Innst. 68 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Dokument 8:116 S (2015–2016)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- listisk Venstreparti, , komiteen om Representantforslag frå stortingsre- viser til representantforslaget «om å sikra alle elevar presentantane , Liv Signe Navar- i grunnskulen rett til opplæring på hovudmålet sitt». sete, , , Geir K o m i t e e n viser til Språkmeldinga, St.meld. nr. Sigbjørn Toskedal og Audun Lysbakken om å 35 (2007–2008), der det understrekes at det er et sikra alle elevar i grunnskulen rett til opplæring overordnet mål i språkpolitikken å sikre det norske på hovudmålet sitt språket, bokmål og nynorsk, sin posisjon som et full- verdig samfunnsbærende språk i Norge. K o m i t e e n understreker at å sikre at nynorsk, som det minst brukte skriftspråket, har gode rammevilkår i grunn- Til Stortinget skolen er en viktig politisk oppgave. K o m i t e e n viser til at dagens ordning etter opp- læringsloven § 2-5 innebærer at når minst ti elever på Sammendrag et av klassetrinnene 1–7 i en kommune ønsker skrift- I dokumentet fremmes følgende forslag: lig opplæring på et annet hovedmål enn det kommu- nen har vedtatt som hovedmål ved den enkelte skole, har de rett til å tilhøre en egen målformgruppe. Ret- «Stortinget ber regjeringa utreie ei endring av ten gjelder så lenge det er minst 6 elever igjen i denne opplæringslova § 2-5 og andre moglege tiltak som gruppen. K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne kan sikra elevar på ungdomsskulen rett til opplæring foreslår at denne ordningen bør utvides til å gjelde på hovudmålet og rett til å høyre til ei eiga målform- alle 13 klassetrinn i grunnskolen. gruppe, og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.» K o m i t e e n viser til at Noregs Mållag har regnet ut at det er om lag 46 kommuner i Norge i dag med ungdomsskoler der tallet på nynorskelever er så stort at de etter loven ville ha rett til å gå i en egen elev- Komiteens merknader gruppe om dagens ordning også gjaldt 8.–10. klasse. Komiteen, medlemmene fra Arbei- K o m i t e e n viser videre til den såkalte Odda- derpartiet, Christian Tynning Bjørnø, modellen, der kommunen sikrer at de som har hatt lederen , Martin Henriksen, opplæring i nynorsk i barneskolen, får fortsette med Tone Merete Sønsterud og Marianne dette på ungdomsskolen ved å ha egne bokmålsklas- Aasen, fra Høyre, , ser og egne nynorskklasser. K o m i t e e n viser til at , Kent overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen Gudmundsen og , fra er en overgang der det ofte skjer et språkskifte, og at Fremskrittspartiet, Lill Harriet erfaringene fra Odda tyder på at muligheten til å Sandaune og , fra Kris- velge nynorsk undervisning også i ungdomsskolen telig Folkeparti, , fra kan redusere dette språkbyttet. Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, K o m i t e e n viser til at kunnskapsministeren, i fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosia- sin vurdering 14. oktober 2016 av representantforsla- 2 Innst. 68 S – 2016–2017 get, forsvarer dagens regelverk og anser at det må skolene vi besøkte, bruker konsekvent nynorsk i være opp til den enkelte kommune å avgjøre om den undervisningen også i andre fag enn norsk. Utover dette er undervisningen, det vil si tavleundervisning vil utvide dagens ordning i barneskolen til også å og utdelt materiale, på bokmål. Inntrykket er at gjelde i ungdomsskolen. K o m i t e e n merker seg at lærere i andre fag enn norsk har liten oversikt over regjeringen vil utrede behovet og kostnadene ved å hvem som er nynorskelever.» innføre en ordning som tilsvarer Odda-modellen, nasjonalt i løpet av våren 2017. F l e r t a l l e t mener disse funnene understreker K o m i t e e n viser for øvrig til representantfor- hvor viktig det er at elevenes rettigheter styrkes, og slaget og fremmer følgende forslag: at elevenes rett til å gå i egne målformgrupper utvi- des til hele grunnopplæringen. «Stortinget ber regjeringen utrede en endring av F l e r t a l l e t viser til GSI-statistikk som viser opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan andelen språkskifte blant elevene gjennom skolelø- sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på pet. I Telemark skjer det største frafallet i løpet av hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målform- grunnskolen. Blant elevene som startet på 1. trinn i gruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet Telemark høsten 2001, var 17 pst. nynorskelever. måte.» Ved starten av 10. trinn høsten 2010 var andelen falt til 9 pst., og på videregående våren 2013 var den 6 Komiteens flertall, medlemmene fra pst. Det betyr at andelen nynorskelever falt med nær Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, 8 prosentpoeng i løpet av grunnskolen. I de andre fyl- Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk kene, inkludert Møre og Romsdal, ser en et frafall i Ve n s t r e p a r t i , er bekymret over frafallet i andel andel nynorskelever både i løpet av grunnskolen og nynorskbrukere i de såkalte randsonene for nynorsk, ved oppstart eller i løpet av videregående skole. Sogn det vil si fylkene Hedmark, Oppland, Telemark, og Fjordane er det eneste fylket som ikke har en nev- Agder-fylkene, Rogaland og . Det som neverdig reduksjon i andel nynorskelever i løpet av kjennetegner disse områdene, er at det er en andel grunnskolen (-1 prosentpoeng), selv om andelen elever som går på barneskole med nynorsk som nynorskelever på videregående skole er lavere også undervisningsmål, men som skifter til bokmål når de her. begynner på ungdomsskolen eller en videregående skole som ligger i lokale sentra der bokmål er det vanlige skriftspråket, eller der bokmålsbrukere er i flertall. F l e r t a l l e t viser til undersøkelsen fra PROBA Samfunnsanalyse (Rapport 2014 – 07), der elevene blant annet kan fortelle at de møter mindre og mindre nynorsk utover i skoleløpet. Med dette følger at de påvirkes mer og mer av bokmål, både i dialekt og når de skriver. Overgangen fra ren nynorskskole til en blandet skole ser ut til å virke forsterkende på denne prosessen. F l e r t a l l e t viser videre til at elevene som har holdt på nynorsk som hovedmål, opplever utfordrin- ger knyttet til å skrive godt nynorsk når det meste de leser, er bokmålstekster. Rapporten fra PROBA Sam- funnsanalyse viser at blant elevene som hadde byttet til bokmål, var det få eller ingen som trodde de kom til å bytte tilbake til nynorsk. At nynorskens stilling i undervisningen er pres- set, viser dette utdraget fra rapporten:

«Elevene møter lite nynorsk på skolen. På ung- domsskolen prøver norsklærerne å gi inntil halvpar- ten av all tavleundervisning og utdelt materiale på nynorsk. På de videregående skolene vi besøkte er det ulikt hvor mye nynorsk norsklærerne inkluderer i timene sine. I noen tilfeller møter elevene bare nynorsk som sidemålsundervisning (også elever som har nynorsk som hovedmål). Enkelte lærere som selv har nynorsk som hovedmål, et par på hver av de tre Innst. 68 S – 2016–2017 3

Komiteens tilråding hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målform- gruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet Komiteen har for øvrig ingen merknader, måte. viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende II vedtak: Dokument 8:116 S (2015–2016) – Representant- forslag fra stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, I , Magne Rommetveit, Terje Breivik, Geir Sigbjørn Toskedal og Audun Lysbak- Stortinget ber regjeringen utrede en endring av ken om å sikra alle elevar i grunnskulen rett til opp- opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan læring på hovudmålet sitt – vedlegges protokollen. sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 15. november 2016

Trond Giske Anders Tyvand leder ordfører Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon