Grunnarbeid – Tomteopparbeidelse Og Infrastruktur

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Grunnarbeid – Tomteopparbeidelse Og Infrastruktur Velkommen til Årsmøte og frokostmøte i Molde Næringsforum 5.mai 2017 Saksliste årsmøtet 1. Åpning 2. Valg av møteleder og to personer til å underskrive protokollen 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Styrets årsberetning. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse. Revisjonsberetning. 5. Fastsetting av kontingent 6. Budsjett for 2017 7. Valg av styremedlemmer, styreleder, nestleder, varamedlemmer 8. Valg av valgkomite 9. Valg av revisor Forslag til vedtak 2. Valg av møteleder og to personer til å underskrive protokollen Forslag til vedtak: Som møteleder velges……………... Til å underskrive protokollen velges …………… og ……………. Forslag til vedtak 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Forslag til vedtak 4. Styrets årsberetning. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse. Revisjonsberetning Vedlegg 1, 2 og 3. Styrets forslag til vedtak: Styrets årsberetning godkjennes. Resultatregnskap og balanse godkjennes. Revisors beretning tas til orientering. Styrets årsberetning 2016 Regnskap 2016 Revisors beretning Forslag til vedtak 4. Styrets årsberetning. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse. Revisjonsberetning Vedlegg 1, 2 og 3. Styrets forslag til vedtak: Styrets årsberetning godkjennes. Resultatregnskap og balanse godkjennes. Revisors beretning tas til orientering. Forslag til vedtak 5. Fastsetting av kontingent Styrets forslag til vedtak: Medlemskontingenten beholdes uendret. Forslag til vedtak 6. Budsjett for 2017 Styrets forslag til vedtak: Budsjettet for 2017 godkjennes. Forslag til vedtak 6. Budsjett for 2017 Styrets forslag til vedtak: Budsjettet for 2017 godkjennes. Valg 7. Valg av styremedlemmer, styreleder, nestleder og varamedlemmer Valgkomiteen: Terje Dyrseth, Kjell Ødegård, Toril Hovdenak og Ingebjørg Klausen. Forslag til vedtak: Valgkomiteens forslag til styremedlemmer, styreleder, nestleder, og varamedlemmer for 2017/2018 vedtas. Valgkomiteens innstilling Valgkomiteen bestående av Terje Dyrseth, Kjell Ødegård, Ingebjørg Klausen og Toril Hovdenak sin innstilling er som følger: Styremedlemmer: Olav Gjerland, SpareBank 1 SMN Gjenvalg Espen Lillebrygfjeld, Omya Hustadmarmor Gjenvalg Vanja Braute Scandic Seilet Gjenvalg Varamedlemmer: Jarle Sanden, Romsdalsmuseet Gjenvalg Beate Sandøy, Molde Jarnvareforretning AS Ny Styreleder: Olav Gjerland, SpareBank 1SMN Gjenvalg Nestleder: Per Olav Myrstad, Astero AS Gjenvalg Valg 7. Valg av styremedlemmer, styreleder, nestleder og varamedlemmer Forslag til vedtak: Valgkomiteens forslag til styremedlemmer, styreleder, nestleder, og varamedlemmer for 2017/2018 vedtas. Det nye styret i MNF 2017/2018 Olav Gjerland, SpareBank 1 SMN Leder Per Olav Myrstad, Astero AS Nestleder Espen Lillebrygfjeld, Omya/ Hustadmarmor Vanja Braute, Scandic Seilet Odd Tore Finnøy, Brunvoll AS Hallgeir Gammelsæter, Høgskolen i Molde Kolbjørn Heggdal, Sparebanken Møre Gunn Anne Lyngstad, Lanullva Ordfører Molde Kommune Rådmann Molde Kommune Varamedlemmer (i prioritert rekkefølge): Gunhild Sjøvik Frøystad, Sirius Eco group AS Odd Kåre Amundsgård, Kleive Betongbygg AS Jarle Sanden, Romsdalsmuseet Beate Sandøy, Molde Jarnvareforretning AS Valg 8. Valg av valgkomite Det foreslås gjenvalg på Terje Dyrseth, Brunvoll, Kjell Ødegård, AxTech AS og Ingebjørg Klausen, Midsund Bruk. Nytt medlem, Jannicke Lyngstad Mordal, Luggen. Forslag til vedtak: Som valgkomite velges Terje Dyrseth, Kjell Ødegård, Ingebjørg Klausen og Jannicke Lyngstad Mordal. Valg 9. Valg av revisor Forslag til vedtak: BDO Molde fortsetter som MNFs revisor Saksliste årsmøtet 1. Åpning 2. Valg av møteleder og to personer til å underskrive protokollen 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Styrets årsberetning. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse. Revisjonsberetning. 5. Fastsetting av kontingent 6. Budsjett for 2017 7. Valg av styremedlemmer, styreleder, nestleder, varamedlemmer 8. Valg av valgkomite 9. Valg av revisor Velkommen til Frokostmøte! Programmet o Nytt sykehus på Hjelset - kr 4,1 mrd v/prosjektdirektør Helle Jensen, Sykehusbygg o Tomrenfish - landbasert oppdrettsanlegg - kr 0,4 mrd v/Eva Langstein og Jørgen Borthen, Tomren Fish AS o Større kommende investeringer i regi av Molde kommune - ca kr 0,5 mrd v/kommunalsjef Eirik Heggemsnes, Molde Kommune o Bilbyen Molde – 0,4 mrd v/daglig leder Bente Myrstad, Angvik Eiendom o Deponi Rausand - kr 0,2 mrd v/daglig leder Harald Storvik, Bergmesteren Rausand AS o Møreaksen, Lønseth/Hjelset, innfartsvei til Molde, Romsdalen v/strategisjef Kjetil Strand, Statens Vegvesen Region Midt Sykehusbygg Tomren Fish AS • Sett inn bilde av Kåre Nye regler for landbasert oppdrett • Publisert under: Regjeringen Solberg, (men støttet av et samlet Storting) • Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet • Pressemelding | Dato: 01.06.2016 | Nærings- og fiskeridepartementet • «tillatelser til landbasert oppdrett kan tildeles løpende og uten at det tas vederlag», sier fiskeriminister Per Sandberg. • «Endringene styrker næringens konkurransekraft gjennom at rammebetingelsene for landbasert oppdrett blir mer likt med tradisjonelt merdbasert oppdrett og rammebetingelser i andre land.» • «Det må legges til rette for at mest mulig innovasjon skjer i Norge. « Hoved drivkraft for Tomren siste 2 årene • Lisenser på land er fri!!! I sjø over 100 mill per stk. Produksjonen hos Tomren tilsvarer imidlertid ca 4 MTB i sjø (snitt i Norge for laks). • I full drift vil dette anlegg levere opptil 5000 tonn laks. Max stående biomasse er på ca 1700 tonn. • En tar ikke inn saltvann, salter opp fersk 12 promille, trenger ca 100-150 liter minutt. Målet er null utslipp!! • Ikke problem med lus- sparer store avlusingskostnader • Kan styre vannmiljøet til laksen – stabilt hele året • Slippe å flytte på fisken! Verdensledende leverandører av oppdrettsteknologi. Men 70 % av investeringen er «normal» entreprnør-oppdrag som bør kunne gå til lokale selskap. I driftsfasen vil det gi ca 15 årsverk i produksjon + slakteri og logistikk. Samlet ca 45 årsverk Produksjon i Innovasjon direkte/indirekte «men da ødelegger vi for Norges fortrinn…» • Heller vinkle omvendt: ta vare på Norges fortrinn- kystlinjen vår trengs uansett, og laks i sjømerder vil være svært også framover Og vi må ikke gi vekk: • Kompetansen vår- og Postsmolt er bra for alle • Norges fortrinn i landbasert er bl.a. Forskningsmiljøene, all logistikk, servicetjenester, salgskompetanse • Og: • Det må være bedre med Innovasjon i NORGE enn at alt av nyskapning kommer i utlandet • Og: Norge har langt flere arbeidsplasser i tilknyttet havbruksvirksomhet, enn på merdkanten (3:1) • Og: tenk fordelene vi kan ha for diverse marin fisk! Vannrensing!! Hva trenger man for å få dette til? Kontantstrøm for et 400 mill kr anlegg m 15 kr margin +300 000 000 +200 000 000 +100 000 000 -100 000 000 -200 000 000 -300 000 000 -400 000 000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Akk kontantstrøm -310 000 000 -368 000 000 -293 000 000 -218 000 000 -143 000 000 -68 000 000 +7 000 000 +82 000 000 +257 000 000 Kontantstrøm -310 000 000 -58 000 000 +75 000 000 +75 000 000 +75 000 000 +75 000 000 +75 000 000 +75 000 000 +175 000 000 Akk kontantstrøm Kontantstrøm Hva trenger en for å fylle handlekorgen med RASende god laks?? • Kunnskap biologi og teknologi • Penger • Lønnsomhet Og kanskje : • tro på seg selv • mange gode venner • og lokal entusiasme og grundere Men: Fra akvafakta.no: Lønnsomhetsgrense : fra«Ilaks» Fra aquamaof.com Planen videre: • Søknad under behandling- tillatelse mai/juni • Fagtungt styre- jobbing med finansiering og leverandørkontakt nå i mai • Tomten står klar • Målet er å inngå kontrakt med hovedleverandør fabrikk og teknisk august/september • Deretter ca 12 mnd byggetid • Oppstart med egg ca årsskiftet 2018/19 • Da tar det ca 21 mnd før stor laks 4-5 kg Molde Kommune Kommende investeringer i regi av Molde kommune Eirik Heggemsnes Kommunalsjef plan og utvikling Sjøfronten 1 Skal gi mer aktivitet og urbanitet! Vi vender byen mot sjøen og fjella! Investeringsramme: 130 mill kroner. Kommunal andel maks 95 mill kroner Brunvollkvartalet Byutviklingsprosjekt ferdig i 2018 Spleiselag mellom kommune, fylkeskommune og private Brunvollkvartalet 92 sentrumsnære leiligheter, nytt parkanlegg, utbedring av elveløp og molo Idrettens hus Et ledd i helhetlig utvikling av Molde idrettspark Ombygging med kostnadsramme på 110 mill kroner I tillegg 12,2 mill kroner til egenorganisert aktivitet Nobel Lengst mulig i eget hjem! 25 nye omsorgsboliger Gir større bredde i omsorgstilbudet Fabrikkvegen 40 nye sentrumsnære boliger (25 omsorgsboliger og 15 kommunale utleieboliger) Hatlelia barnehage Ny to-etasjes barnehage med plass til 90 barn Sentrumsnært tilbud og økt kapasitet! Kringstad Tomteområde med plass for 200 boenheter Prosjektering og anbudsgrunnlag infrastruktur Elgsåslia Tomteområde med plass for 150 boenheter Prosjektering og anbudsgrunnlag infrastruktur Bilbyen Molde Eikrem Næringspark «Bilbyen Eikrem» Eikrem Næringspark Lokal verdiskapning siden 1881 Eikrem Næringspark Bilbyen Eikrem Prosjekt: Plasskrevende storhandel Ferdigstilles: 2017/2019 Eier: Angvik Areal Utvikler: Angvik Eiendom Totalt areal 124 000 kvm. 46 mål 78 mål Lokal verdiskapning siden 1881 ■ Analyse av markedet ■ Endte på bilbransjen • Store endringer i bransjen • Økende krav fra hver enkelt merkeleverandør • Plasskrevende – trangt nær sentrum • God erfaring med å samle aktører fra samme bransje Lanserte «Bilbyen Eikrem» Framdrift ■ Tomtekjøp. ■ Forarbeid/prosjektering. ■ Grunnarbeid – tomteopparbeidelse og infrastruktur. ■ Oppstart nå – ferdig opparbeidet i løpet av høsten 2017 ■ Bilanlegg
Recommended publications
  • Nesset Kommune - Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand
    Vår dato: Vår ref: 16.08.2019 2016/1777 Dykkar dato: Dykkar ref: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Saksbehandlar, innvalstelefon Postboks 8004 Dep Sveinung Dimmen, 71 25 84 20 0030 OSLO Nesset kommune - reguleringsplan Bergmesteren Raudsand. Oversending til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for behandling. Fylkesmannen i Møre og Romsdal oversender med dette sak om reguleringsplan Bergmesteren Raudsand i Nesset kommune til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for behandling. Reguleringsplanen omfattar eit tiltak i to delar: Avslutning av eksisterande deponi og etablering av nye deponi for ordinært avfall Etablering av nytt anlegg for uorganisk avfall Formålet med planarbeidet er å legge til rette for opprydding i eksisterande deponi med arrondering av terreng for å tilbakeføre områda til landbruk-, natur- og friluftsområde, samt etablere nye deponi for ordinært avfall i dagen. I tillegg skal tiltaket legge til rette for stein- og masseuttak i fjell, deponi av forureina masser og farleg avfall i fjell, samt etablering av industriområde og utviding av kaianlegg og pukkverksemd. Konsekvensutgreiinga er innarbeidd som del av planomtalen. Motsegn frå nabokommunane og frå fylkeskommunen Utgangspunktet for oversendingssaka er motsegn frå nabokommunane Gjemnes, Sunndal og Tingvoll, samt Møre og Romsdal fylkeskommune. Nesset kommune har i sitt oversendingsbrev gjort nærare greie for dei motsegnene som etter offentleg høyring framleis står ved lag, fram til sluttbehandling i Nesset kommunestyre 23.05.2019. Brevet frå kommunen inneheld ei kronologisk oversikt over viktige steg i planprosessen, samt dokumentliste og sentrale dokument i saka. Kommunens samla oversending følgjer som vedlegg til vårt oversendingsbrev. Motsegn frå nabokommunane Nabokommunane som grensar til Nesset i denne saka omfattar Gjemnes, Sunndal og Tingvoll. Desse har levert ein felles høyringsuttale som kommunane Averøy, Kristiansund og Halsa har slutta seg til.
    [Show full text]
  • Rapport Parr 2003
    - 1 - RAPPORT VEDR. SYSTEM FOR AVRENNING FRA EKSISTERENDE OG FRAMTIDIG DEPONERING AV ALUMINIUM-AVFALL FRA ALUVEST/ALUSCAN AS, RAUSAND, NESSET KOMMUNE. INNLEDNING - DEFINISJON AV OPPDRAG - BAKGRUNN Definisjon av oppdraget. I forbindelse med søknad om ny utslippstillatelse og deponi for aluminiumsavfall for bedriften Aluvest AS, er undertegnede bedt om å foreta en vurdering av drenssystem og avrenning fra eksisterende deponeringsplasser i Z-malmsonen på nivå +234. I forbindelse med søknad om etablering av mulig nytt framtidig deponi i Bergmester Dagbrudd, skal også antatt drensmønster og mulighetene for at dette kan sikres og kontrolleres på en forsvarlig måte for ettertiden, også vurderes. Bakgrunn, underlag. Vurderingene foretatt i den etterfølgende teksten er basert på den kjennskap som undertegnede har til gruva og omkringliggende geologi fra tiden som geolog/bergingeniør ved Elkem AS/Rødand Gruber fra 1974 til 1981, samt oppdatering om dagens situasjon og virksomhet gjennom orientering og befaring i området torsdag 20.02.03. På grunnlag av oppdatert kartmateriale som viser terrengforholdene slik de framtrer pr. dato, samt gamle gruvekart, lengdesnitt og tverrsnitt gjennom driftsområdene i Z-malm og Bergmester, hvor gamle tunneler, ras- krater og lignende er anført, er det forsøkt å gjøre en kvalifisert vurdering av hvordan sigevann fra de ulike strosser/deponi mest sannsynlig kan tenkes å flyte gjennom fjellformasjonen. Det er skissert hvordan sigevann fra disse områdene antas å renne, og det er utarbeidet forslag til hvordan dette kan avskjæres og samles opp, kontrolleres og ledes til sjø gjennom eksisterende åpninger med direkte forbindelser hovedgruva. Gjennom rørledning kan vannet ledes fram til en eksisterende sjakt i Kristenvika som vil føre vannet ned til nivå -220 og videre inn i hovedgruva, før det vil til slutt vil havne som overløp på nivå +4 i kaiområdet der prosess- vannet også i dag renner ut til sjø.
    [Show full text]
  • Rapport Tiltak Sunndalsfjorden
    Notat O-23230 Tiltaksplan forurensede sedimenter Sunndalsfjorden Notat O-23230 Tiltaksplan forurensede sedimenter, Sunndalsfjorden fase 1 Tingvoll Rausand Sunndalsøra Notat utarbeidet for: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Utarbeidet av: Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 6/11-03 Frode Uriansrud ([email protected]) 1 Notat O-23230 Tiltaksplan forurensede sedimenter Sunndalsfjorden Forord Forurensningsmyndighetene har gjennom igangsetting av fylkesvise tiltaksplaner startet et omfattende arbeid med opprydding i forurenset sjøbunn. I første omgang er 29 områder valgt ut hvor en tiltaksplan skal være ferdig utarbeidet innen 2005. Dette skal gjøres i to faser, hvor første fase omfatter: · gjennomgang av eksisterende data · kildesporing · nærmere prioritering av delområder for eventuelle videre undersøkelser Sunndalsfjorden er et av de 29 utvalgte områdene. NIVA fikk i oppdrag av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal å utføre første fase av tiltaksplanen. Hos Fylkesmannen har Bjarne Otnes vært kontaktperson. Prosjektet har vært faglig forankret i NIVAs seksjon for Miljøgifter i Marint Miljø, sammen med tilsvarende tiltaksplaner for andre kommuner og fylker som NIVA har hatt ansvaret for. Arbeidet i Møre og Romsdal har vært utført av forsker Frode Uriansrud. Forskningsleder Kristoffer Næs har hatt ansvar for kvalitetssikringen. Kapittel 6 (plan for fase 2) har vært utformet sammen med Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fylkesmannen har skrevet hele 6.6 Oslo, 6. oktober 2003 Frode Uriansrud Prosjektleder 2 Notat O-23230 Tiltaksplan
    [Show full text]
  • Risk Management in Norwegian Avalanche Rescue Operations
    Risk management in Norwegian avalanche rescue operations Managing uncertainty, complexity, over-commitment and the long-term monitoring of accident risk. by Albert Lunde Thesis submitted in fulfilment of the requirements for the degree of PHILOSOPHIAE DOCTOR (PhD) Faculty of Science and Technology Department of Safety, Economics and Planning 2019 University of Stavanger NO-4036 Stavanger NORWAY www.uis.no ©2019 Albert Lunde ISBN: 978-82-7644-884-9 ISSN: 1890-1387 PhD: Thesis UiS No. 486 Acknowledgements This thesis represents a culmination of forty years in volunteer rescue organizations. It would not have come to this if it was not for the patience of my family and the contributions made by fellow rescuers. Being a volunteer rescuer is not a paid job. It is a mild form of mental disorder – and it is chronic. I am wholeheartedly grateful to my wife Elisabeth, who has always been supportive and caring. Even in my late blooming as an academic, she keeps on cheering. Perhaps it is because of her background as volunteer rescuer in the Red Cross? Our children, Kirsti, Sondre and Ingvild, who in their early years did service as “bodies” for avalanche dog training, have later become our trusted advisors in many aspects of life, also rescue and research. All over the country, I could point at rescuers who have made a difference by sharing their knowledge and experience. They have created the curiosity I needed to embark on the lane of research. Great inspirers in the rescue service are medical doctor Tore Dahlberg and rescue paramedics Haakon Nordseth and Christen Tellefsen from the Norwegian Air Ambulance.
    [Show full text]
  • Folkehelseoversikt 2019 V2 (PDF, 3
    2019 Bilde: 1«Ved Fosterlågen», Fotograf: Øyvind Leren GJEMNES KOMMUNE Folkehelseoversikt 01.01.2019 Folkehelsa i Gjemnes Innhold 1 Innledning ....................................................................................................................................... 1 1.1 Oversiktsdokumentets utforming ........................................................................................... 2 2 Befolkningssammensetning ............................................................................................................ 3 2.1 Folketall som helhet, med kjønns- og aldersgruppering ........................................................ 3 2.2 Fremskrevne tall for befolkningsutviklingen .......................................................................... 4 2.3 Fødselsoverskudd siste 5 år .................................................................................................... 5 2.4 Antall en-personhushold ......................................................................................................... 6 2.5 Etnisk sammensetning ............................................................................................................ 6 2.5.1 Flyktninger ...................................................................................................................... 7 2.6 Inn og utflytting ....................................................................................................................... 8 3 Oppvekst og levekårsforhold .........................................................................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtypar I Nesset Kommune
    Kartlegging av naturtypar i Nesset kommune Rapport J. B. Jordal nr. 6-2005 Utførande konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarleg: ISBN-nummer: Biolog John Bjarne Jordal John Bjarne Jordal 6610 Øksendal epost: [email protected] 82-92647-06-7 Oppdragsgjevar: Kontaktperson hos oppdragsgjevar: År: Nesset kommune 6460 Eidsvåg i R. Hogne Frydenlund 2005 Referanse: Jordal, J. B. 2005: Kartlegging av naturtypar i Nesset kommune. Rapport J. B. Jordal nr. 6-2005. 162 s. Referat: Det er utført kartlegging av prioriterte naturtypar og raudlisteartar i Nesset kommune etter ein fastsett, nasjonal metodikk. Det er avgrensa og skildra 135 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane havstrand/kyst, kulturlandskap, myr, ferskvatn/våtmark, skog, berg/rasmark og fjell. Fleirtalet av desse er nye basert på feltarbeid, rundt 25 var i den tidlegare Naturbasen til fylket, og ein del fleire fanst i litteraturen. Det er gjort 284 funn av 91 nasjonale raudlisteartar av biller, sommarfuglar, lav, mosar, planter og sopp. Materialet er presentert dels i rapportform, dels i database. Nesset sitt særpreg er særleg innanfor naturtypane kulturlandskap med naturbeitemarker og hagemarker med hassel og styva alm, skog med edellauvskog, gammal lauv- og furuskog, berg og rasmark med sørvendte berg og rasmarker og kalkrike fjellområde med rik, basekrevande flora. Det er og utført litt viltkartlegging. Nesset kommune har fleire verneområde i skog og fjell. Dei er oppretta for å ta vare på planteliv og/eller fugle- og dyrelivet. I tillegg er Visavassdraget omfatta av Verneplan IV. Emneord: Biologisk mangfald Prioriterte naturtypar Planter Kulturlandskap Sopp Myr Mose Skog Lav Rasmark Insekt Fjell Fugl Pattedyr Framsidebilete: Øvst t.v.: Utsikt frå Eidshaugen mot Sunndalsfjorden med Meløya.
    [Show full text]
  • Sunndal, Gjemnes Og Tingvoll Kommuner
    KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Postboks 8013 DEP 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 19/4280 19/00218-39 Per Gunnar Løset 13.01.2020 Høring av rapporten fra ekspertutvalget om farlig avfall – Tilleggsuttalelse fra Sunndal, Gjemnes og Tingvoll kommuner Det vises til tidligere innsendt uttalelse datert 22.11.2019. Kommunene Sunndal, Gjemnes og Tingvoll har innsigelse til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand i Molde kommune og hadde 11.12.2019 et møte med Kommunal- og Moderniseringsdepartementet i forbindelse med departementets sluttbehandling av reguleringsplanen. Vedlagt følger dokumentasjonen som ble framlagt til dette møtet som tillegg til vår tidligere uttalelse. Med hilsen Per Gunnar Løset Avd. ing. Plan/Kart/GIS Næring, plan og tekniske tjenester tel.: 943 65 962 e-post: [email protected] Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Vedlegg: Bergmesteren Raudsand - Uttalelse til KMD_04122019 Vedlegg II - Feil og mangler i plan Vedlegg I - Juridisk vurdering av reguleringsplanforslag - Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Midtvågvegen 2, 6630 TINGVOLL Midtvågvegen 2 +47 71 53 24 00 964 981 515 E-post [email protected] www.tingvoll.kommune.no Kopi til: GJEMNES KOMMUNE SUNNDAL KOMMUNE (1) 2 Merknader til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet ved sluttbehandling av reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand SUNNDAL, GJEMNES OG TINGVOLL KOMMUNER DESEMBER 2019 NABOKOMMUNENES INNSIGELSE I det følgende gjennomgås noen vesentlige punkter vedrørende etableringen på Raudsand og forhold ved selve reguleringsplanen. Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS har gjort en juridisk vurdering av planforslaget som legges ved denne uttalelsen. Vedlagt er også egne vurderinger av planforslaget med nærmere begrunnelser for nedenstående punkter. Derfor er Raudsand et uegnet sted for behandling og deponering av farlig og ordinært avfall: I.
    [Show full text]