ØHRV-nytt Nr 1/2011 – årgang 12 Redaksjonen avsluttet torsdag 24. mars 2011

Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: 9825 1625 Tlf: 901 86 701 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Peder Søbergsgate 26A Treskeveien 22 A 3045 Drammen 0681 Oslo Redaksjonsmedlem: Mona J. Samdahl [email protected] tlf. 9971 0866

Denne utgaven av ØHRV-nytt gjøres tilgjengelig på klubbens hjemmeside på internett: www.ohrv.net (passord: medlem)

Innhold: Side Side

Fullfargeversjon 2 Økt satsing på Finland 13 Trygve Hegnar øker i HR 2 Dåpsgaven fra ØHRV 14 Overskudd 2 Historikk om tidligere HR-skip 14 Astrids Galleri 3 Påskequiz 15 NRK skal følge nordgående live 4 Ny drivstoffavgift 15 Får pengene tilbake 4 Stor satsing på små turer 15 Internasjonalt prisdryss 5 Fra HRs 100-årsjubileum 16 Best på spesialreiser 5 Trygg trafikk 16 Hverdag i leia 6 Frydefull tur i vinterstorm 19 Rundeskatt på hemmelig HR-tur 7 Forlenger forhandlingene 19 Brannøvelse om bord 8 Årsmøte 2011 20 Vil droppe Stad-tunnel 8 Ny i ØHRV-styret 20 HR – god samfunnsøkonomi 9 Hurtigrutebiblioteket 20 Vintertur med MS Richard With 10 Markedsplassen 22 Syklet omkapp med HR 11 HR – anti-cruise 22 Norovirusutbrudd 11 Vinner av julequiz 23 Skarven – flott fugl! 12 Nye medlemmer 23 Chief på MS Midnatsol 13 Viktige datoer 23 Lesernes egne bilder 24

FORSIDEN: “Mot lysere tider” Foto: © Simen G. Fangel, Hurtigrutens arkiv

BAKSIDEN: M/S Nordnorge i tung sjø ut fra Vardø. Foto: © Jens Gressmyr, Marine Traffic. com

Bildene i bladet er tatt av Redaksjonen dersom annet ikke er oppgitt.

1 REDAKSJONENS OVERSKUDD FOR FORORD HURTIGRUTEN

Hurtigruten ASA skriver i en pressemelding fra februar i år at foreløpig årsregnskap for Hurtigruten viser et overskudd før skatt på 22 millioner kroner for 2010, en resultatforbedring på 50 millioner kroner fra 2009. 2010 ble første år med overskudd for Hurtigruten ASA.

Regnskapet for Hurtigruten i 2010 viser en forbedring innen alle produktområder, og en økning i antall gjestedøgn på 11 prosent sammenlignet med 2009. Antall gjestedøgn fra Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i rundreiser økte med 14 prosent mens og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner antall gjestedøgn fra distansereiser økte med 7 av Hurtigruten - velkommen til årets første utgave prosent. Sterkere norsk krone reduserte resultat av ØHRV-nytt, påskenummeret! før skatt med ca. 140 millioner kroner. Produktområdet norskekysten er fortsatt ikke Denne gangen er vi stolte av å presentere dette lønnsomt. Utleie av MS Finnmarken til olje- bladet i fullfargeversjon – for første gang. Et par virksomheten avhjelper inntil ny avtale med Staten nye faste artikler introduseres også. Samtidig er klar. gleder vi oss stort over at årsregnskapet for Hurtigruten ASA for 2010 viser overskudd. Gledelig Den positive volumveksten fortsetter inn i 2011. er det også at selskapets største eier, Trygve Hegnar, har tro på selskapet og har kjøpt seg I forbindelse med refinansieringen av selskapet i ytterligere opp på eiersiden. 2009 ble det signalisert overskudd fra 2010. Dette er nå en realitet på tross av sterk kronekurs og Vi er også glade for å kunne invitere til årsmøte på forsinket oppstart av charter-virksomheten i MS Polarlys i oktober (se egen sak)! Australia.

2010 ble året Hurtigruten løste vinterkoden. 46 prosent økning i antall gjestedøgn fra rundreiser i første kvartal og 28 prosent økning i fjerde ØHRV-NYTT I kvartal ga vinterbelegget for Hurtigruten et løft.

FULLFARGEVERSJON - Det mest gledelige i 2010 har vært utviklingen i antall gjestedøgn om vinteren. Hurtigruten har Denne gangen slår vi til med ØHRV-nytt i fullfarge- tradisjonelt hatt lavt belegg i første og fjerde versjon, for første gang. Det har vi gledet oss til kvartal, men økt fokus på vintertrafikk og lenge! konseptet ”Hunting the light” har gitt betydelig ______passasjervekst de siste årene, og spesielt i 2010. Utnyttelsen av skipene økte fra 61 prosent i 2009 til over 69 prosent i fjor. Vi har begravd myten om TRYGVE HEGNAR ØKER tomme båter om vinteren, sier administrerende direktør Olav Fjell. I HURTIGRUTEN

Hurtigrutens største eier har tro på selskapet og øker eierandelen ytterligere. Nettstedet HegnarOnline.no meldte 16. februar i år at Hurtigrutens styreleder, Trygve Hegnar, har sikret seg flere aksjer i selskapet.

Gjennom sitt selskap Periscopus AS har han kjøpt Adm.dir. Olav Fjel, Hurtigruten ASA 8 millioner Hurtigruten-aksjer, opplyses det i en Foto: Hurtigruten.no melding. Aksjene er kjøpt til en kurs på 5,00 kroner per aksje. Etter transaksjonen eier Periscopus AS 118.723.289 aksjer i Hurtigruten. Resultat før skatt i fjerde kvartal 2010 viser et Det tilsvarer 28,25 prosent av selskapet. underskudd på 105 millioner kroner, 76 millioner kroner bedre enn året før. I kvartalet økte antall ______

2 gjestedøgn på norskekysten med 17 prosent, men prisene ble lavere enn året før på grunn av sterk krone og taktisk prising. Konsernet hadde ved årsskifte en egenkapital på 1 648 millioner kroner og egenkapitalandelen var 26,7 prosent. Kontantbeholdningen var på 731 millioner kroner.

Aftenposten omtalte også den gode utviklingen i vinterbelegget bl.a. med følgende vinkling (Aften- posten.no 16. februar 2011):

”At skipene er mer populær om vinteren enn før fikk Fjell selv erfare i januar, en måned som tradisjonelt er svært rolig om bord i skipene. Men ikke nå. - Jeg skulle en helgetur fra Tromsø til Kirkenes, og fikk straks beskjed om at den lugar- kategorien jeg ønsket var opptatt. Også mitt andrevalg var booket. Det var mye gjester ombord og jeg måtte ta den lugaren som var ledig. En større glede kan ikke jeg som administrerende direktør for Hurtigruten få, smiler Fjell”. Soloppgang ved Helgelandskysten

ASTRIDs GALLERI -

JUBILEUMS- ÅRSMØTETUREN 2010

Medlem Astrid Seltman i Oslo bidrar igjen med egenprodusert kunst, denne gang med inntrykk fra

årsmøteturen med MS Trollfjord i oktober 2010 fra

Tromsø til Trondheim:

”Jubileumsårsmøteturen 2010 var særdeles vellykket og bød utover hyggelig selskap på fantastisk flotte stemninger og mye bra og variert vær. Syntes dessuten at det var spesielt fint med denne årstiden at man kunne oppleve både soloppgangen bak fjellene i øst og solnedgangen – gjerne også bak fjell – i vest, og begge i alle mulige fargevarianter. Også ellers var fargespekteret bred med den første snøen på fjellene langs kysten og fortsatt høstfarger på trærne så langt opp som til Tromsø. Med andre ord Landegode og landegode fyr mye inspirasjon å hente på bare noen få dager! i en noe fri interpretasjon

En absolutt høydepunkt under turen var dog når vi seilte inn i Trollfjord på Trollfjord i den blå timen – en helt magisk stemning!”

Møte med sørgående hurtigrute ved Molde Gjennom Raftsundet i blikkstille vann i ettermiddagslyset

3 Bergen til Oslo. Etter det har ideene flommet over i redaksjonen i NRK Hordaland som står bak den formidable suksessen med tog, og nå kommer oppfølgeren på vannet.

– Vi planlegger å gjøre et lignende program med Hurtigruten. Dette har vært vår våte drøm, og vi har hatt det i bakhodet ganske lenge. Sist var det snakk om 7,5 time på tog, men denne gangen er det snakk om 134 timer i båt, forteller programsjef Rune Møklebust i NRK Hordaland til VG. Han mener Hurtigrutenturen er noe som angår mange nordmenn, uavhengig om de har gjort reisen selv eller ikke. – Dette er reisen som så mange snakker om at de skal gjøre en gang i løpet av livet. Men mange får ikke gjort det, og nå får de muligheten til å se den på TV, sier Møklebust. ______

FÅR PENGER TILBAKE ETTER TEKNISKE FEIL

Blå time i Trollfjord sett fra Trollfjord Aftenposten.no hadde denne saken 2. februar i år:

Pakkereiseloven gir de reisende veldig god beskyttelse. Det har Kari Tordis Aarskog fra Balestrand i Sogn erfart. I fjor sommer dro Aarskog og to venninner på ferietur med Hurtigruten fra Skjervøy i Troms til Bergen. Fergen kom som planlagt til Bodø, men da de lå i kai der, fikk de beskjed om at store tekniske problemer i et kretskort gjorde slik at de måtte kjøre direkte til Ålesund, uten de planlagte stoppene langs kysten. De gikk glipp av hele Helgelandskysten, Rørvik, Trondheim, Kristiansund og Molde.

- Vi hadde gledet oss veldig til å se Helgelands- kysten, så det var synd. Og venninnen min skulle treffe venner i Molde og Trondheim, men det ble det heller ikke noe av, sier Aarskog.

På båten ble de tilbudt en kompensasjon for manglene – 100 kroner rabatt pr. natt pr. person ved ny tur. - Vi ble veldig oppgitt over dette tilbudet for det var helt utelukket å tenke på ny tur med det første, sier Aarskog.

Blå time ved Brønnøysund Etter frem og tilbake mellom Aarskog og Hurtigruten sendte Aarskog inn klage til Pakkereisenemnda med krav om prisavslag på 1000 kroner pr. reisende. Venninnene har nå fått medhold i klagen og Pakkereisenemnda mener de bør få en tredjedel av reisens pris tilbakebetalt. Det tilsvarer 1600 kroner pr. person. NRK SKAL FØLGE Hurtigruten mente at siden skipet hadde tekniske NORDGÅENDE LIVE problemer, var det transportvilkårene i sjøloven de rettet seg etter: «Det fremgår av reglene at Hurtigruten kan kansellere eller endre en reise uten Forrige utgave av dette bladet, Julenummeret, var erstatningsansvar, dersom Hurtigruten godtgjør at fredeles varmt fra trykkeriet da VG i papiravisen den ikke kan gjennomføres som følge av hindringer lørdag 5. desember kunne melde at NRK har som ligger utenfor Hurtigrutens kontroll», har besluttet å sende hele Hurtigrutens nordgående selskapet opplyst til Pakkereisenemnda. seilas live, på samme måte som kanalen sendte togturen fra Bergen til Oslo - med stor - Saken gjaldt etter vår oppfatning en distansereise seeroppslutning. etter sjøloven og at denne ikke inngår i Tidspunkt og skip er ikke avklart, men det er pakkereiselovens definisjon av pakkereise, sier sikkert mange av våre lesere som ser frem til fem presseansvarlig i Hurtigruten, Ragnar Norum. - Vi og et halvt døgn direktesending på statskanalen! har imidlertid forståelse for at tekniske problemer fra vår side ikke er å anse som Force majeure, I fjor hadde NRK stor suksess med «Bergensbanen derfor tilbudte vi de reisende en kompensasjon, minutt for minutt», hvor TV-seerne fikk være med sier han. på den 7 timer og 16 minutter lange togreisen fra

4 Selv om Hurtigruten mener sjøloven burde gjelde i - Kvaliteten på de innsendte arbeidene i årets denne saken, er Pakkereisenemnda enstemmig HSMAI Adrian Awards var ekstremt god, sier Fran enig i at Aarskog og venninnene har rett på pris- Brasseux, visepresident i HSMAI. 200 ledende avslag etter pakkereiseloven: «Det er ikke eksperter innen internasjonal markedsføring er anledning til å fravike pakkereiseloven til skade for med å bedømme de innleverte arbeidene. Deres kunden. Mangelsbegrepet er objektivt, og man har poenggivning summeres til slutt av representanter krav på prisavslag selv om turarrangør ikke kan for HSMAI og et gjennomsnitt utregnes for hvert lastes for at mangelen oppsto». Og ifølge nemnda innlevert arbeid. - Dette er priser med betydelig var det et avvik fra det avtalte at reiseruten fra internasjonal tyngde, og viser at arbeidet vi har Bodø måtte fravikes. - Utgangspunktet er jo at det gjort sammen med vårt byrå LOS&CO har høy foreligger en avtale mellom partene om hvordan kvalitet i alle formater. Vi har jobbet hardt med pakkereisen skal være i form av for eksempel vinteren som reiselivsprodukt de siste årene, og ruteplan, innhold, tilleggstjenester. Om noe av det er spesielt artig å se at vinterkampanjen dette ikke blir levert slik avtalt, er dette pr. verdsettes så høyt, sier Trond Øverås, Produkt– og definisjon en mangel. Hvis mangelen ikke er markedsdirektør i Hurtigruten. uvesentlig, skal den «repareres», sier Rolf Forsdahl, administrerende direktør i Norsk Samtlige arbeider som ble premiert er utviklet i Reiselivsforum. samarbeid med det norske marketingselskapet LOS&CO. - Vi er svært fornøyde med vårt Forsdahl trekker frem turister som nå får avkortet samarbeid med Hurtigruten, og premiefangsten i ferie i Egypt på grunn av urolighetene der som New York er et resultat av dette samarbeidet. eksempel. De har krav på prisavslag, men ikke Dette gir oss inspirasjon til å stå på for fullt videre erstatning, etter pakkereiseloven. - Det er klart at for å utvikle nye spennende løsninger og konsepter lovgivningen oppleves som dypt urettferdig fra for Hurtigruten, uttaler rådgiver André Tuverud i arrangørenes side – de taper enorme beløp uten i LOS&CO. det hele tatt å kunne beskytte seg mot det. - Og små arrangører går konkurs på grunn av dette. Prisene: Men prinsippene er nedfelt i EUs pakkereisedirektiv Gull – vinterkampanje – annonse som Norge må følge, sier han. Gull – kampanje – flere medier Sølv – profilkatalog Jo Gjedrem, seksjonssjef i Forbrukerombudet, sier Sølv – 1893 Ambassadør - kundeprogram at pakkereiseloven er en lov som gir forbrukerne Sølv – reklamefilm kortreiser god beskyttelse. - Men vilkårene for prisavslag og Sølv – sommerkampanje - annonse erstatning er lik i mange andre forbrukerlover, sier ______han.

Norum og Hurtigruten tar avgjørelsen i Aarskog- klagen i Pakkereisenemnda til etterretning. - Men BEST PÅ bakgrunnen for vår holdning i saken var to SPESIALREISER tilsvarende saker fra 2009 hvor Hurtigruten fikk medhold i nemnda.

______

INTERNASJONALT PRISDRYSS TIL HURTIGRUTEN

For tredje året på rad er Hurtigruten kåret til ”Best på spesialreiser” i det prestisjetunge Globe Travel Awards i Storbritannia. Dette fremgår av en pressemelding fra Hurtigruten ASA i januar.

Anerkjennelsen er gitt av til sammen 6.000 reiseagenter i Storbritannia, og henger derfor svært høyt. Hurtigruten vant mot harde konkurrenter som Star Clippers, Viking River Hurtigruten ASA melder i en pressemelding på Cruises og Voyages of Discovery. nyåret at de fikk ikke mindre enn to gull og fire sølv i 2010 Adrian Awards under utdelingen i New - Dette er en prestisjefylt kåring i et meget viktig York. Det er den internasjonale medlems- marked for Hurtigruten. Det er definitivt en organisasjonen for service- og reiselivsbransjen, anerkjennelse. At vi vinner for tredje året på rad HSMAI, som står bak konkurransen. sier mye om hvilken innsats som er lagt ned over tid, sier Trond Øverås, Global produkt- og Årets utdeling i New York er den 54. i rekken, og markedsdirektør i Hurtigruten ASA. det ble levert arbeider i kategoriene reklame, PR og digitale medier. Den årlige Adrian Award Kåringen gjennomføres av det britiske Competition er den største og mest prestisjetunge reisemagasinet Travel Weekly i samarbeid med konkurransen innen reiselivsmarkedsføring mediegruppen Associated Newspapers, og prisen internasjonalt. Det ble sendt inn 1.100 arbeider fra ble delt ut i London 17. januar. hele verden til årets konkurranse.

5 Øverås mener kategorien ”Best specialist cruise soner ble skadd da en av bussene veltet og ble lig- company” kler Hurtigruten godt. - Vi er en gende på siden, ifølge NRK. – De fikk lettere nisjeoperatør sammenlignet med de store nakkeskader. En annen buss ble liggende halvveis cruiseselskapene. Vårt konkurransefortrinn er våre på siden, sier operasjonsleder Jan-Olav Schjølberg unike destinasjoner, det være seg langs i Vestfinnmark politidistrikt til NTB. norskekysten, på Svalbard, i Antarktis eller Grønland, sier han. Forsvaret er koblet inn for å frakte passasjerene med beltevogn opp igjen til platået. Ifølge Kåringen i Storbritannia kom kun dager etter at Hovedredningssentralen Nord-Norge er passasjerer Hurtigruten mottok prisen for "Årets spesial- i ni busser nå midlertidig strandet oppe på platået, arrangør" under Grand Travel Awards i Oslo. da det er for glatt til at bussene kommer seg ned. Kåringen gjøres av ansatte i reisebyråer i Norge og Det er uklart hvor lang tid det vil ta før de kan også denne prisen henger høyt. - At reisebyråene komme seg ned igjen. oppfatter oss som en dyktig leverandør av reise- opplevelser betyr svært mye. Det er de som Teknisk trøbbel for hurtigruta representerer oss i salgsleddet og er avgjørende (Avisa Nordland (an.no) 21. februar 2011) for at vi skal lykkes, sier Øverås. Nordgående hurtigrute MS Richard With er fem og ______en halv time forsinket til Bodø mandag. Skipper Harald Otervik på MS Richard With sier alarmen gikk for tekniske problemer da skipet var på tur ut fra Trondheim i går. - Vi valgte å returnere for å få HVERDAG utbedret feilen i Trondheim før vi gikk videre. Vi ble I LEIA derfor forsinket ut derfra, sier Otervik. Normalt skulle hurtigruta klappet til kai i Bodø rundt klokka

12.30. De tekniske problemene gjør imidlertid at Hurtigruten seiler året rundt, i storm og stille, etter MS Richard With trolig ikke er i Bodø før klokka en fastsatt ruteplan, og er stort sett i rute. Men av 18.00. - Vi skal forsøke å komme oss videre klokka og til oppstår det forsinkelser. Det er selvfølgelig 19.00. Videre vil vi gå rett til Svolvær og deretter ikke til å unngå i et system med 11 skip i daglig til Sortland. Det betyr at Stamsund og seiling i krevende farvann og 34 havner som Stokmarknes droppes, sier Otervik. Målet er å besøkes daglig. Teknologi, maskineri, mennesker, være i Svolvær til klokka 23.00 i kveld. Hurtigruta naturen og været kan være lunefulle, og hendelser anløper trolig ikke Sortland før rundt klokka 3.00 langs leia kan kreve ekstra innsats. Vi har samlet natt til tirsdag. Skipperen på MS Richard With et lite knippe av slike epsioder her. De sier noe om håper skipet kan være i rute ut fra Harstad. Det det som også er hverdagen i og for Hurtigruten. betyr avgang derfra klokka 8.00 tirsdag morgen.

El-trøbbel for Midnatsol (Nordlys.no 26. februar 2011) Dropper anløp for å spare tid. Hurtigruteskipet Midnatsol har hatt et trøblete døgn etter avgang fra Trondheim med strømsvikt. Ifølge en av passasjerene stoppet også skipet helt opp utenfor Tarva. Skipet lå hele natt til kai i Rørvik i påvente av eksperter som skulle se på problemet. – Vi har reist mye med hurtigruten, og Berget av Hurtigruta har aldri opplevd maken til problemer. Allerede ut (Lofotposten.no 13. februar 2011) To kajakk- fra Trondheim var vi forsinket på grunn av trøbbel, padlere som ble meldt savnet utenfor Bodø og jeg skjønner ikke hvorfor vi i det hele tatt forlot tidligere i dag, er nå funnet i god behold. Trondheim. Nå skal vi ligge hele natta i Rørvik, sa Hovedredningssentralen fikk melding om to Einar Sørensen, passasjer fra Trondheim til savnede kajakkpadlere ved Lille Hjertøya utenfor nordlys.no natt til lørdag. Han skulle ankommet Bodø ved 15.15-tiden i ettermiddag. Bodø lørdag formiddag for en festlig kveld sammen HRS fikk stanset hurtigruteskipet "Nordlys" som med venner før de tok toget tilbake sørover bisto i redningsarbeidet. Det skal ha vært tre søndag. Det kan han bare glemme for skipet har kajakkpadlere i følge, hvor to av ble meldt savnet fortsatt ikke forlatt Rørvik, og kommer aldri til å av den tredje i følge. Hurtigruta "Nordlys" fant de anløpe Bodø i denne omgang. – Nei, avgang er satt to savnede etter omlag en halvtime, da de satte ut til 11.00 fra Rørvik, og da settes kursen rett til en lettbått og fikk plukket opp de to savnede Harstad, sier kommunikasjonssjef Ragnar Norum i kajakkpadlerne. I følge pressemedarbeider Irene Hurtigruten ASA til nordlys.no. Det betyr at Skaue i Hovedredningssentralen ble de to padlerne Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna, Ørnes, Bodø, funnet i god behold, og det skal stå bra til med Stamsund, Svolvær, Stokmarknes, Sortland og dem nå, skriver an.no. Kjetil Berg fra Gravdal var Risøyhamn hoppes bukk over for å ankomme om bord i hurtigruten, og han forteller om at det Harstad. – Da vil vi være i rute, sier Norum. var rolig om bord. - Det var ingen dramatikk om bord. Mange gikk på dekk og fulgte med, forteller Bussproblemer Berg som sier at hurtigruta blir litt forsinket til Og det stoppet ikke der, på samme rundtur ble det Lofoten i kveld. nye forsinkelser også ved kai i Tromsø, med avgang nærmere midnatt. Og ikke nok med det, Hurtigrute uten motorkraft dagen deretter fikk M/S Midnatsol nye utfordringer: (Lofotposten.no 23. januar 2011 kl. 20:27) Hurtigruteskipet "Lofoten" driver i Vestfjorden uten To busser blåste av veien og veltet på vei ned motorkraft. Hurtigruteskipet "Lofoten" var søndag fra Nordkapplatået i Finnmark. på tur over Vestfjorden da det litt før klokken (Hegnar.no mandag 28. februar 2011) Ingen ble 19.00 mistet motorkraften. - Det ble en over- alvorlig skadd, men en rekke turister er strandet oppheting i motoren. Normal prosedyre er å stoppe på platået. Det var kraftig vind og svært glatt på motoren slik at den skal avkjøles. Det ble gjort, og Magerøya i Finnmark da fire busser fra Hurtigruten dermed ble skipet uten motorkraft og drver i var på vei ned fra platået ved 14.30-tiden. To per- Vestfjorden. Det er ingen dramatikk, og de 70

6 passasjerne og mannskapet på 30 ble informert. Det er godt vær i Vestfjorden, opplyser RUNDESKATT PÅ informasjonssjef Ragnar Norum til Lofotposten.no. HEMMELIG TUR MED Han sier at motoren blir startet når temperaturen er sunket, og vil fortsette ferden nordover. Skipet HURTIGRUTEN har heller ikke bedt om assistanse. Arild Karlsen ved Norlines Stamsund opplyser at "Lofoten" sløyfer Stamsund i kveld. Skipet ligger rundt en times gange fra Stamsund.

Oppdatering kl. 21:25 - "Lofoten" går for egen maskin. Hurtigruteskipet "Lofoten" som en stund drev i Vestfjorden uten motorkraft, har nå fått start på motoren. Klokken 20.48 har skipet fått motoren i gang igjen og gikk med knapt ti knops fart mot Svolvær. Skipet vil ankomme Svolvær i ti-tiden. Arild Karlsen ved Norlines Stamsund opplyser at "Lofoten" sløyfer Stamsund i kveld.

Sløyfer Lofoten I avisen Sunnnmørsposten i Ålesund (smp.no) (Lofotposten.no 14. januar 2011) Sørgående kunne vi den 6. januar i år lese denne saken. hurtigrute "Nordstjernen" sløyfer Lofoten i kveld. -På grunn av en del tekniske problemer har I ein strengt hemmeleg operasjon vart sørgående hurtigruteskip M/S "Nordstjernen" ligget Rundeskatten frakta heim til Sunnmøre natt til i Harstad i dag for å få utbedret disse, opplyser torsdag. Torsdag føremiddag vart fleire hundre Arild Karlsen ved Norlines Stamsund. gullmyntar og 15-20 kilo sølvmyntar frå det -Skipet vil gå direkte fra Harstad til Bodø. nederlandske handelsskipet Akerendam som forliste utanfor Runde i 1725, låst inn i bankboksar Midnatsol måtte snu i Sparebanken Møre i Fosnavåg. Resten av det (Lofotposten.no 1. november 2010) Sørgående omfattande Rundefunnet vart frakta til Sunnmøre hurtigrute "Midnatsol" sløyfer anløpene i Lofoten i museum, for lagring i magasinet der. dag. Kommunikasjonssjef Ragnar Norum i Hurtiruten opplyser at sørgående hurtigrute Då Runde miljøsenter på Runde i Herøy vart "Midnatsol" måtte snu før Risøyrenna i dag. planlagt, bygde dei rom til Rundeskatten. Planen -Værforholdene gjorde at det ikke var forsvarlig å og håpet deira har heile tida vore å få skatten gå gjennnm Risøyrenna, og skipet retunerte til heim. I dag skjedde det, etter ei hemmeleg frakt Harstad. Her blir det liggende til klokken 16.00 langs skipsleia frå Bergen til Fosnavåg og Ålesund. mandag ettermiddag. Da går skipet direkte til Bodø May Britt Haukås, prosjektleiar for formidling på via Tjeldsundet. Dermed blir det ingen anløp i Runde miljøsenter, kom onsdag ettermiddag til Lofoten av sørgående hurtigrute i dag, sier sjøfartsmuseet i Bergen. Der hadde arkeolog Kjetil Nordum. Skipet vil gå fra Bodø etter ruteplanen. Sundsdal brukt to vekers arbeid på å pakke om og systematisere Rundefunnet. Det betydde mellom Kanselleringer i kraftig uvær anna over 552 små plastposar med ulike funn Hurtigruten.no meldte 2. mars i år at MS Nordkapp saman med mellom anna fleire store bronsekjelar sin seiling Honningsvåg–Kirkenes–Hammerfest ble og blybarrar. I funnet er der mengder av kritpiper kansellert. MS Nordkapp gikk til Alta for av- og alt frå broderisakser til muskettkuler. Fordelt i stigende/påstigende passasjerer, samt lossing last fleire lerretsposar ligg 300 gullmyntar og store til Finnmark. Meteorologene varslet sørvestlig full mengder sølvmyntar, ein del av det som også blir storm i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland kalla Rundeskatten. denne dagen, om kvelden økende til sterk storm fra Helgeland i sør og nordover til Vestfjorden. Amanuensis ved Bergen sjøfartsmuseum, Arild Marøy Hansen, ser på Rundefunnet som ein Påfølgende dag kansellertes også seilingen for kulturhistorisk ressurs. - Funnet er som ein M/S Nordnorge på strekningen Hammerfest- tidskapsel der vi ser kva som var i bruk på 1720- Kirkenes-Hammerfest og også her ble det Alta- talet. Marøy meiner funnet vil gjere større nytte på anløp. Runde miljøsenter enn det gjer på sjøfartsmuseet i Bergen, og viser til at museet ønskjer å deponere På et tidspunkt lå sågar begge de to søsterskipene ein del funn tilbake til lokalmiljøet ved funnstaden. samtidig til kai i Alta – et sjeldent syn! - Sjølv om det er 27.000 personar som besøker Bergen sjøfartsmuseum kvart år, trur vi funnet vil M/S Lofoten gikk 2. mars direkte fra Harstad via skape meir identitet på Runde og ha større effekt i Tjeldsundet med kurs for Bodø, men også Bodø- lokalsamfunnet der enn det har her. anløpet på kvelden måtte droppes. Natt til tredje mars overnattet M/S Nordlys ved kai i Rørvik og Rundefunnet vart onsdag kveld bore ut frå museet gikk rett til Kristiansund neste dag og deretter og ut i to ventande bilar som køyrde skatten om direkte til Ålesund. bord i hurtigruta som låg i Bergen. Kaptein Harald Otervik var innvigd i transport- M/S Vesterålen var på sør på Finnmarkskysten i planen og møtte dei to bilane ved porten. Der tok uværet og ble også forsinket og gikk etter hvert han personleg over ansvaret for myntane, og bar direkte Hammerfest-Tromsø. dei direkte inn i safen på hurtigruta. Berre dei få ______personane som skulle vere med på operasjonen med å bringe skatten heim til Sunnmøre, visste når og korleis transporten skulle føregå. Torsdag morgon kom myntane på land på hurtigrutekaia i Torvika i Herøy. Derifrå vart dei frakta til Sparebanken Møre og bankboksar der.

7 Ordførar Arnulf Goksøyr, lensmann Per Otto Myklebust saman med fleire politifolk og uniformert VIL DROPPE politibil var med på å ta imot og frakte skatten til STAD-TUNNEL Fosnavåg. Skatten har ein pengeverdi på 2,4 millionar kroner, får Smp.no opplyst. ______

BRANNØVELSE OM BORD

Vi har skrevet om skipstunnel ved Stad flere ganger tidligere, bl.a. om at saken er utsatt ikke mindre enn 17 (sytten) ganger. ØHRV-nytt har tro på en slik tunnel som en viktig turistattraksjon for Hurtigruten, som den første i sitt slag i verden (!), samtidig som den vil ha en sikkerhetsmessig effekt for skipstrafikken generelt. Det var derfor trist å lese i Ålesund-avisen Sunnmørsposten (smp.no) denne lite oppløftende oppdateringen 18. januar i år.

Skipstunnel ved Stadt er lite samfunnsøkonomisk gunstig. Det er konklusjonen i en rapport Kyst- verket har levert Fiskeri- og kystdepartementet. Konseptvalgutredning (KVU-rapporten), er ført i pennen av Det Norske Veritas og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Departementet Avisen Sunnmørsposten i Ålesund (smp.no) hadde ønsket utenforstående til å se på alternativene med denne saken 1. juni i fjor. friske øyne.

Turen til spektakulære Geirangerfjorden ble mer Sterke krefter har jobbet for en tunnel gjennom dramatisk enn vanlig. Ålesund brannvesen Stad-landet for å sikre tryggere seilas i dårlig vær. gjennomfører i ettermiddag en større brannøvelse Liv og verdier kan trygges og skipstrafikken økes ombord på hurtigruteskipet «Trollfjord». dersom det bygges tunnel, er argumentene. Det er Øvelsen foregår i spektakulære omgivelser i også lagt mye vekt på at skip og gods må ligge og Geiranger-fjorden. vente på bedre vær og at det er store kostnader forbundet med dette. I følge rapporten fra Scenariet er en skipsbrann ombord, og mann- Kystverket og DNV/SNF, er de positive virkningene skapene fra brannvesenet skal blant annet øve på ikke nok til å forsvare investering i tunnel. å entre skipet i fart fra lufta. Et Sea King-helikopter fra 330-svadronen skal fire ned røykdykkere som Denne konseptvalgutredningen skal nå kvalitets- skal lokalisere og slukke en ukontrollert brann sikres av Holte Consult og Econ Pöyry. De skal ombord i et av skipets lasterom. Brannen er ute av utarbeide en KS1-rapport, som kravet er til store kontroll og kapteinen på Hurtigruta ber om bistand offentlige prosjekter, som danner grunnlag for fra RITS-styrken i Ålesund som skal borde skipet regjeringens videre behandling. fra lufta og slukke brannen. Ifølge KVU-rapporten vil en liten tunnel koste - Det er første gang vi trener på denne måten, og samfunnet rundt en milliard kroner og en stor det er svært nyttig og lærerikt for oss, sier tunnel koste 1,6 milliarder kroner. beredkapsleder Børre Thorsen i Ålesund Det er likevel ikke gitt at de samfunnsøkonomiske brannvesen. - Vi har jevnlige brannøvelser, men negative konsekvensene vil stanse tunnel- det er flere år siden vi har hatt en så omfattende utbygging. – Regjeringen kan konkludere med at drill. Også Hurtigrutas egne røykdykkere får øvd tunnel likevel bør bygges, sier seniorrådgiver seg når deler av skipet røyklegges i Øystein Linnestad i Kystverket. Geirangerfjorden, sier kaptein John Tindvik på

«Trollfjord». Rundt 20 personer, samt Tre alternativer er satt opp mot hverandre: Ikke Hovedredningssentralen i Sør-Norge, medvirker i bygge tunnel (dagens situasjon videreføres), bygge øvelsen. - Med flere hundre turistskip i året er det en mellomstor tunnel og å bygge en stor tunnel for viktig at vi øver på et slikt scenario. Dårlig større skip. I den samfunnsøkonomiske analysen kommunikasjon og radiosamband gir oss ekstra vurderes bygging av tunnel opp mot å videreføre utfordringer, og det er spennende å se hvordan vi dagens situasjon. To hensyn er tatt: Sikkerhet for takler denne utfordringen, sier Thorsen i Ålesund skip som passerer det farlige Stad samt brannvesen. departementets ønske om å føre mer gods-

transport over på kjøl.

8 KVU-rapporten kommer fram til at både stor og Og fortsetter: -Den mengden gods som Hurtigruten liten tunnel vil ha positiv virkning på både sjøveis transporterer tilsvarer 400 trailerlass mellom transport og sikkerhet. Dette er tallfestet i Drammen og Oslo. Hver eneste dag! I tillegg er vi rapporten etter godkjente metoder. Trafikknytte og en av landets største lærlingebedrifter, og vi er sparte ventekostnader beløper seg til henholdsvis flere ganger kåret til landets beste lærlingebedrift. 304 millioner kroner og 314 millioner kroner. Det samtidig som det på land blir vanskeligere og Sparte ulykkeskostnader beløper seg til 67 for liten vanskeligere å finne plass til lærlinger. Hurtigruten og 76 for stor tunnel. Men 371 millioner og 390 er med andre ord også en viktig utdannings- millioner kroner er ikke nok til å forsvare institusjon, hevder Aamaas. utbyggings- og investeringskostnader på 1364 og 2027 millioner kroner, mener DNV/SNF.

I tillegg til alle forhold som kan vurderers og tallfestes, har KVU-rapporten gått gjennom andre aspekter av tunnel, slik som økt turisme, regional arbeidsmarkedsutvikling, sikkerhet og komfort samt verdikjedeeffekter. På den negative og usikre siden er anført konsekvenser på dyre- og planteliv ved at to fjorder åpnes mot hverandre samt økt lokal forurensing av skipstrafikken. –Summen av dette er positiv, men likevel ikke nok til å oppveie for de økonomiske negative sidene, sier Linnestad. Han påpeker at Kystverket og DNV/SNF er åpne med at det er usikkerhet i datagrunnlaget som er Restaurantsjef Harald Aamaas på MS Vesterålen, hovedtillitsvalgt i brukt, men at det er tatt hensyn til i usikkerhets- Sjømannsforbundet og nestleder for tillitsmannsverket i Hurtigruten Foto: vol.no og følsomhetsanalysen. – Denne usikkerheten påvirker ikke hovedkonklusjonene i rapporten, sier - Staten tror kanskje på færre og mindre båter, og Linnestad. redusert lastekapasitet. Men hvordan skal I 2007 konkluderte Kystverket med at det var kjøpmannen i Vardø få fersk melk? Trailere og lønnsomt å bygge ut Stad-tunnel. –Vi har et annet lastebiler kjører ikke før de er fullastet, og det skal og bedre datagrunnlag i dag, sier Linnestad. mange biler til for å erstatte vår kapasitet. Overgang fra Hurtigruten til landtransport vil

Kystverket beskriver likevel Stad slik på hjemme- medføre betydelige logistikkproblemer, spår siden sin om bølge- og strømvarsling: ”Stadhavet Aamaas. Han spår også at lønn og arbeidsvilkår for har i lange tider vært kjent som et meget værhardt sjøfolk vil kunne havne under sterkt press i område, og det er mange som har fremhevet fremtiden, og at antallet ansatte i en fremtidig området som farlig. Dybden varierer mellom ca. 60 kystruten vil kunne bli betydelig redusert. Dessuten og 150 meter. Det er angitt at vind spesielt fra vil turistene forsvinne, mener han. sørvest til nord gir grov sjø. I de tilfellene kommer bølgene rett inn fra havet. Strømmen i farvannet er - Men prisen på tilbudet er vel viktig? anslått til mellom 2 og 4 knop, og når havbølgene - For å sammenlikne: Staten betaler 306 øre per møter denne blir det utviklet kraftige passasjer per kilometer for kollektivtransport i båt styrtbrenninger. Dønningene blir krappe”. og ferge. For kollektivtransport i buss er det ______tilsvarende tallet 104 øre. For Hurtigrutens del betaler staten 56 øre. Så vi kommer slett ikke verst ut. I 2009 betalte Staten 382 millioner kroner for tjenestene som Hurtigruten utfører langs HURTIGRUTEN – GOD kysten. I praksis fungerer hovedsaklig kjøpet som en garanti for gods- og passasjertilbudet i SAMFUNNSØKONOMI vintersesongen.

Nettstedet Vesterålen Online (vol.no) hadde denne - Det som skjer nå med Hurtigruten er veldig interessante saken 11. oktober i fjor i forbindelse spennende. Vi får stadig flere passasjerer utenom med at Samferdselsdepartementet hadde utsatt sommeren. September var faktisk den aller beste fristen en måned for å levere inn anbud på måneden for oss. Og nå begynner de yngre kystruten Bergen-Kirkenes. Vi fanget dessverre europeerne virkelig å få øynene opp for ikke opp denne godt poengterte saken til julebladet Hurtigruten. Jeg tror man vanskelig kan forestille vårt, og tar den derfor med her nå. seg hvor viktig norgesreklamen denne sjøruta er for landet. Hurtigruten tilførte Norge mer enn 100 - Hurtigruten er god samfunnsøkonomi, mener 000 utenlandske turister i 2009. I 2009 hadde hovedtillitsvalgt i Sjømannsforbundet og nestleder Hurtigruten fem prosent av antall gjestedøgn på for tillitsmannsverket i Hurtigruten, restaurantsjef norske hoteller, og vel 15 prosent av Harald Aamaas på MS "Vesterålen". Han slår gjestedøgnene fra utlandet, hevder Aamaas. Han tilbake mot påstanden om at Hurtigruta er over- mener Hurtigruten er en institusjon som absolutt subsidiert i forhold til annen type samferdsel. har livets rett, og mener staten får igjen for pengene som brukes. - Den er jo blant landets aller - Nå for tiden reiser vi jo ikke med Hurtigruten. Vi mest kjente merkenavn. Vi får stadig store grupper reiser med fly. Er ikke denne båtruten egentlig en av utlendinger om bord som har lest om oversubsidiert turistfelle? Hurtigruten i utenlandske magasiner og bøker. Vi - Ja, det er jo en morsom påstand. Faktum er at har vunnet internasjonale priser for både produkt Hurtigruten bidrar med 2,2 milliarder kroner årlig i og markedsføring. Staten får svært mye igjen for netto verdiskapning. Med effekter på land og fra det den betaler for å sikre tilbudet. andre bransjer bidrar Hurtigruten med 2,8 ______milliarder kroner årlig i verdiskapning. -Hurtigruten bidrar årlig med 650 millioner i skatter og avgifter til kommuner og stat hvert år, bulder Aamaas.

9 Selv den mest blaserte turist lar seg imponere av VINTERSEILAS MED ”The Red King Crab”. Hankrabbene er størst, de MS RICHARD WITH langt mindre hunkrabbene har derimot deilig salt rogn, som vi får smake rett fra naturen.

Tekst og foto: Siste aktivitet ute på dekk skjer på sør like før Trond G. Johnsen, Sortland Hammerfest. Da serveres det skikkelig varm

energikaffe og kremtopper mens det over Vi skriver februar 2010, nordgående hurtigrute m/s høytaleranlegget blir informert om Statoils “Richard With” har kurs for Tromsø i bitende 10-15 virksomhet på Melkøya. Vi får også høre om de 80 minusgrader. På dekk vandrer de barskeste av meter høye vindturbinene, 16 i tallet, som står på turistene i allværsjakker som om de tilhørte en fjellet ved Havøysund. himalayaekspedisjon. Full båt, nesten ikke til å tro, europeiske turister har oppdaget vintervegen mot nord. Lav sol over snøkledde tromsfjell blir Seinere på dagen stiller to av skipets matroser i fotografert og minnebrikkene fylles med polare baren, ikke for å mikse drinker, men for å lære inntrykk til forfrosne pekefingre ikke klarer mer. På bort knopper og stikk til svært så lærevillige Finnsnes kort opphold, men tid nok til å forevige passasjerer. Nok et populært tiltak for å gi den gamle reklameplakaten av Freiagutten på turistene størst mulig utbytte av reisen. I tillegg til veggen til han Lund. all aktiviteten om bord kan man delta på utallige ulike landbaserte turer. Og som prikken over i`en I biblioteket om bord har Karl Erik Harr portrettert er reisen også en kulinarisk opplevelse. For oss veteranene kaptein Richard With og los Anders nordlendinger er det ekstra hyggelig at det på Holte. For å forkorte reisetida tok With natta til middagsmenyen står stekt ishavsrøye med grønne hjelp. Men uten Holtes systematiske notater etter asparges og hollandaise. Anbefalt vin er kompass og seilingstid mellom hver kursskifting, ”Santepietre Pinot Grigio”. Til forrett fennikel og ville det ikke ha vært mulig med nattseilas. pastinakksuppe med spekeskinke. Og til dessert Dermed var forutsetninga for Hurtigruta en realitet multeparfait på mandelbunn. – ikke bare som et fenomen om sommeren, men også vinterstid. Seinere kom bedre sjøkart, flere Glem myten om eldre amerikansk dame med blått fyrlykter og merker, radioen og den hår og snevre interesser som prototypen på revolusjonerende radaren. I dag satellittnavigeres hurtigruteturisten. Dagens vinterturister er ute det med presisjon på meteren og autopiloten finner etter aktiv ferie med meningsfullt innhold, og leia mot nord. nettopp det kan Hurtigruta tilby dem. De reiser heim med en rekke flotte naturinntrykk, men også Trygt om bord myldrer det av turister, flest rike på kunnskap om blant annet samer, tyskere, de reiser for fornøyelsen og opplevelsens pomorhandel, ressursutnyttelse og klimatiske skyld og ikke som for kystbefolkninga i gamle forhold i landsdelen nord for Polarsirkelen. dager; av nødvendighet. Rederiet har slitt med å få opp passasjertallet i vintersesongen, men nå gir økt satsing på vinterturisme resultater. Direktefly fra Mellom-Europa, spennende markedsføring og eget vinterprogram nord for Polarsirkelen er oppskrifta på suksessen. Når 66,33 grader nord er passert, starter jakta på det arktiske lyset. I tillegg til opplevelsen av natur legger man vekt på å gi turistene økt kjennskap til landsdelens kultur og historie gjennom foredrag, filmer, presentasjoner og ulike aktiviteter. En av de første postene på programmet skjer i seine kveldstimer ved innløpet til Trollfjorden. Turistene samler seg ute på sjuende dekk idet lyskasterne sveiper over knauser og fjell. Og nettopp da, i mørket og nordavindsblesten, smaker det med nystekte ”Fischfrikadellen”. Enkelt og greit, og svært så vellykket. Reklamekampanjen ”Hunting the light” har vært en suksess

En annen kveld samles vi ute på dekk for å møte kaptein Knut Storø, som forteller engasjert om tørrfiskens historie. Med seg har han et par skikkelige fisker til demonstrasjonsbruk, samt skåler fulle av smaksprøver. Litt skeptiske turister får en smak av tørrfisksnacks mens kapteinen forklarer og svarer på allverdens spørsmål.

Neste kveld er det ny samling på dekk når vi nærmer oss Kjøllefjord. Skipet slår av på farta og lyskasterne finner det gamle samiske offerstedet Finnkjerka, en spennende stein-formasjon på styrbord side. Ikke nok med det, samtidig kommer en RIB ut av mørket og opp langs skipssida. Vi får besøk av en krabbefisker som har dagens fangst med seg om bord til oss. På bord dekket med nystrøkne duker legger han fra seg de kjempestore kamsjatkakrabbene. MS ”Richard With” har fått et vinterlig preg ved ankomst Kirkenes ______

10 den skarpe motvinden. Med en margin på syv SYKLET OMKAPP MED minutter og drøyt 20 kilometer i timen, smaker det HURTIGRUTEN igjen utrolig godt med mat til kaffen på den halvtimes overfart til Lofoten der vi kun har 34

kilometer igjen til hurtigrutekaia i Svolvær. De flate langstrakte øyene i Vesterålen byttes ut med stupbratte fjell der folk klorer seg fast i lune poller med kritthvite sandstrender og skurte svaberg. Jovisst er det vakkert her, tenker vi i det vi tråkker under Svolværgeita og allerede har sett at hurtigruten fosser nedover Raftsundet. Men vi når bygrensen først med god margin! Denne gangen vant vi til billettørens store forbløffelse. –Æ ska’ sei dokker e’ spræk, utbryter han. Jo da, det hjelper å ha noen turer på sykkelsetet fra før av. Det blir utrolig hyggelig å avrunde sykkelturen med

midnattssolen over Vestfjorden vel vitende om at Under redaksjonens stadige leting etter saker om havet skal vugge oss i søvn til vi når Nesna og Hurtigruten i de elektroniske avisene langs kysten Helgeland. dukker det av og til opp gode saker vi plukker opp ______under mottoet om ”bedre sent enn aldri”. Her kommer et utdrag fra en beretning av Ulf Antonsen fra en sykkeltur fra Tennes i Indre Troms til Helge- landskysten fra sommeren 2008, som vi fant i NOROVIRUS- Stavanger Aftenblad (aftenbladet.no): UTBRUDD … Neste morgen ved åttetiden går turen til kaia der Hurtigruten ennå ligger. Den forlater byen omtrent Avisen Bergens Tidende (bt.no) meldte 24. februar samtidig med oss sørover gjennom Grøtsundet mot i år at 10-12 passasjerer var smittet av norovirus, Vesterålen, mens vi tråkker i vei mot fergen fra som gir omgangssyke, om bord på hurtigruteskipet Refsnes til Flesnes, en lettsyklet strekning på 36 MS «Vesterålen».NRK.no/Hordaland dekket saken kilometer. Særlig fra toppen av Kvæfjordeidet og samme dag, og understreket at siden rekordmange ned til Straumen går det unna. Det er så vidt vi får turister reiser med Hurtigruten på den kaldeste tid til å konstatere at jordbærdyrkerne i Kvæfjord årstiden bryter magesjausesongen tidligere ut. som vanlig legger sin ære i å ha orden på åkrene. En del motvind gjør at vi står på for å rekke fergen, Skipet la ut fra Kirkenes søndag. I 14-tiden torsdag men det viser seg at vi har god margin. kom hurtigruteskipet til Bergen med 10-12 smittede passasjerer om bord. - Vi har i snitt fått Den tyve minutter lange fergeturen er nesten i to nye smittetilfeller hver dag siden turen startet korteste laget for å nyte en kopp kaffe med den søndag, sier Ragnar Norum, kommunikasjonssjef i obligatoriske svela før vi ankommer Flesnes og Hurtigruten ASA, til bt.no. føler av vi stiger i land i Vesterålen. Herfra er det knappe 54 km til Sortland, der veien nærmest slynger seg gjennom hagen i søvnige Sigerfjord – et sted som er skapt for å avstresse oppjagede byfolk.

Idet vi tråkker rundt en sving, åpner plutselig hele det vide landskapet i vest seg med hurtigruteleien og Sortland rett imot. M/S «Lofoten» er ennå ikke kommet til kai og vel oppe på broen mellom Hinnøya og den blå byen, ser vi skipet komme nedover Risøyrenna. Vi var først! Da vi syklet samme turen i fjor, kom hurtigruten cirka ti minutter før oss til kaia. Dermed blir det tid til både kafé samt handling i byen. Gjett om konditorilukten og kaker smaker etter en halv dag på sykkelsetet!

Ragnar Norum, kommunikasjonssjef Hurtigruten ASA Foto: Hurtigruten.no

På Hurtigruten bestiller vi optimistisk lugar fra Svolvær til Nesna på Helgeland senere på kvelden. Norovirus er svært smitsomt. Det gir akutt diare og –Skal du sykle til Svolvær for å nå oss igjen der? kvalme, men har et relativt kort forløp. I følge NRK spør en vantro billettør. Han flirer og tviler på at vi Nordland er både norske og tyske passasjerer klarer å ta dem igjen. smittet. Norum sier at «Vesterålen» nå må gjennom desinfisering og nedvask utført av et Dessverre har vi rotet vekk mye tid, og da profesjonelt rengjøringsselskap i Bergen. Det kan hurtigruten starter samtidig med oss, melder fort koste en del. billetttørens gnagende tvil seg. Hvem kommer først de nest 26 kilometerne til Stokmarknes? -Ved tidligere, mer omfattende tilfeller av norovirus-spredning har det kostet oss opptil Mens gamle, ærverdige M/S «Lofoten» ennå ligger 200.000 kroner for vask og desinfisering. Men da i Stokmarknes, kaster vi oss nedover broen og tar det var det snakk om et 50-talls smittede fatt på de 16 kilometerne til Melbu og begynner å passasjerer. Hvor mye regningen kommer på se at vi får det travelt med å nå fergen til Lofoten i denne gangen, vet jeg ikke, sier Norum.

11 Prøver som er sendt til sykehus bekrefter at det er distriktslegen der nord. Nordnorsk gjestfrihet på snakk om norovirus. - Det er jo vanlig omgangs- sitt aller beste. Alt skulle vises frem. Det ble syke, så passasjerene har ikke fått noen annen mektige inntrykk. Vanskelig å skille det ene behandling enn at vi har tilbudt kjeks og vann til høydepunktet fra den andre. De kom jo så tett dem som ønsket det, sier Norum. Med en gang disse høydepunktene. smittemistanken oppsto, ble det ifølge kommunika- sjonssjefen innført strenge krav til håndvask og Men så var det skarven, da. Ukjent for oss vask av fellesområder. - Vi vet etter hvert hvilke søringer. Bilturen førte oss til Smeden i Sund. tiltak som virker. Derfor klarer vi å begrense Smeden sjøl tok imot. Han og doktoren var blitt smitten, sier Norum. - Så dette sier ikke noe om godt kjente. Vi ble invitert inn i det aller helligste hygienetilstanden om bord på båten? - Nei, det der hans spesialprodukt Skarven ble laget for gjør det ikke. Det er passasjerenes egen hånd- hånd. Det er noe eget å se en virkelig fagmann og hygiene som er den beste beskyttelsen. Vi har også kunstner skape noe han selv liker og har et forhold preventive tiltak: Alle passasjerer må vaske til. De kom i flere størrelser beregnet som hendene når de går på og av, og oppfordres til å pyntegjenstander i hjemmet. En slik en måtte gjøre det når de går i spisesalen. Da er det snakk selvfølgelig med hjem. Å kjøpe en var ikke tale om. om spray med spritblanding. Det ble en gave fra fetteren. ______På nordgående MS Midnatsol fra Trondheim til Tromsø i slutten av oktober i fjor gjorde jeg store øyne da jeg så den imponerende store og flotte SKARVEN – skarven på sokkel på dekk 8. Skarven er en gave FLOTT FUGL! til skipet fra Smeden i Sund. Jeg ble stående lenge. Det kom en kar bortom. Han ble også stående å

beundre verket. Vi kom i snakk. Han hadde jobbet i Tekst og foto: aluminiumsindustrien i mange år. Hadde besøkt Tore Espolin Johnson, Larvik smeden for en tid tilbake. Bedt han lage en skarv i

aluminium! For smeden må vel det har vært som Det er ikke noe å si på skarvens utseende! En flott ”å banne i kjærka”! Mannen fortalte om sin fugl enten den er i flukt eller den sitter og strekker interesse for aluminium. Smeden svarte at å sveise hals. Skarven hadde jeg ikke kjennskap til første det materialet han brukte gikk greit. Rødglødende gang jeg besøkte Nord Norge, nærmere bestemt farge fortalte han hvordan sveisingen forløp. Ikke Lofoten påsken 1973. På Vestfoldkysten var den slik med aluminium. Der ser en ingen farge og får knapt sett i det hele tatt på den tiden. Det skulle dermed ingen indikator på hva resultatet blir. endre seg. Smeden tok utfordringen. Det ble en praktfull skarv

i glinsende aluminium til kundens store begeistring! Med kone og 4 barn skulle jeg besøke en fetter med kone og fire jevnaldrende barn i Svolvær. Han forlot praksisen sin i Larvik for å arbeide som distriktslege i Svolvær i tre år. Før han dro, var vi enige om et besøk nordover når anledningen bød seg. Det skulle bli påsken 1973. 12 mennesker under samme tak visste vi ville bli en utfordring for nært vennskap. Nesten 40 år senere kan det konstateres at vennskapet holder fortsatt.

MS Håkon Jarl med kaptein Asbjørn Dahl Stamnes om bord brakte oss trygt fra Trondheim til Svolvær. Skjønt trygt: En maskinskade medførte sen avgang fra Trondheim. Om bord var også Æres-Pål underveis til Værøy for å treffe Magda for første gang. To år senere kom boka om Magda – Alt for Norge. Historien om et utvær. En makeløs skildring av sorg og gleder, liv og død i utrolige omgivelser.

Skarven på M/S Midnatsol Fetteren min dro oss med over hele Lofoten. Helt ut til Å. Makeløst vær og gjestfrihet over alt. En av reservevertene var den kjente hvalfangeren Ernst Ikke like begeistret for skarven i sin alminnelighet Rolf Dahl med sin kjente skute Krumhout, som er vi søringer. Som ivrig hobbyfisker fra båt og fra sank ca 20 år senere ved Andøya etter brann om land i over førti år må det konstateres at fiske- bord. Båten for øvrig oppkalt etter motor- bestanden er gått sterkt tilbake. Samtidig har fabrikanten. Enst hadde egen kai med lager og antall skarv bare økt og økt. Skarven skal ikke få verksted på kaia. I etasjen over var hjemmet hans. skylden for all elendigheten, men det er mange Bygget var trukket helt ut på kaikanten. Fra som vil hevde at den og alkene gjør kraftig innhogg kjøkkenvinduet kun det hales fisk rett opp i gryta! i fiskebestanden. Så får en da velge mellom Ernst tok oss med på tur til Trollfjorden en dag en fiskelykke og gleden av å se en skarv på land eller i bare kan drømme om: blikkstille og strålende sol. elegant flukt! Selv sto jeg i tønna fra avgang Svolvær og knipset diasbilder som en gal hele veien. Det ble nesten Og min Skarv? Den har stått trygt fremme i stua i som en beruselse denne nærheten til sjø og land samfulle 38 år til påske. Den minner meg ikke bare og de inntrykkene en fikk både på netthinnen og om opplevelsene for like mange år siden. Minst like på film. mye om alle de opplevelsene jeg har fått senere nordpå gjennom årene med Hurtigruten som Hele flokken på 12 personer dro ut i privatbiler – fremkomstmiddel. lånt for anledningen av velvillige venner av ______

12 Om det var Italia som lokket, sier historien ikke CHIEF noe om. Men etter MS Fram ble det 6 uker om bord PÅ MS MIDNATSOL på MS Nordnorge, chartret av Aker Solutions som hotellskip i Italia.

Tekst og foto: Tore Espolin Johnson, Larvik

En representant for DIS – tilsvarende det norske registreringsselskapet NIS – uttalte nylig om utviklingen på maskindørken: Arbeidet er automatisert, rasjonalisert og spesialisert. Mindre krav til fysisk styrke og større krav til teknisk kunnskap og innsikt.

Min reise til Årsmøtet på Trollfjord i fjor startet med fly til Trondheim hvor Midnatsol tok meg videre til Tromsø. Om bord traff jeg kst. maskinsjef Anita Mellingen fra Bergen. Når en ser henne og snakker med henne er vel en tøff jobb i maskinen det siste jeg kunne tenkt meg som hennes yrke. Så feil kan en ta! I virkeligheten passer hun perfekt Anita Mellingen inn i danskens omtale av forholdene i maskinen i Anita er tilbake der hun begynte på MS Midnatsol. dag. Det hun måtte mangle av fysisk styrke, tar Da jeg traff henne i oktober var hun på sin andre hun garantert igjen i kunnskap om sitt fag. Anita tur som chief om bord med vikariat til februar. Hva har lang fartstid og er svært godt kvalifisert for neste oppgave blir, visste hun ikke da. oppgaven. Som barn reiste hun mye på Færøyene med familien om bord i Smyril Lines båter. Det er MS Midnatsol har foruten chiefen 1. og 2. mange sjømenn i familien. -Det ligger vel i blodet maskinist, 2 motormenn, 1 reparatør og 1 sier hun beskjedent. Attpå til har hun en søster elektriker som fast bemanning. For tiden var det 2 som seiler som styrmann i Oddfjell. lærlinger om bord (motormann og elektriker).

Maskinistene deler døgnet (0800-2000/2000-0800) Det var bare tilfeldigheter som brakte henne til med 1. maskinisten på dagvakten. Chiefen går ikke maskindørken i stedet for til broen. Hun vurderte ordinære vakter. begge veiene å gå. Byssa var definitivt ikke hennes mål i livet. Fant til slutt ut at maskinveien antagelig Anita Mellingen representerer en ny type i maskin- ville gi henne flere muligheter på land om hun en rommet. Kvinne eller mann er underordnet. Her er gang i framtiden skulle ønske eller måtte gå fra det kunnskap og erfaring som teller når dagens borde. Hun tok mekanisk på videregående. Søkte teknologi skal beherskes under alle forhold. Hun opptak på Rogaland Sjøaspirantskole med utstråler en beundringsverdig ro og er beskjeden i MS Gann, ex Ragnvald Jarl, som internatskole. sin omtale av egne meritter. De må nærmest hales Gjennomførte VK1. Hun stortrivdes det året hun ut av henne. Rederiet er heldig som har henne på bodde om bord med blanding av teori og praksis. sine mannskapslister sett fra en passasjers ståsted Flere tokt ble det også bl.a. til Shetland og som ønsker trygg seilas under alle forhold. Danmark. Løpet var lagt for en karriere til sjøs i ______maskinrommet. Om bord på MS Nordkapp ble hun i to år som lærling. Deretter to år på teknisk fag- skole i Tromsø. ØKT SATSING Etter endt utdannelse fikk hun ikke jobb som motormann. Levde rederiene i den tro at det I FINLAND fortsatt var muskelmenn de hadde behov for i maskinen? Til sjøs ville Anita. Selv om bysse- Reiselivsavisen.no refererte 25. januar i år en regionen var ekset ut av hennes bevissthet, tok pressemelding hvor Hurtigruten melder om økt hun til takke med jobb som forpleiningsassistent satsingen i det Finske markedet - de tusen sjøers om bord på gamle MS Midnatsol. Noen må ha sett land. hva hun dugde til. Etter kort tid fikk hun drømmejobben og ett år som motormann om bord. Så langt har det finske markedet blitt ivaretatt av Neste båt og hyre som motormann ble nye salgsrepresentanter i Norge og Sverige, men nå MS Midnatsol et par uker før skipet forlot Fosen- skal Hurtigruten ha egne selgere stasjonert i verftet. Hun ble der i 2 ½ år og fikk opprykk til 2. Finland. Målet er å øke oppmerksomheten om maskinist i løpet av denne perioden. Deretter var Hurtigruten i Finland, både mot reisebyråene, men det å gå fra nytt til gammelt. 1½ år som 2. også mot publikum og media. Det er utviklet en maskinist på MS Nordstjernen. -Overgangen var egen finsk nettside, hvor det lokkes med stor, men veldig lærerik, sier hun om den jobben. midnattsol, nordlys og arktisk klima. -Nå har Deretter fulgte et par måneder på MS Kong Harald. finnene mye av dette, men de mangler kyststripen som Hurtigruten seiler mellom Bergen og Kirkenes. -Rederiet skulle ha folk til MS Fram, som hun Akkurat som i Sverige er det stor interesse i uttrykte det beskjedent. Fikk hyre som 2. Finland for Hurtigruten. Jeg er overbevist om at vi maskinist og gikk i land som 1. maskinist to år kan skape den samme etterspørselen etter senere. De lå to måneder i Italia før de seilte ut. Hurtigruten der, som vi har fått til i Sverige, sier Fikk ”black out” på første turen. Litt av en Anne Ljungdahl. Hun er salgs- og markedsansvarlig utfordring! for Hurtigruten i Sverige, Finland og de baltiske statene, og skal lede salgsteamet fra Sverige.

13 MS MIDNATSOL - HISTORIKK OM DÅPSGAVEN FRA ØHRV TIDLIGERE

MS Midnatsol ble døpt i Hamburg 23. mars 2003, HURTIGRUTESKIP gudmor var Ruth Brandt. Kilde: ”Hurtigruten sjøveien mot nord” av Dag Bakka jr ØHRV redaksjonen (Trond og Per) var invitert til dåpen, og vi hadde selvsagt med dåpsgave, et flott Det var en historisk milepæl som gikk upåaktet hen barometer, som redaksjonen hadde håpet var blitt da Hurtigruten 5. desember 1939 fikk daglige hengt opp i et av skipets publikumsområder. Til avganger mellom Kirkenes og Bergen. Det skyldtes ØHRV redaksjonens store skuffelse ble barometeret transportbehovet langs kysten denne krigsvinteren, hengt på veggen i kapteinens kontor. og etter at Hurtigruten en tid hadde vært redusert

en tid nådde den nå sitt endelige mål. Det var det I desember 2009 var deler av redaksjonen (Per) på Bergenskes ruteskip Ariande som om kvelden 5. tur med MS Midnatsol og hadde da en hyggelig desember 1939 la ut fra Festningskaien på vei prat med kaptein Arild Hårvik på hans kontor, hvor nordover, som rutens 15. skip. vi kom i prat om dåpsgaven fra ØHRV. Kaptein

Hårvik var enig i at barometeret hørte hjemme i et publikumsområde så medlemmer og passasjerer kan se dåpsgaven fra Østenfjeldske Hurtigrute- venner.

På en rundtur med MS Midnatsol i juli 2010 kunne Redaksjonen (Per) til stor glede konstatere at kaptein Arild Hårvik hadde holdt ord, og barometeret henger nå på veggen i kafeteriaen på dekk 5.

D/S Ariadne Foto: Per Rydheims maritime side på Internett

D/S Ariadne Dåpsgaven fra ØHRV - Barometer Fra Per Rydheims maritime side på Internett

Ariadne var levert i mars 1930 fra Nylands Verksted i Oslo, for Bergenskes rute mellom Trondheim - Bergen og Rotterdam. Det var bygget som et kombinert last- og passasjerskip, på 2028 brt og 2000 dtw, med en lengde på 271 fot.

1. plass innredning var midtskips med lugarer for 64, 2. plass akter med 40 køyeplasser og 3. forut med 10. køyer. Maskinen var en tradisjonell triple ekspansjon på 2140 ihk, som gav 14 knop i rute. Kjelene var kullfyrte.

Bergenskes rute på Rotterdam var ved siden av Hamburg-ruten hovedveien til Kontinentet og ble hyppig brukt, både av forretningsfolk og skips- mannskaper. Ariadne kom her til å gå sammen med gamle Iris, inntil den nye englandsbåten Vega ble levert i 1938, og Jupiter ble overført til Rotterdam-ruten. Etter utvidelsen av Hurtigruten høsten 1937 til daglige avganger fra Trondheim, ble forresten Rotterdam-båtenes ukentlige tur til Bergen – Trondheim intergrert med Hurtigruten, slik at Bergen på den måten fikk daglige avganger.

Krigsutbruddet i september 1939 førte til at Veggen på dekk 5 hvor barometeret henger Bergenskes nyeste rutebåter ble lagt opp og rutene

på Nordsjøen i stedet utført med eldre tonnasje. ______

14 Etter en tids opplag passet det derfor godt å sette Ariadne inn i Hurtigruten i desember 1939. NY DRIVSTOFF- AVGIFT Her fikk den seile månedene frem til det tyske angrepet. 9. april 1940 var Ariadne i Nord-Norge I begynnelsen av mars i år la Hurtigruten ASA ut og ble tatt i tjeneste som hospitalskip og merket melding på hjemesiden sin om at de på grunn av etter internasjonale regler. Etter kapitulasjonen den økende prisen på olje, ser seg nødt til å innføre satte den kursen vestover fra Tromsø tidlig om en drifstoffavgift på reiser fra 1. april 2011. morgenen 8. juni med 54 personer om bord. Utpå dagen traff den på Nordenfjeldskes Prins Olav som Avgiften er satt til 50 kroner per døgn per skulle samme vei, og de slo følge. Klokken 22:30 passasjer på alle reiser fra og med 1. april 2011, ble de oppdaget av seks tyske fly. Til tross for at og bestillinger som er gjort etter denne datoen. På Ariadne var merket som hospitalskip, og dermed reiser som varer under ett døgn vil prisen var beskyttet av Geneve-konvensjonen, ble den ligge mellom 25 og 50 kroner per passasjer. angrepet først med bomber og maskingevær.

Skipet fikk treffere på fordekket og en ved Priseksempel: skorsteinen, mens besetningen og passasjerene prøvde å komme seg i båtene. Åtte ble drept i Strekning Pris angrepet, og sammen med de overlevende fra Prins Olav satte livbåtene kurs mot Færøyene. Senere på dagen ble de tatt opp av en britisk Bergen-Kirkenes-Bergen 500 kroner jager. ______Bergen-Kirkenes 300 kroner

ØHRVs Kirkenes-Bergen 250 kroner PÅSKEQUIZ Bergen-Trondheim 100 kroner

Avgiftens varighet og størrelse vil bli vurdert med jevne mellomrom. Skulle oljeprisen (på light sweet crude oil på NYMEX) falle under 70 USD per fat i mer enn 30 dager vil avgiften falle bort i sin helhet.

Svarfrist: Samme som deadline for neste utgave, se ”Viktige datoer” bakerst i bladet. Svar sendes til redaksjonen: [email protected]

1) Hva het hurtigruteskipet som havarerte ved Havøygavlen i 1931? STOR SATSING 2) Hvilket år kom Det Stavangerske Dampskipsselskap med i Hurtigruten? PÅ SMÅ TURER

3) Hvilket år og hvor var det tragiske forliset Hurtigruten lanserte i januar tidenes største satsing med M/S Sanct Svithun, bygget i 1950. på kortere turer til og fra sine 34 havner. Prisene ble innnført fra årsskiftet og er redusert med inntil 4) Hvor mange hurtigruteskip har hatt 49 prosent, i følge en pressemelding fra selskapet. navnet ”Finnmarken? Hurtigruten vil bli kystens førstevalg for transport 5) Hvem var gudmor for hurtigruteskipet og helgeferier, og lanserer en ny prisstruktur for M/S Nordlys og hvor foregikk dåpen? produktet distansereiser. Det nye døgnpris- systemet baserer seg på tre sesongrealterte 6) Hva het det første av hurtigruteskipene minstepriser for reise, inklusive lugar. I den etter som ble kalt for mellomgenerasjon skip, hvert populære vintersesongen kan man heretter og hvilket år ble det satt i ordinær rute? nyte arktiske opplevelser om bord på Hurtigruten for 740 kroner per døgn i uspesifisert lugar. 7) Hvor mange hurtigruteskip har hatt navnet ”Midnatsol”? - Hurtigruten har 11 skip i daglige anløp til 34 havner. Dette gir 1.122 mulige seiringsalternativer. 8) Hva heter anløp stedet hvor filmen ”Heftig Det er et komplekst reiseprodukt som vi nå har og Begeistret” ble filmet? klart å lage et meget forståelig prissystem for. Enklere enn dette kan det knapt bli, sier Kari 9) Ved hvilken havn i hurtigruteleia finner vi Uglem, salgsdirektør i Norden. fjellformasjonen ”Finnkjerka”? Døgnprisen for vinter, høst/vår og sommer er 10) I 1960 ble et nytt hurtigruteskip satt i henholdsvis 740, 880 og 1.250 kroner i uspesifisert trafikk, hva het skipet? lugar. For garantert utvendig lugar er prisen ______henholdsvis 790, 980 og 1.550 kroner. For de 10

15 mest populære kortstrekningene innebærer det nye systemet en prisreduksjon fra 30 til 49 prosent avhengig av valgt seiling – da med garantert utvendig lugar. Se eksempler i tabellen nedenfor.

Hurtigruten velges av rundt 250.000 norske korttursgjester årlig. Målsettingen er å øke dette med 25 prosent. -Dette er et av våre aller viktigste markeder og er grunnlaget for Hurtigrutens virksomhet helt siden oppstarten i 1893. Om det noen gang har vært oppfattet slik at vi har mistet kysten, så er det vårt klare mål å nå ta den tilbake. Vi skal bli kystens førstevalg – uansett om det gjelder komfortabel transport eller om man vil unne seg en unik weekendreise. Nå får man Verdens vakreste sjøreise inkludert lugar for 740 M/S Kong Harald ved cruiseskipskaia i Trondheim 2. juli 1993 kroner døgnet. Det er rett og slett ingen grunn til på sin visningstur - på Hurtigrutens 100-års jubileumsdag ikke å reise, uansett formål, sier Uglem. Foto: Sigfred Næss ______Priseksempler:

TRYGG TRAFIKK

Fritt fortalt av Jon Lillehagen fra boken Reidar Stavseth ”Nordover med Hurtigruten” 1943

Fyrlykter De gamle jektestyrmenn var ikke navigatører etter vår tids begreper. Men de kjente leie som kanskje ingen andre har kjent den før eller seinere. De tok sine forgjengeres erfaringer i arv, og etter hvert som de seilte att og fram mellom Nordland og FRA HURTIGRUTENS Bergen fra år til år, supplerte de sin viten med iakttagelser. De seilte etter meer og merker – så 100-ÅRS JUBILEUM og så lenge skulle stevnen peke mot toppen på en holme forut, de visste på en prikk hvor hver båe og Medlem Sigfred Næss i Orkanger har sendt oss grunne lå langs leia, og de kjente strømforholdene. bilder han tok under Hurtigrutens 100-års jubileum Det var en slik jektestyrmann, Hans Jensen som 2. juli 1993 i Trondheim. Det var der det hele sto på brua den gang hurtigruten skulle seiles inn. startet - på dagen 100 år tidligere. Det gir oss i et glimt bildet av kystrutene som jektefartens arvtagere i mer en henseende, og det M/S Harald Jarl var jubileumsskip på nord på den fremhever samtidig den kjensgjerning at store jubileumsdagen, og NRK Radio sendte sikkerheten til sjøs først og fremt beror på selveste Nitimen fra akterdekket, med Torkjel sjømannen. Ingen teknisk hjelpemiddel kan Berulfsen og Totto Osvold som programledere. erstatte en førsterangs sjømann, så langt har vi Sigfred skriver også at Nitimen også ble sendt fra ennå ikke kommet, så lang kommer vi vel aldri – M/S Harld Jarl da skipet la ut på sin jomfrutur fra skal vi si forhåpentlig? Slik som forholdene var da Bergen på Sankthansaften i 1960. Samtidig var hurtigruten ble satt i gang, betydde den splitter nye M/S Kong Harlad på visningstur, og nordlandske jekteførers grundige erfaring og sikre rakk frem til jubileet i Trønder-hovedstaden med skipperskjønn en trygghet som vanskelig kunne bare noen timers margin, direkte fra verftet i overvurderes. ”En los er som en levende Straalsund i Tyskland. Sigfred melder om stor farvannsbeskrivelse,” sa en jurist i en samtale med stemning og masse folk som kom for å ta det dampskipskapteinen mange år etterpå, - de ordene første skipet i den nye Hurtigrutegenerasjonen i kunne med rette vært brukt om Hurtigrutens første nærmere øyesyn. kjentmann.

Vi har hørt at nordlendingen var dypt mistroisk da det ble fortalt at ”Prinds Gustav” skulle komme til de forskjellige stedene nordetter kysten til tider som var fastsatt på forhånd, at skipet med andre ord skulle gå etter klokken. Likevel greide ”Prinds Gustav” å holde ruten, men så var den også – med oppankring om natten og ”hviledager”- svært rommelig. I ”Vesteraalens” rute av 1893 var imidlertid reisetiden bare tredjeparten av den som det første Nordlands-dampskipet hadde brukt. Tiden var med ett blitt kostbar, hver eneste liten forsinkelse kunne forstyrre ruten fullstendig. Og den forkortede reisetiden var selve Hurtigrutens program. Men kravet om sikkerhet – for NRK Radio sendte Nitimen direkte fra akterdekket mennesker, gods og skip – var likevel det fremste. av M/S Harlad Jarl under Hurtigrutens 100-årsjubileum 2. juli 1993 Det kom særlig til uttrykk i det at Hurtigruten først mens skipet lå ved kai i Trondheim på nord. Foto: Sigfred Næss og fremst skulle være en passasjerrute. Kapteinen

16 hadde mange menneskers liv i hånd – daglig, til betjening det var tale om. I en redegjørelse for alle årets tider. Feilgrep kunne være ensbetydende disse forsøkene konstaterte fyrdirektør Rye, at man alvorlige ulykker. Men det er menneskelig å feile. nå hadde løst en oppgave som hadde beskjeftiget Det falt i Richard Withs lodd den stormfulle fyr teknikken i lange tider. Til veiledning for farten vinteren 1893-94 å slå fast at Hurtigrutens innenskjærs – ikke minst i Nordlandsleia – måtte program var gjennomførlig. Han oppfylte kravene det nye systemet være særlig anvendelig. Og både om presisjon og sikkerhet – han visste at de fyrdirektøren foreslo derfor at gassoljelampene kunne forenes. Dermed skapte han tillit til straks skulle innføres i det norske fyrvesen. Alt i Hurtigruten. Folk som reiste med den, hadde 1883 bevilget stortinget midler til oppsetting av de følelsen av å være trygge, selv om de gikk for full første fyrlampene. I sin framstilling av fyrvesenets fart gjennom svarte Nordlands-natten. Folk som historie i Norge har avdøde overingeniør C.P. Rode ventet på post og varer, visste at begge deler kom betegnet dette som det viktigste skritt vårt fram – i rett tid. Men det var en seilas hvor alle fyrvesen har hatt siden det Fresnelske muligheter ble utnyttet. Slik har det nok alltid vært fyrlinseapparat kom i bruk i 1832. ”Fyrlampene har når epokegjørende framskritt, de store sprang i gjort det mulig å løse de mange og store oppgaver samferdselens utvikling ble gjort. Og slik var det vedkommende kystseilasen, og de innledet en helt når Hurtigruten rykket de fjerneste egner av landet ny epoke for kystfarten ved å gjøre sikker vårt flere døgn nærmere de store nattseilasmulig” skrev Rode. I 1888 gikk man over kommunikasjonssentrer. Framskrittet betinges fra gassoljelykter til petroleumslykter etter at en alltid av en innsats – det gjelder den dag i dag i svensk oppfinner hadde konstruert en brenner som arbeid som gjøres for å holde samkvem og handel kunne lyse i 8 – 10 dager. Men ti år er ingen lang ved like i vårt landstrakte land, det gjelder på tross tid, og det sier seg selv, at nettet av fyrlamper av alle de hjelpemidler som er tatt i bruk for å lette nordover kysten på langt nær var fullt utbygd da navigasjonen i kystfarten. Hurtigrutens femtiårige Hurtigruten ble åpnet. Fyrvesenet måtte ta hensyn saga er en fortelling om hvordan sjøfolk på kysten til fiskeriene ved anbringelse av nye fyrlys, og det har ført Richard Withs storverk videre i daglig forelå dessuten krav om bedring av fyrbelysningen kamp med samme problem som foregangsmannen også fra andre kanter av landet. Og da fyrene ble fra første stund sto ovenfor: oppfyllelsen av det tent høsten 1893, mens Richard With seilte dobbelte krav om sikkerhet og presisjon. vinteren i møte med ”Vesteraalen” fantes det bare 28 lys i hovedleia og 60 andre lys i Nordland og Gode sjøkart, omhyggelig oppmerking og fyrlys Troms. I 1936 var tallene henholdsvis 191 og 410. med passende mellomrom regner vi i dag som Det gir i alle fall en liten forestilling om det som er selvfølgelige betingelser for sikker seilas i gjort på fyrbelysningens område for å skape en kystfarvann. Da Hurtigruten begynte, var det så tryggere trafikk langs kysten. Også der var som så med disse selvfølgeligheter. Riktignok var Hurtigrutens skaper en foregangsmann. Han la hele kysten kartlagt alt ved slutten av 1840-årene, fram en plan for opplysning av leia, og fikk men sjøkartene var ikke nøyaktige, og omkring fyrdirektøren med på den. Hver eneste høst når 1880 gikk man i gang med en hydrografering av mørket senker seg over kysten, kunne skippere og kysten i Nordland og Finnmark, et arbeid som tok loser glede seg over nye fyrblink, veiledende og mangfoldige år å gjennomføre. Da Hurtigruten advarende lys som gjorde det lettere å ta seg fram begynte, var det bare to brukbare sjøkart for til gjennom labyrinter av holmer og skjær. Men sammen åtte timers gang, på strekningen Hurtigruteleia fra Stavanger til Kirkenes er en ren Trondhjem til Tromsø. Skikken med å sette uendelighet av mil, der det fins ennå punkter hvor sjømerker til veiledning for seilas i dagslys er like kystnavigatøren savner en fyrlykt, og hver gang gammel som sjøfarten selv. Men det var først i ulykken er ute, hører vi atter og atter fagfolk forrige århundre man fikk et fast system for disse hevde, at manglende belysning var en merkene. Den første offentlige fortegnelsen over medvirkende årsak til at det gikk galt. Etter sjømerker på norskekysten, utgitt i 1838, oppgir ”Haakon VII` s forlis ved Florø høsten 1929 hevdet bare 14 merker, derav ikke eneste nordenfor en skipsfører i et avisinnlegg at faresonen for Trondhjemsfjorden. Men noen år senere ble det kysttrafikken ligger i dette farvannet. Det er den anbrakt 12 merker mellom Vallersund og Støtt. rene siksakseilas på denne strekningen, og da Etter hvert som dampskipsfarten utviklet seg, ble tusener av mennesker reiser med de skipene som det mer fart i arbeidet med oppsetting av ferdes her, ville flere lykter og tåkesignaler vært på sjømerker også. Hver eneste reisende kjenner sin plass. En måtte få trådløs om bord i disse merkene, som mange steder står så tett at kystskipene, forlangte den samme kapteinen. Da de selv for ganske ukyndige utpeker leia lange ”Hera” forliste ved Havøy-gavlen etterjulsvinteren strekninger framover, de faste merkene i form av 1931, brakte avisene samtidig med meldingen om varder, båker og jernsøyler, de flytende i form av ulykken en notis som fortalte at fyrdirektøren staker og koster. I 1882 skrev fyrdirektør Rye om hadde foreslått en fyrlykt like ved ulykkesstedet. de faste merkene at de ”kun meget uegentlig kan Om den hadde vært der, tenkte en og annen. kalles dagmerker, i det deres hensikt i virkeligheten mer er i noen grad å erstatte fyr ved Vinteren 1929 var to av hurtigrutens skip ute i å gjøre de således betegnede punkter kjennelige i usedvanlig hardt vær, så hardt at de måtte stikke en viss grad av mørke og derved måskje forlenge til havs for å ri stormen av: ”Dronning Maud” på den del av døgnet der kan brukes til seilas noen Østhavet, ”Polarlys” på Folla. I begge tilfeller var timer.” Den uttalelsen falt da spørsmålet om de avskåret fra å kunne gi melding om skipenes fyrlykter ble aktuelt. posisjon, om den stilling de befant seg i, hvorfor de uteble. De hadde ikke radio om bord. Det rådde Å opprette fyr med fast betjening overalt der det uvisshet i et døgn om deres skjebne. Bedre føre trengtes lys i leia ville være økonomisk var enn etter snar, sa de gamle. Skipperne i ugjennomførlig. Seilløpet er jo mange steder så kystfarten hadde ingenting å bebreide seg i så trangt og kronglet, at det er nødvendig med mange måte, de hadde virkelig vært føre var! lys på ganske korte strekninger. Men omkring 1880 Ruteskibenes Befalsforbund hadde på årsmøtet drev det svenske fyrvesen i Stockholms skjærgård høsten 1929 drøftet spørsmålet om radiotelefon på noen forsøk med såkalte gassoljelamper som vakte Hurtigruten, og kaptein Norlie hevdet at den var atskillig oppmerksomhet. Det var fyrlamper uten nødvendig som ledd i sikringstjenesten. Kravet ville

17 før eller senere komme fra de reisende, tiden var nysgjerrig passasjer steg over terskelen til skipets inne til at skipsførerne burde ta saken opp. Noen aller helligste. – Vi foretar prøver hver halvtime for måneder senere kunne kaptein Norlies ord falle å finne ut hvordan forholdene er langs kysten, med enda større vekt. Det som hendte på Østhavet forklarte ingeniøren som stelte med vidunderet. Da og Folla denne vinteren, gjorde i alle fall med ett vi var ved Nesna, hadde vi god forbindelse med slag spørsmålet om radio på hurtigruteskipene Ingøy, en distanse på 400 kvartmil. For første brennende aktuelt. Men da var det for lengst gang, det gir så mang en småting rang. Dette var skrevet mangt et dramatisk blad om skipsradioens en stor hending både for sjøfolkene og de reisende historie. på kysten. Radioprøvene som ble fortatt på hurtigruteskipene ”Dronning Maud”, ”Midnatsol” og Radio – telegrafi ”Mira” bekreftet det som sakkyndige på forhånd Marconi tok sitt første britiske patent for trådløs visste, at det ujevne kystterreng skapte visse telegrafi i 1896. Fra første stund av radiotekniske vanskeligheter. Dertil kom eksperimenterte han med sendinger over vann. I trafikkforstyrrelsene i luften; de skrev seg fra 1900 ble et tysk passasjerskip og en belgisk lastebåter og trålere, særlig de siste pratet støtt og postdamper utstyrt med trådløs telegraf, og alt i stadig med hverandre på en nokså generende 1904 hadde en rekke skip i Atlanterhavsfarten fått måte. Det var store muligheter som åpnet seg ved trådløse stasjoner. Men det tok lang til før den innførelsen av radio på Hurtigruten. trådløse vant innpass i kystfarten. Omkring 1910 Sikringstjenesten var nummer en – adgang til å ble Nordenfjeldskes og Bergenskes skip i rutene på komme i forbindelse med land og med andre Hamburg og Newcastle utstyrt med trådløs fartøyer ved grunnstøtinger, maskinskader og telegraf, og ”Kong Harald og ”Haakon VII!” som ulykker. Man kunne også kunne lytte til gikk i kombinert kyst og utenriksfart, idet rutene værmeldingen, og en kunne sette seg i forbindelse hadde utgangspunkt i Trondhjem, var de første med ekspeditøren på første anløps sted, si fra om skipene på kysten som førte den eksklusive forsinkelser, varsle folk om eventuelle sløyfing av antenne mellom mastetoppene. ”Haakon VII” fikk anløpet – slikt hender jo, og forretningsfolk på master av en høyde nesten som en fullrigger – det reiser kunna ta telefon til sine forbindelser. Trygg sies at det skjedde av hensyn til den trådløse. Det trafikk – og mange andre goder at på – det var var først med tyveårenes veldige ekspansjon på radio prøvenes fasit. Året etter fikk 4 av radioens område. At spørsmålet om trådløs som Hurtigrutens største skip sine trådløse stasjoner. I middel til å trygge kystfarten for alvor ble aktuelt. I 1936 fulgte resten av skipene etter. 1927 kunne Befalsforbundets organ ”Kystfareren” peke på den kjensgjerning at en nå hadde Navigasjon sammenhengende rekke av kyststasjoner, slik at Radiotelefonen og radiotelegrafen er meddelelses- skip i fart mellom Oslo og Kirkenes vil til enhver tid midler. Utviklingen på dette området skulle også kunne oppnå forbindelse med en av dem – Vardø, skape epoke i navigasjonsteknikken. I dag snakker Ingøy, Røst, Fauske, Utsira, Flekkerøy, Tjøme og vi om radiopeiling som en selvfølgelighet. Men Oslo. Det er uforsvarlig, sa en hurtigruteskipper alt ennå er radiopeiling så ny i kystfarten at noen den gang, ikke å ha et så bekvemt hjelmemiddel forklarende ord er ikke bortkastet. som radioen om bord. Da Hurtigruten hadde prestert to uhyggelige forsvinningsnumre på en og Radiopeileren er en mottager som er slik samme vinter, ble det imidlertid fart i arbeidet med konstruert , at man kan bestemme retningen til saken. Da kunne skipperne reise radiokravet med avsenderen av de elektromagnetiske bølger. Har støtte av en alminnelig opinion. Det var i årenes en bestemt retningen til to slike avsendere, løp gjort meget for passasjerenes sikkerhet, men foreligger det en krysspeiling , og skipets posisjon ikke nok, skrev Befalsforbundet til kan avleses på draftet. Metoden er den samme Handelsdepartementet. Husk på at det år om annet som under posisjonsbestemmelse ved hjelp av fyr, reiser opptil 20 000 mennesker med et eneste det er bare midlene som er andre og nye. Hvor en hurtigruteskip. Det som hadde hendt var et varsel befinner seg i leia, kan en som regel i klart vær se om at nå måtte det handles. Nå ga det gjenlyd. minst ett fyr ad gangen, og det er med rette sagt Skipsbefalet fikk støtte fra en gruppe av at det på sine steder er lettere å navigere om passasjerer for hvem sikkerheten om bord betyr natten en om dagen. Så stor er forandringen siden sikkerhet i det daglige liv. En reiser aldri med den minneverdige vinteren da Richard With Hurtigruten uten å treffe handelsreisende om bord, begynte. Men i usiktbart vær er selv det sterkeste mange av dem lever år av sitt liv på kystbåtene. fyr ikke til hjelp for sjømannen, regntykke, skodde Ingen kunne bedre en dem vurdere betydningen av og snødrev tar lysene bort, og skipet går videre de tiltak som skipsførere pg styrmenn her slo lyd etter draft, klokke og kompass. En skal ikke ha for. Handelsreisendes Landsforbund sluttet opp om gjort mange turer med Hurtigruten for å ha kravet om radio på Hurtigruten. Sommeren 1930 opplevd det. Hvis kapteinen finner det nødvendig å oppnevnte departementet et utvalg til behandling slå farten ned eller å stoppe en gang i mellom, blir av saken, og i januar året etter ble de første stedsbestemmelsen usikker. Utviklingen var praktiske prøver foretatt. kommet det hen, at en måtte seile også i usiktbart vær, hvis en skulle oppfylle trafikantens krav. Det Værgudene holdt visst juleferie ennå da ”Dronning er det samme problemet som atter og atter dukker Maud” dampet nordetter leia en av de første opp – presisjon og sikkerhet skal forenes, og dagene på nyåret i 1931. Godværet var en kostelig Hurtigrutens kapteiner, styrmenn og loser setter gave for den som måtte ut å reise på denne hele sin dyktighet og erfaring inn for at del skal årstiden, og det ble et samtaleemne hvor skje. De gjør alltid sitt beste – ofte kan en fristes til passasjerene fant hverandre utrolig fort. Men det å si at de gjør mer! Men mye avhenger av de var ikke bare godværet de snakket om. Det var midler som står til disposisjon. Før dampskipenes ikke reisens eneste sensasjon. ”Dronning Maud” tid var det omtrent utelukkende fyrene sjømannen hadde radio om bord. Man var ute på en historisk hadde og stole på – fyrene og stjernene. Noen få ferd, en tur som skulle bli innledningen til en ny tåkesignaler fantes på utsatte steder ved havets epoke i kystfarten. Det var i bestikklugaren på brua alfarvei, kanonskudd sendte sine dundrende det foregikk. Kaptein Brækhus holdt nettopp på å advarsler ut over sjøen i skodde og snøtykke. Etter ønske en gammel kjenning godt nytt år da en hvert som dampskipsfarten utvikler seg, og

18 trafikken ble større, måtte det gjøres mer for å trygge seilasen i usiktbart vær. Tåke signaler av FRYDEFULL TUR mange typer kom i bruk, tåkeklokker, tåkehorn, I VINTERSTORM sirener, dampfløyter, lydbøyer og undervannsklokker. Med lyden forpantet seg seg Hurtigruteskipet MS Nordkapp hadde en tøff tur meget uregelmessig gjennom luften, og sørover til Bergen. Tyske Joerg og kvinnene Sandra betydningen av akustiske lydsignaler er og blir Schiessl og Karin Gratt fra Østerrike var tre av derfor begrenset. passasjerene som fikk oppleve uværet på sjøen.

- Gøy, veldig gøy. Det gikk opp og ned, forteller de Radiopeiling har derimot skapt helt nye muligheter til bt.no (Bergens Tidende nettutgave 8. mars i år). for navigasjon i tåke og tykke, den er uten sammenligning det beste hjelpemidlet som Trioen har vært med på hele rundturen fra Bergen. sjømannen har fått på lange tider. Det er et - Vi ville oppleve Nord-Norge, været langs kysten kostbart hjelpemiddel. Forutsetningen for at en kan og se nordlys. Vi fikk med oss alt, forteller de. -Da utnytte den rasjonelt, er et nett av avsendere, uværet herjet som verst i dag, var vi oppe på radiofyr som vi kaller det, langs kysten. Norge har panoramadekket og nøt utsikten. Bølgene var nok vært et av pionerlandene på dette området. Vi fikk en fem-seks meter. Noen passasjerer var sjøsyke vårt første radiofyr på Færder og Marsteinen alt i og kastet opp, men vi hadde det fint. En 1923. opplevelse, sier de. -Det har vært en tur med mye

vind. Det gynget en del ved Stad i natt, og vi Vestfjorden var det første av kystens faresoner kjente det godt over Sognefjorden, forteller kaptein hvor seilasen i usiktbart vær ble tryggere ved hjelp Hermod Nilsen. -Det var en del sjøsyke av radiofyr. Et slikt ble nemlig opprettet på Skrova passasjerer. Noen kastet opp, andre lå strak ut. i 1932, og senere på er mindre anlegg satt i drift Men de fleste tok det sporty. Han er glad for at på Landegode og ved Svolvær. Men skal kystfarten vinden kommer fra sørlig retning. -Hadde den få full nytte av det nye hjelpemiddel, må det altså kommet vest fra havet, så hadde vi fått enda mer et sammenhengende belte til. Riktig nok er sjø. Denne vindretningen gir ikke fullt så høye Varangerfjorden kjent som et av de verste strøk på bølger, sier han. kysten når det gjelder skodde og frostrøyk, men den kan i forsinkelsestilfelle sløyfes av Hurtigruten. Hurtigruteskipet var i Herdlafjorden da bt.no Lenge sør derimot – på Folla for eksempel – må en snakket med kapteinen. Den kraftige vinden gjorde nødvendigvis holde det gående. Rekkefølgen i at skipet var halvannen time forsinket til Bergen. anlegg må bli Folla, Vestfjorden, Vest-Finnmark og -Det er nok noen som gleder seg til å komme i Øst-Finnmark. Navigasjonen er en vitenskap i seg land. Men folk virker fornøyd med turen og synes selv. Det samme er det arbeid som utføres for å det er spennende å oppleve ruskeværet til sjøs. skaffe den stadig flere og stadig bedre ______hjelmemidler, for å gjøre seilasen sikrere og sjøreisen tryggere.

Hurtigrutens skaper er med rette blitt kalt en FORLENGER navigasjonens store kunstner. Men vi har også sett at han var den første til å stille krav om FORHANDLINGENE hjelpemidler som kunne trygge kystfarten. De som etter hvert har tatt hans plass på kommandobroen, Den rosa avisen Dagens Næringslivs nettutgave har også tatt eksempel av hans varsomhet og hans (dn.no) meldet 8. mars i år at forhandlingene mel- respekt for oppgaven. Hver gang et nytt middel til lom Staten og Hurtigruten om konsesjonsvilkårene sikring av kystnavigasjonen har foreligget, har de for fremtidig drift forlenges i tid. forlangt å få ta det i bruk. For hver gåte som løses, dukker nye opp. Det vil alltid være et stort Hurtigruten ønsker seks milliarder kroner i stats- spillerom for de egenskaper som sjøfolkene våre støtte de neste åtte årene. Staten er etter det har fått ord på seg for å eie i fullt mål, evnen til å Dagens Næringsliv erfarer foreløpig kun villig til å mestre det uventede, det nedarvede og oppøvde yte halvparten. Nå er vilkårene for nytt anbud på instinkt for vær og vind, viljen til å våge og vinne drift av Hurtigruten, som skulle ha vært klare og sansen for å handle i rette øyeblikk. Det gjelder tirsdag 8. mars, utsatt i til 15. april, skriver avisen. navigatøren med kommandoen og det direkte I forhandlingene er det kun to parter, staten og ansvar for skip, passasjerer og last, og det gjelder Hurtigruten, etter at Veolia Transport valgte å ikke losen – den levende farvannsbeskrivelse. Han fører være med i anbudskonkurransen. fortiden, de sagnomspunne jektestyrmenns gloverdige tradisjoner med seg i dag og videre inn i Etter det DN kjenner til har byråkratene i framtiden der han står ved kapteinens side på Samferdselsdepartementet signalisert at de mener brua. Det er først når de utnyttes av dyktige en avtale må inngås på basis av den gamle avtalen sjøfolk, at navigasjonsteknikken nyeste framskritt med ramme på rundt 400 millioner kroner i året, gjør en tryggere trafikk i leia mulig. mens Hurtigruten har krevd 750 millioner kroner i året for å opprettholde anløpsstrukturen slik den er i dag. Samferdselsdepartementets avdelings- direktør Arnfinn Øen mener det ikke er noe drama- tikk i at forhandlingene nå trekker ut. –Det sier seg selv når summene ligger vesentlig høyere enn tidligere. Det representerer en utfordring, sier han til DN.

Hurtigrutens administrerende direktør Olav Fjell har deltatt på forhandlingsmøtene med departementet, mens styreleder og største aksjonær Trygve Hegnar ikke har vært direkte med. Fjell, som har sagt at han ikke er villig til å D/S Dronning Maud 19 fire på kravene, vil ikke kommentere for- handlingene, men svarer følgende på spørsmålet HURTIGRUTE- fra DN om han tror på en avtale før 15. april: –Det BIBLIOTEKET får jeg inderlig håpe, det har tatt veldig, veldig lang tid i forhold til det vil ble forespeilet i Det er skrevet en rekke bøker om Hurtigruten. tilleggsavtalen i 2008. Den gang fikk Hurtigruten Noen av dem er godt kjent, andre mer eller mindre 125 millioner kroner ekstra fra staten etter å ha skjulte skatter - som fortjener å bli allemannseie havnet i økonomiske vanskeligheter. blant hurtigruteentusiaster. Vi starter nå med å gi ______en kort oversikt over de bøkene vi er kjent med, og

håper på innspill fra medlemmene og andre lesere

med tips om bøker vi ikke har omtalt. Over tid vil ÅRSMØTE 2011 dette gi oss en fin oversikt over bøker vi Hurtigruteentusiaster vil ha glede av å ha i vår Ordinært årsmøte vil dette året finne sted med sør- besittelse. Vi tar sikte på at denne artikkelen skal gående M/S Polarlys lørdag 15. oktober fra bli et fast innslag i de kommende utgavene - så Trondheim med kurs for Bergen. Pris for reise, lenge vi får tips og innspill om aktuelle bøker som lugar og full pensjon blir kr 1.869,- i dobbeltlugar fortjener omtale. Takk til vår nye kasserer Vetle og kr 2.190 i singellugar. Full pensjon betyr lunch (se egen sak) som inspirerte oss til denne og årsmøtemiddag lørdag samt frokost og lunch artikkelserien. søndag. Vi kommer med påmeldingsskjema etc. i neste utgave (sommerbladet). Reise til disse De nyeste bøkene er å få kjøpt hos bokhandlere prisene forutsetter bestilling gjennom klubben og landet rundt, mens eldre bøker tidvis er å finne i oppnås ikke ved bestilling direkte til rederiet. antikvariater, bruktbutikker, på loppemarkeder og nettet etc. Se også nyheten ”ØHRVs markedsplass” som introduseres i dette bladet. Mange entusiaster vil nok mene at det å ha bøkene i eget eie er langt å foretrekke fremfor å låne dem på et bibliotek. Likeledes at en egen boksamling i konstant utvikling, på vei mot den komplette, er et mål i seg selv. De eldre bøkene kan imidlertid være vanskelige å få tak i, og da er det fint å kunne kose seg med et lånt eksemplar inntil et eget kan frem- skaffes. Tross alt er innsikt i og kunnskap om bokens innhold viktigere enn boken som gjenstand.

M/S Polarlys anløper Svolvær Det er særlig tre bøker som må kunne betegnes som selve grunnstammen i en Hurtigruteentusiasts boksamling. Disse instroduserer oss til historien, skipene og fenomenet Hurtigruten på en helt unik og uunværlig måte (Espolin Johnson, Bakka og NY I ØHRV-STYRET Stavseth). Dertil kommer en rekke bøker som handler om selve reiseopplevelsen (Liland), om På årsmøtet i slutten av oktober i fjor ble Jon Vetle rederienes historier, om humor, om litteratur m.m. Berntsen valgt inn i styret som ny kasserer. Han tar over denne funksjonen etter Per Lillehagen som Pål Espolin Johnsons bøker om Hurtigruta, siden starten har vært både nestleder og kasserer, han insisterer forresten på å bruke Hurtigruta, er og ønkset avlastning i økonomifunksjonen. åpenbare klassikere. Omtales av mange kort og godt som selve ”Bibelen” om Hurtigruta. Finnes i Jon Vetle, eller Vetle som han selv bruker som ulike opplag og varianter (”Gamletestamentet og fornavn, bor i Son og er skikkelig Hurtigrute- Nytestamentet”), med titler som ”Hurtigruta” og entusiast. Han har seilt med Hurtigruten i inn- og ”Med Hurtigruta nordover”. Nyeste versjon heter utland, og har alltid planer om nye turer. En sunn Hurtigruta. Skildrer så vel skipene som innstilling! Neste sommer (i 2012) legger han og menneskene og leia på en særegen måte, og er kona Toril, som også er ØHRV-medlem, og noen ikke minst manges første boklige møte med venner ut på en spesiell tur. Først med fly til St. Hurtigruten/-a, og derav manges inspirasjon til å Petersburg, deretter med tog til Murmansk - på en reise på tur. Bøkene hans er grunnlaget for togstrekning som først nylig er åpnet for publikum. utnevnelsen av Pål til ØHRVs første æresmedlem, Deretter buss til Kirkenes og, selvfølgelig, Æres-Pål. Cappelen Damm AS, ISBN 978-82-02- Hurtigruten sørover. Vi gleder oss allerede til 28381-0 utfyllende reiserapport her i bladet! Dag Bakka Jr.: Hurtigruten sjøveien mot nord er helt uvurderlig for alle som er opptatt av historien om Hurtigruten og dens skip. Boken er svært innsiktsfullt og godt skrevet, med kapitler om de ulike tidsepokene og samtlige skip som har seilt i Hurtigrutens tjeneste fra starten frem til og med M/S Nordnorge i 1997. Boken byr på flotte historiske bilder og illustrasjoner. Det er denne boken som er kilden for den faste artikkelen i dette bladet ”Historikk om tidligere Hurtigruteskip”. Boken er å få kjøpt hos våre gode venner på Hurtigrutemuseet på Stokmarknes, hos utvalgte bokhandlere og fra forlaget (tlf. 55 32 17 47). Seagull Publishing i Bergen, utgitt første gang i 1977 og nytt opplag i 1999, ISBN 82-91258-08-2

20 Reidar Stavseth: Nordover med Hurtigruten Øystein Rottem: Hurtigruta – en litterær reise med undertittelen ”Historie og hverdagsbilder er en bok skrevet i samsvar med reisens tempo gjennom femti år” gir også unik og verdifull innsikt som beskriver det geografiske så vel som det i Hurtigrutens historie og utvikling. Utgitt i flere litterære landskapet langs Norges vakre kyststripe. opplag, første gang i 1943 på Johan Grundt Tanum Sentrale navn er Amalie Skram, Petter Dass, Johan forlag i Oslo, ny oppdatert utgave tyve år etter Bojer, Olav Duun, Knut Hamsun og Herbjørg (1963) på samme forlag og tredjeutgaven i 1983 Wassmo, gjennom saftige og poetiske skildringer på Tanum-Norli i Oslo om Hurtigruten som nittiårs- av kystkulturen, naturen og miljøet, elegant jubilant. ISBN 82-518-1736-6 krydret med et spennende utvalg av bilder og illustrasjoner. Forlaget Press, Oslo 2002, ISBN 82- Mike Bent: Coastal Express – The Ferry to the 7547-098-6 Top og the World er en engelskspråklig perle som er et spennende resultat av et femårig forsknings- Mossa på Hurtigruta av Ingrid Evertsen og prosjekt i regi av forfatterens arbeid som Herman Kristoffersen er en liten humorbok. En transportøkonom med spesialiering i kommersiell frisk og ramsalt bok om Hurtigurtas indre liv, sjøfart. Boken overlapper i stor grad med de tre fortalt med ekte nord-norsk humor. Bokens allerede nevnte norske bøkene, men bidrar likevel bakside lover videre at det raskt blir både harde på en fin måte i form av illutrasjoner, bilde- kast og kraftige bølger når Mossa går til sjøs. Og materiale og tekst til utdypning. Det er ikke minst det gjør det! Bladkompaniet 1993, ISBN-13: interessant å se hvordan en med utenlandsk 9788250929838 bakgrunn og faglig referanseramme ser på Norge og Hurtigruten. Den er dessuten et funn for Aurora på Hurtigruten av Anne-Cath. Vestly er engelskspåklige som ikke behersker norsk og som en nydelig barnebok som forteller historien om lille ønsker inngående kjenneskap til Hurtigruten. Aurora som skal flytte nordover med familien, til Conway Maritime Press Limited, London 1987, Fabelvik i Nordland, nesten på grensen til Troms. ISBN 0-85177-446-6 Mammaen har fått jobb som dommerfullmektig der, og i et famileråd blir det lagt planer for reisen. Hurtigruten ASA: Hurtigruten, Verdens –Vi kan visst fly opp på et par timer, i alle fall til et Vakreste Sjøreise. Rederiets klassiske reise- sted i nærheten, sier mammaen, men da kommer håndbok for passasjerene, som oppdateres fort- pappaen raskt på banen: –Å nei, skal vi først reise løpende, med Erling Storrrusten som redaktør dit så skal vi gjøre det på ordentlig. Vi skal reise gjennom en årrekke i nyere tid. Kort historikk om med Hurtigruten kan du vel skjønne. Ellers vil jo Hurtigruten og flåten, samt beskrivelse med gode ikke ungene vite hvor langt vi hadde reist i det hele kartutsnitt dag-for-dag for en komplett rundtur. tatt. Og slik blir det. Flyttelasset med senger og Samt noen viktige, kompakte faktakapitler. Kjekt, piano seiler nordover på lastebåt, mens familien tar hendig og kortfattet format. En utmerket bok utgitt toget til Bergen og går om bord i nordgående i en rekke utgaver gjennom mange år, med eldre Hurtigrute ”Ærkallen”. Og vi blir med på reisen og versjoner som et populært samlerobjekt. starten av tilværelsen deres nordpå, mens de gradivs går fra å være søringer til å bli delvis Berit Liland: Verdens vakreste sjøreise, nordinger – og fabelvikinger. Tiden Norsk Forlag Hurtigruten, med undertittelen ”11 dagers reise- 1971, ISBN 82-10-00023-3 beskrivelse natur – kultur – historie – sagn”. Der rederietes egen reisehåndbok omtalt i forrige av- Linda Lillevik og Kjell Ove Storvik: Evas reise snitt er en kjapp og kortfattet versjon er dette er også en koselig barnebok, med fine bilder og nærmest ”en liten koloss” av en bok med detaljert tekster på norsk, engelsk og tysk. Her møter vi Eva beskrivelse av seilasen, leia og dens omgivelser. En som er på tur med M/S Nordnorge hvor faren uvurderlig berikelse av reisen, kanskje særlig i hennes da boken ble skrevet er overstyrmann forberedelsesfasen, men også underveis, med en (Rune Andreassen, nå kaptein). Eva går om bord i enorm detaljrikdom. Forfatteren og forlaget har Tromsø på sør ved midnatt sammen med moren, donert en hel kasse av denne unike boken til ØHRV og opplever mye på turen sørover til Lofoten. til bruk som vinnergave i dette bladets tradisjons- Orkana forlag, Stamsund 1999, ISBN 82-91233-48-9 rike kjentmannskonkurranse og nyere quiz som alternerer på å være fast innslag. Forlaget 67N, Storm ved Stad av Gry Hammer og Thomas diverse opplag og på ulike språk, ISBN 978-82- Bickhardt er en nydelig bok med spektakulære 997206-2-5 bilder og tekster om det beryktede havstykket. Selv om det jo ikke er en bok om Hurtigruten gjør TO-FOTO AS: Hurtigruten, Velkommen om særlig noen nydelige bilder av M/S Kong Harald, bord er først og fremst en flott bildebok som viser M/S Vesterålen, M/S Lofoten og M/S Trollfjord på Hurtigruteflåten i havnene langs leia, supplert med Stad i rusekvær boken likevel kjærkommen i bok- korte tekster på norsk, engelsk og tysk, redigert av samlingen. Per Eliassen. To-Foto As i Harstad, diverse opplag, ISBN 82-995501-0-6 Jubielumsbøker fra de ulike rederiene som har seilt i Hurtigruten er også viktige i samlingen. Der Karl Erik Harr: Den vakreste reisen er fremkommer stort og smått om og fra Hurtigrutens forfatterens loggbok i forbindelse med Hurtigrutens historie. Per Eliassen: TFDS 125 år utgitt av hundreårsjubileum. Han byr på en reise hvor han TFDS i 1999 er en perle (ISBN 82-992449-0-0). som tegner og skribent navigerer ”indre lei” via et Det samme er Wilhelm Keilhsau: Norges eldste rikholdig protrettgaleri gjennom kulturhistorie, dikt linjerederi med undertittel ”Jubileumsskrift til Det og eventyr, hekseprosesser, storm, skipsforlis, Bergenske Dampskibsselskabs 100-års dag 12te midnattsol, pomorhandel og samenes rike. Han desember 1951”, utgitt i i alle fall to opplag, det krydrer med Hamsun og Bojer så vel som Snorre andre i Bergen i 1952. Leif B. Lillegaard: De blå og Petter Dass, salmer og viser, eldre reise- skipene – ”VDS langs fjord og fjære i hundre år” beskrivelser og egne betraktninger. –Jeg hadde om rederiet som var selve pioneren i Hurtigruten, den glede å vokse opp med Hurtigruten i syns- ligger ikke tilbake for de to nevnte. Forord av bildet, sier han selv på bokens bakside. J.W. daværende samferdselsminister Ronald Bye, utgitt Cappelens Forlag as 1993, ISBN 82-02-14080-3 av VDS i 1981 (ISBN 82-990-770-01).

21 På tokt med Gann av Knut Kjærstad gir oss historien i tekst og bilder om skipsflåten til HURTIGRUTEN – Rogaland Sjøaspirantskole i Stavanger for perioden ANTI-CRUISE 1949-1999, utgitt i forbindelse med 50-årsjubileet i

1999. Skolen hadde da sitt femte skoleskip, alle ”Ingen bingo, ingen karaoke - bare fjorder og vill med navnet Gann, hvorav tre har vært tidligere natur”, slår AP fast i tittelen på sin reisereportasje Hurtigruter. Først M/S Finnmarken, bygget i 1912 fra Hurtigruten, i følge vg.no 27. januar i år. ved Trondhjems mek. veksted. Det var Vesteraalske Dampskibsselsksap som solgte det for Det internasjonale nyhetsbyrået AP leverer saker til kr 600.000,- med en betingelse i kontrakten om at 1.700 aviser og 5.000 radiostasjoner, og sier at de interiøret i røkesalongen akterut skulle tilfalle når halvparten av verdens befolkning hver eneste sjøfartsmuseet i Bergen. Skipet ble overtatt dag. Dermed er det rimelig å anta at mange vil få 25. januar 1957 og fikk navnet DS Gann. Neste med seg omtalen av Hurtigruten som et «anti- Gann kom allerede fire år senere, og var det cruiseskip». For i en cruise-verden hvor selskapene tidligere hurtigruteskipet dampyacheten DY Prins kappes om å ha de mest spektakulære fasilitetene Olav, opprinnelig bygget som privat lystyacht i Kiel om bord, som f. eks klatrevegger, skøytebaner og i 1924. Det tredje Gann-skipet med Hurtigrute- vannparker, påpeker AP-journalisten at det var bakgrunn ble M/S Ragnvald Jarl (1956), som var befriende lite av typiske cruise-aktiviteter om bord det femte skipet i sjøaspirantskolens flåte. Etter på Hurtigruten da hun reiste fra Kirkenes til utgivelsen av boken har sjøaspirantskolen fått sitt Bergen. Fokus blir istedet vendt mot naturen og sjette Gann, det tidligere Hurtigruteskipet stedene langs kysten som Hurtigruten besøker. M/S Narvik (1982), som de har nå. Rogaland «Omgivelsene er et 24-timers show i seg selv, men Sjøaspirantskole, 1999, ISBN 82-995092-0-3 kun det mest oppsiktsvekkende; som kryssingen

av Polarsirkelen eller en spekkhugger i bølgene TESS: Vårt skip er lastet med… er beretningen rundt båten, blir kommentert på høyttalerne» om Drammensfirmaet TESS som to ganger har skriver AP. Videre heter det i saken; -Hurtigruten, leiet M/S Trollfjord og brukt det som messeskip i som går langs den storslåtte forrevne vestkysten Sør-Norge i elleve dager til sitt årlige ”Industriens av Norge har spesialisert seg på fjell, fisk og hav. motemesse”. Første gang i 2005, deretter i 2007.

En fantastisk historie. I ord og ikke minst bilder -Vi går ikke inn for å være et anti-cruise, vi vil fortelles historien om prosjektet og seilasene og heller være et alternativ. Hos oss er ikke båten det om TESS. Det er laget bok fra begge reisene. viktigste, det er det som skjer rundt oss, selve TESS as, 2005 og 2007. seilasen og sjøreisen, som er det viktige, sier Stein

Lillebo, kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten, til Hurtigruten - Norwegens schönste Seereise, VG Nett. Han trekker frem at Hurtigruten skal være Ein Reiseverführer av Elisabeth Barthelt er et skip for både gods og passasjerer - til nytte og tyskspråklig bok med mange gode bilder om til ferie. -Truck'en som laster og losser, er et av forfatterens reise med M/S Nordstjernen fra Bergen våre reisendes mest fotograferte motiver. 24. mars 1994, på skipets siste rundtur før nye Arbeidslivet om bord går sin gang, og det ser ut til M/S Nordlys skulle overta. Selv om teksten er på å slå an blant gjestene, sier Lillebo. Samtidig tilbyr tysk og derfor mindre lesevennlig for mange, er det Hurtigruten også aktiviteter på land. Blant annet mange gode bilder som i seg selv gir et viktig kan du prøve arktisk fiske, hunde-sledekjøring, stemningsbilde fra den historiske turen med det snøscooterturer og havørnsafari, om du er av det stolte skipet. At skipet i etterkant har gjort ekstra opplevelseslystne slaget. comaback på comeback i Hurtigurtefarten, og fremdeles seiler i helårstjeneste, er en annen Journalisten trekker også frem at man bør være historie. Drei Bären Verlag, Munchen 1994, glad i fisk om man skal reise med Hurtigruten; en ISBN 3-9803894-0-5 dag talte hun 14 forskjellige fiskeslag på lunsj-

bordet. Men hvalkjøttet er borte fra matbordene, Har du tips eller ideer til denne artikkelserien? nå nøyer man seg med å se på hvalene utenfor Kontakt redaksjonen, gjerne med en liten omtale skipet. -Hvorfor har dere sluttet med hvalkjøtt? etter modell av de vi har gitt her. Vi håper dette -Etter som den internasjonale debatten rundt kan bli en føljetong hvor stadig nye bøker bringes hvalkjøtt har vært såpass stor, sluttet vi med det frem i lyset til glede for oss Hurtigruteentusiaster! for ca. tre år siden. Det har ikke vært noen større ______strid rundt det, men vi hadde jo en og annen som

klaget. Også en faktor som tilgang på kjøtt spilte

inn da vi valgte å ta vekk hvalkjøttet. Nå som vi ØHRVs har sluttet med det, er det jo også folk som etterlyser det og vil ha det, opplyser Lillebo til VG MARKEDSPLASS Nett.

Vi introduserer med dette ØHRVs markedsplass, Hurtigruten er nå i ferd med å bli et populært som kan bli en fast gjenganger dersom det er reisemål også vinterstid. På bare ett år har ønske om og behov for den. Det vil tiden vise. forhåndsbookingen til vintermånedene økt med hele 32 prosent, skriver Nordlys, ifølge NTB. Her ser vi for oss at medlemmene kan tilby eller Det er tyskerne som er i flertall, men også briter, etterspørre bøker, bilder og annet som andre franskmenn og nederlendere finner fram til medlemmer kan ha eller være interessert i å kjøpe. vinterturene langs norskekysten. Og alle har et Formen vil være små kompakte rubrikkannonser felles ønske, nemlig å få se nordlyset. -For mange med kort omtale og prisantydning av hva som er nordlyset en uhyre sterk, nesten som en selges eller ønskes kjøpt samt telefonnummer religiøs, opplevelse. Tårer renner, og gleden er og/eller adresse for kontakt for utfyllende info og ekstra stor for dem som også klarer å ta bilde av evt. handel. Alt kjøp og salg går direkte mellom fenomenet, sier reiseleder Aud Ræstad på kjøper og selger uten medvirking fra ØHRV. hurtigrutebåten «Polarlys». ______

22 VINNER AV ØHRVs VIKTIGE JULEQUIZ 2010 DATOER

Oppslutningen om Julequizen i forrige utgave av 2011: ØHRV-nytt var igjen bra. Vi har mottatt 19 svar hvorav følgende 13 med alle rett:

Jon Lillehagen Magnus By Karl B. Langerud Dato Begivenhet (se egne saker) Hanne Henriksen Terje Henriksen 20. mai Deadline neste utgave Matz Lonnedal Risberg Jan Arild Hagen 15.-16. okt Årsmøtetur 2011 MS Polarlys Ketil Wigen (se egen sak) Asbjørn Brunsvik Havtor Godø Harald Brastad Sigfred Næss Berit Næss

De riktige svarene på ØHRVs julequiz 2010:

1) D/S Sirius 2) M/S Midnatsol 3) M/S Vesterålen 4) Nordenfjeldske Dampskibsselskab 5) D/S Nordstjernen 6) M/S Nordnorge, M/S Nordkapp, M/S Fram 7) Florø 8) Mehamn 9) M/S Nordstjernen, M/S Finnmarken, M/S Ragnvald Jarl 10) D/S Nordnorge

Ved loddtrekning blant de med rette svar har vi trukket ut Hanne Henriksen fra Drammen som vinner. Premien er den flotte Hurtigruteboken fra Berit Liland og ”Forlaget 67N”. Vi gratulerer! ______

NYE MEDLEMMER

Vi har også denne gangen gleden av å ønske nye medlemmer hjertelig velkommen inn i klubben. Nye medlemmer nummereres fortløpende. Numre på medlemmer som går ut av klubben gjenbrukes ikke, og blir med andre ord stående ”tomme”.

NR. NAVN POSTSTED 716 Karin Fjærvoll 8401 Sortland 717 Birger Fjærvoll 8401 Sortland 718 Håkon H. Karlsen 8150 Ørnes 719 Halvard Celius 1160 Oslo 720 Gro Austad Wang 9007 Tromsø 721 Unn Wigdahl 0678 Oslo 722 Terje Ekseth 0678 Oslo 723 Gerold Brunner CH-5213Villnachem 724 Bjarne Eilif Hermod Stormo, 9024 Tomasjord ______23

LESERNES EGNE BILDER

Denne gang er det medlem Jon Lillehagen i Oslo som står for alle bildene, og vi takker for gode bidrag.

Vakker vinterseilas i Risøyrenna

M/S Polarlys til kai i Bodø Kjente profiler i Risøyrenna

Vinkekonkurranse i Berlevåg

24