Experimental Ironmaking Once More: Combining Theory and Fi Nd Material

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Experimental Ironmaking Once More: Combining Theory and Fi Nd Material DISCUSSION Q Fig. 1 Smelting according to Evenstad’s manuscript from year 1782, printed in 1790. The 60 pages long manuscript covers every aspect of contemporary ironmaking. Drawing H. Ness Experimental ironmaking once more: combining theory and fi nd material In the previous paper the Th e large number of sites, the older Borre in Vestfold, however not re- excellent quality of Norwegian ones very large with several furnac- ported in the same thorough way as Roman Age and Medieval es and up to 50 tons of slag, express those fi rst mentioned. blooms was documented. The that the process was reproducible. number of sites tells us that the In this paper I will suggest that the Smelting by the Evenstad technique method was reproducible, and processes were complex, but not by following his cookbook- like ad- that the blacksmith could make complicated. vice from the year 1782 is another, fi nished items from the blooms but successful story. By 14C-dating with a high output, very Th e quality is remarkable. A basic we know that it was introduced diff erent from many reported question is how the sintering of as- around year 1400, probably less experiments. sumed primary small fragments to than 50 years aft er the Black Death. large lumps of solid, slag-free iron Pictures, redrawn from experimen- Q Arne ESPELUND was achieved. Th e carbon control tal smelting are shown in Fig. 1. (NO) can be attributed to human eff orts while the sintering must be a pure- As shown, it is a step-wise process. ly physical phenomenon. A driving Wood is at fi rst transformed into Introduction force for the sintering process is the charcoal in the conical-shaped fur- In the previous paper A new look at lowering of the specifi c surface area, nace. It should be noted that a pri- experimental ironmaking (Espelund, as is also known for snow crystals, mary over-reduction to a carburised in EuroREA 2009) I presented the growing in time when left undis- metal is followed by an oxidising re- excellent quality of Roman age and turbed. In the year 1794 the Swedish fi ning by adding roasted ore at a late Medieval Norwegian blooms, most metallurgist Carl Rinman clearly ex- stage, when only a little remains in of which are now kept and preserved pressed that iron oxide must remain the furnace. Th is is a modern inter- in Norwegian archaeological muse- in the slag in order to fl ux it and also pretation of his very practical advice. ums. Because they are, so to speak, combine förena, the ductile grains of Th e product of the smelting is fi nal- slag-free, no smithing in order to re- iron (Rinman 1794:17). He inserted ly removed with a shovel. Some of it move slag was necessary. Th eir den- a rod of iron into the tuyere of his represents a bloom, while the rest is sities are around 6, in contrast to furnace in order to test the quality of thrown onto the slag heap. Th e proc- 7.8, which indicate that they are in the slag, a measure also known from ess therefore is direct only in the a primary state and were not infl u- the Catalan process. sense that it was performed in the enced by heavy smithing. Th is view- same furnace. It consists of reduc- point is also supported by the gen- Because of their quality, the out- tion followed by refi ning. eral lack of hearths and anvil stones put upon smithing of the primary at Roman and Medieval bloomery bloom into fi nished objects is as- As an example of a misleading ex- sites in Norway. Th ey number some sumed to represent some 90 %. periment, I would like to present 500 and 10,000 respectively. Th e Accordingly, the blooms indicate the following case study: Th e Nor- lack of entrained slag is expressed a process that is diff erent from the wegian TV NRK I on January 2nd chemically by the very low contents standard experiments of modern 2009 showed smelting which was of silicon (Si) and manganese (Mn) bloomery ironmakers with their claimed to be successful. Th e tap- (representing oxides) found by con- yield of some 15 to 20%. In particu- ping of slag went well while the iron ventional analysis of the metal, and lar I refer to reported experiments produced appeared to be brittle. their low densities due to empty mi- in a medieval type of furnace in However, when asked for details I cropores. Th ey appear to be evenly Sweden and Denmark. In Norway was told that bones had been added distributed and present no problem such experiments have been carried to roasted bog iron ore. Bones con- upon smithing. out at Kittilsbu in Oppland and at tain calcium oxide (CaO) and also 4 euroREA 7/2010 Experimental iron making once more DISCUSSION phosphorus( P), detrimental for the Th e removal, or exclusion, of car- quality of the iron produced. By re- bon in γ-iron can be expressed by placing iron oxide (FeO) in the slag, the equation: this (CaO) can increase the output as well as the fl uidity of the slag, C + FeO ↔ Fe + CO however, at the cost of metal quali- ty. Th e archaeologist T. Gansum has Th is is a chemical equilibrium, also added bones to his charge – in where C expresses carbon dissolved his case deliberately (Gansum & et in the metal. A high content of FeO al 2002). However, analysis of hun- corresponds to a low value for dis- dreds of ancient slag samples have solved carbon. only rarely revealed contents of CaO above 1% (Espelund 2009a). Th e idea should therefore be to main- tain iron oxide (FeO) together with In this paper I shall go into theoret- the metal produced, if possible “at ical details, show some analyses, ex- birth”, in the statum nascendi. How- press something about the ore sit- ever, at the operating temperature of Q Fig. 2 The Fe-C-diagram expressing stability ranges uation and present my ideas about a bloomery furnace – some 1100 °C for the different phases. Abscissa % C, ordinate tem- how a two-step process can be car- – FeO is solid. Its chemical function perature. A vertical line is drawn at % C = 0.2, a mate- ried out. can be taken over by FeO dissolved in rial of the best possible quality for general purposes in a liquid iron silicate, so-called fayalite the smithy. This iron must be produced as a solid in the Basics of the iron-carbon slag. Th is slag is fl uid at normal op- γ-state around 1100 °C, which is the operating tempera- erating temperatures and is therefore ture of a bloomery furnace -oxygen system separated from the solid iron. Th e re- Th e iron-carbon diagram is, from a maining question now is how we can metallurgist’s point of view, indis- secure a proper slag. Over-reduction pensable when the formation and to a carburized metal without the the quality of iron and steel are dis- benefi cial eff ect of FeO dissolved in a cussed. It is shown in Fig. 2. silicate slag seems to be the problem. Noteworthy is the line Acm, rep- From fi nds to theory resenting saturation with iron car- and back again bide Fe3C (or elemental carbon C), which reaches 2% at 1100 °C. Among archaeometallurgists in Carbon atoms are accommodated Norway the character of the slag in the face-centred crystalline cu- now is regarded as very signifi cant. bic structure of γ-Fe, also named Th e Roman type is vesicular, present austenite. A metal with 2 % carbon also as large lumps, expressing that it cannot be forged. solidifi ed in a slag pit. Organic ma- terial (wood) in the pit was imbed- Th e Baur-Glässner diagram, shown ded in liquid slag and later decayed. in Fig. 3 expresses both the relations Th e Medieval slag is mostly dense between gas mixtures, such as those and fl at with a smooth upper and a created in a bloomery furnace, and rough lower side, expressing tapping Q Fig. 3 The Baur-Glässner diagram for a combined pres- the phases α- and γ-Fe, carbon and sideways at ground level, while the sure of CO + CO2 = 0.4 atm., balance nitrogen N2. This is wustite (FeO). “Evenstad” type is porous, and that the typical gas created by combustion of charcoal in gas evolution, due to an addition of a bloomery furnace. Abscissa ratio CO/(CO + CO2), ordinate Th e lower curve shows the gas com- ore at a late stage, took place during temperature. Dotted lines in the γ-field express the carbon position in chemical equilibrium with solidifi cation. Because of its specif- content at different temperatures and gas mixtures. solid carbon. Notice that the content ic character, 14C-dating of charcoal of carbon monoxide (CO) rises dras- from a slag heap will rarely be a sur- tically between 650 and 800 °C. As prise to the experienced archaeo- seen, no reduction of FeO to metallic metallurgist. Th e three categories Fe can take place below a tempera- normally represent periods of max- ture of about 660 °C, which is a red- imum production around year 200, glow heat. Th e right curve expresses 1100 and 1600 AD, respectively. the gas ratio for coexistence of the lowest oxide FeO and the metal. Th is Wherever slag is present in large metal is practically carbon-free, well amounts, it expresses a large and suc- suited for forging, while the values cessful production.
Recommended publications
  • Menighetsblad Nr 2
    n e d a n g u d s d r å g e k r i k å p p p o TUSEN TAKK TIL t s a f o r ALLE FRIVILLIGE! t r e l l i t s d ø r d n a S r o d l a H g o m u l a M s n a H God sommer! MENIGHETSBLAD for Budal, Singsås, Soknedal og Støren JUNI 2020 NR 2 69. ÅRGANG SALMESKATTEN Herren selv vil sine berge, Ingen er så trygg i fare han er deres skjold og verge Over dem han seg forbarmer, Av Kjerstin Kosberg bærer dem på faderarmer. Livet har en start og en slutt, det er likt for alle Ingen nød og ingen lykke, mennesker. skal av Herrens hånd dem rykke For noen kommer slutten før den har startet, Han den beste venn blant venner, mens andre får leve i nesten hundre år. sine barns bekymring kjenner. Hver ny dag er en dag i resten av ditt liv, dette er tanker å ta med seg i hverdagen. Våre hodehår han teller, hver en tåre som vi feller Vi kom alle bekymringsløs til denne verden. Etter Han oss føder og oss kleder, hvert som vi blir voksne byr dagene på utfor- midt i sorgen han oss gleder. dringer som gir oss store eller små bekymringer. Salmen «Ingen er så trygg i fare» av Lina Sandell Gled deg da, du lille skare, gir tanker og håp om at vi ikke trenger å være Jakobs Gud skal deg bevare bekymret.
    [Show full text]
  • E6 Ulsberg - Melhus
    E6 Ulsberg - Melhus Gauldalskonferansen 28.oktober 2015 v/ ass. prosjektleder Vigdis Espnes Landheim 03.11.2015 Reguleringsplaner Status pr 27.10.15 03.11.2015 Status i reguleringsarbeidet STATUSLINJE Milepæl 2 Milepæl 3 Milepæl 4 Milepæl 5 År 2015 2016 kvartal 1. kv 2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 2.kv 3. kv 4.kv Ulsberg - Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende Vindåsliene fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen Vindåsliene – Vedtatt Vedtak i Soknedal sent. regplan. MGK Mindre kommune endring Soknedal sent. - Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende Korporalsbrua fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen Korporalsbrua – Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende Prestteigen fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen Prestteigen – Plan program Kreativ fase Teknisk Oversende Gyllan Innkjøp konsulent plan KU/ kommune Vedtak i Reg.plan Off. kommunen ettersyn Gyllan - Røskaft Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen Røskaft - Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende Skjerdingstad fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen 10.09.2015 E6 Ulsberg - Melhus Rennebu kommune ● Ulsberg - Vindåsliene – Teknisk plan og reguleringsplan i sluttfasen – Frist 01.11.15 – Oversendes til Rennebu og Midtre Gauldal kommune i november Midtre Gauldal kommune 5 03.11.2015 E6 Ulsberg - Melhus Reguleringsplan E6 Ulsberg - Vindåsliene Planmyndighet: Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune ● Oversendelse til kommunene Uke 50 ● Intern samarbeidsgruppe 24.11.15 ● Presentasjon i formannskapet i RK 03.11.2015 ● Ekstern samarbeidsgruppe 04.12.15 ● Presentasjon i NPM i MGK 19.10.15 ● Evt. presentasjon i kommunestyret i RK 19.11.15 ● Evt. presentasjon i kommunestyret i MGK 07.12.15 ● 1.gangs behandling/utlegging i RK 07.01.16 ● 1.gangs behandling/utlegging i MGK 18.01.16 ● Høringsperiode 01.02.16 – 01.04.16 ● Folkemøter på Berkåk/Støren Uke 7 ● Åpne kontordager på Berkåk/Støren Uke 8/9 ● Evt.
    [Show full text]
  • Rådet for Eldre Og Mennesker Med Nedsatt Funksjonsevne 1
    Møteinnkalling Utvalg: Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 11.06.2019 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Støren, den 03.06.2019 Svein Olav Johnsen kommunalsjef 1 2 Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr PS Referatsaker PS Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 - valglokaler 2019/934 RS Brev til eldrerådene LEVE HELE LIVET April 2019 2019/315 RS Fwd: Forberedelse til neste valgperiode - valg av 2019/2244 eldreråd Orienteringer om: - Aktivitetstilbudet v/Kristin Grindstuen, enhetsleder PLO - Demenstilbudet v/ Kristin Grindstuen, enhetsleder PLO - «Leve hele livet» v/ Kristin Grindstuen, enhetsleder PLO - Arbeidet med helse og omsorgsplan v/ Svein Olav Johnsen, kommunalsjef 3 PS 5/19 Referatsaker 4 Til eldrerådet i din kommune April 2019 Leve hele livet Regjeringen la «Leve hele livet» den 4. mai 2018. www.levehelelivet.no Reformen skal bidra til: • at eldre kan mestre livet lengre, oppleve god kvalitet og ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det • At pårørende kan bidra uten at de blir utslitt • At ansatte opplever at de kan bruke sin kompetanse i tjenesten og gjøre en god jobb Kvalitetsreformen skal settes på dagsorden i både kommunene og fylkeskommunen i 2019. Kommunene og fylkeskommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer når det gjelder innsatsområdene for «Leve hele livet». 2019 et viktig år når det gjelder å involvere brukerne selv og deres pårørende. Arbeidet med reformen er nå i gang og ditt eldreråd kan følge Helsedirektoratets jobbing med reformen på vedlagte nettside; https://helsedirektoratet.no/leve-hele-livet-kvalitetsreformen-for-eldre Formålet med nettsiden er å gi generell og oppdatert informasjon om arbeidet med reformen.
    [Show full text]
  • Deltakerliste Årsmøte Geno 2021.Pdf
    Deltakerliste – Digitalt årsmøte i Geno 2021 Styret Styreleder Nr 1 Jan Ole Mellby 1747 Skjeberg Nestleder: “ 2 Anne Margrethe Solheim Stormo 8146 Reipå Styremedlem: “ 3 Elisabeth Gjems 2450 Rena Styremedlem: “ 4 Vegard Smenes 6532 Averøy Styremedlem: “ 5 Ole Magnar Undheim 4363 Brusand Styremedlem: “ 6 Jon Sandal 6843 Skei i Jølster Styremedlem: “ 7 Anne Guro Larsgard 1435 Ås Årsmøtet Årsmøtets møteleder Nr 101 Nina Engelbrektson 6823 Sandane Årsmøtets varamøteleder ” 102 Knut Harald Bergum 2917 Skrautvål Region Nord: nr 8 Ingebjørg Grindhaug 8980 Vega ” 9 Marita Katrin Helskog 8288 Bogøy ” 10 Dag Runar V. Wollvik 9144 Samuelsberg ” 11 Stine Marie Jelti 9845 Tana “ 12 Øyvind Lehn 8404 Sortland Region Midt: nr 13 Anne Stine Foldal Aam 6150 Ørsta “ 14 Iver Fossum 7288 Soknedal “ 15 Ragnhild Kjesbu 7670 Inderøy “ 16 Berit Haarstad Foss 7340 Oppdal “ 17 Anne Merete Hansen Lines 7176 Linesøya “ 18 Bård Arne Mjøsund 7877 Høylandet “ 19 Lars Egil Hognes 7732 Steinkjer “ 20 Nina Vangen Ranøien 7320 Fannrem “ 21 Ingunn Torvik 6639 Torvikbukt Region Sørvest: nr 22 Nils Magne Gjengedal 6829 Hyen “ 23 Marianne Goderstad 4900 Tvedestrand “ 24 Håvard Ellef Haugland 4646 Finsland “ 25 Liv Haukås 5570 Aksdal “ 26 Torgeir Kinn 4020 Stavanger “ 27 Ingunn Skeide 6848 Fjærland “ 28 Tommy Skretting 4360 Varhaug “ 29 Anders Sæleset 5600 Norheimsund “ 30 Inga Skretting Timpelen 4354 Voll “ 31 Magnar Tveite 5713 Vossestrand Region Øst: nr 32 Odd Martin Gaalaas Baardseth 2360 Rudshøgda “ 33 Leif Einar Bratengen 2387 Brumunddal “ 34 Mona Hvaale Fretland 3618 Skollenborg “ 35 Halvor Gauteplass 3580 Geilo “ 36 Tove Grethe Kolstad 2950 Skammestein “ 37 Lars Egil Lauten 2040 Kløfta “ 38 Nina Rokvam 2651 Østre Gausdal “ 39 Gunn Randi Finstad 2485 Rendalen TYR: nr 40 Asbjørn Dahlen 6638 Osmarka Q-meieriene: nr 41 Magne Helleland 4054 Tjelta “ 110 Erling Surnflødt 2653 Vestre Gausdal Ansattes utsendinger: nr 42 Idar Dombestein 6730 Davik “ 43 Ellen J.
    [Show full text]
  • Kan Ikke Si Nei Til Søknaden Fra Røros
    - Kan ikke si nei til søknaden fra Røros Rettighetshaverne i Forollhogna var samlet til møte på Kvikne i går kveld, for blant annet å diskutere årets oppsynsrapport, jegermoral og erfaringene med "fri jakt" på tirsdager og onsdager. Det ble også en diskusjon om ønsket fra Røros om innlemmelse i villreinområdet. Foto: A. Nyaas Grunneiere i vestre deler av Røros ønsker å være med i Forollhogna villreinområde. Arealet i Røros er på 107 000 dekar, og vil - med nåværende kvotestørrelse - utløse en fellingsrett på cirka 40 dyr årlig. Villreinområdet ble opprettet i 1956 - og klart definert av Landbruksdepartementet. I rettighetshavermøtet på Kvikne i går kveld påpekte to av nemndmedlemmene følgende: "Vi kan ikke si nei til søknaden fra Røros". Av samme mening var områdesekretær Terje Borgos. Brevet fra Landbruksdepartementet blir med andre ord avgjørende når søknaden behandles i villreinnemnda. Ifølge nemndleder Per Ousten vil vedtaket fattes før årsmøtet i Forollhogna villreinområde i mars/april. Tekst:: Arne Nyaas [email protected] Forollhogna villreinområde har per dato et tellende areal på 1.843.181 dekar, som omfatter områder i Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen i Sør-Trøndelag og Os, Tolga og Tynset i Hedmark. Det omsøkte området i Røros har ifølge opplysninger gitt under møtet på Kvikne i går kveld, et tellende areal på 107.000 dekar. Til sammenligning har Holtålen i dag et tellende villreinareal på 368.700 dekar og Os et tellende areal på 220.000 dekar. - Vi har mottatt søknaden fra Røros, og nemnda har diskutert saken i to møter allerede. Vi kommer til å fatte vedtak i god tid før årsmøtet i villreinområdet, bekrefter Per Ousten, som viser til det 54 år gamle brevet fra Landbruksdepartemenet og bekrefter at også han er av samme mening: Søknaden fra Røros må godkjennes.
    [Show full text]
  • Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Utvidelse Av Solberg Steinbrudd I Midtre Gauldal Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 27.05.2019 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 17/02640-12 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for utvidelse av Solberg steinbrudd i Midtre Gauldal kommune. Tiltakshaver: Koren Sprengningsservice AS. Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 28. juni 2017. TELEFON + 47 73 90 46 00 Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser [email protected] E-POST for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber WEB www.dirmin.no kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter GIRO 7694.05.05883 som ikke står på adresselista for denne høringen. SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 ORG.NR. NO 974 760 282 Høringsfrist: 24. juni 2019. SVALBARDKONTOR Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. TELEFON +47 79 02 12 92 Sammendrag av søknaden Koren Sprengningsservice AS søker om driftskonsesjon for utvidelse av Solberg steinbrudd. Uttaket er lokalisert på gbnr. 130/1 i Midtre Gauldal kommune. Tiltakshaver oppgir at omsøkt areal er ca. 185 daa. Tiltakshaver har allerede fått tildelt driftskonsesjon for uttak av masser innenfor et område på 62 daa. Dette konsesjonsområdet samsvarer med det som tidligere var avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. I etterkant av dette har tiltakshaver fått regulert et større område til råstoffutvinning. DMF har lagt til grunn at omsøkt område er det som i gjeldende reguleringsplan er regulert til råstoffutvinning, med unntak av området hvor det allerede er gitt konsesjon.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Stokkmyrstevnet 2019 Mesterskap Klasse 3-5: 1. Hans Bakken, Nordre
    Stokkmyrstevnet 2019 Mesterskap Klasse 3-5: 1. Hans Bakken, Nordre Skage 345, 2. Sander Hustad Engevik, Stord 343, 3. Håvard M. Ellefsen, Byneset 342, 4. Lars Emil Haugen, Stordalen 340, 5. Daniel Dretvik, Leksvik 340, 6. Ole Erik Thoresen, Hommelvik 339, 7. Helge Anshushaug, Soknedal 338, 8. Tommy K. Brandtzæg, Mære 338, 9. Karl-Henrik Lund Brinch, Byneset 337, 10. Håkon Rognstad, Byneset 337, 11. Frank Bilstad, Øvre Ogndal 336, 12. Odin Røstum Stabell, Trondhjems 335, 13. Arve Vassli, Stjørdal 334, 14. Paal Johansen, Byneset 334, 15. Ragnhild Haugen, Stordalen 333, 16. Anton Jenssen, Mosvik 333, 17. Vegar Selen, Stjørdal 333, 18. Svein Buland, Skjelstadmark 332, 19. Tore Brandtzæg, Mære 332, 20. Frank Egil Dahl, Frosta 332, 21. Bjørnulf Røli, Øvre Ogndal 331, 22. Åse Edny Sklett, Overhalla 331, 23. Vegar Forbord Grendal, Mostadmark 330, 24. Hilde Kjøsnes Thoresen, Hommelvik 329, 25. Jørund Oskar Ertsås, Mære 327, 26. Dag Myklebust, Forr 325, 27. Dag Ivar Borg, Malm 320, 28. Robert Stornes, Nidaros 319, 29. Håvard Valstad, Mære 230. V55: 1. Trond Tangstad, Mosvik 346, 2. Asbjørn Grendstad, Klæbu 338, 3. Harald Denstad, Stjørdal 337, 4. Morten Egil Olsen, Skjelstadmark 336, 5. Rune L. Johansen, Mære 335, 6. Svein O. Østeraas, Hommelvik 334, 7. Morten Island, Malvik 326, 8. Einar Hagemo, Byneset 321, 9. Asbjørn Gussiås, Mære 265, 10. Nils-Inge Holmeset, Trondhjems 243, 11. Arne Grøtting, Oslo Østre 233. J, 16-17 år: 1. Elise Solum Bakken, Nordre Skage 347, 2. Veronica Meldal Brandtzæg, Mære 346, 3. Hanna Haabeth, Aasen 343, 4. Johan Råde, Forr 340. ER, 14-15 år: 1.
    [Show full text]
  • Kommunenes Gjeld Og Kontantbeholdning M.V. Pr. 30 Junii
    OGES OISIEE SAISIKK I KOMMUEES GE OG KOAEOIG M 3 UI 1955 Muicia e a cas oigs ec 1955 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1957 Tidligere utkommet: Kommunale Forholde i Norges Land- og Bykommuner 1866. N. O. S. ældre Række C. No. 10, 1867 og 1868 C. NO. 10, 1869-1871 C. No. 10, 1872 og 1873 C. No. 10, 1874 C. No. 10. Statistikk over Norges Kommunale Finantser 1875 N.O.S. ældre Række C. No. 10, 1876 C. no. 10, 1877 C. No. 10, 1878 N.O.S. ny Række C. No. 10, 1879 C. No. 10, 1880 C. No. 10, 1881, 1882 og 1883 N. O. S. Række III No. 36. Kommunale finanser 1884 og 1885 N. O. S. Række III nr. 104, 1886 III nr. 112, 1887 III nr. 123, 1880 III nr. 146, 1889 III nr. 152, 1890 III nr. 178, 1891 III nr. 196, 1892 III nr. 227, 1893 III nr. 267, 1894 III nr. 301, 1895 III nr. 330, 1896 IV nr. 9, 1897 IV nr. 30, 1898 IV nr. 51, 1899 IV nr. 63, 1900 IV nr. 94, 1901 IV nr. 108, 1902 IV nr. 127, 1903 V nr. 12, 1904 V nr. 40, 1905 V nr. 75, 1906 V nr. 84, 1907 V nr. 121. Norges kommunale finanser 1908 N.O.S. V nr. 165, 1909 V nr. 215, 1910 VI nr. 14, 1911 VI nr. 31, 1912 VI nr. 80, 1913/14 VI nr. 100, 1914/15 VI nr. 122, 1915/16 VI nr. 160, 1916/17 VII nr.
    [Show full text]
  • Kverneng/Kverning
    Ancestors of Marit Larsdatter Kverneng (1 of 2) Parents Grandparents Great-Grandparents 2nd Great-Grandparents 4 Peder Estensen HOVIN Cont. p. 2 b: 1770 Hovin-Ekra, Horg, Norway m: 1798 in Horg Kirke, Melhus, Norway d: 1852 in Hovin-Ekra, Horg, Norway 20 Oluf Arntsen ROGNES 2 Lars Pedersen HOVIN b: 1698 Sørgarden Rognes, Støren, Norway b: 1808 Ekra Hovin, Horg, Norway m: 24 Jun 1723 in Støren Kirke, Støren, ST, m: 23 Jun 1842 in Røros, Sør-Trøndelag, Norway Norway d: 1767 in Gjerdet Løhre, Horg, Norway d: 1877 in Røros, Haltdalen, Norway 10 Steffen Olsen LØHRE b: 1724 Gjerdet Løhre, Horg, Norway m: 1757 in Horg Kirke, Melhus, Norway d: 1806 in Gjerdet Løhre, Horg, Norway Occupation: Farmer at Løhre 21 Kari LARSDATTER 5 Ingeborg Steffensdatter LØHRE b: 1696 Støren, Norway b: 1773 Gjerdet Løhre, Horg, Norway d: 1742 in Gjerdet Løhre, Horg, Norway d: 1864 11 Mali Haftorsdatter LØBERG 1 Marit Larsdatter KVERNENG b: 1737 aka: Marit KVERNING d: 1814 in Horg, Norway b: 01 May 1855 Kverneng, Røros, Haltdalen, Norway m: in America 6 Jens Jenssen BONDES d: in America aka: Jens Jenssen KVERNENG Spouse: Jon Iversen VOLD b: 1758 Røros, Haltdalen, Norway Emigration: 14 May 1880 m: Aft. 1808 Røros to Harpers Ferry, Iowa d: 1842 in Kverneng, Røros, Haltdalen, Norway Occupation: 09 Aug 1814 Became owner of Kverneng 3 Olava Jensdatter KVERNENG b: 1821 Røros, Haltdalen, Norway 28 Christian Andersen PRYTZ d: in America b: 1706 Emigration: 14 May 1880 d: 1783 Røros to Harpers Ferry, Iowa 14 Anders Christiansen PRYTZ b: 30 Jul 1740 Røros, Haltdalen, Norway d: 1815 in Røros, Haltdalen, Norway 7 Marit Andersdatter PRYTZ b: 1788 Prytz, Røros, Norway d: 1867 15 Kirsten JOHANNESDATTER © 7 April 2004 Linda K.
    [Show full text]
  • Samfunnsmessig Konsekvensanalyse Midtre Gauldal, 2020
    Samfunnsmessig konsekvensanalyse Midtre Gauldal Konsekvenser av flyttingen av Norsk Kylling Bilde 1: Støren sentrum, Midtre Gauldal Trøndelag fylkeskommune 5.11.2020 Innhold Illustrasjonsliste ...................................................................................................................................... 3 Kart ...................................................................................................................................................... 3 Tabeller ................................................................................................................................................ 3 Figurer ................................................................................................................................................. 4 Bilder ................................................................................................................................................... 5 Sammendrag av hovedfunn ................................................................................................................... 6 1. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 7 1.1 Kort om Kommunen ................................................................................................................ 8 1.2 Norsk Kylling .......................................................................................................................... 10 2. Befolkning ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1927
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 69 STORTINGSVALGET 1927. (Élections en 1927 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1928. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI - 1928. Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921 og 1924 utkomne. Første del, som inneholder de almindelig^ statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30), er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "W e s s e 1 - B e r g på grunnlag av de fra valg- styrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse har som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen, som omfatter s. 31—112, er foretatt av sekretær ved Stortingets kontor K. Bjørn stad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 113—126) er utarbeidet av arkivar i Stortinget V. H af f ner. Oslo i juli 1928. P. Å. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. Siden 7de oktober 1924 til og med 7de oktober 1927 er foretatt følgende herreds- delinger og endringer av herreds- og bynavn m. v. 1. Tolga herred er fra Iste juli 1926 delt i Tolga og Os herreder. 2. Alversund herred er fra 15de oktober 1924 delt i Alversund og Mæland herreder. 3. Røros herred er fra Iste juli 1926 delt i Røros, Røros landsogn, Glaamos og Brækken herreder, 4.
    [Show full text]