Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi etforslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkekonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre.
Samlet Plan skal videre gietgrunnlag for åtastilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.
Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40TWh midlere årsproduksjon.
Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget iegne stortings meldinger.
Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser.
Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater ertrukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke.
Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert.
Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
NORDLAND FYLKE
(1988-PROSJEKTER)
VASSDRAGSRAPPORT FOR
ROGGEJAVRI
725 SAGELVVASSDRAGET Roggejavri
ISBN 82-7243-729-5 FORORD
Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen.
Denne vassdragsrapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland miljøvernavdelingen som en del av Samlet plan-arbeidet i fylket.
Samlet plan er lagt fram for Stortinget gjennom St. meld. nr. 63 (1984/85) "Om Samlet plan for vassdrag" og St. meld. nr. 53 (1986-87) "Om Samlet plan for vassdrag".
I Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier:
Kategori I omfatter prosjekter på i alt 11 TWh (gruppe 1-5) som kan konsesjons behandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene framover.
Kategori Il omfatter prosjekter på tilsammen 7 TWh (gruppe 6-8) som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjons behandles nå.
Kategori III omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15).
Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet plan. Det beskrives en utbygging/senking av Roggejavri i 2 alternativ er med kraftverk ved Slunkajavri for alt. 2.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av naturforvaltnings kandidat Steinar Pettersen i samarbeid med vassdragsforvalter Arne Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagom råder, jfr lista over kilder i kap 6.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesse organisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunn laget for vurdering av prosjektet i Samlet plan.
'Od.ø c3.o4.1989
Ø~h (lli,~ Ola BjJrkaas fYlkeSm\ljøVernSjef INNHOLD
Side 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 1.1.1 Beliggenhet 1 1.1.2 Geologi 1 1.1.3 Klima og hydrologiske forhold 1 1.1.4 Vegetasjon 2 1.1.5 Arealfordeling 2
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 2 1.2.1 Befolkning, bosetning og kommunikasjon 2 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 3 1.2.3 Kommunale ressurser 3
2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 4 2.1 Naturvern 4 2.2 Friluftsliv 5 2.3 Vilt og jakt 5 2.4 Fisk og fiske 6 2·5 Vannforsyning 6 2.6 Vern mot forurensning 6 2.7 Kulturminnevern 6 2.8 Jord- og skogbruk 8 2.9 Reindrift 8 2.10 Flom- og erosjonssikring 8 2.11 Transport 8
FORORD TIL KAP. 3 3. UTBYGGINGSPLANER I 725 SAGELVVASSDRAGET 3.1 Dagens situasjon i vassdragene 9 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene 11 3.3 Utbyggingsplan alternativ I 12 3.4.1 Hydrologiske endringer i vassdraget 16 3.5.1 Kompenserende tiltak 16
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet 35 4.0.1 Arealkonsekvenser 35 4.0.2 Hydrologiske endringer 35 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 35 4.1 Naturvern 35 l+'2 Friluftsliv 36 4.3 Vilt og jakt 36 4.4 Fisk og fiske 37 4.5 Vannforsyning 37 4.6 Vern mot forurensning 37 4.7 Kulturminnevern 37 4.8 Jord- og skogbruk 38 4.9 Reindrift 38 lL 10 Flom- og erosjonssikring 38 LI. 11 Transport 38 4.12 Regional økonomi 38
5. OPPSlJlVIMERING 5.0 Kort beskrivelse fra prosjektet 39 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 39
6. KILDER 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
1.1 NATURGRUNNLAG
1.1.1 Beliggenhet
Sagelvvassdraget ligger i kommunene Hamarøy og Tysfjord. Rogge javri er et vatn i den øvre delen av vassdraget, og ligger i Tysfjord kommune. Roggejavri hadde tidligere naturlig avløp via Goigijavri til Hellemofjorden, men etter reguleringer har disse vatna avløp via Sagelvvassdraget til Sagfjorden.
1.1.2 Geologi
Berggrunnsgeologi
Området ligger i sin helhet på et felt med glimmerskifre og glimmergneis som strekker seg fra Leirfjorden i Sørfold kommune til Hellemofjorden i Tysfjord kommune. I denne bergarten er det smale ganger med lettforvitrerlig dolomittmarmor og kalkspat marmor, orientert i retning SSV - NN0. Karsthull følger disse gangene.
Lagdelingen i glimmerskifrene er henimot loddrett. Dette gir landskapet et småkupert preg med rygger som hever seg 7-8 m over terrenget forøvrig.
Geomorfologi - Storformer
De høyeste fjellene ligger 1000 - 1200 m o h. Breisens bevegel ser har hatt stor betydning for utformingen av landskapet med avrunda fjell, botner og sva som vanlige terrengformasjoner.
Sør for Roggejavri ligger rester etter innlandsisen, evt nydan nede breer. Disse spiller fremdeles en rolle i landskapsutform ingen i det området de finnes. Ur, skredmateriale og blokkmark finnes under de bratteste fjellsidene.
Kvartærgeologi
Flyttblokker av annet berggrunnsmateriale enn hva som er vanlig i området gir klare indikasjoner på at området har vært dekket av innlandsis.
Løsmasser er det lite av i området. I Roggejavrgohpi er det tykkere avsetninger av finmateriale. Disse er av nyere dato og er fulgt med smeltevannet fra isbreene i SV. Prosessen pågår stadig.
1.1.3 Klima og hydrologiske forhold
Nedbørsmengden i området er vanligvis mellom 1500 og 2000 mm årlig, en stor del av dette faller som snø i vinterhalvåret. Snøsmeltinga er sein, de seineste snøleiene over 600 m o h smelter ikke i kjølige somre. Klimaet har innlandspreg med lave minimumstemperaturer om vinteren og høye maksimumstemperaturer om sommeren. 2
Midlere avløp fra Roggejavri er 1,03 m3/ s, og spesif ikt avløp for nedbørfeltet er 57 l/s/km2 •
Tappingen fra Slunkajavri forårsaker noe råkdannelse i Rekvatn . og ved utløpet fra Rekvatn kraftverk i Fjerdevatn er det en r åk på 50-100 m utover fra land. Nedover mot utl øpe t av Fjerdevatn sies isen å være dårlig og ut t r ygg for t ransport. Der vannet f ru Hofmannsel v kommer ut i Sandnesvatn er det råk, og i sforholdene på vat net for øvrig sies å være til dels då rlig. Dette gjelder særlig framover til Sandnes går d. Det er l i t en eller ingen is i Sagfjorden .
1.1 .4 Vegetasj on
Hele området ligge r over skoggrensa, og omtr ent hal vparten av areal e t er vege tas j ons l øs t f jell i dagen el l e r breis. Det e r i ngen utpregede myrer av noen ut s trekning i området. Til tross for den rike berggrunnen er hele det vegetasjonskled te arealet sett under e tt lavproduktivt, pga mange, t ildels små snøleier og f or di en stor de l av arealet er nor d og østvendt .
På berggrunn av glimmerskifer er rabbesivhei, lågurteng og snø leier vanlige vegetasjonssamfunn. avhengig av snøforholdene . På kalkgangen e er kalkkrevende arter vanlig . Reinrosehei finnes på toppene, og i helni ngene kommer me r f uk tkrevende art er i nn .
Ned mot Slunkajavri fra nordøst og ved elva fra Roggejavri er de t innslag av høgstauder. Ved Slunkajavr i finnes det en fore komst av bjørk som kan kl as sifi ser es s om skog .
1.1 .5 Areulfordeligg
De arealer som be r ør es av dett e prosjek t et e r i hovedsak uproduktive f jellområde r , og de t er de r fo r ikke foretatt a realberegninger.
1.2 Sam funn og s am funns utvikl i ng
1.2.1 Befolkning, bosetning og kommunikas jon
Anl eggsvi r ksomhe ten vil foregå i kommunene Hamarøy og Tysfjord. I t i l l egg til di s se vi l Sørfold ut gj ør e dagpendlingsom rådet . Di sse t r e kommunene blir he r ett er benevnt som "r egi onen".
Tabell 1.1 Utviklinge n i f olke talle t fra 1946 t il 1988 og fram skri ving av folkemengden (1995 -2015) etter al t . K 1 (SSB 1988) .
Ar Hamarøy Tys fjor d Sørfold
1946 3522 3680 3351 1970 24 15 2890 2846 1980 2304 2814 2849 1988 2376 265 1 2917 ...... 1995 231 4 2580 2928 2005 2267 2527 2865 20F i 2221 2')0') 2768 Folketallet i Hamarøy og Sørfold økte i tidsrommet 1980-88 med hhv 3.1% og 2,4 %. mens det i Tysfjord var en reduksjon på 5,8 %. Fremskrivningen av folketallet fram mot 2015 antyder en nedgang i samtlige kommuner.
Kommunikasjoner og avstander
E 6 krysser Sagelvvassdraget et stykke nedstrøms utbyggings området. Det er herfra ca 20 km til Innhavet (Hamarøy) og ytter ligere ca 35 km til Drag (Tysfjord).
Det er god tilgjengelighet inn i prosjektområdet. Ved gjennom føring av alt. B vil det være nødvendig å bygge ca 3.5 km veg i tillegg til den eksisterende anleggsvegen. Alt. A kan gjennom føres uten ytterligere vegbygging.
1.2.2 Næringsliv og sysselsetting
Tabell 1.2 Yrkesaktive. 16 år og oppover. etter næring i 1980 (over 500 tiår).
Prosent i næringsgrupper
Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Tran- Off/pr. Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. sport tjeneste Hamarøy 728 15 5 16 13 18 33 Tysfjord 846 6 36 9 11 12 26 Sørfold 909 12 27 27 6 8 28
I 1987 var det i regionen 143 registrerte arbeidsledige (gjen nomsnitt for året). Dette var 19 flere enn årsgjennomsnittet i 1980.
Primærnæringene I regionen gikk andelen av sysselsatte i primærnæringene tilbake i tidsrommet 1970-1980.
Industri. bygg og anleggsvirksomhet
I 1980 arbeidet ca 38 %av alle sysselsatte i regionen i disse næringene. Gjennomsnittet for Nordland fylke lå da på 28 %. I Sørfold og Tysfjord finnes det større enkeltbedrifter innenfor disse sektorene som har stor betydning for sysselsettingen i disse kommunene.
Regionen har samlet en rekke bedrifter som en evt kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder både nødvendig transport arbeid. levering av sand, grus og pukk samt entrepenørvirksom het.
1.2.3 Kommunale ressurser
Den planlagte utbyggingen er relativt liten, og det ventes ikke behov for opptrapping av servicetilbudet i de aktuelle kommunene. 4
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2 .0 Bruk av isen
Det er utt al t at isen både på Fjerdevat n og Sandnesvatn er bruk t for transpor t av ved fra vestsiden til øs tsiden .
2 .1 Naturvern
Området generelt
Pr osjektområdet l igger i na t ur geogr afisk r egi on 36b : Nordland, Troms og Lappl ands høgfjellsregion; Saltfjell , Bl åmannsisen-Is tind , Sarek og Kebnekaise. De nedre partier av Sagelvvassdraget ligger i region 43b : Nor dl ands maritime bjørke- og furuskogs region; Sørfold -Ballangenområde t .
Ber ggr unne n i område t e r rik og best år for det meste av gl i mmer skifer og - gneis med ganger av mer kalkhol di ge bergar t er.
Breer har hatt avgjør ende betydning for utformingen av l andskap et.Mi ndr e områder er preget av elveerode ringe r og - avse t ninge r .
Innsl ag av bjørk som skogdannende treslag finnes på øst s i den av Sl unkajavri. Her og ved elva fra Roggejavri er de t innsl ag av høgstaudevege t asj on . Ellers er l ågurt- , r abbehei- og snøleie vege t as j on dominerende i hele prosjektområde t . På de ka lkrike gangene finnes rei nr osehei er og annen kalkkrevende vege tasjon.
Verneve rdige og interessante områder og forekomster
I område t f i nnes interessante botaniske f orekomster. Her er innslag av høgstaudevegetasjon, og ved Sl unkaj avri danner bjør k mindre skogholt.
Fra breene i Agjagvarri avse ttes f inmateriale i et t j e r n i Roggejavrgohpi. Det te e r nes ten f ylt opp , og prosessen pågår s t adig.
Ned mo t Go igijavri har elva fra Roggejavri skåret seg ned i berggr unnen og dannet en canyon. Her f innes en noe spesiell vegetasjon, men den er i kke ut ypisk for sli ke voksesteder der berggr unnen er rik.
Refer ans eomr åde Betydel i ge naturi nngrep i form av vassdragsr eguleringer gjør om rådet lite interessant som r eferanseområde.
Vurde r ing av vassdraget i videre sammenheng Vassdraget har ingen typeverdi , j f r referanseverdi. øst for vassdr age t l i gge r et større uberørt naturområde som s trekker seg til grensa mot Sveri ge. De t t e er av Stat ens Naturvernråd i NOU 1986 : 13 foreslått opprettet som nasjonalpark. 2.2 Friluftsliv
Områdets egnethet for friluftsliv
Landskapet i området er formet av innlandsisen. Fjellene har avrunda former med botner og egger som vanlige landskapselement. Innslaget av mellomstore vatn er relativt stort. Relieffet er moderat.
Roggejavris nedbørfelt er lite berørt av tekniske inngrep og menneskelig virksomhet. Det står i sterk kontrast til de neden forliggende områder som er sterkt berørt av kraftutbygginger.
Jakt og fiske er egnede aktiviteter i området. Tilgjengeligheten er god, selv om avstanden til nærmeste åpne veg er relativt lang. øst for nedbørfeltet ligger store uberørte områder som er svært godt egnet til lengre turer, både sommer og vinter.
Bruk av området idag Området er relativt lite brukt. Jakt og fiske er de mest ut bredte aktiviteter, men også til fot- og skiturer av lengre varighet - gjerne i kombinasjon med bruk av området østenfor er området benyttet. Uberørtheten og plantelivet trekker noe folk inn i området sommerstid.
Vurdering av området Landskapskvalitetene i området er gjennomsnittlig for regionen. Bruken av området er ikke så stor som opplevelseskvalitetene skulle tilsi. Dette skyldes at de berørte kommuner har andre områder som er mer attraktive i friluftssammenheng, og det finnes områder som har tilsvarende kvaliteter som er lettere tilgjengelig.
2.3 Vilt og jakt
Området generelt
Så godt som hele prosjektområdet ligger over skoggrensa, og dyrelivet i området er derfor relativt begrenset. F.eks. er arter som vanligvis lever i skogområdene ikke representert.
Jerver vanlig i dette fjellområdet. Det foreligger meget solide observasjoner av faste trekk. Agjagvarri og Juvvaniscohkka er gode biotoper for fjellrype. Lirype har tilhold i den skogkledte lia ned mot Slunkajavri. Det foreligger ikke sikre opplysninger om rovfugler, vannfugler eller ornitologi generelt, men topogra fien og biotopsammensetningen tilsier at rovfugler forekommer.
Lenger ned i vassdraget er følgende arter vanlige: elg, gaupe, rødrev, hare, storfugl og orrfugl.
Representativitet Vassdraget i sin helhet har forekomster av regionens vanlige arter, men er sterkt påvirket av inngrep.
Referanseverdi Vassdraget har pga inngrep ingen verdi som referanseområde. 6
Produksjonsverdi Hovedi nn t r ykke t er at produksjonsverdien i området e r lav.
Bruksverdi Særlig de høyereliggende deler av vassdraget er en de l br uk t til j akt på småvilt. men stort sett er bruksverdi en l av.
2 .4 Fisk og fiske
Området generel t
Det har i Roggejavr i vært satt ut ørret siden 1979 . og senere pr øvefi s ke har vist at bestanden idag er av god kvalite t . Det finnes i kke gyteområder i tilknytning til vatne t . men oppvekst vilkårene er gode .
I vas sdr aget har det i de senere år vært dr evet e t akti vt kultiveringsarbeid , og de fleste vann har i dag gode ør ret bestan der . Røye finnes i vann lenger ne d i vassdrage t .
Representativitet. I vas sdraget er de fleste arter representert . Det er i midl e r t i d få bi otoptyper representert i de øvre deler av vassdraget. og inngrepene er be tydeli ge .
Referanseverdi Vassdraget har pga tidligere reguleringer i ngen referanseve rdi .
Produksjonsverdi Vur de r t ut f r a de naturgitte for hold er produks jonen i Rogge j avr i middels s tor.
Bruksverdi De øvre de l er av vassdraget er statseid, og t i l r ett eleggingen f or allmenheten er god . Kultiveringsarbeid har gjort flere vatn i de øvre dele r av vassdr aget til attrak t i ve fiskevatn. Til gjengeligheten er jevnt over god , og den t ot ale bruksverdien e r s tor.
2 .5 Vannfor s yni ng
De t e r i ngen vannforsyni ngsinteresser knyt t e t til utbyggings området
2 .6 Vern mo t fo r ur ens ni ng
Den de len av vas s drage t som bli berørt av utbyggingen er ikke i bruk s om resipient .
2 .7 Kul t ur minnever n
Området generel t
Det er muli ghe t e r for å finne s teinalde rbopl asser i området . Ved bot nen av Sagfjor den l igger en fin vei de r i s tni ng , s anns ynli gvi s fra steinalderen . På terassen ovenfo r Hellemobotn l igger en t uf tgruppe fra steinbrukende tid . På Musken er det funnet en sjelden sølvskatt av smykker, lagt ned på 1100-tallet. De fleste stammer fra østlige områder, ett kan være samisk. Funnet kan ha sammenheng med en viktig handels vei som gikk inn i Hellemofjorden og over til Sverige langs Lulevassdraget.
Ulike samegrupper har brukt områdene ved Hellemofjorden og langs Sagelva. En har opplysninger om at Hellemofjorden inngikk som en del av den gamle kystsamiske befolkningens bruksområde på 1500-, 1600- og 1700-tallet, - kystsamene hadde sommerboplasser her. Innlandssamer levde av jakt, fangst og fiske fram til overgangen til reinnomadisme på begynnelsen av 1600-tallet.
Fra 1700-tallet har det vært fast bosetting langs Hellemofjord en, basert på en fiskerbonde-tilpasning. Denne bosettingen hadde bakgrunn i avskalling fra reindriftsnomader og den gamle kyst samebefolkningen. Det er etterkommere etter denne befolkningen som idag bor i områdene ved Hellemofjorden. De indre fjordområd• ene i Tysfjord er forøvrig av de få stedene i Norge som utelukk ende har vært brukt av samer. Flere ulike reindriftsgrupper har brukt området rundt Hellemofjorden. Langs Sagelva finnes både norsk og samisk gårdsbosetting, den norske skriver seg fra døle innvandringen som foregikk i Nord-Norge på 1700- og 18GO-tallet.
Det er kjent en mengde kulturminner etter ulike samiske grupper i det aktuelle området og i det nærmeste tilgrensende området i øst, Vasjavassdraget. I Rombodalen er det tradisjon om en gamme tuftsarnling tilknyttet veidekulturen. På to nes i hver ende av Strindvatnet er det fangstanlegg etter villreinfangst.
Ved tjernet sør for Roggejavri ligger en samisk offerplass med en oppreist offerstein. Det er også knyttet tradisjon til berget rett under offerplassen, ned mot vatnet, et såkalt "ættestup". Dette er svært verdifulle kulturminner.
I forbindelse med reindrifta finnes gamme tufter , bohellere, de pothellere, gravplasser og samle- og merkeplasser. Langs elva mellom Roggejavri og Goigijavri ligger flere teltboplasser. Fra Musken går en sti langs vassdraget til fjells.
Det er samisk gårdsbebyggelse på gårdene Musken, Indre Vasja og Ytre Vasja. Det er tradisjon om to seterplasser i Vasjagoppe. Ved gårdene er det registrert gammetufter og andre boplasspor, som enten skriver seg fra eldre fast bosetting eller fra kyst samiske sommerbosetting.
Langs Sagelvvassdraget er gårdsbebyggelse fra nyere tid. Bl.a. på den nedlagte døle-gården Hofmannselva ved Sandnesvatnet er det verdifulle gamle bygninger. I elva fra Fjerdevatnet er det rester etter sag.
Vurdering I det aktuelle området og tilgrensende områder i øst finnes en mengde kulturminner fra ulike samiske tilpasningsformer. Kultur minnene er tildels sjeldne og har høy kulturhistorisk verdi og identitetsverdi. Det aktuelle området er allerede berørt av kraftutbygging, men hittil urørte deler av Heiddijokka bør sees i sammenheng med resten av indre del av Hellemofjorden, et rent samisk bruksområde som er lite berørt av moderne teknologi. 8
2.8 Jord-og skogbruk
I ngen jordbruks- eller skogbruksintersesser vil bli berørt av dette prosjektet.
2.9 Reindrift
Reguleringsområdet ligger i 37 Mørkvatn og 38 Hel lemo rein beitedistrikt. Hellemo reinbeitedistrikt har ingen etablert reindrift og området brukes idag av Hamarøy/Mør kvatn r e inbei t e distrikt.
Hamarøy/Mørkvatn reinbeitedistrikt består av 7 drift senheter med ca 1500 rein. Distriktet har brukbare driftsforhold hvor Mørk vatn og del er av Hel l emo sør for Hellemofj or den benyttes som vår-, sommer- og høstbeite . Hamarøy er for behol dt vint erbeite .
Distrikt 37 Mø rkvatn og 38 Hellemo er tidligere berørt av re guleringer , både Slunkajavri-Goigijavri-Rekvatn ,Sagf orsen og Kobbelvutbyggingen. Dette har medført be t ydel i ge problemer i deler av området . Slunkajav ri-Goigijavri-Rekvat n og Sagforsen r eguleringene har medført stenging av flytteveier, mens tørrleg ginge n av Gjerdalen har medført en be t ydeli g større invasjon av svensk rein. Dette har igj en f ørt til a t r eineierne på norsk s ide har trengt seg inn i nabodistriktene.
Regule ringsområdet brukes som vår-, sommer- og høstbei te og om fatter de l e r av kalvingslandet.
2. 10 Flom- og erosj onssikring
Det har i kke vær t henvendelser t il NVE , Forbygnings avdelingen , vedr. f lom- og erosjons skade r i vassdr aget. En gå r derfor ut f r a at event uel l e probleme r e r svært små i f or hold til næringsinter essene i og langs vassdraget .
2 .11 Tr ans port
Kapitl et utgår.
FORORD TIL KAPITTEL 3
Fagrapportene til denne vassdragsrapporten ble skrevet etter en skiss e til kap. 3 basert på r apporten "Opprusting og utvidelse av eldre vannkraftverk - Rekvatn-prosjektet". Det framgikk av skiss en at en utnyttelse av Roggejavri til kraftproduksjon ville bli vurdert i t o alternat iv. Denne forutsetning er lagt t il grunn ved vu rde r i ng av ut bygginge ns virkninger på andre bruks forme r og interess er.
I ka p. 3 er de t kun vu rder t ett alternativ for ut byggi ng av Hog gejavri (al t . I) . Dette er ! ~ap ._4_og 2 betegnet som alternativ ~, mens en overføring av av Roggej avri til bekkedal er gitt be tegnel sen alt erna tiv A. ØDEGAA RD & GRØNER AS U OG'V'HO' ,.. GI"''''I' ..... " 9
NVE -VU , SAMLE T PLAN FOR VASS DRAG
ROGGEJAVRRE KRAFTVERK
3 . UTBYGGI NGSPLANER I 725 SAGELVVASSDRAGET. ROGGEJAVRRE KRAFTVERK
3 .1 Dag e ns situasjon i va s s dragene
3 .1.1 Generelt
72 5 Sagelvvas s draget ligger i Ham ar øy kommune i Nordland fyl ke. De t ha r utløp i s jøen i nnerst i Sagfjorden i Hamar ø y . Naturl ig nedbør f elt er 242 km 2. Mi dler e vannføring ved utløp i s j øen er 12,4 m3/s . I till egg er øvre del av Muskelva, e l ler Heiddi jokka, over f ør t til vassdraget . Det ov erførte nedbørfelt e t er 36 km2. Midlere vannfø r ing 2 m3 / s . Samlet nedbørfelt 278 km 2 . Samlet midl ere vannf ør i ng 14 ,6 m3/s . Adkoms t en t i l vass dr age t er enkel. Eur opaveg E6 går l an gs nedre del av det t e , og det er bygget veger inn til øvre del av nedbørfeltet.
3 . 1.2 Eks isterend e inngrep
72 5 Sagelva
I Sagelvvas sdraget er det i dag t re kr a ftverk s om a l le eies av Nord- Salt en Kraftlag A/L med hovedkontor i Ulvsvåg på Hamarøy. Regn et fra s jøen ved Sagfjorden og opp er de t f ølgende verk :
Kraftverk I ,Sagf os s en
Ver ke t ble f erdig i 1979 . Det er bygget i fjel l og er i god stand. Inntak e t l i gger i Rotva tnet med avl øp di rekte i s j øe n . Reguleri ngs høyd en i vatnet e r l me t er og produksj onen i verket må stort sett følge tilsiget t i l Rotvatnet. Ved lit e t i lsi g benyttes intermitter ende dri ft .
De t er i ngen pålegg om s l i ppi ng av vann e l ler andre restriksjoner i forbindelse med ve rke t.
Kraf tver k Il, Rekva tn
Verke t e r bygge t i etapper 1952- 70 . Det har inntak i Rekvatnet og av løp til Fjer devatne t. Verket har tre aggrega ter s om e r hhv . 35, 25 og 17 år gamle . Bygn i ngsmes s i g er anlegg e t delvis preget av s kader som følge av rust på armering , og det er nød vendig å utføre større vedlike h -vLdaar-bet der- i nær fre mt i d.
Anlegget har r ør gat e i dagen , og også denne vi l kreve be tyde l ige vedlikeholdsarbeider i nær f remt i d.
borg.kraft. 3568rogg. jav ØDEGAARD & GRØNER AS .AOG''''HOI IHGt H'Ø' 1I "'Ill 10
NVE-VU, SAML ET PLAN FO R VASSDRAG
ROGGEJAVR RE KRAFTVE RK
Det e r ingen på legg om slippi ng av minste vannf øring elle r andre restriksjoner i forbindelse med dette verket. på grunn av for l i ten i nstallasjon i dagens Rekvatn kraftverk for utsett es nytt Rekva tn kraftverk bygget f ør Rogge jsvrr e kraft ver k .
Kraftver k Ill. Slunkajavrre
Verket ble f erdi g i 1983. Det l i gger i fjel l og er i god s t and . Det har sitt i nnt ak i Slunkajavrr e og avl øp t i l Rekvat ne t. Ver ke t har et rommelig inntaksmagasin i Sl unkajavrre og v i l som regel også ha magasinkapasitet f or avløpsvannet i Rekvatnmagasinet. Dett e med fører at verket i store perioder kan kjøres uavhengig av de neden forliggende ver k.
Det er i ngen pålegg om slipping av minstevannf øring eller andr e restriksjoner i forbindelse med dette verket .
Nærmere data for s amtli ge ver k er gitt i bilag 3 . 1.1, datatabell .
Reguleringer
Det er foretat t r eguleringer i f ølgende vatn r egnet fra sjøen :
Magasinnavn Area l HRV LR V Vol um mill m3 km2 kote kote opp ned sum ------Rotvatnet 3, 5 45 , 45 44, 45 3 2 5
Rekvatnet 6 ,5 283 ,75 271 ,75 5 72 77
Slunkajavrre 5 ,9 531 ,35 516 , 35 O 80 80
Goigi j avrre (overf) 1 , 7 543,45 539 ,95 O 5 5
Avl øpet fra Goigijavr r e rant tidligere gjennom Hei ddi jokka ut i Hellemofjorden ved Musken i Tysfjord kommune . Magas i nutvi kl i ng Rekva t net og Slunkajavrre , bilag 3 . 7. 1 og 3 .7.2.
De nevnte reguleringsinngrep er betydelige i Rekvat ne t og i Slunka j avr r e med henho l ds vi s 12 og 15 meter s reguleringer . Dette har imidlertid ikke ført t il problemer av s tørre omfang . De t op p l y s ~ s at fisket er meget godt i begge vat n med hovedtyngde på røye i Rekvatnet og ørret i Slunka javrr e . Forøvr i g er reguleringsinngrepene små og medfører i kke problemer .
bor g . kr a f t . 3568r ogg . j av ØDEGAARD & GR0NER AS AADGIVINOIINGINI"R~R MRI' 11
NVE-VU, SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
ROGGEJAVRRE KRAFTVERK
Det foregår ikke fløtning i vassdragene, og disse tjener heller ikke som vannforsyningskilder for større befolkningsgrupper eller for settefisk og oppdrettsanlegg. Noen mindre vannforsyningsanlegg for enkelthus og mindre husgrupper er i drift.
En laksetrapp er under bygging i Sagfossen. Foreløpig er trappen bare bygget opp til et tjern like ovenfor fossen, men planen er å føre den videre opp Sagelva til Rotvatnet. Konsesjonen for Sagfossen kraftverk inneholder ikke noe pålegg om slipping av vann.
Bilag 3.l.1 Data for eksisterende kraftverk Bilag 3.l.2 Situasjonskart Bilag 3.l.3 VU-skjema for eksisterende anlegg
3.2 Hoveddata for utbYggingsplanene
Alternativ O Basis situaSJon, dvs. nytt Rekvatn kraftverk, høyt fall er forutsatt bygget.
Alternativ I Basis situasjon og Roggejavrre kraftverk.
Alternativ IV Basis situasjon og Roggejavrre kraftverk, samt overføring fra Vasja.
Utbyggingsalternativ O I I'
Sum installasjon, total MW 67,3 69,6 75,6 Sum installasjonsøkning MW 2,3 2,3 Sum produksjon, GWh 227 235 295 Sum prod.økning vinter GWh 13 17 Sum prod.økning sommer GWh -5 -9 Sum prod.økning GWh 8 8 Sum utbygg.kostn. mill-kr 41 41
0konomiklasse (inkl. verdi av foredling av kraft) 5/6 4 -~~~~-~-~~~~~~~-~----~~--~-~-~---~------
borg.kraft.3568rogg.jav ØDEGAARD 8. GR0NER AS RÅDGIVENDE INGENiØRER MIlIF 12 NVE-VU, SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
ROGGEJAVRRE KRAFTVERK
3.3. UtbYggingsplan alternativ I
Bilag 3.1.1 Oversiktstabell Bilag 3,2.1 Kostnader Bilag 3.3.1 Nedbørfelt Bilag 3.4.1 VU-skjema Bilag 3.5.1 Lengdesnitt vannveier Bilag 3.6.1 Oversiktskart Bilag 3.7.1 Fyllingskurver Bilag 3.8.1 Lengdeprofil vassdrag
3.3.1.1 Beskrivelse av alterFftativet
Alternativet omfatter regulering av Roggejavrre og bygging av Roggejavrre kraftverk. Roggejavrre kraftverk vil utnytte det ca 100 m høye fallet mellom Roggejavrre og Slunkajavrre. Roggejavrre forut-settes regulert 15 m ved senkning. I tillegg til egenproduksjon medfører Roggejavrre kraftverk en
foredling fra sommer- til vinterkraft i de øvrige stasjonene c.
Alternativt kan kun r-egu l er-Lng gjennomføres, men det synes lite aktuelt og er derfor ikke vurdert i denne rapporten. ØDEGAARD & GR0NER AS ØAOGlViNDIINGfN1ØRIIII MAIF 13 NVE-VU, SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
ROGGEJAVRRE KRAFTVERK
3.3.2.1 Magasiner
------_._------Magasin navn ~'ør r-egu l er- ing Etter regulering Areal NV Areal HRV LRV Volum mill m3 km2 kote km2 kote kote hev. senk. sum
------~------~~~~------~------I Rotvatnet 44,95 3,5 45,45 44,45 3 2 5
Il Rekvatnet 283,0 6,5 283,75 271,75 5 72 77
III Slunkajavrre 531,35 5,9 531,35 516,35 O 80 80
IV Goigijavrre 543,45 1,7 543,45 539,95 O 5 5 (overført
1 Fjerdevatnet 2,3 72,0 2,3 72,0 71,0 O 2 2
2 Roggejavrre 1,8 639,0 1,5 639,0 624,0 O 22 22
I Sagfossen kraftverk 8 161 169
III Slunkajavrre kraftverk O 85 85
1 Nye Rekvatn kraftverk, høyt fall 5 179 157
2 Roggejavrre kraftverk 22 22
3.3.2.1.1 Eksisterende magasiner
Rotvatnet fungerer som inntaks- og buffermagasin for Sagfossen kraftverk. Magasinvolumet, 5 mill.m3, rekker bare til ca 2,5 døgns full drift av kraftverket.
Rekvatnet fungerer som inntaksmagasin for Rekvatn kraftstasjon og og magasinerer samtidig avløpet fra Slunkajavrre kraftstasjon. Det utgjør 47,5% av magasinkapasiteten til Rekvatn kraftverk. Det vesentligste av reguleringen oppnås ved senkning.
Slunkajavrre fungerer som inntaks- og hovedmagasin for Slunkajavrre kraftverk. Hele reguleringen oppnås ved senkning.
Goigijavrre fungerer hovedsakelig som buffermagasin for overfø ringen av avløpet til Slunkajavrre og Sagelv-vassdraget.
borg.kraft.3568rogg.jav ØDEGAARD & GRØNER AS . ...OG' ...."'!)I,"Gl"'''.'. Mt" 14
NVE- VU, SAML ET PLAN FOR VASSD RAG
ROGGEJAVRRE KRAFTVERK
3 .3.2.2.1 Nye magasiner
Roggejavrre
Roggejavrremagasinet er forutsatt e tablert ved å senke vat ne t ved hjelp av en tunnel t i l et kraf tverk som kan bygges på østsiden av Sl unkajavrre . I beregningene er det f or utsatt å oppnå et magasin på 22 mi11 .m3 ved en senkning på 15 m. Det e r i kke forutsatt opplodding el ler andre undersøkel ser i vat ne t . Mu ligheten for senkning må derfor bekr e f t es ved nærmere undersøkelser i marken .
3.3.3.1 Vannve i e r
For Roggejavrre f oruts ettes bygget kombinert tappe- og driftstunnel for kraftver k ved østsiden av Slunkajavr r e .
Tunnelstrekning Type Lengde Tverrs nitt m m2
Rogge javrre bunnsjakt spreng t s j ak t 150 4 (alt. bor e t )
Bunn s jakt - s prengt tunnel 1.300 6 kon us
Konus - s t as j on s tålforet 50 d ~2.3
Stasjon - utløp spreng t tunnel 100 6
3 .3.4.1 Kraftstasj on
Kraftstasj onen f or utsettes l agt i fjell på østsiden av Slunka javrre. De t er tenkt installert en Fr anc ist ur bin me d sluke e vn e 2,6 m3/s og ytelse 2,3 MW ved mid lere fallhøyde , 100 meter . Ved den valgt e insta l l asjonen bl ir br ukstiden ca 3 .400 t i mer . St asjonen v i l hovedsakelig bli drevet på magasinvann i vinterperio den . Generators pe nningen antas å bli 10 kV s om transformeres opp til 60 kV f or direkt e tilknytti ng til 60 kV linjen f r a Sl unkajavrre kraftstas j on. Adkomst en t il s t a sjonen v i l bl i g jennom en cs 80 meter lang tunnel med t ver r sni tt 26 m2 .
borg.kraft.3568r ogg .jav ØDEGAARD & GRØNER AS IlAUGIIIINUI IN(itNl01111 MØI~ 15 NVE-VU, SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
ROGGEJAVRRE KRAFTVERK
3.3.5.1 Veger
For å kunne bygge og drive Roggejavrre kraftverk antas det nødven dig å forlenge nåværende veg til Slunkajavrre frem til østsiden av vatnet. Det må bygges ca. 3,5 km ny veg. For alternativet tappetunnel til bekkedal antas det unødvendig å bygge veg frem til anleggsstedet.
3.3.6.1 Linjebygging
3.3.6.1.1 Anleggslinjer
For alternativet tappetunnel til bekkedal vil det bli aktuelt å bygge anleggslinje frem til tunnelpåhugg. For kraftverksalternativet vil anleggslinje og permanent linje bli kombinert.
3.3.6.2.1 Permanente linjer
Det må bygges ny linje for 60 kV spenning ca. 3,5 km for tilknyt ting til eksisterende linje til Slunkajavrre kraftverk.
3.3.6.3.1 Samband
Den eksisterende Slunkajavrre kraftstasjon er fjernstyrt fra Ulvsvåg over Televerkets telefonlinjer. Samme forbindelse vil bli forlenget frem til Roggejavrre kraftstasjon.
3.3.7.1 Plassering av masser
Det er foreløpig ikke tatt endelig stilling til anvendelsen av steinmassene fra tunneler og kraftstasjon. I den utstrekning massene ikke kan anvendes til vegbygging vil det bli nødvendig å deponere disse i tipper på stedet. Disse utformes slik at de i størst mulig grad harmonerer med det stedlige land skap. Eventuelt kan massene legges i magasinet i Slunkajavrre.
3.3.8.1 Massetak, løsmasser og steinbrudd
Det blir ikke behov for spesielle masseuttak ut over tilslag til betongproduksjon og fyllmasse til veger. Masse til permanent veg kan for en stor del produseres ved utsprengning av kraftstasjon og tunneler.
borg. kraft. 3568rogg. jav ØDEGAARD & GRØNER AS a;i>.DGllliHDEINGeNiØR'" MP.lf 16
NVE-VU, SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
ROGGEJAVRRE KRAFTVERK
3.3.9.1 Forhold til eksisterende ~,le~~
Eventuell bygging av Roggejavrre kraftverk vil medføre at de eksisterende nedenforliggende kraftverk får bedret sine hold. 6 GWh vil bli konvertert fra sommer~ til vinterkraft i
forbindelse med bygging av nytt Rekvatn kraftverk o Bygges også overføringen fra Vas j a , øker konverrcer-Lngen til 10 GIIlh.
3.4.1 Hydrologiske endringer i vas~dra~e~
3.4.1.1
Alternativ I vil medføre at Slunkajavrre blir It opp et noe senere tidspunkt enn hva som er tilfelle idag. I enkelte år kan dette også gjelde Rekvatnet , men dette blir ikke berørt i s amme grad som Slunkajavrre. Roggejavrre fylles så snart som mulig, men v i.I tidl les ti 15. juli og i middel i slutten av september. Overføres Vasja til Rekvatnet, fylles alle magasiner hurtigere.
Magasinutvikling i Rekvatnet og Slunkaj avr-r-e , se bilag 3,,7.1 .~ 3.7.3.
3.4.2.1 "JaJ?ln:føring
Det er utarbeidet vassdragsprofil med restvannføringer for strekningen Roggejavrre ~ Goigi. Den ca 1,5 km får en betydelig redusert vannføring året rundt. 8% av Dormal vannføring opprettholdes ved utløpet av Goigi. deler av vassdraget blir ikke berørt.
3.501 Kom~enserende tilta~
3.5.1.1
Det er ikke konkrete tiltak p men i overslaget er det tatt med 1 mill.kr som eventuelt kan
jav ØDEGAARD & GRØNER AS .J.OGIVINOIINGfNI01l1J! MRlf
OVERSIKTSTABELL BILAG 3.1.1.
DATA FOR EKSISTERENDE KRAFTVERK
Kraftverk I, Sagfossen "" Il, Rekvatn "" Ill, Slunkajavrre
Data / Kraftverk nr. I Il III SUM
1. BYGGEÅR 1979 1952-62-68 1983
2. TILLØPSDATA
Nedbørfelt, km2 278,1 113,9 74,9 Midlere tilløp, mill m3/GWh 453/45 189/87 130/76 -/208 Magasin, mill m3/GWh 168/17 162/75 85/49 -/141
3. STASJONSDATA
Midl.bto.fallhøyde, m 45 206 246 Midl.energiekvi. kWh/m3 0,10 0,46 0,58 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m3/s 28 12,5 10 Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW 11,3 20,5 21,0 52,8 Brukstid i timer 3980 4200 3600
4. PRODUKSJON. MIDLERE
Vinterproduksjon, GWh 27 84 67 178 Sommerproduksjon, GWh 18 2 9 29 Årlig produksjon, GWh 45 86 76 207
MERKNADER:
Kraftverk l. Sagfossen Det er ikke foretatt revisjoner ved stasjonen bortsett fra injeksjon av svinnriss ved generatorfestene. Injeksjonen utført med epoxy. Det bygges nå laksetrapp mellom sjøen og inntaksmagasinet, Rotvatnet. Frem tidig pålegg om vannslipping er mulig.
Kraftverk Il. Rekvatn Det er foretatt revisjoner på samtlige aggregater. Rørgaten er ikke skiftet. Nye revisjoner og vedlikehod av rørgaten er nødvendig.
Kraftverk Ill, Slunkajavrre Det er ikke foretatt revisjoner ved verket.
borg.kraft.3568rogg.jav BILAG 112 ØDEGAARD 8. G~?NER AS RAOGIVENOÆ INGENiØRER M
o.::: z W a > ~ o 1/1 BILAG 3.1.3 ØDEGAARD & GRØNER AS l"&'OOlv,,..1)4 ~Q."""" ... 11 EKSISTERENDE ANLEGG
1----., Slu.n~ajavrre 65 GOlglJQvrre
85 129,9 ill Slunka 21 0,58 javrre 10 [1,14
Rekvatn 135
162 188,9 162 188,9 Nye Rekvatn 20,5 0,46 II Rekvatn 3S 0.563 fra 1995? 12,5 [ 0,56 17,3 L 0,663
1-~~----1 Rotvatn 2
Kraftverkene m Slunkajavrre, 166 453,1 IT Rekvatnet og I Sagfossen er 11,3 0,1 utbygd i dag 28 [ 0,1
I Sagfossen
SlJi HAGASif Sl.Ii AYL., ..al .J aII1 .J NIl KR..., TV[lUC
IjST. Hil lNERGIfKV.•Wllla VASSf. aJ/, t[HlRGUV.•WII/. ØOEGAARO & GRØNER AS " OG'YINIlI '.. GI.....U MI"
~ llWlG 3.1.1.
DATA roR l Data 1 UtDyggiJW- SUn Total ~ alternativ basis Sag- SIUlka- Rekvatn Rt:m>- sun situa- fossen j avrre høyt javrre etter s jal ol fall kraftv. utb. l . 'rIIl.l'I'9lo'. NedJørfel t, l Midlere t illl1:p , mill m3/001h -I 4531 13)1 læl 32,31 -I -I 227,4 45,4 76 100 8 241,5 33,5 flagasin, mill m3/001h -I 19JI 1071 1841 22/ -I -I 157 19 62 100 5,4 ies,a 32,4 2. srAS.JCNn\TA Midl bto. fallh2!yde, m 45 246 235 100 Midl ' energiekv• kI'tl/m3 0 ,10 0,58 0,563 0,247 Maks. slukeevne v midl. fallhøyde, m3/s 2B la 17,3 2,6 Maks. ytelse ved midlere fallhøyde, MN 67,3 11,3 21 35 2,3 71,1 18,3 BN 3. ~. MIIl.llIlE Vinterproduksja>, 00Ih 2)1 27 74 100 7 214 13 ScmrerprocU 4. ~/Ø«NJlI Byggetid, år 2 Utb~ verdi. eI Ø«n:miklasse 5/5- l.m Ha1syn tatt til kmverterirg av scrnnerkraft til vinterl borg.kraft.3:Li8l Q!g. jav ØDEGAARD & GRØNER AS nÅOGlVINDIINO(NIØRIIl MIU' BILAG 3.2.1 KOSTNADER PR 01.01.1986 (7% rente i byggetiden.) ROGGEJAVRRE overf.+kraftv. KRAFTVERK mill-kr 1. Reguleringsanlegg 0,2 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvannveger 11,7 4. Kraftstasjon (bygningsmessig) 4,6 5. Kraftstasjon (maskin- og elektrotekn.) 7,7 6. Transportanlegg. Anleggskraft 4,3 7. Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager mv 0,7 8. Terskler. Landskapspleie 9. Uforutsett 3,0 10. Investeringsavgift 2,8 11. Planlegging. Administrasjon 3,0 12. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. 1,0 13. Finansieringsutgifter 2,0 Samlete utbyggingskostnader pr 01.01.1986 41,0 Utbyggingspris, kr/kWh 5,13 Utbyggingspris nyanlegg pluss verdi konvertering, kr/kWh 3,81 * Økonomi klasse 5/6 * * Endres til 2,94 kr/kwh og til økonomiklasse 4 hvis overføringen fra Vasja utføres. borg.kraft.3568rogg.jav ØDEGAARD & GRØNER AS lA.OOIVENOEINGENiØRERMjUF NEDBØRFELT - AVLØP - MAGASIN Nr Feltets navn Kote Areal Spes. Midlere avløp høyde avløp mill. ca moh km2 1/s.km2 ms/s m3/år l Roggejavrre 620 18,0 57 1,03 32,3 2 Goigejavrre rest 543 17,8 53 0,94 29,8 3 Slunkajavrre 531 39,1 55 2,15 67,8 4 Rekvatnet 284 39,0 48 1,87 59,0 5 Fjerdevatnet 70 66,0 48 3,17 99,9 6 Rotvatnet '1/ Sagfossen 40 98,2 53 5,20 164,3 ----~-~~~=-~---~~------~~------~--=~~-~~-~~~-~-~~~~~~-~~~~~ 1 Sum Roggejavrre kraftverk 18,0 57 1,03 32,3 1-3 Sum Slunkajavrre kraftverk 74,9 56,1 4,12 129,9 1-4 Sum Rekvatn kraftverk 113,9 52,6 5,99 188,9 1-6 Sum Sagfossen kraftverk 278,1 51,6 14,36 453,1 borg.kraft.3568rogg.jav ØDEGAARD & GRØNER AS dOGlVINDE: INGENI0ifA MRIP BILAG 3.4. I AL TERNA TIV A2 '-~:.!..::----l Roggejavrre 68 22 32,3 -l.l. 0,247 2,6 L: 1,49 .--'----1 Slunkajavrre Goigijavrre 6S 107 129,9 21 0,58 10 :L 1,243 1-----'---1 Rekvatnet 135 184 188,9 ].L 0,563 17,3 L:O,t63 ~..=..::c...:.L::.---i Rotva tnet 2 188 453,1 ..112 ~O 28 L O, 10 1------1 HACLlu., NAVN OG PROSCNT Sli1 HAGASIN Sli1 AVl.,. ... 1 .J ail .J HR. KIIA/' TVCRlC IHST. HW CNlAGIlKV.~WII/.) VASSf••1/1 UHCRCiIfKUWIII.l & o m ~ » LENGDESNITT VANNVEI ROGGEJAVRRE KR-VERK '"o Slo NB! FORSKJELLIG HØYDE OG LENGDEMÅLES TOKK 800 700 SUJNKAJA VRRE 511 ~ VI (Alt. boret sjakfl i .~~ I~-~ I I ~ ti) 500m 1000 m 1500 m CD r » Cl '-.AI W'"' r~ I HA MARø Y \ nSFJORD KOMMUNE \ KOMMUN E \ TfGHfOQX lAD\toIG \ ~G \ \ . m \ ~ r... r.,...er• ..~t... '-Clo \ b , . )0 \ ~ .'9"1'" nt" ,,., \ ~ ! e , lk.~.,.t u t. t .. , .~ , h ,, T-a / ''''9&1.. . laisl -pbnlaat - IS , ---- 2 tk~t.,CNk uJifhtaajoft I "~ I ~ . , -Cl "wa,t 1u'0000ht ujatl " /"-./\."\ \ _.--.- (lense r ~ I'Icds.1Jog sfd t ..r-:: '-.~.\ ~ -'-.---- \ \. [Ir. Wlcnnd. "' .-SAGFOSSEN KR. VERK 11,3 . , ======AN'Sgsug ".L''''.l \' '\,\ E E [ltsi.shrtnde: tnfttinje -f-- +- PlatltJgf kraftlinje Topp @-/ " , S>ncln.mlntl::r (. '"-,\.') ...... -:=:::=1 "\oo'.~ XX.X/YY.Y Artal ntdh. f./Aw'-p aillA' ...... • ~Lille -,• _.../ .J R.h.tn.t.. ~/ ALLE EKSISTERENDE XRAFTUHJER . { )", ER IXKE INNTEGNET \ Fjudtutnet I ) \ ".0/".' ·1 ~...... SAML ET PLAN FOR VASSORAG " .{ . ' \ '0..1 . \.."0l -,"W" " . 72S SAGE LY OG 730 YASJA NEDBØRFELT \.~ . ) ( • " le,DI)2.) • .ro... Sl unk~ jn r rt > NORDLAND OVERSl(lSKART V . '\ \ I- I'Il1ul oll1r. : 1C1t"'••. tri, o: ') 531,35 - 516.35 / 10\- \ , ~ .,....J•- - ; ,-0"', • o r- o... , 30.01.87 ut tlr9fints• :P ./ ' Cl \. ~wu ' " pl- \ l\ ,.. . o T• .,. a.xa o• BILAG 3.6.I '"c- ""' \ c: "'bl 21]0 1. 22)0 Ill. UlO IV -I : \ . t- ØDEGAARD & GRØNER AS BILAG 11. UDGI"INO' 'NGI"'''''' Mill MagaGLnulvLklLng (moh) ...... Dellj_ ••••••••••••••i················i·········..·····i..... ····_·····~···i~ ·~·····_··~··i·$ : o idl' ; 'A: : c : J ~ - \ i i " • : I : \ ~ : • 1/ • J ~ \ o Q 282 ...... , 1 ·1./...... ~! _.._..!. : : :., : "~ : : ; 8 ~ ~ '~ g : : J: : :," : : : I : : :' ~ 200 ...... : :,. J ~:.. "' : "'''''''' ,4'''';. ~ "' o'""' o : .. Q : : I :' ø : : : : I :,' : : : : I øG~ ...... e ..... "'-.ll' : ~ : : I ~ ...e .. ~..... : : : : : I ~ ..o .... ,f ~ ~ : 218 , ...•.._.~...... •...•.••••••.•.! ....•" .. ····'1···········.. ···I················!····~·········!· ~ : r ,/ : : : ~ : ~ I ø' ~ ~ ~ ~ : : I D·:· g g : g ~ .# ." g ~ : : D ~ J o l) ~ I ø ~ 216 •• _ _ : Q ." + : _ <> "' : "'Q _: "" CI ••_ ...,_ : ... : 1.:: : : ~ ~ : I: g $ : : : j : ; ~:: ~ ,:: 3 • ~ : ; 211 ··..··..········1···· ..····.....f' ···{···_······t·Il,..···..········i·······e ..··..···,·_··e ..·..······1·s III "" Q ~ ~ : I e : : : ~ : € : : : ~ : 'J' : ~ : : • I "'Il • o " e 212 ,·~I················I··_··_··_····I···~-·~··=·-I·····~ ~ - ··_··_·····-·1-·-·····• ø €I ~ Ilo ~ ...... ,., , ~ ~ " " e ,e ~ ~ " e U '" ø €I • C ~ a fl c ~ <:I •€I It C Q"o '"iJ e I Q ~ '"' Sagetva basis dal.min] ØDEGAARD & GRØNER AS tADGI't'I"'O'IH'-'HIOUI ""AI' BILAG 3.7.1.1 McgasLnulvLkLLng {rnohl ...... 2ei •••_.- ,•••••..••••••..· t._ : f···········_···~ ··_·-·········t· ,----~ , ...: : : I : \: .: : : : I : \: : : : : I : ....,: : 2B:2 : : : I : \'" : : ··_.._··-····I········: ..·_···I················I·: : ..·yl.··········1····I : .. ?;·I·····_·······• ..I·: : : : I : : : j," : I : : /: : 200 ...... /...... : _..".: _.. :. : : I: _._ : : I • • .. • i ! / .....·····t··············T i : : I ""..... : : : 218 ..._._...... ••••••••_._•••, .....7'.. .••• '1••• - •••••••••••, ••••••••••••••••, •• _._•• _ •••••,. : : I· /: : : : : : I ~..: : : : :: ( ti: ::: : : I ,': : : : 276 ...... : 'J: I•. ••. :-::: : -:: .• - ;.: : J.:: ::: : ,::: ::: : ,J::::. :::::: 211 .._.._.._._.i _ 1.. t t·: ·;..·.···.······-!····_.. _·_···i _.._._..i. I Jf, • I , : , t ,I : : : : : r : ,f : : : : : ' ;,' : : : : I J.. • • • • 212 .._.._ ! .:.~! ! _._.!_ !._._.._._.!. ·....,,,, , ·• • ff' .• • , • • • e I • e , • • ·• .• .• ..• I .• • I , • • • 210 • • f • • • o 20 50 "'jO 50 50 UkenumrneI" Sagelva Alt. I Rekvatn. (maks.middel.min) ØDEGAARD & GRØNER AS BILAG 37.1.1! ''''DGoI'tUd)1Vt"''''1oua M."I' MagasLnulvLkllng (moh) .. .. G ...... 28i •"' "'.."' t "'., ~ ..~ ~ "'.."' ~ ...,D _ C> .,~ ~ <><> .,"_.. " .. ~" : : .r~------~-:--'''",!-\: : , , I o I \ o e : : I ~ i \ i ~ ~ : : I I : v: 282 "' ~ ; "'''' ..J<"." {f.,,. "" .. <>.& :;.~~tl,..,~ ~y "'''''''' ."..o J.. 200 .~_.. _.!..._._ /..j:~:::::~::~I -.1-.._._..-..1. l ~' ~ : : I : : : : : J ø': ~ ~ ~ a Q I • o a o o : :,.: : : Il ; 218 ....._ ;..l: ...i ; ; ·., ;~ ;. : : I i ~ ~ g i : :1:: ~ : ~ ~ ~; ~ ~ ~ ~ &.:: : : ~.. Q ~ 216 ...... _ : J . , : "" "''''.. ''' : ,,''' ,. : .. I s lO! ~ Il I : :: : : : I I :: : : ~ « ,~: : : : I J ,,': : ; : 211 ,,, c. .. _ "' "t t-'" "",,"~ l~ "' "'~ "','" "' "'.. ~"' ~"' <>,><"''''Q''' .. ''''~ "",,,,o.,,,, ..,,,~,,,,,:<,.<>., ..~ .. : I fl" : : ~ : : I : .0 ~ : : ,~ ilG Il : : l r : 212 .._ ! _. ,:.~1 ~ ! _ ! o._ !~.._.._o_..!. :8 :ø :o er: :a :" ~ G G ~ • , : : : : ~ ~ • .. e e o Q .. .. ø e Il li 210 ..,. -r~ i O 10 20 50 ~o 50 50 Sagelva Alt. r Rekvatn, (rnaks.middet.minl ØDEGAARD & GRØNER AS BILAG 3.7.2.0 .AOOtv 'toot 11<101"10." M41' MagasLnulvLkLlng ( moh ) ...... ··_··_·_·····,_·_······_··..t· ...... ····_..·_·..t·········_·.....!-..-.._ ..._.-~._.._ .._ •• _ •. ,. ·• .• .• ..I • ·...· ...... • • • o .• ·...... ·...· ...... • I .....•• .. ·: .: ~1----~---:. ------':. : : I : : 650 .•••••_ ••••.••• ,•••••.•••••••.••,.••.••••...1.... .•...•••••••..,...... ••,.•••.1, _ ,... , : : I: ..:.~...... : \: : I : ~., ••• " : . : \: : I : .. 1#,1 : : .. \: : I ~...: : I.~: .... ":\ ,. • :• I , •• :• '" ': : I ; :: : \: • t > ." l ~ 525 ...\, :.. ·1·..I .. ..:/: :...... •...•..•.":: _:• :.: \ :,'!: : : : · \, l' ..:.....' •:.. :•I •:.. · \ ",l ::: I : ::: · I I" · I · I' tt ::: · ': :: : 520 .._ ·, . .... t-:-:: .:__ a --_ -: : : • · I : ,: : : : : · • It • • • • · I: : ; : : , a,;: :• :• :, :• · " : : : :: · : : : : ; 515 · : : ::: o 10 20 30 "'10 50 Sagelva basis Slunkajavrre. (Maks.middel.minl ØDEGAARD & GRØNER AS BIL 17.2. I IA"I'll'INC4 ,"~IHleUD...11 MagosLnulvLklLng (Il'loh) 535 525 620 -f------..i...... -··.. · · · ·i 10 Saqelva Alt. I Slunkajavrre. (maks.midd ØDEGAARD" GRØNER AS BILAG 3.7.2.1' MagaaLnutvLkL~ng ( moh ) 535 ················i················i················i··········_····j···········_···i··_·····_·····i· • • I • , • ·• .• ..• o .., • ·..• I I .I .,• .• ·• .• .I .• I .• · .., . ., . ·: .: : .: : . ·...• I , • I ::: r------;------"" .: : : ~ . -~ . 630 ·.. __··.. _·_····~i .. _· ..····· .. ··.. ··.. ;.. ···· ..··_·· T~ ..···_·..... • ~••_ ;. \ : : I : .: \• • I • \ : : I : \: : I : "'",: / : \.,'\ : .,' :...... : ': ; - I 1-; : : ; 525 ...... \ ~ !- ··;I·~ .. ·1··· ..··_·········1 ..·· .. ·····.. ······1·····_· .. _·-··1· , # I ., , • • : : I .': : : : :, ?'::• I " :• :• :• : ':,': : : : :• ,:::I • •• :• :• :• : I ~,t: ; : : 620 -_ -._...· f'....._ -, _-----... .._.-.__... _-.._._ ,.. : J : l : : : : :; u::.: s :; : :. : : .' .'~ :: : • ,," •• Il i ~ ~ ~ i 616 ·• .I ..•• .• (3 10 20 60 Ukenummer Sagelva Alt. Il . Slunkajavrre. (maks.middel.min) ØDEGAARD &GRØNER AS BILAG J1J. I IAo MagosLnutvLklLng (ll"Ich) Gto G2G 620 Saqelva Alt. I Ro qqevarre. Imaks.rniddel.minl 1 ØDEGAARD & GRØNER AS BILAG 3.7.3.1 dOGI","d" INGINIO." MI" MagasLnulvLkLLng (lI'Ioh) 6iO ...... ! ! ! ! ! !. • • It. • ------~--, ~-~------~------~- •\•: I' ••: : , : J : :: : \ : { : :: :\: \: J:I' :• :' :• :\ I.' ,: : : ················1············\"··,····,.·······: \. I ., ,.: , ··············1· : ,: I • I ,. : : , I : .j.".... "i : : :, I i »:tI" .... i r,t. : : : " .,.... . " : ·: .: : .,.,tI ..:: :, :~, ::, , ..... " • • II •• ...... , · '". . ...- _ ... • " I I "•• • .. I Ol • .• ••. ...• • • ,• fl • • ,, .. . . 1\'. ••, . ., fl , • • ol... •• , " .. . ·• \I .. ..' • .• ·.· .., ,... . ·'" .. . 625...-t. L,... :~ _ .. :... .. _.d..".. ..:..._._..._.....:_..• ~ \, ·i···' ~ ; ~ ~ ..., ... .. : ; : ; : ~ : ~ . .. : : ."· , ...... , · .. , .. ·.,· ...... 620 · ...... " . . o 20 5Ø Sagelva Alt. r' . Roggejavrre. lmaks.middel.minl BILAG 18.I P'W.H. ; \Sl go 1200 ;:m !ZGl :;:~ z~ ~'" ~o Juvv~nisjavrrt :lI/<> 1000 ~ø ."", ~lSl \. 1\ z m ;O 800 " ~ \ V> R@ggejavrre 600 Goigijavrr. Heiddijokka , ee t UENDRET VASSFØRiNG -,--~~AN~AGJ REGULERING ,RED. VASSFØRING ,EKSIST. ,UENDRET VASSfØRING , ------. 0% 3% REGULEfl I l I i ! I I I i I I 1- l, km NB! FDRS'KJELliG MÅLESTOKK MOH Goigijavrre 600+ [<566 c:::>.. soo " '$-r2ii@' ',,,", 400 SANDNESVATNET . SAGFJORDEN 300 Sjettevatnet Femtevatllet 200 i{17l k14B kl/,6 Fjer devatnet k72 Sandnesvatne t :Strindvatnet; RDtvatnet 100 , I k44 ,, SAGfJDROEN kO UENDRET EKSISTERENDE I,EGUURiNG I NÆR UENDRET VASSFIIJRI~jG EKSISTERENDE REGULERING ~- H o: VASSFlIRING ~ l I'IIi I III l III l l I j c, 'I I . rL--I : '30IIII : ! I 2,I 20 l------t ·1 I ! I 10f--'i I I--- 35 15 5 O km Ld Q<, 35 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Vurderingene i dette kapitlet gjelder for begge utbyggings alternativene dersom ikke annet er nevnt i teksten. 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4.0.1 Arealkonsekvenser Utbyggingsprosjektet vil ikke medføre neddemming av areal. Alt. A vil medføre behov for linjebygging for framføring av anleggs kraft til påhugg. Masse fra 600 m tunnel vil bli deponert ved påhugg. Alt. B vil medføre bygging av 3,5 km anleggsveg og en 3.5 km lang kraftlinje med funksjon både som anleggskraftlinje og permanent linje. Masse fra 1500 m tunnel vil bli deponert ved påhugg ved Slunkajavri, evt brukes til vegbygging. 4.0.2 Hydrologiske endringer Alt. A vil medføre en tørrlegging av elva mellom Roggejavri og Goigijavri. Alt. B vil medføre en delvis tørrlegging av den samme elvestrekningen. 4.0.3 Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold Vanntemperatur Ved at vannet skal gå i tunnel direkte til Slunkajavri, isteden for å følge elva ned til Goigijavri, mister det den kontakten med atmosfæren som elvevannet hadde. Dette fører til noe høyere vintertemperatur, og sannsynligvis litt lavere sommertemperatur ved utløpet i Slunkajavri enn ved det tidligere innløpet til Goigijavri. Videre nedover Sagelvvassdraget vil disse tempera turendringene bli gradvis mindre. Isforhold Elvestrekningen mellom Roggejavri og Goigijavri, som blir prak tisk talt helt tørrlagt, vil ikke kunne få noen isproduksjon. På Roggejavri vil isdekket kunne få sprekker i strandsonen under nedtappingen, særlig der strendene er bratte og/eller sterkt kuperte. Hvis tappingen ikke foregår helt jamt, men med kortere opphold, er det mulighet for oppvatning gjennom sprekkene. Utenfor strandsonen ventes imidlertid ingen merkbare endringer i isforholdene, bortsett fra at noe av det eventuelle overvannet i stransonen kan trekke noe utover. Der driftsvannet slippes ut i Slunkajavri blir det råk, noe mindre enn ved utløpene i Rekvatn og Fjerdevatn. Råkene i de to sistnevnte innsjøene ventes ikke å bli større ved at Roggejavri kraftstasjon kommer i drift. 4.1 Naturvern Verdiendring av vassdraget Prosjektet vil ikke medføre endringer i vassdragets type- eller referanseverdi. 36 Konfliktområder En ut byggi ng vil medføre av elva mellom Roggej avr i og Goigijavri vil få s t erkt redusert vannføring. Det t e vil få konsekvenser for de bo taniske interesser som finnes her. Alterna tiv B vil medfø re forringelse av bjørkeskogslokaliteten og høgs t audevege tas j onen øst for Slunkajavri . Positi ve effek t e r Ingen . Kompens asjons t i l t ak Ved alt . A kan bestemmel ser om minstevassføring i elva me l l om Rogge j avr i og Goi gijavr i r eduse r e konfliktene med de botaniske i nt e r es s ene i om rådet ved elva . 4 .2 Fril uf t sli v Verdiendring Utbyggi ngen s om f or begge alternativer innebær er en senking av Roggejavri med 15 m vil medføre at opp level sesverdiene i område t r edus e res vesentli g . I tillegg vil konsekvensene for f isk i vatnet bli s tor e med en tilsvarende reduksjon i områdets verdi for f r i l uf t s l i ve t. Konfliktomr åder De negati ve kons ekvensene for ør re tbes t anden i Roggej avri vil bli stor e . Fi skeinte r es sene er av stor betydning f or fri lufts livet i område t, og vatnet e r de r f or kon f l i kt område. Pga sprek kedannel s e r i i s en ved nedt appi ng . vi l ferdsel ove r / på Rogge javri bli vanskel i g om vinteren . Posit ive effekt e r I ngen . Kompensasjonst ilt ak Ingen. Vurderi ng Pr osjek t et vil medføre en be t yde l ig r ed uks j on i omr ådets opp levelsesverdier. Nedtappi ngen av Rogge javri med 15 m vil få s tore konsekvense r for fiskebestanden og r edusere mul i gheten f or utøvels e av f r i l uf t s akt ivi t e t er. 4.3 Vilt og j ak t Særlig berørte områder En utbygging av Roggejavri vil i kke redusere området s verdi for vi ltet. Det e r i kke kjent at j erv har t r ekkvei over vat net vi nt e rs t id . Kompensasjons til t ak I nge n t ilt ak er ak tuel le . Verdiendring for området En utbyggi ng s om ski s s e rt vi l i kke medf øre størr e verdi endringe r f or området. 37 4.4 Fisk og fiske Konfliktområder En senking av Roggejavri med 15 m vil medføre at oppvekstområd• ene i vatnet ødelegges. Produksjonsmulighetene for fisk i vatnet vil derfor bli sterkt redusert som en følge av reguleringen. Kompensasjonstiltak Ingen. Verdiendring Prosjektet vil ikke endre forholdene for fisk og fiske i de nedenforliggende vatn i vassdraget som allerede er berørt av kraftutbygging, men Roggejavre vil etter utbyggingen være svært dårlig egnet til produksjon av fisk. 4.5 Vannforsyning Reguleringen vil være uten betydning for vannforsynings interesser. 4.6 Vern mot forurensning Prosjektet vil ikke medføre endringer i forurensningssituasjonen i vassdraget. 4.7 Kulturminnevern Grunnlag for vurderingen Vurderingen bygger på informantopplysninger og på opplysninger fra SP-prosjektene 725 Fjerdevatn og 730 Vasja. Konfliktområder Alt. A: Senking av Roggejavri (-15 m) vil forringe et landskap med samiske kulturminner, bl.a. offerstein og "ættestup" i sør enden av vatnet. Kraftlinje og tipper vil kunne skade kultur minner. Sterkt redusert vannføring i elva mellom Roggejavri og Goigijavri vil virke negativt på landskap med kulturminner fra reindrift. Alt. B: Samme konsekvenser som for alt. A. I tillegg vil anlegg av kraftstasjon og vei kunne berøre kulturminner. Verdiendring Inngrepene vil medføre forringelse av kulturlandskap. Kultur minner kan bli ødelagt, og kulturhistoriske verdier vil bli re dusert. Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer. 38 4 .8 Jord- og skogbruk I ngen jordbr uks- e l ler s kogbr uksinteresser vi l bli berørt av dett e prosjektet. 4.9 Rei ndr i f t Vassdr age t er mi dt i kjerneområdet til reindr ifta i Hamarøy/ Mø r kva t n r einbeitedistri kt. Al t . B: Overføringen av Roggejavri til Slunkajavri med bygging av kraftstasjon medfør er nedtapping av Roggejavri med 15 m. Det te vil ikke r edus er e beitearealet. men hvilke kons ekvenser dette vil ha f or kval ite t en av beite i område t rundt vanne t er usikkert. Di sse områdene består for de t meste av grasheier med gode be i t er. Akti viteten i området under r eguleri ngs arbei de t gjør a t område t mi dl er t i di g vi l vær e ubrukbart. Vei en r undt Slunkajavr i vi l berøre det oppsatte reingjerdet. Dette ble bygd som en kompensas j ons ett er r egu l eringen av Sl unkajavri. og den nye veien vil må tte be t y en f lyt ting av dette gj e rdeanl egge t . Alt. A: Overfør i ngen av Roggejavre t il bekkedalen vil være mye mer skånsom fo r r ei ndrift a enn alt. B. Det forutsettes at det ikke bygges vei r undt Sl unka j avr i . Flytteveien mellom Slunka j avri og Roggejavri vi l heller i kke bli ber ørt i nevneverdig grad . 4 .1 0 Flom- og erosjonssikring En utbygging vil ikke medføre konsekvenser vedr. dette tema . 4 . 11 Tr anspor t Kapi t l e t ut går . 4.12 Regi onal økonomi Det er i kke gjor t spes iel l e vurderinger av regionaløkonomiske virkni nger for dette prosjektet på grunn av dets beskjedne s t ørre lse. Gener e l t er vurderingene av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter behe f t e t med usikkerhet. Det te skyl des i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt f or ber egningene. endrer seg over t i d på en lite for ut s i gbar må t e. Usikke r het en i beregni ngene er vanskelig å anslå. men den er vanligvi s størst fo r små prosjekter. De t er derfor ikke gj or t s pesielle regionaløkonomiske vurderinger fo r prosjekter med en produksjon som er mindre enn 15-20 GWh . 39 5. OPPS~RING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet Prosjektområdet ligger i Hamarøy og Tysfjord kommuner. Utbyggingsplanene foreligger i to alternativer. Alt. A innebærer en senkning av Roggejavri med 15 m. Dette vil forbedre kraftverksøkonomien i de nedenforliggende kraftverk ved at magasinkapasiteten økes med 22 mill m3• Ved gjennomføring av alt. B vil fallet mellom Roggejavri og Slunkajavri utnyttes i Roggejavri kraftverk på østsiden av Slunkajavri. En senkning av Roggejavri med 15 m vil gi en be regnet produksjon på 8 GWh, hvorav 87,5 %som vinterproduksjon. Kostnadene er for alt. A beregnet til 11 mill kr, og 41 mill kr for alt. B (5,13 kr/kWh). Kostnadene pr. kWh blir for dette alternativet kr. 3,81 når verdien av sommerkraft konvertert til vinterkraft inkluderes. 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging Konsekvenser for areal, hydrologiske forhold, vanntemperatur og isforhold Ingen av alternativene vil medføre neddemming av areal. Øvrige arealkonsekvenser vil bli små. Prosjektet vil medføre tørrlegging av elva mellom Roggejavri og Goigijavri ved gjennomføring av alt. B, mens alt. A vil resul tere i at denne elvestrekningen tørrlegges over en kortere strekning. Vannet fra Roggejavri kan bli noe varmere om vinteren og mulig ens litt kaldere om sommeren ved å gå i tunnel til Slunkajavri istedenfor å følge elveleiet til Goigijavri. Isdekket på Roggejavri kan få sprekker i strandsonen, og mulig ens oppvatning i disse. Det blir råk ved utløpet fra den plan lagte kraftstasjonen i Slunkajavri. Naturvern Berggrunnen i området er rik. De botaniske forhold gjenspeiler dette. Frodige utforminger av vegetasjonen finnes i solekspo nerte helninger der det er kalk i grunnen. Løsmasseavsetninger er det lite av i området, med unntak av større mengder fin materiale avsatt i Roggejavrgohpi. Disse har fulgt smeltevannet fra breene ovenfor, og denne prosessen pågår stadig. Prosjektet vil alt i alt medføre små konsekvenser for naturvern interessene. Konfliktene er knyttet til frodige botaniske fore komster av stor lokal verdi. 40 Friluftsliv Roggejavres nedbørfelt er, i motsetning til de nedenforliggende partier i vassdraget, relativt uberørt av inngrep. Landskaps kvalitetene er som gjennomsnittet for regionen. Dagens bruk er for det meste knyttet til utøvelse av jakt og fiske. Prosjektet vil redusere opplevelsesverdiene i området, og produksjonsgrunn laget for fisk vil bli sterkt redusert, med konsekvenser for friluftslivet. Vilt og jakt Hele prosjektområdet ligger over skoggrensa, og antall arter i området er derfor begrenset. Jerv, fjell- og lirype er de arter som er best representert i området. Utbyggingen vil ikke medføre store forandringer i områdets verdi for viltet eller for utøvel sen av jakt. Fisk og fiske Det er idag en ørretbestand i Roggejavri. Prosjektet vil medføre at oppvekstområdene i vatnet ødelegges, og produksjonen vil bli sterkt redusert. Vannforsyning Ingen vannforsyningsinteresser vil bli berørt av utbyggingen. Vern mot forurensning Prosjektet vil ikke ha noen innvirkning på forurensningssitua sjonen i vassdraget. Kulturminnevern Det aktuelle området og tilgrensende områder i øst har en mang foldig kulturminnebestand med minner etter ulike samiske tilpas ningsformer - gammel kystsamebosetning, veidekultur, reinnomadi sme og fast bosetning langs fjorden. Kulturminner og kulturland skap har høy kulturhistorisk verdi og identitetsverdi og er ledd i levende kultur. Enkelte av kulturminnene er sjeldne, som offersteinen og "ættestupet" ved Roggejavri. Langs Sagelva finnes verdifull gårdsbebyggelse knyttet til dølabosetting. Heiddijokkaområdet utgjør sammen med resten av indre Hellemo fjord et av få områder i Norge som bare har vært brukt av samer. Inngrepene vil forringe kulturlandskap og vil kunne skade kul turminner. Sjeldne kulturminner vil bli indirekte berørt. Jord- og skogbruk Ingen jordbruks- eller skogbruksinteresser vil bli berørt av dette prosjektet. Reindrift Utbyggingsområdet ligger i 37 Mørkvatn og 38 Hellerno reinbeite distrikt og brukes som vår-, sommer- og høstbeite av reindrifts utøvere i Hamarøy/Mørkvatn reinbeitedistrikt som består av 7 driftsenheter med tilsammen ca 1500 rein. 41 Utbyggingen vil ikke medføre neddemming av beiteland. Alt. A vil ha små negative konsekvenser for reindrifta. Alt. B kan forringe gode grasbeiter rundt Roggejavri, og veien rundt nordenden av Slunkajavri vil gjøre et gjerdeanlegg som befinner seg her ubru kelig. Forstyrrelser, særlig i anleggsperioden, vil være uheldig for reindrifta i området. Flom- og erosjonssikring Utbygging vil ikke medføre konsekvenser vedr. dette tema. Regional økonomi En utbygging av kraftprosjekter som har en produksjon på under 15 GWh, vil normalt få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Det er derfor ikke gjort spesielle vurderinger av disse forhold for dette utbyggingsprosjektet. OMRADEKLASSIRSERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amk!tPlan DATAGRUNNLAG Prosjekt: Roggej avr i Alternativ: A Vassdrag: 725 Sagelvvass draget Fylke(r): Nordland Kommune(r):Hamarøy, Tysfj ord Maks. ytelse (MW): Spesifikk kostnad (kr./kWh): Midlere årsproduksjon (GWh/år): Kostnadsklasse: I Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag Naturvern X små neg. B Friluftsliv XX midd. neg. B Vilt X små neg. C Fisk xx store neg. B i Vannforsyning ingen B ~ Vern mot forurensning ingen B " Kulturminnevern mi.dd, neg. C ti Jord- og skogbruk ingen C små neg. B/C fi Flom- og erosjonssikring ingen D Transport ------ Is og vanntemperatur B Klima ------ Regionaløkonomi Det er for dette prosjektet ikke gjort vurderinger av regionaløkonomiske virkninger. 1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ••• Høy verdi naturvern og.friluftsliv. Middels verdi Liten/ingen verdi , 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for:tlere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE ELLER ~,'\ MEGE I NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS SMA KONSEKVENSER SMÅ MIDDElS STORE STORE I I NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. OMRADEKlASSIFISERING, FORElØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING . )amleztplan DATAGRUNNLAG Prosjekt: Rogge javr i Alternativ: B Vassdrag : 725 Sagel v - v a s s d r a get Fylke(r): Nordland Kom mu ne(r): Hama røy, Tys fjord M aks. ytelse (MW): 2,3 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 5 , 13/3,81* Midlere årsproduksjon (GWh/ år): 8,0 Kost nadsk lasse: V Brukerinte resse/ tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Date- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag Naturvern X små neg . B * Inkl. sarmer- ~.u.~ ~v..v . Friluftsliv XX midd. neg. B til vi nt er - kraft. Vilt X små neg . C Fisk XX store neg. B Vann forsyning ingen B Vern mo t fo rur ensning i ng e n B Kult urmi nnevern XXX midd. neg . C J ord - og sko gbruk m ingen C Reindrift XXX midd. neg . B/C ------Horn - og erosjonssikring ingen D 1---- . Transport ------, ------Is og vanntem peratur små neg. B .-• % Klima ------Regionsløkonomi De t er for dette prosjektet ikke g jort vurderinger a v regionaløkonomiske v i r k n i ng e r . 1 Om rådets verdi før utbygging: Angi r en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengi g av prosjektet. En slik prosjektuavheng ig områdevurdering .... Meget høy verdi er et nødvendig ut gangspunkt for konsekvensvurderingen for fle re interesser. f.eks. ••• Høy verd i naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/i ngen verdi e--- 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse kon sekvensvurd eringene er fo reløpige og basert på en vurder ing av:pro sjektet isolert. Konsekve nsvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjekt et vurderes sam men med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkke l blir brukt: INGEN POSITIVE EllER MEG"! NEGATIVE MEGET STOR( SJOfl E MIDDElS SMA KONSEKVENSER SMÅ M IDDElS STORE STORE I I I I I I I I I • NEGATIVE KON SEKVENSER POSITIVE KONSEK VENSER • 1----. 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøk kel blir brukt: A: Meget godt. B: Godl. C: Mi ddels. O: M indre t ilfredsst illende. 6. KILDER Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene): Is- og vanntemperatur: Overingeniør Knut Wold NVE-Vassdragsdirektoratet Hydrologisk avdeling Naturvern, Friluftsliv, Vilt og jakt, Fisk og fiske, Vannforsyning, Forurensning: Konsulent Steinar Pettersen Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen Kulturminnevern: Førsteantikvar Even Gaukstad Riksantikvaren Jord- og skogbruk: Herredsskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten Reindrift: Reindriftsagronom Harald Rundhaug Reindriftskontoret i Nordlmld Flom- og erosjonssikring: Overingeniør Ingvar øvereng NVE-Vassdragsdirektoratet Forbygningsavdelingens Nord-Norgekontor Kap.3: Ødegaard & Grøner AlS Trondheim Noen vanlig brukte faguttrykk B~top Naturgeografisk region Levested. Relativt velavgrenset område med En inndeling av landet i regioner og under . forhold som passer visse planter og dyr. regioner ut fra naturforholdene, hovedsaklig Bonitet bygd på vegetasjon, men også på geologi, Kvaliteten et jordareal har som voksested klima, jordsmonn og dyreliv. (i jord- og skogbruk). Referanseområde Diversitet, mangfold Naturområde som er lite påvirka av inngrep og Variasjonsrikdom i oppbygning og funksjon i et derfor kan brukes som sammenliknings økosystem. grunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes tor inngrep. Fornminner Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder Resipient (før 1537). Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk, industri m.m. Resipienten kan være mer eller Geomorfologi mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller Læren om formene på jordoverflata, deres et landområde. opprinnelse og utvikling. Sarr Hydrologi Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og strømmende vann. fordeling) og dets kjemiske og fysiske egen skaper m.m. SEFRAK-registering En registrering av kulturminner fra nyere tid, Isgan9 hittil for det meste hus. Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover vassdraget. Typeområde, representativt område Område som er typisk (representativt) for en Kjøving natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l. Isdanneise i underkjølt, strømmende vann. ØK-registrering Kvarteergeologi Registrering (ennå ikke fullstendig) av kultur Læren om avsetninger på og utforming av minner fra forhistorisk tid og middelalder i jordas overflate under og etter de siste forbindelse med det økonomiske kartverket. istidene. Økosystem Limnologi Samlingen av plante- og dyresamfunn og det Læren om fysiske, kjemiske og biologiske uorganiske miljøet de lever i - innen et forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder. avgrenset område. Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Er inndelt i midlere vinterproduksjon (1/10-30/4 Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste og midlere sommerproduksjon (1/5-30/9). regulerte vannstand (LRV) og naturlig Brukstid vannstand (NV). Midlere årsproduksjon (kWh) dividert med Magasinprosent kraftstasjonens maksimale effekt (kW). Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp. Enheter Midlere bruttofall Effekt: 1 MW = 1000 kW Midlere fallhøyde fra magasin til turbin regnet Energi: 1 GWh = 1 million kWh fra HRV. Kostnadsklasser Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i Midlere nettofall øre pr. kWh midlere årsproduksjon. I Samlet Midlere bruttofall redusert med totalt midlere Plan brukes tall pr. 1/11982. Prosjektene kan falltap. deles inn i fem kostnadsklasser. Prosjekter i klasse IVer ikke med i Samlet Plan. Midlere energiekvivalent 3 Midlere spesifikk produksjon (kWh/m ) I 0-117 øre/kWh bestemt av midlere nettofall og kraft liA 117-156 øre/kWh stasjonens virkningsgrad. IIB 156-195 øre/kWh III 195-273 øre/kWh Midlere vlnter- og sommerproduksjon års-, IV Mer enn 273 øre/kWh Midlere årsproduksjon er produksjonen et kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VASSDRAGSRAPPORT FOR ROGGEJAVRI ISBN 82-7243-729-5 MIIJøuerndepartemetet 1989