Trøndelag Felles fylkesplan 2005 – 2008 er utarbeidet i fellesskap mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune og er ment å være en hovedarena for gjennomføring av en helhetlig regional politikk i Trøndelag. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for arbeidet med Felles fylkesplan. Den felles regionplanen ble vedtatt av begge fylkesting og av bystyret i 2004. Formannskapet har vedtatt at Trondheim kommune sammen med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner skal utarbeide en ny felles fylkesplan. Dette starter med forslag til en regional planstrategi, som skal foreligge juni 2007. På grunnlag av denne skal så den nye regionplanen utarbeides. Rådmannen vil påse at den nye regionplanen med hensyn til prosess og innhold koordineres med kommuneplanarbeidet.

Regionalt samarbeid – status og virksomhet i planperioden

Trøndelagsrådet Det regionale politiske samarbeidet er revitalisert og rådet fikk nytt mandat i 2004. De to fylkeskommunene har fem politiske representanter hver, Trondheim kommune har tre politiske representanter. Sentralt i Trøndelagsrådets arbeid står felles fylkesplan og gjennomføringen av denne gjennom de årlige samhandlingsprogrammene. Trøndelagsrådet har for tiden seks møter årlig. Eksterne aktører deltar i rådets møter i aktuelle saker.

Samhandlingsprogrammet i Felles fylkesplan for Trøndelag 2005-2008 Felles handlingsprogram - samhandlingsprogram – er vedtatt for 2005 og for 2006. Gjennomføringen i 2005 er rapportert til Trøndelagsrådet og arbeidet med gjennomføringen av 41 tiltak og prosjekter i Samhandlingsprogrammet 2006 er godt i gang. Samhandlingsprogrammet 2007 er under utarbeidelse. Handlingsprogrammet revideres årlig.

Kommunenes sentralforbund (KS) finansierer en større evaluering av denne prosessen, dels utført som følgeevaluering. Rådmannen deltar i styringsgruppen for prosjektet. Norut NIBR er prosjektansvarlig og to delrapporter foreligger. Sluttrapport foreligger høsten 2006.

Interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen Interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen omfatter kommunene Trondheim, Malvik, Skaun, Melhus, Klæbu, Midtre-Gauldal, Stjørdal, og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Målsettingen er å skape et grunnlag for å styrke og videreutvikle Trondheimsregionen som bo-, service- og arbeidsregion, samt å gi bedre service og tjenester til innbyggerne.

Kommunene i samarbeidet vil høsten 2006 behandle to større saker om etablering av interkommunale selskaper. Den ene saken gjelder etablering av et felles brann, rednings- og feiervesen for alle kommunene i regionen, bortsett fra Orkdal. Den andre saken gjelder etablering av en felles bedriftshelsetjeneste for kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun. Begge disse sakene vil kreve betydelig arbeid i 2007 dersom det besluttes etablering.

I tillegg til de nevnte sakene arbeides det med etablering av samarbeid knyttet til felles næringsareal i regionen, samarbeid rundt bibliotektjenester og samarbeid innen landbruk og miljø. Innen flere av disse områdene har det vært arbeidet med konkretisering over lang tid, og framdriften har ikke vært så god som ønsket. En utfordring for det interkommunale samarbeidet i 2007 blir å finne nye samarbeidsprosjekter som bidrar til samarbeid i praksis og som lar seg realisere.

Byer i Midt-Norge Bysamarbeidet ”Byer i Midt-Norge” består av kommunene Namsos, Steinkjer, samkommunen Levanger/Verdal, Stjørdal, Røros, Orkdal, Kristiansund og Trondheim. I tillegg er det inngått et direkte samarbeid mellom Trondheim og Steinkjer. Byene i Midt-Norge kan i viktige saker med regional forankring danne en sterk allianse som fremmer midt-norske interesser. Hovedfokus i samarbeidet er havnestrukturen i Midt-Norge, olje og gass, landbruk og kulturregionen Midt-Norge. Aktuelle oppgaver videre er infrastrukturutvikling av veg, jernbane og havn, kompetansegivende

34 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT etterutdanning for kommune- og fylkesansatte i samarbeid med HiST, HiNT og KS og fellesmøter med Helseforetak Midt-Norge for å samordne byenes synspunkter i forhold til helseforetaket.

Samarbeid mellom Sundsvall, Østersund og Trondheim – SØT-byene Sammen med 24 andre partnere deltar SØT-byene i Interreg IIIB-prosjektet ”Sustainable Development in the Mid Nordic region” - ProMidNor. Formålet med prosjektet er å utvikle strategier for byenes rolle som motor i sine regioner på en slik måte at det også skaper vekst og utvikling i makroregionen. Videre skal en utvikle og markedsføre SØT-byene som universitets- og studentbyer og utvikle grønn trafikk og energi. Arbeidet ledes av den politiske ledelsen i de tre byene. Prosjektet startet høsten 2004 og varer til juni 2007. SØT-samarbeidet har en ramme på ca. 438 000 euro. Trondheim bidrar med en egenfinansiering på 100 000 euro i prosjektperioden.

Som grunnlag for arbeidet har Eurofutures gjennomført en studie som sammenstiller statistiske data om byregionene og gir vurderinger av byenes regionale rolle i dag. I samarbeid med aktuelle partnere arbeides det med en sluttrapport som inneholder mål og strategier for byenes utvikling i sine regioner og for utviklingen av Midt-Skandinavia som helhet.

OECD-prosjektet ”Høyere utdanningsinstitusjoners rolle i regional utvikling” Trondheim kommune har sammen med STFK, NTFK, NTNU, HiNT, HiST, KS og NHO deltatt i et OECD-prosjekt hvor hensikten var å analysere NTNU og høgskolenes bidrag til regional utvikling. Evalueringsrapporten gir regionen en rekke utfordringer og anbefalinger til hvordan vi kan utnytte utdanningsinstitusjonene enda bedre i regional næringsutvikling.

Resultatene fra OECD-prosjektet er behandlet av formannskapet som har vedtatt at Rådmannen skal: x ta initiativ til at eksterne parter bringes inn i strategiarbeidet med Kunnskapsbyen Trondheim i Kommuneplanen og andre planer og strategier som omhandler utvikling av byen og regionen x bidra til at det etableres sterkere regionale partnerskap hvor enda flere ledere fra næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og offentlig forvaltning arbeider tettere sammen enn i dag x ta initiativ til at de utfordringer og anbefalinger som OECD-ekspertgruppen kommer med får et sterkere fokus i det videre arbeidet med Samhandlingsprogrammet for 2007 og med ny Felles fylkesplan x ta en aktiv rolle med å involvere media mer i det offentlige plan- og strategiarbeidet for å skape mer engasjement i hele byen og regionen

Samarbeid med stortingsrepresentantene Gjennom Felles fylkesplan er samarbeidet mellom Trondheim og resten av regionen på den ene side og landsdelens stortingsrepresentanter på den andre satt på dagsorden. Det er en uttrykt målsetting at dette samarbeidet videreutvikles slik at Trøndelag og Midt-Norge kan stå sterkere i arbeidet for økte ressurser til landsdelen, bl a når det gjelder sykehusfinansiering og samferdsel. Det har vist seg at et samlet og systematisk samarbeid har vært vanskelig å få til.

Samarbeid med storbyene Kommunal- og regionaldepartementet har tatt initiativ til fornyet aktivitet i et felles forum for de seks storbyene kalt ”Storbyforum”. Byene er representert ved sin politiske og administrative ledelse og skal behandle storbyenes innovasjonspotensiale, regionale rolle og strategier.

35 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

For å samordne byenes politikk i forhold til Staten er det opprettet et nettverk i regi av Kommunenes Sentralforbund bestående av de seks storbyene og Bærum kommune. Aktuelle saker er blant annet forvaltnings- og regionreformen, innovasjon og næringsutvikling, byenes nasjonale oppgaver, inntektssystemet. Dette nettverket har inntil videre medført at samarbeidet gjennom ”Robuste regioner” er stilt i bero. Fokuset er særlig rettet mot storbyenes regionale rolle og utfordringer i det næringsrettede arbeidet.

Datagrunnlag for storbyutvikling Dette er et arbeid i regi av KRD i forlengelsen av storbymeldingen 2002-2003, og involverer de seks storbyene. Departementet vurderer å gjennomføre et større utviklingsprosjekt, f eks ved å knytte data om norske storbyer til EU-systemet Urban Audit.

Andre prosjekter - regionalt og internasjonalt samarbeid Fra arbeidet med å bygge internasjonale og regionale relasjoner og spille på lag med andre byer og regioner kan også nevnes: - Vennskapsbysamarbeid - Nordic City Network - Olympiske leker til Trondheim 2018.

I februar 2007 leverer Trondheim sin søknad om å få bli Norges kandidat til å arrangere vinter OL i 2018. Et viktig aspekt i søknaden blir (før- og) etterbruk. I tillegg til opplagt fokus på infrastruktur, bygg og anlegg vil søknaden også vise hvordan et OL i passer inn i langsiktige visjoner og strategier for Trondheim som samfunn. Samlet vil dette bidra til å sikre varige verdier av et slikt arrangement.

Arbeidet med OL 2018 er et utmerket initiativ for å akselerere arbeidet med å utvikle kunnskapsbyen Trondheim og kunnskapsregionen Trøndelag. Skal regionen lykkes med å få denne store internasjonale begivenheten, må offentlige virksomheter, utdanningsinstitusjonene og næringslivet sammen enes om strategier basert på våre styrker, og dra lasset sammen for å nå dette målet.

Næringsrettet arbeid

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2000 – 2010 har fastsatt seks mål som viser hvordan Trondheim og Trøndelag med offentlig og privat sektor utvikler seg i forhold til de handlingsplaner som er under gjennomføring.

For bruttoregionproduktet arbeider vi etter et mål om 30 milliarder økning i absolutte tall, og mål om 10 % av den nasjonale veksten i 10-årsperiden. Vår prognose tar utgangspunkt i 2002-tall fra SSB, som er den siste som fordeler bruttoprodukt på regionene. Absolutt økning for perioden t.o.m. 2002 er på 9 milliarder som bare er 8% av nasjonens veksten. Trøndelags relative andel regionenes bruttoprodukt er økende, men det er fylkene rundt Oslofjorden eksklusiv Oslo og Akershus, som øker sin andel mest. At Trondheim er den av storbyene som har mest positiv endring i verdiskapingsparametrene, slår ikke ut i Trøndelags bruttoproduksjonstall så langt.

Befolkningsutviklingen i Trondheim er positiv og utvikler seg noe raskere enn det Strategisk næringsplan 2000-2010 legger til grunn. Vi har passert 160.000 innbyggere i 2006. I tillegg kommer netto nærmere 15.000 uregisterte innbyggere, for det meste studenter. Prognosene viser at det registrerte folketallet vil være rundt 165.000 i 2010.

Alderssammensetningen i befolkningen i Trondheim holder seg stabil på grunn av betydelig innflytting av ungdom. Målet for 2010 var at 32% av befolkningen skal være mellom 20 og 39 år. I dag er andelen 31 %, og prognosene tyder på det samme for 2010. I tillegg kommer som nevnt de uregistrerte studentene.

36 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Antall nyregistrerte foretak pr 100 eksisterende foretak er foreløpig godt over landsgjennomsnittet. Skattemessige disposisjoner har de siste årene bidratt til betydelig overetablering av foretak med finansielle formål. Trøndelags andel av landets eksport har vært uendret fra 2000 til 2003, ifølge programmet Eksportsatsing Trøndelag.

Trondheim kommune setter inn næringsrettede tiltak der dette utløser næringslivets og andre organisasjoners ressurser. Rådmannen søker nye initiativ som også utløser statlige eller internasjonale prosjektmidler. Oppdateringen av Handlingsplan for næringsutvikling har i 2006 utelukkende bestått i nye initiativ innenfor Samhandlingsprogrammet for Felles Fylkesplan.

Innovasjon og nyskaping Trondheim har gjennom de siste fem år blitt rangert svært høyt både i nasjonale og internasjonale målinger når det gjelder nyskapingsevne, særlig den nyskapingen som er knyttet til forskning. Nyskaping handler også om tilflytting av ny virksomhet som ikke eksisterer i regionen fra før. Innovasjon skjer også i form av etablering av ny virksomhet med utspring fra eksisterende bedrifter, samt produktutvikling innenfor eksisterende produksjon og tjenesteyting.

Felles fylkesplan forsøker å løfte innovasjon og nyskaping innen alle de fire nevnte feltene. Med Trondheim kommunes delaktighet i Trøndelagsrådet har rådmannens engasjement blitt utvidet og dreid mot regionens felles prosjekter. Det ligger også tunge forventninger til Trondheim kommunes deltakelse gjennom at Trondheim er vertsby for nasjonale institusjoner innenfor høyere utdanning og forskning.

Trondheim kommune har en rekke samarbeidsrelasjoner med nyskapingsmiljøene ved universitetet og rundt forskningsinstituttene. Rådmannen har fulgt opp Strategisk næringsplan 2000-2010 ved i bidra til nettverksbygging mellom regionens bedrifter og byens inkubatormiljø. Målet er å bistå slik at byen og universitetet blir instrumenter for industriell innovasjon.

I prosjektet Campusutvikling i Trondheim arbeider Trondheim kommune tett sammen med NTNU, HiST og Samskipnaden i Trondheim for å videreutvikle Trondheim som et attraktivt, kreativt og ledende kunnskapsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Et av hovedinsentivene for at Trondheim kommune legger ned ressurser i dette prosjektet, er at Trondheim også i fremtiden skal ha et sterkt utdannings- og forskningsmiljø som motor for innovasjon og nyskaping i regionalt arbeids- og næringsliv.

Gjennom Innovasjon Midt-Norge bidrar rådmannen til arenabygging mellom eksisterende bedrifter i regionens største industriklynger. IdeCultCity under etablering som krybbe for kommersialisering og nyskaping innenfor de kreative næringene. Rådmannen vil opprettholde omfang og tempo i dette utviklingsarbeidet.

Innovasjon 2010 Storbyprosjektet er en læringsarena for byene som drivkraft i regionaløkonomisk utvikling. Rådmannen vil delta i og initiere prosjekter i dette innovasjonsprosjektet også i 2007 og 2008. OECD’s evaluering av Trøndelags innovasjonsevne med utgangspunkt i de høyere utdanningsinstitusjonenes relasjoner til næringsliv og offentlig sektor vil bli fulgt opp. EU prosjektet RIS (Regional Innovasjonssystem) gjennomføres i regi av fylkeskommunene og forskningsinstitusjonene. Rådmannen vil følge opp prosjektet. Rådmannens næringsrettede arbeid med innovasjon og nyskaping finansieres innenfor prosjektene for nettverksbygging, markedsføring av Trondheim som næringsadresse, Venture Cup og IKS for næringsareal.

Energi, olje og gass Disse bransjene representerer tyngdepunkter i markedene for Trondheims konkurransedyktige engineeringbedrifter og leverandørindustrien. Gjennom 20 år er det utviklet en omfattende klynge av virksomheter innenfor instrumentering for prosess-styring, produksjon, overvåking og måling. Instrumenteringsklyngen er i 2006 tatt opp som norsk ekspertisesenter (NCE)

37 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Trondheim kommune har lagt inn betydelig innsats i arbeidet med å sikre ilandføring av gass til Trøndelag. Sammen med fylkeskommunene og ”Gassforum Trøndelag” satt Trondheim kommune i førersetet i forbindelse med utarbeidelse av forretningsplan for ”Trønderpipe AS”. Gjennom Trøndelagsrådet har Trondheim kommune deltatt i drøftingene rundt industriell utnyttelse av gassforkomstene i Norskehavet. Arbeidet har pågått gjennom regionens egen Norskehavskonferanse, gjennom Trøndelagsrådets industripolitiske forum, et arbeidsteam og løpende oppfølging av den internasjonale utviklingen knyttet til energiproduksjon og CO2 utslipp

Trondheim kommune deltar med finansiering av inntil 200.000 kroner til forprosjektet for Trønderpipe AS. Vedtaket om å investere inntil 200 millioner kroner i prosjektet for å legge hovedrør inn Trondheimsfjorden med grenrør til Trondheim ligger fast. En investeringsbeslutning avhenger av at den helhetlige industriskissen på Skogn finner en løsning.

Access Mid-Norway Rådmannen har i 2006 bidratt i styringsgruppen og i arbeidsgruppen for etableringen av foreningen Access Mid-Norway. Ved lanseringen var interessen fra private og offentlige aktører så stor at den årlige medlemskontingenten første år overskrider forventningene. Trondheim kommune betaler den største kontingenten, kr 1.200.000 pr år. Rådmannen vil samarbeide nært med Access Mid-Norway og bidra til at de ressurser dette kontoret har til rådighet dels kan erstatte dels forsterke det utadrettede internasjonale arbeidet som kommunen er involvert i.

Trøndelags Europakontor i Brussel Kontoret har vært i drift siden høsten 2001. Etter at kontoret i 2004 fikk Sparebank1 og Nord- Trøndelag E-verk med i eiergruppen, ble kontoret i 2005 stiftet som forening i organisasjonsregisteret. Dette er nå åpnet for nye medlemmer som kan delta i finansiering og få bistand av kontoret. Bioforsk på Skatval gikk i 2006 inn som nytt medlem. Kontoret rekrutterer trainee fra Trøndelag hvert halvår. Rådmannen har ett styremedlem i foreningen og ett medlem i rådgivningsgruppen for kontoret, og bidrar med kr 300.000 i årlig tilskudd. Det er intensjon om å videreføre kontorets virksomhet i nåværende form til og med 2008.

Inter-Scandinaviske prosjekt for næringsutvikling Prosjektet North East Cargo Link - NECL, som avsluttes i 2006, har gitt en entydig tilrådning om at det på norsk side må utbedringer til på Meråkerbanen, og at terminalknutepunkt for sjø-bane- biltransport i Trondheimsfjorden er svært viktig for en bærekraftig industriproduksjon i hele Midt- Skandinavia. Rådmannen vil videreføre arbeidet gjennom medlemskap i NECLA, gjennom kommunes transportplanarbeid, og samarbeid med Trondheim havn.

Eksportsatsing I samarbeid med Innovasjon Norge og midt-norske bedrifter har rådmannen to initiativ som innenfor markedsutviklings- og opplæringsprogram skal tilrettelegge for økt eksportverdi pr innbygger. Målet er å skape en regional bedriftsklynge for energiteknisk produkter og tjenester globalt og en klynge for eksport av petroleumsteknologi til Russland spesielt. Rådmannen yter bistand til dette eksportfremmende arbeidet i samråd med programmet ”Eksportsatsing Trøndelag”. De fleste av bedriftene som deltar med egne midler i programmene er Trondheimsbedrifter.

Etablererservice Denne servicetjenesten har vært delfinansiert av kommunens næringsrettede arbeid i en årrekke. Fra 2005 er tjenesten overtatt av Leif Eiriksson Nyskaping og består av rådgiving, kurs og administrasjon av nettverkskredittordningen for førstegangsetablerere. Tjenesten er åpen, men de fleste blir henvist fra NAV-Aetat eller fra kommunenes eget arbeid med nyskapere. Etterspørselen etter denne tjenesten har konstant vært på 400-700 etablerere årlig. Rådmannen ønsker å videreføre dette tilbudet i 2007 med dagens omfang, ca kr 435.000.

38 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Arbeid for nyutdannede Rådmannen har de siste tre år deltatt med tilskudd til STEP-programmet for at studenter skal knyttes til bedriftenes utviklingsprosjekter, og tilskudd til Venture Cup, som premierer ungdom som konkurrerer om beste forretningsidé. Studentarrangementer rettet mot jobbskaping eller dialog med næringslivet har også fått støtte av symbolsk størrelse. Ungdom og gründere fra Trondheim er svært godt representert og har gode resultater i nasjonale konkurranser. Rådmannen vil holde fram med satsingen på studenter og unge med sikte på langsiktig økning i verdiskapingen.

I løpet av 2006 har NTNU utviklet et nytt konsept for å få studenter til å jobbe med prosjektoppgaver innen næringslivet, Idéportalen. Dette vil omfatte STEP-programmet, og NTNU vil tilby studentressurser til større deler av landet. Næringslivet er også selv oppmerksom på at Trondheim eksporterer for mange ”gode hoder”, og det er et mål å øke rekrutteringen lokalt. Access Mid-Norway vil kunne bidra ved innflagging av utenlandske bedrifter. Rådmannen vil i 2007, i samråd med sentrale og regionale samarbeidspartnere, utrede tiltak overfor studenter slik at flere søker yrkeskarriere i Trondheimsområdet etter endt utdanning.

Technoport Technoport er teknologifestival i Trondheim, etablert som eget selskap i 2005. Trondheim kommune var medeier i selskapet fra start. Formålet med selskapet er å arrangere teknologifestival hvert annet år. i mellomåret gjennomføres en prisutdeling, ”Technoport Awards”, hvor rådmannen deltar i finansieringen. Rådmannen er innstilt på å delta i festivalen i 2007 med samme innsats og risiko som i 2005.

Trådløse Trondheim Trondheim kommune har i 2006 inngått i et nytt partnerskap for å etablere Trådløse Trondheim. Dette selskapet er etablert ved samarbeid mellom flere næringslivsparter med NTNU i ledelsen. Trondheim kommune har gått inn med gjennom eget såkornfond. Drift for 2007 vil rådmannen søke dekning for i enhetenes budsjett. Skoleverket og Trondheim kommunes egen organisasjon vil få adgang til nettet.

”Brende-fondet” Arbeidet med å etablere de fire landsdekkende såkornfondene knyttet til universitetsbyene går nå mot slutten. Fondet i Trondheim ser ut til å bli fullinvestert med 167,5 millioner kroner i løpet av september/oktober 2006, og man regner med at fondet vil være operativt innen årsskiftet 2006/2007. Med statens ansvarlige lån, som blir utløst av de private investeringene, vil fondet samlet sett ha en forvaltningskapital på 335 millioner kroner. Trondheim kommune vil investere inntil fem mill. kroner på forretningsmessige betingelser.

Investeringer i Viking Venture II Trondheim kommune kommiterte i 2005 50 millioner kroner i det trondheimsbaserte venture-fondet Viking Venture. Investeringen er foretatt fra Kraftfondet, innenfor den totale risikoprofilen til fondet. Med denne investeringen utgjør Trondheim kommune en del av grunnstammen, og er dermed en av de tyngste investorene i fondet. Samlet er det reist 360 millioner kroner som forvaltes i fond I. Fondet har en investeringshorisont på ni år (7+2).

Aktiviteter og ressurser

Ressursinnsats i dag Kommunens ressursinnsats er tosidig: arbeidsinnsats og penger over budsjettet. Anslått arbeidsinnsats (rådgivernivå, høsten 2006) er ca 1 årsverk til arbeid med overordnet plan/strategi, ca 1,5 årsverk til regionalt samarbeid og ca 3,5 årsverk til næringsrettet arbeid. Arbeid i egen stab overfor studentene og arbeidet med Trondheim som kunnskapsby og campusløsninger for NTNU og HiST er ikke tatt med her. Sum prosjektmidler i 2006 er 5,1 mill kroner fordelt med 1,5 til regionalt samarbeid og 3,2 mill kroner til næringsrettet arbeid/verdiskaping og 0,4 mill. kroner til byutvikling/studieby.

39 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Planlagt aktivitet 2007-2010 Rådmannen har startet arbeidet med rullering av kommuneplanen og ny Felles fylkesplan. Begge vil kreve budsjett og arbeidsressurser. I tillegg vil de nasjonale prosessene vedrørende landets forvaltningsstruktur og regioninndeling, samt storbyenes rolle som motorer i sine regioner, kreve betydelig innsats i økonomiplanperioden.

Forventningene fra kommunene, næringslivet og andre partnere i regionen innebærer nye og mer omfattende oppgaver. Det er sterkt ønskelig å videreutvikle samarbeidet med landsdelens stortingsrepresentanter. Det er av stor betydning for byens og regionens strategiske interesser at Trondheim – i nær forståelse med de regionale samarbeidspartnerne - deltar aktivt i disse prosessene.

Både regionalt samarbeid/utviklingsarbeid og næringsrettet arbeid må ha et langsiktig perspektiv for å kunne lykkes. Derfor vil langt de fleste prosjektene som er vist i statusoversikten videreføres i økonomiplanperioden.

Forslag til ressursinnsats 2007-2010 Erfaringene viser at utviklingsarbeid i partnerskap er krevende, både når det gjelder etablering av omforente løsninger, og i den forstand at det krever betydelig arbeidsinnsats og egne midler for å kunne utløse midler fra andre aktører. F eks er det forutsatt at en god del av tiltakene i fylkesplanens samhandlingsprogram skal finansieres ved bidrag fra alle tre partnere. Etter rådmannens vurdering er det likevel ingen tvil om at dette er innsats som på lang sikt er gir mye tilbake og er helt nødvendig for å ivareta Trondheims framtidige utvikling i den stadig skarpere regionale konkurransen.

Tabell Prosjektmidler overordnet plan, næringsrettet arbeid og regionalt utviklingsarbeid

2006 2007 2008 2009 2010 Sum prosjektmidler 5 100 5 100 5 100 5 100 5 100

- Regionalt samarbeid 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 - Næringsrettet arbeid 3 200 3 200 3 200 3 200 3 200 - Byutvikl., studieby 400 400 400 400 400

I tillegg er det avsatt midler under diverse utgifter som skal dekke arbeid med ny kommuneplan, ny felles fylkesplan, NTNU-HiST 2020-prosjektet og statistikk-/analysearbeid.

Midlene som avsettes til kommuneplan og felles fylkesplan skal benyttes til arbeid med grunnlagsdata og analyser, bistand fra eksterne aktører, utforming, trykking, publisering og informasjonstiltak. Det har tidligere vært avsatt svært lite midler til overordnet plan- og strategiarbeid, noe som bl a vanskeliggjør involvering av og samarbeid med eksterne aktører. For å kunne opprettholde beredskap og kompetanse foreslår jeg avsatt et beløp også for årene 2008-10. Det foreslås ingen økning til regionalt samarbeid og næringsutvikling i perioden 2007-2010, selv om gjennomføring av region- og forvaltningsreformen vil kunne medføre økte behov. Rådmannen vil komme tilbake til dette i neste års økonomiplan.

Ressurser i form av arbeidsinnsats Rådmannen antar at ressursbehovet knyttet til forvaltnings- og regionreformen, regionalt samarbeid, næringsrettet arbeid vil øke ytterligere i 2007-10, men finner ikke å kunne legge inn en bemanningsøkning nå.

40 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

6.3 Arbeidsgiverpolitikk, utvikling og effektivisering

Trondheim kommune er en meget stor arbeidsplass med ca. 10.000 ansatte og alle byens innbyggere som tjenestemottakere. Kommunen er byens største arbeidsgiver, og kommunens arbeidsgiverpolitikk blir således meget viktig. Den skal ivareta de ansatte, være framtidsrettet og kunne fungere som et eksempel for andre store virksomheter.

De største utfordringene kommunen som arbeidsgiver står foran de nærmeste årene, blir kampen om arbeidskraften og reduksjon av sykefraværet.

Kommunene må tenke nytt – ellers taper de kampen om arbeidskraften. Å tenke mangfold og ta i bruk uutnyttede arbeidskraftressurser blir en dyd av nødvendighet. Kommunens omdømme er viktig i rekrutteringsøyemed. Det blir nødvendig å synliggjøre og forsterke kommunesektorens egenart og identitet – det som gjør kommunen til en unik og attraktiv arbeidsplass.

Skal kommunen beholde arbeidskraft må arbeidsplassene tilrettelegges best mulig for å hindre sykefravær og sikre utvikling av kompetente medarbeidere. HMS-arbeid og kompetanseutvikling blir derfor fortsatt viktige satsingsområder.

Kommunens ledere er helt sentrale i dette arbeidet. Lederutviklingsprogrammet er revitalisert og består av en helhetlig tenkning fra lederrekruttering, -utvikling, -nettverk, -avtaler, -samlinger og –støtte.

Lederavtalene videreføres også, og felles resultatmål for kommunens ledere for 2007 er:

1. Enhetsleder skal legge til rette for utvikling av brukerdialogen gjennom å forbedre informasjon og kommunikasjon mot brukerne. 2. Enhetsleder skal legge til rette for utvikling av et godt arbeidsmiljø og ha fokus på et inkluderende arbeidsliv. 3. Engasjement for Trondheim! Enhetsleder skal vise miljøansvar for byen gjennom bevisstgjøring og tilrettelegging for utvikling i egen enhet.

De kommunale tjenestene omfatter et bredt spekter, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å tilpasse tjenestene til brukernes mange og ulike behov. Det kreves derfor et velsmurt maskineri for å administrere selve organisasjonen Trondheim kommune. Det administrative støtteapparatet – rådmannens fagstab og de interne tjenestene – har en meget viktig oppgave i å bistå de tjenesteytende enhetene.

Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitikk ble vedtatt av bystyret i oktober 2002. Den omfatter flere områder, og det er utarbeidet en egen handlingsplan. Denne skal revideres i løpet av 2007.

Viktige områder som prioriteres i 2007 er:

Heltid en rettighet, deltid en mulighet Mål: Trondheim kommune har som mål å kontinuerlig bedre tjenestekvaliteten. Det er en klar sammenheng mellom kvalitet og kontinuitet i tjenesteytelsen. Prosjektets hovedfokus er å styrke kontinuitet gjennom økt andel heltids ansettelser. Administasjonsutvalget har satt følgende mål for prosjektet: I Trondheim kommune skal 50% av de ansatte innen omsorgstjenesten ha 100% stilling innen utgangen av 2006 og dette skal være økt til 70% innen utgangen av 2007.

41 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Status: Oppstart av prosjektet har vært forsinket. Prosjektorganisering er på plass, og det er påbegynt et arbeid med følgende delaktiviteter – alternative arbeidstidsløsninger, studentstillinger, standardisering av turnus, vikartjeneste, tilsetting på flere enheter. Etablering av studentstillinger som en del av helgebemanning, er en viktig forutsetning for å lykkes med å redusere andel deltidsansettelser. Dette tiltaket vil ha stort fokus spesielt i oppstarten av prosjektet.

Utfordringer i 2007: x Sikre at alle ansatte, som ønsker å øke stillingsandelen, sin har fått tilbud om det x At nytilsatte tilbys 100% stillinger x Samkjøring med andre tiltak; for eksempel HMS-tiltak, livsfasepolitikk, rekrutteringstiltak x Holdnings- og kulturendring både innad i organisasjonen og i samfunnet for øvrig

Et mangfoldig arbeidsliv Formannskapet vedtok 19.09.06 ”Plan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune”. Dette er en felles plan for områdene: x Kjønn x Etnisitet x Funksjonshemming x Alder

Mål: Arbeidsstokken i Trondheim kommune skal gjenspeile befolkningssammensetningen i kommunen.

Utfordringer i 2007: Planen er primært et verdipolitisk dokument der begrepet mangfold dekker verdiene likeverd og likestilling. Hovedutfordringen blir å få disse holdningene implementert i organisasjonen. Det foreslås både ikke-kostnadskrevende og kostnadskrevende tiltak. Rådmannen vil følge opp og sikre at de ikke- kostnadskrevende tiltakene gjennomføres – enten som egne arbeider eller i forbindelse med andre. I løpet av 2007 vil igangsetting av et eget program for rekruttering av arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser bli prioritert.

IA-avtalen Partene i arbeidslivet har inngått ny intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv (IA) som løper fram til 31.12.09. Intensjonsavtalen har to overordnede nasjonale mål:

1. Øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold 2. Forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre ”utstøting” fra arbeidslivet

I avtalen framheves det at forankringen i den enkelte virksomheten og på den enkelte arbeidsplassen må forsterkes i det videre arbeidet, og det må være større grad av forpliktende målsettinger i den enkelte virksomhet. Forebygging, systematisk HMS-arbeid, økt fokus både på ”utstøting” og seniorenes plass i arbeidslivet framheves.

Målsetting nr. 1 ivaretas gjennom ”Plan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune”. Rådmannen har igangsatt arbeidet – i nær dialog med arbeidstakerorganisasjonene, vernetjenesten og Navntrygd – om konkrete tiltak i IA-avtalen for å oppnå målsetting nr. 2.

Sykefravær Sykefraværet i Trondheim kommune er høyere enn i en del andre storbyer, men det har hatt en svak nedadgående tendens siden 2004. Sykefraværet 2. kvartal 2006 ligger på samme nivå som for 2. kvartal 2005, mens landet for øvrig har hatt en liten økning. Arbeidet for å redusere sykefraværet har

42 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT vært omfattende og mangfoldig, og både primærforebyggende og sekundærforebyggende tiltak er iverksatt. Dette har vært mulig pga ekstra bevilgninger til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak.

Regjeringen har lagt fram forslag om at arbeidsgiverne må finansiere en del av sykepengeutgiftene. I dag betaler arbeidsgiver for de første 16 dagene. Nå foreslås det at arbeidsgiver skal betale 20% de første 6 månedene og 10 % de neste 6. Samtidig foreslås det en reduksjon i arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 dager. For Trondheim kommune vil dette bety en merutgift på ca. 25 mill kr. Det blir ikke klarhet i hva som blir det endelige resultatet av regjeringens forslag før statsbudsjettet legges frem.

Å få ned sykefraværet er en av de høyeste prioriterte oppgavene i 2007. Utviklingen avhenger av følgende utenforliggende forhold: sentrale tiltak som iverksettes av regjeringen og økonomiske midler fra folketrygden. Det er viktig for Trondheim kommune å stabilisere reduksjonen i sykefraværet som har vært på ett prosentpoeng fra 2003 til 2005.

Rådmannen har lagt inn 10 mill kr i sykefraværstiltak for 2007.Midlene kan brukes til enten å utvide omfanget på sykefraværstiltak eller etter gitte kriterier kompensere enkelte enheter for redusert refusjonsinntekt fra trygden.

Målet er en reduksjon med 1% i forhold til 2006. Dette er et forsiktig anslag – utviklingen tatt i betraktning.

For å makte dette iverksettes følgende nye tiltak i 2007 er: x Lederopplæringsprogram. Opplæring av enhetsledere innenfor kritiske kompetanseområder er et av momentene i basisprogrammet for lederopplæring. Sykefraværsarbeid vil inngå her. x Oppfølging av enheter med høyt sykefravær. Personaltjenesten arbeider med et prosjekt som har som målsetting å lage et system for bistand til enheter med et urovekkende høyt fravær. x Forsøk med 6-timers dag. Forsøk starter fra 01.01.07 ved Trondheim Eiendom, Miljøservice. Dette kan være et mulig tiltak for å senke sykefraværet og redusere belastningen i fysisk belastende jobber. x IA-modul i GAT-turnus. Dataverktøyet GAT-turnus benyttes av helse- og velferd. Modulen gir muligheter for støtte og hjelp til enhetsledere i oppfølging av sykemeldte. Verktøyet kontrollerer også at oppfølgingsarbeidet utføres. x Forsøksmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Personaltjenesten har søkt om midler fra det tidligere Rikstrygdeverket for å kunne sette enda mer fokus på oppfølgingsplanene, velge ut enkelte sykemeldte og sett i gang ulike tiltak overfor grupper. x Storbysamarbeid med Bergen og Stavanger om sykefraværsarbeid i helse- og velferdstjenesten. I Bergen og Stavanger kommune er fraværet lavere enn i Trondheim. Bergen har gjennomført vellykkede prosjekt bl.a. i forhold til sykmeldte gravide. Utveksling av erfaringer med annen kommune, som har lavere fravær, kan avstedkomme gode forslag til nye sykefraværsreduserende tiltak. x Kontakte private virksomheter med lavt sykefravær

Seniorpolitikk Målet med seniorpolitikken er at flest mulig arbeidstakere ikke skal gå ut av arbeidslivet før fastsatt pensjonsalder er oppnådd.

Når etterkrigsgenerasjonen forlater arbeidslivet i løpet av kommende tiårs periode, må de erstattes av store grupper nye arbeidstakere. Generasjonsskiftet innebærer tap av kompetanse – så vel som økte utgifter til avtalefestet pensjon (AFP). For å demme opp om utviklingen ble det iverksatt forsøksvirksomhet for ansatte 62+ i perioden 01.07.05 – 30.06.07. Ordningen innebærer ekstra midler til individuelle utviklingstiltak for den enkelte senior mot at denne ikke tar ut AFP i perioden. Det må vurderes videre satsing på området med henblikk på at Trondheim kommune skal synliggjøre disponeringen av den reduserte arbeidsgiveravgiften for ansatte over 62 år.

43 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Utgiftene til AFP har økt det siste året. Det skyldes både et større antall aktuelle AFP’ere og at færre enn antatt har benyttet seg av ”seniormidlene”.

AFP-utgiftene er høyere enn forutsatt da forsøksvirsomheten startet opp. Dette skyldes at langt færre hittil har benyttet seg av ”seniormidlene” enn antatt.

Rådmannen vil – før utløpet av prosjektperioden – legge fram sak om erfaringene som er høstet i prosjektet.

Det interne arbeidsmarkedet – DIA-prosjektet Mål: Å sørge for at arbeidet med å forflytte/omplassere fast ansatte internt i Trondheim kommune profesjonaliseres og kvalitetssikres, slik at fast ansatte får en mest mulig ensartet behandling, at omløpshastigheten økes og kostnadene for Trondheim kommune minimaliseres.

Resultat: Ved prosjektets oppstart 01.01.06 var det registrert 175 fast ansatte som skulle omplasseres. Pr. 01.09.06 er tallet redusert til 142. Tilgangen i perioden har vært på 120, mens avgangen har vært på 153. Etter at prosjektet har kommet i gang, og det er stilt økonomiske virkemidler til disposisjon, er omløpshastigheten fordoblet.

Utfordringer i 2007: x Fortsette arbeidet med å forbedre omløpshastigheten x Redusere kostnadene i forhold til erfaringer fra 2006 x Intensivere arbeidet med å få omplassert fast ansatte som av personalmessige årsaker skal forflyttes x Arbeide videre med å avslutte arbeidsforhold for fast ansatte som ikke kan omplasseres av bl.a. helsemessige forhold eller fordi det i kommunen ikke finnes ledige stillinger som de kan gå inn i x Sørge for at alle ledige stillinger, faste og vikariat ut over 8 uker, blir meldt til Personaltjenesten x Utvikle gode rutiner for samhandling mellom enhetsledere og Personaltjenesten i omstillingsarbeidet x Sørge for at omstilling blir et obligatorisk tema i lederopplæringen

Prosjektet skal avsluttes 31.12.07, og rådmannen skal i løpet av året vurdere videre organisering av dette viktige arbeidet.

Kompetanseutvikling Som et ledd i både å rekruttere og beholde medarbeidere blir kompetanseutvikling meget viktig. ”Den kompetente medarbeider” er et slagord som både illustrerer at kommunene er store kompetansearbeidsplasser og som forpliktelse til å forvalte denne ressursen på en god måte.

Det aller meste av kompetanseutviklingen foregår på den enkelte enhet og innenfor de ulike sektorene. Flere sektorovergripende tiltak er imidlertid under planlegging/arbeid: x Forbedret intern-opplæring x Introduksjonsprogram for nytilsatte x Samarbeidsavtale mellom HiST og Trondheim kommune. Denne skal være klar til signering ved årsskiftet. x Lederutviklingsprogrammet x Team for strategisk kompetanseutvikling. Dette er et bredt sammensatt team som skal foreta nødvendig koordinering.

44 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Omdømmeutfordring Trondheim kommunes omdømme er summen av alle historiene som fortelles om kommunen. Ingen ansatte opererer omdømmefritt. Det ligger betydelige kommunikasjonsutfordringer i å få hele organisasjonen til å tenke helhet i sine budskap (jf. Informasjonstjenestens satsing for 2007).

Storbyene Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim vil i 2007 samarbeide om et Forsknings- og utviklingsprosjekt (FOU-prosjekt) om ”Arbeidsgiverutvikling i storby”.

Mål for prosjektet: Utvikle økt kunnskap om og innsikt i storbykommunenes omdømme og betydningen av omdømme for å kunne beholde og rekruttere arbeidstakere, utvikle metoder som bidrar til å lette kompetanseoverføring mellom eldre og yngre arbeidstakere og bedre kommunens forutsetninger for å møte nye generasjoners forventninger, krav og arbeidsmåter

Bergen er prosjektførende storby, men alle deltakerne vil sitte igjen med økt innsikt og tilgang til en konkret modell for videre jobbing.

Lederrekruttering Trondheim kommune har store utfordringer med rekruttering til lederstillinger innen Oppvekst og utdanning og Helse og velferd. Det er alt for få søkere fra egne rekker. Situasjonen forverres – særlig innen skolesektoren – fordi det i de nærmeste årene vil være mange rektorer som slutter pga oppnådd aldersgrense. Det er også beklagelig at vi i dag ikke har enhetsledere med fremmedkulturell bakgrunn. I ”Plan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune” var dette påpekt som en av utfordringene det måtte gripes fatt i. En av målsettingene med et rekrutteringsprogram må være å få med flere ledere med slik bakgrunn.

På denne bakgrunn vil rådmannen igangsette et eget lederrekrutteringsprogram i 2007. Programmet vil omfatte 10-15 deltakere og gå over et år. Det tas sikte på årlige program, så antall deltakere må vurderes ut fra forventet avgang fra lederstillingene.

Målet er å få flere kompetente lederkandidater fra egne rekker, kvalitetssikre lederrekrutteringsprosessen og tiltrekke seg godt kvalifiserte eksterne søkere.

Trainee-stillinger Det har lenge vært et uttalt ønske å etablere trainee stillinger i Trondheim kommune. Dette kan være en god måte å sikre rekruttering av høy kompetanse til Trondheim kommune, lette rekrutteringen til offentlig sektor for høyt utdannet ungdom med innvandrerbakgrunn og bedre kommunens omdømme. Innen offentlig sektor er denne ordningen lite utprøvd, mens det private næringsliv har lange tradisjoner. Kommunenes Sentralforbund inviterer nå kommunene til å delta i et trainee-program for kommunesektoren. De vil bl.a. avklare inn mot Arbeidsmiljøloven kommunenes adgang til å opprette slike midlertidige stillinger. Rådmannen ønsker å delta i KS’ program og vil i løpet av 2007 – så sant ikke Arbeidsmiljøloven stenger for det – ta et initiativ mot andre offentlige instanser i Trondheim med målsetting om å få opprettet 1-2 trainee stillinger.

3-parts samarbeidet Kursingen av 30 ansatte ble avsluttet i mai 2006. 22 ble sertifisert som kommunens utviklingsveiledere. Veilederne, som jobber i par, er pr. september i gang med 6 prosjekt. Halvparten av veilederne er dermed ute i oppdrag. Høst 2006 er hovedfokus å gjøre prosjektet kjent blant alle ansatte og at alle veilederne skal ha kommet i gang med minst ett oppdrag hver.

I 2007 er utgangspunktet at alle veilederne skal ut i minst 3 oppdrag i løpet av året. Antallet vil være avhengig av omfanget på hvert enkelt oppdrag og ikke minst kapasiteten til veilederne som har mulighet til å bruke 5-10% av arbeidstiden sin til dette.

45 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Målet for 3-parts samarbeidet er å stimulere til nytenkning, organisasjonsutvikling og bedre tjenestetilbud ved bruk av organisasjonens egne ansatte.

IT og organisasjonsutvikling Trondheim kommune er valgt som årets E-kommune 2006 av Kommunenes Sentralforbund. Kriterier som ble vektlagt var både utvikling av E-løsninger mot innbyggerne, samt ulike it-løsninger som er tatt i bruk internt i kommunen.

IT-løsninger for publikum blir viktige satsingsområder også kommende år. Elektronisk samhandling etterspørres av publikum, og med integrasjon mot våre fagsystem kan kommunen også oppnå forenkling av interne arbeidsprosesser. Gjennom forenkling og bortfall av rutinearbeid, kan en rekke interne arbeidsprosesser bli tilpasset den nye hverdagen.

Målet er å utvikle E-tjenestetilbudet og legge til rette for en forenklet og effektiv samhandling og saksbehandling med innbyggerne.

DDT Det Digitale Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom sju kommuner, to fylkeskommuner og de to fylkesmennene i Trøndelag. Prosjektet ble etablert ut fra et felles behov for å få plass nettbaserte tjenester med bruk av elektronisk ID og signatur. Arbeidet er finansiert bl.a. med midler fra Norges Forskningsråd og skjønnsmidler fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det er en uttrykt målsetting å videreføre et formalisert samarbeid også etter at prosjektperioden er avsluttet pr. 31.12.06.

Mål: Trondheim kommune skal være et lokomotiv for videreutvikling av IT-samarbeidet i regionen.

Nye styringssystem (LØP) IT-tjenesten har ansvaret for en omfattende anskaffelsesprosess og innføring av nytt lønns-, og økonomi- og personalsystem (LØP) i 2007-2008. Rådmannen vil utrede de organisatoriske konsekvensene av dette prosjektet og ha ansvaret for de nødvendige organisasjonsmessige tilpasningene.

Samarbeid med NAV Den nye arbeids- og velferdsetaten – NAV – ble opprettet 01.07.06. (NAV omfatter tidligere Aetat og trygdeetat). I løpet av 2007 vil arbeidet med å komme fram til partnerskapsavtale med NAV bli igangsatt. Målet for reformen er å få flere arbeid og aktivitet og ha færre som mottar stønader. Arbeidet er kommet langt i Trondheim, bl.a. med opprettelse av fire offentlige servicekontor, men mye gjenstår fortsatt – både fram mot selve avtalen og ikke minst det kontinuerlige utviklingsarbeidet for å nå målsettingene for reformen.

Organisasjonsutvikling Fagstabens vesentligste rolle er å støtte opp under og initiere ulike organisasjonsoppdrag. Dette kan være nye IT-løsninger, større og mindre rutineforbedringer, større analysearbeider, gjennomgang av arbeidsprosesser - både med henblikk på effektivisering og bedre treffsikkerhet, dvs at støttefunksjonene er tilpasset tjenesteproduksjonsenhetenes behov – etc. Rådmannen vil fortløpende iverksette nødvendige arbeider.

46 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

V Om forutsetninger, rammer og saldering

1. Forutsetninger

Lønn og pris

Det er lagt til grunn en prisvekst på 1,75% og en lønnsvekst på 4,0%. Den kommunale deflatoren er satt til 3,25%. Overhenget som følge av årets lønnsoppgjør er beregnet til å utgjøre 1,75%. Det settes av 108 mill kr til neste års lønnsoppgjør, basert på en lønnsmasse på 3,45 mrd kr. Dette beløpet inneholder også overhenget av lokalt oppgjør i kap. 4 og 5. Midlene plasseres sentralt.

Pensjonspremie og arbeidsgiveravgift

Det er lagt inn en arbeidsgiveravgift på 14,1%. Pensjonspremien i TKP er satt til 10,85%. Pensjonspremien for sykepleiere i KLP er uendret på 9,25%. Satsen i Statens pensj.kasse for lærere er på 9,9%.

Låneopptak

Investeringene som ligger til grunn for rådmannens forslag vil medføre et samlet låneopptak på 1 497 mill kr. Følgende renteforutsetninger legges til grunn: * Husbanken, fast rente 3,6% til 4,8% * Husbanken, flytende rente 2,9% * Kommunalbanken flytende rente 3,0% * Renter nye lån 4,5%(2007 til 2010) * Obligasjonslån med mer, fast og flytende rente etter gjeldende rentebetingelser.

2. Rammeendring og saldering

2.1 Inntektsutviklingen

o Moderat vekst i frie inntekter for 2007 o Redusert uttak fra kraftfondet og red. overføring av inv. moms til drift betyr redusert nivå i frie inntekter etter 2007.

Tabell 1.1: Frie inntekter,Opprinnelig budsjett 2006 og anslag for perioden 2007-2010. Mill 2007-kr.

OB 2006 B 2007 ØP 2008 ØP 2009 ØP 2010 Skatt på inntekt og formue 3 167 3 235 3 279 3 324 3 369 Rammetilskudd 775 797 818 824 830 Samferdselsforsøket 67 67 67 67 67 Sum skatt og rammetilskudd 4 009 4 099 4 164 4 215 4 266 Vekst i kroner fra 2006 90 155 206 257

Andre ”frie” inntekter Ressurskrevende brukere 82 51 51 51 51 Momskompensasjon* 175 198 165 140 130 Eiendomsskatt 273 273 275 276 276 Kraftfondsavkastning 198 213 213 188 188 Parkering/Bedrifter 51 45 48 48 48 Sum frie inntekter 4 789 4 879 4 916 4 918 4 959 Vekst i kroner fra 2006 90 128 129 170 Vekst i prosent fra 2006 1,93 % 2,72 % 2,74 % 3,60 %

47 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Kommunens frie inntekter øker i 2007, men ikke i like stor grad som tidligere. Inntektene er strukket så langt som det er forsvarlig, bl.annet forutsettes en høyere skatteinngang i Tr.heim enn for landet for øvrig. Videre forutsettes det at realavkastningen fra kraftfondet i 2006 blir 4%.

2.1 Kostnadsutviklingen

B 2007 ØP-2008 ØP-2009 ØP-2010 Kap. Utgifter/fdv kostnader 7 103 143 177 Vedtatt økte rammer 1. tert. rapp 61 57 57 57 Økning øk.plan og andre vedtak-06 44 59 87 103 Forslag til økte rammer tjen. omr. 40 32 32 32 Kostnadsvekst uten økt tjen.prod 79 78 74 74 ”Tekniske” forhold -14 -14 -14 -14 Buffer 20 50 80 110 Sum kostnadsøkninger ift oppr. budsj-06 238 365 458 539 Vekst i % fra driftsrammene 2006 5,1% 7,8% 9,8% 11,6%

Det er to forhold som bidrar til vesentlige kostnadsøkninger i perioden. For det første medfører et høyt investeringsvolum en betydelig økning i kapitalutgiftene etter 2007. Det er likevel tjenesteområdenes vekst som gir den største kostnadsøkningen i perioden. En av hovedgrunnene til dette er oppfølging av vedtak gjort ifm 1 tertialrapport for 2006. Salderingen som ble gjort med å benytte premieavviket i 2006, må erstattes med andre inntekter. Rådmannen har også lagt inn betydelige buffere for å takle kostnadsøkninger som i de siste årene har kommet til syne ved 1 tertialrapport. Rådmannen vil med dette grepet prøve å få kontroll over finansieringen av disse kostnadene.

2.2 Sammenstilling av inntektsvekst og kostnadsøkninger

B 2007 ØP 2008 ØP 2009 ØP 2010 Inntektsvekst -90 -128 -129 -170 Kostnadsøkninger 238 365 458 539 Tilpasningsbehov 148 237 329 369

Tabellen viser at kostnadsøkningene er større enn inntektsøkningene. Denne differansen øker betydelig ut i planperioden. Dette skyldes at inntektsveksten i perioden kun er på 3,6%, mens kostnadsveksten er på hele 11,6%.

2.3 Saldering

B 2007 ØP 2008 ØP 2009 ØP 2010 Vedtatt kutt/effektivisering -13 -25 -35 -35 Nytt kutt i tjen.omr. rammer -56 -56 -56 -56 Finansielle tiltak -79 -130 -161 -191 Nye effektiviseringer -26 -77 -87 Sum -148 -237 -329 -369

For å dekke inn tilpasningsbehovet foreslår jeg et generelt kutt på tjenesteområder på 69 mill kr i 2007. I tillegg legger jeg til grunn frigjøring av midler gjennom økte renteinntekter og økt avdragstid på lån på til sammen 79 mill kr neste år, stigende til 191 mill kr i 2010. Fra og med 2008 er det behov for ytterligere saldering for å dekke inn forventet utgiftsvekst. I tabellen er dette illustrert i linjen for nye effektiviseringer. Hvor stort behov det blir for dette, er avhengig av veksten i statlige inntekter. I økonomiplanen har jeg budsjettert med en beskjeden årlig vekst på

48 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

0,75%. Dersom en anslår en realvekst på 1%, vil behovet for ytterligere effektiviseringer reduseres med 10 mill kr i 2008 og 30 mill kr i 2010. Dersom vi ikke oppnår økte statlige inntekter eller klarer å realisere tilstrekkelige effektiviseringstiltak, vil jeg ved senere budsjettrevisjoner foreslå en moderat økning i promillesatsen for eiendomsskatt. Det samme gjelder hvis utgiftsveksten overstiger det jeg har lagt til grunn i økonomiplanen.

3. Mer om inntektsøkningene

3.1 Skatt og rammeoverføringer

Økningen på 90 mill kr består av en forutsetning om at kommunenes frie inntekter økes i tråd med signalene i kommuneproposisjonen. I tillegg forutsettes det at skatteinntektene i Trondheim kommune er høyere enn landet for øvrig. Dette er en naturlig forutsetning, så lenge innflytting medfører kraftigere befolkningsvekst i Trondheim enn i landet for øvrig. Det er ikke budsjettert med at Trondheim kommune får beholde den ekstra skatteveksten vi ser ut til å få i år, med unntak av den ekstra skatteinngangen som ligger over landsgjennomsnittet.

I planperioden forutsettes det en årlig vekst i de frie inntektene på 0,75%.

Befolkningsveksten vil gi kommunen økt innbyggertilskudd. Men samtidig ser vi at Trondheim kommunes bidrag i utgiftsutjevningen øker tilsvarende økningen i innbyggertilskuddet. Årsaken til dette er at kommunens vekst i stor grad kommer i gruppen mellom 20-66 år, noe som reduserer den relative andel av de andre befolkningsgruppene i kommunen. Dermed blir Trondheim kommune relativt sett rimeligere å drive enn andre, noe som medfører økt trekk i utgiftsutjevningen.

3.2 Momskompensasjon av investeringsutgifter

Den sentrale momskompensasjonen for 2007 er avhengig av investeringsvolumet. I rådmannens budsjettforslag er investeringsbudsjettet for 2007 på 1,98 mrd kr. Dette vil gi en beregnet momskompensasjonsinntekt på 268 mill kr som kan føres i drifta. Det frarådes å bruk så mye direkte til drift, siden dette vil gjøre kommunen avhengig av et unaturlig høyt investeringsvolum. Det foreslås derfor å benytte 180 mill kr til å finansiere drifta. I dette beløpet ligger også en overføring til kommunen på 2 mill kr som er Trondheim havn sin andel av momskompensasjon.

12 mill kr foreslås benyttet til å finansiere tilskudd til Gråmølna, og 6 mill for taksering av nye eiendommer når grensen for eiendomsskatt utvides til å gjelde hele kommunen. Dette er engangsutgifter som ikke medfører høyere driftsnivå videre i økonomiplanperioden.

Resten av midlene forutsettes benyttet til å styrke bufferkapitalen i pensjonskassen. Det er usikkert hvor mye som må overføres i 2007, men dersom behovet for dette blir mindre enn 70 mill kr, forutsettes midlene benyttet til egenkapital for å finansiere kommunale investeringer. Det er ikke ønskelig å benytte disse midlene til drift, siden dette vil forsterke problemene med å få balanse i budsjettene senere i økonomiplanperioden.

B 2006 B 2007 ØP 2008 ØP 2009 ØP 2010 Samlet momskomp inv. 174 268 195 158 130 Til bruk som egenkapital/ egenkapitalinnskudd TKP 70 30 18 0 Til drift 180 165 140 130 Dekning engangsutgifter -E-skatt 6 -Gråmølna 12 *Momskomp. på driftsutgifter ligger ikke lenger sentralt men føres direkte i enhetene

49 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

I økonomiplanen legges det til grunn en videre nedtrapping av momsinntektene som skal benyttes inn i drifta. I det siste året er et investeringsvolum på 0,85 mrd kr lagt til grunn, som et uttrykk for normalnivå for investeringer.

3.3 Eiendomsskatt

Rådmannen foreslår ingen endring i eiendomsskattesatsen i planperioden. Men det legges inn en moderat vekst fom 2008 som følge av at sonen for eiendomsskatt utvides til å gjelde hele kommunen.

Endring av loven

Regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006 frem forslag til lov om endringer i lov av 6. juni 1975 nr 29 om eiendomsskatt til kommunene. Forslaget ble vedtatt av Odelstinget i møte den 13. juni og bifalt av Lagtinget i møte 16. juni.

Vedtaket om endring av eiendomsskatteloven omfatter følgende:

Utvidelse av virkeområde til eiendomsskatteloven Som et alternativ til dagens regler skal kommunene kunne velge å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Det vil fortsatt være anledning til å skrive ut eiendomsskatt kun på verk og bruk og/eller i områder utbygd på byvis.

Dette innebærer at kommuner uten bymessig bebyggelse vil ha mulighet for å skrive ut eiendomsskatt, og at kommuner som i dag har generell eiendomsskatt i deler av kommunen kan utvide den til å omfatte hele kommunen. Lovendringen medfører større grad av likebehandling og rettstvister i forbindelse med vilkåret om ”helt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang” vil unngås.

Gård- og skogbrukseiendommer skal fritas for eiendomsskatt Kommunene har hatt mulighet til å frita slike eiendommer for eiendomsskatt i medhold av lovens § 7e. Vedtaket nå går ut på at fritak gjøres obligatorisk. Fritaket vil imidlertid ikke omfatte våningshus med en naturlig arrondert tomt.

Ikraftsetting og overgangsregel for skatteåret 2007 Det nye lovforslaget trår i kraft fra og med skatteåret 2007. Det er inntatt en overgangsregel som lyder:

Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2007 i dei kommunane som vil nytte alternativet om eigedomsskatt i heile kommunen, skal skatten vera utskriven før 1. juni 2007.

Andre endringer i eiendomsskatteloven I odelstingsproposisjonen står det videre at departementet tar sikte på å komme tilbake med en gjennomgang og vurdering av reglene om saksbehandling og klage ved utskriving av eiendomsskatt. Det skal også gjøres en vurdering av fritaksreglene, satsstruktur og anledning til å diffrensiere eiendomsskatten hva gjelder de forskjellige skatteobjekter.

Utvidelse av sonegrense

Formannskapet behandlet sak om utvidelse av sonegrense for eiendomsskatt i møte 28.06.2005, jf sak 255/05. Formannskapet fattet følgende vedtak:

”Saken returneres rådmannen for at alle involverte skal varsles, og for å få et nytt og bedre kartgrunnlag i saken når den presenteres på ny.”

50 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Den vedtatte endringen av loven setter nye premisser for spørsmålet om utvidelse av sonegrense for eiendomsskatt. Spørsmålet nå er om kommunegrensen skal være sonegrense for eiendomsskatt.

Jeg har i dette forslaget til budsjett lagt inn som forutsetning at eiendomsskatt innføres i hele kommunen fra og med 2008. Begrunnelsen for dette er primært hensynet til likebehandling.

Dagens soneavgrensning er problematisk å håndtere da det er svært vanskelig å få til avgrensninger som er rimelige ut fra et likebehandlingsprinsipp. Begrepet bymessig som avgrensningsprinsipp for eiendomsskatt har ikke lengre samme berettigelse som for flere generasjoner siden. Det har med tiden blitt en uklar kobling mellom eiendomsskatt og tilbudet av offentlige tjenester. Eiendomsskatt har i dag et mer fiskalt preg enn tidligere, da man i dag tilnærmet har det samme tjenestetilbudet uavhengig av hvor man er bosatt i kommunen.

Det er foretatt et overslag på hva det vil koste å taksere de eiendommene som i dag ligger utenfor eiendomsskattesonen. Dette vil beløpet seg til ca 5,7 mill kr ekskl moms. Antallet eiendommer er ca 3500, hvor ca 2400 har bebyggelse. Kostnadsoverslaget forutsetter at arbeidet i stor grad utføres ved hjelp av innleide konsulenter.

Inntektspotensialet ved å utvide området for eiendomsskatt til å omfatte hele kommunen er anslått til ca 3 mill kr per år.

3.4 Kraftfondet

Det legges til grunn en realavkastning på 4% i 2006 og 2007 av grunnkapitalen og bufferkapitalen. Dette tilsier et uttak på 213 mill kr som kan anvendes i 2007.

Med det rentenivået vi ser fremover, anbefales det ikke å benytte så mye til drift, og det foreslås å redusere overføringene til drift i planperioden. Dersom man oppnår en realavkastning utover det som forutsettes i budsjettet bør differensen overføres til finansiering av investeringer.

Tabell 1.3: Budsjett 2007 og uttak i perioden 2008-2010. Faste 2007 kroner. Tall i mill kr B 2006 B 2007 ØP 2008 ØP 2009 ØP 2010 Kraftfondet til drift 198 213 213 188 188 Endring uttak til drift ift 2006 +15 +15 -10 -10 Uttak i % * 3,7 4,0 4,0 3,5 3,5 *Grunn og bufferkapitalen var på 5,38 mrd kr pr 1.1.06

3.5 Overføring Tr.parkering/TRV

Når det gjelder utbytte fra TRV er denne satt til 0 i 2007, på bakgrunn av lave forventninger om overskudd i 2006. Resten av planperioden forutsettes denne økt til 3 mill kr hvert år.

Inntektene fra Trondheim parkering settes til 44,5 mill kr. Dette er en økning på 5 mill kr ift overføring for 2006. Rådmannen mener det er rom for denne økningen på bakgrunn av den volumveksten Trondheim parkering har i 2006. Kommunen har budsjettert med 47,5 mill kr i 2006, og til tross for en økning i forventet overføring, reduseres den budsjetterte inntekten med 3 mill kr.

51 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

4. Mer om overordnede kostnadsforhold

4.1 Kapitalkostnader

B 2007 ØP-2008 ØP-2009 ØP-2010 1.Kap. utgifter/fdv kostnader 7 95 134 168

Økningen ift budsjettet for 2006 er imidlertid kun på 3 mill kr. Årsaken til denne beskjedne økningen ift budsjett, skyldes at budsjettet for 2006 ligger betydelig høyere enn det regnskapet synes å ende på. Kap.kostnadene for investeringer på private sykehjem øker med 2 mill kr i 2007. I tillegg øker fdv- kostnadene for nye arealer med 5 mill kr. En stor del av økningen i kap.utgiftene skyldes barnehageutbyggingen, og det forutsettes at statlige midler vil dekke disse kap.utgiftene.

Innenfor de avgiftsfinansierte områder legges det nå opp til å tilpasse avdragstida til å bli det samme som avskrivningstida for anleggsmidlene på VAR-området. Dette medfører at dekningen av kommunens kap.utgifter som kommer fra VAR-området blir redusert med 3 mill kr i 2007. Den største utfordringen blir imidlertid å tilbakeføre midler som knytter seg til tidligere innbetalinger, som har ligget for høyt blant annet pga for kort avdragstid. Dette har medført at saldoen på fondene på VAR- området er 125 mill kr for lav. I planperioden planlegges det å tilbakeføre 50 mill kr til fondene. Resten av differansen må dekkes på andre måter. Rådmannen forutsetter i sitt budsjettforslag for 2007 at inntil 75 mill kr av et eventuelt overskuddet for 2006 må benyttes til å finansiere resten av den beregnede differansen på disse fondene. Dette er i tråd med vedtak i Bystyresak 41/06.

Investeringsvolumet som legges til grunn for økonomiplanen 2007-2010 medfører en kraftig vekst i kapitalkostnadene og fdv-kostnadene fom 2008. Økningen i kostnadene er på nesten 100 mill kr i 2008 ift 2007. Økningen vil være rundt 40 mill hvert år etter 2008. Veksten i kapitalutgiftene gir mindre rom for økning av driftsrammene til tjenesteområdene utover i økonomiplanperioden.

4.2 Vedtatt økning i driftsrammer til tjenesteområder

B 2007 ØP-2008 ØP-2009 ØP-2010 2.Vedtatt økte rammer tjen.omr. 113 116 144 160 - Derav vedtak 1.tertialrapport 61 57 57 57

Denne økningen kan kategoriseres i tre deler. Den første delen gjelder effekten for 2007 av vedtak som er gjort ifm gjeldende budsjett og økonomiplan. Kostnaden for dette er 39 mill kr pga befolkningsvekst for 2007, styrkning av vedlikehold veier, samt helårseffekt av styrkning skoler og avsetning til kommunevalget for 2007.

Det andre er helårseffekten av rammeøkningene på til sammen 61 mill kr som ble vedtatt 1 tertialrapport for 2006. I 2006 ble disse rammeøkningene finansiert med premiefondsmidler, men i 2007 må dette finansieres på andre måter.

Til slutt kommer effekten av andre vedtak som er gjort hittil i år på til sammen 4 mill kr, økende til 6 mill kr i 2008. Mesteparten av dette er knyttet opp mot drift av ishaller og idrettshaller, samt oppstartstilskudd til Svartlamoen kultur og næringsstiftelse og tilskudd til Midtnorsk filmfond.

4.3 Andre økning av tjenesteområdenes rammer

B 2007 ØP-2008 ØP-2009 ØP-2010 3.Ubundet økte rammer tjen. omr. 40 32 32 32

Bystyret vedtok i 1 tertialrapport at budsjetteringen for 2007 skal være robust for å takle endringer i løpet av året. Rådmannen har derfor valgt å øke rammene til de tjenesteområder som har de minst forutsigbare etterspørsel etter tjenester. Av 40 mill kr går derfor 22 mill kr til barne- og

52 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT familietjenesten, sosialtjenesten og hjemmetjenesten. Resten går til skole, kultur og byutviklingsområdet.

4.4 Kostnadsvekst uten økt tjenesteproduksjon

B 2007 ØP-2008 ØP-2009 ØP-2010 3.Kostnadsvekst uten økt tjen.prod 79 78 74 74

Pensjonskostnad Det er beregnet at kommunens pensjonskostnader øker med totalt 4 mill kr neste år.

I budsjettet for 2006 ble det satt av 15 mill kr for å dekke opp forskjellen mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Pga endrede forutsetninger for beregning av pensjonskostnadene, ble kostnadene redusert. Disse midlene kan dermed frigjøres. I vedtaket for 1 tertialrapport ble det vedtatt å inntektsføre tidligere innbetalinger i 2003 på 250 mill kr til premiefondet. Dette resulterer i en fordring som kommunen må tilbakebetale over 15 år. I sum må budsjettet økes med 20 mill kr for å innbetale tidligere års premieavvik.

Kommunen må betale en årlig reguleringspremie som følge av endring i lønnsnivå og G-regulering av pensjonene. Neste år lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, og det forventes derfor noe lavere kostnader til dette i 2007.

AFP-kostnadene øker i 2006. I år har man satset på egne seniortiltak, og effekten av disse blir evaluert neste år. Foreløpig ser det ikke ut som om disse kostnadene har medført reduserte AFP-kostnader, og det er derfor nødvendig å øke budsjettet for å finansiere nivået i 2006. Dersom veksten fortsetter også i 2007, vil ikke budsjettet inneholde dekning for dette.

Den største utfordringen ift pensjon i årene fremover er å opprettholde nivået på bufferkapitalen i TKP, slik at TKP’s evne til å fortsatt ha en bra avkastning på sine midler opprettholdes. Som følge av en kraftig økning i TKP’s premiereserve, må bufferkapitalen økes for å opprettholde risikoevnen. Premiereserven er forventet å øke fra 4,1 mrd pr 31.12.05 kr til 4,5 mrd kr ved utgangen av dette året. Dette betyr at kommunen enten må tilføre TKP egenkapital i årene fremover, eller la være å benytte premiereserven til å dekke reguleringspremien i TKP.

Hvor store beløp dette dreier seg om vet man ikke før man kjenner TKP’s årlige avkastning. Rådmannen forutsetter at det settes av en andel av momsinntektene fra investeringene, som går til egenkapitalstyrkning og/eller til dekning av reguleringspremien. For perioden 2007-09 anbefaler rådmannen at 118 mill kr av momsinntektene avsettes til dette.

Økte husleie og energikostnader På bakgrunn av økte energipriser, settes det av 7 mill kr sentralt til de områder som får økte energikostnader neste år. Som en følge av at tjenesteområdene i kommunen overfører flere arkiver til Trondheim byarkiv enn tidligere, øker også byarkivets behov for arealer. I tillegg flytter posten og grafisk senter fra Lade Allè 80 til inn i det nybygde ABM-senteret på Dora (vedtatt i formannskapssak 0475/04). Dette medfører 5,4 mill kr i økte kostnader. Det er også satt av en bevilgning på 0,6 mill kr ifm med at Trondheim kommunale musikk og kulturskole skal leie arealer i Olavshallen.

Kostnad prisjustering 2007 og lønnsoppgjør 2006 I 2007 blir kostnaden for å prisjustere alle driftspostene, samt kostnaden for neste års lønnsvekst 13,6 mill kr høyere enn de merinntekter prisjustering av inntektspostene gir. Dette er en årlig effekt som må innarbeides i budsjettet. I 2006 er det anslått at kostnadene for lønnsoppgjøret blir ca 6 mill kr mer enn budsjettert i 2006. Helårseffekten av dette inn i 2007 er 9 mill kr, og lønnsreserven må styrkes tilsvarende.

53 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Bortfall inntekter Det er inngått ny avtale mellom miljøenheten og Trondheim renholdsverk som reduserer inntektene til miljøenheten med 2,2 mill kr. Dette medfører igjen lavere beregningsgrunnlag for renholdsgebyret til innbyggerne i Trondheim.

Kulturenheten mister statsstøtten til drift av ungdomsprosjektet. Det er ønskelig å videreføre prosjektet og inntektene må derfor erstattes med kommunale midler.

Prosjekter I tråd med politisk vedtak legges det inn 6 mill kr i 2007 og 2008 til et forsøk med 6-timers arbeidsdag. Dette vil inngå som et tiltak for å prøve å redusere kommunens sykefravær. I tillegg vil rådmannen sette av 10 mill kr for ulike tiltak som skal redusere sykefraværet på de tjenesteområder som i dag har det høyeste fraværet. Dersom Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å velte kostnader direkte over til kommunene, kan det bli aktuelt å bruke noe av disse midlene til å skjerme de mest utsatte tjenesteområdene.

Når sonen for eiendomsskatt utvides er det behov for å foreta en ny taksering av de eiendommene som ligger i den utvidete sonen. Kostnaden for dette er anslått til 6 mil kr. Det settes også av midler for å styrke arbeidet med kommuneplanen, felles fylkesplan og Trondheim 2020.

Oppbudsjettering, oppretting av budsjettgrunnlag For å innarbeide mest mulig realistiske budsjetter er en rekke områder styrket for å komme opp på et realistisk nivå. F.eks har utgiftene for kommunens annonser og porto økt. Kostnader for hovedvernombud er plassert sentralt, men ikke tidligere fullbudsjettert. Det samme gjelder arbeidsgivers andel til ou-fond. Dette, sammen med andre opprettinger av budsjettgrunnlaget for 2007 utgjør i alt 11 mill kr.

4.5 Tekniske endringer

B 2007 ØP-2008 ØP-2009 ØP-2010 ”Tekniske” forhold -14 -14 -14 -14

Den største delen her gjelder en forutsetning om at midler brukt til kunnskapsløftet i 2006 blir frigitt til andre formål i 2007, uten øremerking. I kommuneproposisjonen står det ingenting som tyder på at denne bevilgningen blir tatt ut av kommunerammen for 2007, selv om dette var et bevilgning som i utgangspunktet skulle gjelde 2006.

Andre tekniske forhold gjelder driftsbevilgning til ERP-prosjektet som flyttes fra drift til investeringsbudsjettet. En bevilgning på 3 mill kr knyttet til flyttekostnader i samlokaliseringsprosjektet blir frigjort i 2007, siden prosjektet nå er ferdig. Det er også foretatt en del tekniske justeringer på de ulike tjenesteområdene for å etablere mest mulig riktig utgangspunkt for 2007.

4.6 Buffer

B 2007 ØP-2008 ØP-2009 ØP-2010 Buffer 20 50 80 110

I behandlingen av 1 tertialrapport ble det bl.a gjort følgende vedtak: ”Bystyret forutsetter at rådmannen legger frem at budsjettforslag for 2007som både er i balanse og som er tilstrekkelig robust til å tåle svingninger gjennom året”. En av grunnene til dette vedtaket, er at enkelte tjenesteområder har en tendens til å ha et kraftig merforbruk etter 1 tertial, selv om de har fått store påplussinger i budsjettet. Problemet har vært at

54 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT påplussinger i budsjettene har vært tilstrekkelig for å finansiere en aktivitetsnivå ved inngangen av året, men ikke tilstrekkelig for å finansiere ytterligere vekst i det nye året.

I utgangspunktet er det vanskelig å anslå hvilke tjenesteområder som har en ”ukontrollert” vekst og med hvilke beløp. Rådmannen mener at tjenesteområdene for 2007 har budsjettert tilstrekkelig robust for å håndtere veksten i behovet som kan oppstå. Likevel foreslås det å etablere en sentral buffer på 30 mill kr. I 2007, siden det er vanskelig å forutse alle behov. Dette er en økning på 20 mill kr ift bufferen på 10 mill kr som ligger i budsjettet for 2006. For planperioden antas det at en ekstraordinær vekst kan oppstå hvert år, og rådmannen mener disse kostnadene grovt kan anslås å øke med 30 mill kr hvert år. Det er derfor planlagt en slik buffer, som ikke fordeles til tjenesteområdene i økonomiplanperioden, men som vil være gjenstand for vurdering hvert budsjettår.

5. Sluttsaldering

Med en kostnadsvekst som langt overstiger økningen i kommunens frie inntekter har kommunen er stor utfordring med å få budsjettet i balanse i 2007 og i planperioden. Tabellen nedenfor viser hvor mye som må finansieres med omdisponeringer innenfor kommunens samlede rammer.

B 2007 ØP 2008 ØP 2009 ØP 2010 Ubalanse etter bruk av frie innt. 148 237 329 369

5.1 Kutt/effektivisering tjenesteområder

I gjeldende økonomiplan ligger en forutsetning om kutt i tjenesteområdenes rammer med 13 mill kr i år 2007, økende til 25 mill kr i 2008.

I tillegg vil rådmannen foreslå ytterligere kutt på 56 mill kr. Dette kuttet fordeles på tjenesteområdene som et flatt kutt, med andel årsverk som fordelingsgrunnlag. Beskrivelsen av hvordan dette gjennomføres finner man i beskrivelsene under hvert enkelt tjenesteområde. Tiltakene som beskrives vil være en kombinasjon av reduserte tilbud og effektiviseringstiltak.

5.2 Finansielle tiltak

Som følge av noe høyere renter vil kommunens renteinntekter øke. Refusjonsinntekter fra staten følger også renta, og refusjonene knyttet til kap.kostnader for sykehjem, omsorgsboliger, skolebygg og grunnskolereformen øker. Dette, sammen med en effekt som følge av nedbetaling av lån innenfor videreutlånsordningen gir en lettelse på netto kapitalkostnader på i alt 25 mill kr.

Trondheim kommune har i mange år hatt relativt kort avdragstid på lån ift levetiden til anleggsmidlene. I økonomiplanperioden foreslår rådmannen at den gjennomsnittlige avdragstiden skal bli mer lik den gjennomsnittlige avskrivningstiden på anleggsmidlene. I praksis gjennomføres dette med å ta opp alle nye lån med avdragsfrihet. I tillegg vil lån som løper ut i planperioden, reforhandles med avdragsfrihet. Dette vil frigjøre 53 mill kr i 2007, og beløpet vil øke i planperioden. Det er først når avdragstida blir lik avskrivningstida, at lånene igjen vil bli tatt opp med ca 30 års avdragstid. Det er beregnet at dette vil skje i slutten av planperioden.

Totalt sett betyr dette at kommunens gjeldsbelastning øker, siden mindre blir innbetalt som avdrag. Dette øker den totale rentekostnaden. Rådmannen anbefaler likevel å gjennomføre dette, siden fortsatt relativt kort avdragstid ville medført en betydelig belastning for kommunen, i en situasjon der lånevolumet er i rask vekst. Alternativet ville vært å kutte ytterligere på tjenestetilbudet, noe som f.eks kunne gjort det vanskelig å opprettholde det nivået på vedlikehold som ble vedtatt for 2006. Rådmannen finner det derfor bedre at man klarer å holde bygningsmassen i god teknisk stand, samt at

55 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT kommunens nåværende innbyggere ikke får betydelig forverret tjenestetilbud, eller økt eiendomsskatt, enn å betale ned kommunens lån raskt.

5.3 Ytterligere effektivisering/omstillingstiltak

Budsjettet for 2006 ble vedtatt saldert med om lag 55 mill. kroner i generelle kutt/krav til effektivisering. I budsjettet for neste år har jeg lagt et tilsvarende krav på 69 mill. kroner. Til sammen gir det 134 mill kr over en toårsperiode. Denne målsettingen er ambisiøs og ligger godt over tilsvarende krav (relativt sett) i de fleste andre store kommuner.

Problemet med denne formen for innstramming er at den blir lite målrettet. Den tar lite hensyn til at potensialet kan være ulikt enhetene og virksomhetene imellom og dermed gir ulik belastning. Den tar heller ikke utgangspunkt i en bevisst og gjennomtenkt prioritering av ressursbruken og hva formålet med aktiviteten er.

Samtidig har jeg i økonomiplanen vist at vi har behov for å hente ut ytterligere gevinster i form av en mer effektiv tjenesteproduksjon (jf. tabellen ovenfor). Og jeg tror det fremdeles finnes et potensiale for dette.

Jeg vil imidlertid tilrå at vi legger til grunn at det videre potensialet må hentes ut gjennom andre metoder enn å fordele et flatt kutt. Vi bør i stedet foreta en bredere og mer systematisk analyse og gjennomgang av alle sider av den kommunale tjenesteproduksjonen for å få en bedre oversikt over hvor potensialet for effektivisering faktisk finnes. I et slikt arbeid ligger det mange sentrale elementer. Det dreier seg bl.a om å stille spørsmål ved hva vi faktisk driver med, hvilke beslutninger som ligger bak de mange ulike aktivitetene, hvorvidt de oppdragene som er tildelt tjenesteprodusentene er tydelige nok, hvorvidt den politiske og administrative ledelse gir samme budskap, hvorvidt vi har et effektivt nok produksjonsapparat, om vi har en god nok personalpolitikk, om vi har de rette folkene og om vi har systemer for å fange opp impulser fra omverdenen for bare å nevne noen sentrale punkter. De fleste av elementene nevnt ovenfor jobber vi selvsagt også med i dag. Men det vi kanskje mangler er å sette de mer i system med sikte på å få en mer grunnleggende analyse av aktiviteten vår.

Hensikten må være at vi på en bedre måte enn i dag klarer å besvare følgende spørsmål: Hvilken nytte/effekt får vi ut av hver enkelt aktivitet vi i dag driver med i forhold til de mål vi stiller oss?

Jeg vil fram til neste rullering av økonomiplanen arbeide videre med disse problemstillingene. Jeg har derfor i denne omgang valgt å legge inn et uspesifisert krav til effektivisering/innstramming på 26 mill. kroner i 2008 stigende til 87 mill kr i 2010. Hvor stort behovet for ytterligere innstramminger faktisk blir, er bl.a avhengig av veksten i statlige inntekter, jf. omtale under kap. 2.3.

En målbevisst og metodisk god tilnærming til å lete etter effektiviseringstiltak har imidlertid en målsetting som går langt ut det å saldere budsjettet. Det handler i siste instans om vår evne til å møte en økende forventning om nivået og kvaliteten på den kommunale velferdsproduksjonen

56 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

6. Hovedoversikt driftsbudsjett

Tabell 3.3 Hovedoversikt driftsbudsjett 2007 og 2006 regnskap 2005 Tall i 1000 kr, løpende priser Beskrivelse Regnskap 2005 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Brukerbetalinger -313 688 -337 250 -337 463 Andre salgs og leieinntekter -996 074 -652 516 -653 646 Overføringer med krav til motytelse -1 223 203 -1 074 556 -1 119 136 Rammetilskudd -751 404 -751 000 -797 100 Andre statlige overføringer -618 771 -651 640 -646 443 Andre overføringer -83 075 -72 480 -69 283 Skatt på inntekt og formue -2 858 901 -3 067 000 -3 234 800 Eiendomsskatt -216 930 -268 700 -273 400 Andre direkte og indirekte skatter -120 0 0 Sum driftsinntekter -7 062 169 -6 875 142 -7 131 271 Lønnsutgifter 3 192 115 3 320 534 3 564 559 Sosiale utgifter 786 479 796 081 806 747 Kjøp av varer og tj. i kom. tj.prod. 1 424 962 1 234 201 1 342 003 Kjøp av tj. som erstatter kom. tj.prod. 546 125 494 954 494 854 Overføringer 783 560 734 488 755 402 Avskrivninger 229 665 0 0 Fordelte utgifter -33 140 -38 636 -165 109 Sum driftsutgifter 6 929 761 6 541 622 6 798 456 Brutto driftsresultat -132 408 -333 520 -332 815 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -632 634 -290 135 -305 707 Mottatte avdrag på utlån -4 129 -4 100 -4 100 Sum eksterne finansinntekter -636 764 -294 235 -309 807 Renteutg., prov. og andre finansutg. 313 451 300 638 296 700 Avdragsutgifter 351 886 347 000 290 000 Utlån 5 154 5 100 5 100 Sum eksterne finansutgifter 670 492 652 738 591 800 Res. eksterne finans.stransaksjoner 33 728 358 503 281 993 Motpost avskrivninger -229 665 0 0 Netto driftsresultat -328 343 24 983 -50 822 Bruk av disposisjonsfond -43 149 -1 800 0 Bruk av bundne fond -88 965 -34 570 -1 747 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -132 113 -36 370 -1 747 Overført til investeringsregnskapet 175 419 187 1 249 Avsetninger til disposisjonsfond 192 381 10 000 30 000 Avsetninger til bundne fond 92 657 1 200 21 320 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 460 457 11 387 52 569 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0

57 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

6.1 Totale utgifter og finansiering

Totalt medfører dette budsjettet et Fordeling av kommunens totale utgifter i 2007 forventet forbruk i 2007 på over Avsetninger 9,42 mrd kr. Kommunens 1 % Inv utgifter driftsutgifter budsjetteres til 6,80 21 % mrd kr, kapitalutgiftene til 0,59 mrd kr, investeringsutgifter til knappe 2 mrd kr og avsetninger på Kap.utgifter drøye 50 mill kr. Figuren 6 % fremstiller den prosentvise fordelingen av dette. Driftsutgifter 72 %

Finansiering av kommunens totale utgifter 2007 Lån Den samlede finansieringen 16 % kommer fra driftsinntekter på over inv. tilskudd/ 7,13 mrd kr. Kapitalinntektene, ref./ salg 5 % utbytte avkastning fra kraftfondet budsjetteres til 0,31 mrd kr. Kap.innt 3 % Investeringsutgiftene finansieres med et låneopptak på 1,5 mrd Dr .innt kroner, samt av ulike tilskudd, 76 % refusjoner og salg på 0,49 mrd kr.

58 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

7. Avgifter og gebyrer

I tabellen under er det vist hvilken prosentvis økning som er lagt til grunn for det enkelte gebyr/avgift/kontingent.

Tabell 1.5: Oversikt over økning i gebyrer og egenbetaling Gebyrtype Gj.snitt økning fra 2006 i % Kommentar Nominell Reell endring* endring Avløp -10% -13,25% Vann -15% -18,25% Renovasjon 7% 3,75% Feiing -10% -13,25% Byggesaksbehandling 0% -3,25% Kart- og oppmåling 6,5% 3,25% Plansaker 3,25%0% Barnehage Fastsatt av staten Ingen endring for helplass, økning for Skolefritid deltidsplass, egen sak skal legge frem. Musikkskole 18,25% 15% Økning fra kr 1600 til kr 1800. Matombringing til hj.boende 1,75% 0 Korttidsopphold institusjon Reguleres av forskrift Praktisk bistand i hjemmet Satsene økes med 1,75% - tilsvarende prisøkning. Langtidsopphold i institusjon Reguleres av forskrift. Vederlaget er avhengig av brukerens inntektsnivå. Dagsenteropphold Reguleres av forskrift x Nominell endring er definert som reell endring minus deflator ( en veid sammenstilling mellom forventet pris og lønnsvekst i kommunesektoren, anslått til 3,25 % i 2007)

Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140) utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet skal ligge til grunn for selvkostberegninger der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling. Dette innebærer at kommunen må foreta en etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost.

Selvkostprinsippet må praktiseres over en 3-5 års periode. Dette innebærer at et eventuelt overskudd innenfor en tjeneste fremføres til et senere år ved å avsette til selvkostfond. Investeringer i anleggsmidler kan ikke finansieres av selvkostfondet.

Selvkost er satt som øverste ramme for brukerbetaling for følgende tjenester:

x Renovasjon. x Vann og avløp x Plan- og byggesaksbehandling x Kart- og delingsforretning x Feietjeneste

For renovasjon er det et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. For de andre ovennevnte tjenestene er det ikke pålagt full kostnadsdekning, men selvkost er gitt som øverste ramme for gebyrinntektene.

Forslaget innebærer en betydelig reduksjon av avgiftene for vann, avløp og feiing. Dette har sammenheng med Trondheim kommunerevisjon sin gjennomgang av selvkostområdene, jf sak B 41/06, hvor det ble påvist en del feil i kostnadsgrunnlaget for beregning av de årlige avgifter. Å

59 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT redusere avgiftene for disse områdene er et av tiltakene for å imøtekomme de påpekninger revisjonen kom med i sin rapport, og som ble vedtatt av bystyret i sak 41/06.

8. Investeringsplan

8.1 Samlet investeringsvolum

Investeringsbehovet er stort til tross for et høyt investeringsnivå gjennom flere år. Trondheim kommune er inne i en periode med omfattende utbygging av barnehager både i kommunal og privat regi, ut fra mål om full dekning i 2006. Også i kommende år vil det være behov for betydelige investeringer i barnehager for å utvikle strukturen og det lokale tilbudet i bydelene. I tillegg har kirkebygg, skoler, idrettsanlegg og veg behov for rehabilitering og oppgradering. Det er for liten kapasitet på byens kirkegårder og vi har en rekke uløste oppgaver innenfor idretten og vegstandarden reduseres.

Investeringsnivået har konsekvenser for de økonomiske driftsrammene. Hovedtyngden av investeringene må lånefinansieres, noe som medfører økte utgifter til renter og avdrag på lån. I tillegg kommer øvrige driftsmessige konsekvenser av investeringen.

Det fremlagte forslaget til investeringsplan medfører en brutto investeringsramme på 5 162,5 mill. kroner for perioden 2007-2010, det er en økning på ca. 1 341 mill. kroner i forhold til vedtatt investeringsplan. Jeg har lagt til grunn at de prioriterte investeringsområdene fra økonomiplan- perioden 2006-2009 skal videreføres i perioden 2007-2010. Det gjelder

x Investeringer i skolebygg med fokus på rehabilitering av bygninger og fornyelse av inventar fortsetter. x Barnehageinvesteringer. x Sykehjemsplasser. Det er planlagt bygging av et nytt sykehjem på Persaune i tillegg til Havstein II og Øya korttidssykehjem som er under bygging. x Elevnett.

I tillegg er det lagt til grunn x Investering i økonomi- og lønnssystemer. x Oppgradering av rådhuset x Økt investeringstilskudd til kirker. x Forskuddtering av Osloveien tunnel.

Mitt forslag til investeringsbudsjett framgår av tabell 8.1

60 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Tabell 8.1 Rådmannens forslag til investeringer for årene 2007-2010 Beløp i mill. kroner * Sum 2007 2008 2009 20102007-2010 IT-tjenester 36,8 36,4 34,4 33,5 141,1 Post, arkiv, grafisk senter 2,8 0,0 0,0 0,0 2,8 Oppgradering rådhuset 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Skole 351,1 200,0 250,0 250,0 1 051,1 Barnehager 226,0 197,0 92,0 52,0 567,0 Barne- og familietjenesten 60,0 10,0 10,0 0,0 80,0 Sykehjem og omsorgsboliger etc. 543,4 141,0 52,0 54,0 790,4 Kultur 27,7 15,1 13,4 12,0 68,2 Idrett 27,3 17,2 11,2 11,2 66,9 Kirker og kirkegårder 54,0 48,7 50,8 55,3 208,8 Veger 207,7 33,4 13,9 13,9 268,9 Vann 52,4 76,0 67,6 50,0 246,0 Avløp 58,0 57,0 55,0 60,0 230,0 Park og grøntanlegg 6,4 6,2 4,8 4,8 22,2 Boligforsyning 53,1 63,6 48,7 36,6 202,0 Næringsforsyning 45,3 36,5 31,4 25,5 138,7 Bydrift 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Feietjenester 0,4 0,4 0,4 0,4 1,6 Brann og redningstjenester 41,9 77,6 85,0 2,8 207,3 Boligenheten 71,0 72,0 72,0 72,0 287,0 Oppgradering boliger 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 ENØK 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering sykehjem og omsorgsboliger 7,0 5,0 0,0 0,0 12,0 Miljøtiltak og oppgradering skoler 30,5 30,5 20,0 10,0 91,0 Miljøtiltak og oppgradering barnehager 14,0 14,0 6,0 6,0 40,0 Diverse investeringer eiendomsforvaltning 15,4 7,0 7,0 4,7 34,1 Analysesenteret 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Trondheim parkering KF 14,2 99,1 112,3 23,8 249,4 Sum investeringer 1985,4 1282,8 1076,9 817,5 5 162,5

8.2 Investeringsgrupper

Investeringene kan deles i to hovedgrupper etter hvilken belastning finansieringen utgjør for bykassen.

x Selvfinansierende investeringer finansieres av gebyrer, husleieinntekter, refusjoner, statlige tilskuddsordninger eller utgiftsreduksjoner. Disse investeringene har liten innvirkning på kommunens økonomi hva selve finansieringen angår. Dette gjelder først og fremst investeringer innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing.

Investeringsvolumet innen vann og avløp har betydning for nivået på kommunale avgifter.

x Bykassefinansierte investeringer må finansieres med egenkapital eller låneopptak med tilhørende utgifter til renter og avdrag. Disse investeringene har direkte økonomiske konsekvenser for bykassen.

61 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

Tabell 8.2. Investeringsbudsjett fordelt på selvfinansierende og bykassefinansierte investeringer. Beløp i mill. kroner 2007 2008 2009 2010 Sum Selvfinansierte investeringer 948,3 638,1 459,0 300,3 2 345,7 Bykassefinansierte investeringer 1 037,0 644,7 617,9 517,2 2 816,8 Sum 1 985,4 1 282,8 1 076,9 817,5 5 162,5

Som det framgår av tabell 8.2 utgjør de bykassefinansierte investeringene ca 55,5 % av de totale investeringene. Det er forutsatt at investeringer i barnehager har en selvfinansieringsgrad på ca 80%. Selvfinansieringsgraden for barnehageinvesteringer er basert på usikre data.

Tabell 8.3 Forslag til investeringer som belaster bykassen fordeler seg som følger i planperioden. Beløp i mill. kroner 2007 2008 2009 2010 Sum Skoler 371,6 222,5 260,0 220,0 1 074,1 Barnehager 59,2 53,4 24,4 16,4 153,4 Sykehjem og omsorgsboliger 284,6 70,1 52,0 54,0 460,7 Kultur 30,8 15,1 13,4 12,0 71,3 Idrett 5,1 12,0 6,0 6,0 28,9 Kirker og kirkegårder 54,0 48,7 50,8 55,3 208,8 Veger 9,5 9,5 9,4 9,4 37,8 Næringsforsyning 2,5 2,5 2,5 0,0 7,4 Brann og redningstjenester 41,9 77,5 13,0 2,3 134,7 IT, post, arkiv og grafisk senter 39,6 36,4 34,4 33,5 143,9 Oppgradering rådhuset 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Kommunale boliger 39,1 40,1 40,1 40,1 159,2 Andre investeringer 93,3 51,0 106,1 62,3 312,7 Sum 1 037,0 644,7 617,9 517,2 2 816,8

Som det fremgår av tabell 6.3 finansieres en betydelig andel av boliginvesteringer over bykassen. Det er politisk vedtatt en modell for kostnadsdekkende husleie hvor verdiøkningen av boligen skal hensyntas ved husleiefastsettelsen. Den vedtatte modellen medfører at boliginvesteringer er delvis selvfinansierende og delvis bykassefinansiert. Det er i tabell 6.3 forutsatt at ca. 70% av lån til utleieboliger er bykassefinansiert.

8.3 Finansiering av investeringene

Investeringene som belaster bykassen er planlagt finansiert som følger:

Tabell 8.4 Finansiering av investeringer som belaster bykassen. Beløp i mill. kroner 2007 2008 2009 2010 Sum Salg av eiendom 138,1 80,2 137,1 105,6 461,0 Låneopptak 898,9 564,5 480,8 411,6 2 355,8 Sum 1 037,0 644,7 617,9 517,2 2 816,8

Salgsinntektene øker med 280 mill. kroner sammenlignet med vedtatt økonomiplan for perioden 2006- 2009, mens kommunens låneopptak øker med vel 415 millioner kroner. Den betydelige økningen i salgsinntekter skyldes forutsetningen om salg av Holtermannsv. 1 og 2, Persaune og salg av 3 brannstasjoner.

62 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT

8.4 Konsekvenser av investeringene

Det er lagt til grunn et totalt låneopptak på 1,664 mrd.kroner i budsjettet for 2007. Herav er 166 mill kr knyttet til forskottering av utgifter av Osloveien tunnel. Finansieringsplanen for økonomiplanperioden 2007 til 2010 forutsetter låneopptak på til sammen 4,4 mrd.kroner. Gjennomsnittlig årlige låneopptak blir etter dette på om lag 1,1 mrd.kroner pr. år i planperioden. Avdrag på lån i samme periode er totalt på om lag 1,5 mrd.kroner, altså knapt 0,4 mrd.kroner pr.år i planperioden.

Trondheim kommunes gjeld til investeringsformål var pr. 31.12.2005 på 6,1 mrd.kroner. Gjeldsbelastningen vil øke betraktelig i perioden 2007 til 2010. Gjeld som følge av lån til investeringsformål øker i gjennomsnitt med om lag 0,7 mrd.kroner pr.år i økonomiplanperioden. Jeg viser for øvrig til årsoppgjørsdokumentene for budsjett- og regnskapsåret 2005.

Jeg har som en del av budsjettopplegget for 2007 til 2010 innarbeidet avdragsfrihet på nye lån fra og med nye lån knyttet til investeringsprogrammene for planperioden 2007 til 2010, herunder avdragsfrihet vedrørende lån til delvis finansiering av investeringsprogrammene for 2005 og 2006 som pr. dato ikke er emittert. I tillegg har jeg innarbeidet avdragsfrihet for løpende lån med målsetting om en helårsvirkning på 20 mill.kroner i 2007.

Figuren nedenfor viser forventet utvikling i de totale kapitalutgiftene i økonomiplanperioden dersom forslaget til investerings- og finansieringsplan gjennomføres. Den blå linjen anskueligjør forutsettningene som er innarbeidet i budsjett og økonomiplan.

Anslag på endringer i kapitalutgiftene

1000

800 Inkl.nye lån med avdragsfrihet 600 Inklusive nye lån med avdrag 400

Mill.kroner Gamle lån 200

0 2006 2007 2008 2009 2010 Periode

63 VI Virksomhetene

1 Skole

1.1. Omfang, status og utfordringer

Omfang Området omfatter grunnskoleopplæring ved 53 grunnskoler, skolefritidsordninger ved 42 skoler og musikk- og kulturskolen. Seks skoler har mottak for nyankomne minoritetsspråklige elever. På oppdrag fra fylkeskommunen drives Lianvatnet skole ved BUP klinikk og Skolen St.Olav.

Nøkkeltall Kommentar Antall elever i kommunale skoler høst 2006 19282 Fordelt på 35 barneskoler, 7 kombinertskoler og 11 ungdomsskoler. Økning på 30 elever fra høst 2005. Antall elever i 7 friskoler høst 2005 658 Økning på 43 elever fra høst 2004 Antall elever med morsmålsundervisning 1107 Andel elever: 5,7 % fordelt på 63 språkgrupper Økning på 136 fra høst 2005 Antall elever med undervisning i Norsk 2 1179 Andel elever: 6,1 % høst 2006 Økning på 65 fra høst 2005 Antall barn i Skolefritidsordningen (SFO) 5 700 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO: 70,2 % Gjennomsnitt ASSS*) -kommuner: 57 % Antall elever i Musikk og kulturskolen høst 2006 4 300 Stabilt fra høst 2005. 855 på venteliste høst 2005. Sammenligning med andre kommuner ASSS-gjennomsnitt Netto driftsutg. grunnskoleundervisning pr elev kr 46 272 Kr 46 918 Andel elever med vedtak om 4,2 % 4,9 % spesialundervisning høst 2005 Årstimer pr elev som får spesialundervisning 190 177 Timer spesialundervisning i % av antall 12,6 % 13,2 % lærertimer totalt Gjennomsnittlig gruppestørrelse **) barnetrinn 15,8 15,0 (Trondheim 2004: 16,2) Gjennomsnittlig gruppestørrelse ungdomstrinn 16,0 16,5 (Trondheim 2004: 16,9) Antall elever pr. datamaskin 6,6 5,9 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal kr.11 721 Kr 11 684 musikk- og kulturskole, pr bruker Netto driftsutgifter til kommunal musikk- og kr 1 528 Kr 1 114 kulturskole, pr innbygger 6-15 år *) ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner; består av Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Dramme, Bærum, Fredrikstad **)Gruppestørrelse: Forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Elevtimer er antall elever multiplisert med obligatorisk timetall for hvert trinn, deretter summert opp til skolenivå. Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser og inkluderer ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, samisk, norsk 2 og tegnspråk. Status og utfordringer x Skolene er godt i gang med innføring av Kunnskapsløftet på 1. – 9. trinn (10. trinn høsten 07 ) med fokus på nye fag, nye læreplaner, nye arbeidsmåter og utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. Rådmannen har utarbeidet veiledende fagplaner i alle fag fra 1. til 10. trinn, og skolene er i gang med utvikling av lokale planer tilpasset den enkelte skoles prioriteringer og satsinger. Mange skoler er godt i gang med nye undervisningsformer innenfor 2. fremmedspråk, men dette faget har ikke helt funnet sin form enda. Det samme gjelder programfag til valg, det nye faget på ungdomstrinnet som skal forberede elevene på videregående skole og seinere yrkesvalg. Det skal iverksettes for fullt fra skoleåret 08/09 og utfordringen blir å finne gode samarbeidsformer med videregående skole om rådgiving og opplæringen i faget.

64 x Resultat fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamen viser at læringsutbyttet for elevene i Trondheim ligger litt over gjennomsnittet for nasjonen på de aller fleste områder og dette har vært stabilt over år. Unntaket er matematikk hvor det kan sees en liten nedgang i eksamensresultat. Antallet elever under bekymringsgrensen i lesing på 2. trinn er redusert og kjønnsforskjellene har minsket noe. Resultat fra Elevundersøkelsen viser at det er lite mobbing og trakassering i skolene i Trondheim. Utfordringen videre blir å er øke elevenes læringsutbytte og samtidig ivareta den inkluderende fellesskapsskolen som Trondheim er kjent for. x Kunnskapsløftets hovedsatsing er å gi alle elever tilpassa opplæring. Dette gjøres bl a gjennom en bred satsing på kompetanseheving av lærere i tråd med statlige føringer og lokale behov. Det er under utarbeidelse et nytt Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen for perioden 06-09. For første gang inkluderer dette programmet også SFO. Hovedsatsingsområder er teknologi/entreprenørskap, matematikk, læringsstrategier/ læringsstiler og sosial kompetanse (”Vi bryr oss ”- prosjektet). Utviklingen av kollektive kulturer på skolene med fokus på læring i fellesskap ligger til grunn for dette arbeidet. Aksjonslæring som metode prøves ut ved en del skoler for å fremme godt samarbeid blant skolens ansatte.

Videreutdanning i språk utvides til å omfatte morsmålslærere slik at flere morsmål kan tilbys som 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Den kulturelle skolesekken er på plass ved alle skolene og videreføres i nært samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det rapporteres om økende positivt engasjement når det gjelder miljøarbeid.

Det er satt i gang en bred skolering i bruk av læringsplattformen Classfronter for å heve kompetansen ute på skolene i nettbasert informasjon og læringsarbeid. Utfordringen når det gjelder IKT på skolene, er å ha nok oppdatert utstyr, å ha kompetanse til å vedlikeholde det og lærere som kan ta det i bruk.

Samlet sett er det en utfordring å øke engasjementet for kompetanseutvikling på de skolene som til nå i liten grad har vært med på skolering, nettverk og erfaringsdeling. x Markaplassen og Ranheim ble nyoppnevnt som demonstrasjonsskoler høsten 2005, og vil fungere i minst to år. Trondheim kommunale musikk- og kulturskole (TKMK) ble utnevnt våren 2006 som landets første demonstrasjonskulturskole for 06-08. x Utdanningsdirektoratet har en bred satsing på forskning og utvikling gjennom Program for skoleutvikling. Her kreves et nært samarbeid mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner og Trondheim kommune var den skoleeieren i landet som fikk størst uttelling på sine søknader om prosjektmidler i samarbeid med NTNU og HIST. Utfordringen blir å gjennomføre de planene som er utviklet og finne fram til gode grep som kan gi en bedre skole for ungene i byen. x Kunnskapsløftet krever målrettet innsats på alle nivå. Gjennom kommunens plan for skolevurdering er det lagt føringer for måling av læringseffekt og systematisk oppfølging av disse. Det er nødvendig å heve kompetansen i analyse og resultatvurdering som grunnlag for målrettede forbedringstiltak. En bred satsing på individuell veiledning og oppfølging av hver enkelt elev er en viktig strategi for å heve læringsutbyttet. x Fokus på bedre struktur og innhold i det spesialpedagogiske arbeidet har båret frukter. Trondheim framholdes som den av storbyene som best har maktet å målrette innsatsen mot de gruppene som har størst hjelpebehov. Utfordringen videre ligger i å gi god hjelp til de elevene som ikke har rett til spesialundervisning, men som av ulike årsaker trenger ekstra støtte. Her er nært samarbeid mellom barnehage, skole og Barne- og familietjenesten (BFT) viktig for å kunne gi tidlig og samordnet hjelp. x Det forebyggende helsearbeidet har langt på vei funnet sin plass på skolene. Fokus på økt fysisk

65 aktivitet og gode skolemåltid har ført til engasjement og kreative løsninger rundt om, men det er fortsatt en del arbeid å gjøre før alle elevene har gode nok tilbud. Det er også behov for økt satsing på psykisk helse og tem vil bli behandlet på ulike måter i perioden. x Den omfattende satsingen på nybygg og renovasjon av skoler har gitt mange elever og ansatte bedre arbeidsforhold. Det har vært en målsetting å utforme skolene slik at arealene skal fremme en forsvarlig tilpasset opplæring. Utfordringen er å ta de nye byggene i bruk til variert pedagogikk og elevaktive arbeidsformer. x Alle barneskoler i Trondheim gir tilbud om SFO for elever fra 1. – 4. trinn, med mulighet for plass for barn med store og omfattende hjelpebehov ut 7. trinn. Det er en utfordring å gi alle ungene en trygg og god hverdag innenfor de økonomiske rammene som er satt. Et av tiltakene for å få dette til, er satsingen på ytterligere kompetanseheving av de ansatte. x Samarbeidet med vennskapsbyene i Norden er videreført gjennom treff for skoleledere, lærere og elever. TKMK har tatt opp samarbeidet med vennskapsbyen Darmstadt i Tyskland. Det er viktig i den videre satsingen å gi plass til nye samarbeidspartnere som er aktualisert. x Fra og med 2007 får TKMK utvidet areal i Olavskvartalet. Dette vil muliggjøre nye undervisningsformer og muligheter for utstillinger i et barne- og ungdomsgalleri.

1.2 Mål for planperioden 2007 – 10

x Kunnskapsløft Trondheim realiseres med hovedfokus på tilpassa opplæring x Elevenes kompetanse i teknologi og entreprenørskap og matematikk heves x Elevenes skolemiljø er fritt for mobbing, vold og rasisme x Elever med store, sammensatte behov får tidlig, samordnet og riktig hjelp x Elever og foreldre har medansvar og mulighet for medvirkning x Elever har en sunn livsstil x Elever og ansatte har gode fysiske arbeidsmiljø og utnytter de muligheter bygningene gir x SFO bidrar til gode hverdager for barn og voksne x TKMK utvikler gode samarbeidsmodeller med grunnskolene og utvider med nye kunstfagområder

1.3 Resultatmål og tiltak for 2007

Resultatmål Tiltak Kommentar x Lokale læreplaner utvikles i alle fag Programfag på u-trinnet prøves ut Bedre kvalitet på rådgivning Prosjekt sammen med Sør- Plan for arbeid med 2. Trøndelag Fylkeskommune fremmedspråk/tilvalgsspråk og lokalt næringsliv

x Elevene har god kunnskap om eget Utvikling av kartleggingsmateriale i Bred skolering av lærere på læringspotensial og læringsstiler læringsstiler og skolering av lærere i NTNU i minoritetsspråk som 2. bruk fremmedspråk

Systematisk bruk av ” Speilet ”- i Prosjekt: ”Lære å lære”. strukturerte elevsamtaler Samarbeid og støtte til forskning ved HIST og NTNU om årsaker til kjønnsforskjeller når det gjelder læringsutbytte

x Elever med særlig gode Utprøving av spesielle opplegg for Prosjekt Sunnland i samarbeid forutsetninger får bedre tilpassa denne gruppen med Skolelaboratoriet NTNU opplæring

x Skolevurdering gjennomføres Plan for skolevurdering Skolering av ledere og lærere i

66 systematisk gjennomføres på alle skoler analyse og oppfølging av resultat

x Classfronter tas i bruk som lærings Egen prosjektansvarlig gir plattform ved alle skoler Skolering og veiledning av lærere veiledning

x Minst to trinn har plan for teknologi Bred skolering av lærere Prosjekt ”teknologi og og entreprenørskap og prøver den ut Aktiv satsing på Lego League entreprenørskap” i samarbeid med NTNU og Ungt Entreprenørskap

x Flere lærere har formell kompetanse Barnehage, skole og BFT har felles Prosjekt matematikk i matematikk opplæringstiltak i forberedende Bred skolering av lærere matematikk og lese- og skriveopplæring

x Elever har voksne som griper inn mot Det praktiseres nulltoleranse for Prosjektet ”Vi bryr oss” mobbing, vold og rasisme voksne som mobber/ trakasserer elever

x Elever rapporterer om mindre Skolene har sosial læreplan med Samarbeid med Trøndelag og mobbing fokus på holdningsskapende arbeid Lillegården kompetansesentre om og krav til elevenes atferd LP-modellen

Elevundersøkelsen behandles Årlig samling for elevrådsrepr. i grundig i trinn- og elevråd kommunen med oppfølging av elevundersøkelsen som tema x Alle barn med store, sammensatte Alle unge med store og Samarbeid med BFT utvides på behov får individuell plan som følges sammensatte behov får et området opp tilsynstilbud etter skoletid

Det nye Opplæringstilbudet for Prosjekt Dalgård og autister utvikles Åsveien/opplæringstilbudet for autister Dalgård utvikler sin spisskompetanse

x Elevene får gradvis ta del i Elevene setter seg mål for egen Prosjekt ”Lære å lære” planlegging og vurdering av opplæring Utprøving av nye metoder for opplæringa Alle elever gjennomfører utviklingssamtaler mellom strukturerte utviklingssamtaler med elev/lærer sin kontaktlærer minst en gang pr. Utvikling av metodikk for innføring mnd av ”Speilet” – mappevurdering

x Foreldre har godt samarbeid med Skolens plan for foreldresamarbeid Skolering, erfaringsutveksling skolen i utviklingen av miljøet og det har fokus på medvirkning sosiale fellesskapet x Elevene har gode skolemåltid og er fysisk aktive hver dag

x Barn, unge og familier får adekvat Felles kurs- og opplæringstiltak i Prosjektet ”Vi bryr oss” hjelp for sine psykiske plager barnehage, skole og BFT knyttet til psykisk helse Samordning av kompetanseutviklingsplaner Utvikle bedre rutiner for på skole, barnehage og BFT fraværsrapportering

x Elever og ansatte møter et skolebygg Skolering i planlegging av gode Prosjekt læringsstrategier som tilfredsstiller opplæringslovens fysiske læringsmiljø og i ”Lære å lære” §9A og arbeidsmiljøloven arbeidsmetoder tilpasset ulike miljø

x Skolen utnytter byggets potensial i Erfaringsutveksling Investeringsbudsjettet planlegging av opplæringa

x Barn har trygge og stabile SFO-miljø Utvikle best mulig SFO tilbud Eget

67 innenfor vedtatte rammer kompetanseutviklingsprogram Flere ansatte med formell Skolering av ansatte i samarbeid kompetanse med DMMH

x TKMK tar i bruk utvidede arealer til Nye baser etableres på Byåsen og Egen plan for nye samarbeids- og undervisnings- Blussuvoll skoler kompetanseutvikling ved TKMK former Nye tilbud innen dans, litteratur, film og video.

1.4 Økonomi

Lønnsutgiftene utgjør ca 70 % av skolens brutto utgifter, husleie medregnet. Antall skoleanlegg, personaltetthet og driftsmidler er de faktorer som i størst grad kan være gjenstand for politiske valg.

Elevtallet på barnetrinnet og ungdomstrinnet er relativt stabilt. De økonomiske konsekvensene av elevtallsendringen fra 2006 til 2007 utgjør ca 1 mill kroner. I økonomiplanperioden vil elevtallet også være relativt stabilt med en liten nedgang i slutten av perioden.

Kostra-tall 2005 for grunnskole viser at Trondheim ligger på gjennomsnittet av ASSS-kommunene i mange av sammenligningene. Trondheim skiller seg spesielt ut ved å ligge relativt lavt på andel elever med spesialundervisning, mens Trondheim ligger over snittet når det gjelder årstimer pr. elev til de som mottar spesialundervisning. Det brukes relativt mer ressurser på de som har størst behov for spesialundervisning, men totalt sett mindre på spesialundervisning enn gjennomsnittet i ASSS- kommunene. Det vises for øvrig til egen sak til bystyret i november om ”Opplæringstilbudet til elever med autisme og aspbergers syndrom” hvor det diskuteres å redusere budsjettet til spesialtilbudet til denne gruppa. Det vurderes som nødvendig å omfordele midler til samme elevgruppe i nærskolene for å sikre en bedre likeverdighet i skoletilbudet enn det vi har i dag.

Foreldrebetaling i Skolefritidsordningen Bystyret har bedt rådmannen om å vurdere en prisreduksjon, men dette finner vi ikke rom for innenfor budsjettrammene. I utgangspunktet er det naturlig å legge inn lønns- og prisvekst på 3,25 % som utgjør 2,7 mill kroner. En slik økning ville ha medført at en helplass i skolefritid øker fra dagens kr.1 980 til kr.2 040 pr. måned. Rådmannen foreslår å fortsette en frys av kontingenten på samme kronebeløp for helplass. Det fastholdes at de kortere oppholdstilbudene relativt sett er rimeligere og rådmannen foreslår derfor å dekke inn pris- og lønnsveksten ved å heve kontingenten på de laveste tilbudene. Forslag til oppholdskategorier og betalingssatser i skolefritidsordningen fra februar 2007, framstilles i egen sak til bystyret.

68 Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2008-2010 Skole Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 1029,3 1029,3 1029,3 1029,3 Pris og lønnskompensasjon 25,1 25,1 25,1 25,1 Andre tekniske endringer -32,5 -32,5 -32,5 -32,5 Rammeendring -3,5 -8,3 -13,5 -14,5 Ramme 1018,4 1013,6 1008,4 1007,4

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Midler til vaktmester 1,5 1,5 1,5 1,5 b Kulturelle skolesekk 0,2 0,2 0,2 0,2

Nye tiltak/behov: c Endring i elevtall 1,0 1,0 -1,0 -2,0 d Økte skoleskyssutgifter 1,5 1,5 1,5 1,5 e Tilsyn/avlastingstilbud til u-skoleelever 1,0 1,0 1,0 1,0 f Vikarpool, etablering og drifting 1,0 1,0 1,0 1,0 g Økt areal Trondheim kommunale musikk- og kulturskole 0,6 0,6 0,6 0,6 Innsparinger: h Minoritetsspråklige, organisering/effektivisering -2,0 -3,0 -3,0 -3,0 i Redusere kompetansemidler for vår 2007 -1,0 0,0 0,0 0,0 j Redusere timetall 5.-7.trinn fra høst-07 -2,4 -5,3 -5,3 -5,3 k Redusere lærertetthet -2,7 -4,5 -7,7 -7,7 l Redusere sosioøkonomiske midler -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 m Redusere tilskudd til eksterne samarbeidspartnere -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 n Økt kontingent Tr.heim kommunale musikk- og kulturskole -1,2 -1,3 -1,3 -1,3

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) -3,5 -8,3 -13,5 -14,5

Endring av kapitalutgifter som følge av investeringer *1) 0,0 27,3 42,5 60,2 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer -3,5 19,0 29,0 45,7

*1) Kapitalutgiftene budsjetteres som renter og avdrag på lån

Tilpasninger av aktivitet innenfor tildelt ramme: a. Midler til styrking av vaktmesterordningen – delvis innføring, I budsjettet for 2004 ble det vedtatt å styrke vaktmesterordningen på skolene fra 01.08.04 med en høstvirkning på 2,5 mill kr. og en helårsvirkning på 6 mill kr. Denne styrkingen ble utsatt med vedtak om en delvis innføring f.o.m. høst-2006. I budsjettet for 2006 ble det vedtatt å legge inn 1 mill kr fra høst-2006, med en årsvirkning på 2,5 mill. Dette høster vi nå gevinster av og anbefaler å avvente ytterligere opptrapping av ressursene til vaktmestere. b. Kulturelle skolesekk, tilbud til alle f o m h-06 Fra høsten 2006 ble alle elevene omfattet av tilbudet ”Kulturell skolesekk”. Dette medførte en merutgift på 0,2 mill kr i 2006 med en helårsvirkning på 0,4 mill kr.

69 c. Endring i elevtall Elevtallet fra skoleåret 2005/06 til 2006/07 er relativt stabilt. Omregnet ut i fra en klassebasert modell tilsvarer dette en økning på ca 1 mill kr i 2007. I økonomiplanperioden vil også elevtallet være relativt stabilt med en nedgang på slutten av perioden. d. Økte skoleskyssutgifter Kommunen er pålagt å dekke spesialundervisning og skoleskyss for elevene ved friskolene. Vi har i de siste årene sett en jevn økning i kommunale utgifter til skyss til friskoler. F.o.m. skoleåret 2006/07 har Birralee etablert ungdomsskoletrinn; noe som vil medføre økte skyssutgifter. I tillegg er det en økning i skoleskyssutgiftene i de kommunale skolene; noe som bl a skyldes en økning i antall elever med foreldre som har delt foreldrerett hvor eleven har rettigheter om skyss. 1325 elever (6,8 % av elevene) i de kommunale skolene har skyss; en økning fra 1256 i 2004. e. Tilsyns-/avlastningstilbud til ungdomskoleelever De ordinære ungdomsskolene i Trondheim samt Dalgård og Åsveien tilrettelegger inneværende skoleår et helhetlig skole-/dagtilbud for i alt ca 40 funksjonshemmede ungdomskoleelever. For å fullfinansiere dette må det tilføres 1 mill ekstra for 2007. f. Vikarpool, etablering og drifting Det legges inn 1 mill kr til etablering og drifting av vikarpool for lærere f o m skoleåret 2006/07. Ordningen er etablert med en prøveperiode; noe som gjør det for tidlig pr i dag å si noe eksakt om de økonomiske konsekvenser av ordningen. g. Økte arealer Trondheim kommunale musikk- og kulturskole Det er vedtatt å innlede forhandlinger med Olavshallen om tilleggsareal i bygningen som TSO flytter fra. Det aktuelle arealet er på ca 600 kvadratmeter. Det kan være aktuelt med delt leieforhold mellom TKMK og NTNU v/ konservatoriet. Det beregnes en økt årlig husleiekostnad inkl energi og renhold på 0,6 mill kr. h. Minoritetsspråklige, organisering/effektivisering Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn og unge i Trondheim er i stor grad tilpasset elevens behov og forutsetninger og vurderes som godt organisert. Men nye retningslinjer for opplæringen og nye fagplaner (Kunnskapsløftet) aktualiserer en gjennomgang både av innhold og organisering av tilbudet. Nye planer vurderer å kunne gi en mer målrettet og likeverdig opplæring for de gruppene tilbudet retter seg mot, og samtidig muliggjøre en mer effektiv organisering. Ut fra dette vurderes en innsparing på 3 mill kr i helårsvirkning. Dette vil bli grundig diskutert i en egen sak til bystyret planlagt fremmet i november 2006. i. Redusere kompetansemidler for vår-07 Færre søknader om videreutdanning for lærere høsten 2006 muliggjør en reduksjon på 1 mill i kompetansemidlene for vår 2007 (færre studieplasser, mindre stipendutbetalinger). Ny 3-årig plan for Kvalitetsutvikling i trondheimsskolen som ble vedtatt i formannskapet i juli 2006 styrer bruken av kompetansemidlene inn mot færre prosjekt og bred satsing på skolenivå. Det gjør at denne innsparingen kun er et engangstiltak. j. Redusere undervisningstimetallet på 5.-7.trinn I inneværende skoleår ligger timetallet 3 timer over obligatorisk minstetimetall på barnetrinnet. Rådmannen foreslår å redusere disse timene f o m høst 2007. Dette utgjør 2,4 mill kr for høsten med en helårsvirkning på 5,3 mill kr.

Ved å foreslå reduksjon i undervisningstimetallet i stedet for ytterligere reduksjon i lærertetthet, demper en noe av den negative effekten som reduksjon i generell bemanning medfører. Generelle innsparinger reduserer skolens mulighet for fleksibilitet, gir mindre handlingsrom for tilpasset opplæring og lavere motivasjon hos ansatte og brukere for endring/utvikling. Skolene håndterer ofte generelle innsparingskrav med en reduksjon i styrkingstimer, noe de begrunner i at det er lite å hente på ytterligere reduksjon i driftsmateriell og inventar/utstyr.

70 k. Reduksjon i lærertetthet I budsjettet for 2006 ble det vedtatt å øke lærertettheten med en årsvirkning på 5 mill kroner. Budsjettet ble tilført 2,5 mill kr for h- 2006 med en vårvirkning på ytterligere 2,5 mill kr. Andre merbehov på skoleområdet (bl a økte energiutgifter og flere med kontaktlærertillegg) har gjort at det kun er funnet rom for å tilføre ca halvparten av dette til økt lærertetthet høst-2006. Med de rammeutfordringer kommunen har, finner jeg det nødvendig å redusere generell bemanning med 2,7 mill kr. i 2007 i stedet for å øke budsjettet med ytterligere 2,5 mill kr. En reduksjon på 2,7 mill kr tilsvarer ca kr.140 pr. elev eller i gjennomsnitt kr.50 000 pr skole. l. Redusere sosioøkonomiske midler Det foreslås en reduksjon i de sosioøkonomiske midlene ved bl a å vurdere om et færre antall skoler enn i dag bør tildeles slike midler. m. Redusere tilskudd til eksterne samarbeidspartnere Rådmannen vil i løpet av våren 2007 presentere en sak som går gjennom eksisterende avtaler med ulike eksterne samarbeidspartnere med tanke på vurdering av nytte og mer effektiv bruk av ulike kulturelle tilbud. Det vurderes som nødvendig å ta noe av innsparingene her og dette vil vi legge fram for formannskapet. n. Økt kontingent Trondheim kommunale musikk- og kulturskole Tidligere var det et krav fra statens side at skolepengesatsen i musikk- og kulturskolene ikke skulle overstige kr.1600 pr. elevplass. Dette kravet falt bort da det øremerka tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet f o m 01.01.04. Den maksimale satsen for foreldrebetaling på kr.1600 er ikke justert siden 1993. Kr.1600 i 1993 tilsvarer kr.2230 i 2006. Hovedparten av kommunene hadde i 2006 en sats som var høyere enn kr.1600.

En lønns- prisvekst på 3,25 % utgjør en økning pr år fra kr.1 600 til kr.1 650. Jeg foreslår å øke satsen med kr.300 (18,75 %) fra kr.1600 til kr.1900 pr. elevplass gjeldende fra 01.02.2007; noe som utgjør en merinntekt på 1,2 mill kroner i 2007. For å kompensere de med dårligst betalingsevne foreslås det å øke inntektsgrensen mht å søke om friplass på økonomisk grunnlag.

Rådmannens budsjettforslag 2007 og hovedendringene for de ulike elementer i budsjettfordelingsmodellen A. Skolebasert B. Tilleggs-kriterier C. Bygnings- D. Utjevning av E. Behovs – kostnadsfaktor per masse sosioøkonomiske avhengige elev forskjeller kriterier

* Drift/inventar: Økte utgifter på Kan forvente noe Nedgang som følge Gjennomgang av Ingen endring skoleskyss både i økning i av at det vurderes å organisering og kommunale og i energiutgiftene pga tildele slike midler til effektivisering av * Pedagogisk ressurs: friskoler prisøkning og som færre skoler enn de tilbudet til Årsverk pr. elev vil følge av nye 15 som i dag får slike minoritetsspråklige reduseres som følge ventilasjons- anlegg i midler. vil redusere av: nybygg og budsjettet. - Reduksjon i rehabiliterte skoler. undervisningstimetall Det er foreløpig satt 5.-7.trinn av en sentral pott - Generell reduksjon i som senere fordeles bemanning på områdene.

Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen: x Kunnskapsløftet stille større krav om å gi den enkelte elev tilpasset opplæring ut fra evner og forutsetninger. Dette stiller store krav til lærerne. Som følge av dette og av løpende endringer i skolen, registreres økt slitasje som resulterer i fravær, omskoleringer og ulike tilpasninger. Dette må dekkes innenfor eksisterende lønnsressurser. x Økte krav fra nasjonalt hold i forhold til ulike nasjonale prøver/vurderinger krever ekstra ressursbruk

71 på skolene i form av vikarutgifter til skolering mm. Kursing av lærerne i nasjonale prøver har medført ca 2 mill i ekstra vikarutgifter i 2005 og det forventes lignende utgift i forbindelse med gjennomføring av nasjonale prøver i 2007. x Vi har pr dato ikke sikre tall på om det vil bli gitt full økonomisk kompensasjon for tariffoppgjøret i skolesektoren. Dette gjelder seniortiltak, rådgivning og byrdefullhet, i tillegg til kontaktlærerressursen. x Store krav til teknologi og IT-kommunikasjon. Ikke tilstrekkelig ressurser til å oppdatere skolens nettsider (informasjonsarbeid/redaksjonsarbeid). Ønske om å øke PC-tettheten til elevene, utfordrende å holde utstyret oppdatert til enhver tid, store krav til støttefunksjoner, store krav til lærerne for å følge med på den teknologiske utviklinga ut over det som ellers kreves i kommunen; gjelder både kompetanseutvikling og ønske om en raskere utrulling av bærbare PC-er til lærerne. x Ca 100 av elevene i SFO er registrert med store og omfattende hjelpebehov. For de fleste er det Nødvendig med særskilt tilrettelegging som krever økonomiske tilleggsressurser. Andelen barn med omfattende og spesielle hjelpebehov er økende. Trondheimskolen gir SFO- tilbud til ca 50 barn på 5. – 7. trinn fordelt på 22 skoler. Halvparten av disse barna har tilbud som eneste 5.–7.trinnselev i SFO. Mange skoler melder at de har problemer med å lage gode nok opplegg rundt disse barna. I ulike situasjoner trekkes veksler på grunnbemanningen, og det kan det være vanskelig å holde seg innenfor den generelle bemanningsnormen på 15 barn pr. voksen. x Å redusere satsen for helplass i SFO utgjør ca 2,2 mill for hver kr.100 i nedgang. En reduksjon fra dagens helplass-sats på kr.1 980 til f eks kr.1 750 pr. måned utgjør i overkant av 5 mill kr. Det er ikke lagt inn midler til å redusere betalingssatsene gitt dagens oppholdskategorier. Det vises til sak 0074/06 ”Status og veien videre for Skolefritidstilbudet”, behandlet i bystyret 15.06.06 hvor rådmannen bes om å legge frem sak der det bl a skal vurderes å legge inn en reduksjon i pris på SFO. Forslag til oppholdskategorier og betalingssatser i skolefritidsordningen fra februar 2007, framstilles i egen sak til bystyret.

1.5 Investeringer - skole

Status og forutsetninger Som det framgår av tabellen nedenfor er det gjennomført betydelige investeringer på skolesektoren. Investeringene i perioden 1996-2000 var i hovedsak rettet mot nødvendige tiltak for å dekke behovet for tilleggsareal i forbindelse med seksårsreformen og veksten i elevtallet på de øvrige småskoletrinn. Siden 2001 har investeringene i hovedsak vært rettet inn mot rehabilitering av skolebyggene, fornyelse av nedslitt inventar og investering i datautstyr. Elevtallsveksten dekkes gjennom etablering av midlertidige paviljonger inntil det er tilgjengelige investeringsmidler for tilbygg.

Fremdeles er det er lagt opp til et høyt kommunalt investeringsnivå i økonomiplanperioden. Den store utfordringen er at de store rehabiliteringsprosjektene forbruker hele investeringsrammen. Planleggingsarbeidet for skolene Nardo, Rosenborg, Spongdal, Ranheim og Åsveien er i gang og byggestart for Nardo og Rosenborg er fastsatt. Bystyret vedtok for 2006 å framskynde prosjektene, men rådmannen har ikke funnet det forsvarlig å fortsette med det for hele perioden. Dette skaper selvsagt store utfordringer og skuffelse for Spongdal, Ranheim og Åsveien.

72 Tabell 2.1 Investeringer innenfor skoleområdet i planperioden Tall i mill kroner

Investeringer i Vedtatt Vedtatt Vedtatt Forslag perioden økonomiplan økonomiplan økonomiplan økonomiplan År 1996-2006 2004-2007 2005-2008 2006-2009 2007-2010 863,8 1996-2000 140,5 2001

2002 105,0

2003 207,0

2004 265,0 265,0

2005 255,3 218,0 255,3

2006 260,0 230,0 215,0 260,0 341,1

2007 257,0 259,7 246,0 200,0

2008 256,0 260,0 250,0

2009 153,0 250,0

Sum periode 2096,6 970,0 986,0 919,0 1041,1

Utfordringer i planperioden Utfordringen nå er at flere skoler melder om dårlige fysiske forhold. Lade skole har i løpet av høsten fått avstengt lokaler på grunn av fukt og soppkonsentrasjoner. Lokalene rengjøres og stenges. De eldste byggene ved Lade skole er fra 1954. Det er på grunn av slike situasjoner nødvendig å ha en relativt stor reservepott for å mestre uventede situasjoner. Bystyret har vedtatt å knytte flere skoler til fjernvarmeanlegget. Dette gir gjennomgripende inngrep i bygningsmassen som gir driftsproblemer for skolene. Når de samme skolene skal opprustes så snart det blir investeringsmidler tilgjengelig, gir dette driftsforstyrrelser i flere omganger noe som skaper frustrasjon hos de ansatte. Det ville vært ønskelig å samordne tilknytning til fjernvarme, ventilasjonsutbedringer, større vedlikeholdsarbeid og funksjonsforbedringer.

Flatåsen og Huseby skole står i høst overfor slike utfordringer. Selsbakk skole har fått innlagt fjernvarme og det planlegges nå ventilasjonsutbedringer samtidig som det er behov for å etablere lærerarbeidsplasser og elevarealer.

I tillegg til Selsbakk har flere skoler ikke godkjente arealer for lærerarbeidsplasser. Her er det et forskriftsbrudd. Sammenslåing av Furuhaugen og Flatåsen skoler fra to skoler med 50 elever på hvert trinn til en skole med 80 elever på trinnet har ført til ønsker om funksjonstilpasninger. I tillegg burde lærerarbeidsplassene etableres ut fra forskriftsnormene. Kalvskinnet skole har, etter at leiekontrakten med Birralee er opprettet, et ønske om å rydde opp i arealsituasjonen når dette kan skje samtidig med at ventilasjonsanlegget oppgraderes. Det vil bli prøvd å gjennomføre noen av disse tiltakene gjennom den generelle potten. I tillegg vil skoler med nedslitt inventar få tilskudd til utbedringer av inventaret.

I 2007 vil det bli etablert en paviljongskole på Brøset. De paviljongene som i dag står på Persaunet flyttes og suppleres med tilleggsarealer som i dag mangler eller leies i kasernebygningene. Paviljongskolen vil i første omgang være arealer for de skolene som skal rehabiliteres. Rosenborg skole vil være første skole som flytter inn i midlertidige lokaler. Det gamle Strindaområdet har og vil ha stor boligbygging de nærmeste årene. Paviljongskolen vil i en overgangsperiode fra 2010 og utover avlaste naboskolene inntil en ny permanent skole blir bygd.

73 ”Opplæringstilbudet” for autister på Åsveien driver i dag i ikke godkjente lokaler. Det legges i høst fram en bystyresak som blant annet tar stilling til ny lokalisering.

Det vil bli lagt opp til å fortsette IT-satsingen i samme omfang som i forrige periode. Trondheim ligger under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner når det gjelder PC-tetthet, og det er derfor viktig at PC- tettheten for elevene økes. Det tildeles fortsatt bærbare PC-er til lærerne. Etablering av trådløse nettverk på skolene fortsetter.

Investeringer

Prosjekter i 2007 Ved årsskiftet 2006/ 2007 vil det være full drift ved prosjektene Sverresborg og Blussuvoll. Det er avsatt 174 mill kr til å fullfinansiere disse prosjektene i 2007. Videre vil 1. byggetrinn på Byåsen ferdigstilles i 2007. Bystyret vil i september 2006 fatte vedtak om andre byggetrinn. Det er samlet satt av 70 mill kr til Byåsen skole i 2007. Til sammen vil det bli benyttet 244 mill kr til igangsatte prosjekt. Det er i en bystyresak som behandles i september foreslått å utvide rammen for prosjekt Byåsen. Det er uklart hva resultatet vil bli etter den politiske behandling.

Det vil bli fremmet utbyggingssak for Nardo skole i januar 2007 med senere oppstart på grunn av manglende ledige midlertidige lokaler. Oppstart er satt til 01.03.07.

Rosenborg skole vil flytte inn på Brøset mot slutten av 2007, hvorpå byggearbeidene ved Rosenborg kan begynne.

Ny lokalisering av opplæringstilbudet for autister. Bygningsmassen der dagens tilbud er lokalisert er ikke godkjent. Tiltaket vil flytte ut i midlertidige paviljonger for en periode.

Prosjekter i perioden 2008-2010 Planleggingen av prosjektene Ranheim, Rosenborg, Spongdal og Åsveien gjennomføres. Prosjektplanleggingen vil ikke forsinke en oppstart av prosjektene i forhold til de budsjettmessige vedtak.

De økonomiske rammene for 2007-2010 tillater en slik framdrift av prosjektene: x Nardo skole oppstart 2007, ferdigstilles i 2008 x Rosenborg skole oppstart årsskiftet 2007/2008, ferdigstilles 2010 x Ranheim skole oppstart sent i 2009, ferdigstilles i 2010 x Spongdal skole oppstart 2009, ferdigstilles 2011 x Åsveien skole oppstart 2010 med ferdigstillelse ved årsskiftet 2011/12

Prosjekter etter økonomiplanperioden Det vil være en utfordring at det er enkeltbygg som ikke er forskriftsmessig godkjent ved utløpet av økonomiplanperioden. Prosjektene ligger så langt fram i tid at det vil være umulig å fastslå byggestart for prosjekter som Nidarvoll, Sunnland, Hallset, Kolstad, Ugla, Lade og Berg skoler. Det er disse skolene som i dag utgjør den gamle bygningsmassen.

Når rehabiliteringen strekkes ut i tid, vil presset fra de skoler som trenger arealutvidelser forsterke seg. Flyttemønstret i dag tilsier en elevtallsøkning i østområdene og det vil etter hvert bli et behov for minst en ny skole. Dette dekkes i første omgang av den midlertidige paviljongskolene på Brøset. Alternativet er å dekke opp manglende skolekapasitet med paviljonger inntil rehabiliteringsprogrammet er fullført. Dette vil rådmannen vurdere nærmere.

74 Tabell 2.2 Investeringer 2007-10 Tall i mill kroner Investering/Prosjekt Kostnads- Tidligere Rest til Sum i overslag bevilget bevilgning 2007 2008 2009 2010 Perioden Blussuvoll skole 163 54 109 109 109 Byåsen skole 197 70 127 70 57 127 Sverresborg skole 144 79 65 65 65 Nardo 100 45 55 10 45 55 Rosenborg m/idrettshall 200 200 68 90 20 178 Ranheim 190 190 70 120 190 Spongdal 200 200 10 38 48 Åsveien 200 200 50 50 Tilpasninger og inventar, 30 20 70 12 65 rehabilitering, tiltak funksjonshemmede Ballbinger div. skoler 2,1 2,1 2,1 2,1 Paviljonger 30 10 Ny lokalisering av tilbudet til 25 25 25 25 autister Elevnett. PC til elever 10 10 10 10 40 Sum investeringer 248 1173,1 341,1 200 250 250 1041,1

75 2 Barnehage

2.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang

Nøkkeltall Trondheim 2005Kommentarer Barn i Trondheimsbarnehagene 8.032 Barn i kommunale barnehager 4.136 Barn i private barnehager 3.039 Barn i private familiebarnehager 857 Barn i åpen barnehage 1.028 Barn med spesialpedagogisk hjelp etter 124 Samme antall som i 2004, dvs 1,5% Opplæringsloven § 5-7 av antall barn i Trondheims- barnehagene. Sammenligning med andre kommuner 1ASSS-gjennomsnitt Dekningsgrad 1-5 år 79,3% 74,4% Dekningsgrad 1-2 år 59,0% 52,0% Dekningsgrad 3-5 år 93,1% 89,6% Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter 52,3% 40,4% I barnehage ift innvandrerbarn 0-5 år Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år 8 292 kr 11 944 kr Produserte oppholdstimer pr årsverk 11 873 timer 11 496 timer I kommunale barnehager

(Kilde Kostra 2005) 1 ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Består av Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Tromsø og Trondheim. Snitt ASSS er eksklusive Oslo og Trondheim.

Status og utfordringer x Det ble registrert kraftig vekst i etterspørselen etter barnehageplasser i 2006, etter at maksimalprisen i barnehage ble redusert til 2.250 kroner fra 01.01.06. Eksisterende tilbud og søknadsmassen tilsvarer 85 prosent for småbarn og 98 prosent for storbarn, til sammen 93 prosent for gruppen 1-5 år. Vedtatt målsetting om at alle som søker om barnehageplass innen fristen 1. mars 2006, skal få plass innen utgangen av 2006, innfris. Dette gjøres gjennom en omfattende utbyggingsplan med 34 prosjekter på til sammen 1.572 nye barnehageplasser. Av disse er 361 plasser i privat regi og 1.211 i kommunal regi, hvorav 789 i midlertidige lokaler. I løpet av året rekrutteres det om lag 400 nye ansatte til arbeid i barnehagene. x Bystyret har vedtatt nye tilskuddsmodeller for både ordinære private barnehager og private familiebarnehager, gjeldende fra 1.1.2006. Private barnehager får samme tilskudd til ordinær drift pr barnehageplass som kommunens egne barnehager. I tillegg gis tilskudd for indirekte administrative kostnader og lokalkostnader. For å få kommunalt tilskudd må alle private barnehager oppfylle vilkår om at ansatte skal ha tarifflønn og pensjonsavtaler. I tillegg er det satt vilkår av betydning for kvaliteten i tilbudet og for foreldre og foresattes forhold til barnehagen. Både tilskuddsordningen og vilkårene knyttet til den, vil bli evaluert og videreutviklet i løpet av planperioden. x Utfordringen for 2007 vil være å gi alle som søker innen fristen 1. mars 2007 plass innen august 2007. Videre må barnehagestrukturen videreutvikles i forhold til geografi, organisering og tilbud. 19 midlertidige barnehager må gjennomgås med tanke på permanent løsning, innen 2-3 år, og leke- og oppholdsarealene i alle barnehager må gjennomgåes med tanke på effektiv utnyttelse. Det er fortsatt stort behov for omfordeling mellom småbarns- og storbarnsplasser, som vil

76 innebære fysiske tiltak i mange eksisterende barnehager. Siste års nybygging har stilt arbeidet med rehabilitering av eksisterende kommunale barnehager i bero. Flere barnehager trenger omfattende tiltak, og for noen vil nybygging bli aktuelt. x Veiledning til familiebarnehagene må evalueres i forhold til en mer systemisk modell som kan sikre bedre kvalitet. x I sak 06/906 ”Status for barnehageutbyggingen i Trondheim pr juni 2006” er erfaringer fra årets hovedopptak beskrevet. Opptaket viser at et økende antall brukere ønsker ordinær barnehage framfor familiebarnehage. Antallet som ønsker heldagstilbud øker med 4 prosent fra utgangen av 2005. Ny forskrift om opptak til barnehageplass gir foreldre rett til begrunnelse hvis første- eller andreønsket ikke innfri, og det kan klages hvis man ikke får plass ved den barnehagen man aller helst ønsker. Innen fristens utløp kom det 6 klager, en nedgang på 24 klager fra 2005. Utfordringen i det videre vil være å utvikle og foreslå hvilke retningslinjer som skal gjelde fra 2008 om ventetid, barnehagens beliggenhet i forhold til nærmiljø, og type tilbud. Videre må dagens opptakskriterier vurderes på nytt med tanke på opptaket 2007. Rutiner for samarbeid mellom barnehagene og Barnehageservice må evalueres og informasjonsarbeidet overfor brukerne videreutvikles med tanke på forbedringer. Evaluering og forslag til videreutvikling vil bli gitt i egen melding. x Ny lederstruktur i de kommunale barnehagene ble innført fra 01.01.04. Antallet enheter ble redusert fra 60 til 39. Etter strukturendringen er flere nye barnehager koblet mot etablerte barnehager. Våren 2006 gjennomførte rådmannen, i samarbeid med enhetslederne og organisasjonene, evaluering av den nye strukturen blant de kommunale lederne. Evalueringen viser at strukturendringen har skjedd i forhold til vedtatte prinsipper og at målsettingene om bedre ressursutnyttelse og bedre vilkår for ledelse er nådd gjennom endret struktur. I det videre skal det være dialog både med brukere og ansatte omkring resultatene av undersøkelsen. x Ny barnehagelov trådte i kraft 1. januar og revidert rammeplan 1. august 2006. Både lov og rammeplan er tydelig i forhold til barnehagenes oppgaver, krav til personalets kompetanse og barns utbytte. Arbeidet med implementering av ny lov og rammeplan er i startfasen. I 2006 har arbeidet vært rettet mot faglige spørsmål om barns medvirkning, forberedende lese- og skriveopplæring, fysisk aktivitet og kosthold, barn med særlige behov, foreldreveiledning og pedagogisk arbeid med de yngste barna. Tilskuddsordningen fra staten til minoritetsspråklige barn, gir kommunen handlingsrom i forhold til kompetansetiltak for ansatte og opplæringstiltak knyttet til gruppen. Utfordringen i det videre er knyttet til å få med den private sektoren i kvalitetsarbeidet. Rådmannen vil derfor i løpet av høsten 2006 utarbeide plan for kvalitets- og kompetanseutvikling, en plan som omfatter alle Trondheimsbarnehagene. x Ved full barnehagedekning, fleksible og tilpassede tilbud og nye faglige krav gjennnom lov og rammeplan, stilles det økende krav til et allsidig og kompetent personale. Sektoren er i hovedsak bemannet med kvinnelige førskolelærere og det er fortsatt mange ufaglærte assistenter. For å møte noe av utfordringen, la rådmannen i 2006, gjennom omfordeling av ressurser, til rette for en bemanning med minimum en fagarbeider på hver avdeling i barnehagene. Lav grunnbemanning bør vurderes i lys av høyt sykefravær i sektoren. Innenfor dagens økonomiske rammer er det vanskelig for barnehagene å prioritere dette og ansette personale med annen kompetanse enn det tradisjonelle. Uten en budsjettmessig økning til drift av barnehagene, bør man på sikt vurdere den totale ressursbruken med tanke på økning i grunnbemanningen. Sektoren bør i det videre ha et særlig fokus på å rekruttere ansatte som representerer samfunnets mangfold. x Totalt 29 barnehager i Trondheim har Grønt Flagg, 5 private og 24 kommunale. Det er igangsatt en rekke miljøprosjekter i barnehagene, og det rapporteres om et økende positivt engasjement i forhold til miljøarbeid. Barnehagene har allikevel utfordringer knyttet til

77 kompostering, store mengder restavfall, papp og papir, og behandling av farlig avfall, glass og metall. I noen områder av byen rapporterer barnehager om økt slitasje på skog og mark i nærmiljøet. Barnehager ber om råd og veiledning og etterspør bedre samarbeid mellom barnehager og skoler for å fremme mer skånsom bruk av naturen. x Det arbeides med forbedringer av det spesialpedagogiske arbeidet mot en mer inkluderende barnehage. Dette gjelder ny budsjett-tildelingsmodell for spesialpedagogiske ressurser og tidlig avdekking og innsats. Sektoren har særlige økonomiske utfordringer i forhold til barn med rettigheter etter Opplæringsloven §5-7. Den kommunale rammen har over år vært uforandret, og med et økende antall barn i barnehagene, ser en nå behovet for styrking på dette feltet. Styrkingen vil ta sikte på å fange opp barn i gråsonen som det vurderes kan ha rettigheter, gjennomgang av praksis i forhold til sakkyndighetsarbeid og tidlig avdekking av skjevutvikling.

2.2 Mål for planperioden 2007 – 2010 x Full barnehagedekning x Barn og foreldre møter et personale med allsidig og høy kompetanse x Barn og unge har et helhetlig læringsløp x Barn og familier får tidlig hjelp x Barn har et helsefremmende og forebyggende barnehagetilbud

2.3 Resultatmål og tiltak for 2007

Resultatmål 2007 Tiltak 2007 Økonomiske konsekvenser x Alle som søker barnehageplass x Gjennomføre utbyggingsplanen innen fristen for hovedopptaket x Erstatte midlertidige Usikkerhet knyttet til statens 1. mars skal få tilbud om barnehagelokaler med langsiktige finansiering av barnehageplass innen 1. august permanente løsninger barnehagereformen x Legge om til flere småbarnsplasser i eksisterende barnehager x Revidere barnehage- og lederstruktur x Utrede sak om plassgaranti x Videreutvikle rutiner, informasjon og kriterier for opptak x Analysere søkermassen x Følge opp evaluering av lederstrukturen x Kompetanseplan for x Iverksette handlingsplan for Trondheimsbarnehagene er implementering av lov og Kvalitetsutviklingsmidlene foreslås utarbeidet rammeplan økt med 2 mill kroner til et totalnivå x Vektlegge forskjellighet som en på 3,5 mill kroner fra 2007. x Barnehagens ansatte skal styrke i rekrutteringsarbeidet representere samfunnets mangfold x Barnehage, skole og BFT har x Felles plan utarbeides felles opplæringstiltak i x Innarbeide opplæringstiltakene i Kvalitetsutviklingsmidlene foreslås forberedende matematikk og barnehagenes kompetanseplan økt med 2 mill kroner til et totalnivå lese- og skriveopplæring x Organisere arbeidet som et på 3,5 mill kroner fra 2007. prosjekt x Barnehager får tilbud om x Deltakelse fra barnehager og ”Kulturell barnehagesekk” kulturinstitusjoner i utvikling av innhold

78 Resultatmål 2007 Tiltak 2007 Økonomiske konsekvenser x Barn og familier får tilpasset, x Bestemme hvilke metoder som samordnet og riktig hjelp skal tas i bruk for å avdekke- og De kommunale midlene til arbeid gi hjelp med barn med særlige behov, x Medvirke til utarbeidelse av foreslås økt med 4 mill kroner, til et individuell plan til barn med totalnivå på om lag 22 mill kroner fra store og omfattende 2007. hjelpebehov. x Prioritere foreldre-veiledning for familier med store belastninger x Gjennomføre helseundersøkelser i samarbeid mellom helsestasjon og barnehage x Utvikle samarbeidsmodell mellom barnehage og avlastningsbolig på Elgeseter x Felles kompetanse-utvikling for barnehage, skole og BFT knyttet til psykisk helse x Barnehagen har et godt x Gjennomføre felles kurs- og kosthold og fysisk aktive barn opplæringstiltak i barnehage, Kvalitetsutviklingsmidlene foreslås og voksne skole og helsestasjon økt med 2 mill kroner til et totalnivå x Lokal kostholdsveileder på 3,5 mill kroner fra 2007. følges

2.4 Økonomi

Foreldrekontingent Fra 1.1.2006 vedtok Stortinget at maksimalprisen for en heltidsplass i kommunale og private barnehager skal være 2 250 kroner pr måned eller 24 750 kroner pr år. Dersom Stortinget i statsbudsjettet for 2007 eller på et senere tidspunkt vedtar ytterligere reduksjoner i foreldrebetalingen, er det staten som skal kompensere inntektstapet, jfr Stortingets barnehageavtale.

Kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av private barnehager Trondheim kommunes nye tilskuddsmodell fra 1.1.2006 for private barnehager, gir en utbetaling på i underkant av 70 mill kroner til private barnehager i 2006. Dette er en dobling av tilskuddsnivået til de private barnehagene i Trondheim i forhold til 2005. Med virkning fra 1.1.2006 har bystyret vedtatt flere vilkår som private barnehager må oppfylle for å motta kommunalt tilskudd.

Finansiering av barnehagereformen Stortingets barnehageavtale forutsetter at staten fullfinansierer behovet for offentlig finansiering som følge av barnehagereformen. Årsvirkningen i 2007 av motatte og anslåtte statlige skjønnsmidler for 2006, om lag 188 mill kroner, er innarbeidet i budsjettforslaget. Disse midlene skal kompensere for kommunens merutgifter til maksimalpris, drift av barnehageplasser etablert til og med 2006, samt kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av private barnehager.

Trondheim kommunes totale kostnader knyttet til barnehagereformen har så langt vært fullfinansiert av staten. I regnskapet for 2005 ble 16 mill kroner i ubenyttede skjønnsmidler satt av til fond. Disse midlene benyttes i finansieringen av ekstra kostnader i 2006 som følge av etableringen av midlertidige barnehageplasser.

Barnehageutbyggingen i Trondheim kjennetegnes av rask framdrift, høye tomtekostnader, press i byggemarkedet og midlertidige tiltak som avløses av permanent etablering. I økonomiplanperioden er det knyttet betydelig usikkerhet til forholdet mellom de endelige kostnader ved barnehageetableringen i Trondheim og og statens finansiering av barnehagereformen. Dette gjelder både ved dagens

79 øremerkede, aktivitetsbaserte, finansiering av barnehager, og ikke minst ved framtidig overgang til rammefinansiering.

Med utgangspunkt i regjeringens forslag til barnehagefinansiering i statsbudsjettet for 2007 og utbyggingsplanen mot full behovsdekning i Trondheim, vil rådmannen legge fram for formannskapet en nærmere vurdering av de økonomiske konsekvensene av barnehagereformen.

Økonomisk ramme drift

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Barnehage Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 37,9 37,9 37,9 37,9 Pris og lønnskompensasjon* 0,0 0,0 0,0 0,0 Tekniske endringer -2,0 -2,0 -2,0 -2,0 Rammeendring -8,6 -10,0 -11,1 -11,1 Ramme 27,3 25,9 24,8 24,8

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Tilpasning innenfor barnehagereformen -1,5 -2,9 -4,1 -4,1 Nye tiltak:

a Ytterligere tilpasning innenfor barnehagereformen -13,1 -13,1 -13,0 -13,0 b Økning i kvalitetsutviklingsmidler 2,0 2,0 2,0 2,0 Økning i midler til arbeid med barn med c særlige behov 4,0 4,0 4,0 4,0 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) -8,6 -10,0 -11,1 -11,1

Driftsmessige konsekvenser av budsjetterte investeringer totalt: Endrede kapitalutgifter ** 0,0 3,5 6,6 7,9 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer -8,6 -6,5 -4,5 -3,2 * Pris- og lønnskompensasjon skal finansieres av statlige overføringer ** Kapitalutgifter budsjetteres som renter og avdrag på lån. Beløpene i tabellen gjelder bare kapitalutgifter som finansieres av bykassen. I budsjettforslaget er lagt til grunn at kapitalutgiftene er 20% bykassefinansiert.

Tilpasninger av aktivitet innenfor tildelt ramme: a. Tilpasninger innenfor barnehagereformen Siden barnehagereformen ble innført, har Trondheim kommune hatt en noe høyere egenfinansiering av barnehagereformen enn statens krav, som er samme nominelle nivå som regnskap 2003. I stedet for å iverksette bemanningsreduksjoner i de allerede svært kostnadseffektive kommunale barnehagene, og med tilsvarende reduksjoner i de kommunale tilskuddene til de private barnehagene, foreslår rådmannen at den kommunale rammereduksjonen håndteres innenfor den totale kommunale og statlige finansiering av barnehagereformen. b. Økning i kvalitetsutviklingsmidler Som følge av økte krav gjennom ny lov og rammeplan og betydelig volumøkning når det gjelder barn og ansatte i barnehagesektoren ved full behovsdekning, foreslår rådmannen en økning i kvalitetsutviklingsmidlene på 2 mill kroner. Det totale nivået på kvalitetsutviklingsmidlene blir da 3,5 mill kroner fra 2007.

80 c. Økning i kommunale midler til arbeid med barn med særlige behov Nivået på de kommunale midlene til arbeid med barn med særlige behov er i dag ca 18 mill kroner. Uavhengig av økningen i antall barn i kommunale og private barnehager, har nivået på de kommunale midlene vært uendret i flere år. På grunn av den betydelige volumøkningen i antall barn i barnehage i Trondheim, foreslår rådmannen å oppjustere nivået på de kommunale midlene til arbeid med barn med særlige behov. Budsjettet foreslås økt med 4 mill kroner fra 2007 til et totalnivå på 22 mill kroner.

Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen

Økning i grunnbemanning Kostratall viser at de kommunale barnehagene i Trondheim har lav basisbemanning sammenlignet med både landsgjennomsnittet og storbyene for øvrig. Rådmannen vurderer det slik at det er behov for en viss økning i grunnbemanningen i de kommunale barnehagene. Videre er det ønskelig å få til en opptrapping av andelen fagarbeidere i barnehagene til erstatning for ufaglærte. Dette er imidlertid ikke realistisk å få til i denne økonomiplanperioden. Videre må en merke seg at økte kostnader i de kommunale barnehagene slår direkte ut i høyere tilskudd også til de private barnehagene.

81 2.5 Investeringer

Investeringsoversikt 2007-2010 Trondheim kommune er inne i en periode med omfattende utbygging av barnehager både i kommunal og privat regi, ut fra mål om full dekning i 2006. Også i kommende år vil det være behov for høy aktivitet, for å utvikle strukturen og det lokale tilbudet i bydelene.

I juni ble det gitt en statusrapport for barnehageutbyggingen i 2006, som også viser planer for de midlertidige barnehagene. I forslaget til investeringsprogram er det satt av midler til å følge opp dette, og rådmannen vil komme tilbake med en orientering om status for de barnehagene dette gjelder. Det er også behov for en samlet framstilling og vurdering av utviklingen av friluftsbarnehagene.

Investeringer i barnehagesektoren i planperioden. Beløp i mill.kroner Vedtatt Vedtatt Vedtatt Vedtatt Forslag økonomiplan økonomiplan økonomiplan økonomiplan økonomiplan År 2003-2006 2004-2007 2005-2008 2006-2009 2007-2010 2003 40,0

2004 25,0 58,0

2005 25,0 60,0 66,0

2006 25,0 44,0 64,0 170,0

2007 10,0 27,0 171,0 226,0

2008 23,0 103,0 197,0

2009 55,0 92,0

2010 52,0

Sum periode 115,0 172,0 180,0 499,0 567,0

Nye kommunale barnehager i 2007 Under følger en oversikt over nye barnehager som kommunen skal bygge selv og ferdigstille i løpet av 2007. x Elgeseter. På regulert tomt i Magnus den godes gate planlegges ny barnehage (4 avd), som også har tilbud til barn med behov for medisinsk bistand, sammen med ny avlastningsbolig. x Fiolsvingen . På regulert tomt ved Nissekollen friområde planlegges ny 4 avdelings barnehage. Rådmannen har foreslått å overta driften av den private Ole Brumm barnehage, som skal flytte inn i de nye lokalene. x Svartlamoen. Det etableres ny 2-avd barnehage som et ledd i arbeidet med å utvikle bydelen, med en spesiell satsing på kunst- og kulturaktiviteter og alternative opplegg for både utforming av lokalene, organisering og innhold, samt bruk av fagkompetanse og ressurser i nærmiljøet. x Okstadveien. Det er igangsatt prosjektering av ny barnehage på regulert tomt, som vil erstatte det midlertidige tilbudet i Okstad skole, og øke tilbudet med 2 nye avdelinger. x Lohove. Det er igangsatt regulering og prosjektering av ny barnehage, som skal erstatte den midlertidige på Bekken. x Kyvatnet. Det er igangsatt regulering og prosjektering av ny barnehage, som skal erstatte den midlertidige på parkeringsplassen. Den nye barnehagen flyttes lengre inn på p-plassen, gis bedre stedstilpasning og utformes spesielt som friluftsbarnehage.

82 x Ugla. Det er igangsatt prosjektering av ny 4-avdelings barnehage ved Ugla skole innenfor regulert tomt til offentlig formål. Behovet for barnehagen skal klargjøres ut fra resultatet av behandling av ny reguleringsplan for Myra, hvor det foreslås tomt til en ny privat barnehage. x Kystadåsen. Det vil bli anbefalt riving av eksisterende og bygging av ny barnehage med 3 avdelinger på samme tomt. Prosjekter må imidlertid ses i sammenheng med utfallet av vurderingene av Ugla/Myra.

Etter 2007 Følgende prosjekter foreslås i programmet etter 2007: x Rosenborg Park. Ny barnehage i første etg for ny boligblokk ved skolen, som skal erstatte midlertidige Festningen barnehage. x Leistad. Erstatning for midlertidig barnehage. x Lillegårdsbakken. Pr dato er det usikkerhet om den regulerte tomta kan bebygges på grunn av grunnforhold. Ut fra behovet for plasser i dette området, må det arbeides med et erstatningsprosjekt. x Ranheim Vestre. Planlagt erstatning for den midlertidige Ranheimssletta barnehage. x Nardo skole. Igangsatt prosjektering av ny skole med utvidet barnehage. Rådmannen foreslår overtakelse av den private Nardo skoles barnehage som i dag ligger i skolen. x Nypvang. Ny barnehage på regulert tomt i tidligere Nypan Leir, som skal erstatte eller supplere barnehagen i skolen. x Utleir Øst. Ny 4 avd barnehage i nytt boligområde som skal erstatte midlertidige Utleir barnehage. x Vestlia. Utvidelse av Vestlia barnehage vurderes i samarbeid med borettslaget. x Weidemannsvegen. Utbygging og overtakelse av privat barnehage vurderes. Vil delvis erstatte tilbudet i Frostavegen. x Ilsvika Vest. Ny barnehage i nytt boligområde, til erstatning for midlertidig barnehage i Ilsvika. x Granåsen. Regulering igangsatt for å finne ny tomt for den midlertidige barnehagen i Granåsen. x Hornebergveien. Til erstatning for midlertidig barnehage i Smidalen. x Ladesletta. Til erstatning for midlertidig barnehage. Inngår i prosjekt for utvikling av Lade bo- og servicesenter. x Risvollan. Arbeidet med å få til ny tomt i Blaklihøgda har ikke ført fram. Barnehagen må derfor rehabiliteres på eksisterende tomt.

Rehabilitering av kommunale barnehager Arbeidet med å planlegge rehabiliteringsprosjekter har blitt nedprioritert i 2006, som følge av den omfattende nybyggingen. I det nye investeringsprogrammet vil fortsatt nybygging og erstatning av de midlertidige barnehagene ha høyeste prioritet. Så langt er bare Kystadåsen og Risvollan konkretisert som rehabiliteringsprosjekter. For de øvrige aktuelle prosjektene (Valset, Skjermvegen, Tonstad og Cecilienborg/Sverresli), har rådmannen så langt ikke nødvendig grunnlag for beslutninger. Framdriften vil også avhenge av at det framskaffes midlertidige lokaler i byggeperioden.

Nye private barnehager 2007-2010 I løpet av 2006 vil det bli åpnet 9 nye private barnehager. Kommunen har bistått med reguleringsarbeid og erverv av tomt for flere av disse prosjektene. For kommende periode er det så langt lagt opp til følgende private prosjekter: x Teslimyr ved Fortunalia, nye lokaler for Solbakken barnehage, planlagt åpning i 2007, 4-6 avd x Brannhaugen på Stavset, planlagt åpning i 2007, 3 avdelinger, herav friluftsbarnehage x Bromstadbua på Leangen, nye og større lokaler for eksisterende barnehage, planlagt åpning i 2007 x Myra, privat reguleringsplan fremmes, med planlagt åpning av barnehage i 2007 x Ringvollskogen, nye lokaler for eksisterende barnehage, planlagt åpning i 2008

83 Investeringer 2007-2010 Tabellen under viser rammene for nye barnehager, samt til rehabilitering og tomtekjøp. Rammen er videreført ut fra den omfattende satsningen som ble vedtatt gjennom forrige økonomiplan. Forutsetningene for enhetskostnader knyttet til tomt og bygninger er basert på anbudskostnader og erfaringer fra prosjektene i 2006. Det må påpekes fortsatt høyt press i byggemarkedet, samt usikkerhet rundt kostnadene knyttet til tomte- og reguleringsmessige forhold.

Investeringer 2007-2010. Beløp i mill kroner. Kostnads- Tidligere Rest til Investeringer Investering/prosjekt overslag bevilget bevilgn. 2007 2008 2009 2010 Sum Sagmoen, Kulsås, Brøset, Romulslia, Hårstad 64 64 36 28 64 Ferista, Lidarende, Rye, Porsmyra 94 72 22 22 22 Majorstuen, Klæbyvegen, Elgeseter, Fiolsvingen 107 20 87 87 87 Svartlamoen, Ugla, Lillegårdsbakken 54 34 20 10 10 20

Okstadvegen, Lohove, Kyvatnet 61 61 61 61 Leistad, Utleir Øst, Granåsen, Ladesletta 65 65 65 65

Kystadåsen, Risvollan 41 41 41 41 Rosenborg Park, Nardo skole, Nypansletta, Vestlia 56 56 44 12 56

Weidemannsvegen, Ilsvika Vest, Hornebergveien, Ranheim Vestre 71 71 0 59 12 71

Rehabilitering/ småbarnsplasser 6 33 28 67

Tomtekjøp 10 3 13 Sum investeringer 10 9 33 28 80

Det er forutsatt at ca 80% av kapitalutgiftene som følger av investeringene i nye barnehageplasser, blir selvfinansierende. Selvfinansieringsgraden er basert på usikre estimat.

Forventet utbygging av barnehageplasser 2007-2010 Tabellen under viser at investeringsprogrammet tilsvarer bygging av vel 1.500 barnehageplasser. Av dette vil nærmere 900 plasser gå til å erstatte midlertidige barnehageplasser, samt barnehager som skal rehabiliteres. Tilveksten utgjør dermed i overkant av 600 plasser, men til fradrag av disse kommer eventuell nedleggelse og omlegging av eksisterende barnehager.

Oppsummering av tilvekst og totalt antall planlagte plasser i 2007-2010 2007 2008 2009 2010 2007-2010 Kommunale plasser tilvekst 266 124 28 0 418 Kommunale plasser totalt 438 384 384 0 1206 Private plasser tilvekst 202 18 0 0 220 Private plasser totalt 270 46 0 0 316 Sum tilvekst 468 142 28 0 638 Totalt 708 430 384 0 1522

84 3 Barne- og familietjenesten

3.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Barne- og familietjenesten omfatter helsestasjon 0-20 år, barnevern, pedagogisk/ psykologisk tjeneste, helsetjenester, habilitering, jordmortjenester og sosiale tjenester for barn og unge. Tjenesten består av forvaltningskontor og tiltaksenheter i hver bydel i tillegg til byomfattende enheter for krise- og kort- tidstiltak, omsorgstiltak utenfor hjemmet, familieplasseringer, avlastning og oppsøkende arbeid.

Nøkkeltall Trondheim 2005 1ASSS-gjennomsnitt Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og 3 564 kr 3 387 kr skolehelsetjeneste pr innb 0-5 år Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse 100 % 100% innen utgangen av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse 90 % 99% innen utgangen av 1. skoletrinn Årsverk av helsesøstre pr 10000 innbyggere 0-5 år 48,6 47,7 Årsverk av jordmødre pr 10000 fødte 32,8 30,1 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år 3,9 % 3,6 % (Oslo 3,8%) Andel undersøkelser i barnevernet som fører til tiltak 60,1 % 48,9 % (Oslo 50,8%) Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, 6 151 kr 4 637 kr barneverntjenesten (kommunal utgift) (Oslo 6157 kr) Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244, 251, 252) med 136 278 kr 103 273 kr undersøkelse eller tiltak i løpet av året (kommunal utgift) (Oslo: 119 429 kr) Prosent av barn og unge som mottar behandling 3,2 % Snitt for landet: 3,6 % fra BUP

1 ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Består av Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Tromsø og Trondheim. Snitt ASSS er eksklusive Oslo og Trondheim. Oslo og Trondheim kan sammenlignes ved at begge byer har totalansvaret for barnevernet. Tall for Oslo er derfor vist separat for nøkkeltall i barnevernet. (Kilde Kostra 2005 og BUP-data)

Status og utfordringer x Det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet er nå godt utviklet slik at det favner bredt, og det samkjøres med barnehager og skoler på utvalgte innsatsområder, som for eksempel fysisk aktivitet og kosthold. Det er en utfordring å bidra til at folk tar større ansvar for egen helse og livsstil og mobilisere frivillige krefter til å engasjere seg i forholdene i nærmiljøene. Gjennom ungdomsundersøkelsen, bruk av statistikk og andre målinger har vi nå langt bedre mulighet til å følge med i utviklingen. x Med utgangspunkt i helsestasjonene er det utviklet et bredt tilbudsspekter til barn, unge og deres familier, og det er lettere å sette i verk enkle tiltak på en ubyråkratisk måte. Det rapporteres om en positiv utvikling av samarbeidet innad i BFT, men det er nødendig å jobbe videre med å tydeliggjøre fordeling av ansvar for ulike oppgaver mellom enhetene. Vi har fortsatt for dårlig innsats overfor barn og ungdom i risiko, særlig i familier med rus og psykiatri. x Ungdomspakken er i bruk i bydelene Lademoen og Saupstad. Dette og andre forebyggende tiltak i samarbeid med politi og andre kan være med å forklare at ungdomskriminaliteten holdes i sjakk. Forebyggende innsatser, tiltak og prosjekter i bydelene må samordnes bedre enn i dag, og dette ansvaret er nå lagt til tiltaksenhetene i bydelene. Tilsvarende gjelder for det byomfattende lavterkseltilbudet for ungdom, som må følges opp for å sikre at vi får en best mulig ressursutnyttelse.

85 x Forvaltningskontorene er etablert som en del av offentlig servicekontor i bydelene, og utfordringen framover blir å hente ut samarbeidspotensialet slik at de ulike tjenestene i større grad ses i sammenheng. Problemene med å holde frister og unngå ventetid er langt mindre, men det gjenstår å få raskere framdrift i sakkyndighetsarbeidet. Det må også arbeides videre med å få bedre samsvar mellom enkeltvedtakene og den kapasiteten tiltaksenhetene har til å utføre tjenester. x I to år har vi nå hatt et økonomistyringsprosjekt som har gitt oss en langt bedre oversikt over aktivitet og kostnader. Etter en periode med tilnærmet regnskapsbalanse, er det igjen problemer med å få kontroll på utgiftene. De faglige og administrative erfaringene med barnevernsforsøket er gode, men det har vært en stor belastning at de statlige ressursene har vært vanskelig å forutsi og basert på andre vekstforutsetninger enn det som vi har lagt til grunn. Det må i løpet av 2007 tas stilling til om førsøket skal videreføres eller avvikles. x Utvikling av alternative omsorgs- og oppfølgingstilbud til ungdom er godt i gang og vil være sentrale for å sikre et godt ettervern og redusere bruken av institusjoner. Tiltak i familie og nærmiljø må i denne sammenheng utvikles som virksomme alternativ til plassering utenfor hjemmet Dette er et krevende faglig utviklingsarbeid som vi forventer å få mer effekt av i 2007. Det er videre behov for kvalitetssikring av krise- og korttidstilbudet i institusjon . x Habiliteringstilbudet til barn med funksjonsnedsettelser må utvikles videre i tråd med plan for helhetlige rehabiliteringstjenester i Trondheim kommune. Samlet sett er det kapasitetsproblemer både på ergoterapi, fysioterapi og avlastning til disse familiene. Det er en kraftig vekst i antallet alvorlig syke barn som trenger omfattende helsehjelp. Tilbudet til disse kan vi nå videreutvikle særlig knyttet til bygging og oppstart av Elgeseter barnehage- og avlastningsbolig i 2007. Vi får også ny barnebolig på Kattem og vil da ha en god institusjonsstruktur som gir mulighet for mer effektiv ressursutnytting. Totalt sett har vi rimelig ressurser til denne målgruppen i Trondheim, og det vil være nødvendig med en strengere prioritering for å møte utfordringene framover. x Kvalitetsutviklingsprogrammet for BFT er i gangsatt og inneholder en bred og flerårig satsing. Internkontrollforskriften for barnevernet er under innføring, og det er også naturlig å gjennomgå resultatene fra granskingen av vilkårene for tidligere barnevernsbarn og nyttiggjøres seg dette i kvalitetssikringsarbeid i dag. Det pågår et prosjekt for et åpnere barnevern og vi har etablert en fast dialog med bl a Muslim Society. Det må jobbes videre med å konkretisere brukermedvirkning og åpenhet i alle enhetene.

3.2 Mål for planperioden x Det er utviklet et systematisk samarbeid med skoler og barnehager om forebyggende og helse- fremmende tiltak. x Trender og utviklingstrekk i barn og unges oppvekstmiljø følges kontinuerlig. x Barne- og familietjenesten er en pådriver for endring der det påvises risiko for barn og unges helse og utvikling. x Familier med særlige behov får omsorgsstøtte, veiledning og avlastning. x Barn og unge får hjelp og bistand som gir tilhørighet og aksept i nærmiljøet. x Barn og unge får omsorg og bistand fra kompetente voksne. x Det etableres et nytt tiltak som alternativ til plassering for barn og unge med behov for omsorg og oppfølging. x Vurdering av og kvalitetsutvikling innen egen virksomhet . x Internkontrollen i barnevernet tilfredsstiller krav i forskift.

86 3.3 Resultatmål 2007

Resultatmål 2007 Tiltak Økonomisk konsekvens x Skoler og barnehager har god Det gjennomføres felles kurs- og kompetanse på psykisk helsearbeid, opplæringstiltak i barnehage, skole fysisk aktivitet og kosthold og helsestasjon x Tiltak mot uønskede svangerskap er gjennomført Skolehelsetjenesten følger opp tiltak x Tiltak for å forebygge og forhindre i forebyggende plan etnisk og seksuell trakassering er iverksatt x Det drives oppsøkende arbeid blant Ungdomspakken evalueres og ungdom i alle bydeler videreutvikles x Samarbeidsmodeller mellom off. inst. Det inngås samarbeidsavtale med Driftstilskuddet i 2006 og frivillige org. prøves ut Kontaktsenteret, Salem, videreføres på samme nivå senterledelsen v/Tr.heim Torg og x Ambulant skolehelsetjeneste for Vital om lavterskeltilbud til ungdom ungdom prøves ut Risikofamilier får råd, veiledning og x Ved bekymringsmelding sørger BFT praktisk hjelp Tiltaksenhetene i bydelene for raskt å bidra til endringsarbeid i foreslås tilført til sammen 4 samarbeid med familien/øvrig årsverk for familiekonsulenter, nettverk. 2,0 mill kroner fra 2007 x Det er etablert samhandlings- Forvaltningskontorets prosedyrer for habiliterings-tilbudet til koordinatoransvar tydeliggjøres barn med funksjonsnedsettelser Samarbeidsavtaler og rutiner med x Tilbudet til barn med store og St.Olav, Trondsletten, BUP, sammensatte behov i skole og fastlegene og andre hab.tj. følges barnehage er samordnet opp x Barnehage- og avlastningstilbud til Behandlingstiden for sakkyndig Det foreslås tilført to nye alvorlig syke barn styrkes utredning PP-tj. halveres årsverk i PP-tj forvaltning, 1,0 mill kroner fra 2007 x Det er etablert foreldreskole for Elgeseter barnehage- og småbarn- og ungdomsforeldre avlastningsbolig settes i drift

Foreldre med barn i overgangen til ungdomstrinnet får et kurstilbud

Web-basert helserådgiving utprøves x Tiltak og prosjekter i forhold til Barn av rusmisbrukere Det søkes om statlige prioriterte grupper kartlegges og innsatsmidler (fattigdom/ koordineres i hver bydel. Prioriterte Barn av foreldre med lav inntekt og utjevningsmilder) grupper i 2007 er: lav omsorgsevne

Barn av psykisk syke foreldre Målgruppene prioriteres i forhold til psykiatrimidler Barn i mottak x Ungdom mellom 16 og 20 år Det vurderes etablert et Det søkes prosjektmidler fra opplever at tjenester fra Barne- og byomfattende ettervernsteam for BUFdir/SHdir familietjenesten og Helse- og aldersgruppen 17-23 år i samarbeid velferdstjenesten henger sammen. med Helse- og velferd x Krise- korttidstilbudet i institusjon er Tvangtiltak kan iverksettes innenfor forsvarlig gode faglige og forutsigbare rammer Driftsbudsjettet ved Catharinasenteret foreslås økt x Det etableres bo-og oppfølgings- Nytt tiltak for inntil 10 barn og unge med 3,0 mill kr fra 2007 tiltak for barn og unge som alternativ med behov for omsorg, oppfølging til plassering i institusjon og behandling er satt i drift Prioriteres i forhold til psykiatrimidler

87 Resultatmål 2007 Tiltak Økonomisk konsekvens x Vurdering og kvalitetsutvikling av 4- årsundersøkelsen om barns egen virksomhet er gjennomført mentale helse påstartes

Kvalitetsutviklingsprogrammet viderføres, herunder felles kompetanseutvikl med skole/barnehage

UngHunt følges opp i.f.t tema i ungdomsundersøkelsen

Helseundersøkelser i barnehagene prøves ut

Prostitusjonsprosjektet v/ bymisjonen evalueres

Videreføring av barneverns-forsøket i 2008 og 2009 avklares x Skolering i forskrift og Det utvikles felles prosedyrer for rutinehåndbøker om internkontroll i mottak og vurdering av meldinger til barnevernet er gjennomført barnevernet x Det er skaffet tilstrekkelig antall Alle barn i fosterhjem får oppnevnt fosterhjem i forhold til behov egen tilsynsfører x Kommunens fosterhjem har en Rekrutteringstiltak gjennomføres forutsigbar situasjon Retningslinjene for godtgjøringer til x Det etableres familietilknytning for fosterhjem kvalitetssikres barn under omsorg i barneboliger Kontakten med familie og nettverk styrkes gjennom samarbeid og evt nettverks-møter

3.4 Økonomi

Barne- og familietjenesten hadde ved inngangen i 2006 et netto årsbudsjett på 361,3 mill kroner. I tillegg kommer barnevernforsøket med 103,3 mill. kroner. Ved behandling av regnskapsrapporten for 1. tertial 2006, bevilget bystyret 19 mill kroner ekstra til Barne- og familietjenesten. Bakgrunnen for dette var økte utgifter til barn plassert i institusjon og ekstra utgifter til helsetjenester barn og nyfødte med behov for særlig hjelp i hjemmet.

Rådmannen har i budsjettforslaget for 2007 og økonomiplan 2007-2010 tatt høyde for en større vekst i barnevernstiltak enn i gjeldende økonomiplan. Tilskuddet til barnevernsforsøket følger samme utvikling som bevilgningene til det statlige barnevernet. På grunn av stor aktivitetsvekst i statens barnevern ble det også gitt ekstra bevilgninger til barnevernsforsøket i Trondheim i 2004 og 2005. I statsbudsjettet for 2006 er det forutsatt at all vekst i barnevernet håndteres gjennom effektiviseringstiltak, og de statlige bevilgningene har ikke økt ut over ordinær lønns- og prisvekst. Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2007 forutsatt at noe av veksten i barnevernet i Trondheim, kompenseres gjennom økte statlige bevilgninger til barnevernsforsøket. Rådmannen kommer tilbake til dette etter offentliggjøringen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007. Når det gjelder helsetjenester til barn med store funksjonshemninger, forventes det også et større behov enn anslått i gjeldende økonomiplan. Den medisinske tilstanden til disse barna krever også mer spesialisert helsefaglig kompetanse. Oppsummert vurderer rådmannen den videre økonomiske utviklingen i barne- og familietjenesten som svært krevende. I budsjettforslaget er lagt inn et anslag i forhold til antatt vekst innenfor de tyngste områdene. Samtidig foreslås tilpasningstiltak som skal dempe forbruket, og tiltak som kan dempe bruken av institusjonsplasser i barnevernet.

88 Økonomisk ramme drift

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Barne- og familietjenesten Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 361,3 361,3 361,3 361,3 Pris- og lønnskompensasjon 11,5 11,5 11,5 11,5 Tekniske endringer -0,9 -0,9 -0,9 -0,9 Rammeendring 23,2 25,6 30,0 30,0 Ramme 395,1 397,5 401,9 401,9

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: Barnevernstiltak: a Behovsutvikling barnevernstiltak, vedtak økplan 06-09 11,9 13,4 15,0 15,0 a Økt budsjett til barnevern, vedtak 2006 15,0 15,0 15,0 15,0 b Økt satsing på alternative tiltak til plassering -7,0 -10,0 -10,0 -10,0 Tjenester til familier med syke og funksj.hemmede barn: Økt budsjett til tjenester til familier med syke og funksjonshemmede barn, h vedtak 2006 4,0 4,0 4,0 4,0 i Overføre ansvar for avlastning, brukere over 18 år, til HV -5,7 -5,7 -5,7 -5,7 j Drift av ny barnebolig på Uståsen, Kattem -0,0 2,0 2,0 2,0 k Redusert godtgjøring ved privatavlastning -1,0 -1,0 -1,0 -1,0 Nye tiltak: Barnevernstiltak: a Ytterligere økt behov barnevernstiltak 7,6 8,2 11,0 11,0 c Styrking av krise/korttidstilbudet ved RBU 3,0 3,0 3,0 3,0 Tjenester til familier med syke og funksj.hemmede barn: h Ytterligere behovsutvikling for "syke barn" 10,0 11,0 11,0 11,0 l Økt behov avlastningstjenesten 3,5 3,5 3,5 3,5 Helsefremmende og forebyggende arbeid: n PP-rådgivere forvaltning 1,0 1,0 1,0 1,0 o Familiekonsulenter tiltak bydel 2,0 2,0 2,0 2,0 Innsparinger: Barnevernstiltak: d Prosjekt 17-23 år -5,0 -6,0 -6,0 -6,0 c Reduksjon av behovet for institusjon som følge av styrking krise/kortid -3,0 -3,0 -3,0 -3,0 e Strengere skjønn for hjelp i hjemmet -3,0 -3,0 -3,0 -3,0 f Reduserte kostnader egne institusjoner -3,0 -3,0 -3,0 -3,0 g Salg av plass Viktoria familiesenter -1,3 0,0 0,0 0,0 Tjenester til familier med syke og funksj.hemmede barn: m Redusert behov for tilsyn for elever i videregående skole -0,8 -0,8 -0,8 -0,8

p Generell reduksjon alle enheter og sentralt budsjett -5,0 -5,0 -5,0 -5,0 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 23,2 25,6 30,0 30,0

Driftsmessige konsekvenser av budsjetterte investeringer totalt: Endrede kapitalutgifter * 0,0 4,7 5,4 6,1 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 23,2 30,3 35,9 36,1 *Kapitalutgifter budsjetteres som renter og avdrag på lån

89 Tilpasninger av aktivitet innenfor tildelt ramme

Barnevernstiltak a. Av bystyrets tilleggsbevilgning til Barne- og familietjenesten pr 1. tertial 2006, er 15 mill kroner disponert til å dekke økte kostnader til barnevernstiltak i 2006. Behovet for 2007 er beregnet til ytterligere 19,5 mill kroner, dersom det ikke oppnås forutsatt effekt av de tiltak som ligger i budsjettforslaget for å bremse kostnadsutviklingen i barnevernet. I beregningen er det lagt inn en forutsetning om at staten dekker deler av veksten gjennom økte bevilgninger til barnevernsforsøket. I budsjettforslaget for 2007 er det lagt til grunn en reell økning til barnevernsforsøket på 7 mill kroner (6,7%) ut over ordinær lønns- og prisvekst. b. En viktig strategi i planperioden er utvikling av alternative tiltak til plassering, i regi av Omsorgsenheten og Ressurssenteret for barn og unge. Det er i 2006 gitt alternative tilbud til om lag 70 barn og unge, knyttet til institusjoner (eksempelvis fosterhjem), miljøarbeidertjenester for ungdom og tiltak i hjemmet. Samtidig har Trondheim kommune også hatt flere barn i institusjon og andre kostnadskrevende tiltak enn budsjettet gir rom for. For å effektivisere satsingen på alternativer til plassering, samordnes ulike tiltak slik at det etableres inntil 10 plasser for ungdom med behov for oppfølging, behandling og omsorg. Tiltaket forventes å gi en reduksjon i bruken av institusjoner med en delårsvirkning i 2007 på 7,0 mill kr, økende til 10 mill kroner i økonomiplanperioden. c. Krise- korttidstilbudet ved Catharinasenteret styrkes med 3,0 mill kr i forhold til forsvarlig ivaretakelse av tvangtiltak. Dette tiltaket forutsettes føre til en tilsvarende innsparing i redusert behov for bruk av institusjon. d. Arbeidet med ettervernet for ungdom i overgangen fra barneverntiltak til selvstendig livssituasjon styrkes. Målgruppen er ungdom mellom 17 og 23 år som har behov for støttetiltak etter fylte 18 år. Styrkingen omfatter økt antall plasser ved miljøarbeidertjenesten, søknad om statlige midler til ettervernsteam og økt samarbeid med Helse- og velferd. Beregnet innsparing i 2007 er 5,0 mill kroner. e. Det innføres et strengere skjønn ved forvaltningens vurdering av hjelpetiltak i hjemmet som innebærer økonomiske ytelser. Beregnet innsparing er 3,0 mill kroner. Samtidig styrkes ressursene til de bydelsbaserte tiltaksenhetens endringsarbeid i forhold til risikoutsatte familier, jfr pkt o. f. Det gjennomføres en reduksjon i budsjettet for kommunens egne barnevernsinstitusjoner på 3,0 mill kr fra 2007. g. En plass ved Viktoria familiesenter selges til andre kommuner i 2007. Beregnet inntekt er 1,3 mill kroner.

Tjenester til familier med syke og funksjonshemmede barn h. Ansvaret for helsehjelp til barn med store funksjonsnedsettelser ble overført til Oppvekst og utdanning fra 2006. Omfanget ble da anslått til 8,0 mill kroner. Behovet har i løpet av året vist seg å være enda større, og 4,0 mill kroner av bystyrets tilleggsbevilgning til Barne- og familietjenesten i 2006 er disponert til dette formålet. Det forventes en ytterligere behovsutvikling i 2007 på 10 mill kroner. I tillegg til barn med omfattende helsehjelp omfatter beløpet også økt omfang av barn med omfattende støttetiltak etter Lov om sosiale tjenester. Flere av disse barna er ”ressurskrevende brukere”, og som utløser statlige refusjoner året etter utgiften er påløpt. i. Ved inngangen til 2007 vil det være 39 brukere over 18 år i avlastningstjenesten for barn og unge. Det betydelige økningen i omfanget av voksne brukere har i løpet av de siste årene medført en større dimensjonering av avlastningstjenesten enn forutsatt. Helse og Velferd har fra 2006 overtatt ansvaret for brukere over 18 år, noe som vil innebære en gradvis overgang til andre tilbud fra Helse og Velferd. For 2007 innebærer dette 5,7 mill kroner i reduserte utgifter i avlastningstjenesten for barn og unge.

90 j. Barneboligen på Uståsen, Kattem, erstatter Saupstad barnebolig med en økning fra fire til seks plasser. Det legges inn ekstra driftsmidler på 2,0 mill kr. for å dekke driften av to nye plasser fra 2008. k. Nye satser for godtgjøring for privatavlastning gir en beregnet innsparing på 1,0 mill kroner i helårsvirkning i 2007. l. Avlastningstjenestens budsjett økes med 3,5 mill kr for å dekke kostnader ved avlastning til barn med omfattende pleie- og omsorgsbehov. m. Kostnadene for tilsynsordning før og etter skoletid for elever i videregående forventes å bli 0,8 mill kroner lavere enn tidligere beregnet .

Helsefremmende og forebyggende arbeid n. PP-tjeneste forvaltning styrkes med en ½ stilling pr. bydel i forhold til arbeidet med sakkyndig utredning. o. Halvparten av bystyrets ekstra bevilgning på 4,0 mill kroner til forebyggende barneverntiltak disponeres til fire stillinger for familiekonsulenter, en i hver bydel. Ressursen brukes til endringsarbeid i risikofamilier. Den andre halvparten benyttes til å opprettholde den forebyggende innsatsen som ytes til barn og familier i hjemmet. p. Det gjennomføres reduksjoner på 5,0 mill kr i drift av enheter og sentralt budsjett.

Behov det ikke er funnet rom for innenfor budsjettrammen x Styrking av ergoterapitjenesten med ett årsverk (0,4 mill kroner) x Utvidelse av ”Ungdomspakken” i bydelene Midtbyen og Lerkendal (1,0 mill kroner) x Utvidet samarbeidsavtale MOT med seks nye ungdomssskoler (0,2 mill kroner) x Opprettelse av oppfølgingsteam ved Viktoria familiesenter (0,8 mill kroner) x Videreføring av prostitusjonsprosjektet v/Kirkens bymisjon på dagens nivå (0,2 mill kroner) x Økning av driftstilskuddet til Kontaktsenteret i Salem (0,2 mill kroner) x Økt behov for tjenester til familier med funksjonshemmede barn (2,0 mill kroner)

91 3.5 Investeringer

Det er prosjektert bygging av ny barnebolig på Uståsen, Kattem. Nybygget erstatter dagens Saupstad barnebolig og tilrettelagt for seks barn med omfattende funksjonsnedsettelser, to plasser flere enn i Saupstad barnebolig.

Det planlegges bygging av ny barnehage og avlastningsbolig på Elgeseter, Magnus den godes gt. Avlastningsdelen rommer tolv plasser, og vil erstatte Rødberg avlastningsbolig på Dalgård som p.t. har fire plasser. Tilbudet om avlastning tilrettelegges og samordnes med barnehagens tilbud for barn med omfattende bistandsbehov.

Det er budsjettert med ny helsestasjon i Lerkendal bydel (Risvollan) og sluttfinansiering av helsestasjon Midtbyen (Gjørtlerveien).

IT-investeringer, som omfatter innfasing av nytt fagsystem i barnevernet, samt IT-verktøy for arbeidet med individuell plan, er synliggjort under IT-budsjettet.

Investeringer 2007-2010. Beløp i mill. kroner Investering/ Kostnads- Tidligere Rest til Prosjekt overslag bevilget bevilgn. 2007 2008 2009 2010 Sum Barnebolig Kattem 20,0 20,0 20,0 20,0 Magnus den Godes gt 35,0 5,0 30,0 30,0 30,0 Tiltaksenheter bydel 30,0 30,0 10,0 10,0 10,0 30,0 Sum investeringer 60,0 10,0 10,0 80,0

92 4 Forvaltningstjenester Helse- og velferd

4.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Forvaltningsenhetene tar imot og behandler søknader og henvendelser om tjenester for befolkning over 18 år. Forvaltningsenhetene bestiller tjenester fra kommunens utførende enheter ut fra vedtak. Forvaltningsenhetene skal ha oversikt over ressursbruk, evaluere tjenestene, ha ansvar for at individuell plan utarbeides og koordinere sammensatte tjenester. Budsjettområdet inneholder budsjett for økonomisk sosialhjelp, BPA (brukerstyrt personlig assistent), omsorgslønn, tilrettelagt fritid, privatavlastning, trygghetsalarm og tilrettelagt transport.

1. Økonomisk sosialhjelp 2005 Kommentar Antall mottakere av sosialhjelp pr. år (2005) 5 236 Stabilt siste 3-4 år. Ca 20 % har forsørgeransvar Andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av 4,8 Gjennomsnittet i ASSS1-kommunene er 4,7 innbyggere 20-66 år Antall mottakere av sosialhjelp pr. mnd 2 100 Noe økning i 2005 og første halvår 2006. Av disse: 11 % under 21 år, 45 % under 30 år 2. Andre tjenester Antall brukere, brukerstyrt personlig assistanse 53 Kraftig økning fra 2002 – 2005, nå utflating (BPA) Antall brukere over 18 år knyttet til tiltaket 80 50 av disse er mellom 18 og 67 år omsorgslønn Antall voksne mottakere av tilrettelagte Ca.700 Økning ca. 15 % siste år. Stadig flere fritidstjenester (inkl. støttekontakttjenester). grupperelaterte tiltak Antall brukere av TF-kjøring (”drosjekuponger”) Ca. 5 000 Stabilt antall. Brukerne får fra 16 – 200 turer pr. år Antall abonnenter trygghetsalarm 3 400 Økning med ca. 800 fra år 2004 da ordningen ble gratis Sammenligning med andre kommuner ASSS gjennomsnitt 1) Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr kr 1 707 kr. 1 793 innbygger 20-66 år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr kr 37 708 kr 39 136 mottaker, i gj.snitt pr år Gjennomsnittlig stønadslengde 4,9 mnd 5,4 mnd Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd 37,6% 44,2% eller mer

Status og utfordringer

x Ny Arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble formelt etablert 1. juli 2006. I NAV er trygdeetatens og A-etats oppgaver samlet og videreført. NAV skal samarbeide tett med den kommunale sosialtjenesten. Utfordringer knyttet til å sikre en god samarbeidsavtale med NAV, og å videreføre den gode samhandlingsmetodikken fra VI-prosjektet på Saupstad. x Vi ser at i en periode med lav ledighet klarer vi å stabilisere, men ikke redusere antallet mottakere, noe vi også har erfaring med fra tidligere perioder med lav ledighet. x Omfattende satsing på aktivitet for de unge sosialhjelpsmottakerne har virkning og bør videreføres, selv om satsingen i begrenset grad gir deltakerne fast jobb. Staten satser nå i større grad på metodikk knyttet til tett oppfølging av brukere og gir statsmidler til slike prosjekter x Regjeringen vil i høst legge fram utredninger omkring fattigdomsproblematikk og om videre arbeid/samarbeid innen NAV og sosialtjenestene. Det er blant annet ventet at regjeringen vil foreslå å etablere kontrakter mellom bruker og kommune; der økonomisk sosialhjelpsytelser

1 ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Består av Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Tromsø og Trondheim

93 knyttes til aktivitet. Rådmannen vil når statens politikk på disse områdene offentliggjøres, legge fram saker der det tydeliggjøres hvordan den sentrale politikken skal virkeliggjøres i Trondheim. x Rådmannen legger høsten 2006 fram en sak vedr. prinsipper i kommunens sosiale arbeid framover, som vil bli retningsgivende for de ulike virksomhetene. x Kommunens satser for økonomisk sosialhjelp til voksne i husstanden ligger oppsummert ca. 8 mill. kr. under dagens veiledende satser fra staten. Ut fra den sentrale politiske debatten må vi forvente justering i statens satser også i 2007. Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå økning i satsene i 2006, og vil heller ikke foreslå slik økning i 2007 ut over forventet lønns/prisvekst. Vi forventer budsjettsprekk innenfor økonomisk sosialhjelp på ca.12 mill kr i 2006, i hovedsak på grunn av lav budsjettering og et noe høyere antall månedlige mottakere enn forventet i første del av året. x Det er fortsatt stor etterspørsel etter Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Hver søknad vurderes restriktivt, spesielt der det vurderes om søknaden representerer en utvidelse av antall timer tjenester per uke sammenlignet med det vedkommende har/vil kunne få i ordinære hjemmetjenester. Staten vil i løpet av høsten legge fram en melding om tiltaket BPA, og det forventes her bl.a. at staten anbefaler at ordningen skal kunne benyttes også av personer som ikke kan administrere ordningen selv. Når denne meldingen foreligger, vil rådmannen fremme konkret sak om standard og retningslinjer i forhold til BPA. x Det er et stort press på avlastningstjenester for familier med voksne funksjonshemmede som bor i foreldrehjemmet. Dette skyldes i første rekke at mange står i kø for å etablere seg i egne boliger. Utfordringen er å utvikle fleksible løsninger innenfor de tiltak kommunen disponerer.

4.2 Mål for planperioden 2007 – 2010

x I samhandlingen med statlige etater skal vi ha fokus på helhetlig behovsavklaring og samordning av tjenester til felles brukere. Intensjonene i NAV-reformen skal følges. x Vi skal sikre god service i forhold til alle som henvender seg til forvaltningskontorene x Økonomisk sosialhjelp skal så langt som mulig kombineres med aktive tiltak. Alle mottakere av øk. sosialhjelp under 30 år skal som hovedregel være i aktive tiltak x Vi skal sikre optimal utnytting av statens fattigdomsmidler i et tett samarbeid med NAV, statlige rus- og psykiatriinstanser og andre aktuelle samarbeidspartnere. x Tjenester fra statlig og kommunalt nivå (1. og 2. linje) skal være koordinert og oppleves som en enhetlig tjeneste for brukeren. x Ungdom mellom 16 og 20 år skal oppleve at tjenester fra Barne- og familietjenesten og Helse- og velferdstjenesten henger sammen.

4.3 Mål og tiltak for 2007

Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Brukere med behov for tjenester fra Etablere samarbeidsavtale med Gjennomføres innen dagens kommune og NAV skal møte en NAV. Sikre at intensjonene i NAV- budsjettrammer felles tjeneste reformen og i VI-prosjektet følges og videreutvikles. Sikre en felles mottaks- og kartleggingsmetodikk med NAV, med fokus på brukerens ressurser og nettverk. Lage kontrakter med brukere der Gjennomføre tiltak/prosjekter overfor Gjøres innenfor rammen av budsjett aktivitet og økonomiske utbetalinger sosialhjelpsmottakere etter modell for økonomisk sosialhjelp og knyttes sammen av introduksjonsstønaden. Mål: enhetenes rammer Minst 150 kontrakter i 2007 Resultatmåling innenfor Tertialvise rapporteringer i forhold til Innen enhetenes rammer tiltaksarbeidet knyttet til sosialhjelpsmottakere under 21 år, sosialhjelpsmottakere skal forbedres under 30 år, og langtidsmottakere av ytelser

94 Styrke forvaltningskompetansen Etablere kompetanseprogram for Innen rådmannens rammer ansatte i forvaltningskontor, spesiell fokus på avklaring av brukeres ressurser og nettverk Forbedre brukerkontakten Etablere alternative Innen rådmannens rammer brukermedvirkningsmodeller for forvaltningskontor, i samarbeid med NAV

4.4 Økonomi

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2008-2010 Forvaltningstjenester Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 282,7 282,7 282,7 282,7 Pris og lønnskompensasjon 9,2 9,2 9,2 9,2 Andre tekniske endringer 0,8 0,8 0,8 0,8 Rammeendring 16,3 19,1 22,8 22,8 Ramme 309,0 311,8 315,5 315,5

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Befolkningsvekst, vedtatt økonomiplan 06-09 1,9 3,7 6,5 6,5 a Økt ramme til sosialhjelp vedtak 2006 10,0 10,0 10,0 10,0 Nye tiltak/behov: a Økt ramme sosialhjelp 5,1 5,9 6,5 6,5 b Avlastnings- og tilsynstjenester til unge voksne 0,5 0,7 1,0 1,0 c Innhenting av medisinske opplysninger fra fastlege 0,3 0,3 0,3 0,3 Innsparinger: d Egen sosialhjelpssats for ungdom -1,0 -1,0 -1,0 -1,0 e Merkantile team -0,5 -0,5 -0,5 -0,5

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 16,3 19,1 22,8 22,8

Tilpasninger av aktivitet innenfor tildelt ramme: a. Økonomisk sosialhjelp. + 17,0 mill kr. Styrking på 17 mill kr inkluderer den budsjettøkningen som ble foretatt våren 2006 på 10 mill. kr. En styrking på ytterligere ca 7 mill kr forutsetter en reduksjon i antall brukere/ forbruk i forhold til 2006 da forventet merforbruk er ca. 12 mill kr. b. Avlastnings- og tilsynstjenester til unge voksne + 0,5 mill kr Det er behov for å styrke budsjettet for avlastningstjenestene for unge voksne funksjonshemmede som bor hos sine foreldre. Dette gjelder spesielt for de som går i videregående skole, der foreldre har behov for avlastning og tilsynstjenester i skolenes ferier. Noe av denne avlastningen vil finne sted i avlastningsboligene, noe knyttet til dagtilbud for funksjonshemmede. c. Innhenting av medisinske opplysninger fra fastlege, 0,3 mill kr Forvaltningskontorene samarbeider med fastlegene om å sikre at det er tilgang på oppdaterte medisinske opplysninger i forbindelse med vedtak om opphold på institusjon. Kostnaden er relatert til satser for utarbeidelse av legeopplysninger. d. Egen sosialhjelpssats for ungdom, -1 mill. Rådmannen ønsker å innføre en egen livsoppholdssats for ungdom under 23 år. Dette gjelder for de som bor i egen husholdning, og som i dag har en sats på kr. 4000 pr. mnd. Det er ekstra viktig å jobbe

95 for at de yngste sosialhjelpssøkerne kommer over i utdanning eller arbeid, og sosialhjelpsutbetalinger til denne gruppen skal kun være aktuelt i korte perioder. Rent praktisk vil rådmannen foreslå at eventuell oppjustering av satsene for voksne tilsvarende prisstigning ikke gjøres gjeldende for personer under 23 år, slik at de blir stående på 4000 kroner. e. Merkantile team: - 0,5 mill Rådmannen ser at det kan være et visst innsparingspotensiale innen Helse og velferds andel av bydelenes merkantile team. Enkelte enheter har valgt å ha egne merkantile medarbeidere, og belaster derfor teamene mindre enn det var lagt opp til i bemanningsstrukturen.

Behov det ikke er rom for i forvaltningsbudsjettet

Ytterligere oppjustering av sosialhjelpssatsene Satsene er ikke justert siden juni 2005, og satsene for voksne ligger nå på 93 % av statens satser. Satsene for barn ligger noe i overkant av statens veiledende satser når barnetrygd medregnes. Det vil koste om lag 8 mill kr å komme opp på statens satser. Vi må forvente ytterligere justering av statens satser tidlig i 2007.

Justering av budsjettet for Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Det er stort press på ordningen, og mange brukere oppfatter ordningen som langt mer fleksibel enn ordinære hjemmetjenester. Rådmannen vil så lenge det er snakk om omgjøring av ordinære hjemmetjenester til tilsvarende omfang BPA, prøve å legge til rette for at slike overganger kan finne sted. Det er imidlertid ofte spørsmål om og ønske om utvidet bistand i forbindelse med BPA, for eksempel hjelp i forbindelse med sosiale aktiviteter på kveld og helg. Dette gir ikke dagens budsjetter rom for.

96 5 Oppfølgingstjenester Helse og Velferd

5.1 Oppfølgingstjenester

5.1.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Oppfølgingstjenester er i budsjettsammenheng et samlebegrep for følgende tiltakstjenester; - Oppfølgingstjenester inkludert tjenester til personer med rusproblem og tjenester til personer med psykiske lidelser. - Sysselsetting og arbeidstrening - Dagsentertjenester for eldre

Nøkkeltall Kommentarer Antall brukere ved oppfølgingstjenestene 1 600 Av disse er ca. 300 personer med hoveddiagnose psykiske lidelser Antall brukere, 1 000 Gjelder antall brukere til enhver tid ved Stavne og sysselsetting og arbeidstrening Arbeid og kompetanse Antall personer på Legemiddelassistert behandling 100 Økning med ca. 20 % siste år (LAR) Antall bosatte i botiltak med personalbase 100 Beregnet for personer med rusproblemer Antall faste plasser i omsorgsbaserte 82 Gjelder hovedsakelig Carl Johan, Furulund og rusinstitusjoner Fossen Antall personer fra Trondheim kommune som er 50 innlagt i rusbehandling v/Rusbehandling Midt- Norge (HF) pr år Antall dagsenterplasser for eldre 126 Av disse: 35 er tilegnet personer med demens x Tjenester til personer med rusproblem Det statlige ansvaret omfatter behandlingsinstitusjoner og polikliniske tjenester. Det kommunale ansvaret er knyttet til heldøgns omsorgstilbud og ordinære kommunale hjelpetiltak knyttet til veiledning, bolig, arbeid/aktivitetstilbud. Tjenester i forhold til rusmisbrukere gis både fra forvaltningskontorene, fra oppfølgingsenhetene og i noen grad også fra soner, arbeids- og kompetanseenheter og voksenopplæringsenheter. I budsjettet ligger rusrelaterte tjenester også på ulike tjenesteområder og kan derfor ikke eksakt synliggjøres i budsjettoppstillingen. x Tjenester til personer med psykiske lidelser. Tjenestene til personer med psykiske lidelser er spredt på ulike tjenesteområder; hovedsaklig innenfor forvaltningstjenestene, ulike oppfølgingsenheter og hjemmetjenester. x Sysselsetting og arbeidstrening. Tjenesteområdet omfatter i dag enhet for Arbeid og kompetanse (A/K) og Stavne gård. Hovedoppgave: Tidsavgrenset trenings- og kompetansetiltak for personer som, med oppfølging og bistand, på sikt vil kunne komme inn i vanlig arbeid.

Status og utfordringer x Stort press på oppfølgingstjenestene som gjør at enhetene har utviklet et prioriteringssystem der akutt/hastesaker blir prioritert. x Helsestasjon for rusmisbrukere og akuttplassene ved Utsikten drives i dag med statsmidler som vi søker om hvert år. Dette skaper usikkerhet om fremtidig drift, og det forventes redusert statsstøtte til disse tiltakene i 2007. Det forutsettes fortsatt statlige midler til helsestasjonen. Det er en stor utfordring for kommunen å drifte videre tiltak som vi har fått prosjektmidler til, når statsmidlene opphører. x Arbeidet med å sikre individuelle planer for alle med sammensatte tjenester og som ønsker dette, er godt i gang, men det er fortsatt et stykke igjen før alle har en slik plan.

97 x Dagsentervirksomheten er viktig for forebygging, rehabilitering og avlastning for eldre. Det er press på dagsentertjenesten for eldre, særlig er det et stort udekket behov innen demensomsorgen.

5.1.2 Mål for planperioden 2007-2010 x Sikre at alle sosialhjelpsmottakere som er friske, utnytter sine ressurser gjennom deltakelse i aktive tiltak. Alle sosialhjelpsmottakere under 30 år som er i stand til det er i aktive tiltak. x Rusmisbrukere og personer med psykiske lidelser skal ha lett tilgang på tjenester i kritiske situasjoner. x Innvandrere som ikke har kommet i arbeid skal fortsatt være i aktive tiltak etter avsluttet integreringsprogram. x Bostedsløse skal sikres gode bo- og tjenestetilbud som stabiliserer livssituasjonen. x Antall begjæringer om utkastelser og antall utkastelser fra boliger skal reduseres. x Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse eller utskrivning fra institusjon. x Utvikle et mer fleksibelt tilbud ved dagsentrene for eldre innenfor dagens rammer. x Ungdom mellom 16 og 20 år skal oppleve at tjenester fra Barne- og familietjenesten og Helse- og velferdstjenesten henger sammen.

5.1.3 Mål og tiltak for 2007 Mål Tiltak Økonomisk konsekvens Videreutvikle samarbeidet mellom Bruk av prosessanalyse med bistand av Dekkes innenfor enhetenes forvaltning og oppfølgingstjenestene Utviklingstjenesten for å se på hvordan budsjetter samarbeidet fungerer i praksis. I hver bydel skal aktuelle enheter drøfte og foreslå tiltak som kan redusere unødvendig byråkrati og gi større grad av effektivitet. Videreutvikle samarbeidet mellom En person skal bistå enhetene og gis et Følges opp gjennom fagstab Barne- og familietjenesten og Helse- ansvar for å sikre at vedtatte og velferdstjenesten slik at tiltakene samhandlingsrutiner følges fungerer tilfredstillende. Rullere rusplanen i samsvar med ny Etablere en arbeidsgruppe som Følges opp gjennom fagstab. statlig opptrappingsplan. Gjennom gjennomgår og evaluerer dagens Eventuelle forslag til nye tiltak dette arbeid utredes behovet for tjenestetilbud, og legger fram forslag til legges inn i rusplanen som tjenester og ulike bo og omsorgstilbud eventuelle forbedringer legges fram for politisk for rusmisbrukere. godkjenning Videreutvikle samarbeidet i bydelene Lederne for NAV i bydelene skal ha en Dekkes innenfor enhetenes slik at alle sosialhj.mottakere under 30 strategi som sikrer sysselsetting eller budsjetter år er i aktive tiltak/behandling. behandling for alle sosialhj.mottakere under 30 år. Følge opp målsettinger i strategi- dokumentet ”På vei til egen bolig”: a. Vedtatte samarbeidsrutiner mellom a. Redusere antallet begjæringer om Boligenheten, Trondheim Eiendom og utkastelser fra komm. boliger med Helse og Velferd skal iverksettes i alle Dekkes av statlige 50 %, og antall utkastelser med 30 % bydeler. satsingsmidler og enhetenes b. Redusere bruk av og kvalitetssikre b. Avklare kvalitetskrav til og evaluere egne budsjetter midlertidige botilbud for særlig dagens midlertidige botilbud. vanskeligstilte. Sikre gode og effektive Videreutvikle og forbedre dagens tilbud Dekkes av storbymidler innen oppfølgingstjenester på kveld og helg på kveld/helg. Fokus på bedre kontinuitet psykiatrisatsingen. for personer med rusproblemer og i tjenestene som bidrar til at brukerne kan Ansvar: Lerkendal oppfølging psykiske lidelser. bo hjemme. Flere dagsenterplasser for Dekkes innenfor dagens Bedre utnytting av kapasiteten i hjemmeboende eldre, og utvidet rammer. 0,2 mill i økte eksisterende virksomheter. Ny åpningstid til kl.17.00 transp.kostnader tas innenfor anbudsrunde for transport. dagens transportavtale Det er gitt tilbud om rehabilitering til Tidligere barnehjemsbarn som Dekkes innenfor dagens tidligere barnehjemsbarn i Trondheim henvender seg til Helse- og rammer. kommune velferdstjenesten skal prioriteres for utredning av behov for Rusbehandling og bolig, evt med oppfølging av tannbehandling

98 5.2 Voksenopplæringstjenester

5.2.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Kommunen har etter opplæringsloven et lovpålagt ansvar for å gi voksenopplæring innen grunnskolens område og i forhold til dagliglivets funksjoner til alle som trenger det. Videre gir voksenopplæringsenhetene opplæring i norsk og samfunnsfag for nybosatte innvandrere.

Nøkkeltall Antall Kommentar brukere Norsk m/samfunnsfag for innvandrere 675 600 på SEVO og 75 på Granskogen. Utgjør 74,3 % av alle voksenopplærings- Brukerne; snitt ASSS-kommuner er 75,4 % Kommunikasjonstrening ved Logopedisk 296 Tall for hele 2005. Gjelder stemmevansker, senter lese/skrivevansker, ervervede språk/talevansker mm Rådgivningstjen. for døve og døvblinde 2005 99 PP-tjenesten for voksne, 2005 339 Derav 23 med sakkyndig tilrådning i forhold til spesialopplæring Synspedagogtjeneste Oppstart mai 2006. I en innkjøringsfase Spesialpedagogiske tjenester høst-06 131 Utgjør 11,2 % av alle voksenopplærings- brukerne; snitt ASSS-kommuner er 15,6 % Voksne grunnskoleelever høst-06 137 Utgjør 16,6 % av alle voksenopplærings- brukerne; snitt ASSS-kommuner er 11,9 % Aktivitetstilbud for asylsøkere h-06 107 Beboere på Sandmoen. Jfr. bystyrevedtak Opplærings- og aktivitetstilbudet ”Ny 9 Personer med kognitiv svikt etter ulykker Horizont”

Status og utfordringer x Forbedre samhandling mellom voksenopplæringsenheter og enheter med fokus på arbeid og aktivitet. Mange brukere har behov for kombinerte arbeids- og opplæringsaktiviteter. x Stort frafall fra videregående skole. Rådmannen ønsker at kommunen skal kunne gi et godt og alternativt opplæringstilbud til disse elevene, men er da avhengig av at fylkeskommunen vil kjøpe tjenester ut over dagens nivå. x Det er meget stort press på PP-tjenesten for voksne. Ressursene burde økes. x Logopedisk senter er gitt et ansvar for språkopplæring til døve og hørselshemmede som har fått coclea implantat. Det er også her et stort press på tjenesten. x Det er behov for å vurdere nye lokaler for alle tre voksenopplæringsenheter. Per i dag er ”Bilskolen” på Lade til vurdering. Denne eies av kommunen. x Opplæringstilbudet til personer med kognitiv svikt etter ulykker, hjerneblødninger etc. er fortsatt for tilfeldig og for lite omfattende. Opplæring må kobles med gode dagtilbud x Det må jobbes for å kartlegge og gi styrket bistand til personer med lese- og skrivevansker, først og fremst de som per i dag er utenfor arbeidslivet. x Granskogen skole driver et aktivitetstilbud for ca. 100 asylsøkere som er bosatt på Heimdal statlige mottak. Dette bør evalueres og videre drift vurderes.

5.2.2 Mål for planperioden 2007-2010 x Sikre et mangfold av aktivitetstilbud innen kompetanseheving og sysselsetting, med fokus på økt kompetanse både formelt, reelt og sosialt. Sikre bedre samhandling mellom de ulike tjenesteytere på fagområdet x Tilstrekkelige voksenopplæringstilbud i henhold til lovkrav. Opplæringen skal være basert på høy grad av individuell tilrettelegging og særlig rettet til ungdom og unge voksne for å forhindre frafall

99 og passivitet. Personer med kognitiv svikt bør også prioriteres og gies et tilbud som er kombinert med dagtilbud/aktivitetstilbud x Bedre kartleggings-, opplærings- og treningstilbud til personer med lese- og skrivevansker.

5.2.3 Mål og tiltak for 2007

Mål Tiltak Økonomisk konsekvens Forbedre samhandlingen mellom Etablere fast samhandlingsforum Dekkes innenfor enhetenes voksenopplæringsenheter og budsjett. arbeidsrelaterte enheter Gi utvidet alternativt opplæringstilbud til Etablere oppfølgingsteam i Søke statsmidler, kombinert med personer som faller ut av videregående bydelene ressurser fra involverte enheter skole Drøfte/forhandle med fylkeskommunen Lage plan for kommunens samlete Eget prosjektarbeid Dekkes innenfor enhetenes budsjett voksenopplæringstilbud. Forbedre tjenester til personer med Etablere eget ”verksted”, Driftskostnader anslås til ca. 1 mill lese- og skrivevansker fortrinnsvis sammen med kr. Det søkes statstilskudd. fylkeskommunen Styrke rådgivnings- og Vurdere mulighet for å Anslått behov 2 årsverk. 1 årsverk veiledningstjenestene innen omdefinere ressurser som finnes tenkes omdisponert fra annen voksenopplæring innen voksenopplæring voksenopplæring. Rådmannen finner ikke rom for ytterligere styrking.

5.3 Psykisk helse

5.3.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang

Tjenester Antall tilrettelagte leiligheter som er opprettet i opptrappingsperioden for psykisk helse for 100 personer med store psykiske problemer Antall årsverk som er opprettet for å yte hjelp til hjemmeboende personer med psykiske 56 årsverk problemer. Antall treffsteder og antall årsverk som er opprettet i opptrappingsperioden for å skape 3 treffsteder aktivitet. 15,9 årsverk Antall personer med psykiske problemer som deltok i ulike 240 arbeidsutprøvingstiltak i 2005 Antall personer med psykiske problemer som hadde støttekontakt i 2005 167 Midler fordelt til stiftelser, bruker- og interesseorganisasjoner 2006 2,9 mill kr Antall utskrivingsklare pasienter i Psykisk Helsevern som venter på kommunal bolig og 35 tjenestetilbud i august 2006.

Status og utfordringer

Tabell. Antatte øremerkede midler i perioden 2007-2010. 2006 2007 2008 2009 2010 73,038 86,857 100,676 104,200*) 107,850*) *)Pris- og lønnsjustert med 3,5 %

Trondheim kommune mottar 73,038 mill øremerkede kroner til psykisk helsearbeid i 2006. Det var en økning på 13,819 mill fra 2005. Staten anbefaler at ca 20 % av de totale øremerkede midlene bør øremerkes tiltak for barn og unge. I 2006 benyttet Trondheim kommune ca 25 % av midlene til barn og unge. Trondheim kommune ble tildelt 8,3 mill kroner i storbymidler for 2006 til særskilte tiltak rettet mot storbyproblematikk. Det forventes at midlene prolongeres i planperioden.

100 x Det er behov for å videreutvikle mål og indikatorer for faglig innhold x Det er behov for å ha økt oppmerksomhet på pasientflyt slik at flaskehalser kan avvikles. x Å klargjøre oppgaver og ansvarsfordeling mellom nivåene – bedre ressursutnyttelse. x Samhandling med kommunale tjenester. x Samhandling med fastlegene. x Brukermedvirkning i alle ledd. x Koordinerte tjenester omkring særlig ressurskrevende brukere - IP er et virkemiddel x Boligplanlegging – differensierte boligtiltak

5.3.2 Mål for planperioden 2007 – 2010 x Det etableres årlig 10-20 nye tilrettelagte boliger for personer med psykiske lidelser. x Utskrivingsklare pasienter i Psykisk Helsevern sikres kommunale tjenester innen en måned fra utskrivingsdato. x Personer med psykiske lidelser skal få rask tilgang til behandling og rehabilitering. x Det skal legges til rette for ulike typer arbeidsfremskaffende tiltak, samt dagtilbud. x Lavterskeltilbudenes åpningstider utvides og tilbudene utvikles. x Det foreligger informasjon om tjenestetilbudet innenfor psykisk helse. x Brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Løpende dialog med brukere om tjenestetilbudet – metoden ”bruker-spør-bruker” anvendes. x Trondheim kommune og Psykisk Helse skal sammen utvikle et forpliktende og sammenhengende tjenestetilbud. x Styrke vurderingskompetansen ved første henvendelse – felles vurdering mellom kommunen og Psykisk Helsevern

5.3.3. Mål og tiltak for 2007

Rådmannen vil innen 2006 legge frem egen plan for psykisk helse for perioden 2007-2010, og det vises til denne planen mht konkrete mål og tiltak for 2007.

101 5.4 Økonomi

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2008-2010 Oppfølgingstjenester Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 159,5 159,5 159,5 159,5 Pris og lønnskompensasjon 7,0 7,0 7,0 7,0 Andre tekniske endringer -0,2 -0,2 -0,2 -0,2 Rammeendring 0,7 3,1 4,7 4,7 Ramme 167,0 169,4 171,0 171,0

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Vedtak økonomiplan 2006-2009 1,4 3,8 5,4 5,4

Nye tiltak/behov: b Rusplasser, institusjon 2,0 3,0 3,0 3,0 c Bortfall av statsinntekter, Gryta 1,0 1,0 1,0 1,0 c Bortfall av statsinntekter,"alternativ til arresten" 0,5 0,5 0,5 0,5 c Bortfall av statsinntekter, rusplasser Utsikten 2,1 2,1 2,1 2,1 d Husleie tilleggsareal Hovdebygget, Arbeid og kompetanse 0,2 0,2 0,2 0,2 d Økt husleiekostnader Kirkens Bymisjon, HIV-senter 0,1 0,1 0,1 0,1 d Økt husleiekostnader Log.ped senter, Rødbygget 0,1 0,1 0,1 0,1 e Prosjekt "Aktiv på dagtid", delfinansiering 0,3 0,3 0,3 0,3 f Styrking PPT for voksne, Logopedisk senter 0,0 0,3 0,3 0,3 f Styrkling merkantil, Logopedisk senter, Rødbygget 0,0 0,2 0,2 0,2 Innsparinger: a Reversere helårseffekt økonomiplan 2006-2009 -1,4 -3,8 -5,4 -5,4 g Redusere langtids oppfølging av personer med rus -1,5 -0,6 1,0 1,0 h Lavere bemanning i rusboligene -1,0 -1,0 -1,0 -1,0 i Færre interne arb.plasser AK -2,0 -2,0 -2,0 -2,0 j Redusert omfang av VO ved SEVO og Granskogen -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 k Redusert ramme til dagsenter for eldre -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 l Merinntekt dagsenter for eldre, flere brukere mat/opphold -0,3 -0,3 -0,3 -0,3

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 0,7 3,1 4,7 4,7

Tilpasninger av aktivitet innenfor tildelt ramme: a. Reversering av vedtak i økonomiplan 2006-2009 De foreslåtte opptrappinger i økonomiplanen 2006-2009 videreføres ikke. Det gjelder styrking av IT i voksenopplæringen, nye aktivitører i dagsenter for eldre og styrking av bemanning ved ”Brygga”, Stavne Gård. b. Rusplasser institusjon 2,0 mill kr Økt behov for rehabiliterings- /omsorgsplasser for LAR-brukere samt behov for kjøp av enkeltplasser ved andre institusjoner utenom de 3 institusjonene som Trondheim kommune har inngått rammeavtale med. c. Bortfall av statsinntekter 3,6 mill kr Det statlige midlene til Gryta og ”Alternativ til arresten” opphørte i 2006. Det forventes at statsmidlene til Utsikten vil opphøre i 2007. Det vil bli søkt om fortsatt statlig finansiering av Helsestasjonen for rusmisbrukere gjennom Opptrappingsplan for rusfeltet.

102 d. Økte husleiekostnader x Husleie tilleggsareal Hovdebygget 0,2 mill kr. Gjelder lokaler for aktiviteter til ungdommer som faller ut av videregående skole. Aktivitet: Bl a gjenvinning av eldre PC-er. x Økt husleiekostnader Kirkens Bymisjon, HIV-senter 0,1 mill kr. I 2006 åpnet Kirkens bymisjon et senter for mennesker med HIV. Trondheim kommune ønsker å bidra med 100 000 kr til husleie. De øvrige driftsutgiftene kommer fra TV-aksjonen. x Økt husleiekostnader Logopedisk senter, Rødbygget 0,1 mill kr. Gir plass for synspedagog og PP-tjeneste for voksne i Bispegata 9 (tidligere Døveskolen) e. Prosjekt "Aktiv på dagtid", delfinansiering 0,3 mill kr Samarbeidsprosjekt med idrettskretsen, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Prosjektet er opprinnelig anslått til 1,2 mill, der kommunen skulle dekke 50 %. Rådmannen finner ikke rom for mer enn 0,3 mill. Prosjektet skal sikre fysiske aktiviteter for arbeidsledige og andre med senter på Dora. f. Styrking PPT for voksne og styrking merkantil ved Logopedisk senter, Rødbygget Det er meldt behov for styrking på dette område, men vi har ikke funnet rom for det i 2007. Det er lagt inn en styrking i 2008 med til sammen 0,5 mill. g. Redusere langtids oppfølging av personer med rus/psykiatri problemer 1,5 mill kr Rådmannen foreslår å redusere Oppfølgingstjenestene med til sammen 1,5 mill kr. Trondheim kommune søker hvert år midler til arbeidet med legemiddelassistert behandling. Dette arbeid utføres av Oppfølgingstjenesten og midlene vil derfor kunne tilføres disse enheter og saldere reduksjonen i budsjettet. h. Lavere bemanning i rusboligene 1,0 mill Det skal foretas en gjennomgang av bemanningen i boligene og vurdere alternativ organisering av tjenesten. Gjennom dette arbeid mener rådmann det er mulig å effektivisere driften på botiltakene. i. Færre interne arbeidsplasser Arbeid og kompetanse 2,0 mil kr Rådmannen foreslår å redusere det samlede budsjettet for Arbeid og kompetanse med 2 mill kr. Enheten pålegges å utarbeide et budsjett i tråd med dette, der hovedfokus fortsatt er å sikre arbeidstrening og sosial trening til unge sosialhjelpssøkere/mottakere. j. Redusert omfang av voksenopplæring ved Senter for Voksenopplæring og Granskogen, 0,5 mill Rådmannen ser seg nødt til å foreslå å redusere voksenopplæringsbudsjettet samlet med 0,5 mill. kr. Dette til tross for store behov innenfor tjenesteområdet. Det vil i første rekke være aktuelt å redusere noe på omfanget av ordinær voksenopplæring innen grunnskolefagene. Dette vil føre til mindre grad av individuell tilrettelegging og mulighet for noe ventetid på opplæring k. Redusert ramme til dagsenter for eldre, 0,3 mill kr. Aktivitetsnivået bør kunne opprettholdes via en mer effektiv ressursutnytting; bl.a. ved å koordinere aktiviteten med dagoppholdsplasser i institusjoner for øvrig. l. Merinntekt dagsenter for eldre, flere brukere kjøp av mat, 0,3 mill kr Merinntektene er knyttet til økt salg på mat ved dagsentrene for eldre. Det har vært budsjettert med at 75 % av brukere ønsker å kjøpe mat, mens 85 % anslås som realistisk.

103 Behov det ikke er rom for innen budsjettrammen:

Bortfall av statsinntekter rus 1,5 mill kr. Helsestasjonen for rusmisbrukere og helseteamet er i dag finansiert av både statlige prosjektmidler og kommunale midler. Det forventes at statens ”Opptrappingsplan for rusfeltet” som legges frem i høst skal avklare om kommunen vil kunne få fortsatte midler til tiltaket. Helsestasjon for rusmisbrukere fikk i 2006 1,5 mill kr fra Sosial- og Helsedirektoratet.

Sosialfaglig stilling til Svartlamoen boligstiftelse 0,25 mill kr Svartlamoen Boligstiftelse består av 25 hus og ca 200 beboere. Stiftelsen har henvendt seg til kommunen med et ønske om å få midler til en 50 % sosialfaglig stilling for å gi råd og veiledning til de som bor i stiftelsen. Rådmann mener at beboere på Svartlamoen vil kunne få oppfølging fra Østbyen bydel.

Økt tilskudd til Veiskillet , Kirkens bymisjon 0,25 mill kr Veiskillet er et boligtiltak rettet mot de som kommer ut av fengsel og har rusproblem. Tiltaket har 1,5 stilling til miljøarbeidere som skal gi boligoppfølging til beboerne. Kommunen gir i dag et tilskudd med 0,82 mill kr. Det søkes nå om at det gis tilskudd til ytterligere 50 % stilling. Den nasjonale opptrappingsplanen for rusfeltet vil komme i løpet av høsten 2006 men det er p.t. ikke kjent om den vil innholde noen tilskuddmidler. Søknaden fra Kirkens bymisjon vil kunne bli vurdert i forbindelse ev nye tilskuddsmidler.

Etablering av et nytt botilbud 0,5 mill Frelsesarmeen ønsker å omgjøre 1 personalbolig til 4 leiligheter for rusmisbrukere. Det foreslås samdrift med Furulund om oppfølging av disse brukere og midlene skal gå til bistand til brukerne. Boligene skal gi et permanent botilbud til langtkomne rusmisbrukere . Rådmann har dessverre ikke mulighet å støtte dette tiltaket innenfor rammene.

Styrking av Logopedisk senter, 1,3 mill. Klart behov for å styrke tjenesten på 3 områder: x Styrking av PP-tjenesten for voksne med 1 årsverk x Merkantile tjenester innen rådgivningstjenesten for døve og døvblinde x Styrking av veiledningstjenesten knyttet til Coclea Implantat for døve/hørselshemmede. (Det er usikkerhet mht antallet fremtidige operasjoner ved St. Olav, og pasienter fra andre kommuner bør kjøpe tjenestene fra Trondheim kommune slik at det bør evt. kunne påregnes finansiering ved hjelp av salg av tjenester)

Styrking av ulike tjenester innen Senter for voksenopplæring, 4 mill kr. En rekke områder innen voksenopplæring trenger styrking på grunn av økt fokus på tjenesten, klarere rettighetstenkning innen denne tjenesten, og behovet for faglig utvikling og evaluering: x Etablere eget verksted for personer med lese- og skrivevansker (1 mill) x Økt ramme til spesialundervisning, spesielt knyttet til ”nye” grupper (døve, tunghørte, blinde, svaksynte, personer med kognitiv svikt mfl.). Gjelder både utvidelse av antall årsverk og utvidelse av det fysiske arealet (1,5 mill) x Videreutdanning og etterutdanning knyttet til nye brukergrupper og til ”Kunnskapsløftet” (0,5 mill) x Ressurser til kartleggingsarbeid (sikre undervisning på riktig nivå, forbedre arbeidet med individuelle planer), forskning og evaluering av tjenesten (1 mill)

Koordinator Handlingsplan vold mot kvinner Det settes av kr. 600.00 årlig i en prosjektperiode på 3-årsperiode. Midlene brukes til å tilsette en koordinator, som skal gjennomføre handlingsplanen vold mot kvinner. Koordinatoren skal sørge for kompetanseutvikling i kommunen og utvikle hjelpeapparatet ved å etablere samtalegrupper for barn, selvhjelpsgrupper, tilbud om

104 psykososial oppfølging, gi råd og veiledning om rettigheter og andre tiltak ut ifra behov.

Jobbprosjekt for rusmisbrukere ved Frelsesarmen med 637 550 kr Frelsesarmen i Trondheim ønsker å starte et tilbud for rusmisbrukere der man gir dem anledning å jobbe på dagsbasis mot lønn. De har søkt kommunen om driftstilskudd til dette tiltaket. Samtidig ønsker Stavne gård også i gang med å etablere et lignende tiltak for rusmisbrukere. Stavne har søkt prosjektmidler fra Sosial- og Helsedir. og venter på svar. Det er ikke søkt om kommunale driftsmidler fra Stavne.

105 6 Helse

6.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Ergoterapitjenesten: Enheten består av ergoterapeuter og hjelpemiddelteknikere.

Fysioterapitjenesten: Enheten består av fastlønte fysioterapeuter og privatpraktiserende med driftsavtale. Tallene nedenfor gjelder kun fastlønte. Statistikk fra fysikalske institutt foreligger ikke.

Enhet for legetjenester og smittevern (ELS): ELS består av fastleger, legevaktstjeneste og smittevernskontor.

Nøkkeltall 2005 Kommentar Antall brukere, ergoterapitjenesten 2 262 1639 nye, og 623 overført fra 2004. 11 % barn/unge og 89 % voksne/eldre. Antall oppdrag, hjelpemiddelteknikere 2 351 Hele 2005 Antall brukere, fysioterapitjenesten 2 445 1628 nye, 817 overført fra 2004 41 % barn/unge og 59 % voksne/eldre. Antall brukere, innsatsteam 389 315 nye brukere, inklusive 74 overført fra 2004 Befolkningsgrunnlag fastlegene 173 500 Antall innbyggere inkl. gjestepasienter fra andre kommuner Konsultasjoner ved legevakt 47 628 Etter omlegging av legevakten, med bla. flere stillinger, forventes antall konsultasjoner å ligge over 50.000 i 2007. Konsultasjoner, vaksinasjonskontoret 4 512 Konsultasjoner, smittevernkontoret 2 146 Tuberkulintest og avlesninger. Ca 1 ½ time/dag brukes i tillegg til telefonkonsultasjoner Antall saker, smittevernkontoret 140 Antall TB-saker (tuberkulose) 16 Inkl. Brundalen-saken med 150 involverte Viderehenviste TB-saker til St. Olav 165 Antall forebyggende TB-saker 38 Sammenligning med andre kommuner ASSS gjennomsnitt *) Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto 4,3% 4,2% driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, 1 120,- 1 097,- kommunehelsetjenesten Fastleger pr. 10 000 innbygger 7,1 7,5 Gjennomsnittlig listelengde fastleger 1 410 1 329 *) ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner; består av Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen; Bærum, Fredrikstad

Sammenligning med andre kommuner: Tall fra trygdeetaten viser at fastlegedekningen i Trondheim er noe lavere enn for de fleste andre ASSS kommunene. Trondheim har lavere andel leger med ledige lister enn de fleste ASSS kommuner. For å komme på ASSS snittet bør antallet fastleger øke med 5, skal vi få like god legedekning som de beste kommunene må vi øke med ca. 20. I tillegg kommer befolkningsutviklingen, den alene tilsier at Trondheim bør øke fastlegehjemlene med ca. 2 i året. Legene i Trondheim har også flere pasienter i snitt på sine lister enn gjennomsnittet for ASSS.

Status og utfordringer Fysioterapi- og ergoterapitjenestens ressurser er fordelt med en base i hver bydel. Likedan er det ett tverrfaglig innsatsteam i hver bydel. Ved ergoterapitjenesten er tendensen en økning av oppdrag, særlig på barnesaker. Det er redusert ventetid sammenlignet med tidligere år, men ventetiden er fortsatt en stor utfordring. Også ved

106 fysioterapitjenesten har etterspørselen økt, både når det gjelder voksne og eldre og barn. Det er noe ventetid spesielt for barn, men det er bydelsvise forskjeller.

For begge disse tjenestene tar akuttbehov og utskrivingsklare pasienter ved sykehuset en økende andel av ressursene. x En økende andel av ressursbruken er relatert til problematikken rundt utskrivingsklare pasienter, herunder brukere som er ved korttidsopphold på sykehjem, eller som venter på sykehjemsplass. x Eldre må få tilbud om behandling og rehabilitering så tidlig som mulig når det oppstår funksjonsnedsettelse. Dette er begrunnet både ut fra effekten av tiltak, og at begynnende funksjonsnedsettelse, som ikke blir gjort noe med, øker i ventetiden. Det er flere årsaker til at vi ikke har lyktes med dette så langt. Eksempelvis har vi gode regimer for oppfølging av personer med fallproblematikk, men ikke gode nok metoder og kompetanse når det gjelder avdekking av fallrisiko i de tjenestene som ser brukerne til daglig. Det er derfor en stor underrapportering innen et sentralt satsingsområde. Samtidig ser vi at den dagen dette kommer på plass, må helsetjenestenes oppfølgingskapasitet styrkes. Når det gjelder barn, så kommer tjenestene ganske tidlig inn, men det rapporteres om behov for tidligere samordning av innsats. x Omdisponering av interne ressurser er prøvd, men viser seg vanskelig pga stort behov for tjenester for de mest hjelpetrengende brukergruppene (utskrivingsklare pasienter). x Flere personer med behov for tett oppfølging, særlig innen fysioterapitjenesten pga nye pasientgrupper med omfattende behov, og ny dokumentasjon som tilsier at trening må ha en viss intensitet for å gi effekt. x Det forventes tett samarbeid med de fleste andre enheter, samtidig med at antall årsverk ikke muliggjør faste samarbeidsrelasjoner til alle som ønsker det. x Legevaktsavtalen med sykehuset skal reforhandles. Utfallet er usikkert, også mht kostnader.

Enhet for fysioterapitjenester og Enhet for ergoterapitjenester består av ansatte som yter tjenester iht. vedtatt prioriteringsnøkkel. Disse tjenestene spiller en sentral rolle mht utskrivingsproblematikk fra St. Olav, og tjenester tilknyttet denne problematikken må skjermes for nedskjæringer. De tjenesteområdene som vil rammes ved økt press eller rammereduksjonen, er forebyggende tiltak for barn, barn over 10 år med sansemotortiske vansker, voksne og eldre med varig funksjonsnedsettelse som har ivaretatt primærbehov, og brukere som kan få ivareta behov gjennom andre tjenester evt. med opplæring eller veiledning fra fysioterapeut eller ergoterapeut, eksempelvis vedlikeholdstiltak for eldre i sykehjem og HDO. Presset kan derfor øke på de andre tjenestene. I slike situasjoner må vi være enda tydeligere på vedtatte fokusområder og prioritere tiltak og som gir dokumentert effekt. Små barn med funksjonsnedsettelser som trenger utviklingsstøttende tiltak og nødvendig hjelp til å mestre primære daglige gjøremål, må skjermes. Det samme gjelder eldre med falltendens utredet ved Geriatrisk avdeling, eldre med ny fallproblematikk og diagnostisert benskjørhet.

Helseenhetene har foretatt et betydelig effektivisering de siste årene, slik at ventetiden har gått ned. Potensialet for ytterligere effektivisering anses som lite. Enhetene har allerede knappe driftsrammer, og generelle kutt tilsier derfor reduksjon i årsverk. På bakgrunn av dette anbefaler jeg ikke ytterligere reduksjon ved helseenhetene. Enhetene opplever økt behov for merkantile tjenester/administrasjon/ledelse. Presset er dels knyttet til at enhetens omfang har økt (ELS), dels til økende utfordringer når det gjelder omstilling og utviklingsarbeid. Eksempelvis er det mye å hente gjennom bedre samarbeid med de privatpraktiserende fysioterapeutene, men dette krever at enhetsleder klarer å frigjøre tid til dette.

107 6.2 Mål og tiltak for planperioden 2007 – 10 x Personer med behov for nødvendige helsetjenester skal få rask tilgang til oppfølging, behandling og rehabilitering i tråd med vedtatte prioriteringsnøkler. x Helsefremmende og forebyggende arbeid prioriteres innen helse-enhetene.

6.3 Mål og tiltak for 2007

Mål Tiltak Økonomisk konsekvens 1) Hjemmeboende med fallrisiko nås Oppfølgingskapasiteten bør styrkes. Behov for minst 2 årsverk tidlig og får fallforebyggende Fallteamene bidrar med opplæring på fysioterapeut og 2 årsverk oppfølging bestilling fra andre enheter ergoterapeut. Ca 1,3 mill Uten økning: økt ventetid og/eller nedprioritering av tiltak iht. teksten ovenfor 2) Alle helse- og omsorgsenheter Helseenhetene bidrar med opplæring har kompetanse om fallrisiko om fallrisiko og prosedyrer (antall bestillinger registreres) 3) Øke ressursinnsatsen til Risikogrupper; barn av psykisk syke, Moderat øking innenfor dagens forebyggende arbeid barn 0 – 6 år barn med sansemotoriske vansker, rammer iht. Plan for for risikogrupper barn med konsentrasjonsvansker fysioterapitjenester 4) Barn med funksjonsnedsettelse Helsetjenestene og forvaltning barn tilbys samordnet habiliteringstilbud etablerer prosedyrer for samarbeid 5) Ved vedtak om opphold i 0,3 til finansiering er lagt inn i Forvaltningskontorene samarbeider sykehjem (KO og LO) skal det være forvaltnings-kontorenes budsjett med fastlegene om å sikre dette. tilgang på oppdaterte medisinske opplysninger. 6) Privatpraktiserende og fastlønte Interne rutiner skal vise hvem man skal Innenfor dagens rammer. fysioterapeuter samarbeider om samarbeide med og hvordan samarbeidet skal gjennomføres. definerte brukergrupper Evt. styrke adm. for å følge opp dette. 7) ELS bidrar til kvalitetssikring av Samarbeidsrutiner utarbeides og samarbeidsrutiner implementeres. Gjelder legevakt, forvaltningskontor og soner. 8) ELS øker med 5-10 Behov for å styrke fastlegehjemler i 2007 administrasjonen i ELS. 9) Ordning med større faste Det opprettes 50 %- 100% stillinger for Innenfor dagens rammer. sykehjemslegestillinger utprøves. sykehjemsleger tilknyttet sykehjem Beregninger så langt viser ingen som erstatning for dagens sparemuligheter. tilsynslegeordning. 10) Samarbeidsformene mellom Eventuell gevinst brukes til å ta BFT og legetjenesten gjennomgås unna press innen BFT og ELS. for å øke kvalitet og effektivitet.

108 6.4 Økonomi

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Helse Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 150,0 150,0 150,0 150,0 Pris og lønnskompensasjon 2,4 2,4 2,4 2,4 Andre tekniske endringer -3,8 -3,8 -3,8 -3,8 Rammeendring 0,7 0,9 1,4 1,9 Ramme 149,3 149,5 150,0 150,5

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Sykehjemslege i nye sykehjem 0,0 0,1 0,1 0,1 b Utsatt effektiviseringskrav på sykehjemslegene 0,5 0,5 0,5 0,5

Nye tiltak: c Basistilskudd fastleger 0,5 0,9 1,4 1,9 e Økt tilskudd til frivillighetssentralene 0,2 0,2 0,2 0,2

Innsparinger: d Økt inntektsgrunnlag på legevaktbil -0,5 -0,8 -0,8 -0,8

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 0,7 0,9 1,4 1,9

Tilpasning av aktivitet innenfor tildelt ramme:

a) Finansiering av sykehjemsleger ved nye sykehjemsplasser ble vedtatt i forrige økonomiplan. b) Effektiviseringskravet som tidligere ble lagt inn tilknyttet sykehjemslegeordningen, viser seg nå urealistisk. Ny ordning vil koste omtrent det samme som tilsynslegeordningen. c) Økt basistilskudd fastleger iht. befolkningsøkning. d) Økte inntektsgrunnlag på legevaktsbil på natt. Trondheim kommune har avtale med Vinje om Legevaktbil med sjåfør på nattetid. Dette er en ordning som andre kommuner mangler. Inntektsmulighetene er knyttet til potesialet som ligger i tjenesteyting og samarbeid med nabokommunene. e) Økt tilskudd til frivillighetssentralene.

Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen: x Vaksinasjon og smittevern Vi har erfart det siste året at helsesøstrene bruker mye av sine ressurser til rene merkantile arbeidsoppgaver i forbindelse med smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Dette er uheldig og kostbart. Helsesøstrene burde i stedet brukes til vaksinering. Ut fra dette er det beregnet et udekt behov for lønnsmidler til 50% sekretær kr. 175.000, -. Jeg anbefaler at ELS først utreder effektiviseringsmulighetene gjennom tettere involvering av fastlegene. x Legevakten Pr. i dag har St. Olavs Hospital dekt lønnsutgifter til vekter natt på helg. Kostnaden er på ca. 500.000. Vekteren jobber i hele akuttavdelingen, men det er Legevakten som har mest nytte av denne stillingen. St. Olav HF overveier å si opp vekteren. Dette rammer spesielt ansatte på natt i

109 helg ved Legevakten. Voldsepisodene er stadig flere og mer alvorlige. Det tar ofte for lang tid å vente på at politiet skal prioritere å komme. Det kan derfor bli aktuelt å dele på denne utgiften. Udekt behov: Lønnsmidler til vekter på natt i helg kr. 250.000,-.

I tillegg er det kun et tidsspørsmål før vi må øke antall sykepleiere på natt i helgene. Pt er bemanningen marginal. Enkelte netter i helgene grenser til det uforsvarlige. Innbyggerantallet øker, med økt press på Legevakten. Udekt behov: Lønnsmidler til økte sykepleierressurser på natt i helgene kr. 500.000.-. x Øke det medisinske tilsynet ved sykehjem i følge Plan for legetjenesten. Dette anslås til behov for 50 % kostnadsøkning tilsvarende kr 4,3 mill. x Fra oppstart i 1999 har ELS vokst mye uten at den merkantile ressursen er økt. Legevakten er nå dobbelt så stor og antall fastleger har økt med 40 %, fra 96 til 128 hjemler. Dette har medført at enhetsleder i dag sitter med mange merkantile arbeidsoppgaver på bekostning av faglig oppfølging. Udekt behov: Lønnsmidler til 50 % sekretærstilling kr. 175.000.-. x Enhet for fysioterapi har behov for å øke ressursene i administrasjon for at enhetsleder skal få frigjort tid til oppfølging av fysioterapeuter med driftstilskudd. Udekt behov: 50 % konsulent kr 250.000 x De siste årene er det ikke foretatt økning iht. befolkningsvekst ved fysio- og ergoterapitjenesten. x Prioritering av fallproblematikk innenfor dagens rammer vil øke ventetiden på andre helsetjenester. For å unngå det har vi et udekt behov tilsvarende et halvt årsverk fysioterapeut og et halvt årsverk ergoterapeut pr bydel (i alt 2 årsverk fysio- og 2 årsverk ergoterapeut) Udekt behov: kr 1,3 mill. x Opprettelse av stilling for brukerkonsulent ved Enhet for ergoterapitjenester; kr 300.000 Forslaget er fremmet av enhetens brukerråd. Det er viktig at våre enheter prøver ut nye former for samarbeid med brukerne. Jeg har imidlertid ikke funnet rom for å støtte forslaget finasielt. Enheten bør vurdere løsninger innenfor dagens rammer, evt søke eksterne midler.

6.5 Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner

Budsjett 2007 Fra 2005 økte statens andel av finansieringen fra 50 til 80 % til Krisesentrene og Senter mot Incest(2006), samtidig som staten trekker inn de kommunale midlene som er blitt ytt. Den kommunale andelen vil utgjøre ca. 20 % av tilskuddsmidlene. I 2003 ble det inngått driftsavtale med Stiftelsen KIM-senteret, som ble stiftet av Mental Helse Sør- Trøndelag i 1998. Senteret drifter et lavterskeltilbud og tiltaksplasser for arbeidstrening for personer med psykiske problemer. Rammetilskuddet for 2007 utgjør kr.1.660.000,-. Denne kostnaden inngår i rammen for driftstiltak.*) Jeg vil vurdere om senteret kan få økt støtte i forbindelse med disponering av øremerkede psykiatrimidler for 2007(egen sak til formannskapet primo 2007). Jeg har samtidig prioritert en styrking av frivillighetssentralene med 350.000,- kroner, slik at hver sentral kan disponere 50.000,- for å beholde og rekruttere flere frivillige.

De samlede tilskuddene til frivillige organisasjoner foreslås fordelt på følgende tiltak: 1. Driftstiltak: kr. 7.200.000,- 2. Helseforebyggende tiltak: kr. 1.360.000,- 3. Rusforebyggende tiltak: kr. 310.000,- 4. Frivillighetssentraler kr. 1.897.000,- Samlet beløp kr. 10.767.000,-

110 I annonsen for år 2007 ble det presisert at søknaden gjelder både forebyggende helsetiltak og eller rusforebyggende tiltak for byens innbyggere. Søknaden må inneholde hvilke utgifter/tiltak som søkes dekket av det kommunale tiltaket, oversikt over antall frivillige årsverk, samt vise til antall frivillige årsverk som genereres dersom søknaden innvilges.

I tillegg er følgende tiltak vektlagt: * retningslinjer for tildeling av midler til eldresenter - stimulere til drift av eksisterende eldresenter * forebyggende helsetiltak - spesielt sosial isolasjon * tiltak som er rettet mot klart definerte målgrupper - grupper hvor forebyggende tiltak vil hindre/utsette behov for tyngre hjelpetiltak * tiltak som er rettet mot befolkningen i Trondheim * tiltak som erstatter manglende kommunale tilbud

Ved vurdering av søknadene for år 2007 har jeg prioritert lag og organisasjoner som kan dokumentere at den kommunale støtten bidrar til å generere mest frivillig innsats og prioritert noe støtte til nye lag og organisasjoner som ikke har søkt om støtte tidligere år. Det er fortsatt slik at mange av søknadene gir liten eller ingen oversikt over frivillig innsats og beskriver heller ikke forventet frivillig innsats ved eventuelt kommunal støtte.

Tilskudd til lag og organisasjoner inneholder 4 typer aktiviteter: 1) Drift av tiltak som kompenserer for kommunale tiltak, eks. dagsenter 2) Tiltak som genererer frivillig innsats knyttet til forebyggende helsetiltak ved kommunal støtte og som bidrar til å supplere kommunale tjenestetiltak. 3) Tiltak som genererer frivillig innsats knyttet til rusforebyggende tiltak ved kommunal støtte og som bidrar til å supplere kommunale tjenestetiltak. 4) Drift av frivillighetssentraler

1. Driftstiltak For år 2007 har jeg valgt å videreføre driftstiltak, da disse tiltakene i sterkere grad enn de øvrige frivillige tiltakene bidrar til å redusere det direkte presset på kommunale tiltak/tjenester og eller virker klart forebyggende. Jeg har prioritert etter følgende: * retningslinjer for tildeling av midler til eldresenter - stimulere til drift av eksisterende eldresenter. * tiltak som er rettet mot klart definerte målgrupper - grupper hvor forebyggende tiltak vil hindre/utsette behov for tyngre hjelpetiltak

Tabell 1: tiltak som kompenserer for kommunale tiltak. Lag & organisasjoner Søknads- Ant. årsverk/ Innvilget 2006 Forslag 2007 beløp for 2007 egeninnsats Angstringen –Trondheim 440.000,- Ikke angitt 440.000,- 440.000,- Eldres Hus – Hornemansgården*) 2.940.000,- Ikke angitt 2.840.000,- 2.940.000,- Krisesenteret i Trondheim 800.000,- Ikke angitt 730.000,- 800.000,- Nasjonalforeningens Eldresenter 1.145.000,- 5000 t / år 850.000,- 880.000,- Senter mot Incest 480.000,- Ikke angitt 312.190,- 480.000,- KiM-senteret **) 1.500.000,- 1.660.000,- 1.660.000,- Sum 7.305.000- 6.832.190,- 7.200.000,- *) inkl.40.000 til drift av telefonkontakter **) 560.000 finansieres av psykiatrimidler og jeg vil vurdere å øke støtten gjennom bruken av psykiatrimidler for 2007.

111 2. Forebyggende helsetiltak Tabell 2 viser antall søknader, søknadsbeløp, antatt egeninnsats og vedtatt tildeling til lag & organisasjoner som driver forebyggende helsetiltak.

Tabell 2. Lag & organisasjoner Søknads- Ant.årsverk/ Innvilget Forslag beløp for 2007 egeninnsats 2006 2007 Amathea- Trøndelag (AAN) 500.000,- Friv. 350.000,- 350.000,- Blindeforbundet – Trondheim 60.000,- Friv. 50.000,- 50.000,- CP-foreningen – Trøndelag 60.000,- 60 t/år pr.tiltak 10.000,- 10.000,- Fossekallen fiskeklubb 10.000,- Friv. 5.000,- 5.000,- KiM- Husfellesskap i Fj.gt.19 50.000,- 2 årsverk 50.000,- 50.000,- Kirkens SOS 480.000,- 6 årsverk 458.000,- 480.000,- Kvinne&Fam.forbundet, Lade 15.000,- 1000 t/år 12.000,- 15.000,- Landsforeningen for trafikkskadde- Ikke oppgitt Ny 5.000,- selvhjelpsgruppe LFS(slagrammede) – Trøndelag Ikke angitt Friv. 5.000,- 5.000,- Munkvollhaugen Velforening 8.000,- Friv. innsats Ny 5.000,- Samtalesenter –Lukas-st. Tr.h 250.000,- 10 friv medarb. 100.000,- 100.000,- Seniordans- Tiller 28.750 Friv Ny 5.000,- Singeltreffen 20.000,- Ikke angitt5.000,- 5.000,- Sverresborg Sykepleierforenig Ikke oppgitt Ikke angitt 5.000,- 5.000,- Trondheim Døveforening 300.000,- frivillige 180.000,- 180.000,- Trondheim handicapidrettslag 50.000,- Ikke angitt 50.000,- 50.000,- Tr.h. komm. Pensjonistforening 15.000,- Ikke angitt 10.000,- 10.000,- Tr.h og omegn Fibromyalgiforb. 13.850,- Ikke angitt 5.000,- 5.000,- Trondheim Revmatikerforening – 114.000,- Ikke angitt Ny 5.000,- varmtvannstrening Norsk Revmatikerforbund – Tur til 138.000 Ikke angitt Ny 5000,- Dovrefj. Hotell ”Ung i dag – gammel i morgen” 5.000,- Ikke angitt Ny 5.000,- Åpen kirkegr. for lesb./homofile 20.000,- Ikke angitt 10.000,- 10.000,- Sum 2.137.600,- 1.305.000,- 1.360.000,-

3. Rusforebyggende tiltak Tabell 3 viser antall søknader, søknadsbeløp, antatt egeninnsats og forslag til støtte til rusforebyggende tiltak. Lag & organisasjoner Søknads- Ant. årsverk/ Innvilget Forslag beløp for 2007 egeninnsats 2006 2007 Omsorgshuset 300.000,- 3600 t/år 200.000,- 220.000,- Rusnett – Trøndelag 60.000,- Ikke angitt 30.000,- 40.000,- Foreningen mot Stoffmisbruk 60.000,- Ikke angitt 50.000,- 50.000,- Sum 420.000,- 280.000,- 310.000,-

4. Frivillighetssentraler Tabell 4 viser forslag for tildeling av midler til frivillighetssentralene. Friv.sentraler Tildelt 2006 Forslag 2007 Løkkan 295.000,- 345.000,- Byåsen 220.500,- 270.500,- Strinda 220.500,- 270.500,- Nardo/Tempe 220.500,- 270.500,- Kattem 169.500,- 219.500,- Saupstad 221.000,- 271.000,- Ny sentral - Lade 200.000,- 250.000,- SUM 1.547.000,- 1.897.000,-

Trondheim kommune søkte staten om tilskudd for å åpne ny frivillighetssentral på Ladeområdet, men fikk dessverre avslag. Rådmannen vil søke på nytt i 2007.

112 I 2006 ble budsjettet til frivillighetssentralene styrket med 204.000,- kroner. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet ytterligere med 50.000,- kroner, slik at hver frivillighetssentral kan disponere 50.000,- kroner. Midlene øremerkes tiltak for å beholde og rekruttere flere frivillige.

113 7 Hjemmetjenester og dagtilbud

7.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Hjemmetjenesten består av hjemmesykepleie hele døgnet 365 dager i året, hjemmehjelps- tjenester, dagtilbud for yrkeshemmede, middagslevering til hjemmeboende, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og trygghetsalarmtjeneste.

Nøkkeltall Antall Kommentar Brukere av ambulante hjemmetjenester 3 050 Antall brukere varierer ganske mye gjennom året. Ca. 55 % av brukerne er over 80 år. Hver bruker fikk i gjennomsnitt 3,3 timer direkte hjelp per uke. Mottakere av trygghetsalarm 3 400 I august 06 var det totalt 9768 alarmeringer, hvorav 2643 utrykninger fordelt på: Dag: 889 – kveld:779 – natt:975 Mottakere av matombringning 1 600 Det leveres mellom 10600 og 12000 middagsporsjoner pr. måned, i gj.snitt 2600 porsjoner pr. uke. Snittet pr uke fra 1.5- 31.12.05 var på 2085 per uke. Det er en økning på ca 520 porsjoner per uke fra 2005 til 2006. Heldøgns omsorgsboliger 293 225 er forbeholdt eldre, 36 er forebeholdt yngre fysisk funksjonshemmede med omfattende behov, 32 plasser med litt ulikt behov Heldøgns omsorg utviklingshemmede 197 Dagtilbud yrkeshemmede 300 Sammenligning med andre kommuner ASSS gjennomsnitt *) Andel netto driftsutgifter hjemmetjenester av 48,2% 46,0% nto. Pleie og omsorg Netto driftsutgifter hjemmebaserte tjenester pr. 4 059 4 087 innbygger. Andel innbyggere under 67 år som mottar 0,9% 1,0% hjemmetjenester Andel innbyggere 67 og over år som mottar 17,1% 17,7% hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timesats 5,1% 4,0% *) ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner; består av Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen; Bærum, Fredrikstad

Tjenester til utviklingshemmede I sak nr. 0144/05 Tjenester til utviklingshemmede ble det bl.a. vedtatt at en bolig kan maksimalt bestå av inntil 9 samlokaliserte leiligheter med eller uten tilgang til fellesareal. Rådmannen har arbeidet for å avvikle samlokaliserte leiligheter med 3 eller færre leiligheter og lagt til rette for flytting til boliger som har inntil 9 leiligheter. Pårørende har så langt ikke ønsket å flytte deres barn, da de mener at kommunen ikke kan avvikle nåværende boliger.

Rådmannen har utarbeidet forslag til tjenestebeskrivende vedtak som nå skal drøftes med fylkesmannen før de tas i bruk. Det er utarbeidet nye melderutiner mellom Barne- og familietjenesten og Helse- og velferd for barn/unge som vil ha behov for heldøgns bolig/tjenester etter fylte 18 år.

114 Tabell 7.1: Utgifter til utviklingshemmede. 2004 tall Trondheim Kristiansand Bærum Stavanger Asker Antall boliger 38 25 40 17 13 Antall brukere 173 141 250 104 73 Plass pr bolig 4,6 5,4 6,3 6,1 5,6 Netto driftutg 199 306 160 91 864 462 180 000 000 99 450 323 63 114 553 Utgift pr plass 1 152 059 651 521 708 000 951 602 864 583 Antall plasser pr nattevakt 3,5 6,8 5,7 ? 2,8

Tabell 1 viser at Trondheim kommune har en betydelig større utgift per plass sammenlignet med andre kommuner. Det er også færre beboere per. bolig i Trondheim kommune. Siden 2004 har utgiftene til utviklingshemmede blitt noe redusert. Gjennomsnittskostnaden ligger nå på ca.1 mill. Det er i dag ca. 200 personer med utviklingshemming som mottar omfattende hjelp. Av rammen til hjemmetjenesten benyttes ca. 50 % til utviklingshemmede. Resten benyttes til ambulante hjemmetjenester, omsorgslønn, trygghetsalarm og heldøgns tjenester til brukere i omsorgsboliger.

Dagtilbud for yrkeshemmede Dette er varig tilrettelagte arbeids- og aktivitetstilbud til personer i yrkesaktiv alder med varige trygdeytelser og som har store bistandsbehov. Det er de fire enhetene for Dagtilbud som organiserer tilbudet til målgruppen (ca.300), som i hovedsak er personer med utviklings- hemming. Dagtilbudene utfører tilsyn, opplæring og veiledning i dagliglivets gjøremål med fokus på arbeids-, helse- og sosiale aktiviteter. Da dagens budsjettfordelingsmodell til dagsentrene er basert på historiske tall, vil rådmannen utarbeide ny budsjettfordelingsmodell basert på individuelle brukerbehov.

Hjemmetjenesten 1,9 % av innbyggerne mottar hjemmetjenester og 0,8 % institusjons- og heldøgns omsorgstjenester. Andelen > 80 år utgjør hovedandelen i befolkningen som mottar både hjemme- og institusjonstjenester. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som mottar hjemmetjenester, og det er 42 % flere kvinner enn menn som er i institusjon.

Omsorgsbolig

Tabell 7.2: Gjennomsnittlig funksjonsnivå på sykehjem og i HDO boliger

Fysisk Kognitiv Alle 3,69 3,38 Snitt sykehjem 3,78 3,48 Snitt HDO 3,24 2,94

Gjennomsnittlig funksjonsnivå for brukere i omsorgsbolig med vedtak om heldøgns tjenester(HDO) er høyere sammenlignet med gjennomsnitt funksjonsnivå for sykehjemsbrukere. Hjemmetjenesten mottar tilsvarende ressurser for å betjene HDO-brukere som sykehjemmene mottar for å betjene sykehjemsbrukere.

Brukerundersøkelsen fra sommeren 2006 i Trondheim viser at innbyggerne ønsker at basis for omsorgstjenestene skal være tjenester i eget hjem og evt. omsorgsboliger med nærhet til personalbase når helsen blir skralere. Dette medfører at vi må ha en godt utbygd hjemmetjeneste av høy faglig standard som gir nok tjenester til riktig tid. Alle aktuelle omsorgsboliger må ha nærhet til personalbase med variert fagsammensetning i tråd med den enkelte beboers individuelle behov. Imidlertid vil det alltid være en del personer som har behov for mer omfattende helse- og omsorgstjenester ved akutt sykdom, forverring av kronisk sykdom, før og etter sykehusinnleggelser og i livets sluttfase, og som

115 av denne grunn trenger et tilbud i institusjoner med flere og mer kompetent helsepersonell enn i dagens sykehjem i Trondheim.

Trondheim har per 1. september 2006: - 1 246 institusjonsplasser. o Hvorav 90 oppgraderte plasser i sykehjem (beskrevet nærmere under sykehjemskapitlet) - 225 HDO-tilbud til eldre. - 575 omsorgsboliger med nærhet til personalbase. Dette utgjør i alt 2 046 plasser.

De 90 allerede oppgraderte plassene bør utvides til 424 plasser (7 % dekningsgrad) og bli såkalte behandlingsplasser i helsehus.

Trondheim bør innen 2015 ha en dekningsgrad for omsorgsboliger med nærhet til personalbase som tilsvarer en dekningsgrad på 30 % (1834 plasser) for å dekke et sannsynlig fremtidig behov og for å etterkomme innbyggernes forventinger. Hvis vi holder 424 helsehusplasser utenom, har vi i dag 1 622 plasser (822 institusjonsplasser + 225 HDO + 575 omsorgsboliger).

En egen prosjektgruppe har i 2006 gjennomgått boliger der det ytes heldøgns omsorgstilbud og funnet en del felles kriterier som kjennetegner tilbudet der dette fungerer godt: x Boligene er samlet på ett plan med personalbase i tilknytning/umiddelbar nærhet x Miljøskapende og aktivitetsfremmende fellesareal x Godt tilrettelagt utendørsareal x Egen personalgruppe tilknyttet HDO-tilbudet x Samarbeid med nærliggende enhet og andre aktører (bl.a. aktivitørene) x (Oftest) ensartet målgruppe

Kompetansesammensetning Innenfor den ambulante hjemmetjenester andelen ufaglærte årsverk 8,4 %, mens det er 20 % ufaglærte som yter hjelp til utviklingshemmede. I HDO boligene er andelen ufaglærte 7,8 %. Andelen høyskoleutdannede er i HDO boligene 19,1 %, i den ambulante hjemmetjenesten 23,1 % og i HDU boligene 41,4 %.

Status og utfordringer x Området sysselsetting, arbeidstrening, aktivitets- og dagtilbud har vært i stor utvikling. Det er behov for å utvide dagtilbuds-aktivitetene for flere grupper med varig behov for bistand, for eksempel personer med store psykiske problemer og personer med betydelig kognitiv svikt. x Hjemmetjenesten ble styrket i 2006 for å tilsette bydelssykepleiere og miljøverter x Sammenlignet med andre kommuner har Trondheim en høy produktivitet innenfor hjemmetjenester til eldre. x Det er vanskelig å rekruttere faglærte ved sykdom og i ferier. Det blir derfor periodevis økt belastning på faglærte og dermed mye overtid. x Mange av brukere som bor i omsorgsbolig med vedtak om heldøgns tjenester, har bedre funksjonsnivå enn sykehjemsbeboere, men mottar tilsvarende ressursinnsats. x Hjemmeboende brukere med store hjelpebehov mottar få timer hjelp per uke (10) inntil de mottar sykehjemsplass. x Trondheim kommune bruker vesentlig mer ressurser til utviklingshemmede enn andre storbykommuner x I 2006 fikk vi etablert et nytt tilbud for utviklingshemmede på Munkvoll. Effekten var at køen av personer med utviklingshemmede som venter på kommunal bolig, ble redusert med 7 personer i 2006. Tilbudet ble iverksatt innenfor eksiterende rammer. Dette viser at det er mulig å oppfylle

116 intensjonene bystyret har vedtatt om å fjerne køen for utviklingshemmede som venter på kommunal bolig, innenfor eksisterende rammer, men dette forutsetter frivillig flytting.

Brukerundersøkelse i Hjemmetjenesten (2005). Brukere og pårørende er i hovedsak fornøyd med: x Informasjonen x Vedtaket / serviceinnstilling til ansatte x Brukermedvirkning x Opplever stor grad av trygghet.

Brukerne er mindre fornøyd med følgende: x For mange forskjellige hjelpere x Får ikke alltid beskjed ved forsinkelser utover 30 min.

7.2 Mål for planperioden 2007 – 2010

Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser 1. Utvikle tjenester som gir bistand -samhandling med fastlegen Oppfølging gjennom Eldreplanen når evnen til å ivareta daglige -innsatsteam gjøremål svikter og som klarer å -helsehus sette inn tidlig behandling/tiltak ved akutt sykdom og livskrise for å redusere unødvendig funksjonssvikt og omsorgsbehov.

2. Personer med behov for - etablere personalbase i Oppfølging gjennom Eldreplanen heldøgns omsorg (HDO) skal omsorgsboligkompleks kunne velge hvor de vil motta tjenesten, enten i eget hjem, omsorgsbolig eller sykehjem.

3. Alle som har behov for - døgnkontinuerlig hjemmetjeneste. Oppfølging gjennom Eldreplanen nødvendige omsorgstjenester som kan ytes forsvarlig i egen bolig, skal få dette i eget hjem når de ønsker det.

4. Hjemmetjenestene har positivt - videreutvikle STYRK-metodikken Ingen økonomiske konsekvenser arbeidsmiljø, redusert - arbeide kontinuerlig med sykefraværet og økt kvalitet i kvalitetsutvikling og måling. tjenesten.

5. Alle utviklingshemmede som -gjennomføre tiltak i sak om Innenfor dagens ramme. har søkt om bolig, tilbys egen utviklingshemmede leilighet og tjenester innen -f ra små til større utgangen av 2010 boliger(samlokaliserte leiligheter)

117 7.3 Mål og tiltak for 2007 Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser 1. Personer med omfattende - Hjemmetjenesten er tilgjengelig på - disponerer tildelt budsjett for hjelpebehov som overføres fra telefon for brukere av ”utskrivingsklare” pasienter. sykehus til eget hjem, kan få hjemmetjenesten gjennom hele døgnkontinuerlig hjelp de første døgnet. dagene. Det videre behovet for - Hjemmetjenesten har kvalifisert hjelp vurderes fortløpende. helse- og omsorgspersonell som kan utføre sykepleie til hjemmeboende brukere med omfattende hjelpebehov. 2. Brukerne har tidfestet avtale - Forsinkelser utover 30 min ved - ingen økonomiske konsekvenser som tjenesten skal ytes tjenesteoppdrag skal alltid varsles. innenfor. - Brukere som ikke får hjelp innen en time iht. avtalt tid – fritas for egenbetaling.

3. Brukere har skriftlig informasjon - Færrest mulig forskjellige - ingen økonomiske konsekvenser om hvem som er kontaktperson bistandspersoner hjemme hos den og telefonnummer enkelte bruker. til enheten - Enheten er organisert i arbeidslag.

4. Flere nærpersoner som har stor - Det er f.t.149 private omsorgsytere - ved å tilby flere omsorgsbyrde, kan få som mottar omsorgslønn. ”familiepleieavtaler” frigjøres ”familiepleie-avtaler” - Det innvilges ikke omsorgslønn minimum tilsvarende kommunale ”time for time” for utførte pleie og midler som ellers ville bli benyttet. tilsynsoppgaver 5. 7-10 hjemmeboende - Det forutsettes endring av dagens - for hver bruker som flytter fra små utviklingshemmede tilbys egen boligstruktur ved å avvikle boliger til større samlokaliserte boliger, kan leilighet og tjenester. som kun har 4-5 samlokaliserte vi tilby en hjemmeboende som leiligheter og flytte disse til boliger venter på bolig. med inntil 6-9 samlokaliserte leiligheter. - Dersom vi ikke kan flytte brukere til større boligenheter, kan ikke rådmannen tilby hjemmeboende leilighet innenfor dagens ramme.

118 7.4 Økonomi Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Hjemmetjenester Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 627,4 627,4 627,4 627,4 Pris og lønnskompensasjon 18,2 18,2 18,2 18,2 Andre tekniske endringer -13,9 -17,0 -17,0 -17,0 Rammeendring 7,0 11,4 14,1 13,0 Ramme 638,7 640,0 642,7 641,6

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Multidose 0,5 1,5 1,5 1,5 b Reduksjon i kø av bolig til brukere med omfattende behov 18,2 22,2 29,5 38,1 c Styrke hjemmetjenesten 0,0 4,0 7,0 7,0

Nye tiltak: d Aktivitetsvekst hjemmebaserte tjenester 2,5 5,0 6,0 6,5

e Uforutsette hendelser 1,5 2,5 3,5 4,0 Innsparinger: b Mer effektive boformer -9,2 -14,7 -19,3 -26,7 b Flatt kutt HDU boliger og dagsenter -0,5 -1,1 -4,5 -6,9 f Utgifter utskrivningsklare -1,0 -1,0 -2,5 -3,5 g Redusert tilbud til HDO brukere med høyt funksjonsnivå -3,0 -5,0 -5,0 -5,0 h Redusert nattevakt i 2 omsorgsboliger -2,0 -2,0 -2,0 -2,0

Sum disponering/tilpasning: 7,0 11,4 14,2 13,0

Tilpasninger av aktivitet innenfor tildelt ramme: a) I 2006 har vi begynt arbeidet med innføring av multidoser. Investeringen i multidose vil frigjøre betydelige sykepleieressurser. Denne frigjøringen skal bidra til at vi klarer å tilfredsstille kravet om sykepleiefaglig kompetanse på vakt. I 2006/2007 skal systemet prøves ut og vil i løpet av 2007 være i full drift for alle enheter b) I saken om tjenester til utviklingshemmede viste vi at utgiftene per bruker ligger vesentlig høyere i Trondheim enn i andre kommuner. I løpet av 2010 har jeg som mål å komme ned på Bærum sitt kostnadsnivå. Hadde Trondheim hatt samme kostnadsnivå som Bærum, så kunne vi ha fjernet køen av brukere som venter på bolig. I 2004 mottok 50 flere brukere tjenester i Bærum for 20 mill. mindre utgifter sammenlignet med Trondheim. Skal Trondheim klare dette, så må vi både gjøre noe med boligstrukturen samt nivået på tjenestene. Dersom jeg får ut mer effekt på boligstruktur, så vil det flate kuttet kunne bli mindre. Blir effekten av boligstrukturen mindre, så må det flate kuttet bli større. Jeg vil komme tilbake til bystyret med en rapport av tiltakene som må iverksettes for å komme i mål med bystyrevedtaket. I følge de planer som ligger til grunn her, skal køen være tilnærmet fjernet innen 31.12 2010. Jeg må ta forbehold om eventuell vekst i antallet nye brukere. Forutsetningen for å få dette til er at innsparingstiltakene får den effekten jeg har skissert. c) I forrige økonomiplan lå det inne et forslag om å styrke hjemmetjenesten utover i økonomiplanperioden. Denne opptrappingen er redusert med 4 mill. årlig. Fortsatt ligger det inne en styrkning.

119 d) Den demografiske utviklingen tilsier økte behov for hjemmetjenester på minimum 2,5 mill. i 2007. e) Hvert år skjer det uforutsette hendelser i løpet av året. Det kan være nye respiratorpasienter eller andre nye ressurskrevende brukere. Vi vet ikke når de kommer, men vi vet at det kommer noen hvert år f) Det ligger inne en forventing om at utgiftene til utskrivningsklare vil gå noe ned. Jeg vil understreke at det forbundet med en viss risiko å kutte denne posten, da det lett vil kunne medføre merforbruk om køen ved St. Olavs skulle gå noe opp igjen. g) Tildeling av ressurser på bakgrunn av individuelle brukerbehov til brukere som bor i omsorgsbolig og har vedtak om heldøgns tjenester. Det er f.t. 225 personer som har vedtak om HDO. Gjennomsnittlig funksjonsnivå for disse brukerne er høyere sammenlignet med gjennomsnittlig funksjonsnivå for sykehjemsbrukere. Hjemmetjenesten mottar tilsvarende ressurser for å betjene HDO-brukere som sykehjemmene mottar for å betjene sykehjemsbrukere. Bemanningsnormen for sykehjem er 0,75. (en sykehjemsbruker mottar i snitt 0,75 årsverk= 26,6 timer per uke.). Det foreslås derfor å tildele økonomiske midler, basert på individuelle brukerbehov for brukere som bor i omsorgsbolig og som har vedtak om heldøgns tjenester, slik det er for andre hjemmeboende brukere. Det foreslås at alle HDO-vedtak omgjøres til tjenestebeskrivende vedtak, og at kravet om 5 minutters responstid erstattes med kravet som gjelder for trygghetsalarmbrukere, dvs. en responstid etter alarmering på 30 sekunder og en maksimal ventetid på hjelp i egen bolig/leilighet innen 30 minutter. Dette omhandler brukere som er i stand til å betjene og forstå bruken av en trygghetsalarm. Personer som har mental svikt, for eksempel senil demens, tilbys heldøgns tjeneste i tilrettelagte bofellesskap eller sykehjem. Det skal fortsatt være slik at brukere som bor i omsorgsboliger kan få like mye hjelp som brukere i sykehjem med tilsvarende pleiebehov. h) Redusert nattevaktressurs ved to omsorgsboliger x Smedstuveien: Per 11.august har ingen brukere vedtak om HDO. Nåværende nattevaktressurs inndras. 1 mill per år x Moholt omsorgsbolig har f.t. en aktiv nattevakt for 7 HDO-brukere. Tiltaket ble overført til Moholt sykehjem per 1.september 2006. Moholt sykehjem har 2 aktive nattevakter. Det foreslås at sykehjemmet tildeles ansvar for å betjene 7 HDO-brukere på natt. Innsparing i 2007: 1 mill kroner.

Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen x Brukere med omfattende hjelpebehov kan få flere timer hjelp per uke- særskilt personer med demens x Styrking av fallforebyggende arbeid x Kartlegging av hjelpebehov for eldre + 75 år for at hjelpen kan innrettes slik at den bygger opp under enkeltmenneskets mulighet til å mestre eget liv x Kompetanseutvikling x Gi flere brukere mulighet for å tilkalle umiddelbar hjelp ved nødvendige behov, for eksempel toalett-besøk. x Ombygging av omsorgsboliger og andre bokompleks for eldre til bofellesskap og bokollektiv med nærhet til personalbase. x Økt bemanning på dag, kveld, natt og helg

120 8 Sykehjem og Rehabiliteringsinstitusjoner

8.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang

Nøkkeltall 2005 Kommentar Kommunale og private sykehjemsplasser 1240 Disse plassene er fordelt på 21 kommunale, 4 private sykehjem og et privat aldershjem for døve. 37 av plassene er fortetningsplasser. Rehabiliteringsplasser (tilsvarer helsehus i 54 20 ved Trondheim rehab.senter, 24 på eldreplanen) Olavsgården + 10 plasser på Nidarvoll sykehjem

Intermediær plasser i samarbeid med St. Olav 20 Ved Søbstad sykehjem driftes i samarbeid med (tilsvarer helsehus i eldreplanen) St. Olavs Hospital Havstein sykehjem (tilsvarer helsehus i 15 12 hospice-plasser driftes i samarbeid med St. eldreplanen) Olavs Hospital. 3 respiratorplasser. Tildelte opphold i sykehjem i 2005 334 Antall langtidsopphold 609 Antall korttidsopphold 943 Totalt Sammenligning med andre kommuner ASSS gjennomsnitt *) Netto driftsutg. pr. institusjonsplass 466 745 529 392 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 19,3% 19,5% år over Plasser i institusjon i prosent av mottakere av 22,5% 20,6% pleie- og omsorgstjenester *) ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner; består av Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen; Bærum, Fredrikstad

Status og utfordringer

Sykehjem x I februar 2006 ble 20 nye plasser på Persaunet/ Øya korttidssykehjem åpnet. I juni ble ytterligere 19 nye korttidsplasser ved Persaunet/Øya åpnet. x 6 yngre funksjonshemmede brukere flyttet til eget bofellesskap på Munkvoll. 6 korttidsplasser ble frigjort ved Havstein sykehjem. x Antall ekstrasenger (forteningsplasser) fordelt på de ulike sykehjem har vært ca 40 hele 2006 x Hjorten omsorgssenter åpnet 5 nye ekstraplasser sommeren 2006. x Etablering av 2 nye HDO plasser ved Buran sykehjem sommeren 2006. x Videreføring av prosjekt Øya Sykehjem. Dette er et samhandlingsprosjekt som representerer noe helt nytt både nasjonalt og internasjonalt. Det er første gang en kommune, en høgskole, et universitet og et universitetssykehus i fellesskap vil etablere et felles undervisnings-, omsorgs- og behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå, utdanningsnivå og profesjoner. x Sommeren og høsten 2006 ble det gjennomført utprøving av ”bydelsplass- modell” der en sone og et sykehjem samarbeider. Sonen benytter en ”ekstraseng” i sykehjemmet for observasjon noen dager. I samarbeid med sykehjemmet yter sonen den bistand som personen har vedtak om mens vedkommende er i sykehjemmet. x Oppstart bygging av nye Havstein sykehjem og omsorgsbolig. Omsorgsboligen med 10 plasser åpner ved årsskiftet 2006/2007. Sykehjemmet er innflyttingsklart februar-mars 07. Fra samme tid blir Klosterbakken aldershjem avviklet. x Kommunal drift av Zion sykehjem skjedde fra 1.mai 2006 x Utarbeidet og iverksatt egen plan for bruken av aktivitører i sykehjem x Øket bemanning ved forsterket enhet for demente: 8 plasser ved Brundalen og 6 på Byneset sykehjem. x Bromstad sykehjem er et godt tilbud til demente og ble styrket med 0,4 mill for å opprettholde dagens bemanning

121 Status personer som venter på sykehjemsplass. Per 1. september 2006 er det flere personer som venter på ulike tilbud og/eller overflytting fra et tilbud til et annet:

Oppholder seg i eget hjem Oppholder seg i sykehjem Oppholder seg i sykehus Avlastningsopphold 31 Fra andre kommuner 3 Avlastningsopphold 0 Korttidsopphold 39 Ønsker selv bytte 17 Korttidsopphold 10 Rehabiliteringsopphold 6 Bør bytte pga demens eller 9 Rehabiliteringsopphold 9 lignende Langtids opphold 36 Trenger langtids opphold Ca 60 Trenger langtids opphold 5

Dette betyr at det samlet sett er 41 pasienter på sykehuset eller som har et tilbud i eget hjem, som venter på langtidsplass for heldøgns omsorg. Det er 89 pasienter som venter på ulike korttidstilbud. Ut fra erfaringstall vil de som venter på langtidsplass i snitt ha 6 ukers ventetid, mens de som venter på korttidsopphold ha 8 ukers ventetid.

Figuren viser antall utskrivningsklare pasienter som har ligget i mer enn 10 dager ved St. Olav.

Over 10 dager i 2004 Antall som ligger over 10. dager Over 10 dager i 2005 Over 10 dager i 2006

45

40

35

30

25

Antall 20

15

10

5

0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke

Kvalitet x I samarbeid med utviklingstjenesten er det etablert 3 vurderingsgrupper for internvurdering av intern-kontroll og tjenestekvalitet i helse og velferdstjenesten. Basert på erfaringer fra intern skolevurdering har vi gjennomført vurderingsbesøk i ett sykehjem og 2 soner. I løpet av høsten vil vi gjennomføre tilsvarende vurdering i 3 nye enheter. x Vedtatt og igangsatt egen plan for tjenester til demente og deres pårørende. x Helsetilsynet gjennomførte tilsyn knyttet til kvalitet på tjenesten til demente. Trondheim kommune fikk et avvik og 3 merknader knyttet til at vi ikke yter nødvendig og forsvarlig helsehjelp til enkeltbrukere i deler av behandlingskjeden. Avviket ble lukket innen 1.mai og merknadene blir fulgt opp i egne godkjente planer. x Utprøving av ISO- sertifisering av Søbstad undervisningssykehjem. x Gjennomgående er kravet til basiskompetanse i sykehjem innfridd.

Kompetanseutvikling x Etablering av eget utviklingsprogram for sykehjemstjenesten (KiKK-programmet) x Eget kompetanseprogram mht omsorg og behandling for sykehjemspasienter i livets sluttfase er i verksatt x Bistand til og arena for flere forskningsprosjekter i samarbeide med HiST / NTNU.

122 8.2 Mål for planperioden 2007-2010

Følge opp ny plan for eldretjenesten med etablering av ett helsehus i hver bydel for utredning, behandling, rehabilitering og avlastning, og utvikle gode botilbud med langtidsplasser i omsorgsboliger.

x Øke andelen reelle korttidsplassopphold i planperioden. x Etablere eget tilbud til pasienter med psykiske problemer. x Gjennomføre tiltak for å videreutvikle kompetansen blant ansatte i sykehjemstjenesten. x Redusere sykefraværet x Videreutvikle tilbudet til respiratorpasienter ved Havstein sykehjem

8.3 Mål og tiltak for 2007

Mål Tiltak Økonomisk konsekvens Øke andel korttidsplasser -Etable re/videreutvikle egne Helsehus for -Det vil være behov for utredning, behandling, rehabilitering og styrking av helseressurser ved avlastning i hver bydel. De resterende Helsehusene. I planperioden er sykehjem vil fortsatt gi gode botilbud i det ikke satt av midler til dette. form av langtidsplasser. Egen plan for Det er satt av 2 mill til dreining/endringen av innholdet i dagens bemanningsøkning i sykehjem, sykehjemsplasser og HDO tilbud legges som vi velger å sette av til å inn i eldreplanen.- sikre kompetanseheving blant annet ved helsehusene. Forberede flytting av Lade rehab.senter til Øya sykehjem med 20 plasser. - Setter av 1 mill for utprøving - Utprøving av korttidsopphold i Spania - Samle avlastningsplasser på navngitte - Skal skje innenfor sykehjem budsjettrammen Utvikle et samlet og bedre tilbud til - Etablere et forsterket tilbud til 5 Forsterkningstilskuddet skal pasienter med psykiske lidelser i pasienter med psykiske lidelser ved Tiller dekkes av psykiatrimidler sykehjem sykehjem. Utarbeide egen opptrappingsplan for planperioden. - Flytte tjenestetilbudet for 18 brukere ved Flytting av aktivitet. Bakkelund bofellesskap. Frigjøre dette Psykiatrimidler til avvikling av arealet til psykiatriske brukere som står i kø kø for å motta kommunale HDO tjenester. Videreutvikle et kommunalt tilbud for Videreutvikle kompetansen for ansatte på Pris 6,2 mill . brukere som er å avhengig av Havstein mht respiratorbehandling respiratorbehandling Redusere sykefravær Gjennomføre et samarbeidsprosjekt med Taes innenfor rammene Bergen kommune. Etablere et eget prosjekt overfor gravide arbeidstakere

123 8.4 Økonomi

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Institusjoner

Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 490,4 490,4 490,4 490,4 Pris og lønnskompensasjon 14,6 14,6 14,6 14,6 Andre tekniske endringer 3,5 6,6 6,6 6,6 Rammeendring 24,8 2339,6 7,2 7,8 Ramme 5 33,3 55541,2 48,8 49,4

Disponerin g/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Havstein II 3,1 3,1 3,1 3,1 b Boliger for døvblinde 2,5 2,5 2,5 2,5 c Øya korttidssykehjem, økning i sykehjemsplasser 24,2 2223,7 7,2 7,2 d Utsatt oppstart av sykehjem i Spania, medio 2008 0,0 5,4 10,8 10,8 e Bemanningsøkning sykehjem 0,0 2,0 2,0 2,5 g Endring kjøkkenutgifter i private sykehjem -0,5 -1,0 -1,0 -1,0 h Produksjonskjøkkenet -0,3 -1,2 -1,2 -1,2 i Endring i fortetningsplasser -9,3 -8,8 -8,8 -8,8 j 2 plasser på Buran HDO 0,5 0,5 0,5 0,5 k Respiratorpasienter tiltakspakken 3,6 3,6 3,6 3,6

Nye tiltak: a HDO boliger flyttes til Havstein II -4,0 -6,2 -6,2 -6,2 d Økt behov utprøving av brukere til Spania 0,4 0,0 0,0 0,0 f Økte kapitalkostnader private sykehjem 2,0 4,0 6,1 6,1 i Øke fortettingsplasser til 37 4,6 4,5 4,6 4,7 k Økte kostnader knyttet til respiratorpasienter 2,6 2,6 2,6 2,6 l Uniformering sykehjem 0,7 0,7 0,7 0,7 m Elektronisk informasjonssystem PPS 0,2 0,2 0,2 0,2

Innsparinger:

c Ikke oppstart av 19 plasser på Øya korttidssykehjem -5,5 -6,0 -6,0 -6,0 Ikke opptrapping på Øya fra 2009, flytting av c rehabiliteringsplasser til Øya fra 2008 0,0 0,0 -3,5 -3,5

Sum dispon ering/tilpasning: (= rammeendring) 24,8 29,6 37,2 37,8

Endring av kapitalutgifter som følge av investeringer *1 0,0 23,4 28,6 32,3 Rammeendring, inkl endring av kapitalutgifter 24,8 53,0 65,8 70,1

*1 Kapitalutgiftene budsjetteres som renter og avdrag på lån

Tilpasning av aktivitet innenfor tildelt ramme:

a) 19 brukere flytter ikke fra Persaunet sykehjem A til Havstein sykehjem som opprinnelig planlagt. Det er ikke ønskelig å la 1.etg ved Havstein stå tom. Det planlegges å flytte12 institusjonsplasser for demente fra tungdrevne plasser ved Zion sykehjem til 1.etg ved Havstein sykehjem. Vi starter samtidig flytting av 18 brukere fra Bakkelund bofellesskap til Havstein sykehjem. Ved Bakkelund bofellesskap er det f.t 22 beboere som har vedtak om HDO. Det har vært noe problemer med å tilrettelegge tilbudet for disse. Det foreslås å gi tilbud til disse brukerne ved nye Havstein sykehjem. Det foreslås å benytte Bakkelund

124 bofellesskap for 10 personer med psykiske problemer(37 utskrivingsklare pasienter pr.1/9.06) og eventuelt 2 bofellesskap à 5 personer for utviklingshemmede. Tjenester til personer med psykiske problemer finansieres av statlige øremerkede psykiatrimidler, mens tilbudet til utviklingshemmede finansieres innenfor dagens ramme.Bakkelund Bofellesskap er godt tilrettelagt /egnet for brukere med psykiske lidelser som står i kø og har behov for HDO tjenester. Vi avvikler i denne flyttekabalen til sammen 4 institusjonsplasser.

b) Utgiftsøkning på bolig til døvblinde er knyttet til helårsvirkning av beløpet som ble lagt inn i 2006.

c) Øya sykehjem. I dag drifter vi 77 av plassene på Persaunet og står foran åpning av 19 nye plasser. Øya sykehjem er planlagt åpnet mai 2008 med til sammen 96 plasser. Pga den positive situasjonen vi ser på St.Olavs Hospital mht utskrivningsklare, vil jeg vurderer å ikke åpne nye19 plasser ved Persaunet og legger inn en avvikling av disse fra og med 01.02 07.Vi starter forberedelsen av å flytte 20 rehabiliteringsplasser fra uegnede lokaler ved Lade alle 80, til Øya sykehjem når det åpner i 2008.

d) Sykehjem i Spania. Byggingen av sykehjemmet er ikke påbegynt. Planene er imidlertid konkretisert, og bygget kan være ferdigstilt i 2008. Oppstart av 24 institusjonsplasser utsettes derfor til 2008. Jeg ønsker imidlertid å prøve ut ulike korttidsopphold gjennom gruppereiser og setter av kr.1 mill til dette.

e) Det er satt av midler til bemanningsøkning sykehjem, som vi velger å sette av til å sikre kompetanseheving blant annet ved helsehusene. Vekst med 0,5 mill kr. opprinnelig planlagt i 2009 forskyves til 2010.

f)K apitalkostnaden ved rehabilitering av de private sykehjemmene, og økte kapitalkostnader knyttet til sykehjemmet i Spania.

g) Som følge av at kommunen i voldgiftsdommen mot Trondhjems Hospital og Bakklandet menighets omsorgssenter ble pålagt å benytte deres produksjonskjøkken, vil det påløpe en ekstrakostnad på 1,5 mill kr frem til dagens avtaler utløper. Driftsavtalene ble sagt opp etter vedtak i formannskapet. Avtalene utløper høsten 2007. Kostnadsendring som følge av forrige økonomiplan.

h) Produksjonskjøkkenet har krav om økt salg til kommunale og private arrangementer og optimalisere matproduksjonen. Effektivitetskravet er justert noe ned i forhold til forrige økonomiplan.

i)Fortetting/ekst raplasser utgjør i dag en bufferkapasitet ut over ordinære plasser. I perioder vil dette antallet gå opp eller ned og kunne suppleres med fleksible dag-, kveld og nattplasser etter som presset på tjenesten vil variere. I 2007 er det lagt inn finansiering av 37 fortetningsplasser, som tilsvarer nivået for 2006. I finansieringen inngår 5 fortettingsplasser på Hjorten til 1,3 mill kr. vedtatt i forbindelse med behandling av 1. tertialrapport.

j) Bystyret vedtok i forbindelse med 1. tertialrapport å øke med 2 ekstrasenger på Buran HDO.

k) Bystyret vedtok i forbindelse med 1. tertialrapport å bevilge 3,6 mill kr. for å gi et tilbud til 3 respiratorpasienter. Ny informasjon tilsier at tiltakets reelle kostnader er 6,2 mill kr. Jeg styrker derfor dette tiltaket.

l) I dag utbetales uniformsgodtgjørelse og personalet går i privat tøy. Utgiftsøkningen er knyttet til merkostnaden ved innkjøp av arbeidstøy for ansatte på kommunale og private sykehjem sammenlignet med dagens ordning med uniformsgodtgjørelse.

125 m) PPS er et elektronisk informasjonssystem for kliniske prosedyrer i sykepleietjenesten. Det er forankret i lover og forskrifter, faglige retningslinjer, nasjonale standarder og er basert på ny forskning. Systemet er prøvd ut ved Søbstad undervisningssykehjem. Avsatt beløp tilsvarer en delfinansiering, og det forutsattes at resterende finansieres innenfor driftsrammene til sykehjemmene.

Ny budsjettfordelingsmodell for Heldøgns omsorgstjeneste Trondheim kommune har i samarbeid med Rune Devold AS og med bistand fra SINTEF utviklet en budsjetteringsmodell som tar høyde for individuelle forskjeller i funksjonsnivå. Modellen vil være klar for bruk i løpet av 2007. Trondheim vil være den første kommunen i Norge som tildeler budsjett til tjenester i sykehjem, og heldøgns omsorgstjenester basert på individuelle forskjeller i brukernes funksjonsnivå.

Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen: x Beskrevet ekstrakostnader i forbindelse med kravet til basiskompetanse. x Videreutvikle helsehusene med øket bemanning/ helseressurs. Det er mange usikkerhetsfaktorer i beregningen av dette ennå. Iht. Eldreplanen trenger vi 424 plasser i helsehus. Vi kan si at vi har 74 allerede i dag ved rehabiliteringsinstitusjonene og intermediæravdelingen ved Søbstad. De resterende 350 plasser trenger ca. 150 000,- i ekstra bemanning pr. plass. Dette utgjør ca. 50 mill. Noe av dette kan omprioriteres fra de andre sykehjemmene, men langt ifra nok til å komme på dette nivået i en situasjon med økte ressurser vil jeg anbefale at vi tar utgangspunkt i de forsterkede korttidsplasser vi allerede har (intermediær, rehabiliterings- og transittplasser), og trapper gradvis opp med ca 10 mill pr år. Som beskrevet i eldreplanen er alternativet til helsehustenkning en enda sterkere satsning på sykehjem som boform, noe som vil bli enda dyrere. x Økt bemanning på dag, kveld, natt og helg

8.5 Investeringer

I økonomiperioden er det planlagt bygging av et nytt sykehjem; ”Nye Persaunet” i tillegg til Havstein II og Øya korttidssykehjem som er under bygging.

Sykehjem og omsorgsboliger Investering/ Kostnads- Tidligere Rest til Sum i prosjekt Overslag bevilget bevilgning 2007 20 08 20 09 20 10 perioden Nye Persaunet 80,0 80,0 40,0 40,0 80,0 Øya sykehjem 647,0 28,0 619,0 490,0 129, 0 619,0 Havstein sykehjem 114,4 75,0 39,4 39,4 39,4 Ombygginger 8,08 ,0 8 ,0 10,0 34,0 Utstyr 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Brannsikring sykehjem 2,0 2,0 Sum investeringer 543,4 141,0 52,0 54,0 790,4

Nye Persaunet sykehjem Antall planlagte plasser var opprinnelig 30, men hvis tomten tillater kan antallet økes. Formannskapet gjorde i sak 214/04 Nye Persaunet sykehjem – vurdering av 4 alternative plasseringer – prioritering, følgende vedtak: Formannskapet foreslår alternativ B, sirkeltomta, som tomtevalg til Nye Persaunet sykehjem.

Det er fremforhandlet kjøp av den aktuelle tomten med Skifte Eiendom til 13,2 mill.kr. Frem til Nye Persaunet sykehjem står ferdig vil bygg B på Persaunet fortsatt brukes. Når eiendommen selges, vil

126 det bli inngått leieavtale med de nye eierne slik at bygget kan brukes frem til det nye sykehjemmet er klar til innflytting desember 2009.

Øya kortidssykehjem 96-144 plasser Øya kortidssykehjem har 96 rom. Ved å ta i bruk noen av rommene til tosengsrom er det mulig å øke antall plasser til 144. Øya korttidssykehjem må fullfinansieres. Tidligere er det kun tatt høyde for investeringer knyttet til sykehjemmet. Det er nå vedtatt at hele byggeprosjektet inklusive areal til HiST og NTNU skal eies av kommunen og det er inngått avtale om utleie til Helsefaghøyskole og NTNU. Investeringsbudsjettet må derfor økes fra 170 mill kr til 647 millioner kroner. Under anlegget bygger Trondheim parkering parkeringskjeller. Med grunnlag i bystyrevedtak har Trondheim kommune inngått avtale med NTNU/HIST om kostnadsdekkende husleie for arealet som de skal benytte.

Havstein II 48 plasser + 10 boliger for døvblinde Utbyggingen av Havstein II med 48 plasser hvorav 24 vil være prioritert døve og døvblinde går som planlagt. Boligene for døve og døvblinde med tilleggshandikap (tidligere Torvtaket) inngår i prosjektet og blir liggende rett ved siden av sykehjemmet med kulvert i mellom de to byggene.

Andre investeringer

Ombygging/rehabilitering Ved flere av institusjonene og bofellesskapene meldes det behov for ombygging for å bedre funksjonaliteten og endrede behov. Dette gjelder tilpassing av egnede tilbud for aldersdemente og ombygging og rehabilitering av bofellesskap for personer med utviklingshemming. Det er fremdeles behov for utbedring og tilrettelegging av skjermet uteareal og flere anlegg fremstår som dårlig vedlikeholdt og trenger oppgradering. Ved flere av sykehjemmene er det behov for oppgradering av våtrommene og medisinrommene, andre steder er det ønskelig med en veranda/terrasse utenfor fellesstuer som ikke ligger på bakkeplan slik at beboerne lettere kan komme ut i friluft.

Tilbud til yrkeshemmede Det er behov for investeringer ved flere av dagtilbudene. Dette gjelder både bygningene og inventar og utstyr.

Granskogen skole og SEVO (senter for voksenopplæring) I forbindelse med Kunnskapsløftet er det viktig at disse skolene ikke blir akterutseilt i forhold til andre opplæringsenheter i Trondheim kommune. Det må derfor settes av midler til dette blant annet innen IT-området, verktøy og maskiner og elevmøbler.

Det er startet et langsiktig planleggingsarbeid vedrørende flytting av Senter for voksenopplæring fra Ulstadløkkveien til Bilskolen på Lade. Men det er foreløpig vanskelig å si noe om investeringsbehovet.

Flyktningehelseteamet Flyktningehelseteamet skal flytte inn i lokaler i Scwachsgate på Øya. I den forbindelse blir det behov for en del ombygginger; foreløpig prisoverslag er 1 mill kr. Det beregnes imidlertid en årlig mindrekostnad i husleie samt fellesutgifter på til sammen kr 100.000.

Utstyr En vesentlig del av kostnadene vil være knyttet til installasjon av IT-utstyr, utskifting av alarmanlegg og sykeanlegg da mange av enhetene er dårlig utstyrt. Det er behov for utskifting av senger, løfteutstyr, bekkenspylere, hagemøbler, hvitevarer og brunevarer med mer i forbindelse med oppussing og rehabilitering av institusjoner og bofellesskap. Det foreslåtte beløpet på 4 mill kr kan medføre at høyt prioriterte anskaffelser må utsettes dersom uforutsette investeringskostnader inntreffer.

127 Behov som ikke er prioritert innenfor budsjettrammen

Det er ikke foretatt forprosjekt for de prosjektene som ikke er prioritert innenfor budsjettrammen. De anslåtte estimatene er derfor meget usikre.

Kattem sykehjem og boliger mm Det aktuelle området er Ustmyren søndre, ca 9.500 kvm. Tomten er regulert for offentlig formål og TOBB har søkt om kjøp av tomten. Opprinnelige initiativtakere er Heimdal Pensjonistforening som ønsker både sykehjemsplasser, boliger og aktivitetsareal med kafé med mer. Totalt sett kan det være mulig å bebygge tomten med 10.000 kvm. Området er svært aktuelt og ble også foreslått ved forrige økonomiplanperiode. Det hadde vært ønskelig at det bygges 48 sykehjemsplasser (kostnadsoverslag ca 100 mill kr) samt en del boliger med fellestilbud. Det planlegges også en 4-avdelings barnehage på det samme området.

Det vil bli vurdert å utforme noen av sykehjemsrommene (1 – 2 enheter) med henblikk på innvandrergrupper med behov for spesiell utforming som ”stillerom”, kjøkkenavdeling med mer. Dette må utvikles i nært samarbeid med innvandrergrupper. Det er registrert over 100 eldre flyktninger over 70 år og hvor 17 er over 80 år. Voksenopplæring av personer med samme etnisk bakgrunn som aktuelle beboere, vil bli søkt realisert.

Lade allé 80 Etter at grafisk senter er flyttet ut er det iverksatt en utredning av hele dette regulerte offentlige området som omfatter Lade bo- og servicesenter og Grafisk senter. Formålet er å vurdere egnethet av eksisterende bygg samt mulig utvidelse av sykehjem/bofellesskap, samt finne arealer til barnehage.

E C Dahl Det er under utredning planer for å få etablert ca 6-7 nye sykehjemsplasser. Dette vil være rasjonelt med hensyn til driften av de eksisterende plassene. Det er dessuten ønskelig at en samtidig med etableringen av nye plasser foretar noe rehabilitering av den øvrige bygningsmassen. Foreløpig kostnadsanslag er satt til 14 mill kr.

Olavsgården Det er planlagt 12 nye sykehjemsplasser (kostnadsoverslag 30 mill kroner inklusive en del rehabilitering av eksisterende anlegg) i et nytt tilbygg til eksisterende institusjon.

Nidarvoll rehabilitering av våtrommene Nidarvoll sykehjem er et tradisjonelt sykehjem av god standard og består i hovedsak av ensengs rom. Badene er imidlertid altfor små og uhensiktsmessige. Noe som gjør det tungt for personalet å foreta nødvendig stell. Det er foretatt noen mindre utbedringer, men også at en mer gjennomgående ombygging vil være mer hensiktsmessig og det eneste som på sikt vil tilfredsstille kravene til våtrom. Investeringsbehovet på ca 10 mill. kroner, er bare et grovt anslag.

Ombygging/rehabilitering Det er behov for årlige ombygginger for å bedre funksjonaliteten og endrede behov. Dette gjelder blant annet ved etablering av egnede tilbud/avdelinger for aldersdemente og i bofellesskap for personer med utviklingshemming. Det kommer også ofte offentlige pålegg om utbedring av lokaler for ansatte. Det er vanskelig å anslå noe eksakt behov utover de 8 mill kroner som er foreslått i budsjettet, men beløpet burde sannsynligvis vært det dobbelte.

Utstyr Det er behov for at det årlig avsettes investeringsmidler til omfattende rehabiliteringsbehov og utskifting av utstyr ved våre sykehjem og bofellesskap. Det kan være behov for utskifting av alarmanlegg, sykeanlegg, hvitevarer, brunevarer, utskifting av senger og løfteutstyr, bekkenspylere, med mer i forbindelse med oppussing og rehabilitering av sykehjem og bofellesskap. I budsjettet er det

128 avsatt 4 mill kr som er et minimum dersom vi skal opprettholde en rimelig standard og unngå at tingene forfaller. Anslått merbehov vil være ca 2 mill kr.

129 9 KULTUR

9.1 Omfang

Budsjettområdet gjelder :

x Tilskudd til kunst, kultur, idrett og kirkelig fellesråd x Kulturenheten (forvalter ulike tilskuddsordninger, drifter 14 kulturbygg, gjennomfører årlig ca. 500 arrangement med totalt 50.000 besøkende , 100.000 besøkende på de faste åpningsdagene for ulike tiltak og tilrettelegger fritidstilbud for 1100 funksjonshemmede ) x Trondheim folkebibliotek ( pr. år : 1.1 mill. utlån, 1.3 mill. besøkende og gjennomfører 300 utstillinger og arrangement )

9.2 Status og utfordringer

Handlingsplan for kunst og kultur 2005-2010 - del 1 kunst

x Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse er etablert og har inngått leiekontrakt for bygningene på Svartlamoen. Forprosjekt om den videre utviklingen av området legges fram til politisk behandling høsten 2006. Det er en utfordring å sikre at stiftelsen har driftsmidler til bygningene/aktivitetene fram til stiftelsen får tilstrekkelige leieinntekter.

x Det er oppnevnt en prosjektstyringsgruppe for etableringen av Nasjonalt opplevelses- og dokumentasjonssenter for norsk populærmusikk. Planen er at senteret åpner i slutten av 2009. I 2007 er det behov for prosjekttilskudd fra Trondheim kommune.

x Midtnorsk Filmsenter er etablert, og Midtnorsk Filmfond etableres i 2006. Forprosjekt for etablering av en Jämt/trøndersk filmkommisjon er gjennomført. Det er en utfordring å følge opp med offentlige tilskudd til driften av tiltakene slik at de planlagte funksjonene kan ivaretas.

x Prosjektet Kulturbunker Dora er igangsatt. Et 3-årig prosjekt skal avklare organisering og innholdet i et ABM – senteret, inkludert etablering av en kunsthall. Utfordringen blir den videre finansiering av prosjektet, og etablering og drift av senteret og kunsthallen.

x Det pågår arbeid med etablering av en internasjonal kunstbiennale i 2009. Utfordringene blir finansiering av dette forprosjektet og selve finansieringen av biennalen i 2009.

x I løpet av høsten 2006 åpnes 16 øvingslokaler for band i Trikkestallen.

x Trondheims nye kammermusikk- og kulturhus Dokkhuset AS blir etablert i 2006. Huset vil i tillegg til utleievirksomhet, inneholde aktivitetene til TrondheimSolistene, Trondheim Kammermusikk Festival, Trondheim Jazzorkester og Midtnorsk Jazzsenter. Dokkhuset AS mottar fra 2006 tilskudd fra Norsk kulturråd. Dokkhuset AS har søkt kommunen om oppstartstilskudd.

x Fra 2003 har kommunens ordning for kunstnerisk utsmykking bidratt til ca. 80 utsmykkings- prosjekter. Ordningen har fått nasjonal oppmerksomhet, og medvirket til å sette fokus på kunstens rolle i utviklingen av byen. Utfordringen er bl.a. vedlikeholdsmidler til det økende antallet utsmykkinger.

I samarbeid med bl.a. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg planlegges det i 2007 en større internasjonal konferanse om kunst i det offentlige rom i Trondheim. I 2007 gjennomføres det

130 internasjonale kunstprosjektet Generator. Prosjektet vil presentere ulike former for kunst i byens uterom.

x Teaterhuset Avant Garden har tidligere fått kommunale tilskudd til ombygging/oppussing av scenen og salen. Teaterhuset har nå behov for å foreta en utskiftig av det tekniske produksjonsutstyret.

x I Trondheim er det ca. 20 profesjonelle dansere som dekker alle felt innen scenisk dansekunst og som er engasjert i det meste som skjer i Trondheim og omegn, som for eksempel: Musikkteateret, Trøndelag Teater, Trondheim Symfoniorkesteret, Olavsfestdagene, Trondheim Kammermusikk Festivalen, Inclusive Dance Company, Trondheim Katedralskole, private ballettskoler og akademier og Trondheim kommunale musikk- og kulturskole.

Trondheim kommunes overordnede planer på kulturområdet har dans som et satsingsområde. Det mangler egnede øvingslokaler for dans, men på Svartlamoen vil det bli tilrettelagt for å gi danserne bedre øvingslokaler. Det er behov for å støtte opp under utviklingen av byens dansemiljø, og dette kan skje gjennom økt støtte til organisasjonen DansiT. Organisasjonen arbeider bl.a. for å skaffe danserne oppdrag, leier øvingslokaler og tilbyr kursing.

Handlingsprogram for kunst og kultur - del 2 kultur Del 1 av ”Handlingsplanen for kunst- og kultur 2005 – 2010” ble vedtatt i 2005. Del 1 setter hovedfokuset på kunsten og kunstnerne. Jeg har igangsatt arbeidet med utarbeidelse av handlingsplanens del 2. Denne delen blir et handlingsprogram for kultur knyttet til utviklingen av befolkningens kulturelle kompetanse gjennom egen aktivitet og opplevelse. Handlingsplanens del 2 vil bli fremmet til politisk behandling i løpet av 2007.

Museer I budsjettet for 2006 ble det bevilget kr.1 mill. fordelt på flere av byens museer. Midlene er bl.a. brukt til brann- og tyverisikring, konservering, rehabilitering av antikvariske bygninger og bevaringstiltak. I tillegg ble det bevilget kr. 0,8 mill. til etablering av Norsk Døvehistorisk museum. Samme tilskuddsbeløp til etablering er videreført i budsjettforslaget for 2007. En forutsetning for kommunens tilskudd, er at staten tar sin andel av etableringen og driften av museet. Dette vil bli avklart i løpet av høsten 2006. Blir museet etablert, forutsettes det at også kommunen deltar med tilskudd til driften.

I løpet av 2006 har kommunen bevilget kr. 4 mill til etablering av kunstmuseum på Gråmølna. Det samlede investeringstilskuddet fra kommunen er satt til kr. 16 mill. Dette kan ikke finansieres over investeringsbudsjettet, men må finansieres over driftsbudsjettet. Kunstmuseet på Gråmølna blir en del av Trondheim kunstmuseum. Statens tilskudd til driften vil bli avklart i forbindelse med Statsbudsjettet 2007.

I løpet av høsten 2006 vil ”Strategisk museumsplan for Sør – Trøndelag” bli fremmet til politisk behandling. Planen er utarbeidet i et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. I planperioden blir det en utfordring å følge opp museumsplanen.

131 Tilskudd til kulturlivet Det er stor avstand mellom vedtatt budsjett og omsøkt beløp til det profesjonelle kunst- og kulturområdet og tilskudd til fritidskulturen. I 2006 har vi følgende situasjon:

Tilskudd 2006 : Omsøkt beløp Budsjett Profesjonelle kunst- og kulturtiltak kr 5.120.000 kr 1.000.000 Allmenne kulturformål ( fritidskulturlivet kr 3.373.000 kr 600.000 Sum kr 8.493.000 kr 1.600.000

Budsjettet utgjør ca. 19% av søknadsbeløpene.

Utvikling av Østbyen Kommunens budsjett for 2006 og mitt forslag til budsjett for 2007, fokuserer på utviklingen av kultur og næringsfeltet i Østbyen. Dette gjelder bl.a. Kulturbunker DORA, Gråmølna, Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse og Trikkestallprosjektet. Høsten 2006 åpner Dokkhuset AS med Nedre Elvehavn AS som utbygger og NTNU som leietaker. I den offentlige debatt er også Mellageret nevnt som aktuelle lokaler for kultur- og næringsvirksomhet. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkes- kommune, Kulturrådet, Kulturdepartementet og flere private utbyggere tar del i denne kulturelle opprustningen av Østbyen.

Det er en utfordring for kommunen å definere sin rolle som aktør, tilskuddspartner og overordnet planansvarlig for en helhetlig planprosess i dette området.

Friluftsliv Området friluftsliv gjelder drift og vedlikehold av 8 badeplasser i marka, Pilegrimsleden og Nidelvstien i tillegg til øvrige turstier og skiløyper. Det er behov for økte ressurser til å etablere en bedre toalett- og søppelhåndtering ved badeplassene i marka. I nåværende budsjettramme er det også vanskelig å prioritere rydding og skilting av de tre Pilegrimsledene inn til Trondheim (52 km).

Idrett Kommunen deltar i utarbeidelsen av søknad om Vinter - OL 2018. I 2008 gjennomføres NM i nordiske grener, EM håndball for herrer (EURO 2008) og NM i friidrett. Trondheim har fått tildelt VM i orientering i 2010. Disse store arrangementene forutsetter deltakelse fra kommunen og økonomiske tilskudd.

Budsjettrammene til drift av byens idrettsanlegg ble økt i perioden 2004 – 2006. Denne økningen viser seg ikke å være tilstrekkelig. Byen har mange gamle anlegg som medfører høye driftskostnader og uforutsett vedlikehold. Kommunen mangler en samlet oversikt over vedlikeholdsbehovet.

Nye kommunale idrettsanlegg utløser behov for økte driftsmidler i planperioden. Mange fotballbaner og andre typer idrettsanlegg bygges/anlegges av idretts Dette bl.a. som konsekvens av ordningen med fri hall – og baneleie.

Biblioteket Biblioteket har over flere år tatt ut en stor effektiviseringsgevinst. Utlån, besøk og arrangementer har økt samtidig som antall årsverk er redusert. I 2006 har biblioteket lansert flere nye tjenester bl.a. visning av ikke - kommersiell film . Biblioteket er en del av Trådløse Trondheim.

I de siste årene har biblioteket fått ekstra investeringsmidler til innkjøp av bøker. Sammenliknende statistikk viser at etter to år med satsing på bøker og andre media, ligger Trondheim høyest av alle byene når det gjelder utlån pr. innbygger - med 7,21 utlån. Brukerne har høye forventninger til kvalitet og bredde i bibliotekets samlinger. Utfordringen er å gi biblioteket en permanent økning av bokbudsjettet. Dette ville gjøre det mulig for biblioteket å innfri disse forventningene.

132 Tilrettelagt kultur- og fritidstilbud Det er en økende etterspørsel etter tilrettelagte kultur- og fritidsaktiviteter for funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelagte fritidstilbud. I løpet av de siste årene er det nesten blitt en fordobling av antallet brukere. Dette fører til press på tiltaksapparatet og administrasjonen i Kulturenheten.

Kultur- og fritidstilbud til ungdom Bevilgninger til Ungdomspakken (1. gang i budsjett 2006) har ført til at kommunen har klart å gi et bedre kultur- og fritidstilbud til ungdommene på Saupstad/Kolstad og Lademoen. Et tilsvarende tilbudet i andre bydeler vil koste ca. kr. 0,5 mill. pr. bydel.

Det er et generelt press på alle ungdomstiltak og fritidsklubber. Fra 2007 opphører statlige tilskudd til ungdomsarbeidet på til sammen kr. 1,4 mill (3-årig prosjektstøtte).

Kultur- og fritidstilbud til barn Det er behov for forebyggende fritids- og kulturtilbud for barn i alderen 10-13 år. Kulturenheten omdisponerte kr. 0,5 mill til styrking av barnetiltak i 2006. Det samme planlegges for 2007, men det er ikke nok til å etablere gode forebyggende tiltak ut over samarbeid med et fåtall skoler. Etter modell av ungdomspakken er det behov for at det også etableres en barnepakke.

Seniorkultur Kulturtilbudet til eldre har økt med kulturverter til 10 av byens Helse- og velferdssentre. Den Kulturelle Spaserstokken (Vandringsstaven) har fått nasjonal oppmerksomhet. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider ny omsorgspolitikk, og kommunens nye eldreplan får konsekvenser for Kulturenhetens tilbud for eldre. Planen fokuserer på kultur- og fritidstilbud som en del av kommunens eldrepolitikk. Kulturenheten har kommet langt i dette arbeidet, men realisering av planen vil gi utfordringer.

Kirkelig fellesråd Kirkelig fellesråd har en meget anstrengt driftsøkonomi. I løpet av noen år har de opparbeidet et akkumulert underskudd på kr. 3.3 mill. I løpet av 2006 må de nedbetale kr. 1 mill av dette underskuddet. I tillegg til store problemer med å holde den ordinære driften innenfor budsjettrammene, fører delvis inndekning av det akkumulerte underskuddet til betydelige driftsproblemer for fellesrådet. Fellesrådet har søkt kommunen om kr. 3.3 mill til dekning av det akkumulerte underskuddet.

I tillegg til dekning av det akkumulerte underskuddet, søker fellesrådet om en økning av det kommunale tilskuddet i 2007 med kr. 8,5 mill. (ekskl. pris- og lønnsjustering). De største endringene er knyttet til vedlikehold av kirker/kirkegårder og etablering av et vedlikeholdsteam med kr. 3,5 mill, forventede økte strømpriser med kr. 0,5 mill, vakante stillinger ca. kr. 2 mill, flytting av kirkevergens kontor til Munkegt. ca. kr. 1,5 mill (flytteutgifter + økt husleie), reduksjon av statstøtte/styrking diakoni/kompetanseutvikling m.m. kr. 1 mill.

Kirkevergens regnskapsrapport for 2. tertial 2006 viser at de også i 2006 har store problemer med å holde aktiviteten innenfor budsjettrammen. Hvis fellesråder ikke klarer å iverksette nødvendige tiltak, vil de iht. regnskapsrapporten få et underskudd i 2006 på ca. kr. 2 mill.

Jeg har tidligere omtalt økonomien til kirkelig fellesråd i kommunens budsjetter og i politiske saker (jfr. Bystyrets sak om kommunens kirkepolitikk, B.sak 69/05). Trondheim kommune sitt tilskudd til fellesrådet er betydelig lavere enn det andre store kommuner bevilger til drift av kirker og kirkegårder. En oppfølging av bystyrets vedtak i saken om kommunens kirkepolitikk, betyr at Trondheim kommune sitt tilskudd til kirkelig fellesråd må økes med ca. kr. 15 mill. i forhold til tilskuddsvolumet i 2006.

133 Bystyret har tidligere vedtatt at kommunen skal overta driften av byens kirkegårder (B.sak 69/05). Med nåværende lovgiving kan kommunene imidlertid ikke overta forvaltningen og driften av kirkegårdene, med mindre kirkelig fellesråd ber kommunen om å overta dette ansvaret. Kirkelig fellesråd har ennå ikke besvart min henvendelse om kommunal overtakelse av kirkegårdene.

9.3 Mål for planperioden 2007 – 2010

Det langsiktige målet for kommunens kulturområde er:

”Trondheim skal i 2010 være en åpen og mangfoldig kulturby og en naturlig møteplass i internasjonal sammenheng, en by hvor toleranse og respekt for andre er grunnleggende.” (kommuneplanen 1998-2010)

Mål i perioden 2007 - 2010 Tiltak i 2007 Styrke befolkningens kulturelle - utarbeide Handlingsprogram for kultur kompetanse og bedre byens - rullere Handlingsplanen for idrett- og friluftsliv idretts- og friluftstilbud Styrke kultur- og aktivitetstilbudet - iverksette lesestimulerende aktiviteter for barn i samarbeid med skolene for barn og unge - gjennomføre ungdomslitteraturfestivalen ULF - videreføre ungdomsprosjekter etter bortfall av statlige storbymidler - videreutvikle Den kulturelle skolesekken gjennom regionale nettverk Økt idrettsaktivitet for barn og unge - bygge ny ishall ved å øke antall anlegg - bygge flerbrukshaller i forbindelse med nye skoler Utvikle biblioteket som møteplass - samarbeide med Universitetsbiblioteket om felles tjenester til studenter og læringsarena - videreføre bibliotektjeneste i samarbeid med Trondheim Fengsel - installere anlegg for selvbetjent innlevering av media Styrke seniorkulturen - øke antall kulturombud og kulturverter på helse- og velferdssentre - gjennomføre en seniorfestival - delta i EU prosjekt ”Eldergames” - videreutvikle ”Den kulturelle spaserstokken” Sikre kvalitet på tilretteleggelse av - økte ressurser til tilrettelegging og administrasjon kultur og fritidsaktiviteter for funksjonshemmede Tilrettelegge for kulturbasert - 3-årig oppstartstilskudd til Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse næring - etablere Midtnorsk Filmfond Utvikle arenaer for kunst- og kultur - utvikle grunnlaget for å etablere en kunsthall som del av byutviklingen - tilskudd til lyd – og lysutstyr til Teaterhuset Avant Garden - 3-årig oppstartstilskudd til Dokkhuset AS - evaluere kommunens atelieordninger - starte planarbeid for kultur og kulturbaserte næringer i Østbyen Bedre vilkårene for produksjon og - økning av kulturfondet formidling av kunst og kultur - øke vedlikeholdet av kunst i offentlige rom - økt tilskudd til profesjonell dans Befeste Trondheims posisjon - gjennomføre by:Larm – 07 som festivalby og internasjonal - gjennomføre kunstprosjektet ”Generator” møteplass - gjennomføre en internasjonal Utsmykkingskonferanse i 2007 - videreføre arbeidet med internasjonal kunstbiennale i 2009 - bidra til gjennomføring av EM – håndball herrer (EURO 2008) - delta i planlegging av søknad om vinter – OL 2018

134 Mål i perioden 2007 - 2010 Tiltak i 2007 Økt satsing på bevaring og - oppfølging av Museumsplanen formidling av kulturarven - etablere museet på Gråmølna - videreføre ABM-prosjektet ”Kulturbunker Dora” - videreføre realiseringen av Nasjonalt opplevelses- og dokumentasjons- senter for norsk populærmusikk Sikre kirkebyggene på en - styrke vedlikeholdet av kirkene og etablere et vedlikeholdsteam forsvarlig måte og en god - styrke vedlikeholdet av kirkegårdene parkmessig kvalitet på kirkegårdene Gi like muligheter til - øke tilskuddet til tros- og livssynsamfunn religiøs og livs- synsorientert utfoldelse Bedre standarden på badeplasser - øke renholdet på badeplasser og turstier - øke vedlikeholdet av Pilegrimsleden Styrke driften av idrettsanlegg - sikre oppstart og drift av nye idrettsanlegg - bedre vedlikehold av idrettsanlegg - økt tilskudd til private anleggseiere - kartlegge vedlikeholdsbehovet på idrettsanleggene - evaluere bestiller- og utførerordningen innen idrettsområdet

9.4 Økonomi

Jeg foreslår følgende fordelig av kommunes tilskudd i 2007 innen områdene kultur – idrett – kirke – kirkegårder:

Tilskudd Tilskudd 2006 Tilskudd 2007 Kulturfondet 3.020.000.- 4.020.000.-

Scenekunst: Driftstilskudd Teaterhuset Avant Garden 1.803.000,- 1.823.000,- Investeringstilskudd Avant Garden - 250.000,- Prosjektstøtte scenekunst 200.000.- 220.000,- Cirka Teater 100.000,- 100.000,- Musikkteater / Opera 850.000.- 878.000,- DansiT (tidl. Dansens Hus) 60.000.- 160.000,-

Musikk: Midtnorsk Jazzsenter 240.000.- 260.000,- Trondheim Jazzorkester 55.000.- 55.000,- Ny Musikk 160.000,- 160.000,- TrondheimSolistene 200.000.- 200.000,- Trondheim Konsertsceneforening 200.000.- 200.000,-

Festivaler: Trondheim Jazzfestival 450.000,- 450.000,- Trondheim Kammermusikk Festival 450.000,- 464.000,- Latinfestivalen 150.000,- 160.000,- Nidaros Bluesfestival 150.000.- 160.000 Trondheim Matchmaking 200.000.- 210.000,- Filmfestival Kosmorama 1.000.000,- 1.000.000,- Verdensmusikkfestival Transform 110.000,- 110.000,-

135 Tilskudd Tilskudd 2006 Tilskudd 2007 Visuelle uttrykk, film, utekunst : Trøndelag senter for samtidskunst 465.000.- 480.000,- Lademoen kunstnerveksteder 600.000.- 400.000,- Trondheim kunstforening 210.000.- 210.000,- Heimdal kunstforening 110.000.- 110.000,- Kunstinnkjøp 225.000.- 225.000,- Cinemateket 150.000.- 160.000,- Kontingent Film og kino 60.000.- 60.000,- Midtnorsk Filmsenter 350.000,- 400.000,- Trondheim Elektroniske kunstsenter 160.000.- 160.000,- Vedlikehold av fontener, utekunst m.m. 400.000.- 500.000,-

Kulturarv, vitenskap/teknologi: Trøndelag folkemuseum 30.000.- 30.000,- Vitensenteret 800.000.- 800.000,- Døvemuseet 55.000.- 55.000,- Døvemuseet, investeringstilskudd 800.000,- 800.000,- Sporveismuseet 65.000.- 70.000,- Gråmølna - 12.000.000,- Popbunker Dora - 400.000,-

Arenautvikling: Dokkhuset 250.000,-

Kulturbasert Næringsutvikling: Svartlamon 350.000,- 1.200.000,- Filmfond - 300.000,-

Tilskudd til kultur- og kunstnerisk virksomhet: Tilskudd til kulturtiltak – profesjonelle kunstområdet 1.000.000.- 1.000.000,- Stipend kunstnere 350.000.- 350.000,- Idrettsstipend 200.000,- 200.000,- Kulturpris 75 000.- 75.000,- TONO-avgift 100.000,- 100.000,-

Internasjonale relasjoner: Drift av kunstnerleilighet i Berlin 100.000.- 100.000,- Vennskapsbysamarbeid 80.000.- 80.000,- Naboer AB 87.000,- 90.000,- ISFIT 250.000,- 250.000,-

Tilskudd til fritidskulturlivet: Tilskudd til kulturtiltak - frivillighetskulturen 600.000,- 640.000,- Tilskudd til aktiviteter på Trondheim Torg 600.000,- 630.000,- NM i Janisjar 50.000.- 50.000,- Tilskudd til kor og korps 820.000.- 835.000,- 1. mai arrangment 45.000,- 45.000,- Tilskudd til ungdomstiltak/fritidsklubber 800.000.- 820.000,- Trondheim musikkråd 40.000.- 40.000,- Sør-Trøndelag teaterverksted 160.000.- 170.000,- Barne og ungdomsorganisasjoner 570.000.- 580.000 Tilskudd til private samfunnshus 250.000.- 250.000,- Trondheim byhistoriske forening 10.000.- 10.000,- Trondheim søbadeforening 40.000.- 40.000,- UKM-Norge 100.000,- 100.000,- UFFA 35.000,- 35.000,-

136 Tilskudd Tilskudd 2006 Tilskudd 2007 Andre: Norsk forfattersentrum Midt-Norge 25.000.- 30.000,- Funksjonshemmedes lag og organisasjoner 200.000.- 205.000,- Jusshjelpa Midt-Norge 125.000.- 125.000,- Menneskerettighetshuset 50.000,- 50.000,-

Knutepunktinstitusjoner: Trondheim Symfoniorkester 11.845.000,- 12.230.000,- Trøndelag Teater 9.876.000,- 10.197.000,- Trondheim Kunstmuseum 1.586.000,- 1.800.000,- Olavsfestdagene 2.183.000,- 2.254.000,-

Idrett: Støtte til aktiviteter 1.866.000.- 1.886.000,- Drift av lagenes anlegg inkl. komp.tilskudd 2.160.000.- 2.195.000,- Idrettsrådet i Trondheim 425.000.- 430.000,- Aktiv på dagtid / Storbyprosjektet 160.000.- 160.000,- St. Olavsloppet 75.000.- 75.000,- Kommunens egenandel spillemidler 1.300.000.- 1.300.000,- Gratis hall- og baneleie 2.200.000.- 2.510.000,-

Kommunale driftsutgifter idrett og friluftsliv: Drift av utfartsanlegg 2.547.000.- 2.687.000,- Drift av utendørs idrettsanlegg 15.391.000.- 16.041.000,- Drift av idrettsbygg 13.341.000.- 15.221.00,- Husebybadet 3.092.000.- 3.092.000,- Drift av Heimdal samfunnshus 150.000.- 150.000,-

Tilskudd til kirkelig fellesråd: Drift kirker + administrasjon 39.317.000,- 41.396.000,- Drift av kirkegårder og krematorium 10.244.000,- 11.373.000,- Musikkaktiviteter i Domkirken 200.000,- 200.000,-

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn: Tros- og livssynsamfunn 2.570.000,- 2.968.000,- Borgerlig konfirmasjon 100.000.- 100.000,-

137 Økonomiske rammer drift

Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 297,68 297,68 297,68 297,68 Prisjusteringer 5,11 5,11 5,11 5,11 Budsjettendringer i løpet av 2006 1 1 1 1 Andre tekniske endringer -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 Rammeendring i perioden 22,74 15,34 16,14 15,95 Ramme 326,22 318,82 319,62 319,42

Tilpasninger Disponeringer a) Økning kulturfondet 1 1 1 1 b) Gråmølna 12,15 0,5 0,5 0,5 c) Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse 1,2 0,8 0,4 0 d) Fritidstiltak funksjonshemmede 0,8 0,8 0,8 0,8 e) Bortfall statstilskudd - ungdomsarbeid 1,4 1,4 1,4 1,4 f) Popbunker DORA 0,4 2,9 2,9 2,9 g) Dokkhuset AS 0,25 0,25 0,25 0 h) Film 0,35 0,35 0,35 0,35 i) Diverse tiltak 0,55 0 0 0 j) Vedlikehold kirkene 1 1 1 1 k) Vedlikehold kirkegårdene 1 1 1 1 l) Tros- og livssynsamfunn 0,3 0,3 0,3 0,3 m) Friluftsliv 0,1 0,1 0,1 0,1 n) Idrettsformål 2,4 3,9 3,9 3,9 o) Bosetting og integrering flyktninger 2,74 2,74 2,74 2,74 p) Konsekvenser av investeringer 0,1 1,2 2,3 3,4 Innsparinger: q) Effektivisering og generelle kutt -1,7 -2,1 -2,3 -2,3 r) Investeringer diverse museer -1 -1 -1 -1 Mindre tekniske endringer -0,3 0,2 0,5 -0,15 Sum disponering/innsparinger: (= rammeendring) 22,74 15,34 16,14 15,94

Endringer kapitalutgifter investeringer* 0 7,5 13,7 19,2 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 22,74 22,84 29,84 35,14 *Kapitalutgifter budsjetteres som renter og avdrag.

Tilpasning av aktiviteten innenfor rammen gjennomføres med følgende endringer :

a) Økning av kulturfondet Iht. bystyrets budsjettvedtak for 2006, har jeg i budsjettet for 2007 innarbeidet en økning av avkastningen av kulturfondet på kr. 1 mill. Avkastningen er i 2007 budsjettert til kr. 4 mill. I prinsippet betyr dette at kulturfondet i 2007 økes fra kr. 75 mill. til kr. 100 mill. Imidlertid har jeg på nåværende tidspunkt ikke foretatt kapitalutvidelse av fondet. Dette fordi Kraftfondets grunnkapital etter vedtektene ikke kan reduseres, og det må derfor finnes andre finansieringskilder. En finansieringsmulighet er å benytte avkastningen av Kraftfondet til økning av kulturfondet. Jeg vil arbeide videre med finansieringen av økningen av kulturfondet. Jeg vil komme tilbake til denne saken i forbindelse med regnskapsavslutning 2006.

138 b) Gråmølna Avsatt kr. 12 mill i 2007 som investeringstilskudd til museet på Gråmølna. Dette finansieres ved å benytte deler av momskompensasjonen fra investeringsbudsjettet. I tillegg er det lagt inn tilskudd til 2 mndr. drift i 2007. Bystyret vedtok å avsette de første kr. 4 mill til Gråmølna ved behandling av tertialrapporten for 1. tertial 2006 (B.sak 73/06). Avsettingen forutsetter bystyrets investeringsbeslutning på prosjektet og at staten og fylkeskommunen forplikter seg til sin andel av driftsutgiftene. Jeg forutsetter at behandlingen av Statsbudsjett 2007 vil avklare statens bidrag. Vedtar bystyret mitt forslag til bevilgning i 2007, finner jeg det ikke nødvendig å fremme etableringen av Gråmølna museum som egen sak. Helårsdrift av museet er lagt inn som rammeendring fra 2008. c) Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse Innarbeidet kr. 1,2 mill som oppstartstilskudd til stiftelsen. Tilskuddet justeres ned i løpet av en 3 – års periode. d) Fritidstiltak for funksjonshemmede Kulturenhetens budsjett styrkes for å sikre tilrettelegging og gjennomføring av fritidstiltak funksjonshemmede og andre med særskilte behov. e) Ungdomstiltak For å unngå reduserte ungdomstilbud som følge av bortfall av statstilskudd til Kulturenhetens ungdomsarbeid, har jeg økt rammen til enheten med kr. 1,4 mill. f) Nasjonalt opplevelses- og dokumentasjonssenter for norsk populærmusikk (Popbunker DORA). Kommunens andel av utgiftene til planlegging av tiltaket er i 2007 beregnet til kr. 0.9 mill. Av dette har formannskapet den 29.08.06 bevilget kr. 0,5 mill. fra kulturfondet. I tillegg har jeg avsatt kr. 0.4 mill. i driftsbudsjettet. Det er ikke avklart hvilken finansieringsmodell som skal benyttes i forbindelse med selve etableringen av senteret. Det er også usikkert hvor stor andel av den framtidige driften av senteret som skal dekkes av kommunen, men jeg har i økonomiplanen lagt inn en økning av kommunens tilskudd fra 2008 til prosjektering/drift. g) Dokkhuset Innarbeidet kr. 250.000.- i tilskudd til Dokkhuset AS. Jeg foreslår at tilskuddet gis i en 3-årig oppstartsperiode. h) Film Innarbeidet kr. 50.000 til økt støtte til Midtnorsk Filmsenter og kr. 300.000 i tilskudd til Midtnorsk Filmfond i) Diverse endringer Gjennomføring av Utsmykningskonferanse i 2007 og investeringstilskudd til Teaterhuset Avant Garden med kr. 250.000 i 2007. j) Vedlikehold kirkene Jeg har innarbeidet en økning i tilskuddet til kirkelig fellesråd med kr. 1 mill. til bedre vedlikehold av kirkene. k) Vedlikehold kirkegårdene Jeg har innarbeidet en økning i tilskuddet til kirkelig fellesråd med kr. 1 mill. i 2007 til bedring av vedlikeholdet av kirkegårdene.

139 l) Tilskudd til tros- og livssynsamfunn Tilskudd til trossamfunn er hjemlet i ”Lov om trudomssamfunn og ymist anna”. Økte kommunale driftstilskudd til Den norske kirke og økte kommunale investeringstilskudd til kirkene, medfører at tilskuddet til tros- og livssynsamfunnene må økes. m) Friluftsliv Innarbeidet en økning på kr. 100.000 til økt renhold av badeplassene i marka og til bedre vedlikehold/merking av Pilegrimsleden inn til Trondheim n) Idrettsformål Totalt har jeg økt idrettsbudsjettet med kr. 2,4 mill. Dette for å dekke opp følgende utgifter: x drift av ny ishall kr. 1. mill. x drift av nye idrettshaller (Blussuvoll og Byåsen) kr 0,45 mill. x styrke driften av Dalgård ishall med kr. 0,4 mill. x styrke driften av Lade idrettsanlegg kr. 0,2 mill . x kr. 0,15 mill. - bortfall av billettavgift Trondheim Spektrum x kr. 0,2 mill. til private anleggseiere som kompensasjon for fri hall – og baneleie I planperioden har jeg lagt inn en økning i 2008 til dekning av helårseffekten av nye idrettshaller. o) Bosetting og integrering av flyktninger De økonomiske rammen til kommunens bosetting og integreringsarbeid økes. Økningen dekkes av statlige integreringstilskudd. Rammeøkning til dekning av lønns- og prisjustering av Tolketjenesten og Kvalifiseringssenteret for innvandrere, justering av introduksjonsstøtte i samsvar med grunnbeløpet i folketrygden og økte utgifter som følge av økning i antallet deltakere i kommunens introduksjonsprogram. p) Driftsmessige konsekvenser av investeringer Jeg har lagt inn midler til økning av vedlikehold av utekunsten med kr. 100.000 pr. år i planperioden og jeg foreslår en økning på kr. 1 mill. til dekning av økte driftsutgifter som følge av nye kirkegårder. q) Budsjettreduksjoner Rammen er redusert med generelle kutt og effektivisering på totalt kr. 1,7 mill. Dette er fordelt iht. budsjettområdenes netto budsjettramme på følgende måte:

x Biblioteket kr. 0,21 mill x Kulturenheten kr. 0,27 mill x Kirkelig fellesråd kr. 0.46 mill x Tilskudd kultur kr. 0,76 mill

Innen kulturområdet er rammereduksjonen gjennomført med frigjorte midler ved opphør av 2 prosjekter, opphør av tilskuddet til Drivhuset/Olavshallen , reduksjon i tilskuddet til Lademoen kunstnerverksteder og redusert prisjustering av diverse tilskudd. q) Investeringsmidler til div. museer I 2006 ble det bevilget kr. 1 mill i investeringstilskudd til div. museer. Jeg fremmer ikke forslag om å videreføre dette tilskuddet, men foreslå at midlene omdisponeres til andre formål i 2007.

140 Disponering av kulturfondet

Formannskapet vedtok den 29.08.06 følgende disponering av deler av kulturfondsmidlene for 2007 :

x Videre utredning av Nasjonalt opplevelses- og dokumentasjonssenter for norsk populærmusikk kr. 500.000 x Videre utvikling av internasjonal kunstbiennale kr. 230.000 x Kulturbunker DORA ( videreutvikling av kunsthallprosjektet) kr. 350.000 x by:Larm – 07 kr. 600.000 x Euro 2008 – EM i håndball for herrer kr 250 000 Sum bevilget av fondet for 2007 kr 1 930 000

I begynnelsen av 2007 vil jeg fremme egen sak om disponering av de resterende ca. kr.2 mill. fra kulturfondet.

Tiltak/tiltak som ikke er innarbeidet i budsjettet for 2007

Med utgangspunkt i beskrivelsen av utfordringene under pkt. 9.1 og i forhold til budsjettrammen, har jeg ikke funnet det mulig å innarbeide følgende tiltak i budsjettet for 2007:

Biblioteket En permanent økning av bibliotekets bok- og mediabudsjett.

Tilskudd til det profesjonelle kunst- og kulturområdet og tilskudd til fritidskulturen En økning av disse to tilskuddstypene for å redusere gapet mellom budsjettvolum og omsøkt beløp.

Idrett Jeg har i 2007 lagt inn økte budsjettmidler til drift av kommunens nye anlegg og noe økte ressurser til drift av Dalgård og Lade idrettsanlegg. Imidlertid er det et behov for økte drifts – og vedlikeholdsmidler knyttet til de eksisterende idrettsanleggene.

Trondheim Jazzorkester som nasjonalt jazzensemble Orkesteret har i 2006 mottatt kr. 155.000 i prosjekttilskudd fra Trondheim kommune. Norsk Jazzforum har vedtatt støtte til etableringen av Trondheim Jazzorkester som nasjonalt jazzensemble. Tilsvarende vedtak er å finne i Samhandlingsprogrammet for 2006. Søknaden til kommune for 2007 er på kr 0,5 mill.

Midtnorsk Filmsenter Midtnorsk Filmsenter har søkt eierne om en økning i driftstilskuddet på til sammen kr. 400.000. Trondheim kommunes andel av dette er kr. 160.000. Dette skyldes bl.a. at senterets oppgaver og ansvarsområder har økt raskere enn forutsatt ved etableringen av senteret våren 2005.

Stiftelsen Hansteen Stiftelsen Hansteen hadde ved årsskiftet en gjeld på kr 1,4 mill. Med full driftssesong i 2005 ga det likevel ikke inntekter nok til å betjene gjelden. Stiftelsen søker kommunen om kr. 100.000 i støtte til drift og kr. 300.000 til nedbetaling av gjeld.

Ungdomspakken Utvide ungdomspakken til flere bydeler, kr. 0,5 mill pr bydel.

Barnepakke - modell av ungdomspakken Etablere tilsvarende tilbud som ungdomspakken for barn i alle bydeler, kr. 1 mill.

141 Kirkelig fellesråd. Jeg har innarbeidet en økning av tilskuddet til kirkelig fellesråd i 2007, men det er en betydelig avstand mellom fellesrådets søknad og det tilskuddsvolumet jeg foreslår for 2007. Jeg har ikke innarbeidet tilskudd til dekning av akkumulert underskudd på kr. 3,3 mill eller til å dekke økte utgifter ved flytting av kirkevergens kontor til Munkegata.

9.5 Bosetting og integrering av flyktninger

9.5.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang

x Bosetting av flyktninger og fordeling av kommunens integreringstilskudd x Kvalifiseringssenteret for innvandrere ( gjennomfører 2 – årig introduksjonsprogram for alle nybosatte innvandrere) x Tolketjenesten (Årlig ca. 10.000 tolk – og oversetteroppdrag på ca. 50 språk)

Status og utfordringer

I perioden 2001 – 2005 har Trondheim kommune bosatt :

År 2001 2002 2003 2004 2005 Antall bosatte 220 276 226 222 220

Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere ble innført i 2004. Iht. loven skal alle nybosatte flyktninger delta i et obligatorisk introduksjonsprogram. Realisering av målene og intensjonene i loven stiller store krav til det kommunale tjenesteapparatet

Det er 225 - 230 deltakere i introduksjonsprogrammet til en hver tid. I 2006 kommer deltakerne i programmet fra 34 ulike nasjoner. De fleste kommer fra Somalia, Afghanistan, Irak (kurdere), Kongo , Burma, og Tsjetsjenia. Ca. 45 % av deltakerne er kvinner. Ca 20 % av deltakerne har høyere utdanning fra hjemlandet og 75 % har arbeidserfaring før bosetting i kommunen.

Introduksjonsprogrammet i Trondheim fungerer godt. Ved avslutning av programmet kom 56 % av deltakerne i 2006 i arbeid eller utdanning . Tolketjenesten har effektivisert driften gjennom økt bruk av IT – teknologi, for eksempel nytt tolkeformidlingsprogram og tolking via Internett med webkamera.. For Tolketjenesten er det en utfordring å skaffe nok kvalifiserte tolker på de mest etterspurte språkene og skaffe kvalifisert tolker til nye språk.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har anmodet Trondheim kommune om å bosette 240 flyktninger i 2007, ekskl. familiegjenforeninger. Jeg vil foreslå en bosetting i 2007 i samsvar med IMDI sin anmodning.

9.5.2 Mål for planperioden

Det overordnede målet for kommunens bosettings- og integreringsarbeid er :

”Alle, uavhengig av etnisk opprinnelse, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet, kunne bruke sine egne ressurser, og på egne vilkår kvalifisere seg til økonomisk uavhengighet og mestring av eget liv.”

142 Mål i 2007 - 2010 Tiltak i 2007 50% av alle nybosatte flyktninger skal kvalifiseres for - øke antall praksisplasser utdanning og arbeid innen 2 år etter bosetting - sikre samordning av de kommunale tjenestene som deltar i introduksjonsprogrammet Bidra til utvikling av kommunens bosettings- og - delta ved revidering av kommuneplanen integreringsarbeid Leverer tolk – og oversettertjenester med god kvalitet - bedre informasjonsarbeid - tolkeutdanning/videreutdanning Effektiv bruk av ressursene kommunen bruker til - tolkefaglig datasystem Tolketjenesten

9.5.3 Økonomi

Jeg foreslår følgende disponering av de statlige integreringstilskuddene i 2007:

Overføring/tilskudd til 2006 2007 Kvalifiseringssenter for innvandrere inkl.introduksjonsstønad 43.819.000.- 45.947.000.- Tolketjenesten 10.660.000.- 11.130.000.- Biblioteket 700.000.- 700.000.- Kulturenheten (inkl. drift av Kultursenteret ISAK) 4.620.000.- 4.666.000.- Rådmannens fagstab 1.900.000.- 1.900.000.- Helse og velferd 24.060.000.- 24.160.000.- Boligenheten 2.700.000.- 2.700.000.- Prosjektarbeid/kulturtiltak/integreringsarbeid 1.450.000.- 1.450.000.- Oppvekst og utdanning 8.140.000.- 8.140.000.-

Jeg foreslår en økning i driftsbudsjettene til Kvalifiseringssenteret for innvandrere og til Tolketjenesten. Dette til dekning av lønns- og prisjusteringer, justering av introduksjonsstønaden i samsvar med grunnbeløpet i folketrygden og økte utgifter som følge av økning i antallet deltakere i kommunens introduksjonsprogram.

143 9.6 Investeringer

Jeg foreslår følgende investeringer i planperioden til kirker – kirkegårder – kultur – idrett – friluftsliv og Analysesenteret :

Investeringer Sum i (tall i mill.kr.) 2007 2008 2009 2010 perioden Kunst og kultur 27,7 15,1 13,4 12,0 68,2 Idrett og friluftsliv 27,3 17,2 11,2 11,2 66,9 Kirker og kirkegårder 54,0 48,7 50,8 55,3 208,8 Analysesenteret 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum investeringer 111,0 83,0 77,4 80,5 351,9

Kultur

Jeg foreslår følgende investeringer innen kulturområdet:

De enkelte Kostnads- Tidligere Rest til Sum i investeringsprosjekter Overslag bevilget bevilgning 2007 2008 2009 2010 perioden Utsmykking - - - 20,0 9,9 9,2 7,8 46,7 Svartlamoen kultur- og næringsutv. 17,0 1,0 16,0 3,0 5,0 4,0 4,0 16,0 Trikkestallen 12,5 12,0 0,5 0,5 - - - 0.5 Kultur og fritid , diverse utstyr - - - 0,2 0,2 0,2 0,2 0,8 Biblioteket, innleveringsautomat 4,0 - 4,0 4,0 - - - 4,0 Sum kultur 33,5 13,0 20,5 27,7 15,1 13,4 12,0 68,2

Kunstnerisk utsmykking Bystyret vedtok i 2002 å etablere en samlet utsmykkingsordning for Trondheim kommune. Ordningen er en oppfølging av en av hovedmålsetningene i kommuneplanen for perioden 2001 – 2012:

"Et godt bymiljø forutsetter fokus på kunst og kultur, arkitektur og infrastruktur ut fra et helhetlig menneskesyn. Utfordringen er å gi kunst og kultur en overordnet rolle i utviklingen av bysamfunnet som helhet."

I perioden 2003 – 2006 er det bevilget totalt kr. 38,2 mill. til utsmykking, og resultert i ca. 80 ulike utsmykkingsprosjekter. Ordningen skal evalueres i løpet av 2008. Ordningen har fått stor nasjonal oppmerksomhet, har medført at kunsten har fått en rolle i utviklingen av byen og gitt muligheter til større helhetstenking i forhold til byutvikling og kunst.

Iht. bystyrets vedtak skal det årlig avsettes 1.25% fra kommunens totale investeringsbudsjett, med unntak av avgiftsfinansierte innvesteringer, til kunstnerisk utsmykking.

Jeg foreslår i budsjettet for 2007 å endre noe på beregningsgrunnlaget for den kunstneriske utsmykkingen. Dette som et tiltak for å redusere kommunens samlede investeringsvolum, men også fordi jeg mener at utsmykkingsordningen først og fremst bør knyttes til permanente investeringer. Fra og med budsjettet for 2007 vil jeg foreslå at følgende typer investeringer ikke lengre er med i beregningsgrunnlaget for utsmykkingsordningen:

x Investeringer knyttet til endringer av eksisterende bygningsmasse som følge lovendringer/lovpålegg som for eksempel ENØK - tiltak, brannsikring, miljøtiltak. x Investeringer knyttet til bytte til vannbåren varme. x Innkjøp av inventar og utstyr når dette ikke inngår i rehabiliteringer/nybygg. x IT - investeringer.

144 x Investeringer i biler, maskiner, transportmidler, produksjonsutstyr og lignende. x Investeringer i midlertidige paviljonger.

Samlet vil denne endringen av beregningsgrunnlaget for utsmykkingsordningen medføre en reduksjon av utsmykkingsmidler på ca. kr. 5 mill. i løpet av planperioden.

Kulturenheten Enhetens tilbud i bydelene må hele tiden utvikles og endres i takt med trender og brukernes interesser. Dette krever tilpasning og ombygging av lokaler og innkjøp av nytt utstyr. Jeg foreslår årlig å avsette kr. 0,2 mill. til dette formålet.

Svartlamon Auto Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse har inngått en leieavtale om disponering av lokalene på Svartlamoen fra 01.09.06. I 2006 er det i investeringsbudsjettet avsatt kr 1 mill til videre forprosjektering av det bygningsmessige arbeider. En del av investeringene er knyttet til kombinasjonen bolig - og arbeidsareal. Dette vil gi leieinntekter som gjør deler av investeringene selvfinansierende. Det vil også bli søkt om annen offentlig finansiering. Det samlede investeringsbehovet er anslått til kr 16 mill.

Forprosjektet fremmes til politisk behandling i løpet av høsten 2006.

Trikkestallen Totalt investeringsbehov var tidligere beregnet til kr. 12 mill. Av dette har kommunen finansiert kr. 6 mill. Det er forutsatt at kr. 6 mill kommer som tilskudd fra stat/fylket. Totalt har kommunen fått kr. 2,9 mill i statlige/fylkeskommunale tilskudd. Den 14.02.06 vedtok formannskapet (sak 68/06) å igangsette ombygging og innredning av Trikkestallen innenfor en investeringsramme på kr. 12 mill.

Det er nå inngått kontrakt med Skanska om ombyggingen, og arbeidet er påbegynt. Forsterkning av gulvet og låssystemet viser seg å bli dyrere enn tidligere antatt. Dette fører til at totalkostnaden nå er beregnet til kr. 12.5 mill. Det framgår av formannskapssaken, at selv om søknader vil bli sendt til regionale og nasjonale myndigheter i 2006, er det stor usikkerhet knyttet til om kommunen vil kunne få den nødvendige eksterne finansieringen. Uten ytterligere eksterne tilskudd, må det kommunale låneopptaket/finansieringen økes med kr. 3,1 mill. for å få fullfinansiert prosjektet.

For å dekke opp merutgiftene i prosjektet, har jeg i investeringsbudsjettet for 2007 avsatt kr. 0,5 mill.

Helautomatisert innleveringssystem for bøker Biblioteket har årlig et utlån på over 1 mill. bøker og andre media. Spesielt ved hovedbiblioteket er den fysiske håndteringen stor og er en årsak til belastningsproblemer. Antall årsverk er redusert de senere år. Samtidig er det et økende behov for å ha personale i den direkte brukerservice.

Flere større byer har investert i helautomatiserte innleveringssystem for bøker. Alle steder er dette blitt en stor suksess. Jeg vil derfor foreslå at det investeres i et sentralt helautomatisk innleveringsanlegg og flere selvbetjente utlånsautomater ved hovedbiblioteket. Ut fra erfaringstall fra andre bibliotek, vil jeg anslått investeringsbehovet til ca. kr. 4 mill.

Investeringen vil både øke servicen ved biblioteket og effektivisere driften. Investeringen er lagt inn i budsjettet som et selvfinansierende tiltak, og biblioteket vil dekke finansutgiftene gjennom en reduksjoner i driftsbudsjettet på kr. 400.000.- fra 2008.

145 Idrett

Jeg foreslår følgende investeringer til idrett - og friluftsformål i planperioden:

De enkelte Kostnads- Tidligere Rest til Sum i Investeringsprosjekter Overslag bevilget bevilgn. 2007 2008 2009 2010 perioden Ny ishall 34,0 13,0 21,0 21,0 - - - 21,0 Dalgård ishall 8,0 5,5 2,5 2,5 - - - 2,5 Granåsen skisenter 60,0 2,1 57,9 2,5 10,0 10,0 10,0 32,5 Leangen ishall 25,0 3,4 21,6 - 5,9 - - 5,9 Fotballbaner 35,0 13,5 21,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Friluftsliv 15,0 2,5 12,5 0,8 0,8 0,7 0,7 3,0 Sum idrett og friluftsliv 177,0 40,0 137,0 27,3 17,2 11,2 11,2 66,9

Ny ishall på Leangen Den 15.06.06 vedtok bystyret, sak 82/06, å bygge en ny permanent ishall for trening og breddeidrett på Leangen. Hallen er beregnet til å koste kr. 34 mill .

Bystyret forutsetter følgende finansiering:

- Kr. 7 mill i investeringsbudsjettet for 2006 disponeres til bygging av ny hall. - Sør-Trøndelag Ishockeykrets bidrar med kr. 6 mill - Kr. 6 mill innarbeides ved revidering av budsjettet for 2006. - Kulturdepartementet innvilger kr. 5 mill fra anleggspolitisk program - Kulturdepartementet innvilger kr. 4 mill i programsatsningsmidler - Kulturdepartementet innvilger kr. 6 mill i ordinære spillemidler

Bystyret vedtok at forprosjektet sendes ut på anbud, og at arbeidet med å realisere en permanent ishall igangsettes. Bystyret vedtok i forbindelse med behandlingen av regnskapsrapporten etter 1. tertial 2006, å bevilge kr. 6 mill til den nye ishallen. I løpet av 2006 har kommunen totalt bevilget kr. 13 mill til dette anlegget.

I 2007 er det i investeringsbudsjettet avsatt kr. 21 mill. til ny ishall. Det forusettes at hele denne investeringen finansieres med eksterne tilskudd.

Leangen ishall Leangen idrettsanlegg har vært i bruk siden høsten 1977. Det er behov for rehabilitering og modernisering av anlegget. Bystyret ble i møtet den 31.03.05 , sak 39/05, orientert om kostnader/finansiering for utbedring av hallen. Tiltakene er beregnet til å koste ca. kr. 20 mill. Tidligere er det bevilget kr. 3,4 mill. til anlegget (skifte av vant, spillebokser, nytt billettsystem og avfuktingsanlegg).

Det fremgår av den vedtatte Kommunal plan for idrett og friluftsliv og i bystyresaken om bygging av ny ishall på Leangen, at den nye hallen er for trening og breddeaktiviteter og at elitehockey fremdeles skal ha tilhold i den gamle ishallen. For at denne hallen fremdeles skal kunne benyttes til dette formålet må det foretas noe rehabilitering.

Jeg har i investeringsbudsjettet avsatt kr. 5,9 mill. i 2008 til rehabiliteringen.

Granåsen skisenter Jeg vil i løpet av høsten 2006 fremme egen sak til bystyret om den framtidige utviklingen av anleggene i Granåsen. I investeringsbudsjettet for 2007 har jeg avsatt kr. 2,5 mill til løypeutvidelse og fremføring av vann. Dette for å tilrettelegge for prøve-NM i 2007, NM i 2008 og sikre snøproduksjon for verdenscuprenn. Når det gjelder den videre utviklingen og rehabiliteringen av skisenteret og

146 hoppanlegget er dette forbundet med betydelige kostnader. Det vil bli redegjort for disse utgiftene i bystyresaken, og investeringsbudsjettet vil bli korrigert iht. bystyrets vedtak i forbindelse med budsjettet for 2008.

Dalgård Ishall Ishallen ble overtatt av kommunen i 1996. Det er tidligere bevilget kr. 5,5 mill til hallen. Forskriftsmessig istandsetting av anlegget ble beregnet til å koste ca. kr. 8 mill. Jeg har i planperioden avsatt kr. 2,5 mill til å gjennomføre istandsettingen av hallen.

Fotballbaner Siden 1998 har det årlig vært avsatt investeringsmidler til rehabilitering/ombygging av grusbaner og bygging av minibaner for aldersbestemte klasser. Investeringsmidlene skal benyttes til utbedring av kommunale fotballbaner. I første rekke til grusbanene og de mindre 7´er-banene. Etter år 2008 må det være et mål å bygge om de mindre grus 7-er banene til kunstgressbaner og at kommunen gjennomfører videre utbygging av kunstgressbaner. I planperioden foreslår jeg at det årlig avsettes kr. 0,5 mill. til dette formålet

Friluftsliv I 2006 ble det bevilget kr. 2,5 mill til å realisere tiltak iht. Handlingsprogram for friluftsliv/sti- og løypeplan. Tiltakene i planen er beregnet til å koste kr. 15 mill. Jeg foreslår at det i planperioden avsettes kr. 3 mill til gjennomføring av de viktigste tiltakene i Handlingsplanen og en rehabilitering av skiltprogrammet knyttet til Pilegrimsleden.

Tiltak som ikke er tatt med i planperioden

Husebybadet Badet har behov for omfattende rehabilitering, både når det gjelder selve bygningen og det tekniske anlegget. Avhengig av hvor omfattende en foretar en rehabiliteringen, er utgiftene stipulert til mellom kr. 20 – 40 mill. I 2003 og 2004 ble det bevilget kr. 5 mill til noe rehabilitering og istandsetting. Dette er benyttet til helt nødvendig rehabilitering for å unngå stenging av badet.

Jeg har ikke avsatt midler i investeringsbudsjettet i planperioden, fordi jeg vil anbefale at Husebybadet over tid avvikles. Uten ytterligere rehabilitering må vi påregne at badedriften opphører i løpet av planperioden.

Lade idrettsanlegg - ny hovedarena for toppfotball Det er i løpet av 2006 igangsatt rehabilitering og handikaptilpasning av garderobe- og administrasjonsbygget på Lade. Arbeidene inkluderer også en tilpasning med arrangementsfasiliteter for Trondheims - Ørn og Skandia Cup, samt ombygging i forhold til miljøkrav (legionella/energi etc). Trondheims - Ørn sin hjemmearena ble av sikkerhetsmessige grunner flyttet fra Rosenborgbanen til Lade 5 ved sesongstart i 2006. Norges Fotballforbund har varslet at lisenskrav og krav til infrastruktur ved hjemmearena gjøres gjeldende fra 2007-sesongen. Kostnadene for denne tilretteleggingen er ikke innarbeidet i planperioden. Konsekvensen kan være at Trondheims-Ørn ikke får spille sine kamper på Lade 5, og må finne en annen hjemmearena fra 2007.

Etter at RBK overtok Lerkendal, har byen ingen kommunal fotballbane som er godkjent av fotballforbundet for avvikling av kamper for toppfotball. Trøndelag Fotballkrets har anmodet kommunen om en utbygging av ny hovedarena for toppfotball på Lade 5. Kostnadsanslag på en ny hovedarena er ca. kr. 32 mill. Bystyret vedtok i forbindelse med behandlingen av Kommunal plan for idrett og friluftsliv , sak 156/05, ikke å prioritere ny hovedarena for toppfotball innenfor handlings- programmet periode 2005 – 2008.

147 Kirker og kirkegårder

Jeg foreslår følgende investeringer til kirker og kirkegårder i planperioden:

De enkelte Kostnads- Tidligere Rest til Sum i investeringsprosjekter Overslag bevilget bevilgning 2007 2008 2009 2010 perioden Rehabilitering kirker 150,0 56,5 93,5 15,0 15,0 15,0 19,0 64,0 Brannsikring av kirker 6,0 - 6,0 6,0 6,0 Orgler 40,0 0,8 39,2 1,0 1,7 3,8 4,3 10,8 Utvidelse/nye kirkegårder 251,0 101,5 150,0 30,0 30,0 30,0 30,0 120,0 Rehabilitering av kirkegårder - - - 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Maskiner - - - 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Sum kirker og kirkegårder 447,0 158,8 288,7 54,0 48,7 50,8 55,3 208,8

Kirker Kirkelig felleråd sin søknad om kommunale drifts – og investeringstilskudd ble behandlet på fellesrådets møte den 21.06.06. I august mottok jeg en tilleggssøknad fra fellesrådet knyttet til rehabilitering av Lademoen kirke. Kirken har store fukt- og vannskader. Det er behov for omfattende rehabilitering av tak og vegger. Kostnadene for istandsetting av kirken er beregnet til kr. 25.3 mill.

Totalt søker fellesrådet om følgende investeringstilskudd i planperioden: Investering/ Sum i prosjekt (tall i mill.kr) 2007 2008 2009 2010 perioden Rehabilitering kirker *1) 22,5 22,5 15,0 19,0 79,0 Brannsikring av kirkebyggene 6,0 2,0 1,0 - 9,0 Orgler (nye og rehabilitering) 1,0 1,7 3,8 4,3 10,8 Sum kirker 29,5 26,2 19,8 23,3 98,8 *1) Utgiftene til rehabilitering av Lademoen kirke er her fordelt på 2007 og 2008

Det foreligger ikke en samlet utredning av det totale investeringsbehovet knyttet til rehabilitering av kirkebyggene. Imidlertid viser gjennomgangen fra 2005 et omfattende og generelt behov for rehabilitering knyttet til de fleste kirkebyggene. I tillegg viser gjennomgangen spesielle komplikasjoner knyttet til fukt i vegger, tårn og skip i de gamle og store steinkirkene. Alle kirkene er også gjennomgått iht. brannsikring, brannvern og termofotografering av elektriske anlegg. Det foreligger en rekke pålegg fra Brannvesenet om nødvendige tiltak. For en del av kirkene er situasjonen så prekær at brannsikring må påbegynnes umiddelbart.

I økonomiplanen for 2006 – 2009 er det vedtatt et årlig investeringstilskudd til rehabilitering av kirkene på kr. 5 mill. Det er nå så store behov for rehabilitering av mange av kirkene og flere av kirkene står i fare for stenging bl.a. pga branntekniske forhold, at jeg nå foreslår en betydelig heving av det årlige tilskuddet til rehabilitering og brannsikring.

Kommunen har i samarbeid med kirkelig fellesråd søkt Husbanken og fått innvilget rentekompensasjon for investeringsprosjekter knyttet til kirkene for til sammen kr. 60,8 mill. Rentekompensasjonsordningen vil bli utløst etter hvert som de enkelte prosjekter blir finansiert og gjennomført. Som følge av økte investeringsbehov vil det bli sendt nye søknader til Husbanken.

Kirkelig fellesråd foretok i 1998 en gjennomgang av orglene i kirkene. Investeringsbehovet var beregnet til ca. kr. 40 mill . I tillegg kommer utgifter i forbindelse med behovet for istandsetting av Steinmeyer - orgelet i Domkirken. En rehabilitering av dette orgelet er av en slik størrelse at det må behandles som en egen sak. Jeg vil komme tilbake til dette når det foreligger en plan for rehabiliteringen.

148 Orglene er flere steder nå så dårlige at investeringer i nye orgler må intensiveres. Kirkelig fellesråd mener at det i planperioden først og fremst er behov for nytt orgel i Strinda kirke. Kirken er en mye brukt seremonikirke og orgelet er i en meget dårlig forfatning.

I planperioden foreslår jeg at det totalt bevilges kr. 10,8 mill til rehabilitering og kjøp av nye orgler. Dette er i samsvar med fellesrådets søknad, og vil bety at det bl.a. vil være mulig å skaffe nytt orgel til Strinda kirke. Jeg forutsetter at midlene først og fremst går til nye orgler/rehabilitering av orgler i de mest brukte seremoni- og konsertkirkene.

Kirkegårder Mine forslag i planperioden til investeringer til nye kirkegårder, rehabilitering av eksisterende kirkegårder og innkjøp av maskiner er i samsvar med kirkelig fellesråd sin budsjettsøknad og de vedtatte rammene i økonomiplanen 2006 – 2009.

Kirkelig fellesråd vil gjennomføre utbyggingen av nye kirkegårdene iht. de planer som er beskrevet i økonomiplanen 2006 – 2009.

Analysesenteret

Jeg foreslår følgende investeringer til Analysesenteret i planperioden :

De enkelte Kostnads- Tidligere Rest til Sum i investeringsprosjekter Overslag bevilget bevilgn. 2007 2008 2009 2010 perioden Utstyr til Analysesenteret 2,0 - 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum investeringer 2,0 - 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0

Analysesenteret har behov for kontinuerlig investeringer i utstyr. Etter en samlet vurdering av senterets omstilling til bare laboratoriedrift og tjenester knyttet til dette, foreslår jeg nå å bevilge kr 2 mill. pr. år i planperioden. Dette er selvfinansierende investeringer, og Analysesenteret vil dekke finansutgiftene gjennom reduksjoner i driftsbudsjettet.

149 10 Plan- og bygningstjenester

10.1 Byplankontoret

10.1.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang

Byplankontoret har plan- og programansvar for byens fysiske miljø og behandler plan- og trafikksaker.

Status

Høy aktivitet og økende antall planer og delesaker Pr 1.7.06 var det gjennomført 31 oppstartmøter for planarbeid og 7 reguleringsforespørsler var behandla politisk. 18 reguleringsplaner og 2 bebyggelsesplaner var sendt til sluttbehandling og 38 saker var lagt ut til offentlig ettersyn. Det var gjort 113 delingsvedtak. Sammenlignet med tidligere år er det en tydelig økning. For en del private reguleringssaker har saksbehandlingstida vært lengre enn ønskelig, men i hovedsak innenfor de lovbestemte tidsfristene. Det har i mange år vært et større etterslep når det gjelder behandling av klagesaker, men i løpet av 2006 regner man med på å være nede på en akseptabel saksbehandlingstid. Mange henvendelser om trafikkspørsmål. Pr. 08.08.06 var det registrert vel 200 henvendelser fra publikum og eksterne etater om trafikksikkerhet, trafikkstøy, trafikkregulering m.m. I tillegg til mange interne og politiske spørsmål. I tillegg behandles et betydelig antall forespørsler, spesielt fra politisk nivå. Flere store planoppgaver og utredninger. Det arbeides med flere overordna planoppgaver som revisjon av kommuneplanens arealdel, transportplan 2006- 2015, gatebruksplan for Midtbyen og reguleringsplan for Lian og Kystadmarka. Vi deltar også i reguleringsplanarbeidet for Brattøra og store vegprosjekt (Nordre Avlastningsveg, Oslovegen, E6 øst og E6 sør). Andre store oppgaver er knyttet til - behandling og koordinering av barnehagesaker, designprogram for Midtbyen, Ol-2018 og samlokalisering av NTNU/HiST

Høy byggeaktivitet og kompliserte enkeltsaker gjør at overordna planlegging blir etterspurt på et nivå som er utfordrende med dagens ramme. Det samme gjelder enkelthenvendelser om trafikkspørsmål som har økt betydelig som følge av lokalt engasjement, økende trafikk og enklere kommunikasjon via Internett.

Utfordringer x Holde de lovbestemte tidsfristene for behandling av plansaker. x Gi publikum tilfredsstillende service i trafikksaker. x Overvåke utviklingen og utvikle strategier og overordnede planer for byutvikling. x Ivareta ansvaret for Transportforsøket innenfor tildelte rammer. x Sikre tilfredsstillende data og plangrunnlag for foredling og videre utvikling av Midtbyen som handelssenter og historisk bysentrum. x Fortettingsstrategien medfører kompliserte og konfliktfylte saker med mange berørte parter. Dette øker behovet for planlegging i kommunal regi, øker det generelle konfliktnivået i de fleste saker og stiller store krav til interne rutiner og prosesser.

Hovedresultater Kostra tall fysisk planlegging 2005 I tabellen sammenlignes de viktigste Kostra tallene knytet til fysisk planlegging med resultatet fra de mest sammenlignbare kommunene (ASSS samarbeidet).

150 Nøkkeltall Trondheim ASSS kommuner Saksgebyr privat forsalg 50620 kr 47825 kr reguleringsplan Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 336 dager 320 dager vedtatte reguleringsplaner Brutto driftsinntekter til fysisk 316 kr 296 kr planlegging per innbygger Netto driftsutgifter til fysisk 94 kr 182 kr planlegging per innbygger

Når det gjelder saksbehandlingsgebyr og saksbehandlingstid ligger Trondheim litt over de sammenlignbare kommunene. Trondheim har også litt høyere inntjening knyttet til planlegging enn de andre kommunene. Det punktet Trondheim imidlertid virkelig skiller seg ut på, er hvor mye kommunen benytter av sine egne ressurser til fysisk planlegging. Kommunen benytter bare litt over det halve av hva de andre kommunene bruker. Det betyr at Trondheim benytter vesentlig mindre ressurser enn de fleste andre sammenlignbare kommunene på kommunal planlegging som ikke kan henføres til byggeprosjekter. De to millionene enheten har fått i økt ramme i 2007 vil bidra til å bedre noe på dette bildet.

10.1.2 Mål for planperioden 2007– 2010

Gjennom egenplanlegging og planbehandling legge til rette for: x en byutvikling som ivaretar historiske og naturgitte verdier, gode helhetsløsninger og en god og attraktiv utforming i forhold til morgendagens utfordringer. x at byveksten i stor grad skal skje som fortetting og omforming. x god kundebehandling og forutsigbar, rask og enkel saksbehandling innenfor gjeldende tidsfrister. x redusert transportbehov og økt bruk av miljøvennlige transportmiddel. x Samordnet og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser innenfor Transportforsøket.

10.1.3 Mål og virkemidler for 2007

Mål Tiltak Økonomisk konsekvens Oversikt over tidsbruken med sikte Forbedre og implementere bruken av Innenfor rammen. på bedre styring av ressursbruken timeregistreringssystem. (Utviklingsarbeid forutsettes Utvikle hensiktsmessige finansiert av lønnstjenesten) rapporteringsrutiner Øke forutsigbarheten ved Videreutvikle rutiner for planbehandling Innenfor rammen behandling av private planer, både i og trafikksaker, samordnet plan- og forhold til tidsbruk og resultat byggesaksbehandling og regionalt samordnet areal- og ressursforvaltning Forenkle arbeidet med behandling Utarbeide rutiner for prioritering av Innenfor rammen av trafikksaker oppgaver, behandling av saker (inkl. vurdering) samt maler for svar Behandle alle innkomne Oppfølging av planbehandling i forhold Innenfor rammen reguleringsplaner innenfor til tidsfrister lovpålagte frister Utarbeide og saksbehandle Av viktige oppgaver i 2007 kan nevnes: Omfordeling innenfor prioriterte kommunale planer og kommuneplanens arealdel, rammen/tilførsel av midler fra utredninger. reguleringsplan for Lian, Midtbyplanen bykasse reguleringsplaner for permanente barnehager og trafikksikkerhetsplan

151 10.2 Byggesakskontoret

10.2.1 Omfang,status og utfordringer

Omfang Tjenesteområdet byggesak behandler alle innkomne byggesaker og klager på disse, utfører tilsyn i henhold til plan- og bygningsloven og oppfølging av ulovlige byggetiltak. Enheten har ca.45 årsverk

Status x Lovbestemte frister overholdes i all hovedsak x Tilsyn er etablert og begynner å få en form vi er komfortabel med x Saksbehandlingstiden for klagesaker er redusert x Elektronisk oversendelse av klagesaker til fylkesmannen er iverksatt (EKIT) x Det er åpnet for at alle kan benytte seg av elektronisk innsending av byggesaker (byggsøk) x Fullelektronisk byggesaksbehandling er iverksatt x Nytt publikumsmottak (bytorget) er etablert

Utfordringer x Overholde lovbestemte frister for byggesaksbehandling og klagesaker x Mer effektiv ulovlighetsoppfølging x Videreutvikle tilsynsordningen x Bedre service til publikum x Sikre likebehandling x Redusere saksbehandlingstiden for saker som ikke omfattes av lovbestemte frister

Kostratall Byggesaksgebyret for eneboliger jf Kostratall fra 2005, viser at Trondheim ligger under kommuner som Bærum, men over de andre kommunene innenfor ASSS samarbeidet. Når det gjelder saksbehandlingstid, så er det bare Stavanger av ASSS kommunene som ligger lavere.

10.2.2 Mål for planperioden 2007– 2010

Gjennom målrettet og systematisk arbeid bidra til: x Overholdelse av alle lovpålagte frister for saksbehandling x God kundebehandling gjennom en forutsigbar, rask og riktig saksbehandling x Å opprettholde og videreutvikle tilsynsordningen x Oppfølging av alle ulovlige byggetiltak x Redusere saksbehandlingstiden for saker som ikke omfattes av lovbestemte frister

152 10.2.3 Mål og virkemidler for 2007

Resultatmål Tiltak Økonomiske konsekvenser Behandle alle saker innenfor Bedre bruk av styringssystemer Dekkes innenfor rammen og/eller lovpålagte frister i K2000 deldekning via fondsmidler Fortløpende vurdering av ressursbruken (bl.a. på bakgrunn av timeregistrering). Kontinuerlig utvikling av saksbehandlingsrutiner Iverksette ulovlighetsoppfølging i Sette i gang prosjekt Dekkes gjennom bruk av deler av alle innmeldte mulige ulovlige tiltak ulovlighetsoppfølging fondsmidlene. På sikt vil dette også medføre økte inntekter i form av at mange ulovlighetssaker ender opp i søknader som medfører gebyrinntekter. Videreutvikle tilsyn Evaluering av dagens Dekkes innenfor rammen tilsynsordning Fortløpende vurdering av hvilke tema det bør settes fokus på Sikre likebehandling i Evaluering av /vurdering av nye Dekkes innenfor rammen. Alternativt saksbehandlingen kvalitetssikringssystemer dekning gjennom bruk av Opplæringsprogram for fondsmidler saksbehandlere Regelmessige fagmøter og annen type faglig påfyll Økt service til publikum Videreutvikle nettsidene Dekkes innenfor rammen Sørge for faglig oppdatering av servicetorgansatte

10.3 Byantikvaren

10.3.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Byantikvaren er en rådgivende instans i alle saker som vedr. kulturminneinteresser i kommunen. Unntatt er kulturminner i grunnen.

Status x Enheten har i løpet av 1. halvår 2006 behandlet rundt 50 plan- og byggesaker. Registrering og ajourføring av kulturminner (som er del av grunnlaget for kulturminneplan) har midlertidig vært stilt i bero grunnet prosjektleders permisjon. x Rådgiving direkte mot publikum har stort sett hatt samme omfang som tidligere.

Ufordringer x Definere og utvikle det faglige grunnlaget for en kommunal kulturminneplan.

10.3.2 Mål for planperioden 2007- 2010

x Forbedre saksbehandlingsrutinene i forbindelse med overgangen til mer utstrakt bruk av elektronisk verktøy. x Forbedre metodene og rutinene for rettidig og adekvat premisslevering som grunnlag for planer på alle nivåer. x Utarbeide og fremlegge kulturminneplan.

153 10.3.3 Mål og virkemidler for 2007

Mål Tiltak Økonomisk konsekvens Fullføre registreringen av Gjennomføre et omfattende Innenfor rammen, men kulturminner i hele kommunen. befaringsarbeide i sommerhalvåret medfører en merkbar nedtoning av kapasiteten til å utføre andre arbeidsoppgaver i perioden. Gjennomføre en klarere prioritering Gjennomgang av intern policy. Innenfor rammen. av sakene ut fra kulturminnemessig betydning.

Forbedre rettidigheten ved Utvikle brukerkompetansen når det Innenfor rammen behandling av spesielt byggesaker. gjelder elektronisk verktøy.

10.4 Kart- og oppmålingskontoret

10.4.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Kart- og oppmålingskontoret har ansvar for digitalt kartverk, delings- og kartforretning, oppmåling, eierseksjonering, adressering, ulike databaser (planbase, digitalt eiendomskart, GAB), eiendomsskatt, GIS, samt publisere og formidle geodata og eiendomsinformasjon.

Status x Det digitale kartverket ajourføres fotogrammetrisk med 1/3 av kommunen per år. x Det er hittil i år rekvirert 290 delings- og kartforretninger og 90 begjæringer om seksjonering – omtrent samme nivå som 2005. x For 2005 ble det taksert 2612 nye skatteobjekter som gir en økning i skatteinngangen til kommunen for 2006 på ca 4 mill kroner. x Alle kommunens reguleringsplaner er skannet og tilgjengelig som dokumenter i kommunens planbase. x Det er etablert nye rutiner for å tilgjengeliggjøre tiltak som er behandlet og vedtatt etter plan- og bygningsloven i kart innsynsløsning på intranettet. x Kart- og oppmålingskontoret og byggesakskontoret formidler betydelig mengde eiendoms- og planinformasjon gjennom salgskanalen Infoland på Internett. x Kart- og oppmålingskontoret arbeider med å få etablert Trondheim kommune som part i samarbeidet om formidling av kartdata gjennom Norge Digitalt samarbeidet.

Utfordringer x Gi publikum god service i delings- og kartforretningssaker og eierseksjoneringssaker. x Holde et tilstrekkelig godt oppdatert digitalt kartverk som støtte for de oppgaver som plan- og bygningsloven omfatter, samt til andre formål hvor kartdata etterspørres. x Utvikle bedre behandlingsrutiner for tildeling av gatenavn. x Sikre data med riktig kvalitet i våre databaser (eiendoms-, bygnings- og plandata). x Ha et effektivt system for innkreving av eiendomsskatt og tilstrebe at alle nye bygg - og endringer av bygninger - (avsluttede byggesaker) blir underlagt taksering for eiendomsskatt (likebehandling). x Finne fram til en effektiv driftsform for skannede historiske arkiver (BraArkiv), inklusiv ajourhold, samt en tjeneste som løpende kan bistå med å få skannet flere arkivdeler etter behov.

154 x Som følge av ny lov om eiendomsregistrering som skal avløse gjeldende delingslov, blir det der lagt opp til endring av gebyrsystemet. Det er nå bebudet lovendring før lovens ikrafttredelse slik at delingsforretning fortsatt skal være en kommunal forvaltningstjeneste. Loven vil medføre at gebyrsystemet må endres.

10.4.2 Mål for planperioden 2007– 2010

Innenfor våre forvaltningsoppgaver – eiendomsdannelse og adressering - legge til rette for: x rask, ryddig og åpen saksbehandling x gjøre mest mulig av forvaltningstjenestene og vår informasjon tilgjengelig på Internett x forbedre adressesystemet i kommunen og rutiner for gatenavntildeling

For det kommunale kartverket skal x rutiner bedres og ajourføringstiden senkes x det gjøres full ajourføring for hele kommunen hvert år i stedet for dagens tre-årige syklus x kvaliteten, driftsløsningen og tilgjengeligheten forbedres

10.4.3 Mål og virkemidler for 2007

Mål Tiltak Økonomisk konsekvens Oversikt over tidsbruken med sikte Utvide bruken av Innenfor rammen. på bedre styring av ressursbruken timeregistreringssystem. Utvikle hensiktsmessige rapporteringsrutiner Ajourføringstiden for den årlige Lage KS-håndbok og iverksette nye Innenfor rammen fotogrammetriske ajourføring av rutiner med klare tidsfrister. kartverket skal senkes fra ett til et halvt år. Bli part i Norge Digitalt fra starten av - kvalitetsheve kartdata Inntektene fra kartdata øker, 2007 slik at eksterne brukere får lett Tilgjengeliggjøre kartdata midlertidig via mens kostnad for tilgang til tilgang til kommunens kartdata (- og server hos Statens kartverk andres data reduserer beløpet kommunen får fri tilgang til andres Utvikle og ta i bruk kommunal (netto økning: ca 400’) kartdata) serverløsning gjennom det sentrale Kostnadene med tilrettelegging fellesprosjektet Geoportal2007 og drift øker – mest i startfasen. I 2007 forutsettes dette å balansere med økt inntekt. Tilgjengelighet til kart- og geodata En ny kart innsynsløsning skal avløse tre En ekstra investeringskostnad internt i TK skal gjøres bedre, og eksisterende løsninger som skal fases ut (200’) og noe høyere mer kostnadsoptimal løsning skal raskest mulig og senest innen midten av driftskostnader i 2007 (50’). tas i bruk 2008 Driftskostnadene for kart innsynsløsning skal fra 2008 bli på 2006-nivå. Tilrettelegge og ta i bruk nytt Rette opp feil og mangler i GAB for Kostnader for oppgradering fra register for eiendomsinformasjon – tilrettelegging i matrikkelen. Konvertere ”GABajour” til ”MatrikkelAjour” ”matrikkelen” datainnhold i GAB til matrikkelen. Ta i (50’). bruk nye systemer for ajourhold av matrikkel Saksbehandlingsprosessen for Rutiner dokumenteres Innenfor rammen gatenavntildeling skal gjøres åpen Ta i bruk standardopplegg i K2000 og mer effektiv Bruke Internett i forhold til publikum Bruke kun GAB som gatenavnregister Rask, ryddig og mer åpen Utarbeide nye saksbehandlingsrutiner Innenfor rammen saksbehandling for for administrasjonen og eiendomsskattesaker skattetakstutvalget Måle og dokumentere Få laget en statistikk for måling av Innenfor rammen saksbehandlingstid i delings- og saksbehandlingstid i K2000 kartforretningssaker

155 10.4.4 Økonomi

Området består av de 4 enhetene Byplankontoret, Byggesakskontoret, Kart og oppmålingskontoret og Byantikvaren. Rammen til enhetene fordeler seg om lag som følger i 2007.

Enhet Utgifter Inntekter Netto ramme Antall årsverk Kart og oppmålingskontoret 18800 11550 7300 37 Byplankontoret 23900 9850 14600 43 Byggesakskontoret 22100 27500 -5400 45 Byantikvaren 1650 25 1625 3 Sum 66450 48925 17525 128

Som man ser benyttes hoveddelen av den tildelte kommunale rammen på kommunal planlegging. Enhetene har store gebyrinntekter, Byggesaksbehandlingen er fullfinansiert over gebyrene og med kuttet i kommunal ramme på 500.000 knyttet til selvkostrammene i 2007 vil heller ikke de andre områdene være langt unna å være 100% finansiert over gebyrene. Rådmannen vil jobbe med å utvikle regnskap og oppfølgingsystemer (bruk av timeregistrering) slik at det blir lettere å følge opp økonomien innenfor selvkostområdene.

Gebyrendringene i 2007 blir ikke særlig store. Grunnet en antatt merinntekt i 2006 og store avsetninger fra 2005 er det ikke funnet nødvendig å øke byggesaksgebyrene. Gebyrene knyttet til første del av planbehandling økes med 3,5%, kun marginalt mer enn den kommunale deflatoren. Det gjøres for å dekke inn pris og kostnadsveksten samt et mindre beløp som trengs for å dekke områdets andel av det overfor nevnte kuttet i kommunal ramme. Kart og oppmålingsatsene må økes med 6,5%. Som for de andre områdene øker satsen med 3,25% for å dekke den kommunale lønns og prisveksten, de resterende 3,25 trengs for å dekke inn Kart og oppmåling sin andel av kuttet på 500.000.

156 Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Plan og bygningstjenester

Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 14,5 14,5 14,5 14,5 Pris og lønnskompensasjon -0,4 -0,4 -0,4 -0,4 Andre tekniske endringer 0,1 0,1 0,1 0,1 Rammeendring 3,2 3,1 3,1 3,1 Ramme 17,5 17,4 17,4 17,4

Disponering/Tilpasning

Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Redusert innsparingskrav selvkost 1,5 1,5 1,5 1,5

Nye tiltak: b Økning trafikksaker 0,3 0,3 0,3 0,3 c Reduserte prosjektinntekter 0,4 0,4 0,4 0,4 d Økt aktivitet innenfor 2 del planbehandling 0,6 0,6 0,6 0,6 e Økt innsats ulovelighetsoppfølging Byggesak 1,7 1,7 1,7 0,0 f Etablering av KS system og effektive styringssystem for ledelse 0,4 0,4 0,4 0,4 g Ny innsynsløsning kart 0,1 0,0 0,0 0,0 h Deltagelse i Norge Digitalt 0,4 0,4 0,4 0,4 i Økt aktivitet innenfor planområdet 1,2 1,1 1,1 1,1

Innsparinger: j Effektiviseringsgevinst som følge av timeføring -0,4 -0,4 -0,4 -0,4 c Redusert aktivitet prosjekter -0,4 -0,4 -0,4 -0,4 k Bruk av fondsmidler Byggesak -1,9 -1,9 -1,9 -0,2 l Økte inntekter pga ulovelighetsoppfølging -0,1 -0,1 -0,1 -0,1 m Økte inntekter medlemsskap Norge Digitalt -0,4 -0,4 -0,4 -0,4

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 3,2 3,1 3,1 3,1

a) I den opprinnelig rammen til Plan og bygningstjenster lå det et innsparingskrav på 2 millioner knyttet til selvkostfeltene. Det er usikkert om potensialet er så stort, så kravet er redusert med 1,5 millioner. De resterende 500 av innsparingskravet dekkes inn via gebyrøkninger på kart og oppmåling og via ubudsjetterte merinntekter på plan. b) Et stadig økende antall henvendelser knyttet til trafikk gjør det tvingende nødvendig å benytte mer ressurser på saksbehandling knyttet til trafikk. c) Byplankontoret avslutter prosjektet Livable city samt vil få reduserte inntekter knyttet til vegprosjekter. Kostnadene reduseres tilsvarende via en inntektsreduksjonen. d) Den gebyrfinansierte delen av en plansak er utgifter kommunen har hatt frem til første gangs behandling av planen. Dette vil si at man fortsatt har en god del av planprosessen igjen, men den kan ikke dekkes via gebyrinntekter. Et høyt aktivitetsnivå på plansaker generelt vil derfor tilsi en økt aktivitet også på den del av prosessen som må dekkes over den kommunale rammen. e) Byggesakskontoret ser et klart behov for å opprett et treårsprosjekt som skal ta for seg ulovlighetsoppfølging i Trondheim. Det er snakk om tre årsverk i tre år med en viss egenfinansieringsgrad. Prosjektet finansieres stort sett via avsatte fondsmidler. f) For å drive enhetene mer effektivt, etablere bedre styringssystemer, utvikle Ks systemene knyttet til avvikshåndtering og ta ut gevinstene knyttet til timeregistrering må Byggesakskontoret sette av ressurser. Utover i perioden vil det være mulig å omdisponere deler av avsetningen til ordinær byggesaksbehandling. g) Kart og oppmålingskontoret vil gå fra å ha tre innsynsløsninger til å ha en i løpet av 2007.. Tiltaket vil koste litt ekstra i 2007. men vil gi besparelser utover i økonomiplanperioden.

157 h) Kart og oppmålingskontoret vil i 2007 bli medlem i Norge Digitalt. Medlemskapet er estimert til å koste 0,4 mill, men utgiftene vil matches av økte inntekter. i) Den økte rammen til planlegging vil gjøre planområdet i stand til endelig å ta tak i arbeidet med å oppdatere Midtbyplanen. I tillegg vil det være mulig å være mer proaktiv når det gjelder planoppgaver knyttet til bydeler med stort utbyggingspress. j) Alle områdene innenfor Plan og bygningstjenester vil innføre timeregistrering i 2007. Tiltaket forventes å gi effektiviseringsgevinster på ca 0,4 millioner. k) Byggesakskontoret ønsker å bruke avsatte midler i selvkostfondet til å finansiere ulovlighetsoppfølgingsprosjektet og satsingen på adm styringssystemer. l) Som følge av opprettelse av ulovlighetsoppfølging vil man anta at dette gir merinntekt som følge av nye søknader. Det er vanskelig å si noe helt sikkert rundt denne merinntekten. m) Medlemskapet i Norge Digitalt vil gi økte inntekter som samsvarer med utgiftsøkningen.

Behov det ikke er rom for innenfor kostnadsrammen:

Kommunedelplan for Tiller De viktigste problemstillingene i en kommunedelplan for Tiller er knyttet til trafikksituasjonen langs Østre Rosten og planleggingen av E6-sør over Heimdalsplatået. Byplankontoret bistår fortsatt i arbeidet med E6-sør og vil søke å innarbeide nødvendige avklaringer knyttet til arealbruksspørsmål og trafikksituasjonen på Tiller gjennom revisjonen av kommuneplanens arealdel.

Kollektivplan Trondheim har i en 4-årig forsøksperiode ansvar for kollektivtrafikken i byen. Det omfatter også ansvar for tilbudet. Kollektivtrafikk blir lett et kostnadsspørsmål, og målet med kollektivplanen er i større grad også å rette fokus mot tilbudet for å vurdere hvordan dette kan forbedres. Rammene for utvikling av kollektivtilbudet avklares gjennom transportplanen og detaljerte forhold i sentrum i gatebruksplanen for Midtbyen.

11 Miljø, landbruk og laboratorietjenester

11.1 Miljøenheten

11.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Enheten har et overordnet fagansvar for kommunens miljøpolitikk og fungerer som en pådriver i arbeidet med å utvikle Trondheim som miljøby. Enheten behandler lovfestede saks- og tilsynsoppgaver innenfor miljørettet helsevern, forurensning, avfall, naturforvaltning og landbruk.

Status Etter oppdrag fra bystyret og rådmannen har enheten stått for innføring av miljøledelse i kommunen. Kommunen og Miljøenheten ble i 2006 miljøstyringssertifisert i tråd med reglene i NS-EN ISO- 14001-standarden. Miljøenheten har også ansvar for Miljøstatus Trondheim som er et nettbasert oppslagsverk over miljøtilstanden i Trondheim. Luftkvaliteten i Trondheim er fortsatt en helserisiko for mange, selv om ulike tiltak har resultert i merkbar bedring.

Utfordringer x Utvikle bedre dialog med kommunens innbyggere i forhold til luftforurensning, forsøpling, energi- og klimaspørsmål. x Aktivere miljøtiltak i kommunens 212 enheter med bakgrunn i miljøledelsesprosjektet. x Utvikle kommunens innsats overfor landbruket i Trondheim - tilrettelegge for markedsorientert produksjon av varer og tjenester.

158 x Utvikle samarbeidet med organisasjoner og brukergrupper innen friluftslivet. Forsøke å løse økt slitasje og uvettig adferd i marka ved dialog med brukerne. Trappe opp vedlikehold av stier, veier, løyper og bygninger i marka. x Utnytte tilgang av lokalt råstoff til flere småskala varmeanlegg basert på bioenergi. x Gjennomføre lovpålagt tilsyn innen miljørettet helsevern og forurensning. x Oppfølging av ulovlige avfallsfyllinger, massedeponering og forurenset grunn. Både tiltaksplaner for forurenset grunn og disponeringsplaner for bygge- og rivningsavfall medfører nye forvaltningsmessige utfordringer for kommunen.

11.1.2 Mål for planperioden 2007 – 2010

x Enheten skal ha økt fokus på mulige negative miljøkonsekvenser av byfortetting: støy, luftkvalitet, grøntområder, biomangfold, bynært friluftsliv. x Miljøenheten vil møte utviklingen med høyere prioritet av de oppgavene som krever større innsats, for å avdekke ulovligheter på områder der miljøet utfordres: avfall i ulike kategorier, forurensning, masseuttak osv. x Miljøenheten skal gå sterkere inn i rollen som inspirator og pådriver for konkrete, praktiske miljøtiltak i alle kommunens 212 enheter.

11.1.3 Mål og tiltak for 2007

Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Øke fokus på de miljømessige Bidra i støysonekartlegging. Innenfor rammen konsekvenser som byfortetting Arbeide med retningslinjer for bygge- og rivnings- og medfører: Støy, luftkvalitet, grønne underholdningsstøy. lunger, lekeområder, biologisk Følge opp Tiltaksutredning luft (sak B0078/06) mangfold. Gjennomføre godkjenning etter Forskrift for miljørettet helsevern for alle skoler og barnehager i Trondheim. Bidra til å gjøre det bynære Gjennomføre forskjellige tilretteleggingstiltak og målrettet Innenfor rammen landbruket mer robust. bruk av økonomiske virkemidler. Fokusere på tjenesteproduksjon med basis i det bynære landbruket. Avdekke ulovligheter på områder der Sterkere prioritering av tilsyns- og informasjonsarbeidet. Innenfor rammen miljøet utfordres: Avfall, bygge- og Sammen med andre enheter iverksette tiltak for å rivningsavfall, forurenset grunn, motvirke ulovlig forsøpling, forurensning og deponering av masseuttak m.m. forurensede masser (veiledning, informasjon, tilsyn, anmeldelse) Følge opp risikobasert tilsynsplan for Miljørettet helsevern. Mer aktivt tilrettelegge for friluftslivet i Øke tiltakene som stimulerer til frivillig innsats innen miljø, Innenfor rammen marka med bedre vedlikehold og friluftsliv og naturbruk. Dette gjelder særlig østsiden av infrastruktur. Trondheim. Systematisk oppfølging av Inspirere til praktiske miljøtiltak i alle kommunale enheter. Innenfor rammen miljøledelsesprosjektene. Iverksette ulike informasjons- og stimuleringstiltak: Økt miljøinnsats i kommunens -Flere GrøntFlagg-skoler og barnehager enheter. -Inspirere enheter til praktisk miljøarbeid -Bidra til ENØK-tiltak -Markedsføre Milsjøstatus/Trondheim -Arrangere kurs og idéseminar Bidra til økt miljøinnsats fra andre Minst 10 Miljøfyrtårn-sertifiseringer av bedrifter Innenfor rammen aktører i bysamfunnet Tilskudd til miljøtiltak i nærmiljø Etablere tilbud om friluftsliv til personer med utenlandsk bakgrunn Få flere private til å ta ansvar innen programmet TrondheimRenBy Økt samarbeid med frivillige, lag og organisasjoner innen miljø- og friluftsliv

159 11.2 Analysesenteret

11.2.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Analysesenteret leverer analysetjenester til Trondheim kommune, andre offentlige etater, næringsliv og privatpersoner. Utfører årlig ca 30 000 analyser innenfor vann, mat, miljø og luft. Arbeidet internt i Trondheim kommune og andre offentlige instanser utgjør i 2006 ca 70 – 80 % av det økonomisk omfang.

Status og utfordringer Analysesenteret er et av de største næringsmiddellaboratorier i Midt-Norge. Enheten har hatt en positiv utvikling i de siste 3 år både vedr. kompetanse, oppgradert utstyr, produkter og oppdrag. I 2006 overtok enheten laboratoriet til Norsk Institutt for naturforskning (NINA).

Analysesenteret må fortsette sitt omstillingsarbeid der en del av virksomheten må konkurrere i et marked utenfor kommunens egne gjøremål. Produkt-, kunnskapsutvikling, effektivisering (produksjonsprosesser og fornyelse av instrumenter) og aktiv markedsføring er sentrale utfordringer.

11.2.2 Mål for planperioden 2007 – 2010

Mål Konkrete tiltak Levere analysetjenester av høy kvalitet Fornyet akkreditering. Utarbeide intern beredskapsplan. I løpet av planperioden gjennomføre økt effektivisering, Heve kompetansen, fornye laboratorieutstyret, utvikle produktutvikling og øke oppdragsmengden. nye og forbedrede produkter og gjennomføre ulike markedsføringsaktiviteter . Styrke samarbeidet med andre kompetansemiljøer både i og utenfor kommunen.

11.2.3 Økonomi

Tjenesteområdet består av to de to enhetene Analysesenteret og Miljøenheten. De to enhetene har forskjellig ansvarlig kommunaldirektør og har ingen ting direkte med hverandre å gjøre. Miljøenheten har ca 32 årsverk og bruker ca. 15,1 millioner av den tildelte rammen. Analysenteret har ca. 19 stillinger og har en kommunal ramme på ca. 4 millioner.

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Miljø, landbruk og laboratorietjenester

Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 17,3 17,3 17,3 17,3 Pris og lønnskompensasjon -0,1 -0,1 -0,1 -0,1 Andre tekniske endringer -0,3 -0,4 -0,4 -0,4 Rammeendring 2,2 2,2 2,22,2 Ramme 19,1 19,0 19,0 19,0

Disponering/Tilpasning

Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Kompensasjon for bortfall av inntekt 2,2 2,2 2,2 2,2

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 2,2 2,2 2,2 2,2

160 a) Miljøenheten har som følge av omorganisering av avfallsområdet og revisjonens gjennomgang av selvkostområdet renovasjon mistet deler av sitt inntektsgrunnlag. Inntektsborfallet er delvis kompensert av bykassen.

Behov det ikke er funnet rom til innenfor budsjettrammen x Økt tilsynsvirksomhet for å avdekke alle ulovligheter innen områdene forsøpling, grunnforurensning, ulovlige deponi, støy og bygge- og anleggsavfall i henhold til lovverket (500.000 kr) x Opptrapping av nødvendig vedlikehold og opprustning av stier, løyper, lysløyper, bygninger og andre anlegg i byens markaområder (1 million kr). x Bystyret har vedtatt at det skal utredes et Remida gjenbrukssenter for skoler og barnehager noe det dessverre ikke har vært mulig å finne dekning til innenfor rammen. (500.000 kr) x Det er ikke rammer tilgjengelig for en systematisk oppfølging av miljøledelsesprosjektene og følge opp med tilstrekkelige informasjons- og stimuleringstiltak (300.000 kr). x Tilskudd for å utføre prioriterte oppgaver i handlingsprogrammet for naturmiljøet vedtatt i bystyre 31.8.06. (300.000 kr)

12 Boligtjenester

12.1 Omfang, status og utfordringer

Nøkkeltall Antall (2005-tall) Kommentarer Kommunale boliger, alle kategorier 3878 Tildelte kommunale boliger 648 Antall årsverk Boligenheten 35 Kommunal tilvisning til kjøp av privat 68 Etterspørsel varierer med omsorgsboliger i borettslag beliggenhet Finansieringsbistand – startlån 135 mill kr. 746 søkn./577 innvilget Finansieringsbistand – boligtilskudd 15,6 mill kr. Husbankens bostøtte 82,6 mill kr. 4.589 mottakere Kommunal bostøtte/boligsubsidier 9,1 mill kr Ca. 450 husstander Kommunal forkjøpsrett av leiegårder 28 eiend., 320 boliger Forkjøpsrett ikke benyttet Investeringsbudsjett kommunale boliger 71 mill.kr Ca. 63 nyanskaffede boliger Investeringstilskudd fra Husbanken til - - kommunale utleieboliger 11,8 mill kr., 49 stk. - omsorgsboliger (private og kommunale) 9,8 mill kr., 52 stk.

Status x Generelt publikumsmottak som dekker alle enhetens tjenester er etablert i Bytorget og er under utvikling. x Det er arbeidet aktivt med prosjekt studentbosetting - hyblifisering, samt prosjekt om modellutvikling for rimelige boliger til unge. x Omfordeling av boligmassen påstartet for å sørge for en mer hensiktsmessig bruk av boligene i forhold til søkernes behov, og for å minske bomiljøproblematikk. x Implementering av nytt boligforvaltningssystem i samarbeid med Trondheim eiendom. Ferdig utviklet gir systemet langt bedre styringsdata enn tidligere. x Ingen statlige tilskuddsrammer til byfornyelse /bolig-og miljøtiltak i de siste årene. Tidligere innvilgede, udisponerte tilskudd er benyttet til opprinnelige formål.

161 Kostratall Nøkkeltall Trondheim ASSS kommuner Kommunale utleieboliger 27 20 pr 1000 innbyggere Startlån, antall boliger finansiert pr 1000 2,1 1,6 innbyggere Husbankbostøtte, antall hustander tilkjent per 1000 25 21 innbyggere

Trondheim har en relativt god dekning av kommunale utleieboliger. Alle utleieboligene benyttes til fordel for vanskeligstilte på boligmarkedet for å motvirke bostedsløshet samt redusere bruk av midlertidige botilbud som hospits. Startlånsordningen er gjort godt kjent blant kommunens innbyggere, noe som bidrar til en god utnyttelse av ordningen. En hyppig bruk av Husbankens bostøtteordning gir et bilde av at kommunen har relativt mange husstander med høye boutgifter og lave inntekter.

Utfordringer x Etablere samarbeidsrelasjoner med private aktører/Studentsamskipnaden for å påstarte utviklingsprosjekt med utleieboliger/lavinnskuddsboliger for unge/studenter. x Økt behov for spesialboliger/boliger der det samtidig skal ytes tjenester. Fortetting/samlokalisering av flere slike boliger for å oppnå rasjonell tjenesteyting. Lite rom for nye boliger til øvrige boligsøkere. x Uforholdsmessig lang ventetid fra boligvedtak til konkret boligtilbud gis. x Bomiljøet i kommunale boliger forverres ved at stadig mer vanskeligstilte boligsøkere skal bosettes. x Utvikling av nye boligvirkemidler som alternativ til kommunal utleiebolig. x Høyt sykefravær.

12.2 Mål for planperioden 2007 –2010 x Flere utleieboliger med profesjonell drift og flere rimelige boliger/ lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerende og andre vanskeligstilte. x Husbankens bostøtte skal utnyttes ytterligere i forhold til kommunale leietakere. x Antall kommunalt innvilgede boligsøknader skal reduseres. x Tomgangstap knyttet til tildeling av kommunal bolig skal reduseres. x Flest mulig skal kunne bli boende i egne, private boliger gjennom tilgjengelighetstiltak/tilrettelegging. x Investering i spesialboliger/boliger der det samtidig ytes tjenester. x Skaffe boliger til kommunens flyktningmottak.

162 12.3 Mål og virkemidler for 2007

Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Bidra sammen med private til Påstarte ett, eventuelt to, boligprosjekt for Innenfor dagens ramme et variert boligmarked som gir rimelige ungdomsboliger/utleieboliger og boligtilbud til de fleste. rimelige boliger/ lavinnskuddsboliger sammen med private aktører. Redusert antall begjæringer Samordnet og raskere oppfølging av Innenfor dagens ramme, og faktiske utkastelser fra leietakere med husleierestanser og ved samt omdisponering ved kommunale utleieboliger med husbråk, i samarbeid med Helse – og Trondheim og eiendom og hhv 15 og 25% i forhold til velferdstjenester og Trondheim eiendom. Helse- og velferdstjenester. 2006-nivå. Ledige boliger skal tildeles Presisere/skjerpe saklig grunn til å avslå Lavere tomgangstap. raskere. boligtilbud. Raskere boligtildelingsprosess. Færre innvilgelser av Statistisk underlag til forvaltningen som Innenfor dagens ramme. søknader til kommunal bolig bidrag til å redusere innvilgede boligsøknader. Utvikle og ta i bruk system for bedre bruk Innenfor dagens ramme pluss av privat boligmarked. prosjektmidler fra Startlån til depositum i private leieboliger. Husbanken. Økt opplåning av startlån. Skjerme ordinære bomiljø for Planlegge/opprette botilbud som Innenfor dagens ramme, kommunale leietakere med segregerer leietakere med kjente rus- og samt omdisponering innen sjenerende adferd. adferdsproblem. Helse- og velferdstjenester og investeringsmidler fra Boligstiftelsen. Flest mulig skal bo i private Demonstrasjonsheis i borettslag Byfornyelses-/bolig-og boliger miljøtilskudd fra Husbanken Redusert sykefravær Belyse fraværstyper og omfang og innrette Innenfor dagens ramme tiltak i forhold til funnene

12.4 Økonomi

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Boligtjenester Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 21,1 21,1 21,1 21,1 Pris og lønnskompensasjon 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre tekniske endringer 1,5 1,5 1,5 1,5 Rammeendring -0,2 -0,3 -0,3 -0,3 Ramme 22,4 22,4 22,3 22,3 Disponering/Tilpasning

Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Kommunal bostøtte nye omsorgsboliger 0,1 0,1 0,1 0,1

Nye tiltak:

B Ny støtteordning tomtesubsidiering 1,3 1,3 1,3 1,3 Innsparinger: C Disponering av mindreforbruk bostøtte -0,1 -0,1 -0,1 -0,1 D Innstramminger/harmonisering av bostøtteordningen -0,2 -0,3 -0,3 -0,3 E Reduksjon i bostøtterammen -1,3 -1,3 -1,3 -1,3

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) -0,2 -0,3 -0,3 -0,3 Driftsmessige konsekvenser av budsjetterte investeringer totalt: 0,0 3,3 6,5 9,7 Endrede kapitalutgifter* 3,3 6,5 9,7 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer -0,2 3,0 6,2 9,4 * Kapitalutgifter budsjettert som renter og avdrag

163 Kostnadsendringer a) I løpet av 2006 og 2007 ferdigstilles de siste boligene med omsorgsboligtilskudd fra Husbanken. Noen av omsorgsboligene blir kommunale utleieboliger for pensjonister og vil utløse kommunal bostøtte. b) Kommunens bidrag i arbeidet med å videreutvikle modeller for rimelige boliger for unge samt bidrag til unge funksjonshemmede og deres pårørende som ønsker å bygge egne boliger, er rimelige tomter med en prisreduksjon på inntil 50%. Av regnskaps- og revisjonsmessige grunner må beløpet som tomtene reduseres med, føres som utgift på driftsbudsjettet. Det foreslås en tomtesubsidiering per år på 1,25 mill kroner. Beløpet strekker til en tomt, enten for ungdomsboliger eller for boliger for unge funksjonshemmede, i året.

Innsparinger c) For å harmonisere kommunens bostøtteordning med husbanken må den justeres litt. Når det gjelder rent inntektsmessig er det innskjerpelser knyttet til inntekt som medfører økonomiske endringer. Bystyresaken vedrørende forslagene om endring følger budsjettbehandlingen. d&e) Utgiftene til kommunal bostøtte har gått ned som følge av bedre betalingsevne blant pensjonistene. Det har ført til en overdekning i budsjett for kommunal bostøtte som benyttes til å dekke rammekutt og subsidiering av tomter.

Behov som det ikke er rom for innefor driftsrammen x Budsjettrammen gir kun rom for 50% tomtesubsidiering av én tomt, enten for ungdomsboliger eller for boliger for unge funksjonshemmede, i året.

12.5 Investeringer boligtjenester

Investering Kostnads- Tidligere Rest til 2007 2008 2009 2010 Sum i Overslag bevilget bevilgning perioden Kategoriboliger* 54,8 53,5 48,2 Øvrige utleieboliger* 16,2 17,5 22,8 71,0 284 Byfornyelse/ bolig-og 2 2 2 6 miljøtiltak Sum investeringer 71 73 73 73 290 Beløp i mill kr. * Det tas forbehold om ferdigstillelse av enkelte boligprosjekt. De kan bli forskjøvet i tid, alternativt erstattet med andre prosjekt.

Kommunale utleieboliger deles i tabellen inn i kategoriboliger og øvrige utleieboliger. Under kategoriboliger ligger boliger med tilknyttede tjenester til utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, fysisk funksjonshemmede, bostedsløse, eldre. Budsjett for investeringer er harmonisert med driftsbudsjett ved Helse – og velferdstjenester. Øvrige utleieboliger benyttes til bosetting av flyktninger og sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte. Oppdeling av utleieboligene i to hovedbolker synliggjør investeringsomfanget til personer med behov for både bolig og tjenester fra kommunen. For 2010 foreligger det ikke p.t. konkrete kategoriboligprosjekt, men behovet er til stede i like stor grad som i dag.

Det har de siste årene ikke vært bevilgninger på statsbudsjettet knyttet til byfornyelse og bolig/miljøtiltak. Kommunen har imidlertid resterende, udisponert tilskudd som av Husbanken er forutsatt benyttet til opprinnelige formål og som derfor vil bli benyttet de nærmeste årene.

Behov som det ikke er rom for innefor investeringsrammen x Selv om det utvikles virkemidler og rutiner for å bidra til at vanskeligstilte kan utnytte det private boligmarkedet bedre enn i dag, vil det være behov for kommunale utleieboliger. I og med at en stor andel av investeringsrammene benyttes til boliger med tjenester, blir det lite rom for nye boliger til øvrige grupper.

164 13 Tekniske tjenester

13.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Trondheim byteknikk har på vegne av kommunen ansvaret for investeringstiltak og forvaltning av: x Drikkevannsforsyning og avløpshåndtering x Kollektivtrafikk, veg- og trafikkanlegg x Avfallshåndtering x Parkeringstjenester x Grøntanlegg og rekreasjonsområder x Grunnforhold / geoteknikk x Eierskap til ubebygd kommunal grunn x Lov- og regelverk, samt forskrifter for kommunaltekniske forhold

Trondheim byteknikk viderefører og realiserer kommunens overordnede planer og forvalter de økonomiske virkemidlene.

Trondheim bydrift er gjennom avtaler med Byteknikk utførende enhet for anlegg og drift av den kommunale, tekniske infrastruktur med unntak av vegbelysning, hvor Trondheim Energiverk står for utførelsen. For leskur, gatetoalett og bysykler har Byteknikk inngått avtale med Clear Channel Adshel om anskaffelse og drifting. For kjøp av kollektivtrafikktjenester har vi avtale med Team Trafikk og Gråkallbanen, og for parkeringstjenester tilsvarende med Trondheim parkering. For avfallshåndtering er Renholdsverket AS eneleverandør i 2007.

Objekt Volum Kommentar

Kommunale veger / Fylkesveger 545 km / 143 km Antatt verdi 3 – 4 mrd kr Gang- / sykkelveger 160 km Gatebelysning, - Kv / Fv / Rv 16 800 pkt / 2 800 pkt / 1 Samt 1000 pkt i parker og priv. 100 pkt veger Grusveger / fortau / turveger i 110 km / 300 km / 100 km Inkl. grusgater i by-/boligomr. boligsoner Bilbruer / gangbruer / underganger 17 stk / 42 stk / 30 stk Bruinsp. i 2006, tiltak i 2007 / 2008 Kollektivholdeplasser ca 1 100 stk Leskur reklamefinansiert Parker og friområder som behandles ca 4 000 daa Gatetrær for skjøtsel ca 5 800 stk Skjøtselsplan under arb. Utplantninger ca 65 000 stk Blomster, løk, stauder Lekeplasser / lekeutstyr 64 stk / 2 000 stk Naturisbaner / ballplasser 54 stk / 78 stk Damanlegg / vannbehandlingsanlegg 18 stk / 2 stk Vann- / avløpsledninger 750 km / 1 050 km Vann- / avløpspumpestasjoner 22 stk / 50 stk Avløpsrenseanlegg / slamavskillere 4 stk / 5 stk

De kommunale tekniske anlegg er beregnet å ha en gjenanskaffelsesverdi på ca 12 mrd kr .

Status

Veg og trafikk, inkl Transportforsøket x Off. tellinger fra Vegdirektoratet viste en piggfriandel på 65% for sesongen 2005/2006. Målet for bortfall av gebyr er 80 %. x Midler fra piggdekkfondet gjør at driftsinnsatsen om vinteren på de kommunale vegene er høy. Sommervedlikehold (asfaltering) er tilsvarende noe for lavt.

165 x Vegvedlikeholdet har med de siste års ekstrabevilgninger (8 mill kr) holdt tritt med forfallet. Etterslepet ligger imidlertid der fortsatt med størrelsesorden 80 mill kr. Takket være rammeøkninger utover i økonomiplanperioden, vil man i løpet av de nærmeste årene begynne å bygge ned det akkumulerte forfallet. x Transportforsøket, som varer ut 2007, har pga knappe rammer og en vanskelig forhandlingssituasjon gitt store utfordringer. x Avtalene med TEV om kraftleveranse samt drift og vedlikehold av vegbelysningen videreføres. Utskiftingstakten på armatur og master er noe lavere enn ønskelig.

Parker og grøntanlegg x I ny KOSTRA-oversikt fremkommer det at Trondheim bruker minst ressurser på ”grønne” områder sammenlignet med alle andre ASSS-kommuner. Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder er i gjennomsnitt ca 80% mer pr innbygger enn i Trondheim. Bergen bruker ca 50% mer. Omregnet til kroner måtte Trondheim ha hatt ca 8 mill i økt ramme for å komme på Bergens nivå. x Bruken av grøntområdene øker. Dette medfører stor slitasje på arealer og anlegg. Brukernes kvalitetskrav er økende bl a innen sanitær tilrettelegging og renhold / forsøpling, ikke minst på badeplasser. x Grønn infrastruktur rettet mot barn/ungdom er prioritert, det samme gjelder Midtbyen i forhold til de mer perifere strøk av byen. x Det registreres en betydelig økning i antall arrangementer både i Midtbyen og på kommunens grønne områder. Dette stiller høye krav til tilrettelegging og opprydding.

Renovasjon x Fra 2007 vil Trondheim renholdsverk være kommunens eneste leverandør for innsamling av husholdningsavfall. Ordningen med åpen konkurranse på avfallsinnhenting /- behandling opphører 16.11. 06, og Norsk Gjenvinning AS ( nå Veolia) sine kontrakter for vestsiden av byen opphører. x Arbeidet med en ny avfallsplan for Trondheim kommune er på gang. Det samme gjelder nye avfallsforskrifter. Disse vil bli politisk behandlet, og implementering av evt nye ordninger vil påbegynnes i 2007. x Nye avfallsløsninger basert på nedgravde løsninger (bl.a avfallssug) er under forberedelse både som stedlig tilretteleggelse i de aktuelle prøveområder og gjennom anskaffelser av nytt innhentingsutstyr.

Vann - og avløp x Vannforsyningskvaliteten i Trondheim er generelt sett god. Dette bekreftes gjennom kontinuerlige målinger. Tilbakemeldinger i brukerundersøkelser understreker også at folk er tilfreds med drikkevannet. x Forholdene ved Jonsvatnet er ennå ikke tilfredsstillende med tanke på forurensning. Man har enda ikke full oversikt over opprinnelsen til alt uønsket tilsig. Det arbeides aktivt med avtaler og ordninger med tanke på bedre sikring. x Lekkasjesituasjonen på ledningsnettet er ikke tilfredsstillende. Det er lagt opp til å benytte store ressurser til lekkasjeutbedringer i økonomiplanperioden. Dette gjelder både vann og avløpsnettet.

Bolig / næring x Barnehagesatsingen i byen har engasjert Byteknikks medarbeiderne i betydelig grad (ca to årsverk). Dette gjelder tilrettelegging av utbyggingsarealer, kjøps- og leieavtaler for arealer og bidrag i planutarbeidelser og planbehandling. x Det foregår kontinuerlig en aktiv søk etter egnete utbyggingsarealer til ulike formål. Disse er for tiden ikke bare enkle å oppspore. Konkurransen i dette markedet er betydelig fra private aktører.

166 Brukerundersøkelser Innen de tjenesteområder hvor Bydrift står som utfører, gjennomføres årlig to brukerundersøkelser, en omkring vinterdrift og en rettet mot sommeraktiviteter. Tilbakemeldingene er nokså stabile fra år til år. Årets undersøkelser viser dog en liten bedring i forhold til oppfattelsen av vintervedlikeholdet. Spesielt er brøyting og strøing i hovedvegnettet gitt bra karakter. Økt vinterbruk av gang-/sykkelveger, spesielt sykling, avdekker noe misnøye med vinterstandarden på dette vegnettet. Brukere av parker og stier i bynære områder er mindre fornøyde enn markabrukerne. Andelen trafikkanter som kjører piggfritt viser fortsatt økende tendens.

Utfordringer

x Oppfølging av kollektivtrafikksatsingen ved samordnet bruk av virkemidler. (Transportforsøket) x Fortsatt overskridelser av grenseverdiene for svevestøv blant annet som følge av piggdekkbruk på bar asfalt x Fortsatt stort etterslep i vedlikeholdet, spesielt på veg- og grøntområdet x For nyanlegg er det utfordrende å finne den rette balansen mellom bruken av investeringsmidler og fremtidig avsetning (forpliktelser) til drifts- og vedlikehold x Finansiering av ekstraordinære driftstiltak (vinter) når/hvis piggdekkgebyret faller bort x Dårlig standard (mye klager), støvplager og høye driftskostnader på byens 110 km lange grusvegnett x Gjengroing av grøntområder, lavt skjøtselsnivå for trær og forsøpling i friområder x Oppfølging av egenregiordningen for husholdningsavfall x Forhindre forurensning av drikkevannskildene (Jonsvatnet) x Forbedring av vannkvaliteten i vassdrag og badeområder x Sikring av tilstrekkelige og godt egnete utbyggingsområder til ulike formål x Økte kraftpriser stiller krav om energieffektivisering av gatelysene. x Rammene for investering innenfor vegsektoren gir en begrenset mulighet for å følge opp overordnede planer og målsettinger x I forhold til registrerte behov, er investeringsvolumet innenfor park- og grøntanlegg svært begrenset x Vellykket utvikling av byomformingsområdene vil kreve et betydelig kommunalt engasjement

13.2 Mål for planperioden 2007 - 2010

Tekniske tjenester representerer et vidt spekter av sektorer og mange mål. Her er medtatt noen av de viktigste.

x Tilfredsstille lovkrav til helsefarlig støvforurensning i byens gaterom x Tilstrekkelig vedlikehold på vegnettet til å forhindre teknisk / økonomisk verdiforringelse. Benytte de økte rammene utover i perioden til å bygge ned forfallet. x Energieffektivisering av gatelysene x Teknisk / økonomisk tilrettelegging for økt kollektivtrafikk x Bedre trafikksikkerhetsforhold, spesielt langs barns skoleveg x Bedre skjøtselsstandard på gate- og parktrær x Forhindre gjengroing og forsøpling i det off. rom og på ubebygd kommunalt areal x Tilby innbyggerne god og prisriktig service og tjenestekvalitet innen avfallssektoren x Innsamling og behandling av avfall skal gi minimal forurensning av det ytre miljø x Arbeide målrettet for minimalisering, ombruk og gjenvinning av husholdningsavfall x Bevare drikkevannskildenes kvalitet og forhindre forurensning i nedbørsfeltene

167 x Sikre produksjon av nok og godt drikkevann for byens innbyggere x Forbedre vannkvaliteten i Nidelva, i små vassdrag og på badeplassene x Økt aktivitet på oppkjøp av grunn til utbyggingsformål iht politiske målsettinger (barnehage/skoler, bolig/næring, sykehjem, idrett mv) x Tilstrekkelige utbyggingsarealer tilpasset markedets etterspørsel

13.3 Mål og virkemidler for 2007

Mål Tiltak Økonomisk konsekvens Begrenset forfall på vegnettet Større vedlikeholdsinnsats særlig Rammeøkning på 5 mill kr i boliggatene Redusert svevestøv i Øke piggfriandelen gjennom Tas fra piggdekkfondet gaterommene stimuleringstiltak Høy renholdsinnsats, - vinter Bidrag fra piggdekkfondet God kollektivtrafikkavtale Åpne for nye aktører Fremtidig besparelse Sikkerhetsmessig trygg Utbedring av bruer i vegnettet Omdisponering (0,4 mill kr) brustandard Bedret sanitærstandard på flere Større driftsinnsats Omdisponering (0,1 mill kr) badeplasser Bedret avfallshåndtering i det off. Større ressursinnsats, Omdisponering (0,25 mill kr) rom utstyr/mannskap Bedret skjøtsel for park- og Utarbeidelse av ny driftsplan Innen rammen gatetrær Tilbakeføring til kommunal Etablere og forvalte nytt Kostnadsøkning dekkes gjennom håndtering av hushold- avtaleverk med TRV økte gebyrer og trekk i fond ningsavfallet i Trondheim Forbedring, effektivisering og Nye løsninger for leverings- Evt kostnadskonsekvenser for rasjonalisering gjennom å ordninger, innhenting (sug), 2007 reguleres mot fond. praktisere ny avfallsplan og ruteopplegg, sortering, behandling avfallsforskrift mv Økt vedlikeholdsstandard og Opprustning av to høydebasseng Omdisponering (0,5 mill kr) driftssikkerhet på (vann) vannforsyningsanlegg Økt vedlikeholdsstandard og Oppgradering av pumpestasjoner Omdisponering (1,9 mill kr) driftssikkerhet på avløpsanlegg og tiltak for avløpsrensing Sikker drikkevannskvalitet Tilsyn og beskyttelsestiltak for Erstatningsutbetalinger belastes Jonsvatnet fond (8,0 mill kr) Bedret vannkvalitet i Oppgradering av vannkvalitet i Innen rammen (0,4 mill kr) bekker/vassdrag Leangenbekken Tilstrekkelige utbyggings-arealer Offensiv oppkjøpsstrategi. (Investering) tilpasset etterspørselen Klargjøre reguleringsplaner og sikre utbyggingsavtaler.

13.4 Økonomi Tekniske tjenester Byteknikk Bydrift Sum utg. Sum innt. Netto res. Sum utg. Sum innt. Sum utg. Sum innt. -Grønt 17 955 1 870 16 085 2 020 - 15 935 1 870 -Veg 156 350 42 864 113 486 80 083 10 700 76 267 32 164 -Bolig- og næringsforsyning 8 142 7 996 146 8 142 7 996 - - Støttetjenester* 8 360 11 464 -3 104 2 636 150 5 724 11 314 Sum tekn.tjen eks VAR 190 807 64 194 126 613 92 881 18 846 97 926 45 348 -Vann 98 068 100 332 -2 264 45 824 100 332 52 243 - -Avløp 141 887 144 747 -2 860 71 785 144 747 70 103 - Renovasjon 111 357 111 957 -600 111 357 111 957 - - Slam 2 300 2 300 0 2 300 2 300 Sum tekn tjen VAR 351 312 357 036 -5 724 228 966 357 036 122 346 0 Sum tekniske tjenester 542 119 421 230 120 889 321 847 375 882 220 272 45 348 Alle tall i 1000 kr * Byteknikk har fordelt sine adm. kostnader på fagområdene. De budsjetterte 2,6 mill er knyttet til geoteknikk.

168 Tabellen viser en grov fordeling over hvordan de to enhetene innenfor tekniske tjenester disponerer midlene sine. Tekniske tjenester tilføres 126,6 mill fra bykassen for å utføre tekniske tjenester innenfor veg, park og grøntanlegg, samt bolig og næringsforsyning. For å gjøre denne oppgaven har tekniske tjenester ca. 280 årsverk, hvorav ca.160 er i utetjeneste,

Transportforsøket Fra og med 2006 ble rammen til ”øvrige riksvegmidler” redusert med ca 20 mill kr pr år etter at bompengefinansieringen i Trondheimspakken ble avviklet. Disse midlene ble i all hovedsak benyttet til støytiltak

Det forventes følgende tilføring av midler til Transportforsøket de kommende år:

Finansiering / 2007 2008* År (i mill kr) (i mill kr) Belønningsmidler 10,0 10,0 KRD rammetilskudd 68,6 68,6 Investeringer fylkesveger 2,3 2,3 Øvrige riksvegmidler 20,0 19,7 Kollektivfondet 4,0 4,0 SUM 104,9 104,6 * Transportforsøket gjelder i utgangspunktet t.o.m. 2007, men med mulighet til forlengelse i ytterligere 1 år.

Det foreslås følgende prioritering av midlene i Transportforsøket:

Tiltak / År 2007 2008 (i mill kr) (i mill kr) Kollektivdrift 50 50 Drift/vedlikehold fylkesveger 20,5 20,5 Drosje grunnskole 5,3 5,3 Transporttjeneste funksjonshemmede 9,1 9,1 Støytiltak 1,5 1,5 Kollektiv infrastruktur 5,5 5,5 Sykkelsatsing 4,4 3,9 Trafikksikkerhet 4,6 4,6 Midtbytiltak/gatebruk 3,5 3,7 Planlegging 0,5 0,5 SUM 104,9 104,6 Etter avvikling av bomringen har biltrafikken økt noe, slik at det blir vanskeligere å oppfylle kriteriene for statlige belønningsmidler til kollektivtrafikken. Belønningsmidler gies i henhold til begrunnet søknad over hvilke tiltak man har gjort innenfor kollektivområdet året før (nivået på belønningsmidler for 2007 avgjøres derfor av tiltak foretatt i 2006). Det er derfor en viss risiko for at man pga avviklingen av bomringen vil få mindre belønningsmidler enn budsjettert. Det er ikke tatt høyde for denne risikoen i budsjettforslaget.

Ved behandlingen av 1 tertialrapport 2006 ble den kommunale egenfinansieringen knyttet til transportforsøket økt ekstraordinært med 28 mill kr. Ekstramidlene ble tilført kollektivdrift og var nødvendig for å oppnå avtale med kollektivselskapene uten å øke billettprisene. Rådmannen foreslo i sitt forslag å dekke inn 17,5 millioner over rammen og 10,5 millioner ved å øke takstene med 23 % fra 1 august. Bystyret fant det ikke riktig å øke satsene så mye midt året og dekket hele beløpet ( 28 millioner) ekstraordinært. Rådmannen har i sin pressede budsjettsituasjon ikke funnet rom for å opprettholde Bystyrets ekstraordinære bevilgning og har derfor sett seg nødt til å foreslå å øke kollektivprisene med i overkant av 27 prosent. For en voksenbillett medfører takstøkningen at prisen øker fra 22 kroner til 28 kroner.

Det forventes at en videreføring av avtalene for 2006 med Team Trafikk, Gråkallbanen og Trafikanten Midt-Norge for 2007 vil koste ca 83 mill kr. I 2006 forventes det tilsvarende beløpet å bli på ca 71 millioner. Hovedårsaken til den store økningen fra 2006 ligger i sterk pris- og særlig lønnsvekst

169 innenfor kollektivsektoren. I forhold til budsjettforslaget mangler det ca 33 mill kr (83 mill- 50 mill) for å dekke opp behovet. Så lenge man ikke skal bruke mer kommunale midler må avviket dekkes inn via takstøkninger. Det er beregnet at prisøkningen som skal til for å dekke behovet er på ca. 27,3%. Det hersker stor usikkerhet til utfallet av forhandlingene og risikoen for at det vil koste mer enn 83 millioner er avgjort til stede. Det vil Rådmannen i så fall komme tilbake til i forbindelse med tertialrapportene 2007.

Piggdekkprosjektet For sesongen 2006/2007 forventes det en økning av piggfriandelen på 1-2 %-poeng. Dette er lagt til grunn for inntektsanslaget for 2007. Piggdekkfondet er på ca 50 mill kr pr juli 2006. Med et ekstraordinært budsjett direkte knyttet til vinterdriften på ca 12 millioner er fondet kun tilstrekkelig til å dekke i overkant av 4 års drift.

Budsjett 2006 Budsjett 2007 Inntekter 29,5 mill 29,5 mill kr Utgifter 23,5mill 22,5 mill kr Fondsavsetning 6,0 mill 7,0 mill kr

For 2007 er budsjettet til vinterdrift/maskinkjøp økt med 0,5mill kr, samtidig som utgifter knyttet til piggdekkrefusjon og drift gebyrsystemer etc reduseres med 1,5 mill kr. Totalt medfører dette en reduksjon i kostnadene på 1 mill kr fra 2006 til 2007.

Tidligere år har det vært et problem at det har vært for liten risiko for å bli tatt hvis man kjørte med piggdekk uten å betale gebyr. I 2007 vil det derfor være et særlig satsingsområde å få til bedre kontrollrutiner slik at risikoen for å bli tatt ved sniking blir vesentlig høyere.

Det vises for øvrig til bystyresak 06/27933 som gir økonomiske føringer for prosjektet inn i 2007.

Økonomi selvkostområdene

Gebyrendringer selvkostområdene teknisk Område % endring gebyrsatser 2007 Renovasjon +7 % Avløp -10 % Vann -15 %

Årsaken bak de store gebyrreduksjonene innenfor vann og avløp er Revisjonens gjennomgang av områdene der man påla Rådmannen å ha lengre avdragstid på lånene innenfor sektoren. På kort sikt blir det billigere for abonnentene. Innefor renovasjon har man ikke denne effekten siden det er lite lån knyttet til området. Gebyrøkningen der skyldes økte kostnader i forhold til budsjett i 2006 og 2007.

Gebyrområdet renovasjon

Budsjett for avfallssektoren i 2007 er basert på en rekke endringer i forhold til situasjonen i 2006: x Egenregihåntering av husholdningsavfallet og kommunens eget næringsavfall i Renholdsverket AS fra nov 2006. x Organisasjonsendringer i Trondheim Renholdsverk AS x Nye avtaler på hele avfallsområdet, basert på selvkost x Kommunerevisjonens direktiver til Rådmannen vedr. retningslinjer for selvkost x Utredninger og tilpasninger som følge av ny avfallsplan for perioden 2007-2020

Organisasjonsendringer innebærer at det meste av avfallshåndteringen inklusive forvaltningsoppgaver fra og med nov. 2006 er lagt til Renholdsverket AS. Men det vil fortsatt være noen oppgaver igjen i Trondheim byteknikk og i Miljøenheten.

170 Endringer kostnader fra 2006 til 2007 (i 1000 kr) a Innsamling/transport: Innsamling av husholdningsavfall 10 000 b Innsamling/transport: Nytt transportmateriell (avfallssug) 1 000 c Sortering /behandling: Kostnadsøkning gj.vinn./forbrenning 1 450 d Lager/vedlikehold: Oppsamlingsmateriell 3 400

e Sortering /behandling: Papir, plast, glass, metall -6 500 f Farlig avfall, risikoavfall -600 g Indirekte kostnader, Trondheim kommune -6 400 Sum økte kostnader 2 350

Forslag om økte ressurser a) Gjennomgang av kostnadsgrunnlaget for innsamling av husholdningsavfall i østbyen, samt ny leverandør i vestbyen, inkl. generell prisvekst, medfører en kostnadsøkning på 10mill. b) Overgang til nye ordninger (bl.a. avfallssug) medfører økte kapitalkostnader til transportmateriell på 1,0 mill kr c) Kostnader ved håndtering av avfall på gjenvinningsstasjonen økes med 1,0 mill kr .Kostnader til behandling av restavfall ved Heimdal varmesentral økes med 0,45 mill kr d) Det er behov for å oppgradere lager/vedlikeholdsfunksjonen og budsjettet på dette området foreslås økt med 1,2 mill kr. I tillegg overtar Renholdsverket ansvar og kostnader knyttet til forvaltning av oppsamlingsutstyr, herunder leie av grunn og tilskudd til oppsamlingsmateriell. Denne kostnaden er 2,2 mill kr

Forslag om reduserte ressurser e) Automatisering av papirsortering, bedre priser på papir i markedet for returpapir medfører reduserte kostnader på totalt 6,5 mill kr. f) Effektivisering av innsamlingssystem for farlig avfall antas å medføre en besparelse på 0,6 mill kr. g) Indirekte kostnader, TK reduseres med 6,4 mill kr bl.a. som følge av at ansvar og kostnader knyttet til oppsamlingsutstyr er overført Renholdsverket (jf. pkt e). I tillegg legges det til grunn nye retningslinjer for avskrivning av utstyr.

Samlet fører dette til en økning i utgiftsbudsjettet på 2,35 mill. kr.

171 Gebyrområdet vann og avløp

Endringer i kostnader fra 2006 til 2007 (i 1000 kr) a Opprustning to høydebasseng (vann) 500 b Økt satsing på avløpsrensing (avløp) 400 c Oppgradering av avløpspumpestasjoner (avløp) 1 500 d Økt vedlikehold av renseanlegg/slamtesting (avløp) 400 e Rense-og sikringstiltak i Jonsvatnets nedslagsfelt (vann) 8 000 f Reduksjon av ledningsfornyelse på driftsbudsjettet (vann/avløp) -4 000 g Effektivitetsgevinst som flg av ferdigutvik. modelleringsverktøy avløpsnett -500 SUM økte kostnader 6 300

Forslag om økte ressurser a) Det er to høydebasseng som må rustes opp. b) Det er økt behov for oppfølging av Høvringen i overgangen mellom prosjekt- og driftsfase samt at det er behov for mer koordinering/oppfølging av innleide vedlikeholdsfirma. c) På bakgrunn av bl.a. hendelsen i Ringvebukta avløpspumpestasjon må det gjøres en gjennomgang og oppgradering av flere avløpspumpestasjoner for å sikre tilstrekkelig vedlikehold og driftssikkerhet. d) Det må benyttes mer ressurser på å vedlikeholde renseanleggene samt prøvetaking av kloakkslam. e) I tråd med formannskapets vedtak er det lagt inn ramme for løpende og engangs erstatninger og kompensasjoner til grunneiere for nye pålegg / krav om spesialtiltak i Jonsvatnets nedslagsfelt (gjødselfjerning, beiterestriksjoner m m ). Det er knyttet stor usikkerhet knyttet til omfanget av prosjektet.

Forslag om reduserte ressurser f) Revisjonen påpekte i 2005 at fornyelse av ledningsnett primært skulle finansieres over investeringsbudsjettet. Fornyelse over driftsbusjettet skulle gjelde mindre jobber og av mer akutt karakter. Budsjettet for fornyelse av ledningsnett er derfor redusert med 50 % på henholdsvis vann og avløp. Rammene for fornyelse på investeringsbudsjettet er økt tilsvarende. g) Prosjekt med innføring av nytt modelleringsverktøy på avløpsnett avsluttet noe som vil gi en effektiviseringsgevinst .

172 Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Tekniske tjenster Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 7,9 7,9 7,9 7,9 Pris og lønnskompensasjon 5,4 5,4 5,4 5,4 Andre tekniske endringer 107,0 107,0 107,0 107,0 Rammeendring 0,7 5,3 10,0 10,0 Ramme 120,9 125,6 130,3 130,3

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Veg: Økt satsing vedlikehold 5,0 10,0 10,0

Nye tiltak:

Veg: Økte beredskapskostnader, ekstra b-d bruutbedring og energieff. gatelys 0,9 0,9 0,9 0,9

Grønt: Bedre avfallshåndtering, driftsmidler, nyanlegg, standard badeplasser, lekeplassareal og e-j vegetasjonsskjødsel 2,0 2,0 2,0 2,0 Innsparinger: k Grønt: Effektiviseringstiltak -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 l Veg: Reduserte vegaktiviteter drift -1,6 -1,7 -1,7 -1,7

Felles teknisk: Personellreduksjon Byteknikk, m-n gebyrøkning gategrunn -0,1 -0,3 -0,7 -0,7

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 0,7 5,3 10,0 10,0

Driftsmessige konsekvenser av budsjetterte investeringer totalt: 0,0 9,8 11,8 13,4 Endrede kapitalutgifter * 9,8 11,8 13,4 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 0,7 15,1 21,8 23,4 * Kapitalutgifter budsjettert som renter og avdrag

Forslag om økte ressurser a) Økt satsing på vedlikehold av veger. Rammen for vedlikehold av vegene ble i økonomiplan 2006-2009 økt vesentlig. Vedtaket er fulgt opp i budsjettet ved at 5 millioner er lagt inn som økt ramme i 2007 stigende til 15 millioner i 2009. b) Økte beredskapskostnader / vinter. Vakt- og beredskapskostnadene ifm vinterdriften, også som følge av standardhevning, har økt betydelig. Lagt inn 0,3 mill kr for 2007 av et antatt behov på 0,5 mill kr. c) Utbedring av bruer. Hovedinspeksjon av bruer skal gjennomføres hvert 5. år og er nedfelt i hovedplan veg. Det er ikke avsatt egne budsjettmidler for utbedringstiltak som vi forventer blir synliggjort gjennom inspeksjoner som gjennomføres høsten 2006. Det avsettes kr 0,4 mill. i 2007 som et startbeløp. Resten i 2008. d) Energieffektivisering av gatelys igangsettes som prosjekt med sikte på fremtidig kostnadsreduksjon. Medtatt med 0,2 mill kr. e) Overtakelse av drift av nye grøntanlegg medfører økte driftsutgifter. Årlig behov 0,5 mill. f) Økt lekeplasstandard ,(inkl byfornyelseslekeplasser). Intensivert bruk av lekeplasser, samt oppgraderingskrav ihht sikkerhetsforskriften, medfører et årlig tilleggsbehov på 0,25 mill kr .

173 g) Søppelopprydding på kommunal eiendom. Mye søppel henslenges på kommunens ubebygde arealer. Når forsøpler ikke oppspores blir rydding et kommunalt ansvar. Årlig behov 0,2 mill kr. h) Avfallshåndtering i parker og friområder, inkl badeplasser har gitt økte driftsutgifter som følge av økende bruk, økte avfallmengder, samt at utgifter/ gebyrer i forbindelse med avfallsdeponering har økt. Årlig budsjett foreslås økt med:0,65 mill kr. i) Vegetasjonsskjøtsel i friområder, naturparker og turdrag, samt vedlikehold av gate-og enkelttrær. For å ta igjen etterslep/unngå verdiforringelse legges 0,2 mill kr inn i budsjettet knyttet til denne type oppgaver. j) Ønsket om en høynet sanitærkvalitet på badeplasser gir økte driftsutgifter i forbindelse med opparbeidelse av nye sanitæranlegg ved enkelte badeplasser, med tilhørende økt skjøtselsstandard. Årlig tilleggsbehov: 0,1 mill kr

Forslag om reduserte ressurser

k) Diverse effektiviseringstiltak innenfor grøntområdet. Reduksjon på 0,5 mill kr knyttet til mer effektiv organisering, bedre utstyr og lignende. l) Effektivisering/reduserte vegaktiviteter. Effektivitetskravet på vegsiden er satt til 1,6 mill kr. Det er fordelt jevnt utover hele området. Det meste regner man med å dekke inn via effektivisering, men det er en fare for at viss standardreduksjon må til for å komme i mål. m) Effektiviseringstiltak Byteknikk. Disse antas å gi en innsparing på 0,1 mill kr. n) Gebyrøkning gategrunn. En generell prisjustering foreslås. Dette antas å vil kunne gi en effekt på ca 0,1 mill kr i økt inntekt.

Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen

x Diverse vegtiltak. Vedlikehold av vegskilt og oppdatering iht nye normaler, utskifting av gamle sluk i veganlegg for å hindre oversvømmelse og skader på vegnettet og private eiendommer, skjøtsel av grøntarealer langs veg, samt utskifting av gatelysarmaturer og master for å opprettholde kapitalverdien, er tiltak man ikke har funnet budsjettdekning for. Antatt årlig tilleggsbehov på 4.0 mill kr. Omprioritering innen vegbudsjettet kan evt vurderes. x Vegdekker. Det har vært et betydelig forfall på det kommunale vegnettet i Trondheim, og vi har fortsatt et etterslep i forhold til hva som er nødvendig for å opprettholde vegkapitalen. Rammeøkningen i økonomiperioden vil avhjelpe problemet. x Grøntområder. Aktiviteten i friområdene har den siste tiden økt vesentlig. Dette har medført større slitasje og økende behov for renhold, opprydding og sanitæranlegg. En rammeøkning på 2 mill i 2007 vil bedre situasjonen på området betraktelig, men det finnes fortsatt en del udekkede behov knyttet til grøntområdet. x Renhold og tagging. Tømming av nye søppelkopper ved buss-skur, og en sterk økning i forsøplingen i Midtbyen er prioritert på bekostning av andre oppgaver innen grøntområdet, se ovenstående punkt. Fjerning av tagging/graffiti på veganlegg er hittil blitt lavt prioritert. Vel 40 nedtaggede underganger gir behov for 2.0 mill kr til rensing. x Gjenvinningsstasjon avfall. Det er behov for å bygge en ny gjenvinningsstasjon på østsiden av byen. Kostnader ved en slik vil bli vurdert i den nye avfallsplanen x Publikumsservice og beredskap. Omfang, grundighet og kvalitet i behandlingen av spørsmål / henvendelser som kommer til Byteknikk / Bydrift er økt betydelig etter Internett. Terskelen for skriftlige henvendelser er lavere, og behovet for formelle tilbakemeldinger større. Utvidelse til helårlig beredskap hos Bydrift til også å dekke hendelser utenom ordinære vaktperioder er ønskelig. Til sammen gir dette ressursbehov på ca ett årsverk.

174 13.5 Investeringsbudsjett tekniske tjenester

Enhetene innenfor tekniske tjenester har følgende rammer når det gjelder investeringer i perioden 2007-2010

Investeringer tekniske tjenester Investerings Kostnads- Tidligere Rest til BruttoBrutto Brutto Brutto Område overslag bevilget bevilgn. 2007 2008 2009 2010

Veg 297,9 29,0 268,9 207,7 33,4 13,9 13,9 Vann 315,8 69,8 246,0 52,4 76,0 67,6 50,0 Avløp 259,0 4,0 255,0 58,0 57,0 55,0 60,0 Park og grønt 26,6 4,4 22,2 6,4 6,2 4,8 4,8 Boligforsyning 315,6 113,6 202 53,1 63,6 48,7 36,6 Næringsforsyning 194,85 56,15 138,7 45,3 36,5 31,4 25,5 Utskifting utstyr 20,0 0,0 20,0 5,0 5,0 5,0 5,0

Sum tekniske tjenester: 1429,75 276,95 1152,8 427,9 277,7 226,4 195,8 Alle tall i hele 1000 .Alle tall i 2007-kroner. Brutto investeringsrammer i perioden er betydelige, men beløpene som finansieres over bykassen er små. Innenfor et stort område som veg er de årlige kommunale bevilgningene på under 10 millioner. Den tildelte rammen for egenfinansierte investeringer har som effekt at aktiviteten innenfor kommunale veier og park og grøntanlegg blir lav i perioden. De problemene rammene gir er beskrevet til slutt i kapittelet.

Detaljert forslag til budsjett/ økonomiplan innefor hvert område fremgår av tabellene i vedlegg 5.

Veger Innenfor de rammene som vurderes som realistiske for vegtiltak har vi så vel i 2007 som videre utover i økonomiplanperioden prioritert trafikksikkerhetstiltak, spesielt med tanke på sikring av barns skoleveg. Det er likevel et betydelig gap mellom de behovene som er påvist og de tiltakene som lar seg realisere.

Innenfor en bruttoramme på 187,9 mill kr til kommunale veger har vi i 2007 satt av 9,0 mill kr til trafikksikkerhetstiltak. Tilsvarende årlig investeringsvolum er også lagt inn videre utover i perioden. I vårt budsjettforslag har vi antatt et årlig statlig tilskudd på 3,0 mill kr. gjennom ”Aksjon skoleveg”.

Av øvrige mindre tiltak som vil bli gjennomført innenfor totalrammen for kommunale veger nevnes: Gater og plasser i Midtbyen, Tiltak for funksjonshemmede og tiltak for kollektivtrafikken. Forslag til prioritering av enkelttiltak vil bli innarbeidd i Byteknikk sitt arbeidsprogram, som legges fram for politisk behandling i Formannskapet våren 2007.

Til fullfinansiering av ny Jonsvannsveg mellom Steinanvegen og Dragvoll har vi satt av 8,0 mill kr i 2007. Beløpet finansieres ved hjelp av grunneiertilskudd fra de kommunale utbyggingsarealene på Bergheim. Inklusive denne bevilgningen vil kostnadene med den nye Jonsvannsvegen komme på 26,0 mill kr. Dette er 3 mill kr mer enn opprinnelig budsjett. Merkostnadene skyldes i hovedsak høyere anbudspriser enn forventet. I tillegg kommer prisstigning og noen uforutsette kostnader.

I samsvar med vedtak i Formannskapet har vi i 2007 lagt inn 166 mill kr til forskottering av Osloveien tunnel. Beløpet forutsettes garantert refundert fra Staten i NTP 2014-2018.

175 I tillegg til de ordinære kommunale investeringsmidlene for veg inkluderer kommunenes veginvesteringsbudsjett 19,7 millioner overført fra stat/fylkeskommune i forbindelse med transportforsøket. Det er ikke snakk om en reell økning av vegrammen til regionen, midlene og oppgavene er flyttet fra stat/fylkeskommune.

Følgende hovedposter inngår i budsjettforslaget for 2007:

- Støytiltak (pålagt i henhold til forskrifter) 1,5 mill kr - Kollektivtiltak 5,0 mill kr - Trafikksikkerhet/gang-/sykkelveger 8,2 mill kr - Gatebrukstiltak Midtbyen 5,0 mil kr

I forslag til økonomiplan er det også lagt inn et beløp for 2008. Hvorvidt dette blir aktuelt avhenger av at kommunen søker om og får innvilget søknaden om forlengelse av transportforsøket med et år.

Vann Ny ”hovedplan vannforsyning” som ble vedtatt av Bystyret i møte 28.04.2005, er lagt til grunn ved utarbeiding av forslag til årsbudsjett for 2007 og økonomiplan for perioden 2007 - 2010.

Hovedplanen legger vekt på å forsere utbyggingen av Benna som reservevannkilde i Trondheims vannforsyningssystem. Arbeidet ble i hovedplanen estimert til å koste 100 mill kr. Det pågår nå arbeid med forstudie/ forprosjekt og foreløpige estimater derfra tyder på at prosjektet kan bli betydelig dyrere enn tidligere estimert. Så snart forstudien er ferdig vil det bli lagt fram sak til politisk behandling.

I årsbudsjettet for 2007 er det lagt inn tiltak på 4 av byens høydebasseng. Til erstatning for dagens fjellanlegg vil det ved Herlofsenløypa bli bygd et nytt daganlegg. Arbeidene som er kalkulert til 14,0 mill kr blir startet i høst med ferdigstilling i 2007. Budsjettforslaget inneholder videre fullfinansiering av Huseby høydebasseng, samt oppgradering av høydebassengene på Kuhaugen og Torshaug.

Til sikring av Jonsvatnets nedslagsfelt har vi i 2007 satt av 2,0 mill kr. Beløpet som er beheftet med stor usikkerhet, vil bli benyttet til erverv av eiendommer som må pålegges strenge restriksjoner

Ved arbeider på vegsystemet, avløpssystemet eller ved etableringer av nye bolig og ervervsområder, oppstår det behov for å bygge nye vannledninger. Til diverse vannledninger er det i budsjettforslaget satt av 10 mill kr i 2007. Totalt har vi i økonomiplanperioden satt av 36,0 mill kr til dette formålet.

Vi har lagt inn 26,0 mill kr i 2007, og totalt 112,0 mill kr i økonomiplanperioden til fornyelse og rehabilitering av vannledningsnettet. Lekkasjeomfanget på støpjernsrør er stort. For å unngå unødig stort vannforbruk og eventuelle ansvarsskader ved ledningsbrudd, må ledningsstrekningene skiftes ut/rehabiliteres. Spesifikasjon av hvilke anlegg som foreslås prioritert innefor budsjettrammen for henholdsvis "fornyelse og rehabilitering", samt " diverse anlegg" vil bli foretatt i Trondheim byteknikks arbeidsprogram, som legges fram for Formannskapet våren 2007.

For å forsterke overføringen mellom de østlige og de vestlige bydelene i Trondheim er det vedtatt å bygge en ny hovedvannledning mellom Nardo og Munkvoll. Det er utført et forprosjekt for disse arbeidene, og anlegget er kostnadsregnet til 40 mill kr. Del av forbindelsen er etablert på strekningen Munkvoll – ende av Waldemar Aunes veg, og det er forbrukt ca 8 mill av de bevilgede midlene på totalt 23,4 mill kr På strekningen Sluppenvegen – Nardo er det naturlig å samkjøre anlegget med en separering av avløpssystemet i området Nardo – Risvollan (tilløpet til Fredlybekken pumpestasjon). Likeså kan det være aktuelt å samkjøre ledningsanlegget med bygging av ny Sluppen bru. Begge disse to forholdene vil forsinke vannledningsanlegget, og vi har i den reviderte økonomiplanen ikke lagt opp til ferdigstilling før i 2010.

176 Avløp I den kommende økonomiplanperioden foreslås innsatsen i hovedsak rettet mot fornyelse, rehabilitering og separering av byens eksisterende avløpssystem. Dette for å bedre den utilfredsstillende forurensingssituasjonen i bekker og elver. I samarbeid med Miljøverndepartementet og SFT har kommunen søkt om unntak fra EU-direktivets krav om sekundærrensing på Høvringen renseanlegg. Dersom søknaden avslås, vil det påløpe økte investeringsutgifter på ca. 30 millioner. Enda mer bekymringsfullt er det at driftsutgiftene vil øke med ca. 10 millioner per år.

Til ombygging/ oppgradering av pasteuriseringsanlegget på Ladehammeren renseanlegg har vi i 2007 satt av 12,0 mill kr. Desinfeksjonen som skjer i dette anlegget er en forutsetning for bruk av slammet blant annet i jordbruket. Det er videre i 2008 lagt inn 7,0 mill kr til forbedring av sand- og ristgodsanlegget på Ladehammeren samt 2,0 mill kr i 2007 til diverse slambehandlingstiltak på Høvringen..

Også på avløpssiden er det satt av et beløp hvert år til "Diverse anlegg" som må gjennomføres i kombinasjon med bl a nye veganlegg. Foreslått investering i 2007 er på 10,0 mill kr, mens det totalt i økonomiplanperioden er satt av 45,0 mill kr.

Aktiviteten innenfor fornyelse og rehabilitering vil også i kommende økonomiplanperiode bli betydelig. Tiltaket omfatter utskifting og utbedring av eksisterende ledningsstrekninger og kummer for å redusere forurensningsbidraget til bekker og elver. Det er foreslått en bevilgning på 34,0 mill kr i 2007, Totalt er det i økonomiplanperioden foreslått bevilget 124,0 mill kr. Denne type tiltak gir betydelige miljøgevinster. Spesifikasjon av hvilke anlegg som foreslås prioritert innefor budsjettrammen for henholdsvis "fornyelse og rehabilitering", samt " diverse anlegg" vil bli foretatt i Trondheim byteknikks arbeidsprogram, som legges fram for Formannskapet våren 2006.

Fra og med 2008 vil vi starte arbeid med separering av avløpet i Fredlybekkens nedslagsfelt. Dette arbeidet som totalt er anslått å ville koste 50,0 mill kr vil redusere antallet timer med overløp fra Fredlybekken pumpestasjon til Nidelva.

Park og grøntanlegg I forhold til behovet er de avsatte rammene innenfor park og grøntanlegg knappe. Virksomhetsområdet omfatter tiltak hvor en med små midler får tilrettelagt mye for svært mange brukere.

Fortetting i bynære strøk har ført til økt press på byens lekeplasser. For å kunne tilfredsstille sikkerhetsforskriftene har vi på flere lekeplasser fjernet gammelt og tildels ubrukelig lekeutstyr. Dette vil etter hvert bli erstattet av nytt utstyr der det er påkrevet. Noen plasser er rehabilitert fullt ut, mens andre i en overgangsperiode har et redusert tilbud. Sikring og oppbygging av eksisterende plasser vil kreve betydelige investeringer i årene som kommer. I tillegg må det påregnes en del kostnader til etablering av nye plasser som ikke kan belastes tilgrensende utbyggingsprosjekter.

Til lekeplasser og ballplasser har vi i 2007 satt av totalt 1,5 mill kr. Videre utover i økonomiplanperioden er det satt av 1,4 mill kr pr år. Tiltak på ballplasser utløser statlige tilskudd i form av tippemidler. I økonomiplanperioden antas tilskuddene totalt å beløpe seg til 0,85 mill kr.

Som følge av økt byggeaktivitet og en fokusering på fortetting er det nødvendig å øremerke midler til erverv av regulerte friområder. Dette gjelder friområder regulert ved nye planer hvor vi i en del tilfeller reelt er pliktige til å innløse arealene. Videre har vi et stort etterslep av gamle friområdereguleringer som krever en opprydding. I stadig flere områder opplever vi et økende press mht. innløsning/opparbeiding og sterk pågang for omregulering til andre formål. Til erverv av friområder og lekeplasser, samt til sikring av friluftsområder har vi i 2007 satt av 2,0 mill kr. I økonomiplanperioden er det satt av 3,6 millioner i kommunale midler og forutsatt at staten bidrar med 2,4 millioner. Totalt er det i økonomiplanperioden derfor satt av 6 mill kr til disse formålene.

177 Turdragene er en viktig del av byens overordnede grøntstruktur. De skal binde boligområdene til marka og samtidig være et nærrekreasjonsareal for tilgrensende områder. I økonomiplanperioden er det foreslått en kommunal bevilgning på 2 millioner. Det forutsettes at den kommunale bevilgningen utløser 1,6 millioner i statstilskudd, så totalt er det foreslått 3,6 millioner til tiltaket.

Som en oppstart av arbeidet med å bygge hjertepromenaden er det i 2007 avsatt 0,4 millioner.

Til oppgradering/ nybygging av parker er det i økonomiplanen satt av 1,0 mill kr pr år.

Sanitærforholdene på byens badeplasser er stedvis lite tilfredsstillende. I forslag til økonomiplan er det satt av 0,44 mill kr pr år.

Bolig/nærings-forsyning

Tiltak innenfor boligforsyning i økonomiplanperioden Til dekning av mindre utgifter, samt til forberedelse for konkrete prosjekter på kommunale eiendommer, har vi satt av 0,6 mill kr pr år i økonomiplanperioden til "Eiendomsutvikling".

Bergheim er et kommunalt eid areal mellom ny Jonsvannsveg og steinbruddet. I forbindelse med utbyggingen av terrassehus i steinbruddet, er store deler av de kommunaltekniske anleggene som også betjener de kommunale arealene etablert. Området ligger derfor teknisk sett godt til rette for utbygging. I tillegg til private boliger forutsettes det et visst innslag kommunale utleie- og kategoriboliger i området. Budsjettallet for den kommunale utbyggingen på Bergheim er på 20,0 mill kr. Hele dette beløpet forutsettes finansiert gjennom salg av byggeklare arealer/ tomter.

Kommunalteknisk utbygging i Tillerbyen øst (vest for Harald Torps veg) er i hovedsak fullført. Foreslått bevilgning på 3,0 mill kr i 2007 er en sluttbevilgning. Hele utbyggingen på totalt 60,0 mill kr finansieres med grunneiertilskudd.

Grunnforholdene i Trondheim er stedvis vanskelige. Det bør derfor settes av midler til å forebygge ras, og til å foreta sikring etter ras som kommunen har "ansvar" for. Videre har NVE utarbeidet en oversikt over områder i Trondheim hvor det som følge av naturlig utvikling/ erosjon og/eller menneskeskapte endringer kan være fare for omfattende kvikkleireskred. Utløsende faktor vil i mange sammenhenger være erosjon i forbindelse med bekker og elver. NVE disponerer statlige midler som kan benyttes til tiltak mot erosjon i vassdrag. Statsandelen utgjør 70- 80% av de totale anleggskostnadene. For å få realisert prosjektene må derfor kommunen stille med en egenandel på 20-30%. Til generell rassikring, samt til sikring mot kvikkleireskred inklusive sikring av Kvetabekken har vi i 2007 satt av brutto 2,9 mill kr. Det er i budsjettet lagt til grunn at vi får tilskudd fra NVE, på samlet 2,1 mill kr.

I Bratsberg legger gjeldende kommuneplan opp til utbygging på et begrenset areal. Trondheim kommune eide før utbyggingen startet ca 50 da innefor utbyggingsområdet. For å kunne utnytte skolekapasiteten er det lagt opp til utbygging i etapper med 6-10 boenheter pr år. Totalt er utbygging av kommunalteknisk infrastruktur kalkulert til 12,0 mill kr. 9,0 mill kr er allerede stilt til disposisjon for anlegget. Resterende beløp, kr 3,0 mill, forslås bevilget i 2007. Det er for øvrig lagt til grunn at alle kommunens kostnader skal kunne dekkes inn ved salg av byggeklare tomter/ områder.

Tonstadbrinken øst omfatter delvis regulerte og uutbygde arealer, og delvis uregulerte arealer mellom Tillerbyen og Sjetnemarka. Det er utarbeidet en helhetlig arealanalyse for området. Denne analysen legges til grunn for reguleringsplanarbeidet som i hovedsak vil bli gjennomført i 2007. Utbygging i området planlegges igangsatt 2008.

178 I kommuneplanen er det vist et utbyggingsområde i Øvre Vikåsen, syd for Vikåsen skole. Området har fått betegnelse Vikåsen U6.1. Hele området eies av Trondheim kommune. Totalt planområde er ca 240 daa. Det arbeides nå med reguleringsplan for området som forventes utbygget i perioden 2007 –2009.

Kommunen har nå ervervet eiendommen Hårstad Minde som ligger i tilknytning til Tillerbyen, på østsiden av Harald Torps veg. Området som er gitt betegnelsen Tillerbyen øst II er i dag uregulert, og vi antar at det vil ta noen år før utbyggingen kommer i gang. I forslaget til økonomiplan er det satt av mindre beløp til planlegging og prosjektering de første årene. Selve utbyggingen av kommunalteknisk infrastruktur forventes å komme i gang i 2008.

Reguleringsplan for Iladalen forutsetter åpning av bekken, samtidig som arealene i hovedsak reguleres til ”grøntformål”. Det er imidlertid også funnet rom for noen nye boliger i området

Området Tonstadbrinken 20 som grenser inn mot Sjetnemarka, ligger øst for Østre Rosten og nord for Tillerringen. Forslag til reguleringsplan for området har vært til førstegangs behandling i Bygningsrådet, og det er nå ute til høring. Planen ventes fremlagt til endelig behandling i Bystyret i løpet av åretNytt boligområde utgjør ca 17 da og gir plass til 43 boligenheter. Kommunalteknisk klargjøring er kalkulert til 15,0 mill kr som vil bli dekket ved salg av byggeklare tomter. Utbyggingen planlegges igangsatt i 2007.

I økonomiplanen er det lagt inn kjøp og salg av ubebygd grunn med totalt 30,0 mill kr i 2007. Dette er i samsvar med den satsningen som bystyret har vedtatt i forbindelse med behandling av Boligprogrammet.

Tiltak innenfor næringsforsyning i økonomiplanperioden Til klargjøring av diverse nye næringsareal, og til etterarbeid i eksisterende næringsområder er det i økonomiplanen satt av 8,5 mill kr pr år. Disse utgiftene forutsettes finansiert dels ved innkreving av grunneiertilskudd i de nye områdene, og dels ved hjelp av tidligere innbetalt grunneiertilskudd i eksisterende områder.

Det er nå utarbeidet et forslag til kommunedelplan for Ranheimsområdet. Sluttbehandling av kommunedelplanen har vært utsatt, hovedsakelig i påvente av avklaring i forhold til skolespørsmålet. I forslaget til kommunedelplan legges det opp til en betydelig utbygging på Ranheim mellom fabrikken og Meråkerbanen. Det legges videre opp til utbygging i Ranheimsfjæra og på Ranheim vestre En utbygging i samsvar med kommunedelplanen vil medføre etablering av ny infrastruktur, spesielt på vegsiden. Siden det er flere private grunneiere som i tillegg til kommunen vil dra nytte av disse veganleggene, har vi fremforhandlet en avtale med 4 andre grunneiere om deltakelse i et pågående planarbeid, samt deltakelse i opparbeiding av veganleggene. De kostnadstallene som er innarbeidet i kommunens budsjett forutsettes å dekke kommunalteknisk opparbeiding internt i de kommunale områdene samt dekke disse arealenes andel av kostnader til ekstern infrastruktur.

I sitt møte 26.08.1999 behandlet Bystyret en sak vedr. "Tilskudd til etablering av kommunal infrastruktur i forbindelse med utbygging av RIT 2000. I henhold til Bystyrets vedtak, punkt 1, 2 og 3 skal Trondheim kommune yte et tilskudd på til sammen 24,5 mill kr fordelt over en periode på 10 år. Tilskuddet ytes til bygging av ny buss- og gangbru over Nidelva, samt til utbygging av Olav Kyrres gate. Også denne delen av bystyrevedtaket er fulgt opp i foreliggende forslag til økonomiplan.

Fra og med 2007 har vi lagt opp til klargjøring av gjenstående næringsareal på Vestre Rosten. Arealet som ligger syd for John Aaes veg og vest for E6, har også vært betegnet som teknologitomten. Kostnadene med kommunalteknisk utbygging er anslått til 10,0 mill kr, og hele dette beløpet forusettes dekket som grunneiertilskudd fra de som etablerer seg i området.

179 Det er nå vedtatt en reguleringsplan for et nytt industriområde på Kvenildmyra, øst for Østre Rosten. Kommunalteknisk opparbeiding av området ble i hovedsak finansiert over fjorårets budsjett. Arbeidene forutsettes fullfinansiert i 2007 med en bevilgning på 2,0 mil kr. Opparbeidelseskostnadene på totalt 12 mill kr forventes inndekt ved salg av byggeklare tomter i området.

Til kjøp/ salg av eiendom med tanke på å legge til rette for næringsetablering har vi satt av 80 mill kr i økonomiplanperioden.

Bydrift- utskifting av utstyr Maskiner og utstyr på Valøya har en samlet historisk verdi på vel 60 mill. kr. Utstyrets gjennomsnittsalder er 11 år, mens erfaringstall viser at optimal gjenanskaffelsesfrekvens er 7- 8 år. Av det årlige budsjettet på 5,0 mill kr er 2,5 mill kr bykassefinansiert. De øvrige 2,5 mill kr. er selvfinansierende i det gjenanskaffelse medfører reduserte FDV- kostnader , og mer effektiv utnyttelse av utstyret.

Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen for investering

Ombygging av Torget. Det er hittil bevilget 11,0 mill kr til ombygging og møblering av Torget med sikte på å legge til rette for ny bruk. For å få til et vakkert og funksjonelt torg anslås et behov på ytterligere ca 70,0 mill kr. Pågående forprosjektutredning vil gi et betydelig sikrere kostnadsestimat.

Heimdal torg. Ringvålvegen mellom Heimdal stasjon og Sørbruvegen ble ferdig i standsatt i 2005. I dette prosjektet inngikk ikke arbeider på selve torgområdet. I 2006 igangsettes planarbeider for torget inklusive kunstnerisk utsmykning. Det hadde vært naturlig å starte opparbeidelsen av torget i 2007.

Asfaltering av grusgater. Trondheim har i dag ca.110 km kommunale grusgater, hvorav ca 65 km ligger i bymessig bebyggelse. Minst 5000 boligenheter som ligger langs disse grusvegene kan være plaget av støv og tidvis vanskelig fremkommelighet. Istandsetting og asfaltering av byens grusgater er grovt kalkulert til 300 mill kr. Den avsatte bevilgningen på 0,5 mill i året i økonomiplanperioden monner derfor lite.

Vegforbindelse Heimdalsvegen Industrivegen. Øst- vest trafikken på Heimdal benytter i dag i stor grad den smale brua over jernbanen i traseen til Johan Tillers veg. Reguleringsmessig er behovet for øst-vest forbindelse løst med en ny forbindelse mellom Heimdalsvegen og Industrivegen i forlengelse av Kattemskogen.

Midtbytrikk. Utvidelse av trikkesporet til Prinsens gt. er i forslag til transportplan lagt inn i perioden 2006- 2009. Tiltaket er kalkulert til 7,5 mil kr. 6,5 mill er allerede finansiert fra tidligere avsetninger. Tilleggsbehovet på 1,0 mill kr. vil bli søkt finansiert ved omdisponering innenfor rammen av transportforsøket.

Kaianlegg Munkholmen. Kaianlegget på Munkholmen bør oppgraderes snarest. Dels skyldes dette at dagens anlegg er i en slik stand at det ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet for brukerne av anlegg. Dels skyldes det at anlegget ikke tilfredsstiller kommunens ønske om universell utforming av slike anlegg.

Det er nylig utarbeidet en rapport som konkluderer med at kaianlegget bør oppgraderes for ca. 1,6 mill kr for at det skal kunne få en teknisk standard som bla tilfredsstiller sikkerhetsmessige krav. Skal man samtidig tilfredsstille kravene knyttet til universell utforming vil totalkostnaden bli ca 5 millioner. En oppgradering av anlegget slik at det tilfredsstiller krav til universell utforming , vil kreve en investering på ytterligere 3,4 mill kr.

Sjø- og vassdragsnære friområder. Det er generelt svært stor etterspørsel etter tiltak i områder tilknyttet sjø og vassdrag. Blant annet er de sanitære forholdene på mange av byens badeplasser

180 kritisert av brukerne. Et forprosjekt viser behov for investeringer på i størrelsesorden 7 mill kr for å oppnå tilfredsstillende situasjon på byens badeplasser. I beløpet er også inkludert tiltak på badeplassene i marka.

Oppfølging av handlingsplan for idrett, friluftsliv og grøntstruktur. Administrasjonens har utarbeidet en handlingsplan for idrett, friluftsliv og grøntstruktur. Gjennom dette arbeidet er det kartlagt store behov som ikke kan dekkes innenfor rammene i gjeldende økonomiplan.

Sikring mot kvikkleireskred. NVE har tidligere dekket 80% av kostnadene i forbindelse med plastring av bekker for å hindre erosjon, og på den måten redusere faren for kvikkleireskred. I forbindelse med pågående prosjekt i Kvetabekken er den kommunale andelen økt fra 20 til 30%. Dette innebærer at vi for å få fullført prosjektet i tråd med 2008 som forutsatt, må ha en økning av den kommunale egenandelen med 2,0 mill kr i 2007.

Byomforming. Hovedgrepet i arealdelen med å begrense byveksten var å initiere byomforming av sentrumsnære bebygde områder. Dette vil medføre en rekke nye utfordringer. Blant annet vil fremdrift på utvikling av ny bygningsmasse være vanskelig å anslå på et tidlig tidspunkt. Dette medfører at tidspunkt og størrelse på inntekter til dekning av nødvendige investeringer i infrastruktur er vanskelige å forutse. I noen tilfeller må det foretas betydelige investering i startfasen. Det er vanskelig å se for seg en vellykket utvikling av disse områdene uten at kommunen går tungt inn i styring og finansierig mht. bygging av ny infrastruktur. Storparten av disse investeringene vil nok kunne dekkes inn ved hjelp av refusjon/ grunneiertilskudd. Det vil imidlertid være betydelig risiko knyttet til et slikt engasjement, og det bør tas høyde for at kommunen i noen tilfeller må dekke enkelte kostnader permanent.

14 Trondheim brann og redningstjeneste

14.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Trondheim brann og redningstjenestes (TBRT) primæroppgave er å gi kommunens innbyggere og virksomheter den sikkerhet for liv, miljø og materielle verdier som brannvernlovgivningen og kommunens brannordning bestemmer. Med bakgrunn i etatens kompetansemessige og materiellmessige tyngde utøves også en betydelig regional bistand i forbindelse med brann og redning. Brannberedskapen løses ved forebyggende arbeid og beredskapstjeneste. I tillegg har tjenesten ansvaret for alarmsentralen for Sør-Trøndelag og den daglige ledelse av interkommunalt samarbeid mot akutt forurensning i Sør-Trøndelag (IUA).

Nøkkeltall (basert på 2005-tall) Antall Kommentar Utrykninger 2641 Blant annet: 75 branner i bygning, 287 brannhindrende utrykninger, 49 pipebrann, 112 småbranner, 28 gressbranner, 136 trafikkulykker, 33 sjøredningsoppdrag (hvorav en reddet fra drukning og en omkommet funnet*), 40 akutt forurensning, 58 oversvømmelser,, 8 gasslekkasjer, 255 generell ulykkesassistanse (arbeidsulykker, bombetrusler, heisalarmer). 1172 unødig alarm og 83 falsk alarm. Risikoobjekter med årlig tilsyn 1076 Omfattende ulovlighetsoppfølging 423 kommunalt eide/leide objekt Antall ansatte 160 Inkl. IUA-stilling Forebyggende aksjoner og 13 Større kampanjer: Sjøvettkampanje, Aksjon boligbrann, kampanjer samarbeidsprosjekt beboerforening sentrum, kartlegging tett trehusbebyggelse, hyblifisering. Aksjoner: Brannverndagen, studentaksjonen, restaurantkontroller (samordnet), bålbrenning, grilling, camping, fritidsbåt, container, fyrverkeri Bistand til nabokommuner 43 36 Etterberging av materiell/verdier, 7 branner/ulykker/ sjøredning Mottatte henvendelser 12500 alarmsentralen

181 Status

Brannstasjoner x Brannstasjoner, særlig hovedbrannstasjonen, er i dårlig forfatning. x Vedtatt bygging av ny hovedbrannstasjon. Videre utredes den totale brannstasjonsstrukturen inkludert øvingsfasiliteter i kommunen. Materiell x Gode utskiftingsrutiner på brannbiler. x Redningsdykkertjenesten er tilfredsstillende utrustet. x Igangsatt integrering av IT, både operativt og administrativt. x Begrensede muligheter til å ivareta slitasje på materiell og investere i nytt. x Øvingsmateriell svært begrenset. Kompetanse x Bred satsning gjennom etablering av kompetansesenter og avsatte midler til ekstern kursing innen brann. x Arbeidet er i gang for å møte de kompetansemessige utfordringer som ligger i det brede redningsspekteret (alt ut over brann). Kvalitet/prestasjoner x Etablering av tilfredsstillende bemanning, kompetanseheving og innføring av dataverktøy har brakt Forebyggende avdeling på god veg mot målet om å ha 100 % tilsyn i særskilte brannobjekt. x Gode fremskritt i ulovlighetsoppfølging. x God kartlegging av utfordringer, fortsatt manglende avklaring ift mål, strategi og planer. KOSTRA-tall x Netto driftsutgifter til forebygging og beredskap pr. innbygger i Trondheim var i 2005 kr. 411.-. Tilsvarende tall fra sammenlignbare kommuner viser at dette er lavt (Drammen 548,-, Stavanger 457.-, Bergen 514.-).

Utfordringer x Å balansere bredde og kvalitet i bistanden innenfor alle aspekter rundt brann- og redning. x Avklare kursbehov, materiellbehov og retningslinjer for redningsoppgaver (også en nasjonal utfordring). x Ivareta forebyggende arbeid i bygninger og områder utover de særskilte brannobjektene, til tross for at behovet er stort x Bedreutnyttelse av administrative og operative dataverktøy/databaser på tvers av ulike aktører.

14.2 Mål for planperioden 2007 – 2010 x Med bakgrunn i risiko- og sårbarhetsanalysen utvikle tjenestetilbudet i samsvar med det definerte trusselbildet og i ytterligere overordnede prioriteringer. x Ferdigstille ny brannstasjonsstruktur og øvingsfasiliteter for å dekke eget og regionalt behov. x Ferdigstille og implementere overordnet brann- og redningsstrategi for Trondheim kommune med underliggende strategier for forebygging, varsling, beredskap/håndtering av brann, ulykker og uønskede hendelser. x Etablere en brann og redningstjenste i tråd med rammer gitt av lover, forskrifter og gjeldende budsjett.

182 14.3 Resultatmål for 2007

Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Samarbeid med andre Bistå aktivt i ferdigstilling av endelig løsning av kommuner for å styrke den IKS evt bilaterale avtaler totale beredskapen Effektivisere organisasjonen, Implementere og synliggjøre en Innenfor dagens rammer både administrativt og operativt. konsekvenskultur. Øke involvering fra ansatte. Tydeliggjøre ansvar og arbeidsoppgaver. Utvikle og implementere operative/ administrative planverk. Implementere IT i operative drift. Ved større ulykker/ katastrofer Etablere (organisere, utdanne, anskaffe materiell) Forutsetter bl.a. redusere/hindre tap av liv, operativ stabsfunksjon for å kunne håndtere økonomisk bistand fra materiell og sikre at kommunen større aksjoner/ulykker, også regionalt. Interkommunalt utvalg mot fremstår som en troverdig akutt forurensning (IUA) redningsaktør. Oppnå 90 % tilsyn i 2007 for å Effektivisere og prioritere tilsynsvirksomhet Mindre kampanjer og nå 100 % i 2008. fremfor annen forebyggende virksomhet aksjoner rettet mot publikum. Redusert service og mulighet til ulovlighetsoppfølging. Intern og ekstern Med bakgrunn i kunnskap om dagens og Innenfor dagens rammer. kompetanseheving mot det framtidens utvikling (ROS-analyse) utarbeide totale redningsbehov (brann og kurskatalog som dekker de mest sentrale interne ulike typer redning). og eksterne behov. Implementere brann- og Med grunnlag i ROS, fremlegge Konsekvens ift redningsstrategi Trondheim beslutningsgrunnlag for prioritering og ambisjon organisering, materiell og kommune. vedr. trusselaksept og bemanning. Foreslå tiltak kompetanse. Endring i for en mer samordnet redningsvirksomhet i dimensjonering og/eller kommunen/ regionen. Implementere nye oppgaveprioriteringer. forebyggende brannstrategiplan Videreutvikle Utarbeide en detaljert årsplan for gjennomføring Utnytte synergieffekter av opplysningsvirksomhet ift av et bredt spekter av kampanjer og samarbeid med offentlige publikum informasjonsvirksomhet og private interessegrupper. Kvalitetssikre videre arbeid med Være aktiv premissleverandør i planarbeidet. brannstasjonsstruktur

183 14.4 Økonomi

Kommunal beredskap for regionalt samarbeid mot akutt forurensning (IUA) I henhold til forurensingslovens § 43 er alle kommuner pålagt å etablere en kommunal beredskap mot akutt forurensning fra uhell med farlige kjemikalier. Det er etablert et interkommunalt beredskapssamarbeid i regionen hvor Trondheim kommune ved brann og redningstjenesten er utpekt som vertskommune for beredskapen i regionen. Trondheim kommunes andel av finansieringen er 5 kr per innbygger.

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Brann- og redningstjenester Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 60,4 60,4 60,4 60,4 Pris og lønnskompensasjon 0,1 0,1 0,1 0,1 Andre tekniske endringer 2,4 2,4 2,4 2,4 Rammeendring 0,1 0,1 0,1 0,1 Ramme 62,9 62,9 62,9 62,9

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Fyrverkeri 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 0,1 0,1 0,1 0,1

Driftsmessige konsekvenser av budsjetterte investeringer totalt: 0,0 2,8 10,6 10,8 Endrede kapitalutgifter* 2,8 10,6 10,8 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 0,1 2,9 10,7 10,9 * Kapitalutgifter budsjettert som renter og avdrag a) I tråd med formannskapets vedtak er det nå satt av midler til fyrverkeri på nyttårsaften.

Behov det ikke er rom for innen budsjettrammen x Årlig utskifting/reparasjon av slange materiell og slukkeutstyr (slanger, kuplinger, grenrør, strålerør, slukkespyd, div. materiell) 150.000 kr. x Årlig utskifting/reparasjon av sambandsutstyr, verneutstyr, vernebekledning 100.000 kr. x Flere sertifiserte innsatspersonell innefor røykdykking, truckføring, motorsag, lift, pumper, og tauredning 300.000 kr. x Årlig anskaffelse av operativt forbruksmateriell (verneutstyr, trinser, vernebekledning, redningstau, lenser, sanitetsutstyr, vernekjeledresser) 100.000 kr. x Midler til å kjøpe de viktigste av nyvinninger innefor brannvernutstyr 400.000 kr x En stilling ved Beredskap til å planlegge og gjennomføre øvelser 500.000 kr x En branninspektør i beredskapsavdelingen 450.000 kr. x 3 nye stillinger ved Forebyggende avdeling 1.500.000 kr.

184 14.5 Investeringer

Investeringer 2007-2010 Beløp i mill kroner Investering/ Kostnads- Tidligere Rest til Sum i Prosjekt Overslag bevilget bevilgning 2007 2008 2009 2010 perioden Transport og brannmateriell 0,2 0,3 0,2 0,3 1,0 Mannskapsvogn 1,7 1,8 2,32,5 8,3 Ny brannstasjon 232,5 34,5 198,0 40 75,5 82,5 198,0 Sum investeringer 41,9 77,6 85,0 2,8 207,3

Transport og brannmateriell Brann og redningstjenesten har behov for utskifting, oppgradering og nyanskaffelser av nødvendig brannvernmateriell.

Mannskapsvogner For å holde en kvalitativ god standard på etatens mannskapsvogner og stiger/lifter har enheten et utskiftingsprogram, med årlig utskifting av én enhet pr. år. For Trondheim brann og redningstjeneste har en mannskapsvogn en optimal levetid 13 - 15 år og en maskinstige/snorkel på ca. 20 år.

Ny brannstasjonsstruktur Som beskrevet i Løsningsskisse ny hovedbrannstasjon i Trondheim av juni 2004, har vi store utfordringer i forhold til HMS, operativ tilgjengelighet, manglende øvingsareal og kostnadskrevende drift ved hovedbrannstasjonen. Det er nå utarbeidet en ny løsningsskisse hvor vi har valgt å se på flere andre løsninger enn det å bygge enn hovedbrannstasjon i sentrum. Den beskrevne løsningen er resultat av en lang prosess hvor ulike alternativ og faktorer er utredet. Det er tatt hensyn til operativ tilgjengelighet, kostnader, risiko- og sårbarhet, demografisk utvikling, behov for øvingsfasiliteter, samt robusthet ift utvikling. Både begrensninger i tomtestørrelse i sentrum og mulighet for andre tomter enn opprinnelig forutsatt, har motivert for en vurdering av ytterligere alternativ. Nytt forslag til stasjonsstruktur beskriver en løsning som vil gi bedre beredskap for Trondheim kommune, samtidig som bistandsmulighetene til nabokommunene blir atskillig bedre. Det har i arbeidet vært vurdert en rekke alternative løsninger. Innstillingen anbefaler en stasjonsstruktur med 3 brann- og redningsstasjoner. Innsatsstasjon Grilstad, hovedinnsatsstasjon Ila og hovedbrannstasjon på Sandmoen. Prosjektets totale kostnadsramme er i størrelsesorden 232,5 millioner. Dette er 112,5 millioner mer enn det som tidligere er avsatt til å bygge ny hovedbrannstasjon. Behovet for økt lånefinansiering er på 77 mill.

Behov det ikke er rom for innen budsjettrammen for investering:

Kompetanse, turnusplanleggingssystem/HMS-støtteverktøy Manglende dataverktøy har vært et problem i en årrekke. Fire forskjellige vaktturnuser gir betydelige utfordringer ift turnusplanlegging og kompetansestyring, herunder muligheter til å følge opp HMS- krav ift utdanning, sertifisering og vedlikeholdstrening. 300.000 kr.

Brann- og redningsmateriell Tjenesten har fortsatt behov for nyanskaffelser og oppgradering av brann- og redningsmateriell for å dra nytte av den store utviklingen på utstyrssiden. 400.000 kr.

Operative kjøretøy Store brannbiler og lifter har vært prioritert de senere år. Mindre utrykningsbiler som benyttes av brigadelederne og overbefalsvakten er henholdsvis 15 og 10 år gamle og til dels i svært dårlig befatning. Biler som benyttes til utrykning bør etter sikkerhetsvurdering ikke være eldre enn 10 år. Krokløfter er tenkt brukt til transport av akutt forurensingsutstyr, vanntank, spesialcontainere og hvilecontainer ved større branner. Etaten har en gammel Pick-up i dag som benyttes til transport av materiell til brann og ulykker, f. eks. brannslanger. 500.000 kr.

185 Fremskutt redningsenhet I løpet av de siste 10 årene er det (særlig i Sverige, større byer i Norge, lokalt Røros) prøvd ut beredskapsoppsetninger med framskutte redningsenheter bemannet med 2 mann og en bil (størrelse varebil) med skjærslokker, overtrykksvifte og redningsutstyr. Skjærslukker er et revolusjonerende nytt slokkemiddel for hurtig slokking med minimal bruk av vann. 1.000.000 kr.

Administrative kjøretøy Ved utdanning er transport mellom stasjonene og øvingsfelt nødvendig. En minibuss vil gjøre denne transporten enklere og rimeligere, blant annet ved besparelser på bruk av tunge brannbiler.700.000

15 Feietjenester

15.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang Trondheim kommunale feiervesen har ansvar for utførelse av lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Tjenesten er selvfinansierende, det vil si at gebyrene dekker utgiftene kommunen har til tjenesten. Det er brannsjefen som gjennom lovverket har ansvaret for feietjenestene, og det er Trondheim kommunale feiervesen som utfører disse. Utover lovpålagt feiing har enheten en liten avdeling som tilbyr servicetjenester mot betaling.

Status x I tillegg til feiing skal det føres tilsyn med fyringsanleggene. Dette medfører at feieren nå tilbyr den enkelte boenhet en bedre service, og i tillegg gir eier av fyringsanlegget nødvendig informasjon og veiledning. Hyppigheten av feiing skal fastsettes ut fra behov. Det vil si på grunnlag av kundens fyringsmønster, boligens oppvarmingssystem, sotmengde m.m. Feiing skal utføres minimum hvert fjerde år, likeledes tilsyn med fyringsanlegget. x Det har vært en økning i tjenestens arbeidsomfang de siste årene. Økning i strømprisene fører til økt bruk av ildsteder, som igjen medfører økte sotmengder. Det økte arbeidspresset har vært belastende for de ansatte, og tjenesten sliter med stort sykefravær. x Grunnet militærtjeneste til tre av våre ansatte har vi det siste året vært underbemannet. Disse er tilbake sommer/høst 2006. Personer med feierkompetanse er vanskelig å få tak i, så slik rekruttering skjer i hovedsak via intern lærlingeordning. I 2006 ansatte vi 3 nye lærlinger.

Utfordringer x Tilby en best mulig tjeneste samtidig som feieavgiften holdes på et lavt nivå. x Drive aktiv rekrutteringspolitikk for å få bukt med bemanningsproblematikken. x Beholde eksisterende arbeidskraft, da etterspørselen etter feiersvenner er stor.

15.2 Mål for planperioden 2007 – 2010 x Utføre den lovpålagte feiingen til beste for byens innbyggere, samt å sikre at tilsyn gjøres på en slik måte at innbyggerne føler seg trygge på at det utføres et godt brannforebyggende arbeid. x Videreutvikle og effektivisere feierutinene. x Bestrebe at interkommunalt samarbeid med nabokommuner blir etablert. Enten via interkommunalt selskap, eller som salgbar tjeneste. x Øke spesialkompetansen innen faget hos de ansatte.

186 15.3 Mål og virkemidler for 2007 Mål Tiltak Økonomiske konsekvenser Bidra til forebyggende miljø- og Dekkes innenfor Bedre og utvikle samarbeidet med brannvernarbeid i kommunen i samarbeid med rammen/ via fondsmidler andre kommunale enheter andre kommunale enheter. I samarbeid med Byggesakskontoret profesjonalisere ulovelighetsoppfølgingen. Samordne og utvikle enhetens datasystemer slik at det blir lettere å dele data med andre enheter. Gjennomgang av informasjons- og Dekkes innenfor Øke kundetilfredsheten gjennom varslingsrutiner. rammen/ via fondsmidler stadig gjennomgang av rutiner. Gjennomføre brukerundersøkelser Utvikle gode og effektive interne rutiner slik at enheten opptrer med ett ansikt utad.

15.4 Økonomi Trondheim kommunale feiervesen vil i 2007 ha behov for en overføring fra Trondheim brann og redningstjeneste på i underkant av 8,4 mill. Behovet er beregnet ved å benytte 2006 budsjettet og korrigere det for lønnsutvikling, arbeidsmengde og prisutvikling.

Feieavgiftene foreslås å reduseres med 10% i 2007. Hovedgrunnen til reduksjonen er at det er laget en ny modell for fordeling av indirekte utgifter som har falt gunstig ut for området.

15.5 Investeringer

Investeringer Kostnads- Tidligere Rest til Brutto Brutto Brutto Brutto Feiing overslag bevilget bevilgn. 2007 2008 2009 2010

Feiebiler 1,8 1,8 0,4 0,4 0,5 0,5 Sum Feietjenester 1,8 0 1,8 0,4 0,4 0,5 0,5

Feiebiler Det er beregnet utskifting av en bil pr. år i planperioden, da feiervesenet er avhengig av driftssikre biler for å holde avtaler med kundene. Beregnet salgsverdi av feiebiler er lavere enn for andre biler, da slitasjen er stor på grunn av at bilene utsettes for svovelsot daglig.

187 16 Eiendomstjenester

Trondheim eiendom har ansvaret for

x Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse og bygninger eid av tilknyttede stiftelser. x Renhold i bygninger med kommunal virksomhet. x Prosjektutvikling og byggherrefunksjonen for kommunen x Eiendomsutvikling av bebygd eiendom, inkl. kjøp og salg av kommunale bygninger x Kontraktuell oppfølging og delvis drift av innleide bygg.

16.1 Omfang, status og utfordringer

Omfang

Antall Kommentar Bygningsmasse: Skolebygg 326 000 kvm 54 barne- og ungdomsskoler samt Senter for voksenopplæring i Håkon Magnussonsgt. Barnehager 56 000 kvm Sykehjem 93 000 kvm Arealet er fordelt på 22 sykehjem Boliger, egne 195 000 kvm Inkluderer borettslagsleiligheter. Administrasjonsbygg 34 000 kvm Idrettsanlegg 31 000 kvm Kulturbygg 26 000 kvm Andre bygg 21 000 kvm Totalt areal, egne bygg 782 000 kvm Innleide bygg 90 000 kvm Boligstiftelsen for 88 000 kvm Består av 987 boliger fordelt på 26 boligkompleks. trygdeboliger Forvaltes av Trondheim eiendom. Fordelt på 27 boliger. Trondheim eiendom har fdv- St Jørgens stiftelse 1000 kvm ansvar. Disponibelt areal 960 000 kvm

Budsjetterte driftsutgifter 420 mill Hvorav - Vedlikehold 90 mill Inkluderer både egenprodusert og kjøpt vedlikehold. - Miljøservice 90 mill Netto driftsutgifter

Årsverk totalt 503 Fordelt på ca 600 ansatte -hvorav Miljøservice 270 -hvorav 340 ansatte i Miljøservice

Status

Oppvekst: x Etterslep på vedlikehold er betydelig redusert ved omfattende rehabiliteringer, oppgraderinger og nybygg på skoler. x Tiltak for utbedring av avvik i forhold til forskrift om miljørettet helsevern er gjennomført på skoler bortsett fra der skolen skal rives eller står foran omfattende rehabilitering og ombygginger. Betydelig arbeid gjenstår på barnehager. x Tiltaksplan for økt brannsikkerhet foreligger etter brannteknisk gjennomgang på samtlige skoler og barnehager. Utbedringer pågår i barnehager. x Ca 40 % av skolene var engasjert i strømsparegrisen i skoleåret 2005/2006.

188 x Kontinuerlig fokus på brukermedvirkning knyttet til renhold på skoler. x Omstrukturering av driftsorganisasjonen som gir klarere ansvarsområder for drift av den enkelte skole er gjennomført. x Eiendomsutvikling rundt skoleareal pågår for å gi salgsinntekter til investeringer i mer funksjonell bygninger.

Helse og velferd: x Etterslep på vedlikehold er betydelig redusert ved omfattende rehabiliteringer, oppgraderinger og nybygg på sykehjem. x Tiltaksplan for økt brannsikkerhet foreligger og utbedringer pågår i henhold til plan for sykehjem. x Overtatt renhold på mange sykehjem x Lokaler for offentlige servicekontor er på plass i henhold til den nye NAV-organiseringen. x Tilrettelegging av lokaler for bedre omsorg av leietakere i boliger pågår.

Bolig: x Tiltaksplan for økt brannsikkerhet foreligger og utbedringer pågår i henhold til plan for omsorgsboliger. x Implementering av nytt boligforvaltningssystem (BOEI) pågår. Systemet vil gi en vesentlig bedre oversikt over boligmassen og husleieinntektene enn det vi har i dag. x Prosjekt for å redusere antall utkastelser går i henhold til plan.

Utfordringer x Etterslep på vedlikehold i bygg som ikke er rehabilitert. x Holde tilfredsstillende nivå på verdibevarende vedlikehold x Mer omfattende utomhusanlegg gir økte drifts- og vedlikeholdskostnader. x Tilfredsstille krav i brannforskrifter. x Tilfredsstille nye forskrifter til systematisk og regelmessig kontroll av lekeplassutstyr. x Mye inn- og utflyttinger i boligmassen og for høy tomgangstid. x Boligmassen tilfredsstiller ikke endrede behov hos brukerne. x Utskiftinger i boligmassen fra selveide boliger til borettslagsboliger gir stadig større driftskostnader. x Uklart grensesnitt mellom Trondheim eiendom, Boligenheten og Forvaltningskontorene knyttet til ansvar og myndighet i boligforvaltningen. x Høy aktivitet i entreprenørbransjen gir høye priser og liten eller ingen konkurranse både innenfor vedlikeholdsprosjekt over drift og investeringsprosjekt. x Barnehageutbyggingen med høy aktivitet. x Høyt sykefravær miljøservice/renhold.

16.2 Mål for planperioden 2007-2010

x Alle deler av virksomheten skal være så kostnadseffektiv at en tåler konkurranse med andre tilsvarende aktører i markedet. x Riktig kvalitet på alle leveranser. - Høy funksjonalitet og godt inneklima i alle bygg. - Alle lover- og forskriftskrav knyttet til produkter og leveranser skal være oppfylt. - Energioptimale løsninger i alle bygg for lavest mulig energibruk i Trondheim kommune. - Alle interne leietakere skal kunne konsentrere seg om sine primæroppgaver og ikke om problemstillinger knyttet til bygningene. x Kostnadsdekkende husleie på boliger. x Redusert inntektstap pga tomme boliger.

189 x Økt samlet verdi av Trondheim kommunes eiendomsmasse. x Kompetente og effektive medarbeidere med høy medarbeidertilfredshet og lavt sykefravær.

16.3 Mål og virkemidler for 2007

Mål Tiltak Økonomisk konsekvens Verdibevarende vedlikehold Gjennomføre vedlikeholdsplan Økt verdi på kommunens på nivå med landsdekkende* Omorganisering av bygningsdriften for bygningsmasse nøkkeltall for de ulike frigjøring av tid til gjennomføring ”mindre byggkategoriene. vedlikeholdstiltak”.

Kostnadseffektiv forvaltning. Implementering av styringssystem og Lavere forsikringspremie Kostnader på nivå med registreringssystem for uønskede landsdekkende* nøkkeltall for de hendelser. ulike byggkategoriene. Installering av vannmålere og oppfølging av vannforbruk i alle bygg. Lavere eiendomsavgift

Kostnadseffektiv drift. Omorganisering av bygningsdriften og Frigjøring av midler til planlagt Kostnader på nivå med reduksjon i bilbruk vedlikehold landsdekkende* nøkkeltall for de Etablere nye innkjøpsrutiner og ulike områdene. rammeavtaler Innføre Web-basert styring av tekniske anlegg

Kostnadseffektivt renhold. Videreutvikling av dagens rapportering og Lavere renholdskostnader på sikt. Kostnader på nivå med produksjonsoppfølging. landsdekkende nøkkeltall for de Fag- og språkopplæring av renholdere. ulike byggkategoriene.

Økt andel funksjonelle bygg med Gjennomføre alle nybygginger og Lavere fdv-kostnader der en godt inneklima. rehabilitering/oppgraderinger av skoler, oppnår arealeffektivisering. barnehager og sykehjem i henhold til gjeldende planer.

Forskriftsmessige bygg. Økt brannsikkerhet. Gjennomføre tiltaksplaner basert på Økte driftskostnader tilstandsrapporter. Alt lekeplassutstyr skal være Gjennomføre årlig kontroll og rette avvik. Økte drifts- og kontrollert og i forskriftsmessig vedlikeholdskostnader. Lavere stand. kostnader til vedlikehold på sikt.

Redusert energibruk i Kontinuerlig oppfølging av energiforbruk Reduserte kostnader for våre kommunal bygningsmasse. basert på avvik i forhold til basiskurver. interne leietakere. Fortsette med strømsparegrisen på skolene.

Miljø Større andel av Gjennomføre prosjektene for omlegging fra Ingen økonomisk konsekvens for bygningsmassen med elektrisk til vannbåren varme på skoler og driftsregnskapet på kort sikt. vannbåren varme for å få sykehjem i henhold til gjeldende planer. energifleksible løsninger. Økte leieinntekter boliger. Redusere samlet tid boliger står tomme. Iverksette tiltak som gir en raskere prosess Økte inntekter som kan nyttes til fra oppsigelse til ny leietaker er på plass. verdibevarende vedlikehold på boligene.

190 Økt kundetilfredshet. Implementere kundebasert Reduserte tidsbruk hos våre Resultat fra måling skal gi avviksoppfølgingssystem leietakere ved håndtering og bedring i forhold til årets måling. oppfølging av avvik.

Medarbeidertilfredshet Resultat fra måling skal gi Lederutviklingsprogram. bedring i forhold til målinger i 2005. Sykefravær Plan for sykefraværsarbeidet utarbeides og Kostnadene knyttet til høyt Trondheim eiendom totalt (eks gjennomføres. sykefravær reduseres vesentlig. miljøservice): 9 %

Miljøservice totalt: 13 % Planlagt ”Livsstilsprosjekt” miljø-service Kostnad ca 100.000 + medgått arbeidstid. På sikt reduserte kostnader knyttet til turnover.

Miljøservice: områdene som er Forsøk med 6 timersdag på miljøservice, Utgift: 5,8 mill bevilget av berørt av forsøk med 6- område 2, 5 og 8 bystyret. timersdag: reduseres til 12 % På sikt reduserte kostnader knyttet til turnover.

16.4 Økonomi

Rammetabell budsjett 2007 og økonomiplan 2007-2010 Eiendomstjenester Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 -214,5 -214,5 -214,5 -214,5 Prisjustering 1,5 1,5 1,5 1,5 Tekniske endringer 4,5 4,6 4,6 4,6 Rammeendring 14,3 26,8 23,4 23,4

Ramme -194,2 -181,6 -185,0 -185,0

Disponering/Tilpasning

Helårseffekt av vedtatte tiltak: a Netto driftstilskudd St Jørgens stiftelse 2,6 1,8 1,7 1,5 b Økte FDV kostnader tilgang areal 5,0 18,3 21,5 21,5 c 6 timers dag Miljøservice 6,0 6,0 d Styrking av vaktmestertjenesten 6,4 6,4 6,4 6,4

Innsparinger: e Redusert vedlikeholdsinnsats -2,6 -1,8 -1,7 -1,5 f Generell effektivisering -3,1 -3,9 -4,5 -4,5

Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 14,3 26,8 23,4 23,4

Driftsmessige konsekvenser av budsjetterte investeringer totalt: 0,0 3,3 6,5 9,7 Endrede kapitalutgifter * 3,3 6,5 9,7 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 14,3 30,1 29,9 33,1 * Kapitalutgifter budsjettert som renter og avdrag

191 Kommentar til disponering/tilpasning:

a) På grunn av dårlig økonomi i St. Jørgens stiftelse, er det fattet politisk vedtak om overføring av driftsansvar til Trondheim eiendom. Etter at vedtaket ble fattet, er etablert samarbeid med stiftelsens styre, og avdekket omfattende mangler ifht brannsikkerhet samt stort etterslep på vedlikehold av stiftelsens bygningsmasse. For at bygningsmassen skal kunne brukes til omsorgsboliger også i fremtiden, kreves betydelige investeringer. Det er stor usikkerhet mhp investeringsbehovet fordi utredningsarbeidet ennå ikke er sluttført. På grunn av vernestatus på bygningsmassen er det usikkert om det er mulig å etablere nødvendige rømningsveier utvendig for å tilfredsstille brannforskriftene. Et grovt anslag på investeringsbehovet er 15 mill kr. Husleieinntektene i stiftelsen er på langt nær tilstrekkelige til å finansiere stiftelsens løpende utgifter, gitt dagens husleiesatser. Kommunen må derfor påregne et årlig netto driftstilskudd på ca 2 mill kr i kommende 4-årsperiode. Dette tilsvarer en subsidiering på ca 75 000 kr per boenhet og en investeringskostnad på ca 10 000 kr per kvm boareal.

b) Investeringer i nybygg og økt areal genererer en betydelig økning i fdv-kostnadene i kommende 4-årsperiode.

c) Forsøket med 6-timers arbeidsdag er kostnadsberegnet til ca 6 mill kr per år i prosjektperioden 2007-2008. Prosjektet gjennomføres i 3 områder i Miljøservice.

d) Omorganisering av vaktmestertjenesten er gjennomført med tanke på bedret tilbud, spesielt til skolene. Hver skole skal ha stedbundne vaktmestere, noe som krever økt antall vaktmestere totalt sett. Vaktmesterne skal også gjøre brukertjenester til skolene. Brukertjenestene utgjør 3,92 mill kr /år og nødvendig bemanningsøkning for at hver skole skal ha ”øremerkede” vaktmestere utgjør 2,5 mill kr.

e) Driftstilskuddet til St Jørgens stiftelse må finansieres ved redusert vedlikeholdsinnsats på øvrig bygningsmasse.

f) Gjennomgang av husleiesatsene og boligdriften generelt forventes å gi økonomiske innsparinger. Tiltak her vil bli fremmet som egne politiske saker. Det jobbes også med en gjennomgang av bilbruk i tjeneste, samt gjennomgang av innkjøpsrutiner med tanke på innsparinger.

Behov det ikke er rom for innenfor budsjettrammen Skal vedlikeholdsinnsatsen i kommunens bygningsmasse opprettholdes, vil det ikke være rom for store tilskudd til St. Jørgens stiftelse. Det er heller ikke rom for å ta igjen etterslep på vedlikehold innenfor driftsrammene som de er i dag.

192 16.5 Investeringer

Investeringsbehov i kommende økonomiplanperiode:

Investering/ Kostnads-Tidligere Rest til prosjekt overslag bevilget bevilgning 2007 2008 2009 2010Sum Brannsikring skoler. Offentlig pålegg 25,0 25,0 12,5 12,5 25,0 Bytte til vannbåren varme i 15 skoler 51,0 25,0 26,0 8,0 8,0 10,0 26,0 Nye lov og forskriftskrav skoler 40,0 40,0 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Sum skoler 76,0 25,0 51,0 30,5 30,5 20,0 10,0 91,0 Miljørettet helsevern barnehager 35,0 19,0 16,0 8,0 8,0 16,0 Brannsikring barnehager 5,0 1,0 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Nye lov- og forskriftskrav 15,0 0,0 15,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Sum barnehager 14,0 14,0 6,0 6,0 40,0 Brannsikring sykehjem 15,0 13,0 2,0 2,0 2,0 Brannsikring omsorgsboliger 7,0 3,0 4,0 2,0 2,0 4,0 Bytte til vannbåren varme i 4 sykehjem 15,0 9,0 6,0 3,0 3,0 6,0 Sum sykehjem 7,0 5,0 0,0 0,0 12,0 Erstatningsboliger 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Oppgradering bolig/leiegårder 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Sum boliger 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 Off. pålegg serveringssteder/idrettsanlegg 4,6 0,6 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 ENØK 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering automatikk anlegg 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Asbest 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Produksjonsutstyr \ transportutstyr driftsservice 2,7 2,2 2,2 0,7 7,8 Utstyr miljøservice 1,2 0,8 0,8 2,8 Likeretterstasjon 7,5 7,5 Sum investeringer 92,9 82,5 59,0 46,7 281,1

Skoler Innenfor investeringsområdet skoler vil det i budsjettperioden 2007-2010 være behov for investeringsrammer på 90 mill kr, hvorav prosjekter for 2007 utgjør 30 mill kr.

Offentlige tilsynsorganer, som for eksempel mattilsyn, El-tilsyn og arbeidstilsyn, stiller stadig strengere krav til kommunens skolebygg. Nye forskrifter medfører større investeringer som vi må være forberedt på å gjennomføre. For å opprettholde skolene i forskriftsmessig stand anlås et investeringsbehov på ca 10 mill kr per år i planperioden.

I vedtak i sak B 0170/01 ”Klima og energiplan for Trondheim kommune”, heter det at kommunens eiendomsmasse kontinuerlig må gjennomgåes for å redusere energibruk og utslipp av klimagasser. For å få energifleksible løsninger, gjennomføres omlegging fra elektrisitet til vannbåren varme i 15 skolebygg. I løpet av 2007 omlegges oppvarmings- og styringssystemene ved 6 skoler til vannbåren varme tilknyttet fjernvarme. Kostnadsrammen for disse skolene er 8 mill kr, og investeringene vil være selvfinansierende i løpet av 15-20 år. Mange av anleggene er i en slik forfatning at, de uavhengig av dette prosjektet, må skiftes ut i løpet av noen få år.

For at skolene skal oppfylle myndighetenes krav til brannsikkerhet, må avvik som er påpekt i Trondheim Brannvesens tilsynsrapport lukkes. Basert på risikovurderinger, er det utarbeidet en plan for gjennomføring av nødvendige tiltak. Tiltakene er kostnadsberegnet til totalt 25 mill kr, og planlegges gjennomført i 2007 og 2008. Tiltakene er kostnadsberegnet for hver enkel enhet, og kostnadsrammene tar høyde for en usikkerhetsmargin på 25 %.

193 Arbeidet med å i standsetting av alle skoler iht. forskrift om miljørettet helsevern i skoler, er nå i sluttfasen. Tiltak på Flatåsen og Huseby er utsatt, men vil bli gjennomført i sammenheng med andre større ombygginger på disse skolene.

Barnehager Samlet budsjett for investeringsområdet barnehager er 40 mill kr for kommende planperiode. For 2007 er investeringsbehovet knyttet til avvik som må lukkes i hht nye krav og forskrifter (miljørettet helsevern, brannsikring osv) beregnet til 14 mill kr. Avvik knyttet til forskrift om miljørettet helsevern, omfatter en kostnadsramme på 35 mill kr. Det gjenstår utbedringer på i alt 16 barnehager i 2007/ 2008, og det bes bevilget ca 16 mill kr fordelt på 2007 og 2008.

Som følge av offentlige pålegg knyttet til brannsikring i barnehager, vil det i budsjettperioden være behov for bevilgninger på 1 mill kr årlig. Plan for gjennomføring er under utarbeidelse.

Det vil i budsjettperioden være behov for 20 mill kr for å kunne ivareta nye lover og forskrifter fra offentlige tilsynsorganer, som for eksempel mattilsyn, El-tilsyn og arbeidstilsyn. Det er behov for bevilgning på 5 mill kr hvert år for å holde barnehagene i forskriftsmessig stand.

Sykehjem og omsorgsboliger Innenfor investeringsområdet sykehjem og omsorgsboliger er det i budsjettperioden behov for bevilgninger på 12 mill kr, der 7 mill kr bes bevilget for 2007. Midlene skal dekke investeringsaktiviteter knyttet til brannsikring og omlegging til vannbåren varme i sykehjem.

Prosjektene knyttet til brannsikring i sykehjem skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2007. Total kostnadsramme for brannsikring sykehjem er 15 mill kr inklusive de 2 mill kr som gjenstår til bevilgning i 2007. For omsorgsboliger gjenstår prosjekter tilsvarende 4 mill kr i 2007 og 2008. Dersom kommunen skal ha et ansvar ift de private borettslagene, må dette bevilges særskilt utover de bevilgninger det bes om her.

Det legges om til vannbåren varme på Havstein- og Tyholt sykehjem i 2007 og Kystad og Bromstadekra sykehjem i 2008. Når dette er ferdigstilt, vil alle sykehjem innenfor fjernvarmens konsesjonsområde, benytte vannbåren varme. Prosjektene er planlagt ferdigstilt i løpet av 2008, og det er behov for bevilgninger på 6 mill kr fordelt på 2007 og 2008.

Boliger Basert på tekniske og økonomiske vurderinger, er det hensiktsmessig å selge av deler av boligmassen. Salgsinntektene fra disse boligene finansierer anskaffelse av erstatningsboliger for at antall boliger skal opprettholdes. Det vil hvert år benyttes 10 mill kr til erstatningsboliger i budsjettperioden.

Mange av boligene har behov for en større oppgradering. Dette gjelder spesielt for de større eldre leiegårdene på Rosenborg, Lademoen og Øya. Enkelte bygg har også uhensiktsmessig planløsning og står foran en totalrehabilitering. Det vil være større oppgraderinger som det ikke er dekning for innenfor driftsbudsjettet. Alternativet til å gjennomføring av disse rehabiliteringene, vil være å selge eiendommene før forfallet blir uopprettelig. Behovet for oppgradering av boliger og leiegårder anslås til 11 mill kr hvert år i planperioden, totalt 44 mill kr.

Øvrige investeringer Ny likeretterstasjon for AS Gråkallbanen skal etableres i Bergsli gate, og vil erstatte den som står i kjelleren i Hospitalsløkkan 20 A. Eiendommen er solgt, og TKs leiekontrakt med huseier utløp 30.06.2006.

Likeretteren har et kostnadsoverslag på 7,5 mill kr og vil stå ferdig sommeren 2007. En midlertidig likeretterstasjon vil bli etablert på Breidablikk i byggeperioden.

194 Investeringsbehov det ikke er dekning for innenfor investeringsrammen Etter brannen i Vollabakken er brannalarmanlegg med direkte kobling til Trondheim brann- og Redningstjeneste i alle utleieboliger vurdert. Totalkostnaden knyttet til installering av brannalarmanlegg med direkte varsling til TBRT i ordinære kommunale utleieboliger i tettbebygd trehusbebyggelse anslås til kr 9,0 mill kr.

Driftskostnaden pr adresse/bygg anslås til ca 11 000 kr. Pris per leilighet er avhengig av hvor mange leiligheter som er knyttet til bygget. Et grovt estimat på årlige driftskostnader er kr 900 000. Med kostnadsdekkende husleie, vil leietakerne på sikt måtte bære disse kostnadene.

Salg av eiendom

2007 2008 2009 2010 Sum Salg av bolig 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Salg bygninger og tomteareal 128,0 70,0 55,0 55,0 308,0 Sum salg 138,0 80,0 65,0 65,0 348,0

Totale salgsinntekter fra boliger, bygninger og tomtearealer anslås til 348 mill kr i økonomiplanperioden.

Mulige salg i 2007 er knyttet til bygningsmassen ved Bispehaugen skole, arealer ved Persaunet sykehjem og bygningsmassene i Holtermannsveien 1 og 2. Salgsinntektene vil avhenge av de aktuelle reguleringsplanene for områdene der salgsobjektene ligger.

Eiendomsutvikling av bydelen Nidarvoll/Sunnland vil kunne frigjøre store arealer for utbygging til kommunale formål og salg av tomteområder til gode priser i 2009/2010.

Budsjetterte salgsinntekter inneholder også poster for uspesifiserte salg. Det presiseres at det er flere usikkerhetesmomenter knyttet til realiseringen av de planlagte salgsinntektene i økonomiplanperioden.

195 Bystyresekretariatet, folkevalgte, kontrollkomiteen og revisjonen

17.1 Bystyresekretariatet, folkevalgte og kontrollkomiteen

Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 28,6 28,6 28,6 28,6 Lønns og priskompensasjon 0,8 0,8 0,8 0,8 Rammeendring 5,2 -1,1 5,2 -1,1 Ramme 34,6 28,3 34,6 28,3

Disponering/Tilpasning Helårseffekt av vedtatte tiltak: a. Valg 6,3 6,3 b.Red. repr. -1,0 -1,0 -1,0 -1,0 Innsparinger: c. Ingen prisjustering av driftspostene -0,1 -0,1 -0,1 -0,1 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 5,2 -1,1 5,2 -1,1

Disponeringer og tilpasninger:

a. Det legges inn bevilgning til å gjennomføre kommunevalget neste år. Kostnaden er anslått til 6,3 mill kr ekslusive moms.

b. Det forutsettes at man kan reduseres budsjettet til representasjon med 1 mill kr i planperioden, under forutsetning av at det ikke dukker opp nye ekstraordinære representasjonsoppgaver i disse årene. Denne posten var oppbudsjetert med 1 mill kr i 2005 og 2006 pga 100-års markeringen og kroningsjubileet.

c. Prisjustering av driftspostene utgjør samme beløp som andel flatt kutt utgjør for dette området.

17.2 Revisjon

Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 8,19 8,19 8,19 8,19 Priskompensasjon 0,01 0,01 0,01 0,01 Tekniske endringer -0,03 -0,03 -0,03 -0,03 Rammeendring -0,09 -0,09 -0,09 -0,09 Ramme 8,08 8,08 8,08 8,08

Disponering/Tilpasning Innsparinger: a. Økte inntekter/red. kostnader -0,09 -0,09 -0,09 -0,09 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) -0,09 -0,09 -0,09 -0,09

Budsjettet til revisjonen blir behandlet politisk etter at rådmannens budsjettforslag er lagt fram. I tabellen fremgår det hva som er lagt til grunn i rådmannens forslag. Det legges inn tekniske korreksjoner av rammen, samt andel revisjonen vil få av et flatt generelt kutt.

196 18 Rådmannen og strategisk ledelse

18.1 Omfang, status og utfordringer

Enhet Beskrivelse Rådm.ledergruppe Består av rådmann og kommunaldirektører for de ulike tjenesteområdene. Rådmannens - er et virkemiddel for utvikling av kommunens tjenester Fagstab - skal sikre samordning av saker - skal støtte enhetslederne med å levere et godt og helhetlig tjenestetilbud - er rådmannens rådgiver i strategiske spørsmål - skal være en kreativ og søkende pådriver ift. nytenkning -tar initiativ og utfordrer rådmannens ledergruppe

18.2 Mål for perioden

Målet for rådmannen er å følge opp og realisere de politiske målene som er vedtatt i kommuneplan og økonomiplan.

18.3 Økonomi

Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 77,5 77,5 77,5 77,5 Lønns- og priskompensasjon 0,7 0,7 0,7 0,7 Rammeendring 1,2 1,1 1,01,0 Ramme 79,3 79,2 79,1 79,1

Disponering/Tilpasning Nye tiltak: a. Reellt budsjett hvo og OU-fond 2,0 2,0 2,0 2,0 Innsparinger: b. Reduksjoner i fagstaben -0,8 -0,9 -1,0 -1,0 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 1,2 1,1 1,0 1,0

Driftsmessige konsekvenser av budsjetterte inv.: 0,5 1,0 1,5 Endrede kapitalutgifter * 0,5 1,0 1,5 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 1,2 1,6 2,0 2,5 * Kapitalutgifter budsjetteres som renter og avdrag på lån.

Disponeringer og tilpasninger: a. Avsetninger til OU-fond er plassert på budsjettet til org.direktøren. Her er det budsjettert med 1 mill kr for lite ift faktiske utgifter. Lønnsbudsjettet til hovedvernombudene har ikke vært realistisk budsjettert, og må derfor styrkes med 1 mill kr. b. Etter et stor nedgang i antall ansatte i fagstaben de to siste år, er nå antall stillinger i tråd med budsjettet. Det legges opp til fortsatt reduksjon, som vil bli gjennomført ved naturlig avgang.

18.4 Investeringer

Investeringer 2007-2010 Investering/ Kostnads- Tidligere Rest til Sum i Prosjekt overslag bevilget bevilgning 2007 2008 2009 2010perioden Oppgradering rådhuset 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0

Rådhuset har behov for oppgradering/vedlikehold. På svært usikkert grunnlag er det lagt inn 24 mill kr. Et endelig kostnadsanslag må sees opp mot vurdering av framtidig bruk av rådhuset.

197 19 Interne tjenester og andre tjenester under rådmannen

19.1 Omfang, status og utfordringer

De interne tjenester består av kontortjenesten, lønnstjenesten, Trondheim byarkiv, IT-tjenesten, personaltjenesten, informasjonstjenesten, utviklingstjenesten, finans-og regnskapstjenesten, innkjøpskontoret, økonomitjenesten, vikartjenesten og kommuneadvokaten. I tillegg inneholder dette kapitelet andre tjenester under rådmann som kemneren, juridiske tjenester og næringslivstjenster.

De kommunale tjenestene omfatter et bredt spekter, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å tilpasse tjenestene til brukernes mange og ulike behov. Det kreves derfor et velsmurt maskineri for å administrere selve organisasjonen Tr.heim kommune. Det administrative støtteapparatet, rådmannens fagstab og de interne tjenestene - har en meget viktig oppgave i å bistå de tjenesteytende enhetene.

Nedenfor beskrives status og utfordringer for enheter under endring eller med spesielle utfordringer.

Trondheim byarkiv

Fra 2006 til 2007 foreslås driftsbudsjettet til Trondheim byarkiv økt med 6,4 mill kr. Hovedårsakene til dette er økte kostnader til husleie, renhold og energi i forbindelse med at posten flyttet fra Lade Allè 80 til Dora, og at arkivtjenesten flytter inn i det nybygde ABM-senteret på Dora (vedtatt i formannskapssak 0475/04). Som en følge av at tjenesteområdene i kommunen overfører flere arkiver til Trondheim byarkiv enn tidligere, øker også byarkivets behov for arealer. Fra 2007 skal det tas i bruk et ekspanssjonsareal ved Dora samtidig som Tornado arkivautomat tas i bruk (vedtatt i formannskapssak 135/06). Dette sikrer best mulig utnyttelse av arealene. Sammen med at kommunens samlede portoutgifter øker, medfører dette en økning av enhetens driftsugifter tilsvarende 6,4 mill kr.

Trondheim byarkiv har betydelige utfordringer i tiden som kommer. Dette knytter seg både til overføring av oppgaver og arkiver fra resten av organisasjonen, men også til gjennomføring av flytteprosesser som omfatter alle deler av enhetens virksomhet – både Grafisk senter, posten og arkivsenterets deltakelse i, og utforming av, det nye ABM-senteret. ABM-senteret blir en ny og spennende samfunnsinstitusjon i Trondheim som stiller store krav til nytenking og samhandling. Overføring av arkiver og oppgaver har medført at ca. 16 stillinger er blitt overført fra andre deler av organisasjonen og til byarkivet de siste tre årene. Overføringen av ansatte har imidlertid ikke holdt tritt med overføringen av oppgaver, noe som gjør at enheten periodevis har hatt et problem med manglende bemanning. Det forventes at slike problemer unngås ved videre overføring av oppgaver i 2007.

Informasjonstjenesten

Trondheim kommunes omdømme er summen av alle historiene som fortelles om kommunen. Ingen ansatte opererer omdømmefritt. Det ligger betydelige kommunikasjonsutfordringer i å få hele organisasjonen til å tenke helhet i sine budskap. I 2007 vil det fokuseres sterkt på å øke forståelsen internt for bruk av kommunikasjon som strategisk virkemiddel for måloppnåelse. En større bevisstgjøring om hvordan kommunikasjonsvirkemidler fungerer, gir enhetene mulighet til selv å forme sine budskap og sette dagsorden for diskusjoner, både internt og eksternt.

Trondheim kommune er årets e-kommune, og internavisa Vi ble kåret til landets beste bedriftsavis. Disse utmerkelsene er motivasjonsfaktorer for å fortsette arbeidet med å profesjonalisere kommunikasjonsfunksjonene. En tydeliggjøring av Informasjonstjenestens kjerneområder skal bidra til at resten av kommunen vet hvilken kompetanse som finnes i enheten.

Kjerneområdene er: x Strategisk kommunikasjon

198 x Krisekommunikasjon x Mediakunnskap x Samfunnskontakt x Visuell kommunikasjon x Nettkommunikasjon x Internavis

Utvikling av planverk for krisekommunikasjon vil ha spesielt fokus i 2007. Det samme vil utvikling av ulike typer tjenester for dialog med kommunens innbyggere. Rådmannen foreslår i tillegg å styrke rammene for annonsering og kunngjøringer med 500 000 kr.

Vikartjenesten

Trondheim kommune har siden 2001 drevet egen vikartjeneste for helse-og velferdsområdet. Høsten 2005 ble denne tjenesten evaluert. Den 31/1-06 vedtok Formannskapet reviderte målsettinger og tok til orientering ny driftsform for videre drift og utvikling av tjenesten. Den kommunale vikartjenesten skal sikre kvalitet på tjenestene gjennom jevn tilgang på kvalifisert personale. Den skal effektivisere enhetenes arbeide med å skaffe vikarer. Den skal øke muligheten for større stillingsandeler/ hele stillinger for deltidsansatte, og den skal bidra til at unødvendig bruk av eksterne vikarbyrå opphører.

Vikartjenesten er i rask utvikling. Tjenestespekteret er utvidet til å omfatte merkantile vikarer og lærervikarer. Antall fast ansatte og andelen ansatte som har fått utvidet sine stillingsandeler er økt. Tjenesten har etablert seg i utvidede lokaler og har nå en tilgjengelighet som forutsatt.

Den kommunale vikartjenestens hovedutfordringer er å kunne vise til positive resultater for å sikre høy tillit til leveringsevnen. Enhetene må erfare at vikartjenester leveres til avtalt tid, kvalitet og pris, dette for å sikre videre etterspørsel. Merkantile vikartjenester har blitt svært godt mottatt, etterspørselene her har vært stor og tjenesten er allerede utvidet. Enhetens oppgaver framover blir å sikre god dialog med ”kundene” og vise vilje og evne til å tilrettelegge tjenesten i tråd med enhetenes ønsker og behov.

LØP-prosjektet

Eksisterende avtale for lønns- og økonomisystem går ut i 2008, og et omfattende arbeid er igangsatt for å utarbeide kravspesifikasjon til ny anbudsforespørsel. I den forbindelse er det bl.a. gjennomført en kartlegging av dagens arbeidsprosesser med henblikk på hvordan disse kan forenkles med det nye systemet. Forenkling kan skje ved at data registreres der data oppstår – og kun en gang. Innføring av det nye systemet vil innebære at en del oppgaver vil bli automatisert (bortfalle), og/eller at oppgaven utføres ved tjenesteutøvende enhet. Nye system skal gi alle ledere gode verktøy for enkel styringsinformasjon, kontroll og oversikt. Rådmannen vil i løpet av 2007 utrede de organisatoriske konsekvensene av dette prosjektet.

19.2 Felles mål for perioden 2007 – 2010

De interne tjenestenes ambisjon er å være kompetansesentra på høyt nasjonalt nivå på sine områder. De interne tjenestens oppgave er å gjøre de andre enhetene gode. Hovedmålsettingene for de interne tjenestene har direkte sammenheng med målene i kommuneplanen. I tillegg vil resultater fra brukerundersøkelsen høsten 2006 legges til grunn for de årlige målsettingene i perioden.

x De interne tjenestene skal bidra til utviklingen av Tr.heim kommune som en effektiv tjenesteyter x De interne tjenestene skal bidra til at Tr.heim kommune skal oppleves og oppfattes som en attraktiv arbeidsplass

199 19.3 Økonomi

De interne tjenester, kemneren og juridisk kontor forventer å gå i balanse i 2006. Likevel er det problemer ved enkelte enheter. Spesielt sliter Trondheim byarkiv med å holde budsjettrammene. Noe av årsaken til dette er underbudsjettering av kommunens portokostnader. For 2007 vil det være viktig å sørge for at enhetene har mest mulig realistiske budsjetter, budsjettreduksjoner vil derfor søkes gjennomført på de enheter som vurderes å ha best forutsetninger for å håndtere reduksjoner.

Tabell 1: Oversikt over endringer i budsjettet for 2007 og for økonomiplanperioden 2008-10 Netto driftsramme 2007 2008 2009 2010 Opprinnelig budsjett 2006 219,4 219,4 219,4 219,4 Pris og lønnskompensasjon 5,1 5,1 5,1 5,1 Andre tekniske endringer 23,7 23,7 23,7 23,7 Rammeendring 4,7 4,2 3,83,8 Ramme 253,0 252,5 252,1 252,1

Disponering/Tilpasning: Helårseffekt av vedtatte tiltak: a. ABM-samarbeidet økt husleie 5,4 5,4 5,4 5,4 b. Helårseffekt av ny stilling Næringsliv 0,2 0,2 0,2 0,2 Nye tiltak: c. Økte porto og annonsekostnader 1,5 1,5 1,5 1,5 Innsparinger: d. Flatt kutt -2,0 -2,3 -2,7 -2,7 e. Nytt skatteregnskap -0,2 -0,5 -0,5 -0,5 Sum disponering/tilpasning: (= rammeendring) 4,7 4,2 3,8 3,8

Driftsmessige konsekvenser av budsjetterte inv. totalt: 0,0 5,5 10,6 10,6 FDV 0 0 0 0 Endrede kapitalutgifter * 5,5 10,6 15,3 Rammeendring, inkl konsekvenser av investeringer 4,7 9,7 14,4 19,1 * Kapitalutgifter budsjetteres som renter og avdrag på lån.

Disponeringer og tilpasninger a. Dette står beskrevet i teksten over. I tillegg ligger det en forutsetning av at merkostnader som følge av flyttingen av grafisk senter på Lade alle 80 blir finansiert av barnehagebudsjettet når Lade alle 80 blir tatt i bruk som barnehage. b. I budsjettet for 2006 ble det vedtatt en økning i næringslivstjenesten med 1 årsverk fra 1.7.06. Helårseffekten av dette medfører en økning i 2007 på 0,2 mill kr c. Posttjenesten betaler for all ekstern post i kommunen, og regnskapet for 2006 viser et merforbruk på porto på 1 mill kr. Budsjettet må derfor styrkes tilsvarende. Det forutsettes at veksten ikke fortsetter i 2007, men at man klarer å holde nivået for 2006. Annonsekostn. har også økt, og må budsjettes opp. d. og e. Tjensteområdets andel av det totale kuttet utgjør 2,3 mill kr. Mesteparten av dette gjennomføres med å fordele kuttet på de største enhetene, siden de har større tilpasningsmuligheter. Men det gjennomføres

200 også et generellt kutt som rammer alle enheter. I tillegg vil det bli frigjort noen midler hos kemneren som følge av nytt skatteregnskap som er rimeligere enn det som benyttes i dag.

I årene fremover vil rådmannen gå grundig gjennom de interne tjenester for å effektivisere tjenesten tilsvarende minste det som kreves i økonomiplanperioden.

19.4 Investeringer

Investeringer 2007-2010 mill kr Investering/ Kostnads Tidligere Rest til Sum i prosjekt overslag bevilget bevilgn. 2007 2008 2009 2010 perioden 17.1 Trondheim byarkiv 7,5 4,2 2,8 2,8 2,8 IT-investeringer 36,8 36,4 34,4 33,5 141,1 Sum investeringer 39,6 36,4 34,4 33,5

Trondheim byarkiv

For 2007 er det satt av totalt kr. 2,8 mill til investeringer ved Trondheim byarkiv. Av dette er kr. 1,5 mill satt av til flytteprosessene rundt posten, arkivtjenesten og Grafisk senter. Utgiftene til flytting av Grafisk senter vil i all hovedsak dekkes over budsjettet til barnehageutbygging, da flyttingen gjennomføres for å kunne bygge en ny barnehage i Lade Allè 80. Arkivtjenesten flytter inn i det nye ABM-senteret på Dora, og det er satt av kr. 1,3 mill til innredning av fellesareal i nybygget. Dette omfatter innredning av inngangsparti, lesesal, kantine og undervisningsrom.

IT-investeringer

Status

Trondheim kommune er valgt som årets E-kommune 2006 av Kommunenes Sentralforbund. Kriterier som ble vektlagt var både utvikling av E-løsninger mot innbyggerne, samt ulike it-løsninger som er tatt i bruk internt i kommunen. En rekke elektroniske skjema ligger tilgjengelig på vår hjemmeside, og mange av disse vil etter hvert integreres med våre interne fagsystem.

Eksisterende avtale på økonomi og lønns-system går ut i 2008 og et omfattende arbeid er igangsatt med å utarbeide kravspesifikasjon til ny anbudsforespørsel. I den forbindelse er det bl.a. gjennomført en kartlegging av dagens arbeidsprosesser samt hvordan disse kan forenkles med det nye systemet.

Rådmannen ønsker at intranettet skal være en viktig kommunikasjonskanal til alle ansatte, og stadig mer informasjon og flere funksjoner vil etter hvert bli tilgjengelig over nettet. For de arbeidstakere som ikke benytter IT i utførelsen av sine oppgaver, er det behov for tilgang til intranettet, epost, lønnsslipp osv. Rådmannen ønsker å etablere såkalte pc-øyer rundt om på enhetene, som kan benyttes av de ansatte. Det er likevel ikke funnet rom for dette i årets investeringsbudsjett.

Det er inngått en ny avtale for drift- og utvikling av kommunens datanettverk, som gjelder fra 01.01.06. Den nye avtalen skal bidra til ytterligere kvalitetsheving av driftsleveransen i forhold til stabil drift, den vil også ha høy fokus på videreutvikling. Den tekniske løsningen i den nye avtalen vil være ferdig innført i løpet av første halvår i 2007.

Forutsetninger og utfordringer i budsjettperioden

IT-infrastruktur I 2005 og 2006 er det foretatt en stor utskifting av pc-er i kommunen. Dette skyldes et stort etterslep. Kvaliteten på pc-ene vil framover i tid være tilfredsstillende når det foretas utskiftinger hvert år. Levetiden på en pc i TK-nett skal være 4 år. Dette betyr at det må skje en årlig og planmessig

201 utskifting av pc-er i datanettverket for å opprettholde kvaliteten på disse i åra som kommer. Det er utarbeidet en oversikt over når pc-utstyr skal skiftes ut, basert på alder og modell. En del investeringsmidler må også benyttes til en oppgradering av datarommene.

Telefoni Overgang til IP-telefoni er startet. Dette arbeidet vil intensiveres i 2007 når datanettet er oppgradert til å kunne kjøre IP-telefoni. Dette skjer i innføringsprosjektet for den nye Drifts- og utviklingsavtaen Overgang til IP-telefoni vil over tid medføre reduserte driftskostnader for Trondheim kommune.

Kompetanseløft: IT i hverdagen I følge bystyrevedtak fra januar 2005 skal det iverksettes planmessig kompetanseheving for å øke den it-strategiske kompetansen hos ledere på alle nivå i kommunen. Flere tiltak er igangsatt, og disse vil bli fulgt opp videre i 2007, bla. som del av lederutviklingsprogrammet i Tk. For å bidra til at it-systemene kan utnyttes på mest hensiktsmessige måte skal det iverksettes målrettet it-opplæring i første rekke for utvalgte fagprogram. E-læringsprogram vil bli brukt som verktøy.

Investeringer

Fellessystem

Nye Lønn-Økonomi og Personalsystem (LØP) Trondheim Kommune skal ut på anbud for å anskaffe nye dataløsninger og kontrakt vil bli underskrevet før sommeren 2007. Innføring av nye løsninger og rutiner vil bli meget krevende for organisasjonen. Dette er vel så mye et organisajonsprosjekt som et IT-prosjekt, og det vil være nødvendig å frikjøpe interne ressurser for å sikre et godt resultat.

Kvalitetssystem Et felles it-basert kvalitetssystem ble anskaffet i 2006 og uttesting av løsningen er startet på utvalgte pilotenheter. Med et felles it-basert kvalitetssystem for hele kommunen oppnår vi en felles struktur og et felles brukergrensesnitt. Innføringen vil fortsette i 2007 og 2008. Målet er å få på plass et brukervennlig og enkelt system, som ansatte har nytte av i utførelsen av sine arbeidsoppgaver.

Scanning Scanning av inngående post er kommet godt i gang, og ambisjonene om en felles scanningssentral i kommunen er realisert. Scanning av gamle byggesaker samt inngående fakturaer i kommunen har også startet opp. Ulike tekniske løsninger må prøves ut for å effektivisere scanningen for å gjøre scanningsfunksjonen så rasjonell som mulig. Bl.a. kan scanningen effektiviseres ved installasjon av en egen server for mellomlagring av skannede dokument. Ved installasjon av egen server vil ventetiden minimeres slik at den kan utnyttes til effektivt arbeid.

Elektronisk arkiv Elektronisk saksbehandling benyttes for de enheter som er innlemmet i skanningsprosjektet i dag, dvs at saksbehandlere arbeider med egne saker kun på skjerm mens papiret forblir i arkivet som er lokalisert ved Byarkivet på Dora. Sak-/arkivsystemet som Trondheim kommune benytter, K2000 eSak, er tilrettelagt i forhold gjeldende standard for fullelektronisk arkiv (NOARK-4). Noe som betyr at den elektroniske versjonen av saker og dokument betegnes som original, og at papirkopien således kan makuleres. For at dette skal være mulig kreves det godkjenning av oppsett, tilganger, avleveringer samt saksbehandler- og arkivrutiner fra Riksarkivaren.

Nytt voteringsanlegg til bystyresalen Det må anskaffes nytt voteringsanlegg til bystyresalen. Anbudsprosessen er i gang og man regner med å inngå avtale innen 01.01.07 Budsjettert kostnad er kr 1,5 mill kr.

202 Fagsystem

Helse og velferdssystem Innføring av håndholdt utstyr i hjemmetjenesten er i gang, pilot er satt i gang ved Trygghetspatruljen. Grunnet fortløpende nye krav til systemet vurderes hele tiden hensiktsmessigheten med nåværende leverandør. Nye moduler er også til kontinuerlig vurdering.

NAV NAV (ny arbeids- og velferdsreform) nedfører at eksisterende fagsystemer må gjennomgå betydelige endringer/skiftes ut. En usikkerhetsfaktor på nåværende tidspunkt er konsekvenser av lover som enda ikke er vedtatt av Storinget. Dette vurderes fortløpende.

Nytt barnevernssystem. Kontrakt med leverandør ble skrevet i mai 2006. Det nye systemet blir igangsatt vinter/vår 2007. Det jobbes fortløpende med underprosjekter i denne sammenheng, et viktig stikkord er integrasjon med øvrige fagsystemer som skal lette arbeidsprossessene for de ansatte.

IP – individuelle planer: Sampro er et prosjekt som har pågått i 2 år. I løpet av høsten-06 blir det tatt en beslutning om dette skal innføres som et obligatorisk verktøy innen voksen-/ og barnesiden i forvaltning og oppfølging.

TransFire PC, Trondheim brann og redningstjeneste Alle opplysninger fra alarmsentralen blir i dag videreformidlet til utrykningsenhetene muntlig. Ved å få montert kartterminaler i kjøretøyene vil all denne info kunne sendes elektronisk, i tillegg til at vi ved å posisjonere kjøretøyene vil kunne redusere utrykningstiden og disponere enhetene mer effektivt.

Anskaffelse av system for investeringsprosjektoppfølging. Trondheim eiendom og byteknikk benytter i dag hvert sitt system. Begge systemene har klare svakheter. Det er mange gevinster ved å anskaffe et felles system bygd på moderne teknologi. Anskaffelsen legges til LØP 2008 prosjektet for å kunne høste synergieffekter ved anskaffelse av nytt økonomi- lønn-, og personalsystem.

E-løsninger for innbyggerne IT-løsninger for publikum blir viktige satsingsområder også kommende år. Elektronisk samhandling etterspørres av publikum, og med integrasjon mot fagsystemene kan kommunen også oppnå en forenkling av interne arbeidsprosesser. Både kommunens hjemmeside og den interne portalen blir stadig viktigere som effektiv kommunikasjonskanal mot publikum, næringsliv og ansatte. I framtiden vil stadig flere av våre innbyggere kommunisere elektronisk med kommunen. Dette er i tråd med kommunens strategi om å legge til rette for en forenklet og effektiv /samhandling/saksbehandling med innbyggerne. Skal visjonen kunne realiseres, er vi avhengig av at alle innbyggere har den nødvendige it-kompetanse for å kunne betjene seg selv over internettet. Ulike tiltak må iverksettes for å bistå grupper som av ulike årsaker har behov for bistand til dette.

Norge digitalt Norge digitalt (ND) skal være en ”spleiseordning” for geodata hvor det legges til grunn at alle offentlige brukere av geodata skal spleise på deler av kostnadene med drift og ajourhold av dataene. Miljøverndep. er ansvarlig myndighet og Statens kartverk er operativt ansvarlig for iverksettingen.

Digital signatur Sikker pålogging ved hjelp av digital signatur for autentisering og signering er en forutsetning for å tilby gode e-tjenester mot innbyggerne på en sikker og tilfredsstillende måte. Den offentlige sikkerhetsportalen er utsatt til 2008, men Trondheim kommune prøver ut en løsning i regi av Norge.no. Vi prøver også ut Bank ID i et prosjektsamarbeid i DDT-sammenheng. Ovennevnte løsninger planlegges å taes i bruk fra årsskiftet 2006/2007.

203 Det Digitale Trøndelag og E-Trøndelag Samarbeidet i Det Digitale Trøndelag er videreført med nytt Høykomfinansiert prosjekt i 2006, også her med fokus på å utvikle elektroniske løsninger for innbyggerne. Det Digitale Trøndelag som består av sju kommuner i Midtnorge, fylkeskommunene i Nord- og Sør- Trøndelag og de to fylkesmennene i Trøndelag, har fått økonomisk støtte fra Høykom for i fellesskap å utvikle nye E-løsninger for publikum og næringsliv. Prosjektperioden går fram til 31.12.2006 og målet er også at en rekke av de e-tjenester som utvikles, skal integreres med lokale fagsystem. Det er en uttalt målsetting å videreføre samarbeidet også etter at høykomprosjektet er avsluttet. Samarbeidet i DDT er også i tråd med intensjonene i felles fylkesplan i Trøndelag.

Investeringer 2007-2010 mill kr Investering/ Kostnads- Tidligere Rest til Sum i Prosjekt overslag bevilget bevilgn. 2007 2008 2009 2010 perioden Trondheim byarkiv: Flytting grafisk 0,6 0,5 0,1 0,1 0,1 Flytting post og arkivtjenesten 3,9 2,5 1,4 1,4 1,4 Innredning av fellesarealer 2,5 1,2 1,3 1,3 1,3 Sum investeringer Tr.heim byarkiv 2,8 0,0 0,0 0,0 2,8 IT-investeringer: TK-nett 7,0 9,0 8,5 11,0 35,5 IT-utstyr tekniske tjenester 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Internett hjemmeside 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Telefoni 5,0 3,0 4,0 2,0 14,0 Sum infrastruktur 14,0 14,0 14,5 15,0 57,5 Inventar/utstyrssystem 0,4 0,1 0,3 0,1 0,1 0,1 0,3 Kvalitetssystem 5,3 2,6 2,7 1,2 0,5 0,5 0,5 2,7 Videreutvikling Sak/arkiv-system 2,4 0,6 1,8 0,9 0,6 0,6 0,3 2,4 Turnus 5,9 5,1 0,8 0,2 0,6 0,8 Scanning faktura, integrasjon E-handel 2,4 1,7 0,7 0,0 0,3 0,2 0,2 0,7 Budsjettsystem 0,8 0,3 0,5 0,2 0,1 0,1 0,1 0,5 Styringsdatasystem 8,0 4,0 4,0 2,0 2,0 4,0 Prosjekt finans og regnskap 1,8 0,8 1,0 0,3 0,3 0,2 0,2 1,0 Div. prosjekt lønn 1,0 0,3 0,7 0,5 0,2 0,7 Anbud/nytt økonomi og lønnssystem 39,5 3,5 36,0 4,0 12,0 12,0 8,0 36,0 Nytt voteringsanlegg 1,5 1,5 1,5 1,5 Fellessystem uspesifisert 3,0 3,0 Sum fellessystem 10,8 16,7 13,7 12,4 53,6 Helse og velferdssystem 7,0 5,1 1,9 1,4 1,4 Nytt barnevernsystem 3,2 1,4 1,8 1,0 0,4 0,4 1,8 IP individuelle planer 1,8 1,6 0,2 0,2 0,2 TransFire PC 2,5 2,5 1,0 1,0 0,5 2,5 Prosjektstyringssystem investeringsområdet 4,0 4,0 4,0 Videreutvikling barnehagesøkn. på nett. 0,5 0,5 0,0 0,5 0,5 Kemnerkontoret 1,2 1,2 Nettbasert kurskatalog 0,1 0,1 0,1 0,1 Fagsystem uspesifisert 1,5 3,0 3,8 8,3 Sum fagsystem 8,9 3,4 3,9 3,8 20,0 Scanning post, inkl.til sikre appl. 3,1 2,2 0,9 1,0 0,3 0,3 0,3 1,9 Diverse prosjekt E-kommunen 13,7 5,7 8,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Prosjekt personal. Kompetanseverktøy 0,1 0,1 Sum e-løsninger 3,1 2,3 2,3 2,3 10,0

204 20 Diverse bykasseutgifter

På budsjettområdet budsjetteres bykasseutgifter som ikke direkte hører inn under de ulike tjeneste- områder områder. I tillegg foretas ”teknisk budsjettering” av utgifter og inntekter til senere fordeling. Enkelte poster i tabellen er også omtalt andre steder i budsjettet.

Diverse bykasseutgifter ( netto utgifter / mill.kroner ) Aktivitet / formål Budsjett år 2006 Budsjett år 2007 Bevilgningspensjoner 0,4 0,4 AFP – ved fylte 62 år til 66 år 24,2 26,8 Premieavvik og avdrag premieavvik regnsk.2002-06 16,3 28,0 Innbetaling reguleringspremie TKP/KLP 18,0 15,0 Omtaksering eiendommer 0,5 6,5 Regional forurensning 0,5 0,5 Trondheimsregionens friluftsråd 0,5 0,6 Egenandel kommunale forsikringer 1,6 3,6 Forsikringer, økte utgifter 1,3 1,3 Avsetning div. prosjekter 5,1 3,0 Innsparing rekvisita samlok prosj. -0,9 -0,9 Avsetning økte energikostnader 7,0 Avsetning tiltak/komp red sykepengeref. 10,0 Annet 0,5 0,5 Totalt 68,9 102,3 * i tillegg budsjetteres internhusleie og feriepenger av sykepenger på budsjettområdet.

Nedenfor kommenteres de største budsjettpostene.

Pensjonsutgifter

AFP – ordningen er ikke forsikringsteknisk fondsbasert med den virkning at arbeidsgiver må betale pensjonene etter hvert som de forfaller.

Det er vanskelig å gjøre sikre anslag for utgiftsnivået til AFP – pensjoner. Utgiftene til ordningen er blant annet avhengig av det antall personer som til enhver tid er inne i ordningen. Antall ansatte i årskullene og gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag kan variere i størrelse samtidig som det er usikkerhet knyttet til i hvilken grad ordningen vil bli benyttet. Avgjørende for størrelsen på arbeidsgivers utgifter til ordningen er i hvilken grad ordningen faktisk benyttes. Tendensen blant Trondheim kommunes ansatte har vært økende. Budsjettering av utgiftene må bli anslagsmessig. På denne bakgrunn budsjetteres det med en utgift for år 2007 på 26,8 mill kr inklusive arbeidsgiveravgift, herav 1 mill kr som utgifter til AFP-ordningen mot KLP.

Fra og med regnskapsåret 2002 ble det innført nye regler for regnskapsmessig håndtering av pensjoner/føring av premieavvik. Akkumulert premieavviket fra 2002 tom 2005 skal avdras over 15 år. I år 2006 vil kommunen inntektsføre et positivt premieavvik på 250 mill kr. Dermed vil det samlede akkumulerte premieavviket vil være ca 315 mill kr, noe som tilsvarer 21 mill kr over 15 år.

Pensjonssatsen i statens pensjonskasse reduseres fra 11,1% til 9,9% neste år. Dette medfører 7 mill kr lavere pensjonsutgifter på skoleområdet. Den samlede pensjonskostnaden er upåvirket av pensjonspremien. En redusert innbetaling vil derfor medføre et negativt premieavvik, som kommunen må kostnadsføre. Det må følgelig avsettes 7 mill kr for å dekke dette premieavviket.

Det budsjetteres med en kostnad ift reguleringspremien for ansatte kommunen. Kostnaden for 2007 er usikker, da denne er en følge av rentenivå og lønnsoppgjør neste år. Kostnaden anslås å bli noe lavere enn i 2006.

205 Andre kostnader

Kostnader ifm omtaksering av eiendommer når takstgrunnlaget utvides til hele kommunen er beregnet til 6 mill kr. Dette arbeidet vil i hovedsak foregå i 2007.

Det settes av en reserve for å kompensere enhetene for de økte energikostnadene. Foreløpig plasseres dette sentralt, og vil bli fordelt iløpet av 2007, når vi kjenner mer til de faktisk økte energikostnadene.

Rådmann ønsker også å sette av et beløp som skal gå til de enhetene som kan bli hardest rammet ved et eventuelt forslag om å stramme inn sykelønnsordningen. Pr i dag er det ukjent hva dette vil innebære, både ift kostnader, og ift hvilke tiltak som kan tenkes å være effektive. Midlene plasseres derfor sentralt og vil fordeles når inneholdet i en eventuell innstramming blir kjent.

Midler til prosjekter som utarbeidelse av kommuneplan, felles fylkesplan, Trondheim 2020 og OL 2018 er foreløpig plassert her.

21 Tilleggsbevilgninger

På dette budsjettområdet budsjetteres tilleggsbevilgninger til senere fordeling. Dette er utgiftsøkninger som følge av økte utgifter av lønnsoppgjøret i budsjettåret og i tillegg bevilgninger til dekning av merutgifter/mindreinntekter i budsjettåret.

Årslønnsveksten i år 2007 er anslatt til 4%. Overhenget som følge av lønnsoppgjør i 2006 er beregnet å utgjøre 1,75% av den totale lønnsveksten i 2007. Pr i dag er ikke hele kompensasjonen for lønnsoppgjøret for 2006 fordelt på tjenesteområder. Dette vil bli gjort ifm utarbeidelse av enhetsbudsjettene. Foreløpig må både midler som gjelder lønnsoppgjøret i 2006, og for 2007 plasseres her.

Tilleggsbevilgninger/utgifter til senere foreling (mill kr) Bevilgning Beløp Ikke fordelt lønnsoppgjør 2006 (lok. oppgjør kap. 4 og 5) 34,0 Kostnad lønnsoppgjør 2007 (inkl overheng lok. oppgjør kap 4 og 5) 108,0 Avsetning til disp. fond (inntekts og utgiftsbuffer) 30,0 Sum 172,0

I henhold til gjeldende økonomireglement fordeler rådmannen avsatt lønnsreservepost på tjenesteområder og enheter. Jeg tar sikte på å innarbeide lønnsveksten som følge av lønnsoppgjøret i 2006 innen ferdigstilling av bystyrets vedtatte budsjett for 2007.

Det er satt av en udisponert reserve på 30 mill kr. Denne er plassert som en avsetning til disposisjonsfond i 2007.

206

Trondheim kommunme Rådmannen 7004 Trondheim Tlf. 72 54 00 00 www.trondheim.kommune.no Layout og print: Grafiske tjenester Budsjetthefte nr. 1/2007