KEYNES + HAYEK KEYNES + HAYEK Hva kan Friedrich August von Hayek og John Maynard Keynes lære oss om økonomiske kriser? av Andreas Hardhaug Olsen 2015 © Civita AS Printed in Norway ISBN 978-82-92581-69-8 Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Omslag: Therese Thomassen Omslagsillustrasjon: Per Elvestuen Sats: Veronica Sande/Sande design Produksjon/trykk: F. J. Stenersen, Oslo www.civita.no Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord. Innhold Forord 7 Innledning 13 i En ny type krise 21 The roaring twenties 24 Depresjon 27 Robbins, Keynes og Hayek 28 ii Bestanddeler i en moderne økonomi 36 Kapital, penger og finans 38 Priser 42 Syklusens kjennetegn 44 Inflasjon og deflasjon 47 Makroøkonomisk og finansiell stabilitet 50 iii Økonomisk kollaps 58 Storbritannia i problemer 60 Keynes – en sosialist? 64 1929-krakket 66 Depresjon 71 New Deal og Keynes’ møte med Roosevelt 76 iv Pengeillusjoner 85 Wieser og Mises 88 Hayeks møte med USA 94 Den østerrikske konjunktursyklusteorien 97 Forelesningene ved London School of Economics 104 Konjunkturteorien i ettertid 108 v Sammenstøtet 113 The General Theory 119 Post-keynesianismen blir født 125 …Men svaret uteblir 128 Fungerte verktøyene? 129 vi Teppefall 134 Ute i den akademiske kulda 140 vii Fra primær til sekundær depresjon 146 Röpke og Hayek 148 Kapitalismens sammenbrudd? 150 Iboende ustabilitet? 153 Sekundær depresjon 155 Yin og yang 159 Makroøkonomiens hellige gral 162 viii Hayeks retrett 168 Også imot deflasjon 172 Gardinene kan ta fyr! 175 To historier 177 ix Var Keynes en keynesianer? 181 Britisk pseudokeynesiansk doktrine 187 Amerikansk keynesianisme 189 x Tronen går tapt 196 Paradigmeskifte 198 Keynesianisme i krise 202 Tronraneren 208 xi Et uheldig ekteskap 213 Rasjonelle forventninger 216 Realkonjunkturteorien 219 Resultatløst sammenstøt 222 Kunnskapens økonomi 228 xii Risikoappetitt, gjeldsoverheng og likviditetsfelle 236 Gjeldsdeflasjon 238 Finans tilbake i Keynes’ analyse 241 Øyeblikk à la Minsky 244 xiii Den store resesjonen 251 Mislykket boligpolitikk 253 Deflasjonsangst og lavrentepolitikk 256 Global likviditetsboom 259 Østerrikske innsikter i et keynesiansk rammeverk 262 Et åpent blikk på veien videre 266 Kildeliste 277 J. M. Keynes og F. A. von Hayek var to av det forrige århun- drets mest innflytelsesrike økonomiske tenkere, og debatten dem imellom sto sentralt i en av de viktigste periodene i nyere økonomisk idéhistorie: Den store depresjonen. I dagens øko- nomiske krise, den mest alvorlige og omfattende siden depre- sjonen på 1930-tallet, har debatten mellom Keynes og Hayek på ny blitt gjenstand for diskusjon og studier. I denne boken presenteres en tolkning av skriftene deres, først og fremst lit- teraturen forfattet i forkant og i kjølvannet av depresjonen. For å gi en idé om hvordan disse tenkerne kan brukes i dag – 80 år senere – presenteres et økonomisk-historisk bakteppe, og de respektive teoriene studeres i lys av arbeidene til rele- vante samfunnsøkonomer, økonomiske historikere, journa- lister, sentralbanksjefer og forskjellige akademikere mellom da og nå. Boken knytter sammen en rekke teorier og innsikter formu- lert gjennom de snaut hundre siste årene. Til sammen gir dette forhåpentligvis en sammenhengende og fyldig beskri- velse av alvorlige økonomiske kriser. Det er gjort et forsøk på å kommunisere innholdet tydeligst mulig, uten at det blir for teknisk og uten at vesentlige detal- 8 | Keynes + Hayek jer går tapt – med håp om at det er blitt leselig både for nysgjerrige lekmenn og drevne fagfolk. At undertegnede selv ikke er utdannet økonom har gjort veien gjennom jungelen av terminologi og kronglete tekster ekstra krevende, men det har på samme tid blitt lettere å se hvor utfordringer kan opp- stå for andre ikke-økonomer. Samtlige oversettelser er mine egne, med unntak av sitater og passasjer hentet fra Adam Smiths Wealth of Nations (1776), hvor jeg har benyttet oversettelsen Nasjonenes velstand, utgitt på Sonstad Forlag i 2008, og Keynes’ The General Theory (1936) hvor i hovedsak oversettelsen Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger, utgitt på Vidarforlaget i 2011, er anvendt. Jeg vil takke Civita for å satse på dette prosjektet, og spesielt Lars Gauden-Kolbeinstveit for å holde i trådene underveis. En særlig takk til Lars Peder Nordbakken, Aksel Fridstrøm, Marius Doksheim og Ola Honningdal Grytten for å sette av tid til gjennomlesning og for å komme med nyttige kommen- tarer til innhold. Selv om boken stort sett er skrevet i fred uten innblanding, er det vanskelig å se for seg at den ville ha blitt til uten samtaler med Lars Peder Nordbakken og Marius Gustavson i forkant. Deres perspektiver gjorde meg mer nysgjerrig på Keynes, og åpnet meg gradvis opp for tanken om en mulig syntese av Keynes’ og Hayeks innsikter. Lesetipsene deres viste seg svært nyttige. Av litteratur spesielt verdt å nevne av hva de selv har forfattet, er Nordbakkens artikler «Makroøkonomisk para- lyse» (2010) og «Østerrikernes renessanse» (2012), begge publisert på Minervanett, som inneholder flere av elementene jeg har forsøkt å utbrodere her. Gustavsons artikkelserie på E24 i 2012, bestående av «Makroøkonomisk mørketid», «Et elastisk kredittsystem», «Inflasjonsmålet fungerer ikke» og «En ny pengepolitikk», må også nevnes som inspirasjonskilde. Forord | 9 Et tidligere og mer eksplisitt forsøk på en syntese av slaget som formidles i denne boken, finnes i Axel Leijonhufvuds artik- kel «Wicksell, Hayek, Keynes, Friedman: Whom Should We Follow?», som ble presentert (in absentia) for Mont Pelerin Society mars 2009. Andre personer jeg vil takke er Lars André Flaten, Lars Eske- land, Aman Mender og Vebjørn Koksvik for generelle innspill i tidlig skrivefase, samt Arne Jon Isachsen for kommentarer til bokens innledning. Takk til Lars Peder Nordbakken for forslag til tittel. Ikke minst vil jeg takke Mari for uunnværlig tålmodighet og kjærlighet. Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord og innholdet står for forfatterens regning. Til Mari mi, Uten deg er det ingenting annet Innledning ’When I look back to the early 1930s, they appear to me much the most exciting period in the development of econo- mic theory during this century.’ Ordene er ført i pennen av den østerriksk-britiske økonomen Friedrich August Hayek i 1963, etter at han hadde fått Den store depresjonen, og den økonomiske debatten som fulgte, på god avstand. Krakket i 1929 innledet den kraftigste øko- nomiske krisen verden frem til da hadde opplevd. Det var en krise som ikke bare var av økonomisk og sosial, men også intellektuell, karakter. Noen så den som en bekreftelse på Karl Marx’ profeti om en imploderende kapitalisme, andre så en radikal innskrenkning av økonomisk frihet som nødvendig for å bevare politisk frihet. I perioden som fulgte, omtalt som the years of high theory av den britiske økonomen G. L. S. Shackle, stimulerte situasjonen til debatt om hvorvidt det lar seg gjøre å motvirke sterke svingninger i økonomiske hoved- størrelser som investeringer, vekst, sysselsetting og konsum. I 2009 innledet Barack Obama sitt presidentskap med mange av de samme utfordringene Franklin D. Roosevelt sto over- for i 1933. Krisen de fleste vestlige økonomier har befunnet seg i etter 2008, er den verste siden depresjonen. I jakten på svar på hva som har gått galt og hvor veien bør gå videre, har 14 | Keynes + Hayek to av det forrige århundrets mest markante tenkere – John Maynard Keynes ved Cambridge, og Friedrich Hayek fra den østerrikske skolen – blitt hentet frem fra historiebøkene av politikere, journalister, akademikere og tankesmier. Som Hayeks biograf Bruce Caldwell skriver, observerte Keynes og Hayek i mellomkrigstiden en verden som hadde gått av hengslene, og forsøkte å bidra med både diagnose og medisinering. Hayek fant årsakene til nedgangen i kuns- tig lave renter og løssluppen kredittpolitikk som oppmun- tret til investering i ambisiøse og langvarige prosjekter. Men den kredittdrevne veksten kunne ikke vare evig, og måtte til slutt kollapse. Keynes så stigen opp fra den påfølgende dype depresjonsspiralen ikke i selvjusterende markedskrefter, men i en aggressiv finans- og pengepolitikk. Målet var å stanse den økonomiske nedgangsperioden og få maskineriet i gang igjen. Diskusjonene Hayek og Keynes deltok i, reflekterer ikke bare 1930-årenes viktigste økonomiske spørsmål, men utgjør også kjernen i moderne økonomisk teori. Skyldes ubalanser en mar- kedsøkonomi overlatt til seg selv, eller offentlig innblanding i form av dårlige reguleringer og mislykket pengepolitikk? Vil kreftene i markedet automatisk justere økonomien tilbake til normaltilstand, eller er en velfungerende økonomi avhengig av en aktiv stabiliseringspolitikk? De underliggende årsakene til dype økonomiske kriser og hvorfor de er så utbredt, så dype og så langvarige, finnes det fremdeles ingen konsensus om blant økonomer eller økono- miske historikere. Keynesianere og økonomer fra den østerrikske skolen krysser fremdeles klinge over kraftige resesjoners årsaker og utveier. Keynes og Hayek fremstilles derfor som to teoretikere med to gjensidig ekskluderende sett av ideer. Men hva finner vi ved å se nærmere på deres innsikter? Hvor godt har keynesianerne Innledning | 15 ivaretatt Keynes’ tankegods? Og hvor mange, det være seg tilhengere eller motstandere, har egentlig satt seg inn i Hay- eks økonomiske skrifter? * Den på nytt aktualiserte debatten har generert tusenvis av sider med gjengivelser og tolkninger i faglige og mindre fag- lige tidsskrifter, aviser, bøker og blogginnlegg – og til og med to rapfilmer på YouTube med flere millioner visninger. Dess-