Stikka 1 2016
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stikka Layout: John HAMAR Y’S MEN’S CLUB Red.: Nils Kristian Nr. 1 2016 Årg. 45 FASTETIDA – EIN VIKTIG DEL AV KYRKJEÅRET F astetida er førebuing til påske. Den starter pasjonsgudstenester i fastetida. Det førde mel ikkje med Fastelavnssøndag, men med Oske- lom anna til at det her i landet blei bestemt at onsdag. Fastelavnssøndag eller søndag før fas- ein skulle preika over deler av lidingssoga kvar te skal førebu oss for fastetida, uten å føregri- onsdag i fastetida. Denne tradisjonen frå 1639 pa den. Dagen står på overgangen mellom fylgjer ein framleis i mange kyrkjer. Tekstane ”stall og krubbe” og ”kross og død”. om Jesu liding blei først brukt mest i Den stille veka, men etter kvart kom desse tekstane også Oskeonsdag har sin bakgrunn i den kyrkje- til å prega heile fastetida som tekstar for lege tradisjonen med å teikna ein kross med gudstenester på kvardagane. oske på panna til dei som gjorde bot som eit uttrykk for at ein nå Kampmotivet er gjekk inn i ei botstid. Dei som truleg det mest domine- gjorde bot, blei først reinsa for rande motivet i fasteti- oska då fastetida var slutt. Då den. Eller kanskje vi hel- blei tekne opp i igjen i det fulle ler skulle tala om kamp fellesskapet i kyrkjelyden. og siger. Jesus er den som både har kjempa Det at Oskeonsdag fekk ei og sigra for oss, Hebr. 2 særskilt tyding, har samanheng v.18. Kamp- og si- med måten å rekna fastetida på. gersmotivet pregar Ganske tidleg i Oldkyrkja tok dei mange av tekstane vi til med å praktisera ei 40 dagars møter i denne tida av fastetid. Bibelske førebilete var Jesu 40 dagar i kyrkjeåret. øydemarka. Elles tala ein også om Israels 40 års vandring i øydemarka og dei 40 dagane Til oss vil fastetida tala om kva det vil seia syndfloda varde. Nådetida for Ninive var 40 å fylgja etter Jesus. Ikkje i eit forsøk på å etter- dagar. I Austkyrkja hadde dei på 300-talet ei 40 likna han, men ved å leva så nær han at han får -dagars fastetid. I Vest, i Rom blei 40-dagars forma oss etter sitt Ord og ved sin Ande. Vegen faste vanleg ca. år 450. Dei to siste vekene av er for oss den same som for han: Gjennom fastetida kallar vi Pasjonstida. kamp til siger. Skilnaden er berre at han vandra vegen einsam, kjempa og stridde åleine, for at To motiv eller tankar knyter seg til fasteti- vi skulle få vandra vår veg og kjempa vår kamp da: Pasjonen -Jesu liding og Kampen – den samen med han. Elles understrekar fastefargen kristnes kamp. fiolett(blandingsfargen av blått og raudt) trua Frå reformasjonen blei det vanleg å halda (Fortsetter på side 5) 2 STIKKA ADVENTSFESTEN 07.12.2015 en 7. desember hadde Y`s men sin årlige Maten var et kapittel for seg i år. Den sedvanli- D adventsfest på Ynglingen i god, gammel ge «gryta» var byttet ut med lekker lammestek, stil. Det var 54 påmeldte og 57 frammøtte! Hyg- smakfulle rotgrønnsaker, gratinerte poteter, ny- gelig å kunne fylle salen med feststemte mennes- delig saus samt rørte tyttebær. Disse herlighetene ker en tirsdag før jul. Festkomiteen hadde lagt til var laget av kokken på Frimurerlosjen, fikk vi rette for en trivelig kveld. Terje ledet det hele på høre. sin lune, lett løsslupne måte. Kveldens festtaler var sogneprest i Vang, Irme- Sju fløytespillende jenter fra Toneheim innle- lin Bonden. Hun tok det kvelden. De stammet fra hver sin kant av lan- utgangspunkt i noe som hadde berørt henne spe- sielt i år, nemlig opple- velser hun hadde hatt sammen med sønnen sin i Berlin. Hun viste bilder av Gedenknis- kirche, som sto som en det, men det lød svært samstemt da de tonet i bombet ruin og et min- med sin musikk, avsluttet med kjente juletoner. nesmerke over krigens grusomheter. Ved siden President Lars Viggo la fram vårens program av hadde tyskerne i 1961 bygget på en ny del, to og oppfordret alle til å ta både programfolderen nye bygninger, og det hele blir en erindringskir- og Stikka med når de gikk. ke – et gudshus som skal minne oss om forso- Olav S. sendte rundt et kort med den årlige jule- ning. Inne i denne kirken finner vi Kurt Reubers hilsenen til Varde og ba alle skrive under. tegning av Stalingrad-madonnaen. Kurt Reuber, prest og lege, ble sendt til Stalingrad som feltle- Geir Bjørnar hilste fra Husstyret og kunne for- ge. Som trøst og oppmuntring for soldatene sine telle at i starten av januar flytter et nytt vakt- tegnet han til jul i 1942, på baksiden av et gam- mesterpar inn på Ynglingen. Han ville også ha melt russisk kart, denne Maria-skikkelsen som fram et par Y`s Men som han syntes fortjente en holder armene sine beskyttende rundt Jesus- ekstra påskjønnelse. Den ene var Terje. barnet. Han ville skape håp for soldatene i en tøff «Mangler det noe på kjøkken f.eks., og jeg spør og vanskelig tid. Året etter tegnet han en ny ma- Terje om han kan fikse det, er det alltid ja å få.» donna. Her ser vi tydelig at håpet også hos kunst- Den andre var Alf. Han har tettet igjen to kjeller- neren begynner å gå over i mismot. Kurt Reuber vinduer og fylt opp grunnplanet utenfor inn- kom aldri hjem igjen, men madonna-bildet ble gangsdøra, slik at en nå kan gå rett inn uten trap- sendt til hans familie. petrinn. De besøkte også en annen forsoningskirke, en som var blitt liggende midt i dødsonen, i ingen- mannsland, med høye murer rundt. Ingen fikk da brukt kirken, så den ble sprengt i stykker. I 1989 falt Berlin-muren, og nå er det også her reist en ny forsoningskirke. Disse forsoningskirkene og ordene på Reubers tegning av Stalingrad- madonnaen «Licht – Leben – Liebe» skal minne oss om hvor viktig det er å vinne tilbake håpet. Etter en god kaffepause med deilige kaker og hyggelig prat, og etter at bursdagssangen ble (Fortsetter på side 6) STIKKA 3 har ordet Presidenten har ordet : Gratulerer! Dugnaden og givertjeneste Etterat vi mistet «vårens vakreste eventyr», søp- pelplukkingen, har prosjekt- og økonomiutvalget gjort iherdige forsøk på å finne andre meningsfulle dug- nadsoppgaver. Vi er alle oppfordret til «å legge hode- ne våre i bløt» for å finne nye oppdrag til beste for økonomien og det sosiale fellesskapet. Dette må vi Mars fortsette med. Jan Kåre Hummelvoll 1. Tove Sellereite 2. Marit Svahn 3. Fortjenestefullt har utvalget kontaktet videregå- Roar Paulsrud 5. ende skoler og muliggjort oppgaver som eksamens- Astrid Stana 8. vakt på dugnad. Eksamen er jo også tradisjonelt et Ole Jacob Tomter 10. vakkert «våreventyr». En ulempe er imidlertid at den Carl W. Krohn-Hansen 16. enkelte må registreres som lønnsmottaker, og honora- Karen Sigrid Vedum 19. ret går gjennom hver og ens økonomi. Arbeidsgiveren Alf Jordheim 22. godtar ikke overføring av èn stor sum til et fellespro- Helene Landheim 29 sjekt. I forlengelsen av dugnaden blir det derfor opp til den enkelte hvor mye av inntekten som overføres til April Y`s Men’s konto. Det kan for eksempel være netto Åse Gaarden 4. etter skattetrekket. Johs. Kjørven 5. Hilda Mangrud 6. Bjørg Gloppen 9. Det er relativt få som har meldt seg som eksa- Kristin Mosvold 22. mensvakter, og flere har tatt til orde for at de heller vil Thorvald Sæhlie 27. bidra gjennom en ordinær givertjeneste. I prinsippet kan alle småjobber vi måtte ta på oss betraktes som en Mai Y`s Men- dugnad, og vi kan gi bort så mye vi vil. Sigvart Byberg 2. Gudmund Wien 7. Vi utreder spørsmålet om givertjeneste, blant an- Solveig Fjøsne Saltvik 8. Randi Aschim 12. net hva som kreves i forbindelse med mulig skattefra- Trond Buraas 15. drag. Noen vil nok hevde at vi like gjerne kan gi peng- Brit Randen 18. ene direkte til Ynglingen. En stor del av inntektene Johannes Johnson 19. våre havner der likevel, men ikke alt. Jofrid Wien 20. Astrid Rygh Eilifsen 22. Presidiet mottar gjerne synspunkter, og vi kom- Lillemor Langseth 26. mer tilbake til saken på et klubbmøte. I alle fall leter vi Solveig Kjos 26. fortsatt etter dugnader som forener økonomi og det sosiale. Lars Viggo 4 4 STIKKA STIKKA 4 STIKKA BIENE MINE. En dag ringte det en kar fra Stange kommune Faren min hadde tre bikuber. Det første opple- og spurte om jeg kunne skaffe arbeidsplass for flyk- velsen med bier var da jeg så at han løp vekk fra ninger. Bier må være en mulighet sa jeg. bigården og slo rundt seg. Han hadde fått flere bier Ismet Sabic fra Bosnia hadde opplevd at serberne brente ned huset han bodde i, drepte broren og på innsiden av jakka og fikk mange stikk. Det var andre slekntninger. Kona og barna klarte å rømme, en høytidsstund da far i august dro inn den gamle men Ismet ble tatt til fange. I lang tid sov han på sveiveslynga på kjøkkenet og vi slynget ut årets det harde gulvet i fangeleiren før han endelig ble honning. forent med familien sin og kom til Norge. Jeg hadde Da jeg var 7 år døde mora mi og da jeg var 12 ikke tid til å lære opp Ismet i birøkt, men tok kon- år døde han far. Før far døde hadde han giftet seg takt med yrkesbirøkteren Helge Wæringsåsen i Ringsaker. Han tok i mot Ismet og Ismet gikk i lære med hushjelpa vår, ho Oline. Vi bodde i Valdres og ett år. En dag var han tilbake hos meg. Ivirig på å måtte flytte.