DOCSLIB.ORG

Nordre Land Kommune Ka Fis Synnfjordenprestpullen Utarbeidet Av: Nordre Land Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nordre Land Kommune Ka Fis Synnfjordenprestpullen Utarbeidet Av: Nordre Land Kommune 533350 535000 540000 Oppsjøen 545000 550000 555000 560000 565000 568148 6781296 Oppsjøen 6781296 SAKSBEHANDLING SAK: DATO: Røssjøkollvatnet Dokkfløyvatnet Torrisknatten Kunngjøring av oppstart 22.04.2009 Formannskapet 155/10 08.12.2010 6780000 Røsjøkollene 6780000 Røssjøkollene 1. gangs offentlig ettersyn 20.12.10 - 01.03.11 Solskiva Middagstippen Store Skjervungen Formannskapet 100/14 02.07.2014 Store Skjervungen 2. gangs offentlig ettersyn 12.07. - 01.10.14 Veslefjell Veslefjell Formannskapet Dokkfløyvatnet Utlagt til 3. gangs offentlig ettersyn F204 (D) L Lenna enna Kommunestyrets vedtak SYNNFJORDEN Kunngjøring av vedtatt plan Skjervungsfjell a nn Røssjørompa RøssjørompaP1 Le Veslefjell a Veslefjell n n e L SYNNFJORDEN Forslagsstiller: Nordre Land kommune ka Fis SynnfjordenPrestpullen Utarbeidet av: Nordre Land kommune Dokkfløyvatnet Lenna Nedre Lenningsvatnet FH5 Hita PLAN-ID: 053820140001 na Len Øvre Lenningsvatnet Torpevatna S y Synnfjellet n n 6775000 a 6775000 Lønvatnet Torpevassfjella Langvatnet Langvatnet Torpevassfjellet a k is F S y n n a Dokkfløyvatnet Langvatnet a lv e li v u a L S yn D n o a k k a Strangen L a u Høgkampen D v o li k e k lv a a F196 (D) Dokka S y n n a V Flæene is m u n d D a ok ka S 6770000 y 6770000 n V n i a s m u n d a a n n y S Nylsfjellet nda Vismu D o k V k Vesle Krokvatnet is a m u Storkuven n Store Krokvatnet d a T v e Tve rr rre e lve lv e Fjellovatnet Krokvassfjellet Fjellovatnet S yn n a Krokvassfjell Mittfjell ka k o Munkhatten Sy D nna Skartlifjell Vi smu nda Skartli- Svartvatn øvre Abborvatnet bygda Nordbygda Dal Svartvatn ytre M1 Strømsgrenda Bufrifjell D o Abborvatn k k a ka SH1 ok SH3 D S Skinnerlifjell lva y sse n Liva Liabygda n L a Skinnerlifjell iv Nørstelin F199 (E) as L Veslevatn 6765000 se iv 6765000 lv a a ss el Mevaten va a lv F250 (B) se s a Finnsjøen iv L Li Øverbygda va ss el va F186 (E) a Livatnet k Livasselva k o D Store Klauvsjøen Sy Moen nn Bergevatn a F GF1 in n a Livaselva a v el F s in as L n v ivas P4 a Li se P4 lva P4 iFna Livaselva Do Livasselva kk F186 (D)a a r æ D j o G kka L ajrelva iv Vin a s s Oalen e lv a a erdselv F250 (B) Kjeldgj V ni rja le va Haugsjøen ra Gjæ D o k Bergevatn Nørstvatn k ra a jæ G Mevatn 6760000 N5 GT3 6760000 Øyangen Fremstvatn Vinajrelva D Pusrud Øyangen ra va elva a o Pusrudel v jæ k PUSRUD l k e G a O5 d Veslevatn O7 ru ls u a P NORDRE LAND KOMMUNE Vesle Øyangen O6 e lv se ra ng jæ ya G Ø F194 (E) Nyvatn Kommuneplanens arealdel 2015-2027 Langvatn Ullsjøen F200 (E) Nedre Svartevatnet D Brandsrudvatn o Holovatn k Holovatn k a SB2 Nåværende a Framtidig delv u lva dsr Lunde Bran Øyvatn Øyangen SB1 Øyvatn a BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 11-7, nr. 1) k FH2 k B L o Veslevatn randsrudelva und elva D Boligbebyggelse Boligbebyggelse Øyangen F193 (D) NORDGARDA Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse Nordre Øyvatn ljua Forretninger Kjø Forretninger Søre Øyvatn ÅSØDEGÅRDENE P2 Kjø ljua F249 (C) Store Livatn a F249 (C) Offentlig eller privat tjenesteyting Offentlig eller privat tjenesteyting a u k lj k jø o Ste ni K D ade FH6 L lv u e K dne jø vla Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Råka ljua Steinsjøen Kjølsjøen K Bakke jølju Vesle Livatn Ka jø lju K Råstoffutvinning a jø Råstoffutvinning lj ua Harstad 6755000 Laen VEST-TORPA 6755000 Næringsvirksbebyggelse Næringsvirksbebyggelse Buvatn Lien a F250 (B) k k o Idrettsanlegg D Idrettsanlegg Langbergevatn Sveen K jø Vesle Abborvatn lj Andre typer bebyggelse og anlegg ua Andre typer bebyggelse og anlegg Store Abborvatn a k Vesle Bergevatn k la o ø Abborvatn nordre Nyvatn D rd Uteoppholdsareal jø B Abborvatn søndre Gulsetvatn Øyvatn Gulsetvatnet Grav- og urnelund Øyvatn Store Rotvatn Domsjøen Domsjøen a k Store Rotvatn k Kombinert bebyggelse og anlegg o Kombinert bebyggelse og anlegg D mma Skogen L Do D e o p m p m Domma Svarten a a a Nedre Leppsjøen mm SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 11-7, nr. 2) Do L e p p Samf.anl. og tekn. infrastruktur Samf.anl. og tekn. infrastruktur a Flisvatn søndre Kolsrudvatnet Komperudelva Veg Veg Flisvatn nordre FH1 ka ok Komper D Veslevatn udelva Bergsætervatn Bane (nærmere angitte baneformål) sa Fli Trysilvatn Trysilvatn delva L peru e Kom p Flisa p Mjelvatn Kollektivknutepunkt Kollektivknutepunkt a a lis F Mjelvatn F193 (D) D Mårsjøen o k k a 6750000 L 6750000 Parkering Parkering e p p a Vangsjøen Veg - På bakken Le pp a a s li F Gang/Sykkelveg - På bakken Gang/Sykkelveg - På bakken F250 (B) K B o ra m Lusfjell tte p lv e a r u d E e D lt Turveg/turdrag - På bakken o o lv Turveg/turdrag - På bakken k ns k el a L a va e p p Skarvatn a Jernbane - På bakken Skarvatn SH2 L e p p a e FOKUSOMRÅDE DOKKA Nord-Garda lv D o GN7k F189 (E) k GRØNNSTRUKTUR (PBL § 11-7, nr. 3) P3P3 a N1V4 Naturområde F191 (E) Naturområde P5 GN8 GF4 GF3 Sk lv inneru Bjødnaskarvatnet e dselv a a p Turdrag p Turdrag e L F134 (E) B8 B9 Skinerduelva GF9 P6 SB3 GS1 I1 F162 (D) Friområde Friområde B1 #2 GN3 GF2 Do kkO1a S L kinn Etn1a elv e eru skl. E p O3 delv ning tn p GN4 a valt a a #1 GF5GT4 Storvatn for f BUSS e na o F33 (B) E E N2 FN3FN4 BFK6BFK12S3 Et rv l E S2 v V1 6745000 Park Park al tna Etna fo tn t FN2 P9V3 6745000 t Etnarva lelvtnin n #3 nin forv gskl. 1 a FN5 V1 BFK3GN5 a a #4GP3OFK gs ltn f FN1 S8 in Langvatn a k g o BFK4BFK1GN6 l s f n . k r a BFK5 1 tn o P7V2 BFKH t l. 1 v E BFK8 BFK2 E a r BFK11 l v O4GP6 tn B7 a GP1 B2 i BFK9GT1O2 Kombinerte grønnstrukturformål Kombinerte grønnstrukturformål E n l B3 tna fo F187 (E) g t B4 a rvaltningskl. 1 rval Etna n B6 lv o tning eslvka s Et GN2 de l. 1 kl i n u n a B13 r . f GF6 GN1B5 pe g o 1 rv D om s a Etna f lt o K kl n k i k ng a . s -E kl 2 . tn 2 a LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL § 11-7, nr. 5) -Etna F33 (B) Dokka Landbruk-, natur- og friluftsområde Landbruk-, natur- og friluftsområde Dokka-Etna LNF for spredt boligbebyggelse a lv LNF for spredt fritidsbebyggelse e s g F245 (C) n u ll je k Vasslivatn S Vasslivatn D o k BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG k a - E tn FH4 a MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL § 11-7, nr. 6) lva gse llun Skje B10 Åvella Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Åvella elv Håmotten Småbåthavn Kroksjøen Veslekroken Krokvatn Håmotten RANDSFJORDENRANDSFJORDEN Krokvatn lv e la Naturområde Ekornlivatn el av BVS1 A GK1BVS2A1 Tranli grend 6740000 Friluftsområde 6740000 FH3 Nyvatn Styggøyvatn HENSYNSSONER (PBL § 11-8) Akksjøen Svartvatn nedre Svartvatn øvre Akksjøen Akksjøen LINJESYMBOLER Veslevatn elva Akksjø Langvatn Plangrense Akksjøen Langvatn a es Fl Knattsjøen Grense for arealformål Øvre Bjørkelivatn Kringsjøen ANNEN INFORMASJON Nedre Bjørkelivatn Skålvatn F l Lauvlivatn øvre e s a Rørvatn A-E Funksjonsklasser for veger, holdning til avkjørsler og byggegrenser Nordre Tverrvatn Lauvlivatn nedre Område for Fokusområde Dokka - eget plankartutsnitt Nedre Våvålsvatn Flesvatn Nedre Våvålsvatn Lulivatn Nordre Tverrvatn Nyvatn Rosenvann Lille Øyvatn Store Øyvatn Vesle Svartvatn 6735000 Store Svartvatn 6735000 Ongelvatn Ø y v a s Basiskart dato: s e lv Ytre Tverrvatn a Styggsvartvatn Grunnkartdata: Ytre Tverrvatn Hovdevatn Hovdevatn Geodetisk grunnlag: Hovdevatn Høydegrunnlag: Ytre Tverrvatn Kartprojeksjon: EUREF 89, UTM Sone 32 Skalvatn 6731934 6731934 533350 535000 540000 545000 550000 555000 560000 565000 568148 Plankart dato: 12.06.15 Målestokk 1:65 000 0 1500 3000 4500 6000 7500 Meter.
Load more

Recommended publications
  • Skauleisposten – Turglede Hele Året
    nr 1 2012 – Årgang 28 Skauleisposten – turglede hele Året TURPROGRAMMET 2012 GLIMT FRA ÅRET SOM HAR GÅTT: NY LEDER KOIESJEFER BRUKERGRUPPER UTENFOR ALLFARVEI www.turistforeningen.no/ringerike naturopplevelser for livet RT-StYRET 2011–2012 Foran fra venstre: Vibeke Tjøm, Karsten Lien, Kjersti Hovland. Bak fra venstre: Rune Thorsen, Magnus Karge, Erik Lunde, Elfrid Akre Bækø, FInn Granum og Erik Brænden. ringerikes turistforening Tlf.: 32 14 23 08 - 415 52 281 DNT-standardnøkkel Erik Brenden Ansvarlig utgiver: Alle koiene som eies eller driftes av Ringerikes Vollgata 174, 3516 Hønefoss Turistforening er utstyrt med DNT sin standard- Ringerikes Turistforening Tlf: 32160362 - 95161646 Postboks 51, 3502 Hønefoss nøkkel. Nøkkel til koiene får du ved å henvende deg på RT-kontoret eller hos Norli bokhandel på Tlf.: 32 12 21 00 Seniorgruppa Arnhild Ballangrud Kuben. Vi har også nøkkelutleie og kartsalg på E-post: [email protected] Kirkeg. 1, 3520 JEVNAKER Krøderen, henvend deg til: Ny Tex Magnus Nilsen, www.ringtf.no Tlf.: 61 31 11 37 - 942 79 113 Sundvollhovet, 3535 Krøderen. Tlf.: 906 66 612 Kontonr.: 2230.20.00984 Fjellsportgruppa For å få nøkkel må gyldig medlemskort i DNT fremvises. En annen mulighet er å kjøpe DNT sin Daglig leder: Vibeke Tjøm Atle Bergsrud Ullerålsgata 55, 3513 HØNEFOSS standardnøkkel hos DNT Oslo og omegn, Storgt. Tlf.: 926 64 825 Tlf.: 32 13 35 46 - 900 93 302 3 i Oslo. Depositum for DNT-standardnøkkel er på kr. 100.- Du kan beholde nøkkelen så lenge du Barnas Turlag og DNT ung Ringerike Besøksadresse: er medlem av DNT. Ringerikes Turistforening har Kontakt RT-kontoret Fossveien 3 inngått samarbeid med DNT Oslo og Omegn for Tlf.
    [Show full text]
  • Ringerikes Turistforening Skauleisposten RT-Styret 2005/2006
    Nr. 1 · 2006 Årgang 22 Skauleisposten– turglede hele året! Med turprogrammet 2006 www.turistforeningen.no/ringerike Ringerikes Turistforening Skauleisposten RT-styret 2005/2006 Bakre rekke: Ole-Martin Høgfoss, Bjørn Bakken, Rune Thorsen, Kjetil Sudgarden. Midtre rekke: Arnhild Ballangrud, Ingun Nygård, Dagny Sjursdotter. Sittende foran: Per H. Stubbraaten. Ikke til stede: Marianne Aasen. Ringerikes Turistforening Koier tillitsvalgte 2004 Buvasskoia Koiesjef: Anton Brækka Per H. Stubbraaten, leder Brekkebygda, 3534 Sokna Skauleisposten Ullerålsgaten 37D, 3513 Hønefoss Tlf. privat: 32 14 67 31 Ansvarlig utgiver Tlf. privat: 32 13 24 83 Grønknutkoia Ringerikes Turistforening Dagny Sjursdotter, nestleder Koiesjef: Jan Fredriksen Postboks 51, 3502 Hønefoss Hattemaker Knutsensvei 3e, 3513 Hønefoss Snarum, 3370 Vikersund Tlf.: 32 12 21 00 Tlf. privat: 32 15 80 87 Tlf. privat: 32 78 26 73 E-post: [email protected] Ingun Nygård, sekretær Hovinkoia www.ringtf.no Veme, 3534 Sokna · Tlf. privat: 32 13 15 96 Koiesjef: Tore Schulze Bjørn Bakken, styremedlem Veiginveien 85, 3517 Hønefoss Daglig leder Vikgshøgda 13, 3530 Røyse · Mobil: 909 64 963 Tlf. jobb: 32 17 22 00 / 32 17 22 10 Ole Henrik Brekke Marianne Aasen, styremedlem Storekrakkoia Mobil: 922 86 629 Oppenåsen 19, 3518 Hønefoss Koiesjef: Tov Tinnbo Tlf. jobb: 32 16 20 64 · Mobil: 959 90 953 Søndre Torv 3, 3510 Hønefoss Besøksadresse Arnhild Ballangrud, varamedlem Tlf. privat: 32 12 14 72 Fossveien 3, Møllegården, dørtelefon Kirkeg. 1, 3520 Jevnaker · Tlf. 61 31 11 37 Tjuenborgkoia Åpningstider Kjetil Sudgarden, varamedlem Koiesjef: Alf Elling Omholt Tirsdager: Ta kontakt på forhånd, Loveien 15, 3514 Hønefoss · Tlf. 32 13 25 19 Veme, 3534 Sokna Tlf.
    [Show full text]
  • PROGRAM 2019 Lillehammer.Dnt.No 3 HELGETURER
    PRO GR AM 2019 Skjeggklokka. Foto Thot Østbye HELGETURER Kjære turvenner DNT har nettopp lagt bak seg et år hvor 150 års-jubileet har stått i fokus både lokalt og på landsbasis. Vi innledet året med feiringen av «Tidenes Turfest» i Oslo Spektrum 19. januar, og lokalt markerte vi dette med Kom deg ut-dagen på Mjøsisen 21. januar med rundt 400 deltakere. I flere andre arrangementer ble også jubileet markert. Og inspirert av ekteparet Reidun og Bjørn Winquist, som i 2001 ga ut forrige turbok, ble en ny turbok for vårt nærområde, DNT Lillehammers lokal bidrag til jubileumsfeiringen. De siste pengene fra Winquist-fondet ble brukt som startkapital til boken. Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten en entusiastisk redaksjonskomite, som med stor iver og pågangsmot skred til verket, og en dyktig redaktør som holdt i trådene hele vegen. En stor takk til alle bidragsytere, hva enten det gjelder beskrivelser, kart, bilder og design, en takk også til våre støttespillere. Boken ble lansert i mai 2018, og vi håper at boken vil inspirere til turer i DNT Lillehammers turområder og bidra til å føre videre de gode turtradisjonene med et enkelt og aktivt friluftsliv. 2018 har vært et år med stor aktivitet for DNT Lillehammer. Vi kan nok en gang glede oss over ny medlemsrekord med 3 245 medlemmer. Det har vært høy aktivitet i vedlikehold av vår infrastruktur, basert på dugnadsinnsats og frivillig arbeide i Sti- og løyekomiteen og hyttekomiteen. En stor takk også til turledere, tilretteleggere, styremedlemmer og andre som nedlegger et betydelig arbeide slik at flere og flere ønsker å bli medlem hos oss og delta på våre arrangementer.
    [Show full text]
  • The Aquatic Vegetation in the Dokka Delta, Randsfjorden. Status and Assessment of the Consequences of the Dokka Regulation; Vann
    1 ■ ' • *' ' NIVA-0—87171 - ',1 v .... yv ;.. * • > ? +**■ ■ ■* . ,?■ - — ' - - 'i y";- * •-•: ■ ;:":V A isffisr ‘ - (• - „- RECEIVED JAN 2 9 1997 -- " A • ** -A ■” f*»- ' =»1 ' * . * - * ; ’■'=,>4t ^> , - • - -•* ■ /* . -v *-• . ' - OSTI 0-87171 '• j pl Status og vurdering avkonsekvenser avDokka-reguleringen DISTRIBUTION Of tuts DOCUMENT IS WLM \ Prosjektnr.: Undemn NIVA - RAPPORT 0-87171 Ldpenn Begr. distrib.: Norsk institutt for vannforskning NIVA 3126 Hovedkontor Serlandsavdeflngen Bstiandsavdellngen Vestlandsavdellngen Akvaplan-NIVA A/S Postboks 173, KjelsSs Televeien 1 Rule 866 Thormohlensgt 55 Sondre Tollbugate 3 0411 Oslo 4890 Grimslad 2312 0ttestad 5008 Bergen 9000Tromse Telelon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 04 30 33 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 32 56 40 Telefon (47) 77 68 52 80 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 32 88 33 Telefax (47) 77 68 05 09 Rapportens tittel: Dato: Trykket: VANNVEGETASJONEN I DOKKADELTAET, RANDSFJORDEN l.aug. 1994 NIVA 1994 Faggmppe: Status og vurdering av konsekvenser av Dokka-reguleringen Vassdrag Forfatter(e): Geografisk omride: Tor Erik Brandrud Oppland Mark Mjelde Antall siden Opplag: Bjpm R0rslett 82 Oppdragsgiver: Oppdragsg. ref.: NVE Ekstrakt: Vannvegetasjonen i Dokkadeltaet ble unders0kt i 1988-90. Vegetasjonen var svaert artsrik og frodig i forhold til resten av Randsfjorden, og var preget av kortskuddsvegetasjon dominert av mjukt brasmegras og pusleplantene sylblad, nalesivaks og evjesoleie, samt stivt brasmegras pa dypere vann. Som en fplge av Randsfjordreguleringen tprrlegges de store gruntomradene pa ettervinteren og vegetasjonen er utsatt for tprke og innffysing. Tprrleggingen holder bl.a. vasspesten i sjakk i deltaet. Deltaet unngar imidlertid iserosjon og borttransportering av finmateriale i forbindelse med nedtappingen pa grunn av de meget omfattende langgrunne deltaflatene.
    [Show full text]
  • Tiltak Mot Flom
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap.
    [Show full text]
  • Bleke Verk På Samme Tid Som Fritjof Nansen De Ikke Fantes
    Dverglaksen fra Setesdalen SJELDENT FEIT: Bleka er vanligvis jakten på den optimale i begynnelsen av juli. Den viktigste veldig slank i kroppsformen, og det settefisken er det blitt gyte- og oppvekstområdene var i er sjelden med såpass velfødde gjort mange under- Trysilelva, og enkelte eksemplarer eksemplarer. En klar høstdag i 1948 lettet et fly fra Fornebu med fundigheter i regi av kunne ta seg opp Femundselva, Istatlige forvaltere siden norsk forbi Isteren og opp til nesten 1000 Blegen vokser i lengde hele livet, 3000 sommergamle fisker om bord. I løpet av den innlandsfiskekultivering skjøt Lars moh; en vandring på mer enn 50 mil. men blir slankere og smalere som en Nilssen nærmeste timen skulle norgeshistoriens mest fart på midten av 1800-tallet. Vänern-laksens historie er spektaku- del av livssyklusen. Den blir sjelden Fremmede arter som regnbue- Tekst lær, og vil bli omhandlet i en seinere større enn ¼ kg, og kan ha en impone- spektakulære sette fisk forsøk finne sted. Ikke bare og foto ørret, amerikansk bekkerøye og artikkel. Ikke fullt så prangende var rende lav k-faktor. Den laveste jeg har utsettingsmetoden var merk verdig. Det samme var black bass ble gjentatte ganger den relikte laksestammen i Nelaug i sett notert er på 0,22, og stammer settefiskene som dalte ned fra himmelen over innsjøen forsøkt etablert i tiårene før 1. Arendalsvassdraget, en fisk som nå er fra en fisk tatt under prøvefiske. Med verdenskrig. Men da utsettingene mislyktes gang borte. På tross av et omfattende pro- en lengde på 25 cm og en vekt på 34 Langen i Enebakk denne formiddagen.
    [Show full text]
  • Frøspredning Av Naturengplanter I Utmark Gjennom Historisk Ferdsel Og Bruk Som Grunnlag for Bevisst Bruk Av Lokalt Og Regionalt Frømateriale I Dag
    Frøspredning av naturengplanter i utmark gjennom historisk ferdsel og bruk Som grunnlag for bevisst bruk av lokalt og regionalt frømateriale i dag NIBIO RAPPORT | VOL. 3 | NR. 155 | 2017 Ellen Svalheim og Hanne Sickel Divisjon for matproduksjon og samfunn/Avd. kulturlandskap og biomangfold TITTEL/TITLE Frøspredning av naturengplanter i utmark gjennom historisk ferdsel og bruk -Som grunnlag for bevisst bruk av lokalt og regionalt frømateriale i dag. FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Ellen Svalheim og Hanne Sickel DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 26.03.2018 3/155/2017 Åpen 630012 17/01013 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-01993-0 2464-1162 103 1 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Norsk genressurssenter Morten Rasmussen STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Grønn infrastruktur, frøspredning, seminaturlig Kulturlandskap og biomangfold vegetasjon, tradisjonell ferdsel, utmarksbeiting SAMMENDRAG/SUMMARY: Denne rapporten oppsummerer arbeidet med innhenting av historiske data om tradisjonell ferdsel og bruk av utmarka i Steinsetbygda (Valdres) og i Sandsvær (Kongsberg). Arbeidet er et delprosjekt av hovedprosjektet "Biologisk mangfold i utmarkas kulturbetingete naturtyper - Hvilken rolle spiller beitedyrene?" I tillegg til å sammenstille historisk informasjon om gamle veitraseer og den tradisjonelle bruken av disse har det blitt registrert karplanter langs fire av de utvalgte gamle veitraseene i 2016 og 2017. Gjennom litteraturstudier har vi sett på hvordan et utvalg av disse artene spres. Disse studiene er utført som bakgrunn for framtidig bevisst forvaltning av skog- og utmarksbeiter generelt, og bruk av stedegent frømateriale fra trua seminaturlige naturtyper til grønne infrastrukturer mer spesielt.
    [Show full text]
  • Elvemusling Og Konsekvenser Av Vassdragsreguleringer - En Kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk Institutt for Naturforskning
    Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning 8 2012 RAPPORT RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING MILJØBASERT FoU-programmet Miljøbasert vannføring Programmet Miljøbasert vannføring skal styrke det faglige grunnlaget for god forvaltning av regulerte vassdrag. Det skal bidra til at miljøhensyn blir ivaretatt på en balansert og åpen måte med spesiell fokus på fastsettelse av minstevannføring og andre avbøtende tiltak. Miljøkunnskap er aktuelt i forbindelse med nye vassdragskonsesjoner, revisjon av vilkår i gamle konsesjoner, miljøtilsyn og oppfølging av vannressursloven og EUs vanndirektiv. Programmet finansieres av Olje- og energidepartementet, og er forankret i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Programmets fase II har en tidsramme på fem år (2007-2011). Programmet er organisert med en styringsgruppe, bestående av representanter fra NVE, Direktoratet for naturforvaltning og energibransjen. Ressurspersoner fra nasjonale og regionale myndigheter bistår med fagkompetanse. Den daglige ledelsen av programmet er knyttet til Skred- og vassdragsavdelingen i NVE. Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer - en kunnskapsoppsummering Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr. 8 – 2012 Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Bjørn Mejdell Larsen Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Elena Dunca2, Randi Saksgård1, 3 Martin Österling Forfatter-
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Edelkreps (Astacus Astacus) I Oppland 2017 Tiltak for Trua Arter
    EN RAPPORT UTARBEIDE T AV DOKKADELTAET VÅ TMARKSSENTER AS KARTLEGGING AV EDELKREPS (ASTACUS ASTACUS) I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 1. N O V E M B E R 2 0 1 7 eller to linjer KARTLEGGINGRAPPORT AV 2017:6 EDELK R E P S ( ASTACUS ASTACUS ) I OPPLAND 2017 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Trond Øigarden Oppdragsgiver: Kontaktperson: Fylkesmannen i Oppland Victoria Marie Kristiansen Referanse: Øigarden, T. 2017. Kartlegging av edelkreps (Astacus astacus) i Oppland 2017. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Rapport 2017-6 Sammendrag: Edelkreps (Astacus astacus) er eneste ferskvannskreps i Norge som regnes som naturlig. I norsk rødliste er den satt til kategorien sterkt truet (EN). Tilbakegangen i edelkrepsbestandene har vært stor, nærmere 75 %. Tilbakegangen skyldes i hovedsak trusler som fremmede arter, forsuring, nedslamming, fysiske inngrep, og krepsepest. Rapporten presenterer status for kreps i 80 lokaliteter fordelt på 15 kommuner, og konkluderer med tilstedeværelse av kreps i 67 lokaliteter fordelt på 12 kommuner. Det er Gran, Lunner, Jevnaker og Vestre Toten som har flest krepsevann. Lokalitetene med tett bestand er Einavatnet, Skjeldbreia og Strømstadelva i Vestre Toten, Skjelbreia i Søndre Land, Gjerdingen i Jevnaker, Harestuvannet, Gjerdingen og Store Daltjuven i Lunner. Einavatnet er antagelig den lokaliteten med høyest tetthet av edelkreps. Begna i Sør-Aurdal er den ferskest etablerte lokaliteten. Årets rapport er et bidrag til bedret bestandsoversikt. Bestandsstatus er basert på subjektive
    [Show full text]
  • Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001
    RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg.
    [Show full text]
  • Tilstandsrapport 2020 – Randsfjorden Med
    VASSDRAGSOVERVA KING I RANDSFJORDEN OG SIDEVASSDRAG 2020 LANGSIKTIG UTVIKLING I VANNKVALITET Øivind Løvstad Håvard Lucasen 24.04.2021 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG ....................................................................................................................... 4 1 INNLEDNING ................................................................................................................... 7 1.1 Overvåkingsprogrammet ................................................................................................. 7 1.2 Beskrivelse av Randsfjorden med nedbørfelt .................................................................. 7 2 RANDSFJORDEN – LANGSIKTIG UTVIKLING I VANNKVALITET PÅ HOVEDSTASJONENE ........................................................................................................... 10 2.1 Virkninger av eutrofiering ............................................................................................. 10 Total fosfor ........................................................................................................................... 10 Total nitrogen og nitrat ......................................................................................................... 11 Klorofyll a ............................................................................................................................ 11 Silikat ................................................................................................................................... 12 Biomasse og sammensetning av planktonalger
    [Show full text]