materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:41 Side 3

samtideninnhold [3–2004]

04 Ledelse: Å se mennesker • KNUT OLAV ÅMÅS Norsk kultur 06 Norge: mektig middelkultur • ESPEN YTREBERG Politikkens fremtid 17 Veien videre for kjedsomhetens nasjon • KARIN YRVIN Politikkens fortid 26 Arbeiderklassen tur/retur. (ml)-bevegelsens sjølproletarisering • JON IVAR ELSTAD Ledende kvinner, sladrende kvinner, alternative kvinner 37 Hva skal vi med likestilling i næringslivet? • ELIN ØRJASÆTER 48 Det private er politisk! Sladder som kvinnelig maktspråk • ANDERS GIÆVER 56 Den Alternative • PÅL VEIDEN Informasjon og journalistikk 63 Ny verden, gammelt hus • BIRGITTE KJOS FONN OG CHRISTINE PRÆSTTUN 75 Kvinnereporter i front – bare til pynt? • SIGRUN SLAPGARD Internasjonal politikk 83 Irak mellom despoti og demokrati • INGER ØSTENSTAD OG HAWDAM SALIH JAF Intellektuell selvbiografi 93 Utdrag fra en historie om det sårede selv • SIRI HUSTVEDT Litteratur 109 Streker, linjer, kanter, bånd • HANNE ØRSTAVIK 118 A fitting room of one’s own • BHAKTI SHRINGARPURE OG SUSANNE HEDEMANN HIORTH 130 Poetokratiet rehabilitert, Kunnskapsforlaget refinansiert • ESPEN SØBYE Film 141 Bush – en gave til Hollywood • MIKAEL GODØ Dikt 152 Sju nye dikt • TERJE JOHANSSEN

155 Om forfatterne materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:41 Side 4

leder

Ledelse: Å se mennesker

et er tøffere å være leder enn noen nen ikke har strukturer eller arenaer for å gang, både i privat og offentlig sektor. fange opp problemer. Ja, kritikk og dissens må D Tempoet er skrudd opp, et råere kon- dyrkes som den normale og ønskelige tenke- kurranseklima preger de fleste bransjer. Sam- måten. Det kan være slitsomt, men det er mer tidig er fortsatt omorganisering mange konsu- risikabelt å la være. Da får de destruktive kon- lentfirmaers nøkkelord for bedrifter i vanske- fliktene blomstre i uformelle sammenhenger, ligheter.Alt dette skaper nye krav til ledere om og de viktigste samtalene skjer bak lukkede å fornye seg hele tiden for i det hele tatt å kontordører. Er det noe konfliktskyhet produ- henge med. En fersk studie gjennomført av serer, er det konflikter. lederforumet for landsforeningene i Nærings- livets Hovedorganisasjon, Nettverket Ledelse, edelse handler om å se mennesker, og avdekker at mer enn 60 % ønsker å ruste seg å oppnå resultater ved å få grupper til faglig til å takle omstillinger i organisasjonen. L å fungere, internt og eksternt. Spesielt Ledelse er et fenomen som fascinerer. Når i kultur- og kunnskapslivet er det enkeltmen- det fungerer, kan det løfte folk og organisa- nesker og deres ideer og kompetanse som er sjoner til uante høyder. Når det ikke fungerer, kapitalen. For sektoren er befolket av indivi- går mennesker og arbeidsmiljøer på tomgang. dualister som bare fungerer bra når de får Arne Selvik, programdirektør i Administra- medbestemmelse. tivt forskningsfond (AFF) ved Norges Han- Å bli sett på arbeidsplassen er et mer funda- delshøyskole, hevder det er et problem at nor- mentalt behov for arbeidstakere enn mange ske toppledere omgir seg med folk som ikke ledere forstår, eller har evne og kapasitet til å tør kritisere sjefen sin åpent, ikke engang når imøtekomme. Dårlig arbeidsmiljø – mye på de er ledere selv: Ved å holde kjeft trygger de grunn av dårlig kommunikasjon – er vårt stør- sine egne karrierer. (…) Vi vet at mange ledere ste helseproblem. Dårlige sjefer som ikke gir blir sinte og sure når noen snakker dem imot. tilbakemeldinger kan gi sine ansatte både De aller fleste preges av at de har dårlig tid og ryggsmerter, nakkesmerter og hjertesykdom.Å ønsker seg derfor ledere som kan være lojale ikke føle seg sett av sjefen er et minst like stort og iverksette de beslutningene som tas. (Dag- problem er et problem som mobbing, heter det bladet 3.1.04). Selvik har også gjort en under- i en reportasje i Dagsavisen 12. juni i år. søkelse som viser at ledere i store børsnoterte Reportasjen viser hvor mye sosial støtte fra selskaper i Norge får de ærligste tilbakemel- ledere har å si på en arbeidsplass. Prosjektle- dingene fra sine egne voksne barn, særlig der Bente R. Tangen i Telefon for arbeidslivet døtre. sier det slik i samme avis: Det er veldig mange Alle ledergrupper trenger selvsagt lojalitet dårlige ledere på norske arbeidsplasser. De er og beslutningskraft. Men konfliktskyhet redu- ubetenksomme og overfladiske. De skjønner serer mulighetene for læring i en organisasjon ikke hvor viktig det er at en arbeidstaker får – enten skyheten skyldes psykologiske fakto- tilbakemeldinger. rer hos ledere eller kommer av et organisasjo- Overraskende nok er dette et fortsatt under- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:41 Side 5

samtiden 2 2004 5

vurdert grunnprinsipp i ledelse: å være en lyt- hold, og vet hvordan han eller hun fungerer tende, synlig, deltakende leder med høyt og ikke fungerer, langt hinsides det lederen utviklet intuisjon for å se mennesker og å lese kan ha av selvinnsikt. situasjoner. Stensbøl blir stadig forundret over hvor Banalt? Nei. Bare hvis det er banalt å inn- vanskelig det er for enkelte ledere å akseptere rømme at enkelte menneskelige egenskaper er at deres egne medarbeidere stiller gjensidige en betingelse for å være en motiverende leder krav til dem (Dagens Næringsliv 20. juli i år). som setter medarbeidere og kollegaer i stand Dette forklarer han med at mange ledere for- til å gjøre jobben bedre enn de trodde de sømmer den krevende medarbeiderutvikling- kunne greie, lede seg selv, utvikle sine beste en, ved å vise tydelig lederskap og bli enige sider og danne slagkraftige, fungerende team. om konsise, personlige og individuelle mål for Menneskekunnskap og intuisjon er grunn- den enkelte ansatte. Stensbøl hevder at en leggende lederegenskaper, de kan rett og slett moderne bedriftskultur neppe kommer særlig ikke overvurderes. Svikter det, hjelper det langt uten enda større vekt på individuell ikke å kunne utvikle visjoner og å være i stand utvikling av medarbeideres personlige mål og til å ta upopulære, knalltøffe beslutninger. For treningsområder. Først når dette dyrkes syste- da er ikke forutsetningene der: 1) den menta- matisk kan ansattes potensial for å utvikle le forankringen av visjonene hos hver enkelt sine ledere i sin tur forløses. Man kan bare medarbeider, og 2) respekten som lederen må håpe at mange av dagens ledere ønsker og snakke frem for at det ikke skal bli en evig aksepterer denne type krevende dialog – for omkamp om beslutninger som ikke alle kan den kan bli både blottstillende og farlig. være like godt fornøyd med. a meg gå enda lenger i retning av det e fleste av oss med erfaring fra tilsynelatende banale som hever mellomstore og store organisasjoner L ledere fra det middelmådige til det gli- D og institusjoner har opplevd at lede- trende: Nøkkelen til lederskap ligger for en rutvikling synes å innebære mange dager lange stor del i at lederen blir kjent med seg selv, og samlinger på høyfjellshotell – eller i kuleste, innser at emosjonell intelligens er like viktig friskeste fall på en eller annen hytte i ødemar- som IQ. – Fremfor alt dreier emosjonell intel- ka – med rådyre, inntauede konsulenter som ligens seg om å kunne gjenkjenne, forstå, etter beste evne forsøker å presse sitt standardi- håndtere og styre våre følelser – for å tenke serte organisasjonsutviklingsspråk nedover bedre og dermed påvirke oss selv og andre, hodene på en arbeidsplass de ikke kjenner mer sier lederutvikleren og forfatteren Randi B. enn ganske overfladisk til. Noyes (Aftenposten 6.1.04). Bjørge Stensbøl har sagt noe relevant om For det er menneskekunnskap ledelse til sju- dette. I to tiår har han arbeidet med leder- og ende og sist står og faller på. Manuela Ramin- talentutvikling i norsk toppidrett, og bidratt Osmundsen, assisterende direktør i Utlendings- til å gjøre Norge til Europas tredje beste direktoratet, sier det så enkelt som det er, men idrettsnasjon, sommer som vinter. I dag er han som vi neppe trenger lederutviklere for å fortel- direktør for Human Resources i flyselskapet le: – Det som gir meg lykke- SAS Braathens. Han hevder at det i dag svik- følelse i jobben er møter ter i både lederes og medarbeideres evne til å med enkeltmennesker. stille gjensidige krav til hverandre. Man underutnytter det faktum at de ansatte selv Knut Olav Åmås kanskje er de aller beste til å utvikle sin leder. Redaktør For de ser ham eller henne på aller nærmest materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:41 Side 6

Espen Ytreberg

Norge: mektig middelkultur

«Norge, Norge … hytter og hus og ingen borge». Dette fyndordet fra Bjørn- stjerne Bjørnson passer like godt i dag som i 1890, og like godt på det kul- turelle området som det politiske. Norge er landet der høy og lav kultur er marginalisert, og der middelkulturen har nådd dominant status.

Den norske middelkulturelle smaken har eta- ritet og kulturelle pretensjoner forenes. Med blert seg som kulturell kraft nr. 1: Få avkroker denne foreningen følger gjerne en fokus på de i norsk kulturliv kan si seg fri fra dens innfly- evige spørsmål, og de er rikt representert i telse. Likevel er den underlig underbelyst. dagens norske kulturliv.Tenk på Jostein Gaar- Roland Barthes mente at kjennetegnet ved der: hele filosofien gjort populær gjennom middelklassens kultur er evnen den har til å barnet Sofies enkle undring. Tenk på Morten viske seg selv diskret ut fra folks oppmerk- Krogvold: fotografiet gjort populært gjennom somhet, for å kunne operere desto mer effek- virtuose rynkestudier som blottlegger selve tivt. Norsk middelkultur ser ut til å ha klart sjelen til den portretterte. Tenk på Anne Gret- dette trikset med glans, og på sin egen særlige he Preus: pop gjort tidløs gjennom hyppige måte. Her til lands snakker man ofte og gjer- tekstreferanser til Kjærligheten, Døden og ne om konfliktene mellom høy og lav kultur, Livets Reise. Tenk på Frans Widerberg: bilde- eventuelt om hvordan skillet heltemodig skal kunsten gjort populær gjennom Mennesker overskrides. Imens ligger den egentlige stor- med stor M svevende gjennom det uendelige gjedda og lurer ubemerket i sivet. For tenk på rom.Apropos det uendelige rom: tenk på Erik hva som utgjør de virkelige tyngdepunktene i Bye og Universets klinkekuler. Og tenk på den norsk kulturliv! De er neppe å finne på Blin- tungt metafysisk ladede kjærligheten mellom derns tynt besatte «åpne» seminarer, og åpen- litteraturens A. Behn og kongehusets M. Loui- bart ikke på Titanofestivalen. Derimot viser se, som den stiger fram i parets taler og bøker. middelkulturen seg i all sin velde når popula- Min påstand er altså, satt på spissen, at i materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 7

samtiden 3 2004 7

Norge er vi alle middelkulturelle. Slik svei- sterk anstrengelse. Høykulturen gjør seg van- pende klassifisering og rangering av folks skelig og tidvis aggressiv for å opprettholde en kulturelle smak og følelse av tilhørighet er all- høy terskel. Den er «å kaste et spann med tid omstridt, men den er også vanskelig å maling i publikums ansikt», som en misbilli- komme unna. Vi er mange som tvinges til å gende kritiker sa om kunsten til den tidlige innrømme både at vi går sammen med andre modernisten James Whistler. Middelkulturen i smaksfellesskap, og at disse smaksfelleska- lover å forene høykulturens løfte om vesentli- pene har et element av kulturell rangering ge innsikter med lavkulturens løfte om en innebygd. Samtidig er kulturell rangering moderat anstrengelse. Riktignok må man ha nødvendigvis avhengig av ståstedet til den en viss velvilje overfor det formmessig og stil- som rangerer. Selv er jeg akademiker innen messig forseggjorte, dersom man ønsker å kulturfagene, og en klar kandidat til å utøve sette pris på middelkultur. Plottene kan være høykulturell smak og rangeringer. Men pres- sinnrikt skrudd sammen, formuleringene ser man på meg akademikerfasaden, gir den metaforisk ladet, bildebruken kan ha en viss etter, for tilhørigheten min går vel så mye i mangetydighet. I så måte byr middelkulturen retning middelkulturen. Jeg må innrømme at på en motstand, men en nokså overkommelig Widerbergs bilder har noe visst oppløftende en. Middelkulturen er ikke egentlig tungtfor- ved seg. Jeg kan ikke nekte for at Erik Bye vir- døyelig, bare passelig al dente. ker som en klok mann. Og jeg satt og småsip- Ordet «middelkultur» er et forsøk på å pet av rørthet til TV-overføringene av de kon- oversette «middlebrow», et ord med en lang gelige bryllupene, Gud bedre. Jeg er fanget i og nokså diskutabel historie. Innenfor den noe jeg etter hvert har begynt å tro er Norges angloamerikanske kulturkretsen har tanker mektigste kulturelle gravitasjonsfelt. Det er en om en kulturell «midte» figurert i diskusjonen spekulativ karakteristikk, selvfølgelig. Er omkring hierarkier i kulturen iallfall siden middelkulturterrenget så stort og vidtfav- det tidlige 1900-tallet. De tidlige formulering- nende som jeg har begynt å tro, lar det seg ene gikk oftest nokså ettertrykkelig i «middle- vanskelig kartlegge uttømmende ut fra én brow»s disfavør. Uttrykket ble brukt til å manns erfaringer. Her er likevel to påstander: betegne noe som verken var fugl eller fisk, og Norsk middelkultursmak er underbeskrevet i i tillegg noe opportunistisk og bekvemmelig. I norsk kulturhistorie og undervurdert i norsk essayet «Middlebrow» beskrev Virginia Woolf kulturdebatt. den middelkulturelt innstilte som en person «betwixt and between», «devoted to no single Middelkulturell smak … object, neither art itself nor life itself, but both mixed indistinguishably, and rather nastily, … er en smak for kombinasjonen av moderat with money, fame, power, or prestige.» Mot- sofistikert form og dyptloddende innhold, slik standen mot dette tvilsomme mellomleiet var den vanligvis defineres. Middelkultur lover så sterk at intellektuelle som var utpreget tilgang til varige og allmenngyldige sannheter skeptiske til lavkulturen, kunne finne på å mot en beskjeden anstrengelse fra publikums stemple middelkulturen som enda et hakk side. Slik sett skiller middelen seg fra både det verre. Dwight Macdonald brukte beteg- høye og det lave. De etablerte definisjonene nelsene «masscult» og «midcult». Hans stand- av «lav kultur» knytter den til en smak for øye- punkt var at masscult riktignok betydde en blikkelig tilfredsstillelse mot null innsats. Den overgivelse til overfladisk og spekulativ kul- ønsker å være «sukkertøy for øyet», reinspik- turindustri, men at denne industrien iallfall ka moro. Høykulturell smak er en sans for at ikke ga seg ut for å være noe annet enn et red- omveltende innsikt bare kan oppnås gjennom skap for lett underholdning. «Midcult», der- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 8

8 samtiden 3 2004

imot, handlet om å kamuflere plattheter og tradisjonelt jordbruks- og fiskeridominerte lettvintheter bak fakter som liksom skulle sig- Norge har den egentlige industriarbeider- nalisere at det dreide seg om noe mer dypt- gruppen aldri vært spesielt tallrik, og er nå på loddende og givende. På denne måten kunne kraftig retur. I Norge gjenstår dermed et stort middelkulturen tenkes å avspore folk på en mellomsjikt, som ser ut til å forenes i middel- fatal måte fra den virkelig høye kulturen og gi kultursmaken. Og det dreier seg ikke om den dem «høykultur light» isteden. engstelige, defensive formen for mentalitet Etter hvert har en mer distansert og analy- som Bourdieu tilskriver fransk småborger-

Tenk på Morten Krogvold: fotografiet gjort populært gjennom virtuose rynkestudier som blottlegger selve sjelen til den portretterte. Espen Ytreberg

serende måte å omgås med middelkulturbe- skap. Norsk middelkulturell smak er preget av grepet på, blitt vanligere. Macdonalds høykul- at den har flertallet i ryggen. Den er selvbe- turbaserte kritikk av middelkulturen kan for visst snarere enn engstelig, offensiv snarere eksempel sees på som uttrykk for konflikter enn defensiv. mellom samfunnssjikt. Det er vanlig å knytte høykultur delvis til storborgerskapet, delvis til Det utvidede middelkulturbegrepet den utgruppen av borgerskapet som gjerne kaltes «bohemen», og som var utgangspunkt Etableringen av en bredt appellerende for mange avantgarderetninger. Middelkultu- middelkultur var historisk sett et internasjo- ren har på sin side blitt knyttet særlig til små- nalt fenomen, særlig knyttet til mellomkrigs- borgerskapet. Hos en toneangivende nyere tiden. Da ble det etablert en rekke institusjo- kulturteoretiker som Pierre Bourdieu er små- ner og formater som kombinerte løftet om borgerskapets middelkultursmak resultatet av vesentlige innsikter med en moderat sofisti- et stadig strev for å kappe trossa til lavkultu- kert form, blant annet de nasjonsdekkende ren, kombinert med stadige forsøk på å tileg- bokklubbene, radioens kunnskapsquiz- ne seg medlemskap i høykulturen. Men høy- programmer, Det Beste og Illustrerte Klassikere. kulturens folk forakter middelkulturen, og Når middelkulturen ser ut til å ha funnet enda drar stigen opp etter seg som best de kan. Slik bedre grobunn i Norge enn i store europeiske er iallfall det bildet som gjerne tegnes av for- land som Frankrike, England og Tyskland, holdet mellom klasser og smak når referanse- kan det være fordi toneangivende aktører i rammen er et land som Bourdieus Frankrike. formingen av det moderne Norge allerede var I Norge er distinksjonene annerledes, både i full gang med å definere en ideell og sam- mellom klassene og internt i dem. Vi mangler lende midte, som samtidig var sosial, politisk ikke bare en adel, men også en storborgerlig og kulturell. Det gjaldt utviklingen mot en tradisjon. Bohemen vår har aldri fylt mer enn sosialdemokratisk velferds- og rettighetsstat, et par kaféer. Arbeiderklassen regnes på sin det gjaldt motkulturbevegelsene (målsak, side som selve lavkulturbastionen. Men i det avholdssak, lavkirkebevegelse) og det gjaldt materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 9

samtiden 3 2004 9

nasjonssamlingsprosessen, der kringkastings- Dermed har middelkulturell smak kommet mediene fikk en helt sentral plass fra mellom- til å arte seg noe annerledes i Norge. Ikke bare krigstiden av. søker den kombinasjonen av vesentlig inn- Felles for disse historiske strømningene var hold og moderat krevende form, slik annen et egalitært og anti-sentralistisk preg. Motkul- middelkultur gjør. Den er også tilstrebet fol- turene (særlig målsaken og den lavkirkelige kelig, egalitær og inkluderende. Dermed blir bevegelsen) forsto den legitime kulturen som den svært tilbøyelig til å ese ut, den blir om noe annet enn ren høykultur. Folkeopplys- ikke heldekkende så utstyrt med en gravita- ningen skulle være folkelig, ikke elitær. Kul- sjonskraft få deler av kulturen helt kan fri seg turmennesket skulle være tett på naturen, fra. Norge har et utvidet kulturbegrep, men men samtidig lærd, som Aasmund Olavson det landet kunne fortjent er et utvidet middel- Vinje og Olav H. Hauge. Det framvoksende kulturbegrep. Og det finnes nok av steder å sosialdemokratiet tok på mange måter opp i starte, dersom man vil fylle begrepet med seg motkulturene. Samtidig drev denne beve- mening. gelsen fram en utvikling der staten i stigende grad fikk ansvaret for å utstyre borgerne med Massemediene: eksemplariske det de trengte av materielle ressurser til å ta middelkulturer del i kultur- og samfunnslivet. Prosessen inne- bar uvegerlig et element av sentralisering, Få andre steder finner man middelkulturen så men den ble hele tiden motvirket i Norge. Pil- svulmende og egenmektig som i de sentrale len ble sukret gjennom planmessig etablering norske massemediene. Avisene er et opplagt av lokalt og regionalt baserte institusjoner, fra eksempel. Mange har kommentert hvordan Riksteatret/konsertene/utstillingene til norsk presse mangler det klare skillet mellom Nasjonalbiblioteket i, av alle steder, Rana. Og «seriøse» fullformataviser og underholdnings- den ble sukret av kringkastingsmediene, som pregede tabloidaviser som finnes i mange omhyggelig balanserte ut Marienlysts kultu- andre land. Det vi har er aviser som ligger et relle gravitasjonskraft med etableringen av sted imellom, slik VG og Dagbladet har gjort i regions- og distriktskontorer i hele landet. 60-70 år, og slik Aftenposten har gjort i de Resultatet av disse historiske prosessene var senere årene. blant annet en splittet og svak elite. Sosiologen Mindre kjent er det kanskje at også norsk Arild Danielsen har pekt på at den norske sta- radio og fjernsyn langt på vei har vært et ten aldri riktig ble alliert med en overklasse og middelkulturelt prosjekt. I det norske hjørnet et utdanningssystem som kunne gå sammen av verden var kringkastingsmediene lenge tett om å etablere en dominerende norsk høykul- knyttet til offentlig kontroll og styring. Det tur. Motkulturimpulsene og den svake sentral- skyldtes ikke bare selve den teknologiske makten sørget for det. Isteden ble det nasjona- gjennomslagskraften til radio og fjernsyn, le kompromisset lagt på middelkulturell men også evnen de hadde til å formidle nasjo- grunn. I henhold til dette kompromisset ble nale fellesskap. Allmennkringkasteren NRK kulturmidlene spredt tynt utover landet, slik ble et uhyre sentralt redskap for definering av tankegangen i det såkalte «utvidede kulturbe- nasjonen Norge. Det skjedde ikke bare grepet» forutsatte. Dermed bidro staten aktivt gjennom medieringen av nasjonsfeirende til å dempe ned det som måtte finnes av egent- ritualer som 17. mai og statsoverhodenes nytt- lig høykultur. Distriktene forvaltet på sin side årstaler, men vel så mye gjennom formidling- folkeopplysningstanken. I Norge sto distrikts- en av antatt felles grunnverdier som det egali- kulturen for mye av den motstanden mot lav- tære, det regionale/lokale og folkeopplys- kultur som høykulturen sto for i andre land. ningsprosjektet. I ettertid har monopoltidens materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 10

10 samtiden 3 2004

NRK fått stempel på seg for å være fullt av Dahl har kartlagt den opphetede offentlige alvorlige menn som holdt monotone foredrag debatten som fulgte utsendelsen av disse styk- om tunge emner, uten å bry seg om hva mot- kene, inkludert 129 000 underskrifter på en takerne måtte synes. Det er ikke videre dek- protestaksjon. Alt bråket påvirket opinionen kende. Riktignok var alvorlige menn rikt internt i NRK. Ifølge Bastiansen og Dahl representert, men både emnene de snakket dominerte etter hvert tanken om at «nettopp om og måten de snakket på, måtte fra starten fordi fjernsynsmediet favner alle, kan man av tilpasses massepublikummet og den hjem- ikke sende programmer som forutsetter for- mesituasjonen kommunikasjonen skulle fun- trolighet med for eksempel moderne litterære gere i. Den britiske medieforskeren Simon uttrykk». De har ganske sikkert rett i at fjern- Frith har vist at selv det mer høykulturelt pre- synsmediets rekkevidde og slagkraft som gede BBC raskt kom ut i vanskeligheter i den medium spilte inn her. Men samtidig kan tidlige perioden da de gikk inn for et strengt kontroversen omkring Brinchmanns teater- høykulturelt preget programtilbud. Allerede profil ses på som et eksempel på de proble- før krigen ble det derfor innarbeidet elemen- mer som vil kunne møte den som forsøker å ter av underholdning i programtilbudet. Men etablere en utpreget høykulturell plattform i det kunne ikke dreie seg om utpreget lave for- allmennkringkastingens middelkulturelt pre- mer for underholdning. Den måtte være søm- gede sammenheng. melig, passende for familiekonsum, og gjerne Etter at konkurransen traff kringkastings- kunne kombineres med elementer av det opp- området fra 1980-tallet, har kommersialise- dragende. Resultatet av denne kulturfor- ringsspøkelset ofte dominert den offentlige mende aktiviteten kaller Frith «skapelsen av debatten om NRKs tilbud, ikke minst kultur- britisk, middelkulturell massekultur». BBC tilbudet. Planer om å nedlegge Kringkastings- skulle som NRK være et tilbud til alle i nasjo- orkestret og «smale» kulturprogrammer som nen, men svingte ganske raskt i retning av å «Kritikertorget» ble møtt med protester fra definere dette «alle» som en kjernefamilie fra akademikere, intellektuelle og kulturarbei- middelklassen. Også i Norge ble denne dere. Ikke sjelden vises det til NRKs forplik- middelklassefamilien installert som symbol telser og tradisjon på en måte som avslører at på nasjonen – selv om den norske familien var debattantene forestiller seg NRK som et tale- mer egalitært preget, og bosatt et godt stykke rør og et bolverk for høykulturen. Da tenker lenger ut på knausene enn sitt britiske mot- man formodentlig på tilbud som det Brinch- stykke. Det nasjonale i allmennkringkasting- mann sto for. Men det er feil å tro at det bare ens tradisjon hørte altså nært sammen med er kulturelt bevisstløs ledelse eller kommersi- dannelsen av en dominerende middelkultur- aliseringspress som ligger bak når det er van- smak. Derfor handlet allmennkringkastingen skelig å overtale NRK. NRKs ideelt begrunne- om å renovere det lave, og om å holde det de plattform for programskaping handler tra- høye på en viss avstand hvis det ble for eks- disjonelt særlig om å forsone underholdning kluderende og «smalt». med informasjon, det høye med det lave. En god illustrasjon på dette siste er 1960- NRKs kulturformidling eksemplifiseres best tallets kontroverser rundt repertoarvalget til ved programmer som «Kvitt eller dobbelt» og Fjernsynsteatrets sjef Arild Brinchmann. Han «Bokbadet», ikke ved relativt kortvarige rand- introduserte elementer av avantgardisme i til- fenomener som «Kritikertorget». Når de høy- budet, blant annet ved å sette opp surrealistis- kulturelle hakker på NRK, møter de derfor ke og absurdistiske dramaer som Eugene raskt middelkulturelt grunnfjell, pussig nok Ionescos «Stolene» og Harold Pinters «Elske- uten at noen av partene ser ut til å være helt ren». Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik klare over det. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 11

samtiden 3 2004 11

Fra høykultur til middelkultur: mere bestemt de særlig norske delene av den. Weidemanns myke landing Knut Rumohrs knudrete abstraksjoner ble etter hvert kjent som hyllester til Vestlandets Den mektige norske middelkulturen motsva- steinete natur. Bak Jens Johannessens slyng- res av en marginal norsk avantgarde. Avant- ende former begynte man å ane norsk bonde- gardens historie i Norge kan langt på vei opp- maleri. Ganske snart begynte hele abstrak- summeres med det amerikanske uttrykket sjonsprosjektet å fortone seg som en justert «too little too late». Da Europas kulturelle utgave av den bærende nasjonale tradisjonen i sentra opplevde framveksten av den ene norsk bildekunst. Det vanskelige spørsmålet «ismen» mer alternativ og sjokkerende enn om innhold var løst, og svaret var betryggende: den andre, holdt den norske kulturoffentlig- Abstraksjonen viste seg å være nok en vei til heten stand mot de utenlandske eksessene. norsk natur og tradisjon. Dermed klarte ikke de norske kunstnerne Ikke bare i kunsten sin, men også gjennom som hadde vært i utlandet og latt seg påvirke den rollen han etter hvert spilte i norsk kunst- av dette nye, riktig å slå igjennom i Norge. Det liv, kom Jakob Weidemann til å bli den sen- vil si: De etablerte seg, men det måtte skje trale forsoneren mellom internasjonal avant- gjennom forskjellige former for forhandlet garde og nasjonal middelkultur. Weidemann fredsslutning med norsk middelkultur. Da begynte sin malerkarriere som reisende ung modernismen endelig kom til Norge, i løpet modernist. Han menget seg med bohemen der av 1940- og 50-tallet, skjedde det riktignok han dro rundt i Europa og prøvde ut et antall med mye skrik og hyl. Litteraturen hadde sin nye ismer i sin tidlige kunst. Maleriet hans var tungetaledebatt, og bildekunsten sin «rabbel utpreget avantgardistisk ikke bare i abstrak- eller kunst»-debatt. Imidlertid er det verd å sjonen, men også i måten han la seg åpen for merke seg hvordan gjennombruddet for de stadig nye internasjonale impulser. Rundt fremste kunstnerne i denne generasjonen 1960 skiftet Weidemann igjen stil. Inspirert kunne skje som de reneste forsoninger av den russisk-franske maleren Serge Polia- mellom den internasjonale modernismen og koff begynte han å male mørke bilder med etablerte nasjonale tradisjoner. store flater og maling lagt tykt på i lag. Effek- Det skjedde for eksempel i norsk bilde- ten lignet på fargene og formene i en under- kunsts «modernistiske gjennombrudd». Etter skog, og dette ble da også fort kalt Weide- opphetede diskusjoner om det abstrakte male- manns «skogbunnperiode». Skiftet markerte riet ble det en viss aksept i det norske kunst- Weidemanns gjennombrudd som bredt appel- feltet for at abstraksjoner kunne tilkjennes en lerende og selgende kunstner i Norge. I denne kunstnerisk betydning utover det rent dekora- tiden vokste det raskt fram et sett mytifise- tive. Også kunst som ikke avbildet en ytre ver- rende tolkninger av bildene, aktivt støttet opp den kunne altså ha et kunstnerisk innhold – av kunstneren selv. Her var det lite snakk ver- men fremdeles var det noe av et uavklart ken om Poliakoff eller om stilskifter. Isteden spørsmål hva dette innholdet så faktisk var. Ett ble skogbunnbildene framstilt som det punk- svar hadde blitt utviklet innenfor den interna- tet da Weidemann «fant seg selv». Etter eget sjonale modernismen; abstrakt maleri handlet utsagn dro Weidemann opp i Vettakollen i om selve mediets potensial til å utforske flater, Oslo for å gå av seg kreativ frustrasjon, og valører og romlighet. En framstående norsk oppdaget at alt han trengte av inspirasjon modernist som Gunnar S. Gundersen malte på bokstavelig talt lå rett foran føttene. «Maleren en måte som la til rette for denne typen for- Jakob Weidemann hadde funnet hjem til seg tolkning. Hos andre begynte imidlertid den selv,» konkluderer hans biograf og enmanns ytre verden snart å gjøre seg gjeldende, nær- heiagjeng Erik Egeland. Det var imidlertid materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 12

12 samtiden 3 2004

ikke bare seg selv Weidemann hadde funnet. hoff og delte ut replikker av typen «Poesien Han plugget seg inn i en mektig nasjonal, er skjønnhetens vugge». Skribenter som Ege- lyrisk og romantisk tradisjon. Den gav ham land og Moe satt klar, skrev ned fyndordene tilgang på rollen som Kunstner med stor K, og ga dem ut i bokform. Weidemann var blitt hin ensomme som søker naturens ensomhet navet i et eget middelkulturelt kretsløp. Det for så å komme tilbake til menneskene besje- var virkelig den mykeste av landinger for en let med genial inspirasjon. Siden dette er gammel avantgardist. Norge, kommer kunstneren tilbake fra tur. Weidemanns kunstneriske strategi endret Fra lavkultur til middelkultur: seg etter skogbunnbildene, og ble gradvis mer Det går likar no repetitiv. Han konsentrerte seg etter hvert om et ganske strengt bildeskjema, typisk en Norsk middelkulturell smak ser ikke ut til å avrundet opphopning av farger og pensel- være preget av berøringsangst i forhold til det strøk i midten, mot en diffust hengende bak- lave, på den måten som Pierre Bourdieu har grunn. Opphopningen i midten ble knyttet beskrevet for Frankrikes del. Den generelle dels til åndelige, inspirerte tilstander (med tendensen er heller at separasjonslinjen bildetitler som «Lyset», «Friheten», «Klang- mellom det lave og middelen går midt inne i en»), dels til idealiserte naturfenomener det man gjerne kaller populærkulturen og («Markblomsten», «Hestehoven», «Snøsmel- kapper den i en legitimerbar og en ikke-legiti- tingen»). Koloritten ble gradvis blekere og merbar del. Den ikke-legitimerbare delen har mildere, det gikk i matt rosa, dust blått og sjø- sine egne kretsløp, det vil si egne produk- grønt. Etter hvert ble «en Weidemann» noe sjons- og distribusjonsapparater. De eksisterer som de fleste med en viss kunstinteresserte parallelt med andre apparater som er nokså kunne finne behag i og ønske å kjøpe – det like i praktisk og teknologisk forstand, men var først og fremst de anselige prisene som forskjellen i smak og kulturell status er mar- satte grenser. Abstraksjonen var blitt noe en kant nok til å holde dem atskilt. Musikkbran- mildt kunstinteressert person godt kunne sjen rommer flere eksempler på slike lavkul- overvinne, og bak lokket hele middelkultu- turelle kretsløp, via fenomenet bensinstasjon- rens arsenal av evige sannheter. «I det evige salg. Disse stedene for påfyll av det urene forår har han funnet sitt hovedmotiv,» skrev (bensin) og det usunne (snop) er også sentre kunstviteren Ole Henrik Moe,«Og intet i ver- for innkjøp av den lavest rangerte musikkul- den kan lenger rokke ham i hans overbevis- turen. Dansebandmusikk à la Ole Ivars og ning om at markblomstens vårunder innehol- country i Nashville-tradisjonen à la Heidi der en større del av sannheten om livet enn Hauge, er virkelig lav kultur, vaskeekte pari- allverdens menneskelig oppfinnsomhet og aer. De omfattes ikke av noen innkjøpsord- påhitt.» Bak sin kunst ruvet nå Weidemann ninger, de holdes ute av salgslistene på høyst stadig større, en utpreget salgbar nasjonal diskutabelt vis, og får rutinemessig hard med- urtype, pattende på pipa, koftekledd på tunet fart i avisenes anmeldelser. Et annet eksempel sitt i Ringsveen. Han var blitt «fenomenet fra litteraturområdet er den såkalte «kiosklit- Weidemann», som George Morgenstern for- teraturen», som Margit Sandemos og May- mulerte det i en av de meget få bidragene til Grethe Lerums romanserier. De distribueres nærgående kritikk av Weidemann i Norge. av Bladcentralen gjennom dagligvarebutik- Til Ringsveen valfartet kulturinteresserte ker, kiosker og bensinstasjoner, mens den næringslivsmennesker, Dronning Sonja og «seriøse» middel- og høykulturlitteraturen går middelkulturelle prominenser som Arve Tel- gjennom bokhandlere og bokklubber. Melo- lefsen og Toralv Maurstad. Weidemann holdt dramatisk «kvinnelitteratur» har et etablert materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 13

samtiden 3 2004 13

stempel på seg for å være verdiløs tidtrøyte. adelsmerket er dialekten, som man forventes Derfor har det krevd et eget kretsløp for å å beholde, hvor enn i verden man måtte fer- gjøre butikk av den – selv om litteraturforske- des. ren Cecilie Naper har kunnet vise til klare lik- På mange måter er denne formen for ekt- heter mellom den kvinnerettede kiosklittera- het et nokså strengt regime, med klare poten- turen og romaner som dem Sigrid Undset, sialer for ekskludering. For dem som vel er Anne Karin Elstad og Herbjørg Wassmo skri- innforstått med kodene, kan denne formen ver. De er alle i regelen historiske, skrevet i en for norskhet samtidig være forbløffende realistisk stil, med kvinnelige hovedpersoner, inkluderende. I Norge er det ikke bare slik at skrevet av kvinner. mange tror Bjarne Brøndbo og Arve Tellefsen Konkrete sammenligninger av middelkul- har noe felles. De har faktisk noe felles – til

Separasjonslinjen mellom det lave og mid- delen går midt inne i det man gjerne kaller populærkulturen og kapper den i en legiti- merbar og en ikke-legitimerbar del.

turelle og lavkulturelle uttrykk vil altså fort tross for at den ene helst spiller enkel pubrock munne ut i at de tematiske og formmessige på trekkspill og den andre helst Sjostakovitsj’ forskjellene er mindre enn man kunne tro. fiolinkonsert. Dette «noe» er norsk middelkul- Men det distinkte i norsk middelkultur ligger tur. Adgangsbilletten er den felles trøndersk- ikke først og fremst i at slike likheter finnes, heten, uttrykt ikke bare gjennom dialekten, selv om de er en nødvendig forutsetning for men også gjennom en tilforlatelig og gemens- utveksling mellom det lave og middelen. Mye lig væremåte, tilsatt en dæsj «typisk trøn- av den lave kulturen i Norge lever på ganske dersk» underfundighet. Nå er det riktignok små markeder, selv om det dreier seg om ikke tilstrekkelig å ha det rette kommunikati- kommersiell kulturindustri aldri så mye. I ve registret inne. Man må også vise interesse mange tilfeller vil erobring av store middel- for å tilpasse seg en middelkulturell tematikk, kulturelle publikumssegmenter framstå som som typisk er universaliserende. Det gjør Tel- økonomisk svært attraktivt for beslutningsta- lefsen ved å spille «Gabriels obo» og gjøre et kerne. Men viktigere er det kanskje at beve- offentlig nummer av sin kjærlighet til klassis- gelser fra norsk lavkultur mot norsk middel- ke «svisker», som er et utpreget middelkultur- kultur har kunnet bli helt rutinemessige for- fenomen. eteelser, fordi de to er så overlappende i sine D.D.E og frontfiguren Bjarne Brøndbo er et kommunikative registre. Igjen er våre fore- mindre opplagt tilfelle, men nettopp derfor stillinger om norskheten sentrale, nærmere svært interessant. Utgangspunktet til D.D.E bestemt den utpreget lokalt og regionalt pre- var en form for pubrock som kunne vært kan- gede forestillingen om hva norskhet er. Med didat til musikalsk pariastempel. De gjorde seg den lokalt-regionale fokuseringen følger det et navn på analbaserte allsangrefrenger om en betoning av visse kommunikative regis- «rompa mi» og om at det blir «likar no» bare tre: det folkelige, det gemenslige, det tilforla- man får sitte på doskåla en stund og bli kvitt telige, det ukunstlede, det ekte følte. Selve all ulagen som sjaber hjemmebrent forårsaker. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 14

14 samtiden 3 2004

Dette var typisk lav kultur, i den forstand at Smidts intervjuer med disse bibliotekarene allsangen utvilsomt hentet mye av sin fryd fra produserte et talende funn: Det plager dem det å skråle høyt om ting skikkelige folk hol- lite ikke å erobre Joyce eller annen modernis- der seg for gode til å gjøre et nummer av. tisk og avantgardistisk litteratur. Om Ulysses Men D.D.E og Bjarne Brøndbo var også blir for bratt, har Undset allikevel så uendelig autentisk norske, likandes kara, og kunne mye større tyngde i norsk kulturliv. Smidt kal- dermed enkelt foreta en crossover til middel- ler den norske bibliotekarprofesjonen for kulturen. De gjorde slik som trønderrockens «mellomsmakens selvbevisste doméne», men tradisjon foreskriver, og som Åge Aleksander- karakteristikken kunne like gjerne vært brukt sen gjorde før dem. De hentet fram balladere- om norsk middelkultursmak mer generelt. gistret og universaliene. Mens Åge talte kjær- Over alt møter man all denne uhemmede uni- lighetens evige språk og vant nasjonens hjer- versaliseringen, alle disse evige sannhetene te med sin appell om «mykje lys og mykje med komfortabel terskelhøyde. varme», kombinerte D.D.E kjærlighetssprå- Man kan lure på om det nesten er for godt til ket med metaforer basert på motivet Livets å være sant. Produksjonen av norsk middelkul- Reise i balladen «Vinsjan på kaia». Der gjorde tur spriker da også noen ganger nokså ukom- de til og med miner til et slags farvel med fortabelt, når den forsøkes kombinert med fol- populærmusikken: «Beatles spællt aldri så kelig jordnærhet. Fordi norsk middelkultur er vakkert som vinsjan på kaia», sang Brøndbo, såpass egenmektig som den er, blir det fort «den siste sjømann har mønstra av.» Derfra temperatur i kulturdebatten når noen innimel- var ikke veien lang til DDEs egen juleplate, No lom påpeker dette. For å ta et ganske nytt e D.D.E jul igjen! Der la de seg i et folkereligi- eksempel: Arthur Arntzen har i den senere øst leie som nok kom til nytte da biskop Rose- tiden tatt på seg rollen som «flirosof», en egen- marie Køhn opptrådte under en av konsertene oppdiktet rolle som betyr at han uttaler seg på deres på Lillehammer høsten 2003. Samtidig det mest generelle og abstrakte om nordlen- var de i stand til å opprettholde rompe- dingens iboende vesen og humoristiske sans, allsangappellen sin. Det var i sannhet et styk- på bakgrunn av levd liv og nærhet til folkedy- ke dyktig karrieredesign, men den ville neppe pet. Men da Kjetil Rolness nylig brukte spalten vært mulig om ikke D.D.E hadde benyttet seg sin i Dagbladet til å betakke seg for Arntzens av den særegne elastisiteten og inkluderende versjon av nordnorsk identitet, fikk han i retur kraften i norsk middelkultur. et innlegg som kombinerte aggressiv sarkasme og ubehersket æreskjelling. Innlegget munnet Pretensiøs på en jordnær måte ut i dulgte hentydninger om at noen burde ta turen sørover til Rolness og «finne en mer vital Middelkulturens dominans i Norge har gjort del på ham å slite av», fordi han «står fram i norsk middelkulturell smaksutøvelse til en skam og fornekter sitt opphav». avslappet og velbehagelig form for aktivitet. På mange måter er det nokså enkelt å utset- Det merkes kanskje særlig i forholdet til den te den norske middelkulturen for intellektuell høye kulturen. De med middelkulturell smak kritikk. Høykulturens folk er vant til å løfte er ikke nødvendigvis bekymret over hva de fram universaliserende retorikk for å vise eventuelt måtte gå glipp av ved ikke å sette seg hvordan den i realiteten skjuler et ståsted som inn i det som skapes og tenkes i høykulturen. er mannlig, hvitt, heteroseksuelt, vestlig og så Norske bibliotekarers smak er for eksempel videre. Men på den annen side: Hva er så det mye av en middelkultursmak: De gasser seg i norske høykulturelle ståstedet som en slik Sigrid Undset, men lar James Joyces Ulysses kritikk eventuelt skal formuleres ut fra? Det være ulest. Litteraturforskeren Jofrid Karner er en lite misunnelsesverdig posisjon, relativt materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 15

samtiden 3 2004 15

sett avmektig og marginal som den er. De små i Norge, og har appell langt inn i høykulturel- intellektuelle og kunstneriske avantgardene i le kretser. Å si det fra seg er å plassere seg selv Norge mangler gjennomslag ikke bare overfor permanent på sidelinja i selve diskusjonen et større publikum, men også overfor samfun- om hva det gode samfunn er. Derfor er vi nets eliter. Isteden dominerer alliansen mange akademikere og intellektuelle i Norge mellom norsk egalitær, anti-sentralistisk poli- som bare er på besøk i høykulturen, selv om tikk og norsk middelkultur. Her er det at tan- andre kan tro det er der vi hører hjemme. Vi ken om det D.L. DeMahieu kaller en «kultur klarer ikke å rett og slett frasi oss den norske for demokratiet» har blitt formulert: Givende middelkulturens arv. For å si det på en annen kultur kan ikke være forbeholdt de få, men måte: Hodene våre får av og til tanker om å må sees på som en rettighet for de mange. melde overgang til høykulturen, når middel- Kultur tenkes ideelt som felleseie, heller enn kulturen blir for ufordragelig. Men hjertet og som privilegert fåmannseie. Dette kombinert rompa er godt plantet i middelkulturen, og politiske og kulturelle fellesgodset sitter dypt holder stand der.• Litteratur Arntzen, Arthur: «Så forlot også Kjetil Rolness oss!», i Macdonald, Dwight: «Masscult and midcult», i Bernard Dagbladet 21.2.04. Rosenberg og David Manning White (red.): Mass Cul- Barthes, Roland: Mytologier, Gyldendal Norsk Forlag, ture. The Popular Arts in America, The Free Press, New Oslo 1991 York 1964. Bastiansen, Henrik G. og Hans Fredrik Dahl: Norsk Medi- Morgenstern, George:«Fenomenet Weidemann», i Aften- ehistorie, Universitetsforlaget, Oslo 2003. posten 27.4.92. Bourdieu, Pierre m.fl.: Photography: A Middle-Brow Art, Naper, Cecilie: «East of the Sun and West of the Moon. Polity Press, Oxford 1990. Women, Reading, and Fascination», i Jostein Grips- Danielsen, Arild: «Kulturell kapital i Norge», i Sosiologisk rud (red.): Aesthetic Theory, Art, and Popular Culture. Tidsskrift nr. 1-2 1998. Høyskoleforlaget, Kristiansand 1999. DeMahieu, D. L.: A Culture for Democracy: Mass Culture Rubin, Joan Shelley: The Making of Middlebrow Culture, and the Cultivated Mind in Britain Between the Wars, University of North Carolina Press, Chapel Hill, Clarendon Press, Oxford 1988. North Carolina 1992. Egeland, Erik: Jakob Weidemann. Portrett av en norsk Smidt, Jofrid Karner: «Kunst er et annet sted – rapport modernist. Stenersen, Oslo 1988. fra mellomsmakens selvbevisste doméne», i Sosiologi i Frith, Simon: «The Pleasures of the Hearth: The Making dag, årgang 33, 3/2003. of BBC Light Entertainment», i Tony Bennett (red.) Woolf, Virginia: «Middlebrow», i The Death of the Moth Formations of Pleasure, Routledge, London 1983. and Other Essays, Hogarth Press, London 1942. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:42 Side 16

16 samtiden 3 2004

Abonnér på Klassekampen

Mange av landets mest interessante skribenter bidrar i våre faste spalter!

HOMO POLITICUS VITEN Samfunnsviterne Ottar Vitenskaps- Brox, Thomas Hylland journalisten Bjørn Eriksen, Cathrine Holst, Vassnes presenterer Lars Bugge og Wencke vitenskapelige Mühleisen gir deg faglig gjennombrudd solide og politisk enga- og rykende fersk sjerte refleksjoner om forskning. norsk virkelighet. Cathrine Holst Bjørn Vassnes

EN ANNEN VERDEN Den britiske forfat- teren og journalisten George Monbiot presenterer et skremmende innsyn i den nye globale verdensordenen.

George Monbiot

LE MONDE DIPLOMATIQUE Den norske utgaven av le Monde Diplomatique kommer hver måned som bilag til Klassekampen. Våre dagsabonnenter får på den måten tilgang til artikler av de fremste internasjonale globaliserings- kritiske skribentene.

Prøv Klassekampen gratis i tre uker: www.klassekampen.no eller ring 22059572 materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 17

Karin Yrvin Veien videre for kjedsomhetens nasjon

Hva valgte du i går? Gjengen i Big Brother-huset som får sine mest intime personlige gjøremål kringkastet live 100 dager til ende? Eller nabokanalen, der en kvinne skal velge seg en ektemann i løpet av tyve episoder?

Vi underholdes 24 timer i døgnet, uten annen og strever med å tilpasse seg samlebåndets anstrengelse enn å trykke på fjernkontrollen. krav om punktlighet og selvdisiplin. Til slutt Toppen av lykke er å være på skjermen, uav- begynner Chaplins rollefigur å få likhetstrekk hengig av om en har prestert noe for å komme med maskinene han betjener. dit. Humoren har mistet enhver samfunnskri- I Norge hadde vi ved starten av 1900-tallet tisk funksjon. Likegyldigheten rår. et felles prosjekt om produksjon og industria- I spranget fra industrisamfunn til kunn- lisering. Målet for folk i datidens samfunn var skapssamfunn har vi strandet midlertidig i å få kontroll over sin egen kropp og sin egen kjedsomheten. Kan vi bevege oss fra tilbake- økonomi. Senere skulle landet gjenoppbygges lent og ironiserende observasjon til samfunns- etter krig og okkupasjon. Hele folket deltok, bygging, fra berømmelsesideologi og under- og målene var håndfaste. Rasjoneringen av holdningsmani til modernitet og fremskritt? kjøtt, smør, sjokolade og drops ble opphevet. Filmer, reklame, TV-programmer, bøker og Hjallis vant alle mesterskap, både i motvind humor er ofte et speilbilde av samfunnet vi og med fall. Kon-Tiki-ekspedisjonen og lever i. Chaplin gav oss i filmen Modern Times -filmen hadde sin storhetstid. Hele befolk- i 1936 et innblikk i en industriverden hvor ningen tok del i gjenoppbyggingsprosjektet. menneskene betydde lite. Han spilte en arbei- Husmorepoken og kjernefamilieidyllen svei- der på bunnen av fabrikkhierarkiet, som sto pet over landet. Kvinnebevegelsen, som i dette dagen lang ved et samlebånd og skrudde to tidsrommet mer var en husmorbevegelse, muttere fast på maskindeler som gled forbi i hadde en av sine mest vellykkede kampanjer, en uendelig strøm. Fabrikkarbeideren sliter «spis mer fisk»-kampanjen. Så kom ideolo- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 18

18 samtiden 3 2004

gisk polarisering, som også ble gjenspeilet i Vi kjeder oss, men ønsker likevel å være litteratur og film. betydningsfulle. For å få til denne kombina- sjonen, lever vi livet gjennom TV og filmer. Vi Overflødighetens sitter stille og kikker på andres innelukkede handlingslammelse intetsigende liv, eller blir selv iakttatt. Synlig- het, og ønsket om synlighet, er et domine- Setter vi derimot speilet opp mot Norge i dag, rende trekk ved dagens samfunn. Et annet får vi et gjespende ansikt tilbake. Folk holder trekk er at denne synligheten i liten grad på å kjede seg i hjel. Det er synlig i reklamen: behøver å være resultatet av en prestasjon. Unge gutter teller korn i frokostblandingen Synligheten er en prestasjon i seg selv. Hvis over telefonen. De har innholdsløse konkur- du spør en ung person hva han eller hun ranser, som i reklamen hvor noen gutter løper ønsker å bli i dag, hvor de kan bidra, er svaret opp en gjørmete bakke, og den som kommer ofte: Jeg vil på TV, jeg vil bli sett av alle. Vi er først opp får en brus i premie. Det er som små barn på stranden som roper «se på meningsløst, fordi alle egentlig kan kjøpe seg meg nå, pappa, hele tiden», før vi dukker oss i brusen de rivaliserer om. Kjedsomheten gjen- det lunkne vannet. Oppmerksomheten er speiles i våre valg av helter. Dagens helter går poenget. Innholdet er underordnet. Et av pro- ikke til Nordpolen, de heller ketchup på blemene i et slikt samfunn er at ikke alle har maten, sidelengs, som i sketsjen i Team Anton- muligheter for å være celebriteter på en gang. sen hvor komikerne er festet opp til veggen Resultatet åpenbares i debattinnlegg om det å mens de lager mat. I TV-prosjektet Forfall være «unge, slitne og lurte», som var tittelen prøvde Kristopher Schau for underholdning- på et debattinnlegg i Aftenposten om tids- ens skyld å finne ut hvor mye et menneske klemma. Unge drømmer brister i hverdagslige kan gå i oppløsning i løpet av en uke. Misfor- plikter og i en oppdagelse av at vi jo er som stå meg rett, jeg lo meg fillete av Team Anton- alle andre, til og med som mamma, pappa, sen, men dersom humoren skal tolkes som et tante og onkel. speilbilde av dagens samfunn, er deler av inn- holdet foruroligende likt det barn gjør når de Manglende samfunnsprosjekt kjeder seg, de griser med maten. Nåtidens samfunnsbeskrivende filmer Det ligger en sterk samfunnskritikk i de unge handler om unge menn. De har store drøm- forfatternes og filmskapernes tanker, og i de mer, men ikke like stor vilje, mulighet eller unge realitydeltakernes ublu utbretting av seg evne til å oppfylle drømmene. Filmsuksessen selv. Det underliggende budskapet i filmene, Buddy handler om redselen for å forplikte seg, leserinnleggene, reklamen og bøkene er at de samtidig som en jager etter å bli noe. Erlend unge voksne ønsker om et rom hvor de kan Loes generasjonsroman L handler om menns føle seg sett, hvor de kan være nyttig, og hvor følelse av på samme tid å være overflødig og å deres livsvalg blir anerkjent. De unge er villi- besitte en nærmest total frihet til å finne på ge til å gå langt for å få en plass i samfunnet. hva som helst. Norge er rammet av overflødig- Om ikke for å ha en misjon, så i hvert fall en hetens handlingslammelse. Handlingslam- funksjon. Ikke misforstå, det er mange som melsen ser særlig ut til å ramme de yngre sørger for at hjulene går rundt i kjedsomhe- generasjonene i filmene, reklamen og littera- tens samfunn, mennesker som skulle hatt sin turen. Dagens unge menn fremstilles som hverdagsheltmedalje. Tornerose i gårsdagens eventyr. De sover og Jeg ønsker imidlertid å tegne et bilde av sover, og våkner først når støyen fra livet blir noe helt spesielt ved generasjonen jeg selv til- for påtrengende til å ignorere. hører. Vi er født om lag fra 1960 til begyn- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 19

samtiden 3 2004 19

nelsen av 70 tallet og går under betegnelsen henvender seg til hver enkelt av oss. Det ironigenerasjonen eller generasjon X. Ser en handler om hvordan du skal finne din egen på denne generasjonens kontekst i forhold til stil. Treningstipsene er mange, og selvhjelps- tidligere generasjoner, fremstår mangelen på bøkene florerer. et byggende prosjekt og ønsket om synlighet En positiv effekt av individualismen er at som det mest sentrale. Vår generasjon har den gir fleksibilitet og spillerom. Vi kan være ingen saker, og definitivt ingen sak. Dette fra hvor som helst, og bli det meste. Resultatet henger sammen. Vi kjeder oss fordi vi ikke kan være en renessanse for søking etter livs- lenger er en del av et samfunnsprosjekt. Vi prinsipper, et etisk ståsted og en identitet. lever i et vakuum der få vil noe med landet. Gamle sannheter og autoriteter mister noe av

Hvordan skal vi skape et samfunn der det er bruk for alle, og hvor alle får brukt seg selv? Hvor lenge kan vi gjemme oss bak ironi, likegyldighet og troen på at alt allerede er bygget ferdig?

Enda færre vet hva vi vil med Norge i verden. sin fasthet og styrke i møte med andre kultu- Høyresidens mantra om skattelettelser, kon- rer, oppfatninger og vurderinger1. Dette er kurranse og materielle goder til den enkelte bra, det er nok av eksempler på at for sterke, har fått råde grunnen. Fokus er selvet, og lukkede holdninger og normer ikke er til det resultatet kan bli at vi blir oss selv nok, både gode for folk. Demokrati og den kritiske som enkeltpersoner og land. tanke er essensielt for samfunnet, og den Det er viktig å presisere at det er antyd- enkeltes rettigheter i forhold til samfunnet. ninger til politisering og samfunnsdebatt i Det finnes imidlertid ingen naturgitt motset- Norge. Debatten kommer som et resultat av de ning mellom individualisme og fellesskap. åpenbare negative effektene av nyliberalis- Tvert imot. Det er mulig å få frihet i felles- men, og ønsket om sterkere global styring. En skap. Sett i lys av det enorme fokuset på indi- slik debatt, sammen med klare politiske alter- videt i Norge, betyr dette at vi må styrke de nativer og prosjekter, kan føre til at landet ris- prosjektene vi har sammen. ter seg sakte ut av en langtrukken søvn. Hovedtendensen per dags dato er allikevel Hva vil vi med dette landet? klar, nasjonen kjeder seg. «Bare» å være seg selv har både positive og Politikken må ta sin del av ansvaret for kjed- negative effekter. En helt klart negativ konse- somhetens hegemoni. Den politiske delta- kvens er at når ingen setter merkelapp på oss, kelsen er i mindre grad enn før forankret i så må hver enkelt lage historien om individet sosial identitet og tilhørighet. De unge velger meg. Det er en krevende øvelse. Det kan føre andre veier for politisk innflytelse enn de tra- til usikkerhet, passivitet og fragmentering. Du disjonelle kanalene, og valgdeltakelsen er lav. skal være deg selv, men spesiell, samtidig. Det at unge mennesker velger andre påvirk- Massemediene prøver å hjelpe til med identi- ningsmetoder, kan være et resultat av en åre- tetsprosjektet. Se på avisenes forsider, som lang praksis med mindretallsregjeringer i materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 20

20 samtiden 3 2004

Norge. De politiske prosjektene blir utydelige. en av de store folkesykdommene som bein- Fokuset blir vendt fra visjoner til detaljorien- skjørhet, kreft og hjerteinfarkt. Også vårt syn tering når kravet til samkjøring av ulike poli- på Norge i verden er en utfordring.Vi har som tiske ståsteder blir høyt. En annen årsak til lav land ikke funnet vår rolle som småstat i ver- politisk deltakelse, kan være at de som ønsker den etter den kalde krigen. endringer, møter et etablert politisk system som ikke tar opp i seg viktige saker som enga- En visjon for Norge sjerer. Det er for liten grad av diskusjon rundt saker som miljøvern, sosial rettferdighet og Dette landet trenger en visjon for hvordan global styring i den offentlige politiske debatt. kunnskapssamfunnet skal utvikles. Visjonen De politiske partiene må ikke se sin misjon i må baseres på ny teknologi og kunnskap om å forsvare samfunnsstrukturer som er så fast- hvordan demokratiet og velferden sikres i den frosset at de ikke reflekterer viktige endringer nye tiden og den må ta for seg hvordan kunn- i befolkningens interesser og valg. skapen fordeles og utnyttes. Videre må den ta Det å etablere de store prosjektene er like- for seg hindre som ligger i veien for at Norge vel en felles oppgave. Det er litt forstemmende skal bli et sterkt kunnskapssamfunn. Spørs- å være engasjert, når over halvparten av de målet hvordan en skal bygge kunnskapssam- unge voksne ikke ønsker å ta stilling. Min funnet er ambisiøst, men nødvendig å utar- generasjon ser på verden med ironisk distan- beide noen svar på. Jeg har ikke svarene på se. I ironigenerasjonens høydepunkt, TV- hvordan det skal utformes, men ønsker å for- programmet Lille Lørdag, sier Harald Eia: mulerer noen elementer som kan være del av «Kjør debatt». Det er nettopp dette vi ikke har en visjon, stille noen spørsmål og starte debat- gjort. Ironi er greit som humor, men menings- ten. Det politiske rom må tas tilbake som løst som politisk rettesnor. Hele ironigenera- meningsfull arena for diskusjoner om den ret- sjonen handler om ikke å ta ting på alvor. Om ningen samfunnet skal gå i. å reservere seg, kjede seg og ikke tørre å ta i Visjonen må utformes med en erkjennelse de store spørsmålene. Kan det være et resultat av at kunnskap er en drivende kraft i sam- av at vi har hatt hele verden som tumleplass, funnsutviklingen. Både gamle og nye arbeids- men ikke slipper til der samfunnet skapes? plasser og bransjer er mer kunnskaps- Det er fristende å utfordre min egen genera- krevende enn før. Dette ser vi i alt fra drosje- sjon til å svare på spørsmålet: Hva vil vi med trafikken som styres gjennom satellitteknolo- dette landet? Hvordan skal vi skape et sam- gi, til de nye kunnskapsarbeidsplassene i funn der det er bruk for alle, og hvor alle får Nydalen. Befolkningen bruker kunnskap mer brukt seg selv? Hvor lenge kan vi gjemme oss direkte i det daglige, og alt som er rundt oss bak ironi, likegyldighet og troen på at alt innholder mer kunnskap. Kunnskap er den allerede er bygget ferdig? Hvordan kommer vi viktigste innsatsfaktoren innenfor flere og ut av vår selvpålagte apati? flere bransjer og yrker. Midt i døsen til den unge generasjonen står Tradisjonelt var det å være en kunnskaps- vi oppe i alvorlige samfunnsutfordringer. Det arbeider, som advokat, ingeniør eller lege, en er en utfordring å svare på spørsmålet om måte å ta makt på i posisjoner som var øko- hvor vi går etter oljen. En annen opplagt nomisk lukrative. Dette bildet sitter fortsatt utfordring for dagens unge, er at befolkning- igjen hos mange. I mellomtiden har det imid- en blir eldre. Samtidig blir det færre hender til lertid skjedd en utvikling der mange flere i å ta seg av en aldrende befolkning.Vi står også samfunnet er kunnskapsarbeidere. Plutselig overfor en rekke helseutfordringer. Vi har gjelder det ikke bare overklassen og borger- ikke funnet forklaringen på eller behandling- skapet. Kunnskapsarbeiderne er faktisk majo- Karin Yrv materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 21 Foto: Nils Vik

Karin Yrvin, Oslo 21. mai 2004. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 22

22 samtiden 3 2004

riteten av det norske folk. De aller fleste har naturlig refleksjon av det likestilte arbeidsliv. videregående skole. Mange har også tatt høy- Når både mor og far har jobber som varer ere utdanning, som helsearbeidere, kulturar- utover ettermiddagen, er det ingen mening å beidere og sykepleiere. Det stiller helt nye sende barna hjem fra skolen klokken to, for så krav til hvordan en tenker på arbeidstakere i å fylle opp kveldene med fritidsaktiviteter og Norge. lekser. Koblingen mellom skolegang og det Kunnskapsarbeidernes hverdag må utvik- praktiske arbeidsliv må dessuten bli sterkere, les på samme måte som velferdsstaten ble for- og i et kunnskapssamfunn, er det vel naturlig met for industrisamfunnets arbeidere. Dagens også at lærlingplasser eksisterer i kunnskaps- arbeidstakere blir utsatt for en annen risiko bedrifter? enn gårsdagens. Når kunnskap blir en viktig Ved siden av utdanning er forskning drivkraft, blir kravet til oppdatert kunnskap grunnpilaren for utvikling av kunnskapssam- viktig. Det blir et vanskelig samfunn å leve i funnet. Forskningen gir ny og dypere innsikt dersom en, ved nye krav til kunnskapsoppda- i våre muligheter, og bedre forståelse av det tering, skal skifte ut kunnskapsarbeiderne i samfunn og den verden vi lever i. Den frie bedriften, sektoren eller etaten. Farene for forskningen er viktig for den kritiske sam- utstøting fra arbeidslivet er overhengende. funnsdebatten i et levende demokrati. Forsk- Løsningen må være muligheter for livslang ning er samtidig avgjørende for økt verdi- læring, gjerne opplæring på arbeidsplassen. skapning gjennom å skape grunnlag for nye Det er også relevant å ha en viss beskyttelse produkter og nye prosesser. Norge ligger mot den evigvarende arbeidsdagen. under gjennomsnittet for OECD-landene og på siste plass i Norden når det gjelder midler Utdanning, forskning til forskning og utvikling. Dette kan vi ikke og informasjon være bekjent av, og det er i virkeligheten et svik mot fremtiden. Det er på tide vi får et Når kunnskap blir den bærende drivkraften, høyteknologisk senter i Oslo. Senteret må blir det enda alvorligere ikke å få ta del i den. være et innovasjonssenter for utvikling av De enorme utfordringene som kunnskaps- ideer, men også et sted hvor forskningen kan samfunnet bringer med seg, er ennå ikke iva- møte kommersielle interesser. retatt i utdanningssystemet. Ungdomstrinnet Det bør være fri tilgang til informasjon i har på 1990-tallet gått i glemmeboken, og er kunnskapssamfunnet. Det må skapes nasjo- på alle måter klar for en ny reform. Forskning nale og globale lover og avtaler som sikrer kan tyde på at elever fra ressurssvake hjem dette. Tempoet i den teknologiske utviklingen sliter mer på skolen enn før. Dette handler og kravet til oppdatert kunnskap er mye høy- ofte om ulik kunnskapstilgang, men også om ere enn tidligere. Hver og en av oss har fått materielle forskjeller.Vi bør ha gratis skole og digital tilgang til mer informasjon, musikk, læremidler i dette landet, også elektroniske. film og andre kulturuttrykk. Internett er i ferd Kanskje er løsningen på problemer med med å bli en erstatning for radio og TV. Til- frafall, lengre obligatorisk skole, eller et mer gangen til informasjon i kunnskapssamfun- fleksibelt skolesystem? På Stovner videre- net er et ressursspørsmål for den enkelte. For gående skole i Oslo er det innført nivåbasert å sikre tilgangen til informasjon, bør bibliote- læring. Ved bruk av internett, belønnings- kene rustes opp så de tilfredsstiller kravene til systemer og mer fleksibel undervisning har morgendagens informasjons- og kunnskaps- resultatene til elevene bedret seg betraktelig. sentre. IKT-verktøy bør produseres etter prin- Heldagsskolen er en god idé, og i tråd med sippet om universell utforming og åpne stan- tankene om kunnskapssamfunnet. Det er en darder, slik at det kan brukes av størst mulige materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 23

samtiden 3 2004 23

brukergrupper. I en meningsutveksling om nørskap. Høyresidens manglende vilje til å hvordan vi møter kunnskapssamfunnet er det anerkjenne staten som en relevant aktør i også viktig å ta debatten om massemediene: næringspolitikken påvirker utviklingen i Hva slags ansvar har den fjerde statsmakt i negativ retning. forhold til å være samfunnets speil, i forhold Samtidig må bildet nyanseres noe. Deler av til å utøve kritisk journalistikk, god bruk av vår kunnskapsindustri er og har vært knyttet vitenskap og formidling av forskning? til petroleumssektoren, hvor vi er gode. Andre miljøer og sektorer har også klart seg godt i et Oppbygging av kunnskapsindustri internasjonalt krevende marked, men dette styrker heller enn svekker argumentet om at I årene etter annen verdenskrig og fram til et vi må satse på kunnskapsindustrien i fremti- godt stykke ut på 1970-tallet drev norske den. Et relevant spørsmål i forlengelsen av myndigheter en aktiv nærings- og industri- dette er hvordan vi som samfunn skal sikre at politikk, ofte kombinert med distriktspoli- ervervet kunnskap, som for eksempel om tikk. Bedrifter ble reist i statlig regi, og det ble befolkningens helse, blir en del av fellesarven. opprettet og benyttet virkemidler som Distrik- I Norge har vi en sterk tradisjon for alle- tenes Utbyggingsfond. I dag kan det se ut som mannsrett, og for at naturresurser og fore- Norge er i den paradoksale situasjonen at komster er vårt felles eie. Stortinget må få på mens forutsetningene for å drive industriell plass en god nasjonal lovgivning som kan planlegging finansielt sett er bedre enn noen sikre at den bio- og genteknologiske arven gang, er viljen til å gjøre dette nærmest fravæ- som fins i helseregistre, på havbunnen og rende. Norge bør finne en moderne middelvei ellers i naturen tilfaller oss alle. mellom femtitallets planleggingsideologi og Et annet viktig spørsmål som må besvares, dagens fravær av styringsvilje. er hvordan Norge skal unngå å havne i bak- For noen tiår siden fant en sveitser stoffet leksa ved teknologiske nyvinninger. Skal cyklosporin i en sopp fra Hardangervidda. Norge få til ny, framtidsrettet kunnskapsin- Industrien har tjent milliarder på dette stoffet dustribygging, må det satses sterkere på ny som revolusjonerte organtransplantasjon. Så teknologi og infrastruktur. Som veier, telegraf godt som ingen av de kronene har tilflytt og jernbane var avgjørende for den industriel- Norge. Deler av grunnlaget for GSM-standar- le revolusjonen, vil elektroniske motorveier, den er basert på et norsk konsept2, men vi har superledere i overføringsnett og satelittvirk- ikke klart å bygge opp en norsk mobilindus- somhet bli avgjørende infrastruktur i kunn- tri. Noen husker også det objektorienterte skapssamfunnet. Som strøm, metaller og kje- programmeringsspråket Simula, utviklet av miske prosesser var grunnleggende for indus- Nygaard og Dahl, som har hatt betydning for trisamfunnet, vil nyvinninger som brensels- utviklingen av den globale IT-industrien. celler, nanoteknologi og bio- og genteknologi Dette er noen eksempler på norske oppfin- prege fremtidens samfunn. Staten må trekke nelser og naturressurser som verken forskere opp prioriteringer for framtidig verdiskap- eller næringslivet har i klart å utnytte. ning, og i samspill med private bygge opp Næringslivet har for få aktører som satser på langsiktige prosjekter. Det bør opprettes langsiktig industriutvikling. Dette er et spørs- investeringsselskaper med egne satsingsområ- mål om holdninger, men en skattevridning er der i byggingen av kunnskapssamfunnet. også nødvendig. Det må lønne seg mer å Det er en forsterket tendens til at norske investere i verdiskapning og kunnskapsbe- kunnskapsbedrifter blir solgt til utlandet så drifter enn i eiendom. Universitetene må gi snart de nærmer seg verdenstoppen på sine slipp på sin noe avmålt holdning til entrepre- områder. Britiske Amersham kjøpte opp Hafs- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 24

24 samtiden 3 2004

lund Nycomed, og er igjen kjøpt opp av ame- me på flere områder. Se for deg et trehus som rikanske General Electric. Nederlandske ikke kan brenne, eller klær som ikke blir Nutreco har kjøpt oppdrettsselskapet Hydro møkkete, uansett hvor mye du søler. Tenk deg Seafood. Kanadiske Teekay kjøpte Norges et plaster som legges på og aldri tar av igjen, største rederi målt i omsetning – Navion, for å fordi det etterligner kroppens egen helbredel- nevne noen oppkjøp. Det kan være positivt. I sesprosess. Dette kan bli mulig gjennom dagens internasjonale marked er Norge nanoteknologi. Det er faktisk realiserbart å avhengig av god kontakt med internasjonale, lage vinduer som vasker seg selv. Tenk hva sterke kompetanse- og kapitalmiljøer. I dette vil få å si for hverdagen vår, og kanskje

Norge bør finne en moderne middelvei mellom femtitallets planleggingsideologi og dagens fravær av styringsvilje.

mange tilfeller kan imidlertid salg føre til at særlig for kvinnefrigjøringen. I løpet av noen det ikke blir bygget langsiktig kunnskaps- år vil også språkteknologi kunne være en inte- miljøer i Norge. Statlige myndigheter med sin grert del av det vi omgir oss med til daglig. kapitalstyrke, kan spille en stor rolle i å styr- På noen av disse områdene kan Norge bli ke norske private selskapers og investorers verdensledende, men det avhenger av om det evne til å møte denne utviklingen. Dette kan satses kunnskapsindustri, om vi får flere til å gjøres ved statlige utviklingskontrakter, utdanne seg innen realfag, om vi får et godt gjennom en bevisst oppkjøpspolitikk eller lovverk om helseregistre, og om det vedtas en enda dristigere, ved å investere planmessig i mer liberal lov om bio- og genteknologi, for å konkurrerende kunnskapsbedrifter i utlan- nevne noen av utfordringene på veien mot det. Selvsagt må dette skje innenfor rammen kunnskapssamfunnet. Tradisjonell teknologi av de handelspolitiske internasjonale avtalene må videreutvikles, og Norge må bli verdens- Norge er bundet av. ledende på en del nye teknologier hvor det finnes sterke kunnskapsmiljøer. Det er natur- Fremtidens samfunn lig at vi benytter den gode bioteknologiske kunnskapen som er i Norge, og at det fortsatt Forskningen i det kommende århundret vil satses på satellittvirksomheten. Sammen må gjøre det mulig å løse mange av dagens alvor- forskere, næringslivet og politikere finne en lige helseproblemer. Folkesykdommer som vei til hydrogensamfunnet, og sikre at det gjø- kreft og hjerteinfarkt vil kunne helbredes res en innsats for nanoforskningen her til med skreddersydde bio- og genteknologiske lands. Norge er et høykostland som trenger et medisiner i en ikke altfor fjern fremtid. Stam- levedyktig næringsliv. Da må vi utnytte den celler er kroppens universalcelle. Her går ressursen vi har i vår felles kunnskap, og forskningen raskt. Det nyeste er stamceller evnen til å omsette denne kunnskapen til som patruljerer lymfesystemet på jakt etter konkurransedyktige bedrifter i et internasjo- infiserte eller kreftbefengte celler, som de så nalt marked. Et sterkt og nyskapende svelger og uskadeliggjør. Mulighetene er enor- næringsliv er vår eneste garanti for å opprett- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 25

samtiden 3 2004 25

holde vår velferd i fremtiden, og for å gjøre oss Veien videre for kjedsomhetens nasjon er å uavhengige av oljeinntektene. skape et samfunn som går fremover på områ- der som betyr noe for folk. På område etter Veien videre til område må samfunnet moderniseres til å bli morgendagens samfunn det morgendagens samfunn vi ønsker det skal være. Debatten om hvordan vi møter kunn- Norge er ikke ferdig bygget. For få vet hva som skapssamfunnet er ment som en utfordring til blir utviklet i Norge, hvor langt forsknings- generasjonen som ikke bygde landet. For det miljøene er kommet i kreftforskningen, eller er vel på tide at generasjon X går fra ironi til hvordan fremtidens helsevesen kommer til å nysgjerrighet? Fra beskuelse og distanse til se ut. Få, om noen, vet at Norge er fremstå- involvert deltakelse? Vi har behov for flere til ende når det gjelder teknologi for å utvikle å være med på en visjon, noen store mål og en miljøvennlige bilmotorer, eller at landet har gjennomførbar idé for hva vi vil med dette Europas strengeste og mest begrensende lov- landet. Vi trenger hjelp til å reise byggverket verk når det gjelder bioteknologi, som gjør det for kunnskapssamfunnet. Det får holde at en vanskelig å forske på områder som kan skape generasjon har gjespet seg gjennom halve ny viten. livet.•

Nettsted Forskning.no

Litteratur Olsen, Johan P: Innovasjon, politikk og institusjonell dyna- Sejersted, Francis: Sosialdemokrati og nasjonsbygging, kro- mikk, notat til Norges Forskningsråd 9.3.04 nikk Dagbladet, 20.11.03 Oslo Arbeiderparti La oss bygge kunnskapssamfunnet, poli- tisk program om kunnskapssamfunnet, vedtatt på årsmøtet i Oslo Arbeiderparti 6.3.04

Noter 1. SOU 2003: 123. s. 24, 52-3 Utvecklingskraft för hållbar liten, men avgjørende del av GSM-standarden. Norge välfärd. Ansvarskommittén. Delbetänkande. vant europamesterskapet i mobilkommunikasjon i 2. GSM-standarden er blant annet basert på et konsept Paris i 1986. utviklet av Maseng og Audestad. Deres bidrag var en materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:43 Side 26

Jon Ivar Elstad Arbeiderklassen tur/retur (ml)-bevegelsens sjølproletarisering

Psykologer arbeidet som forskalingsnekkere, sosionomer ble truckførere og historiestudenter jobbet på smelteverk. Det var ingen sjeldenhet på 1970- tallet. Ml-ernes sjølproletarisering utløste allslags reaksjoner, fra hoderysting i vennekretsen til mapper i overvåkingspolitiets arkiver. Hvordan fant ml- studentene på å bli industriarbeidere, hva ville de oppnå? «Dette er spørsmål som man bør ha svar på høyt utdannete til noe som i en viss forstand når vår tids historie skal skrives,» skrev tidli- kunne kalles et arbeiderparti. I 1978 hadde gere riksmeglingsmann Preben Munthe i en AKP (m-l) trolig omkring 5000 medlemmer. kronikk vinteren 2004. Han etterlyste bidrag De fleste hadde vært studenter, men på dette fra de som var med – mens de ennå lever, som tidspunkt hadde ikke mindre enn hvert tredje han oppmuntrende la til.1 Som så mye annet i partimedlem jobb som arbeider i industri, på ml-bevegelsens historie er også denne biten byggeplasser eller i transportsektoren. Andre tåkelagt av hemmelighold og forvanskninger. medlemmer hadde underordnete jobber i Jeg var sjølproletarisert student i noen år og omsorgssektoren, i butikker eller på offentlige dessuten AKP-er i lang tid, og jeg så det hele kontorer.Vel halvparten av de organiserte ml- innenfra. Her er noen av mine erfaringer og erne hadde altså arbeideryrker. Mange var i tolkninger. Et spørsmål som Munthe omgår er ferd med å gjøre seg gjeldende i bedriftsklub- det verdt å fundere nærmere over: Hvorfor ber og fagforeninger. I et flyktig øyeblikk, så å ble det borgerlige Norge så engstelig over at si, kunne en derfor si at AKP (m-l) var domi- maoistiske studenter fant veien til fabrikkhal- nert av arbeidere, om vi overser det problema- lene? tiske i å regne en tidligere student som «arbei- Det er kanskje overraskende hvor langt der».2 proletariseringskampanjen nådde i å forvand- Men bare i et flyktig øyeblikk. For på le en politisk bevegelse av elever, studenter og samme tid som proletariseringskampanjen la materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 27

samtiden 3 2004 27

grunnlaget for et maoistisk arbeiderparti, sagt. Noen følte et ubehagelig press og meldte kokte ml-bevegelsen over av konflikter og seg ut.Andre sa nei, og det var greitt nok. Men vansker. I samme øyeblikk som arbeiderande- mange, forbausende mange, sa ja. De brøt vel len var på det høyeste, bredte tvil, frustrasjon med hva de hadde tenkt om sine liv noen år og opprør seg i ml-bevegelsen – den såkalte tidligere. Det var likevel ikke et steg som ble partikrisa. Om lag en tredel av partimedlem- opplevd som så vanskelig, der og da. Ingen var mene meldte seg ut fra 1979 til 1981. De fles- jo uenig i nødvendigheten av å proletarisere te sjølproletariserte vendte tilbake til lesesaler bevegelsen. De fleste var unge, uten familie- og småborgerlige jobber. I 1977 var det kan- forpliktelser av betydning, de hadde i årevis skje mer enn tusen sjølproletariserte ml-ere i brukt mye av sin tid til politisk arbeid, og de arbeiderklasseyrker, sju år etter var bare noen foraktet borgerlig karrierejag. Å jobbe blant hundre tilbake.3 Men for noen ble valget de arbeidere med et politisk formål var ikke så gjorde den gang til en varig arbeiderkarriere, forskjellig fra hva de allerede gjorde. Mange og en del framtredende tillitsvalgte i norsk hadde erfaring fra industriarbeid etter jobber fagbevegelse den dag i dag er sjølproletariser- i ferier eller i venteperioder i studiet. Noen te studenter fra 1970-tallet. hadde vel fine foreldre, men de fleste hadde Sjølproletariseringen fikk altså et stort lite prangende opphav, en del kom fra arbei- omfang, man prosjektet falt også fort sam- derklassen. For mange var det derfor ikke en men. Hvorfor? ukjent virkelighet eller et fremmed miljø de gikk til. Kampanjen Det var jo også et spørsmål om hva en var verdt. Her ga det prestisje å være proletar. Det Parolen om å skifte klasse ble reist i AKP borgerlige statushierarkiet var snudd opp ned. (m-l) høsten 1974. Den skulle motvirke mis- Å si nei var nesten å være annenrangs ml-er. forholdet mellom ml-bevegelsens politiske En og annen som sa ja, ønsket nok innerst retorikk og dens sosiale sammensetning. Rik- inne å si nei. Men de fleste sjølproletariserte tignok fantes «ekte» arbeidere i ml-bevegelsen var ikke mye i tvil, de deltok av overbevisning, fra før: radikale fagforeningsfolk, gamle NKP- de ville være med på det prosjektet som skul- veteraner, yrkesskoleelever og unge arbeidere. le gjøre ml-bevegelsen til noe annet enn en 1968-opprøret vekket jo mange, ikke bare stu- politisk døgnflue. denter. Ml-erne hadde likevel mest tilhold på Det er omfanget som er forbausende, ikke høyere læresteder, og dette ble enda mer at enkelte gjorde det. Det har alltid vært akti- utpreget da medlemstallet økte raskt på mid- vister i miljøbevegelser, religiøse organisasjo- ten av 1970-tallet. ner og politiske partier som gjør drastiske Parolen ble drøftet lokalt, gjerne på det livsvalg i tråd med sin overbevisning og etter ukentlige møtet i lokallaget. Der satt vi, en påtrykk fra likesinnede. Ml-ernes psykologi håndfull medlemmer, nær sagt alle i tjue-åra. var vel ikke annerledes enn andre idealisters. Vi tok for oss hver enkelt, hva mente han eller De trodde på noe og var villige til å gå langt hun om å proletarisere seg? Parolen gjaldt for saken. Noen spesielle omstendigheter først og fremst studenter og de som jobbet gjorde at det ble så mange. som psykolog, lærer, arkitekt, sosionom eller liknende, men også en barnehageassistent Teori og organisasjon eller bokhandelmedarbeider kunne bli stilt spørsmålet. Det dreidde seg om hva «arbeider» symboli- Det dreidde seg ikke om ordrer eller tvang. serte. Også Arbeiderpartiet og i noen grad At det var et politisk-moralsk påtrykk er selv- SF/SV gjorde et poeng av tilknytningen til materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 28

28 samtiden 3 2004

arbeiderbevegelsen. Forskjellen var at ml-erne som kjente arbeiderklassens daglige virkelig- så revolusjonens subjekt i arbeiderklassen, het måtte styre partiet. Ml-erne var jo ikke en der reformistene helst så objekter for sosial- annen sort mennesker. Om vi levde i privile- politikken. Arbeiderkampene i Vest-Europa i gerte miljøer, avskjermet fra kapitalismens 1968 og årene som fulgte hadde gjort et uut- utbytting – hvor lenge ville gløden vare? At ml- slettelig inntrykk. De førte til at ml-beve- erne selv kunne korrumperes var et hyppig gelsen blåste liv i marxismens klassiske tese tema i diskusjonene.4 om at arbeiderklassen ikke bare var en At så mange gikk ut i arbeideryrker, skyl- lidende, men dessuten en ledende klasse. des ikke minst den interne stilen. Det var en Ingen annen sosial klasse, ikke småborger- sentralistisk organisasjon, men Sentralkomi- skapet, ikke de intellektuelle, hadde det revo- teens utspill sto og falt med hvordan grunn- lusjonære potensial som trengtes for en sosia- planet behandlet dem. Organisasjonen skapte listisk omveltning. oppofrende medlemmer ved hyppige møter, Men arbeidsplassene var dominert av høy- studier, konkrete diskusjoner og krav til akti- resosialdemokrater. Massemedia ga maois- visme. Det var rasjonelle organisasjonsmeto- tene sjelden god presse, for å si det mildt. der for å skape enhet og utadrettet handling. Kunne arbeiderne spontant finne fram til ml- Målstyring var den gangen et ukjent ord, men bevegelsen under slike omstendigheter? SVs slike teknikker ble systematisk anvendt i ml- metode var et par løpeseddelutdelinger ved bevegelsen. Vi hadde mål, delmål og et fast fabrikkporten når valget nærmet seg. Vi trod- grep om gjennomføringen. En allmenn opp- de mer på Vømmøl-sangen om at «De’ e’ itj’nå fordring om at det var ønskelig med flere som kjæm tå sæ sjøl». Skulle arbeiderne få arbeidermedlemmer ville jo ikke gitt resulta- øynene opp for hva ml-bevegelsen sto for, ter. Grundige diskusjoner med vekt på den måtte vi selv være der, selv være på arbeids- enkeltes valg i et støttende lokallag, derimot! plassene, selv vinne oppslutning. Og for hver som sa ja var det jo lettere for den Det utenforstående ofte ikke fikk med seg, neste å si det samme. var at kampanjen ikke bare gjaldt AKP (m-l)s innflytelse i arbeiderklassen, men dessuten Strategiske utplasseringer? arbeidernes innflytelse i partiet. Femti år tid- ligere hadde Arbeiderpartiet også hatt en Det var nok en plan for hvor de sjølproletari- revolusjonær retorikk. Hvorfor hadde Ap for- serte burde jobbe, for ofte ble vi kontaktet av latt sosialismen? Krefter utenfor arbeiderklas- en utsendt kader som foreslo prioriterte sen hadde overtatt. Ap var dominert av dokto- bedrifter. Det var ikke noe mystisk med disse rer og økonomer, av direktører i statsbedrifter forslagene. Hovedsaken var jo å være der det og ansatte i kommunal administrasjon, av var mange arbeidere, gjerne i Jern og Metall stortingsmenn og partifunksjonærer. Hvor ble der vi mente kjernen i arbeiderklassen var. arbeiderklassens interesser av når partiet ble For øvrig var hvilken som helst bedrift i styrt av folk som levde fjernt fra vanlige arbei- industri, bygg- og anlegg eller transport grei deres hverdag? nok, og jo større jo bedre. Dette var både en delforklaring på refor- Det var dessuten noen strategiske over- mismens seier i Ap og en advarsel for oss.Træ- veielser, vi hadde jo lest historie. Hadde ikke ler i henda er det beste middel mot revisjo- streiketrusler fra svenske jernbanearbeidere nisme! Slagordet sto på ml-eres kaffekrus. skremt den svenske overklassen fra å angripe Proletariseringskampanjen skulle ikke bare Norge i 1905? Eksemplet Chile var ennå ferskt. vinne oppslutning blant arbeiderne, men Der hadde lastebileierne blokkert matvarefor- dessuten holde AKP (m-l) selv rent og rødt. De syningen for å skape det kaos som ble påskudd materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 29

samtiden 3 2004 29

for kuppet og mordet på den valgte sosialistis- arbeidsplass hadde jo en og annen rød sym- ke presidenten. Makt over produksjonsmid- patisør. Naturligvis skjønte mange arbeidere lene var blitt brukt for reaksjonære formål. hva slags folk vi var lenge før vi ytret et poli- Under nazistenes okkupasjon av Norge hadde tisk pip, de hadde jo hørt om de skrekkelige mange kapitaleiere beredvillig forsynt okku- maoistene og så tegninga. pantene med det de trengte. Hvor det var vik- tig å ha innflytelse i en krise ble derfor disku- Kjeppjagd av arbeiderne? tert – i matvareproduksjon, NSB, kommunika- sjonsbedrifter? Det kunne dreie seg om å svek- For mange sjølproletariserte ble imidlertid ke en okkupantmakt, eller om å holde sam- arbeiderkarrieren ikke særlig lang. Noen ga funnsproduksjonen i gang der kapitaleierne opp etter noen måneder, langt flere ble i hvert kunne tenkes å sabotere. – Det var mange dis- fall et par år, noen fem år, noen ti, og noen er kusjoner, ikke alle like realistiske. Uansett der fortsatt. På midten av 1980-tallet var imid-

Her ga det prestisje å være proletar. Det borgerlige statushierarkiet var snudd opp ned.

plan: Det var ofte tilfeldig hvor en fikk jobb og lertid de fleste sjølproletariserte ikke lenger de sjølproletariserte endte ikke sjelden på arbeidere, men det var ikke fordi de andre perifere småbedrifter ingen hadde planlagt. arbeiderne jagde dem ut. For det var vrient å få jobb. Dette var en tid Det typiske var nok at etter en famlende da regler mot politisk diskriminering stort sett periode ble ml-erne oftest rimelig bra aksep- ble tilsidesatt. Klebet maoistmistanken ved en, tert. Det fantes eksempler på at høyresosialde- var det ikke lett. Bedrifter drev siling av nyan- mokrater fikk i stand en «Fei-dem-ut»- settelser, med velvillig bistand fra Overvå- kampanje. Noen ml-ere hadde vel selv skyld, kingspolitiet. Men garnene som skulle fange om de hadde vært arrogante og firkantet. Slike opp ml-erne var ikke særlig finmaskete, og de kampanjer var likevel oftest fyrt opp av ytre som prøvde seg fikk jobb til slutt. Jeg fikk press. Det omvendte skjedde oftere – at arbei- avslag fra femten bedrifter før den sekstende dere gikk til aksjon, eller truet med det, for å godtok meg. Der var det støv, skitt og tunge hindre usaklige oppsigelser av ml-ere. De fles- løft – så ille at formannen var vant til at nyan- te arbeidere på gølvet fant sjelden særlig stor satte fikk nok allerede etter en dag. Derfor grunn til innbitt motvilje mot ml-erne.5 Tvert spurte han ikke om navnet før han hadde sett om fikk ml-erne en del sympati på grunn av meg fire dager i strekk. Det var nok det som usaklige oppsigelsesforsøk. En historie gikk reddet meg: Trolig sto jeg på listene som sir- slik: Bedriften oppdaget en nyansatt ml- kulerte blant personalsjefene. student og prøvde å få satt ham på dør. På for- Var vi først ansatt, tidde vi musestille. I prø- handlingsmøtet mente personalsjefen at det vetida trengtes knapt noen begrunnelse for å var best for alle at han sluttet, med argumentet: bli sparket. Så vi holdt kjeft i månedsvis til vi – Du er jo altfor intelligent til å jobbe her. hadde fått kontakter og kjente. Enhver Dumt sagt, for da tente den kvinnelige tillits- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 30

30 samtiden 3 2004

valgte på alle pluggene:–Å jasså? Virru bare ha En ting var at industriarbeiderklassen dumminger her? Ml-eren fikk ikke sparken. skrumpet inn. Bare på ti år, fra 1974 til 1984, Ml-erne ble nok ofte regnet som et friskt forsvant 50.000 industriarbeidsplasser. En pust i fagforeninger som i årevis hadde vært bevegelse som baserte sin revolusjonsteori på holdt nede av høyresosialdemokratenes jern- industriproletariatets politiske, økonomiske hånd. Det fantes vel ml-ere som var blærete og og tallmessige styrke, fikk det ikke lett. Det nedlatende, men det var en sjeldenhet, de for- fulgte fantasifulle forsøk på å omformulere svant fort, og de som ble igjen ble godtatt. Ofte teorien, men mest til forvirring. Hvordan tok det ikke lang tid, et år, kanskje to, og så kunne en arbeiderklasserevolusjon tenkes var klubben eller fagforeningen innstilt på å med den klassestrukturen som var under velge inn ml-ere i styret. De var jo aktive, de utvikling? Mange ml-ere mistet selv jobben, var villige til å ta verv, og de fikk fort ry på seg nå ikke på grunn av politisk diskriminering, for ikke å gå på akkord. De faglige synspunk- men fordi nedlegginger og oppsigelser ram- tene ble lyttet til, eller– er det kanskje like rik- met allslags arbeidere i tusentall. «Min» tig å si – ml-ernes faglige linjer ble avslepet og bedrift stengte porten i 1979 og etter et halv- gjort mer spiselige, etter hvert som erfarne hjertet forsøk på en ny arbeiderkarriere ga jeg fagforeningsfolk lærte ml-erne ett og annet. meg (av flere grunner enn nedleggelsen, rik- Noen ganger var det vel slik at solide fagfore- tignok). ningskjemper som hadde reist arbeidernes Det kom mer. Det vi naivt hadde trodd var sak i alle år uten for stor framgang, i det stille en sammensveiset internasjonal bevegelse kunne ønske et par ml-ere velkommen. Det sprakk på kryss og tvers. Mao døde i 1976 og var jo noe å true med overfor motstridige fraksjonskamper fulgte, Albania brøt med bedriftsledelser! Når AKP (m-l)s beretning fra Kina, fra Kampucheas jungel kom skrekkmel- 1980 oppsummerer at den faglige innflytelsen dinger. Innad i AKP (m-l) vokste all slags mot- utvilsomt øker og «mange kamerater har nå sigelser fram, det var venstreopposisjon og faglige tillitsverv, mange flere enn før», var det høyreavvik, fraksjonisme og sentralistiske ingen overdrivelse. overtramp, kritikk av en udemokratisk parti- Men ml-ernes maksimumsprogram fant ledelse, økonomiske problemer og endeløse lite gehør. Ml-erne fikk i stand en del studie- interne diskusjoner om den store, store parti- sirkler, det ble et tilsig av «ekte» arbeidere. krisa. Alt dette overskygget kanskje den for- Flertallet av «arbeidere» i AKP(m-l) på begyn- underlige forvandlingen av ml-bevegelsen nelsen av 1980-tallet var likevel stadig vekk de som hadde skjedd? sjølproletariserte. Ml-erne snakket om den En kunne ikke hatt et verre tidspunkt for sosialistiske revolusjonen nå og da, etter hvert innmarsjen i arbeiderklassen. Og ml-beve- sjeldnere og sjeldnere, for arbeiderne mente gelsen bar jo med seg et varig problem også, et oftest at dette var et knippe fremmedartede og problem som ble tydeligere jo mer kontakt lite overbevisende ideer. den fikk med den norske «virkeligheten». Marxismen-leninismen Mao Zedongs tenk- Dårlig timing ning skulle tillempes på norske forhold, men hvordan? Det kunne altfor lett bli intetsigende Det var noe annet enn fiendskap fra arbeids- proklamasjoner om sosialismens fortreffelig- kameratene som førte til at de sjølproletari- het. Ml-bevegelsen utviklet etter hvert mange serte forsvant. Timingen var katastrofal. Hjør- konkrete politiske utspill, som var bra, konse- nesteinene i ml-ernes politiske univers smul- kvente, radikale, men samtidig ikke vesens- dret bort parallelt med proletariseringskam- forskjellige fra hva mange andre sto for. panjens framgang. Dilemmaet var kronisk. Viftet vi med røde Jon Ivar materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 31 Foto: Nils Vik

Jon Ivar Elstad, Oslo 22. juni 2004 materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 32

32 samtiden 3 2004

faner var det ikke mange som ville høre.Var vi arbeidernes hverdagsvirkelighet, javisst, og de konkrete og realistiske lyttet flere, men ble vi led under den, akkurat som arbeidere flest. De ikke da bare en del av en bred venstrestrøm- pådro seg belastningslidelser og utslett av ning? industriens allehånde tilsetningsstoffer. De ble trukket i lønn for hver time de måtte passe Lett å være arbeider? en sjuk unge. De hadde lån på leiligheten og oppdaget hvor kort en arbeiderlønn rakk. De I denne hurlumheien var det mange som var bekymret over framtida: hva ville skje om trakk seg, naturlig nok. Utmeldingene kom i bedriften stengte portene? strie strømmer, medlemstallet ble nok halvert Det fins – ikke mange, men noen – sjølpro- fra 1978 til midten av 1980-tallet, og mange av letariserte ml-studenter som i dag dypt bekla- de sjølproletariserte gikk trøtt, ga opp, sa opp. ger visitten i arbeiderklassen. De syter over at Fortsatt var det ml-ere i arbeidernes fagfor- deres karriere ble hemmet, de er kanskje bitre eninger, mange industriarbeiderlag fungerte over en varig yrkesskade, de hater ml-beve- som før, men på nytt dominerte småborgerli- gelsen som «lokket dem». Jeg har til gode å ge yrker blant medlemmene i AKP (m-l). møte en sjølproletarisert som forlot industri- Var ml-bevegelsens politiske krise grunnen en fordi arbeiderne hadde det for bra. Det til avproletariseringen? Eller var det noe «alle vet» var selvopplevd for de sjølproletari- annet, noe som i siste instans hadde å gjøre serte: Å være arbeider er ikke noe å trakte med klassesamfunnet Norge? etter om du ønsker deg god lønn, behagelig En del av de sjølproletariserte fant seg godt jobb, lett arbeidstid, inspirerende arbeid, rent til rette. De fikk kamerater og var i et realt og arbeidsmiljø, makt, glamour, fallskjermer, usnobbete arbeidsmiljø, de hadde en pensjonsavtaler. meningsfull fagforeningsvirksomhet. Om de De sjølproletariserte kunne jo ikke unngå lærte seg et fag, tjente de ikke så ille heller. De å tenke på sine lærervenners ferie eller trygg- hadde sine gode grunner, de som aldri forlot heten ved å være statsansatt. De fikk lyst til å industrien. For andre sjølproletariserte kunne prøve seg i det faget de en gang hadde forlatt. det vanskelige skygge over det trivelige. Det For noen var det å være «bare vanlig arbeider» var ofte et fysisk slit, et monotont arbeid, for- en konstant irritasjon i familien. «Du har for- urensninger og larm. Arbeidet kunne være valtet ditt pund dårlig,» sa min onkel til meg. styrt og overvåket av formenn eller av samle- Så ml-erne som liksom skulle gå i spissen bånd. Jobben startet kanskje klokka seks eller for arbeiderklassens kamp, de forlot arbeider- kvart på sju, det kunne være to skift, tre skift, jobbene sine fordi det var for jævlig å være nattskift.Arbeidstida var ofte lengre, og i hvert arbeider? Ja, selvsagt var det en viktig grunn. fall langt mer strikt overholdt, enn i de fleste Så mye var altså ml-ernes oppskrytte solida- småborgerlige yrker. Pålegg om overtid kunne ritet med arbeiderklassen verdt, kan vel noen være hyppige, bruk av ekle kjemiske stoffer hånflire. Det er dem vel unt, og det bringer oss forekom, det var kanskje dårlig sikrete maski- over til neste spørsmål. ner, høye stillaser og lite verneutstyr. De sjøl- proletariserte ml-studentene kunne jo ikke Registrering og yrkesnekt noe fag på forhånd og fikk derfor ofte de ver- ste ufaglærte jobbene. Den gule lønningspo- Et interessant tema er nemlig reaksjonene på sen som ble utdelt annenhver torsdag var ikke proletariseringskampanjen. Det er grunn til å rikholdig. Jobbtryggheten var så som så, ned- tro at denne kampanjen bekymret det borger- legginger var dagens orden. lige Norge i langt større grad enn snakket om De sjølproletariserte studentene delte væpnet revolusjon og proletariatets diktatur. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 33

samtiden 3 2004 33

Revolusjonen var i høyden en mulighet i en kelige, ettersom de visste at om de slurvet med fjern framtid. Maoistiske studenter i fabrikk- jobben eller var vanskelige å samarbeide med, hallene var derimot noe konkret, der og da. ville ansettelsen ryke på røde rappet. De sjøl- Hvorfor ble politikere og kapitaleiere så eng- proletariserte ga nok sitt bidrag og vel så det stelige? til overskuddet. I denne tida var det en hemmelig sammen- svergelse mellom Overvåkingspolitiet (POT), Frykten for arbeiderne bedriftsledere og høyreorienterte i fagbeve- gelsen. Formålet var å holde ml-erne vekk fra Strevet for å nekte ml-erne jobb dreidde seg, arbeiderjobber. POT registrerte navn på kan- når det kom til stykket, om redselen for at ml- skje femten tusen antatte ml-sympatisører, ernes faglige linjer og politiske synspunkter brukte informanter på universiteter, skoler og skulle få oppslutning blant arbeiderne. Det arbeidsplasser, de oppsøkte utmeldte ml-ere dreidde seg om en frykt for at det var så mye for å pumpe dem, bedriftsledere og enkelte miljøproblemer, underbetaling og annet

Strevet for å nekte ml-erne jobb dreidde seg, når det kom til stykket, om redselen for at ml- ernes faglige linjer og politiske synspunkter skulle få oppslutning blant arbeiderne.

faglige tillitsvalgte foret POT med opplysning- grums omkring på bedriftene at et forslag, er. Det var standard at bedrifter kontaktet kort og godt, reist på et fagforeningsmøte av POT for å få vite om jobbsøkere hadde usun- en ml-er kunne utløse en sit-down, en gå- ne politiske tilbøyeligheter.6 Det hjalp jo ikke, sakte-aksjon eller en streik. Akkurat dette for det var digre huller i nettet, informasjons- skjedde jo i en rekke velkjente arbeidskamper utvekslingen mellom POT og bedriftene svik- på 1970-tallet. Oppsamlet misnøye over lang tet (gudskjelov var dette før dagens informa- tid, en steil bedriftsledelse og «gamle» tillit- sjonsteknologi!), og mange demokratiske fag- svalgte som satte ro og orden over alt annet – foreningsfolk og en del personalsjefer ville på slike bedrifter sprakk selvsagt tålmodighe- slett ikke være med på denne hysteriske jak- ten til slutt, noen steder med ml-ernes hjelp, ten. andre steder uten at ml-ere var involvert i det Men hvorfor kom den? Var det av hensyn hele tatt. til rikets sikkerhet? Ml-erne var jo ideologisk Det var også en mer vag og ikke alltid tyde- alliert med noen fjerne regimer, men Kina lig artikulert frykt – kunne norske arbeidere i truet vel ikke landet vårt, og ble forsvaret av stort omfang bli revolusjonære? Slik omsten- Norge svekket om ml-ere jobbet på trikotasje- dighetene var, trodde vel ikke mange innen bedrifter og cellulosefabrikker? borgerlige miljøer på det, men de kjente jo så Jeg har aldri hørt noen mistenke ml-ere for lite til hva som foregikk blant arbeiderne, og sabotasje, for å ødelegge maskiner eller sette helt trygg kunne man ikke være. fyr på lageret. At ml-erne derimot kunne være Det var ingen usikkerhet om ml-ernes nyttige arbeidere fikk noen bedriftsledere fort rolle. De ville gjøre jobben til punkt og prikke øynene opp for. Ml-erne måtte jo være skik- og dessuten snakke politikk, stille lønnskrav, materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 34

34 samtiden 3 2004

kreve miljøforbedringer, protestere mot ned- En kjerne av sannhet leggelser. En trengte ikke noe Overvåkingspo- liti for å «avsløre» ml-erne i så måte. For det Alt dette er snart et kvart århundre siden. At borgerlige Norge gjaldt usikkerheten hva ml-ernes analyse hadde mange svake, for ikke arbeidere flest ville gjøre om de hørte denne å si tvilsomme, sider skal jeg ikke utdype her, agitasjonen. Det var ikke det borgerlige Norge det har mange andre gjort til overmål. Ml- helt trygg på. Bak kampen mot «infiltrasjon», ernes analyse hadde likevel en solid kjerne av som det ble kalt, lå redselen for at ml-ernes sannhet. Denne kjernen dreidde seg om klas- ideer skulle vinne fram på enkelte arbeids- seundertrykking, om grelle kontraster i livs- plasser og kanskje i større målestokk i arbei- vilkår, om rikdommer akkumulert av arbeide- derklassen. res slit. Det var norsk virkelighet på 1970- Sammensvergelsen med sikte på å hindre tallet, og i mangt og mye er det fortsatt norsk ml-erne å få jobb var altså, når det kom til virkelighet tross noen tiårs videreutvikling av stykket, motivert av ønsket om å holde ml-ere materiell levestandard og velferdsordninger. og arbeidere atskilt i fysisk forstand. Det var Det er imidlertid en viktig forskjell. Ikke en enkel – om ikke akkurat subtil – metode for engang hver tiende sysselsatt i Norge i dag er å hindre at ml-pesten smittet blant arbeider- industriarbeider. Mange av de bedriftene som ne. Frykten for at smitten kunne spre seg lå det var maktpåliggende å nekte ml-ere jobb ironisk nok i det samme som gjorde at de sjøl- på for tjuefem år siden, har kapitaleierne for proletariserte forlot industrien: det var for lengst lagt ned. Arbeiderne som lager varene jævlig å være arbeider. Det borgerlige Norge til norsk forbruk bor stort sett ikke i Norge, hadde jo en fornemmelse om at arbeidernes men i land langt unna, i Asia, i Latin-Ameri- hverdag var stusselig lønn, sjaskete arbeids- ka. Uro blant arbeiderne har vært en bekym- forhold, disiplinering, ansettelsesutrygghet og ring blant samfunnsstøttene i Norge i langt annet ubehagelig, og det skapte utrygghet om over hundre år, fra Thrane-bevegelsen på hva arbeiderne kunne finne på om ml-erne 1850-tallet til ml-bevegelsen på 1970-tallet. kom for nær. Kanskje de nå endelig kan puste ut?•

Noter 1. Preben Munthe, Aftenpostens kronikk 16.2.04, se 1981, mens Klassekampen hadde 8000 abonnementer også leserinnlegg 12.3. (Øivind Andresen) og reporta- både i 1977 og i 1980. – Sammensetningen av med- sje i Aftenposten 13.3.04. lemmene ble derimot rapportert i AKP (m-l)s interne 2. AKP (m-l) offentliggjorde den gangen aldri sitt med- publikasjoner. I TF januar 1985 (Tjen Folket, landsom- lemstall, heller ikke internt, og så vidt jeg vet er det fattende medlemsavis) ble det opplyst at andelen heller ikke gjort kjent seinere. Et godt begrunnet industriarbeidere blant medlemmene på landsbasis anslag er 3000-3500 organiserte ml-ere i 1973 (Tor- (trolig inkludert arbeidere i bygg og transport) var stein Hjellum i Terje Tvedt (red.): (m-l) En bok om over 30 prosent i 1977. Samlet arbeiderklasseandel maoismen i Norge, Ad Notam, Oslo 1989, s.54). Tallet (ikke bare industriarbeidere o.l. men også arbeidere i økte betydelig de påfølgende årene. Politiets overvåk- andre sektorer) var vel 40 prosent i 1980, etter om ningstjeneste (POT) anslo medlemstallet til nesten lag to år med «avproletarisering». FFP juni 1981 5000 i toppåret 1978 (se Trond Bergh og Knut Einar (Fram For Partiet, medlemsavis Oslo) rapporterte at 51 Eriksen: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge prosent av medlemmene i Oslo i januar 1978 tilhørte 1914-1997, Bind 2, Cappelen, Oslo 1998, s.215). POTs arbeiderklassen, industriarbeiderne (inkludert bygg, anslag er trolig av riktig størrelsesorden, når en tar i transport) alene utgjorde 32 prosent. betraktning, f. eks., at RV (AKP (m-l)s valgfront) fikk 3. TF januar 1985 og FFP juni 1981. I 1984 var medlems- bortimot 15 000 stemmer i 1977 og opp mot 19 000 i tallet på landsbasis bortimot halvert i forhold til toppå- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:44 Side 35

samtiden 3 2004 35

ret, og andelen industriarbeidere var redusert til 16 oppgi sin overbevisning da anti-kommunismen her- prosent. I Oslo-partiet sank det samlete medlemstallet jet på 1950-tallet (i 1949 fikk NKP 12 prosent av omtrent som i landet som helhet, og andelen medlem- stemmene, oppslutningen blant industriarbeiderne mer som var industriarbeidere gikk ned fra en tredel i var nok langt høyere). 1978 til 20 prosent i begynnelsen av 1981. 6. Om dette er Den hemmelige krigen (Bergh og Eriksen, 4. Noen oppfattet proletariseringskampanjen som en se ovenfor) på mange måter interessant, blant annet katharsis der alle borgerlige spor skulle renskes ut. ettersom det er en slags offisiell historie om Overvå- En skulle bli arbeider i ett og alt, inn i ryggmargen. kingspolitiets virksomhet. Se særlig kapittel 7, 8 og 9. En burde høre køntri og ikke jazz, bruke hvit skjorte Det framgår at POT opprettet «20 000 personsaker på lørdagskvelden og ikke snekkerbukser (arbeiderne på norske borgere» fra sist på 1960-tallet til 1981, ville ikke vite av det som minnet om arbeidsklær på «vesentlig personer med tilknytning til ml-beve- fritida!), om arbeiderkvinnene gikk med bh skulle gelsen» (s. 239). Førti ml-ledere sto på interneringslis- ml-jentene gjøre det samme. Noen avslo pengegaver tene, dvs. de skulle arresteres umiddelbart ved en fra foreldrene, andre ga bort all arv etter barnløse krise, uten noen omveier om anklager eller anmel- tanter til progressive formål, et overklassenavn delser (s. 222). Gjennom et samarbeid mellom «POT- kunne bli skiftet ut med et simplere. De sjølproletari- ansatte, etats- og bedriftsledere og tillitsmenn» (s. serte burde avskjære seg fra alle retrettmuligheter, 225) forsøkte en å hindre ml-erne i å få jobb. Utover jeg burde brenne fagbøkene fra mitt studentliv. – Det 1980-tallet fikk ikke lenger bedriftsledere «i alminne- var altså Taliban anno 1977, en stil som gjorde at lighet» opplysninger fra Overvåkingspolitet om «stil- mange mente at nå var ml-erne blitt klin kokos. lingssøkeres politiske tilhørighet» (s. 252) – det var Denne fasen varte ikke lenge, og også mange ml-ere altså alminnelig på 1970-tallet. Informantene som syntes det var noe tøys. En av skadevirkningene var å beredvillig ga opplysninger om maoistene til POT må spre sjablongmessige ideer om at arbeidere var en ha vært mange. Til og med foreldre tystet på sine slags endimensjonale figurer – som om det ikke fan- sønner og svigersønner (s. 243) – det var altså ikke tes operaelskere og moteløver blant arbeiderne også! bare i øst-statene at familiemedlemmer anga sine 5. Preben Munthe skriver i sin kronikk at «Gamle nærmeste til det hemmelige politiet. – Se også inter- industriarbeidere som forsøkte å si noe, kunne bli vju med Joachim Rønneberg, dengang direktør i møtt med hån og forakt». Noen ml-ere var nok fram- Mekaniske Verksteders Landsforening, i Aftenposten fusende med sin klassekamp-retorikk, men at ml- Idag 13. mars 2004: «… det var en alvorlig situasjon … erne så fort ble valgt til tillitsverv motsier vel at de (vi måtte) forhindre at de fikk jobb… jeg hadde nav- ofte oppførte seg bøllete? Erfaringene var heller at nene på mange av dem i skuffen …Vi hadde et godt ml-erne ikke sjelden fikk en viss respons nettopp fra samarbeid med politiet … det var hysj-hysj … en spe- gamle arbeidere. De eldre hadde ikke sjelden selv siell politimann … fikk navn fra meg, vi fikk navn fra vært kommunist-sympatisører da de var unge for 30- ham. Det fungerte veldig bra …» – Men enkelte 40 år siden, de kjente til studiesirkler om marxisme, bedrifter og personalsjefer hadde lite til overs for jak- og de hadde blitt presset, ikke sjelden motvillig, til å ten på ml-erne, se f.eks. Bergh og Eriksen, s. 225. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 36

36 samtiden 3 2004 Fire veker gratis! Bli kjend med DAG OG TID!

Du får dei fire neste utgåvene av DAG OG TID, ei fri vekeavis for kultur og politikk gratis utan å binde deg. Blir du årsabonnent, kan du velja mellom to bokgåver:

1. Ragnar Hovland: – Di større avis, di dummare fram- Norske gleder. side, ser det ut til. 2: «Eg gir ein god dag i det vonde» Men den vesle avisa Fyndord frå Olav Duuns dikting blir jamt klokare... redigert av Otto Hageberg. Berge Furre Ta kontakt med det same! DAG OG TID Pilestredet 8, 0180 Oslo • Tlf: 21 50 47 21 • E-post: [email protected] Årsabonnement kostar kr 895,– Tilbodet gjeld nye abonnentar materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 37

Elin Ørjasæter Hva skal vi med likestilling i næringslivet?

Har kvinner killer-instinkt nok til å nå til topps i næringslivet? Forstår kvinner flest hvor mye som kreves av engasjement og offervilje for å nå til topps? Og er det noe samfunnsmessig tap om de holder seg unna lederstillingene i næringslivet? Som headhunter synes jeg debatten om likestilling i nærings- livet mangler både realisme og verdimessig dybde.

«Det er synd på Alex,» sier hun. Jeg sitter på et skyldfølelse ringer jeg Tanum skole dagen hotellrom i Stockholm, nettopp kommet inn etter, i et forsøk på å gjenopprette familiens etter kveldsmøtet med styret i en større ære. Jeg får rektor på tråden og sier, god dag, bedrift, jeg sitter med mobilen i hånden og jeg er moren til Alex, kan jeg få diskutere en snakker med moren til Bendik, en av min sak med deg? Alex, sier hun, vi har tre Alex’er sønns kamerater. «Det er synd på Alex,» gjen- her, hvilken klasse går han i? «Hvilken klasse tar hun mykt og medfølende, slik bare går han i?!» Jeg vet ikke, sier jeg overrumplet, kvinner kan når de vil være grusomme. Hun men det er noe med b. 6b kanskje, eller 7b? snakker om min sønn. «Alex vet ikke hvor Han er 12 år, sier jeg desperat, han heter Hor- grensen går.» vei til etternavn og en lærer som heter … som Saken dreier seg om at Alex hadde slått heter Karen!! Og etter denne dagen, kjære Bendik slik at han falt i en søledam, og at Alex leser, er det ikke bare moren til Bendik i etterpå kastet lua hans opp i et tre. Alex måtte Tanum skolekrets som synes synd på Alexan- til rektor.Alt skjedde på skolen i går, mødrene der Ørjasæter Horvei. ble behørig oppringt, men jeg var for travel til I vinter var jeg med i en debatt om kvinner å høre på svareren min, så jeg fikk vite om i næringslivet. Utgangspunktet var at det i 180 saken først sent på kveld, men ikke senere børsnoterte selskaper bare finnes to kvinneli- enn at jeg fikk ringt moren til Bendik. Full av ge toppledere. Jeg hevdet i en direktesending materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 38

38 samtiden 3 2004

på NRK radio at disse 180 toppjobbene stort gjort karriere. Han har holdt orden på votter sett er lite egnet for kvinner, at kvinner flest og sokker, han har kjeftet om manglende stil- manglet killer-instinkt i yrkeslivet og at mang- longs, han har tørket cherroxer, vasket klær elen på likestilling er lite å bekymre seg over. og laget middag 360 dager i året (de fem øvri- Ine Marie Eriksen, ung Høyre-politiker, hev- ge har vi pølser i lompe). Jeg har enten befun- det at dette var det største sprøyt hun hadde net meg på jobb eller i sofaen med ungene. hørt på lenge, og at mine holdninger hørte Fester, aerobics, venninnekvelder og kino har hjemme for flere århundrer siden. Hva er det ikke eksistert. Nils går på dugnad og foreldre- hun ikke ser, som står så tydelig for meg? Sva- møter, mens jeg har fulgt med på Sesam sta- ret er enkelt. Svaret er kostnadene ved å ha sjon, Mot i brøstet, Robinson-ekspedisjonen og toppjobbene. Jeg ser alle kostnadene ved å Temptation Island i takt med at ungene har gjøre karriere, hun gjør det ikke. vokst til. Det lille som har vært av fritid har Kvinner må ha helt uvanlige mengder flaks gått med til å nyte livet i sofakroken. (Jepp, for å trives underveis i det lange løpet som jeg elsket Mot i brøstet! Alle som har hørt en fører mot en lederjobb i et børsnotert selskap. åtteåring le seg skakk når Karl går berserk, må Flaks i tillegg til dyktighet. Flaks i form av god bare elske den serien). helse, friske barn, god økonomi, gode rolle- Likevel har den deltidsarbeidende moren modeller og gode mannlige partnere som bac- til Bendik det moralske overtaket når hun sier ker en opp både praktisk og moralsk. Det er «Det er synd på Alex». Det er som om barnets neppe tilfeldig at minst en av de to kvinnene far, Nils, plutselig ikke lenger eksisterer i dette som ledet børsnoterte selskaper vinteren kvinneuniverset med rektor, klasseforstander 2004 var født med usedvanlig mye flaks, nem- og barnas mødre som kjemper en kamp på lig Annette Olsen. I tillegg til god økonomi og kniven om sin egen og sine barns ære. Ingen et derav avslappet forhold til å kjøpe tjenester, ringte Nils da Alex slo Bendik. All forskning har hun trolig også hatt en god rollemodell og på både tidsbruk og karrieremønstre bekref- nær samtalpartner i sin far, Fred. Olsen. Vik- ter at det er helt rasjonelt fra skolens side å tigst av alt, hun har hatt den flaksen det er å ringe mor og ikke far. På samme måte som det eie de bedriftene hun leder.1. er rasjonelt å se etter menn til de fleste leder- stillinger. Både kvinnelige rektorer og mann- Ensom på Mars lige styreledere forholder seg til verden slik den er, og ikke slik noen mener at den burde Jeg har brukt de siste seks årene av mitt liv til være. å drive søk og utvelgelse av ledere. Før det satt jeg som informasjonssjef i et stort børsnotert Flere enn, færre enn … selskap, og var første og eneste kvinne til stede i konsernledelsens faste møter. Etter En grunnleggende premiss er Ine Marie Erik- fem år i børsnotert bank jobbet jeg tre år i to sen og jeg enige om. Det er forskjell på ulike konsulentselskaper og var en periode kvinner og menn. I væremåte, tenkestil og eneste kvinne av 25 fakturerende konsulenter. følelser. Hun hevdet nemlig i debatten at Alle øvrige kvinner var sekretærer, noe som kvinner er bedre ledere enn menn, og at de til- blant mange andre valg skapte en akutt hvor- fører andre kvaliteter i lederjobber. Jeg mener skal-jeg-sette-meg-i-kantina-situasjon. Feil at kvinner er annerledes , og at denne anner- ble det uansett. ledesheten gjør kvinner bedre på noen områ- Privatlivet da? Jeg har to barn. Jeg og bar- der og dårligere på andre.Altså; vi er enige om nas far, Nils, har bodd sammen de siste 23 år, at det er noen forskjeller, ikke slik at det gjel- han har vært deltidsarbeidende mens jeg har der alle og enhver, men slik at hvis du tar materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 39 Foto: Nils Vik

Elin Ørjasæter, Oslo 1. juni 2004. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 40

40 samtiden 3 2004

tusen kvinner og tusen menn vil du finne stallene – flere enn, færre enn, og hva som noen egenskaper kvinnegruppen har mer av skjer i en tyveårsperiode fra utdanningsslutt enn mennene, og omvendt. til topplederposisjon – som til syvende og sist Hva er det så med disse jobbene som gjør at munner ut i hvor mange kvinnelige kandida- kvinnene enten velges bort, eller ikke vil være ter man har til en topplederjobb. der? En viktig del av svaret er enkelt, men overraskende lite fremme i debatten. Det er at Avkastning viktigere enn kjønn du må ofre det meste av ditt privatliv for å komme i posisjon til en slik jobb. Og ikke De som eier bedriftene ønsker best mulig bare i perioder. For å ha CV til en slik jobb må avkastning, og de har derfor sitt fokus på alle du ha jobbet ekstremt mange timer i uka over de forhold som vil påvirke dette. Kapitalistene svært mange år. Det er det få kvinner som vil. og de som representerer dem mener stort sett Og noe av grunnen til at de ikke vil, er at de at kjønn er likegyldig i denne sammenhen- har flere private forpliktelser enn menn, mest gen. Og etter seks år som hodejeger er jeg i forhold til barn, men også andre priorite- overbevist om at de fleste mannlige ledere og ringer mht. øvrig slekt og venner. Det er færre styremedlemmer mener det er uvesentlig.De av dem som finner dette karriereløpet særlig mener altså ikke at de primært ønsker en attraktivt. mann. De ønsker avkastning for pengene For tolv år siden entret jeg det første mor- sine, ikke noen å gå i badstu med. Dersom de genflyet fra Fornebu til Sola med jevne diskriminerer kvinner ved ansettelse er det på mellomrom, på vei til faste to timers møter i grunn av ufullstendig informasjon, ikke fordi Stavanger. De første gangene hadde jeg brys- de ønsker det slik. Først når man til fulle for- ter som Dolly Parton. Fordi jeg ammet. Jeg står og aksepterer dette premisset, kan man satt der som eneste kvinne blant bare mannlige stille spørsmålet om hvorfor det er få kvinner passasjerer, og attpå til med melkespreng. på toppen, og ha muligheten for å komme på Hjemme lå en liten baby, og jeg holdt på å sporet av et svar. omkomme av flyskrekk, med tanke på at Jeg hører nå hylekoret i bakgrunnen: Det akkurat den babyen trengte meg, tusen ganger finnes da masse kvalifiserte kvinner som aldri mer enn mine mannlige kolleger i olje-byen slipper til! Men rekruttering til toppstilling- trengte akkurat meg. De kvinnene som er i ene foregår ikke slik at man finner en eller aldersmessig og CV-messigposisjon til topp- annen som er kvalifisert. Man jobber derimot jobbene (40+) var altså i starten av sin karri- livet av seg for å finne den som er aller, aller ere på samme tid som meg, og hadde alle sam- mest kvalifisert. Hodejegere saumfarer CVer men parallelle opplevelser, opplevelser som og intervjuer referanser og nedlegger masse fikk de fleste til å finne mindre ambisiøse arbeid i å måle og veie de beste kandidatene jobber. Det er dermed få kvinner med relevant mot hverandre, på grammet. Kapitalismen er CV nå, mange år etterpå. slik skrudd sammen at det er vesentlig for Nå, i 2004, er flere unge kvinner om bord eierne å få maksimal ytelse igjen for kronene. på morgenflyene enn den gang. Men noen av Det er ikke nok å kunne utføre jobben på en dem sitter like forbasket og lengter hjem og OK måte. lurer på om kostnaden er for høy. Og selv om Styrets jobb er å ivareta eiernes interesser flere menn nå enn da sitter og dupper fordi de om mest mulig profitt på kort og lang sikt, har hatt nattevåk med baby, er det like fullt ikke å ivareta norsk likestillingspolitikk. Jeg flere menn enn kvinner som har distansert seg har aldri møtt det styret som med åpne øyne fra hovedtrøkket ved nattevåk, barneoppdra- taper penger (ansetter en mindre kvalifisert gelse og husarbeid. Og det er disse forhold- mann) for å vedlikeholde glasstaket (altså materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 41

samtiden 3 2004 41

holde den mest kvalifiserte, en kvinne ute). At mye mer «effektiv» over noen år. Så selv om man i noen tilfeller har ufullstendig informa- ikke alle kvinner er mødre, er morsrollen en sjon og dermed velger det som virker kjent og vesentlig årsak til at kvinner ikke når til trygt, er selvfølgelig tilfelle. Jeg tror imidlertid topps. ikke dette er det mest utslagsgivende, når Her om dagen satt jeg og ventet på en divi- menn foretrekkes framfor kvinner. Det mest sjonsleders kontor i et av Norges største utslagsgivende er en mest mulig analytisk og industriselskaper. Han var litt sent ute, men objektiv vurdering av forventet ytelse. kom så smilende inn, hengte av seg frakken og gikk i gang med samtalen med meg (som Flinke kvinner: unngå næringslivet! han aldri hadde møtt før) om kravspesifika- sjonen for en avdelingsleder. Sekretæren Victor Norman er en av de meget få som har måtte avbryte i fem minutter, for de måtte til- sagt noe vettugt om kvinner og ledelse i passe resten av dagen etter denne forsin- offentligheten. I artikkelen «Femtitallets tan- kelsen. Jeg forsto av samtalen deres at han ker» (Dagens Næringsliv 10.1.04), skriver han ville ikke ha et sekunds pause mellom møtene at «det er bare en arena der kvinner har til- før sånn ved titiden om kvelden. Dette var slik nærmet like gode karrieremuligheter som det pleier å være. Det som imidlertid ikke var menn, og det er i politikken. Og er det ett helt normalt, sett med mine kvinnelige øyne, område ambisiøse kvinner bør unngå om de var at den første forsinkelsen skyldtes et fly. ønsker å nå til topps, er det næringslivet». Og Mannen gikk rett i møte med meg etter å ha han skriver videre «Noe av svaret (på hvorfor landet fra Houston, Texas. Jetlag, lang flytur det er slik) ligger i to viktige forskjeller (der han ganske sikkert hadde forberedt kom- mellom politiske karrierer og næringslivs- mende møter ved å lese sakspapirer) og den karrierer. Den ene er at en karriere i nærings- vanlige lemsterheten etter slike reiser, og så livet forutsetter at du dedikerer deg 100 pro- rett til fem-seks møter til langt på kveld, det sent til den fra første dag, mens det i politik- var helt greit for ham. I tillegg til at fyren vir- ken er mulig i en periode å gjøre andre ting – ket både usedvanlig intelligent, kompetent og prioritere barn eller en annen jobb – så lenge sosialt flink, var det altså ingenting å si på ver- du beholder et politisk engasjement og nett- ken fysikken eller innsatsviljen. Han fortalte verk. Den andre forskjellen er at lederstilling- at han gikk Birkebeineren hvert år, da jeg er i næringslivet ofte er lagt opp slik at lede- kommenterte noen fotografier fra langrenns- ren er uunnværlig, mens politiske ledere inn- sporet på veggen. Han hadde også bilde av tre går i team og systemer der andre kan erstatte barn på kontorpulten. Kan noen tenke seg dem på dagen.» muligheten av en trebarnsmor, med samme Her berører han selve kjernen. Summen av sinnsvake arbeidstempo, som så prioriterer arbeidsinnsats målt i timer i visse deler av Birkebeineren i fritiden? Denne mannen vil næringslivet er voldsom, sammenlignet med utkonkurrere enhver kvinne neste gang sel- andre områder. Og det er ikke tradisjon eller skapet hans trenger toppleder. Og med rette, systemer for at andre kan steppe inn for deg, sett fra eiernes synspunkt. Ikke fordi han er dersom du ikke kan stille. Det betyr at det er mann, men fordi han aksepterer en type liv umulig å kombinere en tradisjonell morsrolle som bare en viss type menn kan finne attrak- med en næringslivskarriere på toppnivå, med tivt. Han er rett og slett topptrent for nærings- mindre man har uvanlige mengder flaks. livsmessig ytelse, til og med den bittelille friti- Igjen snakker vi om utsilingen gjennom år, og den sin bruker han til å noe som kommer om et visst antall kandidater (tusen kvinner, arbeidsgiver til gode; nemlig å få bedre fysikk. tusen menn) der utsilingen av kvinnene er Ikke at han tenker eller planlegger det slik, materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 42

42 samtiden 3 2004

han bare er sånn. Før morgenmøte i Houston sin del skrudde opp tempoet litt ekstra liksom løper han en rask tur i parken ved hotellet. for å riste av seg både henne og den misstem- Bra for kroppen før en lang flytur. Han er som ningen hun hadde brakt inn i leken. en maskin, bygget og konstruert gjennom Jenta uten ball hadde følgende kjennetegn: mange år for én bestemt oppgave, nemlig å 1. Hun var ikke god i fotball jobbe mest mulig. 2. Hun misforsto spillet (trodde at ballen Politikere som Ine Marie Eriksen tar ikke skulle gå på omgang) med dette perspektivet i sin kjefting om mang- 3. Hun var raskt ute til å kjefte på gutta elen på kvinnelige ledere. Trolig vet de ikke at fordi de brøt de reglene hun mente burde en del jobber krever voldsom innsats, uten vært der. hensyn til den private omverdenen, og over så Jenta minner meg ikke om de få kvinnene mange år. Når enkelte av synserne også er uvi- som sitter høyt oppe i norsk næringsliv, lang- tende om hvor mye krefter det tar å ha små- tifra, de holder nemlig munn og spiller. Nei, barn, blir man jo ganske matt. OK, belastning- jenta minner meg om alle synsere, partipoliti- en varierer både mellom bedriftene og barna. kere og interessepolitikere som er raskt ute Å lede en bedrift med en fot i skifteretten som med å kjefte uten at de selv har vært i nærhe- du prøver å få solgt, mens sinte leverandører ten av slike jobber, og, noe som er mer alvor- og redde ansatte banker på døra i ett sett, er lig, de skjønner ikke det skvett av reglene. De annerledes enn å være mellomleder i Norsk mener fotball er et spill der den viktigste rege- Hydro. Å ha en femåring med gjentatte ørebe- len er at alle skal ha ballen like mye, og at sty- tennelser og ADHD er noe annet enn å ha et rene i norsk næringsliv er til for å fremme friskt og fornøyd lite barn med spreke beste- likestilling. foreldre i nærheten. Utsilingen i de store tall Til tross for at jeg altså tror at den sterkeste gjør imidlertid at færre kvinner er der oppe i drivkraften i et styre er ønsket om mest mulig toppen. Å være toppleder i næringslivet og ytelse for pengene, uavhengig av kjønn, tror være kvinne med barn er rett og slett en gan- jeg at en del menn i næringslivet innerst inne ske hasardiøs kombinasjon som bare kan gå frykter kvinnelige ledere. Ikke fordi de er bra bare for noen ganske, ganske få. «sterke», slik enkelte feminister hevder («menn frykter sterke kvinner»), men fordi de Jenta som misforstod spillet oppfatter kvinnene som svake. De frykter jenta uten ball. Hun som hevder sin rett til å Unger som leker gir av og til slående gode spille, selv om hun er en dårlig spiller. Og paralleller til voksenlivet. Her forleden så jeg grunnen til at hun hevder sin rett til å spille, tre gutter og en jente som spilte fotball mot en er at hun totalt har misforstått spillets grunn- garasjedør. Ballen føk mellom gutta mens de leggende regler. Men hun klarer å lage mye løp og driblet og sendte knallharde skudd. støy underveis. Jenta prøver seg med noen litt klossete utfall Bildet av denne jenta forfølger oss kvinner mot ballen som gutta feide unna med venstre- i næringslivet. Hun er den siste i verden vi vil foten. Etter hvert ble hun bare stående i ligne på. De kvinnene som er ute på banen og utkanten, litt rådvill før hun ropte sint til spiller (les: har tunge lederjobber) er derfor de gutta: «Jeg vil også ha ballen, det er min tur!» siste som vil klage på kjønndiskriminering. «Så kom og ta den, da,» roper han med ballen De (vi) er høylytt mot kvotering, og med stør- ergerlig idet han sparket ballen hardt mot re engasjement enn mannlige kolleger. Dykti- døra igjen, og en av de andre gutta var raskt ge kvinner er livredde for å bli oppfattet som ute og tok rekylen. Jenta ble stående på side- den fornærmede jenta uten ball. Det er veldig linjen, kraftig oppgitt over guttene, og de for forståelig, sikkert klokt med tanke på egen materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 43

samtiden 3 2004 43

karriere, men litt synd. Gro er et uvanlig og betrodde oss at hans kone kjente et homofilt hederlig unntak som forteller om det hun par. Tenk det. Han syntes det var rare greier. oppfattet som diskriminering. Men så hører Jeg lot være å si alt jeg hadde lyst til å si. Jeg hun da også til i politikkens verden, hvor det var allerede lei av å skille meg ut. De andre er mange flere kvinner i førstedivisjon, og mennene humret litt over denne morsomme derfor ikke så viktig lenger å distansere seg fra historien (konen hadde sett den ene mannen jenta uten ball. kaste et slengkyss til den andre, dette var his-

Næringslivsledere har ikke som jobb å tenke dypt om kjønnsroller. De har som jobb å navi- gere farkoster fulle av folk og penger i kom- plekse omgivelser som endres fra dag til dag.

Min konklusjon er altså at ja, det finnes toriens høydepunkt, konen var liberal, hun noen grad av uvilje mot kvinner i de tyngste syntes det var helt OK), før de igjen vendte til- stillingene i næringslivet. Men det er ikke det bake til det uhyre interessante tema stavlaft som er hovedårsaken til at det er få kvinner kontra rundlaft på den enes hytte på Gålå, og der. Hovedårsaken er at stillingene er lite huffameg som man må passe på disse hånd- attraktive for kvinner, og at kvinner derfor verkerne så de ikke fakturerer for mye og velger dem bort, enten bevisst eller ubevisst, «tror du ikke de hadde satt på en x-pakning ved sine egne karrierevalg. der det skulle vært en y-pakning» i et eller annet pumpesystem, fortsatt på Gålå. Kvinner uten barn Som gift kvinne med barn skiller man seg altså ut som en person med en vesentlig tøf- Å være kvinne i visse deler av næringslivet fere arbeidsbelastning enn de fleste kolle- betyr å skille seg ut. Å skille seg ut er en eks- gene, men den sosiale settingen, gift med tra belastning, i tillegg til jobben som skal gjø- barn, har visse berøringspunkter. Vi gifte res. Det hadde faktisk vært lettere å være på kvinner kan, med en viss interesse, i hvert fall det morgenflyet hvis halvparten av passasje- spørre om dette Gålå-terrenget har barnebak- rene hadde vært kvinner. Da hadde jeg ikke ker og om det er fisk i vannet der oppe. Hva følt meg som den eneste i verden som forlot da med de ugifte, barnløse kvinnene? Hva er barna sine. årsaken til at de, som har mer tid til egen dis- Norske næringslivsledere, nesten uten posisjon, ikke utkonkurrerer sine mer utslitte unntak, har hjemmeværende eller deltidsar- medsøstre i karriereklatringen? Er svaret rett beidende kone. De har barn som driver med og slett å finne i kantina? Jeg tror det. fotball, hockey eller bandy, til nød tennis, de Min opplevelse er at kvinner uten barn er har enebolig i Bærum eller på Kolbotn og de vesentlig mer plaget av det ensidige og tradi- diskuterer hyttereparasjoner og firmabil- sjonelle arbeidsmiljøet i næringslivet enn vi beskatning i lunsjen. Norske ledere er det andre kvinner. Både fordi jobben som sosial mest tradisjonelle folkeferd som finnes. Jeg arena er viktigere for dem (tenk deg at disku- glemmer aldri da topplederen i et selskap jeg sjonen om firmabilbeskatning er dagens sosi- jobbet i, bøyde seg over smørbrødet og ale høydepunkt …), men også fordi de føler materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 44

44 samtiden 3 2004

seg så innmari unormale i dette stein stokk tra- det sies ting i lukkede rom som går i motsatt disjonelle miljøet. Først skiller de seg ut som retning, altså at man til syvende og sist fore- kvinner. Dernest skiller de seg ut som enslige. trekker en mann når alt annet likt. Det sies Dernest har de ikke barn, og blir da sett på ofte uten særlig refleksjon, på samme måte som litt rare av noen typer menn (som homo- som forsikringen i det offentlige rom om at fili-historien viser, det skal ikke så mye til å man ønsker kvinnene, også kommer uten sær- bli sett på som rar i deler av norsk næringsliv). lig grad av hardt tenkearbeid på forhånd. Man skal være født med helt usedvanlige Næringslivsledere har ikke som jobb å mengder sosial selvsikkerhet og intelligens tenke dypt om kjønnsroller. De har som jobb for å takle en slik utafor-situasjon, dag etter å navigere farkoster fulle av folk og penger i dag, og attpåtil takle det som en vinner. For komplekse omgivelser som endres fra dag til det må til, dersom man skal ha autoritet nok i dag. De er en ganske barsk hverdag som som forsamlingen til å avansere. krever handling, stadig handling under Kvinner uten mannlig kjæreste mangler endrede forutsetninger, ting skjer hele tiden, også ofte en fortrolig mannlig samtalepartner, det er lite realistisk å kreve at disse lederne en kan hjelpe dem å tolke væremåten til sje- også skal tenke dypt og reflektert rundt like- fer og kolleger som alltid er menn. Hvis stillingsspørsmål med et begrepsapparat som kvinner er fra Venus og menn er fra Mars, og hører hjemme på Blindern, ikke i bedriftene Venus-innbyggeren faktisk må pendle til eller på Børsen. Dette gjelder selvfølgelig også Mars for å komme på jobben, da er det nyttig kvinner i slike posisjoner. å ha en støttespiller på hjemmebane som Kvinner i toppledelse er altså opplest og kjenner Mars-beboernes vaner og kultur. Det vedtatt som viktig og riktig. Av alle, og uten har ikke ene-boende kvinner. særlig debatt. Debatten dreier seg om hvordan Med andre ord, når både kvinner med barn man kan få det til, og hvorvidt det er nok vilje og kvinner uten mannlig samboer har et han- til å gjøre det. Få spør hvorfor det er viktig å ha dicap i visse deler av næringslivet, så er det kvinner i ledende stillinger i næringslivet. Så allerede slik at de fleste kvinner har pådratt vidt jeg kan forstå er det tre mulige begrun- seg et handicap i disse sammenhengene. nelser: Men gjør det noe da? Påstand 1: Det er viktig med kvinnelige Det var en uventet opplevelse å vekke så ledere i næringslivet fordi det er bra for kvin- mye raseri bare ved å påstå at det ikke er blant nene. Det er rettferdig, fordi menn og kvinner livets viktigste spørsmål å oppnå kjønnsmes- skal ha tilgang til felles goder og det å lede et sig likestilling i børsnoterte selskaper i lille, børsnotert selskap er et gode. rike Norge. Når folk er så unisont enige om at Dette er feil. Det er ikke et ubetinget gode å et for verdensfreden så perifert spørsmål er lede et børsnotert selskap. Det er også et jævla kjempeviktig, da er det på tide å prøve å stille slit. Det er blant annet derfor det er så godt noen spørsmål. betalt. En leder selger livet sitt, tiden sin, sjela si. Kvinner som har sett slik stillinger på nært Er likestilling viktig? hold finner fortere ut at posisjonene har store ulemper, enn kvinner som sitter fjernt fra Alle ledere med det politiske gangsynet i makten. behold sier at de gjerne vil ha flere kvinnelige Påstand 2: Det er viktig med kvinnelige ledere. Noen få av dem har tenkt gjennom ledere i næringslivet fordi det er bra for sam- saken og mener det virkelig, langt de fleste sier funnet. det fordi det blir så helvetes mye bråk av å si Denne holdningen er kanskje den mest all- noe annet. En sjelden gang har jeg opplevd at ment aksepterte, og er en slags endringsideo- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:45 Side 45

samtiden 3 2004 45

logi (næringlivet blir moralsk sett bedre av å en del av det politiske liv. Kvotering er et av de få inn kvinnelige ledere, fordi de er bedre få virkemidlene som virker fort.2 Det ville, mennesker på noen områder, særlig områder hvis det ble innført i næringslivet, være et som gjelder ledelse). Dette standpunktet ble drastisk inngrep både i eiernes råderett over tatt av Ine Marie Eriksen. Det er velment, men kapitalen og i arbeidsgivers styringsrett. Det litt naivt. Hvorfor i all verden skulle kvinner ville imidlertid sette turbofart i likestillingsar- være bedre ledere enn menn? Når de attpåtil beidet, slik det har gjort i politikken. Det vil mangler trening? Jeg har ikke oppdaget noen også virke over tid, og av mange forskjellige store forskjeller som peker i kvinnenes favør, grunner. Blant annet fordi kvinner rekrutte- snarere tvert imot, fordi kvinner generelt altså rer kvinner, slik som menn rekrutterer menn er mindre villig til å gi alt de har for jobbens (og samer rekrutterer samer, homofile rekrut- skyld. terer homofile etc., etc.). For i tillegg til den Påstand 3: Det er viktig med kvinnelige veiing og måling som finner sted ved topple- ledere i næringslivet fordi det er bra for deransettelser, vil det også alltid være et ele- næringslivet. Altså, det er bra for eierne. Det ment basert på rent skjønn, både i forhold til blir mer penger av det. kandidattilfanget (hvem kommer inn i proses- Denne påstanden tror jeg faktisk er helt sen) og i forhold til vurderingen (hvem føler riktig, og det var også Victor Normans store man seg trygg på at vil levere varene). poeng i artikkelen nevnt over. Han mente vi Har du noen gang planlagt å kjøpe en ville få et lavere nivå på fallskjermer i cabriolet? Plutselig er det en cabriolet rundt næringslivet (hvilket ville være bra for eierne, hvert eneste gatehjørne. Byen er full av cabri- det er jo de som må punge ut for fallskjer- oleter, biler du aldri har lagt merke til før! mene) dersom man hadde bedre tilgang på Denne aha-opplevelsen har også rammet hver lederemner, og altså doblet tilgangen hvis job- eneste førstegangsgravide. Ja men, det er jo så bene ble mer attraktive for kvinner. utrolig mange andre gravide, jeg ser dem Og fordi jeg personlig tror at glade kapita- overalt! I butikken, på gata, i kantina! Man lister, i et samfunn med god politisk styring, ser det som ligner en selv, man ser det man er også skaper glade borgere, er jeg enig i at det opptatt av. er viktig med likestilling. OK, jeg sa noe annet Det er ingen (så vidt jeg vet) hodejegere i til Ine Marie Eriksen i kampens hete. Påvirket Norge som har uttalt seg så skjødesløst mot av mine egne opplevelse av kostnadene ved likestilling som jeg. Og samtidig; det er få karriere, klarte jeg å si at jeg synes det var helt hodejegere som har ansatt så mange kvinner i uvesentlig om det var kvinner i toppene. Etter ledelse som jeg. Hvorfor? Fordi jeg er kvinne noen måneders hardt tenkearbeid har jeg selv, naturligvis. Kvinner med ambisjoner i skiftet mening. Jeg synes norsk kapital fortje- «mine» bransjer legger merke til meg. Og jeg ner de beste hodene og da er det en ubetinget legger merke til dem. De oppsøker meg og jeg fordel å doble tilgangen av mulige kandidater. dem. Svært ofte kommer vi til en umiddelbar Men jeg synes ikke dette er viktig nok til at og intuitiv forståelse om hvordan livet er, når man skal gjøre det på den mest effektive vi gjennomgår hennes CV. Jeg blir raskere måten, som er kvotering. trygg på om dette mennesket kan levere varene, eller ei, enn tilsvarende med en mann. Så hva skal til? Ikke avgjørende, og ganske subtilt, ja vel, men det er noe der som selvfølgelig også gjelder til- Victor Norman, som pekte på hvor bra svarende for heterofile menn, for homofile kvinner gjør det i politikken, glemte et uhyre menn, for lesbiske kvinner … for folk med viktig poeng. Poenget er kvotering, som jo er samme klassebakgrunn; vi ser det som ligner materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 46

46 samtiden 3 2004

oss selv og kanskje viktigst: Vi kan raskere næringslivet og mye møkk og rot og frustra- skille klinten fra hveten når kornet kommer sjoner rundt i hjemmene. Er det verdt prisen fra en åker vi kjenner godt. Det gir trygghet i for oss som samfunn, å med lov tvinge kvin- ansettelsen og nettopp minimering av risiko nene inn i stillinger før mennene har fått er et av de viktigste faktorene styret er opptatt kjøkkenforkledet skikkelig godt festet og av ved en lederansettelse. samme hormonelle bekymringsnivå i blodet Kvotering i dag vil også skape resultater i som oss mødre? Og hva i all verden er vitsen generasjonene framover. Mine foreldre ble med å forsere fram en utvikling som vil

Hvorfor er det viktigere med likestilling mellom kjønnene enn mellom sosiale klasser? Hvorfor er det viktigere å kvotere kvinner enn nordmenn med pakistanske foreldre?

sett på som litt aparte i nabolaget på femtital- komme uansett som følge av rasjonelle sjefers let, fordi faren min tok oppvasken, mens og styrelederes valg? Hva er vitsen med has- mamma tok embetseksamen og hadde synlig tverket hvis det strengt tatt ikke gir radikalt større ambisjoner i yrkeslivet. Deres livslange bedre resultater verken for samfunnet, bedrif- og gode ekteskap, der hun raste land og strand tene eller familiene? rundt og holdt foredrag mens han beholdt samme jobb i 40 år, er trolig noe av bakgrun- Foruroligende enighet nen til at jeg i voksen alder hodestups forel- sket meg i en gutt som hadde større yrkes- Jeg har på ingen måte gitt noe fullstendig svar messige ambisjoner på mine vegne enn på på hvorfor det er få kvinner på toppene i sine egne. Igjen; man velger det man kjenner. næringslivet. Men jeg har trukket fram noen Barn velger som sine foreldre med mindre de elementer som jeg synes har vært lite framme. bevisst unngår det, og karrierekvinner får Og jeg etterlyser en debatt som på et mer rea- døtre som velger karriere, uten å tenke særlig listisk vis forholder seg til både rammene i mye over det. næringslivet og rammene for folks alminneli- Jeg tror altså kvotering i næringslivet vil ge liv. endre det store bildet i løpet av rekordtid, Spørsmål knyttet til likestilling er som et fordi vi mennesker er utrolig tilpasningsdykti- virvar av løse tråder, korte og lange, surret ge. Kvinner vil mestre jobbene, de flinkeste sammen. Så snart man har trukket ut en tråd, jentene vil forelske seg i gode husfaremner, er den hektet sammen med en annen og en tre- som på sin side vil finne sin form som husfe- dje. Følelser og forskning, empiri og synsing, dre uten å bli tøfler, og menn flest, enten de alt blandes sammen i et eneste kok. For meg nå jobber heltid eller ei, vil lære seg å rydde. synes det som om ingen svar er opplagt riktige. Og sist men ikke minst; likestilling i arbeids- Enhver tyngre refleksjon rundt temaet ender i livet vil føre til en større aksept for kjøp av tje- nye spørsmål. Jeg blir rett og slett mer og mer nester i hjemmene. forvirret jo mer jeg skriver. Og min forvirring Men på veldig kort sikt vil hard kvotering er aller mest knyttet til hvorfor dette skal være føre til mange rare kvinnelige ledere i så viktig. Hvorfor er det viktigere med likestil- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 47

samtiden 3 2004 47

ling mellom kjønnene enn mellom sosiale almendannede ledertypen bare holde på, og klasser? Hvorfor er det viktigere å kvotere tjene mest mulig penger til beskatning og der- kvinner enn nordmenn med pakistanske forel- med glede for oss andre? Bør vi ikke i bunn og dre? Hvis den norske gjennomsnittslederen i grunn bare være takknemlig for at de menne- næringslivet er en gift heterofil mann med tre ne som både er intelligente, arbeidssomme, fotballspillende barn og norske foreldre i fem fysisk sterke og konforme jobber som besatt, generasjoner bakover, en mann som aldri leser sånn at alle de andre får tid til å bli med ung- skjønnlitteratur og vet mer om firmabilbeskat- ene på tur i skogen? ning enn om europeeisk etterkrigshistorie, Ikke vet jeg.Ærlig talt, jeg har virkelig ikke hvorfor er akkurat kjønnet hans det største peiling. Jeg synes bare det er så rart at alle er problemet? Og er ensidigheten i næringslivet så unisont enige om at det bør være 90 og ikke et problem i det hele tatt? Kan vi ikke bare la to kvinner som leder de 180 selskapene som denne meget effektive, men kanskje ikke så er notert på hovedlisten på Oslo Børs.•

Noter 1. Makten i eierskap er merkelig undervurdert. I vår Trolig er Celina trygg nok på seg selv til at hun tok holdt Celina Midelfart et foredrag på samme samling det for det det var; en hyggelig og ganske betydnings- som Trygve Hegnar. Gambak-leder Fleischer, en godt løs replikk fra en tilfeldig tilhører i salen. voksen herre, reiste seg og kommenterte at det var en 2. Gitt at man klarer å finne en ordning som er effektiv, fryd å høre på Trygve Hegnar, og en fryd å se på og som ikke kan omgås. Direktører med fin tittel og Celina Midelfart. Pressen gasset seg i moralsk forar- lite ansvar er selvfølgelig en måte å omgå et regelverk gelse over hans replikk i uker etterpå. De behandlet på, men det blir jo dyrt da, så på sikt er det bedre for Celina som et offer for et overgrep og overså at hun eierne å finne skikkelige damer som kan fylle stil- er en usedvanlig mektig kvinne som mottok en litt lingene på en skikkelig måte, slik det er blitt i det klossete kompliment fra en mindre mektig mann. offentlige. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 48

Anders Giæver Det private er politisk! Sladder som kvinnelig maktspråk

Helt siden de første menneskene ble kastet ut fra paradiset etter at kvinnen hadde latt seg friste av usunn kunnskap, har sladder vært ansett som en feminin geskjeft. Hos menn heter det fagprat, bransjesnakk og nettverks- bygging.

Sommeren 2001 ble det lagt frem en undersø- og Jennifer Aniston og hva som skjer på Hotel kelse på American Psychological Societys års- Cæsar, ærlig talt, det gir vi vel blanke blaffen i. konferanse i Toronto, som skapte overskrifter «Det er veldig overraskende for meg at menn over hele verden:«Menn sladrer mye mer enn skal sladre mer enn kvinner,» sa en forbløffet vi tror, og setter større pris på sladder enn professor i sosialpsykologi ved Norges tek- kvinner gjør. Sladder om kollegers lønn og nisk-naturvitenskapelige universitet til Dag- inkompetanse, om hemmelige forbindelser, bladet1. Han tvilte sterkt på at resultatene dårlige elskere og andre private ting er mer gjaldt for befolkningen generelt. populært blant menn enn blant kvinner,» Men det gjorde resultatene altså, dersom konkluderte rapporten. undersøkelsen som doktorgradstipendiaten Resultatene ble mottatt med sjokk og van- Holly Hom fra Universitetet i Virginia la frem tro av menn verden over. Menn driver da på konferansen er representativ:«Vi oppdaget knapt med sladder i det hele tatt. Fagprat og at menn øker sin egen selvfølelse når de kriti- bransjesnakk, ja vel. Nettverksbygging, selv- serer andre personers oppførsel. Det gir dem følgelig. I tillegg til at vi er nødt til å holde oss en følelse av moralsk overlegenhet og viser sånn noenlunde orientert om hva som foregår andre at de vet forskjellen på rett og galt», sa i korridorene på jobben, om vi skal klare å Hom ifølge Daily Telegraph.2 henge med. Men hva naboene foretar seg, Jeg kan bare snakke for mitt eget miljø og hvordan det går med ekteskapet til Brad Pitt min egen yrkesgruppe, men på oss stemmer materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 49

samtiden 3 2004 49

Holly Homs konklusjoner som om de skulle Slik møtte vi Agatha Christies, elskelige, grå- være sydd etter mål. Norske mannlige journa- hårete, nysgjerrige, brysomme, erkebritiske lister elsker å diskutere hverandres arbeids- peppermø Miss Jane Marple første gang, i metoder under betegnelsen «fagprat». Og fag- romanen Mord på prestegården. Da hun dukket prat er selvfølgelig ikke personlig. Så-og-så er opp var hun den mest utypiske, usannsynlige, en hyggelig fyr, han, men ikke forstår vi hvor- og uspennende detektiv som noensinne dan han kan bli leder for den avdelingen etter hadde løst en kriminalgåte. Ikke var hun et den smekken han fikk i Pressens Faglige vitenskapelig trent, deduktivt geni som Sher- Utvalg i fjor. Hvis ikke den-og-den har bedre lock Holmes. Ikke var hun en hardkokt og kilder til den saken, skjønner ikke vi hvordan fordrukken, men ærlig amerikansk snushane nyhetsavdelingen kan kjøre den så hardt. Og som Sam Spade eller Phillip Marlowe. det intervjuet han gjorde med statsråden – ren Tvert imot; Miss Marple er en etterlevning mikrofonstativjournalistikk! Vi ble flaue på fra Victoriatidens England, en fredsommelig hans vegne. eldre dame, 70 år gammel allerede ved fødse- Mannlige journalister har alltid sterke len, som aldri ville drømme om å bryte med meninger om hvem som holder seg innenfor normene i den lille landsbyen St. Mary Mead det etiske regelverket, hvem som går over lik – et slags minste felles multiplum av all søvnig og hvem som burde erklært seg inhabile i for- engelsk landsbyidyll. Miss Marples liv består skjellige saker. Og dette er ikke noe særtrekk av kirkegang, tetid, broderier, hagearbeid – og for mannlige journalister i kjendis- og løssalgs- sladder, selvfølgelig. Men både Miss Marple pressen, tvert imot. Jo mer presumptivt seriøs og St. Mary Mead lodder dypere enn den pyn- en avis, radio- eller TV-kanal er, jo mer utø- telige overflaten skulle tilsi. Bak den harmlø- vende blir den journalistiske etikken på se fasaden, kniplingsgardinene og tekoppene, andres vegne. (Enkelte av oss har til og med bukter ondskapen seg. Og under de grå krøl- gjort det til en levevei under yrkesbetegnelsen lene befinner det seg en briljant analytisk mediekommentator.) Den personlige erfaringen hjerne og skarp observatør av den menneske- jeg har med advokater, næringslivstopper, for- lige psyke som hun har studert gjennom et lagsfolk, skuespillere og politikere, har ikke langt liv i landsbyen. akkurat undergravet Homs funn. Så hva kom- Det er nettopp landsbysladderen som er mer det av at sladder bestandig har vært ansett katalysatoren for Miss Marples deduktive som en særdeles usympatisk, kvinnelig spesi- metode. Miss Marples kvinnelige intuisjon aldisiplin? forteller henne når noe ikke er som det skal være. Hun benytter seg av det hun kaller Deduktiv sladder landsbyparalleller: Små, tilsynelatende ubety- delige avvik fra normene – slike trivialiteter «Synes De ikke at vi alle har en tendens til å la som kvinner blir beskyldt for å sladre om – gir tungen løpe løpsk en gang iblant, Miss Marple,» grunn til mistanke og nærmere undersøkelse. sa jeg. «Nestekjærligheten har ingen plass for For eksempel når en ellers uklanderlig gentle- ondskap, vet De. Slik ondsinnet sladder kan for- man forærer henne en feil type stein til blom- årsake utrolig mye skade». sterbedet hennes Eller når et kvinnelig drap- «De er så uverdslig, kjære sogneprest,» sa soffer har upassende neglelakk. Miss Marple. «Når man har observert den men- Det vil være å trekke det alt for langt å neskelige natur så lenge som jeg har gjort, for- utrope Miss Marple til feminist. Hun er tross venter en seg ikke alt for mye av den. Det er sik- alt en lydig og veltilpasset tjener i det mannli- kert både ondsinnet og galt å sladre slik, men det ge herskesystemet. Sladringen hennes bidrar er da som regel sant det en hører, ikke sant?»3 på mange måter til å opprettholde ro og orden materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 50

50 samtiden 3 2004

i et samfunn bygget opp av og for menn. Det om hvordan livet må ha vært for gårdskona. er heller ikke imponerende mye søstersolida- Kort sagt, de sladrer. Ved hjelp av de små ritet å finne hos henne. Selv om kvinnene er detaljene de legger merke til og analyserer, noenlunde likestilte med mennene når det tegner det seg etter hvert et bilde av systema- kommer til drapshandlinger i St Mary Mead, tiske overgrep i et helvete av et ekteskap, som er motivene deres gjerne ynkelige, patetiske til slutt ikke etterlater noen tvil om hendelses- og/eller egoistiske; grådighet, sjalusi og for- forløpet. fengelighet. Code mener historien illustrerer hvordan Men Agatha Christie var svært tidlig ute den kvinnelige samtaleformen, den uformelle med å beskrive den nedvurderte og foraktede omgangstonen og menneskelige nysgjerrighe- kvinnelige sansen for sladder som en styrke, ten kan avdekke mer relevant informasjon ja nærmest et talent. Hos Miss Marple blir enn den formelle, maskuline undersøkelsen. sladderen en metode som gir henne innsikt og Og hvordan kvinnefellesskapet, informa- forståelse i prosesser og operasjoner som sjonsutvekslingen, «sladringen» gjør dette egentlig skulle være holdt skjult for henne. mulig. Ingen av de to kvinnene kunne ha Selv om hun ikke nødvendigvis er mer intelli- avdekket handlingene alene, det er samtalen gent enn de tradisjonelle autoritetsfigurer dem i mellom som gradvis avslører og klar- som presten og politimesteren i landsbyen, er gjør hendelsesforløpet. hun definitivt smartere enn dem og i stand til I det hele tatt har sladre- og rykteforskere å gjennomskue det meste av det som skjer og teoretiske feminister møtt hverandre i en rundt henne. slags enighet om hvorfor sladder er en så ned- vurderende og nærmest fryktet samtaleform. Hva snakker de om? «Det mystiske ved kvinner som delte hemme- ligheter med andre kvinner overlot litt for Ideen om kvinnesladder som undersøkende mye til den mannlige fantasien, og mulighe- metode er blitt videreutviklet av andre. Lor- ten for alliansebygging og solidaritet bak ryg- raine Code4 ved filosofisk institutt på York gen på menn fikk den maskuline hjernen til å University i Canada, bruker kortfilmen A Jury steile», skriver de amerikanske sosiologipro- of Her Peers,5 som eksempel. Historien, bygget fessorene Jack Levin og Arnold Arluke6.«Spe- på skuespillet Trifles – «Bagateller» – av Susan sielt fryktet mennene at i hvert fall deler av Glaspell, begynner med at en bonde blir fun- den kvinnelige omgangsformen dreide seg net drept i sengen sin et sted i det amerikan- om snakk om deres menns mangler og svak- ske Midtvesten rundt forrige århundreskifte. heter. … Selv om kvinner var forventet å sla- Da det ikke finnes noe spor etter verken kamp dre, var det alltid en mistanke blant mennene eller noen inntrenger, blir kona anholdt med om at sladderen var potensielt samfunnsned- status som mistenkt. brytende. Kvinner som gjorde det for mye To menn fra sheriffkontoret drar ut til går- kunne bestemme seg for å ikke kjenne sin den for å lete etter et mulig motiv, drapsvåpen plass – på kjøkkenet og soverommet». eller andre former for bevis. De tar med seg Forfatteren Erica Jong la enda færre fingre konene sine slik at de kan hente noen per- imellom da hun lanserte følgende sladremani- sonlige eiendeler for den arresterte kvinnen fest i sin kjente feministroman Jeg tør ikke fly som hun trenger under varetektsoppholdet. fra 1973: Mens mennene leter i annen etasje, på tunet og i de andre gårdsbygningene, går de to kvin- Menn har alltid avskydd kvinners sladder fordi nene rundt på kjøkkenet, kikker i skuffer og de frykter sannheten – nemlig at de blir målt, skap, rydder litt, plukker opp ting og snakker veid og sammenlignet. I de mest paranoide materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 51

samtiden 3 2004 51

samfunn, som de arabiske eller ortodokst jødis- følge feministisk teori. Fiendebildet måtte ke, blir kvinnene holdt fullstendig isolert eller til- være overbevisende nok til å forestille en vir- slørt med minimale muligheter for kontakt med kelig skremmende utfordring. Og hvilken omverdenen. De sladrer uansett, fordi det er den motstander er skrekkinnjagende nok til å opprinnelige formen for bevisstgjøring. Menn representere en reell trussel mot både Gud og

Kvinnfolksnakket og kjerringpratet som i en periode var forbudt etter jødisk lov og som er fordømt i samtlige verdensreligioner, har utvik- let seg og vokst til et kvinnelig maktspråk. Anders Giæver

kan latterliggjøre det, men de kan ikke stoppe Kongen? Bare Satan selv selvfølgelig, repre- det. Sladder er opium for den undertrykte. sentert ved hans tjenere på jorden, heksene. «Kvinnesnakk sprer djevelens budskap. Kvinnen er like uberegnelig som en villhest, Djevelens budskap like kjønnslysten som en gris og like bråkete som en bjeffende hund»8, skrev Hans Sachs, En av de mest grunnleggende mytene i den en militant protestant fra Nürnberg som ga ut vestlige, kristne kultur handler om hvordan flere populære bøker om demoner på 1500- kvinnelig tørst etter kunnskap førte til synde- tallet, men spesialiserte seg på emner som fallet og bortvisning fra paradiset: «Nå fikk onde hustruer og andre farlige kvinner. Det er kvinnen se at treet var godt å spise av og her- mye uenighet blant forskerne om hvorvidt lig å se på – et prektig tre, siden en kunne kvinnehatet var en så viktig drivkraft i hekse- høste kunnskap av det, og hun tok av frukten prosessene som det feministisk retorikk vil ha og åt; og hun gav sin mann med seg, og han det til. Påstanden om at jordmødre, som tradi- åt».7 sjonelt ble forbundet med sladder og «kloke Skapelsesberetningen viser med andre ord koner»,var spesielt utsatt for hekseforfølgelse, hvordan menneskene hadde begrenset tilgang er etter hvert ansett som ganske tvilsom. Men på viten, og hvordan særlig kvinnen var villig teoriene har vært viktige i den argumentasjo- til å risikere et liv utenfor paradisets porter, nen som har ført fremt til et av den moderne for å kunne ta del i kunnskapen. Intellektuel- feminismens mest berømte slagord og som le feminister ser dette som et bilde på hvordan samtidig kan stå som en slags høyverdig kvinner gjennom århundrene ble stengt ute begrunnelse for å fare med sladder: «Det pri- fra alle kunnskapsinstitusjoner, skoler, uni- vate er politisk!» versiteter og andre læreanstalter, og var nødt Da kvinnebevegelsen vokste ut av de til å skape alternative kanaler for informa- mange protestbevegelsene på sekstitallet, sjonsutveksling. Og sladderen var et av de skjedde dette som en følge av en økt bevisst- mest effektive nettverkene. het om at kvinneundertrykkingen i hjem- Selv de to rivaliserende maktbastionene i mene og samfunnet ellers ikke var individu- middelalderens Europa, Kirken og Staten, slo ell, men strukturell. Den følelsen hver enkelt seg sammen mot den felles fienden, sladder, i kvinne kunne ha av umyndiggjøring, usynlig- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 52

52 samtiden 3 2004

gjøring og utnyttelse i ekteskapet, på arbeids- også innenfor kvinnebevegelsen. Men teorien plassene, i seksuallivet og i mediene var ikke som ble brukt til å rettferdiggjøre metodene, et resultat av personlige, uheldige valg og nemlig at det private er politisk, er gradvis skjebner, men av et rotfestet organisme og blitt en innarbeidet forståelse i det offisielle kultur, nemlig mannssamfunnet. Kvinnenes politiske ordskiftet. privatliv var bestemt av et politisk system, og dermed var det private også politisk. Jentene i Maktsladder fredsbevegelsen, på de alternative gårdsbru- kene og i rockemiljøene fant ut at de egentlig Etter hvert som kvinner inntar nye maktposi- inntok de samme rollene som mødrene deres sjoner, er det man tidligere stemplet som slad- hadde hatt: De oppvartet og sto til tjeneste for der i ferd med å bli legalisert som en helt mennene. Først når de politiske målene smel- akseptabel kommunikasjonsform. Sommeren tet sammen med de private målene, kunne 2001 døde Washingtons førstedame og eier og likestilling gjennomføres. Hva hjalp det å ha utgiver av Washington Post, Katharine Gra- en mannlig leder som preket likhet mellom ham. Graham var USAs ubestridte avisdron- kjønnene hvis han utnyttet kvinner privat. ning, en av republikkens mektigste kvinner Privatlivets fred, som så mange menn var så og et ikon for journalister, redaktører og avis- opptatt av, var bare et skalkeskjul for at de utgivere verden over. Hennes livshistorie var skulle få holde på sine eldgamle privilegier. et feministisk heltinneepos i seg selv: Etter et Muren mellom det private og det offentlige tragisk ekteskap i skyggen av sin domine- måtte rives, og det var ikke bestandig et vak- rende og manisk depressive ektemann som kert syn. endte i hans selvmord, overtok hun tømmene På begynnelsen av åttitallet erklærte en i familiebedriften tidlig på sekstitallet. fraksjon innen Kvinnebevegelsen som kalte Alle, inkludert henne selv, trodde at hun seg «Aksjonsgruppen mot prostitusjon og skulle styre butikken høyst midlertidig. Men porno», krig mot kjøpere av seksuelle tjenes- hun vokste raskt inn i rollen. I løpet av de ter i hovedstaden. Ved å utgi seg for å være neste førti årene utviklet hun Washington prostituerte oppholdt de potensielle sexkjø- Post fra en respektert politisk lokalavis med pere i rådhusstrøket i Oslo, mens andre med- litt for sterke bånd til makten og til en av ver- lemmer av gruppen snek seg rundt bilen og dens mest innflytelsesrike medieorganisasjo- sprayet «Horekunde» på panseret og bildø- ner. Hun brøt de sterke båndene mellom rene. Etter hvert trappet de opp aksjonene ved redaksjonen og mektige politikere. Hun sto å rykke inn kontaktannonser i Dagbladet med bak og godkjente offentliggjøringen av «Pen- tilbud om salg av seksuelle tjenester, for så å tagon-papirene» i 1971 som avslørte USAs henge opp lister med navn, stilling og adresse hemmelige historie i Vietnam, etter at en føde- på flere av dem som tok kontakt. På kvinne- ral domstol hadde stoppet NewYork Times fra radioen RadiOrakel ble det også avspilt skjul- å gjøre det samme. Og ikke minst hun ga te opptak av telefonsamtaler mellom fingerte redaktør Ben Bradlee og journalistene Bob prostituerte og menn som hadde svart på Woodward og Carl Bernstein den ryggdek- annonsene. ningen de trengte for å avsløre Watergates- Dette var sladder brukt i et terrorangrep kandalen, til tross for et enormt press fra mot mannssamfunnet, utført med en militær Nixon-administrasjonen i Det hvite hus. (En kynisme i forhold til krigens uskyldige og av de mest siterte replikkene fra Watergate- sivile; ektefellene og barna til dem man historien falt da Nixons justisminister John brennmerket. Aksjonsformen, som til en viss Mitchell på telefonen truet Woodward med at grad er i bruk fremdeles, var kontroversiell Kathrine Graham ville «sette puppen fast i en materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 53

samtiden 3 2004 53

skrustikke» om de forfulgte saken.) De siste 2. nestleder på landsmøtet senere samme år. årene av sitt liv ble hun tildelt en velfortjent Medievant som han var, hadde ikke Hanssen Pulizer-pris for sin selvbiografi Personal Histo- noe problem med å takle talkshowformatet. ry, hvor hun fortalte om sitt liv på toppen i et Inntil Liza Marklund plutselig henvendte seg miljø dominert av verdens mektigste menn. til ham direkte: I nesten alle nekrologer, og ikke minst i – Er du feminist?, spurte hun hennes egen avis, var det imidlertid en per- – Vel, det kommer an på. Jeg er ikke sikker sonlig egenskap som ble trukket frem som på om jeg klarer å definere begrepet feminist, særlig karakteriserende for Katharine Gra- svarte Hanssen, en smule usikker. Marklund ham da hun døde: Hun elsket sladder. «Mrs. bare så på ham. Graham nøt gleden ved sladder og hun mente – Her i landet forbinder vi feminisme med blant annet at livet i Washington skulle være dem som gikk i tog på syttitallet med lilla gøy»,9 skrev Washington Post på lederplass. skjerf, skyndte Hanssen seg å si. Han var «Hun var en hund etter nyheter, intenst nys- åpenbart på gyngende grunn nå. gjerrig på mennesker, steder og begivenheter – De som ikke barberer seg under armene? som fikk verden til å snurre rundt og hun vis- spurte Marklund. Stemmen og blikket hennes ste at sladder var det første utkastet til nyhe- nærmest dryppet av spydighet. tene», skrev spaltisten Lloyd George som er – Ja, det er få som er like vakre som deg ansvarlig for avisens sladrespalte, «Reliable som kaller seg feminister i Norge, stotret Source». «Hun mente at det var en rekke ting Hanssen, som nå hadde begynt å få en særde- som foregikk i Washington som ikke hørte les ukledelig rødme i kinnene. hjemme på førstesiden eller burde skrives om Marklund stirrer på ham i noen sekunder i første seksjon, men som Washington Post som virker som en hel evighet. Så sa hun likevel hadde en forpliktelse til å skrive om og iskaldt: å spille ut på banen».10 – Du är också jättevacker. Men i feministisk kommunikasjon har Helgen gikk, uten noen oppfølging av det sladder utviklet seg til å bli noe langt mer lett pinlige opptrinnet noe sted. Mandag mor- enn nyheter om mennesker. Sladder er blitt gen, to og et halvt døgn etter programmet, en feministisk diskurs, en egen måte å disku- diskuterte vi episoden på morgenmøtet i VGs tere og å oppfatte verden på, som skiller seg leder og kommentaravdeling, som den dagen fra den tradisjonelle mannlige hersketeknik- bestod av fem menn og en kvinne. Vi gutta ken. vred oss i en blanding av skadefryd og medli- denhet. Præ-hæ og stakkars jævel. Vakker Tilfellet Bjarne Håkon Hanssen feminist, går det an å gjøre det verre for seg selv? Han kunne ha sagt hva som helst, bare Vinteren 2002 var stortingsrepresentant og ikke akkurat det. Også det svaret: Du är också tidligere landbruksminister Bjarne Håkon jättevacker, ho-ho, jeg er glad det ikke var Hanssen gjest i Først & Sist på NRK1, sammen meg. med blant andre den svenske krimforfatteren Møtets eneste kvinne, Marie Simonsen, Liza Marklund. Hanssen var en medieyndling lurte på om det var verdt en kommentar i avi- med sin folkelige sjarm og avslappede stil. sen. Hun møtte bortimot unison motstand fra Han tilhørte Stoltenbergfløyen i den interne oss andre. Hva kunne man skrive om det? lederstriden, han var nær venn og alliert av Pølse-Hanssen gikk i baret? Det var en glipp, en lederen for kvinnebevegelsen i partiet, Karita bagatell av en forsnakkelse under fredagens Bekkemellem Orheim, og var av mange ansett oppsummering hos Skavlan. Hanssen hadde for å være Stoltenbergs favoritt til vervet som bare blitt litt vippet av pinnen et øyeblikk og materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 54

54 samtiden 3 2004

glemt at det ikke er lov å gi slike komplimen- KEN FREMFOR BARNA. HAN ANGRER IKKE. ter lenger. Hver gang Ap-toppen Bjarne Håkon Hanssen Marie Simonsen gikk ikke videre på disku- treffer barna fra forrige ekteskap i Namsos, gir sjonen, men det var tydelig at hun ikke var de klar beskjed om sorgen de føler over at enig med flertallet. Litt senere på dagen snak- pappa er så lite sammen med dem. Han inn- ket hun med kollega Elisabeth Skarsbø Moen rømmer at dette er tøft og sårt. Men i dette i avisens politiske redaksjon. Hun hadde også åpenhjertige intervjuet med VG sier Hanssen at reagert. Slik hun og Marie så det, var Hans- politikken nå er så viktig for ham at denne situ- sens opptreden og uttalelser å tolke som en asjonen er til å leve med. politisk klargjøring. Hanssen hadde sagt at – Pr. i dag vurderer jeg det slik at det er verdt • Han var ikke feminist det, sier Hanssen. • I Norge er feministdebatten begrenset til å dreie seg om «de som gikk i tog på syttitallet Det var nok et ektefølt forsøk på å snakke med lilla skjerf». ærlig og åpent om mannsroller og dobbeltmo- • Feminister er ikke pene, i hvert fall ikke så ral, teori og praksis, likestilling og feminisme. pene som Liza Marklund. Men nå var snøballen begynt å rulle, og Hans- Alle tre punktene hadde en viss offentlig sen løp foran i full panikk. Liza Marklund ble interesse, i og med at Hanssen var aktuell som sporet opp i Sverige og intervjuet: ny nestleder i Arbeiderpartiet. Simonsen og Skarsbø Moen ringte litt rundt. En rekke sen- – Intervjuet Hanssen har gitt til VG i ettertid, trale kvinner i og utenfor Arbeiderpartiet viser bare at den replikken som gjorde meg så hadde reagert på samme måten. Skarsbø forbannet bare var uttrykk for en helhetlig hold- Moen skrev en artikkel og innhentet reaksjo- ning han har. De valgene han gjør, er jo resultat ner fra Karita Bekkemellem Orheim og en av at han ikke er for likestilling. flau Hanssen («Det var et forsøk på å være – Men han sier nå at han er feminist? morsom, som ikke var særlig vellykket»). – Ja vel, har han lest seg opp i det siste da, Marie Simonsen skrev en kommentar: «Du eller? Da jeg spurte ham, visste han jo ikke hva vet ikke hvorfor det er viktig med kvinner i feminisme var! Er han villig til å gå ned i lønn og politisk ledelse før du ser Bjarne Håkon Hans- si fra seg makt for at kvinner skal få mer lønn og sen på TV … Kanskje trenger Ap en mann som mer makt? Hvis ikke er han ikke feminist. sier ting det ikke har vært politisk korrekt å si offentlig på flere tiår, men som er regnet som Og nå var saken begynt å ta av i andre medier et uovertruffent sjekketriks på danskebåten. også: «I vår kultur er det ikke akseptabelt for En som sier rett ut at kvinner som er for like- en far å si at det er greit å se ungene sine hver stilling, ikke er pene nok til at en ‘søtnos’ som fjerde eller femte uke,» skrev Dagbladets kul- han gidder å kaste bort tiden på dem». turredaktør, Eva Bratholm. «Poenget hans var Kanskje kunne Hanssen ridd stormen av, at barna ville hatt det dårligere med en mis- om han bare hadde hatt vett til å sitte stille i fornøyd far. Hørt den før?» båten. Men nå hadde han åpenbart tatt poeng- «At Hanssen hadde visse problem med å et om at det private er politisk, og startet en definere kva ein feminist er, var strengt tatt motoffensiv. I et forsøk på vise at han hadde inga bombe,» skrev Klassekampen. «Bortfor- mer enn et teoretisk forhold til likestilling, klaringar om at det var meint som ein spøk karriere og barn, sto han frem i VG og fortal- har ikkje verka heilt overtydande. For den te om sine egne personlige valg: som såg programmet var det ingen grunn til å tvila på at dette kom frå hjartet». BJARNE HÅKON HANSSEN VALGTE POLITIK- «Da Aps Bjarne Håkon Hanssen forsøkte materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 55

samtiden 3 2004 55

seg som underholdningsartist hos Skavlan, livsledere og kirkeledere er nødt til å forstå, kostet det ham muligheten til å bli nestleder i forholde seg til og kunne tolke. Ap,» oppsummerte Dagsavisen på lederplass Eller, som de synger i den norske rap- et halvt år etterpå.11 Lederskribenten er ikke gruppa Gatas Parlament: Det private er poli- alene i det politiske miljøet om den analysen. tisk, og så enkelt kan det være!• Bjarne Håkon Hanssen selv virket som om han aldri helt skjønte hva som traff ham. Artikkelen er et redigert utdrag fra Anders Kvinnfolksnakket og kjerringpratet som i en Giævers bok Sladder. Bedre enn sitt rykte, periode var forbudt etter jødisk lov og som er illustrert av Fredrik Skavlan, som kommer på fordømt i samtlige verdensreligioner, har forlaget Press senere i høst. utviklet seg og vokst til et kvinnelig makt- språk som selv mannlige statsråder, nærings-

Noter 1. «Menn elsker sladder», i Dagbladet 18.6.01. 7. 1. Mos kap. 3, v. 6. 2. «Gossip makes 8. Hans Sachs: «Die vier natur einer frawen», 1562. 3. Agatha Christie: Murder at the Vicarage, (Mord på 9. «Katharine Graham 1917-2001», Washington Post prestegården), 1930. 187.01. 4. Lorraine Code: «Gossip, or in praise of Chaos», Good 10. «Missing Mrs. G.» Washington Post 18.7.01. Gossip, University Press of Kansas, 1994. 11. «Krohn Devold bør få tre av», i Dagsavisen 4.11.02. 5. Regi: Sally Heckel, USA 1980 6. Jack Levin og Arnold Arluke: «Gossip the inside scoop», New York/London 1987. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 56

Pål Veiden Den Alternative

Når kulturen blir for vitenskapelig, vil all- det seg et menneske som vet bedre enn deg på de fleste områder. Du kan glemme en åpen tid noen – med mer eller mindre gode samtale. Er du ikke litt redd for å være deg grunner – kritisere denne kulturen. Det er selv? Fremstå som den du er? Er det ikke noe bra slik, men det gir mange underlige du savner her i livet? Spørsmålene hagler.Ved utslag. Et av utslagene er jakten på «det ikke å svare bekrefter du din elendighet, ved å alternative», det annerledes som ønsker svare bekrefter du din ubehjelpelighet. Den alternative er ingen stakkar, i alle fall å fremstå med dypere innsikter, hinsides ikke de fleste av dem. Det er sjelden synd på den vitenskapelige kultur. Dette er fortel- henne, slik det muligens er på noen i utkanten lingen om Den Alternative, hun som av de alternative miljøer. «Jeg må få orden på arbeider hardt for å slippe unna det vante jordingen min,» overhørte jeg en pjuskete kar og rasjonelle. uttale. Han gikk på møter i et alternativt miljø. Det handlet om kontakt med både him- I essayet «Yogien og kommissæren» pendler mel og jord, om astrallegemer og jordas egen Arthur Koestler mellom vår tids angivelige gode stråling. Denne strålingen rammer oss ytterligheter; romantikken og rasjonalismen, ikke uten videre, du må jobbe litt med den og den evige pendel mellom følelser og fornuft. ordne opp i jordingen. Den alternative jeg for- Den store forfatter hadde sett for mye av det teller om her fremstår ikke så ubehjelpelig, rasjonelle Europas galskap, samtidig hadde ikke så fortapt. Hun er sterkere og tøffere. han sett for mye av dumheten i de folk som vil Hun kan godt tro på jordingens viktighet – og trekke seg unna rasjonaliteten og fornuft. for hva jeg vet er det riktig – men hun sukker Det er sagt at dumheten er en egen form ikke tungt når hun forteller det. Hun er mer for selvsikkerhet. Østerrikeren Ödön von pågående, mer selvsikker og for henne er det Horváth skriver i introduksjonen til sitt selvfølgelig meget bedre enn den pjuskete drama Geschichten aus dem Wiener Wald at fyren, som i denne sammenheng ikke har «Intet gir en slik følelse av uendelighet som noen annen funksjon enn å kontrastere Den dumheten». Den Alternative er ikke helt fri Alternative. Kanskje må vi skille mellom Den for dette. Hun skuer utover landskap vi andre resurssterke og Den resurssvake Alternative. bare kan drømme om. Hun har sett ting du Sistnevnte kan risikere å gå under med sin ikke har sett, og hun forteller gjerne om det, alternativitet, med sin strøm av vage inntrykk, men betviler din evne til å se det samme. Der fra Erich von Däneken til drømmegrupper og vitenskapen i prinsippet er åpen for alle, bare aromaterapi, alt som i og for seg kan være man jobber hardt med forståelsen, er det interessant, men som til sammen blir et ikke- annerledes med Den Alternative holdning. salig kaos hos den ressurssvake. Her bidrar Hvorfor? Fordi hennes tilnærming er auto- hennes alternative legning til at livet forblir ritær. Bak en tilsynelatende åpenhet skjuler litt avsporet. Når alternativmiddel nummer materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 57

samtiden 3 2004 57

fem ikke hjelper mot smertene, og boka om å ne tåper ikke får mulighet til å se. Nå er ikke drømme seg rik ikke fører til at man ble nødvendigvis Thomasevangeliet gnostisk, rikere, er man ikke engang like langt, man er men det blir teologiske detaljer som på ingen kortere, men ikke en illusjon fattigere. Den måte forstyrrer den alternative. Enda bedre resurssvake Alternative har ikke satt grenser hadde det vært, ja, intet mindre enn den ulti- for seg selv kontra omverdenen. Den ressurs- mate teologiske lykke, at man hadde oppdaget svake vil ofte være interessert i hva du har å to for lengst forsvunnede kvinneevangelier, si, fordi hun altfor ofte har vært utlevert til evangeliene etter Ruth og Maria. Mens vi ven- andre mennesker. Hun har et avsluttet og ter på denne oppdagelsen, tenker Den Alter- etter hvert ulykkelig ekteskap bak seg med en native som om disse evangeliene allerede var mann som ikke hadde det fnugg av sympati funnet. for hennes alternative ideer. Jeg tror man skal Holder vi oss til mer velkjent teologi, våger ha litt sympati med den resurssvake alternati- jeg å påstå at Johannesevangeliet faller mest i ve, for hun mener det meste godt, selv om en smak for Den Alternative. Det er da også blitt god del lyder både naivt og dumt. påstått å være det mest gnostiske, der Kristus- Hovedpersonen her derimot, den vanlige skikkelsen fremstår som en litt fjern person, Alternative, er sosialt anmasende i sin påståt- om lyset, om ordet. Dette i motsetning til de te alternativitet. Hvis alle er alternative, for- mer tydelige fortellingene i de synoptiske svinner jo hele poenget, ergo blir det viktig å evangelier. Forskjellen skal ikke overdrives, manøvrere seg inn i den riktige alternativite- men den er der, og Den Alternative kan være ten. Hennes ikke originale glansnummer er klar over dette. Lyset og frigjøringen kan ofte påstanden om at det mannlige og kvinne- også sees kontra Paulus og hans masete brev lige er blitt adskilt, det kvinnelige er blitt min- om regler som igjen la grunnlag kirkehierar- dreverdig, men er egentlig «det ekte,», det som kier. Ikke bra, tenker Den Alternative, og tar gir kraft, det er livets kilde. Det kan Den Alter- ikke bare feil, men hun gjør mye av det! Hele native mene; kanskje er det til og med riktig, verden kan forstås ut fra denne motsetning- men det blir ofte fremsatt på en litt sur måte, en, og det er ofte slitsomt å høre på, selv om som om hun på liv og død må hevde dette, rett skal være rett: Det har en viss under- som om hun foregriper at den tåpen hun for- holdningsverdi. teller det til, sikkert ikke kommer til å fatte I urkristendommen var Egypt et viktig det. Sies må det uansett. Dette kan ikke bare land. For Den Alternative er landet forblitt begrunnes med «kvinnekamp»,, som egentlig viktig. Hun elsker Egypt. I pyramidene – er noe helt annet, men med for eksempel refe- mener hun – finnes hemmeligheter som vi ranser til teologi. Da må det være alternativ vanlige vestlige mennesker av i dag ikke leng- teologi, for eksempel Thomasevangeliet. er forstår, ikke ønsker å forstå, ikke vil forstå. Riktignok forstår hun dem, hun har lest litt Nesten-Alternativ teologi om dette, kanskje en bok på Hilt og Hansteen Den Alternative elsker dette uoffisielle evan- forlag. Der er ikke fortellingen om Egypt og geliet mer enn alt annet, for her fremstår det slaver som dør, om nådeløse ofringer, et bru- Den Alternative mener kirken senere har talt samfunn, med en tidvis ond herskerklas- underslått; om sanselig kjærlighet og dype se. Hos Den Alternative handler det om de innsikter. Gnostikerne ble som kjent kjepp- skjulte dyp, om at datidens mennesker hadde jaget ut av kirken noen århundrer etter Jesu noe vi ikke har, noe vi har mistet, men frem- død. Den Alternative lider fremdeles under deles kan få kontakt med, hvis vi tør, våger, dette, og bekjenner seg gjerne til Kristendom- vil. mens egentlige kjerne, den som vanlige krist- Hun deler kritikken mot statskirken, for materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 58

58 samtiden 3 2004

den lever av moralisme og gammel ritualisme. selv?» Den som nærmest for spøk vil finne på Hun liker ikke dogmatisk kristendom som å benekte denne selvfølgelige påstand, er enda tvinger folk til å bekjenne om «de er frelst» mer innestengt i seg selv, for han eller hun vil eller ikke. Hun møter Human-Etisk Forbund ikke engang snakke om dette. Den Alternative et stykke på vei, men der dette forbundet slåss liker ikke at vi spiller roller, og hun har ved- mot gudstro og for en allmenn humanisme – tatt at de fleste – også hun selv faktisk – spiller hva man ellers måtte mene om det – er vår roller. Her er hennes sosiologiske teoribevisst-

Hos Den Alternative handler det om de skjulte dyp, om at datidens mennesker hadde noe vi ikke har, noe vi har mistet, men fremdeles kan få kontakt med, hvis vi tør, våger, vil.

kvinne mer ambisiøs. Hun finner nemlig mye het trygt blitt stående i 1951. godt i kristendommen, men kirken er for ille. Sigmund Freud var lege av utdanning før Hun vil her som alle andre steder ha renhet. han begynte å utforske drømmene. Den Alter- Hun ser etter noe som er uskjendet av men- native er ingen lege. Ikke at det å være lege neskehender, ideen om det absolutt vakre og nødvendigvis gjør folk klokere, men hun er naturlige. Problemet for henne blir at histori- bevisst ikke lege. En lege i rommet – for en har en lei tendens til å la seg influere av eksempel på fest eller selskap – er i seg selv litt menneskers handlinger. «Kirken har ødelagt irriterende. En samtale mellom Den Alternati- alt,» nærmest uler hun. Og alle prester er – ve og en tradisjonell medisiner er underhold- nesten da – kjedelige typer. ning, men ikke god underholdning. Det er surhet og oppgitthet som gjelder, ikke mor- Drep diskusjonen somme replikker og spydige kommentarer. I debatter tar hun straks ordet. Hun kaster ut Legen, som slett ikke er noe spesielt lukket de store spørsmål som om ingen andre har menneske, blir ganske snart lei. La gå at sko- skjenket dem en tanke, som om ikke alt er lemedisin ikke kan svare på alt, men det kan beskrevet meget bedre og klarere for lengst av vel hjelpe til med ganske mye? Kanskje, men andre. Disse «andre» eksisterer ikke i hennes det er uttrykk for en helt feil tankemåte om verden for hun vet ikke om dem, derfor er de mennesket. Messer Den Alternative. Hun vet heller ingen hindring i hennes ivrige og ofte at alle i rommet har mer respekt for medisi- anmasende jakt på en hverdagsfilosofi. Hun nerens kunnskap, det gjør henne enda mer kan nok slå om seg med Platon, kanskje et bevisst sin egen annerledeshet. artig sitat av Schopenhauer, men det holder. Hvis medisinere flest i Norge blir opptatt En gang i verden tok hun forberedende, men av det som i dag kalles alternativ medisin, er det «ga henne lite.» Hun er ikke alene om det, det ingen alternativ medisin lenger, men en men for henne er det viktig at det ikke «ga del av skolemedisinen. Den Alternative kan henne noe», for det bekrefter oppfatningen selvfølgelig også risikere å bli innhentet en om akademisk filosofi som menneske- og ver- dag, hennes synspunkt kan bli akseptert av densfjern. «Spiller vi ikke roller?» kan hun ganske mange. Derfor er det viktig å følge spørre. «Er vi ikke alle litt innestengt i oss regelen om å holde avstand, og om nødvendig materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 59

samtiden 3 2004 59

å skifte standpunkt. Ikke at hun er opptatt av ter på hvordan man skal tenke», for hun tror debatter. Intellektuelle er pratmakere som at denne oppskriftfrie verden er fullt mulig. egentlig er redd for det menneskelige. Det er Den Alternative finner stadig meningsfulle et av hennes glansnummer; å rendyrke skillet forhold rundt begrepene mannlig og kvinne- mellom intellekt og følelser. Hun vet godt at lig. Uvitende om årelange diskusjoner og litte- hun ikke strekker til på førstnevnte, hvorfor raturproduksjon rundt dette, kjører hun sitt ikke kjøre frem sistnevnte? Der kan hun uan- eget løp videre. Ingen intellektuell feminisme sett ikke etterprøves. Det er bare snakk om å skal stoppe henne, hun ser dypere, hun ser ur- føle enda mer, hvis noen skulle betvile hennes kvinnens kontakt med Gaia, hun vet at men- seriøsitet på området. nesket langt der inne har en bevissthet om Den alternative setter opp en form for jordens ødeleggelse. Slikt tenker Den Alterna- menneskelighet som kan sammenlignes med tive og setter seg i bilen.«Slik er det blitt,» sier enkelte lavkirkelige bevegelser: Det gjelder å hun, «vi mennesker ødelegger jorden.» Hen- lalle mest mulig, dyrke ensidig enkelhet. Men nes ødeleggelse av jorden er likevel mer der lavkirkelige ofte er varme mennesker og bevisst og bekymret enn gjennomsnitts- genuint kristne, omtrent som Åge Samuelsen, Ronny, som overhodet ikke har tenkt på at har Den Alternative ikke alltid en slik frem- han faktisk ødelegger jorden der han raser toning. Hun smiler overbærende, hun har en avgårde på E6 mellom Sarpsborg og Halden. annen samtale, hun er utvendig fra verdens I Norge er det meget legitimt å hate de som mangfold, som hun selv påstår å hylle. Hen- kaller seg eller blir kalt intellektuelle. Den nes «mangfoldighet» er en klar bestemt form Alternative er her på folkelig grunn, hun for- for «mangfoldighet» som utelukker intellektu- akter dem, hun også. Hun lokker gjerne intel- ell virksomhet, for intellektet er kaldt, det lektuelle i en felle, for der disse er vant til å alternative er kanskje diffust, men grunnleg- diskutere alternativer, har Den Alternative gende varmt. allerede funnet den gode løsning. Og para- doksalt nok kjenner Den Alternative intet Mot metoden og dens talsmenn godt alternativ, bare det perfekte alternativ. Den vitenskapelige metoden kan være tvang, «Stillheten, » sier hun, «den finner du i den den kan være en bremse mot innsikt. Omtrent egyptiske ørken.» Hun elsker å benytte litt det var vitenskapsteoretikeren Paul Feyera- fine og flotte ord, som de fleste vil ha et per- bends poeng i boken Against Method. Poenget sonlig forhold til, som nettopp stillhet, ro, var ikke at alt er like greit, at alt er tillatt uan- glede, erotikk, natur. Alle slike størrelser sett merkelapp, etc. Den Alternative har en behersker hun bedre enn deg. Det er et full- annen ubevisst metodekritikk; hun føler at stendig låst spill. Antyder du en alternativ for- hennes egne opplevelser gir henne en annen klaring, forteller hun ganske snart at du har et bevissthet som «intellektuelle» ikke forstår. veldig intellektuelt forhold til disse emnene. Det synes hun er fint. Hun er glad for denne Det er det verste du kan ha ifølge Den Alter- påståtte ikke-forståelsen, ja, mer enn det: Hun native. Alle intellektuelle er nevrotiske men- baserer hele sin utlegning av verden på denne nesker, som er redde for følelser. Disse intel- ikke-forståelsen. Hun er da heller ikke noen lektuelle har nok lest mye men hva har de for- forsker som befinner seg i utkanten av sitt stått? Og tør de åpne seg for følelsene sine? forskningsfelt og som søker videre til noe hun Sier du at «jeg tror da det,» smiler hun lurt – ikke vet hva er, men er nysgjerrig på. Hun er eller hva det er – og sier «men har du egentlig heller den som ikke har spesielt mye kunn- det?» Å insistere blir kverulering og derved skap til å begynne med, som systematisk dyr- bekreftelse på at Den Alternative har truffet et ker ikke-metoden, som ikke vil ha «oppskrif- ømt punkt. Bare gi deg, dette er ikke anled- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 60

60 samtiden 3 2004

ningen for den frie samtale. Den frie samtale for å slippe unna akkurat dette dypet. Hun forutsetter at noen lytter, deretter sier noe selv søker i stedet et annet dyp. og er åpen for at andre har minst like mye å Alle blødmer om en annen sivilisasjon bidra med som deg selv. Den alternative bryr engang, som var matriarkalsk eller fellesskaps- seg ikke om slikt, for er hun ikke alternativ? orientert eller selvforsynt, fascinerer Den Alter- Har hun ikke en annen forståelse? Å diskutere native. Den matriarkalske kultur eksisterte med Den Alternative blir som en diskusjon engang og var et bevis på at patriarkatet ikke er med pastor Hans Bratterud, alle forhold er noen løsning. Tanken om matriarkatet er den avklart på forhånd. østerrikske legen Wilhelm Reich på sitt mest Hun nøler ikke med sin språkimperia- tåpelige, en mann som ellers hadde mye fornuf- lisme. Hun setter sine egne ord og vendinger tig å si. I 6000 år har mannen styrt – det tilsva- inn i enhver sammenheng. «Jeg satt og medi- rer omtrent vår sivilisasjon – men før det, før vi terte på knausen der borte,» kan hun si, «det er helt sikre på hva som var, da var det kvinner var deilig.» Andre ville si at det var fint å sitte på banen. Kan Den Alternative spekulere. i solen på den knausen, for det er pent vær og Drømmen om en opprinnelig kvinnesivilisa- havet ligger der nede. Meditasjonen signalise- sjon er morsom fordi den er «truende på man- rer noe annet og dypere, som vanlige folk – nen», og den er «forsøkt skjult i historien» eller særlig intellektuelle – aldri kan eller vil forstå. noe slikt. Den alternative deler her det feminis- Det er da også best slik. En vanlig ukebladle- tiske dogme om at det finnes en minst like vik- ser kan dra til fjells eller havs, nyte vær og tig kvinnehistorie som mannshistorie. Her vind, legge stress bak seg, ha det bra og tenke møtes den mest bevisstløse delen av feministisk at «dette er livet!» Men det er det ikke, vil Den vitenskap og Den Alternative, og det er intet Alternative påpeke, dette er bare en flukt, en kompliment til førstnevnte. stakkarslig liten flukt vekk fra mas og kjas du snart er tilbake i. Den Alternative er ikke vil- Ikke-alternativt samliv lig til å dele den lille glede med vanlige men- Den Alternative vil umiddelbart komme i nesker, og her behøver vi ikke engang tenke trøbbel hvis hun hadde en like alternativ part- på intellektuelles gleder. ner. Det har hun sjeldent, ikke fordi menn Den eneste intellektuelle som virkelig har ikke er alternative, men fordi det er grenser forstått Den Alternative, er Arne Næss. Han for dogmet om at like barn leker best. Den forstår at filosofi dreier seg om deg selv, om Alternative vil ofte ha en ganske tålmodig naturen, følelsene. Særlig det siste er interes- partner, en nesten normal mann, som har et sant med en mann, hvis følelseskulde han borgerlig yrke. Kanskje er han ikke industri- nærmest selv har innrømmet, men Den Alter- arbeider, knapt drosjesjåfør eller hjerneki- native sjekker ikke kilder. «Det er en filosof,» rurg, men sosionom, lærer, konsulent av et kan hun si, «og han er 90 år gammel!» Witt- slag, eller arbeider med regnskap. genstein og Sartre blir nevrotikere i forhold, Den Alternative ler ofte støyende, for å og det er jo sant. Filosofi er ikke Den Alterna- markere helt tydelig hva som er morsomt og tives verden, det er den utvendige beskri- hva som eventuelt ikke er det. Hun ler – som velsen av hva filosofi burde være som er det. det heter – ikke med deg, men ofte mot deg, Filosofi for Den Alternative er Sofies verden, ofte av deg, det er ingen hjertevarm latter. Det det er barnet som spør, det flinke vestkant- er en latter som skjuler det som ansees som barnet som undrer seg i vestkantkategoriene. dype innsikter, en latter som irriterte spytter Dette barnet – med Næss kamuflert som gam- ut av dette har jeg skjønt og ikke veldig mange mel mann i fargerik genser – finner frem til andre her i rommet. Den Alternative er alter- Den Alternative fra folkedypet, som gjør mye nativ, ingen del av et stort fellesskap, det ligger materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 61

samtiden 3 2004 61

i selve den alternative posisjon at det er slik. kan gjenvinne gammel melk. Den Alternative Mange vil veldig fort like Den Alternatives ville aldri holde ut bilkollektivet, hun ville partner bedre enn de liker Den Alternative. ergre seg utrolig over at familie B igjen skal Alternativt er å være noe annet. I politikken ha bilen akkurat den helgen. Snarere enn bil- og økonomien er det ofte mangel på slik, det er kollektiv foretrekker hun at hun og mannen liksom ikke mulig lenger å tenke ut av de van- har hver sin bil. Mange har det i dag, det er lige frasene. Den Alternative derimot, vil helst ikke originalt. Det er heller ikke særlig alter- være alternativ der det ikke trenges. Hun nativt.

Hun elsker å benytte litt fine og flotte ord, som de fleste vil ha et personlig forhold til, som stillhet, ro, glede, erotikk, natur.

representerer ingen spesiell sunn livsstil, for Komposthaugene er intet alternativt bosetter hun seg på landet – eller hva det kal- uttrykk, i alle fall ikke et tilstrekkelig uttrykk les – kjører hun gjerne tre mil bil til jobben, og for Den Alternative. Det blir nesten som å det er intet sunnhetsargument, verken for kaste papir i papircontaineren og den andre miljø eller kropp. Hun drikker ikke mye og er søpla i vanlig søppel. Javel, det var rart for 15 glad i te, men røyker faktisk ganske ofte helt år siden, men i dag? Komposten får sikkert vanlige filtersigaretter. Hun kan med god sam- samme betydning. Når gamle kaffefiltre blir vittighet tenne en sigarett i det resten av flok- gjenvunnet til toalettpapir, er det for folk flest ken trekker inn den friske luften. Vanlige folk greit nok. Det lyder ganske fornuftig, det er vil gjerne bort fra bylukt og trafikk i ny og ne, modernitetens naturvern, for å kalle det det. sniffe inn hav- eller fjelluft. En røyk akkurat Det er adferd dirigert av tekniske nyvinninger da er vel forbeholdt storrøykere, eller Den og praktisk fornuft. Det er ikke spesielt Alter- Alternative. Hun vil ikke være så begeistret for nativt, det er bare fremgang på en teknisk alle de glade havluftsnifferne av noen ikke- akse av stadig mer avansert fremtid. Den alternative, det blir for enkelt, for lett, for Alternative befinner seg ikke på denne aksen. mange. Det skal ikke være så lett å bare sniffe Hvis den er Y-aksen, er hun på X-aksen, eller havluft og tro at det er fint, sånn uten videre. omvendt. Reglene her er at aksenes beteg- Det skal kreve en viss utdannelse å være alter- nelser er likegyldige, bare Den Alternative nativ. Det holder heller ikke med å abonnere kommer seg til en annen akse. på Alternativt Nettverk, du må helst ha en eller Hun er svak for vikingene. Liker navnene annen aktivitet – holde et kurs, gå på et kurs, deres, måten de brukte ull på, de helt spesiel- ta ordet i en forsamling og si noe alternativt. le trauene og de fantastiske skipene. Viking- Den Alternative er ikke prippen. Hun har ene levde på en helt annen måte enn mennes- kanskje litt, men ikke mye, med Framtiden i ker i dag i pakt med naturen, selv om det selv- våre hender å gjøre. Denne foreningen blir litt følgelig ofte var et voldsomt liv. Det fantes for livsstilsorientert, litt for fjellanorakk, dengang stolte vikingkvinner, ja, endatil noen skjegg, bilkollektiv og ti tips for hvordan du som hadde flere menn! Kjent er historien om materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 62

62 samtiden 3 2004

Karin Hegginsdotter som hadde både tre og «bare de samme folkene med de samme fire elskere! I Den Alternatives verden blir meningene», eller man kan stemme på de nor- polygami fint, bare det er begått for lenge ske grønne. Det betyr at man definerer seg ut siden og av kvinner. Det er noe udefinert bart av politikken, og det er like greit. Håkon Stang flott over navn som Sveinungdottir, det er for eksempel – mangeårig aktivist for de grøn- islandsk-norsk fra en fjern fortid. Det klinger ne i Norge – har akkurat det blikket som fas- av sagaer og natur og vind og kraft og ikke cinerer Den Alternative: Blikket som sier at minst familie og stammetilhørighet. Her er disse tåpene rundt oss har forstått veldig lite Den Alternative på sitt mest reaksjonære. Der av verden, særlig den såkalte «venstresiden» det moderne samfunn har gjort det mulig å som fremdeles ikke har tatt et ordentlig opp- komme seg vekk fra elendige familieforhold, gjør. De har ikke gått inn i seg selv. Det har bryte med denne for mange terrorinnretning, Stang og co gjort, og de har blitt der. Det er kakler Den Alternative om slekt og navn. meget alternativt gjort. Befrielsen i å hete Per Jensen eller Hege Olsen skal ikke undervurderes. De heter ikke Per Vi tåler henne Arildssønnur eller Hege Olavsdottir, de refe- Den Alternative vil se en bedre verden enn oss rer nettopp ikke til deres fedre, de er frie fra andre, det er hennes rett. Men det er også vår denne referansen. Men Den Alternative er rett å minne om hennes lefling med mysti- intet moderne menneske som setter opplys- sisme og irrasjonalitet, i verste fall den renes- ning og frigjøring høyt. te dumhet. En strøm av uklarhet går gjennom Når Den Alternative blir konfrontert med historien, og når denne fortellingen blir utlagt virkelig politiske alternativer, liker hun det i et språk av ild og jord og vann og kraft og ikke. Den alternative har ikke sans for Det energi, kan veien være kort til både galskap og grønne partiet i Tyskland som har gått «mar- politisk uhyggelige krefter, for siden Den sjen gjennom institusjonene», som det heter Alternative og hennes venner fastslår at klar- på de kanter, og inntatt ansvarlige posisjoner. het og fornuft ikke gjelder alle livets områder, Den Alternative blir skeptisk til partier som skal det nå ikke gjelde på noen av livets blir for store, for den alternative posisjon er områder. Men så langt er vi ikke kommet. For- intet som skal bli posisjon som sådan. I poli- tellingen om den Alternative er hyggeligere tikken er med andre ord Den Alternative intet enn som så, mer harmløs, det moderne sam- alternativ, for i det øyeblikket det blir for funn kan holde seg med Den Alternative. Hun populært, blir det uaktuelt for henne. I norsk er ingen samfunnstrussel, bare et uttrykk for politikk betyr dette for Den Alternative bare det fragmenterte samfunn, der livsstiler og tre muligheter: Å stemme på et slags «ansten- holdninger spriker i alle retninger. Den Alter- dig parti» – samme hvilket, bare det ikke er native vil aldri vinne flertallet, det ville i så fall Frp, eller ikke å stemme, for det er uansett bli hennes ulykke.• materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 63

Birgitte Kjos Fonn og Christine Præsttun Ny verden, gammelt hus Om UD og offentligheten

Mens våre naboland åpner sine utenriksdepartementer for offentligheten, holder det norske Utenriksdepartementet fast på en sentralistisk informa- sjonsmodell og en hemmelighetspreget kultur. Intervjuer med ansatte i norsk UD viser at den manglende åpenheten kan få konsekvenser for norsk uten- rikspolitikk.

Utenrikstjenestene hadde tradisjonelt ikke nå utenriksdepartementenes tidligere hege- behov for å informere eller legitimere seg moni. Kjappere og mer krevende medier øker overfor offentligheten. Diplomaten var hevet kravet om raskere og bedre informasjon. Yrjö over offentlig meningsutveksling. Læreset- Lansipuro, sjef for kultur- og informasjons- ningen «never explain, never apologise» sto avdelingen i det finske UD, beskriver utvik- sterkt.1 Da demokratiet utviklet seg fra midten lingen slik: «Den generelle utviklingen i ver- av 1800-tallet, ble informasjonsvirksomhet en den, Europa og i Finland spesielt, har gjort det oppgave for diplomatiet, men offentligheten ikke bare mulig, men også nødvendig å endre ble aldri tatt med underveis i utformingen og den gamle, restriktive og defensive tilnær- legitimeringen av utenrikspolitikken, bare mingen til mediene og til samfunnet i sin hel- orientert i ettertid.2 Samtidig var diplomatiene het.»Det betyr endrede rammebetingelser for strenge hierarkiske systemer, noe som gjen- informasjonshåndteringen i finsk UD: «Tidli- speilet «hvem diplomatene skulle snakke med gere var det vanlig å ta ‘time-out’ – å sove på og hvordan». Deres samtalepartnere befant saken, som det heter, før man foretok seg noe. seg også på høyt nivå.3 Nå må ting gjøres i løpet av timer, kanskje I dag er diplomatene ikke lenger alene på minutter, for å henge med i nyhetssyklusen.» den internasjonale arenaen. Både andre statli- De skandinaviske utenriksdepartementene ge og en rekke ikke-statlige aktører utfordrer skiller seg fra hverandre i hvordan de møter materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 64

64 samtiden 3 2004

denne virkeligheten. I variende grad brytes om full anonymitet, noe som stort sett var en hierarkiske strukturer ned og enveiskommu- forutsetning for å få folk i tale.5 nikasjonen erstattes av en mer liberal praksis overfor offentligheten. Her er blant annet den UD, det er et gammelt hus adgangen UD-korpset har til å snakke med offentligheten, et sentralt element. Ifølge våre kilder har lite skjedd i UD i møtet Den mest liberale praksisen på dette områ- med en ny, mer komplisert og mer hektisk det finner vi i Finland og Sverige, der enhver hverdag, bortsett fra økt satsing på internett. 6 tjenestemann kan uttale seg. De oppmuntres Den gamle strukturen med én smal kanal ut faktisk til det, ifølge de informasjonsansvarli- til offentligheten ligger fast: Pressetalsman- ge i departementene. Yrjö Lansipuro sier at nen har ansvaret for daglig kontakt med hans fremste oppgave er å formidle kontakt mediene, og i utgangspunktet er det bare mellom mediene og den personen med mest utenriksministeren, statssekretærene og pres- kunnskap om den aktuelle saken, uansett setalsmannen som skal uttale seg om uten- hvor i hierarkiet vedkommende er plassert. rikspolitiske saker. Det er ingen skrevne Det siste året har også dansk UD blitt mer regler mot at andre uttaler seg, men den åpent. Alle ansatte har adgang til å gi bak- rådende kulturen går ifølge kildene ut på at grunnsinformasjon til journalister, mens man «uansett skal si minst mulig til journalis- medarbeidere på høyere nivåer kan siteres ter».7 direkte i mediene. Jakob Nielsen, politisk Pressetalsmannen har to rådgivere, men redaktør i den danske avisen Politiken, fortel- ellers ikke noe utstrakt kommunikasjonsfag- ler at når han i dag ringer for eksempel til en lig samarbeid med resten av huset. I tilspisse- av de ansvarlige for Midtøsten-spørsmål, de situasjoner som under den siste Irak-kri- møter han en større åpenhet og vilje til å gen, kan pressetalsmannen motta opp mot snakke med pressen enn han gjorde for bare 200 henvendelser i døgnet fra mediene, noe et år siden. som ifølge kilder kan bety 18-20 timers jobb i Hvordan har så norsk UD møtt de siste tiå- døgnet i uker i strekk. Ved kriser mobiliseres renes samfunnsendringer, og hvordan funge- et stort apparat som inkluderer andre depar- rer dagens praksis? De siste årenes internasjo- tementer og direktorater, og i krevende perio- nale begivenheter har aktualisert spørsmålet der som for eksempel under Norges for- ytterligere. Etter 11. september 2001 har vi fått mannsskap i FNs sikkerhetsråd, kan presse- en ny internasjonal situasjon med nye utfor- talsmannen få forsterkninger fra andre avde- dringer også for et lite land som Norge, der linger. Alt i alt skal likevel ikke disse tiltakene offentligheten stiller større krav til informa- lette mye av presset på pressetalsmannen. sjon og har større behov for deltakelse. Formelt er pressetalsmannen underlagt Denne artikkelen er skrevet som ledd i en utenriksråden og lokalisert sammen med studie om forskjellige aspekter ved moderne, utenriksministerens sekretariat, UDs harde vestlige kriger. Artikkelen bygger hovedsake- kjerne. UD har også en avdeling for presse, lig på intervjuer med sentralt plasserte perso- informasjon og kultur (PKI), men PKIs posi- ner i norsk UD i perioden 2002-2004. I tillegg sjon som rådgiver for utenriksministeren i det har vi intervjuet noen informasjonsmedarbei- daglige nyhetsarbeidet er høyst begrenset. dere i våre nabolands utenriksdepartementer, PKI og pressetalsmannen er også fysisk atskilt samt nordiske pressefolk.4 i to forskjellige bygninger, og PKI konsentre- Det er uvanlig at UD-ansatte kritiserer rer seg hovedsakelig om mer langsiktig arbeid egen arbeidsplass utad. Lojaliteten i UD er med prioriterte saksområder, for eksempel sterk. Derfor er intervjuene gjort under løfte FN-toppmøter og statsbesøk. De arbeider materie_2004_3.qxd 13.08.2004 13:25 Side 65

samtiden 3 2004 65

videre med å profilere Norge i utlandet, har framover ut fra hvilke henvendelser som ville ansvar for Norges internasjonale pressesenter, komme fra pressen: «Dette ble avvist, med og lager informasjonsmateriell og nettsteder. den begrunnelsen at det bare ville fungere Ifølge intervjuene har PKI og utenriksrå- mot sin hensikt hvis man begynte å tenke på dens sekretariat svært forskjellige oppfatning- scenarier. Hovedomkvedet var at ‘nå skal vi er av hvordan det daglige pressearbeidet skal ikke se for langt frem’. Det er en veldig rar gjøres, og så langt har PKI altså vært holdt på kultur.» en armlengdes avstand fra departementets UD-kilder mener at når organisasjonen er ledelse. Bakgrunnen for denne avstanden skal så uforberedt, vil skiftende mediefokus presse blant annet være ulike vurderinger av om for- konklusjoner frem. «Vi venter bare til noen holdet til offentligheten skal være såkalt reak- andre kommer på noe å spørre om. Hvis jeg tivt eller proaktivt. Skal man la mediene sette skal sette det på spissen,» sier en kilde, «så dagsorden og svare på de spørsmålene som lurer jeg vel av og til på om det finnes noen måtte komme, eller skal man forsøke å være i politikk i det hele tatt. Eller om politikken forkant og sette dagsorden selv? Det er i spen- bare blir til i kraft av at journalister spør.» ningen mellom disse to alternativene at Et gjennomgående trekk i intervjuene er ethvert utenriksdepartement skaper sin infor- beskrivelsen av UD som et «langsomt, hierar- masjonsstrategi. kisk» system. Omkvedet er:«I UD liker man å gjøre ting slik de alltid er blitt gjort.» Reakti- Når mediene setter dagsorden viteten oppfattes som dypt rotfestet i UDs kul- tur, noe som bekreftes av en tidligere UD-stu- Kildene beskriver UD som svært reaktivt, men die, Neumann 2001. Den beskriver reaktivite- varierer samtidig i synet på om dette er posi- ten som en iboende del av diplomatidentite- tivt. Det er et prinsipp i departementet at pres- ten, diplomatens adelsmerke er å være avven- sen i størst mulig grad skal få svar. Pressetals- tende.8 Samtidig er altså mediene flere, større mannen strekker seg langt for å imøtekomme og mektigere. De krever noe mer – og noe helt journalistenes spørsmål. Samtidig kan selv annet – enn i referatjournalistikkens tid. De ukontroversielle spørsmål fra journalister vil ha bredere informasjon, og de vil prøve å skape tilnærmet panikk i maktens korridorer. sette dagsorden selv. I det som idéhistorikeren De kommer «som julekvelden på kjerringa», Trond Berg Eriksen har kalt den «serielle» som en kilde uttrykker det, og UDs viktigste medievirkeligheten, er det dessuten ofte fly- kvinner og menn ender med å løpe om hver- tende grenser mellom det å skape en politikk andre for å finne de gode svarene. Ikke minst og det å informere offentligheten om den. En er de daglige morgenmøtene en arena hvor av våre kilder sier det slik: «UD har ikke disse prosessene settes i gang:«Har det vært et skjønt at politikken er mye mer i media enn i oppslag i pressen, får det all oppmerksomhet stortingssalen. Og i den grad den er viktig i og alle snur seg rundt,» sier en kilde. Man må stortingssalen, er det fordi den er i media.» «forhåpentlig finne noen som har holdt på med akkurat det og få en slags klarering i lin- Ærlighet varer lengst jen, hvis det går,» sier en annen. Vedkom- mende eksperts oppgave er da å skaffe bak- På tross av alle kritiske bemerkninger om at grunnsinformasjon til den politiske ledelsen, UD er sentralistisk og tungrodd, har også ikke offentligheten. dagens reaktive mediepraksis sine forsvarere. En kilde som opprinnelig ikke har bak- De er skremt av en proaktiv politikk med grunn fra UD, foreslo i en krisesituasjon at sterk kobling mellom mediestrategier og man skulle være proaktiv, tenke noen trekk utenrikspolitikk. Erfaringer fra andre land materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 66

66 samtiden 3 2004

har vist at veien fra proaktivitet til propagan- kort sikt, kan skade politiske prosesser landet da og mediemanipulasjon kan være kort. Sad- står midt oppe i. Et eksempel er Norges kob- dams masseødeleggelsesvåpen er et ferskt ling til Nobels fredspris. «Da Kofi Annan fikk eksempel. «Vi var først imponert over oppleg- fredsprisen, mente noen at dette må UD bruke get til USA og britene i forbindelse med for å få oppmerksomhet. Men hva da med året Afghanistan og Irak. De satt hver dag og skul- etter hvis en kinesisk menneskerettsaktivist le lage mediebildet. Men nå får de det rett i får prisen? Da har norske myndigheter behov trynet,» sier en kilde. Han mener at det kan for avstand,» sier en kilde. være farlig å bli for flink til å sette dagsorden, Tradisjonelt har diplomatrollen vært og at kontakten med mediene skal ha én ret- betraktet som eksklusiv og hatt høy status. tesnor:Ærlighet varer lengst. Ifølge Neumann er også diplomatrollen i Skepsisen til nyord som proaktivitet og Norge preget av en sterk oppvurdering av

Det er folk som fortsatt ser på UD som en institusjon som ikke behøver å legitimere seg, og som har en suveren rett til å avgjøre hva publikum bør og ikke bør få vite noe om.

Public Diplomacy, på norsk breddediplomati, egen kompetanse, og en tilsvarende nedvur- er stor. En kilde bruker et eksempel fra UDs dering av andre typer kompetanse. Sosialise- profilering av Norge i utlandet:«UD engasjer- ringen gjennom aspirantkurset, med den te eksperter som skulle gi råd om hvordan påfølgende flytteplikten, er sentral for denne Norge skal profileres i utlandet. Det første selvforståelsen.9 Både Bátora og Neumann innspillet var at vi må kaste alt det gamle på viser også at UD tradisjonelt har vært skeptisk båten. Ut med Ibsen og Munch, inn med til endringer som kommer utenfra, samtidig moderne kunst, arkitektur og kultur. Det har som departementet opp gjennom historien de oppdaget at ikke var så lurt. Enkelte sier vi ofte har møtt negative holdninger, både fra må bygge opp merkevaren Norge, men for det norske folk og andre departementer. Blant Norge som nasjon tror jeg dette kan føre feil annet peker Neumann på at diplomatiet ikke avsted,» sier kilden, som har to innvendinger var noen prioritert institusjon da Norge ble mot denne tankegangen. For det første frykter selvstendig stat. UD løste sitt litt vanskelige han at den skal smitte over til mer brennbare forhold til omverdenen ved å prioritere for- politiske temaer. For det andre oppfatter han holdet til noen få norske eliter og andre lands mange av virkemidlene som keiserens nye diplomatier på bekostning av den norske klær: «Det er jo bare det samme gamle i ny befolkningen for øvrig. I en slik verden ble innpakning.» ikke den offentlige samtalen eller folke- En annen kilde sier at tilhengere av proak- meningen noen viktig del av den virkelighe- tivitet ikke alltid forstår at moderne kommu- ten UD forholdt seg til. «Never explain, never nikasjonsprinsipper og et utenriksdeparte- apologise» ble et internt kulturtrekk som også ment rett og slett ofte representerer forskjelli- fikk konsekvenser for mediepolitikken. Histo- ge behov. Ting som kan profilere Norge på rien viser også at offentlighetsloven ikke fikk materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:46 Side 67

samtiden 3 2004 67

samme gjennomslag i UD som i andre depar- bestemmelsen. Faktisk hadde antallet unntak tementer, noe som blant annet kan forklares økt siden generalsekretær i Norsk Redaktør- med at UD-tjenestemannen gjennom oppvur- forening, Nils E. Øy, gjorde en tilsvarende deringen av sin spesielle funksjon som binde- undersøkelse i 1995. 11 Unntakspraksisen kan ledd til andre nasjoner, alltid har sett på seg grense til det kuriøse: Et av dokumentene selv som noe mer enn en offentlig ansatt. Lindahl fant var ikke annet enn en avskrift av Reglene gjaldt vanlige byråkrater, ikke dem.10 et intervju i en Murmansk-avis. Ifølge flere av Dette forklarer til dels både skepsisen til våre kilder er dette slett ikke uvanlig. «proaktivt informasjonsarbeid», og noe av I praksis er det opp til den enkelte UD- avstanden til PKI. «Ofte nedvurderes PKIs saksbehandler å unnta dokumenter fra offent- arbeid på helt generelt grunnlag, fordi det lighet. Dette til tross for at Justisdepartemen- oppfattes slik at ‘det ikke drives utenrikspoli- tet i 1998 krevde at innsynsvurderinger, ikke tikk der’», sier en kilde, som mener mange minst avslag, burde legges på et høyere nivå UD-ansatte forbinder PKI bare med internett for å sikre en behandling i tråd med offentlig- og intranett og norske kultursatsinger i utlan- hetsloven – ikke for å overlate avgjørelsen til det. Eller som en annen uttrykker det:«Det er enkeltpersoner høyere opp i systemet, men fint at de driver med sånn Norges-reklame, for å skape økt dialog og åpenhet.12 men det er jo ikke akkurat politikk.» Når dokumenter i dag hemmeligstemples i større grad enn hva offentlighetsloven åpner Department of Mysteries for, sier det trolig også noe om en sterk intern selvjustis. «Det er bedre å unnta litt for mye Hemmelighold er i utgangspunktet et sentralt enn litt for lite,» sier en UD-ansatt. Redselen – og nødvendig – kjennetegn ved UDs virk- for å gjøre noe galt, veier tyngre enn hensynet somhet. UD forvalter sentrale nasjonale inter- til offentligheten. Dessuten gir hemmelighold esser, ikke minimumspriser på øl eller maksi- prestisje innad i UD. Flere kilder sier at hvis et mumpriser på barnehager. Offentlighetslo- dokument ikke er hemmeligstemplet, blir det vens paragraf 6.1. gir følgelig adgang til å heller ikke regnet som viktig.13 Våre kilder i unndra fra offentlighet dokumenter som utenriksdepartementene i Sverige, Finland og inneholder opplysninger som kan skade Danmark erkjenner at også de har en tradi- rikets sikkerhet, landets forsvar eller forhol- sjon der dokumenter hemmeligstemples unø- det til fremmede makter eller internasjonale dig.«Et dokument blir mer interessant i syste- organisasjoner. met hvis det er hemmelig,» sier Iremark. Sam- Kilder hevder imidlertid at hemmelighol- tidig prøver alle disse landene å komme prak- det i UD ofte går langt ut over behovet for å sisen til livs.Yrjö Lansipuro sier at finnene nå beskytte norske interesser. Deres syn støttes arbeider for å redusere antallet hemmelig- av flere studier av departementets offentlig- stemplede dokumenter «radikalt». Ifølge Erik hetspolitikk, senest en studie fra 2000 av Farsø Madsen, soussjef i dansk UDs kommu- mediejuristen Ina Cath. Lindahl i Norsk Pres- nikasjonsenhet, er det et nytt krav at «en sak seforbund. Den viser at det var vanskelig å se ikke er ferdigbehandlet før kommunikasjons- hva som representerte risikoelementet i 18 av aspektet er nøye overveid. Hvem bør oriente- 41 UD-dokumenter som var unntatt offentlig- res og hvordan?» het, altså 44 prosent av tilfellene. Ikke bare I et svar til Lindahl i fjor erkjente statsse- skriver Lindahl at avslagene til dels «går langt kretær Kim Traavik at UD har et problem, utover formålet med denne unntaksbestem- men han mente også at Lindahls undersø- melsen», hun konkluderer også med at depar- kelse var for negativ, og pekte på at UD arbei- tementet i enkelte tilfeller «grovt misbruker» der for å bedre forholdene.14 Men alle er ikke materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:47 Side 68

68 samtiden 3 2004

optimistiske: Slik det er i dag, har den norske viss orden i våre rekker.Våre ansatte er under- offentligheten krav på å få vite mye mer enn lagt visse retningslinjer slik at vi er sikker på den får, slår en kilde fast. En annen sier: «Det at norsk utenrikstjeneste til enhver tid snak- er folk som fortsatt ser på UD som en institu- ker med en stemme og at det ikke blir spredt sjon som ikke behøver å legitimere seg, og en rekke motstridende synspunkter på vegne som har en suveren rett til å avgjøre hva av den norske regjering.» publikum bør og ikke bør få vite noe om,» sier I Finland, der tjenestemenn uttaler seg fritt en annen. Så lenge departementets kultur til offentligheten, vurderer de dette problemet ikke forandrer seg, blir imidlertid ikke forsø- annerledes. «Folk forstår jo at ikke alt tjene- kene på å øke fokuset på offentlighet mye mer stemenn sier nødvendigvis er offisiell finsk enn festtaler,» sier en tredje. politikk,» sier Lansipuro. Finske tjeneste- Eksemplet Danmark viser uansett at menn får ikke bare tillatelse til å snakke endring tar tid.Vi fikk ikke tilgang på den nye offentlig, de blir direkte oppmuntret til det. kommunikasjonsstrategien fordi den «ennå «Vi tilbyr dem aktivt som eksperter i frokost- ikke er offentlig tilgjengelig». TV, aktualitetsmagasiner, nyhetssendinger, når som helst nyhetssituasjonen krever det. I Norsk munnkurv, finsk glasnost stor grad oppfatter jeg min rolle som ‘the director of central casting’,» sier den finske I kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken slo en pressesjefen, som begrunner denne politikken NOU (Norges offentlige utredninger) fast at med at det er i departementet en stor del av hierarkiske informasjonssystemer er uheldige ekspertisen om utenrikspolitikk og interna- for informasjonen som når ut til offentlighe- sjonal politikk ligger, og da er det departe- ten. Inkluderende, demokratiske organisasjo- mentets plikt å viderebringe det til hele sam- ner gjorde en atskillig bedre jobb. Mye tyder funnet. på at kontrollfunksjonen ligger i selve åpen- Ingrid Iremark forteller at også svenske heten. Det er ikke én vaktbikkje, men mange tjenestemenn oppmuntres til å formidle fak- – som kan kontrollere hverandre og som vet at takunnskap til journalister: «Vi ønsker at den de selv blir kontrollert.15 som har mest kunnskap om et emne skal tale Når UD likevel velger å ha en streng utta- på vegne av Utenriksministeriet. (…) De som lelsespraksis, forklares det ut fra at departe- ringer våre eksperter vil ikke ha deres person- mentet sitter på mye sensitiv informasjon. lige mening, men fakta.» Dette bekreftes av Man frykter også at tjenestemenns personlige politisk redaktør Jakob Nielsen i den danske uttalelser skal bli tolket som norske myndig- avisen Politiken: «De politiske spørsmålene heters syn. Dette så vi et eksempel på da Lasse stiller vi til politikere, mens jeg ber om saks- Qvigstad, daværende justisråd i Washington, i opplysninger fra embedsmenn.» Iremark leg- desember 2001 ble nektet å offentliggjøre en ger til at det ville stride mot ytringsfriheten kritisk artikkel om amerikanske militærdom- hvis de ansatte ikke fikk lov å uttale seg:«Det stoler. Utenriksminister Jan Petersen fram- gjelder også retten til å si sin personlige holdt da i Stortingets spørretime at når offent- mening,» sier hun.16 Både i Sverige og Dan- lige tjenestemenn uttaler seg om spørsmål på mark bruker imidlertid tjenestemenn denne sitt fagområde, vil ytringsfriheten kunne bli retten i liten grad. begrenset av deres lojalitetsplikt. Pressetals- Hva slags informasjon publikum får, er for mann Karsten Klepsvik sa til NRK at det ikke øvrig selvsagt ikke bare avhengig av hva et var redsel for amerikanske reaksjoner som utenriksdepartement er villig til å fortelle førte til at artikkelen ble stoppet: «Nei, det er publikum, men også medienes vilje og evne til det overhodet ikke. Men vi er nødt til å ha en å se bak de offisielle uttalelsene. Ifølge UD- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:47 Side 69 Foto: Nils Vik

Christine Præsttun og Birgitte Kjos Fonn, Oslo 29. august 2003. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:47 Side 70

70 samtiden 3 2004

kildene finnes det grovt sett tre kategorier med på diskusjoner, på møter. Slik er det i alle norske journalister. Det er «mikrofonstati- store organisasjoner, men ifølge flere av våre vene, de som går litt inn i serviliteten fordi de kilder er den interne silingen av informasjon i har respekt for at dette er komplisert». En UD unødvendig sterk og lite hensiktsmessig. annen gruppe er så overkritisk at det kan bli En påstand som stadig går igjen, er at UD kontraproduktivt. De får mindre informasjon mangler et helhetlig perspektiv på egen poli- og hjelp ut av systemet enn de ellers ville tikk. Noen fagmiljøer blir opphøyet som vikti-

Hvis du har noe som ministeren absolutt bør vite, for å kunne nyansere en uttalelse, er det en trakt. Det er veldig vanskelig å komme frem til toppen med informasjonen.

gjort. Den tredje gruppen er «de flinke». De gere enn andre, noen perspektiver får absolutt beskrives som dyktige, gode til å stille rele- forrang og skyver andre ut.17 Dette er, ifølge vante spørsmål og er ofte godt orientert. Kil- våre kilder, ikke bare en følge av politiske pri- dene peker på at disse journalistene ofte sam- oriteringer, men også et resultat av intern arbeider med UD i stedet for å holde en kri- maktkamp. tisk distanse. Selv om medietrykket er stort, Å få belyst forskjellige sider ved en sak oppfattes altså ikke norske journalister som beskrives som en kamp, og det er slett ikke all- «påtrengende kritiske» av våre kilder i UD. tid den bærer frukter. Sentrale fagmiljøer kla- ger for eksempel på at de knapt nok ble inn- UD-trakten lemmet i det interne arbeidet i UD under den siste Irak-krigen. En kilde forteller:«Det er en Så langt har vi sett på de direkte konsekven- generell frustrasjon over dette. Folk måtte sene som UDs praksis får for offentligheten. prøve å kjempe seg til en plass i diskusjons- Våre kilder peker også på andre, mer indirek- foraene.» Kilder som satt med helt nødvendig te konsekvenser. UD er ikke bare preget av at kompetanse, fryktet den dagen spørsmålene kanalen ut til publikum er smal. Det foregår fra mediene ville komme. De opplevde at det også en intern kamp om å vinne «sendetid» i ville være vanskelig å gi den politiske ledelsen denne kanalen, noe som fører til lite dialog og gode svar så lenge det var viktig informasjon deling av informasjon. Denne kampen for- de aldri hadde fått og diskusjoner de aldri sterkes igjen ved at den utadrettede kanalen hadde fått ta del i. I andre tilfeller opplever er så smal.«Det er en skremmende mangel på ansatte at de har de gode svarene, men at de informasjonsflyt innad i departementet, og ikke når frem. En kilde sier at UD er som en det går begge veier,» sier en UD-ansatt. Det er trakt: også vanskelig å lose informasjon oppover i systemet. Hvis du har noe som ministeren absolutt bør Flere erfarer at det foregår en intern mono- vite, for eksempel for å kunne nyansere en utta- polisering av informasjon før den når ut. Man lelse, er det en trakt. Det er veldig vanskelig å siler hvem som blir hørt, hvem som får være komme frem til toppen med informasjonen. Da materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:47 Side 71

samtiden 3 2004 71

må du kjenne de rette og ta de rette telefonene. gir behov for en rasjonell siling av informa- sjon. I praksis er ikke dette alltid tilfellet: Lojaliteten innad i departementet er sterk. «Informasjonstrakten er basert på makt, ikke UD-folk er «overlojale», sier en. Derfor følger kunnskap. Men det er jo informasjon basert de fleste departementets uskrevne regler – på kunnskap som bør seire, ikke at ‘jeg er sjef som at man skal si minst mulig til pressen og for den og den avdelingen, så dere andre har at man ikke skal insistere på å bli hørt når ikke noe dere skulle sagt’, for å sette det på man ikke bli bedt om det. Dels har det spissen.» sammenheng med de UD-ansattes store respekt for sin institusjon, dels deres frykt for – Maktkampene påvirker sanksjoner. «UD er en arbeidsplass de fleste norsk politikk har et livslangt forhold til,» sier en kilde, som i likhet med de fleste andre peker på at det å Alle kildene samstemmer i at UD er en arena være på riktig trinn på karrierestigen til for mye maktkamp. Maktkampene, sier flere, enhver tid, er av største nødvendighet i UD. hemmer flyten av relevant informasjon. I sin «For å lykkes i dette, utfordrer de nødig ytterste konsekvens betyr dette at den politis- ledelsen eller administrasjonen,» sier han. ke ledelsen ikke kan være trygg på at den Lekkasjer til pressen kan få store konse- foretar prioriteringer basert på den beste til- kvenser, selv når de ikke truer vitale interes- gjengelige informasjonen. Dette mener kilder ser, men bare fyller ut det bildet offentlighe- er med på å legge føringer på utenrikspolitis- ten får. En kilde forteller at dette skjedde i for- ke valg: «Maktkampene kan påvirke politik- bindelse med at Jan Petersen avlyste et møte ken i betydelig grad,» sier en kilde. Den dagli- med Yassir Arafat før jul i 2001. Kort etter ge nyhetskontakten med pressen er spesielt skrev pressen at USA før avlysningen hadde sårbar overfor maktkamper og særagendaer, «stilt spørsmål ved hensiktsmessigheten» av at fordi hva som er norsk politikk ofte må utfor- Petersen dro.18 Lekkasjen vakte det kilder mes fort og under press. beskriver som «stor forargelse» innad i depar- Å se på forholdet mellom politikerne og tementet. Alle som kunne mistenkes for å stå embedsverket gjennom brillene til den britis- bak, ble oppringt med beskjed om at dette ble ke komiserien Javel, statsråd er ikke uvanlig, det sett alvorlig på. «Dette er den gamle UD- og UD er ikke alene om at politikerne fort kan måten å gjøre det på. Sånn fungerer det. Folk bli departementets svakeste ledd.20 Det er er redde for represalier,» sier en kilde, som stort spenn i kompetanse, erfaring og arbeids- også har denne beskrivelsen: «Er det stort form hos politikerne:«Enkelte vil ha en veldig nok, så kommer det ut, men for UD er dette en bevisst egenagenda, andre blir mer adminis- utfordring, fordi det er det samme som å bli tratorer.» tatt med buksa nede. Man legger opp til at sys- Ikke minst ved regjeringsskifter vil enkelte temet er pottetett. I et så åpent samfunn med byråkrater ut og «bruse med fjærene», sier en store kontaktflater er det i grunnen utrolig kilde. Noen har også en svært «fin nese» for å hvor tett det er. Det sier noe om lojaliteten og oppdage situasjoner der det er uenighet eller det sier noe om redselen for represalier.» usikkerhet i den politiske ledelsen: «Da vil de Embetsverket i ethvert departement skal øyeblikkelig løpe til statsråden og fremlegge innhente informasjon, gi råd, og legge forhol- saken på sin måte for å få en annen beslut- dene til rette for at den politiske ledelsen skal ning. Hvis det er uenighet, vet de hvordan de foreta politiske prioriteringer. UD er statsad- skal benytte det for å posisjonere seg. Det er ministrasjonens største, med rundt 1300 liksom som i barnehagen.» ansatte,19 noe som selvsagt i utgangspunktet En annen sier det slik: «Noen vet svært materie_2004_3.qxd 13.08.2004 13:26 Side 72

72 samtiden 3 2004

godt hvordan man kan ha sine favoritter som lende fokus på annet enn soldater, kuler og man spiller på, og tilsidesetter andre. Selv krutt. En gruppe dominerte veldig.» En annen statssekretærer opplever å bli spilt helt ut over sier: «Militære krigføringsstrategier og den sidelinjen av folk i embetsverket med en egen typen spørsmål ble fremmet hele tiden. Andre agenda.» Dette kan også skje med pressetals- perspektiver nådde ikke frem.» mannen, som skal formidle norsk politikk Utenriksministerens håndtering av saken utad på vegne av politikerne: «Pressetalsman- om krigsfangene på Guantanamo-basen trek- nen kan jo ikke være en superrådgiver som kes også frem av flere. Den satte Jan Petersen vet alt. Han er avhengig av innspill fra syste- i en posisjon der han ble kritisert for å være met,» sier en kilde. for utydelig overfor USA. Her mener kilder

Alle kildene samstemmer i at UD er en arena for mye maktkamp. Maktkampene, sier flere, hemmer flyten av relevant infor- masjon.

Intervjuobjektene gir en rekke eksempler, også at Petersens manglende kritikk av for- både fra 11. september 2001, Afghanistan-kri- holdene var et resultat av et for snevert infor- gen og den siste Irak-krigen, på at den lukke- masjonstilfang. Dette har igjen sammenheng de strukturen og formelle og uformelle inter- med den makten enkelte grupper har til å ne hierarkier har gjort det mulig å monopoli- sette dagsorden innad i huset. En kilde sier: sere informasjonsstrømmen, både innad i «De sikkerhetspolitiske spørsmålene domi- huset og ut, og dermed påvirke hva som er nerte den interne diskusjonen. Utenriks- blitt offisiell norsk politikk. Det opprinnelige ministeren står selvsagt fritt til å si hva han UD uten utviklingsministerens domene, også vil. Men her ble det ikke invitert til kritikk, til kalt «UD-UD» av kildene, er på toppen av hie- å teste de politiske standpunktene. Det ble rarkiet. Innenfor UD-UD befinner det seg ikke lagt opp til å gå saken etter i sømmene ut også miljøer som i større grad enn andre har fra folkeretten og andre tradisjoner i norsk makt til å sette dagsorden. utenrikspolitikk. Dette var problemer som Av eksempler som mange kilder refererer ikke ble tatt alvorlig. Informasjonen ble en til, og som derfor kan gjengis uten at det ram- refleks av én liten gruppe.» mer kildenes anonymitet, dreier flere seg om krigen i Afghanistan. De mener for eksempel Overlevelsesstrategi nr. 1 at den politiske ledelsen i UD for lenge lot seg presse inn i en unyansert rolle som USA- Når vi bruker uttalelsesretten som en indika- støttespillere av sterke grupperinger i embets- tor på åpenhet, framstår norsk UD som det verket, og at orienteringen mot sikkerhetspo- mest lukkede i Skandinavia. Den lukkede kul- litikken dominerte fullstendig. Andre og turen fører både til manglende åpenhet utad «mykere» dimensjoner ved krigen kom sent og unødvendig hemmeligholdelse innad. Når gjennom trakten, ikke på grunn av politiske informasjonen har flere kanaler ut til offent- signaler, men på grunn av maktkampen blant ligheten, blir presset mot toppen i departe- byråkratene: «Det var en fullstendig mang- mentet mindre, og det øker sjansen for at rele- materie_2004_3.qxd 16.08.2004 09:37 Side 73

samtiden 3 2004 73

vant informasjon når opp til politisk ledelse det ingen selvfølge at det samme vil skje i og ut. Erfaringer tyder på at mer åpenhet i seg Norge. En av våre kilder tror at informasjons- selv tilfører organisasjoner en kontrollfunk- teknologi, i form av intranett, internett og sjon – feilskjær blir lettere oppdaget, og det elektronisk saksbehandling,vil bryte ned UDs blir mindre spillerom for maktkamper og sær- tradisjonelle hierarkiske arbeidsformer. Alle agendaer. Våre kilder har fortalt om det mot- de andre kildene mener UDs mediehåndte- satte i norsk UD. ring vil fortsette slik den er i dag en god stund Større åpenhet innebærer selvsagt ikke framover. Noen mener at selv om systemet har «hver mann, sin politikk». Det er fortsatt den sin pris, er det nødvendig å beholde en streng politiske ledelsen som utformer politikken kontroll med informasjonen som går ut. også i Finland, Sverige og Danmark. Dessuten Andre er ikke enige i det, men har liten tro på gjelder spesielle regler i krigs- og krisesitua- at det er lett å endre UDs kultur. En kilde sier sjoner.21 det slik:«Overlevelsesstrategien i UD er å ikke Selv om våre naboland har åpnet opp, er gjøre noe nytt.»22•

Litteratur Bátora, Jozef: Diplomacy in the Information Age: An Analy- Lindahl, Ina Cath: Undersøkelse av Utenriksdepartementets tical Framework. Information Technology as a Driving avslag på innsynsbegjæringer etter offentlighetslovens # 6 Force of Institutional Change? Hovedoppgave i admi- første ledd nr. 1, www.ij.no, 2003 nistrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Neumann, Iver B.: Mening, materialitet, makt: En innfø- Bergen, 1999 ring i diskursanalyse, Fagbokforlaget, Bergen 2001 Bátora, Jozef: Diplomacy in the Information Age: An Neumann, Iver B.: «Diplomaten», i Iver B. Neumann Analytical Framework. Paper ved konferansen The (red.): Global politikk. Krig, diplomati, handel og nyhets- Administration of Foreign Affairs: A Renewed Challenge? formidling i praksis, Cappelen, Oslo 2002 i Hull i Canada 1.-3.1101. Øy, Nils E.: «Undersøkelse av UD-unntak fra offentlighet Justisdepartementets rundskriv «Innskjerping av prakti- etter offentlighetsloven § 6 første ledd nr 1 i februar sering av offentlighetsloven», G 69/98, saksnr 1995», Institutt for Journalistikk, 1995 98/4843, 24.09.1998.

Noter 1. Neumann 2002:157 er og henvisninger til konkrete hendelser. Like fullt 2. K.V. Anderson 1993: The Rise of Modern Diplomacy opplevde vi at en kilde forsøkte å trekke uttalelsene 1450-1919. Gjengitt i Batora 2001. sine da arbeidet med artikkelen nærmet seg slutten, 3. Batora 2001:1 under henvisning til at «det ikke lenger var slik». Ved 4. Artikkelen handler i sin helhet om utenriksministe- å gå tilbake til andre kilder har vi imidlertid ikke fått rens mediehåndtering, ikke utviklingsministerens. bekreftet at departementet skal ha gjennomgått noen Alle beskrivelser og påstander i artikkelen som hand- grunnleggende endring på dette området siden dette ler om UD, bygger direkte på intervjuene, også der intervjuet ble gjort. ingen kilde er angitt. Uttalelsene fra Sverige, Finland 6. Utenriksdepartementets nettsider omfatter departe- og Danmark blir sitert med navn.Vi presiserer at mentets sider på Odin, Norgesportalen med ambassa- intervjuene selvsagt ikke kan fortelle hele historien denes og delegasjonenes nettsider og Europaportalen om UDs indre liv. Vi er også oppmerksomme på med informasjon om Norges samarbeid med land og faren for at intervjuene kan gjenspeile kildenes egne institusjoner i Europa. Alt på www.odin.dep.no agendaer. Materialets styrke ligger imidlertid i at kil- 7. I de tilfellene der andre snakker med pressen, skal dene uavhengig av hverandre har kommet med sam- det være avklart med ledelsen. Ambassadører kan stemte beskrivelser. uttale seg noe friere, men ikke gi politiske vurdering- 5. Derfor har vi anonymisert alt som kan bidra til iden- er. I tillegg gir selvsagt enkeltansatte bakgrunnsinfor- tifisering, herunder kjønn og en god del formulering- masjon. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:47 Side 74

74 samtiden 3 2004

8. Neumanns studie er basert på deltakende observa- munnkurv. Det skjer når utenriksdepartementene er sjon under et engasjement i UD, og deler av materia- under press som da kongen av Sverige roste styret i let er også publisert i Neumann (2002). Brunei, og media oppdaget at han var inspirert av 9. Neumann (2002), s. 147 ff. Ifølge en av våre kilder informasjon fra utrikesdepartementet. Jakob Nielsen blir det å ikke ha aspirantkurs omtalt som å «bli tatt i Politiken opplever også at det fortsatt er vanskelig å inn fra gaten» – selv om vedkommende gjerne har få informasjon fra det danske Udenriksministeriet høy utdannelse og lang praksis. Nedvurderingen av om betente saker, som danske fanger i Guantanamo. annen kompetanse skal også ha rammet alle uten 17. Denne forskjellen mellom «høy» og «lav» politikk er aspirantkurs som har kommet inn i UD etter omor- beskrevet av den amerikanske forskeren Maurice ganiseringer. En annen kilde sier at UD ikke bare East som studerte UD på begynnelsen av 1980-tallet. preges av manglende respekt for andre kompetan- Forskjellen er trolig blitt forsterket med de omorga- ser, men av en generell anti-kunnskapskultur – den niseringene som har funnet sted siden, men tenden- aspirantutdannedes generalistkompetanse står over sen er altså eldre. Mer om dette i Neumann 2002. alt. 18. Dagbladet 20. og 21.12.01 10. Neumann (2002), s. 157 ff. 19. Pr. mai 2004, ifølge www.odin.dep.no, herav rundt 11. Se Lindahl og Øy. Lindahl forklarer denne økningen 600 ved utenriksstasjonene. med økt internasjonalisering, at flere saker enn før 20.I april i år rykket utenriksminister Jan Petersen ut og faller inn under UDs domene og blir underlagt UDs forsikret det norske folk om at det er han som er sje- unntakspraksis. På den annen side påpeker Neumann fen i UD, etter en serie artikler i Dagbladet der kilder at internasjonaliseringen også fører til at UD mister hevdet at utenriksministeren var overkjørt av saker til andre departementer idet skillet mellom embetsverket i forbindelse med ansettelsen av ny innenriks- og utenrikspolitikk viskes mer ut. Det kan ambassadør i Bern. Dagbladet 20.-23.4.04. med andre ord være snakk om en reell økning. 21. Det hører også med til historien at selv om de fleste 12. Rundskriv «Innskjerping av praktisering av offentlig- andre norske departementer er mer liberale på dette hetsloven» av 24. september 1998, punkt 8. området enn UD, er det heller ikke her snakk om at 13. Denne praksisen utfordres imidlertid av økt e-post- den politiske ledelsen «gir fra seg» politikken. Om bruk. Man vet at ugraderte dokumenter blir fortere folk nedover i systemet får uttale seg, er det under en lest, påpeker en kilde. modell med såkalt «systematisert desentralisering», 14. Aftenposten 18.8.03. som en informasjonssjef i ett departement beskriver 15. NOU 1986:19. Utredningen i seg selv anerkjenner det. Det er ikke anarki, men et system som skal sikre det faktum at store og akutte informasjonsbehov kre- åpenhet og informasjonsflyt. ver en annen behandling enn daglig informasjon. 22. Vi takker Iver B. Neumann og Henrik Thune for Men det bærende prinsipp er at man bare skal avvi- viktige kommentarer og innspill. Magne Lindholm ke fra en demokratisk informasjonsmodell i helt spe- har videre gitt oss nyttige råd om etiske sider ved sielle situasjoner. Resultatet av en hierarkisk infor- denne typen kildebruk. Vi takker også Norsk Uten- masjonformidling blir ofte det man kaller «østersref- rikspolitisk Institutt (NUPI) som har støttet prosjek- leksen» – forsøk på å åpne opp får østersen til å tet økonomisk. Ansvaret for eventuelle feil og mang- lukke seg mer. ler ligger hos forfatterne, og alle synspunkter står 16. Det er likevel fortsatt tilfeller der de ansatte får for forfatternes regning og kan ikke tillegges NUPI. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:47 Side 75

Sigrun Slapgard Kvinnereporter i front – bare til pynt?

Vi er kommet på moten nå, vi kvinner i kvinnelige medarbeidere som satt der og litt journalistyrket – og vi får særlig mye opp- oppgitt spørre: «Men er det ingen som har kommet på jobb ennå?» merksomhet, vi damene som drar ut i Sagt i spøk, kanskje, men under lå det en krig. Særlig i forbindelse med Irak-krigen realitet som kolleger som Inger Anne Ribu vis- fikk vi blitzlyset på oss selv: De kvinnelige ste mye om: Kvinnene var ikke bare i sterkt krigsreporterne ble tema for en rekke mindretall, men ble ikke alltid tatt på alvor. medieoppslag. Det gjorde inntrykk på meg da nettopp Inger Anne Ribu like før hun døde fikk meg til å love Som tabloid salgsvare framstod merkelappen at jeg skulle fortsette som reporter. Jeg oppfat- kvinne åpenbart spesielt sexy koblet sammen tet det som et stort kompliment fra en markant med krig. Men er det så mye å juble over bak og engasjert journalist som ville noe med sine overskrifter som «Kvinnene overtar krigen»? reportasjer – og jeg var ubeskjeden nok til å For min egen del var det en pussig opple- avvise det som et forsøk på å rette opp kvinne- velse å få en slik oppmerksomhet siden jeg kvoten. Dette var midt under den forrige Golf- bare motvillig har dekket krig i de senere år og krigen og jeg hadde permisjon med mitt andre var heller mislykket plassert ved den såkalte barn. På den tiden fikk jeg lov til å vikariere i «sannhetens plattform» i Irak-krigens kom- Utenriksavdelingen, men det skulle gå utrolig mandosentral i Qatar. Men plutselig var det mange ulempevakter før jeg fikk fast jobb. altså en merkbar og påtakelig interesse til og Inger Anne Ribu oppfordret meg til å stå på med for en gammel traver i journalistfaget. med mitt interessefelt, ikke først og fremst Kanskje er denne nyoppdagelsen av at også fordi jeg var kvinne, men fordi det er nødven- kvinner drar ut i felten noe en kan kalle «Åsne- dig å ville noe med journalistyrket sitt.– Denne effekten»? Ingen av oss er jo pionerer lenger. min siste samtale med Inger Anne Ribu har Og når en blir møtt med en blanding av drøm- dukket opp igjen med ny aktualitet gjennom mende blikk og skarpe spørsmål fra «wanna- alle spørsmålene jeg har fått den siste tida. bes», blir en tvunget til å tenke gjennom sine gamle problemstillinger på nytt. Men vil vi noe? Vår felles hukommelse er jo som oftest Kvinner og krig har jo siden den gang blitt en nokså kort: Hvem forundrer seg nå over at uslåelig kombinasjon i journalistikken. I alle flertallet av mine dyktige reporterkolleger i kanaler er vi der: Kvinnelige krigskorrespon- Dagsrevyen er kvinner? Vi forundrer oss sna- denter er like tidsriktige og inne for tida som rere over at flertallet av korrespondenter og den nygamle debatten om kjønnsregnskapet redaktører nettopp ikke er kvinner. Hvem hus- som ikke går opp i hjemmene. CNNs kvinneli- ker vel realitetene for bare ti-femten år siden? ge sjefkorrespondent Christiane Amanpour er Den gangen Lars Jakob Krogh kunne komme ikke lenger det unntaket som i sin tid skaffet seilende inn i redaksjonen, kikke på oss fem henne førstesideoppslag i Newsweek. Og stjer- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:47 Side 76

76 samtiden 3 2004

nefaktoren har gitt ringvirkninger: Alle vil ha Nå havnet riktig nok Lise Lindbæk senere i kvinnene nå, og aller helst fra fronten i prime- skyggen av sine mannlige kolleger fra Spania- time. Selv arabiske kanaler har (gjerne vakre) tida, som for eksempel Nordahl Grieg. Og hun kvinner som ansikt utad. Våre sjefer for seer- var i høy grad uteglemt i pressehistorisk statistikken registrerer at publikum har sansen sammenheng. Det var på ingen måte gitt at for kule og attraktive kvinner i frontlinja, gjer- historien om Dagbladets kontroversielle stjer- ne sånn passe militærkyndige og med skudd- nereporter ville bli møtt med interesse da jeg sikker vest og flagrende hår under hjelmen. – hentet henne frem fra glemselen i 2002. Men Hva er fordelen med å være kvinne ute i fel- tida viste seg å være mer enn moden for å stif- ten? er spørsmålet jeg nå oftest får. Bare spørs- te nytt bekjentskap med den vidløftige dama. målet er interessant i seg selv: Det blir tatt som Jeg tror de viktigste grunnene var tre: For det gitt at det er et fortrinn å være kvinne i et tra- første hadde kvinnelige krigskorrespondenter disjonelt, mannsdominert krigsscenario. kommet på moten. For det andre var det opp- Det er slike spørsmål som får meg til å til flere veteraner i pressemiljøet som lenge undre hva som har skjedd siden de virkelige hadde hatt Lise Lindbæk (og sin egen dårlige pionerene, våre første kvinnelige krigskorres- samvittighet) på blokka. Og sist, men ikke pondenter som Lise Lindbæk, Martha Gell- minst: En ny generasjon lesere var fristilt den horn og Barbro Alving, dro ut i sine kriger. Har kalde krigens erfaringer og kunne la seg fasci- disse, våre formødre så å si, fortsatt noe å lære nere og inspirere av denne helt spesielle jour- oss gjennom sitt banebrytende arbeid? Som nalisten uten å være fanget av politiske hang- Lise Lindbæks biograf får jeg også ofte spørs- ups. Det viste seg i alle fall at Lise Lindbæk målet om ikke Åsne Seierstad er en slags fortsatt engasjerer dagens unge. Og ikke bare dagens Lise Lindbæk? Heldigvis for Seierstad på grunn av sitt heftige kjærlighetsliv. er ikke svaret entydig ja. Da frontreporteren Lise Lindbæk var på sitt beste under Spania- Å utfordre sin samtid krigen, var hun på Skandinavias førstesider og Så hva er det journalisten Lise Lindbæk har å like stor kjendis som en Åsne Seierstad uten bidra med som inspirator? Sannhetssøkende TV-faktoren. Frilanserens talent for å plassere og kompromissløs levde hun ut sitt journalist- seg i begivenhetens sentrum og tett dekning av liv på tvers av datidas normer. At hun måtte pågående kriger har de to til felles, men så betale en høy pris både privat og jobbmessig, stopper den åpenbare likheten. En viktig driv- hindret henne aldri i å leve opp til sitt livs- kraft for Lise Lindbæk var ønsket om å påvir- motto, nemlig det faren hadde innprentet ke sin tid: Journalistikken skulle brukes til å henne:«Du skal alltid gjøre det du selv syns er utfordre samtida – pennen og skrivemaskina riktig, og ikke rette deg etter andres omdøm- var verktøy for å skape engasjement. Da jeg me! Du må alltid undersøke tingene til skrev boka om Lise Lindbæks turbulente liv, bunns.» Hun var en pioner på flere måter, ikke valgte jeg tittelen Krigens penn, som ikke bare bare i forhold til sin spesielle livsstil. På tretti- viser til hennes frontrapportering, men også til tallet reiste Lise Lindbæk Europa rundt som de sakene hun ellers «kriget» for gjennom sin alenemor med skrivemaskin, dypt engasjert journalistikk. Uansett tema, i krigstid som i hamret hun løs mot fascismens framvekst. fredstid, var poenget å skape engasjement, å Hun forsørget seg og ungen med å rapportere utfordre. Selv satte Lise Lindbæk typisk nok fra blant annet Folkeforbundet i Genève og tittelen Brennende jord på sine (ikke alltid like riksdagsbrannen i Berlin. I lange perioder etterrettelige) memoarer: Hun ville gjerne bli under Spania-krigen var hun eneste kvinne husket som en journalist med et brennende blant menn i fronten, men det var hun lite engasjement for sin tid. opptatt av. Lise Lindbæk var aldri selv en materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:47 Side 77

samtiden 3 2004 77

hovedperson i sine dramatiske reportasjer. korrespondent i egentlig forstand, men hun Hun fornyet krigsreportasjen ved sin direkte brukte selv pennen aktivt i kampen mot nazis- og levende form, men måtte tåle kritikk fra men, både før og under krigen. Mens nazistene hjemmeredaksjonen for at hun nettopp ikkje okkuperte Norge, var både Undset og Lindbæk gjorde et nummer av sin egen unike og farlige i eksil i USA. De to svært så ulike kvinnene tur- situasjon. Med livet som innsats levde hun opp nerte Amerika rundt i sin kamp mot nazismen. til kravet om å se med egne øyne. For Lise Lindbæk ble det en helt uventet aner- Som journalist hadde Lise Lindbæk en kjennelse at Sigrid Undset roste hennes innsats uvanlig vilje og drivkraft til å forfølge sine offentlig, til og med skriftlig i Nordisk Tidende. temaer helt til bunns. Ja, av og til nøyde hun Og enda mer uventet: Undset inviterte den kul- seg heller ikke med journalistikken, men gikk turradikale rabulisten Lindbæk hjem til Bjer- til handling, enten det var å agitere for Spania- kebæk etter krigen. Hva hadde skjedd? Hadde saka eller rene humanitære hjelpeaksjoner. Undset innsett at hennes oppskrift ikke alltid Lise Lindbæk var ofte så selvutslettende opp- kunne gjelde? At det av og til er så viktig å ville tatt av det hun holdt på med at hun også ødela noe med skrivemaskina at livet ellers ikke kan sine nærmeste relasjoner og forsømte sitt eget følge en fastlagt oppskrift? Hadde hun med barn. Hun ble også, delvis med rette, kritisert sine egne personlige tap sett at kampen mot for at hun så ensidig tok standpunkt for den fascisme og nazisme krevde mer av skriveføre republikanske siden i Spania-krigen og overså kvinner enn hjemmeværende omsorg for egne kommunistenes utrenskinger og manipulering barn? At det er visse uløselige motsetninger du av folkefronten. Men i min lange dialog med aldri kommer unna? denne til tider vanskelige dama, ser jeg henne ofte ta energisk oppstilling: Og hva vil så du Barn – smertefullt dilemma med journalistikken din? Kanskje er det net- En av Lise Lindbæks samtidige pionerkolleger, topp dette spørsmålet også de unge føler stilt den amerikanske journalisten Martha Gell- gjennom Lise Lindbæks dramatiske historie. horn, fikk også sterk føling med de uløselige dilemma knyttet til kvinnerollen og krigsrepor- Husfruer i eksil? teryrket. Da Gellhorn dro for å dekke den andre I forkant av Lise Lindbæks journalistdebut verdenskrigen fikk hun et, jeg hadde nær sagt hadde det rast en heftig kvinnesaksdebatt i undsetsk, telegram fra sin forfattermann Ernest Norge. På den «reaksjonære» sida stod den Hemingway:«ARE YOU A WAR CORRESPONDENT OR markante Sigrid Undset med drepende forakt WIFE IN MY BED». Han forlangte at Martha Gell- for kvinnesakskvinnene som sloss for kvinners horn skulle komme hjem til hus og seng i deres rett til å delta i yrkeslivet. «Husfrue i eksil» var lune eksilrede på Cuba. Men krigskorrespon- Undsets heller nedsettende karakteristikk av denten Gellhorn fant ikke ro så lenge krigen Lise Lindbæks kategori kvinner. Sigrid Und- raste og hadde sendt seg selv ut på nok et opp- sets dype overbevisning var at kvinnene først drag. Det skulle også bli slutten på ekteskapet og fremst hadde sin plass i hjemmet som mor med Hemingway. Som Lise Lindbæk klarte og hustru. Morens forhold til sine barn burde Martha Gellhorn bare i korte perioder å kom- være en kvinnes absolutte prioritet. Lise Lind- binere sine private forhold med de tøffe bæk måtte i kraft av sin livsførsel representere arbeidsoppdragene. Gellhorn så såpass mørkt selve motsatsen av alt den ruvende Undset stod på sjansen til å klare både morsrolle og journa- for. Men selv Undset gjorde unntak, ikke bare list/skribentjobb at hun gikk til det drastiske for sin egen del, men også for noen få andre. skritt å ta flere aborter. Da den biologiske klok- Lise Lindbæk ser for eksempel ut til å ha vært ka innhentet henne, adopterte hun til slutt ett en av de få. Sigrid Undset var jo ingen krigs- av de mange foreldreløse krigsbarna hun hadde materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 78

78 samtiden 3 2004

støtt på i Italia. Selv det ble et problematisk røynet på som verst. «Jag har alltid levd et «morskap». mannligt liv,» sa hun i et intervju i 1981. Lise Lindbæk fikk som før nevnt tidlig en datter og hele livet igjennom ble forholdet til Kjerringa mot strømmen datteren Janka hennes kanskje mest smerte- Bang hadde en uvanlig elegant penn. Ironien fulle punkt. En svensk samtidig – og kjenning kunne være finstemt og sylskarp. Da hun dek- av begge de to andre berømthetene – var sven- ket rettssaken mot Adolf Eichmann (som også ske Barbro Alving, oftest bare kalt for sitt sig- Martha Gellhorn dekket glitrende) hadde hun naturnavn Bang. Svenske Bang var også en kanskje en av sine beste rapporter under over- pioner. Hun støtte på de to andre på sine rei- skrifta: «Jag är i grund og botten en mycket ser i Europa på trettialet og syntes de to andre känslig människa.» Det var Eichmann hun damene førte et heller fargerikt levesett. Selv siterte, og ved å ta utgangspunkt i hans egen

Lars Jakob Krogh kunne komme seilende inn i redaksjonen, kikke på oss fem kvinnelige medar- beidere som satt der og litt oppgitt spørre: «Men er det ingen som har kommet på jobb ennå?»

prøvde hun å ha en mer nøktern livsstil, i alle fortegnelse av sitt selvbilde blir uhyggen i saka fall når det gjaldt menn. Bang blir ofte regnet dobbelt understreket. Hun maner fram et klart som Sveriges første kvinnelige krigskorres- bilde av Hitlers kyniske assistent og får samti- pondent, selv om Lise Lindbæk skrev før dig tydeliggjort det ufattelige omfanget av henne i svensk presse. jødeutryddelsen. For den som leser er det en Barbro Alving var gravid da hun kom til svært ubehagelig artikkel, for du føler deg Spania i 1937, og hun dro hjem for å føde halv- nærmest som et av Eichmanns ofre. Og det er veis ute i den spanske borgerkrigen. Men selv nettopp Bangs hovedhensikt: Å få leseren til å om hun måtte slippe tak i Spania-krigen kunne reagere. Hun hadde en direkte måte å kom- ikke hun heller avfinne seg med bare sin egen munisere med sitt publikum på, hun skriver barnelykke da den andre verdenskrigen raste like inderlig mottakerorientert som om hun som verst. Bang ble kjent i mange land for sine skrev til sine nærmeste venner. Bang var – som sterke reportasjer fra krigen i Norge og Fin- både Gellhorn og Lindbæk – en journalist som land. For å få til sitt journalistliv måtte hun først og fremst ville skape reaksjoner med det kjempe en dobbel kamp: både i de mannsdo- hun skrev og rapporterte. Og som de to andre minerte redaksjonene og på hjemmefronten. fikk hun naturlig nok problemer under den Bang var likevel så heldig at hun var gift med kalde krigen og ble kritisert for å gå andres en mann i pressemiljøet som forstod henne, politiske ærend. Den kalde krigen var kald, til men som ikke direkte konkurrerte med henne. og med i Sverige. Etter å ha sett for mye krig Like fullt sloss hun livet ut med sine dilemma- på nært hold, endte Bang opp med å bli radi- er mellom privatliv og yrkesliv, og hensynet til kal pasifist og ble til og med satt i fengsel i datteren måtte ofte vike når hun fikk sine store 1955 for å ha nektet siviltjeneste.Typisk nok er oppdrag. Ifølge datteren kompenserte Bang boktittelen på en av hennes tidlige artikkel- (som Lise Lindbæk) med hard drikking når det samlinger Käringen mot strömmen. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 79 Foto: Nils Vik

Sigrun Slapgard, Oslo 11. juni 2004. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 80

80 samtiden 3 2004

Og typisk nok toner Barbro Alving ned sin Lindsey Hilsum har fått brynet engasje- egen innsats som krigsreporter når hun som mentet sitt under dekningen av kriger som i aldrende reporter ser seg tilbake etter å ha Rwanda og Kosovo. Hun er ikke vant til å bli dekket seks forskjellige kriger. Hun proble- møtt med smil fra sine redaktører. Men under matiserer reporterrolla og er kritisk til den Irak-krigen ble Lindsey Hilsum til sin store flyktige tilstedeværelsen som vi jo alltid overraskelse plutselig en omfavnet TV- stjerne. representerer, vi som drar inn som journalis- Det hadde bare gått kort tid siden hun hadde ter i konfliktsoner. Bang sier hun i bunn og fått avslag på sin siste jobbsøknad som Midt- grunn burde oppfattes mer som en turist i vir- østen-korrespondent. Da hadde hun fått det keligheten, selv om hun har delt flyktningens tvilende spørsmålet fra sin redaktør: Trodde opplevelse i bomberom i Spania, gått gjennom hun virkelig at en kvinne kunne gjøre en god et sønderbombet Hiroshima, huket seg ned jobb i muslimske land? (Underforstått at mus- for snikskytterkuler i Indonesia og kjent sul- limske menn ikke ville godta en kvinnelig ten gnage i europeisk etterkrigstid. «Just där- reporter.) Lindsey svarte kjapt at hun som for att man som reporter är så nära andra kvinne – i motsetning til en mann som blir levande människors erfarenhet, så känner nektet adgang til kvinnerommene – kunne man starkare att man inte delar den.» Mot snakke med både menn og kvinner. Akkurat slutten av livet sa hun ofte til sine nærmeste at dette er det mange av oss som har erfart; som hun hadde fått mer enn nok av myten om seg vestlige reporterkvinner blir vi som regel opp- selv. fattet som «halvt menn» og får tilgang til og med i moskeers mannsrom når vi ber om det. Fordommene lever Det hjalp ikke. Jobben gikk til en mannlig Viljen til å være motstrøms og snarere bli opp- kollega med kortere ansiennitet. Dette er altså fattet som ukul enn i takt med sin tid, preget vår samtid og holdninger blant vestlige redak- altså våre pionerkvinner. Flere av mine samti- tører – og ikke arabere for et halvt århundre dige kolleger har også opplevd journalistgjer- siden. Den gang kunne våre kvinnelige for- ningen på samme måte; kvinnelige krigsre- gjengere bli møtt med virkelig klartekst, slik portere må i særlig grad ha en vilje til å jobbe pionerjournalisten Clare Sterling (som døde i motstrøms både privat og yrkesmessig. Men 1994) opplevde under et intervju med en høy- mange har altså opplevd et forbausende erestående offiser i Marokko. Hun ble møtt gjennomslag nå i det siste. Det gjelder for med følgende: «Jeg hater amerikanske eksempel en britisk kollega, Lindsey Hilsum. kvinner, spesielt amerikanske journalister. Jeg Hun er for veteran å regne som krigskorres- syns de er horer alle sammen.» I vår tid kan det pondent. Jeg har kjent henne siden først på synes som fordommene har sittet vel så mye i åttitalet da vi var relativt enslige svaler blant våre hjemmeredaksjoner som i de muslimske mannlige krigsreportere i datidas kriger i landene vi fortsatt elsker å rakke ned på. Mellom-Amerika og det sørlige Afrika. Opp gjennom årene har vi delt mange erfaringer, Klam omfavnelse også at svært mange av jobbene vi har søkt på Har alt endelig blitt så mye bedre nå da? Med ute i verden har gått til våre mannlige kolleger. Åsne Seierstad som strålende eksempel har vi Selv har hun tatt konsekvensen og valgt å være kvinnene til slutt fått vår opplagte plass der ute det hun selv kaller barnefri. Som Lindsey sier: i fronten? Selv gjør ikke Seierstad noe stort Som reporter kan du godt være mann og ha nummer av det, men det er et faktum at hun barn, men du kan ikke være kvinne og ha barn først og fremst sendte ut seg selv til Afghanis- – og fremdeles utøve yrket på likefot. Ingen- tan og Irak. Det er usikkert om de til enhver tid ting er tilrettelagt for det. regjerende redaktører ville ha sendt Åsne Sei- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 81

samtiden 3 2004 81

erstad ut, og gitt henne forrang foran sine stort fine designen får langt større oppmerksomhet sett mannlige veteraner. Hun skaffet seg sin enn det TV-journalistene muligens står for. – plass i første rekke gjennom frilanserens risi- Ikke at det er noe galt med kjoler og fine krop- kovilje. For den som sitter hjemme i stua er det per, men står støynivået i forhold til innholdet? lett å undervurdere den innsats og bakgrunns- Av og til får du denne ekle følelsen av å delta i kunnskap som ligger bak. Det kan av og til en høylytt skvaldrekonkurranse der det spiller virke så uendelig lett å bli stjerne på TV. Og i liten rolle om du har noe vektig å komme med. kjølvannet etter Åsne vil redaktørene attpå til Toppen Bech blir i en slik forsamling en du ha (kanskje særlig de unge) jentene! Ikke å virkelig får respekt for – hun gjør en grunn- undres at mange «wannabes» tror at veien lig- solid kulturinnsats uten å skjele til hva som ger åpen og at noen av dem først og fremst er måtte være inne eller ute, og har stått løpet motivert av stjernefaktoren. Ikke alle legger uten å la seg vippe av pinnen av verken alders- merke til det Åsne Seierstad selv framhevet tyranni eller kynisk frilansvelde. etter å ha mottatt den gjeve britiske Emma- prisen: At hun var særlig glad for begrun- Bare til pynt? nelsen, det at hun gjennom sitt journalistiske Dette får meg til å undres om ikke vårt såkalte arbeid har gjort en innsats for å fremme for- gjennombrudd mest handler om staffasje. ståelsen for fremmede kulturer. I en tid da Støynivået er imponerende, men det handler kommersen styrer i de fleste redaksjoner, også stort sett bare om tomt skvalder. Det er ikke i nyhetsavdelingene, er det verdt å merke seg. først og fremst Åsne Seierstad som lager all For vårt plutselige gjennombrudd er nøye den tomme støyen rundt seg selv, men frisyrer, knyttet til kommersiell strategi. Derfor er det kjoler og kjærester er åpenbart mer interessant også en heller klam omfavnelse vi er utsatt for. for de store oppslagene enn hva hun måtte ha Redaktørens syn på «trouble shooter» Lindsey å formidle av utenriksjournalistikk. Er det slik Hilsum endret seg over natten da han innså at de vil ha oss? Er det slik vi vil ha oss? han kunne få en kvinne til å fronte Bagdad- Det er all grunn til å stille seg spørsmålet sendingene. De som legger mediestrategier har om det er verdt å stille opp i dette bildet. For på funnet ut at kvinner bør fronte både aviser,TV samme tid som kjendiseri og skvalder konkur- og radio for å trekke til seg de konsumerende rerer om spalteplassen er det stadig mindre målgruppene og for å selge produktet sitt. Det midler til seriøs journalistikk. De må kjempe gjelder også i krig. Og målgruppe nummer en stadig hardere de som slåss om den lille potten for tida er kvinnene, sier de som skal selge nye for å få gjort et ordentlig stykke journalistisk medieprodukter, og aller helst de som er i den arbeid. Og mens de før nevnte pionerkvinnene passende konsumentalderen på ca. trettito. i faget hadde misunnelsesverdig god tid til Varsler det bare godt for oss? deadline, må vi i «instant news»-tidsalderen Det varsler så absolutt bedre tider når kvin- stadig oftere avlevere våre rapporter på direk- nene er i flertall blant de som stikker av med ten uten egentlig å ha fått sjansen til å under- SKUP-priser og at vi får flere omstridte kvin- søke hva vi snakker om. I motsetning til Lise nepenner som markerer seg. Men ellers? Av og Lindbæks motto om alltid å undersøke tingene til får du følelsen av at vi helst bare skal stå der til bunns, kan det virke som at motsatt motto og glitre, i hvert fall på skjermen. – At det er er det gjeldende for tida: «Sjekk aldri en god viktigere å ta seg ut enn å stå for noe med inn- historie». Det koster heller ikke så mye å sende hold og ha sine meningers mot. Hvem benyt- oss ut for at vi skal stå der og smile inn i kame- tet sjansen under årets Gullrute-seanse til å ra, det krever langt mer om vi gjør et grundig komme med noe som helst av vesentlig betyd- arbeid og vil noe med vårt journalistiske pro- ning? Kjolene og det under som fremhever den dukt, både av redaksjonen og egen innsatsvil- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 82

82 samtiden 3 2004

je. Den engasjerte journalisten er jo dessuten Lindsey Hilsum for eksempel har opplevd. blitt utrendy. Kanskje på grensen til det latter- Ikke går morsrollekabalen opp, og ikke er det lige. Hardkokt kynisme og selvhevding er et seriøsistet som står i høysetet. I de fleste redak- bedre konkurransemoment i vår tabloide ver- sjoner går utviklingen i feil retning: Mindre tid den. – Dette blir det ikke mange Lise Lindbæ- og penger – og vilje til å prioritere seriøs jour- ker av – men så er det sannsynligvis heller ikke nalistikk. Kanskje er det like greit å følge Und- hennes kvinnetype som er ønsket av de som sets opprinnelige pekefinger og bli hjemme styrer våre største redaksjoner. med barna? Eller skifte yrke? Kvinnene som i sin tid banet vei for oss har For de finnes jo – om enn ikke som pioner- kanskje selv gått av moten som journalistiske journalister – de uredde og engasjerte kvinne- forbilder, men selv mener jeg at en Lise Lind- ne – de heter for eksempel Eva Joly, Unni bæk, en Barbro Alving eller en Martha Gell- Wikan, Hilde Henriksen Waage og Frida horn har mye å si oss nettopp nå i denne bøl- Nome. De har annen faglig bakgrunn og bru- gen av kommersiell velvilje. De var drevet av ker andre fora enn bare media. Journalistik- noe mer enn behovet for selveksponering og kens metoder bruker de for å utfordre det opp- var villige til å gå på tvers av både kommersi- leste og vedtatte, for å få fram et seriøst bud- d elle og private interesser. De var kort sagt villi- skap. Men det er altså til journaliststudiet alle ge til å ofre noe, de satte et seriøst engasjement jentene strømmer – mange med et håp om en foran egeninteresser. Inger Anne Ribu ville rask vei til berømmelse. Krig er ikke å forakte sikkert ha sagt at hennes generasjon hadde i så måte – og kvinner i front er kommersielt flere av samme kaliber, som for eksempel Gid- ønsket for tida. ske Anderson. Men har vi noen i dag og blir det Vi kvinnelige reportere har altså en slags lagt til rette for at vi skal få det? Ser vi oss nyvunnet posisjon. Vi er blitt synlige og har rundt, er det svært få kvinnelige frontreportere fått blitzlysets fokus på oss. Det store spørs- som får det til i lengden. De fleste utenriks- målet er hva vi skal bruke denne posisjonen oppdragene går fortsatt til menn. Til tross for til. For hva er poenget med å være journalist kommersiell velvilje overfor fortrinnsvis smi- om vi fra en framskutt posisjon bare står og tar lende og ufarlige kvinner, sitter fordommene oss ut og ellers skramler som tomme blikk- fortsatt tungt i våre hjemmeredaksjoner – slik bokser?•

Litteratur Anderson, Gidske: Krigene etter krigen, Gyldendal, Oslo Morehead, Caroline: Martha Gellhorn. A Life, Chatto & 1980 Windus, London 2003 Borge, Torunn (red.): Yrke reporter, Oktober forlag, Oslo Rollyson, Carl: Beautiful exile. The Life of Martha Gellhorn, 1999 Aurum Press, London 2001 Hansèn, Stig og Clas Thor: Kvinna, reporter, Ordfronts Slapgard, Sigrun: Krigens penn. Ein biografi om Lise Lind- förlag, Stockholm 1994 bæk , Gyldendal, Oslo 2002 Lindbæk, Lise: Brennende jord, Tiden, Oslo 1959 Slapgard, Sigrun: Krig og løgn, Gyldendal, Oslo 2003. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 83

Hawdam Salih Jaf og Inger Østenstad

Irak mellom despoti og demokrati

Irak ble ikke forvandlet til Midtøstens Sveits ved at Saddam ble styrtet. 83 år gamle mislykkete Irak reformeres ikke over natten, og særlig ikke i et nabolag hvor alle midler helliges når det gjelder å sabotere demokratiseringsproses- sen som USA har igangsatt, skriver Inger Østenstad og Hawdam Salih Jaf som for tiden bor i Irak.

I et år etter 9. april 2003 stod Iraks grenser Qaida og Saddams Irak seg vanskelig se – selv åpne for enhver som hadde noe å gjøre i lan- om opposisjonelle irakere hevdet at den fan- det. USAs gamle erkefiender Iran og Syria, tes.Våren 2004 lot forbindelsen seg ikke leng- den nye fienden etter 11. september, Saudi- er skjule. Krigen i Irak er et slag i terrorkri- Arabia, og al-Qaida-affilierte jihadister – alle gen. har sine frontkjempere inn i Irak og har alli- Enkelte hevder at al-Qaidas strategi med ert seg med ba’ath-partiets etterlatenskaper 11. september 2001 var å lokke USA til krig i for å sabotere «Det nye Irak». Midtøsten. Under dekke av islams store for- Ba’athiene frykter åpne valg og vil forsvare svarskrig mot «korsfarerne» skulle USA bru- sin eiendomsrett. Som andre druknende gri- kes som et instrument til å styrte de urene per de rundt seg. Redningsplankene deres er regimene i området og vinne tilslutning i den islamistene og løpeguttene til regimene i muslimske verden. Det utopiske målet er området som frykter å dele deres skjebne. gjenopprettelsen av det tidligislamske kalifa- Sammen dyrker de frykt og ustabilitet. tet med Osama bin Laden som kalif – og tro- lig slike som mulla Krekar som skald. For å Et slag i terrorkrigen utkjempe terrorkrigen med sin overlegne våpenmakt, trengte USA en virkelig front Før 20. mars 2003 lot forbindelsen mellom al- langt hjemmefra. USA kalkulerte trolig at en materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 84

84 samtiden 3 2004

tilspisset konfrontasjon med jihadterrorismen dommen. USA hadde dessuten Iran som sin ville fremme målet om å omskape Midtøsten stabile allierte. Inntil Khomeini vendte hjem og sikre mer demokratiske og vennligsinnede fra Frankrike i 1979, og Iran falt under sjiais- regimer til å kontrollere oljen. Irak egnet seg lamistenes kontroll. Det truet stormaktsba- som slagmark med en krigstrett befolkning lansen og alle land med større eller mindre som var blitt holdt som gissel av et despotisk sjiamuslimske minoriteter.2 USA fryktet å tape regime i 35 år, og et strategisk gunstig flatt flere av sine allierte. landskap (unntatt i Kurdistan, som stilte seg Mens Sovjetunionen forsvarte sine interes- på USAs side mot despoten). ser i Afghanistan, brukte USA nok en grei gutt USA og al-Qaida la premissene for å utvide til å føre krigen mot Iran.Alle regionens mak- konfrontasjonen til en total krig. Enten er ter (unntatt Syria), og dessuten Vesten, USSR dere med oss eller mot oss, uttalte begge. For- og USA, støttet hans felttog mot Iran. uten alle amerikanere regner al-Qaida sivilbe- Etter åtte års krig ville Saddam Hussein ha folkningen som legitimt krigsmål dersom den mer makt, plass og olje. Han annekterte med «gjerning, ord, tanke eller noen annen Kuwait og truet Saudi-Arabia og Israel. Men for for bistand» støtter fienden.1 Den såkalt han gjorde regning uten vert og ble sanksjo- irakiske motstandskampen plasserer bomber nert av verdenssamfunnet med USA i spissen. ved barne- og ungdomsskoler, skyter trafikk- Bare PLO og Yassir Arafat støttet ham ube- politi og sprenger politistasjoner. USA og tinget, foruten noen islamister i Algerie, deres koalisjonspartnerne forårsaker også Sudan, Pakistan og Afghanistan,3 og noen sivile ofre som om det ikke har betydning. nynazister. Etter seieren over Sovjetunionen i Afgha- USAs greie gutter nistan godtok heller ikke USAs hjelpegutter mot kommunismen å behandles som brukte Al-Qaida er en frukt av den kalde krigen. filler. I egne øyne var de bærere av Midtøstens Lederne for al-Qaida var USAs greie gutter i arv og det legitime kalifatets forkjempere. krigen mot Sovjetunionen i Afghanistan. Også Osama bin Laden tilbød Saudi-Arabia og regimene i Midtøsten brukte denne konfron- Kuwait å løse problemet på en regional måte tasjonen til å hindre russernes innflytelse og med sin hær fra Afghanistan. Bevisst eller kommunistiske, radikale og venstreorienterte instinktivt stolte verken konge eller emir på bevegelser som mobiliserte mot sosial urett- kalifpretendent bin Laden, og ba heller de ferdighet og maktelitens utplyndring i deres vestlige stormaktene om hjelp. egne land. Med skjebnepremisset – som Qure- ish-stammen definerte for islam i løpet av de Grobunn for terror 908 år de styrte den islamske verden – om at de mektige er mektige, og de svake svake, Begge USAs gutter følte seg nå bedratt og tjente islam maktelitenes sak. krenket. De hatet hele verden og hverandre. Med unntak av Syria, som tilhørte Sovjet- Også Irans hat mot «Den store satan» hadde unionen, voktet regimene i regionen sine vokst etter åtte års krig hvor USA støttet Irak. egne, USAs og Vestens interesser. Politiske Syria hatet USA og alle USAs allierte mot hans bevegelser i opposisjon til regimene, som russiske agha. Hver for seg eller sammen job- kommunistpartiene, og frigjøringsbevegelser bet de mot USAs interesser i regionen. De som den kurdiske og den palestinske var anti- misbrukte den palestinske og den kurdiske amerikanske og prosovjetiske. frigjøringsbevegelsen mot hverandre, USA og Irak kunne tillate seg å spille vekselvis på Israel. USA og Sovjetunionen på grunn av oljerik- Sjiamuslimske Hizballah, som ble dannet i materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 85

samtiden 3 2004 85

1982 av Iran med støtte fra Syria, gjorde seg som aldri før hadde båret plaggene, i bruk mer og mer gjeldende i Libanon og etter hvert hijab – det stramme hodeplagget – og abbah – i Palestina. Sunnimuslimske Hamas, som den svarte kappen. skjøt ut fra Det muslimske brorskapets frukt- bare islamisttre i 1987, blomstret i Palestina. (I Islamismen i irakisk Kurdistan mars 1928 sponset britene ironisk nok Hassan Bana, som dannet Det muslimske brorskapet Kurderne forble prosovjetiske selv om den for å støtte Storbritania og kong Faruq i kurdiske Mahabad-republikken i Iran – ledet Egypt.4) Osama bin Laden fikk tilhold i Pakis- av den religiøse lederen Qasi Mohammed – tan, Sudan og Afghanistan og konsoliderte seg falt etter Sovjetunionens svik i 1946. Sovjet- de mange stedene med ustabile depotiske for- unionen sviktet igjen i 1963-64 ved først – hold i Europa, Midtøsten, Afrika og Fjernasia, etter Ba’ath-partietes første USA-støttede som Irak, Tsjetsjenia, Bosnia, Kosovo, Algerie, kupp – å fremme det kurdiske spørsmålet i Somalia, Jemen, Kashmir, Filippinene og Irak i FN gjennom stråmannen Mongolia, og Indonesia. så trekke saken etter den mer sovjetvennlige I Algerie ville islamistene vunnet valget i Abdusalam Arefs kupp. Kurderne oppga anti- 1991, men ble stoppet av regimet med Frank- amerikanismen først da Ba’ath-partiets rike i ryggen. Opprøret som fulgte drepte flere undertrykkelse truet med å utslette dem og enn 150 000 mennesker. I begynnelsen støtten fra Sovjetunionen og radikale beve- angrep Den bevæpnede islamske gruppen gelser uteble. «Hvis Gud dreper min sønn, (GIA) regjeringsansatte og soldater, men fra ødelegger mitt hus og misbruker min datter 1996 iverksatte den sivile massakre som endte og kone, og Satan er den som forsvarer meg, med å undergrave den islamistiske enigheten. skifter jeg side og velger Satan.»6 Noen islamister erklærte ensidig våpenhvile Saddam Hussein og alle nabolandene des- og falt tilbake i folden etter et amnesti, men tabiliserte det kurdiske selvstyret som opp- andre dro til Pakistan og Afghanistan og brak- stod etter opprøret i 1991. Islamske hjelpeor- te erfaring, nettverk, ressurser og menn til al- ganisasjoner med saudiarabisk finansiering Qaida. Det samme skjedde etter det mislykte leverte moskébyggesett til mange av landsby- islamistiske opprøret i Egypt i 1997.5 ene som ba’athregime hadde destruert og Etter okkupasjonen av Kuwait spilte Sad- anfalisert,7 og hvor folk nå vendte tilbake. dam Hussein islam ut mot Vesten for å få I 1994 brøt det ut krig mellom Kurdistan islamsk støtte. Han påførte «allah-o-akbar» på Patriotiske Union (PUK) og Kurdistan Demo- flagget, siterte Koranen, forbød spilling og kratiske Parti (KDP), som delte makten etter stengte drikkestedene og lot bygge en mengde parlamentsvalget som kurderne avholdt i moskeer. I «Alle krigers mor-moskeen» ble 1992. Det internasjonale samfunnet mulig- den håndskrevne Koranen som han donerte gjorde det kurdiske selvstyret og bistod til blod til som blekk, oppbevart. «Saddam den fysisk gjenoppbygging, men støttet verken store-moskeen» er ennå en gigantisk bygge- demokratiseringen eller stoppet nabolan- plass midt i Bagdad. Han introduserte også denes innblanding. Under dobbelt sanksjons- mer obligatorisk islamundervisning i skolen regime fra Irak og FN var de rivaliserende og innførte mer islam og koranlesning på TV. kurdiske partiene sårbare for irakisk renke- Alt dette mens han kontrollerte moskeene, spill, som var det som startet krigen, ble det mullaene og de religiøse lederne. Den økono- avslørt høsten 2003.8 miske nøden under FNs sanksjonsregime Skuffelsen over «selvmordskrigen» ga gro- tvang mange kvinner til prostitusjon. For ikke bunn for politisk islam. Islamistiske misjonæ- å bli plaget og forsvare sin ære tok kvinner rer var særlig aktive på universitetene, opp- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:48 Side 86

86 samtiden 3 2004

søkte og prekte i hjem i sorg, hjalp fattige som Islam seg sammen med Krekars gruppe. gikk i moskeen, kastet syre og stein på Mulla Krekar ble slått til emir, gruppen tok kvinner som gikk med trange bukser, korte navnet Ansar al-Islam og konsoliderte det tali- skjørt og uten skaut, og sprengte skjønnhets- baninspirerte mikroemiratet hvor det var for- salonger og drikkesteder. budt for kvinner å gå utilslørt, gå på skole, le, Ved parlamentsvalget i 1992 fikk Den synge og sitte foran i bilen. (Hit ville Norge islamske bevegelsens parti 5 prosent av stem- utvise emir Krekar.) mene, men nådde ikke over sperregrensen på Sammen med PUKs peshmargastyrker 7 prosent. Under «selvmordskrigen», i 1997, angrep USA Ansar al-Islam – som de hadde

Irak egnet seg som slagmark med en krigstrett befolkning som var blitt holdt som gissel av et despo- tisk regime i 35 år. Hawdam Salih Jaf og Inger Østenstad

presset Iran PUK til å inngå en avtale med utpekt til et bindeledd mellom al-Qaida og Den islamske bevegelsen som ga den to Saddam Hussein – i slutten av mars 2003. I et ministerposter i lokalregjeringen i Slemani9 åpent brev til PUKs leder Jalal Talabani advar- og ordførerposten i Halabja. Den 1. september te Saddam Hussein PUK mot å løpe USA og 2001 splittet Den islamske bevegelsen seg. De sionistenes ærend med dette fellesangrepet ulike delene tok kontroll over hver sine lands- mot det irakiske folket og den irakiske hæren. byer rundt Halabja mot grensen til Iran. Jalal Talabani svarte at PUK ikke slåss for Mulla Krekars gruppe kontrollerte Golub, USA, men mot den irakiske etterretningsge- Jnud al Islam Biara, og Komala-gruppen – neralen Sadun Mahmud Abd al-Latif al-A’ni ledet av Ali Bapir, som siden ble fanget av (Abu Wa’il) som trente bråkmakeren Ansar al- amerikanerne – Ahmed Aua og Khurmal. Islam for å destabilisere området.12 Splittelsen og opprettelsen av Jnud al-Islam skjedde på tilskyndelse fra al-Qaida. Jnud al- Krake søker make Islam hadde mange såkalte afghanske arabere i sine rekker og mottok en pengegave fra Før smellene på Manhattan og i Washington Osama bin Laden på 300 000 amerikanske kontrollerte al-Qaida Afghanistan direkte og dollar.10 Gruppen etablerte et talibaninspirert indirekte flere stater eller ministater som styre i sitt område. Sudan og emiratet i Kurdistan. I august 1996 I 2000 drepte en annen gren av den islam- erklærte Osama bin Laden jihad mot USA. ske bevegelsen François Hariri, KDPs ordfø- Målet var å tvinge USAs styrker ut av den per- rer i Hawler.11 Jnud al-Islam gikk nå straks til siske Gulf og styrte det saudiarabiske konge- angrep på PUK og forsøkte å drepe PUKs huset. statsminister i Slemani, dr. Barham Salih. I Terrorangrepene mot USAs ambassader i slutten av september stod et større slag rundt Nairobi og Dar es-Salaam i 1998 fikk Osama landsbyen Kheli Hama hvor Jnud al-Islam sei- bin Ladens navn til å lyse og brakte al-Qaida ret og fanget og massakrerte 43 PUK-pesh- på alle lepper. Begeistringen over terroraksjo- mergaer (gerilja). I desember 2001 slo Jnud al- nene og de som fulgte, knyttet bånd mellom materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 87

samtiden 3 2004 87

antiamerikanske stater, ledere og grupper og etter 9. april 2003 åpnet grensene mot Irak for Osama bin Laden. Urene allianser oppstår når krefter som vil destabilisere og bekjempe «Det min fiendes fiende er min venn. nye Irak». Den 11. september 2001 sjokkerte de fleste, gledet antiamerikanerne, skremte og vakte Terrorens nabolag USA til dåd, og gjorde regimene i Midtøsten nervøse. En grense var nådd, og sakens opp- Revolusjonen i Iran omgjorde en USA-kon- rinnelse hadde fått tydelig farge. Dette var trollert regional stormakt til et inspirerende, ikke et sjakkspill mellom Bush og bin Laden innbitt USA-hatende, islamistisk maktsenter. hvor Bushs to tårn ble slått. Angrepet erklær- Iran stiftet sjiaterrororganisasjonen Hizballah te en krig som måtte kjempes. Disiplene og har et langt synderegister når det gjelder rundt korset i Det hvite hus og de skjeggete terrorisering og likvidering av opposisjonelle menn med koransitatene i Kabul pumpet blod i eksil. Al-Qaida-ledere har fått tilflukt i Iran inn i årene til den store krigen som kunne få og styrer operasjonene derfra. I provinsen dem til å fremstå som handlingens og seierens Diyala, øst for Bagdad, er det i løpet av et år menn. USAs første krigsmål i januar 2002 ble tatt flere enn 60 000 utlendinger som har Afghanistan, staten som al-Qaida kontrollerte sneket seg over grensen, de fleste iranere og direkte. afghanere. I avhør har mange fortalt at de er Neste krigsmål ble Irak i mars 2003. Ter- sendt av det iranske regimet, andre mistenkes rorkrigen ga USA anledning til ikke bare å for å være al-Qaida tilhengere og arabiske løse, men også bruke sitt Irak-problem. Med afghanere.14 sin ekspansjonisme og hang til masseødeleg- I Syria håndterer president Bashar Assads gelsesvåpen var Irak et arnested for ustabilitet koalisjonsstyrkenes okkupasjon av Irak slik som alt hadde mistet kontroll over områder hans far Hafez Assad taklet den amerikanske nord og sør i landet. Håpløshet hadde vendt og europeiske styrken (MNF) i Beirut i 1982. deler av folket mot det hinsidige og Gud. Fort- MNFs mandat lignet det okkupasjonsstyrkene satt Saddam-styre ville gi vekstmuligheter til ga seg selv i Irak – å styrke den libanesiske det talibaninspirerte emiratet i nord. Saddam regjeringen og stabilisere Beirut. Også i 1982 Hussein trente en al-Qaida-sympatiserende ble Syria truet av demokratiseringen av et gruppe og hadde al Qaida- og terroraffilierte naboland. finansselskaper som kunder under olje-for- I 1982 lot Hafez Assad styrker fra Irans mat-programmet.13 Dessuten ble bildet av far Islamske Revolusjonsgarde infiltrere Libanon Bush daglig tråkket på i Saddams internasjo- fra Syria. I Libanon organiserte de motstands- nale flyplass. bevegelsen mot den vestlige innblandingen og Etter angrepet på Irak vet regimene i områ- bølger med likvideringer og bilbomber som det at de er i fare nå som USA har skiftet spil- drepte hundrevis i MNF-styrkene. Til slutt lereglene. Overfor denne frustrerende situa- trakk USA og Europa alle fredsbevarende sjonen graver de sin egen grav. Selv om al- styrker ut. Syria sikret sin kontroll over lan- Qaida uttrykkelig har deres endelikt i sikte, det. lar de seg spille på av Al-Qaida. Selv om USAs I 2004 trues dessuten Syria av en politisk nye ambisjon – ikke lenger å støtte regimer mobilisering blant landets to millioner kur- som støtter terror – truer dem alle, fortsetter dere etter de irakiske kurdernes økte politiske de å støtte terror. Det gjelder å holde USA innflytelse i Irak. Som mottrekk har syriske beskjeftiget og skremt fra videre omstrukture- myndigheter delt ut våpen i de arabiske boset- ringsprosjekter. Iran, Jordan Syria, Saudi-Ara- ningene mot grensen til Irak (det arabiske bia, Tyrkia, Kuwait, alle Iraks naboland har sikkerhetsbeltet). materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 88

88 samtiden 3 2004

Den 12. mars i år eksploderte det. Foran- tanse i terror for å bedre Den tyrkmenske ledningen var en fotballkamp i den kurdiske frontens evne til å destabilisere Kirkuk og det byen Qamishle. Tilhengerne av et gjestende kurdiske selvstyret. Siden mange av tyrkme- arabisk fotballag, bevæpnet med stokker, kni- nerne er sjiamuslimer, og mange av «titusen- ver og bilder av Saddam Hussein, fornærmet araberne»16 er sjiamuslimer, har Tyrkia også kurderne og ropte pro-Saddam-slagord. Til- en alliansepartner i Muqtada al-Sadr. hengerne av det kurdiske laget svarte med sla- Saudi-Arabia er den globale islamismens gord for Bush og holdt opp hans bilde. Et største statssponsor og finansierte også muja- slagsmål var snart i gang. Syriske sikkerhets- hedin under krigen mot USSR i Afghanistan. styrker skjøt mot den kurdiske folkemeng- Etter 11. september, hvor de fleste gjernings- den, drepte seks personer og skapte panikk mennene var saudiarabere, står det islamistis- hvor tre barn ble trampet i hjel. I løpet av de ke oligarkiet høyt på USAs restrukturerings- neste dagene spredte et opprør seg til hele liste. Presset av sin tidligere beskytter prøver nordvest Syria, Allepo og Afrin, og nådde de kongehuset å gjøre flere uforenlige ting: Sikre kurdiske bydelene i Damaskus. Syriske myn- sin makt og statens wahhabistiske basis, digheter satte inn tungt bevæpnede politi- og bekjempe al-Qaida og åpne for reformer. militærenheter. På åtte dager ble 40 mennes- Disse slipper løs bevegelser som like gjerne ker (33 kurdere og 7 arabere) drept, 400 såret kan gå Osama bin Ladens vei og velte konge- og over 2000 kurdere arrestert.15 huset, som dessuten selv er splittet i sine loja- Siden 9. april 2003 har den syriske trafik- liteter og allianser. Saudi-Arabia svarer ullent ken av – sunnimuslimske, denne gangen – på budet fra partene i terrorkrigen om at mujahedin for å forsyne den såkalt irakiske enten er du med oss eller mot oss. Terrorak- motstandskampen, vært så stor og vedvarende sjonen mot etterretningshovedkvarteret i Riy- at USA i mars i år satte opp gjerde langs gren- adh 21. april i år viste at støtten til al-Qaida sen mot Syria. går dypt inn i det saudiarabiske etablissemen- Tyrkia deler Syrias angst for kurdisk inn- tet. flytelse i Irak. For å møte EUs krav om bedre Mens Jordans konge frekventerer Was- menneskerettigheter, må Tyrkia lempe på hington og snakker terrorkrig og veikart til undertrykkelsen av kurdisk språk og kultur. I fred med George W. Bush, strømmer jihadis- juni i år, i påvente av appelldomstolens tene inne i Irak fra Jordan. I 1991 slo jordan- behandling, ble Leyla Zana, som har sonet ti ske soldater, iranske Mudjaheddin Khalk-til- år for å ha snakket kurdisk i det tyrkiske par- hengere og palestinske frontkjempere ned lamentet, og tre andre kurdiske parlamentari- folkeopprøret i Nord- og Sør-Irak sammen kere som ble dømt sammen med henne, løs- med den irakiske hæren. latt. Dagen før var 34 kurdiske journalister og aktivister blitt fengslet. Etter at Öcalan ble tatt Midtøstens gang til fange, er den kurdiske bevegelsen i Tyrka fremdeles sterk nok til å true landets kemalis- Ikke bare Riyadh opplevde terroren ubehage- tiske orden. lig nær mot slutten av april. 26. april sendte Tyrkia spiller på Den tyrkmenske fronten i jordansk TV en oppsiktsvekkende bekjen- oljebyen Kirkuk, en lite demokratisk organi- nelse fra tilfangetatte al-Qaida-terrorister, sasjon som – i tråd med Tyrkias interesser – noen av dem syrere. De fortalte om et planlagt har en sterk, sentralisert irakisk stat øverst på kjemisk angrep på den jordanske etterret- sitt program. Amerikanerne har unngått kon- ningens bygning og den amerikanske ambas- frontasjon og gjort lite nummer av at tyrkiske saden i Amman. Jordanske sikkerhetsstyrker offiserer bringer inn våpen og spesialkompe- tok lastebiler med 20 tonn gift som kunne ha materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 89

samtiden 3 2004 89

drept 80 000 mennesker. Og ikke nok med Spørreundersøkelsen har selvsagt feilmar- det: En uke tidligere hadde jordanske sikker- giner, men den er foreløpig den beste indika- hetsstyrker havnet i skytekamp med veltrente sjonen på hva irakerne mener. Den omfatter irakiske al-Qaida terrorister. 29 spørsmål og viser at irakerne tidlig våren Syriske myndigheter forsøkte å legge lokk 2004 ikke var helt misfornøyde med livet på terrorangrepet i Damaskus’ diplomatstrøk under okkupasjonen. 21,9 prosent mente at 27. april og bare vise en ganske mislykket livet var blitt mye bedre, 34,6 prosent at det aksjon mot en tom FN-bygning. Om kvelden var blitt noe bedre mens 23,3 prosent vurder- demonstrerte unge menn i Damaskus mot te det som uendret. Stemningen i landet var terroren og ropte pro-Bashar-slagord «Med også ganske positiv. 36,7 prosent trodde at sjel og blod vi ofrer oss til deg, Bashar». Syris- livet kom til å bli svært bedre om et år, 34,3 ke myndigheter påstod at de hadde kontroll. prosent at det kom til å bli noe bedre, 9,4 pro- Den 3. mai ble en Ansar al-Islam gruppe- sent forventet omtrent det samme, og mens som hadde planlagt å angripe Nato-basen i 12,8 prosent fant det vanskelig å svare, trodde Istanbul under Nato-møtet i juni, arrestert i 6,8 prosent at livet kom til å være svært eller Tyrkia. noe forverret om et år. Terroren øker i intensitet og rekkevidde. På spørsmål om hvor lenge koalisjonsstyr- Idet terrorkrigen har nådd hjertet av Midtøs- kene bør bli i landet svarte til sammen 59,9 tens regimer, er tingenes opprinnelige farge er prosent at de må bli en viss tid. (4,3 prosent i ferd med å fremtre enda klarere. USA ville mente et år, 18,3 prosent til sikkerheten ven- ha mer demokrati og olje og lavere oljepriser, der tilbake, 35,8 prosent til en irakisk regje- men har oppnådd det motsatte. Mens oljepri- ring er på plass, mens et sært mindretall på 1,5 sene stiger på grunn av terroren, truer terror- prosent mente at de aldri må dra.) 15,1 prosent krigen verdens økonomiske interesser. forlangte at de trakk seg ut umiddelbart, mens 14,4 prosent så for seg at de kunne bli i landet Hva med irakerne? mindre enn et år. 78 prosent av de spurte mente at væpnede En spørreundersøkelse utført i hele Irak av angrep på koalisjonsstyrkene er uakseptable. Oxford Research International og offentlig- Væpnede angrep på utlendinger som arbeider gjort i februar 2004, indikerer at irakere flest for okkupasjonsmakten CPA (Coalition Provi- misliker okkupasjonen, men godtar den inntil sional Authority) ble fordømt av 85,7 prosent, landet har fått en legitim regjering. Undersø- mens væpnede angrep på irakere som arbei- kelsen, som trolig er den første landsdekkende der for CPA ble fordømt av 92,7 prosent av de irakiske opinionsundersøkelsen, forteller også spurte.17 at sikkerhetssituasjonen var det største enkelt- problemet for de spurte (22,1 prosent). Mindretallets krig I synet på om invasjonen var en frigjøring eller en ydmykelse, er Irak delt omtrent på Spørreundersøkelsen bekrefter vårt inntrykk, midten. 41,2 prosent svarte at invasjonen etter at vi har bodd i Irak siden høsten 2003. ydmyket Irak, 41,8 prosent at den frigjorde Den bekrefter også den vanligste analysen av Irak, mens 17 prosent ikke kunne svare på den pågående motstandskampen som et spørsmålet. Til sammen 48,2 prosent av de minoritetsfenomen. En kan lure på hvordan spurte mente at invasjonen var helt (19, 6 pro- svarene ville ha blitt om undersøkelsen var sent) eller delvis riktig (28,6 prosent), 12,9 blitt foretatt noen måneder senere. Konflikten prosent at den var delvis feil og 26,2 prosent mellom koalisjonsstyrkene og motstandskam- at den var helt feil. pen i Falluja og Muqtada al Sadrs milits, Abu materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 90

90 samtiden 3 2004

Ghraib-skandalen og den forverrede sikker- kiske regjeringsrådet og fikk et problem da hetssituasjonen våren 2004 har sikkert påvir- han ble anklaget for drapet på den moderate ket, men neppe ført til fullstendig omslag i ayatollah Khoi i Najaf i april 2003. Saddams folkemeningen. politikk for å kontrollere og begrense hawza- Bortsett fra angrep på koalisjonsstyrkene en – det sjiamuslimske «læringssenteret» – i og terroraksjoner over hele landet, er mot- Najaf i løpet av 1980- og 1990-tallet har virke-

Fremtiden virker utrygg når en pro- Saddam pan-arabist har meislet ut Iraks overgangsregjering.

standskampen konsentrert til det såkalte sun- lig svekket hawzaen, og derfor våget unge nitriangelet – småbyene vest og nord-vest for Muqtada, som er i 20-årene, å utfordre. Han Bagdad hvor sunniaraberne er i flertall og gjør det med kraften av den sosiale bevegelsen Saddam hadde sin maktbase. han arvet fra sin far – en tidligere storayathol- Ikke tilfeldig har motstanden fra dag én av lah som ble myrdet i 1999 av irakisk etterret- okkupasjonen vært størst i Falluja. Helt siden ning – et nettverk av veldedighetsinstitusjo- 1920-tallet har byen vært sentrum for den ner, skoler og moskeer i de fattige sjiastrøkene militære eliten. Områdets stammer har grener i Bagdad.20 Med alt å vinne og alt å tape byr til Jordan og Syria og arabismen står sterkt. Muqtada al-Sadr seg fram for områdets spil- Saddam Hussein fant mange rådgivere, lojale lere. partimedlemmer og høyt graderte militære i byen hvor 30 prosent er ba’athier og deres Ord vs. praksis familier.18 Saddam forsynte området med kje- misk industri som ga ytterligere velstand. Amerikanerne ga seg det høyverdigste man- Under FN sanksjonene blomstret smuglerak- dat før krigen; å bekjempe terror, innføre tiviteten med regimets velsignelse. Falluja har demokrati i Irak og sikre fred og likevekt i med andre ord tapt flest privilegier ved Sad- Midtøsten. Deres løfter var tvilsomme i dams fall. Amerikanerne hevdet at 2000 utgangspunktet. De kom til Irak som frigjø- bevæpnede menn og noen titalls fremmede rere og ble okkupanter med stort kontrollbe- frontkjempere kjempet i Falluja, men under- hov. Deres fremferd avslørte mangelen av en drev trolig. Kampene i april drev halvparten koherent handlingsplan for demokratise- av befolkningen fra byen. Blant dem var det ringskampanjen – som derfor også vil mislyk- kurdiske familier, som var blitt tvangsflyttet til kes. Ambassadør Bremer ville innføre demo- Falluja på 1970-tallet, og som fortalte at de ble krati over folkets hoder og overstyrte irakerne truet med døden om deres gate ikke støttet som tok politisk ansvar i den vanskelige situ- motstandskampen.19 asjonen. I tautrekkingen om Iraks politiske Sadr-opprøret i Najaf handler om en ambi- fremtid prøvde og feilet CPA og fant dårlige siøs ung mann på avveier. Muqtada al-Sadr ad hoc-løsninger på problemer de selv skapte ble fornærmet over ikke å få plass i Det ira- – og som vil fortsette å forfølge irakerne. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 91

samtiden 3 2004 91

Slik som USA turer fram, trenger ikke USA Irakere flest er glade for at Saddam er styr- fiender: Om Amerika taler demokratiets sak i tet og stilles for retten i Irak. Men fremtiden Midtøsten, kan enhver le av Store Sam som virker utrygg når en pro-Saddam pan-arabist fornedret seg ved å be emiren i Qatar om å har meislet ut Iraks overgangsregjering, Iraks stanse den grunnløse propagandaen fra TV- nye statsminister er en tidligere ba’athi og stasjonen al-Jazeera. Verden steg opp på sin Iraks mektigste mann i øyeblikket er en gam- aller høyeste moralske hest da Store Sam mel iraner – storayatollah Ali Sistani – som blottstilte seg ved å ydmyke og mishandle klart og tydelig sier nei hver gang Irans regio- fangene i Abu Ghraib på samme måte som nale interesser er i fare. ba’athiene gjorde. Irakerne ble like forbannet som resten av verden da USA lot seg lokke av Det nye Irak den såkalt irakiske motstandskampen til bygeriljakrig, som førte til forutsigelig mange Om «Det nye Irak» skal oppstå, må det opp- sivile ofre. finnes av irakerne på basis av Iraks mangs- For å splitte ba’athier fra jihadister satte lungne befolkning og overkomme den politis- USA inn en tidligere irakisk general med ke tradisjonen i landet og regionen. Her er fri- kommando over en styrke på 1100 mann i Fal- het, sosialisme, likhet og demokrati honnø- luja. I sin Saddam-uniform kom den storma- rord for politikere med eierskap over land og gede generalen marsjerende inn i byen under folk. Politikk er skitten business som bedrives det vaiende irakiske flagget hvor Saddams i lukkede rom. I 35 år har politisk deltagelse i «allah-o-akbar» ennå ikke var tørket bort.Ver- Irak bestått i å rope taktfast «Med sjel og blod den smilte kanskje skadefro 30. april, men ofrer vi oss til deg, Saddam». Navnet Saddam mange irakere hørte varselklokkene. Den er utbyttbart med Muqtada, Osama, Arafat, røde varsellampen hadde lyst lenge. Bashar, Haider, Quds eller Irak eller hvem Til over hodet i problemer ba USA FN om eller hva det skal være. Styrken består i gjen- hjelp til å sikre tilbakeføringen av irakisk tagelsen. suverenitet. FN, som ikke pleier å stille seg på Et sted og en gang må denne galskapen folkets side i Irak, fornektet seg ikke og valg- brytes. Selv om det ikke går etter boka. Selv te Lakhdar Brahimi til jobben. Brahimi var om det ikke skjer over en natt. Selv om en riktignok utenriksminister i Algerie fra 1991 ikke kan være optimistisk med hensyn til til 1993, i militærregjeringen som kuppet isla- Iraks fremtid som et samlet, enhetlig land og mistenes valgseier, og dermed garantert anti- demokrati. Selv om irakerne blir terrorisert av islamist. Men som visegeneralsekretær i Den områdets samlede ba’athier, arabister og isla- arabiske liga fra 1984 til 1991 var Brahimi mister. Selv om USA ofrer irakerne for å redde også en Saddam-støttende pan-arabist. Etter seg selv. krigen mot Iran og gassangrepet mot Halabja Islamistiske salafier vil forandre Irak til et som drepte 5000, og under anfalkampanjen i shariastyrt samfunn etter en 1400-år gammel 1987-1988 hvor 180 000 mennesker forsvant patriarkalsk modell. Ba’athier vil enten ha og 90 prosent av landsbyene i irakisk Kurdis- Saddam tilbake eller innsette et tilsvarende tan ble angrepet og ødelagt med hele registe- regime med en annen ledelse. Sjiaekstremis- ret av tilgjengelige våpen – også kjemiske, tene vil også ha et shariasamfunn, men etter uttalte Brahimi at denne «gloriøse arabisk sitt eget hode. For despotisk innstilte pan-ara- lederen» – altså Saddam – aldri hadde brukt biske sjåvinister er det for så vidt det samme kjemisk våpen. Brahimi stod også bak avtalen hva som skjer i Irak, bare det ikke blir demo- som sikret Syria kontrollen over Libanon i krati. 1989. FNs siste resolusjon om Irak og bildet av materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 92

92 samtiden 3 2004

Iraks overgangspresident, stammelederen Saddams irakiske flagg, gir ingen noen grunn sheikh Ghazi al-Yawar og USAs president til verken å håpe på eller å frykte noen foran- George W. Bush under det amerikanske og dring foreløpig.• Noter 1. Quintan Wiktorowicz og John Kaltner, «Killing in the met», FFI/rapport-2003/00940, Forsvarets forsk- Name of Islam: Al-Qaeda’s Justification for Septem- ningsinstitutt, side 72-73 ber 11», Middle East Policy, Vol. X, No. 2, Summer 11. På kart over Irak brukes det arabiske navnet Erbil. 2003 12. Kurdistani Nwe, Saddams Husseins brev 2.4.03, Jalal 2. I 1980 utgjorde sjiamuslimene anslagsvis 18,8 % i Talabanis svar 5.4.03 Kuwait, i Saudi-Arabia 2,3 %, i Libanon 29,8 %, i 13. Marc Perelman, «Oil for Food Sales Seen As Iraq Tie Pakistan 14,5 %, i Bahrain 54,4 % og i Irak 57,1 %. To Al Qaeda», Forward, 20.6.03 Andre land med sjiaminoriteter i 1980 er India (1,8 14. «I løpet av et år har vi tatt 60000 utlendinger», Haw- %), USSR (1,5 %), Tyrkia (3,3 %), Afghanistan (5,9 %) lati 9.6.04 og Syria (0,6 %). Kilde: Moojan Momen, An Introduc- 15. Gary C. Gambill, «The Kurdish Reawakening in tion to Shi’i Islam, Yale University Press, New Haven Syria», MEIB, Vol. 6, No. 4., April 2004 1985. 16. «Titusen-araberne» er betegnelsen i Kirkuk på de ca 3. Se Gilles Kepel, Jihad – The trail of Political Islam,3. 200 000-250 000 araberne som ble flyttet til byen på oppl., Massachusetts 2003, s. 172, 211, 226 1980-tallet som et ledd i arabiseringskampanjen, og 4. Jusef Sabri, «Nøytralitet eller moderasjon er den som mottok 10 000 dinarer eller ca 30 000 USD for å nåværende taktikken», Hawlati, 5.5.2004 etablere seg. 5. Wiktorowicz og Kaltner, som ovenfor 17. National Survey of Iraq February 2004, Oxford Rese- 6. Dr. Kemal Mazhar, irakisk historiker og spesialist på arch International. den kurdiske nasjonalbevegelsen. Intervju Bagdad 18. Amir Tahiri, «Hva bør gjøres i Irak?», oversatt fra mars 2004 New York Post, Kurdistani New, 9.5.04 7. Viser til Saddam Husseins Anfal-kampanje i irakisk 19. Talar Nadir, «Kurdish Families in Falluja Head Sout- Kurdistan i 1987-88. hern Kurdistan», Iraqi Press Monitor, www.kurdist- 8. Hawlati, 10.9.03 anobserver.com 9. På kart over Irak brukes den arabiske skrivemåten 20.Iraq’s Shites under occupation, Middle East Briefing, As-Suleymaniya. 9.9.2003, International Crisis Group, ICG 10. Lia, Brynjar, «Irak og terrortrusselen: Et oversyn over terrorgrupper med tilknytning til det irakiske regi- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 93

Siri Hustvedt Utdrag fra en historie om det sårede selv

Den første historien tilhører min mor. Det er son og hatt andre tanker. Når jeg tenker tilba- hun som forteller den, og når hun forteller ke, kan jeg ikke huske en tid da jeg ikke gikk den, tar hun alltid med et enkelt, forferdelig omkring og bar på en følelse av å være såret. øyeblikk. Hun var hjemme og tok et bad, og Følelsen varierer fra det knapt merkbare til hun tenkte med seg selv: Hvordan er det det overveldende, men verkingen i brystet, mulig for et menneske å være så trist som jeg svak eller sterk, har vært en konstant faktor i er? Hun var ulykkelig fordi jeg var født for tid- livet mitt. lig. Lungene mine var ikke utviklet, og legen Det er natt og jeg ligger i sengen. Over meg ser sa til foreldrene mine at jeg kunne komme til jeg en stor drill som er stukket inn i veggen. Ingen å dø. I to uker lå jeg i kuvøse mens mor og far holder i den; den begynner å gå rundt av seg selv, ventet på at min skjebne ble avgjort. På den og etter hvert som den dreier ser jeg at det oppstår tiden ble ikke kuvøsebarn berørt eller massert lange, tynne sprekker i veggen. Sprekkene blir av pleierne. Jeg var skilt fra moren min de før- større, og veggen begynner å rase sammen. Jeg ste dagene av mitt liv, og nå tror jeg at den blir vettskremt og kaster meg mot veggen for å opplevelsen markerer tilblivelsen av en spesi- prøve å holde stykkene sammen, hindre veggen i ell personlighet. Da jeg fikk kramper på dåps- å rase. Jeg skriker. Jeg vekker mor. Hun husker dagen min, skremte jeg mor igjen. Hvis jeg den natten tydelig og sier at jeg må ha vekket min kjentes varm ut, ble hun forskrekket, og hun lillesøster Liv, som også begynte å skrike. Da hun kom løpende ved den minste lyd fra vuggen kom inn i rommet, hylte vi av skrekk begge to. min. Jeg var det første barnet til en kjærlig Hun sa at jeg hadde kastet meg mot veggen, og at mor som levde i redsel for å miste meg. Vi det så ut som om jeg forsøkte å klatre oppover husker ikke spedbarnstiden, men den lever i den. Jeg husker verken Liv eller mor, men jeg hus- kroppen vår, og hvis jeg ikke hadde vært sva- ker de gapende revnene i murpussen og den rote- kelig ved fødselen, ville jeg blitt en annen per- rende drillen som om det hendte i går. Jeg trodde materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 94

94 samtiden 3 2004

jeg var våken, men det må ha vært en drøm, en henne. Da vi gikk videre, forklarte mor at drøm uten terskel – jeg befant meg på samme sted kvinnen hadde «et epileptisk anfall» og ikke i drømmen og i virkeligheten. I erindringen har kunne hjelpe for det som hendte. Så gikk vi frykten aldri avtatt. Jeg må ha vært omtrent fem over en bred gate for å spise lunsj på Marshall år gammel. Field’s stormagasin. Lyset var grønt og vi Denne drømmen, hallusinasjonen, eller begynte å gå, men midt i gaten skiftet det til nattlige redselen har forfulgt meg som vok- rødt og bilene kom kjørende som om vi ikke sen, fordi den er så enkel, nesten abstrakt i sin var der. Dette forbløffet meg. Min visuelle renhet og ulik alt annet jeg har opplevd. Da erindring om det gatekrysset, bilene, den jeg var barn, var de fleste drømmene mine ruvende bygningen på den andre siden og den lange, slyngende historier med hekser og uhy- buede rampen over, er lysende klar. Det kan rer og folk jeg kjente, og utspilte seg på gater være at det jeg hadde sett umiddelbart før – en og enger og i rom og korridorer. Den kaotisk kropp – forsterket minnet om det som sammenrasende veggen står igjen som et kom etterpå – den kaotiske gaten. De tutende effektivt metaforisk uttrykk for både mitt bilene som plutselig suste forbi oss, avløste vage, men alltid tilstedeværende sår og fryk- det andre, mer truende bildet av en kvinne ten som ofte ledsager det. Jeg er redd for at som hadde mistet kontrollen over seg selv. terskeler og rammer ikke vil holde, for at ting I min første roman tok jeg med et epilep- skal gå i stykker. tisk anfall som ble sett fra taket på en bygning Min søster Liv og jeg reiste fra mor og far i New York. I boken blir kvinnens krampakti- for første gang for å besøke vår bestefars fet- ge bevegelser fotografert av en av roman- ter i det vesle huset hans i Highwood, like personene, og nå undrer jeg på om jeg ikke utenfor Chicago. Etter at vi hadde lengtet oss vendte tilbake til den gaten i Chicago og syke etter henne i antagelig en uke, kom mor gjenga i fiksjonen det jeg ikke var i stand til å på besøk og skulle deretter reise hjem med oss huske i virkeligheten. Jeg er ikke epileptiker, på toget. Hvis jeg ikke husker feil var det en men den skakende kroppen jeg så må ha rørt overskyet ettermiddag. Jeg husker gleden jeg ved en skjelving i meg selv, og synet skremte følte da vi tre gikk sammen i Chicago sentrum meg tilstrekkelig til at jeg svelget bildet helt så og følelsen av hånden min som lå i mors. På det ikke var annet igjen enn et tomrom fylt av veien gikk vi over en bro og så to politimenn mors ord «epileptisk anfall». som holdt i armene på en mann som sto på Som mange barn var jeg henfallen til dag- den andre siden av rekkverket. Jeg er ikke sik- drømmer – lange drømmeperioder da jeg ker på om mor sa at mannen hadde hatt til glemte meg selv og så ut på verden. Så under- hensikt å hoppe fra broen eller om jeg bare lig det er, kunne jeg tenke, at vi ser og lukter visste det, men episoden fikk meg til å føle og snakker og spiser og føler, at det finnes byens utrygghet, og jeg opplevde stemningen trær og biler og hus, piggtråd, kornåkre og av fare mer som pirrende enn som foruroli- kuer. Disse tankene var ledsaget av et innven- gende. Like etterpå svingte vi opp på et fortau. dig løft som jeg vagt opplevde som nærhet til Jeg husker at det var en stor, grå bygning til Gud og naturen (de to blandet seg i bevissthe- høyre for meg, og at en flokk mennesker ten min) og som en form for privat magi, en hadde samlet seg rundt noen som lå på for- hemmelig tro på mine egne krefter som skilte tauet. Jeg vet at det var en kvinne, men har meg fra andre mennesker og ville føre meg ingen erindring om henne. Jeg kan ikke leng- svært langt i verden. Jeg har ofte undret på er se henne for meg. Mor og Liv og jeg så på hvor denne indre overbevisningen kom fra. henne, alle tre, for jeg husker at jeg merket Jeg var langt fra noe vidunderbarn. Mine tid- mors ubehag ved vissheten om at vi hadde sett ligste erindringer fra skolen er for det meste materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 95

samtiden 3 2004 95

triste. Jeg lærte lett å lese, men slet forferdelig jeg snakket om. Omkring elleveårsalderen ble med regning. Den dag i dag krymper jeg meg jeg hjemsøkt av bydende indre stemmer og ved tanken på de lange rekkene med umed- rytmer som var så påtrengende at jeg ble liv- gjørlige tall som aldri gikk opp. De innviklede redd. De kom alltid når jeg var alene, og lot til relasjonene barn imellom – vennskapenes og å ville underkaste meg sin vilje, tvinge krop- alliansenes irrganger, skolegårdens hierarki pen min inn i deres marsjtakt. Faren for gal- av dominans og svakhet – forvirret og ofte skap forekom meg høyst reell på den tiden, og såret meg. Jeg var ikke flink i sport og spill, jeg er glad stemmene forsvant. Da jeg var heller; en alvorlig svakhet de fleste steder, tyve, fikk jeg migrene for første gang; den men antagelig enda mer i Midtvesten, der varte i åtte måneder før den slapp taket. I gode idrettsprestasjoner kunne opphøye både årene som fulgte ble det tydelig for meg at jeg gutter og jenter til heroiske posisjoner blant hadde et ustabilt nervesystem. Jeg levde med de jevnaldrende. auraer som spente fra det helt milde – noen få Og likevel, alt dette til tross, holdt jeg inn- svarte flekker og strålende hvitt lys – til det bitt fast på den ensomme tanken om min mer dramatiske, som et plutselig anfall i lysende fremtid, og det aner meg at jeg klam- armen min som slengte meg i veggen. En ret meg til denne irrasjonelle ideen av én gang opplevde jeg det meget eiendommelige eneste grunn: foreldrene mine var uendelig fenomenet kjent som «Lilleputthallusinasjo- glade i meg. Det var åpenbart at mor og far ner», da jeg så en liten, lyserød mann og den syntes jeg var fantastisk. De fikk meg til å føle lille, lyserøde oksen hans på gulvet på værel- at ingenting var umulig for meg, og deres tro set mitt og trodde at de virkelig var der. Jeg på meg og mine tre yngre søstre var urokke- har også hatt flere euforiske episoder før jeg lig, en festning vi kunne trekke oss tilbake til ble syk, og til tross for det uunngåelige etter- når vi måtte trenge det. Det gikk mange år før spillet, husker jeg disse øyeblikkene med jeg forsto at jeg kom fra en familie som var glede: Synet mitt får en plutselig forsterket bemerkelsesverdig i denne henseende, ikke klarhet som lar meg forestille meg at jeg ser alminnelig. Vi er alle skapt av våre foreldre, slikt jeg normalt ikke kan se, og da, idet jeg fysisk og følelsesmessig, og den egenskapen vi for meg selv bemerker det fantastisk gode kaller karakter, springer ut av både genetiske synet mitt, føler jeg en overveldende glede. forutsetninger og de gåtefulle slyngningene i Den sunne fornuft betrakter denne typen en bestemt psykisk historie. glede som villfaren, falsk, at hjernen spiller en Noen er mer tilbøyelige enn andre til et puss som varsler om at et migreneanfall numinøse oppleveler – disse øyeblikk eller eller slagtilfelle er i anmarsj, og det er noe minutter av transcendens, løsrivelse eller sannhet i dette, men opplevelsen er like virke- eufori. Det virker åpenbart på meg nå at jeg lig som alt annet, og kanskje er det nytteløst å var både nevrologisk og emosjonelt predispo- prøve å løsrive en følelse fra nervesystemet. nert for disse eiendommelige åndens forflyt- Det er tolkningen som betyr noe. Uansett hvor ninger. Som barn led jeg ofte av hodepine, og morbide sanseopplevelsene mine måtte være, jeg husker sjokket da jeg som åtteåring fikk er de uløselig knyttet til historien om meg høre av en venninne at hun aldri hadde hatt selv, og min tolkning av disse særegenhetene det. Hele mitt liv har jeg grøsset bare ved over tid har vært avgjørende for å fastslå synet av en isterning, selv på stekende hete hvem jeg var og er. dager. Det skal ikke mer til enn en flyktig tanke på is, før jeg skjelver innvendig av Jeg husker ikke at vi hadde noen «regler» kulde. Jeg forsøkte en gang å spørre en nevro- hjemme. Vi hadde rutiner som søstrene mine log om dette, men han lot ikke til å forstå hva og jeg godtok uten spørsmål: stå opp og spise materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 96

96 samtiden 3 2004

frokost, pusse tennene, ta på oss skoletøy, meg. «Du!» brølte han. «Gå til de brune bor- gjøre lekser og legge oss tidlig. Vi fikk skjenn dene!» Jeg ble lamslått. Jeg hadde ikke sagt et iblant, men ble aldri straffet. Et skuffet ord. Jeg hadde ikke gjort noe galt, men jeg tok uttrykk i mors eller fars øyne var som regel brettet mitt og gikk den lange, ydmykende nok til å fremkalle en dyptfølt unnskyldning veien forbi de andre barna for å sette meg på fra en forbigående oppsetsig datter. Skolen, skammens brune sete. derimot, var bare reglementer, forbud og Denne hendelsen gikk så inn på meg at jeg avstraffelser. Jeg oppførte meg pent, ikke bare oppbød motet til å snakke til herr Lord i sko- fordi jeg fryktet garderoben der det gikk ryk- legården etter lunsj. Jeg gikk bort til ham, så ter om at barn ble slått, men fordi jeg trodde ham opp i ansiktet og sa: «Hva var det jeg på en tanke om godhet. Jeg ville være ren, gjorde? Jeg snakket ikke.» Jeg registrerte for- sannferdig – en liten helgen. Det er godt jeg legenhet og ubehag i uttrykket hans. Han ikke var enebarn. De tre yngre søstrene mine nølte, og i det korte øyeblikkets nølen kunne gjorde meg en stor tjeneste når de lo av de jeg allerede føle min triumf. Han skulte ned fromme ideene mine, alvoret mitt, mitt over- på meg uten å møte blikket mitt og mumlet: utviklede behov for å være ansvarlig, samvit- «Du svelget maten mens jeg snakket.» Jeg var syv tighetsfull, perfekt. Jeg er redd dette utilta- år gammel og visste at dette var latterlig. Han lende portrettet av mitt tidligere selv er i over- var latterlig. Setningen brente seg inn i ensstemmelse med virkeligheten. Jeg følte så bevisstheten min som et merke på total sadis- mye hele tiden at jeg lengtet etter en måte å tisk tåpelighet. Det hadde en indre åpenba- ordne mine indre tumulter på. Jeg var et snilt rings kraft: enkelte voksne er like grusomme barn, men kunne også være et stivt, humørløst som enkelte barn. Det var min uskyld som lite menneske som tok nesten alt altfor tungt. hadde gitt meg styrke til å ta til motmæle og Jeg skulle ønske jeg kunne si at disse bristene min uskyld kombinert med herr Lords stali- i min karakter er forsvunnet, men det ville nistiske innfall som fjernet ethvert spor av være løgn. Jeg er fremdeles avhengig av ydmykelse fra min vandring til de brune bor- orden, moralske terskeler og alt det formelle dene. som holder kaoset nede. Mitt indre moralske kompass var imidler- På Longfellow barneskole var det forbudt å tid uhyre følsomt, og det samme året gjorde snakke i matsalen. Ikke engang en hvisken jeg noe som pinte meg i lang tid etterpå fordi ble tolerert. Vi spiste i taushet. Hvis regelen synden jeg kanskje, kanskje ikke hadde ble brutt, ble synderen sendt til den andre begått, avhang av tolkningen av et eneste ord. enden av rommet av en voksen «matsalvakt» Klassen holdt på med regnestykker. Som van- og måtte spise ved et av de brune bordene lig slet jeg med de små tallene og det fryktede med klappstoler. Bordene for snille barn var minustegnet som av en eller annen grunn var hvite, med lange, glatte benker. De brune bor- så mye verre enn sin vennligere følgesvenn, denes verden var et fjernt sted, bebodd av de plusstegnet. Læreren vår, fru G., gikk ut av uskikkelige, de livlige, de bråkete – for det klasserommet, og da hun var gått, kjente jeg at meste gutter som ikke hadde mestret kunsten jeg måtte tisse. Jeg ventet litt, så reiste jeg meg å være stille. Jeg gikk i første halvdel av andre og gikk ned på toalettet. Min erindring om klasse da det hendte meg. Overlæreren, en den vandringen inneholder ingen følelse av at skrekkinngytende, utrolig høy mann med det jeg gjorde noe som var særlig galt. Den er nes- selsomt velpassende navnet herr Lord kom ten drømmeaktig nå. Jeg vandret ut i den strenende inn i matsalen for å kunngjøre noe. halvmørke, grønne korridoren, fant veien ned Han begynte å snakke, men bråstoppet midt i trappen, tisset alene i det lille avlukket og gikk en setning og pekte til min forferdelse på deretter ut gjennom døren med påskriften materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 97

samtiden 3 2004 97

JENTER. Idet jeg kom ut, så jeg fru G. rett foran drene mine? Det kunne jeg aldri gjøre. Jeg vis- meg. Det var tid for den offisielle tissepausen, ste at jeg elsket dem adskillig høyere enn jeg og hun ledet klassen ned trappen i to rekker. elsket Gud. Jeg husker ikke søndagsskole- Hun så meg rett i øynene og spurte: «Var det timen, men jeg har en klar erindring av å ligge krise?» Jeg svarte: «Ja.» Øyeblikkelig etter at i sengen om kvelden og tenke på setningen.Jeg jeg hadde sagt ordet, og i mange år etterpå, synes ennå jeg kan høre min søsters jevne grublet jeg på om jeg hadde løyet. Det var jo pust på den andre siden av rommet. Jeg ikke egentlig en krise i ordets rette betydning, ønsket så inderlig at hun ville våkne. Frykten var det vel? Kunne jeg ha holdt meg? Antage- satt i lungene mine og gjorde det vanskelig å lig. Ville det vært vanskelig? Kanskje. Kunne puste. Jeg avskydde tanken på at Gud var der, det å være veldig tissetrengt sies å være en at en altseende, allvitende, sjalu Gud var der i krise? rommet sammen med Liv og meg, og denne Som voksen kan jeg si til meg selv at det er Gud, han som jeg skulle elske mer enn noe dårlig pedagogikk å behandle skolebarn som eller noen, var den samme Gud som hadde innsatte fanger, at en halvsannhet kanskje bedt Abraham drepe sønnen sin. Gud var tro- reddet meg fra en skjennepreken eller noe ende til hva som helst. enda verre, men fortellerinteressen ligger i Etter en ukes nattevåking med setningen, min kamp med semantikken og den moralske tilsto jeg omsider for mor.«Fru Y.sier at vi skal klangbunnen i tolkningen av ordets betyd- elske Gud mer enn foreldrene våre.» Mor så ning. Hadde ikke fru G. brukt ordet «krise», meg i øynene og sa et eneste ord: «Tøv». Hun ville jeg aldri ha husket episoden. Enkelte satt ved kjøkkenbordet da hun sa det, og jeg ord, setninger og fraser er preget inn i sinnet sto tett inntil henne. Jeg kan ennå føle befri- for alltid, som tatoveringer på hjernen. I sko- elsen i brystet og en plutselig letthet som legården pleide barna å synge refrenget: strømmet gjennom kroppen. Jeg snudde meg, «Stokker og stein kan knuse mine bein, men plutselig vektløs, og det var som om jeg fløt ord gjør meg ingenting». Lite har slått meg, ned trappen til rommet mitt. den gang og siden, som mer usant enn det Da datteren min var tre år gammel, så hun tåpelige munnhellet. Ord kan knuse, og de opp på meg og sa:«Mamma, kommer jeg fort- kan lege. satt til å være Sophie når jeg blir voksen?» Jeg svarte ja, fordi det er sant at et navn følger en Jeg har ikke noe bilde i hodet av søndagssko- kropp gjennom tiden, men treåringen som lelæreren vår som leste historien om Abraham stilte spørsmålet, lignet ikke mye på den og Isak for klassen. Jeg husker ikke hvordan voksne unge kvinnen jeg kjenner i dag. Vi hun så ut og kan ikke erindre navnet hennes, trenger å tenke på selvet som noe kontinuer- så jeg kaller henne fru Y. Jeg har en vag erin- lig, en stabil historie gjennom tiden. Sinnet dring om lys som falt inn gjennom et vindu og søker alltid etter likheter, assosiasjoner, gjen- svevende støvfnugg i luften, men det kan være tagelser, for de skaper mening. Når gjenkjen- fra en annen søndagsskoleklasse og et annet nelige gjentagelser blir brutt, sier folk: «Han år i St. John’s lutheranske kirke. Men jeg hus- var ikke seg selv» eller «Jeg vet ikke hva som ker at vi hørte historien, og at den skremte kom over meg. Jeg er ikke meg selv i dag.» For meg allerede før læreren ytret disse ordene: noen år siden hørte jeg en kvinne som var «Du skal elske Gud mer enn noen eller noe.» «Mer både lege og manisk depressiv, snakke offent- enn foreldrene mine?» spurte jeg. «Ja.» lig om en selvbiografi hun hadde skrevet. Dette «jaet» martret meg i dagevis. Hva Hun beskrev slutten på sine maniske episoder slags Gud er det som ber en mann drepe sin ved å si:«Jeg vendte tilbake til meg selv.» Men egen sønn? Tenk om Gud ba meg drepe forel- strengt tatt holder ikke den logikken. Enten materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 98

98 samtiden 3 2004

man lider av en kjemisk ubalanse eller er kas- tykt tau som hadde vært surret rundt meg fra tet inn i en depressiv panikk på grunn av et topp til tå. Bare ved å skrive dette har jeg for- smertelig tap, hører folks inkonsekvenser stått at dr. R.’s ord var et ekko av det ene ordet selvet til. Det er følelsen eller inntrykket av min mor hadde ytret mange år før: «Tøv». fremmedhet som får oss til å ville kaste av oss En ekskursjon til det psykiatriske sykehuset i avbrytelsene, utbruddene, forsømmelsene og Faribault: Rommet er stort og rektangulært, med inkonsekvensene – alt det materialet i oss som høye vinduer langs hele den ene nakne veggen. Jeg vi nekter å føye inn i en fortelling. går nedover midtgangen mellom rader av senger. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med det Vinduene er til venstre for meg. Et grått lys flom- jeg så for meg de nettene jeg lå våken og tenk- mer gjennom dem utenfra. Jeg går langsomt og te på setningen – Abraham som grep om kni- sier ingenting. Noen, antagelig guiden, en mann ven og løftet den opp i luften idet han skulle eller en kvinne, jeg husker ikke, sier at dette rom- til å drepe sønnen sin, skjære opp kroppen met er for de «alvorlig tilbakestående». I en seng hans. Uansett hva den teologiske forklaringen ligger det en gutt, et stort barn, kanskje ti eller måtte være, var det for meg et bilde av vold, elleve år, uten annet på enn en bleie festet rundt raseri og ødeleggelse. Mange år etter den de smale hoftene. Håret hans er mørkt og blankt skjebnesvangre søndagsskoletimen søkte jeg og han ligger på ryggen med det ene kinnet mot hjelp hos en klinisk psykolog ved Columbia puten. Huden på den tynne, slappe kroppen ser ut universitet, der jeg studerte. Jeg følte meg helt som et barns – vakker, hvit og lytefri. Øynene rolig da jeg gikk inn på doktor R.s kontor, hans fokuserer ikke. Han sikler. Og så er det et klar til å gjøre rede for mine ulike problemer syn. Jeg ser parkeringsplassen på avstand – tre og bekymringer. Jeg satte meg på en stol midt oransje skolebusser i blekt solskinn, og bakenfor imot ham, så ham inn i øynene, og plutselig, dem noen høye og for det meste nakne trær. Jeg uten det minste indre forvarsel, begynte jeg å kan ikke si med sikkerhet om synet er fra innen- gråte. Han sa ikke et ord, men jeg så ham for eller utenfor mentalsykehuset, men fordi det bevege hånden mot en eske Kleenex, beleilig virker som om jeg ser ned på bussene, tror jeg at plassert innen rekkevidde, som han så rakte jeg må ha sett dem innenfra, kanskje fra et vindu meg. Det var en øvet, vitende gest. Allerede da i tredje etasje. Hvorfor den gutten er fiksert i meg, syntes jeg scenen hadde et komisk skjær og er et spørsmål jeg ikke helt kan svare på, men jeg undret på hvor mange andre ulykkelige stu- tror synet av ham gjenspeiler en eller annen stum denter som hadde felt tårer på dette kontoret. frykt og sorg i meg selv. I ham så jeg et bilde av Det er en sørgelig liten sannhet at vi ofte er forlatthet og isolasjon som var verre enn noe jeg like gåtefulle for oss selv som vi er for andre. har sett verken før eller siden. Og hvorfor har Jeg gikk hos dr. R. i flere uker, jeg husker synet av bussene bitt seg fast i meg? Kanskje de ikke riktig hvor lenge. Jeg snakket en hel del representerte utsikten til å reise hjem. om livet og kjærligheten og nervene mine, Man kan undre på hvorfor skoleledelsen men det var én bemerkning han kom med forestilte seg at det ville være nyttig for ti og som skiller seg ut med den sublime klarheten elleve år gamle skoleelever å bli vist rundt i de som bare gjenkjennelse kan gi. Han sa at han utrivelige salene på et mentalsykehus. Ingen trodde jeg var fryktelig redd for voldelighet i av skolefagene våre hadde den fjerneste for- meg selv. Så understreket han at han var abso- bindelse med tilbakeståenhet, sinnssykdom lutt overbevist om at jeg var ute av stand til å eller mentalsykehus. Læreren vår i femte klas- øve vold mot meg selv eller noen annen. Med se, herr L., hadde i hvert fall ikke tatt initiati- det samme ordene var ute av munnen hans, vet til ekskursjonen. (Den var antagelig en følte jeg en veldig befrielse. Det var som om årviss plikt organisert av usynlige autoriteter. noen hadde kommet og knyttet opp et langt, Året etter ble vi vist rundt i et museum som materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 99

samtiden 3 2004 99

var viet utelukkende til jordbruksulykker, der meg stort.Åpen fiendtlighet – å sørge for at jeg vi fikk se modeller av armer avrevet av treske- ble holdt utenfor lek og samtaler – blandet maskiner og ben knust i skurtreskere, i natur- med fordekt ondskap – falske vennlige hand- lig størrelse.) Herr L. var ung og lavmælt og linger som skulle narre meg til å tro at jeg var respektfull. Jeg var ikke riktig klar over det da, tatt til nåde igjen. Dette narrespillet var det men jeg tror vennligheten hans ga meg ener- verste. Dobbeltspillet gjorde meg syk. Jeg gi. Klasseværelset hans var mer som hjemme, hang med hodet og slepte meg duknakket og i det miljøet trivdes jeg. Jeg skrev, regisser- rundt som en mishandlet hund. Mitt eneste te og spilte (egoistisk) hovedrollen i et stykke forsvar ville vært oppriktig likegyldighet. Jeg som ble satt opp på skoleteateret; samlet inn hadde sett det hos andre og skulle så inderlig underskrifter fra alle elevene i femte og sjette gjerne oppvist det selv, men det var en egen- klasse for å henstille til overlæreren om retten skap jeg ikke hadde. Jeg ønsket å være likt og til å snakke i lunsjpausen (en aksjon som mis- beundret og kunne ikke begripe hva som lyktes sørgelig), så ga jeg meg i kast med å hadde forårsaket min elendige skjebne. Men skrive og illustrere en roman for engelskfaget en dag kom jeg tilbake til pulten min og opp- som het Carrie på Baxter Manor, og oppdaget daget at en tegning jeg hadde laget var klusset en lidenskap for motstanderne av slaveriet. på og revet i stykker. Fiendene mine hadde Jeg fant meg nye helter i Harriet Tubman og begått et strategisk feiltrekk. En liten luftning Booker T. Washington og kjempet meg av forståelse gled gjennom meg. Jeg var best i gjennom det viktorianske språket i Onkel Toms klassen til å tegne, og det visste jeg. Tegning- hytte, mens jeg hele tiden seilte høyt på en ene mine ble rost av alle og jeg var stolt av bølge av det barn kaller «popularitet». talentet mitt.Å ødelegge en tegning var et tegn Året etter gikk det gamle såret mitt opp på misunnelse. igjen. Det begynte i februar og varte ut skole- Mine visuelle erindringer fra de månedene året. Av for meg dunkle årsaker falt jeg brått i er som grå brokker. Jeg kan se for meg korri- unåde hos jentene som før hadde likt meg. Jeg doren i skolebygningen og døren til toalettet, ble forvandlet til en foraktet utstøtt – gjen- der jeg ofte snek meg inn i et avlukke og gråt stand for ondskapsfulle påfunn og plaging. en skvett så stille som mulig. Jeg husker at jeg Jeg ble skubbet, kløpet og dyttet. Hver gang satt der og så på foldeskjørtet mitt og de grå jeg åpnet munnen, utløste det fnising og hvis- ribbestrikkede ullstrømpene jeg ofte brukte king fra jentene som ved en eller annen form om vinteren, og enda så ulykkelig jeg var, var for trolldom var blitt allmektige i denne lille det en lettelse å være borte fra de andre. verdenen av pubertale sjetteklassinger. I På oppfordring fra mor tok far saken opp månedsvis levde jeg i en tilstand av pinefull med læreren, herr V. Det møtet fikk mytiske forvirring. Som de fleste historier om kvinne- dimensjoner i familien vår, for læreren ble lig mobbing, begynte min med en eneste himmelfallen over det far hadde på hjertet. jente. Jeg er sikker på at hun hadde oppdaget Han hadde vært blind for intrigene som min ømtålige indre helligdom og tok sikte. hadde utspilt seg i hans eget klasserom, og Hadde jeg vært tøffere, kunne jeg kanskje ytret en setning som foreldrene mine senere klart å stå imot fremstøtene hennes. Hun kom skulle gjenta for meg:«Men hvorfor Siri? Hun fra en familie med seks søsken, der søskenri- som har så mye å fare med?» valiseringen var nådeløs. Hennes ønske om å gjøre meg vondt var utvilsomt hjemmeavlet, Det må ha vært i november eller desember det men på den tiden manglet jeg redskaper for å neste skoleåret at jeg hadde en liten åpenba- analysere psyken hennes, og selv om jeg ring. Nå tror jeg det øyeblikket simpelthen var hadde hatt dem, ville de antagelig ikke hjulpet en selvbevisst erkjennelse av min egen drama- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 100

100 samtiden 3 2004

tisk endrede situasjon. Familien hadde forlatt løfter persiennen til side og ser ut i natten som Minnesota og flyttet til Bergen i Norge. Far ikke er natt, men heller ikke dagslys. En blek, gul- benyttet sabbatsåret sitt til forskningsarbeid grønn dis opplyser husrekkene foran meg. Det er i ved universitetet der, i byen der min mors Reykjavik i juni. Det er ikke et menneske ute og bror og søster og deres familier bodde. Jeg ikke en lyd å høre. Alle sover. Jeg fylles med en elsket Steinerskolen jeg gikk på. Jeg elsket sterk, men behagelig melankoli der jeg står. Alle lærerne. Jeg elsket min bestevenninne Kristi- mine bekymringer forlater meg mens jeg ser ut. na. Øyeblikket kom en kveld etter en fest hos Jeg står og ser en stund til, så legger jeg meg i en av guttene i klassen min. Han kom fra en sengen igjen. rik familie som bodde i et stort, lavt, elegant Igjen og igjen har jeg sett de husene i det hus utenfor Bergen. Da jeg gikk gjennom underlige lyset gjennom vinduet. Minnet er døren ut i kvelden, så jeg at det snødde. Ute- sterkt og urokkelig. Hvorfor er denne erin- lykter lyste opp både den runde oppkjørselen dringen så påtrengende, når andre har for- foran huset og snøfnuggene, som var så store svunnet helt? I motsetning til den kvelden da at jeg syntes jeg kunne se den tydelige, utsøk- jeg så snøfallet, sa jeg ikke til meg selv at jeg te formen på hvert og ett mens de dalte lang- måtte huske det synet, men det kommer tilba- somt mot bakken og gjorde den hvit. For meg ke til meg om og om igjen. Erindringen bærer var tablået ikke bare vakkert, men nærmest med seg en følelse av vemod som er knyttet fortrollet, og jeg påla meg selv å huske synet både til lesning og til søvnløshet. Opplevelsen og den rene, sterke lykken jeg følte simpel- av David Copperfields barndom hadde vært then over å være til. Den tanken har aldri for- sterk kost for meg. Da jeg så ut gjennom det latt meg siden. vinduet, hadde jeg gjennomlevd herr Murds- Disse brutale skiftningene i tilværelsen tones sadisme, Dearests død, den knappesp- gjorde dypt inntrykk. For enkelte mennesker rettende Peggottys mildhet, tante Betseys falt ondskapen lett, den kom uten skam. For steinharde godhet og herr Dicks undere. Herr meg var hvert ublide ord jeg ytret etterfulgt av Dick er for øvrig en av mine yndlingskarakte- en nådeløs skyldfølelse og anger som knapt rer i hele litteraturen. Det var den sommeren var til å holde ut. Jeg fortsatte å interessere jeg begynte å fantasere om å bli forfatter selv. meg for disse forskjellene mellom mennesker. Bøkene lot meg føle meg dyp og levende, som Personlighetens mysterier er ikke lette å opp- om historiene var nærmere meg enn nesten klare, men det er ingen tvil om at menneske- hva som helst annet. Mange år senere, da jeg slekten spenner over hele skalaen fra det var i begynnelsen av trettiårene, leste jeg Celi- sterkt empatiske til det totalt kalde. Hemme- nes Mort à crédit for første gang. Jeg leste den ligheten ligger i kroppene våre og i vår livs- ut på et lite vertshus på landet der jeg bodde historie i samspill med andre mennesker, i de med min mann. Jeg lukket boken og sa til meg mørke nyansene mellom gjentagelser og selv: «Dette er bedre enn livet». Øyeblikkelig avbrudd. fikk jeg dårlig samvittighet. Lesning burde Det er sommeren 1968, og jeg leser det meste ikke være bedre enn å leve. Det forekom meg av dagen og langt utover natten. Jeg leser den ene forferdelig bare å tenke tanken, og enda så boken etter den andre. Bøkene fengsler og opprører virkelig skillet mellom livet og fiksjonen er – meg. Jeg klarer ikke å slutte å lese om dagen, og de er ikke det samme – er det også falskt. Les- for første gang i mitt liv lider jeg av vedvarende ning er også en del av det å leve, og gjennom søvnløshet. En gang er jeg fremdeles våken klok- lesningen får vi adgang til et annet menneskes ken to om natten. Jeg har lest David Copperfi- bevissthet. Av alt det jeg leste den sommeren eld, men har lagt den fra meg av ren utmattelse. på Island, elsket jeg de to foreldreløse mest: Jeg står opp av sengen og går bort til vinduet. Jeg David Copperfield og Jane Eyre. Ingen kunne materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 101

samtiden 3 2004 101

vært mindre foreldreløs enn jeg, med mine to på folk som Abbey Hoffman eller medlemmer kjærlige og oppmerksomme foreldre, men av The Chicago Seven. Black Panthers’ milita- Davids og Janes ulykke rørte likevel ved det risme, The Weathermens voldelighet, Gerilja- gamle såret mitt. Jeg utøste hele min empati teaterets grunnhet frastøtte meg. Jeg husker at over helten og heltinnen i de to romanene, jeg hørte på Russell Means, en leder av AIM, men når jeg leste om deres pinsler og ydmy- en vinterettermiddag i Minneapolis, da han la kelser, var min sorg på deres vegne likevel en ut om indianerkulturens overlegenhet som slags trygg oversettelse – det var som å finne om den var fullstendig ensartet, mens jeg opp mitt eget følelsesliv på nytt. Takket være tenkte med meg selv at polemikken hans for- dem kunne jeg foreta en vending i meg selv, dreide de enorme forskjellene stammene og utsikten jeg så alene fra det vinduet den imellom på en rent uhyrlig måte. Jeg begynte natten, er på en måte blitt et bilde på det jeg å forstå at ideologier nødvendigvis tøyer, nå erkjenner var slutten på min barndom. strekker og drar i virkeligheten for å få den til å stemme med systemet. En løgn få meg uvil- Når jeg sier at såret mitt ble politisk i årene kårlig til å rygge unna, selv når den fremføres som fulgte, mener jeg ikke at mitt engasje- for å tjene en god sak. ment i fredsbevegelsen på noen måte var Da jeg begynte på St. Olaf College høsten uoppriktig eller at jeg angrer at jeg var akti- 1973, var den historiske perioden jeg var blitt vist. Som forkjemper for de ydmykede, de feid inn i, mer eller mindre over. Jeg husker rettsløse og de undertrykte fant jeg et nytt tydelig en diskusjon jeg hadde med en profes- utløp for den noe irrasjonelle, men likevel sor i sosiologi i min første uke som student. sterke følelsen jeg hadde av å være en outsider Han var en forhenværende prest som hadde i en gruppe – utilpass, klosset og nærtagende. vært borgerrettsaktivist og hadde demonstrert Politisk følelse kan ikke eksistere uten identi- i Selma.Vi snakket om «den nye venstresidens fikasjon, og min gikk uunngåelig til folk uten fall». makt. Ideologier på høyresiden appellerer Jeg sitter nederst i en hvit trapp i en tom kor- derimot ofte til dem som ønsker å knytte seg ridor. Det er en dør med glassrute i som fører ut til autoritetene, folk som opplever synet av til gaten. Jeg gråter. Jeg var seksten år da og militærparader eller soldater som marsjerer i hadde forelsket meg i en høy, flott politisk agita- krigen som noe storslagent, ikke noe smerte- tor som var fem år eldre enn meg. Han hadde gjort lig. Sublimering finnes uunngåelig i politik- det slutt. To unge kvinner sitter på huk på gulvet ken også. Den blir et utløp for undertrykt og prøver å trøste meg. Det er merkelig at jeg ikke aggresjon og sinne, og jeg var ikke noe unn- kan huske hvor dette fant sted – bortsett fra at det tak. Væpnet med lidenskap og fullpakket med må ha vært i Minneapolis – eller hvem de to men- politisk historie ble jeg som fjortenåring en neskene foran meg var. De var ikke nære venner glødende opprører. I tre år leste og diskuterte av meg, men man skulle tro at jeg kunne komme og demonstrerte jeg. Jeg gikk i demonstra- på navnene eller i det minste huske hvordan de så sjonstog mot Vietnamkrigen, hjalp til å trykke ut. Jeg husker heller ikke hvordan romansen ble streiketrøyer på Carleton College etter at fire avsluttet. Det forekommer meg at det skjedde studenter var blitt drept ved Kent State- skriftlig, men jeg har ingen erindring om at et universitetet, gikk på møter, samlet inn peng- brev ble levert til det stedet. Jeg har fortrengt det er til det krigsherjede Mozambique, underteg- og kan ikke hente det tilbake, samme hvor mye jeg net opprop, slikket konvolutter for American prøver. Jeg vet at jeg var utrøstelig der jeg satt i Indian Movement og ble feminist. trappen. Brystet bølget. Jeg snøftet, tutet og jam- Men selv da trodde jeg ikke på all retorik- ret meg, og den rene styrken i det jeg følte gjorde ken – det puerile mølet som falt over leppene inntrykk på de to hjelpeløse vitnene til min hjer- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 102

102 samtiden 3 2004

tesorg. Det så jeg i de forundrede ansiktene deres, amerikansk historisk forening. Foreningens som jeg ikke lenger husker i detalj. kontor befant seg i biblioteket, og min mor I det øyeblikket var jeg et eneste stort sår. arbeidet i det samme bibliotekets tidsskriftav- Ens første kjærlighetshistorie er ofte grusom, deling. To år senere studerte også min søster antagelig fordi det er den første, og det finnes Liv i det biblioteket, og tre år etter det igjen ingen bevisst historie den kan absorberes i. kom min søster Ingrid. Bare den tredje søste- Ikke desto mindre er sannheten at jeg gråt som ren, Asti, flyttet hjemmefra og gikk på college et barn, uhemmet og uten en antydning til ver- et annet sted. Det var dager da jeg satt i en dighet som holdt meg oppe, og jeg kan ikke arbeidsnisje og leste eller skrev, og plutselig hjelpe for at hun som satt der i trappen og kjente to hender som varsomt masserte skul- gråt, overvelder meg. Konfrontert med adskil- drene mine. Jeg kjente det håndlaget og kunne lelse fra en elsket person regrederte jeg til snu meg mot den smilende moren min. barndommens innerste gjemmer. Jeg kom til En ettermiddag på biblioteket gikk jeg fra å forelske meg igjen og oppleve adskillelse arbeidsnisjen min for å snakke med en venn igjen, og jeg kom til å gråte igjen, men jeg ville som gjennomgikk en vanskelig periode med aldri mer tillate meg å hulke med slik full- kjæresten. Da jeg kom tilbake, fant jeg et stendig, hemningsløs overgivelse. papirark på bordet. Det var en beklagelse. Jeg sørget i et år– det året jeg igjen oppholdt Den som hadde skrevet det, hadde smuglyttet meg i Bergen. Jeg gikk på den ærverdige Kate- til meg og vennen min og oppdaget at han dralskolen, grunnlagt i 1106, og bodde utenfor eller hun hadde tatt fullstendig feil av meg. Jeg byen hos onkelen og tanten min. Foreldrene husker ordrett bare denne setningen: «Jeg mine hadde ordnet det slik. Jeg snakket ikke trodde du var en kald tispe, men nå vet jeg at mye med dem om sorgen jeg følte, men de var du er et snilt, godt menneske.» Brevet var ikke dypt oppmerksomme på den, og de forsto at undertegnet. Siden jeg ikke hadde vært klar jeg trengte å være i en annen verden. I den over at denne ukjente personen mislikte meg, regnfulle byen mellom fjellene i det vestlige ble jeg ikke glad for oppdagelsen, men den Norge pleide jeg mitt knuste hjerte, besøkte overrasket meg heller ikke. Da jeg fikk det min kjære bestemor hver dag, leste hundrevis brevet, hadde jeg beveget meg svært langt fra av bøker, skrev dårlige dikt og røkte utallige sjetteklassingen som gråt på toalettet, men jeg sigaretter. Jeg var en syttenårig intellektuell var fremdeles suspekt og fremdeles en outsi- einstøing, og jeg tror det var bra for meg. Ikke der. Livet i provinsen ernærer seg ved konfor- lenge etter at jeg kom tilbake til USA, dukket mitet – ved tanken om at ingen skal stikke seg gamlekjæresten opp på terskelen. Jeg avviste ut hvis det kan unngås. Krøplinger, tilbakestå- ham, og den dag i dag fryder jeg meg ved min- ende og senile kan ikke hjelpe for det og blir net om å vise ham vinterveien. tilgitt, men å stikke seg ut med vitende og vilje På college trakk jeg meg tilbake til bibliote- ble betraktet som en kritikk mot resten av ket. Jeg har alltid elsket biblioteker – stillheten, samfunnet. Hvem innbiller hun seg at hun er? lukten, forventningen om forestående oppda- Sannelig, hvem innbilte jeg meg at jeg var? gelser. I den neste boken ville jeg finne det – en Mitt tolvårige jeg ville blitt overlykkelig over å ubeskrivelig glede eller rystende åpenbaring få være sammen med sine plageånder, men eller en ekstraordinær nyanse jeg aldri før nittenåringen hadde lært å forakte de som hadde følt eller tenkt på. Jeg satt på biblioteket levde etter den egalitære intoleransen som i timevis hver dag og var lykkelig der, men jeg styrte hjembyen min og fortsatte å forfølge hadde ikke flyttet hjemmefra. Jeg gikk på col- meg gjennom collegeårene i den samme byen. leget der min far var professor og der han ga Men barnet som drømte i skogen bak famili- mange timer av sin tid som leder for Norsk- ens hjem, som følte seg solitær og transcen- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 103

samtiden 3 2004 103

dent og mente seg å ha en helt spesiell skjeb- lukten av kjøtt og odøren fra ukjente frukter – ne, levde likevel videre i den unge kvinnen på at jeg følte meg nesten født på ny. Det er kan- biblioteket, og folk kunne kanskje ane den skje den eneste perioden i livet mitt da jeg eiendommelige, arrogante indre overbevis- ikke kan huske at jeg leste noe. Jeg må ha lest, ningen og reagere med avsky. Hvis de sårbare for jeg fikk undervisning, men det kan ikke ikke også er stolte, blir de knust. ha betydd noe særlig. Ordene er forsvunnet. Jeg leste og skrev. Jeg skrev historier og Vi var i Chiang Mai i tre måneder, og som dikt, adskillig bedre enn de mange hundre utallige europeere og amerikanere før meg, håpløse sidene jeg hadde skrevet på high ble jeg fanget av en Østens besnærelse som school. Collegets litterære magasin refuserte jeg ikke ville bryte. Det var en slags kulturell alt jeg hadde å tilby. Det er interessant for meg rus, antar jeg, et behov for å kaste meg ut i alt at jeg husker disse avvisningene med bitter- det jeg aldri hadde sett eller smakt før. Årene het, men fullstendig har glemt andre, senere i Norge hadde jeg tilbrakt med det velkjente. avvisninger. For bare noen måneder siden Jeg kunne språket. Mors familie og fars slekt- flyttet jeg arbeidsplassen min fra ett rom til et ninger bodde i det landet. I skarp kontrast var annet og ryddet i papirene mine. Blant dem Thailand radikalt fremmed. Jeg forelsket meg fant jeg mange refusjonsbrev fra litterære i en thailandsk mann,V., og gikk inn i en peri- tidsskrifter, noen svært lange og detaljerte, ode som i tilbakeblikk fortoner seg som en som jeg ikke hadde noen erindring om noens- eksplosjon av oppdemmet begjær. Jeg følte det inne å ha fått. Det kan tenkes at disse tidlige hver eneste dag når jeg våknet – en vill lykke avvisningene av det jeg skrev, smakte av per- som bruste gjennom meg i uke etter uke. sonlig antipati, at det knapt spilte noen rolle Sansene forble i høyspenn, og jeg blir nes- hva jeg skrev, mens de senere brevene bare ten svimmel bare jeg tenker tilbake på den dreide seg om litterær smak. I det store og tiden. Jeg kunne aldri opplevd noe lignende hele var mitt indre liv med bøker i college- nå. Jeg har for mye bak meg, for mange refe- tiden bedre enn livet på campus, og jeg næret ranser, for mange års tanker. Da var jeg mot- vage drømmer om å reise fra Minnesota og tagelig. I motsetning til mange minner som er dets trauste, alvorlige, høflige lutheranere og merkelig tømt for enhver kulør, som en svart- finne meg noe mer levende, mer farlig, mer hvittfilm, er minnene fra Thailand fulle av hva som helst. strålende farger. Høsten 1975 meldte jeg meg på et semester Jeg ser ned på det mørkebrune, rynkete og i det fjerne Østen. Jeg flyttet hjemmefra uten ekstremt skitne fjeset til en mann fra en av de helt å forlate hjemmet, for reiselederne var landsens stammene. Han smiler til meg med mine egne foreldre, og de tre søstrene mine okergule tenner. Klærne hans er kongeblå og var også med. Jeg var tyve år gammel, en ung røde og dekket med sølvornamenter som gli- kvinne som var sitrende klar for eventyr. trer i solen. I ansiktet hans ser jeg at han synes Mens noen av mine medstudenter ble rammet jeg er akkurat like vidunderlig som jeg synes av kultursjokk, gikk jeg omkring i en febril han er. lykkerus de første ukene av turen i Japan,Tai- Det er en kjølig kveld, og jeg står på trap- wan og Hong Kong. Da vi kom til Chiang Mai pen utenfor V.s hus da en tuk-tuk, en av de i Thailand var kroppen min blitt så våken for små lastebilene som gjør tjeneste som drosjer sansestimuli – de gjennomtrengende lydene i Chiang Mai, stanser på veien. P. og flere fra ukjente fugler, klangen av vokalene på andre stiger ut og kommer gående mot oss, kantonesisk og mandarin, markedsplassenes men P. er den eneste som står klart for meg i farger som var så sterke at de nesten gjorde erindringen. Han tripper mot meg med et vondt, de nye duftene av blomster, den tunge enormt smil om munnen, kledd i en hvit materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 104

104 samtiden 3 2004

T-skjorte og trange blå jeans, og over skul- merker jeg meg. Jeg har sett noe forferdelig, og jeg drene har han drapert en knallrosa fjærboa. reagerer ikke. Var det fordi jeg ikke så det godt Han strekker armene fram for å omfavne meg nok? Var det ikke virkelig for meg? Det er som om og roper navnet mitt: «Sili! Sili!» jeg er bedøvet, fraværende. V. og jeg går mot landsbyen på en jordvei Jeg er nær grensen til Burma og står og ser på full av lyse flekker av solskinn som faller ned en operasjon. En ung mann har vært i en motor- gjennom de mørkegrønne trærne. Fem-seks sykkelulykke og det høyre benet hans er stygt ska- barn kommer gående mot oss. En av dem det. Det er blod over hele operasjonsbordet. Jeg ser bærer på en støyende radio som vræler ut den den svære flengen i benet hans, et stygt, dypt sår. populære sangen om Muhammed Ali. Jeg Jeg ser ned på ham og legene fra en liten balkong. hører teksten: «Dance like a butterfly, sting Ved siden av meg sitter legen jeg har reist sammen like a bee». Da de kommer nærmere, møn- med. Jeg har bodd hos ham, hans kone og datter strer de meg, begynner å hyle, snur seg rundt siden jeg kom til Chiang Mai. Jeg ser ned på benet og piler av sted i motsatt retning. De brune og sier til meg selv: Siri, du står og ser på en skade bena deres går som trommestikker, støvet løf- og du klarer det bra. Du er tøffere og sterkere enn ter seg under de bare føttene. V. snur seg mot du trodde. I taushet beundrer jeg meg selv. Noen meg. «De roper thai-ordet for ånd. De tror du sekunder senere føler jeg meg svimmel, så stiger er et spøkelse.» den velkjente kvalmen opp fra magen. Det har Jeg ser en liten oransje firfisle på veggen skjedd før. Jeg kjenner at det kommer. Knærne gjennom moskitonettets gas mens ettermid- svikter under meg og jeg besvimer. dagssolen skinner gjennom vinduet. Erindring- en er like ubevegelig som et fotografi, og hvis Ikke lenge etter at jeg kom tilbake til USA, ble det var noen lyd overhodet, har jeg glemt den. jeg voldsomt syk. I dagevis lå jeg i sengen med Bare det ubeskyttede selvet kan føle glede. en skalle som kjentes som om noen hadde Det var en annen side. Jeg så to virkelige smelt en øks i den. Jeg ble et spyende, skjel- sår i løpet av de tre månedene. vende vrak som ikke kunne stå oppreist eller Det er slik trengsel i gatene at det er vanskelig tålte det minste lys fra vinduet. Kvalmen og å ta seg fram. Hele byen er på bena for å feire lys- svimmelheten kom og gikk, men smertene i festivalen. Mekong står i brann av lyset fra tusen hodet vedvarte i varierende form og grad i åtte båter, noen knøttsmå, andre større, opplyst av lange måneder. Når jeg satt på biblioteket og fakler og stearinlys. V. og jeg går sammen, leier leste pliktoppfyllende gjennom smerten, klan- hverandre for ikke å bli skilt fra hverandre av dret jeg meg selv for å generere et besynderlig den sydende trengselen. Min søsterAsti er bak meg psykosomatisk symptom, et straffende hode et sted sammen med noen andre venner, og foran som gjorde det vanskelig å se, vanskelig å lese, meg blir det plutselig rødt. Blod. Ryggen til en vanskelig å tenke – kort sagt, vanskelig å gjøre mann. Noe har truffet skulderen hans. Erindring- alt det jeg måtte gjøre. Men det verste var at en er i sakte film, åpenbart en forvrengning av etter hvert som tiden gikk, ble jeg mer og mer det som virkelig skjedde, likevel ser jeg at folke- redd for meg selv, eller kanskje mer bevisst mengden deler seg og åpner en utsikt til hva? Jeg den frykten jeg alltid har hatt – en frykt for at vet ikke. Folk flykter i alle retninger og V. rykker det finnes en navnløs fare inne i meg. hardt i armen min. Det må ha vært roping og Langsomt kom jeg meg ut av hodepinen og skriking, men jeg husker ikke slike lyder, bare kastet meg med enda større iver ut i studiene føyer dem til forvirringen. «Noen kastet en molo- året etter. Jeg ble besatt av russisk intellektuell tovcocktail inn i mengden,» sier V. Jeg vet frem- historie – i det nittende og tyvende århundre. deles ikke hvordan han kunne vite det. Jeg bryr Den var så levende, vanvittig og i siste instans meg ikke om å spørre. Jeg føler ingenting. Dette så forferdelig trist, at jeg fylte meg opp med materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 105

samtiden 3 2004 105

den. Jeg fortsatte å sluke bøker som et uthung- student ved Columbia University høsten 1978, ret menneske. Jeg forkastet Jung, men drømte sto jeg på den knøttlille studenthybelen jeg for Freud hver natt, skapte drømmer mesteren hadde leid og snudde meg for å se meg i det ville ha likt: en tyveårig kvinne som opplever lille speilet over vasken. Jeg visste at den jeg så utvekslinger med en død mann. Jeg skrev flere på var meg selv, likevel var det noe fremmed dikt, komponerte dem langsomt og omhygge- ved speilbildet mitt, en annerledeshet som lig – sonetter. Jeg skrev en masse sonetter. førte med seg en følelse av oppstemthet og festivitas. Med ett så jeg på en fremmed. Jeg Det skulle skje igjen i 1982: igjen skulle en hadde flyttet fra foreldrene mine bare noen forferdelig hodepine komme etter at jeg dager før, og da jeg tok avskjed med dem på hadde forelsket meg, etter mange måneders flyplassen, hadde jeg kjent uventede tårer ekstatiske følelser som nådde et svimlende piple fram i øyekrokene. Nå forekommer det høydepunkt da jeg giftet meg med den man- meg at det jeg så i speilet,var en bekreftelse av nen jeg ville ha. Sykdommen begynte med et min plutselige og radikale selvstendighet, en anfall på bryllupsreisen vår i Paris, et attakk erkjennelse av at det hadde skjedd en løsri- som til min grenseløse overraskelse slengte velse fra hjemmet og at jeg hadde kommet meg i veggen på Galerie Maeght og deretter helskinnet gjennom den. opphørte like brått som det var kommet. En Jeg gikk fullstendig opp i min ensomhet. halv time senere gikk jeg på gaten sammen Jeg hadde forlatt alle jeg hadde kjent og kjen- med min mann, da synet mitt plutselig ble te ikke et menneske i storbyen. Det varte ikke skjerpet; det var som om hver bygning, gjen- lenge før jeg brøt alle bånd også til kjæresten stand, person og farge var blitt fokusert på jeg hadde etterlatt i Minnesota. Jeg kastet ham nytt gjennom en sterk kameralinse, og så av meg sammen med småbyen og barndom- hørte jeg disse ordene inne i hodet: «Jeg har men, og jeg gjorde det brått. Jeg føler fremde- aldri i mitt liv vært så lykkelig som jeg er nå.» les ubehag ved tanken, ikke fordi det var en Jeg var syk et helt år. Mot slutten av den peri- feil, men fordi jeg i en eller annen forskremt oden havnet jeg på nevrologisk avdeling på krok av meg selv hadde visst at jeg aldri kom Mount Sinai-sykehuset. Jeg var en sløv, slapp til å vende tilbake til ham eller inkludere ham skapning som langsomt hadde gått i stå på i fremtiden min, og den vissheten hadde jeg grunn av medikamentet Thorazine, og lå i holdt skjult for meg selv. Mange år senere var sengen martret av skyld mens jeg strevde med jeg i et middagsselskap i New York, der verten å tolke sykdommen min. Hadde jeg bare inn- erklærte sin kone sin evige kjærlighet. To bilt meg at jeg var lykkelig? Hvis jeg ikke uker senere forlot han henne for en annen ønsket å være gift, hvorfor virket det da som kvinnes skyld. Jeg er like overbevist om at om jeg hadde ønsket det så intenst? Jeg var en hans erklæring var oppriktig, som jeg er om at gåte for meg selv, en byrde for min nye ekte- han var en gåte for seg selv. mann, og sinnssyk på kjøpet. Siden har jeg til- Den høsten steg jeg inn i en annen verden. gitt meg selv. Jeg forstår at migrene kan utlø- New York City fremsto som mer strålende og ses av en hvilken som helst sterk følelse, det mer levende enn noe annet sted på jord. være seg glede eller frykt eller sorg. Jeg har Byens tempo, livlighet og humor durte i krop- avfunnet meg med meg selv som en skran- pen min. Jeg ervervet meg storbymenneskets tende, rykkende, urolig kropp som må kjem- sjette sans, evnen til å fange opp den vage pe for å finne ro, fred og hvile. eimen av fare i luften og stålsette meg mot den. Jeg gikk så mye at jeg slet ut skoene En gang i løpet av min første uke i New York mine, og mens jeg gikk, frydet jeg meg over City, den uken jeg begynte som doktorgrad- byens veldige heslighet, de gåtefulle kvarte- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 106

106 samtiden 3 2004

rene i forfall, de praktfulle lommene av rik- for vanskelig på papiret, men nå tenker jeg på dom, markedene, folkemylderet, fargene. selvbevissthet, dobbelthet, speil, på «jeg-er» og Columbia ligger i byen og hører den til, og jeg «du-er», på sammenfiltringer. kan ikke skille det ene fra det andre i de Boken ligger på bibliotekbordet foran meg. Til årene. Både byen og universitetet utgjorde del venstre for meg slipper vinduene inn det siste av en vanvittig ny rytme, en vedvarende spen- ettermiddagslyset, som er skumringens begyn- ningens og oppdagelsens takt. Engelskavde- nelse. Boken er Roman Jakobsons Two Aspects of lingen der jeg studerte, var sprengfull av kri- Language. Jeg leser om afasi. Jakobson skriver at tisk teori. Foucault, Derrida, Althusser, Lacan, en pasient med afasi først mister de ordene et Deleuze, Guattari og Kristeva var navn jeg barn lærer sist – lingvistiske sporvekseler som aldri hadde hørt om, langt mindre lest. Da jeg pronomener. Jeg fryder meg over oppdagelsen. Jeg begynte der, hadde strukturalismen kommet vil bruke den i avhandlingen min, men enda ster- og gått, og de hippe studentene som befolket kere er erkjennelsen av at menneskets identitet de humanistiske instituttene var langt inne i finner seg selv som subjekt bare i språket, likevel dens neste inkarnasjon. er dette «jeg» så skjørt; det forsvinner med «du». Tankene var klimaet vårt.Vi levde i dem og Tanken gjenlyder i meg som artikulasjonen av en de levde i oss, og disse sterke, brennende tan- svært, svært gammel hemmelighet som jeg alltid kene kastet et oppviglersk skjær over Filosofi- har kjent til, men aldri hatt ord til å uttrykke. hallen og det ungarske konditoriet der stu- Jeg vil ta til meg noen tanker og la andre dentene møttes for å diskutere og forklare og ligge. Det er bare et spørsmål om gjenklang. plukke de importerte franskmennene fra Gamle tanker fra tidligere lesning vil vende hverandre. Da den nyeste boken til Jacques tilbake i nye former, og jeg vil forelske meg i Derrida utkom på engelsk, hadde Salter’s, en alle tankene som uttrykker det som foregår av bokhandlene i strøket rundt Columbia, et mellom oss, i Martin Bubers Between Man and stort, håndskrevet skilt i vinduet: VI HAR DER- Man, fordi han undersøker tausheten i berø- RIDAS GRAMMATOLOGI! Studentene stormet ring og følelse, i M.M. Bahktins The Dialogical lokalet for å sikre seg et eksemplar. Imagination, fordi den forklarer romanens rå, Tanker er også alltid personlige. mangesidige dans, og selv i deler av den Jeg sitter sammen med K. på Hungarian Pas- uhåndterlige Jacques Lacan, så mangslungen try Shop og snakker med ham om Ferdinand og enerverende, og i enkelte passasjer likevel Saussures Kurs i generell lingvistikk. Det er en med et åpenbaringens glimt. Hos D.W. Win- bok han kjenner godt, og jeg spør ham om forhol- nicott vil jeg finne historien om selvet og den det mellom konsept og lydbilde. Han svarer ved å andre, sårene og tomrommene, og hvordan lage en liten tegning av et tre på en serviett. Det den tidlige barndommens glemte erfaringer svarer til et bilde i boken. Jeg ser ned på den lille utgjør den vi er. Mange år senere skal jeg tegningen, og det som var abstrakt, blir virkelig. legge erkjennelsen i munnen på en av mine Jeg forstår. En enkel, varig åpenbaring: vi ser romankarakterer,Violet i Det jeg elsket.«Des- gjennom språket. Ordet isolerer, definerer, marke- cartes tok feil,» sier hun.«Det er ikke ‘Jeg ten- rer tingens grenser. Vilkårlig og flytende disseke- ker, altså er jeg’. Det er ‘Jeg er fordi du er.’» rer språket verden. F. forteller meg om Kojeves tolkning av Hegel. Jeg var fattig i storbyen, og når jeg leste, skrev Han er filosofistudent, en dyktig lærer og en god dikt eller bare lå våken i leiligheten min, venn. Han er tålmodig, metodisk, oppsiktsvek- kunne jeg høre naboene gjennom de tynne kende velformulert. Ordene hans får systemer til veggene. De skramlet med gryter og kjeler når å ta form for meg. Han snakker om herre/slave- de laget mat, kranglet med hverandre og kapitlet i Phänomenologie des Geistes. Hegel er elsket støyende. Politisirener, larmende søp- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 107

samtiden 3 2004 107

pelbiler, skritt i oppgangen fikk meg til å er Paul Auster,» sier han, «dikteren.» Han pre- skvette, og deretter til å vente åndeløs på den senterer oss for hverandre, og sammen tar vi tre neste lyden. En ung kvinne ble voldtatt i hei- en drosje downtown. I baksetet forteller han meg sen i bygningen min. Jeg hørte om overfall, om George Oppen, dikteren han nettopp har meningsløs vold og drap. En kveld da jeg var besøkt i California. Jeg liker stemmen hans, og jeg på vei hjem, stanset en alminnelig utseende liker varmen, ømheten jeg hører i den når han mann meg på gaten. Jeg trodde han ville vite snakker om «George». Jeg tenkte ikke på det da, hva klokken var, men i stedet fór han mot meg men nå undrer jeg på om jeg ikke hørte noe vel- med rasende ansikt og bjeffet fram en slibrig- kjent. Faren min hadde en slik stemme da han het før jeg klarte å dukke og flykte. Menn for- levde. Han levde da. Fars stemme skiftet tonelag fulgte meg intenst på den tiden, og det hend- når han snakket om noen han var glad i. I dro- te at jeg følte meg følelsesmessig antastet. De sjen er jeg allerede forelsket, forgapt, betatt, og for- var for grådige, for ivrige, for fulle av begjær søker å skjule det. Mannen ved siden av meg er jeg ikke kunne gjengjelde, og etter en kveld ikke det. Jeg ser det i de tunge, ettertenksomme ute kunne jeg føle meg utpint av det pågå- øynene hans. Jeg slipper ham ikke. I selskapet ende, evinnelige presset fra dem. Da var det en snakker jeg bare med ham. Vi spiser. Vi snakker. lettelse å være alene, en lettelse å se bøkene Vi går i gatene og snakker. Vi sitter på en bar og mine, skrivemaskinen og sengen. Og samtidig snakker. De vakre øynene får fokus. Han ser på var det også en tid for dans, med sene kvelder meg, lytter til meg. Jeg merker at han liker meg. og sporadiske, kortlivede forelskelser som jeg Det er tidlig morgen og vi står på West Broad- levde ut på mine egne betingelser. Min egen way sammen. Jeg står tett inntil ham og ser ham aggresjon gledet meg. Men jeg ville ha K., opp i ansiktet, men nå, etter å ha snakket i time- også, kanskje fordi han bare ville ha meg nå vis, har jeg ikke noe mer å si. Det er sent. Kvelden og da, fordi han var flyktig. Jeg kom ut i og ble er slutt, og jeg skal dra hjem og tenke på ham. Så sittende fast i det perverse begjærets kver- kysser han meg og det er det beste kysset i verden. nende maskineri – lykke og smerte i regel- En drosje stanser og vi setter oss inn sammen. messige, deretter forutsigbare intervaller, den Ikke lenge etterpå leste jeg diktene hans, forelskede idiots sykluser, og etter mange essayene hans, og endelig den første halvpar- måneder i bevegelse stanset maskineriet opp. ten av Ensomhetens grunn: «Portrett av en Jeg ville ikke ha det slik lenger. usynlig mann». Jeg hadde mange bøker inne i meg på den tiden, men disse rystet meg ved 23. februar 1981. Jeg går fra en forelesning med sin originalitet. Jeg møtte mannen før jeg leste J., og vi stanser i lobbyen til YMCA i 92. Street for det han hadde skrevet, men hvis jeg ikke å snakke om diktene vi nettopp har hørt. Fra ste- hadde elsket arbeidet hans som jeg gjorde, det der jeg står legger jeg merke til en vakker eller hvis han ikke hadde beundret det jeg mann ved døren. Han har smalt ansikt, enorme skrev, ville det forandret saker og ting. Arbei- øyne og liten, velformet munn. Håret hans er nes- det vårt har vært en intim del av kjærlighets- ten svart, og huden brunblek. Han røyker en liten forholdet og ekteskapet vårt i treogtyve år, sigar, og han lener seg fremover i skinnjakken og men det jeg leser, var ikke da og er ikke nå det jeansen idet han fører tobakkspinnen til leppene. jeg kjenner når jeg er sammen med ham. Jeg merker meg at føttene hans er temmelig store, Arbeidet hans kommer fra det stedet i ham og liker disse store føttene også. På noen sekunder som jeg ikke kan kjenne. har jeg mønstret hele mannen og føler meg ør av tiltrekning. Jeg husker ikke om J. ser blikket mitt «Når jeg kjører meg fast,» sa professor S. til og forteller meg at han kjenner mannen, eller om meg, «prøver jeg med automatisk skriving jeg spør om han aner hvem vedkommende er.«Det som surrealistene. Det burde du også gjøre.» materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 108

108 samtiden 3 2004

S. var en av mine professorer ved Columbia og sagt: «Skriving er en sykdom.» Men mange en dikter jeg så opp til. Jeg hadde kjørt meg mennesker som ikke er epileptikere, trenger å fast. Jeg hadde skrevet mange dikt siden jeg skrive i time etter time hver dag. Kan min kom til New York to år før, men hadde forkas- trang til å skrive henge sammen med min tet de fleste av dem som derivative eller sim- nevrologiske følsomhet? Kanskje, men ikke pelthen svake. Da jeg endelig frembrakte et det jeg skriver. Innholdet er noe nevrologene dikt jeg likte, sendte jeg det til The Paris Revi- ikke diskuterer. ew, og til min forbauselse ble diktet antatt og Jeg er også redd for å skrive, for når jeg publisert. Men da jeg snakket med S., hadde skriver, beveger jeg meg alltid mot det uarti- arbeidet mitt begynt å stivne i selvbevissthet, kulerte, det farlige, stedet der veggene ikke som om det ble tynget av et nådeløst press. Jeg holder. Jeg vet ikke hva som er der, men jeg avskydde mine egne ord. Den kvelden gjorde trekkes mot det. Er det sårede selvet det skri- jeg som S. hadde rådet meg til og satte meg vende selvet? Er det skrivende selvet et svar til ved den blå skrivemaskinen i leiligheten min det sårede selvet? Det er kanskje mer presist. i 109. Street og skrev fritt, og mens jeg skrev, Såret er noe statisk, noe gitt. Skrivingen er all- husket jeg det jeg hadde glemt. Jeg husket det sidig og elastisk, og den kretser om såret. I gule papiret far ga til døtrene sine når han tok tidens løp er jeg blitt meg mer bevisst at jeg oss med i Historisk forening, der han satt ved ikke må forsøke å dekke over den stumme, skrivebordet sitt og arbeidet mens vi tegnet på sårede kjernen, at jeg må kjempe mot min gulvet. Familiehistorier kom tilbake til meg – frykt for kaoset og volden som også er der. Jeg bruddstykker av det livet jeg hadde forlatt. Jeg må skrive frykten. Det skrivende selvet er fikk øye på mønstre, gjentagelser – en form rastløst og søkende, og det lytter etter stem- trådte frem som jeg ikke kunne ha funnet opp mer. Hvor kommer de fra, disse sludrerne som på forhånd. Noe hadde løsnet i meg, og jeg snakker til meg før jeg sovner? Romanfigu- skrev som besatt. Da jeg gikk til sengs den rene mine. Jeg skaper dem og skaper dem natten, hadde jeg pøst ut tredve sider. I tre ikke, som menneskene i drømmene mine. De måneder redigerte og omredigerte jeg de tred- diskuterer, krangler, ler, skriker og gråter. Jeg ve sidene til et prosadikt. Det var det beste jeg var svært ung første gang jeg hørte historien noensinne hadde gjort. om da Jesus utførte djevleutdrivelse på en Etter det skrev jeg aldri noe på vers igjen. besatt mann. Da Jesus snakker til demonen Det ble bare prosa, og den beste prosaen kom inne i mannen og spør hva han heter, skriker alltid som en flom. Hvor kommer trangen til å han noen ord som både skremte og henrykket skrive fra? Hva er den? Den er et behov, ikke meg. Demonen sier: Mitt navn er Legion. Det et valg. Det er å slippe taket og gi seg hen. Jeg er også mitt navn.• husker at jeg fant en henvisning til hypergra- Oversatt av Bodil Engen fi i en bok om nervesystemet. Den besatte trangen til å skrive i timevis hver eneste dag, I Samtidens serie med selvbiografier har disse sa forfatteren, var iblant et symptom på epi- skrevet tidligere: lepsi, knyttet til en patologisk tilstand i hjer- Knut Erik Tranøy, «Forsøk på å leve livet bak- nens venstre tinninglapp. Auraer. Anfall. Skri- lengs», 4/2001 ving. Dostojevskij hadde det. Den hellige The- Mia Berner, «Å rygge i oppoverbakke», 2/2003 resa hadde det antagelig. Min mann har ofte Arne Melberg, «CV», 3/2003 materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 109

Hanne Ørstavik Streker, linjer, kanter, bånd

Om det kunne nå inn til henne. Om hun bjørk, og tregrensen går som en strek bort- kunne åpne seg for linjene utafor, linjene over langs åssidene. Over tregrensen, oppe på i lyngen, i vannet, de flate, lange linjene fjellet, er det flatt og bart, uten trær. Der begynner vidda, med mose og kjerr og lyng. som fortsetter, hun vil så gjerne åpne seg for dem. Som strenger kan hun se dem Signe så rett fram, ut av vinduet. Det hadde kom- utafor seg, tynne tråder i nettverk under met en tynn rosa stripe nederst, lengst borte på lyset og været. Høstregnet, det stille himmelen, det var som om landskapet så vidt ble høstregnet, det tynne fallet mot de bare lyst opp. Hun så haug bak haug ned mot elve- munningen, om sommeren pleide hun å løpe bjørketrærne, de tunge fargene i jorda. sammen med hunden der, opp og ned på de Om det bare kunne nå inn til henne. nærmeste haugene. Hun tenkte på sommeren. Hakk, 1994 Det virket som det aldri kom til å bli sommer mer, snøen kom aldri til å forsvinne. Hver sommer var Jeg er oppvokst i Tana i Øst-Finnmark. Da jeg de på fjellet i minst tre uker. De kjørte med bil ble født, som den midterste av tre søsken, var oppover langs elva og så langs traktorveien, før faren min bestyrer på et behandlingshjem for de stanset bilen, tok ut sekkene og begynte å gå. gutter. Det lå på Langnes, det gamle kirke- De gikk i flere timer, gjennom småskog og kratt, stedet innerst i Tanafjorden, der elva renner ut over myrer og bekker. Signe tenkte på hvordan i havet. Tilløpene til elva begynner innenfor foten sank i tuene på myrene, de så harde og Karasjok, langt inne på vidda, mot Kauto- faste ut, som steiner, men de var myke og våte keino. I Tana møtes de og fortsetter fram og fulle av vann. Så kom de til elva som de måtte gjennom dalen. Først er elva mindre, smalere, vade over, det gikk laks i den. På begynnelsen av med fosser og stryk. Nedover dalen blir den sommeren var den veldig stor. Når de var over bredere, med lange, seige svinger, og nederst den var de nesten framme, de måtte gjennom en ved Langnes, ved munningen, er det store liten skog til og et kratt, og så opp på en høy, stor sandbanker uti vannet, store flekker med sand flate hvor det alltid blåste litt så der var det nes- som det går an å ro over til og stå og gå på og ten ikke mygg. Det var sent på kvelden når de fiske fra. kom dit, men opp på flata så man hele sola tyde- Senere bodde vi noen mil lenger oppe i lig, den var ikke over dem på himmelen, den var dalen, ved Tana bru, den eneste brua som går rett fram. Hun og broren løp der oppe. Da de kom over elva. Det er der kommunesenteret ligger. til kanten på den andre siden kunne de se den Der er landskapet flatere, mykere, elva ligger i lille dalen der gamma lå, i skygge. en vid, bred bunn, og så er det en ås på hver Tiden det tar, s. 70-71 side. Det vokser bare bjørketrær der, lav fjell- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 110

110 samtiden 3 2004

Kanskje har det ikke noe å si at det var i Finn- plutselig lyset om sommeren, hvordan han kan mark jeg vokste opp. Jeg ser linjer og struktu- ligge i senga og se ut av vinduet når himmelen rer i alle slags landskap, i byer og småsteder, er helt hvit og kjenne at han forsvinner. overalt. Det første jeg gjør når jeg kommer til Kjærlighet, s. 70 et nytt sted, er å skaffe et kart. Jeg må se det for meg sånn, grafisk. Jeg tenker at språket har en utside og en inn- Streker og linjer. Kanter. Bånd. I alt jeg har side. Utsiden er det rasjonelle, logisk struktu- skrevet er dette ord som kommer igjen og rerte akademiske språket. Et tilsynelatende igjen. Og det er noe ved Finnmark som har objektivt språk, der presisjonen har å gjøre sammenheng med dette i meg. Det at det er så med å holde noe fast, bestemme det, plassere åpent og stort og flatt. Som om alt er synlig det. Utsidespråket griper etter verden som om der, klart og tydelig: ordene var små poser som henger på kroker Den grunnleggende linjen mellom jorda og bortover og som det bare gjelder å putte det himmelen. Streken. Den ligger der, utstrakt. riktige i. Å jo, vi trenger et sånt språk også. Lyset som er helt utspent om sommeren Men å skrive er for meg er å kjempe for å når sola ikke forsvinner, men bare henger der, være i språket på den andre siden. På innsi- lyser og lyser. Og så den gradvise overgangen den, kjøttsiden. Være i et språk som er for- mot mørketid, til det ikke er sol mer i det hele bundet med meg, med min livserfaring. Ikke tatt, bare mørke og et slags dagslys midt på som biografi eller andre åpenbare forbindel- dagen. Men ingen sol. Sånn finnes det en kant seslinjer, nei, mer omfattende: Hvordan det er i lyset også, en grense. Noe som er, og noe som å være til. ikke er. Sola, lyset, og mørket. Det er dit jeg vil. Dit jeg må. Jeg skriver Og så båndet, det som snor seg mellom alt fordi jeg trenger å være i ordene sånn. Skrive, dette, som forbinder. Elva som bånd som bøl- ikke for å forklare, men for å erkjenne: I et ger seg fram gjennom dalen. Nordlyset som språk som er smerte når jeg skriver fram det fargebånd på himmelen i mørket. Lilla, rosa som gjør vondt. og grønt. Være på innsiden av språket, der ikke bare Og alt dette befinner seg ved ytterkanten av den begrepsmessige betydningen av ordet får verden. Både den verden som er synlig på være virksomt, men også andre dimensjoner, kartet, men også som tilværelse, eksistens: Det som lyd og klang: Ordet ‘kant’ er et kantete er øde, det er nesten ingen mennesker der. Da ord, med sine stive, høye konsonanter på jeg var liten fantes ikke internett, flybillettene sidene, og a-en som ligger der i midten, dyp, var dyre, det tok tre dager å kjøre bil til Oslo. som en dal. Og med den harde, klare t-en i Hovedstadsavisene kom ikke fram før neste slutten, som i bratt: Fallet nedover. Ordet kant dag. rommer denne erfaringen av kant, av grense. Det var så stille. Denne erfaringen av å være helt alene.Av å ha Jeg har i meg helt konkrete erfaringer av å kommet til et sted hvor det ikke er noe mer. sitte i baksetet på en bil som kjører en vei som På innsiden av språket er betydningene ikke går lenger. Veien ender i havet. Barents- sammensatte og bevegelige. Det er sånn det havet, Nordishavet, Nordpolen. Det er slutt. er. Ordene er tanke og lyd og bilde og klang Her er det slutt. Her stopper det. og eksistens. På én gang. Det er sånn det må Det finnes ikke noe mer. være, for at det ikke skal være trangt.

Han lager rundinger i doskålen med tissestrå- Hun husket bare én gang, da hun var atten, oppe len. Det lukter annerledes her enn hjemme. Han i fjellene, i Lozère. Hun hadde ligget på ryggen i ser på vannet når han skyller ned og husker en eng, men det var ikke himmelen over seg hun materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:49 Side 111

samtiden 3 2004 111

husket, det var blomstene rundt, de røde korn- erfaring som er levd og som sitter fast i deg på valmuene, og noen andre, hvite, gule, blå. Blom- alle nivå, som en bakenforliggende kunnskap stene husket hun, og stråene, og det hun hadde og erkjennelse, en tilgrunnliggende holdning, kjent så sterkt, den tanken, at hun hadde kunnet en måte å se, forstå og være i verden på. flytte dit og bo der. Bare bli der oppe i de frem- Jeg tenker at en tekst får energi gjennom å mede fjellene med det andre språket langt der være forbundet med en kropp. Det finnes et borte og ikke komme ned, aldri komme ned bånd der, en forbindelse. Språket og teksten igjen, bare bo der, høyt der oppe hvor resten av oppstår i et menneske. Et menneske med en verden bare var synlig som myke buer bortover kropp som finnes i verden. For meg er dette et i en uendelig rekke. Hun kunne gjøre hva som erkjennelsesmessig utgangspunkt som får helst, hadde hun tenkt, jobbe på det lille syke- avgjørende konsekvenser for tekstene jeg hjemmet nedi bygda, eller hjelpe til på gårdene. skriver. Og så kom den høsten, da hun var nitten og fak- Aller først ved at jeg plasserer personene tisk skulle gjøre det, bare blir der og arbeide. mine. De finnes i omgivelser, i et landskap. En Hun husket de ukene, regnet, de bølgende høy- by eller en bygd. De går på fjellet, studerer på slettene. Følelsen av at hun var helt ute ved kan- universitetet, danser på en klubb, selger lodd ten av verden, av lyset, det var som om lyset ikke hos en gammel mann. Står og ser ut av vindu- nådde helt fram i bildene hun husket derfra, det et. Det finnes linjer og strukturer rundt dem. virket løst, som om det holdt på å forsvinne, hun Jeg streker disse linjene opp i teksten så de selv, det var usammenhengende, halvt i mørke. skal bli tekstens rom. Personen i teksten er en Rent bort i dritt og tårer hadde hun gjort, ikke kropp i en romlighet, og personen jeg skriver noe hadde hun kunnet holde på. Til slutt hadde fram erfarer, i dette rommet. hun reist hjem og fortsatt å studere. Hun husket følelsen, etter at hun kom tilbake, Vibeke setter vannglasset på bordet. Hun ser ut følelsen av å stå der på terskelen til lesesalen av vinduet, det er mørkt. Gatelyktene er tent, de tidlig om morgenen, stå der det lille øyeblikket lyser opp veien mellom husene som ligger bort- og se inn på den varme, stille, tørre, tomme over på hver side. I nord munner bygdeveien ut salen. Gå bort mot radene som tilhørte hennes på riksveien igjen. Det er en slags sirkel, tenker seksjon, hennes fag, trekke stolen ut og sette hun, en kan kjøre inn i sentrum av bygda, forbi seg under lyset fra den lille lampa, legge alt hun kommunehuset og butikkene, gjennom bebyg- hadde i sekken fram, blyanten og skriveheftet, gelsen, svinge ut på riksveien lenger oppe, følge og så åpne boka. Den følelsen det ga henne, en den sørover og kjøre inn i sentrum av bygda slags velsignelse, som om bokstavene og igjen. De fleste husene har stuevinduene vendt ordene i de bøkene var en bro, en liten, spinkel mot veien. Vi må gjøre noe på helhetlig arkitek- bro som hun heldigvis, i siste liten hadde klart å tur. Bakenfor på alle kanter er det skog. Hun komme seg ut på. For det var noe der nede, noterer stikkord på et ark: Identitet, selvfølelse. under henne. En elv? En brann? Noe som grep Estetikk. Informasjon. etter henne, noe som ville trekke henne ned og Kjærlighet, s. 10 holde henne fast og stenge henne ute i mørket. Uke 43, s. 112-113 For å vise hvordan personen erfarer, for at les- ningen av teksten ikke bare skal sees og for- Hvordan forbindes barndommens landskap stås, men kunne bli virkelig i leseren i les- med en tekst? Eller et hvilket som helst annet ningen, som leserens erfaring, må jeg vise landskap, hvordan skjer det? I kroppen. Som fram det rommet som teksten skjer i. Det erfaring. Ikke følelse eller opplevelse, det er fysiske rommet: Hvordan lyset faller mellom for lett. Nei, tungt og omfattende er det, en trærne, over gulvet, skyggene. Men også hvor- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:50 Side 112

112 samtiden 3 2004

dan blikkene veksles, linjene blikkene lager, er på veggen i gangen, det lyser av dem om nat- også det blir rom. Linjene og kantene er der, ten, de skinner mot meg når jeg står opp for å gå overalt. Synlige og usynlige. Dette må bli kon- på do. Jeg sitter med ryggen mot døren, jeg hus- kret erfarbart for leseren. ker jeg ønsket den kvelden at jeg var en sånn Som i et arkitektonisk reisverk må roma- konstruksjon, et reisverk på et stort stykke nens tak løftes, det trenger ikke mer enn anty- papir, gjennomskinnelig og ekte. Så kunne vi des, som en strektegning, noen enkle linjer er legge arkene våre oppå hverandre, mamma og ofte nok. Jeg tenker på det som å åpne teksten jeg, og så kunne vi se hvor strekene skilte seg tredimensjonalt sånn at også leseren kan gå fra hverandre, og så kunne vi ta et viskelær og inn i den abstrakt – fysisk – konkret, være med, rette. med kroppen – og tankene, med hele seg. Like sant som jeg er virkelig, s. 71

Det lukter vedfyring inne i huset. Tørt. De går Sånn er språket en forbindelseslinje, et bånd, opp en trapp. Det er flere dører i den lille gang- fra det aller innerste i eksistensen til ytterkan- en der oppe. Hun åpner en av dem, slår på takly- ten, overflaten. Det henger sammen, det er set og slipper Jon foran seg inn. Hun må dele begge deler samtidig. Linjene er synlige, det med noen, tenker han, for rommet har to abstraksjonen er synlig. Og nettopp derfor senger. Vinduet er rett imot døra. Det vender ut kan det gi tilgang, tenker jeg, til dette som det på baksida av huset, mot skogen. Han går fram er så vanskelig å få tak i. Den sammensatte, til det. Det henger en mønstrete gardin på hver motsetningsfulle erfaringen. Hvordan der er. side. Han ser ut. Han kan se at det er lyst et lite For på denne måten, ved at strukturene, lin- stykke innover i skogen, det kommer lys fra jene, det abstrakte er synlig, så lages rommet, vinduene i huset. Han tenker at de mørke tre- det rommet som må få stå åpent hvis det skal stammene i den hvite snøen er som streker på finnes en vei inn. et papir. De står tettere og tettere. Bakerst er det helt svart. Nå kunne hun begynne. Nå begynte det! De Kjærlighet s. 42 episke figurene lå som linjene i et landskap, som bølger og buer og streker og søkk, det var Teksten, språket, er tegn, streker på et papir, bare å gå inn. Ja, det lå der helt synlig og åpent likevel kan de bli rom hvor noe kjennes vir- og fritt, og det bare var å ta et skritt så var de kelig.Vi ser stiliseringen, og vi ser den ikke.Vi inne i det sammen. Hun så for seg hvordan de merker den, og så glemmer vi den. Den er der holdt hverandre i hendene i en lang, lang rekke, når vi tenker på den, så synker den bort igjen. og at de begynte å løpe framover, at de løp fram Og denne bevegelsen fram og tilbake, denne sammen, studentene og hun, et jublende strå- sugende, drivende kraften i språket, det åpen- lende bølgende løp, inn i litteraturen, inn i fortel- lyst klart stiliserte og likevel konkret sanseli- lingene. Som i Sound of Music når hun er ute ge. Det åpner. Det at det kan være alt dette på med barna på de store heiene, og de kommer til en gang. Det er som å få puste og kunne fin- en høyde og står der og musikken er rundt dem nes, være til. Endelig får alle sjiktene i hvor- og i dem og de er i det sammen og ser. dan det er å være, lov til å være sånn de er, Uke 43, s. 23 uten å forflates eller viskes ut eller forenkles. Nei, det får være skvulpende, strømmende, det Kan jeg se, spurte hun og gjorde et vink med får være alt sammen, på samme gang. hånda som betydde resten av huset. Klart det, sa Solveig. Hilde fortsatte ut i stua, Solveig så at Jeg tenkte på de hvite arkene med tegninger, hun kikket rundt i rommet, et raskt blikk før hun skisser jeg har laget for oss over tunet, de heng- gikk fram til vinduet og så ut. Hun ble stående

Hanne Ø materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:50 Side 113 Foto: Nils Vik

Hanne Ørstavik, Oslo 24. mai 2004. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:50 Side 114

114 samtiden 3 2004

og se, som om hun forsvant inn i noen tanker Hvorfor skal jeg gråte når alt er over, Ivar har som hørte sammen med det å se sånn, langt. reist, klokken er over elleve, snart er den halv Selv om hun ikke kan se særlig langt akkurat nå, tolv, jeg oppnår ingen ting. Det er som med høs- tenkte Solveig, tåka gjorde at man nesten ikke ten og vinden og bladene og regnet, det skyller kunne se nedfor bakken til studenthyblene. gjennom og vasker rent. Om noe kan bli blåst Solveig sto lent mot veggen og så på Hilde bort, bli borte på så kort tid, var det da ingen- som sto og så ut av vinduet. Det korte gråbrune ting? Hva er det som er nå? Hvorfor husker jeg håret hadde myke sving ved ansiktet, en krøll best helt tomme ting, som måten han holdt i røy- som vippet fram ved øret, det gjorde at hun så ken med fingrene den lørdagsmorgenen da jeg sterk og myk ut på en gang. likevel hadde overnattet, holdt røyken inni hån-

Streker, linjer, kanter, bånd. Det er helt konkre- te ord, de finnes på papiret, de finnes i land- skapet som ligger der ute, fysisk, virkelig.

Hun likte å stå sånn og se på at Hilde så et den, som om det blåste, som om den var en annet sted, at Hilde var hos henne, men likevel varm potet. Og blikket hans ut av vinduet, bort, var i sine egne tanker. Det var som om blikket til når han var som strengest, når han virket sint. Hilde lagde et rom der borte, og at Hilde var i det Så pen han var da. helt hard og tydelig. Har jeg rommet med blikket, og at det rommet de var i glemt ham i løpet av disse timene? Er det mulig sammen, var et rom rundt der igjen. Som om det at han er helt borte i meg? Hva var det da som var en uendelighet av lag og sjikt mellom dem var? Og tenkt hvis han ikke er borte, men at jeg som fikk finnes samtidig, og at nettopp alle har ham i meg under et sted, under alle tankene, disse skillene gjorde det mulig å være samme at han er som en bred, varm elv som renner og sted. renner under en skorpe av kalde tanker og river Ja, tenkte Solveig. Det finnes rom! Forskyv- breddene ned, at breddene av sand raser ned i ninger! Hun kjente at hun elsket det ordet der vannet, at alle kantene i meg raser uten at jeg hun sto og så på Hilde som sto og så ut. For- kjenner det. Hvem er da jeg? Hvordan kan jeg skyvninger! For da blir det sprekker, tenkte hun, vite hva jeg kjenner? Hvordan kan jeg vite hva det blir dyp! Og så kunne de hoppe og leke og som er virkelig? løpe og le. Ja! Hun kjente hvor glad hun var, hun Like sant som jeg er virkelig, s. 118-119 merket at hun smilte. Uke 43, s. 46-47 Hvorfor er linje, strek, kant og bånd sentrale ord for meg? Hva forteller det? At det er struk- Streker, linjer, kanter, bånd. Det er helt kon- turene jeg ser, i Finnmark, i andre landskap, i krete ord, de finnes på papiret, de finnes i menneskers ansikt, hender, overalt, i tekster? landskapet som ligger der ute, fysisk, virkelig. Også romankomposisjon tenker jeg grafisk, Men de finnes også inni oss, som grenser, jeg ser linjene i romanene mine for meg helt rammer, betingelser, perspektiv. Både i vårt tydelig, når de er ferdigskrevne, kan jeg tegne forhold til andre, og i vår egen livstilgang, vårt dem. forhold til oss selv. Ja, hvorfor, i det som blir meg budt i livet, materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 115

samtiden 3 2004 115

søker jeg med livsnødvendighet etter tydelig- på. En måte å være i det på. Men det er jo ikke het, synlighet, klarhet? Hva er det som skal bare for meg. Bånd – å forbindes: Jeg utgir ordnes på denne måten? tekstene mine. Og fordi de er forsøk på, med Hver ny roman er også et nytt forsøk på å språket, å komme i kontakt med virkelighe- utforske dette, gjennom å være i det. Skri- ten, så er de også mulige erkjennelsesformer vingen er å gå inn i noe uoversiktlig og sakte og væremåter for andre. For oss. Jeg skriver finne fram til linjene i det. Sakte blir rommet for oss. Jeg utgir fordi jeg vil at også dette skal som er tekstens rom synlig for meg, og mens finnes i verden, denne versjonen, dette blik- jeg skriver romanen fram, kan jeg komme inn ket, denne måten. For at dette skal bli virkelig. i den. Sånn blir det å skrive romanen, også å Sånn. At noen skal se det. At det skal kunne skrive et sted jeg kan være. Et rom jeg kan deles. Jeg skriver jo for å nå fram. erfare i mens jeg sakte ser rommet tre fram, Samtidig merker jeg at noe er i ferd med å bli tydelig. Et rom hvor alt får finnes på den forandre seg. Jeg vet ikke hva det er. Kanskje måten, i det språket, med de fargene og klang- er jeg underveis mot en slags aksept. Av hva ene og utstrekningene som er nødvendige for da? Av kanten, grensen? Av at viljen ikke er meg for at det ikke skal bli løgnaktig, flatt og nok, viljen til å nå fram, i språket, med trangt. ordene? At selv det utvrengt tilgjengelig åpne, Og i stedet for at jeg kommer fram til noen det totalt blottstilte språket, ikke er noen endelig klarhet, noen løsning, noe svar, så garanti for et møte? gjør hver roman det nødvendig å skrive en til. Det er her jeg står, med den siste romanen Men ordene «kant» og «linje» viser også at min, Presten. Den åpner med en høymesse det finnes noe utenfor. Noe utenfor kanten. søndag formiddag og varer fram til en begra- Det finnes en utydelighet som gjør tydelighe- velse fredagen etter. Romanen følger Liv, hun ten nødvendig. er 35 år og menighetsprest i en liten by i Finnmark. Dit kom hun et år før romanen Hun kom forbi den mørke enga, det var ingen åpner, fra Tyskland der hun hadde et forsk- hester der nå, hun snudde seg og så utover ningsopphold ved et universitet. Der arbeidet bygda, så veiene som gikk gjennom, de to hun med en avhandling om sameopprøret i hovedveiene på langs, og så småveiene på Kautokeino i 1852, en konflikt der Bibelen ble tvers, og avstikkere som gikk til gårdene oppi brukt som begrunnelse og legitimering fra åssidene. Som et rutenett lå bygda der, et alle parter, og som endte i mord og henret- lysende nett, og enda en gang så hun hele livet telser. sitt som et sånt nett av streker og linjer, noen ganger noe som gikk på skrå, en sving, men det Lyset fra fakkelen i mørket om natta, i snøen, for var innenfor, alt var hele tiden innenfor det net- over hundre og femti år siden, tredve mil herfra, tet, det nettet som var stedet her, dagene og var det derfor jeg hadde kommet hit? Lyden av tiden. Morgen, kveld. Natt og dag. Utenfor rute- pusten i øret, tett inn mot øret, lyden av en rask nettet var det bare mørke, avgrunn. Fall. Var kort pust, lave hissige stemmer, plutselige rop dette alt? Hun visste ikke. Hun visste ikke hva på det andre språket. Om morgenen kommer de hun skulle gjøre med det heller, hvordan det og slår dem ned og bryter seg inn, knuser vind- kunne bli annerledes? Hvis jeg bare kunne gjøre uer og pisker med bjørkeris. Lyden av noen som noe, tenkte hun. slår, suset i lufta før det treffer. Uke 43, s. 199 Det var så stille, jeg så ned på papirene på bordet, notatene. Jeg så fram igjen på ansiktet i Jeg har som sagt en grunnleggende tro på ruta. ordene som en måte å åpne, komme i kontakt Jeg tenkte på det jeg hadde skrevet i sti- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 116

116 samtiden 3 2004

pendsøknaden: Opprøret viser konfliktlinjer på Hva var det da språket var et språk for? Hva mange plan, med språket som kryssningspunkt. hjalp det vel da med ordene. Det var ingen hjelp Bibelens språk ble det stedet der forskjellige noe sted. Det var ingen vegg, ingen grense, ikke kulturer og språktradisjoner og ulikevekt i makt- noe feste. forhold manifesterte seg. Presten, s. 107-108 Overflaten av konflikten handlet om samfunn og makt. Men var det derfor jeg hadde holdt på Ja, jeg har fortsatt tro på ordene, men jeg mer- med det? Var det derfor det kjentes som om det ker at min forventning til at teksten skal bli var noe der inne som jeg måtte være i, en strid møtt, forandrer seg. Jeg har nok trodd (av som også var min, og hvor jeg ikke sto på én mange grunner, fordi jeg måtte) at språket side, men på alle sidene, midt i. Var det derfor, nærmest virket automatisk: Hvis jeg bare på grunn av kulturtradisjoner og makt? kunne skrive fram språket som erfaringsrom, Nei, det var noe annet, noe som hadde med åpne det og strekke linjene ut, så ville ordene språket å gjøre. Eller ikke språket i seg selv, fungere lignende i den andre, i leseren også. men det som var innenfor, inni, selve grunnen til Vi ville kunne møtes i teksten, vi ville kunne språk, kjernen. Det som Bibelen var fortellinger være der, sammen. rundt. Nå tenker jeg annerledes. Jeg tror fortsatt Det var ikke noen uten skyld. De drepte med det er mulig, teksten som møte. Men jeg for- kniv og øks, de tente på huset. Det var ikke rent. holder meg annerledes. Jeg tenker at jeg Ikke fra noen av partene var det hellig og rent og gjennom å skrive, gjennom språket, åpner et fint. Ingen hadde rett. Det som skulle være felles sted. Mer kan jeg ikke. Resten er å håpe, å og åpent og sant, var skittent og forvrengt. vente. Vente på nærvær, sammenfall. Tilstede- Men det var noe annet. Det var noe med opp- værelse. Og når det skjer, hvis det skjer, så er røret i seg selv, det ville ustyrlige, det i dem som det en gave. Den gis. kjente at det fantes noe som var sant. Jeg tenk- Hvilke konsekvenser får dette for skriving- te at de kjente det rive og tvinge seg fram i dem. en min? Jeg vet ikke. Det vil vise seg. Jeg sto- At de ville og måtte grave det fram, skjære det ler på at det vil kreve seg vist, som en ny tekst. ut, sånn de gjorde med reinen de slaktet, finne Men foreløpig er det her jeg er, hit jeg er kom- noe som var fast, til å holde i hendene, som et met. Forutsetningen for å gå videre? Mot slut- levende, blankt og klissete hjerte. ten av Presten er det Liv som snur spørsmålet De ville se et punkt hvor det var noe som ikke mot seg selv: sviktet. De ville ha en innrømmelse fra presten og Var jeg ærlig, var jeg det? Jeg våknet og det var lensmannen og handelsmannen, de ville komme midt på natten, det var som om tanken hadde fram til høyden av fjellet og se ut over den andre vekket meg. siden, se det lovede landet, hvordan det var. Det var kaldt, jeg så rommet bak meg i vind- At vannet lå der det var blitt sagt dem, at det usruta, i lyset fra lampa på arbeidsbordet mot rant en bekk der, nedover på skrå. At det var lyng det mørke der ute, jeg hadde sovnet der ved og kjerr, og myrer til venstre. At det lå som det bordet, jeg så at døra sto åpen bak meg mot lå. At det var som det var. At det fantes noe fast, gangen, kjente at det trakk. Jeg hadde jo latt det et punkt som ikke var til å rikke. stå åpent for Lillen. Men kniven gikk gjennom skjorta og inn i Var jeg ærlig? huden, inn i kjøttet. Før det med Kristiane hadde jeg kunnet Kjøttet var bare kjøtt. bruke ordene som hakker, som isøkser inn. Nå Blodet rant, det var bare blod. fikk jeg ikke tak med dem. Var det det der inne Og huset var til å tenne på, det brant ned. som hadde forskjøvet seg, blitt utilgjengelig? materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 117

samtiden 3 2004 117

Fantes det ikke mer? Var det ingen kamp å være ærlig i det, at det ikke skulle være sant. At kjempe lenger? Hadde jeg i så fall vunnet, eller jeg skulle kapsle meg selv inn i lag på lag av noe tapt? som ikke var sant, og at jeg til slutt ikke skulle Jeg visste ikke. klare å slå meg ut av det. At jeg til slutt ikke Jeg klarte ikke å tenke på den måten, tenke skulle klare å se det engang, at det skulle legge med ordene, det gikk ikke. Som om det ikke var seg over meg og være et teppe av dumphet. At sånn dette kunne nås. ikke noe var hardt og tydelig lenger, bare myk, Men hva var det dette var for noe? tørr jord og sand og vissent løv. Jeg visste ikke. Men jeg var så redd for ikke å Presten, s. 234-235 •

Litteratur Hakk, roman, 1994 Tiden det tar, roman, 2000 Entropi, roman, 1995, Uke 43, roman, 2002 Kjærlighet, roman, 1997 Presten, roman, Like sant som jeg er virkelig, roman, 1999 materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 118

Bhakti Shringarpure og Susanne Hedemann Hiorth A fitting room of one’s own Kunsten å løpe fra kjærligheten på veldig høye hæler

bokessay

Den nye chick lit-sjangeren har oversvømt det engelskspråklige bokmarkedet med romaner av, for og om unge kvinner – siden Bridget Jones og Carrie Bradshaw inntok pocketformatet. Bør vi bry oss noe videre om disse selv- opptatte damene som stadig maser om menn og sko? Chick lit handler om mer enn som så.

Hauger av klær ligger slengt på gulvet, mellom innen venter, får hun fortalt om daten med en selvhjelpsbøker, smertestillende tabletter og en fyr som sølte salatdressing på haken mens han tom hvitvinsflaske fra i går. Klokken er halv snakket uavbrutt om moren sin. Hun klager tolv. En stressa ung kvinne løper rundt i leilig- over intenst press på jobben, siden hun snart heten sin, mens hun prøver ulike antrekk. skal evalueres av en slesk rumpeklyper av en Hun er for sent ute til et møte med forlagsre- sjef. Og: Å nei! Hælen på skoen hennes løsnet daktøren sin. Moren hennes ringer fra Subur- idet hun skrittet ut av drosjen. bia et sted og krever at hun tar med en normal Dette er en nokså typisk morgen i livet til kjæreste hjem til jul, mens hennes homofile en chick – en karakter som entret underhold- bestevenn skryter av sin siste erobring per ningslitteraturen midt på 1990-tallet. Du kan mobiltelefon og hjelper henne med å velge rik- lese om det i de mange bunkene med pastell- tig skjerf. Hun leter desperat etter nøklene i en fargede romaner som velter ut av bokhand- overfylt håndveske, hopper i skoene med uan- lene i storbyer som New York, med fengende stendig høye hæler og smeller igjen døra. Idet påskrifter som: «You can run away from love hun kaster seg inn i en taxi hvor bestevenn- … but not on those heels», og titler av typen materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 119

samtiden 3 2004 119

Girls’ Night In og Bachelorette Number One.Et 7. Skaff bakgrunnsinformasjon om en bachelorette party har definitivt pågått en god autentisk kafé, en trivelig bar, en ikke-så- stund, og deltagerne viser ingen tegn til å gå trivelig bar og en fin restaurant i London eller og legge seg. Folk som kjenner forlagsverde- New York. Dette er åstedene hvor mye av nen avslørte for oss at chick lit-forfattere blir handlingen vil foregå, i alternerende skift. tilbudt forskudd som spenner mellom seks- Ikke mist motet om du ikke har vært i noen av sifrede beløp og nærmere en million dollar. byene. Google.com er et trygt og sannferdig For å skrive om neglelakk, designersko og alternativ. menn? Dette virket utrolig. En bestselgende 8. Du kan ikke skrive dette om du ikke har chick lit-roman kan skrives i løpet av minut- en veldig nær, ganske slitsom og overdrevent ter. Det krever bare at man følger en enkel, motebevisst homofil venn. Disse er ikke til- punktvis oppskrift – som er formelen enhver gjengelige på google.com. Prøv din lokale chick lit-forfatter benytter. designerklesbutikk. 9. Oops, vi glemte noe. Heltinnen må ha en 10 raske skritt til chick lit super karriere i en glamourrelatert bransje (film,TV,film, reklame, magasin, forlag, advo- 1. Skap en tragisk (les: nevrotisk) heltinne katfirma, forlag, reklame, magasin etc). med et fengende navn og en fatal feil som: 10. Prøv å posere i ulike vinkler og for- umulig hår, for tynn eller for rund figur, skjellig lys foran speilet, for å se hvordan avhengighet av hvitvin, aversjon mot voksbe- ansiktet ditt og profilen din tar seg best ut. handling, tro på kjærligheten eller lignende. Dette kan bli nyttig når raske avgjørelser må 2. Skriv en liste over skodesignere. Strø tas i forhold til glossy forfatterportretter av dem ut i passende mengder i hvert sjette deg selv. avsnitt. Dagens underholdningslitteratur for 3. Finn 12 egenskaper som du misliker ved kvinner er tydeligvis lett å håne og for idiotisk en mann. Kombiner dem i grupper på tre, og til å bli tatt alvorlig, men den blir lest av et utform fire mannlige karakterer som kan omfattende antall kvinner i 20- og 30-årene. være mareritt-dater for heltinnen. Dette kan Så hvem er denne chick-en? En ukomplisert betraktes som det grunnleggende skjelettet i urban konsument, en nevrotisk mannejeger, handlingen. en shopaholiker, en uvøren fyllik, en anorek- 4. Unngå å lese avisen og å delta i politisk tiker fra helvete, en klumsete karrierekvinne. debatt minst tre måneder på forhånd. Hjernen En kvinne av det 21. århundre. En av oss? Kan må være rensket for usannsynlig komplekse det hende at den ovenstående chick lit-forme- verdensproblemer len faktisk er et speilhus fullt av forvridde og 5. Skriv en liste over enkle hverdagsproble- overdrevne avskygninger? mer: som å skifte lyspære i taklampa, avgjøre hvilket smertestillende middel som er best mot Rødstrømper og nylonstrømper fyllesyke, følge en oppskrift på ovnsbakt kyl- ling, styre et stereoanlegg med 5 CD-er, låse Bølgen av romaner om det berømmelige opp døren og snakke i mobiltelefonen samti- «singellivet» i London og New York ble satt i dig, re opp senga pent, ikke overvanne kaktu- gang av Helen Fieldings Bridget Jones’ Dagbok sen, tenne sigaretten i riktig ende og så videre. fra 1996 og Candace Bushnells Sex og singelliv 6. Skriv to avsnitt som beskriver og kom- fra 1997. Omfattende publikumsappell ble pliserer hvert av de ovenstående problemene. fulgt opp av beleilige film- og TV-adapsjoner. Dette er hva heltinnen må prøve å gjøre etter Men hvorfor oppnådde en fomlete britisk marertitt-daten. dame og en sko-elskende, manns-googlende materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 120

120 samtiden 3 2004

newyorker en slik popularitet over natten? autentiske dilemmaer som mange kvinner av Det virket som et arsenal av latente nevroser i dag strever med å løse, på ulike områder i sitt for relativt velstående storbykvinner var truf- hverdagsliv. fet – og snøballen rullet til chick lit var blitt en egen sjanger. Bølgen videreføres også av chick Ideell syklus lit-utgivelser på subsidierte underforlag for publikum av afrikansk-amerikansk, kinesisk, I den grunnleggende chick lit-fortellingen indisk og latino-opphav. møter vi en ung middelklassekvinne (til over- Samtidig har nærmest enhver kritikk av klassekvinne) som oppholder seg i et urbant chick lit de siste fem årene begynt med en miljø. De siste tiårene har stadig flere velut- beskrivelse av disse romanenes «idiotiske, dannete, økonomisk selvstendige damer med pastellfargede omslag» med kvinner som hol- ambisiøse mål markert seg på samfunns-

Et arsenal av latente nevroser for relativt velstående storbykvinner var truffet – og snøballen rullet til chick lit var blitt en egen sjanger.

der drinker mens de balanserer på sko med arenaen. Representasjonen av denne karriere- sjokkerende høye hæler. Ord som «overfla- kvinnen i chick lit gitt oss en av de mest pro- disk», «hjelpeløst», «anti-feministisk», «lett- gressive kvinnelige karakterene som har vint», «formelpreget», «hjernedødt» og «forut- entret pocketformatet. Et visst nivå av formell sigbart» er sjenerøst spredd utover mange av likestilling tas som en selvfølge i disse roma- bokanmeldelsene. Prosessen med å forstå nene. Den typiske hovedpersonen har flyttet chick lit har blitt låst av det lite fleksible mot- hjemmefra for en stund siden og har ennå tagerapparatet som de ovenstående ordene ikke etablert egen familie (som i partner og har bygget opp – og kritikkene er selv blitt barn). Fasen hun er i kan i en viss forstand overfladiske, formelpregede og forutsigbare. betraktes som en overgangsperiode, hvor Det er åpenbart at disse romanene ikke for- hovedpersonen avvikler sin avhengighet av nyer litteraturhistorien eller kunngjør nye det tidligere foreldreredet og etablerer sitt bevegelser innen avansert estetikk. Chick lit eget liv – ofte gjennom en ny, «urban familie» er ganske enkelt lett, kommersiell underhold- bestående av elskere, nære venner, naboer ningslitteratur med et overdrevent, men eller kolleger. Denne «overgangsfasen» dan- mimetisk avtrykk av kvinners liv i samtiden. ner sitt eget, selvlovgivende univers fylt av Den gode nyheten er at fenomenet er en utfordringer, dilemmaer og ironier – som opp- representasjon av en selvtilstrekkelig, økono- står i det en tradisjonell, idealisert framtid sta- misk selvstendig og karrierebevisst kvinne – dig glipper unna og det midlertidige begynner og sjangeren bør ikke avskrives som en enes- å bli permanent. Det midlertidiges trussel te lang saga om en kvinne som konstant er i intensiveres i diverse beslutningsprosesser. oppløsning og utelukkende på jakt etter en Forsterket av urbane forbrukstendenser blir mann. Chick lit-romaner gir uttrykk for noen store og små valg truende. Hverdagslivet fylles materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 121

samtiden 3 2004 121

av onde sirkler med krevende avgjørelser. De sexy om den påføres i kombinasjon med kor- endeløse listene man finner i chick lit-roma- settaktig, lite kledelig undertøy. Hun øver opp ner som Bridget Jones Dagbok kan fortolkes en grasiøs fremtoning i det planlagte antrek- som et forsøk på å utforme et system der man ket og erklærer typisk nok: «Er verdensvant kan organisere og rasjonalisere valgene. For kvinne med karriere osv». Selvmotsigelsene eksempel i rekkefølgen: melder seg straks. Når kavaleren Mark Darcy Kaloritelling => sexy figur => moteklærne prøver å holde rundt henne, må hun «hoppe passer => sosial aksept => karrieremessig selv- unna» så han ikke merker korsettet. Tilbake i tillit eller mulig elsker => potensiell partner => leiligheten må hun kaste seg inn på toalettet barn, et pent hjem => tradisjonell samfunns- før de fysiske utskeielsene kan begynne, slik messig bekreftelse => selvbekreftelse. at hun kan prøve «med usigelig lettelse å La oss se hvordan disse verdiene og idea- skrelle av seg korsettet». Plutselig viser Mark lene kan oversettes til hverdagslivet: seg i døråpningen og Bridget står «stiv som en Selleri til frokost => flat mage => ny kjole fra pinne med hele undertøystasen blottstilt». Saks => vekke oppsikt i en bar => beundring fra Sjokkert spør han: «Har du tegnet ringer og arbeidskollegene => økt lønn => en romanse kryss på kroppen din?».1 Med sitt overdrevne med speilbildet => kjekk fyr i knæsj dress => farsepreg gjennomsyrer denne ironien hele morgensex og frokost på senga => frokost II Bridget Jones dagbok, og den velkjente filma- med entusiastiske venninner => utveksling av dapsjonen tok fordel av dette humoristiske ringer => mer selleri => elegant og perfekt bryl- potensialet, ved å legge til en spektakulær, blå lupskjole => klarøyde barn på privatskoler => suppe under Bridgets middagsfadeser og spil- fotografier av en lykkelig familie => klapp på le ut den fulle komedien fra det Catch 22 som skulderen for at man klarer det hele => selv- Bridget Jones’ undertøy-paradoks resulterer i. kjærlighet og et avslappende skumbad. Helen Fielding tar tak i en kvinne som prøver Chick lit ser ut til å springe ut av denne å følge visse regler for selvstendighet og vilje- enkle, logiske kjedereaksjonen av ideelle og styrke (ha en strålende karriére, lage fantas- konvensjonelle utfall. Ved nærmere ettersyn tisk mat, være sexy). Men det sexy antrekket er det en verden hvor denne sekvensen er kommer med usexy undertøy, selvhjelpsbø- brutt, og dermed har kollapset. kene hjelper ikke stort, middagsselskaper utvikler seg til «katastrofer». Oops, she did it again En usedvanlig dårlig start Bridget Jones’ Dagbok er et godt eksempel på hva som åpner seg når den ovenstående ideal- Disse romanene begynner derfor ofte med sekvensen går i spinn. Her ligger humoren, «En usedvanlig dårlig start» som det første ironien og den grunnleggende chick lit-fortel- kapittelet i Bridget Jones Dagbok heter. Det føl- lingen. Vår heltinne Bridgets store streben ger opp en seksjon med innledende nyttårs- etter perfeksjon kolliderer alltid med virkelig- forsetter som umiddelbart brytes med en gang heten – og selve forsøket på å gjøre alt riktig handlingen begynner. I åpningen av Jennifer ender opp med å skape flere problemer. Den Weiners Fritt vilt finner magasinjournalisten elegante bursdagsmiddagen Bridget fabler Cannie ut at eks-kjæresten hennes har skrevet om, ender med ulykksalig tråkking i potetmo- en spalte om å ligge med store kvinner – med sen med de nye semskede skoene, rett før klar referanse til henne. I Laura Zigmans gjestene ringer på. I oppfølgerromanen Brid- Hanndyr har Jane Goodall akkurat blitt dum- get Jones: på randen planlegger Bridget å ha på pet stygt, og i Lauren Weisbergers The Devil seg en usedvanlig sexy kjole – som bare er Wears Prada er Andrea blakk og har mislyktes materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 122

122 samtiden 3 2004

med å få den jobben hun vil ha. Krypende, til seriens evne til å spille ut denne formen for bitter, usikker og enkelte ganger helt knekt, humor. «Fortelleren» Carrie Bradshaw er kommer hovedpersonen sakte ut av skallet proppfull av fengende observasjoner som får sitt ettersom romanen skrider frem. Hun går sin retoriske punch fra en sidestilling av de ofte fra en dundrende dagen derpå til å virke- konkrete tingene som inngår i disse urbane lig ha dagen. I den episodiske strukturen kvinnenes omgivelser (designerklær og sko, møter disse anti-heltinnene ulike prøvelser; drinker, restaurantmat, boligjakt, drosjer) som å forsøke å glemme en drittsekk av en med de viktige tingene (følelser, elskere, fami- eks-kjæreste (Jane Goodall), ha en sjef fra hel- lie, venner, karriere). Carrie tar for seg forhold vete (Andrea), uplanlagt graviditet og dårlig mellom gutter i 20-årene og kvinner i 30- selvfølelse (Cannie). Med dagliglivet som årene – og spør: «Could the twenty-somet- fokus er en av de fundamentale prioritetene å hings be the new designer drug?». Mens hun prestere på jobben. Karrieren bør ikke feile på undersøker «krigen» mellom gifte og single, grunn av et dårlig forhold. Gjennom venner dater hun en mann som definitivt ikke er hen- blir det mulig å le av seg selv. En viktig aspekt nes type. Hun observerer: «It was like trying ved chick lit-romaner er at hovedpersonen on a Donna Karan dress.You know you won’t ofte anser seg selv som ansvarlig for avgjø- buy it but you try it on anyway.»3 Slik brandes relsene hun tar i sitt yrkesliv og sitt privatliv. mennesker ved hjelp av klesmerker. Hos en Selv om selvbildet hennes kan være proble- venninne i «the Hamptons» (et fasjonabelt matisk og den internaliserte idealkvinnen helge- og feriested) beskriver Carrie vertska- håner henne, er hovedpersonen en aktiv driv- pet som om de hadde hoppet ut av en J-Crew- kraft i mye av handlingen. katalog – og karakteriserer dem dermed krast Romanene er vanligvis skrevet som første- som streite og kjedelige. Gjennomslaget som personsfortellinger hvor chick-en selv fører chick lit har fått kan stamme fra leserens evne ordet – og hun er ofte fremstilt som profesjo- til å «ta det». nell skribent. Carrie i Sex og Singelliv er spal- Velkjente ingredienser inngår i dette språ- tist, Bridget Jones jobber i forlagsbransjen, ket – og når de serveres med en ny dressing Andrea i The Devil Wears Prada må «slave» i ett makter de ikke å fryde leseren på et nivå hvor år for et moteblad hun hater for å prøve å det kjente og det ukjente fusjonerer på over- oppnå målet om å bli skribent i det respekter- raskende vis. Disse sidestillingene, som kan te magasinet The New Yorker. Cannie fra Fritt kritiseres for sin konsumeristiske orientering, vilt ender opp med å selge sitt eget filmmanu- blir likevel kjernen i chick lit-vokabularet. skript. Oppstandelsessyklusen, betoningen av Bølgen som har fulgt opp de første romanene arbeidslivet og umuligheten av å slå seg ned har tatt opp i seg dette språket og det er nå med en elsker som ikke er perfekt, er sikre blitt en hovedmarkør for sjangeren. Det tegn på at denne sjangeren ideologisk sett har eksponerer en forteller som prøver å ta defi- skapt kvinner som prøver å kontrollere sine nisjonsmakten innenfor et konsumsamfunn – liv uten å ta til takke med det nest beste. og forankre den i et subjektivt perspektiv. Dette er en kvinne som hevder at hun er i Konsumenthumor stand til å fortære menn som sko, og som har oversikten over subtile konsumnyanser. En interessant utvikling innenfor chick lit- sjangeren er den slående selvironiske tonen Speil, speil på veggen der og et spesifikt vokabular som nærmest er blitt sitt eget språk. Den eventyrlige suksessen til Men hva skjer med bildet av en selvstendig TV-versjonen av Sex og singelliv2 kan knyttes kvinne av det 21. århundre når hun blir repre- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 123 Foto: Nils Vik

Bhakti Shringarpure og Susanne Hedemann Hiorth, Oslo 29. juni 2004 materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:51 Side 124

124 samtiden 3 2004

sentert som en person som er besatt av smin- glade i deg, trøst i å be om hjelp og i å oppdage, ke, blir dypt deprimert over lett fyldige hofter endelig, at jeg er likt, verdsatt, elsket, selv om eller en nese som ser feil ut, gjør seg sårbar jeg aldri kommer til å bli mindre enn størrelse overfor respektløse menn, blir sjalu på sin 16, selv om historien min ikke har den perfekte beste venninne eller ender opp blakk som en Hollywood-slutten hvor jeg tar av femten kilo og kirkerotte etter å ha brukt opp en måneds- Drømmeprinsen bestemmer seg for at han lønn på designersko? Er dette en nedverdi- elsker meg likevel. gende kvinneparodi? Chick lit ble utsatt for Sannheten er den at jeg er grei som jeg er. hardt skyts i en debatt i 2001, da den britiske Jeg har vært helt fin hele tiden.5 forfatteren Doris Lessing uttalte i et BBC- intervju:«It would be better, perhaps, if [these Avviklingen av skjønnhetsmyten er mer til- authors] wrote books about their lives as they siktet her. Mange chick lit-romaner makter å really saw them and not these helpless girls, ta opp tilkortkomming overfor skjønnhets- drunken, worrying about their weight and so idealene. Selvironien blir ofte et nødvendig on.»4 forbehold for at den skambelagte usikkerhe- Men kanskje chick lit faktisk gjenspeiler ten kan tillates å velte ut, samtidig som den hvordan mange kvinner av i dag ser på seg humoristiske distansen bidrar til å gjøre selv og sine liv. I 1991 hevdet Naomi Wolf i sin skjønnhetskravene mer utholdelige og over- bok Skjønnhetsmyten at velutdannede, selv- kommelige. Chick lit-bøkene fremlegger ofte stendige, vestlige kvinner ikke føler seg så frie ulike overlevelsesstrategier for kvinner i et som de ønsker, fordi tilsynelatende bagatell- krevende terreng. Andrea i The Devil Wears messige bekymringer rundt utseende, kropp, Prada arbeider i et uutholdelig motebevisst ansikt, hår og klær, er skambelagte og viktige miljø, men hun ler av kollegenes fanatiske på en gang. Wolf legger til at på tross av all forhold til utseende – og er uhyre selvsikker skam og fornektelse lurer mange kvinner på gjennom hele boken. Like fullt er chick-en på om de faktisk er nevrotiske, eller om det er mange måter en antiheltinne; som gir rom noe problematisk som pågår i forholdet for refleksjon over ulike spørsmål – og mellom kvinnefrigjøring og kvinnelig skjønn- skjønnhetsmyten topper listen siden livet i et het. Wolf setter dette i sammenheng med den velbeslått storbymiljø kan innebære en slit- konsumeristiske ideologien som fanger som kulhetsfaktor (man må kjenne sine kvinner i en streben etter«perfekt skjønnhet». designere, ha de rette skoene, beherske et Dyrker chick lit nevrosene som skjønnhetsin- visst urbant forbruk ). dustrien spiller på eller avslører sjangeren Chick lit-sjangerens førstepersonsforteller skjønnhetsmyten på humoristisk vis? utformer slik «et eget prøverom,» hvor selv- refleksjonens speil blir et rammeverk for Et eget prøverom romanen, mens ulike livsstrategier prøves ut og går gjennom en mix’n-match-prosess. Bøkene til den bestselgende, amerikanske for- Gjennom de dagbokaktige formatene fanges fatteren Jennifer Weiner (Fritt vilt og In her hovedpersonens stream-of-self-consciousness, shoes) handler om en stor kvinne som forsoner noen ganger minutt for minutt på den digita- seg med sin vekt og sitt eget selvbilde. le klokken. Dette er også det frigjorte, men begrensede rommet hvor skjønnhetsindustri- Det finnes mer skremmende ting enn å prøve en tiltaler kvinner som individer og konsu- badedrakter foran tredelte speil i klesbutikker. menter. I et prøverom av denne typen kollide- (…) Og til slutt lærte jeg meg at det finnes trøst. rer idealene lett med realitetene, gjennom et Trøst i å rekke hånda ut mot mennesker som er kjapt øyekast på det avslørende speilbildet. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 125

samtiden 3 2004 125

Rollemodeller eller supermodeller har muliggjort. Dermed har vi å gjøre med noen sammensatte motsetninger som oppstår Som annen nisjeorientert underholdningslit- i kombinasjonen mellom mannlige represen- teratur skaper også chick lit kulturelle direkti- tasjoner av kvinner gjennom historien – og ver for kvinner – på samme måte som spion- feministiske tenkemåter som opponerer mot romaner og kriminalromaner har vært med slike representasjoner. Hos den selvstendige på å skape direktiver rettet mot menn. Kriti- kvinnen av det 21. århundre har disse para- keren Hanne Blank6 hevder at forskjellen kan doksale verdiene høyst sannsynlig blitt inter- ligge i at menns spion- og eventyrromaner nalisert, og de forsterkes av et fokus på indivi- representerer ideelle, perfekte menn, mens dualisme og selvhjelpsideologi. Da kan det

En interessant utvikling innenfor chick lit- sjangeren er den slående selvironiske tonen og et spesifikt vokabular som nær- mest er blitt sitt eget språk.

chick lit etablerer bilder av den manglende oppstå en kløft mellom egne forventninger og perfeksjonen til den vanlige, dødelige hver- den sosiale virkeligheten («Hvorfor kan vi dagskvinnen. Slik kaster chick lit den rolle- ikke bare få det til nå som alle dører står åpne modellskapende idealkvinnen rett ut av vind- for kvinner?») uet, ifølge Blank. Men «mannlig» underhold- Livet i en posttradisjonell samfunnsorden ningslitteratur om spioner, detektiver og slå- kan generelt omfatte flere hverdagsavgjø- ende James Bond-aktige menn som kombine- relser rundt hvordan man vil leve sitt liv. Like rer muskler, snarrådighet og ekspertise innen fullt kan tilsynelatende små hverdagsproble- våpen og elektronikk skaper ikke en verden mer avspeile mer avgjørende valg som av heroiske og ridderlige menn. Underhold- kvinner må ta: Skal man gi etter for Skjønn- ningslitteratur presenterer eskapistiske fortel- hetsmyten eller strebe for at selvkjærligheten linger hvor leseren kan bestige det høyeste skal holde? Skal man bruke krefter på å bygge fjellet mens han ligger på sofaen og stoppe et trivelig hjem eller satse som samfunnsak- atomraketter mens han glefser i seg en ham- tør? Disse behovene framstilles ofte som gjen- burger. Fiksjon av denne typen opererer i et sidig utelukkende. Som kvinner kan vi ønske fantasilandskap, samtidig som den kan skape oss alt dette, eller ingenting av det – eller noe en illusjon om eget potensial – men må chick helt annet – og ideelt sett bør likestilling innby lit imitere slike fortellinger? Man bør ikke til at alle de ovenstående valgene, og flere til, glemme at spesifikke idealer for kvinner er møter sjenerøsitet. godt etablert i samfunnet. De fryktede «IDEA- LENE» domineres ikke bare av en hær med Mer enn mannejakt magre supermodeller som ser ned på oss fra enorme plakater, men utformes også av for- Chick lit-heltinnen anklages ofte for å være ventninger om selvtilstrekkelighet og selv- fanatisk opptatt av å finne kjærligheten med stendighet som kvinnefrigjøringen heldigvis en mann som er Den Rette – og for å ha enspo- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 126

126 samtiden 3 2004

rede dagdrømmer om bryllup og romantikk. chick lit-formelen. Sko, klær, hårdilemmaer Men bare å betrakte denne karakteren som en og manneproblemer gjennomsyrer disse desperado på ektemannjakt, innebærer at bøkene også – men slike bekymringer balan- hennes økonomiske selvstendighet, hennes seres opp mot relevante refleksjoner om det karrieresuksess og hennes tettvevde «urbane afro-amerikanske samfunnet, særlig innenfor familie» kan avskrives fullstendig fordi disse oppadstrebende svarte middelklassemiljøer. kvinnene oppfatter livet som mindre tilfreds- I Scenes from a Sistah forteller Lolita Files stillende uten kjærlighet. Chick lit-heltinnen historien om to trettiårige kvinner, Misty og er portrettert som en karakter som vil ha mye Reese. Misty klatrer med stort hell på karrie- annet også, og den tradisjonelle heteroseksu- restigen, mens Reese som har en velstående elle kjærlighetshistorien som ender med å bakgrunn har full tiltro til seg selv, men er «leve lykkelig sammen til sine dagers ende», uinteressert i en karriere. Mistys skuffelser i må konstant forhandle med en virkelighet kjærligheten fører til en stor debatt mellom de som tilbyr en utvidet «ung-voksen»-sfære og to venninnene, om svarte menns freudianske andre personlige prosjekter. Letingen etter avhengighet av sine mødre – og deres mang- ekte kjærlighet er helt klart til stede og mange lende evne til å være trofaste og til å takle en chick-lit-romaner ender med muligheten for en fremadstormende kvinne. Afrikansk-ameri- fremtidig elsker. Men den lett eskapistiske, kansk underholdningslitteratur har siden romantiserte slutten bør ikke være den eneste 1960-årene vevd inn rasediskursen i USA. faktoren som tas i betraktning når man analy- Pimpen, hustleren og drug-dealeren er blitt serer disse verkene. Underholdningslitteratur komiske karakterer i et urbant landskap som skaper, per definisjon, et univers hvor løse er ladet med rasespørsmål – og de fremstår all- ender må bindes sammen og problemene tid som glatte, slu og supertøffe. Det eksisterer finne sin løsning, på grunn av det drivet i for- et motstykke for kvinner, men chick lit bør tellingen som skal få leseren på kroken. Men ikke forveksles med «Hip-Hop Lit» – hvor chick lit kan potensielt bryte ned falske rolle- Nikki Turners provokative romaner som The modeller og vise deres manglende samsvar Hustler’s Wife og Ghetto Girl fortsatt tar opp med virkeligheten, gjennom å beskrive en vanskeligheter i street-kulturen ved hjelp av feilslått streben etter å nå opp til idealer som en sterk innflytelse fra hip-hop-tekster og man kan forsøke å se bort fra. –ideologi. I chick-fortellingen er en drøm om utopisk middelklasseliv innbakt. Med en iro- The Sistah speaks out nisk tvist begynte den mannlige forfatteren Eric Jerome Dickey å skrive afrikansk-ameri- Uttrykk som «smooth, golden hue», «caramel kanske underholdningsromaner (Naughty or colored eyes», «cocoa brown skin» og «milk- Nice, Milk in my Coffee, The Other Woman) fra chocolatey skin» finner du ikke i chick lit- en oppadstrebende middelklassesetting. bøker skrevet hvite, kvinnelige forfattere som Bøkene hans ser ut til å ha ryddet vei for flere opererer innenfor veldig hvite verdener. De chick-fortellinger som er forankret i samme fleste chick lit-romaner dveler ikke ved venn- miljø. Når Misty flytter til Atlanta kjenner hun skap på tvers av rase. I den urbane virkelighe- seg oppkvikket av de vellykkede svarte som ten som presenteres er det lite rom for et gjør seg gjeldende rundt henne. eklektisk og autentisk sammensatt bymiljø. Men afrikansk-amerikanske chick lit-forfat- The apartment was huge, like a house, and I tere legger ikke fingrene imellom når de pre- swear, the entire complex seemed to be filled senterer minoritetsproblemer og spesifikke with up-and-coming African-Americans. It was spørsmål for kvinner gjennom den velkjente visually powerful to see so many of us living materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 127

samtiden 3 2004 127

together in such a positive light. Something the forfattere gjør krav på sjangeren etter som media swears just ain’t possible.7 kinesisk-amerikanske Kim Wong Keltners The Dim Sum of All Things og meksikansk- På arbeidsplassen må Misty takle beskyld- amerikanske Mary Castillos Hot Tamara snart ninger om at karrieresuksessen hennes er skal publiseres – og det blir interessant å se på direkte resultat av mulighetene som tilbys utviklingen av disse kontekstene innenfor minoritetskvinner – og slik behandles enkelte dette rammeverket. kompliserte raseproblemer i lys av chick lit- formatet. Gutterommets gleder

Nye versjoner Hvilken rolle spiller så den hvite mannen innenfor dette nye feltet med underhold- Bøker av denne typen må være etterspurt, ningslitteratur? Når han ikke blir idealisert av siden underforlag innen store forlagshus – chick lit-fortelleren som Den Rette som man som Harlem Moon hos Random House og aldri finner eller den homofile bestevennen Amistad hos Harper Collins – promoverer som også fungerer som stylist – eller fortæres disse romanene intenst. Den sist utgitte på samme måte som lekre plagg og eksotiske boken, Cosmopolitan Girls av Charlotte Burley drinker som blir umoderne neste måned? Ved og Lyah Beht LeFlore, så vel som The Vow av siden av nettporno og TV-sport, hva tilbyr Angela Burt-Murray, Denene Millner og man heteroseksuelle, hvite menn – som hev- Mitzi Miller, blir lansert som svarte Sex og der å være den eneste gruppen uten en støtte- singelliv-versjoner som handler om vennskap gruppe nå for tiden? mellom kvinner og de prøvelser man utsettes Svaret er «lad lit» – eller «dick lit» i slang. for i storbyen. Det har også kommet spora- «Ekvivalenten» til chick lit ble satt i gang av diske utgivelser med chick lit fra indiske for- Nick Hornbys suksessromaner, på samme tid fattere. Kavita Daswanis For Matriomonial som Bridget Jones kom på banen. Lad-en Purposes handler om den single, indiske lever også i en utvidet ung-voksen-sfære som kvinnen Anju, som ender opp med en glamo- en «guttemann»-karakter som har nok peng- røs jobb i New Yorks moteverden mens hun er og fritid til å dyrke interesser som fotball hele veien er under press om et arrangert og popmusikk, men prøver å balansere dette ekteskap. Dette er en førstepersonsfortelling opp mot et potensielt forhold til en ansvar- om en ung kvinnes utvikling mot å stå på lig, ofte karrierebevisst dame. Som i de uen- egne ben i storbymiljøet og eventuelt finne delige listene og opptellingene til chicks som kjærlighet på egen hånd. Den konservative Bridget Jones, prøver også lad-en å struktu- indiske familien er hele tiden i bakgrunnen rere og gjenfortelle sitt liv gjennom organi- og krever at hun følger en mer tradisjonell sering av platesamlingen og topp-fem-lister løype. Sonia Singhs Goddess for Hire er en over smertefulle brudd. En sentral konflikt annen chick lit-roman av en amerikansk-født står mellom gledene ved det frie guttelivet og inder fra California. Dette er også en første- forpliktelsen i å slå seg ned med en kvinne. I personsfortelling – om en rik, shopping- John O’Farrells roman I pose og smekk fra avhengig jente fra LA som blir presset til 2000 spilles lad-dilemmaet åpenbart ut arrangert ekteskap. I en handlingsgang som gjennom en hovedperson som lever et dob- forsøksvis imiterer Buffy – the Vampire Slayer beltliv. Delvis bor han sammen med sin oppdager hovedpersonen at hun er reinkar- hjemmeværende kone og to barn, mens nasjonen av den indiske gudinnen Kali – og at resten av tiden tilbringes i en leilighet med hun har magiske krefter. Enda flere diaspora- tre andre fyrer – hvor han spiller dataspill og materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 128

128 samtiden 3 2004

utfører sitt daglige arbeid med å komponere (så lenge hun har en rumpe som er velformet reklame-jingler som lekes fram ved mikse- nok til at hun blir tatt i betraktning i det hele pulten. tatt). Kyle Smiths Love Monkey skildrer også en situasjon hvor «tradisjonelle» kjønnsroller er «The Lamest Generation» til forhandling , fordi de ikke definerer verden tydelig for blaserte, unge menn som Tom Far- Både Nick Hornby og Sex og singelliv har en rell – som er en av de som ikke bygde landet: viss gjenklang i amerikanske Kyle Smiths «I’m from that generation. You know the one

Chick lit kan bryte ned falske rollemodeller og vise deres manglende samsvar med vir- keligheten gjennom å beskrive en feilslått streben etter å nå opp til idealer.

roman Love Monkey, som utkom i år. Her I’m talking about? (…) Yeah, that’d be us: The møter vi singellivet på Manhattan gjennom Lamest Generation. (…) Our grandfathers won tabloidjournalisten Tom Farrell. Det dagbok- World War II. We can’t even tie a bow tie.» 9 aktige formatet, den misfornøyde moren på telefonen og konsumenthumoren fra chick lit Stolthet og fordom er intakt. Tom Farrell prøver ut ulike antrekk og stevnemøtestrategier. Han ønsker seg en Underholdningslitteratur for kvinner har kjæreste, men får hetta over par med nyfødte eksistert lenge – og er ofte blitt forvist til sin barn og gamle kompiser som slik har gått over «rettmessige» plass i undertøysskuffen og på til «Den Andre Siden». Betegnelsen dick lit nattbordet, fremfor å stå på utstilling i pryd- kommer virkelig til sin rett i en overspent bokhylla. penisdialog mellom hovedpersonen og hans I USA lever turkise og fiolette romance kjære pikk på et bartoalett. Men mest slående novels sitt eget skjulte liv med stabilt salg, som er Kyle Smiths portrett av en mann som forble uberørt selv da den amerikanske for- reflekterer ironisk over sin egen rolle etter at lagsbransjen led massive økonomiske tap feminismen inntok et visst territorium: «I etter 11. september 2001. Men chick lit har have dated girls who quote Joni Mitchell and innvarslet en mer freidig og åpent akseptert girls who quote Madonna. Girls who cry inex- novel of manners – i det sjangeren har gått i plicably and girls who go all Women’s Studies gang med å kategorisere, dokumentere og on you if you call them girls».8 avsløre det senmoderne storbylivet. Bølgen Norske Mads Larsens bok Pornopung kan viser ingen tegn til en snarlig tilbaketrekning også tolkes som dick lit. Selv om tre ulike for- siden bokbransjen har fått kloa i hen lit om tellere fører ordet i Larsens roman, ligner den middelaldrende kvinner, widow lit om unge til sammen et sorgarbeid over et mannlig tap enker og mommy lit for mødre. Den svenske av makt. Romanen artikulerer også aggresjo- forfatteren Mian Lodalen har plukket opp nen og det falske virkelighetsbildet som stam- den dagbokaktige formen og den «usedvanlig mer fra dette tapet:«kvinnen som tar over alt» dårlige starten» fra chick lit, men portretterer materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 129

samtiden 3 2004 129

en lesbisk hovedperson og hennes kjærlig- typ. Hovedpersonenes evne til å le av seg selv hetsliv. og gradvis forkaste sin streben etter perfek- Chick lit har ikke som ideologisk agenda å sjon i andres øyne, kan tvert imot innby til en ta opp kvinners problemer. Men sjangeren mer avslappet, sjenerøs atmosfære – som kan har et underliggende kritisk potensial fordi bety at sant fremskritt er rett rundt hjørnet. den eksponerer paradokser som den økono- En komplett likestilling er ennå ikke oppnådd misk selvstendige kvinnen møter – i det tilsy- i maktforholdene mellom menn og kvinner, nelatende fleksible og individualistisk orien- men på den annen side er den uforbederlige terte urbane landskapet hvor tradisjonelle for- Samantha fra Sex og singelliv en eksponent for ventninger, skikker og kjønnsroller fortsatt er chick lit-humoren når hun beskriver en blow- vanskelige å riste av seg. Chick lit-sjangerens job på følgende vis: «You might be on your selvironiske farse trenger ikke leses som et knees, but you have him by the balls.»• hån av karrierekvinnen som nevrotisk stereo- Takk til Ole-Martin Ihle og Erin Hennicke

Litteratur Blank, Hanne: «Don’t Hate Me Because I’m Cute: Balti- Lodalen, Mian: Smulklubbens skamlösa systrar, Stockholm more’s Expert in Literary Girl. Power Puts Her Fing- 2003 er on What’s Wrong With Chick Lit». O’Farrell, John: I pose og smekk (originaltittel: The best a http://www.citypaper.com/special/story.asp?id=5973 Man Can Get), Oslo 2003 10.9.03 Smith, Kyle: Love Monkey, New York 2004 Bushnell, Candace: Sex and the City, New York 1997 Weiner, Jennifer: Fritt vilt (originaltittel: Good in Bed), The Guardian: «Bainbridge tilts at ‘chick lit’ cult – Nove- Oslo 2002 list says Bridget Jones is just a lot of froth by staff Weisberger, Lauren: The Devil Wears Prada, New York and agencies», http://books.guardian.co.uk/booker- 2003 prize2001/story/0,1090,541335,00.html 23.08.2001. Wolf, Naomi: The Beauty Myth. How Images of Beauty Are Fielding, Helen: Bridget Jones Dagbok (originaltittel: Brid- Used Against Women, New York 1991 get Jones’ Diary), Oslo 1998 Bridget Jones: på randen Zigman, Laura: Hanndyr (originaltittel: Animal Husban- (originaltittel: The Edge of Reason), Oslo 2000 dry), Oslo 2000 Files, Lolita: Scenes from a Sistah, New York 1997

Noter 1. Alle sitater fra Fielding, s. 58-68 artikkelen «Bainbridge tilts at ‘chick lit’ cult – Nove- 2. Candace Bushnells roman Sex and the City (1997) var list says Bridget Jones is just a lot of froth». utgangspunktet for den første sesongen av TV-serien 5. Weiner, s. 365. Vår oversettelse – siden ble materialet og karakterene gjenstand for 6. Hanne Blank på www.citypaper.com 10.9.03. ren TV-produksjon. 7. Files, s. 45 3. Sitatene er hentet fra første sesong av TV-serien 8. Smith, s 5 4. BBC-intervju referert i The Guardian 24.08.2001 i 9. Smith,: s 2-3 materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 130

Espen Søbye Poetokratiet rehabilitert, Kunnskapsforlaget refinansiert

I den nye utgaven av Norsk biografisk det i forordet at også personer som hadde leksikon fortrenger kunsten samfunnet utmerket seg på en negativ måte skulle være med. Aristokratiet blant forbrytere, landssvi- og monarkiet politikken. Det er med kere og okkupanter mangler heller ikke i den andre ord et førborgerlig samfunn som nye utgaven av Norsk biografisk leksikon som vokser fram av denne nye utgaven. Det er ble påbegynt i 1999 og skal fullføres med 10 ganske absurd at dét skulle bli resultatet bind i 2005. Uansett rang støpes de biografer- av et nytt biografisk leksikon. Hvor er det te i samme form, det opplyses om både leg og lærd, om høy og lav, biskop og forbryter, hvem blitt av de overraskende nye personene, som var vedkommendes foreldre og hva deres det nye stoffet og de nye innfallsvinklene yrke var, hvem de giftet seg med og hva slags som biografiinteressen de siste åra har utdannelse de selv hadde. Med den samme frambrakt? sansen for nøyaktighet regnes alt opp, det spil- ler ingen rolle om det dreier seg om et fagfor- bokessay eningskurs fra Sørmarka eller et langt stu- dium ved et eliteuniversitet i utlandet. Alle behandles likt og framstår som frie, men kan- I det borgerlige samfunn vil klasser og sjikt ha skje vel atomiserte individer som har skapt seg sine teoretikere, sine ideologer, forskere og selv. politiske talskvinner og -menn, de har kort Her ligger den store og befriende forskjel- sagt hver sine eliter. Et biografisk leksikon vil len mellom det moderne biografiske leksikon fordomsfritt liste opp og omtale alle disse per- og adelskalenderen, slik den kjennes fra tidli- sonene på den samme måten enten de tilhører gere tider i Sverige og Danmark.Vi har forres- eliten innenfor borgerskapet eller arbeider- ten en liten rest av denne adelskalenderen i klassen. En slik forestilling om eliter, ledere Norge også, og ikke et hvilket som helst sted, eller toppfolk i hver klasse kan, men må ikke men i Norges Statskalender. Den første siden i nødvendigvis innebære at det i grunnen er 2004-utgaven er viet H.M. Kong Harald Vs disse elitene som er opinionsdannerne, og som utmerkelser, her ramses de 19 norske dekora- utgjør offentligheten. Det vil si en samfunns- sjonene samt de utmerkelsene han har fått fra teori som hevder at historiens gang avgjøres 28 andre land opp. Enkelte land har imidler- av hvordan disse elitene kommer ut av det tid gitt han flere, Luxemburg tre, Nederland med hverandre. Hvem og hvordan disse per- hele fire, så Harald har altså mottatt flere enn sonene er,vil derfor være av interesse for å for- 28 utmerkelser fra utlandet. Deretter følger stå historiens gang. Hoffrang-reglementet som vi alle kjenner: Stortingets president, Statsministeren, Høyes- Hoffdamer med oberst terettsjustitiarius, Stortingets visepresident og I den første utgaven av Norsk biografisk leksi- endelig regjeringens medlemmer med ektefel- kon, som kom ut fra 1923 til 1983 i 19 bind, het ler. Så tar Statskalenderen for seg gang og sete materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 131

samtiden 3 2004 131

til embetsmennene ved hoffet: 1 Overhoffmes- Nå begynner ikke Norsk biografisk leksikon terinnen. 2 Hoffmarskalk. 3 Kammerherre, og med Hans Holtermann Abel, den første perso- først som nummer 5 kommer hoffdamene i nen under bokstaven A. Først står det en rede- ubestemt flertall: Hoffdamer, men ikke bare gjørelse for forkortelser ordnet i to grupper: Hoffdamer, Hoffdamer med oberst, står det Forkortelser benyttet i den løpende teksten, og uten at det opplyses hvilken oppgave denne forkortelser benyttet i artikkelhalene. Den før- obersten har og hvorfor det må være en ste lista består blant annet av 38 latinske for- oberst. kortelser for akademiske titler. Den er uten tvil nyttig, særlig i forbindelse med opplistingen av Forkortelser og profesjoner medarbeiderne som følger umiddelbart etter I et biografisk leksikon fins det naturligvis forkortelsene. I bind 5 er for eksempel Finn- ingen hoffdamer. Vindene fra den franske Erik Vinje, professor, fil. lic., oppført, men for- revolusjonen har blåst dem bort, her er det kortelsen fil. lic. fins ikke i lista, derimot lic. ikke behov for å forklare personenes gang og avh., avhandling til lisensiatgrad, altså en refu- sete, alfabetet er den eneste rangordning, og sert doktoravhandling, og med ett står Finn- artiklenes lengde naturligvis, her gjelder rege- Erik Vinje fullt forklaret. Denne lille mangelen len om at kvantitet = kvalitet. Men i forhold til ved lista kan sikkert rettes, det er umulig å lage den forrige utgaven av leksikonet er artiklene ei sånn liste uten feil. Men det er andre merk- nesten like lange. I den første utgaven varier- verdigheter ved lista også, er det nødvendig å ta te de mellom noen få linjer og 70 sider, mens med og forklare helt opplagte standardforkor- de aller fleste biografiene er på et par spalter i telser som f.eks. og ca.? Vi finner også NS = den nye utgaven. I den nye utgaven er de leng- Nasjonal samling, men ikke DnA = Det norske ste artiklene på 14 spalter. Ut fra denne obser- Arbeiderparti. SSB er forklart som Statistisk vasjonen kunne det være fristende å si at den sentralbyrå, mens NB = Norges Bank, Fin = nye utgaven er standardisert og preges av grått Finansdepartementet og KS = Kommunenes sosialdemokrati, blandet med småborgerlig sentralforbund ikke er oppført, det er derimot likhetsmakeri. Formalia om familieforhold, NF = Norsk Folkemuseum, KIM = Kunstindus- utdannelse og yrkeskarriere eller det en trimuseet i Oslo og VKM = Vestlandske Kunst- moderne CV skal inneholde, tar all plassen. industrimuseum i Bergen, samt alle universite- Prisen for den knappe lengden og det stan- tene. Dette er egnet til en viss uro, er embets- og dardiserte innholdet gjør at hundrevis av en styringsverket underrepresentert i forhold til og to spalters artiklene i Norsk biografisk leksi- vitenskapelige, museale og estetiske samfunns- kon knapt skiller seg fra personomtalene i områder? Fra lista over forkortelser kan natur- Store norske leksikon, Hvem er hvem eller ulike ligvis ingen sikker slutning trekkes, men ligger yrkes- og profesjonsoversikter. Det biografis- det ikke i sakens natur, i Max Webers lære om ke portrettet, beskrivelsen av det unike ved byråkratiet, at det nettopp ikke skal ha folk akkurat denne personen, blir det liten plass til. som stikker seg fram, entreprenører, personlig- Biografiske portretter, enn si en eksperimen- heter og karismatikere, men funksjonærer som tell utvikling av sjangeren, er det overhodet er utskiftbare fordi de alltid bare følger gitte ikke snakk om, det virker snarere som om regler? Er det ikke slik at kunst og vitenskap, redaksjonen har tatt mål av seg til å være et det vil si virksomhet som framstår som umid- personalkontor for fortidas og nåtidas anegal- delbart og direkte signert av en enkeltperson, leri. Dermed har redaksjonen undergravet havner lettere i et biografisk leksikon enn virk- både begrunnelsen og behovet for et nytt bio- somheten til embetsmenn og funksjonærer i grafisk leksikon, som bør være mer enn per- forvaltningen? sonalkunnskap. Hva med den neste lista med forkortelser, materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 132

132 samtiden 3 2004

titler på samleverk, serier og periodika brukt i dier fra Statistisk sentralbyrå er kommet med, artikkelhalene? Her mangler, ja, nettopp, Nor- men tallene i parentes 1954-1986 antyder at ges Statskalender. Dette helt uunnværlige ver- serien ble avsluttet i 1986, det er ikke riktig. ket som før 1873 het Norges Hof- og Stats-Calen- Den foreløpig siste SØS’en, nr 108 i rekken der og som kom med sin første utgave i 1815. kom i 2002, Modag – En makroøkonomisk modell Bokserien er en av de få institusjonene med for norsk økonomi. Men av en annen og helt kontinuitet helt tilbake til 1814 og unik når det bestemt grunn er SØS’ ene viktige i sammen- gjelder personopplysninger. I Norges Statska- heng med en vurdering av Norsk biografisk lek- lender fins det for øvrig en komplett liste med sikon. Dette var den første publikasjonsserien forkortelser over all høyere utdannelse, her er fra Statistisk sentralbyrå som hadde forfatter- også siviløkonomer og sivilingeniører, ja, til og navn på tittelbladet. Det vil si til å begynne med kommunalkandidater og meieriingeniø- med hadde ikke SØS’ene det heller, det var rer kommet med, de er holdt utenfor i Norsk først SØS nr 4, Nasjonalregnskap. Teoretiske biografisk leksikons litt mer noble og snobbete prinsipper, som hadde det av en helt bestemt liste. Her er det brukt andre forkortelser av de grunn. Dette var doktorgradsavhandlingen til latinske benevnelsene også, c. mag i Norges Odd Aukrust og den kunne ikke godt publise- Statskalender mens det heter cand. mag. i Norsk res uten forfatternavn. Deretter forsvant for- biografisk leksikon. fatternavnet igjen, og først fra 1971 ble det fast Et annet sentralt skrift fins heller ikke på bestanddel på tittelsiden. Dette er svært viktig lista over forkortelser: Fortegnelse over de aka- i denne sammenhengen fordi det har med det demiske Borgere ved Norges Universitet 1813- som kan kalles adressering å gjøre, her adres- 1880. Alfabetisk ordnet med tilføiet Alder, Dimis- sering av kunnskapsproduksjon å gjøre. Og sion, Examenkarakterer og nuværende Stilling ikke adressering generel, det som kan kalles samt et Anhang inneholdende Oversigt over Uni- individadressering. Hovedsskriftserien til versitetets Lærere i samme Tidsrum. Utgivet av SSB, som internt og eksternt forkortes NOS, J.C. Tellefsen, Amanuensis ved Universitets- Norges offisielle statistikk, er ikke nevnt i Biblioteket, Christiania 1881. Det er et used- lista. Hvorfor ikke? Serien er uten tvil det vik- vanlig oversiktlig skrift på ikke mer enn 108 tigste og tyngste bidraget SSB gir i skriftlig store sider og særs interessant fordi det omfat- form til det norske samfunn. I artikkelhalen ter tida før 1884. Til gjengjeld inneholder lista til biografien over Nikolai Rygg er til og med titler på litterære årbøker og en hel rekke lit- forkortelsen NOS brukt, uten at den altså er teraturhistorier, og så dukker profesjonene og forklart noe sted. Jeg leter for sikkerhets skyld semiprofesjonene opp: Norges Prokuratorer, blant forkortelser brukt i den løpende teksten, Sakførere og Advokater i tre bind, Norges Apotek her finner jeg forkortelsen NOU forklart som og deres innehavere i seks bind, Norges Leger i Norges offisielle utredninger, men altså ikke fem bind, Militærbiografier. Den norske hærs noen NOS her heller. offiserer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, Nor- Verden går ikke under av den grunn, men ges militære embedsmenn og Biografisk skuespil- det er for mye tilfeldigheter i listene. Spiller lerleksikon. Har personer som tilhører en pro- det noen rolle? Ja, det gjør det, for disse listene fesjon hatt lettere for å komme med i Norsk er også ment å skape et inntrykk av soliditet, biografisk leksikon? av at alle detaljer er uttenkt, de er retoriske forsvarsverker, men når det blir for mange SØS, NOS og mangler og tilfeldigheter virker de som bløff adressering av kunnskap og anstaltmakeri. Dette påpekes ikke med ska- Det er imidlertid en glede å se at forkortelsen defryd, men med sorg og fortvilelse, for det er SØS, forklart som Samfunnsøkonomiske stu- all grunn til å hegne om den utsatte minorite- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 133 Foto: Nils Vik

Espen Søbye, Oslo 8.juni 2004. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 134

134 samtiden 3 2004

ten som er opptatt av slike lister med forkor- av hva redaksjonen for et biografisk leksikon telser, av forhold i kulturen og språket som lar selvfølgelig må tenke gjennom. seg standardisere. Dette fenomenet er i slekt Et biografisk leksikon springer ut av en idé med kunnskap vi er helt avhengig av og alltid om at kunnskapsproduksjon og historiske bruker, i filosofien blir det hevdet at slike begivenheter er direkte individadresserte fordi standarder eller prototyper er grunnlag for all det er et ektefødt barn av den liberale ånd som annen erkjennelse. Hva er det som kjenneteg- nedkjempet arvelige og tilsynelatende evige ner dem? De lar seg ikke adressere til person, og uforanderlige hierarkier. Dette program- tid eller sted slik tillærte ferdigheter kan. met var knapt gyldig for den første utgaven av

Redaksjonen har valgt personer som har vært kjent i en triviell betydning av ordet, det vil si idrettsfolk, underholdningsartister og mediekjendiser.

Forholdet mellom SØS’ene og NOS’ene Norsk biografisk leksikon, og det samme pro- kan brukes for å presisere individadressering grammet for den nye utgavene måtte nødven- av kunnskap. I og med at SØS’ene er nevnt digvis føre til et enda mer fortegnet bilde? mens NOS’ene er utelatt, sier redaksjonen at Ingen kan forlange at leksikonredaksjonen kunnskap som ikke umiddelbart kan adresse- skulle ha løst de vanskeligste historiefilosofis- res til et enkeltindivid feller utenfor. Også ke problemer, men det virker ikke som om NOS’ene er selvfølgelig forfattet av en eller den har vært klar over eksistensen av dem når flere personer, og det framgår av forordet den i forordet skriver at verket skal gi «et hvem disse er. I norsk offentlighet og forvalt- representativt innblikk i norsk historie» og at ning har NOS’ene vært en mye viktigere enn det skal være en «norgeshistorie i biografi- SØS’ene, tenk for eksempel på folketellingene form». for 1910, 1920 og 1930, hva skulle vi gjort uten I hvilken forstand kan et slikt verk bli dem? Men nå fins det en tredje form for kunn- representativt, det er en heller sterk påstand at skap som naturligvis er menneskeskapt, men norgeshistorien lar seg framstille i biografi- som ikke lar seg adressere verken direkte eller form. Refleksjonsnivået i redaksjonen, som indirekte til en person eller til en gruppe av for ordens skyld består av Knut Helle (leder), personer. Hvis en person på 1500-tallet skrev Guri Hjeltnes, Even Lange og Lars Walløe, en bok, var det etter all sannsynlighet en kom- kan ikke sies å være høyt på dette punktet! mentar med religiøst innhold. Skriver en per- Konsekvensene viser seg raskt. For eksem- son en bok i dag, er det mest sannsynlig en pel er verken Olav Bjerkholt eller Ådne Cap- roman. For en sånn endring i sjanger og inn- pelen eller Svein Longva, som har vært hoved- hold, som også er menneskeskapt, er individ- personer i utviklingen av og vedlikehold av adressering utilstrekkelig for å forklare feno- modellverktøyet som har vært et helt avgjø- menet. Spørsmålet om adressering ikke bare rende og grunnleggende premiss for den øko- av kunnskap, men også av historiske begiven- nomiske politikken de siste 30 åra, kommet heter, av handling helt generelt, går til kjernen med. Mens en spaltist i Dagbladet, Andreas materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 135

samtiden 3 2004 135

Hompland, fru Ibsen og fru Bjørnson er tatt satt en jurist i redaksjonen? Kunstforakten med. Ingen av fruene var naturligvis med i den kommer blant annet til uttrykk i at ingen av de første utgaven. Målt mot ambisjonene i foror- fire redaktørene har formalkompetanse det blir dette verken representativt eller nor- innenfor kunstfeltet. De har heller ikke på geshistorie i biografiform. Redaksjonen har annen måte vist seg som kompetente på litte- valgt personer som har vært kjent i en triviell rære og/eller estetiske fagområder. For å betydning av ordet, det vil si idrettsfolk, skjerme seg for kritikk ser det ut til at de blitt underholdningsartister og mediekjendiser. hjelpeløse ofre for den poetokratiske lobbyen. Dette er ikke uten videre galt. Men uten at det Når redaksjonen i forordet hevder at verket framgår i enkeltbiografiene på hvilken måte skal være en norgeshistorie «sett gjennom vår slike personer i dag spiller en viktig rolle, blir tids briller og fortolket i lys av de nyeste forsk- også dette mislykket. Her er det adressering i ningsresultater», blir det nettopp absurd at en annen forstand som svikter, det blir ikke den nye utgaven gjeninnfører og rehabiliterer vist i hvilken forstand dette feltet og slike per- poetokratiet som den førende historiske kraf- soner er historisk viktige. ten i Norge. Poetokratiet er mer framtredende i den siste enn i den første utgaven av leksiko- Kunstforakt net. Mens 1 av 5 tilhørte kunstfeltet i den før- Det er ikke fruene det skal stå om, det er her- ste utgaven, er forholdstallet 1 av 3 i den nye rene, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. utgaven.1 Det er absurd å hevde at dette er et Det er ikke bare sånn at Bjørnson og Ibsen er resultat av «de nyeste forskningsresultater,» kommet med, men det er også dem som gis dette er et resultat av makelighetshensyn og størst plass. Når verket skal gi et «representa- mangel på gjennomtenkning av hvilke nye tivt innblikk i norsk historie» blir dette galt, på kriterier og adresseringsbegreper som kunne nær sagt alle måter. Det er ikke bare slik at vært brukt for, om mulig, å gjøre et biografisk Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Solveig leksikon til en nødvendig utgivelse også ved Christov og Hans Henrik Holm gir verket en overgangen mellom det 20. og det 21. århun- ubegrunnet litterærestetisk slagside, men det dret. som står inneholder lite nytt utover det som allerede er trykt om disse personene i littera- Verdensrekord i likegyldighet turhistorie etter litteraturhistorie. Kopivirk- Tida er inne for å forlate det prinsipielle pla- somhet kan ikke kalles et stort nasjonalt løft. net og se litt mer systematisk på hvem som har Det er et lite og unyttig løft. kommet med og hvem som ikke har kommet Dette er å gi kunsten en helt overdimensjo- med og, kanskje like pirrende, hvem har skre- nert plass i historien. Det grenser mot histori- vet og hvem har ikke skrevet? Det er imidler- eforfalskning å hevde at dette er representativ tid nødvendig med enda en tur rundt grøten. norgeshistorie. Men det er mer enn det. Hvordan er det mulig å utgi sju tjukke bind på Dypest inne i denne overvurderingen av kun- til sammen over 3500 sider uten at det har sten ligger det kunstforakt. Omtrent hver tre- avstedkommet en eneste notis i en eneste avis, dje person som omtales i leksikonet tilhører vel, det har vært to.2 Antakelig ville en faksi- kunstfeltet. Hva ville middelalderhistorikeren mileutgave av Diplomatarium Norvegicum fått Knut Helle ha sagt hvis hver tredje person mer oppmerksomhet. som ble omtalt i leksikonet var middelalder- Hvordan er det mulig i den moderne bio- historiker, men uten at det satt en middelal- grafiens tid å ha trykket ikke mindre enn derhistoriker i redaksjonen? Hva ville Lucy drøyt 5000 omtaler av levende og døde perso- Smith ha sagt om et leksikon hvis hver tredje ner uten at det har avstedkommet et pip? Det person som ble omtalt var jurist uten at det er et kunststykke, en bragd som fortjener den materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 136

136 samtiden 3 2004

aller største oppmerksomhet. Her settes det le derfor illegitim? Redaksjonen skal ikke slip- verdensrekord i anstendighet, respekt, ærbø- pe unna så lett. Redigeringen av verket er net- dighet og forsiktighet. Nekrologene i Aften- topp mediastyrt ved at bare på forhånd kjente posten er dristigere i personkarakteristikk og personer, det vil si personer fra det som er kalt generell omtale enn biografiene i dette verket. direkte individadresserbar virksomhet er tatt For enda en gang å gripe til et eksempel fra med. Et eksempel er at kjente forsvarsadvoka- Statistisk sentralbyrå eller Det statistiske Cen- tene er omtalt, men er en eneste jurist kommet tralbureau som det het i 1882, mer presist til med på grunn av det arbeid hun eller han har direktør Anders Nicolai Kiærs nekrolog over gjort i lovavdelingen i Justisdepartementet? sekretær Jakob Neumann Mohn som døde Eller hva skal man si til at i artikkelen om brått 44 år gammel. Det skal ikke være unevnt Kristian Ottosen, på en drøy spalte, er bare to at artikkelene om de to herrer i denne utgaven avsnitt viet hans oppbygging av studentvelfer- av Norsk biografisk leksikon er glimrende, men den i Oslo og omstruktureringen av høyere hva sa Kiær i 1882? Etter å ha gått gjennom utdanning? I dette landet har det så å si ikke Mohns produksjon og pekt på alle de områder skjedd noen ting etter 1945 uten at staten har av samfunnet han hadde undersøkt statistisk, vært en sentral og avgjørende, men hva byr sa han: «Skildringen av Mohns Virksomhet den nye utgaven av biografisk leksikon på? som Statistiker vilde imidlertid blive ensidig, Fru Bjørnson og fru Ibsen! Hvilken fors- dersom vi lot uomtalt en Mangel, som efter vor kningsmessig nyvinning! Opfatning for nogen Del gjorde sig gjældende ved hans Arbeidsmethode. Hans store Grun- Banebrytende biografer utelukket dighed førte hans Undersøgelser til dels ind i Nesten hver eneste biografiutgivelse de siste en altfor stor Detail; hans kritiske Retning 25 åra har vært ledsaget av hissige avisdebatter ledede ham undertiden til at vrage statistiske om kildebruk, om hvor skillet mellom hva Data, som vistnok kunde være mindre gode, som er av offentlig og hva som bare er av pri- men derfor ikke ubrugbare, og han kunde af vat interesse. Denne interessen for biografien begge disse Grunde komme til at fordybe sig har gjort at det på researchsiden må sies å formeget i sine Undersøgelser. Men denne Feil være gjort store sprang framover i å finne – forsaavidt den fortjener dette Navn, da det jo fram nytt kildemateriale som har gjort det særlig for Statistikeren fremfor alt gjælder at nødvendig å omvurdere ikke bare personers være nøiagtig, og en noget vidt dreve Nøiag- roller og prestasjoner, men også historiske tighed i ethvert Fald er ubetinget at foretræk- begivenheter. Hvorfor har ikke dette smittet ke for selv en mindre Grad af Overfladiskhed over på leksikonet? – denne hans Eiendommelighed altså, opveie- Dette er ikke et retorisk spørsmål, altså et des ved hans klare Tænkning og utrættelige spørsmål som det ikke fins svar på. Redaksjo- Flid, som gjorde, at hans Arbeider trods den nen har bevisst utelukket de to biografene Omhu og Forsigtighed, hvormed han udførte som har skapt mest diskusjon med sine bøker: dem, alligevel i det hele skred raskt frem.»3 Var Kjartan Fløgstad som brukte to år av sitt liv på det ufin tale foran en gråtende enke og en far- boka om poeten Claes Gill, Portrett av eit løs barneflokk? Det var herlige tider da folk magisk liv fra 1988, og Halvor Fosli som arbei- kunne snakke rett ut. Kjær ville ikke være det en årrekke med Kristianiabohemen. Byen, ensidig, sa han. Slik klar, realistiske tale er miljøet, menneska fra 1994. Hver på sitt vis var mangelvare i Norsk biografisk leksikon. dette banebrytende biografiske arbeider, men Dette er muligens et verk for forskningsbi- Kjartan Fløgstad ble ikke spurt om å skrive blioteker, ikke laget for å vekke oppmerksom- om Claes Gill, Halvor Fosli ble ikke spurt om het. Er ikke kritikk for mangel på medieomta- å skrive om Hans Jæger eller noen av de andre materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:52 Side 137

samtiden 3 2004 137

bohemene som er portrettert i den nye utga- terende profesjonsfortegnelser, litteratur- og ven av leksikonet.4 Kan grunnen være at den kunsthistorier som allerede fins. Dette under- sosiologiske og sosialhistoriske innfallsvinke- graver selvfølgelig berettigelsen til den nye len har falt nordistene som redaksjonen ven- utgaven. telig har brukt som konsulenter, tungt for Verket er i en forstand laget etter en korpo- brystet? Rune Slagstad vakte debatt med sin rativ modell, sektorene er invitert til å foreslå bok De nasjonale strateger i 1998, en bok som både biografer og biograferte, mens redaksjo- nettopp trakk fram en rekke lite påaktede per- nen har forsøkt å balansere resultatet. Særlig soner og ga dem en framskutt plass i en poli- vellykket er heller ikke dette, men merker for tisk mentalitetshistorie; han har heller ikke eksempel på emner og personvalg at Hans bidratt.5 Hvordan kan redaksjonen skrive i Fredrik Dahl med sin utrettelige flid dessver- forordet at «forfatterne er blant Norges frem- re har vært en nær rådgiver for redaksjonen, ste eksperter innenfor de ulike fagområder» og har fått med alle sine Alte Kameraden. Uan- når den bevisst har unngått den fremste sett har sektorene gjennom deltakelsen på ekspertisen? Det er en frekkhet, men regning- korporativt vis bundet seg til resultatet.Verket en for å servere den kom raskt på bordet og er utformet etter den samme modellen som viste seg å være høy: Verket er i ferd med å bli har vært brukt i samfunnet etter 1945, men glemt før det er komplett utgitt. mennene og kvinnene i det korporative syste- Reetableringen av kunstokratiet som skjer met glimrer ved sitt fravær. Dette er nettopp med denne utgaven av Norsk biografisk leksi- personer som har vært delvis skjult for offent- kon, er en følge av en dypereliggende og mer ligheten. En mektig finansråd er utelatt, men alvorlig feil og gir seg så graverende utslag en person som har vunnet et par skirenn, skre- også på andre områder og raserer hele verket. vet et par romaner eller som har vært kommi- Det er ikke bare slik at redaksjonen ikke har sarisk statsråd i Quislings nasjonale regjering maktet å utvide området for et biografisk lek- har fått plass. Dermed glipper et av de mest sikon til også å gjelde områder hvor individ- fremtredende samfunnstrekkene etter 1945 adressering ikke ligger i dagen, men den har for leksikonet. også overlatt til profesjonene og fagområdene å foreslå hvem som skal være med. I stedet for Politikken underordnes monarkiet å redigere etter noen overordnede prinsipper Det er flau egenreklame når det står i foror- har den overlatt til de enkelte sektorer å fore- det at verket skal bygge på «de nyeste forsk- slå utvalget på sine områder.6 Hver enkelt sek- ningsresultater». Hvilke nye forskningsresul- tor har naturlig nok sett det som en oppgave å tater er det som rettferdiggjør at Johan få flest mulig representanter med i leksikonet, Nygaardsvold får 7 spalter mens kong Haa- men dette innebærer også at det har vært sek- kon VII får 14 spalter? I tillegg kommer det at torinterne kriterier som har vært utslagsgi- artikkelen om kong Haakon ikke kan kalles vende for utvalget. en biografisk, men en artikkel som stort sett Pinlighetene stanser imidlertid ikke der, handler om krigen. Nygaardsvoldartikkelen profesjonenes representanter skildres av med- derimot er uten lyte, her ønsker leseren seg lemmer av den samme profesjon. Skal psykia- mer, mens etter et par spalter om kong Haa- tere få skrive om psykiatere? Skal skjønnlitte- kon lengter leseren alt etter slutten. Likevel, rære forfattere skrive om andre skjønnlitteræ- helheten likner på og kunne kalles for kon- re forfattere? Jurister om jurister, leger om gefjesk, eller er det bare en slags misforstått leger, offiserer om offiserer og så videre? Nei, mediestyrt folkelighet i redaksjonen? Det dette er både uholdbart og amatørmessig. Ver- fins ikke en eneste tungtveiende historiefag- ket blir bare en summering av allerede eksis- lig grunn til at alle kongefamiliens medlem- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:53 Side 138

138 samtiden 3 2004

mer skal omtales i Norsk biografisk leksikon. ledende når han skulle være hovedredaktør Her dreier det seg om et historiefaglig forfall for biografisk leksikon. Det er vanskelig å av enorme dimensjoner. Siden det fins en tid- finne noen annen forklaring på denne utvik- ligere utgave å sammenlikne med, er det lingen annet enn at det er nettopp den gene- mulig å måle forfallet. I den første utgaven av relle utviklingen som har flyttet oppmerksom- leksikonet fikk hong Haakon VII 1 og 1/2 het fra storting til kongehus. Betyr det at side mot Nygaardsvolds 18. I den første utga- redaksjonen bare har vært et viljeløst medium ven fikk Bjørnson 70 sider og Ibsen fikk 35 for tidsånden og at det i virkeligheten er Se og sider. Av en eller annen merkelig grunn har Hør som redigerer leksikonet? Det vil heller

Å utfordre konvensjoner og vanetekning har blitt utenkelig og umulig for en redak- sjon som har vært bundet av synlige og usynlige bånd.

både Ibsen og Bjørnson også fått 14 spalter i ikke være riktig, redaksjonen forklarer at den nye utgaven. Disse tallene kan brukes til arbeidet med utvalget «har tatt flere år og er å regne ut en kongeindeks etter følgende for- gjennomført med hjelp fra et stort antall fag- mel: over brøkstreken antall sider/spalter om eksperter fra de ulike fagområder som verket kong Haakon VII, under brøkstreken antall dekker.» Men så følger det noen refleksjoner sider/spalter brukt på Ibsen + Bjørnson + om umuligheten av å anvende helt objektive Nygaardsvold og så ganges differensen med kriterier, og så faller redaksjonen ned på 100. For NBL 1 blir kongeindeksen 1,2 mens utvalget av personer «nødvendigvis» må «gjen- indeksen for den siste utgaven blir 250. Dette speile vår egen tids oppfatning av hvem og hva er en økning i kongeindeksen på ufattelige som er «viktig» eller «interessant» i historien.» 208 prosentpoeng. Ser vi på forholdet Det er riktig, men også trivielt, og det blir for mellom storting og kongedømme over brøk- defensivt å klynge seg til fraser om at alle er streken, kong Haakon og under brøkstreken barn av sin tid. For hvis det er slik at verdens- Nygaardsvold blir tallene henholdsvis 8,3 og ånden i en eller annen form uansett setter seg 200. Hvordan kan dette forklares? I alle fall gjennom, trenger den heller ikke noe biogra- ikke med nyere forskningsresultater. fisk leksikon. Redaksjonen må da i det minste Det vil være altfor lettvint å søke forkla- ta ansvar for at verket i årevis vil skape opp- ringen i lederen av redaksjonsrådet, Knut Hel- fatninger om hvem og hva som er viktig og les biografi, og hevde at når en middelalder- interessant i norsk historie. historiker som nettopp ifølge leksikonet har skrevet sitt første hovedverk om det sterke Følg pengene? kongedømmet på 1200-tallet, hans andre Ettersom det er vanskelig å finne kvalitative, hovedverk heter Konge og gode menn i norsk nye og dristige historiefaglige grep i redige- riksstyring 1150-1319, måtte dette bli resultatet. ringen av verket, kunne det være fristende å Knut Helle vet godt at han ikke kan la sine lete etter andre grunner til utgivelsen. Utgive- analyser av middelalderens samfunn være vei- ren, Kunnskapsforlaget, ble stiftet i 1975 og materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:53 Side 139

samtiden 3 2004 139

eies med en halvpart hver av Gyldendal og 000 kroner per halvår i de årene leksikonet Aschehoug. Etableringen skjedde ved at de to utgis, som indeksregulert altså utgjør snaut 9 forlagene overdro alle alfabetisk ordnede millioner kroner.9 bøker og verker, først og fremst de store leksi- Institusjonen Fritt Ord bevilget deretter et ka, men også andre oppslagsverk samt frem- beløp tilsvarende, indeksregulert, 20 millioner medspråklige og norske ordbøker til Kunn- kroner, slik at prosjektet kunne starte ganske skapsforlaget. Det hadde fullført den tredje umiddelbart. Ifølge Kunnskapsforlagets styre- utgaven av Store norske leksikon fra 1995 til protokoll kom henvendelsen om en ny utgave 1999. Salget av den nye utgaven gikk dårlig og av Norsk biografisk leksikon fra Institusjonen Kunnskapsforlaget hadde samtidig brukte Fritt Ord.10 Institusjonen Fritt Ord svarer på mye midler på ulike forsøk på å digitalisere forespørsel at sakspapirene vedrørende støt- oppslagsverker. Objektivt sett kunne trenge en ten til Norsk biografisk leksikon ikke er tilgjeng- ny stor oppgave som det burde følge penger elige for offentligheten.11 med. Det vil likevel være helt feil å hevde at nyutgivelsen var økonomisk begrunnet, og at Følg nettverket det er forklaringen på det tamme og slette Det er svært vanskelig og delikat å avgjøre redaksjonelle arbeidet. hvorvidt Kunnskapsforlaget (og dets eiere) og I 1998 ble det inngått en avtale mellom Institusjonen Fritt Ord har operert som en part Institusjonen Fritt Ord og Kunnskapsforlaget overfor departementet, og i hvilken grad depar- som vil resultere i overføring av om lag 20 tementet har vært klar over dette. Av korre- millioner kroner fra 1998 til verket er fullført spondansen framgår det ikke om det ble noe av i 2005.7 Kultur- og kirkedepartementet vedtok det foreslåtte møtet. I alle land hvor det utgis også å bevilge et årlig beløp på 1 million biografiske leksika i dette omganget er offent- (1998-kroner) fra 1998 til 20058 som i alt vil lig og annen støtte en forutsetning. Penger er komme til å utgjøre i alt snaut 9 millioner ofte roten til mye ondt, men det kan ikke være koner. Da arbeidet med Norsk biografisk leksi- dem som er skyld i at det nye biografiske leksi- kon startet i 1998 kunne Kunnskapsforlaget konet er lite nyskapende. Med 29 millioner altså se fram til en støtte på nesten 29 millio- kroner ville det naturligvis vært mulig å lage et ner kroner. godt biografisk leksikon, selv om fristen var Veien til støtten var følgende: Kunnskaps- kort fra støtten ble gitt til første bind måtte forlaget søkte 19. januar 1996 Det kgl. Kultur- publiseres. Kan det være systemet av bekjent- departement om 24 millioner kroner (1996- skaper eller det sosiale nettverket som var nød- kroner), og kunne i søknadsbrevet skilte med vendig for å skaffe pengene, som har gjort en støtte fra Institusjonen Fritt Ord på 750 resultatet tamt og lite originalt? Redaksjons- 000 kroner. I et nytt brev av 5. juni 1996 tar sammensetningen er påfallende. Ingen av med- Kunnskapsforlaget initiativ til et møte mellom lemmene i redaksjonsrådet har utmerket seg departement og forlag.Videre heter det:«Til et som moderne biografer, ingen av dem har fag- slikt møte er det svært ønskelig at det også lig bakgrunn fra de estetiske fagene som til de inviteres representanter for Institusjonen Fritt grader dominerer verket. Det er forbitrende å Ord, som foruten å ha bevilget støtte til for- tenke på hva slags verk som kunne ha blitt prosjektet, også deltar aktivt i den faglige resultatet av et redaksjonsråd organisert rundt planleggingen av verket.» Det neste brevet fra nyskapende og kritiske biografer. Kunnskapsforlaget til Kulturdepartementet er Preben Munthe, formann styret for Institu- datert 18, februar 1997 og søker nå om 25 mil- sjonen Fritt Ord 1981-2000 og formann i sty- lioner kroner (1997-kroner) og i mars 1998 gir ret for Aschehoug 1979-92, tok initiativ til at departementet tilsagn om statstilskudd på 500 det burde komme en ny utgave av Norsk bio- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:53 Side 140

140 samtiden 3 2004

grafisk leksikon i annen halvdel av 1990-åra. get og Institusjonen Fritt Ord er med andre Preben Munthe var den gangen også leder av ord ført videre. redaksjonsrådet for Store norske leksikon.Tan- Uansett kan det ikke antas at nærheten kegangen bak initiativet var at en ny utgave av mellom redaksjonen av Norsk biografisk leksi- biografisk leksikon var nødvendig for å fylle et kon, eierne av Kunnskapsforlaget, Kunn- hull i den nasjonale faglitteraturen, det forelå skapsforlaget og Institusjonen Fritt Ord, ska- et stort leksikon, det forelå en nasjonal topo- per et redaksjonelt klima preget av gjensidig grafi og planer for en norsk ordbok (Norsk beundring, av en selvtilfredse og selvdyr- Ordbok 2014).12 kende mine, denne nærheten skaper snarere Er det slik at plassene i redaksjonsrådet er et konfliktunnvikende klima som svinger blitt tildelt som takk for hjelpen? Gjennom mellom tamme og forsiktige artikler og pom- Preben Munthes person var det etablert nær pøse og rosende artikler som må være flaue forbindelse mellom Fritt Ord, Aschehoug og for dem det gjelder. Det virker som om per- Kunnskapsforlaget, men i 1998 var Preben sonene som er involvert i verket har for Munthe ute av Aschehougs styre. Da var det mange hensyn å ta på grunn av de nettver- Erik Rudeng som satt i styrene til Aschehoug kene de er surret inn i. De er på grunn av alle og Fritt Ord. Dessuten satt Guri Hjeltnes13 i verv og roller bundet og ufrie, det er blitt så styret til Institusjonen Fritt Ord og ble med i mange hensyn å ta at de må trippe av sted i redaksjonsrådet for Norsk biografisk leksikon. redsel for å tråkke folk på tærne. Å utfordre Her kan det føyes til at både Knut Helle, Guri konvensjoner og vanetekning har blitt uten- Hjeltnes og Even Lange fra redaksjonen av kelig og umulig for en redaksjon som har Norsk Biografisk Leksikon er viktige Aschehoug- vært bundet av synlige og usynlige bånd. Blir forfattere og verkredaktører. Videre at Liv ikke nærheten mellom Kunnskapsforlaget og Bliksrud også er en Aschehoug-forfatter som Fritt Ord et problem? Man kan ikke vente at sitter i Styret i Institusjonen Fritt Ord. De tette styret i Institusjonen Fritt Ord skal kritisere båndene mellom Aschehoug, Kunnskapsforla- sine egne medlemmer?14•

Noter 1. Baserer seg på opptelling av bind 2 i de to utgavene 7. E-post fra Institusjonen Fritt Ord, 8.6.04. av leksikonet. I den første utgaven tilhørte 63 av 8. Kultur- og kirkedepartementet, e-post 10. juni 2004. 356, i den andre 190 av 562 kunstfeltet eller var bio- 9. Kulturdepartementets brevjournal, jnr. 96/397- grafert fordi de drev med virksomhet som falt inn 001,003,008 og 397 KU/KU2 HS under organisasjonene under Norges Kunstnerråd. 10. Opplyst fra Kunnskapsforlaget, telefon 11.6.04. 2. Dagbladet 4.11.99, Hamar Arbeiderblad, uten dato, 11. Institusjonen Fritt Ord, e-post 11.6.04. 2003 12. Preben Munthe, telefon 11.6.04 3. Meddelelser fra Det statistiske Centralbureau, Første 13. Årsberetninger 1998 fra Institusjonen Fritt Ord og Bind, No. 4. 1882. s. 60. Aschehoug. 4. Opplyst av Fløgstad og Fosli. 14. Artikkelen bygger på et foredrag holdt i Norsk bio- 5. Rune Slagstad opplyser at han først ble spurt, men grafisk selskap 27.4.04. siden sa nei til å bidra i verket. 6. Bekreftet av hovedredaktør Jon Gunnar Arntzen på møtet i Norsk biografisk selskap 27.4.04 materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:53 Side 141

Mikael Godø

Bush – en gave til Hollywood

Vi må tilbake til Nixon og Watergate for å finne en president som har gjort like mye filmvennlig ugagn som George W. Bush. Kåtbukken Clinton var også en skattkiste, men egnet seg best som komedie. Bush, derimot, har gitt filmby- en nok materiale til thrillere, krigsfilmer og storpolitiske dramaer for flere tiår. Spørsmålet er om Hollywood tør å bruke det.

George W. Bush har vært dårlig nytt for de For Hollywood stiller det seg noe annerle- fleste av jordens innbyggere. Unntakene er des. Hele verdens underholdningshovedstad fundamentalistiske kristne, islamistiske ter- er avhengig av at Bush blir avsatt før det går rorister og kanskje Hollywood. riktig galt, slik at det finnes nok folk igjen på Islamistene lengter tilbake til middelalde- kloden til å fylle fremtidens kinosaler. Ja, ren, mens de evangeliske kristne – Bush er en Bush kan for så vidt gå av allerede ved valget av dem – satser på at Dommens dag er like om i november. Han har gjort sitt for Hollywo- hjørnet. Det vil si at begge grupperingene får od. Han har fôret dem med nok ideer for syv det som de ønsker hvis Bush og hans ideolo- magre år. Men hvorfor denne optimismen? giske rådgivere lykkes med sin «vision thing». Skyldes det løssluppen galgenhumor? På Et apokalyptisk scenario der sivilisasjo- ingen måte. For det første ble flere av de nen atombombes tilbake til tidlig middelal- beste politiske filmene i USA laget i en tid da der, vil gavne islamistenes mål om å innføre presidenten holdt nasjonen for narr: Alle pre- 700-tallets kalifat på nytt. Hvis Kristus der- sidentens menn, Avlyttingen (The Conversati- imot kommer tilbake og dømmer levende og on), The Parallax View, Tre dager for Condor, døde, vil islamistene føle seg snytt og en del Utfordreren (The Candidate), for å nevne andre vil måtte revurdere sitt livssyn. Dessu- noen. Første halvdel av 1970-årene var en ten vil George W. Bush være sikret gjenvalg. gullalder, ikke bare for amerikansk film materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:53 Side 142

142 samtiden 3 2004

generelt, men for filmer som tar for seg Poenget i denne sammenheng er imidlertid dynamikken i det politiske systemet. Det var ikke å «morfe» Bush og Nixon, men å gi håp en seriøs tid, preget av bitende satirer, indig- om en ny vår for politisk film i USA. Og da nerte drama og nervepirrende thrillere. trenger vi ikke Nixon-analogien. Det holder USAs president i denne perioden het lenge med George W. Bushs merittliste. Richard M. Nixon, også kjent som Tricky Foreløpig er det bare journalister og Dick. Flere av Nixon nærmeste medarbei- dokumentarfilmskapere som har rukket å dere havnet i fengsel på grunn av Watergate- portrettere den ennå ikke avsluttede Bush- skandalen. En av dem var presidentens råd- epoken. Sirkus Michael Moore er på veien giver, John W. Dean, som har skrevet en av igjen, Bob Woodward og Richard Clarke 2004s bestselgere: Worse Than Watergate. The skriver bestselgere og pressen er i ferd med å Secret Presidency of George W. Bush. våkne fra 11. september-dvalen. Al Gore, som fikk flest stemmer ved presi- Nå er det fiksjonsfilmens tur. En hendelse dentvalget i 2000, kalte nylig George W. har ikke funnet sted før den er fiksjonalisert, Bush den mest uhederlige presidenten USA før den er tolket av Hollywood.Virkeligheten er har måttet tåle siden Nixon. ikke virkelig før den forvandles til underhold- ning. Eller, for å sitere J. Hoberman, seniorkri- Hollywood – en liberal oase tiker i New Yorks Village Voice: «For amerika- nere er det en patriotisk plikt å bli underholdt.» Hvis dette stemmer, er det gode nyheter for politisk film fra Hollywood. Uærlighet, skit- Dynket i kvinnehistorier tent spill og dekkoperasjoner kan gi en pola- risering av offentligheten som i sin tur smit- Mens Bill Clinton gjorde sex til et rikspoli- ter over på Hollywood. Filmskaperne tvinges tisk tema, har George W. Bush minnet folk til å ta stilling. En politisering av amerikansk om at politikk handler om å foreta valg. Han film kan tvinge seg frem. For Hollywood vil har vist at det er mulig å kjøre en enorm dette si en radikalisering av det speilbildet de nasjon i grøfta i løpet av et par år, hvis man er satt til å produsere for innbyggerne. bare tar et tilstrekkelig antall ukloke beslut- Filmbyen er i utgangspunktet en liberal ninger. oase (eller et ormebol, hvis du er republika- Bushs manikeiske svart/hvitt-banalise- ner), men så lenge filmer med politisk inn- ring av internasjonal politikk – «ondskapens hold ikke er lønnsomme å lage, må man nøye akse»; «dere er med oss elles med terroris- seg med salongradikalisme, uttalt støtte til tene» – har skapt en polarisering som også demokratenes presidentkandidat og enkelte kan medføre en politisk oppvåkning i USA, utbrudd fra dem som ikke klarer å holde seg. en vei ut av apatien. Et eksempel er Sean Penn, som dro på freds- En annen president som løy var den tilsy- tokt til Bagdad og rykket inn en helsides anti- nelatende virile Bill Clinton. Men han løy for- krigsannonse i New York Times. En annen trinnsvis om sine seksuelle eskapader, ikke radikaler,Tim Robbins, klør sikkert i fingrene om ulovlige valgkampbidrag og innbrudd i etter å lage en film om de siste årenes politis- det demokratiske partiets kontorer i Waterga- ke hendelser, men foreløpig har han måttet ta te-komplekset. I stedet for indignerte drama- til takke med off-Broadway-suksess på Man- er, fikk vi komedier. Romantiske komedier, hattan med Embedded. satiriske komedier, vulgære komedier. Vi kan for enkelhets skyld si at Bush er den Clinton var Hollywoods mann. Endelig nye Nixon. Han er riktignok ikke like lur, der- hadde USA fått en glamorøs president med for heter visepresidenten Tricky Dick Cheney. gutteaktig sjarm. Det var lenge siden sist og materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:53 Side 143 Foto: Nils Vik

Mikael Godø, Oslo 11. juni 2004. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:53 Side 144

144 samtiden 3 2004

på JFKs tid var ikke presidentens sexliv et går til fiktiv krig mot Albania for å skjule at offentlig tema. Clinton var dynket i kvinne- presidenten har antastet en jentespeider på historier allerede før han ble valgt og det omvisning i Det hvite hus. Ideen var hinsi- skulle bli verre. Og selv om Hollywood er et des både sannsynlighet og god smak, men sted for demokrater, er det vanskelig å ikke året etter landet Monica Lewinsky på alles lage historier om en sexgal president når lepper. Man snakket om Clintons lave sigar- temaet er så påtrengende aktuelt. Det eneste føring, FBI fikk i oppgave å undersøke om Hollywood verdsetter høyere enn en utro presidenten hadde spilt sin sæd på Lewin- president, er en utro president som også er skys kjole og vanligvis gudfryktige amerika- kriminell. Det var vanskelig å ta Clinton for nere tok seg selv i å diskutere hvorvidt noe kriminelt, så republikanerne melket munnsex kvalifiserer som utroskap. sexen så godt de kunne. David Mamet, som skrev manus til Wag Det samme gjorde Hollywood, blant the Dog, var med andre ord skremmende pro- annet i Dave (1993), der en utro president fetisk i sine fantaseringer. Men Clinton (Kevin Kline) får slag og blir liggende livløs startet ikke en fiktiv krig mot Albania. I ste- med en bimbo under seg. Dave Kovic (Kevin det bombet han al-Qaida-baser i Afghanistan Kline), som lever av å etterligne presidenten, og noe som skulle vise seg å være en lege- må overta ledelsen av landet uten at noen middelfabrikk i Sudan. Mange har spurt seg oppdager det, heller ikke presidentens kone. hvorfor angrepene fant sted mens Lewinsky- Mange mislikte Clintons ovale moral og saken var i ferd med å nå klimaks. hans noe pussige definisjon av «sexual relati- Den respektløse behandlingen av politi- ons». Derfor ble det ikke bare laget komedier kere på film nådde uante høyder på slutten av om utro presidenter, men også thrillere om 1990-tallet. Før Vietnam og Watergate var det skurkaktige presidenter med kinky vaner, utenkelig å fremstille virkelige politikere – eksempelvis Clint Eastwoods Absolutt makt, aller minst presidenter – som annet enn hel- der Gene Hackman forsøker å skjule likvide- gener. Den bitende satiren i Wag the Dog ble ringen av en elskerinne. Hollywoods 90-talls- fulgt opp i Mike Nichols’ Primary Colors (1998) president var leder for verdens mektigste med John Travolta som Bill Clinton. Filmen er nasjon, men ikke herre over egen sexdrift. bygget på en roman skrevet av Anonymous, Ifølge kommentatoren Robert Fulford var som senere viste seg å være Newsweeks Joe Clinton en gave til underholdningsindustri- Klein. Riktignok heter hovedpersonen Jack en. Han forandret presidentens rollefigur fra Stanton, men dette er første gang en sittende landsfader til uskikkelig sønn. Clinton var en president er portrettert på film. Filmen har «rampete gutt som var så elskelig at alt ble samme budskap som The Candidate fra 1972: tilgitt». Han både foregrep og la til rette for Du kan aldri vinne et valg uten å bli skitten; dagens massekultur, mener Fulford: «Han du inngår kompromiss på kompromiss og skapte et klima der Bob Dole, som en gang etter en stund er du blitt en annen. Idealene hadde vært den mest sofistikerte senatoren i vannes ut og du får dem ikke tilbake. Washington, kunne dukke opp i TV-rekla- Når kan vi vente oss et tilsvarende portrett mer og forklare at Viagra hadde fikset hans av George W. Bush? Et par år etter at han blir ereksjonsproblemer.» gjenvalgt?

Bomber mot sex En todelt nasjon Ett av 90-tallets satiriske høydepunkt, er Historien om Bush junior vil nødvendigvis Barry Levinsons Wag the Dog (1997), der USA vektlegge andre aspekter enn hans sexliv. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:53 Side 145

samtiden 3 2004 145

Bushs private tristesser ligger i fortiden. Han stedet overlatt til TV-selskaper og en serie er nyfrelst, tørrlagt og legger seg klokken som The West Wing (Presidenten) burde kan- kvart på ni hver kveld. Hans presidentgjer- skje gi Hollywood et hint om at politikk kan ning vil bli bedømt ut fra mer politiske kri- være lønnsom tematikk. terier og Hollywood trenger ikke vente på den avslørende biografien i romansform. Sponset av Pentagon Bush har vært president i en knapp periode og det er allerede skrevet en rekke bøker om Enn så lenge følger Hollywood kjente spor feilslått politikk, tallrike blundere og usjar- og utfører jobben som USAs pr-avdeling. merende hevnaksjoner mot dissidenter og Ikke nødvendigvis på grunn av patriotisme, kritikere: The Price of Loyalty, Bush at War, men fordi det er lønnsomt. Amerikanerne er Plan of Attack, Bushwhacked, Against All Ene- som andre folk; de ser gjerne filmer som fei- mies, American Dynasty, House of Bush, House rer nasjonens storhet og rettskaffenhet. of Saud, Worse than Watergate og The Politics of Vi venter fremdeles på 11. september- Truth: Inside the Lies that Led to War and filmene om heltemodige brannmenn og hjer- Betrayed My Wife’s CIA Identity, for å nevne teskjærende farvel over mobiltelefon. Disse noen av siste halvårs bestselgere. filmene vil garantert komme, men i hvilken Bush, Cheney, Rumsfeld, Rice, Powell og grad skal de reflektere de ulike sannhetene deres støttespillere har disket opp en buffet om hvorfor tårnene falt og i hvilken grad det av ideer for filmskapere – men Hollywood kunne vært forhindret? Hollywood er livred- følger sin egen logikk. De siste årene har de for å støte fra seg kinogjengere og derfor vært preget av en hemningsløs infantilise- kommer de metaforiske filmene i stedet. Først ring, med hobbiter, 12 år gamle trollmenn og ute er historier om revansje: Kill Bill, Man on resirkulerte tegneseriehelter, i tillegg til his- Fire, The Punisher og Walking Tall er noen av toriske drama og sandal-epos fra tidsepoker årets hevndrama. Og snart kommer en ny som ikke risikerer å vekke politisk anstøt. bølge med katastrofefilmer. Hvor lenge må vi Hvorfor? Fordi USA de siste årene er blitt vente på de sannhetssøkende dramaene om en stadig mer todelt nasjon, kulturelt sett. «krigen mot terror»? Vestkysten og de nordøstlige statene, i tillegg Vi hører sjelden at konservative amerika- til enkelte storbyer, er overveiende demokra- nere etterlyser mer politisk film. De politiske tiske, mens republikanerne grovt sett har filmene som blir laget, på tross av all struk- flertall i resten av statene. Derfor er det i turell motstand, fremmer som regel en filmselskapenes interesse å holde alt politisk demokratisk agenda. Tenk bare på hvor sjel- innhold borte fra filmlerretet: Det er vanske- den en filmpresident er republikaner. Ifølge lig nok å forutse om en film vil bli en suksess Stephen Hunter, filmkritiker i Washington om man ikke i tillegg skal støte fra seg halve Post, er det fordi «film lages av smarte unge folket på grunn av politisk vinkling. mennesker og har en tendens å reflektere Hollywood tar færre sjanser enn før. De smarte unge menneskers synspunkter. Smar- enorme kostnadene til stjernenavn og mar- te unge konservative drar til Wall Street, kedsføring har gitt blockbusteren hegemoni antar jeg. Eller de blir studiosjefer.» og det er blitt mye vanskeligere å få laget en En annen grunn til at republikanere ikke film med middels budsjett. En del av stor- snakker om politisk film, er at svært mange filmene går nødvendigvis med enorme «upolitiske» filmer har en grunntone som underskudd og tapper studioene for ressur- stemmer overens med konservative verdier. ser som kunne vært brukt på en og annen Også her finnes strukturelle forklaringer. uttalt politisk film. Disse prosjektene blir i For eksempel blir de fleste krigsfilmer god- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 146

146 samtiden 3 2004

kjent av Forsvardepartementet, i og med at les» i CIA, FBI eller regjeringen ble fremstilt Pentagon som regel delfinansierer gildet. som onde krefter med egen vinning som Reporteren David L. Robb gir i sin ferske hovedambisjon. Filmene kunne handle om bok Operation Hollywood: How the Pentagon det politiske systemet – politiske mord, valg- Shapes and Censors the Movies en rekke kamp, Watergate – eller de kunne være mer eksempler på hvordan Pentagon er med på metaforiske i sin tilnærming til samtidens utformingen av krigs- og spenningsfilmer. brennbare politiske tema. Mange av filmene

En hendelse har ikke funnet sted før den er fiksjonalisert, før den er tolket av Holly- wood.

Top Gun, Pearl Harbor og Air Force One ville som er blitt stående fra denne perioden var kostet enda mer å lage uten sponsing fra desillusjonerte og revisjonistiske og svært Pentagon, som stiller utstyr for milliarder av kritiske til amerikanske myter og verdier. dollar til disposisjon. Det eneste de krever til Musikken i politiske thillere som Avlyt- gjengjeld, er retten til å forandre manus, tingen (Coppola) og The Parallax View (Paku- godkjenne den ferdige filmen og slette sce- la), begge fra 1974, er skingrende og nifs og ner som kan stille deler av det militære i et langt unna det funky 70-tall som vi fyller dårlig lys. platesamlingene våre med og som vi aldri blir lei av. Det hevdes gjerne at vi som var Nostalgisk paranoia barn eller ufødte på 1970-tallet gjenopplever tiåret som camp, men det er i verste fall halve Det er fristende å påstå at det finnes altfor sannheten. Det er snarere 1960-årene som er lite paranoia i amerikansk film. Og da mener camp, siden uskylden den gang var noenlun- jeg den gode, gamle 70-tallsparanoiaen, med de uskadd: Kjærlighetssommeren var en psy- standardreplikker som «this goes much hig- kedelisk dans på roser og makten ble dele- her up», «there’s only one person who could gert til blomstrede miniskjørt. authorize this» og andre utsagn som signali- En film som Alle presidentens menn (Paku- serer mistillit overfor statlige institusjoner. la, 1976) er ikke fengslende på grunn av fri- Frem til slutten av 1960-tallet hadde fien- syrer og buksesnitt. Hvis vi ser bort fra at den i amerikansk film alltid kommet uten- Bob Woodward og Carl Bernstein er alle fra. Man sådde ikke tvil om statsmaktens ambisiøse journalisters svar på Hardy- integritet. John Frankenheimers The Manc- guttene, er det filmens politiske alvor som hurian Candidate tok allerede i 1962 et opp- gjør at den tåler mange gjensyn. gjør med McCarthy-perioden, men fienden Alle presidentens menn handler stort sett kom fremdeles utenfra, i og med at filmens om to pågående journalister som plager folk heksejagende, antikommunistiske senator over telefon. Den handler om deres hjelpere var del av en snedig Sovjet-styrt strategi for å og den handler om mot og vilje til å stå imot omforme USA til diktatur. trusler fra «very high up». Og med jevne Det var først på 1970-tallet at «bad app- mellomrom dukker påminnelsen opp i bak- materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 147

samtiden 3 2004 147

hodet: Dette er en sann historie! Presidenten paranoia ikke bare er et effektivt forteller- måtte gå, for helvete! teknisk grep som skaper spenning, men også Men han gikk ikke bare på grunn av Was- et uttrykk for hvordan Hollywood oppfatter hington Post. Han gikk fordi det fantes nok Washington. «Hollywood bruker paranoia folk med integritet i politikken og rettssyste- fordi det er enkelt. Hvis du ikke har tålmo- met, både på republikansk og demokratisk dighet nok til å forstå politikk eller hvis du side. ikke er interessert, kan konspirasjoner få deg til å virke sofistikert. Det er en dum persons Hip paranoia måte å virke smart på.» Weisberg går også i rette med den hold- Michael Ritchies The Candidate blir av mange ningen vi ser i mange filmer, at politikk er en regnet som den beste filmen om amerikansk del av underholdningsindustrien.«It’s all a politikk noensinne. Robert Redford spiller change of wardrobe,» sier Dustin Hoffmans Bill McKay, en idealistisk advokat som blir produsentkarakter i Wag the Dog når han lagt merke til av demokratenes partiapparat kommer ut av presidentens ovale kontor. på grunn av sin karisma og integritet. Han Men dette er å blåse et delaspekt ved politik- blir bedt om å stille til valg for senatet og får ken opp til en hovedsak, mener Weisberg. På frie tøyler, siden hans republikanske mot- den måten gjør man demokrati irrelevant og kanditat er skyhøy favoritt. Men den fritta- avfeier den aller viktigste motivasjonkraften lende McKay gjør det bedre enn ventet og i politikken: Overbevisning. han blir sugd inn i storpolitikken. Manus er skrevet av Jeremy Larner, som Det nye Hollywood hadde bakgrunn som taleskriver for den demokratiske presidentkandidaten Eugene Er vi paranoide i dag? Eller er vi blaserte og McCarthy, og filmen viser på detaljert vis kyniske? Er det uskylden i de paranoide fil- «hvordan pølse lages». McKay må vanne ut mene fra 70-tallet som lokker? Ja, er det ikke sine synspunkter for å slå an i bredere vel- noe rørende over Woodward og Bernstein gergrupper og når kampanjen er over, får som snuser seg frem gjennom klumpete fast- han dommen av sin egen far: «Du er en poli- telefoner og møter den mystiske kilden Deep tiker, gutt.» McKay er blitt en annen og etter Throat i mørke parkeringshus? Disse fil- valgseieren spør han sin «skaper», partiman- mene tar det på ingen måte for gitt at myn- nen Marvin Lucas: «Hva gjør vi nå?» dighetene er korrupte. «The Candidate is the first film to put the Historikeren Stanley Kutler, som har skre- flimflam of political marketing at the cen- vet flere bøker om Nixon, hevder at dagens ter,» skriver David Edelstein, kritiker i situasjon har sine røtter i skandalene fra Slate.com.«It must have been a shock back in slutten av 60-tallet frem til midten av 70-tal- ‘72, another reason to drift into political let, fra My Lai-massakren og Pentagon- apathy». papirene til CIA-mord og Watergate. Den alvorlige og noe troskyldige satiren «Kynisme virker nedbrytende over tid,» sier fra 70-tallet er de siste tiårene blitt hem- Kutler. «Du mistenker alt og finner konspi- ningsløs og muligens uforpliktende. En film rasjoner overalt.» som Wag the Dog tar det for gitt at politikk er I 70-tallsfilmene kommer denne erkjen- et gjennomkorrupt sirkus. De som blir opp- nelsen som et sjokk, etter et par tiår med hisset av slikt, er naive og latterlige. enorm tiltro til myndighetene.Men det var Jacob Weisberg, en annen Slate-skribent, også en annen utvikling som bidro til å kaller dette «hip paranoia». Han mener at skape disse filmene: generasjonsskiftet i materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 148

148 samtiden 3 2004

Hollywood. 1960-årene var en brytningstid, dagens krav til ironi, kjapphet og kvalifisert der et forgubbet studiosystem tapte store kynisme. De har ingrediensene som skal til penger på sin manglende evne til å følge for å underholde og oppnå en troverdig sus- tidsånden. Så å si over natten fant man ut at pension of disbelief. I en slik sammenheng er yngre krefter måtte slippe til. Ikke fordi man Dr. Strangelove er en kjedelig film, treg og likte de unge, deres frihetsidealer og film- teatralsk, full av belærende dialoger og mili- skoleideer, men fordi man var på desperat tærteknisk mumbo-jumbo. Stanley Kubrick jakt etter filmer som kunne tjene penger. på sitt sedvanlig livløse. En av de første som fikk innpass, var Man skal som kjent være forsiktig med å Francis Ford Coppola, etterfulgt av Martin mislike Kubrick. Mange mister enhver lyst Scorsese, Mike Nichols, Brian De Palma, Hal til å lese videre, når de skjønner at skriben- Ashby og en rekke andre. Bonnie & Clyde ten ikke lovpriser filmene hans. Dessuten, satte en ny standard for voldsskildring og Dr. Strangelove gjorde enormt inntrykk da amoral, The Graduate brøt seksuelle tabu og den kom. Året var 1964, den første Kenne- Peter Fonda og Dennis Hopper tjente masse dy’en var likvidert, Kuba-krisen var over og gryn på Easy Rider. Kubrick viste folk hvordan de skulle slutte å 70-årenes nye Hollywood er ikke først og bekymre seg og i stedet elske bomben. Fil- fremst kjent for sine eksplisitt politiske fil- men var en kassasuksess, både blant «intel- mer. Når cineaster og andre filminteresserte lektuelle og tenåringer», ifølge Susan Son- skal ramse opp sine favoritter fra epoken er tag, som kalte filmen «nihilisme for mas- det Taxi Driver og Gudfaren som dominerer sene». Filmen var «enormt frigjørende», og ikke The Candidate og The Parallax View. istemte en annen toneangivende kritiker. Men tiåret var en gullalder for alle typer Hmm. Listen min burde nok inneholde samfunnsengasjert film. flere filmer fra 60-årene. Ifølge J.Hoberman i Village Voice var det da ting skjedde. Hober- Nihilisme for massene man definerer 60-tallet som de 15 årene mellom Sputnik og Watergate, 1957-72. Hvordan skal filmer rangeres? Jeg vil påstå Dette var en tid da «filmer var politiske hen- at autoritative lister er avlegs og først og delser og politiske hendelser ble opplevd fremst bidrar til å underdaniggjøre og villede som film». Alle var redde for kjernefysisk sårbare sinn. I stedet bør subjektiviteten utslettelse og Dr. Strangelove, med dens svar- fremdyrkes: En films kvalitet bestemmes ut te humor og manglende moralisering, ble fra hvor mange ganger du har sett den om rost til himmels blant alle med selvstendig igjen. Derfor er Alle presidentens menn en av utformede meninger. I dag virker filmen de beste politiske filmene som er laget. Jeg moralistisk og belærende som bara sjutton. har sett den minst fem ganger. På annenplass Sorry. følger Wag the Dog, etterfulgt av Velkommen, Så jeg står ved min liste. Jeg har tross alt Mr. Chance og Dave, mens The Candidate, innlemmet én kanonisert klassiker med Alle Bulworth og 13 Dager og på vei opp. presidentens menn. Men hvorfor er den med? Listen inneholder flere lettvektere, men Fordi den idealiserer journalister? Det føles slik er virkeligheten. Hvor er The Manchurian riktig å innrømme at det ikke bare er filmens Candidate? Og jeg må vel ha glemt Dr. Strang- kunstneriske kvaliteter som gjør den sever- elove? dig. Det er journalisthelten som tiltrekker, på Mine favorittfilmer om amerikansk poli- samme måte som fans av Dr. Strangelove fry- tikk er stort sett av nyere dato. De er stort der seg over latterliggjøringen av generaler sett laget de siste ti årene og tilfredsstiller og politikere. Mange halvdårlige filmer blir materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 149

samtiden 3 2004 149

minst halvgode når helten er en journalist i Mark Wahlberg som foregår under den første den gode saks tjeneste. Woodward og Bern- golfkrigen. Hvorfor arkiveres den under stein er hevnende engler, som på vegne av merkelappen politisk film? Antakeligvis alle gode demokrater tar rotta på Nixon og fordi den viser oss krigens absurde grusom- hans medsammensvorne. het, tvinger hovedpersonene til å ta moralske Vi kanoniserer eldre filmer i den grad de valg og kan oppfattes som anti-amerikansk. kommenterer våre dagers virkelighet og vi Filmen tar utgangspunkt i det allment aksep- oppjusterer deres kunstneriske kvalitet hvis terte faktum at USA oppfordret shia-musli- filmenes holdninger stemmer overens med mene i Sør-Irak til opprør, for deretter å la våre egne. dem bli slaktet av Saddams hær. Hvorfor rangerer jeg en film som Bul- I motsetning til Tre konger, oppfattes de

De fleste krigsfilmer er godkjent av For- svardepartementet, i og med at Pentagon som regel delfinansierer gildet.

worth høyere enn Dr. Strangelove? Bulworth færreste krigsfilmer som politiske, så lenge er en komedie om selvmord og politisk kor- de gir oss kraftpatriotiske feiringer av ameri- rupsjon, regissert av den aldrende narsissis- kansk heltemodighet, med svulmende ten Warren Beatty, som selv spiller hovedrol- musikk og soldatliv som ofres for fedrelan- len og lar seg kysse av den hundre år ynge det: Krig kan være et helvete, men våpnene Halle Berry. Det er frastøtende og patetisk. sikrer vår frihet og velstand. Men samtidig er det forfriskende å se en Hvorfor er det slik? Dels fordi selve film- suicidal og desillusjonert senator som mediet fremelsker det spektakulære og det bestemmer seg for å rappe noen sannhetens kraftfulle: Knatringen fra maskingevær, ord om politikkens farseaktige råttenskap og bombenes lysshow og et filmkamera som USAs enorme sosiale problemer. «Everybo- smyger seg kjælende rundt jagerflyets dy’s gotta fuck everybody until we’re all the kropp, før flyet fyrer sine motorer og skyter same color,» sier han i sin siste TV-opptre- fart med et ejakulerende drønn. Det ameri- den. Smakløst for den som er uenig,«enormt kanske herredømmet i alt dets velde: Det er frigjørende» for oss andre. flott å se på, det er krigsporno og det løfter oss ut av kinosetet med en blanding av fryd Krigsporno best på film og skam. Film er underholdning. I krigstid kan den Når jeg spør folk om de husker noen politis- være med å bygge opp moralen. I fredstid ke filmer fra Hollywood de siste årene, er det skal den underholde. Filmindustrien skal få som nevner andre enn Oliver Stones por- ikke undergraver moralen gjennom svartma- tretter av JFK og Nixon. Den ferskeste av ling. Vi trenger ingen fiender som bryter ned disse, Nixon, er allerede ni år gammel. samfunnet innenfra. Fienden kommer uten- En annen som huskes, er Tre konger fra og vi må stå sammen. (1999), en krigsfilm med George Clooney og Hvis dette er filmens rolle – hvorfor skal vi materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 150

150 samtiden 3 2004

bry oss med å ta Hollywood på alvor? Jo, net- Gordon Gekko i Michael Douglas’ skikkelse topp fordi film er et underholdningsmedium var tiårets mann. med enorm rekkevidde og påvirkningskraft. Etter et kort mellomspill med Bush seni- Hollywood trenger nytt blod, men hvordan or, kom altså den clintonske tidsalder, skal det fremskaffes? Det hadde selvsagt vært akkompagnert av satirer og romantiske ønskelig at amerikansk film igjen befant seg komedier om sex og krig, før Bush junior i dyp økonomisk krise, men det får holde at førte oss inn i en ny Nixon-periode. Bush George W. Bush og hans skrekkabinett har leser ikke aviser, hans favorittfilosof heter vist seg å være det mest inkompetente og ide- Jesus Kristus og han har allerede forårsaket ologisk forblindede som har styrt amerikansk utgivelsen av flere bind med språklige blun- politikk på svært lenge. dere, såkalte «bush-isms». Sagt på en annen Neste spørsmål: Hva skal vi med fiksjon måte: Bush er allerede utbrukt som satire. når den politiske virkeligheten overgår fan- Det er tid for seriøsitet. tasien og nyhetssendingene er mettet med Nixon var skurk, Clinton horebukk. Vil oppdiktete historier? De presenteres som Bush få ettermæle som den visjonære? Sann- fakta, men viser seg senere å være dikt og synligvis ikke, selv om det i starten kunne se fanteri: masseødeleggelsesvåpen, Saddams slik ut. Nå har amerikansk presse gitt seg 11. september-forbindelse og uran fra Niger, selvkritikken i vold og innrømmer at den i tillegg til utopiske forestillinger om domi- Bush-karakteren de presenterte i tiden etter noeffekter og demokrati i Midtøsten. Vi kon- 11. september var en fiksjon. Bush ble ukri- sumerer våre daglige doser av løgner og tisk fremstilt som en «straight shooter», noe ønskedrømmer– hva skal vi med politisk fik- han aldri har vært, skriver Paul Krugman i sjon fra Hollywood? selvkritiske New York Times. Igjen er svaret: fordi film er et kraftfullt Nå er det forhåpentligvis Hollywoods tur. medium. Film har evnen til å trekke oss inn Etter at Bush-regimet er blitt gransket og i deler av virkeligheten som vi gjennom endevendt i aviser, TV, bøker og dokumen- nyhetsmediene får presentert i form av mer tarfilmer, er det filmselskapenes jobb å dytte eller mindre sannferdige fragmenter. i gang manusforfattere og regissører. Kan- Film er eskapisme, men kan også løfte oss skje finnes det regissører som klarer å dytte ut av virkeligheten med historier som sier seg selv i gang. Til og med Oliver Stone ville noe sant om verden rundt oss. Film kan dra- vært en brunstig velsignelse i dagens idétør- matisere politiske begivenheter og på den ke. Han har vansmektet i snart et tiår og bla- måten få frem tidløse sannheter om politik- mert seg gjennom en spyttslikkende inter- kens vesen. The Candidate er en slik film. vjufilm med Fidel Castro og nå er han snart aktuell med sitt eget sandal-epos om Alek- En president hinsides satire sander den store. Riktignok er Oliver Stone en paranoid Reagan-epoken var en skral tid for politisk barbølle med en løpsk macho-filmstil, men film. De som ble laget, handlet gjerne om jeg skulle gjerne sett ham lage en tre-timers USAs innblanding i andre lands politikk. MTV-thriller om Washingtons nykonservati- Oliver Stones Salvador og Roger Spottiswoo- ve kabal av idealister, skurker og idealistiske des Under Fire, er to severdige produkter fra skurker. denne perioden. Men 1980-årene var preget De færreste av Bush-administrasjonens av en annen type maktmenneske, mest gjerninger er avsluttet og klare for oppsum- minneverdig fremstilt i en annen kraftpakke mering. Likevel er det fullt mulig å lage film fra Oliver Stone, Wall Street. Finansmannen om både kriger, dekkoperasjoner og andre materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 151

samtiden 3 2004 151

skandaler som ikke har funnet sin avklaring. Irak II. Geriljakrig, fra et amerikansk Det er ikke Hollywoods oppgave å avsløre, kompanis synsvinkel, á la Platoon. men å skape følelser og til en viss grad tan- Colin Powell, fra folkehelt til plattensla- ker. Her er noen ideer: ger. Hvordan ble Powells tale til FNs sikker- 11. september. Burde være enkel å lage. hetsråd til, med «mobile våpenlaboratorier» Stort potensial for patriotisme og heltemodi- og annet garnityr? ge gjerninger. Og hvilken filmstjerne skal Alvorlige filmer, alle sammen. Drama. spille Mohammed Atta? Joaquin Phoenix? Strykere, eventuelt hip-hop. Ingen satire Afghanistan. Sett gjennom øynene til påkrevet. Komiske innslag tillatt. Klarhet John Walker Lindh, «the american taliban». fremfor nifsifisert paranoia. Irak I. Oppbyggingen til krig, bakgrun- Snurr film.• nen for at det har gått så katastrofalt dårlig.

ēĝĒĔĜ
ēĠĩ
ĥĖĒĥĖģ
ĤĒĞĥĚĕĖğ
ĠĘ
ĦĝĥĚĞĒ
ġģĖĤĖğĥĖģĖģ )PUFM
1SP
'PSNB
ĕĜ $BMMJOH
$MBWJHP UFBUFSEBOTPQFSBEBOOFMTFTEFCBUU

ēĝĒĔĜ
ēĠĩ
ĥĖĒĥĖģ
ĞĒģĤĥģĒğĕĘĒĥĒ
÷ ėģĖĕĒĘ
÷
o
ĤŲğĕĒĘ
ðï
ĠĜĥĠēĖģ
Ĝĝ
ðøïï

)PUFM
1SP
'PSNB
TPN
IFS
CFT“LFS
0TMP
GPS
G“STUF
HBOH
IBS
TJEFO
ðø÷ô
WSU
FU
BW
EF
NFTU
TFOUSBMF
PH
JOUFS OBTKPOBMU
BOFSLKFOUF
LPNQBOJFOF
QÌ
EFO
TLBOEJOBWJTLF
UFBUFSTDFOFO
j$BMMJOH
$MBWJHPx
FS
EFSFT
WJTVFMU
JOUFOTF
OZGPSUPMLOJOH
BW
(PFUIFT
ESBNB
$MBWJHP

'PSFTUJMMJOHFO
IBOEMFS
PN
EFU
LMBTTJTLF
CFHSFQFU
EBOOFMTF
PH
TPN
FU
TFOUSBMU
FMFNFOU
JOOHÌS
FO
TBNUBMF
NFMMPN
UP
JOWJUFSUF
EFCBUUBOUFS
GSB
OPSTL
PĊFOUMJHIFU
o
UP
OZF
GPS
IWFS
LWFME
o
TPN
TLBM
EJTLVUFSF
EBOOFMTFT CFHSFQFU
J
FU
OÌUJEJH
QFSTQFLUJW

j&U
CFUBHFOEF
TBOTFCPNCBSEFNFOUx
oġĠĝĚĥĚĜĖğ j&O
GPSSZHFOEF
GPSESJOHTGVME
GPSFTUJMMJOHx
oĚğėĠģĞĒĥĚĠğ

'PSFTUJMMJOHFO
QSFTFOUFSFT
NFE
TU“UUF
GSB
/PSTL
LVMUVSSÌE

/PSE4DFO
PH
'POEFU
GPS
EBOTLOPSTL
TBNBSCFJE materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 152

Terje Johanssen Sju nye dikt

Mysteriet ved steinhus

Konturer vokser ut av skygger, mørkt gjennom mørkt. En høstmåne kaster kaldt og mykt lys gjennom skyene og ned på det sotsølvanløpne gresset. Det taktile i århundrenes innblomstring i det skjulte, steinmurens lange isolasjon fra verden, den magasinerte varmen.

Og opp mot dette: Den elektriske lyssettingen, kveldens gys av kultur, inn og utvrengningen av hjertets problem. Der står hun, ved murkanten, i et lysbad; det erotiske menneskebarnet Lolita i krinolineskjørt med en bamse i hånden, i rosa topp og myke mokkasiner, stående med barnlige, innovervendte tær og en finger i munnen;

det lille følelsesbarnet innfelt og flomlyst i murverkets religiøsitet, svøpt i sitt utpenslede blikk, oppspilt som etter en Sex Pistols-konsert: No future, no future

Slå lyset av. Slå det av. Over ansiktet hennes flerrer bisarre kombinasjoner av tegn. Det er umulig å tenke seg at fargene ikke finnes på den andre siden av bildet.

Bare mørket viser oss det.

Ruiner

Det regner fra solen gjennom trærne, nesten som grønt sukker, og noen sukker meg i ansiktet med en ivrig sandpapirtunge som polerer til krystall. Jeg snakker til deg som om du var en hund, vi kommer tilbake til hverandre, det blir en vane.

Sårhetens håndjern er blitt ombundet blomsterflor, alt vi sprengte er sukker i kjærlighetens by. Så la oss betrakte hverandre over hustak og pinjer gjennom en dis av trofeer. Skumring er når dagen sier kanskje, og du ber meg vokse til jeg dekker en eller annen skygge. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 153

samtiden 3 2004 153

Vent et øyeblikk

Vent et øyeblikk, sa hun, og årene gikk. Vi leste i hver vår stol, lik mødre som ammer barn. Nå leser jeg andre bøker, som spytter på meg. Det er ikke vegger lenger, eller hus. Håravfall og brunt spytt på gulvet, ikke særlig vakkert, ikke som en flott og halvt voldelig kveld på byen, den som overgav seg med åpne porter. Vi gikk inn i triumf, de hilste oss velkommen, ikke sant? Togene går i rute, dyrehagene er godt besøkt, det er en følelse av mildhet overalt, som svak te. Jeg prøver å tenke, kanskje er alt slutt. Jeg undrer på hvorfor hun ikke kom tilbake, eller var det jeg som ikke ville gi bort noe, noe gammelt, et par briller forlagt i en eller annen hylle, under en eller annen bok.

Den oppklarende linjen

Livet ligner ikke på diktet, du vet, med den oppklarende linjen til slutt. En lukket dør som ennå ikke er låst. Det tenkte du om deg selv mens du så deg undersøkende omkring. Alt er i alle ting, det er en storm i steinen. Finn din egen stemme, sier vi, uten å se at å finne er nesten det sammen som å miste. Hvis alt har sin egen stemme er det mulig å forstå tingenes kakofoniske univers?

Et piano fylles med vann, og pianisten hører vi klapper begeistret. Det er en klarhet der, en vesper, en engel som tar av seg klærne. En fugl slår spørrende med vingene, og det er det jeg mener. Bare et stykke av stemmen er nok, men allerede det er for mye.

Å dø er en avslutning, sies det: fredelig, blått som et hav som trekker seg tilbake. Du behøver ikke å si det, det er greit, vi har hørt det før. materie_2004_3.qxd 10.08.2004 09:54 Side 154

154 samtiden 3 2004

Alt jeg må vite om oss

Alt som er utdødd, du husker det likevel. Et virvar av styrtende skyer. Smittsomme sykdommer herjer i almanakkene, og vi er rynkete drømmer. Melodier kommer med vinden, krykkene synger som piocolotløyter. Gamle er vi, regnet bløyter oss, skyggene ligger klistret til asfalten. Elvene tenker ikke på oss, de vokser høyere enn trær, de er regn og is og kilder, utspring, små utålmodige strømmer. Alt jeg må vite om deg er gjort offentlig for lenge siden. Nå er det bare tiden som forstår, og hvorfor forstår vi ikke.

Junikveld

Det er juni, og trærne dekker stjernene slik de vil dekke mørket i august. Jeg synger slik sagbladet synger, en slags sprukket orgelpipe. Vinden presses forbi, en smertefull lekkasje. Snart tar det slutt, himmelen mørkner. Stemmen fra alt uten stemme, hører du den? Verden vil gjenoppdages. Jeg gikk ned den brede unnfallenhetens vei, og blandet meg med hvem som helst jeg møtte. Begynn med noe ubetydelig, lyset som lokkes frem om morgenen.

Horisonter

De fleste fugler synger uten publikum. Vi står til ansvar når strupene strammes i et fluktuerende marked hvis det er det det heter og hvis vi må betale for å gå trygge til sengs. Mange føler seg som fugler, men en vakker dag er det ikke noe å våkne til. Syng, fugl! Det er alltid en sannhet å høre i en blomstermunn. Vi trenger vann for å blomstre, og ut over det blir det spekulasjoner. Musikk må komme fra et sted, fra en scene eller gjennom hodetelefoner. Den kan ikke risses på marmorplater, som ord, men dør der som kokt ull, som også er et ord. Alt som vokser har marg, men med verden er det annerledes. Forstår du hva jeg mener? Du fanger snø med tungen og får et nytt vokabular du må huske selv om sommeren. Det er som et vakkert, sminket ansikt, nesten umulig å overse, og til slutt vil du ikke heller.