Årsrapport 2014 Administrasjonen I Nit

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsrapport 2014 Administrasjonen I Nit Årsrapport 2014 Administrasjonen i NiT Rigget for vekst NiT er en interesseforening som helt siden 1862 har arbeidet for at Ved inngangen til 2014 valgte mer enn 1.500 virksomheter med det skal bli enklere å starte og drive næringsvirksomhet i regionen, for 48.000 ansatte i Trondheimsregionen å være medlemmer i fellesskapet å samle våre medlemmer i et lønnsomt fellesskap, være en attraktiv som Næringsforeningen utgjør. Dette er en medlemsøkning på hele møteplass og en pådriver i næringspolitikk. 50 prosent siden 2011. I 2014 fikk vi tre nye medarbeidere med på laget som bidro til at Vi takker alle våre medlemmer for tilliten, og ser frem til et fruktbart Næringsforeningen styrket sin innsats for å bedre rammevilkårene samarbeid også i årene som kommer! for næringslivet. NiTs aktivitetsnivå reflekterer at næringslivet i landsdelen gjør det bra. Vi har et bredt sammensatt næringsliv og nærhet til fremragende kunnskapsmiljøer. BERIT RIAN TORGEIR SØLSNES ANNE KRISTIN STENE ANNE GRETHE SMISTAD LEIN Administrerende direktør Markedssjef Senior Advicer, ATA Carnet Salgs- og markedskoordinator Dir. tlf: 95 03 18 85 Dir.tlf. 90 15 77 99 Dir.tlf. 45 83 71 31 Dir.tlf. 92 04 89 70 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] ANNE KATHRINE WILLUMSEN KENNETH STOLTZ HANS PETTER ØIEN KVAM EVA CHRISTIN WANG General Manager Int. Business Kommunikasjonsansvarlig Daglig leder NiT Melhus Resepsjon/kontor Dir.tlf. 90 52 89 54 Dir.tlf. 98 66 65 96 Dir.tlf. 98 24 41 23 Dir.tlf. 73 88 31 10 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] CHRISTIAN HAUGEN BØRGE BEISVÅG KAARE HAGERUP INGRID MOEN Næringutvikler Næringspolitisk leder Daglig leder NiT Malvik Møtekoordinator/trainee Dir.tlf. 48 23 99 48 Dir tlf 90 66 97 39 Dir.tlf. 40 00 60 37 Dir.tlf. 40 47 90 18 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] 2 Årsrapport 2014 Styrets tilbakeblikk Styrets tilbakeblikk 2014 Feiring. Styreleder Knut Efskin i NiT spanderer kake på stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland (leder av transportkomiteen) og Sivert Bjørnstad, som jobbet utrettelig i sine partigrupper for at Regjeringen skulle fatte en avgjørelse om nytt logistikknutepunkt sør for Trondheim etter mange års lokaliseringsdebatt. En fornøyd kommunalråd og gruppeleder fra Trondheim FrP, Elin Marie Andreassen, skjenker kaffe. Foto: Kenneth Stoltz Styret er meget tilfreds med det arbeid som er utført av Næringsforeningens løfter til medlemmene: Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) i 2014. Gjennom aktivt næringspolitisk arbeid, møteplassen, medieomtale og arbeidet LØFTE NR. 1: PÅDRIVER I NÆRINGSPOLITIKK i fagråd, prosjekter og utvalg, samt bredere geografisk tilstedeværelse, NiTs styre har i 2014 hatt følgende prioriterte næringspolitiske saker: har NiT styrket sin posisjon i året som har gått. Dette har bidratt til å gi foreningen større slagkraft for å nå visjonen om å bidra til at PÅ REGIONALT/LOKALT NIVÅ: midtnorsk næringsliv blir landets sterkeste. Økonomisk vital og miljømessig god sentrumsutvikling Sentrumsutvikling i alle kommuner der NiT har avdelingskontor er Styret er av den oppfatning at foreningen lever opp til sine verdier: viktig for foreningen. ryddig, offensiv og samlende. NiT har i 2014 hatt særskilt fokus på parkering i Trondheim sentrum Styret retter en stor takk til alle som har bidratt med frivillig innsats gjennom påtrykk for etablering av P-hus under Torvet. NiT har deltatt gjennom fagråd, styrer, utvalg og prosjekter, samt til administrasjonen i i flere møter og workshops om parkering, og kommet med innspill til NiT, for det arbeid som er utført i 2014. Styret takker også foreningens kommunens arbeid med evaluering av eksisterende parkeringspolitikk, samarbeidspartnere for deres bidrag til NiTs arbeid. samt avgitt høringsuttalelse vedrørende inn- og utkjøringsløsninger for P-hus under Torvet. HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE: Forside: Illustrasjon: Arkitekt Arne Vesterlids vinnerutkast til Handelsstandens Hus, i dag Næringslivets Hus i Dronningens gate 12. | Forsidefoto: Kenneth Stoltz Layout: Bennett Reklamebyrå AS Trykk: Fagtrykk AS Opplag: 7.500 Årsrapport 2014 3 Styrets tilbakeblikk Historisk beslutning. I den saftigste indrefileten av byen vil containere og togskinner etter hvert vike for storstilt nybygging. F.v.: Sivert Bjørnstad (Frp), John-Ragnar Aarset (H) og Linda Hofstad Helleland (H) var svært fornøyd med å få godsterminalsaken på skinner etter kun 5 måneder i regjeringskontorene. Foto Kenneth Stoltz Foreningen har videre deltatt i et prosjekt for revitalisering av Mer næringsfremmende politikere bryggene i Kjøpmannsgata i Trondheim, og i ulike aktiviteter for NIT har hatt møter med de fleste politiske partier for å påvirke innhold utvikling av en levende og attraktiv Midtby. NiT har jobbet for å få på plass i partiprogrammene frem mot kommunevalget i 2015. Foreningen en revisjon av dagens gatebruksplan for Midtbyen, samt gjenåpning har kvartalsvise møter med politiske ledelse i Trondheim kommune, av Gamle Bybro. NiT deltar aktivt i styret i Midtbyen Management AS, og avdelingskontorene utenfor Trondheim har også faste møter med og i Strategisk samarbeidsforum for Midtbyen. politisk og administrativ ledelse i de respektive kommunene. NiT har invitert politikere til foreningens arrangement og har i flere møter NiT Midtre Gauldal har deltatt i arbeidet med utvikling av ny sentrums- avholdt debatter med politisk deltakelse. plan for Støren som ble vedtatt i 2014, og NiT Malvik med tilsvarende planarbeid for Hommelvik sentrum som skal vedtas i 2015. PÅ NASJONALT NIVÅ: Nok tilgjengelig næringsareal Regional forvaltning av deler av statens finansielle formue NiT jobber med å fremskaffe nok tilgjengelig næringsareal i alle i unoterte aksjer kommuner. Det er mangel på areal til arealkrevende virksomheter i og NiT har jobbet aktivt med videreføringen av prosjektet som har som nært Trondheim. Interkommunal arealplan (IKAP) løser etter NiTs syn mål at deler av statens finansielle formue skal plasseres i unoterte ikke Trondheims utfordringer med tilstrekkelig areal til arealkrevende aksjer og at forvaltningen skal skje fra kompetente miljøer i de største virksomheter, noe foreningen har påpekt i høringsinnspill til IKAP 2. byene i Norge. Det er tidligere oppnådd tverrpolitisk enighet om Det er også mangel på sjønære næringsarealer. NiTs mål har vært en denne saken lokalt og regionalt, men det eneste partiet nasjonalt arealreserve i Trondheim på 2.000 dekar næringsareal. som har tatt dette inn i sitt partiprogram er FrP. NiT har hatt møte med finansministeren om saken, og fulgt opp temaet i samarbeid med I Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun jobbes det med å fremskaffe næringsforeningene i Bergen og Stavanger for å skape felles fokus og byggeklare næringsarealer. NiT Melhus har hatt prosjekt med å bistå engasjement. Arbeidsgruppen for prosjektet har også fulgt opp dette ifht. salg av arealer i Hofstad leir. Arealene er nå fulltegnet. overfor flere sentrale politikere, og NiT har tatt opp saken i møter med politikere på alle nivå, herunder stortingspolitikerne fra Trøndelag. Foreningen har foreslått etablering av en «grønn strek» rundt Trondheim, der areal innenfor streken kan byomformes, mens områdene Gode rammevilkår for FoU/utdanningsinstitusjonene utenfor kan reserveres til landbruk. Trondheim kommune jobber nå NiT har vært en aktiv pådriver for HiST avd. Handelshøyskolen med en sak om «grønn strek» som et første element i en kommende i Trondheims samlokalisering med NTNU på Hesthagen, og kommuneplanmelding om langsiktig byvekst. utvikling av fagtilbud rettet mot kommersialisering av teknologi. 4 Årsrapport 2014 Styrets tilbakeblikk Ministermøte. NiT-direktør Berit Rian og Fagråd Finans var vertskap for finansminister Siv Jensen i februar. Tema for møtet var regional forvaltning av deler av statens finansielle formue i unoterte aksjer. Foto: Kenneth Stoltz Andre viktige saker har vært å gi innspill til prosjektet HiST 2020 og NiT har engasjert seg i videre utbygging av E6 Øst og kryssløsning NTNUs visjonsrapport om samling av campus. Det har vært utøvd for Sveberg som er avgjørende for videre utvikling av næringsarealer påtrykk for å sikre fremdrift i det videre arbeid med Ocean Space i området. Å få på plass en god løsning for utbygging av FV 704 fra Center som nå har fått planleggingsmidler, samt jobbet for å skaffe Sandmoen til næringsarealene på Tulluan, er også noe NiT har jobbet oppstartsmidler til nytt helsefagsbygg for HiST på Øya, og satt fokus aktivt med. på Trondheims behov for tildeling av flere studentboliger. NiT deltar i Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen der topplederne fra Andre næringspolitiske saker kommunen, fylkeskommunen og FoU/utdanningsinstitusjonene er med. NiT har jobbet med mange næringspolitiske saker ut over de oven- nevnte i 2014. Følgende kan nevnes: NiT har deltatt i etablering av samarbeidet «Nordens beste studieby». • Reduksjon av gategrunnsleie for uteservering i Trondheim Arbeidet med kobling student næringsliv skal forsterkes gjennom det • Etablering av et prosjekt som skal utarbeide en overordnet langsiktig nye samarbeidet. byplan for utvikling av Trondheim i regi av Fagråd Eiendom • Midlertidig stopp for områdeplanen for Tempe, Sluppen og Sorgenfri Gode samferdselsløsninger for regionen, herunder rask som etter foreningens syn hadde store mangler og ikke hensyntok av klaring av nytt logistikknutepunkt næringslivets interesser I april 2014 ble det fra regjeringen bestemt at Jernbaneverket
Recommended publications
  • Løpsdato Bane Hest Resultat 03.01.2019 Bergen Travpark
    Løpsdato Bane Hest Resultat 03.01.2019 Bergen Travpark Among Hastrup Negativt 03.01.2019 Bergen Travpark Cavaca Negativt 10.01.2019 Bergen Travpark Lyn Victor Negativt 10.01.2019 Bergen Travpark Mykle Linn Negativt 24.01.2019 Bergen Travpark Valle Max Negativt 24.01.2019 Bergen Travpark Bellatrix Negativt 31.01.2019 Bergen Travpark Art Skogfari Negativt 21.02.2019 Bergen Travpark Roberto D.K. Negativt 21.02.2019 Bergen Travpark Sture Neon Negativt 02.03.2019 Bergen Travpark Hjelle Revenue Negativt 02.03.2019 Bergen Travpark Art Miklagard Negativt 02.03.2019 Bergen Travpark L.J.'s Dreamcatcher Negativt 02.03.2019 Bergen Travpark C.R. Seven Negativt 14.03.2019 Bergen Travpark Hage Jerven Negativt 14.03.2019 Bergen Travpark Haugestad Balto Negativt 21.03.2019 Bergen Travpark Lannem Hera Negativt 21.03.2019 Bergen Travpark Caramello P.P. Negativt 11.04.2019 Bergen Travpark Vertigo Håkon Negativt 11.04.2019 Bergen Travpark Jailhouse Banker Negativt 25.04.2019 Bergen Travpark Rams Sindre Negativt 25.04.2019 Bergen Travpark Almoda Negativt 09.05.2019 Bergen Travpark Getreadyfortakeoff Negativt 09.05.2019 Bergen Travpark N.Y. Royal Flush Negativt 16.05.2019 Bergen Travpark Titania Negativt 16.05.2019 Bergen Travpark Olimpo Doc Negativt 16.05.2019 Bergen Travpark Mynte Rasmus Negativt 26.05.2019 Bergen Travpark Lille Jerkeld Negativt 26.05.2019 Bergen Travpark N.Y. Royal Flush Negativt 01.06.2019 Bergen Travpark Stumne Fyr Negativt 01.06.2019 Bergen Travpark Red Hot Firestorm Negativt 01.06.2019 Bergen Travpark Kolbu Kniksen Negativt 01.06.2019
    [Show full text]
  • Ungfiskundersøkelser I Gaulavassdraget 1220 Årsrapport 2015
    Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 1220 Årsrapport 2015 Øyvind Solem, Morten A. Bergan, Terje Bongard, Jan G. Jensås, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset, Terje Borgos, Lars Eivind Nielsen, Torstein Rognes, Sigrid Skoglund og Eva M. Ulvan NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget Årsrapport 2015 Øyvind Solem Morten Andre Bergan Terje Bongard Jan Gunnar Jensås Marius Berg Gunnbjørn Bremset Terje Borgos Lars Eivind Nielsen Torstein Rognes Sigrid Skoglund Eva Marita Ulvan Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1220 Solem, Ø., Bergan, M.A., Bongard, T., Jensås, J.G., Berg, M., Bremset, G., Borgos, T., Nielsen, L.E., Rognes, T., Skoglund, S.
    [Show full text]
  • Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
    Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag.
    [Show full text]
  • RAPPOR T Flomrisikoplan for Gaula Ved Melhus
    Flomrisikoplan for Gaula ved Melhus Et eksempel på en flomrisikoplan etter EUs flomdirektiv 8 2012 RAPPORT Melhus kommune Flomrisikoplan for Gaula ved Melhus Et eksempel på en flomrisikoplan etter EUs flomdirektiv Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr 8-2012: Flomrisikoplan for Gaula ved Melhus Et eksempel på en flomrisikoplan etter EUs flomdirektiv Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Oddrun Sunniva Waagø Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: 1940-flommen i Gaula ved Gimse bru. Foto: Bård Bakken. ISBN: 978-82-410-0785-9 Sammendrag: Denne rapporten er et eksempel på en flomrisikoplan for vannområde Gaula i samsvar med EUs krav for en flomrisikoplan. Rapporten gir en kort innføring i prosessen rundt utarbeidelsen av flomrisikoplanen, en beskrivelse av Gaulas nedbørfelt og flommene som har inntruffet her. Til sist oppsummeres en rekke tiltak som kan være til hjelp for å redusere risikoen for flomskader i området, samt at en oppsummering av erfaringene fra arbeidet med denne planen og anbefalinger for utarbeidelse av slike planer. Emneord: Gaula, flom, flomrisiko, SAWA, eksempler på tiltak mot flom, flomrisikoplan, EUs flomdirektiv. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Februar 2012 Sammendrag EUs flomdirektiv legger opp til å utarbeide helhetlige flomrisikoplaner for områder med betydelig flomrisiko. Slike planer har tidligere ikke vært utarbeidet for norske vassdrag. Denne planen er resultatet fra et pilotprosjekt i Gaula for å høste erfaringer med utarbeidelse av flomrisikoplaner i samsvar med flomdirektivet. Dette eksempelet på flomrisikoplan omhandler Gaula i Melhus kommune. I planen gis det en beskrivelse av ulike typer flommer som er relevante i en flomrisikoplan.
    [Show full text]
  • Climate Change Assessments for the Gaula River
    Kamrun Naher Kamrun 2019 thesis Master's NTNU Norwegian University of Science and Technology Master's thesis Faculty of Engineering Department of Civil and Environmental Engineering July 2019 the GaulaRiver Climate ChangeAssessmentsfor Kamrun Naher Climate Change Assessments for the Gaula River Kamrun Naher Hydropower Development Submission date: July 2019 Supervisor: Knut Alfredsen Co-supervisor: Abebe Adera Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Environmental Engineering NTNU Faculty of Engineering Norwegian University of Science and Technology Science and Technology Department of Hydraulic and Environmental Engineering M.Sc. THESIS IN HYDROPOWER DEVELOPMENT Candidate: Kamrun Naher Title: Climate change assessments for the Gaula river. 1 BACKGROUND The rise in global temperature provide challenges for the management of water resources, related to water availably, timing of runoff and changes in extremes as reported in numerous studies. Much focus has been on the extreme values and particularly extreme precipitation and floods. But changes in climate will have an effect on several components of the hydrological cycle, and also on river hydraulics, water temperature, sediment processes, vegetation and other elements of the catchment. Further, these factors will influence the use of water in rivers and lakes both for industrial, municipal and recreational use. In this thesis we will study climate change and impacts on changed flow on processes in the Gaula catchment in Norway. Based on downscaled precipitation and temperature from the Norwegian Climate Service Center we will evaluate the impacts on flow regime changes, river flow and associated processes. In addition, effects on hydropower production in Lundesokna will be evaluated. 2 MAIN QUESTIONS FOR THE THESIS The thesis shall cover, though not necessarily be limited to the main tasks listed below.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan E6 Prestteigen – Gyllan
    REGULERINGSPLAN E6 PRESTTEIGEN – GYLLAN Planbeskrivelse med konsekvensutredning Høringsutgave E6 Ulsberg – Melhus Regulering Prestteigen – Gyllan Midtre Gauldal kommune / Melhus kommune Plan ID: 5027_2016011 / 5028_2015007 17.06 20 Oppdragsgiver: Nye Veier AS Oppdragsgivers kontaktperson: Jan Olav Sivertsen, NV Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Oppdragsleder: Jill Hammari Sveen Fagansvarlig: Jill Hammari Sveen Andre nøkkelpersoner: Randi Storeng, Aslaug Bjørke, Jelena Jovanovic, Christian Sverdrup, Ingvild Tillerbakk 04 2020-06-17 Høringsutgave revidert etter kommunal gurran jhsve jhsve behandling 03 2020-04-24 Høringsutgave revidert etter kommunal jhsve intil jhsve behandling 02 2018-09-19 Høringsutgave jhsve rasto jhsve 01 2018-06-11 Høringsutgave til Nye Veier og jhsve/rasto rasto jhsve kommuner 00 2018-05-02 Utgave til Nye Veier jhsve/rasto rasto jhsve 03 2020-04-24 Høringsutgave revidert etter kommunal jhsve intil jhsve behandling 02 2018-09-19 Høringsutgave jhsve rasto jhsve 01 2018-06-11 Høringsutgave til Nye Veier og jhsve/rasto rasto jhsve kommuner 00 2018-05-02 Utgave til Nye Veier jhsve/rasto rasto jhsve Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsnr.: 5176041 Dokumentnr.: RP-01 Versjon: 04 E6 Ulsberg - Melhus | Detaljregulering for delstrekning Prestteigen - Gyllan Forord Prosjektet E6 Ulsberg - Melhus Strekningen E6 Prestteigen – Gyllan er en av flere delstrekninger i prosjektet E6 Ulsberg – Melhus. For hele strekningen mellom Ulsberg og Melhus ble det i 2010-2012 utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU).
    [Show full text]
  • FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR Inkludert Superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029
    Versjon 4 av 08.04.16 FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029 Sammendragsrapport med anbefalinger AtB AS Framtidig rutestruktur inkludert superbuss 2019-2029: Sammendragsrapport Utgave: Versjon 4 Dato: 2016-04-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Strategidokumentet 2015-2019, Fremtidens kollektivtilbud Rapportnavn: FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 - 2029. Sammendragsrapport med anbefalinger. Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Kollektivtrafikk, rutestruktur, superbuss, Anbud Buss 2019 Leveranse: Rapport innen 8. april 2016 Skrevet av: Janne Sollie, Harald Storrønning og Astrid Lilliestråle Kvalitetskontroll: AtB 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning _________________________________________________________________________________________ 6 2 Bakgrunn og rammer for prosjektet _______________________________________________________________ 7 Målsettinger, rammer og oppdrag ____________________________________________________________ 7 Framdriftsplan og deltakere i gjennomføringen av prosjektet _________________________________ 8 Problemstilling ________________________________________________________________________________ 8 3 Fremtidens kollektivtilbud som et verktøy for å oppnå nullvekstmålet ____________________________ 10 Nullvekstmålet og Bymiljøavtalen____________________________________________________________ 10 Tiltak for å øke
    [Show full text]
  • The Riparian Spider Fauna (Araneae) of the River Gaula, Central Norway: Implications for Conservation Efforts
    243 European Arachnology 2000 (S. Toft & N. Scharff eds.), pp. 243-252. © Aarhus University Press, Aarhus, 2002. ISBN 87 7934 001 6 (Proceedings of the 19th European Colloquium of Arachnology, Århus 17-22 July 2000) The riparian spider fauna (Araneae) of the river Gaula, Central Norway: implications for conservation efforts KJETIL AAKRA Museum of Natural History and Archaeology, Department of Natural History, NTNU, N-7491 Trondheim, Norway Present address: Regionsmuseet for Indre Midt-Troms, Boks 82, N-9059 Storsteinnes, Norway ([email protected]) Abstract The riparian spider fauna of the river Gaula near Trondheim, Central Norway, has been investi- gated in spring/summer 1994 by means of pitfall traps, limited sieving and hand picking. Sites varied from sand and gravel banks completely devoid of vegetation, to sand/silt deposits with or without vegetation and Salix triandra/Alnus incana forests on sandy soil. These special habitats turned out to harbour a very special and remarkable spider fauna. Two species were recorded for the first time in Fennoscandia: Arctosa stigmosa and Caviphantes saxetorum, both being the northernmost records in Europe. Two species were new to Norway: Singa nitidula and Myrmarachne formicaria, and 10 species were new regional records. The spider fauna of the river banks consists of the following ecological groups based on their known ecology in Norway: (1) riparian species, both psammophilous and lithophilous, (2) hygrophi- lous species, (3) pioneer species, (4) ubiquitous species, and (5) accidental guests from nearby habi- tats. Group (1) represents about 29% of the total number of species. The isolated occurrence of rare riparian species is paralleled by riparian beetles (Coleoptera).
    [Show full text]
  • The Effectiveness of Large-Scale, High-Resolution Ground
    remote sensing Article The Effectiveness of Large-Scale, High-Resolution Ground-Penetrating Radar Surveys and Trial Trenching for Archaeological Site Evaluations—A Comparative Study from Two Sites in Norway Lars Gustavsen 1 , Arne Anderson Stamnes 2,* , Silje Elisabeth Fretheim 2, Lars Erik Gjerpe 3 and Erich Nau 1 1 Department of Digital Archaeology, Norwegian Institute for Cultural Heritage Research, Storgata 2, 0105 Oslo, Norway; [email protected] (L.G.); [email protected] (E.N.) 2 Department of Archaeology and Cultural History, The NTNU University Museum, Norwegian University of Science and Technology, 7491 Trondheim, Norway; [email protected] 3 Department of Archaeology, Museum of Cultural History, Norwegian Institute for Cultural Heritage Research, Storgata 2, 0105 Oslo, Norway; [email protected] * Correspondence: [email protected]; Tel.: +47-7359-2134 Received: 2 April 2020; Accepted: 27 April 2020; Published: 29 April 2020 Abstract: The use of large-scale, high-resolution ground-penetrating radar surveys has increasingly become a part of Norwegian cultural heritage management as a complementary method to trial trenching surveys to detect and delineate archaeological sites. The aim of this article is to collect, interpret and compare large-scale, high-resolution ground-penetrating radar (GPR) survey data with results from trial trenching and subsequent large-scale excavations, and to extract descriptive and spatial statistics on detection rates and precision for both evaluation methods. This, in turn, is used to assess the advantages and disadvantages of both conventional, intrusive methods and large-scale GPR surveys. Neither method proved to be flawless, and while the trial trenching had a better overall detection rate, organic and charcoal rich features were nearly just as easily detected by both methods.
    [Show full text]
  • 03 Gaula Nr 40
    Langs GAULA G AULA Onsdag 9. desember 2009 3 Må vente på vaksinasjon tatt en kopi av brevet og sendt Melhus kommune har ennå ikke det til kommunepolitkeren. Om mottatt nok vaksine til å dekke det er flere som har fått brevet, er hele kommunen. Det satses nå på ikke kjent. vaksinasjon distriktsvis. I mor- gen er det hølondingene som får Fjellregionen og tilbud om vaksine. Vaksineringa Røros-distriktet skjer på Gåsbakken, i Grend - Avisa Fjell-Ljom på Røros protes- stuggu. Senere vil horgbygger, terer mot det intetsigende navnet flåbygger og melhusbygger få til- «Fjellregionen» på Røros-distrik- bud om vaksinering. Kommunen tet. På samme måte som enkelte sier at de vil kunngjøre tidspunkt operer med Midt-Norge i stedet og sted for vaksinering, når for Trøndelag, prøver enkelte å mange nok doser er kommet. markedsføre Røros-området som Fjellregionen, et navn som kan Administrasjonsutvalget brukes mange steder i Norge. i Melhus har seks politisk valgte representanter. I tillegg er tre Torgeir Gimse ansatterepresentanter med i som er bosatt i Trondheim og har utvalget. Leder er Krf-represen- aner i Melhus, er den sjuende tant og varaordfører Hallgeir beste ververen i Arbeiderpartiet, Solberg. Jorid Jagtøyen (Sp) er ifølge avisa «Sammen». Jens nestleder. De øvrige medlem- Stoltenberg har i august-septem- mene er Bente Estenstad (A), ber i år vervet flest medlemmer, Lillian Thomassen (V), Johan mens Torgeir på sjuendeplass er Lund Furunes (Frp) og Sigmund best i Sør-Trøndelag. Flå skolekorps spilte under messa. Nærmest sitter Tore Stensås, som er Gråbak, (H). leder for korpset, ved sida av ham Simen Stensås og Johan Krogstad.
    [Show full text]
  • TRONDHEIM KOMMUNE Vedlegg: Tabeller, Fakta Og Bakgrunn Plan for Idrett Og Fysisk Aktivitet
    TRONDHEIM KOMMUNE Enhet idrett og friluftsliv Vedlegg: tabeller, fakta og bakgrunn Plan for idrett og fysisk aktivitet Høringsutkast 2015 Vedlegg: Fakta og bakgrunn Vedlegg 1: Status idretter og idrettsanlegg Fargeforklaring: Vedlegg 1a: Idretter* og idrettsanlegg** - eksisterende Grønn skrift: Fylkeskommunale anlegg Blå skrift= Private anlegg * Idretter: Kun idretter med aktivitet i Trondheim er tatt med Rosa: Idretter som mangler anlegg ** Idrettsanlegg : Antallet gymsaler ikke tatt med for de idrettene som bruker gymsaler mye. Se vedlegg 2d. Idrett Idrettsanlegg Ant. Idretter Eksisterende Eksisterende Eksisterende anl. som kommunale fylkeskommunale private/idr.lagseide på per 2014 anlegg anlegg anlegg plass mangler KFP anlegg Aikido Gymsaler OK Aking, (bob og 0 skeleton) Alpint /snøbrett Se skianlegg, vedl. 4a 3 Amerikanske - Lade naturgress brukes - Gløshaugen idrettspark brukes (1) ballidretter - Festningsparken brukes (u-org.) - Am. Fotball - Lade idrettspark – stor - Baseball kunstgressflate under - Lacrosse planlegging - Rugby Badminton - Byneshallen - Dragvoll idrettssenter 7 (tilrettelagt) - Leangenhallen - Gløshaugen idrettssenter - Rosenborghallen - Spektrum - Vikåsenhallen (noe oppmerket –lite utstyr) Bandy - Leangen ungdomshall 0 (vinter) (1g/uke) - Leangen storflate (2015) Baseball Se amerikanske ballidretter - Basket - Blussuvollhallen - Byåsen vgs - Dragvoll idrettssenter 16 (tilrettelagt) - Byneshallen - Charlottenlund vgs - Gløshaugen idrettssenter - Husebyhallen - Strinda vgs - Heimdalshallen - Leangenhallen - Spektrum
    [Show full text]
  • Oslo-Gutt Var Regissør Bak Kjempepotten
    Pressemelding fra Norsk Rikstoto: Vant 43 millioner i V75 Oslo-gutt var regissør bak kjempepotten Like etter klokka 17.00 i ettermiddag ble tidenes nest største utbetaling i et norsk pengespill et faktum. Da stakk en alenebong av med hele potten i V75 - og utbetalingen ble på 43 645 199 kroner. Kontaktperson: Mediesjef Magne Engebretsen, mobil 905 46 438. Inkludert seksere og femmere endte gevinstbongen opp med en verdi på hele 43,9 millioner kroner. Den ble innlevert uregistrert i Oslo klokka 13.15 i formiddag. Til sammen seks spillere har hver sin ulike andel i gevinsten: - Dette er rett og slett en fantastisk følelse. Vanligvis pleier jeg og en kamerat å spille V75 hver lørdag, og vi pleier bevisst å satse på litt utradisjonelle bankere, for å være med i kampen om de store pengene. I dag ble bongen litt dyrere enn hva vi pleier å satse. Derfor ringte vi noen kamerater. Min bror og to andre familiefedre på båttur med koner og barn spleiset på 20 prosent av innsatsen. En ytterligere telefon til en annen kompis gjorde at ti prosent til av innsatsen var fordelt. Vanligvis venter jeg til V75-sendingen på NRK2 klokka 18.00 for å følge resultatene, men i dag ringte jeg Norsk Rikstotos resultattelefon fra og med tredje løp for å holde meg oppdatert, sier hovedmannen bak kjempegevinsten. Anonym i dag! Regissøren bak kjempegevinsten ønsker ikke å stå fram i riksmediene i dag. Han mener at alle de seks som har vært med på å vinne, må samles først: - Ingen grunn til at vi skal være anonyme, men det er greit å samle hele gjengen først og snakke sammen før dette blir en sak for rikspressen.
    [Show full text]