Saksfremlegg

Arkiv: 037 Saksmappe: 2011/159-0 Saksbehandler: Svein Arild Istad Dato: 12.05.2011

Saksframlegg

Mulighetsstudien Molde - Utvikling i harmoni

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Styret for Molde Eiendom KF Plan- og utviklingsstyret Molde formannskap Molde kommunestyre

Styrets forslag til innstilling Med henvisning til Mulighetsstudien Molde – Utvikling i harmoni datert mai 2011 fra Totalprosjekt AS, ønsker slik videre oppfølging av Mulighetsstudien: 1. Det oppnevnes et utvalg med politisk og administrativ sammensetning for å utrede arbeidet videre med tanke på organisering og gjennomføring av ett eller flere prosjekt som utvalget vil foreslå. Utvalget får slik sammensetning:

- representant fra formannskapet og/eller plan og utviklingsstyret - representant for rådmannen og/eller plan og utvikling - representant fra Molde bydrift og/eller Molde Idrettsråd - representant fra daglig ledelse i Molde Eiendom KF.

Hvert politisk utvalg og driftsenhet oppnevner sin representant. Daglig leder i Molde Eiendom KF innkaller oppnevnte personer til konstituerende møte.

2. Utvalget skal se på tiltak som Mulighetsstudien foreslår med tanke på å oppfylle de behov som rapport fra nedsatt arbeidsgruppe fremfører – Prosjekt 5537 datert 23.06.2010 - for å oppfylle arealbehov for trenings- og idrettsanlegg i Molde kommune. 3. Utvalget skal se på alternative samarbeidsmodeller med andre offentlige og private interessenter for å realisere tiltakene. Utvalget må også utrede et samarbeid med Molde Fotballklubb og andre sentrale idrettsorganisasjonen som det er naturlig vil være nært knyttet til denne prosessen.

Saksopplysninger Som vedlegg til rapporten følger: - Mulighetsstudien Molde – Utvikling i harmoni datert mai 2011. - Rapport og forslag fra nedsatt arbeidsgruppe – Prosjekt 5537 Molde kommune; Rehabilitering/ombygging Idrettens Hus – Molde Idrettspark datert 23.06.2010.

Bakgrunn Snart 40 år som myldresenter for innendørs idrett har krevd sitt av bygget. Tekniske anlegg er utrangert, sentrale byggkonstruksjoner må skiftes, nye byggtekniske krav må innfris og universell utforming mangler. Idrettens Hus står nå nedslitt og lite funksjonelt igjen etter en storhetstid få bygg i Molde har opplevd maken til. Arrangementene og aktivitetene som tidligere skapte folkeliv er det stadig færre igjen av. Gjennom de siste 15 år har en rekke bevisste og ubevisste valg ført til dette. • Molde Fotballklubb flyttet til Aker stadion. • Bassenget i Idretten Hus ble stengt og erstattet av Molde Folkebad. • Træffhuset har blitt etablert med tilsvarende funksjoner, bare i moderne form. • Konsertene tidligere arrangert av Molde Internasjonale Jazzfestival er flyttet til andre spillesteder.

Molde Eiendom KF har ansvar for Molde kommunens byggeprosjekter. Rollen som byggherre, eier og driftsansvarlig for formålsbyggene i kommunen gir innsikt prosessen fra ide til prosjekt, fra driftsfase til riving av bygg. Forut foretakets etablering startet Molde kommune en større renovering av kommunens skoler. Lærdommen fra disse prosjektene har nå foretaket tatt med seg inn i prosessen Idrettens Hus står foran. I stikkordsform kan disse beskrives slik:

Bygge nytt eller renovere Riskoen for skjulte kostnader ved renoveringsprosjekter er kommunen godt kjent med. Idrettens Hus sine konstruksjoner er imidlertid enkle i den grad at en relativt presist kan anslå utgiftene i en renovering. Å sette bygget tilbake i god stand, er ikke en vanskelig operasjon. Imidlertid, en ny bil lages ikke ved å reparere en gammel, det er oppskriften på restaurere en veteran. Bilde med en veteranbil er svært treffende for Idrettens Hus. Byggets funksjoner har i hele dets levetid stått urørt. Dette skyldes tildels at det i hele perioden har vært en godt fungerende løsning og dels at huset er bygget med tunge betong konstruksjoner som er svært vanskelige å endre. Resultatene er som det er blitt. Idretten har gjennom tiden utviklet nye behov, eksterne forhold som offentlige krav og etableringer av andre tilbud har gjort at store deler av bygget står ubrukt som følge av ingen endringer er gjort. Her ønsker Molde Eiendom å bidra med dyrkjøpt kunnskap fra tidligere prosjekt inn. Et godt fungerende bygg består ikke kun av tette vegger og tak. Det må være tilpasset brukerens behov og kunne løse de funksjoner det er tiltenkt.

Rapport prosjekt 5537 Etter at svømmehallen på Idrettens Hus ble stengt i april 2010, ble det raskt fremmet ønsker om og behov for tilgjengelighet til de ledige lokalene med diverse forslag til ombygginger. Molde Idrettsråd arrangert også en idedugnad med representanter fra idrettslag og idrettsorganisasjon i den tomme svømmehallen våren 2010. Idretten i Molde ble så utfordret til å beskrive fremtidens behov. Rapport 5537 ble utarbeidet og beskriver i detalj hvilke utfordringer idretten står ovenfor i dag. Kort kan rapport 5537 oppsummeres slik: Ut fra gjennomgang og prioriteringer av innspill som er dokumentert i prosjektrapporten 5537 gir gruppen følgende innspill til behov for utbygginger Innspillene er sortert i tre “bryggetrinn” med følgende prioritering: 1. Renovering av Idrettens Hus m/tilbygg 2. Helårsanlegg for friidrett, tennis og skatepark 3. Areal øst for idrettens hus

1. Renovering Idrettens Hus ( Byggetrinn 1) Bygget er tenkt å inneholde 1.1. Dagens idrettshall 1.2. Basishall i nåværende svømmehall (min. 20x23, Alt. 30x23) 1.1. Nye gruppetreningsrom 4 stk (200 - 600 kvm. pr. rom) 1.1. Ny treningshall vest for dagens idrettshall 1.2. Tribuner nordsiden nåværende hall 300 nye sitteplasser 1.3. Styrketreningsrom og spinningsal 1.4. Møterom / undervisningsrom 1.5. Vrimleareal 1.6. Garderober 1.7. Lagerplass og renholdssentral 1.8. Kontorer for drift

2. Renovering / nybygg tribune nord (Byggetrinn 2) Bygget er tenkt å inneholde 1.1. Treningsanlegg for friidrett (18x110 meter) 1.2. 2 stk tennisbaner 1.3. Alternativt Skateparkløsning

Bygget senkes maksimalt med hensyn til støy over Moldelivegen. Gruppen mener alle muligheter i dette arealet må utredes før en tar tak i området rett øst for dagens Idrettens Hus. Med flytting av tennisbaner vil en også kunne frigjøre areal til eventuelt fremtidig flerbrukshall og/eller andre fasiliteter.

3. Areal øst for nåværende Idrettens Hus (Byggetrinn 3) Viser her til kommentarer i kapittel 3.3. i prosjektrapport 5537. Arealbehov og løsninger i dette området er avhengig av hva som realiseres i de andre byggetrinn. Erfaringer høstet gjennom flere kommunale renoverings- og ombyggingsprosjekter de siste årene, gjorde at vi ønsket en helhetlig vurdering av om en renovering av Idrettens Hus ville være den beste måten å ivareta idrettens nåværende og fremtidige behov. Kommunes anstrengte økonomiske situasjon etter storsatsing på utbygging av institusjoner, skoler og barnehager i mange år, gjør det også nødvendig å tenke i nye baner med hensyn til finansiering og samarbeid med andre. Dette var bakgrunn for at vi søkte bistand med aktører som hadde vært gjennom slike prosesser og prosjekter tidligere.

Mandat for Totalprosjekt AS Firmaet Totalprosjekt AS ble høsten 2010 engasjert av styret i Molde Eiendom KF for utarbeidelse av den Mulighetsstudien som nå fremlegges. Totalprosjekt har blant annet spesialisert seg på konseptutvikling og gjennomføring av idrettsanlegg. Totalprosjekt har blant annet hatt ansvaret for konseptutvikling, finansiell tilrettelegging av Åråsen stadion i Lillestrøm og nye Fredrikstad Arena samt byutvikling i Fredrikstad. Totalprosjekt fikk følgende mandat å arbeide etter: ”Molde kommune har i likhet med store deler av kommune Norge anstrengte økonomiske rammer. Parallelt med dette er det store utfordringer knyttet til behov innen vedlikehold, renovering og utvikling av eksisterende eiendomsmasse som i dag brukes til idrett og ungdomsrelaterte aktiviteter. Molde Eiendom KF ønsker å bestille et skisseprosjekt basert på følgende problemstilling og mandat: Overordnet målsetting for mulighetsstudien er at en skal ivareta behovene etablerte idretter har samt bidra til at disse kan utvikle seg i fremtiden. Med dette forstås at det ikke bare er opprusting av eksisterende anlegg, men også at en ser på muligheten for realisering av en ny innendørs arrangementsarena som skal kunne kombineres med formål knyttet til aktiviteter i byen også utenfor idretten. Videre ønskes det at ulike løsninger for finansiering av nødvendige investeringer og fremtidige driftsutgifter blir utarbeidet. Dette kan være: Gevinster ved omregulering og utvikling av eksisterende eiendommer. Sambruk og samarbeid med helserelatert arbeid opp mot idrettsanlegg. Privat-offentlig samarbeid.

Med bakgrunn i overstående punkter er det naturlig å nevne at Molde kommune i dag har underskudd på sentrale boenheter. Det er i tillegg også et økende behov for omsorgsboliger. Utgangspunktet for mulighetsstudien er eiendommene knyttet til Bjørset Aktivitetshus og Idrettens Hus. Det er likevel viktig at en tar med i vurderingen andre relevante eiendommer slik at aktører med sammenfallende interesser og mål også inkluderes. Molde kommune har gjennom tidligere samarbeid med private og statlige aktører bidratt til å skape utvikling og flere av byens viktigste kultur- og idrettsanlegg. En legger til grunn at det medfølger skisser til budsjetter som både er realistiske og av nøktern karakter samt at en synliggjøring sentrale risikoer til de ulike alternativer og forslag som blir fremlagt gjennom studien.”.

Mulighetsstudien Molde – Prosessen underveis Rapporten som nå fremlegges er utarbeidet med bakgrunn i dialog og innspill fra spkl. Træff og Molde fotballklubb. Videre ble vi invitert til årsmøtet i Molde Idrettsråd hvor dette ble fremført og drøftet med 30 – 40 representanter fra idrettsorganisasjonen i Molde. Underveis har også kommunens politiske og administrative ledelse deltatt i prosessen gjennom direkte informasjon i møter presentert m.a. fra Totalprosjekt AS.

Vegen videre Dette er vært et spennende prosjekt, og vi er en erfaring rikere gjennom et godt samarbeid med Totalprosjekt AS. Deres erfaring har vært nyttig for å få innblikk i andre muligheter for å realisere tiltak og utvikling av idrettsanlegg i Molde. Vi vil presisere at Mulighetsstudien er tenkt som et hjelpemiddel for kommunens administrative og politisk ledelse i det videre arbeidet. Molde Eiendom anser denne saken som en svært viktig del av kommunens videre tilrettelegging og utvikling av Molde som et fortsatt godt og attraktiv idretts– og bomiljø.

Svein Arild Istad daglig leder

Vedlegg 1 Rapport og forslag fra nedsatt brukergruppe 2 Rapport - Mulighetstudien Molde - Utvikling i harmoni

Mulighetsstudie - Molde Utvikling i harmoni

En studie utviklet av

Oslo, 12.05.11

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ...... 2 1. Innledning ...... 3 1.1- Mandat...... 3 1.2- Innledende tanker...... 4 1.3- Bakgrunnsteppe for Studien ...... 5 1.4- Sentrumsutvikling ...... 7 1.5- Nasjonale føringer og trender...... 9 1.5-1. Forebyggende helse...... 9 1.5-2. Bruk av eldre idrettshaller...... 9 1.5-3. Fysisk og psykisk helse...... 9 1.5-4. Samarbeidsformer...... 9 2. Studie eksisterende idrettsanlegg...... 10 2.1- Idrettens Hus og Molde Idrettspark...... 10 2.2- Idrettens hus...... 12 2.3- Bjørset aktivitetshus ...... 13 2.4- Reknes kunstgressbane og Træffhallen ...... 13 2.5- Lubbenes og Molde friluftsbad...... 14 2.6- Rivalbanen...... 14 3. Alternative veivalg ...... 15 3.1- Alternativ 0 – Videreføring av dagens situasjon...... 15 3.2- Alternativ 1 – Rehablilitering av eksisterende bygningsmasse...... 15 3.3- Alternativ 2 – Nybygg...... 16 3.4- Alternativ 3 – Relokalisering og utvikling...... 16 3.4-1. Molde Arena...... 17 3.4-2. Byfortetting gjennom boligutvikling på nåværende Molde Idrettspark og Bjørset aktivitetshus...... 18 3.4-3. Forebyggende helse gjennom utvikling på Lubbenes og Retiro området...... 20 4. Økonomsike tilnærmninger...... 23

5. Privat – offentlig samvirke for realisering og utvikling ...... 24

6. Veien videre ...... 27

7. Bakgrunnsmateriell ...... 28

1. Innledning

1.1- Mandat Denne mulighetsstudien er utarbeidet på bakgrunn av mandat og kontrakt mellom Molde Eiendom KF og Totalprosjekt as.

Beskrivelse av mandat for mulighetsstudien:

”Molde kommune har i likhet med store deler av kommune Norge anstrengte økonomiske rammer. Parallelt med dette er det store utfordringer knyttet til behov innen vedlikehold, renovering og utvikling av eksisterende eiendomsmasse som i dag brukes til idrett og ungdomsrelaterte aktiviteter. Molde Eiendom KF ønsker å bestille et skisseprosjekt basert på følgende problemstilling og mandat:

Overordnet målsetting for mulighetsstudien er at en skal ivareta behovene etablerte idretter har samt bidra til at disse kan utvikle seg i fremtiden. Med dette forstås at det ikke bare er opprustning av eksisterende anlegg, men også at en ser på muligheten for realisering av en ny innendørs arrangementsarena som skal kunne kombineres med formål knyttet til aktiviteter i byen også utenfor idretten.

Videre ønskes det at ulike løsninger for finansiering av nødvendig investeringer og fremtidige driftsutgifter blir utarbeidet. Dette kan være:

Gevinster ved omregulering og utvikling av eksisterende eiendommer. Sambruk og samarbeid med helserelatert arbeid opp mot idrettsanlegg. Offentlig – privat samvirke.

Med bakgrunn i overstående punkter er det naturlig å nevne at Molde kommune i dag har underskudd på sentrale boenheter. Det er i tilegg også et økende behov for omsorgsboliger.

Utgangspunktet for mulighetsstudien er eiendommene knyttet til Bjørset Aktivitetshus og Idrettens Hus. Det er likevel viktig at en tar med i vurderingen andre relevante eiendommer slik at aktører med sammenfallende interesser og mål også inkluderes. Molde kommune har gjennom tidligere samarbeid med private og statlige aktører bidratt til å skape utvikling og flere av byens viktigste kultur- og idrettsanlegg.

En legger til grunn at det medfølger skisser til budsjetter som både er realistiske og av nøktern karakter samt at en synliggjør sentrale risikoer til de ulike alternativer og forslag som blir fremlagt gjennom studien”.

Studien er gjennomført av John Grønlien, Leif Nybø og Alexander Grønlien.

1.2- Innledende tanker Bakgrunnsteppet for vårt arbeid er en gjennomgang av de foreliggende plandokumenter og økonomiske rammer som gjelder for Molde kommune. Det bakgrunnsmateriale som vi har hatt til disposisjon er angitt i ref. 2-7.

Slik vi har registrert de politiske føringer er følgende hovedpunkter viktige i Molde kommune:

Befolkningsvekst Tilrettelegging for unge mennesker, da det gjelder arbeidsplasser og boliger. Sentrumsutvikling for en moderne bystruktur. Byfortetning og urbanisering gjennom boligutvikling. Begrenset økonomisk handlefrihet.

Før arbeidet med studien ble påbegynt har vi gått igjennom rapport 5537 Idrettens Hus og Molde Idrettspark som er grunnlaget for studien. Etter vår oppfatning er dette et solid arbeid knyttet til behovet for idretten i Molde. Rapporten er utarbeidet av en brukergruppe bestående av representanter for idretten i Molde, oppnevnt av Molde Idrettsråd, Molde Ungdomsråd og Molde bydrift. Rapporten ser på idrettens fremtidige behov og hva Idrettens Hus og Molde Idrettspark bør inneholde for å tilpasses fremtiden. Det er dog slik at den kan tolkes dit hen at den kun gir to mulige løsninger nemlig å utfase kapasiteten i Idrettens Hus eller rehabilitere den samme bygningen. Mulighetsstudien ønsker å belyse andre veivalg. Ref. 1.

Før de konkrete analyser knyttet til mulige veivalg ble påbegynt, gjennomførte partene befaring og gjennomgang av mandatet i Molde. Det ble gjennomført befaringer på Idrettens Hus knyttet til rapport 5537. Som konsekvens av denne befaringen anså partene det som hensiktsmessig å foreta en mer omfattende befaring knyttet til følgende eiendommer:

Idrettens Hus. Molde Idrettspark. Bjørset Aktivitetshus. Træffhallen. Lubbenes og Retiro området. Rivalbanen og Akerhallen.

Eiendommene som det har vært aktuelt å se på ligger, i et større perspektiv, sentralt i sentrum av Molde og har kort avstand til de fleste tilbud knyttet opp mot aktivitetene som ønskes dekket og kan ved enkle grep knyttes tettere sammen enn den opplevde geografiske avstaden.

Mulighetsstudien skal også ta sikte på å belyse hvilke muligheter som knytter seg til Rapport 5537 og sikre at de ønskede arealene blir godt ivaretatt også i denne studien.

Med bakgrunn i byggmessig omfang og det kostnadsnivå prosjektet legger til grunn, er det naturlig å vurdere andre løsninger. Spesielt gjelder dette nasjonale føringer knyttet til Samhandlingsreformen - Stm. 47 (2008-2009) som legger føringer for kommunale prioriteringer knyttet til forebyggende helse.

Det som i denne mulighetsstudien vektlegges er følgende: Idrettens Hus, kartlegning og utnyttelse av ønskede aktiviteter og eiendommen sett i sammenheng med rapport 5537. Bjørset Aktivitetshus, sentrumsboliger eller andre utnyttelser. Træffhuset, hvilke muligheter ligger til rette for et bedre drifts- og utnyttelsespotensiale. Multifunksjonsanlegg, Moldes nye arena for flere aktiviteter. Molde Idrettspark, som et ledd i en sentrumsutvikling og en utnyttelse av totaleiendommen i forbindelse med finansiering og tilrettelegning for idrettens behov innenfor bærekraftige økonomiske rammer.

Molde Eiendom KF har ansvaret for en rekke idrettsanlegg i Molde kommune, både realisering, teknisk drift, vedlikehold og videreutvikling. For å sikre en god gjennomgang og et godt utgangspunkt for Molde Eiendom KF sine vurderinger og anbefalinger, er det lagt vekt på følgende kriterier: Utvikling av ulike alternativer innenfor egne rammer. Bruksmuligheter og sambruk med næringsliv og andre organisasjoner. Spesielt er det viktig å se på samvirke mellom Molde kommune og Fylkeskommunen knyttet til idrett og kultur, da vi har registrert at det er en rekke prosjekter hvor kommunen og fylket kan ha sammenfallende interesser.

Studien vil derfor trekke opp en del områder for prioritering som vil kreve politiske føringer innenfor en helhetlig plan for strategisk utvikling av Molde, både innenfor kommunens grenser, regionalt og nasjonalt. Mulighetsstudien skal derfor trekke opp muligheter, men vil således ikke inneholde konklusjoner.

1.3- Bakgrunnsteppe for Studien Bakgrunnsinformasjonen som er innhentet gir opplysninger om demografiske forhold og næringspolititiske faktorer. Det kan konstateres at Molde i disse sammenhengene ligger godt an i forhold til landsgjennomsnittet. Gruppen som har arbeidet med mulighetsstudien har registrert at grunnlaget for en harmonisk vekst i Molde er tilstede.

Kreftdødelighet (0-74år)

Totaldødelighet (0 -74 år)

Kommunehelseprofiler – Kommunebarometer

Kommunehelseprofilene viser til demografiske forhold for den enkelte kommune sett i sammenheng med landsgjennomsnittet. Dette er en god oversikt som gir et innblikk i hvordan kommunen møter de utfordringene som medfører vekst og utvikling. Som det fremgår av matrisen over, ligger Molde godt på den positive siden til landsgjennomsnittet på de fleste punktene, noe som er et godt utgangspunkt for det videre arbeid Molde kommune står overfor.

Statistisk sentralbyrå, befolkningsutvikling i Molde

Befolkningsveksten i Molde fra 1995-2010, samt en stipulert befolkningsvekst fra 2010-2030 er vist i figuren over. Som det fremgår av tallene, vil Molde i 2030 kunne bli ca 28 000 innbyggere.

Kurven viser en svært moderat befolkingsvekst. Dersom man korrigerer for øket levealder med ca 1 år per 10 år betyr dette at befolkningsveksten stort sett er knyttet til økt levealder. Vi konstaterer at det er et politisk prioritert område å få til en befolkningsvekst i kommunen. Denne prioriteringen er etter vår oppfatning nødvendig for å legge grunnlaget for bærekraftig utvikling. Det er derfor viktig å prioritere verdiskapning knyttet til arbeidsplasser som er attraktive for aldergruppen 20-30 år. Dette elementet er også tatt med i våre vurderinger knyttet til hvilke aktiviteter som bør legges inn i fremtidige prosjekter knyttet til idrett og kultur. Det er avgjørende å ta inn i prosjektene aktiviteter som er attraktive for den oppvoksende generasjonen.

I forhold til mandatet har vi lagt til grunn at Molde kommune har anstrengte økonomiske rammer. Derimot kan det konstateres at omdisponering av eiendommer som i dag benyttes til idrett og ungdomsrelaterte aktiviteter, kan frigjøre midler som igjen kan benyttes til å modernisere og utvikle idrettsanleggene og de andre aktivitetene i Molde i tråd med behovene.

De drøftninger som er gjennomført i Molde, både med oss til stede og mellom de forskjellige aktørene, har vist en betydelig endringsvilje samt et meget godt engasjement for å legge forholdene godt til rette for fremtiden.

Arbeidet med studiene har også frembrakt ønsker om nye anlegg som ikke inngår i studiens målsetninger. Vi har valgt å legge denne type forespørsler til side. Denne typen tiltak kan være ideer som kan tas med inn i neste fase, når det administrativt og politisk er valgt hvilken vei Molde ønsker å gå.

Studien har også bekreftet at Molde kommune, næringslivet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner har bidratt vesentlig til samfunnsutviklingen i Molde. Dette burde kunne legge et godt grunnlag for samvirke også rundt gjennomføringen av de mål som blir definert etter denne mulighetsstudien.

Molde kommune kartdata

Med de store samfunnsmessige strukturendringer som vil skje de neste tiårene, spesielt innenfor helse og omsorg samt samferdsel, legger vi til grunn at kommunene: Molde, Eide, Gjemnes, Midsund, Aukra og Fræna vil utvikle samarbeidsmodeller innenfor en rekke sektorer.

Samlet sett har denne regionen et befolkningsgrunnlag på ca. 45 000 innbyggere som vil ha behov for en nærmere samhandling, noe som igjen vil bety at regionen trolig ønsker å utvikle Molde sentrum som den urbane delen av regionen og tilrettelegning for at Molde oppleves som det geografiske midtpunkt i fylke.

1.4- Sentrumsutvikling Det er gitt politiske føringer om ønsket fortetning, økt næringsaktivitet og et økt antall boliger i sentrum av Molde. Byer med vekst kjennetegnes av en stor grad av urbanisering. Urbanisering betegner i dag primært den prosess eller de prosesser som fører til at byer og tettsteder oppstår og vokser.

Urbaniseringen er en naturlig følge av dagens samfunnsutvikling og er en forutsetning for videre befolkningsvekst. En god beskrivelse av disse utviklingstrendene er gitt av professor Nordstrøm gjennom foredrag gitt til Molde Næringsforum.

For å oppnå de ønskede politiske målsettinger kan Molde kommune legge til rette for en oppdatering av følgende plandokumenter:

Kommunens arealplan Sektorplan for byområdet. Sektorplan for sentrumsområdet.

Nedenstående skisse illustrerer vår tenkning om grensene for sentrumsområdet i Molde.

Molde kommune kartdata Rød sirkel har radius på 300 m Orange sirkel har radius på 600 m

Molde har et naturlig geografisk sentrum på torget. Videre er det under utviklingen en naturlig byakse langs strandsonen fra et tyngdepunkt rundt Seilet, Bjørnsonhuset, Moldebadet og Aker Stadion til et potensielt nytt tyngdepunkt ved Vestneskaia.

De etablerte kjøpesentrene øst i byen, ligger for langt unna til å styrke sentrumskjernen. Byen har på bakgrunn av manglende historisk fortetning i bykjernen, grunnlag for både ekspansjon og vekst i en forsterket bykjerne.

Det ligger utenfor vårt mandat å drøfte disse forhold, men vi føler det riktig å nevne at det kan være av betydning å fokusere på en strategisk utviklingsplan for sentrumsområdet slik at ønskede prosjekter i fremtiden plasseres strategisk i forhold til en ønsket sentrumsutvikling og i tråd med dagens og fremtidens behov.

For at bevegelser innefor sentrumsområdet skal kunne oppleves som korte, bør man vurderer å etablere små bybusser som kan transportere mennesker innenfor byområde slik som det for eksempel er gjort i Bergen (grønne busser) og Fredrikstad (elvemetro).

Bilder hentet fra internett

1.5- Nasjonale føringer og trender For denne studien har vi i tillegg til de politiske føringer som gjelder for Molde også tatt med i vurderingene noen nasjonale føringer og trender. 1.5-1. Forebyggende helse Samhandlingsreformen stm. 47 (2008-2009) legger spesielt vekt på nødvendigheten av endret livsstil som en vesentlig del av den forebyggende helse. I prinsippet gjelder dette mat, drikke og aktivitet. Den avgjørende faktor blir å aktivisere den delen av befolkningen som i dag ikke har de nødvendige ressurser for å ta grep om sine nødvendige livsstilsendringer.

Det vil derfor bli nødvendig å legge til rette for lavterskel tilbud for å nå de rette målgruppene med meningsfylte aktiviteter.

1.5-2. Bruk av eldre idrettshaller Det er en internasjonal trend at eldre idrettshaller blir revet eller ombygd til helt andre formål en hva de opprinnelig var tiltenkt. Bakgrunnen for dette er at de oppvoksende generasjoner har et langt bredere spekter for aktivitet enn det som var naturlig tidligere, arealknapphet i bysentrum og behov for mer lønnsom drift.

Disse trendene er dokumentert i Danmark hvor denne trenden har vært gjennomgående de siste 10 årene. DGI byen i København er et godt eksempel på et fremtidsrettet anlegg innenfor de nye rammebetingelsene.

1.5-3. Fysisk og psykisk helse Det er en erkjennelse at store deler av helseproblemene i Norge skyldes manglende trivsel og menneskers opplevde vanskelige livssituasjon. Det er således en nær tilknytning mellom fysisk og psykisk helse.

Molde hadde for over 100 år siden anlegg som knyttet sammen turisme, kultur og helse. Retiroparken som hadde sin storhetstid frem til ca. 1940, er et godt eksempel på dette.

1.5-4. Samarbeidsformer For å løfte kompliserte og omfattende prosjekter kreves nye samvirkeformer mellom det offentlige og det private. Når det gjelder idrettsanlegg ble det innført regler for denne typen samvirke allerede på slutten av 1990-tallet gjennom regler for tildeling av tippemidler.

I 2011 innførte regjeringen den samme type tenkning også når det gjelder finansiering og samvirke knyttet opp mot helse og omsorg.

Det kan således legges til grunn at det samme juridiske fundament nå kan benyttes for å gjennomføre kommunale politiske ønsker på generell basis. Denne type samhandling kan således skje enten gjennom offentligrettslige organer (ORO) eller gjennom Ideell Privat Sektor (IPS).

2. Studie eksisterende idrettsanlegg.

2.1- Idrettens Hus og Molde Idrettspark Slik Idrettens Hus er i dag, fremkommer det av rapport 5537, en forståelse av hvilke behov bygget skal ta sikte på å dekke. Idrettens Hus slik det står i dag er forstått som en utgiftspost, og er ikke egnet til å bære kostnadene til driften med de eksisterende lokalene.

Her kan man etter vårt syn gjennomføre rapport 5537 slik det fremstår, eller man kan tenke alternativt. Man kan benytte seg av allerede eksisterende arealer i Træffhallen ved å tilføre denne eiendommen ytterligere lokaler. Idrettens Hus bærer preg av mange års slitasje, og anlegget er neppe egnet til videre drift. En eventuell påkostning ved renovering vil kunne bli dyrere og mindre hensiktsmessig enn hva det vil bli hvis man river og erstatter eksisterende bygningsmasse.

Det er etter vårt syn store potensielle muligheter rundt Idrettens Hus og Molde Idrettspark, hvis man ønsker å gjennomføre alternative løsninger enn det som ligger i rapport 5537.

Hvis det er ønskelig å avhende hele eiendommen, er det også en reell mulighet å flytte eksisterende tilbud i Idrettens Hus til nye lokaler under kunstgressbanen ved Træffhallen. Dette medfører en økt bygningsmasse, uten at man bebygger arealene over bakken. Det foreligger ingen hindringer slik vi ser det for en utnyttelse på denne måten.

Idrettens Hus og Molde Idrettspark er i byutviklingssammenheng et stort ubebygd område. Det er et flott område, svært sentrumsnært og har en betydelig kommersiell verdi dersom det blir utnyttet til sentrumsnære boliger. Det er videre en forståelse for at Molde kommune og politikerne ønsker en byfortetning, hvor man i stor grad ønsker å satse på blant annet ungdomsboliger. Området kan tenkes benyttet til boliger for både ungdommer i arbeid og under studier. Dog må området gi muligheter for variert utnyttelse i en bystruktur.

Området er i dag benyttet til organisert idrett og frie aktiviteter. Dersom det kan finnes gode alternative lokaliseringer for anleggene anbefaler vi at det blir foretatt en samlet vurdering av den fremtidige bruken, slik at det eventuelt kan etableres et økonomisk fundament for å gi idretten og den frie aktiviteten muligheten for moderne og tidsriktige anlegg. Gjennom egne samtaler og referater fra interne drøftelser opplever vi at endringsviljen i idrettsorganisasjonene er store.

Det ble også presentert behov og ønsker fra Idretten og de som benytter anlegget om at man i tiden fremover skulle tilrettelegge bedre for utendørs og innendørs friidrettsutøvelse.

Anlegget blir i dag brukt til friidrett, fritrening, tennis og arrangementer. Hvis dette er aktiviteter som er ønsket videreført må dette tas med i beregningene når man tenker på utviklingen av Molde Idrettspark samt Idrettens Hus.

Eiendommen ligger på en flott tomt, meget sentralt og midt i hjerte av boligsentrum i Molde. Eiendommen har flotte omgivelser og gir alternative rom for aktiviteter. Den ligger i nær tilknytning til Moldemarka, og det er kort vei til Træffhallen.

Spørsmålet blir derfor om denne eiendommen er best disponert slik den står i dag, eller om det ved omregulering og salg vil fremme vekst av beboere, og en urbanisering av befolkningen, som kan benytte seg av andre eksisterende tilbud.

En slik tankegang vil være med på å styrke bysentrum, og vil igjen kunne medføre at byens næringsliv og aktivitetene øker i antall besøkende.

Det som kan være en løsning for Molde Eiendom KF, er å selge denne eiendommen til boligutvikling for sentrumsboliger. Et slikt salg, vil kunne medføre økt bebyggelse og sentrumsaktiviteter for fastboende, samt at Molde Eiendom KF vil kunne innhente en betydelig egenkapital fra salget, som kan benyttes videre til realisering av ønskede idrettshaller og arrangementsarenaer.

Det foreligger to mulige løsninger ved et salg. Enten kan hele eiendommen legges ut for salg, eller man kan beholde deler av eiendommen da tiltenkt et nytt Idrettens Hus.

Tomteoversikt Molde Idrettspark

2.2- Idrettens hus Avhengig av valgene man tar i henhold til Molde Idrettspark, står man med flere valgmuligheter for Idrettens hus. Enten inngår denne eiendommen som en helhet i salget og aktiviteten reetableres et annet sted, eller man ser på andre løsninger for Idrettens hus. Kort skissert er disse alternativene:

Idrettens Hus står slik som i dag og utfases. Man rehabiliterer etter rapport 5537. Idrettens Hus rives og nybygg etableres på samme sted. Aktiviteten reetableres andre steder, eks. Træffhuset eller under Reknes kunstgressbane. Behovene og aktivitetene i Idrettens Hus reetableres delvis i Træffhuset og delvis i ny arrangementsarena.

2.3- Bjørset aktivitetshus Bjørset aktivitetshus blir i dag benyttet av:

Huset fritidsklubb. Molde atletklubb. Øvingslokaler for band. Skaterne i Molde.

En relokalisering av disse aktivitetene kan for eksempel være at Huset fritidsklubb og øvingslokaler for band samlokaliseres med ny hall i Molde eller Kulturskolen. Molde atletklubb lokaliseres i eksisterende eller ny hall i Molde.

Etter befaring på området viser eiendommen flere muligheter for utnyttelse. Det er en flott eiendom med kort avstand til sjøen og det er overkommelig vei inn til sentrum av Molde (muligheter for kollektiv transport).

Eiendommen er i dag en driftkostnad, som ikke lenger er lønnsom. Videre er bygningene ikke i forskriftsmessig stand, og det må gjøres noe med bygningene samt eiendommen for å tilrettelegge for videre drift.

Det er derfor interessant å se nærmere på denne eiendommen og potensiell utnyttelse av arealet til boligformål. Eiendommen er på ca 10 000 m², og har et tilsvarende utbygningspotensial for boliger.

2.4- Reknes kunstgressbane og Træffhallen Reknes kunstgressbane omfatter ca 8 510 m 2 eiendom. Træffhallen ble etablert etter brannen i det gamle klubbhuset til sportsklubben Træff. Driften av Træffhallen har vært krevende økonomisk og det er i dag nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på mulig samarbeid med kommunen.

Hvis man ønsker å flytte aktivitetene som i dag ligger i Idrettens Hus vil man i stor utstrekning kunne romme ønskene ved at man legger anlegget under eksisterende kunstgressbane, og kombinerer funksjonene mot eksisterende anlegg på en god måte. Det er store potensielle innsparinger på driften og økte inntektsmuligheter ved en slik gjennomføring.

Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å gjøre inngrep i Træffhallen, selv om man ønsker å tenke nytt i forhold til Idrettens Hus som forklart over.

Man bør også vurdere en mulig lokalisering av en idrettsbarnehage i området.

2.5- Lubbenes og Molde friluftsbad Molde har utviklet et vakkert område på sydsiden av Fannestrandvegen - Molde friluftsbad. Dette området kan videreutvikles for aktiviteter knyttet til sjø. Landområdene kan også benyttes til en rekke frie aktiviteter.

Lubbenes område består av en kunstgressbane som må oppgraderes på kort sikt og en naturgressbane som disponeres av MFK og som trenger oppgraderinger.

Lubbenes og Retiro område sett i sammenheng med friluftsbadet danner etter vår oppfatning et samlet hele både for organisert og uorganiserte aktiviteter og bør bevares som en grønn lunge i Moldes bybilde.

I dette perspektivet vil en relokalisering av friidrettsanleggene hit være en betydelig ressurs.

Den foreslåtte bruk av Lubbens området er utdypende beskrevet i kapittel 3.4.3.

2.6- Rivalbanen Rivalbanen og området rundt Aker Hallen er et interessant område sett i relasjon til en mulig prioritering av sentrumsutvikling og idrettens behov som konsekvens av at Molde Idrettsparks aktiviteter må flytte. Området er godt egnet til fotball og friidrett.

Vi vil få presisere at området har en betydelig kapasitet for videreutvikling av idrettsanlegg.

Bygningene i området ligger utenfor Molde Eiendom KFs portefølje. Dette er ikke til hinder for at Molde Eiendom KF kan være en initiator for å legge til rette for en økt aktivitet innefor bærekraftig økonomiske rammer.

3. Alternative veivalg

På bakgrunn av innhentet informasjon og etter konstruktive drøftinger internt og eksternt vil det etter vår oppfating foreligge en rekke alternativer og kombinasjoner av løsninger. De endelige løsningene bør fremkomme gjennom lokal samhandling mellom de forskjellige aktørene, både politisk, administrativt og de enkelte idrettsorganisasjoner.

I tilegg til de ovennevnte aktørene ønsker vi å peke på at aktører knyttet til forebyggende helse også bør bringes inn i prosessen. Spesielt gjelder dette for Retiro området som etter vår oppfatning har en betydelig verdi i en rekke sammenhenger både historisk og fremtidsrettet. Videre gjelder dette også organisasjoner knyttet til friluftsliv og det vesentlige arbeid med Moldemarka som et resultat av et frivillig arbeid.

3.1- Alternativ 0 – Videreføring av dagens situasjon. Dagens situasjon kan videreføres, men med den konsekvens at aktivitetene i Idrettens Hus og Bjørset aktivitetshus eventuelt vil måtte nedlegges eller overflyttes til andre eksisterende anlegg. Dette vil medføre at de tilbudene som i dag eksisterer på Idrettens Hus vil måtte belaste anlegg som i dag stort sett er fullt utnyttet eller aktiviteten vil kunne bli faset ut på det tidspunkt hvor det kommer pålegg om oppgradringer eller renoveringer, noe som vil medføre en driftsmessig vanskelig situasjon når anleggene vil måtte stenges i opptil to år under rehabiliteringen.

Konsekvensen av dette valget er at tilbud av idrettsanlegg i Molde vil kunne bli redusert med den kapasiteten som Idrettens Hus representerer og i verste fall vil man måtte stenge aktivitetene helt.

3.2- Alternativ 1 – Rehablilitering av eksisterende bygningsmasse. Molde Eiendom KF har selv fått utarbeidet budsjetter knyttet til rehabiliteringskostnader og nødvendige tekniske oppgraderinger for å møte dagens tekniske krav og forskrifter samt etablering av de tiltak som er nødvendig for å møte de ønsker som fremkommer av rapport 5537. En konsekvens er at man renoverer et gammelt bygg, uten at man i realiteten når de mål og behov som fremkommer av rapporten. I følge Molde Eiendom KF sine egne vurderinger betyr dette en rehabiliteringskostnad på ca 50-60 millioner kroner.

Den samme problemstillingen møter man når det kommer til Bjørset aktivitetshus, man renoverer til en viss standard, men man møter ikke de egentlige behovene for totalrenovering og man vil i fremtiden møte flere investeringer knyttet til områdene.

Rehabilitering av Bjørset er beregnet til 10 millioner kroner.

3.3- Alternativ 2 – Nybygg. Det synes som et alternativ å bruke de økonomiske midler som er skissert i alternativ 1 på å etablere funksjonene i et nybygg under Reknes kunstgressbane ved Træffhallen. Dette medfører at man erstatter eksisterende anlegg i Idrettens Hus og kan derved rive eksisterende bygningsmasse.

En slik løsning er drøftet med idrettslaget som ikke har vesentlige motforestillinger mot en slik løsning.

Det kan legges til grunn at en samhandling og konsentrasjon av anleggene vil bety både økte inntekter og reduserte driftskostnader.

Videre vil alternativ 2 være bedre egnet enn alternativene 0 og 1, ettersom man knytter flere av aktivitetene i rapport 5537 sammen og kvaliteten av tilbudene vil øke.

Området kan være egnet for opprettelse av en idrettsbarnehage i tråd med intensjonene knyttet til forebyggende helse. I nær tilknytning til området ligger Romsdalsmuseet med frittgående dyr, Holmarka, Moldemarka og idrettsanlegg. Dette medfører at en idrettsbanehage kan benytte seg av eksisterende arealer og tilbud, og vil medføre en positivt aktivitet for de omkringliggende tilbud. Videre vil dette kunne være med på å trekke barnefamilier nærmere Molde sentrum.

Alternativet kan derved deles opp i to:

A- Dersom man ikke ønsker å relokaliseres aktivitetene under Reknes kunstgressbane kan man rive Idrettens Hus og gjenoppbygge dette med de foreslåtte aktiviteter. Dette vil medføre 2 år uten drift og med en investeringskostnad på ca 75 000 000. Dette gjelder kun treningsarealer og ikke publikumsfasiliteter osv. B- Rive og bygge nytt Reknes kunstgressbane ved Træffhallen. Dette har en kostnadsramme på ca 85 000 000. Dette gjelder kun treningsarealer og ikke publikumsfasiliteter osv.

3.4- Alternativ 3 – Relokalisering og utvikling. Dersom man tar utgangspunktet i ønskene om:

Byfortetting og urbanisering. Styrking og utvikling av organisert idrett. Forebyggende helse. Samvirke med næringsliv og kultur. Tilrettelegning for uorganisert idrett.

Kan man også velge å tenke noe utradisjonelt ved å legge til rette for en utvikling av tre nye søyler i det foreslåtte alternativ:

1- Arrangementsarena plassert sentralt i byen. 2- Byfortetting gjennom boligutvikling på nåværende Molde Idrettspark og Bjørset aktivitetshus. 3- Forebyggende helse gjennom utvikling på Lubbenes og Retiro området.

3.4-1. Molde Arena Molde har i en slik restruktureringsfase muligheter for å få etablert en multifunksjons arrangementsarena. En slik arena bør ligge sentralt for å sikre besøkende til anlegget.

Investeringskostnaden ved en slik etablering ligger i størrelsesorden 175 millioner kroner. Vurderingen er basert på investeringskostnader knyttet til Arena Larvik.

En arrangementsarena vil være en betydelig generator for en rekke aktiviteter som vil styrke sentrumsfunksjonene. Vår anbefaling er derfor at lokaliseringen for eksempel samordnes med Aker Stadion, Moldebadet, Bjørnsonhuset, Rica Seilet hotell, Teateret Vårt og Molde Fjordstuer. Denne lokaliseringen muliggjør også realisering av Kulturskolen i samme området. Et slik kultur og idrettskluster vil kunne ha stor betydning både for økt aktivitet og reduserte driftskostnader. Videre kan man oppnå synergieffekter knyttet til arrangementstyper, arrangementskostnader, infrastruktur og inntektspotensielle.

Ny arrangementsarena vil kunne muliggjøres ved noen strukturendringer og ved frigjøring av arealer. Ny arrangementsarena bør ta høyde for gode inn og ut strømninger av større menneskemengder. Videre er det også viktig å bevare og skape vekst for sentrumsnæringen. Dette gjøres best ved tilbud og samarbeid mellom arrangementsarenaen og allerede eksisterende næringer.

Arrangementsarenaen bør inneholde muligheter for flere arrangementer og idretter for å oppnå best mulig utnyttelse av areal og tilpassning til årstidene.

Mulige aktiviteter som kan plasseres i en arrangementsarena i Molde: Håndball Basket Innendørs løpebane Ridning Messer Teater Show Konserter i forbindelse med Molde Jazz Utstillinger

Ved å legge inngangspartiet på samme nivå som nivået på inngangspartiet på Aker Stadion, vil dette kunne legge grunnlag for samhandling mellom Aker Stadion og Molde Arena.

Dette kan medføre sambruk av: Kjøkken Kantiner Møterom Andre tekniske avdelinger. Tv produksjoner Felles driftsorganisasjon Økt parkeringskapasitet

Seks knutepunkter i klynge for aktivitet og arrangementer knyttet til idrett og kultur.

Molde Arena Molde kulturskole

Moldebadet Bjørnsonhuset Rica - Seilet Aker Stadion

3.4-2. Byfortetting gjennom boligutvikling på nåværende Molde Idrettspark og Bjørset aktivitetshus. Dette tiltaket er i realiteten egnet som virkemiddel for å kunne nå ønskede mål om fortetning av sentrum. Alternativet vil også kunne være et finansielt bidrag for å oppnå ønskede aktiviteter og best mulig utnyttelse av arealer, både eksisterende og nye. Området vil kunne bidra til sentrumsnære ungdomsboliger.

De funksjonene som i dag ligger på Molde Idrettspark kan i all hovedsak relokaliseres til Lubbenes. Samt at aktivitetene knyttet til Bjørset aktivitetshus relokaliseres i tilknytning til de andre alternativene. Dette vil være spesielt interessant sett i sammenheng med arrangementsarena.

Det vil kunne oppfattes som negativt for friidretten at anlegget legges lenger unna sentrum. På den annen side vil en lokalisering til en idretts- og aktivitetspark hvor det vil foregå en rekke aktiviteter kunne virke positivt for aktiviteten og rekrutteringen til idretten. Denne saken dreier seg således om politiske prioriteringer.

Investerningskostnadene for et slikt friidrettsanlegg anses å ligge i størrelsesorden 25-30 millioner kroner basert på erfaringstall for en tilsvarende investering i Skedsmo kommune.

For å oppgradere områdene til andre aktiviteter samt relokalisering av Tennisanleggene har vi lagt til grunn et investeringsbehov på ca. 20 millioner kroner.

Samlet investeringsbehov Lubbenes er således 45-55 millioner kroner.

Ut ifra et byplanmessig ståsted vil det være en styrking av Molde sentrum å utvikle Molde Idrettspark for sentrumsnære boliger.

Det er vurdert to alternative relokaliseringer av friidrettsanlegget

Rivalbanen Lubbenes

Et godt alternativ er at friidrettsanlegget bør ligge på Lubbenes som senter for utendørsaktiviteter mens nåværende kunstgressbane på Lubbenes legges til Rivalbanen slik at det kan danne grunnlag for etablering av et treningsakademi for fotball i samarbeid med MFK, hvor man både har innendørshall, kunstgressbaner og naturgressbaner.

Gjennom regjeringsvedtaket 26.02.11 og 28.01.11 foreligger det retningslinjer som medfører en rekke endringer av lovene som regulerer tilskudd, organisering, folkehelsen og kommunale retningslinjer for helse og omsorg. Dette har en betydning for disponeringer som kommunene er pålagt å gjennomføre fra og med 01.01.12. (Se bakgrunnsmaterielle 13-17)

Vi legger til grunn at boliger for heldøgns omsorg bør være sentrumsnære slik at eldre mennesker enkelt kan knyttes opp mot bysentrum og infrastrukturelle tilbud.

Det ville derfor være naturlig å avsette en mindre del av Molde Idrettspark/ Idrettens Hus, til boliger for heldøgns omsorg og som rodestasjon for hjemmebaserte tjenester. En slik beliggenhet vil kunne nyttegjøre seg tilbud knyttet til museet, idretten samt barn og unge.

Illustrasjon: Arkitektfirma Narud Stokke Wiig.

3.4-3. Forebyggende helse gjennom utvikling på Lubbenes og Retiro området. Det internasjonale pengefondet publiserte 11.04.2011 en rapport som viser at den største økonomiske trusselen verden står overfor er kostnader knyttet til helse og omsorg.

Dette faktum er også bakgrunnen for Stortingsmelding 47 (Samhandlingsreformen 2008-2009) og påfølgende forslag til lovendringer i januar 2011 og april 2011.

Den organiserte idretten i Norge, basert på sin frivillighet er en av bærebjelkene for en sunn fysisk aktivitet i befolkningen, noe som eksemplifiseres ved at idretten nå med stor sannsynlighet vil få økt sine investeringsrammer for idrettsanlegg gjennom tippemidlene med mer enn 600 millioner kroner per år.

Det er dog slik at også tilrettelegning for egenaktivitet må bli et nytt bærende element. Egenaktivitet bør etter vår oppfatning kunne samordnes med den organiserte idretten for å danne en slagkraftig enhet for forebyggende helse.

En annen side av forebyggende helse knytter seg til mat og drikke noe som ikke vil bli behandlet i denne studien.

Molde kommune besitter store arealer som kan benyttes til frie aktiviteter. Dette er aktiviteter som ikke koster innbyggeren penger å benytte seg av. Eksempler på dette er friluftsliv, skøyteis, fiske, ski, ballbinger og annet. Dette er aktiviteter man kan gjøre tilgjengelig for befolkningen, for å iverksette tiltak for forebyggende helse.

Molde kommune har også per i dag en rekke anlegg og områder tilegnet organisert idrett. Disse kan med fordel struktureres og renoveres ytterligere for å tilfredsstille de behovene som ligger i kommunen innenfor forebyggende helse.

Kommersielle aktører er også viktige å ta med i denne utviklingen. Ved å bringe kommersielle krefter inn i et prosjekt vil inntektene øke og bruken av arealene blir bedre.

Forebyggende helse vil bli et sentralt fokusområde de neste tiårene. Dette er et arbeid som er en tidkrevende prosess og ikke vil vise resultater på kort sikt. Vi ønsker å peke på de samhandlingsmuligheter det er mellom kommunen og de frivillige organisasjonene enten det er idrettslag, Røde Kors, Speiderbevegelsen eller andre som i sin grunnholdning ønsker å delta i helsefrembringende aktiviteter.

Forebyggende helse skal møte overordnede samfunnsmål om endring av livsstil, mål om integrering med hensyn på ulik alder, aktivitet, ferdighetsnivå og kulturbakgrunn. og skape en møteplass for å integrere kultur, idrett, helse og allmennyttige aktiviteter.

Områdene rundt Lubbenes synes å være et svært attraktivt område for å etablere aktiviteter på bredt grunnlag knyttet til forebyggende helse.

Det er allerede foretatt betydelige investeringer knyttet til sjøaktiviteter med basis i eksisterende marina. Det er videre bygget friluftsbad som gir befolkningen et flott alternativ om sommeren knyttet til bading, soling og aktiviteter i strandsonen.

Ansvaret for denne type problemstillinger er knyttet opp mot helse og omsorgssektoren i Molde kommune. Vi anser det derfor som vesentlig at Molde Eiendom KF arbeider sammen med helse og omsorgssektoren for å få frem de prioriteringer som blir foretatt og derigjennom kan være med å legge til rette for en aktiv bruk av arealressurser knyttet til forebyggende helse.

Vi har lagt merke til at denne type tanker har eksistert i Molde i over 100 år. Følgende sitat synes vi er spesielt:

”Som fleire andre av dei store kjøpmennene i Kristiansund, kjøpte Johnsen tomt og bygde stor sommarbustad i "sørlege strøk"; altså langs Fannestranda ved Molde. Johnsen kalla eigedommen for "Retiro", og her budde han og familien fleire månader kvar sommar frå 1875. Truleg har ein del av arkivmaterialet frå klippfiskføretaket vorte med på lasset til rosenes by. Det var Kristiansundkjøpmannen og konsul Christian Johnsen som i siste halvdel av 1800-tallet gjorde eiendommen til sitt landsted – bygde villaen og anla en praktfull park som var åpen for alle ”.

Historiske bilder Retiro, Parker i Molde

Grøntområdene på Lubbenes egner seg godt til: Tursti Orientering Ski Tilrettelegging av friluftsaktivitet for bevegelseshemmede innen forebyggende helse. Ved tilrettelegging og informasjon vil befolkningen bli mer fysisk aktive.

Samlede aktiviteter øker benyttelsen av områdene, dette medfører at et eventuelt friidrettsanlegg vil kunne brukes utover det som i dag er tilfelle.

Idrettsbarnehage, naturbarnehage og uteskole kan integreres i idrettsparken og ved eksisterende idrettsanlegg. Naturområder for fri lek og frie aktiviteter.

Utendørssenter for lavterskel- og breddeidretten i Molde med helårsaktiviteter tilpasset ulike aldersgrupper og ulik fysisk funksjonsgrad. Det kan tenkes etablert en sanselund for styrket naturopplevelse og fornminne- og skulpturpark

Sanselund/sansehage for mennesker med svekket sanseapparat, demens eller lignende. Skulpturpark permanent plasserte verk og utlånt kunst. Fri tilgang for uorganisert og uformell bruk/ mosjon/ naturnærhet. Nærhet til kulturlandskapet.

Vi legger til grunn at Molde kommune i forbindelse med kommunens tilpassninger til Stortingsmelding 47, vil utarbeide handlingsplaner for kosthold, mosjon og fysisk aktivitet for derigjennom å legge grunnlaget for en bedret livskvalitet for alle deler av befolkningen. Området på Lubbenes peker seg ut som et flott alternativ som også sikrer grøntstrukturene i byen og samordner

21 helårig drift av anlegg for fysisk aktivitet. Vi anbefaler at konseptene utarbeides i samråd med frivillige organisasjoner.

Videre vil det være plass til å etablere friidrettsanlegg der hvor naturgressbanen og kunstgressbanen ligger. Friidrettsanlegget vil kunne inneholde naturgressbanen mens kunstgressbanen anbefales flyttet til Rivalbanen hvor det da rommer anlegg for fotball knyttet til innendørshall og to kunstgressbaner med undervarme. Kostnaden ved å flytte kunstgressbanen er beregnet til ca. 8 millioner kroner. Dette er en kostnad som allikevel må tas i nær fremtid da anlegget er nedslitt og trenger rehabilitering.

Slike tilbud vil bli benyttet og folket vil generelt øke gleden av å være ute, samt at man bedrer den generelle helsetilstanden i kommunen.

Bygningsmassen som ligger inne på eiendommen bør vurderes kjøpt da eiendommen vil utgjøre en stor del av det totale arealet. Videre vil bygningene kunne fungere som klubbhus, restaurant, kiosk, utleie av utstyr etc.

“Sentrumsnære” utfartspunkt til Moldemarka. fra venstre: Cecilienfryd, Romsdalsmuseet, Vardevegen, Høgnakken og Jensgurilia.

Det er en grunnleggende forutsetning for å nå de ønskede målgrupper å legge til rette for attraktive aktiviteter med lavterskelkostnader. Moldemarka omkranser hele byen med kort avstand mellom sjø, mark og fjell.

I samarbeid med helse og omsorgssektoren i Molde kommune og på tverrfaglig bakgrunn vil vi anbefale at en utvikling av et attraktivt tilbud prioriteres.

4. Økonomsike tilnærmninger.

Sikkerheten knyttet til økonomiske vurderinger på dette stadiet er beheftet ved en rekke usikkerhetsfaktorer.

Verdiskaping gjennom regulering av eksisterende eiendommer er en demokratisk prosess som det ikke er mulig å forutsette utfallet av.

Når det gjelder håndtering av merverdiavgift enten etter kompensasjonsloven eller etter merverdiavgiftsloven knyttes i vesentlig del opp mot organisasjons og eierforhold. Vi har lagt til grunn at man velger organisasjons- og eierformer som medfører at man får kompensasjon etter en av de to forestående lover. Alle kostnadstall er således oppgitt eksklusiv merverdiavgift.

Når det gjelder skattemessige forhold, gjelder det i hovedsak det samme som for merverdiavgift. Vi legger også her til grunn at man velger organisasjons- og eierforhold som medfører at man ikke kommer i skatteposisjon. Alle inntektstall er således oppgitt eksklusiv skattekostnad.

Tilskudd fra tippemidler er også forhold som krever utredning og avstemning med Kultur og kirkedepartementet. Vi legger til grunn at de generelle regler vil bli lagt til grunn.

Enkelte av tiltakene som for eksempel en arrangementsarena vil kunne løses gjennom et interkommunalt selskap hvor også fylkeskommunale midler til etablering og drift kan være relevant. Dette gjelder fortrinnsvis Molde Arena, men bør etter vår oppfatning omhandle andre felles prosjekter mellom kommunen og Fylkeskommunen. Her har vi lagt til grunn at det kan etableres et samarbeid mellom Molde kommune og Møre og Romsdals fylke etter samme modell som ved Arena Larvik.

Når det gjelder samarbeidet med næringslivet finner vi grunnlag for en betydelig forsiktighet. Det er således ikke lagt tilgrunn finansieringstilskudd fra næringsliv eller privatpersoner knyttet til investering. Eventuelle private midler bør etter vår oppfatning inngå som en del av driftsbudsjettene.

Våre beregninger viser at det er mulig å gjennomføre de skisserte alternativer uten å bruke mer kommunale midler enn de som kommer som følge av nødvendige oppgraderinger av eksisterende anlegg dersom alle tre tiltakene i alternativ 3 blir gjennomført parallelt.

5. Privat – offentlig samvirke for realisering og utvikling

Vi ønsker å innlede med et utsagn fra Kai Krüger, professor ved Det Juridiske Fakultet Bergen:

”Forskjellige former for samarbeid mellom offentlig og privat sektor følger i kjølvannet av privatisering, konkurranseutsetting og markedstilpasning innen offentlig sektor. Avtalene varierer, og det hersker stor usikkerhet omkring hvordan slike avtaler skal håndteres etter den EØS-baserte norske lovgivning om offentlige anskaffelser. Hovedspørsmålet er knyttet til fastlegningen av virkeområdet for et regelverk som krever utlysning og kunngjøring av offentlige vare- og tjenesteoppdrag, konkurranse og lovregulert saksgang frem til tildeling av oppdrag basert på økonomiske parametere. Det må gjøres avgrensninger overfor konsesjonstildeling, og det må avklares hvor langt regelverket har betydning når tiltakshavere deltar som part i kommunale utbyggingsavtaler. Men også innenfor avtaler som omfattes av regelverket oppstår spørsmål om hvor langt ønsker om samarbeid kan legitimere ordninger som er ment å skulle virke over meget lange tidsrom, og da slik at konkurranse fra markedet holdes ute i avtalens løpetid. Artikkelen tar opp slike spørsmål med utgangspunkt i våre EØS-forpliktelser, domspraksis og praksis ved Klagenemnda for offentlige anskaffelser” .

Det Kai Krüger her vil frem til, er at det er et økende marked for samarbeid mellom det private og det offentlige. Problemet er at det er uklare grenser, og lovverket setter ikke de nødvendige parameterne for en transparent bruk av statlige midler (midler av en hver art, fra stat, fylke eller kommune).

Det skal derfor i dette dokumentet fremlegges en forklaring på hvilke forhold man må ta høyde for ved anskaffelser innenfor IPS, og hvilke muligheter benyttelsen av IPS faktisk åpner for i henhold til Molde eiendom KF sitt mandat for mulighetsstudie.

Her kommer en oversikt over de viktigste juridiske eierplattformer med hensyn til løsninger:

1: Rendyrkede former: Statlige prosjekter, for eksempel veier Fylkeskommunale prosjekter, for eksempel videregående skoler Kommunale prosjekter, for eksempel sykehjem Næringsprosjekter, for eksempel kontorbygg for utleie Private prosjekter, for eksempel boliger Ideelle prosjekter, for eksempel en idrettshall i regi av et idrettslag.

2: Rendyrkede samarbeidsformer: ORO - Offentligrettslig Organ. Dette benyttes når 50 % eller mer av for eksempel finansieringen kommer fra det offentlige

IPS - Ideell Privat Sektor. Dette benyttes når mindre enn 50 % men mer enn 0 % av for eksempel finansieringen kommer fra det offentlige.

3: Eksempler på samarbeidsformer mellom organer i offentlig sektor IKS – interkommunalt selskap. Kan benyttes når stat, fylke eller kommune er eiere.

Begrepet ”Offentlig Privat Samarbeid” er kun et uttrykk for hvordan tiltak kan konkurranseutsettes, og må ikke sammenblandes med eierforhold, slik som beskrevet over.

Dersom en tar utgangspunkt i KPMG sin definisjon av OPS kan det utledes tre ulike OPS-former som forutsetter en form for risikodeling mellom partene.

OPS-form 1 kan ligne på det vi kjenner som en tradisjonell byggeprosess bortsett fra at det er en større grad av felles ansvar mellom partene. Det er derfor nærliggende å betegne denne formen for det vi kjenner som ”Partnering”2.

OPS-form 3 kan til forveksling ligne på dagens tradisjonelle anbudsutsetting av offentlige tjenester, bortsett fra at deler av kontraktsstyringen erstattes av en mer målorientert og fleksibel partnerskapstilnærming. Det offentlige fokuserer på tjenestens ytelser, ikke hvordan tjenesten produseres. I tillegg beholder det offentlige kontroll over tjenestetilbudets omfang og kvalitet.

Den mest interessante modellen er nok varianter av OPS-form 2, der det offentlige og det private deler risiko knyttet til både utvikling og drift av en offentlig tjeneste. En formell definisjon av OPS begrepet bør antagelig strammes inn til å omfavne kun denne formen.

Med offentlig tjeneste menes det i rapporten fra KPMG både tradisjonell tjenesteyting og infrastruktur. Innholdet på OPS-portalen Norge er foreløpig avgrenset til å i hovedsak favne bygninger, skoler, sykehjem, politihus, fengsel, sykehus, renovasjonsanlegg osv.

OPS er altså en måte å løse eller finansiere en offentlig tjeneste på – regningen havner alltid i det offentlige. Innkjøpet skal alltid følge lov om offentlige anskaffelser – det vil si konkurranseutsettes.

En forutsetning for at dette i det hele tatt er interessant er at det offentlige har mulighet for å dekke driftskostnadene. I et land som Norge er det lite sannsynlig at dette er en brukbar vei å gå.

Det er derfor viktig å skille mellom eierformer og konkurranseformer.

For Molde kommune er det derfor viktig å kartlegge hvilke organisasjon som skal stå for utvikling, realisering og drift av de enkelte anlegg. Deretter er det viktig å se på finansieringsbidrag både fra offentlig og privat sektor for å kunne løse de tiltak som politisk og administrativt er ønsket.

Ideell Privat Sektor (IPS) egner seg derfor til å realisere politiske målsetninger hvor privat eierskap og offentlig tilskudd begge er nødvendige for å oppnå målsettingen. Tilskuddsordningen og regelverket knyttet til statsmidler gjennom tippemidlene er et godt eksempel på anvendelsen av lovverket inn i enkeltstående prosjekter.

Hensikten med denne organisasjonsformen er således å legge til rette for en lovlig gjennomføring av politiske mål etter nasjonale og internasjonale forskrifter og lover.

En like vesentlig hensikt er å sørge for at alle organisasjoner i kommunen oppfatter at de har blitt behandlet likt og at det heller ikke er konkurransevridning internt i kommunen.

De enkelte prosjekter krever særskilt behandling ut ifra de enkelte prosjektenes forutsetninger.

6. Veien videre Denne mulighetsstudien har trukket opp noen muligheter og veivalg knyttet til idrettsanlegg, forebyggende helse og byfortetning.

Dersom alternativ 0, 1 eller 2 blir valgt vil veien videre kunne realiseres med tradisjonelle utbygningsprosjekter i regi av Molde Eiendom KF.

Dersom man velger å restrukturere Molde Idrettspark og Bjørset Aktivitetshus til boligformål i en sentrumsstrategi, med derpå følgende relokaliseringer vil det åpnes muligheter for flere alternative gjennomføringsmodeller.

Vår erfaring er at større restruktureringer forutsetter et lokalt engasjement og entusiasme.

Vi forutsetter at det lar seg gjøre å skape de rette rammebetingelsene og prosesser som er nødvendig for å gjennomføre ønskede tiltak.

Målet må altså være langsiktig eksistenssikring og lønnsomhet knyttet til tiltaket. Byggeprosjektet i seg selv må altså ikke være et mål, men et middel for å skape vekst og trivsel i en samlet byutvikling.

Vårt møte med Molde har vært svært positivt og forutsetningene for å lykkes bør være tilstede. Molde har historisk dokumentert en dynamisk gjennomføringskraft for store prosjekter som er eksempler til etterfølgelse.

Vi håper denne mulighetsstudien kan danne grunnlag for konstruktive dialoger og beslutningsprosesser rundt de veivalg Molde Eiendom KF må ta på administrativ og politisk nivå.

7. Bakgrunnsmateriell

1- Prosjekt 5537 – Idrettens Hus/Molde Idrettspark – Rehabilitering ombygging. Rapport og forslag fra brukergruppen 2- Kommunedelplan for sentrum 1997-2007 3- Kommunedelplan for Molde by 2000-2010 4- Molde kommune – Budsjett 2011 – Økonomiplan 2011-2014 5- Molde Eiendom KF – Molde idrettspark 6- Diverse kartdata. 7- Boligpolitisk handlingsplan 8- Statistisk sentralbyrå. 9- Kommunehelseprofiler. 10- Oslo kommune - Idrettsetaten 11- Reorganiseringen av idrettsetaten 12- Tilskuddsordninger 13- Regjeringsvedtak av 26.01.2011 14- Departementsvedtak 28.01.2011 15- Meld. St. 16(2010–2011) - Melding til Stortinget Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) 16- Prop. 91 L (2010–2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 17- Prop. 90 L (2010–2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 18- Parker i Molde av Asbjørn Bua.