Stjerneobservatorium for Folket

Home , Rings of Chariklo

For hobbyastronomen: 40: Stjernekart + Slik ﬁnner du planetene 47: Reisetips: Berlins historiske observatorier 44. årgang 46: 75 år siden første norske kometoppdagelse Juni 2014 3 Kr. 69,– 52: Pangbilder fra måneformørkelsen 15. april s. 27: Itokawa, en sammenlimt asteroide

Fallskjermhopper nær truffet av himmelstein Spektakulært norsk videoklipp sett av 4 millioner på tre dager side 16

s. 18: Observatorium på Sydpolen kan ha sett direkte bevis på Big Bang

s. 24: Finnes det mørk materie i Melkeveien? s. 30: Hvordan starter supernovaeksplosjoner?

Astronomiske nyheter: Solas nye nabostjerne er iskald Asteroiden som har ringer Jordlik og beboelig

12 svære galakser omringer Melkeveien

Norsk Astronomisk Selskap vil utvide på Solobservatoriet og bygge: Stjerneobservatorium Interpress Norge Returuke: 28 for folket Side 12 ASTRONOMI Innhold

Utgiver: Norsk Astronomisk Selskap Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo Org.nr. 987 629 533 ISSN 0802-7587

Abonnementsservice: Bli medlem / avslutte medlemskap / melde adresseforandring / gi beskjed om manglende blad: «Astronomi», c/o Ask Media AS, Postboks 130, 2261 Kirkenær Org.nr. 990 684 219 Tlf. 46 94 10 00 (kl. 09.00-15.00) Faks 62 94 87 05 e-post: [email protected] Girokonto: 7112.05.74951

Ask Media fører abonnements register for en rekke tidsskrifter. Vær vennlig å oppgi at henvendelsen gjelder bladet Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsregiste - ret for NAS og ikke har mulighet til å besvare astronomi-spørsmål.

Henvendelser til Norsk Astronomisk Selskap: Se kontaktinfo side 55. Norsk Astronomisk Selskap Redaktør: bygger observatorium for folket Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.: «Astronomi», v/Trond Erik Hillestad, Riskeveien 10, 3157 Barkåker Tlf. 99 73 73 85 Fallskjermhopper nær Kan ha sett gravitasjonsbølger [email protected] truffet av himmelstein fra Big Bang Etter at Anders Helstrup hoppet Forskerne bak eksperimentet BICEP2 Layout: ut fra fly over Rena, filmet video- Foto: Anders kan ha fått et første glimt av den såkalte Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad kameraet hans en stein som suste Helstrup inflasjonsfasen. Dette er en viktig – men Tlf. 46 94 12 70. www.eurekadesign.no forbi i stor fart. Kunne det være antatt – periode som inntraff i Universets Trond Erik Hillestad en meteoritt? 16 aller første sekund. 18 Trykk: Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa Tlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no En todelt asteroide Mørk materie Asteroiden Itokawa har forskjellig tetthet i hver i sentrum av Melkeveien? Innholdet eller deler av innholdet ende! Trolig består den av to legemer som har Matematikerne har lenge ment at den mørke i tidsskriftet må ikke kopieres, kollidert og smeltet sammen. 27 materien må være der. Nå har astronomene mangfoldig gjøres eller på annen måte trolig klart å observere den. 24 be nyttes uten redaktørens tillatelse.

Nyhetstjeneste: Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: Medarbeidere i denne utgave: Utgivelser i 2014: www.astronomi.no Hans E.F. Amundsen, Tor E. Aslesen, Hans K. 1-14 13. feb. 4-14 10. juli Aspenberg, Conor Cunningham, Håkon Dahle, Arne 2-14 27. mars 5-14 18. sep. Fornøyd med bladet? Ros/ris sendes Danielsen, Tryggve Dyrvik, Øyvind Grøn, Anders 3-14 25. mai 6-14 20. nov. til [email protected] Helstrup, Per Erik Jorde, Henning Knutsen, Jostein NAS-veven: Riiser Kristiansen, Trond Larsen, Steinar Midtskogen, Startdatoer for løssalg hos Narvesen. På www.nas-veven.no Bernt Olsen, Robert B. Slobins, Mikkel Steine, NAS-medlemmer vil normalt få bladet kan du diskutere astro - Erik Sundheim i postkassen noen dager tidligere. nomi, utveksle erfa - ringer og møte like - sinnede.

2 Astronomi 3/14 Faste spalter

56 AstroGalleri Lesernes egne bilder

4 AstroNytt EKSTRASOLARE PLANETER Planet på størrelse med Jorda funnet i den beboelige sonen til en rød dvergstjerne ...... 7

Innsikt: GALAKSER Naboområdet til vår lokale Himmelmekanikkens galaktiske hop ...... 10 suverene regnemestre METEORITTER Det vakte forargelse i England da det mektige Kjempeasteroide traff Jorda imperiet tapte æren for å ha oppdaget plane - for 3,26 milliarder år siden ...... 6 ten Neptun. Professor Henning Knutsen bringer oss videre i historien om en av astro - nomiens største thrillere. Del 2 av 3. 34 PLANETER Ny «grøft» på Mars ...... 9 Foto: NASA/JPL 12 SMÅLEGEMER Solobservatoriet på Harestua huser flere Nytt liv Asteroide med ringer ...... 4 Hav under isen på Enceladus ...... 8 attraksjoner, som soltårnet på bildet. NAS i gamle Dvergplanet utenfor Plutos bane . . . 11 planlegger å oppføre et nytt observatorie - observatorier bygg med en avansert stjernekikkert. Verdensmetropolen Foto: Hans K. Aspenberg Berlin har en rekke STJERNER astronomiske Den største gule stjernen ...... 8 Uvanlig jetstrøm fra pulsar ...... 9 severdigheter En kald nabostjerne til Sola Kosmisk linse å by på. 47 er oppdaget ...... 11 viser galaksenes utvikling Foto: Tor E. Aslesen I astronomien finnes det mange forunder - 51 Filmomtaler lige sammenhenger. Målinger av hvordan Fiksjonsfilmer: The Tripods, et svart hull «spiser», viser oss hoved - 75 år siden norsk Looper, Dark Energy trekkene i en galakses livshistorie. 40 kometoppdagelse I 1939 oppdaget Olaf 55 Info Hassel en komet fra sitt Opplysninger om NAS ...... 55 hjem i Hokksund. Dette Om lokale astroforeninger ...... 54 Hvordan starter supernova- var den første offisielle eksplosjoner? norske kometoppdagelse. 46 55 Lederen har ordet En helt alminnelig dag ved teleskopet. Restene etter en supernova avslører at Men hva skjer? stjernen nær sagt kokte over. 30 Foto: Olaf Hassel (1898-1972). Fra bildearkiv hos Norsk Døvehistorisk Selskap 54 Møtekalender Møter og andre arrangmenter

Forside: Bidrag til Astronomi: 52 Rapport Soltårnet på Harestua er et kjent lande - Artikler bør leveres tre måneder før utgivelse. Total måneformørkelse 15. april 2014 merke. Publisering i en bestemt utgave kan likevel Foto: Trond Erik Hillestad ikke garanteres. 42 Solsystemet Astronomi og Norsk Astronomisk Selskap Stjernekart, planeter Asteroiden Itokawa viser seg å bestå av to drives hovedsakelig på frivillig basis. Vi er og beskrivelse av stjernehimmelen forskjellige asteroider! Her fotografert av glade for bidrag til bladet, men med vår den japanske romsonden Hayabusa i 2005. begrensede økonomi kan vi dessverre ikke Foto: JAXA honorere artikler og bilder.

Astronomi 3/14 3 AstroNYTT

SMÅLEGEMER Asteroide med ringer F. Braga-Ribas og medarbeidere har Asteroider i dette området kalles kentau - Den 26. mars 2014 ble det annonsert oppdaget en dobbelt ring rundt kjem- rer. Chariklo er den største kjente ken - at på fotografier tatt 3. juni 2013 så man peasteroiden Chariklo. tauren med en diameter på 250 km. Den for første gang ringer rundt et annet er på grensen mellom å være en aste - legeme enn de fire største planetene i Asteroiden Chariklo ble oppdaget av roide eller en dvergplanet. Solsystemet. Ringene er henholdsvis 7 astronomen J.V. Scotti 15. februar 1997. Chariklo beveger seg i en elliptisk bane km og 3 km tykke, og det er en avstand Den går i bane rundt Sola mellom der avstanden fra Sola varierer mellom på 9 km mellom sentrene deres. Det er banene til Saturn og Uranus. 13,1 AE og 18,7 AE (AE: astronomiske bare 5 km mellom ytterkantene deres. enhet, dvs. Jordas gjennomsnittsavstand Ringene består i det minste delvis av fra Sola). ispartikler. Øyvind Grøn Kilde: http://www.eso.org/public/news/eso1410/

Illustrasjon av asteroiden Chariklos ringer sett fra dens overflate. Ill.: ESO/L. Calçada/Nick Risinger (skysurvey.org)

4 Astronomi 3/14 AstroNYTT

Astronomi 3/14 5 AstroNYTT

METEORITTER Kjempeasteroide traff Jorda for 3,26 milliarder år siden Geologiske undersøkelser i Sør- Afrika har ledet til den konklusjon at Jorda ble truffet av en asteroide med diameter på mellom 37 og 58 km.

Asteroiden hadde dermed omtrent 3 til 6 ganger så stor diameter som den som traff Jorda for 65 millioner år siden og utryddet dinosaurene. Nedslaget var trolig bare ett av flere som inntraff for mellom 3 og 3,8 milliarder år siden. De utgjorde etterdønningene etter en kraftig kollisjonsperiode som kalles Det sene store bombardement, som i hovedsak tok slutt for 3,8 milliarder år siden. Jorda skulle også senere oppleve kollisjoner, men bare av en og annen etternøler. Geologene har lenge hatt mis - tanke om at rundt et dusin store asteroider traff Jorda for mellom 3,23 og 3,47 milliarder år siden. De nye undersøkelsene har altså tid - festet alderen til ett av disse til 3,26 milliarder år – og at det skyldtes en asteroide som var større enn for - skerne hadde forestilt seg. Den hadde hele 50 ganger større masse enn asteroiden som utryddet dino - saurene, og traff Jorda med en fart på 20 km/s. Tidspunktet og omfanget av kol - lisjonen er bestemt ved hjelp av geologiske undersøkelser av et felt i Sør-Afrika kalt Barberton-feltet. Dette inneholder noen av de eldste Øverst størrelsen av asteroiden som traff Jorda for 3,26 milliarder år siden, sammenliknet med asteroi - steinene på Jorda. Asteroiden traff den som utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden. Nederst ser vi den resulterende kraterstørrelsen. ikke selve feltet, men det er funn Ill.: American Geophysical Union + USGS + Trond Erik Hillestad herfra som gjør at geologene mener å ha funnet bevis for et seks ganger mer langvarig enn det varmt og begynte å koke i en kort starten på det systemet av konti - nedslag, som trolig skjedde noen store jordskjelvet utenfor Japan i periode. Atmosfæren ble fylt av glø - nentalplater vi har i dag. tusen kilometer unna. 2011. Det ble også dannet tsuna - dende støv. Smeltet stein ble Øyvind Grøn Forskerne har konstruert en mier som i flere tusen meters slynget opp i jordbane og etter hvert modell for kollisjonsforløpet og dybde forplantet seg utover i ver - regnet det flytende stein som ble Kilde: http://news.agu.org/press- ettervirkningene. Kollisjonskrateret denshavene. avkjølt og størknet til dråpeform. release/scientists-reconstruct- hadde en utstrekning på 500 km. I tillegg ble det omgjort så mye Trolig sprakk de daværende ancient-impact-that-dwarfs-dino - Det oppsto voldsomme jordskjelv bevegelsesenergi til termisk energi kontinentalplatene opp, og den saur-extinction-blast/ med en halv times varighet, dvs. at havet ble over hundre grader videre utviklingen kan ha vært

6 Astronomi 3/14 AstroNYTT

Kepler 186-systemet sammenliknet med den innerste delen av Solsystemet. Ill.: NASA Ames/SETI Institute/JPL-Caltech

EKSTRASOLARE PLANETER Planet på størrelse med Jorda funnet i den beboelige sonen til en rød dvergstjerne

Den nyoppdagete jordliknende 22 dager for den fjerde og 130 Melkeveien er røde dvergstjerner. på ulike størrelser og avstander fra planeten er en av planetene i et dager for Kepler 186 f, som er den Trolig går de fleste av de beboelige sine moderstjerner. Dette, sammen system kalt Kepler 186 med fem ytterste av planetene som er opp - planetene i Melkeveien i bane med teorien for hvordan planeter planeter. Dette befinner seg 500 daget i dette systemet. Alle plane - rundt denne typen stjerner. dannes, har fortalt oss at det trolig lysår fra Solsystemet. tene har under halvannen ganger Det at en planet befinner seg i er flere hundre millioner jordlike Jordas masse. den beboelige sonen til en stjerne planeter i den beboelige sonen til Alle planetene beveger seg nær - Energien Kepler 186 f mottar fra betyr at det kan være temperaturer sine moderstjerner i Melkeveien. mere moderstjernen enn Merkurs moderstjernen, er bare en tredje - mellom null og hundre grader cel - Likevel kjenner vi bare én planet avstand fra Sola. Men siden del av energien Jorda mottar fra sius på overflaten av planeten. med liv i Universet – Jorda. Mon moderstjernen er en rød dverg - Sola. Planeten er derfor i utkanten Men det garanterer ikke at det er tro hvor lenge det vil vare? stjerne er den beboelige sonen av den beboelige sonen til moder - vann der, og slett ikke at det har Øyvind Grøn mye nærmere stjernen enn i Solsy - stjernen. På overflaten av denne utviklet seg liv på planeten. Atmo - Kilde: stemet. planeten lyser stjernen på sitt høy - sfærens tykkelse og sammenset - www.nasa.gov/ames/kepler/nasas På disse planetene varer planet - este kun så sterkt som Sola lyser ning vil være avgjørende. -kepler-discovers-first-earth-size- årene bare fire dager for den på Jorda en time før solnedgang. Oppdagelsene av over to tusen planet-in-the-habitable-zone-of- innerste planeten, sju for den nest Røde dverger er de mest tallrike eksoplaneter i vårt nabolag har vist another-star/ innerste, 13 dager for den tredje, blant stjernene. Sju av ti stjerner i oss hvordan planetene fordeler seg

Astronomi 3/14 7 AstroNYTT

Illustrasjon av dobbeltstjernesystemet HR 5171. Basert på en såkalt Rochelomme-modell av systemet, som viser hvordan den minste stjer - nen trekker materie fra den største. Vi ser også utstrekningen av en støvsky som omgir dobbeltstjernen. Ill.: ESO

STJERNER Den største gule stjernen Det er oppdaget at HR 5171 er et tett dobbel- gjør HR 5171A til den største gule hyperkjempen 400 ganger så stor diameter som Sola. Disse stjernesystem der den største stjernen er en som er kjent. Slike stjerner er svært sjeldne. Vi vet stjernene bruker bare 1300 døgn på å bevege gul hyperkjempe med hele 1300 ganger så bare om 14 av dem i Melkeveigalaksen og 7 i seg rundt hverandre. Stjernesentrene er bare 10 stor diameter som Sola. andre galakser. AE (1 AE = én jordbaneradius) fra hverandre og HR 5171A er i en fase med økende radius og er avstanden mellom overflatene er på det nær - Stjernen HR 5171 har vært observert i over 60 år. i ferd med å utvikle seg fra en rød kjempe til en meste bare 2,8 AE. Men først etter observasjoner fullført i 2013 med kortvarig fase som en blå stjerne (muligens en Den minste av de to kjempestjernene trekker ESOs Very Large Telescope i Chile ble det oppda - såkalt LBV-stjerne, en Lyssterk Blå Variabel), for materie fra den største. Dette kan endre livsløpet get at objektet er et dobbeltstjernesystem der den så å ende i en voldsom supernovaeksplosjon. Den til den største stjernen. Det er en kraftig stjerne - største stjernen viser seg å være adskillig større har nå en overflatetemperatur på 5000 grader og vind fra den største stjernen som har bidratt til at enn man hadde forestilt seg tidligere. sender ut en million ganger mer elektromagnetisk det en stor støvsky rundt stjernesystemet. Skyen Den største av de to stjernene, HR 5171A, har stråling enn Sola. Selv om stjernen befinner seg har en radius på over 6000 AE. 39 solmasser og er svært oppblåst. Hvis den 12 000 lysår fra Jorda, kan den skimtes uten Dette systemet kan bli en nøkkel til å forstå hadde vært i Solas sted, ville den dekket hele den teleskop, men bare for observatører på sydlige utviklingen av gule kjempestjerner. indre delen av Solsystemet ut til Jupiters bane. breddegrader. Øyvind Grøn Diameteren er hele 50 prosent større enn hos den Observasjonene viser at medstjernen heller Kilde: http://www.eso.org/public/news/eso1409/ berømte røde superkjempen Betelgeuse. Dette ikke er noen smågutt; den har 6 solmasser og

SMÅLEGEMER Hav under isen på Enceladus Nye gravitasjonsmålinger viser at vann som umiddelbart har frosset til passert Enceladus, på ned til 1 milli - og at det er et 10 km dypt hav det ganske sikkert finnes fly- ispartikler, fra sprekker i overflatei - meter per sekund. Med så nøy - under isen i området ved dens syd - tende vann under overflaten på sen. Alt dette har gjort at forskerne aktige målinger kombinert med pol. den 504 kilometer store Saturn- har spekulert på om det kan være svært nøyaktige målinger av høyde - Det forskerne nå spekulerer på, månen Enceladus. store forekomster av vann under forskjeller i den isete overflaten, har er om det kan være gunstige forhold isen. man regnet seg frem til at det må for utvikling av mikrober i dette Denne månen har vært beskrevet Nå har det vært gjort en ny type være noe under isen som har litt havet. flere ganger i Astronomi på grunn av målinger for å undersøke dette. Ved større tetthet enn is. Øyvind Grøn sine bemerkelsesverdige egenska - hjelp av dopplermålinger, slike som Vann har 7 % større tetthet enn Kilde: http://www.nasa.gov/jpl/cas - per. Den er dekket av is med et ved fartskontroller, har man greid å is. Forskerne har funnet ut at det sini/enceladus-pia18071 spektakulært mønster av striper, og måle hastighetsvariasjoner for som passer best med målingene, er det har vært observert fontener av Saturnsonden Cassini når den har at isen er mellom 30 og 40 km tykk,

8 Astronomi 3/14 AstroNYTT

En ny grøft er dannet! Bildet til venstre er tatt med HiRISE-kame - raet på Mars Reconnaissance Orbiter i november 2010 og det til høyre i mai 2013. Foto: NASA/JPL-Caltech/Univ. of Arizona

PLANETER

Røntgenfotografi av pulsaren IGR J1104-6103, samt materie Ny «grøft» etter supernovaeksplosjonen som skapte pulsaren. på Mars Røntgenfoto: NASA/CXC/ISDC/L.Pavan m.fl., radio: CSIRO/ATNF/ATCA, optisk: 2MASS/UMass/IPAC-Caltech/NASA/NSF Det har oppstått en ny grøftliknende formasjon på Mars. Forskerne mener at den ikke skyldes rennende vann. STJERNER Grøften er kommet til syne mellom november 2010 og mai 2013. For - skerne mener at det ikke dreier seg om vann, men at det har gått et ras av sand eller steiner her. Slike ras kan ha sammenheng med at tørris Uvanlig jetstrøm sublimerer (går over til gassform), men foreløpig har det vært vanskelig å identifisere årsaken ut fra hva bildene viser. fra pulsar Øyvind Grøn Pulsaren IGR J1104-6103 farer gjennom rommet med en has- Kilde: http://www.jpl.nasa.gov/spaceimages/details.php?id=PIA17958 tighet på over 1000 kilometer i sekundet. Det merkelige er at den sender ut en kjempelang jetstrøm på tvers av bevegelses- retningen sin.

Jetstrømmen er hele 37 lysår lang, nesten ti ganger avstanden fra Sola til vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri. Bak pulsaren er det en såkalt pulsarvindtåke. Den peker rett mot posisjonen der pulsaren ble dannet. Tåken er en sky av lysende Illustrasjon av hvordan plasma, dvs. av ladde partikler med høy energi, som pulsaren har forskerne tenker seg det etterlatt seg. Avstanden mellom pulsaren og sentrum av supernova - indre av Saturns måne resten er 60 lysår. Det viser at supernovaen blaffet opp på himme - Enceladus. Gravitasjons - len for 18 000 år siden. Den er 23 000 lysår fra Solsystemet. målinger tyder på at det Årsaken til at jetstrømmen fra pulsaren står vinkelrett på dens er et hav under isen ved bevegelsesretning er foreløpig et mysterium. Det forteller nok noe sydpolen til Enceladus. om supernovaeksplosjonen der pulsaren ble dannet, men å finne ut Det er også i dette områ - hva krever detaljerte simuleringer av ulike eksplosjonsscenarier. det at man har observert Øyvind Grøn fontener fra spekker i Kilde: http://chandra.harvard.edu/photo/2014/igrj11014/ den tykke overflateisen. Ill.: NASA/JPL-Caltech

Astronomi 3/14 9 AstroNYTT

GALAKSER Naboområdet til vår lokale galaktiske hop Vår lokale gruppe av galakser befinner seg i en relativt flat materieskive som har en utstrekning på 34 millioner lysår og er 1,5 millioner lysår tykk. Den inneholder blant annet 14 store galakser.

Vi bor i en stor galakse – Melkeveien – med omtrent 300 milliarder stjerner og kanskje like mange planeter. Melkeveien og vår enda større nabogalakse, Androme - datåken, er de dominerende medlemmene av en liten gruppe galakser som kalles Den lokale gruppen. Denne har en utstrekning på omtrent 3 millioner lysår. Nå har professor Marshall McCall kart - lagt naboområdet til Den lokale gruppen ut til en avstand på 35 millioner lysår fra Mel - keveien. Han har vist at materien i dette området er fordelt i en stor skive som er 34 lysår vid og 1,5 lysår tykk. Denne skiven inneholder 14 store galakser, inkludert Melkeveien og Andromedatåken. Tolv av dem er spiralgalakser, og bare to – én på hver side av fordelingen – er elliptiske galakser. Det er mulig at de to elliptiske galaksene i en tidlig fase har overført gass til Melkeveien og Andromeda, da Universet var ungt og mye mindre i utstrekning. McCall har studert hvordan de 14 store galaksene roterer. Når Melkeveien og Andromeda holdes utenom, viser det seg at «polaksen» til de øvrige 12 peker i omtrent samme retning i rommet. Det kan skyldes gravitasjonspåvirkning fra Melkeveien og Andromeda. De 12 ligger nær en «ring» med diameter på 24 millioner lysår og omtrent i samme plan. Dette er ingen tilfeldighet, mener McCall, som tror at både disse og Den lokale gruppe har utviklet seg fra en flatt - rykt ur-tåke som hovedsakelig bestod av mørk materie. Trolig var det tilstrekkelig med bare små tetthetsendringer i materien for at Den lokale gruppe skulle begynne å Fordelingen av de mest lyssterke galaksene innenfor en utstrekning på 20 millioner lysår danne seg. fra Melkeveien. «Boblenes» diameter angir størrelsen på haloen av mørk materie. Øyvind Grøn Ill.: Marshall McCall / York University

10 Astronomi 3/14 AstroNYTT

SMÅLEGEMER Dvergplanet utenfor Plutos bane En gruppe astronomer annonserte 26. mars at de har oppdaget en dvergplanet utenfor Plutos bane, betegnet 2012 VP113.

Den nyoppdagete dvergplaneten har en diameter på 450 km og består hovedsakelig av is. Planeten går i en elliptisk bane, og dens minste avstand fra Sola er 80 AE, dvs. den er 80 ganger lengre fra Sola enn Jorda. 2012 VP113 har nå omtrent samme avstand fra Sola som en annen dvergplanet, Sedna, men banene deres har forskjellige orienteringer i Solsy - stemet (figur). Begge legemene beveger seg godt utenfor Kuiper-beltet, som er mellom 30 AE og 50 AE fra Sola. Avstanden til 2012 VP113 fra Sola vari - erer mellom 80 AE og 452 AE, mens Sednas avstand varierer mellom 76 AE og 1000 AE. Langt ute i Solsystemet, flere tusen AE fra Sola, befinner Oortskyen seg. Det er en sverm av iskalde legemer som i blant sender langperiodiske kometer innover i Solsystemet. Den består av en sfærisk ytre del og en ski - veformet indre del. Banene til 2012 VP113 og Sedna strekker seg ut i den indre delen av den indre Oortskyen. Astronomene regner med at det er flere store legemer i dette området, kanskje til og med på størrelse med Jorda. De har estimert at det er 900 Øverst: Banen til planeten Neptun sammenliknet med fire dvergpla - legemer der ute med diameter over 1000 km. Så det er nok å oppdage! neter. Nederst: Fotografiene fra 5. november 2012, da dvergplaneten Øyvind Grøn 2012 VP113 ble oppdaget. Det er ca. to timer mellom hvert bilde. Kilde: https://carnegiescience.edu/news/solar_systems_edge_redefined Ill.: Unmannedspaceflight.com user Lucas. Foto: Scott S. Sheppard/Carnegie Institution for Science

STJERNER Nr. Lysår Stjerne Stjernesystem En kald nabostjerne til Sola er oppdaget -0 Sola Solsystemet Ved hjelp av romteleskopet WISE har Kevin Luhman oppdaget en brun dvergstjerne bare 7,2 lysår fra Sola. Det sender den inn på en fjerdeplass over nære stjernesystemer. 4,2421 Proxima Centauri Stjernen har betegnelsen WISE J085510.83-071442.5 og er den kaldeste kjente stjernen. 1 4,3650 Alfa Centauri A Alfa Centauri Den har overﬂatetemperatur mellom 48 og 13 kuldegrader. Temperaturen ble bestemt 4,3650 Alfa Centauri B ved å bruke både romteleskopene WISE og Spitzer til å måle intensiteten av infrarød stråling sendt ut fra stjernen. 2 5,9630 Barnards stjerne Stjernen er en av de minste kjente brune dvergstjernene med mellom 3 og 10 ganger Jupiters masse. Den kunne faktisk vært en kjempeplanet, men forskerne tror den er en stjerne rett og 3 6,59 Luhman 16 A Luhman 16 slett fordi brune dvergstjerner er mer vanlige enn enslige kjempeplaneter. 6,59 Luhman 16 B Øyvind Grøn 4 7,2 WISE 0855-0714 Kilde: http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2014/25apr_browndwarf/ 5 7,7825 Wolf 359 6 8,2905 Lalande 21185

7 8,5828 Sirius A Sirius 8,5828 Sirius B

8 8,7280 Luyten 726-8 A Luyten 726-8 8,7280 Luyten 726-8 B

9 9,6813 Ross 154 Solas nærmeste 10 10,322 Ross 248 nabostjerner. 11 10,522 Epsilon Eridani Ill.: Penn State University De nærmeste stjernene, pr. 26/4-2014.

Astronomi 3/14 11 Norsk Astronomisk Selskap bygger observatorium for folket

Solobservatoriet på Harestua vil snart få ﬂere attraksjoner enn de eksisterende. Bildet viser det kjente soltårnet i silhuett mot lyset fra Oslo, samt stjernebildet Orion over og litt til høyre for soltårnet, og den klare stjernen Sirius til venstre og litt over soltårnet. Foto: Erik Sundheim

12 Astronomi 3/14 Carsten Deberitz var født i 1945 og døde i 2006. I Norsk Astronomisk Selskap var han svært aktiv i styret og fungerte vekselvis som nestleder, kasserer og sekretær. Han var i en årrekke redaktør i NAS' medlemsblad Amatør - Astronomen. Det er sagt om Carsten at han i årene med AmatørAstronomen aldri innvilget seg sommerferie, fordi han prioriterte arbeidet med bladet. Carsten Deberitz utførte, sammen med hans daværende kone Grete Deberitz, svært mye frivillig arbeid for foreningen. Begge ble utnevnt til æresmedlemmer i Norsk Astronomisk Selskap under Endelig vil det såkalte Deberitz- generalforsamlingen 20. mai 1986. Carsten er også kjent for det vakre Sky High Observatoriet, som teleskopet komme til heder og han bygget på 1970-tallet. Det var ikke mange amatørastronomer verdighet igjen. I en egen obser - som hadde eget observatorium den gang. Observatoriet hadde et lin - vatoriebygning på Harestua, seteleskop med 12,5 cm diameter, utstyr for astrofotografering og fem mil nord for Oslo, skal ikke minst et såkalt hydrogen alfa-ﬁlter for observasjon av Sola. Blant amatørastronomer var dette utstyret usedvanlig avansert på publikum få glede av teleskopet 70-tallet. med 35 cm åpning. Carsten Deberitz var for øvrig et av kjernemedlemmene i rocke - bandet The Beatniks, som ble dannet i 1961 og som opplevde en ny AV TROND ERIK HILLESTAD storhetstid fra 1982 og fremover.

nstrumentet er en gave fra for - oppleve innenfor fem mils radius fra Ieningens mangeårige medlem Car - hovedstadens lysflom. Dessuten har sten Deberitz, som testamenterte det stedet forlengst opparbeidet seg et stort til Norsk Astronomisk Selskap før sin årlig besøk av astronomiinteresserte død i 2006. Det er snakk om et data - mennesker – både skoleklasser, tro - styrt teleskop av Schmidt Cassegrain- faste NAS-medlemmer og andre. typen, som fungerer godt til både visu - NAS-styret var på befaring på byg - ell og fotografisk bruk. gestedet i mars og er nå i ferd med å Etter Carstens død var det hele tiden innhente nødvendige byggetillatelser. et ønske at teleskopet skulle komme For den som er kjent på Solobserva - foreningen til gode, men i mangel på toriet, er byggestedet nær det gamle en god plassering har det ikke blitt radioteleskopet (se bilde) og altså et utnyttet så godt som ønsket. Et 35 cm- stykke bak boligbrakkene. Det er nær teleskop er jo ikke noe man lett tar det høyeste punktet i terrenget og nær - under armen og stiller på publikums - liggende granskog skjermer godt mot treff med. strølys. Utsikten er likevel fin, særlig sørover. Bygges på Harestua Planen er å bygge en 2,5 x 2,5 Nå ser det endelig ut til at teleskopet meters åttekantet platting. Det skal Det er et flott teleskop av denne typen skal få fast plass i et dedikert obser - kjøpes inn en prefabrikkert kuppel som nå skal få et eget observatorium vatoriebygg. Dette planlegges oppført med 2,2 meters diameter. På området på Harestua – en Meade 14-tommer ved Solobservatoriet på Hare stua, som står det fra før en liten bu, som er tenkt LX200 med GPS og UHTC-coating. trolig har de beste forholdene man kan å bli kontrollrom. Foto: Meade

Astronomi 3/14 13 Oversiktskart over de viktigste bygningene på observatorieområdet. Denne bua var en gang tilknyttet et 10 meters I tillegg ﬁnnes blant annet naturvitenskapelige eksperimenter for alle radioteleskop. Nå vil den bli kontrollrom for med ungt sinn. stjerneobservatoriet vi planlegger. Kart fra gulesider.no Foto: Hans K. Aspenberg

Brukes visuelt og fotografisk Vil øke antallet bruksdager Vi spør leder i Norsk Astronomisk Selskap, Tor Selv om Harestua allerede har et godt belegg E. Aslesen, om hvordan teleskopet tenkes brukt: med skoleklasser (samt helgeturene til NAS og – Det viktigste er en viss tilgjengelighet for Oslo Amatørastronomers Forening), er det ikke allmennheten, opplyser Tor. til å stikke under stol at det norske været kan – For eksempel skal skoleklasser kunne be - være til hinder. søke observatoriet på dagtid eller natt. Dette NAS-leder Tor Aslesen har tidligere hatt vil skje i samarbeid med Turid Næss fra Tycho arbeid på solteleskopet og har visse erfaringer: Brahe-instituttet. Hun er daglig leder ved Solob - – På Harestua har du kanskje 100 dager i året servatoriet og tar allerede imot skoleklasser. som er brukbare med solteleskopet og 1-2 som Han minner om astronomi er en del av pen - virkelig kan gi kvalitetsdata. Jeg vil tro at noe sum både i ungdomsskolen og i 1. klasse fysikk liknende vil gjelde for nattlige observasjoner. videregående. Ved å fjernstyre observatoriet kan de gode net - – En annen tanke er at vi skal være online. tene utnyttes bedre, sier Tor. Det skal være mulig å fjernstyre observatoriet Han jobber også for å få til et samarbeid med over internett, med litt tilsyn innimellom for å Naturhistorisk museum for å sette opp et såkalt fjerne snø osv. all sky-kamera, altså et vidvinklet, automati - – Vi vet at det finnes slike systemer mange sert kamera som skal avbilde sterke ildkuler. andre steder i verden. Her har Arne Danielsen, Et slikt kamera vil uansett være nødvendig for Runar Sandnes og Hans K. Aspenberg allerede å vurdere værforholdene, når observatoriet utført et arbeid, mens Tore Furuheim blir med fjernstyres. på installeringen. Rent teknisk er løsningen egentlig på plass. Foreløpig budsjett – Vi ønsker å tilrettelegge for at folk kan se de Observatoriet ventes å koste ca. 90 000 kroner. astronomiske objektene enten i okularet, eller Av disse vil kuppelen, komplett med motor - overført til en skjerm. Etter hvert er tanken at styring (følgestyring av domen + motorstyring publikum skal kunne bestille fotografier tatt av slisse i domen), utgjøre noe over 64 000 kro - gjennom teleskopet. ner.

14 Astronomi 3/14 Oslo solobservatorium ved Harestua ble innviet i 1954 og brukt profe - sjonelt i en årrekke. I år kan det feire 60 år – trolig med ferdigstil - lelsen av et dedikert amatørobservatorium for stjernetittere. Foto: Hans K. Aspenberg

De 90 000 tenkes inndekket på tre måter: haug, Mikkel Steine har donert søylen som • 30 000 kroner i startkapital (for å kunne monteringen skal stå på, mens Hans K. Aspen - igangsette bygging av platting og bestilling berg har sjekket ut elektronikken og alt tilbe - av dome), vil bli dekket av loddsalget fra høret. den nylig avholdte Teleskopets dag, ved noe donasjon av styrehonorar fra NAS-styrets Bli med på dugnad! medlemmer, samt ved søknad til Westin- Vi vil likevel gjerne ha ﬂere som kan tenke seg fondet. å bli med på en sosial dugnad for å få planene • Salg av «folkeaksjer» pålydende kroner realisert. 1000 for å dekke de neste 30 000 (eller Foreløpig ser vi for oss ﬁre helge-dugnader mer). i løpet av sommeren / tidlig høst: • NAS skaffer sponsorer for de siste 30 000. • Rensking av grunn, bygging av forskaling Alle kjøpere av folkeaksjer, samt andre og annen forberedelse til støping av såle. bidragsytere, vil få navnet sitt inngravert • Støping av såle. på et messingskilt på observatoriet. • Montere kuppelbygg. Ut fra dette budsjettet vil ikke NAS' økonomi • Montere utstyr. belastes for byggeprosjektet. Styret vil dermed Styret vil gjerne ha kontakt med alle som følge prinsippet om at prosjekter i NAS-regi kunne tenke seg å stille på slike dugnader. Kon - skal gå i null. takt [email protected].

Mange sponsorer Hovedårsaken til at prosjektet kan bli en rea - litet, er Carsten Deberitz' donasjon av teleskop med tilhørende utstyr. I tillegg vil ﬂere bidra med lån/donasjon av utstyr, samt annet eksper - tise. Det blir informasjonsmøte om planene NAS har allerede mottatt en såkalt wedge mandag 26. mai kl. 18.00 på Institutt for (kile til teleskopmonteringen) fra Terje Svein - teoretisk astrofysikk på Blindern i Oslo.

Astronomi 3/14 15 Fallskjermhopper nær truffet av himmelstein

I fallet etter at Anders Helstrup himmelen. De fleste hoppet ut fra fly over Rena, brenner helt opp, men filmet videokameraet hans en noen kan falle i biter helt ned til bakken. Da kalles de stein som suste forbi i stor fart. meteoritter. Kunne det være en meteoritt? Det meste av farten beholdes ned til ca. 30 km over bakken, men AV STEINAR MIDTSKOGEN så bremser de raskt opp og de slok - ner helt rundt 20 km over bakken. Hastigheten er da bare noen få km/s, en mest sannsynlige forklaringen men meteoren vil fortsette å bremse Der nok likevel at steinen ikke kom opp inntil den er i fritt fall, som slup - det fra verdensrommet, men hadde sneket pet fra et fly. ble seg med inn i fallskjermen. Tiden fra den slokner til den treffer lagt Historien begynner den 17. juni bakken er den mørke delen av fallet, ned 2012. Under et hopp over Østre Æra eller dark flight på engelsk. hundrevis flyplass ved Rena, like etter at Anders Meteorittene er som regel små, noen av timer i Helstrup løser ut skjermen 1000 meter få kilo tunge og faller i rundt 300 km/t søk på bak - over bakken, suser en mørk stein i stor (avhengig av form og tetthet). De er i ken. Det var et fart rett forbi. To hjelmkameraer doku - praksis usynlige og derfor umulige å fantastisk spen - menterer det hele. fotografere. Inntil Anders Helstrup nende arbeid for Hvordan kan en stein komme til kom med sin video av en fallende stein de involverte, men syne rett over Anders 1000 meter over som nær traff ham under fallskjerm - dessverre ble ingen - bakken? Det er ingen over ham, ver - hoppet… ting funnet. ken fly eller andre hoppere. Det er vanskelig å finne andre forklaringer Ville skaffe sikkerhet Ferske blikk enn den usannsynlige: en meteoritt har Anders har sammen med flere hjel - løste saken falt rett forbi. pere, deriblant eksperter fra Geologisk Derfor ønsket Anders Helstrup Det ville mildt sagt være en ver - museum i Oslo, Norsk Romsenter og å offentliggjøre historien og denssensasjon. Mange meteoritter har Norsk meteornettverk, gjort nitide for - publisere videoer og analyser. de siste tiårene vært fotografert eller søk på å finne igjen steinen på bildet. Målet var å få hjelp fra nye folk som filmet, ikke minst det spektakulære Et meteorittfunn vil gi den definitive kunne se på saken med et åpent sinn. nedfallet over den russiske million - bekreftelsen på at det antatt umulige NRK hadde fulgt deler av jakten og byen Tsjeljabinsk den 15. februar virkelig var blitt fotografert. historien ble behørig omtalt i det popu - 2013. Men en meteoritt har aldri tidli - Både fallhastighet, steinens reflek - lærvitenskapelige programmet Schrö - gere vært filmet i den såkalte mørke sjonsevne og andre forhold ble studert dingers katt den 3. april 2014. Anders' delen av sin flukt. av våre eksperter. Resultatet talte hel - video ble også lagt ut på Youtube og ler i favør enn i disfavør av at det var på norskmeteornettverk.no. Den mørke flukten en meteoritt. Interessen var overveldende. Mange Meteorer treffer jordatmosfæren i has - Videoene ble grundig analysert for å var naturlig nok skeptiske, men vi fikk tigheter mellom 11 og 72 km/s og de finne nøyaktig posisjon, det ble gjort også svært gode synspunkter. På tre største vil dukke opp som ildkuler på beregninger av antatt videre drift, og dager var NRKs innslag sett av fire

16 Astronomi 3/14 millioner og tok seieren over samtlige Rekonstruksjon av NRKs 1800 øvrige videoer som Etter de mange innspillene er vi nå i Fallskjermhopper nær truffet av hadde ligget der i inntil 7 år. stand til å rekonstruere det mest sann - synlige forløpet: Oddsen er mot En liten stein, høyst et par centime - meteorittforklaringen ter stor, ble tilfeldigvis fanget inne i Et meget godt innspill kom fra fysike - fallskjermen på landingsstedet etter ren Philip Metzger, som regnet detal - forrige hopp. Skjermen ble deretter jert på steinens bane forbi fallskjerm - pakket skikkelig sammen på et rent hopperen. Den fotograferte banen gulv, uten at steinen ble oppdaget. himmelstein stemmer godt med at en liten stein, Anders Helstrup gjennomførte der - høyst noen centimeter stor, befant seg etter sitt hopp uvitende om at han inne i den sammenpakkede fallskjer - hadde en blindpassasjer med seg. Han men. Den kunne ha unnsluppet idet brukte en vingedrakt i den første delen hjelpefallskjermen ble åpnet og pas - av hoppet og falt nordover og nedover serte Anders 12 sekunder etterpå. Men med en vinkel på omtrent 40 grader ifølge Metzger stemmer baneanalysen med bakken. også med at en ekte meteoritt passerte Idet han frigjør hjelpeskjermen, slip - 12 til 18 meter unna. pes steinen fri over ham. Men Anders Han opplyser at det er forholds - er fortsatt i et fall og øker sin avstand vis vanlig at småstein uvitende til steinen. Så folder hovedskjermen blir pakket med inn i fallskjer - seg ut, han gjør en 250 graders rota - mer. Sannsynligheten for at sjon og steinen tar ham igjen – og ﬁl - en meteoritt skal passere så mes. nær en hopper er derimot Tanken at noe hadde blitt med fall - ekstremt liten. Mulig - skjermen var ikke ny og hadde forfulgt heten kan ikke ute - oss. Men vi kunne ikke forklare fysisk lukkes, men oddsen hvordan den kunne dukke opp over er svært dårlig. skjermen etter at den hadde fullsten - dig løst seg ut og falle uten synlig akselerasjon, og i valget mellom tilsy - nelatende teleportering og meteoritt, måtte meteoritthypotesen bli stående. Men straks denne ﬁkk en konkurrent med en plausibel forklaring, var val - get enkelt.

Konklusjon: En jordisk stein Det ville vært fantastisk om det virke - lig dreide seg om en meteoritt – som vi klarte å ﬁnne på bakken for å få en udiskutabel bekreftelse. Og steinen i Anders' videoﬁlmer likner i form og farge en meteoritt! Muligheten for at steinen kom fra verdensrommet kan ikke helt uteluk - kes. Alle detaljer er heller ikke kjent. Men det spiller egentlig ikke så stor rolle: Sannsynligheten for at det hadde sneket seg inn småstein i fallskjermen, er så ekstremt mye større enn at det Bildemontasje laget av enkeltbilder fra dreide seg om en meteoritt, at meteo - videoen. Det er 1/30 sekund mellom ritthypotesen på det nærmeste kan leg - hver bilderamme. ges død. Foto: Anders Helstrup / Dark Flight Når tilstrekkelig mange øyne ser på Bildemontasjen er laget av Hans Erik Foss Amundsen en sak, blir alle mysterier enkle.

Astronomi 3/14 17 BICEP2 kan ha sett gravitasjonsbølger fra Big Bang

For kosmologene kom julegavene tidlig i år. 17. mars annonserte gruppen som står bak BICEP2-eksperimentet på Sørpolen resultater som angivelig viser spor av gravi - tasjonsbølger fra Big Bang. Hvis resultatene stemmer, vil det være vårt første glimt av den såkalte inflasjonsfasen til Universet, en ufattelig kort periode, ufattelig kort tid etter Big Bang da Universet skal ha utvidet seg ufattelig mye. Det dreier seg om den potensielt største kosmologiske oppdagelsen på 15 år.

AV JOSTEIN RIISER KRISTIANSEN

va er denne trippelufattelige inflasjonen Ufattelig stort og smått Hegentlig? Hva er gravitasjonsbølger? Hva Hvor ufattelig er egentlig inflasjonen? La oss er det egentlig BICEP2-eksperimentet hevder å kikke på tallene. Man regner med at inflasjo - ha sett? Og hvorfor er dette så stort? Her skal vi nen startet da Universet var rundt 10 -36 sekunder prøve å rydde litt opp i begreper og nøste opp gammelt (der 10 -36 betyr 0,000…trettifem-nul - noen løse kosmiske tråder. ler-til sammen…0001), og var ferdig allerede 10 -32 sekunder etter Big Bang. Inflasjon Såpass små tidsrom er vanskelige å billed - Først inflasjon, denne ufattelige, tidlige utvi - liggjøre, men inflasjon skjedde altså tidlig og delsen av Universet. Ideen er gammel og ble var raskt unnagjort. På denne korte tiden reg - Jostein Riiser Kris - lansert allerede i 1980 av Alan Guth. Senere ner vi med at Universet utvidet seg så mye at tiansen er første - har ideen blitt raffinert, og vi har i dag en hel alle avstander ble 10 26 ganger større (der 10 26 amanuensis ved zoologisk hage av ulike modeller for inflasjon. betyr 1000…26-nuller-til-sammen…000). Høgskolen i Oslo og Selv om detaljene i de ulike inflasjonsmo - Med en slik utvidelse vil et område på stør - Akershus. I 2009 dellene kan være ulike, bærer alle modellene relse med et hydrogenatom bli blåst opp til det avla han doktorgrad med seg den grunnleggende ideen om at det blir et halvt lysår i diameter, langt større enn om kosmologiske har vært en enorm utvidelse av Universet rett Solsystemet. modeller ved Insti - etter Big Bang. Kan dette være mulig, da? Så vidt vi vet tutt for teoretisk Inflasjonsideen har etter hvert sneket seg inn behøver ikke en slik inflasjonsfase å være umu - astrofysikk. Jostein i vårt standardbilde av Universet, ettersom infla - lig. Så nært opp til Big Bang var nemlig Uni - skriver om fysikk og sjonen viser seg å forklare mange underlige verset så tett og varmt at vi har å gjøre med astronomi på den egenskaper ved Universet vårt på en forholds - fysiske betingelser som er langt mer ekstreme populærvitenskape - vis enkel måte. Avgjørende observasjoner som enn det vi noen gang har utforsket i laboratorier lige bloggen kollo - viser at inflasjon faktisk har skjedd, har der - på Jorda. Ved slutten av inflasjonen regner vi kvium.no. imot manglet. Og det er her BICEP2 nå kom - med at temperaturen i Universet kanskje var ti [email protected]. mer til unnsetning. tusen milliarder ganger høyere enn det man har

18 Astronomi 3/14 klart å gjenskape i LHC-partikkelakselerato - tungt og veldig nyttig gulvteppe som man har Teoretiske gravita - ren på CERN, der man blant annet fant den mye kunnet feie fundamentale kosmiske problemer sjonsbølger fra omtalte Higgs-partikkelen. innunder. Likevel har inflasjonen hvilt på et tiden rett etter Big De fysiske betingelsene under inflasjonen var svært skrøpelig observasjonelt fundament. Bang vil fortsatt altså såpass ekstreme at det er god plass til å Joda, kosmologer har i flere år påpekt at en del bre seg utover. De dytte inn nye fysiske mekanismer som vi aldri statistiske egenskaper ved stråling fra Univer - kan ikke registre - har observert i laboratorier før. Og samtidig: set samsvarer godt med at inflasjon kan ha res direkte med Dersom vi klarer å observere spor etter infla - skjedd, men avgjørende spor etter inflasjonen våre instrumenter, sjonen, vil det være spor av fysiske prosesser i har manglet – fram til nå. men BICEP2 kan en liga vi aldri har vært i nærheten av å studere ha gjort indirekte tidligere. Gravitasjonsbølger fra inflasjon observasjoner av Overalt i naturen der det er krefter i sving, dem. Inflasjonen løser problemer finner vi bølger. Dupper du en badeball opp og Ill.: Trond Erik Hillestad (galak - Når inflasjonsideen, på tross av sin noe eks - ned i havet, vil det dannes vannbølger. Dersom ser: NASA) treme framtoning, likevel har fått et solid fot - du rister på elektriske ladninger, for eksempel feste i vårt bilde av Universet, skyldes det at ved å varme opp en glødetråd i en lyspære, vil inflasjonen er en glimrende problemløser. Det du danne lysbølger. Og dersom du rister på noe er flere merkelige egenskaper ved Universet som har en masse, vil du kunne danne tyngde - vårt som er svært vanskelige å forklare dersom kraftbølger – eller gravitasjonsbølger . Ifølge Universet ikke har gått gjennom en periode med generell relativitetsteori er tyngdekrefter egent - inflasjon. Disse problemene kan du lese om i lig en krumning av tid og rom. Gravitasjons - en egen boks. bølger er derfor bølger i tid og rom – bølger som vil klemme og strekke på tid og rom når Manglende bevis for inflasjon de passerer forbi. På grunn av sine problemløsende evner har Gravitasjonsbølger vil, under normale inflasjonen i mange år fungert som et stort, omstendigheter, være så svake at de er nesten

Astronomi 3/14 19 umulige å observere, og de er faktisk aldri og atomkjernene kunne gå sammen og danne observert direkte. Skal man lage heftige gravi - atomer. Når dette skjedde, forsvant også den tasjonsbølger som setter skikkelige spor etter tette tåka, og Universet ble gjennomsiktig. Da seg, trenger man å riste temmelig kraftig på kunne lysbølger reise fritt avgårde. temmelig mye masse. Og er det én ting infla - Når vi observerer mikrobølger fra den kos - sjonen bidro med, så var det nettopp heftig ris - miske bakgrunnsstrålingen i dag, gir de oss et ting av mye masse. bilde av hvordan Universet så ut 380 000 år Inflasjonen bør derfor ha avgitt temmelig etter Big Bang. Sammenlignet med alderen på kraftige gravitasjonsbølger, bølger som fort - Universet i dag, som er omtrent 14 milliarder år, satte å bre seg utover i Universet og strekke og er dette et bilde av Universets spedbarnssta - tøye på tid og rom, selv etter at selve inflasjo - dium. Samtidig kommer bakgrunnsstrålingen nen var slutt. fra en tid svært lenge etter at inflasjonen ble avsluttet. Å observere gravitasjonsbølger Den kosmiske bakgrunnsstrålingen ble først fra inflasjon observert allerede på 1960-tallet. Stadig mer Det har rent mye vann i havet siden inflasjonen detaljerte studier av ujevnhetene i denne strå - sluttet. Tiden har gått, Universet har utvidet seg, lingen har de siste årene vært den viktigste og med det har også gravitasjonsbølgene struk - enkeltkilden til ny viten om Universets innhold ket seg ut. Å observere disse gravitasjonsbøl - og historie. Hva er det så BICEP2 har gjort, gene direkte i dag er derfor en umulig oppgave. som er nytt? Det BICEP2 har gjort, er å observere gravita - sjonsbølgene indirekte, gjennom å studere spo - BICEP2 har observert polarisasjon rene de har satt i det vi kaller den kosmiske bak - Som vi har sett, lager inflasjonen gravitasjons - grunnsstrålingen . bølger. Disse gravitasjonsbølgene vil i sin tur Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er mikro - sette et svakt, karakteristisk fingeravtrykk i den bølgestråling som treffer oss fra alle kanter av kosmiske bakgrunnsstrålingen. Avtrykket kom - Universet, og som ble dannet 380 000 år etter mer til syne i det vi kaller polarisasjon . Big Bang. Før dette tidspunktet var Universet en Mikrobølgene i den kosmiske bakgrunns - tett, ugjennomsiktig tåke av elektroner og atom - strålingen svinger, som alle andre bølger, fram kjerner. Men 380 000 år etter Big Bang hadde og tilbake. Hvis bølgene svinger like mye i alle Universet kjølt seg såpass ned at elektronene retninger, er bølgene ikke polariserte. Dersom

Inflasjonsfasen er en antatt periode tidlig i Universets utvikling. Ill.: Etter NASA / WMAP team

20 Astronomi 3/14 Bildet viser målinger av den kosmiske bakgrunnsstrålingen gjort av BICEP2-eksperimentet. Strekene viser mønsteret som polarisasjonen har tegnet på himmelen. Virvelstrukturen i strekene er et avtrykk av gravitasjonsbølger fra infla - sjon. (Rektacensjon og deklinasjon er himmelens koordinatsystem.) Ill.: BICEP2 Collaboration bølgene svinger litt mer i én bestemt retning, sier vi at strålingen er polarisert. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er svakt polarisert, og ser vi på ulike deler av himme - len, vil vi se at strålingen har litt ulik polarisa - sjonsretning avhengig av hvilken retning vi ser. Slik kan vi lage et kart over hvordan polarisa - sjonsretningen endrer seg over himmelen. Hvis vi har hatt inflasjon, har inflasjonen laget gravitasjonsbølger, og gravitasjonsbølger er forventet å lage et karakteristisk virvelmøn - ster i polarisasjonsretningene til den kosmiske bakgrunnsstrålingen, der det også er klare for - utsigelser for hvor kraftige virvler av forskjel - lige størrelser skal være i forhold til hverandre. Det er akkurat et slikt virvelmønster BICPE2 har sett, og vi har ingen god måte å forklare disse virvlene på, annet enn gjennom at de har blitt dannet av gravitasjonsbølger fra inflasjon. Altså er observasjonene fra BICEP2 en kraftig indikasjon på at inflasjonen faktisk har skjedd.

Teleskop på Sørpolen Mikrobølgeobservasjonene med BICEP2 er gjort fra Sørpolen. Hvorfor akkurat herfra? Først og fremst fordi høyden over havet (2800 BICEP2-teleskopet fotografert i grålysningen (som inntreffer to ganger meter) og de stabile atmosfæriske forholdene i året på Sørpolen). Teleskopet er grundig skjermet for å hindre påvirk - gjør dette til et av stedene i verden med aller ning fra omgivelsene. best observasjonsforhold. Foto: Steffen Richter, Harvard University

Astronomi 3/14 21 Dark Sector Lab ligger 800 meter fra sørpolpunktet. På taket ser vi BICEP2-teleskopet (til venstre) og South Pole Telescope til høyre. Foto: Steffen Richter, Harvard University

En annen fordel med denne plasseringen er BICEP-teamet er allerede i gang med nye og at man gjennom den seks måneder lange enda mer nøyaktige målinger, og forhåpentlig - antarktiske natta kan observere det samme vis kan vi forvente oss mange spennende nyhe - området på himmelen kontinuerlig, siden det ter i årene som kommer! aldri vil forsvinne under horisonten. På denne måten har BICEP2 klart å samle inn nok data til at de kunne oppdage det svært svake virvel - Grunner til å være skeptisk mønsteret i polarisasjonen til den kosmiske bak - Det er verdt å merke seg at målingene som er grunnsstrålingen. gjort er svært vanskelige. Blant annet blir sig - nalet man ser etter kraftig forurenset av mikro - Resultatene bølger fra Melkeveien, og man er nødt til å ha BICEP2-teamet hevder å ha gjort en deteksjon ekstremt god kontroll på feilkildene sine. Resul - av virvelmønsteret med det vi kaller en statis - tatene er heller ikke vurdert av uavhengige tisk signifikans på over fem sigma . Dette betyr eksperter ennå, da dette er en prosess som først at det i praksis er umulig at oppdagelsen kan ble satt i gang samtidig med offentliggjøringen. skyldes tilfeldig støy i signalet. Heldigvis har BICEP-teamet lagt ut dataene Det mest overraskende er at virvelsignalet ser sine åpent på nett, slik at andre forskere over ut til å være mye sterkere enn de fleste hadde hele verden kan gå analysen etter i sømmene trodd. Hvis dette er riktig, forteller det oss litt og lete etter feilkilder. Hvis resultatene stem - om hvordan inflasjonen har foregått. Samtidig mer, er det et langt skritt nærmere å forstå pro - gir det uventet sterke signalet muligheter til å sessene umiddelbart etter Big Bang, og en studere virvelmønsteret i enda større detalj i enorm milepæl for moderne kosmologi. Der - årene som kommer, og slik forstå enda mer av for er det spesielt viktig at resultatene dobbelt - inflasjonen og den aller tidligste historien til sjekkes, og at lignende observasjoner gjøres av Universet. andre eksperimenter.

22 Astronomi 3/14 Problemer som inflasjon løser n Hvorfor Universet er flatt . Vi er vant til at todimensjo - n Såkornproblemet – eller hvorfor vi finnes . Stjerner, nale overflater kan være rette eller krumme. I følge rela - planeter og galakser i Universet – alt har blitt dannet tivitetsteorien kan også et tredimensjonalt rom ha en fordi tyngdekreftene har trukket tette områder i Uni - krumning. Målinger viser at Universet vårt er nesten verset sammen slik at de har blitt enda tettere. For at helt flatt. Dette kan forklares ved at Universet under denne prosessen skulle kunne starte, var det nødven - inflasjonen ble blåst så kraftig opp at det ser flatt ut, selv dig med noen små såkornujevnheter, steder som var om det har en svak krumning. Akkurat på samme måte litt tettere enn omgivelsene. Inflasjonen kan forklare som at jordoverflaten ser flat ut fordi Jorda er så stor. dette. Her kan små ujevnheter i den mikroskopiske kvanteverdenen ha blitt blåst opp til astronomiske n Hvorfor Universet ser så likt ut i alle retninger . Hvis dimensjoner og utgjort såkornene for de rike struktu - vi kikker så langt vi kan ut i Universet i to motsatte rene vi kan se i Universet i dag. retninger på himmelen, ser Universet ganske likt ut i begge retningene. For eksempel har den kosmiske bak - n Det magnetiske monopolproblemet . Magneter er rare grunnsstrålingen (se artikkeltekst) den samme tem - greier. De opptrer alltid med en magnetisk sørpol sam - peraturen i alle retninger. Dette er egentlig litt merke - men med en magnetisk nordpol. I teorien skulle vi lig, for de to delene av Universet er så langt vekk fra forvente at det i naturen også burde vært magnetiske hverandre at de aldri skal ha kunnet kommunisere med monopoler , partikler som enten var bare sørpol eller hverandre. At Universet ser likt ut i alle retninger blir bare nordpol. Slike partikler er aldri observert. Hvis vi da like sannsynlig som at en indianerstamme dypt inne har inflasjon kan dette forklares ved at det fantes tett i Amazonasjungelen skulle ha utviklet et språk som med magnetiske monopoler før inflasjonen, men at ligner på norsk, uten at de noen gang har vært i kon - den voldsomme utvidelsen førte disse monopolene så takt med noen som snakker norsk. Inflasjon løser dette langt vekk fra hverandre at vi i praksis ikke kan obser - problemet. I et univers med inflasjon kan de ulike vere noen av dem i dag delene av Universet ha vært i kontakt med hverandre før inflasjonen, før de ble skjøvet vekk fra hverandre.

Lever vi i et multivers?

La oss anta at BICEP2-resultatene er korrekte, og at prosesser som gjør seg gjeldende under slike beting - inflasjon faktisk er oppdaget. Som nevnt tidligere, fin - elser, må nødvendigvis bli spekulativt. nes det en rikholdig zoologisk hage av ulike modeller Dessuten kan det diskuteres hvorvidt det dreier seg for akkurat hvordan inflasjon kan ha skjedd. Om noen om vitenskap, hvis man postulerer eksistensen av en av disse modellene er riktige, og i så fall hvilken, er for drøss med universer som kanskje er umulige å obser - tidlig å si. vere. Multiverset er uansett en fascinerende tanke, og En artig konsekvens av mange av inflasjonsmodel - multiversfolket har utvilsomt fått vann på mølla etter lene er imidlertid at Universet vårt bare er en liten del BICEP2-resultatene. av et multivers bestående av et enormt antall, kanskje uendelig mange, ulike universer med ulike egenskaper. Noen anerkjente teoretiske kosmologer går så langt som å påstå at BICEP2-resultatene viser at vi lever i et multivers. Etter min mening er det å trekke konklusjonene i overkant langt. Som vi husker, foregår inflasjon ved tempe - raturer som er vanvittig mye høyere enn fysiske forhold vi noen gang har utforsket i laboratorier. Å si noe om slags fysiske Ill.: Trond Erik Hillestad (galakser: NASA)

Astronomi 3/14 23 . Antatt utseende for Melkeveien «sett fra siden». Stjerner og gasståker beveger seg rundt det galaktiske senteret med en fart på ca. 220 kilometer i sekundet. Vi ville forvente at stjerner i bane nær senteret har høyere fart enn de som går i baner langt unna, men det pussige er at stjernene har nesten samme fart uavhengig av sentrumsavstanden. Det viser at Melkeveien må inneholde usynlig materie som utøver en gravitasjonsvirkning på stjernene. Det mørke på denne tegningen er imidlertid kjent materie – nemlig mørke støvskyer der nye stjerner fødes. Ill.: ESO/NASA/JPL-Caltech/M. Kornmesser/R. Hurt

Mørk materie i sentrum av Melkeveien?

Det er observert et uventet overskudd nes i fysikernes teorier, men som hittil ikke er av gammastråling fra sentrum i Melke - observert. Hvis de er der, så har de foreløpig veien. En omfattende analyse tyder på bare avslørt sin eksistens gjennom sine gravi - at den kan komme fra kolliderende tasjonsvirkninger. Hvis de ikke er der, må gravitasjonsloven for - partikler av mørk materie. andres for å forklare at vår roterende galakse holder seg sammen. Da er gravitasjonen ster - AV ØYVIND GRØN kere i store avstander fra et graviterende legeme enn det både Newtons gravitasjonsteori og Ein - elkeveien roterer så raskt at den for lengst steins relativitetsteori sier. Jeg har liten sans for Mskulle ha løst seg opp dersom den bare å forandre gravitasjonsteoriene for å forklare ble holdt sammen av gravitasjonsfeltet fra stjer - bort den mørke materien. ner og vanlig interstellar materie. Det kreves et over fem ganger sterkere gravitasjonsfelt enn Mørk materie i sentrum av Melkeveien? det den ordinære materien er årsak til, for å Per definisjon er mørk materie ikke i stand til holde den ytre delen av Melkeveien sammen. å sende ut lys. Den merker ikke noe til den elek - Det må altså være over fem ganger mer mørk tromagnetiske kraften. Dette er egenskaper som materie enn synlig materie i Melkeveien. Mye alle nøytrale partikler har, for eksempel nøy - av den må være fordelt i en såkalt halo, som troner og nøytrinoer. Nøytronene har mye større strekker seg utover langt utenfor fordelingen masse enn nøytrinoene, så det kunne vært fris - av synlig materie. tende å gjette på at den mørke materien består av nøytroner. Men den gjetningen viser seg Galaktisk mørk materie raskt ikke å stemme, for frie nøytroner har bare Foreløpig vet vi ikke hva den mørke materien en levetid på omtrent et kvarter, så spalter de består av. Alle kjente astronomiske objekter, seg i protoner og elektroner. slike som mørke ministjerner, asteroider og Nøytrinoene derimot er stabile, men estima - svarte hull, er etter hvert blitt eliminert. Basert ter viser at de har under en førtiendedel av mas - på analyser av alle tilgjengelige observasjoner, sen de måtte hatt, dersom den mørke materien er astronomene kommet til at det er for lite av hadde bestått av nøytrinoer. alle disse objektene til at den galaktiske mørke Den mest aktuelle klassen av partikler som materien kan bestå av denne typen objekter. kan utgjøre den mørke materien, betegnes Dermed er de mest aktuelle kandidatene til WIMP-er – weakly interacting massive parti - mørk materie blitt eksotiske partikler som fin - cles – dvs. massive partikler som kun merker

24 Astronomi 3/14 Mørk materie i sentrum av Melkeveien?

gravitasjon og den svake kjernekraften. dene i Melkeveien og hvordan kildene til denne Melkeveiens gravitasjonsfelt er blitt kartlagt strålingen skulle være fordelt. Resultatet er at ved å observere bevegelsene til stjerner og støv - denne typen gammastråling definitivt burde skyer i Melkeveien. Astronomene har beregnet være observerbar. utstrekningen og tetthetsfordelingen i en sky Den vil være kraftigere enn gammastrålingen av mørk materie som skal kunne forårsake det fra astronomiske kilder, for eksempel pulsarer, galaktiske gravitasjonsfeltet. Den strekker seg og kildene vil være annerledes fordelt. Vi burde utenfor fordelingen av synlig materie, men har derfor kunne identifisere gammastråling fra økende tetthet innover mot sentrum av vår WIMP-partiklene i sentrum av Melkeveien. galakse. Det er altså størst tetthet av mørk materie i Nye observasjoner og analyser sentrum av Melkeveien, i omgivelsene til det De siste årene er det ved hjelp av romobserva - supermassive svarte hullet med 4 millioner sol - toriet Fermi observert mer gammastråling fra masser som befinner seg der. Tettheten i dette sentrum av Melkeveien enn det astrofysikerne området er stor nok til at det inntreffer hyppige kan redegjøre for, fra kjente typer av kilder, kollisjoner mellom WIMP-partiklene – hvis det som pulsarer. Det som blir igjen når strålingen er hva den mørke materien består av. fra ordinære kilder er fjernet, vil her bli kalt mm g-signalet (mørk-materie-gammastrålings - Kan utslette seg selv signalet). Fysikerne har en teori for disse partiklene. Den Disse observasjonene er nå, sammen med de tilsier at WIMP-ene kan ha en merkelig egen - tidligere analysene, blitt vurdert på nytt, med skap: Det er mulig at de er sine egne antiparti - nye prosedyrer og større observasjonsmateri - kler. Når de kolliderer med hverandre, vil de i ale enn tidligere. I konklusjonen fremheves at så fall omdannes – eller for å bruke partikkel - mm g-signalet er sterkt. Det dreier seg om at ti fysikernes språk – annihilere hverandre. Noe tusen gammastrålingsfotoner per kvadratmeter av energien deres ender da opp som elektro - per år er registrert fra et sfærisk område rundt magnetisk stråling. Siden de er massive til ele - Melkeveiens sentrum. Området strekker seg 10 mentærpartikler å være, med flere titalls ganger grader utover sett fra Jorda, dvs. at det har en massen til protoner, vil de da produsere den radius på omtrent 4000 lysår. mest energirike typen av elektromagnetisk strå - Videre skrives at det er fire gode grunner til ling – gammastråling. å tro at mm g-signalet skyldes annihilering av Astrofysikerne har beregnet hvor mye slik mørk materie og ikke andre, mer konvensjo - stråling som burde komme fra de sentrale områ - nelle astrofysiske kilder. For det første er sig -

Astronomi 3/14 25 Til venstre er fordelingen av gammastrålingen ved sentrum av Melkeveien målt med romteleskopet Fermi, inkludert tre pul - sarer (merket med PSR). Til høyre er den gammastrålingen som blir igjen når gammastrålingen fra alle kjente kilder er fjernet – mmg-signalet. Rødt markerer området med sterkest signal, men også de blå flekkene hører til mmg-signalet. Dette signalet kan skyldes at partikler som utgjør den mørke materien, kolliderer slik at noe av energien deres da går over til gammastråling (annihilasjon). Foto: T. Linden (Univ. of Chicago), T. Daylan m.fl., Fermi Space Telescope, NASA

nalet vedvarende sterkt og kan derfor ikke skyl - signalet måtte fordelingen ha strukket seg helt des en statistisk fluktuasjon. For det andre pas - ut til ti grader fra sentrum, og da skulle pulsa - ser egenskapene til signalet med det som er for - rene ha vært observert med Fermi-teleskopet, utsagt ved annihilering av WIMP-er. For det som lokaliserte kilder, hvilket de ikke er. Dette tredje tyder egenskapene til mm g-signalet på taler mot pulsarer som den primære kilden til at det kommer fra annihilering av WIMP-er mm g-signalet. med mellom 30 og 40 protonmasser, og ifølge Det er likevel for tidlig å si at astronomene teoretikerne er dette et tillatt masseområde for har oppdaget mørk materie ved Melkeveiens slike partikler, selv om tyngre partikler hadde sentrum. Som Carl Sagan i sin tid sa: en eks - vært lettere å forklare. For det fjerde mangler vi traordinær oppdagelse krever ekstraordinære gode alternative forklaringer på dette over - bevis. skuddet av gammastråling fra sentrum av Mel - Man har sett antydninger av tilsvarende sig - keveien. naler fra 25 sfæriske dverggalakser. Det har også vært observert antydning av et tilsvarende Feilkilder? signal fra galaksehopen i Virgo. Foreløpig er Pulsarer sender ut gammastråling. Forskerne disse resultatene tvetydige, blant annet fordi har vurdert om overskuddet av gammastråling signalene er svakere og tildels drukner i en bak - kan komme fra pulsarer. Men de konkluderer grunn som man ikke helt greier å identifisere. med at ingen foreslått astrofysisk fordeling av Med bedre og mer omfattende observasjoner gammastrålingskilder kan forklare mm g-sig - og analyser som skal gjennomføres de kom - nalet. mende årene, regner forskerne med å kunne Rett nok kan en populasjon av flere tusen mil - presentere en utvetydig konklusjon i løpet av lisekundpulsarer forklare den delen av signa - fem år. Håpet er å kunne presentere en oppda - let som kommer fra de innerste to gradene fra gelse av mørk materie. Men det er fortsatt mulig Melkeveiens sentrum, men for å forklare hele at konklusjonen vil bli at signalet forsvant.

26 Astronomi 3/14 Illustrasjon av de to delene av asteroiden Itokawa med forskjellig tetthet.

En todelt asteroide

Ved å observere hvordan rotasjonsperi - årene fra 2001 til 2013 og så analysere måle - oden til asteroiden Itokawa varierer, resultatene i lys av en den såkalte YORP-effek - har en gruppe astronomer funnet ut at ten (se tekstboks). YORP-effekten sier i korthet at solstråling gir den har forskjellig tetthet i hver ende. en liten, men ikke neglisjerbar effekt på rota - Trolig består asteroiden av to legemer sjonsbevegelsen til små, assymetriske himmel - som har kollidert og smeltet sammen. legemer.

AV ØYVIND GRØN Asteroider med parallelle rotasjonsakser stronomen Stephen Lowry og hans kolle - Man fikk en indirekte bekreftelse av YORP- Ager har funnet ut at de to delene har en tett - effekten allerede i 2003. Over en periode på 10 het på henholdsvis 1,75 g/cm 3 og 2,85 g/cm 3 år ble det gjort nøyaktige observasjoner av ti (vann har en tetthet på 1). Metoden var å måle asteroider i Koronis-familien. variasjoner av asteroidens rotasjonsperiode i Spesielt ble retningene til spinnaksene

Astronomi 3/14 27 Itokawa fotografert av den japanske romsonden Hayabusa i 2005. Foto: JAXA

bestemt. Resultatet var overraskende. De var ledet av den finske astronomen M. Kaasalai - på ingen måte tilfeldig fordelt som man kan - nen. De analyserte observasjonsdata av aste - skje kunne vente. roiden Apollo. Den spinner med en periode på Fire asteroider som roterte prograd (samme 3 timer. rotasjonsretning som baneretning rundt Sola), Observasjonene viste at i løpet av 25 år har hadde omtrent samme akseretning. De reste - asteroiden rotert 125 grader lengre enn om den rende asteroidene som roterte retrograd (motsatt hadde beholdt den rotasjonshastigheten den rotasjonsretning og baneretning), hadde også hadde til å begynne med. sammenfallende retning av rotasjonsaksene. Den andre gruppen ble ledet av S.C. Lowry og Det var litt av en utfordring å skulle forklare P.A. Taylor. De fant at en asteroide kalt 2000 disse dataene. Tre forskere som hadde jobbet PH5 i løpet av fire år hadde rotert 240 grader mye med YORP-effekten, tok imot utfordringen. lengre enn om den hadde rotert med konstant De gjorde omfattende beregninger og viste hvor - hastighet. dan YORP-effekten påvirket retningene til de Beregninger viste at begge disse observerte observerte asteroidenes rotasjonsakser. rotasjonsøkningene kunne forklares som et Aksene begynte å bevege seg på samme måte resultat av YORP-effekten. som aksen til en snurrebass som sakker av. De fant at det oppsto et resonansfenomen mellom Tetthetsfordelingen i asteroider aksenes bevegelse og bevegelsen av Saturn, S. Lowry og hans gruppe av astronomer målte som endte med at aksenes retning ble fiksert i rotasjonshastigheten til asteroiden Itokawa ved rommet. Den overraskende ensrettingen av rota - å observere hvordan dens lysstyrke varierte med sjonsaksene til de roterende asteroidene lot seg tiden. De kjente asteroidens størrelse og fasong. forklare som et resultat av en kombinert YORP- Dermed kunne de beregne virkningen av effekt og gravitasjonell effekt. YORP-effekten på asteroidens rotasjon. Resultatene av beregningene og målingene Økning av asteroiders ble rapportert 5. februar 2014. De viste at rotasjonshastighet YORP-effekten bremser rotasjonsperioden med Eksistensen av YORP-effekten ble mer direkte 0,045 sekund per år. Sammenholdt med obser - bekreftet ved observasjoner gjort av to uav - vasjonene av asteroidens fasong ga dette infor - hengige grupper av astronomer med resultater masjon om tettheten i asteroiden, som viste seg som ble rapportert i 2007. Den ene gruppen ble å være todelt.

28 Astronomi 3/14 Her vises retningen av spinnaksene for de ti observerte medlemmene av Koronis-familien av asteroider.

YORP-effekten

YORP-effekten dreier seg om hvordan YORP-effekten. stråling som sendes ut fra et roterende, Legemets fasong og spinnaksens ret - asymmetrisk legeme påvirker dets rota - ning i forhold til dets bevegelsesretning sjonsbevegelse (se figur). rundt Sola har betydning for hvordan Når sollys reflekteres fra overflaten til endringen av rotasjonsbevegelsen blir. en asteroide og strålingsenergien sen - Hvis legemet roterer i samme retning des ut igjen fra asteroiden som infrarød som banebevegelsen rundt Sola vil rota - stråling, skaper dette et kraftmoment sjonshastigheten øke, men hvis det på asteroiden. roterer i motsatt retning vil rotasjons - Illustrasjon av YORP-effekten. Utstrålingen fra enhver liten flate av hastigheten avta. Kulen med utstikkerne er en enkel overflaten tar med seg en bevegelses - Den nyere tids pionér på YORP-effek - modell av en asteroide med uregel - mengde vinkelrett på flaten. Strålingens ten er David Rubincam. I år 2000 utvik - messig fasong. Utstikkerne har fla - intensitet er proporsjonal med T 4, der T let han teorien og laget simuleringer ter i forskjellige retninger. Dermed er den absolutte temperaturen til flate - som viste hvordan effekten påvirker vil strålingen ut fra de to utstik - elementet. Dette betyr at strålingsreak - asteroidenes rotasjonsbevegelse. Et vik - kerne være forskjellig når de (pga. sjonen avhenger sterkt av flatens tem - tig resultat var at YORP-effekten har rotasjonen) peker i samme retning. peratur. Dersom legemet er størst betydning for små og asymme - Resultatet er at det oppstår et kraft - asymmetrisk slik som på figuren, opp - triske legemer. Effekten er størst for moment som endrer legemets rota - står et kraftmoment som vil endre aste - legemer med bare noe få meters sjonshastighet. roidens rotasjonshastighet. Dette er utstrekning.

Astronomi 3/14 29 Hvordan starter supernovaeksplo sjon er?

Fordeling av utvalgte grunnstoffer i supernovaresten Cassiopeia A gir oss ny viten om hvordan denne eksplosjonen oppsto. Hovedbildet er satt sammen av de tre småbildene. Foto: NASA/JPL-Caltech/CXC/SAO

30 Astronomi 3/14 Cassiopeia A er en supernovarest som beﬁnner seg i retning stjernebildet Cassiopeia. Den er en sterk kilde til radiostråling, men sender også ut mer kortbølget og energirik stråling som røntgenstråler. Beregninger tyder på at lyset fra supernovaen må ha nådd Jorda rundt slutten av 1600-tallet, pluss/minus noen tiår, men merkelig nok ﬁnnes det ingen sikre nedtegnelser av en slik eksplosjon. Det er imidlertid mulig at John Flamsteed obser - verte den som en stjerne av lysstyrke 6 i 1680. Cassiopeia A har ellers ingen ting å gjøre med supernovaen som ble oppdaget av den danske astronomen Tycho Brahe i 1572.

Bildet viser Cassiopeia A fotografert i synlig lys med romteleskopet Hubble. Foto: NASA, ESA og Hubble Heritage STScI/AURA)-ESA/Hubble Collaboration. Takk til: Robert A. Fesen (Dartmouth College, USA) og James Long (ESA/Hubble)

Observasjoner med NuSTAR-observatoriet har vist oss fordelingen av radioaktivt titan i supernovaresten Cassiopeia A. Det får forskerne til å tro at denne typen supernovaeksplosjoner starter med en form for koking.

AV ØYVIND GRØN

assiopeia A er restene etter en supernova av Ctype II. Denne typen supernovaer skyldes eksplosjoner av stjerner med over 8 solmasser. Analyser av supernovaresten viser at stjernen som eksploderte hadde mellom 15 og 25 sol - masser og at strålingen fra eksplosjonen ankom Jorda for 330 år siden. Den eksploderende stjer - nen befant seg i Melkeveien 11 000 lysår fra Sola. Det er ikke oppdaget noen sikre nedtegnelser på at denne supernovaen har vært observert, så den har nok vært skjult bak store støvskyer.

Supernovaer av type II Stjerner med stor masse forbrenner hydrogen hurtigere enn stjerner med liten masse. Mens Sola kan forbrenne hydrogen i omtrent ti mil - liarder år, vil en stjerne med 15 solmasser bare bruke 12 millioner år på å bruke opp den delen av sitt hydrogenforråd som den er i stand til å forbrenne. Den begynner da å forbrenne tyngre grunnstoffer, og med tiden oppstår det en løk - struktur som vist i ﬁgur 1. Så lenge stjernen fusjonerer grunnstoffer let - Figur 1. Modell av en masserik stjerne rett før den eksploderer som tere enn jern, frigjøres atomenergi (fusjon = en supernova av type II. Utenfra og innover er det lag med hydrogen, sammensmeltning av to atomkjerner). Denne helium, karbon, neon, oksygen, silisium og en kjerne av jern (Fe). frigjøringen av energi øker trykket i det indre av I tillegg blir det produsert mindre mengder av andre grunnstoffer. stjernen, og det hindrer at den kollapser. Ill.: R.J. Hall

Astronomi 3/14 31 – en supernovaeksplosjon av type II. Hendel - sesforløpet er skjematisk illustrert i ﬁgur 2.

Nye observasjoner av Cassiopeia A Dessverre er det fortsatt mye vi ikke vet om hva som skjer i en supernovaeksplosjon, til tross for at astrofysikerne har opparbeidet betydelige kunnskaper om for eksempel nøytrinoenes rolle i en slik eksplosjon, ved å gjennomføre detal - jerte simuleringer på superdatamaskiner. Hovedbildet på forrige side viser noen av grunnstoffene som ble slynget ut fra Cassiopeia A. De to småbildene til venstre er tatt ved hjelp av romteleskopet Chandra, mens det til høyre er tatt med Nuclear Spectroscopic Array (kalt NuSTAR). Begge observerer røntgenstråler. Vi ser fordelingene av jernatomer, silisium og mag - nesium, samt den radioaktive isotopen titan-44. Figur 2. En stjerne med over 8 solmasser som har brukt opp sitt Dette er viktig input i simuleringer av super - hydrogenforråd, begynner å fusjonere tyngre grunnstoffer, og det novaeksplosjoner. De nye observasjonene kan nå opptrer en lagdelt struktur. kaste nytt lys over hvordan supernovaeksplo - Ill.: R.J. Hall sjoner av type II oppstår. Trolig skjer ikke alle på samme måte. Simuleringer har vist at to for - (a) Innerst dannes en voksende jernkjerne. skjellige mekanismer kan være drivkrefter som (b) Når massen overstiger 1,4 solmasser, blir stjernen ustabil og starter slike eksplosjoner. kollapser. For stjerner som roterer hurtig vil det oppstå (c) Den innerste delen av kjernen presses sammen til en tett klump enormt energirike jetstrømmer, og de kan sette av nøytroner. i gang supernovaeksplosjoner. Dette er illus - (d) Når materie som faller innover treffer den ufattelig tette og trert øverst til venstre på figur 3. Man vil da harde nøytronkjernen, reflekteres den og danner en ekspande - forvente tydeligst spor av radioaktivt titan rende sjokkfront (rødt). i supernovarestene der jetstrømmene har vært. (e) Sjokkfronten bremses først ned i møte med materie som faller For en stjerne som roterer langsomt kan jet - innover, men blir raskt akselerert utover av en enorm sverm av strømmen bli for svak til å sette i gang en super - nøytrinoer som dannes inne ved kjernen og beveger seg raskt novaeksplosjon. Men i det indre av en gammel utover. stjerne der fusjonsprosessene skjer, frigjøres en (f) Sjokkfronten presser materie utover, og det oppstår et kolossalt kolossal atomenergi. Der oppstår det et kjem - utbrudd – en supernova av type II. Det blir igjen en roterende pevarmt plasma med stor tetthet og turbulente nøytronstjerne i sentrum og en ekspanderende plasmasky bevegelser. Det vil bli en ujevn fordeling av tett - – en supernovarest – i omgivelsene. het og temperatur. Dermed settes det i gang en kokeliknende prosess der de varmeste plasma - klumpene presser seg oppover med økende fart. Dette kan ende opp med en voldsom supernova - Men fusjon av tyngre grunnstoffer enn jern eksplosjon. sluker energi i stedet for å frigjøre energi, og I slike tilfeller forventer astrofysikerne ikke at dermed blir stjernen ustabil. Da kollapser den. det er mest radioaktivt titan i supernovarestene Dette fører til en enorm tetthet i sentrum av der jetstrømmene har vært (oppe til høyre på stjernen og det skjer en merkelig prosess: Elek - figur 3). troner og protoner slår seg sammen og danner Observasjoner av supernovaresten Cassiopeia nøytroner. I denne prosessen blir det også fri - A med NuSTAR gjorde det mulig å kartlegge gjort enorme mengder av en annen partikkel, fordelingen av det radioaktive titanet i denne nøytrinoer. supernovaresten. Fordelingen stemte best med I løpet av noen sekunder dannes en kjerne av modellen der supernovaeksplosjonen ikke er tettpakkede nøytroner, og det oppstår en vold - jetstrømdrevet. som strøm av nøytrinoer ut fra kjernen. Dette gjør at bevegelsen til materie som faller inn - over reverseres og det blir et kolossalt utbrudd

32 Astronomi 3/14 Figur 3. To modeller for supernovaeksplosjoner av type II. Til venstre en modell med hurtig rotasjon av stjernen som eksploderer og med en rotasjonsdrevet jetstrøm. Til høyre en eksplosjonsprosess der hurtig rotasjon og dannelse av en jetstrøm ikke spiller noen viktig rolle, men der eksplosjonen starter som en slags koking. De to prosessene gir forskjel - lige supernovarester, som vist nederst. Ill.: NASA/JPL-Caltech/CXC/SAO/SkyWorks Digital/Christian Ott

Astronomi 3/14 33 Innsikt: Himmelmekanikkens suverene regnemestre Del 2 av 3

AV HENNING KNUTSEN

George Biddell Airy gende hukommelse. Han var også et Fra forrige nummer av bladet husker vi Figur 13. Airy sjeldent organisasjonstalent. Den utro - at John Couch Adams (figur 15) hadde var ikke bare lige ordenssansen beholdt han hele beregnet posisjonen til en ukjent pla - avvisende til livet. net utenfor banen til Uranus. Men de beregningene I desember 1826 fikk han det pro - ledende astronomer han tok kontakt Adams hadde fessoratet i matematikk som Newton med, var temmelig avvisende. utført. en gang hadde hatt. Men lønna var så Hvem var så denne fornemme elendig (99 pund årlig) at faren til hans George Airy (figur 13) som i etterti - elskede satte seg bastant imot gifter - den temmelig urettferdig skulle bli mål siden Airy ikke kunne sørge skik - beskyldt for å ha neglisjert det viktige kelig for ei hustru. Han oppdaget at møtet med Adams? Han bar stor skyld han led av øyesykdommen astigma - for at England mistet den stolte æren tisme, og han skjønte hva som var pro - for oppdagelsen av den nye planeten, blemet. Han fant ut at han kunne kor - lød den nådeløse dommen. Airy ble rigere for denne defekten ved å benytte født i Alnwick i Norththumberland ei konkav linse med ei sylindrisk flate. som er landskapet nordvest i England Allerede i februar 1828 åpnet det seg på grensa mot Skottland. Faren, Wil - ny mulighet. Airy ble utnevnt til pro - liam Airy, var kemner og ble av og til fessor i astronomi og ble direktør for forflyttet. Så sønnen fikk sin elemen - det nye observatoriet ved Cambridge. tære skolegang på så vidt forskjellige Universitetet ga etter for hans krav om steder som Hereford i vest-England og ei skikkelig lønn og innvilget han 500 Colchester i Essex på østkysten. Der - pund for året. Det var nok til å for - til var han ofte på besøk hos onkelen, sørge en familie, og han giftet seg med Arthur Biddell, som eide en gard i Richarda Smith i mars 1830. Playford nær Ipswich i Suffolk som er Han tok fatt på astronomi-arbeidet nabofylket i nord til Essex. Faren ble med iver og energi. Organisasjonsev - nemlig forflyttet til Essex. Men i 1813 Figur 15. John Adams var den første ner og gode administrative egenska - mistet faren arbeidet sitt, og familien som regnet seg fram til hvor Neptun per kom godt med. Planleggingsar - ble fattig. Da var gutten svært heldig befant seg. beidet ble utført til punkt og prikke. som fikk være hos onkelen. Denne Nye instrumenter ble installert, og onkelen hadde et godt bibliotek og var observasjoner ble utført punktlig og en god venn av Thomas Clarkson som vatlærer for å klare seg. Men han var presist. På denne tiden gjorde han var kjent for sin kamp mot slaveriet. bestemann ved avgangseksamen i undersøkelser for å fastslå massen til Denne mannen så begavelsen hos gut - 1823 og vant Smith-prisen. Eksa - planeten Jupiter. I juni 1835 avanserte ten og eksaminerte han i klassikerne. mensresultatet hans var langt foran Airy videre og ble utnevnt til «Astro - Clarkson sørget for at George Airy den studenten som ble nest best. Det er nomer Royal» ved Greenwich-obser - fikk gå opp til opptaksprøvene i mate - mulig at denne strålende fremgangen vatoriet og installerte seg der. Her satte matikk ved Cambridge-universitetet i skyldtes eksamensformen. Opplegget han i gang et omfattende reorganise - 1819. var slik at det mer testet studentens ringsarbeid. Tidligere observasjoner Onkelen støttet han økonomisk, og evne til å lære store mengder av stoff ble samlet og utgitt. Biblioteket kom han slapp med å betale en redusert stu - og metoder enn den matematiske i orden. Skikkelige instrumenter kom dieavgift mot å arbeide for universite - dugelighet. Det passet Airy utmerket, på plass. Observasjoner ble utført tet. Likevel måtte han virke som pri - for han hadde ikke bare en fremra - punktlig og uten opphold og avbrudd.

34 Astronomi 3/14 Det sier sitt at Greenwich-meridianen forskning. Det som allerede var kjent, toriet, William Richardson, hadde blitt endelig ble anerkjent som utgangspo - skulle foredles og anvendes. Green - avslørt som uforferdet morder og det sisjonen for lengdegradsmåling. Men wich ble betalt for med skattepenger som verre var. Han hadde begått grov Airy var en enehersker og tolererte og hadde å stille seg til disposisjon for incest med egen datter og fått et barn ikke at noen av staben gjerne ville for - marine og rike. Han tolket sine for - med henne. Barnet hadde de to drept følge egne interesser. Ingen unge pliktelser som astronom mer snevert og begravet i skjul. Det var ikke sær - vitenskapsmenn ﬁkk opplæring til enn sine forgjengere, og det var nytte- lig hyggelig å være overordnet sjef ved selv stendighet under hans maktregime. hensynet som var avgjørende. Men det observatoriet og bli brakt i stadig for - Han var en meget praktisk natur. fantes ingen ting i hans fullmakt som legenhet med navns nevnelse når avi - Matematikken betraktet han som et krevde at han skulle opptre som par - sene skrev om den forferdelige hen - redskap uten egeninteresse. Han var i lamentets høyre hånd på teknologiens delsen. beste fall en anvendt matematiker, men område. Han kunne unngått sine Til tross for at han var en meget opp - slett ingen skapende matematiker. Han mangfoldige aktiviteter utenfor astro - tatt mann, var Airy slett ikke bare mislikte teoretiske problemer og nomien om han det hadde ønsket. negativ til det budskapet Adams hadde undersøkelser. Da John Adams dristet seg til å kommet med. Den 5. november skrev Airy nøyde seg ikke med rollen som banke på hans dør, var det ikke bare den pliktoppfyllende Airy et brev til den viktigste britiske astronom. Han det presserende daglige rutinearbeidet Adams. Der spurte han om hvordan stilte også til tjeneste som vitenskape - som Airy var bekymret for. En ting var det kunne ha seg at Adams uten noen lig konsulent for regjeringen og var at kona var høygravid med bare ei uke fysisk begrunnelse kunne benytte villig til å ta plass i enhver komité eller igjen til hun skulle føde deres niende Bodes lov for å ha en utgangsverdi for undersøkelse som parlamentet anså for barn. Hennes tidligere fødsler hadde avstanden mellom Sola og den ukjente nødvendig. Han betraktet ikke Green - alle vært vanskelige. På denne tiden planeten. Skikkelig forskning kunne wich som en forskningsinstitusjon skulle det også bli avgjort på Airys råd ikke ta en så viktig størrelse for gitt. som skulle bidra til at mengden av om landet skulle ha bred- eller smal - Airy ville vite om den «nye planeten» grunnleggende kunnskap ble større. sporet jernbane. Men en særdeles kje - ikke bare kunne forklare avvik i leng - Airy var i sitt innerste vesen en inge - delig sak av moralsk karakter hadde degrad for Uranus, men også avviket i niør og administrator heller enn en også kommet på dagsordenen. En av solavstand. Han anså dette for å være vitenskapsmann for fundamental de fremste assistentene ved observa - avgjørende for å skille mellom mulig -

Astronomi 3/14 35 Figur 17. James Challis var en plikt - Figur 18. Urbain Jean Joseph Le Ver - Figur 19. François Jean Dominique oppfyllende astronom. rier var en skikkelig regnemester. Arago var direktør ved Paris-observa - toriet i 1830-1852. heten av en ukjent planet eller om for all videre kommunikasjon. Det var skiftet følgelig emne og ble ansatt ved Newtons lov ikke var helt å stole på. klart at det var umulig for meg å skrive observatoriet i Paris. I 1837 tok han Men Adams tok ikke bryet med å til han igjen». En må nok vedgå at opp arven fra Laplace. Han studerte svare på brevet. Han anså dette spørs - Adams var for ubesluttsom og hadde stabiliteten av Solsystemet. Le Verrier målet uten betydning for sitt arbeid. for svak viljestyrke. Han brydde seg drev tilnærmingene mye lenger enn Kanskje var ikke Airy ganske kompe - ikke om konkurranse, var uvillig til å den tidligere mester og oppnådde vik - tent når han kom med noe så trivielt? publisere arbeid som ikke var perfekt, tige resultater for eksentrisitet og inkli - I ettertid fortalte Adams at han var gjorde ikke krav på prioritet og hadde nasjon for de kjente sju planeter. I mai redd Airy bare ville unngå han. Han ikke tilstrekkelig driv når det gjaldt 1845 greidde han å forutsi Merkur- skyldte også på rent sommel og en viss praktiske saker. Skal en vitenskaps - passasjen over solskiva med en nøy - uvilje når det gjaldt å skrive. Han hev - mann få æren for sitt arbeid, er det aktighet på 16 sekunder. Fra 1844 til det: «Jeg kunne ikke forvente at de ikke nok å gjøre en foreløpig under - 1847 publiserte han en rekke arbeider praktiske astronomene som allerede søkelse og utføre noen beregninger. om periodiske kometer. var opptatt med viktig arbeid, skulle En må forstå at det virkelig er en opp - I 1845 foreslo direktør François føle like stor tillit til resultatene av dagelse og meddele det skikkelig til Jean Dominique Arago (1786-1853) mine undersøkelser som jeg gjorde det vitenskapelige samfunn. (figur 19) ved observatoriet at han selv. Derfor fikk jeg orden på instru - skulle ta fatt på det særdeles kompli - mentene våre med det uttrykkelige Urbain Jean Joseph Le Verrier serte problemet med den umedgjør - formål, hvis ingen andre gikk i gang, Le Verrier (1811-1877) (figur 18) ble lige Uranus-banen. Le Verrier hadde å sette i gang med letingen etter pla - født 11. mars i byen Saint-Lô i Norm - selvsagt ingen anelse om at Adams neten med de små midler som stod til andie nordvest i Frankrike. Familiens allerede hadde gjort en liknende ana - rådighet ved observatoriet vårt ved økonomi var beskjeden, og faren lyse av bane-problemet. Men han St. Johns.» Dette kom det aldri noe ut solgte huset for at sønnen skulle få kunne snart fastslå at det observerte av. mulighet til å studere ved École Poly - avviket ikke kunne forklares med virk - Airy ventet altså forgjeves, og senere technique i Paris. Der vant han pris i ning fra Jupiter og Saturn uansett påstod han: «Jeg ventet med iver på matematikk og var den beste som ble hvordan massen til disse planetene ble svaret til Adams på forespørselen min. uteksaminert. Et par år arbeidet han modifisert. Denne konklusjonen Hadde han svart bekreftende, skulle som assistent for kjemikeren Joseph bekjentgjorde han for vitenskapsaka - jeg utvirket all den innflytelse som jeg Louis Gay-Lussac (1778-1850) og stu - demiet i Paris 10. november dette året. var i besittelse av, for å publisere teo - derte forbindelser både mellom fosfor I dette skrivet nevnte han ingen hypo - rien til Adams.» Han skrev siden til og hydrogen og mellom fosfor og tetisk planet. Challis at «tausheten til Adams var oksygen. Men det var numerisk mate - Le Verrier fortsatte med de kompli - uheldig, for den satte en effektiv stopp matikk som stod hans hjerte nær. Han serte beregningene. Den 1. juni 1846

36 Astronomi 3/14 publiserte han et arbeid der han først Her ble alle detaljer om bane og masse viste at flere forskjellige mulige årsa - oppnådd. Vinkeldiameteren ble også ker ikke kunne forklare Uranus-banen. utledet. Den skulle være 3 buesek - Så behandlet han idéen om at avvikene under. Le Verrier påpekte den var i banen kunne skyldes påvirkning fra såpass stor at dette ville gjøre det lett en ukjent planet. Det var bare Challis å finne objektet i stjernemylderet. Det og Airy som visste at det var nettopp ville være en dårlig strategi å lete etter denne muligheten som den uheldige posisjonsforandring av alle objekter i Adams hadde tatt for seg. Le Verrier vrimmelen av stjerner. greidde å forutsi hvor denne eventu - Den 2. september skrev Adams et elle planeten ville være å finne 1. nytt utførlig brev til Airy. Nå hadde januar 1847. han utført regningene sine på nytt, og Dette arbeidet fant vegen til Eng - denne gangen hadde han prøvd seg land, og 23. juni leste Airy forsk - fram med forskjellige utgangsverdier ningsartikkelen til Le Verrier. Da så for avstanden mellom Sola og «planet han umiddelbart at posisjonen som Le Figur 20. John Herschel kartla syd - X». Siste analyse var altså ikke Verrier forutsa for planeten, var meget himmelen. avhengig av at Bodes lov var gyldig. nær den som Adams hadde regnet seg Dermed hadde han feid til side hoved - fram til. Forskjellen var bare én grad. ta på seg slike oppdrag. Sheepshanks- innvendingen til Airy. En slik «prøve I denne sammenheng husker vi at vin - refraktoren han hadde til rådighet, og feile»-metode var den eneste aksep - kelutstrekningen på fullmånen er en hadde bare en diameter på 17 cm, table. Sluttsvaret viste da også at den halv grad. Allerede 26. juni skrev Airy mens Northumberland-refraktoren ved «nye planet» ikke passet med regelen til Le Verrier og stilte selvsamme Cambridge hadde en diameter på 29 til Bode. spørsmål som han forgjeves hadde cm. I august hadde John Herschel kom - ønsket svar på i brevet til Adams. Le Det drøyde til 29. juli før Challis var met sammen med en venn, William Verrier svarte med en gang og sa fra gang med oppgaven. Airy hadde dess - Dawes som var amatørastronom og at teorien uten videre gjorde rede for verre ikke noen særlig tiltro når det fortalt vennen om jakten på «planet avviket i solavstand for Uranus. Han gjaldt forutsigelsene til Adams. Denne X». Men Dawes hadde bare et lite håpet at Airy kunne være behjelpelig hadde sagt fra at magnituden til pla - teleskop. Derfor mente han at det med å finne planeten. I så fall lovte neten ville være omtrent 9. I mangel ville være fåfengt å søke etter den han straks å sende flere detaljer fra av et førsteklasses stjernekart for det ukjente. Men i begynnelsen av sep - arbeidet. Nå ble Airy virkelig overbe - aktuelle området insisterte Ariy på at tember kom han på at hans gode venn vist om at en uoppdaget planet faktisk de fikk bøte på dette. Ikke nok med William Lassell (1799-1880) (figur eksisterte, og snart ville bli funnet av han instruerte Challis om å dekke et 21) hadde en velegnet kikkert. Las - en eller annen. område på hele 10 grader x 30 grader, Men Airy lot være å svare på bønnen Challis fikk også beskjed om å sjekke fra Le Verrier, og han lot ikke Adams alle stjerner like til magnitude 11. og Le Verrier få vite om hverandre. Dette var ensbetydende med et møys - Han røpet heller ikke for Le Verrier at ommelig arbeid som ville tatt måne - han virkelig aktet å lete etter planeten. der. Dette området mellom Vannman - Derimot ble Challis og John Herschel nen og Steinbukken hadde mer enn (1792-1871) (figur 20) informert om 3000 stjerner som da måtte undersø - situasjonen da de møttes i Greenwich kes. Challis var ikke særlig systematisk 29. juni. (John Herschel var sønnen til i arbeidet, men han observerte 29. og William Herschel. Han var selv en stor 30. juli og gjentok arbeidet 4. og 12. vitenskapsmann og dro til Sør-Afrika august og noterte resultatene. Han og kartla himmelen sett fra den syd - sjekket metoden ved å sammenlikne lige halvkule). Dagen derpå ankom de 39 første stjernene fra 12. august brevet fra Le Verrier, og Airy følte at mot de samme stjernene for 30. juli. stillingen var desperat. Den 9. juli Hvis han her hadde vært noe mer iher - skrev han til Challis og ba han starte dig og fortsatt denne sammenlik - jakten på planeten. Challis samtykket ningen til og med stjerne nummer 49, bare nokså motvillig. Grunnen til at ville han funnet at han hadde obser - Airy selv ikke gikk i gang med lete - vert «planet X» den 12. august, for den arbeidet var nok ikke bare at han ikke fantes ikke i søkeområdet 30. juli. anså Greenwich for å være et forsk - Den 31. august kom et tredje arbeid Figur 21. William Lassell laget en ningsobservatorium som ikke skulle fra Le Verrier om den «nye planeten». ypperlig speilkikkert.

Astronomi 3/14 37 Figur 23. Johann Franz Encke var Figur 24. Denne kikkerten ble benyttet direktør ved Berlin-observatoriet fra da Neptun ble oppdaget. 1835 til 1865.

Figur 22. Johann Gottfried Galle opp - daget Neptun i kikkert og visste hva han så. sell var brygger av profesjon og 23. september 1846 stor oppdagelse og oppfordret han til å hadde tjent seg rik på denne virk - En kunne vel forventet at de franske lete. Brevet ble sendt 18. september somheten. Men han var en særdeles astronomene hadde reagert med iver 1846 og nådde Berlin 23. september. ivrig astronom og var medlem av Det da Le Verrier fortalte dem hvor de Galle ble begeistret for denne enestå - kongelige astronomiske selskap. Han kunne finne en ny planet. Det var jo ende muligheten og ba øyeblikkelig hadde egenhendig konstruert et den ledende astronom og direktør direktør Johann Franz Encke (1791- refleksjonsteleskop med et speil på Arago selv som hadde ivret for denne 1865) (figur 23) ved observatoriet om hele 24 tommer. Men til all ulykke, oppgaven. Men franskmennene gjorde lov til å benytte den store Fraunhofer- da Lassel fikk brevet fra Dawes med visstnok bare et halvhjertet og mis - refraktoren på 23 cm til søket (figur posisjonen som Adams hadde opp - lykket forsøk og lot det bli med det. 24). Encke var noe nølende, men ga gitt, var han sengeliggende med en Men Le Verrier var ingen tålmodig etter for bønnen. Kanskje han var i forstuet ankel. Hushjelpen ga han mann som slo seg til ro med en slik ekstra godt humør, siden dette skjedde brevet som han leste med stor iver. sendrektighet. Han kjente til en tysk på fødselsdagen hans? «La oss gjøre Allerede neste natt var han kommet astronom som holdt til ved observato - gentlemannen i Paris en tjeneste!», seg såpass at han ville søke etter pla - riet i Berlin. Det var Johann Gottfried avgjorde Encke. Under denne disku - neten. Men da hadde hushjelpen som - Galle (1812-1910) (figur 22). Denne sjonen kom den unge observasjonsas - let bort hele brevet med den dyrebare karen hadde skrevet sin doktorav - sistenten Heinrich Louis (Ludwig) posisjonsangivelsen. handling om den danske astronomen d’Arrest (1822-1875) (figur 25) forbi John Herschel talte til et møte i Det Ole Rømers tre dagers særdeles gode og ba innstendig om å få bli med på britiske selskap i Southampton 10. meridian-passasjer for sol og planeter letearbeidet. Encke samtykket, og de september. Da nevnte han at det muli - for tidsrommet 20.-23. oktober i året gikk straks i gang. gens eksisterte en ukjent planet som 1706. De andre observasjonene til Først gikk det litt trått, for Galle bare ventet på å bli oppdaget. Adams denne dansken var dessverre gått tapt hadde trodd at med den diameteren skulle også presentere et arbeid om under en brann. Galle tenkte seg at som Le Verrier hadde oppgitt, skulle forskningen sin på dette møtet. Men avhandlingen kunne være av interesse det være en smal sak å finne objektet den aktuelle seksjonen avsluttet sesjo - for Le Verrier og sendte den til Paris. i det angitte området. Men oppda - nen en dag før det var forventet. Der - Det drøyde nesten et år før Le Ver - gelsen kom ikke uten videre, og de med kom Adams for sent til å få med - rier kom seg til å takke for sendingen. skiftet framgangsmåte til å lete etter delt hva han kunne forutsi om den Da benyttet han anledningen til å for - planeten ved hjelp av stjernekart over eventuelle planeten. telle Galle hvor han kunne gjøre en det aktuelle området. Men var ikke

38 Astronomi 3/14 gelsen til det nye himmellegemet i løpet av to døgn var på 4 buesekunder. Galle skrev senere om oppdagelsen i det vitenskapelige tidsskriftet Astro - nomische Nachrichten volum 89, side 349-352 i året 1877: «Da jeg vendte tilbake med kartet til teleskopet, fant jeg ei stjerne av 8. magnitude – ikke ved første blikk, for å si sannheten, men etter flere sammenlikninger. Encke, som var blitt informert om alle detaljer, tok del i observasjonen samme natt. Vi observerte stjerna like til tidlig morgen. Men tross alle gjen - tagelser av våre anstrengelser lyktes vi ikke i å skjelne en tydelig bevegelse, selv om en antydning av forandring i den forstand som var påkrevet, syntes å være til stede. Ganske betatt måtte vi vente til neste kveld 24. september, da vår granskning også ble begunsti - get av været. Da ble det bevist at pla - neten eksisterer.» Galle skrev umiddelbart til Le Ver - rier og bekjentgjorde: «Planeten som du påpekte posisjonen til, eksisterer virkelig. Samme dag som jeg mottok brevet ditt, fant jeg ei stjerne av 8. magnitude, som ikke fantes på det utmerkede Carta Hora XXI, (tegnet av Dr. Bremiker). Observasjonene påfølgende døgn bekreftet at det var den søkte planeten. Tillat meg å gra - tulere deg på det hjerteligste med den strålende oppdagelsen, som du har Figur 25. Heinrich Louis d’Arrest fikk lov til å delta under jakten på Neptun. beriket astronomien med». Le Verrier nøt sin triumf og besvarte høflig hyl - lesten fra Galle med følende erklæ - ring: «Jeg takker deg for den iver som stjernekartene de hadde utdaterte og vebord. Der plasserte jeg meg med du fulgte mine anvisninger med. Tak - slett ikke detaljerte nok for søkearbei - kartet, mens Galle observerte med ket være deg, er vi derved uten tvil i det? Da fikk d’Arrest en glimrende refraktoren og beskrev stjernekonfigu - besittelse av en ny verden». Galle idé. Det fantes jo en splitter ny stjer - rasjonene han så. Jeg fulgte dem på unnslo seg all honnør for oppdagelsen nekatalog; Atlas-katalogen til Carl kartet en etter en, inntil han sa: «og av Neptun. Han ga all ære til Le Ver - Bremiker (1804-1877), som var kar - så er det ei stjerne av 8. størrelses - rier. tograf og stabsmatematiker ved obser - klasse i den og den posisjon.» Da I Paris var selvsagt begeistringen vatoriet. De to lette i huset til direktø - utbrøt jeg umiddelbart: DEN stor, og Arago erklærte: «For alle ren og fant kartet Hora XXI, som STJERNA ER IKKE PÅ KARTET!» upartiske menn vil oppdagelsen forbli inneholdt området de undersøkte. Dermed var letingen over. Rektasen - en av de mest storartede triumfer for Dette kartet hadde blitt gravert tidli - sjonen til stjerna var 22 timer, 53 teoretisk astronomi, en heder for Aka - gere samme år, men var blitt holdt til - minutter, 25 sekunder. Det var mindre demiet og en av de mest vakre utmer - bake fra distribusjon inntil et annet enn én grad fra posisjonen Le Verrier kelser for vårt land». Hedersbevis - kart kunne bli sendt sammen med det hadde bekjentgjort. Den påfølgende ningen hans til Le Verrier var uten i posten. natt observerte de stjerna på nytt og forbehold: «Han oppdaget en stjerne d’Arrest mintes senere hva som så fikk bekreftet at det virkelig dreide seg med pennespissen; uten andre instru - skjedde: «Vi gikk tilbake til kuppel - om en planet; den hadde beveget seg i menter enn sine beregninger». bygningen, hvor det var et slags skri - forhold til fiksstjernene. Egenbeve -

Astronomi 3/14 39 Nye målinger av rotasjonen til et svart hull Kosmisk linse viser galaksenes utvikling

Ved å utnytte en gravitasjonslinse har Det får rommet ved Jordas overflate til å rotere astronomen Ruben Reis greid å måle én gang på 30 millioner år. Dette kalles den rotasjonen til et supermassivt svart hull trege draeffekten og ble målt omkring år 2000 mer nøyaktig enn noen gang før. Det med satellittene Lageos 1 og 2 og i eksperi - viser oss hvordan vertsgalaksen har mentet Gravity Probe B. Nær et roterende supermassivt svart hull i utviklet seg gjennom milliarder av år. sentrum av en galakse er draeffekten mye ster - kere. Det påvirker strålingen som sendes ut fra AV ØYVIND GRØN materie i de nære omgivelsene til det svarte hul - let. Dette kan utnyttes til å måle hvor sterk dra - upermassive svarte hull i sentrum av galak - effekten er, og dermed hvor stort spinn det Ssene har bare to egenskaper: masse og svarte hullet har. spinn. Massen avhenger av hvor mye materie De overlegent mest lyssterke galaksekjernene som er blitt trukket inn i det svarte hullet, mens er kvasarene. Astronomene har derfor satset på spinnet avhenger av hvordan denne prosessen å analysere strålingen fra kvasarer for å måle skjedde. spinnet til det svarte hullet i sentrum av aktive galakser. Men det er vanskelig. Spinn og galakseutvikling Mesteparten av kvasarenes stråling sendes ut Hullet kan vokse ved å trekke til seg masse. En i den optiske og ultrafiolette delen av spekteret. jevn og vedvarende prosess, der det svarte hul - Denne strålingen har ingen tydelige spor fra let vokser først og fremst ved å trekke til seg det svarte hullets draeffekt. Analyser og simu - interstellar materie fra en roterende oppsam - leringer har vist at det beste er å observere en lingsskive rundt det, fører til rask rotasjon for bestemt spektrallinje i røntgenstråling reflek - det svarte hullet, mens kortvarige tilfeldige pro - tert fra materieskiven nær det svarte hullet i sesser, slik som at stjerner trekkes inn i det sentrum. svarte hullet, fører til langsommere rotasjon. Astrofysikerne mener nemlig at hovedkilden Det skyldes at stjernene kan trekkes inn fra alle til kvasarenes røntgenstråling er en glohet sky retninger. Begge deler skjer, men spinnet kan av elektroner. Disse opptrer i den innerste delen fortelle hvilken av prosessene som har bidratt av oppsamlingsskiven som roterer rundt det mest til det svarte hullets masse. svarte hullet i sentrum av galaksen. Mestepar - Det finnes også en sammenheng mellom ten av denne strålingen sendes direkte utover hvordan det supermassive svarte hullet i sen - og kan registreres med romteleskoper som trum av en galakse dannes, og hvordan selve XMM-Newton og Chandra. Men heller ikke galaksen dannes. Astronomene har derfor nøy - denne strålingen inneholder klare spor av dra - aktige målinger av spinnet til slike svarte hull effekten nær det svarte hullet. høyt på ønskelisten. Det inneholder nøkkelen Imidlertid er omtrent én prosent av røntgen - til å forstå hvordan galaksene har utviklet seg. strålingen som kommer fra en kvasar, først blitt sendt innover og så blitt reflektert av oppsam - Måling av spinnet til et lingsskiven. Denne reflekterte strålingen inne - supermassivt svart hull holder en spektrallinje fra jernatomer. Forskerne Spinnet kan måles på ulike måter. Ifølge Ein - vet hvilken frekvens denne har, dersom kilden steins generelle relativitetsteori vil et roterende er en gass av jernatomer i ro i laboratoriet. De legeme «dra» med seg rommet i dets omgi - har regnet ut hvor mye spektrallinjen forsky - velser. Vanligvis er dette en liten effekt. For ves når strålingen kommer fra en sky i de nære eksempel roterer Jorda én gang på 24 timer. omgivelsene til et roterende svart hull. Ved å

40 Astronomi 3/14 Bilde av kvasaren RXJ1131-1231 satt sammen av et optisk fotografi tatt ved hjelp av romteleskopet Hubble og et rønt - genfotografi tatt med romteleskopet Chandra. Røntgenfoto: NASA/CXC/Univ. of Michigan/R.C.Reis m.fl.; Optisk: NASA/STScI måle denne forskyvningen kan spinnet til et ker som en gravitasjonslinse for strålingen fra svart hull bestemmes. kvasaren. Men linjen er svak og jo lenger vekk fra oss Ikke bare ble strålingen fra kvasaren forster - en galakse er, desto vanskeligere er det å gjøre ket – den ble også separert slik at det oppsto disse målingene. De fjerneste supermassive fire bilder av kvasaren. Så nå hadde forskerne svarte hull som man tidligere hadde estimert fire forsterkede bilder av kvasaren som de spinnet til, var 4,7 og 2,5 milliarder lysår fra kunne utføre målinger på (se fotografiet). Dette Solsystemet. hadde avgjørende betydning for at de greide å oppnå et nøyaktig resultat. Nye målinger Det viste seg at det svarte hullet roterer så Den 5. mars 2014 presenterte R.C. Reis og raskt at overflaten beveger seg med halvparten medarbeidere sine målinger av spinnet til et av lyshastigheten. supermassivt svart hull med 200 millioner sol - Dette betyr at det svarte hullet har fått stør - masser. Det befinner seg i sentrum av en kva - steparten av massen i en jevn og vedvarende sar som er 6 milliarder lysår fra Solsystemet. oppsamlingsprosess. Det er derfor mye som Både er de nye målingene mer nøyaktige og tyder på at det har vokst ved galaksekollisjo - kvasaren fjernere enn man har oppnådd tidli - ner og -sammenslåinger. Da vil noe av mate - gere. Dette resultatet ble oppnådd ved hjelp av rien i galaksene samle seg i en stabil oppsam - den gunstige omstendighet at strålingen fra kva - lingsskive, noe som gir et jevnere tilsig mot det saren er blitt forsterket av en galakse som svarte hullet. Dermed har forskerne fått verdi - befinner seg 3,5 milliarder lysår fra Solsystemet. full informasjon som blant annet kan benyttes Denne galaksen ligger i Jordas synslinje og vir - i simuleringer av galaksenes utvikling.

Astronomi 3/14 41 NB! Stjernehimmelen vil i beste fall fortone seg så mørk som angitt, helt i starten av mai og bare fra aller lengst sør i landet.

42 Astronomi 3/14 Astronomi 3/14 43 Solsystemet Laget med bidrag fra Per Erik Jorde, Alle klokkeslett i denne spalten er oppgitt Trond Larsen, Mikkel Steine og Trond i mellom-europeisk tid (MET) på vinteren, Erik Hillestad og norsk sommertid fom. siste søndag i mars kl. 02 til siste søndag i oktober. kl. 03

Mai 2014 Månefasene Lysminima for Algol 10 Saturn i motstilling til Sola Dato Kl. Algol er en 11 Månen passerer 6° sør for Mars 30/04 18.10 stjerne som (i 23-tiden) 12/05 05.26 avtar fra lys- 25 Merkur største østlige vinkel- 15/05 02.15 styrke 2,1 til avstand fra Sola (23°) – aften Nymåne Voksende Fullmåne Avtakende 17/05 23.04 3,4 i løpet av halvmåne halvmåne 20/05 19.53 fem timer. Så Juni 2014 29. apr. 7. mai 14. mai 21. mai 04/06 03.57 stiger lysstyr- 6 Månen passerer foran stjerne- 28. mai 5. juni 13. juni 19. juni 06/06 00.46 ken tilbake til hopen M67. Skjer på dagtid, 27. juni 5. juli 12. juli 19. juli 09/06 21.35 det normale. se «Okkultasjoner» til høyre. 27. juli 4. aug. 10. aug. 17. aug. 27/06 02.29 Dette kan lett 8 Månen passerer drøyt 2° 29/06 23.18 ses uten tele- sør for Mars (på natten, kl. 01) Månen nærmest og fjernest fra Jorda 02/07 20.07 skop. 9 Månen passerer rett nord 23/04 369 724 km 06/05 404 358 km 17/07 04.11 for stjernen Spica (kl. 00) 18/05 367 068 km 03/06 404 991 km 20/07 01.00 Tidspunkter etter 10 Månen passerer snaut 2° 15/06 362 044 km 30/06 405 957 km 22/07 21.49 www.olravet.fr/ sør for Saturn (kl. 23) 13/07 358 250 km 28/07 406 576 km 25/07 18.38 Algol 20 Merkur i nedre samstilling (på «hitsiden» av Sola) Meteorsvermer Juli 2014 Sverm Varighet Maks. Stråler Fart Antall 12 Merkur største vestlige vinkel- Start - Slutt Dato ut fra avstand fra Sola (21°) – morgen Eta Akvaridene 19/04 - 28/05 06/05 Vannmannen Meget raske Få i Norge 13 Mars passerer omtrent 1,3° nord Eta Lyridene 03/05 - 14/05 09/05 Lyren Middels Få for stjernen Spica (kveld) Juni Boötidene 22/06 - 02/07 27/06 Oksedriveren Svært sene Variabelt 17 Merkur 6,2° fra Venus (Merkur Sørlige Delta Akvarid. 12/07 - 23/08 30/07 Vannmannen Middels Middels 20° og Venus 26° V for Sola) Alfa Capricornidene 03/07 - 15/08 30/07 Steinbukken Svært sene Få 24 Jupiter i samstilling med Sola Perseidene 17/07 - 24/08 13/08 Perseus Meget raske Tallrike

Lyse netter ruinerer de trauste sommersvermene. Uti 2014 R.A. Dekl Diam Avst Stjerne- LST juli tar aktiviteten seg svakt opp fra Vannmannen og tm s ° ´ ""AE bilde t m s Steinbukken, samtidig som akseptabelt mørke natt for Mai 09 03 03 14 +17 15 46 1901 1,009 Ari 14 49 30 natt vandrer nordover fra Agder- og Rogalandskysten Mai 14 03 22 48 +18 32 29 1899 1,011 Ari 15 09 12 og oppover mot breddegraden Mjøsa-Bergen. Og når Mai 19 03 42 37 +19 41 23 1897 1,012 Tau 15 28 55 Perseidene setter inn trøkket fra andre uke i august, er Mai 24 04 02 40 +20 41 56 1895 1,013 Tau 15 48 38 nettene blitt mørke nok helt opp til Dovrefjell. Mai 29 04 22 56 +21 33 35 1894 1,013 Tau 16 08 21 Jun 03 04 43 23 +22 15 54 1892 1,014 Tau 16 28 4 Jun 08 05 03 59 +22 48 30 1891 1,015 Tau 16 47 46 Store sommerfullmåner a

l Jun 13 05 24 41 +23 11 4 1890 1,015 Tau 17 07 29 Ved fullmånene i juni, juli og august er Månen i sin o

S Jun 18 05 45 28 +23 23 26 1889 1,016 Tau 17 27 12 bane ganske nær Jorda. Den største fullmånen i 2014 Jun 23 06 06 16 +23 25 29 1888 1,016 Gem 17 46 55 er den 10. august. Månen kommer opp en stund før Jun 28 06 27 3 +23 17 13 1888 1,017 Gem 18 06 38 solnedgang fordi den er litt nord for ekliptikken. Jul 03 06 47 45 +22 58 44 1888 1,017 Gem 18 26 20 Vi får en ekstra effekt av at «Månen ser så stor ut» Jul 08 07 08 19 +22 30 14 1888 1,017 Gem 18 46 3 fordi vi sammenligner den med gjenstander som er Jul 13 07 28 44 +21 52 2 1888 1,017 Gem 19 05 46 nær den i siktelinje – dermed ser den «mye større ut» Jul 18 07 48 56 +21 04 29 1889 1,016 Gem 19 25 29 enn hus og trær. I virkeligheten er den litt lengre unna Jul 23 08 08 56 +20 07 59 1889 1,016 Cnc 19 45 11 oss når den er nær horisonten enn høyt på himmelen. Jorda nærmest Sola: 4. jan. kl. 13 Jevndøgn: 20. mars kl. 17.57 og 23. sep. kl. 04.29 Jorda lengst fra Sola: 4. juli kl. 04 Solsnu: 21. juni kl. 12.51 og 22. des. kl. 00.03 Tidspunktene gjelder for 2014.

2014 R.A. Dekl Mag Fase Diam Elong tm ° ´ % " ° PLANETENE i mai-august

Mai 09 04 01 +22 23 -1,0 81 6 14,4 A SØR-NORGE Uranus kommer fram i øst og sørøst seint på natta Mai 14 04 39 +24 22 -0,6 66 6 18,6 A Merkur sees lavt i NV i mai, inntil tre fra seint i juli. Den er i Fiskene, få grader sørøst for Mai 19 05 12 +25 21 -0,1 52 7,0 21,4 A timer etter solnedgang. Forsvinner på Delta, 62 og 60 Piscium. Mai 24 05 39 +25 30 0,4 40 8 22,6 A kvelden tidlig i juni. Sees igjen i siste Neptun sees i SØ seint på natta fra seint i juli, den Mai 29 05 59 +25 00 0,9 29 9 22,2 A halvdel av juli, lavt i NØ inntil 1,7 er like NØ for stjernen Sigma Aquarii. Opposisjon Jun 03 06 10 +24 02 – 19 10 20,1 A timer før Sola. 29. august, planeten er da i sør når Sola er i nord. Jun 08 06 14 +22 46 – 11 11 16,1 A Venus står i juni opp én time før Sola Pluto er i opposisjon den 4. juli. Den er sør for -20°

r Jun 13 06 09 +21 23 – 4 12 10,4 A og i august inntil 2,5 timer før. Dens deklinasjon i Skytten og sees ikke fra Norge. u k

r Jun 18 05 59 +20 04 – 1 12 4,5 A fase er en liten oval fordi den er «bor- e Jun 23 05 47 +19 07 – 2 12 6,2 M tenfor» oss i sin bane, noe vi igjen vil NORD-NORGE M Jun 28 05 38 +18 42 – 6 11 12,2 M se vinteren og våren neste år. Den 18. Merkur er sirkumpolar til nettene blir for lyse og Jul 03 05 37 +18 55 – 14 10 17,1 M august er den 0,2° N for Jupiter, nær sees i NV og N. Kan oppsøkes i teleskop på dagtid. Jul 08 05 43 +19 39 1,1 25 9 20,0 M stjernehopen M44 (også kjent som Venus kan oppsøkes i kikkert på dagtid. Den er sir- Jul 13 05 59 +20 41 0,4 38 8 20,9 M Bikuben, Praesepe og Krybben). kumpolar fra slutten av juni til tidlig i august, utover Jul 18 06 23 +21 42 -0,2 52 7 19,9 M Mars er i sør seint på kvelden, senere i august sees den i nordøst seint på natta. Jul 23 06 56 +22 19 -0,7 69 6 17,1 M i sørvest med minkende lysstyrke. Fra Mars er synlig i sør-sørvest fram til lyse netter. Jul 28 07 35 +22 09 -1,2 84 6 12,8 M tidlig i juli går den ned før midnatt. På Jupiter sees i vest inntil lyse netter. Fra august seinsommeren sees den lavt i SV. sees den i nordøst seint på natta. Mai 09 00 27 +01 11 -4,1 70 16 41,6 M Jupiter er i Tvillingene. I mai i NV på Saturn sees lavt i sør seint på natta til lyse netter. Mai 14 00 49 +03 17 -4,0 71 16 40,7 M kvelden. Midt i juli for nær Sola. Sees Uranus sees først fra midten av august, i Ø-SØ. Mai 19 01 10 +05 23 -4,0 73 15 39,7 M igjen lavt i NØ tidlig på morgenen fra Neptun sees først fra midten av august, i SØ og S. Mai 24 01 32 +07 29 -4,0 75 15 38,7 M tidlig i august, den er nå i Krepsen. Mai 29 01 54 +09 32 -4,0 76 14 37,7 M Saturn er i Vekten og i opposisjon 10. SPITSBERGEN Jun 03 02 16 +11 32 -4,0 78 14 36,7 M mai og sees hele natta. På forsomme- Merkur og Venus er ikke synlige (kan oppsøkes Jun 08 02 39 +13 26 -4,0 79 13 35,6 M ren ses den i S og SV seint på kvel- i teleskop på dagtid).

s Jun 13 03 02 +15 13 -4,0 81 13 34,5 M den. Uti august går den ned 1,5 timer Øvrige planeter er ikke synlige i denne perioden. u

n Jun 18 03 26 +16 52 -3,9 82 13 33,3 M etter Sola. Ringåpning fra nordsida. e

V Jun 23 03 50 +18 22 -3,9 83 14 32,1 M Jun 28 04 15 +19 41 -3,9 85 12 31,0 M Uranus og Neptun er så lyssvake at de bør/må observeres med optiske Jul 03 04 40 +20 48 -3,9 86 12 29,8 M hjelpemidler, så her er det en fordel å ﬁnne nøyaktig posisjon ut fra tabel- Jul 08 05 05 +21 41 -3,9 87 12 28,5 M lene eller bruke et teleskop med datastyring. Jul 13 05 31 +22 19 -3,9 88 12 27,3 M Jul 18 05 57 +22 43 -3,9 89 11 26,0 M Jul 23 06 23 +22 50 -3,9 90 11 24,8 M 2014 R.A. Dekl Mag DiamElong 2014 R.A. Dekl Mag DiamElong Jul 28 06 49 +22 41 -3,9 91 11 23,5 M tm ° ´ " ° tm ° ´ " °

Mai 09 12 38 -02 45 -1,0 96 14 141,5 A Apr 29 07 04 +22 56 -2,0 35 66 A Apr 29 00 52 +04 54 5,9 3 25 M r s e u

Mai 19 12 35 -02 49 -0,8 94 13 131,1 A t Mai 29 07 26 +22 18 -1,9 33 42 A Mai 29 00 58 +05 27 5,9 3 52 M i n p a r

Mai 29 12 36 -03 21 -0,6 92 12 122,0 A u Jun 28 07 52 +21 19 -1,8 32 20 A Jun 28 01 01 +05 47 5,9 4 80 M J Jun 08 12 41 -04 18 -0,4 90 11 114,0 A Jul 28 08 20 +19 58 -1,8 31 2 M U Jul 28 01 02 +05 51 5,8 4 108 M s r

a Jun 18 12 50 -05 35 -0,2 89 10 107,1 A M Jun 28 13 03 -07 08 0,0 88 10 101,0 A Apr 29 15 17 -15 35 0,9 19 167 M Apr 29 22 36 -09 32 7,9 2 61 M n n r u

Jul 08 13 18 -08 53 0,1 87 9 95,5 A Mai 29 15 08 -15 01 0,9 19 161 A t Mai 29 22 38 -09 24 7,9 2 90 M u t p a Jul 18 13 35 -10 45 0,3 87 9 90,6 A Jun 28 15 01 -14 39 1,1 18 131 A e Jun 28 22 38 -09 26 7,9 2 119 M S Jul 28 13 54 -12 43 0,4 87 8 86,1 A Jul 28 15 00 -14 40 1,3 17 102 A N Jul 28 22 36 -09 37 7,8 2 148 M

Astronomi 3/14 45 75 år siden norsk kometoppdagelse

På kvelden 16. april 1939 oppdaget den norske amatørastro - nomen Olaf Hassel en komet fra sitt hjem i Hokksund. Dette var den første offisielle kometoppdagelsen av en nordmann.

AV HÅKON DAHLE

laf Hassel (1898-1972) observerte variable Ostjerner og kometer i mer enn 50 år. Han var en av de ivrigste medlemmene av Det norske nova- selskap, ledet av astronomen Sigurd Einbu. Dette selskapet organiserte amatørastronomer som lette systematisk etter nye variable stjerner på natte - himmelen.

Lette etter stjerne, fant komet På kvelden 16. april 1939 observerte Hassel områ - det omkring den kjente variable stjernen R Triang - uli med en prismekikkert. Han ble umiddelbart opp - merksom på en komethale, men ingen kjente Et stjernekart der Olaf Hassel selv har tegnet inn kometer skulle befinne seg i dette området på stjer - den nyoppdagede kometens bevegelse på himme - nehimmelen. len i de første ukene etter oppdagelsen. Tegningen Klokken 22.35 noterte han kometens posisjon og angir også komethalens lengde og retning. tok deretter kontakt med fagmiljøet ved Univer - Foto: Norsk Døvehistorisk Selskap sitetet i Oslo. Været var imidlertid overskyet i hoved - staden, og derfor kunne verken observator Kristian gjennom en primekikkert kunne en nesten ti grader Lous eller professor Svein Rosseland ved Institutt for lang hale sees. teoretisk astrofysikk bekrefte Hassels oppdagelse. Hassel hadde tidligere gjort uavhengige oppda - gelser av to kometer (blant annet av den kortperio - Ble raskt bekreftet diske kometen 23P/Brorsen-Metcalf i 1919), men Hassel tok kontakt med Sigurd Einbu på Dombås oppdagelser av begge disse kometene var allerede neste morgen. Til tross for et meget kraftig nordlys, blitt rapportert av andre. fant Einbu kometen neste kveld og rapporterte I 1960 gjorde Hassel en ny oppdagelse, denne videre til professor Rosseland i Oslo at Hassels opp - gangen av en nova (Nova Herculis 1960). For denne dagelse var reell. oppdagelsen ble han blant annet tildelt Fridtjof Nan - Rosseland kontaktet umiddelbart Københavns sens belønning. Hassel var æresmedlem av Norsk observatorium, som på den tiden drev Sentralbyrået Astronomisk Selskap fra 1969 og ble tildelt Kon - for astronomiske telegrammer (den offisielle nyhets - gens fortjenestemedalje i gull i 1970. tjenesten som har ansvaret for å varsle astronomer verden over om nyoppdagede objekter på natte - Kun to norske kometoppdagere himmelen). Femti år senere, 16. november 1989, var amatøras - Noen dager senere kom en uavhengig melding fra tronomen Knut B. Aarseth i Volda medoppdager av Russland til Københavns observatorium om at to kometen C/1989 W1 (Aarseth-Brewington). Denne russiske amatørastronomer hadde observert kome - oppdagelsen har altså 25-årsjubileum i 2014. Aar - ten et døgn før Hassel. Kometen ble derfor gitt det seth ble utnevnt til æresmedlem i NAS i 1999. offisielle navnet Jurlov-Achmarov-Hassel (1939d). Hassel og Aarseth er de hittil eneste nordmenn som har oppdaget en komet. Begge de «norske» Synlig med øyet kometene var lett synlig med det blotte øye, og Kometens maksimale lysstyrke var 3,5, tilsvarende begge ligger godt inne på listen over de lyssterkeste den svakeste av de syv stjernene i Karlsvogna, og kometene siden 1935.

46 Astronomi 3/14 Nytt liv i de gamle observatorier i Berlin og Potsdam

Mange nordmenn reiser på tur til Tyskland og her er noen tips for astronomiinteresserte turister i verdensmetropolen Berlin.

AV TOR E. A SLESEN

Einsteintårnet i Potsdam ble tegnet av arkitekten Erich Mendelsohn og sto ferdig i 1924 med et 63 cm solteleskop. Det ble bygget for å bevise en antakelse i Einsteins relativitetsteori om at stråling blir rødforskjøvet når den beveger seg ut av Solas tyngdefelt. Dette ble først observert mye senere. Fotos: Tor E. Aslesen En fredagskveld i Treptower Park i Berlin erlin har en viktig plass i astronomiens his - lig for allmennheten hver 2. og 4. fredag i Btorie. Det var her Galle i 1846 fant Nep - måneden. Dette er faktisk verdens lengste kik - tun etter Le Verriers beregninger fra forstyr - kert i aktivitet i dag med sine 21 meter og lin - relser i Uranus bane. En triumf for så vel sediameter på 68 cm! teoretisk som praktisk astronomi. Hvis du http://www.sdtb.de/Archenhold-Stern - skulle være i Berlin en fredagskveld, som jeg var warte.7.0.html for noen måneder siden, så kan du gå på fore - drag, riktignok på tysk, om generelle astrono - miemner og ta en titt i ett av teleskopene i Trep - tower Park. Institusjonen og observatoriet heter Archen - holdt Sternwarte og ligger litt tilbaketrukket, men godt synlig fra den ikke altfor trafikkerte veien gjennom denne hyggelige parken. Par - ken har vannveier på hver side i tilknytning til elva Spree, som langsomt renner gjennom ver - densbyen. Parken inneholder også en stor grav - plass for 6000 russiske soldater som falt i kam - pene om Berlin våren 1945 som er verdt et besøk. Den kvelden jeg var der holdt dr. Nikolai Wünsche et foredrag for om lag 20 interesserte om Andromedatåken. Før det fikk gruppen en liten omvisning i observatoriet og god tid til å betrakte og observere i et 50 cm Cassegrain- teleskop fra Zeiss, som østtyske myndigheter satte opp på 60-tallet. Denne kvelden var det et tynt skydekke som gjorde det umulig å se Andromedatåken direkte, som var målet, men den vakre dobbelstjernen Albireo, med sine blå og orange stjerner, var greit synlig. Den store refraktoren som ukentlig er åpen, var stengt denne natten på grunn av vedlike - hold, men du kan få sjansen om du kommer der Dr. Nikolai Wünsche med en meteoritt fra på den rette dagen. For tiden er den tilgjenge - Meteorittkrateret i Arizona.

Bak denne døren ble den generelle relati - vitetsteorien presen - Med en slik meridiansirkel observeres når stjer - tert av Albert ner står eksakt i syd. Merk spalten i taket. Kik - Einstein i Berlin for kerten kan kun rotere opp og ned, ikke sidelengs. første gang. Derfor trengs ikke utsyn i alle himmelretninger.

48 Astronomi 3/14 Hovedbygningen til Archenholdt Sternwarte i Berlin. I bakgrunnen ses verdens lengste kikkert i aktivitet i dag. Lengden er hele 21 meter.

Vi fikk god tid til å observere i dette 50 cm Zeiss- teleskopet fra 1960-tallet. Fra Zeiss-planetariet.

Astronomi 3/14 49 Teleskopet som kalles Den store refraktoren ble innviet i 1899. Bygningen huser to refraktorer. Den største har en objek - tivdiameter på 80 cm og er den fjerde største i verden.

En søndagstur på det idylliske Telegrafberget i Potsdam

e astronomiske observatoriene utenfor Ber - Dlin, i byen Potsdam, har også en lang viten - skaplig historie. I dag er de en del av Telegraf - bergets samling av vitenskaplige institusjoner, der det forskes i vær, klima og geologi og kalles Faksimile som Wissenschaftspark «Albert Einstein». I alt 1400 viser vitenskaps- mennesker har sitt daglige virke der, men på en parken «Albert søndag er det fredelig og jeg så en rev eller en Einstein» på Tele - hare, utenom vaktmannen og en og annen søn - grafberget, i dag dagsarbeider. Ærverdige observatoriebygninger fra 1879 – midt i byen Pots - I dag er det teleskoper i to av byggene. Det ene angivelig verdens første astrofysiske observato - dam. bygget er det karakteristiske Einsteintårnet som rium. Her var astronomen Karl Schwarzschild Foto: L. Hannemann inneholder et 63 cm solteleskop fra 1924 med direktør i en årrekke (han med svarte hull). I heliostat og spektrograf. Det andre inneholder to dag rommer lokalene blant annet et senter for teleskop på samme montering og har en kuppel klimaforskning. med en vekt på 200 tonn og diameter på 21 meter. De to teleskopene er refraktorer (linseteleskop) fylt av tynne «skyer» av gass og støv. I dag er på henholdsvis 80 og 50 cm med brennvidder på refraktorene regelmessig tilgjengelig for all - 12,2 og 12,5 meter. Med den store refraktoren mennheten etter ombygging og oppussing i 2006 ble den interstellare materien oppdaget i 1904 under navnet Leibniz-Institut für Astrophysik ved å studere spektre av dobbelstjerner som viste Potsdam. at rommet mellom stjernene ikke er tomt, men http://www.aip.de/de/ Filmomtaler

The Tripods er en fremtidsfiksjon som foregår Seriens styrke er også pes av at hver episode er på i 2089. Store maskiner, kalt Tripoder, vandrer dens svakhet. Dette er en under 25 minutter. BBC visste hvileløst omkring og holder oppsyn med all ungdomsgreie som passet å lage gode serier, den gang menneskelig aktivitet. for ungdom i 1985. Dati - som nå. Menneskene lever lykkelig i økologisk dens ungdom er nå 40- Astronomisk sett: Det lille bærekraftige småsamfunn. Faktisk har både åringer og det er trolig i serien som er astronomirela - klesdrakter og levesett mye til felles med ikke mange av dem som tert, er stort sett lemfeldig 1800-tallet. Tripodene betraktes som nødven - vil fascineres av Tripods. behandlet. Men jeg sier ikke dige for vår overlevelse og hylles fordi de har Og for dagens unge kan noe mer om den saken, fordi utryddet tidligere tiders krig og barbarisme. serien fremstå som en det vil spolere for mye av Men kan det være at tripodene ikke er de fortidslevning, de forven - serien. noble redningsmenn de gir seg ut for å være? ter fjonge spesialeffekter Trond Erik Hillestad Seriens to hovedpersoner får skumle mistan - og en handling på anabole ker og begir seg ut på en lang vandring for å steroider. Men kanskje, The Tripods. Scifi/drama. finne flere potensielle opprørere. hvis du liker tradisjonelle Laget av 7 Network, BBC og Serien er basert på en boktrilogi av John britiske kvalitetsserier, Freemantle International i Christopher. Dessverre er bare de to første verdsetter den teaterpregede / hørespillaktige 1984-85. Med: John Shackley, Ceri Seel, Jim bøkene filmatisert. Jeg følte meg temmelig stilen og ikke lar deg affisere at serien er Baker. Regi: Graham Theakston, Christopher snytt da jeg oppdaget det. Som et plaster på myntet på ungdom, er det mye underholdning Barry. såret for at den tredje sesongen aldri ble fil - å hente Varighet 625 minutter. Engelsk met, er den kort beskrevet i et hefte som føl - i Tripods. Jeg ble ordentlig glad i serien etter og fransk tale, engelsk under- ger med DVD-boksen. hvert, for det anakronistiske inntrykket dem - tekst.

30 år fra nå blir Scifi-forfattere har Astronomisk sett: For - tidsreiser alltid latt seg inspirere skerne sier at den mørke mulige. De blir av virkeligheten. Ingen energien er en rest etter straks forbudt, vet nøyaktig hva slags Kjempesmellet, noe som men fortsette å egenskaper Universets vel er riktig. Det nevnes brukes av for - postulerte mørke energi at eksperimentet kan brytersyndikater har, dermed står forfat - skape et svart hull, men som sender ofre tere fritt i å dikte. at det vil forsvinne etter fra fremtiden for To amerikanske for - kort tid (dette er inspirert å bli skutt av skere prøver å finne en av CERNs LHC). Men det leiemordere som uutømmelig energikilde, som har med partikkel - har etablert seg i vår egen tid, kalt loopere. Fil - uvitende om at et liknende eksperiment i akseleratorer å gjøre, er ganske vilt. Her mens leiemorderhelt, Joe, gjør sin jobb bra. Men Russland gikk fryktelig galt. kollideres protonstråler i naborommet til én dag sendes hans eldre jeg (Bruce Willis) fra Handlingen i denne typen katastrofe - de to forskerne som styrer eksperimen - fremtiden for å bli ekspedert … film drives sjelden fram av selve hoved - tet. Det sendes vedlikeholdsfolk inn i Tidsreisefilmer har en tendens til å bli selvmot - temaet, men av mer trivielle ting som anlegget mens det fortsatt er i drift. Selv sigende og/eller tankeforvirrende. Her er plottet intriger, utpressing og/eller sabotasje. om deler av akseleratoren eksploderer ganske greit å følge, men til gjengjeld er det blitt Dark Energy går i eksakt den samme og en person dør, klarer forskerne å mer en action/forbryterfilm enn en tidsreise. fella. Her lefles det med vitenskapelige reparere den i løpet av et par dager. Willis spiller en kynisk og avslepen fyr. Det er begreper for å skape troverdighet. Hold - Til slutt lurer jeg på hvordan en diger kanskje sånn man blir av å være leiemorder, men ningene til HMS er på et lavmål. For - brande av en russer overhodet klarer å jeg må tilstå at jeg synes Willis' glimt-i-øyet-roller skerne utsettes for tidspress, hovmod og bli full på amerikansk øl. i Det femte element og Armageddon kledde ham andre ansatte som ikke spiller på lag. vesentlig bedre. Det hele blir fryktelig konstruert. Dark Energy. Katastrofe. Astronomisk sett: Ingen ting å kommentere. Likevel finner vi ikke den ekstreme 2013. Med Steven Weber stereotypien som preger slike filmer. (Falling Skies), Christina Looper. Scifi/thriller. 2012. Med: Dialogene er i hovedsak troverdige og Cox (Elysium, Stargate), Joseph Gordon-Levitt, Bruce Willis. tidvis intelligente, iallfall de som har med Treat Williams, Aleks Paunovic (Caprica, Manus og regi: Rian Johnson. hovedhandlingen å gjøre, selv om det Stargate), Colin Lawrence (Battlestar Varighet 119 min. Engelsk tale, finnes unødig dustete unntak. Alt i alt var Galactica, Stargate). 164 min. Engelsk norsk undertekst. filmen mye bedre enn fryktet. tale, norsk undertekst.

Astronomi 3/14 51 Rapport Total måneformørkelse 15. april 2014

Vår gode korrespondent Robert B. Slobins ﬁkk oppleve ganske bra forhold under den totale måneformørkelsen 15. april 2014.

Han observerte fra Fort Myers i Florida og beskriver at natten var klar og kald, til de grader at doggen la seg på alt og alle. Mellomhøye og høye skyer drev over himmelen fra omtrent midten av totaliteten. Da bestemte han seg like godt for å utnytte skyene på en kreativ måte, nemlig som et lysdempende ﬁlter. Et slikt resultat ser du på baksiden av bladet. Den amerikanske pressen beskrev formørkelsen som en «blodmåne», men Robert opplevde den som langt mer fargerik enn som så. Bildene viser en blå/turkis sjattering i Jordas helskygge, noe som skyldtes solstråler som passerte gjennom ozonlaget. Sentrum i helskyggen var oransje-rød. Helskyggen var ikke jevnt mørk. I starten av totaliteten var Månen opplyst av det samme sollyset som ga solnedganger til innbyggere ved det vestlige Stillehav. Avslutningen av totaliteten var mør - kere og var opplyst av solnedgangslyset over Sør-Amerika. Robert beskriver midten av totaliteten som forholdsvis mørk. På den såkalte Danjon-skalaen anslo han mørkheten som L=2 (0 er mørkest, en nesten usynlig Måne). Utstyret som ble brukt, var et Williams Optics Megrez ED linseteleskop i primærfokus (110 mm åpning, blender f/5,95, brennvidde 555 mm). Losmandy GM-8 montering og Nikon D-700 speil- reﬂeks. Bildene ble tatt i råformat, og Robert opplyser at han hadde fått anbefalt å prosessere dem med programmet Capture One. Dette har også mulighet for å lage såkalte HDR-bilder. Tidspunktene er i universaltid (UTC). Pluss på to timer for å få norsk sommertid.

Tre minutter før totaliteten begynner, kl. 07.04 UTC, ISO 200, Hovedbildet viser totaliteten godt i gang. Det ble tatt 1/4 s eksponeringstid, HDR-bilde. kl. 07.28 UTC, ISO 200, 2 s, HDR-bilde.

52 Astronomi 3/14 Midten av totaliteten. Kl. 07.47 UTC. Bemerk at lysfølsom- heten her var stilt høyere – ISO 640, 4 s, ikke-HDR.

Slutten av totaliteten. Kl. 08.25 UTC, ISO 200, 1 s, HDR-bilde.

Et siste bilde fra Robert, tatt i avslutningen på formørkelsen, er vist på baksiden av bladet.

Måneformørkelsen den 15. april var den første av to totale måneformørkelser i 2014. Den var ikke synlig i Norge, men fra Stillehavet, Australia og Amerika. Månen passerte litt sør i Jordas helskygge. Heller ikke de neste totale, 8. oktober 2014 og 4. april 2015, blir synlige fra Norge. Vår tur kommer Hovedbildet viser totaliteten godt i gang. Det ble tatt først den 28. september 2015. Dessuten får vi et plaster på såret med solformørkelsen på morgenen kl. 07.28 UTC, ISO 200, 2 s, HDR-bilde. 20. mars 2015, som er rundt 90 prosent i hele landet (total på Færøyene og Svalbard).

Astronomi 3/14 53 Møtekalender og aktiviteter Lokale foreninger

Oversikt over astronomiforeninger og kontakt personer. Foreningene har Tips om kommende arrange - Vestfold ulikt aktivitetsnivå. De er frittstående og ikke underlagt Norsk Astronomisk menter kan sendes til Deep Sky Exploration har med - Selskap. [email protected] lemsmøter: Torsdag 22/5 kl. 19 Kontaktopplysninger for Fredag 27/6: Sommeravslutning Hammerfest: Ernst Olav Aune, http://www.hammerfestastronomi.org astronomi foreningene finner du 4/7: Solobservasjoner. Tromsø: Steinar Thorvaldsen, mobil 955 53 130, http://traf-astro.net/ Andøya: Harald Fodstad. Tlf. 76 14 65 48 til høyre. Vi anbefaler å sjekke 24-26/10: Astronomikonferan - Astronomiforeningen ved Andøy vgs: Hugo Larsen. Tlf. 913 99 879 disse jevnlig, i tilfelle endringer. sen Stjernetreff. Vesterålen: [email protected], mobil 918 62 427 Bodø: Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. www.astro.uio.no/nas/bodo Tromsø Ellers i Vestfold, 18-20/7: Stein - Mosjøen: Knut Tverå, mob. 900 11 404, [email protected], Planetariet i Nordnorsk Viten - treffet i Eidsfoss, har i 2014 http://www.trollvar.no/ipub/pages/astronomi.php Trondheim: Birger Andresen og Terje Bjerkgård. http://www.taf-astro.no senter viser filmen Opplev nord - meteoritter som tema. Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening, lyset hver dag kl. 15.15. Flere http://www.nags.net/eidsfoss/ [email protected] visninger på lørdag og søndag. Ålesund: Torbjørn Myhre. Tlf. 70 14 10 18 nordnorsk.vitensenter.no Sarpsborg Nordmøre: Magnar Fjørtoft. Tlf. 71 53 11 20, http://www.astroweb.no Inspiria Science Center har pla - Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad. Tlf. 70 06 11 44 Sogn og Fjordane: http://www.astronett.com Trondheim netariefilmer og -visninger hver Bergen: Roar Inge Hansen, mob. 971 67 260, Planetarievisninger i Vitensente - lørdag og søndag. http://www.bergenastro.org/ ret hver lørdag og søndag kl. http://www.inspiria.no/ Haugaland: Tore Bjørnsen. http://haugaland-astronomi.no 13.00. www.vitensenteret.com Stavanger: Terje Holte. http://www.ux.uis.no/saf/ Oslo Agder: Terje Lindstrøm, tlf. 38 03 04 97, mobil 915 61 007, Bergen Oslo Amatørastronomers For - astroiagder.blogspot.no, https://www.facebook.com/astroagder [email protected] Bergen Astronomiske Forening ening møtes de angitte torsda - Kragerø: Jan-Åge Pedersen. http://www.krageroastro.org møtes onsdag 7/5 kl. 19: ger kl. 18.30 hos Norman ASA, Grenland: Jon Inge Hanger, tlf. 906 15 126 «Kometer og romsonden Strandveien 37, Lysaker. http://www.grenlandastronomi.no Rosetta» ved Kaare Aksnes. 22/5: Medlemsmøte Kongsberg: Ingolv Olsen, tlf. 32 73 45 02 (kveld), 19/6: Sommeravslutning, grilling [email protected] Vestfold: DSE: Tlf. 33 46 14 46. http://www.dse.no 3D-visninger relatert til viten - ved godt vær Vestfold: Tore Rolf Lund. natursenter.com skap (og tidvis astronomi) på Oslo: Stig Foss. http://www.oafweb.org VilVite. www.vilvite.no 13.-15. juni: OAF arrangerer Romerike: [email protected] observasjonstur til Solobservato - Hadeland: Inge Lars Birkeli og Anne Marit E. Prest hagen. Haugaland Astronomiske For - riet på Harestua (overnatting fre - http://www.hadeland-astro.net Gjøvik og Toten: https://nb-no.facebook.com/gotaf1 ening : tirsdag 27/5 kl. 18. dag-søndag). Solobservasjoner. Lillehammer: [email protected], tlf. 920 58 539 Hamar og Omegn: Eirik Mikkelsen. http://www.hoaf.no/, Sandnes Institutt for teoretisk astrofysikk [email protected] Umoe-planetariet i Vitenfabrik - på Blindern, naturvitenskapelige Romedal: Jan-Erik Myra. Tlf. 62 58 35 18 ken har visninger tirsdag-søn - foredrag fredag 16/5 og 23/6 kl. Norsk Astronautisk Forening: http://www.romfart.no CV-Helios Network: Nettverk for solobservasjoner, v/Kjell Inge Malde: dag. www.jaermuseet.no 11.15. www.mn.uio.no/astro/ http://www.cv-helios.net om/aktuelt/arrangementer/ Norsk Meteornettverk: Nettverk for meteorittsøk, Stavanger Astronomiske For - http://www.norskmeteornettverk.no ening møtes hver onsdag kl. Norsk Teknisk Museum har 19.30 på Byhaugs kafeen. åpent astroamfi, samt planetari - Lokale astronomiforeninger får kr 200 for å verve 14/5 foredraget «Voyager», ved evisning utvalgte helger. Tilbudet er åpent for lokale astronomi foreninger og gjelder ved verving Bjarte Vikane. På Vitenfabrikken http://www.tekniskmuseum.no/ av ordinære medlemmer med mottakeradresse i Norge, og ved første - i Sandnes. gangs innmelding i NAS. Medlemskapet begynner å løpe når innmel - Gjøvik dingen mottas og løper da fremover for seks utgaver av Astronomi – Kristiansand Vitensenteret Innlandet har pla - vi ettersender ikke tidligere utkomne blader pga. høye portoutgifter. Astronomiforeningen i Agder netarievisninger hver lørdag og 1. Lokalforeningen krever inn kontingent fra det nye medlemmet møtes 6/5 kl. 18 for sommerav - søndag kl. 13.00. (kr 400,-). slutning og grilling. På platået http://www.vitensenteret.no/ 2. Overfør kr 200 til vår abonnements service som drives av firmaet ved kanonen, Møvik fort. Ask Media (kontonummer se side 2) og send en e-post med tydelig Hamar og Omegn beskjed om navn og adresse for det nye medlemmet, hvilken lokal - Arendal Astronomiforening forening du representerer, og at bestillingen gjelder Astronomi. Opplev verdensrommet i 3D på Onsdag 14/5 kl. 18: Møte / 3. Lokalforeningen beholder kr 200,- som vervepremie. Vitensenteret Sørlandet. Solobservasjon med portabelt 4. I de påfølgende år vil NAS innkreve kontingenten fra det nye med - http://vitensor.no teleskop. På Domkirkeodden. lemmet.

54 Astronomi 3/14 Informasjon om NAS Lederen har ordet

En helt alminnelig dag ved teleskopet. Men hva skjer? Hvis du har skaffet deg et teleskop som kan se Andromedatåken tydelig, Norsk Astronomisk Selskap NAS-styret 2014 så kan du ta for deg andre galakser som befinner seg rundt forbi på him - ble stiftet 25. februar 1938 E-post: [email protected] melen. Her i Norge kan vi ta en titt på galaksene som ligger rett ovenfor og er landets nasjonale Storebjørn og to av de kan du faktisk få i samme feltet om du ikke har astronomi forening. Leder: Tor Aslesen, Åsengt. for stor forstørrelse. Hos oss er disse objektene synlige alle netter hele NAS har til formål å fremme 4b, 0480 Oslo. Tlf. 416 66 året og kalles derfor sirkumpolare. De to kalles vanligvis M81 og M82 interesse for og spre kjenn - 273, [email protected] etter en liste av lysende tåkeflekker og stjernehoper som kometjegeren skap til astronomi. Foreningen Nestleder: Hans K. Aspen - Charles Messier (1730-1817) laget. Han satt i mørke og klare netter har også til formål å støtte og berg, Kirkeåsveien 2E, 1178 i Paris på 1700- tallet og observerte. Han ordnet ikke-kometene i en motivere til lokal virksomhet. Oslo. Tlf. 22 28 61 33 / 971 katalog for at astronomer som var på utkikk etter kometer ikke skulle Alle med interesse for 86 261, forveksle dem med de virkelige kometer. Etter at Edmond Halley i 1705 astronomi kan bli medlem [email protected] forutsa at den periodiske kometen som etter hvert fikk hans navn skulle i NAS, det kreves ingen spesi - Kasserer: Steinar Moen, Tron - dukke opp igjen i 1758 og den faktisk gjorde det, så utløste det en vold - ell utdannelse, bare at du stad vegen 30, 4645 Node - som interesser for kometer og deres vaner og baner. Det var, som det er betaler medlemskontingenten. land. Tlf. 38 18 46 26 / 909 påpekt i den nylagde versjonen av TV-serien Cosmos, den første forut - Medlemskap i NAS koster 40 088, [email protected] sigelse gjort på grunnlag av moderne fysikk og ikke bare på grunnlag av kr 400,- og gir deg seks utga - Styremedlem: Håkon Dahle, Solsystemets klokkeaktige gjentakende bevegelser. ver av bladet Astronomi . Oslo Men der står du med M81, som du ser «ovenfra» som en stor diffust Bibliotek og skoler som fyller [email protected] lysende diskos, og M82, som du ser fra siden, som om den store kosmo - en utlånsfunksjon kan tegne Styremedlem: Trygve G. logiske organisator har lagt ut disse to galaksene for oss av pedagogiske abonnement til rabattert pris Hanssen, grunner og ikke bare plassert dem tilfeldig i verdensrommet. kr 100,-. Tillegg for forsen - [email protected] De er mer enn 11 millioner lysår fra oss, men likevel to av våre naboer delse til utlandet, kr 50,- pr. Styremedlem: Erik Sundheim, i kosmos. De tilhører en nabohop av galakser som vi naturlig nok kaller seks utgaver. Oslo. Tlf. 920 22 486, Storebjørn-hopen. Vår hop kalles Den lokale gruppe, må vite. Det fins en Du kan bli medlem, melde [email protected] slik en i stjernebildet Jomfruen som vi med latinsk schwung kaller Virgo - adresseforandring eller 1. vara: Eirik Newth, Oslo. hopen. Storebjørnhopen heter egentlig Ursa Major-hopen på samme vis, avslutte abonnementet ved å Tlf. 932 19 460, selvfølgelig. Men hvorfor skriver man ikke Jomfru-hopen? Ikke tilfeldig, kontakte vår Abonnements - [email protected] antakelig. service, som drives av selska - 2. vara: Stine Fredriksen Apropos tilfeldigheter. 21. januar i år skulle noen ferske astronomi - pet Ask Media AS, adresse 3. vara: (ubesatt) studenter og deres lærer prøve det flunk nye 35 cm teleskopet som Uni - finner du på side 2. versitetet i London har satt opp rett utenfor metropolen ved Themsens NAS er en frivillig organisa - Valgkomité: bredd. Meningen var å teste utstyret slik at studentene kunne lære litt sjon. Les mer om medlem - Formann Torsten Aslaksen, om hvordan man observerer med elektroniske og digitale midler. Som skap og aktiviteter i NAS på Tromsø. Tlf. 413 31 338, det så ofte skjer i England, så kommer skyene litt for raskt inn fra vest og nett sidene våre, torsten.aslaksen@ er i ferd med å ødelegge natten for de ferske astronomer. Da beslutter www.nas-veven.no gmail.com læreren dr. Stephen Fossey raskt seg for å la dem lære litt om å ta bilder Stig Corneliussen, Kongsberg. med et CCD-kamera. Studentene velger M82 og setter i gang. Etter kort Foreningens adresse Tlf. 928 83 293, tid dukker en ny stjerne opp midt i galaksen. Etter kort tid er det klart at Norsk Astronomisk Selskap, [email protected] en supernova er oppdaget og meldingen fra London sprer seg i det Postboks 1029 Blindern, 0315 Ståle Kildahl, Hokksund. astronomiske miljøet og snart langt utenfor. Oppdagelsen av denne Oslo. Org.nr. 987 629 533. Tlf. 950 70 948, supernovaen SN2014J er omtalt i forrige nummer av Astronomi (2/14). staale.kildahl@ Over hele kloden står det mange ivrige og dyktige og erfarne observa - multiconsult.no tører klare til å finne supernovaer med øynene sine eller med kameraene sine. Men alle sammen hadde oversett den spektakulære galaksen M82, Revisor som nesten alle med et teleskop kan se. I London satt noen uøvde stu - David A. Wright, denter og gjorde det ingen andre hadde gjort i [email protected] løpet av noen dager: tittet nøye på M81 og gjort kanskje den viktigste supernovaoppda - Styret for Westin-fondet gelsen i dette tiåret! Håkon Dahle, Torsten Aslak - Det kunne vært deg med ditt teleskop! sen, Steinar Moen (se kon - taktinfo lenger opp) Tor E. Aselsen, leder i NAS

Astronomi 3/14 55 AstroGALLERI

Melkeveibåndet huser fotografisk snad - der i hele sin lengde, selv når vi titter i motsatt retning av galaksens sentrum. På grensen mellom Den store hund og Enhjørningen finner vi mange fine deep sky-objekter. Tryggve Dyrvik fra Nord - fjordeid tok dette fine bildet i vinter.

Hovedobjektet i bildefeltet er IC 2177 og med amatørutstyr fremstår det som en langstrakt tåke. Dette er en såkalt emi - sjonståke (HII-område). Den kalles iblant Måken, selv om vi da strengt tatt må inkludere enkelte naboobjekter for å få måkeformen komplett.

Det er nok mulig å identiﬁsere en del ﬂere objekter på dette bildet enn de vi har avmerket, men dette er de letteste.

Tekniske data: Canon EOS 60Da digital - kamera optimalisert for bl.a. emisjons - tåker, 200 mm telelinse (effektivt bilde - felt tilsvarer 360 mm). Bildet er sammensatt av ca. 40 eksponeringer à 27 sekunder som er stablet oppå hver - andre i programmet Deep sky stacker. Motordrift med Vixen Polarie.

56 Astronomi 3/14 AstroGALLERI

Tatt noen ﬁne bilder av stjernehimmelen, himmelfenomener eller annet astronomirelatert? Send dem til Hans K. Aspenberg, som sammenfatter AstroGalleriet. E-post: [email protected]

Astronomi 3/14 57 AstroGALLERI

Supernovaen SN2014J var litt på avtakende da den ble foto - De ﬂeste hvite dverger eksploderer dersom massen deres grafert av Arne Danielsen fra Vestby den 17. februar 2014 kl. overstiger en viss grense (1,38 ganger Solas masse), derfor 18.49 norsk tid. Han målte da lysstyrken til 11,0. blir også eksplosjonene omtrent like kraftige. Supernovaer av Supernovaen ble oppdaget 21. januar 2014 i galaksen type Ia kan derfor brukes til å måle avstander i Universet. M82, som ligger 11,5 millioner lysår borte. Den er en av de Tekniske data for Arnes foto: Orion Optics UK ODK12 tele - nærmeste som har vært observert fra Norge de siste tiårene. skop, dvs. 30 cm åpning, blender f/6,8 og 2031 mm brenn - Maksimal lysstyrke (10,5) ble nådd den 31. januar. SN2014J vidde. Montering Software Bisque Paramount ME. CCD- er av type Ia, det vil si at en hvit dvergstjerne eksploderte kamera SBIG STL-11000M-C2 med LRGB-ﬁlter. Eksponering etter å ha forspist seg på en oppblåst kompanjongstjerne. totalt 2 ttimer og 25 minutter.

58 Astronomi 3/14 AstroGALLERI

Orion-tåkens storhetstid er over for denne siden av sommeren. Vi nordboere må nå vente til høsten før denne praktfulle stjernefabrikken igjen viser seg på mørk himmel. Dette bildet av Orion-tåken (nede) og M43 (oppe) ble tatt sent på kvelden 24. januar 2014 fra Skarsfjordskaret, et stykke utenfor Tromsø. Fotograf var Bernt Olsen. Nattehimmelen var sjelden klar og ﬁn, og uten nordlys, som jo kan være et problem for galakse- og tåketitting. Tekniske data: Bildet er slått sammen av ti 60-sekunders eksponeringer. Lysfølsomhet ISO 3200. Nikon D800 kamera. Zoom-objektiv 70- 200/2,8 + 2x teleforlenger ga effektiv brenn - vidde 400 mm og blender f/7,1. Kamera & linse var montert på en AstroTrack tt320-ax motori - sert stjernefølger.

Conor Cunningham fra Oslo var med på den ferskeste NAS-turen til Solobservatoriet på Harestua (28.-30. mars 2014) og der var været godt. Bildet heter «Vår stjerne» og viser ivrige amatørastronomer i ferd med å observere vår nærmeste stjerne. http://www.conorcunningham.net/

Astronomi 3/14 59 Den totale måneformørkelsen 15. april 2014 var ikke synlig fra Norge, men vi har fått dette praktfulle bildet fra en av våre utenlandske korrespondenter. Det ble gradvis ﬂere drivende skyer underveis i formørkelsen. Her er skyene utnyttet kreativt for å dempe lyset fra den ufor - mørkede venstredelen av Månen. Bildet ble tatt kl. 10.53 norsk tid (08.53 UTC), lysfølsomhet ISO 200, 1 s ekspone - ringstid. Såkalt HDR-bilde. Øvrige tekniske data på side 52-53. Fotografert fra Florida av Robert B. Slobins.