Rauma Kommune I Møre Og Romsdal

Verdier i Rauma (Verma), Rauma kommune i Møre og Romsdal

VVV-rapport 2001 -44

K #77‘ ~..

,."("“ 'rVVV>‘ ‘L

\, ‘V

Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Møre og Romsdal Refereres som: Morten W. Melby og Geir Gaarder 2000. Verdier i Rauma( Verma), Rauma kommune i Møre og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. VVV-rapport 2000-44. Trondheim 41 sider, 6 kart Forsidefoto: Morten W. Melby, Vermedalssætran F orsidelayout: Knut Kringstad Verdier i

Rauma (Verma), Rauma kommune

i Møre og Romsdal

Vassdragsnr.: 103.A1Z, A12, A20 Verneobjekt: 103/3 Verneplan IV

VVV-rapport 2001-44

Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tittel Dato Antall sider Verdier i Rauma (Verma) Desember 2000 41 + vedlegg

Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Morten W. Melby Fylkesmannen i Møre og Oddvar Moen Geir Gaarder Romsdal

TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. VVV~Rapport nr. 1015 1501-4851 82-7072-524-2 2001-44 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Rauma 103.A1Z, A12, A20 Møre og Romsdal

Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner I 03/3 28 Rauma

Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 2 7 I 0

EKSTRAKT Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av delfeltet Verma i Rauma innenfor temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert tema er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdivurdert og avgrenset på kart (Vedlegg). Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet.

SUMMARY IN ENGLISH The Watercourse report includes a description of the Verma part of ”Rauma” based on the following topics: processes and landscape formations caused by ice and Water, biodiversity, landscape, outdoor recreation and cultural heritage. For each topic, especially interesting and relevant sites are described, evaluated and identified on a map (appendix).

A database report with more detailed information about each individual site is included in the report°s appendix.

5 STIKKORD PÅ NORSK 5 KEYWORDS IN ENGLISH Prosesser og former skapt av is og vann Landscapes developed by glaciers and water Biologisk mangfold Versatíle biological values Landskapsbilde Forms of landscapes Friluftsliv Open air activities Kulturminne Archaeological discoveries and old buildings FORORD

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i fellesskap ansvarlig for prosjektet ”Verdier i vernede vassdrag” (VVV-prosj ektet). Hensikten er å gjøre kunnskapen om verdiene lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vernede vassdrag med nærområder. Etter at Stortinget 1. april 1993 vedtok Verneplan IV for vassdrag, er 341 vassdragsobjekter vernet mot kraftutbygging. Stortinget har gjentatte ganger presisert at verneverdiene i de vernede vassdragene ikke må forringes av andre inngrep. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag ble vedtatt 10. november 1994. Retningslinjene gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter rammer for sin forvaltning. VVV-prosjektet beskriver verdier innen prosesser og former skapt av varm og is, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kultunninner/-miljøer og skal ut fra dagens kunnskap synliggjøre de viktigste verdiene. I tillegg kan det også finnes andre viktige verdier som har betydning for vernet. I prosjektet lages vassdragsvise rapporter som gir en oversiktlig presentasjon av viktige ornråder i tekst og på kart. Prosj ektleder for VVV-prosj ektet er Elisabet Rosendal. Informasjonen i rapportene er også gjort tilgjengelig med digitale kartdata. Ansvaret for utarbeidelse av den enkelte rapport med tilhørende temakart ligger til fylkesmannen i vedkommende fylke. Rauma har siden vedtak i Stortinget 10. november 1994 vært vernet mot vannkraftutbygging (Vemeplan IV). Vassdragsrapporten omfatter delfeltet Verma, en sørvestlig arm av hovedvassdraget Rauma. Rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning ans, Tingvoll ble engasjert for å forestå datainnsamling og rapportering fra vassdraget. Naturforvalterkandidat Morten W. Melby og naturforvalterkandidat Geir Gaarder har vært prosj ektansvarlige. Miljøvemavdelinga sin kontakt under prosjektperioden har vært vassdragsforvalter Oddvar Moen. Vi vil benytte anledningen til å takke alle involverte for innsatsen. Lokale kontaktpersoner, lag og foreninger, kommunal og fylkeskommunal admimistrasjon, faginstitusj oner og kontakter innenfor statlige forvaltningsmyndigheter har bidratt på hver sin måte for å sikre et best mulig utgangspunkt for forvaltning av våre vernede vassdrag.

Molde - Trondheim - Oslo

Direktoratet for naturforvaltning Norges vassdrags~ og energidirektorat naturbruksavdelíngen vassdragsavdelingen

Ola Skauge, Are Mobæk, avdelingsdirektør avdelingsdirektør

Fylkesmannen i Møre og Romsdal miljøvernavdelingen

Per Fredrik Brun avdelingsdirektør INNHOLD

FORORD SAMMENDRAG

1.0 INNLEDNING ...... 11

1.1 Vernede vassdrag i Møre og Romsdal ...... 11 1.2 Rauma (Verma), generell beskrivelse ...... 12 1.2.1 Vannkvalitet...... 13 1.2.2 Klima...... 13 1.2.3 Arealopplysninger...... 13

2.0 PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN ...... 15

2.1. Rauma (Verma) ...... 15 2.2 Utvalgte lokaliteter ...... 15

3.0 BIOLOGISK MANGFOLD ...... 18

3.1 Rauma (Verma) ...... 18 3.2 Utvalgte lokaliteter ...... 18

4.0 LANDSKAPSBILDE ...... 22

4.1. Rauma (Verma) ...... 22 4.2. Utvalgte lokaliteter ...... 22

5.0 FRILUFTSLIV...... 25

5.1 Rauma (Verma) ...... 25 5.2. Utvalgte lokaliteter ...... 25

6.0 KULTURMINNER ...... 28

6.1 Rauma (Verma) ...... 28 6.2. Utvalgte lokaliteter ...... 28

7.0 AKTUELLE TRUSLER ...... 31

8.0 LITTERATUR ...... 31

9.0 METODE ...... 36

9.1. Fremgangsmåte...... 36 9.2. Kriteriebruk ...... 37

10.0 KART...... 39

REGISTRERINGSSKJEMA SAMMENDRAG

Kvalitetene fra hvert tema er beskrevet for vassdraget i sin helhet, og for enkeltlokaliteter innenfor vassdragets nedbørfelt av lokal eller høyereverdi. Det henvisestil kart bak i rapporten (kap. 10) for lokalisering og avgrensning. Kriterier som er benyttet for utvelgelse og verdsetting, finnes i beskrivelsen av metode,kapittel 9. Som en oppsummering presenteres en tabelloversikt på neste side, der verdifulle enkeltlokaliteterer angittmed forslagtil gradering(verdi).Tabellenvisertilpolyg onkode (NR.) og en detaljert beskrivelse av lokaliteten (SKJEMA).

Tabell 1. Lokalitetsoversikt fordelt på gradering og tema.

NR. 1NAVN PÅ LOKALITET j GRADERING I TEMA m(JEMA

NASJONAL VERDI L1 Vermafossen Nasjonal verdi Landskapsbilde Side 13 Fl Romsdalen/Reinheimen Nasjonal verdi Friluftsliv Side 5 verneområder

REGIONAL VERDI B5 Aspahjellen Regional verdi Biologisk mangf. Side 6 B7 Nord for Aspalellen Regional verdi Biologisk mangf. Side 8 B11 Vermefossen(fossesprøyts) Regional verdi Biologisk mangf. Side 12 L2 Verma,Holmevadet-inntaksdam Regionalverdi Landskapsbilde Side14 L3 Stavemstølen Regional verdi Landskapsbilde Side 15 L4 Døntind Regionalverdi Landskapsbilde Side16 L6 Vermevatnet Regionalverdi Landskapsbilde Side18 LOKAL VERDI P1 Morenerygger, Alteret Lokal verdi Prosesserog form Side 1 B1 Saeterstølen Lokal verdi Biologisk mangf. Side 2 B2 Stavemstølen Lokal verdi Bioloäisk mangf. Side 3 B3 Vest for Evensetra Lokal verdi Biologisk mangf. Side 4 B4 Evensetra Lokal verdi Biologisk mangf. Side 5 B6 Slettafiellsetrene Lokal verdi Biologisk mangf. Side 7 B8 Månaseter(granskog) Lokal verdi Biologisk mangf. Side 9 B9 Månasetra(naturbeitemark) Lokal verdi Biologiskmangf Side 10 B10 Vermefossen (naturbeitemark) Lokal verdi Biologisk mangf. Side 11 L5 Svarttind Lokal verdi Landskapsbilde Side 17

IKKE ANGIT T VERDI Kl Gamle Verma kraftstasjon Ikke angitt Kulturminner Side 19 K2 Evensetra Ikke angitt Kulturminner Side 20 K3 Stavemstølen Ikke angitt Kulturminner Side 21 K4 Seterstølen Ikke angitt Kulturminner. Side 22 KS Fante-Petter sittÆavminne Ikke angitt Kulturminner Side 23 K6 Dyregraver og herbør, Ikke angitt Kulturminner Side 24 Verrnevatnet K7 Dyregraver og herbør, Ikke angitt Kulturminner Side 25 Langvatnet K8 Dyregraver og herbør, Ikke angitt Kulturminner Side 26 Slettlybottvatnet K9 Alteret Ikke angitt Kulturminner Side 27

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonaltviktigverdi (N) ' Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (-)

SKJEMA Angir nummer på registreringsskjema bak i rapporten. Skjema blir ikke vist i lntemettversjonen av foreliggende rapport. 1.0 INNLEDNING

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag ble vedtatt av Stortinget 10.11.1994. Retningslinjene er av politisk karakter og gir uttrykk for hva regjeringen mener bør prioriteres i forvaltningen av landets 341 vemede vassdrag. Retningslinjene skal derfor legges til grunn for kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, slik at forvaltningen i og langs vassdragene ivaretar hensynet til vassdragets vemeverdi. Stortinget har i forhandlinger 25. februar 1997 enstemmig gått inn for at Vassdragsvernet lovfestes i ny lov om vassdrag og grunnvann, som skal forhindre inngrep som reduserer de vemeverdiene Stortinget har lagt til grunn for sitt vemevedtak.

Et spørsmål som dermed reiser seg, er følgende: Hvilke verneverdier finnes i vassdraget?

Dette spørsmålet er ikke like enkelt å besvare for alle vassdrag. Det er blant annet to viktige årsaker til at verdiene i våre vemede vassdrag ikke er godt nok kjent:

0 De vassdragene som har vernestatus i dag, er valgt ut på grunnlag av faglige vurderinger fra arbeidene med Verneplan I (1973), Verneplan II (1980), Verneplan III (1986) og Verneplan IV (1993). Den faglige innsatsen i planarbeidet var svak i de to første vemeplanene, men noe sterkere i de to siste. For en del tidlig vernede vassdrag kan det derfor være stor uklarhet om hva som egentlig er vassdragets vemeverdier.

0 Vassdragsvemet er et vem mot kraftutbygging. Mange vernede vassdrag er imidlertid blitt gjenstand for andre typer inngrep etter at det ble vedtatt vemet. Det som derfor var regnet som vemeverdier ved vemetidspunktet, kan i dag være forsvunnet, ødelagt eller vesentlig forringet som følge av disse inngrepene.

1.1 Vernede vassdrag i Møre og Romsdal Møre og Romsdal har ca. 5 % (91 71 GWh) av landets vannkraftressurser. 59 % av dette er bygd ut, mens ca. 33 % er varig vernet (NOU 1991 :l2B, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga 1996). 20 vemede vassdrag ligger helt eller delvis innenfor Møre og Romsdal fylke. Det samlede nedbørfeltet utgjør et areal på 4863,83 kmz, eller omlag 31 % av fylkets landareal. Nedenfor følger enkelte hydrologiske data for de vernede vassdragene i Møre og Romsdal.

ll Tabell 2. Beskrivende data for vernede vassdrag 1Møre og Romsdal (Kilde: REGINE, NVE 1998).

OBJ.NR. VASSDRAG NEDBØR MIDLERE MIDLVA. BERØRTE BERØRTE FELT AVRENN. UTLØPET LANDSKAPSREG. VEGETASJONSSONER (kmz) (1/s/kmz) (1/s) (Elgersma1996) (Moen1998) 094/1 Stigedalselva 124.12 67.18 8338 22,15 La/Ma/Ha,Sb,Nb 097/1 Bondalselva 87.54 67.71 5927 22 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 097/2 Norangselva 46.57 63.40 2952 22 La/Ma/Ha,Sb,Nb 098/1 Bygdaelva 93.96 59.79 5617 23,16 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 098/2 Geirangelva 84.89 57.87 4912 16 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 099/1 Norddalsvassdraget 104.78 64.92 6802 23 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 100/1 Valldøla 360.08 66.79 24049 23,16 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb,Bn 100/2 Stordalselva 203.50 60.24 12258 22,15 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb,Bn 101/1 Solnørelva 42.34 54.18 2294 21 Sb,Mb 102/2 Hjelsteinelva 15.30 57.92 886 26 La/Ma/Ha,Sb 103/3 Rauma, Istra 1206.17 36.80 44387 23,22,16,15,11 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb,Bn 104/1 Visa 126.30 57.25 7231 22,15 La/Ma/I-Ia,Sb,Mb,Nb 105/1 Osvassdraget 138.23 46.48 6425 26 Sb,Mb,Nb 109/2 Driva 1510.57 25.15 37990 22,16,15 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 111/1 Ålvundelva 199.35 53.86 10737 28,26,22 La/Ma/Ha,Sb,Mb 111/2 Toåa 251.85 59.09 14882 26,15 La/Ma/Ha,Sb,Nb 111/3 Søya 154.06 53.55 8250 28,26 La/Ma/Ha,Sb,Mb 113/ 1 Todalselva 46.62 50.55 2357 26,15 La/Ma/Ha,Sb,Bn 115/1 Fuglevågvassdrage 26.59 35.00 931 25 Sb t 116/1 Gjelavassdragt 41.01 48.76 2000 25 La/Ma/Ha,Sb

1.2 Rauma (Verma), generell beskrivelse

Beliggenhet Rauma har sitt utspring i det 5 km2 store Lesjaskogsvatnet på vannskillet mot Gudbrandsdalen. Herfra renner hovedelva mot nordvest gjennom Romsdalen til utløpet i Romsdalsfjorden (Isfjorden) ved Åndalsnes. De største sideelvene er Grøna, Ulvåa, Verma og Istra. Øvre deler av vassdraget ligger i Oppland fylke.

Vern Rauma, inkludert Verma, ble vernet ved Stortingsvedtak av l. april 1993, om Verneplan IV for vassdrag. «Kontaktutvalget viser til at Rauma har godt dokumenterte verneverdier innenfor alle naturfagene. Den store spennvidden i naturtyper gjør det velegnet som typevassdrag, og særl ig de øvre deler har referanseverdi. Den store naturvariasjonen gir rike muligheter for friluftsliv året rundt. Kulturminnene er rike og varierte, og dekker et langt tidsrom» (Utdrag) (Stprp. nr. 118, 1991-92).

12 1.2.1 Vannkvalitet I forbindelse med planer om Kraftutbygging i Raumavassdraget og senere påvising og utrydding av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, har det blitt gjennomført en del undersøkelser både av vannkvaliteten og av det biologiske livet i elva. De mest omfattende undersøkelsene skriver seg fra perioden 1976-83. Generelt blir vassdraget karakterisert som svakt surt og næringsfattig, med enkle og dels individfattige bunndyr- og planktonsamfunn, men med ordinær artssammensetning (Lingsten et al. 1979, Nøst 1983 og Nøst 1984) Gjennom det nasjonale programmet “Kjemisk overvåking av norske vassdrag-Elveserien”, utført av NH\lA (norsk inst. for naturforskning), blir det tatt prøve fra en stasjon i Rauma (Horgheim) hver måned. Resultatene viser at elva er svak sur og har en kapasitet til å motstå forsuring (ANC) som ligger godt over grensen for når en kan forvente skade på ferskvannsorganismer (< 20uekv/1). Det er ikke funnet vannkvalitetsdata for Verma spesielt, men det antas at karakteristikken ovenfor er gjeldende også her.

1.2.2 Klima Klimaet er noe kontinentalt med relativt store temperaturforskjeller gjennom året og lav årsnedbør. Månedsmiddeltemperaturen varierer fra -8-12 °C i januar og februar, til +8-12 °C i juli og august, avhengig av høyde over havet og avstand fra sjøen (Aune & Det norske meteorologiske institutt 1993a). Årsnedbøren ligger stort sett mellom 700 og 1000 mm, minst nær hoveddalføret og mest i fjellene i vest (Førland & Det norske meteorologiske institutt l993a). Mai eller april er mest nedbørfattige måned og november er trolig den mest nedbørrike (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993b). Antall dager i året med nedbør over 0,1 mm er helt ned mot 150 nær hoveddalføret, men øker betydelig vestover mot 180-190 dager (Førland & Det norske meteorologiske institutt 19930). Vekstsesongen begynner i nedre deler av nedbørfeltet i siste halvdel av mai eller tidlig i juni og avsluttes i løpet av september (Aune & Det norske meteorologiske institutt l993b).

1.2.3 Arealopplysninger Verma er regulert med Verrnevatnet som reguleringsmagasin. Langvatnet som er avstengt med dam i begge ender, drenerer både mot Valldøla og mot Rauma (via Verma). Deler av Midtbotnvassdraget er overført til Verma. Verrna kraftverk ligger 200 m oppstrøms samløpet Verrna/Rauma, og henter vannet via rørledning i dagen, fra et inntaksmagasin omlag 380 m høyere oppe. En betongdam avstenger inntaksmagasinet som har en samlet kapasitet på omlag 30.000 kubikkmeter. Det er anlagt veg inn Verrnedalen til Langvatnet i vest og dammen ved Restjørnin i sør. Fra Slettet nede ved Rauma er det flere alternativ vegforbindelser opp mot Verrnedalen av varierende kvalitet. Det er god bilvegfstandard fram til de innerste setrene (hyttene), forøvrig er det traktorvegstandard. Flere hytter ligger i det øvre skogbandet langs Venna fram til og med de innerste setrene. Hyttene er gost tilpasset terrenget og lite synlige fra vegen. Det er stopp i hyttebyggingen innenfor arealet av de nye nasj onalparkplanene. Inngrepsfrie naturområder er områder som ligger mer enn én kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Disse områdene er igjen inndelt i soner. Inngrepsfrisone 2 (1~3 km fra tyngre tekniske inngrep), inngrepsfrisone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) og villmarkspregede område (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep).

13 Arealstatistikk fra DN (Direktoratet for naturforvaltning 1998) viser at 12 % av landarealet er villmarkspregede områder. I Sør-Norge har omfanget av slike områder blitt redusert fra 27 %i 1900 til 5 %i 1994. De innerste og høyestliggende partiene av det vernede vassdragets nedbørfelt kommer i berøring med områder som tilfredsstiller kriteriene for inngrepsfrisone 1. Dette gjelder fjellpartiet Remmemsbrøstet - Svarttind og Hattane. Vermavassdraget representerer en inngang mot et av de største villmarkspregede områdene i Sør-Norge. Dette er illustrert på eget kart bak i rapporten.

14 2.0 PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN

2.1. Rauma (Verma) Møre og Romsdal er i geologisk forstand sammensatt av tre ulike landskapselementer; et vestlig lavland, daler og fjorder og et alpint fjell-landskap. Lavlandet er der folk flest bor i dag. Det tilhører strandflaten, en usammenhengende brem som strekker seg fra Vestlandet til Troms. Sannsynligvis er strandflaten utviklet gjennom flere perioder med kaldt klima og intens frostforvitring i tidevannssonen i løpet av de siste 2-3 mill. årene. Etter breavsmeltingen og strandforskyvningen som fulgte, er deler av strandflaten blitt tørt land. Dalene og fjordene som strekker seg fra kyst til høyfjell, kan deles i to grupper. De nordvestrettede sprekkedalene/-fjordene er som regel lange, trange og har markerte tverr- og lengdeprofil. De nordøstrettede strøk- og foldedalene/-fjordene er gjerne mindre tydelige og gjennomskjæres ofte av de førstnevnte. Det alpine fjellplatået finnes i de indre områder av fylket. De alpine formene er resultatet av erosjon fra tidlige botnbreer i bratte fjordsider før fjordene ble mer eller mindre fylt av innlandsis under istidene. Rauma ligger i en region (Stranda, Norddal, Stordal, Rauma) karakterisert av dype daler og fjorder som har skåret seg inn i de store høyfjellsområdene. Sammen med et stort antall mindre daler og botner, formes et alpint landskap med høye topper og tinder. I mange av de dype dalsystemene munnet det ut hengende daler. Geirangerfjorden er sammen med Synnulvsfjorden, stupbratt og med svært lite løsmasser avsatt, hvis en ser bort fra skredmateriale som opptrer flere plasser. De høyeste fjellpartiene er dekket av blokkhav, antakelig et resultat av kjemisk forvitring i milde perioder og intens frostsprengning under istidene. I flere av de høyereliggende botnene ble det under den kalde perioden for 11.000 til 10.000 år siden (Yngre Dryas) utviklet lokale breer. Disse avsatte markerte morenerygger foran og på sidene av breen. Denne typen morenerygger er godt utviklet i Vermedalen. Området er forrnrikt med en blanding av morene- og srneltevannsformer i et større system. Morenedekket er overveiende av stor mektighet innenfor dalføret. Verma er et særdeles typisk eksempel på dalinnfangning (Agnordal). En gammel paleisk dal (vid, slak) er blitt forbigått av en sprekkedal (forkastning), og Verma som drenerte sørøstover mot Gudbrandsdalen, ble innlemmet i Raumavassdraget og ledet mot nord og Romsdalsfjorden.

2.2 Utvalgte lokaliteter

Lokalitetsbeskrivelser P1 Morenerygger, Alteret Et system av endemorener går fra Grovskardvatnet i retning mot Restjørnin og Alteret. Morenene utgjør et bredt belte sammensatt av flere markerte rygger med enkelte spylerenner imellom. Alteret er navnet på en glasifluvial terrasse som antakelig er avsatt i en lommesjø langs brekanten. Terrassen er bygd opp til et nivå som ligger klart høyere enn passpunktet nordover mot Verrnedalen. Området er formrikt med en blanding av morene- og

15 smeltevannsformer i et større system. Morenene kan korreleres morfologisk med andre nærliggende morener. Disse inngår i et israndtrinn fra Preboreal og er av omtrentlig samme alder som endemorenene på Dovrefjell.

Gradering av verdi

Tabell 3. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

PROSESSER OG FORMER GRADE- HOVEDKRITERIUM STQTTEKRITERIUM SKAPTAVISOGVANN “NG NR. NAVNPÅ LOKALITET H01 H02 H03 H04 HOS S01 S02 S03 S04 P1 Morenerygger, Alteret L x

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonalt viktig verdi (N) ' Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) ' Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER H01 Urørthet Slll Sårbarhet H02 Historisk dokument S02 Del av system H03 Variasjon og mangfold S03 Forsknings- og pedagogisk verdi H04 Representativitet HOS Sjeldenhet, egenverdi

Referert og aktuell litteratur

Kart Pollestad, B. A., E. Larsen, O. Longva, E. Anda, E. Sønstegaard, A. Reite & A. R. Aa 1994. Løsmassekart over Møre og Romsdal firlke M 1:25 0 000. Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 112. 525.

Sollid, J. & Kristiansen, K. 1984. Raumavassdraget, kvartærgeologi og geomorfologi 1:80.000. Geografisk institutt, UiO.

Litteratur Erikstad, L. & G. Hardeng 1988. Naturvernområder i Norge. Miljøverndepartementet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-713. 147s.

Fylkesmanneni Møre og Romsdal 2000.Utskriftfra Naturbasen, Norddal og Rauma kommuner.

Hole, N. & Stene, R. 1990. Landskapet blir forma. I ”Ei bok om Rauma” s. 9-25.

Marker, E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster. Miljøverndepartementet.

NIJOS 1998. Landskapsregioner i Norge. Landskapsbeskrivelser. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 515.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regionínndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289 s.

Norges offentlige utredninger 1991 :12A Verneplan for vassdrag IV. 151 s.

Norges offentlige utredninger 1991 :l2B Verneplan for vassdrag IV. 373 s.

16 Rye, N., J. Sulebak & O. Soldal 1991. Verneplan I Vfor vassdrag. Geofaglige undersøkelser i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Geologisk institutt, UiB. Rapport 91/01. 108s.

Sjulsen R. & Faugli E. 1988. Geofag og landskap i Raumas nedbørfelt. Vassdragsforsk. Rapp. Nr. 120

Sollid, J. L. & L. Sørbe1 1981. Kvartærgeologisk verneverdige områder i Midt-Norge. Mil jøverndepartementet. Rapport T-524. 207s.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

St.prp.nr. 118 (1991-92). Verneplan l Vfor vassdrag. O1je-og energidepartementet. 128s.

17 3.0 BIOLOGISK MANGFOLD

3.1 Rauma (Verma) Skogkledte deler av vassdraget kan best plasseres i naturgeografisk region 330, fort]ellsregionen, underregion Gudbrandsdalen med sidedaler, mens fjellområdene hører til region 35e, Møretindene (Nordisk ministerråd 1984). Vassdraget ligger hovedsaklig i svakt oseanisk seksjon, men delene nærmest hoveddalføret hører trolig best inn i overgangsseksjonen (Moen 1998). Vegetasjonsregionene spenner fra nordboreal i skogsområdene og opp til de ulike alpine sonene på snaufjellet (låg-, mellom- og høyalpin) (Moen 1998). I de lavestliggende delene tilknyttet hoveddalføret er det også enkelte floristiske tendenser (som myske og fingerstarr) som peker mot mellomboreal og dels sørboreal region. Skoggrensa ligger mellom 800 og 1000m o.h. Lauvskogen består hovedsaklig av fjellbjørkeskog. I tillegg er det sparsomt innslag av rogn, selje og osp (sistnevnte hovedsaklig ut mot hoveddalen). I nedre deler av dalen og i lia ut mot Romsdalen dominerer fiiru i skogen, men ved Månasætra er det også et mindre granbestand som kan være naturlig. Det er i nyere tid plantet inn litt gran andre steder. Mye av fjellbjørkeskogen er fattig og heipreget, men det er også innslag av gras- og urterike bjørkeskoger. Furu- og granskogen består mest av tørr baerlyngskog og litt mer fuktig blåbaerskog. Det er en god del gammel skog i nedbørfeltet, med innslag av bl.a. grove og gamle furutrær og grov furugadd. Spor etter hogst finnes likevel overalt i barskogen, og kontinuiteten i dødt trevirke er svak. Det er spredte innslag av østlige gammelskogstilknyttede lav og sopp i området. Vegetasjonen på snautjellet er stort sett fattig, se også Holten (1984) for grundigere gjennomgang av temaet. Myrområdene er i all hovedsak fattige fastmattemyrer. Kulturlandskapet begrenser seg til flere mindre setervoller inne i dalføret og i lia ned mot Romsdalen. Disse har gjerne preg av naturbeitemark med ganske stort innslag av naturengplanter og noe beitemarkssopp. Innslaget av tørrbakkearter er relativt høyt for lokaliteter i Møre og Romsdal, men typisk for indre dalstrøk i Romsdal og på Nord-Møre. Et eldre funn av en sårbar sveve - gaffelsveve (Hieracíum peteriana) ble gjort på l930-tallet langs setervegen ovenfor Sletta (Omang 1935).

3.2 Utvalgte lokaliteter

Lokalitetsbeskrivelser Bl Sæterstølen En setervoll med en del naturbeitemark og forekomst av en del naturengplanter. Såerle er observert her.

B2 Stavemstølen En middels stor setervoll med en del naturbeitemark. I alt 15 naturengplanter funnet, deriblant den sjeldne, rødlistede hårsveve svenskesveve (Híeracium suecicum). Et par ganske vanlige beitemarkssopp er også påvist.

18 B3 Vest for Evensetra Parti med gammel furuskog med noe innslag av dødt trevirke, inkludert grove, morkne læger. Enkelte kravfulle og dels rødlistede gammelskogsarter forekommer.

B4 Evensetra En liten setervoll med litt naturbeitemark, men under gjengroing. Enkelte naturengplanter og beitemarkssopp er funnet.

B5 Aspahjellen Dette er et større område med gammel, noe glissen furuskog. Trær på opp mot 500 år er observert i omrâdet og den hensynskrevende ulvelaven er påvist. I tillegg forekommer enkelte interessante fuglearter som gluttsnipe, dvergfalk og tretåspett.

B6 Slettafjellsetrene Slettafjellsetrene er en større, inngjerdet setervoll, hvorav en liten bit utenfor gjerdet ovenfor seterhusene har naturengpreg. Her forekommer en del naturengplanter og flere beitemarkssopp, deriblant en hensynskrevende art.

B7 Nord for Aspahjellen Lokaliteten består av glissen, gammel fiiruskog med spredt innslag av grov gadd og grove læger. Flere kravfulle og rødlistede gammelskogstilknyttede arter forekommer, som svartsonekjuke, gråsotbeger og ulvelav.

B8 Månaseter (granskog) Dette er en lokalitet med det som kan være en utpostforekomst av naturlig/spontan gran, selv om opprinnelsen ikke er nærmere undersøkt. Forekomsten er ikke mer enn 200 år gammel og de eldste trærne op mot 150 år gamle. Det er varierende vegetasjonstyper, men gjennomgående fattig til middels rikt. Dødt trevirke forekommer sparsomt.

B9 Månasetra (naturbeitemark) Dette er en liten setervoll, naturbeitemark som er ganske artsrik med en god del naturengplanter. Den skjøttes fortsatt som slåtteeng.

B10 Vermefossen (naturbeitemark) Dette er en gammel, nedlagt plass som er inngjerdet og beitet av sau. Det er noe åpen, velhevdet naturbeitemark med innslag av en del naturengplanter, deriblant en del tørrbakkearter. I tillegg forekommer noe beitemarkssopp, bl.a. en rødlisteart.

B11 Vermefossen (fossesprøytsone) Verma stuper ned i Rauma i stryk og fossefall, samtidig som Rauma ved sarnløpet danner et mindre gjel. Det er partier med velutviklede fosseenger, særlig på østsiden av Rauma. I tillegg dannes interessante bergveggs- og overhengmiljøer på vestsiden av elva. Flere kravfulle arter knyttet til slike elvegj el forekommer, og lokaliteten har stort potensiale for slike .Bla er fylkets eneste kjente forekomst av taiganål her, og rødlistearten fiirufåresopp er påvist.

19 Gradering av verdi

Tabell 4. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

BIQLQGISK MANGFQLD GRADE- HOVEDKRITERIUM STØTTE RING KRITERIUM NR. NAVN PÅ LOKALITET H01 H03 HOS H06 S03 S04 S05 B 1 Sæterstølen L x x B2 Stavemstølen L x x B3 Vest for Evensetra L x x x B4 Evensaetra L x x B5 Aspahjellen R x x B6 Slettatjellsetrene L x x B7 Nord for Aspahjellen R x x x B8 Mânaseter (granskog) L x x B9 Månasetra (naturbeitemark) L x x B10 Vermefossen (naturbeitemark) L x x B11 Verrnefossen (fossesprøyts.) R x x x

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: ' Nasjonalt viktig verdi (N) ' Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER HO] Urørthet S03 Forsknings- og pedagogisk verdi H03 Variasjon og mangfold S04 Biologisk fimksjon H05 Sjeldenhet, egenverdi SOS Arealstørrelse H06 Sårbarhet

Referert og aktuell litteratur

Kart Dahl E., Elven R., Moen A. & Skogen A. 1986. Vegetasjonsregionkart over Norge 1:1500000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. Inngrepsfrie naturområder i Møre og Romsdal 1988-94. Statens kartverk.

Litteratur Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreringar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

Brun P. F. 1992. Overvaking av fiordar og vassdrag i Møre og Romsdal 1989-91. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Miljøvernavdelingen. Direktoratet for naturforvaltning 1995. Inngrepsfirienaturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniskeinngrep. DN-rapport 1995-6. 395.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Oversikt over norske vassdrag med laks, .sjøaiire og .sjørøye pr. I.januar I 995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

20 Direktoratet for naturforvaltning 1992. Barskogi Vest-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport 1992-9. 120s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Register over inngrep i verna vassdrag. DN-notat 1991-7. 10s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000. Utskrift fra Naturbasen for Norddal og Rauma kommuner.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal. 1997. Rapport nr. 1 - 1998. 255s. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1995. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal. 1994. Rapport nr. 6 - 1995. 27ls.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1992. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal. Rapport nr. 10 -1992.118s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1991. Verneverdig edellauvskog i Møre og Romsdal. Rapport nr. 5 - 1991. 101s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1988. Utkast til verneplan for myr. 143s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1986. Myrområde med regional og lokal verneverdi.. Rapport nr. 1 - 1986. 79s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Fylkesveterinæren for Møre og Romsdal 1993. Helsestatus i lakseførende vassdrag i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rapport nr. 8 - 1993. 20s.

Jordal, J. B. & G. Gaarder 1999. Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i 1992-98. Samlerapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Landbruksavdelinga. Rapport nr. 1 - 99. 278s.

Jordal, J.B. & Stueflotten, S. under arbeid. Biologisk mangfold i Rauma. Rapport.

Korsmo, H. & D. Svalastog 1997. [nventering av verneverdig barskog i Møre og Romsdal. NINA Oppdragsmelding 427: 1-106.

Marker E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster. Miljøverndepartementet.

Miljøvemdepartementet 1994. Verdifulle kulturlandskap iNorge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fia det sentrale utvalget. 1l7s.

Moe, B., H. Korsmo & D. Svalastog 1992. Verneplan for barskog. Regionrapport for Vest-Norge. NINA Utredning 31:1-114.

Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal [forbindelse med den norske myrreservatplanen. Rapp. Bot. Ser.1984-85. Det Kgl. norske videnskabers selskab, Museet. Universitetet i Trondheim. 105s.

Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 200s.

Nordisk minsterråd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289 s.

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplan for nasjonalparker. NOU 1986:13. Universitetsforlaget. 103s.

Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern i Norge. NOU 1980123. Universitetsforlaget. 147s.

Norges offentlige utredninger 1976. Verneplan for vassdrag. NOU 1976115. Universitetsforlaget. 150s.

Omang, S.O.F. 1935. Die Hieracien Norwegen. I. Monographische Bearbeitung der Untergattung Piloselloides. Det Norske Videnskaps-akademi i Oslo. 179 s.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

St.meld. nr. 62, 1991-92. Ny landsplan for nasjonalparker og andre .større verneområder i Norge. Milj øvemdepartementet. 13 ls.

21 4.0 LANDSKAPSBILDE

4. 1. Rauma (Verma) Vassdragets øvre deler ligger innenfor landskapsregionen "Høg/jellet í Sør-Norge” hvis landskapskarakterbeskrives som ”preget av dramatiske romvírknínger i stor skala, steile fiellvegger, tinder og storslåtte utsyn. Mosaikken av snøflekker og breer gir en sterk kontrastvirkníng i sommerhalvåret Partiet fra utgangen av Verrnedalen og ned til dalbunnen av Romsdalen ligger i landskapsregionen ”Indre bygder på Vestlandet”. Landskapsinntrykket her er beskrevet ved ”Dype fjorder og daler, snøkledtefiell. F ruktdyrking. Landskapsdramatikk”. Dette partiet utgjør en svært begrenset del av Vermas nedbørfelt, og Verma ligger dessuten i regionens yttergrense mot nord og øst. Verma har sitt utspring i et variert alpint ornråde med markerte tinder, egger og botner. Landskapsdramatikken tiltar imidlertid ytterligere nord- og vestover. Et stort antall vann, også flere store vann ligger innenfor nedbørfeltet. Vermevatnet er det største av disse og utgjør mer enn 6 krnz. Selve Vermedalen er tydelig U-formet, men med relativt slake dalsider. Den er markert hengende til Romsdalen, og Verrnefossen utgjør et imponerende fall mot hoveddalføret i perioder med stort overløp i inntaksmagasinet. Gjennom Vermedalen har elva et roligere løp, stedvis meandrerende gjennom mektige løsmasseavsetninger. Lyse bergarter fremhever det klare vannet og elva som et vitalt innslag. Over de to siste kilometrene ned mot inntaksmagasinet har elva et mer dramatisk uttrykk, hvit og skummende i voldsomme kast nedover. Irmgangen av Vermedalen er karakterisert ved å inneholde spesielt mye grov furu i forskjellige vekst- og nedbrytningsfaser. Gadd, høgstubber og liggende trær er maleriske innslag i landskapet. Et barskogsreservat ligger i inngangen av Vermedalen nord for elva. Flere setermiljø er godt tatt vare på og utgjør spennende kulturinnslag. Selv om enkelte nyere hytter også ligger i tilknytning til disse miljøene, så er det likevel bevart en autensitet som gjør dem til verdifulle opplevelseskvaliteter. Anleggs- og setervegene gjennom Vermedalen har en relativt lav standard og en underordnet linjeføring som kamuflerer innslaget. Traséene opp fra Slettane er imidlertid et mer synlig terrenginngrep. Inntaksmagasinet og rørgata mellom inntaksmagasinet og kraftstasjonen er beskjedne inngrep sett fra riksvegen ved tettstedet Verma. Fordi vassdraget som helhet er regulert, vil imidlertid Vermafossen ha svært liten Vannføring i magasinfyllingsperioden og understreke inngrepet.

4.2. Utvalgte lokaliteter

Lokalitetsbeskrívelser L1 Vermafoss Vermafoss er et visuelt kraftuttrykk og en vesentlig turistattraksjon. Fossen er tydelig eksponert mot riksvegen, og er et mye benyttet motiv fra Romsdalen (Rauma kommune 1999). Sammen med Kylling bru er dette innslag i landskapet med særlig inntrykksstyrke.

22 L2 Verma, Holmevadet-inntaksdammen Elva har et kraftfullt og spennende løp over strekningen. En sti er anlagt langs elva, og den tilrettelegger for opplevelsen av elva ovenfor inntaksdammen. Det vil alltid være en viss Vannføring på strekningen, men i oppfyllingsperioden (Vermevatnet) svekkes uttrykket vesentlig.

L3 Stavemstølen Et godt bevart stølsmiljø som er under restaurering (juni 2000). Laftestokkene er særlig grove. Miljøet forsterkes av nærheten til elva. Beiting og beitedyr bidrar positivt til opplevelsen.

L4 Døntind Døntind er et attraktivt turrnål (Gjelstenli 1997) og en særdeles markert topp innenfor nedbørfeltet. Døntind danner en forpost til de kvasse tinderekkene lengre nord og vest.

LS Svarttind Svarttind er markert fordi den bratte nordveggen antar en særlig mørk farge og gjør fjellet til et lokalt landemerke.

L6 Vermevatnet Vermevatnet er stort, tydelig avgrenset av flere markerte tinder. Romavgrensningen er effektiv og iøynefallende. Storbreden danner kontrast og skaper variasjon som forsterker opplevelsen.

Gradering av verdi

Tabell 5. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

LANDSKAPSBILDE GRAD- HOVEDKRITERIUMSTØTTEKRITERIUM NR, NAVNpALo1(AL1T1:T ERING H03 H06 H07 H08 S06 sov sos so9 Ll Verrnafossen N x L2 Verma, Holmevadet- R x x inntaksdammen L3 Stavemstølen R x LA Døntind R x L5 Svarttind L x L6 Vermevatnet R x

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonalt viktig verdi (N) ' Regionalt viktig verdi (R) " Lokalt viktig verdi (L) l Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER H03 Variasjon og mangfold S06 Urørthet H06 Sårbarhet S07 Sjeldenhet eller særpreg H07 Helhet S08 Typiskhet HOS Inntiykksstyrke S09 Historisk dokument

23 Referert og aktuell litteratur

Kart Pollestad, B. A., E. Larsen, O. Longva, E. Anda, E. Sønstegaard, A. Reite & A. R. Aa 1994. Løsmassekart over Møre og Romsdal fi/lke MI :250 000. Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 112. 52s.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. lnngrepsfrie naturområder i Møre og Romsdal 1988-94. Statens kartverk.

Litteratur Aksdal, S. 1994.Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Asheim, V. 1993. Håndbok i landskapskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreringar I 995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Inngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Register over inngrep i verna vassdrag. DN-notat 1991-7. 10s.

Erikstad, L. & G. Hardeng 1988.Naturvernområder iNorge. Miljøvemdepartementet. Avdelingen for naturvem og friluftsliv. Rapport T-713. l47s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal l999a. Utskrift fra Naturbasen for Stranda kommune.

Gjelstenli, I. 1997.Fra topp til topp iRomsdal. 128s.

Marker E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster. Miljøverndepartementet.

Miljøvemdepartementet 1994. Verdzfulle kulturlandskap iNorge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 1l7s.

NIJOS 1998.Landskapsregioner i Norge. Landskapsbeskrivelser. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 51s.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289 s.

Norges offentlige utredninger 1991:12A Verneplan for vassdrag I V. 151 s.

Norges offentlige utredninger 1991:12B Verneplan for vassdrag I V. 373 s.

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplan for nasjonalparker. NOU 1986:13. Universitetsforlaget. l03s.

Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern iNorge. NOU 1980:23. Universitetsforlaget. l47s.

Rauma kommune 1999.Indre Romsdal på postkort. Fra I 890-åra til I 940. 20ls.

Sjulsen R. & Faugli E. 1988. Geofag og landskap iRaumas nedbørfelt. Vassdragsforsk. Rapp. Nr. 120.

Sollid, J. L. & L. Sørbel 1981. Kvartærgeologisk verneverdige områder i Midt-Norge. Miljøvemdepartementet. Rapport T-524. 207s.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdrtzget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

St.me1d. nr. 62, 1991-92. Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøvemdepartementet. 131s.

St.prp.nr. 118 (1991-92). Verneplan I Vfor vassdrag. Olje- og energidepartementet. 1285.

24 5.0 FRILUFTSLIV

5.1 Rauma (Verma) Nedbørfeltet ligger nærmest i sin helhet innenfor forslaget til Romsdalen landskapsvernområde (ytre deler) og Reinheimen landskapsvemområde/nasjonalpark (indre deler). Vernekvalitetene er beskrevet i ”Ny landsplan for nasjonalparker og andre større vemeorriråder i Norge” (St.meld. nr.62, 1991-92): ”Nord-Ottadalsområdet er ett av de største uberørte områdene i Sør-Norge og omfatter ca. 3.500 km2. Det er dokumentert store verneinteresser innen geologi, botanikk, zoologi og kulturhistorie. Størst verdi har likevel området som helhet med stor variasjon og unik verdi som referanseområde. Særlig vassdragene med tilhørende biologiske samfunn og villreinstammen peker seg ut..... ” Fra forarbeidene til vemeplan IV for vassdrag (NOU 1991:12B) er friluftslivsinteressene i Rauma som helhet beskrevet: ”Romsdalen med Rauma er et variert og mangfoldig landskap med store kontraster som gir store opplevelser. Den store variasjonen i naturen gir rike muligheter for friluftslivsaktiviteter til alle årstider. Natur- og friluftsområdene på begge sider av Romsdalen grenser til større sammenhengende fiellområder, bl.a. Reinheimen som er det største urørtejjellområdet i Sør-Norge. Fjellområdene er godt egnet for både dags- og flerdagsturer, og i sentrale deler er det vardet løype i tilknytning til hytter. Rauma med nedbørsfelt har nasjonal verdi som firiluftsområde. ” Verma og Vermedalen med fjellområdene omkring inngår som vesentlig del av disse nasjonalt verdifulle friluftslivsorrirådene. Landskapsdramatikken er noe moderert i forhold til nord- og vestlige deler av regionen, men er av samme grunn relativt lett tilgjengelig både sommer og vinter. En nasjonalt viktig trasé mellom Romsdalen (Verma) og Valldalen (Øvstestølen) følger Vermavassdraget. Denne er mye benyttet, og særlig for skiutfart på seinvinter og vår (Rauma kommune, næringsetaten 1998). Fiske og småviltjakt er tilgjengelig for almennheten gjennom kortsalg på privat og statlig område. Fjellstyret har hytter for utlån/ -leie ved Vermevatnet, Langvatnet, Slettflybottvatnet og Midtbottvatnet. Garnrett omfatter disse vannene. Fisket i vassdraget er regnet som godt, og særlig Vermevatnet har hatt en god bestand de siste årene.

5.2. Utvalgte lokaliteter

Lokalitetsbeskrivelser F1 Romsdalen/Reinheimen verneområder ”Stort sett kupert høgfjellsterreng, men Vermedalen og Ulvådalen har skog. Mange høgfiellsvatn, tildels store og fiskeríke. Vestgrense for harr. Alle fire hjortedyra møtes her, og villreinen er viktigaste viltelement. Småviltbestanden er god. Sers attraktivt nasjonalt/internasjonalt turområde som heng saman med område i Norddal (Tafjordfjella), Skjåk og Lesja. ” (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999). Nedslagsfeltet ligger i sin helhet innenfor det beskrevne friluftslivsområdet, og representerer de samme kvalitetene. Vermedalen er samtidig en lett tilgjengelig og mye brukt trasé inn i Reinheimen.

25 Gradering av verdi

Tabell 6. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

FRILUFTSLIV GRAD HOVEDKRITERIUM STØTTE ERING KRITER. NR, NAVN PÅ LOKALITET HO] H09 H10 H11 slo s11 Fl Romsdalen/Reinheimen verneområder N x x x

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: ' Nasjonalt viktig verdi (N) ' Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (—)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER H01 Urørthet S10 Tilgjengelighet H09 Opplevelse Sll Natur- eller kulturkvaliteter H10 Egnethet H11 Dagens bruk

Referert og aktuell litteratur

Kart Rauma kommune 1995. Romsdalsalpene. Turkart i målestokk 1:80. 000.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. Inngrepsfifiíe naturområder i Møre og Romsdal 1988-94. Statens kartverk.

Litteratur Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Asheim, V. 1993. Håndbok i landskapskartlegging. Norsk institutt for jord~ og skogkartlegging. 29s.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreringar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. lnngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye pr. 1.januar 1995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Register over inngrep i verna vassdrag. DN-notat 1991-7. 10s.

Direktoratet for naturforvaltning 1990.Fagrapport ifriluflsliv. VerneplanI Vfor vassdrag, Møre og Romsdal jfvlke. DN-notat 1990-3. 140s.

Erikstad, L. & G. Hardeng 1988. Naturvernområder i Norge. Miljøverndepartementet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-713. 1475.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000. Utskrift fra Naturbasen for Norddal og Rauma kommuner.

26 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Spørreundersøkelse blant jegere i Møre og Romsdal. Rapport nr. 8 - 1990. 19s.

Gjelstenli, I. 1997. Fra topp til topp i Romsdal. 128s.

Mil jøverndepartementet 1994. Verdiful/e kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 117s.

NIJOS 1998. Landskapsregioner i Norge. Lands/capsbeskrivelser. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 51s.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289 s.

Norges offentlige utredninger 1991:12A Verneplan for vassdrag l V. 151 s.

Norges offentlige utredninger 1991:12B Verneplanfor vassdrag IV. 373 s.

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplan for nasjonalparker. NOU 1986213.Universitetsforlaget. 1035.

Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern iNorge. NOU l980:23. Universitetsforlaget. 147s.

Rauma kommune, Næringsetaten 1998. Reinheimen nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder. Brukerrapport for Rauma kommune. 595+ tabeller og kart.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

Standal, R. 1996. Vegarfør vegar var ll. Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal. Hjørundfjord Sogelag. 132s.

St.meld. nr. 62, 1991-92. Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Mil j øverndepartementet. 13ls.

St.prp.nr. 118 (1991-92). Verneplan I Vfor vassdrag. Olje- og energidepartementet. 128s.

Volda offentlige lærarskole - Møre og Romsdal distriktshøgskole u.â. Samordna plan for Rauma/Ulvåa- området. Fagrapport nr. 4. Naturvem og Friluftsliv. Raumaprosjektet. 26s.

27 6.0 KULTURMINNER

6.1 Rauma (Verma) Kulturminnene i fjellornrådet, som utgjør vestlige deler av Reinheimen, kan belyse utnytting av fangstressursene fra steinalderen av. Ved Ulvådalsvatnet (sør for Verma) er det funnet steinalderboplasser som er sjeldne så langt vest. Boplassens beliggenhet gjør den egnet til å belyse spørsmålet om ressursene i høyfjellet ble utnyttet av fangstfolk på vestlandskysten eller om fangstfolkene kom fra østlandsdalene. Tilsvarende spørsmål knytter seg til bruken av fjellressursene i jemalderen. Dyregraver, bogastiller og steinbuer forteller om jakt og fangst fra j ernalderen og til nyere tid. En spesiell konsentrasjon finnes i øvre deler av Asbjørnsdalen (sør for Verma), med minst 25 fangstgraver, 10 steinbuer og flere bogastiller. Mange av gårdene i Romsdalen (hoveddalen) ble ryddet i eldre jernalder. Rekketunet dominerer på gårdene, typisk for Romsdal. Karakteristiske er de store, lange låna og de kombinerte driftsbygningene fra 1800-tallet. Hoveddalføret viser seg i kulturrninnene som et grenseområde der ulike kulturtrekk møtes. (NOU 1991:12) Det er funnet flere fangstanlegg innenfor Vermas nedbørfelt. Ved Langvatnet, Verrnevatnet, Slettflybottvatnet og i Vetlebotn er det registrert fangstanlegg med dyregraver og flere herbør (norske og samisk). Fangstanlegget ved utløpet av Verrnevatnet er det største som er registrert i Rauma kommune, med 8 graver i alt (Mølmen 1987). Ferdselen gjennom Vermedalen var stor i eldre tid. Her gikk vegfara til Valldalen og videre nedover Sunnmøre for folk og fedrifter fra Opplanda (Austigard & Strand 1998). I Romsdal Sogelags årsskrift for 1998 skildres historien omkring Fante-Petter sitt gravminne på Gamlestølen i Verrnedalen (Kavli 1998). ”Ein må kunne gå ut frå at ferdsla gjennom Vermedalen i tidlegare tider gjekk føre seg sommarstíd og på den tida det var folk på setrane. At Olav Haraldsson (den heilage) kunne dra gjennom Vermedalen med 400 mann og hestefølgje etter jul i 1028, skuldast vel helst ein snøfattig vinter, eller eit mildare klimatilhøve den gongen. Vermedalssetrene i seg sjølv er eit gamalt kulturlandskap som vitnar om kva verde seterdrifta og jjellslåtten hadde for folk i dalen for nokre genereasjonar sidan. F ante- Petter sitt gravminne på Gamlestølen kan i tillegg vere eit lite turmålfor folk somferdast i fjellet der oppe. ”

6.2. Utvalgte lokaliteter

Lokalitetsbeskrivelser K1 Gamle Verma kraftstasjon SEKRAK 1539-007-259 Betongbygning fra 1934. Kraftstasjonen ble satt ut av drift i 1949. Generator og trafo er borte, men turbinen står igjen.

K2 Evensetra SEKRAK 1539—0O7—218,219, 220 Sel, seterfjøs og høyløe. Høyløa fra 1930 i dårlig forfatning, sel og setertjøs fra før 1879 i brukbar stand. Ingen hytter i tilknytning til setenniljøet.

28 K3 Stavemstølen SEKRAK 1539-007-243, 244, 245, 246, 247, 248, 249 Tre sel og tre seterfjøs samt ei høyløe. To sel og seterfjøssto på plassenallerede 1750.Kun et sel og seterfjøsstår i dag og er under restaurering. Et sel og et setertjøsfra omkring 1870 ligger i utkanten av dagensinnmark. Her er det bare selet som står i dag, noe ombygd og i god stand.

K4 Seterstølen SEKRAK 1539-007-239,240, 241, 242 Ei høyløe fra tidlig på 1700-tallet, kanskje før. Dette står i dag. Et seterfjøsfra sammetid ligger i ruin. Ei seterbu og -fjøs fra ca. 1870er i brukbar stand/ opprustet som fritidsbolig. Det ligger enkelte nye hytter i tilknytning til seterrniljøet.

K5 Fante-Petter sitt gravminne En steinring som antakelig er et gravminne etter Fante-Petter ligger i Vermedalen. I følge sagnet skulle han ha blitt drept i slagsmål mellom to fantefølge i tida 1800-1820. (Kavli 1998)

K6 Dyregraver og herbør, Vermevatnet Fangstanlegg og boplasser,muligens fra samme periode (Mølmen 1987).

K7 Dyregraver og herbør, Langvatnet Fangstanlegg og boplasser,muligens fra samme periode (Mølmen 1987).

K8 Dyregraver og herbør, Slettlybottvatnet Fangstanlegg og boplasser,muligens fra samme periode (Mølmen 1987).

K9 Alteret Et eiendommelig minnesmerke som det i følge sagnog tradisjon knytter segbådehedenskap, kristendom og overtro til. Under en gudstjenesteen gang i midten av 1920-åramed over 100 frammøtte, uttalte prost Hatlemark: ”Vistår id ag ved et af de ældstehedenske Altere eller Helligdomme i vårt land, reist i oldtiden af Oldtidensfolk. Det står der som et talende Vidnesbyrdom den i Mennesket stadig boendeTrang til at tilbede ogforsone Guddommen —~ enfelles Trangfor Hedning somfor Kristen” (Mølmen 1987)

29 Gradering av verdi

Tabell 7. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk. KULTURMULJØER GRADE HOVEDKRITERIUMSTØTTE RING KRITER. NR. NAVN PÅ LOKALITET H03 H04 HOS H12 S12 S13 Kl Gamle Verma kraftstasion v x K2 Evensetra - x K3 Stavemstølen ~— x K4 Seterstølen - x K5 Fante-Petter sitt gravminne - x K6 Dyrgraver og herbør, Verrnevatnet - x K7 Dyregraver og herbør, Langvatnet - x K8 Dyregraver og herbør, Slettlybottv. - x K9 Alteret - x NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonalt viktig verdi (N) I Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITE RIER STØTTE KRITERIE R H03 Variasjon og mangfold S12 Bruksverdi H04 Representativitet S13 Symbolverdi, identitetsverdi HOS Sjeldenhet, egenverdi H12 Pedagogisk verdi

Referert og aktuell litteratur

Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Austigard, B. & Strand, R. 1998. Romsdal Sogelag. Årsskrift 1998. 62. Årgang.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreringar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

Kavli, E. 1998. Fante-Petter sitt gravminne på Gamlestølen i Vermedalen. S.193-l98 i Romsdal Sogelag. Årsskrift1998.

Mølmen, Ø. 1987. Fra dyregraver til geværjakt i Rauma. Rauma kommune, Kulturstyret. 215s.

Møre og Romsdal fylkeskommune, Kulturavdelinga 1999. Utskrift fra SEFRAK-registeret.

Norges offentlige utredninger 1991:12A Verneplan for vassdrag IV. 151 s.

Norges offentlige utredninger 1991 :12B Verneplan for vassdrag IV. 373 s.

Rauma kommune 1993. Setrer i Øvre Romsdalen. Normann-samlinga. 159s.

Rauma kommune 1995. Kommunedelplan for kulturminner. Vedtatt i kommunestyre 25.04.95. 86s.

Spikkeland, O. K. (Red) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

Standal, R. 1996. Vegar før vegar var ll. Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal. Hjørundfjord Sogelag. 1323.

30 7.0 AKTUELLE TRUSLER

Det foreligger planer om opprusting av den eksisterende reguleringen i Verma (Rauma Energi 2000). Tiltaket er forhåndsmeldt (Juli-2000), og omfatter 3 alternative planer. Alternativ A er en opprusting av eksisterende inntaksdam, alternativ B og C omfatter bygging av ny inntaksdam høyere opp i vassdraget, to ulike lokaliseringer. Tiltaket vil kunne berøre friluftslivsinteressene som er av nasjonal betydning i omrâdet. Tiltaket kan også komme til å virke negativt inn på verdifulle, fuktighetskrevende elvekløftsmiljøer nær samløpet mellom Verma og Rauma. Nærmiljøet for flere hytter langs nedre del av Verma før dagens inntaksmagasin vil kunne bli negativt berørt.

8.0 LITTERATUR

Kart Aune B. & Det norske meteorologiske institutt 1993a. Månedstemperatur 1:7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.6, Statens kartverk.

Aune B. & Det norske meteorologiske institutt 1993b. Årstider og vekstsesong I :7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.7, Statens kartverk.

Dahl E., Elven R., Moen A. & Skogen A. 1986. Vegetasjonsregionkart over Norge 1:1500000.Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk..

Pollestad, B. A., E. Larsen, O. Longva, E. Anda, E. Sønstegaard, A. Reite & A. R. Aa 1994. Løsmassekart over Møre og Romsdal fizlke M 1:250 000.Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 112. 52s.

Førland E. & Det norske meteorologiske institutt 1993a. Årsnedbør 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Førland E. & Det norske meteorologiske institutt 1993b. Månedsnedbør 1:7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.2, Statens kartverk.

Førland E. & Det norske meteorologiske institutt 1993c. Nedbørhyppighet 1:7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.3, Statens kartverk.

Rauma kommune 1995. Romsdalsalpene. Turkart i målestokk 1:80.000.

Sollid, J. & Kristiansen, K. 1984. Raumavassdraget, kvartærgeologi og geomorfologi 1:80.000.Geografisk institutt, UiO.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. Inngrepsfrie naturområder i Møre og Romsdal I 988- 94. Statens kartverk.

31 Litteratur Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Arnekleiv, J. V., 1991. Giftvirkning av rotenon på bunndyr og reetablering av bunndyr i rotenonbehandlede vassdrag. Universitet i Trondheim, LFI. Fagseminar om Gyrodactylus salaris og sykdoms-/rømmings problematikken. 15.-17. april 1991.

Asheim, V. 1993.Håndbok i landskapskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreringar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Milj øvernavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

Brun P. F. 1992. Overvaking av fjordar og vassdrag i Møre og Romsdal 1989-91. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Miljøvernavdelingen.

Direktoratet for naturforvaltning 1995.Inngrepsfrie naturområder iNorge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye pr. 1.januar 1995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992.Barskog i Vest-Norge.Utkast til verneplan. DN- rapport 1992-9. l20s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Register over inngrep i verna vassdrag. DN-notat 1991-7. l0s.

Direktoratet for naturforvaltning 1990. F agrapport ifriluftsliv. Verneplan I Vfor vassdrag, Møre og Romsdal jfi/lke. DN-notat 1990-3. 140s.

Dolmen, D. 1989. F erskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser av 20 vassdrag i Møre og Romsdal 1988. Verneplan IV. Rapp. Zool. Ser. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. 105s.

Erikstad, L. & G. Hardeng 1988. Naturvernområder i Norge. Miljøverndepartementet. Avdelingen for naturvem og friluftsliv. Rapport T-713. 147s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000. Utskrift fra Naturbasen for Norddal og Rauma kommuner.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal. 1997. Rapport nr. 1 - 1998. 255s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal. 1996. Rapport nr. 1 - 1997. 233s.

32 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996. Utkast til verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal. Rapport nr. 13 - 1995. 94s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1995. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactj/lus salaris i Møre og Romsdal. 1994. Rapport nr. 6 - 1995. 271s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1992. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal. Rapport nr. 10 - 1992. ll8s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1991. Verneverdig edellauvskog i Møre og Romsdal. Rapport nr. 5 -1991. 101s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Spørreundersøkelse blant jegere i Møre og Romsdal. Rapport nr. 8 - 1990. 19s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal i 1988 og 1989. Del Sunnmøre. Rapport nr. 9 - 1990. 233s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. F iskeforholda i vassdrag i verneplan IV. Notat. 19s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1988. Utkast til verneplan for myr. 143s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1986. Myrområde med regional og lokal verneverdi.. Rapport nr. 1 - 1986. 79s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Møre og Romsdal fylkeskommune 1993. Fylkesdelplan for elveoslandskap i Møre og Romsdal. Høyringsutkast. Møre og Romsdal fylkeskommune. 24s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Fylkesveterinæren for Møre og Romsdal 1993. Helsestatus i lakseførende vassdrag i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rapport nr. 8 ~ 1993. 20s.

Gjelstenli, I. 1997. Fra topp til topp iRomsdal. 1285.

Hole, N. & Stene, R. 1990. Landskapet blir forma. I ”Ei bok om Rauma” s. 9-25.

Holten J.I., Frisvoll A.A. & Aune E.l. 1986. Havstrand i Møre og Romsdal. Økoforsk rapp. 1986: 3A og 3B.

Jordal, J.B. & Stueflotten, S. under arbeid. Biologisk mangfold i Rauma. Rapport.

33 Kavli, E. 1998.Fante-Petter sitt gravminne på Gamlestølen i Vermedalen.S.193-198 i Romsdal Sogelag. Ársskrifl 1998.

Korsmo, H. & D. Svalastog 1997. Inventering av verneverdig barskog i Møre og Romsdal. NINA Oppdragsmelding 427: 1-106.

Lien, I.K. 1990. Verneplan I V- fisk. Møre og Romsdal. Direktoratet for naturforvaltning. 18s.

Lindstrøm, E-A og Relling B. 1994. Overvåking av små og mellomstore landbruksforurensede vassdrag i Møre og Romsdal. Undersøkelser i 1994.. NIVA rapport lnr 3449-96.

Loen, J. 1991. Ornitologiskefeltregistreringar. Verneplan IVfor vassdrag, Møre og Romsdal jj/lke. DN-notat 1991-11. lO4s.

Marker E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster. Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 117s.

Moe, B., H. Korsmo & D. Svalastog 1992. Verneplan for barskog. Regionrapport for Vest- Norge. NINA Utredning 31:1-1 14.

Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal iforbindelse med den norske myrreservatplanen. Rapp. Bot. Ser.1984-85. Det Kgl. norske videnskabers selskab, Museet. Universitetet i Trondheim. 105s.

Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetagon. Statens kartverk, Hønefoss. 200 s.

Mølmen, Ø. 1987. Fra dyregraver til geværjakt i Rauma. Rauma kommune, Kulturstyret. 215s

Møre og Romsdal fylkeskommune, Kulturavdelinga 1999 Utskrift fra SEFRAK-registeret.

NIJOS 1998. Landskapsregioner iNorge. Landskapsbeskrivelser. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Sls.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289 s.

Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for vassdrag I V.NOU 1991:12A. Universitetsforlaget. 15ls.

Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for vassdrag I V.NOU 1991:12B. Universitetsforlaget. 373s.

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplan for nasjonalparker. NOU 1986113. Universitetsforlaget. 103s.

34 Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern iNorge. NOU 198023. Universitetsforlaget. 147s.

Omang, S.O.F. 1935. Die Hieracien Norwegen. I. Monographische bearbeitung der untergattung Piloselloides. Det Norske Videnskaps-akademi i Oslo. 179 s.

Rauma Energi 2000. Opprusting/ombygging av Verma kraftverk. Melding. 2ls + kart

Rauma kommune 1999. Indre Romsdal på postkort. Fra J890-åra til 1940. 201s.

Rauma kommune, Næringsetaten 1998. Reinheimen nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder. Brukerrapport for Rauma kommune. 59s + tabeller og kart.

Rauma kommune 1995. Kommunedelplan for kulturminner. Vedtatt i kommunestyre 25.04.95. 86s.

Rauma kommune 1993. Setrer i Øvre Romsdalen. Normann-samlinga. 159s.

Rye, N., J. Sulebak & O. Soldal 1991. Verneplan I Vfor vassdrag. Geofaglige undersøkelser i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Geologisk institurr, UiB. Rapport 91/01. 108s.

Sjulsen R. & Faugli E. 1988. Geofag og landskap i Raumas nedbørfelt. Vassdragsforsk. Rapp. Nr. 120.

Sollid, J. L. & L. Sørbel 1981. Kvartærgeologisk verneverdige områder i Midt-Norge. Miljøverndepartementet. Rapport T-524. 207s.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

Standal, R. 1996. Vegar før vegar var II. Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal. Hjørundíjord Sogelag. 132s.

St.meld. nr. 62, 1991-92. Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøverndepartementet. 131s.

St.prp. nr. 118, 1991-92. Verneplan I Vfor vassdrag. Olje- og energidepartementet. 128s.

Volda offentlige lærarskole - Møre og Romsdal distriktshøgskole u.å. Samordna plan for Rauma/Ulvåa-området. Fagrapport nr. 4. Naturvem og Friluftsliv. Raumaprosjektet. 26s.

35 9.0 METODE

9.1. Fremgangsmåte Det er utarbeidet faglige kriterier for hvordan vemeverdiene skal måles og karakteriseres i arbeidet med åajourføre oversikten over verneverdiene (Direktoratet for naturforvaltning og Norges vassdrags- og energiverk 1998). Verdiene er knyttet til følgende tema: 0 prosesser og fonner skapt av is og vann biologisk mangfold landskapsbildet friluftsliv kulturminner

Datainnsamling Innsamling av data har vært konsentrert om det som allerede finnes av dokumentasjon. Lokale kontaktpersoner er benyttet, og det er i tillegg gjennomført enkelte nye registreringer.

Litteratur Eksisterende dokumentasjon er innhentet fra arkiv, bibliotek og elektroniske databaser hos forvaltningsmyndigheter og faginstitusjoner. Enkelte vassdrag i fylket er behandlet i prosjektet <

Møte med kommunen Det har vært arrangert et møte med vertskommunen for vassdraget. Hensikten med møtet har dels vært å informere om registreringsarbeidet og dels åinnhente informasjon om aktuelle verdifulle lokaliteter innenfor vassdraget.

Egne registreringer Prosj ektarbeideme Geir Gaarder og Morten W. Melby har utført egne registreringer i vassdraget. Feltinnsatsen har hatt et beskjedent omfang, mellom 2 og 5 dager pr. vassdrag.

Kartfesting Hver lokalitet er kartfestet. Denne rapporten har et kartvedlegg for hvert fagtema som dekker hele nedbørfeltet. Lokalitetene er digitalisert etter et manuelt tegnet manuskart i målestokk 1:50.000. Grunnlaget for digitaliseringen er imidlertid N250-basen fra Statens Kartverk.

36 9.2. Kriteriebruk Kriteriene brukes for å karakterisere og fange opp de delområder som har spesielle kvaliteter i nedslagsfeltet. Kriteriene er ført opp i tabell 7 etter avsnittet om Graderingsprinsipper, definisjon av kriteriene finnes i veileder for VVV-prosjektet ”Dokumenterte vemeverdier i vernede vassdrag”, foreløpig utgave sept. 1997. Denne finnes b1.a. hos fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg brukes kriteriene til å foreslå en gradering av delområdets betydning til nasjonal, regional og lokal målestokk. Noen ganger vil den gjennom VVV-prosjektets foreslåtte verdi for et delområde/obj ekt falle ut som noe ”høyere” sammenlignet med andre verdivurderinger som har vært gjort. I VVV-prosj ektet har denne forskjellen vært begrunnet med at de enkelte vernede vassdragene har en egenverdi i nasjonal målestokk, ut fra at de enkelte vassdragene i vemeplan I-IV til sammen utgjør en helhet med betydning for å bevare et bredt spekter av norsk vassdragsnatur. Hensikten er at denne graderingen skal gi en pekepinn om delområdets betydning i sammenheng med vemeplan for vassdrag I-IV som helhet. For nye VVV- prosjekter fra og med 1999, vil dette graderingsprinsippet evt. bli vurdert på nytt. De arealer som er pekt ut skal fortrinnsvis være områder med tilknytting til vann, bekker og elver som har betydning for å bevare vassdragsnatur vernet i vemeplan for vassdrag I-IV. I tillegg kommer delområder med tilknytting til breer. Dersom enkelte kvaliteter som ligger utenfor de vassdragsnære arealene, var viktige for at vassdraget ble vernet, så vil også disse kunne tas med i oversikten over verdier.

Graderingsprinsipper Her er det blitt brukt en standardiseringsmetode som betyr at dersom et delområde kjennetegnes ved at et eller flere av kriteriene kan sies å være oppfylt/til stede, ifølge definisjon, så vil delområdet også gis en verdi. Verdien bestemmes da ut fra antallet hoved- eller oppfangingskriterier og antallet støttekriterier som kan brukes for å karakterisere delområdets frilufts-, naturfagli ge eller kulturfaglige kvaliteter.

1. Prosesser og former skapt av vann og is

*** Nasjonalt viktig verdi ** Regionalt viktig verdi * Lokalt viktig verdi f Minimum et hovedkriterium f To hovedkrjterier + minimum f Minimum et hovedkriterium. med nasj onalt/intemasj onalt et gtgjttekriterium kjente verdier, f Altemativt minimum tre hovedkriterier

2. Biologisk mangfold

*** Nasjonalt viktig verdi ** Regionalt viktig verdi * Lokalt viktig verdi f Et eller flere dokumenterte f To hovedkriterier f Minimum et hovedkriterium. nasjonale/intemasjonale verdier, eller f Minimum to hovedkriterier + minimum to støttekriterier.

37 3. Landskapsbilde

*** Nasjonalt viktig verdi ** Regionalt viktig verdi * Lokalt viktig verdi f Minimum et hovedkriterium f Minimum to hovedkriterier f Minimum et hovedkriterium. med nasjonalt/intemasjonalt kjente verdier, f Minimum to hovedkriterier + minimum to støttekriterier.

4. Friluftsliv

*>l==l= Nasjonalt viktig verdi ** Regionalt viktig verdi * Lokalt viktig verdi f Et eller flere dokumenterte f To hovedkriterier, eller f Minimum et hovedkriterium. nasjonale/intemasjonale f Minimum to støttekriterier f Minimum et støttekriterium verdier, eller f Minimum 2 hovedkriterier + minimum et støttekriterium

5. Kulturminner Ikke aktuelt med verdivurdering i VVV-prosjektet, kun registrering.

Tabell 8. Tabellen viser hvilke tema og kriterier som er brukt i VVV-prosjektet INNDELING AV FAGOMRÅDER HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER VERNEVERDIER BRUKT I VERNEPLAN l-IV PROSESSER OG Geofag H01 Urørthet S 01 Sârbarhet FORMER SKAPT Hydrologi H02 Historisk dokument S 02 Del av system Naturvem S 03 Forsknings- og/eller AV IS OG VANN H03 Variasjon og mangfold H04 Representativitet pedagogisk verdi H05 Sjeldenhet, egenverdi BIOLOGISK Botanikk H01 Urørthet S 03 Forsknings- og/eller MAN GFOLD Omitologi H03 Variasjon og mangfold pedagogisk verdi Ferskvannsbiologi H05 Sjeldenhet, egenverdi S 04 Biologisk funksjon Vilt H06 Sârbarhet S 05 Arealstørrelse Fisk Naturvern LANDSKAPSBILDE Friluftsinteresser H01 Urørthet S 06 Urørthet Geofag H06 Sårbarhet S 07 Sjeldenhet eller H07 Helhet særpreg H08 lnntrykksstyrke S 08 Typiskhet S 09 Historisk dokument FRILUFTSLIV Friluftsinteresser H01 Urørthet S 10 Tilgjengelighet Jaktinteresser H09 Opplevelse S 11 Natur- og Geofag H10 Egnethet kulturkvalitet H11 Dagens bruk KULTURMINNER Kulturverninteresser H03 Variasjon og mangfold S12 Bruksverdi H04 Representativitet S13 Symbolverdi, H05 Sjeldenhet, egenverdi identitetsverdi H12 Pedagogisk verdi

38 10.0 KART

Tillatelsesnummer LKS82003-03647

Kart nr. 1 INNGREPSFRI NATUR

Kart nr. 2

PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN GRADERING NR. NAVN PÅ LOKALITET P1 Morenerygger, Alteret L

Kart nr. 3

BIOLOGISK MAN GFOLD GRADERING NR. NAVN PÅ LOKALITET B1 Sæterstølen B2 Stavemstølen B3 Vest for Evensetra B4 Evensætra B5 Aspahjellen B6 Slettatj ellsetrene B7 Nord for Aspah'Le1len B8 Månaseter (granskog) B9 Månasetra (naturbeitemark) Bl 0 Vermefossen7'-‘t"‘PU’PU’?UZ (naturbeitemark) 7°t“f‘F‘7UF‘7Ut“P‘[“T‘ Bl 1 Vennefossen (fossesJ>myts.)

Kart nr. 4

LANDSKAPSBILDE GRADERING NR. NAVN PÅ LOKALITET L1 Verrnafossen L2 Verma, Holmevadet-inntaksdammen L3 Stavernstølen L4 Døntind L5 Svarttind L6 Vermevatnet

39 Kart nr. 5

FRILUFTSLIV GRADERIN G NR. NAVN PÅ LOKALITET Fl Romsdalen/Reinheimen verneområder N

Kart nr. 6 KULTURMIILJØER GRADERING NR. NAVNPÅLOKALITET Kl Gamle Verma kraftstasjon K2 Evensetra K3 Stavemstølen K4 Seterstølen K5 Fante-Petter sitt gravminne K6 Dyregraver og herbør, Vermevatnet K7 Dyregraver og herbør, Langvatnet K8 Dyregraver og herbør, Slettlybottv. K9 Alteret

40 Mo e- ham ne -_ _ K Verma (103.Z) fl.. f iRauma kommune ' - . f, * F_latmark I' V FO a. % _ Nausa“ .b _;,.1_ ——:~ _ A* 1 n_ _ _ 11.HenehainHskulnebba1 '?a% . T 1 T = .__ 11 lnngrepsfrl natur '- ° tjen

7 I DntrII =, 1 _ . _ _ ø 'e å _ _ Verdnvurdenng/Tegnforklanng n* ~. I . ->5 kmfrainngrep 3-5 kmfra inngrep w _ 1-3kmfrainngmp ü Nedbørsfeltvemavassdrag

Rundekollen Stormyra

, K

nVennehøa V‘~V KovhøaÅ Stoåáugen Å _ ‘ -,._ Veflbottvnt i 1, “f 1 ` Å Fugleleikhøa .. x . Venna Hpgranden Kl I .Hánàdalstiqgüømaøvbçrge Høgebefget - . Midtbatt- ' ‘Vatflet. . M _ _/EJ; «e» B""""*‘"o.me. __ berget qørmn Légmidthaa M‘ "’ v Borga 1 . _ \ å' Midfimgsnvb Fumholknar_térI’ i f Svartknarfen ' ' »

i x , Malestokk:1:75ooo ; f ‘; . Grunnkart:N50kartdata V V, Kartblad:1319-I _ Nósá å; Dato:19.02.01 Fylkesmannen I Møre og Romsdal

. _ . -y IN - 7‘, N ' Kabbétind. " - . .å ` UlV0$tifld f' . 1 - ‘~ 'I Kartnr.1 Verma (103.2) nnrdra [dime- Flatmark i Rauma kommune fsglupcr. vabna 'xlauaa

lflåurpan 1.-ialiehain Ekumebm Prosesser og former skapt av is og vann

Du "l‘l]L-...I Verd ivurd eringfTeg nfo rklari ng

Nasjeruarlwe-rd: Ej Ramona! varm Luka! man lkksar.uil1vcrdl E NeI:ltmr5'ullvurravassdrag

Ftunuekallen Emrmyra

n Varmaflfla Kwhgi Fa'1ur'1.auuz-.n W.-1II:ct:'ar.r

Vllrmnvaiflå1 ‘Jerma

1 5 Vurme Mia

_ Kliavbergal Hénidalsllqgu-Ema Slrflüfiüb Hagebf-rgel M«dIx:a:t1- valm-.l

Bjørn- Ras Hàrradafls- valnul Hanaiaalsmaugen trur". r. flilllil l 5lgI11x:ill'.fla B urga M:dlr7.flQ8"‘y‘.'a frlJr.:‘u1lkro:lr1I::1 S karv- 5'-'ankr.ar‘.nn Vi.-1ln.,.nfr'- fiaüew skardagga Grc vas-cardsmt eggs «SJaws’? Skaifjnllljurl -Q Màlesloklr: 1.75 non Børrubatlhagda Skam kardsnyta Grunnkart: NSD karldala Karllal.-gd: 1319-I Grnnàa Dato: 18-02.01 Kanbhøgdn Nusa Fylkesmannen i Mare og Romsdal

K-azmeznnd Lllvosiind . Kart nr. 2

sk” :5‘.-‘.°n'1‘.!'%;; Verma (1 03.2) nurdfl: i Rauma kommune W"‘¢- Faatmark Isglupen “ma mu“ 5 Biolo isk man fold flalupgn muwwfi Skulnubha 'çfèqè g g rmnd Dantljalli _ _ _ 5lEm'm"_ V9I'dlVl.lId:flrm9lTeg nfnrklanng

mmam' Nisja-MIvarm “mer :1 Regionalverd: Luka! warm [:3 licksanginvnrdr D Nadbnrsfiollvarmavassdrag

Rundelccllen Sznrrnyra

urmuünd

1 a.Vwrnehaa.- K=M._fl smrhauaan2 Vcalbommt FugIel::=k.-«.3 ' I Van-mvama: I

B m Hauranden s Vamrahna 4 G 9

Kllvberge! am.-mg; T Hénédalstaqgwm ' Haunt‘--Erna! Mld1l:‘.Cl1E- vamm Brumyran Bjlm- _ RH” Orme- Håâàälit ' I _' berget IIanadalsrzaugon ‘1‘"”""

LEON-m7‘~5i Emu: å' 'vazlssppen +- M"“"'3‘fl5”Vti Furuhallmarinn m man* Svartkrartflrr V'g1Q,§rl1— HBISBI1 5"?-'dFflD-'l Isruv.-iskarrisvni enn: sa”

Eurrebaflhinda Sk.IFVlk:IrdRr‘.y1a 'E gm å Grunnkirt: N50 kartdata Gwnàa Klriblid: ‘I319-I ' ' DIED: 13-02.01 Kabhhludm Na“ Fylkesmanneni Møre on Romsdal

Kibbctind _ E-""0""-9‘ Kartm. 3 Mon - ham no Verma (103.2) Huldra i Rauma kommune Ølmfl- Fm;-mrk Isglupen Vain: Nausa _ fl, Landskapsbll-de Hisralur.-en Hfiuehum Skulnuhba 'b ”

.-°..'3'¢‘°aI‘.I1r'.I! fs Dsnlfjall _ _ _ 5lEm_)_mn_ ‘ Venlnvurdanngflegnfprklarung

E] Nasjonalvarm [I] Raguunalward: Lokal Vatdl B ikkeanuinverd. E Nadbersusttvernavassdrag

Rundt:~k::lll:n Stormyra

p Vurmuhaa Ravn” Smrha ger ' - u n Vazlbutlwtl Fuqlelemhaa I .y Vern1a .l ' L a á Høgfanden s Vammtma Smdüflfle Høgeberga: vatnet RGF BrJ-nyrancrme-_._ B}arr_- Hågâfriæflf °°’9°‘ Ilfarédakshaugukn '1""""‘ ngga L50-'“l'¢“hl3 Bama g Velltsppen to S M”"““"*”95”V13 Furuhmlknannn “W Svanananan Vellbjørn- halsen ikirdflflfl-‘I Grnvaskarnsvrul egg: Se

Bunehnuhlgda SKSNSKIIFUNWIII (irunnkart: NSD ltartdala Kaflblad: 111 l-l Grufvia Data: 13.02.01 Kabbhludm Na“ Fylkesmannen i Har: og Romsdal

N' Kabhcfind ' - u Ivanland Kan nr. 4 varma (103.2) I Rauma kommune

Friluftsliv

Vardivurderingflonnforklaring

Nalsiuualveldi Ruglunaluurdi Lokal verdi ikke anon! verdi Nnunurslanvamavassdrag

Hpgrandan

Orma- be

-‘3 Vnflmppan

lflleslukk: 1:75 000 Gfunnhfl: N50 lllrldlln Kartblad: 1319-! Dana:10.02 1

. f v? “f ' «i 'ff , FylnosmannunI Miro og Rnmsül

0 Kali m. i _a Verma (1 03.2) nordrn i Rauma kommune Ølme- r-Iazmark lsulup-en Vatfla Nausa Kulturminne 57;-slupan “°'°“'“" Skutnehha 459%

Dnmlljell VerdrivurdaariwngITegnfurk.laning

mmen-II.- . Kullurminm: Z Kulturminne ruslet g Nedbnlrfleh'demsvannkng

Rundakollan. Sin rmyra

ermetmd 5 4 'o n Vermrehla Knvhca smruuge H

VerlflcIwnt Fuglaaeikhaa I' VENHEUIIHEI Hagrandc n s Vurnmhna å

Klavoergci Siam: Hinidalslnqgumna ”“9'°°""9‘*‘ M1-dlD.'24t1- VBIIEIH _ Eixumyran Bjørn- .. RE‘ Orma- H3."'3‘d3va.n: ' _ .. berger r-.ànadalsrraugen :'”"""' egg: Låmidtrua.' ~ Vc-.Uluupcn g i Borgir

Sk Midlhflgfl.ny'la 'r'uf_lfx_glKnag1efy aw- Svariknarusru

Veflhjn rn- H3155 rt 5-k3"d3393 Graveskardsvnl eggs 'Se , z J-‘T Mlleslokli 1:75 BBB Bnrrubutthugda Bkarvskardsnyla Emmemm å Grunnkart: NSU kartdata Karlblad: 1319-! gmniaa Date: 13.02.01 Kabbhagdm Maia Fylkesmannen i MIN: og Runmsdal

Kanhemind Ulvusitind ‘rt- Kan nr. i REGISTRERINGSSKJEMA Vassdrag:RAUMA (VERMA)

L0/Camel.’ Morenerygger, Alteret Omlfidfi U Objekt Polygonko de: P 1

Fyl ke.‘ Møre og Romsdal, Oppdal Kommufle-' Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: Verneplan Vassdragsomr. i REGINE: lO3.AB, lO3.AA3, 103.AA4

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

1 i I fem Prosesser og former skapt av is og vann i i å

Tidligere verneverdi (karakteristikk): Prioritetsgruppe Ill (Faglig interessante lokaliteter, men ofte av mer lokal betydning enn i de to første gruppene) (Sollid & Sørbel 1981)

Viktige kvaliteter: Et system av endemorener går fra Grovskardvatnet i retning mot Restjørriin og Alteret. Morenene utgjør et bredt belte sammensatt av flere markerte rygger med enkelte spylerenner imellom. Alteret er navnet på en glasifluvial terrasse som antakelig er avsatt i en lommesjø langs brekanten. Terrassen er bygd opp til et nivå som ligger klart høyere enn passpunktet nordover mot Vermedalen. Området er formrikt med en blanding av morene- og smeltevannsformer i et større system. Morenene kan korreleres morfologisk med andre, nærliggende morener. Disse inngår i et israndtrinn fra Preboreal og er av omtrentli g samme alder som endemorenene på Dovrefjell.

Hovedkriteria: Begrunnelser: lHismfiskdokument Av setningene dokumenterer avsmeltingshistorien.

Støttekriteriazi Begrunnelser:

Forslag til gradering m* __ Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U lntemasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi Status for dokumentasjoiz __ A _ Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? Både innenfor og utenfor Digitalisert

Referansehenvisning i lsouid&Sørbel1981 l å"

Kartkoordinater (UTM): l flfÅIZdIPÆt-ill.-.-._ Ørftfrettzzkttlvtfl-dvaart-salater._ N Aledrepeaktt.3ed__re11a§t@gg. - l , U l f Nord: 'iØst: ; Nord: Øst: i; fN0“?5,91190.9. @S‘?Q4i4_35_0_0 \.,..,4r- ‘-~~«

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 1 Vassdrag:RAUMA (VERMA) Lokalitet: Sgeterstglen Område UObjCkf Polygonkode: B I

i FYI ke -' Møre og Romsdal, Oppdal 3;i j' Kommlme-‘ Lesja, Rauma og Skjåk i IA E Vern.‘ verneplan Vassdragsomr. t?REGINE: lO3.AA3 .i E Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 10.12.2000

W-' Biologisk mangfold

Tidligere tverneverdi (karaktegristiikk): [Gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten (u.a.). Viktige kvaliteter: g En setervoll med en del naturbeitemark og forekomst av en del naturengplanter. Såerle er observert her.

Hovedkriteria: Begrililçnnelser: å g i . g _å lSjeldenhet lVelhevdetenaturbeitemarkerbegynneråbli sjeldne. lSårbarhet lMiljøet er særlig sårbart for opphør av beite med påfølgende gjengroing.

:til

Støttekriteria: Begrunhelset-:

Forslag til gradering Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U lkke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? Utenfor def. 100m belte Di gitalisert Referansehenvisning Bordal & Gaarder (1998), Jordal & Stueflotten u.a. t! ...__....,,...... ,.,..—.»_....,..—- å

Kartkoordinater (UTM): .Mflæadawu NuuuMu_, Æamewdafläflwæaeeauaudr Ngggejgynkz, ved vannstgeng: l l t l Nerd:%6?914600L/’®sv{04474o9z 1 Nord: Øst: .~ i Nord:

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrtfr. Side 2 Vassdrag:RAUMA (VERMA)

Lokalitef.‘ Stavemstølen Område U Qbjekt Polygonkodes B2 l

i F ylkei Møre og Romsdal l K0mmw1€.‘ Lesja, Rauma og Skjåk a .l

i Vern: Verneplan Vassdragsomr. i REGINE: 103.AA3 i l.

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 10.12.2000

T"'"“-'Biologisk mangfold

Tidligere verneverdi (karakteristikk): lRegnet for viktig (B) av Jordal & Stueflotten (u.a.). Viktige kvaliteter: En middels stor setervoll med en del naturbeitemark. I alt 15 naturengplaiiter funnet, deriblant den sjeldne, rødlistede hårsveve svenskesveve (Hieracium suecicum). Et par ganske vanlige beitemarkssopp er også påvist.

Hovedkriteria: Begrunnelsen lSjeldenhet Welhevdete naturbeitemarker begynner å bli sjeldne. lSårbarhet lMiljøet er særlig sårbart for opphør av beite med påfølgende gjengroing.

Støttekriteria: Begrunnelser:

l l Forslag til gradering .i i E l Lokaltverdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt Verdi‘ l i l Statusfor dokumentasjon l l Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet i i U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent ií l Størrelse på arealet (daa) I 00m belte? Digitalisering? Utenfor def. 100m belte DU Di gitaliseit Referansehenvisning lJordal & Gaarder 1998, Jordal & Stueflotten u.a.

Kartkoordinater (UTM): .MtídtflitflkffitsT .Øtir@12itflkt,[email protected]érag;_, [email protected] Øst: l Nord: // Øst: l Nerd:M6L948190{®st:T0eu44{00 Il Nerd: sl

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 3 Vassdrag:RAUMA (VERMA) Lükfllitet." Vest for Evensætra Område D Objekt Polygonkode: B 3

Fy lk8I Møre og Romsdal, Oppdal Kommbmer Lesja, Rauma og Skjåk

Vern-' Verneplan IV Vassdragsonzr. i REGINE: 103.AA4

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 10.12.2000

TW Biologisk mangfold

Tidligere verneverdi (karakteristikk): [Regnet som viktig av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige kvaliteter: Jíadti med gammel furuskog med noe innslag av dødt trevirke, inkludert grove, niorkne læger. Enkelte kravfulle og dels rød listede gammelskogsarter forekommer.

Hovedkriteria: i Begrunnelsen Kfisrthet Ivliljøet er upåvirket av nyere inngrep og har også bare vært svakt påvirket tidligere.

Sjeldenhet [Gammel furuskog er et generelt sjeldent miljø.

'Sårbarhet lLokaliteten er i første rekke sårbar for hogst.

Sltøtitfekriteria: i Begrunnelsen i i

Forslag til gradering Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Referansehenvtsning saa. man. .._,_._,._.m..-._-,..< Bordal & Stueflotten u.a.

Kartkoordinater (UTM): Miétzznjnfi-tl_ noe-. ANegígrepunkt, ved vannsjtreggg: 1 l Nerd:16912400.ØSIaOa-tfififiøNord: /f Øst: g Nord: /f / Øst:

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 4 i Vassdrag:RAUMA (VERMA) Lokalitet: Evensama område Uobjekr Polygonkode: B4

F y i'ke i Møre og Romsdal, Oppdal Kommtme.‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern.‘ Verneplan Vassdragsonzr. i REGINE: 103.AA4 :f

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 10.12.2000

l 1 T"'"“-‘Biologisk mangfold i

Tidligere verneverdí (karakteristikk): [Regnet som lokalt viktig (C) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige kvaliteter: [En liten setervoll med litt naturbeitemark, men under gjengroirigflEnkelte naturengplanter og beitemarkssopp er funnet.

Hovedkriteria: Begrunnelser: ljSjeldenhet Velhevdete naturbeitemarker begynner å bli sjeldne. Sårbarhet v? lMiljøet er særlig sårbart for opphør av beite med påfølgende gjengroing. V-

Støttekriteria: Begrunnelser:

Forslag til gradering ‘ELokalt verdifullt C] Regionalt verdifullt C] Nasjonalt verdifullt D Intemasjonalt verdifullt [j Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon [:1Dokumentert U Manglendedokumentasjon [I RegistrertunderVVV-prosjektet D Godt nok dokumentert D Status for dokumentasjon ukjent 7‘ Størrelsepå arealet(daa) 100mbelie? Digitalisering? Utenfor def. 100m belte Jñigitaliseft Referansehenvisning i* 'Jordal & Stueflotten u.a. f i

i Kartkoordinater (UTM): V.7_\{1_1§gizpynI§_t;____T_ g g i ”_ pnunkt,vei ya_r_1_tjts_tretftg:i _. M ”Nedreplmkl.V647VfU’mSIr€n8-' - _ j Nerd:6912100./.. cast:94489905 1 Nerd: W i;j Nmdê T /f 1 f

VVV—M¢>reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 5 Vassdrag:RAUMA (VERMA)

Lokalifeti Aspahjellen Eomffide Boblen Polygonkode: B5 i

F y l keI Møre og Romsdal, Oppdal i K07/tmufle-‘Lesja,Raumaog Skjåk i

Vern: Verneplan IV Vassdragsomr. i REGINE: 103.AA3 I

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 10.12.2000

Tm‘ Biologisk mangfold

Tidligere verneverdi (karakteristikk): Lokaliteten er regnet som viktig (B) av Jordal & Stuetlotten lia” som et svært verneverdig spesialområde (***) av Korsmo & Svalastog (1997) og som nasjonalt verdifullt av Fylkesmannen i MØre og Romsdal, miljøvernavdelinga (1997). Viktige kvaliteter: i Dette er et større område med gammel, noe glissen furuskog. Trær på opp mot 500 år er observert i området og den Jhensynskrevende ulvelaven er påvist. I tillegg forekommer enkelte interessante fuglearter som gluttsnipe, dvergfalk og tretåspett.

Hovedkriteria: T iBegrunnelserzf i , , g j åå jUrørthet Miljøet er upåvirket av nyere inngrep og har også bare vært svakt påvirket tidligere.

Sjeldenhet Gammel furuskog er et generelt sjeldent miljø.

Sjtøttekriteiriia: g Begrunnelsen

Forslag til gradering g å E] Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Statusfordokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent

Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? 1052 Både innenfor og utenfor lDigitalisert Referanselzenvisnírtg V \ Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rniljøvernavdelinga 1997, Korsmo & Svalastog 1997, Moe m.fl. 1992, Jordal ‘ Stueflotten u.a. ‘-5

Kartkoordinater (UTM): »__1T\~1L4¥[email protected]. o_mi

VVV -M¢re og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 6 Vassdrag:RA UMA (VERMA)

Lokalifet.‘ Sletafjellsetrene Område U Objekt P0l)780"k0d€-' B 6

FY1768.‘ Møre og Romsdal, Oppdal Kommune: Lesja, Rauma og Skjåk

i Vern-‘ Yerrieplan IV Vassdragsomr. i REGINE: l03.AA4 l l

Utfylt av: Geir Dato: 10.12.2000 E 1 T”"“j'Biologisk mangfold å l Tidligere :verneverdi (karakteristikkyg [Onirådet er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige kvaliteter: lSlettafjellsetrene er en større, inngjerdet setervoll, hvorav en liten bit utenfor gjerdet ovenfor seterhusene har naturengpreg. lHer forekommer en del naturengplanter og flere beitemarkssopp, deriblant en hensynskrevende art.

Hovedkríteria: iåBeglrunnelserie i Sjeldenhet Velhevdete naturbeiternarker begynner å bli sjeldne.

Sårbarhet lMiljøet er særlig sårbart for opphør av beite med påfølgende gjengroing.

Stattékritjeria’: -BegI9un1 1el;serM:T

Forslag til gradering Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent sraflezsepå arealet(daa) 100mbelie? Digitalisering? Utenfor def. 100m belte Digitalisert Referanselzenvisning lJordal & Stueflotten u.a., Jordal & Gaarder 1998

Kartkoordinater (UTM): Æegdre punkt, ved vannstreng: _ g Filfiíidaziifikff. M ‘,QYl’€-LP!4U!?I§7;;_,YE€1,-Y@!?fl££C€fl§;_A_,W ”l l I . Nord: /f/Øst: .fl i Nord: /f/Øst: i l Nor*..6,9,1..1990. ll l _ Z.. ...enj ....,....,,.,a.e,.,...u.,,a..,...... w..-at...

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 7 Vassdrag:RAUMA (VERMA) å

Lokalitet: Nord for Aspahjellen Poiygonkode: i

Fy Ike.‘ Møre og Romsdal, Oppdal Kommune: Lesja, Rauma og Skjåk

I i Vern: Verneplan Vassdragsomr.IIREGINE: 103.A322

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 10.12.2000

TW Biologisk mangfold

Tidligereverneverdi(karakteristikk): Wg [Området er verdsatt som viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a.

Viktige kvaliteter: lLokaliteten består av glissen, gammel furuskog med spredt innslag av grov gadd og grove lager. Flere kravfulle og rødlistede gammelskogstilknyttede arter forekommer, som svartsonekjuke, gråsotbeger og ulvelav.

Hovedkriteria: Begrunnelsen å i å j åg iUrørthet Miljøet er upåvirket av nyere inngrep og har også bare vært svakt påvirket tidligere. lSjeldenhet {Gammel furuskog er et generelt sjeldent miljø.

Sårbarhet tMiljøet er i første rekke sårbare for hogst. k

Støttekriteria: Begruintnelseir: ,

Forslag tilgradering rm Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi . i. Statusfor dokumentasjon V 'i Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? Digifalisefing? (Utenfordef.100mbelte Digitalisert Referanseizenvisning :Jordal & Stueflotten u.a. i

Kartkoordinater (UTM): j fMÅQIÆEÉLr UTfr. e e*. .f* ir H v*,QV7'€B1mkfir" ved V61’m317‘9Il8-'j, 1 ;A/,§££i,73Punkl»VedV£m"5W'e”8-' _.,r .. l -

i Nord: 6914500 _,,/ Øst: llliI Nord: /” Øst: j Nord: /./ Øst: r ' ' ''''''''' M El I J; _;,. a ,_,,T"T, a, __

VVV~M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 8 vassdrag:RAUMA (VERMA)

Lokalitet: Mfinaseter (granskog) Omfådfi Uobjekt Polygonkode:

Fylke? Møre og Romsdal, Oppdal Kommwle-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern? Yerneplan lil Vassdragsomr. i REGINE: 103.AA4 :

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 10.12.2000 Biologisk mangfold

Tidligere verneverdi (karakteristikk): Lokaliteten er gitt nasjonal verdi av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rniljøvernavdelinga (1997) og er vurdert som svært vemeverdig spesialområde (*(**)) av Korsmo & Svalastog 1997.

Viktige kvaliteter: Dette er en lokalitet med det som kan være en utpostforekomst av naturlig/ spontan gran, selv om opprinnelsen ikke er nærmere undersøkt. Forekomsten er ikke mer enn 200år gammel og de eldste træme op mot 150 år gamle. Det er varierende vegetasjonstyper, men gjennomgående fattig til middels rikt. Dødt trevirke forekommer sparsomt. Hovedkritería: i i i vii Begrunnelsen j r _ j , U ij Sjeldenhet Naturlig granskog forekommer svært sjelden så langt vest, og dette kan være en av de viktigste forekomstene i fylket (unntatt Rindal/Sumadals-området).

Støttekriteria: j Begrunnelsen å r g Forsknings-/pedagogisk verdi Eventuellenaturlige utpostlokaliteter har ofte stor vitenskaplig interesse.

Forslag tilgradering l. Lokalt verdifullt U Regionaltèverdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon i Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet ”DØUUW i U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelsepå arealet(daa) 100mbelte? Digitalisering? f Både innenfor og utenfor fimgitalisen Referansehenvisning i Korsmo & Svalastog 1997, Moe m.fl. 1992, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rniljøvernavdelinga 1997, Jordal & _ j Stueflotten u.a. j

Kartkoordinater (UTM): Am@q&;Wmfl_W%fl ,fl:@EflflEfi@%@WW&k_A*jflWWflflL@@fl@Efl£WMWfl;

j Now? _.6912500_. _...... _ //Qst: H il Nord: ,f“/Øst: Nord: x/Øst: PM :3; W, __% _ “ _»5-_-;- _;-_'«T____*-,__ sa. as,nl 1 m`,f,,D_g,a. ..n.,,a

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 9 RA UMA (VERMA) Månasetra (naturbeitemark) ÉlOmfådf* lj0bj€kt Polygonkode: B9

Møre og Romsdal, Oppdal

Lesja, Rauma og Skjåk w å i

l l l Vern: Vassdragsomr. i REGINE: i Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 10.12.2000

T"""‘-'Biologisk mangfold

Tidligere verneverdi (karakteristikk): g jlLokaliteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Svalastog u.a.

Viktige kvaliteter: Dette er en liten setervoll, naturbeitemark som er ganske artsrik med en god; del naturengplanter. Den skjøttes fortsatt som slâtteeng.

Hovedkriteria: Begrunnelsen to Sjeldenhet Artsrike slåtteenger i hevd er sjeldne både regionalt og nasjoanlt.

(Sârbarhet Naturengpartiene er sårbare både overfor opphørt hevd med påfølgende gjengroing og gjØClsling.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag tilgradering Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godtnok doktunentert U Statusfor dokumentasjonukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? Digitalisering? Utenfordef.lOOrnbe1te‘”—ti; Digitalisert :....H._ Referansehenvisning fiordal & Stueflotten u.a., Jordal & Gaarder 1998

Kartkoordinater (UTM): _Migh:pLk§:,,,,sW_ i, i g _ íeåfæeanktleé yemaffefteaeaaearaa,[Nedre punkt, ved vanristreng: Nord: ,. Nord: Øst: l Nord: /l AØst: U _, __ J L ans” ,w_,;: i

VVV-Maire og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 10 Vassdrag:RAUMA (VERMA) Lokalilet Vermefossen (naturbeitemark) Omfåde D Objekt P0l.Vg0??/€056-' B 1 0

Fylker Møre og Romsdal, Oppdal Kofflmunei Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: Vassdragsomr. i REGINE: 103.AA4

Utfylt (leir yGaarderw lO.12.2fO0iO

tm' Biologisk mangfold

Tidligere verneverdít (karakteristikk): jLokaliteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige kvaliteter: Dette er en gammel, nedlagt plass som er inngjerdet og beitet av sau. Det er noe åpen, velhevdeet naturbeitemark med innslag av en del naturengplanter, deriblant en del tørrbakkearter. I tillegg forekommer noe beitemarkssopp, bla. en rødlisteart.

Hovedkriteria: Begrunnelser: jSjeldenhet Velhevdete naturbeitemarker begynner å bli sjeldne. lSårbarhet i UU (Miljøet er særlig sårbart for opphør av beite med påfølgende gjengroing.

Støttekriteiriazi «Begrunnelsen

Forslag til gradering Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon j Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealer (daa) 100m belte? Dfgimllsffiffå? Bådeinnenforog utenfor figitfllisefl Referansehenvisning jlordal & Stueflotten u.a.

Kartkoordinater (UTM):

Alicia?antallet/_ limited .i tâvrerziinlct,redixerzaätrseags-ísl,,__,_ _NedrepurglcI, ved vannsrreng: 4.._«~...r..M.- _ n. J I/ j Nordz_>6>9M1b3T3oT0H_ ’.@st:>QT4§o§QTQ1Nord: /0st; ” Øst:

VVV-More og Romsdal. Registrering og kartfestíng av områder og objekter. Detailjert utskrift. Side ll Vassdrag:RAUMA (VERMA) l Lflkaliteli Vermefossen (fossesprøytsone) Eomlåde Dobjekt Polygonkode: B11 at

Fylke .' Møre og Romsdal, Oppdal K0mmW1€-'Lesja, Rauma og Skjåk

Vern.‘ 7_\i_/§r_1>1%e%pv1'g1i11MAI_V_’>Vassdragsomr. iREGINE: 103.AA4 mil.

Utfylt av.' Geir Gaarder Dato: 10.12.2000

Ma’ Biologisk mangfold

Tidligere verneverdi (karakteristikkjizi fLokaliteten er gitt verdi svært viktig (A) av Jordal & Stueflotten u.a.

Viktige kvaliteter: lVerma stupe ned i Rauma i stryk og fossefall, samtidig som Rauma ved samløpet danner et mindre gjel. Det er partier med velutviklede fosseenger, særlig på østsiden av Rauma. I tillegg dannes interessante bergveggs- og overhengmiljøer på vestsiden av elva. Flere kravfulle arter knyttet til slike elvegjel forekommer og lokaliteten har stort potensiale for slike .B1.a er fylkets eneste kjente forekomst av taiganål her, og rødlistearten furufåresopp er påvist.

Hovedkriteria: Begrunnelser: g i i i j å jSjeldenhet Fosserøyksoner og elvegjel er regionalt uvanlige og nasjonalt og internasjonalt sett en sjelden naturtype.

Llrørthet miljøet er relativt lite påvirket av inngrep. Sårbarhet lR/Iiljøet er spesielt sårbart for vassdragsreguleringer som fjerner fosserøyken, men også 'Skogsdrift vil redusere naturverdiene.

'Støttekriteriaz * l 'i Blegrunnelser:

Forslag til gmdering j E Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokurnentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent i Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? jInnenfor def. 100m belte Di gitalisert Referansehenvisning Jordal & Stueflotten u.a.

Kartkoordinater (UTM): i j ktglicirgiggglçggrfWUUZU Zn Q1zre_1gLgg2,I§I,_\flyc1r:wgs§:§z1;g;Nedreipunkr,ved”}*_annstren‘g;M_m‘_

l Nordi0000000est:9459590.lNewe io0i010000i/080T__ 0450100ålln Nerd:__,__T_{TT6%91L3709./" __@S1=9‘F5AQ,5_00lU V,5 fIA

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljerr utskrzfl‘. Side 12 Vassdrag:RAUMA (VERMA)

Lokalitet: Vermafoss Omfåde Cl Objfikt Polygonkode.‘

Fylker Møre og Romsdal, Oppdal KOMMWIØ! Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: verneplan Vassdragsomr. i REGINE: 103 .AA 1

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000 Te” Landskapsbilde t I ..,/ Tidligere verneverdi (karakteristikk): llkke angitt

Viktige kvaliteter: Verrnafoss er et visuelt kraftuttrykk og en vesentlig turistattraksjon. Fossen er tydelig eksponert mot riksvegen, og et mye benyttet motiv fra Romsdalen Rauma kommune 1999). Sammen med Kylling bru er dette innslag i landskapet med særlig inntrykksstyrke.

Hovedkriteria: Begrunnelsen llnntrykkstyrke Fossen er et blikkfang lokalt i Verma. Store kontraster mellom vannmassene og skog/berggrunn. I perioder av året er imidlertid vannføringen liten pga. reguleringsinngrep.

Støttekriteria: Begrunnelser:

Forslag til gradering _ jm Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt [:1 Intemasjonalt verdifullt E] Ikke fastsatt verdi i Statusfor dokumentasjon 'U Dokumentert D Manglende dokumentasjon D Registrert under VVV-prosjektet Godt nok dokumentert D Status for dokumentasjon ukjent ; Størrelsepåarealer(daa) 100mbelte?__ Digitalisering? Innenfor def. 100m belte Digitalisert Referanselzenvisnirzg jRauma kommune 1999 .1

Kartkoordinater (UTM): .Miidfrzettnkefe-çee e e ee e Øvreeeøivkf.vedeveefferleffeffease-feeee.eaeeeeeee.Neflifeieeeauetaszeéleflrzeltena-.e ‘ Nord:6_9_1_3AQTQ_o_Tcast:Q4T5V_o_3flQ0Jf Nord;0060901025000øst;_Q4,49gQQNord:_H6_9”1_3_o§OfiQ_,.—Øst:0450550

VVV-A/Iøreog Romsdal. Registrering og kartfestin g av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 13 vassdrag:RAUMA (VERMA)

Lokalf-M.‘ Verma, Holmevadet-inntaksdammen Omfåde D Objekt Polygortkode-' L2

Fyl 769-' Møre og Romsdal, Oppdal Kommum?-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: verneplan IV Vassdragsomr. riREGINE: 103.AA3 i

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

Tema'Lanwdskapsbilde _i, Tidligere vornovordi (karakteristikk): llkke angitt Viktige kvaliteter: Elva har et kraftfullt og spennende løp over strekningen. En sti er anlagt langs elva, og tilrettelegger for opplevelsen av elva ovenfor inntaksdammen. Det vil alltid være en viss Vannføring på strekningen, men i oppfyllingsperioden (Vennevatnet) lsvekkes uttrykket vesentlig.

Hovetlkriiteriat: j Begrunnelsen llnntrykkstyrke [Elva har et kraftfullt, dramatisk preg over strekningen

Variasjon i 4 Elva har et vekslende uttrykk innenfor omrâdet

Støttekriteria: I i Begrunnelsen

Forslag til gradering (íldokalt verdifullt Regionalt verdifullt D Nasjonalt verdifullt D Internasjonalt verdifullt [j Ikke fastsatt verdi l Statusfor dokumentasjon A [jDokumentert E] Manglende dokumentasjon Registrert under VVV~prosjektet [:1 Godt nok dokumentert D Status for dokumentasjon ukjent f Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? Innenfor def. 100m belte lDigiíalíSfifl Referansehenvisning "

i F

Kartkoordinater (UTM): «Midfpauflkff i i , Øvre puzzkr,ved vaffatlfitafäaaa-iak;.a jalíeêæeeekaxedvaflzgtriefl~s_-id_m; Nord;6913000 Øst;0449000 1 Nord;6912500_../cast:0449750 l Nord;6913400/cast: 0448300 i 15,.3333::3:.Lm;,}..’,r..,1.i:.:.V;,:.;‘.;~;,,:¥.1:.n ....:.1.”:::V;;,:;3.;.;.‘.:.L}j..:.:~.:..;..,,...j l, vlfcfbåízig.;~.:..:.;.;.;..:.§:~til..4.1Lí.“.e:5,t.a“._,,:f,535,3;3.i.1.1.t;.:.`lt..;giri __ _ __, i ~:"*:_-:,_,,__,, ' 1,; L f ' ' i ' "f l;_`;f,iií_v'“-'-fv:,l

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og karlfesring av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 14 vassdrag:RAUMA (VERMA) å å Lokalitet: stavemstmen Område D Objekt Polygonkode: L3 å

F371k6-` Møreog Romsdal,Oppdal v' .Kommune: Lesja, Rauma og Skjåk l l Vern-' Verneplan IV‘ Vassafragsomr.f REGINE: 103.AA3 `<

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

Te” Landskapsbilde å

Tidligere verneverdi (karakteristikk): llkke angitt Viktige kvaliteter: Et godt bevart stølsrrtiljø som er under restaurering (juni 2000). Laftestokkene er særlig grove _Miljøet forsterkes av nærheten til elva. Beiting og beitedyr bidrar positivt til opplevelsen.

all Hovedkriteria: Begrunnelsen å j A . jHelhet jSeterhusene med kulturmark utgjør et interessant kulturmiljø med stor autensitet.

Stiøti-tekriteriea: Begrunnelsen

Forslag tilgradering j '[:I Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt 1:] Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt D Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon I] Dokumentert [:1 Manglende dokumentasjon C] Registrert under VVV~prosjektet Godt nok dokumentert D Status for dokumentasjon ukjent Smrrelse på arealet (daa) room bane? Digitalisering? Utenfordef.100mbelte Wgitalisert Referansehenvisníng jRauma kommune 1993

Kartkoordinater (UTM): Midtpunkt: j Y g [Øvre punkt, ved varznszrgzg: Jflíeérepflflflkyefàxenzeififäfgefmk-. / . Nordz6914400 cast:0443150 Øst: ij Nord: .f/Østr v'r ’L’ j; ’’‘ ’’ ' ';:E:;::_ _~_-;::€:;;2~;;-1-:>1-94::i;

VVV~M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Süie 15 Vassdrag: RA UMA (VERMA) L0kaliI€f-' Døntind Ofllíådfi D Objekt Polygonkode: L4

Fyl 368-‘ Møre og Romsdal,Oppdal Kommune.‘ Lesja,Raumaog Skjåk

Vern; Vassdragsomr-.iREG1NE: 103.AB

Utfylt av: WIAR/lelby Dato: 19.6.2000

Te” Landskapsbilde

Tidligere verneverdi (karakteristikk): lIkke angitt Viktige kvaliteter: lDøntind er et attraktivt turmâl (Qelstenli 17997)ogen særdelesmarkert topp innenfor nedbørfeltet. Døntind danner en lforpost til de kvasse tinderekkene lengre nord og vest.

Hovedkriteria: Begrunneiser: å I :l å llnntrykkstyrke Tinden er et blikkfang, og et førtste innslag av tindetopografien for reisende østfra gjennom Romsdalen.

Støttefkritería: i Begrunnelsen:

Forslagtil gradering ‘D Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi I

Statusfordokumentasjon Dokumentert U Manglendedokumentasjon U RegistrertunderVVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelsepå arealet(daa) 100m belte? Digilalisefing? Utenfor def. 100m belte Digitalisert Referansehenvisning lGjelstenli1997

Kartkoordinater (UTM): _@2_rgJ)unkt, ved varmstrerz g .- :Nedre punkt, ved vannstrenggjñjjflujjjjj VA411dttM§-;"t, l N" “láñww y17” , jNd:7 “ -0 43400fl Nord: Øst: Nord: 7,/IØst: l . I å ,Á 'il , _ ”_ i ll l

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 16 2 . Vassdrag:RA UMA (VERMA) .t Lokalitet: svarttind Omlfidfi U Objfikl Polygonkode: L5

Fy ike f Møre og Romsdal, Oppdal Kommuner Lesja, Rauma og Skjåk

Vern-‘ r_V67{I_1r€>[_)_1Er].VI1_Vassdragsamr. i REGINE: 103.AB

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 1962000

Tema Landskapsbilde l

Tidligere verneverdi (karakteristikk): llkke angitt Viktige kvaliteter: g g (Svarttind er markert fordi den bratte nordveggen antar en særlig mørk farge og gjør fjellet til et lokalt landemerke.

Hovedkriteria; Begrunnelsen i å g_ llnntrykkstyrke Tinden er særlig markert på grunn av farge og kontrast.

Støttekriteria: å Begrunnelsen

å Forslag ti! gradefing l Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon U Dokumentert U Manglende dokumentasjon Registreit under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? u 9131745591718? Utenfor def. 100mbelte lígitaliseft Referansehenvisnirzg

Kartkoordinater (UTM): 'MidIpunkI.' \ (Øvre punkt! ygg varmstreng: ‘ .NedrePunkt veQarte§aef1s-;-.- s' Nord: Øst: Il Nora:.%6L920{40993‘-I94343.9,9.9Nora: cast: il..ae,,<..,_ et.,.ammaaq v., _,

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfestirzgav områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 17 Vassdrag:RAUM A (VERMA)

LokaliIe‘t.' Verm evatnet Område U Objekt Polygonkode: L6 i

Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal Kvmmuflf! Lesja, Rauma og Skjåk

í Vern! jyerneglanrllj/w Vassdragsomr. i REGINE: 103.AC oå Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

Te” Landskapsbilde i t l Tidligere verneverdi (karakteristikk): llkke angitt Viktige kvaliteter: lVerrnevatnet er stort, tydelig avgrenset av flere markerte tinder. Romavgrensningen er effektiv og iøynefallende, Stgfbreden [danner kontrast og skaper variasjon som forsterker opplevelsen,

Hovedikrfiteria: Begrunnelsen lHelhet iokaliteten har en tydelig romav grensning med vannflaten som golvet i et svært vidt utsyn.

Støttekriteriar: Begrunnelsen

Forslag tilgradering (ULokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsattverdi

Statusfordokumentasjon U Dokumentert U Manglende dokumentasjon RegistrertunderVVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelie? Digitalisering? llnnenfor def. 100m belte Digitalisert Referansehenvisning

N. a._.._...__a._ jKartkoordinater (UTM): Midtpunkt: H j j (Øvre punkt, ved vannstrengijfi/gj WM ljl/«edrepunktkgçd vannstreng:

l Nord:_6T9T1T3T3QQ§@st:ToT43ANor9;QAQd: /est: ll Nord: /(351; WW»-t

VW-Mme og Romsdal.Registreringog kartfestingavområder og objekter.Detaljert utskrzfi. Side 18 Vassdrag:RAUMA (VERMA)

L0/Cclliieti Romsdalen/Reinheimen verneområder Område D Objekt Polygonkade: Fl

F y lke f Møre og Romsdal, Oppdal Kommune: Lcsja, Rauma og Skjåk

.i Vern: Verneplan IV Vassdragsomr. i REGINE: I03. AA1...., 103.AB m_fl. .F i Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

TW Friluftsliv

‘Tidligere verneverdii(karakteristikk): lNasjonaI bruksverdi (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999)

.Viiktigefl kvaliteter: "Stort sett kupert høg/jellsterreng, men Vermedalen og Ulvådalen har skog. Mange høg/jellsvatrz, tildels store og fiskeríke. Vestgrense for harr. Alle flre hjortedvra møtes her, og villreinen er viktigaste viltelement. Småviltbestanden er god. Sers attraktivt nasjonalt/internasjonalt turområder som heng saman med område i Norddal (Tafjordfjella), Skjåk og Lesja." (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999). Nedslagsfeltet ligger i sin helhet innenfor det beskrevne friluftslivsområdet, og representerer de samme kvalitetene. Vermedalen er samtidig en lett tilgjengelig og mye brukt trasé inn i Reinheimen.

Hovedkriterifla: Begrunnelsen å å å i å ,~ . y ; lopplevelse Området inneholder en rekke estetiske og biologiske kvaliteter av svært høy verdi

Egnetliet i KZT Öfnrådet er enkelt tilgjengelig med sornmeråpen veg et stykke innover Vermedalen, og sti over mot Valldalen. lDagens bruk i Umv`ñ (Ihgens bruk av området er nasjonal og stor, selv om andre deler av det foreslåtte verneområdet er mer brukt i dag.

Støttekriteria: iii Begrunnelsen-i:å

Forslag til gradering mm* [:1Lokalt verdifullt D Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt 1:] Internasjonalt verdifullt D Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon. i Dokumentert D Manglendedokumentasjon I] RegistrertunderVVV-prosjektet C] Godt nok dokumentert E] Status for dokumentasjon ukjent .::r::;r Størrelse på arealet {daa) I 00m belte? Dígitaliseítnxgl N Både innenfor og utenfor iDigílflliSefl Referansehenvisning lFylkesmannen i Møre og Romsdal 1999

L Kartkoordinater (UTM): I Aéiétpunktr Fen-,Øvre gunkt, ved vannstreng:,,-i_K an. i Nedreand* Ænkt, ,n._. vedvannstreng: . . K - H i i? / i Nord: 69 14000 ost; 0445000i; 1 Nord: Øst: $5l å Nord: Øst: :1-V.7.y:‘:.l,W‘ ...a 4.::.:::rI—,.7V T.;C.V.'..'.:5:f.iL..i5,Z.. -.-,5.)-.L.., . igxfiiír .LW ` f; . f,_.'._,r'___;,{[r‘;

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utsknjt. Side Vassdrag: RAUMA (VÉRMA)

fflkfllffeff GamleVermakraftstasjon D Område Objekt P0[Y80Hkodé’-' K 1

Fylke _' Møre og Romsdal, Oppdal K0fHmWl6'.' Lesja, Rauma og Skjåk

V6171.’ Verneplan IV Vassdragsonzr. i REGINE: 103.AAl

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

fem” Kulturminner

Tidligere verneverdi (karakteristikk): 1§3FRAK—regisuen Viktige kvaliteter: SEKRAK 1539-007-259 jBetongbygning fra 1934. Kraftstasjonen ble satt ut av drift i 1949. Generator og trafo er borte, men turbinen står igjen. I

Hovedkriteria: Begrunnelsen f i . V j i . U [Pedagogisk verdi [Kraftstasjonen forteller lokal vasstilknyttet industrihistorie

Stjøttiekriteriaizvj, Begrunnelser:

Forslag til gradering i e E Lokalt verdifullt D Regionalt verdifullt 1:}Nasjonalt verdifullt 1:}Internasjonalt verdifullt lkke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert C] Manglende dokumentasjon C) Registrert under VVV-prosjektet jg Godt nok dokumentert 5:] Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? Innenfor def. 100rn belte lnigitansen Referanselzenviming jlxløre og Roinsdal fylkeskommune 1999

så

Kartkoordinater (UTM): yMidlptinkr: j i Eyre pr4nkI.1¢-_r£34£rzrz§rLe:rz&dH#,T,,Nedre punkt. ved vannsrrejfzgíw 4 Nord: Øst: Nord: Øst: aNerd_.69..1.3.39o{,I%"©st:%0s+é04s9 ”

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side Vassdrag: RAUMA (VERMA) å4 l Lokalitet: Evensetra U Område Objekt Polygonkode: K2 jí

s Fylke I Møre og Romsdal, Oppdal It í t K0mmune.' Lesja, Rauma og Skjåk i l

Vern: Vassdragsomr.iREGINE: 103.AA4

Utfylt av: Morten W.Melby Dato: 19.6.2000

fem” Kulturminner

Tidligere verneverdi (karakteristikk): 1SEFRAK-registren Viktige rkvaliteter: ISEKRAK1539-007-218,219,220 Sel, setertjøsog høyløe. Høyløafra 1930i dårlig forfatning, sel og setertjøs fra før 1879i brukbar stand.Ingen hytter i tilknytning til setermiljøet.

Hoveidkriteriazi Begrunnelsen å fiíepresentativitet I§tra representerer en gammel driftsform i landbruket

Støttekriterila: iBegrunnelsen

Forslagtilgradering EL0ka1t verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt Ikke fastsattverdi å

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglendedokumentasjon U Registrert underVVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Statusfor dokumentasjonukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? Innenfor def. 100m belte Digitalisert Referanselzenvisning 'Møre og Rornsdal fylkeskommune 1999

Kartkoordinater (UTM): 1,.._eae,ee.._`*,,.._,`_`_w Æt4_1rz1re?t1a2n_ j Q2176punkt,vedV€,1_?f1_’_1.~Sl‘f_9:’1:&-'.jlllevalzfepunkt, ved varznstreng: / J Nord: f/Øst: iLNord: / Øst: i* »..\;u

VVV-MøreogRomsdal. Registreringog kartfestingavornråderogobjekter.Detaljert utskrift. Side Vassdrag! RAUMA (VERMA) LokaIitet.- stavemstolen E]OInrftde Objekt Polygonkode: K3

Fylk f?-' Møre og Romsdal, Oppdal Kommwle-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern.‘ erneplan Vassdragsomr. i REGINE: 103 .A A3

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

W‘-‘ Kulturminner

Tidligere verneverdi (karakteristikk): jgEFRAK-registrert

Viktige kvaliteter: SEKRAK 1539-007-243, 244, 245, 246, 247, 248, 249 Tre sel og tre seterfjøs samt ei høyløe. To sel og seterfjøs sto på plassen allerede 1750. Kun et sel og seterfjøs står i dag og er under restaurering. Et sel og et seterfjøs fra omkring 1870 ligger i utkanten av dagens innmark. Her er det bare selet som står i dag, noe ombygd og i god stand.

Hovedkríteria; j Bggglrunnfelser: . jRepresentativitet Eetra representerer en gammel driftsform i landbruket

Støttekriteria: i i . Begrunnelsen

Forslag til gradering E] Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet E] Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? Digitalisering?

J fifténfordef.100mbelte Digitalisert Referansehenvisning ^" lMøre og Romsdal fylkeskommune 1999

Kartkoordinater (UTM): MidlpunkI.' A_9 ”U j, WU U Øvrçgginkt, ved varmszreng: Nedre punkt, ved vannszreng: r’j¥" ""T“”’”' 'NW /J, i ' ' 7 7 ` N‘ l ‘J’ " /1’, , FHA’ "".’“'

í Øst: j Nord: /rtl Øst: fl Nord: /f/ Øst: __ __ U ,7 7,, _ ____ U* .._;*:^W'~"~~>^f~ ___ 'l 17

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrifi. Side 2.. vassdrag:RAUMA (VERMA) Lokalitets Seterstglen E}OI11H°id6 Eobjflkt Polygonkode: K4

Fyl keI MøreogRomsdal,Oppdal 5 Kommwie-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: VerneplanIVA Vassdragsomr.iREGIAÆ: 103.AA3 i E

Utfylt av: MortenW.Melby Data:19.6.2000

Te” Kulturminner l

Tidligere ,verneverdi (karakteristikk): jSEFRAK-registrert Viktige kvaliteter: SEKRAK 1539-007-239, 240, 241, 242 Ei høyløe fra tidlig på 1700-tallet, kanskje før. Dette står i dag. Et seterfjøs fra samme tid ligger i ruin. Ei seterbu og -fjøs fra ca. 1870er i brukbar stand/ opprustetsom fritidsbolig. Det ligger enkeltenye hytter i tilknytning til seterrniljøet.

Hovfedkriteifía: i e i ej Begrunneliseirt: 7 . jRepresentativitet ISetra representerer en garnrnel driftsform i landbruket

Støttekiritieria: ' r Begrunnelsen

Forslag til gradering j [D Lokalt verdifullt [j Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt 1:] Internasjonalt verdifullt Ikke fastsattverdi j

Slatusfordokumentasjon å Dokumentert D Manglendedokumentasjon [:] Registrertunder VVV~prosjektet f] Godt nok dokumentert f] Statusfor dokumentasjonukjent Smrrezsepåarealet(daa) 100mbelle? Digitalisering? jlltenfor def. 100mbelte Dígitaliseft Referansehenvisning Ilvløre og Romsdal fylkeskommune 1999

Kartkoordinater (UTM): i l jgMidrpunlçr,j_ k gigg ______Øvrggpttggiigvedvagtgrgzgçfgng: gNedrepunkt, veg1Nygrzn§Ireng.‘ 1 N0rd:H6fi_97i1i4'_7VQQ,“/‘ Cast:0447400_ Nord: Øst: 4Nord: Øst: ift

VVV~Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert uzskrifi. Side 23 Vassdrag:RA UMA (VERMA) Lokdlifefi Fante-Petter sitt gravminne U Område Objekt Polygonkode: KS

Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal Kammwlé’-‘ Lesja, Rauma og Skjåk . i

Vern: erneplan ly Vassdragsomr. i REGINE: 103.AA3

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

TW Kulturminner

Tidligere verneverdi (karakteristikk): Llkke angitt Viktige kvaliteter: En steinring som antakelig er et gravminne etter Fame-Petter ligger i Vermedalen. I følge sagnet skulle han ha blitt drept i slagsmål mellom to fantefølge i tida 1800-1820. (Kavli 1998).

Hovedkriteria: Begrutmelser: å _ å [Sjeldenhet Gravminnet er et uvalig innslag i utmark.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til gradering U Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumenlasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? Utenfor def _ 100m belte Di gitalisert Referansehenvisnin g [Kavn1998

,r_....,.__. _._.a...a 4.,f`^\.,r..,....

Kartkoordinater (UTM):

l JL1r2:4_r&£;.,-,,#. ’, “rrrr j: jQ?reoaæktr.iælrtytflvffeflg;,,,,,a I {Nedrej nomtgfeståteeratrfeeeglñoo,men l Nord;6914800 fl øst; 0447300t 1 Nord; øst; VNord: øst; t Vil-r V‘; ;_;_’__ —¢-.»:_~—,),~»_-__7_‘*__3;~;~f:-35w;V?‘-3-3_;:7;<-gm;\;_»:~«»-av»-«‘.v «-3mgg».;-¢¢v~.»»~-~-:1: _,_—;.-._.,;...;_ . .N _ _ U ______i;

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. side 24 Vassdrag:RAUMA (VERMA)

lokaliletr Dyregraver og herbør, Vermevatnet U Område Objekt Polygonkode:

Fylke I Møre og Romsdal, Oppdal Kommtmei Lesja, Rauma og Skjåk

l Vern: Verneplan I Vassdragsomr. i REGIAÆ: 103.AC l i Utfylt av: Morten W. Melby Dato : 19.6.2000

“'""“~‘Kulturminner

Tidligere vefneverdi (karakteristikk): 'Ikke angitt Viktige kvaliteter: fFangstanlegg og boplasser, muligens fra samme periode (Malmen 1987).

Hovedkriteria;____ Begrunnelsen I , , jRepresentativitet jAnleggene representerer tidlige tiders bruk av utmarka.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til graderíng r El Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi å

Statusfor dokumentasjon i Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? i Digitalisering? finnenfor def. 100m belte jígitalisert Referarzsehenvisning 1M¢1men1987

Kartkoordinater (UTM): ñØvwfepankt, ved vannstråerzg: yfledre punkt, ved vajnnstrerzg: ' :i i ”mjj l Nordz_»6V9T1;1A4_0_Q_®st:LQi44Qb1TQ_()_åNord: Øst: fl 3 Nord: Øst: j; i

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrifi Side 25 l Vassdrag:RAUMA (VERMA)

Lflkfllifeff Dyregraver og herbør, Langavatnet D Omfåde Objekt Polygonkode: K7

F ylkei Møre og Romsdal, Oppdal Kommuner Lesja, Rauma og Skjåk

i Vern: Vassdragsomr. i REGINE: 103.AB li Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

TW' Kulturminner

Tidligere verneverdi(karakteristikk): Ikke angitt

Viktige kvaliteter: lläigstanlegg og boplasser, muligens fra samme periode (Malmen 1987).

Hovedkriteria: Begrumielser: Representativitet Anleggene representerer tidlige tiders bruk av utmarka.

Støttekriteria: Begrunnelsen i i

Forslag tilgradering ELokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) i 100m belte? Digitalisering? Innenfor def. 100m belte Di gitalisert Referansehenvisning jrvmlmen1987

Kartkoordinater (UTM): Midrpzmkt-' T ,Qy_r€4};I4:zI:I,;ei3afln§§r§T&'/Wh Nedre punkr..vedvannstrengr noe- E 1 Nord;6916350 Øst:044025 j»j Nord; ”ost Nord: Øst; 1,, , 3,; ' ` ' ' ' ' Ujnírmí, _, L, ' I '}_'f_;‘ '~:::*=~-‘--r-"M--‘--'__, s l l ~~>~f~"~~1~':-:"° ' en... ",7, 'U i_, ‘ I,

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og karrfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 26 Vassdrag:RAUMA (VERMA)

Lflkalilet.‘ Dyregraver og herbør, Slettlybottvatnet U Område Oblekl Polygonkode:

Fy Ike: Møre og Romsdal, Oppdal

Kammtme-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern.’ Vassdragsomr. i RÉGINE: 100.E2B

Utfylt av: Morten W. Melby Data: 19.6.2000

T‘*’”“'Kulturminner

Tidligere verneverdit (karakteristikk): [Ikke angitt Viktige kvaliteter: 'Fangstanlegg og boplasser, muligens fra samme periode (Malmen 1987).

Hovedkriteria: Begrunnelsen I j ; j I fiäepresentativitet lAnleggene representerer tidlige tiders bruk av utmarka.

Støttekriteifia: I vBegrunnelsez-:f

Forslag tilgradering U Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglendedokumentasjon U RegistrertunderVVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? 135817455”17387 Innenfor def. 100m belte lDigitaliseft Referansehenvisning Mølmen 1987

Kartkoordinater (UTM): _Midtpun]ct.fi Øvre punkt, ved vannstreng: Nedre punkt, veglgvanrzstreng: fh' 4/V/7 i” v "'7 " _,l U Ur' 7 1 j Nord:_gS_S‘>1”977757Q>@st:_Q7n’.Vl378Q(V)-Qj; Nord; f osx; Nord; g /4/ Øst:

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesring av områder og objekter. Detaljer! utskrift. Side 27 vassdrag:RAUMA (VERMA) Lokalitet: Alteret E]Område Objekt Polygonkode: K9 t

Fylk 6’I Møre og Romsdal, Oppdal K0mmI1fl€-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

s í Vern _\/’>(j'Ii1A€3A[_)rlZ_i._I1_Vassdragsomr. i REGINE: 103.AA4 l Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

W‘ Kulturminner

Tidligere iverneverdi (karakteristikk): [Ikke angitt Viktige kvaliteter: Et eiendommelig minnesmerke som det i følge sagn og tradisjon knytter seg både hedenskap, kristendom og overtro til. Under en gudstjeneste en gang i midten av 1920-åra med over 100 frammøtte, uttalte prost Hatlemark: "Vi står i dag ved et af de ældste hedenske Altere eller Helligdomme i vårt land, reist i oldtiden af Oldtidens folk. Det står der som et talende Vidnesbyrd om den i Mennesket stadig boende Trang til at tilbede og forsone Guddommen —en felles Trang for Hedning som for Kristen” (Mølmen 1987)

Holvjedkríterjiaz. Begrunnelsen i l i å jSjeldenhet Minnet er et sjeldent kulturinnslag, også for landsdelen.

Stottekriteria: Begrunnelser:

Forslag til graderíng ID Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdisijkj"

Status for dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet I Dokumentert U Manglende dokumentasjon å U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent i Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digilalisefing? }Eenfordef.100mbelte Digitalisert Referansehenvísning Nlølmen 1987

Kartkoordinater (UTM): VMidtpuniggt; Øvre pzmkt, ved vanr31sj_tfi7;e11g_.'_,____,___iJYÆfeeenktt-tedyeztestreltsz.-- t i / l N0“?-6?Q?38_QQ../Qsti9+t496sofl l Nm* 'i Øst: Nord: ,/Øst:

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 28 Oversikter over rapporter "Verdier i Vernede Vassdrag"

1998 —1 Verdier i Nordalselva, Åfjord kommune i Sør-Trøndelag 1999 - 1 Verdier i Opo m/Låtefoss, Odda kommune i Hordaland 1999 —2 Verdiar i Stryne- og Loenvassdraget, Stryn kommune i Sogn og Fjordane 1999 —3 Verdiar i Oldenvassdraget, Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2000 - 1 Verdier i Gautefallvassdraget, Drangedal og Nissedal kommuner i Telemark 2000 —2 Verdier i Unsetåa, Rendalen,Tynset og Tolga kommuner 2000 —3 Verdiar i Hamrabøvassdraget, Suldal kommune i Rogaland 2000 —4 Verdiar i Høievassdraget, Tysvær kommune i Rogaland 2000 —5 Vemeverdier i Nitelva, Nittedal, Skedsmo og Rælingen kommuner i Akershus fylke 2000 ~6 Verdiar i Norddalsvassdraget, Suldal kommune i Rogaland 2000 - 7 Verdiar i Hålandsvassdraget, Suldal kommune i Rogaland 2000 - 8 Verdiar i Vikedalsvassdraget, Vindafjord kommune i Rogaland 2000 - 9 Verdier i Gvetaåi, Nore og Uvdal kommune i Buskerud 2000 - 10 Verdier i Skrimfjellområdet, Kongsberg kommune i Buskerud, Sauherad og Skien kommuner i Telemark

2000 ~ ll Verdier i Vergja, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner i Buskerud 2000 - 12 Verdieri Ogna, Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag 2000 - 13 Verdier i Rolv, Nore og Uvdal, kommune i Buskerud 2000 —14 Verdier i Sørkjeåi, Rollag kommune i Buskerud og Tinn kommune i Telemark 2000 - 15 Verdier i Vannsjø-Hobølvassdraget, Moss, Sarpsborg, Spydeberg, Skiptvedt, Råde, Rygge Våler og Hobøl kommuner i Østfold og Akershus fylker

2000 - 16 Verdier i Austbygdåi, Tinn kommune i Telemark 2000- 17 Verdier i Homsbekken, Gol kommune i Buskerud 2000 - 18 Verdier i Skogshomområdet, Gol kommune i Buskerud 2000 - 19 Verdier i Grønndøla, Gol kommune i Buskerud 2000 - 20 Verdier i Mørkedøla, Gol kommune i Buskerud 2000 - 21 Verdier i Fuglevågsvassdraget, Smøla kommune i Møre og Romsdal 2000 - 22 Verdier i Ãrgårdsvassdraget, Namdalseid og Verran kommuner i Nord-Trøndelag 2000 - 23 Verdier i Hjelsteinelva, Vestnes kommune i Møre og Romsdal 2000 —24 Verdier i Gjela, Aure kommune i Møre og Romsdal 2000 —25 Verdieri Toåa, Surnadal kommune i Møre og Romsdal 2001 - 1 Natur- og kulturverdier i Salsvassdraget, Nord-Trøndelag 2001 - 2 Verdier i Norddalsvassdraget, Norddal kommune, Møre og Romsdal 2001 - 3 Verdier i Søya, Surnadal kommune i Møre og Romsdal 2001- 4 Verdier i Ålvundelva, Sunndal kommune i Møre og Romsdal 2001 - 5 Verdier i Solnørelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Møre og Romsdal 2001 —6 Verdier i Bygdaelva, Stranda kommune i Møre og Romsdal 2001- 7 Verdier i Stigedalselva, Volda kommune i Møre og Romsdal 2001- 8 Verdier i Visa, Nesset kommune i Møre og Romsdal 2001 - 9 Verdier i Bondalselva, Ørsta kommune i Møre og Romsdal 2001-10 Verdier i Norangselva, Ørsta kommune i Møre og Romsdal 2001-11 Verdier i Todalselva, Aure kommune i Møre og Romsdal 2001~ 12 Verdier i Bjotveitelvi, Ullensvang og Eidfjord kommuneri Hordaland

2001 - 13 Verdier i Døgro, Ulvik kommune i Hordaland 2001-14 Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune i Nordland 2001 - 15 Verdier i Snefjordvassdraget, Måsøy kommune i Finnmark 2001-16 Verdiar i Dyrdalselvi, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001-17 Verdiar i Undredalselvi, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001 - 18 Verdiar i Kolarselvi, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001-19 Verdiar i Flåmsvassdraget, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001- 20 Verdiar i Nisedalselvi, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001- 21 Verdier i Gaulavassdraget, Melhus kommune i Sør-Trøndelag 2001- 22 Verdier i Gaulavassdraget, Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag 2001- 23 Verdier i Taumevassdraget, Sirdal kommune i Vest-Agder 2001 - 24 Verdier i Erdalsvassdraget, Eidfjord og Ullensvang kommune, Hordaland 2001- 25 Verdier i Hattebergsvassdraget, Æneselvi og Furebergsvassdraget i Kvinnherad kommune, Hordaland

2001- 26 Verdier i Manndalselva, Kåfjord kommune i Troms 2001- 27 Verdier i Etnavassdraget, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Øystre Slidre kommuner i Oppland

2001 - 28 Verdier i Gausa, Espedalsvatn/Breisjøen, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i Oppland 2001 - 29 Verdiari Smeddøla, Lærdal kommune i Sogn og Fjordane 2001 - 30 Verdiar i Kvinna, Leikanger kommune i Sogn og Fjordane 2001 - 31 Verdiar i Sogndalselvi, Sogndal kommune i Sør-Trøndelag 2001 - 32 Verdiar i Utladalsvassdraget, Årdal og Luster kommune i Sør-Trøndelag 2001- 33 Verdiar i Feigumsvassdraget, Luster kommune i Sogn og Fjordane 2001 - 34 Verdiar i Mørkrisvassdraget, Luster kommune, Sogn og Fjordane 2001 - 35 Verdier i Nesheimvassdraget, Farsund kommune i Vest-Agder 2001-36 Verdier i Aanavassdraget, Kristiansand kommune i Sogn og Fjordane 2001-37 Verdier i Salangsvassdraget, Bardu og Salangen kommune i Troms 2001-38 Verdier i Sausa-, Brusjø- og Navatnvassdragene, Brønnøy kommune i Nordland 2001-39 Verdier i Breidvikelva, Tromsø kommune iTroms 2001-40 Verdier i Tverrelva, Alta kommune i Finnmark 2001-41 Verdier i Repparfiiordvassdraget, Kvalsund kommune i Finnmark 2001-42 Verdier i Geirangelva, Stranda kommune i Møre og Romsdal 2001-43 Verdier i Osvassdraget, Molde, Gjemnes og Nesset kommuner i Møre og Romsdal 2001-44 Verdier i Rauma (Verma), Rauma kommune i Møre og Romsdal 2001-45 Verdier i Rauma (Istra), Rauma kommune i Møre og Romsdal 2001-46 Verdier i Valldøla, Norddal og Rauma kommuner i Møre og Romsdal 2001-47 Verdier i Stordalselva, Stordalselva, Norddal og Rauma kommune i Møre og Romsdal

Se også: Forvaltning av vernede vassdrag 1995. Informasjonsperm utgitt av Direktoratet for naturforvaltning og Norges vassdrag-og energidirektorat, mars 1995.

Norges vassdrag- og energidirektorats hjemmeside: http://www.nve.n0 Direktoratet for naturforvaltnings hjemmeside: httpzllwww.naturforvaltningno

Utgitt i samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning og Norges vassdrag- og energidirektorat Norges E! vassdrags-og energidirektorat

Direktoratetfor Fylkesmannen naturforvaltning

Verdier i vernedevassdrag

Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) og Di- rektoratetfor naturforvaltning(DN) har i fellesskap arbeidetmedetprosjektforå gjørekunnskapenomver- nedevassdragletteretilgjengeligfor kommunerog andre som forvalter vassdragsnæreområder. "VVV- prosjektet" skal dokumentereog gjøre verdiene i vassdraget mer synlige. Målet er at alle som plan- legger arealbrukeller inngrepi et vemet vassdrag, førstskalvite hvilke vemeverdiersomfinnesder.På dennemåtenregnerDN og NVE med at skadelige inngrepi størregradblir unngått.

TE 1015

ISBN 82-7072-524-2 ISSN 1501-4851

Norges vassdrags-og energidirektorat,P.B. 5091 Majorstua,0301 Oslo.Tlf. 22 95 95 95, faks 22 95 90 00 Fylkesmanneni Møre og Romsdal,Fylkeshuset,6404 Molde. Tlf. 71 25 80 00, faks.71 25 85 09 Direktoratetfor naturforvaltning,7485 Trondheim. Tlf. 73 58 05 00, faks73 58 05 01