Gamle Stokken Skole ARENDAL KOMMUNE

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Sandås Eiendom As Detaljreguleringsplan 01.12.2020

Forslag til Detaljreguleringsplan for Gamle Stokken Skole ARENDAL KOMMUNE

Revisjon 0 Dato 30.11.2020 Utarbeidet av DMW/ SBU Kontrollert av BGM Godkjent av BGM Beskrivelse Detaljreguleringsplan

Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder

Innholdsfortegnelse

1. INNLEDNING ...... 5 1.1 Forslagsstiller ...... 5 1.2 Bakgrunn ...... 5 1.3 Overordnede planer og vedtak ...... 5 1.4 Mål med planen ...... 6 1.5 Vurdering av krav om konsekvensutredning ...... 6 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ...... 7 2.1 Dagens situasjon...... 7 2.2 Planavgrensning ...... 13 2.3 Eiendomsforhold ...... 14 3. PLANFORSLAGET ...... 15 3.1 Planforslaget ...... 15 3.2 Reguleringsformål – Arealtabell ...... 16 3.3 Hovedgrep ...... 17 4. VURDERING AV VIRKNINGER ...... 33 4.1 Kulturminner ...... 33 4.2 Trafikale forhold ...... 35 4.3 Geotekniske forhold ...... 37 4.4 Biologisk mangfold ...... 39 4.5 Grønnstruktur ...... 41 4.6 Ledningsnett og annen infrastruktur ...... 42 4.7 Barn og unge ...... 43 4.8 Universell utforming ...... 45 4.9 Landskapsestetikk ...... 45 4.10 Risiko og sårbarhetsanalyse ...... 46 4.11 Støy ...... 47 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ...... 49

5.1 Statlige og regionale myndigheter ...... 49 5.2 Private innspill ...... 51 6. FORSLAGSSTILLERS VURDERING ...... 52 7. VEDLEGG ...... 53 8. KILDER ...... 53

Figurliste Figur 1 Områdets plassering, oversiktskart ...... 7 Figur 2 Områdets plassering, oversiktskart 2 ...... 8 Figur 3 Situasjonsplan med terrengsnitthenvisning ...... 9 Figur 4 Terrengsnitt Vest-Øst ...... 9 Figur 5 Utsnitt kommuneplanen ...... 11 Figur 6 Utsnitt fra områderegulering ...... 12 Figur 7 Illustrasjon av planavgrensning ...... 13 Figur 8 Planområde på flyfoto ...... 13 Figur 9 Tabell over eiendomsforhold ...... 14 10 Illustrasjon ny bebyggelse sett mot øst med den nye skolen i bakgrunnen ...... 20 11 Illustrasjon ny bebyggelse sett mot sørøst med kirken helt til høyre ...... 20 12 Illustrasjon av ny bebyggelse i fugleperspektiv mot nordøst ...... 21 13 Illustrasjon av ny bebyggelse nedre del med lekeplass sett mot øst ...... 21 14 Illustrasjon av ny bebyggelse sett 1.8m over bakken ved kirkens parkeringsplass ...... 22 15 Illustrasjon ny bebyggelse i fugleperspektiv mot sørøst ...... 22 16 Illustrasjon av ny bebyggelse sett fra vegen nedenfor mot nordøst ...... 23 17 Illustrasjon av ny bebyggelse sett rett ovenfra ...... 23 Figur 18 illustrasjonsplan ...... 30 Figur 19 Utsnitt av planforslaget uten tittelfelt ...... 15 Figur 20 Illustrasjon kulturminnesøk ...... 34 Figur 21 Illustrasjon av trafikale forhold ...... 36 Figur 22 Illustrasjon berggrunn ...... 37 Figur 23 Illustrasjon av løsmasser i området ...... 38 Figur 24 Illustrasjon av radon i området ...... 38 Figur 25 Illustrasjon av situasjon for forurensning ...... 39 Figur 26 Illustrasjon biologisk mangfold ...... 40 Figur 27 Utsnitt fra artsdatabanken ...... 40 Figur 28 Illustrasjon av grøntstruktur i planområdet ...... 41

Figur 29 Illustrasjon grøntstruktur i nærområdet ...... 42 Figur 30 Illustrasjon ledningsnett og infrastruktur ...... 43 Figur 31 Illustrasjon skoleveg ...... 44 Figur 32 Utsnitt fra støyrapport ...... 48 Figur 33 Støytiltak beskrevet i rapporten til Brekke-Strand ...... 48

1. INNLEDNING

1.1 Forslagsstiller BGM arkitekter fremmer på vegne av Sandås Eiendom AS forslag til ny detaljreguleringsplan for et mindre område på Saltrød i Arendal kommune.

1.2 Bakgrunn Bakgrunnen for planarbeidet er tiltakshavers ønske om å utvikle sin eiendom til boligformål. Slik hovedeiendommen ligger i dag er den et resultat av endret behov og eierskap for området. Tomten som planområdet i hovedsak utgjør, er en gammel skoletomt, men avhendet fra kommunen til omdisponering. Tiltakshaver ønsker å legge til rette for utvikling av eiendommen i tråd med overordnet plan, til boligformål.

1.3 Overordnede planer og vedtak Nasjonalt nivå Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging. Legger vekt på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen.

Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen

Retningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene.

Regional plan for areal- og transportplanlegging (ATP) Foreslår at 80% av utviklingen skal skje innenfor prioritert vekstområder tilstøtende sentrum og lokalsentrum. Aktuelt område omfattes ikke av et vekstområde. Utviklingen utenfor prioriterte vekstområder bør primært skje i form av fortetting eller transformasjon, der understående vilkår oppfylles. (Planinitiativets faktiske forhold innenfor parentes.) - Nærhet til lokalsentre, eller tilsvarende, < 1 km gangavstand (0,3 km) - Innenfor etablerte byggeområder (Ja) - Nærmere kollektivakse enn 500 meter (250 m)

- Basert på eksisterende teknisk og sosial infrastruktur (Ja)

Kommunalt nivå Gjeldende kommuneplan for Arendal kommune vedtatt 2019. I gjeldende kommuneplan inngår området i sin helhet i detaljeringssone.

Gjeldende områderegulering Området inngår i sin helhet i områdeplanen «Del av Stuenes», vedtatt 27.09.12, med mindre endring 16.08.2013. I planen er det aktuelle området avsatt til konsentrert boligbebyggelse.

Gjeldende detaljregulering Det foreligger ingen detaljregulering for området.

1.4 Mål med planen Området har gode kvaliteter og hovedmålet for planen er tilrettelegging for boligutvikling med blandet bebyggelse. Området fremstår i dag som fraflyttet og «dødt». Bygningsmassene fra den gamle, fraflyttede skolen står igjen, og området venter på transformering. Målet med planen er å utvikle området i tråd med politiske føringer som er nedfelt i kommuneplanen (indirekte områdeplanen). Det er behov for boligtilbud med gode kvaliteter i et område som er planlagt som en vekstsone i kommunen.

Hovedformål som var aktuelle i prosessen: 1112 - Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse – 8-12 enheter. 1111 – Boligbebyggelse – Frittliggende småhusbebyggelse 1113 – Boligbebyggelse – Blokkbebyggelse 10-15 enheter. 2010 - Veg

I tillegg kommer aktuelle formål for adkomst/infrastruktur, (veg, parkering, sideareal, grøntstruktur osv.)

1.5 Vurdering av krav om konsekvensutredning Reguleringsplanen er vurdert opp mot vedlegg 1 og vedlegg 2, jf. kapittel 2 i forskrift om konsekvensutredning (KU). Det er vurdert dit hen at planen ikke utløser krav om KU. Dette lå også til grunn for varsel om oppstart av planarbeidet. Konklusjonen er også støttet av kommunen i oppstartsmøtet.

2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

2.1 Dagens situasjon Stuenesområdet ligger på Saltrød i Arendal kommune, ca. 250 m fra krysset Kystveien-Skolebakken ved Blaudemyr (Saltrød Senter), og ca. 9 km. fra Arendal sentrum. Planområdet er direkte tilknyttet Stuenes skole (rett vest for skoleområdet). Rett sør for planområdet ligger gamle Stokken kirke og gravplass. Området er i hovedsak begrenset til eiendommen 43/97, men omkransende eiendommer til veg er tatt med i planen. Området tilhørte fra gammelt av den opprinnelige skolen fra 1914. De siste årene (etter ny skole 2015) har det ikke vært noen form for fast bruk innenfor området i de gamle byggene.

Området

Figur 1 Områdets plassering, oversiktskart

Området

Figur 2 Områdets plassering, oversiktskart 2

Landskapsbilde – bybilde – arkitektur - bebyggelsesstruktur Området rundt planområdet har ingen klar bebyggelsesstruktur, med den nye skolens store sammenhengende bygningsmasse som nærmeste nabo på den ene siden (idrettshallen nærmest), og eneboliger på nedsiden. Rett nedenfor planområdet (nord og nordvest) er det planlagt og påbegynt utbygging med blokkbebyggelse. Sør for området ligger Stokken kirke, med sin tydelige identitet. Alt i alt skaper de omkringliggende bygningene ingen klar retning for ny bebyggelse. Nærmeste bygninger vil være ny blokkbebyggelse nord/nordvest som vil gi området en ny karakter. Topografien i området er sterkt synkende mot sør, vest, og nord. Mot øst ligger idrettshallen på omtrent samme høyde. Det er for. eks. 16 meter i høydeforskjell ned til nevnte kirke på sydsiden. Høydeforskjellen ned til eksisterende enebolig mot vest og nord er også av samme karakter. I all hovedsak består altså planområdet av en avsatt høyde med et platå som har utsikt over Mørfjærkilen. (se ellers terrengsnitt i fig.3 og 4)

ØST VEST

Figur 3 Situasjonsplan med terrengsnitthenvisning

ØST

VEST

Figur 4 Terrengsnitt Vest-Øst

Arealbruk og virksomheter Planområdet består i all hovedsak av den gamle skoletomta og bygningsmassene til Stokken skole. Arealbruken har vært knyttet til skoledrift siden skolens start for over hundre år siden. Med årene vokste byen(bydelen) frem og trengte større plass, da ble tilstøtende område med ny bebyggelse frem til slik det står i marka i dag. Første del av Stokken skole ble bygget i 1914, deretter ble skolen bygget på del for del, på 50-tallet, på 80-tallet og sist på 90-tallet.

Bevaring av bygget fra 1914 Området og byggene har etter Stuenes skole ble åpnet i 2015 stått tomme, og spesielt eldstebygget har forfalt kraftig. Det er gjort grovkalkyler for bevaring ved videre bruk, av den eldste delen, men det er ikke økonomisk forenlig. Bygget er i så dårlig forfatning, at det i seg selv er en betydelig kostnad og bare ivareta/drifte det. På toppen av det vil det være nødvendig med vesentlige ombygninger innvendig for å kunne omdisponere bygget til for. eks. leiligheter. Selv om man kan tenke seg at man kunne søkt fritak fra teknisk forskrift på noen områder, vil kostnaden for blant annet brannsikring mellom seksjoner være betydelig og umulig å «regne hjem» for en utbygger. Det er gjort grove regneøvelser for å undersøke muligheten for bevaring, men det er ikke tatt videre derfra.

Bevaring av den nyeste delen I den innledende prosessen til planarbeidet sjekket tiltakshaver ut mulighetene for å bevare den nyeste delen av den gamle bygningsmassen til skolen. Dette er delen mot øst, som grenser til Skolebakken og idrettshallen. Bygget er i en slik forfatning at det relativt enkelt kunne vært omdisponert til kontorer, barnehage, helsestasjon eller liknende. I arbeidet ble det tydelig at en slik omdisponering ikke dekket noe reelt behov i området. Like nedenfor området, ved utkjøringen på kystveien, ligger Saltrød senter, hvor kontor/butikk/næringstjenester allerede er etablert, og det er en bedre løsning og samle alt der. Sentralisering av slike virksomheter der, er bedre med tanke på utvikling av både boligområdet i denne planen, og for næringsområdet ved Saltrød senter.

Kommuneplanen I gjeldende kommuneplan er området regulert til «Detaljeringssone».

Figur 5 Utsnitt kommuneplanen

Områderegulering Områdeplan for «Del av Stuenes», vedtatt 27.09.12 er gjeldende for området. Planområdet innebefatter områdene kalt p_BK og p_B1 i områdeplanen. p_BK er satt av til konsentrerte boliger, og p_B1 er kun boligformål uten videre definering. Det er avsatt byggegrense mot veg (Skolebakken), og byggegrense mot høyspent i områdeplanen. Begge disse er videreført i planforslaget. Det er en hensynssone for støy over deler av området. Områdereguleringen sikrer formål til G/S-veg langs Skolebakken, formålet er videreført i forslaget til detaljregulering. Se utsnitt av områdeplanen for det gjeldende planområdet i fig. 6

Figur 6 Utsnitt fra områderegulering

Detaljregulering Det er ingen detaljregulering for området.

2.2 Planavgrensning Planavgrensningen innebefatter Gnr. 43, Bnr.97,87,23 og 64, samt grunn for infrastruktur og adkomst. Planområdet er i underkant av 10 daa.

Figur 7 Illustrasjon av planavgrensning

Figur 8 Planområde på flyfoto

For fig. 8-11 viser rød stiplet linje planområdet. Grunnet perspektiv i skråfoto kan man ikke bruke disse illustrasjonene til nøyaktig angivelse, men det gir et godt bilde av utstrekningen til planen. For nøyaktig utstrekning av planområdet se fig. 7, eller digital versjon på kommunens nettsider.

2.3 Eiendomsforhold Liste over hjemmelshavere i området:

Gnr. Bnr. Eiendommens totale Eier størrelse m2 43 97 6621 Sandås Eiendom AS 43 64 1137 Sandås Eiendom AS 43 23 915 Sandås Eiendom AS 43 35 9807 Arendal kommune* Figur 9 Tabell over eiendomsforhold *Kun utkjøringen/krysset ut på Skolebakken-veien.

3. PLANFORSLAGET

3.1 Planforslaget

Figur 10 Utsnitt av planforslaget uten tittelfelt

3.2 Reguleringsformål – Arealtabell

§12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Areal (m²) 1112 - Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse (5) 4595,9 1113 - Boligbebyggelse-blokkbebyggelse (1) 743,3 1550 - Renovasjonsanlegg (1) 63,1 1610 - Lekeplass (2) 561,2 Sum areal denne kategori: 5963,6

§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (m²) 2011 – Kjøreveg (3) 1218,1 2014 – Gatetun (1) 286,8 2015 - Gang-/sykkelveg (2) 86,1 2018 - Annen veggrunn - tekniske anlegg (4) 386,8 2019 - Annen veggrunn - grøntareal (4) 148,8 2082 – Parkeringsplasser (1) 183,7 Sum areal denne kategori: 2309,4

§12-5. Nr. 3 - Grønnstruktur Areal (m²) 3040 – Friområde (1) 1510,8 Sum areal denne kategori: 1510,8 Totalt alle kategorier m²: 9783,8

§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (m²) 2083 – Parkeringshus/ -anlegg (under bakken) (1) 424 Sum areal denne kategori: 424

3.3 Hovedgrep

Planforslaget innebærer følgende hovedgrep:

 Regulering til konsentrert boligformål  Regulering til blokkbebyggelse  Sikre områder til lekeplasser og grøntarealer  Infrastruktur

Forslaget har tatt føringene som ligger i de overordnende planene og videreført dem inn i et forslag som legger til rette for en ønsket utvikling i et område som idag ligger dødt.

Planforslaget har en tredeling. Hovedområdet er den gamle skoletomta på toppen av Skolebakken. Dette området er lett tilgjengelig og har gode solforhold.

I utviklingen av forslaget for dette området var målet at man med god bygningstruktur og utforming kunne tiltrekke seg barnefamilier. Området er sentrumsnært og ligger rett ved Stuenes skole.

Skoletomta preges av harde flater, og skolebyggene ligger på ett plan, som er skolegården. I arbeid med utforming av nye tomter og inndeling, er det derfor søkt å gi området mer dynamikk når det gjelder høyder og utforming.

Dette er løst ved at man har lagt byggene på forskjellige høyder, totalt 2m i differanse fra høyeste til laveste. Denne høydeforskjellen bedrer lysforholdene for boligene, og gir også flere boliger utsikt mot Mørfjærkilen. Selv om boligene som ligger lavest i terrenget er mot eksisterende vedtatte blokker (ikke oppført pt.) mot vest, vil de likevel ikke komme i konflikt med, eller få følelsen av å havne bak disse. På det laveste vil topp ferdig gulv for nye eneboliger ligge 0,5m under maks høyde for blokkene.

Boligområder

BKS1-BKS5:

I alt er hovedområdet på toppen delt inn i fem områder for boliger. Planen er ment å skulle gi fleksibilitet mht boligtyper og plassering innenfor feltene BKS1 – BKS5. Det er derfor gitt vide byggegrenser og ingen regulerte tomtegrenser. Det legges opp til 2 rekker med 2-3 eneboliger kjedet med garasjer mellom, 2 eneboliger og 2

firemannsboliger med parkering langs vei. Dette gir mange «endeboliger», med fine kvaliteter mht lys og private områder på egen tomt. Det er planlagt at bebyggelsen kan ha sal- eller pulttak, samt maks 2 etasjer. Maks. byggehøyder er i bestemmelsene satt til 8 m for frittliggende- og kjedete eneboliger, og 9 m for flermannsboligene som alternativt er tillatt i BKS5. Høydene er satt for å kunne bygge boligene med saltak og likevel oppnå en praktisk takhøyde og arealutnyttelse inne. Hovedområdet på toppen er arrangert rundt en veisløyfe som har et tun i midten. Veisløyfen er enveiskjørt og betjener i alt 15 enheter. All parkering løses på egen tomt. Tunet vil skape et hyggelig miljø å se ut på fra eneboligene omkring. Dette kan beplantes og møbleres, og fungere som et møtested for beboerne.

Figur 11 Illustrasjonsplan

Innenfor BKS5 er det sett på ulike alternativer for å få til plassering av 2 stk 4- mannsboliger. I den prosessen er det laget sol/ skyggeanalyser for to mulige plasseringer. Resten av den planlagte bebyggelsen er også tatt med i analysen. 4-mannsboligene får best solforhold på uteplassene ved plassering på rekke, som vist i nederste alternativ i figurene under.

4-mannsboligene spredt plassert i BKS5

4-mannsboligene på rekke i BKS5

12 Illustrasjon ny bebyggelse sett mot øst med den nye skolen i bakgrunnen

13 Illustrasjon ny bebyggelse sett mot sørøst med kirken helt til høyre

14 Illustrasjon av ny bebyggelse i fugleperspektiv mot nordøst

15 Illustrasjon av ny bebyggelse nedre del med lekeplass sett mot øst

16 Illustrasjon av ny bebyggelse sett 1.8 m over bakken ved kirkens parkeringsplass

17 Illustrasjon ny bebyggelse i fugleperspektiv mot sørøst

18 Illustrasjon av ny bebyggelse sett fra vegen nedenfor mot nordøst

19 Illustrasjon av ny bebyggelse sett rett ovenfra

BBB:

På et eget nivå 7,5 m lavere enn bebyggelsen på toppen, er planlagt en blokk i 3 etasjer med 6 boenheter innenfor felt BBB. Blokkbebyggelsen viderefører naboplanen i nord, som har sammenhengende blokkstruktur. Topografien i området innenfor «BBB» er lik den for blokkene utenfor planen, med tydelig stigning i bakkant opp mot skoletomta. Dette gjør at man kan plassere ei blokk med tre etasjer mot en skjæring og likevel ikke komme i konflikt med lys-, sol- eller utsiktsforhold for området bak. Blokkleilighetene får balkonger mot vest. Størrelsen på tomta BBB, utforming, utnyttelse og byggegrenser er satt for å kunne løse parkeringskrav på 8 plasser (1,25x6), en god atkomst fra veg og plass til heis og trapp. Atkomsten til BBB vil bli fra nord, foran planlagte blokker, og inn til parkeringskjeller under blokka, som kan romme 10 p-plasser, ev. 9 pluss sykkelparkering. I tillegg er det avsatt et parkeringsareal f_SPA, til besøkende og ev. utendørs sykkelparkering. Det er valgt en høy utnyttelse, og byggegrenser tett på tomtegrenser. Bygget, utearealet mot vest, samt lekeplassen avtrappes med terrenget for å minske terrenginngrep og murer så mye som mulig.

Snitt A og B Skjæringen i bakkant av parkeringsplassen f_SPA kles med sikringsnett som også fungerer som klatrenett for beplantning. Skjæringen trappes i maksimalt 3 meters trinn, etter krav i bestemmelsene, og med nok inntrinn til å legge jord for beplantning i avsatsene. Det er likevel tenkt at skjæringen bak f_SPA kan holdes

nokså bratt. Det er derfor lagt inn krav om sikringsgjerde på toppen. Se snitt B over.

Parkering til BBB: Parkeringskrav for de 6 boenhetene er 1,25 x antall boenheter = 8 plasser, inkludert gjesteparkering. P-kjeller har plass til 10 p-plasser, ev. 1 HC og 8 vanlige. Det er også mulig å ha 8 plasser pluss sykkelparkering innendørs i p-kjeller.

I tillegg er det en p- plass f_SPA på bakkeplan ute. F_SPA har 5 plasser, ev. 1 HC pluss 3 vanlige. I tillegg er det plass til sykkelparkering.

Et bestemmelses- område #1 over to av p-plassene er avsatt til midlertidig renovasjons- område for BBB dersom tilstøtende plan i nord realiseres etter planen for Stokken skole. Se under i punkt om renovasjonsområder.

Renovasjonsområder

BRE:

Renovasjon løses som felles, nedgravd anlegg ved innkjøringen til området BKS1- BKS5. Illustrasjonen under viser plassering av 5 containere som kreves for planlagt antall boenheter. Renovasjonsbilen kan stoppe i veikanten, for tømming, og enten ta en runde i veislyngen for å snu, eller rygge ut igjen. Renovasjonsområdet skal være overkjørbart. Containerne står ikke i siktsonen, og siktsonen er sikret fri i bestemmelsene.

Renovasjon for BBB er tenkt sammen med blokkbebyggelsen i tilstøtende plan i nord, i fellesområdet f_PR1. Se rød ring i plankart under. Renovasjonsområdet merket med «søppelhus» i illustrasjonsplanen under, og f_PR1 i plankartet underst.

Uteopphold og lek i forslaget

Forslaget regulerer to lekeplasser på totalt 561 m². En på toppen, vest i eneboligbebyggelsen BKS1-5 (15 boenheter), (f_BLK 2) og en nedenfor BBB (6 boenheter) (BLK1). Kommuneplanen sier følgende om lekeplass og uteoppholdsareal:

- Til lekeareal skal det settes av minst 25 m² per boenhet. - Til felles uteoppholdsareal skal det settes av minst 15 m² per boenhet

Kommuneplanen sier også: Funksjonskravene for uteopphold, lek og parkering er normative. Funksjonskravene skal sikre gode resultater, men ikke være til hinder for utvikling og kreativitet. Funksjonskravene må tilpasses og balanseres med overordnede mål om kvalitative og funksjonelle løsninger, bevaring av natur- og kulturkvaliteter etc.

Videre sier kommuneplanen: For sentrumsområder, lokalsentre og andre områder med høy utnyttelse (6 eller flere boenheter per dekar) kan kommunen fravike arealkrav for lek og felles uteoppholdsareal. Dette forutsetter at kvaliteten på areal til lek og uteopphold økes og at det samlet ikke blir mindre enn 25 m2 per boenhet til lek og felles uteoppholdsareal.

Inkludering av felles anlegg og felles løsninger i et boligområde kan gi god utnytting av ressurser, et godt sosialt miljø og praktiske løsninger i et hektisk hverdagsliv. Vi mener utformingen av planen legger til rette for et sosialt fellesskap utendørs i form av godt utformede lekeplasser samt et tun.

Tunet midt i veisløyfen øverst i planen, vil fungere som et hyggelig og grønt møtested for beboerne i boligområdet BKS1-5 og inngår i arealet for felles uteoppholdsareal.

Planforslaget ligger i umiddelbar nærhet til Stuenes skole med alle sine utearealer og lekeplasser/idrettsflater. Arealene ved skolen vil være en naturlig del av nærområdet til planen, og vil være åpent tilgjengelig for allmennheten på tidspunkt hvor barn søker lekeareal (ettermiddag/kveld og skolefridager).

Totalt lekeareal innenfor plangrensen er 36 m² større enn arealnormen til kommuneplanen (193m² – 157m²) (se tabell under). Uteoppholdsarealet totalt er

28m² for lite, men samlet sett vil lekearealer + uteoppholdsarealer tilfredsstille kravene. Nærheten til store lekearealer rundt Stuenes skole samt gode friluftsområder i området ellers (Kloppeheia, Flatefjell og Hellesundåsen) gjør at vi mener planen oppfyller funksjonskravene i kommuneplanens arealnorm og at boligområdet vil være et godt sted å bo for både voksne og barn.

BLK1:

Planen har en lekeplass (BLK1) i tilknytning til blokk BBB. Denne lekeplassen vil ha to høydenivåer. Øverste platå vil ligge på samme høyde som snuhammeren, og vil derfor ha universell atkomst via denne. Denne lekeplassen vil enkelt kunne tilfredsstille kommunens krav om universell utforming av sittegruppe og minst ett lekeapparat, når dette legges på øverste høydenivå.

BLK2:

Planen har en lekeplass (BLK2) på samme nivå som eneboligene, vest på toppen. Denne vil ha universelt utformet atkomst, og vil i tillegg enkelt kunne tilfredsstille kommunens krav om universell utforming av sittegruppe og minst ett lekeapparat.

Atkomstveger Siden området er todelt, er også atkomsten til de ulike områdene delt i to. Den øvre delen (BKS1-5) har atkomst opp Skolebakken til idrettshallen, mens den andre delen (BBB) har atkomst via «Skolebakken», til høyre før bakken opp mot skole/idrettshall.

Det er planlagt og vedtatt utbygging av blokker med totalt 18 leiligheter og tilhørende parkering på venstre side når man kjører innover mot «BBB». Planen for gamle Stokken skole, som fremmes her, tar med eksisterende atkomstveg et stykke før BBB for å sikre oppgradering samt etablering av ny vendehammer, inkludert

nye parkeringsplasser nord for ny blokk. Vendehammeren er prosjektert etter vegnorm for Kristiansand kommune, med mulighet for snødeponering mot vest ned i skråning. Vegen ligger uten stigning på siste del før vendehammeren for å komme på samme planeringsnivå som lekeplass og p-kjeller i boligblokk. Dette for å kunne få til universell utforming av atkomst til boligblokk og lekeplass. Med takhøyde i p-kjeller på 2,4 m vil o.k. gulv i p-kjeller komme på samme nivå som veg og p-plass i dagen (f_SPA).

Vegen o_SKV3 er avsatt i planen med 3,25 m bredde og har sideareal på 1 m på hver side. Eksisterende veg er 3 m bred.

For området på skoletomta (BKS1-5) er det planlagt en vegslynge som gir et tun i midten, for boligene. Vegen/krysset ut på Skolevegen er privat, 6 m bred og prosjektert for lastebil. Det er definert i bestemmelsene at den skal være enveiskjørt. Vegen er lagt slik at alle eiendommene vil ha direkte atkomst med parkering på egen tomt.

Utomhusplan Det er laget utomhusplan som illustrerer bruken av området. Utomhusplanen viser detaljert hvordan lekeplassene skal utformes mht inngjerding og lekeapparater. Utomhusplanen følger planforslaget og er fulgt opp i bestemmelsene mht utforming av området. Utsnitt av utomhusplan er vist under, eller se eget vedlegg for fremstilling i målestokk.

Figur 20 Utomhusplan

BLK1: Dekket på øverste nivå av BLK1 er, ved inngangen og under sittegruppen, tenkt å være asfalt. Dette dekket tillater trilling. Under og rundt lekeapparatene på dette nivået, skal underlaget være sadde. Nederste nivå er planlagt med et fall på 7,5 % hellende mot syd. Dette for å minske høyden på nødvendig støttemur mot terreng og sti i syd. I nord anlegges en trapp som forbinder platåene. Øverste nivå har universelt utformet adkomst og ett lekeapparat til passet barn med funksjonsnedsettelse. Planlagte lekeapparater er: Sandkasse med integrert bord for sandlek, tilpasset rullestol (80 cm over bakken), integrert med sandkassen for funksjonsfriske barn, hoppesteiner, huske/runse og vippedyr. Høydeforskjellen mellom øvre og nedre lekeplassnivå er planlagt til 1 m i nord og 2,5 m i syd. I syd utnyttes høydeforskjellen til å legge en sklie i det fallende terrenget. Hele nedre nivå skal ha dekke av hoggflis. Pga. høydeforskjellen mellom øvre og nedre nivå må det settes opp sveiset nettinggjerde med overligger. Det må også være gjerde oppå støttemurene i nord, syd og øst, langs ytterkanten av lekeplassen.

Tett støyskjerm med min. 1 m høyde skal etableres langs kanten av lekeplassen i vest mot veg, som angitt i plankart og på utomhusplanen. Lekeapparater planlagt på nederste nivå er: Hinderløype og klatreskog av bildekk samt sklie.

Figur 21 BLK1

BLK2: BLK2 skal utstyres med huske/runse, hoppesteiner, sittegruppe, vippedyr, klatretårn og sandkasse med integrert sandkassedel for rullestol som i BLK1. Dekket under klatretårnet skal være flis, mens resten kan ha dekke av sadde. Lekeplassen må sikres med gjerde i vest og delvis i nord, der støttemuren er høyest. Gjerdet er tenkt å være sveiset nettinggjerde med overligger, for å slippe inn lys og gi utsikt. Inngang ved veien er planlagt som sluse gjennom gjerdet. Hele lekeplassen heller svakt mot vest, med et fall på ca 2%, og har god tilgjengelighet for barn med funksjonsnedsettelse. Sandlekeplassen blir universelt utformet.

Figur 22 BLK2

På skoleområdet til Stuenes skole fins masse boltreplass for de større barna. Det er derfor ikke lagt opp til lekeapparater spesielt tilpasset større barn og voksne innenfor BLK1 og BLK2.

Friområder i planen f_GF: I friområdet GF skal opparbeides sti som forbinder nivået ved BBB og lekeplass BLK1 med området på toppen, BKS1-BKS5, SKV1, tun samt lekeplassen BLK2. Stien skal også gå ut til terreng i eiendom gnr./bnr. 43/93, syd for planen. Vegetasjon skal ivaretas i hensynssonen H540, som skjerm mot kirkegården i syd.

Figur 23 Utsnitt av friluftsområde f_GF

4. VURDERING AV VIRKNINGER

4.1 Kulturminner

Det er gjort et kulturminnesøk i tjenesten fra riksantikvaren, uten noen treff. Informasjonen i denne basen kommer fra kulturminnebasen Askeladden som forvaltes av Riksantikvaren. Det kommer daglig nye kulturminner inn når fylkeskommuner, museer, kommuner, Sametinget og Riksantikvaren registrerer og oppdaterer innholdet i Askeladden. I tillegg til kulturminnene fra Askeladden er det over 5000 kulturminner som er lagt inn av Kulturminnesøk-bruker.

Figur 24 Illustrasjon kulturminnesøk

Det gamle skolebygget I 1914 stod Stokken skole klar til de første elevene som den gang tilhørte Austre Moland formannsdistrikt. I 1919 ble Stokken egen kommune. Senere (1962) ble kommunen slått sammen med Austre-Moland og Flosta til Moland, og i 1992 ble den innlemmet i Arendal kommune.

Første del av Stokken skole ble bygget i 1914, deretter ble skolen bygget på del for del, på 50-tallet, på 80-tallet og sist på 90-tallet. Skolen (den opprinnelige delen fra 1914) er ikke SEFRAK-merket, og ei heller fredet. Frem til 2015 var det opprinnelige bygget i bruk sammen med de tilstøtende byggene fra senere tid. Etter at bygget ble fraflyttet gikk det over to år før det ble solgt videre for utvikling. I mellomtiden forfalt bygget betraktelig og fremstår i dag «rivningsklart».

Hadde bygget vært i bedre teknisk stand, kunne man kanskje sett for seg omdisponering/bruksendring og integrering i et nytt boligfelt. Hadde bygget vært i «god stand», ville likevel for. eks. oppdeling til leiligheter, utløse krav om brannsikring etter forskriftene. Dette ville igjen være så kostnadsdrivende at man umulig kan klare å forsvare det økonomisk i et utbyggerperspektiv.

Kommunen hadde også mulighet til å sikre bevaring av kommunens gamle skole da det ble områderegulert i 2012, det ble ikke gjort. Hele området, inkludert området hvor skolen ligger, er markert til konsentrert boligbebyggelse. Det er klart at omsetningsverdien for eiendommen ble høyere ved at det ikke ble lagt føringer for bevaring av bygget i områdeplanen, enn om det hadde vært det.

4.2 Trafikale forhold Området kobler seg på eksisterende samleveg «Skolebakken» i samme område som det tidligere har vært avkjøring til skolen. For «Skolebakken» er det satt en fartsgrense på 30 km/t. «Skolebakken» er en trasé som strekker seg fra krysset ved Kystveien (FV410) ved Saltrød senter, opp over toppen som planområdet ligger på, og ned igjen til Kystveien via Skibvig ringvei lenger sør ved Stokken kirke. Det er gjennomgangstrafikk på strekningen.

Ifølge databaseregistreringer til vegvesenet er det ikke registrert trafikkulykker på vegstrekningen Skolebakken.

I planforslaget er det lagt opp til at man kobler seg på Skolebakken i samme område som avkjørselen til skolen har vært/er. Avkjørselen vil ikke føre til nye faremomenter knyttet til trafikken i området. Et nytt boligområde med anslagsvis 75 personer (5 i hver husstand x 15 boliger) og 3,5 tur pr. person gir 3,5x75 bilturer =263 bilturer ut og inn av området, altså ÅDT= 263. Vi sitter ikke på tall fra ÅDT ved skoledriften, men anslår dette til høyere. I tillegg generer skole også såkalt t/r - trafikk, som regnes som dobbelt opp i beregningen for døgntrafikken. For et nytt boligområde vil det være morgen- og ettermiddagstrafikk.

Innkjøringen til det nye boligområdet ligger ca. 20m fra avkjørselen til idrettshallen. I sørgående retning etter avkjøringen til planområdet går vegen noe nedover igjen, mot to nye avkjørsler. En mot øst og en mot vest. Mot øst er det driftstilgang til det nye skolebygget, mens det mot vest er avkjøring til en avlastningsparkeringsplass. Plassen brukes ved f.eks. større arrangementer i kirken nedenfor.

Avkjørsel ex. boliger og nye blokker Skolebakken 30km/t

Avkjørsel parkering

Avkjørsel til Avkjørsel idrettshall planområdet

Avkjørsel drift skolebygg Avkjørsel parkering

Figur 25 Illustrasjon av trafikale forhold

Det er regulert inn siktkrav 6x20 i avkjørsel til nytt boligområde, og det er generelt god sikt for krysset.

Ny internvei og parkering. Det reguleres til ny internvei innenfor planområdet. Det er valgt en envegskjørt veg i slynge, for gjennomkjøring. Reguleringsbredde er satt til totalt 5,5m inkludert kant. Vegen er dimensjonert etter sporingskurver for lastebil. Slyngen skal betjene 15 enheter. Det er planlagt arealer til parkering slik at kommuneplanens krav om 2 p- plasser pr. enebolig og 1,25 for leilighetskompleks med mer enn 3 boenheter kan tilfredsstilles. Parkering til både til beboere og gjester vil skje på egen eiendom. Ellers er det også offentlige parkeringsmuligheter i kort avstand fra området. Offentlige parkeringsplasser i området er knyttet til skole/idrettshall/kirke. Behovet for parkering til skolen ligger i arbeidstiden, mens behovet for gjesteparkering ligger primært utenfor arbeidstid (ettermiddag/kveld/helg).

Ny internvei er prosjektert av vegkonsulent og tegninger av lengdesnitt, tverrsnitt mm. kan fås ved henvendelse.

4.3 Geotekniske forhold

Berggrunn

Figur 26 Illustrasjon berggrunn

Området består i hovedsak av «Amfibolitt, iblant charnockittisert» (mørkere beige farge) og «Båndgneis, delvis charnockittisert. Lokalt skarn og jernmalmførende» (lysere beige farge).

Løsmasser

Figur 27 Illustrasjon av løsmasser i området Bart fjell (rosa) brukes for områder som stort sett mangler løsmasser. Mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen

Radon

Figur 28 Illustrasjon av radon i området Radon aktsomhetsgrad «Moderat til lav» (gul farge).

Uansett kjent aktsomhetsgrad må alle bygg sikres for radon etter krav i TEK17

Forurensning

Figur 29 Illustrasjon av situasjon for forurensning

Det er ingen registrert grunnforurensning i klima- og forurensningsdirektoratets database (miljøstatus.no

4.4 Biologisk mangfold Det er foretatt en sjekk i databasen til Miljøstatus og i Artsdatabankens artskart (se fig. 20 og 21). Det er ingen registreringer i disse databasene innenfor planområdet. Det er heller ikke kommet opplysninger som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp i registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt.

Figur 30 Illustrasjon biologisk mangfold

Figur 31 Utsnitt fra artsdatabanken

4.5 Grønnstruktur Planområdet består i dag i all hovedsak av skoletomta med sine store, harde asfalterte flater og store bygningsmasser. Vest i planområdet er det noe eksisterende blandet skog (bjørk, furu og gran). I skråningen ned fra skolen mot øst er skogbunnen gjengrodd av ulike typer gress og typiske frittgroende, lettvokste moser og planter.

I planforslaget er det etablert et tun i senter av vegslyngen. Det er et område på ca. 287m² som foreslås beplantet med trær, busker og gressflater samt møbleres, slik at det blir en grønn lunge og et møtested i senter av boligfeltet. Denne grønne lungen vil ligge hvor det i dag er skolegård med asfaltdekke. I tillegg vil private hager gi innslag av grønt mellom nye bygg. Utover dette vil man bevare områder mot sør og vest (markert lys grønt i fig. 22 under).

Grøntstrukturplanen for Arendal kommune, vedtatt 2004, er sjekket og området er ikke en del av grøntstrukturer i kommunen. Området ligger som bebyggelse i kommunedelplanen for grøntstruktur. Det er heller ikke kjent at området er brukt til friluftsliv eller turgåing, da området med vegetasjon er lite og inneklemt mellom eksisterende skole og - boligbebyggelse. Nærmeste sammenhengende grøntstruktur finner vi litt lenger sør for planområdet, etter eksisterende boligetablering sør for planområdet. Planområdet vil bli liggende som en naturlig del av beltet med boligetableringer som ligger langs kollektivaksen FV410, og ikke i direkte tilknytning til større grøntstrukturområdet, men i kort avstand til friluftsmuligheter og turstier ved for. eks. Flatefjell og Hellesundåsen. (Se fig. 23) Innslag av grønt Eksisterende rundt ny lekeplass blandet grøntstruktur

Grøntstruktur som i hovedsak vil bevares i planen.

Figur 32 Illustrasjon av grøntstruktur i planområdet

Planområdet Skog Turstier Hellesundåsen

Dyrket mark Skog. . Skog. Turstier. Turstier. Kloppeheia Flatefjell .

Figur 33 Illustrasjon grøntstruktur i nærområdet

4.6 Ledningsnett og annen infrastruktur Nye etableringer tilkobles kommunalt anlegg i umiddelbar nærhet (se fig. 24). Det er tilstrekkelig kapasitet på tilstøtende anlegg i området.

Øst i området er det et luftstrekk med høyspent. Det er i plankartet lagt inn byggegrense etter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine anbefalinger i «Forskrift om elektriske for-syningsanlegg» (FEF 2006).

Vann, avløp og overvann. Vegprosjekterende til planen har også prosjektert teknisk anlegg og overvannshåndtering for planområdet. Tilpasninger av veg, høyder og plasseringer er gjort i innsendte planforslag. Rammeplan for vann og avløp, herunder overvann, er innsendt sammen med planforslaget, iht. kommuneplanens krav.

Slokkevann Det er bekreftet tilstrekkelig slokkevannskapasitet av kommunalteknikk i kommunen. Det kan leveres 50l/s ved eksisterende uttak.

Eksisterende luftstrekk høyspent 22kv.

Figur 34 Illustrasjon ledningsnett og infrastruktur

4.7 Barn og unge Arealer til lek og opphold Innenfor planområdet er det regulert 2 nye områder for lekeplasser, til sammen 561 m². Lekeplassene blir liggende sentralt og solrikt til i området. Rundt lekeplassene vil det bli etablert grøntarealer og vegetasjon. Slik området fremstår i dag er det rester fra utearealene til den gamle skolen som har mulighet for lek. Siden det er store, nye arealer til den nye Stuenes skole, er ikke de gamle i bruk. For de nye boenhetene i planen vil tilgjengeligheten til den nye Stuenes skole være god, og områdene på skolen kan brukes som kvartalslekeplass, slik de gjør for eksisterende boliger rundt området i dag. Det er i tillegg god tilgjengelighet til skogsområdet rundt Flatefjell som er nærmeste nabo. Det er et fint grøntområde til både turer og lek. Området er sikret i grøntstrukturplanen til Arendal kommune som nåværende grøntstruktur.

Skoleveg Planområdet ligger i skolekretsen til Stuenes skole som barne- og ungdomsskole. Skolen stod ny i 2015 og har meget god kapasitet til å ta imot nye elever. Stuenes skole er en skole for 1.-10.-trinn med ca. 500 elever. Ungdomstrinnet får elever fra Flosta, Eydehavn og Nesheim skole, i tillegg til elevene fra Stuenes.

Den gamle skoletomten vil være nærmeste nabo til Stuenens skole, og skolevegen er derfor veldig kort og trygg. Det er lav fartsgrense (30km/t) i området og oversiktlig. Som nevnt i avsnitt for trafikksikkerhet, har det heller ikke vært registrert ulykker langs Skolebakken. Det er gatelys langs «Skolebakken» og G/S går helt frem til skolegården.

En alternativ skolerute er å krysse Skolebakken og går et lite stykke sørover, før man kommer inn på skoletomta på sørsiden. Denne veien er kortere enn hovedtraséen. I tillegg fins det også en alternativ rute hvor man kan krysse Skolebakken ved idrettshallen, gå langs idrettshallen, og komme til skolen på nordsiden. Begge disse alternative rutene er tegnet inn i figur 25 med stiplet lilla linje.

G/S -veg til skolen

Planområdet

Stuenes skole

Alternativ rute til skolen

Figur 35 Illustrasjon skoleveg

4.8 Universell utforming I planen tilrettelegges det for at alle tomtene har universelt utformet atkomst til eiendommene. Angitte høyder og byggegrenseplasseringer er gjort slik at man kan opparbeide trinnfri atkomst til inngangsparti for de enkelte boligene fra atkomstveg. For blokkbebyggelsen i BBB vil parkeringskjeller med heis være et godt utgangspunkt for tilgjengelighet og UU. Det settes derfor ikke ekstra krav til universell utforming av bygningsmassen innenfor BKS1-5 og BBB i bestemmelsene. Lekeplasser og atkomst til disse er utformet etter Arendal kommunes utformingskrav og er vist i utomhusplan.

4.9 Landskapsestetikk Ved fastsettelse av høyder og byggegrenser, er det aktivt søkt den beste terrengtilpasningen for bygningene. Det er lagt vekt på at gode terrengtilpasninger og bevaring av stedets karakter skal gi gode bokvaliteter. Planeringshøyde/topp gulv er satt til ulike nivåer som samspiller med marka i dagen. Store deler av området er i dag enten bebygd eller planert og asfaltert (skolegården). Etablering av boligfelt etter planforslaget vil revitalisere området og skape et nytt landskapsbilde med mindre sammenhengende bygningsmasse, og mer innslag av grønt.

Fjernvirkningen for området, slik området fremstår i dag, er tydelig preget av den gamle skolen. Fra FV410, og fra båt fra Mørfjærkilen, fremstår skolen som massiv og sammenhengende (se fig.26 som er en modellfremstilling av dagens situasjon). Planforslaget legger opp til rivning av dagens bygg og etablering av en til dels sammenhengende, men langt mindre massiv struktur.

I tilstøtende arealer i nord og nordvest er det i annen detaljregulering allerede godkjent blokkbebyggelse. Denne blokkbebyggelsen vil ligge lavere i terrenget, og videreføres i planforslaget for tomten som ligger på samme nivå (BBB) Planforslaget er også i tråd med utnyttelsen som områdeplanen legger opp til (formål konsentrert bebyggelse).

Det vil være behov for noen støttemurer i planområdet mot nord og vest, da terrenget faller mye i den retningen. Disse murene vil delvis ligge bak blokkbebyggelsen i front. I bestemmelsene er det satt en maks. høyde på murer på 3 m. Langs vestsiden av lekeplass BLK2 og boligområde BKS4 er ca 3 m mur nødvendig for å få mest mulig areal til lekeplass og uteplass mot sydvest for de vestligste boligene i BKS5. De øvrige murene i planen blir lavere.

4.10 Risiko og sårbarhetsanalyse Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse ligger vedlagt.

Grønne, tenkelige hendelser utløser ikke krav om iverksettelse av tiltak for å redusere risiko. For gule hendelser skal det gjøres kost/nyttevurdering av tiltak for å se om det lønner seg å gjøre tiltak. Risikoer som blir liggende i det gule området, må overvåkes for å fange opp eventuelle endringer til det verre.

Grønne hendelser: 17. Påvirkes området av magnetisk felt fra linjer? Kommentar: Nederste tomt BBB har avsatt byggegrense mot høyspent. Eksisterende bebyggelse ligger også i området. Byggeavstand satt iht. veileder fra DSB og områdeplan. Det er også lagt inn i plankartet en hensynssone med bredde på 15m over linjestrekket (etter norm fra DSB). Byggegrenser og kommentarer til dette er utdypet i bestemmelsene 3.1.3

25. Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil Kommentar: Atkomst til området kun fra Skolebakken. Likevel er det korte avstander internt i området og god bredde på atkomstveg. Planen er sendt brannvesenet for uttalelse på utforming og evt. innspill og brannvesenet hadde ingen bemerkninger.

Gul hendelse: 30. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare(stup)? Kommentar: Mot nord og vest er det stup/fjellskjæringer Disse må sikres under bygging, og med godkjente permanente løsninger iht. TEK 17 før innflytting. Store høydeforskjeller grunnet naturlig topografi i området blir noe forsterket ved at blokkbebyggelse (denne og tilstøtende plan) skjærer seg ned i terrenget og lager fjellskjæringer/stup foran noe av kjedebebyggelsen. Sikring av fjellskrent/skjæring er definert som rekkefølgebestemmelse i bestemmelsene 5.2.5

Rød hendelse: Pkt. 33 Ulykker i forbindelse med anleggstrafikk. Området ligger tett opp til både skolebygningene til Stuenes skole og vil ved utbygging delvis benytte samme atkomstveg som trafikk til skolen. Anleggstrafikk vil også krysse skoleveg (overgangsfelt) i området. Dette er nøye illustrert og vurdert i ROS-analysen og konkludert med at man ved gjennomføring av SHA-plan må passe på at tiltak for å lempe på risikoen blir iverksatt. Også tidlig og tydelig informasjon til skolen ved ledelse og barn er viktig i anleggstiden.

Se ellers tilhørende ROS-analyse for utvidet skjematisk fremstilling og kommentarer.

4.11 Støy

Etter 1.gangsbehandling av reguleringsplanforslaget for Gamle Stokken skole 17.06.2020 var ett av vedtakspunktene at det måtte utarbeides støyrapport som viste at det var mulig å oppfylle planbestemmelsenes punkt 4.2 om stille uteoppholdsareal for alle boenheter og minst halvparten av støyfølsomme rom lagt mot stille side. Planforslaget baserte seg tidligere på støyrapport utarbeidet 04.01.2012 i forbindelse med bygging av Stuenes skole. Ny støyberegning ble derfor utført av Brekke-Strand Akustikk 18.09.2020. De viste til nye beregningsregler etter 2012, som utelater veger med lavere ÅDT enn 1000, som støykilder. Ref. veileder til T-1442: M-128. Skolebakken er registrert med en ÅDT på 850 i 2021 og regnes derfor ikke som støykilde. Beregninger ble derfor gjort med fv.410 som støykilde. Rapporten konkluderer med en gul støysone som går litt inn i lekeplassen f_BLK1. Dette kan enkelt bøtes på med en én meter høy støyskjerm langs lekeplassen mot vegen, dersom lekeplassen planeres på ett nivå. Ved skrånende terreng kan skjermen lages høyere. Videre vil boligblokk BBB ha fasadenivåer som marginalt overskrider støygrense på deler av fasaden som vender mot veien. Denne boligblokken vil ha stille side på de resterende fasadene. Dersom minst halvparten av alle støyfølsomme rom, herunder minst ett soverom, i leilighetene i denne blokken får luftemulighet mot stille side, vil anbefalingen i retningslinjen oppfylles. Under er vist utdrag fra Brekke-Strands støyrapport.

Figur 36 Utsnitt fra støyrapport

Figur 37 Støytiltak beskrevet i rapporten til Brekke-Strand

5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

Den formelle saksgangen sikrer medvirkning gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn. Alle innkomne uttalelser vil bli tatt med videre i prosessen. Spesielt berørte grupper som grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på kommunalt, regionalt og statlig nivå vil få tilsendt plandokumenter for uttalelse. Alle dokumenter vil være tilgjengelig for andre interesserte på annonserte steder.

Berørte interesser innenfor planområdet vil bli spesielt fulgt opp. Etter behandling i Arendal kommune vil reguleringsplanen bli sendt til de berørte parter til uttalelse med en frist på 6 uker etter at forslaget er sendt ut. Innkomne uttalelser blir behandlet og endelig plan blir fastsatt.

Melding om oppstart ble sendt til berørte parter og annonsert i Agderposten, med frist for innspill satt til 12.05.18. Under følger en kort oppsummering av uttalelsene, samt BGM Arkitekters kommentar til disse. Det kom kun inn 2 merknader totalt.

5.1 Statlige og regionale myndigheter

Aust- Agder fylkeskommune, datert 09.05.2018.

Utvikling av området til boligformål er i tråd med ATP. Foreslår relativt høy boligtetthet, og løsninger som kan egne seg for flere ulike aldersgrupper. Foreslår maksimalkrav til parkering (nærhet til kollektiv og sentra). Nevner videre hensyn til det gamle skolebygget, og mulig bevaringsmuligheter for bygget. Foreslår vurdering av både den tekniske tilstand og muligheten for transformering. Vurdert til å ikke være behov for arkeologisk registrering.

Vår kommentar: Slik området foreslås er formålet satt til konsentrert boligformål, og det legges opp til eneboliger og kjedehus. Tomtene er relativt små, og utnyttelsen er angitt i %BYA. Planen legger opp til en BYA% på 40-55% (med parkering medregnet). Mot vest foreslås det blokkbebyggelse. Sammensetningen av blokk, kjedeboliger med små tomter, og endehus med større tomter og utsikt, vil området kunne tjene ulike segmenter av boligmarkedet. Det er ikke foreslått marksparkering for området. Det er gjort vurderinger knyttet til bevaring av den gamle skolen, se planbeskrivelsen kap. 4.

Agder Energi, datert 18.05.18 1. Eksisterende høyspennings luftnett Det må tas hensyn til eksisterende nett innenfor planområdet. Traseen må registreres i planen med en hensynsone (faresone) på 15m.

2. Eksisterende høyspennings kabelnett Høyspenningskablene som ligger innenfor planområdet, må tas hensyn til. Det er viktig at fremtidig tilkomst til kabelgrøftene ikke hindres.

3. Forhold til eksisterende nettstasjon Det må tas hensyn til eksisterende nettstasjon innenfor planområdet. Evt endring/flytting av anlegget må gjøres i samarbeid med AEN.

4. Følgende må ivaretas i planbestemmelsene • Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. • Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og at det generelt er 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. • Nettstasjoner skal ikke plasseres ved lekeplasser.

Viser også til generelle henvisninger om atkomst/terrengendringer og inntegninger på plankart.

Kommentar: 1. Tas til følge. Dette er sikret i planen. 2. De gamle traséene i området fjernes og det legges nytt system for boligene. 3. Planutkastet er sendt til AE for videre innspill under utarbeidelsen av forslaget, og forslaget er i tråd med henvisninger og innspill angående kapasitet og plasseringer. 4. Tas til følge. Ivaretatt.

Fylkesmannen i Aust-Agder, datert 09.05.2018.

1. Kommentar til forurensing – støy og luftkvalitet. Påpeker at deler av området ligger innenfor gul støysone. Påpeker behovet for en støyfaglig utredning. 2. Universell utforming. Kommentar til at man ser på muligheten og vurderer hvor stort antall av boenhetene som skal være tilgjengelige.

3. Fremmer generell liste over ulike temaer knyttet til virkninger av planforslag. Alt fra folkehelse til naturmangfoldloven.

Vår kommentar:

Tas til følge. Dette er sikret i planen, se kapittel 4.11 Se kapittel 4.8. Kommuneplanen legger ingen krav til prosentandel UU enheter for planforslag. Forslaget er begrenset når det gjelder antall enheter, og det fremmes ikke krav om krav til prosentandel UU i bestemmelsene. Alle punktene er vurdert og kommentert under kapittel 3 i planbeskrivelsen.

5.2 Private innspill Ingen.

6. FORSLAGSSTILLERS VURDERING

Området som reguleres har gjennom historien tilhørt skolen som ligger der i dag. Skolen har pr. 2015 utspilt sin rolle og området fremtrer i dag forlatt og klar for transformering. Transformeringen er forankret i overordnet planverk som en del av arbeidet som ble gjort med å sikre skoletomt til den nye skolen som ligger rett over veien (Skolebakken). Historisk har planområdet utviklet seg i takt med kapasitetsbehovet for skolen, med etter hvert store bygningsmasser og mye harde asfaltflater til skolegård/parkering/atkomst.

Selv om det innenfor de nærmeste områdene er eldre boligbebyggelse, både langs FV410 og mot sør langs Skolebakken, mangler området en helhet og et omfang. Med etableringen av nye enheter i dette planforslaget, sammen med enhetene i tilstøtende plan mot nord (blokkbebyggelse), vil området få en helt ny karakter. Tilskuddene vil skape nytt liv og energi til et område som er innenfor satsningsområdet til kommunen for utvikling (rundt Saltrød sentrum). Innførselen av nye boligenheter her vil løfte områdets karakter betraktelig, og være med å legge til rette for et sammenhengende boligfelt fra FV410 og ned til de siste eksisterende boligene som ligger sør for den gamle skolen.

Kvaliteter som nærhet til sentrum, solrik beliggenhet, gode kollektivforbindelser, trygg skoleveg, god infrastruktur, nærhet til friluftsområder, samt nærhet til kultur- og idrettstilbud, gjør området til et fantastisk sted å bosette seg for personer i alle aldre. Med ulike størrelser på leiligheter i flermannsboliger og kjedete større boliger, vil man få en sammensatt bosetning, og barn i skolealder får mulighet til å bo tett på skolen.

Alt i alt mener vi planforslaget tilrettelegger for en positiv utvikling for et område som er preget av å være forlatt og ubenyttet, noe som er trist for et så flott område sentralt i Arendal. Det har vært lite innspill til planen, både politisk, fra myndigheter, og fra private, noe vi mener også bekrefter at tiltenkte løsning for utvikling er god.

7. VEDLEGG

1. Plankart datert 30.11.20 2. Planbestemmelser datert 30.11.20 3. ROS-analyse datert 31.01.20 4. Sammenstilt innspill fra berørte parter i høring til oppstartsmelding 5. Adresseliste for varslet oppstart 6. Avisannonse for varslet oppstart. 7. Oppstartsbrev til berørte parter 8. Plankart for planområdet ved oppstart 9. Referat fra oppstartsmøte 10. Utomhusplan datert 30.11.20

8. KILDER

 Arendal kommunes kartdatabase  Database for kulturminner (Askeladden)  Nasjonal løsmassedatabase (ngu.no)  Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning  Artsdatabankens artskart  Klima- og forurensningsdirektoratets database (KLIF)  Statens Kartverk (Norgeskart.no)  Støyrapport av Brekke-Strand AS fra 2020