I Ei norsk· bygd gjennom 4-5 tusen år

, , Av skoleinspektør H. N. Osnes

UTGITT AV HISTORIELAG

I t

~=~

I KOMMISJON F. BRUNS BOKHANDELS FOH.LAG 1953 FORORD Strinda med Lade som det gamle sentrum er ei bygd som er rik på historiske minner. Mangt av det som skjedde her, har fått en brei plass i landets historie. I dette lille arheid er det særlig lagt vekt på å få fram trekk fra folkelivet og kulturgangen , l, Itos folket. Dette kan sjølvsagt ikke skje uten å ta med kultur­ trekk som gjelder heile landet. I vår travle tid tenker vi lite over det store arheid som er utført av de eldre slektene. Det var likevel de som la grunnen under våre føtter. Hvor sto vi i dag uten det fedrene har hygd opp. Det er lang veg mellom tyrispika og den elektriske lampe, en hratt ,og tung veg! Vi må gi Ivar Aasen rett når han sier: Lat oss ikkje forfedrene gløyma Ullder alt det me venda og snu! For dei gav oss ein arv til å gøyma.

Han er .~tørreenn mang vil tru.

Formannen i landslaget for Bygde- og Byhistorie dr. philos. Lars Reinton har lest igjennom manuskriptet til denne hoka, og

han 6kri~erm. a.: "Lat meg fyrst seia at eg finn ideen å levandegjera og kon­ kretisera Noregssoga med heimbygda som ein kjerne er mykje god. Det skulle vera serlig takksamt når ein har med ei hygd som Strinda å gjera, som har slikt sentralt lægje i det gamle bentraIe landskapet Trøndelag. Der kan ein få med mykje di­ l'ekte knytt til bygda,.. -- "Boka vil kunne ble ei framifra hjelpebok i historieundervisninga i skulen,.. Boka kommer ut i samråd med Strinda lærerlag,

5 Si~urdD.bl & Co • Boktrykkeri • Trondbeim Langsomt ble landet vårt fget med grøde av hav og jord, og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.

(l\"ordahl Gri~g) INIVHOLD

side Forord ...... 5

Strinda fylke·- Strinda ll~:':'c:l...... 7 Geologi ...... 9 De fj'Jfste menne.ker i Strinda ...... Il FI'a hedenskap til kristendom ...... 19 STRINDA Det gamle hondesamfunn lages om ...... 24- Strinda fylke - Strinda herred. Borgerkrigene ...... 25 Rettsstellet ...... 32 Det har bodd folk i landet vårt gjennom flere tusen år, men Økonomiske kår ...... 34 elet tok lange tider fØr menneskene i det vidstrakte landet kunne danne statssamfunn fØrerskap høvding eller små• FI'a reformasjonen til eneveldet ...... 36 under aven konge. Ennå lenger tid gikk det fØr slike små samfunn ble kjent Eneveldet . . • ...... 38 ute mellom eldre kultursamfunn. Heinene som budde ved Mjøsa, Armfeldts hær i Strinda ...... 38 er kjent så tidlig som kring 100 e. Kr. Langt senere møter vi Boligforhold ...... 41 horder i HQrdaland og trønder i Trøndelag. Trøndernes stats­ Helsestellet ...... 44 samfunn er kjent fra omlag 700 e. Kl'. og var da ordnet i åtte Kirkelige forhold ...... '16 fylker, fire i Inn-Trøndelag og fire i Ut-Trøndelag. Gjennom Undervisning og skoleforhold ...... 48 flere hundre år hadde det da gått for seg en ordning av disse samfunn. Fram til folkestyre ...... 58 Det minste fylket i Ut-Trøndelag y~!,_Stril1

7 7 1Mettm* trtnn 7te 7 $ mrsen $ er F

Lade var sentrum for Strindafylket. Der sto fylkeshovet, og ved enkelte høve kunne folk fra heile Ut-TrØndelag komme sam­ men til offerfester der. Da kristendommen ble innført, fikk Lade fylkeskirka, og heile fylket var da trulig ett prestegjeld. Men

det ble etter hvert bygd flere kirker, og ved år 1250 var Leksvik~ Frosta og Åsen skilt ut. Malvik var sammen med Strinda til 1892. Til 1846 var grense mellom Strinda og hyen, og i Ila var grensa fastsatt ved en skanse som vi ennå ser deler av. I 18-16 ble Bakklandet og Ila lagt under byen. Etter den tid har byen ;fått deler av Strinda i 1863, i 1893 og sist fra l. jan. 1952.

Geologi.

'~, Når en på Byås-sida f. eks. graver en brønn, må en fØrst "-'" gjennom et lag matjord, så kommer en til et lag leire og når Sh endelig ned til det harde fjellet som her ofte er grunnfjell. Dette fjellet er svært gammelt. En rekner nå med 400 millioner år. Leirlaget som på somme plasser i Strinda kan være flere i3 meter tjukt, er blitt til i ei tid da sjøen gikk inn over heile O ~ Strinda, og Gråkallen og fjella ved var øyer i havet. Storisen lå den gang over landet vårt og over stordelen av Eu­ ropa. Isen som aldri ligger heilt rolig, men siger nedover mot havet, tok med seg stein og slipte opp fjellet og laga steinstØv som la seg på havbotnen. Det er dette steinstøvet som vi nå finner som leire. - Det har vært minst tre slike isperiodel' i landet vårt, og mellom de periodene var det mildere værtyper. Isen grov ut daler, og dersom dalene i nedre ende ble av­ stepgt, ble det innsjø eller vatn. Jonsvatnet er gravd ut av is­ hreen på denne måten, ja sjØlv Trondheimsfjorden er gravd ut av breen som til slutt ble pressa ut gjennom ei djup renne ved . Da breen trakk seg tilbake for siste gang, og trykket over landet minka, steig landet litt etter litt, og det som hadde vært havbotn, ble da fast land. I dette tørrlagte leirlandet var det planter som greidde å leve så som vi ser leirfivelen eller hestehoven klarer det i dag. Andre­ gras- og treplanter kom etter. Gjennom flere tusen år har så .. - •

planteveksten greidd å lage det mat jordlaget som VI nå spar i, og som det vokser så godt i. Fjella på Jonsvatnet er for det meste av annet slag enn pil Byås-sida. De er laget av leire. Under sterkt trykk hle det stein e]]er herg av denne leira. Slikt herg hlir kalt sedimentært i mot­ •• : : : : • : .: : -: •• : • :. : • : " :. ',: :. : .: o' : 'o ...... ,'. '.' :. "etning til grunnfjellet. - Vi ser at singel av slik steiu hlir til ... ' .. ' '::::: ::: : : : : : : 12' leire igjen når den hlir våt og vi tråkker i den. - Fjellslag av denne sorten er mye yngere enn grunnfjellet. TJl .... ::lo )I :::I Q o.- '" ;:l De første mennesker i Strinda. ~ ~ e. ~ .... l> ;t< Etter den kalde og dØde istid var det plantene som måtte ....'" • ~ ...'" .... ]lære det første liv inn over landet. De hredte seg og vokste ~ '".... to, gjennom tidene, og skogen kom. Særlig hle det en rik framgang s.: ~ ?' Q'j da klimaet for en fem tusen år sia hle varmere. En kan rekne ~ en...... med at stoJ:e deler av Strinda hle dekket aven mektig skog. ... 11> ~ I';' Dyr og mennesker kom. Redskaper og våpen som er funnet, .... '" viser at her I~'arvært fast bosetting i Strinda for 4-5 tusen år o <: sia. Tida fra 2500 til 1500 f. Kr. er gjerne kalt den yngre stein­ ...'" alder. Men her ferdedes nok mennesker lenge før den tid. Funn ;,- ~ <: etter bosteder som er gjort på kyststrekningen fra Finnmark og ..'" sØrover til Møre, viser at det i meget lang tid levde folk langs +-o ... kysten og på øyene. De levde av fiske og fangst. De er visstnok ~ I';' kommet nordfra i spredte flokker ennå mens isen lå over store ....'" deler e.v landet - kankje en 8 til 9 tusen år f. Kr. (*. Det er :::I 'Cl gjort funn også inne ved Trondheimsfjorden fra denne tidbol. o.- ...'" ken, og en kan med noen sikkerhet gå ut fra at her på den tid var ;,- Il:> folk som søkte sin næring også langs strendene i Strinda. Men <: .. --::.'" sjøen slo den gang atskillig høyere enn nå, så de lavere liggende deler av Strinda var da bavbunn. Noen kulturframgang kunne det ikke bli mellom disse men­ nesker - veidefolket. Anderledes ble det da folk ut i den yngre steinalder ble bofaste og tok til å dyrke jorda. De spadde opp små åkrer og sådde bygg som er det eldste kornslaget her. Dyr

.) Anders Nummedal: Fopnakulturen. Il ut

dt:

og

13

veve UPI'­

lyng,

gå

'gård,,• skulle

mangc samles

tok

oldfunn på

kvinner

til

må jernalder.

på

opphetinl!

lauv,

nye

måtte

noe

måtte

Vi vevd

håde

redskaper

Smedhandvcl'­

framtidsveger.

ris,

Eldre

Kristus,

sterk

dctte

bundct .

hle

for

uten

nye ble

~t. og

etter

år

Ved

våpen,

Kvinnene

tilhakegang

/2

vinterfor

I tøyet klær

Det

sterkt

åpnc

og

nytt,

Bronsealderen. og til

menneskene.

med

og

av: hle myrmalmen.

-

lagde

Lade,

hundre

st.

noe

tid tid

for

lite

fra

3

hrukt myrmalm.

hundreåret

Folk

krøterpass.

2/

vadmål.

denne

i

var

vinteren,

flere

det

-

handtein,

og smeder

var

av

av

gamle

lag

Lade.

nå om

Leirkar

var

og

vanskelig

med Dette

på den

fra

jern

livsvilkåra

skinn

hus går vinterfor.

var

myrene et

de

ar-

Høy

dyktige det

.ut,

{or

om

den som og

i ha

Båt• am

land

ble svært

store, hjalp Det

ut husbygging var og

og

en på

Gardene

på Flintdolk

strid

spann

folk

og

som nytteting. var

brukbart

skape

ble

måtte

tidholken,

komme

å

var

mange.

opp,

Skipsseila få

Vadmål fortelle

en på

skipene

værlag.

Ulla

å

sommeren. utover,

lære

til Det

hork

slags

fram.

}<'eet

de

sterkt

det arheid

var

å

finne

denne kan

ble

til

kom om og

at et

å

fordi I menn.

arheidene

bodde

skipsbygging

sjø

for

kaldere

t,ar inn fra \'admål. som mater.

ol' ket arbeid. til kunne stadgogn. mange komme

Det

l,eidstid var

de vokste

og dem tid, III og og viktig

...

'

\

l

-~-~~~------

el

av

og

en

det \'ar

Kr.

nok

elva

kUIl­

kost­ gode

i

greie

~Flint

av

!\tein­ f. trulig

er ~-----~-----~

denne

våpen, våpen.

og

i steinøk­

og hle Der

var

Det flintollyk­

fnnnet

500

Ladehalv·

kniver

og

horn

som

dyra

som

og

alllhe avløst

økser.

til fordi

smykker

av

de

sjøen er

På

stein

8teinalder, små tinn,

i

og

landet

og oppfinnergletie.

hlir

500

og av

og

og

til

og

~iil.

laget tida

red!ikapcr.

jemalder.

men

visstnok hronsen

[Il', Yngre

redskaper

hmkt.

mennesk,me,

-

gravrøyser

handtak

vilt, køller

av,

opp

i tida

slipesteiner

de

omlag]

sl.

kopper

for eldre

Men

2000

3 de

kleberstein

kunne denne

mest

steiner, 1/

av

lite fra redskaper

opp bronsealderen,

framgang

kom

funuet dyr hrukhare

den

fikk

denne

Av

og fikk

fra

det cr omlag

satt

matnyttig

gang, hli

Tida kalt

i

( I

nytte I

hruksgjenstandcr hØvelige har, piler. var Pilespisser, framlcis slag hronse tidholken. øya ker ne arheid, el' legering Strinda. hører ser

var

Rønningen.

den

hle

kommer

steinslag vært

på

Kr.

geit

hal'

skogen f.

rådde

og

8lipte I

Solscthaug, Trøa,

som

500

de som

sau

steinalder

fra fra

forskjellige året.

kli,

som

klima

Av

Yngre

heile

omkring -

klimaet

Slipestein

hund,

!-L

fisk.

ute

skifcr

Skafthul"ks Fra

varme

'3

2 v

A Illilde ~eg ~om var

og

]2 ~--

Jernaldertida, særlig fra det 4. til 5. hundreilret e. Kr., var ei framgangsrik tid. Mange gravfunn og andre funn, særlitr fm

t.adehalvøya, kan fortelle onl 1::1 det. Fra den senere del av Spydd spiss Ira Lade, 2/ 3 st. - Eldre jernalder. jernalderen og inn i vikinge. tida har en gardsnavn som en. il vm ne rikdom. Her er garder i Strinda som må være !lygel i der på land, set og stad. Sund. tida fra Kristi fødsel og fram til omlag 500 e. Kr. Den el/I~te land går nok inn her. Brom. • er trulig Lade. Blant de el/Iste slad og Brøset er litt senere garclsnavna reknet· en de ,,0111 navn fra denne tidbolken. En har endt på «vin» (Ileiteland, rekke andre garder må være eng). Her har vi gardene ryddet og hygd i Strinda i den. Være på Ranheim og Digre i ne tid, og gamle ættegarder Bratsherg. V i har videre navn Ille delt opp. Ved utgangen av som ender på heim som kan vikingetida var Strinda hlitt være nesten like gamle. Her ei folkerik hygd, og de fleste nevnet· vi Ranem, Solem, av de stalll!!:arder vi har i datr ~ .." Hoem og Silll. Garder :"0111 må være ryddet alt da. Heq!; og en storgard Vik p.t Vikingetida som varte fra HanheiIll har nok like høg på lag BOO til ] 000, er ei lite Økseblad fra Veisletta. 1/ 3 st. alder. ærerik tid for landet vårt , y ngre jernalder. De guder som folk holdt men den var lærerik. Det Var seg til på den tid her i Trøn­ eventyrlig spenning ved å komme ut, og der var rikdom o'" ære elclag, var nok Njonl og Fqiy. il vinne. Heime måtte en høye seg for lov og I'ett, ute va~'det De skulle gi fruktharhet og makta som rådde. Fremmed land var som en jaktmark, der tok godt utkomme på sjø og land. en seg Jov til alt. Skil'8hygginga sto i tida ulovel· :svært høgt. Ganhnavn SOllI nunner OlD (lis8e gudet· har vi i Nardo tNjardarhol) og på Bpisen Frøset. Vikingetitla fra BOl) til IOO() var krigstider, Ol! da Sølvspenne fra Amalienhorg. hle krigsguden Tor mest dyr- l/l st. - Yngre jernalder. ka, og så Odin som og",. i liær· lig grad var krigsgud og dessuten allfader og visdolllsgud. Tor!i­ II haug på Byåsen minner om Torsdy,·killga. Ptrlrr fra Veisletta, I Il st .• fra ca. 900 e. Kr.

I·t 15 i

til

17

Lo­

ble

fra

H.l­

gang

som

aUe.

eide

slekt.

opp­

slekta

fra

delte

de

få

for

ombud.,;­

fikk

den

Lade

SOUl

Hårfagre.

det garder

Vestlandet

årllwlIll

mennesker

Opplandene

rett

eller

mektige

(len

gjerne

seg var tok

inn

Lade. skjedde

Fra

JHHlde

navuet

til

kongens

det

kyststrøket

på

hevn

mellom

Han

salle saJllme

ihjel,

Lot

fikk

under

ta

Val"

Selva

hu

Ladehamrene

landet.

over

å

la

gjerne

Han ikke

slått

og

Vikingskip.

samliv

til tidsrekning landet.

betale

Håleggjadenes

Harald

i

skulle heile han

var

ble

også

rådde

han.

innafor

for

seg

til

og

og

hare

det

Ørland

"ar

890).

som tingsamling,

flå

som mot

Snorres

styrer

og

eU1llIet

de På

hørte

men

opp

være

plikt

omkr.

og mann

Etter

ihjel sydover, Lovregler

Han

høgste skipsverftet

seg

hadd~

senn,

det

eks. fri

måte.

ut. .slå

Strindafylket

f.

ferd

Fra

den ha(lde

saU en

om

i

han de

Grjotgardson

Norge.

Trøndelag.

og

og og

av

ei

gardene,

tok Yr­ det

Ha­

Det nå

små• litt det

skul­

annen som av

i'kjedde før inn

til

til

Håkon

Nordmøre.

hadde

Harald. to

og forlikte

var forteller

Strinda-

kunne på

bygd

traff disse

Håkon

Var

budstikka

siu Håkon deres.

k til fram

Skulle

han

utafor

menn

her ..

styringa skip Ørland), kongsgard. Gaudøl.afyl-

og

(Helst som

reiste

Ille

l

at

resten

Do

træl han

mannen hjelpe

styre

Ei

Harald

håret

Snorre kom

loten .iiulen

at rald ne le konger jar d.. 081 ket h,ms rikene (;aul(lalen felte var raM

fikk også og fylket. 872. folk il menn. En

sendte vokste trælen. til reisning

2.

.

VI

de to

og

sør

De til,

lar

Det Det

Kr.

had­

ogsa vad-

elle~

hørte

og

kongs­ klippe

e.

og

de

rike

romm~l

ble

korte måtte

små.

800 Han

Skottland, trenges

. l l land,

sesser.

hytte, .

og

Sjø

lite eller

stolte

kreftene Vikingetida. spenntak-og.­

men ute. og

var

20 -

Frankrike.

et

åre

la

de

seg

omkr.

kysten

føyehg,

den

med

at.

der

en

det

og

med, Harald.

store

hamle, træler.

fra

for l/a

tok

England,

-

fremmed hver

og

å lovt kjemme

hadde

mann

i 6t.

vikingeferdene,

til langtl

het var

heim

til

vinden til

i

skip, og rom

'/7

80

forhold han

ville itler

rodde,

som

og et dro

kalles

Tyskland

gjort

Var

kom

re

og

langskip

Når

med

boende

de

Blustlvollen,

har

et og

mange Stavne, ikke hadde

hle

liv

krigsferder,

side,

fart.

sine

småkonger

Dette ble

fra

lite

Når

på

fra

Strinda

Irland, til

på

ute

på

han

hamle og som

). stor

bygd ynglingeætta

menn seg.·

Vikingene

hver

sagnet var

fra

der.

ei

at og

få

der

norske Sverd

to

ned

ble

ljå

It

Økseblad

øyene,

brukt

ombord

a·

de

unda

heist.

Etter

k

:

ingen

skip,

svenske

(knauer utstyr

ofte

Gyda

o kjennskap

hle av

skipet

Disse

årer

går

åra

mennesker

og

venstre:

ogsa

seg plyndret En

tline den

Trønderne Vi skotske

20

noe

som

Ovenror

landet.

Til

i datter

til

de

kjenner med de slo de kunne mat få er var målseil6t skjøv mann.

.

Ladehamrene

handelsskip

langskip

16

Innafor var "reie i

ct

"li De og

I,le tid

øst 19

Ul­

Det

opp

rcde

navn

langt fylke land ikke ..

livlig. Trpll­

-

heste­

Offer­

Norge,

(let sin tlunncL

tanker (len

fm

i komme

så

StriIlda­

her, i tid

Ladejarl

l'.

:,;kip

heile

ofringa

til

og

da nådde 1800-tallet

vur

bærer

nye

spise

særlig

Stl'ilHlu

fm

for

regle å også

kunue

på

heile

de

kysten, gamle sommerblot fram

fremmede

lIvel"l

Sigurd riker Øretinget fjelltoppene.

ul el'

folke8lag

sto

kunne

det

fuste

her

fra

ikke til

III igjennom

før faste ]tard. -

på

den

Asutrua

i Heile og

ut

sin

var

nådde så

forlllHlt

var

SOIll gamle

var

Først

tid

julehlot,

etter mannskap. åttakammen

var tankel'

veter

-

lite

tinget

her

V umler

kl"istendommen

trengte

sammen

skipsredet·.

og sammen

guder hver

hest.

had(le

seg

kristendom.

(ledOl"

tanker veltet i

tok og landa

med

før

de

Grjotgardsson,

og lengere

dette

til

for

og folk sikte.

Hesten

død

det

år Kristne

inn

i

utstyr

På

gamle

kåret. 400-600

villterblot,

en

landsforsvaret.

kristne

hle

skip, kom he8tekjøtt.

gikk

ordnet

kom

mellom

motstanden delt var

Ladehammeren

Håkon de derfor

av offerdyr,

-

at

tusen

med

hester. var

trønderne

ved

tid

tre

På ble

og

ble

senere gudedyrkinga

at spise ~er

også ett og

tok

kl"istendomlllen

hedenskap

ul vest

både

Det

å

gudetrua.

rØre

dyrka av

vikingetida.

kraftig

fienden

Nidarneset.

før

det

Stumlom i

fra

fikk

Fra krilltne gikk, oss

hærskip

Mellom-Europa

gamle rede varde.

Lade. småfe vel

Derfor

konger

seg Samferdsla ville på

ridedyr Lade,

offertjeneste

og

når

tid

et

omkl"ing

hos

(len

på

vardevakt.

Håkon

på

over

Den

tok her.

særlig

I

kom

heimlege

tok offergilde. Håkon

men laksen

sådan

skjedde

nedst gjerne ingen land.

folk

gikk gamle

folkevandl"ingene

Norges

skaffe tennes inn

visstnok

med

til

opp

Det

dyr.

den en

hovet

og

Det

var

som

i

dedor

Øra, Håkon

vårt

sØnnen Det

dette Jarlene

Den

vikingetida,

gjerne

}lå inn måtte skulle Ilærferd. skulle etter varde

til Under trengt nye_ Me og inn

og fylkes fylket Illidtsommerblot. Trøndelag. (Iclag. i

nådde .lyra hellig trekkdyr, hegynte kjøtt,

.,

e~

et

så

på ut

en ..

le på

av­ en

Vi og og og

\al

I

lag-

lin"

var l

opp

,;om 'l

SIJlC

heile

fram kom- gjort

ledet

• Strin­

- det

om til

sakene

heuue,

i ttrplu

0l!8å

Blir omtrent

liknelHle

to-fylkes- greier saka

fOI' val'

U

minst

Alle

a.ss~n et

holdt

hle forhe~lret

kuune

saka

1

lovene, I'"

(L.lgalu~l).

legger

det

hadde

et blir en

er slJ'id fram

så avgjøres.

~J"a

pa

l'ylkestin!!

kOUlmet" '. .. SOUl

i

det

at

kan

Lovsigemanneu

la

I,å

to-fylkestin!!

lagtm.r

.!!od~, mØtep

kanskje

240

Tinget

hlitt

lovsigemann Men fylke

le,., oss Loktll

kjenne

ting I I o

og

men

-

og

lagmannen Saka

skulle

innstilling.

arheulshJelp 0llil

den Lagretten

vedtak

et

Strinda

holtlt

var

lagrett

ret fire-fylkestllll!et

Det

åtte-fylkestiug

møtte,

ting,

mindretall ting enstemmig, gjort. lue folkedoulluen fjenledel,

på sin om Frosta. sak. på arv. eller

tenker da

som bli Hvert ting, aven en mg navnet allting. måtte fire-fylkesting.

t'

fra

til

hadde

som

Håkon c

t

hohlt

fikk

el

- .

I) som

semlt

st.

sØnn,

avgJJh·ende.

o,,:;å sammen

3

ag.

hli

2/

møttes

e

I l

Illann

hle

kalt

utsendinger

de ·

eim,

yngsle

h

alle kunne var

(let Ilouulleu

Del

(ler

Ran

k

lunlrØIH

.,." det

var

sa

var

fra

Iket

Vikingetida

'll'n"

o , fra ~I

li

Da 1<"

når

:F

her Hårfagres

Garden

,.,

l

y

fike og

møte

rc-

0,,160

· I

Ringspenne

f

Harald ,Frosta.

.,.,

la

la" tinget, høyslerell. et Trøndela".

ovvesene.

, ;'

I

skulle på 77

l

r·

!,(a

ar

"Il

. OH

p,t

.:29. OH

\

11.

for 0"1 fra for,

1Ilt'1I den

la"!

r'

hall" horte

O" ller"'a Kn~!

el Da kirka lIntlet'

Si"II;·"

samme

dct

"eg

Il Men I

her

8alllll\(·11. BreIIlen

BreIIlen, O"

(;rimkd

va're 1I,lp:;h:lllt/. D'~lmal:}~. helH'en Klemenh­

hlote, i

han gamle

llerrllJ

i av

gJl(l:;h'be~

hadde

11·

kOlli

Ialltlet. d~ipen. i

i't kongen,

o....

ullng,I

«Glad»

f·

k Stiklcstad sil

1'01·

sjøl

Strilllh h}iytle Jll'Ilkte

som

å

av til

?

lille

hygge

Han enn val'etekt.

Slrintla.

)lå gjøre.

Bi:;k0l'

sallllllen

også kOlllmet.

:;10

I)i! kirkc

trudde

Tqlnde1ag.

"pd

denne

111('110111

vcnderne il midtcn

folk

Ane

For

lot

det

i Olav og

i

> sin

av e

klokka

fall . villig

i

Mi:;jollshi:;kop

erkehi"pen

i folk

slo

kaltt> erkehispen vcggcne

~l

på

ved

gode

Norge c·,

forresten gode»

han

vel

makt

tida.

der

i med nor:;ke til

han

ene:;te hellige). kristninl-(a

han

og Norge.

Olavs kom

1I1eklige»,

Den Danmark.

Malvik en

," den trua Lade.

ville langt!

Lade var

var .

vapcn i

undcr var «den

med den

misjonærene det ta

sammen

da

h~)vtlillgCI·

,;

skrev

fra denne

(dcn på

V.lr

på

<<(len SOlli

nå at etler

nytt

linder Det

noe

val·

helgenskrin

lagt val'

ha'l'

på

at

også

det

Nidaros, han

erkehisper

Magnus

o

henker

!ltllvct

dåp

noe

O" Men

sa

mektige

1.1so11 hårdråde kirke

Det

helIigdagcl·

fram

og

ft-elll:;lc tilnavnet

neset.

t"oJ"lllcn

lT stonMp inn, ,.., Olavs strindinger

hadde rimelig kirke derfra hlc

ville

morgenen

og

Olav

var

tilnavnet

sin

hare og

andre

tie da på dCIl

Hara

første

geistlige

og

klokka for

hlc

nytt

Åsen

den

ikke hardt av

vært

Folk Harald makta. fått

hustin

hadde fikk kirken,

mange

den

ofre

fikk

norske nede

og

undring.

Olav

Knut

Det grunnla noe ha

til

respcktertc. høndene

at har i som

ofte

er

hcde kjentc

denne for

sittc.

visste

som

Søndager

den

tid til elva

dc r~ fylke Han

han

England

seg

seg.

kom

kirkcstoler,

for

Det fra

hlåse

}<~rostu

l'lIdde

gjorde

ovoerhøyl~et,

mest

kunne

han

klokkeklangen

Hamburg.

ut

ikke

den

leder

sagaen seg

uær

~alte

kunnc

of" l

høye

Ville

tid

1030

g~

cn~ste derfor ikke

Pa Lyrskogs var

Olav

tien miraklene

Det

Strinda

<.l

han

.

IJlgene.

kongen Olav tla Ilpnd~ne

;~1lI

llIa

kn·ka kl,angen Denne pa Danmark. ~amme e.l· ~let. hamgangslllåten: tie Jult folk

tIcn

cngels.k lJl~ linder wmere høgste Lekt!vik, at del

hllnd.-cåret. var

!lvakc

-

i

n

de

til øl gi

på

lot

ell tid om

var

var

mi­

han

sine

SOUl

08t­

Han med

å

høye kon­ trø

hestc

folk.

Før;;t bolle

Trøn­

hygge

mann,

hadde igjen:

pre8s

og

Trygva­ den

omgang

i

På Men det

il og

t;01ll

De

var hovet en mot

det

fØrer forholds­

i

mot rikelig Jllo18tand.

kyt!ten

delte

kunne

i

målte

dem på Han

kristen

er

til

Olav

allikevel

satt

så

krig. sterke

gode

forteller.

av prcktig

hovet

med gjcHtdlllc1ct

Lade.

opp

Men

i vegger Deres

Han

lang:;

trofa,;t

og seg

ofringa

nok skjcmt England, hegynt hegynte

cn

av

kom

på

nord sterkere

den

i

grep 60th

og

Meldalhu;;. av

lllotstamlen

Akkurat

gaver, og stor.

England. ut

folket

foregangsmenn. Snorre

alter, var

,var Lade.

995 med fylke Undcr t!eg

lykke

samlet

i

rcit!te

guder

Her

noe

I

hØndene8

av

hØvding. for fL·a døpt

full

tru. på

det

og han

hlir

Håkon Men rike

han

opp

Olav

elter

ti·l.

og

hle rn

gjestehud

tankene

utover prester

år

vente

spist gamle

tok hØymodig hlilt det

Tanken tidlig.

som

S~}rland

lIIltlel·

elter

møte iunlllldt.

ned.

offerdyra

nonli:;k og

de

tq~ndernc

kristne

stort fylke

kjente AshjØ

nye

av delag et

kirker.

ogsil godt ger fostret var med og sjonsvirksomhet gll1]ene vis

han

Ille

av

kom,

av

og med. JlIunter

cL

skvetta

Nå

den

}1l·Ult

HimlIl,

fikk

aven

var

var

Olav

veltalende,

for

pil hle

og ErikssØnnenes

hlodet langilden

hadde

f~k meget,

dyrker

kongen

etterpå

ideal

omkring

og

Da

var

ble

for

idrctt, et

sjfll og over

hovet drept

Aret

ivrig Norge

Medalhus.

han st)rOvel·

--

all

ikons

gjorde var

og

fra stand.

en

i

jarl

kokt

H

og hygtlcnc

kri8tendomlllen.

likevel

ofringa

i

vinne

998

Olav

Uan

landet.

god

Ille }løndene

l

vært verd,

fra

Itle

i

nå

folk,

imot Asbjørn

til

både

mcster

Håkon

dro

Under

~0Jl1 laut],ollen

ta

I

i

hovet il 1111'1111 son Da seg, ble hatitle \',11. dernc. met] ,ille H~nner. Itatide Lade

.20 kjpttet

l - ~---,.,.. _--~-...... h øk rite .... I. ti· lit! __ ._~_ .... _Il. ---~--~--~~ __ ~~ __ ~ ______.. ~~~' __ ~~~n~·A*kWlk~·!I.·""...... ~~--~ .. ~ ...... III1 .. III1I1I1I1I1I1I1.. IIII .... llltrlittlrIllIll ..

ut av det med nordmennene, og kirken fikk en fast ordning Y"lpen målle ikke tas med inn i kirka, de målte hli igjen j linder paven i ROlll. Yilpenhuset. Men kirkevegen yar lang for mange, og høvdinger Før hadde kongen nevnt ut hisper og likes.1 prester ved ~uttei Mant opp omå kil'ker for "ine folk på heilllstuden. Slike fylkeskirkene. Ved de andre kirker kunne høndene kalle sin kirker var kalt høgendeskirker (makelighetskirker i. Seinere Me l're~t.Før hadtle de ved folkelige dOUltitoler rett til å dømme også hygd kirker for ei heil hygd. o""a i kirkeliue saker. Alt dette hlir nå endl'et. Ingen verdslig Olav Kyrre var en god mann for kirken. Han hygde Krist­ o~ ~ , makt skulle Ol'dne med kirkelige saker. Før var kirken en konge­ kirka i Nidaros i den tido stil, den romanske. Han var visstnok :it yrt folkekirke, nå hlir folket og seinere fOl' ei tid ogs.1 kongs­ en lært1mann, gikk flittig i kirka og hjalp gjerne presten under lllakta, avhengig av kirken. glillstjenesten. I hans tid kom i otand velordna selskapsskikker, ~trindafylke hle etter hvert delt opp i flere prestegjeld, og de såkalte gilder. Gildelnø(h'ene skulle hjelpe hverandre om :;yet! 1l1idlell av 12()()-tallel var IJeksvik, _Frosta o~..~8ell skilt ul. Iloe kom på, f.' eks. ildehrann eller andre ulykker. Møtene gikk 1897 fikk Malvik egen kirke. gjerne på omgang på de garder oom hadde hest rom. De gamle kirkefyrster la stOL' vekt på å Vl8e kirkens makt Kirken kom etter hvert til større makt, og den fikk en fast og ,100'het ved å hygge prektige katedraler. I slike hus måltc ~jkonollliskordning da tiendeskatten hle innført. På den tid tok folk føle sterkere sin uvenlighet og kil'kens moderlige verdighet. tie fleste land i Europa del i korstogene til Det hellige land for å De forsto ikke stort av det som foregikk del' inne, mell hel' var fri landet fra tyrkerne. Den norske konge, Sigurd, l'eiste også lIoe over forstanden, og det talte uten ord til sjelen. Det største med noe~skip, og da han kom tilhake i 1I12, fikk han det hyggverk i Norden i mellomalderen var Nidaros-domen som vur ordnet så at hver mann skulle gi tiendedelen av alt som vokste ferdig ved år 1300. Erkehisp Øysteins navn el' særlig knyttet til l'~låkeren, seinere også all annen inntekt. Denne tiendeskatten delte ,;,tm'verket. Omkring 1I70 ble et nytt kloster hygd i Strinda. ~klllledeles mellom hispen, presten, kirken og de fattige mell Det var Elgesæter kloster på 0ya ved Klosterdalen. Det var et en fjerdedel på hver. munkekloster, og det var vitistnok erkehisp Øystein som gjorde Bakke kloster var visstnok bygd først på IIOO-tallet. Det var opptaket til dette klosteret. Stein fra Mariakirku i hyen hle et nonnekloster som hørte til Benedektinerordenen, men grunn­ In'ukt til hygget. Erkehispen yur abhed i klosteret, og en prior ]e'~"erener ukjent. Det var styrt aven ahhedisse og en priorinne, hadde det daglige tilsyn. Dette klosteret kom ikke til å samle m:~klostret Itudde visst ikke mange nonner. Derimot hodd~der Sil ~torerikdommer som Bukke, men det fikk langt stølTe inn­ f1cre eldre damer som ga eiendom til klostret for å få ho der. flytelse. l\.Jotiteret var i nær samarheid med dom kirka, og en del Der var også unge kvinner SOIll i klostret skulle få en god og a, kanikkerne eller korshrødrene ved domkirka II\IIJde i klostret kri~te]igoppfostring. Bakke kloster Ille rikt. Det hadde jord gods under lllllnke1øfte. Vegen mellom domkirka og Elgesæter var pa Strimla og i andre hygder. Årlig kom det inn en mengde ikke lang, for det var hrll over elva straks øst for Elg~a'ter],1'11. korn fisk slII..{r, ost, !!råskinn og penger. , 'T' " k ] . . I\.lo"ln't el' lIevnt flere ganger under horgerkrigene. Elter at .len nortike kirke IHHlde vært under er e Htipen l Til EIgsa>ter kloster kunne også folk fra hygdene kOlllllle, og Bremen og siden i Hamburg, kom (Jen i 1103 under e.rke~)ispen Illunkene Ille på Illan~emåter la~reIl1estrefor lIøndene. De kunne i Lund. I ) 152 fikk Norge oin egen erkehisp med sete l NH]aros. gi rettleiing i å hygge vasskverner og i å lage veger og In'uer. l\:anlillal Nikolaus Brekspear hle av paven sendt opp til «nord­ Klo~terethadde sitt gardslIruk, og det hadde hlolllsterhager. IIlellnenes ville stammer» SOUl det het. Kanlinalen kom godt 23 22 4' 1t tiet····" ør g ms 'Ut 'STi" ,. ET t t t M' = 77 'ut mm' 777 ln.eentttr, rS'

Som lesehok i skolen var i den første tid brukt Nytestamentet. l Bratsberg var det East skole på Øvre Ekle i leid lokale til Ekles· Seinere kom ABC-bok og lesebok av K. O. Knutzen. Etter 1850 bakken skole ble tatt i bruk i 1885. Her ble holdt skole i 30 år til Lialøkken skole ble bygd i 1915. Den har to klasserom og et rom til handgjerning og ble det rodedeling og undervisningstida ble 15 veker. Det ny hlir sløyd. I andre høgda er bustad for lærer og lærerinne. flere faste skoler. Ranheim fikk fast skole i leide lokaler fra 1855. Samtidig gikk Byåsen over til halvfast skole med under­ visning på Ferstad, Munkvoll og Kystad. Fra 1858 hadde Lade sokn faste skoler i alle kretser. Skolen kom til ro og fikk flere hjelpemidler. Sokneprest Essendrop hadde gjennomført et vik­ tig reformarheid. Ved formannskapsloven av 1837 hle det mange oppgaver som den alminnelige maho fikk å ta vare på. Det hle derfor spØrsmål om hedre skole. Så kom skoleloven av 1860. Da hlerekning, skrivning og sang faste fag for alle. P. A. Jensen ga ut ny lesehok, og den inneholdt stykker i historie, geografi og naturfag. Hand­ gjerning for jenter og gymnastikk for gutter kunne innfØres. Lærerne fikk å undervise 6 dager i uka mot før 5. Det ble bygd skolehus. I 1863 ble det bygd skolehus ved Munkvoll på Byåsen og i nærheten av Steinaunet. Hvert av disse husa hadde et klasse· rom og bustad for læreren på to rom og kjøkken. Skolejord for læreren ble lagt til. På Byåsen var dette en gave fra Harald Krogh. I 1890 ble Byåsen skole utvidet med ett klasserom, og i 1909 ble oppført ny bygning med fire klasserom. I 1930 kom til ennå en ny bygning med fire klasserom, slYØdsal og skolekjØkken. I 1938 fikk skolen gymnastikk bygning. Solbakken skole ved Jonsvatnet ble oppført i 1866. Den hadde ett klasse· Berg skole. rom og bustad for læreren. Skolejord. I 1924 ble oppført ny skolebygning med to klasserom, sløydrom og handgjemingsrom. Greistadl,;kken skole for elever fra Engelsås og Digre skolekretser ble

På Søndre Berg (Be~seme)var fra 1873 fast skole i leiet lokale, Denne taU i bruk i 1891. skolen Kikk inn da Brurok skole ble bygd i 1917. Den har to klasserom og eU rom for Asv(mg skole ble bygd i 1881. Den hadde to klasserom og bustad og jordvei slØyd og handgjerning. Der er bustad for lærer og lærerinne. Skolehygninga for læreren. I 1914 fikk skolen et tilbygg på to klusserom, og i 1928 ble på Greistadløkken ble da flyttet til Øvre Gjervan og brukt noen år til oppført ny bygning med fire klasserom og sløydrom. elever fra Strinda og Malvik.

Nidarvoll skole ble tatt i bruk i 1884. Skol~nhadde to klasserom og Ranheim hadde hatt fast skole i leide lokaler til 1903 da det ble ført hustad og jordvei for læreren. Nå ble skolen ved Steinaunet lagt ned og opp skolebygning med seks klasserom. Det ble oppført særskilt bygning elevene flyttet dels til Åsvang og dels til Nidarvoll. I 1904 ble oppført en ny med bustad for lærer og lærerinne. I 1917 fikk skolen en ny bygning lIled l.ygning på fire klasserom og sløydrom. Denne bygninga ble i 1934 ombygd fire klasserom, 8kol~kjøkken,handgjerningsrom og sløydrom og bustud for og utvidet med to klassel'Om. I 1920 fikk skolen skolekjøkken. I 1939 ble skoletjener. I 1939 fikk skolen gymnastikkbygning med plass fOI' hedre o}.pført en bygning med gymnastikksal, sløydsal, et klasserom og bustad sløydsal. For å få plass for denne bygninga målte huset med læredlU,;ladcr ... for Ekoletjenel·. i fjernes.

52 53 æ m '- 7 m=7 = N

Munkcnc fikk nyc p]alltesortcr utafra, og det kom også l,pll­ ('Pl'· I tida fra noo til ]3(1) gikk eiendomsretten til jorda for tiene til nytte. l ]j]ant kj1"pte l'finder gravp1ass på kirkegard,'n en stor del over fra høndene til kirken og klostrclle. Særlig Yat' ved klostret. dette tilfclle i ei bygd som Strinda, som lå like vcd cl stO\TP Ved reformasjonen hIe kloster- og lllunkevesen forlmdL og kil'kesentnun. Bøndene som for det meste var hlitt ]eilendil;"-er, den eiendom som hørte klostrcne til, hle inndradd under kro­ Jjlc en hardt arheidende klas8e, og de m,'ille ogs:\ lItfø\'e ;;lik; ncn. LJndel' sjuårskrigen hle Jjåde Elgsæter og Bakke kloster arheid som etter gammelt syn var uverdig fOJ' den hie manIl, jldelagL i ] 56,j., og en del stein fra de to klo:;Lrene hle seinere In'ukL til Vilr Frue kirke. . Fo]ketallet steig, og det hle spØrsmål om alhuerom. Spen­ nlIlga mellom rike og fattigc aukcr eitel' hvert, og "il kom KristendoIllmen førte med seg en omlaging i syn og tenke­ mået. Barn skulle ikke scLtes ut, og dct vat' kri:;tenl']ikt [t hjelpc Borgerkrigene SOlli hcgyntc i 1130 og vart(~i 110 [Il',

:;0111 Dissc -C" l' -I dc fallige og gi a]mis8e til dem trengte det. Tl'ælcnc var krigene tal' lOt' ~ng(,I' o ," 'o liS oncll 11 tI' iSOlIl IIIC lom I-\itt fl'i. MenneSKeverdet skulle respekteres. Fattige gutter knnne ll'onal'vlIlger, og det var dct jo også, men i virkelighcten var i tjeneste for kirken nil høgc stillinger. Nikolaus Brekspear f. ek~. det kriger mellom stonllannsættcr SOIU sædig hadde yok,t I,egynte som tiggerglltt og endte SOIll pave. fram i vikingetida, og de lågætta SOlli delvis hadde trælel' til forfedre, og det hle strid mcllom kirkclllakt 0''- stabmakt.

[)d gamle bondesamflInn lages om. Borgerkrigcne var hlodigc og 1hlcleggclHle. NOI'gc~"heste kraft hle hwtt i disse klol' "CIle 1) 't O l I' Til uL i mot slutten av vikillgelida hadde en (le stnre a'tte­ _ -, ' ". e val p yllt nug lItoverbygdt'lI(" ganJelle del' flel'c

1I0k av arlleid IHt en slik gard, og der var mange arheid~folk. stort. Da Sverre og Magnus Erlingson en gang møttes i J\itla- Camlefar sto for arhcitl80nlninga, og han Ille da lIoe a\ en 1'OS, sa Magnus at han i kampene lUot hirkehcinerne hadde t.Øvdingeskikkelse. Hall målte følge med og gi ordre om del mistet hundre hirdmenn av lendermannskJassen, sekster! 1,'11- arbeid som skulle gjøres, håde pa garden, i skogen, på sjøen og dermenn og dessuten sin far, Erling jarl. i smia. Det var kolhrenning, tjærebrenning og innsamling av Sverres saga er sterkt knyttet til Trf'indelag og til Nidaros, lIIynllallll. Dcl val' skipsbygging og ]cdingsfenlel' og hantl('I~­ og ofte scr vi Strinda nevnt. I 1]77 kOllI Sverrc fra Sveri "C ferdcr. Dct Ille velstand og tildels rikdom på gardenc.ldenne med sine menn. Han kom over Mostadlllal'ka, fOl'hi Jon5Y,~' tidbolken vokste fram storl"lntlcl' og h1)vdillgcr. llCt og til Bloatshel'g. Han og folkct hans hadde ikke hatt '_P\II

I blullen av vikingetida ble mallge av de store a~ltcganleile ('Il Cl' mat på fem d~Sgnda de tok inn til bonden Vigleik p.i delt 01'1', og nyc gan lei' hlc I')'ddet og I'ygd. N,II' de Ilnge 1IH'1I11 J)ign~og fikk 111 a I og pleie delo. Seinere V,Il' de i Sclhll, ('i lid kOlli heim fra sine ferdcr Ilt, likte dc ikkc å gii inn igjen ,.0111 ('Ilel' i Bennehu og kOlli III er så lil Gauldal. Iledra la SH'rn~

IlIIdcl'ordlwt i en Htorfalllili(~.D(~ville ha sill egen gard. vegen over BY1\sen og kOlli uvcnta til hyen og vantel:ilag litT,

I tida utover ble del strirre fonskjcll på fattig og rik. Dcr ,ar h ort etter hle holdl åtte-fylkesting på Bratt~Sra,og her fikk t.,jvdingcslcktet· som hadtlelagt grullnen til makta si i vikinge­ Sverre kongsnavn, og landet l,le tilkjenl han med va pen tak og e(ler. tida og drev Hkipsfart og handel, og der Vlll' mindre vcl~liile folk SOlli sleit mcd arbeid pil jorda eller dreiv fangst og fiAc. Svcrr~ha,lde nå utovcr ei tid å kjempe mot Erling jarl Tnelcnc var Iditt fri, og det var ikke lell 1'01' dem ,i al'heide ~q: (skakkelog sØnnen Magnus. Engang Erling og l\1agnll:i 'ar i

2l 7

gt

·nm

i

å

'"

",

til

et 7

gi oo-

hle om På 27

inn

Sei­

opp

det

bo~~ ville

mye

ha erne

Tor­

Kari

skal leder

Niko­ reiste også

l

snart

unda. han

hjelp~ vil

på

hadde

få

så de

ag

ord

Gunna'

kom var Karl

Nidaros

bygdene

nå

omkrino­ De

B

het

grundig

noen

seg

visst igjen. at

si

i

Men

byen. Borgen

om

a til

horgen. dem han

og kjente ikke du

ille

sa J

.1 baglerne ue

rg. gardene

store

eller

sørover.

som t~l

ut. kongen

dem

"glemte» ba at

drepte lot så

eller

og

Er Be trakk

7'

mann to

skuta

fikk

horgen.

dt

land at

mest

og

hygdene

kom

og Å,

og

hadde

slo til

ille

de

inn,

se

ikke bonde

Byneset.

brukte

kongen.

byen

Sverre

på

og

nok

over

at Sverkeson

i

horgen

han var baglerne nord deres sa seilte Så

opp til

og

overga Sverres Berg

av

Gunnar. og

han haglerne gikk

. n e

sa

til

Sverre

til tok og

kvelden

ta og trur

det

til

sa

bli og

Torstein. Karl

birkeheinerne kom Gunnar

å ikke Kuvlungene han Bergen

De

heim

at

hyen

opp

i.

i jeg

hverken bud Om

i Gunnar, Så

opp

dersom da hrua

sa som

baglerne

røverferd

morhror

dreiv

Sverre,

ikke

nå

gjerne

de du kom

etter. med

7

og

slått tilbake,

Anleson. og

Men

til

Nidaros, på en

drog og

ta

over

lagmann de

Torstein

og nå

hrent

sendte

Hemnefjorden,

Torstein. mot tok

mann konsgsønn,

Sverre.

å

han borgen. til

nordover

og

haglerflokken

være

over

bli

av

Sverre gikk

til

inn

ville

fanget derfor tok land seg

Sverre.

av

kloke Torstein,

Torstein mat

greide kommer

treffe

skremme, utstyr

Nikolaus

dersom

svensk

Sverre gIkk de l~nndøra og

de dette sa

ville

å

ga

skulle Torstein

for

del sine med dro baglerne

den

og kare

over

mer

seg

han

reiste en

og

veltalende

a

seg

~å pa da

og

en

for

kom

De lønndør

lot

så

tok

den~e

Mat svigersØnn

om

hadde

heller, Ikke

.•

lei

og

hat levde

kom snakte

Byneset

en

Nlkolaus so~

Torstem

en

men og

så

kjempet

greIe Sverresborg Kugad

Sult.an, menn.

var mennene

Han

Oslo-hispen orgen en

hyen.

var

på tid formynder grId

han

b

ik~e Det

Seine~e

'1

.kk Men laus

henge galgen,

nere var O~lo, NIdaros.

men ti ute gen. brent. st.enge gjennom Sverre

som

Han f' hans med

Ber Ilæ~ ste.lD bJe skjær den Grjonbakk, Gunnar mistet

han vel hlitt

I

I I

F l I

,.

i

til

og

de

sto

til­

Om

som som bor­

sØv•

som

ikke

men

elter

flere

være

i

Stein­ daglig tok

seiret.

Sverre Sverre Sverre

sendte

Erling- Sverre. Jerusa­

lauska­

på

på I storætta

det

BØndene i

der,

lot av

de

Året

måte

og h,?rgen

Mariasuda. dersom hærstyrker

av for

mann

stilling skulle

også

Nidaros

hirdmenn

tid

bygde

Sverre

borg

folk

tomhendt.

Øyvind,

Magnus

eller til

360

borgen.

slik 60

seir store

også

greidde

ledingstropper i toppen men motstanderne Norge,

overga

samme

da mannskap

vinning

før. Ilevollen.

en

i

husmenn heilt

samme

han, verve

hØvedsmann

mot

og Skipakrok.

et

på Davids stor

på med

inn var

men

få trønderne

i

rik

på

han

likevel

På

sett

Sogn

gauldØl,

fjellknaus,

var

ikke at menn,

mest

ville

i

sine

dem

med

være

oprørsflokk

hyllet

kong

tilslutning

hort slag

en

flytte ovafor kvelden var

i sa fikk

lovte

skulle

Sverre stor

var

fordi var

en

Nidaros horgen, og

det og Han

heste

da

på ble

og

strindinger

han

etter

En for endte

mot

ta

Han

til

styke

han Det

Torstein

Sverre til

kom

Sverre

kom

Sverresborg.

mennene

Det sine

og

et

dem

så

Kugad

kunne

Zion

satte før.

Norefjorden ville

stormann,

med.

De av kunne som

til

fikk

Gauldal. rustet.

til

gang

kalt i

drikkekalas

han.

med

Bymenn, i

Magnus

en

De gå

Heldigvis

slugn

Kalvskinnet

da

Nå tok

En Steinherget, kalte

til Bergen.

skip

1183

han

Nidelva

hadde

Sverre

i

menn.

Bynesingen en i etter på

dårlig i mange alt

slaget

tilnavnet

av felte

kom

undersåtter.

ikke

Sverre

han

i

Sverre

Sverre.

Sverresborg

han talte

hadde.

seg

falt.

var

ganger.

største

ulag

sto

som

helsing

fikk

kamp. 1184.

påske

Kampen

på etter

ville var samlet

som

mann.

i mistet sjøsatt

med

det i horgen

to

de

med

Her

toppen jarl

Kuvlungene. til det med

lendermenn.

Den kjæreste

Før og

fØr. Han til med var

og ble var det

nå

tap. falt

horg

framstående På Året Oppe

en tale var året Det gen. led lem. kaltes Magnus Lygge 26 Imd fel"dig sen og fienden hans som noen var høndene legg farten herget. nige Erling rer, Morgenen stormannen llUndre Nidaros,

vant. bt' n t "" '* ,.,. tr "( 'C •• r **' mæ, r .. t s

han få grid av meg, men det er uvisst hva hirkebeinerne vil Sverre lå i stadig kamp heilt til han døde i 1202. Han lå gjøre med han. også i strid med erkebispen. Paven krevde på den tid at kei­ Kort tid etter gikk en mann med sid hatt sammen med "ere, konger og fyrster skulle stå under paven, og at den verds­ lige stat skulle stå under kirken. Dette ville Sverre ikke finne Gunnar lagmann i Nidaros. Det var Torstein, men ingen k~ente han. Nå skulle han få komme inn til kongen. Da han var mna­ seg i, og stridighetene hegynte, først mellom Sverre og Øystein, for døra, kasta han den side hatten av seg og stupte fram over og da Øystein døde i 1188 mellom Sverre og erkehisp EI'ik. oolvel og dro seg framover til han nåde foten til kongen. .-\ SIriden hle da så bitter at Erik dro ut av landet og fikk pavcn :æle meg, sa han, at jeg har fått komme til kongen, den heste liJ å lyse Sverre i hann. Sverre ga seg ikke. Han sa al hall av alle menn. Og så ble det en ordflom om den store kongen hadde guddommelig rett til landet fordi han hadde al'veretlclI. Han «talte ROllla midt imot». og de fæle bagle,r, Birkeheinerne murra og sa at det var hest t de tok han med ut på Øra med det samme og hengte han, Sverre hadde en søster som het Secilia, og som var gift på

~lenSverre vernet han. Torstein nytta seinere alle høve til Gjølme i med Bård fra Rein. Deres sØnn Inge Llc "terke lovord om Sverre. ei tid høvding for hirkebeinerne. Han giftet hort sin søster Et stort slag ble holdt på Strindfjorden. Sverre var i Ni­ Sigrid til lendermann Torgrim av Ljanes. Bryllupet ble holdt daros. Han hadde fått bygd flere skip, og hyen hade fatt for­ i Nidaros, og de beste menn fra hygdene omkring var med i svarsverk. Så kom haglerne. De la til ved Devlehavn og gikk festen. Fram på kvelden kom melding Olll at haglerne var UIl­ over Lade og Bakklandet for å komme inn i byen ovel' brua, derveis, men alle var drukne og ville ikke tenke på slikt. men ble slått tilhake. En avdeling prØvde å komme opp elva Brudgomen lovte å sørge for vakthold, men ingen ville våke. .Fram på morgenen kom baglerne. Da var det ro i byen. Alle med noen skip, men fra hustaka ble det kasta stein,. og ~ag­ sov. Det hle et fryktelig hlodbad. Brudgommen hle drept. Kong lerne måtte la skipa sine drive ned over elva igjen. BISp Nlk~­ Inge sprang ned til elva nesten naken. Han vasset ut i og greide laus var ivrig etter å finne en landingsplass og lot se~ro tIl Ilsvika på speiding, men Sverre lot noen menn dra el skute ~åvidt å komme seg over, men hle så liggende. En trufast fra elva for å fange bispen. Da Nikolaus så det, hle han hirkeheiner, Reidulf Bårdshror, kom til, han la kappen sin over d '1 om kongen og bar han opp til Skyås. Her fikk han hest og redd og ha mennene sine ro av alle krefter. Det ~rmeg e VI . ha tak i, sa han. Han sprang fram i båten med slIk fart al hua "lede og kjørte han oppover Strinda og til Klæhu. Baglerne lette etter Inge, men fant han ikke. dreiv av hodet og ut i sjøen. Bispen kom seeg unda, men Sverre fikk hispehua. - Baglerne dro nå inn over fjonlen Under denne kampen hendte det at en lJagler sprang etter en hirkeheiner som ville søke i en kirke. Men ved hjørnet mot Tautra og Frosta. Sverre og hans menn gikk i skipene 0,1{ ly stevnet innover. Da kom haglerne fril Tautra, og skipene de­ av kirka ble hirkebeineren drept. Da så den andre at han res var fulle av røvet gods. De ville nå helst komme seg ut hadde felt sin hror. Slik kan en horgerkrig være! fjorden, men birkebehterne tvang dem til slag, og det ble et Krig og herjinger brakte ulykke ut over alle bygder. I In­ ges tid var det dessuten uår i TrØndelag, og høndene klarte stort slag med stort mannefall. Skip etter skip av ba~lerflåten Ille rydda, og Nikolaus som hadde ligget et stykke Ifra, tok ikke å hetale l~idangavgiftenog tiendeskatten. Sysselmann Erik Foss på Strinda klaget på høndene som ikke J)etalte. Til­ flukten ut fjorden. Om kvelden kom hirkeheinerne metl de \ bkip de hadde tatt, og la opp i elva. sist sa kongen til sysselmennene i TrØndelag at de skulle stevne

28 29 -

i

- på

på

og

det 31

kom

opp,

kong

egen

Skule hvert

folke­ stolte

hjelpe menn,

hadde

ut, gjemte

eld !:laker.

kvinner i

Bakke, manne­

kirken.

vite

og

rekkene. Strinda. hans.

hertugen

Han

markene.

og gikk

og

nå

i

i

skogen

til Munkene og

med

sine

etter

ville

leilendings­

satte

for

noen

seg

inn

kraftig

som Strindas

og

likevel

sysselmennene.

over militære

men

til mann De flykte.

ha sterke

fOl·hi strid

på utover

klostret,

omlaging

kuet

Skule. hadde

i

meIlIlene klostereie.

og og

og

smatt fikk

fra

opp

jordegods

den

en

tynnet

plyndring nok.

stor

det og

og likeså. klær

Noen stilling

måtte

vegen

Sigurd

ligget en

makta

menn

var

følge møtt

var skutt

de med

være

også

hadde

rettsting

hans

byen gangdager

fiender

bakstehuset

Skule gamle kirke-

så

borgerkrigene

år Peder.

la det men var i

i

hans

stedetfor

lille

i

det

hadde

om skjedd

som til

I

med

og

hle •

om

IlO Erkebisp blitt

inn

Men Hans

noen

sitt

Han

lendermennene kloster

hadde

det

siste

så

vite

fikk strindagardene

kirker

-

ut.

del

stort.

krigene, Østråt

Peder,

høre

gikk fikk vært

med var

ordnet

nå på

i

mer.

den

og Rein fått

kongen

men

prossesjon,

korkåpel' hadde Østråt.

og

fra han. stor

og

at gikk

...... klostret. stormannsslekter

i nå

ikke

og

Elgsæter. på

Han fikk

var

sØnn,

til

munkene Ol'ka Skule

en

hadde seiret

Ma

livet,

på det

hadde

en noen

og at

gikk

drepte gamle frende for

mente

utafor

skatter

Det

ikke

inn

Elgsæter hertugen.

ufredsåra

derimot

de

hertugen

latinskolen

hjelpesmenn og skåne hadde

hendene

flatbrød. De

levde

var

seg år.

alle

hendinga i

hadde de

kloster

sendte Jarls skikk

Nidarholm

og

da

menn

Øvre

felte

landet

inn IlO

måtte

De hadde

over

Peder

bakte

til

var kom

Kongsmennene i

dag

så Skule

eiendomsretten

samlet

Åsulf

Denne han Gjennom

de tok

Kongens

opp

som seg. fant Elgsæter han. En Erlandshaugen, Det og Slik at Håkons

klostret, om

og vart fall

samfunnet. folkepartiet glidd

Jordgodset Elgsæter,

Erkebispen, kirke odelsbonde stand. De

......

-~

~~-"t~

-

l o

fa

..J pa

de Da

Ille

SID

han

hær

mle ned,

fikk M~~

skip

Men land

ful!t

annS- Bøn­ hard Bøn­

Dett~

øksa.

s,tyrte

....

l'

makta, dp. og

dattera

en

komme

IrØ et

Berg.en.

- men han

E 1 mekti~e

••

herdene noen

sle(letfo~' den

en

fikk

i

han

Håkon"on

ha

i

ned. ne?~rlag

og

sendte møtte med på

fra

ville

hesten. hle med

Håkon

senilt Rissa, Den Nid~ros.

skulle kongsnavn

og

mel} Han hrutt

en hygdene.

i

til også

men møte

stort

av dersom

til tmgstedet.

komme,

og

det

mellom

seg menn

og Håkon

k

et Norge,

han komme

Skule s

lite. .ha~

Kong og

sak,

ul

hadde

led flukt. Rein l i

ville Kongen

og

Bøndene ned

hadde

dem bygd, hogg land

på

korstog. for

tok hans

sr

på dem gifta Strinda.

sammen

seg

C

ned bonde

byen.

ha

og

også hle

av

~ovre på trudde

hans folk,

var

Skule

Nidaros Skule

ha

Hakon

Håkons

og. en 1239

er)

'r"

sØnnesØnn tok

ut

sammen.

og seg hellige

nordover.

halvdød

Verdal).

Alt I

og

=

fra

over

håret

gjemte

til

i

seg. Men Håkon

og tingstedet.

ta

oppover

fedregarden

og

opp folket

bøndene

mange

talte korstog

falt Det

kongsretten

nou å an

sjuk

heile

slo kongens hle

på så dem

kom

H" fortsatte.

dro

imot

Sverres kom festning ,. snudde til

men

hertug. også

fram.

og

ble

dreiv det

til

Reinsklostret Erik lovt

og

ovafor

mol

preke

reid

håt.

av

mannskap

Rindleret dra

Den

falt i horgerkrig.

tilkjent og

og

kom

kloster

sint

lagmann SunnmØre hrua

falt

lot

han

seg lagmennene.

Skule

og

et

the'

Foss titel holder (nå

nordover, Bonden

hadde

så -til hle

Her Kampene

med

mer over

helgenskrin

Bårdsen III

Inge tre: med frisk,

Erik

låret,

stemningen nedover

sør.

og

ta

'kk

ut Kristiansten

Bergen.

fikk

forlot

Erik

andre

det

gl,

Han og

hygge

&_ Rind av Gunnar

Oslo. korset

hle

hle nå

samlet

flyktet

han

å

vigsel.

fra

kongsmennene

Olavs og kong de

Skule

han

til

(der Bårdsen ta hle fra

#jr

døde,

måtte tok a

Da ved

lenger

gi og

Flere rustes

d Han til av

å

Innocens

og

han

satte

'Or

nektet. kloke

spydskaftet.

Skule

ri

un

borgerkrigene hadde

makten. Etter han

Inge

slag

nei.

styre,

~

~::h'eting. :~()

å frisk. skulle et korstog og lovte lovte nå nordover haugen menn. lag. til hans, landet seg: støtte og Den skulle pave kongen

dene

rustet sa dene bøndene halvbror Hogget kamp med

______

_ I I I I I

II

il

I1

i

i

,

at

år

ha

ti· og

ut­ og var

33 for

han

for·

om·

også

salg

glans

folk stelle men også.

jord.

skutt

hillig

yngre

særlig

vinter·

bli å ris i

Magnus med

somme·

han hundre· ville

landet

som halmen

hvert sto

bygg

stormenn å

så vin.teren,

gras

som hle

til

ordninga

på en

hadde somme

nok

av hadde av

om lagt

Det

men

fortsatte

lauv,

v.

som

åkervidde av

solt

til rekne

kirke

uten til over under

ut

gå

noe

landet skulle

var

vekt fiske det

Danmark, som

i

Ill. gjennom enkelte

og år

siden

seg ble må det

smådyr

mål

fjellbygdene

og live

Det

ble var

at

ut

4

lagt

fra striden

i

og en

kongen,

lyktes

flyttet

bordene.

ved tok var

vakt

til åkeren

garden

krøtera så -

noen

stilling

kjertesvenner Strinda

ble

og kornsorter til Det

nok

så kornet

av

være

i næringsvett

fangst ga ved

Til

og

erkebisp Fugl

mest

litt som holdt

seg

Denne

Dette kua.

tid

og

han

ting karakter

da kunne

det

og

liten.

hle

gode

vinterfor Andre inn, Dette

ledende skulle

hendte

tjente den

som

varer.

Strinda,

klare stat.

inn,.

det

kongemakta mye

i var

Her

til bøndene

i

Sverre.

var

en sitt hadde

drøye

bruk

det fangsten.

av

ført

da dyra huskarer

og Det

var odelsgutten

si

fjerdeparten

det

for

at

til

ikke

30

Strinda.

høgt

med

samlet

inntil

eget når

hrukt

at

og under

fefot). 1200

i

Tyskland.

sommergjødsel,

seg

hoff.

melkedyr

men

kunne

konge sto

til

ble Verre

år

seg

hle

og

jordbruket reUen

geita

transport

erkebispen

ikke

fastsatt

skifter

gjerne

skutilsvennene

fikk med

kongshallen

godt

hans

) dyrka konger

,

nok at hendte (under

kornavlen

over av

i

og som

som

får

nesevise

og sjøl

det

klare

kring garden,

og tap

men Åkeren

fjellbygdene.

konge.

ble

like

da

var

Det

hadde

England være var på

Inne

åkeren

til

Melkeproduksjonen riksrådet. fra

et til. bork bygd fikk.

siden

være træde

fikk

seinere dyrket

i

førte åkrene

Fra som

i av.

lysene, Det

ku

og lov

Korndyrkinga fra

og og

kan ble

kongen likevel \'ar Donk

Næringslivet

det

korn Ved

det

Ei

Kongen gjester. kongsgarden JIled av kunne herredømme ]3]9.

lJå

Erlingsson, under

lIra.

mann hygda Ved hver ligge gjødsel pint. l'en,

hruket.

kring heit o~ der Det havre l'l1g

også at av' "ror

.levde .

.

og

bli

det

rel

liv­

den

alle

åtte·

ikke reis.

tenkt

vegne rettig­

Doms·

voldte

folket. under­ fogder

hygde­ lov

at

Da sØnnen

sin

utnevnt

Kongen

Eidsiva­

på

ikke var bøndene tingsam.

det

tilnavnet

på

en

eller rådgivere.

nødvendig

hos

Sysselman­

om

her var

ble

slik

Frostatings­

ble

på

hadde rådslagnin.,.

var

ble oppe.

..

fått

alltid domsavgjø i lede

sterk.

det

utnevnt

.~

det

det

folkelige lovene forhold.

som å folk

gjerne

høst. l

skatteinnkreving

likevel

Dermed

Gulating,

være vårt

ved

det

ble

kongens og

lovene

framleis boldt

og

vært

tid, derfor

Lagtinget

hadde

kongen

med hendene talte var fikk

ulike

ble

på kirken. endring

gamle

Håkonson

kunne

også samlet

vår

ble blir fram

Raude,

Lagmannen

skulle

om.

av har

oppe, landet

tider når

Da

Han ikke

Det

de fpr

Han

var

on

hadde

ut

under

det

J

minst

Frostating,

lempe

han av

holdt grunn

vokst

lages

Håkon

hadde

fikk 1409.

å skyss embetsmann.

holdt landsdelene, lange

spissen

makt

en

han

og

menn. når lensherren

landet.

ble

i fram

til

glidd

fire:

den

stallare.

bygdetinga

igjen som

ble

vidstrakte

men

med

i med

lovene

fordi opp,

visstnok av landet.

ble

hans med

større over

sysselmannen.

varte

vokst lite

det

dommermyndigbet.

melllom

gjerne

hirdmennene husting gjennom

bry erkebispen,

kongelig

kaltes og

ut

ha

det

i ble

av

jo

gjort, Rettsvesenet

Men

heile ordna

og

tinget hadde et

til

sin

ut

lagmannen

'som

hvert

fylkesting

arbeidet

altså ville på

sammen fol~estyret rettsordning

Men

for

tid

hadde

særlig

hirden han

ordninga

kongen

hadde

tatt

samband

tok

med tinga

ble lov han Mrden,

mistet der

etter

og arbeidet

sjølsagt som for

storgarder·

var

sammen

gamle

De

ble

.

sammen.Det

for

samlingssted, Borgarting.

Domsmyndigheten som seg,

Denne formann hle under gammel

ble rett alltinga.

ter folkelige

De Det sine

dette

futer

like. herreds

hadde

ett

og

samme

om

kaltes

falt

var

nærmere på

kongen,

Det Fra lagt

Det

kongen, Kongsmakta

gene.

få

få

gjøre.

heter. ting heilt rett, mennene å ],are nen gamle og ordnet eller ser hle fylkestinget HV å å lin eller Magnus L(lgabø fire hadde loven. vansker,

vakt Den Ul' Formannen 32

1'1 9! ser Ki! mmmeme*=, mm 57 T

med piler. Større dyr ble ofte fanget i dyregraver. - :Fisket huder, skinn, stokkfisk, fargemose m. m. Men så hegynte ty:oke ga rikt uthytte. Det var fisk i fjorden og i Jerfir (Jonsvatnet) og hollandske skip å føre korn og andre varer her opp. Dette og om våren laks i Nidelva. Laksen ble fanget på flere måter. gikk ut over norsk skipsfart og handel. Så satte tyskerne seg Iblant lyste de med tyri stikker over kulpen, og laksen 80m fast i Bergen. Det var det store Hansaforbundet med hovedsete søkte Ulot lyset, hle J)Iendet og fikk så lystergaffe1en gjennom i Liibeck. Dette forbundet river til seg handel og skipsfart i de seg. Det skulJe også hende at fiskeren kastet klærne av se" o'" nordiske land. For de norske som i lange tider hadde hatt ,., '" ~prangi kulpen der laksen var, og så ble det nærkamp til lak- sjøen til tumleplass, ble dette lammende for tiltaksevne og

~enmåt~e hli med på land. pågangsmot. Dette blir den andre store landsulykke. Den tredje Folk som levde av fangst og fiske, var ikke sa sterkt knvt­ var svartedauden som kom i 1349. Denne farsotten som hel'jet mange land i Europa, kom fra Asia og var en hyllepest med tet til sin næring SOUl de egentlige høndel'. Under horCTel'kri"e~le • ~ ~ c gikk de derfor lettere med i hærflokker. De fik da kamerater, lungebrann. Den tok hort visstnok meir enn halvparten av tIet og det ble spenning, både under kampene og mellom slagene. norske folk. Ikke alle bygder hle rammet like hardt, men De som falt, kom ikke tilbake og klaget. De andre kjente "eg Strinda hørte med til de hygder som var mest herjet. Flere som helter. De hadde opplevd noe som de levde opp igjen j garder ble folketomme. Erkebisp Aslak Bolt ga i 1432 ut en godt lag ved peisen eller under drikkegildene. Nye tokter ga jordbok over de garder i landet som heilt eller delvis hørte til stadig noe nytt å leve på. Og levemåten hle det alltid en råd bispestolen. Enda var det 22 garder i Stdnda som lå øde. Så med. seint som kring 1700 hle av fogden hudt ut flere garder under et ting på Moholt. Det var Stubhan, Blaklid, Ekle, Stenaune Arheidet på gardene var slitsomt. Smed handverket sto og Øvre Stene. Kongen eide gardene, men her var ikke hrukere høgt, og ,de var flinke til å Jage redskaper av forskjellig slag, til tross for at hygselavgifta var satt svært lav. - Foruten men f. eks. å legge stål inn i en ljå eller skjuru kunne en ikke svartedauden herjet også andre sjukdommer, og hjelperåder før på 1800-tallet. - Skulle kornet males, var det å hruke fantes ikke. En legebok kom ut på gammelnorsk på 1300-tallet. handkvern. Kring 1300 kom vasskvernen i hruk her norda­ Den 'handlet om legeurter, om årelating, koppsetting og had­ fjells, og det val' munker og geistlige som hadde lært hygge­ stubad. Slikt kunne hjelpe en og annen gang når det gjaldt måten. Elvene i Ila, ved Øvre Leirfoss og Vikelva på Ranheim småting. fikk de første kvernene. I J621 var det hetalt skatt for 16 kver­ Tyngslene hopet seg opp for bøndene i disse nedgang!;­ ner i Strinda. tidene. På 1300-tallet fikk geistlige, militære og sivile Øvrig• hetspersoner rett til fri skyss. Der var tider da dette hle en "tor Økonomiske kår gjennom skiftende tider. hyrde for høndene på Stdnda. Norge hadde hatt sin storhetstid. Så kom borgerkrigene Fra 1319 fikk Norge konge sammen med Sverige, og kon­ bom endte med at hegge de stridende parter tapte. Skipsfarten gen budde i Sverige. Erkehispen som var formann i riksrådet, holdt seg oppe også etter horgerkrigene. Norske handelsskip fikk da å holde vakt om Norges rett. Men så kom reforma­ som gjerne var kalt hyrdinger, kunne fare i heile små flåter sjonen i 1536. Erkebisp Olav Enge1hrektson som hadde kjem­ langs kysten og på fjordene. Det hendte også at noen hønder pet hardt for kirkens og sin rett, måtte da ut av landet. Nå var slo seg sammen og lastet skip for England. De reiste med sild, det den danske konge som var landsstyrer i Norge. Alt kloster-

34 35 ," r 3 st" $ 2

god,,; og hispegods hle dradd inn under kronen. Etter Aslak kanoner opp i tårnet i domkirka og skjøt mot fienden. Det hle Holts jord bok var det 3250 garder eller deler av garder som kamp ved hrua, men de norske dreiv svenskene tilbake, og II.Ørte erkehispestolen til, og så kom her til det gods som hørte snart sluttet krigen. td klostrene og de andre bispene i landet. Alt dette hle n'l Også på 1600-tallet var det stor nød mellom folk. Det var kl'Ongods. ofte uår. Mange døde av sult og pest. I uårstider var det fiske

og fangst folk livherget seg med, men håde fiske- og fang~t­ Fra reformasjonen til eneveldet. redskaper var primitive og uhøvelige. Erkehispen og kirken hadde hatt en ledende stiJling i lan­ l ]640-åra under Kristian den 4. fikk Norge en 8t[lcntl(~ det i over to hundre år. Nå hlir det anderledes. Kirken skulle hær. Soldater og hester skulle holdes i heredskap pa gardcnc. hlå under kongen. Erkehispeverdigheten hlir nedlagt. Bispe­ D~tble nye og tunge byrder for høndene. Ikke lcnge etlcr hl,~ navnet hle sløyfet: I stedet skulle de kalles superintendenter. det ny krig, og det ble bruk for hæren. Den var igjen mc,) Den verdslige makt var hlitt l'edd hispene. Men det varte hare Sverige, som ved freden til Roskilde i 1658 tvang den dansk­ et par slektsledd, og så kom hispenavnet igjen. - Alt det jorde­ norske konge til å avstå Nordmøre og heile Trøndelag til Sve­ godset som var kommet under kongen, skulle nå forvaltes av rige. Men Norge gjorde motstand. En stor del soldater reistc den verdslige makt, og det vokste fram en tallrik og mektig fu bygdene i Trøndelag til Bergen. Det var smått for dem lendermannsklasse som sto for innkreving av skatter og avgif­ håde med mat og klær. Det er fortalt at 16 mann dro hat"fotct ter. Det var gjerne danske herrer som fikk disse høge stillin­ over land til Bergen. Dette yiser at fattigdommen var .. tor, gene, og de ble ofte hoende i Danmark. De hadde norske futer men også at der var offer ånd og forsvarsvilje. og hondelensmenn til å utføre arheidet, og det gjorde de med Den svenske konge Carl Gustav krevde fra de trøndcrskc hard hand. Bøndene fikk føle at de ikke lenger hadde med hygder 3000 mann til krig i andre land. De greide å samle na'l" kirkelige myndigheter å gjøre. Det er dene tidholken som er 2000, men under marsjen østover kom mange seg unda. De hlit kalt adelsveldets tid. andre hle sendt til Baltiske land, og få eller ingen kom tilhakc. Reformasjonshundreåret var særlig mørkt. Det tok tid før Soldatene som dro til Bergen, kom sammen med en hær den nye kirkeordning fikk noe å si for folk. Det hle oppløsning fra Hordaland og dreiv svenskene tilbake og fridde TrØntleia~ og nedgang. Midt i alt dette kom sjuårskrigen fra 1563 til 1570. ut. Da hadde Trondheim vært svensk i 7 måneder og Tl'øndc­ Svenske hærstyrker kom innover hygdene til Trondheim. lagsfylkene i 5 mnd. Domkirka hle luukt til hestestall. De to klostrene som lå på Den norske hær hadde" fått prØvd seg i denne krigen. Den Strinda, hle hrent. År etter år kom svenske J)æravdelinger hadde kjempet ikke bare for heimen og hygda, men også for igjen. Folket i hygdene var utarmet og likegla. Det kunne være landet. Dette ble begymielsen til en vaknende nasjonal ånd. det samme hvem som styrte. Få eller ingen tenkte lenger enn Adelen hadde holdt seg unda alle hyrder med lalltlsforsvaret ti] sin egen hygd. Om andre hygder hle plyndret, så fikk det håde i Norge og i Danmark, mens folket var kommet fram l bli deres sak. Heldigvis kom en hær fra Bergen, og det lyktes lyset som en maktfaktor. Adelen hadde mishrukt i hØY grad si. ii drive svenskene til hake. Hardest var kampene i 1570. Sven­ sin makt, nå mistet den makta Ved freden til Kjøhenhavn i ]660 måtte Sverige gå med på at Trøndelagsfylkene gikk "lil- ~kenesamlet seg i Småherga og skjøt inn i hyen. De sendte " Norge. vi inn 20 hrannbomher for å brenne hyen, men de noriJke fikk bake til Adelsveldets tid var forhi, og får

36 37 > .....-La.C~dt7 .. ~-.. IIIIIIIIIIII...... ~7...... ______~-..

1~ledelforleu"IH'lTer ble nil illll~altamtmelln l;Olll var kon-,

I-'.·Ii~cellllwtsllwlIlI, Bisper og pn~,;ter,sOl'enlikl'ivere og fuler

Ide ogs,I kOllgelige cmhetslIleIJlI, Ileile ~lyrillg:;verkeLIde ~andet i 1t(,lldl~nepii kOllgl~n, I SI1'inda Ille likevel pre:itell tilsall av loi~l'elifordi hislH~1l var soknepn~sl i SIrillIla, og presten val' kapellan linder hi:,;pcn, :-la tnlllgc SOlli t idene var på lSOO-tallet og utover, var det "a'rlig tl'angt for de fatigste. Den fjerdedel av tiendeskatten l:iOIlI Ile fattige sku]Je ha, falt hort ved reformasjonen. Høn­ tlcnc "kuBe sjøl lui' denne delen. Fattigforsorgen hle ordnet l',i annen måte med presten som leder. Fra 1790 hle valgt fal­ tigkommisjon. Det Ille alminnelig å sende de fattige omkrin;:; pil gardene, i lenger eller kortere tid på hver. Dette kaltes legd, en onlning som varte til år 1900.

Sy krig. I 17J8 hle det nye krigshandlinger på Strinda. Under den

~lorenordiske krig ville Karl dcn J2. legge under seg heile Norge, og han sendte general Armfeltlt inn i Trøndelag. Han kom gjennom og gikk mot Trondheim med 5S00 mann og ]000 hester. Han slo leir ved Teslia, I hyen lå general Budde med 8000 mann. Armfeldts folk tok på gardene høy, halm, kOL'n, gardsredskaper, inn1m, ho1'll og tØIIlluel'. Bord­ kledning hle revet av husa til hrenne. De tok kyr, hestel' og

~/llafe,llIal og klær. Før hadde tIe norske ha~r;;lyrkertalt for­ b) ninger på StriIltla, så nå var 11ygda heilt plyndret. Armfeldt yit~deikke cn lltlvctlslorm på llycn. ]\-!en hCl' val' nå ikke mer il levc av, og han dro over Nidelva nedafor 0vre Leirfoss og kom t i I LeinslraJl(I og MelhIls. Hyål:isida slapp (le svenske plY'Hhinger. Armfeltlis hær l'ei"lc opp gjennom Gauldal og opp I il HalLtlalcn, tlcrfra over fjellet til SellJu. Det var 81raks

OVI'I' lIyllilr og iipn~lIgkaltll,men nil ville tie till.ake til Svcrige, JOl' de hadde ht)rt al kong Karl val' falt ved lIaItlen. De dm opp Tytlalcn og ovcr TYllaisfjella. Bare noen fil kOlli over,

311 ..

,

.....

'.s

......

12

I1

fr;·

Del

~Iell

lHlvn

_like fa"te

h\'ert

Jralll'

lll{med i

aystancl

var hat·

hadde

...... hertil ]ungddell

en

!7

en

Etter

Ill.tlle hester.

pa

og

"Olll

OVCI'

ule.

med skysshester.

storparten

nye

vcggene

H,iyken

ljol'c

elet

måned \Voldslllindc

fram

Slrinda

I,mg:;

hodde kulden

Jemtland

og

i

var stua.

få en

og

til

jernovn.

som skysskifter

1500

å

av

Så

holde

på

år

årestllc

il

var garder

jord,

gikk

(han

Iysoyn,

mcd

vc,1 for liV

hvert.

hj,i1"ne

var

mcd

Boligforhold.

el

vat'

hester

SOlli

'Vold

strev i

jord

Iler

Røykovn,

60

av

mellom

skyssvegene

......

seint

hOl·te

~r

svare Golvet

stort.

pengeskysshesler

fylt

Så

mil

hyggcllIlltcn

et

ovn

Lensmann Langs

var

var

90()

1/2

lenge.

l

gamle

hli

hygd

I'ygdene.

som

hadde

hester.

varetransport. til

varer.

seg

I

på

l

det

15

Den

også

med kunne

etler på :;ky"shester. hcstcllOldet

til

holdt hus henkei'

hle

......

ct~tz

..

ML

.....

~~

og

fot. 100 ell

her.

So.

var

og krig var.

inll.

I.lc·

Lad". kri. matte

var

fjell. eld

,.kullc ,-kil' ell~­ for.

"t;>/·k.

0l!~a

kunne

......

Uilr

landel

I',i

ønl"el~e

det

på det

pa a,

a\

engd-k.

~ og

],Iir Danllla/·k Det imot ,ar

Selhu soldateIle

vente

at Noq,w

hæl'en dcnllt'

og

i

taktfaste si.

var

ta

tall

geislligt'

kapl'et

nede

utdanning:

telUles

al

Etter

og hølllielle.

mens

......

og

fordi

men

alt~å

levet·te

hle

Napoleonskrigenc havn, Napoleons

kap/'ing vardene

~

Svel'ige. visste høl'e

hygdene

sin av

seg

Ellen; soldatene

mannskapene

år,

således

Dalen hus.

"jI11, side, 1807,

pii skulle

en

Val"

april

og og

i

lIIed

over Han

fogden med

fikk hver

Milila're, ______

kunne . skyss

III

i llonlmenn gamle

og

De

landet,

luften.

rolige

hærØvinger

ul

av hygd,

fullt

fri

hcla"~

LadehalllJllcren

i

til først sllllt,

De

kunne

ffirle

del hyen.

mcn

i lIlanll

l\'Ien

lil GdkalIcn. ro"

Englands

det

sine NO"ge

red.

EnglalHI

slengle

pti

iiullllwlld

Val" inn

cn

spenning, uro

til

på

i vesenllig

hygdelle. måtte

på

100 får

hold.

noe, reit

med

nyelJle

var

i

dct TrØndelag. krigen

Uønningen

samlet,

det

h~ell.

det

l

i

hadde på

fØres

var vardc

og

forlegningel' dagen

gikk Da

hle

ikke varde

var Selhu

k"ysse/'e var

SOlli

var

hallde

Norge

Napoleon. siel'

kO/IlIlJe/'

engelsk

rcisende

reiseniste

Denne

tog Når sine

Den

trengtes.

Kjøhenhavn8

skIllle

Vest.Europa. i

hadde

og

]801 istand,

StrinIla

og

Sv.,el·ige

hadde 1800 i

seg

kom

kompani

likevel

i JljJd,

med

ut

på

reisetrafikk

det

garder skip.

fjelltoppcr

a/HIre

som

mann. år

1814.

Engelske

satt

len.

og

seg.

)Hltaljonen

krig

med

når

innlosjering. nede og

slOl'

on

Armfeldts hygdene. svensk Byncs til

Strinda

holdt

()oo

slaget

hle nyttår

i

i forlegningene. målle

DUlllllark Slrinda

Varer

mange skjedde

til

inn

viste

fått

ål'a

fra heile engelske

soldatene

fnl

lIIotstander.

igang

Ettel'

fra ro,

tivrighclsl'eniOner

pil fru

val'le

lIlat

Omkring

IIli"vek,,1

Elter

Her

Virkelig

holdes I\ar Ili0CII.

-Noq~e

H,i,jen. ha slag

Illann

1.,0111 kalles

disse

val'

I'~te I,illie toppene 11~IIlH.1scn.

- Tydalen. der fiende

kalt hadde lite

menncne

t!en

i

('bkmennenc.

var

Ip)'st ,"ange

i

l'I'\IIillg8foik ,i\'ile e!T'HhitYflf"'æeerr i tiij#W"i r 'Sm "'-", iSr.;· liUtt 7 æ 7 t 'mmra

It'i~[illne vegcn opp ljoren. Omkring 1600 hcgyntc dc å føre FtSrenll de hadde læ!'t å gr~)fteav ganlcllc, var det ofte tItII. r\)~kenopp gjennom en iSkOl'slein iSå tlc hle ft'i tlcn i ",lua. Jern­ ill' "'II<'t' kOlli i 11I'uk ilL på 1600-Lallet. OJllkrillg 1500 lIlc det allllin- 1171-73 var Ilel de yerste uilr y historie vel av. Allikevel Ide meget korn hrukl til I,,'enning av hrennevin, Apparat"I' 'Iil 1H'lig JIl~dglass i stucnc i sLc.Jetfor åpnc glugger. Sii finL gla~ \ a l' dcl Ikkc, mcn noe Jys sivet likevel inn. hrenning had.le de på de fleste garder. Gjennolll 200 ill' var Dcn hyggemålen en nå har på hondegardene i Strinda der l'l'uk av hrennevin etter hvert hlitt cn folke!.lst. Delte trah.k ncd håde det økonomiske og åndelige livet i hygdene. FO!' ,I rette hll~aJigger i en firkant rundt tunet, er ikke gammel. Den går I,are tilbake til siste halvdel av ] 700-tallet. Føl' den tid val.' det på dette hle det i 1757 utstedt en kongelig forordning 0111 al ,;,a'rl mange hus på hver gard, og de la spredt. En "tor uthedrill" "lik hrenning skulle være forhudt. Men sa Ille dct slIlugledJl'en­ ning, og så måtte alle apparatet' inndras. Stort sett Ide h.ornel ay husa kunne skje når vassaga kom i hruk. Det fØrste salfhrllke~ na hrllkt til folkef,~de. i Stl'intla hlc hygd 'vcd pvre Lei..coss omkring ]600. F~h'~lellti.) ha.lde det vært blrcvsomt il lage hon1. Det gikk for seg på dcn På mange måter Ille slullcn av 1700-tallet cn\aknillgslitl og en framgangstid. Folk lærte å dyrke poteter som Ille ('Il viktig måten at de først horte hol i en tømmerstokk, flere hol lang,; del av folkenæringa. Samferdselen hle hedret, st~)JTefarllJyer I,)e ,;tokken og så sprengte den med kiler. Deretter hrukte de øksa hygd, og det hle veier så en ved år ]800 kunne kOlllme fram til hordet var ferdig. Da vassaga kom i hruk, kunne en få flere med kjetTe mellom de fleste hyer. Jordgodset kom etter hve!'1 bord aven stokk. Flere sager kom til, ved Vikelva på Ranheim ove!' på privatc hendcr. Det var i Slrinda heht hyhorgcrc og og ved elva i Ila. Nå kunne det hli golv i stua, og når huset hle emileIsmenIl som kjøpte av kongen, men seinere gikk garden" bygd opp i to høgder, gikk det mye hord. Bordkledning utapå over til sjøleiende høndel'. Det jordgmhet som kirkcn,~eide, hle hll~akom i hruk ut på 1700-tallet, og horda hle festet med ire­ hvert solt. Av penger SOlli kom inn, hle opprettel "Opp­ nagler. dter lysllingsvesenets fund». Bergverksdrifla hadde også framgang i denne tidholken. De På det kuLturelle og åndelige område hle del og,;;' lyming. fant nye måter å vinne ut jcrn på. Så kunne de lage spiker SOUl Titlene hadde vært mørke og fulle av overtru. Menneskcne levde kom i IJl'uk, og de slapp da dct store arheidet med å lalfeM tl'c- i ",(adig hykt for mysli~kekreftet' omkring dem. Det var hekse­ nagler. De hegynte også å støype malmgryter, hagsleheller og I'ro~essenestid. I sjøen var sjøorm og andre fryktelige havdyr. mner. Mel10m norske jernvcrk må vi nevne Mostadmul'ka vel'k Typisk for tiden er det som er fortalt i Hamar-kronikken fra bOIll hØrLe Strinda til. ] 550. DeL var i Hamar domkirke da reformasjonen hle innført. ,VæringsLivet hadde framgang på 1600-tallct og ennå mel' P:l kirkeklokkene ringte av seg sjøl midt på natta, orgelel ~pilte 1700-lallct. Sagverka ga arheid li l mange, og de som eide oko~ O~8aav scg sjøl, og koret var lyst SOIll Olll dagen. - Alt klInne og sagverk, tjente I,,'a. Bergverk~driftaga materiale!' til hedre folk trII, alt kunne hende. - Men sa kom 0l'ply,millg~litlai "i"t.~ ,'ed"kape,' pa ganlene. l<'olk fikk krullvapcn til jakt og lIye tiden av nOO-tallet. Nu ville de ha iirsakcn til alt "0111 IlPlltllI'. fi~keredskapeL'kOlli til så levemåten I,le hedre. r ~kogog på Fanl de ikke den,. så kasta de det fra seg SOIll overtru. Dd val' fjdl var matnyttig vilt, men også rov')yr som ulv, hjøn1 og lanken, fornuften som skulle avgj~)redet hcile. Dd er tlellne gallpe. Når deL var ting på Mo1tolt eller Hønningen, Ille dct vi~t )'t'lningen som kalles rasjonalisme. frallI IIlvcskinll, for det var prelllie for å felle skadedyr. lllven Det skjedde nå en heil omveltning i tankelivet. Pil grtlllllla~ var i J.lanl fell nede på Iteimejonlet. av (lette nye skulle alt gammelt ryddes linda SOIll ;;kral" !listo- i

I

I . : I :

7

rms

ut

til

på alle

var av

45

ap·

de­

for

ble

også

i

eller

sjuk­ 6

resul­ bein­

hardt

gjor.

tvang

sjelden

av

oppe

og av

1856

inn

og følge

revskinn og

Lereggell

mot

I

saken

kunne skulle det

bønder

kunne 4

seg underkjent,

ut. for som

og sjukdommene,

beslo holdt to

dom

årelating

De kom

var herredsrettens

ble

tok

til

sitt

1874.

1880. 1882. 1883. ble 1884. 1897.

ble

til

bustader

på,

kampen ved

'15.

i i

avgiften

hel'l'edsretten,

blod.

dessuten ryddet

dom

saka

vitenskapsmenn gjerne

avgiften

dømme, hjelpemidler,

som

tidligere ut at

på

1600

opp

og

å

blod

talt

og

årsaker

tallet herredstinget,

embetet

som

Men

lå

dårlige tilbake

år

ta

funnet

den

sjukdom

suge

-c- bartskjærer -c- -

på

bver ikke

var om

også

alt

å

dØmte

som

Me

dem.

og strid,

Ved mat,

kom

seinere

praktisk

for noe

1936

daler

skulle

for herredsrettens

vågde

og

ny folkedomstol avsagt i kasserte såkalte

virkning

bot.

nå tappet

betale

hedre

Rettsstellet.

en

en seg De

er

De

som herredsretten ansvaret mistet

var' vissle

De steder da

det

Han god

uhØvelig

det gamle,

med

Dersom betale

var

syke

Han passe sår.

som

betale

ble

var ikke Herredsretten

legebØker. bvem

7

med sjuke

spedalske,

å var

hjelpe. inåtte

å

utrygge. det Munk.

rett.

tidlig

en

på

det om

en

dom

til og

lett

Leprabasillen

Tyfusbasillen

Tuberkelbasillen Difterihasillen Kolerabasillen Dysenteribasillen etter

2258

økonomiske

da arbeidde

nevnt

da

folk Spedalsk tømmer.

kunne

Seinere

En hØgre

utvendige ødegard.

tidene, Ludvig

ikke

usams ferd,

før

kom. kunne

ble

til

tider domsmennene

Dette og

landet

som

tider

«kopper»

det

var

likt. i

J tylfter

Nå J

Som mann.

medisiner

clomsmennene 6 -

var

kulturland tatene

dommene. her

arbeid noen brott

satte gi

gjennom 12 peleres

Stokkan måtte som les

domsQlennene lensherre

og

uredelig de

,menn. .

.-ren

SP

i

'Ilt

til ett

. om

på

her.

Spe­ det her

Den jern­

mere

annet

eller

jorda,

redde 1853.

leng~r

hals

samme

at

Med

like

Strinda 1761

basillen

Strinda

i

akerdyrk­

skal

i i var

intet I

til

tidel'.

full

mennesker

spedalske

dyrke

fattige langt og

fatt. så lile

bygdene

Strinda.

sjukdommen.

av

Flere om

i

i å

Dysenteri

for faretruende

uthredt formannskapet.

spenningen

årsak

lange for

den

en

skriver

landet.

menneskeliv. utbredt utlendinger ingen

sØvn, trulig

i

hundJ.:'e

tales

var

pennen

denne

koleraåret

r ' : var

m~n

smittet.

heile

går

fant handelens var

bredder! skal sterkt

roper

heile farsotter

av

sterk

1695-96.

lange

varte som

bli

mange

til

i

som takes

pleiehjem

mange

laveste

Grilstad,

verste

Nå

alle

med men

Her

var små etterladenhet

over vært

den

leprabasillen.

til

•

tatt som utover

ble' på sengs

det

Bergen

Det

og

kolerahospital

kunne

av over

-

i

land.

forslag

Trøndelag,

nr

til har hvorpå og

til Strinda

har

et

sjukdom

de

i

hygd

og syfilis)

til

opp om store 1832.

bodde

til

Helsestellet.

gullalder.

forsterket

pr

i

1200-tallet,

som

sjukdommen

ligge hle

beste, forfedrenes

for

Østlandet

fordi

det Hansen en nyere

høyeste

riker

særlig som ikke på

optimisme

'

på

om våkne

til .

en

1600-tallet

penger

vårt og var

det Norge

sjukdommen

å

blant form

denne sanne

sjukdommen

heile

kom ser:

er

Strinda i

til Suhm På sjukdom

til

til smittesjukdommer

omtalt

senger.

byene

vi (en

innretninger,

var

«Fra

sunnhetskom~isjoner

Armauer

nevnt avsatt

landet F. på i

en

er

Den

tid

i

tid.

statens kom

250

også

P. nye

og Denne årsak

Det

forbedring, Som er

forvandles før

kunne

TrØndelag

1900-talIet.

tida:

også

det

1700-tallet. omstØpes

i

syke

reise

bort.

om

var siste med

og var

innse

er

å

på

Som stor.

Ille

sun~hetskommisjonen . opprettet Overlege

Radesyke

Tuberkulose

Kolera

Bergen

rikeren denne

enn

ningens i å

trekk

nå alderen finnes.»

den Her dalsk tilbake. for familie

Reitgjerdet 1861

som hlodsott herjet

sist ]800

l revet

var ble

l,le Det

44

r ------'---~--~----""'-'..."-"""" ...... -"..., .... '* ..... ,, ...... • __s ..·% __ ...... _ .... ;;;;;."'-...... ~!lUIllilæ .. ·mWii-iIfI'__ 1IIIII1III'1II11111111. __ mlll1ll'1III7 ..7iWl'O.'.1 .'IIi'_IIIlIZlIIitIlllW_:rIlllZ.'.IIIIII'liIiill' IiIIt'iltttllllilllmIiliiWii'lInm_lIiI' l1li."'_.'.' •••SiIIIISJIIII'iIlIOili'tIlll-IIIIMUIillllt.

~etlllttil lagretten SOlli eå Ille overlest med arbeid. De fle~k] helTedsretten var ukyndige menn, og kunIle ofte ikke skrive Peder Olevarius Bugge. Fra 1. jan. 1852 hle Strindaigjcn Jri I1 navnet siu. Av disse grunner 1Ile det ved forordning av 15') l ~oJ...neka~1med B. L Essendrop som sokneprest og Th. Hir~ch fastsatt at det skulle tilsettes «svorne skrivere» - sorenskrivere, SOlll resIderende kapellan. Eu titlsJlOlk pil omtrent ·100 ar Yar il bill ltet. ~OIllHkulle føre protokollen og rettletle herredsretten. Stl'inda

fikk Hin f~jrstesorenskriver i 1637. },'ra først av hadtle sor,:n­ Som før nevnt val' erkehispegod,;et og klo~tegodsetgitlt iun

"kriveren ingen rett til it dømme, men hle seinere lIledtlolllllwr linder kongen. Kirkene fikk heholde sitt gods, og ~

~1Il (J ~ I i 1~11I1tenedollllller. Sorenskriveren::; lønn var emlJebganl "Olll del av tielldeskattcn. Disse inntektene skulle hruJ,!',; lil Yed­ likehold av kil'kene, lil ulterly,;, ti] hqld og Yill 111. Ill. Ilall hadde av~iflhfrill,og dl'~~lIlell "portier dlcl' v!'tlt-dag {"l'

'jelleKkr. Fl'a 1I17:l hle dd fa",' 1'11111. • trndel' Den s'on~nonliske kd/!; 1,le kOIl~"II~fill"II~'T Iwilt !lde/ugt, og for il fii iUII pengcl' hle kirkeiuUld,lellc hy g",let 1101", Kirlwlige forhold. og halvdeleu :,;klllIc ~ilinn i slahkasscll. Seillel't~tok slalt'lI o"~a

Omkring 14.50 (kanskje 1475) hle erkehispen soknepre~ti resten. Noen i'lr elter ble også kirkene solt til fordel for slat~n. Strinda. lIan rakk ikke å utføre stort menighetsarbeid og nevllte De som kjøpte kirkene, gjorde det for vinning:,; skyld, og del Ide derfor opp en visepastor eller kapellan til dette arheid. Sil lenge minst mulig av vedlikeholdet. Det Ille stadig verre med kirkelle.

Strinda var sjølstendig presteembete, hud de preoten på Lade det Ille klager og stridigheter, og i 1905 hle kirkene igjen lag~ WIll val' prestegard. Nå skulle visepastor ho hos erkehispen. og under kongen. l ]936 hle kirkene solt, og da til menighetene det el' nok fra den tid at Lade kom under Bakke kloster. Etter ,;om nå er eiere av sine kirker.

reforlllai;jonen fortsatte den samme ordninga. Den fønite hi~pell var Torbjørn Bratt, og han skulle ho i Elgsæter kloster og prekte ihlant i klosterkirka. Euermannen hans var Hans Gaas, Ilau vi Ile gjøre klosterk irka t il hovedkirke i Strimla istedet for Lade, mcn det gikk ikke, og snart måtte han flytte lit ay Elg­

~,"'CL'fordi lcmhcrrcu skllJlc ho del'. Berg som h}lrte lil Elg­

~æterklostet·, skulle hli hispens avlsganl. Kort ettcl' !Ile klostret ply udret og hreut. Av hisper på 1600-tallel kan nevnes Erik Bredal som un.ler krigen i 1658-60 måtte forlate Trøndelag. Han reiste til TrollIle­ nes og styrte den delen av hispedømmet som lå nord for Trpnde­ lag, Den svenske hoffpredikant Henning Skylte hle hisp og sokneprest i Strinda en kort tid. Seinere kom Bredal tilbake bom hisp oveL' heile hispedømlllet. På 1700-tallet var hel' hisl'er som Nannestad og etter han Gunnerus sOIn val' den drivende kraft ved stiftelsen av Det Kongelige Norske Videnskabers Sel­ skah i 1760. Den siste hispen som val' sokneprest i Strimla, var Lade kirke med Lade gård,

·16 Kirkellllsa. og tenkemåte gikk i arv på garden og i hygda. Ved ål'eelden om k,e1dene hle fortalt gamlIlell og ny tI. Hadde noen "a'rl pil ]an;!, Den eld"te kil·kc i Strinda val' den gamle fylkeskirke IHt Lade. fen/. "Ic det nyU å høre, og hadde lian SOllI fortalte evnen lil En gang i lIIid,lelalderen fikk Bratsl)erg kirke, formentlig en a mule med stel"ke farger, Ille ~penningastor. - A v dct nyc SOlli korn utafra, var også den kri"tne lære. Den hal' hud til alle og

har med seg samfllnnslanken. Der var hare en (~lld,og alle

JIIenne~ker"kuUe være han" harn, alle menneskcr var J,q,t1re. h. i rkt>n "andet menneskene 0111 sang og kil"keli ge hand I inger.

I~i rkeklokkene kalte. Her var noc aunct og st~'lTecnn del ;;011\ -kulde skjedd undet· hlodige offeqdlder. hJoslre hle hygd, og

JIIall~emunker og nonner i klostrene var kommet ha fre/lIllJe,le land og kjente til et rikere liv der ute. Hel' hle noe il lære. De Ilreiv hagebruk, de skreiv av høker, de kunne tegne store sirlige I,okstaver, de var hjelpsomme og ville gjerne lære fra seg. Inne i hyen var skole hvor unge gutter kunne lære å lese og synge,

Ol! de lærte latin. De lærte o

rli,,~eskulle stadig 12 være i hyen. Eller tjenesten hos erkebispen HJ'heidde de i sine menighetel' og kunne bringe med seg ånds• Ranheim kirke, interiør. ycrdier som hle til signing for folket. Lysningen kom fra kirken. i stm-kirke. I 1663 ble oppført ny kirke som hle hygci j V-stil. Den Menighetene skulle lære grunntrekkene den kristne tru, trosbekjennelsen, Fadervår og Ave Maria lenglenes hudskap til JIlhærcnde kirke hle taU i hruk i 1850. Bakklandet som i kirkelitre hcnseende hørte til Strimla til hyutvidinga av HH6, fikk kirke 1\Iaria). Tekstene skulle læres på latin, gjerne med norsk om­ i ] 7] 5. Havstein kirke på Byåsen "le tatt i bruk i 1857. Ran­ "etting. Fadderne hadde plikt til å undervise de barn de var heim SOlli etter hvcrt var hliu et industristt'øk, fikk kirke i 1898. faddere til. Etter al de unge hadde fåu opplæring, hle de konfir­ Den "rente ned etler lynnedslag i 1932. Ny kirke hle tatt i hruk mert av hispen, og kunnskapene deres hle Pl"Øvd. i 1933. Strinda hovedkirke hle etler mange råd~lagningel"og etler Etter reformasjonen hle det lagt stor vekt på kristt>lig opp­

,:l~killigsll"i,1 llygd på MoholL i året 1900. Iymig. Kirkene fikk prekestol og stoler å sille pii for folket, for prekenene var lange, og presten skulle også forklare kalekismen Undervisning og skolegang. fra prekestolen. Klokkeren eller soknedegnen skulle samle ung­ dommen en gang om veka, gjerne før eller etter gudstjenesten. I den gamle lid ~kjeddea Il oJlJlla'ring på heimganlen. J euta .. b'rte av Illor, glIIlen av fat· til han kanskje kOlli III pil ferd. Tnl ~ lokkeren sa f~h'e,og de unge gjentok. De tre første partene i

". Ei Jlor:.. k hy~d _ drih 'te.tM rt t et ., Mtr Stog In, 7 i 5 'I mm" m" ' m",arr Dm71 U1 77 i, mr'?? T ::rnren?'.,mtm' 't

katekismen måtte de lære, helst alle fem. På 1600-tallet hle (leL undervisnig også midt i veka. Ved lov hle det forhudt de unge il gifte seg føl' de kunne harnelærdommen. Under hiskop Bredal ble det tvungen skolegang for gutter og jenter mellom 8 og 12 år. Kristendomskunnskap var skolen,; eneste fag. Denne ordninga varte ikke lenge, men Strinda hadde en lærer ved sideQ. av klokkeren, så opplysningsarbeidet val' i gang. I 1737 hle konfirmasjonen innført igjen, og i 1739 kom den første skolelov. Etter den skulle alle barn nndervises i religion, lesning og når foreldrene ha om det, også i skrivning og rekning. Undervisninga skulle vare fra sju til tiårsalderen. Bygda skulle hære utgiftene. Skolen gikk på omgang og var holdt i stua der folk satt med arheidet siu. Strinda hle etterhvert delt inn i skole­ distrikter med en lærer i hvert distrikt. Distrikta hlir videre delt inn i roder med skole en it to veker i hver rode. Læreren hadde kost og losji på skolestedet. I 1778 fikk Strinda den første faste skole på Bakklandet. Den I' Il j andre faste skolen kom i 1819 på Lademoen. Det var «Lykken~ 'I Prøve» med to lærere. V ed eksamen hadde denne skolen i 18-10 56 elever. Av disse hadde 24 lært å skrive og rekne. Der Lademoen kirke står, hle EIiplass skole hygd i 1840. Det hadde vært under­ visning i 4 dager i veka, men skolekommisjonen ville ha under·

ti visning alle 6 dager. Læreren var uvillig til det, for på de to fridagene kun en han tjene litt ekstra, og det trengte han for å leve. De fattige harna trengte også å komme til hyen for å tjene en skilling. Det hle 5 dager skole. Omkring fahrikkene ved Leirfossen var det hlitt mange hUb' menn, og barnetallet steig her. På Foldal hle det derfor fast skole

i leid lokale fra 1843. Den faste skolen hle dyrere enn omgang~· skolen, og Bratsherg og Malvik ville ikke være med å hetale for den dyrere skole i Lade. I 1843 ordnet de seg derfor med hver sin skolekasse i de tre sokner, og i 1847 fikk de også hver sin skole· kommisjon. Denne ordninga varte til 1901. Da gikk kommunene sammen om skolen.

I 51 .trwwrtt:frrrtr tr: 2 'S 7 riNUt TrI S' 73 sa frp nssr 7 ... 11 7 r=mwnmwt?Zn't .

l Singsakerstrøket ble leid lokaler på Lerkendal i 1885 til fast skole. skole. I 1935 hle gitt ny lov for den høgre almenskole. Loven I 1890 ble denne skole flyttet til Nedre Singsaker. Barna ved denne skole det skal være realskole og femårig gymnas, gikk over i hyen ved byutvidinga i 1893. fast,etter at treårig Samme året kom Eliplass skolebygning inn i byen og størsteparten av dog så at de to første åra kan være felles for de to skolelinjer. de IJarna som hørte kretsen til. Resten fikk opplæring i leid lokale på Fra 1939 ble SIriIlda høgre skole hygd ut med en linjc SOlli føt'cr BelLuan til kretsen får sin egen bygning, fram til realskoleeksamen og en fram til eksamen artium.

S.trindheim s~olei 1895. Den hadde to skolerom, bustad for lærer og lærennne. Jordvel for læreren. I 1913 ble oppført en skolebygning med fire Fram haldsskolen. klasserom og sløydrom. I 1924 hle hygd til to klasserom og skolekjØkken Det var i tidligere år nå og da holdt aftcnskolekurser for

s~mtbustad: for skoletjeneren. I 1933 hle oppført ny skolepaviljong med vok"en ungdom. I 1920 ble satt igang kurser på omkr. 150 timer, fIre klasserom og skolekjøkken i stedet for det første som var for lite. I !Iebt i tida fra kl. 19-21 av omsyn til ungdom som hadde ar­ 193~ble oppført gymna.stikkbygning. Ny skolebygning er igjen under opp­ førmg. heid om dagen. Av Økonmiske grunner ble denne skolen nedlagt Fra Byåsen krets ble i 1915 utskilt i 1927. Fra 1935 hle framhaldsskolen dagskole, og denne skolen Asveien krets med skole på Breidahlikk. Skolehygning hle oppført i har hatt framvekst så den i de siste år har hatt 5 lærere. Fra 1922 med seks klasserom, sløydrom og skolekjøkken. Skolen hrente delvis ] 935 har ved forskjellige skoler vært trearbeidskurs for kon­ ned i 01941 og ny skole hle tatt i bruk i 1951, et moderne skolebygg i betong firmerte gutter. Fra 1937 har det vært husstellkurs for jenter, med alle klasserom, gymnastikksal, skolekjøkken, sløydsal og bustad for dels som dagskole og dels som kveldsskole. skoleljeneren. Berg krets ble skilt ut av Strindheim, Åsvang og Nidarvoll kretser og Striuda og Malvik yrkesskole. hadde til å begynne med skole i Kjøpmannsgt. 24 noen år. I 1931 fikk hle opprettet i 1946 med god støtte av Staten til maskiner og kretsen eget skolebygg på Øvre Berg. Det hadde åtte klasserom, sløydroD\ drift 1 Det gjaldt reisning av arbeidslivet snarest mulig etter kri­ og skolekjøkken. I 1939 ble hygd til åtte klasserom, gymnastikksal, nytt slØydrom, fysikkrom og hustad for skoletjeneren. gen. - En kantinebygning på 900 kvm grunnflate i en etasje ble Målet for almueskolen var ikke satt høgt i den første skole­ verkstedbygning. Den ligger nær Charlottenlund stasjon. - Fra loven av 1739. Kravene steig i skolelovene av 1827, 1860 og 1889. 1952 hle skolen tatt opp på det faste statshudsjett med 50 pst. Fra ]889 fikk skolen navn av folkeskole. Etter loven av 1936 statstilskott. Elevtallet er f. t. 35, som deles på følgende linjer: kunne et fremmed språk føres inn som frivilig fag for elevene l. Ettårig skole for mekanikere. i 6. og 7. klasse. Engelsk ble innført ved Strinda folkeskole fra 2. Ettårig forskole for murere. ]937 med 190 timer pr. år. Det ble god tilslutning. Omtrent 3. Ettårig videregående kurs for maskinarbeidere. halvdelen av elevene i avgangsklassene tok hvert år prØve i fa­ 4. Ekstraordinære kurser. get, og de fleste av disse gikk over i den høgre skole. Andre kommuner som ønsker et kurs, vil kunne få lærer• krefter og maskiner fra skolen. Den høgre skole. ANDRE SKOLER I STRINDA Elever fra Strinda har hatt høve til å søke seg inn på Trond­ heim katedralskole, men tilgangen ble for stor, og det ble trangt J Fredly Ungdomsskole. om plass. I ]933 hle derfor gjort det første opptak til en kom­ Indremisjon~nsungdomsskole i Trøndelag ble grunnlagt i 1899. De første åra var skolen på Leira gods, men kunne i ] 903 J:~lllnalmiddelskole for Strinda med lokaler ved Berg skole. Aret etter hle leid klasserom ved Trondhjems borgerlige real- flytte inn i egne hygninger på Sunnland grunn, Nidarvoll, og sko-

54 55 I

er

på 15- de v. -

får

in·

har for teg­

57 var

har

med bok­

i, måtte av

Ill.

profes-

det

skolen

Skolen 1876.

har

med

Foruten

Den

1927.

professo­

3

Oslo. som undervis·

jenter

mn

oppnevnt

i

2

unntatt

fra

har

fra

maskinskriv­ aven veving

og

Skolen

1947.

hovedbygning

rekning,

inn

hlir

kom også

hjelpelærere Skolen

i

skolen

for

skolen

bruk skolen

lærer

nå

skolen

gis

gutter Av

i gikk den

yrkeslære.

verkstedhygning på

omgang

kunsthistorie

gamle

eksamen

norsk,

folkeskole

De internatskole.

fikk i

har

Industriskole, og

ved bo tatt

på

Her

som

avdeling snekkel'avdeling

sensorene

kvinner, Både

er

opprettet Moholt

den

med

hjelpelærere. skolen

og

fåt

og

i

oppført

og

8

for

på

vanlige vært

lærere ble lærere hjelpelærere.

stipendiat.

elever.

1902

ble 2

l

Skolen

Denne

musikk. i

Lade den

Elever

elever

15

materiallære,

Kvinnelige

faste faste

modellering. studerende

i

og

undervisning

Elevene

avdelinger, lUnd. hadde

på

materiallære

dessuten 24

gang,

av 7 Av også Av

Skolebygninga

Av

skolen

to

med

som i

fylket.

som -

Jonsvatnet, arbeidsskole

mnd.

1922 med eksamensrett,

fag Husflidsskole

Statens

til

fag

har kommune

hadde

i har

18ll.

lektorer varer

1934.

dessuten

kom

10

i

ved i

svømmehall.

2

har

sØm

1340. ved og

erstattet

solt

fylkes

skolekjøkkenet. gis

fylkes

gang

og

kurs

alt

for frivillig

samme inn i

1940-1946.

varer

Strinda på Skolen i

blir

i

før.

smieavdeling

Der

amtskolene

huset

dosent oppført

faglærere

dosent,

Skolen~

samfunnskunnskap,

av

rekneskapsførsel,

lærarhøgskule

som

satt fra

l opprettet

Hvert

og

l

kurs som vært

som i

ble

var

og

og

8 arbeidsskolen komme

avdeling

ble

faste år ble

Landbruksdepartementet.

elever.

Valsetbakken

undervist ing ning

opplæring gymnastiksal

Noregs

som rer 25 sorer, det oppført 1917 Sør-Trøndelag Da flyttbare smiarbeid. elever

ning de

ternat.

~stenge Sør-Trøndelag 12 holderi, har Hvert mternat. av

kan

..

-

2

i

til

den

van-

for

hus­

hlir

linje

og

prak­

skolen

inn

til

første

et

skulle

og Trond­

Det

ble

hliudein­

brukt

i

den

den barneskole

med

barn oppført vinterkurset lærere

holdes

et

tilskott

gutter

1912

praktiske

er

er På

kom

til

ble

landet.

faste skolen

veker

for

Til

våren

hlinde

Den

5

år,

1912

i

var

heile Om GlØshaugen

24--30.

18

offentlig

alle

Skolen

Owesen

har

hygninga

og

linje. 24--25

midler.

at

tid

fra på

var

snekring

-

noe

lov

de

og 60-80.

så

Elevtall

Skolen varer Denne

Thoning

Klæhu,

Ungdomsskole. elever

til på

ungdomsskole.

ved

krigens

Norge.

fikk

offentlige

«praktisk» til

som

I opprettet

og

veker.

smiing

Dalen. av

jenter.

imot 9

en tet

Fredly

Fredly

gutter)

godseier

på

fastsatt fly

nord

og 8-9 for

med tar

var

midler,

blinde. i

og

av

ble

Internat.

tilskott de

og

her

vinterkurs 1893

sØm

for

navnet

linje

nordafjelske

i

gitt

fra

jenter

og

da

1885 timetall heilt

private

har

(jenter

er

hJe

i det

skole

hlinde

for

fra

skolebygning for

fikk

årsklasser

som

det

«hoklig»

for

off.

Den

veving for

timelærere.

får

7 utvidet kura

Skolen

nye

elevtall

3

en

skoleplikt

Da

]932

tutt

i

len drevet

Hg

har tisk er

til "tell,

sykehus.

Dalen

ha heim.

skole den

midler sti med

56 "t",scr,

7

i

til

og

de

av

og til

59 OUl

uår

har for­ det

sum

eller vært

kan­ godt

1897.

Flere

av

hørte

bølge

bort

på kirken. om

over en begynte

Hauge­

folket:

et

og av

heimatt

blir

bedring. som

hand

i i

på

bØnder

og -

som

Nå tatt

satt

hadde

lov brennevins­ seg

misbruk

hvert.

det (fylket). med

ned

den

fOl"tsatt

derfor enn

hvert det

en

land

beste

la ble

var

gardbrukere

vakna

mot

således

SoUl leite

etter

en ble

tok

alt fattig.

kongen på

sterkt de

amtet å

ordnet jordkultur,

Omsetningsforholda etter

statsskatt

etter

sjelden

andre

som

1757

til

matrikkelskatten for

til

som

gikk

-

ble Norge

eller

med melkeproduksjonen

forbud

bedre dyktige

det Strinda,

kasse, også

vorde

året.

og fra

bedre

i

gikk

sans

drøm

om er rik

Det

bygdene

mange. ble

hørte'

kongesagaer

ble

overmåte

med som

arbeid

inndradd staten egen

gang

den ut at

på

innført

som el

var Tiendeskatten 1870-åra

ha, et

til

som hundre

ble

sin aven en

garder av I

formue,

samarbeid

både

gamle slik

i det

folkeliv. forhold,

han voksende

bygdene år,

igjen

og

folket Fedrifta

det

ut

fått

noe

siste

skatt i

avtaker. De greidde

skulle jorda,

skatten

fØlge en

ble

skatt.

rimelig.

hadde

godt 800 det

er

seg

av

det var

bøndene

av

skal

enten

likevel fast

by

et

tider.

i eksempel

tida

lag Som

ble hadde ble

inntekt brennevinsbrenning

begynte

som

det

det betale Det og det byen

for

klimatiske

men på prestene

økonomi

folkearv.

greine

skatt

på

godt

eldre

delene

1846

å

mot

var Historikere

ble

tid. denne i

alle.

jorda

var,

drenering ga

fordi

som god heimene.

bygd i

bønder. de

stor burde

bedre

saker,

framgang

i Fra

i

skatt

på for var

kulturelt

private inntekt. stor

1892

kommunen ble ved

byborgere

gjennoUl

sjøl.

som

var

språk.

og

han

Norge

ei

delen

og

også Strinda stor

det egne

forkjempere

i de

gang Da Fra

Den

Også

Forbudet

seg I

Det gammel legge gunstige

;

næringslivet fikk skogeiere å hetalt

skatten

Dette Den

sine en av arbeid

mue skje sjøleiende hatt som er

til 1816,

rusdrikk. brenning som rørela, cHva dansk til var

.

.,

.r;a;

I

T

[5

av

av

en

fra

var var var tid,

som fikk

hver mest gang etter

disse

dette 1842.

hank.

skulle Qrdne

bolter

ei

i

stabile seg

i Nor~es

ansvar­

det

mellom

-

på

SOUl eldste

den

ta

før

som

beinarbeid.

Bakklandet husløse

var med

kommunen.

1813.

utskrevet

skape

men

den var utenom

Norges Bratsberg i

i

og

nedlagt og

på

Qvam i toll

matrikkelskyld,

verdi vedtatt

skranke skatteobjekt

på

skilling ble skulle

embetsstyret

for

og

ble

forandring

amtmannen

8

Ole skulle

kasse, ha

ble stor full begynnelsen.

slags gamle

nevnes Strinda handjern

det

som

1816

metall- ut

callmisselemmer», de

sin

14

I var

komme

større

ikke

med

skolen viktigste 1897) økonomien

måtte

Byåsen

90

flere

skal

tre-,

grunnlag

så

også ]843.

de

trengte

statsbankrottet i

liknet

(til

skulle historie.

kjøpmann

Industriskolen skolekommisjonen

framleis

Dette gard

med

ting med

tunge.

kunne Ingen fattige.

regjering

til

folkestyre.

likevel

bygda

hadde var

ble

vår

var en

etler

danne

som

i og

til

var

hadde

noe opp

Lade

gikk fikk

oversikten

Slike hadde

i

nemlig som

Det

mange

1840 hadde

undervist

formannskapsloven

økonomien

og

mann

Lademoen

men

i

Trondheim Strinda

skulle

Fram

uorden

Lensmannen

eneveldet.

var

i

da

skog

ordnes

hle en

1810.

denne storting

på merkeår

Skattene

med

i

skolekasse

igjen

vill

bygdene

kommunekasse.

et og

som Strinda,

arresten.

Her

Først

i

Det

Dessuten

fått 1837

formål, under med

Fol~etallet

først

er sin

en

pengesedlene

opp

på

til

Hadde

barn.

var

men

jord

ut

1797.

til

hovedsete

legd.

øvrigheten. tinghuset

futen. etter

18]4 hand

tuU

opprettet strid. vanskelig bygd. men

tid.

FattigkomIPisjonen

igang. hadde

I

måtte

var

hadde

med sølvskatt

på

og

'$ kommunekasse.

fastsatte skoler

med

fØr lenker sam

hle

hle daler

Ille

ut forme;

for.

I

Årfet

Det

til Det

fattig

slike som Det lIIeJl skolen Pengestellet hank ekstra tilsammen mødre Landet ingen atskillig lig gjennom satt landsstyret kom formål. folket forhold, '.. -var gå ei Skolen skyld gammel Dled 58 in It • .. ..

(I~i folkerang.» Store Illalere fikk folket til ;\ ,;e at landet val' Ill'c"t. På alle oult'ådel' er del la!!t vekt på ;\ få el opplplog \ akkert. Andre trakk fram og ~allllelinn det SOlli hadde vu'rl "jpl",tyrt folk. forlalt Illellom folk av eventyr og ~agn,og folkeviser hle samlel Ved alminuelig stemmerett for alle voksue kviiIllel' og Illenn inn. Folkemusikk, folketoner av forskjellig art, Ille samlet inn pr styremakta i sin grunnfonn også Jagt i folkets egne hender. og gitt lIl, gjerne harmonisert. - Alt dele var !!jenlyd fra gamle Denne kulturfralllgang 80111 sæl'iig har fuunet sled for bygd dager. A leve seg inn i disse gamle bkattene var il flytte heiIIl og hy i det siste hundt'e ål', gjelder heile landet, men det gjelder p,\ gamIlleel grunn, til gammel odehjord. Slore folken·kkere ogsa JJygda. førte an. - Det talemål som hadde vokst fram og levd på nor"k Industrien. ll/n"eM , lIle vitenskallclicrti M"nmsket ()I!\J kom ett'~l'hvert i hruk i Det var lang arheidsdag og kort kvile på ~ardeni den ddr,~ litteratur og styringsverk ved siden av det tidligere skriftspl·ak. 1ill, og livstilhøvu var enkle. Det var "anIt slit for det i-;om "lreng­ En begynte å finne fram mer norskklingende navn til hama. les til levemåten. Men så tok de til å låne arheilhkraft fra Før hadde en holdt seg tiloppkallingsskikken og hrukt me"t !'o~sene.De hadde hrukt handkverner til il knuse kornet mel} kirkelige og hihelske navn. Landshelgenen (Havs navn gikk igjen {or å få det til mat. Først }I,l 1300-tallet la>rle de il hygge vass­ l ra gamle dager variert i fonner "Olll Olav, Olaf, Ole eller Ola. kH'rnel' ved cn eller annen foss, og :så kunne handkverncne hli ,,"vinlwnavn Ille da ()Jine, ()Jllffa, Olufine, Olianna m. fl. la!!1 hort. Del v Ul' kloslerfolk og geislli~eSOllI hadde !a-I'l i Av bihch;ke navn har vi aposlclnavna )letet', Jakoh og Johan­ lIllandet hvordan va"skverner ~klllIebygges, o~uå hlir tlel ,.;Iik .. nes, ofte variert. Johannes kunne hli forandret til Johan, JOII 1.\"('rner håde ved Leirfossene, ved V ikelva på Han heim og ved eller hare Jo, Johans eller hare Hans. Kvinnenavua kuune hli Ilaelva. Kvernllruket eller lll~jlledriftafikk særlig store t1imell­ Johanne, Jonetta m. v. Som

Gudmund, Arnfinn og jentenavn SOlli Oddlaug, SvanhihL A~­ laug, Borghild, Brynhild, EldhjØrg m. fl. l 1863 ble det eldgamle

..!: ( • ~,. Iwrredsnavn tatt Opp igjen. Seinere har vi fått det gamle jylkp ~f~t i

(l! hall /tygde J1ere 1lI~)/lehrllkved elva, A rheitlet Ide forhatt av

'j)llIWII SOlli ol!,~,lovertok iunfj)r! korn for lIwling, Sj,nllen ,,()Ill også het Lauritz Jeuiiiieu, utvidet industrivirksomheten yed Vik· elva til andre greiner. Fra kring år J6()() hadde cl va hatt sagbnd" lIIed fossekrafta "Olll drivkl'aft. Jensiicll J)ygdc nytt saghruk, og j hans tid hle også Ranheim cellulosefahrikk hygll og Jill seinere, i hcgYllelscn av J89/l-

Z

.:.< ...

'"~ o- ..!

~

~L

.:.< ..:.: :§ :..S § Ved $1vre Leirfo88 hJe «Leren sag» hygd. Det er sil vidt en ;:; ..:.: veit det fØrsle sagbruk nordafjells. Flere saghruk kom til vcd "::::I Lcirfosscnc, og det hlc stordrift. E'" ". På 17()()·tallet var Andcrs Sehøller og seinere Stic Seh~llcr ,I . .s... cierc av Lercn gods. Stie Sehøl1cr J)ygde spikerfahrikk ved :Xc4h'c .~ ...... Lcirfo~s.Ohcrst Gcorg von Krogh overtok Leren gods eltet" ,.in '-... far i 18/H. Ohcrsten var en driftig induslt'ihcrrc. HUll dl"e," :,lag· "::::I ,;: og IlIj~lIehl"llkvcd Lcirfosscll, han eide teglverkct på Bakklawlet

~()mhaddc ligget nede, og som han nå fikk i full drift, han anla skipsvedt omtrcnt på Ilet stcd hvor Trondheim Mek. Verk·

~Icilnå ligggcl"" Ved NClh"e Leirfoss hygde han kopperva\seyerk, et meget kostbart verk. Seinere hle bygd Chromfahrik til framstilling av kromfarger og kromsalt. Håstoffet kom for det meste fra H~)rostraktclle.I lB95 kjøpet Trondheim kommune hegge Lcirfos~ene.Fossekrafta ,.klllle mi olllseUes i elektrisk kraft. Ved Ilaelva var også en kOl'permøllc ,Jrift Cl tid. KOl'pt>l--

.) ( )~ å

I~II

og

på o~

er

fra

var

del

den

ved

men

tyri­

Over til

nyere

lang,.;

Papil'­

gamle

nayucl ihlant

hal'

en

seinere

til

i

kommer anle~~i

midt

de

taket, framstille

med Gjennom

hord

hlir

i

Så å mallll,

fikk

lysovnen

formann SOlli

ft-amme

til

Kvinnene

fram

!lenken

under

kister,

Fjermstad 1',1

jordgolv,

ned

økser.

så

til

og

er huset

festet

sær1ig snart

livsforhold

langelden hcgynner styrets

hører

og

Paul «Trondhjems

noen

lagt

talglyset. av industrielle

el'

er

kommer til

når

Der

kjeller

Jahrikker

og

og

fahrikk".,

pil var

og

så Vi

blir med vi del

Olll

vikingetida.

kommer

som

O1{

skjold

i

navnet og

lllan~e og

En

lyset.

langhordet gjerne Nohti

Det

Det

Samtlige

til

Reitgjerdet

gard

høyder.

*

ser

hlir

hegynne

eks.

lysforholda tranlampa under

slags,

Stortingsmann

to

en

sel~kapet

Vi

ved

f.

opphengt

til vi

arheidsforhold vikingehonden.

adlcidsstyrke skjæringer IS30.

på

i

ramloft.

Det

røykovnen på

elektriske

i

i produksjonen

er

på

) flere

kommet en

hos

-

vindusruter.

SOlli lf

eks. kan

gjerne mann.

fram

tre.

det

forandringer.

Strinda.

el' med av lagt

f.

fortsetter

papp.

hygd

krefter

i

med får stua

1921. kjeler

av

små

Teglverk 250

år

i

i

små

ser

har

,

'dyngia

kleherstein.

høyder videre måten

som

forskjell

veggpryd j hUr på

tilslutt det

Vi

golv

hcdriftcl'

sorter huset tiltak nrbeidslms.

fleste død

to av

fortsette

skjer

og

henger dag. stor

ovn. i

inn

innom

hærende

nå.

og

seinere blir jernovnen

Som de

i

sin

bygd

Strinden

er

kar

altså samme

de

kommer

og ser

går

Så av "tørre tider de

til opp

er

Dor.k

Fahrikken Papfahrik»,

A.s l a,-

På \'i

Det

nå,

Kvinnenes

hmet, Vi

Ei

Forsøket».

•

906

« I'apirfahrikk

og ] forskjellige industrielle

en og~å

Strinda, Hrheid~styrke

oag;er spika, oljelampa deretter

stuegolvet, tier clcktri~ke langelden

huset veggene. lauge gå hygd nv

skap.

5.

i l

t

I..v'

na en

ble

salt

opp

byg­

1854 min­

heile

og

garve­

Krogh

i

dt"iften

Her

heter

det

kom

ned

for

kruttmølle.

Bakklandet

fikk

mindre

alkalisk

SOlli

solte

en

på

lagt

og

«Lysholms ChadoUclllund.

Lysholm

vann

kornmølle,

han

av

på

trankokeri.

hygd

Voigt snart

han

til større

Syd-Slesvig

Broder

ble

40

bygd

fargestoffer,

fabrikken

gard.

Jordeiendommen ~kipsverftet

fra

hygde

av

verftet

:;kipHVC1·ft

først

1700-tallet oppsamling

1792

Teglverk

og Omlag

styrte

i

garveriet

til

av

Voigt

det stedet

vegmester

Gdl:;tad egct

I

tid.

og

ble

og

ble

ei Devlehamn.

fra

hygd

garden

Strinden sitt

ned.

produksjon

slutten

1820-åra,

Lade

Michael ble

i

ved la

drift

gt)c

over

og

'av

sildeår

på

hy

hle

han

Brenneriet

rittmester

stor

gode

senere BSB

oppfØrt

som

Bymal'ka

var l

i

il

Char10uenlund

tok

lla

kjøpte

var

Selshakk

Her

hel-\ynnelscri hrenneri.

såpefahrikk, ilL

Devlehamn

hygd.

i

han

Y.

I På Skipshyggmester

mølla.

og

1819

1880.

I

agerheinl.

i

dammen

Iler av I ri Ill. F (le» også "kilt krnttmØ ninger l "'~hll1en i flittig arbeid. De t'pinner med hand tein og vever på oppstad­ gode gamle dager, har på en verdig måte tatt opp og fornyet gogn, de syr klær av vadmål eller skinn med nål og tråd. Denne den gamle arven og er reknet mellom de beste i verden. arbeidsmåten varte og rakk. Så kom lindyrkinga med lin ved Også på landjorda skapte dampkafta liv i trafikken da jern. sida av ulla. Det hle meir arheid enn før. For vel hundre år IJanen kom. Der en i gamle dager trengte dager for å kOll1lll'~ siden kom et veldig omslag som skapte om det heile. De fant fram, klarte en seg nå med timer. Men det største på landjorda opp spinnemaskiner og vevemaskiner, og så kom homulla fra skjedde likevel da hensinmotoren ble drivkraft, og bilene og Amerika. Det hlir nå mindre hruk for rokken og vevstolen, og husOlene hle alminnelige framkomstmidler. Dette førte med seg linen blir trengt ut av bomulla. Symaskina kom inn i de fleste hygging av gode veger, også til avstengte hygder. Landet hle heimer. knyttet sammen på en måte som ingen i tidligere dager hadde

l vikingetida og ~igod tid fØr var det flinke smeder på dr~mtom. gardene. Her ser vi hest omslaget når vi går inn på et mekanisk Det er mangt som er skjedd i landet vårt i det siste hundre verksted og ser på de svære maskiner og kjempehamrer. år. Byene var før små. Landsfolk trengte sjelden til hyen, og sjel­ I jordbruket kan vi følge arbeidet fra gammel tid. Oksen den kom de dit. Jorda ga mesteparten av det de 8kulle leve av, dro arden, og seinere var det hesten som trakk plogen, eller de og de bruksting de trengte, laga de sjøl. Det måtte derfor være "padde med et jernskodd redskap. Så kom jernskodde ploger og stor folkehjelp på gardene både sommer og vinter. seinere fabrikkarbeidde ploger og harver av mange slag. Det Men nå kunne maskiner arbeide fort og godt på garden, og kom jordfræsere og andre redskaper og tilslutt traktoren så bruksting fikk en kjøpt til rimelig pris. Ledig arbeidskraft på hestene kunne ta seg en kvil. landet gikk over til byen, til skipsfarten, til trafikkvirke eller Vi ser slåttefolket som gikk med ljåen på ei vassjuk myr også til Amerika. Mest var det hyen som trakk på ungdommen, for å samle litt vinterfor til kua. Det ga ringt utbytte. Men for .særlig skolene i byen. Folketallet på bygda skrumpet inn, og vel 100 år siden tok de til å grøfte av jorda. Nå går det lett a hyen vokste og sprengte grensene sine. Det var industrien, det plØye jorda om, grasfrø hle sådd i, og det ble fin eng. Slåmaskina var handelen og det var trafikklivet som hadde sitt knutepunkt kom og så rakemaskina. De fleste ljåene og mange river ble satt i byen. Skipene kom med varer fra vårt eget land og fra de hort. Det var industrien som etter hvert skapte om arheids­ store utland, og jernbanetog fra syd og nord kom med gods og måten. Alt dette kunne skje, fordi det var saU inn en ny natur­ med reisende. Fiskerne kom med sine varer fra sjøen, men først kraft til å arbeide. Det var dampkra/ta som først skapte "tor­ og fremst var det bonden som kom med det som trengtes fra industrien. hygda. Ved dette samvirke som er blitt mellom bygd og hy, er Denne krafta gjorde også underverk på sjøen. Fra gammel ~ også bygda kommet over fra naturalhusholdning til pengehus­ .1 tid hadde sjøen vært nordmennenes. alfarveg. Knarrer,· seinere 1 holdning. hassel' og byrd inger hadde fra gammel tid bundet sammen det Industrien er ung hos oss og har på langt nær det historiske vidstrakte landet vårt. De kunne drives fram med årer eller seil. perspektiv som landbruket. Bonden har som følge av sin tradi­ Så kom de tyske kogger som en ikke kunne ro. Seinere kom sjon en naturlig forutsetning for å tenke nasjonalt. Ordet odels­ jækter og skøyter til, og større seilskip, til dampkrafta hle tatt bonde sier OS8 noe om dette. Bonden er fast buende. Arbeideren i bruk også her. Det hle en mektig omlegging i sjøfarten. Den I på 8amme måte 80m fnnk8jonæren og embetsmannen er ikke på norske sjømann som hevdet seg på en fortreffelig måte i de , samme måte festet til stedet. Den kulturarv som bonden ånder r 67 i pa Ilygda, vil en ikke pil sa/llme måte kunne leve i inne i hyen ell,'r i indu~tristr~)keLSjølve klilturlegginga blir noe andededes \ter. \[en SOlli det er hos oss, vil det likevel kunne bli et intimt

~alllarheidmellolll Ilymann og bonde. I mange tilfellet· er vegelI kort Illellom dem, fordi by- og industrimannen kan~kjehadde fa.· dier ),e;;tefar på landet og kjenner at slekbkapet er i orden.

De gode komlllllnikasjollsfodlOld gj~)rav:standen kortere. En god folk,'opply,mig skaper også en "tøITe enhet. Aviser og radio s})r­ gn for at felles~kapetIt/il' intiuu'.·e. Kultural'ven blil' en an­ for alk, tid Idir folkets arv. Non;ke kvillllel- og menn vil ha ")11 og ~allsfor det som' hal' vokst fram pa norsk gnlllll og av nOI'"k .-ol. Det ;;0111 hinder sammen el' sterkei'e enn det ;;om skiller. \lIe arlleider til ],e,;te for all.

Litt fra dl'lI siste krigell . .- Verdl'llskrigl'll 1CJ3CJ-45. Denne krigen fikk hvert menneske i Strinda lære å kjenne pa na'rt hold. I fire ulykkelige ill' var Strinda kommune, SOlli alle de andre komllJuner i landet, i fiendens vold. Det var vel knapt en gal'cl i Sti'inda som ikke ha,lde tyskerne inn over tleg. En mengde hus ble heslag]agt og store jordvidder likeså. Offent­ lige lIygllinger SOlli skoler og sjukehu:i mente tyskenle de hadde rell til å ta uten vederlag fordi de ikke var pl·ivateie. Da de >-':IIt're Illåtte oppgis av tyskerIle, var de ofte i en ynkelig fO/·­ fatning. Mursteinsbygg og brakket· Ille oppført omkring på gal" d('II('. llIest nede ved hyen. Det ble ialt ()ppf~)rt693 Ill'akker i Slrinda. Bunker8 og anllllunisjonslager, kanonbatterier og andn? innretninger hle oppf~)rtpå de forskjelligste steder. Skyttergraver ble lagt over jordene, telefolliedninl-(er og piggtrådsperringer. Pa ,elnIlgte stefler hle oppført IYbkasteranlel-(l-(, her og der maskin- geyærrelr. \It skul1e ha "in plass, og jord hle av den grunn heslaglagt

IIton~rheile Stl·jnlla. Et menneskeliv el' i olike tider ikke meget \'I'nL og IIHIIII-(e Illennesker fra Strinda miotet livet 80111 følge av krig"llandlinge.· -~~heiIlIe og Ilte. En rekner lIIe,1 ialt 116. Norske palrioler bl,~!<,,:tlln:rl og ihlant pint til .I~)de. _~' __ ~ ____ """"_._""~""""'.~.-..Iu"~-:Iro~II!+I\~"·"""'-"""'b."""Ii'FfP--"""- -rl·~*","",tiii(""'": ______tEmt re "t- w . rif -3 jr n

SMÅ TANT(ERETSER ATTENDE

TIL GA~1LETIDER i

v

)/,11 0/11

det

p"

0111

J H:.: tiiig var oss.

reisa

med. jord,/

/illllfl.

i 1(1/1I1(~-

sll~)gg­

hegge er

ll'gl/W!

a

WIllIll',

$O/lger svinga hadde

V

illll

VOll

a

IlIelI

Førebels

de/'.

('1'

feI'

pa på

neset

til

tidleg rundt !lII'll

bil,

Ho Vt'r/a

slik

inga

flein' Innove,"

kom på

dei.

det

riller

ng såg

mann. i I-(citpne

men att.

la/1l

fam. er

lida,

al/dn'

V

vikingetida. men

og

grl/ll1wr Vi

ei

1I-lIkjl'r

i

vi hill

fjorden seier ein

Nede

vil,

kratt. vdkjelltle,

det

Jlok,

;

fLein'

av

ka/lskje

• har

gjera,

og

som

aust.

og

og

gildt

er

var

ltUH vi som

i

skog. månen,

gjem,

l(/flff

er rendene.

kjende hudile

allende

tre

og

folk

t;t

var og

lang, til

alle

lif'nlellsl!a!J,

skuJle

og

billigreiser, slutten

seg

det

ikkje

fjella

her

Fjella

på Nidelva

det i

Elva og

lJ(~r

er vel

la ho

S';I)

gjem

for

tC/llkereiser,

kratt

er

slore

for

er millolll

over

at

mest Ja,

/Ill romsleg,

!

det

stilt.

reisa,

hiirel·. No

cl,·;

som

med

Lalld, millom

-- ri tun,

vi opp

det

og kje tankereiser

Strinda

til ltll~a.

skal

visste Vegen til

lil

so

om

my likevel

nett

kan

vi

fara,

neset tek

på stort

manen.

med kryssar

fattig

Tallkereiserlle

lalLd ndlande

lita det

vnr

vakse

er

IIHIII!!C på

gl'asmarkene

eit dei

vera

kom

som i

seg

er samde

snartllr.

fra

reiser

det

HJllå var og dei tIe gjerlle

iveg.

so

ned

vel'ta

hus, skal oss

SOl/lI1I1'

Sola

ein

at

av

reiser,

il

vil

jorda

underleg kLara

ber elva

med bondegård

Slike

gj"nw hans

dagar.

kom

gjer OH';

vårt

neset

IJll

millolll av alle

bf'rre var

det

det

Foll.

mange

Vi /lIallI51'. ein

Vi

lallfol'

11(:151'11, held l! ,r

Iwrmaste dit, flir millomlanding.Lil.evel /lied Ipr reiser.

gamle Meilt·t

morgonen. Hel'

rundt det :,;ider åkrane fjorden

merkn tllnet '_1 _ '"'--~'------~---...... -."•.,_ ... _-~-- ...... ,..-~~-.... "'* ..... *" ..'...... _------______

"ilt og ~allenesitt. Her var kufjøs og hestestall, høylåve og korn­ om vårt, lIIen han ville gjcrne fortelja, og han sa at han høYl'Ile lilve, f1eire stove1ms og stahhllL SllIia og eldhuset lag eit stykkt t i I ei slekt frå j dand 80111 var gjort til trælar av norske vikiwrar 1111da. b for hundre år sidan. Bestefar han;; hadde vunne fridomell fordi Ei jente kom ut. Ho var berrføtt og hadde på seg ~el'kmed han hadde utfØrt ei redningsdåd, og han Val"t då dct dei kalla korte erlllar og eit seleskjørt utanpå. Håret lan"t ned etter ryg­ Ipysing, sonen vart då «son til løysing», og sjøl var han Jet dei ~ell,lyst, vent hål". Vi helsa, og ho stokk til då ho såg oss, men kalla«reks thegn», og han hadde då reLl til å reisa ut. No hadde .U vi splirtle etter hushond, viste ho oss til det lengste stove­ han halt den fyrste ferda si ut og hadde handla for ei"ab reknin"r t. IIseL (skålen). Klokka var no ,t, og folk kom ut og skulle til ";!. Han ville no få seg jord, fyrst som leiglending dier århorcll arheid. Vi fekk helsa på hushond, og vi spnrde om skyss over Illann, og slekta kunne sidan vinna fram til oddshondeklassa. cha, for vi skulle opp på ein gard pli Strinda. Men kven var det :J)et var slitsomt å vinna opp frå trælestandet, mcn mannen "a" ~OlllIJlHlde der hOI:.te på Ladeneset, spunle ein av oss. lIan sette ut til å vel'a fylt av oppdrift. t" HugO i oss, han skyna vi var langfarande folk. Å, veit de ikkjc Lenger oppe i hakken kom vi til eit lite hus inne millom det? sa han. Det er den mektige Håkon jarl, son til Sigurd jarl, ro!!n og older. Framandkaren sa at det var ein kothonde som cin sterk og dugande styrar liksom far sin. Og so fortalde han lJUdde der,og eit slikt lite hus kalla dei kot. Vi skildest mell Olll skipshygging innafor Ladehamrane, oUl krigal' han hadde l,nannen og gjekk hort til huset. Døra til stova sto på gl~Ht, ført håde i Hjørungavåg og på andre stader. Hau hadde sjøl lor det val' varme på åren, og dØrtrekkell skulle hjelpa røyken kjempa saman med Håkon. Men det var skyssen. Han ropa pa til it komme opp gjel10Ill ljoren. Kona sto og stelte med ei lvo gutar, og dei gjekk med oss til elva. Dei fortalde oss at gryte over langelden. Golvet ho sto på, var hardtrampa jord. Ilonden heitte Thorgeir. Han hadde denne ;;tore garden på ~idar­ \ i helsa, og ho fortalde at mannen hennar arllei(hlc mell skips­ Ileset, og store vidder oppover Gularåsen høynle til gal'llen. Vi I'Ylming innafor LadehamraIle. lltallfor hu,;el var "eileI' Hom kom over elva. Vi såg høgstamna hålar ute på sjf>en. Hett som '" al gl'as, knuppar og har, tvo små harn tUllIla seg salllan med det var Ille ein fisk kasta inn over håtripa. - Der hallde vi geitkje, og eit lite speharn låg i eit trog med hareskinn om seg. holmen som vi mest ikkje kunne kjenna att, naken og fatig, Vi gjekk vidare og kom opp på høgda. Her hadde vi god herre eit lite hus på høgda. Vi gjekk opp gjenom skog og kratt. ut"ikt. Vi såg ned til Lade, til dei mange husa som høyrde Lade­ SIraks syd for Lade på Lademoen såg vi gravhaugar. Det var jarlane til. Det var skog omkring, og inne i skogen såg vi eit mange, vi talte opp 21. Dei høyrde høvdingesetet på Lade til. hus som visstnok var gudehovet. Ein mann kom forbi, og vi vegen oppover trefte vi ein ung mann som kom opp frå På kom i prat. Han fortalde at Lade var sentrum for Strindafyl­ sjj.)en. Han var kledd i skjorte, hrok og kappe og hadde ei strids­ ket. Her såg vi store gardar innover. Det var Ringve, RolvoIl. j>ks ved heltet. Vi var ilag oppover og kom i prat. Han var nett (;rilstad, Ranen og Vik. Lenger inne var Malvik. Vi såg og inn kOll1cn med skip som no låg ved Lauehamaren. Han hadde vore til Frosta og Åsen, og på den andre sida av fjorden såg vi Leks­ med på ei handelsfenl til Heidahy i Slesvig, og dei var om ,ik. Ah (lelte høynle til Slrindafylkel. Det var Strindfjonlen Skiringssal på hcimvegen. Dei haddc selt huder og skinn, laks "0111 var vegsamhandet millom bygdene. Her nede Si'l~vi Ni­ o~ kjØl, klcherstcinsgryter og andre ting, og heim hadde t1ei darneset og elva, og hortafor elva var Gaularåsen med mykje

I'~h"tsalt, kvcitemjøl, øl, mjød og noko jarn. Mesteparten skulle ~kog.Rett i syd var gamle Njardalhol med store tre. Her var lil Ladc. Vi !:1pul'Ile ikkje om ærcndet hans, og han spunlc ikkje '. tid

74 7S Fqj)' og had om godt til' og lukke pil "jl) og land. I IHl'deiken hammaren, og sa at dette var skålen til hu~llOlld,Vi )!;jekk, 111I~etvar langt og lågt. Det var hygt av rundl lf)mmcl', og veg­ hl~I'hadde vi ~loq!;aJ"(lenBerg. Vi takka mannen for Ilet hall geile Vi haddc forialt O';", og vi gjekk til Berg, Husa 1,lg oppå ein liten ,'ar svarte. Utanfor huset "to det slore tunlreet. hallka I,a, og ut kom ei eldre kvinne SOlli var påkledd 1'0" a ga lIl. Ilo hadde linskjorte med lange ermar, sid kjole og eil korlan'

~kj~Htutanpa, med selar som heldt skjørle! 0PPI~,Tvo "kill­ "penner av hronse var sett gjennom se1arne neslen oppe vcd

~kllldr~ne.Nøklchanka hang ved heltet. ILhet val' sett opp i ein knute l nakken med ei lita helte over, - Vi skyna al dette var hw,frua og spurde 0111 husherren var inne. Ho viste oss inn O" , I ' " gJenom el ag dør kom vi inn i skålen. l-lei' sal husllOnd SOllI vi helsa på. Det var ein ellh'e mann, men høg og rak, Hall hadde grått kortklipt skjegg og slore hal'laL Han heldt på t. laga t'trengjer til hogen sin som låg på honlet. Han had oss

~itja,og sjøl sette han ::;eg i høgsttet. V i såg oss 0111, Golvet va l' SkåIspenne fra Tømmerholt, 3/ 4 st. frå vikingetida, jord med halm trampa nedi. Midt på golvet var långeldell ,.lIer, aren. Hett over var ljoren som var open so det kom lys ham'lIar, derav namnet. Det var Hva'rl mange hilS, og hCI' var IWtl l rOlllct, og i eine veggen var dct ein glugge _.- eil villll,lll"a, ~lorejonlvidder, oppover og ned lil dva. Akral' var det mange LlIlgelden låg litt høgn~elin golvet med ei rad slein OIl1kri~g. av IlIelI gjenle 0111 kvar åker. Her var JoIk og her var dyr. Oet Langs veggene var henkjel', og på henken på nonlveggen hadde kom røyk opp gjenom ljoren på fleire hilS. Bmte ved eit hilS h u"hond sete lllilloUl tvo høg8etestolpar, På tverveggell var var ein flokk høns som kakla og gol. Vi gjekk nærmare fOl' il ~elefor husmora og andre kvinner, og på lan/-.rvcggell mot syd sjå. Dei hallde ikkje kam på llOvlldet, Illen herre ei fjl)!" til "ar sete for gjester og mannfolk på ganlen, Var det troll" for lopp, Langt oppe mot skogkanten gjekk nokre kY", og ei gjcnlc del, kunne ein setja opp sllIahonl SOlli VaJ' kalla skulil. "Bak pa,;,;a dei. Det var lite graiS på markene, og jorda såg ul til ;\ Ilenkene val' tlet soveplassar ::;0111 var kalla lokkvile, og kval" venl va"sjuk. Men åknllle ,,{tg !letre Ill. Det var havn~,Ilygg og lllann hadde sin faste plass ham for soveplassen sin. Pii ve"- litt rug som vaks etter det vi fikk vita. Pa ein pla8s >såg vi eill t"" geile \-ar våpen. Ved hllshonden sin 1)lass han"- øks sverd O"t"" hage, og vi gjekk hort til gjenleI. Del var swdeg lauk "Olll ~, spyd og eit vent skjold med ei hule i midten med p la,;::; for vaks og llokn: høge plantar SOlli dei kalla kvanne. ,- lIu~a\'al' Ilanda. Skjoldet val' av tre og na~rpa ein meler i tvenu"l. Spy. for del Illc"te hygd av IØmlllel' HOIll vur lafta i hjt>nw, o~ pa det var sædeg fint med rikt pryda handtak. Hell over ]an"- taka var never med torv over. Ved eit hUt! heldt Hokre kanu t"" elden var ein skjæring av jarn som var fest i taket, og i skja' r- på med takreparasjon. Dei var kleelde i grå kofter tWm rakk nell ingen hang ein kjel eller ei stOl' gryte av J·arn. Der var O"ro .,"T)" på knea. Dei hal' tOl'V frå ei f1ala lenl-(er horte, og 00 la dei ny ter som var laga av kleherstein. Tvert K;enom huset, litt hil lIever Ol-( lorv på taket. Dette val' tra·larhcill, og mennene var iugangsdøra, gjekk ein hjelke - heten - frii lau"ve"" til 1-111" Irwlar, Vi gjekk hort til tlei og spllnle etter hushond. l)Ci pf'iLI ro 'r""'J:-! '" t"". ""I!g. Denue hjelken "klllll~hulda veggene salllau "O del tllnge 1/101 I~ilJ/oko lallgl hill; SOll/ slo 1/11',.;1 fnlJII pil kal/h'lI a,- j,"!'I!-

77 illtttfmW&5 e 'm rm, ~--

torvtaket ikkje skulle sprenge veggene ut. Taket var heilt Korleis lika dei seg som var ute på leiding? svart, men veggene var kvite. Å du veit, det kunne vera fårleg, men so var det og gildt Det leid til dugurdstid, og ei trælkvinne kom inn med ved foe dei unge karane å koma ut. Det var alltid spaning med til åren. Vi gjekk difor ut saman med husbond. Vi fylgde han krigsferdom. Når dei so kom heim, vart det liu å forte1ja om hort til eit reidskapsrom. Der var sledal', greipar med tvo ivinterkveldane. Tvo av karane hadde vore med Håkon jarl jarnskodde greiner, hakkegrev av eldre og nyare slag og spade­ i slaget mot jomsvikingane i HjØrungevåg. Hadde ikkje Håkon grev som dei kunne spa opp jord med. Her var plog med plog­ hatt gud ane med seg, so hadde det gått galt her. Men dei jarn. Ein lang stein var bruka til slipestein. Brynestein var sende hagIver imot Jomsvikingane, og Håkon vann. Ein gong hrukt til å kvessa ljå og skjuru med. hadde dei og vore ute i kamp mot Gunhild-sønene. Vi sette oss og såg utover. Det er ein overlag stor gard dette, ;: Vi spurde om han sjølv hadde vore ute i leiding eller på. sa vi, og med så 'overlag mange hus. J a, sa han, og det er langferd. J a, i yngre år var han på langferd til Skottland og mykje folk på garden. Her budde sØner med huslyden og 80- øyane der vest. Han svinga seg og peikte vestover. Vi merka nesØner med. Heile slekta bruka garden i hop. Arbeid var det oss for ein pen kar han var der han sto med kofte som rakk nok av. Somme av karane var på fiske på Strindfjorden eller ned på· knea, brok og hoser og sko. Eit fint belte hadde han i elva no i lakstida. Oppe i Jervir (Jonsvatnet) var og bra med om livet med stor slirekniv. Vi såg ein hlink i augo. Ja, sa fisk. Andre var nede på Ladehalvøya på skipsbygging. Eit par han, der hadde vi mangein hard bardag, og det gjekk godt. karar var ute på langferd. Det var handel og ymse anna. So l Eit vent spyd som eg har inne på veggen, er minne frå Skott­ var det skipsreideordninga som kravde både folk og tilfang. land. Berre Strindafylket måtte reida ut tre herskip. Frå den gamle l Vi såg nordover markene og tykte der var lite gras til krø­ herordninga under Harald Hårfagre hadde Strindafylket fått tera. Ja, sa han, vi har tvo hest ar som vi har til ridedyr, og eit skip, so vart det tvo nye å reida ut. Mykje skulle til, ogso tvo store ukaar til å p1øggja med om våren. Dei må og dra av utstyr, både årar, segl og mat. Denne garden måtte skaffa gjødsla ut om våren og korn inn om hausten og ved frå skogen tvo mann når det var leidingsferd. - om vinteren. Vi har og mykje sauer og geiter, men dei klarar Her var og trælar på garden, og dei arbeidde vår, sumar seg ute mest -heile året. Kyrne får høy og halm, og frå skogen og haust med gardsarbeid. Om vinteren var det veden å få heim får dei heit og hork. Vi spØr kvifor det var sett opp skigjel'de irå skogen og krøterstellet og dei mange ting. T ..ælkvinncne sto rundt åkrane, for krØtera var då gjætte. Ja, krøtera måtte dei for matlaginga etter dei pålegg som husmora gav. 50 hadde gjæta, og gjætaranne måtte ha med seg sterke hund ar, for her dei stellet av ein stor griseflokk. Trælane hadde husa sine i ein var villdyr i skogen, rev, bjørn, ulv, skogmår og grevling, men liten koloni for seg sjøl. Det såg ut til å vera ringe hus. - når det var sett gjerde omkring åkrane, var det fordi her og Det var mange sauer på garden, og ein gjætergut var ute i var hjort og elg som kunne koma inn om natta og gjera stor marka med saueflokken, og ein annan gut passa geitene. Det var skade på !krane. Men hjort og elg var og nyttedyr, for kjøtet rovdyr i skogen so alle krøter måtte inn OlD natta. Begge gu­ av disse dyra var svært godt. Det hende at dei kunne felle tane hadde hund med, og dei var flinke til å halda dyra sa­ rein på vidda _og. Dei bruka då å sky ta med hoge og pilar, man. Litt utanom dei andre husa sto smia, og der sto ein Illann eller dei grov dyregraver som dyra gjekk seg ned i. Unggutane mest heile året. Sjøl lika han og arbeidet i smia. lika hest å gå på ski om vinteren for å felle ulv og rev og

78 79 lI kanskje og ein skogmår. Fekk dei has på ein hjørn om hau­ ..ette seg i høgsetet millom dei tvo ut skorne høgsetestolpar.

~tenfør han gjekk i hi, 80 var det eit 8torvarp som det gjekk Vi fekk plass på langbenken midt imot hushond. Husmora fråsegn om. BjørnepeIsen er varm, og hjørnekj,)t er godt, la tok plass midt på tverpallen. Ho hadde kledd 8eg pent til han til. Borte ved kornlåven låg ein haug av hork. Den skulle dugurden med kvit skjorte, blå stakk og eit vent utsytt belte, dei slå sund med slugn inne på låven. Den skulJe vera til "kaut på hovudet. I bringa hadde ho tvo skålsøljer av hronse. harking av skinn og huder, og so vart det sko og klær, sær• Fleire kvinnar kom og sette seg på tverpallen. Ved sida av oss leg til vinterbruk. Han hadde folk som var flinke til å lage kom nokre karer, millom dei smeden. So kom matselia 00'e tok sko og klær av huder og skinn. Han hadde og folk som laga opp kjøt frå kjelen og bar det fram for husbond i eit trau. gryter og kar av kleberstein. Slike ting vart gjerne selt i ut­ Han skar av eit stykke med tollekniven og la det på eit tre­ landet. I eldre tider laga dei krukker og andre kar av leir, hr$!tt. Trauet gjekk vidare, og vi tok kvar siu stykke. Tjukt men no bruka dei Rl"est stein og tre, sa han, og peika på ein håvrebrØd kom på bordet, og ølselia kom med skjør i ei kruk­ haug kleherstein. Av tre laga dei trau, bollar og skåler. Dei ke og øl i ei stor kanne. 0lbollar sto på hordet og skåler til laga og tynner og ymse andre kjørel som dei kunne salte å ha mjølk i, og vi åt og drakk. Matselia kom so med nykokt kjøt og fisk i. Ølhrygginga kravde store kar, såar, og han tok laks. Den var fiska i elva i går og no kokt i ei klehel'steim­ seg gjerne sjølv av dette arbeidet. Eit viktig arheid som dei gryte. hadde kvar sumar etter vårvinna, var jarnvinna. Då reiste Matykta var slutt og vi sette oss ut på bakken. Vi merka l)åde frie menn og trælar opp til myrer, ofte litt langt unda. oss 'at det ovanfor skålen var ei opa gre ff som skulle ta vatnet Dei hadde med seg lange spakar som hadde ein pik i nedre 80 det ikkje seig inn i huset. Like ved sto stabhuret og i ende enden. Når dei so stakk ned i myrer her og der, so trefte dei i med det ei skjemme som var hrukt til soverom. Nokre kattar gjerne eit flak myrmalm som det da galdt å få opp. Det neste Jeikaseg ved solveggen. Det var nnderleg å hugsa på at vi arbeidet var å smelte jarn ut av denne myrmalmen. Dei var på leiting etter Strinda so som det var for mest tusen år vann gjerne ut alt det jarn dei trong, stundom rikeleg. . sidan. Korleis var det i den tid då dei ikkje hadde jarn å Kvinnene hadde mykje å gjera innadørs. Der står ei hjelpa seg med, undra vi oss. Dei hadde då og hruk for hus. dyngja, sa husbond, og der arbeider dei med spinning med ;\Ien då kunne ein i laget fortelja kva han hadde lese frå Dan­ handtein, veving og ymse slag handarbeid. Stridaste husarbei­ Illark~Dei hadde gjort prØve med flintøks og felt 26 middel­ det var likevel å mala korn på handkvern, men det måtte store graner på 10 timal' utan å kvessa flintøksa. Dei tok av vera godt turka fyrst, og det gjorde dei på ei flat steinhelle kvist og bork, forma tømmerstokkar og sette opp ei hytte med med passeleg sterk varme under. Det var trælkvinner som dør og ljore, alt med flintøks som reidskap. J a, kvar tid har jamleg hadde dette arbeidet. - Trælane hadde helst kvar sitt sin måte å hjelpa seg på. faste arbeid, og husbond ga ordre. Det. var vedhogging, kol­ Men nå var arbeidet igang borte i dyngia hjå kvinnene, og hrenning, tjørehrenning, saltkoking, reparasjon av verkt y og vi gjekk og bad om å få sjå inn. Dei tok vel imot oss. Det var dei mange ting. eir stort rom. Eldre og yngre kvinner var i arbeid, born og. Borna kara ull. Dei andre spann ull ener Jin på handtein, Det var dugurdstid, og hushond had oss inn til dugurd. eller dei vov vadmel ener lint y på oppstadgogn. Dei vov og Inn om døra sto ein liten stamp med vatn til handtvett. Over ryer, og ei eldre kvinne heldt på med hilætvev som skulle langelden hang ein stor kjel. Småhorda var sett opp. Husbond

1>. EI Donk bygd Bl tlO ttlth' . r >-- - 'M

vera veggpryd. Dei yngre lærte av dei eldre, og vi var opp i øl, og øldrikkinga varte lenge etter det var slutt med maten. undring over det gode handlaget alle hadde. Det var lyse og Husbond kom etterkvart i godlag, og han sa at vi kunne selja vakre folk desse kvinnene. oss om langelden. Nokre unggutar kom inn, dei ville høYl-a Vi måtte vidare, for vi ville gjerne sJa smia og. Då vi hestefar fortelja. Bestefar skyna at dei ville ha noko SOlll kom. ut, trefte vi hushond. Han var ikkje i godlag, for Nardo­ friska opp, og han fortalde om Gunnar på Lidarende då honden hade nett vore der og klaga over noko slarv som hg" han slo ned åtte mann ved Rangå på Island. Han fOl"tel garkjæringar hadde fare med. Nardomannen hadde vore sint om korleis han fyrst høgg handa av ein av motmennene sine, for slarvet. Kjæringane for gjerne slik, sa honden, og var hlide snur seg so hrennsnøgt mot ein som står ferdig til hogg, og og snakka vondt om andre for å få noko. slær øksa av handa hans so ho driv ut iRangå, set spydøksa Vi gjekk til smia, og smeden var glad for at vi såg iUlI; gjenom mannen og løfter han opp og kastar han ut i leira. Det var varme på 4lvlen. Kola som han hrukte, hadde han sjølv Med det same kjem eit spyd mot Gunnar, men han tek det vore med og brent i skogen. Der hadde vi hlåsebelgen som i lufta og sender det gjenom han som åtte spydet. Endeleg fekk det til å lysa på avlen. Her var smieste det med store og var det ein som hogg etter foten åt Gunnar, men han hoppa små hamrar, mange tenger, filer, saks og saumlodd. Han opp, og hogget gjekk i hakken. Gutane sat som på glør. Dei hadde svært mykje verkt y, og mang slag~arbeid hadde han. kunne ikkje sit ja still, og spaninga vart so stor at dei hrølte Han skodde hakkegrev og spadegrev, arheidde økser, sjuruer, eit langt å-å! ljåer og lauvknivar. Han laga og. stridsøksar og spyd, men i Neste gong skal de få vita meir om Gunnar, sa hestefar, dette arheidet var gjerne hushond med. Til huset laga han og dermed gjekk gutane. Ja, dette var kveldsskule, og målet kjeler og gryter, skjæringar og lekkjer. Til dei som dreiv tre­ med det heile var klårt nok. Tida var hard, og ungguten skulle arbeid om vinterkveldane, laga han kniv ar, skavjarn, skolp­ herdast. Han skulle drøyma om våpenhruk og manmdåd, og jam, filer og navarar. Det var pålag same slag verkt y som er utferdshugen skulle vekkjast. - Hushond var no i godlag. kjent i seinare tid. Vi måtte segja som sant var at dette var Han fortalde om Håkon den gode som hadde ordna med skip­ meir enn vi hadde tenkt oss. Det var som vi hadde vore hjå l"eider og fåt leidangen i stand. Han hadde reist varder på hestefar. fleire fjell, og dei skulle lysa når fienden var på ferde. Han Vi kunne ha lyst til å sjå innom Ladehamrane på skips­ hadde ordna med lov og rett so usemjer kunne løysast utan hygginga der og likeeins på på leidangsskipa som no låg fer­ kamp. Men han ville og ta dei gamle gudar frå folk og ville dig til utreis om jarlen skulle krevja det. Men vi fekk ikkje få dei til å tru på Kvite-Krist, men då fekk han trønderne tid. Vi fekk likevel sjå eit skip med ti par årar som gjekk mot seg, og hadde ikkje Sigurd jarl hjelpt han, hadde det ut fra Nidelva og ut fjorden. Skipet fekk snart stor fart, større gått ille med han. Nei, Håkon jarl var trufast mot gudane, og enn vi kunne ha drøymt om. Sola heldt 'på å gå ned mot Fosen­ dei hjelpte han. Danskane hadde tvinga han til dåp, men det halvøya, og vi vart bed ne inn til eftasverd. No fekk vi fyrst hrydde han seg ikkje om. Han heldt seg framleis til gudane, hyggraut aust opp i trefat og sur mjølk i skåler. Vi åt tvo el­ og i april ofra han hå de hestar og sauer nede i hovet på Lade. ler tre' av kvart fat, og same surmjølkskåla var og hrukt av Hovet hadde han pryda med vevnad på veggane. Men han var fleire. Grauten skura nok nok o ned gjenom halsen, men han og ein- strid ma~n,og det var ikkje godt å ha han til granne. var traust og god, og ned gjekk han. So vart det spekekjøt og Vi ville gjerne ha han inn på ferdene sine i utlandet, og

82 83 •• fttet ::1; tmrx 17 a ,re

sl'urde om han ville fortelja om deL J a, sa han, i unge år vunne på hederleg vis. Eg har i mitt liv lært at ein skal fara vilde eg gjerne ut og sjå. Arbeidet med jorda er ikkje noko sømeleg fram, vera måtehalden i mat og drikk og føra var­ for frie menn, det er trælearbeid. Den frie mann vil kjenna sam og forstandig tale. Ein fåming snakar tull og tøv om seg ulmnden. J akt og fiske kan vera bra nok, men det er noko laust og fast, det er ikkje vetet som hefter han. anna å koma ut og røyna kreftene sine. Her heime var faste So såg han opp og sa: Eg kjenner ikkje stort til Kvite lovreglar som ein måtte rette seg etter, men der spØr ein Krist, men eg har høyrt litt om han. Han skulle vera fatig ikkje om slikt, for der rår makta. Der kunne ein vinna heder og tok seg gjerne av dei som var fatige og hadde det vondt, og æra, fine klæde, sølv og gull og dyre vinsorter. Mange men dei rike og dei mektige tala han ofte strenge ord til. fanga trælar, og dei lyse, vene irske kvinner med mørke og Han skal ha grunnlagt eit underleg rike, og kongen i dette eldf lilJe augo var verdfull handelsvare. Mange høvdingar gav ~riketkallar dei pave, og han skal bu i ein stor hy som heiter store penger for slike. Somme nordmenn slo seg ned i framant Rom. Ja, han hadde høyrt om noko slikt i Irland. Vi kunne land. Sjøl var han på ferd til Shetlandsøyane, og der var det ha lyst til å spyrja om meir, men no var han inne i si eiga mange som snakka norsk. Eit par karar der ville gjerne vera tankeverd, og vi reiste oss og takka for ein god dag. Han med han til Skottland. Dei for opp over skottske elvar og fylgde oss ut om huset. Det var eit svært ståk der tt'ælane vann gods, men det vart og kamp ar. Dei drog sydover til Ir­ hudde. Dei heldt visst på å fora' grisene, for det var grisegryl, land, den grønne øya, og der var mange skip fØr. Det skulle og det var ungeskrik, og det var høge rop av kvinner og vera vikingeskip i kvar einaste hamn. Opp over elver og sjøal: menn. Alle krøter var komne i hus til natta, og borte mellom for dei og vann rikdom. Ein gong hadde ei skjoldmøy vore dei mange husa var det folk som stelte med ymse ting. Røyk førar for ei flote vikingeskip som plyndra Irland. Ho skapte steig opp av mange Ijorar bortover. redsle på all si ferd, og ho var kalla «den raude møya». Mange Heimvegen vart ikkje lang, for reisa var ei tankereis. norske vikingar sette seg fast på Irland, og eit norsk rike vart grnnna med Dublin som hovedstad. Dei skipa lov og orden omkring seg, dreiv handel og førde varer ut til andre land og førde andre varer innatt frå nord og syd. Disse folk vart rike. Dei hrukte fine klær med lysande fargar, både skarlagens raut og smaragd grønt. Ridesalane var pryda med gull og sølv. På den tid var det høgverdige kulturskikkar i Irland som var ukjende for dei norske, so der var mykje å læra. Sær• leg merka han seg undarlege menn som var kalla munkar. Dei tala med stor iver om Kvite-Krist ,og det han hadde lært. - Han vart sitjande og sjå inn i glørne, og so sa han: Det er vel rett det som vert sagt at det ikkje er rikdom og makt som er hovudsak, men røynsle og godt vet. Lukka er ikkje all tid å lita på. Ein fatig mann med ringe klede kan kanskje

vera like hra som ein rik mann. Rikdom vert ikkje all tid ~ I 84 ! I til elva. Her oppover låg skip, større og mindre, side ved tlide. Og på elvebreidden sto bryggene side om side. Vi trefte ein ung mann og ga oss i prat med han. No høyrde vi fJeire klokker ringja. Mannen fortalde at hyen var full av folk frå innland og utland, for det var Olavs-messe. Ja, det var rett, det var 29. juli. Han sa at messa tok til i går og skulle vara i nokre dagar. No hadde mange vore i kyrkjene heile natta, mest i domkyrkja. Det hadde vore faste bØnetimar ved prestar utover naUa. STRINDA VED ÅR 1200 Men vi målte vidare, vi gjekk opp Kaupmannastretet. Renne­ E'l NY TANKERE IS. ste"inen var midt i vegen, og mange ting flaut der so vi måtte ta oss i akt. På venstre side når vi gjekk oppover, var mest stove­ Det var J slutten av juli. Vi kom ned på Nidarneset so tidleg hus og på hØgre side var mest uthus, både fjøs og 1åvehus, og om lllorgonen at sola enn o ikkje var kome opp. Alt var stilt, mange størhus låg Jiu lenger unda på hØgre sida. Folk kom ut ogso fjorden låg blank og still. Vi såg etter garden hans Thorgeir, frå stovehu3 og frå hØY- og kornlåvar. Ein gammal mann med men han var horte no. Men her var store flater med grasmarkel' høyrusk i skjegget kom ut av ei dør og glodde på oss. Dette var og grøne åkrar, og der lengst aust mot elva var ei mengd med folk som ikkje hadde vore i Olavsvaka, men som no skulle i hus og lengst opp eit stort eit med høgt tårn - domkyrkja. Alt ottesang i domkyrkja. Fram på fyrerniddag skulle hovedguds­ dette var kome til sid an sist. Det var byen Nidaro& ved Nidelva. tenesta vera. Då ville vi vera med å sjå på, men no ville vi fyrst Vi gjekk mot byen. Det var rekkjer av hus oppover, låge, svarte opp på Skyåsen og sjå oss om. Av domkyrkja var bygd den øst­ lms, og over alle disse husa såg vi fleire kyrkjetårn. Frå byen lige delen til og med tverrskipa. - Vi gjekk opp austanfor

. ~jekkein veg med gjerde på begge sider vest over flate~etil domkyrkja og kom til brua og til Sprotvollan (no Vollan). Vi Nidareidet og vidare til Bymarka. Det var gjeilane, vegen for gjekk opp gjenom bakkane og kom opp på høgda. Her var det huskapen morgon og kveld. Der borte på Nidareidet såg vi og lettare å kjenna seg aU. Gamle Lade låg der, men hadde no ein stor treborg. Vi måtte sjå litt på byen, og tok først ein fått kyrkje med tårn, og dei andre store gard ane inn langs sjøen, sving ned på yste neset, på øra. Her var mange smier. Dei var men det var no komne til nye gard ar oppover Strinda, og særIeg vel lagde her fordi det kunne vera brannfarleg å ha dei oppe la vi merke til mange små hus - kot - her og der. Vi såg ned i byen. Men sjå der borte - ein galge! Og verkeleg hang det på Steffenshaugen, og nede ved sjØen til høgre var det store ein død mann i galgen. Vi sto og såg, og med det same kom klosterbygg. Det var Bakke kloster. Ute på Holmen var det sola. Delte gjorde synet enno meir uhugleg, og vi snudde oss og bygd kloster, og det var ført jord til so Holmen var ikkje bort. Slik skulle han vel henge til skrekk og skreml'el for andre. 80 naken lenger. Oppe ved elva, nesten rett over elva frå dom­ Vi gjekk oppover og kom til ei kyrkje som låg ut mot elva. Det kyrkja var det store bygningar med kyrkje. Det var Elgsæter yar Klementskyrkja som var bygd av Olav Trygvason. Det var kloster. Mot syd såg vi garder som Nardo, Sundland, Moholt, i tårnet der at klokka «glad» hang.Nett no tok klokka til d Steinan o. fl. og på den andre sida av elva såg vi Stavne, Hoem, IdinglI, og det kom folk ut. Dette var rart, tykte vi, og gjekk ut Munkvoll, Havstein og Ferstad o. fl. Men inn i mellom var det

.86 87 en ·~rxa-Z1 rur ••••• M) tte_r·~ 'C

husmenn som hadde sine små hustader. So vidt vi kunne sJa, blind mann som fekk synet att avdi blod frå såra til Olav var hadde det i dei siste 200 år komne til fleire nye gardar, men kome opp i augo. - Vi fekk høyra om ei giktbroti kvinne som særleg var det komne til mykje småkårsfolk. Skogen hadde og fekk helsa att fordi ho hadde vakt ved grava til martyren. _ minka på mange stader. Ja, horgarkrigane hadde no vart i 70 år, Vi fekk høyra om høvdingen Guttorm som med ein liten hær• og dei hadde nok sett merke på mange måtar. flokk sigra over ein stor hær fordi han bad Heilag-Olav om Tida hadde gått, den store Olavs-messa sku1le vel snart ta hjelp. Ein ung mann som hadde mist tunga, fekk attmed grava til. Vi skumla oss ned og over brua. Folk kom og skunda seg til Olav målet sitt aU, - Ein prest som var slegen til blods og mot kyrkja. Mange av disse folka var komne lange vegar til var halvdød, kalla på den heilage Olav, og i draullle fekk presten sjøs eller· over land. Dei var komne for å vinna att helsa, eller hjelpa og vart heilt frisk. for å gjera Lot og få avlat for synder som trykte, eller for å Det vart song av kor - på latin. Det val' uvisst kor mykje vinna heJging og ære hjå Gud. Av ein eller ann an grunn hadde folk skyna av det heile, men om dei ikkje skyna noko, so kjende dei reist til Heilag Olavs by. No var den største stunda koma i dei likevel på seg at det høyrde til ei høgre makt, at heiIag Olav deira liv. Vi fylgde folkestraumen inn gjenom døra på vestenden og Kvite-Krist og den heilage jomfru var i romet og var i tonane, av kyrkja, og vi fann oss ein plass der vi kunne sjå godt. Det kanskje mest i det dei forsto minst. - Erkebispen snur seg mot alminnelige folk måtte stå i tverrskipa og vart stuva godt saman. folket med hostien - det innvigde altarbrødet - som han løfter nei geistlige hadde koret og hadde sin eigen inngang. Munkar i høgd med hovudet. Alle fell på kne. En hymne på latin lyder kom og tok plass i den eine sida av koret. Det var munkar fd svakt gjenom romet. Det går som eit sukk gjenom kyrkja, her Holmen, frå Elgsæter og frå Tautra, og kvar flokk hadde sin og der eit hikst. Kva var eit menneskekryp andsynes ei slik gud­ .tbbed eller sin prior med. Ordens draktene deira var ulike, men domsmakt? Det skulle henda i slike stunder at krØplingal' kasta dei var like i det at alle var krunraka, hadde berre ein dng slavane sine, og at andre sjuke fekk helsa att. hår rundt hovedet. Inn i andre sida av koret kom prest ane. Kan­ Olavsmessa er slutt, og no får vi den store prosesjon med nikane e1ler domsherrane tok plass lengst oppe mot høgkoret, so Olavs-skrinet. Erkebispen og domherrane stilte opp. Frammafol' kom vanlege sokneprestar og endeleg hjelpeprestar og kapel­ l dei skulle berast ljos, kors, kalkar, med innvigd 'i brennande kar laner. Koret var fullt. Berre nokre eldre menn fekk plass lengiit altarbrød, bilæte og det store sølvkorset som var kome frå Irland. nede ved tverrskipet. Det var lys dag ute, men i kyrkja var det Etter dei geistlige var Olavs-skrinet hore av 60 mann. Skrinet skumt. Vi la merke til folk som ikkje hadde vore i domen før, var lagt i ei kiste av tre, og den ned i ei større og prydeJeg kiste. korleis dei såg omkring seg og opp mot det høge kvelvet j På sidene av kista var mange posar som dei truande kunne legga kyrkja. Var ikkje dette sjølve himmelen. Dei kom frå sine små offer i. På kista sto ein høg geistleg, pønetensiarius, som gav ~ låge stover og hadde vore i små fatige kyrkjer, - nei, dette låg :1 avlad for nokre dagar til dei som ofra. Prosesjonen kom sakte over all menneske-tanke. Klokker ringte. Eit kvinnekor sang sigande ned gjennom kyrkja medan hymner vart sungne av eit på latin. Det var visst nonner frå Bakke kloster. Frå røykekar kor. Folk skulle få tid til å bera fram offer. Toget kjem ut hreidde ei fin· duft seg i romet. Saman med korgutar kjem erke­ gjenom porten på vestsida av kyrkja, og det skal no gå rundt hispen inn frå sakrestiet i si prydelege klednad og gjekk fOl' kyrkja. Folk kje.m med offer, eller dei vil ta i Olavs-skdnet fOl" høgaltaret. Samstundes gjekk domherrar fram for andre altar å få helsebot. Her og der vert skrinet sett ned. På disse plassune i kyrkja. Det var vekselsang og tekl!tlesing. Vi fekk høyra oin ein ..... samla folk seg for å he sine høner. - MiJlom folk gjekk frå-

88 89 mns ,=< . $'$ $ st ,ø.,! •

segner om alle dei som på underfull måte vann helsa att ved fortalde at Elgseter kloster ikkje hadde mykje jordgods utover slike høve. hygdene. Bakke kloster var mykje rika re. Den gammalnorske homiliehok segjer at det ville gå over Vi ville gjerna vita kva munkane arheidde med, og han tok kreftene å fortelje om alle dei miraklane som Gud hadde gjort oss med til sydsida av kyrkja. Det var ein fin hage som han og stadig gjer for den fortenesta som Olav hadde vunne. gledde seg særleg ved. Han hadde fått frø frå heimlandet sitt, Vi sto og såg til prosesjone syngande skreid inn gjenom inn­ og her vaks påske- og pinseliljer, tulipaner, pioner, ringhlomar gangsporten til kyrkja. og lavendel. Her var kjØkenhage og. Her var næpe, Iauk, kvanne No ville vi til Elgseter kloster. Det skulle "er a eit sete for og raharhra. Han fortalde at munkane hjelpte og rettleid de folk opplysnigi tida då. Vi gjekk over hrua og kom til klosterdalen. med veghygging, hruhygging og hygging av sælehus (herhergs. Kyrkja låg med langsida mot elva, og det var kyrkjegard på hus) for reisande. Alt slikt var arheid som tektes Gud. Klostret austsida av kyrkja 'og mellom kyrkja og elva. Kyrkja var av "hadde og lækende urter som kunne hjelpe mot mange sjuk. stein, men )ike inn på kyrkja låg store hygningar av tre. På syd dommer, og mange kom og fekk hjelp. Her var mange lærde sida var fjøs og låvehygningar. Vi fekk helsa på ein eldre munk. lllunkar i klostret. Dei las latinske høker og dei skreiv av høker. Han var utlending, frå Nederland, men han snakka norsk. Han Dei unge gutar som var her, lærde å lesa latin og å skriva. fortalte oss at klostret var hygd i erkehisp Øysteins tid, og øy· Vi ville vita kva skule dei hadde dei som skulle verta prestar. stein, den store kyrkjehyggaren, var den fyrste ahbed i klostret, Han svara at dei gjekk på katedralskulen, og når dei var ferdige men erkehispen som no var, Erik, han var no i Danmark. Han der, var dei hjå ein prest og fekk opplæring eit par år, og så låg i strid med Sverre og måtte reisa frå landet. kunne dei verta hjelpeprestar og kapellanar og til slutt sokne­ Men var ikkje erkehispen i domkyrkja i dag? Nei, det var prestar. Somme av dei sokneprestane som hadde em hete ute i den fØrste av domherrane som var i staden for erkehispen. hygdene, kunne verta kalla til korshrØdre eller domherrar, og Klostret hadde og sin prior som var øvste leidar av klostret når dei var skiftevis inne ved domkyrkja medan dei hadde ein kapel. ahheden var horte. Elgseter kloster var nær knytt til domkyrkja, lan heime. og fleire av korshrørne eller kannikane var innvigde munkar og Vi ville og vita korleis folket stort sett stilte seg til kyrkja. hudde i klostret. ElIes var her munkar som var hundne for livet Folket, sa han, heldt seg hra til dei ordninga som kyrkja ved munkeløftet sitt. Her var og unge menn som hadde si prØve• hadd!:! gitt, håde med langfaste og kortfaste. tid og opplæringstid i klostret fØr dei kunne hli vigde munkar. Barna lærte sin kristendom på latin allereide i sjuarsalderen, Dei var kalla noviser. So var det tenera som hadde si løn og håde Fadervår og trues vedkjenninga, og fadderane hadde plikt kunne reise når dei sjølve ville. Klostret hadde store jordvidder. på· seg å få dette lært og forklart, og i tolvårsalderen vart

90 91 am

vegfarande. Alt dette gjorde dei for å tekkjast Gud. Mange kom i strid med erkebisp Øystein, men dei fekk sidan til eit hadde i heimen sin eit kors, og fram for det kunne dei falle sJags forlik. Etter Øystein vart Stavanger.bispen Erik erkebisp. på kne og be til Gud eller til den heilage Olav eller jomfru Maria. Han heldt seg til Olavs kyrkjelov, men Sverre sette seg imot. Når folk synda grovt, straffa kyrkja ved å nekta dei sakra­ Han ville til og med nemna opp bispar, og han ville råda over menta til dei gjorde hot, og var det særleg store synder dei dei kyrkjel' som låg til kongsgodset. Han fOl'baud erkebispen li !!jorde, t. d. vold mot geistlige, då kunne dei hli støytt ut av halda ei rimeleg hird når han var ute på reis. Han sette til syssel­ kyrkja, og då var det berre paven som kunna løysa dei. menn som kom direkte frå fantestien, og desse sysselmennene Men det var krig i landet, korleis hadde folket det da? I klengde seg inn på høndene og tok mat og drykk frå dei O" . d to klostret hadde dei hatt det bra trygt, for dei hadde ein heilag gJor e anna ugagn. Erik måtte dra ut av landet, til Danmark. relikvie her, ei hein splint av den heHage Augustin. Det var det _ Men var det ikkje lov og rett i landet? heste vern ein kunne ha både mot krig, farsotter, eldebrann, • Når dei store hryt retten, so var det mindre å venta av dei uvel' og røvara. Den sterkaste av alle festningar. Men utovel' andre. Sverre vart lyst i hann, og det går mange rare rykter hygdene var det ofte ille, det var plyndringar snart av ein flokk om korleis han fuska seg frå hannet. og snart av ein ann an. Bøndene sleit hardt på gardane som dei Folket hadde mist retten til å døma. Dei gamle allting var no ikkje lenger åtte. Det var komne til mange kothønder med Jet no slutt med. Lagmannen var under Sverre vorten kongeleg kvart. Dei hadde nokre geiter, nokre sauer, kanskje ei ku og embetsmann, og retten låg i røynda hjå den som hadde makta levde elles av jakt og fiske. Det var frå slik plassar Sverre fekk og makta var no hjå Sverre. Den einaste vona no var om dm: stridsmenn i den første tida, men seinare etter slaga på I1evollell heiJage fader i Rom ville gripa inn og hjelpa håde kyrkja og og Kalvskinnet gjekk bØndene og med han. folket.

Vi såg bort mot Ila og spurde kva slags trehorg som var reist Vi spø~om kven som hul' på Lade no der dei gamle jarlar der horte. hadde siu sete. Det var erkebisp Øystein som reiste denne horgen for å halda Der bur no fylkespresten attmed fylkeskyrkja. Han har Lade horte hærflokkar frå hyen. Elva heldt dei på andre kantar. Men som prestegard. so kom Sverre som høvding for birkebeinerne, og då vart det Driv dei skipsbygging innafor Lade no? verre. Han hygde ein ny borg oppe på Svalsherget, og denne Å ja, men no vert det og hygt skip ved Nidelva. For fleire år horgen kalla han Sion etter horgen til kong David i Jerusalem. sidan var «Marisuda,. hy gt ved elva eit lite stykke nedanfol' Borgen på Svalsberget er likevel øydelagd og brent tvo gonger. domkyrkja. Det var det største skipet som hadde vore hygt j Vi hadde ein god konge då vi hadde Magnus Erlingsson, for ..~ Noreg. han var vigsla av den heilage kyrkja, og han var ein ven av Vi takka for oss. Ferda var slutt. kyrkja. Den heiIage Olav var vorten Noregs evige konge. Han var martyr og den største helgen i norderlanda. Det er han som er herar av den norske kyrkja inne for Gud, og denne kyrkja må styra seg sjølv etter Guds lov. Dette er og lovfest av den heilage fader i Rom. Dette sette kong Magnus seg ikkje imot. Men HO kom Sverre. Han ville ordna alt eller "sitt hovlIIl. Han -"-

92 93