Ntg Sjakklinjas Årbok 04-05

NTG SJAKKLINJAS ÅRBOK 04-05

Pris Kr 150,- 1 Forord

Utrolig, men sant; vi har for andre året på rad klart å lage en årbok. Men veien fra rabling av rapporter og liknende, til trykking av dokumentet har vært lang! Allerede i høst ble det avklart at eldste mann (kvinne) skulle ha ansvaret for layout og sam- mensettingen av boka. Simen visste godt hvor grønn undertegnede er når det gjelder data, men muntret optimistisk opp med at dette kunne selv en hver idiot klare. Alt gikk egentlig veldig bra helt til kvelden før vi skulle levere dokumentet. Dataen kollapset, kanskje ikke så rart da det viste seg at den inneholdt 162 virus. Lenge så det mørkt ut for hele boka, men takket være en ekspert fra Microsoft (Frode Kristensen, tusen, tusen, takk Frode!), klarte vi til slutt på miraku- løst vis å redde det. Vi har lært mye og mangt kunne nok vært bedre, men vi er tross alt veldig (!) fornøyd over nok en gang å ha klart dette. Tross mye tårer og utalligge banneord som har strømmet ut av meg den siste tida, tror jeg jeg med dette har konstatert at selv en hver idiot kan klare å lage denne boka.

Vennlig hilsen Ellisiv Reppen

NTG Sjakk, Årbok 2004-05 Av, med og for elevene på sjakklinja på Norges Toppidrettsgymnas, avdeling Bærum Redaktører: Ellisiv Reppen (ansvarlig) tlf. 416 98 129, e-post. [email protected] og Simen Agdestein, tlf 952 55 900, e-post: [email protected] Takk til Øystein Brekke, Arne Tjølsen, Jan Sigmund Berglund og Ragnar Edvardsen for bildebi- drag. Norges Toppidrettsgymnas, Bærum, 10.juni 2005 NTG Sjakk, Hans Burums vei 30, 1357 Bekkestua E-post: [email protected] Tlf.: 67 10 15 79

2 Kanskje blir ikke alle stormester og internasjonale mestere, slik sjakklinjas målsetning faktisk er, men gode venner får man i hvert fall. Her har vi neste års elev Sigmund Reppen, tidligere elev Odin Blikra Vea og nåværende elev Øystein Bøyum Fossum.

Ellisiv er sjakklinjas blide ansikt.

3 Brede Hagen

Nå har jeg gått på NTG i et år, og sannelig blir jeg her to år til. (Kreativiteten blomstrer i disse presentasjonene. Øystein hadde akkurat samme innledning i forrige årbok. Red.) Det har skjedd så mye spennende at det blir vanskelig å slutte. Vi har blant annet vært i Sør-Afrika, som dere kan lese mer om lengre ut i boka. Men vi har også gjort mye annet spesielt. Det har blitt mange netter med tennis i det siste. Jeg er så heldig å ha en ny tennishall like utenfor døra. Midt på natten står den der, tom og låst, men jeg har nøkkelen… Dessuten er det ikke ledig der før 11 om kvelden. Etter at jeg begynte på NTG har jeg fått stor sans for å spille poker. Det går som regel i Texas hold`em. Vår pokerrekord er 9 timers spilling i strekk (ﬂyturen til Sør-Afrika er laaaaaaaaaang). Et annet spill jeg rett og slett har blitt avhengig av er blokkokopter. (et helt latterlig spill på Internett. Red.) Øystein har rekorden på 2899 og den skal jeg slå! Jeg er så heldig at jeg bor bare en mil fra skolen (på Rykkinn vest i Bærum) sammen med mine foreldrene og to yngre brødre. Den yngste spiller sjakk. Sjakkmessig har jeg forhåpentligvis blitt litt bedre. Jeg har brutt den magiske 1600 grensa nasjonalt, og jeg har skaffet meg Fide-rating på 1951. Men fortsatt er jeg dessverre altfor ustabil på sjakkbrettet. Noen ganger går det veldig bra, andre ganger så dårlig at jeg har pådratt meg kronisk mareritt om nettene. Jeg har bukket så mye dette året at jeg tror jeg har satt ny NTG- rekord. Bare se bukkekavalkaden. (Da kjenner han ikke til Victor Hansen! Red.) Informator

Navn: Brede Andrè Larsen Hagen ”Er jeg annerledes Klasse: 1B nå eller?” Født: 06.01.1988 Klubb: NTG E-post: [email protected] Brede etter vinsmakingen i Sør- Norsk rating: 1671 Endring dette skoleåret: + 182 Afrika. FIDE-rating: 1951 Antall partier dette skoleåret: 89 Antall partier totalt: 337

ICC-brukernavn: Brede Favorittåpning: Kongegambit

4 Fredrik Aunan Lindsøe

Storkjæfta trønder er en fin beskrivelse av meg selv, noe jeg også tror de fleste andre på sjakklinja vil si seg enig i. Jeg er en 17 år gammel gutt født og oppvokst på Frosta, en liten plass i Nord- Trøndelag med et innbyggertall på så vidt 3500. Grunnen til at jeg valgte å reise hele 62 mil, til et av de verste ”sossestrøka” i Norge for å gå på denne skolen, var klar; jeg ville bli bedre i sjakk. Noe jeg også har blitt, selv om ratingen sier noe annet. Utenom all den intensive sjakkspillinga driver jeg også med fotball. Det utvalgte laget ble til slutt Øvrevold etter å ha avslått flere kontraktsforslag fra Stabekk og Vålerengas A-lag. Øvrevold har hele to treninger i uka, men for min del har det vel egentlig bare blitt to i måneden, uheldigvis. Ellers går det meste på skinner… Sko- lemessig henger jeg sånn greit med, men må nok innrømme at det ikke har blitt så mye lekser etter at jeg flyttet nedover. For å si det som det er, så har jeg vel ikke gjort lekser i det hele tatt dette skoleåret. Men ingen må beskylde meg for å ikke ha prøvd, for det lover jeg dere at jeg har

Informator gjort. Jeg kan egentlig ikke komme på en dag hvor jeg ikke har planlagt å gjøre lekser, men når alt har Navn: Fredrik Aunan Lindsøe Klasse: 1B kommet til stykke og jeg bare skal sette meg på Født: 02.03.1988 sofaen for å spise og se litt på tv før den planlagte Klubb: NTG E-post: [email protected] leksejobbingen sovner jeg, og som regel våkner jeg ikke før rundt midtnatt. Det samme skjer hver Norsk rating: 1670 gang. Endring dette skoleåret: + 57 FIDE-rating: 2111 Antall partier dette skoleåret: 42 Antall partier totalt: 207

ICC-brukernavn: Dagdar Favorittåpning: Russisk Forbilde: Blokkohansen

5 Ørnulf Andre Stubberud

Første skoleår på NTG er nå avsluttet. Det har vært et bra år med mange interessante og spennende turer. Nå sitter jeg igjen med opplevelser fra steder som Tyrkia, Mallorca, Kreta, Korsika og Sør-Afrika. Jeg har også kommet over den sagnomsuste 2000 -kneika (en ratingsperre for mange. Red.) Det skal innrømmes at jeg hadde mine tvil om hvordan det ville være å gå på NTG, men nå har jeg til syvende og sist blitt overbevist om at det slettes ikke er dumt å tilbringe et par, tre år her. Her på NTG kan man reise så mye man vil, i motsetning til offentlige skoler der man må gi fra seg skoleplassen for å ta seg en to ukers tur. Impulsiviteten har blomstret begge halvårene, noe jeg håper vil fortsette i årene framover. Personlig er jeg fra Nygaard ikke langt fra Tåsen, Oslo. Jeg lærte sjakk i barnehagen da jeg var 5 år gammel, meldte meg inn i Oslo Schakselskap da jeg var rundt 9-10 år, og siden det har det bare gått oppover. Når det kommer til sjakklige prestasjoner, er jeg stolt av å ha vunnet Lands- turneringen på Gausdal 1999, NM for Ungdom i Porsgrunn 2000, NM for Ungdom i Sandnes 2003, Landsturneringen i Molde 2004 og NM for Ungdom i Nord-Odal 2004. Dette har gjort meg til det Øystein vil kalle en typisk ”NM-spiller”. Ordtaket ”Tiden går fort når man har det moro” er et kjent faktum, og det er akkurat det som er tilfelle her på NTG. Jeg startet på NTG for å bli bedre i sjakk noe jeg trygt kan si at jeg har blitt (kunne kanskje ha blitt enda bedre..) Om jeg vil oppnå de ”strenge” kravene Simen har satt for hver enkelt, vil tiden vise. Selv om målet kan virke vanskelig for enkelte, er jeg fast innstilt på at det skal bli en realitet. Til slutt vil jeg ønske nesteårs elever velkommen. Informator Jeg er ganske sikker på at dere vil trives her på NTG, Navn: Ørunulf Stubberud men husk: Å gå på NTG er ikke ”Solo, sololamente.” Klasse: 1B Født: 09.08.1988 Klubb: OSS E-post: [email protected]

Etter tacomiddag hos Ellisiv camper alle guttene Norsk rating: 2069 hos Brede. Det er langt over midnatt og gutta skal Endring dette skoleåret: + 69 FIDE-rating: 2111 endelig bysse. Brede kommer med ulike sengeløs- Antall partier dette skoleåret: 68 ningsforslag slik at alle skal få en komfortabel natt. Antall partier totalt: 348 Etter å ha sagt at det beste er om noen sover oppe og noen i kjelleren protesterer Ørnulf: ICC-brukernavn: Bonventure Favorittåpning: Det beryktede ”Stubberud- systemet” ”Men hele poenget med dette er jo at vi skal Beste ﬁlm: A Night at the Roxbury ligge sammen.” Beste sang: What is Love Forbilde: Edvin Eidså

6 Jorunn Marie Brekke

Ja, jeg har nå kommet igjennom et år til på NTG. For øyeblikket følger jeg rådet som Kasparov ga til Magnus (Carlsen) da han var i Norge på nyåret - et råd som gikk på å spille mindre sjakk. Dog skal det sies at jeg ikke følger andre delen av rådet, som var å bruke mer tid inni sjakkbøkene. Men nå er jo ikke jeg Magnus akkurat så det får holde å følge halve hans treningsplan. Foreløpig ser det i alle fall ut til å funke bra – jeg har spilt fem partier etter jul og scoret ﬁre poeng. Halvåret før jul var mer stressende da jeg bl.a. var en tur i India. Noe som var en veldig slitsom og veldig morsom tur. Men den kan du jo lese om lenger ut i boka. Vendepunktet fra min kvantitet til kvalitets(?) –sjakkarriere var vel juleturneringa i Drammen. Litt rart synes jeg, at jeg kunne komme på tanken å bruke 80% av jula foran sjakkruter i Drammen, men dette hadde kanskje delvis sin forklaring i at en viss Brekke var arrangør. Uansett var dette helt ok, mange hyggelige folk og bra arrangement, men det ble litt overdoseaktig for min del etter en allerede aktiv høst/vinter. Fremmover blir det antagelig ytterligere sjakknedtrapping på meg da jeg i vår ﬂytter til Tynset med hestene mine og dropper siste året på NTG. Men planen er å ha med skolebøker dit, og så lese selv og ta alle fagene som privatist. Sannsynligvis dukkerjeg opp på noen sjakkturneringer innimellom også, selv om jeg vil holde ganske hardt på treningsplanen. Informator

Navn: Jorunn Brekke Klasse: 2B Født: Klubb: OSS E-post: [email protected]

Norsk rating: 1835 Endring dette skoleåret: + 153 FIDE-rating: 1945 Antall partier dette skoleåret: 30 Antall partier totalt: 435

7 Magnus Danielsen

Jeg er nå snart ferdig med mitt andre år på NTG, årene går fort. Med nye fjes på sjakklinja bar det ut i verden med en rekke artige hendelser for alle involverte. Med mye vilje, håp og drømmer om å slå både stormestere og internasjonale mestere kan disse nye elevene på sjakklinja ha påvirket oss litt eldre også. Etter et møte med ”GM Borris” (en stormester jeg ikke husker det egentlige navnet på) i Korsika fant jeg selv ut at disse menneskene ikke var guder, men vanlige, dødlige som begår feil som deg og meg. Selv om jeg tapte mot ham har jeg mistet litt av respekten for disse spillerne. Personlig har jeg hentet enda noen ratingpoeng i år, selv om jeg ikke er helt fornøyd med det totale resultatet.

Informator

Navn: Magnus Danielsen Klasse: 2B Født: 31.10.1987 Klubb: NTG E-post: [email protected]

Norsk rating: 1759 Endring dette skoleåret: + 166 FIDE-rating: 1914 Antall partier dette skoleåret: 84 Antall partier totalt: 227

ICC-brukernavn: MDanielsen

Magnus sin beste unnskyldning for å komme to timer for sent:

”Først kom ikke banen, så gikk jeg av på feil stasjon og så så jeg en elg...”

8 Øystein Bøyum Fossum

Andreåret er nå så godt som overstått. Mye slit har det vært, men alt i alt har det vært veldig spennende og utviklende. Mange nye land har blitt besøkt, og mange nye folk har måttet funnet seg i å bli kjent med meg. ”Slitet” jeg prater om har jeg meg selv å takke for. To timer før oppmeldingsfristen meldte jeg meg plutselig opp til privatisteksamen i fysikk, noe jeg angret en smule på da og som jeg an- grer masse på nå to uker før eksamen! Mang en tenniskveld i Bredes tennishall er blitt spolert grunnet intensiv fysikklesning, men dette skal tas igjen til neste år. Ellers har jeg ikke forandret meg så veldig mye. Kanskje har jeg blitt litt mer strukturert i forhold til i fjor. Eller har jeg det? Spesielt Fredrik gjør en iherdig innsats for å skape så mye kaos som mulig. Brede Hagen har også vist nye sider ved seg selv. Han er ikke lenger den uskyldige gutten på første rad. Han har rett og slett blitt en bølle, en ulv i fåreklær. Resten av gjengen har ikke forandret seg så mye, de er som de er på godt og vondt. Ratingen går sakte men sikkert oppover, selv om 2300-grensa enda ikke er passert. I følge Simen tar det tid å bli god i sjakk, så jeg har enda ikke gitt opp. Bortsett fra sjakk blir det mye roting rundt omkring, og litt poker mellom alle slagene. Med et gjennomsnittlig konkurransein- stinkt godt over middels er det bare fantasien som setter grenser for hva vi konkurrerer om! Det blir også et tredje år på meg, da jeg i tillegg til å glemme å søke på andre skoler gjerne vil fortsette. Smell ya later!

Øystein ble godt kjent med en gjeng Kazak- Informator stanere mens han spilte Ungdoms VM. Til sin forskrekkelse får han høre noen ”sammhetsord” Navn: Øystein Bøyum Fossum om folkeslaget. Dette ryster gutten hardt og i sin Klasse: 2B skuffelse utbryter han: Født: 23.03.1987 Klubb: NTG E-post: [email protected] ”Hadde jeg bare visst at de driver og skyter folk og sånn...” Norsk rating: 2233 Endring dette skoleåret: + 44 FIDE-rating: 2241 Antall partier dette skoleåret: 83 Antall partier totalt: 472

ICC-brukernavn: laguun Forbilde: Al Pacion

9 Ellisiv Reppen

Nå er russetiden over, eksamenene er farlig nær, og jeg kjenner nostalgien vokse i ett med hver tast som tastes på tastaturet. Mine to år på sjakklinja er ved veis ende, og jeg er ikke lenger et barn, men et selvstendig individ. Forfallelsesranden er nær og jeg har i det siste innsett at det snart er på tide å investere i rynkekrem... Som den eldste, men alikevel minste eleven her er det ikke rart jeg ofte sitter på slike tanker. Jeg kan enda huske min glansperiode som tiåring da Barbiene var mine beste venner og skole for det meste bestod av ABC og å tegne tegninger. Vel, den tid er for lengst forbi, så fra høsten av bærer det ut på ukjente veier. Planene mine for hva jeg skal gjøre har vært mange. Første tanke var å dra til Kina for å sudere homeopati og akupunktur der. Men etter å ha sett en lite koselig ﬁlm om såkalt ”ekte kinesisk akupunktur”, ombestemte jeg meg raskt. Kina ble da byttet ut til England hvor jeg og sjakkvenninne Marte Egeland hadde store planer om å bli milliardærer ved å trene små sjakktalenter. Men også den planen forsvant. Da vi var i Sør Afrika foreslo Simen at jeg skulle ta en tur innom universitetet i hovedstaden Pretoria. Etter mye spennende info om skolen, samt en hyggelig samtale med rektoren, som pussig nok har en norsk far, tenkte jeg at dette måtte være tingen. Glad og lykkelig satte jeg meg inn i bilen med søknadssjema under armen og et stort smil om munnen. Lykken forsvant fort da jeg ﬁkk vite at grunnen til at det var to vakter som patruljerte utenfor bygningen, var vakter fra politiet som skulle passe på at studentene ikke hadde med seg noen organer i bagasjerommet. Det var visst veldig populært å skjære ut organer som hjerte og nyrer til sine medstudenter for så å selge dem til høystbydene heksedoktor. Etter å ha vurdert alle disse ulike studiemulighetene har jeg kommet fram til at det anta- keligvis er tryggest å bo her jeg bor nå. Derfor blir det nok ved den vakre Blindern-bygningen jeg etter all sannsynlighet vil oppholde meg neste år. Hvilket studium det blir er enda et mysterium. Når det gjelder sjakken vil nok den fremdeles ta en stor plass i mitt hjerte. Jeg har blitt lovt å være med på samtlige NTG-turer neste år. Simen har en tendens til å glemme slike løfter, men jeg skal nok passe på at de huskes. I tillegg begynner lillebroren min, som er ca halv meter høyere enn meg, her. Da blir vi enda en i den lille leiligheten vår på ghettostedet Manglerud. Jeg takker med dette for meg og ønsker de Informator igjenværende elevene, samt nye rekrutter, lykke til. Navn: Ellisiv Reppen Klasse: 3C Født: 18.04.1986 Klubb: NTG og Nordstrand E-post: [email protected]

Norsk rating: 1718 Endring dette skoleåret: + 50 FIDE-rating: 1874 Antall partier dette skoleåret: 69 Antall partier totalt: 277

ICC-brukernavn: Siven

10 Sjefen sjøl: Simen Agdestein

Jeg begynner å bli litt lei av å skrive disse presentasjonene må jeg innrømme, men er likevel meget fornøyd med at jeg nok en gang må gjøre det. Det betyr nemlig enda en gang at vi klarer å gi ut årbok. Dette er sjakklinjas femte årbok på i alt sju skoleår. To år har vi ikke klart det. I fjor brakk jeg benet i slutten av april og måtte bare lempe alt over på elevene og Jorunn Brekke spesielt og ut kom boken. Denne gangen er jeg på plass hele veien og kan glede meg over stor entusiasme og innsatsvilje blant elevene. Det er et temmelig krevende prosjekt å lage en slik bok. Sjakklinja har skoleﬂinke elever og det er en super gjeng, men vi må likevel løfte oss ganske mye for å ro dette i land. Det er et ganske stort sprang fra å være stjerne på juniorlaget i fotball til å etablere seg på A-laget. Det er det samme her. Dette er et voksenprosjekt og vi er nødt til å vokse for å klare det. Og det er nettopp formålet med boken. Vi gjør så godt vi kan for at sluttresultatet skal bli bra, men det viktigste er alt vi lærer i prosessen med å lage den. For egen del er det ikke noe spesielt nytt. Jeg er stadig gift og har tre barn og trives i jobben. Det går i grunnen bare bedre og bedre. At jeg selv merker at jeg begynner å spille dårligere og dårligere er ikke så farlig. Mest lykkelig er man når man slipper å ha fokus så veldig på seg selv. Nettopp det er trenerens privilegium – og byrde. Som trener må man gi og gi av selv hele tiden, har vi blitt fortalt her på NTG. Noen ganger kan det være en tålmodighetsprøve, men i det store og hele er det veldig bra. Så jeg blir nok sittende her en stund til. Informator

Navn: Simen Agdestein Født: 15.05.1967 Klubb: NTG E-post: [email protected]

Norsk rating: 2571 Endring dette skoleåret: - 43 FIDE-rating: 2573 Antall partier dette skoleåret: 48 Antall partier totalt: 1144

ICC-brukernavn: gruk

11 Statistikk: Stor framgang

Det er ingen tvil om at vi har hatt stor framgang i det siste. Nesten alle har gått jevnt og trutt opp i rating.

Av Brede Hagen

Spesielt Magnus har hatt en enorm framgang siden skolestart. ”Hva gjør han på NTG”, var det sikkert mange som tenkte da han begynte med 957 i rating. Nå er han blant de beste juniorspil- lerne i landet. Hans største forbedringspotensiale er ikke lenger sjakken, men det å møte opp presis til sjakktimene. (Magnus sliter med å komme seg opp om morgenen.) Undertegnede har faktisk gått opp mest dette skoleåret. Jeg hadde gått ned en del like før skolestart, så jeg var nok litt underratet, men på mitt nivå skal det ikke så mye til for å bli bedre. Hadde jeg ikke bukket så innmari, hadde jeg kanskje hatt 200 ratingpoeng mer. Spillemessig tror jeg Fredrik har hatt størst framgang, men det vises ikke akkurat på tabellen. Han blir ofte svindlet og regner på så mange unødvendige varianter at han ikke har overskudd til sluttspillet. Det store ratingspranget er ventet neste år. Det hadde ikke skadet om han hadde spilt flere turneringer i nærområdet (for eksempel NTG GP). Det er litt merkelig at han har flyttet fra Frosta for å spille sjakk og så spiller turneringer i Nord-Norge (for eksempel Polarsir- kelen GP i Mo i Rana). Verdt å merke er at Ørnulf har kommet over 2000 etter en lang pause på 1900 og er ikke lenger så langt i fra Øystein. Målet til de fleste 2000 spillere er å bli IM og Ørnulf ligger godt i rute til å klare det. Jorunn har endelig gjort et ratinghopp og er ikke lenger så langt i fra den magiske 2000-grensa, som er et mål for mange. Hun kunne også kanskje ha spilt flere turneringer, men der hun har deltatt har hun gjort det bra. Ellisiv er den mest stabile i sjakk (og på andre områder også) her på NTG. Hun går jevnt og trutt opp i rating og spillestyrke. Hun spiller solid og bukker sjeldent og er ivrig på Internet Chess Club. Øystein begynner virkelig å bli god med mange gode turneringer dette skoleåret. Spesielt i VM og i NM for ungdom gjorde han det virkelig bra. Derfor er det litt rart at han støtt og stadig taper mot Fredrik i lyn. Vi satser på at han blir den første som blir Internasjonale mester i løpet av tiden på NTG.

12 Magnus har på Når blir to år gått opp Fredrik og over 800 poeng!!! Øystein Brede har ratingkappløp! IM?

2003 2004 2005 JUNI JUNI JUNI Endring

1.Klasse Brede 1455 1671 +261 Fredrik 1620 1670 +50 Ørnulf 1980 2069 +89

2.Klasse Magnus 957 1580 1759 +802 Øystein 2104 2171 2233 +129 Jorunn 1527 1712 1835 +308

3.Klasse Ellisiv 1374 1668 1718 +344

Snitt alle: 1490 1741 1851 Blir Ønulf Jorunn spiller junior- nesten ingen ting, men norges går likevel opp i rating... mester i år?

13 14 Reiserapporter

15 Nordisk for gymnaslag, Oslo, 17-19. september 2004: 1. SVERIGE 4 0 0 4.0 14,5 Reservene klinka til 2. NORGE 1 2 1 2,0 9,5 3. ISLAND 2 1 1 2,5 9,0 Det er en stund siden NTG har vunnet dette 4. DANMARK 0 1 3 0,5 4,0 mesterskapet, men vi stilte opp også i år med 5. FINLAND 1 0 3 1,0 3,0 hår på brystet.

Av Øystein Bøyum Fossum (med Odin Blikra Vea hengende over skulderen som moralsk støtte)

Heller ikke denne gangen greide vi å vinne, til tross for iherdig innsats. Det skal dog sies at vi i fjerde runde ikke engang stilte med fullt mannskap da Emil gjorde opprør. Dermed ble det bare uavgjort mot Danmark, og seieren var utenfor rekkevidde. Svenskene var overlegne, med toppscorere på alle ﬁre bord. Jorunn vant premien for beste reserve, med 3/3 poeng. 3.reserve Magnus gjorde det også bra med to seire og to remiser. Neste år vinner vi. Norge 2 (dvs. Berg skole med Inge Skrondal i spissen) deltok utenfor konkurranse, men ville endt på fjerdeplass med sine seks poeng.

Øystein kommenterer: Hvit: Johan Norberg (1696) Svart: Øystein B. Fossum (2195)

1.e4 e6 2.d4 d5 3.Sd2 c5 4.exd5 exd5 5.Sgf3 Sc6 6.Le2 Ld6 7.0–0 Sge7 8.dxc5 Lxc5 9.Sb3 Lb6 10.Lg5 0–0 11.Dd2 Lf5 12.Tad1 Le4 Et standardfelt for den svarte hvitfeltsløperen. 3.c4 Dc8!? 14.cxd5 Lxd5

Her gikk Johan i tenkeboksen. Hvor skal han sette løperen? 19.Le7 Etter for eksempel 19.Lf4 kommer 19...Td8, og hvit sliter. 19...Te8 20.Db4 Etter 20.La3 kommer nok en gang 20...Td8. 20...Df5 Her så jeg ikke noe forsvar for hvit, men Johan hadde regnet langt. 21.Lc5! Ikke 21.Lc4 Sc6 med gaffel. 21...Se2+ 22.Kh1 Sf4 23.Lxb6 Sxd5 24.Db5 axb6 25.Txd5 De6 Det hele ebbet ut i et Sentrumsbøndene er forsvunnet, så nå er aktivitet kjedelig sluttspill hvor vi ble enige om remis etter viktig. Jeg hadde følelsen av at jeg allerede stod litt litt tidsnødsdramatikk. 26.Db3 Ta5 27.Td3 Txa2 bedre her, men det er fort gjort at det blir byttet 28.Kg1 Dxb3 29.Txb3 Te6 30.g3 Kf8 31.Tc1 Tc6 15.Sfd4 Sxd4 16.Sxd4 litt for mange brikker. 32.Txc6 bxc6 33.Txb6 Ke7 34.Txc6 Sc6 17.Lf3 Sxd4 18.Lxd5 h6! ½–½

16 Telemark Open, Porsgrunn, 4-5. september 2004: Kjempebra!

Noen steder (les: Sandefjord) går det helt elendig. Andre steder går det kanon. I Porsgrunn viste NTG-erne noe av hva som bor i dem!

Av Brede Hagen

Å dra til Porsgrunn for å spille sjakk har nærmest blitt en tradisjon blant sjakkelevene. Denne gangen bestod reisefølget av Magnus, Øystein og meg. I tillegg slang eks-elevene Emil Agdestein og Odin Blikra Vea seg med. Visstnok var dette Emils fjerde eller femte Porsgrunn-turnering. Spillestedet på Gamle Posten Kulturhus var greit, men sovesalen i underetasjen i samme byg- ning var ikke like patent. Riktignok var det gratis, men det ble ikke mye søvn å få på et liggeun- derlag og sovepose i et varmt rom. Verst var det vel for Odin. Han hadde ikke noe annet enn en stråmatte å ligge på. Så etter en stund gikk han opp og hentet to sofaputer, men jeg tror ikke det ble så mye bedre. Etter en søvnløs natt skulle vi så kjøre i gang. Utrolig nok gikk det så det suste! Ratingfavoritt Øystein fosset fram, men måtte til slutt se seg passert av Bertil Svendsen i A- gruppen. Magnus gjorde en god prestasjon i B-gruppen med delt førsteplass, og jeg gjorde det tilsvarende bra i C-gruppen. Odin og Emil grymmet litt og kom litt lengre ned i A-gruppen. Men de går jo ikke lenger på NTG så de gir vi beng i.

En glad gutt.

17 NM for juniorlag, NTG, 12-14 september 2004: Stormestertap i juniorturnering

Hele 146 barn og unge fordelt på 20 klubblag, samlet seg da NTG arrangerte NM for juniorlag.

Av Jorunn Brekke

Det var i år Bærum Schakselskaps Ungdom/NTG som hadde tatt på seg å arrangere NM for juniorlag – en turnering som inkluderer både ferske barneskolelag og hardbarka, erfarne lag med spillere opptil elitenivå. Arrangørklubben selv stilte med 3 lag, hvorav et ungt barneskolelag, et jentelag toppet av Ellen Øen Carlsen og et elitelag med Magnus Øen Carlsen i spissen. 1.laget til Bærum var regnet som en av de to storfavorittene, det andre var Brattås Ungdomssjakklubb som også stilte med et svært sterkt, og noe jevnere lag. I den innbyrdes, og så å si avgjørende matchen skjedde det en liten overraskelse, da selv verdens yngste stormester, den klare ratingfavoritt, bukket under for den noe eldre, men også lovende Geir Sune Tallaksen. Brattås cashet da inn hele 3 ½ av 4 poeng og kunne cruise gjennom de to siste rundene, inn til en klar seier. Selv om NM-tittelen ikke havnet hos Bærum, var turneringen i helhet sterkt dominert av Oslo- og omegnklubber, og spesielt Schakklubben av 1911s Ungdom må nevnes. De stilte med hele fem mannssterke lag, hvorav et stakk av med prisen for beste kadettlag og et annet tok prisen ’beste lilleputtlag’. Teknisk sett gitt turneringen tilsynelatende knirkefritt, og det sosiale ble også ivaretatt med fotballspilling og litt lyn mellom rundene. Det som derimot kunne gått bedre var kantinen, som undertegnede og ytterligere to NTG-elever sto ansvarlige for. De ﬂeste juniorene foretrakk nemlig en tur på Mc Donalds, så det ble ikke den helt store omsetningen. Neste gang kanskje det skal satses på dekorerte pappbokser fylt med litt mat, drikke og en søt leke/sjakkbrikke?! Øystein kommenterer: Hvit: Ivar Abusdal (1696) Svart: Øystein B. Fossum (2189)

1.Sf3 c5 2.c4 Sf6 3.Sc3 Sc6 4.g3 d5 5.d4 e6 6.cxd5 exd5 7.Lg2 Le7 8.0–0 h6 Ikke det mest spilte, men jeg var usikker på teorien og fryktet Lg5. 8...0–0 9.Lg5 cxd4 10.Sxd4 h6 er mer vanlig. 9.Lf4 0–0 10.dxc5 Lxc5 11.Se5 Te8 Nå ord- ner det seg for meg. 12.Sxc6 bxc6 13.Sa4 Lb6 14.Tc1 La6 15.Lf3 g5!? Endelig litt initiativ! 16.Sxb6 Hvis 16.Ld2 så kommer 16...g4! 16... axb6 17.Le3 c5 18.b4

(Diagram neste kolonne) 18...d4! Nå funker alt taktisk. 19.Lxa8 Dxa8 20.Lxg5 20.bxc5 dxe3 er selvfølgelig bedre for

meg, men det er den beste måten for hvit å kjempe videre på. 20...Lxe2 21.Dd2 Lxf1 22.Txf1 Se4 0–1

18 Magnus kommenterer: Hvit: Magnus Danielsen Svart: Endre Larsplass

1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4 exd4 4.Lc4 Hvit satser på utvikling. 4...Lb4+ Svart velger en grådig variant. 5.c3 dxc3 6.0–0 Sge7 7.bxc3 La5 8.Sg5 Hvit har et stort press mot f7. 8...Se5 9.Lb3 d6?! 10.f4! Et viktigtrekk. Hvit prøver å jage bort springeren på e5 å legge mer press på f7. 10...Lg4 11.Dc2 Lb6+ 12.Kh1 f6 Svart kjemper en desperat kamp.

13.fxe5! Kongen må nå ut på vandring. 13...fxg5 14.Lf7+ Kd7 15.exd6 cxd6 16.e5! Dette åpner opp stillingen.

16...Lc7? Han gjør det enkelt for meg. 17.Da4+ Kc8 18.Dxg4+ Kb8 19.Lxg5 dxe5 20.Td1 Ld6 21.De6 Sc8?? Partiet er allerede tapt. 22.Lxd8 1–0

19 Polarsirkelen Grand Prix, Mo i Rana, 25-36. september 2004: På langtur

Denne helgen hadde jeg impulsivt bare bestemt meg for å spille en turnering. Det var ganske lenge siden sist jeg hadde spilt, og den utvalgte turneringen ble til slutt den beryktede Polarsirkelen i Mo I Rana.

Av Fredrik Aunan Lindsøe

En av hovedgrunnene til at jeg startet på NTG i fjor, var at jeg skulle få spille ﬂere turneringer siden det er så få sjakkturneringer i Trøndelag. Jeg hadde fått inntrykk av at det var masse turneringer i Akershus, hele året, noe som også stemte. Ironisk nok, har ikke dette året ført med seg en eneste sjakkturnering i Akershus for min del. Egentlig ikke så rart siden jeg velger å dra til sånne turneringer som ”Polarsirkelen” i Mo i Rana i stedet for å bare delta i en av de ”lokale” turneingene i Oslo-orådet. Turen til Mo i Rana var delt opp i tre etapper. Torsdag morgen begynte med en 7-timers to- getappe. Deretter fulgte 4-timers venting i Trondheim, før en gjeng med gamle kamerater fra Frosta kom og hentet meg, og bare den 6-timers lange bilturen til Mo i Rana gjenstod. Jeg hadde tidligere prøvd å få med meg noen fra NTG også, men oppgaven viste seg å være umulig. Reiser som dette bruker å være vanlig ”kost” for sjakkspillere i Trøndelag. Det er ikke så mange turneringer på de kanter. Turneringen gikk elendig for min del. Med 2 av 5 poeng og en ratingprestasjon på rundt 1700 (Fredrik stiller alltid store krav til seg selv. Red.) burde jeg vel heller ha holdt meg hjemme. Men alt i alt var det en ﬁn tur. Fredrik kommenterer: Hvit: Per Inge Holmen (1625) Svart: Fredrik A. Lindsøe (1613)

1.e4 c5 2.Sc3 Sc6 3.g3 g6 4.Lg2 Lg7 5.d3 e6 Dette har jeg ikke peiling på. 6.Le3 b6 Jeg burde kanskje heller ha spilt 6...Sd4. 7.f4 Sge7 8.e5 Lb7 8...d5 9.exd6 Dxd6 er kanskje greiere, men jeg foretrakk å holde spenningen i sentrum. 9.Se4 Sf5 Etter dette trekket følte jeg at ting begynte å løsne seg. Jeg har planer om å bryte med d6-d5 og motspill. 10.Lf2 d5 Hvis han hadde benyttet seg av en passant, ville jeg bare ha slått tilbake med springeren med fint spill. 11.Sd2 13...Tg8 14.Dg4 Her skulle han nok ha spilt 14. (Diagram neste kolonne) Lf1. Det ser litt risikabelt ut å sette dama i g-linja like etter at jeg har spilt Tg8, det sier i hvert fall 11…g5! Et fint trekk som bryter opp bondekjeden min utmerkede intuisjon. 14...Sce7 15.Dh3 Greitt, og lager flotte tårnlinjer. 12.c3 Dette derimot er et så fant han et sted for dama, men hvor aktiv er den elendig trekk.Han burde heller ha spilt 12. Lh3 på h3? 15...Dc7 16.Se2 H7-bonden er en testa- med ganske spennende spill. 12...gxf4 13.gxf4 ment-bonde.16.Dxh7 Th8 og det er ingen retrett. 16...Sg6 17.0–0–0 Lh6 Truer å vinne bonde.

20 Spørsmålet er om han kan beskytte den med 17... Lg3. 18.Kb1 Han lot meg bare ta den, gitt. 18... Lxf4 Bønder tar man på NTG, en av de store læresetningene til Simen. 19.d4 Tc8 20.Dd3?

20...Sxe5! Resten er peanøtter. 21.dxe5 Txg2 22.Df3 Lxd2 23.Dxg2 d4 24.Dh3 Lxh1 25.Txh1 Dxe5 Røyken har lettet og jeg står masse over. 26.Dd3 dxc3 27.bxc3 Td8 28.Db5+ Ke7 29.Tg1 Lxc3 30.Dc4 La1 31.Dc2 Db2+ 32.Dxb2 Lxb2 33.Kxb2 Td2+ 34.Kb3 Txe2 0–1

Fredrik trives best i Trøndelag.

Nordisk 4-landskamp, Tyrifjorden, 2-4. oktober 2004: Mislykket forsøk

Internett er sjakkens framtid hevdes det, men det går ikke alltid som planlagt.

Av Øystein Bøyum Fossum

I første runde skulle Norge spille mot Island, som satt på en skole i Reykjavik. Det gikk bra til å starte med, men så streika forbindelsen. Da tilbød islendingene remis på alle brett, noe vi ikke tok i mot i og med at vi hadde overtaket. Da gadd ikke Island mer, så det ble i stedet en 3-landskamp. Mot Danmark og Sverige gikk det heller ikke så bra (denne gangen over brettet), med tap 1,5-8,5 og tap 5,5-6,5. Et tap og en remis var min beholdning, altså ikke noe å hoppe i taket over. Vi kom sist, men vi ﬁkk i hvert fall pallplassering.

21 Europacupen for klubblag, Cesme, Tyrkia, 3-9. oktober 2004: En meter fra Kasparov

Å lese om verdensstjerner er en ting. Å se og oppleve dem er noe helt annet.

Av Ørnulf Stubberud

Syv kampklare nordmenn dro ned til badebyen Cesme i Tyrkia. Det var der turneringen skulle spilles, og det var der blod, svette og tårer skulle ofres, for til slutt å se hvem som var den presti- sjetunge tittelen verdig. Blant ærbødige krigere kunne man finne Kasparov, Adams, Shirov, Grisjtsjuk, Radjabov, Soko- lov, Mamedyarov, Ivantsjuk, Bareev og Beliavskij. For de mest intense sjakkhistorikere, kan jeg fortelle at spillerne nevnt over bare var en brøkdel av turneringens mange superstormestere(!!). Selv om det var mange stjerner med, kan vi ikke la være å fokusere på de ikke fullt så kjente, men for all del verdige, Leif Erlend Johannessen, Sverre Heim, Kristian Trygstad, Andreas Moen, Martin Øsstveit, Kenneth Gvein og undertegnede: Ørnulf Stubberud. Disse syv var utvalgt til å representere Oslo Schakselskap, og høste ære på klubben. Turneringen ble spilt over syv runder med FIDEs nesten nye betenkningstid (90 min + 30 sek tillegg per trekk). Når sant skal sies, hadde vi ikke alt for store forhåpninger om å slåss med ’’de store gutta,’’ og pallplassering virket ikke særlig sannsynlig. Vinnerlaget, franske NAO, kunne mønstre med følgende mannskap: 1. Adams, 2704, 2. Grisjtsjuk, 2704, 3. Bacrot, 2718, 4.Vallejo Pons, 2678, 5. Lautier, 2682 og 6. Radjabov, 2663. Dette var et lag som til og med Kasparov og hans mannskap måtte se seg slått av. Så konkurransen var hard. Cesme viste seg å være en fin by for trøtte og slitne nordmenn. Den eneste som ikke kunne sove lenge om morgenen var lagleder Leffi. Han måtte opp kl 09.00 for å levere lagoppsettet hver bidige dag, enten han ville det eller ikke. Mens vi andre derimot, vi kunne hvile etter nat- tens (hmmm… red.) harde påkjenninger.

22 Runden begynte kl 15.00 hver dag, noe som gjorde det mulig å bade eller dra på sightseeing på formiddagene. Spesielt underholdene var det å ligge på en av hotellets mange solsenger og be- trakte den daglige morgentrimmen i bassenget. Der kunne man se både kvinnelige og mannlige sjakkspillere slite rompa av seg for å holde følge med den langt mer spreke kvinnelige instruktø- ren. Om de var der på grunn av henne eller treningen, forblir uvisst. Med 25 varmegrader og en skyfri himmel hver dag, var det ingen grunn til å ikke ta seg en dukkert. Når en verdensstjerne som Sokolov fikk på seg badebuksa, kunne ikke vi andre være dårligere. Vårt lag endte til slutt på en ikke helt overbevisende 28. plass med 5 lagpoeng og 17 individuelle poeng. Likevel kan ikke resultatet sies å være et rettferdig resultat, etter som laget slet med dårlig uttelling. Bare Kristian og Leffi kunne si seg ganske bra fornøyde med spillet. Vi andre følte alle at vi hadde mer ’’innabords’’. Spesielt undertegnede gikk på den ene smellen etter den andre, og den uvante betenkningstiden fungerte like bra som en handlevogn uten hjul. Sjakklig sett befant jeg meg i et av de mest uhyggelige scenarier jeg har kjent på lenge. Det hjelper ikke å spille som en Gud når man like etter roter seg inn i en håpløs tidsnød og setter alt over styr. Sjakken har mange gleder, men også triste nederlag. Denne gangen ble det litt for mye av det siste for den norske delegasjonen. Individuelle resultater skal få lov til å bli holdt konfidensielt, de tåler ikke dagens lys. Uansett var det en nyttig erfaring å ta med seg. Vi må heller ikke glemme at man lærer mer av å tape enn å vinne, selv om det ikke ser like stilig ut på resultatslisten. Så konklusjonen må være: Alt var fortreffelig, bortsett fra egen uttelling. Jeg får slutte av med å sitere Kristian Trygstad i Norsk Sjakkblad nr. 6 2004: Neste år vinner vi!

23 Sandefjord Master Grand Prix, Sandefjord, 8-10. oktober 2004: Drit dårlig!

Sandefjord-turneringen er en klassiker. Året før oppnådde Jorunn 0 av 5 poeng. Denne gangen var det min tur.

Av Brede Hagen

Magnus og jeg var de eneste fra NTG som dro. I tillegg ble trenerkollega for barnesjakken i Asker, Anders Preben Bay, med. Anders Preben og jeg skulle overnatte på Lisbeths Gjestehus, et enkelt, men billig overnattingssted. Magnus bodde hos noen kjente av familien. Denne turneringen var spesiell i og med at det var en Master Grand Prix. Det betyr blant annet at ratingen blir ganske mye påvirket både positivt og negativt fordi ratingkvotienten er høyere. Det ﬁkk jeg merke.

Bandido Brede på tokt, men utbyttet var ikke all verden.

Det ble til slutt den grymmeste turneringen jeg noen gang har spilt. Jeg startet med en bukk i første parti og verre skulle det bli. Senere satte jeg ny personlig bukkerekord. Et tårn, en ofﬁser og to kvaliteter klarte jeg å gi bort i ett og samme parti. (Den ene kvalitetsbukken så han riktignok ikke.) Jeg gjorde til slutt en ratingprestasjon på 1071 og gikk ned hele 70 ratingpoeng – til 1424. Lavere hadde jeg ikke hatt på et og et halvt år. Magnus hadde også en litt under middels turnering, men langt ifra så ille som min. Anders Preben var faktisk den eneste som gjorde en brukbar prestasjon. Magnus ﬁkk 1,5 og Anders Preben 3 poeng med henholdsvis ratingprestasjon på 1517 og 1296. Min fadese er ikke noe engangstilfelle. Året før gjorde Jorunn det enda verre og gikk ned nesten 100 poeng. Neste gang denne turneringen arrangeres, er det ikke sikkert jeg tør delta.

24 Calvia Open, Mallorca, 21-29. oktober 2004: Til syden på OL-tur

Simen bestemte seg for å for en gangs skyld delta på OL-laget. Vi andre hang oss da på slep, som tilskuere og spillere i en parallell turnering.

Av Jorunn Brekke

Vi var nesten fulltallig tropp, bare Ellisiv snek seg unna (ofret seg, er en annen måte å si det på, Red.) og ville heller være med Ungdomsutvalget på utvekslingstur (se neste reiserapport). Riktig- nok forsto vi av ettersladderen at hun hadde sin grunn for valget, men dette fortelles det neppe om i hennes rapport. Jeg skal heller ikke fortelle noe om dette. Nei. Så altså, vi resterende seks NTG-elever + en tropp andre unge og lovende (reisefølget bestod av nærmere 25 ungdommer, spesielt Stavanger-folket var godt representert. Red.) deltok i en turnering som gikk parallellt med OL. Som reiseleder for troppen var den også unge og lovende Helge Nordal, og han gikk hardt ut med treningssamling hver dag kl 13.00. Denne foregikk langs bassengkanten på ”appartement’n” til guttene (vi seks jentene bodde noen kvartaler unna på hotell) og de ﬂeste som troppet opp der kom rett fra senga med tilhørende ’out of bed look’.

Jorunn og Maria Pitz var ivrige tilskuere til sjakkolym- piaden.

Det var faktisk ikke bare egenforskyldt natterangling som var skyld i denne trøttheten, selv om dette var en delfaktor i noen av tilfellene. Men her må originalt nok turneringen ta sin skyld, ettersom rundene begynte hver dag kl 21.00 og varte til et stykke over midnatt. Og tross alt kan det ikke forventes at man stuper rett fra partiet og ned i senga, for da følger garantert skyggene av de fatale tapstrekkene etter og det hele ender med en søvnløs mareritt- natt.

Det ble altså noen besøk på diverse karaokebarer og lignende utpå natta. To kvelder var det til og med megaparty på en gedigen nattklubb hvor også OL-spillere i massevis dukket opp. Høy- depunktet derfra var vel siste avslutningspartyet med masse romantikk på dansegulvet. Til tross for noen lange netter var denne turen først og fremst en tur fullt av veldig mye sjakk og mer sjakk, i forskjellige varianter. I hvert fall for undertegnede sin del, som sammen med El- len (storesøster Carlsen) var trofast tilskuer på OL-tribunen så godt som hver dag. De fleste dagene satt det norske laget passelig plassert, rett under tribunekanten, og det gikk da greit å mer eller mindre følge med på partiene, selv uten kikkert. For øvrig er et lite øyeblikk fra tribunen der foreviget i filmen ’Prinsen av sjakk’. Det norske OL-laget endte som kjent med et ikke overveldende bra resultat, og de norske deltagerne i natturneringen gjorde heller ingen kjempeprestasjoner, dog ble noen tosifrede eurobeløp hentet inn (lenger opp på premielistene var det firesifrede summer som ble delt ut). Det må og sies at spilleforholdene i Calvia-turneringen var delvis katastrofale, med digre, stappfulle lokaler hvor det bare var vifte noen få steder. Måten å overleve på var å helle ned bortimot 4 liten vann og gå tilsvarende ganger på do. Arrangørene får og minus for treg start og også treg og surrete premieutdeling uten mikrofon. Allikevel, turen sett under ett var ok, med flere artige hendelser og en del sjakklærdom.

Ellen og Jorunn koser seg ved bassengkanten.

Supertrioen Magnus, Simen og Lefﬁ i aksjon.

26 Øystein kommenterer: Hvit: Olle Algars (2105) Svart: Øystein B. Fossum (2198)

1.e4 e6 2.Sf3 c5 3.d4 cxd4 4.Sxd4 a6 5.c4 Sf6 6.Sc3 Dc7 7.Le2 Lb4 8.Dc2 De5 Igjen var jeg usikker på teorien, men dette vinner vel bonde?! 9.a3 Lxc3+ 10.Dxc3 Dxe4 11.Le3 0–0 12.0–0

Jeg står selvfølgelig til gevinst med min merbonde, men det er like greit å avslutte partiet så fort som mulig! 24...Dxf3!! Alle brikkene mine våkner til liv. 25.gxf3 Sd4 26.Lxh7+ Hvit plukker med seg en bonde med sjakk, men han er fortsatt forsvarsløs mot de svarte ofﬁserene. 26...Kh8 27.Db2 Sxf3+

Det er ingen tvil om at hvit har litt kompensasjon, så det er viktig for meg å få ut brikkene. 12...d5 13.Sf3 Sc6 14.Ld3 Dg4 Dronninga er litt på vidvanke, men så lenge den ikke blir fanget, er det ikke noe problem. 15.Lc5 Te8 16.Tfe1 dxc4 17.h3 Dh5 18.Dxc4 b5 19.Dc2 Lb7 20.b4 Tac8 Hvit har ikke fått ut noe av sitt bondeoffer/bukk i åpningen. I stedet er det mine brikker som er veldig behagelig plassert. 21.Db1 Sd5 22.Ld6 Ted8 Her begynte jeg å ane at det kunne bli en morsom slutt på partiet. 23.Lh2 Sc3 24.Dc2

28.Kg2 28.Kf1 Sxh2+ 29.Kg1 Sf3+ 30.Kf1 Td2 er ikke festlig for hvit. 28...Sxe1+ 29.Kg3 Sf3 Enkelt og greit, hvits brikker er ikke veldig koordinerte. 29...Td3+ var også en mulighet, med følgende variant: 30.Lxd3 Sxd3 31.Db3 Ld5! Dronninga har ingen felter! 30.Lc2 Se2+ Hvit ga opp. Jeg kan blant annet spille Td2 i neste trekk. 0–1

Jentene speiler seg.

27 Utvekslingstur, Spania, 22-30. oktober 2004: Ungdomsutvalgets første tur

Ungdomsutvalget har ikke vært så mye omtalt i medieverden. Vi ble startet i 2003, og har siden da for det meste tatt oss av ting mer på nasjonlat plan. Men etter et og et halvt års planleggeing var det endelig duket for vår første utenlands- tur.

Av Ellisiv Reppen

Reisefølget bestod av erfarne ogikke fullt så erfarne sjakkspillere i alderen 15-20 år, og reiseleder Ivan Randjelovic. Turen var egentlig ment å være en utvekslingstur med den lokale barne- og ungdomssjakkkgruppen i Granada. Men p.g.a noen misforståelser mellom spanjolene og kon- taktpersonen vår, ble det litt mer opp til oss selv hvorvidt vi ville ”utveksles”.

Bak fra venstre: Jegor Schau, Espen Jensen, Øyvind Malin, Askild Bryn, Henny Sivert- sen, Margrethe Smelvær, Camilla Ingebretsen, Henrik Sørensen, Petter Hamborg Stian Skistad, Ivan Randjelovic. Foran fra venstre: Ivar Abusdal, Stefan Randjelovic, Marte Egeland, Ellisiv Reppen og Sture Alne.

De første dagene tilbrakte vi i Granada. Her spilte vi en lynturnering mot lokale spillere. Alle ﬁkk vi poeng, men stort sett var det spanjolene som kom seirende ut av spillet. Da sjakkspillere er som kjent meget kulturinteresserte, tok vi turen opp til Alhambra, et arabisk slott som regnes for en av de ti underverker. Turen vår bestod av en del reising. En av etappene var Mallorca, hvor sjakk-OL ble spilt. For å komme oss dit måtte vi først ta en 10-timers togtur til Valencia, og så nattbåt derfra før vi kom

28 fram. Før båten dro hadde vi noen timer til disposisjon i storbyen Valencia. Mens vi fredelig satt og spiste på Mc Donalds kom det en frekking og stjal veska til Camilla. I den hadde hun alt fra pass til medisiner. Medisinene klarte hun seg uten, men passet var det litt verre med. Marte, Ca- milla og jeg trasket av gårde til den lokale politistasjonen som lå fem mil unna sentrum. Etter en telefonsamtale med en jeg egentlig ikke vet hvem er, samt signering av ca 50 ark, ble vi endelig forsikret om at hun skulle få et midlertidig pass når vi kom til Mallorca. Dagene her gikk med til å se på OL, samt samvær med NTG-gjengen. Det var over en uke siden jeg hadde sett de sist, så jubelen var stor da vi endelig ble gjenforent.

Her underholder vi lokalbefolkningen med en liten norsk stand.

Vi fem jentene lagde en konkurranse som gikk ut på hvem som kunne ”komme lengst” med den høyst ratede sjakkspilleren. Guttene ville ikke være noe dårlige og så ut Ekaterina Lahno som en mulig kandidat da hun bodde på samme hotell som oss. Hvem som vant konkurransen kan dessverre ikke offentliggjøres her. Siste etappe var Malaga. Her var det bading og karaokesang som var øverste prioritet. Selv om mange av de som var med bare har spilt noen få turneringer før og er rimelig ferske i denne ”bransjen” kom vi gfodt overens og ble en ﬁn liten gruppe. Hjemturen- buss fra København til Oslo- gjorde turen ekstra minnerik da samtlige i følget ble ﬁnt sminket og frisert.

29 VM for ungdom, Kreta, 3-14. november 2004: La vita é bella!

Først var vi 10 dager på Mallorca, så to sløve dager hjemme, og så skulle vi sannelig ut på tur igjen. Livet er godt som sjakkspiller på NTG.

Av Øystein Bøyum Fossum

Så stod vi der da, på, åtte håpefulle norske sjakkspillere samt ledsagere på Gardermoen, klare til å ta fatt på reisen til sivilisasjonens vugge. Fra NTG deltok Ørnulf (populært kalt Omulf i utlandet), Ellisiv og jeg. Denne turen måtte bli bra, var alle enige om på ﬂyet nedover. Da vi ankom hotellet ble vi enda mer forventningsfulle, det var nemlig et 5-stjerners hotell hvor stramme pikkoloer stod i kø for å hjelpe deg. Det var nesten litt ergelig at vi var kommet for å spille sjakk. Rommene vi bodde på var også strålende, men et stort problem var det: Det fantes kun en stor og en liten seng. Ørnulf og jeg bestemte oss for å ha den store senga (+TV) halve turneringa hver. For Ørnulf ble dette katastrofalt (2/5 på de siste rundene). Jentene i gruppen delte for øvrig den store senga, men for to tøffe ungdommer er ikke det like greit. Det skulle også spises mat, og her var man virkelig i paradis. Man kunne velge å vrake blant allslags delikatesser, så det er fortsatt et uløst mysterium hvorfor Ellisiv hver dag valgte kjøttdeig og spagetti.

Her er hele den norske delegasjonen. Bak fra venstre; Øystein, Line Holen, Jon Ludvig Hammer, Ellisiv og Ørnulf. Foran fra venstre; Line Jin Jørgensen, Katrine Tjølsen og Frode Urkedal.

30 Da vi etter hvert kom i gang med turneringen, ble vi kjent med andre likesinnede fra hele verden. Jeg traff igjen Markus fra Østerrike, som jeg ble kjent i tilsvarende mesterskap i fjor, og sammen med en rekke andre ble vi av og til hengende på hotellets diskotek på kveldstid. I (denne gangen i roligere former - se fjorårets VM-rapport i forrige årbok). Av en eller annen grunn støtte vi gutta ganske ofte på to gærninger fra den kazakstanske underverdenen, og vi var en blanding av uvenner og kamerater hele tiden. Siste kvelden ble vi faktisk invitert til Kazakstan, hvor vi ble lovet hver vår livvakt og luksus.

Spillelokalet var stort og ﬂott.

Til og med spilleforholdene var ypperlige, og de ﬂeste spilte brukbar sjakk. Hver runde (unntatt to dobbeltrunder) startet kl 16.30, så det ble god tid til sol og bading. Ørnulf og Jon Ludvig ﬁkk sin daglige økt med mosjon ved å svømme rundt å dynke hverandre, mens de andre små gjorde så godt de kunne for å hjelpe Jon Ludvig. Til slutt var Ørnulf i så mye trøbbel at til og med jeg måtte hoppe uti for å redde ham. Ellisiv og Line Holen foretrakk å være kule og beherskete i strandstolene.

Guttene i full aktivitet i basenget.

31 Vi hadde altså våre dager med strålende sol og varme, men en dag ﬁkk vi oss en skikkelig vannskyll. Det regnet og regnet, og i korridorene ble vanndammene større og større. Dette ble Ørnulf deprimert av. Da var Ellisivs bærbare pc med ”Optimist” av Jan Teigen god å ha. Denne sangen ble ﬂittig spilt på gutterommet, da alt så mørk ut (tap i turneringen, regnvær, snart skole, ingen damer osv.).

Hva Øystein prøver på her er ikke godt å si.

Sjakken gikk brukbart for de ﬂeste, det var tross alt et verdensmesterskap vi spilte. Ellisiv viste seg som en fredens kvinne, og vant ikke et parti før 8. runde, men hun gikk allikevel rundt som en smiley hele tiden.

Ellisiv stiftet bekjenskap med søra- frikanere lenge før den store Sør-Afrika- turen.

Ørnulfs resultat var det heller ingen ting å si på. Kanskje var det Frode Urkedals råd underveis som gjorde susen? Det var stadig nye bortforklaringer når Ørnulf tapte, som for eksempel å si at man er en blind svenske. Ørnulf viste stor kampvilje hele veien. Blant annet kjempet han som en løve mot en IM fra Venezuela i 150 trekk. Han reddet til slutt remisen, men det kostet middagen!

32 Ørnulf og Jon Ludvig Hammer i seriøse forberedelser. Jeg gjorde også en god turnering, i hvert fall etter ni runder (5,5/9). To tap til slutt ødela litt, men det er ingen ting å klage over. De andre norske var også rimelig fornøyde. Reisen hjem gikk stort sett uten problemer, selv om Jon Ludvigs pappa, Tore, presterte å hive ﬂybillettene sine i søpla på McDonalds i Athen, hvilket skapte litt engstelse (men heldigvis gikk det bra). Som vanlig ble det også noen timer på Kastrup, som vi NTG-elever snart kjenner ut og inn. Og som sjefsskribent Harald Bonaventura Borchgrevink i tidligere NTG-årbøker pleide å skrive avslutningsvis: Alle var enige om at det hadde vært en ﬁn tur!

Katrine Tjølsen og Frode Urke- dal - fremtidige toppspillere?

33 Øystein kommenterer: 30.Tg3 Kf7 31.Dd3 Se2 Hvit: Øystein B. Fossum (2192) Svart: Georg Meier (2352)

1.c4 b6 2.Sc3 Lb7 3.e4 e5 4.g3 Sc6 5.Lg2 Lc5 Dette systemet har også Jon Ludvig Hammer spilt mot meg, dog uten stor suksess :-) 6.Sf3 Sge7 7.0–0 d6 8.d3 0–0 9.Sh4 a5 10.Dh5

32.Txg6! Et veldig godt trekk i og med at vi begge er i tidsnød (dvs. 30 sek per trekk). 32...Txh2+ Svart ofrer tilbake! 33.Kxh2 Dh4+ 34.Lh3 Dxf4+ 35.Kh1 Df3+ 36.Kh2 Df4+ 37.Kh1 Vil du ha remis? 37...Kxg6 Neivel, men hvis du vil være med på leken må du tåle steken. 38.Dxe2 Et slags forsøk på å få i gang et angrep. 10...Sd4 Dxe3 11.Sd5 c6 12.Se3 g6 13.Dd1 Ok, jeg innrømmer at åpningen ikke ble helt vellykket. 13...f5 14.exf5 gxf5 15.f4 Sg6 Et godt trekk. Svart tar føringen. 16.Sxg6 hxg6 17.Kh1 Df6 18.Tb1 Tae8 19.a3 exf4 20.gxf4 a4!

39.Lxf5+! Kxf5 40.Dh5+ Fjeset til tyskeren begynte å skifte farge. 40...Ke4 41.Dg6+ Tårnet på e8 henger, men det er like greit å kjeppjage den svarte kongen. 41...Kf3 42.Dg2+ Kf4 43.Tf1+ Df2 44.Txf2+ Lxf2 45.Dxf2+ Kg5 46.Df6+ Etter neste Dette trekket hadde jeg helt oversett. Stil- sjakk på g6 eller f7 faller også svarts siste tårn. 1–0 linga mi er rimelig ﬂatklemt, men det er bare å holde ut og vente på at svart skal overspille stillinga. 21.Sc2 Poenget til svart var 21.Dxa4 Se2! 22.Sd1 Sg3+ 23.hxg3 Dh8+ 24.Lh3 Dxh3 matt! 21...Se2 22.Tf3 Te7 23.Ld2 b5 24.Se3 Sd4 25.Tg3 Plutselig hadde jeg et småaktivt tårn pekende mot svarts konge. 25...bxc4 26.dxc4 Tfe8 27.Df1 Th7 28.Lc3 Dh4 29.Th3 De7

34 Ørnulf kommenterer: Hvit: Ørnulf Stubberud (2028) Svart: Davit Jojua (2322)

1.e4 c5 2.Sf3 e6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Ld3 d6 6.c4 Le7 7.Sc3 0–0 8.0–0 b6 9.Le3 Lb7 10.Tc1 Sbd7 11.f3 Tc8

37.Dc2? En bukk, men heldigvis så han det ikke. 37...a5? 37...d3! 38. Dc3 d2 39.Lxd2 Txd2 40. Dxd2 Dxc6 og svart vinner. 38.bxa5 Dxa5 39.a4 Ta8 40.Tc4 Td8 41.Ld2 Da7 42.Dd3 Da6 43.Dc2 Da7 44.Dd3 Kg7 45.Kh2 Tb8

12.Dd2?! En vanskelig avgjørelse. Jeg kunne ha spilt 12.b3 i stedet for deretter å trekke løperen til b1 etter 12…Se5. Det virker bedre ettersom jeg da får beholde løperparet. 12...Se5 13.b3 Sxd3 14.Dxd3 a6 15.Tfd1 Dc7 16.Df1 Tfd8 17.Df2 Sd7 18.Sde2 Tb8 19.Sf4 Lf8 20.Sd3 g6 21.Se2 La8 22.b4 Tbc8 23.Td2 Db8 24.Tdc2 Lc6 25.Sd4 La4 26.Tc3 Se5 27.Sb2 Ld7 28.a3

46.f4!? Åpner muligheten for motspill. 46... Ld6 47.f5 gxf5? Etter denne ﬂausen, ristet han på hodet og slang ut et remistilbud. Han hadde tydeligvis sett noe jeg ikke hadde sett. Og skremt av den tikkende klokken ved min side, tok jeg i mot?? Hvit har gode gevinstsjanser etter 48. Dg3+ Kf8 49.Lh6+ Ke8 50.Dg8+ Ke7 51.Dg5+ Ke8 52.Dxf5. Gryyyyymt! ½–½

I denne stillingen har svart ﬂere bruddmulig- heter. Han kan spille d6-d5, a6-a5, b6-b5 eller f7-f5. 28...b5 Valget er nå tatt. 29.h3? Alt for slapt. Nå kommer straffen. 29...Sxc4 30.Sxc4 Txc4 31.Txc4 bxc4 32.Txc4 d5! Stillingen åpnes opp, og løperne hans våkner til liv. 33.Tc3? Det var selvfølgelig bedre å slå på d5. 33...e5 34.Sc6 Lxc6 35.Txc6 d4 36.Lc1 Db5 35 Ørnulf kommenterer: Hvit: Ørnulf Stubberud (2028) Sort: Benjamin Skjoldan (2104)

1.c4 g6 2.Sc3 Lg7 3.g3 e5 4.Lg2 d6 5.e4 Sc6 6.Sge2 f5 7.d3 Sf6 8.0–0 0–0

23...Lxd5? En dårlig vurdering. De ulikefargete løperne er til hvits fordel her med tanke på svarts utsatte kongestilling. 24.cxd5 Sd4 25.Sxd4 exd4 26.Dg3+ Kh7 27.Dh4 Dg7 28.Kh1 d3 Dette er standardoppstillingen i Botvinnik-syste- mot (også kalt ”pinglesystemet”). Planen til hvit er å spille h2-h3, Lc1–e3, Dd1–d2 og besvare ...b7-b5 med b2-b3, Tac1 og etter hvert f2-f4. 9.Tb1 Jeg velger en uvanlig oppstilling. 9...a5 10.a3 fxe4 11.dxe4 Le6 12.Sd5 Der står ”gampen” utmer- ket. 12...Dd7 13.b4 axb4 14.axb4 b6 15.Dd3 Ta7 16.f3 Tfa8 17.Lg5

29.f4! Ta1 30.e5 ”Central pawns have to be push- ed”, som de gode gutta sier. 30…Txb1 31.Txb1 d2 32.Le4+ Kg8 33.Lc2! 33.Tg1?? Dxg1! 34.Kxg1 d1D er ikke så bra.. 33...Ta2? Nå er resten planke- kjøring. 34.Dd8+ Df8 35.Tg1+ Kh8 36.Dxc7 Txc2 37.Dxc2 Lxf4 38.exd6 Df7 39.Dc3+ Kh7 40.Dc7 Jeg er enig med Rema, det enkle er ofte det beste. 40...Dxc7 41.dxc7 Lxc7 42.Td1 Lf4 43.Kg2 Kg6 44.Kf3 Kf5 45.Ke2 Ke4 46.Txd2 1–0 17...Sh5? Hva blir det kalt? En posisjonell bukk? Bondebukk? Dårlig er det i hvert fall. 18.g4! Med avgjørende fordel til hvit. 18…h6 19.Lxh6 Lxh6 20.gxh5 Kg7 21.hxg6 Ta3 22.Dd1 Kxg6 23. De1 Det kunne vært interessant hadde det ikke vært for at svart står en bonde under.

36 Ørnulf kommenterer: Hvit: Gudmundur Kjartansson (2229) Svart: Ørnulf Stubberud (2028)

1.e4 c5 2.Sf3 e6 3.c3 Sf6 4.e5 Sd5 5.d4 cxd4 6.cxd4 b6 6...b6-systemet har jeg hatt en for- holdsvis god score med mot ”The Alapin Variation”. 7.Ld3 Lb7 8.Sc3 Sxc3 9.bxc3 Dc7 10.0–0

”Have you ever experienced the true power of the bishop pair? Have you?” (Ørnulf er god i engelsk. Red.) 23.Tfe1 Dd4 Det var veldig fristende å spille 23...Txg3 24.Txe5 Txg2 25.Kh1 Tg6+ 26.Le4 Lxe4+ 27.Txe4 Txh6 og svart vinner, men jeg var ute etter mer, nemlig en ”Grand Finale”. 24.Dd2 Dg7 25.Lf1 Tg8 26.Lb5 Txg3! ”The end is near...” 27.Dxd7+ Kb8 28.hxg3 Dxg3 29.Dd6+ Dxd6 10...Dxc3 På NTG lærer vi at det ikke er noe Og så var det hele slutt. 30.Txd6 Txg2+ 31.Kf1 som heter ”Poisenous pawns”. Bønder som står Txf2+ 32.Kg1 Txa2+ ”Once again. Have you ever i slag skal taes! 11.Le3 La3 Mitt lille poeng. experienced the true power of the bishop pair? 12.Sg5 Sc6 13.Se4 Da5 14.Dg4 Have you?” 0–1

14...0–0–0 Om det ikke er ”Fire On Board”, er det i alle fall glødegnist. 15.Dxg7 Sxd4! Dette trekket endrer stillingens karakter. 16.Lxd4 Dd5 17.Lxb6 axb6 18.Tad1 Thg8 19.Dxh7 Dxe5 20.Dh4 f5 21.Sg3 Tg4! Hvit har seriøse problemer. 22.Dh6 Lc5

37 Ivar Berris minneturnering, Frosta, 13-14. november 2004: O, herlige Trøndelag!

Ivar Berris Minneturneringer er en av de få turneringene som avholdes i Trønde- lag. Dette er en årlig turnering som til vanlig bruker å spilles på Stjørdal, men i år var det Frosta Sjakklub som hadde tatt på seg ansvaret som hovedvert.

Av Fredrik Aunan Lindsøe

En kjølig novemberdag var det avreise til Frosta, også kalt Trondheims ”frukthage”. Jeg tok natttoget med den ﬂittige NTG-eleven Brede Hagen i fra Bærum. Resten av NTG- gjengen virket ikke så særlig entusiastiske når jeg foreslo at vi alle kunne ta en tur til Frosta denne helgen. Ikke vet jeg men det virker ikke som de har så høye tanker om denne plassen, Frosta, som jeg har snakket så mye om. Heldigvis klarte jeg å overtale Brede, noe som egentlig ikke var så vanskelig siden jeg bare kunne friste han med servering av trøndersodd (Trøndelags nasjonalrett) hver dag, et tilbud han ikke kunne motstå, sulten som han er.

En glad gutt på hjemlige trakter i sludd og vind. Trøndersodd er det beste Fredrik vet.

Togturen var ganske spennende. Med over 20 kuldegrader ute og med et gammelt, snakkesa- lig, ektepar front i front mot oss, ble dette et av turneringens lyspunkter for oss, uten søvn, i et trangt og iskaldt tog i over åtte timer. Vel framme i Trøndelag ble vi mottatt av min mor, som kom og hentet oss på stasjonen. Der- fra ble vi kjørt til mitt barndomshjem for å få oss litt frokost. Brede gjorde det litt bra, mens jeg gjorde det som vanlig elendig. (Vi ﬁnner ikke resultatene på Internett, men samme det…)

38 NM for ungdom, Nord-Odal, 19-21. november 2004: Smaken av gull

Et sted som Nord-Odal virket ikke særlig spennende for en eventyrlysten asfalt- cowboy.

Av Ørnulf Andre Stubberud

Man kan ikke akkurat si at det er et sted der det koker over av butikker og uteliv. Nei, nå gikk tokten til et sted langt, langt borte. Et sted med varme mennesker og iskald natur. Fredag 19. november dro reisedelegasjonen med buss fra Oslo. Turen til det uoppdagede ”landet” Nord Odal sto nå for tur, uten alt for store forventninger. Bussturen på 1,5 time gikk fort, og det tok ikke lang tid før våre ben stod støtt på ”fremmed” jord. Det var til sammen syv runder fordelt utover tre dager. Med andre ord et tett spilleprogram. I den anledning trengte man selvfølgelig rikelig med mat for å overleve både partiene og kul- den, og det var ikke noe problem. Enten en spiste ferdigmat fra Rimi eller grønnsaksuppe hos skolens suppekjøkken, ble man mer enn mett nok til å komme seg helskinnet i gjennom dagenes mange utfordringer. Uten om rundene gikk det kraftig for seg i smårollingenes pengepunger. 1911-gutta hadde nemlig med seg kortstokk, noe som åpnet opp muligheten til poker og heftig gambling. Spillet var selvfølgelig Texas hold’em, og ut i fra den opplysningen kan de ﬂeste tenke seg at penger var påkrevd. Enkeltes reisepenger økte kraftig i løpet av turen ettersom de ikke fult så voksne ﬁkk stemplet følgende melding i panna. ”Skal en spille med de store gutta, må en gi noe tilbake”. Med andre ord, de unge og håpefulles penger gikk rett i lomma til de eldre ”hustlerne” i A-klassen. Personlig gikk det veldig bra med seier og 1.plass i B-klassen (alder 15-16 år). Eneste minus var remisen mot Mats Bergvoll og dårlig spill mot Stefan Randjelovic, men med 6.5/7 må man jo nesten være fornøyd.

39 Junior-VM, Cochin, India, 18. november-1.desember 2004: Da ingenting gikk som det skulle

Historien om denne turen burde egentlig komme i romanutgave. Jeg skal lage det hvis jeg får tid en gang i fremtiden... Men foreløpig, ettersom både plass og tid er begrenset i denne årboka, nøyer jeg meg med en liten (?) bildefortelling.

Av Jorunn Brekke

Første bilde mangler dessverre. Det skulle vært av mitt røde, norske pass med visum. Og det er nettopp mangelen som her var poenget. Jeg hadde ikke noe visum i mitt røde, norske pass. Ikke hadde jeg det noe annet sted heller. Ikke ante jeg engang at man måtte ha visum for å dra til India. Så forundelsen/forskrekkelsen/panikken var ganske stor da damen i innsjekkingen i Frankfurt banket det sakte men sikkert inn i hode midt at det var umulig å reise til India uten visum. Og jeg da sto der alene, stuptrøtt etter en lang natt med lite søvn og ringte pappa som ble minst like forundret, forskrekket og ikke minst panisk. Men som sagt, historien kommer kanskje i romanutgave om et år eller ti. Så nå skal jeg bare oppsumere så kort jeg greier. Jeg fikk en dyr og forgjeves taxiregning til den indiske ambasaden i Frankfurt hvor de ikke var direkte samarbeidsvillige. Deretter dro jeg videre til Dubai (som var den andre mellomlandin- gen), med tanke for å fikset visumet der istedet. Der viste det seg imidlertid at de hadde hellig- dager drøyd to døgn fremover, uten en eneste åpen ambasade. På mystisk vis greide jeg alikevel - etter utallige telefoner, faxing fra det indiske sjakkforbundet og veldig mye trygling og tårer - å få lov til å reise videre til flyplassen i India. Flyselskapet hadde ikke egentlig lov til å sende meg uten visum, så jeg måtte skrive under på noen papirer om at de ikke tok noe ansvar for meg. Poenget med at jeg faktisk dro videre og ikke snudde før skaden var blitt enda større var at min pappa hadde snakket med diverse betyd- ningsfulle (?) personer i India som sa de skulle fikse alt bare jeg greide å komme meg dit. Det ble altså enda noen timer i flyet, over det indiske hav. I Cochin var kl ca halv ni om morgenen da jeg ankom, og jeg regnet ut at turen hadde vart et drøyt døgn. Og jeg hadde sovet ca 2-3 timer de siste to døgnene... Med ande ord, gleden var til å ta og føle på da jeg henvendte meg til noen folk der som kort sa at det var null mulighet for å komme inn i India uten visum, og at flyet tilbake gikk om ti min. Det siste var en liten overdrivelse, det var nok bordingen som var om ti min. Men at det var umulig å komme seg gjennom den 30 meter lange hallen og ut i sola på andre siden, uten alle papirer i orden, det var egentlig 100% sant. Alle geværmennene som overvåkende masjerte rundt satte den siste streken under den konklusjonen. Men det var altså ”egentlig”konklusjonen. Og når ingenting hadde gått som det ”egentlig” skulle denne turen, så trengte det ikke gjøre det nå heller. Men så var det det at jeg skulle være kort da. Og kort sagt vet jeg ikke hvordan jeg unngikk å bli med flyet tilbake og faktisk kom meg alle meterene ut i solsteiken til slutt (det tok enda noen timer, som bl.a besto av å skrive et brev til en eller annen Høyhet der hvor jeg måtte lovprise denne personen (eller hva det nå var..) og be på mine knær om å få være på hans/hennes/dets land i et par uker for å spille junior-verdensmesterskapet i sjakk siden det var så umåtelig viktig 40 for mitt liv. Det var en superhyggelig fyr som hjalp meg og dikterte alt, jeg bare skev som i komatilstand...) Men altså, jeg kom meg ut, og da var det bare å sitte å hompe en drøy time i en lite buss gjennom de hullete, smale, overfylte veiene hvor kuer, geiter, fotgjengere, syklister, motorsyklister, biler, busser, lastebiler mm utgjorde det salige kaos. Metoden for å komme seg fremmover var enkel; trykk så hardt du greier på bilhornet, hold det nede, press deg frem og håp det beste. Vel fremme på hotellet var ting heller ikke bare enkelt. For det første hadde jeg ikke bagasjen min, den var blitt igjen i Dubai og kom ikke før neste dag. For det andre hadde de rotet med romforelingen, så det ble kveld før jeg kunne flytte inn sammen med min tyske romvenninnne Elisabeth. Men bedre sent enn aldri heter det jo, og dessuten skal en lete lenge og vel etter en mer underholdene romvenninne enn ’Lisa’.

Her er vi på shopping i byen noen dager senere.

Til alle oss utlendingers fortvillse hadde turneringen en umennske- lig (=indisk) rundestart kl 10 hver morgen, og kl 09 et par dager da det var dobbeltrunde. Vanlige sjakkhoder er rett og dlett ikke innstilt på å jobbe sågrytidlig. Men den lille positive siden av dette var at det da ble mye tid resten av dagen som f.eks. kunne tilbringes i hotellets svømmebaseng.

Her er en engelsk- mann, en cubaner, en italiener, og han som hiver seg etter ballen vet jeg faktisk ikke hvem er.

41 Ellers ble det endel å henge rundt på rommene, og mange bekjentskap ble fort knyttet. Her er fra venstre en italiener, Elisabeth, en greker, og Alexandra fra Serbia og Montenegro.

Diskotek/ nattklubb var deﬁnitivt et fremmedord i India. Det var et band (veldig bra faktisk!) som spilte i resturanten på kvelden frem til kl 23, men etter det var det helt stopp. Vi endte da som oftest med å sitte noen timer i resepsjonen og lære hverandre artigheter på forskjellige språk og snakke om diverse mellom himmel og jord. Her fra venstre: italiener, italiener, meg, greker, og italiener.

42 Ja, her er det en motorsykkel og et indisk minibankhus. Historien bak får spares til romanen.

Og her er jeg på en strand et stykke unna hotellet – vet ikke akkurat hvor det var egentlig...

Men det var da ﬁnt der i hvert fall.

43 Og her har vi min supergreie indiske kompis som var mannen som hjalp meg med alt på ﬂyplassen (inkl. å skrive brev) og som kjørte meg rundt på diverse sightsing og shopping. Det ﬁnnes også en lang historie om da han skulle kjøre meg, Elisabeth og faren hennes på tur og jeg greide å forveksle han med en annen hotellfyr som vi da dro avgårde med istedet... Men den må nok og spares til romanut- gaven.

Siste bilde jeg tar med er av Elisabeth og engelske Lorin. Dette er et veldig ’the day after-bilde’. Siste kvelden hadde vi nemlig fått hotellet til å arrangere et aldri så lite disco, og da ble det fart på sakene. Det sørgelige var at nesten samtlige av oss måtte opp til avreise neste morgen i 6-7-tia. For meg og en håndfull andre var da avsluttningen en lang natt med kortspilling før den triste av- skjed og lange, lange reise hjem.

13 runder sjakk var da ferdigspilt og jeg hadde karret med meg 5 poeng, hvorav et på WO. Ikke et katastrofallt resultat i alle fall. Det var det derimot nesten for Elisabeth som’ bare ﬁkk 2.plass’ etter å ha ledet hele veien. Stakkar! Og jeg må jo få med at det var en annen nordmann med også, Geir Sune Tallaksen, som endte på 6 poeng. (Vi reiste hver for oss, derfor er han ikke nevnt tidligere.) Kort oppsumert; en utrolig opplevelsesrik og unik tur hvor nesten ingenting gikk som det skulle. 44 Drammen International, 27. desember 2004 - 5. januar 2005: Julefeiring ved sjakkbrettet

Bekymringer om hvor mange ekstra kilo juleribba og julekakene vil tilføre oss i julefeiringen, trengte ikke vi å tenke på, da vi i år tilbrakte hele ferien foran svarte og hvite ruter. Av Ellisiv Reppen

Det er høyst sjeldent Norge står som vertskap for en internasjonal sjakkturnering. De årlige Gausdalturneringene er alltid populære, og Det Åpne NM trekker alltid til seg en del eventyr- lystne utlendinger. Men en turnering med så mange gode spillere som i Smartfish/Drammen International, må man grave dypt i historiebøkene for å finne maken til. Organisator for turneringen og far til Jorunn, Øystein Brekke, har ifølge hans datter jobbet et år i strekk, og kun hatt denne turneringen for øyne. Dette vises av resultatet; å klare å fikse et mannskap bestående av bl.a. Sjirov, Kortsjnoj og regjerende verdensmester for kvinner, Antoa- neta Stefanova, er det bare å ta av seg hatten for.

Simen utnevnte den bulgarske kvinneverdensmesteren til festivalens peneste deltakerer i sin sjakkspalte i VG.

Smartfish sponser Magnus Carlsen og stilte ge- nerøst opp også som hovedsponsor for Dram- men-festivalen. Utenom den lukkede GM-turneringen, var det rom for oss ikke fullt så gode spillere. I den åpne gruppen deltok jentene og Øystein fra NTG. Øystein gjorde det utrolig bra og hadde en ratingprestasjon på litt under 2500 etter fem runder, men grunnet begravelse i familien måtte han dessverre trekke seg. Der kunne det ha blitt IM-napp! Utenom spillinga var dette en veldig bra turnering sosialt sett. Selv bodde jeg på rom med Marte Egeland. Det vil si, det var et tomannsrom, men gjennomsnittelig sov det ca. fire der hver natt (håper ikke fantasien deres løper løpsk nå...) I Smartfish-turneringen overrasket joker Kjetil Lie med sitt tredje og siste GM-napp.Gratule- rer! Han fikk Simen sin plass da han fikk lungebetennelse og derfor måtte utebli fra turneringen. Nyttårsaften var det stor feiring hvor samtlige av deltakerne i Smartfish-turneringe salluterte. Dette var en fin avslutning på en flott turnering arrangørene kan være stolte over å ha gjennom- ført. 45 Gib.telecom Masters, Gibraltar, 25. januar-3.februar 2005: Gutta på tur Så var vi der nok en gang, utenfor Caleta hotell etter å ha betalt pirattaxien dobbel pris. Stedet vi snakker om er selvfølgelig Gibraltar, hvor vi igjen skulle prøve å hevde oss blant stormestere og apekatter. Av Øystein Bøyum Fossum

Etter vår galante entré ﬁkk vi utdelt et ﬁremanns-rom, som kanskje ikke var den helt ideelle løsningen med tanke på søvn og rekreasjon. Reisefølget var det samme som i fjor; Askild Bryn, Emil Agdestein, Odin B. Vea og meg selv. Askild og jeg måtte ta til takke med mongo-senga og sov med en slags planke i ryggen i to uker. Bortsett fra den klassiske senge-problematikken så alt lovende ut med et stort antall GM-er og IM-er på startstreken. Sjansene for en skalp eller to var absolutt til stede. Odin noterte seg også at Shirov deltok, og øynet muligheten til å rette opp inntrykket fra Bermuda-partyet i Mallorca. (Odin var visstnok litt nærgående og klarte å skremme Shirov fortelles det. Ikke vet vi hvordan… Red.)

Askild og Øystein slapper av i den vonde senga.

Norske sjakkspillere har enda ikke skjønt hvor god denne turneringen er. Per Ofstad og kone var de eneste andre norske som tok sjansen på å delta, og jeg tror ikke de angret på den beslut- ningen. Arrangør Stewart Reuben gjorde en kjempejobb, og vi følte oss litt som stormestere hele gjengen der vi vandret rundt i korridorene på hotellet. Været var også bra, selv om temperaturen kunne vært noen grader høyere. De har jo ikke or- dentlige dyner sør for Svinesund, så om nettene var det faktisk fristende å hente inn en varme- ovn. Det var likevel deilig å sitte ute på balkongen i sola ogforberede seg til neste runde. Kanskje noen aper kom ned fra klippen for å hjelpe oss også. Det skjedde faktisk en formid- dag, og Odin la store planer om å ta med seg hele apeﬂokken inn på hotellet og danse hans berømte apedans 46 Odin prøver å kommunisere med apene på toppen av den høye Giblaltar- klippen.

Utsikt ned til hotellet.

47 Når det gjelder turneringa gikk målsettingen vår på 50 prosent poeng i vasken med 4 poeng av 10 til Emil og Askild, 4,5 poeng til Per Ofstad og meg, og 3,5 poeng til Odin. Ingen tittelskalper ble det heller.

To søte aper.

Odin Emil

Pokerspillet ”Texas hold’em” ble også mye praktisert nede i hotellets lobby. Askild og Odin tok en dag sjansen på å kaste seg inn i gamblingens verden med disse rutinerte revene (stormester Mark Hebden og kompani) – med blandet suksess. Denne pokerepidemien har spredt seg blant oss uskyldige sjakkelever også, men heldigvis mener Simen at det kan ha en positiv overførings- verdi til sjakk. (Øh, har jeg sagt det? Simen.) Gibraltar er og blir en klasseturnering for alle nivåer (det ﬁnnes også en B-gruppe),som nok en gang anbefales til alle. Emil og Odin har deltatt tre år på rad, så sjansene for å se dem igjen til neste år er i hvert fall gode. 48 35…Lg7? I følge Fritz kan jeg bare ta dette tårnet, hvor kanskje følgende kunne ha skjedd: 35... Lxb1 36.Dh7+ Kf8 37.Sxe6+ Ke7 38.Lg5+ Kd7 Øystein 39.Lb5+ Kxe6 med klar fordel til svart. I praktisk hadde et spill er det ikke så enkelt. 36.Lxe6! Sørafrikane- fargerikt ren griper muligheten som dukker opp. 36…fxe6 oppgjør mot Sør- 37.Dh7+ Kf8 38.Sxe4 Det er mulig at jeg har Afrikas en redning et eller annet sted, men stillingen er beste spil- vanskelig. 38...Dc6?! 39.Lh6 Dxe4? 39...Lxh6 er ler, Watu et bedre forsøk. Kobese.

Øystein kommenterer: Hvit: Watu Kobese (2419) Svart: Øystein B. Fossum (2214)

1.e4 c5 2.Sf3 g6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Lg7 5.c4 Sc6 6.Le3 Sf6 7.Sc3 0–0 8.Le2 d6 9.0–0 Ld7 10.Dd2 Sxd4 11.Lxd4 Lc6 12.f3 a5 13.b3 Sd7 14.Le3 Sc5 15.Tab1 Db6 16.Tfc1 Tfc8 17.Tc2 Dd8 18.Lf1 h5 19.a3 Kh7 20.b4 axb4 21.axb4 Sa4 Så langt er alt velkjent teori, men 21. Sa4 kan diskuteres. Så vidt jeg husker pleier to av Norges 40.Dh8+! Dette trekket hadde jeg helt oversett. eksperter på denne åpningen (Kjetil Stokke og Jeg hadde bare regnet med 40.Dxg7+ Ke8 og Kjetil Lie) å sette hesten litt mer sentralt på e6. 22.Sd1 De8 23.Sf2 Df8 24.Sh3 Lh6 25.Sg5+ kongen min overlever. 40...Ke7 41.Txb7+! Kg8 26.g3 De8 Mye fram og tilbake med dama, Dxb7 42.Dxg7+ Ke8 43.Dxb7 Alltid kjedelig å men et stort poeng med denne åpningen er å tape, men når det skjer på denne måten er det vente på at hvit skal overspille stillingen. 27.c5 nesten greit. 1–0 dxc5 28.bxc5 Td8 29.Df2 Lg7 30.Lc4 e6 31.f4 Sc3 32.Txc3!? Lxc3 33.f5 Her starter moroa, men mest for hvit riktignok. 33...gxf5 34.Df3 Lxe4 35.Dxh5

49 Jente NM, Sørum, 3-5. februar 2005: Barbieworld

Det er dessverre ikke så alt for ofte at en jente troner pallen i et sjakk-NM. Men i jente-NM, hvor gutter har adgang forbudt kåres det hvert år hele ﬁre jente -norgesmestere.

Av: Ellisiv Reppen

Spillested denne gang var historiske Blaker skanse i Sørum. Sørum er nok for folk ﬂest mest kjent for trippeldrapene på Orderud gården, som faktisk ligger vis a vis spillelokalene vi spilte i. ”At jenter ikke kan spille sjakk” er noe vi jenter stadig vekk får høre. Men enhver som tok en titt og så forbi alle de rosakledte, langhårede jentene, ville se at dette ikke stemmer. Selv i mini- puttklassen kom det lange franskvarianter og gambiter på løpende bånd. Det er tydelig at økt satsing på jentesjakk gjennom for eksempel jentebrigaden har hjulpet. De ﬂeste av jentene bodde på et gamlehjem (vandrerhjem). Med en gjennomsnittsalder på 90 år, og det ETTER at de 50 jentene invaderte huset. Jentene i ungdomsklassen derimot innlo- sjerte seg hos familien Holen og utnyttet absolutt sitt frie spillerom til langt på natt da både mor og far Holen sov et annet sted, og rundestart for eldste klasse var 13.00.

Det er hyggelig på Sørum. Fra venstre: Liv Holen, Anita Hersvik, Maria Pitz Jacobsen og Tone Namtvedt.

50 Miniputtklasen ble vunnet av supersøte Elise Forså fra Tromsø. Hun ble med dette historisk som første sjakkspillende norgesmester derifra.

Elise Forså Katrine Tjølsen I lilleputt vant Katirne Tjølsen suverent med 6/6, lik sum som i fjor og året før der igjen. Det var hele tiden klart at trioen Line Holen, Line Jin Jørgensen og Aina Svendsen skulle regjere kadettklassen. Til slutt ble det Aina som trakk det lengste strået og sikret seg med dette VM-billett.

Her skulle’n vøri, Karl! 51 Ungdomsklassen ble avgjort ved flaks/uflaks. Marte Egeland og Anita Hersvik endte med lik po- engsum, eneste som skilte dem var at Marte i første runde møtte en litt bedre urata, nybegynner fra vertskapsklubben, enn det Anita gjorde. Dette fikk altså fatale følger for Anita, som da måtte nøye seg med sølv. Ekstra bittert er det nok for henne at hun slo Marte i innbyrdes oppgjør. Men sånn er sjakk, så urettferdig som det kan bli! Min egen innsats blesom forventet. Jeg møtte både nummer en og nummer to, men fikk mere poeng mot dem enn jeg hadde regnet med. Jeg endte til slutt på delt tredje plass sammen med Tone Namtvedt. En ting jeg fortsatt ikke har fått svar på er om det er lov å ha fire svarte og kun ett hvitt i løpet av en 5-runders monradturnering? (fasit på dette ønskes). Jeg ble nemlig offer for dette. Det spørs vel egentlig om det hadde gjort noen store utslag på resultatene. Det er nok heller en lang finn vinsttrekket nå!- leksjon som kunne endret noe. Her ser dere hvorfor jeg trenger en sånn leksjon så sårt:

Kan du se hvits beste trekk? Det gjorde ikke jeg. Derfor spilte jeg 42...Tf4+ I stedet hadde 42...b6! 43.Sxc6 bxa5 44.Sxa5 Th2 vært lett gevinst. Jaja! Ikke noe å gjøre med det. Jeg hadde (ifølge meg selv) tidsnød (d.v.s ti minutter igjen), så jeg får vel bruke det som unnskyldning. Partiet endte til slutt i remis.

Ellisiv med romvenninnene Tone Namtvedt og Maria Pitz Jacobsen.

52 Korsika, 20 – 26. februar 2005: En gammel ringrev på en ungdommelig tur.

I regi av sjakklinjen ved Norges Toppidrettsgymnas dro en av tidenes største norske reisefølger til Korsika og Balagne Open 18-28. februar. Undertegnede fant, nesten fem år etter å ha forlatt NTG, tilbake til sine røtter og fulgte ungdommen til Napoleons fødested.

Av Harald Borchgrevink

Reisefølgets talte til slutt 48 personer. Da turneringen ble avholdt samtidig som skolenes vinter- ferie, var det en rekke familier med en eller ﬂere sjakkspillende medlemmer som tok turen som ferie. For meg personlig var turen en kombinasjon av studieavbrekk, ratingfangst, ferie, og først og fremst et middel i prosessen mot å miste respekten for tittelspillere før sommerens eliteklasse – et kompleks jeg har slitt med i alle år. Prinsippet bak Balagne Open var nemlig en sjeldenhet i internasjonal sjakk – så langt: Det var ikke tillatt å tilby remis! For å ta remis, uten å avgjøre partiet på ting som trekkgjentakelse eller 50 trekksregelen, måtte man spørre turneringslederen pent om lov, hvorefter han foretok en stil- lingsvurdering. Kampsjakk med andre ord.

Eks-elelvHarald skled rett inn miljøet og blir nok med på flere NTG-turer. 53 Avreise var fra Gardermoen – via Nice – til Calvi på Korsika, hvor turneringen ble avholdt. Si- men Agdestein var som vanlig primus motor på admèt i forkant av reisen. Rimelige flybilletter og meget rimelig opphold gjorde at studielånet monnet i massevis i undertegnedes budsjett. Grunnet fergetider fikk vi tre overnattinger i Nice, en på turen til og to på hjemreisen. Da turneringen ikke startet før søndag, bød det ikke på problemer. Å få føling med Frankrike før alvoret startet, ”tilpasse seg forholdene” etc. var bare positivt. Første oppgave for meg var å knytte bånd med ungdommen, faren for å bli betraktet som en ”g amling” måtte ikke undervurderes. Til mitt hell har det oppstått en poker-epidemi på sjakklinjen efter min tid, og kortspill kjenner ingen aldersbegrensninger. ”Det spiller ingen rolle hvem som spiller, trekkene er de samme”, mener jeg å huske Ivar Bern har uttalt i en NSb artikkel, da om sjakk. Kortspill er dog intet unntak. Å bli loppet for noen euro av umyndige gutter var en liten pris å betale. Fergen fra Nice til Korsika var rimelig ulik fergen mellom Bergen og Karmøy, som vel er den eneste fergen jeg har tatt i sjakksammenheng. Vi snakker danskebåtstørrelse, med live musikk, bar, restaurant og en rekke andre fasiliteter. Som en del av den eldre og ansvarlige garde prøvde jeg å få unna litt studier under den fire timer lange overfarten, dog uten særlig hell. NTGèrne er meget inkluderende.

Magnus, Tone Namtvedt, Ellisiv, Harald og Øystein nyter den varme ”sydenlufta”.

54 Vel fremme på Korsika ble troppen splittet i to. Mens familiene dro til sitt, ble ”ungdommen”, som jeg hadde gleden av å være en del av, innlosjert på tremannshybler med eget bad, kjøkken- krok og til vår store entusiasme, stekeovn. Muligheten til, og behovet for, å tilberede pizza skal aldri undervurderes. Når det gjaldt været, var det dog en gedigen skuffelse. Sedvanlig skandinavisk vikingblod oggenerell uvitenhet gjorde at den sydeuropeiske temperaturen ble overvurdert av en rekke NTG-elever og OSSU spillere, samt eks-NTG eleven. Synet av snø ble prøvd bortforklart med illusjoner grunnet middelhavsvarmen, men da også den lot vente på seg slo vi fast at å pakke badebuksen hadde vært bortkastet.

H y b e l l i v.

Turneringen, Balagne Open, så fra deltakerlisten kurant ut. Jeg var forhåndsrangert som nr 17, med kun tittelspillere over meg. Det totale antall deltakere var i overkant av hundre, av disse var cirka 25% nordmenn. Hva premieringen angår, var det mye å spille for for de lavere rangerte, da det var behagelige pengepremier i en rekke ratingklasser. Overraskelsen var derfor stor da jeg i første runde ble plassert på 7. bord. Det viste seg at en rekke ukrainere som hadde deltatt i Cappelle la Grande hadde blitt forsinket grunnet snøværet, og ikke rakk første runde. Heldigvis dukket de opp til runde to. ”No draw” regelen første til mange lange partier, noen som ble avgjort på ren kondisjon, andre som endte med remis efter mye manøvrering. Spesielt med betenkningstiden, 1.5 time/40 trekk + 30 sek pr trekk, derefter 10 minutter + 30 sek per trekk på resten av partiet, er det ikke umulig å trå feil i balanserte stillinger. 55 Eksempelvis vant en av våre, Rune Haug, et sluttspill med h, g og f-bonde + tårn mot h, g og f-bonde + tårn mot en høyere ratet spiller. Et annet eksempel er mitt møte med stormester Vukovic fra fjerde runde. Etter 43 trekk hadde vi begge tre kongefløybønder, ulikefargete løpere og ett tårn hver. At resultatet ville bli remis var hevet over enhver tvil, like fullt spilte vi 57 trekk til partiet ble avgjort ved trekkgjentakelse. Er man glad i sjakk er det likevel mye å lære, og moro å spille slike partier. Ved turneringens slutt var det norsk storeslem i ratingklassene. Det var mye euro som endte i norske lommebøker. På toppen av resultatlisten var det dog lite vikinger å skue. Simen hadde dessverre en formsvikt, og endte på en skuffende 9. plass. Best av ungdommen gjorde Ørnulf Stubberud det, med 15. plass efter noen fine skalper underveis. Undertegnede ble for svak mot tre av fire stormestre, men slo øvrige greit. Dessuten ble mye av respekten for høyere ratede spillere liggende igjen i Calvi.

Simen hadde litt for mange distraherende Rune Haug er Fredriks mentor og et positivt faktorer. Her med yngstedatteren Anne. innslag fra Frosta. Å være på tur med NTG igjen var artig for en gammel ringrev. Jeg trodde jeg var rimelig dreven på Chessbase, men tok skammelig feil og ble opplært av Simens disipler underveis. Til gjengjeld ble relativt personlige dokumenter jeg knapt visste eksisterte åpnet og studert av ungdommen på min PC. Det er prisen for popen. En oppdatering på sjakksladderet ble selvsagt også iverksatt. Det spørs om det ikke oppstod noe sladder som følge av noen (u)heldige hendelser underveis også, mellom forberedelsene og pokerspillingen. Kultur ﬁkk reisefølget også med seg på turen. Bilturer, togtur og en obligatorisk busstur til avslutning gjorde at sjakken bare ble en del av den helhetlige opplevelsen. Slik har det dog alltid vært med NTG, reiser man så mye er det fysisk umulig å ikke bli kulturell i løpet av en sjakkturnering.

56 Fredrik kommenterer: De7 22.Dg4 Sg6 23.Lxg6 fxg6 24.Dxg6 Kh8 Hvit: Fredrik A. Lindsøe 25.Te3 Dd7 26.Te6 Txe6 27.dxe6 De7 28.Te1 Svart: Johannes Luangtep Kvisa

1.e4 c5 2.Sf3 a6 3.d4 3.c4 mener jeg er mer vanlig. 3...cxd4 4.Sxd4 e5 5.Sb3 Sf6 6.Lg5 Dc7? 7.Lxf6 gxf6 8.S3d2! Jeg var veldig godt fornøyd med dette trekket. 8...d6 9.Sc3 Le6 10.Sd5 Lxd5 11.exd5 Lg7 11...f5 må være et bedre forsøk. 12.Dg4 0–0 13.Ld3

28...Tf8 29.De4 Le5 30.Dc4 b5 31.De4 Dxe6 32.g3 Dc4+ 33.Dxc4 bxc4 34.Kg2 Lxb2 og svart vant lett. 0–1

Svart har spilt som en amøbe. Hvem har kontroll på de hvite feltene?! :-) 13...Te8 14.Df5 14.Lf5 for å hindre svarts springer i å komme ut, er også en mulighet. 14...h6 15.h4 Jeg har en plan! 15...Sd7 16.Th3 Sf8 Springeren må pent ﬁnne sin plass i forsvaret. 17.Tg3 Dd7

18.Df3?? Med planen 19.Lf5, 20.Dg4 og eventuelt 21.h5. Her så jeg at 18.Dxf6 Sg6 19.Lxg6 Lxf6 (19...fxg6 20.Dxg6 med to bønder over og kanon- stilling) 20.Lf5+ enkelt vinner, men så begynte humler å surre rundt i hodet mitt. 18...e4 Ojsann! 19.Sxe4 f5 20.Kf1 fxe4 Da ble i stedet en ofﬁser under, og jeg var helt utpsyket. 21.Lxe4 57 Jentelandskamp mot Sverige, Mjølndalen, 11-13. mars 2005: Innhentet på målstreken

100-års jubileumet for unionsoppløsningen med Sverige markeres på ﬂere måter. Jentelandslaget markerte det med landskamp mot ”søta bror”. Med fatale resultater fra forrige matcher, var vi denne gangen klare og rustet til seier.

Av Ellisiv Reppen

Dagen etter at vi kom hjem fra Korsika fikk jeg telefon fra sjakkontoret. Det skulle spilles jentelandskamp mot Sverige og svenskene MÅTTE vite lagoppstillingen den dagen, så svarfris- ten for deltakelse var altså kort. Hvorfor svenskene alltid må vite nordmennenes lagoppstilling så mye før vi får vite deres undrer jeg meg over. Men nok om det. Da disse kampene pleier å være ganske spennende, så jeg meg nødt til å legge alle mine store planer om å gjøre alle leksene jeg ikke hadde gjort de siste ukene(månedene)på hylla, og ta turen til Gøteborg. Hele tolv norske jenter dro, vi fra Østlandet med buss, de fra vestlandet med fly. Kampen artet seg slik at de fire eldste spillerne fra hvert land spilte i en gruppe, og man da møtte alle de fire jentene fra motlandet. Likeså ble de yngre delt i slike grupper. Som i forrige kamp vi spilte mot svenskene var det i den eldste gruppen vi stakk av med flest poeng. I midten var vi en del svakere enn svenskene, mens vi i yngste gruppe var omtrent like gode. Hovedgrun- nen til at vi var lii svakere i midten skyldes nok at svenskene hadde supertalenten Inna Agrest, datteren til Evgenij og Svetlana Agrest.

Inna Agrest har noe å slekte på. I de yngre rekkene er vi sterke. Her ser vi Ka- trine Tjølsen (til venstre) og Line Jin Jørgensen i aksjon.

58 Etter tre runder ferdigspilt var vi nesten helt sikre på at vi kom til å stikke av med seieren. Vi ledet såpass mye at det nærmest skulle et under til for at svenskene skulle ta oss igjen. Men, akk, sannsynlighetsregning var aldri mitt sterkeste felt i mattematikken, og heller ikke her. I siste runde tapte vi på det ene brettet etter det andre. Til min fortvilelse kunne jeg se kongen stå oppstilt på svensk side ved nesten alle brett. Det var til slutt bare mitt parti som var igjen. Etter et trillerparti hvor det lenge var totalt uvisst hvem som skulle få dronning/dronninger først, måtte jeg se meg tapt, og landskampen endte med det 14-14. Vi anser oss likevel som vinnere da vi ﬁkk ﬂest lagpoeng. (Dette gikk så klart ikke svenskene med på.)

Slik ser det ut når jenter tenker. Jorunn (i blått midt på bildet) var et av lagets toppscorere.

Maria Pitz Jacobsen, Ellisiv og Tone Namtvedt sparer penger og får alle inn på samme passfoto.

59 Sør Afrika, 23. mars-6. april 2005: Tidenes tur

Strutseridning, ran begått av bavianer og gepardangrep var blant mange hendelser som inntraff.

Av Maria Pitz Jacobsen og Ellisiv Reppen

Mens folk ﬂest spente på seg skiene og dro til fjells i påsken, foretrakk vi en liten to-ukers tur til Sør Afrika. Den eneste konkrete informasjonen vi hadde om landet var at en voldtekt skjer hvert 17.sekund og at hver tredje turist blir ranet. I tillegg visste vi en del om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre. (Oja,oja ah ah ah!) Reisefølget bestod denne gangen av sjakklinja (minus Jorunn), Simens sønn, Peter, og neste års elev, Maria Pitz Jacobsen. Etter en fjortentimer lang ﬂytur, kunne vi endelig sette føttene på afrikansk jord.

En spent gjeng har nettopp ankommet Johannesburg. Fra venstre ser vi Ellisiv , Simen, Pe- ter , Ørnulf, Fredrik, Øystein og Brede.

Johannesburg I

Vi skulle bare tilbringe enn natt i Johannesburg før vi dro videre til Port Elizabeth neste dag. For å spare penger bestilte vi tre tremannsom og regnet med at det ville løse seg selv om bare to i følget var jenter. Selv om vi hadde spilt kort mesteparten av ﬂyturen, måtte dermed guttene ta enda et slag for å avgjøre hvem som skulle sove sammen med jentene. Fredrik, den eneste med større bagasje enn jentene, ble den heldige vinneren, og smilte lurt til resten av gjengen før han smekket igjen døra til rom 127 på Formel1-hotellet.

60 Port Elizabeth

Morgenen etter, kl 05.00, sto vi igjen pakket og klare. Neste stopp var Port Elizabeth. Her spilte vi en syvrunders turnering de neste tre dagene. Med seier til Simen, bronse til Ørnulf og ulike premier til resten av gjengen, var vi godt fornøyd med turneringen. Spesielt Magnus var stolt over å ha mottatt den gjeve prisen”dårligste parti”. Innlosjering var hos lokale sjakkspillere som tydeligvis ikke hadde stor peiling på Norge og nordmenn da de gladelig slapp oss inn. Også i denne byen fant Fredrik seg en liten frøken, denne gang den 12 år gamle jenta i huset der han bodde. Etter 72 timers intensiv ﬂørting fra hennes side, begynte Fredrik å bli rimelig lei. Brede derimot, som hadde bodd hos et 72-år gammelt ektepar, var ikke like tilfredsstilt, og ble bare glad da jenta prøvde seg på ham etter å ha gitt opp Fredrik. Dessverre ble den lille romansen brutalt avbrutt da hun ﬁkk øye på Ørnulf, som hadde kastet skjorta for å få litt sol på kassa.

Magnus sitt spill ble høyt verdsatt i Sør-Afrika.

Det startet bra med en dag på stranden i Port Elizabeth. Til venstre ser vi Fredrik med sin kraftige kropp, mens Øystein, Ellisiv, Maria og Magnus slapper av.

61 Du tror kanskje at en gjeng nordmenn ikke er særlig tøffe i en jungel full av ville, sultne dyr. Der tar du feil! Fra lasteplanet til en pick-up kunne vi se alt fra krokodiller til sjiraffer.

For 10 rand (1 rand = 1 NOK) ﬁkk vi besøke en ”tam” gepard. Den lille pusen var nokså søt der den lå og malte mens vi klappet den. Idylliske bilder ble tatt sammen med vår nye venn. Ellisiv, som hadde vært red- dest for (u)dyret i begynnelsen, var nå overbevist om at dette kunne bli et NÆRT vennskap. Derfor fant hun det passende å legge seg ved siden av geparden, kinn mot kinn. Tydeligvis var ikke geparden like fornøyd med sitt nye bekjentskap da den først tok en jafs av ﬁngeren og deretter satte klørne i lårene hennes...

Garden Route

Neste etappe i turen vår var Cape Town. For å komme dit måtte vi kjøre 10 timer på den vakre veien ”Garden Route”. Bilturen gikk for det meste med til plasskrangling, klaging over visse per- soners hårvekst (problemer), synging, kortspill og sladder. Da vi selvfølgelig ikke ønsker å sette folk i et dårlig lys, må vi dessverre droppe de saftige detaljene som lekket ut om noen av Norges mest proﬁlerte sjakkspillere. Det eneste vi kan røpe er at det ikke er så alt for lenge siden en viss GM ﬁkk sitt første kyss! (Det er ikke meg. Simen.)

62 Da vi passerte et bungie-jumping-skilt, hylte Brede: Stopp! Jeg vil hoppe! Dessverre var det for sent å snu ifølge den innleide sjåføren, og på den måten ble Bredes liv spart. Resten av turen ble vi mer og mer overbevist om at han faktisk ville ha gjort det. I frykt for å være feigere enn Brede hadde nok Øystein gjort det samme. Ørnulf derimot, insisterte på at de aldri ville turt å hoppe likevel.(Det var ikke noen hvilket som hest høyde. Intet mindre enn 397 meter stod det på skiltet. Visstnok var det verdens høyeste bungie-jumping. Red.)

Halvveis til Cape Town stoppet vi i nok en nasjonalpark i Oudshoorn. På hver vår ﬁrehjuling crosset vi rundt i parken og skremte vekk alt fra løver til elefanter. Naboen var en strutsefarm som vi selvfølgelig også besøkte. Her lærte vi om strutsenes atferd.

63 Neste gang du møter en struts burde du tenke på disse tingene: 1. Hvis en struts legger seg ved siden av deg og vifter med fjerne, er den KLAR for deg og ønsker kroppskontakt! 2 . Løper den etter deg, kan du bare glemme å prøve å komme deg unna. 3. Derfor, om så skjer, legg deg på MAGEN! Eneste som skjer da er at den hopper et par ganger oppå ryggen din (heldigvis veier den ikke mer enn 70 kg), og brekker de ﬂeste ribbeina dine. Blir du derimot stående eller legger deg på ryggen i stedet, skreller den ut samtlige av dine innvoller (AU!).

Her går det unna!

Men disse advarslene stoppet nok ikke oss. Rett etter at guiden hadde fortalt om skrellinga, kastet Maria seg på strutsen og red i vei. Ikke lenge etter gjorde de andre det samme. Jiiiiiiiiiiiiiiii- iiihaaaaaaaaaa!!! Ellisiv, som etter angrepet fra geparden følte at dyrene i Afrika ikke var så veldig begeistret for henne, nøyde seg med kun et klapp denne gangen.

Hele gjengen klar til motocross-safari.

64 Cape Town

Samme kveld ankom vi Cape Town. Igjen ble vi spredt rundt i lokalbefolkningen, denne gangen representert av de såkalt fargede. Allerede neste morgen ﬁkk vi erfare de store kulturforskjellene. Afrikanere har nemlig sin egen oppfatning av tid, ”african time”. Simen, Peter og jentene bodde hos Lyndon Bouah, presidenten i det Sør Afrikanske sjakkforbundet. Avtalen var å møtes hos ham klokka 09.00. Tross lite nattesøvn sto vi ﬁre opp, og satt klare ved kjøkkenbordet til avtalt tid. Tida gikk, men ingen kom. Da klokka nærmet seg 10.00, begynte vi å bli rimelig irriterte. Simen var sikker på at guttene hadde vært ute til langt på natt og fortsatt lå og sov. Det han ikke visste var at de også satt klare, og hadde ventet like lenge som oss. Øystein, for eksempel, satt innelåst i et lite hus med to digre, sultne hunder, og ventet på å bli hentet av Lyndons venner, som hadde lovt å hente hele gjengen. Kl 12.00 var vi endelig samlet.

Waterfront er Cape Towns svar på Aker brygge.

Dagen gikk med til shopping og utforskning av Waterfront (Cape Towns svar på Aker Brygge) og dets fasiliteter. På kvelden var det duket for vår første lagmatch mot lokale juniorspillere, som vi tapte med glans, 2-5. Siden sjakken ikke hadde gått så bra, følte laget for litt avkobling på Casino. Peter hadde blitt rammet av bronkitt, så han og Simen ble hjemme. En lang stund så det ut som om Fredrik i løpet av kvelden skulle vinne nok penger til å ﬁnansiere neste skoleår. Men akk, nei, han endte i null, akkurat som planlagt. Resten av guttene tapte til sammen ca 2000 rand! Jentene, derimot, viste sine skjulte talenter og innkasserte hele 300! Da klokka nærmet seg 02.00 dro vi videre til G-Spot, en nattklubb med aldersgrense 21 år...

65 Neste dag, igjen tre timer senere enn avtalt, dro vi til Table Mountain. Fjellet er kjent for sin ﬂate topp og gode utsikt, som vi dessverre ikke ﬁkk nyte, siden det var tåke.

Også denne kvelden spilte vi en lagmatch, etterfulgt av en lynturnering og grilling. Igjen ville vi oppleve Cape Towns uteliv. Simen sov søtt i senga si, uvitende om hva ”barna hans” holdt på med. Nok en gang bar det ut på byen, nå til en klubb et godt stykke unna. Selv om det er godt over ti år siden oppløsningen av Apartheid, er ikke alle spor forsvunnet. På klubben var vi de eneste hvite, noe jentene fort ﬁkk merke. Etter to minutter på dansegulvet var vi omringet av gutter/menn i alle aldre, den ene mindre attraktiv enn den andre. Ikke lenge etter kom det også ei diger dundre smygende mot oss. En stund virket hun bare hyggelig, men da hun plutselig tok et godt tak i rompa til Ellisiv, følte vi det var på tide å gå. På vei ut ﬁkk vi vite at Armando, han Ørnulf og Brede bodde hos, hadde slått ned en som tidligere hadde prøvd seg (litt for hardt) på jentene.

Jentene nyter Cape Towns nattliv.

66 Siste dagen i Cape Town dro vi til Cape Point. Her så vi Atlanterhavet møte det Indiske hav, en stor opplevelse for oss kultursjeler...eh? Majoriteten på halvøya var bavianer, som snek seg rundt og prøvde å stjele alt av godsaker som folk hadde med seg. Da vi ﬁkk øye på to skikkelig søte bavianer som satt på kanten av et stup, fant vi raskt fram kameraene. Mens Ellisiv knipset i vei kom en frekking bakfra og rappet sekken hennes. Hele sekken ble ransaket og tømt utover plassen, til alles store glede (bortsett fra Ellisiv, som ble rimelig ﬂau da bavianen slengte bikinioverdelen hennes rundt som en lasso). Alt fra tyggis til leppepo- made ble slukt.

Til tross for NTGs strenge alkoholregler, insisterte Simen på å ta oss med til en vingård. Her ﬁkk vi en rask opplæring i vinproduksjon, samt smaksprøver på ulike viner. For å bero- lige eventuelt oppskakede foreldre og NTGs ledelse, tok ingen særlig skade av alkoholinnta- ket.

67 Før vi forlot Cape Town, ble vi bedt om å re senga så pent som mulig; Lyndon skulle få gjester tre dager senere. (Ikke snakk om å skifte noe laken, nei...!) Våre fantasier om hva folk har drevet med i det sengetøyet, gjorde ikke akkurat saken bedre.

Johannesburg II

På kvelden tok vi ﬂy til det som visstnok regnes som verdens farligste by, Johannesburg. Der spilte vi en lagturnering med seks lag, og stakk av med seiren. Fredrik og Brede bodde hos WFM Mignon Pretorius, en kjempesøt jente som spiller på det Sør afrikanske OL-laget. Begge guttene prøvde på hver sin måte å legge inn aksjer hos jenta da de fant ut at hun var milliardærarving. Tross mange forsøk var det nok en litt mer erfaren kjek- kas som stakk av med prinsessa og muligens kongeriket og.

Love is in the air! Mignon Pretorius var et umiddel- bart blikkfang og huset to av guttene i Johannesburg.

Tross Simens advarsler om hvor farlig byen er, besøkte Øystein og Magnus nattlivet her og sammen med fyren Øystein bodde hos. Sent ble det, så Øystein gikk rett til sengs (og ble der), mens Magnus gladelig deltok på lynturneringen morgenen etter. Etter turneringseieren spanderte Afrikanerne tur til Golden Reef city. Der var det alt fra guidede turer i minene til badeland. Da været ikke var helt på topp foretrakk vi karussellene som var der. Rett etter at vi hadde blitt spent fast i en berg -og dalbane, kom regnet, noe som resulterte i at alle satt klissvåte på restauranten etterpå.

68 Etter turneringseieren spanderte afrikanerne tur til Golden Reef city. Der var det alt fra guidede turer i minene til badeland. Da været ikke var helt på topp foretrakk vi karussellene som var der. Rett etter at vi hadde blitt spent fast i en berg -og dalbane, kom regnet, noe som resulterte i at alle satt klissvåte på restauranten etterpå.

Pretoria

De to siste nettene bodde vi i Pretoria i et veldig ﬁnt område. Husene var store som slott og alle familiene hadde en egen tjener, basseng og tennisbane. Mandag tok beboerne av Pretoria oss med til en nasjonalpark. Deretter dro vi til Sun City, hvor vi ikke gjorde en dritt. Familien til Si- men, Peter, Øystein og Brede hadde invitert oss og noen av sjakkspillerne i området på grilling. Dette ble en hyggelig kveld, med sjakk, sosialt samvær og god mat. I tillegg besøkte vi Sun City.

Sør Afrika er et land med store økonomiske forskjeller. I huset til venstre bor det en familie på ﬁre, mens i det til høyre bor åtte!

69 På ﬂyturen hjem kunne vi konstatere at alle våre antagelser om at vi ville bli ranet, voldtatt og drept ikke stemte. Sør Afrika er et vakkert land, og når bavianer har vist seg å være de mest kriminelle, kan hvilken som helst pyse ta turen dit.

70 Brede kommenterer: beste side. Men likevel, herfra snur alt seg. 23.Df3 Hvit: Brede Hagen (1938) Le6 24.c3. Jeg øyner en mulighet til damefangst, Svart: Oliver Ashworth (1306) bare spille 25.Lb6 og så 26.b3. 24...d5! Han får litt motspill. 25.Lb6?? Jeg fortsatte planen som om Dette er mildt sagt et sykt parti. Jeg vinner to ingenting hadde hendt, men nå faller alle bøndene kvaliteter i åpningen, senere bukker jeg så mange mine. 25.Lxg5 Nå hadde det gått så langt at jeg bønder at det blir uklart. I tillegg får han en ny likegodt spilte 26.b3 i samme slengen. 27.Dxe4 dronning. På mirakuløst vis klarer jeg å avvikle til dxe4 28.Sg4 h5 29.Se3 Lxh3 Og så røyk det enda et bondesluttspill med ofﬁser under og ikke nok en bonde. 30.Tfd1 med det, jeg vinner det sluttspillet. 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 a6 5.Sc3 Sf6 6.g3 e5 7.Sde2 Le7 8.Lg2 0–0 9.0–0 Sc6 10.h3 b5 11.g4 Lb7 12.Sg3 Tc8 13.Le3 Dc7 14.Sf5

Nå var jeg endelig ferdig med å bukke bønder, men til gjengjeld var stillingen høyst uklar. Fribøndene hans er skumle. 30...Lf4 31.c4 bxc4 32.Sxc4 Lg4 33.Td5 h4 34.Le3 Lxe3 35.Sxe3 f5 36.Sxg4 fxg4 37.a4 Kf6 38.Tc1 Sd4 39.Tc8 Sf3+ 40.Kg2 h3+ 14...Tfd8? Dette bukker kvalitet. 15.g5! Han hadde antagelig oversett dette trekket. 15...Se8 16.Sd5 Dd7 17.Sb6 De6 18.Sxc8 Txc8 19.Lf3 g6? Han gir meg enda en kvalitet! 20.Sh6+ Kg7 21.Lg4 Dc4 22.Lxc8 Lxc8

Nå har jeg spilt meg opp og følte at nå var vinsten nær, men igjen roter jeg. 41.Kg3? Jeg trodde jeg kom til å vinne bonde. 41... Sg7 42.Kxg4? Bøn- der i slag skal tas, har vi fått høre på NTG, så da gjorde jeg det. 42…h2 43.Td1 Sg1 Dette trekket kom som lyn fra klar himmel. Nå var det umulig å Her stod jeg så godt at jeg var helt sikker på å vinne. hindre han i å få dronning og jeg hadde bare fem Motstanderen hadde heller ikke vist seg fra sin minutter igjen på klokka. Det var like før jeg gav opp. 71 44.Tc6+ Se6 45.Tdd6 h1D 46.Txe6+ Kg7 Simen kommenterer: 47.Txg6+ Kh7 Nå kom dilemmaet. Skulle jeg av- Hvit: Simen Agdestein vikle til et sluttspill med springer under og likevel Svart: F. Odendaal (1995) ha remissjanser, eller skulle jeg satse på en storsvin- del, som jeg ofte pleier å gjøre. Med ca ett minutt 1.e4 e6 2.d4 d5 3.Sc3 Sf6 4.Lg5 Le7 5.e5 Sfd7 igjen på klokka valgte jeg det første. 48.Th6+ Dxh6 6.h4 Livet er for kort til å spille 1.c4, bemerket 49.Txh6+ Kxh6 Sverre Heim en gang, og i samme ånd prøver jeg noe jeg er helt blank på. 6…a6 I hvert fall nå er mine teorikunnskaper slutt. 7.Dg4 Kf8 8.Lxe7+ Siden har jeg skjønt at 8.Sf3 c5 9.dxc5 Sc6 10.Df4 er en logisk fortsettelse, men jeg trodde e-bonden trengte beskyttelse av f-bonden. 8...Dxe7 9.f4 c5 10.dxc5 Dxc5 Eller 10...Sc6 for å holde muligheten …Sxc5 åpen. 11.0–0–0 b5 12.h5 h6 13.Ld3 Sc6 14.Sf3 Ta7 Jeg følte meg ikke helt trygg på dronningﬂøyen med damen muligens stående deplassert på g4, men motstanderen var ikke helt på høyden og valgte en merkelig plan. 15.Kb1 Tc7 16.Th3 f5

Dette er faktisk et veldig spennende sluttspill til tross for at jeg er ren springer under akkurat nå. Den svarte kongen er ute av spill og e-bøndene er veldig svake. 50.Kf5 e3? 50...Sh3 for så å ta bonden på f2 er en sikker remisvariant. Nå derimot har jeg alle vinstsjansene. 51.fxe3 Sf3 52.b4! Dette var et viktig trekk å få lagt inn. Hadde han rukket å spille a5 ville det blitt vanskelig å få seg fribonde. 52…Sd2 53.Kxe5 Sc4+ 54.Kd4 Sb6 55.a5 Sa8 56.Kc5 Sc7 57.Kc6 Nå faller den siste bonden hans og vinsten er ikke langt unna. 57...Se6 58.Kb6 Kg6 59.Kxa6 Kf5 60.Kb7 Ke4 61.a6 og bonden gikk inn. Med klaffen høyt oppe mattet jeg han noen trekk senere. 1-0 17.Lxf5?? Jeg betraktet 17.Dh4 med planen g2-g4 som det opplagte alternativet, men jeg klarte ikke å dy meg. I det jeg tok tak i f-bonden skjønte jeg imidlertid at jeg hadde oversett noe vesentlig 17… exf5 18.Dxf5+ Det er for sent å snu. 18… Sf6! Selvfølgelig. Jeg hadde latt meg forføre av varianter av typen 18...Kg8 19.De6+ Kf8 20.Sxd5 Sd8 21.Sxc7! og det er gaffel om svart slår på e6 eller 19...Kh7 20.Sg5+ hxg5 21.h6 med spenstig angrep. Men min motstander gikk selvfølgelig mellom med springeren uten å tenke på noe annet. 19.Dd3 Det er ikke annet å gjøre enn å kjempe videre. 19…Sb4 Det utrolige er at det ikke er helt klart. Etter 19...Lxh3 er både 20.exf6 og 20.gxh3 sjanserikt og jeg kan spille rolig videre med tårn under etter 19...Se4 20.Sxe4 dxe4 21.Dxe4 Lxh3

72 22.gxh3. Svart sliter med kongestillingen og tårnet på h8.20.De2 Lxh3 21.exf6 Jeg synes faktisk 21.gxh3 også så ganske spennende ut. 21...Lg4 22.a3

22...gxf6? Etter det opplagte 22...Sc6 23.Txd5 må jeg innrømme at jeg trodde jeg kunne følge opp Simen har fått et godt grep. med en sjakk på d8 i neste trekk. Da jeg oppdaget at springeren dekket baklengs var det bare å grave 23.axb4 De7 24.Df2 Df7 25.Txd5 Le6 Han kunne etter nye muligheter, og sannelig ﬁnnes de. Etter faktisk spilt 25...Txc3 26.Td8+ Kg7 27.Txh8 Txc2 23...Da7 eller 23…Db6 24.Td6 er det ikke så lett med gode remissjanser. 26.Td6 Kg7? Dette gjør for svart å komme seg løs selv om han har tårn det veldig enkelt for meg, men jeg står klart bedre mer og etter 23…Dc4 24.De3 truer jeg plutselig uansett nå. 27.Dg3+ Kh7 28.Txe6! Svartspilleren damefangst med 25.Sd2. 24...Df1+ 25.Td1 Dxg2 var åpenbart ikke noe taktisk vidunder. 28…Dxh5 26.Sh4 ser da lovende ut for hvit og om han vil 29.Txf6 Tg8 30.Dh4 Det er mange måter å gjøre ha remis med 25…Dc4 i stedet kan jeg forsøke det på nå. 30...Dxh4 31.Sxh4 Tc4 32.Sd5 Tg4 26.Se5. Etter 24...Lxf3 25.Dxf3 truer jeg dame- 33.Sf5 Tg6 34.Tf7+ Kg8 35.Ta7 Txg2 36.Sxh6+ fangst med 26.b3. Kh8 37.Sf6 og omsider ga han opp. 1-0

Odendaal hadde brun hud og kom antagelig fra slike forhold.

73 Color Line Hurtigsjakk, 11-12.mai 2005: COLOR LINE

Color Line-turneringen er blitt en årlig tradisjon for mange sjakkspillere. Dette er turneringen hvor ikke nødvendigvis godt sjakkspill er det viktigste.

Av Ellisiv Reppen

Til tross for at vi måtte skulke mattetentamen, stilte både Øystein, Fredrik og Ellisiv opp. De tidligere elevene Askild Bryn og Odin Blikra Vea slang seg også med i siste liten, klare for bølge- skvulp og måkeskrik. Ship o`hoi! Det skal sies at denne turneringen ikke er av de mest seriøse. Her er det det sosiale som står i fokus noe som er meget bra da ikke alle sjakkspillere alltid stiller sterkest på dette planet. Kvelden(natten) ble flittig utnyttet til pokerspilling og diskobesøk. Grunnet 23-års-grense på båten måtte samtlige av oss ha en verge som skulle passe på at vi oppførte oss og ikke gjorde noe vi vanligvis ikke ville ha fått lov til hjemme, men det kan nok diskuteres om det i løpet av kvelden kanskje heller var noen av vergene som trengte litt ekstra pass. Samtlige sjakkspillere slapp rockefoten løs på dansegulvet, og svingte seg til hva det enn var som kom ut av høytalerne. Etter at Odin ble kastet ut fra diskoteket for åttende gang, gikk turen videre til lugarene. Tross plassmangel, skal man ikke undervurdere lugarenes underholdningsverdi. Kvelden ble nemlig langt fra ødelagt selv om vi kun hadde fem kvadratmeter å dele på. Utrolig hvor flinke sjakkspillere er til å utnytte liten plass (dette høres muligens litt suspekt ut?). Det var uansett en flott kveld, og enda flottere var det å stå opp til morgenrunden dagen etter! Sjakkmessige gjorde Ørnulf det best av oss NTG-ere med solide 5 av 6 og 3.plass. Hans resultat er dessvere det eneste nevneverdige.

Jentene ﬁkk masse oppmerk- somhet mellom rundene.

ASKOs Pinseturnering, Oslo, 12-15. mai 2005: Helt på tampen av skoleåret deltok Øystein i ASKOs Pinseturnering. Grunnet horibelt resultat velger vi ikke å gå nærmere inn på saken.

74 Sjakkalliansen 2004-05: På lag med arbeiderne Sjakkalliansen er sjakkens svar på bedriftsfotballen. Her møtes arbeiderne for sjakkdueller.

Av Magnus Danielsen

Hvert lag har lov til å ha med to spillere som ikke jobber for bedriften. I forbindelse med at pappa tidligere har jobbet for sporveien ﬁkk jeg nå prøve meg for laget. Etter sporveiens opp- rykk til 1. divisjon ville dette bli bra matching.

Magnus kommenterer: Hvit: Olav Njå Svart: Magnus Danielsen

1.Sf3 Sf6 2.d4 e6 3.Lg5 Le7 4.e3 b6 5.Ld3 Lb7 6.Sbd2 h6 7.Lh4 c5 8.De2 d5 9.c4 Sc6 10.dxc5 bxc5 11.cxd5 exd5 12.b3 0–0 13.0–0 Sb4!? 14.Lb5 a6 15.La4 Det er mulig at dette ikke er den mest optimale løperplasseringen. 15...Sd7 Springe- ren truer å gå videre til b6 og klinke løperen på a4. 16.Lxe7 Dxe7 17.a3 Sc6

18.b4?! Kanskje den avgjørende feilen til hvit. 18...cxb4 19.Tfc1 Sde5 20.Sd4 Tfc8 21.S2b3?! Sc4 22.Sf5 Df6 23.Sfd4?! Sxd4 24.Sxd4 Sxa3 25.Ld7 Txc1+ 26.Txc1 Sc4 27.Dg4 Td8 28.Lf5 a5 29.Ld3 La6 30.Lc2 Svart har sperret av stillin- Magnus tra trikken til skolen hver dag og gen. 30...Se5 31.Dd1 Lc4 32.e4? Hvit står allerede syntes det var helt ﬁnt å stille for Sporveien i dårlig, men dette trekket er unødvendig. 32...Sg6 bedriftsserien. 33.e5 Sxe5 34.f4 Sc6 35.Se2 Lxe2 36.Dxe2 Sd4 37.Df2 Sxc2 38.Txc2 Da1+ 0–1

75 Seriesjakken 20004-05: I toppen for å bli?

På kort tid har NTG etablert seg som en av de sterkeste seriesjakk-lagene i landet.

Av Ole Valaker

For to sesonger siden stilte NTG med ett lag i 2. divisjon i Østlandsserien. Nå har vi et lag i 1. divisjon, et lag i 2. divisjon og et lag i 4. divisjon. Klubben har på kort tid vokst til om lag bortimot 30 medlemmer der nesten alle på et eller annet vis er tilknyttet miljøet rundt NTG. Den sterke veksten gjør det selvsagt tyngre og mer uoversiktlig å administrere seriesjakk-lagene, men det er desto morsommere når lagene vinner, når folk er fornøyde og utvikler klubbfølelse. Anerkjennelse er også hyggelig å få, og det virker som de ﬂeste nå regner NTG som et av de aller sterkeste klubbene i landet. For det har gått bra. Førstelaget klarte det store målet: Å komme gjennom det trange nåløyet til NM-ﬁnalen. Som kjent er det bare tre lag fra Østlandet som får plass her, og etter et rotterace mellom fem sterke lag klarte NTG I andreplassen.

Gode lagkamerater i NTG SK. Tidligere elev Odin blikra Vea tok gjerne turen over fra Sta- vanger for å spille, mens Øystein var sårt savnet under NM-ﬁnalen grunne fysikkeksamen.

76 Det har også godt bra fordi andrelaget klarte å holde seg i 2. divisjon, og fordi vi har fått i gang et tredjelag som et tilbud til de yngste spillere. Følgende spillere spilte på NTG I i Østlandsserien: GM Magnus Carlsen, GM Simen Agde- stein, GM Emmanuel Berg, FM Espen Agdestein, FM Hans Tikkanen, FM Christoph Wisnew- ski, Ole Valaker, Silje Bjerke, Victor Hansen og Svetoslav Mihajlov. Flest poeng: Øystein Fossum (4,5 av 6), Simen Agdestein (5,5 av 8) og Emanuel Berg (3,5 av 4). I selve finalen hadde vi dessverre forfall fra en eksamenstynget Øystein Fossum. Laget gjorde det omtrent som ventet ut fra rating med 4. plass, samme plassering som året før. Simen gjorde en strålende innsats med 4,5 av 5 poeng, mens resten var rett over eller under forventet. Mar- ginene er imidlertid små, og med seier istedenfor uavgjort mot Asker i siste kamp ville vi tatt bronse. Av ulike årsaker har vi slitt med å stille fullt lag i alle kamper i kvaliken, og i en av kampene måtte den svenske junioren Hans Tikkanen leies på meget kort varsel. Jeg håper dette bedrer seg til neste år. I og med at vi også har brukt Emanuel Berg - som har benyttet turene til Oslo til å gi privat trening til diverse interesserte - er NTG per i dag den klubben med flest stormestre på laget. Blant de andre nye spillere på laget har særlig Silje Bjerke vært et positivt tilskudd, med utpre- get lagfølelse og solid poengscore. Andrelaget klarte seg bra i 2. divisjon, og det ble tidlig klart at fornyet kontrakt var innenfor rekkevidde. Følgende spilte her: Ellisiv Reppen, Magnus Danielsen, Emil Agdestein, Svetoslav Mihajlov, Fredrik Lindsøe, Victor Hansen, Dag Danielsen, Arnfinn Madsen, Espen Agdestein, Odin Blikra Vea, Brede Hagen og Ellen Carlsen. Flere av de yngre har vist flott fremgang, og jeg tror dette laget har en god sjanse til å forsvare plassen også neste sesong. For det ligger i kortene at NTG II blir dominert av elevene ved skolen også da. Ved dagens relativt høye nivå i 2. divisjon innebærer det perfekt matching for de fleste. NTG III ble etter hvert som sesongen skred frem et rent puttelag, et tilbud til unge sjakktalenter i NTG-systemet. Laget fikk det tøft, men noterte enkelte hyggelige poeng og neste år er alle ett år eldre. Takk til Brede Hagen, Ellen Carlsen, Ingrid Carlsen, Gaute Hagen, Peter Agdestein, Thomas Lone, Vemund Maanum, Lars Martin Ek og Gustav og Amund Hesstvedt for innsatsen her.

77 Bredes Beste Bukker

Vi vier denne populære spalten til Brede denne gangen. Bredes bukker alene kunne fylt halve årboken, men vi nøyer oss her med noen høydepunkter, og bemerker at vi andre også har gjort veldig mye dumt. Kort sagt – vi er alle ganske dumme, men Brede tar altså kaka. Men merk, dette gjelder bare på sjakkbrettet. Brede er faktisk sjakklinjas skole- lys med topp karakter. Det sitter et lynende skarpt hode på gutten. Utfordringen er å kanalisere all denne skarpheten over på sjakkbrettet. Brede kommenterer selv sine fadeser:

Hvit: Geir Holdhus Hvit: Anna Muzychuk (2387) Svart: Brede Hagen (1489) Svart: Brede Hagen (1938) Balagne Open, Korsika 2005 Høstturnering, Asker 2004

Her stod jeg skikkelig dårlig, men bukke gjorde jeg 11...Sxd5?? Etter 11…Kf7 står jeg helt greit. likevel. 22...Kxh6?? 23.Se6+ Det er matt i neste 12.Lxd5+ Kh8 13.Le6 Denne hadde jeg ikke sett. trekk. 1–0 13…Sc6 14.Lxd7 Lxd7 15.0–0–0 Med kvalitet under tapte jeg etter enda noen trekk. 1–0

78 Hvit: Jan Svindal (1218) Hvit: Brede Hagen (1589) Svart: Brede Hagen (1489) Svart: Frode Urkedal (1589) Sandefjord 2004 OSS hurtig-GP, Oslo 2005

I første runde i Sandefjord MGP oppstod følgende 14.Dd5?? Lb7 Obs, der røk tårnet og jeg tapte stilling. Jeg står bonde over og tenkte jeg skulle dra ganske raskt. 0–1 i gang et mattangrepp. 26...f4?? 27.exf4 Dxf4 28.Dxf4 Her ante jeg et eller annet, men først og Hvit: Brede Hagen (1589) fremst ønsket jeg å bytte brikker til sluttspillet Svart: Anders Hagen (1475) med bonde mer. 28…Txf4 29.Txe5! Ojsann! 29…dxe5 30.Lxe5+ Kg8 31.Lxf4 1–0 Etter dette OSS hurtig-GP, Oslo 2005 partiet var jeg så psyket ut at jeg bukket vekk resten av turneringen. (Les mer om Bredes fadeseturnering i turneringsrapporten. Red.) Hvit: Brede Hagen (1489) Svart: Stefan Randjelovic (1702) NM for ungdom, Nord-Odal 2004

18.Da4?? Et godt trekk hadde det ikke vært for… 18...Lxc3+ 19.bxc3 Dxc3+ 20.Ld2 Dxd2 matt. 0–1

48.Kf1?? Dette trekket er på topp-10 blant mine dårligste trekk. 48…Th1 er matt!! 48...Kxf4?? Han så det ikke! 49.Kg1 Dermed er jeg reddet. ½–½ etter enda noen trekk.

79 Hvit: Bjarne Undheim (1369) Hvit: Brede Hagen (1589) Svart: Brede Hagen (1589) Svart: Johs. Kjeken (1820) OSS hurtig-GP, Oslo 2005 Østlandsserien 2005

Her står jeg ganske dårlig, men jeg var likevel utro- Her stod jeg veldig godt, men etter mitt neste trekk lig snill mot motstanderen. 1…f6? Bedre var var det plutselig ikke så klart lenger. 19.Dg5?? 1...S8f6. 2.Te2 Se5?? Det er utrolig unødvendig å Tar han hesten blir han matt, men… 19...b6! Og bukke sånn. 3.Txe5 Selvfølgelig. 4…fxg5 5.Txe6+ en ofﬁser ryker. Etter omlag 20 trekk til vant jeg og hvit vant lett. 1–0 likevel partiet. 1–0

Hvit: Brede Hagen (1589) Hvit: Kristoffer Haugan (1317) Svart: David LiIleøren (1792) Svart: Brede Hagen (1489) NTG GP, Bærum 2005 Sandefjord 2004

Dette er egentlig ikke en bukk, bare en stor feil- En uklar stilling har oppstått. Fritz gir meg liten vurdering. 32.Kc2 Av en eller annen grunn tilbød fordel etter 33...Sd7, men jeg ble alt for optimis- jeg remis. Jeg så variantene, men var likevel usikker, tisk. 33...Te2? 34.Dd4 Angrepet hans kommer men etter nærmere ettertanke står jeg knusende. før mitt. 34…Dh4?? 35.Txg4 Nå er jeg fortapt. 32…Txb4 33.Sxe6+ Kg8 34.Txg7+ Kh8 35.Ta7 gir i hvert fall avgjørende fordel. ½–½ 35…Dxf2 36.Lxh6+ Kf7 37.Tg7+ Ke8 38.f7+ og jeg gikk ned. 1–0

80 Hvit: Thomas Bryn (1692) Hvit: Brede Hagen (1589) Svart: Brede Hagen (1489) Svart: Thor Johansen (1833) NTG GP, Bærum 2005 Vårturnering, Asker 2005

Motstanderen min har akkurat utført et tvilsomt 18.f3? Tillater en ﬁn kombinasjon. 18...Sg4! Den ofﬁsersoffer. Heldigvis for han var jeg i bukke- hadde jeg ikke sett. Etter 19.Lxg7 Dc5+ er det humør. 36...Dh7? Etter 36…Sf6 37.Lxf6 Dxf6 plutselig trøbbel. Jeg prøvde å redde situasjonen 38.g5 Tg7! er det jeg som har avgjørende kongean- med… 19.Lf1 …men Johansen hadde enda et køl- grep, ikke han. 37.Lh6 Df7? Nå derimot faller alt leslag i ermet. 19…Lh6! 20.Db2 20.f4 e5 så heller sammen. 38.Dg5+ Sg6 39.fxg6 De8 40.Tf1 og jeg ikke morsomt ut. 20…Lxc1 21.Dxc1 Sf6 Jeg har ga snart opp. 1–0 kanskje litt kompensasjon for kvalitet, men ikke etter… 22.Lxf6 exf6 Hvit: Brede Hagen (1589) Svart: Eiler Holtermann (1532) Vårturnering, Asker 2005

23.Txd6?? Den bonden skulle jeg ikke tatt! 23... Dc5+ 0–1

Jeg har blitt veldig ﬂink til å konstruere gaﬂer. 37.Td2?? Se4 0–1

81 Sjakkspalte i VG onsdag 24.11.04: Visdomsord Simen må av og til gjøre visse ting for redusere elevenes respekt for stormestere. Synge på karaoke er en ting. En annen historie skildrer han selv i sin sjakkspalte.

Av Simen Agdestein

Følgende spalte er spekket av visdomsord, om jeg selv skal si det. For det første: Sjakk er de tusen sorgers spill! Det er morsomt å vinne, men ulykken med å tape er, akk, så uendelig mye større. Det hjelper litt å begrense tapene til et minimum. Sikkert smart er det da å studere sjakk mange timer hver dag, men det er faktisk på ingen måte nok. Man kan ikke forberede alt på forhånd likevel. Et parti er en kamp som utkjempes der og da. Dagsform er da helt vesentlig. For å gjøre noe med den er det en del banale ting som gjelder. Man må sove godt om natten. Man bør få seg litt frisk luft før partiet og sørge for at man har nok energi til at blodsukkeret holdes oppe under hele partiet. Under selve partiet bør man selvfølgelig holde fokus hele veien. Ett ukonsentrert øyeblikk kan ødelegge alt. En meget skummel situasjon er det når man tror man står til gevinst. Da begynner man lett å slappe av. Veldig dumt er det dessuten å komme i tidsnød. Om har man slurvet med alt dette, og for så vidt uansett: Vær forsiktig! Også stormestere gjør utrolig dumme trekk av og til. Ta med i beregningen at overseelser kan forekomme. En ﬁn illustrasjon på hvor ille det kan bli opplevde jeg selv i helgens oppgjør mellom NTG og Strømmen i Østlandsserien. Jeg var hvit mot Terje Johansen. Det startet vel midt på natten med en unge på to år som kastet opp diverse ganger i senga. Deretter gikk det slag i slag, for å si det sånn. I diagramstillingen under trodde jeg faktisk motstanderen min bare kunne gi opp.

Jeg spilte 36.Txe6 og så for meg et hjemmested for kongen på a4 og a5. I stedet skjedde: 36… Dd1+ Ajda! 37.Ka2 Dc2 er matt! 0-1 Men, man får altså som fortjent. Er man en idiot så er man en idiot.

82 Turneringer på NTG

Vi har et motto her på sjakklinjen. Man kliner til, og ser hva som skjer. Eller som vi så poetisk har formulert det: ”Slipp kreftene løs og ri den ville hest”.

Av Simen Agdestein

Å arrangere turneringer er et ledd i denne ﬁlosoﬁen. Da vi arrangerte vår første Grand Prix- turnering for litt over fem år siden var det med skjelvende hender og stor spenning. Det var slik fenomenet Victor Hansen dukket opp. Victor har siden vært så god som eneansvarlig for enda ni NGP-turneringer. Det har stått i NTGs navn, men det er Victor som har styrt og organisert alt. Nå har Det åpne NM og påskefestivalen blitt hans hoved- prosjekt på arrangørfronten, og foreløpig siste Grand Prix-turnering her på NTG fra hans side var NTG cup i høst.

NTG Cup, 1-3. oktober 2004

En turnering avviklet som cup er ganske avansert. Om man taper et parti eller en match er man ikke slått ut, men muligheten til topplasseringen er borte. Alle deltakerne skulle garantert få spille seks partier. Friskt satset av Victor, men publikum lot seg ikke helt rive med. Bare 29 deltakere stilte opp, hvilket er litt mindre enn vanlig. Kan hende var tidspunktet, første helgen i oktober, uheldig med høstferie. Det var dessuten rett etter Gausdal Classics og samtidig med ﬁrelandskamp på Vikersund. Men de som var på plass kunne glede seg over en annerledes turnering og en spennende ﬁnale mellom Øystein Dannevig og Frode Elsness der førstnevnte knep førsteplassen.

NTG hurtig-GP, 12. desember 2004

Dette var faktisk første turnering uten Victor på NTG. Vi var igjen nervøse, antagelig enda mer enn første gangen i 2000. Denne gang var det nemlig jeg som måtte stå som bakerste klippe, og jeg er ikke noen teknisk fantast. Turneringsservice, Harald Heggelunds fremragende program, er like suverent som det er enkelt, men første gangen er utvilsomt skummelt. Vi ﬁkk hjelp av Odd Magnus Myrstad, hvilket hjalp. Ennå er det ikke noen ny ”Victor Hansen” å spore blant elevene. Deres jobb og domene under disse turneringen har pleid å være kantina. Victor har gjort alt med turneringen og elevene har gjort alt med kantina og tjent seg noen kroner på det. Men det gikk faktisk bra denne gangen også. 24 spillere stilte i gruppe A og 18 i gruppe B, hvilket vi må si oss fornøyde med. Øystein Dannevig, som kanskje er den største haien i våre turneringer historisk sett, vant suverent med 6,5 av 7 foran Trond Solem på 5,5 poeng og Sveto- slav Mihailov på 5 poeng.

83 NTG Grand Prix, 22-23. januar 2005

Det er egentlig denne turneringen som er vår årlige event. Når det er som kaldest på året, eller i slutten av januar, er det turnering på NTG! Det har det vært i seks år på rad og folk har kanskje fått med seg dette nå. De øvrige turneringene har mer vært ment som krydder i tillegg, men jeg tror hurtigsjakktur- neringen i begynnelsen av desember også har kommet for å bli. Det er atskillig mindre arbeids- krevende å arrangere en turnering som bare vare en dag, i stedet for to. Tidligere har januar-turneringen vår pleid å begynne allerede fredagen, men det var vi heldigvis forutseende nok til å unngå denne gangen. Fem runder på to dager, det ﬁkk holde.

Vaffelrøre transformeres til gode lommepenger.

Ærefult var det at stormester Mikhail Kozakov fra Ukraina stilte opp. Han var hyret inn til trening på Våler (godt gjort, Våler og moren til ekselev Nikolas Mellem, som får til slikt!) og måtte ha litt variasjon fra landlivet. Hvor spennende en helg på Emmas Gjestehus og NTG er, kan kanskje diskuteres. Da han innledet med å tape på tid mot Joachim Berg Jensen, syntes han kanskje ikke det var så gøy, men han fullførte med imponerende sinnsro og et temmelig middels resultat, bare 3 av 5. Men han ga et meget sympatisk inntrykk! Den som fosset fram i den ganske sterke A-gruppen var Frode Lillevold fra Strømmen. Etter fire strake seire var turneringsseieren allerede i havn, og det endret ikke bildet at han tapte mot vårt eget klubbmedlem, Svetoslav Mihailov, som også har utviklet seg til å bli en god hai i våre turneringer. (Det hadde vært fint om han hadde spilt like godt for laget vårt i seriesjakken.) Totalt var det 46 deltakere fordel på tre grupper. Økonomisk lønner det seg å ha bare to grupper, lærte vi. Da begrenser vi premieutgiftene en del, men det skal nok mye til for å gå overskudd på slike arrangementer uansett. Det må i så fall komme fra en knakende god kantina med vafler stekt av omsorgsfulle NTG-elever.

84 NTG Barnas Grand Prix, 30. april 2005

Det er et helt annet trøkk over barneturneringer enn de mer ordinære voksenturneringene. Det kan vi helt klart fastslå etter vår første barneturnering helt på egen hånd. Vi lurte en stund på om det skulle komme noen, men siste uken tikket det inn påmeldinger på e-post og enda drøyt tjue kom på morgenen like før turneringsstart kl 11.00. Siste registrering tok vi vel litt over elleve. Til slutt var det 85 barn som sprang rundt i alle korridorene på den kjære skolen vår og nesten like mange kaffetørste foreldre. Det var helt klart trøkk fra første stund! Det var i utgangspunktet fem aldersklasser, men i den eldste ungdomsklassen kommer det nesten aldri noen til slike barneturnering og så heller ikke nå. Bare tre spillere var det i den nest eldste kadettklassen. For å fordele de øvrige, måtte vi imidlertid ha korrekt fødselsdato. Det var naturligvis ikke registrert for alle, og jeg måtte dermed løpe rundt og ﬁnne vedkommende. Det var også 4-5 som ikke var registrert. Når det kokte som mest var det en ny kjempe som vokste fram: Johannes Kvisla! Her tror jeg virkelig vi har funnet et organisasjonstalent av Victor Hansen-kaliber. Johannes tok kontakt lenge før og lurte på om han kunne hjelpe til og både jeg og han var overlykkelig over å lempe hele turneringslederansvaret over på ham. Den ballen tok han virkelig med glans. Noen raske improviserte løsninger gjordet at vi kom i gang med første runde bare 15 minutter forsinket omtrent og deretter gikk det slag i slag. Allerede kl 16.00, en time før skjemaet, kunne vi dele ut premiene. Og underveis kunne vi høste mye ros for arrangementet og kunne også konstatere stor entusiasme blant barna. Dette var i det hele tatt både en spennende og særdelespositiv erfaring. Dette må vi gjøre mer av! All ære også til kantinapersonalet, som denne gang besto av Ellisiv, Brede og Fredrik, som også stod på i hundre hele veien.

I tillegg til dette ble kretsmesterskap for Akershus med 60-70 barn avviklet i skolens lokaler høsten 2004 en gang. Jeg var bortreist, og ansvarlig for arrangementet var daværende kretsleder Jim Schmidt. Så vi slapp relativt greit unna dette, men i kantina stod Øystein og Fredrik og håvet visstnok inn. Og vel fortjent er det. Elevene betaler en del for å gå på NTG, og litt får de igjen i form av kantinedrift under turneringer på skolen.

Full oversikt over alle NTG-turneringer ﬁnner du på http://folk.uio.no/vahansen/ntg/ eller på vår egen hjemmeside: www.ntg.no/sjakk/arrangementer.

85 Stolte premievinnere:

Premier er utrolig viktig i barneturneringer.

86 Satsing på barn og unge

Kanskje noe av det mest konstruktive vi gjør for tiden er å arrangere landslags- samlinger for barn mellom 10 og 15 år

Av Simen Agdestein

USF plukker ut 15 barn i hvert kull, og NTG står ansvarlig for gjennomføringen av to helge- samlinger i året, en på høsten og en på vinteren. Vi har ennå litt å gå på når det gjelder innkal- ling og forarbeid, men jamt over har det vært fra 50 til 70 barn per samling, hvilket vi må si oss fornøyd med. På trenersiden har vi fått hjelp av Helge A. Nordahl, Hans Olav Lahlum, Ole Valaker, Håkon Haugsrud og på siste samling Silje Bjerke og Magne Sagafos. Det er jo begrenset hva man kan lære på bare en helg, men entusiasmen har vært stor og for- håpentligvis har deltakerne latt seg inspirere. Vi har i hvert fall fått en god oversikt over masse talenter. Fra en treners synsvinkel er det veldig inspirerende å se så mange ivrige barn som fosser fram på ratinglistene. Så her går inspirasjonen begge veier. Dette kan være en positiv spiral som virkelig kan lede til noe stort. Foreløpig har vi ikke rukket så mye mer oppfølging enn disse samlingene, men vi har ambisjo- ner om et opplegg med utsendelse av oppgaver og analyse av egne partier i hjemmelekse. Vi håper også å kunne tilby billige turneringer og turer til utlandet. En gjeng fra Stavanger ble med oss til Mallorca og til Korsika ut på vinteren var reisefølget på hele 48 personer. En sentral person i dette har vært Håvard Løvik fra Stavanger. Han har overnattet i gymsalen på skolen under samlingen og vært vaktmester for masse barn og til Mallorca var han reiseleder for gjengen fra Stavanger. Her får vi hans vinkling på både samling og tur: Stor takk til Håvard! Landslags-samling på NTG

Fast innslag på landslagssamlingene er felles- forelesningen av Simen i den store aulaen på NTG.

87 Landslagssamling på NTG

Siden den spede beg ynnelsen av USF har forbundet nå tatt et nytt viktig steg i arbeidet med barn og ungdom. For andre år på rad har USF og NTG samarbeidet om å undervise landslagsgrupper på fem nivåer. Gruppene er delt etter alder. Det har vært to samlinger i året, en på høsten og en på våren. En samling starter klokken ti på lørdagen og varer frem til ca 19.00 med avslutning i form av lynsjakkturnering. Så er det på an ig jen på søndagen med ca fem timer sjakk. Disse samlingene har vært en stor suksess for de som har vært med. Det har deltatt unger fra Rogaland og Hor- daland i vest og fra så langt nord som Alta og Tromsø. En del av deltakerne har bodd på skolen og Simen har sørget for at alle har hatt mat og drikke. På siste samling var det 11 stykker fra Stavanger og Sandnes - og de koste seg. Selv om det i løpet av en slik helg på skolen blir mye sjakk så har vi klart å lure inn litt kultur i form av film i aulaen. For de voksne laglederne fra Rogaland har det vært tradisjon med et besøk på Onkel Blå (et utested med TV på storskjerm. Red.) i firetiden på lørdagen. Dette har også vært vellykket, og de siste turene her har vært ar- rangert av presidenten i USF som har innsett hvor viktig dette besøket er (tror det var Arsenal som spilte sist). Når vi kommer tilbake så er det ingen av ungene som har lagt merke til at vi har vært borte, og ingen av instruktørene som har hatt bråk av noe slag. Utrolig at en kan samle 50 unger på en skole uten at det er noen form for problemer. Instruktørene g jør en god jobb! Så takk til Simen, Lahlum, Magne, Silje og Helge. Det skal også sies at de har en takknemlig og ivrig g jeng å jobbe med. I de få pausene ungene har, går det i ”sjokk” og lynsjakk i kantinen. Så har disse samlingene noen verdi? I og med at de koster både for deltakerne og for forbundet er det viktig at en vet om samlingene gir noe tilbake. Det mener jeg at de g jør på to måter: Ungene får et faglig utbytte av dette. De har gode instruktører som tar seg tid til å undervise dem. Dette er det viktigste punktet: Her på samlingene møtes noen av de beste sjakkspillerne i Norge på ungdoms- trinnet. Dette er spillere som normalt ikke møter hverandre, med mindre det er en avg jørende kamp i NM eller U- NM. Det er ikke så kjekt å tape slike kamper så utgangspunktet for vennskap er ikke så bra. Men på disse samlingene treffes de og samarbeider om oppgaver og spilling.

De ser at de som de trodde var mye bedre kanskje ikke er det, og at de faktisk er ganske kjekke å være sammen med selv om de er bedre. Så jeg tror at disse samlingene har en stor sosial verdi for ungene. Jeg kan allerede nå se at under landsturneringen i Sandnes er det flere av ungene fra andre deler av landet som kommer til å bo hos jevngamle her i Rogaland. Det betyr ikke at det blir kjekkere å tape, men verden blir litt mer nyansert. For oss som aldri har vært aktive i sjakk som barn, så er sjakk på mange måter noe dritt. For når en taper (og det g jør vi gamle mye) så er det få unnskyldninger. En kan ikke skylde på dommeren, motvind i begge omganger eller hva det måtte være. Så det å ha sosial omgang blant de beste tror jeg vil være avg jørende for å holde flest mulig av dem i miljøet. Så storsatsningen på disse gruppene har vært vellykket og det er viktig at dette arbeidet blir tatt videre. Vennlig hilsen Håvard Løvik

88 Unger på tur - Mallorca høsten 2004

Gjennom satsningen til USF og NTG på landslagsgruppene har en del unger kommet i kontakt med andre unger fra andre deler av landet. Noen av disse kontaktene har vært mindre bra, og ”mindre bra”-gruppen har vært elever på NTG. Gjennom å vise ungene hvilke turneringer de skal delta på (Mallorca, Korsika, Sør-Afrika med mer.) har grillene i hodet steget til nye høyder. BGP på Vandaskog sank liksom litt i status. Dermed måtte noe g jøres. Simen som hadde oversikt over turneringene informerte foreldre om planene og sjekket opp hoteller. Dette har ført til at mange unger i løpet av 2004 også har fått spille en turnering i utlandet! Parallelt med OL på Mallorca foregikk en amatørturnering i Calvia delt inn i over og under 2000 i rating. Si- men skaffet billig overnatting og dermed deltok ti ungdommer fra Stavanger. For en gangs skyld ble også jentene her på Vestlandet med på en turnering. Tror ikke at de valgte dette pga. temperatur, skolefri og svømmebasseng, men er overbevist om at de nok en gang bare måtte få med seg svette sjakklokaler. Opplegget rundt turneringen var bra. Litt spesielt var tidspunktet turneringen gikk på. Rundene startet 19.30 og med 2,5 times betenkningstid var det slutt rundt 00.30. Her var det bare å snu døgnet. Så dag 1 på Mallorca var reiseleder og de fire yngste på bar til 02.00 og spilte biljard. Påfølgende dag hadde vi frokost klokken 10. Dette ble den tidligste frokosten. Det falt oss mer og mer naturlig å ha frokost rundt de tider som andre kaller lunsj. Kveldene ble av og til lenger også - så det spørs om ikke reiselederen bør skiftes med noen som kan litt barneoppdragelse. Turneringen gikk fra 30. oktober til 5. november og gikk over 9 runder. Klokken 13.00 hver dag kom Helge og holdt et par timer med undervisning. Motstandere ble analysert og forberedelser g jort. Det ble deretter et par timer fri før middag – før 10 minutters gange til lokalet. Når alle hadde kommet i gang tok jeg meg en handletur og skaffet vann, diverse juice, druer mm. Unge sjakkspillere vet hva de vil ha! Etter endt spill satt Helge klar med analysebrettet og gikk g jennom spillene. En del spanjoler blandet seg også med i analysen og ville g jerne hjelpe. Hjelpen var ikke alltid like bra. Om jeg ikke husker feil så prøvde han ene å forklare hvordan en kunne få remis med konge og to bønder mot konge og fem bønder.

Det blir godt miljø på slike turer.

89 Helge Nordahl gjorde en kjempejobb. Her ser vi fellessamlingen kl 13.00 ved bassengkanten utenfor ungdomsherberget.

Men en kveld dukket det opp en kar som kunne litt. Han så plutselig en tre-trekks-kombinasjon som Helge hadde oversett, med direkte gevinst av offiser. Denne karen i 20-årene med slips ble sittende en god stund, og etter hvert ble det rimelig klart at han kunne mer enn de fleste. Da han skulle til å gå spurte Helge om han spilte i gruppen på over 2000. Nei, svarte karen og forklarte at han spilte i OL på bord 1 og 2 for Aserbajdsjan og at han het Mamedyarov. Per i dag har han ifølge FIDE 2646 i rating og er rangert som nummer fem i verden for juniorer. Så vi får heller prøve å tilgi Helge for ikke å se kombinasjonen. Et av de store høydepunktene var karaoke. Selv om ingen av ungene ville synge syntes de dette var topp. Ig jen takk til Helge for en unik og sjelden fremføring. Utvilsomt kveldens høydepunkt.

Stor var overraskelsen da man skjønte at det var tidliger juniover- densmester og Aserbajdsjans førstebordspiller som satt der midt i blant dem.

90 Ellers gikk dagene og kveldene. Middagen gikk mye i pizza og kinamat. En del fotballkamper fikk vi se på storskjerm - Mallorca hadde dessverre bortekamp den helgen. Etter at Bror Johannes og Jonathan hadde sjekket alle butikker og boder for fotballskjorter i løpet av uken, analysert de forskjellige modellene, vurdert priser opp mot kvalitet, så ble shoppingen g jort på 5 minutter. To ganger var vi nede og så på OL-lagene som spilte. De beste bordene ble vist på storskjerm så vi kunne følge spillene til både Magnus og vår venn Mamedyarov. Ellers var det en litt artig opplevelse at når vi kom ned så var alt åpent. Da vi reiste så hadde nesten alt stengt. Så sesongen var på hell og det var også været. I løpet av de ti dagene som vi var der nede sank temperaturen fra 27 og sol til 18 med litt regn. Så det var bare å vende nesen hjemover. Men turen var flott den, og neste gang NTG spiller turnering sørover, så kommer det nok med en delegasjon fra Rogaland og. Tror at de fra Stavanger som var med g jerne tar en turnering til eller to. Fra Stavanger deltok Rannveig, Eir, Eldbjørg, Odin, Håkon, Joar, Lasse, Bror Johannes og Marius. Om noe lurer på resultatene så får en huske på at de andre hadde hjemmebane og mye mer rutine (tror også at våre spillere spilte i motvind). Når så ikke treneren ser fire-trekks-kombinasjoner så... Men alle vant litt og alle fikk bukket litt så da var vi vel der vi skulle være. Gøy hadde vi det i alle fall. Vennlig hilsen Håvard Løvik

Privatundervisning: Framtidens stjernespillere

SFO-undervisningen gjennomføres på godt og vondt, selv om det som regel går ﬁnt for seg. Når det gjelder privatundervisning derimot, er det bare fryd og gam- men.

Av Øystein Bøyum Fossum

Det er nesten skummelt å se hvor gode noen av dagens miniputter og lilleputter er. Noen av dem ender sikkert opp som sterke tittelspillere hvis de får den riktige oppfølgingen. Privatun- dervisningen er ikke den hemmelige oppskriften til suksess, men det er en veldig ﬁn måte å lære på. Vi som trenere har også stort utbytte av dette og det er morsomt å se at andre også har framgang. Per dags dato underviser Ellisiv en rekke unge håpefulle hver torsdag ettermiddag i skolens kantine. Ellisiv trener også med Petter Martin Hestviken fra Nordstrand og i tillegg to unge spillere fra Sørum. Fredrik trener den uslepne diamanten Martin Ek, mens jeg setter alle kort på brødrene Anders og Even Thingstad fra Modum. I tillegg har Brede og jeg ansvaret for undervisningen i Asker hver mandag. Vi kan også nevne de tidligere NTG-elevene Harald Borchgrevink og Nikolas Mellem som trener henholdsvis Frode O. O. Urkedal og Jo Kristian Løberg. Det er nok noen til som driver med dette, men det er helt klart at dette bør utvides. Slik jeg ser det har det bare fordeler. En av fordelene er at du har en unnskyldning på lager når de unge talentene en dag utspiller deg!

Petter Martin Hestviken og Brage Ekrem fra Sørum går i lære hos Ellisiv.

Amund Hesstvedt undervises av Ørnulf. En gjeng farlige lilleputter bruker pausene mellom rundene til enda mere sjakkspilling.

92 Dette gjør vi på NTG

Året i år har vært et meget godt år både sportslig og sosialt sett. Og året toppet seg uten tvil med Sør Afrika-turen. Alle har gått opp i rating, og om ikke alle like mye, er vi bedre (mere) enn tallene sier.

Av Ellisiv Reppen

Som i fjor har vi klart å lage en årbok. Dette har tatt mesteparten av den siste tida, men når vi endelig kan sitte med den ﬁne boka og kjenne den sure trykkerilukta, ja da synes vi det er helt greit å ha ofret bort noen teorileksjoner. Å lage en årbok er en lang prosess, men sluttresultatet gir oss et minne for livet. I år har det kun vært en tredjeklassing, når hun er den minste av oss og i tillegg ikke har for stor makt blant de yngre, føler vi at vi er en mer sammensveiset og likestilt gjeng enn det vi var i fjor. I forrige årbok hadde vi en detaljert beskrivelse av hvordan en hverdag her arter seg. I år har vi vært så mye ute og reist, at dagene har blitt så forskjellige, og det derfor er vanskelig å be- skrive den gjennomsnittlige dagen. På de neste sidene kan du lese litt mer om hva vi gjør de få gangene vi faktisk er på skolen. Sjakkundervisningen er alltid like spennende, og det er ikke måte på hva Simen kan ﬁnne på. Dette året har vi gjort alt fra å løse 50-trekks studier til lynjakkturnering hvor alle spiller mot alle på en og samme gang (sistnevnte anbefales ikke til folk med hjerteproblemer eller dårlig kondisjon; d.v.s alle sjakkspillere). Favorittreningsmetoden blant elevene er uten tvil ICC-spilling. I timesvis kan vi sitte foran hver vår datamaskin uten å veksle et eneste ord med hverandre. Usosialt? Så absolutt ikke.

På sjakklinja er man pent nødt til også å lære seg litt data.

Utenom sjakken har det blitt en del anne form for strategispilling. Hver ledig stund drar Ørnulf fram den lille kofferten sin og deler ut kort og ships. Men etter noen minutters spill avbryter vaktmesteren. Han er lite begeistret for pengespille, og enda mindre begeistret for at vi okkupe- rer kærernes kantinedel.

Guttene i aksjon noen minutter før de blir kastet ut fra lærer- avdelingen i kantina.

Kantina er helt fantastisk og veldig godt tilpasset oss ”toppidrettsutøveres” budsjett da vi her får god mat til en billig penge. Veldig trist var det for hele skolen da den tidligere kantinesjefen døde.

Simen glefser i seg maten.

Line Holen og Brede kunne blitt et ﬁnt par!

94 Sjakkspillere ses ofte på som litt asosiale. Dette ryktet prøver vi så godt vi kan ved stadig å samles til forskjellige aktiviteter. Dette året har vi gjort alt fra riding med rytterne på skolen til 6 timer bowlingspilling. På starten av skoleåret reiste vi på båttur sammen med fjorårselev Emil Agdestein. Her er noen bildeglimt.

Jorunn og Magnus i full aktivitet i vannet.

Brede, Øystein, Emil og Magnus på bølja`n blå.

95 Zelina Sannum

Husker dere han tjukkasen som dukket opp på TV etter Golf-krigen i Kuwait for en del år siden, han amerikanske generalen som brautende forklarte den norske folk hvordan han nærmest alene hadde kjeppjaget Iraks og Saddam Husseins styrker tilbake der de kom fra?

Av Simen Agdestein

Antagelig ikke, og dette er kanskje en pussig innledning til en sak om en som heter Zelina San- num. Men jeg kommer til poenget snart. Tjukkasen kom faktisk med et lite gullkorn. Norman Schwarzkopf eller noe sånt het han og fikk visst en million for å forklare norske næringstopper om ledelse. Jeg så bare et lite glimt på Dagsrevyen der han ble spurt om hvordan han hadde klart å lede de amerikanske styrkene til å vinne krigen. - It’s very simple. You just gotta do the right thing, svarte han med sin sørstatsbrede amerikanske aksent. - Hvordan vet du hva som er the right thing da, spurte journalisten. – Oh, you just know. Vi er vokst opp i et kristens protestantisk miljø og de fleste vet forskjellen på rett og galt. Men ofte gidder man ikke eller man finner en annen grunn til å ikke gjøre det man innerst inn faktisk vet er det rette, var amerikanerens poeng. You gotta do the right thing. Det har nærmest blitt sittende som et slags mantra i meg siden. Den breiale tjukkasen gjorde uutslettelig inntrykk. Så når det koker i det daglige og man får diverse forespørsler, har jeg det hele tiden i bakhodet hva ”den rette tingen” er nå. Tenker man slik, møter man opp for å stille opp brikker og hjelpe til under sjakkturneringer, man rydder etter seg og er hyggelig og grei og svarer høflig på alle henvendelser uansett hvem som spør. Kort sagt – man prøver å være et positivt menneske. Man vet aldri hva som kan komme ut av ordentlig oppførsel. Om ikke før, så kommer kanskje lønnen i himmelen. Så når en eller annen ringte for å spørre om jeg kunne ta en undervisningstime med søsteren hans, svarte jeg selvfølgelig ja. Og se hvem som dukket opp på kontoret - en ung, vakker dame som viser seg å være en begavet pianospiller! Zelina Sannum er tremening til Eva Sannum, men har for lengst skaffet seg et internasjonalt navn på egen hånd. I en forhåndsomtale på Internett før en konsert finner vi følgende: Zelina Sannum har vunnet 1. pris i alle klasser i Ungdommens pianomester- skap, i tillegg til 1. pris i akkompagnement. Hun har vunnet flere priser i internasjonale pianokonkurranser, blant annet IBLA Grand Prix 2000 i Italia for beste fremførelse av kontemporær musikk. Hun har holdt konserter i Japan, USA, Spania, Tyskland, Estland og Norge, og vært solist med Valencia symfoniorkester, Bergen filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret og Trondheim Symfoniorkester. Zelina Sannum har blitt tildelt Professional Studies Certificate fra Man- hattan School of Music i New York og har tatt diplomeksamen ved Norges Musikkhøgskole. Nå er det kanskje sjakk det går i. Hun ble momentant hektet på både sjakk og ICC (under brukernavnet Zelina) og er medlem i NTG sjakklubb. Jeg ser med spenning på hva dette kan føre til. 96 Magnus Carlsen

Det har vært mye styr for Magnus det siste året. Som verdens yngste stormester er han et attraktivt bytte for journalister over hele verden.

Av Simen Agdestein

Magnus var kanskje ikke helt forberedt på hva som var i vente da han i fjor vår ble verdens yngste stormester, men han har løst det på sin måte. Han har simpelthen sagt nei. Og det til Først og sist, Tabloid, til og med BBC og 60 minutes i USA, de fleste har fått nei. En dag i desember da han hadde arbeidsdag eller noe lignende brukte han imidlertid tiden til å skuffe unna tre journalister. Først Arne Danielsen, som lager hefter om de norske stormesterne for sjakkforbundet. Deretter det store tyske magasinet Stern, som på kort varsel hadde grepet sjansen som bød seg og kommet med journalist og fotograf i all hast. Og til slutt Dagbladet, som slo saken opp på førstesiden og tre sider inni. Så noen har sluppet gjennom. Også Dagsrevyen fikk sin bit da Magnus stilte opp på boklanse- ring av Sjakkvidunder på Norli bokhandel. Boken om Magnus ble før jul utgitt på tre språk, engelsk, nederlandsk og tysk, og rundt påske- tider kom den norske versjonen. Like etterpå kom filmen om Magnus, Prinsen av sjakk, i beste sendetid på Fakta på lørdag. Jeg er partisk, men filmen var kanonbra! Mange har kommer og sagt det samme. Og mange så den. Visstnok var seertallet på godt over 600 000, hvilket er langt mer enn vanlig for slike dokumen- tarprogrammer. Det er selvfølgelig fantastisk reklame for sjakk, men det viktigste er faktisk at hovedpersonen har rygg til å takle alt dette. Om det er noe Magnus overhodet ikke er, så er det pr-kåt, så det har kanskje blitt litt i overkant av hva han liker. Men i følge familien, som er de som styrer og kan si noe om dette, har både filmen og boken vært positive opplevelser. For bokprosjektets del kan jeg som forfatter si at om Magnus på noe som helst tidspunkt hadde sagt nei, dette blir for ubehagelig eller noe sånt, hadde det ikke blitt noen bok. Men det virker som det har gått greit. Magnus ser ut til å være den samme glade gutten. Riktignok har det gått litt opp og ned på sjakkfronten, men noe annet kan man ikke forvente. Man trenger litt tid på å modne seg. Det hadde for øvrig ikke vært mulig å skrive boken uten farens hjelp og fortellinger. Takk også til Jonathan Tisdall, som oversatte boken til engelsk. Det gjorde det veldig mye enklere for meg å kunne skrive på norsk.

97 Sjakklinjas dummeste sitater

Når vi tilbringer så mye tid sammen både på skolen og ellers, blir vi nesten som en liten familie. Selv den beste kan plumpe ut med en dårlig spøk eller en kom- mentar en best kunne spart seg for. NTG`erne er intet unntak. Her er en liten smakebit av alt det dumme vi har sagt i år.

Simen sitter og analyserer med Magnus Carlsen og hans parti mot Antoaneta Stefanova. Lange varinter og analyser gås gjennom og uten helt å tenke seg om utbryter Simen:

”Ja, Magnus, du kan få mange ﬁne stillinger med dama her.”

Ørnulf er en liten poet og kommer iblant ut med noen gullkorn vi andre bare må le av. Noen ganger er dessverre det som kommer ut ikke 100% gjennomtenkt. En regnfull dag i høst satt han på kontoret og studerte en Rimipose som lå der med enorm interesse. Plutselig sier han:

”Jeg likte de gamle rimiposene mye bedre. De hadde mye bedre design.”

Jorunn og Ellisiv som er de eneste i rommet ser på hverandre og begynner å tvile litt på alt fra Ørnulfs legning til fritidsproblemer.

”Altså sånne ting som å legge merke til at en matvarekjede skifter design på posene sine, sånn er det bare kvinner som legger merke til. De er i hvert fall de eneste som bryr seg om det.” (Oops Øtrnulf, tydeligvis ikke.)

Ved frokostbordet til vertsfamilien jentene bodde hos i Sør Afrika begynner kona i huset å spørre ute jentene om de norske guttene. Hun hadde så vidt sett et lite glimt av gjengen da de kvelden før skulle hente dem. Hun lurer fælt på om vi er kjæreseter og liknende og puster lettet ut da vi svarer nei.

”Ooh! That`s good, because they`re not really attractive.”

Brede blir ofte ertet for litt manglende engelskkunnskaper. Før vi skal sette oss inn i en bil i Sør-Afrika sier sjåføren:

” Whatch your heads.” Brede svarer da med sin dype røst. ”I`m seventeen years old.”

Simen prøver å advare elevene mot å gå i farlige strøk i Sør-Afrika:

”Ikke for å være rasistisk, men i Sør-Afrika holder vi oss til de hvite.”

98 Simen prøver febrilsk å få balanse i regnskapet og spør Ellisiv om hjelp:

Simen: ”Hva er 6+7?” Etter å ha tenkt sg om en stund svarer Ellisiv: ”Eh...13” For å erte Simen med hans lite kapible hoderegning spør hun: ”Simen, hva er 6+6?”, Umm, deilig!”

Til slutt et lite gullkorn fra en NTG-elev fra hockeylinja. I norsktimen i klassen til Ellisiv spør norsklæreren hvorfor sjakkspillerne skal til Afrika for å spille sjakk. Fra bakerste rekke svares det da;

”Nå du må jo skjønne det, det er jo de svarte mot de hvite.”

Jeg må vie litt spalteplass til Johannes Kvisla. Uten han hadde aldri denne boken kunne kommet på trykk. Han er et datageni av dimensjoner og har hjulpet oss gjennom hele set- tingsprossessen. Vi har satt veldig stor pris på hans hjelpende hånd og enorme kvaliteter. Dessverre slutter jeg nå så jeg får ikke gleden av å gå på skolen med han. Han har blitt en god venn som egentlig fortjener halve æren for denne boka. Tusen takk Johannes. Bildet over er fra Drammen Festivalen hvor vi møttes i siste runde (partiet endte remis hvis noen var interreserte i å vite det).

99 Neste års nye elever:

Maria Pitz Jacobsen Sigmund Reppen

Mats Bergvoll

Ingar Edvardsen Johannes Kvisla

Velkommen!

100