20155983-NCCPR 2015 Hefte.Indd

nccpr2015.com #NCCPR15

THE 7TH NORDIC CONFERENCE ON CULTURAL POLICY RESEARCH BØ, TELEMARK UNIVERSITY COLLEGE, AUGUST 25TH- 27TH 2015 CULTURAL POLICY BETWEEN CONSERVATION AND CREATION

ABSTRACTS

NCCPR 2015

The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research August 25th – 27th 2015, Bø, Telemark University College

Cultural policy between conservation and creation

NCCPR 2015 The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research Bø, Telemark University College http://nccpr2015.com

Edited by: Annette Winkelmann Nanna Løkka Ole Marius Hylland Egil Bjørnsen

Cover design: Ingrid Holmboe Høibo Annette Winkelmann

Sponsors:

NCCPR 2015

The 7th Nordic Conference on Cultural Policy Research Welcome

Dear participants,

Contents Welcome to the 7th Nordic Conference arts are, although often flawed, not new. on Cultural Policy Research – NCCPR However, a deeper approach, both at the 2015! The conference is, as always, open theoretical and empirical level, to how the for papers and panels from across the arts may develop society, is missing. cultural policy spectrum. However, for this Hence, this is the second theme that we Welcome conference the organizers would like to hope will run as a common thread highlight two particular themes more throughout the conference. Organizing Committees closely. Firstly, the study of cultural herit- Practical information age through a cultural policy perspective. As always, the paper sessions will make Keynote Speakers A special issue of The Nordic Journal of space for both younger and more estab- Cultural Policy (Nordisk kulturpolitisk lished scholars. The spirit of the confer- Panels tidsskrift) last year, focusing on cultural ence is inclusive where we share ideas in Papers heritage as cultural policy, brought to the a friendly but critical and constructive environment. Paper and panel session program surface a rather under-researched aspect of the cultural sector. That the support of As an organizing committee, we are not cultural heritage is public cultural policy, shy to say that it is only right that it now is whether it has been referred to as such the second time the conference is located or not, is of course nothing new. How- in Bø, at the heart of Telemark. Telemark ever, the special issue emphasized University College (TuC) and Telemark what has been a preoccupation of cul- Research Institute continue to be an im- tural heritage scholars for years, that portant academic force within this field of cultural heritage must be perceived as research both in the Nordic countries as

a construction, something that is in well as in Europe more widely. Students constant change. And it is perhaps only from across Norway, and increasingly when cultural heritage is seen as some- also further afield, continue to come to Bø thing that needs to be redefined perfor studies and research of cultural policy petually, hence becoming a contested and cultural management at Bachelor,

space laden with value, that it is felt as Master and PhD levels. We hope that your stay in Bø will give you a taste of an intriguing and interesting topic for critical cultural policy research. It is both our academic and social environ- partly in this perspective that we aim to ment. The social programme will show- case what we like to think of as the gem contribute to bringing cultural heritage of Telemark. more firmly into the academic practice of cultural policy research. We look forward to 3 days of keynotes, papers, panels and discussions. Wel- Twinned with the above focus the confer- come to Bø! ence this year also aims to interrogate

how cultural policy both represents and Nanna Løkka, Ole Marius Hylland, Egil negotiates the role of aesthetics in socie- Bjørnsen and Annette Winkelmann. ty. Studies of the social impacts of the

4 5

Welcome

Dear participants,

Welcome to the 7th Nordic Conference arts are, although often flawed, not new. on Cultural Policy Research – NCCPR However, a deeper approach, both at the 2015! The conference is, as always, open theoretical and empirical level, to how the for papers and panels from across the arts may develop society, is missing. cultural policy spectrum. However, for this Hence, this is the second theme that we conference the organizers would like to hope will run as a common thread highlight two particular themes more throughout the conference. closely. Firstly, the study of cultural heritage through a cultural policy perspective. As always, the paper sessions will make A special issue of The Nordic Journal of space for both younger and more estab- Cultural Policy (Nordisk kulturpolitisk lished scholars. The spirit of the confer- tidsskrift) last year, focusing on cultural ence is inclusive where we share ideas in heritage as cultural policy, brought to the a friendly but critical and constructive en- surface a rather under-researched aspect vironment. of the cultural sector. That the support of As an organizing committee, we are not cultural heritage is public cultural policy, shy to say that it is only right that it now is whether it has been referred to as such the second time the conference is located or not, is of course nothing new. How- in Bø, at the heart of Telemark. Telemark ever, the special issue emphasized University College (TuC) and Telemark what has been a preoccupation of cul- Research Institute continue to be an im- tural heritage scholars for years, that portant academic force within this field of cultural heritage must be perceived as research both in the Nordic countries as a construction, something that is in well as in Europe more widely. Students constant change. And it is perhaps only from across Norway, and increasingly when cultural heritage is seen as some- also further afield, continue to come to Bø thing that needs to be redefined perfor studies and research of cultural policy petually, hence becoming a contested and cultural management at Bachelor, space laden with value, that it is felt as Master and PhD levels. We hope that an intriguing and interesting topic for your stay in Bø will give you a taste of critical cultural policy research. It is both our academic and social environ- partly in this perspective that we aim to ment. The social programme will show- case what we like to think of as the gem contribute to bringing cultural heritage of Telemark. more firmly into the academic practice of cultural policy research. We look forward to 3 days of keynotes, papers, panels and discussions. Wel- Twinned with the above focus the confer- come to Bø! ence this year also aims to interrogate how cultural policy both represents and Nanna Løkka, Ole Marius Hylland, Egil negotiates the role of aesthetics in socie- Bjørnsen and Annette Winkelmann. ty. Studies of the social impacts of the

5 Organizing Committee Practical Information Local organizers Program (may be subject to changes) Ole Marius Hylland, Researcher, Ph.D. Telemark Research Institute Tuesday 25th August Venue st Nanna Løkka, Ph.D. Entrance Hall 1 floor, Telemark Uni- Telemark University College 10:00 Registration versity College (TUC) 12:00 Lunch Cafeteria 3rd floor Egil Bjørnsen, Ph.D. st Telemark University College 13:00 Welcome 6-103, 1 floor TUC 13:15 Key-note Kate Oakley 6-103, 1st floor TUC Marit Johansson, st Telemark University College 14:00 Dialogue/Questions 6-103, 1 floor TUC 17:15 Launch of Annette Winkelmann The Nordic Journal of Cultural Policy 1:2015 Telemark Research Institute Telemark University College 18:00 Reception Bus to Nutheim Wednesday 26th August Venue 09:00 Key-note Magdalena Hillström 6-103, 1st floor TUC Scientific Committee 09:45 Dialogue/Questions 6-103, 1st floor TUC 10:15-11:45 Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC Egil Bjørnsen, Associate professor, Ph.D rd Telemark University College 12:00 Lunch Cafeteria 3 floor TUC rd Anders Frenander, Professor 13:00-14:30: Paper sessions 4-311 A, B, C 3 floor TUC University of Borås, Sweden, 14:30 Coffee/fruits/snacks Lounge, 3rd floor TUC rd Trine Bille, Associate Professor, cand.polit., Ph.D 14:45-16:15 Paper sessions 4-311 A, B, C 3 floor TUC Copenhagen Business School, Denmark, 18:00 Refreshments Bø Hotel, Pool Garden Louise Ejgod Hansen, Associate Professor, Ph.D 19:00 Conference dinner Bø Hotel Aarhus University, Denmark, 21:00 Entertainment Grillen Tobias Harding, Ph.D. University Lecturer Thursday 27th August Venue University of Jyväskylä, Finland, 09:00-10:30 Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC Njordur Sigurjonson, Assistant Professor, Ph.D 10:30 Coffee/fruits/snacks Lounge, 3rd floor TUC Bifrost University, Island 10:45-12:45 Panel sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC Anita H. K. Kangas, Professor 13:00 Lunch Cafeteria 3rd floor TUC University of Jyväskylä, Finland. 14:00-15:30 Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC Geir Vestheim, Professor 15:45 Closing Speech 6-103, 1st floor TUC Telemark University College

6 7 Practical Information

Program (may be subject to changes)

Tuesday 25th August Venue Entrance Hall 1st floor, Telemark Uni- 10:00 Registration versity College (TUC) 12:00 Lunch Cafeteria 3rd floor 13:00 Welcome 6-103, 1st floor TUC 13:15 Key-note Kate Oakley 6-103, 1st floor TUC 14:00 Dialogue/Questions 6-103, 1st floor TUC 17:15 Launch of The Nordic Journal of Cultural Policy 1:2015 Telemark Research Institute 18:00 Reception Bus to Nutheim Wednesday 26th August Venue 09:00 Key-note Magdalena Hillström 6-103, 1st floor TUC 09:45 Dialogue/Questions 6-103, 1st floor TUC 10:15-11:45 Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC 12:00 Lunch Cafeteria 3rd floor TUC 13:00-14:30: Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC 14:30 Coffee/fruits/snacks Lounge, 3rd floor TUC 14:45-16:15 Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC 18:00 Refreshments Bø Hotel, Pool Garden 19:00 Conference dinner Bø Hotel 21:00 Entertainment Grillen Thursday 27th August Venue 09:00-10:30 Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC 10:30 Coffee/fruits/snacks Lounge, 3rd floor TUC 10:45-12:45 Panel sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC 13:00 Lunch Cafeteria 3rd floor TUC 14:00-15:30 Paper sessions 4-311 A, B, C 3rd floor TUC 15:45 Closing Speech 6-103, 1st floor TUC

Key-note speaker Key-note speaker

Kate Oakley Magdalena Hillström

“A matter of taste: “Church or Museum?: cultural value and The musealisation of the inequality” Church of Sweden 1850- 2015”

Kate Oakley is Professor of icy Studies Institute. This covered re- Cultural Policy at the University of Leeds. search on intellectual property, the com- Her research interests include the politics mercialisation of public sector infor- Key-note speaker Dr. Magdalena Hill- She is currently doing research within the of cultural policy, work in the cultural in- mation, and the growth of information ström, phd, Lektor, Department of Culture projects: 1) National History – Nordic Cul- dustries, and regional development. work and workers. Studies, Linköping University. ture: Negotiating identity in the museums, 2)The museum’s educational role: Muse- Following a career as a journalist, Kate In 1997, she became a self-employed Hillström has mainly concentrated on cul- ums, schools and popular education worked for a number of years in infor- consultant/researcher working for a varie- tural heritage politics, museum history 1930–2010 and 3) Old Churches – New mation society policy. This included re- ty of public agencies, think tanks and re- and the formation and development of Values: The Future of Religious Heritage. searching management consultancy as a search organisations. In this role, having cultural history museums in Scandinavia. knowledge-based industry, while a Re- worked on a large number of localised search Fellow at Manchester Business creative industry strategies, Kate devel- School and Head of the Information & oped an influential policy-informed cri- Communications Policy Group at the Pol- tique of creative industries.

8 9

Key-note speaker

Magdalena Hillström

“Church or Museum?: The musealisation of the Church of Sweden 1850- 2015”

Key-note speaker Dr. Magdalena Hill- She is currently doing research within the ström, phd, Lektor, Department of Culture projects: 1) National History – Nordic Cul- Studies, Linköping University. ture: Negotiating identity in the museums, 2)The museum’s educational role: Muse- Hillström has mainly concentrated on cul- ums, schools and popular education tural heritage politics, museum history 1930–2010 and 3) Old Churches – New and the formation and development of Values: The Future of Religious Heritage. cultural history museums in Scandinavia.

PANELS The relational politics of aesthetics: Negotiating relations between art and society through cultural policy

Ole Marius Hylland (chair), Erling Bjurström, Heidi Stavrum, Per Mangset, Ola K. Berge & Egil Bjørnsen

This panel departs from a research pro- temology is at play when the impact of ject funded by the SAMKUL-programme arts is assessed? of The Research Council of Norway. The analytical framework of the research pro- A pivotal concept for this project is cultur- ject can be described in the following al policy; both in the explicit and the im- manner: plicit sense of the word (cf. Ahearne 2008, Throsby 2009). Cultural policy is in This project studies the relations between essence attempts to let culture in the nar- aesthetics and politics, highlighted row sense (cultural expression/ the arts) through public measures to ensure a so- influence culture in the broad sense. The cial impact of the arts. Aesthetics denotes belief in a social impact of the arts has a processes of ascribing artistic value and long intellectual history, as described by beauty to certain objects, while politics e.g. Belfiore and Bennett (2008), and denotes processes of governing or influ- such a belief lies at the core of most Eu- encing the development of a society. The ropean varieties of cultural policy. We are relations between these processes are interested in the way the belief in the studied by empirical analysis of attempts power of arts is transformed to different to give arts and music developmental kinds of political practice, and how this agency: through democratization of cul- practice systematically combines the ture, through pedagogical work, through a question of aesthetic valuation on the one general music policy, and through the use hand with the question of effect and im- of culture in foreign policy. pact on the other. This can be interpreted as a form of translation and/or transfor- The relational politics of aesthetics is a mation of values - from aesthetic value project designed with an overarching top- (cf. Fenner 2008) to e.g. political, eco- ic being studied through four separate nomic or democratic value. This project case studies and one horizontal meta- studies this process of translat- study. The project has the following ques- ing/transforming values as it unfolds in tions as vantage points. Firstly: How are concrete versions of cultural policy. relations between aesthetical practice and societal development inferred and negotiated through cultural policy? Sec- ondly: How have the prerequisites for The panel will have four presented pa- such relations changed, and in what way pers, based on individual work packages can/shall/have a cultural policy change(d) of the main project: accordingly? Finally: What kind of epis-

10 11

The relational politics of aesthetics: Negotiating relations between art and society through cultural policy

Ole Marius Hylland (chair), Erling Bjurström, Heidi Stavrum, Per Mangset, Ola K. Berge & Egil Bjørnsen

Ole Marius Hylland, [email protected], Ola K. Berge, [email protected], from from Telemark Research Institute and Telemark Research Institute: The use of Politikk og kultur for forvaltning av Erling Bjurström, [email protected], culture in foreign policy. from University of Linköping: Democrati- risiko i idrett og friluftsliv zation of music: The ideology and aes- Egil Bjørnsen, [email protected], thetical practice of Concerts Norway Agder Research Insitute and University (Rikskonsertene) and Concerts Sweden College of Telemark, Music education in Nils Asle Bergsgard (chair), Pål Augestad, Liv Hemmestad, Tommy (Rikskonserter). A comparative analysis. the UK, between master-apprentice and engaging pedagogy. Langseth, André Horgen & Gerd von der Lippe Heidi Stavrum, [email protected], from Telemark Research Institute: Textu- The presenters will also act as discus- Risiko er et kjennetegn ved idretts- og basehopping, den meste risikofylte av al negotiations on art vs. society: The sants. friluftslivsaktiviteter; idrettsaktivitet kan risikosportene, med unntak av noen ste- music policy of Arts Council Norway. medføre skader, vi har betegnelser som der der faren for redningsmannskapet har The chair of the panel will be Ole Marius risikosport og friluftslivets møter med den blitt anført som begrunnelse. Samtidig Per Mangset, [email protected], from Hylland, [email protected]. lunefulle naturen innebærer alltid et ele- utvikles det institusjonaliserte normer i Telemark Research Institute: Assessment ment, større eller mindre, av risiko. Sam- basehoppmiljøet for hvordan man skal of social impact. A critical meta-study. tidig har vi fenomener som i en forstand håndtere risiko. På 1980-tallet var det ikke kan sies å ha en indre sammenheng forbud mot å skate i Norge nettopp be- med selve aktiviteten, men som kan kal- grunnet med skaderisikoen; dette forbu- les følgeproblemer eller risiko ved syste- det er nå opphevet. I den siste tiden har mene utviklet rundt aktiviteten: Dette kan det vært snakk om å få til en sertifise- være doping, kampfiksing, utøvernes ringsordning for fjellførere for å møte den fremmedgjøring osv. i toppidrett eller økende faren for ulykker knyttet til den ulykker i fjellet som følge av en økende stadig økende turismen i alpine strøk. opplevelses-turisme. Et siste moment her Dette har medført det som har blitt omtalt er den risiko man løper ved å satse på som ‘en profesjonskamp til fjells’. Også toppidrett; ‘mange er kalt, men få er ut- dereguleringen av motorferdsel i utmark valgt’ for bruke Per Mangsets betegnelse kan trekkes inn her, både fordi det vil føre om rekrutteringen til kunstneryrker. til økt risiko for ulykker med snøskuter, men også, og da mer som et følgepro- Forvaltning av risiko handler her i første blem, fordi det vil kunne medføre økt kon- rekke om hvordan de politiske myndighe- fliktnivå mellom tradisjonelt friluftsliv og tene, forvaltningen, organisasjonene o.l. motoriser friluftsliv. prøver å regulere risiko, men også hvilke kulturelle føringer det er på ulike felt knyt- Temaet ‘politikk og kultur for forvaltning tet til risikoatferd, og, som en krysning av av risiko’ handler altså om styring og inn- de to foregående, hvordan normer for å gripen i ulike praksiser i idrett og friluftsliv, håndtere risiko utspiller seg i institusjoner og knytter seg følgelig til konferansen og organisasjoner. Noen aktuelle ek- overordnede tema om ‘kulturpolitikken sempler kan synliggjøre hva som menes mellom konservering og kreativitet’. Det med forvaltning av risiko her: Det sær- dreier seg blant annet om å bruke regule- norske forbudet mot proffboksing er nå ringer, forordninger, normer osv. for en- blitt opphevet av Stortinget. Begrunnel- ten å konservere det som kan omtales sen for forbudet var jo den risiko bokser- som den tradisjonelle norske idrettsprak- ne utsatte seg for når man bokset uten sis eller den tradisjonelle norske frilufts- hjelm over tolv runder. Her har altså de livskulturen, eller for å åpne for nye aktivi- regulerende myndighetene deregulert og teter og nye praksiser. Det handler også dermed åpnet opp for økt risiko for ska- om forholdet mellom ulike former for ra- der. Mens det har alltid vært tillat med sjonalitet knyttet til håndtering av risiko,

12 13

Politikk og kultur for forvaltning av risiko i idrett og friluftsliv

Nils Asle Bergsgard (chair), Pål Augestad, Liv Hemmestad, Tommy Langseth, André Horgen & Gerd von der Lippe

Risiko er et kjennetegn ved idretts- og basehopping, den meste risikofylte av friluftslivsaktiviteter; idrettsaktivitet kan risikosportene, med unntak av noen ste- medføre skader, vi har betegnelser som der der faren for redningsmannskapet har risikosport og friluftslivets møter med den blitt anført som begrunnelse. Samtidig lunefulle naturen innebærer alltid et ele- utvikles det institusjonaliserte normer i ment, større eller mindre, av risiko. Sam- basehoppmiljøet for hvordan man skal tidig har vi fenomener som i en forstand håndtere risiko. På 1980-tallet var det ikke kan sies å ha en indre sammenheng forbud mot å skate i Norge nettopp be- med selve aktiviteten, men som kan kal- grunnet med skaderisikoen; dette forbu- les følgeproblemer eller risiko ved syste- det er nå opphevet. I den siste tiden har mene utviklet rundt aktiviteten: Dette kan det vært snakk om å få til en sertifise- være doping, kampfiksing, utøvernes ringsordning for fjellførere for å møte den fremmedgjøring osv. i toppidrett eller økende faren for ulykker knyttet til den ulykker i fjellet som følge av en økende stadig økende turismen i alpine strøk. opplevelses-turisme. Et siste moment her Dette har medført det som har blitt omtalt er den risiko man løper ved å satse på som ‘en profesjonskamp til fjells’. Også toppidrett; ‘mange er kalt, men få er ut- dereguleringen av motorferdsel i utmark valgt’ for bruke Per Mangsets betegnelse kan trekkes inn her, både fordi det vil føre om rekrutteringen til kunstneryrker. til økt risiko for ulykker med snøskuter, men også, og da mer som et følgepro- Forvaltning av risiko handler her i første blem, fordi det vil kunne medføre økt kon- rekke om hvordan de politiske myndighe- fliktnivå mellom tradisjonelt friluftsliv og tene, forvaltningen, organisasjonene o.l. motoriser friluftsliv. prøver å regulere risiko, men også hvilke kulturelle føringer det er på ulike felt knyt- Temaet ‘politikk og kultur for forvaltning tet til risikoatferd, og, som en krysning av av risiko’ handler altså om styring og inn- de to foregående, hvordan normer for å gripen i ulike praksiser i idrett og friluftsliv, håndtere risiko utspiller seg i institusjoner og knytter seg følgelig til konferansen og organisasjoner. Noen aktuelle ek- overordnede tema om ‘kulturpolitikken sempler kan synliggjøre hva som menes mellom konservering og kreativitet’. Det med forvaltning av risiko her: Det sær- dreier seg blant annet om å bruke regule- norske forbudet mot proffboksing er nå ringer, forordninger, normer osv. for en- blitt opphevet av Stortinget. Begrunnel- ten å konservere det som kan omtales sen for forbudet var jo den risiko bokser- som den tradisjonelle norske idrettsprak- ne utsatte seg for når man bokset uten sis eller den tradisjonelle norske frilufts- hjelm over tolv runder. Her har altså de livskulturen, eller for å åpne for nye aktivi- regulerende myndighetene deregulert og teter og nye praksiser. Det handler også dermed åpnet opp for økt risiko for ska- om forholdet mellom ulike former for ra- der. Mens det har alltid vært tillat med sjonalitet knyttet til håndtering av risiko,

den erfaringsbaserte og den ekspertstyr- Tommy Langseth: Tracks of prohibition – te. Temaet omhandler følgelig både om an analysis of the Norwegian skateboard Toppidrettens skyggeside; risiko og kulturpolitikk forstått som sektorpolitikk, ban reguleringer på idrettsområdet er jo Kul- forvaltning av risiko som følge av økt turdepartementets fagområde, og kultur- André Horgen: Sikkerhetskultur i nordisk politikk forstått som forvaltning av ulike friluftsliv - en kulturanalyse i et maktper- kulturelle praksiser. spektiv vitenskapeliggjøring av toppidrett Gerd von der Lippe: `Det måtte en kvinne Pål Augestad/Nils Asle Bergsgard/Liv til`- kampen om proffboksing i mediespor- Hemmestad: Vitenskapeliggjørings skyg- Pål Augestad, Nils Asle Bergsgard og Liv Hemmestad, Høgskolen i tens tekster i Norge geside; risiko og risikoforvaltning i norsk Telemark toppidrett I kjølvannet av at toppidrettsutøvernes ning vil altså kunne støte mot ulike eks- erfaringsbaserte kompetanse er blitt ut- pertgruppers inntog i toppidretten, der det fordret av medisinsk, fysiologisk, teknolo- å ta i bruk alle vitenskapelige funn og gisk o.l. ekspertise, har viktige spørsmål teknikker innenfor regelverket er rasjonelt om risiko i toppidrett blitt overlatt til eks- for å vinne. perter, mens de som skal utøve risikoen, fratas, eller frivillig oppgir, eget ansvar på Med utgangspunkt i en undersøkelse av områdene. Med risiko tenkes her konkret den norske toppidrettsmodellen (Auge- på skader, overtrening, spiseforstyrrelser, stad og Bergsgard 2007) og en doktor- dopingbruk osv., og i mer overført betyd- gradsavhandling om ledelse, læring og ning at utøveren går fra å være en aktiv makt i toppidrett (Hemmestad 2013), dis- og ressurssterk deltaker i et praksisfel- kuterer vi i dette paperet følgende lesskap, til å bli en brikke i en vitenskape- spørsmål: Hvem har makt til å definere lig kunnskapsmodell, med påfølgende toppidrettskulturen i Norge? Hvilke sty- meningstap en slik gjennomrasjonalisert ringssignaler gis fra overordnet nivå om og instrumentell toppidrettspraksis med- forholdet mellom verdier og teknologi, fører. Faren er altså at kunnskapen til å erfaring og vitenskap, herunder hvordan kunne gjøre subjektive fornuftige og ivareta balansen mellom utøvernes etiske valg (phronesis), reduseres til en ønske om frihet og selvrealisering og sys- type kontekstuavhengig og objektiv kunn- temets behov for effektivitet og kontroll? skap (episteme og techne). Mer generelt: Hvilken form for rasjonalitet vinner fram når to så ulike former for lo- Disse forholdene synliggjør at toppid- gikker – den vitenskapelige og eksperto- rettspraksisene utleder flere verdimessige rienterte, og den erfarings- og verdibaser- problemstillinger. Idrettsbevegelsen og te – møtes? Olympiatoppen ønsker da også å basere toppidrettssatsingen på sentrale verdier som tar hensyn til hele utøveren, og de Nils Asle Bergsgard, professor ved Høg- politiske myndighetenes vektlegger at skolen i Telemark. statlig støtte skal bidra til en etisk forsvar- E-post: [email protected] lig toppidrett. En slik verdiorientert tenk-

14 15

Toppidrettens skyggeside; risiko og forvaltning av risiko som følge av økt vitenskapeliggjøring av toppidrett

Pål Augestad, Nils Asle Bergsgard og Liv Hemmestad, Høgskolen i Telemark

I kjølvannet av at toppidrettsutøvernes ning vil altså kunne støte mot ulike eks- erfaringsbaserte kompetanse er blitt ut- pertgruppers inntog i toppidretten, der det fordret av medisinsk, fysiologisk, teknolo- å ta i bruk alle vitenskapelige funn og gisk o.l. ekspertise, har viktige spørsmål teknikker innenfor regelverket er rasjonelt om risiko i toppidrett blitt overlatt til eks- for å vinne. perter, mens de som skal utøve risikoen, fratas, eller frivillig oppgir, eget ansvar på Med utgangspunkt i en undersøkelse av områdene. Med risiko tenkes her konkret den norske toppidrettsmodellen (Auge- på skader, overtrening, spiseforstyrrelser, stad og Bergsgard 2007) og en doktor- dopingbruk osv., og i mer overført betyd- gradsavhandling om ledelse, læring og ning at utøveren går fra å være en aktiv makt i toppidrett (Hemmestad 2013), dis- og ressurssterk deltaker i et praksisfel- kuterer vi i dette paperet følgende lesskap, til å bli en brikke i en vitenskape- spørsmål: Hvem har makt til å definere lig kunnskapsmodell, med påfølgende toppidrettskulturen i Norge? Hvilke sty- meningstap en slik gjennomrasjonalisert ringssignaler gis fra overordnet nivå om og instrumentell toppidrettspraksis med- forholdet mellom verdier og teknologi, fører. Faren er altså at kunnskapen til å erfaring og vitenskap, herunder hvordan kunne gjøre subjektive fornuftige og ivareta balansen mellom utøvernes etiske valg (phronesis), reduseres til en ønske om frihet og selvrealisering og sys- type kontekstuavhengig og objektiv kunn- temets behov for effektivitet og kontroll? skap (episteme og techne). Mer generelt: Hvilken form for rasjonalitet vinner fram når to så ulike former for lo- Disse forholdene synliggjør at toppid- gikker – den vitenskapelige og eksperto- rettspraksisene utleder flere verdimessige rienterte, og den erfarings- og verdibaser- problemstillinger. Idrettsbevegelsen og te – møtes? Olympiatoppen ønsker da også å basere toppidrettssatsingen på sentrale verdier som tar hensyn til hele utøveren, og de Nils Asle Bergsgard, professor ved Høg- politiske myndighetenes vektlegger at skolen i Telemark. statlig støtte skal bidra til en etisk forsvar- E-post: [email protected] lig toppidrett. En slik verdiorientert tenk-

Tracks of prohibition – an analysis of Sikkerhetskultur i nordisk friluftsliv - en the Norwegian skateboard ban kulturanalyse i et maktperspektiv

Tommy Langseth André Horgen, Høgskolen i Telemark, [email protected]

In September 1978 the Norwegian panic. The prohibition served to Innlegget/artikkelen har et komparativt elever pådro seg hjerneskader som følge Ministry of the Environment, with The stigmatize skateboarders as prone to perspektiv og belyser hvordan sikker- av generell nedkjøling. Innleg- Norwegian Pollution Control Authority as injuring themselves and pedestrians and hetskultur i nordisk friluftsliv har blitt for- get/artikkelen vil, i et maktperspektiv, executive authority, passed a law that disrupting the traffic. However, anecdotal met og omformet i samspillet mellom fri- analysere implikasjonene av disse tre made skateboarding illegal in Norway. As information suggests that the authorities’ luftslivets profesjonelle aktører og sam- hendelsene i de respektive land. Førte de one of few countries in the world, stigmatization of this group was to some funnsstrukturer som media og lovverk det til kulturelle endringer innenfor sikker- Norwegian authorities had declared degree embraced by the skateboarders siste 10-året. Utgangspunktet vil være tre hetsdiskursen? Forskjøv de på maktfor- owning and using a skateboard a criminal themselves. With roots in surfing and dødsulykker i hvert av de nordiske lande- hold? Førte de til endrede handlings- offence. The ban lasted for almost 12 urban Californian lifestyles, ne, innenfor organisert friluftsliv, som har mønstre? Analysen ta utgangspunkt i years and was, according to the skaters, skateboarders already saw themselves fått konsekvenser for sikkerhetsdiskursen hvordan makt spiller seg ut i samhandling harshly enforced by the police. However, as irreverent. For Norwegian og sikkerhetskulturen. I Norge falt den og kommunikasjon mellom friluftslivets the ban seemed to have a limited effect. skateboarders, then, the skateboard-ban såkalte «Dorgefoss-dommen» i 2006, aktører, og er basert på en inndeling av On the contrary, throughout the 1980s a was convenient as it confirmed this self- etter en dødsulykke under kommersiell maktutøvelse på tre nivåer. Første nivå, growing portion of the youth in Norway image. Skateboarding was thereby juv-vandring. En hendelse som bidro til at den direkte og ofte formelle maktutøvel- defied the ban, and when the ban was constructed as oppositional from both the Direktoratet for samfunnssikkerhet og sen i konkrete prosesser, eksempelvis revoked in 1989 the interest for inside and the outside. This finally leads beredskap kom med klargjørende råd for votering, beslutningstaking, forhandlinger skateboard nearly exploded. In this to a discussion of how the skateboard hvordan lovverket skulle tolkes av «tilby- og/eller konfliktsituasjoner. Andre nivå, presentation we want to analyze the ban ban has influenced identity-processes in dere av forbrukstjenester», her under til- den form for maktutøvelse hvor A får sin on skateboarding from two perspectives: contemporary skateboarding culture. bydere av friluftslivsturer/opplevelser. I vilje igjennom overfor B ved å sette first, from a historical sociological Sverige (2008) grep «Konsumentverket» dagsordenen og være normgivende. Og perspective, through neo-institutional inn i hvordan næringsdrivende skulle dri- tredje nivå, den maktutøvelse hvor A får theory the political justification and ve kommersiell virksomhet i terreng med sin vilje igjennom ved på ulikt vis å påvir- Key Words: Sport policy, political rationalization of the ban is analyzed; fallrisiko, etter en breulykke. Og i Dan- ke hva B ønsker og mener. justification, stigmatization, identity second, utilizing Goffmans terms of mark er man nå i ferd med å få oversikt construction, skateboarding stigma and social identity the ban’s over ringvirkningene etter den såkalte «Præstø-ulykken» hvor en båt tilhørende influence on current skateboarding André Horgen, Førstelektor, Institutt for «Lund Efterskole» kantret (2011), hvorpå culture is examined. idretts- og friluftsfag, Høgskolen i Tele- den ene ansvarlige lærer omkom og flere Tommy Langseth, Associate Professor, mark The political justification of the Department of Sports and Outdoor Life prohibition is analyzed by highlighting the Studies, Faculty of Arts and Sciences discrepancy between “rational” Telemark University College arguments based on injury statistics, and E-post: [email protected] ideological arguments based on moral

16 17

Sikkerhetskultur i nordisk friluftsliv - en kulturanalyse i et maktperspektiv

André Horgen, Høgskolen i Telemark, [email protected]

Innlegget/artikkelen har et komparativt elever pådro seg hjerneskader som følge perspektiv og belyser hvordan sikker- av generell nedkjøling. Innleg- hetskultur i nordisk friluftsliv har blitt for- get/artikkelen vil, i et maktperspektiv, met og omformet i samspillet mellom fri- analysere implikasjonene av disse tre luftslivets profesjonelle aktører og sam- hendelsene i de respektive land. Førte de funnsstrukturer som media og lovverk det til kulturelle endringer innenfor sikker- siste 10-året. Utgangspunktet vil være tre hetsdiskursen? Forskjøv de på maktfor- dødsulykker i hvert av de nordiske lande- hold? Førte de til endrede handlings- ne, innenfor organisert friluftsliv, som har mønstre? Analysen ta utgangspunkt i fått konsekvenser for sikkerhetsdiskursen hvordan makt spiller seg ut i samhandling og sikkerhetskulturen. I Norge falt den og kommunikasjon mellom friluftslivets såkalte «Dorgefoss-dommen» i 2006, aktører, og er basert på en inndeling av etter en dødsulykke under kommersiell maktutøvelse på tre nivåer. Første nivå, juv-vandring. En hendelse som bidro til at den direkte og ofte formelle maktutøvel- Direktoratet for samfunnssikkerhet og sen i konkrete prosesser, eksempelvis beredskap kom med klargjørende råd for votering, beslutningstaking, forhandlinger hvordan lovverket skulle tolkes av «tilby- og/eller konfliktsituasjoner. Andre nivå, dere av forbrukstjenester», her under til- den form for maktutøvelse hvor A får sin bydere av friluftslivsturer/opplevelser. I vilje igjennom overfor B ved å sette Sverige (2008) grep «Konsumentverket» dagsordenen og være normgivende. Og inn i hvordan næringsdrivende skulle dri- tredje nivå, den maktutøvelse hvor A får ve kommersiell virksomhet i terreng med sin vilje igjennom ved på ulikt vis å påvir- fallrisiko, etter en breulykke. Og i Dan- ke hva B ønsker og mener. mark er man nå i ferd med å få oversikt over ringvirkningene etter den såkalte «Præstø-ulykken» hvor en båt tilhørende André Horgen, Førstelektor, Institutt for «Lund Efterskole» kantret (2011), hvorpå idretts- og friluftsfag, Høgskolen i Tele- den ene ansvarlige lærer omkom og flere mark

`Det måtte en kvinne til`- kampen ABSTRACTS1 om proffboksing i mediesportens tekster i Norge Olaf Aagedal ...... 21

Ragnar Audunson, Svanhild Aabø & Sunniva Evjen ...... 22 Gerd von der Lippe Liv Bente Belsnes ...... 23

16. desember 2014 opphevet Stortinget 3. Hvilke diskurser og retoriske grep fin- Trine Bille & Johan Bernhard Christie Berle ...... 24 lov om forbund mot profesjonell boksing ner vi i tekster, der Brækhus fremstår av 12 juni 1981. I forkant og etterkant av som en sentral aktør? Inger Birkeland ...... 25 denne datoen har temaet vært hyppig debattert i mediene. Narrativer om Nor- Teoretiske perspektiver Roger Blomgren ...... 26 ges populære, kvinnelige proffbokser Sider ved Normann Faircloughs (1992, Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen ...... 27 med fire VM-belter, Cecilia Brækhus, skal 1995, 2003) kritiske diskursanalyse er ha stått sentralt i denne saken. Anders Frenander ...... 28 brukt. Forfatteren forstår diskurs som en Metode måte å handle og uttrykker seg på og en Geir Grothen ...... 29 måte å posisjonere seg på og bli posisjo- Etter høringen om proffboksing 18.11, ser nert på i relasjon til sosial struktur (1992, Tobias Harding ...... 30 debatten i avisene ut til å øke. Artikler i A- 1995, 2003). Hans utgangspunkt for å Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum ...... 31 tekst fra riksavisene Aftenposten, VG, identifiserer diskurser er spørsmål som; Dagbladet, Dagsavisen og Dagens Næ- hva er temaet og hvilket perspektiv og Mari Torvik Heian ...... 32 ringsliv fra 18.11.2014 til 05.02.2015 er hvilken vinkling er i fokus (Fairclough, derfor analysert. For å avgrense søket, 2003). Line Elise Holmboe ...... 33 nyttet jeg kodeordene Brækhus og proff- Retoriske grep som nyttes er retorikkens Marit Johansson ...... 34 boksing. Jeg fikk da 775 treff. Av disse er klassiske overtalelsesmidler logos, etos 37 relevante artikler analysert, der Nanna Kann-Rasmussen ...... 35 og patos (Artstoteles , 2006; Johansen, Brækhus både er en sentral og en meget 2002), bruk av metaforer (Lakoff og perifer aktør. Bård Kleppe ...... 36 Johnson, 1980; Gripsrud, 2011) og Problemstillinger spørsmål om tekstens autentisitet (Jo- Egge Kulbok-Lattik ...... 37 hansen, 2002; Jerslev, 2004). 1. Hvilke diskurser og retoriske grep fin- Sture Kvarv ...... 38 ner vi i tekster som legitimerer proffbok- Håkon Larsen ...... 40 sing i Norge? Gerd von der Lippe, Professor i idrettsso- Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe ...... 41 2. Hvilke diskurser og retoriske grep fin- siologi, Høgskolen i Telemark ner vi i tekster som uttrykker motstand E-post: [email protected] Katja Lindqvist & Roger Blomgren ...... 42 mot proffboksing i Norge? Nanna Løkka ...... 43

Per Mangset, Mari T. Heian, Bård Kleppe & Knut Løyland ...... 44

1 Please notice that we have removed all bibliographies from the abstracts. Bibliographies will be found in the papers www.nccpr2015.com/papers

18 19

ABSTRACTS1

Olaf Aagedal ...... 21

Ragnar Audunson, Svanhild Aabø & Sunniva Evjen ...... 22

Liv Bente Belsnes ...... 23

Trine Bille & Johan Bernhard Christie Berle ...... 24

Inger Birkeland ...... 25

Roger Blomgren ...... 26

Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen ...... 27

Anders Frenander ...... 28

Geir Grothen ...... 29

Tobias Harding ...... 30

Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum ...... 31

Mari Torvik Heian ...... 32

Line Elise Holmboe ...... 33

Marit Johansson ...... 34

Nanna Kann-Rasmussen ...... 35

Bård Kleppe ...... 36

Egge Kulbok-Lattik ...... 37

Sture Kvarv ...... 38

Håkon Larsen ...... 40

Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe ...... 41

Katja Lindqvist & Roger Blomgren ...... 42

Nanna Løkka ...... 43

Per Mangset, Mari T. Heian, Bård Kleppe & Knut Løyland ...... 44

1 Please notice that we have removed all bibliographies from the abstracts. Bibliographies will be found in the papers www.nccpr2015.com/papers

Toine Minnaert ...... 45

Miikka Pyykkönen ...... 46 Grunnlovsjubileet 2014 som Vappu Renko ...... 47 minnepolitikk Dr Eglė Rindzevičiūtė ...... 48

Sigrid Røyseng ...... 49 Olaf Aagedal

Dorte Skot-Hansen & Henrik Jochumsen ...... 50 I 2014 feiret Norge 200-årsjubileum for torien bruges med henblikk på å grunnloven. Grunnloven har hatt en opretholde, bearbejde eller omdanne Mathilde Sprovin ...... 51 sentral plass i norsk historie og har eksisterende erindringsfellesskap, kan Linnéa Lindsköld & Heidi Stavrum ...... 52 også en viktig plass i folks bevissthet i man karakterisere det som erindrings- dag, noe som blant annet kommer til politikk (Warring 2004:10). Ut fra dette Hanna N. Storm...... 53 utrykk ved den norske nasjonaldags- perspektivet vil jeg analysere feiringen feiringen som har en lang uavbrutt tra- av Grunnlovsjubileet 2014 som minne- Per Strömberg ...... 54 disjon og en massiv oppslutning fra be- politikk og bruk av kulturarv ved å se på Lise Emilie Talleraas ...... 55 folkningen (Brottveit, Hovland og Aage- hvordan den tar utgangspunkt i eksiste- dal 2004). På denne bakgrunn er det rende minnefellesskap om Grunnloven Klara Tomson och Karolina Windell ...... 56 særlig interessant å spørre hvordan og 1814-hendelsen (slik de for eksem- Nathalie Vallet ...... 57 grunnlovens 200-årsjubileum ble feiret. pel skapes i de årlige 17.mai- Historikeren Anette Warring som har feiringene) og viderefører, bearbeider Bjarki Valtysson ...... 58 studert danske grunnlovsjubileer, sier at eller endrer disse. Analysen bygger på historiske jubile handler om å etablere deltagende observasjon under jubile- Geir Vestheim ...... 59 et minnefellesskap. I et jubileum blir umsarrangementer, data om media- Jutta Virolainen ...... 60 historien brukt til å lage fortellinger som dekning og surveydata om folks delta- formidler grunnleggende forestillinger gelse i og opplevelse av jubileet. Even Smith Wergeland ...... 61 om oss selv og verden. Mennesker som

deler de same fortolkningene av forti- den kaller Warring et «minnefelles- Olaf Aagedal, professor ved KIFO Stif- skap». Slike minnefellesskap er viktige telsen kirkeforskning utgangspunkt for dannelse av individu- E-post: [email protected] elle og kollektive ideniteteter. «Når his-

20 21

Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk

Olaf Aagedal

I 2014 feiret Norge 200-årsjubileum for torien bruges med henblikk på å grunnloven. Grunnloven har hatt en opretholde, bearbejde eller omdanne sentral plass i norsk historie og har eksisterende erindringsfellesskap, kan også en viktig plass i folks bevissthet i man karakterisere det som erindrings- dag, noe som blant annet kommer til politikk (Warring 2004:10). Ut fra dette utrykk ved den norske nasjonaldags- perspektivet vil jeg analysere feiringen feiringen som har en lang uavbrutt tra- av Grunnlovsjubileet 2014 som minne- disjon og en massiv oppslutning fra be- politikk og bruk av kulturarv ved å se på folkningen (Brottveit, Hovland og Aage- hvordan den tar utgangspunkt i eksiste- dal 2004). På denne bakgrunn er det rende minnefellesskap om Grunnloven særlig interessant å spørre hvordan og 1814-hendelsen (slik de for eksem- grunnlovens 200-årsjubileum ble feiret. pel skapes i de årlige 17.mai- Historikeren Anette Warring som har feiringene) og viderefører, bearbeider studert danske grunnlovsjubileer, sier at eller endrer disse. Analysen bygger på historiske jubile handler om å etablere deltagende observasjon under jubileet minnefellesskap. I et jubileum blir umsarrangementer, data om media- historien brukt til å lage fortellinger som dekning og surveydata om folks delta- formidler grunnleggende forestillinger gelse i og opplevelse av jubileet. om oss selv og verden. Mennesker som deler de same fortolkningene av forti- den kaller Warring et «minnefelles- Olaf Aagedal, professor ved KIFO Stif- skap». Slike minnefellesskap er viktige telsen kirkeforskning utgangspunkt for dannelse av individu- E-post: [email protected] elle og kollektive ideniteteter. «Når his-

Recent changes in Norwegian public Honoring the Nazis or library law and citizens’ perception of Commemorating Norwegian the libraries’ role History? The Politics of Aesthetics at the Ceremonial Site of the Ekeberg Park in Oslo Ragnar Audunson, Svanhild Aabø & Sunniva Evjen

According to recent changes in the law whereas librarians are more preoccu- Liv Bente Belsnes on public libraries in Norway, public li- pied than the two other groups with li- The Ekeberg Park is a sculpture and her- rethinks the relationship between art and braries shall promote education, en- braries as instrumental for democracy itage park situated close to the city center politics: Politics exists in constant tension lightenment and other cultural activities and equality (Audunson, 2001; Audun- of Oslo. It is financed by the real estate with the prevailing order because it is all by active mediation and by giving the son, 2005; Usherwood, 1993). Evjen developer and art collector Christian about revealing dissensus. Politics is aes- citizens free access to books and other (2015) studied the way politicians in Ringnes and opened on September 26th thetic to the extent that it opens up for media. Libraries shall now also be in- three metropolitan cities legitimize li- 2013. new ways of sensing and perceiving. Art dependent meeting places and arenas braries. is profoundly political because it involves for public discourse in their communi- The park involves re-establishing a cere- a new distribution of the sensible, and Methodology ties. How does this legally grounded monial site connected to a WW2 war since it constantly confronts our habitual cemetery, built by the occupational pow- mandate correspond to the perceptions In this paper we will utilize data from perceptions, art opens up for dissensus. I er. This has sparked a loud debate con- citizens hold regarding the role and le- three surveys undertaken in 2006 and apply the theory of Rancière to discuss cerning cultural policy. The Norwegian gitimacy of public libraries, their way of in the spring and autumn of 2011. Cen- the link between power, politics and history professor and expert on war histo- using the library and their perceptions tral issues to be analyzed are: How art/architecture, and the oppositional ry Øystein Sørensen (along with 21 other forms of cultural policy involved in the of how well the library fulfills the differ- have the use of libraries as meeting ent dimensions of this complex role? professors) is critical and underlines that case of the ceremonial site. My aim is to place developed between 2012 and to refurbish a Nazi war memorial is too This is the research question that we shed light on the following question: What 2011?What do citizens perceptions and emotional and touchy, and that this is will discuss in this paper. happens when aesthetics is politicized? library use indicate concerning the role mainly a part of German, not Norwegian, Earlier research of libraries related to promoting reading history. On the contrary, head of the Oslo and culture, democracy, experience Cultural Heritage Management Office Earlier research indicate that different and education? Janne Wilberg claims that the history that Liv Bente Belsnes, PhD Student Oslo and stakeholders hold different views re- is kept silent is the most dangerous one. Akershus University College of Applied garding the role and importance of li- In his book Politics of Aesthetics (2006) Sciences (HiOA) braries. The general public regards the Professor Ragnar Audunson, Oslo and the French philosopher Jacques Rancière E-post: [email protected] single most important reason for up- Akershus University College holding libraries is that they provide in- E-mail: [email protected], formation and knowledge that is useful Professor Svanhild Aabø, Oslo and in their everyday life; politicians believe Akershus University College the single most reason is that libraries E-mail: [email protected] promote culture and literature of quality Associate professor Sunniva Evjen, Os- which all inhabitants in Norway should lo and Akershus University College have access to (the Bildung role), E-mail: [email protected]

22 23

Honoring the Nazis or Commemorating Norwegian History? The Politics of Aesthetics at the Ceremonial Site of the Ekeberg Park in Oslo

Liv Bente Belsnes

The Ekeberg Park is a sculpture and her- rethinks the relationship between art and itage park situated close to the city center politics: Politics exists in constant tension of Oslo. It is financed by the real estate with the prevailing order because it is all developer and art collector Christian about revealing dissensus. Politics is aes- Ringnes and opened on September 26th thetic to the extent that it opens up for 2013. new ways of sensing and perceiving. Art is profoundly political because it involves The park involves re-establishing a cere- a new distribution of the sensible, and monial site connected to a WW2 war since it constantly confronts our habitual cemetery, built by the occupational pow- perceptions, art opens up for dissensus. I er. This has sparked a loud debate con- apply the theory of Rancière to discuss cerning cultural policy. The Norwegian the link between power, politics and history professor and expert on war histo- art/architecture, and the oppositional ry Øystein Sørensen (along with 21 other forms of cultural policy involved in the professors) is critical and underlines that case of the ceremonial site. My aim is to to refurbish a Nazi war memorial is too shed light on the following question: What emotional and touchy, and that this is happens when aesthetics is politicized? mainly a part of German, not Norwegian, history. On the contrary, head of the Oslo Cultural Heritage Management Office Janne Wilberg claims that the history that Liv Bente Belsnes, PhD Student Oslo and is kept silent is the most dangerous one. Akershus University College of Applied In his book Politics of Aesthetics (2006) Sciences (HiOA) the French philosopher Jacques Rancière E-post: [email protected]

Theater Management - quality Looking twice at the Janus face: indicators and demand Review of research in cultural management Trine Bille & Johan Bernhard Christie Berle

Preliminary draft - Please do not quote The mances. Inger Birkeland purpose of this paper is to analyze how au- diences choose between different theatre It has been argued that cultural manage- How is the core question, or issue at Keywords: Theatre management, quality performances and how they try to evaluate ment is a field that requires two sets of stake, constructed in cultural manage- the quality. Especially the impact of profes- indicators, reviewers, word-of-mouth, de- competences and knowledges. This “Ja- ment research? (what problem in society sional reviews is analyzed. The audience mand nus syndrome” of looking both ways - to is cultural management seen as a solu- may use different quality indicators to eval- Acknowledgement: This research is done the arts and culture and to management - tion to?) uate the quality beforehand. These quality as part of the research project Cre8tv.eu is shared by many researchers (Gibson indicators can be either objective facts supported by a grant of the 7th Framework 2002, McGuigan 2004, Hesmondhalgh How is the understanding of cultural poli- (such as the manuscript (title and author), Programme of the European Commission cy constructed in cultural management the director or the actors) or subjective and Pratt 2004, Brkic 2009, Ebewo and (Socio-economic Sciences and Humani- research? quality indicators such as professional re- Siraye 2009, Chong 2010) and is found in ties). The Cre8tv.eu is a multi-partner and view (e.g. in newspapers) or friends and literature on cultural management closer multi-disciplinary project which will unveil Discourse analysis is used to analyze the relatives evaluations (word-of-mouth mech- to home (see i.e. Wennes 2006, Elstad the significance of creativity and cultural material (Hajer 1996, 2005; Fairclough anisms). The paper will answer the re- and DiPaoli 2014). The paper contributes and creative industries in Europe 1995). The review covers research publi- to a critical and reflexive cultural policy search questions based on econometric cations from 2000 in international journals analysis using a unique dataset from the analysis by investigating the discourse on that publish research results on art and Royal Danish National Theatre (offering cultural management in relation to chang- cultural management. The data, method theatre, opera and ballet) during the period ing conditions for cultural policy and cul- Trine Bille, Associate Professor, and results of the review will be described 2004/05 to 2013/14, where data has been Ph.D.Copenhagen Business School, De- ture in society more general (McGuigan and discussed in the paper. The research systematically collected. The paper will pro- partment of Management, Politics and Phi- 2004, Belfiore and Upchurch 2013, Ster- review will be carried out in spring 2015. vide new and original research about the losophy nal 2007). The paper reviews recent re- importance of mediators (professional re- E-mail: [email protected] search literature on cultural management viewers) compared to word-of mouth and aims to explore theoretical and ap- Johan Bernhard Christie Berle, Research mechanism on demand for theatre perfor- plied (policy-related) aspects of the phe- Inger Birkeland, Associate Professor, Assistant nomenon of cultural management with a Department of Culture and Humanitities, focus on: Telemark University College E-mail: [email protected] What is represented as the main types of systemic change that influences the discourse on cultural management?

24 25

Looking twice at the Janus face: Review of research in cultural management

Inger Birkeland

It has been argued that cultural manage- How is the core question, or issue at ment is a field that requires two sets of stake, constructed in cultural manage- competences and knowledges. This “Ja- ment research? (what problem in society nus syndrome” of looking both ways - to is cultural management seen as a solu- the arts and culture and to management - tion to?) is shared by many researchers (Gibson 2002, McGuigan 2004, Hesmondhalgh How is the understanding of cultural poli- and Pratt 2004, Brkic 2009, Ebewo and cy constructed in cultural management Siraye 2009, Chong 2010) and is found in research? literature on cultural management closer Discourse analysis is used to analyze the to home (see i.e. Wennes 2006, Elstad material (Hajer 1996, 2005; Fairclough and DiPaoli 2014). The paper contributes 1995). The review covers research publi- to a critical and reflexive cultural policy cations from 2000 in international journals analysis by investigating the discourse on that publish research results on art and cultural management in relation to chang- cultural management. The data, method ing conditions for cultural policy and cul- and results of the review will be described ture in society more general (McGuigan and discussed in the paper. The research 2004, Belfiore and Upchurch 2013, Ster- review will be carried out in spring 2015. nal 2007). The paper reviews recent research literature on cultural management and aims to explore theoretical and applied (policy-related) aspects of the phe- Inger Birkeland, Associate Professor, nomenon of cultural management with a Department of Culture and Humanitities, focus on: Telemark University College E-mail: [email protected] What is represented as the main types of systemic change that influences the discourse on cultural management?

Från Rasbiologiska institutet till The development of a formative, Cultural Planning -Den sociala partnership-based evaluation ingenjörskonsten i kulturpolitiken - Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen

en historisk exposé In this paper we will present the project way in which the development of the rethinkIMPACTS 2017, a strategic part- evaluation design and criterias has been Roger Blomgren nership between Aarhus 2017 (Aarhus as handled as a process both including a European Capital of Culture) and Aarhus close dialogue with the 2017 delivery I detta paper avser jag att diskutera och hällen och regioner genom bland annat University on the evaluation of Aarhus team on their strategic objectives and the analysera olika typer av s.k. social ingen- s.k. Cultural Planning. Ett gemensamt 2017 (Aarhus 2017 (2011), Aarhus Can- inclusion of existing research on and jörskonst inom svensk kulturpolitik i ett drag i de ovanstående exemplen är att didate European Capital of Culture 2017 evaluations of European Capitals of Cul- historiskt perspektiv. Med begreppet, vil- medborgarnas och samhällets ve och väl (2012)). Focusing on this project, we in- ture (e.g. Garcia and Cox 2013, Palm- ket kommer att utvecklas, avses när fors- är i fokus och inte konsten eller kulturytt- tent to present, analyse and discuss er/Rae 2004, Lähdesmäki 2010, Berg & kare engageras eller när politiker hän- ringar av skilda slag. I detta arbete har some of the dilemmas that comes with Rommetvedt 2009; Bergsgard & visar till forskningresultat för att motivera forskare från skilda vetenskapliga fält this type of evaluation and applied re- Vassenden 2009) kulturpolitiska reformer och projekt. Mitt som medicin, sociologi, psykologi, eko- search projects. By discussing a case dealing with the empiriska material kommer att bestå av nomi mm engagerat; de som här In the analysis we will focus on three challenges of doing applied research in nedslag i svensk kulturpolitik (bred defini- benämns sociala ingenjörer. identified dilemmas that we will present the area of cultural policy, the paper ad- tion) från början av 1900-talet till dags and relate to existing evaluation theory dress an ongoing debate in cultural policy dato. Frågan kommer att analyseras utifrån två övergripande perspektiv. Social (e.g. Dahler-Larsen 2013; Krogstrup research between what has been de- 2011, Rieper 2004). The first dilemma is scripted as the two torn halves of cultural I debatten som föregick införandet av ingenjörskonst har som begrepp kopp- the handling of the double purpose of policy research (Bennett 2004, discussed svenska filmcensurens 1911 hänvisades lats till föreställningar där individer control and learning of the evaluation. We in Belfiore 2009, Stavrum 2013, Scullion bl.a. till medicinsk forskning där samband kränks i statens mål att bygga ”perfekta present our way of negotiating this di- and Garcia 2005, Bell and Oakley 2014). mellan epilepsi och filmtittande hos barn samhällen” (t.ex. Hirdman 1985 och konstaterades (Blomgren 1998). Forskare lemma by introducing Dahler-Larsens Popper 1981). Det svenska rasbiologis- (2006) categorisation of 6+1 evaluation har sedan dess anlitats för att legitimera ka institutet är ett här ett talande och kampen mot den s.k. skadliga kulturen purposes and the potential conflicts be- extremt exempel. Om detta första per- Hans-Peter Degn, Evaluation Manag- som dansmusik, smutslitteratur, serie- tween them. spektiv tar utgångspunkt i demokratiska er/Teaching Associate Professor, re- tidningsläsande och videovåld (Blomgren föreställningar om individens autonomi The second dilemma is between a forma- thinkIMPACTS 2017 and School of Aes- 2007). Att hänvisa till forskningsresultat tar det andra perspektivet utgångspunkt tive and a summative approach to eval- thetics and Communication, Aarhus Uni- har även varit ett framträdande drag när i frågan om social ingenjörskonst kan uation. Here we focus on the way in versity, E-mail: [email protected] det gäller att motivera kulturpolitiska re- which different stakeholders have been former och insatser av skilda slag. I dags- förändra samhällen och individerna i Louise Ejgod Hansen, Project and Re- taking part in the evaluation in order to läget engageras forskare för att ”bevisa” önskad riktning (t.ex. Nordin 1991). search Manager/Associate Professor, fulfill the objective of an ongoing feed- att kultur och konst främjar social hållbar- rethinkIMPACTS 2017 and School of Roger Blomgren, Universitetslektor ved back of relevant knowledge to the variety het, ökar barnens kreativitet, bidrar till Aesthetics and Communication, Aarhus Högskolan i Borås of stakeholders engaged in Aarhus 2017. bättre hälsa och att skapa kreativa sam- University, E-mail: [email protected] [email protected] The third dilemma is the balance between commissioned and independent research. Regarding this we will present the

26 27

The development of a formative, partnership-based evaluation

Hans-Peter Degn & Louise Ejgod Hansen

In this paper we will present the project way in which the development of the rethinkIMPACTS 2017, a strategic part- evaluation design and criterias has been nership between Aarhus 2017 (Aarhus as handled as a process both including a European Capital of Culture) and Aarhus close dialogue with the 2017 delivery University on the evaluation of Aarhus team on their strategic objectives and the 2017 (Aarhus 2017 (2011), Aarhus Can- inclusion of existing research on and didate European Capital of Culture 2017 evaluations of European Capitals of Cul- (2012)). Focusing on this project, we in- ture (e.g. Garcia and Cox 2013, Palm- tent to present, analyse and discuss er/Rae 2004, Lähdesmäki 2010, Berg & some of the dilemmas that comes with Rommetvedt 2009; Bergsgard & this type of evaluation and applied re- Vassenden 2009) search projects. By discussing a case dealing with the In the analysis we will focus on three challenges of doing applied research in identified dilemmas that we will present the area of cultural policy, the paper ad- and relate to existing evaluation theory dress an ongoing debate in cultural policy (e.g. Dahler-Larsen 2013; Krogstrup research between what has been de- 2011, Rieper 2004). The first dilemma is scripted as the two torn halves of cultural the handling of the double purpose of policy research (Bennett 2004, discussed control and learning of the evaluation. We in Belfiore 2009, Stavrum 2013, Scullion present our way of negotiating this di- and Garcia 2005, Bell and Oakley 2014). lemma by introducing Dahler-Larsens (2006) categorisation of 6+1 evaluation purposes and the potential conflicts be- Hans-Peter Degn, Evaluation Manag- tween them. er/Teaching Associate Professor, re- The second dilemma is between a forma- thinkIMPACTS 2017 and School of Aes- tive and a summative approach to eval- thetics and Communication, Aarhus Uni- uation. Here we focus on the way in versity, E-mail: [email protected] which different stakeholders have been Louise Ejgod Hansen, Project and Re- taking part in the evaluation in order to search Manager/Associate Professor, fulfill the objective of an ongoing feed- rethinkIMPACTS 2017 and School of back of relevant knowledge to the variety Aesthetics and Communication, Aarhus of stakeholders engaged in Aarhus 2017. University, E-mail: [email protected] The third dilemma is the balance between commissioned and independent research. Regarding this we will present the

Folkbibliotek i brytningstid Kvaliteter og barrierer - museet og sosiale grensesnitt Anders Frenander

Tioårsperioden kring 1970 är en i många är å ena sidan att analysera de utred- Geir Grothen avseenden omvälvande period i svensk ningar, propositioner och direktiv som efterkrigshistoria. En rad nya idéer, före- ligger till grund för de politiska besluten. Å Kunstmuseet er en arena hvor borgeren ret, interiøret, salene, kafeen, butikken? teelser och förhållanden bröt fram. Det andra sidan ska en lika närgången møter det vi kan kalle institusjonene Er bygget og omgivelsene åpne, lukkede, gällde de kulturella och sociala område- granskning företas av de opinioner och kunst og kultur. Slike møter er møter mel- åpnende, lukkende, disiplinerende? Har na, likaväl som politiska och ideologiska. reaktioner som kommer till uttryck i biblio- lom sansende kropper og institusjonen rommet virkninger, i så fall hva slags virk- Mot slutet av perioden inträffade också tekssektorn (exempelvis i olika fack- och slik den er konkret materialisert og kan ninger? Er det mulig å bruke slike ter- ekonomiska förändringar som skulle visa branschtidskrifter), när det gäller dessa slikt sett sees på som eksempler på mer? sig ha stor framtida betydelse. I ett av- beslut. Beslutets så att säga faktiska grensesnitt mellom institusjonalisert seende var perioden emellertid mycket konsekvenser när det gäller antal folkbi- kunst- og kultur og menneske. Kultursta- Hvordan oppleves museet? Er det mulig stabil, nämligen de politiska maktförhål- bliotek, utlån, besökare och andra såda- tistikk og annen forskning viser at bare et å si noe om rommet ved å studere hvor- landena i riksdagen. Regeringsmakten na uppgifter kommer också att un- mindretall av befolkningen oppsøker dan rommet brukes, kroppene føres i vilade säkert i socialdemokratins händer. dersökas. kunstmuseer og at mange erfarer kunst- rommet, på lydene besøkerne av rommet museene som steder hvor de ikke “hører lager? Hvordan fører de ansatte sine I det konkreta fallet kulturpolitik var det Denna process kommer så att kontextua- hjemme”. kropper? under den här perioden denna etablera- liseras i relation till periodens ekonomiska des genom riksdagsbeslut 1974. Också och politiska utveckling, dess ideologiska I dette fremlegget ønsker jeg å undersø- Undersøkelsen vil teoretisk og metodolo- villkoren för folkbibliotekens finansiering debatt och kulturella och konstnärliga ke dette grensesnittet ved å se på hvor- gisk hente sitt forelegg i verkene til Gilles och verksamhet ändrades fundamentalt i förnyelse. Det yttersta målet är att dan museet kan oppleves og erfares, hva Deleuze og Felix Guattari. Deres filosofi, och med den skatteutjämningsreform försöka skapa en helhetsbild av detta av- museet som materialitet kan gjøre med eller teoriutvikling kan sies å være knyttet som beslöts 1965. Föreliggande paper görande skeende i svensk biblioteks- och oss. Som eksempel har jeg valgt Astrup til nået og rommet, til hvordan vi lever avser att studera denna period i detalj kulturpolitisk historia. Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo. nået og rommet og til koblinger og avkob- och därigenom fylla en lucka i kunskapen Utgangspunktene for undersøkelsen er linger mellom menneske og verden i bred om svensk kultur- och bibliotekspolitik. eksisterende kulturstatistikk, teori, med forstand. Metoden vil være knyttet til å Saken har kortfattat och översiktligt vekt på bidrag fra Pierre Bourdieu og analysere museet i lys av noen av deres Anders Frenander, Professor, Centrum berörts i antologin Styra eller stödja, men Arild Danielsen, utsagn fra kultur og le- begreper, som slette og riflede rom, af- för kulturpolitisk forskning vid Akademin frågan förtjänar definitivt en betydligt mer delsesstudenter og egne erfaringer med fekt og tilblivelse. Undersøkelsen kan för bibliotek, information, pedagogik och omfattande granskning. institusjonen kunst og kultur. Spørsmåle- sees på som forsøk på det de kaller schi- IT, Högskolan i Borås. ne som stilles i undersøkelsen kan være zoanalyse. Undersökningen kommer att använda E-post:[email protected] slike som dette: flera infallsvinklar, men en central aspekt Hvordan er museet formet, organisert, Geir Grothen, Høgskolelektor ved hva karakteriserer omgivelsene, eksteriø- Høgskolen i Telemark E-post: [email protected]

28 29

Kvaliteter og barrierer - museet og sosiale grensesnitt

Geir Grothen

Kunstmuseet er en arena hvor borgeren ret, interiøret, salene, kafeen, butikken? møter det vi kan kalle institusjonene Er bygget og omgivelsene åpne, lukkede, kunst og kultur. Slike møter er møter mel- åpnende, lukkende, disiplinerende? Har lom sansende kropper og institusjonen rommet virkninger, i så fall hva slags virk- slik den er konkret materialisert og kan ninger? Er det mulig å bruke slike ter- slikt sett sees på som eksempler på mer? grensesnitt mellom institusjonalisert kunst- og kultur og menneske. Kultursta- Hvordan oppleves museet? Er det mulig tistikk og annen forskning viser at bare et å si noe om rommet ved å studere hvor- mindretall av befolkningen oppsøker dan rommet brukes, kroppene føres i kunstmuseer og at mange erfarer kunst- rommet, på lydene besøkerne av rommet museene som steder hvor de ikke “hører lager? Hvordan fører de ansatte sine hjemme”. kropper?

I dette fremlegget ønsker jeg å undersø- Undersøkelsen vil teoretisk og metodolo- ke dette grensesnittet ved å se på hvor- gisk hente sitt forelegg i verkene til Gilles dan museet kan oppleves og erfares, hva Deleuze og Felix Guattari. Deres filosofi, museet som materialitet kan gjøre med eller teoriutvikling kan sies å være knyttet oss. Som eksempel har jeg valgt Astrup til nået og rommet, til hvordan vi lever Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo. nået og rommet og til koblinger og avkob- Utgangspunktene for undersøkelsen er linger mellom menneske og verden i bred eksisterende kulturstatistikk, teori, med forstand. Metoden vil være knyttet til å vekt på bidrag fra Pierre Bourdieu og analysere museet i lys av noen av deres Arild Danielsen, utsagn fra kultur og le- begreper, som slette og riflede rom, af- delsesstudenter og egne erfaringer med fekt og tilblivelse. Undersøkelsen kan institusjonen kunst og kultur. Spørsmåle- sees på som forsøk på det de kaller schi- ne som stilles i undersøkelsen kan være zoanalyse. slike som dette:

Hvordan er museet formet, organisert, Geir Grothen, Høgskolelektor ved hva karakteriserer omgivelsene, eksteriø- Høgskolen i Telemark E-post: [email protected]

Bildning as a Central Concept in the Somebody to lean on Cultural Policy of the Swedish Kulturmentoring som lokal kulturnæringsstrategi

Government, from Arthur Engberg to Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum

Alice Bah Kuhnke Kultur og næring er i de siste årene etab- normativt blikk på kulturnæringenes løfte- lert som et sentralt kulturpolitisk og næ- rike framtidspotensiale (Røyseng ringspolitisk tema. Flere stortingsmel- 2011:10). På tross av stor oppmerksom- Tobias Harding dinger og handlingsplaner det siste tiåret het om emnet, savnes det likevel konkret har tatt for seg temaet, og etter disse å kunnskap om hvordan man kan jobbe This article explores bildning as a central cepts during some of the more determin- dømme er det ingen mangel på visjoner operativt med å løse de utfordringene concept in the development of the cultural ing periods in the development of modern om hva kulturnæringene kan utrette for som kulturnæringene står overfor, gjen- policy of the Swedish government. I sug- Swedish cultural policy: how they were norsk økonomi, sysselsetting, innovasjon nom målrettede tiltak som kan iverksettes gest that bildning was a dominant norma- interpreted by Arthur Engberg (who was og attraktivitet (Kulturdepartementet et. lokalt. Dette paperet beskriver et konkret tive concept in the field of cultural policy the minister responsible for culture, edu- al. 2013, Nærings- og eksempel på hvordan en norsk kommune in Sweden during the first half of the 20th cation and church policies 1932-1939), handelsdepartementet et. al. 2007, har satt i gang handlingsrettede tiltak, century, before the post-war expansion of and at the times of the government bills St.meld. nr. 22 (2004-2005)). Også i blant annet en mentorordning, for å sti- explicit cultural policy, and contributed to that have, so far, claimed to cover the akademisk litteratur har emnet kulturnæ- mulere lokal kulturnæring (Haugsevje og shape the specific form taken by explicit entirety of Swedish explicit cultural policy ring blitt behørig behandlet de siste årene Stavrum 2014), og er basert på delta- cultural policy in Sweden. The article (submitted in 1974, 1996 and 2009), also (se for eksempel (Espelien og Gran kende observasjon og intervjuer med in- builds on existing research, but also on including the development of specific pol- 2011, Gran og De Paoli 2005, volverte parter. Utfra dette caset stiller vi analysis of a number of primary sources, icies on folkbildning at these times. This Haraldsen et. al. 2004, Haraldsen et. al. spørsmålene: Hvilke utfordringer står små including political pamphlets, government analysis is based on critical analysis of 2008, Kobro 2009, Løyland et. al. 2007, kulturbedrifter i en norsk mellomstor by bills and government commission reports historical source material and compara- Mangset og Røyseng 2009, Røyseng overfor? Hvordan kan lokale myndigheter on cultural policy and adult education in tive analysis of political approaches at bidra til å styrke disse kulturbedriftenes the folkbildning tradition. It aims to in- different points in the development of 2011). Kulturnæringenes utfordringer verdiskaping? Og hvordan utfordrer eller crease our understanding of what has Swedish government cultural policy. knyttes gjerne til potensiell økt lønnsom- bekrefter erfaringene fra vårt case politis- determined the shape of the cultural poli- het og vekst, samt denne næringens ke mål og idealer for kulturnæringene? cy of the Swedish government over time eventuelle evne til å bidra til å øke regio- ners og steders attraktivitet (jf. bl.a. and highlight possible new research Tobias Harding, University Lecturer in questions and approaches regarding its Haraldsen et. al. 2004, Vareide og Cultural Policy, Department of Social Sci- historical development. Unlike previous Kobro 2012). Det er påpekt at en stor del Åsne Dahl Haugsevje, forsker, ences and Philosophy, University of research on Swedish national cultural av det foreliggende kunnskapsgrunnlaget Telemarksforsking Jyväskylä. policy, the article focuses on the role of er oppdragsforskningsrapporter og utred- E-post: [email protected] E-mail: [email protected] bildning and folkbildning as central con- ninger som er produsert innenfor knappe Heidi Stavrum, forsker/PhD, tids- og ressursrammer, og at mye av forskningslitteraturen preges av et relativt Telemarksforsking E-post: [email protected]

30 31

Somebody to lean on Kulturmentoring som lokal kulturnæringsstrategi

Åsne Dahl Haugsevje & Heidi Stavrum

Kultur og næring er i de siste årene etab- normativt blikk på kulturnæringenes løfte- lert som et sentralt kulturpolitisk og næ- rike framtidspotensiale (Røyseng ringspolitisk tema. Flere stortingsmel- 2011:10). På tross av stor oppmerksom- dinger og handlingsplaner det siste tiåret het om emnet, savnes det likevel konkret har tatt for seg temaet, og etter disse å kunnskap om hvordan man kan jobbe dømme er det ingen mangel på visjoner operativt med å løse de utfordringene om hva kulturnæringene kan utrette for som kulturnæringene står overfor, gjen- norsk økonomi, sysselsetting, innovasjon nom målrettede tiltak som kan iverksettes og attraktivitet (Kulturdepartementet et. lokalt. Dette paperet beskriver et konkret al. 2013, Nærings- og eksempel på hvordan en norsk kommune handelsdepartementet et. al. 2007, har satt i gang handlingsrettede tiltak, St.meld. nr. 22 (2004-2005)). Også i blant annet en mentorordning, for å sti- akademisk litteratur har emnet kulturnæ- mulere lokal kulturnæring (Haugsevje og ring blitt behørig behandlet de siste årene Stavrum 2014), og er basert på delta- (se for eksempel (Espelien og Gran kende observasjon og intervjuer med in- 2011, Gran og De Paoli 2005, volverte parter. Utfra dette caset stiller vi Haraldsen et. al. 2004, Haraldsen et. al. spørsmålene: Hvilke utfordringer står små 2008, Kobro 2009, Løyland et. al. 2007, kulturbedrifter i en norsk mellomstor by Mangset og Røyseng 2009, Røyseng overfor? Hvordan kan lokale myndigheter 2011). Kulturnæringenes utfordringer bidra til å styrke disse kulturbedriftenes knyttes gjerne til potensiell økt lønnsom- verdiskaping? Og hvordan utfordrer eller het og vekst, samt denne næringens bekrefter erfaringene fra vårt case politis- eventuelle evne til å bidra til å øke regio- ke mål og idealer for kulturnæringene? ners og steders attraktivitet (jf. bl.a.

Haraldsen et. al. 2004, Vareide og Kobro 2012). Det er påpekt at en stor del Åsne Dahl Haugsevje, forsker, av det foreliggende kunnskapsgrunnlaget Telemarksforsking er oppdragsforskningsrapporter og utred- E-post: [email protected] ninger som er produsert innenfor knappe tids- og ressursrammer, og at mye av Heidi Stavrum, forsker/PhD, forskningslitteraturen preges av et relativt Telemarksforsking E-post: [email protected]

Kunstnerroller – kunstneres Folkebibliotek og kulturfondsbøker holdninger til arbeid og inntekt Line Elise Holmboe

Mari Torvik Heian I min avhandling ønsker jeg å se nærme- forhold til antall bibliotek, ikke engang blir re på formidling av kulturfondsbøkene i pakket opp, blir kastet grunnet plass- Å være kunstner innebærer ofte uforut- acre 1993) og klyngeanalyse (Cluster folkebiblioteket. Med et utgangspunkt i mangel og mangel på interesse, ikke blir sigbare utsikter når det gjelder arbeidsvil- Analysis) (Lebart 1993). MCA-analysen bibliotekaren som formidler vil jeg se på etterspurt eller lånt ut. Hva er biblioteka- kår og inntekt. Det kan se ut til at kunst- konstruerer hva vi kan kalle et rom av følgende problemstillinger: renes synspunkt på dette? nerne er villig til å ofre alt – det vil ofte si kunstneres holdninger basert på tre ak- 1) Hvordan blir k-fondsbøkene tatt imot i Gjennom samtaler med sentrale aktører gode levekår – for kunsten. Dette har ser: 1) oppfatning av egen økonomi, 2) biblioteket? innen folkebiblioteket ønsker jeg å se blant annet vært forklart med at det pri- grad av kunstnerisk anerkjennelse og 3) nærmere på bibliotekhverdagen og kul- mære målet for kunstnere ikke er å tjene grad av hengivenhet til eget arbeid. Ba- 2) Hvordan blir de formidlet (evt ikke for- turfondsbøkene. penger, men heller å oppnå kunstnerisk sert på MCA-en og ved hjelp klyngea- midlet) i biblioteket? verdsettelse og anerkjennelse (Bourdieu nalysen identifiseres fem klynger av Gjennom å studere mediedebatten rundt 1996, Menger 2006, Abbing 2002). Sam- kunstnere med ulike posisjoner av hold- 3) Lånes de ut? temaet og gjøre intervjuer med sentrale tidig tyder studier på at det har skjedd en ninger: 1) klassiske kunstnerofre 2) de aktører på feltet ønsker jeg også å belyse Metodisk tilnærming: differensiering av kunstnerroller, blant suksessrike, 3) de fornøyde, 4) de mis- de andre interessentene i innkjøpsord- annet at unge kunstnere er mer ambiva- fornøyde pessimistene og 5) de likegyl- Kvalitative forskningsintervjuer, utlånssta- ningen: forlegger og forfatterperspektiv lente i sine holdninger til kommersielle dige. tistikk og tall og lister fra innkjøpsord- og i et leserperspektiv. gevinster (Abbing 2002, Mangset 2004). ningen, Det er imidlertid ikke dokumentert hvor Vår analyse reflekterer funnene i studier Med forskningen ønsker jeg å synliggjøre utbredt nye kunstnerroller faktisk er, og i av kunstnere som dokumenterer skjev Dokumentanalyse om diskusjonen rundt de ulike interessentene i innkjøpsord- hvorvidt den såkalte klassiske kunstne- inntektsfordeling, verdsettelsen av kunst- k-fondbøkene. ningen med hovedvekt på bibliotekarene rens rolle er i ferd med å tape terreng. nerisk arbeid og økonomisk risikotaking og dermed tilføre ny dokumentasjon til et (Throsby 1994, Menger 2006 Heian m.fl. Beskrivelse: kjent område som innkjøpsordningen i en Hensikten med paperet er å identifisere 2008; 2015). Samtidig vil vi argumentere tid da både den og bibliotekene er i stor Bakgrunn: ulike kunstnerroller ved å utforske for at våre funn supplerer tidligere forsk- forandring. kunstneres holdninger til inntekt, øko- ning og bidrar til en mer nyansert kunn- -endringen av bibliotekloven med økt krav nomisk risiko, framtidsutsikter og kunst- skap om ulike kunstneres arbeids- og le- Til NCCPR 2015 ønsker jeg å legge frem til formidling nerisk anerkjennelse, relatert til bak- vekår. noe dokumentanalyse som bidrar til å grunnskjennetegn som kunstneryrke, inn- -endring og innskrenking av innkjøpsord- synliggjøre de ulike sidene i debatten. tekt, kjønn, alder m.m. Analysene er ba- ningen Hele avhandlingen ferdigstilles først sert på survey- og registerdata for 1634 sommeren 2017. Mari Torvik Heian, PhD-student, norske kunstnere fra Kunstnerundersø- -nedleggelse av folkebibliotek kelsen 2006 (Heian m.fl. 2008). Telemarksforsking E-post: [email protected] Ut fra en antagelse om at mange av kul- Vi tar i bruk analyseteknikkene multippel turfondsbøkene blir stående på hyllen å Line-Elise Holmboe, doktorgradsstipen- korrespondanseanalyse (MCA) (Green- støve ned, at de ikke blir formidlet, er diat, Høgskolen i Oslo og Akershus, Insti- vanskelige å formidle, er vanskelig å tutt for bibliotek og informasjonsfag plassere i biblioteket, er for mange sett i [email protected]

32 33

Folkebibliotek og kulturfondsbøker

Line Elise Holmboe

I min avhandling ønsker jeg å se nærme- forhold til antall bibliotek, ikke engang blir re på formidling av kulturfondsbøkene i pakket opp, blir kastet grunnet plass- folkebiblioteket. Med et utgangspunkt i mangel og mangel på interesse, ikke blir bibliotekaren som formidler vil jeg se på etterspurt eller lånt ut. Hva er biblioteka- følgende problemstillinger: renes synspunkt på dette?

1) Hvordan blir k-fondsbøkene tatt imot i Gjennom samtaler med sentrale aktører biblioteket? innen folkebiblioteket ønsker jeg å se nærmere på bibliotekhverdagen og kul- 2) Hvordan blir de formidlet (evt ikke for- turfondsbøkene. midlet) i biblioteket? Gjennom å studere mediedebatten rundt 3) Lånes de ut? temaet og gjøre intervjuer med sentrale aktører på feltet ønsker jeg også å belyse Metodisk tilnærming: de andre interessentene i innkjøpsord- Kvalitative forskningsintervjuer, utlånssta- ningen: forlegger og forfatterperspektiv tistikk og tall og lister fra innkjøpsord- og i et leserperspektiv. ningen, Med forskningen ønsker jeg å synliggjøre Dokumentanalyse om diskusjonen rundt de ulike interessentene i innkjøpsord- k-fondbøkene. ningen med hovedvekt på bibliotekarene og dermed tilføre ny dokumentasjon til et Beskrivelse: kjent område som innkjøpsordningen i en tid da både den og bibliotekene er i stor Bakgrunn: forandring. -endringen av bibliotekloven med økt krav Til NCCPR 2015 ønsker jeg å legge frem til formidling noe dokumentanalyse som bidrar til å -endring og innskrenking av innkjøpsord- synliggjøre de ulike sidene i debatten. ningen Hele avhandlingen ferdigstilles først sommeren 2017. -nedleggelse av folkebibliotek

Ut fra en antagelse om at mange av kul- turfondsbøkene blir stående på hyllen å Line-Elise Holmboe, doktorgradsstipen- støve ned, at de ikke blir formidlet, er diat, Høgskolen i Oslo og Akershus, Insti- vanskelige å formidle, er vanskelig å tutt for bibliotek og informasjonsfag plassere i biblioteket, er for mange sett i [email protected]

The life in a World Heritage City For samfundets skyld – kulturlederes A case study of negotiations, discussions and forestillinger om legitimitet og contested values omverden Marit Johansson Nanna Kann-Rasmussen My PhD research aims to critically map Additionally the current state of tourism in and assess the current discussions and Angra do Heroísmo, as well as the city’s The aim of the paper is to investigate the Danish field, but will to some extent draw negotiations, which take place in the uses and branding of its World Heritage cultural leadership as a practice. Cultural on Swedish and Norwegian practices. World Heritage City Angra do Heroísmo Status, are investigated. Hence, how do Leadership is here understood as the in the Azores, Portugal. Based on qualita- local stakeholders act on the possibilities change-making decisions that have an At this stage the theoretical framework for tive interviews as well as anthropological and threats which tourism hold? Finally, it effective impact on cultural production this project is still in progress. Prelimi- fieldwork, it has been sought to attain the has been significant to address the mat- and distribution and thereby also on cul- nary analysis show that the cultural lead- views of relevant stakeholders, such as ter of identity, pride and local attachment tural consumption. Cultural policy and ers interviewed point towards several monitors, inhabitants, business holders, in a World Heritage City. Being at a con- cultural leadership are closely inter- challenges among which two are relevant as well as developers, in order to study clusive stage of the thesis, this paper will twined, in the sense that effective cultural for this paper. the hierarchy of the stakeholders involved summarize the main findings in regards leadership in fact implies cultural policy a) Challenges related to new technol- and the values and interests at stake. to the topics presented above. through how its decisions impact on cul- ogy, media and new types of distri- Hence, the study mainly attends to the tural production and dissemination bution channels for culture. predicaments of living in a World Heritage (Ahearne, 2009). The research question b) Challenges related to cultural insti- City and the ways in which the house is: How do cultural leaders navigate in tutions’ relation to the society. More Keywords: World Heritage, local commu- owners relate to the conservation poli- the perceived challenges they meet in specifically how cultural leaders nity, heritage management, negotiations, cies. Further, it investigates the past- their practice. can legitimate public spending on cultural heritage politics present dilemmas that arise upon manag- arts and culture via narratives di- This analysis will be based qualitative ing a World Heritage City, some of which rected towards both the political includes an analysis of the present dis- data that have been produced in the win- level and towards the public. ter of 2014/2015. The empirical material cussions concerning selected contempo- Marit Johansson, phd, Telemark Universi- consist of a) group discussions between rary development projects taking place in ty College /Linköping University the city. The latter touches upon the pos- 11 cultural Leaders from Norway, Swe- E-mail: [email protected] Nanna Kann-Rasmussen, Associate Pro- sible dissonance which heritage holds. den and Denmark and b) 14 individual interviews with Danish cultural leaders fessor, Ph.D. RSLIS, University of Co- from a wide range of institutional affilia- penhagen tions. Thus the paper will analyse the Email: [email protected]

34 35

For samfundets skyld – kulturlederes forestillinger om legitimitet og omverden

Nanna Kann-Rasmussen

The aim of the paper is to investigate the Danish field, but will to some extent draw cultural leadership as a practice. Cultural on Swedish and Norwegian practices. Leadership is here understood as the change-making decisions that have an At this stage the theoretical framework for effective impact on cultural production this project is still in progress. Prelimi- and distribution and thereby also on cul- nary analysis show that the cultural lead- tural consumption. Cultural policy and ers interviewed point towards several cultural leadership are closely inter- challenges among which two are relevant twined, in the sense that effective cultural for this paper. leadership in fact implies cultural policy a) Challenges related to new technol- through how its decisions impact on cul- ogy, media and new types of distri- tural production and dissemination bution channels for culture. (Ahearne, 2009). The research question b) Challenges related to cultural insti- is: How do cultural leaders navigate in tutions’ relation to the society. More the perceived challenges they meet in specifically how cultural leaders their practice. can legitimate public spending on arts and culture via narratives di- This analysis will be based qualitative rected towards both the political data that have been produced in the win- level and towards the public. ter of 2014/2015. The empirical material consist of a) group discussions between 11 cultural Leaders from Norway, Swe- den and Denmark and b) 14 individual Nanna Kann-Rasmussen, Associate Pro- interviews with Danish cultural leaders fessor, Ph.D. RSLIS, University of Co- from a wide range of institutional affilia- penhagen tions. Thus the paper will analyse the Email: [email protected]

Liberal policy and liberty in the arts Soviet Canonized Aesthetics in Arts - Comparing autonomy of theatres in three and Culture in Estonia (1940-1991) different countries. and its Ambivalent Societal Impact Bård Kleppe on the Example of Estonian Artistic autonomy has been a core value experience of their artistic autonomy also Community houses in cultural policy for most western coun- differs quite much from the assumptions tries. In the field of cultural policy re- of how political systems in general relates search, autonomy has been the subject to this topic. Egge Kulbok-Lattik of several contributions. However, when In the social democratic country of Nor- addressing autonomy as a concept, The paper examines the formation of the the majority of European nation-states at way, autonomy and individualism seems scholars often emphasize the way in Soviet cultural and artistic canon, its fea- that time. Soviet state practices could be which funding is being organized e.g. the to be much more valued than social re- tures, and also the model of the Soviet cul- seen as a specific type of modernity be- relation between the government and the sponsibility and cultural democracy. In tural policy and the process of its imple- cause of its coercive nature. arts councils. In this paper, I will focus on the liberalistic country of England and mentation in Estonia after the World War II. the relation between the funding bodies the birthplace of the arms-length princi- In order to explain the aim, instruments and In the community houses (as in the whole and the grant recipients with a special ple, they emphasise social responsibil- ambivalent impact of Soviet cultural poli- cultural field) ideological coercion alongside focus on theatres. I will discuss how the ity and local community at the expense cies, the paper explores the official docu- total censorship and systematic indoctrina- tion of Soviet values, which the vast majori- funding bodies relates to the autonomy of of artistic autonomy. In The Nether- ments and methodical guidelines provided ty of population perceived as unfamiliar and the theatres and how representatives for lands, there has been a liberal turn in by state bodies as tools of implementing odd, took place. Constantly-repeated slo- the theatres experience this relation. The state policy while the cultural policy has aesthetic control and censorship in the arts and cultural practices in Estonian communi- gans appeared in the press and public empirical background for this discussion changed from a “world of independ- ty houses. places, such as ‘Soviet Culture is National- is a comparative study of theatres in ence” to community culture. ist in Form and Socialist in Content’, ‘Art three countries: England, The Nether- Soviet state practices and formation of cul- Belongs to the People’, ‘Friendship of Sovi- lands and Norway. The study combines I aim to explain this empirical observation tural norms and values have been de- et Brotherly Nations’ and ‘Socialist Realism’ document analyses, participant observa- through the concept of state liberalism scribed as cultivating the masses in the etc. The paper aims to open the ideology tion and qualitative interviews. and the instrumental turn in the cultural frame of developing Soviet modernity. By behind these slogans as the key to under- policy of liberal countries in recent years. 1940, when the Baltic states were incorpo- stand the Soviet cultural policy. My claim in this paper is that autonomy rated into the Soviet Union, Soviet official as a political principle, only to a small culture had gone through different phases. To understand how the process was con- extent reflects the practical policymaking The avant-garde and iconoclastic prolet- ducted practically, I analysed some of the in these three countries in the field of Bård Kleppe, phd-student, Telemark cult, which with the slogans of class strug- new tasks of community houses, which theatre policy. Furthermore, the artist’s University College gle and Cultural Revolution aimed to de- were mediated through mandatory method- E-mail: [email protected] stroy the traditional culture of tsarist Russia. ical guidelines This was replaced by neoclassicism and

socialist realism during the mid-1930s, the era of Stalinist rule. Socialist realism be- Egge Kulbok-Lattik, PhD candidate came the Stalinist canon of official culture Department of social sciences and philoso- Civilizing and cultivating the masses was phy, University of Jyväskylä, Finland the main purpose of state cultural policies in E-mail: [email protected]

36 37

Soviet Canonized Aesthetics in Arts and Culture in Estonia (1940-1991) and its Ambivalent Societal Impact on the Example of Estonian Community houses

Egge Kulbok-Lattik

The paper examines the formation of the the majority of European nation-states at Soviet cultural and artistic canon, its fea- that time. Soviet state practices could be tures, and also the model of the Soviet cul- seen as a specific type of modernity be- tural policy and the process of its imple- cause of its coercive nature. mentation in Estonia after the World War II. In order to explain the aim, instruments and In the community houses (as in the whole ambivalent impact of Soviet cultural poli- cultural field) ideological coercion alongside cies, the paper explores the official docu- total censorship and systematic indoctrina- ments and methodical guidelines provided tion of Soviet values, which the vast majori- by state bodies as tools of implementing ty of population perceived as unfamiliar and aesthetic control and censorship in the arts odd, took place. Constantly-repeated slo- and cultural practices in Estonian communi- gans appeared in the press and public ty houses. places, such as ‘Soviet Culture is National- ist in Form and Socialist in Content’, ‘Art Soviet state practices and formation of cul- Belongs to the People’, ‘Friendship of Sovi- tural norms and values have been de- et Brotherly Nations’ and ‘Socialist Realism’ scribed as cultivating the masses in the etc. The paper aims to open the ideology frame of developing Soviet modernity. By behind these slogans as the key to under- 1940, when the Baltic states were incorpo- stand the Soviet cultural policy. rated into the Soviet Union, Soviet official culture had gone through different phases. To understand how the process was con- The avant-garde and iconoclastic prolet- ducted practically, I analysed some of the cult, which with the slogans of class strug- new tasks of community houses, which gle and Cultural Revolution aimed to de- were mediated through mandatory method- stroy the traditional culture of tsarist Russia. ical guidelines This was replaced by neoclassicism and socialist realism during the mid-1930s, the era of Stalinist rule. Socialist realism be- Egge Kulbok-Lattik, PhD candidate came the Stalinist canon of official culture Department of social sciences and philoso- Civilizing and cultivating the masses was phy, University of Jyväskylä, Finland the main purpose of state cultural policies in E-mail: [email protected]

Profesjonaliseringen av forvaltning E-post: [email protected] og ledelse av norsk kulturvirksomhet, 1980–2000

Sture Kvarv

Siden slutten av 1960–tallet og frem til har utdanningsbildet endret karakter. En det siste århundreskiftet har kulturlivet kanskje uprøvd hypotese er at en vok- gjennomgått en omfattende profesjonali- sende andel ledere og høyt plasserte sering. Storsamfunnets krav til profesjo- medarbeidere i kulturlivet har økono- nell drift av ulike kulturinstitusjoner, statli- misk–administrativ utdanning, som sivil- ge så vel som kommunale, fylkeskom- økonomer, statsvitere eller medarbeidere munale og private, er skjerpet. Det gjel- med andre typer administrativ– der blant annet på områdene økonomi- økonomifaglig utdanning. Med en slik styring, budsjettering, regnskap, rapporte- skissert beskrivelse som bakgrunn spør vi ring og markedsføring. Kulturhistorikeren oss: Tor Egil Førland skriver om dette med utgangspunkt i musikklubben Club 7: Er unge mennesker med en spesifikk kulturfaglig høyere utdanning og bakgrunn blitt I gode, gamle dager – på sekstitallet – hadde mindre aktuelle som medarbeidere i norske det vært lett å være Club 7. Noen fikk en idé, kulturbedrifter? Har en slik utvikling ført til tapt og så satte man den ut i livet hvis man hadde dynamikk og «bohems uskyld», eller et mer penger. Ofte satte man ideene ut i livet selv kvalifisert og robust økonomiske grunnlag for om man ikke hadde penger også. På syttital- kunstnerisk og kulturell virksomhet? let møtte Club 7 virkeligheten, både i form av myndighetenes krav om økonomisk styring og Et symptom på at etterspørselen etter i form av det norske kulturbyråkratiet og orga- kulturfaglig utdannede er blitt mindre i de nisasjonssamfunnet. Man trengte ikke bare siste 15–20 årene er nedlegging av ideer og penger. Man trengte tillatelser – for å mange relevante utdanningsplasser i vise film, stille ut bilder, spille plater, arrange- Stavanger, i Bodø og på Lillehammer. re dans, lage mat. Og man trengte avtaler – med det offentlige, med kunstnere, med de Over tid har det også skjedd en nedgang ansatte. Tilpasningen til samfunnets krav i søkingen til kulturstudiet i Bø. Parallelt gjorde at Club 7 ble profesjonalisert og byrå- kan en registrere en utdanningseksplo- kratisert (Førland 1998: Club 7, s. 114. Pax sjon av kortere økonomifaglig og admini- forlag, Oslo). strativ utdanning på universitets– og høg- skolenivå (med også en viss kulturfaglig Noe gikk tapt i denne prosessen. Club 7 innretning). Jeg vil basere undersøkelsen ble lagt ned i 1985 – nettopp som en re- på studier av programmatiske tekster og spons på de stadig høyere kravene til intervjuer med kulturaktive personer, profesjonell drift som ble stilt til denne samt samtaler med sentrale personer til- sentrale kulturinstitusjonen. knyttet norsk utdanningspolitikk. For å møte kravene som storsamfunnet stiller til driften av kulturvirksomhet, er det bygd opp kulturfaglige utdanninger på Sture Kvarv, Professor i kulturpolitikk og – universitets– og høyskolenivå. Parallelt analyse ved Høgskolen i Telemark

38 39

E-post: [email protected]

Performing Legitimacy: A Cultural Norsk kulturindeks – matnyttig Approach to Arts and Media måleverktøy eller kulturpolitisk Organizations makkverk?

Håkon Larsen Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe

Regardless of whether the funding comes proaches organizations as strategic ac- Hver høst publiserer Telemarksforsking skolesekken, sentrale tildelinger og frivil- from public or private sources, arts and tors responding to pressures from their Norsk kulturindeks, en årlig temperatur- lighet. Kommuner, regioner og fylker er media organizations engage with the social surroundings, in line with neo- måling av kulturnivået – målt som kultur- rangert i de ti kategoriene med en samlet community of which they are a part. institutionalism, the cultural approach ad- tilbud og kulturaktivitet per innbygger – i sum til slutt. Kategoriene har blitt valgt ut Where most of the communication be- vanced in this paper engages with cultur- norske kommuner. Og hver høst sitter en med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i tween the organization and the funders, al sociological theories of performance rekke ordførere, kulturarbeidere, bransje- fra en tanke om hvilke faktorer som spiller and the organization and the content pro- and legitimation work in order to capture organisasjoner og ulike forståsegpåere positivt inn på kulturtilbudet og kulturbru- ducers (the artistic community) is direct both the strategic and the non-strategic rundt om i det ganske land og venter på ken i en kommune. and takes place in non-public arenas, dimensions of organizational legitimacy. resultatet. Noen gråter av glede fordi de- most of the communication between the Through advancing such a cultural ap- res kommune scorer høyt på målingen, I dette paperet vil vi diskutere styrker og organization and actors from civil society proach we will be able to get a more fully andre mener kultur ikke kan måles i tall, svakheter, og de påfølgende kulturpoli- is non-direct and takes place in public understanding of how arts and media or- eller har innvendinger mot metoden. tiske konsekvenser, ved Norsk kulturin- arenas. Based on empirical analysis of ganizations engage with their communi- Uansett innfallsvinkel, kan de fleste enes deks. Én svakhet ved metodevalget er legitimation work in performing arts or- ties. om at den systematiske kunnskapen om for eksempel at vi skaper en kulturpoli- ganizations and public service broad- kulturliv på kommunenivå er mangelfull tisk idealkommune – en kommune med casters this paper presents a cultural so- (jf. for eksempel Johannisson 2006). et bredt tilbud og aktivitet i alle ti kate- ciological approach to studying how such Norsk kulturindeks har i løpet av de fire gorier. Hvilke potensielle kulturpolitiske Håkon Larsen, Postdoctoral Fellow, De- organizations perform legitimacy in the siste årene hatt som ambisjon å møte konsekvenser har det? Er indikatorene partment of Sociology and Human Geog- civil sphere. Where most sociological dette kunnskapsbehovet. Men er det vir- godt nok dekkende for kulturlivet i nors- raphy, University of Oslo studies of organizational legitimacy ap- kelig slik at kultur kan måles? På hvilket ke kommuner? Og er det egentlig et [email protected] grunnlag? Bør kultur måles? Og, i så fall poeng å ranke høyt på indeksen for en- – hvorfor det? hver pris? Dataene i Norsk kulturindeks er hentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse ni- Gunn Kristin Aasen Leikvoll, Forsker, Te- vået på den lokale kulturen: KOSTRA / lemarksforsking SSB, medlemslister, offentlige registre og E-post: [email protected] tildelingstall for ulike kulturpolitiske ord- ninger. Disse dataene er strukturert i føl- Bård Kleppe, Forsker/ Stipendiat, Tele- gende ti kategorier: Kunstnere, kulturar- marksforsking/ Høgskolen i Telemark beidere, museum, musikk, kino, bibliotek, E-post: [email protected] scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle

40 41

Norsk kulturindeks – matnyttig måleverktøy eller kulturpolitisk makkverk?

Gunn Kristin Aasen Leikvoll & Bård Kleppe

Hver høst publiserer Telemarksforsking skolesekken, sentrale tildelinger og frivil- Norsk kulturindeks, en årlig temperatur- lighet. Kommuner, regioner og fylker er måling av kulturnivået – målt som kultur- rangert i de ti kategoriene med en samlet tilbud og kulturaktivitet per innbygger – i sum til slutt. Kategoriene har blitt valgt ut norske kommuner. Og hver høst sitter en med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i rekke ordførere, kulturarbeidere, bransje- fra en tanke om hvilke faktorer som spiller organisasjoner og ulike forståsegpåere positivt inn på kulturtilbudet og kulturbru- rundt om i det ganske land og venter på ken i en kommune. resultatet. Noen gråter av glede fordi deres kommune scorer høyt på målingen, I dette paperet vil vi diskutere styrker og andre mener kultur ikke kan måles i tall, svakheter, og de påfølgende kulturpoli- eller har innvendinger mot metoden. tiske konsekvenser, ved Norsk kulturin- Uansett innfallsvinkel, kan de fleste enes deks. Én svakhet ved metodevalget er om at den systematiske kunnskapen om for eksempel at vi skaper en kulturpoli- kulturliv på kommunenivå er mangelfull tisk idealkommune – en kommune med (jf. for eksempel Johannisson 2006). et bredt tilbud og aktivitet i alle ti kate- Norsk kulturindeks har i løpet av de fire gorier. Hvilke potensielle kulturpolitiske siste årene hatt som ambisjon å møte konsekvenser har det? Er indikatorene dette kunnskapsbehovet. Men er det vir- godt nok dekkende for kulturlivet i nors- kelig slik at kultur kan måles? På hvilket ke kommuner? Og er det egentlig et grunnlag? Bør kultur måles? Og, i så fall poeng å ranke høyt på indeksen for en- – hvorfor det? hver pris? Dataene i Norsk kulturindeks er hentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse ni- Gunn Kristin Aasen Leikvoll, Forsker, Te- vået på den lokale kulturen: KOSTRA / lemarksforsking SSB, medlemslister, offentlige registre og E-post: [email protected] tildelingstall for ulike kulturpolitiske ord- ninger. Disse dataene er strukturert i føl- Bård Kleppe, Forsker/ Stipendiat, Tele- gende ti kategorier: Kunstnere, kulturar- marksforsking/ Høgskolen i Telemark beidere, museum, musikk, kino, bibliotek, E-post: [email protected] scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle

Looking for unintended effects – Fra nasjon til region i research challenges in the study of kulturminneforvaltningen national cultural policy in a cross- Nanna Løkka

sector implementation context Dette paperet tar utgangspunkt i et feno- Paperet sentrerer seg rundt følgende men som vi stadig oftere møter på innen- forskningsspørsmål: På hvilken måte er Katja Lindqvist & Roger Blomgren for dagens kulturminneforvaltning, nemlig denne regionaliseringstendensen i kul- såkalt repatriering, altså tilbakeføring av turminneforvaltningen forankret politisk? The paper explores the issue of unin- the paper is to what extent cross- kulturminner. En stor del kulturminner ble For å svare på dette spørsmålene vil jeg tended effects of national cultural policy, sectorial policies encounter more com- opprinnelig samlet inn og tilgjengeliggjort se nærmere på de nasjonale styringsdo- for publikum gjennom nasjonale prosjek- kumentene for kulturminnesektoren (I and the possibility of evaluating of such plex challenges in implementation than ter på 1800- og tidlig 1900-tall. Etnogra- første omgang St. meld. 35 Framtid med effects. The topic is explored through the intrasectorial policies, that can be fiske og kulturhistoriske museum ble da fotfeste 2012-2013, St.meld. 48 Framti- example of the Skapande skola grant shown to run the risk of failure due to a grunnlagt og utstyrt med skatter fra inn- das museum 2008-2009 og St. meld 16 scheme in Sweden, introduced in 2008 number of challenges to effective policy and comprising age groups from 6 to 15 og utland, folkemuseene ble fylt av folke- Leve med kulturminner) samt se nærme- outcome (). What are these additional kultur fra distriktene – alt dette som en re på tre ulike case: Vestfolds uttalte in- years. The national government wants to challenges, and is it possible at all to find out if the national policy tool gener- del av en nasjonal identitetsskaping og tensjon om å få Osebergskipet tilbake til identify effects of a particular policy? ates unintended effects in the form of dannelse. Den nasjonale dimensjonen Vestfold, tilbakeføringen av en middelal- The research area of cultural policy im- lesser municipal and regional invest- ved kulturminneforvaltningen er langt fra dermadonna til Biri kirke og et pågående plementation is small and fragmented, ments in culture in schools, and whether borte, men den har gjennomgått flere fa- større prosjekt i Nord-Trøndelag om å and especially descriptions of Nordic public institutions have a benefit com- ser av oppløsende art, der såkalt tilbake- hente en rekke kulturhistoriske gjenstan- empirical data reflecting the unique pared to private actors as regards activi- føring er en av disse. De nasjonale kul- der fra regionen «hjem». Casene utgjøres ties offered to schools within the scheme. ‘messiness’ of local, regional and na- turmuseene, arkivene og andre forvalt- av empiri av typen offentlig debatt og re- Particular with the Skapande skola grant tional government policies help develop ningsorganer har drevet med tilbakefø- gionale planer. Jeg vil avslutningsvis dis- scheme is that it originates from the Min- research in the Nordic countries and ring av kulturminner i flere tiår allerede, kutere hvilket ideologisk grunnlag denne istry of Culture, and therefore qualifies as are of value in an international research som en del av det post-koloniale oppgjø- tendensen har. cultural policy, whereas it is implemented context. ret. Denne prosessen pågår fremdeles. in schools, which sort under the Ministry Samtidig ser vi at en ny variant av samme prinsipp: Det blir stadig vanligere med of Education. The implementation of the Nanna løkka, ph.d. Katja Lindqvist krav om tilbakeføring av kulturminner til policy instrument therefore crosses minis- Forsker og forskningskoordinator, Høg- Associate Professor, PhD regionene. Vi aner således en tendens i terial boundaries both at national and lo- skolen i Telemark Department of Service Management and dagens kulturminneforvaltning som hand- cal level. [email protected] Service Studies, Lund University, Swe- ler om at nasjonen bygges ned og regio- The paper draws on cultural policy and den nene bygges opp når det gjelder besittel- governance research, in particular re- [email protected] se av kulturminnene. search referring to the complexity of policy implementation processes (Hill & Roger Blomgren Associate Professor, PhD Hupe 2002), where a number of actors Faculty of Librarianship, Information, ed- in policy games (Klijn 1996, Klijn & ucation and IT, Borås University Koppenjan 2000) all impact decisions [email protected] (Rothstein 1992). What we discuss in

42 43

Fra nasjon til region i kulturminneforvaltningen

Nanna Løkka

Dette paperet tar utgangspunkt i et feno- Paperet sentrerer seg rundt følgende men som vi stadig oftere møter på innen- forskningsspørsmål: På hvilken måte er for dagens kulturminneforvaltning, nemlig denne regionaliseringstendensen i kul- såkalt repatriering, altså tilbakeføring av turminneforvaltningen forankret politisk? kulturminner. En stor del kulturminner ble For å svare på dette spørsmålene vil jeg opprinnelig samlet inn og tilgjengeliggjort se nærmere på de nasjonale styringsdo- for publikum gjennom nasjonale prosjek- kumentene for kulturminnesektoren (I ter på 1800- og tidlig 1900-tall. Etnogra- første omgang St. meld. 35 Framtid med fiske og kulturhistoriske museum ble da fotfeste 2012-2013, St.meld. 48 Framti- grunnlagt og utstyrt med skatter fra inn- das museum 2008-2009 og St. meld 16 og utland, folkemuseene ble fylt av folke- Leve med kulturminner) samt se nærme- kultur fra distriktene – alt dette som en re på tre ulike case: Vestfolds uttalte in- del av en nasjonal identitetsskaping og tensjon om å få Osebergskipet tilbake til dannelse. Den nasjonale dimensjonen Vestfold, tilbakeføringen av en middelal- ved kulturminneforvaltningen er langt fra dermadonna til Biri kirke og et pågående borte, men den har gjennomgått flere fa- større prosjekt i Nord-Trøndelag om å ser av oppløsende art, der såkalt tilbake- hente en rekke kulturhistoriske gjenstan- føring er en av disse. De nasjonale kul- der fra regionen «hjem». Casene utgjøres turmuseene, arkivene og andre forvalt- av empiri av typen offentlig debatt og re- ningsorganer har drevet med tilbakefø- gionale planer. Jeg vil avslutningsvis dis- ring av kulturminner i flere tiår allerede, kutere hvilket ideologisk grunnlag denne som en del av det post-koloniale oppgjø- tendensen har. ret. Denne prosessen pågår fremdeles. Samtidig ser vi at en ny variant av samme prinsipp: Det blir stadig vanligere med Nanna løkka, ph.d. krav om tilbakeføring av kulturminner til Forsker og forskningskoordinator, Høg- regionene. Vi aner således en tendens i skolen i Telemark dagens kulturminneforvaltning som hand- [email protected] ler om at nasjonen bygges ned og regionene bygges opp når det gjelder besittel- se av kulturminnene.

The reproduction of low income International cultural policy among artists Toine Minnaert

Per Mangset, Mari T. Heian, Bård Kleppe & Knut Løyland This paper addresses the role history and Method heritage play in international cultural poli- Using a Discourse Historic Analysis, I an- In this paper we will analyze the devel- mation of the work situation of many art- cy and the fundamental issues this alyze relevant policy texts and parliamen- opment of artistic income among Norwe- ists, (i.e. from “permanently employed evokes. First I will look at the way Dutch tary debates on this specific policy field in gian artists during the 3-4 last decades, ‘civil servants’” to “self-employed entre- heritage and history have been part of the the period 1970-2015. Using the main mainly from the early 1990s to 2013/14. preneurs”); and/or by (3) the increasing nations’ international cultural policy (ICP). concepts of DHA (critique, ideology and During this period public subsidies to cul- artistic population (i.e. “the excess supply For example, bilateral cultural treaties power) I reveal conflicting and changing ture have increased substantially in Nor- disease”)? We will benefit from available formed the foundation of the first policy views on the role of history and heritage way, while many other countries have analyses of the power structures of the initiatives in 1970. Some of these treaties in the ICP discourse. Concepts such as experienced stagnating or declining cul- Norwegian arts field as an analytical explicitly addressed the common heritage national identity, history and heritage, and ture budgets. Our previous research has framework of the study. The empirical and history. Research projects in e.g. cultural diplomacy will be discussed and shown that Norwegian artists had a slow- basis of the study is mainly three national South Africa and Indonesia on physical related to the policy discourse. er real artistic income growth (+ 18 %) surveys about the work and income situa- traces of the West Indies Company were funded through ICP. More recently, the than the real income growth of workers in tion of Norwegian artists (El- Originality general (+ 40 %) from 1993 to 2006 stad/Pedersen 1996; Heian et. al. 2008 celebration of historic relations has be- (Heian et. al. 2008). From 2006 to 2013, and Heian et. al. 2015). In addition, there come an important instrument in ICP. The field of ICP is still underexposed in the real artistic income of Norwegian art- are reports available from national sur- Controversies around recent celebrations cultural policy research, and mainly deals ists has even declined by 15 % (Heian et. veys about Norwegian artists’ income of historic ties with Morocco and Russia with cultural diplomacy and cultural ties. al. 2015). At the same time artists spent from 1981 and 1989. As far as we know, clearly emphasize historic ties should al- But connecting those ties to national his- less time on artistic work, more on artisti- no other researchers elsewhere in the so be considered within the contemporary tory will show that better knowledge of a cally related and non-artistic work. Thus, world have access to similar diachronic context. Through this case study I ad- nations ICP gives interesting insights in the artistically related and non-artistic in- data about the income situation of whole dress the more fundamental question the connection between a nations´ history come increased considerably. It therefore artistic populations. how countries use their past historic ties and its cultural and national identity. appears as if an increasing number of and tangible traces of this past in other artists are about to be “pushed out” of countries to both shape and tell the narra- their professional artistic careers. In this tive of their own national identity. Thus, Mari T. Heian, Bård Kleppe, Knut Løyland Toine Minnaert, Junior teach- paper we will discuss possible reasons also ethical questions about e.g. colonial and Per Mangset, Telemark Research er/researcher behind these developments. Are they history become part of the debate on na- Institute Utrecht University caused by (1) the development of the tional identity. E-mail: ; markets for artistic goods and services; [email protected] E-Mail: [email protected] by (2) the increase/decrease of public E-mail: [email protected]; subsidies to artists; by (3) the transfor- E-mail: [email protected]; E-mail: [email protected]

44 45

International cultural policy

Toine Minnaert

This paper addresses the role history and Method heritage play in international cultural policy and the fundamental issues this Using a Discourse Historic Analysis, I an- evokes. First I will look at the way Dutch alyze relevant policy texts and parliamen- heritage and history have been part of the tary debates on this specific policy field in nations’ international cultural policy (ICP). the period 1970-2015. Using the main For example, bilateral cultural treaties concepts of DHA (critique, ideology and formed the foundation of the first policy power) I reveal conflicting and changing initiatives in 1970. Some of these treaties views on the role of history and heritage explicitly addressed the common heritage in the ICP discourse. Concepts such as and history. Research projects in e.g. national identity, history and heritage, and South Africa and Indonesia on physical cultural diplomacy will be discussed and traces of the West Indies Company were related to the policy discourse. funded through ICP. More recently, the Originality celebration of historic relations has become an important instrument in ICP. The field of ICP is still underexposed in Controversies around recent celebrations cultural policy research, and mainly deals of historic ties with Morocco and Russia with cultural diplomacy and cultural ties. clearly emphasize historic ties should al- But connecting those ties to national his- so be considered within the contemporary tory will show that better knowledge of a context. Through this case study I ad- nations ICP gives interesting insights in dress the more fundamental question the connection between a nations´ history how countries use their past historic ties and its cultural and national identity. and tangible traces of this past in other countries to both shape and tell the narra- tive of their own national identity. Thus, also ethical questions about e.g. colonial Toine Minnaert, Junior teach- history become part of the debate on na- er/researcher tional identity. Utrecht University E-Mail: [email protected]

Holy Creativity – New Economic Regional Cultural Policy in Finland Mantra of Arts and Culture in the Vappu Renko

Finnish Cultural Policy This paper discusses the structures and land has been changing increasingly, discourses in regional cultural policy in leading to an uncoordinated whole with Miikka Pyykkönen Finland in 2000–2015. In Finland, like in multiple actors functioning also in cultural all Nordic countries, political decentralisa- policy field. In this paper, cultural policy is This paper deals with the current under- What are those implications of this ‘econ- tion and cultural democracy have tradi- seen as a societal sector that reflects the standings of creativity and creative econ- omization’, which are not mentioned in tionally been key features. In the last struggles between different stakeholders, omy in the Finnish administration of arts the development documents? decades, the neoliberal turn has however including local and regional authorities. and culture. The data consists of the caused major changes in country’s re- The research question is, what have documents of Ministry of Education and Theoretically the paper debates with the gional administration and cultural policy been the structures and struggles in Finn- Ministry of Labour and the Economy and critical studies on the cultural industry goals. These changes have also affected ish regional cultural policy in 2000–2015. the documents of projects focusing on and those tackling the relations of culture regional cultural policy. Research on cul- By analysing the arguments and rhetoric enhancing the economic significance of and economy. I analyse how the balance tural policy has mostly been focused on of regional policy documents, I aim to arts and culture. between the ‘intrinsic value of arts’ and national level. However, the other levels recognise what are the regional actors, economic value of arts is changing, or, in of government – local, regional, interna- how the responsibilities have been divid- Overarching research question of the pa- other words, how the logics of economic tional – have been becoming increasingly ed in the regional cultural policy admin- per is, how economy is becoming the and cultural capital are mixing instead of influential in policy-making. Especially in istration, and what kind of struggles can number one value of culture and arts in being ‘reverse’ to each other. This per- the Nordic countries, where decentralisa- be identified between national, regional this context. I seek answers to this ques- spective intertwines with the Foucauldian tion has been high on the cultural policy and local levels. The assumption is that tion through concentrating on the follow- discourse analysis, which gives tools to agenda since 1970s, the struggles be- changes in regional cultural policy gov- ing sub-questions: trace how discourses form through the tween state, regional and local authorities ernance reflect the discourses in cultural use and re-/deconstruction of existing have become more notable in recent policy, regional governance, and public What does the creative economy mean – truth-knowledge in institutional practices years. This shift also creates new needs policy in general. from which contents and discursive ele- and significations. for regional cultural policy research. In ments it consists of? Finland, regional cultural policy admin- Empirical originality of the paper rests istration has traditionally been minor From which earlier ideas and practices Vappu Renko, Doctoral Student at Uni- on bringing up the latest knowledge on compared to other Nordic countries, es- the current discourse of creative econo- versity of Jyväskylä University of Jyväsky- the priorities of the top–level Finnish pecially Sweden, where regional level my descends? lä, Finland. Department of Social Scienc- cultural policy. Theoretical– has a high degree of political autonomy in es and Philosophy / Cultural Policy methodologically the paper brings to- public cultural policy. However, since To which social changes and political ra- E-mail: [email protected] tionalities and practices its emergence gether Foucauldian, Bourdieuian and 1990s, the regional administration in Fin- connects? ‘Frankfurtian’ perspectives in an innova- tive way. What kind of ideal cultural subjectivity creative economy praising discourse Miikka Pyykkönen, University lecturer, constructs? University of Jyväskylä E-mail: [email protected]

46 47

Regional Cultural Policy in Finland

Vappu Renko

This paper discusses the structures and land has been changing increasingly, discourses in regional cultural policy in leading to an uncoordinated whole with Finland in 2000–2015. In Finland, like in multiple actors functioning also in cultural all Nordic countries, political decentralisa- policy field. In this paper, cultural policy is tion and cultural democracy have tradi- seen as a societal sector that reflects the tionally been key features. In the last struggles between different stakeholders, decades, the neoliberal turn has however including local and regional authorities. caused major changes in country’s re- The research question is, what have gional administration and cultural policy been the structures and struggles in Finn- goals. These changes have also affected ish regional cultural policy in 2000–2015. regional cultural policy. Research on cul- By analysing the arguments and rhetoric tural policy has mostly been focused on of regional policy documents, I aim to national level. However, the other levels recognise what are the regional actors, of government – local, regional, interna- how the responsibilities have been divid- tional – have been becoming increasingly ed in the regional cultural policy admin- influential in policy-making. Especially in istration, and what kind of struggles can the Nordic countries, where decentralisa- be identified between national, regional tion has been high on the cultural policy and local levels. The assumption is that agenda since 1970s, the struggles be- changes in regional cultural policy gov- tween state, regional and local authorities ernance reflect the discourses in cultural have become more notable in recent policy, regional governance, and public years. This shift also creates new needs policy in general. for regional cultural policy research. In Finland, regional cultural policy administration has traditionally been minor Vappu Renko, Doctoral Student at Uni- compared to other Nordic countries, es- versity of Jyväskylä University of Jyväsky- pecially Sweden, where regional level lä, Finland. Department of Social Scienc- has a high degree of political autonomy in es and Philosophy / Cultural Policy public cultural policy. However, since E-mail: [email protected] 1990s, the regional administration in Fin-

The Pioneers and Frontiers of Profesjonell ytringsfrihet og fusjoner Creativity: Consultants and the Birth i offentlig sektor - En case-studie av et of European Creative and Cultural museum og et sykehus

Industries Policy Sigrid Røyseng

Siden årtusenskiftet har det å skape større tunge organisasjonsprosesser som styres Dr Eglė Rindzevičiūtė organisasjoner vært en tydelig politisk av andre logikker. trend. Tidligere separate enheter i offentlig In this paper I historicize the introduction EU governmental bodies. The result is sektor er sammenslått og fusjonert. Ten- Konkret er paperet en studie av to case of creative/cultural industries in the Euro- the discursive construction of crea- densen har gjort seg gjeldende på kultur- hvor ytringsfrihet er blitt tematisert og pean Union governmental framework with tive/cultural industries as a frontier of the sektoren så vel som på andre sektorer og problematisert i organisasjoner som har an aim to argue for the importance of the future European economic growth. Con- reflekterer tankegods som gjerne forbindes vært gjennom større omorganiseringer i role of experts and consultants in this ceived as a frontier, creative/cultural in- med reformbølgen New Public Manage- form av fusjoner. Den ene casen er fra kul- process. I offer a historical analysis of the dustries are posited as an object of mac- ment. Omorganiseringene er blitt begrunnet turlivet, nærmere bestemt museumssekto- institutional landscape in which the idea ro-economic policy. The study asks, if this med at de skal bidra til et klarere skille mel- ren og handler om debatten som oppsto i kjølvannet av at tidligere direktør ved of creative/cultural industries originated approach disadvantages local cultural lom politikk og administrasjon. Samtidig er Trondheim kunstmuseum, Pontus Kyander, and was disseminated with an aim to operators and economies and downplays privat ledelse og markedet blitt brukt som omtalte Fremskrittspartiet som et nasjona- highlight a serendipitous travel of crea- the traditional socio-political role of Euro- modell for offentlig organisering (Byrkjeflot listisk parti i vårprogrammet for 2014. Den tive/cultural industries between national pean culture as a source of building so- 2011). andre casen er fra sykehus-Norge og om- and transnational agendas. The key orig- cial cohesion. Formålet med dette paperet er å undersøke handler ytringsklimaet ved Universitetetssy- inal contribution of this paper is the hvordan fusjonsprosesser i offentlig sektor kehuset i Nord-Norge. Etter at en overlege demonstration that the rise of crea- har virket inn på forståelsen av profesjonell ble tydelig truet til å trekke seg fra en kro- tive/cultural industries was a symptom of ytringsfrihet og på hvilke måter slike pro- nikk som var kritisk til samhandlingsrefor- Dr Eglė Rindzevičiūtė, Lecturer in Culture an extension of expert governance to cul- sesser eventuelt har hemmet eller fremmet men i 2010 har det vært flere saker som and Society, Department for Studies of ture, where expertise was dominated by profesjonell ytringsfrihet. Spenninger mel- tematiserer og problematiserer ytringsfrihe- Social Change and Culture (Tema Q) several consulting agencies, which de- lom profesjoner og deres arbeidsorganisa- ten i dette sykehuset. Casene studeres i lys Linköping University veloped in a symbiotic relation with the sjoner er et sentralt tema i profesjonslittera- av museumsreformen som ble satt i verk fra E-mail: [email protected] turen (se f.eks. Freidson 1986, Svensson 2001 og sykehusreformen av 2002. 2008 og 2010). Det er blitt pekt på at profe- sjonsmoral styrer handlinger på en annen Metodisk bygger studien på dokumenter, måte enn økonomiske incentiver og hierar- primært mediemateriale. I tillegg vil det bli kiske styringslinjer (Grimen 2008). Spørs- gjennomført ca fem kvalitative intervjuer i målet om profesjoners ytringsfrihet ligger forbindelse med hver av casene. tett på denne tematikken, men er lite eks- Sigrid Røyseng, Professor i kultur og ledel- plisitt berørt i profesjonslitteraturen. Kunst- se, Institutt for kommunikasjon og kultur, nere og helsepersonell (især leger og syke- Handelshøyskolen BI/ BI Norwegian Busi- pleiere) utgjør i paperet eksempler på pro- ness School. Redaktør av Nordisk Kulturpo- fesjoner. En antakelse som motiverer stu- litisk Tidsskrift/ Editor of Nordic Journal of dien er at yrkesgrupper som har status som CulturalPolicy www.idunn.no/nkt profesjoner i stor grad vil kjempe for sin E-post: [email protected] ytringsfrihet også der den går på tvers av

48 49

Profesjonell ytringsfrihet og fusjoner i offentlig sektor - En case-studie av et museum og et sykehus

Sigrid Røyseng

Siden årtusenskiftet har det å skape større tunge organisasjonsprosesser som styres organisasjoner vært en tydelig politisk av andre logikker. trend. Tidligere separate enheter i offentlig sektor er sammenslått og fusjonert. Ten- Konkret er paperet en studie av to case densen har gjort seg gjeldende på kultur- hvor ytringsfrihet er blitt tematisert og sektoren så vel som på andre sektorer og problematisert i organisasjoner som har reflekterer tankegods som gjerne forbindes vært gjennom større omorganiseringer i med reformbølgen New Public Manage- form av fusjoner. Den ene casen er fra kul- ment. Omorganiseringene er blitt begrunnet turlivet, nærmere bestemt museumssekto- med at de skal bidra til et klarere skille mel- ren og handler om debatten som oppsto i lom politikk og administrasjon. Samtidig er kjølvannet av at tidligere direktør ved privat ledelse og markedet blitt brukt som Trondheim kunstmuseum, Pontus Kyander, modell for offentlig organisering (Byrkjeflot omtalte Fremskrittspartiet som et nasjona- 2011). listisk parti i vårprogrammet for 2014. Den andre casen er fra sykehus-Norge og om- Formålet med dette paperet er å undersøke handler ytringsklimaet ved Universitetetssy- hvordan fusjonsprosesser i offentlig sektor kehuset i Nord-Norge. Etter at en overlege har virket inn på forståelsen av profesjonell ble tydelig truet til å trekke seg fra en kro- ytringsfrihet og på hvilke måter slike pro- nikk som var kritisk til samhandlingsrefor- sesser eventuelt har hemmet eller fremmet men i 2010 har det vært flere saker som profesjonell ytringsfrihet. Spenninger mel- tematiserer og problematiserer ytringsfrihe- lom profesjoner og deres arbeidsorganisa- ten i dette sykehuset. Casene studeres i lys sjoner er et sentralt tema i profesjonslittera- av museumsreformen som ble satt i verk fra turen (se f.eks. Freidson 1986, Svensson 2001 og sykehusreformen av 2002. 2008 og 2010). Det er blitt pekt på at profe- sjonsmoral styrer handlinger på en annen Metodisk bygger studien på dokumenter, måte enn økonomiske incentiver og hierar- primært mediemateriale. I tillegg vil det bli kiske styringslinjer (Grimen 2008). Spørs- gjennomført ca fem kvalitative intervjuer i målet om profesjoners ytringsfrihet ligger forbindelse med hver av casene. tett på denne tematikken, men er lite eks- plisitt berørt i profesjonslitteraturen. Kunst- Sigrid Røyseng, Professor i kultur og ledel- nere og helsepersonell (især leger og syke- se, Institutt for kommunikasjon og kultur, pleiere) utgjør i paperet eksempler på pro- Handelshøyskolen BI/ BI Norwegian Busi- fesjoner. En antakelse som motiverer stu- ness School. Redaktør av Nordisk Kulturpo- dien er at yrkesgrupper som har status som litisk Tidsskrift/ Editor of Nordic Journal of profesjoner i stor grad vil kjempe for sin CulturalPolicy www.idunn.no/nkt ytringsfrihet også der den går på tvers av E-post: [email protected]

Kulturcenter Kildevæld – Processer Arkitekt Herman Major Schirmer og og Perspektiver hans bidrag til kulturarven

Dorte Skot-Hansen & Henrik Jochumsen Mathilde Sprovin

I foråret 2015 følger og analyser vi bygger på dokumentarisk analyse, Innlegget søker å gi ny kunnskap om arki- ved Tegneskolen, der han gjennom sin un- processen i forbindelse med etableringen deltagerobservation og kvalitative tekt Herman Major Schirmer og hans bidrag dervisning og studieturer gjorde kommende af et nyt lokalt bibliotek/kulturcenter på interview med nøglepersoner. Der er tale til kulturarven. Hans oppmålingsarbeid av generasjon arkitekter kjent med den norske Ydre Østerbro i København. På længere om et work in progress, hvor de to norske middelaldergårder utgjør en viktig bygningsarven. Studieturene var et viktig sigt ses etableringen af et sådant følgende faser vil blive behandlet i takt del av kildematerialet om norsk bygnings- bidrag til kulturminnevernet. Samtidig inspi- ’fremtidens kulturcenter’, som bestående med, at de foregår. På et mere arv. I hvilken grad har dette faktisk hatt be- rerte det studentene til å utvikle et form- af tre faser: Konceptualisering overordnet plan er den hensigten, at tydning for bevaring av kulturarven? språk tuftet på hva han selv omtalt som den nationale stil. H. M. Schirmers bidrag til (formulering af mål og visioner), belyse, hvordan etableringen af Da det i Norge ble opprettet egen riksantik- norsk kulturarvpolitikk vil drøftes med ut- materialisering (arkitektur og bygning) og Kulturcenter Kildevæld kan bidrage til varstilling i 1912 var det resultat av et større gangspunkt i konkrete oppmålingstegninger den faktiske brug af bygningen. Vi vil i bydelens livability. Undersøgelse skal engasjement for norske fortidsminner. Fo- utført av hans elever. H. M. Schirmers for- dette paper søge at kortlægge den første desuden ses som et pilotprojekt i forhold rening til norske Fortidsmindesmærkers fattet også egne tekster om den norske kul- fase gennem de forskellige interessenters til et projekt under NUCL (Network on Bevaring var stiftet i 1844 etter initiativ blant turarven. Disse tekstene komplimenterer baggrunde og ”mindsets” i forhold til Libraries in Urban Space) omhandlende annet fra professor Adolph Tidemand, ma- materialet ytterligere. Tekst og tegninger etableringen af biblioteket/kulturcentret ”Changing identities of Public Libraries in ler Joachim Frich og arkitekt Johan Henrik søkes satt inn i en større kontekst både set ud fra actor-network theory såvel som European Cities (http://nlus.eu/). Nebelong, de to sistnevnte også ansatt som med de helt nære forhold ved Tegneskolen teori om public governance og netværker lærere ved Tegneskolen i Christiania. En av og Fortidsminneforeningen, og samtidig sett (Goldsmith & Eggers, 2004 og Sørensen foreningens hovedoppgaver var registrering opp mot tilsvarende bevegelser ute i Euro- og Torfings, 2007). Herunder inddrages og oppmåling av bygningsarven, være seg pa. synspunkter fra den politiske baggrund Centerleder Dorte Skot-Hansen klosterruinene på Hovedøya, stavkirkene (forankret i Københavns kommunes [email protected] eller norske gårdsanlegg. Denne kunnska- kultur-og fritidspolitik 2011-15), den pen lå til grunn for vernearbeidet og var en Lektor Henrik Jochumsen Mathilde Sprovin, Ph.d.-stipendiat ved Arki- bibliotekariske ledelse (Københavns sentral faktor da stortinget vedtok å oppret- [email protected] tektur- og designhøyskolen i Oslo (i permi- Bibliotekers Strategi 2014-19), skolens te Riksantikvaren. Arkitekt H. M. Schirmer var en sentral skikkelse i foreningsarbeidet. sjon fra antikvarstilling hos Byantikvaren i ledelse (med udgangspunkt i det nye Center for Kulturpolitiske Studier Hans største bidrag var imidlertid som lærer Oslo). koncept ”åben skole”) og de lokale Det Informationsvidenskabelige Akademi E-post: Mathilde.Sprovin@aho. aktører: Kulturmedarbejdere, skolefolk og Københavns Universitet. bibliotekarer. Undersøgelses metode

50 51

Arkitekt Herman Major Schirmer og hans bidrag til kulturarven

Mathilde Sprovin

Innlegget søker å gi ny kunnskap om arki- ved Tegneskolen, der han gjennom sin un- tekt Herman Major Schirmer og hans bidrag dervisning og studieturer gjorde kommende til kulturarven. Hans oppmålingsarbeid av generasjon arkitekter kjent med den norske norske middelaldergårder utgjør en viktig bygningsarven. Studieturene var et viktig del av kildematerialet om norsk bygnings- bidrag til kulturminnevernet. Samtidig inspi- arv. I hvilken grad har dette faktisk hatt be- rerte det studentene til å utvikle et form- tydning for bevaring av kulturarven? språk tuftet på hva han selv omtalt som den nationale stil. H. M. Schirmers bidrag til Da det i Norge ble opprettet egen riksantik- norsk kulturarvpolitikk vil drøftes med ut- varstilling i 1912 var det resultat av et større gangspunkt i konkrete oppmålingstegninger engasjement for norske fortidsminner. Fo- utført av hans elever. H. M. Schirmers for- rening til norske Fortidsmindesmærkers fattet også egne tekster om den norske kul- Bevaring var stiftet i 1844 etter initiativ blant turarven. Disse tekstene komplimenterer annet fra professor Adolph Tidemand, ma- materialet ytterligere. Tekst og tegninger ler Joachim Frich og arkitekt Johan Henrik søkes satt inn i en større kontekst både Nebelong, de to sistnevnte også ansatt som med de helt nære forhold ved Tegneskolen lærere ved Tegneskolen i Christiania. En av og Fortidsminneforeningen, og samtidig sett foreningens hovedoppgaver var registrering opp mot tilsvarende bevegelser ute i Euro- og oppmåling av bygningsarven, være seg pa. klosterruinene på Hovedøya, stavkirkene eller norske gårdsanlegg. Denne kunnskapen lå til grunn for vernearbeidet og var en sentral faktor da stortinget vedtok å oppret- Mathilde Sprovin, Ph.d.-stipendiat ved Arki- te Riksantikvaren. Arkitekt H. M. Schirmer tektur- og designhøyskolen i Oslo (i permi- var en sentral skikkelse i foreningsarbeidet. sjon fra antikvarstilling hos Byantikvaren i Hans største bidrag var imidlertid som lærer Oslo). E-post: Mathilde.Sprovin@aho.

Hunting high and low: On quality in Cultural amenities as a strategy to cultural policy promote places and attract residents

Linnéa Lindsköld & Heidi Stavrum Hanna N. Storm

Aesthetic quality is a key concept in Nor- dance bands (Stavrum 2014) and Swe- Communities are increasingly using de- the cause of cultural amenities. Few stud- dic cultural policy. Quality is not, howev- dish literary support (Lindsköld 2013). velopment of cultural amenities as a ies have addressed this endogenety er, a static concept; evaluations of culture Theoretically, a comparative approach strategy to promote places and attract problem properly, but an interesting ex- change over time and vary across fields inspired by Michel Foucault and Pierre residents, and it has gradually become an ception is Falck et al. (2011) that find and genres. In cultural policy quality de- Bourdieu is used to analyse how quality important task for policymakers to facili- proximity to a baroque opera house a bates and discussions it is, however, still assessments are legitimized in the two tate for goods such as arts, culture and strong predictor of the share of high- the bourgeois notion of fine art that at- different contexts at stake. Our aim is to aesthetics (Clark et al. 2002). Gleaser et human-capital employment in German tracts most attention and funding. On the nuance understandings of quality that al. (2001) claims that preference for ser- regions. Tubadji et al. (2014) suggest other side of the scale there is popular occur in cultural policy. Through compari- vices and consumer goods like restau- that causal inferences could be made and commercial culture enjoyed by the sons it may be possible to identify some rants, theatres and social diversity partly with panel data methods or treatment ef- masses, often defined and discussed in traits common to quality assessments in explain urban growth, and shows that fects over time to understand to what ex- relation to its lack of quality. In this paper our time, and furthermore discuss how cities with more restaurants and live per- tent culture is the cause of the observed we set out to investigate and compare such assessments may affect how quality formance theatres have grown more in positive relationship or the result of it. Us- how the concept of quality is used in two is used as an argument in cultural policy both US and France. It is in particular as- ing the rich data on Norwegian municipal- different cultural contexts that are normal- debates in the Nordic countries. The pa- sumed that individuals with high human ities provides good opportunity to do this. ly understood as diametrically opposite: per is original in its comparative approach capital are attracted to cultural amenities Presence of amenities like cultural hous- dance band music in Norway and the to two sub-areas of cultural policy and in (Falck et al. 2011), and that presence of es and local festivals have increased state support to literature in Sweden. The its focus on a concept that, as yet, has human capital leads to innovation, dramatically the past years. The object of research questions are: not attracted much attention from cultural higher productivity and growth (Florida this paper is to analyse the effect of such policy researchers. 2002). Florida's theories have received cultural amenities on migration using • How is the concept of quality discerned, panel data econometrical methods. perceived and used in the two different considerable attention, but is criticized for drawing conclusions based on ‘‘sugges- contexts? What are the similarities and differences regarding quality issues and Linnéa Lindsköld, PhD, The Swedish tive correlations’’ that disregard causality definitions? School of Library and Information Sci- (Tubadji et al. 2014). The challenge in Hanna N. Storm, Phd Fellow Telemark ence, Sweden. E-mail: lin- analyzing the effect of cultural amenities Research Institute and Copenhagen • How can findings from the comparison [email protected], is that they are not exogenously deter- Business School above affect cultural policy decisions and mined, and it is not possible to refer an E-mail: [email protected] cultural policy research in the future? Heidi Stavrum, PhD, Telemark Research observed presence of human capital to Institute, Norway. Methodologically the paper is based on E-mail: [email protected] data from our PhD studies on Norwegian

52 53

Cultural amenities as a strategy to promote places and attract residents

Hanna N. Storm

Communities are increasingly using de- the cause of cultural amenities. Few stud- velopment of cultural amenities as a ies have addressed this endogenety strategy to promote places and attract problem properly, but an interesting ex- residents, and it has gradually become an ception is Falck et al. (2011) that find important task for policymakers to facili- proximity to a baroque opera house a tate for goods such as arts, culture and strong predictor of the share of high- aesthetics (Clark et al. 2002). Gleaser et human-capital employment in German al. (2001) claims that preference for ser- regions. Tubadji et al. (2014) suggest vices and consumer goods like restau- that causal inferences could be made rants, theatres and social diversity partly with panel data methods or treatment ef- explain urban growth, and shows that fects over time to understand to what ex- cities with more restaurants and live per- tent culture is the cause of the observed formance theatres have grown more in positive relationship or the result of it. Us- both US and France. It is in particular as- ing the rich data on Norwegian municipal- sumed that individuals with high human ities provides good opportunity to do this. capital are attracted to cultural amenities Presence of amenities like cultural hous- (Falck et al. 2011), and that presence of es and local festivals have increased human capital leads to innovation, dramatically the past years. The object of higher productivity and growth (Florida this paper is to analyse the effect of such 2002). Florida's theories have received cultural amenities on migration using considerable attention, but is criticized for panel data econometrical methods. drawing conclusions based on ‘‘sugges- tive correlations’’ that disregard causality (Tubadji et al. 2014). The challenge in Hanna N. Storm, Phd Fellow Telemark analyzing the effect of cultural amenities Research Institute and Copenhagen is that they are not exogenously deter- Business School mined, and it is not possible to refer an E-mail: [email protected] observed presence of human capital to

Meat, Creativity and Peri-Urban Hvor Munch arbeidet og kjempet Utopias. Meatpacking Districts in Situs loci og kommunikativ samhandling i Transition forbindelse med musealiseringen av Munchs hus i Åsgårdstrand 1944 – 1947 Per Strömberg Lise Emilie Talleraas In the last two decades, meatpacking of Copenhagen point out ‘meat and districts have become a new sub-genre of creativity’ both as a unique vision and a I mitt paper vil jeg presentere et forsk- ma. Dette gir mulighet for å studere et post-industrial reuse and regeneration. In natural connection. The local meat industry ningsprosjekt med utgangspunkt Vest- musealiseringsprosjekt under to forskjel- many European cities, these are the last is supposed to be economically, socially foldmuseenes arbeid med masterplan for lige politiske regimer. peri-urban spaces of mass-production to be and though spatially joined with activities of Munchs hus i Åsgårdstrand. Eiendom- developed for the purpose of city renewal leisure, arts and crafts. mens historie og museumsetableringens Ervervet av eiendommen, restaureringen and expansion. bakgrunn inngår som en del av planen. og museumsetableringen kan betraktes In my point of view, ‘meat and creativity’ is som en prosess av kommunikativ sam- This work-in-progress paper investigates a rhetoric device which forms a ‘post- Munchs hus er i dag et av landets om lag handling (Farner 2007). Min hypotese er industrial urban grammar’ by its repeated urban reuse, regeneration and gentrification 50 personmuseer, hvorav rundt 30 er at denne synes å ha vært basert på in former meatpacking districts in which implementation, notably in Scandinavia, knyttet til forfattere og bildende kunstne- normative og verdibaserte overleg- their buildings are adapted to new although the probable establishment of re, med Ibsen, Hamsun, Bjørnson og functions—from meat industry to the IKEA at Slakthusområdet in Stockholm ninger innenfor et avgrenset fellesskap. Munch som pregende personer. (Shetelig creative industry—or, in combination. The challenges these visions. In Italy, however, Initiativtakerne, Åsgårdstrand kommu- 1944, Espeland m.fl 1993) Forskning om purpose is to critically scrutinize and public meatpacking districts—macello ne, vernemyndighetene og media re- examine the political-economic context in publico or mattadoio, such as the ones in personmuseer har tyngdepunkt i autenti- presenterer dette fellesskapet. Min til- which ‘meat and creativity’ became a Rome, Milan or Cagliari—have formed an sitetsproblematikk og gjenstandsanalyse nærming er å undersøke de ulike ar- visionary image and a banner for post- alternative post-‘industrial urban grammar’ (Hjemdal 2006, Bohman 2010, Asklie, gumentene som ble brukt for å motivere 2013). Motivasjonen, begrunnelsene og industrial regeneration. It is a comparative which is more connected to the free arts handlingene hvordan de ulike aktørene den samtidige kulturpolitiske konteksten serial case study, including Meat Packing and cultural activities very much supported klarte å komme til gjensidig forståelse har i liten grad vært i forskningsfokus. District in NYC, Kødbyen in Copenhagen, and initiated by new social movements. med hverandre for å realisere tiltaket. Testaccio in Rome, and Slakthusområdet in Med eksempelet Munchs hus i Åsgård- Motsetninger og interne spenninger Stockholm. How do urban planning reproduce, strand ønsker jeg imidlertid å undersøke inngår også i undersøkelsen. Jeg øns- distribute and implement post-industrial denne tematikken nærmere. The Meatpacking District in NYC—today a ‘glocal schemata’ such as the one of ker videre å se nærmere på om motiva- fully gentrified area with designer shops, meatpacking districts, and how are these Maleren Edvard Munch døde i januar sjonen for eiendommens musealisering restaurants, art museums and architect urban spaces—despite their similarities— 1944 og få måneder etterpå kjøpte Ås- endrer seg fra 1944 til 1946/47, i så tilfel- practices together with the remaining contested in heterogeneous ways by local gårdstrand kommune eiendommen av le – hvilke endringer og hvordan de be- meatpacking businesses—functions as a and global users? Aker Skifterett for kr. 5 000. Tre år senere grunnes kulturpolitisk - eller om motiva- role model for regeneration of meatpacking åpnet ”Munch-museet” i Åsgårdstrand. sjonen er den samme uavhengig av kul- Per Strömberg, Førsteamanuensis Institutt districts. This somehow expressive fusion Kjøpet av eiendommen og den påfølgen- turpolitisk kontekst. for økonomi og informatikk ved Høgskolen i between the meat industry and the creative de restaureringen/ museumsåpningen Telemark/Uppsala University industries is explicitly sought after in the skjedde under to ulike politiske styresett; Lise Emilie Talleraas, Fil.dr. museologi/ 1. E-mail: [email protected] vision of Kødbyen, where the city planners NS styret og etterkrigsårene politiske kli- Konservator NMF, FoU koordinator Vest- foldmuseene

54 55

Hvor Munch arbeidet og kjempet Situs loci og kommunikativ samhandling i forbindelse med musealiseringen av Munchs hus i Åsgårdstrand 1944 – 1947

Lise Emilie Talleraas

I mitt paper vil jeg presentere et forsk- ma. Dette gir mulighet for å studere et ningsprosjekt med utgangspunkt Vest- musealiseringsprosjekt under to forskjel- foldmuseenes arbeid med masterplan for lige politiske regimer. Munchs hus i Åsgårdstrand. Eiendom- mens historie og museumsetableringens Ervervet av eiendommen, restaureringen bakgrunn inngår som en del av planen. og museumsetableringen kan betraktes som en prosess av kommunikativ sam- Munchs hus er i dag et av landets om lag handling (Farner 2007). Min hypotese er 50 personmuseer, hvorav rundt 30 er at denne synes å ha vært basert på knyttet til forfattere og bildende kunstne- normative og verdibaserte overleg- re, med Ibsen, Hamsun, Bjørnson og ninger innenfor et avgrenset fellesskap. Munch som pregende personer. (Shetelig Initiativtakerne, Åsgårdstrand kommu- 1944, Espeland m.fl 1993) Forskning om ne, vernemyndighetene og media re- personmuseer har tyngdepunkt i autenti- presenterer dette fellesskapet. Min til- sitetsproblematikk og gjenstandsanalyse nærming er å undersøke de ulike ar- (Hjemdal 2006, Bohman 2010, Asklie, gumentene som ble brukt for å motivere 2013). Motivasjonen, begrunnelsene og handlingene hvordan de ulike aktørene den samtidige kulturpolitiske konteksten klarte å komme til gjensidig forståelse har i liten grad vært i forskningsfokus. med hverandre for å realisere tiltaket. Med eksempelet Munchs hus i Åsgård- Motsetninger og interne spenninger strand ønsker jeg imidlertid å undersøke inngår også i undersøkelsen. Jeg øns- denne tematikken nærmere. ker videre å se nærmere på om motiva- Maleren Edvard Munch døde i januar sjonen for eiendommens musealisering 1944 og få måneder etterpå kjøpte Ås- endrer seg fra 1944 til 1946/47, i så tilfel- gårdstrand kommune eiendommen av le – hvilke endringer og hvordan de be- Aker Skifterett for kr. 5 000. Tre år senere grunnes kulturpolitisk - eller om motiva- åpnet ”Munch-museet” i Åsgårdstrand. sjonen er den samme uavhengig av kul- Kjøpet av eiendommen og den påfølgen- turpolitisk kontekst. de restaureringen/ museumsåpningen skjedde under to ulike politiske styresett; Lise Emilie Talleraas, Fil.dr. museologi/ 1. NS styret og etterkrigsårene politiske kli- Konservator NMF, FoU koordinator Vest- foldmuseene

En regional resurs på konstnärlig Flemish public libraries facing grund opportunities and threats when becoming strategic partners in urban Klara Tomson och Karolina Windell

Under 2011 förändrades fördelningen av samt på skriftligt material i form av re- development de statliga bidragen till regionala kultur- gionernas kulturplaner och länsteatrarnas verksamheter i Sverige. Regeringen uppdrag. Nathalie Vallet införde kultursamverkansmodellen som Med utgångspunkt i dessa intervjuer och innebär att politiker på regional nivå fattar As cities change, public libraries need to in ten Flemish public libraries. Whereas övrigt material landar rapporten i tre beslut om fördelningen av medel till re- remain alert for new challenges as well our previous research initiatives focused huvudsakliga slutsatser. För det första gionala kulturverksamheter till skillnad as altered urban settings that demand for on depicting the precise nature of the al- pekar slutsatserna mot att innebörden av mot tidigare då detta beslut fattats av Sta- an adjustment of their strategic manage- ternative strategic roles (Vallet, 2013), armlängds avstånd omdefinieras när tens kulturråd. ment ambitions. This continuous demand our latest research initiative examines the samarbetet mellan teaterchefer och for strategic vigilance probably explains local policy context in which these strate- Denna förändring gör det rimligt att anta tjänstemännen i regionerna ökar som en why strategic management issues re- gic roles or partnerships of public libraries att kulturinstitutionernas roll, uppdrag och följd av samverkansmodellen. Samarbe- ceive a lot of attention within the library are embedded. In view of our grounded relationer med regionala tjänstemän och tet berör kulturplaner och återrapportering management literature (Manzuch and theory ambitions and the previously men- politiker förändras i någon utsträckning. och skulle kunna resultera i att Maceviciute, 2014; Abram and Cromity, tioned dynamism of urban development, tjänstemännen får en ökande inverkan på 2013). Should we preserve and conserve, we want to know how the changing local Studien bidrar till kunskap om hur över- teaterns konstnärliga prioriteringar. För or should we create and innovate in order policy context (i.e. politics) interacts with gången från statlig till regional styrning det andra visar utvärderingen tecken på to survive as a cultural institution in the these strategic roles and partnerships påverkar verksamheten på kulturinstitu- att länsteatrarnas uppdrag förändras long run? (i.e. cultural and public library policy)? In tionerna. Studien undersöker vilka kon- genom att anpassas till regionala vis- particular we want to know (i) what kind sekvenser som kultursamverkansmodel- ioner. Detta riskerar i förlängningen att Our overall research project aligns with of evolutions within the local policy con- len har för länsteatrarnas verksamhet leda till att länsteatern blir ett instrument this trend. It focusses on one particular text “prevent” (i.e. threats) and/or “facili- med avseende på det administrativa och för den regionala politiken och att tea- challenge, namely the formation of so- tate” (i.e. opportunities) the formation, konstnärliga arbetet. terns konstnärliga handlingsutrymme called public networks or partnerships development and acknowledgment of the minskar. För det tredje indikerar studiens Studien bygger på intervjuer med aiming for the future development and strategic partnerships with public libraries slutsatser att teaterchefernas roll blir allt företrädare för landets samtliga regionala innovation of cities (Casey, 2015; Cristo- and (ii) how public libraries encounter mer administrativ och att de får mindre tid teatrar, två stadsteatrar samt med en foli, Markovic, and Meneguzzo, 2014). By these challenges? att ägna sig åt det konstnärliga arbetet. företrädare för Riksteatern. Sammantaget developing a grounded theory on the strategic roles of public libraries, we want har trettio personer intervjuats; i första hand är det teaterchefer, vd, konstnärlig to discover the alternative ways in which Prof.dr. Nathalie Vallet, University of ledare, ekonomichefer, administrativa Klara Tomson och Karolina Windell, utre- public libraries can join these strategic Antwerp, Belgium. chefer och/eller producenter. Rapporten dare vid Myndigheten för kulturanalys, networks. [email protected] baseras även på material från en tidigare Sverige The paper summarizes the results of our enkätstudie som riktades mot chefer för [email protected], karoli- most recent case-study research realized länsteatrar, länsmuseer och länsmusiken [email protected]

56 57

Flemish public libraries facing opportunities and threats when becoming strategic partners in urban development

Nathalie Vallet

As cities change, public libraries need to in ten Flemish public libraries. Whereas remain alert for new challenges as well our previous research initiatives focused as altered urban settings that demand for on depicting the precise nature of the al- an adjustment of their strategic manage- ternative strategic roles (Vallet, 2013), ment ambitions. This continuous demand our latest research initiative examines the for strategic vigilance probably explains local policy context in which these strate- why strategic management issues re- gic roles or partnerships of public libraries ceive a lot of attention within the library are embedded. In view of our grounded management literature (Manzuch and theory ambitions and the previously men- Maceviciute, 2014; Abram and Cromity, tioned dynamism of urban development, 2013). Should we preserve and conserve, we want to know how the changing local or should we create and innovate in order policy context (i.e. politics) interacts with to survive as a cultural institution in the these strategic roles and partnerships long run? (i.e. cultural and public library policy)? In particular we want to know (i) what kind Our overall research project aligns with of evolutions within the local policy con- this trend. It focusses on one particular text “prevent” (i.e. threats) and/or “facili- challenge, namely the formation of so- tate” (i.e. opportunities) the formation, called public networks or partnerships development and acknowledgment of the aiming for the future development and strategic partnerships with public libraries innovation of cities (Casey, 2015; Cristo- and (ii) how public libraries encounter foli, Markovic, and Meneguzzo, 2014). By these challenges? developing a grounded theory on the strategic roles of public libraries, we want to discover the alternative ways in which public libraries can join these strategic Prof.dr. Nathalie Vallet, University of networks. Antwerp, Belgium. [email protected] The paper summarizes the results of our most recent case-study research realized

City cultural policies: Five Heritage Policy as Cultural Policy perspectives on Nordic urban Geir Vestheim cultural polices The principal aim of this paper is to de- tional Journal of Heritage Studies). I want fine, analyze and understand heritage to see what happens when concepts and Bjarki Valtysson policy as a subfield of cultural policy. This theories from both research fields are in- means that I want to ask what heritage tegrated. The perspective of the paper ‘The Nordic cultural model’ and ‘Nordic cul- plainly ‘city cultural policies’. More concrete- policy is, who the makers of heritage poli- will be international, including nation tural policy’ are terms that have been widely ly, the aim of this paper is to scrutinize the cy are, which institutional structures that states as well as international organiza- discussed. The link from the 2003 publica- most recent cultural polices of the five Nor- exist for heritage policymaking and what tions like the EU, The Council of Europe tion The Nordic Cultural Model (ed. Du- dic capitals and inspect how these relate to kind of processes that are going on in the and UNESCO. elund) was for instance taken up again in the before mentioned discourses of ‘Nordic making of heritage policy. the 2008 special issue of ‘International cultural policy’ and its emphasis on strong Originality of the paper Journal of Cultural Policy’ (eds. Mangset, et involvement of public authorities, its egali- Methodological approach The original contribution of the paper will al.) where ten ideal-type typologies were tarian and socio-cultural goals. The paper will be theoretical of character be that I hope to offer a frame for under- identified as characteristic of Nordic cultural and based on analysis and assessment standing heritage policymaking as part of policies. These include their focus on wel- The theoretical framework will be com- fare policy, tradition for a strong involve- posed of, on the one hand the existing re- of relevant research literature, both from a broader and more encompassing policy ment of public authorities, egalitarian aims search on the characteristics of Nordic cul- the cultural policy research literature and area, namely cultural policy. that go hand in hand with socio-cultural tural policy, and the other hand on the vast the body of heritage research literature. perspectives and emphasis on decentrali- writings within urban cultural policy, the city These two fields of research today exist sation; or as it is framed in the editors’ in- as a hub for creativity and more generally as parallel research fields and as parallel Geir Vestheim, professor, Høgskolen i troduction “local and regional cultural ad- on what can be termed municipality cultural research networks with parallel interna- Telemark ministrations and institutional infrastructures policy. Methodologically, this paper will ap- tional journals (for example International E-mail: [email protected] are quite strong’ (2008: 2). Quite rightly, the ply a critical discourse analysis as devel- Journal of Cultural Policy and Interna- oped by Norman Fairclough (1992, 2003) editors point to the fact that such typologies sometimes exaggerate the difference be- focusing particularly on how the most re- tween the different cultural policy models, cent cultural polices of Helsinki, Oslo, Co- rather than scrutinizing the differences with- penhagen, Stockholm and Reykjavik frame in these models. Such models, be that the dominant discourses within their poli- Chartrand’s and McCaughey’s (1989) facili- cies. In this context the policies themselves tator, patron, architecture and engineer var- and the discursive practice that feeds from iations, Littoz-Monnet’s (2007) liberal, diri- it, particularly their interdiscursive and inter- giste, and federal variations, or Mulchay’s textual traits, pave the way for a larger so- (2006) distinction of cultural value-systems cietal perspective – or what Fairclough re- into patrimony, identity, social welfare and fers to as social practice. In terms of limiting libertarian, should therefore be seen as the scope of the paper as well as providing markings that identify perspectives that can a current time dimension, only the latest and do change over time. These ‘changes official cultural policy documents will be an- over time’ do not only occur between these alysed - and specific attention will be given model archetypes but also within them. to orders of discourse, and the ideological and political effects of discourse. The focus of this paper will therefore be on the ‘within’, looking particularly at meso and Bjarki Valtysson, associate professor, Mod- micro (Keane 2000) dimensions through ern Culture, Department for Arts and Cul- what either can be termed ‘municipality cultural Studies, University of Copenhagen tural policies’, ‘urban cultural policies, or E-mail: [email protected]

58 59

Heritage Policy as Cultural Policy

Geir Vestheim

The principal aim of this paper is to de- tional Journal of Heritage Studies). I want fine, analyze and understand heritage to see what happens when concepts and policy as a subfield of cultural policy. This theories from both research fields are in- means that I want to ask what heritage tegrated. The perspective of the paper policy is, who the makers of heritage poli- will be international, including nation cy are, which institutional structures that states as well as international organiza- exist for heritage policymaking and what tions like the EU, The Council of Europe kind of processes that are going on in the and UNESCO. making of heritage policy. Originality of the paper Methodological approach The original contribution of the paper will The paper will be theoretical of character be that I hope to offer a frame for under- and based on analysis and assessment standing heritage policymaking as part of of relevant research literature, both from a broader and more encompassing policy the cultural policy research literature and area, namely cultural policy. the body of heritage research literature. These two fields of research today exist as parallel research fields and as parallel Geir Vestheim, professor, Høgskolen i research networks with parallel interna- Telemark tional journals (for example International E-mail: [email protected] Journal of Cultural Policy and Interna-

Cultural Participation – A Conceptual Can history save the present? Analysis Heritage policies and cultural productivity entwined Jutta Virolainen Even Smith Wergeland In recent years, new interest in increasing aims to form an overall understanding of cultural participation has arisen in cultural it. The study approaches cultural partici- Cultural planning has been at the fore- research. The Brenneriveien area is cur- policy and the topic has been debated by pation from a theoretical point of view and front of urban development in many Eu- rently at a crucial turning point. Some both practitioners and researchers. Cul- uses conceptual analysis as a research ropean cities over the past decades. This property owners wish to preserve and tural participation of citizens has been a method. The research questions are fol- strategy has spawned a significant num- expand the level of cultural productivity, key dimension of cultural policy ever lowing: What meanings and dimensions ber of new cultural landmarks, yet others wish to introduce more residential since the introduction of contemporary does the concept of cultural participation achieved little in terms of sustaining and units and office spaces: functions that cultural policies. However, due to the ad- receive in the research literature? How promoting ongoing cultural activity. In may secure a higher degree of economic vent of digital culture, changes in the the above-mentioned changes have af- fact, many spaces of cultural production profitability in the short term. A transfor- consumption of media culture and the fected on the perceptions and meanings have been obliterated in order to create mation process of the latter kind is likely nature of leisure time activities, habits of cultural participation? And finally, what cultural attractions. Heritage policies have to displace a portion of the current users and perceptions of cultural participation does this mean to the practiced cultural seldom been particularly successful in and some of the existing buildings. My have changed. policies? preventing this trend either, since the val- hypothesis is that the key to cultural sur- ue of contemporary cultural practice vival is an alternative preservation strate- The concept of cultural participation is tends to count for less than the value of gy, forged as a hybrid between traditional ambiguous and studies and surveys tend historical cultural practice in heritage re- heritage policies and artistic activism. I to define it in various ways. This paper Jutta Virolainen, MSSc, Researcher, ports. The emergence of experimental argue that a coalition of this kind has the contributes to a better understanding of Foundation for Cultural Policy Research, preservation and practice-oriented cultur- potential to bridge the distance between the concept of cultural participation and Helsinki, Finland al geography has however created a historic values and contemporary needs E-mail: [email protected] greater awareness about the importance so often encountered in cultural policy of ongoing human activity in relation to practice. matters of historic significance. This paper draws on these scholarly discourses Key words: Cultural productivity – exper- in order to address the following question: imental preservation – cultural planning – How can cultural production and heritage activity as identity – artistic lobbyism values coexist in times of rapid urban

change? My investigation is based on a case study of Brenneriveien, a post- Even Smith Wergeland, Postdoctoral re- industrial area in Oslo that houses a search fellow, Department of Art, Design number of cultural producers. The case and Drama, Oslo and Akershus Universi- study builds on a combination of ethno- ty College of Applied Sciences graphic work in the area, qualitative inter- E-mail: [email protected] views with pivotal agents and archival

60 61

Can history save the present? Heritage policies and cultural productivity entwined

Even Smith Wergeland

Cultural planning has been at the fore- research. The Brenneriveien area is cur- front of urban development in many Eu- rently at a crucial turning point. Some ropean cities over the past decades. This property owners wish to preserve and strategy has spawned a significant num- expand the level of cultural productivity, ber of new cultural landmarks, yet others wish to introduce more residential achieved little in terms of sustaining and units and office spaces: functions that promoting ongoing cultural activity. In may secure a higher degree of economic fact, many spaces of cultural production profitability in the short term. A transfor- have been obliterated in order to create mation process of the latter kind is likely cultural attractions. Heritage policies have to displace a portion of the current users seldom been particularly successful in and some of the existing buildings. My preventing this trend either, since the val- hypothesis is that the key to cultural sur- ue of contemporary cultural practice vival is an alternative preservation strate- tends to count for less than the value of gy, forged as a hybrid between traditional historical cultural practice in heritage re- heritage policies and artistic activism. I ports. The emergence of experimental argue that a coalition of this kind has the preservation and practice-oriented cultur- potential to bridge the distance between al geography has however created a historic values and contemporary needs greater awareness about the importance so often encountered in cultural policy of ongoing human activity in relation to practice. matters of historic significance. This paper draws on these scholarly discourses Key words: Cultural productivity – exper- in order to address the following question: imental preservation – cultural planning – How can cultural production and heritage activity as identity – artistic lobbyism values coexist in times of rapid urban change? My investigation is based on a case study of Brenneriveien, a post- Even Smith Wergeland, Postdoctoral re- industrial area in Oslo that houses a search fellow, Department of Art, Design number of cultural producers. The case and Drama, Oslo and Akershus Universi- study builds on a combination of ethno- ty College of Applied Sciences graphic work in the area, qualitative inter- E-mail: [email protected] views with pivotal agents and archival