Foto: Guro Kvalnes
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Kampen Om Odda Masteroppgåve I Kulturstudiar Else Marie Sandal 2017
Kampen om Odda Masteroppgåve i Kulturstudiar Else Marie Sandal 2017 1 Innhaldsliste 1. Innleiing………………………………………………………………………………………………………………………………………..5 1.1 Bakgrunn……………………………………………………………………………………………………………………………………...6 1.2 Tema/føremål………………………………………………………………………………………………………………………………6 1.3 Grunngjeving………………………………………………………………………………………………………………………………..7 1.4 Problemstilling………………………………………………………………………………………………………………………………7 1.5 Teori……………………………………………………………………………………………………………………………………………..8 1.6 Metode…………………………………………………………………………………………………………………………………………9 1.7 Disponering av oppgåva………………………………………………………………………………………………………………10 2. Historikk………………………………………………………………………………………………………………………………………11 2.1 Odda før industrien…………………………………………………………………………………………………………………….11 2.2 Då industrien kom til Odda…………………………………………………………………………………………………………12 2.3 Striden etter konkursen………………………………………………………………………………………………………………13 3. Teori…………………………………………………………………………………………………………………………………………….15 3.1 Innleiing……………………………………………………………………………………………………………………………………..15 3.2 Teori om kulturarv………………………………………………………………………………………………………………………15 3.3 Sosialkonstruktivisme og poststrukturalisme…..………………………………………………………………………….18 3.4 Ernesto Laclau og Chantal Mouffes diskursteori………………….………………………………………………………20 3.5 Hovudtrekk ved Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse………………………………………………………21 3.6.0 Teori om makt………………………………………………………………………………………………………………………….23 2 3.6.1 Kapitalomgrepet, det sosiale rommet og habitus………………………………………..…………………………..24 3.6.2 Språk som makt, dekonstruksjon…………………………………………………………….……………………………….26 -
Nves Innstilling. Innhold Statkraft Energi AS Søknad Om Tillatelse Til
Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Postboks 5091, Majorstuen Olje- og energidepartementet 0301 OSLO Postboks8148 Dep. Telefon: 22 95 95 95 0033 OSLO Telefaks: 22 95 90 00 E-post: [email protected] Internett: www.nve no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: Vår dato: 29 JUN201 0 7694 05 08971 Vår ref.: NVE 200700761-46kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Saksbehandler: Deresdato: Jan Sørensen Deresref.: 22 95 92 11 Statkraft Energi AS Søknad om tillatelse til bygging av Ringedalen kraft%erk i Mosdalsbekken i Odda kommune, Hordaland. NVEs innstilling. Innhold Sammendrag 1 Søknadom utbygging 3 Uttalelsertil søknaden 40 Søkerskommentarer til høringsuttalelsene 58 NVEs vurdering av konsekvensutredningen 68 NVEs vurdering av søknaden 70 Konklusjon etter vannressursloven 84 Vurdering av søknadetter oreigningsloven 84 Merknadertil forslag til konsesjonsvilkår 85 Sammendrag Vassdragethvor Ringedalenkraftverk er planlagt inngår i Samletplan for vassdrag.Utbyggingsplanene tilsvarer prosjektet "Mosdalsbekken"som ble plasserti kategori I i St. meld. 63 (1984-85).Prosjektet ble flyttet fra gruppe 3 til gruppe5 på grunn av lokal motstand.Skissert planløsning viser inntak i Mosdalsvatnetmed råsprengttunnel øverst,frittliggende rørgate og kraftstasjoni dagenved Ringedalsvatnet. Plasseringav et kraftverksinntak i Mosdalsvatnetvil værekonfliktfylt i forhold til landskapog friluftsliv. Tiltakshaverhar derfor omsøkt et utbyggingsalternativ(alternativ 4 i søknaden)hvor inntaket er flyttet noe lenger ned i Mosdalsbekken.NVE mener dette alternativet gir en bedreløsning samlet sett, selv om det medførernoe lavere produksjon i forhold til prosjekteti Samletplan. Ringedalenkraftverk vil gi en midlere årlig strømproduksjonpå inntil 56,1 GWh, hvorav 10,8 GWh er vinterkraft og 45,3 GWh er sommerkraft.Utbyggingsprisen er beregnettil 3,11 kr. -
The Relationship Between River Names and Valley Names in Norway Botolv Helleland
ONOMÀSTICA BIBLIOTECA TÈCNICA DE POLÍTICA LINGÜÍSTICA The Relationship between River Names and Valley Names in Norway Botolv Helleland DOI: 10.2436/15.8040.01.185 Abstract The author discusses the relationship between river names and valley names, based on material mainly from western Norway. Rivers are a predominant feature of the landscape, and most of them were given names in the earliest period, while the valleys by and large have younger names and were often named in relation to the rivers flowing through them. Many of the valley names contain river names in the first element that are no longer in use, e.g. Lærdal, leading to the development of a secondary, younger name, using the valley name as the first element, in this case Lærdalselva. A form characteristic of the old river names is that they are non-compounds, and are constructed as strong or weak feminine ō-/ōn-formations, for example Venda < * Vend -ōn, cf. vend - ‘turn’. ***** 1. Introduction It is reasonable to assume that Norway is especially well known for its fjords, among others, Hardangerfjorden, Sognefjorden, and Nærøyfjorden, the last one being a branch of the larger Sognefjorden. UNESCO has now included the West Norwegian fjords, exemplified by Nærøyfjorden, on the renowned World Heritage List. Figure 1. Nærøyfjorden, a branch of Sognefjorden. In this paper, however, I will concentrate on the valleys and the rivers, or rather on the names of those topographical features, and consider to what extent they are interrelated. If one looks in the interior of the country beyond the coastal line, a mountainous landscape with an abundance of valleys, rivers, waterfalls, and lakes will meet the eye. -
Geitungen Fyr
NR 2 2017 NR HT-NYTT 40. ÅRGANG facebook.com/HaugesundTuristforening Naturopplevelser for livet LEDER HEI IGJEN! på feiringen. Hos oss blir dagen feiret HT-NYTT INNHOLD 4. februar i Djupadalen og på Olalia. HT Haugesund Turistforening Året 2017 gikk fort! Opp er en av 57 foreninger som er med i den Postboks 432, 5501 HAUGESUND telling er i gang for å se om HT store turistforeningsfamilien. Besøksadresse: Strandgt. 171, Bytunet Telefon: 52 71 53 11 LEDER ....................................................................................................................... 3 har hatt en god sesong, både i Internett: haugesund.dnt.no HT har en organisering som er styrt av [email protected] DNTs 150-ÅRSJUBILEUM ................................................................................ 3 fjellet på hyttene og på tur. Og vi har blitt flere medlemmer, de tillitsvalgte, med 4 ansatte som passer Åpningstider Butikk/Tur-info på at alt går rundt, både økonomisk og Man.–fred.: 10–15.30 Lørd. STENGT. GEITUNGEN FYR ................................................................................................ 4 det er rett før vi passerer 7 000 organisatorisk. Ca 200 tillitsvalgte, som Daglig Leder: BERGENSERNES HEMMELIGE FJELLOMRÅDE ..................................... 6 i utgangen av året. Det må bety Lauren McPherson Simonsen er valgt på årsmøtet, er ryggraden i alt ar- [email protected] TURHEFTE FOR TYSVÆR OG BOKN ........................................................10 at foreningen har et tilbud folk beidet som holder foreningen -
Fiskeundersøkelser I Regulerte Innsjøer Og Vassdrag I Hordaland, Juli 2002 - April 2003
Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, juli 2002 - april 2003 HORDALAND VOSS ULVIK OSA BERGEN EIDFJORD TINNHØLEN MAURANGER TYSSEDAL ODDA MVA-rapport nr. 1/2004 Ansvarlig institusjon: Fylkesmannen i Hordaland, Rapport nr: 1 / 2004 miljøvernavd. Tittel: Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og ISBN: 82-8060-026-4 vassdrag i Hordaland, juli 2002 – april 2003. ISSN: 0804-6387 Forfattere: Gunnar B. Lehmann og Tore Wiers Sider: 79 Annet: http://www.fiskeressursprosjektet.no Dato: 30.03.04 Sammendrag: Feltarbeidet foregikk i magasiner og vassdrag som reguleres av Statkraft og AS Tyssefaldene, fra juli 2002 til april 2003 . En BKK/IHK-lokalitet ble også undersøkt (Tysso i Ulvik). Det ble fisket med fleromfarsgarn, og potensielle gytelokaliteter ble undersøkt ved elektrofiske. Det ble også tatt planktonprøver og målt siktdyp. I vassdrag med anadrom fisk ble det gjort gytefisktelling og ungfiskundersøkelser. Eidfjord: I Tinnhølen settes det ut ca. 4500 1-somrige aure hvert år som fiskeforsterkningstiltak. Bestanden i Tinnhølen er litt under middels tett, og fisken gyter i Snero og Sandtjørnbekken. Fisken har et godt næringstilbud. Videre undersøkelser av ungfisk og gyteforhold anbefales. I Sysenmagasinet er det en litt over middels tett aurebestand. Pelagisk fisk har bra vekst og kvalitet. Det er naturlig rekruttering i bestanden. Tettheten av aure i Sysenvatnet tilsier at bestanden tåler et kontrollert garnfiske. Isdalsvatnet har en litt over middels tett aurebestand som rekrutterer naturlig. Fisken har god vekst, og kjøttkvaliteten og kondisjonen er middels høy. Fisken vil antakelig vokse til over 30 cm hvis garnfisket tilpasses til dette. Mauranger: Det er pålegg om utsetting av fisk i 5 av 7 undersøkte lokaliteter; -Ikke i Godalsvatnet og Bondhusvatnet pga.