STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 2 93. ÅRGANG 29. JANUAR - 11. FEBRUAR

Stritter mot Stjernø Side 3, 8-9, 20-21 Adresse: Elgsetergt. 1 7030 Trondheim

Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: [email protected] NYHET Annonse: [email protected] Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet 7 eksamenstrøbbel 12 eiendomsfull- REDAKSJON Medisinstudentene raser makt NTNU må vise seg verdig

ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: 99 79 10 79

GJENGSJEF 8 Omstridt rapport 14 Avslørte tran Marit Kristine Vea, tlf: 97 72 34 31 Stjernøutvalgets innstilling NTNU-student påviste NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: 41 46 48 75 vekker sterke reaksjoner uheldig virkning

REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: 93 45 80 23

KULTURREDAKTØR 11 Sit-styrevalg 16 Transit Morten Fiskvik, tlf: 45 21 31 78 Ny valgordning skal hindre Japansk nasjonalisme på NETTREDAKTØR kaos frammarsj Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14 12 FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: 90 88 94 39

ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: 45 05 96 45 GRAFISK ANSVARLIG REPORTASJE Iris Ørnhaug, tlf: 90 97 78 12

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: 47 08 96 76

ØKONOMIANSVARLIG 24 Obiora-saken 34 Magnus Willumsen Hva skjer nå? Spekulativ tv-underholdning DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug

JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Stian Mathisen, Tale Moldestad og Tonje Espeland 30 Portrettet 36 ENGASJEMENT Men ikke på forelesning FOTOGRAFER Øyvind Brandtzæg Hans Erik Olsen, Kari Sørnes, Merete Skogrand, Pål Sandnes og Sarah Afeef

ILLUSTRATØRER Asbjørn Flø, Helene Mørk, Jan-André Granheim, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter

GRAFISKE MEDARBEIDERE Ørjan Steffensen (nyhet), Kristine Ugstad (reportasje), Iris Ørnhaug /Ingrid Elise Kirknes 24 (kultur), Heine Jensvold, Karin Myren Silje Christine Sandness og Ståle Lind Storvik

ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen,

DATA Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan og KULTUR Tommy Torgersen

KORREKTUR Anders Rydningen, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Christian Stendal, Elin Grotnes, Eva Therese Grøttum og Pål Vikesland 40 kommentar 46 DATASPILL OMSLAG Kranene stenges? Endelig spillstudium Arne Skeie

TRYKK Grytting 43 kunst 48 litteratur Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken Dritt på KiT Johan Harstad anbefaler bøker blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar 44 hvem er hvem? 50 Anmeldelser med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Kartlagt kulturelite Rørende siste viking Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom- plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 40 Følg oss på nett: www.underdusken.no www.underdusken.no LEDER Tenk på et tall Tåkeprat om inter- nasjonale studenter I dag er det rundt 1400 internasjonale studenter i Trondheim, og antallet forventes å øke betrak- telig. Dronning Mauds Minne Høyskole, HiST og NTNU lager strategier for å vinne kampen om de internasjonale studentene. Men med satsing følger ansvar. Det holder ikke å vinne kampen om studentene. Man må også ta regningen for videre tilrettelegging for internasjonale studenter. Her har Trondheim generelt, og NTNU spesielt, en lang vei å gå. For hvem har ansvaret for de internasjonale studentene? Alle ønsker internasjonaliseringen velkommen, men ansvarsfraskrivelsen er stor. De internasjonale studentene omringes av store ord og lite handling, og ender opp i Limbo. Under Dusken skrev i fjor høst om utveks- lingsstudenter som måtte bo på betonggulvet i en kjeller på Moholt ved studiestart (UD nr. 9, 2007). Bolig er bare en av hindringene interna- sjonale studenter møter. I følge International Illustrasjon: Arne Skeie Students Union (ISU) trengs det også bedre norskopplæring, engelskspråklig informasjon Utdanningsnorge er ikke tjent med enda en strukturreform nå. og økt samarbeid med norske studentorgani- sasjoner. ulike retninger. Hvordan skal institusjonene finne felles- Det er dette Velferdstinget nå forsøker å ta skap å samle krefter rundt, og hvordan skal de ulike tak i. De ble nylig enig om 18 forslag for å bedre GINA MARIA G. ØSTMOE institusjonens styrke bevares? velferden til internasjonale studenter. Det er Nyhetsjournalist – Alle som har en egenart, har noe å tape, uttalte positivt at Velferdstinget setter de internasjo- Thorbjørn Digernes, rektor ved NTNU, til Aftenposten nale studentenes velferd på dagsorden. Det KOMMENTAR da Stjernø-utvalget la fram sin anbefaling. Og Digernes er også på høy tid at det blir satt fokus på de er langt fra alene om å uttrykke bekymring over dette. velferdspolitiske utfordringene knyttet til inter- – Jeg hadde håpet på en konstruktiv debatt om kvalitet Det særegne handler ikke om å være sneversynt, men nasjonale studenter. i utdanningen, ikke å kaste 12 000 ansatte og 210 000 om særegne styrker som utvikles som et fundament for Dessverre er vedtaket for defensivt på flere studenter ut i enda en strukturreform, sa Marianne Harg, videre aktivitet. At utdanningsinstitusjoner med lang områder. Følgende forslag ble forkastet under dissidenten i Stjernø-utvalget, til Klassekampen dagen historie mister sitt særpreg, kan få store ringvirkninger behandlingen av vedtaket: «Velferdstinget Stjernø-rapporten ble lagt fram. og svekke institusjonene og virksomheten. krever at alle relevante studentportaler på nett En kan spørre seg hvilken frelse som ligger i stadig Forslagetet fra Stjernø-utvalget innebærer å som tilhører enten utdanningsinstitusjoner eller omorganisering og reform. Det er fristende å stille spørs- vurdere leveberettigelsen til noen mindre høgskoler sentrale studentorganisasjoner gjøres tilgjen- målet om dette er enda et eksempel på en naiv tro på og høgskoleavdelinger. Det er ikke vanskelig å se for gelig på engelsk». at omorganisering er svaret på alle utfordringer, – at seg at nedleggelsene vil bli enda mer omfattende enn I det ferdige vedtaket er kravet redusert til utvalget har sagt «tenk på et tall», og så var det flest som disse første forslagene. Var det for politisk brennbart en «oppfordring» til studentorganisasjonene i tenkte tallet åtte, uten å ta utgangspunkt i hva som er for utvalget å skrive svart på hvitt at dette er en naturlig Trondheim om å «tilby engelskspråklig informa- målet med enda en strukturreform. konsekvens, og muligens en del av planen? Det er nettopp sjon på sine nettsider». Det førstnevnte er et Stjernø-utvalget har fore- problemene med å samkjøre modig krav. Det sistnevnte er tåkeprat. slått at alle de 38 universitetene En kan spørre seg hvilken disse særegne enhetene som gjør «Vi kan ikke leve i isolasjon», sa utdan- og høgskolene i Norge skal slås frelse som ligger i stadig at mange reagerer på sammen- ningsminister Tora Aasland under sitt besøk sammen til mellom åtte og ti slåingen, og hvis de foreslåtte i Trondheim forrige uke, og oppfordret til økt store enheter. Argumentet for omorganisering og reform. fusjonene blir gjennomført, er internasjonalisering. En forutsetning for dette denne sammenslåingen, er at vi ʻʻ det lett å se for seg at proble- er tydeligere ansvarsfordeling. Utdanningsinsti- trenger store og sterke institusjoner, også når det kommer mene vil løses med at de minste avdelingene forsvinner. tusjonene, Studentsamskipnaden i Trondheim til internasjonalisering, og den internasjonale konkur- Er det det vi vil? og resten av studentmiljøet må begynne å ta de ransen med andre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig å få en nasjonal strategi for høyere utdan- internasjonale studentene på alvor. Den som skal konkurrere internasjonalt må imid- ning, men først må målene diskuteres, ikke strukturen. lertid også ha særpreg. Norske universiteter og høgskoler Det viktigste er å begynne med innholdet, ikke et tall på *** har over lang tid utviklet seg til å bli de spesielle institusjo- antall institusjoner. Det er ikke forsvarlig å sende utdan- nene de er, med sine respektive trekk. Om ikke annet vil nings-Norge ut i en ny omfattende omorganisering nå Read this editorial in English at stadig omorganisering rykke opp miljø, nettverk, kultur som sektoren nettopp har brukt mye tid og fokus på å www.underdusken.no.­­ og identitet som grunnlag for å bygge sterke institu- implementere den omstridte Kvalitetsreformen. Det er sjoner med særpreg. Med Stjernø-utvalgets anbefalinger mulig at omorganisering og sammenslåing er en god beveger man seg bort fra mange unike utdanningsinsti- idé noen steder. Det er bare så vanskelig å se hva som tusjoner til noen få og store enheter. Åtte institusjoner skulle gjøre utdannings-Norge tjent med åtte enorme skal administrere store og små avdelinger som spriker i og sprikende institusjoner. SIDEN SIST 29. januar - 11. februar 2008 DETTE HAR HENDT

Stjernø-rapporten politikerne­ ser denne sammenhengen Den 22. januar ble det såkalte Stjernø­ og behovet for satsing, sier konsern- utvalgets rapport sluppet. Utvalget sjef Unni Steinsmo i SINTEF. består av nøkkelpersoner fra flere norske utdanningsinstitusjoner, NTNU-forsker risikerer og har i de siste to årere utredet hvordan høyere utdanning skal se utkastelse ut i Norge. Den russiske forskeren Nadejda Utvalget har utredet flere Sokolova­ risikerer å bli kastet ut mulige modeller for framtidens av landet, til tross for regjeringens ­ utdanningsnorge.­ En av disse er en ambisjoner ­om å lokke høyt kvalifiserte­ flercampusmodell, hvor landet deles utlendinger til Norge. inn i åtte regioner. I denne modellen vil Saken avhenger nå av Arbeids- NTNU og HiST, sammen med andre og inkluderings­departementets høyskoler i Trøndelag og Møre og avgjørelse­ om hvorvidt man skal vedta Romsdal, bli del av én felles institu- en lov­endring som gjør det lettere for sjon. FIKK PRIS: Likestillingsrådgiver Svandis Bendiktsdottir får mye av æren for NTNUs utdannede å bli i landet. likestillingsarbeid En annen mulig løsning er at dagens Direktør for organisasjon og infor- største universiteter beholdes, og at masjon Trond Singsaas ved NTNU høyskolene slår seg sammen til større likestillings­arbeid, sier ministeren for utarbeidet­ av Nifu step og Statistisk forteller at universitetet ikke foretar institusjoner. For Trøndelags del vil forskning og høyere utdanning. sentralbyrå. seg noe konkret i forhold til Sokolovas­ dette innebære en sammenslåing av Likestillingsrådgiver Svandis sak. HiST, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Bendiktsdottir får, ifølge Universitets­ Satser på klimaforskning – NTNU kan ikke være en part i høyskolene i Møre og Romsdal. avisa, mye av æren. Hun poengterer – Klimaforliket i Stortinget gir en denne saken, for dette er et forhold Rapporten blir møtt med skepsis at det er hele NTNU-organisasjonens markert økning på forsknings­ mellom en enkeltperson og staten. både i lokale og nasjonale organ. fortjeneste. innsatsen innen fornybar energi og Men vi har engasjert en advokat som – Vi vil ikke ha en utdannings- og – Vi har vært flinke til å jobbe CO2-håndtering, skriver Sintef i en på generelt grunnlag kan se på prak- forskningssektor preget av regionale på toppnivå. Både ledelsen og pressemelding. tiseringen av regelverket ved NTNU konflikter og tvangssammenslåinger, NTNU-styret er veldig opptatt av Regjeringen varsler økt satsning i lys av denne saken, sier han. sier leder Bjarne Hodne i Forsker­ likestillingstiltak, og når vi ser at på forskning på fornybar energi og forbundet og leder Per Anders det virker, er det lettere å få med CO2-håndtering allerede i revidert Langerød i Norsk Studentunion, i en seg hele organisasjonen, sier hun til nasjonalbudsjett for 2008, og vil sette Færre i høyere utdanning felles pressemelding. Universitets­avisa. av stadig mer penger de tre kommende Foreløpige tall fra Statistisk sentral- (Les også kommentar side 3 og årene. De offentlige bidragene relatert byrå viser at det i 2007 er drøye 208 000 sak side 8.) til forskning på nye fornybare energi- studenter i høyere utdanning i Norge. Norge best i Norden kilder skal innen 2010 minst være på Dette er en nedgang på 3 000 personer Forskningsrådet melder at Norge har nivå med tilsvarende offentlige bidrag sammenlignet med 2006. Fra 2006 til den høyeste årsveksten i antall vitenska- til petroleumsforskningen. 2007 er nedgangen i antall studenter for Likestillingspris til NTNU pelige artikler av de nordiske landene. – Dette er svært positivt, fordi økte begge kjønn størst i aldersgruppen 26 Statsråd Tora Aasland tildelte 22. I perioden 2002 til 2006 er den norske bevilgninger til forskning er konkrete og år og over. Nedgangen i denne alders- januar NTNU og UiTø Likestillings- veksten nærmere 8 prosent. Sverige er forpliktende. Teknologi er nøkkelen til gruppen er størst blant mennene. Her prisen 2007. lavest med 2,7 prosent. å løse klimaproblemene, og forskning­ er er det 6 prosent færre. For kvinnene i – Jeg er imponert over det arbeid Dette fremkommer i den såkalte nødvendig for å få fram ny og billigere ­ samme aldersgruppen er nedgangen på prisvinnerne har lagt ned i sitt Indikatorrapporten for 2007, teknologi. Klimaforliket viser at 2 prosent sammenlignet med 2006.

Universitet blir verneverdig Stavanger vokser mest Hadde UiB hatt mer penger på sekstitallet, ville Nygårds- Universitetet i Stavanger (UiS) opplevde mellom 2006 og 2007 høyden sannsynligvis sett ut som betong-Blindern i Oslo. Nå større økning av antall studenter enn landets øvrige universitet, skal istedet hele 64 av Universitetets totalt 95 bygg vernes. melder Studentmediene i Stavanger (Smis). UiS-ledelsen håper Det kommer fram i en vurdering foretatt av Statsbygg for dette skyldes det brede studietilbudet, og sier selv at de har tatt Kunnskaps­departementet. noen grep for å få flere studenter. – Det spesielle med UiB sine bygninger er at de danner en – Vi har for eksempel overfylt noen studier, sier proektor Egil sammensatt bygningsmasse midt i byen. En stor tidsdybde Gabrielsen til Rogalands Avis. på et konsentrert område gjør Nygårdshøyden til et verdi- Han tror at UiS med dette garderer seg mot nedgangen som fullt kulturhistorisk bidrag, sier seniorrådgiver Eirik Bø ved mange universiteter har opplevd. Prosjektet Statens Kulturhistoriske Eiendommer. Studentrepresentant Kjetil Clementsen i UiS-styret mener – På sekstitallet ble det planlagt at alle Universitetets arbeidet som er gjort av universitetet bærer frukter nå. fakulteter­ skulle samles på Nygårdshøyden i form av gigantiske­ – Jeg tror at studenter trives i Stavanger og at det er en attraktiv grå geitoster. Heldigvis ble ikke dette gjennomført, sier professor plass å studere, sier han til Rogalands Avis. emeritus i kunsthistorie Per Jonas Nordhagen.

4 www.underdusken.no SIDEN SIST

UD FOR 75 år siden – Kan ikke leve i isolasjon Hvad sier de om byen? Intetsteds har jeg sett Hæren og Kirken i så inderlig omar- ming som her ved Nidelven. Men er det sundt i lengden? Det er utvilsomt slik at Trondheim er blitt liggende midt i en av skuddlinjene, om en ny verdenskrig skulde komme. Nasjonenes Forbund har fått det til at landet vårt er lagt åpent for gjennom- fart av fremmede hærstyrker. En av de viktigste gjennomfartsrutene vil nok da gå over dette knutepunktet. Hvorom hyppige fremmede flåte- og flyvervi- sitter ikke undlater å minne byen.

25 år siden Meningsavvi- kere fengsles Tendensen til at PÅ BESØK: Tora Aasland besøkte Kavli-instituttet ved NTNU under sitt besøk i Trondheim i forrige uke. militærnektere tar konsekvensen Statsråd Tora Aasland Tidligere på dagen ble hun vist rundt utenlands. Hva kan gjøres? av sin overbevis- på Senter for hukommelsesbiologi, som – Vi må diskutere saken. Det er mange ning, og krever etterlyser økt er et Kavli-institutt. Her fikk de inter­ som reiser ut, men mange av disse er på at siviltjenesten internasjonalisering­ i nasjonale forskerne muligheten til å korttidsopphold. Vi ønsker oss flere får et fredsrele- utdanningsnorge. forklare hvilke faktorer som trakk dem til langtids­opphold og til flere ulike land. vant innhold, har Trondheim. Dette ble også trukket fram Vi har ikke planlagt noen konkrete tiltak, bltt stadig sterkere i de senere åra. Tjenesten legges ned for en lengere INTERNASJONAL UTDANNING da Aasland entret talerstolen på utdan- men vi må legge til rette for mer utveks- ningskonferansen. ling i samarbeid med Lånekassen. eller kortere periode, og vil ikke bli TEKST: anders park framstad [email protected] – En av hovedutfordringene våre er Studentsamskipnaden for norske tatt opp igjen før vernepliktsutval- FOTO: HANS ERIK H. OLSEN å skape attraktive forskningsmiljøer, sa studenter i utlandet har tidligere ønsket gets innstilling blir praktisk politikk hun. at også første året av utdanningen i fra myndighetenes side. I Norge – Regjeringen ønsker at flere norske Hun nevnte også flere andre USA skal få støtte av Lånekassen, for å blir mennesker som nekter tvungen studenter reiser utenlands, og det er utfordringer ­Norge står overfor. stimulere­ til økt utveksling. Det er ikke samfunnstjeneste på bakgrunn av en et faktum at hver fjerde doktorgrad – Vi utnytter mobilitetsordningene for tilfelle i dag. slik overbevisning eller av andre over- i Norge avlegges av en utlending. Vi dårlig, vi er for dårlige på noen fagfelt, og – Norge gjør det samme som andre bevisningsgrunner sannsynligvis satt i kan ikke leve i isolasjon, sa minister for vi må forbedre forskningsamarbeidet med europeiske land. Årsaken er at førsteåret fengsel. Uten å være straffedømte. De forskning og høyere utdanning, Tora EU. Vi ønsker oss et bilateralt sam­arbeid i USA er det samme som siste året på soner som kriminelle... Aasland, da hun i midten av januar med land i hele verden. norske gymnas. Men vi har registrert at besøkte Trondheim i forbindelse med – Regjeringen ønsker økt inter­ det er ønsket. Foreløpig er det ett av flere 10 År siden Lerchendalkonferansen.­ nasjonalisering og flere studenter innspill, sier Aasland.UD Pyntar seg med ord Roar Madsen,

5SBOTQPSUTFLUPSFOFSJLLKF forskar og ÌMFJOFPNÌWJTFTUPSCZNVT LMBSJN“UFNFETUVEFOUBS Stavanger vokser mest /6..&3 0/4%"(+"/6"3 ¯3("/( ."3*"//&(3"/)&*.53:'-"5,0..&/5&3&31¯4*%& Åpner for estetisk universitet i Oslo timelærar ved OZIFUFS Stjernø-rapporten åpner for en samloka- som våre institusjoner, ut fra våre egne Historisk insti-

'050#3*"/0-(6*/ tutt, brukar 4NÌEZSJTFOUSVN lisering av blant annet Kunsthøgskolen i interesser, ikke har behov for å ta opp, og 'ÇWJMSFJTFNFEEZSFOFTJOF UJMªT%FSNFELBO/7)CMJ EFMUJUP normert nynorsk  TJEF Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i den behandler våre typer institusjoner på LVMUVS Oslo og Norges musikkhøgskole. Sskolene en høyst overfladisk måte, sier Ellefsen. som førelesings- selv ønsker ikke å bli slått sammen. Han mener rapporten regulerer språk sjølv om han er oppvaksen i I rapporten blir en samorganisering­ forholdet mellom universitet og statlige Trondheim og til vanleg snakkar trøn- '050#3*"/0-(6*/ '050"//&0(6/%*1& ZFCMJLLFMJHIKFMQ av Norges Musikkhøgskole og Kunst- høgskoler fornuftig, men at den behandler dersk. Roar Madsen tykkjer det er flott "WBOTFSUFPQFSBTKPOFSNÇUJM ,"/#-*57"/(4'64+0/&35 OÇSFOPWFSTFUUFSTIWFSEBH TLBMGPSFOLMFT  *4UKFSO‘VUWBMHFUTJOOTUJMMJOH  'BHNJMK‘FOF‘OTLFSJLLFGPSTMBHFU  TJEFPH GPSFTMÇTEFUÇTMÇTBNNFOEFUSF WFMLPNNFOm7JFSJLLFUKFOUNFE høgskolen, samt Arkitektur- og de vitenskapelige høgskolene indirekte, at austlendingar og andre som ikkje TUVEJFUJE FTUFUJTLFI‘HTLPMFOFJ0TMPGPSÇ EFUUF NFOFSSFLUPSWFE,VOTUI‘H PQQSFUUFFUFHFUFTUFUJTLVOJWFSTJUFU TLPMFO $FDJMJF#SPDI,OVETFO designhøgskolen i Oslo (AHO) og uten særlig diskusjon. tradisjonelt soknar til det nynorske DELTIDSJOBBER INTERNSHIPS SOMMERJOBBER PROSJEKTSTILLINGER DISP 08 45*/&'"3,7". Relevant jobb i studietida? målområdet tek inn ord og utrykk frå *--6453"4+0/ Messe torsdag 24. januar kl 11-14 diskutert.­ På direktespørsmål fra Universitas om 'ÌMÌOFUJIVT i Karrieresenterets lokaler (PEFUJQTPNCPMJHMÇOUJM TUVEFOUFS Les mer på karrieresenteret.uio.no det nynorske skriftmålet i dagleg-  TJEFPH Rektor ved AHO, Karl-Otto Ellefsen, hvor mange universiteter Stjernø ser for $RAPkUTVEKSLING 3JEKKMULIGHETENE stiller seg svært skeptisk til et slikt seg at det vil være i Oslo, svarte han at talen. /NSDAGJANUARKL¯ 'YMSALENI&REDERIKKEBYGNINGEN

&AKULTETENE ,kNEKASSENOGINFOTJENESTENFORDELSTUDIERIUTLANDETSVARERPk SPžRSMkLOMUTENLANDSOPPHOLD forslag. den naturlige utviklingen vil være at det (USKSžKNADSFRISTEN   FEBRUAR -ERINFORMASJONPkWWWUIONOSTUDIERUTLAND XXXVOJWFSTJUBTOPFOHMJTI – Innstillingen adresserer problemer går mot to.

5 Foto: Lars Petter Pettersen 21-09-07 13:58:02

-

,

300 behold om regel-, avgifts- og valutaendringer.

Fly i Norge én vei fra

wideroe.no Bestill på Bestill

Er det lenge siden du har sett kjæresten din? Besøk henne, nner du da vel. Hos Widerøe fi gode priser for ungdom og studenter.

Widerøe Flyr deg til den du savner

tall plasser er begrenset, og spesielle betingelser gjelder. For Prisen gjelder på direkteruter ved bestilling på wideroe.no. Antall plasser er begrenset, og spesielle betingelser gjelder. WIDE0045_240x305_Kjaereste.indd 1 www.underdusken.no NYHETER – Bingo om man står eller stryker

Fortvilet: Medisinstudent Kristin Brevik mener Det medisinske fakultet roter for mye med eksamensformen til avgangsstudentene.

Til våren skal fakultetsledelsen å utsette endringen av være en selvfølge med en viss pekepinn resonnerende via essay, sier prodekan embetseksamen til 2008. Likevel er ikke på hvordan formen blir, og dermed bør Holen. medisinstudentene vise studentene fornøyde. de lage prøveeksamenssett til oss, sier hva de har lært på seks år. – Det eneste kullet som aldri har hatt hun. Har rotet med eksamen tidligere Nå har embetseksamenen flervalgseksamen de siste tre årene har Som medisinstudent blir man vært avgangskullet, og det er tydelig at Skylder på studentene eksaminert­ en gang i året, bortsett fra fått ny form, men fortvilte det ikke har vært noen klare retnings- Fakultetet selv mener de har informert ved det avsluttende året, hvor man studenter får ingen linjer for dette kullet. I høst fikk vi studentene godt nok om eksamens- også har eksamen til jul. Ved fjorårets prøveeksamen. derimot beskjed om at også avgangs- formen. eksamen var det også rot ved fakultetet.­ kullet skulle ha denne typen eksamen, – Vi har ventet med å innføre denne – Ved eksamen til jul fikk bare men at det var uklarheter rundt prosent- endringen for avgangskullet etter ønske 30 prosent av klassen vite at vi andelen. Da vi etterlyste svar på dette, fra studentene selv, slik at de skulle kunne ta med oss oppslagsverk, og EKSAMEN ønsket ikke fakultetet å møte avgangs- ha muligheten til å trene seg i denne det viste seg at dette oppslagsverket kullet, sier Brevik. typen eksaminering. De har tidligere hadde stor betydning for eksamen. tekst: IRENE STENDAL [email protected] år hatt to ordinære eksamener med en Eksaminatorene­ forstod at dette var et FOTO: SVEINUNG SIVERTSEN Garanterer ikke prøveeksamen flervalgsdel og en prøveeksamen, sier problem og ringte alle bok­handlerne Fordi formen på embetseksamen nå er leder for studieseksjonen ved DMF, Tore i Trondheim under eksamen for å ny og ukjent, mener studentene at det Romunstad. skaffe flere oppslagsverk, noe som er på sin plass at det nå blir laget en – Den nye eksamensformen kommer ikke lot seg gjøre. I tillegg hadde de – Det er helt tilfeldig hvem som står prøveeksamen. Det vil ikke fakultets- til å følge samme form som eksamener ikke oppdatert spørsmålene, noe som og hvem som stryker. Det føles som ledelsen love. disse studentene allerede har vært gjorde at vi fikk spørsmål om en lov bingo, sier medisinstudent Kristin – Det er opp til hver enkelt faglærer gjennom. som ikke lenger gjelder, fortellerer Brevik. om de ønsker å lage en slags prøve­ Romunstad forteller at bakgrunnen Brevik. Hun sikter til at Det medisinske­ fakultet eksamen før embetseksamen, sier for endringen er studier som viser at – Slikt rot er grunnen til at vi er (DMF) i 2004 endret eksamens­ordningen prodekan Arne Holen ved DMF. en overgang til flervalgsspørsmål er en bekymret, sier hun. fra å være rene essayeksamener til å inne- Student Brevik sier dette ikke er godt bedre måte å teste medisinstudenter – Vil dere si at det medisinske fakultet holde en flervalgsdel og en essaydel. nok: på. forbereder eksamen godt nok, prodekan Den avsluttende ­ embets­eksamenen – De fleste studentene leser i over – Undersøkelser har vist at flervalgs­ Holen? tar for seg alt studentene ­ har lært de seks måneder til denne eksamenen. Det tester er bedre for å teste studentene i – Det vil jeg si at vi gjør. Det er det seks årene de har studert medisin. For er litt sent å gi oss beskjed om formen fakta. Derfor valgte vi å innføre denne beste for alle parter at eksamen er best å hindre at studentene skulle oppleve en fire måneder før eksamen starter. Med testmetoden på eksamen, samtidig som mulig. Vi ønsker jo å utdanne kompe- helt ny type avsluttende­ eksamen, valgte 6 års pensum på én eksamen bør det studentene får muligheten til å vise seg tente leger.UD

7 NYHETER 29. januar - 11. februar 2008

MIN STUDIETID Frykter tvungen sammenslåing

CARL FRODE TILLER Dersom Stjernø-rapporten vinner støtte blant Forfatter. Har studert ved NTNU, hovedfag i politikerne, risikerer NTNU og HiST å bli slått historie fra 1998. sammen med flere høyskoler i landsdelen.

Hvorfor valgte akkurat dette studiet? Rektorene håper det ikke skjer. Jeg var bestemt på å satse på forfatter- yrket, og historie syntes å være et fag som kunne komme til nytte i den sammenheng. Det har det også gjort.

Hvordan var du som student? dette er for å gi institusjonene større Jeg jobbet mellom 4 og 5 timer hver STJERNØ-RAPPORTEN overordnet ansvar, legger han til. dag med studiet, helst hjemme – der tekst: bjørn grimsmo jobber jeg best. Jeg var ikke særlig aktiv [email protected] Ifølge Maseng vil utvalget oppnå i studentlivet. Når jeg ikke arbeidet FOTO: SARAH AFEEF to ting med sammenslåingene. Det med studiet, spilte jeg stort sett gitar i første er bedre koordinering for å bandet og skrev skjønnlitteratur, eller løse viktige samfunnsoppgaver. Det festet med kompisene mine. andre er å gjøre det lettere å satse tungt Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU i gode, sterke miljøer som vil kunne Hva er ditt beste studieminne? Jeg kan ikke komme på noe spesielt. frykter en for stor organisasjon. hevde seg internasjonalt. Det må være det å være sammen med – Hvis vi blir sammenslått med flere NTNU-rektor Digernes er enig kompisene jeg fikk da jeg studerte campus her i Midt-Norge, vil summen i utvalgets vurdering av at Norge litteratur. Flere av dem holder jeg bli en institusjon med nesten dobbelt kan få for mange og for lite robuste sammen med ennå. så mange studenter som vi har i dag, institusjoner, men er kritisk til fram- sier han. gangsmåten. Kan du fortelle en morsom historie fra Stjernø-utvalget la tirsdag 22. – Jeg tror ikke institusjoner med studietiden? Da som nå var jeg glad i å lure folk, januar fram sine forslag til reformer stor faglig og geografisk spredning og en gang satte inn en annonse i i norsk høyere utdanning. Et av bidrar til å løse denne utfordringen. Adresseavisen der det sto at jeg solgte forslagene som har vakt sterke reak- Hver institusjon kommer da til å bli billig ved. Det var midt i en kuldeperiode, sjoner innebærer å samle alle landets mer heterogen, og det blir vanskelig å det var lite og dyr ved på markedet. I utdannings­institusjoner til mellom si hva den egentlig er. Der vil det være annonsen oppgav jeg telefonnummeret åtte og ti store enheter. lite synergi å hente. Jeg tror vi kan til en gjeng kompiser , og naturligvis NTNU-rektor Digernes har liten oppnå synergi bedre gjennom samar- passet jeg på at annonsen kom inn dagen etter at vi hadde hatt en heidundrende tro på at det kommer mange frivil- beid i nettverk, uten å få ulempene fest. Klokka sju morgenen etter ringte lige sammenslåinger uten økonomiske som institusjonell sammenslåing gir, den første telefonen, og trykket som insentiver. sier Digernes. fulgte var voldsomt. Den siste ringte – Dersom antallet institusjoner tre uker etter at annonsen sto på trykk, skal ned til ti, gjennom fusjoner i Frykter politisk støy og kompisene mine holdt på å gå fra flercampus­modellen, kommer det Rektor Trond Andersen ved HiST vettet mens det sto på. Det var ganske ikke til å være mye frivillighet med i er også skeptisk til ideen om store morsomt, synes jeg. bildet, sier han. sammenslåinger. Han er redd for at Hva er ditt verste studieminne? Stjernø-utvalget har satt 1. juli 2010 organisatoriske spørsmål skal stjele Det må være forsøket på å ta forprøvene som forslag til frist for de enkelte insti- fokus. i fonetikk og språkvitenskap. Det var tusjonene til å fremme forslag til hvilke – Jeg er redd for at en ny stor så tørt at det var brannfarlig. Jeg holdt de skal slå seg sammen med. institusjon må forholde seg til mye på å kjede meg ihjel og ble aggressiv og forstyrrende politikk. Hva skjer når oppfarende av å lese. Kritisk til framgangsmåten politisk betente saker kommer inn Tidligere studentrepresentant i NTNU- på styrets bord, som handler mer om Hva er ditt råd til dagens studenter? Det eneste jeg angrer i dag, er at jeg styret, Jens Maseng har sittet i utvalget. ikke var mer søkende og nysgjerrig Han avviser at institusjoner kommer i den første delen av studietida. Jeg til å bli tvunget sammen. burde ha vært mindre pensum- og – Dagens problem sitter i systemet, REFLEKTERER: Rektor eksamensfiksert, og i større grad burde ikke i enkeltinstitusjonene. Derfor Trond Andersen ved HiST jeg ha lest alternativ litteratur, gått på foreslår vi at det gjøres overordnede oppfordrer alle til å lese forelesninger i fag jeg visste jeg ikke grep. Disse sammenslåingene må Stjernø-rapporten og gjøre skulle ta eksamen i, men som jeg syntes seg opp sin egen mening hørtes interessante ut. Søk dannelse like gjelde alle, men hvilke som skal slås mye som utdannelse. Det ordner seg med sammen med hvilke bestemmer insti- jobb og slikt likevel. tusjonene best selv, sier han. – En av grunnene til at vi foreslår

8 www.underdusken.no NYHETER Frykter tvungen sammenslåing

hvem som skal få lov til å gjøre hva, enn om å utvikle skolen? Han framhever likevel at noe må gjøres: – Historien viser at de høyere – Stor grøt utdannings­institusjonene ikke samar- beider så godt som de burde. Da er det Studentpolitikere på lokalt – Vi synes det er litt pussig at Stjer- annen medisin som må til. og nasjonalt nivå er enige nø-utvalget vil løse problemet med like Andersen påpeker dessuten at flere universiteter og høgskoler ved å samle alt administrative og faglige oppgaver i at rapporten kommer i en stor grøt, sier hun. som er pålagt institusjonene ut fra et med mye positivt, men ikke – Men det er mange gode enkeltpoeng i bredt samfunnsoppdrag etter hvert alle er like begeistret for rapporten, spesielt styrkede bevilgninger til kommer til å bli dyre for de små insti- internasjonalisering og strategiske under- tusjonene. sammenslåinger. visningstilskudd. – Men vi lurer på om systemet kan forbedres på andre og billigere måter, – Høyskoler og universitet har ulike Frykter feil fokus sier han. samfunnsoppdrag. Man visket ut dette Leder Per Anders Torvik Langerød i skillet da de to nyeste universitetene fikk Norsk Studentunion, som representerer – Vil stjele tid og krefter sin status, sier leder Daniel Georg Weber universitetsstudentene, mener store – Utvalget vil at sammenslåingen skal i Studentparlamentet. sammenslåinger vil være regionaliserende være frivillig, fordi det høres mer posi- Han er enig i problemstillingen til i praksis. Han frykter at regionalpolitiske tivt ut. Men om man ikke har funnet Stjernø-utvalget, men usikker på om det hensyn skal komme i veien for hensynet hverandre innen fristen, blir man er noen god idé å slå sammen hele Midt- til kvalitet i utdanningen. uansett tvunget sammen, sier HiST- Norge til ett stort universitet. – Vi er enige i utfordringene sektoren rektor Andersen, og fortsetter: – HiST har seks campus, og det er står overfor, men vi skjønner ikke hvordan – Og hva vil dette bety for energi vanskelig nok å ha kontakt mellom utvalget har kommet fram til forslagene og fokus i organisasjonene? Å finne ledelsen og delene, selv om alle er i samme de kommer med, sier Langerød. partnere, forhandle og gjennomføre by. Jeg ser ikke for meg at man kan sitte i Leder Olav Øye i Studentenes Lands- sammenslåing, vil stjele mye tid og høyborgen på Gløshaugen og holde god forbund, som representerer studenter fra krefter. Men om vi innser at vi har kontakt med, for eksempel, Volda, sier høyskolene og Universitetet i Agder, er et problem, så kan vi ikke få noen han. derimot mer positiv til mulige sammen- løsning gratis. At det vil koste krefter Weber framhever imidlertid at det er slåinger. å forbedre systemet til det beste for viktig å ikke miste fokus på det som er – For StL er utdanningskvalitet viktigst. nasjonen er bare å forvente. bra i rapporten. Når institusjonene har få studenter kan de – Hva vil du si til usikre studenter i bli vanskelige å opprettholde. Derfor er vi forbindelse med denne saken? – Litt pussig tilhengere av mulige sammenslåinger som – De må stille tydelige krav om at Hans kollega, leder Anne Karine Nymoen gir bedre kvalitet, men vi er ikke ferdige prosessen ikke går ut over det tilbudet i Studenttinget, deler synet på sammen- med å diskutere dette i organisasjonen, vi har i dag.UD slåinger. sier han.UD

DETTE FORESLÅR ! STJERNØ-UTVALGET Stjernø-utvalget, ledet av professor Steinar Dette er utvalgets viktigste forslag: Stjernø ved Høyskolen i Oslo, ble oppnevnt mai 2006. Det avleverte sin rapport Norsk Å slå sammen landets høyere Å satse mer på offentlig utredning 2008:3 Sett under ett – utdanningsinstitusjoner til mellom kompetanseoppbygging innenfor Ny struktur i høyere utdanning 22. januar. åtte og ti store administrative enheter. profesjonsutdanningene. Denne inneholder utvalgets anbefalinger Institusjonene skal selv finne ut hvilke om videre utvikling av norsk universitets- institusjoner de passer best sammen Å sidestille valgt og ansatt rektor i med. loven, og la rektor være med i styret og høyskolesektor de neste 10-20 årene. uansett. Utvalget kom blant annet fram til at Å endre systemet for økonomiske arbeidsdelingen mellom universitet og tilskudd. Strategisk finansiering skal Å satse offensivt på forskerskoler. høyskole har blitt brutt ned, at kvaliteten på ikke lenger bare gis til forskning, men profesjonsutdanningene ofte er for lav, og også undervisning. Å opprette «Sentra for fremragende at institusjonene konkurrerer om de samme undervisning». økonomiske midlene på ulike vilkår.

9 Det handler om energi 3TATNETTæERæ.ORGESæNASJONALEæNETTSEL VISJONæERæÌæVREæ%UROPASæLEDENDEæOGæ SKAPæSOMæEIERææAVæDETæSENTRALEæ MESTæEFFEKTIVEæSYSTEMANSVARLIGEæNETT KRAFTNETTETæOGæKOORDINERERæDRIFTENæAVæ SELSKAPæ6IæSKALæS’RGEæFORæSIKKERæLEVERINGæ Det handlerHELEæDETæNORSKEæKRAFTSYSTEMETæ6ÌRæ om energiAVæSTR’MæTILæALLEæDELERæAVæLANDET 3TATNETTæERæ.ORGESæNASJONALEæNETTSEL VISJONæERæÌæVREæ%UROPASæLEDENDEæOGæ SKAPæSOMæEIERææAVæDETæSENTRALEæ MESTæEFFEKTIVEæSYSTEMANSVARLIGEæNETT KRAFTNETTETæOGæKOORDINERERæDRIFTENæAVæ SELSKAPæ6IæSKALæS’RGEæFORæSIKKERæLEVERINGæ HELEæDETæNORSKEæKRAFTSYSTEMETæ6ÌRæ AVæSTR’MæTILæALLEæDELERæAVæLANDET

4RAINEEæIæ3TATNETT 6IæBYGGERæKRAFTNETTæFORæFREMTIDEN æ æ 4RAINEEæIæ3TATsæææ(AR¬DU¬MILJ’ENGASJEMENT NETT 6IæBYGGERæKRAFTNETTæFORæFREMTIDEN sæææ%R¬DU¬NYTENKENDE æ $EæKOMMENDEææÌRæSKALæVIæINVESTEREæOVERææMILLIARDERæKRONERæIæSPENNENDEæ æ PROSJEKTER sæææsæææ4’R¬DU¬UTFORDRE¬DEG¬SELV¬OG¬DINE¬OMGIVELSER (AR¬DU¬MILJ’ENGASJEMENT 6ILæDU¬VREæMEDæPÌæDISSEæUTFORDRINGENE sæææ%R¬DU¬NYTENKENDE $EæKOMMENDEææÌRæSKALæVIæINVESTEREæOVERææMILLIARDERæKRONERæIæSPENNENDEæ sæææ(AR¬DU¬LYST¬TIL¬Í¬BLI¬KJENT¬MED¬EN¬SENTRAL¬AKT’R¬I¬ENERGIBRANSJEN PROSJEKTER sæææ4’R¬DU¬UTFORDRE¬DEG¬SELV¬OG¬DINE¬OMGIVELSER 6ILæDU¬VREæMEDæPÌæDISSEæUTFORDRINGENE 6IæS’KERæDEGæSOMæSVARERæJAæPÌæDETTEæOGæSOMæERæNYUTDANNET æFORsæææ(AR¬DU¬LYST¬TIL¬Í¬BLI¬KJENT¬MED¬EN¬SENTRAL¬AKT’R¬I¬ENERGIBRANSJEN 4ILæVÌRTæTRAINEEPROGRAMæSOMæGÌRæOVERææMÌNEDERæ’NSKERæVIææNYEæ TRINNSVISæMEDæENæMASTERæINNENFORæTEKNOLOGIæENERGIMILJ’ æ)+4 æ MEDARBEIDEREæ6ÌRTæMÌLæERæÌæSETTEæSAMMENæENæTVERRFAGLIGæTRAINEEGRUPPEæSOMæGJEN ’KONOMI æSTATS æELLERæSAMFUNNSVITENSKAPæ NOMæDISSEæMÌNEDENEæVILæFÌæFAGLIGEæOGæPERSONLIGEæUTFORDRINGERæPÌæETæBREDTæNIVÌææ

%NæTRAINEESTILLINGæIæ3TANETTæVILæGIæDEGæTVERRFAGLIGEæMULIGHETERæ&ORæOSSæ6IæS’KERæDEGæSOMæSVARERæJAæPÌæDETTEæOGæSOMæERæNYUTDANNET æFOR )æ3TATNETTæLEGGERæVIæSTORæVEKTæPÌæETæUTVIKLENDEæARBEIDSMILJ’ æMEDæSTORTæFOKUSæPÌæ4ILæVÌRTæTRAINEEPROGRAMæSOMæGÌRæOVERææMÌNEDERæ’NSKERæVIææNYEæ ERæDETæVIKTIGæATæVÌREæTRAINEERæFÌRæENæGRUNNLEGGENDEæKUNNSKAPæOMæTRINNSVISæMEDæENæMASTERæINNENFORæTEKNOLOGIæENERGIMILJ’ æ)+4 æ MEDARBEIDER æOGæKUNNSKAPSUTVIKLINGæMEDARBEIDEREæ6ÌRTæMÌLæERæÌæSETTEæSAMMENæENæTVERRFAGLIGæTRAINEEGRUPPEæSOMæGJEN HELEæORGANISASJONENæ$ETæVILæOGSÌæVREæMULIGHETERæTILæÌæJOBBEæMEDæ’KONOMI æSTATS æELLERæSAMFUNNSVITENSKAPæ NOMæDISSEæMÌNEDENEæVILæFÌæFAGLIGEæOGæPERSONLIGEæUTFORDRINGERæPÌæETæBREDTæNIVÌææ INTERNASJONALEæPROSJEKTERææ /PPSTARTæAUGUSTSEPTEMBERæææ3’KNADSFRISTææFEBRUARæ %NæTRAINEESTILLINGæIæ3TANETTæVILæGIæDEGæTVERRFAGLIGEæMULIGHETERæ&ORæOSSæ )æ3TATNETTæLEGGERæVIæSTORæVEKTæPÌæETæUTVIKLENDEæARBEIDSMILJ’ æMEDæSTORTæFOKUSæPÌæ ERæDETæVIKTIGæATæVÌREæTRAINEERæFÌRæENæGRUNNLEGGENDEæKUNNSKAPæOMæ MEDARBEIDER æOGæKUNNSKAPSUTVIKLINGæ HELEæORGANISASJONENæ$ETæVILæOGSÌæVREæMULIGHETERæTILæÌæJOBBEæMEDæ INTERNASJONALEæPROSJEKTERææ /PPSTARTæAUGUSTSEPTEMBERæææ3’KNADSFRISTææFEBRUARæ

3TATNETTæHARæETæVIKTIGæSAMFUNNSANSVARæOGæERæBLANTæVERDENSæMESTæEFFEKTIVEæSYSTEMANSVARLIGEæNETTSELSKAPæ(OSæ3TATNETTælNNERæDUæETæAVæ.ORGESæ STERKESTEæFAGMILJ’æIæKRAFTBRANSJENæOGæMEGETæGODEæMULIGHETERæTILæÌæUTVIKLEæDEGæVIDEREæ3TATNETTæ’NSKERæMANGFOLDæIæORGANISASJONENæOGæHARæ BLANTæANNETæFOKUSæPÌæÌæREKRUTTEREæPERSONERæMEDæMINORITETSBAKGRUNNæ.RMEREæINFORMASJONæOMæSTILLINGENEæMERKETæ  ælNNERæDUæPÌæ WWWSTATNETTNO¬4A¬OGSÌæGJERNEæKONTAKTæMEDæ4ORDISæ(AGEæPÌæTELEFONæææææELLERæ%LISABETHæ*æ3PERREæPÌæTELEFONææææ 3TATNETTæHARæETæVIKTIGæSAMFUNNSANSVARæOGæERæBLANTæVERDENSæMESTæEFFEKTIVEæSYSTEMANSVARLIGEæNETTSELSKAPæ(OSæ3TATNETTælNNERæDUæETæAVæ.ORGESæ STERKESTEæFAGMILJ’æIæKRAFTBRANSJENæOGæMEGETæGODEæMULIGHETERæTILæÌæUTVIKLEæDEGæVIDEREæ3TATNETTæ’NSKERæMANGFOLDæIæORGANISASJONENæOGæHARæ BLANTæANNETæFOKUSæPÌæÌæREKRUTTEREæPERSONERæMEDæMINORITETSBAKGRUNNæ.RMEREæINFORMASJONæOMæSTILLINGENEæMERKETæ  ælNNERæDUæPÌæ WWWSTATNETTNO¬4A¬OGSÌæGJERNEæKONTAKTæMEDæ4ORDISæ(AGEæPÌæTELEFONæææææELLERæ%LISABETHæ*æ3PERREæPÌæTELEFONææææ

Sogn og Fjordane er i rivande utvikling! Sogn og Fjordane er i rivande utvikling! www.inform.as

Her finn du spennande jobbar du kanskje ikkje visste om. www.inform.as www.inform.as Her finn du spennande jobbar du kanskje ikkje visste om.

Framtidsfylket inviterar til ei fylkesdekkande næringslivsmesse 7. februar her i Trondheim. MeirFramtidsfylket informasjon inviterar og link til eielektronisk fylkesdekkande påmeldingskjema næringslivsmesse finn du 7.på februar www.framtidsfylket.no. her i Trondheim. Meir informasjon og link til elektronisk påmeldingskjema finn du på www.framtidsfylket.no. Velkomen! Velkomen!

Denne billetten gir GRATIS INNGANG til

Klipp ut og ta med! VI HAR FYLT TRONDHEIM SPEKTRUM MED OVER 100 UTSTILLERE

• Norske Universitet • Utenlandske universitet ÅPNINGSTIDER • Flere norske høgskoler • Bedrifter Tors 31. jan. 09.00 - 14.30 • Private høgskoler • Organisasjoner Fre 1. feb. 09.00 - 14.30 • Folkehøgskoler • Private skoler Lør 2. feb. 10.00 - 15.00 www.underdusken.no NYHETER Ny valgmodell skal hindre krøll

En ny valgordning skal DETTE HAR hindre gjentagelse av ! SKJEDD fjorårets omstridte valg av konsernstyre­ Velferdstinget velger representanter. konsernstyrerepresentanter til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Det velges to representanter med en funksjonstid på to år hver, SIT samt to varamedlemmer med TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD funksjonstid på ett år. [email protected] FOTO: SVEINUNG SIVERTSEN Ved fjorårets valg ble det rettet skarp kritikk mot selve gjennomføringen av voteringen. – Vi har fiksa det, sier velferdstings- Det ble først avholdt et leder Sebastian Eidem. prioriteringsvalg som senere ble Han sikter til fjorårets valg av underkjent av Velferdstingets konsernstyrerepresentanter til Student- kontrollkomité. Mot komiteens anbefaling ble det så avholdt samskipnaden i Trondheim (SiT), et nytt valg der enkelte av der blant annet daværende konsern- ETTERLYSER ENGASJEMET: – Det viktigste dersom man skal stille til valg, er at man bry seg om studentene, mener Maria Serafia Fjellstad og Tone Torgersen. kandidatene allerede hadde forlatt styreleder Sindre Balas og flere av salen. Velferdstingets egne medlemmer fortvilte over svikt i rutinene under med flest stemmer vinner. Så går man SiTs tilbud og man bør ha litt omløp i Kontrollkomiteens leder Martin gjennom­føringen av valget. Den gangen nedover lista til man finner den med huet. Det viktigste er at man ønsker å Gustavsen ble også kritisert ble det først avholdt en avstemning som flest stemmer av motsatt kjønn. gjøre noe bra for studentene, så lærer vi for å ha en problematisk dobbeltrolle. Dette fordi han satt ble underkjent av Kontroll­komiteen dem som blir valgt alt det tekniske. som Kontrollkomiteens leder, (KK). Så ble det, mot KKs anbefaling, ­ Få formelle krav samtidig som han stilte til valg. avholdt en ny avstemning etter at Konsernstyreleder Maria Serafia Fjell- Mange utfordringer Komitemedlem Andreas Istad enkelte av kandidatene hadde forlatt stad og nestleder Tone Torgersen Hun forteller at konsernstyret står valgte å trekke seg som en protest lokalet. mener at Velferdstinget er klare for overfor flere utfordringer i året som mot dette. Ett av KK-medlemmene trakk seg, oppgaven. kommer. da han mente at KKs leder hadde en – Det ender med at Velferdstinget – Vi må redusere kostnadene og problematisk dobbeltrolle. Velferds- får valgt dem de ønsker uansett. De jobbe smartere for å holde prisene lave. I tillegg til dette nevner hun Berg tinget lovte å gå gjennom sitt eget har arbeidet med regelverket sitt, og Det er en utfordring. Dessuten må vi studentby, der SiT håper på byggestart regelverk. Nå varsler Eidem et nytt nå satser vi på at det formelle er på tenke helhetlig omkring hva samskip- i 2008-09. valgsystem før valget av to nye konsern- plass, sier Fjellstad. naden skal drive med. Er det noen tilbud – Vi håper på tilskudd til de siste styremedlemmer 7. februar. Hun forteller at det eneste formelle vi mangler, eller noen man kan fjerne? hybelenhetene nå, og det blir de nye – Vi skal fremdeles ha et preferanse­ kravet til konsernstyrekandidatene er at Det er også viktig at samskipnads- styrerepresentantenes oppgave å holde valg, og vi skal ha kjønnskvotering. man har betalt semesteravgift til SiT. loven, som Kunnskapsdepartementet en god dialog med staten, slik at vi ror Det vil være en valgrunde der den – Man må bry seg om studentene, nå skriver forskrifter til, følges opp. dette i havn.UD

Doktorer til næringslivet UD RETTER Regjeringen vil nå støtte som er utført i samarbeid mellom en kunnskapsoverføring­ fra forskningen forsknings­institusjon og en bedrift. I til samfunnet, sier Lars Espen Aukrust, I kommentaren «Studentorganisa- ansatte i norske bedrifter første omgang er det innført en femårig divisjonsdirektør i NFR. sjon på ville veier» i UD nr. 1, 2008, som ønsker å ta en doktor- testordning. I statsbudsjettet er det satt En undersøkelse gjennomført av skrev vi at Norsk Studentunion (NSU) grad. av midler til støtte til ti ti slike doktor- Perduco viser at blant 2000 norske ønsker forskjellig rente på studie- grader i 2008. Ordningen forvaltes av bedrifter, har 11 prosent behov for lånet, basert på inntekt etter endt Norges forskningsråd­ (NFR). doktorgradskompetanse. utdanning. Dette stemmer ikke. Det HØYERE UTDANNING – Denne ordningen vil stimulere – Foreløpig er omfanget av korrekte er at NSU ønsker inntektsav- tekst: Bjørn Romestrand til økt samarbeid og mobilitet mellom ordningen begrenset, og det skyldes hengig tilbakebetaling av studielånet, [email protected] akademia og næringsliv. Den blir et at vi vil teste den ut først. Hvis dette ved å tilpasse terminbeløpet til lønns- nytt og viktig rekrutteringstiltak som fungerer bra vil vi selvfølgelig at nivået etter endt utdanning. Under Doktorgraden, som omtales som en vil være med å bidra til målet om den skal bli større, sier Lars Espen Dusken beklager feilen. «nærings-Phd.», er en doktorgrad økt forskningsinnsats og en styrket Aukrust.UD

11 NYHETER 29. januar - 11. februar 2008 Pengelens og full maktsløs

MANGLER FULLMAKT: Økonomi og eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU er overrasket over at universitetet ikke fikk fullmakten tilbake i 2008.

Kunnskapsdepartementet – Vi må være trygge på at de grunn av en avtale inngått med Student- Finansieringsproblemer mener NTNU ikke er institusjonene­ som får eiendoms­ samskipnaden angående idrettsbygget Selv om eiendomsfullmakten hadde ansvarlig nok til å forvalte fullmakt er ansvarlige nok til å forvalte på Gløshaugen (se faktaboks). Selv om blitt returnert, ville NTNU imidlertid­ den, og det mener vi at NTNU ikke konflikten rundt idrettsbygget nå er fremdeles hatt et problem med eiendomsfullmakten. er. Universitetet vil få mulighet til løst har universitetet ennå ikke fått finansieringen ­av nye bygge­prosjekter. Universitetet kan få den å få fullmakten tilbake når vi gjør eiendomsfullmakten tilbake. – Selv om vi får eiendoms­fullmakten tilbake tidligst i 2009. en ny vurdering i desember 2008, Økonomi og eiendomsdirektør tilbake må vi fremdeles selge eiendom sier avdelingsdirektør Rolf Larsen i Frank Arntsen ved NTNU er overrasket for å finansiere bygging. Kun penger Kunnskaps­departementet (KD). over departementets avgjørelse. fra eiendomssalg kan investeres i nye NTNU Rett før planlagt byggestart høsten – Vi trodde vi ville få eiendoms- eiendommer, og vi brukte opp resten 2006 ble nybygget på fengselstomta fullmakten tilbake for 2008, nå av salgsinntektene våre da vi bygde TEKST: STIAN MATHISEN [email protected] bak Samfundet stanset. Ikke lenge etter som idrettsbyggsaken er løst, sier nye lesesalsplasser ved Dragvoll, sier FOTO: SVEINUNG SIVERTSEN mistet NTNU eiendomsfullmakten på Arntsen. Arntsen.UD

12 www.underdusken.no NYHETER Pengelens og full maktsløs

! DETTE ER SAKEN – Nå må NTNU prioritere Samfundet Leder Øyvind Aass ved Studentersamfundet Fengselstomta Fengselstomta eies av mener det er på høy tid Studentersamfundet og ligger at NTNU kommer i gang mellom Samfundet og Statsarkivet. Tomta brukes i dag som med byggingen på parkeringsplass. fengselstomta. NTNU og Samfundet inngikk en avtale i april 2005 vedrørende – NTNU kan søke om tillatelse til å bygging på Fengselstomta. Denne bygge på Fengselstomta selv om de er går ut på at universitetet får Fengselstomta av Samfundet. fratatt eiendomfullmakten, sier lederen av Samfundet. Som gjenytelse skal NTNU bygge et For å kunne finansiere nye byggepro- 1000 kvadratmeter stort bygg med sjekt eller restaurering av gamle bygg, en kostnadsramme på 22 millioner må NTNU skaffe midler til veie ved hjelp kroner på tomta. Dette bygget skal av eiendomssalg. Sverre Bugge Midt- Samfundet så få leie gratis i 100 år. hjell i nybyggkomiteen, en gruppe ved Høsten 2006 skulle byggingen Samfundet som arbeider med å få et bygg startes, men grunnet pengemangel på Fengselstomta, forteller om en måte fra NTNU sin side ble det satt stopp dette kan gjøres på. rett før byggestart. – Styret ved NTNU skal avgjøre om Grensenområdet (se kart) skal selges Grensenområdet eller restaureres. Om det selges kan det NTNU eier flere eiendommer i bety salgsinntekter som kan benyttes til Grensenområdet, som ligger nybygget på Fengselstomta, forteller mellom Studentersamfundet og Midthjell. Gløshaugen.

Bygningene på Grensenområdet, Millionutgifter ved deriblant det såkalte Kråkeslottet, rehabiliteringa er bevaringsverdige. Noen av bygningene leies i dag ut til Økonomi- og eiendomsdirektør Frank studenter, mens andre står tomme. Arntsen ved NTNU bekrefter at det skal tas en avgjørelse om hva som skal gjøres UTÅLMODIG: Samfundetleder Øyvind Aas vil at NTNU skal prioritere utbyggingen av Hva universitetet skal gjøre med med Grensenområdet. I dag leies noen av fengselstomta framfor kjemiblokkene på Gløshaugen. området skal avgjøres i løpet av bygningene på Grensen ut til studenter, februar. mens andre står tomme. Bygningene er blant annet kjemiblokkene, forteller – Det er gitt signaler fra styret om at bevaringsverdige og regulert til eien- økonomidirektør Arntsen. de ønsker å beholde Grensenområdet. Vi dommer. – La oppussingen av kjemiblokkene arbeider nå langs aksen å ikke selge, uten – Enten vil eiendommene bli solgt, vente. SiT og Samfundet har gjort sitt. å bruke for mye penger på å rehabilitere eller så vil de bli rehabilitert, sier han. Nå er det opp til NTNU å holde sin del området, sier Frank Arntsen. Øyvind Aass mener det er på høy tid av avtalen. Det at NTNU ikke prioriterer Dersom Grensenområdet skal selges, at universitetet tar ansvar for de avtaler studentene, det er det største hinderet, er Studentsamskipnaden en mulig de har inngått med Samfundet ,og selger sier lederen av Samfundet. kjøper. Grensenområdet. – Vi har vært i samtaler med NTNU – På den måten kan de finansiere – Prioriterer ikke studentene om kjøp av dette området tidligere. Det byggingen på Fengselstomta, sier Aass. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU burde vært boliger for studenter, for gjes- Han synes det er leit at de bevaringsver- skriver i et styrenotat at universitetet teforelesere eller andre med tilknytning dige bygningene i Grensenområdet er i antar å tjene 20-30 millioner kroner på til universitetet. Vi blir snart ferdige med en så dårlig stand. et eventuelt salg av Grensenområdet. å rehabilitere studentboliger i Korsgata – Selv om vi selger Grensenområdet Rehabilitering av bygningene der antas og Singsakerbakken, og Grensenom- er det ikke gitt at pengene går til bygging å komme på 60 millioner kroner. Mye rådet kunne jo blitt en helhetlig løsning på fengselstomta. Det er mange bygg tyder på at universitetet vil beholde eier- sammen med dette, sier boligdirektør ved NTNU som det bør gjøres noe med, skapet av området. Terje Bostad i SiT.UD

13 NYHETER 29. januar - 11. februar 2008 NTNU-student avslørte tran-trøbbel

UNG FORSKER: Sigurd Kjørstad Fjeldbo får publisert sine forskningsresultater i anerkjente American Journal of Epidemiology.

Da medisinstudent Sigurd med, og fortrenge D-vitamin, og dessuten studiet er hentet fra Helseundersøkelsen sier Fjeldbo. Kjørstad Fjeldbo skulle stimulere til nedbrytning i bentetthet, sier i Nord-Trøndelag (HUNT). HUNT er Fjeldbo. en omfattende befolkningsundersøkelse Anbefaler fortsatt tran finne flere argumenter for som er gjennomført i to omganger, og den Fjeldbo kan fortelle at norske tranpro- å ta tran, endte han med å Unik forskning siste midt på nittitallet. Fjeldbo valgte å dusenter reduserte mengden A-vitamin avsløre at tran forårsaker Sammen med førsteamanuensis Siri hente ut data om kvinner i alderen 55 til med 75 prosent i perioden 2000 til 2001. Forsmo og forsker Arnulf Langhammer 65 år. Fokuset på kvinner var begrunnet Det skjedde på bakgrunn av at inntak benskjørhet. får studenten nå publisert studien i det med at de i større grad enn menn er plaget av A-vitamin ble estimert til å ligge over anerkjente American Journal of Epide- med benskjørhet. anbefalt mengde sett i sammenheng med miology. – Jeg undersøkte sammenhengen at de fleste også får A-vitamin fra andre FORSKNING – Dette er også en spennende studie, mellom bentetthetsmålinger og opplys- kilder enn tran. Det har lenge vært kjent TEKST: GINA MARIA G. ØSTMOE fordi ingen har undersøkt langtidsvirk- ninger den enkelte hadde gitt om bruk at store mengder A-vitamin kan gi alvor- [email protected] ningen av tran tidligere. Ikke mange land av tran i oppveksten. Etter å ha observert lige helseskader. FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN bruker tran i like den negative – Det foregår en ny datainnsamling utstrakt grad som Som student er det interessant tendensen, i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag her i Norge, men utvidet vi nå, men det er for tidlig å si noe om virk- – Vi ble veldig overrasket over den sterke for oss er det en å være med å avdekke slike materi- ningen av reduseringen av A-vitamin. sammenhengen, forteller Fjeldbo. veldig viktig kilde ukjente sammenhenger. alet. Da ble Langtidseffekten kan ikke undersøkes Medisinstudenten trodde han var i for vitamin D iʻʻ sammen- før om mange år, sier Fjeldbo. gang med å avdekke enda en god grunn månedene med lite sol, forklarer han hengen enda sterkere, sier Fjeldbo. Medisinstudenten nøler imidlertid til å ta tran. Han forventet at det høye videre. – Som student er det interessant ikke med å anbefale folk å fortsette med innholdet av D-vitamin skulle virke posi- Sammenhengen ble avdekket da å være med å avdekke slike ukjente tran, og viser til at det er en viktig kilde for tivt på benmassen fordi det sørger for at Fjeldbo gjennomførte den obligatoriske sammenhenger. Det er bra at NTNU både D-vitamin og Omega-3-fettsyrer. kroppen tar opp kalsium. forskningsterminen på medisinstudiet legger vekt på at studenter skal delta i – Personlig tar jeg tran. Den gamle – Den overraskende sammenhengen ved NTNU, og valgte benskjørhet som forskning, og selv om jeg ikke ser for regelen om å ta tran i måneder med skyldes trolig det høye innholdet av A-vi- sitt forskingsfelt. meg en forskerkarriere, har jeg fått god bokstaven r, er ikke så dum, sier Fjeldbo tamin i tran. A-vitamin kan konkurrere Dataene som er brukt i det omtalte trening i å være kritisk til datamateriale, beroligende. UD

14 www.underdusken.no NYHETER Setter hardt mot hardt

Velferdstinget har vedtatt Han presiserer at VT ønsker seg økt dette. Slik det er i dag, blir det hver enkelt union. De støtter forslaget, forutsatt at at maksimalt 30 prosent av internasjonalisering, men at dagens student som betaler. Vedtaket er ment institusjonene og SiT går sammen om å ordning påfører Studentsamskipnaden for å presse dem, sier han. finne alternative løsninger, som student­ studentboligene i Trond- i Trondheim (SiT) store utgifter. – Forutsetter dette bygging av flere hotell, korttidsopphold, flere studenter heim skal reserveres til – I dag blir 28 prosent av boligmassen boliger? på samme rom og så videre. internasjonale studenter. brukt av internasjonale studenter. Dette – Boligmassen må økes uansett. Målet skaper tomgang, fordi disse boligene ofte er at 20 prosent av studentene skal bo Vil ha like muligheter bare blir brukt et halvt år. Så står nesten i SiT-boliger. I dag er tallet 12, og hvis Leder Bastien Mercenier av International STUdentpolitikk tusen boliger tomme et helt semester. du trekker fra de internasjonale studen- Students union i Trondheim bekrefter TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD Dette koster SiT årlig mellom fire og tene er det 8. Når departementet bevilger at han har vært i dialog med Eidem og [email protected] seks millioner. penger til boligbygging må de priori- Velferdstinget. Han synes vedtaket er FOTO: HANS ERIK H. OLSEN tere de store stedene med stort press. bra, sett under ett. – Institusjonene må betale SiT-boligene må fungere regluerende på – Det er viktig at ikke de som kommer – Egentlig er dette et spark til Kunn- Han mener at det er utdannings­ markedet, og det gjør de ikke i dag. hit først som får de beste leilighetene, skapsdepartementet. Det handler om å institusjonene som må betale regningen. Han forklarer at Velferdstinget derfor eller at de som kan norsk får en fordel legge til rette. Slik det er nå, blir studen- Han peker blant annet på NTNUs setter hardt mot hardt. foran de som ikke kan det. Det er få som tene bare stuet bort på Moholt, og det er ønske om å være «internasjonalt frem- – Vil ikke dette bare gå ut over de er i stand til å finne seg et sted å bo på ikke heldig. Vi ønsker ikke noen inter- ragende». internasjonale studentene? egen hånd første gang de kommer til nasjonal ghetto der, sier leder Sebastian – Dette er et spark mot utdannings- – Jeg håper ikke det. Vi har vært Norge. Sammenligner man med andre Eidem i Velferdstinget (VT). institusjonene, som burde betale for i dialog med International students land i Europa er denne avtalen bra.UD

VOTERING: Vedtaket om de internasjonale studentene ble enstemmig vedtatt ANNONSE:

Stipend for studieopphold i Tyskland Det er mange gode grunner til å ta en del av studiet i utlandet. Det er enda flere gode grunner til å velge Tyskland! Tyskland er en av våre viktigste handelspartnere og støttespiller for Norge i europeisk og internasjonal politikk. Tyskland er et sentrum for europeisk politikk, økonomi og kultur. E.ON Ruhrgas-stipendprogrammene E.ON Ruhrgas-stipend gis til studenter innen følgende fag: Statsvitenskap, søknadsfrister i 2008: 15. februar og 15. september Juss, søknadsfrister i 2008: 1. mars og 1. oktober Økonomi, søknadsfrist i 2008: 15. mars Studentstipend inntil kr 90.000 for inntil 12 mndr. I tillegg kommer ordinær støtte fra Lånekassen, og bla stipend til språkkurs. Les mer om E.ON Ruhrgas-stipend på Forskningsrådets nettsider under Internasjonale stipend (IS) www.forskningsradet.no/is/ Tyskland, E.ON Ruhrgas. Det bevilges også stipend til forskere inkl. PhD studenter. E.ON Ruhrgas programmene administreres av Forskningsrådet og programmene samarbeider med norske og tyske universitet og høy- skoler. Kontaktperson i Forskningsrådet/Internasjonale stipend (IS): Rådgiver Kristin Eikeland Johansen, [email protected] tel 22037195

Norges forskningsråd er myndig- brukere av forskning og institusjoner hetenes sentrale rådgiver i forsk- som finansierer forskning. ningspolitiske spørsmål og fordeler Forskningsrådet arbeider med forsk- årlig vel 5,4 milliarder kroner til ning og utvikling innenfor alle fag- forskningsformål. Forskningsrådet områder og bidrar til internasjonali- skaper møteplasser for forskere, sering av FoU-virksomheten.

15 Vil fos tre kjærlighet til landet Den statsbærende eliten i Japan prøver å vekke nasjonalistiske følelser hos landets skoleelever.

Internasjonal utdanning TEKST: BJØRN GRIMSMO [email protected]

Mot slutten av 2006 fant det sted en poli- tisk hendelse i Japan som skapte uro i vest. Statsrådene i det Liberal-demokra- tiske partiet, som har styrt landet nesten sammenhengende siden 1955, vedtok endringer i Den grunnleggende utdan- ningsloven. En kommentator i The Economist uttrykker bekymring for lovendringene: Noen av dem er bare selvsagte påbud om bedre læring, men punktet som vekker bekymring handler om å «fostre kjær- lighet til landet». Avisa kaller dette en «betent» idé. Patriotisme har som kjent en mørk fortid i Japan. Ideologien har blitt blandet inn i utdanningsloven én gang før, i 1890. Ikke lenge etter var landet på full fart inn i et militaristisk regime som la under seg store deler av Øst-Asia under andre verdenskrig. Vil forlate etterkrigsregimet I likhet med tyskerne har derfor japanerne etter andre verdenskrig fått et problematisk forhold til fedrelands- kjærlighet. Da landet ble okkupert

OKINAWA: Over 110 000 protesterte i fjor høst mot statlige forsøk på å skjule militærets grusomheter under krigen. (Foto: Scanpix)

16 www.underdusken.no Fokus på utdanning utenfor Norge TRANSIT

Vil fos tre kjærlighet til landet av amerikanske styrker i 1945, ble departementet i 2001 og 2005. – Du har patriotisme i alle land. Jeg – Jeg følte at hva vi lærte av historie 1890-versjonen av Den grunnleg- ville sagt at Norge er langt mer patriotisk varierte med lærerne, i tråd med deres gende utdanningsloven forbudt. Flopp som lærebok enn Japan, her går jo alle rundt på 17. mai forskjellige perspektiver og interesser. – Dette er en av de mest omfat- – Boka ble en bestselger. Men bare blant og vifter med flagg. Noe slikt ville vært Det var også TV-programmer som viste tende revisjonene av loven som har voksne lesere. Som lærebok for barn slo utenkelig i Japan, sier Midford. mange ulike perspektiver, sier hun. skjedd siden okkupasjonstiden etter den feil. Bare 1-1,5 prosent av skolene Takezawa følte aldri noe patrio- andre verdenskrig, sier Paul Midford har tatt den i bruk, sier Midford. Lærer historie fra tegneserier tisk press mens hun gikk på skolen i ved NTNU. I praksis viser det seg at den japanske Yukiko Takezawa er japansk student i Japan. Han er professor i statsvitenskap, og befolkningen ikke er like ivrige patri- Norge. Hun har forsket på hvor japanske – Jeg husker at jeg sang nasjonal- har undervist ved universitetene Kana- oter som den politiske eliten. Midford studenter henter sin historiekunnskap sangen hver gang det var en seremoni, zawa og Kwanzei Gakuin i Japan. Nå forklarer at loven hadde støtte i opini- fra. kanskje to til fem ganger i året. Men jeg er han direktør for Japan-programmet onen da den kom, men at veien til – Jeg gjennomførte undersøkelser i bare sang den uten å føle press. Japan ved NTNU. pensum i skolen er lenger. klassene mine fra 1999 til 2001 om hvor har vært veldig sensitiv til patriotisme – Statsministeren fra 2006 til 2007, – Hvis en bok blir akseptert i utdan- studentene har lært landets historie. De etter andre verdenskrig, så jeg visste at Shinzo Abe, snakket mye om å forlate ningsdepartementets silingskomité, er fleste lærte den mer fra lærere, tegne- mange skoler lar være å synge sangen. etterkrigsregimet, den samfunnsordenen det opp til skoledistriktene å avgjøre serier og media enn fra lærebøkene, Jeg kjente heller denne følsomheten som har dominert siden okkupasjonen. om de vil bruke den. Mange skoler har sier han. enn press. Han ville bli kvitt det som høyresida ser bokframvisninger, der vanlige borgere Hun tror også elevene har mange Kilder: The Economist, International på som selv-piskende tankegang. ofte får mulighet til å si sin mening om kilder til sin historieforståelse. Herald Tribune, Japan Focus.UD nye lærebøker. «Asias befrier» Han forklarer at skolene lenge har JAPAN Dette er en problematisk vei å gå for vært dominert av venstreorienterte ! japanske myndigheter. Japans naboer, fagforeninger med et svært kritisk som lå i strid med landet under krigen, blikk på landets fortid. På universitets- I moderne tid var Japan var lenge et I 1999 ble bruken av Hinomaru påbudt ser med argusøyne på politikere med et nivå speiles dette i venstreorientering lukket land for omverdenen, men ble i skoleseremonier. Mange lærere har stadig mer frimodig forhold til fortiden. blant akademikerne. tvunget til å åpne seg for handel i siden blitt irettesatt etter å ha nektet Abes forgjenger, Junichiro Koizumi, 1853. Da var landet et militærdiktatur. å heise flagget. besøkte den kontroversielle Yasukuni- – Nordmenn mer patriotiske I 1868 kom keiseren til makten på ny, Den Grunnleggende Utdanningsloven helligdommen, som blant annet hedrer – I fjor skjedde det noe overraskende. og landet ble snart en makt på linje med mange vestlige. ble innført under okkupasjonen i krigsforbrytere. Dette ble møtt med Da krevde myndighetene at alle nye 1947, og forble urevidert fram til 22. anti-japanske demonstrasjoner i Kina lærebøker skulle fjerne referanser til Landet førte krig mot og okkuperte desember 2006. og Sør-Korea. at imperiets hær mot slutten av andre deler av en rekke land i Øst-Asia Kilder: Wikipedia, ZNet Men også en annen utvikling har vakt verdenskrig tvang befolkningen på før og under andre verdenskrig, harme i regionen: Japanske lærebøker Okinawa til masseselvmord. I oktober deriblant Kina, hvor den beryktede som forskjønner fortiden på andre lands ble det en massiv demonstrasjon på Nanjing-massakren fant sted i 1937. NORD-KOREA bekostning. En spesielt kontroversiell Okinawa mot dette, og det endte med Under krigen ble landet styrt av et fascist-liknende regime. bok heter Atarashii Rekishi Kyoukasho at komiteen trakk kravet tilbake, sier SØR-KOREA JAPAN («lærebok i nyere historie»). han. Etter fredsslutningen i 1945 ble – 2001-versjonen skapte mye kontro- Den politiske stemningen i Japan er Japan okkupert av USA fram til vers, fordi den hevdet at Japan var igjen i forandring. Den sittende stats- 1952. Under okkupasjonen fant en Asias befrier under krigen, forklarer ministeren, Yasuo Fukuda, er mindre rekke reformer sted, og japanerne Midford. høyreorientert enn sin forgjenger Abe, ble ilagt restriksjoner på bruk av Boka ble skrevet av en revisjo- og alt snakk om å forlate etterkrigs­ nasjonalsymboler som flagget nistisk bevegelse ledet av professor regimet har opphørt. Hinomaru og sangen Kimigayo, som fortsatt sees av mange som symboler OKINAWA Fujioka Nobukatsu ved Universitetet – Hvor patriotiske er egentlig japa­ på en militaristisk fortid. i Tokyo, og ble godkjent av utdannings- nerne?

17 DAGSORDEN Fakta og meninger om et aktuelt tema 29. januar - 11. februar 2008

JESPER AAGARD Et helvetes PETERSEN forskningsprosjekt Spiser satanister barn? Drikker de blod? Brenner de stavkirker? Utfører de på samme måte som fargede amerika- gruppesexritualer? nere har tatt kontroll over betegnelsen Stipendiat Jesper Aagaard «nigger», og gjort det til noe positivt for dem. For det andre er det for å alliere utrolig dyktig «showman». Det finnes Petersen er med på å gjøre seg med alle de kristendommen har kalt også andre satanistiske grupper, blant NTNU ledende i verden når satanister: vitenskapsfolk, fritenkere og annet Satanic Reds. De er en amerikansk det gjelder forskning på filosofer. Noen satanister har dessuten gruppe som, etter amerikansk politisk gått vekk fra satanbegrepet, på grunn av målestokk, er ekstremt røde, de kan sees Satanister mener for øvrig at satanisme. at de mener dette er misvisende. på som sosialdemokrater. I Danmark har alle mennesker er egoister vi noe som heter Satanisk Forum. De innerst inne, men at det kun – Finnes det satanister som tilber mener CoS er for amerikansk, og at den er de selv som har nok selvinn- SATANISME Satan som en guddom? har beveget seg i en fascistisk retning. sikt til å innse det. TEKST: STIAN MATHISEN – I dag finnes både ateistiske og [email protected] ILLUSTRASJON: ASBJØRN H. FLØ teistiske satanister, men begge typer – Finnes det mange satanister i – På nittitallet var det mye kirke- er grunnleggende selv-religioner, og Norge? branner i Norge, og det finnes et derfor fokusert på individet. Historiske – Det er mange som kaller seg norsk black metal-miljø. Hvordan – Tilber satanister djevelen? studier viser at det aldri har eksistert satanister, gjerne for å gjøre opprør er dette ansett av satanister rundt – Satanister tror ikke på Gud eller systematiske djevelkulter. Det har vært i tenårene. De går med pentagram i om i verden? Satan, de tror på seg selv, og Satan er et enkeltindivider, for eksempel masse- halskjedet og lignende. Men seriøse – Satanister flest ser på kirkebran- symbol på dette. Sosiologisk sett er en mordere, som har tilbedt djevelen, men satanister finnes det nok rundt hundre nene som noe satanister ikke ville satanist en person som gjennom kreativ systematiske djevelkulter er en myte. av i Norge. Jeg har ikke møtt noen selv gjort. En slik form for ytre opprør mot bruk av satanskikkelsen konstruerer sin Denne myten er dessuten nødvendig her i Trondheim. samfunnet stemmer dårlig overens med egen identitet. Satanisme er i familie med for kristendommen. Når djevelen har satanistenes ideologi. De mener man såkalte selv-religioner, fordi satanistens menneskelige komponenter på jorden, – Tror satanister på det overna- bør følge samfunnets lover og regler, og mål er å utvikle seg selv. I forbindelse med skapes en fiende som kristne kan turlige? heller gjøre opprør mot samfunnet på dette er de i opposisjon til samfunnet og kjempe mot. Det er en effektiv myte, – Det varierer. Satanister benytter det lovlige måter, som de for eksempel gjør dets gjeldende verdier, som de mener svært mange tror det finnes satanister de selv kaller magi og ritualer, men som ved å benytte seg av kirkens begrepsap- undertrykker menneskets potensial. som tilber Satan. En som tilber Satan ifølge Anton LaVey kun er en form for parat, og gjøre det til noe eget. Å ofre seg For å symbolisere denne opposisjonen vil jo være kristen, ikke satanist, fordi manipulasjon og psykodrama. Det vil selv, som man gjør ved å utføre en hand- allierer de seg med Satan, den ultimate han tror på det kristne verdensbildet. si at satanisten spiller en rolle for seg ling man kan bli fengslet for, sees på opprøreren. Det som skiller en ateist fra Man har bare valgt å ikke alliere seg med selv ved å legge til side «fornuften», og som lite satanisk. Kirkebrennerne sees en satanist er at satanisme er en livsfilo- Gud. Det er klart satanisme hadde vært innlærte normer, og på den måten skape dermed heller som anti-kristne enn som sofi, de har en positiv tro på seg selv, og mer sexy om satanistene spiste barn og forandring i henhold til sin egen vilje. satanister. Det er enorm forskjell på det de mener man må ha kontakt med sin hadde gruppesex hele tiden, men det er Det er altså et psykologisk fenomen. Church of Satan bedriver, og det som egen mørke side for å få balanse i livet. ikke tilfelle. Men alle satanister bedriver ikke magi, skjer innen norsk black metal. Ifølge en Man må skille mellom «modne» sata- og det er ikke så utbredt blant skandi- artikkel skrevet av Gry Mørk handler nister og «umodne» satanister, såkalte – Har satanismen en grunn- naviske satanister. norsk black metal mer dyrking av om omvendte kristne. Avhengig av hvordan legger? maskulinitet, kulde og mørke enn om man bedriver religionen kan den føre til – Anton LaVey grunnla i 1966 Church – Hva slags verdisyn har sata- satanisme. Hun mener Satan har en mer alt fra et meningsfylt liv til katastrofe, of Satan (CoS), som all moderne sata- nister? perifer rolle innen black metal, og dette noe vi så eksempel på her i landet på nisme stammer fra. CoS står i opposisjon – Det finnes satanister både på venstre kan jeg si meg enig i. nittitallet. til samfunnet og dets kristne idealer. og høyre fløy i politikken. Satanistiske LaVey skrev The Satanic Bible, og fikk liberalister er det mange av. Av saker – Hvordan endte du opp med å – Hvorfor benytter de seg av kristen- enorm medieoppmerksomhet ved å som satanister flest har samme hold- forske på satanisme? dommens begrepsapparat, dersom de gjennomføre såkalte «black masses», ning til er at de er for selvbestemt abort, – Som ungdom hadde jeg lest den ikke tror på verken Gud eller Satan? en satanistisk versjon av nattverden. mot bruk av stoff og de ser på viktig- sataniske bibelen, men den fanget meg – Det er flere grunner til det. For det Flere forskjellige kjendiser var knyttet til heten av å følge samfunnets lover og aldri. Da jeg skrev min hovedoppgave første er det for å sjokkere samfunnet, CoS på denne tiden, blant andre Sammy regler. De er også for strenge straffer, i religionshistorie ved Københavns som er gjennomsyret av kristendom- Davis Jr. CoS er et godt eksempel på og at straffen skal gjenspeile forbry- Universitet kom jeg via min veileder i mens verdier. De har tatt noe fra hva en nystartet religion må gjøre for telsen. De er mot velferdsstaten, siden kontakt med noen satanister. Nå så jeg kristendommen og gjort det til sitt eget, å bli suksessfull; Anton LaVey var en den setter det kollektive over individet. forbindelser i satanismen som jeg ikke så

18 www.underdusken.no DAGSORDEN

før, og satanist- forskningen ble et hobbyprosjekt ved siden av arbeidet med hovedoppgaven. I 2002 begynte jeg å søke stipen- diat ved forskjellige universitet, og i 2007 fikk jeg endelig stipendiat her ved NTNU. Med min avhand- ling vil jeg reintegrere satanisme tilbake i vestlig samtidsreligion ved å se på forholdet mellom satanisme som populærkultur og religion, og se på hvordan religioner konstruerer seg selv nå sammenlignet med til før inter- nett kom på banen.

– Hvordan har NTNU blitt ledende i verden på satanismeforskning? – Førsteemanuensis Asbjørn Dyrendal ved Institutt for Arkeologi og Religionsvitenskap har forsket på satanisme i flere år. Han har skrevet avhandling, bøker og en rekke artikler om temaet. Ved hjelp av ham fikk jeg mitt stipendiat her ved NTNU i 2007. Vi utgjør 20 prosent av alle som forsker på satanisme, og NTNU er det eneste universitetet som har to forskere som arbeider med dette. Vi publiserer mye, så vi står for langt mer enn 20 prosent av all forskning som publiseres på feltet. For øyeblikket arbeider vi med flere bøker om moderne satanisme.UD

19 KNUT STEINFELD Kronikk- og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommen- tarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Meninger Innlegg og kronikk kan sendes til: [email protected].

Frist: Torsdag 7. februar

Ja til høyskolene, nei til Stjernø-utvalgets sentraliseringsreform

STJERNØ- Det er et paradoks at Stjernø i liten grad ser at mange mindre høyskoler faktisk RAPPORTEN leverer gode studenter innefor bestemte Anders Linga fag som sykepleierfag og lærerutdan- Leder i Trondheim Senterstud nelse. Vi mener det hadde vært bedre å styrke samarbeidet innenfor de ulike Trondheim Senterstud vil gi ros for at høyskolefagene slik at man kan redusere utvalget påpeker en del mangler ved fagtilbud, men øke antallet studenter per kvaliteten innenfor høyskolene. Det er fag på de ulike høyskolene. Det hadde også viktig å styrke våre beste fagmiljøer også vært ønskelig med et sterkere skille ved å fortsette satsningen på Senter for mellom universiteter og høyskoler. fremragende forskning (SFF) og Senter Utvalget hevder dette er umulig, men for forskningsdrevet innovasjon (SFI). vi mener det er både mulig og absolutt Vi ser også positivt på opprettelsen av nødvendig. Dette medfører at høysko- egne Senter for undervisning (SFU). lene må få et større ansvar for kortere Utvalget har helt rett i at høyskolene profesjonsutdannelser som sykepleier må bli mer strategiske i sine valg av og lærerutdannelse, mens universi- utdanningstilbud. Det er nødvendig at tetene må få større ansvar for de mer man får ryddet opp tilbudsstrukturen, teoretiske og tradisjonelle universitets- og høyskolene må bli mer bevisste på fagene. sine kvaliteter og fag som ikke holder Når Stjernø-utvalget ikke har vurdert ønsket kvalitetsnivå. høyskolenes ansvar for lokal,- etter,- Trondheim Senterstud kan ikke og videreutdanning, eller konsekvenser støtte helheten i reformen fordi vi for studentvelferd, er det vanskelig å mener forslagene ikke vil styrke norsk få frem de helhetlige konsekvensene høyere utdanning totalt sett. Vi er av den av utvalgets forslag. Utvalget har også oppfatning at det kan tas helt andre grep sett bort ifra investeringsbehovene som for å øke kvaliteten innenfor høysko- vil følge i etterkant av kunnskapssen- lesektoren. Det hadde vært bedre å ta traliseringen. Trondheim Senterstud utgangspunkt i at dagens struktur skal ønsker, i motsetning til Stjernø-ut- ligge til grunn. Dette vil medføre at man valget, å revitalisere høyskolesektoren STJERNØ-RAPPORTEN: Trondheim Senterstud mener at rapporten ikke vil styrke helheten i heller får ta en debatt på faglig grunnlag. fremfor å legge den ned. norsk utdanning.

Fordomsfullt fra Femmina til personangrep på Under Duskens trykker også undring over at han «an- Bakken og Røthe, som påberoper seg å kulturjournalist David Bach. De uttrykte givelig skal studere medievitenskap». representere radikalisme og feminisme, misnøye med hans dekning av Femmina Det er en journalists privilegium å attpåtil antyder at hans dekning av fes- FILMFESTIVAL filmfestival i fjor (kulturreportasjen «Ju- vinkle en reportasje slik han ønsker. Det tivalen skyldes at han har fordommer Eva-Therese Grøttum ryduty» i Under Dusken nr.15/2007). er selvfølgelig også enhver lesers privile- fordi han er gutt, blir det vanskelig å ta Forhenv. ansvarlig redaktør i Bach ble ved en feiltagelse – fra festiva- gium å si fra om de mener en journalist dem alvorlig. Det er synd, for Femmi- Under Dusken lens side – spurt om å sitte i festivalju- har gått for langt, men i dette tilfellet faller na filmfestival har et viktig budskap. ryen. Likevel anklager Bakken og Røthe argumentasjonen på sin egen urimelig- Derfor fikk festivalen også en hel side Bach for å aldri ha «eid kunnskap til å het. Det var faktisk ikke Bachs feil at han spalteplass med anmeldelser fra festi- I forrige utgave av Under Dusken gikk si ja til å sitte i en jury» og mener han ble tilbudt å sitte i juryen, og det er små- valen i samme utgave som reportasjen leder Marit Bakken av Femmina Film- så takket ja «i et øyeblikks beruselse av lig å legge skylden på ham da reportasjen sto på trykk. Men det unnlot Bak- festival og kinosjef i Verdal, Eli Røthe, misforstått antatt egenverdi». De ut- ikke ble slik festivalledelsen ønsket. Når ken og Røthe å nevne i sitt innlegg.

20 underdusken.no

Skal personvernet ofres i terrorkampen? Nettdebatt om Kulturtegn: «Nettde- batt: Demokratisk ryktespredning?

tittelen «Orwell – aldri passé». ha innsyn. Så lenge man ikke er Blir den destruert - eller oppbe- PERSONVERN Skal virkelig datalagringsdi- mistenkt for noe, bør myndig- vart «i tilfelle» noe skulle dukke Har du noen gang lurt på hvor Per Aage Pleym Christensen, rektivet bli norsk lov – med den hetene slett ikke ha tilgang opp senere? Hvem får tilgang til disse diskusjonsforumidiotene Redaktør Liberaleren nåværende regjeringens velsig- til samtaleregistre på telefon, denne informasjonen? Og hvem nelse? Det vil være et paradoks. eller innsyn i din epost. Og har avgjør hvilken del av informa- egentlig holder til? SV er opptatt av personvern, myndighetene mistanke om noe sjonen som bør destrueres? ʻʻ I løpet av året kan EUs direk- SP er mot alt som smaker EU, kriminelt, må de gå til retten Det eksisterer flere Face- tiv om datalagring bli en del mens Ap tok book-grupper mot direktivet. – Problemet for Dagbladet var slett ikke at av norsk lov. Regjeringen har et oppgjør Hvis terror skal bekjempes ved å Den største av disse har 12 000 jeg oppfordret til vold. Det påstår Dagbladet, nedsatt en gruppe på tvers av med egen fortid avskaffe de viktigste symbolene på medlemmer. Hensikten med slike jeg benekter det og Dagbladet kan ikke doku- departementer for å vurdere vedrørende vårt samfunn, kan vi like godt gi opp kampanjer er å gi statsrådene og mentere det. hvordan dette skal gjøres, og re- overvåkning stortingsrepresentantene daglige Dagbladet fremstår etter dette som hykle- sultatet skal ut på bred høring. ʻʻ påminnelser om motstanden risk og feig og har stilt seg i fremste rekke for med Lund- Heldigvis har kritikerne kom- kommisjonen i 1996. I fjor og fremlegge indisier, og få en mot datalagringsdirektivet. å kneble ytringsfriheten og utøve sensur. met på banen, og motstanden nedsatte regjeringen en egen rettslig kjennelse for overvåkning Hvis terror skal bekjempes er i ferd med å bli organisert. personvernkommisjon. som et ledd i efterforskningen. ved å avskaffe de viktigste Tore W. Tvedt Venstres landsstyre uttalte Norge har siden 1814 hatt Et problem med slik overvåk- symbolene på vårt samfunns- seg mot direktivet i en uttalelse i rettsstatens prinsipper som et ning er at hvis noe kriminelt ikke system, kan vi like godt gi opp. – Nå er det vel en dårlig skjult hemme- mars 2006. Norsk Presseforbund bærende element i Grunnloven. kan bevises, får man kanskje ikke Den begrensede stat, rettssta- lighet at Vigrid er aktive på nettet. advarte i en henvendelse regje- Med datalagringsdirektivet er det rede på at man har vært over- tens prinsipper, og individets Hvis du noen gang har lurt på hvor disse ringen mot direktivet i januar min påstand at disse prinsippene våket. Hvordan kan man da møte frihet må holdes oppe som de diskusjonsforumidiotene egentlig holder til i 2007. Datatilsynet er natur- kastets over bord. Personvern sin anklage eller sine anklagere? fremste kjennetegn på et fritt virkeligheten, så er svaret at dette er Vigrid- ligvis kritisk til direktivet. Vi i handler om at alle har rett til et Og hva med informasjonen samfunn. Den som ofrer frihet folk som er ute etter å skape skeivt inntrykk Liberaleren omtalte direktivet i privat rom i livet, der ingen, og fremskaffet gjennom overvåk- for trygghet, fortjener ingen av av hva «folket» egentlig mener. november 2005, i en artikkel med spesielt ikke myndighetene skal ningen hvis det ikke blir rettssak? delene! Kniksen

Nettdebatt om anmeldelse av Over The Next Hill av Ila Auto. Anmelderen skrev at platen omtrent utelukkende inneholdt Ikke stykkevis og delt strengeinstrumenter. Ikke alt som vibrerer er STJERNØ- mot langt større institusjoner stor omstillingsdyktighet og lære- vi har foreslått fusjonering som som NTNU om forskningspu- vilje. Trygge velferdsrammer, prinsipp: at dagens 38 institu- strenger, spør morra di! RAPPORTEN bliseringer. Det er ikke bare men ikke minst et høyt utdan- sjoner underlegges 8-10 enheter, ningsnivå i befolkningen, gir oss Jens Maseng urettferdig, gitt ulik størrelse, som i større grad vil kunne ta sitt – Dust! Stemmen er jo ikke et strengein- Medlem av Stjernø-utvalget, men det vrir høyskolene til å en internasjonalt sett høy arbeids- ʻʻ overordnede ansvar. strument... Og r-ene er helt fine! Dette er bare og tidligere NTNU-student produktivitet. Dette forutsetter at få universitetsstatus. NOKUTs Vi trenger å konsentrere oss misunnelse fra en med NG i engelsk. hierarki har skapt en skjev- vi klarer å svare til etterspørselen om våre oppgaver, og det må skje Michael akademisering, og dermed etter høyt kvalifiserte sykepleiere, med fagmiljøenes medvirkning. Hvordan skaper man lære- svekkelse for alle parters del. ergoterapeuter og lærere – for å Å opprette 8-10 koordinerings- steder som tiltrekker seg og For det første ligger nevne noen av velferdsstatens ledd vil gi en utdanner de beste hodene? allerede norske fagmiljø beredskap for Kanskje gjennom konkur- i internasjonal ledelse Norge er ikke tjent med en krigstilstand de endringer – Man har da stemmebånd som vibrerer.... ranse, men i så fall ikke gjen- innen mange områder. mellom småkonger som kjemper om tidvis globaliseringen D For å kunne rekrut- nom ujevn strid om tidvis små begrensede statlige midler gir oss – enten bevilgninger. Stjernø-utvalget tere gode studenter og det er krav til – Stemmebåndet er en muskel, ferdig med fremla tirsdag i forrige uke ansatte til landet, men ʻʻ attraktivitet, det! Ikke alt som vibrerer er strenger, spør sin rapport, og debatten har ikke minst for å holde yrker. Og ikke minst krever det evne til ned-/ morra di! våre egne kvalitetskrav oppe begynt. Da kan det være greit at store deler av utdanningen omprioritering eller deltakelse i O å først ha problemanalysen på og stimulere til å yte vårt beste, foregår i nærvær av arbeidslivet. overnasjonale rammeprogram. plass. må vi klare ta vare på våre beste For Norges del gjelder ikke dette Da er det avgjørende at sammen- Etter Høyskolereformen hoder og miljø. Når NTNU bare i storbyene. slutningene skjer på faglig basis, i 1994, der bittesmå studie- ligger i toppen både innen jazz Utvalget mener problemet i og at de endelige enhetene gis miljø ble samlet til mellomstore og gass, trengs et handlingsrom dag ligger på systemnivå, slik at rikelig med tillit og tilhørende Si din mening på høyskoler, har man fått en stadig for å kunne ivareta disse. Da er løsningen må angå alle. Norge er rammer. NTNU som enhet er et større likhet i finansieringsform, det viktig at fordelingene ikke ikke tjent med en krigstilstand utmerket eksempel på hvordan underdusken.no rettigheter og lover mellom skjer tynt og jevnt, men i dialog mellom småkonger som kjemper bredde kan gi spisser, men ikke høyskoler og universitet. I dag mellom fagmiljø og myndighe- om tidvis begrensede statlige minst hvordan evnen til å satse er det kun detaljer som skiller de tene. midler. Derfor har vi foreslått er av avgjørende betydning for to kategoriene, hvilket betyr at f. For det andre har Norge både overgang fra sterkt resultat- til Norge. Så spørs det om myndig- eks. Universitetet i Agder slåss en privat og offentlig sektor med mer profilbasert finansiering. Og hetene tør å følge opp.

21 KRONIKK 29.januar. - 12. februar 2008 Dårlig journalistikk om Afrika Våre bilder av Afrika, påvirker hvordan vi som samfunn forholder oss til landene i sør. Vi trenger ikke positive bilder av Afrika, men riktige bilder, mener kronikkforfatteren.

Jonas Holmquist

KRONIKK Leder SAIH

I en globalisert verden er de fleste enig i at relasjoner Nord-Sør er avgjørende for økonomisk og menneskelig utvikling. Afrikanske land taper derfor på å fremstilles som en verdensdel preget av konflikt, korrupsjon og stater i oppløs- ning. Som et motsvar på stereotypene avholdt Utenriksdepartementet i høst konferansen «Nye bilder av Afrika», der en gjennom utvalgte suksesshistorier fokuserte på positiv utvikling i Afrika. Det er derfor svært forstemmende når Aftenpostens eneste dekning av konferansen er en artikkel om Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf med overskriften; «Ba Norge om hjelp». Johnson-Sirleaf deltok på konferansen for å trekke frem den positive utviklin- gen i Liberia: fra korrupsjon og vold til en stabilisert økonomi og Afrikas første valgte kvinnelige president. SKJEV MEDIEDEKNING: Artikkelforfatteren mener europeiske mediers dekning av Afrika ikke formidler det riktige bildet av kontinentet. Aftenpostens dekning viser en hold- (Foto:Scanpix/AP) ning i mediene, der det eneste som er verdt å rapportere fra Afrika ved siden av volde- Afrika som en katastrofe, med fokus på situasjonen. Skal vi få nye bilder av Afrika budskap, men det er på ingen måte sant. lige opprør er vår innsats for å «hjelpe de mangler og med utenforstående aktører kreves det godt journalistisk arbeid! Som Bistand er bare en, ofte liten, del av den fattige». Når det fra tid til annen trekkes som IMF og Verdensbanken som de som Guro Almås, daglig leder i Fellesrådet for utviklingen som skjer i afrikanske land. En frem «solskinnshistorier» er disse ofte om har svarene på problemer – noe som hittil Afrika, skrev etter Aftenpostens oppslag: utvikling som ikke hadde vært mulig uten norske bistandsprosjekter som har ført til har vært lesten for synet på AIDS-epide- en burde heller dekke Liberias arbeid for å afrikanske initiativ og ressurspersoner. at folk får det bedre. Intervjuobjektene er mien; eller et syn på AIDS som en mulighet regulere og sikre seg inntekter fra diaman- Hvis vår giverglede overskygger mulig- ofte representanter fra den norske orga- for Afrika. Et syn som uten å utelukke teksporten eller utdanning av kvinnelige heten for afrikanere til å ha en agenda og nisasjonen, en lokalt ansatt funksjonær traumet AIDS forårsaker ser på utfor- politibetjenter. Tiltak som disse er langt bli sett som aktører vi ønsker å samar- som priser hva organisasjonen gjør for dringer og fokuserer på håp. Konklusjonen viktigere i Liberias utvikling enn eventuell beide med vil Afrika aldri kunne skape mottagerne og en vestlig ekspert. Hvorfor er at å hanskes med AIDS er å hanskes med norsk hjelp. substansiell utvikling. Det er beklagelig at intervjues ikke en uavhengig lokal myndig- ideer, visjoner, refleksjon, håp og mulig- SAIHs Årsmøte vedtok før jul en reso- NRK er med på å bygge opp fordommene hetsperson eller forsker som ikke står i et heter. SAIH er stolte over å ha senteret lusjon som kritiserte TV-aksjonen for om Afrika som håpløshetens kontinent, avhengighetsforhold til prosjektet? Det som en av sine partnere i arbeidet for og dårlig journalistisk arbeid som bidrar og overser viktige aspekter av problem- kan være flere grunner til at journalister med endringsaktører. En av betingelsene til å forsterke og opprettholde et unyan- stillingen de tar opp. Når skal medynk og gjør slike utvalg. En har gjerne et større for dette samarbeidet er pengene norske sert bilde av Sør. En reagerer spesielt på dårlig samvittighet byttes ut med respekt norsk og europeisk kontaktnettverk, og studenter bidrar med over semester- TV-aksjonens bruk av folkereportere. og engasjement? Respekt for mennesker det kan ofte være lettere å kommuni- avgiften. Vi tror at også vi som norske Denne «norske hjelperen» møtte AIDS- som kjemper for sin utvikling, og enga- sere med personer som i stor grad har de studenter kan være med på å skape den syke barn som kun bidro med tårevåte sjement til å stå sammen i en felles kamp samme referanserammer og sosiale koder. fremtiden vi forestiller oss, gjennom blikk presentert med passive foreldre som for en mer rettferdig verden. Dette er dårlig journalistikk og fører til å ta i mot intellektuelle utfordringer barnevakt. Gjennom å fokusere på følelser Center for the Study of AIDS på en overrepresentasjon av «oss» som den og stille spørsmål ved sjablongmes- og det personlige bidrag ignorerer TV-ak- University of Pretoria jobber med AIDS hjelpende, og «dem» som passive motta- sige bilder av Afrika. gere uten mulighet for å presentere egen sjonen årsakene til epidemien. Budskapet og fokuserer nettopp på å skape endring. agenda eller refleksjon. som sitter igjen blir at «de» trenger hjelp, og I sitt arbeid med studenter og universi- Takk for tierne! Vi trenger ikke flere positivt vinklede at det er dine penger som utgjør forskjellen. tetsansatte i regionen har de kommet til historier, men kritisk, god journalistikk For organisasjonene som lever av å hjelpe at en kan se for seg fremtiden i det sørlige Send inn kronikkforslag til som presenterer et representativt bilde av kan dette oppfattes som et nødvendig Afrika på to måter: [email protected]

22 REPORTASJE r INNHOLD 24 POLITIVOLD ELLER HEKSEJAKT? Eugene Eijke Obiora ville blitt 50 år i februar.

30 BERLINERPOPLEREN Øyvind Brandtzæg elsker teaterlivet. Og World of Warcraft.

34 stjerner i sikte Nå med middelaldermobb.

36 Litt for lite studier Når fritiden tar overhånd.

99 34 REPORTASJE

IKKE GLEMT:Det blir fortsatt holdt demonstrasjoner mot politiets behandling av Obiora. 16 måneders uvisshet TEKST: KNUT STEINFELD OG HANNE STRYPET FOTO: SARAH AFEEF

Det er snart ett og et halvt år siden NTNU- og som har som mål å bekjempe politivold og rasisme. galt at politiet får utføre slike handliger, sier demonstrant studenten Eugene Ejike Obiora døde. Nå skal folk vise at de ikke har glemt det som skjedde Anne Støring. septemberdagen i 2006. Omtrent 100 mennesker – familier­, Fremdeles er det uklart hva som skjedde eldre, fjortiser og studenter – har valgt å trosse kulden 7. september 2006 drar Eugene Eijke Obiora til Østbyen denne lørdagen i januar. servicekontor på Solsiden. Det er dagen hans sønn fyller tolv. 7. september 2006. – Dere som er her har reddet byens ære ved å holde ut Klokken 13.00 møter han to saksbehandlere, tema for møtet og demonstrere i 15 måneder, sier Respekts talsmann Jan er «økonomisk stønad til livsopphold». Obiora får avslag på et er lørdag 12. januar. Klokken er 14, og det skal Roger Ljønes fra scenen. sin søknad, og de ansatte oppfatter oppførselen hans som demonstreres. Bak demonstrasjonen står Respekt, Alle de frammøtte ønsker rettferdighet for Obiora. truende. En ansatt tilkaller politiet. Da de ankommer, ber Dorganisasjonen som ble opprettet etter Obioras død – Vi er her for å vise at vi fremdeles bryr oss. Det er tjenestemennene Obiora om å komme med dem. 24 REPORTASJE

– Hva skjer om jeg ikke blir med frivillig? spør Obiora. rasismebeskyldninger mot politimennene i denne – Da må vi ta hånd om deg, svarer politimennene og saken. Man påtar seg et stort ansvar ved å gjøre det, varsler at de kan bli nødt til å hente en hund. sier politimennenes advokat, Jens-Ove Hagen – Ja, da får dere gjøre det! – Det kan ikke bli slik at politiet ikke tør å gripe På dette tidspunktet tar, ifølge riksadvokaten, politiet inn mot mørkhudede fordi de er redde for å bli god tid og forsøker å håndtere Obiora med et minimum beskyldt for rasisme. Dette er omvendt rasisme, av virkemidler. sier Hagen, og påpeker at Obiora fikk en tålmodig behandling av politiet. Giftet seg og stiftet familie. Obiora ble Mange har et ønske om en rettsak. Dette mener født i Nigeria 25. februar, 1958, og var eldste sønn Hagen er unødvendig. av en høvding. Han kom til Norge for å få en god – Det skal være likhet for loven. Man skal ikke skille utdannelse­ slik at han kunne forberede seg til å ta ut politifolk og behandle dem på en annen måte. De over etter faren en gang i framtida. som mener det burde ha vært en rettsak følger ikke – Han var blid, sosial og jovial, sier Obioras venn dette prinsippet. Man er uskyldig helt til det motsatte Per Hallvard Eliassen. er bevist. De to ble godt kjent mens Obiora var utvekslings- student i Oslo og bodde hos Eliassens familie. – Trying to kill me? skriker Obiora flere ganger. – Han lo mye og ble med på ting på fritiden. Han Flere vitner reagerer på gurglelydene som kommer fra lærte å gå på ski det første året han var i Norge, og ham. Et vitne tenker at politiet forsøker å utmatte ham ble med på mange skiturer, minnes Eliassen. såpass at de får satt håndjern på mannen. Han fortsetter Eliassen var Obioras forlover da han giftet seg å gjøre motstand, og et annet vitne registrerer at beina i 1992. Obiora flyttet senere til Trondheim for å hans «sparker i bakken som trommestikker». studere, før han tok ut seperasjon med kona. Da Obiora blir ført ut av lokalet og legges på trappeav- han døde hadde han bachelorgrad i statsvitenskap­, satsen utenfor inngangspartiet. Han ligger da på magen og en påbegynt master i samfunnsøkonomi ved med håndjern­ på ryggen. NTNU. 14.05 kommer en tredje politibetjent til stedet. Han har Eliassen har engasjert seg i saken ved blant fått beskjed om å bistå ved transporten. annet å skrive leserinnlegg og holde appeller. BRYLLUP: Obiora gifter seg i 1992, men blir senere separert. Obiora yter fremdeles motstand. Den ene politibetjenten – Jeg synes behandlingen av saken har vært (Foto: Privat) er på venstre side av Obiora. Han bruker egen kroppstyngde helt forkastelig. I både Spesialenhetens og for å holde ham nede. Den andre betjenten presser Obiora Riksadvokatens rapport har de vært selektive ned fra høyre side, mens den tredje politimannen forsøker med tanke på hvilke vitner de har brukt. Det er urettferdig å få kontroll på bena. Et vitne oppfatter situasjonen som at politimennene får gå fri etter et så brutalt drap på en en «dødskamp». svart mann. Det virker som om det er fritt fram for politiet. – Handler ikke om rasisme. Dr. Eldar Søreide Det minner om apartheid, avslutter Eliassen. ved Stavanger Universitetssykehus har vært sakkyndig i – Politiet har en machokultur. Psykologi- etterforskningen. I rapporten uttaler han at halsgrepet professor ved NTNU, Arnulf Kolstad, har vist stort Klokken er rundt 14 og Obiora vil ikke forlate lokalet. De i lokalet ikke umiddelbart forårsaket kvelningsdøden. engasjement for saken. Han legger vekt på to årsaker til to politimennene tar tak i hver sin arm for å geleide ham Han mener det er svært lite sannsynlig at forløpet hadde oppstandelsen slike saker skaper. ut. Han setter seg kraftig til motverge. Av vitner beskrives blitt annerledes dersom det ikke var blitt festet et grep – Med et offer av minoritetsbakgrunn skapes en felles- han som veldig kraftig, vill og rabiat. Med en hard og spiss rundt halsen på Obiora inne i servicekontorets lokaler. kapsfølelse. Og politiet ser ut til å ikke behandle overgrep de albue mottar en tjenestemannen et slag i brystkassen. Han I 1991 la Justisdepartementet ned et forbud mot bruke selv gjør på samme måte som de behandler andres overgrep.­ «kjenner en stikkende smerte i siden», men får ingen nevne- av denne typen grep for politimenn. Et år senere ble det Dette rører ved rettsikkerheten, mener han. verdige skader. Et vitne beskriver situasjonen som at Obiora lov med halsgrep i nødverge. Kolstad frykter signalene politiet gir i sin håndtering «danser rundt» med politiet. Politimannen som tok strupetak på Obiora, er tidligere av saken. Tjenestemannen tar tak rundt Obioras hals med sin høyre anmeldt for flere enn to slike grep. Den ene gangen var mot – Når lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen hånd og blir hengende der. Ifølge et vitne legger den ene den fargede vaskehjelpen Sophia Baidoo, og politimannen beskriver pågripelsen av Obiora som «godt politiarbeid» politimannen seg med overkroppen over ryggen på Obiora skal angivelig også ha kalt henne «svarte faen». I brev fra (en uttalelse Johannessen senere beklaget journ. anm.) og fester grep med armen rundt halsen hans. Den andre 5. Juni 2007 opplyser advokat for Obioras etterlatte,­ Abid bekrefter han denne machotrenden, sier han. politimannen­ forsøker å legge Obiora i jern, og har full Raja, at det også dreier seg om et halsgrep på en iraker. Videre etterlyser Kolstad alternative tilnærmings­ kontroll på hans ene hånd. Obiora har tydelige problemer Politimennene som pågrep Obiora stiller seg uforstå- metoder fra politiet. med å puste på grunn av grepet denne ene politimannen ende til de rasistiske beskyldningene. – Bare man viser nok makt, tenker de at den andre vil har rundt halsen hans. – Det finnes ikke et skriftlig ord fra påtalemyndigheten føye seg. Hvis de heller ga Obiora 500 kroner så han kunne Halsgrepet vedvarer til Obiora blir satt i håndjern. om at dette handler om rasisme, men mange slenger ut levd opp til forventningene som god far og kjøpt noe fint

! DETTE HAR SKJEDD 02. mai 2007: 27. april 2007: 07.september 2006: Sør-Trøndelag politikammer anmelder en Bandet Samvirkelaget navngir politimannen Den norsk-nigerianske NTNU-studenten blogg for ærekrenkelser for å ha identifisert som tok kvelertak på Obiora i sangen «Stopp Eugene Ejike Obiora dør under pågripelse ved den samme politimannen med navn og bilde Volden» og saken kommer opp for Trondheim Østbyen Servicekontor. i forbindelse med saken. Tingrett. Retten mener at framføring av sangen trolig vil innebære en straffbar ærekrenkelse av politimannen. Men retten mener samtidig at det ikke er grunnlag for forføyning, som innebærer forhåndssensur av låten.

25 REPORTASJE

ÅSTEDET: Det som var et rutinemessig opprag for politiet fikk et tragisk utfall. Hendelsen skjedde utenfor Østbyen servicekontor.

til sønnen, ville saken fått et helt annet utfall. Istedet mannen». Spesialenhetens sjef Jan-Egil Presthus synes ikke håndteres ­han som en notorisk lovbryter, mener han. Tjenestemennene benekter å tatt en nytt halsgrep, og antallet henleggelser er skremmende. riksadvokaten skal senere ikke finne bevis for at et nytt – I saker der personer skades eller dør i sammenheng med Utenfor Servicekontoret er det uklart hva som skjer. Ut fra halsgrep­ ble tatt. politiets tjenesteutøvelse er etterforskningen automatisk.­ vitneutsagn tolker advokat Abid Raja at seks vitner antyder et Etterforskingen startes da uavhengig av om det er grunn nytt kvelertak. Det ene vitnet mener at politimannen ligger – Skal kunne bruke makt. De fire politimennene til å mistenke noen politiansatt for å ha begått en straffbar over fornærmede på samme måte som pågripelsen inne i reagerte med lettelse da riks­advokaten henla saken mot handling, sier han. lokalet, og antar at politimannen tar kvelertak på nytt. dem. Presthus synes kritikken de har fått er urettferdig. Andre vitner har forskjellige versjoner. En mener å se poli- – De vet at denne pågripelsen endte tragisk, så de – Vårt mandat er å vurdere om ansatte i politiet har begått timannen holde sin venstre arm under og rundt Obioras hals. reagerte ikke med umiddelbar glede. De er bare lettet over straffbare handlinger i tjenesten. Det betyr at saken må Et annet vitne ser en annen mann sitte med kneet i ryggen på at saken endelig er over, sier advokat Hagen. vurderes i forhold til alminnelige ­straffe­­rettslige prinsipper. ­­ Obiora, og han holder begge hendene mot nakken. Grunnen Av de ti dødsfallene Spesialenheten har etterforsket ­siden Innenfor en slik vurdering må det også vektlegges­ at det til at vitnet husker dette, er at han tenkte «nå kveler han den ble opprettet i 2005, har samtlige blitt henlagt. skal mye til før det kan konkluderes med at politiets

04.4.05.2007: mai 2007: 28. juni 2007: 21.desember 2007: SpesialenhetenSpesialenheten forfor politisakerpolitisaker henlegger saken Riksadvokaten gir Spesialenheten for politisaker Riksadvokaten henlegger saken. mothenlegger tre av de saken involverte mot tre politibetjentene. av de involverte ordre om å iverksette en ny og grundigere Forpolitibetjentene. den fjerde anses For intet den fjerdestraffbart anses forholdt intet etterforskning av saken. bevist.straffbart Saken forholdt klages bevist. inn til Sakenriksadvokaten. klages inn til riksadvokaten.

26 tjenestehandlinger­ er straffbare. Det følger av både lovgivning og rettspraksis. Politiet har i sitt arbeid adgang til å benytte makt, forteller han. Han presiserer at Spesialenheten ikke har noen organisatoriske bindinger til politiet. Spesialenheten ble opprettet i 2005 ut fra premissene om at de skulle være uavhengige av politiet.

Klokken 14.12 mister Obiora bevisst­ heten.­ Den ene politimannen spør den andre om Obiora har besvimt. – Jeg vet ikke, svarer han. De er usikre på om han driver skuespill. Tidligere under basketaket har Obiora roet seg ned for å så bli fysisk aktiv igjen. De legger ham litt på siden og sjekker pulsen hans, og åpner jakken for å gi Obiora frie luftveier. Vitner forteller at han ikke lå i stabilt sideleie, og de kunne ikke se at politimennene ­ gjorde noe annet enn å sjekke pulsen. Politimennene tilkaller ambulanse, men den blir sen. Flere ganger purrer de på den, men Obioras tilstand oppfattes 17. MAI: Per Hallvard Eliassen (t.v) og Euigene Obiora feirer nasjonaldagen. (Foto: Privat) som så beskymringsfull at de til slutt bestemmer seg for å selv transportere ham til sykehuset. Situasjonen ved trappeavsatsen varer mellom ti og femten minutter. foregår i dette leiet. I undervisningen presiseres det at Opplært til dødelig arrestasjonteknikk. en polititjenestemann/kvinne ikke skal sitte på nakken til I obduksjonsrapporten står det følgende: den som pågripes. Det ene kneet skal hvile på skulderen og transporten­ mener de tre politibetjentene å registrere «Undersøkelsene­ taler for at plassering i bukleie/ det andre på nedre del av ryggen. Personen kontrolleres puls. maveleie vanskeliggjør åndedrettet i en slik grad at det med arm- og skulderbend fra denne posisjonen. Motivet for Ved ankomst finner en sykepleier Obiora liggende flatt kan medføre alvorlig surstoffmangel, med påfølgende­ innplassering på ryggen er således å ha kontroll på armens på magen og med ansiktet ned i gulvet på kommando- bevisstløshet og sirkulasjonssvikt/hjertestans. bevegelser, ikke å utøve trykk mot ryggen. Hovedtyngden bilen. Føttene hans faller ut idet sykepleieren åpner Hos friske forsøkspersoner er det vist at etter å bli av egen kroppsvekt skal ligge mot egne føtter.» dørene, slik at han blir liggende med knærne utenfor fastspent i 3 minutter, synker vitalkapasiteten (maks I riksadvokatens rapport forutsettes det at erfaringene bilen. Slik sykepleieren­ tolker det, har han ligget med lungekapasitet) ­med 40 prosent, hjertefrekvensen og kunnskapene fra Obiora-saken får følger for fremtidig føttene oppetter dørene. synker med 20 prosent, blodtrykket med cirka 30 opplæring av politistudenter i arrestasjonsteknikk og bruk En av sykepleierne ved St. Olavs mener hun fremdeles ­ prosent og hjertets slagvolum med cirka 35 prosent.» av mageleie. Fra Politihøgskolen meldes det om at dette kjenner en svak puls på Obioras hals mens han blir båret. Da «Felles for leiebetinget kvelning er at det dreier seg om blir fulgt opp. medisinsk utstyr kobles til, blir det konstatert at hjertet står ekstremt utagerende personer, som opparbeider et stort – Vi har fått ny bok i arrestasjonsteknikk der det stille. Gjenopplivning blir forsøkt, uten at det lykkes. surstoffbehov grunnet en voldsom kamp mot å bli holdt fast/ gås inn på farene ved mageleie. I undervisningen Det er ikke mulig å fastslå dødstidspunktet. Sannsynligvis­ nede, og som ved fysisk makt og/eller ved bruk av håndjern generelt­ har dette temaet blitt mer framtredende, kan skjer det ved ankomst til sykehuset 14.25, muligens alle- eller tvangstrøye tvinges til å ligge i mageleie over tid» kommunikasjonsrådgiver­ Torill Gulbrandsen fortelle. rede før transporten til sykehuset finner sted. uttalte Dr. Eldar Søreide ved Stavanger Universitetsykehus­ Politihøgskolen har også hatt en samling der Klokken 15.34 erklæres Obiora død. i riksadvokatens rapport. instruktører­ fra de ulike distriktene er blitt oppdatert En uttalelse 14. mars 2007 fra Politihøyskolen viser at om farene ved mageleie. Samtidig skal det settes i gang Usikker dødsårsak. Obduksjonsrapporten viser politimennene var lært opp til å legge personer i mage- et prosjekt mellom politidirektoratet og politihøgskolen blødninger i Obioras halsmuskulatur, blødning bak leie. som vil fokusere på arrestasjonsteknikk. spiserøret, samt brudd med blødning i skjoldbrusken­ «Studentene ved Politihøgskolen skal lære at alle som på venstre side. Riksadvokaten ser det som pågripes ved hjelp av en nedleggelsesteknikk til slutt skal Politibilen med Obiora kjører til sykeuset klokken nærliggende­ at disse skadene ble påført i forbindelse ende opp i mageleie. «Umedgjørlig håndjernspåsett» 14.16, og er framme omtrent åtte minutter senere. Under med halsgrepet den ene politi­betjenten tok inne på servicekontoret. Trolig var ikke det dødelig, men det er sannsynlig at det var en medvirkende årsak. Rapporten kan ikke fastslå årsaken til Obioras død. Men det regnes som sannsynlig at han døde ved kvelning. 27.desember 2007 Framover: Sivilombudsmannen ber om å få De etterlatte vurderer nå sivilt søksmål, samt Kan ende i retten. Obiora-saken ble henlagt innsyn i dokumentene i saken. å få Obiora-saken opp for den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs konvensjon like før jul. Etter det har sivilombudsmannen bedt mot et etnisk diskriminering (CERD). om å få innsyn i alle dokumentene som lå til grunn for riksadvokatens avgjørelse. Sivilombudsmannens oppgave er å sørge for at det offentlige ikke gjør urett mot vanlige borgere, og skal passe på at menneske- rettighetene blir fulgt. De etterlatte etter Obiora, og deres advokat Abid Raja,

27 REPORTASJE vurderer nå både sivilt søksmål og muligheten til å få draget i dommen til riksadvokaten fordi han mente at en sinnslidende ung mann, sier Johan Øydegard hos Obiora-saken opp for den europeiske menneskerettighets­ dette har betydning for Obira-saken. riksadvokaten­ til Klassekampen. domstolen (EMD) i Strasbourg. Samtidig vurderer – Men de ga blanke faen, har Raja uttalt til Klasse- I månedskiftet januar/februar blir det klart om Abid Raja å klage saken inn for FNs konvensjon­ mot etnisk kampen. Raja og de etterlatte går til sivilt søksmål og om de skal ta diskriminering­ (CERD). Riksadvokaten mener likevel de har tatt stilling til saken til den europeiske menneskerettighetsdomstolen­ Den franske staten ble dømt i Strasbourg i en lignende dette, men at fellingen av den franske staten ikke har og CERD. sak i oktober i fjor. «betydning for vurdering av straffeansvar etter norsk Etter at Frankrike ble funnet skyldig i denne saken, rett i dette tilfellet». Hendelsesforløpet i artikkelen er basert på Riksadvo- sendte Raja en norsk oversettelse av sammen- – En av forskjellene i den franske saken er at poli- katens rapport.UD tiet ble gjort oppmerksom på at det var en syk person,

! HOVEDPOENGER FRA RIKSADVOKATENS RAPPORT:

Riksadvokatens rapport slår fast at Eugene Ejike Obiora trolig døde av surstoffmangel, der mageleiet han ble lagt i var hovedårsak til dødsfallet. Hans egne anstrengelser og halsgrepet er andre årsaker til surstoffmangelen.

Riksadvokatens rapport finner ikke tilstrekkelige bevis for at de fire politimennene som var tilstede under pågripelsen av Obiora gjorde noe straffbart. Halsgrepet er den eneste metoden som ble brukt som er utenom vanlig prosedyre, men i rapporten konkluderes det med at det isolert sett kan betraktes som lovlig.

TIL FJELLS: Vennene Per Hallvard Eliassen (t.v), Eugene Obiora og en ukjent fra en sskitur på fjellet. (Foto: Privat)

28 ETTERLATT: Eugene Obiora etterlot seg en 12 år gammel sønn. (Foto: Privat) Slipp energien fri!

Leke, utforske, oppdage. Innfri, levere. Å jobbe i Halliburton er å frigjøre energi. På mange måter. Sammen skaper vi resultater – og et unikt arbeidsmiljø der kollega og venn ofte blir ett og samme ord. Slipp energien fri. Søk på www.jobbhalliburton.no Foto: RODELA/B.Opsahl 30 PORTRETTET Med masker og glimt i øyet

Han tror ikke at han blir virkelig kjendis uten å flytte til Oslo, men det kan han leve med. Øyvind Brandtzæg elsker livet på Trøndelag teater.

TEKST: Hege Lind FOTO: KARI SØRNES

et var en gang et slott som het Ritardandora. Der med kunstneren skapte sin egen versjon av Aas. bodde en hertuginne, en rosehave og tre trofaste – Når man skal spille en historisk person som mange Dtjenere. Plutselig dukker to mystefistiske personer i dag har et forhold til har man et eget ansvar. Jeg var opp... Den vanlige hverdagen på slottet snus opp ned, utrolig nervøs, og jobbet mye med meg selv i forkant av og ting begynner å skje. oppstningen.­ Men det var fantastisk å stå på scenen og Det er UKA 1995. Salen er mørklagt og det er klart for høre folk i salen si «Ja!» og «Yes, akkurat sånn var Nils barneteater. På scenen står en spent 24-åring. Han har Aas!». aldri før vært med på noe lignende, men nå føler han mer enn noen gang at han mestrer det han gjør. DET ER I PERIODEN 1995 TIL 1997. Han studerer drama - Greier jeg dette kan jeg klare hva som helst, tenker og musikk på NTNU. I SIT deb uterer han som skuespiller, og den unge mannen, og han bestemmer seg for å satse. står på scena for første gang. Han får flere og flere oppdrag. Mens utdanninga sakte, men sikkert bare glemmes. Til slutt SKUESPILLERKARRIEREN TIL ØYVIND BRANDTZÆG startet droppes skoleballet for å begynne å jobbe på Trøndelag­ i Stundersamfundets Interne Teater (SIT). I dag lever han teater. av å gjøre det han liker best. Etter noen år med mer eller mindre fast jobb tar han en – Jeg skal spille i den neste Berlinerpoplene-serien på ettårig påbyggende skuespillerutdanning i England. Og så, NRK, men har ikke fått tilbakemelding på noe som helst fra mens studiekameratene fra London academy of music and dem. Jeg lurte nesten på om de hadde glemt at jeg skulle være dramatic arts sender e-post fra alle deler av verden, og klager om med før jeg endelig fikk kontakt med dem i dag, sier han. hvor få jobbtilbud de mottar, får Øyvind oppdrag så det holder. Skuespilleren er nettopp ferdig med frokosten sammen – Det er nesten pinlig, jeg tør ikke svare på med kjæresten på en av Bakklandets mange kafeer. Nå e-postene og fortelle hvordan det går lenger. drikker han siste slurk av morgenkaffen. Han er tilbakelent­ og lavmælt, men som nord- I INTENSE PERIODER øver han fra trønderen selv ville sagt: elleve til tre på formiddagen. Så drar Kjeften går. Det er nesten pinlig, jeg tør han hjem og spiser før han må være – I Oslo er det tre klar til å bli sminket klokka fem. utesteder som alle fra ikke svare på e-postene og – Og så er vi på jobb til klokka teater- og filmmiljøet går fortelle hvordan det går lenger. elleve om kvelden. Mange på. De møter hverandre ʻʻ av kollegaene mine henter hele tida, og avtaler ting barna i barnehagen, lager uformelt. ­Man blir fort litt utafor hvis man skal jobbe sammen middag og koster avgårde til teateret igjen i pausen med dem mens man bor her oppe. mellom tre og fem. Jeg skjønner ikke at de klarer det. Men TV-rolle blir det. Parallelt med at han nok en gang – Du kan kanskje avkrefte en del rykter om utsvevende spiller homofile Erlend Neshov i siste del avBernlinerpoplene skuespillerliv og seine kvelder? på Trøndelag teater i høst, skal han fortsette å spille bonde- – Ja, tvert. gutten Kai Roger i andre del av serien som skal gå på NRK. Øyvind tenker seg om. – Man blir jo litt forvirra av å spille to ulike roller samtidig, – Det vil si, stort sett. Når vi setter opp store musikaler selv om det er i ulike produksjoner, sier Øyvind. som Les Miserables i 2006 og Cabaret som kommer i vår, – Men det blir artig. Å arbeide med film og TV er noe helt blir mange unge sangere og dansere fra hele landet leid annet enn å stå på en teaterscene. Og så blir den karakteren inn. De er ivrigere. Mer sultne. Da blir det en festperiode. jeg spiller på TV litt betatt av den karakteren jeg spiller på Og Les Miserables spilte i et år, flirer han. teateret, og det synes jeg er herlig. Øyvind Brandtzæg er ikke blant dem som må rushe til og Midt i en setning er det som han plutselig kommer på fra barnehagen i pausen på teateret, men trettiseksåringen­ noe han har glemt og utbryter: blir tydelig ettertenksom når han får spørsmål om det er – Åh, men du! Jeg må bare få fortelle om Nils Aas. Det lenge igjen til han er i samme situasjon. er ham jeg har spilt i hele høst, og jeg ble helt betatt av – Ja, det er nok det .. Men du vet, det er jo ei slags den figuren. klokke som tikker og går hos oss menn også. Ingen vil Øynene gnistrer av engasjement mens han forteller være søtti år og tenåringsfar. Mange som blir det, men hvordan han med utgangspunkt i et TV-intervju på en time få ønsker det.

31 PORTRETTET

– Jeg aner ikke hvorfor. Jeg bare spurte om jeg ikke I HØST FIKK DEN AKTIVE nordtrønderen et nytt jern i kunne få lov. Så gjorde jeg det på forestilling. ilden. Før kommunavalget i fjor, sto han som nummer 55 Øyvind står på Gamle scene på Trøndelag teater og peker. på Arbeiderpartiets ­bystyreliste. Han klatrer i publikumsbalkongene og putrer i vei med en – Jeg var med i AUF, sier han. salig blanding av iver, glede og det han kaller nordtrøndersk­ – Eller det vil si, jeg spilte gitar i AUF i min spede ungdom. beskjedenhet i stemmen. Han gleder seg til å spille i Kasimir Og så var jeg på ei valgvake for noen år siden. Det er omtrent og Karolina. den politiske erfaringa jeg har. – Det blir annerledes. Et smalt stykke med et utrolig Senere i livet har spillelysten vært større enn iveren etter sterkt lag av skuespillere. Det er viktig at det blir satset å engasjere seg politisk. Mange betraktet navnet hans på på disse oppsetningene også. lista som noe symbolsk, men takket være et utall person- stemmer, satt han likevel plutselig med fast plass i bystyret PÅ HANS PERSONLIGE NETTSIDER står det PS! Ledig i Trondheim. Den nybakte politikeren er like ivirg når han for oppdrag sommer, ferier og søndager, samt mellom snakker om gårsdagens komitémøte som når han får snakke forestillings­perioder. om Nils Aas. Er det han som er hyperaktiv, eller er det bare dårlig – De politiske motstanderne våre satt på den andre sida betalt å være skuespiller? Mens andre vasker vinduer eller av bordet og argumenterte og argumenterte, men det var står i en hotellrespesjon om sommeren, spiller Øyvind som de hadde glemt at vi også satt der – og mente noe helt Shakespeare­ på Steinkjer og historiske spel på Lade i annet. De ble nedstemt gang på gang. Trondheim. Samme amatørteaterstykke for tiende år på Øyvind er tydelig fascinert over muligheten til å påvirke. rad – mest fordi det er gøy. I Supperevyen under UKA var Han flirer igjen, og lener seg bakover i stolen. Snusen har han gjenganger i utallige år – uten å få betalt. I helgene fått sitte godt i overleppa hele den siste timen. tar han oppdrag for bedrifter, han underholder og er konfe- ransier. ET ÅR MED JOBBING – Dersom jeg hadde I OSLO, eller kanskje jobbet i industrien­ med London, tror han at han En gang klatra jeg ned her i rollen som Ari de samme skiftene­ som kunne likt. Men det er i på teateret ville jeg Trondheim han har lyst Behn. Jeg aner ikke hvorfor. tjent en halv million i til å være. ʻʻ året, sier Øyvind. – Da jeg begynte å Det gjør han ikke. studere tenkte jeg at jeg Selv skuespillere med skulle gjøre et opprør mot alle som dro til Oslo. Jeg flyttet fast jobb må ta ekstraoppdrag. Men det er nok ikke bare fra Steinkjer til Trondheim og tenkte: Jeg tar Trondheim lønna som driver ham. Mye tyder på at Øyvind Brandtzæg først og så London. Hopper over Oslo. er litt hyperaktiv også. Nå har han bodd på Bakklandet i elleve år, og får ikke lovprist trønderhovedstaden nok. Det er vanskelig å overleve HAN HAR VÆRT TIL KNYTTET Trøndelag teater siden 1997, som skuespiller i London. I Norge blir man knapt nasjonal og stort sett ikke hatt en eneste fridag de siste elleve årene. kjendis uten å flytte til Oslo, men den statusen mener han Det ble for mye en periode. I høst hadde han permisjon, og å kunne leve uten. jobbet bare siste halvdel av semesteret. Det var godt å gjøre noe annerledes. Tid til å sitte på kafé hele formiddagen ­og TUREN OVER BAKKELANDET, forbi Nidarosdomen og over bare skravle har han ikke hatt på lenge. Men nå har han krysset til arbeidsplassen har han gått mange ganger. Nå ferie. I dag er den eneste planen han har å lage middag. hutrer han over Gamle bybro mens skuespilleren snakker Frokost først og så middag. Sånn går dagene. Også spiller med sentralbordet på teateret i telefonen. han dataspill. – Ja, god dag, det er Øyvind Brandtzæg. Nei, heeei, er – Ja, dæven, utbryter han når journalisten noe tvilende det deg? Kan du sette meg over til sminken? spør om World of warcraft virkelig er det han helst bruker Han snur seg mot oss og ivrer: tida si på. – De er så hyggelige alle sammen! Alle som jobber på – Å skyte monster sammen med 42 år gamle tobarns- teateret. Når man har vært der en stund merker man at det er mødre ... Æ kan itj tænk mæ nå ber.UD håndverkerne og de andre som blir igjen mens skuespillerene­ gjerne byttes ut. Vi blir godt kjent. – Her blir jeg nesten påkjørt hver eneste dag, hoier han mens han plasker over Prinsens gate i januarslapset. ! ØYVIND BRANDTZÆG MED LANGE BEIN SKRITTER ØYVIND gjennom korridorene på teateret. Løper uten å ha det travelt. Sjekker oppslagstavla­ Født 1971, og oppvokst på Steinkjer. for å se om noe er nytt siden sist. Det er lenge siden han har vært på jobb. Studerte drama, teater og musikk på NTNU. – Heeei Bjørg, jubler han allerede før han er innenfor døra til sminkerommet med den lange kroppen. Han nærmest Startet skuespillerkarrieren i overfaller sminkøren som står og venter. Studentersamfundets Interne Teater. – Jeg klarer vel egentlig å sminke meg selv, men det er så deilig å starte dagen i denne stolen. Her hos Bjørg blir Tilknyttet Trøndelag teater siden 1997. jeg tatt godt vare på. Øyvind nynner for seg selv mens han stryker på eyeliner Høsten 2007 ble han valgt inn i Trondheim bystyre. til ære for fotografen. Aktuell i Kasimir og Karolina, vår 2007 og EN GANG KLATRA JEG ned fra toppen her i rollen som Ari Berlinerpoplene på skjerm og scene 2008/09. Behn, humrer han.

32 Vil du være med i en prevensjonsmiddel- studie?

Vi skal gjennomføre en legemiddelstudie for å undersøke effekten av to lavdose-/ hormonspiraler med lokal effekt i livmoren.

VI SØKER FRISKE KVINNER SOM ER:

• 18-35 år • Ikke gravid eller ammende • Har behov for et prevensjonsmiddel

Studien omfatter totalt ti besøk i løpet av 3 år. Studiebesøkene og hormonspiralen vil være kostnadsfritt for studiedeltakere.

Hvis du oppfyller ovenfor nevnte kriterier og vil ha mer informasjon angående studien, kontakt:

Liv eller Tove Mette på telefon 73 87 14 73 / 97 02 16 80 eller E-post: [email protected] Senter for kliniske studier

Studien er godkjent av Statens legemiddelverk og Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

Sverresgt. 15 E, 7012 Trondheim – Ansv. lege: Dr. Terje Sørdal NTNUI-TALENTER: Disse to akrobatiske danserne fikk gjennomgå av juryformann Thomas Gjertsen for sine «femi» klær. De tok det pent. Rå talentjakt Jakten på Norges største talenter har færre grenser enn noen gang før. tekst: Anders Park Framstad FOTO: PÅL SANDNES

n meget lykkelig kvinne står midt i Rundhallen på registrere seg for neste runde. det ansvaret man har. Man burde absolutt skjerme enkelte Samfundet. Selv om hun er eldre enn de fleste som har – Har du mulighet til å få med deg en heiagjeng? Det blir av deltagerne, for det er ikke alltid at alle vet sitt eget beste. Emøtt opp denne ettermiddagen, og på mange måter er morsommere for dere og for TV-seerne om det er publikum Da burde vi andre si fra, og om mediene ikke følger dette, åpenbart atypisk blant dansende fjortiser, har hun masser til stede. Og dommerne kan bli påvirket av tilskuerne, sier må de kritiseres. Men for dem er det jo bedre jo villere og av overskudd. Hun har nemlig kommet seg videre fra første TV2-piken bak skranken. mer uetisk det blir. runde i TV2s nysatsning Norske Talenter. Hun legger ekstra vekt på den siste setningen. – Jeg har lest et dikt av Aasmund Olavsson Vinje som jeg DET ER SØNDAG, og Store sal i Olavshallen fylles til randen av hadde lært utenat, og jeg har sunget en countrysang av Hank «JEG ER SJOKKERT. Publikum ble lært opp til å bue og rope publikummere. De har begynt heiaropene allerede i køen på Williams. Jeg var redd for ikke å huske teksten. Men så kom «trykk trykk», når de ville ha noen ut av konkurransen, dvs for vei inn, og nå står en publikumsoppvarmer på scenen. Han jeg videre, gliser hun, og nærmest danser av glede. å få dommeren til å trykke på knappen og stoppe nummeret. etterlyser utagerende, impulsive, livlige og blide publikumere. For enkelte talenter som ville prøve lykken, måtte dette fortone Så skal han forklare hvordan showet «funker». TV2 LEGGER MYE prestisje i Idol-lignende Norske Talenter. seg som det reneste mobbesirkus», skriver en blogger som – Sett at det er en deltager som står på scenen. Det er ikke De profilerte TV-personlighetene Sturla Berg-Johansen og angivelig overvar showet i Kristiansand. Norges beste talent, dere vet det, men dommerne trykker ikke. Marte Stokstad skal lede showet, og juryen består av Thomas Dette er en av de tingene som skiller «Norske Talenter» fra Da roper dere «trykk, trykk» for å få dem til å trykke. Giertsen, Jan Fredrik Karlsen og Mia Gundersen. Vinneren får for eksempel «Idol»; publikum oppfordres til å delta aktivt Så nøler snakkemaskinen et hundredels sekund. Kanskje er 500 000 kroner i pengepremie. og gi klart uttrykk for sine meninger. det flere som ser tvilende ut. Kanskje skjønner han det selv: Tannlegen Anna-Karin Brekkvassmo har spilt og sunget Psykologiprofessor Arnulf Kolstad ved NTNU mener at – Jeg vet at det høres ubehagelig ut, men det er dét som en egenkomponert sang. Hun kommer smilende ut fra sin mediene generelt har et ansvar for å skjerme folk som ikke er konseptet, sier han. audition med en lapp med påskriften «JA». Med lette trinn er medietrent. Det skal ikke så mye mer til. En forsøksrunde viser at går hun bort til den provisoriske påmeldingsskranken for å – I tv-program som dette burde man være ekstra nøye på publikum tar konseptet raskt.

34 REPORTASJE

slik er konkurransen, sier Mia Gundersen. Hun er den mest barmhjertige av de tre dommerne. – Det er et dystert dikt. Kanskje jeg skulle begynt med sangen. Kan jeg få synge, bare for å ha prøvd det, spør damen. Etter at dommerne nikker, stemmer hun i. Det varer bare noen sekunder. Så trykker den mannlige dommeren demonstrativt ­­en gang til. Da forlater hun endelig scenen mens hun rister sørgmodig på hodet.

JURYMEDLEM THOMAS GIERTSEN har hatt en lang dag på dommerpodiet. Han mener at juryarbeidet er vanskelig. – Salen vil jo gjerne at alle skal gå videre, sier han. Unntatt den diktlesende damen? Han fortsetter: – Det har å gjøre med at man naturlig får en følelsesmessig medfølelse for alle som tør å stille opp. Det er vår jobb å av og til undertrykke følelser, eller å la en litt kjøligere følelse overstyre. Spesielt hardt er det når deltagerne er så unge som de JURYFORMANN: Thomas Gjertsen mener at det er vanskelig å være dommer når deltagerene er unge. er, mener Giertsen. – Det er vanskelig å si nei til små, talentfulle barn. Men vi må vurdere om talentet de har er unikt nok. – Trykk, trykk, trykk, hoier publikum. fleste kunne vært hennes barnebarn. Hun ser ukomfortabel­ – Er «trykk»-konseptet uegnet når det kommer til konkurranser­ De taktfaste ropene gir gjenlyd i det store rommet. Det gir ut. Først forteller hun hva hun heter, og hva som er hennes uten nedre aldersgrense? den pratsomme mannen vann på mølla. talent. Hun skal fremdeles lese Aasmund Olavsson Vinje og – Publikum har en forståelse for hvem som tåler det. Så – Det er ikke bra nok. Her skal det være skikkelig etterpå synge en sang. Diktet hun har valgt er fantastiske ­Den det går stort sett greit. Det er ingen som roper «trykk» mot middelaldermobb, ­altså! hoier han. dag kjem aldri. Så trekker hun pusten. små barn. Så teoretisk har du et poeng, men i praksis ikke, Så testes trykkeknappene. De gir fra seg en høy tutelyd, Det første dommertrykket kommer fort. Tutelyden skjærer i fordi det ikke har skjedd, mener Giertsen. og et stort, rødt kryss tennes. ørene. Det er slett ikke noen dårlig framføring, men publikum Han har hele søndagen vært den fleipete av dommerne. har allerede begynt å murre. En av de to mannlige dommerne Han har ledd av draktene til to NTNUI-dansere og slengt flåsete MIDDELALDERMOBBEN HOLDER seg noenlunde i ro under de har dermed vist det alle visste: Damen er uegnet i denne kommentarer om folks dialekt. Publikum har ledd. Men for første nummerne, som inneholder flere svært unge deltagere. konkurransen. Tutelyden og lyden fra publikum er høy og noen er konkurransen alvor. Blant annet 13 år gamle Cecilia Kappelsloen, som danser folke- ubarmhjertig. Hun faller nesten ut av det, men henter seg inn swing sammen med en venn og en venninne på henholdsvis igjen og fortsetter framføringen. Folk i salen roper. TILBAKE I RUNDHALLEN og de innledende rundene, treffer 11 og 12 år. Folk klapper. – Trykk, trykk, trykk! jeg unge Cecilie Kappelsloen, som har danset hip-hop, med Det er nok en av særegenhetene til «Norske Talenter»; Hun forsøker å gjennomføre opptredenen sin, men blir til et NEI som resultat. Heldigvis har hun tidligere på dagen også showet mangler nedre aldersgrense. Det har vært deltagere stadighet avbrutt. Til slutt gir hun seg, og forsøker å forlate danset swing, og er derfor videre til Olavshallen. helt ned i fireårsalderen på audition. scenen. En TV2-ansatt må geleide henne tilbake. – Drømmen min er å stå på scenen og danse. Målet er å bli – Jøss, sier professor Kolstad når han får høre om alderen – Det er tøft å stå på scenen når folk roper «trykk», men danser, forteller hun, med en dønn seriøs mine.UD til de yngste deltagerene. – Har 4-åringer noen forutsetninger for å takle presset et tv-show fører med seg? BOLTRER SEG: De yngste som deltar på Norske Talenter er bare 4-5 år gamle. – Dette blir bare moralisme fra min side. Du vil alltid finne fireåringer som tar skade av deltagelse i slike show, og fire- åringer som ikke tar skade. Det samme gjelder egentlig folk i alle aldere. Men sjansen for at man ikke har godt av det er nok omvendt proposjonal med alderen. Det er større sjanse for at man tar skade av det hvis man er ung. Men verden er full av rare ting, og dette er en av dem, sukker han. Presseansvarlig Katrine Wergeland bekrefter at «Norske Talenter» ikke opererer med noen nedre aldersgrense. Konkurransen ­er åpen for alle. – Er det noen mekanismer som skal hindre at publikum kan rope «trykk trykk» mot såpass unge deltagere? – «Trykk, trykk» kommer jo som en reaksjon på om folk synes det er bra eller dårlig, svarer Wergeland. – Så det er ingen mekanismer? – Nei. Hva mener du med mekanismer? – Nja, har dere noe plan for hvordan dere skal reagere om slike situasjoner oppstår? Roe ned publikum eller avbryte nummerne? – Nei. Vi snakker jo med foreldrene og skjermer dem så godt vi kan. Men det har ikke vært aktuelt. Det blir rart å snakke om ting som ikke har skjedd. Samtalen er over.

ET NUMMER ETTER at Cecilia og vennene hennes er ferdige, er det den diktlesende damen fra Samfundet sin tur. Hun tusler ut på scenen, og virker malplassert foran publikumet, der de aller

35 TANKESPINN Organisasjonsoverdose

TEKST: IRENE STENDAL ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER Det handler om å prioritere, og kunsten er å si nei.

odepine, svette og en 16-åring med stressymptomer. ­ student, men nå som jeg har blitt student, skal jeg bli Om fem år kommer CV-en min til å inneholde tre sider Jeg husker fortsatt den gangen jeg besøkte noe. Jeg må lære noe, fordi jeg en gang skal jobbe med med organisasjonsarbeid og en halv side som sier at jeg Hen fysioterapeut.­ Det var i andre klasse på det jeg lærer på skolen. Det er umulig å ikke gjøre lekser, kan litt matte, litt fysikk og at jeg egentlig skal være videregående,­ og jeg var plaget av kuler på ryggen og da får jeg ikke lov å ta eksamen. Uten eksamen blir Låne- sivilingeniør. ­Når skal jeg innse at skolen faktisk er viktig? stramme skuldre. kassen misfornøyd, og jeg blir ingenting. Dersom ikke Dersom jeg aldri innser at skolen er det viktigste, må – Du har stressymptomer. Kanskje du bør roe ned, det er en skremmende tanke, så vet ikke jeg. jeg satse på at det finnes arbeidsgivere som synes det sa mannen til meg. er helt greit med litt kunnskap om faget og mye kunn- Ta det rolig? Var det en spøk? Skole, elevråd, Da jeg begynte på ungdomsskolen, fikk jeg vite at skap om alt annet. Elevorganisasjonen,­ jobb, venner og trening. Ble det jeg var dum. Norsklæreren min fortalte meg at jeg aldri for mye var det jo bare å ikke gjøre lekser. Jeg gikk aldri kom til å lære meg å skrive, og jeg tolket det som at han Akkurat nå viser jeg at jeg kan skrive, at jeg kan drikke øl mer til fysioterapeut. Tanken på konstant masing om at mente at jeg ikke kom til å bli noe. Som bergenseren jeg og gå på skolen fyllesyk dagen etter, at jeg kan diskutere, jeg hadde for mye å gjøre var rett og slett kvalmende. er, ble jeg strengt tatt forbannet. Jeg skulle vise ham at jeg kan tolke vedtekter, rett og slett at jeg kan gjøre alt – Til det har jeg mamma, tenkte jeg. at jeg var flink. Det resulterte i tre år som supernerd, annet enn å studere. Det hjelper ikke så mye når jeg en gang mors beste barn og knallgode karakterer. Skuffelsen skal utvikle mitt eget produkt, finne de riktige materialene­ Fem år er gått og jeg har fremdeles kuler på ryggen kom da det viste seg ingen i denne verden bryr seg om og forstå fysikken rundt det. I bunn og grunn håper jeg og stramme skuldre. Skole, Elevorganisasjonen, Under karakterene ­fra ungdomsskolen. Det var da alt begynte, at noen snart gjør meg skikkelig forbannet. Forteller meg Dusken, venner, kjæreste og jobb. Blir det for mye, kan det var da jeg droppet skolen til fordel for alt annet. Til at jeg er elendig, og at jeg kommer til å bli en udugelig jeg jo bare ... nei. På videregående skulle jeg jo bare bli fordel for det som er gøy: frivillig engasjement. sivilingeniør.

36 KULTUR k INNHOLD 39 nytt studentmagasin Bladet Kontekst vil kapre studentenes oppmerksomhet på campus. 43 bare dritt Folk liker best å se dårlig kunst. 44 Hvem er hvem? Vi har kartlagt Trondheims kulturelite. 47 Nå kommer willoch Landsfaderen skal øse av sin visdom til Studentersamfundets interesserte. 50 ANMELDELSER Krambuas poteter kan ikke brukes til noe.

43 KULTUR

Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter

Det er ikke bare politiet som er lei av helgefyll i norske byer. Nå krever også Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) at landets nyvalgte politikere må skjerpe skjenkepolitikken. Er det forebyggende? Skjenk eller innskrenk?

mye om konsekvensene av alkoholinntaket. KRÅD av alle salgssteder. Bør man ikke da heller vurdere krever derfor at nyvalgte politikere må skjerpe skjen- å stille sterkere krav til og kontroller av næringen, MORTEN FISKVIK kepolitikken, og har nylig sendt brev til alle norske som kan se ut til å ignorere problematikken? Kulturredaktør kommunepolitikere hvor de ber kommunene lette De gamle hjørnesteinene i norsk alkoholpolitikk jobben til politiet. Ifølge rådets brev er det «viktigste - særavgifter, begrenset tilgjengelighet, informa- KOMMENTAR tiltaket for å endre på den klart uønskede utvik- sjon om risiko og skader, samt statsmonopol for lingen (...) at tidene for salg og skjenking av alkohol salg av vin, brennevin og sterkøl - gjelder den dag reduseres i forhold til dag, og at salg av fast food i dag. Disse grunnleggende prinsipper har likevel reduseres tilsvarende». ikke kunnet hindre en stadig økende liberalisering At noe liberaliseres, anses ofte som positivt. Men La det være hevet over enhver tvil at skjenkepoli- av norsk alkoholpolitikk og økt tilgjengelighet av de siste årene har begrepet «liberal skjenkepoli- tikken i norske kommuner er sterkt liberalisert. Ifølge alkohol og andre rusmidler. Det er også grunn til å tikk» nærmest blitt et skjellsord i Norge. Dette blant Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har tro at disse hjørnesteinene vil komme under ytter- annet grunnet at sentrumsgatene i Oslo og andre det skjedd en tredobling av antall skjenkesteder i ligere press i årene som kommer. norske storbyer i økt grad har vært preget av fulle Norge fra 1980 til 2006. Tre av fem kommuner utvider De kontrollpolitiske virkemidlene som brukes ungdommer, slagsmål og skader. Sammenhengen salgs- og skjenketidene i forhold til normaltiden, i Norge er ikke populære. Dels fordi de er uttrykk mellom alkohol og vold har nok lange tradisjoner mens kun tre prosent av kommunene innskrenker for en ideologi hvor individets frihet underleggets i vårt land, men hvilken betydning har skjenkepo- tidene. Politiet er åpenbart enige med KRÅD om samfunnets ønsker, men også fordi de kan være litikken og hva slags skjenkepolitikk kan føre til at sistnevnte handling er den eneste måten å løse virksomme. Likevel er det noe underlig at KRÅD mindre vold? problemet på. Men er det virkelig så enkelt? tror at en regulering som i realiteten vil ha begrenset Kravene fra KRÅD er færre skjenkesteder, kortere I de samme data fra SIRUS finner man at det i innvirkning på problemet, kan virke forebyggende. skjenketid og strengere skjenkeregler. Rådet mener 2006 ble avdekket 190 overtredelser blant landets Å stenge skjenkesteder og burgersjapper en time at kommunepolitikere overlater skjenkestyring til 4 281 kommunale utsalgssteder. Dette førte til 22 eller to tidligere vil nok neppe gjøre annet enn å sterke næringsinteresser som ikke bryr seg spesielt inndragninger av bevilling, altså en halv prosent forskyve problemet i tid.

38 KULTUR «Ny» Kontekst til studentene

Med et opplag på 5 000 og Langt fra lokal gratis campusdistribusjon Kontekst vil være lett tilgjengelig og skal vil tidsskriftet Kontekst distribueres gratis på samtlige campus i byen. rette seg mot byens – Vi har ikke særlig store studenter. redaksjonelle­ ressurser, men satser på en ny utgave annenhver måned, forteller redaktøren.­ MEDIA Selv om magasinet henvender TEKST: morten fiskvik seg til byens studenter, blir det lite [email protected] lokalt stoff å finne i Kontekst, i alle FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN fall til å begynne med. Første utgave inneholder blant annet artikler om – Vi skal gi dybde der andre fokuserer situasjonen ­ i Afghanistan­ og høstens på underholdning, sier redaktør Petter valg i Russland.­ Aspdal Hansen. Kontekst vil også samarbeide med Medie-Trondheim får nok en Minerva, både på redaksjonelt stoff nyvinning når det gamle tidsskriftet og for å lære av deres kompetanse og Kontekst kommer ut med ny giv 8. erfaringer.­ februar. Magasinet som lages av og for Selv om visjonene rundt Kontekst studenter, skal distribueres fritt, og ta er ambisiøse, har redaktøren ingen for seg politikk, samfunn og kultur. økonomiske­ mål: – Dette er rent idealistisk arbeid. Vi Arg konkurrent har lyst til å få erfaringer og lage noe I sin gullalder på sytti- og åttitallet hadde som ikke finnes fra før, men som trengs magasinet blant annet eget trykkeri­ på i denne byen, sier Hansen. Moholt, samt egen radiokanal, med det klingende navnet KonRad. Da var det Ingen partiavis politiske engasjementet­ noe sterkere Kontekst ble opprinnelig opprettet for blant studentene, og polariseringen 38 år siden av daværende Trondheim tydeligere mellom byens medier. konservative studenterforening, nå – Kontekst var den gang Under Høyres studenterforening i Trondheim Duskens argeste konkurrent, og nå (HSFT). Da det ble klart at Arbeider- vil vi igjen krangle om studentenes­ avisa skulle gjenoppstå med initiativ og oppmerksomhet, sier redaktør hjelp fra LO, ville onde tunger ha det Hansen. til at avisen skulle bli Trondheims svar Han vil forandre bladet og gjøre på Pravda. det aktuelt igjen. Revitaliseringen – Vil man merke at Kontekst lages av Minerva, som fant sted i 2001, er med støtte fra HSFT? redaktørens­ forbilde. – Partiavisen er død i Norge, og takk – Vi satser på et magasin i tabloid- for det. Vi har ingen interesse av å produ- format med mer fordypning i tekst, à la sere propaganda. Som redaktør er jeg Minerva og Ny Tid, sier Hansen. også uavhengig av styret og foreningen, – Et slikt tilbud mangler for svarer Hansen. studentene.­ Trondheim trenger noe – Objektivitet kan jo være et ideal, som går utover Under Duskens rene men samtidig skal ikke Kontekst være studentvinkling og som gir mer enn tannløst. Meninger, uenigheter og andre gratisaviser som Natt & Dag og debatt er selve målet med dette tids- KRANGLEVOREN: - Kontekst var en gang Under Duskens argeste konkurrent, og nå vil vi Plan B. skriftet.UD igjen krangle om studentenes oppmerksomhet, sier redaktør Petter Aspdal Hansen.

Bach-journalist bøtelagt Mariah + Stargate I sjakkeliten Den tidligere TV 2-reporteren Anita Fleime er Marianne Djupesland, til TV2.no. Tittellåten på Mariah Careys nye plate er laget Etter å ha banket store deler av verdens- ilagt en bot på 50.000 kroner, melder TV2.no. Fleime har innrømmet at hun betalte av Stargate, skriver Dagsavisen. eliten i sjakk, måtte Magnus Carlsen (17) Anita Fleime betalte den nå avdøde finans- 50.000 kroner av egen lomme i forbindelse «That Chick» er en av to låter på Mariah dele seieren i turneringen Corus med Levon mannen Ole Christian Bach penger for et med intervjuet, som ble gjort i Oman i april Careys kommende album som er spilt inn med Aronian. Uavgjort mot Teimour Radjabov intervju mens han var på rømmen. 2005. Da var Bach ettersøkt i 182 land. Bach det norske låtskriver- og produsentteamet holdt akkurat ikke til å vinne superturne- – Boten sender et viktig signal til journa- døde i Sverige i forbindelse med en politi- som tidligere var basert i Trondheim. ringen alene. lister om at det er ulovlig å betale personer jakt 11. juli 2005. Dagene før de spilte inn med Carey, var Seieren i Corus medfører likevel 16 poeng på verdensrankingen, som gjør at Carlsen nå som er ettersøkt av politiet for intervjuer, sier Denne uken ble det forøvrig kjent at Fleime Stargate i studio med Janet Jackson, som gir er blant de ti beste i verden, melder Netta- konstituert førstestatsadvokat i Økokrim, slutter i TV 2 for å jobbe i Se og Hør. ut sitt nye album i slutten av februar. visen. KULTUR

KOMMENTAR

DAVID BACH Kulturjournalist I krig med komm unen

Etter at Trondheim ikke vært noe problem tidligere, og kommune plutselig endret verken Musikkmanesjens virksomhet Sjalu kommune praksis, mistet Musikk­ eller retningslinjene har endret seg på lenge. Likevel ble ikke Musikk- Musikkmanesjens hus har holdt manesjens hus i Ila 80 manesjen godkjent da kommunen i til i Ila så lenge at barn som tidlig prosent av sin statlige 2006 foretok en gjennomgang av alle besøkte huset har blitt myndige. Og støtte. Siden den gang har kommunenes åpne barnehager. barn besøker fremdeles huset, der de – Retningslinjene for å bli katego- får muligheten til å synge, spille instru- forholdet mellom de to risert som åpen barnehage kan tolkes menter, danse og leke – aktiviteter aktørene forverret seg. på flere måter. Vi hadde lenge disku- barn gjør i barnehager. Å få slik kultu- tert fram og tilbake om det var riktig rell stimulans i ung alder er unektelig av oss å godkjenne Musikkmanesjen sunt for videre utvikling. Men så var KULTURPOLITIKK ettersom de ikke faller helt inn i kate- det kommunen da. gorien. I diskusjon med fylkesmannen TEKST:Tonje Espeland «I alle år», som Musikkmanesjens [email protected] som forvalter tilskuddsordningen kom leder Nora Kulset betegner det, har FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN vi fram til at den riktigste tolkningen kommunen støttet foretaket med 90 var at Musikkmanesjen ikke oppfyller 000 kroner i måneden, på lik linje med de ønskede krav, forteller Bodil Øwre- andre åpne barnehager. Så hva hadde – Det siste året har vært som å være i Johnsen ved enheten for oppvekst og forandret seg da kommunene i 2006 konstant krig med kommunen, som utdanning. bestemte seg for å redusere støtten egentlig burde være en støttespiller, Åpen barnehage er et tilbud til barn med 70 000? Nyansatt byråkrat? Nei. sier daglig leder av Musikkmanesjens som ikke har fast barnehageplass. Det Dokumenter med retningslinjer for hus, Nora Kulset. vil si at barn kan komme på dagsbasis i åpne barnehager som plutselig dukket Musikkmanesjen i Ila er et privat følge med en voksen. Musikkmanesjen opp? Kanskje, dokumenter har det foretak, og har ulike tilbud innenfor tilbyr ulike opplegg for hver ukedag, angivelig med å forsvinne. Men det musikk og kultur både til barn og voksne. og har derfor på papiret fem tilbud i er likevel mindre sannsynlig enn det På det meste er rundt tusen store og ett og samme hus. Nå mottar Musikk- faktum at private foretak som Musikk- små elever innom huset ukentlig, men manesjen bare støtte til én av dagene. manesjens hus kan utkonkurrere den siste Dette synes kommunens egne kulturelle tilbud. tiden har Nora Kulset er En skal være forsiktig med å påstå det gått på – Om ikke Kultur­ urimelig. at kommunen trekker støtten for å sparebluss, enheten kommer på – Vi tilbyr kvitte seg med konkurranse. Men at og antallet en rekke det skjer få måneder før Kulturenheten er nede i banen i denne saken, er ulike kurs og oppretter Spinneriet, et kunstprosjekt rundt tre- ʻʻ opplegg hos nedleggelse uungåelig. og kulturtilbud for barn, er kanskje ikke fire hundre. oss, og innenfor helt tilfeldig. Kulturenheten skriver – Om Nora Kulset barnehage- på sine egne nettsider at de «har som ikke Kultu- tilbudet vårt målsetting at alle deltar i lokalmiljø renheten kommer på banen i denne synes vi det er viktig med allsidighet, og kulturliv gjennom hele livsløpet». saken, er nedleggelse uungåelig, sier uten at dette burde gå ut over oss At kommunen nå indirekte sørger for Kulset. økonomisk, sier hun. nedleggelse av Musikkmanesjens hus Inger Madsvåg og hennes to barn kan jo bare virke mot denne målset- har brukt musikkmanesjens tilbud Filmet uten tillatelse tingen. Jeg tror derfor reduseringen jevnlig de siste tre årene. Hun forteller – Det er uforståelig for meg at vi mister av støtte kommer av at kommunen om et unikt tilbud som setter barnas vår støtte til å fortsette i en tid hvor heller vil fremme sine egne tilbud i de behov i fokus, og som legger vekt på den kulturelle utviklingen av skole og forskjellige bydelene enn å la private godt innhold både faglig og pedago- barnehage har vært storsatsning hos foretak prøve seg. gisk. kommunen, sier Kulset. Kanskje burde Kulset ha ropt – Dersom Musikkmanesjen må Hun forteller videre hvordan høyere om det hun mener er urett- legges ned, blir det et stort tap for både Musikkmanesjen har tilbud som ikke ferdig behandling fra kommunen. Det barna og for byens generelle kultur- finnes andre steder i Norge. filmet av kulturskolen, uten at Aziz var føles likevel irrelevant nå som Kultu- tilbud, sier hun. – Kulturskolen har ved flere anled- blitt informert om dette på forhånd, renheten har blitt informert. På sine ninger kjøpt tjenester hos oss, fordi vi forteller Kulset. nettsider skriver Kulturenheten også Kommunen snudde på flisa har faglig kompetanse de kan bruke i Ved etaten for oppvekst og utdan- at «Bydelene skal ivareta behov for – Vi har i alle år mottatt statlig støtte sine kurs. Problemene oppstår når de ning, som også kulturskolen ligger tilgjengelighet, service og kultur, og på 90 000 kroner i måneden som åpen i etterkant kan bruke kompetansen de under, sitter kommunaldirektør Jorid Trondheim skal være en levende, mang- barnehage, forteller Nora Kulset. har hentet hos oss, uten at vi får noe Midtlyng. foldig og inspirerende by». Derfor bør For at Musikkmanesjen skal igjen for det, sier hun. – Vi har brukt mye penger på å Kulturenheten snarest innvilge støtten motta denne støtten, må kommunen – Ved en anledning var en annen kjøpe tjenester fra Musikkmane- til Musikkmanesjen, så de for alvor kan godkjenne at virksomheten er av lederne ved Musikkmanesjen, Idd sjens hus, og er godt kjent med det følge sine egne målsettinger. innenfor retningslinjene for åpen Aziz, instruktør på en jambetime hos faglige tilbudet de har. Vi ønsker dem barnehage. Å få godkjenning har kulturskolen. Hele timen han holdt ble velkommen til å ta del i den kulturelle

40 KULTUR I krig med komm unen

REDD FOR NEDLEGGELSE: Instruktør Idd Aziz og daglig leder Nora Kulset ved Musikkmanesjen kjemper for å opprettholde kulturtilbudet i dette røde huset i Ila.

barnehagesekken, sier hun, men vil tidspunkt, uten at vi hadde noe vi skulle Johnsen Ryen, beskjed om å ta kontakt – Vi hørte aldri noe mer fra Kultu- ikke kommentere saken ytterligere. sagt. I tillegg var lønnen de tilbydde med konsulent Ole Kristian Lundereng. renheten, og har enda ikke mottatt noe Fra oppvekst og utdanningsetaten oss for dette svært lav, og uten at noen Til tross for gjentatte forsøk, fikk hun svar på vår henvendelse. har Musikkmanesjen foreløpig mottatt kostnader ble dekt, forteller Kulset. aldri tak i Lundereng. Kommunaldirektør for kultur ett tilbud om å ta del i prosjektet Ifølge Nora Kulset ble det sendt en Gerhard Dalen avviser at kommunen den kulturelle barnehagesekken. Forsvunnen søknad søknad om støtte til Kulturenhetens har mottatt en søknad fra Musikkma- Prosjektet, som har til mål å kunne Da Musikkmanesjen fikk greie på at postmottak. Hun hevder også at de flere nesjen. tilby egne kunst og kulturtilbud til de ville miste store deler av sin statlige ganger tok kontakt med kommunen – Vi har gjennomgått alle våre barna, har vært aktivt siden i fjor. støtte, henvendte de seg til Kultur­ uten å få hjelp til å komme videre. arkiver, men kan ikke finne noen – Tilbudet gikk ut på at kommunen enheten for å søke om støtte derfra. – Trondheim kommune er et henvendelse fra Johnsen Ryen, eller skulle forberede en plan for hvilke Per telefon fikk daværende daglig leder tunggrodd byråkrati, sier hun, og fort- andre ved Musikkmanesjens hus, barnehager vi skulle besøke til hvilke i Musikkmanesjens hus, Marianne setter: forteller han.UD

41 KULTUR Anti-band slipper ikke-plate

De øver ikke, vil ikke spille og har samarbeidet med blant annet DJ Don Tomas og Shadow Orchestra. Nett- live og driter i om folk albumet vil fungere som en samling nye hører på musikken deres. låter og remixer av eldre materiale. Trondheimsbandet Manes – Det vi driver med er noe eget. Kall det heller et prosjekt eller et eksperiment enn gir ut sitt nye album Rein- et band. Vi spiller for å finne et uttrykk vention på nett. som gir oss noe, ikke andre. Flust av band spiller for å komme på radio eller for å MUSIKK høres ut som Rolling Stones. Vi spiller TEKST: Tonje Espeland ikke for å stå og svette på en scene for å [email protected] få en kasse pils i betaling. Vi vurderer hva FOTO: SARAH AFEEF vi synes er verdt å gjøre. Derfor var vår Torstein Parelius, Eivind Ford og Tor- siste ordentlige spillejobb under Quart- Helge Skei danner den innerste sirkel i festivalen 2005, forteller Parelius. Trondheimsbandet Manes. Manes er et – Hvorfor gir dere ut platen på nett? kjent navn i svartmetallkretser, selv om – Man når ut til langt flere på nett. bandet selv har beveget seg bort fra sjan- Tilgjengelighet er viktig, og kanskje det geren de siste årene. De motsetter seg resulterer i at noen interessante samar- sterkt å kategorisere musikken sin, slik beidspartnere tar kontakt, sier gitarist BESTEMTE MENN: Torstein Parelius (f.v), Eivind Ford og Tor Helge Skei gjør som de selv vil. alle respektable band gjør. Ford. – Ikke kall oss et band heller, sier – CD-platen er egentlig bare et trans- – Hvorfor skal folk logge seg på for å Bandet avslører at enda et album vil bassist Parelius. portmiddel for musikk. Det er ingen grunn høre på musikken deres? komme i løpet av våren. Det vil sannsyn- til å fange musikken vår der, når den kan – Fordi det er det beste som er laget på ligvis komme på plate. Det vil si, dersom Gidder ikke svette spres helt fritt på nett, sier Skei. lenge, kommer det kjapt fra Skei, mens et plateselskap vil gjøre slik Manes vil. Manes har holdt på siden tidlig nittitall, – Dessuten skjer dette i forbindelse Parelius hisser seg opp: Når det kommer? og har gitt ut tre album og et utall EPer. med at vi oppretter ny webside, legger – De trenger ikke gjøre det i det hele – Det kommer vel når snøen smelter, han til. De har eksperimentert med ulike stilarter tatt, smeller det. ler de.UD

The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience

Sommerjobb i utlandet?

IAESTE tilbyr sommerjobb til eventyrlystne teknologi- og realfagsstudenter som ønsker å kombinere arbeidserfaring med reise og opplevelser litt utenom det vanlige.

For mer informasjon, gå inn på www.iaeste.no/jobb eller se vår jobbkatalog.

Søknadsfrist 13. februar kl. 16:00

Ta et langt steg mot arbeidslivet www.iaeste.no/jobb

42 KULTUR Drittutstilling på Kunstakademiet MIN ANBEFALING

Jens Maseng

BOK En bra bok er jo Hermann Hesses Step- peulven. En annen favoritt jeg har er Døden i Venedig av Thomas Mann.

MUSIKK STIKKTITTEL For tida hører jeg mye på den franske TEKST: JOHN B. LUND electropop-gruppa Justice sitt album [email protected] D.A.N.C.E. Jeg vil også få anbefale plata FOTO: KAME R.A.T.S. TALIN Geogaddi av Boards of Canada.

FILM Tysk-tyrkiske Fatih Akins Gegen die Wand fra 2004 er helt sinnssykt bra. Sør-Koreanske Oldboy er også helt sinnssykt bra i måten den kombinerer hjerte og hard hånd. Sist må jeg også IKKE DRITT NOK: Initiativtaker Rina Lindgren var overrasket over at mange av de besøkende ikke syntes utstillingen var dårlig nok. nevne Eraserhead av David Lynch, det er favorittfilmen min. Den har jeg sikkert sett 30 ganger. Da studenter ved KiT Kunststudenter ser andre jo tenkes at vi har klart å vekke folk litt, sier KiT-student Cathrine Dahl, som også bestemte seg for å stille ut nyanser TEATER stilte ut sine dårligste arbeider. Tore Kirkholt er universitetslektor ved Det meste av Samuel Beckett synes jeg sine dårligste arbeider, fikk – Det er jo viktig å finne ut hvorfor Institutt for kunsthistorie ved NTNU. er bra. Jeg har aldri hatt mulighet til å de mer oppmerksomhet man liker noe, og hva som gjør at noe er Han er ikke sjokkert over de besøkendes se Mens vi venter på Godot, men det er et god eller dårlig kunst. enn de er vant til. reaksjon. stykke jeg alltid har hatt lyst til å se. – Kunststudenter vil generelt være Universitetslektor Kirkholt mener utstillingen burde vært åpen mer enn to mye mer klar over nyansene i sine egne KOMIKER dager dersom det var et mål å starte debatt. KUNST arbeider enn utenforstående. Folk som Å fy faen, da må jeg si Harald Eia. Han forstår ikke helt studentenes motiva- TEKST: Hege Lind ikke i utgangspunktet er veldig kunst­ Den infantile og barnslige stilen hans [email protected] sjon for en slik utstilling. KARI SØRNES interesserte vil nok ikke se forskjellen på er bare genial. Han beviser gang på FOTO: – Men jeg kan ikke tro at noe lignende god og dårlig samtidskunst på samme gang at han er den morsomste av de har blitt gjort tidligere, og det kan jo ha måte. han jobber med. Utstillingen var ment som et artig stunt – Hva tror du gjorde at utstillingen fikk vært med på å gjøre arrangementet inter- essant, sier Kirkholt.UD i intern sammenheng, men vekket over- så mye oppmerksomhet? AVISER raskende mye interesse. – Det må være ren nysgjerrighet. Jeg Det må være Morgenbladet, eller – Det er ikke ofte vi er både i NRK P3 kan se for meg at det var to typer besøkende ­ Morrablaet, som jeg kaller den. Det og Adresseavisen i forkant av en utstilling, som var innom. For det første kunst­ er ubestridt den beste avisa i Norge. sier Rina Lindgren, intiativtaker, utstiller interesserte mennesker som følger med og tredjeårsstudent ved Kunstakademiet på alt som stilles ut på KiT uansett. For DIKT i Trondheim (KiT). det andre kom de som i utgangspunktet Claes Gill er en mann som har skrevet To store rom i Kunstakademiets lokaler ikke er interessert, og som kanskje til og mye godt. Jon Fosse er også en mann var helgen 18.-19. januar satt av til å vise med synes samtidskunst er kjedelig eller som kan være veldig inspirerende. drittutstillingen. dårlig, sier Kirkholt. – Det var utrolig mange her på – Det er jo en veldig annerledes åpningen. Søndagen etter at utstillingen inngangsport til fenomenet. De lurte Av Stian Mathisen var tatt ned, sto det mennesker utenfor kanskje på hvor dårlig det kan bli. og var skuffet over at den ikke hang oppe Han trekker også fram menneskers lenger. Det har aldri skjedd tidligere. Folk interesse for å se andre mislykkes, men må ha blitt tiltrukket av den spesielle vink- kan ikke gi noe entydig svar på hvorfor lingen, sier Lindgren. utstillingen vekket så mye interesse. Hun er overrasket over at mange av de besøkende uttrykte skuffelse over at arbei- Ikke gjort tidligere dene ikke var «dårlige» nok, men sier seg – Selv om dette bare var et stunt, og ikke likevel fornøyd med arrangementet. noen direkte innledning til debatt, kan det

43 Nidelva

Brattørkaia Dyre Hals es g Trondheim ate sentralstasjon KULTUR vei Gamle Konge Gryta Frostaveien Brit Tove Eidsaune (53) Møt Trondheims v. Leder for Kom og dans i Trondheim i ett ar. ke ir Havnegata K l. G kulturelite Utdanning: To år med kontorfag fra Næringsakademiet. E6 Gamle Kongevei Relevant erfaring: Medlem i Kom og dans i Trondheim siden 1986, Stadsin W g. Da styremedlem i i fire år. Fjordgata e e hls s at n De bestemmer ditt kulturtilbud. Arbeid: Har ansvar for økonomi og daglig drift av Kom og dans. se g ge ls rg e Hvem er de og hva gjør de? Foreningen har en del faste medlemmer, og arrangerer også kurs e gate nv

g b au O i linedans, swing og salsa for folk utenfra. Eidsaune har ansvar for ean E kk

t . a

l . B l e S

disse arrangementene. ø V u M i g n

s e d r e v d t t e a s .

Vestre Kanalkai g

N g E6 R g S Olav Tryggvasons gate G o r . t

KULTURLANDSKAP e . yl se b B d n n e TEKST: Marit Eline Christensen e e r n llb g [email protected] Kirkegata l ø o Bakke bru ø rg s Angells gate Innherredsveien v M a K Thomas e g l l s re a l in Verftsgata v t é g s- g Ø e en rg N a be o t n e i Frode Halvorsen (27) n ve Ilsvikøra e Leder for Pstereo-festivalen siden oppstarten i fjor sommer. Dronningens gate g i a e Bakkegata t v Torden- a skiolds gt s Veimest

Nedre Ila n e

Utdanning: Lærerutdanning fra HiST. Arrangør- og produsentkunnskap fra NTNU. n r

a K

Hosp. gt.

Planlegger oppstart på markedsføring ved BI. m r

Holstveita Søndre gate e o

Sandgata id e h

MellomIla Relevant erfaring: En del frivillig arbeid for diverse festivaler. Dessuten har han vært e t g a s

W g

løpegutt på Blæst. s g

l a

Skolegata h t Nordre gate Nordre

S Arbeid: Holder kontroll på festivalens økonomi. Festivalen har en egen bookingans- F Da e kjæ es r ri ansvarlig, og sammen med denne bestemmer Halvorsen hvilke bandHospitalsløkkan som skal spille tn iø ng Voldsgt. i te n en Ila på festivalen. Kongens gate n a te e Kongens gate Nygata g g a g sg s g in a u s s Ib Østre Ila d Repsl. veita t h n a s a å e t e Kofoed- geilan B d Hanskemaker- Munkegata al S n H s Prinsens gate bakken Abelsb. gt. H. Hag gt. Kjøpmannsgata g Erling Skakkes gt. t a Otto Homlung (64) e te d n n Teatersjef ved Trondelag teater siden 2005, samt i perioden 1984 - 1989. a Ø. Møllenberg gate ke Ilevollen l ak k n E E.C. k b Dahls gt. e l Sverres gate le R ve Erling Skakkes gt. a t l o Utdanning: Cand. mag. i tysk litteraturkunnskap og teatervitenskap fra Universitetetg B n ø a a ei e e l v t r M d ns i Oslo. a r s se k n A nd d F e u Løkke- S s m Relevant erfaring: Gikk i lære som regiassistent ved Den nationale scene i Bergen e n e v Ilevollengata N e s a te på sekstitallet. Har utøvet sceneinstruksjon i omtrent tjue år. Senere teatersjef ved Øvre t t h a Bybrua s n l g Skanse gata Kalvsk. gt. n e A Det norske teatret. a i r i n W i Gunnerus gt. t gate g ld Arbeid: Administrerende direktør for teateret. Har det overordnede ansvaret for det Brubakken is s r s et K g berg g kunstneriske og økonomisk-administrative. J in a Ste t .Lie . Kristiansten t s a g K ate r festning is Bispegata Nidarosdomen t ia n Ulrika Wallin Johansen (41) st O en s Radgiver for kunst i det offentlige rom, en s . l L b t

o i

l a g l

v e k kommunal stilling under radmannen. g s e Nidelva å k

i rd e d

e Ark. Christies gt. s- n n

n Utdanning: Hovedfag i kunsthistorie. Utdannet b a

a l

k l

k e

bygningsingeniør. Erkebispe- en i

K

Relevant erfaring: Har jobbet med prosjektering ­ . gården A ved forskjellige arkitektkontor, samt formidling ­ Kongsgårdsgata ved Trondheim kunstmuseum. Har også arbeidet Shimers gt. L ill som utstillingskoordinatorKronprins for Trondheim eg å en kommune.Olavs allé r ei d ltv N Arbeidsoppgaver: Utvikler kommunaleKrogness gt. strategier Randi Nygaard Lium (50) s o b h y t Kristians- Ty v for kunst i det offentlige rom. Forvalter penge­ K e feld gate a e lo Direktor for Trondheim kunstmuseum de siste ti arene. d k i s b potten som er satt av til dette området, planlegger te n k k rg la e . og følger opp prosjekter som har fått støtte. e t. Hovedfag i kunsthistorie fra universitetet i Århus, k n t Utdanning: k B a Nidarøy a s lu g samt femårig utdanning i utøvende billedkunst ved Jydske kunst­ B t ss . u s . d t v e t i Øysteins gt. n gate akademi i Århus. Lederutdanning fra Norsk museumsutvikling r g o u g lls r v s m b og Statskonsult. ll a d Ø h o kk u Teglbrenner- c Elleve år som førstekonservator ved Norden­ R en G Relevant erfaring: veien . S J fjeldske kunstindustrimuseum,Valk. gt. der hun etter hvert tok en Jørunds gate doktorgrad. J Gautes gt. o Arbeid: Har det faglige og administrative ansvaret for driften t n lle s Guttorms av museet. fa v Tyholt la a Margretesgate gt. ol a n V t n n a ie M. Hansens gt. e . n K k g t e losterga s g v s Sverresli ta k r k v a s r o a t. é e Elgeseter gate b e K g ll i

v P P e Einrides gt. la i ts a l h ld ro re n o Si c fe f d V n S u . e te Prinsesse gs e v N a Kristins Prinsessegate H ak N n g te Kristins gate E. Jarls gt. øgs Ch erb . s ga kol ris akke lé ld s eve tia n al vo ild Bergljots gt. ie n e er h n Fre vr d gn drik Ø Rid Ra s gt e . at g H. Jarls gt. G ls u l Kyrres gate en d vo Grens e s s id E g E . a G te H r Snorres gt. i a e

r g L e

a T

s U r l i

d g d Tormods k d

t e e St. Olavs b . n m y gate

d

Hospital e a a

H s n

l s d å

v r g s e d a g r NTNU g t a å e

e t d n e E.Skj.gt.e s Marien- g t. borg a j. g t rsk e a mb T aJ.Svend. e .sens T gt. Sverresborg E l l e f s e n s

g

t . Magnus den godes gate Nannestads veg

Schøyens Richard gate Birkelands veg . s gt bel H A ø g n s e k g o e le v ri d

n n ge i n r V sha Glø ugveie t e n S M i K s Solborg- o t vegen H l æ s e gt. hs o l ot c Br i Prof. bu t l n t e g e n v s r e a m v i . . t l e s g l a h é n unc n P.A.M n

s

v . Dybdahls veg veg ans Osnes T.B H rat gen n ts ve ovege veg do Nard ar N

K l æ

bu

. v K v e r i i e e n v g l n

s E

j P. å Østlund v s v. e

g

e

n

Moholt n Nardo- e g bakken e Valg v rind . v e . t p N g . a s m v r n e . s d T v n o e o s . s r r v b e e V a s d g L n a s A e lø . y lyngen V e . n s a A r P lø G Nardo yv eien

Nardo- n e l skrenten l o rv a rd ja N Nidelva

Brattørkaia Dyre Hals es g Trondheim ate Vidar HjemåsHjemas (59) sentralstasjon vei Rektor ved ved Trondheim Trondheim kommunale kommunale musikk- musikk- og kulturskole og kulturskole de siste de Gamle Konge tolvsiste årene. tolv arene. Gryta Frostaveien Utdanning: Musikkpedagogisk utdanning fra Bergen lærerhøgskole. Peda- . Utdanning: Musikkpedagogisk utdanning fra Bergen lærerhøgskole. v gogikk fra Høgskolen i Trondheim (nå NTNU). ke ir PedagogikkRelevant erfaring:fra Høgskolen Jobbet i Trondheim tidligere som (nå rådgiver NTNU). og planlegger for Havnegata K l. kulturdirektørenRelevant erfaring i Trondheim.: Rådgiver Har og også planlegger hatt stillingen for kulturdirektøren som inspektør ved i Kristina C. Karlsen (31) G Musikkskolen.Trondheim, inspektør ved Trondheims kommunale musikk- og kultur- Daglig leder ved Lademoen kunstnerverksteder. E6 Gamle Kongevei skole.Arbeidsoppgaver: Leder for det øvrige personalet på skolen. Både faglig, Stadsin W g. Da Arbeid: Leder for detFjordgata øvrige personalet på skolen. Både faglig, kunst- Utdanning: Mastergrad i billedkunst og grafikk fra universitet i e e hls s at n nerisk og administrativ sjef, med formelt hovedansvar.­ Serbia. se g ge ls rg e Relevant erfaring: Profesjonell utøvende kunstner i åtte år. e gate nv

g b au O Arbeid: Ansvar for daglig drift av kunstnerverkstedet. Hun koordi- ean E kk

t . a

l . B l e S

nerer de ulike kunstnernes bruk av fellesarealer, jobber tett opp mot ø V u M i g utvekslingskunstnere, og har ansvar for det økonomiske ved driften n

s e d r e v av galleriet Babel. d t t e a s .

Vestre Kanalkai g

N g E6 R g S Olav Tryggvasons gate G o r . t

y s e B . ld e b e n n e n leb r Kirkegata l øl o g Bakke bru ø rg s Angells gate Innherredsveien v M a K Thomas e g l l s re a l in Verftsgata v t é g s- g Ø e en rg N a be o t n e i n ve Ilsvikøra Ola Lund Renolen (43) e Dronningens gate g i a e Bakkegata t v Torden- Leder for Midtnorsk Filmsenter siden oktober 2007. a skiolds gt s Veimest

Nedre Ila n e

Utdanning: Hovedfag i filmvitenskap fra NTNU. n r

a K

Hosp. gt.

Kinosjef i Kongsberg, programsjef i Tromsø inter­nasjonale m r Relevant erfaring: o

Holstveita Søndre gate e

Sandgata id e h

MellomIla filmfestival, leder for Kulturenheten i Trondheim kommune fram til i høst. e t g a s

W g

Arbeid: Arbeider hovedsaklig administrativt og organisatorisk som leder. s g

l a

Skolegata h t Nordre gate Nordre

S Tar ikke de kunstneriske vurderingene. F Da e kjæ es r ri Hospitalsløkkan tn iø ng Voldsgt. i te n en Ila Kongens gate n a te e Kongens gate Nygata g g a g sg s g in a u s s Ib Østre Ila d Repsl. veita t h n a s a å e t e Kofoed- geilan B d Hanskemaker- Munkegata al S n H s Prinsens gate bakken Abelsb. gt. H. Hag gt. Kjøpmannsgata g Erling Skakkes gt. t a e te d n n a Ø. Møllenberg gate ke Ilevollen l ak k n E E.C. k b Dahls gt. e l Sverres gate le R ve Erling Skakkes gt. a t l o g B n ø a a ei eBArd eEidet (44) l v t r M d ns a r s se k n A nd d F e u Løkke- Leder forS Kulturenheten i Trondheim kommunes siden 2. januar 2008. m e n e v Ilevollengata N e s a te Øvre t t h a Bybrua s n l g Skanse gata Kalvsk. gt. n e A Utdanning: Cand. mag. i samfunnsvitenskapa fra NTNU og samfunnsplanleg- i r i n W i Gunnerus gt. t gate g ld gingBrubakken fra bedriftshøyskolen på Lillehammer.is s r s et K g berg g Relevant erfaring: Ti års administrasjonserfaring fra Sør-Trøndelag fylkes­ J in a Ste t .Lie . Kristiansten t s kommune. Blant annet som leder for fylkesordførerens stab. a g K ate r festning Arbeid: Administrerer en enhet medi 170s ansatte. Sørger for at beslutninger blir Bispegata Nidarosdomen t tatt og at utøvende kunstnere får de midleneia de skal ha. Har også ansvaret for n kulturelle velferdstilbud som Den kulturellest spaserstokken, ungdomsklubber, O en s og øvingslokaler for band. s . l L b t

o i

l a g l

v e k g s e Nidelva å k

i rd e d

e Ark. Christies gt. s- n n

n b a

a l

k l

k e

Erkebispe- en i K

. gården A Kongsgårdsgata

Shimers gt. L ill Kronprins eg å en Olavs allé r ei d ltv N Krogness gt. Harald Nissen (44) s o y t Kristians- b yh v K e feld gate a T e lo Leder for Kultur-, idretts- og friluftskomiteen i Trondheimd k i s b te n k k rg kommune, siden valget i 2007. la e . e t. k n t k B a Nidarøy a s lu g Utdanning: Er i gang med en doktorgrad i historie ved NTNU.B t ss . u s . d t v e t i Øysteins gt. n gate Relevant erfaring: Nestleder i samme komité i forrige valg­periode.r g o u g lls r v s m b Har tidligere sittet i styret for Lademoen kunstnerverksted. Sitter ll a d Ø h o kk u Teglbrenner- c nå i styret for Trondheim kunstmuseum og som styreleder i Svart- R en G veien . S J Valk. gt. lamoen kultur- og næringsstiftelse. Har i lengre tid spilt i band Jørunds gate og drevet med performance. J Gautes gt. o Arbeid: Leder kommunens behandlingt av kultur-, kirke- og n lle s Guttorms idrettsspørsmål. fa v Tyholt la a Margretesgate gt. ol a n V t n n a ie M. Hansens gt. e . n K k g t e losterga s g v s Sverresli ta k r k v a s r o a t. é e Elgeseter gate b e K g ll i

v P P e Einrides gt. la i ts a l h ld ro re n o Si c fe f d V n S u . e te Prinsesse gs e v N a Kristins Prinsessegate H ak N n g te Kristins gate E. Jarls gt. øgs Ch erb . s ga kol ris akke lé ld s eve tia n al vo ild Bergljots gt. ie n e er h n Fre vr d gn drik Ø Rid Ra s gt e . at g H. Jarls gt. G ls u l Kyrres gate en d vo Grens e s s id E g E . a G te H r Snorres gt. i a e

r g L e a T

s U r l i d g d Tormods k d

t e e St. Olavs b . n m y gate

d

Hospital e a a

H s n

l s d å

v r g s e d a g r NTNU g t a å e

e t d n e E.Skj.gt.e s Marien- g t. borg a j. g t rsk e a mb T aJ.Svend. e .sens T gt. Sverresborg E l l e f s e n s

g

t . Magnus den godes gate Nannestads veg

Schøyens Richard gate Birkelands veg . s gt bel H A ø g n s e k g o e le v ri d

n n ge i n r V sha Glø ugveie t e n S M i K s Solborg- o t vegen H l æ s e gt. hs o l ot c Br i Prof. bu t l n t e g e n v s r e a m v i . . t l e s g l a h é n unc n P.A.M n

s

v . Dybdahls veg veg ans Osnes T.B H rat gen n ts ve ovege veg do Nard ar N

K l æ

bu

. v K v e r i i e e n v g l n

s E

j P. å Østlund v s v. e

g

e

n

Moholt n Nardo- e g bakken e Valg v rind . v e . t p N g . a s m v r n e . s d T v n o e o s . s r r v b e e V a s d g L n a s A e lø . y lyngen V e . n s a A r P lø G Nardo yv eien

Nardo- n e l skrenten l o rv a rd ja N KULTUR

Holmgang av lufta Fem klare for Pstereo

TV2 har ifølge Dagbladet.no besluttet å Dagbladet.no at han er glad programmet Sommerens Pstereo-festival har allerede tre største headlinerne. I tillegg til disse ta debattprogrammet Holmgang av lufta. taes av lufta. sluppet sine fem første artister, ifølge internasjonale størrelsene er den norske 12. mars skal Oddvar Stenstrøm lede sin Ifølge VG ønsker nyhetsdirektør Kjell egen festivalens egen hjemmeside, www. singer/songwriteren Egil Olsen og det siste sending. Øvre Helland i TV2 imidlertid å beholde pstereo.net svenske hardcorebandet Sista Sekunden Stenstrøm har av blant andre advokat Stenstrøm på skjermen, men i andre De skotske indierockerne i 1990s, den klare for årets festival. Abid Q. Raja blitt kritisert for å være programkonsept. Det er foreløpig ikke amerikanske raveduoen Shy Child, samt Den snart ett år gamle Pstereo-festivalen populistisk, tabloid, og mer ute etter å kjent i hvilken form. elleville Balkan Beat Box (som herjet på arrangeres 24. - 25. august i Trondheim. skape show enn seriøs debatt. Raja sier til fjorårets Storås-festival) utgjør hittil de Master i dataspill

Førsteamanuensis Alf Inge Wang ved Institutt­ for datateknikk­ og informasjonsvitenskap­ har ventet lenge, men nå er det endelig duket for spill­ utdanning ved NTNU.

SPILLUTDANNING TEKST: David Bach [email protected]

– Instituttledelsen måtte godkjenne studiet, og det måtte lages et studie- program, forteller Wang. Men nå kan han altså bekrefte at studiet er godkjent. Fra høsten tilbyr instituttet en hovedprofil i dataspill på masterstudiet i datateknikk. – Hovedprofilen er noe master­ studentene selv velger, og er det de bruker de siste to årene på, forklarer han.

Ønsker flere jenter «HACKERLINJE»: Førsteamanuensis Alf Inge Wang regner med å vente noen år før jentene inntar spillstudiet. (Foto: Arne Asphjell, NTNU Info) – Det var en del formaliteter som måtte ordnes først, men ledelsen har vært positive hele veien, så det gikk jo bra, sier en engasjert førsteamanuensis, som mener en slik utdanningslinje kan bidra kommer er dog for tidlig å si. – Håpet er at vi skal få nye – Det var en stor suksess, med 65 til økt rekruttering. Han håper dessuten – Styret på NTNU har fått et utkast spillutvikler­bedrifter, nye konsept og oppmøtte, forteller Wang. flere jenter vil studere data. til forslag der vi sier litt om hva vi vil få til slutt nye spill, forteller Wang, som Workshopen varte en hel dag, med – Det er noe vi ønsker, ja. Det er jo til, så er det en del politiske prosesser i oktober i fjor var heller usikker på om tre hovedtema: dataspillundervisning, litt «hackerlinje», så på den måten kan det må gjennom, forklarer han. en slik utdanning ville komme igang forskning, og utvikling. Dessuten kunne kanskje opprettelsen av studiet virke Wang antar at det i alle fall vil ta tre fra høsten. man oppleve premieren på det første mot sin hensikt, sier han. år før noe slikt er på plass. Wang er en sentral person i et Play Station 3-spillet som er laget i – Meningen er jo å utvikle studiet voksende spillmiljø og lederen for Norge, Snakeball. Wang og JoinGame videre etter hvert. Nå går det mest Penger å hente ressursnettverket Joingame. Med planlegger flere workshoper utover på programmeringssiden og det Beslutningen kommer absolutt til rett støtte fra Norges forskningsråd (NFR) våren, men ar avhengig av at støtten tekniske, men vi mangler en del på det tid. Ifølge tall fra spillbransjen har jobber nettverket for å samle de forskjel- fra NFR fortsetter. kunstneriske,­ altså grafikk, konsept og spillindustrien nå tatt igjen film- og lige kreftene i norsk spillindustri, – Joingame samler et bra knippe historie. Dette kan kanskje være mer musikkbransjen omsetningsmessig. fra utviklere til forskere. Fredag 25. forskjellige perspektiv både fra industri, fristende for jenter, mener Wang. Her burde det altså være penger å januar arrangerte Joingame sin andre forskning og utdanning, sier Alf Inge Når disse delene av utdanningen hente. workshop. Wang.UD

46 KULTUR

Fortsatt bråk om Rockheim Trøndere vant X Games

Det nasjonale rockmuseet, Rockheim, år til opplevelsessenteret skal stå klart, og Brukne ribbein til tross gikk trønderske Frankrike. Vinnerhoppet beskriver han som skal komme på Brattørkaia i Trond- foreløpig har prosjektet bare to ansatte. Torstein Horgmo (20) til topps i Big Air- som det «vanskeligste trikset jeg har på heim skaper fortsatt debatt, melder Aktører i Oslo, Bergen og Stavanger reagerer konkurransen under X Games i Aspen, lager». Dag­savisen. sterkt på at de ikke har fått informasjon ­ skriver adressa.no Tidligere under X Games hadde nord- Institusjoner landet over som er med om hvordan de skal bidra til det regionale Horgmo vant etter å ha gjennomført et mannen Andreas Ygre Wiig vunnet finalen i nettverket av regionale samlinger og samarbeidet, og hva oppgavene deres vil hopp på 1260 grader i finalen. i slopestyle, en finale Horgmo var bitter for popsentre reagerer på hvor lite initiativ gå ut på. Gullet ble vunnet et år etter at snøbrett- at gikk uten ham. rockmuseet selv har tatt. Det er halvannet kjøreren brakk ryggen under et hopp i Nytt filmstudium i Trondheim

Fra høsten tilbyr Norges Prosessen bak kreative fagskole Det nye filmstudiet tar for seg alt som har med praktisk produksjon av film å muligheten til å studere gjøre: manusskriving, filming og redi- utøvende filmstudier i gering. Det er lagt opp gjennom arbeid Trondheim. med prosjekter der det er innbakt teori og filmhistorie. Andre året er det en teoretisk skriftlig oppgave. FILM – Man må være interessert i selve prosessen ved å lage film, sier TEKST: Hanne Strypet [email protected] McAlinden. FOTO: KARI SØRNES NKFs avdeling ved Bakke bro vil bli utstyrt med profesjonelt utstyr slik at det skal være mulig å lage film på et I dag er det kun Norges kreative høyt nivå. Skolen bruker blant annet fagskole (NKF) i Oslo som kan tilby et HD-kamera og samme klippesystem lignende praktisk rettet filmstudium. som NRK. Dette studiet er mer praktisk rettet enn – Som forelesere kommer vi til å SNART ÅPNER DØRENE: Norges Kreative Fagskole tilbyr snart et filmstudium. lignende studier ved NTNU. bruke personer som er aktuelle i bran- Studiet passer for filminteres- sjen, sier rektor ved skolen, Lill Bente serte, men studieleder for film, Finn Totland. McAlinden, fraråder de som bare liker å se film å søke studiet. Godt filmmiljø føyer seg fint inn i rekken av de andre studie innen musikkteknologi ved Det nye studiet har cirka 20 plasser – Det har det skjedd mye spennende linjene innen kreativ industri som skolen NKF. og går over to år. Studiet er godkjent innen film her i Trondheim, sier Totland, tilbyr. – Dette er et helt nytt studium som av NOKUT (Nasjonalt organ for og nevner filmfestivalen Kosmorama og – De ulike linjene jobber en del tverr- er under godkjenning av NOKUT. Vi kvalitet i utdanningen), slik at man de mange småprodusentene av film som faglig, og film kan kobineres med motion vil også tilby dette fra høsten av hvis det har mulighet til å søke lån og stipend holder til i samme gate som skolen. graphics, mener Totland. blir godkjent og vi får tak i gode lærere, fra Lånekassen. Hun synes et filmstudium ved skolen Det planlegges også å få til et nytt sier Totland.UD Willoch til Storsalen Onsdag 13. februar Kåre Willoch, som ble æresmedlem av i Storsalen. styret på Studentersamfundet, gleder kommer tidligere stats­ Samfundet i 2003, ser fram til å besøke – Jeg vil tro at det er interesse for seg til den snart 80 år gamle menings- huset igjen. dette, og det er jo rimelig at studenter glade kommer. minister Kåre Willoch til – Jeg har vært der flere ganger tidli- lar seg engasjere av slike konflikter, sier – Vi setter stor pris på at en så Studentersamfundet for gere, jeg kan ikke huske hvor mange, Willoch. klok, gammel mann reiser helt opp å snakke om konflikten men det er jo alltid morsomt, sier han. Han hevder det er prinsipielt viktig å til Trondheim, og oppfordrer alle som engasjere seg i konflikten om det hellige har mulighet til å stikke innom Stor- mellom Israel og Palestina. Håper på protester land, og ønsker seg et livlig møte med salen denne kvelden. Det kan godt De senere år har Willoch engasjert seg en givende debatt. hende det blir siste gang vi får besøk spesielt i den nevnte konflikten, som – Jeg håper på protester fra publikum, av Willoch, sier Lindeberg. STUDENTERSAMFUNDET en skarp kritiker av Israels okkupasjon det synes jeg er morsomt, sier han. Planen er at Kåre Willoch skal og bosetting på okkupert land. Han snakke i om lag førti minutter om TEKST: MORTEN FISKVIK [email protected] forventer at studentene stiller kritiske – Klok, gammel mann konflikten, før det åpnes for spørsmål spørsmål, og håper på godt oppmøte Eivind Lindeberg, presseansvarlig i fra salen.UD

47 KULTURTEGN Harstads kanon

Da Under Dusken lot forfatter Johan Harstad anbefale tre bøker han mener er viktige og aktuelle for dagens studenter, klarte han å lure inn dobbelt så mange. Stipendiat i litteraturvitenskap, Henning Fjørtoft, kommenterer Harstads utvalgte.

TEKST: Pia Farstad Eriksen ILLUSTRASJON: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ

– Jeg mener at han har valgt ut fire og det er positivt at han ønsker å gode tekster, sier Fjørtoft når han ser formidle litteratur som ikke er av de titlene. største best­selgerne. Både kortprosa – Harstad har plukket ut verker og en diktsamling er representert. Johan Harstads begrunnelser for bøkene han valgte: fra fire moderne norske forfattere, Utvalget kan kanskje hjelpe folk til å som enda er aktive, og to av dem er få øynene opp for tekster som ellers ikke forholdsvis nye verker. Harstad har er så godt representert­ gjennom media. valgt å legge vekt på forfattere som For tiden foregår en stor kanondebatt, Tomas Espedal - Biografi/Dagbok/Brev (1999/2003/2005) skriver en annen type litteratur enn der både anmeldere og de som jobber Harstad: ham selv, og blant dem er det kanskje med litteratur må tenke gjennom sine – Dypest sett er dette tre bøker, men nylig samlet i én pocket, og dermed Jan Kjærstad som er mest ulik, mener kvalitetskriterier for hva som er god får det passere som én bok. Espedal er en av mine absolutte favoritter innenfor Fjørtoft. litteratur. En slik utvelgelse er derfor norsk samtidslitteratur. Om denne utgivelsen kan jeg kort og greit sitere fra – I alt har han valgt ut gode tekster, veldig aktuell. baksideteksten, som jeg er aldeles enig i: «Espedal er en sjelden blomst i vår samtidslitteratur. I tre usedvanlig velskrevne bøker (...) gir han av seg selv, blott- stiller de innerste tankene, setter ord på det personlige - uten å bli for privat». Eller, for å si som anmelder Sigmund Jensen: «Det er komplett ubegripelig at skjønnlitteratur av en så høy kvalitet som det Espedal gang på gang leverer, ikke skal kunne nå et bredere publikum».

Fjørtoft: – Tekstene til Espedal omhandler livet og skriften, og sammenhengen mellom dem. De handler om en fortellers liv og lesning. Det er lett å se, gjennom de tre forskjellige tekstsjangrene – biografi, dagbok og brev – som er satt sammen.

48 KULTURTEGN

Jan Erik Vold - Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968) Harstad: – Fremdeles den beste diktsamlingen siden 1968. Når det kommer til hver- dagspoesien, grenselandet mellom lyrikken og kortprosaen, er det ingen over, ingen ved siden. I tillegg, kvier man seg for å lese lyrikk, er dette løsningen, Jan Kjærstad - Forføreren (1993) her er det meste klart. Det er mye lykke her inne, og det er mye, mye mørke. Harstad: Mer enn den har fått kreditt for. Og møter du folk som gjør narr av deg for at Av de enkle grunner at denne romanen: du leser dette og sier noe om at Vold bare skriver om loffen og trikken, kan du a) handler om å tenke stort, virkelig stort (hvilket er viktig for studenten å bare svare. «Oh, that’s so eighties». Igjen må man (av uante grunner) si dette forsøke å gjøre der hun traver rundt på Gløshaugen og Dragvoll). på engelsk. Og det var vel på åttitallet at folk ble surmagrete for alvor. Even- b) handler om NRK – det vil si: Hovedpersonen lager en sagnomsust TV-serie tuelt kan man lese Volds samlede kortprosa (Fra rom til rom SAD & CRAZY (og studenter liker gjerne å se på TV). og Buster Brenner) c) har en hovedperson som blir klokere hver gang han har sex (slik man gjerne liker å tenke man blir, selv om det gjerne er det motsatte som er tilfellet, Fjørtoft: men det er i det minste en optimistisk eller opportunistisk tanke). – Harstad nevner at Mor Godhjertas glade versjon. Ja er hverdagspoesien til d) er en storslått fortelling som på nokså revolusjonerende vis knytter sammen Vold og samtidig den mørke Vold, og det har han helt rett i. Bak de trivielle over seksti fortellinger om én og samme mann, på en måte som tvinger leseren motivene ligger en seriøs tematikk, som ikke er så enkel å se. til å revurdere sitt forhold til kausalitet. e) også er en vakker kjærlighetshistorie. f) handler om en person som lykkes (i motsetning til de fleste karakterer i norsk litteratur, haha). g) bærer helt klare tegn på at forfatteren har lest mye Donald Duck-historier­ av Carl Barks. Denne romanen er herved pensum. Forresten, på slutten av nittitallet rådet nyminimalismen. En del sure stemmer mente da at Kjærstads lerret var for bredt, at det ble mye og omstendelig detalj- helvete, og så videre. Leser du denne boka og blir møtt med den slags, kan du bare svare: «Oh, that’s so nineties».

Fjørtoft: Gunnhild Øyehaug - Knutar (2004) – Kjærstad er et morsomt valg, siden han tidligere har blitt kalt en post- Harstad: modernist. På grunn av den store informasjonsmengden kan det hende at – En av de desidert beste novellesamlingene de siste tyve årene. Øyehaugs romanen ble bedre mottatt i utlandet, enn her i Norge. Alle verkene Harstad noveller minner om den franske regissøren Michel Gondry (og det er omtrent har valgt ut hander om å utforske hverdagen. I kontrast til de andre verkene, det største komplimentet jeg kan gi noen). Knutar er rett og slett bare veldig, skriver Kjærstad om den klassiske romanhelten. De andre forfatterne tar opp veldig bra. Det er alt jeg har å si om den saken. Nei, forresten. Som student er temaer fra en norsk virkelighet. du for gammel til å mene at det er vanskelig/kjedelig/unødvendig å lese/skrive nynorsk. Virkelig. Sammen med Jon Fosse beviser Øyehaug viktigheten av to skriftspråk. Igjen et stort kompliment i min bok.

Fjørtoft: – Gunnhild Øyehaugs Knutar kan være en slags appell til studentene. Novel- lesamlinga er fylt med humor og den er morsom å lese, samtidig som den er veldig surrealistisk. Under det hele så tar hun opp veldig viktige problemstil- linger. Både Espedal og Øyehaug har fått gode omtaler av kritikerne, selv om de ikke selger så godt.

49 ANMELDELSER

Ekte vikinger på teaterscenen

tekst: DAVID BACH [email protected] ILLUSTRASJON: helene mørk

TEATER

Den siste viking - Trøndelag Teater - 25. januar – 1. mars

Det finnes kulturelle godbiter, fra bøker, film og teater, anstrengelse å leve oss inn i følelseslivet til fiskerne vi og vi forstår den til tider fortvilte situasjonen de er i. som du ikke kan gå glipp av. Uavhengig om du har lest følger, der de strever seg fra Trøndelagen til Lofoten Henning Sommeros karakteristisk norske og drama- Johan Bojers roman Den siste viking eller ikke: Teater- og kjemper mot uvær og hjemlengsel for å fange silda, tiske musikk rammer det hele perfekt inn. Og med stykket med samme navn er én av de opp­levelsene du deres eneste inntektskilde. innslag av Gunnhild Sundlis fantastiske stemme er bør få med deg. Kristaver og hans menn blir også en del av det dette mer enn en spennende fortelling og gode kulisser. Det var dog ikke det jeg forventet da jeg satte meg historiske­ Trollfjordslaget, hvor dampskip stengte igjen Dette er et teaterstykke av høy klasse. Noen scener til rette på syvende rad på hovedscenen på Trøndelag fjordmunningen til Raftsundet. Der inne kunne man tøyer riktignok tålmodigheten, men etter min mening teater. En snaut tre timer lang skildring av hvor hardt se at fisken var samlet, men kun dampskipene fikk ikke lenger enn nødvendig. At vi aldri blir mer enn det var å være fattig fisker på norskekysten for hundre tilgang til den, og notfiskerne ble stengt ute. Konfron- akkurat nok kjent med de forskjellige karakterene, er år siden, er ikke en sikker publikumsvinner. Men her tasjonen var uungåelig. også bare et pluss i min bok. Det forsterker opple- har scenetekstforfatterne Ragnhild og Terje Mærli (sist- Likevel er ikke Trollfjordslaget klimakset, men velsen når publikum skal føle at også de er en del av nevnte står også for regien) likevel klart det. kun en liten del av fortellingen. Det essensielle med kystsamfunnet på 1800-tallet. Vi blir kjent med befolkningen i en bygd i Sør-Trøn- Den siste viking er dilemmaet lofotfiskerne måtte leve Jeg sier det igjen; Dette stykket er, som med så mye delag, i hovedsak Kristaver Myran og hans familie, med. De hadde koner og barn som de elsket, men for annet, ikke kun for de som har lest boka. vinteren 1890. Han har skaffet båt, samlet et lag og er å kunne forsørge dem, måtte de risikere livet på sjøen. på vei til Lofoten på sildefiske. Vi blir raskt introdusert ­ Dessuten­ var det harde lofotfisket selve livet for mange. for fiskerne og deres familier, og får et bredt bilde av Når alternativet var å bli bonde eller lærd, var det mye hvordan livet på den tiden var. bedre å slite på sjøen. Du tror det kanskje ikke, men tre timer med fattigdom Å beskrive deres strabasiøse ferd nordover løses I motsetning til i mange norske filmer, klarer skue- og fisk kan faktisk være spennende. Denne skribenten meget bra i form av fantasifulle kulisser og en koreo- spillerene her å levere overbevisende prestasjoner. Vi ble i hvert fall sittende stille med vidåpne øyne og klump grafi som gjør selv publikum sjøsyke. Vi klarer uten får virkelig føle fiskernes savn til dem der hjemme, i halsen under Den siste viking

50 ANMELDELSER

restaurant/mat Krambua - Krambugata 12

tekst: fisk [email protected] FOTO: SVIN Potetproblemer

Krambuas lune lokaler varmet Fisk & Svin idet de hutret seg inn fra det horisontale regnværet som velsignet Trondheim denne ettermiddagen. Krambua reklamerer for seg selv med utsagnet «hos oss finner du paraplyene i stativet, ikke i drinkene». På tross av denne lovnaden kunne ikke Svin finne noe stativ til sin våte paraply. Innenfor uværet var det fortsatt ganske rolig på det gamle bakeriutsalget, selv om flere middel­aldrende menn satt rundt bordene med det som neppe var dagens første halvliter. Til tross for det brune og rustikke inventaret var det neppe byens løse fugler som nøt sin ettermiddagspils på Krambua. Til det er nok halvliterprisen (61,-) noe høy. Støyni- ikke å sitte på harde og kalde trestoler. På Krambua er men smakte som den skulle. Tilbehøret sto det verre vået skulle likevel vise seg å stige proporsjonalt med setekomforten prioritert ved baren, noe stedets stam- til med – de tre potetene hadde svært merkelig konsis- regn­frekvensen utenfor. gjester åpenbart visste fra før. Fisks løsning ble å søke tens og smakte ingenting. Potetskivene i Fisks bacalao Krambuas meny er enkel, men samtidig variert. varme i Krambuas hjemmelagede bacalao (169,-). var av samme tragiske karakter, og utgjorde som sagt En kort lunsjmeny byr på klassikere som blant annet Sistnevnte rett, oppkalt etter det portugisiske ordet en altfor stor del av innholdet. Pregløse hermetikkpo- karbonadesmørbrød, Club-sandwich og Cæsar-salat. for torsk, ble i menyen beskrevet som «klippfisk, tomat, teter hører strengt tatt ingensteds hjemme, og i alle fall Blant hovedrettene kan man velge mellom tre fiske- paprika, løk, potet, oliven og masse olivenolje». Det ikke innenfor Krambuas ellers koselige konsept. retter og fem kjøttretter, samt en ukemeny som var betraktelig større mengder løk, tomat og poteter omfatter tradisjonell norsk husmannskost som salt- enn klippfisk, men når det kom til olivenolje holdt Under Dusken er på let etter et godt kantinealternativ kjøtt, fiskeboller, kjøttkaker og Svins valg: stekt sei kokken det menyen lovte, og vel så det. Den glohete for en typisk ukesluttmiddag. Den beste hovedrett og med kokte poteter, revet gulrot og løksmør til 110 ,-. og salte gryten varmet godt i en frossen kropp, så Fisk billigste halvliter er målet. Krambua er førstemann ut Fisk hutret fortsatt av det hustrige været, og det hjalp var egentlig fornøyd. Svins sei var i overkant stekt, og sliter litt med både poteter og pris.

KONSERT få som møtte opp på Klubben for å bivåne The South. De som var der, fikk oppleve et samspilt band, med The South - Klubben, særlig solid innsats fra trommis Stian Lundberg og Studentersamfundet - 26. januar «multigitarist» Terje Uv, begge to kjent fra Johndoe. tekst: Morten Fiskvik Selv om det så ut som alt fra frontfigur Alexander [email protected] Pettersen til en for anledningen innleid tamburinist FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN trivdes på scenen, gnistret det ikke akkurat i Klubben. Dette har nok også noe med musikken å gjøre - kontrastene er store mellom låter som «Nothing Scares Me Now», som med sitt enkle og fengende Bare nesten mandolinriff gjør at man må trampe takten enten Countrysjangeren gjennomgikk store kontraster man vil eller ikke, og nevnte «All On Purpose». Dess- på Studentersamfundet den siste helgen i januar. verre havner litt for mange av The Souths låter i Fredag kveld kunne Storsalen minne om et nord- siste kategori, og da får et konsertpublikum raskt trøndersk samfunnshus på en gjennomsnittlig lyst til å dempe (den for all del svært gode) lyden, andrejuledagsfest, da Hellbillies med sin distrikts- slik at man kan snakke sammen med musikken i vennlige countryrock ga alt for en svært begeistret bakgrunnen. forsamling. Den rake motsetning (hva både band og Etter en liten time på scenen valgte The South til publikum angår) fant sted i Klubben sent lørdag. sist å gjøre en cover av Ryan Adams’ «Let It Ride». Trondheimssekstetten The South befinner seg Versjonen var overbevisende, og bandet viste nok i noe som kanskje kan kalles et countryvisepop- en gang at de er flinke til å spille gode låter, men landskap, og det er lett å la tankene gå til mer nettopp dette faktum blir dessverre mer trist enn kjente artister som Wilco, Ryan Adams og Bruce en kompliment. Pettersen uttalte at han ville vært Springsteen. Deres «All On Purpose» har surret en verdens lykkeligste mann om det var han som hadde god del på P3 de siste månedene og kan vel først skrevet denne låten. Og det var nettopp inntrykket og fremst karakteriseres som nettopp radiovennlig. som satt igjen da konserten var over: At The South Dette er jo hyggelig, men avstanden fra hyggelig til vil mye, men ikke nødvendigvis får det til. kjedelig kan ofte være skremmende liten, og denne avstanden nedlegges litt for ofte av The South. Til tross for god lyd og fint samspill i Klubben ble mer enn hyggelig. Det føltes som om bandet gjør seg Selv om bandet er fra byen, var det overraskende dessverre ikke konserten med The South veldig mye best på plate, som bakgrunnsmusikk.

51 ANMELDELSER STUDENTRADIOALBUMET SAMFUNDSMØTE Blitzen Trapper - Wild Mountain Nation - Lidkercow Ltd. «Miljømytene» - Storsalen, Studentersamfundet - 26. januar

tekst: Pia Farstad Eriksen [email protected] tekst: Morten Fiskvik [email protected] FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN Feel-good psykedelia Mytisk møte

Etter å ha hørt den første låten, «Devil’s 70-tallets rockerepertoar. Dette er skik- A-Go-Go», fra Blitzen Trappers tredje kelig feel-good musikk, som gir litt over album, Wild Mountain Nation, må man en halvtime med morsomme oppfinnsom- spørre seg om disse folkene egentlig har heter. lært seg å holde takten. Dette høres ut Siden Blitzen Trapper har greid å som en gjeng som slår løs på et kasse­ presse så mange sjangere inn på samme rollesett uten å ha det minste peiling på skive, blir blandingen deretter også. Når hva de driver med. du minst venter det kommer låten «Woof Forskjellen fra første låt til den neste & Warp Of the Quiet Giant’s Hem» ut fra kunne ikke vært større. Fra noe som høyttalerne. Vokalen består av å kun nærmer seg surrealistisk støy, går det synge «yeah-yeah-yeah-yeah», noe som over til albumets tittellåt, «Wild Mountain virker utrolig irriterende, sammen med en Nation». Sammen med godbitene «The gitar på villspor. Det blir i meste laget. Ser Green King Sings» og «Murder Babe» er en bort fra dette utbruddet av musikalsk det dette som virkelig viser hva Blitzen støy, som er utrolig lik det forvirrende Trapper er gode for: en herlig miks av førsteinntrykket, så er det en utrolig indie, elektronika og psykedelia. Skal en god underholdningsverdi på plata. Vari- sammenligne dette med noe, må det være asjonen er så stor at de til og med har en blanding av Grateful Dead, Lynyrd fått slengt med noen country-låter som Skynyrd og Led Zeppelin. Låtene høres «Country Caravan» og «Badger’s Black ut som de kunne være plukket rett ut av Brigade». Du blir i alle fall ikke lei med det første. Med Wild Mountain Nation har Blitzen Trapper greid å lage en skive med mye vari- Det er lite å si på engasjementet rundt De tre påfølgende innleggene asjon, fra vakre psykedeliske indielåter til syk støy. miljøsaken i disse klimatider. Nærmere var da likevel noe av det bedre man fire hundre mennesker var til stede i har hørt, om man skal sammenligne Storsalen da miljømytene skulle rives med Studentradions «kunstneriske» PLATE ned en gang for alle. I samfundet- innslag etter Bolland. Deretter fulgte Jens Carelius - The First Songs - Big Dipper programmet blir møtet beskrevet på Rolf André Bohne, som har doktor- følgende vis: «Denne kvelden ønsker grad i industriell økologi. Han strødde tekst: KNUT STEINFELD [email protected] vi å sette søkelyset på sentrale dilem- rundt seg med tall, og raste gjennom maer i miljødebatten. Hva betyr noe? en rekke kurver og diagrammer i en Hva er bortkastede ressurser? Og, ikke imponerende hastighet. Dette bidro Enkelt genialt minst, hva kan studenter gjøre? På ekte nok dessverre til at salen følte seg (...) studentvis gir vi deg et miljømøte mer forvirret enn opplyst da han var Terninger lander som regel på øvre songwriter–sjangerens klassiske barne- der handling står i sentrum.» Nuvel. ferdig. De to siste innlederne, region- halvdel når musikk anmeldes, og super- sykdom. Han presterer å være ærlig uten Som i de fleste norske miljødebatter leder Hilde Opoku i Grønn Hverdag og lativer har med tiden blitt intetsigende. å bli sutrete. Lydbildet er som sagt uhyre ble det mest med praten. Eli Aamot, forskningssjef i Statoil- Med Jens Carelius’ The First Songs i spil- enkelt og effektivt. Primitivitet er nøkkel- Det hele startet lovende, med Hydro, virket nærmest malplasserte leren innser jeg hvor synd det er. Det er ordet. I det kalde mørke lydbildet varmer Olav Bolland, professor ved Insti- der de henholdsvis gjorde rede for sjelden kost å høre så god kvalitet. Det den hviskende stemmen til Carelius, og tutt for energi- og prosessteknikk, dørfabrikker i Ghana, og resirkulerings­ låter så enkelt og likevel avansert. For å gir lytteren epileptiske frysninger. og medlem av en ekspertgruppe system på oljeplattformer. lage The First Songs trenger man kun en Lyden av spolebåndsmaskiner og under FNs klimapanel. Bolland viste Ordvekslingen som fulgte førte båndopptaker, en mann med særegen gamle mikrofoner høres gjennom hele til informasjons­kaoset som herjer i debatten innom vidt forskjellige stemme og gitaren hans. Enklere blir platen. Platen ble faktisk spilt inn på media, og påpekte at verden neppe tema som søppelhåndtering, kjerne- det ikke. Ærligere blir det ikke. Likevel farens gamle tospors Tandberg. Å samle bare kan reddes med bedre løsninger kraft, busspriser og biogass. Det er jo feiler brorparten i forsøket. hele dette følelseregisteret på to spor er innen teknologi (og økonomi); det må fint og koselig at man kan diskutere Carelius har utstyrt seg med gitaren til intet mindre enn imponerende. Spesielt i tillegg skje noe drastisk med vår livs- slikt, men man lærte ikke hva studenter Bert Jansch, samt Nick Drakes stemme. gitarspillet er av ekstremt høy kvalitet. førsel, spesielt hva forbruk angår. Alle kan gjøre - det ble aldri et møte der Dette, ispedd en stor dose klassisk blues, Det er fristende å påstå at han solgte i salen var visst enig, men få så ut til handling stod i sentrum. Det er fris- utgjør et mesterlig heksebrygg. Care- sjelen sin til djevelen ved Majorstua- å ta det særlig inn over seg. Bollands tende å vise til Bollands ord om at man lius viser en ekstremt god forståelse av krysset i bytte mot ferdighetene sine. korte, men informative innlegg skulle i Norge heller ikke vil ta problematikken bluesen og spiller den med en sjelden Det er synd å skulle trekke fram enkelt- vise seg å være det eneste som virkelig ordentlig inn over oss før vi kjenner nerve. Tenk Skip James, Leadbelly og låter på et så gjennomført album som The overbeviste i Storsalen. den på kroppen. Robert Johnson smeltet sammen med First Songs. Men skal dette først gjøres, overnevnte artister. En våt drøm for alle kan man nevne «Song#1», «Summer som har en forkjærlighet for folk og blues, Skin» og «On Through The Morning». Sist- eller bare musikk generelt. nevnte kan best beskrives som sangen Som i de fleste andre deler av den norske miljødebatten ble det dessverre mest Jens Carelius unngår heldigvis singer/ Madrugada aldri maktet å lage. med praten på samfundsmøtet om «Miljømytene». Tidvis ble til og med flere myter skapt enn revet ned. Nick Drake ble forbigått i sin samtid. La for Guds skyld ikke det samme skje med Jens Carelius. The First Songs er altfor god til å gå i glemmeboken.

52 Kulturkalenderen 29. januar - 11. februar Kult! Dunkle ranere.

Tirsdag 29. januar Juri Gagarin DJ Ali Soulishhh fra Stud- Samfundet: Excenteraften på Klubben, entradion skaper funky stemning i hvor kybernetiker Trond Andersen gjør Strossa. rede for sine lystige fremtidsutsikter Blæst: Kakkmaddafakka & Matias Tellez under tittelen «Ingeniørens død i prat- skaper herlig stemning. makersamfunnet». Kafe Filter: Pernille Lund Hoel spiller Dokkhuset: Øyvind Farmen tar oss med flere instrumenter, som cello, fiolin og på en samtidsmusikalsk safari med sitt trekkspill. Møt opp på hennes solokon- trekkspill 20.00 i kveld. sert 21.00 i kveld for å finne ut hvilke hun Trøndelag teater: Den siste viking vises tar med til Kafe Filter. 18.00 hver dag i kalenderen, bortsett fra Olavshallen: Jan Eggum med band spiller mandager. konsert 20.00. UFFA: 21.00 er det konsert med TMB og Onsdag 30. januar «ett band til i hvert fall...» ifølge UFFAs Credo: Al DeLoner Trio (ex-Midnight nettsider. TMB + TBA, med andre ord. Choir) spiller i kveld 22.30. Lørdag 9. februar Torsdag 31. januar Samfundet: Samfundsmøte 19.00: Blæst: Tjuvstartfestivalen starter 22.00 «U-land i utvikling – kan alle vinne?» i kveld, med Deadends, Lillasyster (S) og Møt opp og vis din avsky mot statens Sham 69 (UK). subsidiering av norske bønder. DJ Radio Storås: 22.00 holder Like Rats From A Luxembourg og MoniTore presenterer Sinking Ship releasekonsert for deres «The Soul Shack Shakers» på Selskaps- debut-EP, SXY SXY GSW EP. siden 22.00, samtidig som DJ Chmmr Olavshallen: 19.30 byr TSO på «Musi- regjerer i Strossa. Ved midnatt spiller kalske milepæler», det vil si verker av The Danny Cannon Show på Knaus. Esa-Pekka Salonen, Frederic Chopin og Dokkhuset: Petter Wettre Kvartett og Johan Halvorsen. Solist er Håvard Gimse den svenske jazztrioen MusicMusicMusic og konsertmester den ikke assosiativt spiller fra 22.00. ukjente Jonas Båtstrand. Fru Lundgreen: Insense + Grown Into POPULÆR: Urørtvinner Matias Tellez spiller på Blæst 8. januar. (Foto: Ståle Lind Storvik.) Nothing 22.00. Insense spiller teknisk Fredag 1. februar krevende, men dog fengende, metall. Samfundet: UT-awards, Adresseavisens hans Manchester City uansett tape i dag. endelig har fått tjueårsgrense, men blir Åokei. noe pinlige prisutdelingsaffære, avholdes I Storsalen er det festmøte om humor 19.00, veldig fornærmet over å ikke bli spurt om 20.30 som vanlig i Storsalen. Konferansi- noe som bør bli morsomt. Etterpå byr Bugge legitimasjon. De truer med å forlate stedet, Søndag 10. februar erer er Jonas Skybakmoen og Mona Grudt, Wesseltoft på sin fascinerende jazz i samme og så går de inn. Samfundet: Kino i Storsalen: Mein og utvalgte artister fra fjorårets hype (for sal fra 22.00. Samtidig spiller DJ Washing Führer vises fra 20.00. eksempel Lionheart Brothers, Moving Machine i Strossa, mens The Shock sjok- Onsdag 6. februar Dokkhuset: 20.00 spiller Dena Piano Duo Oos, Samvirkelaget) bidrar på scenen. kerer med sin knallharde rock på Knaus Samfundet: Fotogjengen holder ryddesalg musikk av Mozart, Grieg og Sinding. Sist- Det loves også «STORE overraskelser», ved midnatt. i Strossa 18.00. Møt opp og finn mang en nevnte er en av vårt lands mest glemte noe som kanskje kan tolkes dit hen at Blæst: Tjuvstart Klubb byr på skotske Gay visuell godbit til en billig penge. komponister, mest sannsynlig fordi han det hele ikke blir like syyykt kjedelig som Against You. meldte seg inn i Nasjonal Samling åtte sist? 23.00 er det nachspiel på Klubben, Fru Lundgreen: Daisy’s Dead (tidligere Torsdag 7. februar uker før sin død. Men musikken lever. og konserter med Skurk og 22. Beinhard) spiller rock. Whomo varmer Samfundet: Glemte du Fotogjengens rydde- Storås: Som vanlig er det Guitar Hero- Blæst: Tjuvstartfestivalen fortsetter i opp. Fra 22.00. salg i går? Fortvil ikke, i dag har du sjansen turnering søndag kveld. kveld med Bitch Cassidy, Necessary Inter- igjen – samme tid, samme sted. Tre timer Accra: Finale i Afrika-mesterskapet i galactic Cooperation (US/N) og Quit Your Søndag 3. februar senere er det stand-up på Klubben. fotball. Det blir kokelikoko! Dayjob (S). Samfundet: Kino i Storsalen 20.00: Dark Blæst: Memo Gonzalez & The Bluescas- Dokkhuset: Ellevill jazzkveld med Chris- blue almost black. ters (US) leverer genuin blues på Solsiden Mandag 11. februar tian Wallumrød Ensemble, Norchestra og Storås: Hver søndag fremover er det Guitar i kveld. Samfundet: Arsenal lager hårgele av Lawrence Casserley fra 20.00. Hero-turnering på Storås. Olavshallen: 19.30 inviterer TSO-kompo- Gamsten & co. Royal Garden: To gamle gubber, nærmere Royal Garden: Åge Aleksandersen og Mikael nist Knut Vaage «I selskap med giganten», bestemt Åge Aleksandersen og Mikael Wiehe, gjentar fredagens antatte suksess med andre ord Beethoven. Hans syvende Tirsdag 12. februar Wiehe, holder konsert sammen 20.00. 19.00 i kveld. og åttende symfoni møter urfremføringen Du får rykende fersk dusk, tilfeldigvis Kafe Filter: Transjoik-stjerne Frode Fjell- av Vaages Kyklop for orkester. samme dag som «Siv Jensen-festi- heim og finske Ulla Pirttijärvi 21.00. Tirsdag 5. februar valen: en hyllest til smalkunst» Samfundet: Klassisk Aften 20.00 på Fredag 8. feburar starter. Dette til glede for alle unntatt Lørdag 2. februar Selskapssiden. Nyt vakker musikk og noe Samfundet: Kino i Storsalen 20.00: Terkel Sindre sivilarbeider, som må kjøre og Samfundet: Det hjelper ikke hvor mye godt å drikke. i knipe. DJ Tusen Turister snurrer fengende bære og kjøre og bære og kjøre og tyggegummi Svennis tygger. 13.45 vil 3B: Nina og Stine er lettet over at 3B popmusikk på Klubben fra 21.00, mens DJ bære og kjøre og trøste og bære.

53 I see I said, my-see I said Got the whole industry mad at me I said

Nr.2, 2008 9 ¾.årgang spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott Spitposten Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng):

Spitposten registrerer...

... at Stjernø-utvalget ønsker å gjøre Måtte stryke Tobben Digernes til überrektor over hele Samfundet boikotter 2008 landsdelen Midt-Norge Styret på Studentersamfundet har i år ... at den grinete gubben sier «Vil ikke, vil unnlatt å lage programmet for våren Samfundetprogrammet. Med unntak av i sju timer på ikke» med synlig påtatt ydmykhet 2008. I stedet har de laget programmet permen. ... at med så stort hode burde man glatt for våren 2007. Foreningen for Histo- – Som alle historieforskere som arbeider eksamen kunne være rektor for minst to landsdeler rieforfalskning (Hist), som arbeider for for å påvise mangler og feil i offentliggjorte ... at store «hoder» glatt kunne vært å påvise mangler og feil i offentliggjorte publikasjoner vet, er det jo permen som Student Rens Smalseng rektum mellom minst to «landsdeler» publikasjoner, går skarpt ut mot det de gjelder. DET er jo åpenbart, buldrer Hist. fortviler over manglende ... at apropos hull, en norsk riksavis slo mener er historieforfalskning. Med hjelp fra Hist klarer Spitpostens på stortromma med forsiden «Fødte i do - gravende journalister å spore opp årsaken tilrettelegging på eksamen. ble rørlegger». – Dette er kontrafaktisk historieskriv- til forfalskningen: ... at ifølge avisens nettsider ga papir- ning. Her forsøker Samfundet å omskrive Ved inngangen til 2008 la styret frem et Ved høstens eksamen fikk ikke Smalseng utgaven «den dramatiske fødselen bred historien, men vi oppdaget det! Hurra! forslag om at «våren 2007 ikke var tilfred- det han hadde krav på: omtale». Dette er en seier som vil inngå i historien stillende gjennomført». Blant annet savnet – Jeg anmoda innstendig om å få tilret- ... at hvorfor i granskauen som en historisk historieforfalsknings- Øyvind yndlingsbandene Space of Waste telegging, men jeg fikk det ikke, babler ... at Spitposten alltid har lurt på hva som forskerseier, sier Hist i en evinnelig lang og Hissig Driks-i (baren). Smalseng, og jatter videre: skjuler seg inni granskaugen pressemelding. – De lurte ikke meg, jubler Hist avslut- – Likevel ble jeg headhuntet til å sitte i ... at det kanskje er Stjernø-utvalget, hvis Det står nemlig 2008 på store deler av ningsvis. SP diverse utvalg for destruksjonen av høyere de ikke allerede leter etter pepper’n utdanning. Nå er det ikke så viktig lenger, ... at Morgenbladet leter etter nye eiere og filosofi, filosofa, filosoblablabla, avslutter helst en eier med mediekompetanse Smalseng, og stryker videre. SP ... at Spitposten nominerer Finansstyret ved Studentersamfundet i Trondheim vedtil jobben ... at vi likte måten Finansstyret prøvde Stjernø-krig å rævkjøre skjiitavisa Under Dusken på, og Da Akademisk Radarklubb (ARK) en håper de gjør det samme med den kvasikultu- kald januardag oppdaget en flekk på relle ordgyteren med røtter i NS-bevegelsen, skjermen, trodde de til å begynne med Morgenbladet det var en ekstraterrestriell grøtklump. ... at sorry Nils, det der kommer ikke Men snart skulle det vise seg å være en tullingene i «Avisen med en hest som logo» budbringer fra det ytre rom. til å glemme Samtidig forstod man at den hadde ... at Kosmorama igjen er ute og slår på kringkastet signalet sitt lenge. Det ble stortromma et stygt sjokk for mattenerdene i Real- ... at de denne gangen hevder at regissøren fagbygget da de forstod at de mystiske Peter Greenaway skal gjeste festivalen lydene de lenge har hørt, slett ikke er rar ... at nevnte «festival» har hatt en så samtidsmusikk av Arne Nordheim. Tvert massiv satsing på reklamefilmer at de ikke imot er de en utenomjordisk intelligens’ har budsjett til å vise filmene noe sted forsøk på å gjøre seg forstått. ... at vi fortsatt har gode minner fra da Steve Buscemi og Gabriel Garcia Bernal Synger ut mot tramp fra oven slo seg løs på festivalen i fjor Signalet ble dekodet, og er tildelt ... at hvis Kosmorama likevel skal fake kodenavnet «Stjernø-rapporten». Det kjendisgjester kan de gjøre det bedre enn Peter Greenaway TREFFSIKKER: Man kan nå langt med offentlige utredninger, men ingenting slår en god, ... at Spitposten annonserer: gammeldags laser. ... at Ingmar Bergman, Charlie Chaplin og Sergei Eisenstein kommer til årets Kozmo- viktigste budskapet i denne «rapporten» Denne tolkningen har visstnok blitt rama, Spitpostens egen filmfestival skal visstnok være å samle alle landets tatt vel imot ved landets høyskoler, som ... at Kozmorama jobber hardt for å ikke universiteter og høyskoler på et så lite med stor iver har erklært krig mot den assosieres med 14-åringer område som mulig. fremmede skapningen. ... at festivalen har leid inn en velkjent – Dette er forstemmende, utbasunerer – Dette er en gyllen mulighet for advokat. Advokaten misforsto imidlertid Banjolutt Syng, stipendiat i beauvoiri- oss til å teste ut en hel rekke obskure oppdraget, og har heller fokusert på at det ansk musikkestetikk ved Høgskolen i doktorgrader. Her skal både ballistisk er ok å assosieres med 14-åringer Trangvik. granittsløyd, elektrokjemisk sauegjel- ... at advokaten heller bør jobbe for – Det hele er et komplott for å gjøre ding og astrologisk metakirurgi komme Lommorama. ALLTID BEREDT: NTNU stiller sitt rakettskjold det mulig å utslette hele sektoren på én godt med, sier Syng med et lidenskapelig ...at faen, nå er vi der igjen.SP til disposisjon mot trusler fra det offentlige gang. glis om munnvikene. SP rom. Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng): satse pånettavis. omsider bestemtsegforå Spitpostens redaksjonhar nett! satser på Spitposten mæ sjøl-skitbra! signert novælla erotiske med drøss heil på? som liggutpåinternetten. underdusken.no og aill derre ainner skiten posten.no istedet for myspace, facebook, likevel at aill studenta ska besøk håpe www.spit- vi men med, begynn å te satsinga vil istedet si at vi e ganske nøktern på herre ham selv. kommer på at redaksjonen kun består av på, men ringer oss raskt opp igjen da han ska ravbrækkheilereddaksjonenmin! tens nettsidersanne? Spitpos- på finne å sudoku være vil kun satelittelefon påferieiRhodesia. førr framtida, meddeler Sørv-Heshing overmedium realt et værden vi gir Einndelig Heshing gledersegsometbarn: Sørv- Tore Fritss Nettredaktør tirsdag. neste til natt - bram ikke brask, kun og - brask med lansert bli vil Spitposten.no Fish’n LooksAlike SPITPOSTEN RETTER ALDRI av gamledamer. ikke. Vi larossikkeoverstyre beklage. Spitpostenbeklager sier Borhaug,ogbaSpitposten Jeg harikkeselvironilenger, av redaktøsMarteBorhaug.– trykket vietbehandletbilde I forrigeutgaveavSpitposten – Detbørdåkk!SP – Vi«gleder»oss. en lov æ kainn sudoku te tillegg I – –Javisst,brølerSørv-Heshing. legger vi før til legge å annet Noe – – Beklager, æ ment itj det siste der. Æ legger og rasende blir Sørv-Heshing – Kor har du hørt det? Fadderoillan, æ begynnelsen i det at om ryktene Er – – Herre her bli foillstendig fantastisk!

Beans En brosomKwai(arbeidstittel5b) v edn vr. tr, kte dråper skitne Store, våre. hendene av i gjøre skal vi hvor lytter ikke vet Vi og taushet, med. føler forhutlede Vi over fotgjengere. snøslaps forgangen kaster og veibanen vrenger som trailer – jeg sa dem, for til sa Jeg hah! Rævkjøring, veiskjøring. marionett en handelsstanden, enveiskjøring, schmen- Bare talrunker. nomgå. – Rødebro,dødebro. Støv tilstøv ikke. Jegbarestårher.Helvete. Men jeg klager liksom. taken, Point er.» er. Væren er i seg selv. Væren er det det en sa gang han Nei sa: det. vent, «Væren hva jeg mener? Jeg tror det var Sartre som i. kaldt. Jævlig Kaldt. betongpilarene. runde de dypt dragavintervjuetsfjerde. bro, og Elgseter sukker et enkelt, trekker så alltid ikke er det bro, en å være – Det ingen båter. Under dengråbroseilerdet Stemmen drukner i lyden av en en av lyden i drukner Stemmen kapi- Jævla gullsol. en Under – Nå er det Gamle Bybro som får gjen- – Det er en metafor. Skjønner du ikke – Unnskyld? går det det er Det under. og Over – Vannet klukker ubarmhjertig mellom – Detersåjævligstress,liksom. av betong plutselig tar et mentalt skritt til bro en når i romtid-eteren oppstår som dragsuget enorme Det dragsuget. unna ikkeslipper vi Men banen. skygge å til av en potent tankerekke. Vi har mest lyst inn ibørstetstål. stansetbannord et større, noe på bilde et bare er Det tilværelsen. hele verden, Hele metafor. diger jævla en er det sa, det handler om egentlig. Det er som jeg selvfølgelig ingenting. Det er jo ikke dette kulturelle etterlatenskaper. vi små tekno - våre av skyggen hvor i er mennesker brått elvebreddene. forstår langs Spitposten ekko kaster gjaller og Lyden hoster. gjennom gitterverket av stålarmeringer, bro Elgseter strøm. skitten en som renner fludium intervjuets av resten der nordgående, for stedet i kloakkledning sørgående i idet en halvliter Dahls ved et uhell havner Et eksistensialistisk øyeblikk inntreffer Refleksjoner dag. armering ogsvevestøv. satt der inne i dypet, bak lag på lag med fort- banker hjerte ungt Et terapeuter. setter sitt marmorgrå blikk i Spitpostens du. triller gjennomdrensrørene. Et øyeblikk vakler broen på avgrunnen – Så sånn er det. Men dere skjønner i tradisjoner du har Der Faen. – og Broen opp titter bak brilleglassene vetgang, en Norge i størst var Jeg – nice place.Faenihelvete. subjektiv eksistens (våregenfantasi?). og objektiv mellom raskere mer mister sin essens, som veksler stadig samme elvatoganger.Hah! Den stårfortsatt,joda. pumpes stadig inn i Trondheim sentrum. linje fra forstedenes gehenna. Livsblodet Blendende øynene. lykter, øyne som jager varsomt i ubrutt åpner og stillingen hverandre. mellom å liker av ned rive de vi bånd mennesker vel en er bro, Men annet hva enn en representasjonfor elva. virkelig, ikke det er med kanskje vekk vaske brokker betong- enkelte sine den lar chagrin med et endelig stønn av tiårs oppdemmet gidder ikke.Faen,jeg saktmodig. bro Elgseter gjentar ikke, klager Jeg – Klimaks Trondheim. er dette for være, jo man skal det Og koli. Det ser forjævlig ut, for å være ærlig. siden, og blir bevisst på sin egen melan- Det erenstillenatt. very a it’s world, my to Welcome – Et siste utbrudd fra en bro som mer og den krysse ikke kan du sier, De – foster- fra seg reiser Spitposten Og broen styrter sammen i sitt spenn; Jeg det. si å lov være må det Men – Av: Hastverk& lastverk Sixpack-praten Returadresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim

ØYEBLIKK Baktanker Bilder fra medarbeidere i Under Dusken Da Mann møtte Henne

Mann skyver opp dørene. Testvinner-gele holder på plass en selvsikker hårsveis velmatchet til vinterens heteste dress. Han er ni nøye kalkulerte minutter etter avtalt tidspunkt (Ti signaler å gi på første date, punkt åtte: Travelhet signaliserer velstand). Ved et hvitduket bord sitter Henne. Hun ser Mann spasere inn blant bord og bestikk, og trekker diskret kanten på side sju-kjolen fem centimeter over kneet (Stevnemøte- guiden: Vær dristig, men ikke vulgær). To par øyne utveksler innviterende smil og faste håndtrykk. Mann trekker fra Hennes stol, så sin egen (George Clooney-intervju: «Gentlemannen lever!»). Han snakker ikke mer enn fem minutter om jobb av gangen, og passer på å gi Henne minimum tre, maks fem komplimenter før dessert. Henne bestiller kost- holdsekspert-anbefalt tunfiskmousse, og legger hodet på skakke for å signalisere at hun lytter. Mann tipser 15 prosent (Spør Økonomen: Hvor mye skal jeg tipse?) og komplimenterer servitør og kjøkken. De to går ut i bynatten, og Mann følger Henne hjem til døra. – Vil du bli med opp? («Gå rett på sak!») – Ja, gjerne. («Lev i nuet!») Opp en trapp, inn en dør, ut på det liksom-persiske teppet (Bli eksklusiv for en billig penge!). Fra teppet er veien kort til sofa, fra sofa til vin, fra vin til seng. – Vent litt. Mann haster inn på kjøkkenet, romsterer litt, før han returnerer med hendene på ryggen og hemme- lighetsfull forventning. Målet er nådd: Mann&Henne samlet under én dyne. Oppskrifter følges til punkt og prikke. Naboer vekks. Men så: Et smerfullt skrik. Her slutter gode tips og råd. Mann iler forvirret på seg klærne, piler over teppet og stuper over dørstokken – vekk fra en forferdet Henne. Én tanke kverner i hodet mens han haster hjem til sin hule: «Det sto visp!» Han vrir om nøkkelen og beveger seg målbevisst mot kjøkkenbordet. Der ligger artikkelen oppslått fra før i dag. Nederst står det: «...og helt til slutt runder du av med en god runde med henda og vips, så er du Kongen av senga». – Faen.

Trampe (Men du kan kalle meg blomst hvis du vil) Bakkebro

En tilfeldig ettermiddag i januar. Fotograf: Sarah Afeef