Tidsskrift for Camphill-Landsbyene I Norge Nr

Tidsskrift for Camphill-landsbyene i Norge Nr. 8 • VÅREN/SOMMEREN 2006 Leder

Landsbyliv Landsbyimpulsen 40 år i Norge er et forum for mennesker som lever, arbeider og er engasjert i Camphill – Når vi mennesker runder førti, er det en anledning til et tilbakeblikk: landsbylivet i Norge. Tidsskriftet vil være Hva har jeg opplevd? Hva har jeg gjennomgått? Hva har jeg opp- ”et vindu i verden” for interne og eksterne nådd? Hva har jeg lært? Har jeg holdt meg til mine målsetninger og aktører. Det skal berike miljø, kommuni- idealer? Hvordan går livet videre? Er jeg virkelig blitt det mennesket kasjon og livskvalitet. Landsbyliv kommer jeg ville bli? For noen kan dette føre inn i en 40 års krise. ut fire ganger i året.

Redaksjonsgruppen består av: Camphill Landsbystiftelse er også et eget, levende vesen. Vi er noe Jan Bang (ansv. for denne utg.) mer enn en tilfeldig samling av individer. Hvis vi i Camphill landsby- Dag Balavoine ene i Norge stiller oss disse viktige spørsmålene, vil vi da våkne opp Nils Langeland Richard Monsen til at vi egentlig befinner oss i en 40 års krise? Og i tilfelle, hvordan håndterer vi den? Har vi oppnådd å bli den impulsen vi har arbeidet Landsbystiftelsen består av: og levd for? Moses vandret i ørkenen med sitt folk i 40 år før de • Vidaråsen, 3158 Andebu kom til ”det lovede land”. Hva er i så tilfelle Camphill landsbyenes Tel: 33 44 41 00 • Jøssåsen, 7550 Hommelvik lovede land? Eller har det bare vært en ørkenvandring i 40 år? Tel: 73 97 12 22 • Vallersund, 7167 Vallersund Denne utgaven av Landsbyliv gir noen personlige tilbakeblikk, erin- Tel: 72 52 70 80 dringer fra den første helgen på Vidaråsen, da fire mennesker sov • Hogganvik, 5583 Vikedal på gulvet i et forfallent hus, de første dagene på Hogganvik og hvor- Tel: 52 76 01 11 • Kristoffertunet, Hans Collins Vei 5 dan Vallersund begynte sitt liv ute i skjærgården. Vi bringer også 7053 Ranheim. Tel: 73 82 68 50 noen tanker om fremtiden og de utfordringer vi står overfor. Men vi • Corona, Rotvoll Allé 1, 7053 Ranheim skal ikke miste oss selv i nostalgisk mimring over tiden som er gått. Tel: 73 84 76 00 Det er en fare i å bli lokket inn i en romantisk stemning over hvor fint • Solborg, 3520 Jevnaker det var å være pionerer, hvor gyllen ”vår barndom” var. Landsbyliv Tel: 32 13 24 80 ser også fremover og bringer våre lesere en lang artikkel om en ny Landsbystiftelsens formål er å understøtte impuls for ungdom. Vi prøver også å provosere litt med spørsmål. sosiale samarbeids- og livsformer utgått Hvordan skal vi gå videre? Takler vi de forandringene som tiden og fra Rudolf Steiners tredelte samfunnsbilde, samfunnet bringer oss? slik disse er forsøkt virkeliggjort i andre Camphill-steder grunnlagt av legen Karl König, og hvor den sosiale grunnlov for- Det er flere nye prosjekter på vei, skoleimpulsen er bare en av dem. søkes gjennomført. Seminarsenteret på Solborg blir mer etablert, nå tilbyr de flere forskjellige typer oppholdsmuligheter. Landsbystiftelsens byggegruppe De holdninger og synspunkter som er er i skrivende stund i Russland og bygger videre der. Landsbyliv ser trykket i artikler i Landsbyliv, er uttrykk for forfatternes egne tanker og holdninger utover Norges grenser, og dere kan lese om hvordan en ny landsby og ikke nødvendigvis redaksjonens syns- i Tsjekkia i dag utvikler seg og om en impuls for å redde barn i en punkter. krigssone i Tsjetsjenia.

Org. Nr. 954 475 492 Bankkonto nr. 1254 05 18562 Vi håper at det vil oppstå spørsmål blant våre lesere, og lanserer en ISSN 1504-0720 ny spalte, et initiativ fra vår pårørenderepresentant i redaksjonen. Et nytt moteord fra dataverdenen er å være ”interaktivt”. Vi vil også Epost: [email protected] gjerne være interaktive og utfordrer dere lesere til å ta kontakt, send Webside: www.camphill.no oss et brev, skriv oss en e-postmelding, slå på tråden. Les mer om Abonnement kr. 250,- dette på side 34.

Distribusjons adresse: Solborg Landsby, 3520 Jevnaker Da håper vi at denne utgaven av LANDSBYLIV vil vise våre lesere Tel: 32 13 34 56 at det ikke bare har vært en formålsløs ørkenvandring i 40 år, men at det finnes et lovet land også for Camphill-landsbyene i FORSIDEN: Monica Weiby. Norge. III Foto: Borgny Berglund. Redaksjonen

2 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

Innhold Pinse NYHETER NYTT FRA landsbyene S 5 nytt fra landsbyskolen s 6 nytt fra helsepedagogikken S 10 NYTT FRA LANDSBYSTIFTELSEN S 12 glimt fra verden S 15

KRONIKKER EN ØVELSE FOR SOSIAL KUNST s 18 fokus: FØRTI ÅR MED CAMPHILL I NORGE CAMPHILL I PINSENS TEGN S 19 fremtiden for landsbystiftelsen s 21 en fremtid for vidaråsen landsby? s 22 LANDSBYBEVEGELSEN KOMMER TIL NORGE OG TIL TRØNDELAG S 23 HOGGANVIK LANDSBY – BEGYNNELSEN OG FØRSTE ÅR s 30 nu vet jeg hva vi skal gjøre – vi skal lage en landsby s 32 Maleri fra Kristofferhallen på Vidaråsen. faste spalter BEGIVENHETER s 34 Som vi har sett: mange synlige og skjulte tråder debatt s 35 leder frem til den skjebneveven som til slutt dannet mønsteret: Vidaråsen Landsby. Så var det hele skoleringsveien S 36 endelig i gang. Vi lar Phyllis fortelle: LANDSBRUKSLIV S 37 BRODER DYR S 40 – Juni 1966. Kvartetten Margit, Trygve Thornes, Ivan og BOKANMELDELSER S 41 jeg feiret pinse sammen på Bakke gård. Vi nedla to slags grunnsteiner: den første var en bibelaften på selve pinse- aften, en enkel høytidelig og alvorlig begynnelse på landsbyens åndelige liv, den andre var da Trygve satte seg på traktoren dagen etter og pløyde de første furene i jorden. Vårt daglige liv med hendene i jorden og vår bevissthet om himmelen og alt som strømmer ned til oss derfra, var grunnlaget. Da spilte det mindre rolle at huset ennå var uten møbler; vi sov på gulvet og spiste ute på gressplenen i solen. En måned etter flyttet Ivan og jeg for alvor ned til Bakke gård som pionerer for å bygge opp en riktig Camphill- landsby slik vi hadde opplevet det i Botton og i Newton Dee sommeren før. Margit skulle fortsette enda en tid som lege ved et indremedisinsk sykehus for å ta lisens til å praktisere i Norge og for å tjene litt penger til stedet. Vi tre andre, Trygve, Ivan og jeg, skulle begynne å dyrke grønnsakha- gen og ta fatt på ombyggingen av Bakke hus og Smestad mens vi ventet på de første landsbyboerne. Livet var landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 3 tema pinse enkelt med vann fra brønnen og seks om morgenen til midnatt for å verdens kanter. utedo. En gammel vedovn på kjøkke- klare 20 000 lys på fjorten dager. net og et værbitt bord og to benker Men det daglige arbeid med melking, Når vi ser tilbake på denne pioner- som vi fant ute var hele møbleringen. fjøsstell osv. skulle gjøres samtidig. tiden, stråler et bilde frem av vårt Og russen ville ha 40 000 lys. Så strev med å forme broderskapet Til stuen fant vi to gebrekkelige begynte Margit lysproduksjon på mellom oss. Vi søkte i antroposofien stoler på loftet. Alt var gøy og spen- Hestafivel sammen med foreldrene til etter de høyere krefter som kunne gi nende, og vi gledet oss til Margits langt inn i de små timer. Og med oss styrke og begeistring. ukentlige besøk. Da holdt vi bibelaf- venner, foreldre og elever klarte vi til ten og studerte antroposofi sammen sammen 48 000 lys på fjorten dager. IVAN: og la planer for fremtiden. Vi mestret Hvordan vi klarte det, forstod ingen – Før vi runder av denne delen, har alt det praktiske, men vi måtte lære av oss. Men russen solgte alle jeg lyst til å si noen få ord om Margit mye, og bare Margit hadde erfaring lysene, og vi fikk penger nok til å – det vil si, om det er mulig å få sagt og kunnskaper om en Camphill- bygge det første store nye familiehu- det i få ord. For Margit er stor. Denne landsby. set, Ole Bull, som ble reist somme- gangen – i 1966 – skulle vi arbeide ren 67. I november flyttet Margit ned sammen, studere sammen og bo tett Ja, det var en spennende sommer. og bodde på Smestad sammen med sammen. Hvordan skulle dette gå? Trygve og Ivan stelte gården. Trygve. Sammen med Trygves to døtre, Da vi kom til Bakke gård, hadde Astrid og Unni, tok jeg husarbeidet. Utover vinteren ble Bakke hus utvi- Phyllis 15 års studier i antroposofi bak Vi vasket klærne for hånd, skylte i en det og ombygget med bad og innlagt seg. Jeg hadde betydelig mindre. Men kum bak huset og hengte det til tørk i vann. Ved påsketider var det helt fer- vi, sammen med de andre, skulle nå skogen. Så kom en snekker fra dig, og vi kjøpte møbler for penger sette oss på skolebenken med Margit nabolaget og begynte å bygge om innsamlet av Sandefjord som læremester, for å lære antropo- Sme-stad, og da måtte alle bo på Sanitetsfore-nings kvinner. Og nå sofi i Community, eller som jeg likte å Bakke hus. Og i helgene var Margit kunne vi danne den første familie. Hit kalle det, «antroposofi med hender og med. kom Hallfrid og Bergliot. Så fulgte føtter». Mesteparten av møblene våre fra Turid og Aud, Torill og Anna. Nå Jeg kan bare snakke for meg selv, Nadderud lagret vi ute i det gamle begynte landsbylivet for alvor. Det men det var ikke lett. Ofte var jeg i vognskjulet, men snart ble det var en rik tid med opplæring for alle strid med Margit, med Rudolf Steiner omgjort til snekkerverksted for Ivan. som skulle venne seg til å bo og eller med meg selv. Men så merket Ennå manglet vi landsbyboere, men arbeide sammen. Å stelle huset, jeg at min antroposofi hadde begynte etter hvert kom tidligere elever fra lage mat, vaske gulv og bad - det var å bevege seg fra periferien inn mot Hestafivel helsepedagogiske skole spennende. Kunne noen stoppe den dype og mektige sentrumskilden på sommerbesøk. Først kom Sigurd, strømper til gårdsarbeiderne, eller sy som alle må inn i før disse antropo- seks år, en av mine gamle elever, og en knapp i en skjorte? Alt måtte sofiske hender og føtter kan begynne deretter to eldre elever. læres, og det gikk. å vise seg. For dette takker jeg I denne første tiden hadde vi ennå Margit, for hennes hengivenhet til Vi hadde ingen inntekter ennå, ikke søndagshandling, men vi samlet saken og hennes forakt for kompro- men en gave på tre tusen kroner oss i Bakkestuen og skapte en høy- miss. Ned gjennom årene har vi klart dekket vårt matbehov de første tidsstund med å lese evangeliet, for- å arbeide sammen, selv om vi er så månedene. Ivan arbeidet om nettene telle eventyr og legender. Og så sang helt forskjellige. Men begge er blitt med oversettelser for å tjene litt eks- vi. Ofte kom Karen eller Nils på hel- enige om at det går best når vi har tra. På sensommeren var vi ute og gebesøk, og da hadde vi flere gode en del geografi mellom oss. III høstet poteter og kål, og vi skar sangstemmer. Birgit Engel, Margits havre og bandt fuglenek til salg før datter, kom fra Glencraig på besøk, Utdrag av boken ”Skjebnemøter” jul. I stuen på Bakke begynte jeg og da ble sangen rikere. av Øystein Parmann med en liten bivoksproduksjon for å kunne dyppe lys til julegaver. Utstyret Den første unge medarbeider som hadde jeg fra før. Men så bestemte kom, var Terje Hammer. Sommeren Oslo-russen seg for å samle inn 1967 arrangerte vi vår første interna- penger til oss ved å selge lys, og da sjonale dugnadsleir. ble mitt lille verksted på Bakke plut- Vi satte opp et stort militærtelt på selig noe stort og viktig. Det ble et jordet mellom Bakke og Ole Bull hvor yrende liv, vi støpte lys fra klokken vi huset ca. 25 ungdommer fra alle

4 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006 nytt fra landsbyene Introduksjonskurs for unge medarbeidere

På det siste av de tre introduk- sjonskursene i 2006 fikk praktikan- tene som nå nesten har vært et år i Camphill-landsbyen, følgende spørsmål: Hva var den største utfordringen i mitt ”Camphill-år”? Her er svarene vi fikk inn:

Tekst samlet av DAG BALAVOINE

• At landsbylivet er så helt annerledes enn det jeg har opplevd tidligere i livet, for eksempel regel- messigheten i det sosiale livet. • Å forstå at man innimellom trenger tid for seg selv. • Å jobbe og leve på samme plass; å leve sammen med alle lydene i huset. • Å lære tålmodighet. • Finner balanse mellom å lede mennesker og å la dem lede seg selv. • Finne en grense mellom arbeid og fritid – uten å være på arbeid 24 timer i døgnet. • Å leve i et helt annerledes samfunn og å se på mennesker på en annen måte. • Man blir mer åpen når man lever i Camphill gjennom språk og å møte så mange nye mennesker. • Jeg ble mer tålmodig og har lært meg å se bak det fysiske Foto: Dag Balavoine menneske. • Jeg ble ikke utslitt av landsby- • Jeg har opplevd en menneskehets- • Jeg vet nå at penger ikke er alt i boerne og deres spesielle behov, kultur og naturen i Norge og gledet livet, derfor vil jeg bli sosialarbeider. men av det tette sosiale samlivet. meg over verkstedene i Camphill. II Hans Olaf og Ursula gift! Kodal kirke var fullsatt av slekt og Kristofferhallen der det var bryllups- venner da Hans Olaf ble viet til fest for hele landsbyen. Ursula og Ursula Johanna fra Vidaråsen. Hans Olaf skar opp kaken, og så var det servering av kaker, kaffe, te og Tekst ARNKJELL RUUD saft, og brudeparet danset brudevals. De fikk masse fine gaver fra lands- Etter siste salme kjørte brudeparet byen og andre. III den lange veien til Vidaråsen, ca 8 km i hest og slede, godt innpakket. Forkortet fra Vidaråsen Nytt, våren, På Bakke Kro var det bryllupsmid- 2006 dag for brudeparet, gjester og spesielt innbudte. Om kvelden var vi i landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 5

nytt fra landsbyskolen Ungdomstreff 2006 på Solborg

To ganger er bare en repetisjon, tre ganger – da blir det en tradisjon. Og dette var den tredje gang vi samlet unge mennesker fra Grobunn, fra de helsepedagogiske skolene i Oslo og Hedmarken og fra Solborg. I løpet av uken ble det helt klart for oss at dette er blitt en tradisjon, noe vi har lyst til å fortsette med år etter år.

Tekst og foto JAN BANG

Vi tok som tema denne gang et eventyr, Askeladden og de gode hjelperne, om skipet som kunne gå over land og hav. Dette var klart et eventyr som de fleste kjente med en god fellesskaps- byggende stemning. Hver hjelper har sine spesielle kvaliteter, som er litt underfundige når vi først treffer dem, anledning for elever fra skolene til å i tidligere år, foreldre og lærere. Det men som viser seg å være helt nød- treffe hverandre og å treffe landsby- var en fin opplevelse å se hvordan de vendige for Askeladden når han skal livet, være med på allmøtet, besøke gledet seg over å være her og særlig gjennomføre prøvene han blir satt til gården for å se dyrene og oppleve å treffe de som hadde nøkkelroller på for å vinne prinsessen. landsbyboere i arbeid og i fritid. samlinger i tidligere år. Eventyret, og fremføringen for Forestillingen på fredagen har blitt Solborg som avslutning, er jo bare en veldig viktig. Her kommer så mange Vi gleder oss alle til neste år! knagg for å henge selve samlingen som mulig fra Solborg, og i år hadde Til vår tradisjon! III på. Møtet mellom menneskene var vi besøk av hele bussladninger fra det vesentlige. Dette har blitt en skolene, klasser som hadde vært her Sommerferie på Ringerike! Vi tilbyr en ukes ferieleir på Asbjørnsen og Moe Hus Seminarsenter Du kan slappe av og du kan være aktiv – og du kan treffe landsbyboere fra andre steder i Norge

Vi tenker oss aktiviteter som: Krokkleiva, Kongens Utsikt og Hadeland Glassverk. En dag i Oslo, bading i Randsfjorden og grillfest i skogen. Kinokveld, spill, moro og besøk på Solborg. Været vil være med å bestemme når og hva, det samme kan du!

Ankomst aftens 12. juli. Avreise morgen 19. juli. Oppholdet koster 5000,- pr deltager. Det dekker alle utgifter – kost, losji og kostnader ved felles- aktiviteter som div inngangsbilletter osv.

Påmelding så snart som mulig og senest 1. juni. Vi trenger et minimum deltagere for å sette i gang, samtidig som det er begrenset plass.

Påmelding til: Seminarsenteret, telefon 32 13 30 58, mobil 45 85 29 40 eller [email protected]

6 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006 nytt fra landsbyskolen Arbeid med ungdom og unge voksne med utviklingshemming

I juni 2005 utgav Sosial og jen er der til å legge til rette og skape Helsedirektoratet et dokument muligheter for mennesker som har med tittelen ”Et nasjonalt kompet- spesielle behov. Det er da opp til oss ansemiljø for utviklingshemmede.” som arbeider med utviklingshem- I sammendraget tydeliggjøres ming, og som føler problemene og mange av de behovene vi i utfordringene ”på kroppen”, å være Camphill Landsbystiftelse nå kreative innenfor denne positive sosi- ønsker å fokusere på: alpolitiske arena ved å fortsette å foreslå, vise vei og stadig skape nye Tekst ELISABETH AMELN og og forbedrede muligheter. DAG BALAVOINE Kanskje er det eneste saliggjørende ”I 2005 ser det ut til at idealene fra for den unge psykisk utviklingshem- reformen i 1991 fortsatt ligger et styk- mede i Norge i dag ikke nødvendigvis ke fra virkeligheten. Utfordringene er bare å ha en livslang løpebane i en knyttet til å gi hverdagen et mer posi- tipptopp kommunal bolig med alle tivt innhold, som gir seg utslag i fasiliteter som hjertet begjærer, kan- utviklingshemmedes egenomsorg og skje et arbeidstilbud og en omkrets av Dag Balavoine. selvbestemmelse, sysselsetting, vok- betalte venner som følger en opp. Foto: Borgny Berglund. senopplæring, sosialt nettverk og fritid… Områder det trenges mer kom- Vi spør også: ”Er evnen til å ta ansvarsfrihet har man måttet gi petanse på, er utviklingshemming ansvar for eget liv for en utviklings- avkall på – mens voksenidentiteten kombinert med psykisk lidelse eller hemmet en pedagogisk utfordring ikke enda er helt innenfor rekkevid- rusproblem, generelle helserelaterte som vi bør stille oss?” Vårt svar er et de. For ung eller mer problemer og utfordringer knyttet til definitivt ja. I det følgende vil vi forsø- enn voksen nok, alt etter den voksne livsfaseovergangene.” (Et Nasjonalt ke å definere problemstillingen og å verdens, lærere eller foreldres – for- Kompetansemiljø for Utviklingshem- gi vårt konkrete forslag til hvordan godtbefinnende. Verken eller og sam- mede, Sosial og Helsedirektoratet, den kan gjennomføres. tidig alt og intet, to sider av det å Avdeling for kommunale velferdstje- være ung. Altfor sulten og altfor mett nester, 30. juni 2005) Verken – eller, alt og ingenting – alt for naken og altfor kledt, ingen Ungdommen. Ut av redet – ut av småproblemer eller knuslete idealer. Dette dokumentet fokuserer på hjemmet – ut av barndommens trygg- RETT og GALT skrives med store hvordan de av oss som yter omsorg, het – stadig litt lenger vekk hjemmefra bokstaver. støtte og veiledning til mennesker flyr tenåringen full av rampestreker og med psykisk utviklingshemming, kan nysgjerrighet. Hvem er jeg? Hvem er Ungdommens Utfordring bli mer kompetente tjenesteytere. du? Hvordan kan jeg forstå meg i Hvor lenge varer ungdommen? Evig? Dette er selvsagt svært viktig, men vi denne verdenen jeg er født inn i – Vil verden alltid være – ung? Den må gi minst like mye omtanke og hvorfor er jeg akkurat her akkurat nå? amerikanske forfatteren og gjendikte- energi til det å utarbeide konkrete ren Robert Bly beskriver ungdom- forslag til hvordan vi i praksis kan til- I årevis har vi vært opptatt av hvor mens dilemma slik at siden voksne rettelegge tiltak og utdannelsestilbud viktig det er å verne om ”barndom- mennesker viser både med sin opp- slik at mennesker med psykisk utvik- mens rike”. Det er jo også så nærlig- førsel og sine klesvalg at de helst lingshemming i stadig sterkere grad gende, så åpenbart – barnet er lite, ville forbli i tenårene, finnes ingen har muligheten til å bli i stand til å ta uskyldig og sårbart. Det er like viktig å skikkelige voksne forbilder å strekke vare på seg selv. verne om ungdomsårene. En tenåring seg mot. (Robert Bly: The Sibling er på mange måter litt nyfødt, nettopp Society) Hvis ingen voksenverden Mye positivt har skjedd i Norge i våknet opp til en ny bevissthet om finnes med en gjenkjennelig voksen- arbeidet med utviklingshemmede i de verden og seg selv. Minst like sårbar identitet hva skal man da strekke seg siste årene. De lærde strides ennå til som en baby – bare ikke like søt. etter, se frem til? En godt betalt dels om HVPU reformen – og det for- jobb? Hus og bil? Hvordan nå enn blir vel alltid slik at velmente kommu- Ikke sulten og ikke mett, ikke dette har seg, så synes det som om nale regelverk og lovgivning kan ha naken og ikke kledt, står det i eventy- det er noe ved det å være ungdom ufordelaktige og til dels ikke tilsiktede ret. Som ungt menneske har man det som vi aldri blir helt ferdig med, alltid konsekvenser. Men i det store og vel ofte slik, verken fugl eller fisk, ver- lengter etter og ikke ønsker å miste. hele er utviklingen på rett vei, og vil- ken voksen eller barn. Barndommens landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 7

nytt fra landsbyskolen

(Fortsetter på side 8) ”Jeg fant, jeg fant”, sier den unge Fra livet i Camphill Askeladden. Idet man våkner til seg Soltane som arbeider selv på denne nesten nyfødte måten med unge voksne. Arkivfoto. og i møtet med verden, åpner livet seg med tilsynelatende ubegrensete muligheter. ”Hva fant du nå da....,” sier Per, Pål, voksensamfunnet med et gjesp – eller et gisp.... ”Idealer fant jeg,” sier Askeladden, ”muligheter, nye ideer som ingen har tenkt eller funnet før!!” ”Hva skal du med slikt, da,” sier vi voksne, ”det er verken matnyttig eller praktisk. Idealer, ja det hadde jeg også for lenge siden – både skosåler og bukkehorn, vidje- spenninger også, men dette vokser du nok av deg, du som jeg.”

Kanskje er det dette lange mulighetens øyeblikk som hører ungdoms- kreve, sin rett til en ungdomstid! ming har rett på fem års videreutdan- tiden til og som vi ikke vil miste. Vi vil Bortsett fra at dette peker på beho- ning etter endt tiende klasse. Mange ta det med oss inn i det voksne liv, vet for nøye individuell planlegging gode tilbud finnes, innenfor de offentli- dette å se verden ut fra mulighetens og fokus, synliggjør det også behovet ge videregående skoler og i antropo- og ikke begrensningens perspektiv. for et variert tilbud av utdannelsesin- sofisk regi finnes pionertiltak som stif- ”Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å stitusjoner som tilrettelegger under- telsen Grobunn og videregående linjer føre – så fører jeg vel den også!” visning og sosialkulturelle tiltak for på helsepedagogiske skoler. Noen Disse Askeladdenkvalitetene vil vi ungdommer og unge voksne med innenfor Camphill-landsbyene benytter verne om, ikke kue, hos ungdom- psykisk utviklingshemming. seg av samarbeidet mellom men. Her vil vi tre støttende til ved å Helsepedagogisk skole i Oslo og veilede, ikke begrense, gi råd uten Å bli ”verdensvant” Solborg og får tatt opp sin manglende alltid å ha behov for å gi vår egen I møtet med verden og andre men- videregående opplæring mens ele- oppskrift. For det er jo Askeladden nesker lærer vi oss selv å kjenne. vene bor på Solborg. Noen unge som til slutt får både prinsessen og Myriader av ulike opplevelser gir oss finner veien til folkehøyskoler som halve kongeriket, ikke sant? en peiling (ide, pekepinn) om hva der integrerer eller har særlig tilpassede er vi kan – og vil. Hva er vi flinke til, linjer for ungdom med utviklingshem- Ungdom med utviklingshemming hva liker vi å holde på med. Vi reiser, ming. I noen kulturer og i andre tidsepoker vi spiller fotball, vi går på kino, vi spil- gir det ingen mening å snakke om ler i band og synger i kor. Vi er utvik- Det er viktig å være bevisst på at ungdom som livsfase. Ungdomstiden lingsstudenter, eller ”au pair”, vi opp- ingen er helt voksen eller helt ferdig er kort eller ikke eksisterende. Et ritual, lever verden med Inter-Rail. Vi lærer utdannet ved fylte 21 år – dette er en konfirmasjon var noen ganger det nok mye på skolen, men det er helt også tilfelle for ungdommer med eneste som markerte overgangen fra sikkert at mye av det vi får med oss utviklingshemming. barndom til det voksne liv. av livskunst og visdom, det lærer vi gjennom disse mange andre aktivite- For det unge mennesket med utvik- tene som er del av ungdomslivet. Framskolen lingshemming kan ungdomstiden også Et lærested for unge voksne utvik- bli forkortet eller forskjøvet. Noen Det synes viktig å stille spørsmå- lingshemmede etter videregående ganger kommer puberteten sent, noen let: Hva vil vi formidle til unge voksne skole – på Vallersund Gård: ganger er det ikke så lett å merke at med psykisk utviklingshemming, hva denne forandringen, denne nye ”fød- ønsker vi å tilby av videre utdanning Prosjektet har navnet Framskolen selen”, har funnet sted. Og dersom – sosialt, praktisk og akademisk? og er et nytt pedagogisk initiativ. Det ”biologien” sinker etter ”kronologien”, Hvordan kan vi hjelpe og holde hori- arbeides nå på å ferdigstille pensum, kan det godt hende at alderen tilsier at sonten vid åpen slik at også disse undervisningsplaner og finansiering- det unge mennesket er blitt ”voksen” unge kan få prøve seg på mye, få en. Det blir et 2-årig (et junior- og et og dermed skulle være rede til både lære mange nye ting – og motstå seniorår) folkehøyskolelignende initi- fast jobb og egen leilighet – mens den presset til å ”bli noe” så snart man er ativ ved Vallersund Gård på Fosen i reelle utviklingspsykologiske eller sje- ute av videregående skole! Sør-Trøndelag med oppstart høsten lelige situasjonen er at man ikke er 2007. Målgruppen er ungdom mellom kommet så langt, man er slett ikke Utdannelse 18 og 25 år. voksen ennå. Vi må hjelpe disse unge Et videregående skoletilbud: Tilbudet er utarbeidet med hensyn å finne, å manifestere, ja noen ganger Ungdom med psykisk utviklingshem- til de utfordringer unge voksne utvik-

8 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

nytt fra landsbyskolen lingshemmede stilles overfor i møte og fest, hjemme hos seg selv og hos valg. I opplevelsen ”dette kan jeg” med dagens samfunn. Et lærested andre. vokser identiteten fram. der målsetningen er å veilede unge Å velge Daglig, på gården, i gartneriet og i voksne utviklingshemmede mennes- For unge mennesker med utviklings- verkstedene - og i perioder møter ker gjennom de første og avgjørende hemming er det grunnleggende viktig elevene forskjellige arbeidsområder. skrittene fra livet i familiens og sko- å få anledning til å øve seg på og å Det blir også kurs i forskjellige hånd- lens regi, til et liv som voksen. praktisere det å velge. Mye er blitt til- verk som å smi, å snekre, å bake, Utdannelsen har tre grunnmotiver: rettelagt og bestemt av foreldre og matlaging og andre serviceyrker. Å lære å forstå verden, å lære å leve lærere, og det er ofte ikke lett å Gjennom arbeidstrening på mange i verden og å lære å arbeide i verden. begynne å velge selv. Våre valg skjer forskjellige områder skal det være i en sammenheng og får konsekvens mulig å peile inn hvilket arbeidsom- Å lære å forstå verden for oss selv og andre. råde som er best egnet til fordypelse Hvordan er egentlig denne verden Gjennom samtaler og det kunstne- og videreutvikle for den enkelte elev. og dette samfunnet satt sammen? riske arbeidet stimuleres evnen til å La oss utforske den igjen på ordentlig. godta egne så vel som andres valg. Fritid og friluftsliv Hva forteller nyhetene oss? La oss Dette temaområde vil stå i sentrum for I tillegg til de rike muligheter for fri- dra til kommunehuset, besøke regje- daglige gruppearbeid og undervisning. luftsaktiviteter på sjøen og i fjellet ringsbygg, storting, slottet og NRK. Vi omkring Vallersund, gir både svøm- skal utforske verden både nasjonalt Kunsten å gjøre det hjemlig om- mehallen og gymsalen i nærmiljøet og internasjonalt. Vi skal fordype oss i kring seg. Pleie av bolig og klær, muligheter for utfoldelse, både i orga- litteratur, historie, samfunnsfag, natur- planlegge, gjøre innkjøp, lage mat og niserte og frivillige aktiviteter. fag og vi skal også reise. Etterpå skal stelle i stand til måltid, personlig hygi- Opplæring i ridning, båtliv og fjellvan- vi fortelle om det til de andre. ene, bruk og forståelse av penger og dring går også inn som en del av regnskap, bevissthet om tid og tidsbe- undervisningen. Hvem er den andre, og hva kan greper. Det skal øves og bringe gleden vi gjøre sammen? La oss utforske av å mestre de nære tingene i hver- For unge mennesker med utvik- dette store og komplekse område! dagen så vel som til høytid og fest. lingshemming er det særlig viktig å Undervisningen kan finne sted sam- få anledning til å tilbringe tid med let eller i grupper med et spesielt I det første året bor elevene på jevnaldrende og jevnbyrdige. Mange tema, for eksempel i samtalegrupper internat. Vi utarbeider rutiner, regler har vært vant til å forholde seg mye for menn/kvinner og grupper som og avtaler sammen og siden respek- til voksne – lærere, foreldre og fokuserer på spørsmål omkring par- terer det som får fellesskapet til å omsorgsarbeidere. Mange unge, som forhold og seksualitet. Det dreier seg fungere. Vi øver oss på å respektere på skolen har vært integrerte i klas- også om å kunne uttrykke seg, hverandre – selv om vi har ulike ser der de alltid har vært sinkene i kunne si ja takk eller nei takk. Kunne vaner, behov og meninger. forhold til de andre elevenes utvik- formulere seg, bli vant til å si sin ling, lengter etter å finne mennesker egen mening og rett og slett få I det andre året, senioråret, er som de kan måle seg med og som anledning til å øve seg på å finne intensjonen å kunne øve seg på å bo stiller lignende spørsmål til livet. fram til sin egen mening, formulere mer selvstendig. Ikke alle vil velge å og å dele den med andre. bo så tett innpå andre. De aller fleste I den ukentlige rytmen er det rike- utviklingshemmede i dag ønsker seg lig tid til uforpliktende samvær, dans Det kunstneriske arbeidet med tea- en egen bolig og et nettverk av men- og lek. ter og drama, sang, musikk, maling nesker, oppgaver og muligheter Forberedelse og organisering av og diktskriving får derfor høy prioritet. omkring seg i et lokalt miljø, enten i reising til og fra feriene blir øvet og Det stimulerer også evnen til å utryk- sin hjemkommune eller i andre gjennomført med stadig friere opp- ke seg i verden. sammenhenger. Til dette skrittet følging. Det blir viktig å fortsette med å trengs det en solid forberedelse og utvikle lese- og skriveferdighetene, undervisning. Skoleinitiativet, Framskolen, set- også gjennom data/tekstbehandling ter seg som mål gjennom to års for dem som ønsker og har behov for Å lære å arbeide i verden læring å kunne gi eleven, pårørende det samt å lære å sende e-post og I arbeidet dekker vi et behov som og kommunal omsorgstjeneste inn- finne frem på internett. andre mennesker i verden har. Slik sikt i hvilke muligheter den enkelte står vi i et nært forhold til de andre elev har i forhold til framtidig boform, Å lære å leve i verden menneskene i verden. Idet vi respek- videreutdannelse og yrkesvalg. Kan man lære å leve? Ja, det kan terer at alle ikke kan bidra med det III man faktisk. Hvordan vi lever vårt liv samme eller ”like mye”, og at noen er så avhengig av i hvilken grad vi har større behov og andre mindre velger det. Noen trenger trening i å behov, kan vi alle komme med vårt velge og i å ta konsekvensen av sine bidrag til de andre menneskene i ver- valg. Dette betyr å bli kjent med valg- den. Denne forståelsen av arbeidet mulighetene vi har i vårt liv, i hverdag gripes i undervisningen og kan danne grunnlaget for framtidig yrkes- landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 9 nytt fra helsepedagogikken

Får eg brukt mi fulle kraft i fellesskapet?

Eit heller nedslåande forsknings- resultat seier at 75% av alle arbeidstakarar her i landet kjenner misnøye i sitt daglege arbeid. Ikkje til å undrast at det no finst eit vell av litteratur, kurs og seminar laga for å bøte på dette problemet.

Tekst IRÉN KLEIVEN, Rostadheimen

Ein kan bli matt av det enorme til- Foto: Jan Bang fanget. Det var difor befriande å høyre den svenske forskaren Per Lindberg i eit radioprogram her i vin- Norsk forbund for helsepeda- ter. Han hevda at ein kan ”koke” det heile ned til to faktorar. Får ein orden på desse, ville det meste falle på gogikk og sosialterapi utfordrer! plass. Lindberg har forska på kva faktorar som fremmer helse og I forbindelse med et seminar med det sosialterapeutiske arbeidet. Nå arbeidsinnsats i ei verksemd. I Lisbeth Kolmos på Solborg 23.-25. har vi sett og forstått at dette ikke er utgangspunktet er dei aller fleste mars, ble vi utfordret til å formu- tilstrekkelig. For første gang ble de arbeidstakarar motiverte og ambisiø- lere verdigrunnlaget for Norsk for- fire stadiene i livet definert, nemlig. se. Kvifor er det då så dårlege bund for helsepedagogikk og sosi- Arbeidet med barn, med ungdommer, arbeidsmiljø overalt? Kvar blir det av alterapi. Det mangler enda. voksne og eldre. motivasjonen og ambisjonane? Formålsparagrafen til forbundet er Det ble da dannet 4 forskjellige klar: ”Forbundets formål er å arbeidsgrupper som skulle arbeide Lindberg seier at det er viktig at videreutvikle den antroposofiske fram verdigrunnlaget for de forskjellige dei psykiske krava er avgrensa, og at helsepedagogikk og sosialterapi.” arbeidsområdene. Det var: ein er fornøgd med arbeidet ein gjer. ”Men,” seier Lindberg, ”vårt resultat Tekst DAG BALAVOINE BARN: Koordinator: Kristin fra HPS peker på at arbeidsinnsatsen først og Hedemarken. De samarbeider med fremst fremmes av at arbeidet har Det er så viktig å bevisstgjøre oss skolene i Oslo og på Skjold. tydelige mål, der man vet hva som verdiene for arbeidet vårt. Da blir det UNGDOM: Koordinator: Christiana kreves og hva som er den enkeltes lettere å innarbeide et handlings- på Grobunn. De samarbeider med arbeidsområde. grunnlag slik at vi samlet kan nå våre Grethe, Ena, Dag, Helen, Hans, Dette er to av de viktigste «frisk»- mål. I denne bevisstgjøringen ligger Øyunn, og Veronika. faktorene til god helse på arbeids- også å definere vårt interne samar- VOKSNE: Koordinator: Rigmor på plassen.” beid og i hvilken grad vi prioriterer Granly. De samarbeider med Iren, dette. Dette er et felles prosjekt for Aud Magny, Martha, Jan, Mette og For at kvar enkelt medarbeidar alle som arbeider innenfor helsepe- Rolf Kåre. skal kunne få brukt si fulle kraft i fel- dagogikk og sosialterapi i Norge og ELDRE: Koordinator: Ingrid L. lesskapet, ser det altså ut til å vere som er medlem av Norsk forbund for Gruppen må settes sammen med to faktorar som må ligge til grunn: helsepedagogikk og sosialterapi. medarbeidere fra Vidaråsen, Granly og Helgeseter. • Tydelege mål Det var et historisk sus over den beslutning som ble tatt på dette Det var enighet om å samarbeide • Klare roller møtet, da omfanget av det sosialtera- mellom stedene for å tydeliggjøre peutiske og helsepedagogiske arbei- dette verdigrunnlaget fram til et nytt Eg må altså vite kvar eg står, kva det ble definert i 4 egne arbeidsom- møte i okt./nov. 2006. Styret i Norsk rolle eg spelar, kva ansvarsområde råder. Tidligere har vi kun forholdt Forbund er ansvarlig for å arrangere eg har og kvar vi som arbeidsplass oss til arbeid med barn, det helsepe- neste møte. III er på veg, kva mål vi har. Det hand- dagogiske arbeidet med voksne og lar om korleis ei verksemd blir leda.

10 landsbylivlandsbyliv nr 8nr • VÅREN/Sommeren 7 • vinteren 2005/2006 2006 nytt fra helsepedagogikken

Korleis står det til i verksemda der eg arbeider, korleis samarbeider vi? Kven styrer kva og korleis? Kven tek initiativ, kven set ”kjeppar i hjula” for andre, kven lyttar til kven? Kven trur at han kan og bør gjere alt sjølv? Kven har problem med å delegere og gje frå seg ansvar? Kven sitt ord veg tyngst? Kven er rettferdig? Kven ser ikkje berre andre sin kompetanse, men greier også å løfte den fram? Michaela Glöckler hevdar at konflikter i slike arbeidsfellesskap som vårt oppstår fordi slike spørsmål som dette ikkje har blitt løyste på ein god måte. Det handlar om ledelse. Det handlar om makt. Ledelsesspørsmål er maktspørsmål. Glöckler skriv om dette i boka ”Makt i mellanmänskliga relationer” (1997) og viser til tre ulike vegar å gå når ein skal skape ein arbeidskultur. Ho viser til eit foredrag Rudolf Steiner heldt i 1919 der han nemner tre ulike modellar ein kan ta i vår tid allerede er oppnådd eller iall- ansvar er å påta seg en ekstra byrde. bruk når ein skal arbeide med denne fall etterstreves verden over. Helt Derfor må lederen fordele ansvar. problematikken: fremtidsorientert er derimot den tre- Ansvarsfordeling er det same som dje samarbeidsformen, - felleskaps- byrdefordeling.” Og når det gjeld 1. Den hierarkiske modellen, modellen. For denne forutsetter det ledarskap seier Kolmos: ”Har våre med pyramideforma struktur. myndige mennesket, dvs. et mennes- ledere de verktøy som behøves? ke som realistisk kan avgjøre sin Man kan ikke bare lede, man må 2. Den demokratistøtta modellen, egen oppgave og rolle i et fellesskap. kunne lede”. prega av kommunikasjon og Dette mennesket har kommet så medbestemming (flat struktur). langt i sin utvikling at hun fritt og Om fordeling av ansvar seier 3. Fellesskapsmodellen, bevisst kan innlemme seg i en Glöckler: ”En virksomhets presta- som motsvarer ein omvend bestemt sosial sammenheng (...).” sjonsevne betinges av i hvilken grad pyramide. menneskene evner å sette sine Under seminaret gjekk vi inn i ein beste ferdigheter inn i samarbeidet. Dette sat eg og las om på toget prosess der vi vekselvis kvar for oss Det er derfor uhyre viktig at man byg- på veg til eit tredagarsseminar med og i fellesskap såg på kva verdiar ger opp et hierarki av tema ”Verdibasert ledelse” på Sol- som er viktig for oss i vårt daglege ferdigheter og en tilsvarende forde- borg ved Hønefoss. Lisbet Kolmos arbeid. Lisbet Kolmos gjorde oss ling av evner og resurser.(...) Dette som har vore med å utvikle ein ny merksame på at verdiar ikkje er eit er lett nok å si, men betydelig van- ledelsesstruktur på sin arbeidsplass sett med reglar eller oppskrifter. skeligere å gjennomføre, det å ”leve”. Marjatta i Danmark, var invitert til Verdiar er alt det vi ynskjer oss. Kven Uten en virkelig vilje til å utvikle seg, seminaret for å arbeide saman med er vi, alle som er i fellesskapet? Kva til å lære, blir det en umulighet.” 24 representantar for helsepedago- er våre verdiar,- som kvar enkelt skal giske og sosialterapeutiske veksem- kjenne seg heime i fordi kvar enkelt Før vi skildest etter tre dagar der i Norge. har hatt eit ord med i laget i utfor- bestemte vi oss for å møtast igjen til Siste dagen under temaet ”Ledelse” minga av grunnlaget. Vi må berre hausten. Til dess skal vi kvar for oss snakka vi om ulike ledelsesmodellar. hugse at verdiane ikkje kan lede oss. arbeide med kva verdi, mål og hand- Marjatta arbeider etter den nemnde Nokon må lede verdiane. Ikkje ein lingsgrunnlag vi ynskjer for våre res- fellesskapsmodellen, og Kolmos seier sjef på toppen som med påtrykk får pektive verksemder – alt etter om vi at dei har ikkje hatt samarbeidspro- gjennom sine meiningar, men ein arbeider med barn, ungdom, vaksne blem på Marjatta etter at dei tok i som i botnen av ”fellesskapspyrami- eller eldre. bruk denne modellen for 10 år sidan: den” forvaltar verdiane i samsvar med ”Det er utrolig viktig hvilken lederstil det fellesskapet har bestemt. Den Som Lindberg seier Kolmos: ”For man har.” som har overordna ansvar er den at en verdibasert ledelse skal kunne Kolmos seier vidare at den hierar- som ser til at dei oppgavene ein har fungere skal alle ha klare roller. Men kiske modellen høyrer fortida til. Om bestemt seg for å løyse, blir løyste. husk for arbeidet fremover: flat struktur seier Michaela Glöckler: ”Få vil være ledere,” seier Kolmos ”Demokrati, selvbestemmende og ”Sier du ja til ledelse, sier du ja til Det gjelder å ha en langsomt medbestemmende er kvaliteter som i ekstra ansvar, og det å ha ekstra fremadskridende målsetning” . III landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 11 nytt fra landsbystiftelsen Nye forskrifter og vedtekter møtet. Her skal også styremedlem- mene velges. Det er ment at årsmø- tet i landsbyene skal ha en kulturell og sosial ramme. Det er en spennende oppgave for hvert sted å utvikle denne årlige hendelsen. Det er en invitasjon til alle som er interesserte, på denne måten å bil inkludert i utviklingen av landsbyen. Så har landsbystiftelsen fått nytt navn. Man har tidligere kanskje spurt seg: har Landsbystiftelsen noe å gjøre med Camphillbevegelsen? Det er nå ikke lenger noe spørsmål fordi det nye navnet er: Camphill landsbystiftelse. Det klinger litt tregt i begynnelsen, men har man sagt det noen ganger så kommer det seg. Nå kommer navnet ”Camphill” sterkere til sin rett. III

Landsbystiftelsen er nå kalt budet som de trenger, og hvis de vil ”Camphill landsbystiftelse” flytte ut av landsbyen, er det kommu- Byggegruppe nen som er ansvarlig for å finne et Tekst og foto DAG BALAVOINE godt alternativ. Det betyr også at alle kan klage til fylkesmannen hvis ikke for Landsby- Ting tar tid innenfor departementets kommunen eller landsbyen gir det de vegger, - lang tid og enda lenger. mener å ha behov for. For Lands- stiftelsen Det ble ikke opphevelse av byenes administrasjon betyr omleg- forskriften i januar eller mars, ikke gingen en del mer å gjøre i forhold til mai og ikke i juni heller, men endelig internkontroll og nærmere oppfølging Byggegruppen på Kristoffertunet, - fra og med 1. januar 2006 har de av og med hjemmekommunene. som er sterkt tilknyttet BRO-pro- juridiske for-holdene trått i kraft. ”Ja, sjektet, fortsetter med rehabilitering detta har vi venta på så Fra og med representantskapsmø- av bygningene på Kristoffertunet og lenge…” (se tet på Vidaråsen i høst har Camphill blir snart ferdig med skolehuset i LANDSBYLIV 6) landsbystiftelse også fått nye vedtek- Hommelvik. ter. De nye vedtektene har klargjort Den mest merkbare forandring er ansvarsfordelingen mellom Tekst JAN BANG og at alle landsbyboere endelig nå får Represen-tantskapet og Lokalstyrene ROLF JACOBSEN utbetalt sin fulle trygd og skal da i sterkere grad enn tidligere. betale for kost og losji i landsbyene Representantskapet framtrer nå Gruppen er ledet av byggmester slik som medarbeiderne også gjør. sterkere som et åndslivsorgan. Torstein Kristiansen som gjerne vil Stiftelsens hovedstyre skal være det Jeg tror nok også at alle landsbybo- påta seg oppgaver i andre landsbyer. aktive handlende organet som følger erne nå får litt mer å rutte med for Byggegruppen er en lærlingbedrift opp de løpende sakene innen stif- sitt private forbruk. som er viktig for utvikling av kompe- telsen mellom hvert av de to repre- Det var et sjokk for stiftelsen at tanse for vedlikehold av Landsbystif- den ble trukket i rammen fordi den sentantskapsmøtene i året. I lokalstyrevedtektene er det kom- telsens bygningsmasse, og det har dermed skulle få nye inntekter blitt foreslått at det blir en egen avde- gjennom den nye ordningen. Dette, met en interessant nyskapning, nemlig årsmøtet som hver landsby skal ling innenfor Landsbystiftelsen med som vi betraktet som en nødvendig eget styre, budsjett og regnskap. og sårt tiltrengt oppjustering av ram- utvikle. Der skal alle som bor i landsbyen, alle foresatte, venner, styre- men fra staten, klarte finansdeparte- Byggegruppen og spesielt bygg- mentet å ta tilbake i statsbudsjettet medlemmer og naboer være invitert mester Torstein Kristiansen vil ha for 2006. De gir med den ene hån- til en orientering om landsbyens situ- en viktig rolle i BRO-prosjektet ved den og å tar med den andre. asjon gjennom årsberetning og aktu- å delta i byggereiser, ha et bygge- Men hva betyr det mer? Jo. Det elle framtidige prosjekter som har lederansvar og forhåpentligvis kunne betyr at alle landsbyboere i Camphill- betydning for alle. landsbyene har en hjemkommune integrere en lærlingeutveksling med som er ansvarlig for at de får det til- Lokalstyreformannen skal lede Russland.

12 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006 nytt fra landsbystiftelsen

Bygging av hus er åndsarbeid. Husene skapes av ånd, de fylles En Bro til Russland med ånd og de bringer ånd inn i fremtiden. Økologisk bygging kan bli en ny impuls i Landsbystiftelsen, det har allerede vært bygget mye med økologisk bevissthet både med mate- rialer og design, og det er viktig at dette fortsetter å utvikle seg.

Hvordan kan de nåværende ved- likeholdshåndverkere bli innlemmet i denne impulsen? Det er viktig at det ikke oppstår konkurranse mellom de som allerede arbeider i dette feltet og Byggegruppen, det er viktig å fremme den assosiative impuls. På Represen- tantskapet i november ble det foreslått at Byggegruppens første oppgave blir å kartlegge hvilke behov det er for vedlikehold, rehabilitering og bygging innenfor Landsbystiftelsen.

Hovedstyret og Økonomigruppen har bedt Byggegruppen vurdere behov i landsbyene, både interne og eksterne, i samarbeid med eksisterende håndverkere.

Byggegruppen vil kunne bli en viktig ressurs for Landsbystiftelsen på sikt, hvor en bygger opp egen kompetanse på miljøvennlige byggemetoder og et nettverk av fagperso- ner omkring dette. Den kontinuerlige byggeaktiviteten og vedlikeholdsbe- hovet som er i Landsbyene i Norge, gjør det mulig å skape en arena hvor en kan utvikle ny kompetanse, gi videregående trinn, fagskole mm. opplæring og eksperimentere fram Brobyggerskolen begynte i år 2000 Bro skal etableres som en ideell III nye byggemetoder. med Lars Henrik Nesheim som stiftelse som arbeider for å utvikle satte opp en skole for økologisk modeller hvor overføring av miljø- bygging og med praksis i kompetanse, kulturutveksling og støt- Russland. tearbeid til psykisk utviklingshemmede kombineres. På Ryschkowo, rett Tekst JAN BANG og ved Svetana, skal det bygges opp et ROLF JACOBSEN (foto) skoleanlegg, ”Brohode”, som kan ta imot grupper og skoleklasser fra Selv om Brobyggerskolen ikke lenger Norge /Norden. eksisterer, fortsetter Rolf Jacobsen dette arbeidet med dugnadsreiser til I mai 2006 går startskuddet for Camphill Svetlana i Russland, hvor dette prosjektet, og to grupper med til de har flere økologiske byggepro- sammen 55 deltagere vil delta i byg- sjekter på gang. Dette prosjektet som geprosjektet. På sikt vil slik aktivitet har fått navnet BRO, har utviklet seg gi inntekter til Ryschkowo og hjelp for i et samarbeid med Norsk Jord- og Svetlana til å bygge opp botilbud. Halmbyggerforening (NJH) samt forskjellige skoler og skoleinitiativer for (Fortsetter på side 14)

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 13 nytt fra landsbystiftelsen

en hjemmeside. Intensjonen er å drive et direkte og praktisk hjelpear- beid mot Russland og øst-Europa, utvikle et undervisningstilbud innen økologisk bygging og skape en arena for kultur og kunnskapsutveksling og dessuten å bygge nettverk og bidra aktivt til næringsutvikling. BRO vil ha en fri stilling, men vil ha en basis i et samarbeid med Landsbybevegelsen og nettverket omkring NJH. III

om bærekraftige byggemetoder i Det er også et mål at en gjennom Russland. Det er allerede opprettet dette kan bidra til å spre kunnskap kontakt med flere miljøorganisa- sjoner i Russland.

Det var et møte i mars på Vidaråsen for å eva- luere Landsbystiftelsens støtte til alle steder i øst, som vil legge kursen videre. Landsbystiftelsen har bevilget et starttil- skudd til BRO samt en oppfølging over tre år. Bro har utviklet en brosjyre og

Camphill Communityfestival i Botton village

Alle medarbeidere som arbeider og har personlig investert i opp- byggingen av Camphillfelleskapene internasjonalt, var invitert til en festival i Botten uken etter påske 2006.

Tekst og foto DAG BALAVOINE

I forkant av møtet var det oppfordret til å arbeide med Goethes eventyr om den grønne slangen og den skjønne Lilje, på alle Camphillstedene verden over. Mange tok imot utfordringen og mange steder arbeidet med eventyret og flere steder har satte opp eventyret i skuespillform til påsken 2006.

Festivalens hovedtraksjon var nemlig at det skulle gjøres en teateropp- føring av eventyret med alle festivalens deltagere. Hver region skulle forberede seg til å vise fram en eller to eventyr gjennom forskjellige bidrag, ble en to-og-en-halv times fyrverkeri scener av skuepillet på engelsk. samtaler, spilløvelser og den store av en ”happening”. III Under festivaldagene ble det framføring i Botten Hall for hele anledning til å fordype seg i Goethes landsbyen, som kronet festivalen. Det

14 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006 glimt fra verden Historien til Malik og Hadizat Gataeva og deres familiebarnehjem ”Vå r Familie”

Da den første krigen startet i Tsjetsjenia. Krigen var offisielt over, Tsjetsjenia i 1994, arbeidet Hadizat og det skulle ikke finnes flyktninger som hjelpepleier. Etter den første lenger. Hadizat og Malik og barna bombingen dukket de første forel- flyttet tilbake til Groznyj, solgte huset dreløse barna opp, og de lokale i Ingusjetia og kjøpte et nytt i Grozny. myndighetene spurte Hadizat om hun kunne ta seg av 7 barn. Hadizat I den tiden de bodde i Ingusjetia fikk hadde selv vokst opp på barnehjem de kontakt med andre organisasjoner og hadde mange vonde minner dersom ville hjelpe, og bl.a. fikk noen fra. Hun hadde lovet seg selv at hun barn et opphold i Ukraina og noen ble aldri skulle sende et barn til et slikt invitert til Litauen. I Kaunas ga de barnehjem. Dette var begynnelsen lokale myndighetene dem en leilighet på en forunderlig historie. og muligheter til å gå på skole. De fikk utvidet oppholdstillatelsen, og en liten Tekst ASTRID BJØNNES gruppe av barna har nå vært der i over 4 år. De håpet på mer hjelp i programmet om dem i Groznyj), Hadizat og hennes mann Malik fikk Litauen, men til tross for at det har Sandra Schumann, sender 1000 ansvar for flere og flere barn som vært laget to TV-reportasjer om dem euro i måneden. Det holder til mat for etter hvert dannet et slags ”familie- der de ba om hjelp, og at de har sendt de 10 barna og foreldrene. De har da barnehjem”. Barna kalte dem mamma henvendelser til diverse myndighets- ingenting til faste utgifter, medisiner, og pappa, og deres innstilling var å personer, har det ikke kommet noen klær osv. Hun har for øvrig også skape et virkelig hjem for disse form for hjelp utenom denne leilighe- sendt en stor sending med klær til barna. ten de har fått bo i gratis. dem for et år siden og har med seg så mye hun kan når hun kommer på Etter den første tsjetsjenske krigen Cap Anamur har hele tiden hjulpet besøk en gang i året. bodde de i et hus rett ved markeds- til med penger til livsopphold i plassen i Groznyj. De hadde allerede Tsjetsjenia og til å holde huset i Ved hjelp av en gave på 20.000 da tatt hånd om flere titalls barn som Groznyj, men nå har de sagt at fra euro fra Finland i sommer kunne enten var helt foreldreløse eller desember i år er det slutt på hjelpen. Hadizat reise til Groznyj og skaffe hadde foreldre som ikke kunne ta Situasjonen i Tsjetsjenia er langt pass til flere av barna og få dem med hånd om dem. Våpenstillstanden fra avklaret, det er stadig bombinger, seg til Litauen. Hun ankom Kaunas i varte i ca. 3 år. og Hadizat og barna har tilbrakt utal- slutten av september sammen med lige netter i kjelleren mens bombene 15 barn fra 2 til 18 år. De ble anbrakt Så kom den andre tsjetsjenske har haglet rundt dem så kraftig at på sanatorium for behandling og krigen i 1999. En av de første huset har ristet. rehabilitering. De skal få legehjelp dagene av krigen ble markedsplas- her. To av jentene trenger hjerteope- sen i Groznyj bombet. Deres hus ble De 10 barna som har bodd i rasjon, en gutt trenger å operere totalødelagt. Heldigvis hadde de Kaunas i Litauen, har etter hvert fått nesa etter en skade fra et granatan- kommet seg ned i kjelleren og over- skolegang slik at de har lært seg grep, en liten jente har åpen gane levde det hele. Men de mistet alt. De både russisk, litauisk og noe engelsk, og trenger operasjon. Hvert av barna måtte sove på gulvet i det utbrente og noen av dem er på god vei til å har en grusom historie å fortelle. huset de første nettene. Det var da kunne klare seg selv om en viss tid. Mange av dem har sett sine foreldre den tyske TV-journalisten fra ZDF, D. To er allerede ute av familien og har bli drept, jentene er voldtatt osv. Schumann, kom for å lage et TV-pro- giftet seg i Kaunas, en er i kokkelære, gram om dem. Da dette programmet to jenter går på kurs for å bli maniky- Hadizat og Malik tar seg av alle ble vist på tysk TV, ble hjelpeorgani- rister, en jente vil bli frisør og en av disse barna. Uten å se på hvilken sasjonen Cap Anamur involvert. guttene er nettopp flyttet opp fra 6. til nasjonalitet de kommer fra tar de 11.klasse og vil gjerne inn på univer- dem inn i sin familie. Det er både rus- Malik og Hadizat og deres over 40 sitetet etter skolen. Dette er ganske siske, ukrainske, ingusjetiske, dages- barn reiste til naborepublikken oppsiktsvekkende når man tenker på tanske, ossetiske og tsjetsjenske Ingusjetia der Cap Anamur hjalp dem at flere av barna bare så vidt kunne barn i flokken. Noen har de adoptert, til å kjøpe et hus. Der bodde de mer lese og skrive da de kom til Litauen. og de andre har de fått formynder- eller mindre uavbrutt frem til 2004 da Cap Anamur har ikke hjulpet til i skap for. alle tsjetsjenske flyktninger ble beor- Litauen, men en ung tysk dame (dat- dret ut av Ingusjetia og tilbake til teren til TV journalisten som laget (Fortsetter på side 16)

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 15

glimt fra verden

Norge til Kaunas for å pusse opp leiligheten, så den kunne bli beboelig Camphill Leiligheten som de har fått låne av over vinteren. Vi fikk gratis maling, de lokale myndighetene i Kaunas, lånte en stor bil, malerne gjorde det har de ingen garanti for at de kan gratis, og vi sendte med noe vinter- Ceske Kopisty beholde. Dessuten er den i en svært tøy og sengetøy. sørgelig forfatning. Den er så rå at det lukter muggent inne, veggene er I mai i år kom det melding om at i Tsjekkia på sine steder sorte av fukt, vindu- huset er kjøpt i Kaunas! Papirene er ene er utette, kjøkkenet er knøttlite endelig underskrevet, og Hadizat og Kontaktperson: Astrid Bjønnes med en komfyr der bare én kokeplate Malik og barna skal flytte inn 1. juni. virker. Det er et knøttlite bad med Det 15 barna som kom til Kaunas i toalett som altså benyttes av 10 barn september måtte reise tilbake til Kjære LANDSBYLIV! og to voksne. Groznyj i slutten av desember fordi Når bladet Landsbyliv kommer i Det er direkte helsefarlig å bo i de ikke hadde noe sted å bo. posten, kjenner vi stor glede. denne leiligheten. Det viktigste akku- Leiligheten ble pusset opp og satt i Tidsskriftet gir oss håp og mot til rat nå er, foruten å skaffe penger til god stand, og det ble kjøpt inn seng- å fortsette med å skape et mat og klær for de nye barna som er er til de 10 barna der i november. Det Camphill-sted her i Tsjekkia. ankommet, å finne en ny bolig til har derfor vært ganske bra å bo der dem. For noe over 100.000 euro kan over vinteren for de 10 barna som Tekst TURID NEJTEK de kjøpe et hus som kan romme dem Malik og Hadizat har hatt der. Siden alle sammen. desember har vi holdt på å samle Siden ideen oppstod i Bergen for penger og lete etter et hus. Nå er det flere år siden, har motgang vært et Fremdeles har de huset i Groznyj kjøpt, og barna kan komme tilbake ord som vi ble godt kjent med. der ca. 15 barn er igjen. Dit reiser smått om senn. Mange velmenende mennesker har Hadizat med jevne mellomrom. Malik uttalt seg om hvorfor vegen mot kan ikke reise fordi noen har vært ute Huset er finansiert slik: Innsamlede målet er blitt så kronglete, andre har etter ham i det siste. Det har de fått midler her i Norge og lånte penger i vært heller negative til både sted og melding om fra slektninger i Groznyj. Finland. Det har gjort at Rodnaja folk som ville forsøke å skape en Det er umulig å si hva dette betyr, Semja nå eier 1/3 av huset og finne- landsby etter Karl Königs ideer og men det kan være at noen har sett ne ved Virve Weckström eier 2/3. Rudolf Steiners antroposofi. seg irritert på at han har kontakt med Huset kostet til sammen 94.000 euro, utlendinger og får hjelp derfra. så her i Norge klarte vi altså å samle Men…, her er vi fortsatt og kan ca. 30.000 euro (ca. 240.000 kr!!!) med stor glede fortelle at vi nå har De håper å kunne hjelpe de av Det er nesten helt utrolig. Det er først 3 fastboende landsbyboere, en til har barna som trenger det til behandling, og fremst enkeltindivider som har vært på besøk og forhørt seg om operasjoner og rehabilitering. De gitt, så er det elevene på mulighet til å få bo her. håper at de 23 barna som nå er i Steinerskolen i Vestfold som arbeidet Ekteparet Vladimir Havrda og Lida Kaunas kan få bli der, få gå på skole inn 22.000 kr og Helle Bennett-fondet Havrdova er husforeldre. Deres bak- og ha trygghet rundt seg. De håper har gitt 45.000 kr. I NorBalSam har vi grunn for Camphill-arbeidet er prak- også at de andre barna som er igjen klart å sende ca. 40.000 kr. sis ved Camphill i England og flere i Groznyj, kan komme til dem, og at år ved Camphill i Minnesota. de alle kan leve sammen i trygghet Vi gir oss ikke med dette. I de Her er også en gruppe på 3 per- for bomber og granater, fra kidnap- neste 3 årene håper vi å kunne få inn soner med spesielle behov som kom- pinger og løsepenger, fra vold og pen-ger nok til å betale finnene ut mer 2 og 3 ganger i uken. Disse blir sult. Mest av alt håper de på fred i slik at Rodnaja Semja vil eie hele godt tatt vare på av Iveta Sadecka Tsjetsjenia og at de kan flytte tilbake huset. Dessuten vil de trenge mer som kommer 2 dager i uken og arbei- dit, men foreløpig ser det mørkt ut, penger nå når de får 25 å fø på, og der i verkstedene sammen med dem. og barna må reddes! det blir vel også endelig mulig å få I tillegg til dette arbeider tsjekkiske skikkelig me-disinsk hjelp til de barna Dominik og Hana som praktikanter. I oktober 2005 ble det oppdaget at som trenger det. Vi håper derfor Iveta er steinerskolelærer i Semily, enda et barn har hjertefeil, og legene også å kunne bidra med en sum i en lang togreise unna oss her i sier at hadde de ikke sett det, ville de måneden i tillegg til de 1000 euro de Kopisty. Hun er også en anerkjent ikke ha trodd at blodprøvene deres får fra Tyskland. III treskjærer. kommer fra så små barn. De er altså i svært dårlig forfatning. Men 6 av de Små og store beløp tas imot med Den drivende kraften bak Camphill 15 har begynt på skole. De nesten takk. Send pengene til kontonummer: Ceske Kopisty har vært Radomil gråt av glede da de kunne gå til sko- 7176 05 47330 Hradil. Hans arbeid har betydd alt for len i trygghet for første gang på lang Rudolf Steinerskolen i Vestfold denne landsbyen. Et styre bestå- tid. Furumoveien, ende av mennesker med antroposofi 3142 Vestskogen som livsledsager har også hatt stor I november reiste to karer fra Merket: Hadizat betydning.

16 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

glimt fra verden

20 forskjellige sorter grønnsaker og 20 ulike urter av meget god kvalitet ble resultatet. Produktene selges til butikker og privatkunder, mesteparten i Praha. Vi har nettopp levert 100 kg meget gode poteter til en privat- kunde. For neste år er 2000 jordbær- planter kommet i jorden og 50 frukt- trær av ulikt slag er plantet. Camphill-husene er en gammel gårdbygning hvor hovedhuset nå bare mangler siste oppjustering av fasaden. Her er flere bygninger på den tidligere gården. Et hus er verksted for trearbeid, modellering og tekstilarbeid. Rehabiliteringen her er ikke ferdig fordi vi mangler penger,

Landsbyens bygninger er plassert midt i den lille tsjekkiske landsbyen Ceske Kopisty. Her er ca. 300 fastboende. Jordbruk har vært hovednæ- ring her i flere hundre år. Landsbyen ligger ca 5,5 mil nord for Praha. Kjøretid med bil er ca. 50 min. Et par km. unna ligger den tidligere konsen- trasjonsleiren og gettoen kjent under navnet Theresienstadt etter byen Terezin. Her døde 35000 mennesker under krigen, og hver dag har leiren besøk av mennesker fra hele verden. Flere har ment at denne nærheten er svært uheldig for Camphill Ceske Kopisty. Noen av oss har valgt å stå på en linje som sier at vi må skape en positiv motvekt mot det onde som fant sted her for 60 år siden. Mellom-Europa. Denne delen av Tsjekkia er kalt Camphill har kjøpt 10 hektar jord. men aktiviteten og kreativiteten er for ”Bøhmens hage” pågrunn av sin For annet år på rad er det dyrket likevel i stor grad tilstede. beliggenhet og fruktbarhet. Klimaet er grønnsaker og poteter på ca. 2 hek- godt for grønnsaker og frukt, varme tar etter biodynamiske retningslinjer, Vi leste med glede artikkelen fra somre, men likevel noe nedbør. resten er besådd med grønngjødsel. besøket i landsbyen Wojtowka i Jordsmonnet er noe av det beste i Polen, og håper at Camphill Ceske Kopisty får besøk neste gang. Det ville gledet initiativtaker spesielt å se Phyllis Jacobsen som var her med sin mann Ivan på den første befaring. Likeledes ekteparet Nesheim og Otto Krog som har støttet opp om arbeidet. Mange andre har også bistått med gode tanker og pengegaver, og uten gave fra Landsbystiftelsen som nedbetales til Cultura Sparebank av Hogganvik Landsby, ville det ha vært enda vanskeligere å starte opp. Men som alltid trengs flere penger!

Cultura Sparebank har egen konto for gaver til stedet. Vi gir oss ikke! III

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 17 Kontonummer i CulturaSparebank: 1254 20 08006

kronikkerKRONIKKER En øvelse for sosial kunst Utdrag av en artikkel skrevet av kunne sette seg inn i et annet mennes- Johannes Denger i ”Lebensformen kes situasjon. Nå opplever vi hans/hen- in der Sozialtherapeutischen Arbeit” nes ensidighet, som for eksempel Verlag Freies Geistesleben 1995. uttrykker seg i et handikap, og straks Artikkelen heter: Sozialtherapie – stiger motbilder opp i sjelen som vil Begegnungskunst unter erschwerten utfylle denne ensidigheten. I det ideelle Bedingungen. tilfelle oppstår da en terapeutisk intuisjon. Ved en slik gjennomtrengning av Oversatt av ANNE LANGELAND og det som omgir det andre menneske lik DAG BALAVOINE et hylster, blir det mulig å komme til et Foto: Dag Balavoine vesensmøte: Den vi møter kan, mer Den som har muligheten til å besøke eller mindre bevisst, oppleve at den som sosialterapeutiske steder, som forfatte- står overfor ham, meget godt har sett være ett i ånden. ”Å bli var ideen i vir- ren av denne artikkelen har, vil komme hans ytre fremtoning, men har ikke for- keligheten, er menneskets sanne kom- til å ha viktige menneskemøter. Det vekslet den med selve vesenskjernen. munion”. (Rudolf Steiner). For å gjelde dreier seg om menneskemøter, uav- Ved å ha blitt gjort hel på denne måten menneskemøter ville jeg si: ”Å bli var hengige av handikap, møter som lar føler den andre seg ikke gjenkjent på Jeget i dets omsvøpsnatur, er den mennesket få verdighet, ja som skaper grunnlag av sin determinerte fortid, men sanne kommunion”. menneskeverd. han føler seg tiltalt som et blivende Hvorfor er det å føre sammen iakt- menneske: Fremtidskrefter åpner seg. takelse og begrep så mye vanskeligere Skal et menneskemøte virkelig kunne Da blir det fjerde skritt, det egentlige når det gjelder mennesket enn med lykkes, begynner det med å være opp- møtet, mulig: Det å bli ett i ånden. andre erkjennelsesobjekter? Med hen- merksom på det andre mennesket. syn til objektenes verden som omgir Dette kan nok først synes som en selv- Vi har knapt begynt å øve den sosiale oss, er iakttakelse og begrep delt opp følgelighet, men gjennom øvelse kan kunst før vi støter på hindringer: Den bare fordi vår organisasjon er slik den det fordypes. Forutsetningen er en vir- største faren ligger, etter min erfaring, er. Når begge settes riktig i forhold til kelig iakttakelse, en så ren iakttakelse i at jeg hopper over det 2. skrittet: Vi hverandre, er erkjennelse mulig. av fenomenet som mulig. betrakter – og bedømmer, dømmer, med Dette er ikke slik når ”objektet” er et en gang. Det å fastslå en mangel er lett, annet menneske. Hvert menneske viser seg i sin egne det skjer egentlig helt av seg selv. spesielle fremtoning. Fra det vanlige Øvelsen her består i å holde tilbake ”Når det gjelder mennesket, er drømmende i menneskemøtet kan det denne raske bedømmelsen. Gjennom begrep og iakttakelse faktisk atskilt, for da komme til det Rudolf Steiner kaller den forestilling som vi har gjenskapt i vår at de skal kunne bli forent gjennom oppvåkningen ”til det andre menneskets indre, som er nevnt overfor, kan vi mennesket selv”. (R. Steiner). Dette natur.” Med en ren iakttakelse menes danne vårt eget tankeinnhold om til et gjelder ikke bare når vi skal bli var den det at den er fri for sympati og antipati, kar hvor det andre mennesket kan andre, men det gjelder også for oss det vil si: å betrakte det mennesket man komme til syne, slik han er. Dette betyr selv: Jeg er ikke bare menneske, jeg står overfor som det er uten bedøm- et offer for den raske forstandstenkning- blir menneske gjennom realiseringen melse. en som er så utpreget i vår tid. av den frie ånd. Individualiteten som det spørres etter her, kan egentlig ikke Det neste skritt er så å gjenskape det Vi kan sammenlikne disse fire skritt til postuleres. Først gjennom iakttakelsen som er blitt iakttatt i det ytre, i sitt eget det sanne menneskemøtet med sakra- oppstår det ”rommet” der den kan leve. indre. Til dette er, for eksempel kvelden mentet slik det viser seg i ”den hellige ”Individualitet er bare mulig når det særlig egnet. Om dagen har vi hatt et messe”. enkelte individuelle vesen blir forstått menneskemøte. Om kvelden når vi er av andre gjennom en individuell iaktta- alene, ser vi tilbake på opplevelsen idet Det første skritt ville være Forkyn- kelse.” (R. Steiner.) Var det annerledes vi prøver å forestille oss og gjenskape nelsen: Den vi møter er i sin væren et hadde vi skapt en ny norm. Det betyr dette menneskets ytre fremtoning detal- budskap som det gjelder å ta i mot og ikke mindre enn at individualiseringen jert og mest mulig eksakt. Nå blir det før- forstå. skjer gjennom menneskemøter. Og ste skritt satt på prøve, for vi merker plut- derfor er sosialterapi et omfattende selig at vi ikke kan gjenskape enkelte Det andre skrittet, offeret ville være øvelsesfelt der vi kan lære ekstremt ting. For eksempel kan vi ikke forestille som antydet ovenfor. mye om hva menneskemøter overhode oss nesen i profil, fordi vi ikke har lagt er, nemlig å erkjenne den andre i sitt merke til den. Dette kan vi da forsøke å Det tredje, forvandlingen, kan inntre vesen. rette på ved senere møter. Det avgjø- ved en terapeutisk intuisjon fra en gjen- rende er at vi gjenskaper forestillingen skapelse av iakttakelsen i sjelens indre. Integrasjon er en menneskerett. helt uten bedømmelse eller verdinorme- Politiske og samfunnsmessige beting- ring. Den fjerde skrittet kan føre til kom- elser må gi rammene som muliggjør Dette danner videre forutsetningen munionen, å være ett i ånden, når et dette. Virkeliggjort blir integrasjonen der for en usentimental medfølelse, det å møte blir pleiet på denne måten, til å hvor vi som Jeg blir var hverandre, med

18 landsbylivlandsbyliv nr 8nr • VÅREN/Sommeren 7 • vinteren 2005/2006 2006

fokus: førti år med camPhill i norge Camphill i pinsens tegn

Vidaråsen, den første Camphill- Det var i advent, men opplevelsen landsby i Norge, hadde sin begyn- var i pinsens tegn. nelse i pinsen 1966. Pinsen er fel- I Tilla Masberg møtte Karl König et lesskapets fest. Da mottok apost- menneske som skulle hjelpe han til å lene den hellige ånd, og i pinsens finne sin vei i livet. Hun hadde startet tegn kunne de gå ut i verden og et lite helsepedagogiske hjem, og hun helbrede. spurte han snart om han ville være med. Karl König svarte at han var villig Tekst JOHN BAUM til det hvis forholdene kunne bli større. På Kristi himmelfartsdag året etter, 18. Pinsen og det vi kan kalle pinsens mai 1928, mindre enn et halvt år etter tegn, har spilt en vesentlig rolle i han hadde sagt ja til å arbeide ved Camphills tilblivelse. Vidaråsen, Klinikken i Arlesheim, ble slottet Pil- som en kraftfull gren på Camphill- gramshain in Silesia (nå Polen) tilbudt bevegelsens tre, er en del av den for det helsepedagogiske arbeide. historien som strekker seg tilbake Fra høsten 1928 til våren 1936 til tiden før Den andre verdenskrig. arbeidet Karl König på Pilgramshain. Her skal vi se på noen avgjørende Hans opplevelse ved adventshagen i momenter i Camphill-bevegelsens Karl König, Wien 1936. 1927 var vanskelig å få realisert i livet. tilblivelseshistorie. Foto: Karl König Archives. Da han måtte reise fra Tyskland i 1936, var hans jødiske avstamning Den nyutdannede, 25 år gamle var nødvendig for meg å vente på kun den ytre grunnen, den indre grun- legen, Karl König, holdt et foredrag noen jeg slett ikke kjente. Den gang nen var ”den stadige oppløsningen av på et antroposofisk stevne i Wien var jeg ganske ung og sjenert og likte fellesskapet internt i institusjonen.”4 15. oktober 1927. Lederen av en ikke å ferdes så mye blant folk.” 2 Han fant ikke pinsens ånd tilstede- psykiatrisk klinikk i Wiesneck, legen værende der. Friedrich Husemann, var til stede. Noen dager senere hadde Karl Etter foredraget talte de to sammen, König og Ita Wegman en samtale og Karl König reiste tilbake til Wien i og Husemann tilbød König arbeid hun inviterte han til Klinikken i Arles- mai 1936, og der etablerte han en me- ved hans klinikk. heim. Det kan ikke ha tatt mange disinsk praksis. Denne høsten inviterte Karl König hadde året før skrevet dager før han reiste til Arlesheim. han en gruppe unge mennesker,5 som til Ita Wegman og spurt om han Nettopp den samme dagen som Karl hadde truffet hverandre gjennom syv kunne hospiterer ved klinikken som König ankom Arlesheim, kom også år. På søndager gikk de turer i skogen hun ledet i Arlesheim, men han Tilla Masberg, som to år senere ”Wiener Wald”, og etterpå leste og hadde ikke fått noe svar. 1. novem- skulle bli hans hustru. Søndag 27. musiserte de sammen. Vinteren 1936- ber 1927 skrev da Karl König til Ita November, den første adventssøn- 37 kom flere nye unge6 til, og de stu- Wegman, som ledet den antroposo- dag, opplevde Karl König adventsha- derte antroposofi sammen med den fisk orienterte medisin den gang, og gen: 34 år gamle legen. Vinteren 1937-38 spurte hva hun syntes om tilbudet til begynte de å snakke om å gjøre noe Husemann1. For en ung lege, som ”En liten haug av grønn mose og praktisk sammen også. hadde fått tilbud om å bli universitets- jord var plassert på gulvet i midten lektor i embryologi i Wien og nå av rommet, kronet med et stort tent Så kom 11. mars 1938. kunne bli psykiater, var et slik avgjø- stearinlys. I hånden holdt hvert barn Dramatikeren Carl Zuckmayer7 var i rende veivalg vesentlig. et eple med et lite stearinlys stukket Wien denne fredagen: Samme dag som Karl König skrev inn i… Det ene barnet etter det andre brev til Ita Wegman, tirsdag 1. måtte prøve – alene eller med en ”Natten før den 11. mars kom det november 1927, døde Rudolf ledsager – å gå langs spiralen av en veldig sterk fønvind. Den var varm Steiners søster, Leopoldine Steiner, i mose, for å tenne sitt lys ved det og tørr som om den kom fra ørke- nærheten av Wien. Ita Wegman reis- store stearinlyset… nen. Den bølget under en skyfri him- te til Wien for å delta i begravelsen. Plutselig visste jeg: Ja, dette er mel hele den påfølgende dag og Karl König ble spurt om å være med min framtidsoppgave!” blåste utallige flygeblad, som oppfor- for å ta imot Ita Wegman på jernba- dret til valg, omkring i gatene, som nestasjonen i Wien. Han mislikte situ- Anke Weihs kalte Karl Kønigs opp- høstblad. Overalt virvlet det papir.” asjonen: levelse ved adventshagen for Den østerrikske statsminister, Kurt Camphills unnfangelsesøyeblikk.3 von Schuschnigg, prøvde hele dagen ”Jeg hadde aldri truffet henne før, Denne advent opplevde Karl König desperat å avverge en tysk overta- og jeg spurte meg selv hvorfor det fellesskapet og sin framtidsoppgave. kelse av Østerrike. Zuckmayer fort-

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 19

fokus: førti år med camPhill i norge

Kirkton House gruppe: Stående: Willy Amann, Peter, Anke, Thomas, Alex, Tilla. Sittende: Trude, Marie, Alix. (Barbara og Carlo var ikke med i Kirkton House) Bildet er tatt pinsesøndag 1940 rett før mennene ble ført bort av politiet. Foto: Karl König.

Kvinnene ble alene tilbake sammen med barna. De var også alene om å bestemme om de ville realisere den planlagte overflytting til Camphill, et større gods ved River Dee i nærhe- ten av Aberdeen. Kvinnene besluttet seg for å flytte likevel, og de begynte å arbeide i Camphill, uten mennene. Det var i pinsetiden, og deres bestemmelse var i pinsens tegn.9 Som en ny gren på Camphill-bevegelsens tre, videreførte Vidaråsens setter: Alle flyktet fra Wien. Først prøvde grunnleggere dette indre forholdet til (Fortsetter på side 20) Karl König å finne en mulighet for pinsen, fellesskapets fest, da de ”Da solen sank, talte Schuschnigg gruppen i Frankrike, så i Irland. startet den første Camphill-landsbyen sitt siste budskap i radioen: ”Jeg må Høsten 1938 besøkte han Ita i Norge i pinsen 1966. vike for overmakten. Gud beskytte Wegman i Sveits. Hun sa: Østerrike!” Han stod, som man senere ”Hvorfor prøver du ikke Skottland? Å gå tilbake i historie er som å stå fikk vite, akkurat da mellom to hake- Jeg har en venn i nærheten av Aber- ved roten av et tre. For å kunne se korsbærende vektere fra hans egen deen som kanskje er villig til å hjelpe hele treet er det klokt å tre tilbake for livgarde, som var i ferd med å ta han deg med å begynne et arbeid og med å betrakte det på avstand. Da kan til fange. å bygge opp en framtid der.” 8 treets karakter og form tre frem for Denne kvelden brøt helvete løs. oss, og vi kan se at det kraftigste Underverden åpnet sine porter og Karl König var i tvil, for han visste livet er å finne ved den ytterste delen slapp løs de verste, ufyseligste, skit- hvor lang tid en innreisetillatelse tok. av grenene. Men hva skulle grenene ne ånder. Byen forvandlet seg som til Ita Wegman var ikke i tvil og sa noe være uten stammen, – uten røtter? et marerittbilde av Hieronymus slikt som: “Der det er en vilje, der er Og hva skulle røttene og stammen Bosch: “Det synes som om uvesen det også en vei.” To dager senere være uten grenene? III og halv-demoner kom krypende ut av fikk Karl König, overraskende, tilla- sine leireegg og steg opp av klis- telse til å reise til Storbritannia og å 1 Detaljene fra Friedwart Bock. ne gjørmehull. Luften var fylt av sta- bo der. En av ungdomsgruppen fra 2 Fra Hans Müller-Wiedermann, Karl König, Eine mitteleuropäische Biographie im 20. dig gjentagende vræl, ville, hysterisk Wien var allerede i Skottland, og det Jahrhundert, Verlag Freies Geistesleben, skrik fra menn og kvinnestruper som kan ha vært dette, i tillegg til forbin- Stuttgart 1992. hylte og skrek dager og netter igjen- delsen til Ita Wegman, som måtte til 3 Formidlet av Nora Bock. 4 Se Müller-Wiedermann. nom. Og alle menneskene mistet sine for at familie Haughton lot gruppen 5 Bl.a. Hans Schauder, Rudi Lissau, ansikter i fortrukne grimaser, den ene fra Wien overta Kirkton House, Alex Baum, Sali Gerstler (Barbara Lipsker), i angst, den andre i løyn, andre igjen i Culsalmond nær Insch i Trude Blau (Amann). vill hatefull triumf.” Aberdeenshire. På pinsesøndag, 28. 6 Bl.a. Thomas Weihs, Peter Roth, Carlo Pietzner og Alix Roth. Anke Nederhoed mai 1939 ble Kirkton House innviet (Weihs) var venn til Peter og Thomas og pasi- Denne kvelden gikk de unge men- for helsepedagogiske oppgaver. ent av Karl König, men ble ikke invitert til ung- neskene i ungdomsgruppen opp bak- domsgruppen. Marie Blitz (Korach) kom først ken til Anastasius Grünsgasse 49, Våren 1940 ble “the Battle of med i Kirkton house. 7 Carl Zuckmayer, Als wär’s ein Stück huset der familien König bodde og Britain” utkjempet i luftrommet over von mir, 1966. han hadde sin medisinske praksis, Sør-England. Statsminister Winston 8 Karl König, The Candle on the Hill, The og hvor de alltid hadde møtt hveran- Churchill ga uttrykk for den fremmed- Cresset, Vol VII, Summer 1961. dre. Med stearinlys og bak lukket frykt mange i Storbritannia følte den 9 Dette skjedde for 66 år siden i år (2006). Det er to-tredjedeler av et århundre siden. gardiner møttes de. Kvelden var gang ved å si: ”Collar the Lot”! lang. Beslutningen ble tatt. De skulle Utlendinger skulle tas ved nakken og møtes i et annet land og arbeide interneres. John Baum vokste opp i Camphill i sammen. Ved avgrunnen ble beslut- Skottland og England. Han skrev om ningen deres tatt, det var i pasjonsti- På selveste pinsesøndag, 13. mai ”Ungdomsgruppen i Wien” og om den, men avgjørelsen ble tatt i pin- 1940, kom plutselig politiet for å hans far, Alex Baum, i ”The Builders sens, i fellesskapets tegn. hente alle menn fra Kirkton House.

20 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

fokus: førti år med camPhill i norge Fremtiden for Landsbystiftelsen

fellesskap man i dag har blant med- gere. Når også det kunstneriske blir arbeiderne. pleiet i fellesskapet, vil dette gi oss Fremtidens utfordringer ligger i overlys og tillit til en høyere mening hvert fall på tre hovedområder: med tilværelsen. 1. Hvordan skal medarbeiderne bli Innad er det tre kvaliteter som har enda bedre i stand til kvalitets- betydning for det videre arbeidet: messig å oppfylle sitt meget omtanken for hverandre, åpenheten viktige arbeid med landsbyboere? overfor hverandre og pleien av det kunstneriske element i fellesskapet. 2. Hvordan sikre stedenes økonomi, Utad er det en oppgave å synliggjøre slik at forholdene legges til rette hva dette fellesskapet står for. Dette for et best mulig tilbud til lands- kan for eksempel skje ved å ta del i byboere og til å gi medarbeiderne de spørsmål som opptar mennes- et økonomisk grunnlag som kene og bygge på de erfaringer og fremstår som tilfredsstillende? den innsikt som er utviklet gjennom 3. Hvordan synliggjøre Landsby- alle disse årene. stiftelsens viktige sosiale impuls PER ØVERLAND har nå vært repre- sentantskapsmedlem i flere år i tillegg til å ha vært styreleder for lokalstyret på Vallersund Gård. Han har skrevet en grundig bok om Vallersunds Gårds historie. Han skriver: Cato Schiøtz Så sant det vil være nye mennes- of Camphill. Lives and Destinies of ker som er villige til å gjøre en usel- the Founders”. Redigert av Friedwart visk innsats i landsbyene, tror jeg på Bock, Floris Book, Edinburgh 2004.

I juni feirer vi 40 år siden Vidaråsen begynte. Dette er en tid for både tilbakeblikk og fremtidsvisjoner. I denne anledningen spurte vi medlemmene av Representant- Svein Berglund skapet om de ville skrive noen setninger om hvordan de ser fremtiden for Landsbystiftelsen i norsk offentlighet, slik at også i Norge. forholdene legges til rette for en forbedret rekruttering av norske Satt sammen av JAN BANG med medarbeidere? innslag fra CATO SCHIØTZ, SVEIN SVEIN BERGLUND ble valgt inn som BERGLUND og PER ØVERLAND formann for Representantskapet for Foto BORGNY BERGLUND ett år siden etter mange år som gjest i representantskapet. Han skriver: CATO SCHIØTZ er leder for hovedstyret og har vært med å lose Gjennom førti år har Landsbystif- Landsbystiftelsen gjennom en ny telsen dyrket frem en fellesskaps- ordning med myndighetene og til nye kultur som vil kunne få stor vedtekter. Han skriver: betydning for fremtiden. Mer og mer vil Lands-bystiftelsen kunne fremstå Det er viktig å bevare og styrke som en spire til og en modell for et Per Øverland Landsbystiftelsens positive sider. Det fremtidig samfunn hvor det utvikles vil si å opprettholde et kvalitetsarbeid omtanke og omsorg for hverandre og mot mennesker med spesielle behov for naturen. Vi oppdager at i det dag- basert på det sosiale og økonomiske lige blir livet derved varmere og frodi- en fin fremtid for bevegelsen i Norge,

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 21

fokus: førti år med camPhill i norge En fremtid for Vidaråsen Landsby?

fordi fremtiden vil trenge denne inn- stand. på samme måte som vi har gjort satsen mer enn noen gang tidligere! En mulighet er kanskje å bygge siden Camphill start. Eller må vi tørre III flere familiehus for å få flere folk inn i tenke i nye baner også der? Skal en landsbyen. En annen mulighet er som er ansvarlig for et hus også Hvordan så fremtiden ut før? kanskje å ansette flere til å hjelpe være ansvarlig for et verksted? Har Dette fant vi i Vidaråsen Nytt fra hvor det trenges. En tendens som vi en grense for hvor mye ansvar vi våren 2000. Red. viser seg klart i Camphill-bevegelsen klarer å bære før det går ut over vår internasjonalt er mangelen på nye helse og vårt velvære? Dermed er Tekst JOHAN FUGLÅR unge medarbeidere. Flere av stedet fare for utbrenthet som følge av dene i Europa mangler medarbei- stress og overarbeid. Kommer det, er Hvordan vil Vidaråsen se ut i fremti- dere. Hvordan møter vi en slik utvik- kvaliteten av vårt arbeid ikke god, den? Vil vi kunne opprettholde den ling? Blir ideen om å bo sammen spesielt for våre barn og for de som aktiviteten som vi har i dag. Klarer vi utvasket hvis det blir flere ansatte? vi er ment til å være her for. Der tror å fortsette å bo sammen så tett i Hvordan er det for oss som bor her, jeg det nye årtusenet vil kreve foran- store familiehus? Er det fremdeles ser vi oss gamle her? Klarer vi å bo dringer av oss. Vi må tørre å ta nye mange unge som ønsker å komme til landsbyen for å bo og arbeide i kor- tere eller lengre tid?

Klarer vi som har bodd her lenge, å tilpasse oss hva det nye årtusenet krever av oss? Jeg tror noen av våre arbeidsområder må reduseres eller legges ned for en tid. Antallet innbyg- gere i landsbyen er nesten det samme i dag som for 20 år siden. Vi har i de siste 20 år fått ny hall, bil- verksted, snekker-/betongverksted, sentrumsbygg med meieri, urte-/mat- foredling og bakketunkafé. Det gamle fjøset er revet og en ny gårdsbygning er bygget. I gartneriet er det kommet et stort drivhus. Det er kommet stort gjestehus og nytt kontorbygg. Det er også bygget stort terapihus, og Karin Krogstad hus er kommet i de siste 20 år. Alt dette må holdes vedlike og i Arkivbilder fra Vidaråsen i «gamle dager».

22 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

fokus: førti år med camPhill i norge

Vallersund Landsbybevegelsen kommer til Norge og til Trøndelag skritt inn i det som ikke er kjent og Tyskland og et besøk hos ham i sier om Margits rolle: ”Margit Engel prøve å være våkne og se hvilken Skottland ble bestemmende for hen- var kommet inn i bildet, og da hadde vei det fører. Er det en vei vi ikke vil, nes livskurs. I 1952 var hun på det hele fått et nervesentrum og en må vi prøve en annen. III besøk i Norge sammen med König vilje.” (Se Ø. Parmann, ’Skjebne- Den tyske legen Margit Engel dro i og det samme i 1953. I 1954 gikk møter’, s. 94). 1950 til dr. König i Skottland for å hun inn i arbeidet med å bygge opp Flere medarbeidere sluttet seg til sette seg inn i hans arbeid. Hun en Camp-hill-landsby i Bergen, og de første beboere kom. Mye av ble betatt av landsbybevegelsen, Helgeseter, men det skar seg, og økonomien i den første tiden ble og det skulle bestemme resten av hun vendte tilbake til England og skaffet av russen, som ble begeistret hennes liv. arbeidet der til hun i 1964 startet på for tiltaket og solgte lys til inntekt for ny frisk i Norge. Vidaråsen. Om Vidaråsen kan en bl. Tekst PER ØVERLAND fra hans En tid arbeidet hun som assistent- a. lese i Ø. Parmann, Skjebnemøter, bok Vallersund Gård lege under Gabriel Langfeldt på Oslo 1996 og N. Christie, Bortenfor Psykiatrisk klinikk. En gruppe var i anstalt og ensomhet, Oslo 1989. Vi Hun har en spesiell bakgrunn. Hun gang med å finne et sted å begynne skal gå videre til knoppskytingen i ble født i Tana i Norge i 1921, men en landsby, men det så ut til å stanse Trøndelag. vokste opp i Tanzania i Afrika. opp. Så ble det i 1966 aktuelt å starte Hennes mor var norsk. Faren ble en en landsby på den lille og forfalne går- Det var en foreldregruppe i berømt tysk vitenskapsmann, men den Bakke i Andebu ved Tønsberg. En Trøndelag som først ønsket at det han var distriktslege i Tana da Margit liten gruppe ildsjeler omkring Margit skulle bli et trøndersk Vidaråsen. Et ble født. startet, og eventyret Vidaråsen vokste brev gikk til Vidaråsen i 1976, og Hun studerte medisin bl. a. i frem og ble selve mønsterlandsbyen i svaret var at dersom foreldrene Erlangen og Tübingen og ble ferdig Norge. kunne finne en passende gård, så lege i april 1945. En tid arbeidet hun I pinsen 1966 var den første grup- skulle man gå videre med saken. på barneklinikken ved Universitetet i pen på fire på Bakke gård: Margit Foreld-rene begynte selvsagt å lete Greifswald i Øst-Tyskland (DDR), Engel, ekteparet Phyllis og Ivan etter en gård, men det var ikke så lett men et møte med Karl König i Jacobsen og Trygve Thornes. Ivan å finne noe. Når vi skal forsøke å

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 23

fokus: førti år med camPhill i norge fremstille hvordan landsbyene i ”Både sykehussjef og fylkeslege var kunne finne en gård på grensen til Trøndelag ble til, kan vi merke oss et like uforstående til hva dette var – en Nord-Trøndelag slik at begge fylker uttrykk fra Parmanns bok s. 142: landsby for psykisk utviklingshem- kunne være sammen om prosjektet. mede? Siden jeg var den skjulte og Da Randi Normann sammen med (Fortsetter på side 24) direkte årsak til at brevet kom til fyl- Kjell Moxness fra foreldregruppen ”At disse tre stedene (i Sør- ket – kunne jeg fortelle om Vidaråsen besøkte Malvik kommune, fikk de Trønde-lag) er kommet i stand, skyl- – hvordan det fungerte osv. De som som sjåfør drosjeeier Ola O. Venn. des det mange gode hjelpere…” var tilstede syntes nok dette var Da de hadde sett på et par aktuelle Kanskje er det mest sakssvarende meget spesielt og undret seg. Særlig gårder, fortalte Venn om en ensom å dele de “gode hjelpere” i tre grup- da jeg fortalte om landsbylivet og at gård han kjente til på grensen til per. Den ene gruppen er medarbei- klienter var beboere og de som Nord-Trøndelag, Jøssåsen. Og der derne som fra starten har arbeidet og arbeidet der kalte seg medarbeidere klaffet alt. Nå var O. O. Venn ingen bodd på stedene, den andre gruppen – at de siste ikke hadde fast lønn. De hvem som helst. Han var med i kom- er foreldre og andre motiverte men- dro på smilebåndet og mente at dette munestyret og var senere i mange år nesker som er levende interesserte i var for urealistisk og merkelig til at varaordfører og ble også mangeårig at en landsby skal bli til og den tredje det kunne fungere. Sykehussjefen medlem av styret for Jøssåsen gruppen er offentlige myndigheter konkluderte med at han syntes det landsby! Jøssåsen har i alle år kun- som sitter inne med store ressurser hele virket som en slags munkeor- net glede seg over et enestående og som kan skaffe de nødvendige den. Imidlertid sa han – jeg forstod godt forhold til kommunen. Det hører tillatelser. det nærmest som en slags avrunding også med til historien at sykehussjef på hele møtet – at jeg kunne jo reise Sjur Bjørve ble en god venn av Alle tre grupper er viktige og det rundt i kommunene og se om jeg fant Landsby-bevegelsen og ble også kan være vanskelig å vurdere hvem en gård som kunne passe. At han medlem av Representantskapet! som i de ulike stadier har vært vik- ikke hadde noen tro på dette var tigst. Kanskje er det direkte uheldig å ganske tydelig. Han så vel på det Så skulle Jøssåsen landsby starte. forsøke å gradere de ulike grupper og hele som en noe absurd idé hos en Da kom andre personer inn. Rigmor personers viktighet i utviklingen av et nyansatt konsulent hos fylkeslegen. Skålholt forteller: ”Det var våren stort prosjekt. På de ulike stadier vari- Men siden det var professor Christie 1977. Arild Smeby, som var bonde erer nok også de ulike gruppers “vik- som hadde ført anmodningen i pen- på Vidaråsen den gang, tok med seg tighet”. La oss begynne med de nen måtte han gi en tilbakemelding.” kona si og reiste opp til gården som offentlige myndigheter, selvom de slett het Jøssåsen for å se på forholdene. ikke er de drivende krefter i å få til en Randi Normann hadde kommet til Og han mente at gården ville egne landsby. For en landsby er forståelse fylkeslegen i en nyopprettet stilling seg. Min far var også med; han var hos kommunen og hos fylkets helse- som konsulent for psykisk utviklings- bonde i Sør-Trøndelag og kjent politi- og sosialvesen viktig. For den økono- hemmede i oktober 1974. Hun hadde ker. Så reiste noen av oss opp til miske drift er dessuten staten viktig. hatt ett års permisjon fra sin stilling denne gården for å bo der en uke og Men den kan ikke skapes av et ved- ved Psykiatrisk klinikk i Oslo. Hun finne ut hvordan det føltes. Vi snak- tak i et offentlig styre. Den forutsetter hadde fulgt utviklingen av Vidaråsen ket med ordføreren og reiste litt rundt motiverte og offervillige mennesker. på nært hold og var jo vel kjent med i bygda og forhørte oss om hvordan Margit Engel. Letingen etter en egnet naboene ville stille seg. Vi hadde jo La oss starte med et brev fra gård i fylket fortsatte, men var ikke hatt problemer med naboene i Landsbystiftelsen til fylkeslegen i Sør- greitt å finne. Under letingen hadde Hogganvik. Men alle var positive. Trøndelag i 1976. (Noe senere kom sykehussjefen nevnt at man kanskje Selv syntes jeg stedet var forferdelig det et sirkulære fra dr. Steenfeldt Foss i Helsedirektoratet til alle fylker. Han hadde vært på Vidaråsen og var begeistret for det han så. Han mente at slikt sted burde det bli i alle fylker, også i Sør-Trøndelag. Dette rundskri- vet medvirket nok til at stemningen i de fylkeskommunale organer ble positivt stemt til Landsbystiftelsen.)

Brevet fra Representantskapet i Landsbybevegelsen tilbød seg å utvikle et “Vidaråsen i Trøndelag”. Brevet ble drøftet på et postmøte som fylkeslegen og sykehussjefen hadde sammen. Til stede var konsu- lenten for psykisk utviklingshemmede hos fylkeslegen, Randi Normann, og Hallen på Jøssåsen hun forteller følgende fra dette møtet:

24 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

fokus: førti år med camPhill i norge

frem. Folk kom også for å ta et tak ratet medfører riktighet, at: ”Ordfører med i onna…Så kom de første lands- og herredsagronom er selvsagt ori- byboerne, og foreldrene stilte opp entert om planene fra før.” For mitt hele veien. Dette var faktisk den stikk vedkommende må jeg bare meddele motsatte situasjon av den landsbyen at noen selvfølgelig orientering fra før møtte i Hogganvik, hvor man i flere er ikke blitt meg til del. Det eneste år måtte kjempe mot mistenksomhet, som er skjedd av informativ karakter uvilje og uforstand.” Og slik har det direkte til undertegnede er en telefon fortsatt. I dag er Jøssåsen en vel- fra Vidaråsen Landsby den 26. juni d. fungerende landsby som har vokst å. da det var kjent at kringkasting og seg inn i bygdelivet til glede for alle aviser hadde fått tak i og ville gå ut parter. med ”nyheten”. Under denne samta- Fra fjøset len ble jeg gjort kjent med at på Jøssåsen Landsbybevegelsen skulle fortsette Vallersund kunne være aktuell som knoppskytingen i Trøndelag. et alternativ eller supplement til Storbuan i Meldal. Vedkommende ensomt, langt inne i åsen. Her vil jeg Et nytt initiativ skaper uro som slo på tråden var på dette tids- aldri bo, tenkte jeg. i Vallersund punkt klar over at massemedia kom Det ble besluttet at Birgit og Terje Da det ble kjent i lokalmiljøet at det til å gå ut med ”stoffet”, men ville da i Hammer skulle reise opp og starte. skulle komme et behandlingssted for den 12. time underrette om hva som De hadde da vært flere år i Tyskland narkomane til Vallersund gård, ble var i gjære. Det har ikke lykkes meg på et helsepedagogisk seminar. Så det stor oppstandelse. Bygdefolket å få Randi Normann i tale etter dette. stod de da der foran en gruppe for- med skolens rektor i spissen protes- Imidlertid må jeg konstatere med ventningsfulle foreldre med psykisk terte energisk mot å få det moderne bakgrunn i hendelsesforløpet hittil, at handicappede barn. Jeg skulle også problem narkomani inn på sin egen det har skortet på orientering som være med. Hadde da vært en tre-fire dørterskel. skulle gi grunnlag for skikkelig og for- år på Vidaråsen og var egentlig gan- I 1981 var det allerede en opphetet ståelsesfull behandling, som også ske fersk. Var heller ikke overbevist debatt på Fosen om hasj og andre slike saker bør ha krav på.” antroposof på det tidspunkt. Det føl- narkotiske stoffer. En aksjon med tes som å bli utkommandert til front- slagordet ”Slå tilbake hasjen!” hadde Det er ikke vanskelig å forstå ord- tjeneste. fått stor oppmerksomhet, men de førerens reaksjon, men det er heller fleste i befolkningen på Fosen tenkte ikke vanskelig å forstå at Så viste det seg at Terje hadde nok på narkomani som et byfeno- Landsbystiftelsen kan komme i medi- hatt en drøm om at han skulle starte men. Noen var oppmerksom på at enes klemme når en kjenner til hvor- et slikt pionérprosjekt sammen med problemet hadde kommet, og mange ledes den går frem for å finne løs- en venn, Dag Gunnerød, som var var skremt over utviklingen. Det var ninger. Den har jo ingen egen plan- snekker. Han hadde vært en tid på jo på denne tiden den norske offent- leggingsavdeling og egne ansatte Vidaråsen som gymnasiast. Han sa ligheten for alvor ble klar over at nar- folk som kan holde planer innen sine ja til å være med som snekker i opp- koflommen hadde nådd Norge. Alle vegger og orientere de rette organer startingsfasen. Så fikk vi låne en tiltak som skulle møte problemene, når tiden er inne. La oss se på hva gammel buss på Vidaråsen og stap- fikk stor oppmerksomhet. Det var som hadde gått forut for ordførerens pet den full med sengetøy, kjøkken- nyhetsstoff av første klasse. innlegg. saker og rusk og rask. Vi ble utstyrt med 20.000 kroner, og så kjørte vi av Nå ble planene om landsby på Jøssåsen var vel etablert, og sted og kom frem sent på natten like Vallersund gård kjent på en litt uhel- Landsbybevegelsen hadde gradvis før pinse. Og vi startet virkelig fra dig måte i Bjugn, og ordføreren var fått mye goodwill hos fylkets helse- bunnen. Folk i nabolaget lurte jo fælt oppbrakt over å få vite om planene myndigheter. Det var fylkets sykehus- på hva vi skulle sette i gang. Her på et sent tidspunkt. Ordfører Bjarne sjef, Sjur Bjørve, som tok kontakt oppe i Mostadmarka hadde ikke – Nilsen skrev et innlegg i ’Fosnafolket med Representantskapet for å høre som en sa – dansen om gullkalven 7. juli 1981, og her gjengir vi hele om man kunne tenke seg å gjøre startet ennå. Her var alt likesom dette innlegget: noe for stoffmisbrukere. Svaret var at fremdeles uberørt og uskyldig. Det ”Landsbystiftelsen til Vallersund. det kunne Landsbystiftelsen tenke var veldig meget godhet og gammel- Under denne overskrift refererer seg dersom det kunne skaffes en dags menneskelighet der. Fra første lokalavisa av 30. juni d. å. et intervju egnet gård. Bjørve tilbød gården dag kom det folk og gav oss det vi med Randi Normann om Vallersund Storbuan i Meldal. trengte. Vi fikk låne traktor, så vi som behandlingssted for vanskelig- kunne begynne å pløye. Vi fikk en stilt ungdom. I flg. Fosnafolkets refe- Storbuan var en gård som tilhører hest i gave, vi fikk en ku og sauer, og rat fra denne samtalen kan folk få det Statens Skoger. En fin julidag i 1980 fra Universitetet i Trondheim fikk vi inntrykk at omskrevne sak er bese- ble det arrangert en tur til Storbuan kyllinger. Hele tiden kom det folk med glet. Det står til og med at aktiviteter med representanter for alle impliserte gaver; det formelig strømmet på oss vil komme i gang fra høsten av. parter. Folk fra Statens Skoger (nå hele sommeren. Vi ble virkelig båret Randi Normann sier også, hvis refe- Statskog) var guider. Christopher

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 25

fokus: førti år med camPhill i norge

å bese Storbuan. Og representant- var den som hadde hatt kontakten skapet ble skuffet. Stedet lå ensomt, med myndighetene og hadde forbe- stor, tung bebyggelse, dystert med redt alt på Storbuan, så skulle vi snu granskogen tett innpå. Her må vi ikke på en femøring og begynne helt fra finne på å sette noe i gang. Ingen nytt av på en annen plass. Det ble ville holde ut å leve her.” (Skjebne- stor oppstandelse i fylket med avis- møter s. 152). skriverier og radioinnslag fra Bjugn, Vi gir også ordet til Randi Normann hvor de ble helt forstyrret over å få et som skriver dette om møtet på Jøss- narkomiljø der. Vi måtte ha et møte åsen: ”Representantskapet var på med Bjugn kommune for å berolige befaring på Storbuan 21. juni, de kom dem.” (s. 153). Dermed er vi tilbake tilbake, noe betenkt. Det hadde til ordførerens reaksjon, men vi må skjedd dramatiske ting i Meldal kom- se litt nærmere på det intervju i lokal- mune like før dette besøket. Kirken, avisa som han henviser til. som lå midt i sentrum og var meget gammel, var nettopp brent ned. Det var den 30. juni 1981 Fosna- Foto: Dag Balavoine Kommunelegen, som også var sen- Folket offentliggjorde saken ved et tral i prosjektet, døde plutselig. De intervju med Randi Normann som jo Brodersen fortalte om erfaringer fra som var på befaring fant også at ste- hadde en dobbelrolle for ikke å si en Sollia-kollektivet som han hadde vært det lå mørkt og avsidesFoto: Dagtil. De Balavoine hadde tredobbel rolle i denne saken. Ved med på å etablere og der han hadde siden av å være eier av Vallersund, arbeidet i flere år. var hun ansatt ved fylkeslegens kon- (Fortsetter på side 26) tor og var dessuten personlig enga- Randi Normann var med. Statens sjert i Landsbystiftelsens arbeid. Skoger var positive. Fylket ville gi Leserne lurte vel på i hvilken av garanti for investeringsbudsjettet. disse rollene hun særlig opptrådte. Vidaråsen hadde utarbeidet detaljerte Avisen varsler på første side: budsjettplaner, og Arbeids-direktoratet ”Vallersund gård blir ”landsby”. ville stå for driften av stedet. Noen Attføringstiltak for stoffmisbrukere i unge antroposofer begynte så plan- ”Landsbystiftelsens regi”. Lesere som messig å forberede oppstart der, men nøyde seg med dette oppslaget og likevel skulle det bli andre som i 1981 ikke leste oppsettet på side fem, etablerte Stiftelsen Stor-buan-kollekti- måtte få inntrykk av at det kun gjaldt vet, og som drev arbeid for rusavheng- et sted for behandling av stoffav- ige der i mange år. hengige. På side fem er overskriften ”Landsbystiftelsen til Vallersund” med Hvorfor kom Landsbystiftelsen til å undertittel: ”Aktiviteter for vanskelig- bakke ut av planene for Storbuan? stilt ungdom kommer i gang fra høs- Det kan forundre, for det er nok riktig ten.” Ved siden av ingressen finner vi som Rigmor Skålholt fortalte til Ø. et dystert minne med seg tilbake til et bilde av hovedhuset på Vallersund Parmann, Skjebnemøter s. 152: representantskapet. Medvirkende med denne teksten: ”Handelsstedet ”Aldri har vi noensinne forberedt en årsak var også at stedet kun var til Vallersund med krambu, sjøhus og landsby så godt som ved Storbuan. leie og ikke kunne kjøpes.” dette svære våningshuset, er fredet. Alle tegninger for utbyggingen var Landsbystiftelsen vil fortsette samar- klare, all finansiering og alle avtaler Peter Normann Waage var til stede beidet med riksantikvaren og fylkes- med sosialdepartementet og fylkesle- på møtet på Jøssåsen og la der frem konservatoren for å ta vare på de gen var i orden. ”Saken ble drøftet et tilbud på kjøp av hans og hans kulturelle og historiske interesser på et representantskapsmøte som mors eiendom, Vallersund Gård. som knytter seg til gården.” ble holdt ved Universitetet i Oslo 20. Rigmor forteller: ”Og da medlem- Ingressen lyder slik: ”Jeg kan bekref- november 1980. Der kom det frem mene etter besøket på Storbuan te at Landsbystiftelsen nå går inn for motforstillinger mot et igjen var samlet på Jøssåsen, ble Vallersund handelssted i stedet for “Hasselakollek-tiv”. Et forsøk var gjort forslaget fremsatt. Vi dro alle av sted Storbuan i Meldal som behandlings- i Selbu, men det hadde møtt mange til Vallersund, og da vi kom dit, var sted for stoffmisbrukere. Dette sier vansker. På møtet kom det klart frem det ikke tvil i noens sjel. Det var Randi Normann som er med i repre- at et “Vidaråsen-tilbud” ikke skulle Valler-sund vi skulle kjøpe. Jeg hus- sentantskapet for Landsbystiftelsen være en konkurrent til Hassela- ker på veien hjem fra Vallersund, vi og er eier av Vallersund gård. modellen for arbeid for narkomane. stoppet et øyeblikk og satte oss på Hun beklaget at saken kom til På det neste møtet i Representant- en tømmerlunne i skogkanten og pressen uten at folk i kommunen ble skapet på Jøssåsen 20.-22. juni hadde et lite representantskapsmøte; skikkelig orientert først. Det skyldes 1981 kom saken opp igjen. Rigmor det var her vi tok den endelige lekkasje, sier hun. Randi Normann for- forteller: ”…vi reiste i samlet flokk for beslutningen. teller at Vallersund ble foretrukket Jeg husker jeg var så fortvilet. Jeg framfor Storbuan fordi Landsbystif-

26 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

fokus: førti år med camPhill i norge telsen her kommer til overta stedet og får bygge opp noe varig. I Meldal var det snakk om en leiekontrakt med Statens Skoger. Vallersund, med sin beliggenhet ved sjøen, gir også flere muligheter for aktiviteter ved siden av gårdsbruket, sier Randi Normann, som regner med en forsiktig start allerede i løpet av sommeren og høsten.”

Nå skal vi sitere det meste av artikkelen: ”Jeg synes det er viktig å understreke at dette ikke blir noe vanlig kollektiv eller en institusjon. Dette skal bli en landsby, bygd opp på samme måte som Vidaråsen ved Tønsberg og Jøssåsen i Malvik. Medarbeidere og landsbyboere lever og arbeider sammen, og vi bygger på de gode erfaringer vi har høstet ved de andre landsbyene i Norge og i utlandet.

Normann forteller at det er stoffmis- økonomi, bemanning og husrom. brukere, eller vanskeligstilt ungdom Det er meningen at sykehussjefen Avgjørelsen i representantskapet for som hun foretrekker å kalle det, som i Sør-Trøndelag skal reise til Bjugn Landsbystiftelsen om å starte i skal få hjelp i den nye landsbyen i sammen med representanter for Vallersund og ikke i Meldal, ble tatt Vallersund. Ved de andre landsbyene Landsbystiftelsen om to uker. Da vil nokså raskt for en uke siden. i Norge er det psykisk utviklingshem- man se på stedet og snakke med Vallersund gård har imidlertid lenge mede som har fått tilbud. Vi vil likevel representanter for kommunen. vært et alternativ og var på tale aller- arbeide etter de samme prinsippene, Ordfører og herredsagronom er selv- ede da Jøssåsen skulle etableres. nemlig at de som kommer blir tatt for sagt orientert om planene fra før, sier Randi Normann, som skal overdra det de er og får utnytte sine evner i et Randi Normann. Det var også gården til stiftelsen, har i en årrekke trygt miljø. Det viser seg her at mange meningen å presentere saken for arbeidet innenfor denne bevegelsen får ta i bruk ubrukte ressurser. Flere bygdefolket gjennom et åpent møte og var med på planleggingen av av de som er blitt hjulpet ved de før det ble allment kjent. Dette vil vi Vidaråsen for femten år siden og andre landsbyene, har selv bedt om å nå likevel gjøre slik at de som bor i oppstartingen av Jøssåsen i Malvik.” få være med på å hjelpe annen ung- kommunen skal vite hva dette går ut dom med vanskeligheter. på. Det gjorde vi også både i Malvik I ukene etter at denne artikkelen og i Meldal, og der møtte vi stor for- hadde stått i ’Fosnafolket’ og etter Landsbystiftelsen kommer til å ståelse. I Malvik kommune, der ordførerens innlegg 7. juli, kom det sørge for kvalifiserte medarbeidere, Jøssåsen har holdt på i flere år, er flere innlegg både for og imot etable- blant annet med erfaring og utdan- man svært fornøyd med samarbei- ringen i Vallersund. Et av de mest nelse fra tilsvarende steder i utlandet. det. En slik landsby innebærer også typiske inserater kom fra “tenåring”. Som ansvarlig for gårdsbruket kom- mange kulturelle aktiviteter som kom- Det har som overskrift mer en agronom. Jorda vil bli drevet i mer hele bygda til gode. “Landsbyplanene for narkomane” og henhold til konsesjonsbestemmelsene, begynner slik: ”Som alle vel har og selv gårdsdriften med driftsbygning Et annet moment som skulle tyde observert, har vi nå en hissig debatt og besetning vil bli bygget opp etter på stor interesse for saken i Fosen, om landsby (for narkomane) i hvert. Dette skulle jo også være en fin er at russen ved Fosen videregående Vallersund gående. Jeg vil også utfordring for de som får plass på ste- skole de siste årene har vært svært komme med mitt synspunkt i denne det… flinke til å samle inn penger til Jøss- saken, da jeg mener at jeg på en Jeg tror de fleste som begynner åsen gjennom sin lysaksjon. Flere av måte har noe med det, som ungdom med narkotika egentlig søker noe dem har også vært på besøk der ute og innbygger i Vallersund. Jeg må si annet som de ikke finner i samfun- og har vist spesiell interesse for at jeg stiller meg meget skeptisk til net. Her kan landsbyen med sine til- arbeidet i landsbyen. De som driver dette. En av grunnene er nok at jeg bud og sin filosofi gi dem et menings- Jøssåsen, er virkelig imponert over er redd for det som denne landsbyen fylt alternativ. Fordelen med Valler- russen i Fosen, fortelle Normann. kan bringe med seg. Jeg vil med en sund er beliggenheten, og at bolig- gang presisere at det ikke er de nar- huset er under restaurering og kan Det er ennå ikke helt på det rene komane jeg er redd for, men langer- taes i bruk uten særlige kostnader, hvor mange som får plass i ne, narkotikahaiene. For jeg ser det sier Randi Normann. Vallersund. Dette avhenger både av som soleklart at når langerne mister landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 27

fokus: førti år med camPhill i norge

en dag dukker den gode fe opp i form av fylkesantikvaren, eller var det riksantikvaren? Hvorom allting er, det offentlige spytter visstnok inn en 300 - 400.000 kroner til restaurering av hovedlån og bårstue. Dette til et hus i privat eie, og som ikke bebos av eieren. Dennes forhold til lokalbefolk- ningen preges av plakater med Adgang forbudt, Parkering forbudt. Ja, fredelige spaserende vises bort. Nå er man blitt sosial! ”Livsglad ungdom vil overta stedet”, står det med feite typer i Arbeideravisa. At stoffmisbrukere skulle være livsglad ungdom, må vel være å sette tingen full- stendig på hodet. Eieren ønsker nå å selge stedet til Landsbystiftelsen, som vil bruke det til å føre ulykkelige mennesker tilbake til samfunnet. En viss del av klientene vil være psykisk utviklingshemma. De skal visstnok drive fiske og jordbruk.”

Hans ti spørsmål i sakens anledning er følgende:

1. Hvem bestemmer hva for psykisk utviklingshemma ungdommer som skal plasseres sammen med de narkomane? 2. Hvem har ansvaret dersom noen Foto: Dag Balavoine av de psykisk utviklingshemma skulle bli stoffmisbrukere gjennom kontakten med misbrukerne? disse ”kundene”, vil det bli dårligere Anders Søtvik gir sterk støtte til pla- 3. Skal landsbyen være isolert marked for narkotika i byene, og da nene. De har erfaring med å ta seg fra lokalmiljøet? vil de selvfølgelig komme hit for å av narkomane, så deres innlegg ble 4. Er brannfarlige og uisolerte hus skape et marked, både for å lokke til- kanskje lest med interesse av uten sanitæranlegg egna som bo- bake de tidligere narkomane og for å mange. sted for psykisk utviklingshemma få nye ”kunder”. Den som kom til å stå frem som og narkomane? den ledende motstander mot planene 5. Kan Landsbystiftelsen garantere (Fortsetter på side 28) var Reidar Lysklætt, rektor ved Sand- enslige og eldre naboers Selv har jeg lest og lært såpass nes skole i Vallersund. Han var jo sikkerhet? mye om hasj og narkotika at jeg nok ingen hvem som helst i lokalmiljøet. 6. Kan Landsbystiftelsen garantere ikke blir lett å lokke. Jeg kommer fra Hans innlegg i lokalavisa kom til å at det ikke vil bli et vesentlig et godt hjem og har ingen nevnever- spille en viktig rolle i folkemøtet som narkotikapress mot den lokale dige problemer, så for meg selv er ble tillyst på Sandnes skole torsdag ungdommen dersom den får jeg ikke redd. Men jeg har gode den 23. juli 1981. Lysklætts innlegg, etablere seg i Vallersund? venninner, kamerater og små venner som stod i Fosna-Folket samme dag 7. Hvor stor del av de narkomane i barneskolen som jeg er glad i. som møtet skulle holdes, har over- har Landsbystiftelsen klart å Disse er uforstandige og lettlurte, og skriften ”Narko-kollektiv i Vallersund”. gjøre uavhengige? det er spesielt dem jeg er redd for. Før han stiller ti spørsmål og kommer Derfor sier jeg: La oss slippe å få med tre påstander, skriver han: ”Det 8. Hvor får Landsbystiftelsen penger denne landsbyen i Vallersund. Det gamle handelssteds velmaktsdager fra til å drive omsorgsarbeid for blir for nært innpå, rett og slett. hører fortida til, og det er neppe psykisk utviklingshemma? (I Bjugn Opprett heller denne landsbyen et mange som beklager det. Det er ei har vi et helt nytt og tidsmessig sted hvor det ikke er så mange barn tid vi ikke vil ha tilbake. I dag synes anlegg, ”Kongsstein” og i tillegg et og tenåringer! La oss få ha denne det som om mange vil idealisere den nytt og ubrukt internat, som Sør- fredelige pletten i fred…” tida, men de skal vite at den hadde Trøndelag Fylke ikke har funnet flere skyggesider enn lyse. Forfallet penger til å sette i drift.) Et par innlegg fra Kirsten og rådde grunnen i mange tiår. Men så 9. Hva vil det koste av investeringer

28 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

fokus: førti år med camPhill i norge

i bygninger og redskaper å drive ble fra salen oppfordret til å lese opp det ikke var nødvendig å bli skremt de 200 mål forsvarlig? Lysklætts spørsmål og påstander fra av stoffmisbrukere. De trenger bare 10. Ved eventuelt salg av eiendom- innlegget i Fosna-Folket. Det gjorde miljøforandring. Han hadde selv vært men til Landsbystiftelsen, skal han, og lege Margit Engel svarte på sammen med dem og hadde ikke følt da verdien av de offentlige midler det første spørsmålet: ”Det finnes seg truet. De har vært greie å ha som er investert tilfalle nåværende ulike former for psykisk utviklings- med å gjøre. Et av Børves innlegg la eier? hemming, og folk med slike vansker man nok også godt merke til. Han sa kan på visse felter være med å hjel- at han var skeptiker, ja, til og med Lysklætt avslutter sitt innlegg med pe stoffmisbrukere. Dette har vi dis- motstander da Jøssåsen ble satt i følgende tre påstander: kutert på Vidaråsen. De såkalte psy- gang, men han hadde skiftet mening kisk utviklingshemmede som skal da han hadde lært landsbyen og fol- a) Vallersundgården er ikke egna være med, må selv ville det og etter ket der å kjenne. til eksperimenter av det slag vår vurdering være i stand til det.” Det er mye mer fra folkemøtet som som nå overveies. Børve fulgte opp og påpekte at orga- kunne vært tatt med her, men dette b) Eiendommen er jordmessig niseringen i storfamilier med et kjer- får rekke. Det virker som om møtet vanrøkta og bør nå selges til en neektepar med barn, medarbeidere, fullt ut svarte til hensikten, nemlig å få familie som kan og vil drive den psykisk utviklingshemmede og en belyst saken fra alle sider. Debatten opp til skikkelig bruk om nødve- stoffmisbruker, vil garantere både for roet seg forbausende snart etter dig med det offentliges inngripen. sikkerheten mot eventuelle tilbakefall møtet. c) Folket i Vallersund har ingen og smittefare. Han mente at festene i ønsker om å få dette kollektivet – Bjugn kanskje var en større fare. Vallersund Gård Landsby blir til vi ønsker å ta vare på den ung- Lysklætt svarte at når norske fengs- Dersom en sammenligner starten på dommen vi har. ler ikke greidde å holde narkotika de ulike norske Camphill-stedene, vil ute, hvordan skulle da landsbyen en nok undre seg over hvor ulik star- Folkemøtet på Sandnes skole greie det. Assisterende fylkeslege ten har vært på de forskjellige ste- samlet mye folk. Møtesalen var mer Lars Gleditsch pekte på at det offent- dene. På Vidaråsen vakte starten enn fullsatt med minst 200 mennes- lige hjelpeapparat er utilstrekklig når beskjeden interesse hos bygdefolket. ker. Ordfører Bjarne Nilsen var møte- det gjelder behandling av både nar- Pionerene ble vel helst sett på som leder. Rigmor Skålholt og andre fra komane og psykisk utviklingshemme- noen sære folk med underlige planer. Lands-bystiftelsen hadde en innle- de. Han sa at en institusjon ikke kan I Hogganvik var bygdefolket til dels dende orientering. Den konsentrerte greie det samme som man har opp- svært fiendtlige mot tiltaket. De som seg om to punkter. Først redegjorde nådd i landsbyene. I stedet for medi- skulle komme, ble nærmest sett på de for hva en landsby er og for arbei- siner satser man på medmenneske- som folk med en fremmed og farlig det der. For det andre ville de avdra- lighet og arbeidets velsignelse. religion som man gjorde best i å matisere situasjonen som var opp- Helsedirektoratet ser positivt på bekjempe. På Jøssåsen tok bygde- stått ved bruken av ordet “narkokol- Landsbystiftelsen og anerkjenner folket imot landsbyen med åpne lektiv”. Deretter viste de en film fra deres arbeide. Han avsluttet med å si armer og viste det i praksis med Vidaråsen. Av tekniske årsaker kom- at det her dreier seg om omsorg for hjelp og støtte på ulik måte. Hvordan mer ikke filmen helt til sin rett. psykisk utviklingshemmede med en mottakelsen i Bjugn ble, har vi sett Deretter innledet sykehussjef Sjur integrering av stoffmisbruker i den ovenfor. Rigmor Skålholt tolket nok Børve, som fullt ut støttet prosjektet. grad det går. Landsbyene har utrettet bygdefolkets reaksjon riktig da hun Han sa blant annet: ”Vi mye og eksperimenterer ikke. De for- uttalte til Fosna-Folket at hun abso- har her en gruppe mennesker med tjener vår tillit. lutt ikke tok folkemøtet som et nei til den livsoppgave å leve, arbeide og planene. Hun sa: ”Jo, dette var et bo sammen med funksjonshemme- Debatten var nok til dels opphetet. livat møte. Jeg hadde ventet at det de. Filosofien bak kan det være for- Salen delte seg i to grupper der hver var flere oppfatninger om våre planer skjellige meninger om, men hovedsa- part applauderte kraftig etter de inn- her ute, så jeg kan ikke si at jeg er ken er at arbeidet deres har gitt legg de var enig i. Ifølge avisens skuffet etter dette møtet.” Dessuten resultater. Terapien skjer gjennom referat var omtrent halvdelen for og trakk hun frem hva en av de nær- dagliglivets gjøremål. Landsbyen den andre halvdelen imot planene. meste naboene, Torbjørn Stjern, trenger arbeidsoppgaver, og de har Dersom en teller de innlegg som er hadde uttalt. Ifølge avisreferatet sa derfor en forholdsvis beskjeden referert i avisen, ser det ut som om han at ”han hadde hatt motforestil- mekanisering både i jordbruket og i de fleste var for. Det var særlig linger før han fikk nærmere kjenn- verkstedene. Fylket har spurt stif- Gunnar Melum som støttet Lysklætt, skap til planene. Egentlig var valget telsen om de i tillegg til Jøssåsen- mens Knut Mathisen, Hans Borgfjord, enkelt. Jeg tror ikke vi går katastro- landsbyen kunne skape et tilbud til Espen Brustad, Turid Undertun, Inger fen i møte om vi godtar dette. Sine andre funksjonshemmede som treng- Lysø og Torbjørn Stjern ut fra litt ulik naboer får en som en sjøl gjør dem. er tilbakeføring til samfunnet, nemlig argumentasjon støttet prosjekt Som sosialdemokrat synes jeg det er tidligere stoffmisbrukere. Vallersund. Et innlegg som nok gjor- viktig å vise at vi mener noe med de sterkt inntrykk var fra en landsby- solidaritet. Det forundrer meg at par- Så skulle det være debatt, men i boer som hadde erfaring både fra tifeller kan vise tommelen ned. Som starten gikk det litt tregt. Ordstyreren Vidaråsen og Jøssåsen. Han sa at naboer skal vi nok greie å leve med landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 29

fokus: førti år med camPhill i norge Hogganvik landsby – begynnelsen og første år det som kommer, - om de kan leve med oss!”

Så kom hverdagen og det møysom- melige arbeidet med å realisere planene. Begynnelsen var tung. III

Per Øverlands bok ”Vallersund Gård” ble anmeldt i Landsbyliv Nr. 2, høsten 2004 av Cato Schiøtz. Det er Vidaråsen, sommer 1972 i Ole Bull Hus. Helge og Reidunn Hedetoft har nettopp kommet hjem fra ferie, masse arbeid venter! Alex Baum kommer og sier vi må være med til Vestlandet neste morgen kl. 7, for å se på en gård som kunne egne seg til en ny Camphill landsby.

Tekst og foto REIDUN HEDETOFT fjellet (vi visste ikke bedre!) i silende Ingeborg, Terje Thoresen og Eivind, regn den 22. september 1972, og som ble kjørt av Gunnar Nesheim (6 En liten gruppe fra Vidaråsen hadde kom til et tomt hus. Familien som timer – rekord!). Litt senere sendte tidligere på våren vært på befaring. skulle tatt imot oss var syke. Vi fikk Margit Engel Eli og Christer Engquist. Nå var en gård funnet, Hogganvik nøkkelen av forpakteren på gården – Eli ventet barn og syntes Hogganvik gård, tidligere pensjonat, 6 mil fra Christoffer løp og åpnet døren – var mørk og trist. En ung amerikaner, Haugesund. ”Velkommen til Hogganvik, mamma Ron, kom også gjennom bekjentskap Alex og Thesi Baum, Phyllis og Ivan og pappa”. med arkitekt David Sandved. Så vi Jacobsen, Helge og Reidunn Hedetoft var 12 personer den første tiden. dro så av sted og ble meget begeis- Huset var kaldt, vi fikk satt varme Hogganvik bestod av hovedhuset, tret. Eierinnen fru Anna Hansen, som på og snart ramlet 10 000 fluer ned annekset, fjøset og forpakterboligen nylig var død i mars måned, hadde på sengene! Så begynte en spen- (forpakteren ble på gården i 2 år). Vi vært meget sosial, og vi fant en grup- nende tid – mye opprydning ute og følte oss som pionerer, – skulle bli pe med slitte husmødre som var på inne – vintønner i kjelleren (tomme!), kjent med folk i bygda – og bygda rekreasjon. Vi ble godt mottatt av og rottene trivdes! Huset var stort, med oss. Vi traff stadig folk som min- familien, overnattet og hadde bibelaf- føltes ødslig og litt mystisk, men ble tes glade dager på Hogganvik: ”Der ten i et hjørneværelse, husmødrene ”forvandlet” da herr og fru Ørnes fra var vi på ferie”, og mange hadde fei- så på TV i peisestuen med fine gamle Vikedal (nærmeste landsby) kom og ret bryllup der. møbler. Da vi kom hjem, oppsto fortalte så varmt om fru Anna Hansen, spørsmålet – hvem kunne tenke seg som de hadde kjent godt. I følge fami- Reidunn ble medlem av Sanitets- eller hadde anledning til å starte ste- lien hadde hun den siste tiden ofte foreningen – med møter rundt i hjem- det? – Ingen! sagt: ”Eg vil håpa at det blir fred og ro mene – også på Hogganvik. Det var etter meg”, og på dødsleiet kom hun fint å være med på årsmøtet med Helge og Reidunn, med lang og med et ønske om at Hogganvik måtte referat fra siste år – hvor Anna variert erfaring i helsepedagogikken, gå til en institusjon som kunne gjøre Hansen ble æresmedlem. De inviterte syntes Hogganvik-prosjektet var en noe godt for små og svake her i ver- også hele Hogganvik-gjengen med spennende utfordring! den. – Å høre dette hjalp oss meget på sine årlige store bil- eller båtutfluk- i den striden med naboer som skulle ter. Barna våre gikk på skole i Vikedal Vi var en liten flokk - Helge og komme senere. og ble med i Vikedal musikk-korps. Reidunn og barna Christoffer 13 år, (Christoffer var også senere med og Eva Kristin 12 år og Brynhild Hertz- Etter to uker kom så 5 landsbybo- startet speidergruppen i Vikedal). berg som dro med bil over Sauda- ere, Torill Haakonsen, Birgit,

30 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

fokus: førti år med camPhill i norge

Vi var stadig med på fester i bygda og sendte dem til basar på Vidaråsen og ble en støttespiller for oss i – korpsfester – 4-H fest – hvor vi og fikk hele 5 000 kroner tilbake! Vi bygda. senere fant ut at vi hadde sittet sam- lånte også en stor vevstol i Vikedal. men med banksjefen og meieribesty- Ingeborg var flink med veven, og var I januar 73 reiste Eli og Christer reren (det var jo viktig med kontak- vi usikre på mønstret, ringte vi til med den lille, det ble for tungt for Eli ter!), og Terje Thoresen ”la ut i det Else Ørnes, og hun forklarte. på Hogganvik. Vi fikk så 4 ungdom- vide og det brede om biler osv.” og mer fra folkehøgskolen i Bø i Tele- ble trodd å være bestyreren på Pastor Engquist kom flere ganger mark – virkelig fine, positive ungdom- Hogganvik! Men bygdefolket var på besøk, og vi hadde Kristensam- mer – de visste lite om vårt arbeide skeptiske, det gikk rykter om at vi funnshandling på loftet og senere eller bakgrunnen for Camphill-tan- hadde en Buddha-statue midt på nede i peisestuen. I november hadde ken, men gikk inn for arbeidet med gårdsplassen, og vi måtte ikke trå vi barnedåp for Eli og Christers lille liv og lyst – og vi hadde gode samta- på blomstene, det kunne jo være tid- datter. Nils Gustav Hertzberg, bror til ler. ligere sjeler på jorden! Johannes, kom og feiret sin 60 års- Pastor Engquist kom ikke mer, dag hos oss. men vi hadde en samling hver søn- Senere på høsten ble det holdt dag hvor vi fortalte legender – også representantskapsmøte på Hoggan- Naturen var sterk og mektig her Parsival-historien over en lengre peri- vik, og medlemmene var godt for- på Hogganvik – jeg gikk ikke gjerne ode. Hver morgen ellers i uken nøyd, sjøl om Hege som sov på loftet ut i den mørke garasjen eller ned i hadde Reidunn en 20 min. med holdt på å ”fryse i hjel”. Freddie fra den store bøkalléen, man følte og eurytmi-øvelser med hele flokken. Finland mente vi måtte få sentralvar- merket mange vesener der. Margit Som til julespillet brukte vi mye tid me, men Margit Engel ”satte foten sa jeg måtte snakke med dem og til å forberede neste fest, nemlig kar- ned”, – ”vi hadde da en hel skog!” fortelle hvorfor vi var kommet – nevalet den våren – ”På havets og det ”funket”! bunn”. Det ble tegnet og malt og spi- Vi hadde god kontakt med den kret – kostymer ble forberedt. Vi dra- antroposofiske gruppen i Haugesund Julen nærmet seg, og alle fikk det matiserte ”Flyndren”, Grimms even- med møter både der og på Hoggan- travelt. Helge og Christer laget en hel tyr, og Birgit var ”konen i muddergrøf- vik. Siggen Falkeid, Helge Salomon- scene med kulisser av granbar, alle ten”. Halve bygda var invitert igjen, sen og andre var gode støtter, og 12 var med i julespillet og Torill Haa- alle måtte være utkledd, og vi spiste ikke minst Marit og David Sandved. konsen var en virkelig fin Maria. Vi ”sjøpølser og sjøvann”. Den våren Vi hadde ikke mye penger på Hog- inviterte gjester fra Haugesund og alt ble vi også invitert til fabrikken i ganvik, så Sigvald Asheim og kona som fint var i Vikedal, prest og prost Sauda og også til folkehøgskolen kom ofte på besøk (kalte seg ”Kar- og doktor’n. Prestefruen hadde dårlig hvor landsbyboer Birgit holdt en fint møyekspressen”) med kasser fulle samvittighet fordi hun ikke hadde lite kåseri om livet vårt på Hogganvik. av gode ting. besøkt oss før, men hun hadde lest i leksikon om Rudolf Steiner og rein- Så kom påsken – verksted med Margit klaget over at vi ikke hadde karnasjon og Buddha osv. og hadde kulisser igjen, og Helge satte i gang noe verksted. Vi satte i gang alle vært engstelig. Etter spillet var hun med å instruere Königs påskeaften mann, - strikket dverger dag og natt så begeistret (ga meg en stor klem) og påskelørdagsspill. John og Gerd Baum kom også og hjalp til og feiret påsken sammen med oss. Jeg husker som et glad minne at Gerd og jeg sang foran hvert rom tidlig påskemor- gen – Christ ist erstanden!

17. mai gikk vi i tog med folket i Vikedal og var med i kirken etterpå. Senere hadde vi fest med gjester i hagen på Hogganvik. Så St. Hans med gjester og rømmegrøt og dans på stranden. Dette er bare enkelte hendelser i forbindelse med starten på Hoggan- vik, men om det kunne være en strevsom og vanskelig tid, så var det mest en deilig og gledelig tid.

Epilog Etter 4 år flyttet Helge, Reidunn og familien inn til Vikedal. Helge fortsatte å arbeide på kontoret i Hogganvik inntil for et år siden. Reidunn pendlet landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 31

fokus: førti år med camPhill i norge Nu vet jeg hva vi skal gjøre! Vi skal lage en landsby! til Haugesund og kunne i 1977 hjelpe Siggen Falkeid med å starte Steiner- skolen. Siggen startet 1. klasse og Reidunn tok over førskolen og ble i 19 år og også 14 år på Haugesund musikkskole. Reidunn fikk Vindafjord kommunens kulturpris for 2003 for arbeid i bygda med folkedans, musikkbarnehage, dukketeater, eventyr osv. Hun under- viser i dag i norsk for utlendinger på Hogganvik – har hatt en liten barnehage og folkedans titt og ofte. III Phyllis har vært min nabo siden jeg kom hit til Solborg for seks år Foto: Jan Bang siden. Det har alltid vært en glede for meg å ta en kopp te med henne, sitte i stuen og gjerne høre om du og Ivan fant på å sette i gang en gamle dager. landsby basert på antroposofien? JB: Ja, hvordan opplevde Ivan Phyllis Jacobsen: Ivan var ikke dette? Tekst JAN BANG så interessert i antroposofi, han sa PJ: Han sa med en gang, ”Nu vet ”Nei, nei, aldri i verden!” Han var jeg hva vi skal gjøre! Vi skal lage en Vi hadde for en stund siden en lang nesten ferdig med sin snekkerutdan- landsby, jeg har funnet det jeg har samtale, snøen lå enda dyp ute her nelse da Margit foreslo at vi skulle ta lett etter hele mitt voksne liv! på Solborg, men solen varmet godt vår ferie på et stevne i Camphill. Ivan Broderskaps muligheten, å bo og gjennom de store sydvendte vindu- var først og fremst ikke interessert, arbeide sammen.” Det var typisk for ene med utsikt over Ringerike og ut men etter en stund sa han at han Ivan at han måtte se det i praksis. til Norefjell. ville komme med meg. Han kom bare Den kvelden, etter alle gjestene for å holde meg med selskap. Det hadde reist, kom det flere medarbei- Jan Bang: Hvordan kom det til at var vel sommeren 1965. dere for å drikke te og slappe av og JB: Og dere dro, alle sammen? samtale. De skjønte ikke hvem vi var PJ: Vi dro da, men bare Ivan, og ba oss fortelle. Da de fant ut at vi Arkivfoto Jon, Karen og meg. Ikke Margit, hun hadde tenkt å bygge en arbeidet som lege på Emma Hjort og Camphilllandsby i Norge, syns de at kunne ikke ta fri. Vi kom først til det var jo morsomt. Botton Village i Yorkshire på en fredag, og det første var at de skulle ha JB: Hva skjedde da dere kom åpen dag på søndag. De kunne ikke hjem til Norge? være så sosiale med oss, de holdt PJ: Ja, da vi kom hjem, viste det på med forberedelser overalt, de seg at Vøyen gård, som vi først hadde satt opp et stort telt i midten hadde sett som en mulig landsby, av landsbyen. ikke var ledig lenger. Vi skulle ikke få den. Det var jo det vår gruppe hadde JB: Hvordan var det, dette første arbeidet for. Da satt vi sammen i møtet med landsbylivet? gruppen og snakket om det, interes- PJ: Det var bare å vandre rundt og sen var begynt å dabbe av. Men vi bli kjent. Jeg så at Ivan innen en time som var interessert i helsepedagogik- gikk rundt med sag og hammer, ken, fortsatte å møtes, kanskje vi hadde allerede funnet seg oppgaver. kunne finne et sted og gjøre det, Jeg kjente ingen, kom i samtaler og tenkte vi. Vi var Margit, Ivan, jeg, fant flere ting selv som jeg kunne Marta Hønig, Trygve Thornes, hjelpe med, blant annet å ordne for Reidun og Helge Hedetoft. Vi fortsat- salg av varer. Vi bodde ikke i samme te å tenke på det. Vi ble enige om å hus, så jeg traff ham på stiene; han lete etter sted å starte en landsby. var så "in" med en gang! Men det var egentlig vi fire, Margit,

32 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

fokus: førti år med camPhill i norge

Ivan, Trygve og jeg som sto sterkest i tilbake? å bo i det store huset. Jeg måtte flyt- det. te om og om igjen, fra det ene rom- JB: Hva var det første dere gjorde? met til det andre så snekkerne kunne JB: Hva var det som holdt dere PJ: Da vi først begynte, hadde vi jobbe seg rundt. Det tok en lang sammen? lite tid til å tenke, så vi fikk snekkere stund før vi virkelig var etablert. PJ: Vi begynte med bibelaften, til å begynne å fornye og reparere bare for oss selv. Margit hadde ofte Smestad. Etter at bonden, Lars JB: Hva med jordbruket? nattvakt, så vi satt på hennes kontor Holmen, flyttet kunne vi bruke det PJ: Det var høydepunktet i begyn- og holdt bibelaften på Emma Hjort. store huset, og vi flyttet inn i Bakke nelsen. Trygve fikk lov av Holmen å Det var litt artig. Så var det et ung- hus. Det var stort og gammeldags bruke traktoren, og han pløyde opp domsstevne på Järna. Dit måtte vi med brødovn bygget inn, som jeg en hel eng, så vi kunne begynne med reise. Der ble Ivan veldig interessert. brukte. En ovn hvor du fyrer opp med et gartneri. Han begynte å melke. Det Der var det mange institusjoner for ved og feier ut så har du varme å var spennende å begynne på gården. utviklingshemmede, blant dem et bake med. Da kunne vi ta med Ivan skulle styre kuene; etter hvert stort snekkerverksted som laget ting møbler, men huset måtte også reno- kjente han navn på alle kuene, det med en helt annen stil, Goeteanistisk. veres kraftig. Vi kunne ikke fylle var 6 av dem. Fru Holmen fikk tårer i huset med møbler. Etter hvert tok vi øynene da hun snakket om dem, JB: Så han tente på dette? møbler fra vårt hjem i Bærum og flyt- kjære dyr som hun hadde stelt med PJ: Ja, han sa til meg: ”Det er det tet dem inn i vognskjulet, det var et hele livet, det var vanskelig for henne. arbeidet jeg kan gjøre på gården når gammelt hus med sprekker mellom Det var et veldig liv på stedet! vi begynner vårt arbeid!” Siden har plankene. Vi var litt engstelig for våre han vært helt betatt av snekkerverk- ting! JB: Nu er det 6 landsbyer med steder i Camphill. De lager stort sett mange hundre mennesker og masse- leketøy og annet utstyr for barn. Da JB: Det er den bygningen som nå vis av møter. Er dette blitt noe annet vi var i Botton, hadde han vært på er kontor! enn hva dere drømte om? snekkerverkstedet der. Alltid opptatt PJ: Så ble det snekkerverksted. PJ: Vi kunne ikke drømme om på verkstedet. Det var litt av en opplevelse å hvordan det skulle gå. Margit er ikke komme i gang. Ivan var så ivrig! Vi så fornøyd med hvordan alt har utvik- JB: Hvordan fikk dere tak i tok en bordplate og laget en modell, let seg. Margit er aldri fornøyd. Men Vidaråsen? konturer av landskapet, daler og hun sier i dag at Camphill i Norge PJ: Da vi skulle sette i gang, hadde skog. Jeg plasserte små hus der vi ikke ville eksistert hadde det ikke vi ingen penger! Stort problem! Hvem tenkte vi skulle bygge. vært for Ivan og meg. Det har vært skal vi spørre? Vi snakket videre om en stor lære for oss. Hun takker oss det på bibelaftener. Vi kom til et punkt JB: Var hele landsbyen planlagt på for mye. Det har ikke vært lett for hvor vi bestemte oss for Bakke gård. den tiden? henne. JB: Hvorfor bestemte dere det? PJ: Da vil jeg fortelle om en opple- PJ: Ja, vi hadde sett så mange velse som Trygve hadde. Han sto og JB: Dere holdt sammen i 40 år. umulige steder! Margit foreslo en så ut over stedet og tenkte: hvor skal lang weekend der over Pinse. Vi tok vi bygge det vi trenger? Han planla med soveposer, litt mat, lå på gulvet bygg etter bygg. Så fikk han en på Smestad og tilbrakte langhelgen visjon, en oversanslig opplevelse. der. Det var virkelig en opplevelse, Han så det var som om en klokke kjøkkenet hadde bare vedovn, det som senket seg ned fra himmelen var ingen møbler, ingenting. Hele over oss som dannet et tak over vår huset var helt tomt. Vi valgte hvert landsby. Da kom det et spørsmål: vårt hjørne, vi måtte finne ved til ”Vet du hvem som står bak?” - ”Nei, ovnen, måtte låne øks fra de som svarte Trygve, hvem er det?” -”Det er bodde i det store huset, Bakke hus. det Antroposofiske selskaps ånd!” Vi måtte sitte på gresset ute og Det var som det strømmet lys ned, spise. og han sto der forundret. Det var virkelig en gave til oss alle, vi følte oss JB: Var dere alle fire der? styrket i våre intensjoner. Ivan pleide PJ: Ja, Trygve var med. å kalle det Trygves osteklokke.

JB: Hva snakket dere om? JB: Dere var alle aktive medlem- PJ: Hva skal vi gjøre? Hvordan? mer av Antroposofiske selskap? Det første spørsmål var penger å PJ: Ja. kjøpe gården for. Ivan og jeg hadde en mulighet til å hjelpe, ta ut et lån JB: Hvordan gikk det med byg- på huset vårt og kjøpe gården, og gingen? det var det vi gjorde, selv om det tok PJ: Vi måtte få en snekker til å Foto: Jan Bang litt tid. Men hvordan skulle vi betale gjøre arbeidet. Det var veldig primitivt landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 33

Hvordan klarte dere det? PJ: Vi var jo ikke på Vidaråsen hele tiden, men vi møtte hverandre stadig. Margit er et veldig spirituelt menneske. Hun arbeider med dette. Hun har en kjempevilje som går ut over andre mennesker. Men dette var nødvendig for å stifte Camphill i Norge. Jeg husker mye, men jeg vet ikke om jeg forteller alt riktig! Hele tiden opplevde vi at samarbeidet er det viktige, og å ha det samme målet, ett ordentlig mål som har betydning for hele menneskeheten, en forberedelse til neste kulturepoke som begynner om 1500 år. III

begivenheter

Nils Langeland fyller 60! Helge og Reidun på faren hans. I Botton glemte Nils at han egentlig hadde tenkt å studere Hedetoft medisin og bestemte seg for å bli landsbymedarbeider med gullsmed feirer år som fag. Etter endte fagutdannelse kom han tilbake til Botton med Anne i Helge og Reidun 1972. Så fulgte år på Hogganvik, Hedetoft har som var nystartet, og videre til vært tilknyttet Vidaråsen i 1977. Der ble gullsmia Camphill i over hobby, og Nils fikk overta regnska- 50 år. De var alle- pet, for det var det som trengtes i de rede med i Oslo- neste 25 år. Men det er nok blitt en gruppen som del gullringer til folk som skulle gifte senere stiftet seg og så turmalinanheng når det ble Vidaråsen og barnedåp og annet av edelt metall i flyttet selv dit ikke lenge etter årenes løp likevel. at stedet åpnet. Bier og fisker i stua i familiehuset har vært et kjennetegn på at her bor Tekst ANGELA RAWCLIFFE Nils. Dessuten er han kjent for plyst- Foto DAG BALAVOINE Nils ble født i Amerika 14. mars ring på vegen eller stien der han går. 1946, men kom til Norge sammen I 2002 dro Nils og Anne til Latvia Senere reiste de som grundere til med foreldrene sine, Phyllis og for å hjelpe i Rozkalni en stund, og Hogganvik, og de vært knyttet til Ivan Jacobsen, og søsteren Karen nå er de på Kristoffertunet i Trond- Hogganvik selv om de har bodd i i 1950. heim. Hvis du kommer på besøk, Vikedal mesteparten av tiden. finner du ham stadig opptatt med et Både Helge og Reidun har bidratt Tekst ANNE LANGELAND eller annet regnskap som noen treng- til mye på Hogganvik. Helge var på kontoret til inntil to tre år siden, og Da Nils var 5 år, fikk han polio, noe er hjelp til å få gjort, eller et teknisk problem som må løses, eller det er Reidun har holdt norskkurs for utlen- som førte til noen fysiske hindringer dinger, drevet barnehage og gitt fol- for ham selv, men som også førte til noen som må ha hjelp til datamaski- nen. Og en dag i uken gleder han kedansundervisning. Hun fortsetter at 100 barn i nabolaget fikk hobby- med barnehagen og folkedansen til og fritidstilbud hjemme hos familien seg spesielt: endelig å få synge med i et stort kor, i Nidarosdomens oratorie- glede for alle. Begge er de en viktig Jacobsen i Bærum. del av Hogganviks sosiale liv. Da Nils gikk siste året på gymna- kor. Etter 40 år av de 60 i nær tilknyt- Den 22. juli feirer de 50 års bryllup set, flyttet Phyllis og Ivan til Bakke og den 8. august blir Reidun 80 år. gård sammen med Margit for å starte ning til og i Camphill, er Nils fremdeles begeistret for landsbylivet og Alle på Hogganvik gratulerer dem Vidaråsen. Nils reiste året etter til og ønsker dem alt vel! III Botton Village i England, for han ville plystrer fortsatt når han kjører rundt i Inger Marie se hva som hadde snudd hodet rundt permobilen. Og trenger du hjelp til noe, så bare spør. III Råstad er død Fast spørrespalte i Landsbyliv Landsbyliv er nå kommet inn i faste former, og vi er villig til å lage en fast spalte med tittel: “SPØRSMÅL OG SVAR” Dette er en åpen spalte for alle som er interessert i landsbylivet. Det er så mye i livet vårt som vi ikke forstår. Ofte kan det å stille et spørsmål til andre være det avgjørende for å finne et svar. Det kan være spørs- mål som vi tror vi er alene om, men som viser seg å være et spørsmål Inger-Marie Råstaad ble født som mange bærer på og er opptatt av, kanskje til og med uten å være 11.12.1945 og døde på Vidaråsen klar over det engang. ”Spørsmål og svar”-spalten vil gjerne være en 30. april 2006 kl. 11.00, etter å ha postkasse for alle slags spørsmål, så skal vi i redaksjonen se hva vi kan gledet seg over en gitarkonsert i gjøre med å svare på dem. III Andreas-bygget. Landsbyboere kan få hjelp til å sende spørsmål av de husansvarlige. Et kapittel av Vidaråsens historie er Alle henvendelser kan sendes på e-post til over… Inger Marie har berørt mange mennesker i hennes 25 år på [email protected] eller [email protected] Vidaråsen. eller per post til Landsbyliv, Solborg, 3520 Jevnaker. I neste Landsbyliv vil det komme en nekrolog over henne. III

34 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

debatt Fellesskapstreet Undersøkelser viser at det er den Livsvæsken er informasjonen som sosiale dimensjonen som er vik- forbinder alt og som må få lov å flyte tigst for oss mennesker, og at vi fritt. egentlig heller søker sosial kontakt Immunforsvaret er de som ser med andre enn materiell velstand. helheten, intuitivt fanger opp faresig- naler tidlig og vet hvordan de helbre- Tekst RUNE HOLLUP der og styrker svake punkter samt stanser skadelig utvikling. Kun 10% av alle planlagte alternative Naturen søker alltid å skape og fellesskap kommer i gang, og mange opprettholde balanse. Fellesskapstreet av de som klarer å starte opp, gjen- må kopiere naturen og alltid opprett- nomgår store konflikter og utskiftning- holde balanse mellom blader, stamme er i løpet av de første årene. og røtter - hele tiden og i alle vekstfa- Hva er vel bedre modell for et ser! Som liten spire kan treet klare seg fellesskap enn et tre? med få blader, tynn stamme og små Bladene er alles hjerter og hjerner røtter. Men balansen må oppretthol- som samler kraft for rasjonelle, emo- des etter hvert som det vokser opp og sjonelle og kreative prosesser gjen- blir større. Enhver ubalanse vil i mer nom kunnskap, intuisjon, ferdigheter eller mindre grad påvirke alt annet og og gjensidig støtte. redusere evnen til å overleve. Stammen er det som fellesskapet Skal en forbedre overlevelsespro- realiserer fysisk av bygninger, veier, senten til fellesskapene, må de som omsorg som å bygge hus og pleie murer, dammer, rør, verktøy, maski- er best egnet til å håndtere emosjo- landområdene. III ner m.m. nelle konflikter, gis mulighet og opp- (Klippet fra en artikkel som sto i Røttene bærer alt og er i dyp læring slik at fellesskapets selvhel- Permakultur Nordisk Årsskrift 2006) kontakt med steder der fellesskapet bredende evner blir best mulig. Det Vi spør om dette gjelder også for henter ressurser som vann, luft, mat, må bli like viktig (eller kanskje enda Camphill-landsbyene? Synspunkter råvarer, ferdigvarer, energi. viktigere) å jobbe med menneskelig tas imot med takk! Red.

jordskjelv, sultekatastrofe m.m.). Nyttårsønske Da ville Norge skaffe seg venner og ville derfor bli et uinteressant ter- Hva burde man kunne forvente av rormål, hvis ikke industri med Hydro et land som hvert år utdeler freds- og Statoil, Aker-RGI og andre i spis- prisen? sen utpiner fattige land på jakt etter råstoffer og penger. Da skapes igjen Tekst OLE VESTERGAARD en trussel. Det får da bli neste års Nyttårs- Er det ikke på tide at vi nedlegger ønske at griskheten blant aksjonæ- det norske forsvar som ikke lenger rene tilsidesettes til fordel for rettfer- er et forsvar, men som til dels består dig handel. Vel har jeg ikke oppfun- av angrepstyrker som settes inn i net dynamitten på nytt og kan derfor skarpe oppdrag rundt i verden som ikke utdele en alternativ fredspris. for eksempel ISAF-soldatene i Dette er gammel eksplosiv vare. La Afghanistan, SEFO i Kosovo, norske oss i 2006 ta bevisste valg gjennom soldater i Irak og nu også i Uganda forbruk, levemønster og vaner, som og med et ønske om å delta i EU’s vil forbedre verden, vent ikke på at Norge gå foran og nedlegge forsvaret stridsgruppe. politikerne gjør det, men som ver- og legge grensevakten og kystvakten Norsk forsvar er ikke lenger til for densborger er det din plikt og forbe- over til politiet. Deretter kan de utbyg- “norsk forsvar”. De nordiske land dre verden, gjør intet som dine olde- ge sivilforsvaret under et annet navn med Norge i spissen har vært fore- barn vil angre på. III gangsland mange steder for å forsø- som for eksempel “beredskapsstyr- ke å få til fredssamtale og fredspro- ken”. Denne beredskapsstyrken burde Ole Vestergaard sesser. Dette arbeidet burde intensi- få tilsvarende med midler som forsva- Eventyrvegen 35 A veres, og det kan best gjennomføres ret fikk og bestå av beredskapspliktige NO-7056 Ranheim når landet som driver fredsarbeid, nordmenn og -kvinner. Denne bered- ikke er i besittelse av et nasjonalt for- skapsstyrken burde kunne settes inn svar. i oppdrag over alt i verden hvor det Som utdeler av fredsprisen burde trenges hjelp (katastrofeområder som landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 35

skoleringsveien Nobelmannens leveregler Disse leveregler er utarbeidet på Vallersund Gård i arbeidet med rus- avhengige. Det er de 7 betingelsene for en indre utvikling, som R. Steiner har foreslått, som er grunnlaget for levereglene. Med dette avrunder vi denne tematikken for denne spalten – for denne gang.

LEVEREGLER

Å pleie legemlig og åndelig sunnhet er ditt helt personlige ansvar.

Plikten kan være viktigere enn sunnhet, men ikke viktigere enn nytelsen. Finn gode grunner for å holde deg frisk. Finn ansatspunkter ville ha fått mine sjanser, ville han da Lær å innse at menneskets egentli- til personlig utvikling der du til enhver ha fått det bedre til? Som medlem av ge vesen ligger i den indre verden og tid lever og arbeider. Klar og avbalan- menneskeheten bærer jeg med meg ikke som en utvekst på den ytre fysis- sert tenkning og følelse er et funda- ansvaret for min andel av verdens ke verden. Lær å finne balansen ment. Finn din oppgave i livet og la velferd. Disse tanker trenger å bli mellom å åpne hjertet for verdens livet arbeide på deg i det stille. Gjør pleiet i det stille, langsomt vil det mer- behov og indre fasthet og urokkelige det som livet og verden krever av kes i min ytre ferd. Forandre meg utholdenhet overfor sitt eget Indre. deg. Intet arbeid er for simpelt. selv - arbeid i dybden, i det stille. Vær åpen for det som omverdenen trenger, men vær helt fri for ønsket Føl hvordan du selv er en del av Tanker og følelser er like virk- om bare å tilfredsstille andres behov hele menneskeheten. Isteden for å somme i verden som ens handlinger. fordi det gir deg ytre anerkjennelse. klander andre, finn ut hvordan du selv Hat er like skadelig som ytre vold. kan forandre deg slik at andre kan bli Når du strever med å forbedre deg Utvikl ufravikelig fasthet i gjennom- bedre, ikke ved å agitere for at andre selv, gjør du samtidig noe for å forbe- føringen av beslutninger når de først skal forandre seg. Lev med tanken: dre verden. Mitt indre liv og virke er engang er fattet. Dette utvikler styrke. dersom en som er svakere enn meg vel så virkelig som mitt ytre livsverk. Det er ikke resultatet som teller, men motivet for handlingen. Det gjelder å utvikle kjærlighet til selve handlingen. Et menneske som vil utvikle seg, må være villig til å gi av seg selv og å bringe gjerninger fram som et offer til andre og til verden.

Utvikle følelsen av takknemlighet overfor alt det som hender deg. Betrakt livet som en gave. Hvor mye skylder vi ikke andre og verden for den vi er? For virkelig å bli kjent med noe eller noen i verden, vi må lære å elske det.

Møt livets utfordringer med disse leveregler. Det gir stabilitet og harmo- ni i livet og gir grunnlag for en utvikling av det potensial du har. Et liv bygget på tillit og sann menneske- kjærlighet er grunnlaget for en ekte sannhetssøken. III

Disse leveregler er utviklet fra boka “Hvorledes når man til erkjennelse av

36 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

landbruksliv Hva skjedde da biodynamisk jordbruk traff Permakultur?

Dornach i februar: Korte dager, lette etter løsninger i utformingen av dynamiske gårder og gartnerier, men kaldt og tjukk tåke hele tiden. Det støttesystemer for vanlige mennes- mitt daglige arbeid tar meg ikke var mitt første besøk, og jeg hadde ker: mat forsyning, husly, teknologi, direkte inn i disse virksomhetene. hørt at det var veldig pent der. Jeg økonomi og samfunnsordninger. Tre Ettersom jeg snakket med folk, hørte så ingen ting! Bare så vidt en aspekter ga Permakultur en vitalitet på de større foredragene og deltok i anelse av en landsby nedenfor og som bidro til å skape et av verdens forskjellige ”workshops”, fikk jeg en noen bakker over. mest omfattende nettverk innen ti år: ny forståelse for biodynamisk jordbruk. Det var særlig to aspekter som Tekst og foto JAN BANG • Det første var ideen å basere gjorde inntrykk på meg: løsningene på skabeloner, model- Men det er jo fordeler med alt, så for ler eller mønster tatt fra natu- • Det ene er å betrakte gården som meg var det ingen forstyrrelser, det var rens en organisme. Dette er et område ikke fristende å ta turer i regnværet. kretsløp. jeg tror Permakultur har noe å Jeg var bare glad for å kunne holde bidra til med sin klare design red- • Det andre er å oppmuntre person- meg inne i Goetheanum og konsen- skap. Her er det også mye som lig ansvarsfølelser, å understreke trerte meg om å snakke med andre Permakultur kunne lære fra. deltagere på den Internasjonale at hver av oss er ansvarlige for den Biodynamiske Konferansen. Jeg var globale situasjon verden befinner • Det andre er det menneskelig invitert for å presentere Permakultur seg i, og at hver av oss må gjøre element. Bonden som står i en og å se hva som skjer når Permakultur noe med den. personlig åndelig utviklingsprosess, og som ser jordbruket som et red- treffer biodynamisk jordbruk. • Det tredje er å understreke at skap i denne prosessen. Dette gir handling, ikke bare prat, er det det biodynamisk jordbruk en ånde- Dette var ikke et møte mellom likesom teller. stilte. Biodynamisk jordbruk forekom- lig, kulturell og sosial forankring, og det er mye mer enn bare å mer meg som en velvoksen impuls Utviklingen av en standardisert dyrke saftigere gulrøtter! etter 80 års virksomhet i verden med undervisningspensum for ”Permacul- sterke bånd til flere andre antroposo- ture Design Course” hjalp disse ideer Biodynamisk jordbruk er balansert, fiske bevegelser. Permakultur trådte å spre seg raskt over hele verden det tar i betraktning kosmiske aspek- inn som en yngling, ikke helt 30 år med et nettverk av lærere og for- ter, naturens rytmer og støtter, spor- gammel, men fylt av ungdommens eninger i flere land samt en systema- stoffer og stedets ånd. Det er radikalt entusiasme og den litt utfordrende tisert og kvalifisert gruppe designere. og banebrytende, harmoniserer ånd oppførselen som en bevegelse har Innen 25 år skapte vi et globalt nett- og materie. Det er veletablert i den når den har etablert seg hurtig over verk som kunne vise til mange vellyk- moderne verden, det behandler hele verden. kede prosjekter i nesten alle mulige levende prosesser i dyr og planter for klimasoner og lokalsamfunn. Det var nesten 500 deltagere på å produsere sunn mat som fremmer vitalitet og helse. konferansen og omkring 30 i de små- Permakultur hadde dukket frem Grunnen til at jeg var til stede i gruppene som konsentrerte seg om som et redskap som kunne hjelpe Dornach, var å skape en grenseflate møtet mellom Permakultur og biody- med å løse verdenskrisen. namisk jordbruk. De fleste deltagerne mellom to måter å tenke på, begge aktive i den fysiske verden. Hvor hadde en god bakgrunn i biodyna- Tilbake i Dornach holdt vi oss sta- møtes Permakultur og biodynamisk misk jordbruk, men få hadde noen dig inne på grunn av det dårlige jordbruk? Hvem er med i samtalen, og erfaring med Permakultur. Dette er været, unntatt de dedikerte røkere hvor går den hen? Disse var spørsmål trolig også tilfelle for Landsbyliv sine som stimlet rundt utgangsdørene i ly som oppsto over de uendelige kopper lesere, så det passer kanskje best for tåke og regnvær. Det ga meg med kaffe. her å gi en kort beskrivelse av muligheten til å drikke mye kaffe, for- Permakultur. friske gammelt vennskap med folk Hva kan biodynamisk jordbruk lære jeg kjente og å snakke med folk jeg av Permakultur? Det kom frem fra Tanken bak en perma-nent jord- traff på møtene. bruks-kultur oppsto på Universitetet i våre samtaler at Permakultur har utviklet flere praktiske ideer: hvordan spa- Tasmania i Australia i begynnelsen For meg var konferansen en rer man på arbeidskraft, hvordan kutte av 1970 årene, som en reaksjon på anledning til å forstå mer av det bio- ned bruk av drivstoff, hvordan unngå den globale miljø- og samfunnskri- dynamisk jordbruket. Jeg er jo med- luking av ugress så mye som mulig. sen. David Holmgren og Bill Mollison arbeider i Camphill, omringet av bio-

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 37

landbruksliv

Jordbrukets fremtid?

I våre Camphill landsbyer er jordbruk per definisjon biodynamisk jordbruk. Dette er en selvfølgelig- het som burde være uten tvil.

Tekst ERIC BRINKHOF Foto JAN BANG

Men hva betyr dette? Hva er biolo- (Fortsetter på side 38) sammenstiller to ting av samme slag. gisk dynamisk jordbruk? Og gjør vi Permakultur er bevisst på sunn for- Permakultur er et ”design system” virkelig slikt jordbruk på våre steder? nuft i kostnader og i utbytte og opp- som kan anvendes til hva som helst, Hvordan blir dette synlig? Hva er for- muntrer til mer effektivitet i vannets den er like egnet til arkitektur eller til skjellen mellom økologisk og konven- og næringsstoffets kretsløp. Et av de økonomi. På grunn av dette hadde sjonelt jordbruk? Disse spørsmål har største bidragene har vært de smarte, det vært mer korrekt å snakke om jordbrukere fra Camphill steder i den økologiske løsningene. ”landbrukets anvendelse av nordiske region tatt opp på februar- Det neste spørsmålet følger jo fra Permakultur” gjennom hele konferan- møte i Norge. det første: hva kan Permakultur lære sen og også i denne artikkelen. av biodynamisk jordbruk? En av de I biodynamisk jordbruk er det Noen personlige synspunkter vil sterkeste aspekter til biodynamisk antroposofien som er den grunnlig- følge her: jordbruk er den åndelige og filosofis- gende tenkemåte, jordbruk er bare et ke bakgrunn, de faste røttene i av antroposofiens virkeområder. I 1924 formulerte Rudolf Steiner Goetheanistisk vitenskap og i Konferansen hadde som tema mange synspunkter om jordbrukets antroposofien. I bindeleddet mellom “Åpenhet og Identitet”, og det er klart fremtid. Han antydet hva som skal til ånd og jord åpner den opp nye utsik- at det trengs en klar og bevisst selv- for å utvikle jordbruket til en livsdyktig ter til en dypere forståelse for hvor- følelse før man kan gå inn i en sann virksomhet i fremtiden. Han snakker dan vår fysiske verden virkelig funge- dialog uten å føle seg truet eller å bli ikke om hvordan man skal dyrke rer, og det gir et solid fundament for misjonær. På grunn av den nåvæ- hvete, hvordan man skal pløye åke- fremtidig utvikling. rende verdenssituasjonen med klima- ren, hvordan man skal melke kuer. forverring, samfunnsforstyrrelser og Han ga anvisninger om hvordan jord- I våre diskusjoner kom vi frem til at globale ressurskonflikter er det bruket kan utfolde seg til en virksom- det var to klare områder hvor vi vesentlig at vi søker partnere som vi het som tar hensyn til omverden. kunne oppmuntre til samarbeid. Den kan samarbeide med for å skape ene var å skape mer kontakt mellom positive løsninger. Målet er ikke at vi Det gjør også konvensjonelt jord- mennesker. Både biodynamisk jord- skal gifte oss og flytte sammen, mer bruk. Hver bonde vet at han må bruk og Permakultur har omfattende et samarbeid mellom naboer. vente med såing til åkeren er tørr nettverk over hele verden, og det ville nok. Han er like avhengig av sol og vært positivt å oppmuntre enkeltmen- Som min oppsummering på det regn som alle andre bønder for å få nesker til å ta kontakt med hverandre. siste plenumsmøtet, foreslo jeg at avlet. Men i konvensjonelt jordbruk er ”Volunteers” fra Permakultur-nettverket Permakultur var et smart system, målet entydig: å få størst mulig kunne jobbe på biodynamiske gårder, men ikke alltid vis, og at biodynamisk avling. Hvilke konsekvenser dette har og biodynamiske jordbrukere kunne jordbruk var fylt av visdom, men ikke for omverden er viktig, men bare i delta i Permakultur-stevner. Det andre alltid så smart! Vi har mye vi kan sammenheng med avlingen. området har å gjøre med grunnkurs lære hverandre, og det er mitt håp at Konvensjonelt jordbruk tar bare en som begge bruker som innføring. Vi et sterkere samarbeid vil gi større var enige om at det er viktig at krefter til oss begge. III ”Permaculture Design Course” inklu- derer en gjennomtenkt beskrivelse av Jan Bang er sekretær for Norsk dimensjon i betraktning: avlingen. biodynamisk jordbruk, og likedan at Permakultur Forening. biodynamiske grunnkurs inneholder en Økologisk jordbruk tar også hensyn kort introduksjon til Permakultur. For mer informasjon ta kontakt: til omverden lik det konvensjonelle Norsk Permakultur Forening jordbruket. I en sammenligning mellom biody- Solborg Målet er selvfølgelig også avlingen, namisk jordbruk og Permakultur må 3520 JEVNAKER men det blir klart tatt vare på konse- det tas i betraktning at vi ikke [email protected] kvenser til omgivelsene: velferd for

38 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

landbruksliv planter og dyr og hensyn til miljøet. Økologisk jordbruk går klart mye mer i bredden, men fortsetter å bli i det materielle, i det synlige. Dette jord-

bruket kaller jeg 2-dimensjonalt: Den tredje form for jordbruk som skal tas i betrakting her kalles for biologisk dynamisk jordbruk. Selvfølgelig er den formen også helt avhengig av omgivelsene på lik måte som de andre to, det konvensjonelle og det økologiske jordbruket. Også biodynamiske bønder ønsker å avle fra jorden sin. Og i tråd med det øko- logiske jordbruket prøver biodynamiske bønder å ta vare på sin omgi- velse: velferd for planter og dyr og materialistiske, synlige og det him- Ja, fordi vi biodynamiske bønder jorden er veldig viktig. Jorden er ikke melske, åndelige som blir synlig i det vet om en åndelig verden og vi gjør bare et substrat som vi kan utnytte jordiske, materialistiske for dem som merkelige ting som preparatsprøyting så mye vi ønsker. Jorden er en vil og kan se det. Landbrukskurset er og såing etter såkalenderen. levende organisme som trenger vår ikke en kokebok full av oppskrifter pleie. som skal følges og ferdig med det. Nei, fordi vi samarbeider ikke Men hva da med de antydninger Landbrukskurset er en rekke anvis- bevisst nok. Rudolf Steiner ga i 1924? Jo, de gikk ninger, idégrunnlaget, ’geisteswis- jo et stor skritt videre enn det materi- senschaftliche Grundlagen zum Verden viser i dag på mange elle, det synlige. Steiner antydet at Gedeihen der Landwirtschaft’. Som i måter at vi alle er på feil vei. Hvordan jordbruket skal ta en tredje dimen- hele antroposofien kan nøkkelordet kan vi ellers tolke naturkatastrofer også her være: utvikling. Utvikling av som tsunami og voldsomme orkaner, husdyrsykdommer og fugleinfluensa?

På mange måter spenner vi et worldwide web, et spindelvev rundt jorden, som kutter jorden av fra det kosmiske, og innenfor spindelvevet lager vi en steril verden innenfor som landbruket i alle retninger, særlig den skal være fri for plager. Og vi er ikke tredje. bevisst på at akkurat dette svekker sjon i betraktning: jordens sammen- både naturens krefter og våre krefter, heng med hele kosmos. Hvorfor spesielt den tredje dimen- fordi tilstrømningen av kosmiske Som sagt, i 1924 ga han ingen sjon? Fordi vi jordbrukere ikke har energi stanser mer og mer. anvisninger om pløying eller melking, fått dette til ennå! men han ga åtte foredrag om – som Men tiden er inne til å få bevissthet det står det i den norske undertittelen: Avlingen har kommet stordelt, den om dette. Vi mennesker må prøve å ”idégrunnlag for biologisk-dynamisk er bare 15% mindre enn det konven- styre verden i samsvar med den landbruk”. Eller enda tydeligere i den sjonelle jordbruket. Velferd av dyr, åndelige verden. Vi må åpne opp for tyske orginalteksten: ”Geisteswissen- planter og miljø har gjort mange skritt. naturveseners verden som jo ligger schaftliche Grundlagen zum Gedeihen Men tar vi inn i bildet den ”usynlige” så utrolig nær. Og vi jordbrukere som der Landwirtschaft”. verden bak den synlige i jordbruket? jobber hele tiden med de elemen- Prøver vi å samarbeide med den tene, vi må få bevissthet om den Steiner fortalte om landbruksindivi- umålelig mengde vesener bak og i enorme hjelp vi får fra elementarve- dualitet, om virking av kalk og kisel, den synlige verden i naturen? senes verden, slik at vi kan begynne om gjødsel og preparater, om plane- et samarbeid som er gjensidig. ter og mye mer. Men overalt spenner Ja og nei. han en bro mellom det jordiske, Er ikke dette biodynamisk jordbruk: landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 39

samarbeid med naturen i sin helhet? III

broder dyr Pingvinenes liv

Tekst KARL KÖNIG oversatt av og parringsskikker. De bygger de for- SIGRUN og DAG BALAVOINE skjelligste reder, de er monogame i årevis, og de er spesielt omsorgsfulle i Den årlige syklus rugingen. Denne fugleoppførselen er I de siste tiår har pingvinenes oppfør- overdrevet hos pingvinene, ofte er de sel blitt meget inngående studert. Det sågar karikert og fordreid inntil det er kommet frem at rytmen for å reise bisarre. Siden de går oppreist, ser vi og å komme tilbake er meget forskjellig ordentlige kyssescener i tiden for bei- for de enkelte artene. For eksempel ling og parring. Parene stryker neb- Esel-pingvinene som Kearton studerte bene og hodene sammen og smyger på Dassen øya nord for Cape Town, seg rundt hverandre. De unge hanne- kommer inn to ganger i året, i mars og ne sprer ofte sine vingestumper og for- erindring; kval og nød er deres lodd. i september. Begge gangene kommer søker å omfavne sin brud til alle muli- de for å legge egg, ruge og klekke ut ge slags larm, skrik og bjeffende lyder. Engang må de ha kastet vekk sin unger. Disse pingvinene legger også fugletilværelse for å tilegne seg et for det meste to egg, mens andre arter Redebyggingen blir utført av begge annerledes og kanskje bedre liv. Slik legger kun ett egg. partene. Først arbeider den ene, og når dukker de ned i sjøen, men må derfor den første blir trett, kommer den andre en eller til og med to ganger i året Keiser-pingvinene ble nylig studert til, inntil redet, som oftest en grop i bak- oppgi sin fortryllelse og erindre med av en fransk forskergruppe. Keiserping- ken som ligner på en liten hule, er fer- smerte sin fugleeksistens. Kearton vinene velger den antarktiske vinter, dig. Når arbeidet er gjort, klatrer mann beskriver hvordan de små, noen uker den mest drepende årstid som finnes, og kone ned til stranden og tar seg et gamle pingvinene, fremdeles er eng- for å ruge, klekke og fø opp unger. Man bad og får seg et aftenmåltid. Så prater stelige for vannet. Bare med de stør- kan her neppe snakke om instinkt som de med noen kjenninger og flanerer ste anstrengelser og tålmodighet fra tjener til artens bevarelse. De unge langs hovedgaten før de vender tilbake foreldrenes side kan de fristes til å hannene og hunnene kommer til syne til sitt nybygde hus. gjøre sine første forsøk på å dykke og på de høye antarktiske isflatene i april å svømme. Kearton tilføyer noe mer. og mai. Her blir de værende uten å ta Egget som blir lagt etter tre eller fire ”Noen ganger”, sier han, ”synes de til seg føde. Med rørende hengivelse uker, blir tatt imot og hilst med overras- merkelig nok å ha følelsen av at luf- steller de sine nyfødte unger i polarnat- kelse og glede. Og igjen er det begge fene deres er vinger, og at de med litt tens dyp, i perioden for de verste orka- foreldrene som bytter på å ruge. Dette øvelse kunne fly ... I ethvert fall har ner og isnende kulde. er en tid med fare og trussel. Rovgriske jeg ofte kunnet observere hvordan måker og ibiser lurer for å få en sjanse unge fugler med tydelig flid slår med Så langt vi vet, hekker de fleste til å stjele og spise opp disse verdifulle luffene, som om de var overbevist om andre artene i den antarktiske vår og eggene. Ikke flere enn halvparten av at de kunne gjøre det. Disse forsøk sommertid. Således har vi ingen ens kyllingene kravler ut av skallet, og ser man så ofte at det etter min livsrytme i pingvinslekten. De forskjel- mange faller som offer for fiender og de mening ikke kan handle om avspen- lige artene har sine individuelle trekk- ugjestmilde livsbetingelsene. ning av musklene. Kanskje er det en tider. arv fra tidligere tider.. den gang da For de små keiserpingvinene er det pingvinene virkelig kunne fly.” På samme måte kan vi sammen- ikke noe rede. Eggene blir løftet opp Det er meget mulig at det engang ligne pingvinenes ankomst med de og ruget i en bukfold, og ungen sitter i virkelig var tilfellet, og at en rekke andre trekkfuglenes hjemreise. For ukevis på føttene til faren, dekket begivenheter, eller bare en begiven- pingvinene er hekking en tid for arbeid over, beskyttet og varmet av hans het i jordens fortid, kan ha forårsaket og våking. De må lide seg gjennom mage. Moren er langt borte, ved deres tap av flygeevne. Etter at ping- kjærlighet, fødsel og kamp i disse havet etsteds, for å spise og komme vinene ikke lengre kunne fly, skrumpet månedene. Ikke før de vender tilbake til krefter. Fedrene står i hundre- og vingene inn og ble til luffer, noe som til sjøens drømmeland, vil deres glede tusenvis i den isende polarnatten gjorde deres liv i vannet mulig. De og lek begynne. Det som ”syden” er trengt tett sammen, for å holde stand i antarktiske øydannende krefter, mør- for fugler på våre breddegrader, det er de drepende, tilintetgjørende stor- ketid og det mektige vannødet, svellet ”sjøen” for pingvinene. De er fugler mene. De danner hele klaser av ping- opp kroppen dens så armer og ben som ikke bare er falt i vannet, men viner og gir hverandre siste rest av svant inn i den. Slik ble det en fisk av som tvert i mot har kåret vannet til sitt den varmen som de har. Under denne en fugl, men en gang i året må den paradis. De streber til vannet, som de fugleklasen sitter de nesten fjærløse være fugl, selv om det er tungt og andre fuglene trakter etter å nå sitt pingvinbabyene og venter på strålene besværlig. Rasen kunne ikke leve fjerne drømmeland. fra solen som etter som ukene går videre om det ikke var for dette offer, III vender tilbake. Livet til pingvinene er å gå på land en gang året. Men på land forsøker de å oppføre ikke bare lyst og lek. Mens de er på Cherry Kerton. 1930.The Island of seg som alle andre fugler, selv om de land, bærer de med seg sin fugle- Penguins. London: Longman Green. ikke kan fly. De viser fugleaktige gester skjebne som en smertefull, tyngende

40 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

bokanmeldelser

ner igjen de som snakker til Skjebnemøter Parmann, vi fryder oss over bilder hvor vi ser hvordan de så ut da de Øystein Parmann var yngre. Handlingen skjer på ste- Grøndahl Dreyer 1996 der vi bor på og har besøkt. Men den Anmeldt av Jan Bang går mye dypere, den stiller spørsmål om hvordan vi ser verden. Ligger det ”Hvordan oppstår i dypere forstand – virkelig et mønster i det skjulte? Er slike fenomener som for eksempel det en mening med det hele? Vidaråsen landsby? Ved departe- Hvordan kan vi også fornemme mentale beslutninger? Nei. De opp- denne meningen? I det siste kapitlet står ved at de rette mennesker tar Parmann oss tilbake til møtes på det rette tidspunkt. Men Tempelridderne og fremover igjen hvordan skjer slike menneskemøter? forbi Rosencreuzerne, den franske Er det rene tilfeldigheter, eller er det revolusjon i 1789 og Steiners tanker slik som de gamle mente, at det er om tregreningen. noe som heter skjebne. At det er noe som forberedes i det skjulte for så å springe frem i tidens fylde?” Denne boken er anbefalt alle som kjenner Landsbystiftelsen, men også I Øystein Parmanns bok kan vi lese de som vil gjøre seg bekjent med videre om hvordan disse menneskene en dreven skribent, en som ikke bare den. Den har historisk verdi, det er et traff hverandre, de som la grunnlaget har forståelse for ord, men også for dokument om hvordan de forskjellige for Camphill Landsbystiftelse i Norge. historie, mennesker og antroposofi- stedene ble grunnlagt, hvem som Dette er ikke bare en historisk beskri- en. Parmann satt lenge i gjorde hva. Den følger mange av de velse, men en skildring av mennesker, Representantskapet og virket som som sto og enda står sentralt i lands- deres liv, deres drømmer og tanker og formann i flere år. Han visste hva byene gjennom livet. Ta den med på fremfor alt deres handlinger sammen. han skrev om, han kjente personlig ferie og kom tilbake med en dypere de han skildrer. forståelse for hva det er vi driver med Boken kom ut for ti år siden, og da her på våre steder! III er det vel på tide at vi anmelder den Først og fremst er dette en spen- her i Landsbyliv. Den er skrevet av nende bok, en bok om oss. Vi kjen- Kristus-Året – Iagttagelser og Erfaringer af Inger Carlsen

Utgitt av Kristensamfundet, Danmark med de 52 ukevers. Og vi har – utgitt en evne til å ane, spore, fornemme 65 sider – pris 170,- Dkr. av Kristensamfundet – ( i Danmark) og føle virkningen av Kristusvesenet i Kan bestilles på tlf. 00 45 3324 9118 ”Højtidsbetragtninger” 1-6. dets aktuelle gang gjennom året. eller via e-mail: [email protected] I desember 2004 kom det ut en liten bok av Inger Carlsen: ”Kristus- Det er intime opplevelser, som hun Anmeldt av Edda Distler, oversatt Året. Iagttagelser og Erfaringer”, som gir videre til den åpne leser, som lyt- fra dansk av Per Engebretsen sammenfatter hele årsløpet fra tende kan få bekreftet at festene ikke advent til over jul, Helligtrekonger, bare er minnefester for noe som I vår tid har mange mennesker van- pasjonstiden, påske, himmelfart, skjedde for 2000 år siden, men er skeligheter med å forbinde noe med pinse, St. Hans til Mikkelsmess. Vi aktuelle tildragelser hvert år på ny, de kristne fester; hvordan kan man hører om den esoteriske bakgrunn ut og som man kan følge hvis man som få et fornyet og dypere forhold til det fra Rudolf Steiners kristologiske forsk- Inger Carlsen har levd med dem. kristne årsløpet så festene ikke bare ning. Vi hører om ”Kristensam-fun- er en tradisjon eller overhodet ingen- dets Tidebønner”, som gjennom året Heftet er skrevet i et klart språk ting? beskriver det særlige ved festene og uten vanskelige abstrakte begreper, tiden omkring dem. Og vi hører som og teksten blir ytterligere understøttet På tysk finnes det jo et utall av noe særlig ved denne lille boka om av fem plansjer. Boka vil være en foredrag om årstidsfestene i Rudolf en prests egne opplevelser og iaktta- stor hjelp for alle som prøver å fordy- Steiners store livsverk; det er et tema gelser i sammenheng med Kristus- pe sitt forhold til de kristne fester, og som han gjennom årene utdyper hele vesenets vei gjennom årsløpet. som ønsker å få en anelse om tiden. På dansk/norsk har vi bl.a. Kristusvesenets virke, væren og van- foredragene om årstidsimaginasjone- Inger Carlsen har gjennom sitt 40- drende gang gjennom året. ne og om årsløpet som jordens årige virke i Kristensamfundet kom- åndedrett. Vi har sjelekalenderen met tett på ”kildene” og ervervet seg

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 41

reklame Kokekurs på Asbjørnsen og Moe Seminar Hus Kokekurs på seminarsenteret på Solborg f.o.m 18. t.o.m 22. september.

Anna Rose Smeby og Kristin Hertz- berg tilbyr et grunnkurs i koking for de nye medarbeidere som kanskje aldri har lært noe om koking, men som likevel blir satt til å koke for et familiehus. Vi ønsker i hovedsak å bruke de grønnsakene som vi selv dyrker på de fleste Camphill steder. For eksempel vil vi vise hvor mange Asbjørnsen og Moe hus retter du kan lage av en gulrot! Vi ønske også lære bort litt om kjøtt og seminarsenter fisk. Vil du unngå flere måneder med tørre, smakløse og triste middager, så Har dere lyst på en ferie? Kanskje noen dager med fred og ro i send oss din blivende kokk! naturskjønne omgivelser? En retrett for medarbeidere? Det vil komme en invitasjon til alle Trenger dere et sted for et kurs eller seminar? hus i landsbyene, men det lønner seg å notere datoen nå, så tid kan bli satt til Etter noen år med aktiviteter, semina- Landsbyen består av en biodynamisk side for de som kan delta. rer og konferanser har vi i Solborg gård, store grønnsakshager, et bakeri, Vi ønsker påmelding så snart som Camphill Landsby etablert Asbjørnsen en vevstue og en stor skog som gir mulig og senest 24. august. Da burde og Moe hus seminarsenter. oss tømmer og ved. det være klart hvilke unge, nye medarbeidere som skal koke. • Solborgs hovedhus er bygget om, Solborg Landsby kan tilby besøk et stort kjøkken er satt inn, spisesal på gården og verkstedene. Nærmere opplysninger og tidlig påmel- og seminarrom er pusset opp. Solborg ligger på Ringerike – et godt ding til: utgangspunkt for mange forskjellige [email protected] • Vi har også et lite bibliotek med aktiviteter, som for eksempel: mobil 45852940 bokutsalg hvor du vil finne mye Ringerike Museum, Hadeland litteratur innen økologi og antro- Glassværk, Blaafarveværket, posofi. Hadeland Folkemuseum, Søsterkirkene, Veien • 18 senger er fordelt på enkeltrom Kulturminnepark, Pilgrimsleden, og noen tremannsrom, og vi vil Tyrifjorden, Randsfjorden og gjerne tilby stedet til grupper i Nordmarka. Norefjell alpinanlegg, de periodene vi ikke selv holder Fjorda med kanoutleie og Oslo med seminar og kurs. Vi har kapasitet sitt rike kulturtilbud. til enda større grupper, men da blir det madrasser i tillegg til senger. Alle disse stedene ligger ca. 1 times kjøretur unna. • Vi er åpne for forskjellige løsninger og servicenivåer i forbindelse med Vi kan hjelpe med forslag til turer og bruk av huset – fra at gjestene kun aktiviteter, sommer og vinter. leier lokalene, tar med mat og sengetøy og står for rengjøringen Ta kontakt for mer informasjon selv, - til at de får alt ferdig og og priser: servert. ASBJØRNSEN OG MOE HUS Solborg, 3520 Jevnaker • Vi forsøker å bruke mest mulig Tlf.: 32 13 30 58 / Fax: 32 13 20 20 økologisk mat og produkter, enten E-post:[email protected] fra eget gartneri eller innkjøpt. www.camphill.no

42 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006

reklame

landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 43

Norway 3520 Jevnaker Solborg, Landsbyliv RETURADRESSE: work –Pahkla. Northern workwithvillagelectures/ Tirsdag 5.–fredag8. SEPTEM kursledere –Solborg. Introduksjonsår 2006,møtefor Onsdag 30.–torsdag31. Plante fargekurs–Kristof Fredag 25.–søndag27. Valmiera/Rozkalni, Latvia Camphill festivalLatvia– Torsdag 3.–søndag6. AUGUST Ferieleir forlandsbyboere–Solborg. Onsdag 12.–onsdag19. JULI Region –Pahkla. Middle EuropeanandNorthern Fredag 30.juni–lørdag1.juli Vevkurs 3–Vidaråsen. Mandag 12.–fredag16. feirer 40år! Vidaråsen ogLandsbystiftelsen Fredag 2.–søndag4.Pinse JUNI , B ER camphill – norgeskalender 2006 camphill –norgeskalender fertunet. Introduksjonsår, møte1forunge Fredag 3.–søndag5. NO – Pahkla Pahkla CamphillKula Trust Meeting Lørdag 28. Petra –Solborg. Lek ogdansformedarbeideremed Onsdag 25.–søndag29. Mellomstedsmøte –Vidaråsen. Tirsdag 17.–torsdag19. Koti. Northern RegionalGroup–Sylvia Torsdag 12.–søndag15. Eventyr Festival–Solborg. Mandag 9.–fredag13. OKTOBER Solborg Kokekurs forungemedarbeidere– Mandag 18.–fredag22. Petersburg. Karl KönigFondmøte–St Fredag 15. Solborg. Julia Wolfson seminarDel1– Mandag 11. –torsdag14. VEM B ER co-workers –Svetlana. Art retreatforvillagersand Vinter 2006–2007 DESEMBER Solborg. Julia Wolfson seminarDel2– Mandag 27.–torsdag30. Hogganvik stevne. Mandag 20.–fredag24. Representantskapsmøte –Vidaråsen. Fredag 17.–søndag19. Baltic Seminar– Tapola. Torsdag 9.–mandag13. medarbeidere –Solborg. ta kontaktmed: For oppdateringogendringer Epost: [email protected] Fax: 321320 Mobiltelefon: 48129653 Telefon kontor:32133456 Telefon hjemme:32133051 Solborg, 3520Jevnaker JAN BANG,vanligpost:

Produksjon: Ulleberg Wold / Fosen Trykkeri, Brekstad • Produsert på Miljøvennlig papir i henhold til EMAS miljøstiftelse sertifikat nr. S-000061.