INF5261 Using VoIP Midtveisrapport

Thomas Bekkeheien, Magnus Lange og Mathias Hagen Innholdsfortegnelse 1 Innledning ...... 4

2 Analyse av eksisterende VoIP tilbud ...... 4

2.1 Begreper ...... 4

2.1.1 VoIP...... 4

2.1.2 SIP ...... 4

2.1.3 ...... 5

2.2 Oversikt over tilbydere ...... 5

2.2.1 Shape Services ...... 5

2.2.2 Barablu ...... 5

2.2.3 ! ...... 5

2.2.4 EQO ...... 6

2.2.5 Gizmo ...... 6

2.2.6 Mig33 ...... 6

2.2.7 Yeigo ...... 6

2.2.8 RebTel ...... 7

2.2.9 Xcome ...... 7

2.2.10 Qutecom ...... 7

2.2.11 Octrotalk ...... 7

2.2.12 Mobivox ...... 7

2.2.13 MINISIP ...... 8

2.2.14 TiVi ...... 8

2.2.15 Fring ...... 9

2.2.16 Wifi-Mobile ...... 9

2.2.17 Truphone ...... 9

2.2.18 Jaxtr ...... 10

2.2.19 Operator One ...... 10

2.3 Oversikt over plattformer...... 10 2.3.1 Generelt ...... 10

2.3.2 Android ...... 11

2.3.3 ...... 11

2.3.4 ...... 11

2.3.5 BlackBerry ...... 11

2.3.6 Iphone OS ...... 11

2.4 Oversikt over funksjoner ...... 12

2.4.1 Telefonsamtaler...... 12

2.4.2 ...... 12

2.4.3 Videosamtaler ...... 12

2.4.4 Telefonkonferanser ...... 12

2.4.5 Kryptering ...... 12

2.5 Sikkerhet ...... 12

3 Brukere ...... 13

3.1 Forståelse av brukere ...... 13

3.2 Forskjellige brukergrupper ...... 14

3.3 Kontekstbasert bruk ...... 14

3.4 Hvorfor brukere benytter seg av VoIP ...... 14

3.5 Hvordan brukere av mobil VoIP kan nås ...... 14

4 Fremtidig arbeid ...... 15

5 Referanseliste ...... 15

1 Innledning

I dag finnes det et hav av ulike selskaper som tilbyr ip-telefoni, også kalt Voice over IP (VoIP). Måten tjenesten tilbys på varierer i stor grad mellom tilbyderene, og det gjør prisen også. Flere av tilbyderene har pakket inn en rekke tilleggsfunksjoner for å få nettopp deres løsning til å fremstå som den mest attraktive. Eksempler på disse tilleggsfunksjonene vil være Instant Messaging, VoIP med videooverføring, filoverføring, telefonkonferanser og videokonferanser. En av tilbyderene har gått så langt som å tilby rammeverket for et fullstendig brukerskapt nettsamfunn på mobiltelefon. Det vi ønsker å se nærmere på i prosjektet våres, er om alle disse funksjonene virkelig er nødvendige. Hva er det brukerene egentlig vil ha? Hva vil de ikke ha? Vi har kommet godt i gang med analysearbeid av de forskjellige tilbyderene, for å avdekke hva som oftest tilbys, og hva som kan defineres som mer originale tilleggsfunksjoner. Analysearbeidet er basert på innsamling av infromasjon funnet på internett om de ulike tilbydere, i tillegg til et par tidligere analyser som har blitt gjennomført av andre. Tanken videre er å gjennomføre en brukerundersøkelse basert på intervjuer, der vi presenterer de ulike funksjoner som tilbys med VoIP. Slik kan vi kartlegge hvilken funksjonalitet brukere forventer, setter pris på, og eventuelt misliker. Under intervjuene vil vi også prøve å kartlegge andre viktige faktorer, som for eksempel hvorvidt brukere verdsetter lav pris, godt design, lav læringsterskel, enkel installasjon, sikkerhet, og bra brukervennlighet. Resultater fra datainnsamling vil danne grunnlaget for utvikling av en prototype, der vi kombinerer brukeres foretrukne funksjoner, og dermed henter ut det beste fra alle tilbyderene.

2 Analyse av eksisterende VoIP tilbud

2.1 Begreper Her introduseres enkelte begreper som blir brukt utover i teksten.

2.1.1 VoIP Voice over IP, ofte betegnet som VoIP, er en metode for å bygge opp telefonsamtaler over Internett, istedet for å bruke det tradisjonelle telefonnettet (Wikipedia[10] u.å.). Kommunikasjonen reguleres av internettprotokoller. Metoden krever en viss båndbredde for å kunne overføre tilstrekkelig mengde datatrafikk mellom mottakerene. Er ikke tilstrekkelig båndbredde tilgjengelig, vil dette få konsekvenser for kvaliteten på samtalen, som for eksempel etterslep og forsinkelser, samt tapt lyd grunnet overfylte buffere i rutere (Cherry 2005).

2.1.2 SIP Session Initation Protocol, også kjent som SIP, er en signalprotokoll som blir utstrakt brukt i forbindelse med VoIP (Wikipedia[11] u.å.). SIP er etterhvert ansett som et enklere alternativ til H.323 og , som også er vanlig brukte protokoller innen VoIP. Ved bruk av SIP blir samtaler satt opp med kommandoer som ligner på HTTP, for så å bli sendt direkte mellom partene uten hjelp fra en sentral server. Dette gjøres mulig ved å dele opp lydinformasjonen i mange små pakker, for så å sende disse pakkene via internett til mottakeren.

2.1.3 SoftPhone SoftPhone er programvare med funksjon for telefoni, som typisk brukes på bærbare datamaskiner og håndholdte datamaskiner (PDA) (Wikipedia[9] u.å). SoftPhone applikasjonens grensesnitt er ofte utformet som en vanlig telefon med nummertaster og ringeknapper. Ytterligere funksjoner, som for eksempel adressebok tilbys ofte i programvaren. SoftPhone bruker kommunikasjonsprotokoller som foregår over IP-nettverk. Flere kjente Instant Messaging klienter tilbyr SoftPhone som en integrert funksjon. Eksempler på slike Instant Messaging klienter er Skype, Yahoo Messenger og MSN Messenger.

2.2 Oversikt over tilbydere Ved søk på internett fant vi frem til tidligere undersøkelser av tilbydere for VoIP. Vi leste grundig gjennom disse undersøkelsene, og noterte oss en hel rekke av forskjellige selskaper som tilbyr mobil VoIP. Disse selskapene og tjenestene har vi analysert i mer eller mindre grad, for å kunne påpeke likhetstrekk og forskjeller mellom de.

2.2.1 Shape Services Godt etablert selskap. Lett å installere softwaren. Hovedsaklig for skype kunder. Platform: Java, Symbian, WM, Blackberry, iPhone. Funksjoner: IM for skype, Voice ( Skype ) Pris: Softwaren koster å skaffe. Ellers gratis å ringe med skype. Tilbyr også billig priser til fast og mobil telefon.

2.2.2 Barablu Platform: Symbian, WM Funksjoner: IM/Chat, Voice, Conference call Pris: Gratis IM og Voice til andre Barablu brukere Popularitet: Liten

2.2.3 Nimbuzz! Platform: Java, Symbian, WM, Blackberry, iPhone, Pc Client, WEb Funksjoner: IM/chat, Fil utveksling alle veier; mobil-mobil, PC-mobil, PC-PC, Voice, støtter omtrent alt av nettverk; GPRS, 3g/Wifi/UMTS, GSM, SIP, PC-M, Conference call, SMS over IP BUZZ Feature: Når du BUZZ’er din Nimbuzz kontakt, vil mobiltelefonen hans ringe en gang med Nimbuzz ID på skjermen. Med denne funksjonen kan du få de til å komme online, klar til å chatte, ringe, eller lese din melding Pris:

MSN og Talk støttes – Nimbuzz tillater deg å ringe dine venner som er koblet mot MSN Messenger og . Samtale mellom to mobiltelefoner: Begge betaler for laveste lokaltakst. Istedet for å betale dyre telefonregninger, betales det kun for lokale samtaler. Begge mobiltelefoner må ha Nimbuzz installert. Mobiltelefon ringer til PC: Oppringeren betaler laveste lokaltakst. PC ringer til mobiltelefon: Personen som blir oppringt betaler laveste lokaltakst. PC ringer til PC: Gratis.

2.2.4 EQO Platform: Java, Symbian, WM, Blacbberry. Funksjoner: IM/chat, Voice - støtter kun GPRS, SMS. Pris: Im er gratis. Billige samtaler internationalt - enda billigere til en annen EQO kunde. Dyrt lokalt i Norge. EQO Traveler gjør også roaming kostnader til et minimum når man er ute og reiser. Gratis SMS til andre EQO kunder, og litt å spare til resten. Popularitet: EQO hevder at tjenesten deres brukes av millioner av mennesker i over 200 land.

2.2.5 Gizmo , tidligere kjent som Gizmo Project, er navnet på et peer-to-peer VoIP nettverk og en programvare for nettverket (Gizmo VoIP u.å.), (Wikipedia[6] u.å.). Tjenesten Gizmo VoIP tilbyr gratis internettsamtaler til andre brukere som har samme tjeneste. For å ringe til vanlig hustelefon eller mobiltelefonbrukere uten Gizmo VoIP, må ringeminutter kjøpes på forhånd. Tjenesten tilbys over hele verden, og reklamerer med følgende tjenester: Enkel installering Ultrabillige telefonsamtaler til fastnett Kun et tastetrykk for å opprette internettsamtaler Webbasert kontoinnstilling Gratis stemmepost og videreføring av samtaler Gratis samtaler til andre brukere som har Gizmo VoIP Egen brukerguide

En test av tjenesten avslører at programvaren innehar irriterende mye add-ons (Aldridge u.å).

2.2.6 Mig33 Mig33 er det første mobiltelefonbaserte nettsamfunnet som er laget (Mig33 u.å.), (Wikipedia[7] u.å.). Brukere kan opprette profiler, legge ut og dele bilder, gjennomføre telefonsamtaler, sende , og chatte med andre brukere både privat og i åpne chatterom. Alle disse tjenestene er gratis, mens det tas relativt godt betalt for telefonsamtaler og sms. Applikasjonen er utviklet i Java, og tilbyderen lover derfor at de fleste mobiltelefoner skal kunne støtte programvaren. Mig33 ble utviklet i 2005, og har opparbeidet seg flere millioner brukere i over 200 land.

2.2.7 Yeigo Yeigo er en programvare som baserer seg på å tilby telefonsamtaler, sms og instant messanging (Yeigo u.å). Bruk av programvaren krever betaling, så lenge mottakeren ikke selv benytter seg av Yeigo. Yeigo lokker til seg kunder med disse argumentene: Gratis og enkelt å laste ned Gratis samtaler og SMS til andre brukere av Yeigo. Gratis roaming. Kun et telefonnummer uansett hvor brukeren befinner seg i verden. Lar brukere tydeliggjøre status av tilstedeværelse for andre brukere. Billige telefonsamtaler til fasttelefon. Ring på samme måte som tidligere. Fungerer med 3G, HSDPA, GPRS, EDGE og WiFi nettverk. Støtter en økende mengde håndsett. Enestående lydkvalitet. Fullt beskyttet med kryptering. Minimal databruk. Ingen kontrakter.

2.2.8 RebTel Rebtel er navnet på et selskap startet av en gruppe mobilteknologieksperter fra Sverige og Luxemburg (Rebtel u.å). Selskapet tilbyr bredbåndstelefoni over mobiltelefon, men da mot oppgitt avgift. Avgiften varierer, og bestemmes ut fra hvilke land det ringes fra og til. Rebtel reklamerer med at brukere har mulighet til å opprette telefonsamtaler på en spesiell måte som gjør samtalen så og si gratis. Denne tjenesten blir kalt ”Smart oppringing” og gjennomføres ved å følge 3 steg:

1. Bruker ringer til mottaker.

2. Mottaker ringer tilbake til nummeret han ble oppringt på.

3. Bruker tar imot samtalen, smart tilkobling er opprettet.

”Smart oppringing” er imidlertid forbeholdt definerte ”Rebtel land”, og krever en oppstartsavgift.

2.2.9 Xcome Xcome ble skapt i 2002, og har hovedkvarter i Taiwan (Xcome u.å.). De ser ut til å tilby tjenester som instant messaging, mobillæring, mobil reklamering og personlig informasjonsbehandling. Xcome støtter imidlertid ikke bredbåndstelefoni, og faller derfor litt utenfor VoIP kategorien.

2.2.10 Qutecom Qutecom er en softphone programvare som opprinnelig ble kalt WengoPhone (Wikipedia[8] u.å). Programvaren baserer seg på åpen kildekode med vanlig GNU GPL lisens, og er derved gratis å laste ned til bruk ved ikke-komersielle formål. Qutecom tilbyr gratis telefonsamtaler over bredbåndstelefoni, men ikke for bruk i en vanlig mobiltelefon.

2.2.11 Octrotalk Octrotalk ble opprettet i 2006, og har avdelinger i Canada og India (Octro u.å.). Selskapet tilbyr mobiltelefontjenester som instant messaging med lyd og video, sanntids videosamtaler, videokonferanser, kjapp filoverføring, og kryptert forbindelse. Tjenestene fungerer på en rekke plattformer, som Symbian, Windows Mobile Smartphone, og Windows Mobile PocketPC. Flere oppkoblingsmetoder støttes, deriblant GPRS, EDGE, CDMA, WiFi og Bluetooth. For å kunne benytte seg av Octratalk sine tjenester, er brukeren nødt til å enten kjøpe lisens på 29.95 dollar, eller innstallere en gratis prøveversjon som varer i 15 dager.

2.2.12 Mobivox MobiVox er et selskap fra Canada som tilbyr tjenester innen bredbåndstelefoni for mobiltelefon (Mobivox u.å). Selskapet tilbyr gratis samtaler til brukere av Skype, og ellers en fast avgift på telefonsamtaler uansett land. Det er bare 40 land som støttes, og det er kun mulig å ringe til mobiltelefon de fleste av disse landene. Brukere av MobiVox får tilgang til en egen kontaktliste, der telefonnummer og navn kan lagres. Det er mulig å opprette samtaler ved å uttale navnet til personen i kontaktlisten brukeren ønsker å ringe til.

2.2.13 MINISIP Mobil VoIP programvare utviklet av Phd's og masterstudenter ved Royal institute of Technology(KTH Stockholm, Sverige). Features/funksjoner: SIP compliant, flere inngående og utgående samtaler samtidig, kjører på flere OS - , linux embedded(PDA's), Windows XP/2000, Pocket PC(WM 2003 SE). Forlanger også at disse må være installert på enheten: OpenSSL(ver. 0.9.7 og oppover) Glademm(GTK + GTKmm graphical library). IM, video konferanse, Push-to- talk(P2T).

2.2.14 TiVi Har mange tilkoblingsmuligheter(GPRS, 3G, Wi-Fi, UMTS). Auto-roaming. Sanntids videostrøm og lydsamtaler. Kryptert trafikk som må betales for; passivt abbonement er ikke kryptert, slik at alle samtaler mellom passiv-passiv og passiv-aktiv er ukryptert. Pris: Passiv – gratis. Aktiv - 143€ Ubegrenset - 278€ 3 dagers gratis prøvetid på unlimited. Funksjoner: Billige samtaler, gratis samtaler i TiVi nettverk, gratis lyd og video IP samtaler, chatting, filoverføring, deling, oppretting og oppdatering av telefonbok/kontaktliste. Dekker symbian og windows mobile OS. Topp kvalitet på samtaler med mobil og fixed telephone og PC-brukere. Konferanse med opptil 20 andre i en sesjon

Anbefalte mobiler å bruke TiVi med: Symbian: Nokia N73, N77, N78, N79, N80, N81, N81 8GB, N82, N85, N91, N91 8GB, N93, N93i, N95, N95-3 NAM, N95 8GB, N96, N96-3, N70, E51, E60, E61, E61i, E62, E63, E65, E66, E70, E71, 6210 Navigator

WM: HTC TyTN II, 8310, 9000, 9100 I-Mate sp3, sp5 Palm: Treo 700w HP iPAQ hw6510, iPAQ hw6515

Mobiltelefoner som også fungerer helt greit, men ikke optimalt: Symbian: Nokia E50, E90 Communicator, N71, N75, N76, N90, N91, N92, 3250, 5500, 5320 XpressMusic, 5700 XpressMusic, 6110 Navigator, 6120 classic, 6121 classic, 6124 classic, 6290, 6630, 6650, 6680

WM: HTC MAX 4G, P6500, P3470, P3470, P6500, Touch HD, Touch 3, Touch Viva, Touch Diamond, Touch Pro, Touch Dual, Touch Cruise, Kaiser, Polaris, S740, S730, S710, Shift, Samsung SGH-i600, SCH-i730, Motorola Q, Asus P735, MYPAL A716.

2.2.15 Fring Funksjoner: Gratis samtaler til andre IM buddies – uten simkort, chatting, billige samtaler til vanlige telefonlinjer. Pris: Tradisjonelt mobilnettverk (GSM) per minutt – 0,15£. 3G/EDGE/GPRS internett data per minutt – 0,0336£. Wifi – gratis. Data bruk: Symbian: - 1 minutt VoIP-samtale: 133,17 kb - 60 minutter VoIP- samtale: 7,99 mb WM: -1 minutt VoIP- samtale: 133,17 kb - 60 minutter VoIp-samtale: 7,99 mb UIQ: - 1 minutt VoIP- samtale: 143,87 kb - 60 minutter VoIp- samtale: 8,632 mb iPhone: - 1 minutt VoIP- samtale: 133,33 kb - 60 minutter VoIp- samtale: 8,00 mb Linux: - 1 minutt VoIP- samtale: 236,00 kb - 60 minutter VoIp- samtale: 13,80 mb

Tilleggsfunksjoner: send og motta filer(filoverføring) av spill, dokumenter, musikk, bilder, video og ringetoner. Auto-roaming, visning av samtalehistorikk - hvem du ringte, kontakt type, feks GSM, Skype, ICQ, MSN etc, dato/tid for samtale og om det var utgående eller inngående samtale. I tillegg er det mulig å velge ringetoner og meldingstoner samt vibrering - kun for symbian brukere, kommer til WM snart.

Ekstensjoner: Last.fm, facebook, skype, MSN Messenger, Gtalk, Yahoo, ICQ, AIM, SIP, - Notifier, Twitter, , Yandex.mail Notifier, fringME!, Widget.

FringAdd-ons - åpent for 3. parti-programvare ved bruk av PHP, .NET etc. Lett tilgang til mobilens hardware som feks. GPS og kamera.

2.2.16 Wifi-Mobile Trenger ikke installeres. Baserer seg på medlemsskapsavgift. Eksempel på samtaler til Oslo-Norge: $ 0.025 £ 0.012 € 0.019 per minutt (Spiller ingen rolle hvor du ringer fra).

2.2.17 Truphone Ser ut til å bare støtte et begrenset utvalg av smartphones (G1, iPod Touch, iPhone, Nokia og BlackBerry) (Truphone u.å.), (Camp 2007). Nokia telefoner som er kompatible: E51, E60, E61, E61i, E65, E66, E70, E71, E90, N80ie, N81, N81-8GB, N82, N95, N95- 8GB. Vanskelig å få tak på hva slags funksjoner den har. Den er ideel å bruke med WiFi siden det var gratis å bruke alt i truphone da. Det er mulig den ikke støtter windows mobile; i følge wikipedia gjør den ikke det. Gratis bruk av ringing mellom nokia, iphone og ipod touch - via truphone software. Gratis å laste ned. For iphone har man disse funksjonene: Opprett og motta gratis samtaler til og fra hvilken som helst bruker tilkoblet Truphone, Skype eller Google Talk. Foreta billige, internasjonale samtaler til bakkenett eller mobiltelefon. Instant Message til Skype, MSN Messenger, Yahoo! Messenger, Google Talk og AIM kontakter. Oppdater Twitter status, og se hva dine venner Twitrer om. 2.2.18 Jaxtr Ingen nedlastning, ingen wifi (Jaxtr u.å), (Vinay 2007). 3 abonnement: Gratis, betal ved bruk, og månedlig betaling. Gratis samtaler. Du trenger ingen spesiell mobil for å bruke jaxtr. Ring gratis til over 50 land. Global lydpostkasse, gratis. Sende og motta tekst og ping meldinger, gratis Sende sms melding over hele verden, gratis

Hvordan bruke jaxtr: -gå på nettsiden www.jaxtr.com -skriv inn ditt telefonnummer og hvilket land du ringer fra -skriv inn mottakers telefonummer og hvilket land mottaker er i -du får et nytt nummer opp på PC-skjermen og det nummeret er det nummeret du kan ringe for å nå mottaker - via hvilken som helst mobiltelefon som helst, kostnadsfritt selvfølgelig. -mottaker får en sms med info om at du prøver å ringe, og et nytt telefonnummer som mottaker må ringe - kostnadsfritt. -når mottaker har ringt opp sitt nummer tilknyttes dere begge og kan ha en samtale i hvor lang tid dere vil. - hvis du ikke ønsker å vente på at mottaker skal motta sms kan du visstnok trykke "1" tasten på mobilen og da ringer du direkte. For å gjøre det må du registrere deg på jaxtr.com og da er ikke alt kostnadsfritt lengre.

2.2.19 Operator One Dette ser ut som jaxtr bare at det ikke er gratis. Lokale samtaler til land over hele verden hvor du sparer inntil 98%. Å ringe innenlands i norge, som et eksempel, koster det 0.02€ for fasttelefon i minuttet og 0.19€ minuttet til mobil.

2.3 Oversikt over plattformer

2.3.1 Generelt Mobile enheter i dag har mobile operativsystemer som Windows Mobile, Symbian, Palm, Linux, iPhone, Blackberry, Java og snart Android også (Wikipedia[1] u.å.), (SearchMobileComputing 2006), (Java u.å.). Smartphones og PDA's som HTC, iPhone, Nokia, Blackberry, LG, Motorola, Samsung og SonyEricsson bruker disse overnevnte Operativ Systemene (OS) (Wikipedia[4] u.å.). De har funskjoner som email, mediaplayere, kalendere, skrive/notat-editorer, GPS, Internett, mer avanserte spill av ulike slag, trådløst nettverk, filbehandling og touchscreen. Vanlige mobiltelefoner i dag har stort sett kamera, mp3-spiller, sms/mms funksjonalitet, småspill osv, mens smartphone/PDA har "det lille ekstra" som gjør det til en liten håndholdt datamaskin, drevet av et mer avansert OS. Det som da var definert som Smartphone/PDA kom faktisk ut på midten av 90-tallet, men det er jo ikke det som er definert som Smartphone og PDA i dag. Men da-tidens mobile smartphone/PDA-enheter hadde et mobilt OS i likhet med dagens enheter. Alle mobiler har egentlig en mobil plattform for å kunne fungere i dag, men alle har ikke de virkelig store mulighetene for å gjøre mer enn bare ringe og sende teksmeldinger.

De største forskjellene på mobile OS er design og brukervennlighet, ressursbruken i forhold til ram og prosessor den mobile enheten har og strømsparing og batteri-tid, email funksjoner, tilkoblingsmuligheter og samspill med andre mobile plattformer og sikkerhet. Vi tar for oss noen av operativ systemene for mobile enheter, spesielt smartphones og PDA.

2.3.2 Android Android er et veldig nytt OS som er kommet ut og er utvilkes av Google™ og er bygget på Linux kernel med javateknologi (Eltervåg 2007), (Wikipedia[2] u.å.), (Brombach 2008), (Jørgenrud 2008).

Android støtter GSM/EDGE, CDMA, EV-DO, UMTS, Bluetooth og WiFi. SMS og MMS er også dekket og det er trådet tekstmeldingfunksjon. Den har også webbrower og mediasupport for MPEG-4, H.264, MP3, AAC, OGG, AMR, JPEG, GIF og PNG. Android er kombatibel med GPS, accelerated 3D grafikk og touchscreen. Android skal fungere på smartphones/PDA som HTC, LG, SonyEricsson, PC-leverandøren Lenovo, og veldig mange andre mobile enheter.

2.3.3 Windows Mobile WM er utviklet av Microsoft og basert på deres Win32 API og Windows CE (Wikipedia[3] u.å.). Den er kommet i flere oppgraderte versjoner siden 2003. De hadde Pocket-PC OS veldig like vanlige windows OS som Windows 98, 2000 og ME tidligere før WM. Funksjonene i WM har bare blitt lagt til etter hvert som det er kommet nyere versjoner av WM. WM støtter mye av det samme som Android men har i tillegg 3G, GPRS og en skrive-editor pakke installert som heter office. Det er en mini utgave av det kjente office til vanlige windows baserte PCer. Mini-utgaven for mobil inneholder word, power point, onenote og excel. I tillegg er WM kjent for bra synkronisering med PC og god sikkerhet. WM har et unikt OS for smartphone og et unikt OS for PDA.

WM fungerer på smartphones og PDA i dag som feks. HTC og LG.

2.3.4 Symbian Symbian, tidligere kalt EPOC, har utviklet mobilt OS siden 1998 og er bygd på Java ME teknologi. Symbian var tidligere eid av Nokia og utvilket OS for Nokia mobiltelefoner. Inneholder mye av den samme funksjonaliteten som overnevnte OS, men støtter kun GSM og ikke CDMA. Symbian OS er på veldig mange mobiltelefoner i dag. Av de kan nevnes så å si alle Nokia telefoner. SonyEricsson, Samsung, Panasonic, Sharp, fujitsu og mitsubishi bruker også Symbian OS i større eller mindre grad.

2.3.5 BlackBerry BlackBerry (BB) som smartphone ble sluppet ut i 2002 og er utviklet av RIM(Research In Motion). Det er bygget på /C++ og java teknologi. En av de mer imponerende funksjonene til BB er email- funksjonen. De har en programvarepakke som de kaller BlackBerry Enterprise Server(BES) som organiserer emails, legger opp vedlegg på emails, samt andre ting. Det er lite ressurser som er i bruk i OS'et og gjør batteri-kapasiteten mye større. Det er lite 3. parts programvare som fåes til BB og det er ikke GPS i OS'et. Selv om BB er kompatibel med mye av det de andre overnevnte OS'ene er så har ikke BB touchscreen. BB OS er kun til BB mobile telefoner, mens BES er tilgjengelig for andre mobile enheter også.

2.3.6 Iphone OS iPhone OS er utvilket av Apple og er basert på objective-C. OS'et tar litt mindre enn en halv GB av iPhone-enhetens minne for å kjøre (Miluzzo u.å.), (Wikipedia[5] u.å.). Av funksjoner som er imponerende med iPhone OS er multitouch og det faktum at man kan legge iPhonen på siden så tilpasser automatisk OS'et seg fra en vanlig, noe vertikal skjerm til en horisontal widescreen. iPhone OS bruker OpenGL for 3D accelerated grafikk og har en innebygget mediaavspiller som er basert på Apple's eget medieavspillingssystem og avspillingsenheter som den kjente iPod. Den har også som en GPS tatt i bruk GoogleMaps og bruker det som navigeringssystem. iPhone OS fungerer bare på Apple- enheter som iPhone og iTouch. 2.4 Oversikt over funksjoner

2.4.1 Telefonsamtaler Istedenfor å bruke mobilnettet, vil en VoIP-telefonsamtale kommunisere over IP nettverk som f.eks internett. Så i teorien vil en telefonsamtale være gratis hvis man har tilgang til et trådløst nettverk. Men det er mange krav til at dette skal fungere. Ofte vil tjenesten kun være gratis hvis du ringer til en bruker som har samme software.

2.4.2 Instant Messaging Dette er software som lar deg send direkte meldinger over nettet. Kravet er at du er koblet til internett, og at mottakeren er det samme. Dette blir som å sende sms, bare på en kjappere og billigere måte.

2.4.3 Videosamtaler VoIP er ikke bare lydsamtaler over internett. Det er også mulig å ha videosamtaler, der brukerne kan se hverandre mens de snakker.

2.4.4 Telefonkonferanser Mange leverandører tilbyr VoIP konferanse software. Har kan flere enn 2 personer møtes i en samtale. Ofte vil noen deltakere sitte på PC, mens andre bruker mobiltelefon. Har tilbys det også videomuligheter, som å se hverandre eller et dokument som skal vises til alle deltakerne.

2.4.5 Kryptering De fleste brukerne vil være opptatt av sikkerhet, og det er her kryptering kommer inn i bildet. Krypteringen skal hindre at andre kan se/høre hva du driver med når du feks er i en telefonsamtale via VoIP. Mange av VoIP programmene har idag en innebygd kryptering, noe som gjør det enkelt for brukere. Men det finnes også endel som ikke har dette og da må man selv installere et program for å legge til denne krypteringen.

2.5 Sikkerhet Til en viss grad, så er VoIP egentlig kun et nytt dataprogram. Og dataprogrammer er utsatt i disse dager. Virus, trojaner og spyware er overalt rundt oss, og jo mer VoIP blir integrert i vårt samfunn, jo mer muligheter får hackerne (Talevski m.fl. 2007), (Chou 2007).

Stemmelyd informasjon er under en VoIP samtale ofte rutet usikret via datapakker på et offentlig nettverk. Og det er programmer som kan fange opp og modifisere denne informasjonen.

Her er noe av det en hacker kan gjøre:

Lytte og ta opp telefonsamtaler Stjele sensitiv informasjon Sende spam Modifisere samtaler Spore samtaler

Den vanlige bruker vil nok ikke være veldig opptatt av super sikkerhet, da de normalt ikke har så veldig mye å skjule. Men sikkerhet er veldig viktig for bedrifter og deres ansatte, da mye sensitiv informasjon er i omsetning.

Nå tildags bruker all VoIP software krypterings mekansismer som gjør muligheten for å tyvlytte på en VoIP samtale nesten umulig. Den mest vanlige krypteringen bruker en public-key- krypteringsmekasnisme. Skype for eksempel bruker en metode kalt Advanced Encryption Standard, som har krypteringsnøkkel på 256 bit. Brukere logger inn på Skype på sin PC og er da reorganisert av en Skype server gjennom nettverket. Serveren gir hver deltaker i en samtale en nøkkel til dekryptering av pakkene som blir sendt mellom de.

3 Brukere

3.1 Forståelse av brukere For å kunne forstå brukere og deres behov, vil vi utforme noen antagelser:

Brukere ønsker å ringe så mye de vil for minst mulig kostnad. Brukere ønsker at samtalepris skal være den samme uansett hvilket land det ringes til, hvilken telefonoperatør mottakeren har, og når på døgnet samtalen finner sted. Mange aktuelle brukere har tilnærmet konstant tilgang til internett, enten gjennom WiFi oppkobling på kontoret eller hjemme, eller gjennom mobilabbonement med gratis bredbåndsoppkobling (3G) inkludert i prisen. Brukere ønsker at samtalen skal gjennomføres uten forstyrrende elementer som dårlig , merkbart etterslep eller plutselig avbrutt forbindelse. Flesteparten av brukerne er brukere som ringer relativt mye, og gjerne spesielt til utlandet. Brukerne vil at programvare for bredbåndstelefoni skal være enklest mulig å sette seg inn i og håndtere. Brukerne ønsker at igangsetting og gjennomføring av telefonsamtaler via ip-telefoni skal være mest mulig likt som ved vanlig mobiltelefoni. De brukerne som velger å sette seg inn i og benytte seg av slike tilbud er ofte de som kommer til å spare mye penger på å gjøre det. Brukere ønsker å ringe billig hjem til familie og venner når de reiser til utlandet. Brukerene er ikke fornøyde med tilbudet de får fra deres nåværende mobilabbonementsløsning.

3.2 Forskjellige brukergrupper Det er rimelig å påstå at de aktuelle brukergruppene for mobil VoIP reflekteres av nytteverdien til tjenesten. Brukerene som utvilsomt vil ha mest nytte for tjenesten er de som ringer mye utenlands. Disse brukerne kan deles opp i flere brukergrupper: Forretningsfolk som har regelmessig kontakt med forbindelser i andre land. Privatpersoner som ringer til familie eller kjente i utlandet. Forretningsfolk på forretningsreise utenfor landegrensene. Privatpersoner på ferie utenlands som ønsker å ringe hjem.

Ytterligere brukergrupper kan være: Teknologisk interesserte som liker å prøve ut nye tjenester. Brukere som har satt seg inn i tjenesten for å spare penger. Brukere med ubegrenset eller mye internettrafikk inkludert i mobilabbonementet.

Generelt sett, vil nok ikke personer som faller utenfor kategoriene ovenfor være spesielt interesserte i å begynne med ip-telefoni på mobilen. Prisene for å ringe innenlands er ikke gode nok til å konkurrere med mobiloperatørenes priser. I tillegg vil det for et normalt mobilabbonement bli svært dyrt å koble seg opp via internett for å gjennomføre en samtale, med mindre brukeren befinner seg i nærheten av et trådløst nettverk (WiFi).

3.3 Kontekstbasert bruk På forretningsreiser i utlandet - for å ringe til sjefen, kunden eller familien, eller sjefen, kunden eller familien prøver å nå den som er på forretningsreise. Antatt at brukere på forretningsreise bruker VoIP ofte om morgenen for informasjonsmøter over skype/video og ellers i løpet av en vanlig arbeidsdag. For familie er kvelden mest aktuell.

Studenter som bor langt borte, gjerne i utlandet - for å ringe venner og familie, eller venner og familie ringer studenten. Turister og andre på ferie - ringer hjem til venner og familie, eller familie og venner ringer turisten på ferie. Studenter og turister ringer eller blir ringt via VoIP på ettermiddag/kveld tidspunkt 3.4 Hvorfor brukere benytter seg av VoIP For å spare penger på gratis eller billig tellerskritt.

Bruke videosamtaler for å faktisk kunne se den de snakker med.

I forretningssammenheng er det ofte en norm å alltid se den man gjør avtaler med, når man er i farta og ikke kan møte personer fysisk.

Når man savner familie og venner hjemme er det utrolig greit å kunne se ansikter.

3.5 Hvordan brukere av mobil VoIP kan nås I dette prosjektet vil det være mest givende å komme i kontakt med eksisterende brukere av mobil VoIP. Disse brukerene vil allerde være kjent med konseptet i varierende grad, noe som gir god mulighet til å få interessante funn fra datainnsamling. Det vil imidlertid ikke bli helt enkelt å komme i konakt med disse brukerne. Andelen av eksisterende mobil VoIP brukere er relativt lav, så vi kan ikke regne med å få særlig store resultater fra å spørre tilfeldige personer på gata. Det er nok mer fornuftig å ta et par telefoner til tilbydere av mobil VoIP, og spørre om de har et par tips til hvordan vi kan nå eksisterende brukere. Bortsett fra det, har vi vurdert å utforske muligheten til å komme i kontakt med eksisterende brukere på diverse aktuelle forum, for så å be om å få gjennomføre intervjuer med dem over internett. Fokuset under datainnsamlingen fra disse brukerene vil være å få en oversikt over hvilken funksjonalitet brukerene liker, hvilken funksjonalitet de ikke liker, og hva de kunne ønsket seg.

Når det gjelder potensielle brukere for mobil VoIP, vil vi basere oss på å spørre venner, familie, og tilfeldige folk på gata. Vi tror det finnes svært mange potensielle brukere rundt forbi som av forskjellige grunner ikke har tatt steget til å benytte seg av muligheten. Vi antar det finnes mange som rett og slett ikke gidder å sette seg inn i det, enten fordi de tror det er vanskelig, eller fordi de synes deres nåværende mobilabbonementsløsning er tilstrekkelig og akseptabel. Uansett hva årsaken skulle være i de ulike tilfellene, så blir ikke vår oppgave å konvertere vanlige mobiltelefonbrukere over til mobil VoIP. Vårt formål med å intervjue potensielle brukere dreier seg om å finne ut hva disse brukerene kunne tenke seg å oppnå om de først skulle begynne med mobil VoIP. Slik kan vi avdekke hva delvis uvitende brukere forventer seg av slik funksjonalitet, og hva de synes ville være bra eksempler på bonusfunksjonalitet. Det er også viktig å kartlegge hva brukere ville være foruten i et slikt tilbud.

4 Fremtidig arbeid Først og fremst vil vi fokusere på å gjennomføre en intervjurunde, siden denne skal danne grunnlaget for arbeidet videre med prototypen. Når datainnsamling er ferdig analysert, regner vi med å ha nok data til å kunne utvikle minst en low fidelity prototype. I tillegg vil vi sjekke data fra datainnsamling opp mot undersøkelser gjort tidligere av andre, for å se om vi kan oppdage interessante funn. Det er ønskelig å gjennomføre enda en runde med datainnsamling etter prototypen er utviklet, for å sjekke om vi faktisk har forstått brukerene riktig. Vi vil også foreta enten en heuristisk evaluering, eller en evaluering gjennomført i tråd med DECIDE rammeverket.

5 Referanseliste Talevski, A.; Chang, E.; Dillon, T (2007): “Secure and Mobile VoIP”. IEEE Xplore [online] Tilgjengelig fra: http://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?arnumber=4420565&isnumber=4420217 [besøkt 12.03.09]

Chou, W. (2007): ” Strategies to Keep Your VoIP Network Secure”. IEEE Xplore [online] Tilgjengelig fra: http://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?arnumber=4339652&isnumber=4339640 [besøkt 13.03.09]

Cherry, S. (2005): “Seven myths about voice over IP”. IEEE Xplore [online] Tilgjengelig fra http://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?arnumber=1402719&isnumber=30455 [besøkt 12.03.09]

Miluzzo, E. (u.å.): “Evaluating the iPhone as a Mobile Platform for People-Centric Sensing Applications”. Computer Science Department, Dartmouth College. [online] Tilgjengelig fra http://www.ists.dartmouth.edu/library/412.pdf [besøkt 12.03.09]

Wikipedia[1]. (u.å.): ”Mobile ”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Mobile_operating_system [besøkt 11.03.09] Eltervåg, M (2007): ”Får HTC GoogleOS?”. Amobil. [online] Tilgjengelig fra http://www.amobil.no/artikler/faar_htc_googleos/44457 [besøkt 11.03.09]

Wikipedia[2]. (u.å.) ”Android (operating system)”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Android_(operating_system) [besøkt 12.03.09]

Brombach, H. (2008) “Nå skal Android få mer funksjonalitet”. Digi. [online] Tilgjengelig fra http://www.digi.no/798824/naa-skal-android-faa-mer-funksjonalitet [besøkt 13.03.09]

Jørgenrud, M. (2008) ”PC-produsent lager Android-mobil”. Digi. [online] Tilgjengelig fra http://www.digi.no/798480/pc-produsent-lager-android-mobil [besøkt 13.03.09]

Wikipedia[3]. (u.å.) ”Windows Mobile”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_mobile [besøkt 12.03.09]

Wikipedia[4]. (u.å.) ”Smartphone”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Smartphone [besøkt 12.03.09]

Java. (u.å.) ”Overview – At a glance”. Java. [online] Tilgjengelig fra http://java.sun.com/javame/index.jsp [besøkt 12.03.09]

SearchMobileComputing. (2006). ” Mobile operating systems: Which mobile device platform fits your strategy?” SearchMobileComputing. [online] Tilgjengelig fra http://searchmobilecomputing.techtarget.com/generic/0,295582,sid40_gci1196452,00.html [besøkt 09.03.09]

Wikipedia[5]. (u.å.) ”iPhone OS”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/IPhone_OS [besøkt 12.03.09]

Gizmo VoIP. (u.å.) “Key Features”. Gizmo VoIP. [online] Tilgjengelig fra http://www.gizmovoip.com/ [besøkt 04.03.09]

Wikipedia[6]. (u.å.) ”Gizmo5”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Gizmo5 [besøkt 04.03.09]

Aldridge, T. (u.å.): ”Cheap Internet calls”. Softonic. [online] Tilgjengelig fra http://gizmo- voip.en.softonic.com/symbian [besøkt 04.03.09]

Mig33. (u.å.): ”What is Mig33”. Mig33. [online] Tilgjengelig fra http://www.mig33.com/wim/index.php [besøkt 04.03.09]

Wikipedia[7]. (u.å.): ”Mig33”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Mig33 [besøkt 04.03.09]

Yeigo. (u.å.): “What is Yeigo?”. Yeigo. [online] Tilgjengelig fra http://www.yeigo.com/what-is- yeigo [besøkt 04.03.09]

Rebtel. (u.å.): “Meet Rebtel”. Rebtel. [online] Tilgjengelig fra http://www.rebtel.com/en/Footer-link- pages/About-us/Meet-Rebtel/ [besøkt 04.03.09] Xcome. (u.å.): “Make Your Mobility Come True”. Xcome. [online] Tilgjengelig fra http://www.xcome.com/products/overview.jsp [besøkt 04.03.09]

Wikipedia[8]. (u.å.): ”QuteCom”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/QuteCom [besøkt 04.03.09]

Octro. (u.å.): “Home”. Octro. [online] Tilgjengelig fra http://www.octro.com/index.php [besøkt 04.03.09]

Mobivox. (u.å.): ”Who would you like to call?”. Mobivox. [online] Tilgjengelig fra http://www.mobivox.com/ [besøkt 04.03.09]

Truphone. (u.å.): “Slash the calls of international calls”. Truphone. [online] Tilgjengelig fra http://www.truphone.com/ [besøkt 04.03.09]

Camp, K. (2007): ”Truphone selects mobile-industry veteran to lead operations in the Americas”. Realtime Community, Unified Communications. [online] Tilgjengelig fra http://www.realtime- unifiedcommunications.com/mobilityfixed_mobille_converge/2007/10/truphone_selects_mobileind ustr.htm [besøkt 09.03.09]

Jaxtr. (u.å.): “Make unlimited free international calls on your mobile!”. Jaxtr. [online] Tilgjengelig fra http://www.jaxtr.com/user/index.jsp [besøkt 06.03.09]

Vinay. (2007): ”Best Free Call Offer from Jaxtr”. Voipguides. [online] Tilgjengelig fra http://voipguides.blogspot.com/2007/04/best-free-call-offer-from-jaxtr.html [besøkt 09.03.09]

Wikipedia[9]. (u.å.): ”Softphone”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://no.wikipedia.org/wiki/Softphone [besøkt 04.03.09]

Wikipedia[10]. (u.å.): ”Voice over IP”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://no.wikipedia.org/wiki/Voice_over_IP [besøkt 04.03.09]

Wikipedia[11]. (u.å.): ”Session Initiation Protocol”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Session_Initiation_Protocol [besøkt 04.03.09]