NORDISK PAPPERSHISTORISK

UTGES AV FÖRENINGEN NORDISKA PAPPERSHISTORIKER Utvecklingen av pappersprodukter

På !PH:s konferens i våras höll Per Jerkeman ett före­ drag med titeln "The Evolution of Paper Products". [ föredraget beskriver han hur industrialismen växte - fram i Europa på I BOO-talet och hur den och andra trender skapade en ökad efterfrågan på papper och hur pappersmaskinen och cellulosa från skogsråvara möj li ggjorde en bred användning av olika papperspro­ dukter. Många av dagens pappersprodukter utveckla­ des under I BOO-talet och i föredraget beskrivs också en av de svenska förgrundsmännen - Johan Edvard ---- Lundström - en framgångsrik entreprenör, men ett .. tragiskt livsöde. Tidningspapper är den mest spridda pappersproduktionen i världen SIDAN 2 med en konsumtion av - i runda tal- 40 mil;oner ton per dr.

Norske Skogs pappersbruk i Skogn, Norges största tillverkare av tidningspapper etablerat 1962, är ett representativt exempel pd förnyelsen av den norska skogsindusuin under 1900-talet.

I en utförlig artikel skildrar Sven Olav Hansen, författare Nordenfjelske Trcforedling i 1962, Bor­ och historiker, vad han betecknar som den problema iska regaards satsninger på finkjemi og Saug­ brugsforeningens magasinpapirprogram fö rnyelsen av norsk skogsindustri m ed utgång från slutet av er unntakene. Men markedssituasjonen I SOO-talet och början av I900-talet.ArtikeIn härrör från ett er vanskelig. Det er ikke noe nytt. Og kravene til avkastning for eierne er st0r­ föredrag han hållit inför NPH. Så här lyder hans summering: re enn noen gang. Det er en utfordring for selskapene. En annen utfordring er om moderne informasjonsteknologi viI Treforedlingen har endret karakter både virksomhet i etterkrigstiden vokste, utkonkurrerc papiravisene i en nrermere i takt og utakt med de kraftigste pulss­ spesielt på 1960-tallet, stanget norsk eller en fjernere fremtid. Vansett er gra­ lage ne i industrisamfunnets utvikling. [ treforedling mot et nasjonalt råvaretak. na en fornybar ressurs, og treforedlingen perioden opp mot f0rste verdenskrig var En påkrevet strukturrasjonalisering og har i noen grad også vist at den er i stand den en sentral dynamo i utviklingen av modernisering kom ikke i stand f,,, og til å fornye seg. Sp0rsmålet er om den viI velstandssamfunnet. Deretter stagneTte etter 1910-tallskrisen. Det var et par-tre vrerc det også i årene som kommer. den, og mens annen industri og na!rings· unntak på I 960-tallet. Etableringen av SIDAN 7

FÖRENINGENS HEMSlDA: www.nph.nu Nordiska Pappers historiker (NPH) Föreningen Nordiska Pappershistoriker (N PH) är en ideell förening med uppgift att främja intresset for pappershistoria i Norden. Föreningen uppmuntrar och stimulerar forskning om och dokumen­ tation av lump och dess beredning, tillverkningsprocesser, redskap som valskistor, kypar, formar och guskredskap . Andra intresseområden är historia om bruksmiljöer och mäniskoma vid pappersbruken, papperets användning och distribution. Vattenmärkning och datering med hjälp av pappersegen­ skaper är liksom papperskonservering och kon stnärligt bruk av papper andra exempel på foreningens intresseomr

Ordförande: Jan-Erik Levlin , Tel: +358-9-511 60 49

Sekreterare: Per Jerkeman, Tel: +08-642 51 33

Medlemsärenden och kassör: Richard Kjellgren Tel: +08-519 553 14

Medlemskap kan tecknas genom inbe­ talning av medlemsavgiften till NPHs postgirokonto 85 60 71-6 i lokal valuta. I Danmark kan inbetalning ske till postgironummer 0283 4900561, Anna-Grethe Ri schel, märk talongen NPH -kontingent.

Avgifter: Enskild medlem: 200 kr, Institutioner: 400 kr, Företag: 900 kr

Den vardagliga papperspdsens rötter gdr tillbaka till 1850·talet dd en skollärare fick patent pd en m askin för pdstillverkning.

2 The Evolution of Paper Products

Last year there was an exhibition at the National Museum in Stockholm called Förfärligt härligt or Dreadful Delight. It showed products from the 19th century, arts and crafts, paintings and sculpture, china-ware and furniture. The objects were often overburdened with ornaments, many were kitschy and vulgar - that was the style, or the lack of style in the 19th century. You can say it showed - in our eyes - a dreadful tas te.

AV Per Jerkeman Increasing demands for paper qua Ii ty paper has never been produced All these trends also meant increasing as in the middle of the 19th century. That is one way of looking at this fa s­ demands for paper. For information, There was a shortage of rags, and rag cinating peri od, anything goes, noth­ publicatia n and paekag ing. And they was needed W reinforce the paper when iog waS di scriminated, cverything was also created demands for new types of ground wood pul p was used. Paper fro m allowed. There was room for inventors paper. this period has cause d a lot of problems and entrepreneurs. That was the de­ The technical prerequi sites to fulRI for librari es and archi ves because of its light of the 19th eentury. these market demands were of course detcri ora tion with age. This was also the era of industrial­ the paper maclline and the cellulose That was the other side of the ca in, ism. With industrialism the modern so­ nbre fro m the forests - the two major the results of a technology in its infan­ ciety was created; railways transported teehnieal developments in the paper cy. But at the same time as archives and goods and people; steam powered ships area during the 19th century. libraries are still suffering from these and vehicles; eleetricity powered en­ These developments meant new problems, we are al so taking benents gines; Alfred Nobel invented dynamite, tools for pro duet development and dur­ fro m the inventions during the 19th Al exander Graham Bell the telephone, ing the second half of the century there century; in fact most of the paper prod­ Thomas Alva Edison the light bulb, was nothing less than a revolution on ucts we are using dai ly today have their Henry Bessemer the converter for steel the paper market. origin in that peri od. productia n and Carl Daniel Ekman the The productivity of the paper ma­ Let mc take sa me examples, and sulphite process. chine and the possibility to deliver pa­ start with newspaper. With industrialism followed social­ per in endless rolls, tagether with the The key facwrs for the development ism . A new working class had been new raw materials, meant drastically of the modern newspaper were the pa­ formed. Karl Marx and Friedrich Engels reduced prices and were a prerequisite per machine and the web rotary print­ wrote Manifest der Kommunistischen for producing paper for large volume ing press. The web rotary printing press Partci and trade unions werc organized products like newspapers and corrugat­ was patented in 1863 by Wi ll iam Bul ­ in many countries. cd containers. lock. But there was also a breeding ground The price for one centner of hand­ Bullock had been working both as an for national is m during this century. made paper in 1806 was 16 shillings inventor and a newspaper publisher in Men like N apoleon Bonaparte, Franz and for patent paper - as the machine­ Philadelphia and this invention meant Josef and Otto von Bismarck made pro duced paper was then called - was 3 that large rolls of paper could continu­ great efforr s to change the map of Eu­ y, shilling - an 80 percent price reduc­ ously be led in lO the press, the paper rope. Many fonner colonies declared tion. was printed on both sides, fo lded and their independence and new states were But the introductia n of the new me­ cut. The nrst modd could print 12 000 formed. Local wars and civil wars, revo­ chanieal and chemical pulps also meant sheets an hour, but Bullock improved lu tions and ri sings wcrc more or less qua Ii ty problems: inferior strength, low the construction unti! it could print the natural conditia n. Authors wrote whiteness and ageing. 30 000 sheets an hour. That should be nationalistic poems and composers com pa red with the previ ous standard: transformed the m to nati onal anthems. Low price and quaiity Friedri ch Königs Schnellpresse with a In many countries, people were now So, the starting point for the develop­ capacity of 900 sheets an hour. given the right to education and the ment of new produets was a low price At the end of the century with still ability to read was spreading. and a low quaiity. In fa ct, so much low lower paper priees and more efncient 3 one of the sheets in the book. The pre­ vious sheets were protected by a wa­ terproof paper, the letter written with the right kind of ink was put under the wet sheet, you closed the book and put it under pressure for a minute, and so you got a copy. The copy book was very popular and it could also be used as proof in a court of law. [n the copy book you got one copy - if you needed more than one copy you had ro use some other invention, for instance the hecrograph or gelatine duplicator. The prerequisite for these duplicating methods was the new syn­ thetic aniline dyestuffs. Another method was ro stencil. YOll made an original where the written text could be penetrated by ink. Tho­ mas Alva Edison used an electric pen for this purpose. The pen worked like the needle in a sewing machine and the letters were made up of a lot of holes. The original was then put in a duplica­ Den svenske uppfinnaren ,ohan Edvard Lundström, grundaren av Munksiä Pappersbruk. tion tray. Edison sold a number of his apparatuses but it soon received com­ petition from other stencil methods of printing presses there were no technical facror - as long as we teach our children which all are now forgotten . limitations for the production of news­ ro read, there will be a market also for So much about printing and writing paper. Now Alfred Harmsworth - later free and independent newspapers. At in the 19th century. Lo rd Northcliffe - founded The Daily least, that as my idle wish. Today, about half of the world's Mail in London which started with a Newspaper is the most widely spread consumption of paper is for packaging circulation of 400000 and became the paper product in the world - the world purposes. [n the early days, hand-made first newspaper reaching a circulation consumption of newsprint is around 40 paper was an expensive product in of one million copies. [t has been said million rons a year. short supply and packaging was just a about Lord Northcliffc that the greatest Office papers in size A4 and Xerox­ secondary application. Paper were even finding of his life was that he under­ copiers are inventions of the 20th cen­ srolen from archives and sold to shops stood the importance of sensations. tury, but the need for copies existed of for wrappi ng. course in the offices long before. The [n the 19th century, the paper bag, Fighting to survive 19th century presented many innova­ the paper sac k, the paper box and the Today, most newspaper editors seem tions. corrugated container were invented to have learnt their lesson from Lord and they all became commercial suc­ Northcliffe. But not all of the m live up The president used a cesses. And it is no exaggeration to say to the mottO of c.P. Scott who became multiple pen to copy that these products look pretty much editor of The Manchester Guardian in Thomas jefferson, the third president of the same roday almost 150 years later. 1872: nComments are free, but facts are USA, used a multiple pen. One pen was The precursors of the paper bag were sacred." connected ro a second pen, so that when the envelope and the cornet, and at first The development of the modern you wrote with one pen the second pen the shopkeepers folded and glued their newspaper in the 19th century - the wrote the same thing on another paper. own bags. [n 1844, a young Englishman free press wi th a mass circula tion - has Thomas jefferson wrote in a letter: n[ - Elisha Smith Robinson - started to been a key factor for the development of think this is the finest invention of the sell hand made bags. Together with his democracy and human rights in man y present age." brother Alfred he established E. S. &. A. countries round the wo rl d. james Watt - the invenror of the Robinson Ltd, a company which today Today, newspapers are fighting to steam engine - was also active in this is still producing paper bags. survive in the battle with other media field . The most important of his copy in a world drowned by information. [n patents is the copy book, which be­ Two success stories based our generation we have difficulty in im­ came standard in many offices for copy­ on simple paper bags agining a day without a newspaper, but ing outgoing correspondence during the [n the 18s0s, Francis Wolle, a school­ the younger generations see m ro have second ha lf of the 19th century. The teacher in Pennsylvania, was granted a other habits and addietions. However, sheets in the copy book were made of patent for a paper bag machine and in as long as we teach our children to read very thin paper, of ten from japan. To the 1860s he and some colleagues Start­ - and [ think that is the most critical make a copy, you staned by wetting ed Union Paper Bag Machine Company. 4 It was very successful; joined with the to the stores in New York, but became you use corrugated board. This mate­ paper producer Camp Manufacturing one of the great pioneers in packaging rial gives more stiffness per dollar than Corporation and formed Union Camp, technology. He developed machines steel, aluminium or plastic. This is the whkh just ten years ago was bought by and products and he also realized the main reason why corrugated board still International Paper and is now part of importance of the appearance of the has a promising future. the world's largest forest products in­ box and engaged a number of artists to Corrugated board was also born in dus try corporation, Two success stories design his products. Outside his factory the 19th century. The RIst patent for based on simple paper bags. he had a large banner saying: THE FA­ corrugating paper was granted in 1856 The difference between a bag and a THER OF THE FOLDING BOX. to two Englishmen, Edward Healey and sack is mainly the size, and paper sacks Corrugated board or We ll pappe or Edward Allen, but they did not use the were developed in paralI ei with paper Carton ondule or böljepapp is an ingen­ corrugated paper for packing, but as a bags until Aldemar Bates invented the ius product. It is, of course the sand­ sweatband in men's hats. It was an valve sack, but that was in 1908. wich-construction which gives the high American Albert Jones who realized its stiffness. potential as a packaging material. A Swedish invention In 1970, professor Börje Steen berg and became important co-workers in Stockholm published an Improvement in paper A Swedish invention, the kraft paper, article in Svensk Papperstidning which for Packaging became an important facto r in the de­ has been widely quoted, They showed His patent was called "Improvement in velopment of paper as a packaging ma, that you get stiffness most cheaply if Paper for Packaging". He used a single terial. Kraft is the Swedish word for strength and the paper was developed by Alvar Miintzing, who also coined the term kraft paper. By the way, Alvar Miintzing was ~~~ also one of the founders of SPCI, the association which is celebrating its 100 anniversary this yeaI. At this time, he was mill manager at Munksjö Paper taktäckning med tjärpapp ~ Mill. The Rrst kraft paper was based on rag and soda pulp. It was dark brown, (eller så. kallad Stenpapp) but the strength properties were not too good. The success came when the young engineer David Fielding got the i lå,nga banor, idea of using an unsuccessful batch with just half,cooked pulp and treated så.dan, den tillverkas vid , the pulp in a kollergang - the reRner of these days - and made paper from it. MUIXS.JÖ-YAPPERSBRUX Later, when the rea l kraft process or the sulphate process was introduced, that i Jönköping. pulp became the basis of kraft paper. The origin of the paper box was in Boston 1836. Aaron Dennison was a Q::rebje upp (,Clg ClR. jeweller and clock dealer and was look­ ing for an elegant way of wrapping his (Utgifven den l November 186.2.) exclusive products. His father Andrew was aretired colo­ af i nel but also a shoemaker, and Aaron ''Tak tjärpapp långa banor öfver­ got the idea that his fathers tools - the tilLffas af inga andra tak med hänseende knife and the awl - could also be used till billigt pris, varaktighet , lätthet och for making boxes instead of repairing beqvämlighet i anVändning och underhåll." shoes. Aaron and his two sisters folded Bt1s8cher dl; Holfman. Arkitekter l Berlin. boxes from the sheets his fat her had cut , . and scored. So, Aaron Dennison left the "Ej nog att tjärpapp icke är eldfarlig: clocks and jewels and became the Rrst ~ den bör äfven vid eldsvådor vara ett skydds­ paper box maker. medel mot eldens utbredning." The fat her of the folding box Borgmlatareembetet i EisCDaCh. Even if Aaron was the first to score pa­ per board, it was Robert Gair who in­ vented a machine which could cut and ...... Prlakar•• tea i o.e'a.eta ...... alder! score board in a continuous process, He started his career by selling paper bags Tidig marknadsföring av tiärpapp frdn Munksiö. 5 sheet of corrugated paper as wrapping ca lled Munksjö Paper MilL Yes, the An innovater also in marketing to protect glass bottles. So, it was not sa me mill in which Al var Munzing be­ He was a witt y copy-writer, people en­ yet what we ca ll corrugated board. came mill managcr 20 years later and joyed reading what he had written. He The idea to glueing fl at board on both invented kraft paper. Lundström's busi­ co mpared his brochures with John the sides of the corrugated paper, ereating ness idea was to utilize straw as raw Baptist - the y should go out inta the the stiff sandwich-construction came material, but the success ca me when world and pave thc way' He taught fr om the American Oliver Long in the he started ta produce roofi ng paper an d craftsmen how to fix the products and bcginning of the 1870s and the first fa c­ a paper to provide protection against he built a net of retail ers. It is only re­ tory for corrugated board productia n draught. cently that the paper industry in ge n­ started in 1875. Industrialism needed people to work eral has learnt to use marketing on the Robert Gair - the father of the folding in the new fa ctories; people moved same level as Lundström did ' He was an box - bought Oliver Langs' patent and into the cities and they needed shelter; in nova tor al50 in this area. also started productian of corrugated many lived in overcrowded eonditions Father of the sa!ety match, faunder co ntainers. He was the first to produce and their places were eold, moist and of a successful paper mill - John Edvard these containers from rolls of paper, and draughty. Jönköping was no exception Lundström is a respeeted name in the with that we have reached the end of and Lundström, who was a warm-heart­ industrial hi story of Sweden, but he had the 19th century. ed person, was weil aware of this social a troubled soul and hi s life had a tragic But let me end this little presenta­ problem. end. He remained a bachelor, but fa ­ tion of paper product development in thered an illegitimate daughter with his the 19th century by talking about the "Förhydningspapp" sheating paper maid when he was 27. He cared greatly Swedish innovatar Johan Edvard Lund­ People tried to stop the draughts with for his daughter, and she bceame his ström. felts and old newspapers, but he had a faithful supporter until he died. better idea. He started to impregnate He left the paper mill after a con­ A Swedish innovator paper or rather board based on straw and flict with the financier, tried to repeat He was a remarkable man. He was bom tag with tar. This rugged material was his success at an other paper mill, but in 1815 in Jönköp ing, a small town sold in small rolls, it was easy to apply fa iled. He died in 1888 at the age of in Southern Sweden. His father was a on walls and fl oors and it gave a good 73, after a long illness. He was bank­ book printer and publisher and he also protection against draught. He called rupt and he spent hi s last years in his hired a small paper milL Johan Edvard the product "förhydnings papp" or liter­ daughter's home. When he was laying - everybody called him Janne - studi ed ally sheathing paper and launched it at on hi s death-bed, the day hefore he died, at the university in Uppsala, mainly an exhibition in Karlstad 1862 and went the authorities made a search-raid in ehemistry, but left the university with­ home with more orders than he could the house, because of hi s son-in-law's out graduating. deliver. unpaid debts. A painful end for a great He worked for a couple of years as a It taok a little longer time to con­ man. teacher, became like his father a printer, vince people of the advantages of his pub Iis her and newspaper editor and in roofing paper, also that delivered in Not forgotten 1845 tagether wi th his brother Carl he rolls. People were familiar wi th the old But the people in Jönköping had not started the productian of matches. He type of roofing paper made from sheets forgo tten him. At the funeral, his coffin used his knowledge in chemistry and of handOlade paper, dipped in hot wood was followed by several hundred people experimented with different formula­ tar and nailed on the rool. This product and his gravestone has the inscription: tians for the match head. was inflammable and had a bad reputa­ Thousands are blessing his memory. Based on a pateot from professor tion after a big fire caused by careIess And the end of the century showed Gustaf Erik Pasch he developed a for­ handling of the tar. business as usual: war between Japan mulatian where the phosphorus was Instead Lundström used eoal tar, and China, between Greeee and Tur­ put on the striking surface on the box which was a by-product from the gas­ key, between USA and Spain, civil war and not in the match head, and so he work s which at this time were built in in South Africa and risings in Cuba, in had invented the sa fet y match - a match Germany and which was not at all in­ the Philippines, in China and Korea. At which is ignited only when it is struck flammable. Roofing paper impregnated the same time, Kipling wrote The Jun­ on the striking surbce. with coal tar was already on the market gle Boo k and and Tchaikovsky Symfony These matches achieved success at in Germany and the Prussion gavern­ Pathetique; Picasso painted in blue; the the world exhibition in Paris 1855, and ment had co nfirmed that a paper-CQv­ Wright brothers were making their first Lundström was called the father of the ered roof was as good as a tiled roof wi th attempts to fly and the first Olympic safety match, but at the same time he regard to fire security. Games of the modern era took place in lost his interest in the business. He was Lundström refined both the product Athens. The 19th eentury - dreadful an innovator and entrepreneur - flot an and the process and the sheathing paper dclight! administrator. Production of matches and the roofing paper were the primary was a pretty simple operation and he was products for the Munksjö mill for many looking for something more technically decades. One of the reasans for the sue­ demanding and that was paper making. cess was his talent in marketing. He He succeeded in finding a financier printed brochures with detailed descrip­ and built a paper mill in Jönköping tians showing how to use the products.

6 Saugbrugs 1938: "Vi ser cellulosefabrikken fra 1906 midt på bildet og papirfabrikken fra Forste verdenskrig tii hoyre. I bakgrunnen skim tes kon turen e av Fredriksten festning. " Den problematislze fornyeIsen av norslz treforedlingsindustri

vrere konkurransedyktige på pris. Det bare cellulose. Resten, det viI si om­ AV $vein Olav Hansen, historiker og forfatter var nemlig slik at selskaper i Sverige, kring 30 bedrifter var teknisk integrer­ reforedling• var en motor i Norges mo- Finland, Canada og USA under og etter te enheter med masse- og papir- (eller .... dernisering i de siste tiårene av 1800- forste verdenskrig oppforte "anlegg av papp-/kartongproduksjon). Bare cirka ,-. "".tallet og de to forste tiårene på 1900-t31- en storrelse man tidligere ikke hadde 10 av de integrerte selskapene hadde let. Ja, skogens betydning - totalt sett kunnet tenke sig". På den annen side: en produksjon av noen stmrelse (Bor­ med sagbruk og andre anvendelsesom­ Varsler om en snarlig undergang for de regaard, Union Bruk, Saugbugsforenin­ råder for trevirket - kan knapt overdri­ mange små masseprodusentene og de gen, Hunnsfos, Bohnsdalen, Vestfos, ves når vi skal beskrive moderniserin­ verken teknisk eller forretningsmessig Greaker, Embretsfos, Folium og Ran­ gen av Finland, Sverige og Norge. Når ikke-integrerte norske bedriften e slo heim). det gjelder Norge, ga nreringen i år 1900 ikke til. Industrien levde i all hoved­ Når det gjelder cellulose laget Bor­ utkomme til om lag en fjerdedel av sak videre med den strukturen som ble regaard nesten like mye alene som de befolkningen. Ved utbruddet av fmste skapt i de siste tiårene av 1800-tallet og andre ni til sam men. I papirproduksjon verdenskrig sto treforedling (masse og de to f""ste på 1900-tallet til opp mot var Union storst. Viktigste norske pa­ papir) alene for om lag 80 prosent av ek­ 1970-og 1980-årene. pirsort var avispapir, som var teknisk sportverdien fra norsk skogindustri og sett relativt uinteressant å lage, dess u­ den utgjorde cirka en fjerdedel av ver­ 40 tresliperier ten gulnet papiret og avispapir var for­ dien av all norsk vareeksport. Hva slags selskaper hadde vi? Av de holdsvis dårlig betalt. Av norskprodu­ Men bransjen var allerede omkring cirka 100 treforedlingsbedriftene, som sert cellulose og trernasse gikk hele 1920 på en må te en moden nrering. fantes i Norge i 1920, var vel 40 rene 40-50 pro sent ubearbeidet ut av landet. Mange stilte spe"smål om hvor lenge tresliperier, cirka 20 var rendyrkete Derfor var det en uttalt målsetting fra de mange, små norske anleggene ville papirfabrikker og knapt et tita Ils laget flere hold fra mellomkrigstiden at man 7 måtte h"yne foredlingsgraden i norsk let, og innenfor silkecellulose gikk be­ viktige konsekvenser. For det f",ste treforedling, noe som skj edde langs­ driften systematisk over til å lage enda medf" rte temmerknappheten et system omt, men st"dig i etterkrigs tiden. Fra flnere kvaliteter, kalt edelcellulose. hvor alle produsentene fikk kj"pe tem­ 1959 overgikk eksportverdien av papir Borregaard ble en stor produsent av mer etter en fordelings n0kkel basert på eksportverdien av masse. For Sveri ges klor, natronlut, svovelsyre og sa ltsyre, deres hi storiske virkeforbruk og deres vedkommende inntraff ikke det fer i så vel som av medisinsk og teknisk aktuelle industrielle kapasitet. Det be­ 1969. sprit. l tillegg tok bedriften fra siste tydde at det ikke var noen åpen mar­ halvdel av 1950-tallet opp produksjon kedsmessig konkurranse om trevirket Strukturforholdene i av vinylacetat og vanillin. Disse to sist­ Imen en del snusk ell er fantasifull for­ norsk skogindustri: nevnte produktene var sammen med retningsvirksomhet skal ha forekom­ Etterkrigs tiden var en sterk vekstpe­ mykningsstoffer 1ftalatene) Borregaards met ). Myndighetene sto bak opplegget ri ode. Norges ve kst lå litt under gjen­ sterste salgsartikler fra kj emiområdet fordi de ville unngå en prisdrivende nomsnittet i Vest-Europa, inntil vi ble på 1960-tallet. Midt på 1950-tallet ble konkurranse mellom wmmeroppkje­ en olj enasjon på 1970-tallet og vi fikk oppmerksomheten også i betydelig grad perne, og staten grep ofte inn i prisfor­ en sterre vekst enn gjennomsnittet i rettet mot tekstilproduksjon basert på handl ingene med sikte på å unngå for OEC D. Men både på 1960- og 1970-tal­ rayon etter viskoseprosessen. N denne store pristillegg. Med et slikt system let arbeidet ga mle na::ringer, slik som måten fikk Borregaard, som den ferste for t0mmcromsetningen, var en mulig­ skipsfart og skipsbygging, teknoindus­ bedrift i verden, en in tegrcrt produk­ het for markedsdrevet modernisering tri, jern- og metall og treforedling i kraf­ sjonsprosess fra gran til ga rn. av norsk treforedling opphevet. l tillegg tig motvind. Det gjaldt over hele den Men marke dene ble vanskeli ge re for kom treforedlingskartellene og andre vestlige verden, men det er et poeng at rayo nproduktene fra midten av 1950-åre• reguleringe r so m begrenset kon kurran­ omdanningen og moderniseringen av ne, og selv om selskapct, som vanlig var sen når det gjaldt ferdi gvarene og ·halv­ treforedlingen i Norge gikk saktere og når det ble w ffere tider, satset på ytter­ fabrikatene. var mer kaotisk enn den var i Sverige ligere kv alitetsforbedringer, ble kon kur­ De store underskuddsberegningene og Finland. ransen hardere og hardere fra cirka 1960 når det gjaldt gran betydde at mangc l 1975 gikk det utforbakke. Trefor­ både for Borregaard med sine spesiaIkva­ industrialister, politikere og byråkrater edlingen, som hadde slitt med dårligere liteter innenfor sulfittcellulose, og for nektet for at det kunne vrere ove rskudd inntjening siden cirka 1960, gikk rett norsk masseindustri i sin alminnelighet. av virke av noen betydning noe sted i inn i en fl erårig skikkclig krise. Mange landet, heller ikke i Twndelag, som bedrifter ble fllleristet og nedlagt. An­ Underskudd på tomrner skogeierne hevdet at det var. Lokal e og dre hadde permitteringer, oppsigelser T0mmersituasjonen var en årsa k til nasjonale unders0kelser dokumenterte og innskrcnkninger. Mange av proble­ dette: Til sa mmen hadde de norske be­ imidlenid at det fantes overskuddsv ir­ mene hadde vrert kjent lenge: Det var driftene en langt sterre produksjonska­ ke i område ne nord for Dovre. Det var for mange, for ga mle og for små bedrif­ pasitet enn det wmmertilgange n tilsa, det som dannet grunnlaget for at Nor­ ter. Graden av vertikal og horisontal in­ og virket var dyrt Idet het seg om ledere ges Skogeierforbund i 1962 etablerte av­ tegrasjon var meget svak. Det var også av norske treforedlingsbedrifter at man ispapirfabrikken Nordenfjelske Trefor­ graden av teknisk integrasjon. Bare to kunne gjerne ta kona fra dem, men ikke edling i Skogn i Nord-Twndelag. Den selskap, Borregaa rd og Union, var per en eneste tmnmerstokk). Midt på 1950- kom i produksjon fra 1966. Bedriften og 1950 store og integrerte enheter. Det tallet bl e det anslått at Norge hadde et selskapet ble i lepet av de neste ti årene var dessuten bare to selskap, Borregaard underskudd på gran på mell om 1,3 og 2,0 en viktig motor i omstillingen av norsk og Sa ugbrugsfo reningen, som selv eide millioner kubikkmeter. Og gran var den treforedling. Nordenfjelske og Norges forholdsvis store skoger. Det måtte bli tresorten som norsk treforedling, det vii Skogeierforbund kastet seg raskt inn i herre og sterre enheter, og disse enhe­ si tremasse- og celluloseprodusentene, maktkampen i bransjen. tene måtte - slik fremstående indus­ brukte. Mankoen representerte 30-40 trialister, eksperter og politikere så det prosent av industriens granforbruk. 2 norske fabrikker nedslitt - enten produsere flnpapir eller drive Hvordan det te skulle dckkes inn var Ved siden av t" mmennangelen var med en eller annen form for kj emisk et hovedtema i industriell tenkning på det et probl em at de aller f1 este nor­ produksjon. Foredlingsverdien måtte 1940- og 1950-tallet. På kort sikt kunne ske fabrikker og bruk var nedslitt etter opp! Tremasse og avispapir Itreholdig avvirkningen ekes. Det gjorde da også mange år uten store moderniseringer trykk), som utgjorde den helt store an­ skogeierne på slutten av 1940-tallet og ell er srerlig vidtgående vedlikehold. delen av Norges produksjon og eksport, ferst på 1950-tallet. Regjeringen hjalp Men utfordringe n bestod ikke kun i å var for dårlig betalt. til med ekt mekanisering av hags ten, modernisere eksisterende bruk og fa­ og den gav også skogeierne anledning brikker. Temmermangelen tilsa nemlig Mer kjemisk produksjon til å ta en heyere pris for virket. lmid­ at ikke alle kunne utvide kapasiteten Tanken om å videreutvikle norsk tre­ lertid var det bred enighet om at en slik - noe som ville vre rt naturlig ved ny­ fored lingsindustri til å bestå av mer kje­ forsen hogst var "deleggende for skogen an legg, eller ved oppgradering av gamle misk industri ble utviklet på flere hold på lengre sikt. Den årlige hagsten gikk bruk. Det var da heller ik ke tillatt for fm, under og etter annen verdenskrig. tilbake etter en topp i 195 1. den granforbrukende delen av indus­ Saugbrugs gikk for eksempel inn i både trien å ekspandere i volum. Bare hvis silkecellulose og kunsttrykk i 20- og 30- Fordelningsnokkel de klatret i verdikjeden fikk de vokse. årene. Borregaard reiste en ny og mer Anslagene over Norges industrielle ka­ Te mmerforddingsn"kkelen og statens rasjonelI cellulosefabrikk på 1950-tal- pasitet og tilga ngen på wmmer hadde investeringsleyver " " ge t for å begrense 8 Sa llgbrugs 1964: "I forgrunnen ser vi den nyreiste papirfabrikken til Sa llgbcugs, Papirfabrikk 2. Elven Tista renner tiJ venstre i bildet og fo rsvinner bak fabrikkanlegget, nedover mot byen Halden og ut j Iddefiorden. Det nye Sentralverkstedet ligger n,ermest elven og til hliJYle for verk stedet ser vi Spritfabrikken. Cellulosefabrikken ligger skiult bak ' Spriten" og den gamle Papirfabrikk 1 skimtes tiJ h0yre i bildet, bak l'apirfab rik k 2. " de enkelte produsentenes volumvekst. turrasjonalisere treforedlingen gjennom Hva var det egentlig som skjedde I stedet ble de oppmuntret ti l en mer konkurranse i europeisk integra sjon. l fra omkring 1960 og som gjorde situa­ effektiv drift, ell er til å viderefored le etter krigstidens Norge stod treforedling sjo nen for de n norske bransjen så mye tre massen. fo rtsa tt for me 11 0m 20 og 25 prosent av vanskeli gere enn tidligere? Store utbyg­ Riktig nok ble de t en voksende vide­ vareeksporten (under Korea-boomen i ginger, spesielt i Nord- Amerika, Sve ri ge reforedling gjennom hele etterkrigsti ­ 195 1 for 30 prosent). - Myndighetenes og Finland, skapte en ny situasjon med den, men det va r enorme va nskeligheter oppmerksomhet overfor treforedl ingen voldsom produksjonskapasitet. Det med å få til en strukturrasjonali sering. var i sre rl ig grad styrt av dette forholdet medfe rte at prisene sank, og i motset­ Situasjonen i Skiens-og Drammensvass­ (valuta). Trcforedlingen skaffet viktige ning til i de fe rste 15 etterkri gså rene draget var spesielt vanskelig med mange utenlandske betalings midler. Regjerin­ oppstod det på 1960-tallet et kjepers små og gamle an legg. Union hadde pro­ gen åpnet av denne grunn fl ere ga nger marked. Årsakene lå i teknologiske blemet og Kreditkassen, som hadde gå tt for en 0kt temmerimport - også ti l de innovasjoner. Et gjennombrudd for det inn i Union på eiersiden på I 960-tallet, ga mle og små tresli pe ri ene. Det hem­ nye produktet bleket sulfatcellulose og hvo r banksjef Melander forsekte seg met naturlig nok en modernisering av var spesielt viktig. Det la grunniage t fo r på strukturo mva ndling "som om han bransjens strukturer. ny produksjon, srerlig i land som hadde var en Wall enberg" Iyktes ikke - heller ikke-utnyttede levtreressurser. ikke staten Iyktes. Tilbake på slutten av Maktkamp i bransjen Den ekte anvendelsen av bleket sul­ 1940-tall et mente dess ute n industrimi­ Omkring 1960 begynte treforedl ingens fatmasse hadde tre viktige ko nsekven­ nisteren at store integrerte konsern ikke andel av norsk va reeksport å synke under ser for norsk treforedli ng. For det ferste passet inn i Norge. En ide på samme t id 20 prosent. Og tidlig på 1960-tallet var opp levde mange norske cellulose- og pa­ om at skogeierne skulle starte industri regjeringen mer vennlig innstilt ove nJor pirfabrikker en langt sterre ko nkurranse i egen regi falt ikke i god jord på regje­ skogeierne enn tidligere - etableringen på eksportmarkedene. Spesiei t svak var ringshold. av Nordenfjelske viser jo det. Det var utvikIinge n på det britiske markedet; Og statens ro lle under arbeiderparti­ maktkamp i bransjen. På 1970- og 1980- hoved markedet for alle norske produkt­ regimet 1945-1965 va r i den fe rste fem­ tallet var det en tanke å dele Ser-Norge grupper. For det andre; fordi bleket sul­ årsperioden preget av håp om moderni ­ inn i to regioner; est og vest, hvor Nor­ fatcellulose viste seg å vrere både bedre sering gjennom bransjeråd og di rekte ske Skog skulle ta seg av området vest og billige re enn det norske produktet reguleringer, etter 1950 la man mest for Oslofj orden og Borregaard moderni­ (bleket sulfi tt), fi kk norsk cell ulosein­ vekt på å tjene valuta på ga mle inves­ sere 0stfold. Papirindustriarbeiderfor­ dustri på 1960-tall et konkurranse på teringe r i treforedlingen (og satse stort bundet stettet dette. Det vane til 1989 hj emmemarkedet gjennom en voldsom på virkelig kraftkrevende industri) og fer Norske Skog kas tet seg inn i 0stfold e kning av importert (sulfat-)masse. etter 1960 hadde man håp om å struk- med oppkjep av Saugbrugsforeningen. For det tredje: Fra tidl ig på 197O-tal-

9 akt0Te r, sa mt en enda tydeligere avispa­ drevet som rene h0stingsb ru k inntil det tremassesliperier i 198 1, var det i 1997 pirprofl l enn f",. ikke gikk lenge r. bare 9 tilbake_ 6 sulfatproduse nter var Denne utviklingen skjedde for en redusert til 2, og 5 overl evende sulfltt­ del gjennom en w ff maktkamp mellom Miljoproblemene og S produse nter etter 70-tallskrisen var i selskapene. Gjennom Tnfte-prosjektet tatens nye krav til rensing. 1997 også redusert til 2_ kom staten inn i strukturend ringskam­ Fra midten av 1970-tallet ble bedriftene Fra 1980 til i dag har bransjens an­ pen, og det f"'te til ytterligere utsettcl­ tvunget til enten å rense si ne utslipp de l av norsk varecksport variert fra 3 ser. Tidligere va r det antatt at det var til luft og vann eller til å legge ned. De - 5 prosent. Sysselsettingen er mer enn ul0nnsomt å bygge nye celluloselabrik­ fleste sulflttproduse ntene innstilte. Se­ halvert fra nivåe t i 1960. Men de omlag ker i Norge. Men en akutt uro for en lektive st0tteordninger f0rte til at store I I 000 menneskene som i det nye in­ mulig internasjnnal knapphet på bleket deler av den lenge truede og småskala­ dustrisa mfunnet arbeider i norsk trefor­ sulfateell ulose i 1973-74, sammen med pregede masse- og papirindustrien i edling, produserer langt h0yere kvanta et voksende 0nske om å ha en hj emlig Drammensvassdraget bl e borte. enn det noen ga ng tidlige re er blitt gjort stor, rasjonelI og lite forurensende be­ Men produksjon av sulflttcellulose i bransjen: Gjennomsnittl ig produk­ drift for bleket sulfateellulose, medf",­ forurenset ikke bare vann og luft. Den sjonskapasitet 0kte fra 1960 til midten te at Norske Skog, Folium, Saugbrugs, gav også et relati vt la V! flberutbytte. av 1990-årene over 6 ga nger fopapir og Uninn og staten bygde et hel t nytt an­ Flere akwrer i bransjen ivret derfor etter nesten 5 ganger for masse_ legg ved det gamle cellulosebruket på å få til en berne ressursutnyttelse_ Dette En norsk storindustriell trefored­ Tofte. Et halvt dusin ga mle cellulosefa­ er et viktig poeng_ Både Nordenfjclske lingsindustri måtte konsentrere seg brikke r ble samtidig nedlagt. Treforedling og Saugbrugsforeningen om ett eller ett fätall produkter. Det Hva annet gjorde bedriftene selv for å satset fra midten av 1970-tallet sterkt skjedde fra 1982 i en integrasjon på ei­ svare på utfordringenc? Bransjebladene på å utvikle nye typer av mekanisk tre­ ersiden kn yttet til Norske Skog. Midt gir god t uttryk k for at utfordringene masse. Den gav et h0yere flberutbytte på 1980-tallet etabl erte forretningen med sulfatmasse og drift i vi rkelig stor enn cellulosekokingen, og var på langt et eget selskap for innkj0p virke, og et skala var godt kjent fra omkring 1960. na:r så forurensende. Begge fabrikker eget sa lgsselskap for alt norsk avispapir. industri al istene, som spesielt på 1950- Iyktes i å lItvikle termomekaniske På 1990-tallet var Norske Skog preget tall et fr yktet for sosialisering, uttrykte masser (TMPI_ Etter en sped start ved av ytterligere integrasjon, samling om titt og ofte at de sel v vi lle stå for struk­ midten av 1970-tall et, medf0fte vidcre­ frerre produkter og ",kt internasjonali­ turrasjonalisering og modernisering. utvikIingen av TMP-teknologien at de sering_ Bedriften trakk seg ut av både Men bare svrert få av dem tok på egen treholdig trykk-produsentene på 1990- flnpapi r, trelast og masseproduksjon. hån d store modernise ringssprang. Bor­ tallet knapt anvendte forsterkningscel­ Ogsä skoger og kraftstasjoner ble etter regaards systematiske skritt inn i kje­ lulose i si ne produkter lengre_ hvert avhendet. Store in vesteringer ble misk forskning og produksjon er nevnt. Dette hadde konsekvenser for sa lget anbrakt for å modernisere Saugbrugs, Et annet moderniseringsprogram stod ved .. Nye Tofte Cellulosefabrikk,,_ Me­ som altså ble overtatt i 1989_ Saugbrugsforeningen for omkring 1960. ninge n var at 2/3 av Tofte-cell ulosen Situasjonen ved Saugbrugs kan il ­ Det in kluderte bygging aven helt ny fa­ skulle dekke behovet til de norske pa­ lustrere den moderniseringen som har brikk for å produsere SC-magasinpapir. pirfabri kkene, mens 1/3 skulle gå til ek­ funnet sted i norsk trcforedling i etter­ Nordenfje1ske representerte mo­ sport. Tofte startet endelig opp i 1980. krigstiden: Mens hele bransjen hvert dernisering, og oppstarten av papir­ i 1982 va r den konkurs. Det skyld tes år på 1950-tallet produserte cirka 500 produksjonen der i 1966 akselererte en blanding av feilslätt planlegging, 000 tann papir, laget Norske Skog Saug­ avispapireksporten. UtvikIingen hadde sendrektighet fra staten, lite hell med brugs i annen halvdel av 1990-tallet sa mmenheng med at avispapir var det leverand0fer og feilslåtte markedsut­ like mye papir hvert år alene! Og mens eneste papirproduktet som gikk toll­ sikter. Men ikke bare opp levde man i denne bedriften i sitt tidligere liv laget fritt inn på de europeiske markedene. 198 1-82 bunnen på den internasjonale både treholdig trykk, flnpapir, kartong, Dessuten spilte den norske råvareba­ lavkonjunkturen, men svrert mange av silketrykk, papir- og si lkeeellulose, tre­ sen med et stort innslag av gran, og den de hjemlige mottakerne av bleket sul­ last og dess ute n utnyttet avfallsstoffer historisk betingede store produksjonen fatcellulose forsvant altså, og da Norske som lut og sprit, laget den nå bare ett av mekanisk trernasse inn: Den natur· Skog fra 1985 satt som eneeier til Tofte eneste produkt; SC magasinpapir. lige videreforedlingen av tremasse var å va r strukturen i norsk treforedling så Et annet moment som viser at det på lage avispapir, og de norske trykkpapir­ mye forandret at 2/3 av massen fra Tofte en måte har foregått en modernisering produsentene kj0pte i 0kende grad opp gikk til eksport, og bare 1/3 ble mottatt av norsk treforedling, er at det har vaen norskprodusert trernasse og cellulose. av hjemmemarkedet. en stadig lavere eksportandeI av ubear­ Ja, for norsk cellulosei ndustri var hj em­ Frafallet blant norske papirprodusen­ beidet masse i forhold til eksporten av memarkedet i 1960 blitt det nest viktig­ ter illustreres av at det i 1981 fortsatt papir. Ved slutten av 1990-ärene va r for­ ste markedet etter Storbritannia. var hele 30 norske papir-, papp- eller holdet me 110m eksportverdi en av papir Det er sannsynlig at når de indus­ ka rtongfabrikker, og at antaIlet i 1987 og eksportverdien av masse i over kant trialistene som eide tresliperi ene ikke var redusert til 18_ I 1997 var disse Yt­ av 4: I i fav0r av papir. Det borger for tok noen initiativ til videreforedling, så terligere redusert til 14. På tilsvarende at den ga mle målsettinge n om en 0kt skyldtes det de svren gode prisene for måte var det betyde1ig avskalling blant hjemlig foredling har funnet sted - dog tremasse på 1950-tallet: Sliperi ene ble masseprodusentene. Av 24 gjenlevende ikke på en slik må te som man tenkte

II Saugbrugsanlegget på 1990-ta11et: "Elven Tista slynger seg fremover på sin ferd mot havet. Saugbrugsforeningen ble tuftet på 1700- og 1800-ta11et pli grunnlag av fossekraften lenger opp i dalen og Tista som transportvei for t"mmer og sagskur. l dag produserer bedriften bare se magasinpapir. Det sk;er i tre maskiner, PM 4, PM 5 og PM 6. Nederst midt i bildet ser vi de gamle bygningene etter Ankers kartongfabrikk. Til h"yre ligger Norske Skogs store investering på 1990-ta11et, Saugbrugsforeningens s;ette papitmaskin, PM 6. Den produserer like mye papit som PM 4 og PM 5 til sammen.

let flkk også norsk flnpapir- og kartong­ Dobbelt ild for Borregaard produksjon av sulfatcellulose basert på industri oppieve teffere vilkår hjemme. Borregaard ble fanget under dobbel t ild. hurtigvokscnde eukalyptus og akasie i Papirimporten 0kte dramatisk. Den Ett voksende problem var at olje ble Brasil, og videreforedling av denne cel­ nye bleketeknologien og stadig st0rre billigere og billigere Ifm "oljekrisen" lulosen i 0stfold. og mer effektive papirmaskiner ute gav satte inn i 1973-74), og at petrokjemi Etter bare et par års drift, i 1974, et bedre grunnlag for .. big business .. i flkk overtaket på treforedlingskjemi måtte Borregaard av ulike grunner trek­ internasjonal treforedling. Som et ek­ på område etter område. De petrokje­ ke seg fta Brasil-prosjektet. Da hadde sempel kan vi nevne at svenske Hu­ misk baserte flbrene terylene og dacron selskapet på en måte satt seg selv på sum, som ved midten av 1970-årene var kom på 1960-tallet til å overskygge de sidelinjen i sp0rsmålet om norsk trefor­ Europas sterstc produsent av flnpapir, cellulosebaserte rayon og kunstsilke edlingsindustris fremtid. For det var nå, hadde en kapasitet på 250 000 tonn som tekstilråstoff. Borregaards tekstil­ i annen halvdel av 1970-taUet, at de ut­ flnpapir per år. I sammenligning hadde produksjon var dermed truet. Til dette viklingslinjene som er skissert ovenfor en av de st0rste norske produsentene, kom altså at den tradisjoneUe sulflttcel­ skapte krisetilstander. Saugbrugsforeningen, en årlig kapasitet lulosen ikke lenger kunne måle seg med Bransjen sto i 1970 for .. bare .. om­ på SO 000 tonn fordelt på tre gamle mas­ sulfatcellulose i flnpapirfremstilling. kring 10 prosent av vareeksporten, og kiner. Borregaard kunne lage vel ISO En mulighet som Borregaard vurderte, ved utl0pet av 1970-årene sto den for 000 tonn, hvorav cirka 35 000 tonn i var å starte opp med produksjon av avis­ mindre enn S prosent. Da krisen var Sarpsborg. Storindustrien satte nå dags­ papir. Det ble det ikke noe av. Derimot over, ved midten av 1980-årene, var orden. Prisene ble presset nedover. De etablerte Borregaard det som ble kalt bransjen en helt annen industri enn 10 nordiske kartellene gikk i oppl0sning. verdens lengste produksjonslinje, med år tidligere. Den hadde frerre og sterre

10 segatdettesklllleskjepå 1940-og 1950- pir. En annen måte å si det samme på, tidlig på 2000-tallet hatt produksjon i tallet; med en omlegging til finpapir og er: Nedleggelsen av Union skulle bidra Nord- og Sm-Amerika og i fl ere euro­ kartong. Det var i stedet det "simplere" til å få prisene på papir opp. peiske land. produktet treholdig trykk, avispapir og Norske Skogs internasjonale satsning Siden 2002 har imidlertid Norske magas inpapir, som ble vcicn inn i det begynte med deltakelse i en av de SWr­ Skog hatt lltilfredsstillende 0konomis­ postmoderne industrisa mfunnet for ste nyvinningcne i internasjonal papir­ ke resultater. Det har va;rt lav utnyttel­ norsk treforedling. industri i de siste 20 årene, nemlig det sclsesgrad ved fabrikkcne og lave priser Det nasjonale råvaregrunnlaget er å lage avispapir med grunnlag i returfi­ på produktene. På den bakgrunnen har ikke lenger noen viktig begrensning for ber. Da man fra millten av 1980-ta ll et i konsernet gjennomf0rt en lang rekkc bransjen. Punktum for Den kalde kri ­ 0kende grad lagde avispapir med returfi­ tiltak for å restrllkturere virksomheten. gen omkring 1990, og åpningen av wm­ ber, innebar det at råvarc-forekomstene Det har konsentrert seg ytterli ge re om mermarkedene i Russland og Baltikum, ikke lenger lå i skogsområder fj ernt kjernevirksomheten treholdig trykk­ ga nemlig et helt annet og nytt regime fra de store kj0pergruppene av papir. papir, trukket seg ut av områder med på virkesiden. Det nye regi met har vre rt Råstoffet befant seg nå midt blant kj0- svak 10nnsomhet, det vii si i Canada, preget aven relativt sett grei tilgang perne - i avfallshaugene ved verdens og det har startet en nedbygging av ka­ på virke. Andre utfordringer kom nå i storbyer. Norske Skog meldte seg på pasiteten i Europa. F""ste ledd i kapa­ brennpllnktet. Det gja ldt for eksempel returfiberb01gen med Oppkj0P aven av­ si tetsnedbyggingen, var opph", av tra­ en internasjonal strukturomdanning ispapirfabrikk i Frankrike på slutten av disjonsrike Union i Skien i 2005-2006. av selve industrien. Dette inkluderer 1980-tallet. Deretter tok selskapet ste­ Foretaket Norske Skog, som alene har serier med internasjonale fusjoner, glo­ get inn i Tsjekkia lavispapir) og Oster­ eid 24 fa brikker, og sa mmen med andre bale konsernbygginger og en maktkamp ri ke Imagasinpapir). ytterligere 15 fabrikker, eier per april med stadige skiftninger når det gjelder Helt mot slutten av 1990-årene meld­ 2006 18 papirfabrikker i 14 land. Ca eierforhold til fabrikker omkring iver­ te Norske Skog seg også på med å kj0pe 80 prosent av kapasiteten er avispapir den. opp produksjon i Asia og S0r-Amerika. og forbedret avispapir. Resten er ma­ Under den siste lavkonjunkturen, i Konsernet 0kte gradvis sine eierandeler gasinpapir. Mens Norske Skog så sent åre ne etter 2001 , ble internasjonal over­ i selskapet PanAsia, og ved utgangen av som ved midten av 1990-tallet stod bak kapasitet innenfor treholdig trykkpapir 2005 var det blitt eneeier. Med dette ble en samlet prodllksjon på vel en og en et problem som kraftig rystet norsk Norske Skog verdens swrste produsent hal v million tonn avis- og magasinpa­ treforedling. I valgkampen i 2005 ble av avispapir. Eierskapet av PanAsia gir pir hvert år, kontrollerte se lskapet ved bransjen for f",ste gang på mange år konsernet full adgang til verdens SWrste inngangen til 200 I en samlet kapasitet gjenstand for politisk oppmerksomhet. og raskest voksende avispapirmarked. for disse kvalitetene på bortimot 6 mil ­ Det gjaldt nedleggc!sen av Union, so m Etablissementets globale markedsan­ lioner tonn. var et ledd i Norske Skogs fors0k på å del er er på cirka 13 prosent i avispapir skape en bedre bransjestruktur. Det vii og 8 prosent i magasinpapir. [ tillegg til si : Opph", på Union skulle bidra til en vi rksomheten i Asia og Austral-Asia, mindre grad av overkapasitet i avispa- gjennom PanAsia, har selskapet siden Oppsummering - se sidan 1

NORDISK PAPPERSHISTORISK TIDSKRIFT GRAFISK DESIGN: Mellerstedts Design. Tryck: Nyman & Jonsson, 2008